BARNEKONVENSJONEN OG ANDRES

FORESTILLINGER OM DET NORSKE

BARNEVERNET

Ane Gjerde seniorrådgiver

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Bufdir skal, i tråd med menneskerettighetene, styrke enkeltmenneskets muligheter til mestring og utvikling gjennom å fremme en trygg barndom, gode oppvekstsvilkår, likestilling og ikke-diskriminering.

Kurs for nyansatte vår 2015

Side 3

Fagrollen

• Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør)

• Kompetanseorgan for sektoren, andre offentlige organer og allmennheten

Forvaltningsrollen

• Gjennomføre de beslutningene som treffes av de politiske myndigheter.

Forvaltningen skal treffe avgjørelser som gjelder den enkelte innbygger

Iverksetterrollen

• Myndighetsutøvelse, iverksetting av vedtatt politikk, tjenesteyting m.m.

Etatsstyrerrollen

• Styre, organisere og lede regionene

DIREKTORATETS ULIKE ROLLER

KVALITETSKRITERIENE - FUNDAMENTET

FOR Å LEVERE GODE TJENESTER

4

…Er samordnet og preget av kontinuitet

…Er virkningsfulle

…Utnytter ressurser på en god måte

…Er trygge

…Involverer brukerne og gir dem innflytelse

…Er tilgjengelige og rettferdig fordelt

Tjenester med god kvalitet…

KUNNSKAPSHÅNDTERING

Barnevernkonferansen i Geiranger 01.10.15

- Lover og forskrifter

- Forarbeider

- Rettspraksis fra tingrett, lagmannsrett og Høyesterett

- Dommer fra EMD

- Utvalgte fylkesnemndsvedtak

- Rundskriv og tolkningsuttalelser

- Relevant litteratur elektronisk tilgjengelig

- Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige

spørsmål

Direkte tilgang for alle som jobber i barnevernet

TILGJENGELIGGJØRING

WWW.BUFDIR.NO/BIBLIOTEK/R

ETTSDATA

LOVVERK - BARNEVERN

Barneverntjenestens primære rettskilde er Lov om barneverntjenester av

1992 (barnevernloven), og utgjør barnevernets mandat og regulering av

dette.

Barnets beste og forsvarlige tjenester

Forskrifter

Internasjonalt lovverk

FNs konvensjon om barnets rettigheter av 1989 (Barnekonvensjonen)

Den europeiske menneskerettskonvensjonen av 1950 (EMK)

BARNEKONVENSJONEN

Vedtatt i 1989

BK inkorporert i norsk lov ved innlemmelse i menneskerettighetsloven i

2003

BK gir barn konkrete rettigheter

GJENNOMFØRING AV KONVENSJONEN I

NORGE

Artikkel 4

staten skal ” treffe alle lovgivningsmessige, administrative

og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som følger av

konvensjonen

BARNEKONVENSJONENS FIRE GENERELLE

PRINSIPPER

Ikke -diskrimin

ering

Barnets beste

Barnets rett til å bli hørt

Barnets rett til liv

og utvikling

OMDØMME NORSK

BARNEVERN

12 BUFDIR / 16.11.2016

13 BUFDIR / 16.11.2016

STAVANGER AFTENBLAD 30. JANUAR 2016

Jeg vet at jeg ikke

hadde vært den jeg er i

dag uten en oppvekst i

fosterhjem. Jeg var

veldig sjenert og

usikker da jeg var

mindre. Nå er ting

annerledes.

14 BUFDIR / 16.11.2016

MØTER MED UTENLANDSK MEDIA

Utenlandsk media har vært veldig opptatt av barnevernet i Norge i

kjølvannet av enkeltsaker.

Det er behov for en åpen, balansert og faktabasert dekning i

media.

Situasjonen i dag er problematisk for Norges internasjonale

omdømme, diplomatiske relasjoner og utenlandske borgeres tillitt

til barnevernet.

Vår oppfordring: Møt pressen og se på det som en mulighet til å

spre kunnskap om barnevernets arbeid.

TAUSHETSBELAGT INFORMASJON

Kommentere enkeltsaker: Hovedregel er taushetsplikt om

personlige forhold jf. barnevernloven § 6-7, jf. fvl. §13.

Samtykke er det viktigste unntaket fra taushetsplikt, jf. fvl § 13 b.

Med samtykke kan dere kommentere alt det er samtykket til.

Q-24 2005: Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og

opplysningsplikten:

Denne bestemmelsen åpner for at barneverntjenesten i visse tilfeller

kan ha adgang til å kommentere enkeltsaker som er omtalt i media.

Dersom foreldrene selv har stilt opplysninger til pressens

disposisjon, kan foreldrene i utgangspunktet ikke forvente å være

beskyttet av barneverntjenestens taushetsplikt, i den forstand at

barneverntjenesten skal være forpliktet

SÅ HVA KAN EGENTLIG BARNEVERNET SI?

Uten samtykke kan dere likevel i begrenset grad kommentere

utspill, f.eks. korrigere faktiske feil.

Dere kan alltid informere om generell saksbehandling, vilkår for

ulike tiltak og praksis.

Hvis det er kjent hva slags vedtak som er fattet:

Beskrive vilkårene for slike vedtak, uten å røpe personsensitive

opplysninger

Beskrive saksbehandlingen i denne type saker,

rettssikkerhetsgarantier mv.

Be om at det lages faktabokser som viser omfanget av slike tiltak

ER DET FORSVARLIG UT FRA HENSYNET

TIL BARNETS BESTE?

Også ved samtykke har barneverntjenesten selvstendig plikt til å

vurdere hensynet til barnets beste.

Her foretar dere en avveining mellom sterke samfunnshensyn

–hensynet til samfunnets behov for informasjon, skape tillit i

befolkningen ved å møte pressen og spre kunnskap

- hensynet til det enkelte barnet i den konkrete saken

MYTENE OG REALITETENE

Ja, det går faktisk bedre med barn som mottar hjelp fra

barnevernet

NOVAs longitudinelle undersøkelse av 167 759 barn og ungdom med barnevernserfaring.

NOVA definerer indikatoren «positiv voksenkarriere» etter fire kriterier som omhandler lønn, utdannelse, arbeid, fravær av

sosialhjelp

BARNEVERNSSTATISTIKK

53 439 barn og unge i alderen 0–22 år mottok hjelp fra

barnevernet i 2015.

NORSKFØDTE MED INNVANDRERFORELDRE

Landbakgrunn Antall bosatte barn 1.1.2015. 0-17 år

Antall bosatte barn og unge 1.1.2015. 0-22 år

Antall barn og unge med tiltak fra barnevernet i løpet av 2014, 0-22 år

Antall barn med omsorgstiltak per 31.12.2014, 0-17 år

Russland 2 567 2 590 178 9

Tsjekkia 160 174 . .

Litauen 3 401 3 403 43 .

Polen 7 859 8 023 152 14

Latvia 720 723 18 .

Estland 342 343 9 .

Romania 1 179 1 197 28 4

Nigeria 370 405 39 4

Somalia 9 535 10 155 417 58

Pakistan 7 819 10 170 412 43

Irak 8 372 8 642 501 50

Iran 2 926 3 391 215 20

Sri Lanka 4 400 5 445 249 39

Kilde SSB

HOVEDFORKLARINGER PÅ AT BARN MED

INNVANDRERBAKGRUNN ER OVERREPRESENTERT I

BARNEVERNET

GOD UTVIKLING

Kvalitet i barnevernet er blitt bedre

• Mer systematikk og kompetanse

• Tillit i befolkningen er økende

• Færre akuttplasseringer

• Økt bruk av fosterhjem i slekt og

nettverk

• Ungdomskriminalitet og behov for

tunge atferdstiltak er redusert, bruker

forebyggende/polikliniske tiltak

• Konfliktsituasjoner på

barnevernsinstitusjoner redusert med

50% på fem år

BARNEVERNET SKAPER TRYGGHET

Åtte av ti familier opplever

et positivt samarbeid med

barneverntjenesten fordi

de opplever:

å bli lyttet til

å bli behandlet med respekt

å være enige om mål med

barnevernet

å være med å velge tiltak

at barnevernet holder avtaler

KAN STADIG BLI BEDRE

Barnevernet lykkes ikke alltid med å

gi godt nok tilbud til enkelte barn

• For stor grad av variasjon –

praksis, kvalitet og kompetanse

• For liten grad av standardiserte

forløp

• For liten grad av strukturert og

systematisk samordning med

andre sektorer

• For få tiltak å spille på

• Enkeltsakene og mytene

dominerer- med risiko for

avsporing, generalisering der

det faktisk fungerer

Hovedmål:

Økt tillit til

Barnevernet

RETNINGSLINJER OM BARNEVERN OVER

LANDEGRENSENE

Barnets tilknytning

Mildeste inngrepsprinsipp

Samarbeid barneverntjenesten og

utlendingsmyndighetene

Utenlandske myndigheter

Adopsjon

HAAGKONVENSJONEN 1996

Ratifisert- operativ fra 1 juli 2016

Legger opp til samarbeid og informasjonsutveksling med andre

konvensjonsland

Norge vil få regler om frivillige plasseringer i fosterhjem og institusjon i

andre konvensjonsland

Åpner for at man vil kunne overføre en barnevernssak til en annen

konvensjonsstat

Bufdir sentralmyndighet

VIKTIGE POLITISKE INITIATIV NÅ

Fosterhjemsmelding

Forsøk med ny oppgave- og

ansvarsdeling

Ny barnevernlov

En god

oppvekst varer

i generasjoner

Takk for meg!