Oslo kommune Plan- og bygningsetaten

Plan- og bygningsetaten Boks 364 Sentrum 0102 Oslo

Besøksadresse: Vahls gate 1, 0187 Oslo

Sentralbord: 02 180 Kundesenteret: 23 49 10 00 Telefaks: 23 49 10 01

Bankgiro: 6003.05.58920 Org.nr.: 971 040 823 MVA

www.pbe.oslo.kommune.no E-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no

Ammerudveien 300 – Huken pukkverk Fastsettelse av program for planarbeidet I henhold til plan- og bygningslovens § 12-10 første ledd, jf. § 4-2 med tilhørende forskrifts § 2 punkt f, jf. vedlegg I , punkt 3 og punkt 37 skal det utarbeides konsekvensutredning i tilknytning til planforslag for ovennevnte område. Oslo Vei AS har utarbeidet forslag til program for planarbeidet. Forslaget lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet 08.06.2006 til 06.09.2006. Liste over bemerkninger ved offentlig ettersyn Følgende har avgitt uttalelse: 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen (FMVA) 2. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 3. Bergvesenet 4. Statens vegvesen 5. Naturhistorisk Museum 6. Helse- og velferdsetaten 7. Friluftsetaten 9. Trafikketaten 8. Vann- og avløpsetaten 10. Samferdselsetaten 11. Bydel Grorud (BG) 12. Bydel Bjerke 13. Bydel Stovner (BS) 14. LO i Oslo 15. Aksjonsgruppen ”Stopp Huken-vern marka” 16. Stovner Vel 17. Rommen Vel 18. Grorud fremskrittsparti 19. Oslo og omland friluftsråd (OOF) 20. Alnaelvas venner 21. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) 22. Norges Miljøverforbund (NMF) 23. Knut Østby, SAMARK AS, på vegne av grunneier av Trondheimsveien 492 24. Gunder J. Løvlimo 25. Andreas Lomsdal Sammendrag av bemerkningene 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen (FMVA) Generelt: Fylkesmannen i Oslo og Akershus ber om at planprogrammet forelegges Miljøverndepartementet før det fastsettes av kommunen. Det følger av Forskrift om Konsekvensutredning § 6 og 7, at Fylkesmannen som sektormyndighet for miljø kan kreve dette når tiltaket er i konflikt med nasjonale eller viktige regionale

2

interesser. Fylkesmannen viser her til det pågående arbeidet med ny Markalov og det forhold at mineralforekomsten har nasjonal interesse.

• Trafikk: Alle trafikkendringer som følge av tiltaket må utredes mht til konsekvenser og behov for avbøtende tiltak. Dette gjelder også anleggstrafikken knyttet til tunnelarbeider.

• Støy og luftforurensning: Støykartleggingen må følge Retningslinjen T-1442. Behov og muligheter for avbøtende tiltak mot støy og luftforurensning må framkomme, både for bolig- og friluftsområder.

• Hydrologi:

Det må planlegges tiltak for å unngå forurensning til vassdrag og grunnvann. Mulige lekkasjer fra anleggsområdet pga større uttaksdybde må utredes, i tillegg til virkninger av tunnelen.

• Naturmiljø:

Vurdering av fauna, herunder vilttrekk og dyrespor bør tas inn i programmet.

• Kulturminner: Her vises det til vurderingene fra Naturhistorisk Museum.

• Friluftsliv: Det må gjennomføres bruksanalyser for begge utredningsalternativ. • Steinressurser og deponeringsarealer for rene masser:

Oppfyllingen av bruddet må beskrives bedre, også med tanke på negative konsekvenser. Det må defineres hva som er ”rene masser”. Det må komme fram hvor stor tilgang det er på rene masser og hvilke andre deponeringsalternativer som finnes i regionen. Transportarbeid knyttet til masseforflytningene må utredes. Utredningen av mineralressurser for høykvalitetspukk i regionen må omfatte både eksisterende og mulige, nye uttaksområder, med en vurdering av konflikter knyttet til uttak. Regionen som vurderes må ha en tydelig geografisk avgrensning.

• Bygge- og anleggsfasen: Anleggsfasen er viktig og bør beskrives under et eget kapittel i utredningen.

• Utslippskrav Både utvidelsen av anlegget og tunnelen kan utløse behov for ny utslippstillatelse. En del forurensningsmessige hensyn må sikres i reguleringsbestemmelser. Dette må avklares underveis i planprosessen.

• Barn og unges interesser Barn og unges interesser bør inngå i programmet som eget utredningstema.

2. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE mener at tiltaket vil kunne få virkninger for bl.a. hydrologi, grunnvann og vannkvalitet. Planprogrammet vil etter NVEs syn gi tilstrekkelig oversikt over disse temaene. 3. Bergvesenet

• Mener tiltaket er viktig for å sikre Oslo tilgang på byggeråstoffer av høy kvalitet. Hevder likevel at 0-alternativet er feil formulert, og at framtidig drift ikke er begrenset av leieavtalen med Oslo, men av konsesjonen som åpner for mulighet for uttak av ytterligere 10 mill tonn, nok til 50 års uttak. Mener også at argumentasjonen som blir ført for utvidelsen halter litt, fordi det meste av pukken som skal utvinnes vil gå til ordinære formål, ikke til høyverdig bruk. De ber om at det i reguleringsbestemmelsene stilles krav om drifts- og avviklingsplan, godkjent av Bergvesenet, og at Bergvesenet skal føre tilsyn med driften.

3

4. Statens vegvesen

• Trafikk/atkomst Forslag til traséer for Fossumdiagonalen, med kryssing av Trondheimsveien, vil bli framlagt på nyåret 2007. Et av traséalternativene innebærer tunnel under det området som er skissert som påhugg for tunnel til Huken. Videre arbeid med ny atkomst med Huken må koordineres med dette og arealbruk rundt tunnelmunning.

5. Naturhistorisk Museum • Natur- og kulturminne:

Huken ligger i et unikt geologisk område, med sjeldne mineraler og bergarter. Museet ber om at bergveggene rundt knuseverket ikke blir tildekket ved gjenfylling, da de har både nasjonal og internasjonal betydning for forskning, undervisning og folkeopplysning. Museet ønsker derfor en etterbruk som ikke forutsetter gjenfylling, f.eks bruk til idrettsanlegg. Det finnes også verneverdige gruver og skjerp rundt pukkverket. Flere av disse er forelått vernet, noe planen må ta hensyn til. Museet vil følge planene for området nøye, og vurdere tiltak for statlig fredning av deler av bruddet som naturminne.

6. Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune

• Luftkvalitet: Konsentrasjonsnivåer av luftforurensning må framkomme, for å kunne vurdere nivåene opp mot helsebaserte grenseverdier. Dersom verdiene overskrides må avbøtende tiltak beskrives.

• Støy: Utredningen må foretas i henhold til retningslinjen T-1442. Det må redegjøres for hvordan støy i anleggsfasen skal behandles.

• ROS-analyse og forurensede masser:

Det må komme fram hva som menes med rene masser for gjenfylling.

7. Friluftsetaten i Oslo kommune

• Hydrologi, grunnvann og vannkvalitet: Konsekvenser for plante- og dyreliv må utredes.

8. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune Mener at deres ansvarsområder er godt dekket i forslaget og har derfor ingen merknader. 9. Trafikketaten i Oslo kommune Ingen merknader. 10. Samferdselsetaten i Oslo kommune

• Trafikkmengder/atkomst, luftforurensning og støy: Dagens atkomst er problematisk både mht. til miljø og trafikksikkerhet i boligområdet på Grorud/ Ammerud og må uansett vurderes dersom driften skal fortsette. Tunnelalternativet som anbefales gir ikke nødvendigvis den beste løsningen, økt støy- og luftforurensning langs Fossumveien må

4

belyses grundig. Arbeidet med tunnel må ikke komme i konflikt med framtidig etablering av Fossumdiagonalen.

11. Bydel Grorud (BG) Generelt: Grorud bydelsutvalg mener tiltaket kommer i konflikt med kommunal og statlig satsing på miljøet i Groruddalen. Planprogrammet har mangler når det gjelder virkninger for befolkningens helse. Tiltakets kumulative karakter, sammen med andre planlagte og gjennomførte tiltak i området (Fossum-diagonalen, samt andre pukkverk og steinbrudd) må tas med for at KU - forskriftens krav skal være oppfylt. Det vises til at det er flere pukkverk innenfor Oslo og regionen som har basaltforekomster. Lierskogen pukkverk må tegnes inn på kartet. Bydelen er positiv til at tiltakshaver legger opp til omfattende informasjon og lokal medvirkning, og ber spesielt om at Bergvesenet deltar på noen av de åpne møtene. Videre påpeker BG at

- flere alternativer bør utredes, blant annet utsetting av driften av Huken på anbudskonkurranse. - det bør utredes mer enn ett alternativ for tunnelløsning. Alternativet med å vente med utvidelsen til

Fossumdiagonalen er bygget, slik at tunnelen kan kobles direkte til denne, bør tas med. - driftstider og evt. planer for døgndrift må komme bedre fram. - det mangler opplysninger om økonomien i både basaltutvinningen og deponeringen av masser,

samt en kalkyle som viser at prosjektet har økonomisk kapasitet til å dekke kostnadene til istandsetting, åpning av Alna og andre miljøtiltak. Er miljøtiltakene så kostbare at de kan kreve reforhandling av vilkårene i leieavtalen med kommunen?

- det bør redegjøres for om femdoblingen av produksjonen ved Huken kan føre til at andre markedsaktører kommer i økonomiske vanskeligheter. Det kan ikke forutsettes at Oslo Vei AS skal være hovedmottak for rene fyllmasser i Osloområdet, da dette avgjøres i et fritt marked. Dersom ny teknologi medfører at gjenbruk av asfalt blir mer lønnsomt, er det også usannsynlig at Oslo Vei AS kan ha monopol på mottak av asfalt.

- Etterbruk etter 2051, og finansiering av dette, må beskrives. - Det må redegjøres for revegetering. - Fjernvirkningen av bruddet må beskrives

• Støy og luftforurensning ved tunnelåpningen;

Virkninger for sport - og rekreasjonsområder på Rommensletta/Rommen grus må tas med i utredningen. Opplevd mertrafikk, verdiforringelse av tomtene i Fossumveien og behov for erstatning må komme fram.

• Byutvikling Tiltaket kommer i konflikt med statlig satsing på Groruddalen og helhetlige planer for dette, samt kommunedelplanen for vern av Oslomarka. Videre planlegging må ha de overordnede målene for Groruddalen og marka som premiss.

• Hydrologi, grunnvann og vannkvalitet Måleprogram for vannstandene i innsjøene rundt bruddet, samt avbøtende tiltak ved lekkasjer/senket grunnvannstand må inngå. Håndtering av forurenset overvann må også beskrives.

5

• Landskap Det må vises hvordan tiltaket vil synes fra utsiktspunkter som Ammerudkollen, Breisjøhøgda, Revlikollen, Lilloseter øst og Røverkollen.

• Naturmiljø/Biologisk mangfold Det må komme fram hva slags planer som skal brukes for revegetering av bruddet.

• Friluftsliv Tiltakets betydning for bruk av Badedammen og Steinbruvann for rekreasjon må vurderes. Det må framkomme at blåmerket sti fra Steinbruvannet til Breisjøen og planene for Lillomarka arena blir berørt av tiltaket.

• Steinressurser BG ønsker å få utredet hva basaltbehovet i regionen faktisk er, og på hvilke alternative måter det kan dekkes. Trafikkmengden som genereres ved ulike scenarier for utvinning og bruk av basalt i regionen må utredes. BG vil også ha utredet scenarier for avvikling av Huken i 2020, 2030 og 2040, gitt at behovet for basalt fra Huken ikke lenger er tilstede. Hva er grunnen til at ressursen må utvinnes så raskt?

• ROS-analysen Pukkverket og tunnelen må sikres mot uvedkommende, spesielt viktig å hindre at barn kan ta seg inn i tunnelen.

12. Bydel Bjerke Det er viktig at markagrensen opprettholdes. Utvidelsen av pukkverket strider mot Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen. Støtter uttalelsene fra Bydelene Grorud og Stovner. 13. Bydel Stovner (BS) Generelt. Mener som Bydel Grorud at KU-bestemmelsene ikke er oppfylt med mindre tiltakets kumulative effekt (sammen med planlagte samferdselstiltak og andre stein- og pukkverk) blir utredet. Ønsker at planene om utvidelse stoppes og at Oslo kommune i stedet legger till rette for styrt avvikling, samt etterbruk for rekreasjon/idrett, når driftsavtalen går ut. Det er svært viktig at det er realisme med hensyn til gjennomføring av de miljøtiltak som er beskrevet. Bydelen mener at de ikke kan sikres å bli hovedmottaker av rene fyllmasser i Osloområdet. Bydelen mener at beskrivelsen av tiltaket ikke

• Transport: Bånkall pukkverk og Grorud Granitt har begge utkjøring direkte på Trondheimsveien. Ved en eventuell utvidelse av Huken bør transporten herfra også føres rett på Trondheimsveien.

• Byutvikling: Tiltaket kommer i konflikt med statlig satsing på Groruddalen og helhetlige planer for dette, ref uttalelsen fra BG.

• Kulturminner: Barnas representant er bekymret for at evt ny vei fra Huken kan reduserer verdien av kulturminner i området (Gamle Rommen skole).

6

• Barn og unge: Virkninger for nyregulerte boligfelt og barnehager på Nedre Rommen, samt nye Rommen skole må komme fram, spesielt hvordan tungtrafikken vil påvirke atkomsten mellom idrettsanlegg og rekreasjonsområder. Barnas representant har avgitt egen uttalelse om dette.

• Friluftsliv:

BS understreker at betydning av Badedammen og Steinbruvann for rekreasjon er stor, ref. uttalelsen fra BG.

• Steinressurser:

Viser til at det finnes alternative muligheter for uttak av basalt, og mener bydelen bør spares for utvidelesen av Huken, ettersom den allerede er belastet med Bånkall pukkverk og Grorud Granitt. Det må redegjøres for om det finnes alternative materialer som kan benyttes til høykvalitets produkter.

14. LO i Oslo Støtter tiltaket og påpeker at tilbakeføringen av arealene kan tilføre nye muligheter for aktiviteter i nærområdet. Tiltaket innebærer også klare miljøgevinster som

- bedre lokalmiljø ved etablering av tunnelen - flytting av produksjon og driftsutstyr og derved bedre skjerming av boområdene - gjenåpning av Aurebekken - bortfall av tungtrafikk som skyldes alternative leveranser fra steinbrudd utenfor regionen - bedre ressursutnytting - nyttig gjenvinning av problemavfall (asfalt), og spart transportarbeid til dette

I tillegg gir tiltaket nye arbeidsplasser. Miljøproblemet som oppstår ved tunnelåpningen mot Fossumveien er en negativ konsekvens, men dette området må uansett gjennomgå endringer og miljøforbedringer i tråd med Helhetlig plan for Groruddalen. 15. Aksjonsgruppen ”Stopp Huken-vern marka”: Groruddalen miljøforum, Alnaelvas venner, Lillomarkas venner, Selskapet til Grorud Vel. Lillomarkas venner, Lillomarkas orienteringslag Generelt: Gruppen vil ha utredet en plan for rask avvikling (senest innen 2014, mot 2021 i Oslo Veis forslag til 0-alternativ) og en etterbruksplan for området. Den vil at dette tas inn som et nytt alternativ i konsekvensutredningen. Videre mener gruppen at

- planene for Huken må utsettes inntil det er tatt en beslutning om lovfestet vern av Oslomarka (Markaloven)

- det foreligger brudd på konsesjonen fra 1972 som betinger gradvis gjenfylling etter masseuttak - samfunnsøkonomiske og næringsmessige gevinster av tiltaket må komme bedre fram - håndtering av tungt bygningsavfall og mottak av rene fyllmasser, samt behovet for stein, grus og

asfalt i hele Oslo og Akershus-regionen må utredes - usikkerhetsvurderinger må tas inn temautredningene og samvirkning mellom temaene må komme

fram - det mangler et godt opplegg for medvirkning i plan- og KU-prosessen

7

• Trafikk Gruppen mener tunnelen gir en forflytning av tungtrafikk som medfører økning i antall personer som utsettes for luftforurensning og støy. Den peker også på at de lokale ønskene som har framkommet for etterbruk av området innbærer mindre oppfyllingsgrad enn ved utvidelses-alternativet, noe som vil gi mindre tungtrafikk. Trafikkbelastningen i Haavard Martinsens vei med den foreslåtte tunnel-løsningen må vurderes i forhold til kapasitet på veien.

• Støy Virkninger for boligområder og rekreasjonsområder må vurderes hver for seg. Støy må utredes for ulike utbyggingsfaser fram i tid, og støysituasjonen med de ulike alternativene må sammenliknes ved ulike tidspunkt. Ulike støykilder og typer støy må vurderes og endringer over døgnet og året må komme fram.

• Luftforurensing Både støv og avgasser fra anlegg og trafikk må utredes, og resultatene må presenteres i forhold til Forurensningsforkriftens sonedefinisjoner. Utredningen må vise situasjonen i ulike faser for hvert alternativ, samt variasjoner over døgn og årstider. Det er viktig å se spesielt på boligområdet rett nedenfor anlegget, som er belastet med lukt i dag. Økt fare for helseskader må vurderes. Det spørres etter konkret informasjon av hva eventuell modernisering av utstyr vil innebære.

• Barn og unge Gruppen mener utvidelsesalternativet legger beslag på lekearealer, som i følge RPR for barn og unge skal erstattes. Den vil ha utredet erstatningsarealer for de arealene som går tapt.

• Byutvikling

Det må utredes på hvilken måte tiltaket og alternativene kommer i konflikt med ”Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen og ”Kommunedelplan for Romsås/Bånkall”, og hvilke konsekvenser dette får. De samfunnsmessige konsekvensene av å utvide anlegget over Markagrensen må utredes.

• Hydrologi

Fare for lekkasjer og drenering av vann og myrer/ våtmarker rundt Huken, på grunn av tunnel og lavere kotehøyde i bruddet, må utredes og tas med i ROS-analysen. Det må opplyses om hvilke tetningsstoffer som skal brukes i tunnelen.

• Landskap og innsyn

Endringer i innsyn som følge av utvidelsen i ulike faser må belyses, sett fra boligområdene på Ammerud og Grorud, de nære rekreasjonsområdene og mer fjerntliggende områder, både inne i Lillomarka og Groruddalen for øvrig.

• Skogressurser: Skogsarealet som blir borte som følge av utvidelsen er såkalt bevaringsskog for friluftsliv, og virkningen må vurderes i forhold til ”Flerbruksplanen for Oslo kommunes skoger”

• Steinressurser Gruppen vil ha belyst det samfunnsmessige behovet for utvidelse av pukk- og asfaltverket ved å få utredet hvor mye asfalt fra Huken, med innhold av basalt, som leveres til sterkt trafikkbelastede veier i Oslo og Akershus, samt hvor mye høyverdig asfalt og basaltholdig pukk som for øvrig

8

leveres. Det spørres også om verket selger eller leverer returmasser til andre selskaper. Gruppen peker på risikoen for fortsatt utvidelse etter 2051, dersom dette er lønnsomt.

• Friluftsliv Konsekvenser av utvidelsen for det planlagte Lillomarka Idrettspark (i det nedlagte gamle bruddet) når det gjelder støy og arealbruk må utredes. Utvidelsesområdet for pukkverket berører et terreng som brukes til orienteringsløp og -trening for barn. Konsekvensen for denne aktiviteten og behovet for erstatningsarealer må vurderes.

• Bedriftsøkonomi Det blir stilt spørsmål ved risikoen ved investeringene i tunnel og nytt utstyr, og gruppen etterlyser markedsanalyser som grunnlag for tiltaket.

16. Stovner Vel Oslo kommune må sørge for å avvikle driften av Huken innen 2015. Stiller spørsmål til om gjenfylling og avvikling vil skje denne gang.

• Trafikk/atkomst Trafikkbelastningen på Fossumveien vil øke kraftig med den foreslåtte tunneltraseen, fordi lastebiler som skal nordover på E6 vil velge Fossumveien framfor Haavard Martinsens vei. Ønsker rask avvikling av verket.

17. Rommen Vel Øvre del av Groruddalen har vært sterkt belastet med pukkverksdrift lenge nok. Ber om at det søkes etter alternative løsninger for uttak av basalt/produksjon av høyverdig asfalt.

• Trafikk/atkomst

Tunnelløsningen vil flytte miljøbelastningen fra tungtrafikk til et nytt område, der det berører flere beboere.

18. Grorud fremskrittsparti Er positive til tiltaket og mener det er grundig gjennomarbeidet. Det vises til at Oslo Vei nevner forholdet til å beholde gammelt produksjonsutstyr og at utstyret skal skiftes ut. Konsekvensutredningen må vise hvilket produksjonsutstyr som ligger til grunn for vurderingene.

• Trafikk/atkomst Vil ha utredet ett alternativ til for tunnelløsningen: alternativ 4 -Vestbyveien.

19. Oslo og omland friluftsråd (OOF) OOF støtter aksjonsgruppen, vil ha forslaget trukket tilbake og ber om en redegjørelse for hvorfor området ikke er tilbakeført, slik det ble forutsatt ved stadfestelsen av forrige reguleringsplan i 1973. De vil ha svar på om det foreligger brudd på konsesjonen. 20. Alnaelveas venner Går mot tiltaket pga friluftsinteressene.

• Hydrologi, grunnvann og vannkvalitet: Frykter fare for økte utslipp til Alnaelva pga utvidelsen. Ber om at faren for drenering av Steinbruvann, Breisjøen og Aurevannsbekken som følge av bruddet, som blir dypere, utredes.

9

21. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) Ber om at forslaget og planprogrammet trekkes tilbake inntil dagens konsesjons - og reguleringsbetingelser om istandsetting av området er oppfylt og loven om vern av Oslomarka er lagt fram. Avviser forøvrig forslaget i sin helhet, og mener Oslo Vei AS utviser dårlige miljøholdninger og skyver ansvaret for istandsetting over på kommunen. Vurderer politianmeldelse. 22. Norges Miljøverforbund (NMF) NMF er kritisk til utvidelsen på grunn av Markagrensen og skeptisk til femdobling av produksjonen mht økt trafikk, støy og støv.

• Steinressurser og massedeponering Deponeringen av masser må utredes med full KU, som et avfallsdeponi, ettersom masser fra bygg og anlegg kan være forurenset. Det må redegjøres for oppbygging av deponiet, avrenning og rensing av sigevann. Osloregionene må defineres, slik at det framgår klart fra hvilke områder det er aktuelt å tilføre masser.

• ROS-analyse: ROS analysen må vurdere risiko for tapping av innsjøene pga tunnelen og se spesielt på risiko forbundet med sprengningsarbeidet.

• Naturmiljø/biologisk mangfold

Jordsmonn fra skogbunnen som fjernes under arbeidet må oppbevares og brukes til overdekning senere, da det inneholder frø av stedlige arter.

23. Knut Østby, SAMARK AS , på vegne av grunneier av Trondheimsveien 492

• Byutvikling Grunneiers tomt er regulert til friområde med planer om omregulering til bolig. Den foreslåtte tunnelen vil forringe utbyggingsmuligheter og kvaliteten av et framtidig boligområde.

24 Gunder J. Løvlimo Generelt:

- Tiltaket er i strid med alle føringer, på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå når det gjelder naturforvaltning, friluftsliv og biologisk mangfold. Disse føringene må legges til grunn som premisser ved behandlingen av planforslaget. Det forligger politiske vedtak om at økonomiske hensyn skal være underordnet.

- Tiltaket kan få virkninger for framtidig forvaltning av Oslomarka og andre verdifulle natur- og miljøområder. Basalt finnes også videre innover i marka. Tillatelse til utvidet drift ved Huken kan påvirke forvaltningsmessig praksis og åpne for flere inngrep i Marka.

- Oslo kommune er som eier av Oslo Vei AS inhabil til å behandle planen. Kommunen kan gi sitt selskap fortrinn og tillatelser konkurrenter ikke kan oppnå. Behandlingen av tiltaket bør derfor løftes til Fylkesmannen eller Miljøverndepartementet.

- Oslo Vei AS har ikke gitt gode nok opplysninger om økonomi og investeringsmessige forutsetninger. De økonomiske driftsmarginene er antakelig for små til at selskapet kan bære kostnadene til opprydning. Miljøtiltakene framstår derfor som usikre.

- Oslo kommune må innta et mer aktivt eierskap, og sørge for at Oslo Vei AS tar større miljøansvar. 0-alternativet, der grunneieren, dvs Oslo kommune selv må ta hånd om returasfalten, framstår som en trussel for presse gjennom en utvidelse.

10

- Politikerne kan ha blitt feilinformert om markagrensen, når de sist godtok fortsatt drift på Huken. Det var en utbredt oppfatning at Huken lå utenfor grensen. Grunnlaget for reguleringsplanen og konsesjonen i 1992 bør undersøkes.

- Dagens drift og driftsavtalen mellom kommunene og Oslo Vei AS er i strid med konsesjonen. Driftsavtalen er en gavepakke fra kommunen, som fritar Oslo Vei AS fra å ta hånd om returasfalt og tilbakeføring av området. Manglende etterlevelse av kravene som ble stilt da MD stadfestet reguleringsplanen i 1973 bør får konsekvenser

- Planprosessen bør stilles i bero inntil forslaget til lovfestet verneplan for Oslomarka er lagt fram, - En seriøs KU krever mye lengre utredningstid enn planlagt. Målinger og analyser må utføres over

alle årstider og flere år.

• Forurensning til luft og vann Utslippet av slam/steinstøv i Alna bryter med konsesjonsvilkårene, og har ført til pålegg fra Fylkemannen i 2005. Hva med utslipp til luft og måling av asfaltlukt? Hvordan følges Oslo Vei AS opp?

• Naturmiljø/biologisk mangfold

Internasjonale forpliktelser og nasjonale føringer for naturforvaltning er ikke nevnt i programmet. Eventyrskogen er en verneverdig biotop og bør få en egen verne- og forvaltningsplan. Områdets verdi som viltkorridor og betydning i viltforvaltningen må også utredes. Eventyrskogens verdi som gammelskog, med urskogpreg, må utredes.

• Kulturmiljø: Kulturstier og ferdselsveier, som er etablert gjennom flere hundre år og går diagonalt gjennom Eventyrskogen, er ikke inntegnet i kartskissen i planprogrammet. Disse går tapt ved tiltaket.

• Friluftsliv Opplevelsesverdien knyttet til Eventyrskogen og innfallsporten til villmarken må utredes.

• Steinressurser Framtidige generasjoners behov for basalt og basaltens betydning for asfalt og veier generelt er uklart, og bør utredes av uavhengig instans, uten tilknytning til Oslo Vei AS.

25 Andreas Lomsdal • Steinressurser

Spør om basalten tilfredsstiller kravene i Håndbok 246 fra Statens vegvesen for materialer til pukk og asfalt? Vil vite hva fraksjonene ”andre” (utgjør 20%) i basalten inneholder.

Forslagsstillers kommentarer til bemerkningene. 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen (FMVA)

• Trafikk: Konsekvensvurdering av anleggstrafikken knyttet til tunnelarbeidene er tatt inn i programmet, pkt 7.4.1.

• Støy og luftforurensning:

Er ivaretatt i programforslaget, pkt 7.4.2. Det vil bli vurdert å gjennomføre tester med nytt driftsutstyr, i ulike høyder i bruddet, for å vurdere og måle hvordan fremtidig drift vil påvirke støy og forurensning i nærområdet.

11

• Hydrologi:

Er tatt inn i programmet og vurdert i risiko- og sårbarhetsanalysen, pkt 7.4.13. • Naturmiljø:

Er tatt inn i programmet pkt 7.4.7.

• Friluftsliv: I konsekvensutredningen legges det opp til at bruken av området til friluftsliv kartlegges gjennom

befaringer, gjennomgang av eksisterende skriftlig informasjon og intervjuer av nøkkelinformanter (representanter for foreninger i nærmiljøet, idretts- og friluftsorganisasjoner). Dette vil skje som intervjuer med enkeltpersoner og gruppeintervjuer. Det er også lagt opp til intervjuer med skoleelever på barneskoler i området. Dette er i tråd med metodikk anbefalt av Direktoratet for naturforvaltning for områder der tiltaket antas å ha små/middels/store konsekvenser for friluftslivet på lokalt/regionalt nivå (DN 2001, Håndbok 18 – Friluftsliv i konsekvensutredninger).

• Steinressurser og deponeringsarealer for rene masser:

Det vil kun bli tatt i mot såkalte inerte masser, det vil si masser som ikke gjennomgår betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. En nærmere presisering av massetyper, behov for kontroll av massene og eventuell kontroll med sigevann fra området vil bli utredet, med tilhørende forslag til tiltak. Utredningsbehovet vedrørende masseforflytninger og mineralressurser i regionen anses ivaretatt i programmet, pkt 7.4.11. Transportarbeidet vil bli vurdert.

• Bygge- og anleggsfasen: Konsekvensene av anleggsfasen for tunnelarbeidene er tatt inn i programmet, pkt 7.4.1 og 7.4.2 og 7.4.3 .

• Utslippskrav

Vil bli fulgt opp i planarbeidet. 2. NVE Ingen merknader 3. Bergvesenet

Bergvesenet har misforstått 0-alternativet. Det er kun 1,5 millioner tonn stein igjen som kan tas ut ifølge reguleringsplanen. Det skal utarbeides overordnet driftsplan som skal vise uttaksmengder og oppfyllingsplan .og anskueliggjøres i kart og profiler.

Oslo Vei AS tar kontakt med Bergvesenet om utformingen av de nye reguleringsbestemmelsene.

4. Statens vegvesen • Trafikk/atkomst

Oslo Vei AS sine forslag til tunnel/atkomstvei til Huken pukk- og asfaltverk er diskutert med vegvesenets representanter som arbeider med Fossumdiagonalen. Dette vil bli fulgt opp videre i planprosessen.

5. Naturhistorisk Museum

12

• Natur- og kulturminne: Hensynet til vern av naturminner og tilgjengelighet til geologiske verdifulle forekomster er tatt inn i programmeunder punkt 7.4.8t. Oslo Vei AS vil holde kontakt med Naturhistorisk museum i det videre planarbeidet.

6. Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune

Luftkvalitet: Er ivaretatt med programmet pkt 7.4.3. Vurderingene vil bli basert på eksisterende målinger og beregninger. ROS-analyse og forurensede masser: En nærmere presisering av massetyper, behov for kontroll av massene og eventuell kontroll med sigevann fra området vil bli utredet, med tilhørende forslag til tiltak.

7. Friluftsetaten i Oslo kommune • Hydrologi, grunnvann og vannkvalitet:

Konsekvenser for plante- og dyreliv av eventuell endret vannstand vurderes i ROS-analysen. 8. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune Ingen merknader. 9. Trafikketaten i Oslo kommune Ingen merknader. 10. Samferdselsetaten i Oslo kommune

• Trafikkmengder/atkomst, luftforurensning og støy: Ytterligere tre alternative tunnel- traséer blir utredet.

11. Bydel Grorud (BG) Generelt:

Vurdering av tiltakets kumulative karakter, sammen med andre planlagte og gjennomførte tiltak i området, er tatt inn i programmet, pkt 7.4.2 og 7.4.3. Forslaget om utvidelse vil bli ytterligere beskrevet og begrunnet, og de viktigste markedsmessige forutsetningene for planene vil bli omtalt. Beskrivelsen av tiltaket vil også redegjøre for driftsmønster over døgnet og i ulike perioder/faser. Nye forretningsmessige driftsmodeller for Huken og Oslo Vei AS blir ikke vurdert av forslagstiller og ligger utenfor formålet med KU. Ytterligere tre alternative tunnel- traséer blir tatt inn i utredningen, i tillegg til traséen med tunnelmunning i Fossumveien. Forslaget om direkte tilkopling til Fossum- diagonalen er tidligere vurdert og forkastet av Statens vegvesen. Mulig etterbruk etter 2051, utover de mulighetene det er lagt til rette for i forslaget vil ikke bli utredet pga den lange tidshorisonten og usikkerheten det medfører.

• Støy og luftforurensning ved tunnelåpningen; Virkninger for Rommensletta fremkommer ved vurderingen rundt tunnelutløp ved Haavard

13

Martinsens vei, pkt 7.4.1. Konsekvenser for tomteeiere, og behovet for innløsning/ erstatning blir ivaretatt som en del av tiltaksvurderingen, både for alternativet med tunnelmunning i Fossumveien og de øvrige tre alternativene som nå utredes.

• Byutvikling

Tiltaket innebærer både avvik i forhold til overordende planer og positive bidrag til miljøsatsingen i Groruddalen. Begge deler vil bli omtalt i utredningen, pkt 7.4.4.

• Hydrologi, grunnvann og vannkvalitet Forslag til måleprogram og behov for avbøtende tiltak/rensetiltak vil komme fram i utredningen. Ref pkt. 7.4.5. og 7.4.13.

• Landskap Er tatt inn programmet, pkt 7.4.6..

• Naturmiljø/Biologisk mangfold Vil bli omtalt i utredningen, jfr.programmets pkt 7.4.7.

• Friluftsliv Er ivaretatt med programmet, pkt.7.4.10.

• Steinressurser

Behovet for og tilgang til høyverdig pukk og basalt i regionen vil bli beskrevet. Det vil bli vurdert hvordan 0-alternativet og utvidelsesalternativet vil påvirke trafikkarbeidet i regionen. Konsekvenser av avvikling i 2014 vil bli vurdert særskilt. Scenarier for avvikling i 2030 og 2040 vil ikke ha praktisk interesse. Fortsatt drift etter 2021 vil kreve investeringer i ny atkomst og nytt utstyr, og dette forutsetter en større utvidelse, som foreslått.

• ROS-analysen Utredningen vil inneholde forslag til sikkerhetstiltak, ref. pkt 7.4.13..

12. Bydel Bjerke 13. Bydel Stovner (BS) Generelt. Se kommentar til uttalelsen fra Grorud bydel.

• Transport: Denne løsningen er vurdert i en tidligere planfase og avvist av Statens vegvesen som uaktuell.

• Byutvikling:

Vil bli vurdert i utredningen, ref. pkt.7.4.4.

• Kulturminner: Vurdering av dette er tatt inn i programmet, ref. avsnitt 6.8. og pkt. 7.4.8 i programmet.

• Barn og unge:

Er inntatt i programmet, ref pkt 7.4.4 og 7.4.9.

14

• Friluftsliv:

Vil bli vurdert i utredningen, under friluftsliv.

• Steinressurser: Vil bli vurdert i utredningen, ref pkt 7.4.11..

14. LO i Oslo Ingen merknader. 15. Aksjonsgruppen ”Stopp Huken-vern marka”: Groruddalen miljøforum, Alnaelvas venner, Lillomarkas venner, Selskapet til Grorud Vel. Lillomarkas venner, Lillomarkas orienteringslag Generelt:

Oslo kommune ved Bystyret har bestemt at det først vil vurdere tiltaket når planforslaget med konsekvensutredning er lagt fram. Oslo Vei AS vil derfor videreføre planprosessen fram til politisk behandling. Miljøverndepartementet, som arbeider med Markaloven, vil gi sine merknader til planprogrammet før det vedtas av kommunen. Virkningen av å avvikle Huken innen 2014 vil bli vurdert og utredet. Betydningen av basaltressursen og den samfunnsmessige begrunnelsen for forslaget vil bli ytterligere belyst. Det vil også bli redegjort for de viktigste markedsmessige forutsetningene Oslo Vei AS har lagt til grunn for planene om utvidelse. Det er ikke riktig at det foreligger brudd på konsesjonen fra 1973. I brevet av 05.06.73 fra Miljøverndepartementet, som stadfester reguleringsplanen fra den gangen, heter det: ” Tilbakeføringen av området fra åpent steinbrudd til bevokst område vil ta tid. Det er av betydning at dette arbeidet settes i gang etter hvert som deler av bruddet blir uttømt for steinmasser”. Dette er uttrykt som en henstilling, ikke et vilkår. Slik reguleringsplanen er utformet er det imidlertid umulig å starte tilbakefylling av masser før uttaket av stein er fullført. Bruddet har kun én atkomst, mot Ammerudveien i syd, fordi det er regulert inn et beskyttende bredt grøntbelte langs bruddkanten for øvrig. Uttaket av masser må derfor foregå i U-form fra syd og innover i bruddet, med varierende pallhøyder og bredder. Oslo Vei AS opplyser at det er praktisk umulig å starte sikringen av bruddkanten, som er pålagt i reguleringsplanen, før den siste u-en med paller er sluttført. Reguleringsplanen viser i prinsipp hvordan steiner skal tas ut og hvordan skråningene skal sikres. KU-rapporten vil inneholde en sammenstilling av miljøvirkningene ved tiltaket. Usikkerheter ved vurderingene vil komme fram under hvert tema. Oslo Vei AS har lagt til rette for medvirkning gjennom lokale møter og internettsider, i tillegg til offentlig høringer. De lokale foreningene, som senere dannet aksjonsgruppen ”Stopp Huken”, ble også invitert til å delta i en samarbeidsgruppe med Oslo Vei AS, men takket nei.

• Trafikk

Forslagene til tunneltraséer som munner ut ved Romsåsveien øst for Grorud senter, Vestbyveien og Ringnesveien vil bli utredet i tillegg til hovedalternativet med utgang ved Fossumveien

15

Lavere oppfyllingsgrad er ikke ønsket av friluftsetaten eller kultur- og idrettsetaten i Oslo. Trafikkvurderingene er ivaretatt i programmet.

• Støy

Støykonsekvenser vil utredes både for bolig- og rekreasjonsområder. Dersom det lar seg gjøre vil fremtidig støy bli simulert ved å kjøre tester med nytt utstyr. Behovet for, og forslag til avbøtende tiltak vil bli beskrevet. Anleggsfasen for tunnelen vil bli vurdert spesielt, se pkt 7.4.2..

• Luftforurensing

Det blir utredet hvordan tiltaket påvirker luftkvalitet, støv- og luktproblemer i ulike faser, samt helsemessige konsekvenser og hva som bør og kan gjennomføres av avbøtende tiltak. Anleggsfasen for tunnelen vil bli vurdert spesielt. Vurderingene vil bygge på målinger og beregninger.

• Barn og unge

Oslo Vei AS mener de arealene som går tapt ved utvidelsen ikke representerer typiske lekearealer som i følge RPR skal erstattes. Det er likevel mulig å peke på alternative friluftsarealer som kan tas i bruk til erstatning. Problemstillingen vil bli ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Istandsettelsen av bruddet vil dessuten tilføre nye rekreasjonsarealer.

• Byutvikling

Forholdet til planer og overordnede føringer er ivaretatt i programmet, pkt 7.4.4. Konsekvensene av å utvide bruddet innenfor markagrensen vil bli vurdert. Hvordan et eventuelt positivt vedtak om Huken kan påvirke andre lignende saker, hører ikke hjemme i konsekvensutredningen av dette tiltaket.

• Hydrologi

Blir ivaretatt, lekkasje fare pga dypere brudd er innarbeidet i programmet, under pkt 7.4.13. Tetningsstoffer er sannsynligvis uaktuelt.

• Landskap og innsyn

Blir ivaretatt. Dokumentasjon av innsyn fra flere punkter, både i de nære og mer fjerntliggende omgivelsene blir tatt med i utredningen.

• Skogressurser: Anses ivaretatt i programmet, under pkt om friluftsliv.

• Steinressurser

Tiltaket og betydningen av basaltressursen vil bli ytterligere beskrevet, slik at begrunnelsen for tiltaket kommer bedre fram.

• Friluftsliv

Konsekvenser for Lillomarka Idrettspark blir vurdert. Se også kommentarer vedrørende støy og barn og unge over. Konsekvenser for orienteringsidretten vil bli vurdert under temaet friluftsliv og ansees som dekket i utredningsprogrammet.

• Bedriftsøkonomi

De viktigste markedsmessige forutsetningene for tiltaket vil bli belyst i utredningen, ref pkt 7.4.11.

16

16. Stovner Vel • Trafikk/atkomst

Trafikkmønsteret vil bli vurdert i utredningen. Alternative tunneltraséer, som munner ut ved Romsåsveien øst for Grorud senter, Vestbyveien og Ringnesveien blir utredet, i tillegg til hovedalternativet med utgang ved Fossumveien

17. Rommen Vel

• Trafikk/atkomst Se kommentar over.

18. Grorud fremskrittsparti

• Trafikk/atkomst Se kommentar til uttalelsen fra Stovner vel.

19. Oslo og omland friluftsråd (OOF) Se merknad over, til Aksjonsgruppen Stopp Huken 20. Alnaelveas venner

• Hydrologi, grunnvann og vannkvalitet: Fare for økt forurensning og drenering er tatt inn i programmet under pkt 7.4.5 og 7.4.13..

21. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) Se merknad over, til Aksjonsgruppen Stopp Huken 22. Norges Miljøverforbund (NMF)

• Steinressurser og massedeponering Alle masser som tas imot skal ha dokumentert akseptabel forurensningsgrad og avrenning skal dokumenteres. Under beskrivelsen av tiltaket vil det klargjøres hvilke overordnede krav som skal stilles til massene som kan deponeres i bruddet. Om nødvendig vil rensing eller andre nødvendige tiltak bli satt i verk.

• ROS-analyse: Er tatt inn i utredningsprogrammet- se pkt 7.4.13.

• Naturmiljø/biologisk mangfold

Tas til etterretning og vurderes som anbefalt tiltak i utredningen. 23. Knut Østby, SAMARK AS , på vegne av grunneier av Trondheimsveien 492

• Byutvikling Konsekvensene vil bli vurdert i utredningen under pkt 7.4.4.

24 Gunder J. Løvlimo, privatperson og boligeier Generelt:

Bystyret i Oslo vil ta stilling til saken når planforslaget med konsekvensutredning er mottatt. Oslo Vei AS vil derfor jobbe videre med forslaget, som forutsatt.

17

De prinsipielle sidene ved tiltaket i forhold til Markagrensen vil bli vurdert når saken kommer til politisk behandling. Miljøverndepartementet vil bli orientert om planene og uttale seg til planprogrammet før det vedtas av kommunen. Departementet kommer dermed tidlig inn i prosessen og kan se tiltaket i sammenheng med arbeidet med Markaloven. De viktigste markedsmessige forutsetningene for planene om utvidelse vil bli beskrevet i utredningen. Beskrivelsen av tiltaket vil belyse både samfunnsøkonomiske og markedsøkonomiske aspekter ved tiltaket. Med hensyn til påstand om konsesjonsbrudd, se merknaden over, til Aksjonsgruppen Stopp Huken. Kvaliteten på konsekvensutredningsarbeidet skal godkjennes av Oslo kommune før reguleringsplanen kan behandles politisk.

• Forurensning til luft og vann Rensetiltak for avløpsvannet er under oppbygging. Den planlagte utvidelsen vil etter alt å dømme redusere problemet med lukt og støv i nærmiljøet. Dette blir belyst i utredningen.

• Naturmiljø/biologisk mangfold Naturens vitenskapelige verdi og betydning i et økologisk perspektiv behandles i konsekvens-utredningen under tema naturmiljø. Her vil områdets betydning som viltkorridor og eventuelle forekomster av rødlistearter og -samfunn bli vurdert, slik Bernkonvensjonen krever.

• Kulturmiljø:

Konsekvenser for ferdselsstier som er i bruk vil bli vurdert i konsekvensutredningen under temaet friluftsliv. Konsekvenser for ferdselsårer som har kulturhistorisk betydning vil bli vurdert under temaet kulturminner og kulturmiljø.

• Friluftsliv

Opplevelseskvaliteter i naturlandskap og vegetasjon (Eventyrskogen) behandles under temaene friluftsliv og landskap. Ansees som ivaretatt med programmet

• Steinressurser Vil bli vurdert av Norges geologiske undersøkelse.

25 Andreas Lomsdal (siviling. privatperson)

• Steinressurser Ja,basalten tilfredsstiller krav til fliselighetsindeks, Los Angeles verdi (LA) og mølleverdi (AN) for høyeste trafikkbelastning (>15 000 ÅDT) i Statens vegvesens håndbok.

Forelegging for Miljøverndepartementet Planforslaget kan komme i konflikt med nasjonale og viktige regionale hensyn og program for planarbeidet er forelagt Miljøverndepartementet til uttalelse. Miljøverndepartementet bemerker at den planlagte utvidelsen av pukk- og asfaltverket ligger i sin helhet innenfor markagrensen. Det aktuelle området er en svært viktig inngangsport til Marka for store deler av Oslos befolkning. Miljøverndepartementet mener derfor at den planlagte utvidelsen av virksomheten er i strid med formålsbestemmelsene i ny markalov, herunder formålet om å fremme friluftslivet og

18

tilrettelegge for naturopplevelser. Departementet mener at Oslo kommune må vurdere om det er hensiktsmessig å sette i gang et planarbeid for en slik utvidelse. Hvis Oslo kommune likevel velger å gå videre med planforslaget, må det i konsekvensutredningen legges særlig vekt på å utrede tiltakets virkninger på friluftsliv og naturopplevelser i området. Det må utredes avbøtende tiltak, herunder hvordan området kan bli satt i stand etter eventuelt uttak for å kunne tjene som fremtidig markaområde. Samfunnsnytten av tiltaket med henblikk på behovet for uttak av nettopp denne mineralforekomsten må dokumenteres. Alternative uttaksmuligheter må vurderes og beskrives. Miljøverndepartementet gjør oppmerksom på at Markaloven innebærer at reguleringsplaner som vedrører Marka må stadfestes av departementet for å være gyldig. Departementet kan gjøre de endringer som anses nødvendig, og således påse at det ikke vedtas planer i strid med lovens formål, eller at natur- og friluftsverdier blir skadelidende. Forelegging for Bergvesenet Planforslaget omfatter masseuttak og program for planarbeidet er forelagt Bergvesenet til uttalelse. Bergvesenet anser at det er en fordel om begrepet ”Avbøtende tiltak”omtales som eget punkt i kapittel 7, alternativt i et eget kapittel. Likeledes bør det reserveres et eget kapittel for tiltakshavers konklusjon og valg av løsning. Plan- og bygningsetatens vurdering og kommentarer til bemerkningene

1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen (FMVA) Plan- og bygningsetaten deler Fylkesmannens vurdering av at planforslaget er prinsipielt viktig i forhold til større inngrep i Marka og tilgang til bergarten basalt. Forholdet til trafikkstøy, forurensning til vann og mulige lekkasjer er etter Plan- og bygningsetatens vurdering ivaretatt. Det er tatt inn krav til beskrivelse av gjenfylling og etterbruk i punkt 7.4.12. Det skal redegjøres for konsekvenser for friluftsliv iht. punkt 7.4.10 Plan- og bygningsetaten mener at barn og unges interesser er ivaretatt i punkt 7.4.9.

2. NVE Etter Plan- og bygningsetatens vurdering vil program for planarbeidet også sikre utredning av en uttaksdybde som er 26 meter dypere enn i opprinnelig tiltaksbeskrivelse.

3. Bergvesenet Plan- og bygningsetaten mener at Bergvesenet peker på et veldig viktig punkt som gjelder bruk av basalt til høyverdige produkter. Når begrunnelsen for utvidelse av steinbruddet er behov for basalt til bruk i toppdekket på tungt belastede veier tilsier dette at en må reservere den høyverdige basalten til dette. Det må redegjøres for produksjon og marked for høyverdige produkter og hvordan uttatte masser kan reserveres for disse formål. Det er under punkt 7.4.11 tatt inn krav om redegjørelse for behov for høykvalitetspukk i fremtiden, med bakgrunn i faktisk og forventet etterspørsel. Det skal også redegjøres for de viktigste markedsmessige forutsetningene for den planlagte utvidelsen ved Huken.

4. Statens vegvesen Samarbeid med Statens vegvesen er på grunn av pågående planarbeid helt nødvendig i det videre planarbeidet for vurdering av trasealternativene.

5. Naturhistorisk Museum Her bringes det inn et nytt moment som går imot gjenfylling av bruddet og som må vurderes. I programmet er forholdet til geologiske naturminner tatt inn under punkt 7.4.8.

6. Helse- og velferdsetaten Plan- og bygningsetaten mener at bemerkningene til støy er ivaretatt, men har under punkt 7.4.2 tatt inn krav om utredning av vibrasjoner i forbindelse med sprengning av tunnel. Luft er etter

19

Plan- og bygningsetatens vurdering ivaretatt i punkt 7.4.3. Masser til deponi er beskrevet i punkt 4.4.

7. Friluftsetaten Friluftsetaten viser til et viktig forhold som gjelder konsekvenser for plante- og dyreliv. Plan- og bygningsetaten mener at forholdet skulle være ivaretatt gjennom punktene 7.4.7 og 7.4.13.

8. Vann- og avløpsetaten Vann- og avløpsetaten mente at deres ansvarsområder er godt dekket i forslaget. Etter Plan- og bygningsetatens vurdering vil program for planarbeidet også dekke en uttaksdybde som er 26 meter dypere enn i opprinnelig tiltaksbeskrivelse.

9. Trafikketaten Ingen kommentarer

10. Samferdselsetaten Utredning av konsekvensene for ny atkomst i tunnel er etter Plan- og bygningsetatens vurdering ivaretatt i programmet under punktene 7.4, Metoder for konsekvensutredningene, 7.4.1, 7.4.2 og 7.4.3.

11. Bydel Grorud Forslagsstiller sier i sine kommentarer at det i beskrivelse av tiltaket vil bli redegjort for driftsmønster over døgnet og i ulike perioder/faser. Plan- og bygningsetaten har tatt dette inn i programmet under punkt 7.1. Fossumdiagonalen ligger ennå på planstadiet og det vanskeliggjør en detaljert beskrivelse av tunnel koblet direkte til Fossumdiagonalen. Etter Plan- og bygningsetatens vurdering er forholdene bydel Grorud peker på ivaretatt i programmet.

12. Bydel Bjerke Under punkt 7.4.4 er det tatt inn et punkt om at konflikten i forhold til markagrensen vil stå sentralt i vurderingen. Etter at Markaloven trådte i kraft 01.09.2009 må dessuten Miljøverndepartementet gi tillatelse til at planarbeid innenfor Marka igangsettes og departementet må også stadfeste planer innenfor Marka.

13. Bydel Stovner Realisme i prosjektet må beskrives i planforslaget og eventuelle rekkefølge-bestemmelser vil bli vurdert for å sikre gjennomføring. Trondheimsveien planlegges nedgradert og trafikken skal overføres til Østre Aker vei via Fossumdiagonalen. Forholdet til barn- og unge er etter Plan- og bygningsetatens vurdering ivaretatt i programmets punkt 7.4.9. Betydningen av basalt må utredes i henhold til punkt 7.4.11.

14. LO i Oslo Ingen kommentarer.

15. Aksjonsgruppen ”Stopp Huken-vern marka Bemerkningene sammenfaller med mange punkter som er nevnt av blant annet bydel Grorud. Plan- og bygningsetaten mener at det areal som går tapt ved en utvidelse av pukkverket ikke skal defineres som lekeareal som ifølge RPR for barn og unge skal erstattes. Det er imidlertid meget viktig at konsekvensene for barn og unge utredes.

16. Stovner Vel Plan- og bygningsetaten mener at forholdet til gjenfylling, er ivaretatt i programmets punkt 7.4.12. Trafikkmengder er medtatt i punkt 7.4.1.

17. Rommen Vel Redegjørelse for de ulike trasealternativenes konsekvenser vil få betydning for ulike boligområder og dette skal det i henhold til programmet redegjøres for under punktene 7.4.1. 7.4.2 og 7.4.3.

18. Grorud fremskrittsparti Plan- og bygningsetaten støtter uttalelsen om at det må redegjøres for produksjonsutstyr i forhold til konsekvenser. Produksjonsutstyret har også betydning for bruk av eksisterende asfaltlager i

20

produksjon av ny asfalt. Dersom konsekvensutredningen knyttes til nytt produksjonsutstyr må det iht. punkt 7.4.2 redegjøres for om nytt produksjonsutstyr kan sikres i planen eventuelt med rekkefølgebestemmelse.

19. Oslo og Omland Friluftsråd Forholdet til tilbakeføring av eksisterende pukkverk er kommentert på neste side.

20. Alnaelvas venner Forholdet til hydrologi, grunnvann og vannkvalitet er tatt med i planprogrammets punkt 7.4.5.

21. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus ) Forholdet til markagrensen er tatt med i planprogrammets punkt 7.4.4. Steinressurser og deponi er tatt med i planprogrammets punkt 7.4.11. Naturmiljø/biologisk mangfold er tatt med i planprogrammets punkt 7.4.7. Krav til ROS-analyse er ivaretatt i programmets punkt 7.4.14.

22. Norges Miljøverforbund Forholdet til steinressurser, deponering og hydrologi er kommentert under andre bemerkninger. Det er ikke beskrevet lagring av jordsmonn med frø av stedlige arter, men i punkt 7.4.7 er det vist til at etter registrering av naturtypene skal det redegjøres for hvilke planter som bør benyttes ved revegetering.

23. Knut Østby, SAMARK AS, på vegne av grunneier av Trondheimsveien 492 Utredning av konsekvenser av tunnelalternativene anses ivaretatt i punktene 7.4.2 og 7.4.3 i planprogrammet.

24. Gunder J. Løvlimo Planprogrammet er forelagt Miljøverndepartementet og Fylkesmannen er varslet. Miljøverndepartementet var i 1973 klar over at steinbruddet lå innenfor Marka, det fremgår av brevet fra Miljøverndepartementet til Kommunikasjonsrådmannen i Oslo ved orientering om stadfestelese av reguleringsplanen. Bemerkningen om at markagrensen ikke er korrekt inntegnet på kart stemmer ikke. Den grensen som er markert på kartet som følger bemerkningen er bydelsgrensen og ikke markagrensen.. Markagrensen er markert i vårt kartgrunnlag. I saksfremstillingen til kommunedelplan for Oslos del av marka ble det orientert om at: ”De reguleringsplaner som i dag ligger innenfor Marka vil som hovedprinsipp gjelde foran kommunedelplanen.. Enkelte uaktuelle reguleringsplaner foreslås satt til side gjennom kommunedelplanen. Disse nevnes særskilt i egen planbestemmelse. Nåværende grustak som Franzefoss, Huken og Grorud foreslås opprettholdt innenfor nåværende gjeldende reguleringsformål(industri og friområde.). Alternativt kan mer permanente grustak foreslås med egen arealbrukskategori, områder for råstoffutvinning (§ 20.4.3).” Konsekvensutredningen må gjøres på forsvarlig måte for at planforslaget skal kunne godkjennes. Eventyrskogen er ikke nevnt spesielt, men skulle være ivaretatt gjennom punktene om barn og unge, naturmiljø og friluftsliv og idrett.

25. Andreas Lomsdal Plan- og bygningsetaten forutsetter at forslagsstillers svar om at basalten tilfredsstiller kravene i Håndbok 246 er tilfredsstillende selv om det ikke besvarer spørsmålet om hva fraksjonen ”andre” utgjør.

Mange av bemerkningene knyttes til at Miljøverndepartementet i forbindelse med stadfesting av reguleringsplan for utvidelse av spesialområde (steinbrudd for Huken pukk- og asfaltverk), 5.juni 1973, nevnte flere punkter som en henstilte til kommunen å iaktta ved gjennomføring av planen. Det rettes spesiell kritikk til kommunen for at siste punkt ikke er fulgt opp. Dette punktet lyder: ”Tilbakeføring av området fra åpent steinbrudd til bevokst område vil ta tid. Det er av betydning at dette arbeidet settes i gang etter hvert som deler av bruddet blir uttømt for steinmasser.”

21

Forslagsstiller viser til at det ikke var mulig å drive anlegget samtidig med gjenfylling. Det er derfor helt avgjørende at det i tilknytning til planforslaget for utvidelse av pukkverket redegjøres for hvordan deponering og uttak kan skje parallelt. Dette er tatt inn i programmet. Samtidig må hensynet til at bergveggene har nasjonal og internasjonal betydning for forskning og undervisning vurderes i forhold til gjenfylling. I Kommuneplan 2008- Oslo mot 2025 er Grorud senter avsatt som et stasjonsnært område med hovedvekt på boligpotensial. Plan- og bygningsetaten arbeider med helhetlig plan for Grorud senter. Plan- og bygningsetaten har lagt inn i program for planarbeidet at det må redegjøres grundig for konsekvensene for planene for Grorud senter. Konsekvensene av en midlertidig atkomst og senere flyttingen av denne til Fossumdiagonalen må også utredes. Planforslaget begrunnes med behov for basalt til høyverdig asfalt og betong med krav til høy styrke. Plan- og bygningsetaten mener derfor at det skal redegjøres for om uttatt pukk fra Huken kan reserveres for formål der tilsats av basalt er av stor betydning for kvalitet og i så fall hvordan dette kan sikres. Tiltaket har utløst stort engasjement i nærmiljøet og blant naturvernorganisasjoner. De fleste er kritiske til å utvide anlegget inn i et mye brukt rekreasjonsområde og frykter at økt støy og forurensning vil redusere bruksverdien. Det er også sterk prinsipiell motstand mot å utvide anlegget innenfor markagrensen. Flere mener at videre saksbehandling bør utsettes til Regjeringen har lagt fram lovforslaget om vern av Oslomarka. Etter innsendelse av bemerkningene ble Markaplanen vedtatt. Fra loven trådte i kraft 01.09.2009 vil igangsetting av arbeid med reguleringsplan som vedrører Marka kreve tillatelse av Miljøverndepartementet. Planen må stadfestes av departementet før planen får rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Departementet kan endre kommunens plan dersom det anser det nødvendig for at vedtatt plan skal være i samsvar med lovens formål. Dersom det i konsekvensutredningen benyttes verdier som forutsetter nytt støysvakt utstyr må det i planforslaget redegjøres for hvordan det skal sikres at gammelt eksisterende utstyr erstattes med nytt utstyr i driften. Etter at forslag til program for planarbeidet lå ute til offentlig ettersyn ble det endret etter vurdering av innkomne bemerkninger før oversendelse til Plan- og bygningsetaten. Etter å ha ligget i bero en periode ble forslaget ytterligere revidert og datert 26.02.2008. Oslo Vei AS orienterte om at de viktigste endringene ved siste revisjon var:

• Justerte trasèealternativer for tunnel. Ett alternativ går fram til Fossumveien, det andre alternativet med utbygging i to faser; først fram til Romsåsveien, deretter videreføring med påkobling til Fossumdiagonalen.

• Nye målinger av bruddet har vist at den planlagte utvidelsen er på 140 dekar, mot tidligere oppgitt til 190 dekar.

• Det er planlagt å gå ytterligere 26 meter dypere i bruddet, ned til kote 187. Uttaksvolumet øker med det fra 40 til 50 mill tonn.

• Produksjonsanlegget vil bli liggende sør i uttaksområdet under hele driftsperioden, men flyttes noe østover slik at deler av anlegget kan plasseres i fjellhall. Eventuell åpning av Alna og opparbeidelse av park i det nåværende anleggsområdet vil først kunne realiseres når driften av Huken avsluttes.

22

• Tilbakefyllingen vil starte i 2015, etter at stein er tatt ut til nytt bunnnivå, dvs.kote 187. 0ppfyllingen er beregnet til å være avsluttet i 2060 (tidligere 2050).

• Det skal utføres en egen delutredning av oppfylling og etterbruk, som viser etapper og logistikk i oppfyllingen, redegjøre for massetyper som skal kunne leveres til Huken og krav og tiltak i den forbindelse, og viser når plane arealer kan ferdigstilles til bruk for idretts og kulturformål.(se programmet).

• Avvikling i 2014 blir ikke utredet, da det blir for nært i tid. Før forelegging for Miljøverndepartementet og Bergvesenet mottok Plan- og bygningsetaten brev fra aksjonsgruppe ”Stopp Huken – vern Marka”. De viste til at program for planarbeidet for utvidelse av Huken ikke kan fastsettes fordi det avviker sterkt på flere punkter fra det opprinnelige forslaget som lå ute til offentlig ettersyn og fordi programmet ikke er fastsatt innen rimelig tid, normalt innen 10 uker etter fristen for uttalelse til forslag til program. Endringene vil medføre nye og endrede/ forverrende konsekvenser/ risiki for natur og friluftsliv, og for beboere i tett bebodde områder. Videre fremmes et tunnelalternativ som i opprinnelig forslag eksplisitt ble forkastet. Aksjongruppen henstiller til Oslo kommune å stoppe videre utvidelsesplaner for Huken pukkverk i påvente av ny Markalov. I det minste må det nye forslaget legges ut til offentlig ettersyn slik at berørte parter får anledning til å påvirke innholdet i en eventuell reguleringsplan og hvilke konsekvenser som skal utredes. Det er riktig at det er gått lang tid siden programmet lå ute til offentlig ettersyn. Etter Plan- og bygningsetatens vurdering er imidlertid de relevante tema knyttet til utvidelse av Huken pukkverk ivaretatt i det foreliggende program for planarbeidet på en måte som sikrer at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse av planen. Plan- og bygningsetaten har etter forslag fra Bergvesenet lagt inn egne punkt om avbøtende tiltak og tiltakshavers konklusjon og valg av løsning, men det er ikke opprettet egne kapittel for dette. Miljøverndepartementets krav til utredninger og dokumentasjon er tatt inn i kapittel 7. Fastsatt program for planarbeidet legges til grunn for den videre planprosessen. Markaloven krever at Miljøverndepartementet gir tillatelse til igangsetting av reguleringsplan som vedrører Marka. Fastsettelse av program for planarbeidet Plan- og bygningsetaten fastsetter følgende program for planarbeidet: