AREAL FOR FREMTIDENom Troms

Fylkeskommunenes Akvakulturseminar 31.10.2012Jarle M. Pedersen, Troms fylkeskommune

Plan- og næringsetaten har tre avdelinger:• Innovasjon og utvikling• Samfunn og analyse• Planavdeling

Fylkesråd for plan og næring Kari-Anne Opsal (Ap)

Plan- og næringssjef Asbjørn Rasch

Næringa i Troms – status, tall og fakta• Laks og ørret: 109.563 tonn (10 %) = 2,86 milliarder NOK (2011). • 94 konsesjoner for matfiskprod laks/ørret (88 830 tonn MTB)

17 selskap, betydelig andel lokalt/regionalt eid3 store (Lerøy Aurora AS, Nordlaks oppdrett, SalMar Nord AS)

• 11 konsesjoner for settefisk l/ø, selvforsyningsgrad 57 %• 8 slakterier l/ø

• Landb.akvakultur, Skalldyr (blåskjell og kråkeboller), FOU, Visning• Torsk: 2009- 8 konsesjoner, 2012- 2 konsesjoner?

• 348 årsverk i produksjonen av laks og ørret (kilde Fdir)

Regional utviklingsaktør• Fylkeskommunen skal legge til rette for

næringsvirksomhet og er regional planmyndighet• Forvaltningsreformen medførte ansvar og myndighet i fht

akvakultur Akvakultur- og Havressurslov (tildeling og endring av

akvakulturtillatelser, tillatelse felling av kystsel, skolekvoter) Innsigelse akvakultur kommunale planprosesser (samarbeid

med Fiskeridirektoratet) Vannregionmyndighet

• Nord i fokus – økende press på hav og kystområdene Akvakultur Petroleum Mineral

• Viktig at ressursene forvaltes klokt med grunnlag i langsiktig bærekraft og med godt kunnskapsgrunnlag

Utfordringer kystarealer i Troms - havbruk Mange konkurrerende og kryssende interesser i kystsonen i dag, økende fremover? Tradisjonelt Fiskeri – havbruk Større og mer arealkrevende lokaliteter og næringen sprer seg

over større områder – strukturendringer – konkurranse Inn i nye områder og utvidelser fører til nye konflikter,

med Kommuner (Storfjord, Nordreisa, Balsfjord) med Vern/ kunnskap(mangel)/ bærekraft (Solbergfjorden,

Kvænangen) med Allmenne interesser (Harstad, Dyrøy, Tromsø) med Fiskeri (Lyngen, Skjervøy, Kvænangen)

Kan forvente økt produksjon i Troms – innen kort tid? Lakseproduksjonen forskyves nordover – på lengre sikt (år?)?

Utfordringer kystarealer i Troms - planer Gamle og utdaterte kystsoneplaner – arbeid ikke vært prioritert Økosystembasert planlegging Manglende konfliktavklaringer i planene (mye uplanlagt/flerbruk) medfører at

arealkonflikter løses på enkeltsaksnivå = uheldig Hemmer snarere enn fremmer utviklingen i havbruksnæringen og gir liten

forutsigbarhet for næringen og samfunnet for øvrig Ved revisjon videreføres gammel plan i ny - uten nye prioriteringer for arealbruken Ressurskrevende for næring og forvaltning Kommuner mangler kompetanse og ressurser Utstrakt bruk av dispensasjoner (tiltak i strid med plan = må søke dispensasjon) Mangler grunnleggende informasjon om kystarealene – Marine grunnkart, strøm,

miljø, biologisk mangfold

Helt klart stort behov for revisjon

Hva trenger vi i Troms?Revisjon av kystsoneplanene Gode, fleksible og konfliktavklarende kystsoneplaner som tar høyde for framtidig utvikling. Dynamisk planlegging og løpende prosess som fremmer utvikling.

• Kunnskap Marine grunnkart Gode strømmodeller/ strømkart Gode og oppdaterte data på alle plantema Kartlegging og kunnskap om marint biologisk mangfold og kystsonens

økologi Kravspesifikasjon for akvakulturlokaliteter +++

Strategi, Planer, Omdømme, Kunnskap En helhetlig politikk – regionalt

Havbruksstrategi

Kystsoneplanprosjekt

Ringvirkningsanalyse

Strømprosjekt

Astafjordprosjektet (2002- 2012) http://www.astafjordprosjektet.com/

Komplett kartverk: MARINE GRUNNKART Undervannlandskap, sedimentkart og temakart (fiskeri, akvakultur, biologisk mangfold, dumping/forurensing)- GIS (Mareano og NGU)Strøm-modell for området kan brukes for vurdering av bæreevne, tidevannskraftetableringer, beredskapsplanlegging (forurensing/smitte) Kokebok for egen kystsoneplanlegging; strategiske utvikling basert på naturressurseneDokumentasjon av miljøstatus for sine områder

14.06.11: Fylkesrådet vedtar 12 mill. til prosjektet

Prosjektkostnader År 1 (2012) År 2 (2013) Ar 3 (2014) Totalt

Lønnsmidler til kommuner/regionråd 1.600.000 1.600.000 1.600.000 4.800.000Prosjekter Strømmodellering/fagverktøy 2.000.000 2.000.000Interkommunale prosjekter 600.000 300.000 300.000 1.200.000Prosjektstillinger

Prosjektleder TFK 1.150.000 1.150.000 1.150.000 3.450.000

Arena, møteplass, kjøp av tjenester 200.000 200.000 200.000 600.000Sum kostnader 5.550.000 3.250.000 3.250.000 12.050.000

Finansieringsplan Kr %

Vederlagsmidler (Laksekonsesjoner 2009) 3.550.000 30

Troms fylkeskommune, kp 551.60 (RUP) 8.500.000 70Sum finansiering 12.050.000 100

Kystsoneplanprosjekt TromsViktige faktorer og forutsetninger for å lykkes

 

Bottom- up visjon, lokal forankring, legitimitet og eierskap i kommunene Felles kunnskapsinnhenting At planen ferdigstilles og er juridiske bindende (får juridisk virkning) Stordriftsfordeler - bruke økonomiske og personellmessige ressurser på

tvers av kommuner og i fylkeskommunen gjennom samarbeid, og unngå sårbarhet mht. saksbehandlingstid, personell og kompetanse

Sikre forutsigbare og framtidsretta planer for sjøarealene i den enkelte kommune

Felles ”planspråk” (digitaliserte planer i samme format for alle kommunene) Sikre tilstrekkelig fleksibilitet - ulike kommuner med ulike prioriteringer og

behov

Kystsoneplanprosjekt Troms Fylkeskommunal rolle

• TFK vil være kompetanse og ressurssenter for kommunene ved å: Drive faglig veiledning Sikre fremdrift, koordinering og kvalitet Sørge for samme digitale kartformat (SOSI) Sørge for felles kunnskapsinnhenting og være database for de ulike plantema Legge til rette for interkommunale prosesser

Prosjektlederen ansatt i TFK vil ha et helhetlig og overordnet ansvar for å iverksette, drifte og avslutte satsingen. Dette innebærer tett og god dialog med kommuner, statsetater, fagmiljø og andre representanter i kystsonen. Vil bistå kommuner, ansvar budsjett og regnskap.

Kystsoneplanlegging tatt inn i regional planstrategi

Utfordringer Kystsoneplanprosjekt Troms – så langt

Stort prosjekt – alle kommunene Må ha en kapasiteter som driver prosjektet

- tilsetting av prosjektleder fylkeskommunen (intervju okt 2012) – tatt tid

- tilsetting av regionale prosjektledere () Formen i de ulike regionrådene mht. organisering – politisk forankring

kommunene Kommunene er på ulikt nivå i planleggingen og har ulike erfaringer, må

tas hensyn til dette – sikre fleksibilitet Kapasitet og prioriteringer i kommunene nå og fremover - kommunene

må prioritere arbeidet Plankompetansen i kommunene er forskjellig – ulike samarbeidsløsninger Ny/rullert kystsoneplan enkelt kommune vs. interkommunale planer Arbeidet må prioriteres i de ulike regionene - prosjekteierne

Kystsoneplanprosjekt Troms Foreløpig fremdrift - status

• Tromskonferansen 2010• Fylkespolitikerne positiv – finansiering på plass sommer 2011• Seminar 2011 (Kysten er klar, regionråd, forvaltning)• Tromskonferansen 2011• Fylkesråd bevilget 3,5 mill i desember 2010• Fylkesråd bevilget 8,5 mill i juni 2011• Invitasjon til kommunene og regionråd nov 2011, svar våren

2012• Penger på vei ut etter søknader fra regionrådene (høst 2012)• Tilsetting av prosjektledere i regionrådsområdene og

prosjektleder i Fylkeskommunen

Kystsoneplanprosjekt Troms - fremover• Nord Troms søkt om 1million (Kvænangen, Lyngen, Kåfjord, Storfjord, Nordreisa og

Skjervøy). Prosjektperiode 2012 - 2014 (2 år). Har ansatt person på plankontor for Nord- Troms som koordinerer arbeidet. Skal utarbeide kystsoneplaner for alle kommunene. Prosjekteier Nordreisa kommune.

• Tromsø området søkt om 1.72 million (Balsfjord, Tromsø, Karlsøy). Felles kystsoneplan for disse og deler av Lyngen, Skjervøy og Målselv (tilgrensede områder). Prosjektperiode 2012 - 2015. Prosjekteier Tromsø områdets regionråd. Regional kystsoneplan for 2014- 2020 som samsvarer med kommunenes øvrige arealplaner.

• Sør- og midt Troms søkt om 2.315 millioner (Tranøy, Torsken, Berg, Lenvik, Harstad, Kvæfjord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy). Prosjektperiode 2012 - 2015. Prosjekteier Sør- Troms regionråd. Kunnskapsgrunnlag i Astafjordprosjektet brukes. Vil videreutvikle samarbeid, legge til rette for løpende og forenklet oppdatering av kystsoneplaner fremover.

Alle søknadene er innvilget – pengene er på vei Spennende å se videre utvikling!

Sammensatt: Kvænangen Kommune sier nei: Balsfjord

1

Fiskeri

Miljøvern

KystsoneplanrevisjonStartet 2012

Smitte

Midlertidig

Midlertidig

KUN AREAL

FM

FM

OK

OK

Balsfjord kommune, plan vedtatt 21.09.2011

HAVBRUK

«Vår identitet tilknyttet hverdagen langs kysten, kan tilbakeskrives all den tid det har bodd mennesker langs fjorden vår. Vi har i dag få fiskebåter i drift, men langs kysten er det flere oppdrettsanlegg som også forvalter kystkulturen videre innenfor næringen, bare i mer moderne former»

Ordfører Gratangen kommune