Arbeid med vurdering...På slutten av timen ber du eleven skrive ned det hun har lært i denne arbeidsøkten. Skrives på gul lapp som klistres på dør eller tavle før eleven går

Renate Jensen, Nattland skole

Arbeid med vurdering• Litt om prosjektet Bedre Vurderingspraksis, og

hvordan vi organiserte dette arbeidet.

• Hvordan vi startet med arbeidet mot en felles plan og felles vurderingspraksis.

• Matematikkfaget og arbeidsmåter.

• Vurdering for læring og vurdering av læring.

• Eksempler på

det vi har laget.

• Hvordan arbeider vi med vurdering i hverdagen.


Hvilke utfordringer hadde vi i starten.

Bedre vurderingspraksis – litt om prosjektet.


Kjennetegn/kriterier på

måloppnåelse i matematikk beskriver hvordan elevene arbeider med og anvender innholdet i matematikken. De tre

kategoriene går på

tvers av hovedområdene i læreplanen:

-Begreper og ferdigheter-Kommunikasjon-Problemløsning/modellering

Kompetansemålene

i tall, geometri, måling og statistikk beskriver hva elevene skal mestre på

ulike trinn, mens kjennetegn på

måloppnåelse beskriver

kvaliteten på

det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene.

Elevene vil ofte arbeide mot bedre måloppnåelse i flere kompetansemål om gangen.

Begreper som vi måtte ha en felles forståelse for:


Vurdering for og av læring:

• Vurdering for

læring

er all vurdering som gis til

eleven underveis i opplæringen og som

bidrar til

å

fremme læring.

• Begrepet

Vurdering av læring

brukes

om prøver og oppgaver som gir informasjon om

elevenes kompetanse på

en gitt tidspunkt. Vurdering av læring knyttes gjerne til prøver

og vurderinger som gis ved avslutningen av et fag, et kurs eller en opplæringsperiode.


• Hva er legger vi i kategoriene BEGREPER OG FERDIGHETER, KOMMUNIKASJON og

PROBLEMLØSNING?• Hva vil det si at elevene har MATEMATISK

KOMPETANSE?• Hva gjør vi i dag?• Hva ønsker vi å gjøre?• Hvilket materiell har vi allerede?• Hva trenger vi for å få til den

underveisvurderingen

vi ønsker?• Hvordan få

elevene med i arbeidet?

Vi startet med disse spørsmålene i fellesskap:


•• Gi oss gode rutiner for Gi oss gode rutiner for underveisvurderingunderveisvurdering

som er mer som er mer systematisk, msystematisk, måålrettet og dokumentert enn tidligere.lrettet og dokumentert enn tidligere.

•• Gi elevene mulighet til Gi elevene mulighet til åå

utvikle allsidig matematikkompetanse utvikle allsidig matematikkompetanse ppåå

mange faglige nivmange faglige nivååer.er.

•• Gi oss bedre oversikt over hver elev sin faglige progresjon, ogGi oss bedre oversikt over hver elev sin faglige progresjon, og

gi gi tydeligere tilbakemeldinger til elever og foreldre.tydeligere tilbakemeldinger til elever og foreldre.

••SynliggjSynliggjøøre at elever mestrer noe i forhold til re at elever mestrer noe i forhold til kompetansemkompetansemåålene (delmlene (delmåålene).lene).

•• Sterkt fagsamarbeid, allsidig matematikkundervisning og lik Sterkt fagsamarbeid, allsidig matematikkundervisning og lik vurderingspraksis pvurderingspraksis påå

hele mellomtrinnet som skal gi mulighet for hele mellomtrinnet som skal gi mulighet for

en sluttvurdering.en sluttvurdering.

••Elevvurdering (individuell vurdering) Elevvurdering (individuell vurdering) ––

hvordan gjhvordan gjøøre dette.re dette.

Dette ønsket vi å få bruke tid på

i utviklingsarbeidet::


Hva er matematisk kompetanse?

Mange kompetanser men kan samles i tre hovedkategorier

-Begreper og ferdigheter-Kommunikasjon-Problemløsning/modellering


Begreper og ferdigheter:

Oppgavene er knyttet til elevers bruk av faktakunnskaper og standardalgoritmer. En kan også finne enkle problemløsningsoppgaver her, men konteksten er matematisk og fremgangsmåten (algoritmen) gitt.


Kommunikasjon

Kunne stille matematiske spørsmål og ha blikk for hvilke svar som forventes. Kunne kommunisere ved hjelp av matematikkspråket. Kunne sette seg inn i og tolke andres skriftlig, muntlige eller visuelle ”tekster”. Kunne formidle og argumentere for sine matematiske kunnskaper.


Problemløsning:

Her skal elevene se forbindelser og kunne sette sammen informasjon som grunnlag for problemløsningen. Elevene må da ha evne til å se sammenhenger mellom ulike deler av matematikken for å løse oppgavene, og de skal kunne bruke ulike representasjoner. Kompetansen kjennetegnes ved at elevene selv må finne fram til hva som er oppgavens Matematiske problem, og vise evne til kritisk tenkning, analyse og refleksjon.


Hva startet vi med:

• Lage oversikt

over hvilken underveisvurdering

som gir grunnlag for å si noe om de tre kategoriene.

• Dele kompetansemålene i delmål

med progresjon.

• Lage treårsplan med progresjon i delmål, og med kjennetegn på

måloppnåelse etter 7. trinn (Litt om

planen

sluttvurdering).

• Lage rutiner og gode systemer for individuell vurdering.

• Egen elevmappe både skriftlig og digitalt (ITSL)


Når vurdering av elevers prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for

å utvikle elevenes kompetanse, er det vurdering for læring.

Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

‐

Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. ‐

Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på

arbeidet eller prestasjonen. ‐

Får råd om hvordan de kan forbedre seg.

‐

Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.


Våre rutiner for underveisvurdering

• Ukeplan

med klare delmål (læringsmål) og kriterier.

• Ukeslutt

som tester måloppnåelse av ukens mål.• Test deg selv/emneprøver/egenvurderingsskjema• Oppgavebank med

praktiske/kommunikasjon/problemløsnings‐ oppgaver

–

viktig del av faget.

Kriterier/egenvurdering.• Mål ark ‐

Mål ark ‐

Elevlogg

• Elevsamtaler etter kartlegging og underveis etter behov.

• Kartleggingstester• Utvalgsmapper




Åpne oppgaver

• Hvor langt er 500 elever?• Historien om den heldige mannen?


Elevdeltagelse i planlegging og underveisvurdering.

http://static.flickr.com/21/29718626_3bfd430224_o.jpg

Tall og algebra

Lav Høy Ferdigheter, begreper

Plasserer hele tall, brøk, desimaltall og prosent på en tallinje. Finner strukturen i enkelte tallmønster. Gjennomfører regneoperasjoner innen de fire regneartene for hele tall, enkelte regnearter for desimaltall og brøk, og enkel prosentregning.

Beskriver sammenhengen mellom hele tall, brøk, desimaltall og prosent og plasserer disse på en tallinje. Finner strukturen i tallmønster. Gjennomfører regneoperasjoner for hele tall, desimaltall, brøk og prosentregning med sikkerhet i metodevalg og utøvelse.

Anvendelse og problemløsing

Velger riktig regneoperasjon og finner strategier som innebærer hoderegning og/eller skriftlig regning i enkle teoretiske og praktiske problem. Utfører enkle praktiske oppgaver med negative tall, brøker, desimaltall og prosent. Bruker hjelpemidler.

Vurderer, velger og argumenterer for ulike framgangsmåter for sammensatte beregninger og problemløsning i teoretiske og praktiske problem. Vurderer behov og nytte av å bruke hjelpemidler.

Kommunikasjon Følger og formidler enkle instruksjoner og forklaringer. Beskriver egen tankegang, både digitalt, skriftlig og muntlig ved å bruke uformelle uttrykksformer,

Gjør rede for egne og andres instruksjoner, forklaringer, resonnement, både digitalt, skriftlig og muntlig. Bruker og veksler mellom matematiske symboler og andre representasjoner på en korrekt og presis måte.

matematiske begrep og symboler på en forståelig måte.

Viser mottakerbevissthet.

Brøk Jeg har nådd målet Jeg må arbeide mer med dette målet. Jeg har ikke nådd dette målet.

Mål For å nå målet må du kunne:

B1 Forklare hva en brøk er Jeg kan fargelegge en bestemt del av en figur. Eks. 3/4

B2 Vite hva teller, nevner og brøkstrek er.

Skrive navnet på de ulike delene av brøken.

1/2

B3 Forklare og gi eksempler på likeverdige brøker.

Vis ved tegning at 3/4 = 6/8

B3 Addere og subtrahere brøker med lik nevner.

1/4 + 2/4 = 5/6 – 3/6 =

B4 Vite hva uekte brøk betyr.

Kunne forklare dette med tall og tegning.

B5 Gjøre uekte brøk om til blandet tall.

5/4 = Vise dette med tall og tegning.

Navn: ____________________ Dato: __________ Godkjent: _________________

_____________Hans__________ Vurderingsskjema Tall Min vurdering av arbeidet mitt i denne perioden: Disse målene har jeg hatt på ukeplanen min i perioden:

Kunne forklare hva partall og oddetall er. Kunne plassere desimaltall på tallinjen Kunne plassere brøker på tallinjen Kunne runde av hele tall Kunne runde av desimaltall Det er ikke alltid jeg

klarer å skrive desimaltall med de riktige plassene.

Kunne forklare hva et primtall er Kunne primtallene under 50 Kunne regler for føring av oppgaver - marg, streker under svar, tekstsvar osv.

Mine mål for neste periode - skriv minst to mål: Kunne regler for å runde av desimaltall. Øve på å skrive desimaltall. Vite hva plassene heter i et desimaltall. Her kan du finne oppgaver som du kan trene på: Abakus 6B, side 32 og 33 Nettoppgavene til kapittel 1 lenken til Multi-desimatall. Denne finner du på ITSL

Målark - brøk

Logg for ______Hans__________________ Dato Oktober 2009

Hvordan har du arbeidet med målarkene i denne perioden? Jeg har jobbet med målarkene på skolen og hjemme. Jeg har jobbet med oppgavene til målarkene til B6, B7 og B9. Jeg har jobbet selvstendig med disse oppgavene. Jeg har brukt brøksirkler og tallinjer som hjelp.

Hva har du lært i denne perioden - gi eksempler på matematikkspråket. Jeg vet at for å finne fellesnevner må jeg først finne et tall som begge nevnerne kan deles med. For eksempel hvis det er 4/5 og 2/10 kan 10 være fellesnevner. Da må jeg gjøre om femdeler til tideler. Da må jeg multiplisere teller og nevner med to. Da kan jeg addere brøkene slik jeg lærte i 5. klasse. Jeg har lært at hvis det går an skal jeg forkorte svaret. Da prøver jeg å dele på 2,3 osv.

Hvilke mål skal du arbeide videre med? Jeg skal jobbe mer med hvordan jeg skriver brøker og oppgaver med brøk. Jeg må jobbe mer med oppgaver hvor jeg må bruke brøk for å finne svaret B11.

Hvordan skal du arbeide videre med disse målene?

Hva synes du om arbeidsinnsatsen din i perioden?

Andre kommentarer

Mål for perioden:

Kunne beskrive hva som kjennetegner en sirkel.

Kunne konstruere en sirkel.

Kunne halvere et linjestykke og en vinkel.

Kunne konstrueren en sekskant.

Kunne dele en sirkel i sirkelsektorer ved hjelp av gradeskive.

Mål for sluttoppgave:

Kunne bruke det du har lært til å lage noe geometrikunst.

Kunne beskrive det du har laget.

Kriterier for måloppnåelse:

GUL GRØNN

Kan lage enkle arbeidstegninger og bruke denne som hjelp i oppgaven.

Utfører enkle praktiske oppgaver med tegning og konstruksjon.

Kan halvere ved hjelp av linjal/gradeskive.

Kan beskrive to‐ dimensjonale figurer både muntlig og skriftlig ved å bruke noen geometriske begrep og symboler.

Kan lage en god arbeidstegning som fungerer som støtte i det videre arbeidet.

Utfører praktiske oppgaver med konstruksjon.

Kan halvere ved hjelp av konstruksjon.

Kan beskrive to‐ dimensjonale figurer både muntlig og skriftlig på en korrekt og presis måte.

Hva gjør vi? Begreper og ferdigheter

Problemløsning Kommunikasjon

Ukeplan med klare mål for uken

Ukeslutt- tilbakemelding på ukens mål.

Abakus kapitler + nettsted

Kapittelprøve m/vurderingsskjema

Målark Hjemmebøker Observasjoner M-test vår Alle Teller

kartleggings-matriell

Matematikkordlister

Problemløsnings-oppgaver på ukeplaner

Samarbeidsoppgaver i klasserommet.

Abamiks Tekstoppgaver

Må være bevisst på å gi åpne oppgaver og utfordringer.

Elevene må kunne forklare hvordan de tenker for hverandre og for lærer.

Lære elevene viktigheten av at mottaker forstår det de har gjort.

Daglige samtaler i klasserommet

Muntlige og skriftlige fremføringer

Matematikkordlister Lære elevene å føre oppgaver.

Lære elevene å bruke matematikkutstyr

VURDERING I SAMFUNNSFAG

Borghild RommetveitNattland skole

Borghild Rommetveit, Nattland skole

Å undervise i samfunnsfag

Tydelige læringsmål +varierte undervisningsmetoder og vurderingsformer +gode læringsfremmende kommentarer=God læring, større differensiering og bedre tilpasset opplæring


• I samfunnsfag kan selv svake elever delta på sitt nivå, evt med lettlesutgave av lærebok

• Varierer vi metoder og vurderingssituasjoner vil vi treffe flere elever

• Tilpasningen underveis kan da bestå av å variere oppgavetypene eller –mengden

• 3-årsplanene våre bør vise variasjon i metoder og vurderingsformer


Bedre vurderingspraksis

• Gjøre eleven bevisst på hva som ligger i kompetansemålene og hva det betyr å nå målene på ulikt nivå – taksonomi - og slik gi eleven redskap til å forstå hva som skal til for å nå målene

• Gi lærer dokumentasjon og grunnlag for å sette karakter

• Vurdering for læring/vurdering av læring


Underveisvurdering

• I det daglige arbeidet i faget• Skal vise vei mot sluttvurdering på 10.trinn• Kan gis muntlig eller skriftlig• Kan gis med eller uten karakter –

halvårsvurdering med karakter• Består av ulike vurderingssituasjoner• Skal inneholde egenvurdering• Skal gis som læringsfremmende kommentarer


Sluttvurdering

• Standpunktkarakter vår 10.trinn• Eksamen• Vurdering med karakter etter

måloppnåelse av kompetansemålene i K06


Å vurdere samfunnsfag:

• Eleven må kjenne til målet med oppgaven – kompetansemål fra K06 / læringsmål

• Eleven må vite hvilke kjennetegn på måloppnåelse som gjelder for oppgaven – hva skal til for å nå målet?

• Eleven må få læringsfremmende tilbakemeldinger på det som er vurdert


Ulike vurderingssituasjoner

• Presentasjon• Utspørring/samtale• Prøve• Diskusjon• Rollespilldiskusjon• Nettdebatt• Innlevering

• Innlevering i prosess• Arbeidsbok• Mappe• Logg • Veiledningssamtale• Responsark• Elev vurderer elev


Kort og effektivt!

• Gul lapp: På slutten av timen ber du eleven skrive ned det hun har lært i denne arbeidsøkten. Skrives på gul lapp som klistres på dør eller tavle før eleven går ut. Brukes til oppsummering og til å sjekke om eleven har nådd læringsmålet.


Kort og effektivt!

• Utgangsbillett: Ved slutten av en arbeidsøkt får eleven en lapp med et sentralt spørsmål fra emnet eller det som har foregått i arbeidsøkten. Eleven må ha riktig svar på ”utgangsbilletten” før han får gå videre med annet arbeid.


Oppsummering:

• Kompetansemål / læringsmål• Kjennetegn på måloppnåelse kjent for

elevene• Varierte

vurderingssituasjoner/vurderingsplan• Egenvurdering• Konkrete tilbakemeldinger /

læringsfremmende kommentarer

Vurdering for læring

Presenter

Presentation Notes

Presentasjon av oss

Inger Alice Andersen

• Bakgrunn og målsettinger med arbeidet• Elevmedvirkning• Eksempler på bruk av kjennetegn• Virkemidler i underveisvurderingen• Noen problemstillinger


Målsetting i vurderingsarbeidet

Eleven skal forstå vurderingen, delta i den og ha nytte av den i det videre arbeidet


Overordnet prinsipp for planlegging

Kompetansemål


Elevmedvirkning

• Kan elevene lage læringsmål?• Kan elevene lage kjennetegn?

Metarefleksjon gir økt læringsutbytte!


Kompetansemål

• Gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere

• Vurdere egne og andres muntlige framføringer• Formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og

leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon


Læringsmål

• Du skal kunne presentere en bok du har lest


Elevene lager kriterier

• Idémyldring• Sortering• Lage oversikt


Vurderingskriterier til bokomtalen


Skriv 2 personlige mål som er utfordrende, men mulige for deg å nå:


• Oppgaver knyttet til litteraturhistorie og sammensatte tekster– Kjennetegn på tre nivåer

• Arbeid med skriftlig tekst– Kjennetegn på høy måloppnåelse

Eksempler


Læringsmål

• Du skal ha oversikt over de viktigste periodene i litteraturhistorien fra 1800-tallet og frem til i dag

• Du skal kunne lage en sammensatt tekst som gir god oversikt over et emne

• Du skal kunne bruke pålitelige kilder og finne relevant informasjon


Oppgave:

Lag en oversikt som presenterer de viktigste litterære periodene fra 1800-tallet og frem til i dag. Presentasjonen skal bestå av tekst og bilder, eventuelt også lyd.

Presentasjonsform: Du velger selv om du vil bruke kolonnenotat, tidslinje, plakat, Wiki, Photostory eller en annen presentasjonsform.


Kjennetegn på høy måloppnåelse

Kjennetegn på middels måloppnåelse

Kjennetegn på lav måloppnåelse

Du har med alle de viktigste periodene

Du har med de fleste av de viktigste periodene

Du har med noen få av de viktigste periodene

Du har fått med svært relevante og riktige opplysninger om periodene

Du har fått med riktige opplysninger om periodene

Du har fått med noen opplysninger om periodene

Du har laget en presentasjon som er svært oversiktlig, og som kombinerer tekst, bilder og eventuelt lyd på en god måte.

Du har laget en presentasjon som gir oversikt, og som inneholder tekst og bilder, eventuelt også lyd.

Du har laget en presentasjon som inneholder tekst og bilder

Noen kjennetegn


På alle nivåene er det viktig at kjennetegnene er formulert positivt slik at de forteller noe om hva eleven mestrer. Kjennetegnene bør også være formulert i et språk som elevene kan forholde seg til, og de må være så spesifikke som mulig. Videre bør de være knyttet til den aktiviteten elevene skal arbeide med, og si noe om kvaliteten på elevens kompetanse.

Fra Veiledning til læreplan i norsk, Sammensatte tekster, 8. – 10. årstrinn

Kjennetegn


Kompetansemål

• Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri

• Uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk


Noen læringsmål

• Du skal kunne skrive diskusjonsinnlegg der du får frem dine egne meninger

• Du skal vite hva et argument er, og kunne bruke ulike argumenter i egne tekster

• Du skal kunne skrive tekster med tydelig struktur• Du skal kunne bruke et språk som er godt tilpasset

sjangeren


Oppgave:

Elevrådet på skolen ønsker nå at det skal bli tillatt med mobil på skolen. De har foreslått en prøveordning med bruk av mobil i friminuttene.

Hva synes du om mobilbruk på skolen? Skriv et diskusjonsinnlegg til BT der du får frem hva du mener om denne saken.


Vurdering av artikkel



H M L Kommentarer og tips:

Overskrift og innledning fanger leseren og får frem hva teksten handler om

Du får svært tydelig frem hva du mener om saken

Du bruker ulike typer argumentasjonsteknikk og underbygger alle påstander

Noen kjennetegn



H M L Kommentarer og tips:

Overskrift og innledning fanger leseren og får frem hva teksten handler om.

X Du får godt frem hva teksten handler om. Fint at du forteller hvorfor du er opptatt av saken. Neste gang kan du prøve å velge en overskrift som får leseren til å stoppe opp. Vis gjerne enda mer engasjement i innledningen, så får du flere til å lese teksten din

Du får svært godt frem hva du mener om saken

XFint at du viser at du ser saken fra flere sider. Det er bra, men i et diskusjonsinnlegg bør du ha fokus på din egen mening. La det komme tydeligere frem hvilket standpunkt du har tatt.

Du bruker ulike typer argumentasjonsteknikk og underbygger alle påstander

XFlott! Parallellargumentet fungerte veldig godt! Veldig bra at du har satt deg inn i hvordan det er på andre skoler.

Skriftlig vurdering


– Kjennetegnene brukes underveis– Egenvurdering gjøres underveis

Viktig å avdekke manglende forståelse mens man ennå kan gjøre noe med det!

For formative purposes, a test at the end of a unit or teaching module is pointless; it is too late to work with the results

(Black & William, Inside the Black Box)

Tidspunktet for vurderingen


Kan vi skille karaktersetting og veiledning?– Fyldig skriftlig vurdering = uten karakter

Bør ikke vurderingsarbeidet skje sammen med elevene?– Ikke ”terminprøve”, men skrivedag


• Prosessorientert skriving? • Mappemetodikk?• ”Skrivetrio”, hverandrevurdering?• Tid til å øve, generalprøver?• Logg?• La elevene bidra til den skriftlige dokumentasjonen

av underveisvurderingen. De sitter med bevisbyrden!

Noen virkemidler


De flinkeste lærerne bruker vurderingen av eleven som et verktøy for å måle hva de kan, men også som tilbakemelding til seg selv

(Black & William)


Noen problemstillinger

• Kan tydelige læringsmål og kjennetegn bli for instruerende? Teaching to the test?

• Rom for elevenes egne valg?• Rom for pedagogisk skjønn?• Balanse mellom detaljene og overblikket?

– Ulike tidsperspektiver i vurderingsarbeidet


Vurdering er identitetsskapende...

Vurdering for læring

Bjørnar Vold og Kate Lundmark

Mål for prosjektet

Forbedre opplæringen gjennom å

endre gjeldende

praksis for elevvurdering fra 1.-10. trinn med utgangspunkt i kompetansemålene i Kunnskapsløftet


Vurderingsuttrykk

◂

Skal vise hva eleven kan◂

Skal vise hva som må til for å komme videre til et høyere nivå


Overordnet prinsipp

Kompetansemål

Vurdering

Kjennetegn påmåloppnåelse Opplæring

Kartlegging av

kompetanse


Vurdering for læring 5.-7.trinn


Hva vurderer vi?

•Arbeid med tema•Innleveringer•Presentasjoner•Gruppearbeid•Tester


Hvordan vurderer vi?

•Ved å synliggjøre kompetansemålene•Ved å lage tydelige læringsmål •Ved å lage kjennetegn på måloppnåelse•Ved å la elevene være med på å lage kjennetegn

•Ved å la elvene vurdere seg selv og andre•Ved å gi tilbakemeldinger på måloppnåelsemuntlig eller skriftlig


Vurderingsark fortelling 5.trinn


H M L Kommentarer og tips

Du har en tydelig innledning, hoveddel og avslutning, og du har avsnitt mellom disse. Du har minst ett høydepunkt i

fortellingen

Du beskriver sted og/eller personer

Du skriver rett

Du husker stor bokstav i egennavn og etter punktum.


Egenvurdering ordklasser 5.trinn

Kjennetegn på

høy måloppnåelse

Dette kan jeg

Dette må

jeg øvemer på

SubstantivJeg kan finne substantiv i en tekst og sette en, ei, et foran dem

Jeg vet for- skjellen

på fellesnavn og

egennavn

Jeg vet at egennavn

alltid skrives med stor bokstav.


Info til foreldre på ukeplanen

Test :Vi har jobbet med ordklassene substantiv, verb og adjektiv i det siste. Fredag i denne uken skal vi ha en test. Se læringsmålene i norsk fra uke 8 og 10.

Egenvurdering:Elevene kan ved hjelp av egenvurderingsarket vurdere seg selv for å sjekke hvor mye de kan om substantiv, verb og adjektiv. På baksiden av egenvurderingsarket har vi laget til et ryddig og oversiktlig skjema, slik at de kan øve seg der.


Kompetansemål fra LK-06

Dette skal elevene kunne:- i norsk etter 4.trinn/språk og kultur:

Beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon.

- i norsk etter 7.trinn/språk og kultur: Forklare hvordan tekster er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap


Kompetansemål 7. trinn norsk

• Strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema, og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt.

• Mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner.

• Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift.

Etter 4.trinn:• Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift.

• Skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst.

• Ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning.


Læringsmål

Du skal kunne skrive en fortelling med utgangspunkt i kjennetegnene under.



Kjennetegn på middels måloppnåelse

Kjennetegn på lav måloppnåelse

Overskrift / innledning

Du har overskrift og en kort innledning med person, tid og sted

Du har overskrift og en kort innledning som sier litt om hovedpersonen(e).

Du har overskrift og en enkel innledning

Hoveddel Du har en hoveddel med minst et høydepunkt

Du har en hoveddel med antydning til høydepunkt

Du har en kort hoveddel med enkel handling

Avslutning Du har en tydelig avslutning med bevisst valg av slutt

Du har avslutning Du har en kort og enkel avslutning

Rettskriving Du skriver rett Du skriver mye rett Du skriver de mest vanlige ordene rett

Kjennetegn fortelling 7.trinn


Navn:______________________dato:

Innhold i en fortelling og kjennetegn på høy måloppnåelse

Høy Middels Lav Kommentarer

Overskrift: Du har en relevant og mottakerbevisst overskrift.

InnledningDu har en tydelig innledning som gjør mottaker nysgjerrig, og som inneholder tid, sted og person/er

Hoveddel: Du har hoveddel med tematisk og strukturert handling , konflikt, høydepunkter, frampek o.a litt.virkemidler.

Avslutning: Du har en tydelig avslutning med et bevisst valg om åpen, trist lykkelig eller overraskende slutt

Avsnitt: Du bruker avsnitt bevisst mellom hoveddeler og tematisk

Fortelling norsk 7.trinn


Litterære virkemidler i fortelling

VurderingskriterierKjennetegn på høy måloppnåelse

Egen vurdering Lærers vurdering

LITTERÆRE VIRKEMIDLER I TEKSTEN H M L H M L

Du har med språkbilder- sammenligninger med som- metaforer

Du har med gjentakelser- få leseren til å legge godt merke til noe.- ord som blir gjentatt flere ganger

Du har med frampek- peker framover på noe som skjer senere i teksten

Du har med zooming- leseren kan leve seg inn i teksten- detaljer i teksten som gjør at leseren får med seg hva som skjer

EGENVURDERING OG LÆRERS VURDERING AV TEKST


Vurdering ved fremføring av gruppearbeid

Kjennetegn på høy måloppnåelse H M L Kommentar

Du/dere snakker klart og tydelig, har god kontakt med publikum og klarer å løsrive deg/dere fra manus.

Innholdet er relevant og strukturert etter tidsrekkefølge og tema.

Uttrykket/layouten er mottakerbevisst.

Dere samarbeider godt i gruppen

Tema: ..................................................................................................

Elev/gruppe: ......................................................................................................................


Vurderingsark i engelsk etter kapitteltest 4Kjennetegn på høymåloppnåelse

H M L KOMMENTARER

Du kan lytte til engelsk tale og fåmed deg innholdet. Du kan svarekorrekt på spørsmål knyttet tildet du hører.

X Du kan lytte til eng. tale, og du får med deg/forstårinnholdet, slik at du svarer korrekt på spørsmål knyttettil historien du hører.

Du har korrekt rettskriving. X Du skriver mye rett. Det er allikevel noen ord du strevermed å skrive riktig. Det har jeg også sett i tidligeretekster. Øv deg derfor godt på disse ordene! Tips! Leggde inn på Drillpro, og øv deg der! Took, with, who,family. Sunday , Friday ( Husk stor bokstav!)

Du kan skrive fullstendigesetninger, og har samsvar mellomsubjekt og verbal

X Du skriver mange gode og fullstendige setninger. Husk åvære obs. på samsvar mellom verbal og subjekt. Sesvarsetningene dine på spørsmål 2 og 3. Peter, Paul and Sara are sitting….. He eats.. (s i 3.pers.ent)

Du kan de engelske eiendomsord,og du kan bruke de korrekt isetninger.

X Du kan de engelske eiendomspronomenene , og du kanbruke de korrekt i setninger. Supert!

Du kan bøye de aktuelle sterkeverbene i tider

X Du kan bøye 5 av de 14 sterke verbene du skulle kunne idette kap. Du trenger å øve mer på sterke verb ! Tips!Legg verbene inn på Drillpro, og øv deg der til du kan de.

Underskrift av foresatte…………………………………........................ Ønsker dere kopi?.......(sett kryss)


Engelsk muntlig presentasjon 5.trinn

Læringsmål: Du skal kunne fremføre en kort, muntlig presentasjon i klasserommet som handler om deg selv og din familie.

Ta utgangspunkt i det som står i kolonnen med ”Kjennetegn på høy måloppnåelse” på vurderingsarket.


Fra LK-06 engelsk etter 7.trinn

Språklæring•Bruke grunnleggende begreper fra grammatikk ogtekstbygging.

•Bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring.

Kommunikasjon•Beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner.•Bruke grunnleggende regler og mønstre for uttale,intonasjon, rettskriving, grammatikk og ulike setningstyper.

•Delta i samtaler knyttet til dagligdagse situasjoner•Bruke lytte-tale-lese og skrivestrategier tilpasset formålet.•Gi en kort muntlig og skriftlig presentasjon av et emne.•Bruke digitale verktøy for å finne informasjon og redskap for ålage tekster.


Emne: Me and my familyKjennetegn på høy måloppnåelse

H M L KOMMENTARER

Du har et innhold som er knyttet til emnet.

X Du skriver om deg selv og ditt kjæledyr. Du skriver også noe om familien din. Fint!

Du har gode setninger og variert ordbruk.

X Du skriver mange enkle og gode setninger. Husk å variere startordene i setningene dine!

Du snakker med flyt og har riktig uttale og engelsk intonasjon.

X Du har både flyt og rett uttale. Husk at du skulle øve på engelsk intonasjon også.Tips! Øv deg gjerne ved å lese/si det inn på mobilen din. Da kan du eller en voksen høre det etterpå.

Du har tydelig stemme og god blikkontakt med publikum.

X Du snakker lavt, og du ser mye ned på arket ditt. Prøv å se litt på dine medelever neste gang. Tips! Øv flere ganger på forhånd, slik at du kan det nesten utenat.


Hva sier elevene?

Jeg blir glad når jeg får vite hva jeg

kan

Jeg synes vurderingsark hjelper meg til å

forberede meg, og også til å forbedre meg

Jeg synes ikke det er noen stor forskjell

Jeg synes det er fint at vi får vite hva vi kan, og tips til hva vi må

jobbe mer med

Jeg synes vurderingsark gjør læringen mer

oversiktlig



Vurderingsark norsk 1.trinn

Kjennetegn på høy måloppnåelse/ læringsmål

Kan godt Øve mer Kommentar

Kunne rime med enderim

Kunne telle stavelser i ord

Lytte ut første og siste lyd i ord

Telle antall ord i en setning.

Høre forskjell på korte og lange ord

Norsk, 1. trinn


Egenvurdering 1. trinn

Mål; Kommer rolig inn i klasserommet


Ukeplan 4.trinn


Ukeplan 4.trinn, fortsetter


Læringsnotat


Vurdering etter læringsnotat


NorskNorsk Resultat: Klassens gjennomsnitt:

Eleven mestrer

Må jobbe videre med

Vurdering av halvårsprøve


Hva sier foreldrene?

Det blir lettere for oss som foresatte å følge opp barnet vårt

fordi det blir synlig hva det mestrer og hva det strever med.

Vi er forpliktet til å følge med på barnets faglige utvikling fordi vi må

signere alle vurderingsark, og sammen med barnet rette

eventuelle feil.

Kommentaren fra lærer er todelt. Den

gir oss innblikk i hva barnet vårt mestrer og hva barnet må jobbe

videre med. De gir også tips til

hvordan det kan jobbes videre.

Ukeplanen gir oss innsikt i hva elevene skal kunne den uken.

Det er konkrete mål som vi hjemme kan jobbe med. Det er greit å teste barnet vårt på om

de kan læringsmålene.


Kjenner elevene til målene for opplæringen?

Kjenner elevene til hva som vektlegges i vurderingen?

Får elevene tilbakemelding om hva de skal gjøre for å bli bedre i faget?

Deltar elevene i vurderingen av sitt eget arbeid?

Til slutt


Takk for oss!

Documents

Arbeid med vurdering...På slutten av timen ber du eleven skrive ned det hun har lært i denne arbeidsøkten. Skrives på gul lapp som klistres på dør eller tavle før eleven går