Attføringsbedriftene og samhandlingsreformenOslo, 31 okt 2011

MuligheterMålgrupper

Seniorrådgiver Øivind Andersen

Side 2

Vi går i vante spor….

Side 3

Fafos undersøkelse - hovedpunkter

Lite (effektiv) kommunikasjon mellom legen og arbeidsgiver

Legen forventes å initiere dette samarbeidet

Informasjon fra legen kommer for sent

Dokumentasjon til NAV anses som utilstrekkelig

Stort behov for opplæring – leger, arbeidsgivere og NAV ansatte.

Side 4

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs oppfølging av sykmeldte - hovedpunkter

Aktivitetskravet – 8 uker – ikke godt nok fulgt opp av NAV. I de fleste tilfeller godtar NAV unntaket fra arbeidsrelatert aktivitet uten tilstrekkelig dokumentasjon av medisinske årsaker til dette

NAV har lite eller ingen informasjon om tilrettelegging på arbeidsplassen for majoriteten av sykmeldte innen de 3 første mnd av sykmeldingsforløpet

Spørsmålstegn ved effekten av dialogmøter etter 26 uker

Oppfølgingen svikter for personer uten arbeidsgiver eller personer som mister arbeidsgiver i løpet av sykmeldingsperioden

Side 5

Å tro at disse 3 systemene kan produsere smidige forløp uten videre er som å tro på……

Arbeidsliv

Helsevesen

NAV

Side 6

Nær fremtid…

Side 7

Arbeidsliv

Helsevesen

NAV

Samhandlende enhet i kommunen……..

Side 8

Forutsetninger for samhandling…

Helseforetak – tyngde på spesialisert medisin – liten eller ingen erfaring innenfor arbeidsdimensjonen. ( Noen hederlige unntak innenfor Psykiatri og RT tiltak, jfr også tverrfaglig poliklinisk utvikling )

Kommunen - m/ sine fagtyngdepunkt innenfor helse- og sosial eller pleie- og omsorg – lite i samarbeid NAV og arbeidsgiverne. Passivt eierskap NAV ktr. Ikke realistiske forventninger til KE og denne brukergruppen.

NAV – mulig tyngdepunkt i samarbeidet, men i alle fall foreløpig kapasitets- og kompetanseunderskudd.

Attføringsbedriftene – God erfaring med samarbeid innenfor arbeidsdimensjon, forutsetninger for å bære større ansvar for målgruppen. Helsedimensjonen undervurdert.

Side 9

Nye målgrupper for attføringsbedriftene

Pasienter – ikke ”bare” brukere” med:– Lettere psykiske lidelser– Sammensatte lidelser– Lokal oppfølging etter spesifikk sykd behandling hvor aktivitets- og

arbeidstilknytning er kritisk

Hele forløp– Ansvar ikke bare for siste del av behandling/rehabilitering– Samtidighet -helse- og arbeidsdimensjonen.– Robusthet og tilstedeværelse – også fysisk– Avklaring/utredning i samarbeid med fastlege / 2.linje– Attføringsbedriftene med koordinator- og henvisningsansvar– Attføringsbedriftene som kommunens redskap i utbygging av sin

primærhelsetjeneste– Satsingen på et helseintegrert innhold forsterkes

Side 10

Forutsetninger for samhandling – Attføringsbedriftene

Utbygd 2.linje overfor sammensattgruppa vil sette forventninger til 1.linjes utvikling

Gode erfaringer med integrert helsekompetanse Grep/Durapart

Det behøves overordnede strategier for å ”selge inn” attføringsbedriftene i et nytt forretningsområde

Vil være med å understreke attf bedriftenes satsing mot det ordinære arbeidsliv

Forestillingen om Attf bedriften som en aktør i kommunens/sykehusets helsetilbud ikke forankret blant aktører på helseaksen.

Klargjøre målgruppa for satsingen overfor kommunen sammen med NAV.

Side 11

Side 12

Sykdomsbegrepet.. Kjennetegn/Symptom: en subjektiv følelse som kun

pasienten opplever – jfr ICPC 1-29

Sykdom: definert fysisk/psykisk tilstand, medfødt, påført eller oppstått. – jfr ICPC 70-99

Mye i dagens sykdomspanorama lar seg ikke objektivisere

Grensegangen mot livshendelser, arbeidsforhold, trivsel ute og hjemme, arbeidsmiljø, familieforhold …… er vanskelig – spesielt for legen!

Ca 60% av sykefraværet i Norge skyldes diagnoser basert på pasientens subjektive opplevelse av funksjonssvikt

Tidligere skjebnevarianter har blitt sykdommer – jfr barnløshet og homofili

Side 13

Legemeldt sykefravær, 2001- 2. kv 2011

0 %

1 %

2 %

3 %

4 %

5 %

6 %

7 %

8 %

9 %

10 %1.

kv

2. k

v3.

kv

4. k

v1.

kv

2. k

v3.

kv

4. k

v1.

kv

2. k

v3.

kv

4. k

v1.

kv

2. k

v3.

kv

4. k

v1.

kv

2. k

v3.

kv

4. k

v1.

kv

2. k

v3.

kv

4. k

v1.

kv

2. k

v3.

kv

4. k

v1.

kv

2. k

v3.

kv

4. k

v1.

kv

2. k

v3.

kv

4. k

v1.

kv

2. k

v3.

kv

4. k

v1.

kv

2. k

v

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Telemark Landet

Side 14

Risikovurdering sykmeldte Telemark /Landet

–Over 40000/1 mill sykefraværstilfeller årlig– 500 / 12500 sykmeldinger daglig– 3000 nye sykmeldte daglig

–30-35% sykmeldt over 8 uker – økende tendens

–Gruppen med sammensatt sykd bilde etter 8 uker med risiko for et kronifisert fraværsløp

– anslag på 7 / 200 nye pasienter daglig

Side 15

Risikovurdering sykmeldte Telemark

– Diagnosestyrt sykmelding gjemmer bort vektlegging av funksjon

– Arbeidsplassen har ikke anledning til å forholde seg til diagnose

– Faglige råd fra sykmeldere – ikke avgjørende vedtak– NAV som portvokter og megler mellom arbeidsplass og

sykmelder– Tiltak på og fravær fra arbeidsplassen trenger for en stor del

ingen faglige medisinske råd.– Langvarige og gjentatte fravær kan ofte følges opp uten

diagnose– Sykdomsbegrepet er utvidet – fastlegen er fremdeles

hovedaktøren– Fokus på funksjon gir nye muligheter/nye ”behandlere”

Side 16

Side 17

Omfattende smøring må til…..