Bygd for fremtiden

Et annonsebilag fra Magnet Media

bygd forfreMtiden

2 bygd for freMtiden

D e t t e e r e t a n n o n s e b i l a g f r a M a g n e t M e D i a

Distriktssenteret – medspiller i utviklingen av hele landet . . . . . . . . . . . . . . . 3Media elsker oss! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Franskinspirert kulturpark skal styrke Valdresregionen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6«Look to Levanger» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Super-bredbånd skal gi økt bolyst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8Regionale trainee-programmer inspirerer unge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Sentral lokalisering på Sørlandet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10«Å tørre er å gjøre» – Handling skaper vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12Sørlandet Kunnskapshavn - storsatsing på kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Vitensenteret Sørlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Sunnhordland - «Ja takk, begge delar!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16Bli med på å forme Slemmestad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18Mer gøy på landet – i Telemark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19Fant lykken i Nome . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20Aurland - bygda som står framføre eit vegskilje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22PreForm - kunstproduksjon på bygda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Gulen og Masfjorden: Ein del av Businessregion Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . 25Kom til Lom ! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Lesja - ikke bare natur, fjell og landbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27Veien til nye muligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28Ja til mangfold! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32Mulighetenes Hedmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33Velkommen til Fjellregionen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34Gjør verden til et bedre sted å sitte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35Tråkker til med mjølkeproduksjon & sykkelbutikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36Fjernstyrt teknologi vekker internasjonal oppsikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37Elverum - et livskraftig og attraktivt lokalsamfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Åmot: et godt sted å bo! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39Stor-Elvdal - Fjell- og hyttekommunen midt i Østerdalen . . . . . . . . . . . . . . . . 40Dyrøy - sterk som stedsuavhengig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41Værnesregionen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42Åfjord kommune - gründere! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44Bardu - stedet for tradisjon og trivsel, utvikling og innovasjon . . . . . . . . . . 44Flakstad i Lofoten - tradisjonsrik kystkommune i utvikling . . . . . . . . . . . . . . 45Vekstra – vi gjør det ikke vanskeligere enn det er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46Høgskuleutdanning for livskraftige bygdesamfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

bygd for freMtidenDette er et annonsebilag fra Magnet Media

Trykk: Aller Trykk ASOpplag: 100 300Distribusjon: Dagens Næringsliv

Forsidebilde: Flåmsbana i FlåmsdalenFoto: Aurland kommune

Magnet Media ASTlf.: 56 90 11 20

www.magnetmedia.no

Daglig leder: Roy Terje Lind Furnes Telefon: 56 90 11 31 [email protected]

Prosjektleder: Annette Sem Ringel Telefon: 56 90 11 20 [email protected]

Idé og konsept: Kristian Ryland Telefon: 56 90 11 30 [email protected]

Prosjektansvarlige:Julie Hestetun Telefon: 56 90 19 43 [email protected] Mundal Telefon: 56 90 19 55 [email protected]

Prosjektkoordinator:May Britt Heimark Telefon: 56 90 11 35 [email protected]

Grafisk utforming:Stina Mari Haveland Telefon: 56 90 11 34 [email protected] Årdal Telefon: 56 90 19 42 [email protected]

Et annonsebilag fra Magnet Media

bygd forfreMtiden

Det er vanskeleg å tenkje seg eit Noreg utan eit geografisk mangfald. Me har bygd velstanden vår på kunnskapsrik forvalting av store natur-ressursar og ved å sikre likeverdige levekår og godt tenestetilbod over alt. Det har vore og vil framleis vere ein styrke i det norske samfunnet at me brukar heile landet.

Føresetnad for velstandDet finst dei som gjer ein sterk distrikts- og regionalpolitikk til eit problem. Men å gje folk fridom til å busetje seg der dei ynskjer, er ikkje noko trugsmål mot nasjonal velstand. Det er snarare ein føresetnad. Difor er denne fridomen eit overordna mål for distrikts- og regional-politikken.

I år markerer me 50-årsjubileum for distrikts- og regionalpolitikken. Noreg har lange og gode tradisjonar for ein aktiv politikk på dette området. Desse satsingane har hjelpt oss med å få det beste ut av ressursane i naturen, kulturen og menneska.

Utfordringa no er å fornye måten me brukar landet vårt på. Framtidig suksess føreset attraktive arbeidsplassar i levande lokalsamfunn

– også utanfor pressområda. Ambisjonen vår er at lokalsamfunn over heile landet skal få sin del av veksten innan det me kallar kunnskaps-intensive næringar. Me skal likevel ikkje gløyme at også desse næringane må spele på lag med tradisjonelle næringar og den kunnskapen dei representerer.

Nye arbeidsplassarKompetansearbeidsplassar er så mangt. Dei kan ligge i det nye destinasjonsselskapet for Nord-Noreg, som regjeringa har bidrege til gjennom Nordområdesatsinga. Dei kan utviklast i den verdsleiande klynga for maritim industri på Sunnmøre. Operaen på Nordfjordeid er også døme på kompetansearbeidsplassar i ein relativt liten kommune.

Samstundes er ikkje arbeid alltid nok for at menneske skal busetje seg og trivast ein stad. Dei nye torga i Rennebu og Suldal er døme på møteplassar som gjer at innbyggjarane kan oppleve staden dei bur på som meir attraktiv. I dette magasinet kan du lese om fleire slike døme, som er med på å skape meir attraktive arbeidsplassar og lokalsamfunn.

Alle krefterMe treng framleis ein offensiv og tilpassa politikk for ulike typar distrikt og regionar. Samspelet mellom offentlege og private, mellom enkeltmenneske og organisasjonar, avgjer om me lukkast med politikken vår.

Men hugs – det er dei lokale initiativtakarane som er dei viktigaste medspelarane for at me skal halde fram med den positive utviklinga av landet vårt.

Liv Signe Navarsete,kommunal- og regionalminister

eit moderne noreg er eit mangfaldig noreg

Fo

To

: Sc

AN

Pix

/ST

AT

SM

iNiS

TE

RE

NS

Ko

NT

oR

3bygd for freMtiden


Rådgiverne ved senteret jakter på gode utviklings-prosjekter fra hele landet som kan være til eksempel og inspirasjon for andre. rauma kommune – et godt eksempelNedgang i folketallet i Rauma kommune i Møre og Romsdal førte til negativ stemning i kommunen. De kaller det selv ”en kollektiv depresjon”. – I 2006 vedtok kommunestyret at Rauma skulle bli verdens beste kommune for naturglade mennesker, sier rådgiver ved Distriktssenteret, Marianne Solbakken. Marianne har sett nærmere på arbeidet som er gjort i Rauma, og dokumentasjon på dette finnes på nett-siden til Distriktssenteret. «Rauma» har flere treff: «Utviklingskrafta i Rauma», «Suksessoppskriften fra Raumas snuoperasjon» og «Naturgledekommunen». Flere av artiklene er grundige analyser og nyttige for andre i lignende situasjoner.

Kunnskapsbase på nettNettsiden til Distriktssenteret fungerer som en stadig voksende kunnskapsbase, der man kan finne eksempler på kommuner som både har lyktes og mis- lyktes i sitt utviklingsarbeid. Her deles erfaringer, du finner tips om nyttige nettverk og konferanser, det finnes vurderinger, konklusjoner, relevante forskings- rapporter og kontaktpersoner.

Premissleverandør for myndigheteneRådgiverne i Distriktssenteret forsker ikke selv. De samarbeider tett med forskningsmiljø over hele landet, og bestiller forskningsrapporter innenfor for- skjellige tema. Dermed kan de dokumentere effekten av distriktspolitiske tiltak. Ved å kombinere erfarings-basert kunnskap, som for eksempel det rådgiverne har lært i sitt arbeid med Rauma, med forsknings- data på området kan Distriktssenteret være med å gi innspill til fremtidens distriktspolitikk. En av arbeids-

oppgavene er å komme med innspill til ny distrikts- og regionalmelding, som kommer i 2012.

Kontakt ossRådgiverne i Distriktssenteret jobber innenfor ulike tema som bolig, digital infrastruktur, kultur, med-virkning, næringsutvikling, omdømme, rekruttering, stedsutvikling og tilflytting og vi står til tjeneste for samfunnsutviklere på alle nivå.

faKta

Distriktssenteret er et nasjonalt kompetanse-senter for distriktsutvikling med kontor i alstahaug, steinkjer og sogndal.

Du finner mer informasjon her:facebook.com/distriktssenterettwitter.com/distriktssenterYoutube: Distriktssenteret

www.distriktssenteret.no

Fo

To

: DiS

TR

iKT

SS

EN

TE

RE

T

Distriktssenteret – medspiller i utviklingen av hele landet

De 22 ansatte i Distriktssenteret er jevnt fordelt over hele landet: alstahaug, steinkjer og sogndal. De har forskjellig bakgrunn, men felles mål med å samle inn informasjon, systematisere og formidle verdifull kunnskap til samfunnsutviklere over hele landet.

Rundt om i Norge blir det utført mye godt lokalt utviklingsarbeid. Distriktssenteret tar ansvar for å kartlegge, analysere og formidle dette arbeidet.



Dei kallar seg operabønder, og har funne lukka i ein gard på Vestlandet. Hit kjem internasjonale divaer og kresne pressefolk. Dei forlet gården blenda og begeistra.

Operabøndene Yngve Brakstad og Steinar Sørli deler gode historier, og sjarmerer seg veg til operafiffen og store internasjonale reiselivsagentar og media. Hunden Frida er dama i familien, og kjøpmannen i bygda er viktig samarbeidspartnar.

fo

to

: Da

gr

un

re

iak

va

M

5bygd for freMtiden


Media elsker oss!Åmot Operagard ligg i Bygstad i Sogn og Fjordane. Steinar Sørlie og Yngve Brakstad starta med gards-turisme og kulturaktivitetar i 2004, men det er først dei siste åra det har teke fullstendig av.

eit av dei mest eksotiske reisemål i verdaThe Travel Designer har spesialisert seg på skreddar- sydde og eksklusive reiseopplevingar for enkelt- personar eller mindre grupper. Dei inviterte sambuar- paret til New York. Ein reiselivsekspert frå CNN besøkte operagarden denne sommaren, og kåra dei til «eit av dei mest eksotiske reisemåla i Skandinavia». Paret kan skryte av at dei har fått tildelt Norsk Kultur-arv sitt kvalitetsmerke; Olavsrosa. Også norsk media og nordmenn liker denne typen suksesshistorier. Det syner at alt er mogeleg, berre ein har trua og våger å satse. «Vend blikket mot stjernene!» er mottoet til dei to kreative bøndene.

Personlege, ikkje private— Vi er personlege, ikkje private, seier Sørli, når han fortel om livsverket sitt i Sunnfjord. Han kan fram-leis minnast dei gode luktene, minna, lydene frå den gongen han besøkte og arbeidde for tante Rollaug Åmot på garden – på 1980-talet. Mykje er blitt endra, og dei nye eigarane har skapt eit heilt anna livsverk. På ein gard, i ein låve der taket ikkje er tett og med ein akustikk som ikkje er perfekt, har dei fått dei beste superlativa frå nasjonale og internasjonale operamiljø. Med berre fire rom og to suitar har dei valt å sette eksklusivitet på øvste hylle.

Miksar kultur og næringMed tittelen «Med høge hælar og champagne i grise-fjøset» held operabonde Steinar Sørli føredrag og røper løyndomen bak suksessen; mellom anna eit godt og tett samarbeid med ein kjøpmann i bygda. Kjøpmann Jarle Tyssekvam kan økonomi, og meinte folk var villig til å betale nærmare fem tusenlappar for ei unik opp-leving med Dame Kiri Te Kanawa.

— Min tanke var at ein billettpris på fire hundrelappar, i tillegg til sponsormidlar, ville få heile prosjektet i balanse. Billettprisen på 4990 kroner skremte ikkje.

Pengar og operaelskarar på bygdaAlle billettane vart selde, nokre til lokale mjølkebønder som elskar opera. Så mykje for dei som trur at det berre er fiffen som veit å setje pris på høgkultur.

— Prisstuntet skaffa oss mykje merksemd i media. Vi veit vi har eit verdifullt og unikt produkt, og vi har lært av kjøpmannen at det er botnlinja som er viktig når alt kjem til alt. Folk på bygda har pengar, smiler Sørli. Samarbeidet mellom operabonden og kjøp-mannen resulterte i at dei i haust fekk den nasjonale kultur- og næringslivsprisen 2011, utdelt av nærings-minister Trond Giske.

tok spranget ut i verdaI staden for å vente på velsigning frå Innovasjon Norge og fylkeskommunen, tok dei sjølv initiativ til å fortelje om produktet – i dei rette miljøa – i Oslo og New York.

— Vi tok med oss ein smak av Sunnfjord, og kommuni-serte direkte på marknadsmøte på Manhattan. Vi skal lage eit levebrød av garden, og vi kan ikkje drive storskala. Vi har ikkje 25 soverom å leige ut, men dei tre vi har skal vere unike. Fordi vi har ei god historie, er dyre og frampå, elskar media oss. Det har ført til spalteplass i millionklassen. Er det ikkje deiligt, spør han og får publikum til å klappe og le når han deler erfaringane sine med folk som vil skape noko sjølv eller utvikle distrikta.

Manglar nasjonal strategi— Det finst ikkje strategi for denne type reiseliv i Norge. Garden er ein ressurs. Bygda er ramma, og du må vere ein del av bygda, seier Sørlie, og konkluderer med at den største utfordringa er at det ikkje finst salsledd som får produktet deira ut. Råda han deler er: Ha ei god historie, pakk produktet og sett god pris på det.

Kommentar frå distriktssenteret— Åmot operagard er eit godt eksempel på at å satse på det unike med kreativitet, kjærleik og hardt arbeid, gir suksess uavhengig av lokalisering, seier rådgivar ved Distriktssenteret, Stein Magne Os.

T e K ST: ODDRU N M I DT B ø



Franskinspirert kulturparkskal styrke ValdresregionenValdres Natur- og Kulturpark ble løsningen på lavere innbyggertall og nedgang i tradisjonelt landbruk i Valdres-regionen.

Regionen begynte å se seg om etter nye måter å organisere utviklingsarbeidet på tvers av kommuner og sektorer. I 2007 ble Valdres Natur og Kulturpark (VNK) stiftet som Norges første natur- og kulturpark i Norge basert på en fransk modell. Seks kommuner har gått sammen for å styrke arbeidsplasser og bo-setting i Valdresregionen.

– Vi skal være en arena for samhandling mellom reiseliv, kultur og friluftsorganisasjonar, bønder og andre næringsdrivende. Videre skal vi samhandle om å lage produkt og opplevelser som er unike og som vi kan bygge en sterk merkevare på - Merkevara Valdres”, seier Kjell Arne Berntsen, daglig leder i Valdres Natur- og Kulturpark til Distriktssenteret.

Skal ta vare på naturen selvValdres har hentet inspirasjon fra 43 regionale parker i Frankrike, og har begynt en langsiktig

satsing for å bygge profil rundt sin egen kultur og tradisjon. Det franske konseptet bygger på frivillig og langsiktig innsats over lang tid for å få forpliktende samarbeid mellom lokalsam-funn, styresmakter og næringsliv.

– En natur og kulturpark er det motsatte av at en statsråd kommer og erklærer arealene for vernet, vi ønsker selv å ta vare på kulturland-skapet i dal og på fjell, ved fortsatt bærekraftig lokal forvaltning, skriver styringsgruppen for Merkevarebyggingsprosjektet og Valdres Natur- og Kulturpark. Her understrekes det at parken skal legges til rette for bygdeutvikling og ikke vern.

10-års planAllerede i 2004 ble det gjennomført folkemøter i de seks kommunene, slik at en parkavtale var på plass i forkant av etableringen. Dette skapte et godt grunnlag for forpliktende samarbeid

mener Distriktsenteret.

I tillegg har Valdres Natur- og Kulturpark fått i stand en ti-års avtale, en charter om lokal samfunnsutvikling for perioden 2007-2017 med Valdres Næringsforum og de seks kommunene i regionen. Denne inneholder mål for regionen, og ligger til grunn for prosjektet som satser sterkt på merkevarebygging. Her omtales planene for regionens turistattraksjoner blant annet. Ifølge styringsgruppen for merkevarebyggings-prosjektet har Valdresregionen mye å by på:

– Vi har Nord-Europas mest aktive støls- områder. Verdens største tetthet av stavkirker. I dag har vi rakfisken fra Valdres som er Norges kjent, om 10 år skal Valdres i enda større grad enn nå framstå som en samlet region med produkter basert på kvalitet og en rotekte kultur.

t e k s t: e l i s a b e t h hol l e v i k kol s ta D

7bygd for freMtiden


Mens mange kommuner sliter med å integrere flyktninger i lokalsamfunnet, har Levanger hatt suksess.

Kommunen fikk Integrerings- og mangfolds- direktoratets (IMDI) pris for bosetting av flyktninger i 2009. IMDI er imponert over Levangers vilje til å ta imot så mange flyktninger, inkludert enslige mindreårige. Direktoratet er også imponert over de de gode resultatene på norskopplæringen og introduk-sjonsopplæringen, som er 20 prosent høyere enn det nasjonale gjennomsnittet.

– Levanger kommune viser en enestående evne til å ta imot mange flyktninger hvert år. Kommunen har en solid norskopplæring hvor svært mange består prøvene og kommer rask over i arbeid eller utdanning. I tillegg har Levanger evnen til kreativitet, nytenkning, erfaringsdeling og samarbeid, sier Osmund Kaldheim, direktør i IMDi og formann i juryen.

I 2009 tok Levanger kommune med sine 18.500 inn-byggere imot ca 50 personer. Året etter økte antallet med ytterligere ti personer. En tredjedel av dem var enslige mindreårige.

Alle flyktninger mellom 18 og 55 år som kommer til Levanger, skal gå gjennom introduksjonsprogrammet der målet er å kvalifisere dem for arbeid eller utdanning. Hittil har 86 prosent av flyktningene går over til arbeid eller utdanning i Levanger. Det tilsvarende nasjonale snittet er vesentlig lavere: 65 prosent.

organisering avgjørende for suksessMiljøarbeider i Levanger, Fatima Hot, mener organiseringen av flyktningetjenesten i kommunen er avgjørende for de gode resultatene, ifølge Distrikts-senteret. I Levanger jobber kommunen tett sammen med voksenopplæringen, i motsetning til mange kommunder der flyktningetjenesten er underlagt NAV. Da kan flyktningene fort bli behandlet på lik linje med nordmenn fra starten av, og det bør de ikke, mener Hot.

– Flyktningene trenger spesiell oppfølging de to første årene for å kunne ha en forutsenting for å være bidragsytere i samfunnet på linje med oss andre, sier miljøarbeideren som kom til Norge som flyktning fra Kosovo for over 20 år siden. Hot synes det er viktig å utfordre synspunktene til mange av mennene som kommer til landet med et annerledes kvinnesyn. Hot er ikke redd for å ta i bruk nye metoder. Hun har blant annet kledd seg i utringet topp og kort skjørt og invitert mennene med på restaurant. Etterpå spør hun dem om de husker noe av samtalen. Det gjør de ikke. Det er viktig at de forstår hva som er normalen her, mener hun. Man må stille krav til flyktningene og vise dem at det er viktig å jobbe mye med introduksjonsprogrammet for å kunne få en god framtid her i landet.

«Look to Levanger»




Namsskogan tar nye metoder i bruk når de prøver å øke innbyggertalet i kommunen.

14. januar 2011 fikk alle husstander og bedrifter i Namsskogan fiberbredbånd, eller såkalt super-bredbånd. Namsskogan kommune har et mål om at økt tilgjengelighet til bredbånd og raskere nett skal gi økt tilflytting og bolyst til kommunen som ligger i utkantstrøk i Nord-Trøndelag.

raskere bredbåndFiberbredbånd er mye raskere og har større kapasitet enn det tradisjonelle bredbåndet. Det vil dermed være i stand til å takle mye større trafikk, og den forventede økningen i bruk av teknologi. Det kan komme godt med når offentlige etater vil legge ut tjenester på nett. Det krever nemlig stor kapasitet. Så er også hovedtemaet i Namsskogans treårige prosjekt «Nye løsninger for viktige tjeneste-funksjoner og arbeidsplasser». Kommunen har planer om å ta i bruk fiberbredbåndet for å utvikle offentlige tjenester blant annet.

fiber skaper bolystNamsskogan har fått en million kroner fra regjeringens Bolystmidler til det treårige «Fiber skaper bolyst»-prosjektet. Kommunal og regionalministeren er spent på resultatet.

– Prosjektet bruker bredbånd til distriktsutvikling, og jeg gleder meg til å se resultatene av hva de kan få til, sa kommunal og regional-minister Liv Signe Navarsete.

Namsskogan Familiepark er en sentral aktør i prosjektet, og kommunens største bedrift. Dyreparken har planer om å etablere et nasjonalt kompetansesenter for rovdyr, med vekt på for-midling, informasjon og kunnskapsutvikling. Dermed kan prosjektet øke barn og unges kunnskap om rovdyr.

«Fiber skaper bolyst» skal ta i bruk sosiale medier og evaluere hvordan kommunen kan utnytte super-bredbånd et fullt ut til å skape næring og forbedre omdømmet. Resultatene

skal komme andre kommuner til gode. Et av målene er å skape et laboratorium for «bruker-rettet utprøving av velferdsteknologi». Håpet er at eksperter som hentes inn skal bidra til å øke kompetansen i Namsskogan og også gi flere stedsuavhengige arbeidsplasser i kommunen på sikt.

En tilsvarende satsing på fiberbredbånd i Sogn og Fjordane har skapt nye arbeidsplasser og gitt tilgang til nye markeder svært raskt. Det er flere eksempler på IKT-bedrifter som har lykkes i utkantstrøk. Norge eksporterer IKT for ca 18 milliarder årlig.

fortsatt rom for forbedringMens 80 prosent av Norges husstander hadde internett-tilgang via bredbånd i andre kvartal 2010 ifølge Statistisk Sentralbyrå, utgjorde fiberbredbånd 16 prosent av bredbåndet. Dette plasserer Norge på femteplass på OECDs rangering over andel av fiberbredbånd. Det er med andre ord rom for forbedring.

Super-bredbånd skal gi økt bolystt e k s t: e l i s a b e t h hol l e v i k kol s ta D

9bygd for freMtiden


ReGIONALetrainee-programmeriNSPiRERER

uNGEKompetanse er viktig når unge skal bosette seg i distriktene, viser en ny rapport. Regionale trainee-programmer bør derfor fokusere på kompetanse i stedet for å forsøke å få unge til å flytte tilbake til hjemdistriktet.

ble positivt overrasketEva Marie Felde (29) fra Breim bekrefter langt på vei dette, selv om hun allerede hadde et ønske om å flytte tilbake til hjemtraktene i Sogn og Fjordane da hun søkte på en trainee-stilling i Framtidsfylket. Da hadde samboeren allerede fått seg jobb nær hjemstedet.

29-åringen, som har en Bachelor i japansk og stats-vitenskap fra UiB og NTNU, og en Master i politikk og kommunikasjon fra London School of Economics (LSE), trekker frem kompetanse som en av grunnene til at hun søkte på trainee-stillingen.

— Den virket spennende, sier hun. Opplegget ved siden av trainee-stillingen virket interessant, og hun trekker spesielt frem personlig utvikling og traineesamlinger.

Felde er svært fornøyd med mentoren hun hadde på Høgskolen i Sogn og Fjordane der hun hadde trainee-stilling som forskningsformidler fra 2010 til 2011.

— Jeg har lært kjempemye av mentoren, sier Felde. Hun har også lært mye nytt om regionen hun kommer fra.

— Jeg har vært steder jeg aldri har vært før, og gjort ting jeg aldri har gjort før.

Jobbtilbud viktigIfølge Kompetansesenter for distriktsutviklings evaluering av de regionale trainee-programmene, er jobbtilbud etter endt trainee-periode er ett av de vikt-igste bidragene for å få traineer til å bli i regionene.

Trainee-programmet har foreløpig ikke endt opp med en fast stilling for Felde, men hun har en midler-tidig stilling som rådgiver ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Felde virker ikke bekymret. Trainee- programmet har gitt henne et større nettverk, og åpnet øynene hennes for bedrifter som hun ikke syntes var så interessante før. Ifølge rapporten har 71 prosent av traineene fått et mer positivt inntrykk av bedriftene enn tidligere.

Evalueringen viser at to tredjedeler av traineene blir værende i regionen etter endt trainee-program. Traineer med kjæreste fra regionen eller traineer fra regionen har størst sannsynlighet for å bli værende, men også halvparten av dem som ikke hadde til-knytning til regionen blir værende. Evalueringen peker på at man kan utnytte trainee-programmene bedre ved å integrere og beholde de som ikke hadde tilknytning til regionen.

Uansett, viser rapporten at de regionale trainee-programmene sørger for en jevn tilførsel av unge med høy kompetanse til distriktene, og at traineene er fornøyd med innholdet. Kun 1 av 200 angrer på at de ble trainee.


eva Marie Felde



Sentral lokalisering på Sørlandet ?– Nye E 18 har gjort Lillesand til et enda mer sentralt midtpunkt på Agder, sier ordfører Arne Thomassen. Stadig flere private og offentlige virksomheter opplever at det er nyttig å være lokalisert midt på Sørlandet, med kort kjørevei til både Kristiansand og Arendal. Lillesand kommune har også vært forutseende nok til å legge til rette for store nye næringsområder med direkte tilgang til den nye firefeltsveien.

Hva er det med Lillesand?– Mange forbinder Lillesand med sol, sommer, Blind-leia og sørlandsidyll. Dette er helt riktig, sier ord-føreren. Samtidig er Lillesand et geografisk midtpunkt i en spennende og fremtidsrettet region. Sør-landet har et dynamisk næringsliv, spesielt kjent for offshore-klyngen NODE og EYDE-nettverket for prosessindustrien. Bedrifter i Lillesand har enkel tilgang til hele landsdelen, og kan tilby kort vei for arbeidstakere fra Arendal til Kristiansand, og hele innlandet.

attraktive næringsområder– Kommunen har lagt til rette for store nye nærings-områder langs E18. Dette gir muligheter for aktører som ønsker sentral lokalisering på Agder, under-streker Thomassen. Vi har god plass, både på Gaupe-myr, Storemyr, Agder næringspark (Kjerlingland), og i Sørlandsparken Øst – ved nye IKEA. Vi vil gjerne ha både produksjon, lager, logistikk, kontorer, servering, overnatting og offentlige aktører. Her er det rom for mange typer aktivitet, avslutter en entusiastisk ordfører.

faKta

Lillesandlillesand har ca. 9500 innbyggereavstand til kristiansand/havn: 25 kmavstand til flyplass (kjevik): 25 km avstand til arendal: 35 km

variert næringsliv med aktører som saint gobain, asko, ikea, Post- og teletilsynet samt en rekke lokale produksjons-, håndverks- og handelsbedrifter. samarbeid i nærings-foreningen lillesand vekst.

Mer informasjon?ta kontakt med lillesand vekst: telefon: 47 61 01 63e-post: [email protected]

www.lillesand.kommune.nowww.lillesandvekst.no

Fo

To

: TR

iNE

wiL

HE

LM

iNE

RØ

NN

EV

iG

KA

RT

: TE

RJ

ES

TR

yK

KE

Ri

Fo

To

: HA

NS

JA

Ko

B B

RE

KK

E, F

æD

RE

LA

ND

SV

EN

NE

NG

RA

FiK

K: R

AM

BØ

LL

MA

PP

iNG

Ordfører Arne Thomassen viser frem Kjerlingland, like ved e 18.



«Å tørre er å gjøre» – Handling skaper vekstDenne visjonen ble utformet av ledelsen i Arendal kommune i år 2000. I den grad en visjon kan fungere som en ledestjerne, og føre til at en kommune eller region blir bygd for vekst – satt i vekstmodus – har denne visjonen gitt resultater.

Visjonen ble fulgt opp med tre satsingsområder som ble utpekt for å føre kommunen over fra tilnærmet nullvekst til vekstmodus:

boligbygging – Kultur – næringsutvikling

Denne satsingen kan best måles i befolkningsvekst som tidlig på 2000-tallet var fra 0 – 0,3 % pr. år

- i enkelte år også svak befolkningsnedgang.

Veksten i befolkningen i Arendal kommune har siden 2007 stablisert seg på 1 % og 1,5 %.

Den ser ut til å kunne fortsette på dette nivået også i 2012.

En integrert del av satsingen ovenfor har vært fokus på byutvikling – arrangementsutvikling – og tilrette-legging for næringslivet.

En meget sentral del av oppbyggingen av kultur-tilbudet i Arendal var byggingen av: • Detkombinertekultur-ogrådhusetsomsto ferdig 2005 – og • CanalStreetJazz&BluesFestival-Hovefestivalen • BomuldsfabrikenKunsthall

En rekke nye boligområder i Arendal nord og vest tilpasset et variert tilbud i pris og kvalitet.

Næringsområdet Agderparken nord for Arendal langs E 18 er bygd ut med mer enn 50.000 m2 til handel og industri, service med mer.

En stor transformasjon er tilrettelagt med flytting av havna fra sentrum til Eydehavn og tilrettelegging for utbygging av kontorindustri i og nær sentrum. I tillegg er flere attraktive sjønære områder i start-gropen med transformasjon til næring/bolig for eksempel Barbu-området og Vindholmen-området.Sam Eyde, Arendals og Norges kanskje største grunder gjennom tidene har sagt det slik:«Der det er en vilje - er det en vei»

Dette er en kontinuerlig prosess og veien endrer seg og må justeres, men viljen må være der – derom er det ingen tvil – og Arendal har klart det sammen- politisk og administrativt de siste 5-10 årene. Vi er kommet i flytsonen – nå er det bare å holde seg der og utvikle seg videre.

Nyvalgt ordfører i Arendal Einar Halvorsen er opp-satt på å styrke den utviklingen som er igangsatt med satsing på kultur, næring og tilrettelegging for boligbygging slik at Arendal også i fremtiden vil bli en attraktiv kommune å bosette seg og arbeide i. Han er spesielt engasjert i tilrettelegging for næringslivet – men kulturlivet ligger hans hjerte også nær som tidligere mangeårig styreleder for Arendal Kulturhus.

einar Halvorsen er nyvalgt ordfører i Arendal

Arendal Kultur- og rådhus åpnet i 2005

Oljerigger ligger til reparasjon i Arendal RigghavnArendal Havn - fremtidsbilde

13bygd for freMtiden


Urban by - med store internasjonale virksomheter

Arendal bysentrum har utviklet seg til en kompakt by med gangavstand til de fleste tilbudene. Store internasjonale bedrifter ønsker å utvikle seg i bykjernen og tett på byen. De siste 5 årene er det investert i utbygging for flere milliarder kroner – og utviklingen fortsetter – i Sørlandet Kunnskapshavn tett på bykjernen (se neste side).

Det siste skuddet på stammen er K-Line Offshore som et stort internasjonalt japansk rederi. De legger sin offshoresupport-skipsflåte til byen. Aker Solutions, National Oilwell Varco er lokalisert i nær tilknytning til bykjernen. UNEP Grid Arendal – et tyngdepunkt for FNs miljøinformasjon – er lokalisert i byen.

Kulturhus – FN-hus – Nytt varehus – restauranter – utbygging av hoteller med mer. Dette kombinert med en rekke arrangementer ikke bare i kulturhuset, men også i byen for øvrig.

byen utvikler urbane, internasjonale kvaliteter som er attraktive for fremtidens kompetanse • NCENODE(NorwegianCenterofExpertice) – et cluster av oljerelatrete bedrifter på Sørlandet er verdensledende på sitt område innenfor offshore loading, achering and drilling systemer med en omsetning fra 60 – 80 milliarder NOK pr år • Gard–erverdensledendeinnenforsjøforsikring • Itilleggtilenlangrekkebedriftersomerinter- nasjonalt eksponert med store markedsandeler

I Arendal bygger Aust-Agder Fylkeskommune nye Sam Eyde videregående skole og nytt idrettsanlegg med storhall med mer hvor byens håndballag og stolthet Ø.I.F. Arendal vil kunne spille sine hjemmekamper.

Internasjonal skole og tilrettelegging av møteplasser for kompetanse fra store deler av verden. Dette er helt avgjørende i kampen om både den nasjonale og den internasjonale kompetansen.

Nye bedrifter utvikles innenfor klimarelaterte ut-fordringer – med basis i områdets kjernekompetanse som er marin virksomhet, elektronikk ofte relatert til det maritime, lystbåtbygging (som er nede i en bølgedal) og andre nisjepregede områder som fiskeutstyr og smykker.

Veksthuset «Going for the new green deal» er etablert og vil videreutvikles i Sørlandet Kunnskapshavn – som vil stå ferdig høsten 2012.

Nytaxiflyplasspå1200metervilståklarhøsten2012.Dette vil kunne gi innbyggerne og næringslivet en kortere og mer effektiv vei ut i verden.

Næringsstrukturen er i stor grad tilpasset fremtidens utfordringer.

Det er tilrettelagt for fortsatt stor investerings-aktivitet frem mot 2015 – 2020.

Vi er bygd for vekst!

FAkTA

arendal kommuneEinar Halvorsenordfører arendal kommunetlf.: 90 59 12 50e-post: [email protected]

Trond G. Hansen næringsrådgiverstyreleder etablerersenteret ikse-post: [email protected].: 91 34 66 77

www.arendal.kommune.no

Pollen er «Arendals sjel»



Sørlandet Kunnskapshavn - storsatsing på kompetanseUtbyggingen av Sørlandet Kunnskapshavn er i gang. Etter at Arendal Havn er flyttet ut av sentrum, ble de gamle byggene på kaia revet. Flotte, sentrumsnære arealer ble prioritert som byens viktigste satsing på mange år. I oktober 2012 stilles 13.000m2 nærings-

og læringslokaler til disposisjon for en rekke lokale, regionale og nasjonale bedrifter og kunnskapsmiljøer. I 2013/14 kommer ytterligere 8.000 m2. Med en reserve på 20-30.000 m2 vil hele miljøet ferdig utbygd bli en betydelig nærings-læringsklynge på Sørlandet.

I kunnskapshavna vil vi i tillegg til en sterk bedrifts-klynge samle viktige institusjoner som har fokus på voksenopplæring, etter- og videreutdanning, innovasjon og realfag. Sørlandet kunnskapshavn skal bli et kraftsenter for læring på Sørlandet.

Vitensenteret SørlandetEtablering av Vitensenteret Sørlandet er Agders nye realfagssatsning for barn og unge. Hos oss lærer du matematikk, naturvitenskap og teknologi gjennom å gjøre.

Vi har startet opp i det små i vårt «minivitensenter», hvor vi utvikler stadig nye tilbud for ulike trinn i skolen og ikke minst den populære VitenKlubben; et fritidskurs for 10-12 åringer som så langt arran-geres i Kristiansand og Arendal.

Når vil flytter inn i nytt bygg i 2012 vil du finne et tilbud enten du er 3, 18 eller 70 år. Vi skal være et sted for hele familien, fastboende, tilreisende, turister og næringslivet.

Våre hovedsamarbeidspartnere Gard, Skeie Group og flere andre bidrar til at vi kan fylle vårt nye bygg med spennende, utfordrende, morsomme og lære- rike aktiviteter. De investerer i fremtiden!

Har du eller din bedrift lyst til å bidra til utviklingen av Vitensenteret Sørlandet; ta kontakt med [email protected] – følg oss på Facebook, så blir du holdt oppdatert med alle våre nye aktiviteter.Velkommen!

www.vitensor.no Vitensenteret Sørlandetwww.vitensenter.no Foreningen norske vitensentre, se hvor ditt lokale vitensenter er!

iLL

uS

TR

AS

JoN

:

ER SPONSA AV

HARDANGERER SPONSA AV

ER SPONSA AV Lukka

For meir informasjon, samt oversikt over ledige jobbar og bustader, sjå www.flyttilhardanger.no

Orang

eriet.no | Fo

to &

retusj: Fred

Jonny™

Frilu ftFrilu ftER SPONSA AV ER SPONSA AV

HARDANGER

TryggleikTryggleikER SPONSA AV ER SPONSA AV

HARDANGER

er sponsa av

hardanger

Lukka er å bu i naturskjøne omgjevnader saman med familien, og fylla kvardagen med nett det ein har lyst til å gjera. Me som bur i Hardanger meiner me har funne lukka. Her har me ingen rushtrafikk, tid til kvarandre, trygge oppvekstvilkår og lågare bustadprisar enn i storbyen. Me har god plass og tek imot tilflyttarar med opne armar.

ER SPONSA AV

HARDANGERER SPONSA AV

ER SPONSA AV Lukka

For meir informasjon, samt oversikt over ledige jobbar og bustader, sjå www.flyttilhardanger.no

Orang

eriet.no | Fo

to &

retusj: Fred

Jonny™

Frilu ftFrilu ftER SPONSA AV ER SPONSA AV

HARDANGER

TryggleikTryggleikER SPONSA AV ER SPONSA AV

HARDANGER

er sponsa av

hardanger

Lukka er å bu i naturskjøne omgjevnader saman med familien, og fylla kvardagen med nett det ein har lyst til å gjera. Me som bur i Hardanger meiner me har funne lukka. Her har me ingen rushtrafikk, tid til kvarandre, trygge oppvekstvilkår og lågare bustadprisar enn i storbyen. Me har god plass og tek imot tilflyttarar med opne armar.



Store augneblink på heimebanen

Her er industri i internasjonal toppklasse.

Du kan få spennande jobb med heile verda som arbeidsfelt.

Her er reiarlag og skipsverft, havbruk og fiskeflåte med Salma-laks og fangst på storhavet.

Her finn du sjukehus og høgskule, og attraktive kommunar med trong for eit mangfald av tilsette.

Du kan skaffa deg hus med utsikt til fjord og fonn, og her er eit godt utval av barnehagar og skular.

Du kan velja og vraka blant festivalar så godt som kvar einaste helg sommaren gjennom.

Du kan få ei aktiv fritid, anten du likar idrett eller kultur, kafeliv eller fjellklatring, dykking eller fiske, golf ellermotorcross eller ei badevik berre for deg sjølv.

Du vil trivast i Sunnhordland! Meir info på www.buisunnhordland.no

Ja takk, begge delar !

og suksess på jobbarenaen?



Blei lokka heim på «kom heim-treff»

Akkurat passe stor

Ho hadde ikkje tenkt å koma tilbake til heimtraktene rett enno, men let seg overtala til å søkja jobb på eit kom heim treff i hovudstaden. No prøver Silvia Tofte å få fleire til å la seg freista på same vis.

Han har budd i Tokyo og Oslo, USA og england, Kristiansand og Bergen, men satsar no på ei framtid på Stord.

Ei «kom til Kvinnherad»-samling i Oslo gjorde ut-slaget. Tanken var der, om på sikt å venda tilbake til Sunnhordland. Ei avgjerd som berre blei flytta fram i tid, etter som åra gjekk. Så var det samlinga i Oslo, der oppmodinga kom å søkja jobb som næringssjef i Kvinnherad Næringsservice.

Tre ting var viktige då me vurderte å flytta frå Oslo til Halsnøy. Det å koma nærare familien, muligheten for ein spennande jobb, og nærheten til natur og dyr.

Det å bryta opp frå storbylivet og reisa til jobb og fritid i distriktet, er for mange eit kvantesprang.

Når du er i Oslo, eller ein annan storby, tenkjer du lett at det meste skjer i ein storby anten det no er København, New York eller Oslo. Det er vanskeleg å sjå for seg kva næringsliv me har i Sunnhordland, kva kompetanse som finst her. Så kjem du heim og opplever at det går an å få svært spennande jobbar her og kanskje større moglegheiter enn i eit firma lokalisert i ein storby. Til dømes innan miljø- teknologi og i den maritime sektoren skjer det svært spennande ting her lokalt, når det gjeld etterspørsel etter ingeniørar er det ei enorm oppblomstring for tida. Det er mange bedrifter i Sunnhordland, større

og mindre, som jobbar internasjonalt og mot ein global marknad enn det eg var klar over før eg flytta heim. Det å koma heim, og koma til ein spennande jobb og ei fritid der eg kan dyrka interessa mi for hest og riding, har svart til forventningane og meire til, seier næringssjefen.

Med ein sambuar som jobbar i Forsvaret, har dei ordna seg med hus på Halsnøy, leilighet i Bergen.

Det er viktig å vera realistisk, og ikkje glorifisera det heime når ein vurderer å flytta tilbake. På same vis som i byen, gjeld det å skaffa seg eit nettverk. Men ny teknologi gjer at me i aukande grad får ein stads-uavhengig arbeidsmarknad, der me godt kan sitja i Kvinnherad og løysa fellesprosjekt saman med folk på andre sida av kloten. På same vis gjer sosiale medium det lettare å halda på nettverka ein har når ein flyttar, og det tek ikkje lange tida å koma seg til Oslo om det er dit ein vil. Verda blir generelt mindre, og vennegjengen møtes lett i ein europeisk storby, seier Silvia Tofte.

Ho registrerer eit aukande behov for arbeidskraft med høgare utdanning i Kvinnherad og Sunnhordland.

Nett no er det ingeniørar i alle fasongar det er størst rift om, men det er også viktig med fagarbeidarar, seier næringssjefen. Når ein jobbar for auka aktivitet i ein kommune, jobbar ein også til beste for heile regionen.

– Stord er akkurat passe stor, fastslår Odd Naustdal.

– Her har me alt me treng av tilbod, her slepp me unna storbyfenomenet at folk ikkje kjenner kvarandre. Og det er heller ikkje så liten plass at alle kjenner alle. Stord er på alle måtar ein god plass å veksa opp der kulturfronten er inne i ei spennande utvikling anten det gjeld teater eller idrett, korps eller menighetsliv. Til dømes er Stordfest eit nytt flott bidrag, og om ikkje kafekulturen er heilt på høgde med storbyane enno, så er også den på rett veg. Får me lyst på forandring, ligg me sentralt plassert med Bergen og Stavanger kort veg unna, seier Odd Naustdal. Etter 16 år vekke frå einaste byen i Sunnhordland, er han og sambuaren i ferd med å byggja nytt hus i Sætravikjo i Sagvåg.

Informasjonssjefen i Kværner Stord legg ikkje skjul på at det å ha ein sambuar og familie på Stord har vore viktige for valet om å koma heim.

Men det å kunna få ein spennande jobb i ei spen-nande bedrift har betydd mykje. Bedrifta som i dag heiter Kværner Stord har eksistert i over 90 år, og har undervegs vist stor vilje og evne til omstilling. Me er 1600 tilsette i dag, og har ikkje tenkt å verta færre. Det er nok dei som har fått eit bilete av oss som er snevrare enn det som er verkeleg, og forbind oss med ein rein fabrikasjonsplass. Men me har blant anna 300 ingeniørar her på Stord, og me er på jakt etter fleire, forklarer Naustdal.

Det å flytta til Sunnhordland og jobb i ei bedrift som Kværner Stord, tyder ikkje at du gror fast i same rutinane dag inn og år ut.

Kring halvparten av dei tilsette er i dag i arbeid på prosjekt utanfor Stord, mange av dei i utlandet. Me er ei internasjonalt retta verksemd med oppdrag på dei fleste kontinent, noko som gjer at dei som vil

får sjansen til å skaffa seg erfaringar og få opplevingar frå prosjekt i mange land.

Dette med internasjonale muligheter, og muligheter til opphald offshore kombinert med gode oppvekst-vilkår i trygge omgjevnader der det er mykje å ta seg til, er dei fremste salsargumenta for å satsa på ei framtid i Sunnhordland.

Me er også heilt avhengige av at det er spennande opp- gåver rundt oss. I så måte er miljø som Høgskulen Stord/Haugesund og sjukehuset med sine kompetansearbeidsplassar viktige. Eg veit om par der den eine er ingeniør, den andre lege. Me hadde ikkje fått tak i den ingeniøren viss ikkje det var ein sjanse for legen å få jobb her. I bedrifta vår har me fokus på å gi eit godt velferdstilbod, ikkje berre til dei tilsette, men også til familien. Me har familiedagar her, og arrangerer konsertar opne for alle. Det er viktig å kunna tilby noko meir enn det som skjer i arbeidstida. Me ønskjer å bidra til at heile familien trivest, og ønskjer å yta noko som skaper trivsel i heile lokalsamfunnet, seier Odd Naustdal.



bli med på å forme Slemmestad – morgendagens by ved Oslofjorden Historie For 500 millioner år siden lå Slemmestad under vann. Store forekomster av bl.a. blekksprut kan sees igjen i store fossilfelt. Kalken fra blekksprut-skallene la grunnlag for en stor sementfabrikk som også skapte et levende sentrum i Slemmestad. Sementproduksjonen ble nedlagt på 1980-tallet og fabrikktomten ble, sammen med resten av det gamle sentrum ned mot sjøen liggende uten utvikling og med et stort potensial for å utforme et nytt sentrum ned mot fjorden.

fremtidOslo-området forventes å få en høy vekst i antall inn-byggere. Med sin unike beliggenhet, og som en del av Stor-Oslo, ligger alt til rette for å utvikle Slemmestad til et utstillingsvindu for vellykket sentrumsutvikling. Kommunen og grunnerier vil nå i fellesskap med nye investorer utvikle stedet til en urban fjordby med boliger, næring og kultur. Kommunen har alt lagt flere kulturinstitusjoner ned i det gamle sentrumet for å skape nytt liv i området.

Lokale særegenheter Vellykket stedsutvikling tar utgangspunkt i stedets egenart. Situasjonen i Slemmestad gir en unik mulig-het for en spennende transformasjon, med utgangs-punkt i sjø, industrihistorie og geologi. Prosjektet «Slemmestad 2020, En Levende Kystby er etablert for å skape et nært samarbeid mellom grunneiere, kommunen, fylket og statlige organer. 2020 jobber for å lage et ”stedsutviklingsfaglig laboratorium» i Slemmestad.

Fortetting har tradisjonelt tatt utgangspunkt i funk-sjonelle krav. Vi ønsker å ta utgangspunkt i trivsel; Hva er det som gjør at vi trives ett sted og ikke et annet? For å finne de riktige svarene vil vi bruke den beste kompetansen på stedsutvikling, og invitere fagmiljøene inn i utviklingen sammen med lokal-befolkningen.

energiSlemmestads unike kombinasjon av nærhet til sjø og høye temperaturer i grunnen gir muligheter til bygg som gir overskuddsstrøm som kan selges.

røyken kommunes visjon for Slemmestad

Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er et sted med

identitet og særpreg, knyttet til unik geologi, stolt industrihistorie og et

blomstrende kulturliv.

faKta

røyken kommune - ligger 30 min fra oslo - har ca. 20.000 innbyggere, hvorav 8.000 bor i slemmestadområdet - er en av kommunene i norge med sterkest befolkningsvekst - har over 3000 private og offentlige virksomheter - har en befolkning med svært høyt utdanningsnivå - rundt 7.000 pendler ut av kommunen, hovedsakelig til oslo

www.royken.kommune.no

Vi har startet byggingen av fremtidens Slemmestad. De nye planene legger til rette for en urban fjordby med satsing på bolig, kultur og næring. Vi inviterer deg til å være med!

Vi har startet byggingen av fremtidens Slemmestad. De nye planene legger til rette for en urban fjordby med satsing på bolig, kultur og næring. Vi inviterer deg til å være med!

– Målet er å skape attraktive lokalsamfunn. Vi har mye å by på i Telemark, men vi kan bli enda bedre. De prosjektene som nå ligger på bordet ser svært lovende ut, sier Jon Skriubakken, fylkeskommunens utviklingssjef.

De mange lokale prosjektene er en del av den nasjonale Bolystsatsinga, og får betydelige tilskudd fra Kommunaldepartementet og fylkeskommunen. Prosjektene spenner fra prøveboliger og økologisk landsby til lokal «Aker brygge», servicefunksjoner og næringsliv. Kombinasjon av hytte og bolig er også med i bildet, særlig der bredbånd er godt utbygd.

Distriktskommunene i mange fylker har utfordringer med å opprettholde folketallet. I Telemark har flere av dem gjennom målbevisst arbeid klart å skape vekst, utvikling og tilflytting. Mange av kommunene tilbyr også innflyttere fordeler som rimelig tomt, strøm og barnehageplass. Frisk luft ved vann og i skog og hei er gratis fellesgoder, og mulighetene er bortimot ubegrensede for dem som liker fysiske utfordringer i naturen. Det samme gjelder sports-fiske, jakt, padling, skiturer, slalåm og andre fritids-aktiviteter. For deg som har større båt ligger bl.a. hele Sørlandskysten åpen, selv om du har brygge 100 km fra sjøen. Slusene i Telemarkskanalen bringer deg enkelt og greit ut til havet.

Mer gøy på landet – i Telemark

Nå skal det bli mer gøy å bo på landet i Telemark. En rekke kommuner har satt i gang prosjekter for å friste unge familier til å bosette seg.


Distriktskommunene i Telemark har mye å by på.Naturopplevelser for store og små, nærhet til dyr, rimelige barnehageplasser og behagelige strømpriser er noe av dette.

faKta

Mer gøy på landet - i telemarkher får du vite mer om telemark og de ulike bolystprosjektene:

Sylvi Berg Holenetlf.: 47 62 98 24e-post: [email protected]

Lene Hennumtlf.: 91 85 30 99e-post: [email protected]

kommunenes nettsider:www.«kommunenavn».kommune.no

telemark fylkeskommunetlf.: 35 91 70 00 e-post: [email protected]

www.telemark.no

TELEMARKFYLKESKOMMUNE


noen av prosjektene:

Tuddal - frå bygd til landsbyOpprette gode bomiljøer, møtesteder, service-funksjoner og næringsliv. Stort engasjement i bygda.

Toke brygge i DrangedalVil knytte sentrum og vannfronten sammen ved hjelp av landskapsutforming, boliger, kunst og kultur.

Kunstnerkvartal i KragerøSamhandling og integrering med vekt på kunst, design, handverk og mat fra mange land.

Dalen plussTokkes administrasjonssentrum satser bl.a. på integrering av innflyttere, ildsjelbank og ungdomsutveksling.

Økologisk bolystGvarv er fruktkommunen Sauherads kommunesentrum, og ønsker å utvikle et økologisk landsbypreg med økologiske parsellhager og ressursvennlige boformer.

Fo

To

: co

Lo

uR

Bo

x .N

o, J

ØR

N S

TE

EN

oG

TE

LE

N



Fant lykken i NomeEkteparet Lillian og Arild Opedal flyttet fra et hektisk byliv i Bergen til selve hjertet av Telemark – Nome kommune. De har aldri angret et sekund.

– Vi falt for stedet, sier det fornøyde ekteparet som bodde i storbyen Bergen og hadde erfart hvordan det var å leve i kjas og mas. – Når vi i tillegg fikk barn og de begynte å vokse opp, ville jo vi som alle andre småbarnsforeldre at våre barn skulle ha best mulige oppvekstvilkår.

et liv med tid og overskudd– Naturlig nok så vi oss om etter et mer landlig område i Bergen, men prisene der var så høye at vi umulig kunne forsvare et boligkjøp. Dessuten var det lange ventelister for barnehageplass.

– Etter å ha lest litt på nettet fant vi ut at Nome kom-mune inneholdt alt vi etterspurte. Sentral beliggenhet, allikevel landlig med kort avstand til byer, flyplasser og jernbane. Full barnehagedekning, moderne skoler, et hav av fritidsaktiviteter, en bonderomantisk natur og sist men ikke minst det lave prisnivået på boliger. I Nome fant vi et flott hus med stor hage til prisen av en liten leilighet i storbyen. Dette medfører at vi kan leve livet slik det er ment å leves. Vi slipper øko-nomisk press, dagliglivets stress og får heller masse tid til å være tilstede i våre egne liv.

Arild flirer godt da han minnes minstedatter Synnøve etter deres første boligvisning.

– Der vil jeg gjerne flytte!

gode utsikterBåde Arild og Lillian hadde jobber innenfor helse-vesenet i Bergen. Allerede før de rakk å flytte hadde Arild ny jobb klar, mens Lillian ble helsesøster i Nome kommune. Jobbtilbudene er gode i området, samtidig som begge ser positivt på hvordan kommunen ruster seg for fremtiden. Det gjøres stadig investeringer i nye skolebygg, idrettsanlegg og næringsutvikling.

– Vi merker at vi lever i en kommune som verdsetter hver enkelt innbygger. I tillegg er omgivelsene her helt fantastiske både vinter som sommer. Klima er naturligvis stabilt i forhold til det vi er vant til, humrer Arild som virkelig verdsetter varme gode sommere og flotte snørike vintere.

Kommunen har en egen prosjektleder som tilbyr personlig rådgivning og praktisk hjelp til alle som vil bosette seg i Nome.

Er du interessert i hva Nome kan tilby? Ta kontakt med vår egen prosjektleder eller se våre hjemmesider; www.komtilnome.no

faKta

nome kommuneOrdfører: bjørg tveito lundefaret (ap)Befolkning: ca 6550

kom til nome! er et prosjekt av nome kommune. resultater hittil: 45 nye innbyggere på tre år; 25 voksne og 20 barn fra barnehagealder til ungdomsskolealder.

kontaktperson: Prosjektleder amber struijk tlf.: 35 94 63 26, mobil: 97 97 11 72 e-post: [email protected]

www.komtilnome.no

StortriVeS i noMe: Familien Opedal kan varmt anbefale Nome

som bokommune. Fv, Stian (7), Arild (42), Synnøve (11), Solveig (15) og Lillian (41).

GaustabanenEn opplevelse i seg selv, men også raskeste veien til toppen sommer og vinter.

min.til

toppen.

•

•

•

••

Gaustatoppen. En topp mulighet! Tinn kommune - et godt og trygt sted å bo

Gode forutsetninger for å starte eller drive bedrifter

Gaustatoppenområdet er i sterk utvikling

Økende hyttebebyggelse og turisme, gir grobunn for resultater

Nærheten til by og fjell (Planlagt OL-løype vil ende i Svadde)

Gaustatoppen

Gaustablikk

For informasjon om Svadde Handels- og Næringsområde kontakt Runar Espeland (413 01 110) eller Næringssjef Audun Mogen (913 88 396)

Svadde Handels- og Næringsområde

Svadde

Rjukan

Ved foten av Gaustatoppen ligger et næringsområde med suksess.

Utrolig nok - inne i Gaustatoppen går det en spektakulær taubane. Gaustabanen består av en batteridrevet vogn på skinner som frakter passasjerene ca 860 meter horisontalt innover i fjellet. Vel inne er det en mellom- og omlastnings-stasjon, hvorfra det går en skinnegående pendelbane i skråsjakt med lengde 1040 meter opp til 1800 moh. Derfra er det utgang fra anlegget til den såkalte Tuddalstippen, like i underkant av Gaustatoppen Turisthytte. Gaustabanen tar 10 passasjerer på hver tur, som varer ca 16 min. til toppen. Gaustabanen tilbyr guidede turer om vinteren, samt events for store og mindre grupper hele året.

www.gaustabanen.no

GaustabanenEn opplevelse i seg selv, men også raskeste veien til toppen sommer og vinter.

min.til

toppen.

•

•

•

••

Gaustatoppen. En topp mulighet! Tinn kommune - et godt og trygt sted å bo

Gode forutsetninger for å starte eller drive bedrifter

Gaustatoppenområdet er i sterk utvikling

Økende hyttebebyggelse og turisme, gir grobunn for resultater

Nærheten til by og fjell (Planlagt OL-løype vil ende i Svadde)

Gaustatoppen

Gaustablikk

For informasjon om Svadde Handels- og Næringsområde kontakt Runar Espeland (413 01 110) eller Næringssjef Audun Mogen (913 88 396)

Svadde Handels- og Næringsområde

Svadde

Rjukan

Ved foten av Gaustatoppen ligger et næringsområde med suksess.

Utrolig nok - inne i Gaustatoppen går det en spektakulær taubane. Gaustabanen består av en batteridrevet vogn på skinner som frakter passasjerene ca 860 meter horisontalt innover i fjellet. Vel inne er det en mellom- og omlastnings-stasjon, hvorfra det går en skinnegående pendelbane i skråsjakt med lengde 1040 meter opp til 1800 moh. Derfra er det utgang fra anlegget til den såkalte Tuddalstippen, like i underkant av Gaustatoppen Turisthytte. Gaustabanen tar 10 passasjerer på hver tur, som varer ca 16 min. til toppen. Gaustabanen tilbyr guidede turer om vinteren, samt events for store og mindre grupper hele året.

www.gaustabanen.no

• Området ligger ved foten av veien til Gaustatoppen og øst for Rjukan sentrum. Områdets totale størrelse er på ca 190 dekar. Ta av fra Svineroivegen.

• Området eies og drives av private interesser og Tinn Kommune gjennom selskapet Rjukan Næringsbygg.

• Området har et variert næringsliv, rundt 30 virksomheter fra enkeltmannsforetak til areal-krevende virksomheter. Innenfor handel kan nevnes Monter, Byggmaker, Møbelringen og VVS forretning. Av industri så har man et bredt plastmiljø for produksjon av alt fra CD/DVD

plater til plastpaller (Polyvox Nordisc, Heger, Interpallet) og en rekke andre industriselskaper som blant annet Eka Chemicals og Rjukan Metall. Flere håndverkerbedrifter har også sitt hovedsete på området.

• Området sysselsetter i dag rundt 240 ansatte. De 5 siste årene har over 10 virksomheter etablert seg på området, deriblant Posten´s Distribusjonsenhet.

• Tinn kommune har gode og lange tradisjoner med et variert næringsliv og kommunalt nærings- apparat som hjelper med tilrettelegging.



Bygda som står framføre eit vegskilje Utvikling eller avvikling?

Aurland kommune høyrer til trivselsfylket Sogn og Fjordane og ligg på sørsida av Sognefjorden. Kommunen har fire tettstader (bygder) - Aurland, Flåm, Undredal og Nærøy (Gudvangen). I kommunen bur det nesten 1 700 glade, entusiastiske og forventningsfulle personar.

fortid og nåtid = framtid Aurland har, på ein imponerande måte, makta å ta med seg lange tradisjonar innanfor skoproduksjon, ysting, landbruk, vasskraft og turisme inn i notida.

SkoproduksjonProduksjon av sko har lange tradisjonar i Aurland og handverkstradisjonen Aurlandskoen vert framleis halden i hevd. Den har dei siste åra vore gjennom store omstillingar. Det er etablert eit eige visnings-senter, Aurlandskoen Èconomusèe, i tilknyting til skofabrikken. Der kan publikum sjå levande sko-produksjon i ein av dei få attverande skofabrikkane i Noreg. Det er og gjort tilpassingar i produktet, m.a. med utvikling av ein kolleksjon sko med nye fargar. Alt dette har lagt grunnlaget for ei positiv tru på at handverket skal vidareførast inn i framtida.

ystingGeita og geitosten har også lange tradisjonar i kommunen, og geita har som seg hør og bør difor fått sin fortente plass i kommunevåpenet. Det burde soleis ikkje forundre nokon at bygda Undredal,

uoffisielt er kåra til Noregs geitosthovudstad. I dag vert det produsert like mykje kvit geitost som den tradisjonelle brune osten i Undredal. Dette takka vera iherdig innsats frå eldsjeler med stor fagkunnskap, stå på vilje og evne til nytenking. På veg inn i framtida, ser vi at fleire og fleire vil satse på denne tradisjonsrike næringa.

LandbrukTil tross for at mange gardsbruk på landsbasis vert lagt ned, så har talet på gardsbruk i Aurland etter kvart stabilisert seg. Yngre generasjonar tek over og mange har vore flinke til å finne si nisje, der denne ofte går «hand i hand» med ein annan viktig næring i kommunen, turisme. Det økologiske gardsbruket står sterkt i Aurland, mykje grunna Sogn jord- og hagebruksskule, som har Noregs einaste økologiske landsline. Skulen har etablert seg som eit viktig kompetansesenter både i og utanfor Aurland. Det grøne kompetansemiljøet står elles svært sterkt i Aurland, der t.d. Aurland Naturverkstad har etablert seg som ei viktig kompetanseverksemd, med oppdrag i både inn og utland.

VasskraftHøge fjell, djupe dalar og mykje vatn har frå 1960- talet bidrege til at Aurland kommune er ein av dei store bidragsytarane til kraftproduksjonen i Noreg. Aurland kommune og E-CO Energi AS har arbeidd godt saman for å få ein så effektiv, men også så skån-sam kraftutbygging og kraftproduksjon som mogleg.

Også andre verksemder har etablert seg i «kraft-senteret» Vassbygdi, der Aurland kommune kan tilby rimeleg kraft og svært sikker levering, kun nokre hundre meter frå der straumen vert produsert.

turismeHelt tilbake til 1840-talet kan vi høyra om ”cruise skip” som besøkte bygda vår sjøvegen. I dag kjem det årleg meir enn 150 cruiseskip med over 100 000 passasjerar frå heile verda til den vesle bygda Flåm. I 1940 opna verdas brattaste jernbane på normal spor - Flåmsbana. I dag er bygda Flåm vertskap for over 600.000 gjester frå fjernog nær. Ingen annan småkommune i Noreg har fleire gjester enn Aurland.

– Hard og målretta lokal jobbing over tid, forbunde med sterk tru på framtida, har skapt ei berekraftig turistnæring som har forgreiningar inn i alle andre næringar i Aurland, seier Olav Lühr.



VerdsarvAurland kommune er også på verdskartet og i 2005 fekk Nærøyfjorden UNESCO sin verdsarvstatus.

dei mjuke, men svært viktige tilbodaI Aurland kommune vert det lagt stor vekt på tilrette-legging for nye og attraktive bustadfelt. Dei siste åra har det vore ein byggeboom i bygda, nesten utan like.

Skule og barnehageSvært moderne skulebygg, med topp kvalifiserte og motiverte lærarkrefter, bidreg til at skulegangen til våre unge og håpefulle får gode rammevilkår. Heilt fram til og med 10. klasse har Aurland eit tilbode til alle. Gunstige skyssordningar bidreg til at ungdomane også kan bu heime når dei byrjar på vidaregåande skule, i Sogndal eller andre plassar i regionen.

Full barnehagedekning er sjølvsagt i Aurland kommune. Også her er fagpersonell i alle kategoriar levande og engasjert opptekne av at dei yngste i bygda skal oppleve ein trygg, morosam og engasjerande start på livet.

idrettKnapt noko bygd i Noreg har betre og breiare tilbod innan ulike former for idrett, med topp moderne og ny fleirbrukshall, symjebasseng, klatrevegg, innandørs og utandørs skyteanlegg og stadion for friidrett og fotball. Fleire unge idrettsutøvarar frå Aurland hevdar seg i dag i Noregstoppen.

friluftsliv og rekreasjonStore delar av kommunen er fjellområde og vidder. Dette skapar eit eldorado for fiskarar, jegerar og friluftsinteresserte, både sommar og vinter. Korte avstandar og god tilkomst gjer naturområde lett tilgjengelege for alle. Fjorden er og eit ynda friluftsområde som ligg perfekt til rette for padling og roing. Aurlands-dalen er ein juvel for glade fotturistar, turen som startar ved Østerbø, går via idylliske Sinjarheim og endar i Vassbygdi, er verdskjend. Turen er eit «må» for friluftsinteresserte i alle aldrar.

— Vasskraft utnytting og produksjon vil inngå som ein viktig partner for Aurland kommune i fram-tida, seier dagleg leiar i Aurland Næringsutvikling AS, Olav Lühr.

— Aurlandsskoen har, som ein av dei få eksisterande skofabrikkar i landet, makta å vidareføre eit lønsamt handverk i bygda seier Olav Lühr i Aurland Næringsutvikling AS.

Geitenæringa bind jordbruk og turisme saman på ein naturleg måte. Det lovar godt for framtida.

www.aurlandnu.no



PreFormkunstproduksjon på

bygda

Særeigne ressursarTil å vere ei litt avsidesliggjande vestlandskommune med 2900 innbyggjarar, har Fjaler eit stort kreativt og internasjonalt miljø. To nyetableringar på nittitalet bidrog sterkt til dette særpreget.

I 1995 opna den vidaregåande skulen Red Cross Nordic United World College med 200 elevar frå over 80 land. I same periode kom Nordisk kunstnarsenter Dalsåsen (NKD), der kring 20 samtidskunstnarar, designarar og arkitektar kjem på bu- og arbeidsopphald kvart år i regi av Nordisk Ministerråd. Eit nyare tilskot er Transplant, eit designsenter drive av Birgitta Ralston ogAlexandreBau.Det Paris-baserte paret fatta interesse for Fjaler som arbeidsstad etter eit opphald på NKD. Transplant står for designforskning og workshops der næringsliv og formgjevarar kjem saman for å utvikle nye idear og skape kon-kret design. Bygget rommar òg eit ”bibliotek” for innovative materiale.

Ralston&Bau si satsing i periferienhar smitta. Designarane Dana og Jan Brauer vraka New York for å bu i kommunesenteret Dale. Den tyske tekstil-kunstnaren Karina Siegmund har etablert seg i Dale, det same har teaterregissørane Torkil Sandsund og Miriam Prestøy Lie, som satsar på å byggje opp ein produksjonsarena for scenekunst.

eit preg av fjalerDesigner Birgitta Ralston har ein visjon om at kunst og design som blir til lokalt, skal gjere Dale kjend ute i verda. Ho meiner at kunst vert påverka av dei omgjevnadane dei vert skapt i.

– Fjaler er faktisk kjent langt utanfor landet alt no. Denne staden blir stadig visualisert, til dømes gjennom verka som blir til på Dalsåsen og stilte ut utanlands, seier ho. Draumen er at folk i framtida skal assosiere Dale med kunstproduksjon, på same måte som det finske knivmerket Fiskars blir assosiert med den vesle bygda Fiskari, der knivproduksjonen tok til.

– Slik tenker eg at Fjaler lett kan bli – at kommunen kan få eit tyngdepunkt, og at innbyggjarane kan bli involverte.

MogeLegHeitSUtViKLarYnskjer du jobben som mogelegheitsutviklar og arbeide mot visjonen om at Fjaler kan bli bygdenorge sitt knutepunkt for kunstprod-uksjon og kreative næringar ?

Sjå stillingsutlysing på www.fnu.no / www.fjaler.kommune.no

Søknadsfrist 15. november.

Fjaler, ein tidlegare industrikommune ved Dalsfjorden i Sunnfjord, er i ferd med å forsyne seg av ein lokal, fornybar ressurs – menneske med kompetanse innan kreative næringar.

T e K ST: I DU N H US A B ø, DIST R I K TSe N T e R e T


Denne regionen er heldig stilt fordi den har næringsdrivande med både evne og vilje til å satse lokalt. Derfor har GMU klart å få til synlige resultat i form av nytt næringsbygg i Sløvåg, med plass for kontorfellesskap, lettare næring og handel.

Industriell vekst i Sløvåg med landfall for gass i tillegg til behovet næringsaktørane elles i regionen har for kontakt/nettverk, er grunnlag for at det er søkt om

opptak i SIVA sitt næringshageprogram med industri, havbruk og service som tema.

Neste steg i denne satsinga er næringsbygg på Matre, med avdelingskontor for Næringshagen. Dette vert i tett samarbeid med BKK som skal i gong med ei stor utbygging på Matre. Havbruk er ei svært viktig næring i GMU - regionen. På Matre er havforsknings- instututtet etablert med forskningsmiljø.

faKta

kontakt oss på e-post: [email protected]

www.gmu.no

Ikkje stort meir enn ein times køyring frå Bergen finn du to kommunar som strekkjer seg frå Stølsheimen i aust til eit mektig øyrike ut mot havet i vest. Gulen og Masfjorden høyrer til i kvar sitt fylke: Hordaland og Sogn og Fjordane, på halvøya mellom Fens-fjorden i sør og Sognefjorden i nord.

Gulen og Masfjorden strekkjer seg frå Støls-heimen med fantastiske fjellvidder godt eigna for ski og fotturisme. I Stordalen er det både ledige tomter i hyttefeltet, skitrekk og hotell...

... - til mektige øyriker ut mot havet, der du finn Gulatinget, ein markering av at den norske representative styringsforma har tradisjonar som går over tusen år attende i tid...

... eller den vakre samlings-plassen Skjerjehamn, kjend for Utkantfestivalen og kongestatuen.

Fo

To

: GS

Fo

To

AS

iLL

uS

TR

AS

JoN

AR

: To

RE

HA

LS

ViK

/ G

ME

iLL

uS

TR

AS

JoN

: HE

LG

E B

JoR

DA

L

Gulen og Masfjorden gjev deg nærheit til både fjell og sjø

... og nytt næringsbygg i Matre

gulen og Masfjorden Utvikling aSGeografi og infrastruktur gjer det naturleg med felles bu og arbeidsmarknad og dermed felles utviklings-selskap: Gulen og Masfjorden Utvikling AS (GMU). GMU si hovudoppgåve er å vere med å dra lasset for å styrke og auke næringsutviklinga i GMU- regionen, der bærekraftige (lønsame) arbeidsplassar er nøkkelord.

imøtekommande og tilretteleggjandeFor å lukkast med dette arbeidet, er GMU heilt avhengig av godt samarbeid med både næringslivet, og kommuneleiinga.

Vi prøver å arbeide målretta, trå til når bedrifter/ næringsaktørar tek initiativ, både eksisterande bedrifter og dei som er ute etter å etablere seg her!

GMU har kontor i Sløvåg, den største industri- arbeidsplassen i regionen, med 250 årsverk fordelt på mange ulike bransjar.

det viktigaste av alt er å snu flyttestraumen!Spennande bu- og arbeidsmiljø med nærheit til Bergen gjer at dette ikkje bør vere vanskelig. Har du tenkt å busetje deg litt utanfor byen er dette rette staden!

nærheit til sjø, eller trivest du nær fjellet?Det er ledige tomter og næringsareal i både Gulen og Masfjorden. Ta gjerne kontakt med Gulen og Masfjorden Utvikling AS.

Sløvåg industriområde med plass for utvikling i eit aktivt miljø!

gulen og Masfjorden: ein del av

Businessregion Bergen

1000 mål opparbeidd industri og næringsareal! bedrifter i dag: havneterminal, rederi, miljøbedrifter, betong, knuseverk, entreprenør og offshore.

under utvikling er oljeterminal, dokk, skipshandel, handel og gassbasert industri.

Fo

To

: GS

Fo

To

AS


nytt næringsbygg på sløvåg...



Du må vitje Lom for å forstå det. Korleis ei lita distriktskommune med knapt 2500 innbyggjarar kan framstå som «fjellets Aker Brygge» kvar sommar. Med kaféliv, handel og tilreisande frå heile verda finn du Lom som eit urbant sentrum blant Noregs høgaste toppar.

Lom ligg i hjartet av Fjell-Noreg, i Oppland fylke. Nabo i vest er Fjord-Noreg, og kommunesenteret Fossbergom er omkransa av nasjonalparkane Jotunheimen, Breheimen og Reinheimen. Foss- bergom er ein av fem tettstader i Noreg som fekk statusen Nasjonalparklandsby av Miljøvern- departementet i 2008. I mange år har lokalt næringsliv, friviljuge og kom-munen arbeidd saman for ei positiv samfunnsutvikling bygd på stadbundne kvalitetar. Kvar ellers i Noreg kan du finne eit godt merka stignett der du kan gå frå sentrum og inn i ein nasjonalpark på under 1 time? Der du kan gå langs ein geo- logisk tidsakse og få eit nytt perspektiv på kor stutt tid vi menneske har levd på jorda. Du kan kjøpe deg niste på Bakeriet i Lom og rusle langs Ottaelva med fleire tilrettelagde fiskeplassar. Ta med deg ei gratis turbrosjyre og følg merka stigar med utsyn mot majestetiske toppar. Rundt omkring i sentrum finn du aktivitetstilbod for heile familien - slik som ei labyrinthytte, klatretårn, trampoliner, skateramper, naturstigen Rådyrtrakket og landsbyvandring. Er du tøffkandusveveieiziplineoverelvaBøvresomrennkvit og vill utfor Prestfossen.

Fossbergom står fram som ein tettstad med særpreg, og politikarane i Lom har heile tida lagt stor vekt på byggeskikk og estetikk. Lom har utvikla seg til ein møtestad med tilbod både for tilreisande gjestar og fastbuande som ønskjer ein «urban livsstil» med kafékultur og restaurantar med mat i verdsklasse. Kokkar som Kristoffer Hovland på Fossheim hotell, Arne Brimi på Vianvang og Morten Schakenda på Bakeriet i Lom har gjeve Lom ein plass på det gastro- nomiske kartet. Klimapark 2469 har fått nasjonal merksemd for istunnelen i Juvfonna, ta turen til Norsk Fjellmuseum og sjå 2000 år gamle gjenstandar som har smelta fram frå snøfonner i området i utstil-linga ”Ut av isen”. Bygda på Noregs tak kan by på storslagne naturopplevingar i fjellet, eit tradisjonsrikt kulturliv og aktivt jordbruk med dyrehald og setring. Og dei fastbuande seier gjerne; Kom til Lom!

Kom til Lom !

stor aktivitet i sentrum sommarstid

Fo

To

: ES

PE

N M

iLL

S

lom har 3 klatreparkar - med utfordringar for store og små!

Fo

To

: ES

PE

N M

iLL

SF

OT

O: K

AR

I S

Ve

eN

turisme: www.visitjotunheimen.com www.komtillom.no www.fjell.museum.no www.klimapark2469.no

Kva skjer i Lom: www.lom.no

Fo

To

: ES

PE

N M

iLL

S

i lom finn du serveringsstader i toppklasse!

stor aktivitet i sentrum sommarstid

lom har 3 klatreparkar - med utfordringar for store og små!

i lom finn du serveringsstader i toppklasse!



De siste årene har vi hatt en positiv utvikling og næringslivet blomstrer. I hovedsak er det knytt opp mot landbruk og reiseliv (hotell og hytter), men også enkelte nye næringer har kommet. Som et tradisjonelt landbruksområde, hvor vi produserer 12 mill liter melk i året, har vi lite med industriarbeidsplasser. Vi har næringshagelokaler, butikk og serveringslokaler, næringsarealer, godt utbygd bredbåndnett, lavere arbeidsgiveravgift og svært gode støtteordninger for bedrifter som ønsker å etablere seg i vår kommune. Som kraftkommune har vi kunnet satse på ulik infrastruktur og annen offentlig investering de siste årene, uten at vi har lånt oss til fant.

Har du og din familie tenkt tanken å flytte? La det skje, ta kontakt med oss i Lesja kommune, vi har et godt og tett oppfølgingsprogram for tilflyttere, som er klare til å hjelpe deg og dine. Dette er prosesser som kan ta tid og trenger modning, vi bistår deg gjerne.

Lesja kommune ligger på topp mellom øst og vest, med sine 2220 innbyggere, og like mange km2 areal. Her kan du fiske i mange av våre vann, jakte, kose deg på skitur, prøve et turmål, eller ta del i vårt rikholdige

tilbud innen kultur og idrett. Vår nye storstue er kultur og idrettsbygget/svømmehall, som er en viktig brikke i vår FYSAK (fysisk aktivitet) satsing. Sammen med skole og biblioteket blir det et naturlig sentrum for mange aktiviteter.

I vest ligger vårt kjente reisemål, Bjorli, et av Norges beste steder for vinteraktiviteter. Her kommer det rikelig med snø hvert år, mens det i øst er mer mode-rate mengder. Tidligsnøanleggene på Bjorli gir mulig-heter for alpint og langrenn tidlig hvert år, ofte starter sesongen i slutten av oktober.

Vi er rett og slett et flott alternativ for deg som liker et aktivt liv, ute som inne!

Velkommen til Lesja kommune, produktiv og livskraftig!

Se våre hjemmesider for kontakt: www.lesja.kommune.no

Ikke bare natur, fjell og landbruk

Lesja kommune er en fjellbygd som er rik på natur, to store nasjonalparker og et aktivt landbruk. Vi har et av Norges beste oppvekstmiljø for barn og unge (NRK/KS 2011), en gang- og sykkelveg som snart går fra øst til vest (i dag ca 40 km), god plass, gratis boligtomter, godt utbygd helse- og omsorgs-sektor, barnehage til alle, aktive idrettslag, arrangør av landsskytterstevnet og høy dugnadsånd. Vi ønsker oss flere innbyggere, og tallene peker oppover for hvert år som går.

fo

to

: gu

ri.

s. b

ot

he

iMf

ot

o: l

es

ja k

oM

Mu

ne

fo

to

: th

er

es

e g

je

rs

øe

ho

le

FO

TO

: TH

Er

ES

E G

jE

rS

øE

HO

LE

fo

to

: ge

ir Å

ge

rø

nn

eb

er

gf

ot

o: t

he

re

se

gj

er

sø

e h

ol

e



veien til nye muligheter

For det lokale næringslivet betyr det økt inntjening i form av vare- og tjenesteleveranser til veiutbyggings-prosjektet, som blir en av Norges tryggeste hoved- ferdselsårer når den står ferdigstilt i 2017.

Når den nye veien snart skal legges utenom tettstedene, vil stedene jobbe med å tydeliggjøre sine særpreg og profil for å lokke til seg reisende. Dette vil gjøre det lettere for bilistene å velge når og hvor de bør stoppe langs ruten. På Vinstra kommer Norges største og beste rasteplass når E6 står ferdig. Nye E6 forkorter tiden for de som vil komme frem til festivaler og andre destinasjoner raskere, mens gamleveien er et alternativ for de som vil oppleve og nyte kulturen i Midt-Gudbrandsdalen.

For de lokale, blir det enklere å dagpendle. Dermed vokser også regionens arbeidsmarked, noe som gavner hele regionen.

Velg mellom adrenalin-kick eller rolig familieturMidt-Gudbrandsdalen har mange kjente destina-sjoner, og lange tradisjoner for turisme. Regionen byr på varierte opplevelser: tilreisende kan velge mellom adrenalin-spekkete opplevelser som alpint, sykling eller de kan velge et roligere alternativ som familie-turer, for å nevne noe. Flere helårsdestinasjoner byr på mange skiløyper, tur- og sykkelstier. Regionen er kjent for sine mange vakre fjellområder som for eksempel Ringebufjellet eller Venabygdsfjellet der man kan vandre sommer såvel som vinter. Mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen ligger Norges første og eldste nasjonalpark, Rondane. Her kan

turgåere vandre fra Rondane til Kvamsfjellet sommer eller vinter. I en sidedal i Gudbrandsdalen mot Jotunheimen ligger Nord-Europas høyest beliggende fjellbygd, Skåbu.

Kvitfjell er kjent for sine alpinbakker og hytte- utbygging av høystandarshytter, men de kan også by på flotte langrennsforhold vinterstid. Gålå er en av områdets destinasjoner som egner seg godt både for sommer og vinteraktivitet. På vinteren mest kjent for ski og snø, mens på sommeren er det Peer Gynt ved Gålåvatnet som er største attraksjon.

Espedalen er kjent for sine naturopplevelser og vakre fjellområder, og går også under navnet «Vår vennlige villmark.» Området byr på aktiviteter som heste-ridning, gruvesafari og fisking bl.a. Historiske Fefor ligger 930 moh og har mange gode løyper. Det er verdt å nevne at distriktet har Norges største hestemiljø. Det årlige hesteslippet i Sikkilsdalen trekker folk fra hele landet.

Det er ikke mangel på overnattingstilbud i Midt-Gudbrandsdalen: her finner du alt fra egen hytte, utleiehytter, hoteller til campingplasser.

Sentral plassering for næringslivMidt-Gudbrandsdalen ligger sentralt plassert på Østlandet, nord for Oslo. Det er like lang kjøretid til Trondheim, Oslo og Vestlandet, og er logistikk-sentertyngdepunkt i Norge. Vinstra ligger 250 kilo-meter fra Oslo og Trondheim, og 300 kilometer fra Ålesund. Fra de fleste steder i Gudbrandsdalen er det under en times reisetid til Gudbrandsdalsbyen

Når arbeidet med en ny E6 gjennom Midt-Gudbrandsdalen starter høsten 2012, byr det på nye muligheter for regionen.



Lillehammmer. Regionen har ledige attraktive arealer for nyetableringer innen, handel- og servicenæringen, samt industri tilknyttet den nye E6-traséen.

Pris for godt bymiljøI forbindelse med utbyggingen av E6 er tettsteds- utvikling en høyt prioritert oppgave. Midt-Gudbrands- dalen er godt i gang. I 2011 fikk landsbyen Ringebu Statens Bymiljøpris. Kommunens satsing på å gjøre Ringebu til et godt sted å bo og leve, var en av be-grunnelse til juryens valg. Satsing på sosiale og kulturelle arrangement og samlingspunkter bidro også til prisen. Regionen har et bredt fritidstilbud for alle aldersgrupper. I tillegg er det mange idretts- og kulturarenaer som egner seg både bredde- og topp-satsing.

VinstraSkole - og handelssenter, med den største videregående skole i Gudbrandsdalen. Skolen er best i Oppland på elev-trivsel, og scorer høyest innen retningen studie-spesialisering. Vinstra har Norges største kluster av forretninger for landbruksmaskiner.

drama, country og alpin verdenscupRegionen Midt-Gudbrandsdalen satser bevisst på arrangement som næring. Variasjon er et stikkord. Flere tusener samler seg hvert år for å se Henrik Ibsens drama på Peer Gynt Stemnet hvert år. Stykket ble satt opp ved Gålåvatnet for første gang i 1989 der historiske Peer en gang bodde.

Med Gudbrandsdalsnaturen som kulisse, og med

Edvard Griegs scenemusikk, er utendørsforestillingen Peer Gynt ved Gålåvatnet det nærmeste du kommer Henrik Ibsens originale Peer Gynt. Festivalen har knutepunktstatus. Det betyr at den er sikret støtte fra statsbudsjettet, og at den er ledende innen sitt område i Norge.

Fra drama til country: hvert år i juli går country- festivalen av stabelen med kjente artister fra inn- og utland. I 2012 feirer Country Music Festival Vinstra 20 år. Et annet stort arrangement i Midt-Gudbransdalen er de årlige verdenscuprennene i Kvitfjell. Rennene foregår i OL trassene fra 1994 som er en av verdens tøffeste og krevende løype. I tillegg til de tre store årlige festivalene, arrangeres det flere kulturarrangement og landsleire.

SEL

for mer informasjon ta kontakt med:

egil tofte, næringssjef i nord-fron kommune, mail: [email protected] tlf. 91 71 21 55

Willy heimstad, næringssjef i ringebu og sør- fron kommune, mail: [email protected] tlf. 90 03 81 68

www.oppland.no/ regionradet-midt-gudbrandsdalwww.ringebu.kommune.no

Det gode livi Land

Vest for Lillehammer, nord for Gjøvik og som inngangsport fra sør til Norges nye nasjonalpark Langsua, ligger regionen Land med kommunesentrene Hov og Dokka. Landskapet preges av land- og skogbruk, våtmarker og vassdragsnatur. Kommunene har stiftet Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter AS i 2008 for å skape en bærekraftig utvikling av naturen i Land i sin skjønnhet og opplevelsesrikdom. Gjennom verdiskapingsprogrammet "Naturarven som verdiskaper" forvalter Land et økosys-tem som både gir innsikt og utsikt og gjør menneskene nysgjerrige på natur.

Det finnes ingen by i Land. Men levende grender og en ekte landsby. Som første landsby i Norge satt Dokka sin lit til verdier som ligger i et liv utenfor byen. Med stort engasje-ment har fokuset på ekte landsbyliv skapt aktiviteter i regionen og en ny bevissthet på lokal identitet. Å bo i Land betyr å bo blant fugler, fisk og villblommer og blant mennesker med sterke bånd til naturen. I hverdagen kan du oppleve friheten på fjellet, skogens ro eller våtmarkens yrende fugleliv. Du kan føle nærhet i grendene og i en ekte landsby. Du kan gå på ski, fotografere orkideer, fiske storørret, sykle gjennom stølsheimen, svømme i en fri elv eller komme tett på elg og elvemuslinger. Og du kan sanse naturen på en erfaringsstol.

"Den som hører sommerfugler le, vet hvordan skyer lukter," sa filosofen Novalis.

Synnfjell - Etna - Dokka - Randsfjord

Tekst: Ola

f Hen

ke og

Ing

a D

an

sberg

Foto

: Ola

f Hen

ke, Tho

r Østb

ye og

Ing

a D

an

sberg

Desig

n: M

8 desig

n

Økosystem Dokkadelta er vassdragsnaturen Synnfjell, Etna, Dokka, Randsfjord i kommunene Nordre Land, Søndre Land og Etnedal. I økosystemet ligger Ramsar-området Dokkadeltaet naturreservat, to fredete elver, flere naturreservater, en bit av Langsua nasjonalpark og kommunesentrene Bruflat, Hov og Dokka. Økosystem Dokkadelta er et av femten nasjonale prosjekter innenfor programmet "Naturarven som verdiskaper" ved Miljøvern-departementet og Kommunal- og Regionaldepartementet. www.dokkadelta.no

I august 2009 åpnet kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa Norges første Landsby. Lands-byen Dokka. Siden har bo-lyst og stedsutviklingsprosjek-tet "Ekte Landsbyliv" satt fokus på fellesskap, særpreg, trivsel, mangfold og identitet i Land. Gjennom utviklingen av landsbyen og grendene rundt, ønsker “Ekte Landsbyliv” å fremheve kvalitetene ved å leve landlig.www.landsbyendokka.no

Økosystem Dokkadelta Ekte Landsbyliv

Det gode livi Land

Vest for Lillehammer, nord for Gjøvik og som inngangsport fra sør til Norges nye nasjonalpark Langsua, ligger regionen Land med kommunesentrene Hov og Dokka. Landskapet preges av land- og skogbruk, våtmarker og vassdragsnatur. Kommunene har stiftet Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter AS i 2008 for å skape en bærekraftig utvikling av naturen i Land i sin skjønnhet og opplevelsesrikdom. Gjennom verdiskapingsprogrammet "Naturarven som verdiskaper" forvalter Land et økosys-tem som både gir innsikt og utsikt og gjør menneskene nysgjerrige på natur.

Det finnes ingen by i Land. Men levende grender og en ekte landsby. Som første landsby i Norge satt Dokka sin lit til verdier som ligger i et liv utenfor byen. Med stort engasje-ment har fokuset på ekte landsbyliv skapt aktiviteter i regionen og en ny bevissthet på lokal identitet. Å bo i Land betyr å bo blant fugler, fisk og villblommer og blant mennesker med sterke bånd til naturen. I hverdagen kan du oppleve friheten på fjellet, skogens ro eller våtmarkens yrende fugleliv. Du kan føle nærhet i grendene og i en ekte landsby. Du kan gå på ski, fotografere orkideer, fiske storørret, sykle gjennom stølsheimen, svømme i en fri elv eller komme tett på elg og elvemuslinger. Og du kan sanse naturen på en erfaringsstol.

"Den som hører sommerfugler le, vet hvordan skyer lukter," sa filosofen Novalis.

Synnfjell - Etna - Dokka - Randsfjord

Tekst: Ola

f Hen

ke og

Ing

a D

an

sberg

Foto

: Ola

f Hen

ke, Tho

r Østb

ye og

Ing

a D

an

sberg

Desig

n: M

8 desig

n

Økosystem Dokkadelta er vassdragsnaturen Synnfjell, Etna, Dokka, Randsfjord i kommunene Nordre Land, Søndre Land og Etnedal. I økosystemet ligger Ramsar-området Dokkadeltaet naturreservat, to fredete elver, flere naturreservater, en bit av Langsua nasjonalpark og kommunesentrene Bruflat, Hov og Dokka. Økosystem Dokkadelta er et av femten nasjonale prosjekter innenfor programmet "Naturarven som verdiskaper" ved Miljøvern-departementet og Kommunal- og Regionaldepartementet. www.dokkadelta.no

I august 2009 åpnet kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa Norges første Landsby. Lands-byen Dokka. Siden har bo-lyst og stedsutviklingsprosjek-tet "Ekte Landsbyliv" satt fokus på fellesskap, særpreg, trivsel, mangfold og identitet i Land. Gjennom utviklingen av landsbyen og grendene rundt, ønsker “Ekte Landsbyliv” å fremheve kvalitetene ved å leve landlig.www.landsbyendokka.no

Økosystem Dokkadelta Ekte Landsbyliv



ja til mangfold!

Distriktene og det norske landbruket er imidlertid i endring. Flyttestrømmen fra bygd til by er fortsatt betydelig, og det er i dag om lag 25 000 færre gårds-bruk i drift enn for bare ti år siden. Det er i dag over 30 000 gårdsbruk i Norge der det ikke bor folk. Norsk Bonde- og Småbrukarlag arbeider for å redusere dette tallet, og samarbeider derfor med Natur og Ungdom om nettsiden www.gardsbruk.no, landets største markedsplass for kjøp og salg og utleie av gardsbruk.

Ledige gårdsbruk er i seg selv ikke nok for å snu flyttestrømmen. Skal det bli attraktivt å bo på bygda, er en godt utbygd infrastruktur og muligheter for næringsutvikling en forutsetning. Her har landbruket et spesielt ansvar for å bidra, både for dem som ønsker å drive med tradisjonell jordbruksproduksjon og dem som ønsker å utvikle alternative arbeidsplasser med utgangspunkt i de ressursene som en kan finne på et gardsbruk.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag arbeider for et mangfoldig og variert landbruk og et allsidig næringsliv med utgangspunkt i tilgjengelige lokale ressurser. Derfor ønsker vi å styrke både det tradisjonelle jordbruket, og legge til rette for ny nærings- utvikling i bygdene. Skal vi utvikle bygda for fram-tida må alle ressurser tas i bruk og vi må akseptere at tidene forandrer seg og at næringslivet påvirkes av det.

Bildene over representerer noe av mangfoldet innenfor landbruket i Norge: reiseliv, inn på-tunet virksomhet og tradisjonelt landbruk med volumproduksjon. Tre driftsformer som er svært ulike, men som alle tar ut-gangspunkt i gårdens egne ressurser for å skape verdier, arbeidsplasser og bosetting i distriktene. Dette mang-foldet trenger landbruket og bygde-Norge, og dette mangfoldet arbeider Norsk Bonde- og Småbrukar- lag for å utvikle!

Foto nederst t.h: Sigvald Meisfjord driver tradisjonell kjøtt- og melkeproduksjon i Leirfjord i Nordland. Produksjonen på 160 000 liter melk per år foregår i et moderne løsdriftsfjøs hvor dyra kan bevege seg fritt hele døgnet.

Foto øverst t.h: Knut Fausko driver Fausko skysstasjon, en gjestegård ved Tuv i Hemsedal. Her tilbys gjestene overnatting, kulturopplevelser og lokalprodusert mat. Besøk nettsiden www. fausko.no for mer informasjon.

Foto t.v: Anne og Leif Grutle kombinerer gårdsdrift med inn på tunet-virksomhet, botiltak, avlasting og et pedagogisk tjenestetilbud for skole og folk som trenger tilrettelagt ak-tivitets- og arbeidstrening. Gården ligger i Sveio kommune. Besøk nett-siden straumoygard.no for mer informasjon.

faKta• Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ca 7.000 medlemmer som er organisert i 260 lokallag og 18 fylkeslag.• norsk bonde- og småbrukarlag forhandler hvert år med staten om bondens ramme- betinggelser, bl.a. inntektsmuligheter. • i tillegg drives et aktiv arbeid ovenfor det politiske miljø bl.a. på stortinget og i regje- ringen for å bedre utviklingsmulighetene for bygdene.• norsk bonde- og småbrukarlag er partipolitisk uavhengig.• grunnlaget for driften av organisasjonen er medlemskontingent.

Telefon sentralbord: 24 14 89 50Telefaks: 24 14 89 51E-post: [email protected]

www.smabrukarlaget.no

Landbrukspolitikk og distriktspolitikk går hånd i hånd. Foruten matsikkerhet og skjøtsel av kulturlandskapet, har en desentralisert bosetting vært et tungt argument for å opprettholde landbruket i Norge.



faKta

• hedmark er tredje største fylke i areal og utgjør 8,5% av fastlands-norge, 3,5% av folke tall

• hedmark er fylket som har størst andel eldre over 67 år

• hedmark er landets største jordbruks- og skogfylke

• landbruksbasert industri utgjør 60% av industrisysselsetting

• trysil er norges største vinterdestinasjon

• fylket delt inn i fire regioner; fjellregionen, sør-østerdalsregionen, hamarregionen og glåmdalsregionen

• folketall: 191.622

www.hedmark.org

HEDMARKMulighetenes

Hedmark fylke har en variert natur fra åkerlandskap i sør og vest til vidstrakte skogområder i øst og til luftige fjellområder i nord. Fylkeshovedstaden Hamar ligger vakkert til ved innlandsperlen Mjøsa.

Hedmark sin næringsstruktur er i stor grad basert på de ressurser fylket har å by på, dvs landbruk og industri. Derfor er fylkeskommunen opptatt av utvikling av både eksisterende bedrifter og nyetableringer med basis i vårt ressursgrunnlag. Hedmark er det største skog- og landbruksfylket i landet. Dette byr på mange muligheter. Glåmdal er fylkets tyngste industriregion med stort innslag av bedrifter innen trebearbeidende industri, men også bedrifter innen betong, alumini-um og andre bransjer. Gjennom de siste årene er det etablert flere fruktbare bedriftsnettverk som kan vise til at bedriftene både kan være konkurrenter, men også samarbeide om felles utfordringer slik som rekrutt-ering, kompetanseutvikling, fou. Slik industrien utvikler seg i dag representerer dette interessante og kompetansebaserte arbeidsplasser.

Et aktivt jordbruk leverer råvarer til en stor nærings-middelindustri med bedrifter over hele fylket, men med et tyngdepunkt i Hamarregionen. Lokale mat-tradisjoner er også viktig å satse på for å utvikle levende bygder. I Hedmark er lokal matproduksjon en viktig attåtnæring for mange gardsbruk. Mat og

mattradisjoner danner også grunnlaget for de gode opplevelser. Hedmark fylke har store ambisjoner om å utvikle opplevelsesnæringer med grunnlag i kultur,kulturarv og natur. Her ligger muligheter for kreative innovative grûndere, ikke minst i distriktene i Hedmark. Variert natur og rike utmarksressurser gir et godt grunnlag for opplevelsesprodukter innen tema som vandring, sykling, jakt og fiske. Fylkestinget i Hedmark har nylig vedtatt en plan for opplevelses- næringer, og den gir et stort mulighetsrom for økonomisk verdiskaping i disse næringene i årene som kommer.

Hedmark fylkeskommune har i mange år samarbeidet med kommunene i Hedmark om stedsutvikling. Attraktive og miljøvennlige tettsteder er positivt for bosetting og utvikling. Gjennom et eget program har fylkeskommunen sammen med Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Hedmark satt fokus på utvikling av et kompetent og effektivt næringsapparat i kommunene som kan bistå både etablerere og eksisterende bedrifter. Både kommunene, næringshagene (foreløpig 2 god- kjente SIVA næringshager) og Hedmark kunnskaps- park skal være gode hjelpere for å utvikle dagens og morgendagens talenter i Hedmark både innen de tradisjonelle næringene, men også innen de nye og voksende kunnskapsnæringene.

”Powered by nature” var og er et begrep som Innovasjon Norge bruker i markedsføringen av Norge som reise- mål på det utenlandske markedet. Dette gir gode assosiasjoner og en sterk understreking av Hedmarks naturgitte fortrinn og som er grunnlaget for en stor del av næringsutviklingen i fylket.

Fo

To

: ER

iK J

oH

NS

EN

/HE

DM

AR

K F

yL

KE

SK

oM

Mu

NE



Med Norsk Helsearkiv og Sentraldepot for Arkiv-verket på plass fra 2014 tilføres Tynset og Fjellregionen nærmere 70 nye arbeidsplasser.

– Dette er ikke noe vi får fordi det er synd på oss. Dette er noe vi får fordi vi er gode, og fordi vi har jobbet hardt og målrettet med et bra konsept, sier Tynset-ordfører Bersvend Salbu.

– Vår strategi har vært klar. Vi kan tilby kvalitet. Vi har areal, kompetanse og god infrastruktur. Vi er gode i Fjellregionen og vi må tørre å si det, sier den populære SV-ordføreren som går inn i sin andre periode som ordfører i regionsenteret Tynset.

Lang prosessProsessen med å få Helsearkivet til Tynset startet allerede i 2006.

– Vi så og mente at Helsearkivet kunne passe veldig godt inn i næringsstrukturen på Tynset. Vi har både plass og kompetanse, ikke minst gjennom et stort og sterkt økonomimiljø, fortsetter Salbu. Utdannings-nivået i Fjellregionen er rimelig høyt sammenlignet med tilsvarende regioner og kommuner.

Tynset har også en sterk offentlig sektor med høy kompetanse, både innen kommune, videregående skole og helsevesenet gjennom Tynset sjukehus.

Strategisk plassert– Vi ligger strategisk godt til med bra infrastruktur. Vi har Røros flyplass, som er viktig. Vi har et godt togtilbud på Rørosbanen og vi har raskeste vei mellom Oslo og Trondheim – riksveg 3 – gjennom regionen. I tillegg har vi lavere arbeidsgiveravgift enn andre deler av Østlandet.

SignaleffektTynsets ordfører legger ikke skjul på at han håper de store arkivetableringene vil ha en positiv smitteeffekt.

– I sum bør dette motivere flere til å satse, mener Salbu og innrømmer at han kanskje høres mer ut som en misjonær enn nøktern politiker når han snakker seg varm om Tynset og regionens fortrinn, muligheter og positive sider. Men han tror oppriktig på alt han sier, og håper ildsjelene, idealistene og potensielle gründere ser det samme som Staten har sett når de har valgt å legge store arkivetableringer til Fjellregionen.

faKta

norsk helsearkiv• norsk helsearkiv etableres som ny institusjon innenfor arkivverket og skal lokaliseres i nytt bygg på tynset.

• helsearkivet skal ta i mot pasientjournaler fra spesialisthelsetjenesten (helseforetak/ sykehus m.v., private klinikker og lege- spesialister) og håndtere disse.

Sentraldepot for arkivverket• sentraldepot for arkivverket er ny- opprettet og skal etableres i tilknytning til norsk helsearkiv på tynset.

• sentraldepotet skal ta i mot og håndtere den store mengde arkivmateriale fra ulike statlige etater og instanser.

Velkommen til Fjellregionen

– Vi er gode og må tørre å si det!Velkommen til Fjellregionen, en region formet av fjellene, og en godt bevart hemmelighet. Verdensarvstedet Røros, handelssenteret Tynset, Aukrusts Alvdal, Tolga, Os, Folldal og Rendalen. Små og store bygder og tettsteder som til sammen utgjør Fjellregionen. Fjellregionen har en felles historie bygd på sterke tradisjoner i gruvedrift og landbruk, og er i dag moderne samfunn med variert næringsliv og spennende kultur.



faKta

HÅg• scandinavian business seating (sb seating) eier tre ulike merkevarer; hÅg, rbM og rh • omsetning i sb seating; ca. 1 milliard nok i 2010• totalt 450 ansatte, ca. 180 på røros• hÅg er konsernets største brand, står for 57% av total omsetning• fabrikken på røros produserer kontorstoler, besøks- og konferansestoler• 70% av produksjonen går til eksport• Dagsproduksjon på ca 1.200 stoler, totalt ordre styrt etter just-in-time-prinsippet

www.hag.no

Med en visjon om å gjøre verden til et bedre sted å sitte produseres det hver dag rundt 1.200 HÅG-stoler på Røros. 70% av produksjonen går til eksport. Fra fjellet – med idylliske omgivelser i verdensarvbyen Røros – er det skapt en industribedrift i verdenstoppen innen sin bransje.

I 2007 ble HÅG en del av Scandinavian Business Seating (SB Seating), da det svenske private equity-selskapet Ratos AB kjøpte opp HÅG. SB Seating har tre ulike merkevarer; RH, RBM og HÅG. HÅG-stolene produseres på Røros.

Ledende i europa– Målet er å være nummer 1 i Europa. Vi skal være den

ledende aktøren innen utvikling, design og produksjon av sitteløsninger for kontormiljøer, forteller Torbjørn Iversen, Senior Vice President Manufacturing Operations.

Om ikke målet er nådd når det gjelder markeds-andeler, er SB Seating allerede størst på omsetning i sitt segment – med rundt 1 milliard kroner i 2010 og 450 ansatte totalt. Rundt 180 av dem holder til på Røros, og merkevaren HÅG representerer det største brand i SB Seating, med 57% av totalomsetningen.

Miljø og kvalitet– Vi har et sterkt fokus på design, ergonomisk filosofi, kvalitet og miljø i vår produksjon. Vi har et omfattende miljøprogram og benytter resirkulerte mate-rialer så mye det lar seg gjøre. Der andre snakker om fra vugge til grav, snakker vi om fra vugge til vugge. Alt skal få nytt liv, forteller Iversen.

Tilnærmingen passer perfekt til lokaliseringen – der fabrikken ligger midt på fjellet på Røros. Gruvebyen der historien er så godt bevart at den er funnet verdig en plass på Unescos liste over verdensarvsteder.

– Vi har et internt ordtak som sier at alt vi gjør skal være annerledes og bedre. Bare i Tyskland er det 250 andre aktører på markedet. Vi må skille oss ut og ligge et skritt foran for å være konkurransedyktige internasjonalt. Vi må tilby merverdi og være best, ikke bare lokalt, men globalt, fortsetter Torbjørn Iversen.Han legger ikke skjul på at det er noe spektakulært og eksotisk over det å drive storindustri på Røros, og dette brukes aktivt når det kommer kunder på besøk fra andre deler av Europa. Det gjør inntrykk når vi

henter kunder på flyplassen med hest og slede.

Unik kompetanseDet er bygd opp en unik produksjon og spesiell kompetanse så å si midt i ingenting på Røros – langt unna de markedene de opererer mest i.

– Vi har en produksjon i verdensklasse. Fullstendig ordrestyrt, etter just-in-time-prinsippet, forklarer TorilØstvang,VicePresidentHR&OrganisationDevelopment i SB Seating. Det betyr null lager og rask levering. For å få det til har de blant annet i samarbeid med SINTEF og NTNU i Trondheim utviklet en superflexproduksjonslinje.

attraktiv regionIngenting av dette hadde ifølge Iversen og Østvang vært mulig uten en stab med dyktige og kompetente medarbeidere.

– Vi har stabil og fleksibel arbeidskraft med solid kompetanse tvers gjennom organisasjonen. Det er en av styrkene ved å ligge på Røros. Her er folk moti-verte og stolte av jobben sin, sier Torbjørn Iversen. Han har sjøl flyttet til Bergstaden for jobbens del og har aldri angret.

– Det å drive industri i så stor skala i distrikts-Norge er både artig og utfordrende. En av utfordringene er å rekruttere folk med høyere utdanning. Men vi har lykkes, og inntrykket er at Fjellregionen er i ferd med å bli et attraktivt område.

god kommunikasjonFor SB Seating er en faktor spesielt viktig for at de skal kunne fortsette med å gjøre verden til et bedre sted å sitte – fra Røros. Det er den daglige flyruta til og fra Røros flyplass.

– Rask kommunikasjon ut til markedene vi opererer i er helt avgjørende. Vi kjøper hundrevis av flyseter hvert eneste år, og nå kan vi enkelt nå både Oslo, Stockholm og København på dagen.

faKta

rørosgruvedrift og byjordbruk har formet en helspesiell fjellby – et menneskeskapt underverkmed enestående kulturell verdi, og med statussom verdensarvsted på unesCos liste oververdens kultur- og naturarv.

bergstaden røros ble innskrevet på World heritage list i 1980. 333 års gruvedrift ogbyjordbruk hadde skapt en helt særegen by på fjellvidda.

Det er trehusbebyggelsen og bykjernen somstår på verdensarvlisten. bergstaden har bevart mye av sitt opprinnelige preg med gatemønster anlagt på 1600-tallet og trehusbebyggelse fra 1700- og 1800-tallet.

www.roros.kommune.no

SITTEr GODT: Gammelt møter nytt når Toril østvang og Torbjørn Iversen prøve-sitter noen av HÅGs nyeste og mest moderne kontorstoler i kjerkgata, i hjertet av verdensarv-byen røros.

Gjør verden til et bedre sted å sitte



Troen på et livskraftig framtidig landbruk i Fjellregionen er stor. En av dem som har satset er Tolga-bonden Anders Urset (45). Med nytt fjøs til seks millioner kroner og sykkelverksted i gammelfjøset satser han offensivt og fremtidsrettet.

– Det var et være eller ikke være, forteller Anders Urset. Det gamle fjøset var trangt, nedslitt og kummer-lig. Enten måtte jeg satse eller så måtte jeg legge ned. Urset valgte det første og har ikke angret et sekund siden han flyttet buskapen inn i det nye hypermoderne fjøset, med blant annet mjølkerobot og automatisk fôring tidligere i år. For en investering på rundt seks millioner kroner står han nå rustet for framtida med et fjøs som er bygd for å kunne betjene det som er maksimal mjølkekvote for et enkeltbruk – 400 tonn mjølk i året og drøyt 50 mjølkekyr på båsen.

Liv laga– Jeg hadde aldri satset om jeg ikke hadde hatt tro på ei framtid for landbruket i regionen. Folk må bestandig ha mat. Dessuten trives jeg som bonde. Visst kan det være et ensomt yrke, men samtidig kan jeg styre dagen min i stor grad på egen hånd og det gir meg mye å jobbe med dyr, sier Urset som bor på farsgarden med samboer, en sønn på 17 og ei datter på 14.

ringvirkningerUrset er ikke alene i sin tro på en lys framtid for land-bruket i Fjellregionen. Flere andre unge bønder på Tolga har gjort som ham og satset på nye og moderne

driftsbygninger, enten alene eller i samdrift.

– Det er optimisme i næringa, sier Urset. Når noen satser, skaper det ringvirkninger og det er moro å se at det er fem-seks andre som har bygd eller skal bygge her i bygda nå.

Satser på sykkelDen driftige bonden nøyer seg ikke med tung satsing på mjølkeproduksjon. Med buskapen godt på plass i nytt fjøs ble det frigjort plass i den gamle drifts-bygningen. Der har Anders Urset innredet og stelt i stand sykkelbutikk og verksted. Fra den gamle låven bruker han ledig tid til salg og reparasjoner av sykler til kunder fra hele Fjellregionen og enda lenger unna.

naturopplevelser– Jeg selger ikke bare sykler. Jeg selger opplevelser og glede også, mener Anders Urset. Vi bor i en fantastisk region med en flott natur det ligger veldig godt til rette for å utforske fra sykkelsetet. En god og riktig sykkel legger til rette for at folk kan få mange gode opplevelser og mye glede ute på stier og veier i spen-nende terreng, understreker en offensiv og kreativ Tolga- bonde med stor tro på både landbrukets og Fjell-regionens framtid.

Tråkker tilmed mjølkeproduksjon & sykkelbutikk Norges Tak AS ønsker å etablere

et senter for alle de 18 nasjonale turistvegene i Folldal. Det kan skape spennende vekst i fjellbygda.Ideen om å etablere et informasjonssenter i den tidligere gruvebygda Folldal kom etter at «Rondane-vegen» – riksveg 27 fra Enden til Folldal – fikk status som Nasjonal Turistveg. Det er selskapet Norges Tak AS som står bak ideen, godt støttet av Statens Vegvesen. Nasjonalt Turistvegsenter er tenkt å være et nasjonalt profilerings- og markedsføringssenter for de 18 nasjonale turistvegene i landet. I tilknytning til Turistvegsenteret er det plan-lagt et fullservice hotell – Hotell Rondane – med kro/kafeteria, kulturhus og konferanseavdeling. Kjøkkenet, og det som skal serveres derfra, skal utvikles i nært samarbeid med Arne Brimi, og tuftes på hans matfilosofi – Smaken av Norge.

t egn i ng : si v. a r k . M na l W i l lY s v e e n

Velkommentil Norges tak



vekker internasjonal oppsiktFjernstyrt teknologi

Brødrene Gjermundshaug Anleggs egenutviklede teknologi for fjernstyring av anleggsmaskiner i forbindelse med rydding av Forsvarets skytefelt på Hjerkinn vekker internasjonal oppsikt. Den amerikanske anleggsmaskin- produsenten Caterpillar har vært på besøk og fattet spesiell interesse for prosjektet.

Caterpillar ønsket til og med Gjermundshaug-gutta med på laget og benytte teknologien utviklet med utgangspunkt i Alvdal i forbindelse med oppryddings- arbeid etter tsunamien i Japan.

– Men det måtte vi si nei til. Det ble fort stort, for langt unna og for omfattende innenfor de tidsrammene det var snakk om, sier Jan Inge Gjermundshaug, gründer og eier i entreprenørbedriften Brødrene Gjermunds-haug Anlegg AS i Alvdal sammen med nevøen Ole.

offensive og optimistiskeEllers er det ikke mye nei å høre i deres munn. De har bokstavelig gjort Aukrust-figuren Solan Gundersens valgspråk til sitt: Det vanskelige er en bagatell, det umulige en utfordring. Slik var det også da oppdraget om å rydde Forsvarets skytefelt på Hjerkinn kom på dagsorden.

Krevende oppgaveOppgaven handlet om å føre et digert område på Hjerkinn, som Forsvaret har brukt som skyte- og øvingsfelt gjennom flere tiår, tilbake til naturen, slik det var opprinnelig.

Det som gjorde dette oppdraget helt spesielt og ekstra krevende er at det i skytefeltet finnes en god del udetonerte sprengladninger og eksplosiver. Dette representerer naturligvis stor fare, og det var helt uaktuelt å sende bemannede anleggsmaskiner inn i området.

Løsningen ble fjernstyrte gravemaskiner og dumpere,

førerløse og påmontert digre antenner og kameraer, som arbeidet inne på området. I en kommandosentral noen kilometer unna satt Gjermundshaugs maskin-førere i ”cockpit-stoler” og fjernstyrte alle maskinene via store TV-skjermer.

Kjøpte selskapSelve teknologien rundt fjernstyringen er utviklet i samarbeid med Avantis Distribution AS. Selskapet er ledende skandinavisk distributør av nettverk med primærfokus på trådløse teknologier, og er underveis i prosessen blitt et av de heleide datterselskapene til Brødrene Gjermundshaug Anlegg AS.

– Vi lette mye og søkte mange steder, både nasjonalt og internasjonalt, for å finne teknologi og løsninger. Men vi fant ingenting som var bra nok. Dermed måtte vi utvikle alt sjøl i rekordfart, sier Gjermundshaug. Og som så ofte ellers: De fikk det til og kunden ble fornøyd. Så fornøyd at Gjermundshaug for ikke så lenge siden fikk enda en ryddekontrakt på Hjerkinn, noe som gjør at de vil ha fjernstyrte maskiner i sving ved Dovrefjell i hvert fall ut 2013.

eventyrlig vekstPågangsmotet, positiviteten og satsingsviljen har medført en eventyrlig vekst og i løpet av høsten runder Gjermundshaug-gruppen 100 ansatte til sammen i morselskap og sju datterselskaper.

Omsetningen i 2010 passerte 238 millioner kroner, og øker ytterligere i 2011. Virksomheten spenner bredt, fra tradisjonell anleggsdrift som veibygging, vann og

avløp til trådløs teknologi og spesialkompetanse på jernbaneprosjekter. Markedet er både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

imponerte justisministerenDet er mange som har latt seg imponere av Brødrene Gjermundshaug Anlegg. Det gjorde også justisminister Knut Storberget da han besøkte bedriften tidligere i høst.

– Jeg har jo sett maskinene deres langs veien i forbindelse med anleggsarbeid der, men det er veldig spennende å høre om alt det andre dere driver med og at det finnes en sånn bedrift i Alvdal, sa justisministeren.

faKtagjermundshaug gruppen• entreprenørbedrift startet i 1949 av ottar og ingvald gjermundshaug.• nå konsern med sju datterselskaper: gjermundshaug anlegg, gjermundshaug Maskin, gjermundshaug bane, avantis Distribution, specto remote, filemail og alvdal eiendom. • blir i tillegg største eier i rune øvergård as på elverum i løpet av høsten.• antall ansatte: Ca. 100• forventet omsetning 2011: Ca. 250 millioner nok.• hovedkontor: alvdal

www.gjermundshaug.no

IMPONErT: justisminister knut Storberget besøkte Brødrene Gjermundshaug Anlegg i Alvdal tidligere i høst. Han ble mektig imponert over det eierne Ole (t.v) og jan Inge Gjermundshaug (t.h) har fått til. I midten Alvdals ordfører Svein Borkhus.

sPektakulÆrt: Prosjektet med fjernstyrte anleggsmaskiner i forbindelse med ryddingen av forsvarets skytefelt på hjerkinn er spektakulært og teknologien som brødrene gjermundshaug anlegg har utviklet vekker internasjonal oppsikt.



lokalsamfunnEt livskraftig og attraktivt

Med sin beliggenhet er Elverum et knutepunkt i Hedmark og indre østland. Kommunen har ca 20.000 innbyggere, hvorav ca 14.000 bor i byen Elverum. Elverum er en av kommunene i innlandet som har hatt høyest befolkningsvekst de siste tiårene. Dette ønsker kommunen å videre- føre med målrettet satsing for et livskraftig og attraktivt lokalsamfunn.

Sykehuset Innlandet, Forsvaret (Østerdal garnison - Terningmoen) og Høgskolen i Hedmark er sentrale offentlige aktører med tung tilstedeværelse i Elverum. Elverum er vertskapskommune for nasjonalt anerkjente museer som Norsk Skogmuseum og Glomdalsmuseet. Byen har lang tradisjon som handelssenter for Sør-Øster-dalsregionen med et betydelig utviklet handelstilbud som er under kontinuerlig vekst. Mer informasjon:www.visitelverum.no www.elverum.kommune.no

Terningen Arena åpnet 7. januar 2011. Anlegget er kompetansesenter for idrett, helse, kultur og næring. Anlegget kostet totalt ca 570 mill. kr., arealet er ca. 26.000 m2. Av dette utgjør anlegg for idrett og kultur ca 4.500 m2, heri inkludert en flerbrukshall. Det øvrige er undervisnings- og næringsarealer. Flerbrukshallen er idrettshall for befolkningen, idrettsstudenter og soldater, men også arena for Elverum håndball. Elverum håndball har siden 1960-tallet hatt et av landets beste håndballag på herresiden.

Flerbrukshallen kan på et par timer rigges om til kultur-arena. Festspillene i Elverum har nå årlige konserter i hallen hver sommer. Det er investert betydelig for at hallen skulle få god akustikk og moderne fasiliteter for kulturarrangement.

Høgskolen i Hedmark har samlet sine avdelinger i Elverum i en stor campus i Terningen Arena. Åtte selskap som har et samarbeid med Høgskolen er etablert i samme bygningsmasse. Dette har gitt en kompetanseklynge med faglig samarbeid og felles overbyggende fagprofil rundt temaet Folkehelse. Det arbeides kontinuerlig med å bygge kompetanse på en rekke felter for å tilrettelegge for ytterligere etableringer på Terningen Arena.

Elverum kommune har vært initiativtaker til anlegget og er majoritetsaksjonær i eierselskapet gjennom eget 100 % eid utbyggingsselskap.www.terningenarena.no www.fie.no www.ehh.no

Elverumregionens Næringsutvikling AS [ERNU] eies av de tre kommunene Elverum, Åmot og Våler. Selskapet ble etablert i 2007. Målet er utvikling av kompetanse-baserte tjenester, nyskaping basert på regionens fortrinn samt utvikling av reiselivsaktiviteter i regionen. En underliggende aktivitet er å tilrettlegge opplevelser som reiseanledning.

ERNU er engasjert innen temaet samfunnssikkerhet og krisehåndtering. I 2009 etablerte ERNU selskapet Crisis Training AS som en ”spinoff” av Forsvarets virksomhet i Rena leir, med tanke om sivil utnyttelse av militær treningsteknologi. Campus Kjeller er senere brakt inn på eiersiden i dette selskapet. Crisis Training AS deltar som et av få små selskaper i EU prosjektet BRIDGE.

www.ernu.no

ELVERUM KOMMUNE



Et godt sted å bo!Åmot er en kommune i utvikling. Rena leir, Høgskolen i Hedmark og Åmot kommune er sentrale hjørne-steiner. Sakte, men sikkert, øker inn-byggerantallet. Kommunen har en stor andel barn og unge som gir et levende samfunn sammen med grønne furuer og frisk luft.

Åmot byr på store valgmuligheter for de som velger å bosette seg her. Tettbygd strøk, eller mer landlig. Sentrumsnært, eller langt til skogs. Ferdig bolig, eller ønske om å bygge selv. Vi kan tilby alt! Tomtene her er romslige og rimelige. Nærmeste nabo vil uansett være naturen, og kø er et begrep som ikke eksisterer. Sparkstøtting og barn med ski i gatene er ikke et uvanlig syn her på vinterstid, og bli ikke overrasket om det rusler et rådyr forbi på veien. Vi liker å si at «vår hverdag er andres drøm».

Åmot gir alle muligheter for å være lykkelig som liten. Trygge, gode barnehager og skoler med naturen som nærmeste læringsarena. Her går barnehagene på topptur og skolene har klasserom i naturen. Å trives er viktigste faktor for læring. I et mindre samfunn blir oppvekstmiljøet litt mer synlig. Skolene har fokus på at det skal være elevenes valg og har tatt et viktig standpunkt mot mobbing. Som startsted for Birkebeinerarrangementene setter skoleelevene sin stolthet i å gå lengst i landet på ski hver vinter. Noe de har lykkes med de 4 siste årene! Region har et totalt grunnskoletilbud.

Fritidstilbudet spenner fra fotball til taekwondo, alpint til turn og svømming. Kulturskolen gir mulig-heten til å uttrykke seg i dans og musikk, tegning og teater. Og nå har vi bare nevnt litt.

Åmot og omegn har en allsidig næringsstruktur - offentlige og private bedrifter og institusjoner innen mange ulike fag og bransjer. Jord og skogbruk var tidligere de viktigste næringene. Nå er produksjon, handel, service- og tjenesteytende næringer de viktig-ste for sysselsettingen.

Høgskolen i Hedmark tilbyr en rekke bachelor- og masterstudier. Som student på Campus Rena kan du tilegne utdanning innen økonomi, ledelse, kommunikasjon, media eller samfunn.

faKta

Åmot befinner seg nær viktige knutepunkt på østlandet. kommunesenteret rena ligger 3 mil nord for elverum, langs riksvei 3 gjennom østerdalen. • Oslo(2t)• Gardermoen(1t30min)• Trondheim(4t)• Elverum(25min)• Hamar(50min)• Trysil(55min)• Røros(3t)• Tynset(2t15min)• Koppang(55min)

rena er et levende sentrum. småbypreget, butikker, stort torg og Åmot hovedkirke setter det hele inn i en fin ramme, sammen med det moderne kulturhuset som inneholder digital kino, kafé, galleri, bibliotek, kulturskole og konsertsal.

På Deset og i osen ligger det bygdesentra med egne oppvekstsentre. videre er det grender på Åsta vest, Åsta øst og i haugedalen.

antall innbyggere (pr. 1. juli 2011): 4.340

www.amot.kommune.no


Stor-Elvdal fjell- og hyttekommunen midt i østerdalen

99 prosent av Stor-Elvdals areal på 2.160.000 mål er skog og fjell.Det er vårt fortrinn. Vår natur- skjønnhet strekker seg fra Rondane nasjonalpark og Atnsjø-området i Sollia i nord, til Åmot kommune i sør.

Så langt er det bygd 2.350 hytter og fritidsboliger i Stor-Elvdal, og stadig flere finner veien til ett av landets desidert beste områder for jakt- og fiske, til naturopplevelser og stillhet.

Riksvei 3 gjør adkomsten enkel. Rørosbanen stopper på Koppang. De som vil følge Nasjonal turistvei Rondane gjennom Sollia, får naturutgaven av Harald Sohlbergs «En vinternatt ved Rondane» med på veien. Se: www.turistveg.no/no/rondane

Hyttebygging har blitt en av kommunens viktigste drivkrefter for vekst og utvikling. Tradisjonsrike bygge-teknikker har fått sin rennesanse. Nye og tilstøtende virksomheter er etablert. Reiselivet er i vekst. Koppang er med sitt brede tilbud, det naturlige handelssted for regionen. I Koppang finner du også et bredt servicetilbud som gjør Stor-Elvdal til et trygt sted å vokse opp.

Blåfjellia hyttegrend i Sollia er helt unik. Feltet byr på 65 store selveiertomter fra 3-5 mål. Alt av infrastruktur er inkludert. Lokale hånd-verkere ivaretar gode byggetradisjoner. Du får Norges vakreste utsikt med på kjøpet, for nærmere Rondane kommer du ikke. Dette er ren naturmedisin.Se: www.blaafjellia.no

Vi våger å påstå at vi har noen av Norges vakreste hyttefelt:

Stor-ElvdalKommune

Tryvang hytteområde langs Vinjevegen i Rondane sør, mellom Koppang og Ringebu, er et annet utrolig flott område med cirka 850 hytter. Når er 50-60 nye tomter klargjort for salg i Tryvang Sør og Tryvang Øst, og det jobbes med å tilrettelegge for flere. Området byr på flott turterreng, med fantastiske friluftsmuligheter både sommer og vinter.Se: www.kommuneskogen.com

Fra Sohlberg plass på Nasjonal turistveg Rondane

Det unike området Koppangøyene har blitt beskrevet av Bjørnstjerne Bjørnson som «Norges Rhindal»

et kjent og kjært motiv: rondane fra sohlbergs plass

Se også følgende nettsider for mer informasjon om hytteområder i Stor-Elvdal:www.segr.no, www.vinjevegen.info og www.inatur.no



fo

to

: le

na

sø

re

ns

en sterk soM

steDsuavhengigStedsuavhengig arbeid er den nye måten å organisere arbeidslivet på. Merete Albertsen og Tormod Nygård dro til Dyrøy med både familier og jobb på flyttelasset.

Tilrettelegging for stedsuavhengige arbeidsplasser er et strategisk grep i Dyrøy kommune for å tiltrekke seg høy kompetanse. Samtidig inntar kommunen nasjonal posisjon med sitt arbeid som har stor over-føringsverdi til andre.

– Utfordringen med å rekruttere og beholde høy- kompetente medarbeidere er like stor i byen som på bygda. Med stedsuavhengig tenkning kan kompe-tansen flyte, uavhengig av geografi. Det er dette som er den reelle gevinsten av bredbåndsutbyggingen i Norge, sier prosjektleder Marit Alvig Espenes, som selv tok med seg jobben på flyttelasset til Dyrøy.

nyttige erfaringer– Det er nyttig å selv ha erfart hvilke fordeler og u-lemper stedsuavhengig jobbing fører med seg. Jeg kjenner meg godt igjen i resultatene fra kartleggin-gen vi har gjort blant arbeidsgivere og arbeidstakere. Den understøttes av ny forskning som viser at arbeids-takerne er mer mobile enn noen gang, og at jobb ikke lenger er det viktigste flyttemotivet. Men vi ser også at arbeidsgiverne holder igjen, de har for lite erfaring med å ha stedsuavhengige ansatte. De får heller ikke mye drahjelp av vertskommunene. Kontorplasser og bredbånd må på plass før noen tør å flytte på seg, sier prosjektlederen.

fornøyd sjefMerete Albertsen som jobber med prosjektadminis-trasjon ved Institutt for samfunnsmedisin ved Uni-versitetet i Tromsø har gode erfaringer. Hun har gjort huset i byen om til hytte, og bor nå fast med sin familie i Dyrøy i det som før var familiens fritids-bolig. Tormod Nygård, som er systemkonsulent ved

Bibliotekenes IT-senter, holder kontakten med kunder og kolleger via videokonferanse, Skype, PC og telefon. De har begge hatt sjefer som turte.

– Ikke alle takler å skulle lede seg selv i det daglige arbeidet, men ansatte som har gode kommunikative evner og holder tett kontakt med fagmiljøet, har alle forutsetninger for å lykkes, mener Meretes sjef, Anne Fismen ved UiT.

Høster gevinsterEtter to år med forprosjekt og innledende arbeid, fikk prosjektet “Nasjonalt kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid” i høst 3 millioner kroner fra regjeringens Bolyst-satsing. Nettstedet www.steds-uavhengig.no som samler forskning og informasjon om stedsuavhengig arbeid lanseres snart, og forskn-ing på mastergradsnivå er i gang. Samtidig åpner Læringshagen i Dyrøy som tilbyr kontorhotell til stedsuavhengig ansatte, gründere, prosjektledere, studenter og forskere.

– Vi lever som vi lærer. Kapasiteten i den eksister-ende næringshagen er sprengt, og et mer fleksibelt kontortilbud måtte på plass. Politikerne i Dyrøy holder fast på strategien om å rekruttere kompetanse til regionen, og viser virkelig vilje til å satse. Først investerte de i bredbåndet, nå skal kommunen vår høste gevinstene av den digitale motorveien, sier Espenes.

– Bredbåndet og ny teknologi har gitt vår familie mulig-het til å bo der vi vil. Jeg er sikker på at det er mange flere som ønsker å ta steget. Min jobb er å vise fram mulighetene, avslutter hun.

faKta

dyrøyseminarsenteret Kf (dyrøy kommune) leder prosjektet stedsuavhengige arbeids-plasser som også skal bidra til økt bruk av digitale sentra, og understøtte bruk av ny teknologi i både skole- og helsesektoren.

Dyrøyseminarsenteret arbeider med lokale utviklingsprosjekter med regional og nasjonal overføringsverdi»

Dyrøy kommune har 1200 innbyggere.

kommunen har 100 prosent utbygd bred-bånd og ligger i bredbåndsfylke nr 1; troms.

NOU 3:2011 “kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet” slår fast at det er en stor utfordring for distrikter å opprette kompetansearbeidsplasser. Dyrøysamfunnet har tatt utfordringen.

www.dyroyseminaret.no

Merete Albertsen (Universitetet i Tromsø) og Tormod Nygård (Bibliotekenes IT-senter AS) trives som stedsuavhengige arbeidere. Her sammen med prosjektleder Marit Alvig Espenes som legger til rette med kontorhotell.

fo

to

: ra

gn

va

lD

st

or

vo

ll

fo

to

: ra

gn

va

lD

st

or

vo

ll

Dyrøy Kommune



Arrangementsbyen midt i NorgeEM-runde rallycross, landets største landbruks-messe ”Agrisjå”, musikkfestivalen ”Blues in Hell”, NM-banesykling og operaen ”Olav Engelbrekts-son” representerer et lite utvalg av vellykkede arrangement som er gjennomført i Stjørdal som-meren 2011.

1400 innbydende hotellsenger fordelt på tre ho-teller står klar til å ta i mot besøkende. Reiselivs-næringa har bygd opp en betydelig kompetanse på gjennomføring av kurs og konferanser. Et velut-viklet samarbeid mellom små og store reiselivsak-tører gjør at Stjørdal kan tilby gode produkter som omfatter gode møteromsfasiliteter, velsmakende måltid basert på lokalproduserte produkter og ikke minst prikken over i-en; spennende opplevelsestil-bud.

Stjørdal er Midt-Norges kommunikasjonsk-nutepunkt. Hovedflyplassen Trondheim Lufthavn Værnes, ligger i Stjørdal. Vi er derfor aldri langt unna de største byene i Norge og Europa. To jern-banelinjer og europaveier møtes i Stjørdal.

Stjørdal har et mangfoldig næringsliv med tyn-gdepunkt innenfor høyteknologisk industri, olje- og gassrelaterte bedrifter, landbruk, reiseliv og handel. Det ligger godt til rette for å etablere ny virksomhet i kommunen, som har et variert arbeidsmarked.Stjørdal vil styrkes ytterligere som arrangementsby når ny storhall (10 000 m2), Rica Hell amfi (1000 pers) og nytt kulturhus i sentrum blir ferdigstilt. Stjørdal er med andre ord et godt valg for fremti-den både med hensyn til bosetting, næringsetabler-ing og arrangement!

Midt i fjellheimenTydal er en tradisjonsrik bygd tett koblet til mod-erne kraftutbygging og turisme. Tydal har en rik historie og kultur, samt en lang tradisjon som tur-iststed der mange har funnet sitt paradis.Tydalsnaturen er en flott blanding av elver, sjøer, skoger og fjell. Her har vi et aktivt landbruksmiljø og et lite, men livlig og inkluderende samfunn med godt utviklet samfunnsservice. Tradisjonelt har land - og skogbruk vært viktige næringer. Med tiden har kraftutbygging, turisme og hyttenæring blitt viktige bidragsytere.

Jakt, fiske og friluftsliv er naturlige ingredienser i et godt liv i Tydal, både som fastboende og som tilreisende.

Værnesregionen har et stort spenn når det gjelder bomuligheter. Fra tettbygde Stjørdal sentrum og det meste av Malvik kommune, som er bylignende, til landlige omgivelser i de øvrige kommunene. Felles for alle kommunene er at tjenestetil-budet innenfor skole og barnehage er godt, og at avstanden mellom det urbane og det landlige er relativt kort innenfor regionen.Fra fjord

til fjell i Trøndelag



I Tydal ligger severdighetene tett. Brekka bygdetun er et gammelt gårdsanlegg med vakre bygninger, åpen kafé og levende dyr. I januar oppføres det kjente Karolinerspelet der. Like ved ligger Tydal museum, og i nærheten er Henfallet som styrter 90 meter ned i en dyp dal.

Ved oppdemningen av Nesjøen ble Nesjødammen bygd. Et imponerende byggverk i naturstein med en lengde på 1 km. I området finnes det mange fjelltopper der Storsylen er den høyeste med sine 1762 moh.

Hesteridning har i mange år vært en av Tydals mest populære aktiviteter. I Sylan finnes det vandringsstier over fjellet, samt mange turist-foreningshytter.

Arrangements- og kulturkommunenVerdensstjernene vi henter til Sommerfestivalen rekker knapt å varme opp stemmen fra passkontrol-len på Værnes til scenen på Årsøya. Ved bredden av Selbusjøen har vi bygget opp landets fineste arrangementspark med infrastruktur til 25.000 be-søkende.Vi har utescener, arenaer, samfunnshus, idrettshall, innendørs amfi og fjellhall til store og små ar-rangementer. I år har vi sendt både norgesmestere og europamestere ut i naturen vår. Vi har huset verdenstreff for caravan og Norgescup i skyting. Trondheimssolistene har fått fire Grammy-nomi-nasjoner for innspillinger gjort i Selbu kirke.

I hjertet av Midt-Norge omsetter vi kultur og ar-rangementer for 40 millioner kroner hvert år. Vi har plass til arrangementet ditt også, enten du har booket Motörhead, skal holde varemesse eller planlegger MC-treff. Vi har selvsagt gjestesengene, restaurantene og servicebedriftene du trenger. Men mest stolte er vi av alt det du ikke finner så mange andre steder.

I Selbu har vi satt dugnadsånden i system. Frivillige fra lag og organisasjoner leverer vakthold, billettering, renhold, trafikkstyring, park-ering og det meste annet. Vi får store og små ting til å gli - med glimt i øyet. Det er sånt som gjestene våre husker. Spør D.D.E. Spør Mad Con. Eller, du kan jo ta en tur og oppleve oss selv.

Mer enn potetEn times kjøring nord for Trondheim blir du møtt av et unikt klima og en storslått natur. Trondheims kjøkkenhage, som Frosta blir kalt, har lange tradis-joner knyttet til dyrking av alt fra urter til solmodne tomater. Kanskje startet det i middelalderen, da munkene sanket urter ved Tautraklosteret?

Frosta er plassen for de som ønsker seg en litt annerledes kurs- og konferanseopplevelse, med sentral beliggenhet for næringslivet i Midt-Norge og 30 minutter fra Trondheim lufthavn, Værnes.

På Valberg Slektsgård og Klostergården og i Frostas nye kulturhus, Magnushallen er det mange muligheter for gjennomføring av kulturarrange-ment og konferanser. Aktiviteter kan man velge og vrake i.

I tillegg har Tautra et av Norges mest severdige fu-glereservater, hvor mer enn 200 arter er registrert. Frosta har også golfbane, beachvolleyballbane, sportssenter og mange klatremuligheter. Frosta-stien er en sti som tar deg med i et unikt kultur-landskap, hvor du får sett alt det flotte Frosta har å by på. De flotte turområdene er like attraktive i vinterhalvåret, som i sommerhalvåret.

Urban landlighetMed fantastisk beliggenhet, få minutter unna både Trondheim sentrum og flyplassen på Værnes, lig-ger Malvik – mulighetenes kommune.

Malvik er i vekst, med et ekspanderende næringsliv og en ung befolkning. Vi har gode skoler, full barnehagedekning og trygge oppvekstkår. Her finner du boligen som passer for deg, uansett om du foretrekker romslig enebolig med panoramaut-sikt eller leilighet i sjøkanten. I Malvik er du aldri langt unna verken skogens ro eller storbyens allsi-dige tilbud. Med 177 daglige buss- og togavganger er det lett å ferdes kollektivt.

Tilgangen på friluftsområder er svært god i Mal-vik. Malvikmarka byr på rike fiskemuligheter, og frivillige langrennsentusiaster sørger for at du kan nyte milevis med ”trikkeskinner” som skispor om vinteren. På Vennafjellet og Jervfjellet er det også fantastiske friluftsmuligheter, og i sjøkanten kan du nyte livet, for eksempel på Midtsandtangen. Dette er en unik perle i Trondheimsregionen. Den tidligere militærleiren er opparbeidet til friluftsom-råde av Direktoratet for naturforvaltning. Området driftes av Malvik kommune, og hit strømmer folk fra hele regionen. Midtsandtangen er tilrettelagt for alle, og brukes flittig av turgåere, barnehager, skoleklasser og andre som vil nyte livet i sjøkanten. Her finnes blant annet ferskvannsdusj i fjæra, et of-fentlig servicebygg med kafeteria, toaletter og stel-lerom for de yngste.

Helse gjennom mosjonProsjektet ”Meråker til topps” har fått opp øynene til tusenvis av trøndere. I Meråker finnes 26 fjell-topper høyere enn 1000 meter, og disse har blitt rene valfartssteder for trimmere viden om. Bøker ligger ute på alle topper, og i fjor ble nær 6000 toppbesøk registrert. Hva det betyr for helse- regnskapet i framtida vet ingen, men det er ikke tvil om at langt flere enn hva tilfellet har vært hittil, vil kunne nyte bedre dager som pensjonist og gammel som følge av graden av uteliv og mosjon som vi nå ser komme i Meråker.

I forlengelsen av det gratis helsetilbudet som ligger i toppturer, girer nå Meråker Alpinsenter kraftig opp. Her bygges nytt 950 meter langt skitrekk med snøproduksjon og lys i 1,5 kilometer av tra-seene. Med dette ferdig i høst ligger 15 nedfarter, 4 skitrekk og en gigantisk Fun Park tilgjengelig for deg.

Helt inntil ligger et fantastisk turløypenett, med mer enn 100 kilometer alltid preparerte løyper i seks meters bredde.

I Meråker er det ikke lenger snakk om når du var ute på tur sist, men hvor du var i går! Det er fore-byggende helse i et nøtteskall.

Fotos: Øyvind Skogmo Hansen (Selbyggen), Mattias Jansson, Karsten Tidemann, Stjørdalens Blad, Frosta kommune, News of Request

• InterkommunaltsamarbeidmellomkommuneneMalvik,SelbuogTydaliSør-TrøndelagogFrosta,MeråkerogStjørdaliNord-Trøndelag.

• Værnesregionenhartotalt44.492innbyggere.

• Avstandeneerkortemedmaksimalt1,5timereisetidfraytterpunktenetilStjørdalsomerknutepunktetiregionen.

• Besøkossgjernepå:www.varnesregionen.no

FAKTA



Bardustedet for tradisjon og trivsel, utvikling og innovasjon

faKta

bardu Kommunealtevannsveien 169360 bardutlf: 77 18 52 00fax: 77 18 52 01e-post: [email protected]

www.bardu.kommune.no

leverandører av minnerike opplevelser finner du på:

www.visitbardu.no

BARDU KOMMUNE

Med fokus på trivsel for innbyggerne og med føttene plantet i kulturarven vil bardu kommune jobbe for fortsatt å være en av landets beste bo og oppvekstkommuner.

gjennom samarbeid og tilrettelegging skal det skapes grunnlag for et mangfoldig, utviklingsorientert og levedyktig næringsliv!

Gründere!Ta med deg alle dine idéer, lev ut dine skaperevner, og etablerdin nye bedrift i Åfjord. Suksess! Vi skal strekke oss langt for åbistå til at du skal få på plass de fasilitetene du trenger for å fåetablert din nye bedrift i vår fantastiske kommune.

Har du en partner på slep, som attpåtil er ingeniør, så har vi nok jobb til denne og skal du se. Suksess her og!Vi har mange som vil flytte til Åfjord, vi ønsker oss flere arbeidsplasser. Vi jobber hver dag for å skape flere jobber. Du, kjære grunder, bli med på lag med oss!Natur og lakseelver har vi nok av, urbanitet ved sjøkanten har vi også. Et kreativt helsevesen som er av det ypperste slaget i Norge og en ordfører som står på hodet for sine innbyggere.

Vi våger å tenke nytt! Vi ønsker å tenke tankene sammen med deg.Ring oss i dag!

Telefon Kontor: 72 53 15 00Telefon Daglig leder: 908 38 965E-post [email protected] www.afjord.no

www.afjord.kommune.no

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Åfjord_vedlegg DN_2:Layout 1 19-10-11 11:26 Side 1


Flakstad i Lofoten - tradisjonsrik kystkommune i utvikling

Flakstad kommune ligger midt i øyrekka Lofoten. Kommunen har en storslagen natur som trekker mange besøkende hvert år.

Kystfiskekommunen har relativt små og moderne fartøy som leverer fangsten fersk til de lokale fiske-brukene. Dette ivaretar en stolt tradisjon og tar hensyn til kvalitet, fiskebestander og økologi. Tradisjonelle næringer må videreutvikles, og Flakstad trenger enda flere unge som vil satse på moderne og miljøvennlig kystfiskeri fremover.

Salg av torskekvoter har svekket hovednæringen i Flakstad, og har medført pessimisme og fraflytting. Nå har kommunen tatt tak i utfordringene og startet en prosess med omstilling og nyskaping. Spennende utviklingsprosjekt er startet i flere lokalsamfunn.

Fiskeværene Napp og Ramberg vil styrke seg gjen-nom modernisering av kystflåten og videreforedling av marint råstoff. Nusfjord har utviklet seg fra et gammelt væreier-samfunn til et nasjonalt kjent turistmål med økt befolkning de siste årene. Vikten er ei typisk fiskerbondebygd, hvor en lokal bonde og gründer tidlig satte bygda på kartet ved å bygge opp en kunstbedrift med glassblåsing. Neste generasjon fører nå Glasshytta på Vikten videre som en viktig attraksjon i Lofoten. Kommunen vil støtte initiativ og ressurser som er i bygdene. For eksempel i Sund, der ressurspersoner i kulturmiljøet vil redde et gammelt kirkeorgel fra ødeleggelse. Gjennom prosjektet Kultursmia i Sund skal denne kulturskatten få nytt liv, og styrke publikums opplevelse av Smeden i Sund og det unike fiskeværets historiske atmosfære.

Et lignende eksempel er bygda Skjelfjord, som har en unik historie fra 2. verdenskrig. Gjenoppdagelse av historien gir unge og eldre stolthet og tilhørighet til egen bygd. Ved hjelp av dugnadsånd, bolyst-midler og kommunalt initiativ er målet å skape nye arbeidsplasser og vekst. Kreativiteten i Flakstad skaper også andre utviklings-tiltak. På Fredvang tar bygdefolket tak i problemet med mange feriehus som står tomme i vinterhalvåret, samtidig som det er boligmangel for nye innbyggere. Et annet prosjekt ser på styrking av servicetilbudet i Flakstad, spesielt for fiskeflåten.

Internasjonalt arbeid og engasjement nord/sør er viktig for å utvikle holdninger og perspektiv. Flakstad har vennskapsavtale med en kystkommune i Bangla-desh. Skoleelever i Flakstad og Galachipa lærer om hverandres lokalsamfunn og aktuelle tema som språk, IKT og klimaendring ved kysten.

Flakstad vil bli en moderne kystkommune. Vi ønsker å balansere hensyn til næringsutvikling og innbyg-gernes behov opp imot langsiktig og økologisk forsvar-lig bruk av våre naturressurser. Folk vil på ulike måter la tradisjon og modernitet møtes her i et livskraftig kystsamfunn.

faKtaflakstad kommune- egen kommune siden 1916, sammen med Moskenes i perioden 1964-76- folketall per 1. juli 2011: 1376- 3 grunnskoler, herav en privat- hovednæring: kystfiske og fiskeproduksjon- aktuelt: fikk status som omstillingskommune 2011 etter flere år med nedgang i fiskeriene www.flakstad.kommune.no

Flakstadkommune

Fiskerfamilie på Napp leverer dagens fangst

ramberg skole i flakstad samarbeider med galachipa skole i bangladesh

sauene liker seg på øya kunna sør i flakstad

smeden i sund gir sine figurer kreative uttrykk



Regnskapskjeden Vekstra er en betydelig leverandør av regnskapstjenester og økonomirådgivning til mindre bedrifter innen ulike bransjer. Vekstra har kunder i bygd og by, men et stort antall av kundene er, i likhet med Vekstras regnskaps-kontorer, lokalisert i distriktskommuner.

– For oss spiller det ingen rolle hvor bedriften er lokalisert. Det dreier seg uansett om å skape lønnsom-het ut av de forutsetninger bedriften lever under, sier daglig leder i Vekstra, Endre Jørgensen.

– Ja vel, det lokale markedsgrunnlaget er gjerne mindre, transportavstandene større, og tilgangen på kompetanse kan være en begrensende faktor for en del virksomheter i distriktene, fortsetter Jørgensen.

– Det er allikevel slik at distriktene har ressurstilgang som gir grunnlag for mye sunn næringsvirksomhet og spennende utvikling. Det er uansett geografisk beliggenhet viktig å fokusere på det du kan gjøre noe med.

Vekstra vil spesielt trekke fram teknologiens mulig-heter og betydningen av god økonomistyring.

– Vekstra har satset bevisst på moderne teknologiske løsninger. Dette effektiviserer Vekstras egen drift, og gir muligheter for Vekstras kunder uansett hvor de måtte være lokalisert. Vi har ulike løsninger for å fange tall, behandle tall og presentere tall. Dette gir muligheter for å finne en arbeidsdeling mellom kundene og oss enten det er tilgang til tjenester via

webbaserte løsninger eller skannerbasert bilags- håndtering. De fleste er like sentralt plassert i forhold til teknologiens muligheter. Vi vet hva som er mulig, sammen med kunden kan vi finne ut hva som er fornuftig, sier Endre Jørgensen.

– Behovet for god økonomistyring er det samme uansett om bedriften er plassert i by eller bygd. Desto mindre marginene er, desto viktigere er det å fokusere på det som regnskapet kan fortelle om faresignaler og forbedringsmuligheter. Mange burde fokusere mer på dette enn på de begrensninger de kan få gjort lite med. I Vekstra lever vi tett på våre kunder, det er

jobben vår å følge med på om bedriften er frisk eller har feber, sier Jørgensen. – Også her gir teknologien spennende muligheter, for eksempel via webbasert rapportering og tilgang til økonomisystemet kom-binert med personlig kontakt med regnskapsføreren.

Det er ikke hvor du er, men hva du gjør og hvordan du gjør det som teller mest.

faKta

Vekstra aSregnskapskjede med 21 kontorer fra helgelands-kysten til agder. totalt 225 ansatte ved kjedens kontorer. tilbyr regnskap, økonomitjenester og råd-givning til bedrifter og landbruk.

tlf: 415 72 485 e-post: [email protected]

www.vekstra.no

Vekstra – vi gjør det ikke vanskeligere enn det er



Høgskuleutdanning for livskraftige bygdesamfunn

Rektor Dag Jørund Lønning ønskjer nye studentar velkomne til HLB, og ønskjer også eit breitt sam-arbeid med offentlege og private utviklingsaktørar i heile Noreg. Samstundes legg HLB stor vekt på tilknytinga til bygde-Noreg.

Høgskulen ligg i Landbruksparken Særheim – like ved både Kleppe og Bryne. Høgskulen er organisert som eit andelslag, og er eigd av regionale for- valtingsaktørar samt bedrifter og organisasjonar i landbruk og bygd, lokalt og regionalt. HLB sin visjon er å vera ein sentral kunnskapsleverandør for levande og livskraftige bygdesamfunn.

UtviklingskompetanseFramtida vert skapt gjennom aktiv handling. Dette er spesielt viktig i ei verd i rask endring. Eit studium ved HLB gjev grunnleggjande utviklingskompetanse. Ein lærer sjølvutvikling og å sjå med nye auge på ressursane rundt seg. Ein lærer vidareutvikling av eksisterande bedrift eller etablering av ny, og ein lærer å bli ein meir aktiv utviklar og pådrivar i forhold til eigne sosiale, kulturelle og økonomiske omgivnader.

Utviklingsorientering pregar heile HLB si verk-semd, frå undervisning til forsking og utvikling.

fagområde ved høgskulen:• Bachelorutdanningibygdeutvikling –deneinasteavsittslagiSkandinavia!

Årseiningar i:•Økonomiogleiing•Hestinæring•Husdyrproduksjon•Handlingskompetanse•Nyskaping

I tillegg arbeider me for tida med nye studietilbod innan driftsleiing i landbruket, jordvern og kultur- landskap, bygdeturisme, m.m.

forsking og utviklingHLB er i dag involvert i ei rekkje forskings- og utviklingsoppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Innanfor vårt kjerneområde

– innovasjon og entreprenørskap i bygdemiljø – skal fagstaben ved HLB halda internasjonalt nivå.

Samstundes legg HLB stor vekt på tilknytinga til eigen landsdel og region. Høgskulen vil vera ein aktiv medspelar i arbeidet med ei berekraftig økonomisk, sosial og kulturell utvikling i bygder og regionar over heile landet.

Høgskulen for landbruk og bygdenæringar (HLB) er ein offentleg godkjend høgskule som tilbyr fleksible studiar med fokus på land-bruk, nærings- og bygdeutvikling.

Lesmerpå:www.hlb.no

Documents

Bygd for fremtiden