Hvordan skal vi lykkes med samhandling?

Hvordan kan og bør samarbeidet innen helsetjenestene se ut i 2014?

Hvordan ser tilbudet til befolkningen på Helgeland ut?

Anette FosseFastlege og sykehjemslege i Rana kommune

Praksiskoordinator i HelgelandssykehusetRana kommunestyre for SV

Assosiert medlem av Helgeland Kommuneoverlegeforum

Mitt motto: ”Samhandling er ikke en reform – samhandling er en livsstil”

Livsstilsendringer er noe av det vanskeligste vi gjør… men det er ikke umulig!

Motivasjon – gyldne øyeblikk

Kunnskap/erkjennelse

Egeninnsats – må ville!

Tilrettelegging

Infrastruktur

Mål og mening Kortsiktig langsiktig

Respekt

Romslighet for prøving og feiling

Heiagjeng

Ressurser

Rammebetingelser

HelsepyramidenUSHSSH

Lokalsykehus:70% av sykehusbehovetDMS/sykestue/DPS

1.linjetjenesten:>90% av helsetjenestebehovet

Sykehjem/sykestue

Fastlege

Hjemmetjenester

Primærhelsetjenesten er grunnmuren…..

HOD – KRD – Kunnskapsdep – Finansdep

Samhandling på toppen?

Utsikt minus innsikt

gir tilnærmet blindhet fra toppen av pyramiden Sitat: Halvdan Sivertsen

Makt og premisser Fokus på spesialisthelsetjenesten gjennomsyrer

utdanning, forskning, organisering, finansiering, politikk

HOD har direkte ansvar og myndighet overfor spesialisthelsetjenesten

Kommunehelsetjenesten styres temmelig fragmentert via KRD, HOD, HELFO og hver enkelt kommune

Utdanning skjer hovedsakelig i universitetssykehusene

Forskning skjer hovedsakelig i universitetssykehusene Forskning gir kunnskap – kunnskap er makt

Barbara Starfield medisinprofessor ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health i

Maryland, USA. Ledende innen primærhelsetjenesteforsking internasjonalt

En altfor stor grad av spesialisering innen medisin og helsestell kan virke mot sin hensikt.

Spesialistdominansen er kostnadsdrivende, og ser også ut til å være helsefarlig: Studier fra både industrialiserte land og utvikingsland viser at

bedre primærhelsetjeneste gir bedre helseindikatorer. Redusert total dødelighet Redusert dødelighet ved hjerte-kar-sykdommer Redusert spedbarnsdødelighet Tidligere påvisning av ulike krefttilfeller.

De samme helseindikatorene er gjennomgående dårligere i regioner med ensidig satsing på spesialisttjenester

Internasjonale trenderWHO 2008-2009

The World Health Report 2008- primary Health Care (Now More Than Ever)

Samhandling krever innsikt i– og anerkjennelse av – hverandres sær(egen)heter…

Kjennetegn ved primærhelsetjenesten

Bred og tynn Lavterskel Usortert Nedenfra-og-opp Funksjonsorientert Langsiktig – resten av livet

Kjennetegn ved spesialisthelsetjenesten

Smal og fragmentert Høy-terskel Sortert Ovenfra-og-ned Diagnoseorientert Kortsiktig – til utskrivning

Pasientforløp- hvilket løp?- hvem sitt løp?

Hele løpet

| Samf. med. konf. Bodø 6.11.2009 | 12

Fra Kommunal RAPPORT 26.3.2009:

Hvordan bør samarbeidet innen helsetjenestene se ut i 2014?

Pasientforløp og nærhet som ledetråd Hele forløpet må med i alle planer Lean-metode (eller lignende)

Samarbeid mellom nivåene om alle endringer OSO

Samarbeidsavtale KSU

Faglig ansvarsavklaring og arbeidsdeling Kompetansedeling

KOLS, lindrende behandling, rus, psykiatri, skrøpelige eldre, barn/unge Forskningsprosjekter?

Helseplan for Helgeland Ett helseregionråd på Helgeland..???

Interkommunalt samarbeid og samarbeid med Helseforetaket Noe finnes allerede – noe er nytt

Legevakt AMK, ambulansetjeneste

Poliklinikk/LMS/DPS Kommuneoverlege

Inkludere fastleger i delstillinger (jfr PKO) Forebyggende helsearbeid/folkehelsearbeid

FYSAK, Læring og mestring Rus/psykiatri

Lavterskel/brukerstyrte senger Rehabilitering Demens/skrøpelige eldre Obs-senger Lindrende behandling PPT/barnevern/BUP

Om endringsprosesser….

Åpenhet! Bred og tidlig deltakelse fra alle berørte Felles mål og virkelighetsoppfatning Reell innflytelse! Godt forarbeid i fellesskap Omstillingsmidler Godt lederskap Ingen tjenester legges ned før nødvendige

erstatninger er etablert

Hvordan ser tilbudet til befolkningen på Helgeland ut i 2014?

Alt som kan gjøres nært skal gjøres nært Basisfunksjoner i kommunene Fellesfunksjoner mellom kommunene Fellesfunksjoner med 2.linjen

ambulering, telestudio, tverrfaglige team

Kun det som må inn på sykehus skal inn Basisfunksjoner i sykehusenheten Fornuftig funksjonsfordeling Transport

Differensiert tilbud i PLOMS og fokus på tidlig oppfanging av funksjonssvikt

Hjemme Hjemmehjelp/hjemmesykepleie (med økt kompetanse) Brukerstyrt personlig assistent

Omsorgsbolig uten bemanning Hjemmehjelp/hjemmesykepleie (med økt kompetanse) Brukerstyrt personlig assistent

Dagplasser Demensteam Kreftsykepleiere Fastleger/sykehjemsleger

Heldøgns pleie/omsorg Omsorgsbolig med bemanning

Pluss hjemmehjelp/hjemmesykepleie Avlastningsplass Korttidsplass – utredning/funksjonskartlegging Opptrening/rehabilitering/intermediær (Helseparken) Bofellesskap for demente Langtidsplass i vanlig sykehjemsavdeling

Fra rapporten ”Samhandling om Skrøpelige Eldre i nord”:

SE-briller til alle!

Kompetansebygging og bevisstgjøring om de skrøpelige eldres spesielle behov på alle nivå og i alle avdelinger som kommer i kontakt med denne pasientgruppen.

SE-brillene er ikke forbeholdt den geriatriske spesialiteten, men må gjennomsyre alt arbeid med eldre pasienter. Dette krever et sterkt og tydelig geriatrisk fagmiljø på alle

sykehus Utadrettet virksomhet overfor kommunene både med

kompetansebygging og veiledning i pasientarbeid

SE-brillene må brukes systematisk og målrettet, integrert i utredning og behandling for den aktuelle medisinske lidelse.

Fleksibelt tilbud innen rus/psykiatri Psykiatri/rus-kompetanse i hjemmebasert omsorg

Trygghet/forutsigbarhet For brukere og personale

Samarbeid med 2.linjen Felles kurs/kompetansedeling

Samarbeid med fastlege og pårørende Ansvarsgruppe/individuell plan

Dagsenter Brukerstyrt m/veiledning og støtte (jfr Bakeribygget)

Botilbud Lær å bo alene Omsorgsbolig med bemanning

Lavterskel-tilbud Unngår akuttinnleggelser

Utfordringer

Løsninger innenfor dagens rammer og systemer Mye kan gjøres hvis vi tør å se med nye briller

LEAN eller lignende Involverer fagfolkene – nedenfra og opp Krever noe tid og ressurser – men det lønner seg

Muligheter med endrede rammer og systemer Nasjonal Helseplan Ny Helse- og sosiallov Ny finansiering

…men vi kan ikke vente…

Utfordring:Rekruttere/lage fagfolk med rett kompetanse

Fastleger, samfunnsmedisinere, sykepleiere, psykologer, omsorgsarbeidere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer….

Kompetansebygging øker status og interesse Mulighet for fagutvikling og egenutvikling Nettverk Respekt fra fagfolk i spesialisthelsetjenesten

Utdanningskapasitet Opptrappingsplan

Nasjonalt Lokalt

Utdanningsinnhold Utfordre universiteter, høgskoler, videregående skoler og

kunnskapsdepartementet Kommunene som praksis- og undervisningsarena Utdanningsstillinger i allmennmedisin

Bygge riktig kompetanse lokalt – eksempelet Bø i Vesterålen (2800 innb)

Pleie og omsorg 16 spl 3 geriatriske spl (2 u utd) 1 intensivspl 2 akuttspl 1 anestesispl Vernepleiere noe ufaglært personell Alle spl stillinger besatt

Helseavdelingen 4 fastleger (2 spesialister, 2

under utd) Diabetesspl (under utd) Kols spl (under utd) Helsesøster Jordmor 2 fysioterapeuter (privat) 2 psyk spl (1 under utd) 2 vernepleier (1 psyk utd) Barnevernspedagog Aktivitør Hjelpepleier med videreutd Ingen ufaglært personell

Bygge riktig kompetanse lokalt – eksempelet Bø i Vesterålen

Hvordan gjør de det?

Kompetansehevingen har vært målrettet og forankret både administrativt og politisk.

Kommunen tilbyr permisjon med lønn for relevant utdanning

De fleste spesialsykepleiere har begynt som hjelpepleiere i kommune og gått både sykepleier- og spesialsykepleierutdanning som ansatt i Bø kommune. Dette har selvsagt tatt tid.

To av legene er fra Bø og har fått studiestipend fra kommunen.

…men nå fører stram kommuneøkonomi til reduksjoner…

Litt om fastlegene og kommunene Engasjerte og dedikerte fastleger

….men litt løsrevet fra resten av helsetjenesten Pga innretningen på Fastlegeordningen (FLO)

legger opp til at fastlegene skal ta unna pasienter på kontoret.. Pga manglende etterspørsel fra kommunene

Hører hjemme i førstelinjen og kommunene Ikke i RHF/HF! …men kommunene må ta ansvaret for legetjenesten på alvor

Må styrke FLO slik at det blir mer tid til Samhandling om enkeltpasienter Samhandling med andre fagfolk

Fagutvikling lokalt, felles pasientforløp Sykehjem, helsestasjon osv

Men kommunene må prioritere og integrere legetjenestene Kommunen må finne ut HVA de trenger av legetjenester i hvor store stillinger

Interkommunal legevakt! Utdanningsstillinger i allmennmedisin!

Litt om samfunnsmedisin

Må styrke samfunnsmedisinen i kommunene Større kommuneoverlege-stillinger

bør sannsynligvis være minst 50% uansett størrelse på kommunen, 100% med innbyggertall opp mot 10 000, større enn 100% over 20 000

Interkommunalt samarbeid? Fastleger i deltidsstilling på del-områder? Kommune-PKO?

Kommunene må etterspørre samfunnsmedisinsk kompetanse til alle samfunnsområder Jfr forebygging og regelen om 90-10

Mer helsekompetanse i kommuneledelsen Flere helseoppgaver i kommunene –> større ansvar Skal kommunen og helseforetaket samhandle likeverdig, må kommunens

ledelse forstå konsekvenser og være i stand til å ivareta kommunens interesser i en reell forhandlingssituasjon med foretaket, ellers blir det ikke to likeverdige parter.

Uten IT – dårlig samhandling

Grunnleggende infrastruktur Må på plass!

Sykehus og private spesialister Fastleger Pleie-omsorg Pasienter/brukere Andre

Telestudiokapasitet i sykehus og kommuner Pasientbehandling Faglig oppdatering/undervisning/nettverk Administrativ samhandling

| Samf. med. konf. Bodø 6.11.2009 | 27

Fra Kommunal RAPPORT 26.3.2009:

Helseplan for Helgeland –sammen er vi sterke!

Hva har vi? 18 kommuner 4 tyngdepunkt 1 lokalsykehus Aktiv befolkning Engasjerte fagfolk Tallrike ideer og prosjekter

Hva ønsker vi? Felles visjoner

Hvordan kommer vi dit? Lær av hverandre Være romslige Se muligheter – ikke begrensninger

Takk for meg!