Embed Size (px)
DESCRIPTION
Magazine from the Student Christian Movement in Norway
Citation preview
HAUGTUN
Einar Øverenget
Ondskap og psykiatri
Flukten fra ondskapen
Skriftestolen
nr. 2 - 2012
Akt nr 2 2012-3_Layout 1 06.09.12 01.34 Side 1
Akt er litt sent ute dette semesteret. Vi beklager, men tar det igjen med estetisk opprykk, eller
hva synes dere?
Forbundsfestivalen på Haugtun i slutten av juni samlet WSCF-deltakere i fra Finland,
Tyskland, Georgia, Danmark, Litauen, Polen, Sverige, Norge, India, Kenya, Palestina og
Ungarn. Alle var samlet til seminar for å møte spørsmålet: «How to follow Christ today?».
Etter festivalen uttalte Christopher James fra India at:
«It was extremely enriching, important and vital for me to have had a unique opportunity to
participate in this seminar. We did not meet to change each other but to share new knowledge
and experience, living together in a very special creative Christian community.»
Festivalen fyller det meste av aktualiteten i dette nummeret av Akt, så da kan de som ikke
deltok få sture litt over å ha gått glipp av en uforglemmelig opplevelse. Og glede seg til å bli
med neste gang. For dette bør gjentas.
Ellers er vi litt i etterkant, men 7nt inne på psykiatrikritikk, som seg hør og bør etter 22. juli-
rettssaken. Filosof Einar Øverrenget sammenligner rettspsykiaterne med presteskapet i middel-
alderen. Torkild Hvidsten i Raus Folkekirke har også noe å si om saken. Se sjøl da folkens. Side
14-15.
REDAKTØREN
nr. 2 - 20123
Forbundsfestivalen ble historisk
LEDER
akt
(Aktuelt Kristenradikalt Tidsskrift)
utgis av Norges Kristelige Studentforbund.
De meninger som kommer fram i bladet
står for redaksjonens og den enkelte
forfatters mening. Bladet kommer ut fire
ganger i året.
Omslagsbilder:
www.sxc.hu
Ansvarlig redaktør:
Leder av NKS,
Stine Walmsness.
Redaktør:
Ida M. H. Gilbert
Redaksjon:
Oda Helene Evjen
Mina Berg
Håvard Tveit Ihle
Sindre Punsvik
Heidi Sævareid
Gaute Grandlun
Layout:
Finn Jesper Strandberg
Kontaktinformasjon:
akt
Norges Kristelige Studentforbund
Universitetsgata 20
0162 Oslo
www.forbundet.no
e-post: [email protected]
Vi tar gjerne imot bidrag, både bilder og
tekster. Bilder må være i høy oppløsning,
minimum 300 dpi, samt egne seg for
trykking i svart/hvitt. Dersom ikke annet
er avtalt, bør ikke artiklene overstige
5000 tegn, mellomrom inkludert.
Omtaler av bøker, musikk, film o.l.
bør ikke overstige 2000 tegn.
Trykk:
Nordberg Trykk
Opplag:
800
Abonnement: 125,-
Abonnementet løper til skriftlig oppsigelse.
Innhold:
Leder s. 3
Temadel s. 4
Historisk på Haugtun s. 6
Kristent studentmøte s. 7
Workshop on a Sunday s. 8
Man skal prøve sine grenser s. 9
Kronikk: Global Ecumenism s. 11
Flukten fra ondskapen s. 14
Ottesen tar ikke konsekvensene s. 16
Kultur og Forbundsstoff s. 18
Debatt s. 19
Forbundets leder s. 19
Bokanmeldelser s. 20
På lesestoffet skal en kjennes s. 22
Sjongløren s. 25
Leder vei mot preseembetet s. 26
Kristenprogressiv.no lanseres s. 27
Hva er NKS s. 28
Ordinasjon er ordinasjon s 30
Skriftestolen s. 31
Bidragsytere:
Forlagsredaktør i Cappelen-Damm og frilanser, Heidi Sævareid
Master i sosiologi, Torkil Hvidsten
Sogneprest i Røst, Gaute GranlunD
Pastor, Christopher James
Fotograf, Sian O´hara
Ida M. H. Gilbert
TEMA: Haugtun
nr. 2 - 2012nr. 2 - 201276
Kristent studentmøte
på tvers av skillelinjer
Forbundets hjertesaker som homo0li ikirken og støtte til Palestina er kont-roversielle nok blant kristne i Norge. Påsommerfestivalen på Haugtun 22. – 27.juni kom deltakere fra Palestina,Georgia, Tyskland, Polen, Ungarn,Litauen og de nordiske land, som vi harkommet i kontakt med gjennom vårtinternasjonale nettverk, World StudentChristian Federation.
Generalsekretær Gaute Brækken varfør festivalen spent på hvordan studentermed så ulike bakgrunn kulturelt og tros-messig forholder seg til temaer som sek-sualitet og likestilling.
– Dette er nok kontroversielle temaerblant for eksempel ortodokse. Bare detat vi har kvinnelige prester er jo mer ennkontroversielt nok for mange, siergeneralsekretær Gaute Brækken.
Må våge å snakke om disse tingene
Leder i Forbundet, Stine Walmsness,mener det er viktig å møtes for å snakke
om disse temaene på en god måte. Ogfaktisk våge å snakke om det.
På festivalen ledet hun et «kontek-stuelt bibelstudium», og hun mener atdette er et 0nt forum og et godt møtestedpå tvers av meninger.
– Her tar vi utgangspunkt i en tekst,og spørsmålet: Hva tenker hver enkelt,med sin bakgrunn, når de hører teksten?Her kan man trekke frem erfaringer frasin egen hverdag – sitt eget liv – ogsammenligne hvordan folk kommerfrem til ulike ting. Når man kommer fraså forskjellige bakgrunner, er dette enbra måte å tilnærme seg betente spørs-mål på. Kanskje kan dette øke for-ståelsen, sier Walmsness.
– Gjennom dette seminaret kommervi sammen ansikt til ansikt. Det er noehelt annet enn å diskutere i nettfora ellerpå Facebook, sier Walmsness.
! På tvers av skillelinjer
• Deltakerne fikk oppleve kristen
enhet på tvers av ulike skillelinjer
som språk, kirketilhørighet og men-
inger.
• Deltakerne delte sine sanger og
bønner med de andre, og på denne
måten fikk man oppleve svært ulike
kirkelige tradisjoner.
• Deltakerne forentes i et ønske om å
forbedre verden. Derfor bto temaer
som fred og forsoning, økonomisk
rettferdighet, religionsdialog og
klimaendringene høyt på agendaen.
• Gjennom flere teaterworkshops,
fikk deltakerne utfordret sine egne
personlige grenser innenfor en trygg
ramme.
I juni møttes over 40 kristne studenter fra ulike land og kirkesamfunn på Haugtun
ved Dokka for å snakke om Kristusetterfølgelse i dag. I tillegg ble det holdt
seminarer om ulike aktuelle og kontroversielle spørsmål. Og mye festligheter.
Historisk på Haugtun
I slutten av juni 2012 var over 40 Forbundere fra
12 land sammen på tradisjonsrike Haugtun ved Dokka.
� Deltakerne kom fra India, Palestina, Georgia, Polen,Tyskland, Ungarn, Norge, Litauen, Finland, Sverige, Kenya ogDanmark.
� Kreativ feministtolkning av maistangen
� Deltakere fra Palestina feirer svensk midtsommer
Med økonomisk støtte fra LNU, AktivUngdom, Kristelig Studieforbund ogKaribustiftelsen ble det i år mulig å utvidedet nordisk-baltiske sommermøtet til åinkludere deltakere fra Fere land.Dermed 7kk vi fylt opp Haugtun til sistemadrass.
Seminaret om økumenisk student-arbeid ble virkelig tverrkirkelig medkatolikker, ortodokse, lutheranere, enmetodist og en reformert til stede.Deltakerne kom fra India, Palestina,Georgia, Polen, Tyskland, Ungarn,Norge, Litauen, Finland, Sverige, Kenyaog Danmark.
Hans Morten Haugen bidro med fo-redrag om Kristusetterfølgelse i dag, ogglobal klimarettferdighet. Øyvind Sage -dal fortalte om sitt engasjement for Pales-tina, og ledet nattverdsgudstjenestensammen med Stine Walmsness i stuenden siste kvelden.
Programmet for øvrig bestod av dansrundt mai-stangen, grilling i regnet, be-søk i Kinn kirke, kulturkvelder, drama-verksted, kontekstuell bibellesning og er-faringsutveksling. Der engelsken ikkestrakk til ble det snakket tysk, russisk ogskandinavisk.
Den siste dagen 7kk vi besøk fra et pro-sjekt i Svenska kyrkan om tro og seksuellorientering. Det ble en spennendesamtale og workshop i denne forsam-lingen! Selv om meningene om temaetvar delte, evnet vi å samtale på en re-spektfull måte også om dette. I løpet avdisse dagene ble det mange nye vennskappå tvers av landegrenser og kirkelig bak-grunn.
nr. 2 - 2012nr. 2 - 2012
98
WORKSHOPONA SUNDAY
People talking about WSCFs
activities and focus in their country.
FINLAND:
Finland face a lot of the same challenges that
Norway; Like to define ”Who are we, and
who do we want to be?”
– Most of the time it´s students sitting
around, drinking beer and talk.
About the liturgy; are students active?
– Most active members in Finland are
theologist. Mostly orthodox. – Local groups
are seldom more than ten people. I am almost
embarrassed to talk about it, says Maria.
She an orthodoks student from Finland.
– We do not have female priests. And I
don´t think there will be for the nest hundred
years either.
GERMANY
Kristina from Germany is telling about the
wscf in Germany. Is the protestant church
they cooperate most with, but also Catholics
and some Orthodox.
– At Wednesday we have morning prayer and
breakfast.
We have different themes, like a psychologist
talking about how to deal with stress.
– But we have problems getting someone
to come. And most of the people are old,
former students.
The conservative, missionary organisation
– Students missionary group – are really big
in our city. – We meet up with the catholic
student groups. It would be a lot of fun, if
there were more people, Kristina says.
– We have an information table at the uni-
versity three times per semester. But most
people go to the more conservative groups.
They are bigger, doing a lot of things. But I
personally think they´re to extreme. But I
sometimes go there for a service, because they
have a band, a lot of people meet.
INDIA
From India, is Methodist pastor,
Christopher James.
– We are very concerned with the climate
changes. We think that, if we don´t do it, who
will then take the initiative?
– We also do mission work. We have Chris-
tian brochures, we are interested in telling
people about the gospel. The church is
mostly into evangelism.
– There are a lot of people coming, both
religious and non-religious.
– We always have problems with the
catholic church. But we do not loose hope,
we try to persuade them to come – because it
is important to cooperate. We also have
projects trying to help the poor people. There
are often students or former students, trying
to help and advice the younger people how
to do this evangelistic work. Arranging
dialogues, for example.
The WSCM-movement in India is in other
words organised quite differently than in
other countries.
– I have my own church though, and
people all comes from different churches.
1110nr. 1 - 2012
«Det er veldig viktig at vi ser hverandre i
øynene, holder rytmen, slapper av i knærne!»
En fyllesjuk gjeng WSCF-ere fra de ulike
verdenshjørner prøver å gjøre som Hans
Kåre regisserer. Alle angrer at de gav etter og
smakte på den polske vodkaen i går.
«People, people, remember the eyes!» in-
struerer Hans Kåre i det blikkene begynner å
dale.
Rimelig nådeløst, ondt nesten, å befale
øyenkontakt etter gårsdagens bruduljer. Og
litt for intime betroelser etter å ha blitt
skjenket på polsk vodka. Men Sjøstrøm viser
ingen nåde. Folk skal utfordre komfortsonen
sin, og møtes på bakgrunn av ulikheter i et
trygt møtepunkt – gjennom teatersport.
Mange læringskanaler
Sjøstrøm er frilansregissør. Han tar oppdrag
og arrangerer workshops i mange anled-
ninger. Her skal han instruere forbundere fra
hele verden til å slappe av, utfordre sine
grenser. Våge å gi slipp.
– Jeg har blant annet jobbet med Fere
museer for å levendegjøre utstillingene. Og
har jobbet med pedagogisk vinkling mot
rusavhengige, og dyslektisk ungdom blant
annet. For å lære dyslektisk ungdom engelsk.
Han forteller at mennesket har så mange Fere
læringskanaler. Det handler om å stimulere
hele mennesket. Og der fungerer teateret
veldig godt som pedagogisk verktøy.
«Now we walk around slowly and say
simultaneously: To be, or not to be? That is
the question. Remember to keep the rythm!»
– Man legger merke til at folk har forskjellige
utfordringer. Noen synes det er skummelt å
slippe seg løs – det handler mye om fri-
gjøring. Noen synes det er vanskelig å stole
på sin egen fantasi, andre synes det er vans-
kelig å stole på kroppen sin og klare å være
tilstede, sier Sjøstrøm og nevner som ek-
sempel at man på denne måten ser at mange
har problemer med å ha tillit til andre – som
berøringsangst.
Økumenske ulikheter
Han mener man er et ledd i en gruppe-
dynamikk.
– Da er det viktig å gå varsomt fram, sier han.
Han peker på mange utfordringer på en til-
stelning som Forbundsfestivalen 2012 – en så
mangfoldig gruppe mennesker fra ulike
kulturelle bakgrunner med ulik religiøs
tilhørighet, som skal fungere i en gruppe-
dynamikk.
– Et tema har vært å lage nettopp et godt
møtepunkt for folk. Så de kan møtes på tvers
av holdninger, trosretninger, kjønn – og
kulturbakgrunn. Hva det måtte være av
ulikheter.
– Er det vanskelig å komme i gang?
– Nei, det er ikke vanskelig, for jeg har
spesialsydd et opplegg, og prøve å møte dem
der hvor de er. Det er en utfordring å gjøre
den sømløs. Jeg ønsker nemlig at de skal ut-
fordre komfortsonen sin, uten å skremme
dem bort.
– Man skal prøve sine
grenser
Frilansregissør, Hans Kåre Sjøstrøm, arragerte
workshop som gjennom teaterets kunster og
lærdom utfordret komfortsonen til
festivaldeltakterne.
Tekst og Foto: Ida M. H, Gilbert
It was extremely enriching, important
and vital for me to have had a unique op-
portunity to participate in this seminar
at Haugtun, Norway . I am very happy
to have applied for it. I consider it to be
one of the important decisions in my
life.The Participants came together from
different parts of the world and different
denominations. We did not meet to
change each other but to share new
knowledge and experience, living
together in a very special creative Chris-
tian community.
We had a variety for discussion on
topics including Global Justice and
Climate Change which is important. .
Linking Church with practical care for
the creation is another potential
direction. I really felt that we should
connect with friends in church, and tell
them the importance of having Eco-
friendly church and imparting
knowledge on Climate Change.We have
to learn to be a responsible Christian of
protecting God’s creation and ack-
nowledging His abundant love for us in
gifting the Earth which sustains us.The
Workshop of Gender and sexual
diversity was an eye-opener for me. I
come from a country where same sex
relation or marriage is not discussed in
the open. It is considered a taboo. After
going through the workshop, I really felt
it is really important to discuss about
this topic.We have to remove all mis-
conceptions in our mind.The Church
also should not shy away from discuss-
ing about this issue.We also had so much
information about the Participants from
Palestine. We learnt that life is so tough
in that part of the world. We have to pray
for them.
The participants took part in preparing
and leading a common daily prayer life,
which placed spirituality at the very
heart of the community life. The diverse
group of students came together, despite
deep-held differences, to form an
authentic worshipping community, tes-
tifying to how Christians can be one
body with many members. Also for me
discussions during our free time with
some participants on on inter-confes-
sional dialogue was very important. .
The discussions helped me develop my
theological culture and strengthen my
understanding of dialogue, much-needed
in my majority-Hindus context where
misunderstandings among churches and
religions can develop too easily.
for making this possible. I would like to
extend my sincere thanks to Gaute
,Stine and their sincere team for the
success of this seminar. I would also like
to thank our sponsors (The Karibu
Foundation, Youth in Action and other
sponsors) for their kind generosity to
extend necessary help to, people like us.
I did hear so much about Norway being
a peace loving & spreading peace mes-
sage across the world.I was so touched
by the humility of Norwegians for their
humility and modesty. What’s in the
heart shows up easily on the face. They
like people for themselves and not for
what they do for a living their profes-
sional accomplishments .I am amazed to
see that Norwegian culture is based on
democratic principles of respect and
interdependence. They are great ambas-
sadors for their culture. I have learnt a lot
from this culture and inspired to work
for peace and reconciliation in India.
Global Ecumenism
6th July 6, 2012
Kronikk
Christopher James
( India)
12nr. 1 - 2012
«Dette hører hjemme i filosofien, ikke imedisinens verden..» svarer Husby ogSørheim på spørsmål som utfordrer derespsykiatriske ståsted i 22. juli-rettssaken.Einar Øverenget sammenligner rettspsy-kiatrien, slik den har framstått i 22. juli-retts-saken, med theodiséproblematikken: Mankan forsøke å forklare, men man kan ikkefastslå. The missing link er og blir frihet,mener Øverenget.
Øverenget ser det litt på den måten at psy-kiatrien, som teologien og filosofien, kan for-søke å forstå og å forklare. En annen ting er åsette to streker under og servere denne for-ståelsen som et «vitenskapelig svar» men mankan ikke fastslå. Dette blir det samme som atfilosofer som baler theodisèproblematikkenskulle resonnere seg fram til en ergo sum ogsette to streker under svaret.
Burde andre fagretninger blitt trukket inn isaken?Teologi, filosofi?Hva tenker du om at psykiatrien poserer somenerettige på denne saken?
Umulige tanker uten kontekst
– Sørheim sa eksplisitt at vi kikket på detteutelikkende innenfor en psykiatrisk kontekst- og vi tar ikke hensikt til den konteksten -politisk eller ideologisk - som kan vise at hanikke har umulige tanker.
På denne måten mener han at psykiaternelegger opp til en ahistorisk synsvinkel.
– De velger uansettt ikke å se på betydningenav ideologisering og radikalisering , og tenkerat dette kan de håndtere utelukkende vedhjelp av psykiatriens briller.
Han sammenligner rettspsykiateres rolle medpresteskapet I middelalderen.
– I likhet med presteskapet, ved makten
den hadde i middelalderen, så forsøker retts-psykiatrien å være en totalvitenskap. Altså envitenskap som kan forklare menneskeligehandlinger uten å trekke inn annen kunnskap,sier Øverenget.
Akt møter ham på hotell Bristol for et parglass en lys ettermiddag.
Har ideologisert seg selvHan mener psykiatrien har så mange utford-ringer på dette punktet, at det er vanskelig å
sortere kritikken.
– Man snakker om the missing link – themissing link er frihet. Psykiatrien skal ikkeforklare hans handlinger. Psykiatrien skal seom det er samsvar med noen diagnoser somkan gi en indikasjon på motivet.
Øverenget mener de ikke har satt seg inn ihumanistiske fag i det hele tatt.
– Det Breivik gjør er jo ondt, men hvis viser tilbake i historien – hvis vi ser ink-visisjonen osv. osv. – så tror jeg nok vi skalgreie å spore opp personer som er støpt i densamme formen.
Uten at de nødvendigvis er syke.
– Men problemet er aktoratet, de sakkyndigeer så uvitende – juristene er som jurister flest,de er stort sett ikke så godt bevandret i detsom ikke har med jus gjøre – og psykiatriener fullstendig grenseløs og uvitende på detsom ikke har med psykiatrien å gjøre.
Øverenget angrep psykiatrien straks, etter atden første psykiatrirapporten forelå i enkronikk i Aftenposten. Her spurte han: Erdet sånn at dette er gal manns verk, eller viser
han autonomi? Altså, visste han at det hangjorde var ulovlig, kunne han valgt å ikkegjøre det? Hadde han rasjonelle evner? Hersvarte Øverenget at, ja, i høy grad i grunn –veldig rasjonelle evner.
– Under rettssaken sa psykiatriprofessorTorgersen at det ikke fantes spor av psykose,og fikk medhold fra de fleste. Men likeveltvilte aktoratet, fordi ”de har jo ikke funnetthe missing link”. Men det er jo ikke psy-kiatriens oppgave engang. Det er f.eks.moralfilosofien som kan si noe om det – omautonomi etc.
Øverenget mener det er faglig veldig dårligfra alle kanter. Det psykiatrien kan si noe omer hva diagnosene deres går ut på, og om dissestemmer? Under rettssaken så vi at de pårør-ende og ofrene var glemt. Det hele ble mel-lom juristene og psykiaterne.
Humanistiske bidragsmuligheter
– Poenget er jo at psykiatrien ikke er noeman kan prioritere på en måte som passer enbest – slik som man kan gjøre i naturviten-skapen. Men psykiatrien tror at man kankausalforklare menneskets handlinger, sierhan og peker pågjensidige forventninger fraaktoratet.
– Aktoratet tror at psykiatrien skal kunnekomme opp med en kausal sammenheng mel-lom noe og den handlingen. Hvis det ermulig, så er personer determinerte.
– Er ikke det veldig apolitisk?
Jo, den åpenbare sammenhenger her er joideologi. Han har valgt en ideologi og har be-arbeidet seg selv ideologisk.
Kontekstualisering av ondskap – trekkerparalleller til Eichmann.
Øverenget peker på at de behandlet Breiviksom spesiell, fordi han ikke står i noen kon-tekst. Men at det å ikke ta et valg er jo også
Inntar middelalderprestens rolle
«Det finnes da grenser!» Ikke for psykiatrien, tror psykiatrien.
Vi snakket med filosof Einar Øverenget.
– Tvilen er det jeg liker
best med kristendommen.
Akt nr 2 2012-3_Layout 1 06.09.12 01.22 Side 12
ondskap. Det er mange som påpeker atBreivik mangler kontekst, slik som AdolfEichmann.
Øverenget mener at han hadde tre muligekontekster:
– Jeg tror unge mennesker opplever nettetsom en klar kontekst. For det andre er ideo-logien som sådan en kontekst. For det tredje:Alle tidligere systematiske beslutninger blirtil slutt en kontekst. Man ble plutselig ikkejødeutrydder. Dette skjedde skritt for skritt.
Han mener synspunktet er som å bryte detkausale – å bryte med det som står i historien
- Alt virker kausalt i psykiatrien da, eller?Kommer an på hvilken psykiater mansnakker med. Finn Skårderud og Siri E Gulle-stad har f.eks. et helt annet syn på dette. Deville være uenige. Hvis du snakker med Ulrik
Malt så vil han ikke engang skjønne hva dusnakker om. Han er totalt i lomma på lege-middelindustrien. Hele samfunnet har fått entro på at psykiatrien kan levere langt mer ennden i grunn kan levere.
Juristene har vel også et forhold til psy-kiatrien: De ber om å forklare – det virkersom om det er forventet fra juristenes sideatpsykiaterne skal komme med en konklu-sjon?
– I Norge har vi et medisinsk prinsipp somikke krever at du skal bygge sterke sammen…henger mellom medisinsk prinsipp og hand-ling før man kan si at noen er utilregnelig, sierØverenget og peker på behovet forhumaniora i denne sammenhengen.
– Psykiatrien har fått altfor stor makt sett uti fra at den er usikker. Hvis man sier at ABBer utilregnelig så sier man samtidig at han harikke skylda. Psykiatrien får samme problem
som biologien: At den anerkjenner ikkefrihet. Men den anerkjenner forskning. Menforskning forutsetter jo frihet, sier han ogpåpeker liksom det selvmotsigende i hele psy-kiatrien.
Savner diskusjon om ideologiens moralskepåvirkning
– Det burde vært mye mer av diskusjon rundtideologien hans. Jeg tok utgangspunkt i at detsomkjenne tegner fascistisk morallære, er atde underordner seg ideologien – det er tøft ågjøre så grusomme handlinger, derfor gjør dedet rent og ryddig. Det blir også litt sånn at”det er grusomt, men noen må gjøre det” –litt som Himlers tale, sier Øverenget og visermed dette klare likhetstrekk mellom en his-torisk ideologi og den selvideologiserteBreivik. Men Breivik blir spekulert sinnsyk.
Andre fag bør bli mer aktuelle
– Hva er grunnen til at humanistiske fag harså lite makt?
– De nekter for det første å være klare. Desier ikke, ja. Noe skyldes faglig at de ikke kanvære så klare, noe annet skyldes feighet.Mange har også problemer med å gjøre segselv forstått.
F.eks. har Øverenget selv stort sett skrevetaviskronikker de siste to årene.
– Da er man med på å aktualisere. LarsSvensen er et annet eksempel, sier han ogpåpeker en annen utfordring som går på atman vil ha det enkelt. At man liksom har nokmed psykiatrien, siden den tror den kan for-klare alt:
– Det må være barndommen, det må væresånn og sånn pga den og den opplevelsen.
Liker best tvilen
– Det hadde vært interessant å høre hvateologien ville spille inn med hvis de fikksjansen. Ofte er psykiatrien og jusen merreligiøs enn kristendommen.
Vi kan snakke i det uendelige om dette, menØverenget må videre. Men deler en tanke tilslutt.
– Tvilen er det jeg liker best med kristen-dommen.
Einar Øverenget
- Humanistisk akademi- har fritt ord-spalte i Dagbladet magasinet
Tekst: Ida Marie Haugen GilbertFoto: Sian O`Hara
Akt nr 2 2012-3_Layout 1 06.09.12 01.22 Side 13
nr. 2 - 201215
nr. 2 - 201214
Retten kom heldigvis fram til atAnders Behring Breiviks mangediagnoser ikke hadde juridisk betyd-ning. Men rettssakens lange klappjaktpå riktig diagnosering gjenspeiler ikkebare en forvirret rettspsykiatri. Denuttrykker et sekulært problem: Fluktenfra ondskapen.
Før rettssaken ble det ytret frykt for atdet hele skulle bli en farse fordi for-svarerne hadde innkalt vitner som skullevise at Breivik ikke var alene om sinhjelpeløse samfunnsanalyse. I stedet bledet psykiaterne som sto for farsen.”Paranoid schizofren”, sa de førstesakkyndige. ”Greit nok, det”, sa Denrettsmedisinske kommisjon. Men så vardet ikke det likevel. Eller kanskje det vardet. Den ene sakkyndige etter den andretroppet opp med alternative diagnoser.For Behring Breivik avviker såpasskraftig fra den forestilte normaliteten atdet finnes symptomer nok hos ham til etutall diagnoser. For en psykiatriskdiagnose er ikke som en svulst eller enbetennelse som avdekkes ved undersøk-else. Den er en bestemt samling avvik fra
en tenkt normalitet, et et navn og enkategorisering psykiaterstanden for tidener blitt enige om å bruke. Psykiatriskediagnoser er en særdeles usikker viten-skap, samme hvor skråsikre folder psy-kiaterne legger ansiktene i.
Susan Sontag har beskrevet den vest-lige modernitetens hang til å brukesykdom som metafor for all verdenselendighet. Dette mener hun blant annetuttrykker at vi ikke lenger har et religiøst
eller filosofisk språk som kan snakkepresist om ondskap. Denne utviklingenskjøt fart etter Jung og Freud. Nå er en-hver form for sosialt avvik potensielt ensykdom.
Slik sykeliggjøres stadig flere områder avmenneskelivet. Og slik fortrengesrommet for normative vurderinger av
mennesker og handlinger til fordel forkliniske, deskriptive beskrivelser. Breivikbeskrives som en mann med manglendeempati, kombinert med brutalitet ognarsissisme. Normative disipliner somteologi eller filosofi gjenkjenner straksdette som menneskelig ondskap. Forpsykiatriens klinisk deskriptive blikk,blir dette bare utgangspunkt for stadignye diagnoser.
Sontag ser sykdomsmetaforen som ut-trykk for at det moderne mennesket ikkemakter å forsone seg med døden. Menkanskje er det rett og slett ondskapenselv vi ikke kan forsone oss med? For idet moderne, irreligiøse verdensbildet ervårt virkelige eksistensielle problem ikkelenger døden, men ondskapen. Mennes-kets ondskap setter fingeren på et ube-hagelig uløst spørsmål: Hvor kommermenneskeverdet fra?
I riktig gode, gamle dager, den gang Gudvar en selvfølgelig del av verdensbildet,fikk mennesket sin ukrenkelige og hel-lige verdi gjennom å være skapt av Gud.Den gang var det en fullt ut logisk tankeat et mennesket var samtidig ondt og
Flukten fra ondskapen
verdifullt. Ingen ville den gang finne påå benekte det opplagte faktum at syndenog ondskapen var grunnleggendemenneskelige trekk. Men vår verdi hvilteikke i våre egenskaper og gjerninger, meni at vi var skapt av Gud. Vi hentet vårverdi fra noe utenfor oss selv.
I dag tviholder vi heldigvis på tanken omhvert menneskes ukrenkelige egenverdi.Men da vi tok livet av Gud og flyttet inni oss selv, lot vi også menneskets verdihvile i mennesket selv. Herfra er veienkort til å definere menneskets verdi utfraden enkeltes egenskaper og gjerninger.Derfor flykter vi fra ondskapen. For omvi definerer mennesker som ”onde” stårvi i fare for å rive ned hele tanken ommenneskeverdet.
Filosofen Lars Fr. H. Svendsen mener atvi i dag gjenkjenner det onde som lidelse– men ikke som synd. Vi anerkjennerikke lenger lysten til det onde i vårehjerter, og forstår ikke at ondskapen eret menneskelig trekk. Det onde blir ikkelenger forstått som en årsak til lidelse.Heller blir selve lidelsen forstått som detonde.
Slik flykter vi fra ondskapen. For å opp-rettholde menneskets ukrenkelige verdi,tar vi utgangspunkt i at alle menneskeregentlig er (like) gode. Ondskapen, somvi alle i virkeligheten besitter i en ellerannen grad, sykeliggjøres og gjøres tildiagnoser. Vi nekter å godta at våre ondehandlinger kommer fra noe dyptmenneskelig i oss. I stedet bortforklarervi ondskapen som en uheldig feil eller ensykdom som har fjernet pasienten fra detmenneskelige. Vi leter i genene, i barn-dommen, i seksualitet, overbevisningerog dataspill etter dette syke som har tattbolig i kroppen og fordrevet det egent-lige, gode og menneskelige Selvet. Somom alt dette vi leter i ikke var nettoppdeler av et liv og et Selv. Vi samler påsymptomer og egenskaper og gir demvitenskapelige navn som plasserer demsom noe Annet, bortenfor det mennes-kelige. Og vi reduserer menneskets ond-skap fra synd til kausalitet.
Ville vi blitt nødt til å innta en annenmoralsk vurderingen av Breiviks terror-handlinger om retten hadde falt ned påden andre siden av tilregnelighetskravet?
En gang kom ondskapen innenfra ogmenneskeverdet utenfra. I dag kommermenneskeverdet innenfra og ondskapenutenfra. Men for igjen å gjøre menneskettil noe mer enn kausalitet, må vi våge åvinne tilbake troen på menneskets ond-skap. Et første skritt er å fravriste psy-kiatrien dens særstilling i fortolkningenav mennesket.
Etter den psykiatriske fadesen underterrorrettsaken har justisministeren sattned et utvalg som skal vurdere psy-kiatriens rolle i rettssaker. Dette utvalgetbør foreslå å innlemme flere faggrupperi vurderingen av mennesker tiltalt forondskap og jævelskap.
Kanskje har vi alle godt av at terroristenfår en runde med presten.
Torkil HvidstenMaster i kristendom
Men kanskje er det rett og slettondskapen selv vi ikke kan for-sone oss med?
16
En fullsatt sal innebærer en tre-fire hundremennesker. I tillegg var det to hundre for-håndspåmeldte på facebook. Oppmøtettydeligjør at temaet engasjerer. Storsalendrives av Normisjon, og har offisielt stand-punkt om at ekteskapet er for mann ogkvinne. Dette standpunktet ble lest opp tidligpå kvelden.
Første del av debatten foregikk mellomfilosof Henrik Syse og informasjonsleder iNLM, Espen Ottesen. Ottesen slutter at påbakgrunn av flere tekster i Bibelen, somMosebokens bud om at menn ikke skal liggemed menn, er noe som utelukker kristenvelsignelse av homofile parforhold. FilosofHenrik Syse sto for den andre posisjonen;han forsøkte å tydeliggjøre at Skriftenstekster er noe som må lese på bakgrunn avforståelse og skjønn. Som at et homofilt par-forhold, preget av gjensidighet, frihet og re-spekt, ikke kan være galt. Han trakksammenligningen til f.eks. antikkens Hellas.Hvor det å ligge med menn, ofte foregikk i etslave-herre forhold. Et forhold hvor verkenfrihet eller gjensidig respekt var en del av for-holdet.
– Ottesen tar ikke konsekvensene av eget
Bibelsyn
Ottsen hevdet selv at "Bibelen skal tolkes".Likevel så trekker han slutningen fra er til bør
- til at teksten må gjelde som det står skreveti tekstene han viser til. Fordi det står der.Gaute Brækken mener han på denne måtenikke tar konsekvensen av bibelsynet han selvargumenterer for.
– Slik jeg ser det, tar han ikke konsekvensenav sitt egel bibelsyn. Han sier også at Bibelenmå tolkes ut i fra helheten, men trekkerlikevel en konklusjon som ikke stemmer medpremissene han selv legger.
Henrik Syse er derimot klar på hvilke bud-skap i Bibelen som fremmer kjærlighet og atman ikke kan trekke ut enkelte bibelvers ogbygge en etikk på det. At man må ha enteologisk begrunnelse ut i fra en helhetlig for-ståelse av Bibelens budskap innen vår kristnetradisjon.
Selektiv tolkning
I andre akt av debatten gikk Gaute Brækkeni samtale med tidligere MF-professor, oghomofil som har valgt å leve alene, BjørnHelge Sandvei. Dialogen foregikk på bak-grunn av egne erfaringer, og tanker man hargjort seg om Bibel og homofilt samliv. GauteBrækken peker først og fremst på viktighetenav å ta en debatt som dette i en slik sammen-heng.
- Jeg setter stor pris på å bli invitert, og det erbra å få en dialog om dette. Spesielt er det fintå snakke om det på bakgrunn av menneskeligerfaring, slik som Sandvei og jeg fikk gjort. Vihåper dette bare er begynnelsen på en dialogmed de konservative kristne miljøene omhomofilt samliv, sier Brækken.
nr. 1 - 2012
Han argumenterer for at Bibelen har etsammensatt syn på seksualiteten. Og at det åvelge ut en tekst, slutte fra denne til at "sliker det", innebærer en bevisst seleksjon.
- For å kunne si at Bibelens seksualetikk er etekteskap mellom mann og kvinne, så mågjøre en seleksjon; man må velge ut hvilketekster man velger å lytte til framfor andre,sier Gaute Brækken.
Forpliktende samliv vs. "one night stand"
Brækken argumenterte for eksempel for at etforpliktende samliv mellom to mennesker,
ikke kan betraktes som synd. Og detfremgikk av debatten hva som ligger mellomlinjene: At det i mange kristne sammenhengfører til at man har "tilfeldig sex" , for de-retter å liksom angre for å bli frelst - framforet gjensidig forpliktende parforhold. Pådenne måten kan man tolke det å "falle forfristelse" og ha "en one night stand" nå og da- er bedre.
Som Brækken selv fortalte av erfaring, undersamtalen: "Jeg gikk og snakket med en prestom min homofile legning, for å finne uthvilke valg jeg skulle ta i livet. Da fikk jeg be-
skjed om leve avholdende, heller gifte megmed en kvinne, og så - hvis ting skulle bli forhardt og fristelsene for store "lure meg ut i enbusk sammen med en annen mann".
Brækken synes dette er noe kirken for all delikke burde oppfordre til.
- Heller enn å si at det er best å leve alene,hvis ikke blir du ikke frelst, mener jeg kirkenbør argumentere for et forpliktende samlivmellom to mennesker. Dette får kon-sekvenser for hvordan man velger å leve, sierBrækken.
I vår deltok generalsekretær i Forbundet, Gaute Brækken, på debatt i en fullsatt
Storsal, med tema homofili og kristen tro.
– Ottesen tar ikke
konsekvensene av eget bibelsyn
Tekst og foto: Ida M H Gilbert
Jeg gikk og snakket med enprest om min homofile legning,for å finne ut hvilke valg jegskulle ta i livet. Da fikk jeg be-skjed om leve avholdende, hellergifte meg med en kvinne,
nr. 2 - 201219
Debatt:
Åpent brev til bispemøtet:
Hvor lenge må vi vente på ny ekteskapsliturgi?spør leder og nestleder i Forbundet, Stine Walmsness og Sara E Moss.
Norges kristelige studentforbund registrerer at samlivsutvalgets innstilling og konklusjon igjen er forsinket. Utvalgets leder Helga Haugland Byfuglien har antydet at hun går tilbake på tidligere løfter om at situasjonen for likekjønnede par som ønsker vigsel, skal avklares i denne runden.
Hva vil bispemøtet gjøre for å avklare forholdene for homofile og lesbiske som ønsker vigsel i Den norske kirke, og for prestene som ønsker å vie likekjønnede par?
VenterBåde kirkemøtemedlemmer og mange prester venter på å få avklart hvordan homofile og lesbiske møtes når de ønsker å gifte seg i kirken. En del av prestekollegiet signaliserer at de ikke lenger kan unngå å følge sin samvittighet i dette spørsmålet.
Nå har den danske og den svenske folkekirken vedtatt liturgier for vigsel av likekjønnede par på grunnlag av den samme evangelisk-lutherske lære som Den norske kirke er forpliktet på.
Vi spør derfor bispemøtet: Hva vil bispemøtet gjøre for å avklare forholdene for homofile og lesbiske som ønsker vigsel i Den norske kirke, og for prestene som ønsker å vie likekjønnede par?
Stine Walmsness, leder Norges kristelige studentforbundSara Elisabeth Moss, nestleder Norges kristelige studentforbund
I skrivende stund er det forberedelser til Sommerfestival på Haugtun som står på agendaen. Ca. førti kristne studenter fra ti forskjellige land
skal samles til en festival med temaene seksualitet og likestilling, fred og forsoning, økonomisk rettferdighet, religionsdialog og klimaendringer.
Alle har forskjellig bakgrunn kulturelt og trosmessig så dette blir garantert interessant! Vi er alle en del av den økumeniske verdensorganisasjonen
World Christian Student Federation(WSCF) som Forbundet også er medlem i.
Hva betyr det å være en kristen student i dag? For meg betyr det å engasjere seg og være en
del av et troende fellesskap som aksepterer deg for akkurat den du er. Ordene fra Forbunds-
salmen ”Bortom tid og rom og tanke” sier dette på en enda bedre måte:
Det er en ære å ha blitt valgt som leder i Norges kristelige studentforbund. Det er spennende og utfordrende å være leder i en organisasjon
som vil være en viktig stemme i både kirke og samfunn. Forbundet har betydd mye for meg gjennom studietida. Messene, utveksling med
Palestina, engasjerende samtaler med gode venner og ikke minst festene.. Mitt ønske er at flere studenter kan få oppleve dette. Nye og ”gamle”
studenter, velkommen til et nytt semester!
Forbundets leder:
Stine Walmsness
La meg leva sterkt og nakent,
våga sjå og våga høyra,
våga leva midt i livet,
vågå trå på heilag grunn.
Utsikt til innsikt
KULTUR?OG?
FORBUNDSSTOFF
2120nr. 1 - 2012nr. 1 - 2012
Bokanmeldelse
Thomas- Nicolai Gjerpen Hansen er en av
årets skjønnlitterære debutanter. Debutanten
er oppvokst i Vesterålen, har en bacherlorgrad
i historie fra Universitetet i Oslo og har
studert Litauisk språk og kultur da han
bodde i Vilnius i ett år.
Ung og homo. Romanen handler om
Gintaras, en ung mann som er i ferd med å
fullføre videregående skole i Litauens hoved-
stad, Vilnius. Hovedpersonen blir raskt
introdusert som homofil og dette er bokens
tematikk: Hvordan er det å være ung og
homo i post- Sovjetiske Litauen. Gintaras
møter mobbing fra homofobe klas-
sekamerater etter å ha blitt observert kys-
sende med en annen gutt. Hans foreldre er
ikke videre begeistret for hans homofile leg-
ning, men han har en viss støtte i en lavmælt
bestefar. Boken følger Gintaras gjennom siste
del av videregående og inn i hans nye liv som
innvandrer i Norge.
Emigrasjon. På bokens bakside introduseres
tematikken emigrasjon. ”Romanen illustrerer
at det ikke kun er økonomiske faktorer som
driver utvandringen fra de øst- europeiske
EU landene.” Forfatterens intensjon er å be-
lyse dette viktige, og nokså oversette temaet.
Jeg mener at forfatteren nok ville belyst
temaet bedre i en annen form enn den
skjønnlitterære. For som roman blir den litt
puslete. Ingen tvil om at debutanten kan
skrive, men jeg synes språket tenderer til å bli
upresist. Noen setninger er direkte rare, og
jeg lurer på om ikke forlaget burde ha vært
strengere i sin språkvask. ”Han må løpe rent
bokstavlig talt, og løpingen kan bli kom-
mentert i ettertid, kanskje til og med av
naboer som har hørt merkelig hastverk i
trappene” (s 26). Boken er full av setninger
som etter min mening senker den litterære
kvaliteten. Men jeg vil også si at det er i be-
skrivelser av byen Vilnius og dens arkitektur
jeg mener forfatteren på best måte viser
leseren sin språklige teft. Skildringene hans
av byen og katedralen er veldig flotte.
Uklar målgruppe. Mitt andre store
ankepunkt mot boken er at jeg synes for-
fatteren til dels har skapt en flat karakter i bo-
kens hovedperson. Forfatteren burde på en
mer dyptpløyende måte introdusert oss for
hovedpersonens sjelsliv, hans kvaler, hans
angst og beven. Det er når boken er på sitt
mørkeste at jeg virkelig blir engasjert av
Gintaras sin fortelling. Boken er heller ikke
særlig lang, så forfatteren kunne med fordel
dykket dypere inn i hovedpersonen.
Er dette en ungdomsbok? Jeg har lest mange
intervjuer med forfatteren i ulike forum. For
jeg har lurt litt på om han har skrevet en ung-
domsbok, men det er ingenting som tyder på
at det er forfatterens intensjon. Jeg tror
”Gintaras” ville funket bedre som en roman
rettet mot ungdom. Den litt barnslige inn-
bindingen av boken bekrefter dens ungdoms-
romanpreg. Hvis jeg var forfatter eller
forlegger av denne boken ville jeg profilert
markedsføringen mot elever i ungdomsskole
og videregående. Boken kan skape gode
samtaler med ungdom om seksuell legning
og mobbing, og om ulike grunner til emigra-
sjon i dagens Europa. Som ”voksenroman”
synes jeg boken blir en lettvekter med for lite
språklig presisjon og for flat hovedperson.
Store kunnskaper. Som tidligere nevnt, jeg
tror at forfatteren ville levert et viktigere bi-
drag til samtalen om homofiles situasjon i
post- sovjetstater ved å ha valgt seg en annen
form. På side 107 og noen sider framover
skriver forfatteren, gjennom sin hovedperson
Gintaras ,hvorfor han mener Litauens
sovjetiske bakgrunn preger forholdene for
homofile i landet. Her bruker han en essay-
istisk stil som det gnistrer av. Forfatteren viser
store kunnskaper om landet historie som han
på en god måte bruker til å belyse tematikken
i boken. Forfatteren bruker også en historisk
hendelse fra landets første parade for sek-
suelle minoriteter i Vilnius lørdag 8. mai
2010. Det er når forfatteren bruker sitt gode
kjennskap til Litauen som land at jeg blir
virkelig engasjert.
Gnistrende tematikk
– sviktende litterært
Boken kan skape gode samtaler
med ungdom om seksuell legning
og mobbing, og om ulike grunner
til emigrasjon i dagens Europa.
Som ”voksenroman” synes jeg
boken blir en lettvekter.
Tittel: GintarasForfatter: Thomas- Nicolai Gjerpen HansenBokforlaget Publica, 2012Sider: 141Isbn: 9788282511889
Anmeldt av:
Gaute Granlund,sogneprest i Røst
Hvordan er det å være ung og homo i post- Sovjetiske Litauen?
En katolsk prest, en landsens mann, leggerut på biltur i Spania sammen med nyligavgått borgermester (på grunn av sitthelhjertede kommunistiske ståsted) i hjem-byen Toboso mot Madrid. Med en kasse LaMancha-vin og noen oster i bagasjen påbilen, et gammelt skrog ved navn Ro-chinante, og et spirende vennskap, trassgrunnleggende uenigheter, kjører de avstedpå veiene gjennom det post-Franco spanskelandskap.
Boken er hysterisk vittig. Som daMonsignor Quijote kommer i skade for åsammenligne Faderen, Sønnen og Den Hel-lige ånd med to og en halv flaske vin (kapittel3 s. 44). Hvorav den siste halvflasken går tilsammenligning med Den Hellige ånd.Faderen angrer og skrifter at han har syndet.Kommunisten tar lettere på det, menkommer sin venn til unnsetning ved å foreslåat de åpner og drikker en helflaske vin til –så får den hellige ånd sin rettferdigesammenligningsgrunnlag.
Kommunisten er ikke redd for komfort,ikke engang luksus – så lenge det er tilarbeiderens fordel. Den mer pietistiske land-sens faderen velger mer beskjedne steder, ogutbryter forundring over at «borgermesteren– en kommunist – velger svindyre, råflottehoteller». De ender etterhvert på et megetfattigslig værelse hos en kvinne instinktene tilpresten sier er et godt menneske - «en avdine» sier han, og mener med det at hun er
en av de fattige. Så kommer han på at hun joselvsagt er «en av mine» også – etter å hakommet på måten Kristus omgikk de fattige
og samfunnets utstøtte.
På bilturen debatteres stadig forholdet mel-lom Das Kapital og Bibelen. Fabelen om denbortkomne sønnen tolkes til kommunisme-ideologisk fordel, til faderens store forferd-else.
Innimellom drøftes evangelienes forskjellervs. Das kapital, for eksempel tas Matteus:skatteoppkreveren, som eksempel nårhelvetes-debatten og fortapelsen kommeropp i forbindelse med Stalin og Franco.Faderen nevner hvor vanvittig mange flereganger matteus i evangeliet nevner helvete –mens f.eks. Johannes ikke nevner det med etord. «Det er sikkert fordi han er skatte -oppkrever, og har tro på strenge straffe -ordninger», foreslår Borgermesteren,kom mu nisten. Og: Hvorfor valgte Kristus isin visdom sammenligningen sauer? Hvorforikke geiter?
De møter samtidens ekvivalenter til vind -møllene fra Don Quijote, de konfronteresmed hellige og ikke-så-veldig-hellige steder –og med syndere av alle slag. En og annenprostituert får gå, mener kommunisten. Sålenge de er fagorganiserte.
Gjennom dialogene om katolisisme og kom-munisme blir de to på forunderlig vis braktnærmere sammen. Begge lærer å verdsettehverandre, på tross av hva man forventer frautgangspunktet. Og de begynner også å stillespørsmål ved sine egne overbevisninger.
Motpoler på heisatur
Bokanmeldelse
Av:
Ida Marie Haugen Gilbert
Redaktøren anbefaler: Monsignor Quijote, Graham Greene
Das Kapital og Bibel på biltur med vin i bagasjen
Tittel: Monsignor Quijote, Forfatter: Graham Greene Simon & SchusterSider: 272Isbn: 9780671458188
Boken er hysterisk vittig. Som da
Monsignor Quijote kommer i
skade for å sammenligne Faderen,
Sønnen og Den Hellige ånd med to
og en halv flaske vin
nr. 2 - 2012nr. 2 - 20122322
På lesestoffet skal en kjennes
Lurer du på hvem som jobber i Forbundet? Bli med Bre forbundskolleger på overlevelsestur til Polen.Her møtte vi NKS´ ortodokse søsterforbund, og ble slept med på uortodoks råkjøring på bygda.Økumeniske skillelinjer er ikke bare, bare.
Tekst: Ida M H Gilbert Foto: Redaksjonen
«Vroooooooom» – Korsene dere ser langs veien er sattopp til minne om de trafikkdrepte,roper sjåføren og smiler mot baksetetder Forbundets ansatte sitter og holderseg fast med skrekkslagne blikk bakstive smil.
– Der er det ett – der er det ett – derer det ett....
Det var ikke lite vi forbundsansattemåtte gjennomgå på personalturen iPolen i mai. Blant annet et besøk påhovedkontoret til Forbundet i Polen, ibyen Bialystok. Der ligger hovedsetet tilden ortodokse kirke i Polen. Her ble vigodtroende plassert i en polsk kassebil,en forhenværende politibil, kapret avdypt religiøst ortodokse studenter, ogplutselig skranglet vi av sted på en smal,svingete landevei i 150 kilometer itimen.
«Hump, hump, skrall, skrangle -TUUUUUUT!»
– Der er det en katolikk som har
dødd. Der er det en ortodoks som hardødd.... det ortodokse korset har denskrå tverrpinnen nederst, for å vise atman går til helvete, forklarte sjåføren ossog mente det bokstavelig, før hun durerforbi en svær trailer midt i en sving,klarer akkurat å sneie en syklist uten åvelte ham og durer uberørt videre.
– How in-te-res-ting, trøkkerTrondheimsekretær, Tomas Olssonfrem.
Mens vi ber for våre liv, men håperingen ser det, får vi en innføring i denpolske landeveis religionshistorie.
– Den nyreiste kirka på venstre hånder reist for den siste helgenen som bleutnevnt her, sier den ortodokse guideni passasjersetet.
«Der er det en og der er det en. Og derer det ennå en, og....»
Actionfylt personaltur I tillegg til å råkjøre med Polen-for-bundet, så brukte vi også turen til åjobbe med hvordan vi som ansatte kansamhandle bedre, og bruke hverandres
ressurser på best mulig måte for or-ganisasjonen.
Eksempelvis plasserte general sekretæ -ren oss rundt et bord en formiddag, ogdelte ut tre konvolutter – en til hver.Inni hver konvolutt lå det biter av et A4ark, som vi fikk beskjed om å settesammen. Uten flere ord eller nærmereinstrukser.
– Skal bitene i hver konvolutt bli ettark? Er det mikset ulike deler i de ulikekonvoluttene? Er det om å gjøre å bliførst ferdig? Skal vi liksom låne deler avhverandre, slik at vi til slutt kommerfrem til tre a4-ark? Hæ? Hæ? Gaute?Du-uuu? Er det sånn? Spurte jeg, mensgeneralsekretæren bare latet som omhan ikke hørte helt hva jeg spurte om.
– Hm, ka e det her? Kom det spakt fraOlsson i det jeg tok stillheten somsamtykke til å grabbe til meg deler frade andre for å se om de passer med deulike bitene.
– Vi skal ikke prøve å samarbeideheller? Spurte Skjerve.
Så gjorde vi det. Og arkene ble sattsammen. Og vi fikk testet ut hverandresressurser, mens sjefen tenkte sitt omhvem som var best egnet til samarbeid.
Under huden via helveteGjennom riktig dyptpløyende samtalerpå toget, felles matlaging og sightseeingi Warszawa fikk vi se nye sider av deandre. Blant annet vil jeg trekke fremsamtalen på den tre timer lange togturenfra Warszawa til Bialystok. Her ble deortodokses selvfølgelige innstilling til
eksistensen av et klassisk Helvete, a laDantes helvetesforestilling, omhyggeligdebattert ut i fra den enkelte kollegas er-faring. Fra den mørke helvetesforestil-lingen fra bedehusoppvekst i indre
agder, til den mer lettlivede varianten fraarbeiderbevegelseskretser i Nør-Trøn -de lag.
Hver enkelts helvetesforestillinger gainnblikk i hverandres ulike trosbak-grunn. De ulike perspektivene er forpersonlige til å gjengi. Dessverre, forhver forestilling åpnet innsikt i bådeulike og like sider av hvert trosrom.
Tilbake på den ortodokse landsbygdasetter vi oss ned, åpner våre sinn for dekulinariske henrykkelser polakkenemåtte by oss på.
– Here in Poland we like to drinkchocolate beer, sier guiden før hun medstørste selvfølge om tilsvarende er-faringer, leder oss av sted til et polskbryggeri som serverer sjokoladepils.
Skjønt, på dette stadiet har vi nettoppoverlevd bilturen fra nettopp … ja .. alleføler de har fått livet i gave. Derfor siervi ja takk til det som blir vårt livs verstekulinariske henrykkelse.
På turen tilbake gjenopptar vi helvetes-diskusjonen, og er alle enige om at vi har
hatt en fin tur. Og at verken helvete oghimmel ikke er så langt unna som vitrodde da vi kom.
Snipp-snapp-snute.
– Here in Poland we like to drinkchocolate beer
nr. 2 - 2012nr. 2 - 20122524
Jeg treffer Sara på menighetskontoret påGrønland der hun jobber som trosopplærer.Hun er akkurat ferdig med 4. året på teologiog er fornøyd med sommerferie fra studiet.Snart skal hun på et seminar med biskopenekalt ” Veien til prestetjeneste” der hun skal haet innlegg om hva hun forventer av sin bis-kop. Jeg heier på Sara!
Enormt engasjement
– Hva tenkte det du da du ble spurt om å værenestleder?
– Siden jeg bare hadde vært aktiv i For-bundet i ett år da jeg ble spurt, ble jeg littoverrasket, svarer Sara til MIN overraskelse. Jeg tenker i mitt stille at jeg er ikke overasketi det hele tatt. Sara har nemlig en endeløs listemed organisasjoner der hun har engasjert seg,så kompetansen er unektelig på plass; KFUK-KFUM-speiderne, Natur og Ungdom,Sosialistisk Ungdom, Åpen Kirkegruppe forlesbiske og homo7le, Norsk KvinneligTeolog-forening, Skeiv Ungdom, Unge funk-sjonshemmede og ikke minst har hun sittet iPalestinagruppa i NKS og vært styremedlemi OsloForbundet. På toppen av dette har hun kona Elisabeth,en hest og to katter å passe på!
Fornying
– Forbundet kan ikke bare handle omkvinner og homoer, svarer Sara, da jeg spørhva hun tenker om Forbundet akkurat nå.
– Vi må ta debatten et skritt videre og 7nnenoen nye saker. Homosaken er ikke nylengre, men det er stadig mye å kjempe for,selv den ikke er like sjokkerende som forfemten år siden, sier hun.Som teologistudent og lesbisk har hun opp-levd at dette er det eneste folk vil vite noe om.
– Jeg både kan mer og vil mer enn å væreteologistudent og lesbisk!Sara vil heller fokusere på spørsmålet: «Hvaer det som nå må utfordres innenfor kristenpraksis?»
Sara oppsummerer svaret med klar stemme,og intensitet:
• Vi må få de7nert hva det vil si å være enfolkekirke. • Vi må ta mer tak i utfordringene medreligionsdialog og økumenisk arbeid. • Vi må lansere et motsvar til mer kon-servative tanker. Det er lettere å le av useriøsedebatter enn å kunne gå inn i teologien og tadette på alvor.
Eksistensielle spørsmål
Sara var en viktig grunn til at vi spiste godvegetarmat på Landsmøtet. Men å innføre etstrengt veganregime i Forbundet, bør hunnok være forsiktig med, tror hun.
– Det er nok ikke det lureste å la meg siterepå at jeg vil gjøre hele Forbundet vegansk,smiler hun.
Sara er opptatt av store spørsmål ogteologi: Hvis alle blir frelst uansett, hvorforgå i kirka? Hun mener vi trenger en teologisom kan svare på eksistensielle spørsmål idag.
Menings- eller trosfelle- Tror du at et progressivt kristent felleskapblir mer et meningsfelleskap enn et trosfelles-skap? spør jeg, i det jeg innser at dette ervanskelig å svare på.
– Hvis vi verken trenger dåpen, troen ogkirka og det ikke 7nnes noe helvete, hva kanvi da si noe om? Hun tenker seg om, og sier:– Var jeg litt konservativ nå?Før hun svarer på sitt eget spørsmål.– Det er da ikke noe galt i å være kritisk tiloss selv!
Sjongløren
Nestleder i Forbundet Sara
Moss, har mange baller i
luften og har lenge vært aktiv
innenfor tros- og kirkeliv. Hvem er Forbundets fotsoldater?
Trondheimsekretær Tomas Olssons reiselektyre: Kapitalisme, av Torbjørn Røe Isaksen. (Know your enemies! Begrunnerhan). Og bibelen, etter Bibelen - Das Kapital av Karl Marx.
Generalsekretær og Krf-topp, Gaute Brækken: I skyggen av Bysants. Reiseskildring fra land i Midtøsten og Nord-Afrikamed historiske og religiøse skildringer og et innblikk i kristne minoriteters situasjon.
Oslosekretær og glad-sosialist, Ingvar T. Skjerve: The Age of Empathy: Nature's Lessons for a Kinder Society av Frans de Waal - anerkjent, amerikansk-nederlandskprimatolog som mener at evolusjon kan frambringe empatiske, delende og solidariske vesener. (Bok som prøver å for-sikre ham om at glasset ER halvfullt, og at kampen for fotfolket så visst ikke er tapt: At det er håp for menneskeheten.At menneskene har en naturlig empati som vil frelse verden til slutt. (Ham om det)
Informasjonsansvarlig, Akt-redaktør og politisk vingler på randen til post-modernist, Ida M H Gilbert: The RumDiaries – en forfyllet journalist på galeien i Puerto Rico. Og Religionen innenfor fornuftens grenser, av Immanuel Kant.
Vi har også tre andre sekretærer som ikke var med på turen: Kristian Mosvold i Kristiansand, James A. Martin i Tromsøog Kristian Hoff-Andersen i Bergen.
nr. 2 - 20122726
Lørdag 25. august ble endelig den nye nettsi-den kristenogprogressiv.no lansert på Litter-aturhuset i Oslo. Nettsiden inneholder myeinfo om hva det vil si å være en progressivkristen, og tekster om mange ulike emner.
De oppmøtte fikk oppleve både sang ogmusikk av Veronica Stokkmo, kåseri avTorkil Hvidsten (som du nå kan lese på kris-tenogprogressiv.no) og opplesing av teksterfra nettsiden. En rekke av skribentene varogså til stede.
Samme dag var en rekke kirkepolitisk inter-esserte mennesker samlet under Rausfolkekirkeprofilen. Innledninger av nestlederi Kirkerådet Kristin Gunleiksrud og TF-dekan Trygve Wyller satte i gang spennendedebatter om hvor veien går videre for Dennorske kirke frem mot neste kirkevalg i 2015.
Tekst og foto:
Gaute Brækken
nr. 1 - 2012
Stine har akkurat vært og prøvd den nyealbaen sin når vi møtes. Denne sommerenskal hun være prestevikar for første gang, iStjørdal i Sør-Trøndelag. Til høsten avslutterhun teologistudiet på Teologisk Fakultet vedUniversitetet i Oslo. Forbundet har vært enviktig del av studietida hennes.
– Da jeg ble spurt om å lede Forbundet,kunne jeg jo ikke si nei!
Stine smiler blidt. Som om det er åpenbarthvorfor. Å? Må hun forklare?
– Å være leder for Forbundet er et stort an-svar, og jeg lærer veldig mye her om organisa-sjonsarbeid og politikk. Det er gøy å merkeat engasjementet i Forbundet gjør at jeg fårmye respons på det jeg mener og gjør.
Hjertesak
Forbundet har vært involvert i kampanjen«Raus Folkekirke», og lanserer en ny kristenog progressiv tankesmie i august. Dette er enhjertesak for Stine.
– Jeg skjønner mer og mer om hvor viktigkirkedemokratiet er! Det er viktig å brukestemmeretten sin og si hva en mener, så Dennorske kirke kan gjenspeile medlemmene.Studenter utgjør en stor del av medlems-massen, og må si hva vi mener så ikke gamle,konservative gubber tar over alt.
Andre saker Stine brenner for nå, er nyvigselsliturgi. Homo7le og lesbiske bør ogsåfå gifte seg i kirka. I Norge, sånn som de nåkan i Danmark og Sverige. Utsikt til innsikt
– Det er på tide, fastslår hun:– Likestilling er ikke noe vi kan ta for gitt,men noe vi må jobbe for.
Økumenisk utfordrende
Forbundet er vertskap for en europeisksommerleir i år, og Stine synes det blir spenn-ende å få besøk fra andre kirkesamfunn og fraForbundets søsterorganisasjoner i hele Eu-ropa. Palestina sender fem deltakere. Stinereiste selv til Palestina høsten 2010 for å møte
Forbundets samarbeidspartnere der, oggleder seg til å møte dem igjen. Det sistesemesteret har hun tilbrakt i Berlin, såkanskje det også kommer noen tyskere hunkjenner fra før? Tidligere har hun vært på ut-veksling i Sør-Afrika, og hjem derfra har huntatt med kunnskap om kontekstuell bibelles-ning og frigjøringsteologi. Erfaringer somkommer godt med når hun skal lede works-hops om dette på sommerleiren.
– Kombinasjonen av å være i et godt felles-skap og å få lov til å diskutere ting, er noe jeghar satt pris på i Forbundet!
Stine, som håper at mange studenter ogsådenne høsten skal oppdage Forbundet som etgodt og frigjørende fellesskap.
Leder vei mot presteembetet
Leder i Forbundet, Stine Walmsness, trer snart ut avteologistudiet og inn i presteyrket. Men først skal hun
gjøre en innsats for Forbundets hjertesaker.
– Jeg skjønner mer og mer om hvor viktig kirkedemokratiet er!
Kristenogprogressiv.no lansert!
� Torkil Hvidsten kåserte � T-skjorter med reklame for nettsidenble delt ut.
� Jazz-sangerinne
nr. 2 - 2012nr. 2 - 20122928
Hva er Norges Kristelige Studentforbund?
– Det er vanskelig å redde verden alene,
lettere er det å organisere seg med andre
mot målet å arbeide for en bedre verden,
sier Ottesen og forteller at hun har erfart
at Forbundet er et sted hvor engasjementet
kan få utvikle seg til mer enn bare en-
gasjement.
Tro, undring, debatter – og fest
– Heller enn å være redde for andre opp-
fatninger av tro, åpner vi for at det finnes
ulike måter troen kommer til uttrykk på.
Samtidig er vi opptatt av at troen er noe
som taler sant, er levende og tilstede. Tro
er noe Gud gjør gjennom oss, og ikke noe
vi gjør ovenfor Gud. Tro skal derfor ikke
presteres for å få innpass i en bestemt
kristen gruppering, men noe en kan
samles rundt, glede seg over og stille
undrende spørsmål til, sier Calmark.
Begge er enige om at organisasjonens
motto «sterke messer – sterke meninger»
fint oppsummer hva Forbundet er.
– Vi er samtidig et meningsfellesskap,
som samles om frustrasjon og gleder. Vi
kan krangle så busta fyker, men straks vi
samles rundt bordet er det duket for glede
og fest, ler Ottesen og understreker at
gode fester, messer og måltider binder det
hele sammen.
– Mange gode fester, samlinger, vennskap
og forrykende debatter oppsummerer hva
du kan forvente av Forbundet. En-
gasjementet står i taket, retter seg mot og
roter seg inn i alle verdens hjørner og av-
kroker. Vi retter oss mot å få i stand alt
som skal til for at refleksjonen skal gå
framover og ikke tilbake.
Dynamisk historie
– Vi får gjort ting! Det bekrefter ek-
semplene gang på gang. Samtidig er det
avhengig av hvert enkelt medlem hva som
blir våre saker og hvordan disse gjen-
nomføres. Men sammen kan vi altså få til
mye, sier Carlmark.
Tekst og foto: Ida M H Gilbert
Norges Kristelige Studentforbund har
en lang tradisjon for samtale, diskusjon og
debatt rundt åndelige tema, tro, tvil og
kirkelige spørsmål. Forbundet er også et
sted hvor mennesker kan stille spørsmål
med etablerte sannheter; undringen er
selve oljen i maskineriet. Organisasjonen
har en klar kristen målsetning, som gir
medlemmene et åndelig fellesskap. Den
sier likevel ikke først og fremst noe om
det enkelte medlems ståsted i forhold til
kirke og kristendom. På mange måter kan
man si at Norges Kristelige Studentfor-
bund er en enhet som tillater uenighet,
svarer nåværende prest, og forbundsleder
i 2010, Marte Ottesen.
– Samtidig er man bevisste på den tra-
disjonen man står i som kristne, en tradis-
jon som stadig må nytolkes.
Messefelleskapet og det liturgiske
arbeidet er Forbundets livsnerve. Som
åndelig fellesskap og sosial arena er For-
bundet et viktig forum, inn i
studentvirkeligheten og ut i kirke og
samfunn,: sier tidligere nestleder, teologi-
student og Palestina-entusiast, Harald
Torggauten.
Politisk radikale – teologisk liberale
– Forbundet er kjent for å opp gjennom
historien ha vært radikale politisk og lib-
erale teologisk. Hva innebærer dette?
– Opp gjennom historien har det gitt seg
utslag på ulike måter som har vært preget
av sin tid, eksempler som ofte blir trukket
frem er kamp for kvinner og homofiles
plass i kirke og samfunn, og solidaritet
med palestinere. Men også krav om mer
human asylpolitikk er ting forbundere har
engasjert seg i, sier Ottesen.
Realiserer engasjementet i fellesskap
Forbundet er – i tillegg til å være et
åndelig fellesskap – også er sted hvor man
kan realisere sitt sosiale engasjement i
samarbeid med andre.
– Gjennom Verdensforbundet, World
Student Christian Federation (WSCF), har
medlemmer av Norges kristelige student-
forbund samarbeidspartnere i student-
bevegelser i nærmere 100 land over hele
verden. Det internasjonale samarbeidet
hjelper oss til hele tiden holde oss opp-
datert på hva som skjer på grasrotnivå
rundt omkring i verden, i tillegg er det
godt å ha flere samarbeidspartnere å støtte
seg til når engasjementet skal realiseres,
sier prest i Nidaros og forbundsveteran,
Andreas Calmark.
Åndelig fellesskap med rom for ulikhet, engasjement og sosialt samvær. Vi harsamlet intervjuer fra tidligere styremedlemmer som forsøker å nærme seg en
beskrivelse på hva Forbundet faktisk er for noe.
FAKTA
Norges Kristelige Studentforbund (NKS) har siden 1899 vært et møtested for tenkende og engasjerte unge mennesker.
Studentforbundet er økumenisk og tilhører World Student Christian Federation (WSCF), som har nasjonale studentbevegelser
i nærmere 100 land over hele verden.
Forbundet står i en kristenradikal tradisjon, noe som har preget mye av arbeidet Forbundet har lagt ned i gjennom tidene.
Organisasjonen har til formål er å vekke og styrke kristen tro og identitet blant studerende ungdom, samle dem om arbeid for
Guds rike, blant annet gjennom gudstjenesteliv, sosiale, politiske og kulturelle oppgaver til en felles innsats for fred,
rettferdighet og likestilling.
Hovedkontoret ligger i Oslo, og her sitter en fulltidsansatt generalsekretær og en deltidsansatt informasjonsansvarlig.
Hver av de største studentbyene har sitt eget lokalforbund, med en sekretær i fast stillingsprosent. Alle samles til landsmøtet en
gang i året.
Hvert lokalforbund har eget styre og bestemmer selv hvem de vil være og hvor engasjementet rettes. Alle møtes over et felles
utgangspunkt i et prinsipprogram og en teologisk plattform vedtatt av landsmøtet.Sterke messer - sterke meninger Gode teologer Samarbeid når målene
Sang og fest Valgaktivitet Diskusjoner og måltid
nr. 2 - 201230
I Skriftestolen
Hva er det ondeste du har gjort?
Akt har hengt på den unge venstresidas vannhullrundt Youngstorget for å finne ut hvilke svin påskogen raddisene har
Ingvild Reymert, bystyrerepresentant
- Jeg løy til tanta mi om at jeg hadde fått en is avden andre tanta mi, og klarte å lure hu til å kjøpe istil meg. Det har jeg fortsatt dårlig samvittighet for.
Kirsti Bergstø, nylig avgått statssekretær
- Jeg var et ondt barn. En gang tømte jeg et as-kebeger ned i sekken til ei jente i klassa.
Ebba Boye, nestleder i Sosialistisk Ungdom
- En gang kasta jeg søstera mi ned trappa. Menhun fortjente det!
Mímir Kristjánsson, journalist i Klassekampen
- Jeg har gjort mye som er kjipere, men dette erdet ondeste. Jeg har en venn jeg alltid dumper nårvi skal på nach. Han blir alltid sittende igjen aleineog venneløs fordi jeg stikker av, det skjer hver gang.Men du må få med at jeg generelt gjør mye kjipeting. Jeg sloss, spyr hos folk (red.anm: bl.a. hosundertegnede), slenger drit osv.
Hilde Firmann Fjellså, sentralstyremedlem i AUF
- Jeg var ekstremt pøbelkid, så foreldra minemåtte bekymre seg veldig mye. Men sånn i nyeretid… Jo. Mamma betalte meg for å ikke snuse. Jeghadde begynt å snuse igjen uten å fortelle hennedet. Noe av det første jeg gjorde da hun kom tilSundvollen 22. Juli, var å fortelle at jeg hadde begynt å snuse igjen. Jeg tenkte at hun akkurat daikke ville bli så sint.
Statskirken har blitt en folkekirke. Hva enfolkekirke er, vil vise seg. Mange er usikre påframtida. Skal det være en kirke for de få,styrt av en hard kjerne hvite menn i dress?Eller får vi en kirke som speiler mangfoldetav medlemmene og samfunnet den virker i?Valgene som blir tatt av politikere,kirkeledere og fagforeninger i åra framover,vil få konsekvenser for hva en folkekirke blir.
I fjor ble 50-årsjubileumet for Norges førstepresteordinasjon av ei kvinne, Ingrid Bjerkås,feiret over hele landet. Nå er det slutt påfesttalene om kvinners kall, og menighetenehar ikke lenger den samme unnskyldningenfor å sette fokus på kvinnespørsmål i menig-hetsliv og liturgi.
Kvinner i prestetjeneste møter ennå mot-stand. Etter femti år 7nnes det fortsatt mangemenigheter i Den norske kirke som aldri harhatt en prest som er kvinne. Noen steder erdet tilfeldig. Andre steder ikke fullt såtilfeldig. Prester som er menn, har fortsattmulighet til å nekte å samarbeide medkvinner. Kvinner i prestetjeneste presses ut avsine egne kolleger. Dette er en situasjon sommå ordnes opp i før Den norske kirke kankalles en folkekirke.
Det alle prester i Den norske kirke har tilfelles, uavhengig av utdanning, kjønn,teologisk ståsted og geogra7sk bakgrunn, erat de er ordinert av en biskop. Alle ordinerteprester har fått kallet sitt godkjent sammested. Norges Kristelige Studentforbund for-står derfor ikke at det skal være mulig formannlige prester i Den norske kirke å nektesamarbeid med kvinnelige prester.
Svenska Kyrkan, vår søsterkirke i øst, harvedtatt at menn i prestetjeneste ikke kannekte å samarbeide med kvinner. Kvinne-prestmotstandere kan ikke tilsettes somproster, fordi det er uheldig for en menighets-prest å ha en sjef som ikke godtar ordina-sjonen din som likeverdig sin egen. Svenskenehar på denne måten tatt på alvor kvinnersordinasjon og kall.
Antallet kvinnelige prester i Den norskekirke har blitt mer enn tredoblet de siste tjueårene, og søkertallene til de teologiske ut-danningene viser at kvinner dominerer Ferekull. Litt mer enn 20 % av menighetspresteneer kvinner, og 7re av biskopene er av hun-kjønn. Kvinnene i prestetjeneste har kommetfor å bli, som en del av en aktiv og inkluder-ende folkekirke.
Den norske kirke bør følge etter SvenskaKyrkan, og ta sine prester på alvor. Likestil-lingsloven må gjelde, også for arbeidstakere iDen norske kirke. Ordinasjon er ordinasjon.Alle ordinerte prester må ha samme plikt ogmulighet til å utføre prestetjeneste, sammehvor i landet de får jobb.
Våre spørsmål er: Hvordan håndterer bis-kopene og fagforeningene det, når en arbeids-taker i Den norske kirke opplever at kollegernekter å anerkjenne henne som likeverdig an-satt? Hvordan kan det være teologisk grunn-lag for at en biskop ordinerer ei kvinne, ogderetter signaliserer at hennes ordinasjon erfeilaktig ved å la andre prester åpenlyst be-tvile den?
For Norges Kristelige Studentforbund:
Sara Elisabeth Moss, nestleder
«Ordinasjon er ordinasjon»
Vi ønsker å stille spørsmål til:
Preses Helga Haugland ByfuglienPresteforeningenTeoLOgene
Marianne Aasen, leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
på Stortinget
Det varmeste sted ihelvete er reservertdem som under destore moralske kriseropprettholder sin
nøytralitet.-Dante Alighieri
