Barn i Rusfamilier – BIR

Lenvik kommune 11 og 12 januar 2017

10.01.2017 Rådgiver Liv Salen, KoRus Nord

Barn i rusfamilier

11 og 12 januar 2017

21 og 22 februar 2017

Programmet « Barn i rusfamilier-tidlig intervensjon»

Er et kompetansehevingsprogram til kommuner.

Målsetting:

Kompetanseheving til ansatte slik at barn og unge, som har det vanskelig

på grunn av foreldrenes rusbruk, blir oppdaget og får hjelp så tidlig som mulig.

Målgruppe:

Hovedmålgruppen er ansatte i barnehager, barneskoler og SFO.

Tverretatlig samarbeid vektlegges og det forutsettes derfor deltakelse fra

helsestasjon, barnevern, PP-tjeneste, kommunal rus og psykiskhelsetjeneste

og andre relevante tjenester.

Erfaringer fra barnehage, skole og andre etater:

- Venter for lenge med å erkjenne at det er barn

som har problemer

- Venter for lenge med å ta opp problemer med

kollegaer

- Venter for lenge med å ta kontakt med

barneverntjenesten eller andre kommunale

tjenester

Programmet består av fire dagers opplæring gjennom

to samlinger av to dager, og inneholder følgende

- Rusmiddelproblemer i et barn og familieperspektiv

- Tegn og symptomer

- Risiko og beskyttelsesfaktorer

- Taushetspliktens muligheter og begrensninger

- Hva gjør jeg når jeg er bekymret for et barn

- Hvilke rutiner har vi i vår kommune når jeg blir bekymret

for et barn

- Bli bevisst egne barrierer

- Bli tryggere på samtale med barn og den nødvendige

samtalen med foreldre

Lenvik kommune har underskrevet et samarbeidsavtale – de forplikter seg til…

Avtalen inngås mellomLenvik kommune og Kompetansesenter Rus - region Nord (KoRus-Nord)

Avtalen gjelder

Gjennomføring av programmet ”Barn i rusfamilier – tidlig intervensjon” i Lenvik kommune for 2016/2017.

Ressurser og ansvarsområderKoRus-Nord har ansvaret for:- Planlegging, gjennomføring, faglig innhold og økonomi for 2- todagers samlinger- Gjennomføre en førkartlegging av kommunens kursdeltakere mht. kunnskap og praksis, og vurdere en

mulig etterundersøkelse etter 2-3 år.- Bidra med opplæringsmateriell som ressursgruppen sprer i kommunen- Bistand og veiledning til kommunal ressursgruppe etter nærmere avtale

Kommunens ledelse har ansvaret for:- Forankre programmet i kommunens ledelse, slik at ansatte fra barnehage, skole, SFO, helsestasjon,

barnevern, PPT og andre relevante instanser får anledning til å delta, og sikre at minst to nøkkelpersoner fra hver arbeidsplass deltar.

- Opprette en tverretatlig ressursgruppe som har til oppgave å spre satsingen i kommunen.- Opprette en koordinator for programmet i kommunen.- Utarbeide/videreutvikle rutiner for hvordan ansatte skal handle ved bekymring for barn- I samarbeid med ressursgruppen fortsette og videreutvikle arbeidet med risikoutsatte barn og familier

slik at arbeidet plan forankres og videreføres etter 2017.

Koordnators oppgaver er:o Koordinere ressursgruppao Kommunens kontaktperson for programmet overfor KoRus-Nord og kommunens ledelseo På forespørsel fra KoRus - Nord bidra med erfaringer fra gjennomføringen av programmet til andre

kommuner som skal i gang.o Være pådriver for at ressursgruppen arbeider med å spre satsingen i kommunen, og at de

veileder/støtter nøkkelpersoner i arbeidet.

BIR i Lenvik fremover…..

Dag 1 og 2 – 11 og 12 januar

Dag 3 og 4 – 21 og 22 februar

Ressursgruppemøte

Veiledning/oppfølging til*/av ressursgruppe

Presentasjon av ressursgruppe og BIR i Lenvik

Ressursgrupper er sentrale i programmet Barn i rusfamilier. Alle kommuner velger representanter til lokal ressursgruppe – disse har et overordna ansvar for å « drive» arbeidet fremover

Rusmidler -

- Alkohol (øl, vin og brennevin, cider og rusbrus)

- Legemidler ( benzodiazepiner eks vival, valium, sobril

samt benzolignende sovemidler som imovane, zoplikon

osv.)

- Illegale stoffer (hasj/marihuana, amfetamin, heroin, kokain,

exstasy osv.)

- Nye psykoaktive stoffer (NPS- syntetiske cannabinoider og

katinoner mest utbredt)

92% av befolkningen drikker alkohol……det er ikke spørsmål

om vi drikker….men hvordan…..

Bruk av rusmidler i Norge

- Alkohol er det mest brukte rusmidlet, og det rusmiddelet som

representerer det største samfunnsmessige problemet i Norge i

dag ( Sirus.no)

- Alkoholbruket har gått jevnt opp fra 1970 tallet og frem til i dag

- Det er en økning for begge kjønn men økningen har vært

sterkest blant kvinner og eldre

- Alkoholbruk og konsekvenser for arbeidsliv(unge menn har

nesten dobbelt så mye alkoholrelatert sykefravær som unge

kvinner

- Å drikke mye er et vanlig fenomen…..blant vanlige folk….det kan

være deg og meg…..det kan være våre barn som belastes……

Hva er avhengighet

- Drikkingen gjentas til tross for negative erfaringer, og økt trang til nye

alkoholinntak,

2. bruker mye tid til anskaffelse og bruk av alkohol, og til å komme seg

til hektene igjen etter drikkingen.

3.Kontrolltap, manglende evne til å slutte på tross av innsikt i egen

skade, sosiale og familiære komplikasjoner,

4. kriminalitet hører også med i «avhengighetsbildet»

Viktigst for utviklingen av tilstander er den gjentatte drikkingen i seg selv

– det utvikles en ond spiral (funksjonsforstyrrelse i hjernes og igjen

leder til ytterligere ønske om å drikke)

Overgangen til avhengighet kan være snikende og glidende

- Overgangen fra problemer med rusmidler til avhengighet er snikende og glidende…..

- « Det gikk så fryktelig fort. Fra å mestre små barn med et glass vin på en tirsdag og en salgsfest på torsdag til at alt dreide seg om en ting – å drikke»

- «Jeg ble sakte men sikkert alkoholiker. Smack, så var jeg der. Jeg klarte ikke å være mamma. Jeg mistet grepet om jobben. Jeg var i ferd med å miste det som var meg»

- ( Gunn Helen øye : «Jeg er en alkis» ( KK)

Hvorfor blir et så stort samfunnsproblem diskutert så lite, både i det offentlige og private rom?

Alkohol er det rusmiddelet som gjør størst skade med tanke på antall familier som berøres.

Det er få som sier, « Endelig fredag. Sofaen venter. Jeg skal slappe av, å se gullrekka på tv og ruse meg.

Nei vi sier og formidler gjerne på facebook; « Endelig fredag. Sofaen venter, Jeg skal slappe av, å se gullrekka på tv og nyte et glass vin – fordi jeg fortjener det»

Rusforsker Sverre Nesvåg har uttalt tidligere;» Kanskje er det på tide å begynne å snakke sammen om hvordan vi drikker og fester. Vi har såpass mye glede av alkohol, og vi vet ikke hvordan vi skal diskutere glede og risiko samtidig.»

Hva kan gjøre oss undrende ved barna?

- Atferd

- Fysiske tegn

- Hva barnet eller andre har sagt

- Symptomer

- Annet

Hva ser vi, og hva gjør vi med det vi ser?

Ulik problemforståelse har betydning…..

Mor/far mener de ikke har rusproblemer.

Mor/far mener de har et rusproblemer, men at dette ikke har negative konsekvenser for familien.

Mor/far mener de har et rusproblem som har negative konsekvenser for familien, men at barna ikke er berørt.

Mor/far mener de har et rusproblem. De vet at barna er berørt og tror det har negative konsekvenser for dem.

Feilaktige myter…

Skjult misbruk

betyr at problemet er lite

Mistanke om misbruk

betyr at problemet er større

Erkjent misbruk

betyr at problemet er størst

Vanskelige følelser hos barna….

♦Forvirring Vansker med å forstå de voksnes atferd, hva som skjer og hvorfor

♦Tristhet og ensomhet Kjenne seg helt alene, at mor/far/voksne rundt ikke bryr seg, at ingen skjønner hvordan jeg har det

♦Redsel Å være vitne til skremmende atferd (traumer)

♦Sinne At voksne drikker og velger dette fremfor barna

♦Skam At foreldre ruser seg

♦Skyld At jeg ikke klare å hjelpe, at jeg gjør det verre, fordi andre sier det er min skyld

Barn av rusmisbrukere har en høyere

forekomst av en rekke problemer

• Vansker med å regulere følelser

• Anspent, redsel, lei seg, angst og tristhet

• Tåler dårlig uforutsigbarhet

• Dårlig selvbilde

• Tretthet, søvnproblemer og mareritt ( traumatiske

opplevelser)

• Atferdsvansker/utagerende atferd/motorisk uro, hyperaktivitet

• Vansker med venner og sosial tilhørighet

• Skoleproblemer/konsentrasjonsproblemer

• fysiske plager- magesmerter, hodepine, anspenthet i muskulatur, ufrivillig vannlating og avføring

• rusmisbruk og kriminalitet

Noen barn viser ingen symptomer..

Barn kan innta ulike roller………

Helten(det flinke barnet) - Gjør alt det riktige, Flink på skolen, selvstendig

og ansvarsbevisst. får mye bekreftelse – helten tar vare på familiens

ansikt utad og gir foreldrene en å være stolt av, som voksen kan helten

bli en velorganisert og kompetent person, men kan gå på bekostning av

evnen til å si nei og ta vare på egne behov.

Syndebukken –Tiltrekker seg oppmerksomhet ved negativ atferd – tar oppmerksomheten bort fra rusmisbruket. I større grad en helten kan syndebukken selv kunne utvikle et rusproblem som voksen samtidig vil han kunne være en person med mot, og som fungerer bra under press

Forts..

Det glemte barnet (det tause barnet)– Unndrar seg kontakt og bråk, føyelig, og stiller ingen krav, forventer ikke noe, bøyer seg for alle. Barnet som gjør lite vesen av seg, som ikke er noe til bry for foreldrene, pusler med egne ting, har få venner, dagdrømmer og trekker seg tilbake, som voksen vil hun være kreativ og uavhengig men ensom og usikker

Maskoten/Klovn – den som forsøker å bringe humør og glede i familien ved å innta en klovnerolle –skøye bort det vanskelige. Hyperaktiv, morsom og prøver å roe ned de andre i familien(inni seg kan han være tris, bekymret og grate) rollen medvirker å ta fokuset vekk fra problemet. Maskoten vil som voksen være sjarmerende og selskapelig person, men streve med å takle stress og utvikle en følelse av utilstrekkelighet.

Det bør være allmennkunnskap…

.

– at vi mennesker er relasjoner, og at opplevelser fra våre tidligste år følger oss hele livet…..

Historie som bekrefter det å bli sett….

« Læreren min, Tora Mæhles holdning til meg gjorde at jeg

unngikk å miste grepet, fordi jeg ble sett med en slik

godhet som barn. Noen ganger er det nok at bare ett

menneske – har sett deg»

Shabana Rehman delte sin historie på

Nrk.no/godhet

Kommentar/kilde

Risiko-og beskyttelsesfaktorer

Hvorfor er det viktig med kunnskap om risiko og beskyttelsesfaktorer?

◊ Viktigste grunnen til å ta i bruk kunnskapen om risiko og beskyttelsesfaktorer er at det kan føre til at mer effektive tiltak settes inn.

◊ Dermed kan flere barn, unge og deres familier få hjelp med sine problemer.

Hva er risiko og beskyttelsesfaktorer?

Risikofaktorer: Noe som øker sannsynligheten eller risikoen for et negativt utfall eks eksempel problematferd eller psykiske lidelser

Beskyttelsesfaktorer: Faktorerer som minsker sannsynligheten eller risikoen for et negativt utfall når risikofaktorer er tilstede(beskyttelse, gode relasjoner, språk, temperament osv).

Løvetannbarn – vokser opp tiltros for mange risikofaktorer i livet/oppveksten

Resiliens – å klare seg bra tiltros for erfaringer med eller opplevelser av relativt flere risikofaktorer

Fortsettelse risiko/beskyttelsesfaktorer

Individ nivå;

Egenskaper og atferd hos den unge selv;

Risikofaktorer for eksempel; Aggresjon, trass, vanskelig temperament og problemer med å regulere følelser, mangel på frykt, og mangel på empati

Beskyttelsesfaktorer; Godt humør, flink å regulere følelser, god på turtaking, empati. God tilknytning til skolen, gode skoleprestasjoner, osv.

Familienivå;

R: Problemer i foreldre-barn relasjon, manglende oppdragelsesstrategier, problemer i relasjoner til venner – i økende grad etter hvert som barnet blir eldre, manglende rutiner og ritualer, manglende kommunikasjon, lav sosioøkonomisk status, søsken med atferdsproblemer,

B: Positive familierelasjoner, positive oppdragelsesstrategier, rutiner og ritualer overholdes, gode relasjoner innad i familien

Systemnivå

Barnehage/skole;

Risikofaktorer; ofte i konflikt med andre barn, lekferdigheter,

sosiale ferdigheter, motorikk, ingen nære relasjoner til voksne i

barnehagen eller skolen, ukonsentrert, høyt fravær, glemmer ofte

mat, utstyr o,a, gjør ikke lekser, og deltar ikke på foreldremøter

Beskyttelsesfaktorer; gode relasjoner til voksne og medelever,

tilpasser seg, gode lekferdigheter, gode sosiale ferdigheter, faglig

flink, positivt emosjonelt klima(læringsmiljø)god atferd, tilstede i

barnehagen og på skolen, venner, deltar på fritidsaktiviteter,

Case……Frida 4 år

Frida er 4 år og bor sammen med mor på 26 år.

Annenhver helg har hun samvær med far, men

ustabilt. Frida er glad når hun kommer i barnehagen,

og leker med flere barn i barnehagen.

Etter samvær med far er hun ofte urolig og kommer

raskere i konflikter i lek. Hun gråter også lettere. Frida

har god kontakt med sin bestemor som henter henne i

barnehagen 1-2 ganger i uken. Frida sliter litt med

språket da i form av uttale problemer. Hun er henvist til

logoped. Mor har startet 2 ulike utdanninger, som hun

så har avsluttet. Hun arbeider nå på bensinstasjon.

Summeoppgave….Frida 4 år og Oskar 5 år

Summe over hvilke risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer du har observert rundt barnet hos barnet, foreldrene, barnehagen og nærmiljø/øvrig nettverk)

Forts. risiko og beskyttelsesfaktorer

○ Risiko og beskyttelsesfaktorer kan påvirke ulikt på ulike barn

○ Enkeltfaktorer – ingen risiko

○ Når flere risikofaktorer er tilstede, da vi bør være obs.

○ Risikofaktorer på alle nivå desto større bekymring(individ, familie, nærmiljø, samf)

○ Risiko og beskyttelsesfaktorer uavhengig av alder

○ Viktig at risikofaktorer ikke sprer seg – derfor tiltak

○ Tidlig alder – faktorer hos barnet, i nærmeste miljø(foreldre)

○ Eldre alder – vennerelasjoner, skolemiljø, forhold i nærmiljø

Å dempe risikofaktorene og styrke beskyttelsesfaktorene

Jobb med å styrke beskyttelsesfaktorene

Snu deg mot sidemannen og snakk om hvordan

har innholdet på dagen i dag vært?

Litteraturliste

Anne Kirsti Ruud; «Hvorfor spurte ingen meg?, Gyldendal 2011

Bente Storm Mowatt; « Familier i motbakke – på vei til bedre støtte til barn som pårørende», Fagbokforlaget 2015

Charlotte U. Johannessen/Eva Mikkelsen; «Relasjonsbygging i barnehagen», Gyldendal Akademisk 2015

Bente Storm Mowatt Haugland/m.fl; « Barn som pårørende», Abstrakt forlag2012