Tidleg intervensjon på rusområdet - Kva veit vi? Kva er utfordringane?

Kjetil Frøyland, seniorrådgjevar ved avdeling rusmidlar

Mail: kjf@shdir.no

|

Kva er tidleg intervensjon på rusområdet?• Mål:

• Hindre utvikling av avhengighet av alkohol eller narkotika• Hindre negative konsekvensar av alkohol- eller

narkotikabruk

• Både tidlig i livet og tidlig i problemutvikling• Ikkje det same som kortintervensjon

• Identifikasjon – å oppdaga• Direkte rus eller indirekte rus• Risikofaktorar og symptom• Må følgast med aktivitet

• Intervensjon – å handla• Direkte og indirekte tiltak

|

1) Kontakt med personen det gjelder.

2) Bekymring for uheldig rusmiddelbruk eller mulig rusproblem.

4) Bedømming av risiko og/eller problemomfang

Grunn for bekymring avkreftet

5) Korttids rådgivning/ intervensjon (MI/FRAMES)

3) Sjekke ut bekymringen. Identifisering av risikofylt alkoholbruk eller mulig rusproblem.

6) Vurdering av hjelpebehov

7) Støtte og behandling

8) Oppfølging

IDENTIFIKASJON(1-3)

INTERVENSJON(4-8)

|

Nokre overordna utfordringar

• Sosial tryggleik eller individuell fridom?

|

Kva er det eigentleg som skal til?

• Oppleving av samanheng• Konsistens• Krav i balanse• Deltaking i resultatskaping• Sosiale band og oppleving av integrasjon i grupper (Aron Antonovsky)

|

Fokus på risikosona

Totalpopulasjonen

Personar i risiko

Personar med problem

|

Å definere risikosona

• Barn og unge

• Ungdomsfasa

• Vaksne

|

Risikosona – Barn og unge

• Barn eksponerte for rusmidlar i mors liv

• Valdsutsette barn og unge• Barn/unge utsett for

omsorgssvikt• Barn/unge med foreldre med

rusmiddelproblem/psykiske problem

• Skoleslitarar og -sluttarar• Barn/unge med psykiske

problem• Barn/unge med åtferdsproblem

|

Risikosona – Ungdomsfasa

• Lovbrytarar• Gjengar• Risikoungdom med

etnisk minoritetsbakgrunn

• Ungdom som eksperimenterar

• Ungdom innlagt med intoks (forgiftning)

• Unge med utvikla avhengighet

|

Risikosona – Vaksne

• Vaksne med risikofylt alkoholforbruk

• Gravide

• Vaksne tekne for fyllekøyring

• Personar med psykiske problem

• Eldre

|

Kunnskap om korleis det skal gjerast?Kunnskapsoppsummering av IRIS

• Yngre barn: • Kombinasjon av tiltak mot barna sjølv og familiane deira• Observasjon, dialog, rådgivning, og stimulering av

intellektuell utvikling.

• Eldre barn: • Kombinasjon av familie, skule, og lokalsamfunn• Undervisning og trening i samspel

• Ungdom 15+• Utydeleg kunnskapsgrunnlag

• Vaksne:• Korttidsintervensjonar i høve til alkoholbruk har

dokumentert effekt

|

Framgångsrika preventionsprogram för barn och unga (Ferrer-Wreder et al. 2005)

• Sosial læringsteori med vekt på modellæring

• Operant betinging med vekt på forsterking gjennom belønning

• Tilpasning til faser i barns utvikling

• Relasjonen til omgjevnadene

• Risiko og beskyttelsesfaktorar

|

Risikofaktorar og beskyttelsesfaktorar

• National Institute on Drug Abuse (NIDA) held fram fleire prinsipp for det førebyggande arbeidet:

1. Styrka beskyttelsesfaktorar og reversera eller redusera risikofaktorer.

2. Rettast mot alle former for rusmisbruk.3. Adressera den aktuelle type rusmiddelproblem

i lokalsamfunnet.4. Skreddersyast til spesifikke befolknings- eller

målgruppekarakteristika (alder, kjønn, etnisitet)

|

Risikofaktorar og beskyttelsesfaktorar

• Støttar også opp om bruken av omgrepa risikofaktorar/beskyttelsesfaktorar, men:

• også ungdom som ikkje tilhøyrer risikogrupper utviklar problem.

• sårbarhets og beskyttelsesmodellar eigna til å skissere strategiar, ikkje forutsei enkeltindivid sin lagnad.

• interaksjon mellom dei ulike risikofaktorane – sirkularitet.• Må derfor vera varsam med omgrep som ”risikofaktor”,

”risikogruppe”, ”sårbarhet”.

(Report on selective prevention in the European Union and Norway, EMCDDA 2004)

|

Tilbake på gata….

• Kva kan du tilby Ola og Kari?

• Veit vi kva som virkar?

|

Kunnskap om korleis det skal gjerast?Utfordring for dialogen og grenser for kunnskapen

• Makronivå (gruppenivå)• Lovmessighet og

regelmessighet – mønster og likskap

• Kan avsløre verknad av eit tiltak eller ikkje-verknad.

• Mikronivå (individnivå)• Uforutsigbarhet og

individuell skilnad – ingenting er likt

• Verknad framstår meir som ein følgje av den det gjeld sine val og handlingar

|

Nokre utviklingsbehov

• Kunnskap om omfanget av personar i risiko

• Oversikt over praksis

• Samordning og koordinering

• Implementeringskunnskap

|

Implementering

• Tolan et al. (2007) viser til fire krav til god implementering:

• velge eit program som har solid kunnskapsforankring,

• stille til disposisjon dei ressursar som kunnskapsgrunnlaget viser er naudsynte,

• tilpasse programmet til lokale forhold, • ha eit langsiktig utviklande og gradvis

forsterkande perspektiv.

|

Kva kan gjerast på din arbeidsplass?

1 Kunnskap om å korleis identifisera og intervenera.• Har de nok kunnskap på din arbeidsplass?

2 Forståing av eige mandat/rolle i dette arbeidet. • Kva for risikogrupper møter du i din jobb?• Kva slags ansvar har din arbeidsstad?

3 Trening på handling• Korleis ta dette opp med andre på jobben?• Korleis henvende seg eksternt?• Kven kan kontaktast lokalt? Korleis kjem ein i kontakt?

|

Aktuelle satsingsområde framover

Sykehuset som arena

Arbeidslivet som arena

Skolen som arena

Fastlegen som arena

Andre satsings-områder

Gravide

Ungdom innlagt med forgiftning

Ungdom i sviktsonen

Barn av foreldre med rus/psykisk lidelse

IS-1455

|

Tidleg intervensjon – Kva veit vi?

• Behova for samanheng og meining – det som skal til (ref. Antonovsky)

• Har godt kunnskapsgrunnlag for arbeid med barn og vaksne (ref IRIS)

• Kjenner mange av risikofaktorane og mange av risikogruppene

• Har erfaringar om kva som skal til for å få til handling i praksis

|

Kva er utfordringane?

• Liberaliseringstendensar? – Tryggleik versus fridom (Bauman)

• Samhandling og heilskap i hjelpeapparat

• Gode grep på risikosona

• Ungdom 15+

• Implementering av gode programmer og tiltak

• Handling i praksis