Bacheloroppgave Kriminallitteratur

8/10/2019 Bacheloroppgave Kriminallitteratur

1/39

Det forbryterske samfunn i krise?

Jo NesbsFlaggermusmannenog Gjenferd: en sjangerstudie

Carlos Eduardo Castelo Branco de Souza Collares Maia

Nordiske Sprk og Kulturer: Bacheloroppgave

Veileder: dr. J. E. Klok

s1782657

28.03.2014


2/39

"

Why go against tradition when we can admit defeat, live in decline, be the victim of

our own design?

(NOFX The Decline)


3/39

#

Forord

Verdens strste takk til min veileder dr. Janke Klok for all mulig hjelp. Jeg ville ikke

klart skrive oppgaven uten henne.

Jeg vil ogs takke min mor, for hun har stttet meg gjennom livet.

Til slutt vil jeg gjerne takke bikkja, Sofie, som med sitt nrvr gjr meg lykkeligere.


4/39


5/39

%

1. Innledning

Min interesse for kriminallitteratur begynte etter at jeg leste Stieg Larssons (1954

2004) Millennium-serie. Frst leste jeg den nederlandske og deretter den norske

oversettelsen. Jeg hadde akkurat begynt studere skandinavistikk og oppdaget at det

sammenlikne oversettelser var en effektiv og underholdende mte lre norsk p.

Etter ha lest trilogien ble jeg kjent med Jo Nesb (1960 -). Jeg leste alle bkene om

politietterforskeren Harry Hole (den gang var Panserhjerte (2009) den siste som var

blitt utgitt) og oppdaget at jeg hadde en forkjrlighet for serier med en

gjennomgende hovedperson. S bestilte jeg hele serien om Varg Veum, skrevet av

den bergenske forfatteren Gunnar Staalesen (1947 - ) og leste den ogs.

Jeg tror at kriminallitteratur fascinerer meg fordi den behandler temaer som ikke

andre sjangrer tar opp, samtidig som den er underholdende og gir meg flelsen av

vre nr hendelsene. Miljskildringer er livlige og hendelsesforlpet s spennende at

jeg erfarer samme glede, frykt eller ubehag som hovedpersonen. Da jeg deretter var i

Oslo og Bergen for frste gang, var det som om jeg allerede hadde vrt der fr.

Fascinasjonen for kriminallitteratur er grunnen til at jeg valgte skrive

bacheloroppgaven om denne sjangeren. Jeg begynner oppgaven med vise hvordan

sjangeren utviklet seg fra begynnelsen p 1800-tallet fram til den nordiske

kriminallitteraturen p 1960- og 70-tallet, som er preget av samfunnskritikk. Jeg skal

inndele sjangeren i fire perioder og vise forskjeller mellom dem samtidig som jeg skal

gi en historisk skisse av sjangeren, bde i og utenfor Norge.

Frst skal jeg gi en alminnelig definisjon av sjangeren, og etter ha gitt en historisk

oversikt, drfter jeg tematiseringen av tre forskjellige samfunnskriser: mannlighet,

individualitet og rasjonalitet. Krisene ble ppekt som typiske for kriminallitteratur

etter 1965 av den svenske litteraturforskeren Lars Wendelius.

Hovedforskningssprmlet i oppgaven er som flger: Hvordan passer Jo Nesbs

Flaggermusmannen(1997) og Gjenferd (2011) inn i utviklingen av sjangeren nordisk

kriminallitteratur?


6/39

&

Nesb hevder vre pvirket av det svenske forfatterparet Sjwall og Wahl, hvis

bker er politisk engasjerte og inneholder tydelig samfunnskritikk. Jeg ville vite om

og hvordan Nesb kritiserer samfunnet nr han skriver kriminallitteratur og har derfor

valgt analysere de to ovennevnte romanene p politisk engasjement og

samfunnskritikk. Det frste delsprsmlet i oppgaven er dermed: Blir

Flaggermusmannen og Gjenferdbrukt for kritisere samfunnet? Hvordan? Det andre

delsprsmlet er: Blir krisene Wendelius skrev om tematisert i dem? P hvilken mte?

For svare p oppgavens sprsml har jeg analysert romanene p samfunnskritiske

kommentarer, for eksempel nr det gjelder politikk og ufordelaktige politiske

beslutninger eller foruroligende samfunnsforhold som tematiserer krisene jeg nevnte.

Det skal jeg komme nrmere inn p nr jeg beskriver metoden senere i oppgaven.

2. Definisjon

Siden denne bacheloroppgaven dreier seg om kriminallitteratur, er det frst og fremst

viktig drfte definisjonen av sjangeren. Begrepet kriminallitteratur (av. lat. crimen,

forbrytelse) er iflge litteraturvitenskapelig leksikon all litteratur som handler om n

eller flere forbrytelser. Sjangeren er et moderne fenomen og har lenge vrt den mest

framtredende formen for underholdningslitteratur (Lothe, Refsum og Solberg 2007, s.

116). Nedenfor skal jeg vise at kriminallitteratur er et noks vidt begrep som

inneholder mange undersjangrer. Iflge Kerstin Bergman og Sara Krrholm er

kriminallitteratur en genre som under rens lopp frsetts med nstan lika mnga

definitioner och avgrnsningar som antalet forskare och skribenter som nrmat sig

den (2011, s. 10-11). Jeg skal allikevel forske finne noen felles trekk som er

gyldige for alle undersjangrene, slik at jeg kan komme fram til noen fellesnevnere.

Et godt utgangspunkt er etter min mening Jostein Gripsruds utsagn:

En genre er, i trd med ordets latinske opprinnelse, en familie av tekster, en gruppe av

tekster som har vesentlig fellestrekk () En genre er frst en genre nr et

tilstrekkelig (men ukjent) antall personer har oppfattet at et sett tekster har vesentlig

felles kjennetegn og gitt dem en felles betegnelse (Gripsrud i Elgurn og Engelstad

1995, s. 216).


7/39

'

Problemet med denne betegnelsen er at den ikke er fullstendig - den er bare det

Todorov kaller for en historisk sjanger (Todorov 1990, s. 17). Mlet er iflge Todorov

komme fram til hvilke egenskaper ved en tekst gjr at den kan bli plassert i en

bestemt sjanger. Ved gjre det fr man den teoretiske sjangeren. Egenskapene kan

iflge Todorov tildeles i de flgende kategoriene:

1) Semantiske: personer, omgivelser, temaer. Angende kriminallitteratur

nevner han f.eks. detektiv/morder, storby/avkrok og forskjellige typer

forbrytelser.

2)

Syntagmatiske: Hvordan de semantiske elementene blir kombinert i et

bestemt forlp og med en ideologiske budskap. Dermed mener Todorov at

en forbrytelse blir begtt, forbryteren blir avslrt og orden opprettes igjen.

3) Verbale:Tenk p visse typiske sprkstiler som tekster av samme sjangeren

pleier ha (Todorov 1990, s. 18).

Iflge Gripsrud er det srlig viktig at det finnes en balanse mellom likheter og

forskjeller mellom tekstene som tilhrer en viss sjanger, for det er det som srger for

at teksten blir interessant. Dersom en viss tekst inneholder for mange felles

egenskaper med en annen, har leseren flelsen av at han allerede kjenner historien frafr. Hvis teksten derimot har for f felles egenskaper med andre tekster innen samme

sjangeren, blir ikke leserens forventningene oppfylt (Gripsrud i Elgurn og Engelstad

1995, s. 217).

Kategoriene jeg drftet ovenfor er noks allmenngyldige og kan i prinsippet anvendes

ved analysen av mange sjangrer. Kjennetegnene nedenfor er mer spesifikke for

kriminallitteratur; iflge Nils Nordberg er de sjangerens viktigste kjennetegn. Frst

skal jeg gjengi dem i hans ord, deretter skal jeg se nrmere p dem:

1) En kriminalfortelling er en fortelling om oppklaringenav en forbrytelse, hvor alle

elementer (sprklige, psykologiske, sosiale) er plassert i et underordnet relevant

forhold til intrigen ()

2) Kriminallitteratur er en del av underholdningslitteraturen () og har en rekke av

dens kjennetegn. Den er underlagt en rekke bestemte konvensjoner og

leseforventninger, den serieproduseres i store mengder og dens primre oppgave


8/39

(

m antas vre den oppfylle bestemte funksjoner hos leseren. Gjentagelse og

gjenkjennelse er viktige elementer her () (min understrekning)

3) Kriminallitteratur er det som markedsfres og selges som kriminallitteratur ()

(Nordberg i Rnning 1977, s. 369-370)

Nr det gjelder det frste kjennetegnet er nkkelordet oppklaringen, for det finnes

mer enn nok historier om forbrytelser, og hvis man ikke framhever oppklaringen som

kjernen, kunne man i prinsippet hevde at Ibsens Hedda Gabler og til og medKong

Oidipus, skrevet av Sofokles (497 406 f.Kr.), tilhrer kriminallitteraturen. Iflge

Nordberg (i Rnning 1977, s. 369) og Bergman og Krrholm (2011, s. 14) finnes det

faktisk noen som gjr det. Hvis man bruker bde Todorovs og Nordbergs

klassifisering kan verkene ovenfor utelukkes.

Nordbergs andre kriterium kan sammenliknes med det Gripsrud sier om balansen

mellom likheter og forskjeller som jeg drftet ovenfor. Dersom en tekst er for

forskjellig fra andre i sjangeren, kan det hende at den ikke svarer til leserens

forventninger. Dessuten er det fare for at den ikke gjenkjennes som en tekst innenfor

sjangeren.

Den tredje pstanden synes Nordberg er den viktigste. Dersom man betrakter bkene

som varer, er varekarakteren iflge ham srlig sterkt framtredende hos

kriminallitteraturen, der felleskapet innen sjangeren blir framhevet. Nr leseren ser p

omslagsbildet, omslagstekster og tittelen, vet han at dette er en kriminalroman.

Det er jeg delvis enig i. Alle bker i Harry Hole-serien har enten ordet krim eller

etterforskerens navnp omslaget, alts vet leseren hva det er han kan forvente nr han

ser helheten. Selve tittelen sier derimot ikke ndvendigvis noe om sjangeren. Jo

Nesb har ogs skrevet barnebker, og jeg ser ikke bort fra at Flaggermusmannen

eller Gjenferdkunne vre titler til en barnebok. Alts er det etter min mening srlig

omslagstekster som i forbindelse med forfatterens navn p sett og vis bestemmer

lesernes forventninger og mten man leser bker p.

Nordbergs pstand faller i trd med det Gripsrud skriver om Umberto Ecos (1932 - )

Rosens navn (1980), som en kunne vre fristet til betegne som kriminalroman,

siden den inneholder bde forbrytelse, oppklaringsarbeid og detektiv. Likevel har

romanen iflge Gripsrud andre forml. Han hevder at romanen neppe ville vre


9/39

)

vellykket hvis den var blitt utgitt under pseudonymet Roberto Replica som en del av

Gyldendals svarte kriminalserie (Gripsrud i Elgurn og Engelstad 1995, s. 217). Ikke

at romanen ikke ville vrt like bra, men da ville man hatt en misforstelse mellom

leseren og forlaget den feilen i kommunikasjon som Nordberg skrev om. Grunnen

til den misforstelsen er at leseren henter fram forventningshorisonten nr han mter

en ny tekst. Begrepet forventningshorisont innebrer at kunnskaper fra tidligere

erfaringer er betydningsfulle for mten man tolker en tekst p den nye teksten mtes

med allerede etablerte forventninger som p sin tur bestemmer mten den nye teksten

oppfattes p (Lothe, Refsum og Solberg 2007, s. 72). Nr det gjelder Rosens navn

ville lesere p grunnlag av disse tidligere erfaringene trekke den konklusjonen at den

er for forskjellig fra andre bker i serien.

Jeg er ikke en stor tilhenger av klassifisering i forskjellige sjangrer, siden jeg synes at

klassifisering av verk i n sjanger kan undervurdere verket en god kriminalroman er

til sjuende og sist god litteratur, selv om noen vil vre fristet til kjennetegne den

som bare en krim. Ikke desto mindre innser jeg at det er uunngelig arbeide med

klassifisering i en oppgave som denne. Basert p definisjonene drftet ovenfor skal

jeg n gi min egen definisjon av kriminallitteratur, og i den flgende delen av

oppgaven skal sjangeren inndeles i forskjellige kategorier.

Jeg definerer kriminallitteratur som flgende: det er historier som inneholder minst n

forbrytelse, en forbryter og en som etterforsker forbrytelsen. Fokuset m vre

oppklaringen av forbrytelsen. Forbryteren blir straffet (personen blir fengslet eller

dr) slik at orden (delvis) gjenopprettes eventuelt kan det hende det at orden burde

vrtgjenopprettet.

3.1 Kriminallitteratur p 1800-tallet

3.1.1 Internasjonal

Edgar Allan Poe (1809 1849) skrev det som er alminnelig kjent for vre verdens

frste kriminalfortelling (Dahl 1993, s. 15). Iflge Sara Krrholm er The Murders in

the Rue Morgue (1841) den allra frsta slutna rummet-gtan (Bergman og Krrholm

2011, s. 16-17) der liket blir funnet et sted ingen kunne komme inn i, og


10/39


11/39

"+

3.1.2 Kriminallitteratur p 1800-tallets Norge

Den norske kriminallitterre tradisjon kan fres helt tilbake til 1825. Det ret utga

Maurits Hansen (1794 1842) fortellingen Keadan eller Klosterruinen (Nordberg i

Rnning 1977, s. 371). Fortellingen ble utgitt som del av Samlede Digtninger i 1825.

Det kan allikevel diskuteres om Keadan br regnes som kriminallitteratur, siden

romanen handler srlig om kjrlighetshistorier som ikke har noen direkte forbindelse

med selve forbrytelsen. Ikke desto mindre syntes forfatteren at det han skrev var en

kriminalfortellingen siden ordet Criminalhistorie strp frste side i romanen (Dahl

1993, s. 13). Dermed synes jeg ikke er urimelig hevde at en ny sjanger var blitt

introdusert.

Men selv om Keadan fr den statusen, er det viktig legge merke til at det lesende

publikum allerede var vant til lese beretninger om vold, tyveri eller grusomme

avretninger. I det dansk-norske felleskapet har man svrt mange skillingsviser som

ogs handler om mord og vold. Alts det skrive om forbrytelser var i og for seg ikke

noe nytt i 1825 da Keadanble utgitt. Hansens store fortjeneste var alts at han ikke

nyde seg med bare reprodusere hendelser om vold og forbrytelser - han utarbeidet

historien, milj og intrige; han beskrev etterforskning og oppklaringen slik at det ble

litteratur av det (Dahl 1993, s. 15).

Hansen skrev mange fortellinger om mystiske hendelser og vold. Iflge Nils

Nordberg er Mordet paa Maskinbygger Roolfsen (1839) den viktigste (Nordberg i

Rnning 1977, s. 371). Handlingen er lagt til Kongsberg p 1700-tallet. Dermed

bryter Hansen med oppfatningen at et storbymilj er et krav til skrivning av

kriminalfortellinger. Romanen handler om en forbrytelse og dens oppklaring, og alt

annet i fortellingen er underordnet oppklaringsprosessen. Leseren flger

etterforskningen skritt for skritt, slik som i den verdensbermte The Murders in the

Rue Morgue: det foreligger en uoppklart gjerning; det rettes mistanke mot en som til

slutt ikke er skyldig; detektiven lser gten; den skyldige blir tatt. Da kan man sprre

seg om ikkeMordet paa Maskinbygger Roolfsen var verdens frste kriminalfortelling.

Det synes ikke Hans Skei. Selv om Mordet paa Maskinbygger Roolfsen inneholder

mange av sjangerens viktigste kjennetegn, var Poe iflge Skei definitivt den frste

som brukte alle disse elementene, og som forklarte deres betydning [og at] andre har


12/39

""

forskt frata Poe iallfall noe av ren for ha vrt frst ute () (Skei i Elgurn og

Engelstad 1995, s. 127).

Bjrn Tysdahl er p sin tur ikke enig med Hans Skei. Iflge ham brukte Hansen alle

disse elementene, og enda mer:

Men allerede ret fr hadde Maurits Hansen utgitt en fortelling med en lignende tittel

() og denne haralle de sentrale kjennetegn ved en detektivroman () Mordet paa

Maskinbygger Roolfsen, som er Hansens eneste fullt utviklede detektiv-roman ()

har ogs stor interesse fordi Hansen som Sjwall og Wahl i en senere tid ser

detektivens arbeid som et skjringspunkt for klassemotsetninger (Tysdahl 1988, s.

113, 115).

Dermed mener jeg fortsatt atMordet paa Maskinbygger Roolfsenbr regnes som den

frste, siden Skei til tross for kritikken unnlater nevne hvilke elementer Hansen ikke

brukte.

Nr det gjelder storbyromaner, var Eugne Sues Paris Mysterier som sagt viktig

fordi den utlste en ny litterr retning i Norden: fljetongromaner fra et storbymilj.

Den gang var Bergen p grunn av fordelaktig geografisk beliggenhet den mest

internasjonale av de norske byene og var dermed den frste byen i Norden ha en

snn roman. I 1845 sendte Bernhard Roggen (fdsel og dd ukjent) ut frste hefte av

en bok som skulle hete Bergens Mysterier. I de 64 sidene beskrev Roggen sm

kriminelle elementer av det bergenske dagliglivet, som var srpreget av at

samfunnsklassene bodde tett p hverandre. Til tross for at det bare ble det ene heftet

av Bergens Mysterier, satt den en ny tendens i Norden, og kort etter ble det utgitt

liknende mysterie-fortellinger i nabolandene, som Carl Fredrik Ridderstads (1807

1886) Samvete eller Stockholms mysterier (1852) og Louis Touschers (1821 1896)

Kjbenhavns Mysterier, utgitt i 1852 (Dahl 1993, s. 23).

Nitten r seinere var den norske hovedstaden tydeligvis blitt stor nok til at den kunne

vre bakgrunnen til mysterier slik som man hadde sett i Paris og Bergen. I 1874

dukket det opp Fritz Hansens (1841 1911) Hisalig Kapteinen eller Christiania

Mysterier, som forteller om gjerninger i hovedstadens fattigstrk. Dessverre kom det

aldri en annen del, og i frste del ble mysteriene ikke oppklart (Dahl 1993, s. 28).

1870-rene representerte en viktig utvikling sammenliknet med Maurits Hansens

bker fra perioden 1820-1840. Hansen hadde et forholdsvis oversiktlig publikum, de


13/39

"#

f hydannete mennesker som kunne lese p sin tid, men p 70-tallet hadde nye lag av

befolkningen lrt lese, og det nye publikum ville ogs ha lesestoff. De var likevel

ikke s lesevante som Hansens publikum hadde vrt, og kunne derfor ikke ta del i

filosofiske sprsml eller vre opptatt av kronglete miljskildringer. Alts mtte de

ha enkel og lett leselig litteratur. Det som 1870-renes romaner har til felles er at det

alltidskjernoe, hendelse etter hendelse (Dahl 1993, s. 29).

3.2 rhundreskiftet: detektiven i det moderne samfunnet

Iflge Hans Skei er slutten av det 19. rhundre og de frste tir p 1900-tallet

gullalderen av den klassiske detektivfortelling. Han betrakter Sir Arthur Conan Doyle

som periodens store mester (Skei i Elgurn og Engelstad 1995, s. 127).

Conan Doyle (1859 1930) er srlig bermt for sine fortellinger om Sherlock

Holmes. Iflge Sara Krrholm anvender Conan Doyle en form som Poe allerede

hadde opprettet fra fr, siden detektivskikkelsen kombinerer tre ndvendige

ferdigheter for detektivarbeidet: kunnskap, observasjonsevne og evnen til trekke

konklusjoner basert p observasjonene. Slik som hos Poe, kombineres vitenskapelige

slutninger med romantiske drag i Conan Doyles fortellinger, og selve Watson-

skikkelse, som ikke er s briljant som Holmes og fr derfor mesterdetektiven til se

enda mer strlende ut, hadde man allerede sett hos Poe gjennom Dupins navnlse

venn (Bergman og Krrholm 2011, s. 56-57).

En av forskjellene mellom Poe og Doyle var iflge Skei at Doyle hadde gagn av de

nye periodiske underholdningsmagasinene som teknisk utvikling hadde muliggjort -

det var et nytt marked med nye lesere, og Sherlock Holmes dukket opp for frste gang

i 1891 i The Strand Magazine, som hadde et opplag p halv million eksemplarer.

Dessuten videreutviklet Doyle sjangerens hovedtrekk slik at detektivens evner til

deduksjon ikke bare er geniale, men troverdige og etterprvbare (Skei i Elgurn og

Engelstad 1995, s. 128). Miljbeskrivelser og intrige-oppbygging er mer detaljert enn

fr, og det samme kan man si om detektivens deduktive arbeid.

Akkurat dette deduktive arbeidet mener Julian Symons er grunnen til at folk leser

klassiske detektivfortellinger n til dags, selv om de kan virke overflatiske og fjernt


14/39

"$

fra vre nvrende livsforhold (Symons i Elgurn og Engelstad 1995, s. 53). For den

tyske forfatteren Bertolt Brecht (1898 - 1956), som har uttrykt stor interesse for

klassiske detektivfortellinger, ligger sjangerens styrke deri at den krever logisk

tenkning av leseren(Brecht 1976, s. 48 i Elgurn og Engelstad 1995, s. 227). Det er

jeg helt enig i. Hver gang jeg leser en kriminalfortelling, fler jeg meg som en

detektiv. Merkelig nok blir jeg skuffet nr jeg ikke tar feil. Det fles som om at jeg

bare gjettet riktig hvem forbryteren var fordi intrigen i boka ikke var godt laget.

I slutten av det 19. rhundre kom det mange forandringer i det norske samfunnet det

nye, moderne samfunnet hadde telefon, elektrisk lys og sporveier. Iflge Krrholm

var detektiven i rhundreskiftets kriminallitteratur modernitetens representant

(Bergmann og Krrholm 2011, s. 56-57). Nettopp det er detektiven Karl Monk et godt

eksempel p.

Fredrik Villers Karl Monks oplevelser (1897) inneholder mange av disse nye,

moderne elementene. Viller var pseudonymet til Christian Sparre (1859 1940) som

var marine-offiser. Det viste seg at Sparre brukte sine tekniske kunnskaper aktivt nr

han skildret bymiljet og forbrytelser, som ble begtt ved hjelp av moderne ting som

telefonanledning og fotografi (Dahl 1993, s. 44).

Det var ikke bare temaer forfattere skrev om som var blitt mer moderne i 1890-rene,

men ogs bokproduksjonen. Aschehoug, som ga ut Fredrik Viller, brukte et trykkeri

med moderne utstyr. Det at et prominent forlag ville trykke kriminallitteratur viser

krims hy anseelse p den tiden, vel merke at den likevel ikke nt samme aktelsen

som den store diktning(Dahl 1993, s. 45).

Nr den gjelder det sosiale aspektet peker den danske krimhistorikeren Jrgen

Holmgaard (i Dahl 1993, s. 44) p at samfunnet ved rhundreskiftet bar preg av

anonymitet: byene var blitt strre og mennesker gled forbi hverandre uten at den ene

la merke til den andre. I dette nye samfunnet flte folk seg tryggere, og det eksistere

var blitt en selvflge. Derfor var den nye drmmen at samfunnsstrukturen skulle

verges mot vonde mennesker, og hvis ikke politiet klarte det, s var det den frie

etterforskeren sin tur.

I de gamle Kristiania-romanene spilte myndighetene en noks liten rolle, siden

oppdagerfunksjonen ikke tilhrte politiet men heller heltene. Denne funksjonen er ny


15/39

"%

hos Fredrik Viller for hos ham er det fagmannen som fyller oppdagerfunksjonen.

Fagmannens slutninger er logiske og baserer seg p vitenskapelige observasjoner og

tekniske bevis. Bde arbeidsmten og metoden til Villers hovedpersonen Karl Monk

likner p Conan Doyles bermte detektiven. Monk er iflge Dahl den frste norske

Sherlock Holmes (Dahl 1993, s. 45).

Som jeg drftet noen avsnitt her oppe, hadde kriminallitteratur ftt en hyere status.

Siden det var borgerskapet som leste norsk krim, ville de ogs ha en av sine egne som

helten, men politiarbeidet i gatene var det betjenter og konstabler som utfrte, og de

hadde ikke hy nok status ergo kommer privatdetektiven inn i bilde, for den var

dyktigere enn politifolk, og framfor alt tilhrte han overklassen. Dette kaller Dahl en

dobbelthet hos publikum:

P den ene siden er en effektiv stats- og ordensmakt en forutsetning for sosial

stabilitet; nr en forbrytelse er begtt, m harmonien opprettes ved at den skyldige

straffes. Men s var alts vanlige politifolk lite akseptable rent sosialt (Dahl 1993,

s. 46 min understrekning).

Frst etter 1930 fikk politiet i norsk krim strre prestisje - ogs det kan sies vre en

avspeiling av den hyere status politifolk fikk den gangen.

Selv om Nils Nordberg hevder atMordet paa Maskinbygger Roolfsener en regelrett

detektivfortelling () svrt nr den formelen Edgar Allan Poe lanserte (Nordberg i

Rnning 1977, s. 371), synes han at Hansens kriminalnoveller er heller historiske

kuriositeter enn begynnelse p en kriminallitterr tradisjon. Iflge ham oppstod det

frst omkring 1900 en ekte kriminallitterre tradisjon i Norge. Gjennom Stein

Riverton, som er pseudonymet til Sven Elvestad (1884 1934), fikk landet iflge

Nordberg en herskende posisjon i nordisk og til og med nord-europeisk

kriminallitteratur. Antallet fortellinger Riverton skrev er svrt hyt de er riktignok

ikke like bra, siden noen har sterkt preg av rutinert arbeid - men andre inneholder

likevel psykologiske elementer og miljskildringer som kunne ha plass i hylitteratur

(Dahl 1993, s. 56). Jevnfrt med Conan Doyle utviklet Riverton likevel ikke noen

strukturelle mnstre som andre forfattere senere kunne bruke og intrigene hans var

heller ikke sterke som Conan Doyles. Det som var nytt hos Stein Riverton var den

evige tvekampen mellom politimann og forbryteren (Nordberg i Rnning 1977, s.

371). Ogs Riverton skrev om de nye elementene av samfunnet ved rhundreskiftet.


16/39

"&

Dette gjelder for eksempel temaene: Den lille Blaa (1908) handler om tyveri av

statsdokumenter med hemmelige opplysninger, og i Manden i Maanen (1925) ville

skurken stjele Kristianias elektrisitetsforsyning for skaffe penger til anarkister (Dahl

1993, s. 57).

Hovedpunktet i Rivertons karriere var Jernvognen, utgitt p Aschehoug i 1909.

Romanen er en av de strste internasjonale suksessene Norge har hatt innen

sjangeren.1Den inneholder bde nyromantikkens sans for det naturmystiske og

realismens nkternhet. Iflge Dahl er romanen et mesterverk p grunn av balanse

mellom elementene i fortellingen. Selv om leseren allerede i det frste kapitlet fr vite

om motivet til drapet, blir han uansett frt p villspor av mystiske ting som ikke

engang drapsmannen forstr. Det er forresten selve drapsmannen som er fortelleren,

noe som Agatha Christie fikk bermmelse for i The Murder of Roger Ackroyd, utgitt

sytten r seinere (Dahl 1993, s. 60-61).

Fram til 1920 hadde Sven Elvestad iflge Nils Nordberg bare n alvorlig konkurrent:

vre Richter Frich (1872 1945). Likevel handlet historiene hans om storforbrytere,

anarkister og bolsjeviker og hadde sterkt preg av science-fiction (Nordberg i Rnning

1977, s. 371). Frich var ogs en rasist. Iflge Dahl innprenter [han] sine leser

systematisk at germanerne er alle andre raser overlegne. Og nederst p rangstigen,

nrmest dyrene, str jder og negre(Dahl 1993, s. 65). Vel merke at Frich ikke var

den eneste som hadde slike ideer p den tida - flere forfattere ved hundrersskifte

skrev noks pent om rasisme og antisemittisme. I den historiske sammenhengen var

den vesteuropeiske imperialismen en helt naturlig ting.

Frichs serie om den blonde kjemper Jonas Fjeld ble en stor suksess og solgte i store

opplag bde i Norge og utlandet, noe som gav ham konomisk frihet til reise rundt i

verden og f seg inspirasjon til mer skrivestoff. Han var Norges mestselgende

forfatter av sin tid.2Det at Frich var en s suksessrik forfatter synes jeg betyr at en

aldri br glemme plassere et verk i sin litterre sammenheng, siden det ikke er

urimelig anta at han neppe villa ha en stor gruppe lesere n til dags.

1WIKIPEDIA,DEN FRIE ENCYKOPEDI.Jernvognen(sist konsultert 17.02.2014)

http://no.wikipedia.org/wiki/Jernvognen#WIKIPEDIA,DEN FRIE ENCYKOPEDI. vre Richter Frich(sist konsultert 17.02.2014)

http://no.wikipedia.org/wiki/vre_Richter_Frich


17/39

"'

3.3 Hardkokt krim og 1930-renes realistiske blge

I mellomkrigstiden, omtrent p 1920-tallet, oppstod det i USA den hardkokte

kriminalfortellingen. Sjangeren har iflge Sara Krrholm oppsttt som en reaksjon

mot de store kravene p individuell suksess som folk opplevede i det amerikanske

samfunnet den gang. Dette skal vre grunnen til at kritikken kommer fra lavere

sosiale klasser (Bergman og Krrholm 2011, s. 88).

Noen av sjangerens viktigste forfattere var Raymond Chandler (1888-1959), James M.

Cain (1892 - 1977) og Dashiel Hammett (1894 - 1961). Iflge Cawelti var Hammett

den mest betydningsfulle, siden han ikke brukte samme hendelsesforlpet gang p

gang slik de fleste gjorde (Cawelti 1976, s. 139 og s. 162). For Gunnar Staalesen var

Hammetts strste fortjeneste at han skapet den moderne detektivfiguren, som er svrt

langt fra Holmes og Poirot fordi han oppklarer forbrytelser for tjene til livets

opphold. Nr det gjelder Chandler, utviklet ham sjangerens sprket og ga den en

litterr uttrykksmte man ikke hadde sett fr (Staalesen i Elgurn og Engelstad 1995,

s. 175).

I denne delen av oppgaven skal jeg drfte de mest framtredende egenskaper av

hardkokt kriminalfortellinger og sammenlikne sjangeren med detektivfortellingene til

forfattere som Arthur Conan Doyle.

Nr det gjelder miljet fortellingene finner sted i, spiller storbyene en stor rolle i

hardkokt detektivfortellinger, en tradisjon som begynte med Poe og fortsatte med

Conan Doyle. Forskjellen er at bde Poe og Conan Doyle hadde et poetisk syn p den

store byen, et sted der eksotiske og romantiske ting kunne skje, mens forfattere av

hardkokt detektivfortellinger opplevde storbyer som et sted fylt av tom modernitet,korrupsjon og dd (Cawelti 1976, s. 140-141). Til tross for det, bestod det p 1920-

tallet og framover enn et kjrlighetsforhold mellom detektivene og byene. Forholdet

var likevel paradoksal, og det er nettopp paradokset at storbyen bde var

kjrlighetsobjekt og samtidig destruktr som iflge Curtis Fox er sjangerens styrke.

Han peker p at det neppe var tilfeldig at bde Hammett og Chandler skrev om

kvinner p samme mten som de skrev om San Francisco og Los Angeles (Curtis Fox

i Elgurn og Engelstad 1995, s. 157).


18/39


19/39

")

Sprket i hardkokt krim er som regel knapt og konsist, fult av styrke og desillusjonert.

Det er inspirert av den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway (1899 - 1961) som

iflge Bergmann og Krrholm (2011, s. 89) var viktig for sjangerens utvikling.

Nr det gjelder Norge befant landet seg iflge Bjrn Carling i en overgangsperiode p

30-tallet (Carling 1976 i Dahl 1993, s. 108-109). Det fantes bde trivelige drmmende

kriminalromaner som prvde unng realiteten og realistiske kriminalfortellinger

som nettopp ville fortelle om den. Landet undergikk en klimaendring, bde nr det

gjelder politikken, samfunnet og litteraturen. Dette pvirket blant annet Fridtjof

Knutsen (1894 - 1961), hvis bker er utmerkede eksempler p det Carling kaller for

den realistiske blgeni kriminallitteraturen, som var i full gang i 1935, ret da Norge

fikk en regjering ledet av arbeiderpartiet (Dahl 1993, s. 108).

Iflge Nordberg var det i Norge slik at de fleste krimforfattere var journalister. Denne

journalistiske bakgrunnen skal vre grunnen til opphavet av den realistiske blgen -

norsk kriminallitteratur p 30-rene inneholdt et betydelig strre grad av realisme enn

man fant i utenlandske kriminallitteratur den gang (Nordberg i Rnning 1977, s. 373).

Hos Knutsen forsvant science-fiction elementene og hverdagslivet overtok.

Problemene gjaldt samfunnet og politikk. Kriminalbetjenten fikk strre betydelse ennpolitimesteren, for det var betjenten som gjorde jobben; det var han som var i

umiddelbar avstand til hverdagens virkelighet. Dermed fikk historiene et forbausende

plitelig bilde av politiets virksomheter (Dahl 1993, s. 109).

I rene like fr krigen var det betydelig frre kriminalromaner som ble utgitt. Bare sju

bker i bde 1937 og 1938 og bare tre i 1939. Det skjedde delvis p grunn av

konkurransen fra oversettelser av f. eks. Agatha Christie, men iflge Nordberg kan det

ha vrt slik at interessen for kriminallitteratur rett og slett minsket. S det ble bare

slik, med n eller t bker i ret, og det lave antallet fortsatte i tjue r (Nils Nordberg i

Rnning 1977, s. 372).


20/39

"*

3.4 Politisering og skarpere sosial kritikk

I litteratur fra 1920- og 1930-tallet var det allerede noen tegn p samfunnskritikk.

Kritikken p 1960-tallet var likevel sterkere - man brukte kriminallitteraturen bevisst

som medium for ta opp sosial og politiske budskap. Valget beror til en viss grad p

at sjangeren viste seg vre srlig godt skikket til kritisere samfunnet (Bergmann

og Krrholm 2011, s. 166). Ved at hovedpersonene var detektiver, politimenn og

journalister - grupper som p grunn av jobben kommer i kontakt med ulike

samfunnsklasser hadde forfatterne muligheten til skildre livsbetingelser til disse

klassene.

I Norge var 1960-tallet en tid full av politiske begivenheter: Vietnamkrigen var i full

gang og folk demonstrerte sterkt mot den, Arbeiderpartiet tapte valget i 1965, og i

1972 fant den frste folkeavstemning om norsk medlemskap i EEC/EU sted. Imens

gjorde studentene opprr mot myndighetene og velferdsstaten omstrukturerte seg til et

forbrukersamfunn. Alle disse storhendelsene hadde pvirkning p kriminallitteraturen

som var fullt politisert allerede i 1968, mens skjnnlitteraturen enn var beskjeftiget

med problemer med hensyn til form (Dahl 1993, s. 159).

De strste navnene av denne perioden er nok de svenske forfatterne Maj Sjwall

(1935 ) og Per Wahl (1926 1975), som er mest kjent for romanserien Roman om

ett brott: ti romaner om politietterforskeren Martin Beck og sine kolleger, utgitt fra

1965 til 1975.

Kritikken hos Sjwall & Wahl var eksplisitt. Hele formlet med Roman om ett

brottvar kritisere det svenske samfunnet. I 1972 skrev forfatterne at de ville bruke

sjangeren som ett instrument fr att analysera kriminaliteten som social funktion och

dess relation till det nuvarande samhllet och till de moraliska livsformer av olika slag,

som omger detta samhlle (Bergmann og Krrholm 2011, s. 175). Forfatterne ville

skrive om den mindre kjente baksida av det svenske samfunnet og vise at det fantes

mye vold, kriminalitet og fattigdom under den tilsynelatende perfekte overflaten. Det

svenske paret utvde kritikk fra et tydelig sosialistisk perspektiv. Hos dem er det

samfunnet som har skyld for at det bestr kriminalitet. Selv om romanene faktisk var

underholdende, blir det fort tydelig at forbrytelsen og dens oppklaringen spilte en


21/39

#+

underordnet rolle i romanene, for det forfatterne virkelig ville var gjre folk politisk

bevisst.

Nr det gjelder oppklaring av forbrytelser, var det ikke noe rom mer for den

stjernedetektiven. Etterforskere var blitt normalemennesker som slet med problemer

fra hverdagslivet. Iflge Lars Wendelius er dette karakteristisk for personskildringen

til Sjwall & Wahl. Leseren fr vite om etterforskerens familieforhold og

fritidsaktiviteter (Wendelius 1999, s. 87). Et annet viktig trekk er det at i

motsetningen til den klassiske og den hardkokte detektiven er det ikke etterforskerens

individualitet men heller innsatsen til hele gruppen som framheves.

Etterforskningsgruppen blir skildret som folk som arbeider hardt for uskadeliggjre

gjerningsmenn, selv om det stadig blir tydeligere for dem at det er systemet det er noe

galt med (Dahl 1993, s. 165). Politiarbeidet er til sjuende og sist ikke effektivt: til

tross for at de bruker de mest moderne tekniske hjelpemidler for forsvare samfunnet,

gr innsatsen i feil retning, for de uskyldige blir trakassert mens de skyldige, som ofte

er nettopp de store som styrer samfunnet til egen nytte, fr g fritt (Wendelius 1999, s.

128).

Dette scenarioet var iflge Lars Wendelius et passende grunnlag for tematiseringen av

tre parallelle kriser som preget det datidige samfunnet: mannlighet, individualitet og

rasjonalitet (Wendelius 1999, s. 238). Jeg skal behandle dem i neste avsnittet.

4. Kriser i velferdssamfunnet

P 1960- og 1970-tallet foregikk det mange forandringer i samfunnet. Disse

forandringene hadde stor pvirkning p kriminallitteraturen, som denne gangen var

frst ute med endringene. Iflge Wendelius var disse forandringene av bde innhold

og struktur. Nr det gjelder innhold, virket tematikken i den klassiske

detektivromanen gammeldags det var i tillegg til den isolerte forbrytelsen i en gitt

roman, en enda strre forbrytelse, den egentlige, som man ikke like lett kunne peke p

gjerningsmannen til. Dermed kunne det samfunnskritiske formlet lettere bli integrert

i fortellingsstrukturen. Alts avsto moderne kriminalforfattere fra gamle temaer og

regler og tilpasset deres tekster etter den nye samfunnsvirkeligheten. Slik oppstod


22/39

#"

tematiseringen av tre parallelle kriser som er ofte til stede i bkene skrevet p den tid:

mannlighet, individualitet og rasjonalitet (Wendelius 1999, s. 238). Jeg skal fortelle

hva disse krisene innebrer og deretter skal jeg underske om de er til stede i Jo

NesbsFlaggermusmannen og Gjenferd.

En av revolusjonene som det nye vesterlandske etterkrigssamfunnet hadde

gjennomgtt, var de nye kjnnsrollene. Dette var en kriseopplevelse som var

dramatisk for mange menn. Det fantes stadig flere kvinner som utvde politiyrket, et

fag som til da ellers var sterkt dominert av menn. Dette frte til frustrasjon og

misnye hos mannlige etterforskerne i romanene (Wendelius 1999, s. 238).

I tillegg til mannlighetskrisen, frte ogs individualitetskrisen til oppgitthet. I det nye

etterkrigssamfunnet hrte mennesker til institusjoner som alle hadde visse

retningslinjer som mtte flges noe som gikk p bekostning av individualiteten.

Etterforskerne m kjempe med byrkrati i politivesenet, som ofte hindrer dem i

gjre det de synes er skikkelig politiarbeid de m fylle ut meningslse skjemaer

eller flge uforstelige forskrift. Den altfor uortodokse kreative politimannen taper,

og da framstr den kjedelige adlydende etterforskeren (Wendelius 1999, s. 239-240).

Krisen er likevel dypest nr det gjelder rasjonalitet, for den trer fram p ulike niver:et sosialt og et individuelt niv. Nr det gjelder det sosiale nivet, er det viktig

understreke at rasjonell og fornuftig ikke ndvendigvis betyr det samme, for noe er

bare fornuftig hvis man sammenfatter alle enkeltdeler og betrakter ting som en enhet.

En rasjonell beslutning er alts ikke fornuftig hvis helheten utvikler seg i en

ufornuftig retning (Wendelius 1999, s. 241). Dette er den strste krisen i

velferdsstaten som blir behandlet i moderne kriminallitteratur. Som regel er det slik at

etterforskerne ikke kan skjnne at det har gtt s langt nedoverbakke. Samfunnet der

folk burde ha det s godt blir stadig mer voldelig og man greier ikke finne en vei ut

av den uutholdelige situasjonen, noe som frer til en dyster stemning som ofte preger

bkene. Dette er helt tydelig ikke bare hos Sjwall & Wahl, som skriver veldig

pent om det, og deres etterflger i Sverige, Henning Mankell, men ogs hos Gunnar

Staalesen Privatdetektiven Varg Veum er utdannet sosionom og arbeidet tidligere i

barnevernet. Dette ga ham muligheten til se nok elendighet i arbeidslivet, noe som

srger for depresjonsperioder og fortvilelse. I analysen skal jeg underske om ogs

Nesb tilhrer listen av dem som flger i Sjwall og Wahls fotspor.


23/39

##

Som sagt opptrer rasjonalitetskrisen ogs p det individuelle nivet. Etterforskerne i

moderne kriminalromaner har riktignok evnen til tenke og handle rasjonelt, for de er

godt utdannet politifolk som kan treffe vesentlige avgjrelser, organisere operasjoner,

lse innflkte saker og mystiske gter, men til tross for alt dette er de ofte ikke i stand

til styre sine egne flelser eller kontrollere sine drifter.

5. Metode

I neste delen av oppgaven skal jeg behandle Jo Nesbs romaner Flaggermusmannen

(1997) og Gjenferd (2011). Jeg skal underske om romanene inneholder typiske

kjennetegn p moderne nordisk kriminallitteratur. Dessuten skal jeg analysere om

tematiseringen av de tre krisene jeg skrev om er til stede i de to bkene.

Min analysemodell bestr av to deler:

1. a) I forlengelsen av Sjwall og Wahls ml med skrivning av

kriminallitteratur har jeg underskt Flaggermusmannen og Gjenferd p

uttalelser der samfunnskritikken er eksplisitt.

b) For hvert kritisk utsagn jeg finner i ovennevnte romanene, spr jeg meg

selv: Er dette bare et element i fortellingen eller bruker forfatteren pstanden

ogs for si noe om kriminalitetens sosiale effekter og p den mten peke p

urovekkende samfunnsforhold som kan fre eller bidra til kriminalitet?

Sitatene jeg vurderte som et samfunnskritisk instrument (samt grunnen til

valget) drfter jeg i analysen.

2. Ved hjelp av teorien til Lars Wendelius har jeg analysert tekstene og identifisert

utsagn som illustrerer tematiseringen av mannlighetskrisen, individualitetskrisen og

rasjonalitetskrisen. Sitatene jeg tok opp til drfting betraktet jeg som de mest tydelige

eksempler i romanene. Hvert sitat flges av forklaringen som rettferdiggjr at sitatet

ble valgt.


24/39

#$

6. Analyse

Som jeg viste tidligere i oppgaven, er samfunnskritikken et ml i bkene av Sjwall

og Wahl. Iflge Jo Nesb er Sjwall og Wahl de strste navnene innenforsjangeren moderne kriminallitteratur, og mange krimforfattere har vrt pvirket av

dem, han selv medregnet. Slik uttaler han seg om forfatterparet i forordet til den

norske oversettelsen avMannen p balkongen(1967):

Kunstnere str p skuldrene til kunstnere som har vrt fr dem () Sjwall og

Wahl har skuldrer med plass til dagens krimforfattere. Og alle vi str der. Selv

kriminalforfattere som aldri har lest en Sjwall & Wahl-bok, og av den grunn

mener seg helt upvirket, str der. For Sjwall & Wahl har () formet sjangeren,

leserens forventning til hva en krimbok skal vre, og dermed utgangspunktet () der

enhver forfatter med sjangerlftet kriminalroman trykket p coveret starter sinkommunikasjon med leseren (2006, s. 3 min understrekning).

Selv er Nesb best kjent for romanserien om etterforskeren Harry Hole, som hittil

bestr av ti bker: Flaggermusmannen (1997), Kakerlakkene (1998), Rdstrupe

(2000), Sorgenfri (2002), Marekors (2003), Frelseren (2005), Snmannen (2007),

Panserhjerte (2009), Gjenferd (2011) og Politi (2013). Harry Hole er riktignok en

dyktig etterforsker men samtidig en vanskelig tjenestemann. Han drikker altfor mye

og mter derfor ikke p jobb flere dager etter hverandre. Dessuten har han et

vanskelig forhold til ledelsen fordi han ikke respekterer autoriteter.

Hole sliter med sitt personlige liv. Hans frste kjreste tok livet av seg, og mange

personer han elsket har enten vrt myrdet eller utsatt for vold p grunn av jobben

hans. Slik skjer det med Birgitta iFlaggermusmannensom jeg snart skal skrive om. I

Snmannen (2007) blir kjresten hans, Rakel, og snnen hennes nesten myrdet av

gjerningsmannen som Harry var ute etter. Alt dette driver ham til fortvilelse, som

frer til at han ofte sker flukt fra demonene sine i alkohol (i bkene etter Snmannen

sier Harry ofte at han fremdeles ser snmannen i drmmene). Harry foretrekker leve

alene, slik at han ikke utsetter andre for fare. Det foretrekke leve i ensomhet, samt

det at han drikker for mye, er typiske kjennetegn fra detektiver i hardkokt

krimromaner. I Flaggermusmannen beskriver Harry seg selv som bde en ensom

ulv og en patetisk fyllik (Nesb 1997, s. 107, s. 240).


25/39


26/39

#&

Under dialogen blir det tydelig at selve oppklaringen ikke var s viktig som

turistpenger. Hvis det ikke var s mye penger hente fra skandinaviske turister ville

kanskje mordet ikke f noen prioritet.

Senere i boka er det Andrew Kensington som uttaler seg kritisk om rollen politiske

beslutninger spiller i daglig politiarbeidet:

Hvor du enn snur deg er det sjefer som aldri har satt sin fot p gata. Det er bare snn

det er blitt. Vi som jobber i felten og vet hvordan ting fungerer, blir styrt av

kontorrotter med en middelmdig juseksamen og drmmen om komme seg vekk og

opp (s. 69 min understrekning).

Sitatene ovenfor synes jeg er gode eksempler p individualitetskrisen. Etterforskerne

m ta hensyn til forskjellige omstendigheter som pvirker politiarbeidet negativt. Det

som burde vre prioriteten har ikke forrang i systemet, alts blir det til slutt politiske

og konomiske interesser som bestemmer mten politiarbeidet utfres p. konomien

har ogs innflytelse p australsk innvandrerpolitikk, noe som blir helt tydelig i neste

sitatet, der Hole snakker med Kensington om det hye antallet asiater i Australia:

For en del r siden var det nesten umulig for asiater f oppholdstillatelse i Australia,

myndighetene ville holde landet mest mulig hvitt () Men s tilbd japanerne

spryte kapital inn i Australia, og pipen fikk en annen lyd. Da het det plutselig at manmtte passe p ikke isolere seg () (s. 24)

Gjennom Kensington og Toowoomba uttaler Nesb seg kritisk om rasepolitikken i

Australia. Kensington forteller om engelskmennene som allerede tidlig skrev at de

innfdte hadde en svakhet for alkohol og vinningsforbrytelser () [og] alt de duger

til er lage helvetesmusikk ved blse p lange, hule trestykker som de kaller

didgeridoo (s. 19). Senere i romanen forteller Toowoomba at det har vrt epoker

med forskjellig aboriginsk politikk; at de frst forskte assimilere urinnvnerne,

hvilket resulterte i at myndighetene kontrollerte hvor de bodde og til og med

tvangsflyttet dem til byer slik at de kunne tilpasse seg den europeiske kulturen.

Toowoomba sier at Andrew ble tatt fra mora si fordi loven ga myndighetene rett til

ta fra en aboriginsk mor barnet om det var mistanke om at faren var ikke-aborigin(s.

150). Uansett var det slik at politikken var i beste mening, mlet var bevare en

kultur, ikke delegge den (s. 151).


27/39

#'

Sitatet illustrerer godt det jeg skrev om rasjonalitetskrisen. Det blir tatt mange

rasjonelle beslutninger som til slutt utvikler seg i ufornuftig retning. Selv om

myndighetene mente det godt med aboriginer, fikk man uansett drlige utfall.

Aboriginene mistet landet deres og n utgjr de brorparten av sosialkene og

fengslene.

I side 24 forteller Andrew at europeerne bare tok landet fordi det var ingen som eide

det, siden de ikke dyrket jorda. Toowoomba drepte bare barnlse kvinner fordi han

mente at, hvis de ikke var befruktet, var det ingen som eide dem heller. Man kunne

alts hevde at det var politiske beslutninger som ga gjerningsmannen motivasjon til

drapene.

Selve politivesenet blir skildret som et sted der sannheten kan tilpasses dersom det

viser seg vre fordelaktig for etaten. Under en forflgelse kjrte Harry i beruset

tilstand og krasjet bilen. Dette frte til at partneren hans, Stiansen, dde og at en

guttunge ble funksjonshemmet. I stedet for forflge saken, bestemte politivesenet

seg til g ut med et alternativthendelsesforlp. Harrys sjef i Oslo fortalte ham at:

Det var ikke du som kjrte bilen () Eller sagt p en annen mte; det var ikke en

beruset politimann ved Oslo politikammer som satt bak ratet (s. 104).

Den alternative sannheten var alts at det var partneren hans, den som var klink edru,

som kjrte bilen. Det var vanskelig for Harry leve med skylden. Da familien til

Stiansen beskte ham hadde Harry trass drlig samvittighet ikke lov til fortelle

sannheten. Her opptrer rasjonalitetskrisen p det individuelle nivet, for Harry hadde

ikke vrt fornuftig nok til kontrollere sine drifter og dette resulterte i at han dela

liv til andre, slik at ogs han var blitt til en gjerningsmann en som ikke engang

kunne pgripes og straffes fordi etaten ikke ville ha det snt.

Det neste sitatet syntes jeg er et utmerket eksempel p det jeg drftet i teorien om

moderne kriminallitteratur. Bortsett fra den tydelige kritikken mot det syke samfunnet

som frer til at folk blir kriminelle, skriver Nesb veldig pent om frustrasjonen

moderne etterforskere opplever:

Man blir en smule skadet hver gang man ruller opp historien rundt et mord. Dessverre

ligger det som regel mer menneskelig dritt og triste historier bak, og mindre motiverenn man fr inntrykk av gjennom lese Agatha Christie-romaner. I starten s jeg p

meg selv som en slags rettferdighetens ridder, men til tider fler jeg meg mer som en


28/39

#(

sppelmann. Mordere er som regel ynkelige typer, og det er sjelden vanskelig peke

p minst ti gode grunner til de er blitt som de er blitt. S det ender som regel med at det

man frst og fremst fler er frustrasjon. Frustrasjon over at de ikke nyer seg med

delegge egne liv, men m ta med seg andre i fallet (s. 55, 56 min understrekning).

Bortsett fra den harde kritikken, opptrer rasjonalitetskrisen p det sosiale nivet her.

Situasjonen i samfunnet blir bare drligere og det er ikke noe man kan gjre for

endre den uutholdelige tilstanden. Ogs i neste sitatet ser vi dette helt tydelig. Denne

gangen blir frustrasjon og pessimisme uttrykt gjennom McCormack:

Jeg har vrt politimann hele mitt liv, men fortsatt ser jeg p kollegene rundt meg og

lurer p hva det er som fr folk til a gjre det, til kjempe andres kriger. () Vi er

velsignet med en dumhet s stor at vi tror vi kan utrette noe () Vi er dmt til vre

do-gooders for resten av livet og dmt til mislykkes. (s. 205 min understrekning)

Her ser vi nok et aspekt jeg drftet i teorien. Selv om etterforskere har noenlunde

suksess p jobb og fr en og annen gjerningsmann tiltalt, fr de uansett ikke vre

tilfreds med det de oppnr, for suksessen er uansett for liten i forhold til det store

bildet.

6.1.1 Resultat

Etter min mening er sitatene ovenfor de mest betydningsfulle i Flaggermusmannen.

Grunnen til det er at de illustrerer godt tematiseringen av to av tre samfunnskrisene

jeg skrev om. Rasjonalitetskrisen opptrer p bde det sosiale og det individuelle

nivet. P det individuelle planet ser vi at hovedpersonen tok livet av partneren p

grunn av alkoholmisbruk. Med denne hendelsen kritiserer forfatteren ogs

politivesenet. Jeg oppfatter det slik at etaten ikke ville bli stilt i drlig lys med fulle

betjenter bak rattet og derfor endret sannheten slik at de ikke mtte bringe saken for

retten. P det sosiale nivet opptrer rasjonalitetskrisen gjennom politiske beslutninger

om aboriginer. Selv om politikerne var velmente, fikk saken et drlig utfall. Analysen

har vist at det var disse politiske beslutningene som ga gjerningsmannen motivasjon

til drapene i romanen.

Individualitetskrisen blir illustrert gjennom byrkrati og en ufordelaktig politisk

agenda som hindrer politiarbeidet. Dette blir aldeles tydelig i sitatet der Andrew


29/39


30/39

#*

Allerede i begynnelsen gir fortellingen et dystert bilde av Oslo. Harry Hole er nettopp

ankommet byen og ser p den nye praktbygningen, Operaen. Et sted som hadde

vunnet arkitekturpriser over hele verden; et sted alle fine folk likte se p. Oslo ville

vise seg som en fin, forskjnnet by med en lovende framtid, men det var heller

fortiden Harry tenkte p:

For dette hadde vrt Oslos shooting gallery, dopernes territorium, hvor de hadde satt

sine spryter og ridd sin rus bak en lettvegg av en brakkebygning som s vidt skjulte

dem, byens tapte barn. En lettvegg mellom dem og deres uvitende, velmenende

sosialdemokratiske foreldre (s. 17, 18 min understrekning).

Sitat er etter min mening et godt eksempel p kritikk mot velferdsstaten. Norge

framstilles som et land som ikke vet hvor drlig det egentlig gr med sine barn. I

samme kapitlet sier Hole mange ganger at ingenting var forandret i byen, til tross for

de mange tiltak som det ble satt inn for forbedre situasjonen i narkotikamiljet:

Det var tre r siden han hadde sttt her. Alt var nytt. Ingenting var forandret (...) De

hadde sltt seg ned (...) p leting etter en blodre som enn ikke var stukket av (...)

Samme ansiktene. Ikke de samme levende dde som da han gikk her, selvflgelig, de

var for lengst dde p ordentlig. Men de samme ansiktene (s. 18 min understrekning).

Sitatene ovenfor synes jeg er gode eksempler p rasjonalitetskrisen. Det blir gjort

mange velmenende vedtak for bekjempe problemer, men helheten utvikler seg

uansett i feil retning. Samfunnet gr nedoverbakke og man ser ingen tegn til at det kan

komme til bli bedre.

Da avisene og TV begynte vise bilder av rusete zombier i sentrum p hylys dag,

noe de hevdet landet burde skamme seg over, var det politikken som fikk skylden.

Men istedenfor arbeide sammen for oppn et nskelig resultat, begynte venstre- og

hyresiden legge skylden p hverandre:

Nr hyresiden styrte, tordnet venstresiden. For lite behandlingsprogrammer

() Det nye klassesamfunnet skaper gjenger og doptrafikk i innvandrermiljet. Nr

venstresiden styrte, tordnet hyresiden. For lite politi. For lett adgang for

asylskere. Syv av til i fengsel er utlendinger (s. 18).

Sitatet viser at politikken framstilles som ineffektiv i romanen, som om det politikerne

fra forskjellige partier egentlig vil er kjempe om makt og individuell bermmelse.


31/39

$+

Under den perfekte overflaten av praktbygninger og skinnhellige politikere er den

egentlige kampen allerede tapt, og folket er offeret.

Hvis vi analyserer hovedforbrytelsen i romanen, drapet p Gusto, stemmer det godt

overens med det jeg drftet i teoridelen av oppgaven, at det er samfunnet som fr

skylden for den store forbrytelsen. Oleg drepte Gusto som hadde vrt hans venn i

noen r. Oleg er dermed forbryter. Men grunnen til at Oleg drepte ham var at Gusto

solgte sin fostersster, Irene, som Oleg var forelsket i, fordi han trengte penger for

kjpe fiolin, stoffet han beskriver som den eneste vennen og elskeren jeg alltid har

kunnet stole p(s. 420). Ogs Gusto er forbryter. Men Gustos far var kriminell og

mora var rusmisbruker, og han hadde et slikt milj omkring seg i hele sitt liv. Kan det

tenkes at scenarioet kunne utviklet seg annerledes hvis myndighetene hadde grepet

inn tidligere? Hvis han ikke hadde hatt snne rundt seg?

Nr det gjelder Harry Hole kan man stort sett sitt at (yrkes)livet hans, til tross for noen

hydepunkter, har vrt preget at tap. Som jeg viste da jeg drftet Flaggermusmannen,

mistet Harry kjresten sin, som tok livet av seg fordi hun ikke skjnte vitsen med

livet. Deretter var det Birgitta, den svenske jenta i samme romanen, som ble drept p

grunn av etterforskningen Harry drev med. I Snmannen(2007) var det s vidt Rakel

og Oleg ikke ble drept.

Harry mistet ogs noen kollegaer han satte stor pris p: i Frelseren (2005) ble

partneren hans, Jack Halvorsen, drept. Halvorsen var kjresten til en av Harrys f

venner, kriminaletterforskeren Beate Lnn. Ogs hun blir drept, men dette skjer frst i

Politi(2013).

Slik som i hardkokt kriminalfortellinger, er Harry ofte i umiddelbar avstand av

hendelsene, noe som har stor effekt p ham. Det at han har opplevd mye frer til et

hardt bilde av samfunnet. Iflge ham finnes det i den ekte verdenen bare to typer

mennesker:

De som vil ha makt, og de som vil ha penger. () Og valutaen som de bruker nr de

handler med hverandre for f det de vil ha, kalles korrupsjon(Nesb 2011, s. 220).

Erfaringen har ikke vist ham noe annet enn nettopp det, og derfor tror han ikke at ting

kan komme til g bra. Etter hvert som man leser bkene om Harry Hole, fr man


32/39

$"

inntrykket at det bare gr drligere med ham. Slik betrakter han sitt eget liv i

Gjenferd:

Han hadde egentlig alltid likt faste rutiner, disiplin, orden. S hvorfor hadde livet hans

likevel vrt kaos, selvdestruktiv deleggelse og brutte relasjoner, levd i etappermellom svartlagte perioder med rus?(s. 22)

Disse periodene med rus gir et bilde av rasjonalitetskrisen p det individuelle planet

som er et kontinuum i Harry Hole-serien. Periodene er ofte innledet av stygge

momenter Harry opplever, som da Rakel gikk bort fra ham, bort fra de grusomme

minnene om Snmannen, bort fra Harrys verden av vold og drap (s. 44). Det som

plaget han mest var at han visste at hun mtte g bort fra ham for ikke d, slik

Birgitta dde, slik alle menneskene som hadde latt seg elske av Harry hadde ftt

unngjelde for det. Gtt til grunne, blitt tatt fra ham (s. 422).

Det at han foretrekker vre alene, eller synes at han m leve slik, samt det faktumet

at han ofte vanker p grensen av hva som er tillatt, er som jeg viste i teorien typiske

kjennetegn p moderne kriminaletterforskere.

Til tross for Harry ikke arbeider i politiet lenger, betrakter han seg selv som en

samfunnstjener. Han synes at man m oppn rettferdighet. Dette blir tydelig nr han

oppdager at Oleg er skyldig:

Jeg, lovbryter og avskilta politimann, mener at loven betyr noe. Hres det sykt ut? ()

Loven er gjerdet vi har satt opp p kanten til avgrunnen. Hver gang noen bryter loven,

brytes det gjerdet litt ned. S vi m reparere det. Den skyldige m sone (s. 209 min

understrekning).

Flelsen for rettferdighet blir enda tydeligere da Harry forteller til Oleg at han ikke

har noe valg:

Jeg m srge for at du tar straffen din () Jeg kan ikke arrestere deg. Du m melde deg

selv () Arresterer jeg deg, mister jeg bde moren din og deg. Og uten dere er jeg

ingenting. Jeg kan ikke leve uten dere. Skjnner du, Oleg?(s. 442)

Slik som da Harry snakket med McCormack, den australske sjefen, hadde Harry en

liknende dialog med Beate Lnn. Dialogen skildrer det jeg viste i teoridelen at politiet


33/39

$#

eller politikken gjr feil innsats og at ting ofte gr i feil. Dermed er sitatet her nede et

bra eksempel p tematiseringen av rasjonalitetskrisen. Beate sier at:

Det er det som er ulempen med skadedyrutryddelse. Du griper inn i en nringskjede og

vet ikke om du bare har ryddet rom for noe annet. Noe som er verre enn det du fikkfjernet (s. 66)

Nettopp det er flgen av avtalen mellom Bellman, Skyen og narkotikabaronen. Alle

tre profitterte mens samfunnet tapte. Bellman framstilles som stor hypokritt da han

hevder at han aldri klarte akseptere at noen mennesker er villige til delegge

andre menneskers liv bare for tjene penger(s. 114) til tross for at det er nettopp det

han selv gjr. P samme mten blir Skyen beskrevet av Hole som nok et bittert

menneske som var villig til legge alle andres liv i ruiner bare for f det de mente

var deres fdseslrett (s. 366).

Til slutt var det et siste aspekt jeg ville vise: mannlighetskrisen som kommer til

uttrykk gjennom Truls Berntsen. Berntsen er barndomsvenn til Mikael Bellman og

har alltid vrt forelsket i kona hans, Ulla. Han har alltid vrt frustrert over at Mikael

var mer populr p skolen, men framfor alt over at Ulla elsket Mikael, og ikke ham.

Frustrasjonen hans trer fram i form av kvinnehat. Slik reagerte han da han fikk vite at

Ulla var gravid:

Jvla hore. De er alle horer () Hore, hore. Han hatet disse kvinnene. Og mennene

som visste hvordan man kunne f disse kvinnene til elske seg (s. 320 min

understrekning).

Her trer frustrasjonen tydelig fram i form av misunnelse - samme frustrasjon som

trdte fram etter at Katrine Bratt avslo tilbudet hans i Snmannen. Seinere i Gjenferd

mter han naboen, Vigdis, som han hater fordi hun er tykk. Til tross for hatet ville hantydeligvis ikke takke nei til ligge med henne:

Kvinnfolk fikk dette skvalpende, dissende fettet som ga ham lyst til sparke dem ()

Han fikk lyst til kline til henne, en rett hyre, full kraft () Eller knulle henne. Eller

begge deler (s. 371 min understrekning).


34/39

$$

6.2.1 Resultat

Sitatene viser at allerede i begynnelsen av fortellingen drftes det store sosiale

forskjeller i den norske hovedstaden kontrasten mellom praktbygningen der detfinefolket ferdes og gatene fulle av horer og dopede ungdommer. Det er myndighetene

som fr skylden, for politikerne framstilles som velmenende men uansett uvitende. Til

tross for mange vedtak i kommunen var det ikke noe forandret, og antall

overdosetilfeller bare kte. Dermed er dette ogs et godt eksempel p tematiseringen

av rasjonalitetskrisen p det sosiale nivet, siden myndighetene ikke finner noen vei

ut av situasjonen. Akkurat det ser vi i Beate Lnns sitat at nr man rydder opp i et

problem, kommer det bare noe enda verre og erstatter det. Det kan man i grunnen

pst er det samme den australske sjefen iFlaggermusmannensier, nemlig at politiet

er dmt til mislykkes.

Akkurat som i Flaggermusmannen opptrer rasjonalitetskrisen p det individuelle

nivet hos hovedpersonen Harry Hole som ikke kan styre trangen til drikke. Til tross

for sine ukontrollerbare drifter viser han seg vre en av de do-goodersi samfunnet

en slags rettferdighetens ridder, selv om det er ikke snt han betrakter seg selv.

Dette blir srlig tydelig i sitatet der Harry sier hvor viktig loven er.

Mannlighetskrisen er ikke noe Harry Hole opplever. Tvert imot synes han at Beate

Lnn er dyktigere enn de fleste mannfolk i politiet. Analysen ovenfor viser at

mannlighetskrisen fr uttrykk gjennom Truls Berntsen, som er s misunnelig og

frustrert over at han ikke har noen suksess med kvinner at han hater dem, om de er

ansatte hos politiet eller ikke.

Berntsens barndomsvenn, den vordende politimesteren Mikael Bellman, er en av de

strste skurkene i Harry Hole-serien. Bellmans fremragende politikarriere er en flge

av lgn, vold og politisk spill. Han styrer etterforskningene dit han vil og er alltid

villig til hindre politiarbeidet hvis det ikke viser seg vre fordelaktig for ham selv.

I Gjenferd arbeider han sammen med sosialbyrden Isabelle Skyen og dopbaronen

Dubai. Det at politiet og byrden arbeider sammen med den som brer ansvaret for

mye av byens grove kriminalitet synes jeg er et eksplisitt tilfelle av kritikk mot

myndighetene.


35/39

$%

7. Konklusjon

Denne bacheloroppgaven dreier seg om kriminallitteratur, en moderne sjanger som

lenge har vrt den mest framtredende formen for underholdningslitteratur. Mlet med

oppgaven er forst hvordan sjangeren oppstod og utviklet seg. Blant krimforfatterne

jeg har lest, er Jo Nesb utvilsomt den jeg liker best, og derfor er det han som skal

analyseres i oppgaven.

Siden Nesb selv hevder vre pvirket av Sjwall og Wahl, som er kjent for at de

brukte romanene som middel til kritisere samfunnet, ville jeg underske om Nesb

passer inn i samme undersjangeren. For svare p sprsmlet har jeg analysert

Flaggermusmannen og Gjenferd p samfunnskritiske kommentarer. Jeg hentet

sitatene som jeg betraktet som samfunnskritiske og under analysen forklarte jeg

hvorfor sitatene ble valgt. Det andre sprsmlet jeg ville f svare p, var om Lars

Wendelius samfunnskriser blir tematisert i ovennevnte romanene. For besvare

sprsmlet underskte jeg romanene p ufordelaktige politiske beslutninger og

foruroligende samfunnsforhold som tematiserer krisene.

Etter ha diskutert hvordan forskere klassifiserer kriminallitteraturen, har jeg ved

hjelp av deres definisjoner kommet fram til min egen definisjon som jeg arbeidet med

i oppgaven. Deretter drftet jeg utviklingen av sjangeren helt fra begynnelsen med

Maurits Hansen fram til 1960- og 70-tallets kriminallitteratur som Sjwall og Wahl

var sentrale idgivere for. Til slutt drftet jeg tematiseringen av Wendelius

samfunnskriser som ofte er til stede i moderne, samfunnskritiske kriminalromaner.

Da jeg lesteFlaggermusmannenog Gjenferdarbeidet jeg med det Sjwall og Wahl

selv pstod var deres hensikt med skrivning av kriminallitteratur. Jeg valgte disse

bkene fordi temaene som blir behandlet i dem (korrupsjon, prostitusjon,

rusmiddelmisbruk) utgjr et godt utgangspunkt for utve samfunnskritikk.

I Flaggermusmannen er Hole riktignok frustrert over at han fler seg som en

sppelmann, men han kan allikevel forst at forbrytere er blitt som de er blitt, og det

er samfunnet som fr skylden. Disse er tydelige tegn til resignasjon og pessimisme,


36/39


37/39

$'

Flaggermusmannen viste at Kensington mener betjenter er styrt av uvitende sjefer

som bare vil gjre karriere.

I mange sitater som ble drftet i analysen er kritikken eksplisitt. Sitatene inneholder

tydelig sosialkritikk som blir illustrert gjennom utsagn om politikorrupsjon og

kapitalismens innflytelse p bade mordetterforskning og innvandrerpolitikk.

Innflytelse av Sjwall og Wahl p Jo Nesb er tydelig. I og med at Nesb selv

hevder vre pvirket av det svenske forfatterparet mener jeg kunne inndele Harry

Hole-serien i samme kategorien som Sjwall og Wahls bker om Martin Beck.

Under skrivning av oppgaven har jeg skaffet meg god innsikt i sjangeren

kriminallitteratur, bde nr det gjelder opprinnelsen, utviklingen og inndelingen i

forskjellige undersjangrer. P grunn av diskusjonen om hvem som skrev verdens

frste kriminalfortelling fikk jeg lese forskjellige oppfatninger som har hjulpet meg

komme fram til min egen mening. Ved sette meg inn i kriminallitteraturens

undersjangrer fikk jeg en bedre innsikt i hva de forskjellige undersjangrene innebrer

og hva deres viktigste kjennetegn er.

Dessuten har oppgaven lrt meg mer om personer i Harry Hole-serien, frst og fremst

hovedpersonen. I lpet av romanserien har Harry Hole mistet bde kollegaer, venner,

kjrester og folk han betraktet som familie. Det ville vre interessant underske

utviklingen av Harry Hole i lpet av hele serien for svare p flgende sprsml:

Hva slags innflytelse har et liv preget at tap p ham? Hva slags begivenheter fr ham

til drikke? Hva er flgen av all drikkingen?

Ved svare p disse sprsmlene ville man skaffe seg god innsikt i livet til

etterforskeren millioner nordmenn er godt kjent med.


38/39

$(

Kildehenvisning

Bergman, K. og Krrholm, S. (2011). Kriminallitteratur. Utveckling, genrer,

perspektiv.Lund (Frfattarna og Studentlitteratur)

Cawelti, J. (1976). Adventure, Mystery, and Romance. Chicago (University of

Chicago Press)

Curtis Fox, T. Storbyriddere, i Elgurn og Engelstad (1995). Under Lupen Essays

om kriminallitteratur. (Landslaget for norskundervisning og Cappelen Akademisk

Forlag)

Dahl, W. (1993).Ddens fortellere. Stavanger (Eide Forlag)

Gripsrud, J. Kriminelt godt og drlig. Om genre og vurdering av kriminallitteratur,

i Elgurn og Engelstad (1995). Under Lupen Essays om kriminallitteratur.

(Landslaget for norskundervisning og Cappelen Akademisk Forlag)

Lothe, Refsum og Solberg (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo

(Kunnskapsforlaget)

Nesb, J. (2013).Politi. Oslo (Aschehoug)

Nesb, J. (2011). Gjenferd. Oslo (Aschehoug)

Nesb, J. (2009).Panserhjerte. Oslo (Aschehoug)

Nesb, J. (2007). Snmannen. Oslo (Aschehoug)

Nesb, J. (2006).Mannen p balkongen Forord. Oslo (Piratforlaget)

Nesb, J. (2005).Frelseren. Oslo (Aschehoug)

Nesb, J. (2003).Marekors. Oslo (Aschehoug)

Nesb, J. (2002). Sorgenfri. Oslo (Aschehoug)

Nesb, J. (2000).Rdstrupe. Oslo (Aschehoug)

Nesb, J. (1998).Kakerlakkene. Oslo (Aschehoug)


39/39

Nesb, J. (1997).Flaggermusmannen. Oslo (Aschehoug)

Rnning, H. (1977).Linjer i nordisk prosa 1965-75. Lund (Berlingska Boktryckeriet)

Sjwall, M. og Wahl, P. (1967).Mannen p balkongen. Oslo (Piratforlaget, 2006)

Skei, H.Kriminalnovellen, i Elgurn og Engelstad (1995). Under Lupen Essays om

kriminallitteratur. (Landslaget for norskundervisning og Cappelen Akademisk

Forlag)

Staalesen, G.Kunsten leve med en seriefigur, i Elgurn og Engelstad (1995). Under

Lupen Essays om kriminallitteratur. (Landslaget for norskundervisning og Cappelen

Akademisk Forlag)

Symons, J. Kriminallitteratur hva det er og hvorfor vi leser det, i Elgurn og

Engelstad (1995). Under Lupen Essays om kriminallitteratur. (Landslaget for

norskundervisning og Cappelen Akademisk Forlag)

Todorov, T.Kriminalromanens typologi, i Elgurn og Engelstad (1995). Under Lupen

Essays om kriminallitteratur. (Landslaget for norskundervisning og Cappelen

Akademisk Forlag)

Todorov, T. (1990). Genres in Discourse. Cambridge, New York, Port Chester,

Melbourne, Sydney (Cambridge University Press)

Tysdahl, B. (1988).Maurits Hansens fortellerkunst. Oslo (Aschehoug)

Wendelius, L. (1999). Rationalitet och Kaos Nedslag i svensk kriminalfiktion efter

1965. Sdertlje (Fingraf Tryckeri)

NETTSIDER

1WIKIPEDIA, DEN FRIE ENCYKOPEDI. Jernvognen (sist konsultert 17.02.2014)

http://no.wikipedia.org/wiki/Jernvognen

2WIKIPEDIA, DEN FRIE ENCYKOPEDI. vre Richter Frich (sist konsultert 17.02.2014)

http://no.wikipedia.org/wiki/vre_Richter_Frich

Documents

Bacheloroppgave Kriminallitteratur