Arbeidsprøver LH

INGENIØRENE HAR TATT OVER

158. ÅRGANGNR. 33/13. OKTOBER 2011

LØSSALG KR 69,-

3311IS

SN 0

040-

2354

97

70

04

02

35

00

7

33

UKEBLAD

SPESIAL: 20 SIDER BYGG OG ANLEGG

KARRIERE: XXX Side xx

Side 32

NR. 33/13. LØSSALG KR 69,-

339

77

00

40

23

50

07

UKEBLAD

SPESIAL: 20 SIDER BYGG OG ANLEGGSPESIAL: 20 SIDER BYGG OG ANLEGG

UKEBLADTEKNISK LØSSALG KR 69,-

UKEBLADLØSSALG KR 69,-

UKEBLADTEKNISK

UKEBLADTEKNISK

UKEBLADREKORD: 317 000LESERE

NY

WWW.TU.NO NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI

KARRIERE: XXX Side xx

ENERGI:

Ber om størrevannkraftverkSide 12

BYGG OG ANLEGG:

Vegvesenet vilha offshorehjelpSide 42

SAMFERDSEL:

Eksperter trorikke på KleppaSide 6

TU_33_001.indd 1 11.10.2011 16:01:47

24 TEKNISK UKEBLAD 0112

ALLE FOTO: HUAWEI

DENNE LOGOEN SKAL VÆRE LIKE KJENT OM TRE ÅR

Dette skal bli den aller første globale merke-varen fra Kina, men først må vestlige

skeptikere overbevises. TU slapp inn bak murene til omstridte

Huawei Technologies.

25TEKNISK UKEBLAD 0112

ÅRET ER 1987: Den kinesiske kystbyen Shenzhen har færre innbyggere enn Trondheim, og er med vestlige øyne fortsatt bare en ubetydelig kart� ekk nær Hong Kong.

Det er sju år siden Kinas den gang sterke mann, Deng Xiaoping, gjorde det utenkelige: Åpnet landet forsiktig mot Vesten ved å erklære nettopp denne byen som Kinas aller første «spesielle økonomisk sone».

Ren Zhengfei, en 43 år gammel ingeniør og eks-sambandso� ser i hæren, har samtidig gått lei av jobben i logistikkavdelingen til oljeselskapet SSSOC. Garasjebedri� en Huawei Technologies oppstår, fra en startkapital på snaue 6000 dollar.

Tidenes raskeste byplanlegging

25 år senere: Ren Zhengfei nærmer seg pensjonsal-der med status som Kinas mest inn� ytelsesrike næ-ringslivsleder, tross at han har ry på seg som notorisk mediesky og aldri har gitt et sitat til et internasjonalt medium.

Garasjeselskapet hans har 110 000 ansatte og en an-

slått 2011-omsetning på 186 milliarder kroner, 135 av milliardene en tilvekst de siste fem årene alene.

I det en gang søvnige Shenzhen vet man i 2012 knapt hvordan byen skal håndtere sine nå smått utro-lige 12 millioner innbyggere. Hong Kong er blitt lil-lebror. New York også, for den saks skyld.

Spiren til den elleville veksten, Deng Xiaopings ka-pitalistiske eksperiment, høster folkets takknemlighet fra enorme bannere i sentrum.

Det er med dette bakteppet at TU busses rundt som Norges representant i monsunregnet sammen med avisene Dagens Nyheter (Sverige), Berlingske Tidende og Jyllands-Posten (Danmark) og Talouselämä (Fin-land).

Den store sjarmoffensiven

Det utvalgte nordiske reisefølget danner første bølge i noe som visstnok skal bli vanligere etter hvert: Vest-lige journalister på besøk hos et av verdens mest hur-tigvoksende selskaper, telegiganten Huawei – i Kina.

I sann kinesisk språktradisjon snakkes det nemlig

TEKST OG FOTO LEIF HAMNES

[email protected]

SHENZHEN/SHANGHAI

26 TEKNISK UKEBLAD 0112 26

innad i Huawei om 2012 som «Year of the Brand», Merkevarens År.

Huawei (oversatt: «Kina har evnen») – selska-pet som i Norge blant annet besørger fornyingen av selve ryggmargen i norsk digital infrastruktur, Telenors mobilnett – skal bli mer åpne, synlige, deltakende og inkluderende.

Det er samtidig underforstått at vi er invitert til Kina for å bli sjarmert, overbevist og, ifølge de mest skeptiske, antakelig manipulert.

Som PR-framstøt � est, er målet med det hele åpenbart nok selv om det aldri uttales: Som nor-diske sannhetsvitner skal vi rapportere tilbake til hjemlandet om den nye åpenheten og ærligheten vi møter – om at selskapet som så o� e har møtt spekulative presseoppslag i Vesten, helst vil kon-sentrere seg om å lage banebrytende teknologi med sitt unge og fremadstormende ingeniørkorps, og slett ikke er så fremmed og farlig som vestlige etterretningsbyråer skal ha det til.

Oppsøker kulturkrasj En jevn strøm av hø� ige smil, faste håndtrykk, digre landskaper av nyvasket marmor og gode smørbrød sørger til enhver tid for at det heller ikke er så mye negativt å bry hodet med i «tek-nologiforstaden», som Huaweis hovedkvarter i utkanten av Shenzhen kalles.

En kinesisk presseattaché i foajeen på adminis-trasjonsbygningen gjeter journalist� okken tettere sammen og vinker fram en fotograf, som knipser et skrytebilde før han like lynraskt forsvinner.

Mindre enn fem minutter senere og noen etasjer lenger opp, idet vi loses inn til hver vår komfor-table stol, står et sirlig innrammet eksemplar av gruppebildet fra foajeen allerede plantet på mø-tebordet.

– Kinesisk e� ektivitet, kommenterer en ven-tende Richard Brennan tørt.

Den første Huawei-toppen vi tre� er er altså erkeamerikansk, snakker ikke et ord kinesisk, og sier selv at han ble ansatt på heller tilfeldig vis og utelukkende fordi han er vestlig og «tenker an-nerledes» enn sine kinesiske kolleger («det tar litt tid å venne seg til at individuell tenkning viker for gruppekonsensus», som han sier).

Å bevisst ansette utlendinger for å være såkalt «disruptive» er en del av strategien for å bryte ned kulturforskjellene, forteller han.

FRIHANDELENS LANDSFADER: «Hold fast ved Partiets linje – vi vil ikke vike på hundre år» sierden kinesiske teksten på lojalt manér. Men det er mannen bak Kinas fl ørt med markedsøkonomien, Deng Xiaoping, ikke Mao Zedong, som hylles i Shenzhen.

MALINGEN KNAPT TØRR: Huawei-ansatte står klare til å guide vestlige besøkende gjennom den største av fl ere nybygde produktutstillingssaler.

Ren Zhengfei (67) vokste opp i en avsideslig-

gende fjellandsby i Guizhou-provinsen.

Startet på utdannelsen hos Chongqing-

instituttet for ingeniørteknikk og arkitektur i

1963. Ble deretter ansatt i et ukjent ingeniør-

selskap til 1974, da han vervet seg til ingeniør-

korpset i Folkets Frigjøringshær.

Han utmerket seg etter hvert i tjenesten,

sluttet seg til kommunistpartiet i 1978 og ble

invitert til Partikongressen i 1982. I 1983 var

militærkarrieren slutt etter at Kina la ned hele

ingeniørkorpset.

Jobbet deretter i logistikkavdelingen til olje-

selskapet Shenzhen South Sea Oil Corporation

til han stiftet Huawei i 1987. Han ble toppsjef for

selskapet i 1988 og har holdt posisjonen siden.

Zhengfei skal være en stor strateg, men er

samtidig myteomspunnet fordi han etter eget

ønske har overlatt all kommunikasjon med

utenlandske medier til underdirektører. Hans

tilknytning til militæret har derfor vært et til-

bakevendende tema for Huawei i årevis - også i

Norge. Kilde: Federation of American Scientists

Legende og grunnlegger

Dette er HuaweiHva gjør de?

• Huawei har tradisjonelt vært sterkest innen teleinfrastruktur, hvor først

fi kk fotfeste gjennom å levere teleinfrastruktur til lavt prioriterte områ-

der på landsbygda i Kina.

• Av de 50 største teleoperatørene i verden, er 45 av dem kunder av Huawei. Telenor og Netcom

er begge blant prestisjekundene her i Norge.

• I dag har Huawei for lengst passert Nokia Siemens Networks og holder annenplassen globalt,

slått av Ericsson.

Hvor vil de?• Har nylig gjennomført en stor omlegging av strategien og satser nå på å bli en global merke-

vare både som leverandør av forbrukerelektronikk, sammensatte IP-TV-løsninger, telepre-

sence og som ren it-tjenesteleverandør.

• Konsekvensen er en voldsom satsing produktutvikling og global markedsføring, og et sterkt

ønske om å gjøre seg synlig i langt fl ere kanaler enn tidligere.

• Nettbrettet MediaPad og den ferske lanseringen av verdens tynneste smarttelefon, Ascend P1,

danner første bølge i Huaweis nye offensiv.

27 TEKNISK UKEBLAD 0112 27

Som sjef for Huaweis internasjonale standar-

diseringsarbeid og med 25 år i AT&T bak seg,

tror Brennan riktignok ikke at Huawei trenger

PR-skippertak av denne typen for å vinne faglig

respekt og tillit fra bransjen på området hvor de i

dag er størst – teleinfrastruktur.

– Huawei var knapt nok til stede, og uansett et

nokså underlig og innadvendt skue, på internasjo-

nale konferanser da jeg først ble oppmerksom på

dem i 2002. Nå er vi blant de drivende kre� ene i

136 standardiseringsorganisasjoner, med leder- og

styreverv i svært mange av dem. Du får automa-

tisk respekt og anerkjennelse på den måten, sier

Brennan.

Merkekrig på fl ere fronter Han innrømmer samtidig at Huawei nå trenger å

ska� e seg et navn også utenfor fagkretser, om de

skal vokse som de vil.

En ny tredelt strategi er meislet ut: Carrier (ope-

ratører), Consumer (duppeditter) og Enterprise

(forretningsløsninger).

Fra før er Huawei nest størst innen global telein-

frastruktur, der konkurrentene er Ericsson, NSN

og Alcatel-Lucent.

Heretter vil altså Huawei gå i strupen på Apple/

Nokia/Samsung på mobiler og nettbrett, Oracle/

Amazon/IBM/Microso� på Cloud Computing

– og Cisco (Tandberg)/Polycom på videokonfe-

ranser, for å nevne noen av utallige områder det

satses på. Huaweis bedri� s-it-satsing inneholder

eksempelvis også eForvaltning og eHelse, som

hver fortjener sin avhandling.

Og hele tiden: Ende-til-ende – Huawei tilbyr

hele verdikjeden: svitsjer, rutere, datasentre,

forbrukersnadder, so� ware, tjenester, sikkerhet,

rådgivning.

– Når det gjelder håndsett har vi markedsklare

produkter og en klar strategi. Bedri� smarkedet er

mer usikkert, mer langsiktig. Huawei har uansett

som klart mål å bli den første globale merkevaren

som vokser ut av Kina, sier Brennan.

Ingen dekkoperasjon En del av den nye jobben med å «brande» Hua-

wei er utvilsomt å vise fram mest mulig av det

som foregår på den enorme Huawei-campusen

til journalister (dog med fotoforbud), for å et-

terlate minst mulig rom for surmagede konspi-

rasjonsteorier.

Ikledd vernebriller loses vi gjennom det nesten

i overkant overdådige og Versailles-lignende sen-

teret for pålitelighetstesting, som rommer simule-

ringer av alt fra ekstreme datamengder til rystelser

og ekstremtemperaturer.

En lett nervøs kinesisk ingeniør med navnet

Tiger (som har fått vite at vi er innkjøpssjefer og

ikke journalister, får vi senere forklart) framfører

detaljerte beskriver om ytelse og tekniske spesi� -

kasjoner på ikke veldig forståelig engelsk. Men om

informasjonsverdien bare er sånn passe, kan TU i

det minste rapportere hjem at vi ikke blir utsatt for

en propaganda-dekkoperasjon med skuespillere i

hvite frakker:

Idet TU bryter stillheten og stiller et litt lumpent

teknisk spørsmål relatert til frekvensutnyttelse og

LTE-standarden, våkner nemlig nerdeinstinktet

hos Tiger – med en glede og entusiasme som ikke

lar seg forfalske av en ikke-teknolog.

Ingeniørhæren Vi får se noe Huawei tydelig er stolte av: «Univer-

DETTE ER EN TESTLAB: Huaweis monu-mentale senter for miljøtesting av diverse prototyper leies også av konkurrenter.

INN I EN NY FASE: Huawei er allerede kjent og re-spektert i bransjen – nå står myndigheter og folk fl est for tur, fastslår Huaweis Richard Brennan.


KOLOSS: FoU-senteret i Shenzhen overgår de fl este andre i ren størrelse. ALLE FOTO: HUAWEI

sitetet», et bygningskompleks komplett utstyrt

for å videreutdanne inntil 3000 nyansatte – noe

det til enhver tid � nnes mange av.

I to år tilbys de ferske Huawei-ingeniørene,

rekruttert gjennom et årlig «roadshow» til Kinas

toppuniversiteter, husrom i det enorme inter-

natområdet.

Mange av de beste hodene søker seg til Hua-

wei fordi gjennomsnittsalderen er lav og det går

an å gjøre rask karriere.

Start-grunnlønna for en Huawei-ingeniør er

6000 kroner, men utgjør for tiden bare halv-

parten av månedslønna. Resten er bonuser og

utbytte fra å eie Huawei-aksjer, opplyser den

globale kommunikasjonssjefen for Huawei,

indonesiske Ross Gan.

– Du må være kinesisk statsborger og ansatt i

minst to år for å bli aksjeeier. Hvor mange aksjer

du får kjøpe avhenger av en halvårlig evaluering,

sier han.

– Har aksjeverdien noensinne gått ned?

– Jeg tror ikke det, men vi prøver å holde de

yngste ingeniørene på tå hev: at dette er en de-

ling av risiko i tillegg til pro� tt. I mange år var

utviklingen i selskapet i beste fall OK, og i hvert

fall ikke den veksten vi har i dag. Først

DØGNET RUNDT: Fra dette callsenteret monitoreres Huaweis globale it-operasjoner 24 timer i døgnet.

HUAWEI-UNIVERSITETET: 155 000 m2 står klart til kursvirksomhet for opptil 2000 nyansatte samtidig.


� ere år etter it-boblen var Huawei-aksjen noe som

betalte seg, sier Gan.

Vokser på kriser For omdømme i vesten eller ei: Huaweis skarpeste

ammunisjon på veien til verdensherredømme vil

alltid være de 53 000 (nær halvparten) ingeniørene

og akademikerne som driver forskning og tekno-

logiutvikling – enten ved dedikerte FoU-sentre i

Kina, India, Russland, USA, Tyskland, Italia og

Sverige – eller ved ett av de tjuetalls såkalte Joint

Innovation Centres rundt om i verden, hvorav

Telenor på Fornebu er ett.

I snitt går 10 prosent av totalomsetningen rett

inn i FoU, noe som I 2010 ble over 15 milliarder

kroner – tre ganger mer enn Norges innskudd til

det nå nedlagte Forskningsfondet samme år.

Det er tø� å overbevise en klassisk aksjonær på

børsen om å opprettholde et slikt investeringsnivå

i intellektuell kapital. Men Huawei eies altså 98,58

prosent av de ansatte selv (resten av grunnleggeren

Ren Zhengfei), med det resultat at selskapet blåser

i kortsiktige børskurser og kvartalsrapporter.

Det betyr også at Huawei i lange perioder kan

droppe utbytte for å tenke langsiktig også i krise-

tider. Det ble spesielt tydelig da selskapet gjorde

store sprang på både teknologi og markedsandeler

i årene etter dotcomkollapsen og nå senest etter

2007, forteller Ross Gan.

– Vi har selvsagt vurdert å gå på børs. Men selv

om vi skulle ønske det, tillater ikke loven i Kina

børsnotering av selskaper med over 200 aksjonæ-

rer. Vi har 50 000, smiler han.

Verden omfavner ikke Kina Når Huawei skal bli første globale merkevare til å

«vokse ut av Kina», er det en bevisst ordbruk som

utelukker kinesiskeide merker som Lenovo (slo

gjennom ved å kjøpe IBMs pc-divisjon) og hvite-

varegiganten Haier (� ernet alt som ikke låt tysk i

navnet etter en joint venture med tyske Liebherr

på 90-tallet) fra samme kategori.

Men det � nnes ingen ferdig kakeoppskri� for

Ross Gan og Huaweis store prosjekt. «Når får Kina

sin første globale merkevare?» har vært en gåte for

verdens markedsførere og bransjeanalytikere i en

årrekke allerede.

Med Kinas nåværende status som verdens nest

største økonomi har spørsmålet gradvis endret seg

i retning av «Hva er det som gjør at verden ikke

omfavner kinesiske merker?»

På MillwardBrowns 2011-liste over verdens 100

mest verdifulle varemerker, dominerer selskaper

fra i hovedsak USA og deretter Japan, Tyskland og

Sør-Korea, med noen innslag fra Frankrike, Sveits,

Storbritannia, Sverige, Nederland, Italia og Spania.

Kina har tre statlige banker og et forsikringssel-

skap inne på lista. Høyest plassert er søkemotoren

Haidu på 29. plass, som kun kinesiskspråklige kan

bruke. China Telecom er på 91. plass, Huawei er

ikke inne i det hele tatt.

Den kinesiske brannmur Slike kåringer viser også at det amerikanske mar-

kedet teller klart høyest.

I Huaweis tilfelle er mye av motvinden spesielt

i USA knyttet til mistanker om militært samar-

beid med myndighetene i Kina, o� e nevnt blant

verdens mest aktive innen cyberkrigføring- og

spionasje.

Ross Gan erkjenner at USA-markedet bare ut-

gjør 1 prosent av gigantens omsetning tross at 70

prosent kommer fra markeder utenfor Kina.

– Det er et stort marked i absolutt størrelse, men

ikke relativt, nei. I USA er vi på en svært o� entlig

måte blitt forhindret fra å levere løsninger selv om

kunden mener den er best, sier han.

– Dere er nylig blokkert fra å konkurrere om en

nasjonal LTE-utrulling i USA, og har fått både kon-

trakter og oppkjøp stoppet også tidligere. Gjør Kinas

aggressive cyberpro� l det vanskelig for Huawei?

– Vi håper jo at folk skal stille seg et rasjonelt

spørsmål: Er det fornu� ig for et globalt selskap på

vår størrelse, som i motsetning til mange andre

kinesiske selskaper ikke er statseid, å skulle risi-

kere å tape all den troverdigheten vi møysommelig

har bygget opp i 25 år? Vi har aldri hatt en større

kon� ikt med en kunde over sikkerhetsspørsmål,

sier Gan.

Om TUs spørsmål spilte noen rolle, vites ikke.

Men to dager etter vårt besøk spisser Ross Gan

budskapet ytterligere, i et foredrag i Singapore se-

nere referert hos Holmes Report. Nå nevner han

sinofobi, angst for kinesere, som en av de fremste

hindrene for spredningen av Huawei-varemerket:

– Kinesiske selskaper er blitt en proxy for staten

Kina, vi blir automatiske linket til større politiske

og økonomiske hensyn. Dette er nå blitt en dyna-

mikk som alle kinesiske selskaper må ta på alvor

om de vil ekspandere globalt, uttaler han.

Mange logoer, et fabrikkgulv De internasjonale merkevaregigantene, som altså

har lyktes der Huawei og alle andre kinesiske sel-

skaper hittil har feilet, har sin spesielle tilstedevæ-

relse i Shenzhen.

Underveis til � yplassen på vei til Huaweis an-

dre maktsentrum i Kina, FoU-senteret i Shanghai,

passerer bussen det vi tror er en grenseovergang:

Uniformerte vakter bevokter et titall tollsta-

sjoner satt opp på rekke langs en drøyt 40 meter

bred port. Alle kjøretøyer på tur inn eller ut blir

tilsynelatende gjennomsøkt, kanskje på jakt etter

mulige piratmodeller av iPhone 5 ment for Shang-

hais bakgater.

– Foxconn City, peker sjåføren ivrig, og me-

ner den Taiwan-baserte elektronikkprodusenten

Foxconns aller største og mest beryktede produk-

sjonsanlegg, Longhua Science & Technology Park,

slet lenge med et rykte for å drive sine ansatte til

selvmord på jobben.

Ukjent kjempe Stedet er utgangspunkt for mye av snakket om at

«kineserne tar over verden» og «verdens fabrikk-

gulv». På konstant høygir og liten plass produserer

de snaut 500 000 Foxconn-ansatte her det meste

av snadderet globale merkevarer som Apple, Dell,

FRYKTER KINA-FRYKT: Huaweis globale kommu-nikasjonssjef Ross Gan mener Huawei som kinesisk selskap tas urettferdig til inntekt for alt kinesiske myndigheter gjør.

IKKE I MÅL: Branding-sjef Lars Bondelind tror Huawei-gjennom-bruddet ligger rett rundt hjørnet, men tror manglende kunnskap om merkevarebygging er Kinas akilleshæl.


Nokia, HP – for å nevne noen – setter sine vel-

kjente logoer på.

Selv om også Huawei er på Foxconns kunde-

liste, er statusen foreløpig noe mindre for den røde

Huawei-blomsten.

I Shanghai sitter den ansvarlige for global mer-

kevarebygging av wireless-løsningene til Huawei,

svenske Lars Bondelind.

Som nok en vestlig «overløper», attpåtil med

fortid i Ericsson, vet han mer enn de � este om

hvilke kulturforskjeller Huawei må overvinne for

at du og jeg skal lære oss å elske noe fra Kina.

– Jeg lurte jo ærlig talt en stund på om de bare

ville tømme hjernen min og kaste meg ut etterpå.

Men jeg er ikke et vestlig alibi i staben, men et ut-

trykk for genuint ønske om endring. Det er ganske

åpenbart at den kinesiske tilnærmingen til merke-

varebygging ikke er moden nok, sier Bondelind.

Under falskt fl agg i Sverige Om den mytiske og mektige toppsjefen Ren

Zhengfeis evne til aldri å få bildet sitt i avisen,

sier Bondelind bare at det er «et personlig valg».

Han nevner heller et annet skrekkeksempel fra da

Huawei etablerte seg i Sverige, men der man fordi

det var på prøvebasis ikke ville etablere Huawei-

navnet før ting ble mer permanent.

– Atelier Telecom var det svenske navnet på

Huawei i � re år. Vi var for så vidt åpne med Hu-

awei-tilknytningen til jobbsøkere og andre som

spurte, men noen var altså av en eller annen grunn

redde for å sette det rette navnet på det. Reaksjo-

nene ble som de måtte bli: Høylytte spekulasjoner

om både det ene og det andre skjulte motivet. Og

det er derfor jeg sier at vår branding ligger bak de

beste. Forståelsen av hvordan slike ting blir tolket

av markedet, var rett og slett ikke til stede. Og vi er

fortsatt ikke helt på høyden, sier Bondelind.

– Men om så skjer, er verden klar for et kinesisk

merke?

– Ja, jeg tror verden er like klar for kinesiske

merker som den i sin tid var for japanske og der-

etter koreanske biler. Først latterliggjort, deretter

anerkjenner man at det bygges med kvalitet. Men

hva branding egentlig er, har ikke kineserne for-

stått godt nok riktig ennå. Vi ser andre gjøre gode

kampanjer, mens vårt eget slagord er for kompli-

sert: Enriching life ... eh ... by ... («enriching life

through communication», journ.anm.). Nei, jeg

klarer faktisk ikke å huske det selv i farta. •

LOGOENS ÅR: Huaweis øye for detaljer på sine askebegre etterlater ingen tvil - merkevaren skal ut til folket.


32 Teknisk Ukeblad 3311

TEKNOLOGE NES HEVN

«Gordon Gekko» er en utdøende rase i det moderne aksjemarkedet. Ingeniørene, softwareutviklerne og matematikerne er de nye alfadyrene.

TU_33_032.indd 32 11.10.2011 12:37:25

FoTo

: sc

anpi

x/is

Tock

phoT

o. M

on

Tasj

e: M

elis

sa h

egg

e

33Teknisk Ukeblad 3311

TEKNOLOGE NES HEVNTU_33_032.indd 33 11.10.2011 12:37:27


TEKSTlEIF [email protected]

RObOTHaNdEL/ aLGORITmEHaNdEL:• Fellesbetegnelser, brukes om all automati-

sert aksjehandel utført av datamaskiner.

SmaRT ORdRERuTING:• kraftige datamaskiner og sofistikerte

kjøpsalgoritmer kombinerer krefter for å sanntidsanalysere aksjers utvikling og pristilbud fra et etter hvert tallrikt utvalg av alternative aksjemarkedsplasser (se «nye finansdyr i jungelen») som i dag truer børsenes stilling.

• Målet er det samme som ved et «vanlig» aksjekjøp: at aksjebestilleren får såkalt «fill» (at bestilte aksjer faktisk blir kjøpt) til best mulig pris, på kortest mulig tid, og at handelen vekker minst mulig oppsikt (ikke driver prisen opp eller ned).

• en overveldende majoritet av all moderne aksjehandel foregår via smarte ordreru-tere, inkludert hFT (se neste punkt).

aksjeMegleRnes nYe VeRden

I GamLE daGER handlet alt om å ha et såkalt «sete på børsen».

Børsene hadde salgsmonopol på «sine» noterte aksjer, og meglerhusene betalte for fysisk adgang til handelsbordet. Et felles «medlemskap» ved en børs bandt selskap og aksjonærer sammen.

Førstemann til handelsbordet fikk fordelene: Ferskeste tall, billigste aksjepris – hurtighet vant.

Prinsippene finnes fortsatt. Men i dagens allerede turbulente aksjejungel er ordet «sete» byttet ut med serverskap, ultra-low latency, hurtighetsoptimalisert software og handelsalgoritmer. Og ikke minst: Nå-tidens rase av «tradere» er i stand til å utføre flere hundre millioner aksjehandler på en dag.

Manuell arbeidskraft er «ut»Aksjemegleren – selve arketypen på markedslibera-lismen – er selv blitt «automatisert», «rasjonalisert» og «konsolidert» i jakten på «optimaliserte arbeids-prosesser».

Enkelte av våre lesere smiler kanskje skjevt over ironien: Bakoversleik og Porsche er ute – mens Volvo og t-skjorter rykker inn, fristet av toppløn-ninger og blankosjekker til FoU.

– Meglerhusene støvsuger markedet for doktorer innen matte og fysikk, sier senioranalytiker Jan D. Skagen ved Oslo Børs.

– Børser, og til dels meglerhus, er i dag dypest sett it-virksomheter. Nesten halvparten av våre ansatte er rene it-folk, sier kommunikasjonssjef ved samme børs, Guro Steine.

– Den tradisjonelle aksjemegleren er taperen. Vinnerne er ingeniører, softwareutviklere og ma-tematikere, sier aksjesjef Paal Karstensen i DnB Nor Markets.

loven(e) som endret altDet er en pågående teknologirevolusjon som, godt hjulpet av EUs liberalisering av verdipapirhandelen i 2007, nå tvinger norsk finansnæring til å pugge begre-pene og sammenhengene du ser (forsøksvis) forklart i den noe, skal vi si, konsentra-sjonskrevende faktapakken til høyre.

Av årsaker som like for-søksvis beskrives i faktabok-sene, har de nye reglene kastet finansverdenen ut i et evig vå-penkappløp om milli, mikro- og nanosekunder.

Smart ordreruting, algoritmehandel og ikke minst high frequency trading (HTF) – eller den litt upresise fellesbetegnelsen «robothandel» – utgjør nå grunn-stammen i internasjonal pengeflytting.

– Vi meglere er blitt mellommenn i markedet. Også vi må ha infrastruktur og den beste teknologien, slik at vi ikke taper mot algoritmehandlerne. De som satt som tradere, har ikke lenger samme funksjon. Megleren gjør ikke lenger handelen, men styrer i stedet algorit-mene og er rådgiver for kundene, sier Paal Karstensen.

Stavangerfirmaet North Sea Communications kan på paradoksalt vis illustrere jaget etter hastighet.

Selskapet drifter den eneste fiberkabelen over Nordsjøen, en 8 ganger 40 mbit/s sjøkabel mellom Stavanger og Aberdeen. Kabelens – og selskapets – forretningsgrunnlag ligger i en latencybesparelse på 15 millisekunder (ms).

Et menneske bruker 150–200 ms på å blunke.Ifølge teknisk leder Einar Nyheim er tidsbesparel-

sen Stavanger–Aberdeen–London gull verdt for IO-operasjoner i oljebransjen, som er hovedkundene.

Så skulle man kanskje tro at også norske megler-firmaer ville kjempe om plass hos Nyheim. Men heller ikke Oslo Børs er i kundeboka, tross en laten-cybesparelse Oslo-London på rundt 6 ms.

– Jeg har ikke registrert noe særlig trykk fra fi-nansmiljøene, selv om jeg vet at enkelte har vært inne og sjekket, sier Nyheim.

Oslo ble london-børsSelv det raskeste alternativet er nemlig sjanseløst. Både DnB Nor og Oslo Børs har allerede tatt konsekvensene av at markedets ubønnhørlige krav til rå it-kraft over-går hva mindre aktører er i stand til å levere. Handelen må dermed sentraliseres. Med London som Europas finanssentrum, var valget innlysende.

– Vi er blant de mange som har såkalt co-location i London, sier Karstensen i DnB Nor.

– Serveren på handelssystemet vårt ble i fjor flyttet til London. Tidligere samarbeidet vi med de nordiske børsene med teknologi fra OMX. Vi ønsket å være på lag med den største børsen i Europa, for å være trygge på at teknologien alltid ville være state-of-the-art, sier Guro Steine ved Oslo Børs.

Latency er mer enn linjekapasitet og avstander, understreker Jan D. Skagen.

– Man fant tidlig ut at avstand ikke var det viktig-ste, men interne systemer. Det var ofte der treghe-tene lå – i forskjellige svitsjer og treg intern proses-sering. Mange investerte tungt i egne systemer for å få dem til å gå kjappere, sier Skagen.

Bransjeutviklingen derfra fulgte et ganske forutsigbart spor: Hvis et forsprang på noen millisekunder gjorde at megler 1 «alltid» vant, ville megler 2 til slutt flytte nær-mere børsen. Det ville også alle andre ønske – og storfiskene, med penger til den beste plas-

sen og den beste teknologien, ville vinne.Etter hvert ville linjelatency nærme seg null, og en

dedikert it-industri rundt lynrask serverteknologi og bygging av enorme datasentre ville dukke opp rett over gata fra børsene.

Når så server- og linjeteknologien nærmet seg det optimale, ville nesa måtte vendes mot algoritmene, og verdens råeste tallknusere ville lokkes ut fra ma-tematiske forskningsmiljøer til millionlønninger i finansmiljøet.

«Den tradisjonelle aksjemegleren er taperen. Vinnerne er ingeniører, softwareutviklere og matematikere.» Paal Karstensen, aksjesjef DnB NOR Markets

TU_33_032.indd 34 11.10.2011 12:37:29

35Teknisk Ukeblad 3311 35

HIGH fREquENcy TRadING (HfT):• svært kontroversiell underkategori (se neste side)

av algoritmehandel, utført i ekstremt omfang og i utelukkende spekulativt øyemed.

• hensikten er ikke langsiktig tro på en aksje, men kortsiktig gevinst. Maskinene programmeres til å tjene noen få øre, men flere titalls millioner ganger om dagen.

• kjøper «aldri» store volumer av én aksje, eier «aldri» en aksje når handelsdagen er over.

• datamaskinene kombinerer lynraskt statistikk/his-torikkanalyser med handelsalgoritmer for å forutse en aksjes utvikling de neste brøkdelene av et sekund, eller utnytte seg av en midlertidig feilprising ved ett av markedene før andre rekker å reagere.

• i Usa, hvor hFT-utviklingen har fått modne lenger enn i europa, omsettes en gjennomsnittlig aksje fire ganger så mye i løpet av et år som i europa.

• high frequency trading utgjør i dag opptil 70 prosent av den totale aksjehandelen i Usa, opp fra rundt 30 prosent på fire år. andelen anslås til 30–40 prosent ved london-børsen (raskt økende), noe mindre ved oslo børs.

LaTENcy:• Forsinkelse på elektroniske signaler. angis

oftest i millisekunder (ms).• en grov huskeregel innen telesignaler er en la-

tency på 1 ms per 100 km. noe mindre ved lange, sammenhengende linjestrekk med få noder.

• Raskeste vei mellom london og oslo er rundt 1500 km. latency er ca. 15–16 ms i offshore-kabel over nordsjøen, litt over 20 ms langs landjorda.

LOw-LaTENcy TRadING:• subkategori av hFT, kjennetegnet av at hurtighet

vektlegges enda mer ekstremt.• et latency-«forsprang» på 1 millisekund ble i

2010 anslått til en kompetitiv fordel verdt rundt 100 millioner dollar per år, dersom hFT-strate-gier benyttes av en større aktør.

• hFT-strategier brukes også av aktører som ikke tar seg råd til ekstremt lav latency, så lenge latency er stabilt lav og kan modelleres inn i mer spesialiserte algoritmer.

aksjeMegleRnes nYe VeRden

• E-handel med aksjer startet i USA på 90-tallet da man tillot konkur-ranse mellom børsene, og eska-lerte etter dotcom-kollapsen.

• I Europa var lovendringen MiFID i 2007 direkte årsak til endringene. EU åpnet opp for konkurranse mellom primærbørsene, som til da hadde monopol. Oslo Børs fikk ek-sempelvis konkurranse fra Nasdaq.

• Man kunne starte opp helt nye «aksjebutikker» utenom de faste børsene, såkalte MTF-er (Multilate-ral Trading Facility, se under).

• Et lovprinsipp kalt «Best execution» sier i praksis at aksjekjøper skal ha best mulig pris. I USA skal børsene finne beste pris og sende deg vi-dere, i Europa har megleren denne plikten. Dette gjør at en investor alltid vil foretrekke megleren som 1) er koblet opp mot flest mulig børser og MTF-er parallelt, og 2) reagerer kjappest.

• Megleren vil på sin side alltid fore-trekke børsen eller MTF-en med kjappest responstid, fordi det da er størst sjanse for å få aksjen til best pris, og dermed «best execution».

muLTILaTERaL TRadING facILITy (mTf):• MTF-ene har siden 2007 poppet opp

i Europa i hopetall, eksisterer kun online og som en «børs light». la-tency-kravet gjør at mange holder til i london, med handelsserverne rett ved london-børsen.

• På en vanlig børsdag omsettes om lag halvparten av london-noterte aksjer ved en MTF. Den største av dem, Chi-X, er per i dag den tredje største «børsen» i Europa – uten altså å være en børs.

fIdESSa:• london-basert teknologiselskap,

den klart største rendyrkede teknologileverandøren til global finansnæring med 80 prosent av markedet. 1500 ansatte (2009) og 2,4 mrd. i omsetning (2010).

• Tilbyr hele «verdikjeden» – linjer, datasentre, drift, markedsdata, analyser og algoritmeutvikling.

• Kundene er typisk store og mellom-store aktører, mens de aller største hedgefondene og investeringsban-kene investerer i egen teknologi.

hURTigheT eR alFa og oMega

nYe FinansdYR i jUngelen

FoTo: isTockphoTo

TU_33_032.indd 35 11.10.2011 12:37:32

HaLIfaX

NEw JERSEy

NEw yORK

globale oMVelTningeR:


Her er vi altså i dag. Og øverst i nærings-rekka selve «verstingen»: High frequency trading (HFT) – hvor førsteklasses linjer, hardware, soft-ware, matematikk, statistikk og økonomisk teori smelter sammen i én uslåelig enhet – en enhet så rask og velinformert at det føles som om du konkurrerer med en innsidehandler.

– Det er litt som med norske skismørere: Man kaller det ikke juks selv om alle ser det gir en klar fordel, sier matematikkprofessor Fred Espen Benth ved UiO.

Han forklarer at algoritmene i de fleste tilfeller ikke gjør mer avanserte vurderinger enn et men-neske ville gjort – bare fortere.

– Hvis du kunne fryse skjermbildet, ville de fleste investorer se det samme. Men det går langt

fortere enn øyet kan oppfatte, og omfatter også til dels tunge regneoppgaver, sier Benth.

HFT er like fullt særdeles omstridt – særlig etter det som i USA fikk navnet «Flash Crash» 6. mai i fjor (se over), da en aksjerobot plutselig solgte unna teknologiaksjer i vilt tempo og skapte en kje-dereaksjon av robotisert panikk som nær skapte en ny finanskrise på egen hånd.

Men heller ikke DnB Nor Markets er fremmed for algoritmehandel som sådan.

– Vi har ikke valgt å utvikle egne algoritmer. Men vi kjøper fra ekstern leverandør, og tilbyr tjenestene. Ikke for å tjene på det direkte, men for at kundene våre skal få best mulig pris, sier Paal Karstensen.

Foreløpig er verken high frequency trading eller

algoritmeutvikling for aksjehandel særlig utbredt i Norge, ganske enkelt fordi driverne i markedet har gått etter de største pengene først.

– Dette gjelder i hovedsak selskaper som har råd til å bruke titalls millioner dollar på in-house teknologiutvikling. Vi snakker Goldman Sachs, Morgan Stanley, Merril Lynch-størrelse, samt rene teknologileverandører, sier Jan D. Skagen.

Hamstrer mattehjernerDe globale rekrutteringstrendene er derimot i ferd med å etablere seg i Norge:

DnB Nor Markets headhunter i dag sine analy-tikere blant nyutdannede matematikere fra særlig NCE Senter for matematikk for anvendelser ved UiO og sivilingeniører fra NTNUs institutt for

MoTTRekk 2: «cO-LOcaTION»• såkalt «co-location» er blitt en ny inn-

tektskilde for de aller største børsene: Finansbransjen kjøper seg lagringsplass for superdatamaskiner i umiddelbar nærhet til selve handelsserveren.

• et eksempel er det enorme nye datasenteret i Mahwah, new jersey, etablert av new York-børsen (nYse) for å gjenvinne noen av de tapte markeds-andelene mot e-tradingen på alterna-tive markedsplasser.

• også børsene må nemlig konkurrere på hastighet, og co-location er trenden også i london. det gir tilgang på børs-rådata i nærmest sanntid, og er dermed gull verdt også for high frequency-tradere.

MoTTRekk 3: faRTSGRENSE OG SKaTT• som et svar på hastighetshysteriet, har

flere lansert tanken på en slags elektro-nisk «fartsgrense».

• andrew haldane (bildet), direktør for finansiell stabilitet ved bank of england, illustrerte det i september: «et børskrasj er som et bilkrasj: jo høyere fart, jo verre skade».

• Mange lobber også for såkalt Tobin-skatt på finanstransaksjoner, blant annet lan-sert av bill gates under g20-møtet nylig.

• Meningen var å finansiere U-hjelpsmidler i krisetider, men mange tror at en Tobin-skatt i stor grad vil kneble vinningseffek-ten av high frequency trading.

MoTTRekk 1:«cIRcuIT bREaKERS»• at en aksjerobot «mister vettet», er mindre

uvanlig enn man skulle tro. det har dermed tvunget seg fram et system der handelen på berørte aksjer kan stoppes midlertidig ved hjelp av en «av»-bryter.

• slike «circuit breakers» er for lengst installert på oslo børs (var også installert på nYse 6. mai 2010, men panikkhandelen ble videre-rutet til andre som ikke hadde det).

•innslagspunktet varierer, men typisk kan man se at en opp-eller nedgang på

10 prosent på under fem minutter fører til at man fryser handelen

på en aksje.

«fLaSH cRaSH», 6. maI 2010:• en av de mest skremmende utslagene av

robothandel, gjerne omtalt som minikrasjet, skjedde da den viktige indeksen dow jones industrial i fjor gikk ned uforklarlig med 600 poeng på et øyeblikk.

• en datamaskin i et investeringsselskap dumpet verdier for 4,1 milliarder dollar i løpet av 20 minutter. aksjeroboter kjøpte dem opp, solgte dem umiddelbart – og dermed var dominoeffekten et faktum.

• det amerikanske kredittilsynet sec hadde allerede før hendelsen foreslått tiltak for å regulere og overvåke robothandelen. etter 6. mai ble såkalte circuit breakers (se under) installert på alle amerikanske aksjehandels-plasser.

11,000

10, 400

10, 200

10, 000

10 AM 11 AM 12AM 1 PM 2 PM 3 AM 4 PM

10,600

10,800

DOW JONES INDUSTRIAL AVARAGE

LOW: 9, 689.62

1,7 mILLIaRdER KRONER fOR 6 mILLISEKuNdER • selskapet hibernia atlantic drifter to fiberkabler

fra kanadiske halifax til irland. de mener fi-nansbransjen vil være villig til å betale 50 ganger dagens pris for plass i project express – en ny planlagt fiberkabel fra sommeren 2012, og den første transatlantiske kabelutrullingen på ti år.

• Grunnen? en latencybesparelse på 6 ms sam-menlignet med dagens ledende forbindelse, global crossings ac-1.

• den 6000 kilometer lange kabelen går i land i somerset i storbritannia foruten nevnte halifax i canada, mens signalet følger hibernias eksiste-rende kabel fram til Wall street i new York.

• Prislappen? 300 millioner dollar, tilsvarende drøyt 1,7 milliarder kroner.

TU_33_032.indd 36 11.10.2011 12:37:34

LONdON

OSLO

STOcKHOLm

Les mer på: www.tu.no

Teknisk Ukeblad 3311 37

Industriell økonomi og teknologiledelse, ifølge Karstensen.

– Teknologiracet er intenst, og ingeniørene har tatt over, fastslår han.

Fred Espen Benth ser stadig flere av sine UiO-avgangsstudenter i anvendt matematikk gå rett inn i finansjobber.

– Forskjellen fra tidligere er at DnB Nor og Norges Bank nå aktivt henvender seg hit, sier han.

Jan D. Skagen tror norsk «aksjeteknologi» vil kunne konkurrere med de store på sikt.

– Det skal mye til for Norge å konkurrere på ren hastighet, når vi sammenligner oss med aktører som har investert og perfeksjonert dette i sju–åtte år allerede. Men på kompleksitet og presisjon vil jeg si det, sier han.

«Nerdeinvasjonen» i global finans, og omvelt-ningen dét bringer med seg, slår som kjent inn på toppen av andre stressfaktorer for meglerfirmaene.

Selv Obama, Merkel, Barroso, verdens rådende makroøkonomer og deres felles inspirasjonskilde John Maynard Keynes (1883–1946) har mildest talt et pedagogisk problem for tida, og en stadig mer resignert finanspresse skisserer daglig «Das Endspiel» for den vestlige verdens økonomi.

Klassiske skillelinjer for fallKun en stereotyp «blåruss» kan forsvare et slikt sys-tem, vil noen si. Men teknologstanden bør kanskje bite seg i leppa med de klassiske «fløteskummer»-kommentarene – hvis, eller når, det forventede børskrakket kommer:

Det er nemlig i stor grad «rødruss» som i kraft av sine predefinerte algoritmer, GPU-spekkede serverskap og overlegne fiberlinjer vil stå som ar-kitektene bak det aller meste av både kollektive (og automatiske) panikkreaksjoner, frenetiske «selg»-ordrer, hyperaktivt shortsalg og spiralise-rende markedskollapser i tilnærmet lysfart.

– Mange tenkte nok tidligere på den typiske fi-nansaktøren som brautende, kjekk og med sterk selvtillit. Nå trender det mer mot en svært intel-ligent, sofistikert, forsiktig og teknologikyndig person. Det er blitt en helt annen profil i bransjen, mer opptatt av den intellektuelle utfordringen enn av å flashe penger. Det er kort og godt blitt langt færre dressjakker i finansmarkedene, sier Jan D. Skagen – selv stadig ulastelig kledd i dress. •

aSIa føLGER ETTER• da chi-x (se «nye finansdyr i jungelen», forrige dobbeltside) åpnet

filial i japan i fjor sommer, markerte det for mange et startskudd på en utvikling mot mer algoritmehandel også i asia.

• selv om japan fortsatt ikke har deregulert i samme grad som europa og Usa, ser man allerede visse oppmykninger – samt voldsomme teknologiinvesteringer ved Tokyo-børsen.

• de har ført til at finansaktører i asia og australia har begynt et rekrutteringsbonanza uten historisk sidestykke, for å sikre seg de beste teknologikreftene innen det asiatiske markedet tar av for alvor.

VENN ELLER fIENdE? • algoritmehandelen er utskjelt og fryktet. men den forbindes også med

enkelte klare fordeler, hvor de viktigste er 1) Bedre likviditet i markedet (at det oftere er en aksjeselger/kjøper til stede når du selv ønsker å kjøpe/selge, noe som øker risiko- og betalingsviljen)2) Bedre, billigere og mer effektiv handel/prissetting/prisjustering av aksjer.

• Heller ikke disse fordelene er uten debatt: Et ofte gjentatt motargument er at penge-strømmen/aksjevolumet/likvidi-teten algoritmehandlerne bidrar med, forsvinner som dugg for solen straks markedene går nedover.

• HfT-strategier hevdes derfor å ha positive effekter kun i et allerede velfungerende marked, mens det er «gift»i nedgangstider – noe man nå mildt sagt aner i horisonten.

SVENSKENE GRaNSKER RObOTHaNdELEN• etter at flere svenske fondsforvaltere slo alarm, bestemte den

svenske Finansinspektionen i samråd med Finansdepartementet nylig å sette i gang full utredning rundt effekten av high frequency trading på stockholm-børsen. Flere myndighets- og markedsak-tører skal involveres i utredningen,

• det norske Finanstilsynet opplyser til nettstedet stocklink at de kommer til å sørge for å få svenskenes resultater så fort de er klare.

• «så får vi se etter hvert om vi ser behov for å gjøre noe tilsva-rende», sier avdelingsdirektør for markedstilsyn erik bunæs.

NåR mENNESKET SLåR maSKINEN• hva skjer dersom en «analog» megler oppfatter

en aksjerobot i aksjon, gjennomskuer strategien, provoserer fram dumheter fra roboten, og tjener på at maskinen ikke evner å lære av sine feil?

• i norge blir man tiltalt og dømt for 72 tilfeller av kurs-manipulasjon i tingretten, noe «daytraderne» svend egil larsen og peder Veiby kontroversielt nok fikk oppleve da de brynte seg mot en robot fra amerikan-ske Timber hill.

• en svært interessant og prinsipiell anke-sak foregår akkurat nå i borgarting lagmannsrett, men følges best i medier på rosa papir.

TU_33_032.indd 37 11.10.2011 12:37:37

Det norske cyberforsvaret har endret taktikk, og kriger nå som enhver annen hæravdeling: lokk fi enden ut i åpent lende før du skyter.

krig i femte element

26 teknisk ukeblad 2211

TU_22_026.indd 26 14.06.2011 13:30:23

krig i femte element

Foto

: sca

npi

x og

col

ourb

ox/il

lust

rasj

on; s

imen

Håk

onse

n

27teknisk ukeblad 2211

TU_22_026.indd 27 14.06.2011 13:30:27

RUSTER OPP: Generalmajor Roar Sund-seth har kommando over Norges ferske-ste og raskest voksende hærstyrke. Her i «Det aller helligste»: CMD-enheten ved Forsvarets senter for beskyttelse av kri-tisk infrastruktur (FSKI) på Jørstadmoen .

LEIF [email protected]

JØrStADmOen

«fOrSVAret» er SAmleBetegnelSen for Norges fem såkalte hæravdelinger. Men bare � re av dem er o� sielle: Hæren, Sjøforsvaret, Lu� forsvaret og Hei-mevernet.

Den femte – en unik avdeling som vokser raskt i en tid med stramme forsvarsbudsjetter – mangler forelø-pig både formell status og ikke minst et catchy navn.

Vi er fristet til å kalle den «cyberhæren», men får inntil videre nøye oss med det vi har: Forsvarets In-formasjonsinfrastruktur (INI).

Samler troppene INI er imidlertid langt mer potent enn navnet tilsier (se fakta på side 30), og den øverste sjefen – general-major Roar Sundseth – leder den norske hæravde-lingen det satses kanskje aller tyngst på akkurat nå.

På militærleiren Jørstadmoen utenfor Lillehammer råder Sundseth i disse dager over en både fysisk og virtuell byggeplass.

Alle gode kre� er skal samles til én stridskra� ig enhet: Cybergeneraler, cybersoldater, cybervåpen – og ikke minst akademiet for utdannelsen av nye cyberrekrutter.

Det trengs nemlig � ere norske cyberkrigere – mange � ere.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen tok tidligere i år til orde for en dobling av det norske cyberforsvaret.

Teknisk Ukeblad har snakket med � ere forsvarskil-der som på privaten mener «mangedobling» burde være ordet.

– Jeg føler meg trygg på at vi vil øke betraktelig i omfang. Du vil jo alltid ha mer, men det viktigste er at Forsvaret har sett alvoret: At vi må utvide vår egen kapasitet for å møte trusselen, sier generalmajor Sundseth diplomatisk.

Teknologi = våpen Historien er nemlig nådeløs: I det øyeblikk mennes-ket gjør et teknologisk kvantesprang, oppdager vi det militære potensialet før noe annet.

Teknologien drives alltid til nye høyder av folk i uniform – på landjorda, i lu� a og på vannet (både over og under over� aten). Ilden trenger vi ikke engang snakke om.

Atomet knuste i sin tid teorien om at � re grunn-elementer – jord, lu� , vann og ild – er basisen for alle ting. Men når det gjelder militærdoktriner, var de gamle grekerne på sporet.

28 teknisk ukeblad 2211 28

TU_22_026.indd 28 14.06.2011 13:30:29

Det femte elementet Det skulle bli Kina som først proklamerte internett som en fullverdig og legitim femte militær arena.

Også Aristoteles mente at vi trengte fem – ikke � re – elementer for å forklare verden (og ga attpåtil det femte navnet «eteren»).

Under forsvarsdoktrinen «Local war under in-formationized conditions» (LWUIC) er kineserne forbilledlig ærlige:

«Folkets Frigjøringshær (PLA) har modernisert og samordnet sin militærkapasitet på land, til sjøs, i lu� a, i verdensrommet – og i ‹det elektromagne-tiske spekteret›», som kineserne selv formulerer det.

En amerikansk kongressrapport kunne allerede i 2009 sjokkere amerikanske folkevalgte gjennom å fastslå at «Kina har etablert egne cyber-hærav-delinger med sentralstyrte, aggressive doktriner – for så vel rene dataangrep som manipulasjon av hardware og bruk av teknikker som elektromagne-tisk puls for å slå ut viktige nettverk hos � enden.»

Oppvåkningen Likevel var det først � orårets oppdagelse av den uhørt so� stikerte dataormen Stuxnet (den hadde

spredt seg uoppdaget i over ett år) som viste at mønsteret har gjentatt seg også for det teknolo-giske kvantespranget internett.

Her i Teknisk Ukeblad erklærte vi «Cyberkrigen er i gang» over seks svært pessimistiske sider. Stux-net ble cyberparanoiaens store gjennombrudd:

Ormen, som i kra� av sin kompleksitet måtte være konstruert av en statsmakt (Israel), siktet seg inn mot to varianter av ett av verdens mest populære in-dustrielle prosess- og kontroll-systemer:

Siemens Simatic WinCC Supervisory Control and Data Acquisition (Scada).

– Vil ramme sivile hardt Selv om det hovedmålet viste seg å være Irans atomprogram, var implikasjonene dystre:

Siemens-systemene er utbredt i alt fra pizza-ovner til oljeplattformer, kra� tilførsel og atom-kra� verk. Dermed ble Stuxnet av eksperter verden over anerkjent som det første dataangrepet med potensial for omfattende global skade.

– Neste cybervåpen med Stuxnets ødeleggel-seskra� ligger klart – og det etter dét igjen. Jeg bare minner om at forskjellen er liten mellom et Scada-system og et våpenstyringssystem, sier oberstløytnant Roger Johnsen, sjef for Forsvarets ingeniørhøgskole – «cyberkrigsskolen».

– Innholdet i de sivile dataingeniørutdannin-gene handler o� e om kvalitetsprinsipper og av-

vikshåndtering. Det er neppe i stand til å forberede elevene på slike angripere. De � este vi utdanner her, behersker og kan avsløre angrepsteknikker som går under radaren til det meste av hyllevare innen it-sikkerhet. Et eventuelt militært angrep på Norge vil ramme sivile hardt: Strømnett, sykehus, prosessin-

dustri og olje- og gassektoren, for å nevne noe, sier Johnsen.

Måtte skyte med skarpt Om ikke slikt snakk er nok til å gjøre beredskaps-myndighetene svette, � kk vi 19. mai VG-forsiden «Hemmelig dataangrep mot Forsvaret».

«Neste cybervåpen med Stuxnets ødeleggelseskraft ligger klart – og det etter dét igjen» Oberstløytnant Roger Johnsen

29 teknisk ukeblad 2211 29

TU_22_026.indd 29 14.06.2011 13:30:31

«Denne nye måten å tenke på har snudd opp ned på alt – vi har skrevet lærebøkene på nytt» Major Bjarte Malmedal

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM): • sivilt direktorat for forebyggende sik-

kerhetstjeneste. • skal beskytte informasjon og objekter

mot spionasje, sabotasje og terror. • Fører tilsyn med sikkerhetsloven,

mandatet begrenser seg innenfor samme lov.

• Via avdelingen norcert og et nasjonalt sensornettverk varsler nsm alvorlige dataangrep og bistår i håndteringen.

• underlagt Forsvarsdepartementet, men rapporterer til justisdeparte-mentet om saker i sivil sektor. ledes av direktør kjetil nilsen.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST): • ansvar for nasjonal sikkerhet i norge,

deriblant kontraetterretning. • kan både avdekke og selv utnytte it-

baserte teknikker for spionasje. • ledes av janne kristiansen.

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS): • underlagt Fornyingsdepartementet

(Fad), base i gjøvik.• Holdningsskapende, forebyggende

rolle for it-sikkerhetskultur i privat og offentlig sektor.

• ledes av tore larsen orderløkken

Næringslivets sikkerhetsråd (NSR):• stiftet av arbeidsgiverforeninger, med

nHo i spissen.• gir bedrifter trusselvurderinger og råd

om sikkerhetstiltak, stadig oftere mot rene cybertrusler.

• beskjeden stab, men får ekstern faglig støtte fra blant andre politidirektora-tet (pod), nsm, pst, dsb, kripos og Økokrim.

• ledes av erland løkken.

militÆrt CYBerfOrSVAr i nOrgeForsvarets Informasjonsinfrastruktur (INI):• Fersk paraplyorganisasjon (opprettet 1. februar 2009) med ca. 1200

ansatte fordelt på over 60 steder rundt om i landet. • Hovedtyngden på kolsås eller jørstadmoen, mens ledelsen foreløpig

sitter i oslo (snart jørstadmoen). • Har bl.a. ansvar for communication and information systems task

group (cis tg), taktisk datalink (tdl) og ikke minst Forsvarets senter for beskyttelse av kritisk infrastruktur (Fski) med computer network defence (cnd)-enheten.

• drifter, utvikler og beskytter Forsvarets nettverk i inn- og utland. utdanner ingeniører og befal ved Forsvarets ingeniørhøgskole.

• Forsvarssjefens nærmeste rådgivere for utviklingen av et såkalt «nettverksbasert forsvar». ini ledes av generalmajor roar sundseth.

Etterretningstjenesten:• sivil og militær etterretningstjeneste rettet mot utlandet, ansvar for

all etterretning i Forsvaret. • gjelder også offensive og defensive «informasjonsoperasjoner». • ledes av generalløytnant kjell grandhagen.

SiVilt CYBerfOrSVAr i nOrge

Det var nemlig her, i kommandorommet ved Sen-ter for beskyttelse av kritisk infrastruktur (FSKI) på Jørstadmoen, at Norges nye hæravdeling måtte hånd-tere sin hittil mest alvorlige skarpe operasjon drøye to måneder tilbake, like etter Norges beslutning om å bidra militært i Libya.

Dette var ikke hackertriks fra et eller annet gutte-rom, men et målrettet angrep – designet fra bunnen av for å in� ltrere Forsvarets systemer på jakt etter informasjon.

PST har for lengst overtatt etterforskningen av an-grepet. Seksjonssjef ved den såkalte CND-enheten (Computer Network Defense), major Bjarte Malme-dal, kan derfor ikke si noe om verken detaljene rundt angrepet eller opprinnelsen, utover et kort «vi har våre mistenkte».

Han er likevel klar på ett punkt: – Vi ville aldri kunnet slå tilbake et slikt angrep ved

hjelp av vanlig sivil tankegang rundt it-sikkerhet, slår Malmedal fast.

Mindre sikkerhet – mer synlighet Angrepet ble den hittil mest pro� lerte muligheten for den nevnte CND-enheten til å vise Norges mildt sagt

oppsiktsvekkende nye cyberforsvarsdoktrine i praksis. – Vi har nå som utgangspunkt at det er umulig å

lage sikre nettverk. I stedet retter vi energien inn mot å bygge en arkitektur som gjør oss i stand til å opp-dage trusselen raskt, og håndtere den. Et angrep av den typen vi opplevde i mars, ville uansett ikke latt seg stanse av noen brannmur eller et antivirusprogram. Forsvarbare – ikke innbruddssikre nettverk – er stikk-ordet, forklarer Malmedal.

Erkjennelsen av at � enden alltid vil lure selv det beste antivirusprogram, fører imidlertid i neste instans til at det norske cyberforsvaret bryter med «alle» regler vi kjenner fra sivil it-sikkerhetstankegang:

Borte er tanken om å bygge opp et tradisjonelt it-forsvarsverk i kra� av he� ige brannmurer, «uknekke-lig» antivirusteknologi og innbruddssikre systemer.

Omfattende sikkerhetsregimer rundt ISO-serti� se-ring av programvare og personell, en trend som brer om seg for alvor i sivile virksomheter, glimrer også med sitt fravær.

– Snudde opp ned på alt Sikkerhetssystemer? Selvfølgelig. Men «OK» er, til manges overraskelse, godt nok for Forsvaret.

SYNLIGHET OVER SIKKERHET: Sek-sjonssjef ved den såkalte CND-enheten, major Bjarte Malmedal, vil heller identifi sere fi enden raskt enn å bygge høye forsvarsmurer. – Forsvarets sensornettverk danner basisen for vårt arbeid, sier han.


TU_22_026.indd 30 14.06.2011 13:30:34

Nøkkelen er «gjennomsiktige» nettverk og på-følgende streng såkalt monitorering av datatra� kk, forteller Malmedal.

– Vi har jobbet med dette siden 2004, og det munnet ut i sikkerhetskonseptet vi la fram i 2007. Denne nye måten å tenke på har snudd opp ned på alt – vi har skrevet lærebøkene på nytt. Tanken om forsvarbare nett i stedet for å forutse alle mulige problemer, gjennomsyrer nå hele organisasjonen – også utdanningen ved Forsvarets ingeniørhøg-skole, sier han.

En av de største gevinstene, foruten evnen til å slå tilbake angrep, har vært en økt evne til å ta i bruk programvare man faktisk trenger.

– Tanken om forebyggende sikkerhet krevde en rigid sikkerhetsgodkjenning av alle systemer. Med økt kompleksitet øker også omfanget av svar på spørsmålet «hva kan gå galt?» sier Malmedal.

Forsvarets erfaring var at sikkerhetsgodkjen-ningen tok uforholdsmessig lang tid

– I mange tilfeller faktisk så lang tid at program-varen rakk å bli utdatert innen den ble godkjent for operativ bruk, sier Bjarte Malmedal.

«Revolusjonen på Jørstadmoen», for å bruke et

pompøst språk, kan for ikke-hackere illustreres slik:

Tenk deg at du skal forsvare en militærforleg-ning på en høyde med utsikt over en lang slette.

Med dagens «tradisjonelle» sivil it-sikkerhets-tenkning bygger du en enorm festning på toppen av haugen – komplett med vollgrav, lag på lag med piggtråd og metertykke murvegger.

Ingen får forlate festningen eller komme inn uten grundig forhåndsgodkjenning.

Lokker fi enden ut i åpent lende Med Forsvarets cybertaktikk bygger du ei hytte med tett tak, men ingen festning. Du prioriterer heller for at du har best mulig utsikt over sletta, som enhver � ende uansett må bevege seg over.

Du minelegger sletta utenom et fåtall faste, mer-kede korridorer, der du sørger for jevn patrulje-ring. For øvrig kan folk fritt gå inn og ut som de vil.

– Tempo og presisjon gir taktisk fordel i all krig-føring. Dersom vi selv reduserer denne fordelen gjennom å gjøre egne systemer mindre � eksible og tilgjengelig for oss selv, har vi tapt. Et so� sti-kert angrep vil uansett ikke bli oppdaget. Mange

norske bedri� er er � inke, men det blir som et 4. divisjonslag mot et elitelag, sier «cyberrektoren», oberstløytnant Roger Johnsen.

Kan ikke vente på Nato Det norske cyberforsvarets ved første øyekast pa-radoksale strategi om å nedprioritere sikkerhet, har vakt undring, nysgjerrighet og beundring fra � ere Nato-land, deriblant USA.

Og er det noe som er etterspurt i Nato-alliansen for øyeblikket, er det fungerende strategier for å utligne forspranget Kina og Russland antas å ha i cyberkrigsdomenet. Selve grunnpilaren i Nato-samarbeidet, artikkel 5 – «plukker på én av oss, plukker du på alle» – er under press, og har skapt dyp bekymring på høyeste hold i alliansen.

Grunnen? Få eller ingen tidligere cyberkrigs-handlinger (og det � nnes etter hvert mange) har kunnet spores tilbake til en angripende nasjon.

– Vi har sett det allerede, eksempelvis i Georgia i 2008: Angrepet ble utført så presist og så sporløst at bruk av artikkel 5 var umulig. Enhver militær invasjon vil heretter i praksis alltid ha en første bølge i form av en cyberangrep, sier Johnsen. •

MORGENDAGENS CYBERSOLDATER: Oberstløytnant Roger Johnsen, sjef for Forsvarets ingeniørhøgskole, har ansvaret for opptreningen av en digital hærstyrke i vekst. – Cyberkrig er nå et element i all mili-tær trening, også i tradisjonelle våpengrener, sier Johnsen.


TU_22_026.indd 31 14.06.2011 13:30:38

PROFILEN

Ulykken ligger i navnet: Teknisk Ukeblad.

Med sju dager mellom hver utgave, er det alltid en liten risiko for å intervjue en stats-råd som ikke lenger har job-

ben når bladet skal gå i trykken. Normal fasit: Skrot intervjuet, bedre lykke neste gang.

Vi ville snakke med forsvarsministeren om storpolitiske perspektiver på en gryende krig i cyberspace, på mange måter den manglende brikken i et tema vi har dekket bredt her i TU. Når statsråden så går hen og ikke får fyken, men blir forfremmet – er han da fortsatt relevant, har det han sier likevel verdi?

Og hvem er det i så fall som teknisk sett svarer – daværende forsvarsminister eller nåværende utenriksminister, ingen av dem eller begge?

INGEN VEI TILBAKEEspen Barth Eide (Ap) smiler litt fraværende bak kraftige briller mens han på Ipaden korrek-turleser en pressemelding om det han nettopp

Forsvarsministeren gir et intervju

om cyberkrig, men innholdet

godkjennes av utenriksministeren.

ESPEN BARTH EIDE håndterer

uanstrengt politikkens små og

store hattebytter.

strøbbel med å etablere noen grunnleggende kjøreregler, en slags Genève-konvensjon på nett.

Cyberangrepene på Estland (2007) og Geor-gia (2008), og ikke minst dataormen Stuxnets demonstrerte ødeleggelskraft (2010), brakte temaet til topps i Nato.

– Jeg pleier å si det i taler: Etter at flyvemas-kinen ble oppfunnet, var det aldri et alternativ å velge bort luftforsvar.

– Fordi de første til å utnytte et nytt teknologisk domene alltid er militære krefter?

– Ja. Og du kunne ikke velge problemstillin-gen bort, eller si «vi har så fin marine at vi ikke trenger å tenke på luftforsvar». Det var et valg du bare måtte ta. Det vi ser nå, er et slikt kvan-tesprang, sier Eide.

GÅTEFULLDen formelle jobbtittelen er kanskje ikke så vik-tig likevel. Få andre norske politikere mestrer nemlig politiske gråsoner, kunststykket å være både ingensteds og overalt i mange prosesser samtidig, like elegant som Espen Barth Eide.

Spør bare amerikanske diplomater, som i Wikileaks-notater fra 2008 avslører en nær-mest morbid fascinasjon for den transnasjonale og transdepartementale akademikeren med de mange motsetningene:

har gjennomført: Åpningen av det nye Cyber-forsvaret på Jørstadmoen.

TUs opprinnelige avtale med departementet lød: Lite om personen, mye om saken – altså Norges strategi og forsvarsevne mot cyberan-grep, og hvordan militariseringen av internett har gitt forsvarspolitikere over hele verden tid-

Navn: Espen Barth EideFødt: 1. mai 1964Sivilstatus: Gift, tre barn.Utdannelse: StatsviterYrke: Forsvars/UtenriksministerKarriere:2012 – : Utenriksminister2011–2012: Forsvarsminister.2010–2011: Statssekretær i Utenriksde-partementet.2005–2010: Statssekretær i Forsvarsde-partementet.2002–2005: Leder for internasjonal av-deling ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).2000–2001: Statssekretær i Utenriksde-partementet i Stoltenberg I-regjeringen.

ESPEN BARTH EIDETEKSTLEIF [email protected]


Forvir-ringens mester:

På en eller annen måte

henger det på greip når utenriksminister

Espen Barth Eide uttaler seg som forsvarsminister

om utenrikspolitiske aspek-ter av forsvarspolitikken.


PROFILEN ESPEN BARTH EIDE

Den evige statssekretær, men likevel «makten bak tronen». Edderkoppen som var Pro-USA, men samtidig «upålitelig når det kommer til amerikanske interesser». Stort nettverk og mek-tige venner, men samtidig en «tørr intellektuell» uten folkelig appell.

NERDENTU tenker høyt om å presentere statsråden som en atypisk politiker: En som i samtaler aldri skyr unna lange fremmedklingende navn, vanskelige begreper og inngående detaljanalyser når han snakker, en som…

– Du mener en nerd? – Vel … ja. – Det må du gjerne skrive. Jeg skal ikke pro-

testere.– Men som nerd virker du å være oppriktig in-

teressert og langsiktig engasjert i cybertrusselen, uavhengig av embetet du er satt til?

–Ja, akkurat dét tror jeg nok er sant, sier for-svars-/utenriksministeren.

CYBERSTRATEGENEide loser TU videre med sikker historisk hånd gjennom Forsvarets kontinuerlige fokus på tek-nologi, FFIs reformerende etterkrigsrolle, hvor-dan satsingen på cyberdomenet er kulminasjo-nen av hele den rådende tenkningen rundt et nettverksbasert forsvar og overgangen til det moderne innsatsforsvaret.

Han forklarer til og med inngående hvorfor nettopp nettverkene, sensordelen – «cyberde-len» – var utslagsgivende for at F-35 ble Norges nye kampfly.

35 000 tegn med rånotater av slikt er jo bra for en journalist. Men så har han altså i dagene etterpå blitt utenriksminister, og brått er det Anne-Grete Strøm-Erichsen vi heller burde snakket med.

EN FINGER I SPILLETEller kanskje ikke. Tilbake til Wikileaks: Sist Anne-Grete Strøm-Erichsen var forsvarsmi-nister, ble Espen Barth Eide av amerikanerne kalt «den egentlige forsvarsministeren» mens Strøm-Erichsen fikk merkelappen «svak».

USAs analyse forblir deres. Men det var i denne fasen at den militære paraplyorganisa-sjonen INI – i dag ombygget, tilført store ressur-ser og omdøpt til Cyberforsvaret – ble opprettet.

– Et privilegium jeg har hatt, er at jeg egentlig har jobbet med disse tingene uansett hva jobben min har hett. Enten det nå er Nupi, FD, UD eller FN: Det har alltid hatt elementer av sikkerhets-politikk i seg, sier han.

Med en slik utenriksminister, er det bare pas-sende at cybertrusselen nå har flyttet seg til de

tunge internasjonale diskusjoner. Det er Eides bord, enten han nå styrer UD eller FD.

Han påpeker at det er lenge siden forrige store krig mellom nasjonalstater. De fleste kon-flikter i dag er mer avgrensede, med formål om å påvirke noen til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort, mener han. Og da er cyberangrep perfekt.

– Virkemidlene man bruker, vil være tilpas-set de mulighetene som er. Det er helt åpenbart at man ville forsøke å undergrave vår evne til å opprettholde en suveren stat gjennom et større dataangrep, dersom man først skulle slå til.

– Det er vel også beleilig at man ikke trenger å stå ansvarlig for angrepet heller?

– Ja. Dette er noe vi jobber mye med i alliert sammenheng: Å få opp evnen til såkalt «attribu-tion» – altså at man likevel finner ut hvem det er. Det er på gang, for å si det sånn.

– På et teknologisk nivå, hvilke tiltak kan man enes om på samarbeidsnivå i Nato for å gjøre det enklere å spore opp hvem en cyberangriper er?

– Det går mye på innsamling av mønstre. Men det kan også ligge i kildekoden, at du kan peile det bakover når du ser mønsteret i hvor den dukker opp. Her er det et betydelig interna-sjonalt samarbeid, sier forsvars-/utenriksmi-nisteren.

GAMLE REGLER, NY VERDENCyberkrigføringens videre utvikling ligger altså

midt i den påtroppende utenriksministerens kompetanseområde: Krigens folkerett, innslags-punktet for Nato-paktens artikkel 5 – kort og godt internasjonal statsvitenskap og juss.

Nettet virker kanskje lovløst, men det er ikke noe galt med retten, mener Eide («krigens fol-kerett er helt fin, den») og trekker fram prinsip-pet om distinksjon: At et angrep skal rettes mot militære og ikke sivile mål.

– Dette kan du godt overføre: At et cyber-angrep som skulle ramme Jørstadmoen i ste-det rammer Lillehammer sykehus, ville være et uakseptabelt brudd på en slik lovgivning. Vi trenger ikke nødvendigvis nye regler, men en moderne forståelse av de eksisterende reglene i møte med en helt ny verden.

– Det nye er at man ikke nødvendigvis vet hvem man kriger mot?

– Ja, men samtidig vet vi altså litt mer enn hva folk tror. Vi har store stater og vi har ikke-statlige aktører. Tyveri, manipulering og fysisk skade er de tre hovedkategoriene, i økende alvorsgrad.

– Går det en diskusjon rundt hvor tung bevis-byrde du trenger for å kunne fastslå opprinnelsen til et dataangrep? Når er man sikker nok?

– Før du kommer dit, er det en diskusjon om hvilke typer angrep som legitimerer hvilke mot-tiltak. Kan du gå til bombeangrep mot noen som bare har gått inn i datamaskinen din? Det vil de fleste mene at du ikke kan. Men du kan kanskje


Standardposering: Han foretrekker det tyde-ligvis på offisielle tilstelninger, men påtroppende utenriksminister vil neppe stå med knepte hender når emnet cyberkrigføring kommer opp på internasjonale toppmøter. ALLE FOTO: HÅKON JACOBSEN

gjøre noe innenfor cyberverdenen. Et massivt, lammende angrep som skaper stor fysisk øde-leggelse uten bruk av en eneste bombe, kan gå over en terskel hvor et eller annet motangrep kan være aktuelt.

– Og det er når angrepet trer ut i det fysiske rom-met at krigens folkerett og gjengjeldelsesretten trer i kraft, er det Norges offisielle syn overfor Nato?

– Ja. Hvis folk dør i Nord-Norge fordi et cy-berangrep har kuttet strømmen på vinterstid, er det en åpenbar fysisk skade.

JURIDISK FELLETU gir forsvars-/utenriksministeren et oppdiktet angrepsscenario for å sette jussen litt på prøve.

– La oss si at russerne ønsker å signalisere «Du kommer ikke utenom oss når det gjelder gassleve-ranser til Europa». Mens Norge sitter midt i gass-forhandlinger med britene, går en gassledning ved Ormen Lange i lufta. Så viser det seg senere at dette var et cyberangrep mot Scada-systemer.

– En gassledning? Vel, da er det jo et fysisk angrep.

– Forsvaret påpeker selv at dersom angrepet er stort nok, er ikke defensive cyberteknikker nok – du må ut av landet for å avskjære, altså «tilkjennegi deg selv som kombattant», som det heter i jussen. Da har man vel trådt over en juridisk grense?

– Jeg tror ikke det behov for lovendring. Po-litiske myndigheter kan erklære oss som kom-

battanter hvor vi vil – under forutsetning at vi mener at vi har folkerettslig hjemmel. Og den loven kan ikke vi skrive om, den er internasjo-nal, slår Eide fast.

GRENSELØSTTU vet at enkelte i Forsvaret frykter det de kal-ler å paramilitarisere cyberforsvaret av kritiske kraft, olje- og industriinstallasjoner – at såkalte CERT-er, private «cyberhærer» som ventes å dukke opp i alle sektorer, vil kunne ta seg til rette på folkerettslig omstridte områder.

– Ormen Lange-eksempelet igjen: En olje-gass-CERT tenker: «Vi kan bare redde gassledningen om vi avskjærer signalet ved angrepets opprin-nelse», og denne serveren ligger i utlandet.

– Nå skal jo ikke de sivile CERT-ene ha ka-pasitet for offensive operasjoner. De skal heller kunne stenge veien inn og avgrense angrepet og skaden.

– Samtidig er vel sjansen stor for at flere av dem vil ha yrkesbakgrunn fra plikttjenesten i Cy-berforsvaret, at de har kompetansen til en offen-siv cyberoperasjon, at de vet at dette må til for å unngå en stor eksplosjon. Så må de ta valget: Handle nå, eller gå tjenestevei?

– En sivil aktør kan ikke på statens vegne ta del i offensive operasjoner. Men det er klart: Selv om det overordnede regelverket etter min mening er bra, er skillet mellom offensiv og de-

fensiv operasjon ikke så åpenlys i cyberverde-nen som den er i den fysiske verden, innrøm-mer Eide.

INTERNASJONAL FORVIRRING– Hvordan har det påvirket den politiske arenaen og militærdoktrinene at det nå er mulig for et land på andre siden av kloden å utøve stor skade? At det ikke trenger å være naboen som har et horn i siden til oss, men en stat på andre siden av kloden?

– Det er helt riktig. For andre typer strid be-tyr geografien fortsatt noe, i cyberrommet betyr det bortimot ingenting. Det andre er mangelen på forberedelse. Tradisjonelt kan man se en ne-gativ politisk utvikling over tid, forberede seg, styrke seg. I cyberdomenet er du heldig om du vet at du blir angrepet i det angrepet starter. Vi er fortsatt helt i startfasen av å utforske hva dette egentlig betyr.

– Hvor mye kan du si om hvilke cyberstyrker og kapasiteter ulike nasjonalstater er i ferd med eller allerede har bygget opp?

– Det vi vet, er at en rekke stater har byg-get opp kapasitet i forlengelsen av Stuxnet- og Duqu-angrep med betydelig lammende effekt, og langt ut over det som hittil er sett. Og at det konstant drives testing av ulike lands forsvars-verk, også Norges: «Hvor langt inn kommer vi?»

– Uten noen klar konflikt i bunn?– Nei, mer en slags virtuell katalogføring, slik

en tradisjonell etterretningtjeneste ville kart-lagt en motstander. Dette ser vi spor av. Det er også grunn til å tro at de mest avanserte hol-der tilbake. Trolig er det litt som trollmannens læregutt: Man vet ikke helt sikkert hva det er man har funnet opp, eller hva konsekvensen kan være, sier Eide.

GJENSIDIG UTSLETTELSE I sin nye jobb i UD vil forsvars-/utenriksmi-nisteren finne en slags trygghet i at de færreste ønsker at internasjonale pengeoverførings- og handelssystemer skal bryte sammen. At alle har en egeninteresse i å opprettholde det.

– Det minner litt om atomkappløpet og prin-sippet om gjensidig utslettelse?

– Ja, på en måte. «Nå har jeg 10 000 atomvå-pen, men kanskje ikke så lurt å bruke dem alle». Men vi ser altså likevel målrettet bruk. Det vil si: Noe har vi sett, men det verste har vi til gode å se.

– Da er jeg programforpliktet til å spørre: Har Norge noen slike offensive cyber-trumfkort lig-gende, eller i det minste en avdeling som jobber med dette som mål?

– Det må du nesten spørre om, ja. Men det vil jeg ikke si så mye om, sier Espen Barth Eide – i kraft av å være forsvarsminister. Eller påtrop-pende utenriksminister. Eller begge deler.


TEKNISK UKEBLAD 0212 24

HAN KALLER DEN «REKTORABSTINENS», den

urolige følelsen som overmannet ham under sab-

batsperioden han innvilget seg etter å ha gått av

som BI-rektor i 2005.

Under hans ledelse hadde BI gjennomført � yt-

tingen fra Sandvika til et nybygd glass- og stålpa-

lass i Oslo, men professor Torger Reve ville unngå

å bli et levende spøkelse langs gangene i det han

fortsatt med stolthet omtaler som «mitt bygg».

– Som rektor skjer det noe hver eneste time, og

jeg levde med BI døgnet rundt, spesielt mens vi

bygde her i Nydalen. Så var det slutt, og jeg tenkte:

«Du kan ikke bare gå rundt her og surre og holde

en og annen innledningsforelesning». Hva kunne

jeg gjøre? Jo, benytte at jeg tross alt hadde studert

norsk næringsliv i sin helhet ved to anledninger

før, sier Reve.

Legger lista høyt I en svært o� entlig seanse torsdag 19. januar kul-

minerer Reves rastløshet – i boken og mammut-

prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge». Og profes-

soren vil trolig igjen innta medienes søkelys med

kontroversielle konklusjoner om norsk næringsliv,

slik han også gjorde da bokas to forgjengere (se

fakta) ble gitt ut i henholdsvis 1992 og 2001.

Kronprinsen og næringsministeren er bare to av

de prominente deltakerne idet en særdeles topp-

tung heldagskonferanse på BI markerer at Reves

store prosjekt er ferdigstilt.

Så er det da heller ikke hver dag at noen rekker

opp hånda og mener de kan servere en komplett,

sammenlignende analyse av både eksisterende

norske bransjer og potensielle norske framtids-

satsinger, med mål om å besvare Det store spørs-

målet: «Hva skal vi leve av etter oljen?» på en

kvantitativ, empirisk og utfyllende måte.

– Du har investert mye prestisje i dette. Hvor skuf-

fet blir du om anbefalingene i rapporten ikke blir

annet enn kortsiktig tabloidmat, en rapport som

først og fremst blir brukt politisk for å legitimere at

prosjekter og næringer IKKE får støtte?

– Vi tror faktisk på at dette kan prege tenknin-

gen en tid framover. Boken alene gjør nok ikke det,

men prosessen fram har involvert svært mange.

300 næringslivsmennesker har vært i referanse-

gruppa, og har møttes regelmessig i to år. Vi har

holdt godt over 150 eksterne foredrag. Når jeg rei-

ser rundt, har folk hørt om prosjektet. Altså, jeg

tror ikke at alle forslagene mine blir implementert i

morgen. Men jeg vet at begrepene, prinsippene og

tankegangen allerede er i bruk, sier Reve.

– Forskning bør ut av politikken Reve holder også seminarer for stortingsgruppene,

forteller han.

– Alle sammen?

– Ja, én etter én. Frp, SV, Sp. Det jeg håper på, er

at man skal legge den ideologiske debatten til andre

felt enn kunnskap. Det er en viss sjanse for at Kris-

tin Halvorsen og Erna Solberg ikke er så fryktelig

uenige om kunnskap. Mitt inntrykk er nettopp dét.

Men det politiske klimaet krever en slags uenighet

fordi de skal tilhøre hver sin � øy, sier Reve.

– Du mener at siden partiene på tvers av det

politiske spekteret kan enes om et omtrentlig skat-

tetrykk og at det skal � nnes en velferdsstat, så bør

det samme kunne gjelde for forskning?

– Ja. Vi må lø� e forskning og kunnskap ut av

politikken, slik Finland har gjort. Der er alle enige:

«Vi skal ha den høyeste satsingen på forskning i Eu-

ropa». Norge har ikke det. Og satser vi på forskning,

gir vi litt til alle med mye distriktspolitikk blandet

inn. Det vi trenger, er å tenke «mer til dem som har

mye fra før». Det er ganske unorsk, sier han.

Revespråk Støttespillerne er mange, og Reves kunnskaps-

drevne tankegods om nøkkelen til framtidig norsk

konkurranseevne deles av stadig � ere i norsk næ-

ringsliv.

Når vi så lokker Reve til å røpe konkrete kon-

klusjoner fra sitt økonomiske univers, bruker han

ord som «kunnskapsallmenningen», «smaragd-

modellen» og «kunnskapsnav», og det er kanskje

like godt å lære seg hva han mener først som sist.

«Smaragdmodellen» er kort fortalt måten Reve

visualiserer en næringsgren, la oss si it-næringen,

i sju dimensjoner for vise hvordan utsiktene er til

eksempelvis kapitaltilgang, arbeidskra� , forskning,

miljø og aller viktigst «klyngedynamikk».

«Kunnskapsallmenningen» er det felles kunn-

skapsgrunnlaget en næring bygger på, mens

«kunnskapsdynamikk» beskriver samspillet mel-

lom deltakerne i en næringsklynge.

– Ett av kapitlene handler om hvilken

Offshore, maritim og havbruk blir Norges eneste gullnæringer

Vraker velferdsteknologi, reiseliv, bioteknologi og farmasøytisk industri

Mener forskning må bli like selvfølgelig som eldreomsorg

– Dette er ikke synsing

Torger Reve, BI-professorPROFILEN

«Vi må løfte forskning og kunnskap ut av politikken, slik Finland har gjort. Der er alle enige:

Vi skal ha den høyeste satsingen på forskning i Europa. Norge har ikke det.»

FOTO HÅKON JACOBSEN [email protected]

TEKST LEIF HAMNES [email protected]



politikk Norge bør føre for å styrke begge disse be-

grepene. Noen næringer er grusomt dårlige, mens

noen få er ganske gode. Det er kjernen, sier Reve.

– Ikke synsing Første Reve-bok om temaet (1992) spådde blant an-

net problemer for treforedlingsindustrien, nummer

to (2001) så skjær i sjøen for farmasøytisk industri.

– Du føler du har en ålreit track record i dine

spådommer?

– Ja. Jeg � kk mye pepper, men mye av tenknin-

gen har holdt stikk. Det er klart, det har vært kon-

troversielt. Men alt har vært faktabasert, og denne

gangen er det mer data enn noensinne, sier han.

Han forteller at hans høyre hånd under arbeidet,

førsteamanuensis Amir Sasson, denne gang har

håndtert hittil uhørte datamengder.

– Tidligere hadde vi Brønnøysundregistrene og

tall fra hver enkelt bedri� . Nå har vi kunnet følge

deg – hvor du jobber, hvor du jobbet før, utdannel-

sen din – kort fortalt hvordan kunnskapen � yter

gjennom næringslivet. Dette er ikke synsing om

næringsliv, dette er empirisk forskning på norsk

næringsliv. Og Norge har fabelaktige data, sier

professoren.

Nådeløs dom Og den mye omtalte «dommen», som altså legges

fram torsdag, lyder i korte trekk slik:

Norge har tre, og kun tre, næringer med potensial

til å være «globale kunnskapsnav» – Torger Reves

kriterium for å kunne være en eksportrettet suk-

sessnæring over tid og samtidig drive fra Norge.

– Dette er de viktigste næringene for Norge –

næringer som kan være en kunnskapsmessig driv-

kra� , har tilgang på kapital og har et internasjonalt

marked. Den første er o� shorebasert næringsliv,

hovedsakelig leverandør- og serviceindustrien. Den

andre er maritim sektor, også den i større grad o� -

shorebasert i dag. Den tredje er sjømat – vel å merke

ikke lenger � ske, men oppdrett, mener Reve.

Og dette handler ikke om råvareøkonomi, un-

derstreker Reve.

– Sluttproduktet er kanskje en råvare. Men jeg

blir provosert hver gang det kommer en ame-

rikaner, ser på statistikken og serverer samme

linje: «Norge må jo gå nedenom og hjem, dere

eksporterer jo bare råvarer.»Tull og tøys! Det vi

gjør, er å utvinne vanskelig tilgjengelige ressurser.

Et undervannsfelt i Brasil er kanskje noe av det

mest avanserte mennesker har gjort siden vi slut-

tet med romfart. Dette er det norsk teknologi som

gjør, sier Torger Reve.

Den neste gruppen, og som han mener er «nest

viktigst», er det han kaller komplementære kunn-

skapsnæringer – næringer som lever i symbiose

med én eller � ere av de tre første, eksempelvis

Veritas og maritim-miljøet.

– Her snakker vi om � nans, it og kunnskaps-

baserte tjenester – altså Design/Engineering,

markedsføring, jurister og rådgivningsselskaper.

Disse får nesten ingen oppmerksomhet som næ-

ring, men verdien av å ha globale kunnskapsnav

er tydelig. IBM legger centre of excellence på o� -

shoreteknologi til Trondheim. Hvorfor? Og hvor-

for er Kongsberg Maritime omtrent den eneste

it-eksporten vi har? illustrerer Reve.

Friskmelder fi nans Reve peker i mange sammenhenger på behovet

for et kra� ig lø� for ingeniørutdanningene, men

trekker samtidig fram behovet for � nans, som kun

blir slått av ansatte i oljebransjen når det gjelder

verdiskaping per person.

Han mener ingeniører har en tendens til å un-

dervurdere � nansnæringens bidrag til, og sam-

menheng med, fellesskapet.

– Finans er som andre servicenæringer, inter-

nasjonale på områder der kundene er verdensle-

dende. På maritim � nans er norske banker ver-

densledende. Skal du � nansiere en rigg, ringer

du Oslo og Pareto. De klarer kanskje å hente inn

18 milliarder på to uker, noe som kun er mulig i

Oslo. Uten den delen, ville den norske o� shore-

delen som er ingeniørdrevet neppe hatt de samme

mulighetene, minner han om.

– Behandler boka e� ekten på norsk næringsliv

av å ha en så dominerende oljesektor?

– Vi tilhører ikke dem som tror at en stor

sektor ødelegger for alle andre. Derimot har

oljesektoren vært utrolig viktig for alle andre

næringer fordi den har gitt drivkra� , slik et glo-

balt kunnskapsnav skal gjøre. Tar du maritim-

miljøet, har de � yttet fra � ne redere i Oslo til

o� shoreredere på Sunnmøre. De bruker o� sho-

resektoren som økonomisk muskel, sier han.

Miljøet som kanskje imponerer Reve aller mest,

ligger i Kristiansand.

Født: 1949, født i Klepp og oppvokst i Farsund

Stilling: Wilh Wilhelmsen Professor i strategi

og industriell konkurranseevne ved Handels-

høyskolen BI

Bosted: Bærum

Familie: Gift med Reidun. Tre barn og seks

barnebarn.

Utdannelse: • Siviløkonom fra NHH, Ph.d. ved Northwes-

tern University i 1980.

• Forskningsopphold ved Stanford University,

University of North Carolina-Chapel Hill,

og Harvard Business School, Boston, USA

og Hitotsubashi University, Tokyo, Nanyang

Technological University, Singapore og

Fudan University, Shanghai.

Yrkesbakgrunn: • Professor ved Norges Handelshøyskole

fra 1983,

• Professor ved Handelshøyskolen BI

fra 1997, Rektor ved samme institusjon

1997–2005.

• Forskningssjef (fra 1991), senere adm. dir

(1995-1997) ved Stiftelsen for Samfunns-

og Næringslivsforskning, Bergen.

Nåværende og tidligere styreverv: • NRK (leder 2000–2001),

• Stiftelsen Sørlandets Kompetansefond

(leder)

• Oslo Maritime Nettverk

• Stiftelsen Norges Varemesse

• Ekornes ASA

• Abelia

• Lærdal Medical AS

• IT Fornebu AS.

TORGER REVE


– Dette er drillingmiljøet hvor alle de store

dypvannsborekontraktene i Brasil går – og ikke

bare til norske bedri� er. National Oilwell velger

å operere worldwide fra Kristiansand – fordi det

jeg kaller kunnskapsallmenningen er bedre der

enn i oljeindustriens hjemland, Houston. Det er

imponerende, sier Reve.

Kontroversiell

Blant næringene som o� e ellers anses som «rik-

tige» – men som Torger Reve ikke anser som fram-

tidige næringer for Norge – � nner vi blant annet

reiseliv, bioteknologi, fornybar energi (unntatt

vannkra� !) og farmasøytisk industri.

I tillegg er han fundamentalt uenig med BI-

professorkollega Kåre Hagen, mannen bak Hagen-

utvalgets rapport om velferdsteknologi. Tross gode

hensikter, har ikke Norge forutsetningene som skal

til for å lykkes på slike felt, mener Reve.

– Er du forberedt på motbøren fra alle dem som

mener de jobber i en konkurransekra� ig næring

og ikke fortjener å stå på Torger Reves «not»-liste?

Du sier jo klart og tydelig hvem Trond Giske IKKE

bør gi penger til?

– Ja, det er klart vi ikke blir populære hos alle.

Men så lager vi ikke rene slike lister heller, men

vurderer langs sju ulike akser. Det eneste vi kan

si, er om en næring har potensial til å bli et såkalt

globalt kunnskapsnav eller ei. Dette er ikke gjort

på vegne av én, men mange – det vi kaller «den

norske konsernledelsen». Og så leker vi at Trond

Giske er konsernsjefen. Han får boka, vi holder

innlegg etter Kronprinsen og sier: «Vær så god

konsernsjef, her er din strategiske plan. Hva har

du tenkt å gjøre med dette?» •

• Leveranser til oljevirksomhet (1983)

• Strategi og organisasjon (1989)

• Et konkurransedyktig Norge (1992)

• Styrets rolle (1993)

• Internasjonalt konkurransedyktige

bedrifter (1995)

• Eierskap og kapital som konkurranse-

faktor (1996)

• Strategisk analyse (1996)

• Prosjekt: Organisering, ledelse og gjen-

nomføring (1998)

• En duft av kvinner. Tanker om ledelse og

næringsliv i det 21. århundre (1999),

• Et verdiskapende Norge (2001)

• Rikdommens problem (2001)

• Energi Norges fremtid (2003)

• Konkurranse i høyere utdanning (2004).

• Et kunnskapsbasert Norge (2012)

BØKER


Bjørn Erik Thon, direktør DatatilsynetPROFILEN

TU_07_024.indd 24 22.02.2011 14:26:04

TEKST LEIF [email protected]

FOTO: JÖRGEN SKJELSBÆ[email protected]


– APPLE STILTE OPP med 13 toppadvokater fra tre forskjellige land allerede på det første møtet – et skikkelig kobbel med folk. Det betød gan-ske enkelt at vi måtte være jævla gode, sier Bjørn Erik � on.

TU har benket seg på den relativt ferske Data-tilsynet-direktørens kontor i Oslo sentrum for å snakke om personvern, datalagring, Facebook og arven fra Georg Apenes.

I stedet har vi lurt ham til å mimre om sin for-rige jobb – og saken som en stund gjorde

«Consumer Ombudsman � on» fra lille Norge til en slags Robin Hood-skik-kelse i internasjonal it-presse.

David mot Goliat 6. januar 2009, etter tre års kamp, gjorde selveste Steve Jobs retrett: Den forhatte kopisperringen på iTunes-nedlastede musikk� ler var historie. Norsk seier – og et ballespark mot makta.

– Nja. At det skjedde når det skjedde, kan vi vel ta en del ære for. Men det spilte nok inn at

markedet hadde hentet inn utviklingen, og ikke minst at store land som Frankrike

og Tyskland støttet opp. Samtidig ville de jo at nettopp Norge skulle fronte det, og det var litt morsomt, sier � on og beskriver saken som «et lite eventyr»

– Vi hadde alt å vinne. Om vi hadde tapt, ville jeg ha tenkt «jaja – vi gjorde et forsøk.» Dette var et stort selskap med ubegrenset økonomisk bæ-rekra� , og har vel ikke akkurat svekket seg senere heller. Men jeg tror det var smart av dem å heve kopisperren, sier � on i dag.

– Men App Store står vel strengt tatt for mye av det samme i dag?

– Hehe ... Ja, de har klart å skape et marked rundt en plattform som er så sterk at de kan dik-tere vilkårene. Men det er ikke min sak lenger!

Skyr ikke konfl ikt Bjørn Erik � ons sak er personvern og Datatil-synet.

– Drømmer du om en ny internasjonal presti-sjeseier?

– Neineinei, jeg har prioritert alt annet enn å farte rundt i verden i denne første tiden.

– Men er det mulig å oppnå i Datatilsynet? – Ja, helt sikkert, enten via OECD, det såkalte

Working Party 29 – eller gjennom enkeltsaker som vi kjører sammen med andre land. Jeg hel-ler nok litt mot det siste. Om det dukker

Varsler kursendring fra Apenes

Lærte av striden mot Apple

– Vi må kunne si iblant

Bjørn Erik Thon, direktør Datatilsynet

ja

TU_07_024.indd 25 22.02.2011 14:26:08


opp saker som er så alvorlige at vi er nødt til å ta det opp formelt med et stort internasjonalt selskap, skal vi ikke skygge unna det. Men det er ikke noe mål i seg selv, sier � on.

– Du har fortsatt internasjonale kontakter? – Ja, i OECD-systemet og EU-systemet. Men det er

ikke slik at det står et kontaktnett og venter på meg – folk � ytter seg og byttes ut hele tiden. Men det � n-nes også dem som har � yttet seg parallelt med meg. Personvernrådgiver for Facebook, Mozelle � ompson, hadde en noe tilsvarende jobb som meg i forbruker-verdenen tidligere, og han har jeg tru� et � ere ganger, senest nå rett før jul.

– Du har en personlig relasjon til han som styrer per-sonvernet i Facebook?

– Ja. Jeg vet ikke om man skal si «styre», men han representerer dem i mange sammenhenger når dette blir diskutert, og er en nyttig person å kjenne, sier � on.

Fra Apple til Facebook Bytte av jobb til tross – én ting er helt likt: � on er nå, som før, sjef for en liten norsk o� entlig enhet som i stor grad må forholde seg til en utvikling de� nert av globale it-giganter.

– Det ville vært veldig rart om jeg som Datatilsynet-direktør ikke var på Facebook og Twitter, ja. Det synes jeg man bør være i en sånn jobb, sier han.

– Føler du at personverninnstillingene dine må være et slags forbilde?

– Til en viss grad, ja. Men Datatilsynet kan samtidig ikke være mot Facebook. Dette er noe nordmenn vil ha, og da må strategien vår avspeile det, sier � on.

Han forteller at Datatilsynet er i sluttfasen på et større prosjekt rundt sosiale medier. Hva blir du bedt om av opplysninger, må du legge ut alle personalia for å få en fullverdig pro� l? Endrer annonsene seg etter interessene du oppgir?

Facebook-brukerens liv skal kartlegges «fra øyeblik-ket idet du bestemmer deg for å bli kunde», som � on sier.

– Kunder er jo det vi i realiteten er på Facebook, sier han.

Foretrekker myke våpen – Er det ekstra utfordrende å lede et norsk tilsyn, når de største personverntruslene er internasjonale?

– Ja, og veldig mye ligger dessuten utenfor Europa, en bekymring vi deler med andre land. Samtidig ser vi det bygges opp operasjoner i Europa – Google, for eksempel. Vi besøkte nylig Facebooks avdeling i Ir-land, og ble veldig godt mottatt, sier han.

De sosiale mediene får altså juridiske enheter i Eu-ropa. Men juristen � on liker dårlig å måtte trekke opp lovboka.

– For å ta helt konkret det vi har gjort nå: Vår nett-krenkelsestjeneste slettmeg.no � kk 3236 henvendel-ser på ti måneder i � or. Klart � est var knyttet mot Facebook. Da er det viktig for oss å formidle det, og våre erfaringer om hvorfor, til Facebook slik at de kan

forbedre sitt produkt. Dette føler vi har vært vellykket. Heller ikke i iTunes-saken ble vi presset på jurisdik-sjonsspørsmål – og vi bør ikke lage problemer som ikke er der, før de er der, sier han.

– Men om Mark Zuckerberg skulle sende 13 advo-kater etter deg?

– Jeg er ikke lettskremt sånn sett. Men iTunes-saken lærte meg også at stor uenighet kan håndteres åpent, liketilt og greit – alle var profesjonelle, sier � on.

Ingen dommedagsprofet Unge Bjørn Erik � on stilet aldri mot forbrukerspørs-mål, juss eller personvern. Han ville bli kiropraktor.

Grunnen: Ryggproblemene som har hjemsøkt ham med jevne mellomrom siden tenårene. «Helt � n i lange perioder», lyder � ons positivt vinklede diagnose i dag.

– Jeg måtte tidlig til kiropraktor, og så ganske enkelt nytten og hjelpen som lå i det. Og jeg er fortsatt avhen-gig av å bo i nærheten av en god kiropraktor, sier � on, som på grunn av nettopp ryggen har erstattet løping med sykling og vekttrening for å holde seg i form.

– Du har tidligere klekket ut plottet til tre krimro-maner. Er en viss fantasi nødvendig for å kunne se tre skritt fram når ny teknologi presser grensene for per-sonvernet?

– Vi må i hvert fall se inn i krystallkula mye mer enn det vi gjør. Vi drar faktisk i gang et prosjekt nå som heter «Datatilsynets krystallkule» og som nettopp er et forsøk på å se inn i framtida.

– Et dommedagsscenario? – Hehe, vi er ikke slik at vi ser dommedag komme,

altså. Mange ting truer, og datalagringsdirektivet er bare én av disse, men vi må bli � inkere til å tolke tek-nologitrender. Mange har brent seg spektakulært på det tidligere, men det må nok gjøres, sier � on.

Datalagringens dilemma Én spesiell hjemlig sak setter nemlig både Facebook, Google og Apple i skyggen for Bjørn Erik � on og resten av Datatilsynet denne våren.

– Hvor står datalagringsdirektivet nå, slik du ser det etter høringsrundene?

– Helt umulig å si. Frontene er klare, med ett unn-tak: at ingen vet hvor Høyre faller ned. Det er nøk-kelen til utfallet her. På argumentasjonssiden er også frontene ganske klare: Politiet mot røkla, oppsum-merer � on.

– DLD-debatten faller o� e tilbake på en ufruktbar diskusjon om frihet opp mot barneporno. Spesielt Da-tatilsynets vedtak om kun tre ukers lagringstid på IP-adresser, som du nylig har åpnet for å se på, har vært i sentrum for polariseringen. Kan datatilsynet ende opp med å ha skutt seg selv i foten?

– Ved å åpne for lengre lagring? – Nei, ved ikke å gjøre det tidligere? – Nei, treukersregelen er jo ikke vår opp� nnelse. Et

tilsyn viste at teleoperatørene lagret lenger enn loven tillot, og da var det vår plikt som tilsynsmyndighet å gjøre endringer. Ekomloven har jo eksistert siden

Overtok i august stillingen som • direktør i Datatilsynet etter Georg Apenes. Forbrukerombud fra 2000 til • sommeren 2010. Utdannet cand.jur. i 1989 og • har jobbet som seksjonssjef i Forbrukerrådet, advokat- og dommerfullmektig, og som politisk rådgiver for Odd Einar Dørum i Justisdepartementet (1999–2000). Fikk i tiden som forbrukerom-• bud internasjonal oppmerk-somhet da han frontet en sak mot Apple for Markedsrådet på grunn av selskapets produkt-låsing av digital musikk kjøpt i iTunes Store til sine egne iPod-spillere. Saken endte med at Apple i 2009 • bestemte å fjerne kopibeskyt-telsen på musikkfi ler kjøpt gjen-nom iTunes. Thon har skrevet og fått utgitt tre kriminalromaner med advokaten Petter Balke i hovedrollen, den siste utgitt i 2004. I tillegg har han signert fl ere bøker om forbrukerspørs-mål. • Familie: Gift, to barn • Bor: Grefsen i Oslo • Kjører: Subaru Forester • Mobil: Nokia • Operativsystem: Symbian • PC eller Mac: PC, men bruker også iPad

BJØRN ERIK THON:

AVHENGIG: Bjørn Erik Thon kan aldri fl ytte til et sted uten en dyktig kiropraktor.

TU_07_024.indd 26 22.02.2011 14:26:16


2001. Den kunnet vært endret ti ganger på den tiden, om politiet hadde ønsket å gjøre noe med problemet med IP-adresser. Heller ikke vi lager lover, sier � on.

En uspiselig pakke Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppas (Sp) forsøk på å skape enighet om et alternativt og mindre inngripende særnorsk regelsett, er heller ikke noe Datatilsynet har involvert seg i. Det vil de heller ikke gjøre.

– Burde ikke Datatilsynet støtte opp rundt dette eller andre kompromissforslag, for å gjøre DLD-debatten mer løsningsorientert?

– Det handler om vår rolle som fagmyndighet, og hva vi blir invitert til å uttale oss om. Om DLD ble lagt fram som proposisjon som en sjekkliste av enkelttiltak, kunne vi ha gitt vår mening om hvert enkelt tiltak – men slik ble det ikke. DLD presenteres som en totalpakke – og det er denne totalpakken vi er imot, sier � on.

Bråkebøttene I en tid der it-revolusjonene kommer tett i o� ent-lig sektor og på forbrukersiden, er det ikke til å komme forbi at personvernet utfordres o� e. Få virksomheter med bare 40 ansatte tar opp like mye plass i o� entligheten som Datatilsynet.

Nøkkelområdene spenner da også bredt for 2011: ikt/internett/sosiale medier, arbeidsliv, sam-ferdsel, økonomi/� nans, justis og helse, forteller � on, og nevner konkrete satsinger innen både kredittopplysninger, bompenger, kollektivtra� kk og helseopplysninger.

– Er det en fare for at uttrykk som «Datatilsynet er bekymret», «Datatilsynet advarer» eller «Data-tilsynet er betenkt» mister sin gyldighet? At dere oppfattes som bakstreverske, men uten makt bak ordene?

– Vi har fått større sanksjonsmuligheter de siste årene, Men ja, jeg ser at det kan ligge en fare i det. Vi kan ikke komme i en situasjon der vi får spørsmålet «hva skal vi mene om det?» og første innskytelse er «Vi er sikkert mot». Vi er med andre ord ikke sikre på hva vi mener, men vi er sikkert mot. Det er vår jobb å komme med motforestil-linger, men ikke kun dét. Vi må kunne si ja iblant, sier � on.

Varsler kursendring I deler av o� entlig sektor føles det ikke alltid slik. Da personvernmessige hensyn ved den såkalte «Tilgang på tvers»-lovendringen i Helse-Norge skulle utredes, ble ikke engang Datatilsynet in-vitert.

– Er det en del av din agenda som del av et nytt regime, å gi Datatilsynet et annet rykte?

– Uten å si noe om hvordan det har vært før, har i hvert fall jeg en klar målsetting om at Datatilsynet skal være en konstruktiv samarbeidspartner på � ere områder. Vi vil selvfølgelig i en del saker være en litt kjip samarbeidspartner, siden det er vår jobb å påpeke at personvernet må ivaretas. Men Data-tilsynet skal ikke være et organ som bare henger i halen på oksen for å få den til å gå saktere. Det er viktig for meg å få frem. Jeg har ikke lyst å sitte i denne jobben og oppfatte enhver utfordring mot personvernet som et tap. Sånn kan vi ikke tenke, sier � on.

– Din forgjenger Georg Apenes var frittalende og i tillegg en drepende retoriker. Har hans kompromiss-løshet gjort din jobb vanskeligere?

– Georg Apenes har gjort veldig mye bra for personvernet, blant annet er Datatilsynet en av de mest kjente institusjonene i Norge blant folk � est. Men når en person har sittet i en stilling i så mange år, og det kommer inn en med en helt annen bakgrunn som nok er mer opptatt av tek-nologi, vil det naturligvis bli kursjusteringer. Og det vil det bli, sier � on.

Det handler om å se pragmatisk på det, sier han.

– Det å bygge opp et organ fra bunnen av, som ingen visste om fra før, ville være mye, mye van-skeligere. Folk vet hva personvernspørsmål er og forbinder det også med Datatilsynet, og det er en utrolig gunstig situasjon for meg å overta i, sier � on. •

«Datatilsynet skal ikke være et organ som bare henger i halen på oksen for å få den til å gå saktere»

TU_07_024.indd 27 22.02.2011 14:26:24

Trysil

IT


De � este av oss ville trolig tenke i � re trinn: Hva?!? Latterlig. Vi dropper hele turen. 1. Vi kan ikke sku� e bestemor på Trysil. Det vi 2. trenger, er jo ei stasjonsvogn. Kan det være så fordømt vanskelig å få tak i ei stasjonsvogn? Tandemsykkelen er i hvert fall helt ubrukelig. 3. Selv uten bagasje, må vi ofre to av ungene. Stridsvogna er håpløst gammeldags og lukter 4. vondt. Den ser brutal ut, er altfor bred og gir dårlig stemning overalt hvor vi kjører. På den annen side: Det er god bagasjeplass, motoren går tross alt, og ... hei, nøkkelen står i!

Familieoverhodets logiske konklusjon: «Av mangel på gode alternativer, må det nes-

ten bli stridsvogna. Den er dessuten kjøreklar. Hopp inn, unger – vi må rekke fram til påske!»

Hvordan kan så noen være overrasket over at Norge går mot et ja til EUs datalagringsdirek-tiv?

Nyansene som forsvant Jepp, du gjettet riktig – dette handler verken om militært forfall eller lengsel etter påskeferie.

Det handler om hvordan et teknologipolitisk

veivalg i Norge helt unødvendig degenererte til meningsløs kjekling, der selv nøkterne tvilere må kjøpslå med seg selv om to helt uforsonlige absolutter: Personlig frihet og barneovergrep.

Er du for én, er du visst nå også for den an-dre.

Ifølge politiet og Arbeiderpartiet er bekjempel-sen av pedo� le delingsnettverk uten lagringsplikt på tra� kkdata omtrent som å frakte en familie på fem med tandemsykkel fra Oslo til Trysil (det kan saktens gå ei stund, men så blir det verre – og vær forberedt på å måtte ofre barna langs veien).

Ifølge Datatilsynet, Tysklands forfatningsdom-stol og svenske parlamentarikere, er EUs datalag-ringsdirektiv omtrent som ei gammel stridsvogn på motorveien (brutal, utdatert, altfor bred og til unødig forkleinelse for det store � ertallet).

Alternativ 1: Dropp hele turenMidt i smørøyet sitter v ippepartiet Høyre, med makt til å si ja eller nei til Trysil-påsken 2011.

Partiet får i dag mye tyn fordi man tviler, i mot-setning til å strupe all videre tankeprosess rundt DLD allerede på punkt 1 («Latterlig – dropp hele

greia») som alle andre. Vi ser her bort fra Aps helt særegne variant («Stridsvogn? Kult, kjør på!»).

Et blankt avslag til all lagringsplikt i telekomsek-toren er for Høyre som å si høyt at de tror PST-sjef Janne Kristiansen, Kripos-sjef Arne Huuse og po-litidirektør Ingelin Killengreen har løyet systema-tisk om tra� kkdatas betydning overfor regjering, storting og alle andre i årevis. Som en eller annen skruppelløs tobakkslobbyist på 50-tallet.

Eller sett fra Erna Solbergs side: Hvis vi skal mistro hele det øverste embetsverket i justissekto-ren – hvem i all verden skal vi da tro på?

Alternativ 2: Vi trenger ei stasjonsvogn Høyre liker lov og orden, og ikke minst å holde seg inne med bestemor på Trysil (EU, om noen var i tvil). Neste reelle mulighet er dermed alternativ 2: Stasjonsvogn, fornu� sløsning – kompromiss.

Problemet oppstår når det ikke � nnes ei kjø-redyktig stasjonsvogn å oppdrive i hele konge-riket.

DLD-motstanderne har nemlig fra EUs vedtak i 2006 rettet all energi mot å sabotere hele Trysil-turen, og glemte den opplyste debattens ABC:

Her er TUs datalag ringsdirektiv

Dagens nøtt: Du er overhode for en norsk familie på fem. Du skal frakte hylende unger og 65 kilo påske-pikkpakk fra Oslo til Trysil. Du får valget mellom en tandemsykkel eller ei utrangert stridsvogn. Hva gjør du?TEKST LEIF [email protected]

ILLUSTRASJON ENDRE BARSTADwww.altkanendres.no

TU_11_018.indd 18 22.03.2011 13:30:33

Trysil


Ethvert alvorlig samfunnsproblem med kun ett forslag til løsning, må ha et reellt alternativ.

Med alle ess på hånda fra før, og et dårlig skjult forhandlingsmål om å bli kvitt Skattelistene, har Høyre selv vist liten vilje til DLD-pragmatisme.

Dermed kan Erna Solberg i dag ganske trygt la stortingsgruppen vurdere de konkrete alternati-vene som faktisk ligger på bordet: Nummer 3 – tandemsykkelen – og nummer 4 – stridsvogna.

Leseren kan dedusere seg til svaret selv.

Hva skjedde? Her i TU har vi etterspurt «stasjonsvogna» – altså et fornu� ig alternativ til DLD som i det minste kan heve sakligheten på debatten – i snart ett år.

Ansvarlig redaktør Tormod Haugstad avrundet slik på lederplass 16. april i � or, under tittelen «Nei til EU-direktivet, ja til datalagring»:

«Etter vårt syn går det an å si nei til EU-direk-tivet, men ja til å møte politiets behov. I stedet for å kjøpe EUs unødvendig omfattende ferdigpakke, bør vi være modige nok til å lage vår egen lov-givning på et område som griper så direkte inn i våre liv. Hvis vi ikke klarer å gjøre denne jobben

selv – på en måte som samler nasjonen – skyldes det juridisk og politisk latskap.»

Tre måneder senere kom svaret. – Jeg vil ta initiativ til å lage et norsk kompro-

miss utenfor direktivet, basert på norske behov. (Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, A� enposten, 9. juni 2010)

– Vi ønsker å få til et kompromiss der politiets behov ivaretas, men der hensyn til personvern er langt bedre enn innenfor EUs datalagringsdirektiv. (Sps parlamentariske leder Trygve Slagsvold Vedum, Nationen, 16. juni)

Det ble selvfølgelig med ønsket. «Det nasjonale kompromisset» forsvant gradvis

ut i glemselen, atter en gang til fordel for en polari-sert retorisk støytåke av barneporno og terrorfrykt mot Stasi-sammenligninger og endeløse Twitter-referanser til George Orwells «1984». I tolvte time Etter ni måneders svangerskap, bare timer før Høy-res avgjørende gruppemøte, kom framstøtet:

«Tre opposisjonspartier og to regjeringspartier ber innstendig Høyre samarbeide om et nasjonalt

regelverk for datalagring til erstatning for EU-direktivet. Partileder Erna Solberg bekre� er en invitasjon til samarbeid i tolvte time, men vil ikke kommentere innholdet.» (NTB, 9. mars 2011)

Skulle vi endelig bli presentert for ei kjøredyktig stasjonsvogn? H e r i TU kastet vi oss på tråden:

«Inneholder forslaget en lagringsplikt? Hvilke data er det snakk om? Er det et fullverdig lovfor-slag? Kan vi få presentere det bredt i TU? Vi lover å gi det god plass. Er det omfattende?»

– Vi jobber med å få det på plass akkurat nå. Ring XXX, han sitter i gruppen som utformer det, sa en pro� lert DLD-motstander fra den nye og svært spesielle koalisjonen Sp, SV, KrF, V og FrP.

– Det er et forhandlingsutspill, og jeg kan ikke gå inn på innholdet her og nå, sa nevnte XXX, også han fra den nye koalisjonen.

Ett døgn senere: – Det var ikke særlig omfattende, nei – og heller

ikke særlig konkret, sukket en kjent DLD-mot-stander fra Høyre, etter at hans side nettopp hadde tapt maktkampen i stortingsgruppen.

Ingen stasjonsvogn denne gangen heller, altså. Og hvor etterlater det oss?

Her er TUs datalag ringsdirektiv

TU_11_018.indd 19 22.03.2011 13:30:42

Forslaget til DLD i Norge

A-nummer og B-nummer.• Navn og adresse til abonnent/• registrert bruker for både A- og B-nummer.Tidspunkt for samtalens start • og slutt.

Lagringstid: 12 mnd.

Samtaler:A-nummer og B-nummer.• Tidspunkt for samtalens start • og slutt.Navn og adresse til registrert • bruker for A- og B-nummer.IMEI/IMSI-nummer for både • A- og B-nummer.

SMS:A-nummer og B-nummer.• Navn, adresse og registrert • bruker for A- og B-nummer.IMEI/IMSI-nummer for • A- og B-nummer.Dato og klokkeslett for meldingen.•

Lagringstid: 12 mnd.MOB

ILTE

LEFO

NI

MIN

US

LOK

ASJO

NSD

ATA

INTE

RNET

TBRU

KLO

KAS

JON

SDAT

A SE

MO

BIL

TELE

FON

IIP

-TEL

EFON

IE-

POST

IP-adresse (fra-adresse).• For xDSL-brukere: • Trådparnummer.Identitet bak dynamiske • IP-numre.Identitet= brukeridentitet, evt. • telefonnummer, navn og adresse på registrert bruker.Tidspunkt for oppkoblingen og • varighet.


Alle mobiltelefoners (og andre • SIM-kortenheters) anrop mot te-lenettet knyttes opp mot celle-ID (se boks til høyre), og gir en geo-grafi sk oppføring. Dette omfatter: SMS, samtaler og nettanrop som knytter seg til datatrafi kk.


Internettelefoni (VoIP):A-nummer og B-nummer, samt • tilhørende identitet bak IP-nummer/xDSL-trådparnummer.Internettjenesten som er benyttet.• Overlapper i stor grad med «In-• ternettbruk».

Bredbåndstelefoni:Sannsynligvis ingen lagring av • verken identitets- eller trafi kkdata utover IP-adresse/xDSL-trådpar-nummer (se «Internettbruk»).


Avsenders e-postadresse.• Mottakers e-postadresse.• Tidspunkt og metadata for • forsendelse av e-post


Dagens regelverk

A-nummer og takstsone.• Tidspunkt for samtalens start • og slutt.

Lagringstid: 3-5 mnd.

Samtaler:A- og B-nummer .• Start- og sluttid.•

SMS:A-nummer og B-nummer.• Antall meldinger.• Dato og klokkeslett for mel-• dingen.

Lagringstid: 3-5 mnd.

IP-adresse (fra-adresse) • For xDSL-brukere: • Trådparnummer.

Lagringstid: 3 uker

Det lagres ingen lokasjonsdata • til faktureringsformål ut over takstsoner.Slike data lagres imidlertid en • viss periode i dag, med to hoved-formål: Bestemme takstsoner, og som framtidig referanse ved eventuelle feilmeldinger i nettet.

Lagringstid: Varierende

Internettelefoni (VoIP) og Bred-båndstelefoni:

Ingen lagring av verken identi-• tets- eller trafi kkdata utover IP/xDSL-trådparnummer-registrering (se «Internett-bruk»).

Lagringstid: 3 uker.

Ingenting.•

Lagringstid: 0

A-nummer og B-nummer.• Navn og adresse til abonnent/• registrert bruker for både A- og B-nummer.Tidspunkt for samtalens start • og slutt.

Lagringstid: 6 mnd.

Samtaler:A- og B-nummer.• Start- og sluttid.• Navn og adresse til registrert • bruker for både A- og B-nummer.IMEI/IMSI-nummer for både • A- og B-nummer.

SMS:A-nummer og B-nummer.• Navn, adresse og registrert • bruker for A- og B-nummer.IMEI/IMSI-nummer for A- og • B-nummer.Dato og klokkeslett for meldingen.•

Lagringstid: 6 mnd.

IP-adresse (fra-adresse).• For xDSL-brukere: • Trådparnummer.Identitet bak dynamiske • IP-numre.Identitet = brukeridentitet, evt. • telefonnummer, navn og adresse på registrert bruker .Tidspunkt for oppkoblingen og • varighet.

Lagringstid: 6 mnd.

Ingen lagringsplikt.• Det er ikke fare for at dagens • lagring vil bortfalle med evt. neste generasjons faktureringspraksis.

Lagringstid: Varierende.

Internettelefoni (VoIP):Som ved DLD, altså identitet bak • IP-nummer/xDSL-trådparnum-mer, den benyttede internettje-nesten. Se «Internettbruk».

Bredbåndstelefoni:Jfr. tilsvarende punkt til venstre: • Større mulighet ved nasjonalt regelverk kontra DLD til å tette smutthull (se til høyre) i dialog med bransje og politi.

Lagringstid: 6 mnd.

Ingenting.•

Lagringstid: 0

FAST

-TE

LEFO

NI

TUs datalagrings-direktivIT


Vel – siden våre folkevalgte tydeligvis aldri kommer til å gjøre det, skal pinadø TU skru sammen stasjonsvogna selv.

TUs datalagringsdirektivN oen kan jo like gjerne gjøre et forsøk, siden DLD uunngåelig bankes gjennom på tinget likevel (vi hadde riktignok hå-pet å servere leserne noe bedre enn vårt eget sammenraskede forslag, og tidli-gere, men sånn må det visst bare bli ).

Det du ser til høyre, baserer seg på formelle intervjuer og uformelt ka� e-snakk med politikere, telekomeksperter, tilsynsmyndigheter, europajurister, PST og Kripos over en periode på to år.

Resultatet er en knusktørr pakke for spesielt interesserte, strippet for vakre setninger om individets integritet og andre ting man skriver ballader om.

Vi har zoomet inn på det mest kon-krete og kjedelige: Hvilke tra� kkdata-typer bør vi lagre, og hvor lenge? By-råkratsto� , normalt sett mat for dem som lager senere forskri� er, men som i denne helt spesielle saken har alt å si.

Vi driter i lovprosessen, nye krav til Datatilsynet, domstoler, innsynskrav og ymse personverntiltak her og nå. Sånt kan ekte politikere vinne velgere på, og da ordner ting seg o� e helt av seg selv.

TUs datalagringsdirektiv er slett ikke noen A6 Avant. Det er mye nærmere en rusten Volvo 245 når det gjelder sta-sjonsvogner (les: Ikke EU-godkjent).

Men vår stasjonsvogn kan i det min-ste rulle. Den er noe konkret.

Stortinget har gitt oss ingenting. •3 gode spørsmål:

Hvorfor terge på seg EU med et • EØS-veto, når såpass mye er likt?

– Med TUs DLD blir Telenor/Netcoms kostnader til datalagring langt mer på linje med telebransjen i EU. Da kan vi slippe veto, med juridisk dekning for å hevde at DLD ikke er EØS-relevant.

Jeg må myse for å se forskjell. Hva • vinner vi egentlig på TUs DLD?

– Lokasjonsdata og e-post går ut, hvorav det første etter vår mening er DLDs aller «verste» tiltak (søk etter frasen «Iphone-direktivet» på Google for mer). Lagringstiden halveres, og Norge sikrer nasjonal kontroll og debatt rundt sannsynlige utvidelser og såkalt «formålsutgliding» i framtida.

Hva taper politiet med TUs DLD?• – Ingenting, de får alt de ber om: «Evig» tilgang (lagringsplikt) til alle dagens trafi kkdata, og en EU-harmonisering.

TU_11_018.indd 20 22.03.2011 13:30:47

PRIMERGY RX300 S6LA DET GÅ LITT BRENNKVIKT

INTEL® XEON® PROSESSOR E5620 4 GB DDR3 MINNE RAID-KONTROLLER MED

512 MB CACHE DVD-RW 2 STK 800W REDUNDANTE

HOT-PLUG STRØM-FORSYNINGER

Med PRIMERGY RX300 S6 får du ren effektivisering for pengene. Og til den prisen skulle du få mer effekt ut av budsjettet også. Rett og slett en kraftpakke til ”puslingpris”. Les mer på www.fujitsu.no/primergy

Leie Kr 447 eks. mva* Varenummer: VFY:R3006SX060NC

Kjøp Kr 14 990 eks. mva

Celeron, Celeron Inside, Core Inside, Intel, Intel Logo, Intel Atom, Intel Atom Inside, Intel Core, Intel Inside, Intel Inside Logo, Intel vPro, Itanium, Itanium Inside, Pentium, Pentium Inside, vPro Inside, Xeon, og Xeon Inside er varemerker eller registrerte varemerker av Intel Corporation eller dets datterselskaper i USA og andre land.

Fujitsu tilrettelegger for at alle som kjøper et produkt, gratis kan levere utrangerte produkter tilbake og forsikre seg om at produktene blir miljømessig gjenvunnet på best mulig måte av El-retur. Fujitsu tar forbehold om feil og endringer i pris, tilgjengelighet og tekniske spesi� kasjoner. *Tilbudet er basert på 36 mnd leieavtale gjennom Fujitsu Financial Services. Det tas forbehold om kredittgodkjenning. Kontaktinfo: [email protected]

Hvorfor så likt/ulikt?

A-nummer = nummeret til den som ringer. B-nummer = nummeret til den oppringte. Fasttelefoni vil med stor sannsynlighet være faset ut totalt innen relativt få år. Det er lite effektiv bruk av energi i å krangle med politiet og EU om dette DLD-punktet når tjenesten uansett snart forsvinner.

Politiet kommer med TUs DLD noe styrket ut ift. dagens situasjon.

IMEI-nummer: Unik utstyrs-ID for mobilt brukerutstyr, som serienummeret på et håndvåpen.IMSI-nummer: Tilsvarende unik utstyrs-ID for SIM-kort.

En lagringsplikt på 6 måneder tilfredsstiller DLDs minstekrav og harmoniserer Norge og EU med tanke på internasjonalt politisamarbeid.

Virkemidlene på dette DLD-punktet er særdeles viktige for politiet, og er dessuten i sin hovedsak allerede på plass. Hovedforskjellen fra i dag – altså lagringen av IMEI/IMSI-nummer (se over) – er relativt lite personsensitiv for uvedkommendes misbruk og samtidig svært nyttig i etterforskning av organisert kriminalitet, der mobilbytte og SIM-kortrullering er en bevisst villedingsstrategi fra de kriminelle.

Med andre ord: Et fornuftig og såkalt «proporsjonalt» tillegg.

Politiet kommer med TUs DLD vesentlig styrket ut.

Danmark går lenger enn DLD krever, og lagrer både IP-informasjon om til-adresser og Maca-nummeret (tilsvarende funksjon for PC som IMEI for mobiltelefoner).

Norge kan kanskje på sikt komme politiet i møte når det gjelder Maca, men se opp for å skape et skurkemarked for stjålne pc-er på linje med «heite» ransbiler. Norges gjeldende 3-ukersregel har Datatilsynet-direktør Thon allerede åpnet for dialog om.

Danmark vurderer også regelrett URL-lagring. Slike, eller andre, framtidige utvidel-ser fra EU sentralt er sannsynlig. Nasjonal kontroll og debatt rundt disse kan fra en personvernforkjempers ståsted være en avgjørende trygghetsfaktor i seg selv.


Det på sikt klart mest inngripende DLD-tiltaket. Hver basestasjon har en såkalt celle-ID. Innenfor dekningsområdet til denne lokaliseres brukere via telefonens IMEI-nummer. Lagringen blir svært inngripende når et mangfold av nye tjenester i nær fremtid genere-rer lokasjonsdata i kraft av SIM-kortet som ligger til grunn for selve tjenesten (les: The internet of things). Moderne smarttelefoner av typen Iphone /Android (og ikke minst Windows Phone) har i dag en rekke applikasjoner som løpende oppdaterer seg på web, noe som gir en de facto tilnærmet døgnkonkontinuerlig geografi sk sporing av brukeren.

Politiet vil med TUs DLD komme uendret ut, også på langt sikt.

Stor usikkerhet også blant bransjeaktører om den originale direktivteksten fra EU.

Datalagringsdirektivet kunne like gjerne fått navnet ekomdirektivet eller kommuni-kasjonsdirektivet. For å unngå enorme datasett fra eksempelvis fi nansnæringen og forskningsinstitusjoner, gjelder DLD kun såkalt ekomtrafi kk, ikke datatrafi kk.

Dette gir mange tilsynelatende ulogiske utslag - blant annet gjennom store gråsoner innen IP-telefoni, hvor eksempelvis Telio og deres bredbåndstelefoni er defi nert som datatrafi kk. Selv om dette smutthullet på sikt skulle tettes, er Telio (hovedkvarter i EØS-uavhengige Sveits) fortsatt et tvilstilfelle.


Bedrifter/privatpersoner som drifter egen e-post, men som ikke er ekomtilbydere, har ikke lagringsplikt i DLD. E-post sendt fra en slik privat mailserver (stortinget.no)eller en hvilken som helst webmail-tjeneste (gmail.com) forblir dermed utenfor DLDs virkeområde så lenge også mottakeren benytter en slik tjeneste. Dette DLD-tiltaket er dermed det minst attraktive, og minst viktige, for politiet.Politiet kommer med TUs DLD uendret ut, også på langt sikt.


TU_11_018.indd 21 22.03.2011 13:30:48

INDUSTRIREPORTASJEN

Mineral- monopolisten


Ett lands monopol på én

stripe av periodesystemet

har gjort resten av verden

kraftig irritert.

TEKSTLEIF [email protected]

FO

TO

: SC

AN

PIX

, IL

US

TR

AS

JO

N: J

ØR

GE

N S

KJ

EL

SB

ÆK

REPORTASJEN INDUSTRI

Et lite utvalg av høyteknologiske bruksområder for den kanskje mest omstridte stripen i periodesystemet.

Utålmodige lesere er herved advart:

Dette er den omstendelige historien om hvordan et be-synderlig funn på en svensk øyidyll utenfor Stockholm i

1787 henger sammen med en Nobelpris i fysikk 200 år senere, en visjonær idé fra Kinas leder Deng Xiaoping i 1992, en kystskipper med dår-lig retningssans i 2010, en Toyota Prius og en sparepære.

Og ikke minst: Hvordan hele suppa kan ko-kes ned til en ressurskamp om tilgangen på 17 obskure grunnstoffer du kanskje aldri har hørt om, og trolig heller ikke vil huske navnet på et-ter å ha lest artikkelen.

GRUVEPANIKKLike fullt: Disse ofte svensklydende metallene er altså viktige nok til at politikere og industri-

ledere i alle teknologiproduserende land – unn-tatt ett – har kastet seg ut i et nærmest panisk lete- og graverush de siste to årene.

Forlatte gamle gruver gjenåpnes, nye områ-der prospekteres i rekordfart, og det hele ak-kompagneres av en hær av toppadvokater som kaster papirbunker etter hverandre i et pågå-ende WTO-oppgjør.

Stridstemaet? Såkalte «sjeldne jordarter», «sjeldne jordmetaller» eller på engelsk «Rare Earth Elements» (REE), begreper som beskriver det samme og som forsøksvis skal illustreres og forklares på de åtte TU-sidene du er underveis i.

Frontene i konflikten? EU/Japan/USA/Me-xico mot landet som sitter med all makt – Kina.

DRAGEN VÅKNEROm du ønsker kronologi, historie og bakgrunn, kan du la blikket sveipe gjennom rammesaken til høyre. Hvis ikke, kan du for framdriftens

skyld heller stole på TUs grove oppsummering: Såkalte sjeldne jordarter (som egentlig ikke

er så sjeldne og heller ikke har noe med jord å gjøre) trådte for alvor inn i industriens daglig-tale gjennom vitenskapelige framskritt på slut-ten av 80-tallet.

Herfra gikk utviklingen slag i slag, anført av Kina. Tenkeren bak landets første flørt med markedsøkonomien, Deng Xiaoping, viste for all verden hvilket potensial han så i sjeldne jordar-ter allerede i 1992:

– De sjeldne jordartene skal gjøre for Kina det oljen har gjort for Saudi-Arabia, lyder det berømte Xiaoping-sitatet.

MENS VI SOVFørst de siste par årene har det gått opp for vest-lige ledere hva han mente. Kina frigjorde seg fra vond historie med et mer vellykket industrielt Stort Sprang – et strategisk hamskifte som skulle

1

H Hydrogen

2

He Helium

3

Li Litium

4

Be Beryllium

11

Na Natrium

12

Mg Magnesium

5

B Bor

6

C Karbon

7

N Nitrogen

8

O Oksygen

9

F Fluor

10

N Neon

13

Al Aluminium

14

Si Silisium

15

P Fosfor

16

S Svovel

17

Cl Klor

18

Ar Argon

31

Ga Gallium

32

Ge Germanium

33

As Arsen

34

Se Selen

35

Br Brom

36

Kr Krypton

25

Mn Mangan

26

FeJern

27

Co Kobolt

28

Ni Nikkel

29

Cu Kobber

30

Zn Sink

19

K Kalium

20

Ca Kalsium

21

Sc Scandium

22

Ti Titan

23

V Vanadium

24

Cr Krom

49

In Indium

50

Sn Tinn

51

Sb Antimon

52

Te Tellur

53

I Jod

54

Xe Xenon

43

Tc Technetium

44

Ru Ruthenium

45

Rh Rhodium

46

Pd Palladium

47

Ag Sølv

48

Cd Kadmium

37

Rb Rubidium

38

Sr Strontium

39

Y Yttrium

40

Zr Zirkonium

41

Nb Niob

42

Mo Molybden

81

Tl Thallium

82

Pb Bly

83

Bi Vismut

84

Po Polonium

85

At Astat

86

Rn Radon

75

Re Rhenium

76

Os Osmium

77

Ir Iridium

78

Pt Platina

79

Au Gull

80

Hg Kvikksølv

55

Cs Cesium

56

Ba Barium

57-71

Lantanoider

72

Hf Hafnium

73

Ta Tantal

74

W Wolfram

113

Uut Ununtrium

114

Uug Ununkvadium

115

Uup Ununpentium

116

Uuh Ununheksium

117

Uus Ununseptium

118

Uuo Ununoktium

107

Bh Bohrium

108

Hs Hassium

109

Mt Meitnerium

110

Ds Darmstadtium

111

Rg Røntgenium

112

CnCopernicium

87

Fr Francium

88

Ra Radium

89-103

Actinoider

104

Rf Rutherfordium

105

Db Dubinium

106

Sg Seaborgium

61

Pm Promethium

62

Sm Samarium

63

Eu Europium

64

Gd Gadolinium

65

Tb Terbium

57

La Lantan

58

Ce Cerium

59

Pr Praseodym

60

Nd Neodym

21

Sc

Scandium

39

Y Yttrium

Hva bruker vi sjeldne jordarter til?

SCANDIUM ¤¤Lette aluminiums-legeringer¤¤ Sparepærer

YTTRIUM¤¤Rød farge i farge-skjermer ¤¤Selvlysende mate-riale( fluorescent)¤¤Keramikk ¤¤Metallegeringer ¤¤Mikrobølgefilter

LANTAN¤¤Hybridmotorer ¤¤Metallegeringer ¤¤Hydrogenlagring ¤¤Batterielektroder ¤¤Kameralinser¤¤Katalysator for petroleumsraffinering ¤¤Nattbriller

CERIUM ¤¤Bilkatalysatorer ¤¤Petroleums- raffinering ¤¤Div. metallegeringer¤¤Poleringsmiddel¤¤Gul glassfarge

PRASEODYM ¤¤Magneter¤¤ Glassfarge¤¤Sveisebriller¤¤Lasere

NEODYM¤¤Bilkatalysatorer ¤¤Petroleumsraffinering ¤¤Harddisker i laptoper¤¤Hodetelefoner¤¤Hybridmotorer¤¤Magneter¤¤Lasere¤¤Militære styringssys-temer

PROMETHIUM ¤¤Tritiumbatterier.

SAMARIUM¤¤Magneter¤¤Permanente magneter¤¤Lasere¤¤Nøytronfangst¤¤Presisjonsstyrte våpen¤¤Stealthteknologi

EUROPIUM ¤¤Rød farge i tv- og pc-skjermer¤¤Selvlysende mate-riale (forsforescent), ¤¤Sparepærer

GADOLINIUM¤¤Magneter¤¤Dataminne¤¤Røntgenrør¤¤Lasere¤¤MRI-kontrastvæske, ¤¤Nøytronfangst

TERBIUM ¤¤Permanente magneter¤¤Selvlysende materiale (fosforescent)¤¤Lasere


Arrhenius.

Gadolin.

ta et sovende Vesten fullstendig på senga. Med statlige oppkjøpsraid, lave lønninger og

heller slappe tøyler rundt både miljøaspektet og arbeidernes sikkerhet, sikret Folkerepublikken seg kontroll over enorme mineralressurser i inn- og utland. Mest påfallende var landets evne til å oversvømme det internasjonale markedet med billigsalg av 17 tidligere dyrebare og «sjeldne» jordarter gjennom hele 1990- og 2000-tallet. Kynisk, bevisst – og helt lovlig.

Ikke bare skulle Kinas lave kostnader kvele det kommersielle grunnlaget for slik gruvedrift i nær sagt alle andre land i årene fram mot 2006. Landet investerte samtidig langsiktig i egen ut-vinnings- og raffineringskompetanse –mens konkurrentene i særlig USA, Malaysia og Aust-ralia la ned all drift, og dermed også utraderte egen kunnskap på feltet.

Resultatet? Kina kontrollerer i 2012 vanvittige 97 prosent av verdens gruveutvinning av sjeldne

67

Ho Holmium

68

Er Erbium

69

Tm Thulium

70

Yb Ytterbium

71

Lu Lutetium

Tb

66

Dy Dysprosium

LUTETIUM ¤¤Katalysatorer til petroleumsraf-finering, ¤¤PET-skannere

DYSPROSIUM¤¤Permanente magneter (eks. girløse vindturbiner)¤¤Hybridmotorer¤¤Lasere

HOLMIUM ¤¤Farget glass¤¤Lasere

ERBIUM¤¤Selvlysende materiale (fosforescent), ¤¤Signalforster-kere i fiberoptikk

THULIUM ¤¤Medisinsk røntgenutstyr

YTTERBIUM ¤¤ Infrarødt laserlys¤¤Stållegeringer

LØYTNANT ARRHENIUS’ OPPDAGELSEFor å forstå en av teknologi-verdenens kanskje største ressurskonflikter i dag, må vi reise 225(!) år tilbake i tid.

Det var i 1787 at den svenske løytnanten og senere kjemike-ren Carl Axel Arrhenius (1757–1824) fant et eksepsjonelt tungt og svart stykke sprengstein blant feltspatsedimentene han sto og pirket i. Stedet var Ytterby-gruven, på den svenske wsommerøya Resarö utenfor Stockholm.

Geologkompisen Johan Gadolin (1760–1852, skulle senere få et grunnstoff opp-kalt etter seg) kunne opprømt fastslå at det var snakk om et nytt element, et helt nytt grunnstoff.

Og dermed var sirkuset i gang: Lille Yt-terby ble et pilegrimsmål i geologikretser, og til sammen sju tidligere uoppdagede ele-menter skulle i løpet av 1800-tallet se dagens lys fra den svenske gruven.

SKANDINAVISKE NAVNDe nye grunnstoffene fikk navn enten fra Ytterby selv (yt-trium, ytterbium, terbium, erbium) eller noe annet nordisk (scandium, thulium og holmium, etter Stockholm). De såkalte «sjeldne jordartene», eller det de engelsktalende kaller «rare earth elements» var født – i Sverige.

I årenes løp har antallet økt til 17, og du finner dem i periode- tabellen med atomnumrene 21 (Scandium), 39 (Yttrium) og en for naturfagelever kanskje noe forvirrende fellesrute (se figur) der de 15 såkalte lantanoidene (atomnummer 57-71) deler på plassen.

200-ÅRSNATTENMed unntak av europium, som tidlig ble populært for å lage rødfarge i farge-tv-er fra 60-tallet og utover, skulle det imid-lertid bli stille ei god stund rundt mineralfrukten fra Ytterby. I hvert fall sammenlignet med de mer glamorøse slektningene i periodesystemet, base- og edelmetallene.

Vendepunktet kom etter nøyaktig 200 år. I 1987 vant forskerne Johannes Georg Bednorz og Karl Alexander Müller Nobelprisen i fysikk for sitt «viktige gjennombrudd i oppda-gelsen av superledning i keramiske materialer», for å sitere Nobel-juryen. Nærmere bestemt hadde forskerne latt yttrium bli en del av det keramiske materialet, og de gjorde samtidig unge løytnant Arrhenius’ oppdagelse mer betydningsfull enn noen kunne ane.

UNIKE EGENSKAPERFor den som husker sine atommodeller, viser det seg nemlig at sjeldne jordarter har et særtrekk gjennom indre ringer av elektroner med «tomrom», samt et ytre skall hvor elektronene sitter løst.

Sluttresultatet er, om vi hopper over det vitenskapelige, at de kan brukes til å skape eksempelvis sterkere magnetisme, hardere metallegeringer og lavere motstand i elektriske kret-ser. For å nevne litt av mye.

De praktiske konsekvensene av dét har fått konsekvenser for alt fra oljeraffinering til forsvarssystemer, et utall tekno-duppeditter og sentrale såkalte «grønne teknologier». Noen glimt fra den rikholdige floraen av høyteknologiske bruksom-råder for sjeldne jordarter, kan leseren boltre seg i grafikkene til denne saken.



199719961995199419931992199119901989198819871986

JAN10

$300 000

$250 000

$200 000

$150 000

$100 000

$50 000

$0

MAR10

MAI10

JUL10

SEP10

NOV10

JAN11

MAR11

MAI11

JUL11

SEP11

NOV11

JAN12

MAR12

MAY12

PRISSJOKKET

jordarter, råstoffer som en hel teknologiverden har gjort seg avhengig av.

INGEN SJELDENHETSpør du en geolog (som vi naturligvis har gjort), får du til svar at «sjeldne jordarter» slett ikke er så sjeldne. Tvert imot, de finnes i rikt monn rundt om i verden, også i Norge.

Problemet er snarere å finne metodene som

kreves for å separere og utvinne dem lønnsomt fra en egnet åre. Ofte kommer de til syne i slagg-stoffer fra annen utvinning, og isoleres gjerne via spesialiserte prosesser for hvert enkelt av de 17 metallene, ifølge Rognvald Boyd, som for-sker på industrimineraler og metaller ved NGU.

– Etter selve forekomsten følger en kompli-sert foredlingsprosess, blant annet fordi det oftest er et radioaktivt miljø. Du finner gjerne

flere sjeldne jordarter på ett sted, og trenger konsentrat av hovedmineralet og evnen til å skille jordartene ut. Kina er dominerende også her, sier Boyd.

Igjen ser vi resultatene fra Kinas bevisste po-litikk, i en fra før tilspisset markedssituasjon med forventet eksploderende etterspørsel de nærmeste 10 årene. Mange eksperter, blant dem den amerikanske riksrevisjonen, opererer med en «forsinkelse» på 10–15 år fra en forekomst oppdages til feltet er kommersielt bærekraftig.

DOMINERER PÅ ALLE OMRÅDERKina disponerer i så måte allerede to statlige og flere private institutter, som utelukkende forsker på slik utvinning og raffinering. Foren-ingen Chinese Society of Rare Earth alene har 100 000 registrerte forskere.

Kineserne har bestemt at gigantfasiliteten Bayan Obo i Indre Mongolia, allerede verdens «produksjonshovedstad» med et femtitall vest-lige selskaper på plass, skal bli verdens defini-tive FoU-senter for sjeldne jordmetaller.

Resultatet? Kinas jerngrep om foredlingen av jordartene er om mulig enda mer ekstremt enn selve utvinningen: Andelen av global raffine-ringskapasitet er nær 99 prosent.

SKREKKENS ØYEBLIKKAlt dette kunne vært til å leve med, så lenge Kina var snille og føyelige gutter som pøste ut billige råvarer til en hel teknologiverden.

Men med en uttalt strategi om å dreie kinesisk økonomi bort fra råvarer og mer mot eksport av

1987: Bednorz/Müller får Nobelprisen i fysikk for sin bruk av yttrium i kera-miske superle-dere.

1992: Deng Xiaoping erklærer REE-metaller som nasjonalt sat-singsområde.

Samlet og forenklet oversikt over pris-

utviklingen på sjeldne jordmetaller fra

2010. Da prishysteriet nådde sin forelø-

pige topp i fjor høst, hadde eksempelvis

prisen på dysprosium (finnes blant an-

net i brenselsstaver på kjernekraftverk)

steget fra 150 til 3000 dollar per kilo.


200920082007200620052004200320022001200019991998

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

110

120

Kina

Russland

Malaysia

India

Brasil

Australia

USA

DA KINA TOK OVER

kt/år

Grafene viser Kinas gradvise vei mot total dominans innen produksjon av sjeldne jordarter, og hvordan utviklingen akselererte etter 1992.

foredlede produkter, var det uunngåelig: Straks den internasjonale konkurransen var

slått ut i 2006, endret kineserne tilsynelatende plutselig taktikk, og begynte å innføre eksport-kvoter på de sjeldne jordmetallene.

– Det er historiske eksempler på at Kina er villige til å bruke markedsmakt for å hindre konkurreranse, noe Hydro kan skrive under på om magnesium. Det som er klart, er at Kina nå opererer med tre ulike prisnivåer for sjeldne

jordarter: Ett for kinesiske bedrifter, ett for utenlandske bedrifter i Kina, og et tredje for bedrifter i utlandet, sier Rognvald Boyd.

Rapporter tyder på at prisforskjellen mellom nivåene kan ligge på så mye som 30 prosent.

Fra 2009 ble det særlig dramatisk, da eksport-kvotene gikk ned med 35 prosent. Året etter – ytterligere 40 prosent. Og så videre. Prisutvik-lingen gikk bare én vei, til den toppet seg på hit-til utenkelige nivåer i september 2011 (se graf ).

POTENT MAKTMIDDELSamtidig ble Kinas vilje og evne til å bruke jord-metaller som utenrikspolitisk maktmiddel ty-delig for alle, da en kinesisk fiskebåt i 2010 ble anholdt etter å ha kollidert med to japanske marinefartøy.

Kina opererer med tre ulike prisnivåer for sjeldne jordar-ter: Ett for kinesiske bedrifter,

ett for utenlandske bedrifter i Kina, og et tredje for bedrifter i utlandet.ROGNVALD BOYD, FORSKER NGU

2002: Den enorme Mountain Pass-gruven i California sten-ger pga. lav lønnsomhet.

2006: Internasjo-nal konkurranse er utradert, og Kina begynner å skru igjen eksportkrana. Prisene begynner sin ferd oppover.



Kina innførte straks eksportforbud på spe-sifikke jordmetaller som ville rammet nettopp

Japans elektronikkindustri påfallende presist, om det hadde rukket å bli satt i verk.

– Kina har mange uformelle virkemidler i utenriks- og handelspolitikken, eksempelvis mektige og pengesterke statsselskaper. Kina har ingen formell boikott av norsk laks, men Nobel-bråket skaper den i praksis likevel. Lig-nende uformell handelspolitikk kunne man se fra Japan på 1970- og 80-tallet. På papiret var de veldig liberale, men det var lett å styre gjen-nom uformelle signaler. Og jo sterkere innslag av statlige selskaper, jo lettere er det, sier seni-orforsker Arne Melchior ved Nupi til TU.

I 2009 varslet Kina et bredt eksportforbud på fem av de 17 sjeldne jordartene, et vedtak som riktignok heller aldri trådte i kraft.

Men skaden var allerede skjedd, og panikken i vest et faktum. Ikke minst i USA, der alvoret kom for en dag da noen spurte forsvaret om hvor stor avhengigheten nå egentlig var til disse jordmetallene med de rare navnene.

Svaret fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på Kongressen: Presisjonsraketter som styres via magneter med neodym, radarer fra Lockheed Martin med magneter av samarium – hele spek-teret av avansert og kritisk navigasjonsutstyr og stealthteknologi på alle stridsplattformer inne-holdt en eller annen kombinasjon av sjeldne jordarter i kjernen av teknologien.

ALLE «GODE» KREFTERDet måtte bli ramaskrik – og ble det. Konflikten nådde sin foreløpige topp ved at USA i mars i år frontet WTO-sak mot Kina på vegne av seg selv, EU, Japan og Mexico. Beleilig nok hadde hensy-net til USAs våpenarsenal falt noe i bakgrunnen.

I stedet var det skadelidende «snille» tekno-logier som vindturbiner, elbiler og andre miljø-teknologier som ble trukket fram:

– Vi er nødt til å ta kontroll over vår egen energiframtid, og vi kan ikke la denne indus-trien slå rot i et annet land fordi dette fikk lov til å bryte reglene, slo USAs president Barack Obama fast.

Klagen etterfulgte en WTO-avgjørelse mot Kina fra tidligere i år, den gang i favør EU.

Da handlet det om eksporthindringer på en rekke andre mineraler og metaller, som eksem-pelvis bauxitt, sink og magnesium.

Kina avviste alt, og mente eksporthindrin-

gene var et forsøk på å rette opp store miljøs-kader.

– Det er urettferdig av USA å rette pekefin-geren mot Kina. For å reparere skadene må vi få tilbake vegetasjonen, elveløpene og behandle jorden. Det er en ekstremt kostbar prosess, ut-talte Anwen Zhang fra Kinas byrå for sjeldne jordmetaller til Bloomberg i fjor høst.

Rognvald Boyd i NGU gir kineserne et poeng.– Det er på det rene at Kina har en del pro-

duksjonsbedrifter som regelrett er miljømessige katastrofeområder, spesielt i Sør-Kina. Disse er det vedtatt å legge ned, noe som nok kan påvirke prisene, sier Boyd.

BYGGER OPP GIGANTLAGERTross slike signaler, har prisene vitterlig rast si-den toppen i september, selv om de fleste stadig omsettes langt høyere enn for to–tre år siden.

Ekspertene strides om det er ny dumping på gang, eller rett og slett bare et mer balansert forhold mellom tilbud og etterspørsel, fordi in-dustrien går for rimeligere alternativer der disse finnes. Det man derimot vet, er at Kina denne uka vurderte åpenlyst å bygge opp et nasjonalt forråd av sjeldne jordmetaller, og i tillegg skatt-legge salget av dem.

Det spekuleres også høylydt i Danmark om at Kinas president Hu Jintaos nylige milliarddryss over landet var et forsøk på å sikre seg kontroll over en av verdens hittil største uutvunnede ressurser: Grønlandske Kvanefjeld.

FRYKTER NY DUMPINGI USA heller man mot at staten nå bør gå inn og sikre finansiering til gruveprosjekter, i frykt for at Kina nok en gang skal dumpe prisene. Også i Japan tar man bladet fra munnen:

– Om det dukker opp nye prosjekter, som vi nå ser i Malaysia og Australia, kommer Kina bare til å senke prisene igjen til konkurrentene er konkurs, het det i en uttalelse fra handelshu-set Mitsui i fjor.

Japanske investorer er følgelig blant verdens mest aktive når det gjelder jakt på alternative jordmetallkilder. Men landet er i godt selskap – og ikke alt kan bli like vellykket, ifølge Rogn-vald Boyd.

– Et av resultatene fra krisen og oppmerk-somheten rundt den, er at det nå er over 550 prosjekter på sjeldne jordarter globalt. Det er et svært høyt tall. Storparten av investorene kom-

mer til å bli skuffet, fordi det er vanskelig å vite hvor mange nye gruver verden tåler. Kanskje maks 15–20, sier Boyd.

GAMLE GRUVER OM IGJENDet som er sikkert, er at verden har våknet for alvor etter prissjokket som toppet seg i høst. Blant tidligere stengte gruver som nå skal gjen-åpnes, er den store Mountain Pass-gruven i Ca-lifornia, Hoidas Lake i Saskatchewan, Canada og Mount Weld i Vest-Australia.

At gruvenæringen går mot en ny vår også i Norge, har vært merkbart en stund allerede, gjennom storstilt geoprospektering særlig i Nord-Norge og forventninger til en ny mine-ralstrategi fra regjeringen.

Et utålmodig Nito foreslo nylig å gi kapital til gruvedrift fra Innovasjon Norge, styrke geolog-utdanningene og opprette gruve- og mineralut-danning ved Høgskolen i Narvik, samt å gi kom-

Tyrkia

Rwanda

Sør-Afrika

Peru

Mexico

Kasakhstan

Japan

India

Sør-Korea

Brasil

Canada

USA

Chile

Russland

Australia

Kina

27

43

3

3

2

1111 1

1 1 1 1 1

KONTROLLERER DET MESTE

Diagrammet angir antallet ganger et enkeltland oppnår global dominans på produksjon av et element eller element-gruppe. Dette gjelder altså ikke bare sjeldne jordarter, men et utvalg på 52 metaller og mineraler definert som «sær-lig kritiske» for industrien. Kina har med andre ord global markedskontroll over mer enn halvparten av industriens mest sårbare råmaterialer.

Vi er nødt til å ta kontroll over vår egen energiframtid, og vi kan ikke la denne industrien

slå rot i et annet land fordi dette fikk lov til å bryte reglene.BARACK OBAMA, PRESIDENT, USA

KILDE: BRITISH GEOLOGICAL SURVEY, RISK LIST 2011


munene tilgang til inntekter fra lokal gruvedrift. Sentralt også på Nitos agenda: De sjeldne

jordartene.– Norge og Europa trenger de sjeldne jordar-

tene for å lage magneter i vindmøller, batterier i elbiler og for å bidra til grønn teknologi. Eu-ropa forbruker 20 prosent av verdens mineraler, men produserer kun tre prosent, sier Nito-leder Marit Stykket.

Dersom norske bedrifter skal få tilgang på de samme råvarene til framstilling av sine pro-dukter, må de eksempelvis etablere seg i Kina, advarer hun.

– Norske arbeidsplasser kan forsvinne der-som man ikke får tak i de riktige råvarene, sier Stykket.

STORBYEN SOM GRUVEEn «grønn bieffekt» av bråket rundt de 17 om-svermede mineralene er ikke bare fornyet trykk på gruvedrift, men også resirkulering.

Særlig har Japan, som har fått smake Kinas truende pisk, tatt grep. Hitachi resirkulerer nå neodym and dysprosium i massiv skala fra hard-disker og varmepumper. Også denne trenden

har spredt seg hit til lands. Dr. ing. Kai Tang ved metallurgiavdelingen i Sintef sier at «nøden» gjør resirkulering, eller såkalt «urban gruve-drift», høyaktuelt.

– Tilgangen til sjeldne jordmetaller i Europa er kritisk lav akkurat nå. Siden det finnes svært få utvinnbare forekomster av dette i Europa, er man avhengig av å resirkulere sjeldne jord-metaller fra produkter som har nådd slutten av levetiden og fra restmaterialer fra produksjon, sier Tang.

Sintef sikter seg i et forskningsprosjekt særlig inn mot neodym fra magneter og brukte batte-rier, med en høytemperaturteknologi som skil-ler seg fra resirkuleringsteknologier som alle-rede finnes.

TRUER OFFSHOREPROSJEKTERObamas grønne fokus i WTO-klagen var heller ikke bare av PR-hensyn.

Vindindustrien er én av påfallende mange «grønne» teknologier som håper at markedet snart blir normalisert.

Spesielt offshore vindprosjekter er sårbare for plutselige prishopp.

Såkalte girløse vindturbiner er en «het» tek-nologi som bruker permanente magneter med innslag av den sjeldne jordarten Neodym. Til overmål uttalte energiminister Ola Borten Moe (Sp) seg slik under Norweas årsmøte tidligere i år:

– Kanskje rimeligere turbiner kan få akkurat ditt prosjekt til å lønne seg? Kinesiske leveran-dører legger visstnok inn bud som er 20 prosent lavere enn andre aktører, hintet han.

DET GÅR OVER – TIL SLUTTLikevel er det håp i hengende snøre, ifølge Rognvald Boyd og NGU.

– Ja, det er krise nå. Og det blir krise en stund framover. Men i et tiårsperspektiv kommer be-hovet til å bli dekket. Det er allerede slik at pri-sene faller. USA får reetablert en gruve som var dominerende fram til 90-tallet. En rik forekomst i Australia kommer i drift i løpet av neste år. En rekke andre større forekomster er sannsynlig-vis i drift i løpet av 2–3 år. LKAB i Kiruna har et spennende prosjekt. Vi kan også finne nye forekomster – til og med i Norge, sier NGU-eksperten.

GRØNN SLAGSIDE: Hybridbilen Toyota Prius er et godt eksempel på et teknologisk produkt i den litt ulne kategorien «miljøteknologi» som blir særlig ska-delidende ved plutselige prishopp og/eller leveringssvikt på sjeldne jordmetaller.

GLASS MED UV-STOPP¤¤Cerium

POLÉRPASTA TIL GLASS OG SPEIL¤¤Cerium LCD-SKJERM

¤¤Europium¤¤Yttrium ¤¤Cerium

SENSOR- KOMPONENTER¤¤Cerium

MOTOR/GENERATOR HYBRIDSYSTEM¤¤Neodym¤¤Praseodym¤¤Dysprosium¤¤Terbium

GLASS TIL HOVEDLYS¤¤Neodym

MER ENN 25 ELEKTRISKE MOTORER I KJØRETØYET¤¤Neodym-magneter

KATALYSATOR¤¤Cerium/Zirkonium¤¤Lantan

NIMH-BATTERI ¤¤Lantan ¤¤Cerium

ADDITIV TIL DIESELOLJE¤¤Cerium¤¤Lantan

¤2312TEKNISK UKEBLAD 27

TEKNISK UKEBLAD 1510 3130 TEKNISK UKEBLAD 1510

SLIK VINNER ALLE

Ap, SV og Sp kan snu intern splittelse om Lofoten og Vesterålen til politisk triumf

ved å sause sammen to statlige kart. Kan de motstå fristelsen?

LEIF [email protected]

tekst og fototekst og fototekst og fotoOLE KETIL [email protected]

teksttekst

ILLUSTRASJON: SIMEN HÅKONSEN

32 TEKNISK UKEBLAD 1510 33 TEKNISK UKEBLAD 1510 32 33

I seismikkrapporten som ble presen-• tert i april har OD, med ett unntak, bare vurdert prospekter som ligger utenfor verdensarvområdet som Direktoratet for Naturforvaltning har skissert.

Dermed er det sannsynligvis fullt • mulig å gi Lofoten vern og verdens-arvstatus samtidig som man åpner for olje- og gassutvinning i området. Med en slik løsning, vil trolig res-• sursene i Nordland 6 transporteres sørover inn i en utvidet infrastruktur i Norskehavet.

Det blir vanskelig å kombinere et • landanlegg i Lofoten med verdens-arvstatus. Unesco forutsetter at slike moderne nybygg ikke skal være synlige. Men Lofoten får muligheter til å bygge opp både reiselivet og en leverandørindustri til oljebransjen. Det vil være høyst aktuelt med et • landanlegg i Vesterålen for å ta imot olje- og gass fra Nordland 7 og Troms 2. Vesterålen har ikke en til-svarende symbolverdi som Lofoten, og motstanden mot olje- og gassan-legg er mindre i dette området. Det vil også være behov for en skips-• terminal. Denne vil trolig bli plassert inne i Vestfjorden eller litt lenger sør i Bodø-området.

Dersom regjeringen annonserer SV-• seier og at Lofoten vernes, kan man i prinsippet starte boringen i morgen. Nordland 6 er nemlig allerede kon-sekvensutredet. Det er likevel mye som tyder på at regjeringen går inn for ny konsekvensutredning.

LOFOT-KOMPROMISSET

– For stort område – Det er typisk at Senterpartiet har fått tatt ut jord-bruksområder. De har inn� ytelse, kommenterer ol-jeanalytiker og tidligere statssekretær i Olje- og ener-gidepartementet under Kåre Willochs regjeringstid, Hans Henrik Ramm.

Han har lenge ment at løsningen er å åpne hele om-rådet med påfølgende trinnvis lisensiering, men frykter at regjeringen nå vil la seg lokke.

– Dersom regjeringen kommer frem til et slikt kompromiss, er det bare de viktigste pressgruppene som vinner på det. Norske borgere blir fratatt store inntektsmuligheter, sier Ramm, som har fulgt verdens-arvspørsmålet tett.

Søknaden er gjort «meningsløst vid» ved at den om-fatter så store områder på land og til havs, mener han.

– Av underlagsdokumentene framgår det at dette slett ikke er nødvendig for å få den godkjent. Tvert imot er det mye som tyder på at en mer selektiv ut-velgelse av noen typiske områder på sørøstkysten og deler av Vest� orden, uten havområdene til nordvest, kan bli lettere å få gjennom. Turistnæringen får det den trenger med en langt mer begrenset søknad, sier Ramm.

Trenger lokal støtte Myndighetenes gryteklare verdensarvsøknad er imid-lertid ifølge forståsegpåere uansett så sterk at Unesco med all sannsynlighet gir tommelen opp, om Norge bare husker å legge den i postkassa før neste tidsfrist går ut 1. februar 2011.

Det naturskjønne øyriket Lofoten byr på det aller meste – men ikke olje. Dette har oljebransjen og regjeringen visst lenge.

Heller ikke Vesterålen vil bety eksepsjonelle funn i ren størrelse, ingen hemmelighet dét heller. Godsakene ligger bare så ekstremt nært land at det blir lønnsomt å utvinne likevel. Men regjeringen vet enda litt mer.

Kartet du ser ovenfor, viser hvor Miljøverndeparte-mentet har trukket grensene for sin hittil interne, men nærmest trykkeklare FN-søknad om å føye Lofoten til Unescos prestisjetunge World Heritage List.

Legg til en dæsj sokkelinndeling og oppdaterte seis-mikkspådommer fra OD, og vips: Du ser på et fris-tende politisk veikart – uten rødgrønn kamelsvelging, kabinettspørsmål og statsrådavganger.

Dette er Lofoten og Vesterålen-kompromisset ingen snakker særlig om – det være seg miljøvernere, lobbyister fra Oljenæringens landsforbund (OLF) eller statsråder.

For godt til å være sant? Ole Brumm-løsningen er like fullt teknologisk og politisk mulig, enten aktørene diskuterer det o� entlig eller ei.

– Jeg utelukker ikke at dette er et kompromiss som er mulig å få til. I Lofoten er det en del som ønsker verdensarvstatus, men de � este er redde for at det vil ødelegge for de mulighetene olje- og gassvirksomhe-ten gir. Det er veldig interessant om det blir mulig å kombinere verdensarvstatus og oljevirksomhet, sier professor ved Høgskolen i Bodø og styreleder i North Energy, Jens Petter Barlindhaug.

– Det vil jo selvfølgelig forutsette at alle er villige til å gi fra seg noe, legger han til.

Litt til alle Selve «løsningen» er et enkelt scenario å beskrive:

Du åpner de mest lovende områdene for petrole-umsbransjen, men verner det symboltunge merke-navnet Lofoten.

Du kaster dessuten et sa� ig kjøttbein til den hur-tigvoksende og stadig mer inn� ytelsesrike reise-livsnæringen i Lofoten, gjennom en imponerende gjennomarbeidet verdensarvsøknad – ferdigskrevet, ferdigprodusert og ferdig� nansiert av staten.

– Det er riktig at områdene utenfor yttersiden av Lofoten er de minst interessante for olje- og gassin-dustrien. Og hvis det stemmer at verdensarvområdet ikke omfatter strukturene utenfor Røst og Vesterålen, kan det godt være mulig å få til begge deler, sier Bar-lindhaug. En realpolitisk fristelse Et næringspolitisk lovende kompromiss uten klare politiske tapere er mer enn bare en behagelig måte å stagge aggressive pressgrupper på for Arbeiderpartiet. Regjeringen kan her sogar påberope seg en politisk seier – samlet og som enkeltpartier.

Her � nnes det snadder til alle: SV og Sp: Unesco-heder sementerer varig vern • av et oljefritt Lofoten, med internasjonal miljø-prestisje på toppen. Arbeiderpartiet: Oljenæringen får boltre seg • der den forventede lønnsomheten faktisk ligger (strukturene utenfor Vesterålen og sør/sørvest for Røst). Og om Sp ikke var fornøyd allerede: Lofotens • medlemmer av Bondelaget slipper attpåtil Unes-cos granskende blikk, fordi landbruksarealene på Vestvågøy danner en liten unntaks-enklave inne i det foreslåtte verdensarvområdet.

Ser store muligheter

– Reiselivsnæringen i Lofoten har passert en milliard kroner i årlig omsetning, og øker. Vi sysselsetter et sted mellom 1500 og 2000 personer, rundt 650 av dem er helårlige ar-beidsplasser. Verdensarvstatus ville være til stor hjelp i arbeidet med å utvide sesongen, sier daglig leder Jan Rune Yanni Vikan i De-stination Lofoten, en paraplyorganisasjon for reiselivsbedri� er i Lofoten.

Sammen med kollega Mariell Hagen står Vikan foran glassfasaden på det nye kulturhuset i Svolvær, lagt i tilknytning til et annet signalbygg, det nyåpnede � on-hotellet i byen. Konferansehotellet ruver i terrenget med sine 160 rom fordelt over 10

etasjer – et symbol på nye tider. Reiselivet i Lofoten samlet seg i november

om en resolusjon der ordførerne som utgjør det såkalte Lofotrådet ble kra� ig oppfordret til å støtte Unesco-søknadsprosessen.

– Hva med motargumentene, at man er redd for at Lofoten skal bli et museum der teknologi-rettet næringsutvikling – eksempelvis planlagte vindmølleparker – blir skadelidende?

– Eksempelet med vindmølleparker er rik-tig, men andre argumenter vi har hørt virker som skremselspropaganda. Vi skal huske at Lofoten ikke bare kan havne på World Heri-tage List, men på enda mer eksklusiv «liste i lista» som såkalt mixed site – en kombinasjon av natur og kultur. Denne statusen har bare 25 destinasjoner på verdensbasis i dag, og forutsetter et levende samfunn. Vi mener en verdensarvstatus også ville styrket � skeriene og kystkulturen, sier Vikan.

Reiselivet i Lofoten sier et samlet og uforbeholdent ja til verdensarv.

VOKSENDE NÆRING: Verdensarvstatus kan hjelpe reiselivsnæringen i Lofoten til å bli mindre sesongav-hengig, mener Mariell Hagen og Jan Rune Yanni Vikan fra Destination Lofoten.

NATUR OG KULTUR: Lofot-øyenes tusenårige tørrfi sktradisjon vies stor plass i Unesco-søknaden.

DERFOR GODTAR OLJENÆRINGEN Å DROPPE LOFOTEN:Oljebransjen er egentlig lite opptatt av diskusjonen • om totalanslaget over antallet milliarder fat oljeek-vivalenter i området.

Totalen av olje i Lofoten har kun betydning for Olje-• fondet, fordi det uansett vil ta årtier å utvinne slike mengder.

Det viktigste, for arbeidsplasser og investeringer, er at det er • stor sannsynlighet for funn, at de kan bygges ut fort og at de er lønnsomme å bygge ut.

Røst og Vesterålen er derfor et svelgelig kompromiss for olje-• næringen. Dette er spennende strukturer med høy funnsann-synlighet fordi det er kjent letemodell og kjente bergarter.

«Dersom regjeringen kommer fram til et

slikt kompromiss, er det bare de viktigste pressgruppene som

vinner på det.»

Hans Henrik RammOljeanalytiker

VEIKART FOR FRED: Det foreslåtte verdensarvområdet (innrammet i gult) overlapper i svært liten grad de mest lovende strukturene fra Oljedirektoratets seismikkinnsamling (røde felt).

34 TEKNISK UKEBLAD 1510 35 TEKNISK UKEBLAD 1510

VERDENSARVSØKNADEN

Miljøverndepartementet startet • arbeidet med en mulig nominasjon av Lofoten-området til Unescos verdensarvliste i 2004. Direktoratet for naturforvaltning (DN) fi kk i mars 2005 i oppgave å utarbeide søknaden.

Den omfattende søknaden var tenkt • ferdigstilt fra norsk side i desember i fjor. DN var derfor kommet svært langt i dette arbeidet da Lofotrådet, det interkommunale samarbeidsor-ganet for Lofot-ordførerne, i septem-ber 2009 ba Miljøverndepartementet vente med nominasjonen i påvente av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Miljøverndepartementet innså at en • innsendelse innen Unesco-fristen 1. februar 2010 ikke ville skje. Departe-mentet ba likevel DN i brevs form om at søknaden likevel skulle ferdigstil-les så langt det lot seg gjøre. «Det ble ikke vurdert som en effektiv • bruk av ressurser og kompetanse å avslutte et stort nominasjonsarbeid rett før det ble ferdigstilt,» uttalte Erik Solheim om saken i Stortingets spørretime 18. november i fjor.

Spørsmålet er: Vil det skje? Politisk rådgiver Au-dun Garberg i Miljøverndepartementet holder seg til standardsvaret: Søknaden om verdensarvstatus for Lofoten er ikke ferdig.

– Arbeidet med nominasjonen (se fakta, journ. anm.) ble stanset i høst, etter ønske fra Lofotrådet. Nå fore-ligger en sammenfatning av de utredninger som var gjennomført på det tidspunktet arbeidet med søknaden ble stilt i bero. Dersom det er aktuelt å gå videre med en søknad, vil arbeidet bli gjenopptatt, sier Garberg.

Søknaden må uansett avvente en oppdatert forvalt-ningsplan for Barentshavet–Lofoten, fastholder han.

– Deretter må det en ny lokalpolitisk forankring til. Lokal tilslutning er et krav fra Unesco for å oppnå verdensarvstatus, sier Garberg. Stanset i siste time Søknadsdokumentene TU har fått tilgang til, samt et brev fra Miljøverndepartementet til Direktoratet for Naturforvaltning (DN) 22. oktober i � or, tyder derimot på at søknaden slik den ligger er noe mer enn bare en sammenfatning.

«Med henvisning til Lofotrådets vedtak av 4. septem-ber i år ber Miljøverndepartementet Direktoratet for naturforvaltning om å ferdigstille søknadsdokumentet iht. opprinnelig tidsplan, så langt dette lar seg gjøre innenfor de rammer og begrensninger nevnte vedtak legger for prosessen.(...) Mangelen på lokal forankring må søkes reparert i ettertid, men før en eventuell inn-sendelse av søknaden til Unesco,» heter det.

Brevet avsluttes med å henstille DN om å ferdigstille

søknadsdokumentet og oversende det til Miljøvern-departementet innen utgangen av 2009. Ingen Solheim-sabotasje likevel Oljebransjen har fryktet verdensarv mer enn noen an-nen trussel mot oljeeventyret i Lofoten og Vesterålen. Ikke minst fordi mange har mistenkt en skjult agenda fra miljøvernminister Erik Solheim (SV).

Hans ovennevnte forsøk på å holde verdensarvpro-sessen i stø framdri� midt under en opphetet oljedebatt, er blitt tolket som et forsøk på å kuppe prosessen ved å presse lokale politikere til å verne et enormt område fra en mulig oljeframtid – uten alle fakta på bordet.

Nå viser det seg at denne frykten var ubegrunnet, uansett hva statsrådens hensikter måtte ha vært. Lite kompromissvillige Til tross for at søknaden spenner over et uvanlig stort område i Unesco-målestokk, snor den seg altså på kuri-øst vis unna arealkon� ikt med oljebransjens ønsker.

Først og fremst sikler de etter oljestrukturene ved Røst, deretter tar de gjerne også olje/gassforekomstene utenfor Vesterålen.

Men Lofoten? Ikke særlig interessant, sier oljetop-pene på bakrommet. De beholder likevel, i likhet med erke� enden Bellona, utad holdningen om at «hele om-rådet må behandles som ett», for ikke å � re en mil-limeter midt i den avgjørende tautrekkingen.

– Ifølge ODs ressursrapport vil man optimalisere verdiene dersom man ser området helhetlig og foretar en stegvis utbygging. Geologisk attraktivitet må være

viktig for en slik konsekvensutredning. Da er det viktig å ikke stenge for utvikling i deler av områdene, sier Sigbjørn Aanes, informasjonssjef i OLF. Fiskerne forventer bakromsløsning Med tanke på at det ikke har kommet banebrytende ny informasjon om verken seismikkstrukturer eller faremomenter gjennom aprils to store rapportfram-leggelser: Hvor ny er egentlig tanken om et storstilt kompromiss?

Vel, selv uten verdensarv som ekstra Lofot-lokke-mat, har utgangspunktet om å verne Lofoten og «ofre» Vesterålen allerede fotfeste i nord. Styremedlem i Nor-ges Kyst� skarlag, Johnny Johnsen, lu� et eksempelvis tanken i mars overfor NRK Nordland.

– Politisk tror jeg ikke det er mulig for noen partier å ta både Lofoten og Vesterålen. Men med et slikt kom-promiss kan nok kanskje både Sp og andre partier som er haleheng til den store ulven i regjeringa spise enda en kamel. Så får man det slik man vil. Man får bore der man egentlig har funnet olje, sa Johnsen.

Ordfører i vesterålskommunen Sortland, Svein Roar Jacobsen, uttalte i samme sak at han hadde «hørt det samme som Johnsen», men valgte å være avventende til dette «eventuelt blir bekre� et».

Og slik tenker, inntil videre, også alle andre. •

Krever alle fakta– Jeg kan ikke tenke meg at regjeringen overkjører lokal-demokratiet, sier Vågan-ordfører Hugo Bjørnstad (Ap).

Bjørnstad var med på å sette stopper for at Unesco-søknaden ble sendt inn allerede i februar i år.

Ap-ordføreren er glad for at Erik Solheim rettet seg etter Lofotrådets vedtak om å ut-sette ferdigstillelsen av søknaden, til tross for at beskjeden kom kun få måneder før arbei-det skulle være i havn.

– Det siste skyldtes en feil hos oss, ved at vedtaket ble liggende hos sekretariatet siden mai. Vi må ikke skape et inntrykk av at Lofot-rådet ikke ønsker verdensarv eller at vi ikke setter pris på den jobben som er lagt ned. Det vi vil, er å klarlegge hvilke næringsmessige konsekvenser det medfører – deriblant mulig sameksistens med oljebransjen – før vi tar en beslutning, sier Bjørnstad.

– Enn hvis vi allerede i dag kan fastslå at det ikke blir arealkon� ikt mellom olje og verdensarv?

– Jeg mener det blir en feil tilnærming. En � ekk på et kart er ikke det samme som funn, man vet ikke noe helt sikkert før man stikker boret i jorda. Det er vanskelig for oss som

lokalpolitikere å spekulere i hva eventuelle regjeringspartnere måtte komme fram til av kompromisser. Men fra mitt ståsted er det krystallklart: Vi bør avvente alle fakta. Jeg kan ikke tenke meg at regjeringen vil overkjøre regionen i dette spørsmålet, sier Bjørnstad.

GAMMELT OG NYTT: Den tradisjonelle tørrfi sknæringen lever side ved side med det nye Svolvær som Lofotens opplevelses- og konferanseportal. Unesco-verdensarv vil styrke begge deler, mener den lokale reiselivsnæringen.

ADVARER MOT HESTEHANDEL: Ordfører Hugo Bjørnstad (Ap) i Vågan kommune.

DERFOR BLIR NORDLAND 6 DEN HEFTIGSTE KRANGELEN:Lundefuglen og fuglefjellene på Røst er en sentral • del av verdensarvsøknaden, og like ved de aller mest ettertraktede oljestrukturene.

Selv om sannsynligheten er aldri så liten, ville et • oljeutslipp ved Røst være en nasjonal PR-fl ause i tillegg til miljøkatastrofe.

De fl este spennende strukturene er også ellers plassert • i enten gyteområder, korallområder, sårbare områder (Røst) eller usedvanlig nært land (Vesterålen).

Den avgjørende lokale forankringen for så vel verdensarv • som oljevirksomhet settes på prøve dersom lokalpoliti-kerne føler seg tilsidesatt av storpolitiske hensyn.

TEKNISK UKEBLAD LES MER WWW.TU.NO2812

Forbruker Fra Windows 8 til 4K SIDE 28 Innsikt En strålende lyforbindelse SIDE 30

Teknisk Ukeblad: Vi leser om at forbrukere hamstrer omstridte

Samsung-modeller etter at Apple ble tilkjent en milliard dollar i erstat-ning nylig, i frykt for at produktene blir forbudt. Hvordan rangerer du denne patentdommen i historien over patent dommer?John Strand: Dette er bare én av mange saker, og omhandler USA-patenter på områder som i noen tilfeller ikke engang kan patentbeskyttes i Europa. I pressen nå handler alt om Samsung, Apple og Google. Men faktum er at selskaper som gamle Motorola, Ericsson, Qualcomm, Nokia og Alcatel-Lugent er de store på såkalte «Essential patents», altså patenter som er nødvendige for å opp-fylle en anerkjent industristandard.

TU: Taper ikke forbrukerne kvalitet og utvalg på at

samarbeidende selskaper graver skyttergraver etter slike rettsoppgjør? Og hvem er det egentlig som vinner på slikt – Microsoft og Windows Phone?JS: Hvem som vinner, er som å spå vinneren av et masseslagsmål på en pub. Jeg tror vel ikke det noensinne vil etablere seg en klar vinner. Man skal også huske at det ikke finnes verdenspatenter, og ikke minst at slike rettssaker preges av et vell av påkostede og motstridende ekspert-uttalelser og ikke alltid like kompetente

juryer. Samsung/Apple-saken er ikke over, ulike land fortolker reglene anner-ledes, og det vil ikke overraske meg om partene inngår et forlik før dommen blir rettskraftig i en høyere instans.

TU: Vi hører om fenomener som såkalte patenttroll – og ikke

minst disse stadige, endeløse patent-krigene som for menigmann virker mest å beskytte omsetningen for ver-dens advokatbyråer enn rettighetene til teknologiske nyvinninger. Hva gjør dette med den totale innovasjons-evnen i bransjen: At små, uavhengige

utviklere må bruke kreativ i- teten på å se

seg over skulderen hele tiden for

ikke å tråkke gigantene på

tærne?JS: Det er mange

som er helt imot patenter, og jeg

hører dette argu-mentet igjen og

igjen. Patenter er den eneste måten å kjøpe

seg monopol på. Så vil mange rynke på nesen

av ordet monopol, men tenk da på legemiddel-

industrien: Uten mulighe-ten til å beskytte produktet,

ville villigheten til å investere milliarder i forskning skrumpe inn til null. Det samme i telebransjen: Uten mulig-

heten til å beskytte innovasjon, ville en milliard brukt på teknologisk utvikling være langt bedre investert på design og markedsføring.

TU: Mange hevder patent krigene mest av alt er en kranglete måte

for selskapene å bli enige om pris på komponenter seg imellom?JS: I denne saken handler det nok om mer enn bare patentbeskyttelse på design, ja. Det er bakenforliggende hensyn, som eksempelvis hva Apple selv skal betale for å bruke Samsungs patenter, og pris på komponentene de kjøper fra dem. Dette er én av årsakene til at disse sakene påfallende ofte ender i forlik.

TU: Så vi må bare leve med all denne skittentøyvasken fordi

det er en del av bransjen, og fordi alter nativet er anarki og en verden der ingen har insentiver for å inno-vere noe som helst?JS: Det er mange utfordringer i patent-universet, men påstanden om at det totalt sett hemmer innovasjonsevnen er en avsporing av debatten, ja. Nettopp det at ting er beskyttet, fører til at man søker nye løsninger. Historisk eksem-pel her er VHS og Betamax. En positiv ting ved patenter som det ikke går an å snakke seg rundt, er at det sikrer en konkurransemessig fordel av egen innovasjon.

5Rettssaler verden over fylles opp av

milliardkrangle r om patenter. Vi spør den

danske teleanalytikeren John Strand om

betydnin gen av Apple/Samsung-dommen.

spørsmål om patentkriger

1

2

34

5

LEIF HAMNES [email protected]


16121612TEKNISK UKEBLAD LES MER WWW.TU.NO

Forbruker DAB-radio modul SIDE 34 Ukens app Gstrings SIDE 35 Innsikt Nye tanker i laksefarten SIDE 35


SPESIAL: 25 SIDER OLJE OG GASS

NORSK FORSKNING KAN GJØRE NETTET• STABILT• RASKERE• SIKRERE

side 20

159. ÅRGANGNR 13/12. APRIL 2012 LØSSALG KR 69,-

NY

LESERE

REKORD:

340 000

1312

TU: Forskningsprosjektet «Robus te nett» hos Simula

konkluderte med – etter å ha målt kvaliteten på de mobile bredbånds-tjenestene til Ice, NetCom og Telenor – at hver tredje mobile bredbåndfor-bindelse i snitt går ned ti minutter hver dag, og ikke minst: At dere hadde dobbelt så mye nedetid som NetCom. Har du noe å si til ditt forsvar?BA: Først vil jeg understreke at dette ikke er noen rapport, men info basert på et foredrag Simula holdt på Kielfergen. Telenor vil kommentere denne, men per i dag finnes ingen endelig rapport hvor det redegjøres grundig for resultater, metoder eller forutsetninger. Vi synes det er rart at Simula går ut offentlig rundt Telenors kjernevirksomhet uten at vårt fagmiljø har fått vurdere konklu-sjonene og kvaliteten på forskningen.

TU: Funnene ble hentet inn i perioden april – august i fjor.

Hvordan forklarer du sakens kjerne – nedetiden? Handler det bare om dårlig timing og mobilkollapsen i fjor sommer?BA: Telenor hadde to utfall i juni. Men så lenge vi ikke vet eksakt når de testet og hvordan, er det vanskelig å forklare. Det vi vet, er at vi på denne tiden skiftet ut inntil 40 basestasjoner hver dag, med varslede nedetider på mellom 30 minutter og tre timer. Ofte hadde ikke dette noe konsekvens for talekundene, siden 2G- og 3G-stasjonene ble skiftet ut separat, og ofte på natten. Det kan selvsagt likevel ha slått ut på målingene.

TU: Forskere fra samme Simula fikk nylig mye plass her i TU (se

faksimile) for sine tanker om at deling av nett er den mest fornuftige måten å takle datatrafikkveksten på. Vi skjønner at Telenor ikke er særlig en-tusiastiske, kan du forklare hvorfor? BA: Dette er meget komplisert. Dersom man ved et utfall plutselig skal hånd-tere alle konkurrentens kunder, som i juni i fjor, må man ha alle data lagret på forhånd om disse kundene. I praksis ville det ikke vært mulig. For å kunne fange opp disse uten kontakt med egne kundedata, må alle data finnes også hos den andre operatøren. Derfor kunne ikke eksempelvis Telenors svenske og danske kunder bruke NetCom sist sommer under utfallet. Alt er mulig, men her snakker vi om mange hundre mil-lioner eller flere milliarder. All kapasitet må være dobbel, og den prisen tror jeg ingen er villige til å ta.

TU: Opphoping av såkalt signale-ringstrafikk bidro til proble-

mene i fjor, og siden da har antallet smarttelefoner og nettbrett bare økt. Samtidig vet vi at signalering øker nesten trefoldig med dataveksten, som jo også peker til værs. Hva har Tele nor lært fra fjoråret, og har telebransjen kon-troll på problemet? BA: Nå var jo feilen 10. og 17. juni en konsekvens av en softwarefeil hos en av våre leverandører, som

økte signaleringen fra 50–100 % på et blunk. Vi har endret svært mye siden sist sommer og bygge t om mye av vår struktur rundt dette problemet. Men ja – økt signalering fra apper og smart-telefoner er et bransjeproblem, og en stor utfordring for alle operatører.

TU: Mobilt bredbånd vokser, men det gjør også utgiftene. Har

Telenor per i dag inntjeningsmodeller på mobildata til å forsvare pengebru-ken for å møte våre stigende forvent-ninger til hastighet og dekning? Eller sagt på en annen måte: Må vi forbru-kere snart stikke fingeren i jorda?BA: Jeg tror vi må innse at forbrukerne i dag betaler lite, kanskje for lite, i forhold til hva det koster å bygge ut nok kapasitet. Vi vil nok i fremtiden se andre abonnementsformer, omtrent som på veiene: Bompenger på motorveien, hvor du kan kjøre fort. Slike modeller tror jeg personlig også vil komme innen mobilt bredbånd. Betaler man mer, går det fort. Betaler man lite, går det sakte. Her vil selvsagt 4G med teoretiske hastigheter opp mot 100 MB avlaste mye.

5Simula-forskere har sådd tvil rundt Telenors

«suveren e dekning» på mobilt bredbånd. Tele -

kjempens dekningsdirektør Bjørn Amundsen svarer.

spørsmål til Telenor om mobildekning

1

2

3

4

5


TEKNISK UKEBLAD LES MER WWW.TU.NO2312

Innsikt Alan Turing knekket koden til tyskernes Enigmamaskin. Den 23. juni ville han ha fylt 100 år. SIDE 34

Teknisk Ukeblad: Du har nett-opp åpnet nye og større lokaler

for Norcert og varslet økte midler til NSM. Du advarer selv i taler om at «angrep fra land, sjø og vann får man gjerne varsel om, mens ved cyberan-grep er det tilnærmet null varsling». Er trusselbildet så ille som det kan virke som?Espen Barth-Eide: Vi ser stadige forsøk på industrispionasje, og kanskje spesi-elt at det plantes trojanere til bruk for framtidige operasjoner. Det som også er klart, er at ingen private aktører kom-mer i nærheten av stater når det gjelder trusselens størrelse. Det jobbes godt på mange nivåer her i landet, men NSMs klare tilbakemelding er at gapet mellom sikkerhetsnivået og trusselbildet likevel øker. Vi har en prisverdig tillitskultur i Norge som kanskje ikke er like velegnet i cyberspace.

TU: Cyberavdelingen på Jørstadmoen er den mest

hurtigvoksende avdelingen under ditt departement. Er digitalt forsvar omsider nå en fullverdig våpengren?EBE: I alle andre hensyn enn det

rent formelle, ja. Det siste har litt med tradisjoner å gjøre. Det jeg kan si, er at det som tidligere var samlet under paraplyen Forsvarets informasjons-infrastruktur (INI) på Jørstadmoen nå er omdøpt til «Cyberforsvaret». Vi har også gjort det klart at cyberspace nå anses som en fullverdig fjerde, militær arena – på linje med land, luft og sjø.

TU: Når kan egentlig Cyberfor-svaret eller Norcert beskytte

kritiske sivile installasjoner, altså gripe inn og hjelpe til om for eksempel Statoil eller kraftsektoren rammes av et dataangrep? Er det ikke slik at Grunnloven stopper Forsvaret, mens NSM og Norcert må holde seg innen-for sikkerhetsloven?EBE: Dette er teknisk sett riktig, og jeg har sett problemstillingen vært reist. Samtidig er det en litt skapt problem-stilling. Både Forsvaret og Norcert kan med loven i hånd bistå hvem som helst med håndteringen av et dataangrep, om de får en forespørsel først. Bistand fra Forsvaret til sivil sektor er ikke juridisk problematisk i seg selv, eksempelvis soldater som lemper sandsekker ved en flom. Heller enn lovendringer, fokuserer vi på gode kommunikasjonskanaler og rutiner, slik at alle som faktisk vil ha hjelp, vet hvor de skal ringe.

TU: Cyberangrep kjenneteg-nes ved at det er vanskelig,

om ikke umulig, å identifisere avsenderen annet enn med be-grunnet gjetning. Samtidig vil en eventuell væpnet konflikt for

Norge heretter i praksis alltid starte med et massivt cyberangrep. Hvilken hjelp har vi da egentlig i Nato?EBE: Norge er et lite land som må forholde seg til statlige trusselaktører med store ressurser. Nato er i så måte en essensiell partner, og har blant an-net bygd opp et Centre of excellence i Estland. Men når det gjelder kriteriene for å utløse en Nato-mobilisering, har det utvilsomt vært tunge diskusjoner. Det er liten tvil om at dataangrep kan utløse FN-paktens rett til selvforsvar, og dermed også Nato-involvering.

TU: Vi har etter hvert lest og hørt om en del spektakulære

dataangrep. Hvilke dataangrep kunne utløst bruk av Nato-paktens artikkel 5, altså «plukker på én av oss, pluk-ker du på alle»-regelen?EBE: Som sagt debatteres dette fortsatt intenst. Men Norges offisielle innspill til Nato er at dataangrepet må gå over i den fysiske verden. Konseptet ble for mange introdusert med Stuxnet: At inntrengningen skjer via dataanleg-get, men at konsekvensene påvirker liv og helse, eller skaper store ødeleggel-ser i det fysiske rom. Samtidig trenger det ikke være en artikkel 5-situasjon for å trekke inn Nato ved et dataangrep. Det holder med alminnelig hjemmel i folkeretten, og det blir igjen et spørsmål om hvordan vi skal tolke selvforsvars-retten.

5Når blir et dataangrep så alvorlig at

Norge ringer Nato? Forsvarsminister

Espen Barth-Eide (Ap) har svaret.

1

2

3

4

5


spørsmål om cyberkrig


Documents

Arbeidsprøver LH