BIR Årsrapport 2008

815 33 030 www.bir.no Besøksadresse: Conrad Mohrsvei 15 Postadresse: Postboks 6004 Postterminalen, 5892 Bergen

BIR

ÅR

SR

AP

PO

RT

20

08

nøkkelTAll fOR SelSkAPene i BiRtall i hele tusen

Brutto omsetning Resultat etter skatt Årsverk eksl. innleid Årsverk inkl. innleid

2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007

BIR AS 6 935 103 255 9 393 6 735 24,0 21,0 26,0 24,0

BIR Privat AS 300 111 291 176 -4 590 850 65,6 73,0 74,6 81,0

BIR Transport AS 82 947 78 283 -4 785 -5 141 98,0 98,0 112,0 115,0

BossNett AS 0 0 -217 -179 1,0 0,4 1,0 0,4

BIR Avfallsbehandling AS 149 544 142 194 987 2 670 39,0 35,0 42,0 39,0

Mjelstad Miljø AS 39 319 40 192 -8 541 6 166 5,2 6,2 5,2 6,2

BIR Bedrift AS 100 205 90 581 9 808 7 621 26,0 25,0 28,0 26,0

TH Paulsen AS 1) 29 286 27 934 2 574 3 147 13,0 10,5 13,0 10,5

Retura Vest AS 2) 32 548 36 129 791 874 16,0 16,0 16,0 16,0

Bossug AS 3) 17 996 20 978 561 1 331 2,0 1,5 2,0 1,5

1) 100 % eid datterselskap av BIR Bedrift AS 2) 50 % eid datterselskap av BIR Bedrift AS 3) 50 % eid datterselskap av BIR AS

Dette er BIR

Konsernet har en tydelig todelt struktur, delt mellom offentlige renovasjonsoppgaver og konkurranseutsatte tjenester.

Lovpålagte renovasjonstjenester

Tjenester i fri konkurranseBIR AS

BIR PRIvAt AS BIR tRAnSPoRt ASBoSSnett AS BIR AvfAllSBeh. AS BIR BedRIft AS BoSSug ASMjelStAd MIljø AS

BIR AS et av Norges største renovasjonsselskap, og er an-svarlig for avfallshåndteringen til de 325 000 innbyggerne i BIRs ni eierkommuner. Selskapet tilbyr også avfallsløsninger for næringslivet.

Konsernet BIR AS ble etablert 1. juli 2002, men historien strekker seg helt tilbake til 1881 da Bergen

Renovationsvæsen ble etablert som Nordens første kommunale renovasjonsselskap.

BIR AS er eid av kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal.

Navnet BIR er en forkortelse for Bergensområdets interkom-munale renovasjonsselskap.

BIR skal være et ledende avfallsselskap innen kundeservice, miljøriktige tjenester og gjenvinning av materialer og energi

ViSJOn

Å R S R A P P O R T 2 0 0 8

Dette blirgjenvunnet

til varme

Dette blirgjenvunnet tilnye materialer

Begge deler er bra for miljøet

BiRS eieRkOmmuneR (Og innByggeRe)

Innhold

Et samspill mellom material- og

energigjenvinning ............................ 2

Året da plastsorteringen tok av ........ 6

En 700 kilos papirball hvert tredje

minutt ............................................. 10

Belønner kundene for å sortere ..... 12

Sentrumsbosset skal under jorden .. 14

Mer kapasitet til avfallsforbrenning,

mer energi ut ................................... 16

Boss varmer stadig flere bergensere 18

222

42

46

Delt mellom lovpålagt renovasjon

og fri konkurranse .......................... 20

Tar hånd om avfallets verdikjede .. 21

BIR Privat AS ................................... 22

Avfallsmengder og gjenvinning ..... 28

BIR Transport AS ............................. 32

BossNett AS ..................................... 34

BIR Avfallsbehandling AS ................ 36

Mjelstad Miljø AS ............................. 38

BIR Bedrift AS .................................. 40

Bossug AS ........................................ 42

BKK Varme AS ................................. 44

Miljørapport ................................... 46

Årsberetning ................................... 54

Regnskap ........................................ 62

Avfallsstatistikk ................................. 80

14

Foto (sidetall i parentes): Terje Bringsvor Nilsen (3), Helge Skodvin (5,9), BIR (6-7, 18, 24, 26, 27, 38, 45, 49), Åsmund Soldal (8), Knut Strand (10), Thor Eirik Waage (11), Frode Fjellstad (12), Helge Sunde (14), Cowi (17), Studio 5 (20), Helge Hansen (22, 32, 40, 41, 46), Lars Svenkerud (25), Eirik Meyer Amundsen (28), Rune Berentsen (34), Geirfinn Lysne (36), Odd Mehus (42), Frode Nilsen (44), Tina Mjelstad (48), Thomas Brun (48, 50) Årsrapporten er utarbeidet av Artic Reklamebyrå

2008Dette skjedde

feb Oppstart plastinn-samling og ny gebyr-modell på Osterøy.

mar Nytt slaggsorte-ringsanlegg på Mjel-stad tas i bruk.

mar BIR Privat AS får nytt, eget styre. Ingen av medlemmene i dette styret kan ha andre verv i BIR.

apr Tradisjonen tro: Den årlige vårdugna-den Hold Norge rent åpner i ren idyll, på Oma i Kvam.

apr Osterøy herad-styre er på befaring på Mjelstad Miljø.

mai Bossug åpner sitt anlegg nr. 100, og har med dette ca. 20 000 brukere.

jun Ny gjenvinnings-stasjon blir åpnet i Vaksdal.

jun Generalforsamlin-gen i BIR AS velger nytt konsernstyre.

aug Konkurranse-tilsynet bekrefter tilfredshet med orga-nisasjonsstrukturen i BIR-konsernet etter tiltak gjennomført som konsekvens av på-pekning i 2005.

sep Byggestart for ny gjenvinningsstasjon på Askøy.

sep Plastinnsamling fra den enkelte hus-holdning gjennomføres i hele BIR.

sep Branntilløp i papirsorteringsan-legget på Lønningen. Full brann avverget av snarrådige ansatte.

sep Osterøy herad-styre sier i hørings-uttale nei til fornyet konsesjon for deponiet på Mjelstad.

okt Ny, utvidet del av papirsorteringsanleg-get tas i bruk. Gir 30 prosent økt kapasitet og effektiviseringsge-vinst.

okt Utvidelsen av energigjenvinningsan-legget går etter planen. Ny ovn kommer på plass.

okt BIR Bedrift AS kan markere 10 år som selvstendig selskap i fri konkurranse.

nov Finanskrise påvirker også avfalls-bransjen: Prisene på råvarer fra avfall faller dramatisk mot slutten av året.

des Bergen bystyre vedtar at et rørbasert avfallssystem skal være løsningen for Bergen sentrum.

des Holdnings-skapende arbeid og nye tiltak for innsamling av farlig avfall gir resul-tat: Ved årets utløp er BIR-innbyggerne i norgestoppen med 2,7 kilo per innbygger.

des Norges Vass-drags- og energi-direktorat gir konse-sjon til etablering av biobrenselanlegg og lokal fjernvarmepro-duksjon i Åsane.

des Forprosjekt for etablering av biogass-anlegg blir overlevert Bergen kommune til behandling.

des Samtlige re-novasjonsbiler i BIR Transport er påmon-tert utstyr og klare for dataregistrert avfalls-innsamling.

Fra september startet plastinnsamlingen opp i alle BIR-kommunene.

Gjenvinningsstasjonen på Dale i Vaksdal.

I 2008 startet BIR en fast henteordning for farlig avfall i Bergen sentrum.


BIR

ÅR

SR

AP

PO

RT

20

08



2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007

BIR AS 6 935 103 255 9 393 6 735 24,0 21,0 26,0 24,0

BIR Privat AS 300 111 291 176 -4 590 850 65,6 73,0 74,6 81,0

BIR Transport AS 82 947 78 283 -4 785 -5 141 98,0 98,0 112,0 115,0

BossNett AS 0 0 -217 -179 1,0 0,4 1,0 0,4



BIR Bedrift AS 100 205 90 581 9 808 7 621 26,0 25,0 28,0 26,0

TH Paulsen AS 1) 29 286 27 934 2 574 3 147 13,0 10,5 13,0 10,5

Retura Vest AS 2) 32 548 36 129 791 874 16,0 16,0 16,0 16,0

Bossug AS 3) 17 996 20 978 561 1 331 2,0 1,5 2,0 1,5


Dette er BIR











ViSJOn

Å R S R A P P O R T 2 0 0 8


til varme




Innhold





minutt ............................................. 10




mer energi ut ................................... 16


222

42

46




BIR Privat AS ................................... 22


BIR Transport AS ............................. 32

BossNett AS ..................................... 34



BIR Bedrift AS .................................. 40

Bossug AS ........................................ 42

BKK Varme AS ................................. 44

Miljørapport ................................... 46

Årsberetning ................................... 54

Regnskap ........................................ 62


14


2008Dette skjedde


























BIR har som oppgave å ta hånd om avfall på en mest mulig miljøvennlig måte. Løsningen på den utfor-dringen ligger i å kombinere materialgjenvinning og energigjenvinning. Disse gjenvinningsformene utfyller hverandre, og er begge nødvendige for å ut-nytte avfallsressursene maksimalt.

BIR er i gang med store prosjekter innen materialgjenvinning og energigjenvinning for å skape gode løsninger for innbyggere, næringslivskunder og miljøet vi lever i. Materialgjenvinningen øker i BIR, og vi arbeider for fortsatt vekst. Det siste året har vi startet opp ny gjenvinningsstasjon i Vaksdal, utvidet papirsorteringsanlegget vårt og satt i gang med henteordninger for plast og for farlig avfall. Samtidig har vi startet innføringen av et nytt gebyrsystem, basert på dataregistrert bosstømming og individuell prising. Erfaringene fra pilotkommunen Osterøy viser økt materialgjenvinning og bedre kilde sortering. Gjennom energi gjenvinning brukes energien i restavfallet til å lage miljøvennlig fjernvarme. For å kunne behandle en økende mengde restavfall, dobler vi kapasiteten ved forbrenningsanlegget i Rådalen. Samtidig bygges fjernvarmenettet videre ut. Flere store bygg i Bergen sentrum er koblet på i løpet av året, og nettet skal utvides videre til Fleslandsområdet. I 2008 ble det også gitt konsesjon for et lokalt fjernvarmeanlegg i Åsane, som vil gjøre avfalls trevirke om til ren energi. Et tilsvarende anlegg planlegges i Loddefjord.

Sist, men ikke minst: Stadig nye kilometer bossnettrør blir lagt ned i sentrums gatene i Bergen. Etter at bystyret i desember sa definitivt ja til en rørbasert avfallsløsning, kan vi se frem til et Bergen sentrum uten bosspann i gatene. På de neste sidene viser vi hva BIR gjør for at avfallets verdikjede skal fungere mest mulig effektivt og til beste for miljøet: Fra sorteringsordninger, innsamling og for brenning, til distribusjon av ny, ren varmeenergi. Ved årsslutt ser vi at finanskrisen også har rammet avfallsbransjen. Det får konsekvenser blant annet for salg av avfallstyper og behandlingspriser. Avfallsmengdene i SørvestSverige har blitt dramatisk redusert, noe som medfører at forbrenningsanleggene her har ledig behandlingskapasitet. Disse tilbyr nå priser for behandling av norsk avfall som norske anlegg ikke kan konkurrere med. Dette blir en stor utfordring for norsk avfallsbransje de nærmeste årene.

Steinar Nævdal,administrerende

direktør

Et samspill mellom material- og energigjenvinning

2 BIR ÅRsRappoRt 2008

Miljøriktig avfalls-behandling handler om å bruke ulike behandlingsfor-mer. I et klima- og ressur sperspektiv er det viktig å mate-rialgjenvinne mest mulig. Samtidig vil det alltid være restavfall igjen. Det behandles mest miljøvenn-lig når energien i det gjenvinnes til strøm og varme.

Et samspill mellom material- og energigjenvinning

Elev ved Ulsmåg Skole i Fana leverer papir. Som en del av et skole prosjekt under Forskningsdagene, kildesorterte elevene ved skolen rundt 1000 kg avfall på to uker.

BIR ÅRsRappoRt 2008 3

BIRs mål er å øke utnyttelsen av avfall som en ressurs, samtidig som utslippene fra avfallet belaster miljøet minst mulig. Som en stor avfallsaktør, skal BIR håndtere avfallet på en slik måte at råstoffene gjenvinnes og miljø belastningen blir så liten som mulig. Bruk av gjenvunnet material i ny produksjon reduserer behovet for uttak av nye råvarer, reduserer energibruken og gir som oftest mindre klimagassutslipp.

BIR haR sammen med de andre avfallsselskapene arbeidet for å tallfeste hvordan materialgjenvinning slår ut i et klimaperspektiv. Det er viktig både for å vite hvilke behandlingsformer som er best , og hvor en har miljømessig mest å tjene på å sette inn innsatsen. En rapport fra Østfoldforskning fra høsten 2008 konkluderer med at det i forhold til klimautslipp vil lønne seg å materialgjenvinne de fleste avfallstyper. For en vanlig familie vil de reduserte CO2 utslippene bli på rundt 80 kilo.

I tillegg kommer ressursperspektivet: Gjennom bruk av resirkulerte materialer, reduseres behovet for bruk av nye ressurser. Med effektIv materialgjenvinning og utsortering av farlig avfall blir det også god kvalitet på det restavfallet som er igjen. Restavfallet har i mange år vært en ubrukt ressurs. Deponering av restavfall gir store utslipp av klimagassen metan, i tillegg til at energien i avfallet ikke blir benyttet.

I 2009 kommer et forbud mot å deponere nedbrytbart avfall. Da vil enda mer av avfallsressursene utnyttes gjennom forbrenning og vannbåren varme. I et klimaperspektiv er energigjenvinning av restavfallet en svært positiv faktor fordi fjernvarme erstatter oljefyrt oppvarming. Dessuten unngås mye metangass når avfallet ikke lenger kan legges på deponi.

Men vi trenger fortsatt ulike typer deponier. Noen til mottak av forbrenningsrester og uorganisk materiale, og andre, spesielle deponier, til trygg forvaring av farlig avfall som ikke kan brennes eller destrueres. Dermed blir fremtidens avfallshåndtering ikke et valg mellom ulike løsninger, men en kombinasjon av alle: Materialgjenvinning, energigjenvinning og deponier.

I valget MelloM materialgjenvinning og energigjenvinning av

avfallet vil det alltid ligge en vurdering av hva som er samfunnsøkonomisk mest riktig å gjøre. Da BIR

Privat startet med henting av plast i 2008 var det fordi vi fikk garantier om høyere materialgjenvinningsgrad enn før, slik at det lønnet seg miljømessig. Med plasten, som med andre ordninger, er det også spørsmål om hvem som skal betale. Etter BIRs mening burde produsentene betalt en mye større andel av det kildesortering og innsam

avfaLLSHIERaRkIEtDet høyest prioriterte målet i avfallshierarkiet er å forebygge at avfall oppstår. BIR har begrenset inn-flytelse her. Vår største påvirkningskraft ligger i best mulig avfallsbehandling med høyest mulig material- og energigjenvinning. I tillegg motiverer vi til miljøvennlige innkjøp og stimulerer til gjenbruk, blant annet gjennom brukthaller på gjenvinningsstasjonene.

avfallsforebygging

ombruk

Materialgjenvinning

energigjenvinning

deponering

fremtidens avfallshåndtering blir ikke et valg mellom ulike

løsninger, men en kombinasjon av alle.Toralf Igesund, forvaltnings- og utviklingssjef i BIR Privat


lingsordninger koster. I stedet blir størstedelen av disse kostnadene nå belastet husholdningene gjennom renovasjonsgebyret.

På tIlsvaRende Måte kan et fremtidig tilbud om innsamling av matavfall bli et spørsmål om hvem som skal plukke opp regningen, og hvor mye den enkelte er villig til å betale for en slik ordning. Analyser utført av Østfoldforskning viser at kompostering av matavfall kontra forbrenning kommer klimamessig nokså likt ut. Spørsmålet om egen innsamlingsordning for matavfall vil bli nærmere utredet i det pågående arbeidet med Avfallsplanen til BIR Privat. En mulig innføring av en slik ordning vil uansett bli et politisk spørsmål, og om vilje til å øke renovasjonsprisen for å finansiere den.

InntIl vIdeRe RetteR vI oppmerksomheten mot innsamling av matavfall fra storhusholdninger. Bergen kommune og BIR planlegger etablering av et biogassanlegg, hvor kloakkslam skal behandles sammen med matavfall fra storhusholdninger,

og bli brukt til å produsere biogass til for eksempel drivstoff på bussene i Bergen. Gassen er den samme som vi finner i naturgass. Men i motsetning til naturgass fører ikke biogass til ekstra CO2utslipp i miljøregnskapet.

klimagevinster fra kjøkkenbenkenKildesortering gir en betydelig reduksjon av CO2utslipp. BIRs husholdningskunder bidro i 2008 til en klimagevinst tilsvarende det årlige forbruket til 10 779 familiebiler.

DEt StoRE pERSpEktIvEt For BIR som for andre avfallssel-skaper, ligger det såkalte avfalls-hierarkiet til grunn for målsettinger og tiltak for avfallshåndteringen. Det høyest prioriterte målet her er å sørge for at det oppstår minst mu-lig avfall. I denne delen av avfallshierar-kiet har avfallsselskapene svært begrenset innflytelse. – Vi kan drive holdningsskapen-de arbeid for å fremme ombruk og bedre miljøvalg, men i det store bil-det er det andre aktører som setter premissene her, sier Toralf Igesund, forvaltnings- og utviklingssjef. – De viktigste miljøpremissene når det gjelder ressursbruk, for-

bruk og klimautslipp blir lagt lenge før et produkt blir til avfall, ja til og med før det blir produsert: Hvilke råvarer blir brukt? Hvilke former for energi brukes i produksjonen? Hvor lette er produktene og embal-lasjen å resirkulere? For å gjøre noe her trengs det internasjonale regler. EUs miljøpolitikk er en viktig premissgiver. – Dersom EU iverksetter regler for å pålegge produsenter mer an-svar for livsløpet til produktene, vil dette også gi utslag for oss. Et eksempel på dette arbeidet er re-gelverket EU er i ferd med å innføre i bilindustrien for å utvikle mer re-sirkulerbare biler, sier Igesund.

forbrukeren bør kildesortere så mye som mulig. vi har forsket på emballasje i kartong, glass og plast. alle har

et klart lavere klimautslipp når de kan brukes på nytt inn i nye produkter. Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning, til Dagens Næringsliv

type avfall Blir tilspart Co² per kg gjenvunnet avfall

Reduksjon i Co²-utslipp per innb.

total reduksjon i Co²-utslipp per innb.

- 13,42 kg Co²

- 0,55 kg Co²

- 1,31 kg Co²

- 15,70 kg Co²

- 50,12 kg Co²

- 80,71 kg Co²

+ 0,37 kg Co²

- 0,9 kg Co² = 5,70 km bilkjøring



+ 0,04 kg Co² = 0,25 km bilkjøring



Kartong, kort, konvolutter

Fleece, plastposer, hagemøbler

Ny emballasje, spiker, verktøy

Glava, nye glass, glassbetong

strøm og varme

Ny avis

papp

plast

Glassemballasje

Restavfall

Metallemballasje og metall fra forbrenningsslagget

papir

>

>

>

>

>

>

>

>

>

>

>

>


Året da plastsorteringen tok av

Lars Håvardstun og Kåre Skoge samler inn plast.


2008 var året da BIR startet med innsamling av plastemballasje i stor skala. I løpet av september fikk alle med egne papirspann en sekk til levering av plasten. I løpet av året var over en tredjedel av husstandene i BIR i gang med å sortere og levere plast.


Plastlevering på returpunkt har eksistert i flere år. Det nye er at plasten blir hentet hjemme hos husstandene. Allerede i februar startet husholdningene på Osterøy med plastinnsamling som en del av pilotprosjektet for utprøving av dataregistrert tømming og ny gebyrmodell. I september kom turen til resten av BIRområdet.

nyoRdnIngen haR føRt tIl at plastsorteringen har skutt i været. Selv om ordningen ved årsskiftet bare hadde vart i tre måneder for hele BIR, utgjorde den totale plastmengden på 255 tonn i siste kvartal en femdobling i forhold til siste kvartal 2007.

Legger vi denne tendensen til grunn for 2009, vil målet på fire kilo per innbygger ikke være langt unna. Osterøy leder fortsatt an. Her leverer over halvparten av husstandene plast, mens det gjennomsnittlige tallet for BIR som helhet var 36 prosent ved årsskiftet. Os lå da på en god andreplass blant kommunene.

østfoldfoRsknIng haR regnet på miljø gevinstene ved innsamling og gjenvinning av

husholdningsplast. Det fremgår i rapporten at dagens materialgjenvinning kommer langt bedre ut enn deponering og forbrenning av emballasjeplast. I disse vurdering ene er det tatt hensyn til en lang rekke forhold,

blant annet miljøkostnad ene ved inn samling og transport. Dette utgjør en liten del av

miljøbelastningen, selv om plasten fraktes til utlandet for materialgjenvinning. Beregningene viser at vi for hvert tonn plast som resirkuleres

osterøy leder an i plast-sorteringen. over 50 prosent av husstandene sorterte plasten i 2008.

Finn Ullensvang i Retura Vest med sekker for plastemballasje.


sparer rundt to tonn olje og ett tonn CO2. For enkelte plasttyper er klimanytten enda større.

en vIktIg gRunn til at BIR har ventet med å utvide tilbudet for plastinnsamling til henteordning, er at det ikke har vært gode nok avtaler for materialgjenvinning. Tidligere gikk innsamlet plast til såkalt «kjemisk gjenvinning» i Tyskland hvor plasten ble omdannet til metanol. BIR og andre med eget forbrenningsanlegg har derfor ventet med å innføre innsamling av husholdningsplast, og heller energigjenvunnet plasten sammen med restavfallet lokalt.

I 2008 haR Plasten gått til et anlegg i Sverige som garanterer høy materialgjenvinning av husholdningsplasten. Det gjør at denne behandlingsløsningen er mer miljøvennlig enn lokal energigjenvinning. Resirkulert plast har en rekke bruks områder. Fleecegensere, ligge underlag, ryggsekker, kontor stoler og nye bæreposer er noe av det som blir laget av resirkulert plastemballasje.

I fjor sendte vi 470 tonn plast til materialgjenvinning. Det sparer miljøet for 470 tonn Co2 og 940 tonn olje.

pRoDuSENtaNSvaR Plastinnsamling er en miljømessig god ordning, men dyr å gjennom-føre. Salg og gjenvinning av plast og andre materialer gir sjelden lønnsomhet i bedriftsøkonomisk forstand. Det er derfor viktig at pro-duktprisene i fremtiden reflekterer kostnadene for miljøbelastning og avfallshåndtering i større grad enn i dag. BIR har sammen med andre avfallsselskap etterlyst et utvidet produsentansvar for material- og emballasjebruk til alle produkter. Ikke minst for plast. De norske emballasjeorganisa-sjonene eier stiftelsen Grønt Punkt.

Stiftelsen tar imot all plastemballa-sje fra husholdningene, og betaler en godtgjørelse til avfallsselska-pene for innsamling og håndtering av plasten. Men kostnadene for inn-samling og håndtering av plasten er fortsatt flere ganger høyere enn kompensasjonen. Det er viktig å dokumentere mil-jøgevinsten og vise at «det nytter» å kildesortere. Dette for å rettferdig-gjøre den enkeltes arbeidsinnsats ved kjøkkenbenken, og opprett-holde tillit til ordningene. Her har både Grønt Punkt og avfallsbran-sjen et stort ansvar.

20072008

*) Sum 2008 er estimert verdi med siste kvartal 2008 som grunnlag.

Tonn

50

195

1020

0

200

400

600

800

1000

1200

Sum 4. kvartal Sum år*

255Økning 414 %

Økning 424%

Fra september ble det innført plastinnsamling i alle BIR-kommuner.


En 700 kilos papirball hvert tredje minutt

tre optiske lesere jobber uten stans. De tar imot det enorme papirberget på to transportbånd, sorterer det i ulike typer og spytter ut ferdige baller av papir og papp i den andre enden.

På BIRs papirsorteringsanlegg skjer alt helautomatisk. Anlegget på Lønningen i Fana tar i mot alt papir og papp fra private husholdninger i BIRområdet og 13 andre kommuner. I tillegg kommer store mengder papir fra næringslivet. I 2008 ble anlegget utvidet med en ekstra sorteringslinje. Det gir en kapasitet på til sammen 60 000 tonn i året.

– Jeg tror jeg kan si at vi har Norges, ja kanskje Europas mest

moderne papir sorteringsanlegg, sier Trond Paulsen. Han er drifts leder i BIR Bedrifts datterselskap TH Paulsen, som har ansvaret

for anlegget.

tIdlIgeRe Måtte 1012 arbeidere stå ved båndet for å sortere tilsvarende mengde papir manuelt. Etter at sorteringen er blitt auto

95 prosent av alt papiret vi

mottar, går videre til gjenvinning.


matisert har færre og færre hender vært nødvendige, og nå skjer alt maskinelt. Hele 160 meter flytter båndet seg hvert eneste minutt. Arbeiderne på båndet har nå fått nye oppgaver ved anlegget. – Han ene som jobbet på båndet, spøkte med at han var blitt erstattet med en lyspære, sier Paulsen.

og lysPæRen det er snakk om er en infrarød leser. Tre slike lesere er koblet til luftdyser som blåser

papp og papir i hver sine retninger, samtidig som plast og andre fremmedelementer sorteres ut for seg. Teknologien sikrer god kvalitet på papiret, noe som lønner seg når det skal selges videre. – 95 prosent av alt papiret vi mottar, går videre til gjenvinning, sier Paulsen. – Og kvaliteten på det vi leverer er meget god.

den tRedje InfRaRøde leseRen har ansvaret for å få ut drikkekartong og hvit kartong, og dermed sortere enda bedre enn før: – Før leverte vi en blanding av drikkekartong og hvit kartong i de samme ballene. Med dagens råvarepriser hadde det vært en utfordring å i det hele tatt få betalt for denne leveransen. Nå kan vi skille hvit kartong og drikkekartong for seg, og få bedre pris i markedet, sier Paulsen. For selv om drikkekartong og pizzakartong utgjør en liten del i forhold til alt returpapiret, blir det store mengder også av dette. Ca. 250 kilo ferdig pakket drikkekartong kommer ut av sorteringsanlegget hver time.

RetuRPaPIRet BlIR tIl nytt avispapir i fabrikken til Norske Skog i NordTrøndelag. Brun bølgepapp blir sendt til Norsk Resy og blir resirkulert ulike steder, mens drikkekartongen går via Grønt Punkt Norge til ny produksjon i Sverige. Hvert tonn gjenvunnet papir reduserer i gjennomsnitt klimagassutslippene med 1,5 tonn CO2, sett i forhold til å produsere nytt papir fra trær. Produksjon basert på returpapir reduserer energibruken med nesten to tredjedeler i forhold til papir produsert av nytt trevirke.

papIR og papp tIL RESIRkuLERINg BEStÅR av:

Lesestoff (aviser, ukeblad, magasiner, kontorpapir, reklame): Ca. 82 prosent

Brun papp, bølgepapp: Ca. 10 prosent

Hvit papp (pizzaesker og lignende): Ca. 3 prosent

Drikkekartong: Ca. 2 prosent

Hver innbygger i BIR leverte 69,2 kilo papir og papp til materialgjenvinning i 2008. Dette utgjorde totalt 20 000 tonn.

Trond Paulsen, driftsleder i TH Paulsen, viser fram det nye anlegget til Tina Skudal,

informasjonskonsulent i BIR.

Fra mottaket på papirsorteringsanlegget til TH Paulsen.


Belønner kundene for å sortere

Nils Lerøen og Per Otto Bertelsen merker bosspann med databrikker.


Hver og en skal betale for det bosset de leverer. Det er prinsippet BIR følger for prising av renovasjonstjenestene. Nå har teknolo-gien gjort dette mulig i praksis. Dataregistrert bosstømming skal motivere til å sortere mer og kaste mindre.

1. januar 2008 innførte Osterøy, som første BIRkommune, en ny gebyrmodell basert på dataregistrering av hver enkelt husstands avfallsmengde. På den måten betaler alle for den mengden restavfall de leverer, men kan også spare gebyr på å sortere bedre og levere mindre avfall. Tanken bak er at hver enkelt husstand skal betale for den mengden restavfall de faktisk leverer, målt etter antall ganger beholderen med restavfall blir tømt.

eRfaRIngene så langt er svært positive. Til sammen leverte innbyggerne på Osterøy 71 tonn mindre restavfall i 2008 enn i 2007, en nedgang på 16 prosent sier Siw Lysen, leder for kundetjenester i BIR Privat. – Mange på Osterøy var skeptiske, spesielt til den nye prismodellen. Men det viser seg at 80 prosent har fått lavere gebyr enn standardgebyr. Samtidig har kildesorteringen økt med åtte prosent, og den øker for alle avfallstyper. Leveringen til gjenvinningsstasjonene har også økt. – Det er heller ingen tendens til at folk kvitter seg med ekstra mye restavfall på stasjonene. Det meste som leveres er grovavfall som trevirke, hageavfall og større gjenstander, opplyser Lysen.

det eR også andRe foRdeleR med dataregistrert bosstømming. Ordningen gir en mer detaljert avfallsstatistikk og bedre oversikt. Dermed har en også bedre styring med de ulike avfallsstrømmene. Den gir et godt grunnlag for bedre ruteplanlegging. Dessuten har ordningen ført til at en mengde uregistrerte beholdere er blitt funnet og fjernet. På denne måten blir man kvitt gratispassasjerer til renovasjonsordningen.

InnføRIng av dataRegIstReRt bosstømming er et omfattende prosjekt for BIR. Det startet opp

med en prøveordning med dat amer k in g av bosspann i Fusa i 2003. I løpet av de siste to årene er alle de rundt 190 000 behol der ne i BIRomr ådet merket med

data brikker. I tillegg er alle renovasjonsbiler nå forsynt med utstyr for å registrere tømmingene.

oRdnIngen Med ny gebyrmodell og dataregistrering av antall tømminger er en endring som må behandles i hver enkelt BIRkommune. I 2008 ble den vedtatt i alle eierkommunene unntatt Bergen, og ble innført her fra 1. januar 2009. Bergen kommune behandler saken i løpet av våren

2009, og målet er å starte opp ordningen fra 1. januar 2010. – 80 prosent av kundene våre er i Bergen, så innføringen blir en stor jobb, sier Siw Lysen. Da vil en også for alvor merke resultatene av endringen. – Legger vi erfaringene fra prøveordningen på Osterøy til grunn, vil vi få en markert økning i sorteringen og en tilsvarende nedgang i restavfallsmengden, håper hun.

80 prosent har fått lavere gebyr enn standardgebyr.

SLIk vIRkER Data-REgIStRERt BoSStøMMINg • Alle avfallsbeholdere er utstyrt

med en databrikke som identi-fiserer hvilken husstand den tilhører.

• Alle biler er utstyrt med en databrikkeleser og en antenne som registrerer tømmingene.

• Fra terminalen i bilen sendes tømmedata til BIR Privats kundedatabase og registreres automatisk på hver enkelt kunde. Innen 15 sekunder er kunderegisteret oppdatert.

SLIk fuNgERER DEN NyE gEByRMoDELLEN • Grunnprisen er lik for alle, og

inkluderer et minimumsantall på 12 tømminger per år.

• For hver tømming utover de 12, betaler man 31 kroner.

• En vanlig husholdningskunde antas å bruke 26 tømminger årlig, og vil betale 2254 kroner for dette. goD BEDRIftSøkoNoMI Til tross for en investerings-ramme på vel 20 mill. kroner, viser beregninger at BIR Privat vil ha en årlig positiv kontantstrøm på vel tre mill. kroner som følge av den nye ordningen. Dette skyldes i hovedsak bortfall av gratispassasjerer; at alle nå betaler for seg og ikke lenger får tømt spannet gratis.

til sammen leverte innbyggerne på osterøy 71 tonn mindre restavfall i 2008 enn i 2007, en nedgang på 16 prosent.


Sentrumsbosset skal under jordenI desember 2008 kom vedtaket BIR har sett frem til i lang tid: Bystyret i Bergen sa definitivt ja til bossug som avfallsløsning for hele Bergen sentrum. Samtidig sikret et lån på 50 millioner utbygging av nye bossrør i hele 2009.

Overgangen til et underjordisk bossnett er blitt sammenlignet med overgangen fra kaggedo til vannklosett. Det blir slutt på skjemmende og uhygieniske bosspann, og kjøring med tunge biler i trange smug. I stedet skal det bygges tre bossnett i Bergen sentrum, med til sammen rundt 45 km rør og rundt 500 nedkaststasjoner for avfallet. Bosset suges med luft etter samme prinsipp som i en støvsuger, og transporteres med en fart på 6080 km/t til en av tre oppsamlingssentraler.

det eR foRtsatt et stykke frem. Ved årsskiftet var det lagt ned rundt 4,5 kilometer med rør i sentrumsgatene. Men planen

er å åpne det første bossnettet, Sentrum Vest, allerede i løpet av 2011. Området inkluderer Sydneshaugen, Dokken og Nordnes. Oppsamlingsstasjonen blir forhåpentligvis i den gamle gassverksbygningen i Jekteviken, som dermed kan komme til heder og verdighet igjen på en ny måte. Hele systemet av bossnett vil stå klart rundt 2020 og koste ca. 600 mill. kroner.

BossugteknologIen haR etter hvert en lang historie i Bergen. Allerede i 1996 ble det første anlegget installert i Fyllingsdalen borettslag. Tolv år senere er hun

dre slike anlegg enten i drift eller prosjektert, både i boligområder og næringsområder. Georgernes Verft, Florvåg Brygge på Askøy og Arnavågen Park i Arna er noen av byggene som har bossug som avfallsløsning. I 2007 inngikk BIRselskapet Bossug AS kontrakten om å le

vere bossug for næringsutviklingen på Marineholmen. Dette er den hittil største

ut byggingen av et enkeltstående bossugsystem i Bergen.

Planene haR Modnet en god stund, men skjøt fart etter at BIR i 2006 fikk utarbeidet en rapport hvor mulighetene for et

også returpunktene skal graves ned.

Bossrør i Veiten.


rørbasert avfallsnett i sentrum ble vurdert. Rapporten ble fulgt opp av et kommunalt vedtak om å legge ned bossrør, når man uansett skulle grave i gatene for å skifte ut det gamle avløpsnettet og legge ned fjernvarmerør. Starten på utbyggingen kom som et resultat av de gode erfaringene med de første bossugløsningene i Bergen, og etter inspirasjon fra europeiske byer som København, Gøteborg, Barcelona og Almere (Nederland). Bossnettet er svaret på en av utfordringene i avfallsplanen for 2004 til 2008: Å gi et renovasjonstilbud for Bergen sentrum som er likeverdig med det innbyggerne i resten av BIRområdet har.

ennå gjenståR det utfordringer, for eksempel hvilken teknologi som skal velges. Den må kunne registrere avfallet til hver enkelt, og ta imot ulike kildesorterte avfallstyper. Dessuten må utbyggingen ta hensyn til andre avfallstyper som er for tunge til å transporteres med bossug. Dette gjelder først og fremst glass og metall. Planen er å legge mottakene for disse også under jorden, siden forsøpling rundt returpunkt har vært en stor del av problemet i sentrum. Et bossnett vil sette fart på bruken av bossug i Bergen. Fordi næringsavfall er konkurranseutsatt, har en ikke kunnet pålegge bedrifter å koble seg til bossnettet. Interessen fra næringslivet er imidlertid svært stor. Allerede før bystyrevedtaket i desember hadde flere store utbyggere gjort klart for tilkobling i sine nybygg.

Det skal bygges tre bossnett, med rundt 45 km rør og 500 nedkaststasjoner for avfallet.

Vågen

Små-lungeren

Puddefjorden

Sydnes

Møhlenpris

NordnesBergenhus

Sandviken

Torget

Nedre Nygård

Kilde: BIR © [email protected]

Sentrum vest Planlagt terminal i Jekteviken

Sentrum Øst: Planlagt terminal ved Nygårdstangen

Sandviken: Planlagt terminal under Rothaugskomplekset

Sentrum Vest skal etter planen stå klart i 2011. Hele bossnettet vil være ferdig utbygd rundt 2020.

Bossnettet i Bergen vil bestå av tre separate nett med hver sin oppsamlingsterminal

Bryggen

Her kommer bossnettet

1. Bosset leveres i nedkast, innendørs eller utendørs.

2. Overvåking og tømming av nedkastene er datastyrt.

3. Lufttilførsel for å skape støvsuger effekt.

4. Alt avfall suges gjennom et nedgravd rørsystem.

5. Luften renses gjennom et filter før den slippes ut igjen.

6. Avfallet styres til riktig container avhengig av avfallstype.

Slik virker det


Mer kapasitet til avfallsforbrenning, mer energi utDet bygges for fullt i Rådalen. våren 2008 startet utvidelsen av ener-gigjenvinnings-anlegget. Et nytt anlegg reiser seg nå ved siden av det som står der fra før. Resultatet blir en dobling av forbren-ningskapasiteten, og mer fjernvarme til Bergen.

Utvidelsen er nødvendig. Selv om kildesorteringen øker i BIR, har også mengden restavfall økt. Anlegget har drevet opp mot kapasitetsgrensen i flere år, noe som har ført til flere driftsavbrudd de siste par årene. En del restavfall har av samme grunn måttet deponeres andre steder.

etteR doBlIngen av kapasiteten, vil forbrenningsanlegget kunne behandle 240 000 tonn restavfall årlig. Gjennom kapasitetsutvidelsen tar en høyde for generell økning i restavfallsmengden fra BIRkommunene. Samtidig gir utvidelsen et tilbud til dem som trenger en alternativ løsning når forbudet mot å deponere organisk avfall trer i kraft i juli 2009. Dette forbudet vil omfatte så godt som alt vanlig husholdningsavfall.

Mange vestlandskoMMuneR har i dag deponi som avfallsløsning. Med et utvidet forbrenningsanlegg vil BIR kunne ta imot en god del av dette avfallet dersom kommunene ønsker det. Det vil være en løsning med store miljømessige fordeler. Kommunene som leverer restavfallet til energigjenvinning får en mer miljøvennlig avfallsbehandling, og dobbel miljøgevinst: En unngår metanutslipp fra deponi, og får

brukt avfallsenergien til fjernvarme som erstatter miljø skadelig oljefyring. Sist, men ikke minst: En slipper transportkostnader for å kjøre avfallet enda lenger vekk for behandling.

forbrenningsanlegget er grunnlaget for utbygging av fjernvarme i Bergen.


foRBRennIngsanlegget har vært selve grunnlaget for utbygging av fjernvarme i Bergen. Uten billig avfallsenergi ville vi ikke kunne bygge ut fjernvarme nettet. Med et utvidet forbrenningsanlegg kan vi ta imot mer

restavfall fra et større område og bygge ut nettet videre. Når nettet så er ferdig utbygd, åpner dette muligheter for påkobling av an

dre energiformer som bioenergi, naturgass og varmepumper. Den nye delen av anlegget vil stå klar i 2010.

foRBuD Mot DEpoNI Fra 1. juli 2009 blir det forbudt å deponere nedbrytbart (organisk) avfall. Forbudet kommer blant an-net på grunn av de store mengdene metan som siver ut fra deponi. De-ponier står i dag for rundt 2 prosent av klimagassutslippene i Norge. Med deponiforbudet skapes det på landsbasis et nytt behandlings-

behov for 620 000 tonn avfall per år. Anslagsvis 150 000 tonn av dette kommer fra kommuner på Vestlandet.

I 2006 kom 38 prosent av norsk fjernvarme fra avfallsforbrenning. Gjennomsnittlig energiutnyttelses-grad ved norske forbrenningsan-legg er 73 prosent.

Salg fjernvarmeAvfallsenergiSalg av elektrisitet

GWh

0

50

100

150

200

250

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

pRoGNose FoR FjeRNvaRMesalG

Byggearbeid for utvidelse av forbrenningsanlegget.


fjernvarme til sentrumsbygg: Boss varmer stadig flere bergensere

Sentralbadet i Bergen bruker fjernvarme.


Sentralbadet. grieghallen. Høyteknologi-senteret. Ja, til og med Bergen Rådhus. I løpet av de siste par årene er stadig nye fjern-varmerør lagt ned i de bergenske bygatene. og enda flere bergensere blir varmet opp av energi fra BIRs avfallsforbrenning.

Fjernvarmenettet er kanskje den viktigste satsingen for miljøet i Bergen de siste årene. Rundt 200 større bygg og 500 boliger er nå oppvarmet av fjernvarme. Fjernvarme erstatter i stor grad oljefyring, og utbyggingen har gitt en betydelig reduksjon av klimagasser og svevestøv.

fRa utgangsPunket I Rådalen strekker fjernvarmenettet seg til Kokstad og Bergen sentrum. Da nettet åpnet i 2003, var det lagt ned 76 km med rør. Telenor, Bergen Storsenter og Haukeland Sykehus var blant de første byggene som fikk varme fra avfallsenergi. Frem til 2006 endte fjernvarmerørene i sentrum opp ved Hotel Terminus og Aasegården på Nygård. Men da gravearbeidet startet for å skifte ut vann og avløpsnettet i sentrum, benyttet BKK Varme sjansen til å bygge fjern varme nettet videre ved å bruke de samme grøftene.

sentRalBadet Ble nådd sommeren 2007, og i desember samme år bevilget BKK Varme 100 millioner til videre utbygging helt ut til Nordnes. Resultatet blir en overgang til mer miljøvennlig varme for rundt 100 nye sentrumsbygg. Mange av dem

bruker i dag fyringsolje til oppvarming. I dag er fjernvarmenettet på rundt 110 km. Neste prosjekt blir utvidelsen til Flesland og til de omliggende næringsområdene Kokstad vest og Liland. På sikt regner BKK Varme med å levere rundt 20 GWh varme på denne delen av utbyggingen.

I tIllegg haR BIR og Bkk prosjektert nye, lokale fjernvarmeanlegg i Åsane og Loddefjord. NVE innvilget i 2008 konsesjon til å bygge anlegg for biobrensel i Åsane. Anlegget vil bli et viktig behandlingstilbud for avfallstrevirke fra bygg og anleggsvirksomhet, og samtidig levere miljø vennlig oppvarming i retur til andre deler av næringslivet. Fjernvarmen fra anlegget vil

distribueres i et lokalt nett til sentrale de ler av Åsane. Det nye IKEAbyg get blir en av

kundene som vil få vannbåren varme fra anlegget. Anlegget i Åsane skal etter planen levere fjernvarme fra 2012, mens anlegget i Loddefjord kan stå klart i 2015.

MILJøgEvINStEN vED fJERNvaRME I 2008 leverte fjernvarmenettet i Bergen 157 GWh. Hver GWh fjernvarme sparer miljøet for• 236 tonn CO2

• 197 kilo SO2

• 276 kilo NOx

• 20 kilo støv

aNDRE foRDELER• Unngår deponiutslipp • Enøk-gevinst øker med

10-30 prosent• Fjernvarme avlaster el-nettet

(og elektrisitet kan brukes til andre formål)

• Utnytter avfallsenergi (energi som ellers ville gått til spille)

• Oljetanker fjernes• Brannfaren blir redusert

fjernvarme er et betydelig bidrag

til renere luft i Bergen.Ingvar tveit, byveterinær i Bergen

BergenSentrum

haukeland

landåS

FjøSanger

kokStadSandSli

rådal

Fjernvarme til Bergen

Trasé for fjernvarmeVarmesentral


Delt mellom lovpålagt renovasjon og fri konkurranseSiden 2002 har BIR vært organisert som et kon-sern der eiendomsdrift og fellestjenester er plassert i morselskapet, og hvor datterselskapene til sammen gir et kom-plett tjenestetilbud innen avfallshåndtering.

Organiseringen er ikke ulik mange andre aksjeselskap i et konsern. Det som er spesielt for BIR, er at konsernet har en tydelig todelt struktur, delt mellom offentlige renovasjonsoppgaver og konkurranseutsatte tjenester.

Innenfor den ene delen ligger utførelsen av de lovpålagte renovasjonsoppgavene knyttet til innsamling, gjenvinning og behandling av husholdningsavfallet.

Det er BIR Privat AS som utfører disse tjenestene for BIRs eierkommuner. BIR Transport AS og BossNett AS er også underlagt denne lovpålagte delen av BIR AS. De øvrige selskapene i konsernet tilbyr alle sine tjenester i markedet i konkurranse med andre tilbydere.

KoNseRNleDelseN

steinar nævdaladministrerende direktør

BIR AS

Fellestjenester konsern

lovpålagte renovasjonstjenester

tjenester i fri konkurranse

ove-henning Bjørsvikkonst. daglig leder

BIR PRIvAt AS

stein Bratlanddaglig leder

BIR tRAnSPoRt AS

ove-henning Bjørsvik daglig leder

BoSSnett AS

Ingrid hitlanddaglig leder

BIR AvfAllSBeh. AS

stein Bratlandkonst. daglig leder

BoSSug AS

eivind fyksedaglig leder

BIR BedRIft AS

einar hålanddaglig leder

MjelStAd MIljø AS

eivind fyksedaglig leder

th PAulSen AS

victor salomonsendaglig leder

RetuRA veSt AS

oRGaNIsasjoNsKaRt

STEINAR NÆVDAL Adm. dir.

TRYGVE DANIELSEN Økonomisjef

KJERSTI KILDAHL Kommunikasjonssjef

LAILA MJANGER IT-sjef

GRO BERGE Konst. personalsjef

ODDRuN KONGLEVOLL Kvalitetssjef

trygve danielsenøkonomisjef

kjersti kildahlkommunikasjons sjef

laila Mjangerit-sjef

gro Bergekonst. personalsjef

lars hilleeiendomssjef

oddrun konglevollkvalitetssjef


Tar hånd om avfallets verdikjede Figuren under viser avfallets og BIR sin verdikjede. Selskapene i BIR dekker ett eller flere av de ulike virksomhetsområdene i kjeden.

Avfallshåndteringen starter ved kunden idet avfallet kildesorteres, samles og transporteres til neste ledd. Det er hard konkurranse og små marginer innen oppsamling og transport, men dette virksomhetsområdet har stor betydning

for BIRs gjennomslagskraft senere i verdikjeden. Gjennom sorteringsvirksomheten tar vi vare på den verdifulle delen av avfallet. BIRs papirsorteringsanlegg er blant Europas mest moderne. Sammen med ordinær avfallshåndtering, innsamling av farlig avfall og restavfallsbehandling i energigjenvinningsanlegget, gir BIR et helhetlig tilbud for maksimal ressursutnyttelse og høyest

mulig gjenvinning. Gjennom å være til stede i hele verdikjeden for avfall, får både husholdningskunder og bedrifter gevinst av effektiv intern ressursutnyttelse og et bredt tjenestetilbud.

OM BIR MILJØRAPPORT ÅRSBERETNING REGNSKAPTJENESTER I FRI KONKuRRANSE

LOVPÅLAGTE RENOVASJONSTJENESTER

Kunde oppsamling Innsamling sortering Materialer Behandling energi Deponi

Mjelstad Miljø as

BKKvarme as

BIR avfalls-behandling as

BIR Bedrift as

tH paulsen asRetura vest as

BIR transport as

Bossug as

BIR privat as

BossNett as

tjeN

este

R I

FRI

Ko

NK

uR

Ra

Nse

lovp

Åla

Gte

R

eNo

vasj

oN

stje

Nes

teR

veRDIKjeDe

LARS HILLE Eiendomssjef

OVE-HENNING BJØRSVIK Konst. daglig leder BIR Privat AS

STEIN BRATLAND Daglig lederBIR Transport AS

INGRID HITLAND Daglig lederBIR Avfallsbehandling AS

EINAR HÅLAND Daglig lederMjelstad Miljø AS

EIVIND FYKSE Daglig lederBIR Bedrift AS


Med ansvar for 325 000 kunder

BIR Privat AS

– Jeg er opptatt av at vi stimulerer til økt kildesortering, og gir alle kundene våre et godt tilbud uansett hvor de bor, sier ove-Henning Bjørsvik, konstitu-

ert daglig leder i BIR privat aS. Med 325 000 kunder i ni kommuner innebærer det en stor jobb. I 2008 startet flere nye ordninger opp:

– Det viktigste og mest positive i 2008 er kanskje at vi har kommet i gang med dataregistrert boss

tømming og at vi har fått innført hjemmehenting av plast i hele BIR, sier Bjørsvik.

Fra 2009 vil alle kommunene i BIR unntatt Bergen innføre ny betalingsmodell og dataregistrert boss tømming. I 2010 gjør for håpentligvis Bergen det samme.

– Vi har et stykke arbeid igjen med å få gjennom et politisk vedtak i Bergen kommune. Men signalene er positive, sier Bjørsvik.

Plastinn samling en har blitt tatt godt imot av BIRkundene. Sam

tidig er det en ordning som koster. Og Bjørsvik skulle gjerne sett at de som produserer plasten i utgangspunktet, og dermed er årsaken til avfallet, tok mer økonomisk ansvar.

– Det er det mest negative i 2008, at vi ikke har oppnådd mål settingen

om finansier-ing av plast-innsamling fra mater ial sel-skapenes side, sier han.

– Dette ar-bei d et fortset-

ter og det gjelder alle materialsel-skapene og alle avfallstyper. Det er viktig at vi får betalt for det av-

vi ser at plast-innsamlingen

fører til økt bevissthet om kildesortering generelt.

Jan Johannessen og Gunnar Vik henter boss en tidlig morgen i Kjøkkelvik.


fallshåndteringen koster. Det gjør vi ikke i dag.

Å få et større produsent ansvar er selvsagt ikke bare i BIRs interesse.

– Denne saken arbeider vi med gjennom Avfall Norge, bransjeorganisasjonen for alle norske renovasjonsselskaper, og gjennom nyopprettede KS Avfall. Det siste er en kontaktavdeling for avfallsløsninger i Kommunenes Sentralforbund. Saken er jo viktig for alle kommuner, sier Bjørsvik.

Arbeidet med en ny avfallsplan er også sentralt for BIR Privat. Gjennom avfallsplanen skal kursen for de neste årene stakes opp.

– Vi er nå i en fase der vi klargjør de overordnete målsettingene for den nye avfallsplanen, og reviderer hvilke mål som er nådd i den forrige. Samtidig gjør vi et forb e r e d e n d e arbeid med å finne ut hva som er utfordringene i forhold til kundene våre. Tilfreds hets og omdømmeundersøkelser blant kundene er et viktig verktøy i dette arbeidet. Dessuten analyserer vi avfallsmengder og sortering i ulike boområder, og finner forskjellene i forhold til boform

– borettslag, enebolig eller sentrumsområder. Slik kan vi bedre skreddersy tiltak i forhold til kundebehov og gjenvinningsmål.

– I avfallsplanen vurderer vi nye mål og tiltak etter fire delområ-der: Klima- og miljøgevinst, kost/nytte, avfallstekniske løsninger og ikke minst det kundene ønsker. vi er avhengige av kundenes tillit til at de tiltakene vi gjennomfører gir miljøgevinst. Denne tilliten er det viktigste suksesskriteriet for

at innsamlings- og gjenvinnings-målene våre kan nås.

En eventuell innføring av matavfallssortering er et eksempel på tiltak som vurderes etter de fire kriteriene.

– Her er spørsmålet hvor stor miljøeffekt vi egentlig oppnår. I følge en rapport fra Østfoldforskning gir det klimamessig liten gevinst å samle inn matavfallet for seg i forhold til å la det gå i restavfallet, påpeker Bjørsvik.

– Det er også er en del negative aspekter med å innføre innsamling av matavfall: Det koster mye, og det skaper negative helsemessige forhold for renovatørene våre. Så da er spørsmålet: Hva er mest viktig? Burde vi heller prioritere å samle inn farlig avfall? Eller å oppnå en større gjenvinningsgrad på metall, noe som vil gi en enormt stor miljøgevinst?

– Omdømmemessig er det heller ikke sikkert at inn samling av matavfall er bra. Det er veldig delt. De positive er veldig

positive, men det er også svært mange som er negative, sier Bjørsvik.

– Hvordan er omdømmet til BIR Privat?

– Ifølge undersøkelser har vi et bra omdømme. Kundene syns vi gjør en god jobb, selv om det selvsagt kan bli bedre. Undersøkelsene viser at noe av det viktigste for folk er at vi tilrettelegger for løsninger som gjør det lettere å være miljøvennlig. Hvis vi hjelper kundene med en enklere hverdag og kildesortering, får de bedre miljøsamvittighet, og blir mer positive til BIR, påpeker Bjørsvik.

– Satsingen vår på nye og oppgraderte gjenvinningsstasjoner

er et viktig tiltak i så måte. Plastinnsamlingen er et annet godt eksempel. På få måneder fikk vi stor oppslutning om ordningen.

– vi ser også at plastinnsam-lingen fører til økt bevissthet om kildesortering generelt. For ek-sempel økte mengden innsamlet glass med over seks prosent i løpet av året. og den totale ande-len materialgjenvunnet avfall økte fra fra 39,4 til 42,4 prosent. Det er svært gledelig, sier ove-Henning Bjørsvik.

BIR PRIVAT AS

formål Utøve eierkommunenes lovpålagte ansvar for renovasjonen til innbyg-gerne. BIR-kommunene er Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal.

omsetning og resultatOmsetning: 300,1 mill. kroner (2007: 291,2 mill. kroner)Årsresultat: -4,6 mill. kroner (2007: 0,9 mill. kroner)Selskapet er underlagt selvkost-regler og skal derfor i en 3-5 års periode gå i balanse. For innevæ-rende 5 års periode har selskapet et netto overskudd på 1,5 mill. kroner.

Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær: 10,6 prosent (2007: 15 prosent)1,9 prosent var kortvarig og 8,7 prosent langvarig.

Stiftelsesår: 2002Eierstruktur: Heleid datterselskap av BIR AS. ansatte: 68 fulltidsansatte og 7 del-tidsansatte.

StyREtMaria Borch Helsengreen styrelederkari foseid aakre nestlederkristian HellandRune BakervikBrita toppeknut HanselmannRandi g. D. Weberoddvar Stephansen

vi er avhen-gige av kunde-

nes tillit til at de tilta-kene vi gjennomfører gir miljøgevinst.

OM BIR MILJØRAPPORT ÅRSBERETNING REGNSKAPLOVPÅLAGTE RENOVASJONSTJENESTER

BIR PRIVAT AS

AVFALLSMENGDER

OG GJENVINNING

BIR TRANSPORT AS

BOSSNETT AS

TJENESTER I FRI KONKuRRANSE

Holdningsskapende arbeid økt kunnskap om avfall og kildesortering er viktige elementer i BIR privats holdningsska-pende arbeid.

Uansett sammenheng, er interessen stor for å snakke med BIR. Alle har et forhold til avfall, og setter pris på å få besvart spørsmål eller gi tilbakemeldinger. Derfor er det holdningsskapende arbeidet en viktig del av BIR Privats kommunikasjon og ansikt utad.

• I løpet av 2008 har 893 personer besøkt BIRs anlegg, mot 689 i 2007. De fleste har vært skoleelever.

• Bergen kommune har vedtatt at alle kommunale skoler og barnehager skal kildesortere papir, plast og matavfall. BIR er med som rådgiver ved gjennomføringen.

• Papirfabrikken er et samarbeid mellom Naturvernforbundet, Grønt Punkt og BIR som varer ut 2010. Elever i barneskolen får lage papir av drikkekartong, og lærer om kildesortering og gjenvinning.

• Naturvernforbundets barnegruppe, Miljøagentene, var i mai og november på oppdrag på Espehaugen. Etter oppdraget, konkluderte de med at alt var i skjønneste orden på gjenvinningsstasjonen.

• For første gang har BIR deltatt med et skoleprosjekt på Forskningsdagene i Bergen. Fire klasser fra Slettebakken og Ulsmåg besvarte spørsmålet «sparer vi olje ved å kildesortere?» Begge gruppene kom fram til at svaret var ja.

• Sammen med VilVite gjennomførte BIR et skoleprogram om kildesortering og stoffer i endring. Programmet er for 3. og 4. klassetrinn, og vil bli gjentatt årlig ut 2012.

• Også i 2008 har flyktninger fått kunnskap om avfall og kildesortering gjennom kurssamarbeidet med Askøy og Sund kommuner, og Bergen kommunes asylmottak i Ytre Arna. I 2009 vil kurset tilbys de andre mottakene i BIRområdet.

• I april deltok 206 skoler, barnehager, lag og velforeninger i ryddeaksjonen Hold Norge Rent. Totalt ble det plukket 36 tonn boss i 2880 sekker.

• Bergensrussen besøkte gjenvinningsstasjonen på Espehaugen under sitt årlige rebusløp. 800 russ fordelt på 155 biler var innom BIRs post hvor de løste miljøoppgaver og løp med bosspann.

• BIR JenteCup er et samarbeid mellom IL Bjarg, Fana Fotball og BIR. Totalt var rundt 200 av deltagerne innom BIRs stand og svarte på kildesorteringsquiz.

• I løpet av året har BIR deltatt med stand på ulike arrangementer.

BIR Privat AS


Hva sier kundene våre?

Ny rekord for reklame

ved tilrettelegging av nye tilbud er det viktig å ta hensyn til kundenes behov og ønsker. Årlig gjennomføres en omfat-tende kundetilfredshets- og omdømmemåling som gir verdifull kunn-skap om dette.

Hovedkonklusjoner fra undersøkelsen i 2008:

• Ny ordning for plastinnsamling har gitt positiv effekt både for kundetilfredshet og omdømme.

• Også mobil innsamlingsordning for farlig avfall har påvirket omdømmet positivt.

• Ordningen med returpunkt for glass og metall oppleves som mindre tilfredsstillende etter henteordning for plast ble innført.

• Jo enklere kildesorteringsordningene er, jo høyere blir tilfredsheten med BIR.

• Kundene er tydelig todelte i sitt syn på egen innsamling for matavfall. De som ønsker slik innsamling, vil bli mer tilfredse med BIR hvis de får eget spann til matinnsamling. Samme tiltak vil imidlertid påvirke tilfredsheten negativt hos gruppen som ikke ønsker å sortere ut matavfall. Valgfrihet vil hindre denne effekten.

• Økt informasjon og kunnskap om nytten av kildesortering bidrar til å styrke BIRs omdømme.

• Kundetilfredsheten varierer ikke etter «hvor» du bor, men etter «hvordan» du bor. Skillet går mellom de som har egen avfallsbeholder, og de som ikke har det, men deler løsninger med flere.

• Kundetilfredsheten varierer også etter i hvilken livsfase og alder man er.

flere års samling av uadressert reklame i postkasse og avis, har gitt et godt tallmate-riale. Reklamen øker årlig, 2008 var ikke noe unntak.

I en tilfeldig valgt postkasse leverte Posten 51,4 kg i 2008.Dette er en økning på 5,4 kg (11,1 prosent) fra 2006. Når det gjelder reklameinnstikk i avisen (Bergens Tidende), fulgte det 41,2 kg reklameinnstikk med den i 2008, en økning på 3,2 kg (8,4 prosent) fra 2006.

Selv om dette er ny rekord, så har ikke mengden reklame økt like mye fra 2006 til 2008 som den gjorde fra 2003/4 til 2006. Da økte reklamen i postkassen med 14 kilo (44 prosent) på tre år (fra 2003 til 2006), og reklamen i Bergens Tidende med 12 kg (46 prosent) på to år (fra 2004 til 2006). Men nok en gang ser vi at det er Posten som øker reklamevolumet mest.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Tilfredshet Omdømme

2005 2006 2007 2008

72,266,9 68,7 69,5

76,3 74,071,3

76,2

Kommunikasjonssjef Kjersti Kildahl i BIR

viser frem mengden reklame hun mot-

tok i postkasse og avis i 2008.


BIR PRIVAT AS

AVFALLSMENGDER

OG GJENVINNING

BIR TRANSPORT AS

BOSSNETT AS



BIR Privat AS

Satser på gjenvinningsstasjoner

gjenvinningsstasjonene er et viktig satsingsom-råde for BIR privat. I løpet av perioden 2004 til 2012 vil nærmere 250 mill. kroner være inves-tert i oppgradering og nybygging av stasjonene. Fra 2004 til 2008, har BIR Privat åpnet fire nye gjenvinningsstasjoner: I Samnanger, i Os, på Espehaugen i Bergen og på Dale i Vaksdal. Gjenvinningsstasjonen på Dale ble åpnet i juni 2008. Stasjonene er bygget etter felles prinsipper, der oversikt, miljøhensyn og kundevennlighet er grunnelementer. De har god tilkomst, og er utformet slik at det er lett å levere de ulike avfallstypene. I 2009 vil en ny gjenvinningsstasjon åpne på Ravnanger på Askøy. Her vil det også komme en brukthall. Fra før har Espehaugen en brukthall, og ordningen

har vært meget vellykket. Rundt 7000 kunder var innom i 2008, og 85 prosent tok med seg noe. I alt ble ca. 11 tonn brukbare gjenstander hentet hjem fra brukthallen.I 2008 sa Komité for miljø og byutvikling nei til planene om en ny gjenvinningsstasjon på Hylkje i Åsane. Nå arbeides det med annen lokalisering av denne stasjonen. Bruken av gjenvinningsstasjonene har økt de siste årene, og 2008 er ikke et unntak. I 2008 økte mengden av levert avfall med 3,8 prosent. Imidlertid flatet veksten

ut på slutten av året. I siste kvartal ble det levert 9,0 prosent mindre avfall enn i tilsvarende periode i 2007. Et annet utviklingstrekk er at andelen restavfall går ned. Dette er oppnådd gjennom bedre sortering, slik at mer avfall går til materialgjenvinning. I fjerde kvartal 2008 viste restavfallet en reduksjon på hele 18,4 prosent. Totalt besøkte 244 000 kunder gjenvinningsstasjonene i 2008, og stasjonene mottok 46 388 tonn avfall.

stasjoNaNtall BesøKeNDe

Mottatt avFallsMeNGDe

aNtall aNsatte (ÅRsveRK)

espehaugen 87 838 14 745 tonn 6,5

Salhusveien 48 094 8 015 6,5

møllendalsveien 37 549 7 070 4,8

askøy 22 959 4 739 3,5

os 20 810 3 906 2

kvam 6 505 1 219 2,2

Samnanger 5 256 1 313 1,5

vaksdal 2 766 570 0,8

osterøy 5 278 1 026 0,8

Sund 4 168 790 0,7

Fusa 1 774 419 0,3

Vaksdal kommune fikk ny gjenvinningsstasjon på Dale i 2008.


Avfallsplan 2004–2008:

Dette oppnådde vi

avfallsplanen er BIR privats viktigste styringsdokument, og vedtas av BIRs eierkommuner. En ny avfallsplan skal ut på høring i 2009. Her er noen av målene i den gamle, og i hvilken grad de ble oppnådd. avfallsplanen er revidert av Cowi aS.

HoveDMÅl oppNÅDD KoMMeNtaR

total gjenvinning på 80 prosent nei oppnådd 69-74 prosent gjenvinning. avviket skyldes i hovedsak mer avfall til deponi enn forutsatt

75 prosent oppfatter Bir Privat som kundevennlig ja oppnådd 73 prosent, et avvik som kan regnes som tilfredsstillende

«topp 6» innen effektivitet i avfallsbransjen nei effektivitet under middels

kundevennlige løsninger og full kostnadsdekning gjennom produsentansvar

delvis Satt i gang kundevennlige løsninger, men ikke oppnådd full kostnadsdekning. det skyldes i hovedsak forhold utenfor Birs kontroll

kommunal samordning nei liten aktivitet, men Bir kan ikke ta ansvaret for dette. Bir har tatt initiativ på området

vIKtIGe DelMÅl

sortering og materialgjenvinning

37 prosent materialgjenvinning ja oppnådd 42 prosent

innsamlingsgrad papir, minst 60 kg per innbygger ja 71 kg per innbygger. tilfredsstillende

innsamlingsgrad plast, minst 4 kg per innbygger nei regner med å nå målet når henteordninger er innført i hele Bir

innsamlingsgrad glass, minst 8 kg per innbygger ja 9,5 kg per innbygger. tilfredsstillende

Farlig avfall

innsamlingsgrad, minst 3,0 kg per innbygger nei oppnådd 2,8 kg per innbygger

informasjon og konkrete forbedringer ja kampanjer og mobil innsamling

sluttbehandling

Brennbart restavfall til forbrenning med minimum 65 prosent energiutnytting

nei ikke alt brennbart til forbrenning, og avvik i energiutnyttingsgrad

nok fremtidig kapasitet til restavfall ja Forbrenningsannlegget utvides, og dobler kapasiteten

Mobil innsamling av farlig avfall mottas med smil blant kundene.


BIR PRIVAT AS

AVFALLSMENGDER

OG GJENVINNING

BIR TRANSPORT AS

BOSSNETT AS



Mindre avfall, økt kildesortering

Avfallsmengder og gjenvinning

den totale avfallsMengden var på 138 771 tonn, en nedgang på 0,8 prosent fra 2007. Hver innbygger leverte i snitt 427 kilo avfall totalt i 2008. Nedgangen per innbygger er på tre prosent. Dette er første år med nedgang siden den nye forurensningsloven trådte i kraft i 2004.

Finanskrisen kan være en del av forklaringen, folk kjøper og kaster mindre. Det er for tidlig å si om det også kan være begynnelsen på en positiv trend for endret forbruksmønster.

Kildesorteringen har vist en fin fremgang. Mengden avfall til materialgjenvinning utgjør 181 kilo per innbygger. Andelen avfall til materialgjenvinning har økt fra 39,4 prosent i 2007 til 42,4 prosent i 2008. Denne andelen har ligget stabilt rundt 3940 prosent de siste årene.

Trolig er dette en konsekvens av plastsortering og dermed økt bevissthet knyttet til kildesortering. Innsamlet mengde plast er ikke i seg selv nok til å gi så stort utslag på statistikken. Men vi ser at når folk begynner å sortere ut plasten, fører det til økt sortering også av andre avfallstyper. Innsamlet glass passerte for eksempel 10 kilo per innbygger i 2008, opp mer enn 6 prosent fra 2007.

InnsaMlet Mengde PaPIR flater ut etter flere års oppgang. Finanskrisen kan være en del av forklaringen også her: Tynnere aviser, færre annonsebilag og litt mindre postkassereklame gir mindre papir. Hver innbygger i BIR leverer ca. 70 kilo papir til resirkulering per år. Likevel er det fortsatt potensial for mer papir i retur. Samlet mengde postkassereklame og annonsebilag i BT

utgjorde i 2008 rundt 90 kilo per innbygger.

leveRIngen økeR tIl gjenvinningsstasjonene, og det som leveres er bedre sortert enn tidligere. Andel avfall til materialgjenvinning på gjenvinningsstasjonene gikk opp med 6,7 prosent, mens andel restavfall minket med 7,0 prosent.

faRlIg avfall viser en svært positiv utvikling. Her økte den totale mengden kildesortert avfall fra 791 i 2007 til 886 i 2008. I snitt leverer hver innbygger nå 2,8 kilo farlig avfall.

De neste sidene viser avfallsmengder, utviklingstrekk og tall fordelt på de enkelte kommunene.

avfallsstatistikken for 2008 viser en positiv utvikling. andelen avfall til materialgjenvinning økte med 7,6 prosent. Samtidig gikk den totale avfallsmengden litt ned, etter å ha økt i flere år.

total gjenvunnet avfallsmengde 70,5 %

energigjenvunnet avfall 28,1 %

Materialgjenvunnet avfall 42,4 %

sluttbehandlet avfallsmengde 29,5 %

total avfallsmengde 100 %


Sluttbehandlet (2000-2008) / restavfall (1998-1999)

Energigjenvunnet (2000-2008)

Materialgjenvunnet (1998-2008)

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 20070

30000

60000

90000

120000

150000

46 301

53 052 53 520

46 49246 217

38 99335 111

46 662

82 84882 290

50 75952 592

53 53251 522

36 60438 758 37 787

117 959121 080

126 476129 750

133 351138 526

131 610135 159 135 555

29 500 30 49632 887

40 512

48 706 43 350 44 249

54 909

43 344

139 544

41 291

2008

58 821

40 920

138 771

39 030

46 933

Tonn

utvIKlING I total avFallsMeNGDe, MateRIal- oG eNeRGIGjeNvINNING I peRIoDeN 1998–2008

Kildesorterte avfallstyper

Restavfallsmengde

Sluttbehandlet avfallsmengde

Materialgjenvunnet avfall (inkl. metall etter forbrenning)

* Før forbrenning** Etter forbrenning

Energigjenvunnet avfall

Ask

øy

Ber

gen

Fusa

Kva

m Os

Ost

erøy

Sam

nang

er

Sund

Vak

sdal

BIR

*

BIR

**

0

100

200

300

400

500

600

700

800

175 171 167 173214

169

395

167 165

271243

318284

318

210

278

257 275

175

251

181

126427

120

427446

415

486457

532

379

674

424 441

Kg/innbygger

avFallsMeNGDeR I HveR KoMMuNe FoRDelt peR INNByGGeR I 2008

Papir, papp, drikkekartong 19,6 %

Metall 3,1 %

Plast 6,1 %

Glass 10,1 %

Farlig avfall 0 %

Annet 13,5 %

Organisk avfall 47,6 %

saMMeNsetNING av RestavFallet 2008

Kildesortert avfall

Restavfall

0

10000

20000

30000

40000

50000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 20072006

66,8%

33,2%

63,7%

36,3%

59,7%

40,3%

55,4%

44,6%

54,8%

45,2%

57,3% 58,5%

42,7%41,5%

Tonn

11 075

13 05415 223

17 909 18 104

19 38617 989

22 256 22 944 22 515 22 222 21 955

25 999 25 399

57,3%

42,7%19 315

25 949

2008

60,8%

39,2%18 482

28 613

avFallsMeNGDeR tIl GjeNvINNINGsstasjoNeNe

SoRtERINgSaNaLySERBIR gjør årlige analyser av restavfallet for å se hva det består av. Stikkprøver blir hentet fra de samme boligstrø-kene hvert år. Avfallet blir sortert i ulike avfallstyper og deretter veid for å finne prosentvis andel av totalen. Siden analysen utføres på en svært begrenset avfallsmengde, er resultatet kun en indikasjon på sammensetningen av restavfallet. Over tid sier analysen likevel noe om hva som kastes og utviklingen i mengder. Årets analyse viser at mengden organisk avfall (matavfall, tørkepapir, bleier etc.) har gått ned fra 54 prosent i 2007 til 47,6 prosent i 2008. Det ble ikke funnet farlig avfall i restavfallet i 2008, mot 0,6 prosent i 2007, og 1,5 prosent i 2006. Samtidig med nedgangen, økte innsamlingen av farlig avfall fra hushold-ningene med 34 prosent fra 2007 til 2008. Mengden med papir, papp og drikkekartong har imidlertid økt fra 14,7 prosent i 2007 til 19,6 prosent i 2008. Dette skjer parallelt med at veksten i innsamlet returpapir flater ut.


BIR PRIVAT AS

AVFALLSMENGDER

OG GJENVINNING

BIR TRANSPORT AS

BOSSNETT AS



Avfallsmengder og gjenvinning

10 000

15 000

20 000

25 000

11736

14 506

17 193

17 52116 876

15 757 15 587 15 462

17 392

19 630

21 026

22 503 22 467

50

60

70

80

1999199819971996 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

61,361,9

58,8

54,353,2

52,3

58,2

63,3

67,0

71,0

69,2

Kg/innbygger

Tonn

Tonn Kg/innbygger

papIR, papp, DRIKKeKaRtoNG

0,3 0,3 0,3

0,4 0,4 0,4

0,50,698

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 20080

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

-0,1

0,4

0,9

1,4

1,9

2,4

1,5

Kg/innbygger

Tonn

TonnKg/innbygger

88 89

111122

138156

195

473

plast

1,5

2,0

2,5

3,0

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

1,7

2,0 2,0

2,1

2,2 2,2

2,0

2,3

2,5

2,8

2,80 2,80

2,80 2,80 2,80 2,802,85

2,902,95

3,00

Mål (inkl. batteri) i kg per innbygger

Farlig avfall (inkl. batteri) i kg per innbygger

Kg/innbygger

utvIKlING oG MÅl - INNsaMlet MeNGDe FaRlIG avFall

Papir, papp, drikkekartong 69,2

Glass og metallemballasje 10,0

Plast 1,5

Farlig avfall (inkl. batterier) 2,7

Hvite- brunevarer, kuldemøbler 7,2

EE-avfall 3,0

Grøntavfall 10,8

Trevirke, rent/impregnert 43,7

Skrapjern 11,1

Jord/stein 9,8

Bildekk 1,2

Kg per innbygger

KIlDesoRteRt avFall leveRt tIl BeHaNDlING oG MateRIalGjeNvINNING I 2008


total avfallsmengde er alt avfallet BIR Privat AS tar imot fra husholdnin-gene.

Materialgjenvinning betyr at mate-rialet i avfallet utnyttes som råstoff til nye produkter.

Restavfall er den delen av avfallet som er igjen når avfall til material-gjenvinning og farlig avfall er sortert ut.

Energiutnyttelse (anleggets utnyt-telsesgrad) betegner prosessen som skjer ved BIRs energigjenvinnings-anlegg, og oppgis i prosentvis andel av energien i forbrenningsprosessen som utnyttes til produksjon av strøm og fjernvarme.

Energigjenvunnet avfallsmengde betegner andelen av total restav-fallsmengde som går til forbrenning, multiplisert med energiutnyttelses-graden.

total gjenvunnet avfallsmengde er summen av material- og energigjen-vunnet avfall.

Sluttbehandlet avfall er det avfallet som ikke blir utnyttet til verken mate-rial- eller energigjenvinning.

Hentesystem er avfallsinnsamling hvor BIR henter avfall hjemme hos kunden.

Bringesystem er avfallsinnsamling hvor kunden selv bringer avfallet til

returpunkt eller gjenvinningssta-sjon.

Returpunkt er ubetjente mottak i nærmiljøet for levering av hushold-ningsavfall til gjenvinning: Papir, papp, glass og metall samt plast. For levering av farlig avfall fins det bringepunkt på en del bensinstasjo-ner hvor man ved henvendelse får utdelt nøkkel til en låst container som avfallet settes inn i.

gjenvinningsstasjon er et betjent mottak hvor kunden mot betaling kan levere sortert grovavfall som for ek-sempel trevirke, hageavfall, metall og lignende til gjenvinning. Farlig avfall og elektronisk/elektrisk avfall kan leveres gratis.

DEfINISJoNER av BEgREp


BIR PRIVAT AS

AVFALLSMENGDER

OG GJENVINNING

BIR TRANSPORT AS

BOSSNETT AS


Restavfall Forbrenning

Kildesortert avfall

Materialgjenvinning

Energigjenvinning

Forbrenning:63,8 % energiutnyttelse

Restavfall totalt81 763 tonn

Farlig avfall til behandling og gjenvinning 1 073 tonn

Jern til materialgjenvinning (etter forbrenning) 1 813 tonn

Total mengde avfall til materialgjenvinning58 821 tonn (42,4 %)

Restavfall regnet som energigjenvunnet 39 030 tonn (28,1 %)

Total mengde avfall til gjen-vinning (materialgjennvinning + energigjennvinning) 70,5 %

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 40 920 tonn (29,5 %)

Avfall til materialgjenvinning (før forbrenning)57 008 tonn (41,1 %)

Restavfall til energigjenvinning61 192 tonn

Total mengde husholdnings-avfall 138 770 tonn

Restavfall til deponi20 571 tonn

FIGuReN vIseR utNyttelseN av HusHolDNINGsavFall leveRt tIl BIR pRIvat I 2008


Planlegger nye ruter

BIR Transport AS

BIR transport har en oppgradert bilpark, klar for dataregistrert boss-tømming. Det gir også muligheter for mer effektive kjøre-mønster, sier Stein

Bratland, daglig leder i BIR transport. Men han skulle gjerne hatt videre økonomiske rammer.

BIR Transports hovedoppgave er å transportere avfall fra husholdninger i Bergen og fra BIRs gjenvinningsstasjoner. Siden dette er lovpålagte tjenester, har BIR Transport få muligheter til å generere egne inntekter. Det økonomiske fundamentet er knyttet til avtaler med BIR Privat.

Hvordan er så økonomien i selskapet?

– Vi har slitt de siste par årene. Siden vi utfører lovpålagte oppgaver, er vi avhengige av ram

meoverføringer som vi har liten påvirkning på. Samtidig driver vi et eget verksted der vi utfører noen eksterne tjenester. Til sammen har dette gitt to millioner i ekstra inntekter, men dette utgjør bare vel to prosent av total omsetning.

Vi er i all hovedsak avheng ige av overføringer som altså ikke har vært tilstrekkelige i forhold til kostnadsveksten.

Kostnadene er blant annet knyttet til økning i drivstoffpriser, økte lønninger som følge av et godt oppgjør, pensjonskostnader og overtidskostnader. Dessuten invest eringer i nye biler.

– De siste årene har vi årlig investert i fire-fem komprime-rende biler. I 2008 for skutterte vi innkjøp av åtte komprime-rende biler, sier Bratland. si-den 2001 er bilparken gradvis fornyet, og snittalderen er nå betydelig lavere enn den var. en del av de gamle bilene går inn i en reservebilpark, mens resten blir solgt ut.

En oppgradert bilpark kommer godt med. Både papirmengde og restavfalls mengde har økt de siste årene. I 2008 fikk BIR Tran sport ansvaret for plastinnsam lingen i Bergen. Papir mengden øker også, samtidig som restavfallsmengdene ikke har vist nevneverdige tegn til å gå ned.

– Vi har flyttet en av restavfallsbilene over på plast. Det var en forventning til at plastinnsamlingen skulle føre til en reduksjon i mengden restavfall. Men vi har

Noe av det mest positive hos oss

er at vi er en stabil arbeidsstokk. vi har folk med lang erfaring, så mye som 30-40 år, som har vært her helt siden det het Bergen Renholdsverk.

Klokken 06:45 er bilene på veiene.


ikke merket den store effekten ennå, sier Bratland.

Overgang til nye ordninger krever også god dialog med de ansatte.

– Vi har et svært godt samarbeidsklima i selskapet og en god dialog med klubben, med drøftingsmøter en gang i måneden, sier han.

Bratland fremhever i det hele tatt stabilitet og arbeidsmiljø som en styrke ved BIR Transport.

– Noe av det mest positive hos oss er at vi er en stabil arbeidsstokk. Vi har folk med lang erfaring, så mye som 3040 år, som har vært her helt siden det het Bergen Renholdsverk. Vi får gode tilbakemeldinger på arbeidsmiljøet. Det er en jobb folk blir stående i. For ti år siden var det vanlig at folk gikk over på uførepensjon i slutten av 50årene. I dag står mange i jobben til de er 65, ja til og med til de er 67. Vi har fått adgang til å kombinere AFPordninger med at folk står i halv stilling, og det har fungert bra. I dag har vi ett billag med folk som går en uke på og en uke av. Seniorpolitisk har tiltakene våre vært svært vellykkete.

– Det negative er at det også gir seg utslag på sykefraværet. vi har en snittalder på vel 50 år, kom-binert med et arbeidsintensivt og tungt kroppslig arbeid. syke-fraværet har gått litt ned, men vi skulle gjerne sett at det var enda lavere. Det er positivt at folk står lenger i jobben, samtidig fører det til et høyere sykefravær. Men dette er to hensyn som er vanskelige å kombinere, påpeker Bratland.

Samtidig har det vært vanskelig

å få fornyet arbeidsstokken. Det har vært et stramt arbeidsmarked der mange arbeidsgivere har tilbudt gode betingelser. Men fra høsten 2008 har rekrutteringen gått lettere, noe som har sammenheng med finanskrisen, tror Bratland.

I 2008 er de fleste bilene forsynt med utstyr for dataregistrert tømming. Dette har til nå vært et pilotprosjekt, og en del prøving og feiling med ulike systemer var nødvendig. Men nå er det meste på plass.

systemet kan gi flere effekter enn å regne ut renovasjonsprisen for hver enkelt kunde. ved siden av avfallstyper og tømminger, blir også Gps-posisjonen for hver tømming lest inn av systemet. alle disse dataene kan overføres til et ruteplanleggingssystem hvor man ved hjelp av en matematisk

modell utviklet av sINteF, kan få ut forslag til nye kjøreruter.

– Som sjåførene sier; dette er bare teori. Så det gjenstår å teste ut disse

teoretiske kjørerutene. Sjåføren noterer seg feil og mangler, og dette bygges inn i systemet. Dermed tilnærmer en seg virkeligheten, forklarer Bratland. – Vi har kjørt prøveruter på Laksevåg som har gitt oss noen ahaopplevelser. Så vi tror absolutt dette har noe for seg, sier han.

Med 35 bossbiler i daglig drift har BIR Transport en utfordring når det gjelder miljøvennlig bilhold og reduserte klimautslipp.

Fra 2008 deltar BIR i Recodrive, et delvis EUfinansiert prosjekt som skal gjennomføres i ni land. Bergen kommune er nasjonal partner i prosjektet, sammen med BKK

og BIR. Prosjektet går over tre år og målsettingen er å utvikle en manual for et mer miljøvennlig bilhold, som skal gi mindre utslipp av klimagasser. Samtidig arbeider vi med overgang til mer miljøvennlige drivstofftyper, sier Bratland.

vi har kjørt prøveruter på

Laksevåg som har gitt oss noen aha-opplevelser.

BIR TRANSPORT AS

formål Samle inn og transportere avfall fra alle husholdningene i Bergen. I tillegg har selskapet ansvar for transport av avfall fra BIRs gjen-vinningsstasjoner, og kontrakter med BIR Bedrift om transport av næringsavfall. BIR Transport driver også bilverksted for tyngre kjøretøy.

antall biler 35 komprimerende renovasjons-biler i daglig drift, derav 25 på restavfall, sju på papir og tre på plast. I tillegg er det tre vogntog for transport til og fra gjenvin-ningsstasjoner, og én bossugbil.

omsetning og resultat Omsetning: 82,9 mill. kroner (2007: 78,3 mill. kroner) Resultat før skatt: - 6,6 mill. kroner (2007: - 7,1 mill. kroner)

Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær: 17,1 prosent (2007: 17,8 prosent) 3,4 prosent var kortvarig og 13,7 prosent langvarig. Det var seks arbeidsulykker som medførte fravær. Antall materielle skader påført tredjeperson: 52 (2007: 68)

Stiftelsesår: 2002 Eierstruktur: Heleid datterselskap av BIR AS. ansatte: 98 fast ansatte, fordelt med to ansatte i administrasjonen, 85 ansatte i driftsavdelingen og elleve ansatte på bilverkstedet. Seks kon-traktsansatte.

StyREt Steinar Nævdal styreleder Bjørg Hatlem atle kristoffersenEva N. pechteltrude aldal



BIR PRIVAT AS

AVFALLSMENGDER

OG GJENVINNING

BIR TRANSPORT AS

BOSSNETT AS

Med lisens til å grave

BossNett AS

for daglig leder ove-Henning Bjørsvik i BossNett aS har det vært et svært positivt år. Bystyrets vedtak om et fremtidig boss-nett i Bergen sen-

trum var høydepunktet.

I desember bestemte Bergen kommune endelig at fremtidens avfallshåndtering i sentrum skal være nedgravd og rørbasert. Samtidig ble det bevilget et lån til BIR og BossNett AS på 50 mill. kroner til videre utbygging.

– vedtaket var en viktig milepæl. Det betyr at vi kan komme i gang med å sikre arealer og bygge terminaler for de tre rørnettene i sentrum. vi ser at med de grave-prosjektene som er planlagt, vil vi klare å få et rimelig godt utbygd

avfallsnett frem til den første ter-minalen er på plass i 2011.

BossNett har alt pekt seg ut en tomt.

– Vi ønsker å legge terminalen på den gamle gassverktomten i Jekteviken. Vi ønsker også områdene rundt, slik at vi kan gi et helhetlig tilbud for Sentrum Vest, med mottak for farlig avfall, returpunkt og brukthall på samme sted.

Også for de to andre rørnettene har en begynt å blinke seg ut tomter for terminalene.

– Vi har sett på å legge terminalen i Sandviken til Rothaugskomplekset. Terminalen for Sentrum Øst ønsker vi å legge i tilknytning til Nygårdstangen.

Men området er vanskelig, med mange ulike interessenter som ønsker å gjøre noe.

– Dere har lagt ned 4,7 km med rør til nå. Hvordan er planene videre?

– Alle nye graveprosjekter blir jo kjørt gjennom den såkalte Graveklubben, hvor vi har store planer helt frem til 2011, sier Bjørsvik, og fortsetter:

– I 2009 skal det legges ned rør

langs strandkaien og C. sundts gate ut mot Nordnes. Kong oscars gate står for tur i 2010. Begge disse utbyggingene vil løse ut en rekke nye områder for BossNett.

– Hvordan blir det felles gravearbeidet organisert?

– En av aktørene er ansvarshavende i hvert graveprosjekt. I

Sentrum er ikke skapt for

å kjøre bossbiler i, det er jo knapt nok skapt for å kjøre med hest og kjerre.

Ove-Henning Bjørsvik, Terje Strøm fra BKK Varme og Arne Jensen fra Vann- og

avløpsetaten, Bergen kommune.


Nøstegaten er det kommunens etat for vann og avløp som har regi. I Strandgaten er det BKK Varme. Vi i BossNett har heldigvis sluppet unna prosjektansvaret til nå. Vi er jo ganske lavt bemannet.

For BossNett har stort sett bare vært én person, og akkurat nå er denne personen også konstituert daglig leder i BIR Privat.

– Vi har hatt en halv stilling ekstra. Men det er klart vi må bli større etter hvert. Da bør vi også få på plass et infrastrukturselskap i BIR som tar seg av prosjektering av bossugløsninger og andre moderne løsninger. Etterspørselen blir stadig større, og vi må være med.

– Hvordan er holdningen til etableringen av et bossnett?

– Den er utro-lig positiv. Re-sten av Grave-klubben dytter jo BossNett foran når vi skal selge inn nye prosjekter. For da spiser folk det lettere. Holdningen er «at vi får tåle litt graving, for nå får vi bossrør». vi blir invitert på velfor-eningsmøter rundt om, og det har ennå ikke vært noen som sier noe negativt om bossnettet.

Det samme gjelder næringslivet.

– Selv om vi foreløpig har en frivillig tilknytningsplikt, er det veldig stor interesse for å knytte seg til. De aller fleste ser på dette som fremtidens løsninger og noe de vil tjene på. Ja, til og med bedrifter på Damsgård har lagt inn tilknytningspunkt i nybygg. De sier: «Dere kommer vel hit også, og da skal vi være klare».

– Samtidig har du jo alltid noen få som ikke ønsker å bruke penger på noe som helst. Derfor ønsker

vi å få en tilknytningsplikt også for næringslivet.

– Hva med kostnadene for et bossnett? Det blir jo dyrt dette?

– Meningen er at regningen skal fordeles på samtlige BIRkommuner, med et tillegg for dem som faktisk bruker løsningen, altså de som bor i sentrum. Det tror vi det er gehør for. Grunntanken i BIR er jo at alle innbyggere skal ha like avfallsløsninger og likt renovasjonsgebyr. Hittil har husholdningene i bydelene og de andre eierkommunene hatt et bedre kildesorteringstilbud enn sentrumsbeboerne. Nå er det på tide at også innbyggere i Bergen

sentrum får et godt tilbud.

For Bjørsvik er klar på at det ikke kan fortsette som i dag.

– De aller fleste skjønner jo at vi har et

kjempeproblem med boss i sentrum. Sentrum er ikke skapt for å kjøre bossbiler i, det er jo knapt nok skapt for å kjøre med hest og kjerre.

– Vi trekker ofte paralleller til innføringen av kloakknettet. Du skal ikke lenger tilbake enn til 50tallet for at det var mer økonomisk for nybygg å ha kaggedo enn vannklosett. Det måtte tilknytningsplikt til før alle kom over på kloakknettet. vår visjon er at det om en 20-30 år skal være like uaktuelt for renovatører å tømme bosspann i sentrum som det i dag er at det skal komme en kaggetømmer og tømme doen din.

BOSSNETT AS

formål Være en pådriver for rørbasert avfallsinnsamling i Bergen sentrum og tettbebodde sentrumsnære om-råder. Skal være et konkurranse-nøytralt nettselskap basert på selvkostprinsippet.

omsetning og resultatOmsetning: 0 kroner (2007: 0 kroner)

Resultat før skatt: - 0,2 mill. kroner (2007: - 0,2 mill. kroner)

Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær: 0 prosent (2007: 0 prosent)

Stiftelsesår: 2007Eierstruktur: Heleid datterselskap av BIR AS. ansatte: Én.

StyREtSteinar Nævdal styrelederLaila Mjangertoralf Igesund

alle nye grave-prosjekter blir

kjørt gjennom graveklubben, hvor vi har store planer helt frem til 2011.

DEttE ER gRavEkLuBBENGraveklubben er et samarbeid mellom ledningseierne og vei-eierne i Bergen for å koordinere gravearbeidet i Bergen sentrum. Ledningseierne er Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune, BKK Varme, BKK Nett og BossNett. Veieierne er Samferdselsetaten og Statens Vegvesen. Gjennom jevnlige møter planlegges nye gravearbeider, slik at alt kan gjø-res mest mulig effektivt og man slipper å grave flere ganger.


BIR PRIVAT AS

AVFALLSMENGDER

OG GJENVINNING

BIR TRANSPORT AS

BOSSNETT AS


Dobler kapasiteten

BIR Avfallsbehandling AS

Daglig leder Ingrid Hitland i BIR avfallsbehandling ser frem til å få et forbrennings-anlegg med doblet kapasitet. Samtidig gleder hun seg over

at stadig mer farlig avfall finner veien til BIRs mottak.

– Fremdriften på byggingen av ny forbrenningslinje går helt etter planen. Vi har jo vært avhengige av å bygge nytt anlegg samtidig som vi skal drive det gamle, og det har fungert svært tilfredsstillende. Arbeidene ligger foran tidsskjemaet, og alt skal stå klart til testing i februar 2010 og prøvedrift i april, sier hun.

– I tillegg er det bra at vi for det meste har hatt lave utslipp. vi har også hatt mer oppetid enn på mange år. Noe av grunnen er at vi har greid å holde en jevn aktivitet, og unngått å kjøre anlegget på maksimum teknisk kapasitet.

BIR Avfallsbehandling har også ansvaret for mottak av farlig av

fall fra husholdningskunder og næringsliv.

– utviklingen i innsamlet mengde farlig avfall er veldig positiv. vi har hatt en voldsom økning både når det gjelder husholdninger og næ-ringsliv, på til sammen 26 prosent. For husholdningenes del er nok grunnen en økt satsing fra BIR Privat på informasjon og innsamling, både med mobile henteordninger i sentrum og utplasserte containere i borettslag. Mengden farlig avfall fra husholdningene økte alene med hele 34 prosent.

– Fra næringslivet har vi en jevn økning de siste årene. Her har økt fokus på farlig avfall, med jevnlige kontroller fra myndighetene hjulpet på bevisstheten om å levere.

Med økt mengde farlig avfall er det enda større behov for en ny mottaksstasjon. stasjonen skal bygges i 2009 og etter planen stå ferdig før årsskiftet.

I utslippsstatistikken er det én hendelse som trekker ned.

– Vi hadde jo lite utslipp generelt, men dessverre et overutslipp til luft i desember på støv og dioksiner. Utslippet ble straks meldt til Fylkesmannen, anlegget stoppet og feilen utbedret. Slikt er jo ikke gunstig. Spesielt når det ellers gikk så bra, beklager Hitland.

– Dessverre har vi også hatt et ganske høyt sykefravær. Det

meste består av langtidssykemeldinger med spesielle årsaker som ikke har noe med jobbsituasjonen å gjøre, men det er uansett negativt, sier hun.

– Vi har jobbet tett med NAVs «Raskere tilbake» tiltak

og fulgt opp sykemeldte for å få de tilbake i jobb. Vi har også gjennomført flere tiltak for et lavere sykefravær, blant annet gitt treningsmuligheter og sammen med resten av BIR innført en ordning med fri bruk av sykkel. Her har BIR Avfallsbehandling vært et av

gjennom å forbrenne

restavfall som utnyttes til fjern-varme erstatter violjefyring og får brukt energien i avfallet.

Energigjenvinningsanlegget i Rådalen.


BIR AVFALLSBEHANDLING AS

formål Produsere energi gjennom for-brenning av restavfall, samt motta og håndtere farlig avfall. Hoved-aktiviteten er drift av BIRs energi-gjenvinningsanlegg i Rådalen, og drift av mottak for farlig avfall på Flesland.

avfallsmengder og kapasitet ENERGIGJENVINNINGS- ANLEGGET Mottatt avfallsmengde: 118 00 tonn (2007: 122 000 tonn). Energiutnyttelse: 63,8 prosent (2007: 63,4 prosent).

Pga. kapasitetsproblemer, samt manglende lagringsmuligheter under revisjonsperioden, måtte 20 571 tonn av avfallet omdirigeres til deponi.

STASJON FOR FARLIG AVFALL Total mottatt avfallsmengde: 1764 tonn (2007: 1520 tonn). Fra husholdninger: 1073 tonn. Dette utgjør 2,8 kg per innbygger i BIR. Fra næringsliv: 691 tonn. Totalt økte mengden farlig avfall med 26 prosent.

omsetning og resultat Omsetning: 149,5 mill. kr (2007: 142,2 mill. kr) Resultat før skatt: 1,4 mill. kr (2007: 3,7 mill. kr)

Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær: 15,6 prosent (2007: 11 prosent). 2,5 prosent var kortvarig og 13,1 prosent lang-varig. Det var tre arbeidsulykker som medførte fravær.

ytre miljø Energigjenvinningsanlegget hadde i desember et overutslipp til luft av støv, NOx og dioksiner. Utover dette har anlegget i 2008 overholdt kravene til utslipp til luft med svært gode marginer.

Stiftelsesår: 2003 Eierstruktur: Heleid datterselskap av BIR AS. ansatte: 39 fast ansatte, 29 på energigjenvinningsanlegget og ni på stasjon for farlig avfall samt daglig leder.

StyREt Steinar Nævdal styreleder Sølvi Spilde Monsen Håkon georg Wiik

BIRselskapene med mest aktive ansatte. Korttidssykefraværet er også lavt, med rundt 2,5 prosent.

Hitland understreker at BIR Avfalls behandling gir et viktig bidrag til miljøet.

– vi bidrar på flere måter. Gjen-nom å forbrenne avfall som ut-nyttes til fjernvarme erstatter vi oljefyring. vi bidrar til reduserte støvutslipp og reduserte klimaut-slipp. Dessuten er det positiv res-sursutnytting, ved at vi får brukt energien i restavfallet.

Men før forbrenningsanlegget blir utvidet, blir ikke alt avfallet utnyttet.

– En del restavfall har gått til deponi, spesielt under den årlige revisjonsstansen, der nødvendig vedlikehold tas. Den ble også ekstra lang i år på grunn av arbeidet med utvidelsen av anlegget. Arbeidet ga begrensinger på lagringen i avfallsbunkeren. De tre første kvartalene gikk det også mye avfall fra gjenvinningsstasjonene til deponi.

Det nye anlegget vil doble kapasiteten fra 120 til 240 tonn. Forbrenningslinjen som bygges er omtrent identisk med den for-rige, men med en del teknologiske forbedringer i forhold til det snart ti år gamle anlegget som står der fra før. Leverandøren av anlegget, Von Roll, er også den samme som sist.

– Så hva skjer om nå restavfallsmengden begynner å gå ned på grunn av nytt gebyrsystem og plastsortering. Vil dere få brukt kapasiteten i anlegget?

– Vi har jo faktisk alt merket en liten nedgang både i husholdningsavfall og næringsavfall, delvis grunnet den mye omtalte finanskrisen. Men det er marginalt, sier Hitland.

– på sikt ser vi at befolknings-tallet vil øke i BIR-området, og

dermed også avfallsmengden. vi må bygge for å ha kapasitet i fremtiden, og vi kan ikke utvide anlegget litt og litt. Selvfølgelig ønsker vi også å ta i mot mer avfall fra andre steder. Vi håper på større mengder restavfall fra næringslivet, men også husholdningsavfall fra regionene rundt oss som står uten en avfallsløsning når deponiforbudet kommer til sommeren.

Det gir seg imidlertid ikke selv at det skjer.

– Det blir et stort anbudsarbeid i tøff konkurranse med svenske forbrenningsanlegg. De opererer under gunstigere rammebetingel-ser enn i Norge, med lavere skatt og høyere energipriser, så her blir det spennende. uansett vil vi ikke ha plass til alt avfall fra hele vest-landet, og det skal vi heller ikke. Det skal være en viss dynamikk og konkurranse i markedet.

På kort sikt fører ironisk nok det kommende deponiforbudet til at mer avfall går til deponi, fordi deponiene ønsker «å selge unna» ledig kapasitet frem til forbudet inntrer.

– Slik er det når markedet styrer, sier Hitland lakonisk.

– Vi så at det samme skjedde i Sverige og andre land som har innført deponiforbud.

Det har vært et problem å få tilgang på restavfall i denne førperioden.

– Vi har derfor måttet gå ut i markedet og gitt noen ekstra gode tilbud i noen måneder. Etter 1. juli 2009 vil det nok øke på igjen, sier hun.

Da er det heldigvis bare noen måneder til det nye forbrenningsanlegget er i drift.



MJELSTAD MILJØ AS

BIR BEDRIFT AS

BOSSUG AS

BKK VARME AS


Utvider for nye avfallstyper

Mjelstad Miljø AS

Naboklagene måtte han leve med også i 2008. Men daglig leder Einar Håland i Mjelstad Miljø ser en bedring både i naboforhold og luktproblem, og

har tro på fremtiden for avfallsdeponiet.

Naboprotestene toppet seg i april 2008, med folkemøter og demonstrasjon utenfor inngangen til deponiet. Etter dette gjennomførte Mjelstad Miljø flere nye tiltak. Et renseanlegg med kullfilter er montert for å få bukt med lukten fra sigevannet. Det er også montert nye brønner for uttak av gass

fra deponiet. Til sammen er nå femten brønner på plass. Dessuten skal en være mer nøye med å tette sprekker i tildekkingen av avfallet.

Men det kanskje viktigste til-taket har vært å stoppe levering av gips til deponiet. Når gips blir fuktig skjer det nemlig en kjemisk reaksjon mellom vannet og svo-velen som blir brukt i gipsplater. Resultatet er hydrogensulfid, en gass med lukt av råtne egg.

– Gips har nok forsterket luktproblemet. Vi nekter nå kundene våre å levere gips til mottaket, sier Einar Håland.

– Jeg skal ikke stikke under en stol at det har vært mange naboklager. Samtidig merker vi effekten av tiltakene vi har gjort.

Dessuten har vi gjennom styret i Mjelstad Miljø hatt en tett dialog med nærmiljøgruppen av naboer til deponiet, sier han.

Konsulentselskapet Bjørn Berg skal i 2009 ta nye lukt målinger, evaluere de tiltakene som er gjort og foreslå nye forbedringstiltak ved deponiet.

– jeg vil understreke at vi tar luktproblemene på alvor, sier Håland.

vi har søkt konsesjon for

å ta i mot såkalt lett forurenset masse. Dette er avfall det blir stadig mer av.

Deponiet utvides mot nord-vest. Muren stopper sigevannet.


– Det er ikke alle naboer som pla-ges med lukt fra deponiet, men for dem det gjelder er det reelle problemer. vi tror at de tiltakene vi gjør skal få en effekt i forhold til luktproblemet.

I juli startet Mjelstad Miljø på en utvidelse av deponiet. Det nye deponiområdet er på 67000 m2, og vil kunne ta imot ca. 800 000 tonn avfall totalt. Det legges med dobbel bunn og sidetetting slik at alt sigevann samles opp. Helt nederst på området skal det bygges et renseanlegg som renser sigevannet før det føres ut i fjorden.

1. juli 2009 kommer forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall, det vil si nesten alt restavfall. Mjelstad Miljø har søkt om dispensasjon fra forbudet frem til BIR Avfallsbehandling står klar med utvidet anlegg og mer kapasitet i april 2010. Så hvordan ser markedet ut etter den tid?

– Da vil vi gå inn i konkur-ranse på nye typer avfall. vi har søkt konsesjon for å ta i mot såkalt lett forurenset masse, og også blitt anbefalt fra sFt om å gå inn i dette markedet. Dette er avfall det blir stadig mer av. Nylig kom det strengere pålegg om å ta prøver av grunnen i byg-geprosjekter, og denne grunnen er ofte forurenset.

Bybanen er et eksempel på et prosjekt som genererer mye slikt avfall, og mer vil komme fra nye grave og utbyggingsprosjekter. Forurenset grunn finnes svært mange steder i bergensområdet.

– Dessuten vil vi ta imot enda mer slagg fra forbrenningsanlegget i Rådalen, legger Håland til.

I 2008 mottok Mjelstad Miljø rundt 15 500 tonn slagg fra anleg

get, noe som vil øke når forbrenningskapasiteten i Rådalen blir doblet.

I april 2008 bygget selskapet et slaggsorteringsanlegg for å ta ut metall fra slagget. tidligere ble dette gjort ved hjelp av magnet, mens en nå kan ta ut både mag-

netisk og umagnetisk metall fra slagget. In-vesteringen er på 12,5 mill. kroner, og anlegget

er det mest moderne i Norge. I til-legg til miljøgevinsten, har anleg-get gitt en inntekt på 2 mill. kroner for levert metall.

På høsten gikk imidlertid prisen på metall brått ned på grunn av finanskrisen.

– Så nå legger vi det på lager i påvente av akseptable priser, smiler Håland.

gips har nok forsterket lukt-

problemet. vi nekter nå kundene våre å levere gips til mottaket.

MJELSTAD MILJØ AS

formål Drive avfallsdeponi for uorganisk avfall, sortert næringsavfall og kvernet restavfall. Deponiet ligger i Osterøy kommune.

avfallsmengder Mottatt avfall: 64 029 tonn (2007: 66 275 tonn)Utsortert jern og metall: 1290 tonn Sorteringen startet i 2008.

omsetning og resultatOmsetning: 39,3 mill. kroner (2007: 40,1 mill. kroner)Investeringer 14,1 mill. kroner (2007: 8,3 mill. kroner)Resultat før skatt: -11,5 mill. kroner (2007: 8,6 mill. kroner)

Helse, miljø og sikkerhet Sykefravær: 23,3 prosent (2007: 4,4 prosent). 1,3 prosent var kortvarig og 22,0 prosent lang-varig.

ytre miljøAlle periodiske kontroller og prøver viser tilfredsstillende resultater i for-hold til utslippsgrenser for deponiet.

Gassanlegget som skal hindre uønsket lukt har stort sett hatt stabil drift. Driftstid gassanlegg: 7767 timer (2007: 8172 timer)

Gassuttak: 1,4 mill. Nm3 (2007: 1,4 Nm3). Av dette: 241 tonn CH4 (metan) og 5,8 millioner kwh til avfakling.

Stiftelsesår: 1998Eierstruktur: Heleid datterselskap av BIR AS fra 1. januar 2004 ansatte: 7

StyREtStein Bratland styrelederann Christin Reigstad Lars Hille

Det nye metallsorteringsanlegget på

Mjelstad Miljø.



MJELSTAD MILJØ AS

BIR BEDRIFT AS

BOSSUG AS

BKK VARME AS


Vekst gjennom ti år

BIR Bedrift AS

BIR Bedrift har hatt et nytt år med vekst. De har for-nyet kundebehand-lingssystemet og doblet kapasiteten ved papirsorte-ringsanlegget. Daglig leder Eivind

fykse er fornøyd med utviklingen.

– Generelt vil jeg si at virksomheten har gått på skinner. Vi har hatt en enormt positiv utvikling de siste årene. Selv om veksten har avtatt noe i 2008, har vi hatt et godt år. vi passerte en årsom-setning på 100 mill. kroner, og det

er jo en milepæl. For å illustrere økningen: Driftsresultatet vårt var på 12 mill. kroner. Det er tre mil-lioner mer enn vi hadde i omset-ning da vi startet for 10 år siden.

I starten på året investerte BIR Bedrift i et nytt kundebehandlingssystem. Formålet er å logge all kundeaktivitet på ett sted.

– Det har vært en stor jobb å konvertere data til det nye systemet, men etter den første innføringsfasen fungerer systemet bedre og bedre. Fordelen er at det gir oss en enda bedre oversikt over kundenes aktiviteter, og gjør at alle kan svare på

kundehenvendelser selv om de ikke kjenner kunden fra før – all informasjon ligger i systemet.

Helt på tampen av året overtok BIR Bedrift ansvaret for alle Re-tura Norges markeds- og tilbuds-aktiviteter på vestlandet.

– Det betyr at vi skal til rettelegge Retura Norges aktiviteter helt fra

B o k n a f j o r -den i sør til og med sogn og Fjordane i nord. Dette

er en ny og spennende jobb for oss, sier Fykse.

BIR Bedrifts heleide datterselskap, TH Paulsen har også hatt en positiv utvikling.

– Her har vi kommet opp på

vi har hatt en enormt positiv ut-

vikling de siste årene.

Miljøhallen til Haukeland universitetssjukehus.


det nivået vi ønsket da vi kjøpte selskapet. Utfordringen er nå at vi trenger mer areal for å utvikle det videre, sier han.

Nå skal TH Paulsen utvide, og har fått et byggeløyve for et nytt lokale på 600 kvadratmeter.

Hos tH paulsen er det papirsor-teringsanlegget som er bærebjel-ken i selskapet og den viktigste aktiviteten. Hovedtyngden av pa-piret kommer fra kontrakter med til sammen 22 kommuner. Det inkluderer alle BIR-kommunene samt en rekke kommuner i sunn-hordland. I tillegg kommer papir og papp fra næringslivskunder og andre kilder.

Mengden papir har økt de siste årene, og kapasitetsgrensen til anlegget har blitt tøyd. Derfor ble det i 2008 investert ca. 11 mill. kroner i en ny sorteringslinje for papir, noe som har doblet årskapasiteten til 60 000 tonn.

TH Paulsen hadde i 2008 en omsetning på 29 mill. kroner med et resultat på 2,6 mill. kroner.

– Resultatet er litt dårligere enn i 2007, noe som skyldes synkende avsetningspriser for skrapjern, papir og annet avfall til gjenvinning, sier Eivind Fykse.

Retura vest as, hvor BIR Be-drift eier 50 prosent, hadde en omsetning på 32,5 mill. kroner og et overskudd på 1,1 mill. før skatt. Retura vest eier igjen 33,33 prosent i Retura NoMil as. Her er

det en fin vekst og et underskudd er snudd til balanse i løpet av året, forteller Fykse.

BIR Bedrift har også økt sin eierandel i Retura Norge AS, fra 7,8 til 9,7 prosent. Med det er BIR Bedrift den nest største eieren i det landsdekkende selskapet.

En utfordring for BIR Bedrift har vært å skaffe nok folk i et stramt arbeidsmarked. Samtidig har sykefraværet i 2008 vært høyt. Men dette er et fravær som ikke er relatert til arbeidssituasjonen, påpeker Fykse.

I 2007 ble det ansatt en HMSkonsulent som et ledd i arbeidet med å bli ISOsertifisert.

– Vi har kommet nærmere kravet om ISOsertifisering i 2008, men omleggingen av kundesystemet har tatt mye av fokuset i dette

året, sier Eivind Fykse. I 2008 har det blitt utar

beidet en helse og risikokartlegging hos BIR Bedrift, både på individuell og operasjonell risiko. Den vil danne grunnlag for nye HMStiltak i 2009, lover han.

Et populært arbeidsmiljøtiltak ble gjort i 2008 da BIR Bedrift feiret sitt 10års jubileum med en tur til Island for alle ansatte.

– Det var en suksess, med stor oppslutning, oppsummerer Eivind Fykse.

BIR BEDRIFT AS

formål Drive som entreprenør innenfor avfallshåndtering og gjenvinning. Hovedaktiviteten til BIR Bedrift er å tilby gode avfallsløsninger for næringslivet. Selskapet kan drive annen virksomhet som har sammenheng med dette, herunder eie og drive fast eiendom og ved aksjetegning eller på annen måte delta i andre foretak. Det kan også forestå utvikling og salg av miljø-relaterte produkter og tjenester.

omsetning og resultat BIR BEDRIFT AS: Omsetning 100,2 mill. kroner (2007: 90,6 mill. kroner) Resultat før skatt: 13,6 mill. kroner (2007: 10,5 mill. kroner)

TH PAULSEN AS: Omsetning 29,3 mill. kroner (2007: 27,9 mill. kroner) Resultat før skatt: 3,6 mill. kroner (2007: 4,4 mill. kroner)

RETURA VEST: Omsetning 32,5 mill. kroner (2007: 36,1 mill. kro-ner) Resultat før skatt: 1,1 mill. kroner (2007: 1,3 mill. kroner)

Helse, miljø og sikkerhet BIR BEDRIFT: Sykefravær: 16,9 prosent (2007: 8,1 prosent)2,9 prosent var kortvarig og 14 prosent langvarig. Det ble registrert tre mindre uhell med personskade.

TH PAULSEN: Sykefravær: 8,5 prosent (2007: 6,9 prosent) 3,2 prosent var kortvarig og 5,3 prosent langvarig. Det ble registrert uhell med person-skade.

RETURA VEST: Sykefravær: 2,9 prosent (2007: 7,4 prosent) 0,9 prosent var kortvarig og 2,0 prosent langvarig.

Stiftelsesår: 1998 Eierstruktur: Heleid datterselskap av BIR AS. ansatte: 27 BIR Bedrift har eierskap i disse virksomhetene: TH Paulsen AS 100 % Retura Vest AS 50 % Retura Norge AS 9,7 %

StyREt Steinar Nævdal styreleder Helen Botnevik Ben Morten olsen

utfordringen er nå at vi

trenger mer areal.

Jørn Heggnes bytter containere i miljøhallen.



MJELSTAD MILJØ AS

BIR BEDRIFT AS

BOSSUG AS

BKK VARME AS


Hundre bygg med bossug

Bossug AS

Nedkast i Møllegården sameie i Møllendalsveien.


– vi har hatt en stor utbyg-gingstakt i 2008, sier Morten Straume, daglig leder i Bossug aS. I 2008 arbei-det Bossug med

12 store prosjekter, til en verdi av 18,5 mill. kroner. De to største er utbyggin-gen på Marineholmen og vestre Borettslag.

Utbyggingen på Marineholmen er den største leveransen av en bossugløsning til nå. Siden starten har Bossug AS levert bossugløsninger til rundt hundre bygg, og etterspørselen har vært stor.

Høsten 2008 begynte imidlertid finanskrisen å merkes også for Bossug.

– Det stoppet litt opp med nye prosjekter i høst. Fra å svare på løpende fore spørsler, har vi i større grad måttet søke opp nye prospekter, sier Straume.

Borettslag, som er hovedkundegruppen for Bossug, er fremdeles interesserte, men mer forsiktige med investeringer enn de har vært. Tross alt er bossug en investering på rundt 30 40 000 kroner per leilighet for større borettslag.

Men det er en investering med mange fordeler, påpeker Straume.

– Bossug er enklere for beboer-ne. De slipper vaktmestertjenes-ter, de sparer plass og de slipper håndtering av beholdere. I tillegg får de en langt mer hygienisk avfallsordning.

Bossug leverer både stasjonære og mobile anlegg. I det ene tilfellet suges bosset til en sentral tømmestasjon. I det andre tilfellet sitter vakuumsystemet på en egen bossugbil som suger bosset ut av lagringstankene.

– Hvordan er kjennskapen til bossug som avfallsløsning i markedet?

– Bossug er blitt mer kjent, og vi har fått mye medieoppslag på løsningene våre. Vi har også vært med lenge, og har mange gode prosjekter å vise til. Utbyggingen av bossnettet i Bergen sentrum øker jo også kjennskapen til bossug som system.

Utbyggingen av rørbasert avfallssystem i Bergen kan gi et stort løft for Bossug som selskap. Mens Bossnett har ansvar for utbyggingen av rørsystemet, kan Bossug levere den teknologiske løsningen som trengs. I dette markedet konkur rerer Bossug med flere andre selskaper. Men Straume føler at Bos sug er godt posisjonert i forhold til konkurransen.

– vi ligger kanskje et hestehode foran de andre. vi har vært i mar-kedet siden 1996, og vi har rundt 20 000 kunder tilknyttet bossug-løsninger i dag. Det gir oss en

fordel. samtidig kan vi ikke hvile på laurbærene. Ny teknologi kommer til, og nye aktører kan komme de neste årene.

Nye kundeprospekter vil i stor grad følge utbyggingen av bossnettet. Og tross et litt nølende marked på slutten av 2008, er Straume optimist.

– vi ser positivt på fremtiden. selv om investeringsviljen akkurat nå er lavere, er det stor interesse

for bossug som avfallsløsning. vi forventer en enda større etter-spørsel etter hvert som bossnet-tet blir utbygd, med en spin-off i installasjoner for Bossug som en følge av det.

Fra 1. januar 2009 er Stein Bratland konstituert daglig leder i Bossug AS. Han tar over etter Morten Straume, som blir ny adm. direktør i Envac Norge, etter å ha ledet Bossug AS siden starten i 2003.

vi forventer en enda større

etterspørsel etter hvert som bossnettet blir utbygd.

BOSSUG AS

formål Markedsføring, salg, installasjon, service og vedlikehold av vakuum-styrte, rørbaserte avfallssystemer, såkalte bossug. Selskapet skal være en pådriver for å løse utfor-dringer knyttet til fremtidsrettet og god avfallshåndtering, og levere løsninger både til boligområder og næringsområder.

omsetning og resultatOmsetning: 18 mill. kroner (2007: 21,0 mill. kroner)Resultat før skatt: 0,8 mill. kroner (2007: 1,9 mill. kroner)

Helse, miljø og sikkerhet Det har ikke vært registrert skader eller ulykker i selskapet i 2008.

Stiftelsesår: 2003Eierstruktur: Eies 50 % av BIR AS og 50 % av Envac Norge AS. ansatte: 3

StyREtSteinar Nævdal styrelederIngrid HitlandJan Staffan Erikssonodd aune



MJELSTAD MILJØ AS

BIR BEDRIFT AS

BOSSUG AS

BKK VARME AS


Sprer varme til flere områder

BKK Varme AS

Å forsyne stadig større deler av Hordaland og Sogn og fjordane med fornybar varme-energi; det er målet til øystein Haaland, daglig leder i Bkk varme aS.

– Høydepunktet i 2008 er nok at vi fikk konsesjon til å bygge et lokalt fjernvarmeanlegg i Åsane. Dessuten har vi hatt en solid økning i omsetning og mengde fjernvarme fra avfallsforbrenningsanlegget, sier Haaland.

Økningen var på 10 GWh, og det betyr at fjernvarmeanlegget nå leverer 157 GWh basert på miljøvennlig avfallsenergi. I 2009

vil BKK Varme levere rundt 172 GWh. 20 nye kunder er tilknyttet, mange av dem i sentrum.

og gravearbeidet fortsetter. I løpet av 2009 skal fjernvarmenet-tet bygges videre ut mot Nordnes. samtidig vil BKK varme investere 100 mill. kroner for å bygge ut nettet i området rundt Flesland. Damsgårdssundet, Møllendal og området langs bybanetraséen er andre vekst-områder. I 2015 er målet å le-vere 250 GWh fjernvarme.

Med en stadig større etterspørsel etter f j e r n v a r m e , øker også etterspørselen etter avfallsenergi.

– Vi ser frem til at forbrenningsanlegget blir utvidet med en ny linje. I utbyggingen vår har vi også forskuttert effekten av dette. Uten tilgang på mer avfalls energi ville det ikke vært riktig å bygge ut nettet så mye som vi har gjort, sier Haaland.

De miljømessige fordelene ved fjernvarme er store, påpeker han.

– Dersom vi legger til grunn at fjernvarme er-stattet oljefyring i 50 prosent av tilfellene, betyr leveransen vår i 2008 en reduk-sjon i bruk av fy-ringsolje på rundt 6500 tonn.

En minusside i miljøregnskapet, er at fjernvar

vi vil fortsatt bygge ut

fjernvarme basert på mange ulike energikilder, og se etter nye prosjekter i Hordaland og Sogn og fjordane.

Fjernvarmerør legges i Markeveien.


meanlegget må bruke fossil energi for å levere nok varme i vinterhalvåret.

– Avfallsvarmen er jo konstant hele året, så derfor må vi supplere med ekstra energi i de kaldeste m å n e d e n e . Dette er til nå for det meste gjort med naturgass og litt fyringsolje. Det er et mål å øke andelen av fornybar varme i denne produksjonen. Slike alternativer kan være bioolje, varmepumpeløsninger og biogass. Samtidig vil jo også et utvidet forbrenningsanlegg redusere behovet for tilleggsenergi, sier Haaland.

Men fjernvarme basert på av-fallsenergi fra Rådalen er ikke lenger det eneste virksomhets-området for BKK varme. selska-pet har utvidet horisonten. Nær-varmenettet på Rong i øygarden har hatt sitt første hele driftsår i 2008. anlegget er basert på en sjøvannsvarmepumpe og har le-vert 1,7 GWh til nærmiljøet.

– Vi vil fortsatt bygge ut fjernvarme basert på mange ulike

energikilder, og vi ser etter nye prosjekter i Hordaland og Sogn og Fjordane. Det kan innebære avfallsvarme, så vel som biovarme fra avfallstrevirke og skogsflis,

bioolje eller varmepumpeanlegg, sier Haaland.

Det planlagte fjernvarmeanlegget i Åsane vil omdanne rivningstrevirke til vannbåren varme.

– Dette vil bli det første store

fjernvarmeanlegget på Vestlandet hvor trevirke skal være hovedenergikilden, sier Haaland. I tillegg vil BKK Varme søke om konsesjon for et lignende anlegg i Loddefjord.

potensialet er stort. Dette av-fallet utgjør rundt 50 000 tonn i året, tilsvarende et energiinnhold på 150 GWh. Mye av det blir i dag deponert. Med deponiforbudet som innføres i 2009, vil store deler av returtrevirket bli eksportert til utlandet fordi det ikke lenger fin-nes mottak for avfallet her.

– Med fjernvarmeanlegg kan vi utnytte denne energien lokalt på en miljøvennlig måte, påpeker Haaland.

BKK VARME AS

formål Produsere, distribuere og levere varme basert på fornybar energi til beste for miljø, kunder og eiere, i Hordaland og Sogn og Fjordane. BKK Varme har konsesjon for å bygge og drive fjernvarmeanlegg i Bergen.

produksjonFjernvarme: 157 GWh (2007: 147 GWh). Det ble også pro-dusert 26 GWh elektrisk kraft: 26 GWh (2007: 31 GWh). Nærvarmenettet på Rong i Øygar-den har hatt sitt første hele driftsår. Anlegget leverte 1,7 GWh.

omsetning og resultatOmsetning: 98,6 mill. kroner (2007: 78,2 mill. kroner)Driftsresultat: 23,8 mill. kroner (2007: 21,7 mill. kroner)Resultat før skatt: -19,3 mill. kroner (2007: -16,2 mill. kroner)

Styret legger til grunn at BKK Varme vil oppnå positivt årsresul-tat etter skatt i år 2011.

Helse, miljø og sikkerhet Det har ikke vært personskader i 2008. Sykefraværet var på 0,1 prosent.

ytre miljøBKK Varme benytter naturgass som tilleggsenergi til avfallsenergien fra forbrenningsanlegget i Rådalen og fyringsolje som reserveløsning. I 2008 ble det benyttet 3,38 mill.m3 naturgass og 797 m3 fyringsolje. Samlet utslipp fra dette utgjorde i 2008 10 036 tonn CO2 og 8,2 tonn NOx. Dette er lite sett i forhold til utslippsreduksjonene man oppnår med fjernvarme. Med ny forbren-ningskapasitet i Rådalen vil bruk av tilleggsenergi gå ned.

Stiftelsesår: 1997Eierstruktur: Eies 51 % av BKK AS og 49 % av BIR AS. ansatte: 3,6 årsverk

StyREtBirger C. Schønberg styrelederSteinar Nævdal nestledertrygve DanielsenWenche teiglandodd Helland

Dette vil bli det første

store fjernvarme-anlegget på vest-landet hvor trevirke skal være hoved-energikilden.

Energipotensialet i trevirke er stort.



MJELSTAD MILJØ AS

BIR BEDRIFT AS

BOSSUG AS

BKK VARME AS


Miljørapport

Denne miljørapporten består av tre hoveddeler. Den første omhandler helse, miljø og sik-kerhet i BIR generelt. Den andre omhandler utslipp til ytre miljø fra BIRs energigjen-vinningsanlegg. Den tredje omhandler etter-driften av deponiet i Rådalen.

helSe, MIljø og SIkkeRhetEt trygt arbeidsmiljø er en grunnleggende forutsetning for verdiskaping. BIRs selskaper har virksomhet innen en bransje med til dels høy risiko. Det forebyggende sikkerhetsarbeidet står i fokus gjennom risikovurderinger og helseovervåking som bidrar til å sikre medarbeidere, miljøet og eiendeler. Det arbeides målrettet med å forbedre arbeidsmiljøet gjennom opplæring, vernerunder

og medarbeiderundersøkelser for å avdekke forbedringspotensialet. Til sammen skal dette bidra til å realisere BIRs målsetting; ingen skader på mennesker, miljø eller materiell.

Hvert enkelt selskap utformer egne mål og handlingsplaner for HMSarbeidet.

ansatte og BIR-skolenVed utgangen av 2008 hadde konsernet en samlet arbeidsstyrke

Frode Grindheim håndterer farlig avfall ved mottaket på Flesland.


på 290 personer (291 personer i 2007). Gjennomsnittsalderen i konsernet er 46 år (45 år).

BIR ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver for mennesker med ulik bakgrunn, uavhengig av etnisk tilhørighet, kjønn, religion og alder. Medarbeidere fra ca. ti forskjellige land viser at mangfold er ønsket.

Kvinneandelen i 2008 er 14,1 prosent. Denne andelen har vært stabil de siste årene. Ved årets utgang var fem av 14 i konsernledelsen kvinner. I konsernstyret er tre av åtte medlemmer kvinner, tilsvarende 37,5 prosent (33 prosent) og 33 prosent (38 prosent) i styrene til BIRs datterselskaper.

Kunnskap og kompetanse er viktig i BIR. Vår virksomhet er basert på medarbeidernes ekspertise og ferdigheter kombinert med konsernets evne til å sette sammen og utnytte denne kompetansen.

I 2008 laget vi en brosjyre for oppfølging av sykemeldte, og alle ansatte har fått opplæring i denne rutinen.

Med jevne mellomrom gjennomfører vi et opplegg for at lederne skal få mulighet til å videreutvikle seg som ledere. I 2008 var samlingene selskapsvis over to dager med kommunikasjon og ledelse som tema.

jeg BRyR Meg – Med oMtanke soM dRIvkRaft

I 2008 ble begrepet «Jeg bryr meg» etablert som et symbol på HMSarbeidet i BIR Privat. Et sentralt element i «Jeg bryr meg» er at hver enkelt medarbeider tar personlig ansvar for helse, miljø og sikkerhet basert på omtanke for menneskene og miljøet. Gjennom «Jeg bryr meg» når HMSbudskapet mer effektivt ut til den enkelte medarbeider.

I året som kommer skal det jobbbes med kommunikasjon og opplæring for å skape holdninger som integrerer helse, miljø og sikkerhet i det daglige arbeidet. Vi tror dette vil bidra til å bedre HMSresultatene.

Gjennom riktig atferd og holdninger ønsker BIR å utvikle en sterkere HMSkultur i hele konsernet. Derfor er det ønskelig at flere bedrifter i konsernet tar del i dette arbeidet.

uønskede hendelseRFraværsskaderTil tross for fokus på å forhindre arbeidsulykker, skjedde det 22 personskader som medførte 201 sykefraværsdager i 2008.

Tilsvarende tall for 2007 var 24 personskader med tilhørende 477 fraværsdager. Tre av fraværsskadene utgjør halvparten av fraværsdagene. Den mest alvorlige hendelsen skjedde på bilverkstedet til BIR Transport. En mekaniker skulle avisolere en ledning i forbindelse med bytte av markeringslys på en renovasjonsbil. Tapetkniven glapp, og han kuttet noen sener i hånden som måtte opereres. Han var borte fra jobb i 58 dager.

MiljøuhellBIR har som mål at det ikke skal forekomme miljøuhell. Slike uhell skal rapporteres til Fylkesmannens miljøvernavdeling. I 2008 fikk vi en slik hendelse. Resultatet fra konsesjonsmålingen foretatt i desember, viste at energigjenvinningsanlegget hadde for høye utslipp av støv. Anlegget ble stengt ned for kontroll. Det ble funnet skade på posefilteret, og dette ble umiddelbart utbedret.

skader påført tredjepersonAntall skader påført tredjeperson har økt de siste årene. Dette kan blant annet forklares med høyt sykefravær og færre faste reserver. Dermed øker antall

innleide medarbeidere, noe som medfører stadig skifting av billag på renovasjonsbilene. Dette får ringvirkninger i form av flere materielle skader og skader påført tredjeperson. Når det gjelder kostnadene knyttet til skader påført tredjeperson, har disse gått noe opp de to siste årene. I 2008 ble resultatet 487 367 kroner, mot 450 693 kroner i 2007. To av skadene utgjorde ca. 25 prosent av summen. Ledelsen i BIR Transport vil samarbeide tett

år 2005 2006 2007 2008 mål

antall fraværsskader 19 28 24 22 0

miljøuhell rapportert til Fylkesmannens miljøvernavd. 3 1 1 1 0

kundeklager 1 281 1 335 2 290 2 012 2 200

Skader påført 3. person 62 67 71 63 0

utvIKlING I uøNsKeDe HeNDelseR, KoNseRN

gjennom riktig atferd og holdninger, ønsker BIR å utvikle en sterkere HMS-kultur i hele konsernet.




med verneorganisasjonen for å redusere antall skader generelt – på personer og materiell.

KundeklagerDet ble registrert 2 012 kundeklager i 2008. Dette er ca. 200 færre enn i 2007. Majoriteten av henvendelsene er klager over at bossbeholderen ikke er tømt.

Klager på lukt fra Mjelstad MiljøI 2004 ble det bygd et gassavbrenningsanlegg for å redusere sjenerende lukt fra deponiet til Mjelstad Miljø AS. Situasjonen ble betydelig forbedret etter at

anlegget ble satt i drift. Likevel ble det registrert 13 klager på sjenerende lukt fra deponiet i 2008. Produksjonen av gassen hydrogensulfid er naturlig i deponier. Lukten er merkbar selv i svært små mengder. Opplevelsen av ubehaget ved lukt er individuelt, og det er derfor nødvendig å benytte tekniske målinger for å fastsette mengder av gassen. I april plasserte firmaet Bjørn E. Berg åtte passive prøvetakere i terrenget i og rundt deponiet på Osterøy. Plasseringen av disse var basert på erfaring fra naboene til deponiet og meteorologenes

analyse av forholdene i området. På bakgrunn av måleresultater ble det satt i gang tiltak for å redusere de luktutslippene som ble registrert.

Gassanlegget er optimalisert for uttak av gass. Det er montert to ulike rensemekanismer på luftingen fra sigevannet, MTPhotox og MTCarbon. Når disse metodene kombineres, oppnås det en svært høy rensegrad. I tillegg er de åpne sigevannsdammene redusert til et minimum, og det er bygget tak over, slik at fordampingen av sigevannet ikke kommer ut i friluft. Videre tilset

200820072006200520040

3

6

9

12

15

10,5 10,5

8,0

13,5 13,9

%

* Mål: 10 % eller mindre

*

utvIKlING I syKeFRavæR

avfaLL, RESSuRSER og kLIMaAvfallspolitikkens overordnete mål er å øke utnyttelsen av avfall som en ressurs, og samtidig minimere miljø belastningen av utslipp fra av-fallet Som en stor avfallsaktør, skal BIR håndtere avfallet på en slik måte at råstoffene gjenvinnes og miljøbe-lastningen blir så liten som mulig.

BIR ønsker at råstoffene skal benyt-tes lokalt for å oppnå lokal miljø-gevinst, og bidra til oppfyllelse av målene i Klimaplan Hordaland. BIR beregner klimaeffekten av vår virksomhet, både innenfor det enkelte virksomhetsområdet og samlet for konsernet. «CO2-omregningsnøkler» er hentet fra Bergfald/Norsk Industri, SSB (Sta-

tistisk sentralbyrå) og NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Med utgangspunkt i BIRs verdikje-de viser vi her netto utslipp, eller spart CO2 i tusen tonn for konsernet. Grundigere modeller for beregning av klimaeffekt i avfallssektoren er under utarbeidelse gjennom Avfall Norge. BIR vil ta disse i bruk når de

er ferdige.

År oppsamling Innsamling sortering Materialgjenvinning energigjenvinning Deponi sum BIR

2007 -0,1 -2,5 -0,2 74,1 13,4 -8,4 76,3

2008 -0,1 -2,6 -0,2 77,8 15,4 -7,2 83,2

*) ved beregning av Co2-effekten av Birs energiproduksjon, er det tatt hensyn til anslag for andel fossilt brensel i restavfallsmengden.

Arbeidet for mindre lukt ved Mjelstad Mjiljø har fortsatt.


tes Nutirox to ganger per døgn for å hindre spredning av lukt fra sigevannsdammene. Hver dag blir det gjennomført luktrunder. Blir det oppdaget sprekker, så tettes disse samme dag.

Ytterligere målinger vil bli gjennomført våren 2009. Denne måleperioden vil bli lagt til den perioden av året som regnes som «worst case». Da tar man hensyn til klimatiske forhold, drift i værdrag og lufttrykk. Disse målingene vil derfor gi klare signaler om effekten av tiltakene som ble iverksatt i 2008. Målet er å drive deponiet mest mulig skånsomt i forhold til omgivelsene.

sykefRavæRSykefraværet for 2008 ble 14,4 prosent (13,5 prosent i 2007). Dermed oversteg BIR sitt fastsatte mål på 10,0 prosent. Utviklingen i sykefravær er vist i figur på foregående side.

BIR har et sterkt fokus på sykefravær, og temaet blir diskutert på alle nivå, inkludert i konsernstyret.

Ut fra de tiltakene som er gjort og evalueringen av disse, er det vanskelig å si noe om årsaken til det høye sykefraværet.

BIR arbeider kontinuerlig med å finne sykefraværsreduserende tiltak. Også i 2008 har det vært gjennomført et program (inkludert opplæring på terapimaster) for individuell oppfølging av sykemeldte, med målrettet innsats og tilrettelegging i forhold til den enkeltes behov. Målet er at resultatet av opplegget skal gi en reduksjon i sykefraværet over tid. I løpet av 2009 vil vi gjennomføre en grundigere evaluering av tiltaket.

Tre av selskapene i konsernet er IA (inkluderende arbeidsliv)bedrifter. Alle krav knyttet til å bli en IAbedrift er oppfylt.

etIkkDet ble i 2007 nedsatt en arbeidsgruppe som skulle revidere BIRs retningslinjer for etikk – Etikk i BIR. Det skulle også lages et opplegg for implementering og en oppsummerende brosjyre med retningslinjer for etikk og varsling. Høsten 2008 startet implementeringen med en samling for lederne og tillitsvalgte, der vi presenterte opplegget som

alle ansatte skal gjennom samt brosjyren vår. Samlingene foregår innen det enkelte selskap/avdeling, slik at medarbeiderne kjenner seg igjen i de etiske problemstillingene som diskuteres. I tillegg til diskusjon om etikk, blir også BIR sin veileder for varsling presentert. Disse samlingene er en start på det videre arbeidet med etikk i BIRkonsernet.

sykle I BIRÅ sykle er både miljøvennlig og helsefremmende. For å stimulere til økt aktivitet, samt fremme konsernets miljøprofil, iverksatte konsernet tiltaket «Sykle i BIRmundur» sensommeren 2008. Gjennom bedriftsidrettslaget IL RENO ble det kjøpt inn sykler med tilhørende utstyr til ca. 40 ivrige BIRmedarbeidere. De som deltar, forplikter seg til å sykle et gitt antall ganger/km til og fra jobb hvert år, samt å vedlikeholde syklene. Tilbakemeldingene fra de som deltar er unisont positive.

VI I BIR

ETISKE RETNINGSLINJER

Gjennom prosjektet «sykle i BIR-mundur» ble det delt ut sykler og utstyr til 40 ansatte.




utslippene ligger generelt godt under konsesjonskravene fra Sft.

eneRgIgjenvInnIngSAnlegget Driften av BIRs energigjenvinningsanlegg (forbrenningsanlegg) er utskilt i et eget selskap, BIR Avfallsbehandling AS. Selskapet har som strategiske målsettinger i forhold til det ytre miljø at det skal:• i minst mulig grad bidra til negative miljøpåvirkninger

• arbeide for totalløsninger som fremmer miljøet i et langsiktig perspektiv

• fremme miljøbevissthet i egen organisasjon og hos kundene

Energigjenvinningsanlegget har konsesjon til å motta og energigjenvinne husholdningsavfall, næringsavfall, begrensede mengder sykehusavfall og medisin rester samt mindre mengder avløpsslam. Det er gitt egen konsesjon for brenning av kulladsorbent fra eget renseanlegg.

I 2008 mottok anlegget 98 037 tonn avfall. I tillegg måtte 20 571 tonn omdirigeres til deponi som følge av revisjonsstans samt at anlegget er drevet med noe lavere kapasitet. Totalt var det i utgangspunktet tilgjengelig ca. 118 000 tonn avfall for energigjenvinning. Denne avfallsmengden bestod av 70 prosent husholdningsavfall og 30 prosent næringsavfall. Tilgjengelig avfallsmengde var ca 2,5 prosent lavere enn i 2007.

konsesjon og nye kaPasItets-Behov

Energigjenvinningsanlegget er bygget med én forbrenningslinje fordi én stor linje skulle gi bedre og mer stabil drift enn to mindre linjer innenfor den kapasiteten man opprinnelig planla for. Dette medfører imidlertid at anlegget må mellomlagre avfall ved større drifts og revisjonsstanser. Det

lagrede avfallet må senere brennes i tillegg til avfall som jevnt tilføres anlegget. Det er derfor en viss «overkapasitet» ved anlegget. Anleggets tekniske kapasitet er stipulert til å være ca. 112 000 tonn per år.

Forbrenning med energigjenvinning gir mindre miljøbelastning enn deponering. Derfor er det viktig å sende minst mulig restavfall til deponi, og utnytte kapasiteten i energigjenvinningsanlegget best mulig. Utnyttelse av teknisk kapasitet er også fornuftig, fordi energiproduksjonen vil erstatte brenning av olje ved oppvarming av de bygg som er tilknyttet fjernvarme.

Selv om vi materialgjenvinner stadig mer, er det likevel en økende mengde restavfall som må brennes eller deponeres. Det ble i 2005 bestemt at det skal innføres stans i deponering av organisk avfall i Norge fra 2009.

Dette vil medføre behov for større forbrenningskapasitet i Norge. BIR har allerede nådd kapasitetsgrensen for sitt anlegg for flere år siden. På denne bakgrunn er det besluttet å doble kapasiteten ved energigjenvinningsanlegget.

Målet er å ha et utvidet anlegg klart i løpet av 2010.

Grunnet høy kapasitetsutnyttelse over lengre tid, har anlegget det siste året vært drevet med noe lavere kapasitet for å unngå uforutsette driftsavbrudd. Når anlegget fra 2010 utvides og er operativt med to forbrenningslinjer, vil risiko for denne typen avbrudd bli betydelig redusert.

eneRgIutnyttelseI 2008 ble det produsert og levert damp til energiutnyttelse fra anlegget med et netto energiinnhold på 336,7 GWh. BKK Varme AS benyttet denne dampen til å produsere 26 GWh elektrisitet og 126


GWh fjernvarme. Energiutnyttelsen ved anlegget var 63,8 prosent på årsbasis.

utslIPPUtslipp fra energigjenvinningsanlegget går delvis til luft og delvis til vann. Det er satt strenge krav til utslippene. For utslipp til luft er kravene i overensstemmelse med EUkravene. For utslipp til vann er de norske kravene vesentlig strengere enn EUkravene. I det nye forbrenningsdirektivet som er vedtatt innført, er noen av kravene til utslipp til vann mindre strenge. Utslippene ligger generelt godt under konsesjonskravene fra SFT. Utslippsnivået er så lavt at det kan være «vilkårlige» variasjoner fra år til år i konsesjonsprøvene. Årlig tas det konsesjonsprøver av alle utslippsparametre til luft. For 2008 ble dette gjort av det akkrediterte firmaet Eurofins AS.

utslipp til luft Energigjenvinningsanlegget har normalt overholdt kravene til utslipp til luft med svært gode mar

giner. Selv om vi de senere årene har lagt deteksjonsgrensene til grunn for registreringer, ligger utslippene likevel så lavt som fra 1 til 30 prosent av det tillatte. Et unntak er NOx der utslippet har vært mellom 70 og 90 prosent. Etter at sluttbehandlingsavgiften til staten i 2004 ble omgjort til en utslippsavgift, har de kontinuerlig målte verdiene vært benyttet i beregningen av utslipp per år.

Det har vært ett overutslipp til luft i 2008. Under konsesjonsmålingen i desember ble det påvist for høye utslipp av støv, dioksiner og NOx. Anlegget ble nedstengt, og det ble funnet skader i posefilteret. Dette ble umiddelbart utbedret.

luktklagerAnsatte på energigjenvinningsanlegget har et par ganger i 2008 klaget på sterk bosslukt inne i anlegget. Dette er utbedret ved at det er montert kullfilter på luftinntaket på ventilasjonsanlegget. Det er kun mottatt én klage på lukt fra en nabo som selv mente

at lukten kom fra asfaltverket. Energig jenv inningsanlegget ligger i et industriområde med mange ulike typer virksomhet som kan være årsak til lukt. Vi ser alvorlig på luktproblemene, og prøver så langt som mulig å påse at driften utføres på en slik måte at det er til minst mulig belastning for naboene.

utslipp til vann Prøver fra utslipp tas ukentlig for kvikksølv, og månedlig for andre tungmetaller. Ukeverdiene for kvikksølv har noen ganger overskredet konsesjonskravet fra SFT, men det årlige utslippet ligger under kravet. Alle andre tungmetaller ligger under konsesjonskravet. Prøvene blir tatt av ansatte ved anlegget og sendt til Chemlab AS i Bergen for analyse. Vannets pHverdi logges kontinuerlig før det sendes ut i det kommunale avløpssystemet.

RestPRodukteR Etter at energien i avfallet er utnyttet til produksjon av elektrisitet og fjernvarme, er det fortsatt en restmengde avfall som må tas hånd om. Gjennomsnittlig utgjør denne mengden ca. 20 prosent av total avfallsmengde som er gått til forbrenning. Restproduktene fordeler seg på metall, slagg, aske, kulladsorbent og såkalt filterkake fra vannrenseanlegget.

I 2008 ble alt slagg levert til Mjelstad Miljø AS på Osterøy før utsortering av metaller. Det ble levert 15 531 tonn slagg, og senere ble ca 18 prosent metaller sortert ut fra dette, og levert til gjenvinning hos Norscrap West AS. Slagget ble brukt som dekkmasse på deponiet, i henhold til konsesjon. 15,9 tonn adsorbent ble skilt ut og behandlet gjennom brenning ved eget anlegg.

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 20080

10

20

30

40

50

60

70

80

37,1

Konsesjonskrav

%

36,4 37,2

44,5

58,5

64,461,9

63,4 63,8

utvIKlING I eNeRGIutNyttelse




parameteresFt

konsesjon 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 Målefrekvens

Støv 5,3 tonn 0,79 0,32 tonn 1,2 tonn 0,41 tonn 0,36 tonn 0,19 tonn 0,29 tonn kontinuerlig

kvikksølv (hg) 16 kg 3,28 7,25 kg 0,13 kg 1,38 kg 3,7 kg 3,3 kg 0,3 kg halvårlig

kadmium (Cd) + thallium (ti) 26,6 kg 0,26 0,71 kg 0,02 kg 0,87 kg 0,5 kg 0,5 kg 0,6 kg halvårlig

Bly (Pb) + div. andre tungmetaller 266,3 kg 1,61 28,24 kg 14,2 kg 34,2 kg 10,3 kg 5,2 kg 14,7 kg halvårlig

karbonmonoksid (Co) 26,6 tonn 6,10 5,54 tonn 5,4 tonn 5,01 kg 6,6 tonn 4,76 tonn 1,52 tonn kontinuerlig

hydrogenfluorid (hF) 532,5 kg 29,93 41,78 kg 23,92 kg 19,21 kg 64 kg 23,8 kg 17,7 kg kontinuerlig

hydrogenklorid (hCl) 5,33 tonn 0,289 0,484 tonn 0,83 tonn 0,915 tonn 1,76 tonn 1,47 tonn 0,21 tonn kontinuerlig

organiske karbonforbindelser 5,33 tonn 1,14 1,12 tonn 0,6 tonn 1,58 tonn 1,99 tonn 1,43 tonn 0,05 tonn halvårlig

nitrogenoksider (nox) 106,5 tonn 93,18 87,54 tonn 95,7 tonn 68,2 tonn 100,4tonn 81,4 tonn 68,9 tonn kontinuerlig

ammoniakk (nh3) 5,32 tonn 0,06 0,06 tonn 0,05 tonn 0,17 tonn 0,04 tonn 0,03 tonn 0,15 tonn kontinuerlig

Svoveloksider (Sox) 26,6 tonn 0,23 0,20 tonn 1,2 tonn 1,04 tonn 3,95 tonn 3,55 tonn 0,3 tonn kontinuerlig

dioksiner 0,05 g 0,007 0,036 g 0,01 g 0,021 g 0,022 g 0,019 g 0,0051 g halvårlig

utslIpp tIl luFt

parametresFt

konsesjon 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 Målerekvens

kvikksølv (hg) 49 g 18,6 g 28,5 g 23,9 g 33,4 g 47 g 24,6 g 56 g ukentlig

kadmium (Cd) 123 g 73,9 g 81,8 g 94,7 g 89 g 105,7 g 48,1 g 37 g månedlig

Bly (Pb) 1,2 kg 248,4 g 278 g 104,9 g 129 g 158,6 g 122,4 g 166 g månedlig

Suspendert stoff 245 kg 252,4 kg 166 kg 138 kg 193 kg 224,7 kg 179,3 kg 244 kg månedlig

utslIpp tIl vaNN

produkt 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Mottaker Kommentar

metall 1 313,6 1 610 1 416 1 459 1 496 1 707 2 261 1 902 norscrap West aS materialgjenvinnes

Slagg 15 531 13 950 18 640 14 689 17 375 15 793 16 164 16 571 mjelstad miljø aS dekkmasse

adsorbent 15,9 24,7 25,6 18,4 16,3 15 28,6 Ca. 30 Brennes ved eget anlegg destrueres

aske 1 831 1 986 1 797 1 409 1 778 2 105 1 838 2 017 noah aS mottak for farlig avfall

Filterkake 91 167 303 300 440 591 704 788 noah aS mottak for farlig avfall

RestpRoDuKteR FRa eNeRGIGjeNvINNINGsaNleGGet (alle mengder i tonn)


Aske og filterkake utgjorde til sammen 2 091 tonn, og ble håndtert og deklarert som farlig avfall. Aske og filterkake er levert til godkjent behandling på Langøya hos Noah AS.

sluttBehandlIngsavgIft (utslIPPsavgIft)

Alle avfallsselskap betaler en sluttbehandlingsavgift til staten for den mengden restavfall selskapet behandler enten ved forbrenning og energiutnyttelse, eller ved å legge det på deponi. Sluttbehandlingsavgiften er betaling for miljøulemper som følge av valgt behandlingsmetode. Den er samtidig et avfalls politisk virkemiddel for å dreie utviklingen mot større grad av gjenvinning, og minst mulig restavfall til sluttbehandling. Avfall til materialgjenvinning er derfor fritatt for avgiftsberegningen.

Fra 2004 ble beregning av sluttbehandlingsavgiften endret fra å være basert på antall tonn avfall behandlet, til å være basert på utslipp av visse forurensende komponenter. Omleggingen har ført til lavere avgiftsbetaling for BIR Avfallsbehandling som følge av de lave utslippene fra forbrenningsanlegget. Fra å betale 21,1 mill. kroner i 2003, ble avgiften redusert til 14,1 mill. kroner året etter. I 2008 betalte BIR Avfallsbehandling 9,9 mill. kroner i sluttbehandlingsavgift, mot henholdsvis 8,1, 8,6 og 10,5 mill. kroner i 2005, 2006 og 2007.

Den uenigheten som har foreligget mellom BIR og Tollvesenet om beregning av energiutnyttelse, ble endelig avgjort i retten i 2008. BIR vant ikke frem med sitt syn og innbetalt sluttbehandlingsavgift frem til 2004 blir derfor stående.

etteRdRIft Av dePonIene I RådAlDet har ikke vært utført større prosjekter i driftsåret, med unntak av utskifting av sprukket pumpehus for sigevann.

Analyser av sigevannet viser som tidligere jevn nedgang av uønsket innhold som tungmetaller, organisk stoff, jern og klorid. Innhold av miljøgifter er også relativt lavt i forhold til andre norske deponier. Uttak av deponigass er fortsatt synkende. I løpet av året ble det avbrent ca. 750.000 m3 deponigass.

Gassmotoren som tidligere ble drevet på deponigass skal igjen benyttes, men nå med naturgass som energikilde, og som opplæring for maskinister til gassfergene.

Det er mottatt tre klager over lukt i området i løpet av året. En gjelder lukt fra asfaltverket, en annen gjelder bosslukt fra forbrenningsanleggets bunker, og den tredje skriver seg fra gasslukt etter graving i deponiet.

Konsulentfirmaet Bjørn E. Berg AS utplasserte i april måned passive prøvetakere for å søke etter eventuelle diffuse utslipp av gass fra deponiet. Med unntak av gass indikasjon nær en fakkel ble det ikke funnet slike utslipp.

2002 2003 2004 2005 2006 2007 20080

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50Nm3Tall i hele tusen

uttaK av DepoNIGass I RÅDal




Årsberetning

avfallsbransjen har de siste årene fått en stadig mer sentral plass i sam-funnsbilde og næringsliv. Når klima og miljø står på dagsorden, nevnes ofte kildesortering, gjen-vinning og avfallsressur-ser som en del av samme tema.

I en slik sammenheng får BIRs virksomhet også en stadig mer betydningsfull rolle som samfunnsaktør og bedrift. Året 2008 har videreutviklet BIR i en retning som er i tråd med samfunnsmessige for-ventninger og konsernets strategi. Dette styrker konsernets fremtid i forhold til bransjemes-sige strukturendringer.

Fra 2007 til 2008 økte omsetningen i konsernet med 26,1 mill. kroner til 480,0 mill. kroner, mens resultat etter skatt ble redusert med 21,7 mill. kroner til underskudd på 3,97 mill. kroner.

BIR Privat AS (selskap innen lovpålagte renovasjonsoppgaver) hadde i 2008 en omsetning på 300,1 mill. kroner, en økning på 8,9 mill. kroner i forhold til 2007. Resultatet ble redusert med 5,4 mill. kroner til 4,6 mill. kroner. Selskapets formål er ikke å gi avkastning til eierne, men å utføre eiernes lovpålagte renovasjonsoppgaver. Det er et lovkrav at selskapets inntekter og kostnader skal gå i balanse over en femårsperiode. Dette kravet er tilfredsstilt.

Selskapene i den konkurranseutsatte delen av konsernet økte omsetningen fra 2007 til 2008 med 17,3 mill. kroner til 557,3 mill. kroner. BIR Transport AS er med virkning fra 2007 skattemessig behandlet som et konkurranse

utsatt selskap. Dette selskapets årsomsetning utgjorde i 2008 82,9 mill. kroner av omsetningen innen konkurranseutsatt virksomhet, og påvirket resultatet negativt med 4,8 mill etter skatt.

vISjon og StRAtegISke MålBIR AS er etablert for å eie og forvalte datterselskap som skal sørge for oppsamling, innsamling og behandling av husholdnings og næringsavfall. Virksomheten skal dessuten ivareta renovasjonsforpliktelsen som eierkommunene har etter § 30 i Forurensningsloven. Selskapets hovedkontor ligger i Bergen.

visjonBIR skal være et ledende avfallsselskap innen kundeservice, miljøriktige tjenester og gjenvinning av materialer og energi.

stabil renovasjonsprisGjennom overvåking av og kontroll med produksjonskostnadene,

SVEIN AuSTRuD

MARIT A. AASE

ESPEN SANDØY

ARVE HÆREIDE ANNE-MERETE ASK

STEINAR NÆVDAL

TROND TYSTAD

ANNE GRETE THuE GuSTAV BAHuS


skal de lovpålagte tjenestene til enhver tid være konkurransedyktige. Styret har som mål at renovasjonsprisen skal holdes lav og stabil, og ikke øke utover generell lønns og prisstigning.

Miljøriktige tjenesterBIR skal gi kundene tjenlige og miljøriktige avfallstjenester som tilrettelegger for god kildesortering og høyest mulig materialgjenvinning og energiproduksjon. BIR ønsker å bidra til reduserte klimautslipp gjennom lokal bruk av avfallsressursene.

verdiøkningBIR har som målsetting at verdien på selskapet skal økes.

omdømmeBIR skal kjennes som en leverandør av avfallstjenester som både husholdnings og bedriftskunder har tillit til og er fornøyde med. Omdømmeaspektet skal ivaretas når beslutninger fattes.

ReSultAtRegnSkAP, konSeRnFortsatt driftStyret bekrefter at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet.

Driftsinntekter BIR konsern hadde i 2008 en omsetning på 480,0 mill. kroner. Dette er en økning på 26,1 mill. kroner i forhold til året før. Økningen kommer som følge av egen vekst innenfor konsernets virksomhetsområder. I BIR AS økte driftsinntektene fra 103,3 mill i 2007 til 105,4 mill i 2008.

DriftskostnaderDriftskostnadene i konsernet økte med 49,4 mill. kroner, fra 384,3

mill. kroner i 2007 til 433,7 mill. kroner i 2008. Driftskostnadene i selskapsregnskapet økte fra 55,9 mill i 2007 til 58,7 mill i 2008, en økning på 2,7 mill.

DriftsresultatDriftsresultatet for konsernet ble redusert med 23,3 mill. kroner, fra 69,6 mill. kroner i 2007 til 46,3 mill. kroner i 2008. Tilsvarende fikk man redusert driftsresultatet med 0,5 mill i selskapsregnskapet, fra 47,3 mill til 46,8 mill.

Inntekter fra investeringer i til-knyttede selskaper Andel underskudd fra BKK Varme AS var 9,97 mill. kroner i 2008 mot 8,1 mill. kroner i 2007. Resultatnedgangen skyldes reduserte priser på salg av energi. Egenkapitalmetoden er benyttet for å beregne BIR konserns andel av underskuddet. I selskapsregnskapet ligger investeringen ført til kostpris.

Netto finanskostnaderNetto finanskostnader økte med 4,0 mill. kroner i 2008, fra 41,7 i 2007 til 45,7 mill. kroner i 2008. For BIR AS økte netto finanskostnader med 14,5 mill, fra 16,1 mill i 2007 til 30,6 mill i 2008.

ÅrsresultatÅrsresultatet etter skatt ble et underskudd på 3,97 mill. kroner i 2008, mot overskudd på 17,8 mill. kroner i 2007. Andel av underskudd i BKK Varme AS er da hensyntatt. Resultatnedgangen skyldes også her reduserte energipriser, noe som medførte økt underskudd i BKK Varme AS og redusert overskudd i BIR Avfallsbehandling AS. I tillegg kommer bokført, men omtvistet krav, om sluttbehandlingsavgift som gjelder Mjelstad Miljø AS. Overskuddet i BIR AS ble redusert fra 22,5 mill i 2007 til 9,4 mill i 2008. En reduksjon på 13,1 mill.

Lønnsvekst industriarbeider

Vekst i konsumpris

Standard gebyr (2 087,50 kroner per år, inkl. mva.)

2003 2004 2005 2006 2007 2008

1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00

14,65

18,32

21,55

5,566,66

8,62

11,06

14,15

27,91

36,34

0

10

20

30

40

50

%

16,59

44,17

veKst oG GeByR




Disponering av årets resultatMed bakgrunn i årets resultat vil styret foreslå at det utbetales et utbytte på ca. 30 prosent av resultat etter skatt i konkurranseutsatte selskap. Dette utgjør 2,7 mill. kroner og vil bli betalt fra morselskapet BIR AS. Resterende overskudd i BIR AS, 6,7 mill. kroner, overføres til annen egenkapital.

kontAntStRøMKonsernets kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter har i 2008 vært 75,5 mill. kroner, mot 66,7 i 2007. Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet var på

377,2 mill. kroner, mot 172,9 i 2007, mens finansaktivitetene bidro med en netto kontantstrøm på 342,2 mill. kroner, mot 50,9 i 2007.

Dette gir en samlet kontantstrøm i konsernet på 40,5 mill. kroner mot 55,3 i 2007. Den positive kontantstrømmen i perioden skyldes først og fremst store låneopptak i forbindelse

med utbygging av infrastruktur.BIR AS hadde en endring i

kontanter og kontantekvivalenter på 51,6 mill i 2008 mot 55,3 mill i 2007.

InveSteRIngeR, BAlAnSe og lIkvIdItetInvestering i aksjerPer 31.12.2008 eier BIR aksjer for 164,4. mill kroner i følgende selskap:

Direkte eie:• BIR Privat AS 100 %)• BIR Transport AS (100 %)• BossNett AS (100 %)• BIR Avfallsbehandling AS (100 %)• BIR Bedrift AS (100 %)• Mjelstad Miljø AS (100 %)• Bossug AS (50 %)• BKK Varme AS (49 %)• Rekom AS (16 %)

Indirekte eie:• TH Paulsen AS (100 %)• Retura Vest AS (50 %)• Retura AS (7 %)• Retura Nomil AS (33 %)

BIR deltok i følgende emisjoner i 2008:

• BKK Varme AS: 7,4 mill. kr.• Retura Nomil AS: 0,1 mill kr.

Investering i utstyrI løpet av 2008 investerte BIR 319,9 mill. kroner i eiendommer og tekniske installasjoner, samt 50,9 mill. kroner i driftsrelatert utstyr.

Balanse BIR konsernets totalkapital utgjorde 1482,1 mill. kroner ved årsslutt. Langsiktig gjeld var på 1099,7 mill. kroner og egenkapitalen på 92,1 mill. kroner. Dette gir en egenkapitalandel for BIRkonsernet på 6,2 prosent. BIR AS har en egenkapitalandel på 10,0 prosent.

likviditetSelskapets likviditet er tilfredsstillende. Store investeringer i 2008 har dog ført til en strammere likviditetssituasjon enn tidligere. Netto endring i kontanter og kon

ResultatEBITDA margin

-5 000

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

2 877

13 156

8 948

25 209

16 669

-4 643

22,51

27,9926,45

28,6127,49

2003 2004 2005 2006 2007 2008

%

22,25

ResultatutvIKlING I BIR KoNseRN

2005 2006 2007 20080

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

80 000

68 31370 918

66 731

75 498

Beløp i tusen kroner

KoNseRNets KoNtaNtstRøM FRa opeRasjoNelle aKtIvIteteR


tantekvivalenter er henholdsvis 40,5 millioner i konsernet og 51,6 millioner i BIR AS.

RISIkostrategisk risikoBIR skal være et ledende avfallsselskap innen kundeservice, miljøriktige tjenester og gjenvinning av materialer og energi.

BIR oppdaterer årlig sin strategi. Vår konsernstrategi har vist seg å være godt i samsvar med den samfunnsutvikling og endring av ytre rammebetingelser som har funnet sted i Norge de siste årene. Dette gjelder både krav til kundeservice og miljøriktige tjenester, så vel som krav til gjenvinning av materialer og energi. Vurdert mot norske forhold er strategisk risiko derfor lav.

Vi ser imidlertid at ulike rammebetingelser i andre land medfører risiko for deler av BIRs virksomhet. Et illustrerende eksempel på denne problemstillingen er avfallseksport, hvor konkurransen innen behandling av avfall skjer

på svært ulike vilkår. I Sverige tar man imot restavfall til behandling til priser som ligger vesentlig lavere enn det norske anlegg kan tilby. Her er det derfor et potensielt inntektstap som vi foreløpig ikke ser den fulle rekkevidden av, men kan bli berørt av når nytt energigjenvinningsanlegg står klart til bruk i 2010.

Markedsmessig risikoOgså i BIR er den globale finanskrisen merkbar. Markedene for ulike typer avfall til gjenvinning har falt betydelig mot slutten av 2008. Enkelte avfallstyper var ved årsskiftet knapt nok omsettelige, og prisene var i noen tilfeller redusert til brøkdeler av hva de var før finanskrisen. Dette får konsekvenser for budsjettert inntekt fra salg av avfallstyper i 2009, og førte også til inntektssvikt i siste kvartal 2008.

Finansiell risikoBIRs resultat vil påvirkes lite av renteutviklingen de neste årene.

Årsaken er at avtale om refinansiering av den største delen av eksisterende låneportefølje, samt kapitalbehov ved utvidelse av energigjenvinningsanlegget er på plass. Nordea og Kommunekreditt har stilt nødvendig kapital tilgjengelig. Det meste av låneporteføljen er sikret med langsiktige rentebytteavtaler.

operativ risikoBIRs energigjenvinningsanlegg (forbrenningsanlegg) er både et behandlingsanlegg for restavfall og en energiprodusent. BIR har garantert en årlig energileveranse på 200 GWh/år overfor fjernvarmeselskapet BKK Varme AS. I 2008 leverte anlegget 273 GWh til BKK Varme. BIRs operative risiko er i all hovedsak knyttet til driften av energigjenvinningsanlegget. Grunnet høy kapasitetsutnyttelse over lengre tid, har anlegget hatt en del uforutsatte driftsavbrudd. Når anlegget utvides og er operativt med to forbrenningslinjer fra 2010, vil risiko for denne typen

200820072006200520040

3

6

9

12

15

10,5 10,5

8,0

13,5 13,9

%

* Mål: 10 % eller mindre

*

utvIKlING I syKeFRavæR

31-40 år18-30 år 41-50 år 51-60 år 61-75 år

Menn

Kvinner

Totalt fast ansatte

0

20

40

60

80

100

Antall

66

76

83

31

6

37

49

10

59

14

80

7

27

4

31

alDeRs- oG KjøNNsFoRDelING I BIR KoNseRNet




avbrudd bli betydelig redusert. Anlegget er skadeforsikret, og forsikringen trer i kraft hvis en driftsstans varer lenger enn 14 dager. Forsikringssummen er begrenset oppad til 125 mill. kroner.

Som et av svært få deponi her i landet, er det for deponiet til Mjelstad Miljø AS etablert et etterdriftsfond i form av en stiftelse. Det er et mål at dette fondet i løpet av deponiets driftstid skal oppnå en kapitalbase som dekker mulige fremtidige forpliktelser etter at deponiet ikke lenger er i drift.

omdømmeSom offentlig eid avfallsvirksomhet er BIR spesielt eksponert for omdømmerisiko knyttet til miljø og sikkerhet. Derfor må virksomheten ha spesiell oppmerksomhet på alle avfallsstrømmer som konsernet håndterer samt utslipp fra de ulike virksomhetene.

BIR har etablert system for oppfølging og kontroll av avvik ved konsernets ulike virksomhetsområder.

De senere år har det vært fokusert på offentlige bedrifter som både har ansvar for lovpålagte oppgaver og driver konkurranseutsatt virksomhet. For ytterligere å ivareta hensynet til integritet, ble BIR Privat AS fra årsskiftet 2007/2008, skilt ut fra konsernet med eget styre og egen daglig leder. Daglig leder og medlemmene i dette styret kan ikke ha funksjoner i andre BIRselskap.

Konsernet BIR er etter denne endringen organisert på tilsvarende måte som store, offentlig eide selskap innen energisektoren.

organisasjon og arbeidsmiljøVed utgangen av 2008 hadde BIR konsernet 290 fast ansatte. Gjennomsnittsalderen i konsernet er 46 år. Sammenlignbare tall for 2007 var 294 fast ansatte og en gjennomsnittsalder på 45,2 år.

Rekruttering og likestillingBIR har inngått avtale med Trainee Vest om et traineeprogram for egnede kandidater. Program

met er lagt opp som samarbeid mellom BIR og flere selskap, slik at kandidatene får et variert opplegg som gir bred kunnskap og innblikk i ulike virksomheter. Målet er at kandidatene gjennom dette programmet skal stå ekstra godt rustet for å hevde seg i arbeidsmarkedet.

Kvinneandelen var på 14,1 prosent i konsernet som helhet, og 33,3 prosent i konsernledelsen. Kvinneandelen er 28,6 prosent i konsernstyret og 33 prosent i styrene til BIRs datterselskap.

Det er et mål for styret å øke kvinneandelen både i virksomheten og i styrende organer ved rekruttering til ledige stillinger og verv.

sykefravær, skader og ulykkerBetydelig ressurser er prioritert til reduksjon av sykefravær de siste årene. Blant annet har det i 2008 vært gjennomført et treningsprogram med terapimaster med individuell oppfølging av sykemeldte, med målrettet innsats

Fjernvarmesalg/-etterspørsel

Tilgjengelig avfallsenergi

El-produksjon

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

GWh

123

141151

166

186196

206216

226236

205201196190

184177

106108103

85

36 37 33 35

102

133 131 130 128 127

0

25

50

75

100

125

150

175

200

225

250

275

300

pRoGNose FoR salG oG pRoDuKsjoN av FjeRNvaRMe

Avfallsmengde håndtert

Total gjenvinningsgrad

2005 2006 2007 2008128000

130000

132000

134000

136000

138000

140000

135 125135 555

139 544

138 771

Tonn

50

60

70

80

71,3 72,1

68,9

%

70,51

HusHolDNINGsavFall I BIR


og tilrettelegging i forhold til den enkeltes behov. Tilbudet er tilrettelagt av ekstern samarbeidspart. Målet er at resultatet av opplegget skal gi en reduksjon i sykefraværet over tid.

Etter noen års nedgang i sykefraværet, gikk fraværet i 2008 opp til 14,4 prosent, fra 13,5 prosent i 2007. Dette til tross for generelt stor innsats, og høy oppmerksomhet knyttet til å holde fraværet lavt. Styret har derfor som mål å søke andre alternativer enn de som allerede er iverksatt.

I 2008 ble det registrert 36 personskader i konsernet, herav 22 skader som førte til fravær. Totalt fravær som følge av dette var 201 dager. Det ble registrert to personskader uten fravær i BIR AS.

seniorpolitikkBIR har vedtatt egen seniorpolitikk. Denne er en del av BIRs arbeidsgiverpolitikk. Styret ønsker å redusere uttak av AFP (avtalefestet pensjon) ved individuelle tilpasninger som kan føre til at ansatte ønsker å stå lenger i jobb. Tiltak vurderes av, og tilpasses til, den enkelte virksomhet i BIR. I 2008 var AFP uttaket på 12,43 % mot 14,29 % i 2007.

arbeidsmiljøDet psykososiale arbeidsmiljøet i selskapet anses som godt. Dette bekreftes gjennom de interne undersøkelsene som er gjennomført.

YtRe MIljøBIR avfallsbehandling asAvfallsforbrenning gir belastninger på ytre miljø. Styret kan med tilfredshet konstatere at utslippene til luft og vann fra forbrenningsanlegget generelt ligger godt innenfor konsesjonsgrensene.

Mjelstad Miljø asDeponidrift er også en type virksomhet som kan gi belastninger på ytre miljø. Ved deponiet på Mjelstad har det tidvis vært luktutslipp til nærmiljøet. Dette er et problem ledelsen har sett svært alvorlig på, og iverksatt ulike tiltak i forhold til.

Det er til nå bygget gassavbrenningsanlegg, overbygg til sigevannsdam og det tilsettes kjemikalier til sigevannet for å redusere luktplagene. Luktmålinger gjennomføres regelmessig ved hjelp av luktsensorer på området. Dette for å kunne registrere og utbedre situasjonen ytterligere.

For å redusere risiko for oversvømmelser ved ekstreme nedbørsmengder, er det bygget fangdammer til oppsamling av sigevann.

Styret er opptatt av at virksomheten drives mest mulig skånsomt i forhold omgivelsene, og at luktproblemet må bli søkt løst på en tilfredsstillende måte.

øvrige deler av konsernetFor BIRs øvrige aktiviteter anser styret at faren for skade på det ytre miljø er begrenset.

klIMA og MIljøI ulike deler av sin virksomhet skaper BIR positive resultater for klima og miljø.

Ved at kildesorterte avfallstyper blir brukt i ny produksjon i stedet for jomfruelig materiale, oppnås betydelige gevinster i form av redusert energi og ressursbruk samt lavere utslipp av CO2.

Utnyttelse av restavfall eller rivningstrevirke til brennstoff fører på sin side til redusert bruk av fossilt brensel gjennom produksjon av vannbåren varme som erstatter oljefyrt oppvarming.

Med dette er BIR en viktig bidragsyter til lavere CO2utslipp i bergensområdet. Leveransen av fjernvarme fra BIR Avfallsbehandling i 2008 tilsvarte alene en reduksjon i utslipp av CO2 med 34.000 tonn.

foRSknIng BIRs visjon er å være en ledende avfallsvirksomhet, og selskapet er i dag et konsern med aktivitet som spenner over et svært bredt felt. Selv om BIR ikke driver egen forskningsaktivitet, er de ulike bedriftene aktive pådrivere for å utvikle sine tjenester og produksjonsmetoder.

På konsernbasis ble det i 2008 benyttet fem mill. kroner til ulike utviklingsaktiviteter. Investeringskostnader knyttet til utnyttelse og implementering av resultatene er da ikke medregnet.

utvIklIngavfallsenergi og fjernvarmeUtnyttelse av avfallsenergi til produksjon av fjernvarme gir redusert behov for oljefyring, mindre luftforurensing (svevestøv) og dermed en betydelig miljøgevinst for Bergen sentrum. Dette er i tråd med politiske målsettinger for byen. Samtidig oppfylles BIRs strategiske målsetting om miljøriktig avfallsbehandling. Videre utbygging av fjernvarmenettet kan kun realiseres ved tilgang på varme fra avfallsenergi.

BKK Varme AS er i ferd med å bygge ut fjernvarmenettet i Bergen sentrum. Ferdig utbygd vil nettet gi en samfunnsøkonomisk gevinst på ca. 100 mill. kroner pr. år, og vil redusere utslippene av klimagassen CO2 med 78.000 tonn/år, tilsvarende 14 prosent av totalt årlig utslipp i Bergen kommune.




utvidelse av energi-gjenvinningsanleggetEnergigjenvinningsanleggets tekniske kapasitet ble fullt utnyttet i 2005. Utvidelse av anlegget er besluttet, og bygging av ny forbrenningslinje startet ved årsskiftet 2007/2008. Etterspørsel etter energi i form av fjernvarme vil være større enn tilgangen på produsert avfallsenergi – også etter bygging av en ny forbrenningslinje.

Gjennom en utvidelse av energigjenvinningsanlegget, vil BIR kunne tilby behandling av restavfall fra større deler av Vestlandet. Dette er i tråd med myndighetenes forventning til økt energiutnyttelse av restavfall som konsekvens av forbudet mot å deponere organisk avfall etter 1. juli 2009.

Det utvidete anlegget vil stå klart våren 2010.

Biobrensel og nærvarmeMengden avfallstrevirke er økende. Innføring av avfallsplaner for bygg og rivningsarbeid bidrar til å øke denne avfallsmengden ytterligere. Ny deponiforskrift som trer i kraft i 2009, vil forby deponering av trevirke. Dette vil forsterke etterspørselen etter behandling, det vil si forbrenningskapasitet, også for disse avfallstypene.

Allerede nå er det knapphet på norsk behandlingskapasitet for trevirke. Store mengder blir eksportert til Sverige og Finland for behandling der. Noe treavfall blir levert til Elkem Bjølvefossen AS i Ålvik. Produksjonen ved Bjølvefossen er besluttet nedlagt, og denne avsetningskanalen vil opphøre i 2009.

BIR Bedrift og BKK Varme planlegger bygging av lokale biobrenselanlegg som kan for

syne lokale fjernvarmeanlegg i områder med en viss størrelse og tetthet. Åsane og Loddefjord vurderes som svært interessante. I desember ble det gitt konsesjon for etablering av et slikt anlegg i Åsane. Dette vil bli det første store fjernvarmeanlegget på Vestlandet hvor trevirke er hovedenergikilden.

Styret anser det som strategisk viktig at BIR etablerer varmeproduksjon basert på blandet treavfall som biobrensel, og at varmen distribueres i lokale fjernvarmenett. Lokalisering av slike anlegg må skje i nært samarbeid med Bergen kommune.

Biogassanlegg - fremtidig be-handling av matavfall og slam Styret har bedt BIR ta initiativ til etablering av et biogassanlegg for behandling av matavfall og eventuelt slam.

Styret mener det her er naturlig med et samarbeid mellom BIR og Bergen kommune siden begge parter har behov og interesse i etableringen av et slikt anlegg.

Skisseprosjektet for et slikt anlegg er behandlet både i BIR og Bergen kommune. Forprosjekt som skal danne grunnlag for et endelig vedtak forventes fremlagt i løpet av våren 2009. Et anlegg vil da kunne stå ferdig innen utgangen av 2012.

Kundeorientert renovasjonBIR Privat er i ferd med å innføre betalingssystem hvor det kunden faktisk bruker av en tjeneste er det som legges til grunn for betalingen (kundeorientert renovasjon). Målet er å oppnå:

• Mer rettferdig gebyrfordeling.• Økt kildesortering og material

gjenvinning. • Lavere selvkost og økt ver

diskaping gjennom strategisk kontroll med avfallsstrømmen.

Henteordning for plast gir økt kildesortering

BIR Privat har i 2008 startet innsamling av plastemballasje fra husholdningene. Gjennom å hente plasten hjemme hos husholdningene, er målet er å øke innsamlet mengde plast til materialgjenvinning betydelig. Det viser seg dessuten at når kundene begynner med utsortering av plast, fører dette til økt bevissthet og mer kildesortering også av andre avfallstyper.

Husholdningsavfall til materialgjenvinning har vist en svært positiv utvikling, og økte fra 39,4 prosent i 2007 til 42,4 prosent i 2008.

BossNett asRenovasjon av Bergen sentrum byr på spesielle utfordringer. Forsøpling, begrenset tilkomst for tømming og manglende mulighet for gode kildesorteringsløsninger er eksempler på dette.

I desember vedtok bystyret i Bergen at rørbasert avfallsinnsamling (bossug) skal tas i bruk for å etablere en fremtidsrettet avfallsløsning i Bergen sentrum. Dette var en milepæl både for BossNett og for renovasjonstilbudet i sentrum.

Styret mener det er nødvendig at det i fremtiden lokalt kan bli besluttet tilknytningsplikt både for privat og bedriftskunder når slik viktig samfunnsmessig infrastruktur skal utbygges og driftes.

RAMMeBetIngelSeRFornybar energiStyret mener det er viktig at restavfall både ut fra miljøhensyn og av hygieniske årsaker, kanaliseres til lokale energianlegg.


Avfallsforbrenning med energiutnyttelse av ressursene lokalt er dessuten viktig for å nå norske myndigheters mål om 75 prosent gjenvinning av alt avfall innen 2010. Å satse på fremtidig svensk evne og vilje til å importere norsk avfall er ikke bærekraftig avfallspolitikk. Styret arbeider derfor for at rammebetingelser i form av statlige avgifter og tilskudd harmoniseres i de nordiske landene for å gi like konkurransevilkår.

Styret er også opptatt av at BIR og BKK Varme AS sammen skal bidra til å oppfylle nasjonale mål for utvikling og etablering av nye former for fornybar energi. Derfor mener styret at det må gis incentivordninger for å fremme utbygging av fjernvarme i større grad enn i dag. Synspunktet blir aktivt fremmet mot politiske myndigheter gjennom de interesseorganisasjoner BIR er medlem i.

Rørbasert avfallsinnsamlingVed etablering av et rørbasert oppsamlings og innsamlingssystem for avfall i Bergen sentrum er det behov for at alle innenfor et definert område får tilknytningsplikt. Styret vil arbeide for at tilknytningsplikt gis med hjemmel i lov og forskrift. Styret vil også arbeide for at utgifter kan utlig

nes i form av renovasjonsgebyr for en eller flere kommuner når investeringen skal sikre samme tjenestetilbud.

produsentansvarStyret mener det er viktig at BIR fortsetter arbeidet for å få produsentene til å dekke en større del av innsamlings og gjenvinningskostnadene slik forutsatt i forurensningsloven. Denne saken arbeides det med gjennom Avfall Norge, bransjeorganisasjonen for alle norske renovasjonsselskaper, og gjennom det nyopprettede KS Avfall. Det siste er en kontaktavdeling for avfallsløsninger i Kommunenes Sentralforbund.

fReMtIdSutSIkteRBIR tilbyr en unik kombinasjon av å kunne løse to samfunnskritiske oppgaver gjennom samme oppdrag. Gjennom å utnytte restavfallet som ressurs og energibærer, ivaretar BIR både sitt ansvar for miljøriktig avfallsbehandling, og er samtidig produsent av fornybar energi levert som fjernvarme. I tillegg får miljøet klimagevinst ved at fjernvarmen erstatter oljefyrt oppvarming.

En dobling av forbrenningskapasiteten for organisk brennbart restavfall, bygging av biobrensel

anlegg for treavfall og biogassanlegg for matavfall vil sikre at BIR utvikler seg som en svært viktig aktør i krysningspunktet mellom avfall og energi på Vestlandet.

Avfallsbransjen er inne i en periode med strukturendringer. Deponiforbudet som trer i kraft fra 1. juli 2009 vil kreve at organisk materiale skal energigjenvinnes. Energigjenvinningsanleggene vil bli få, og være tilknyttet fjernvarmenett. Styret ønsker at BIR skal være en aktiv deltager og bidragsyter i denne utviklingen.

takk til ansatteStyret ønsker å takke samtlige ansatte for positiv vilje og arbeidsinnsats i året som gikk.

Motiverte og endringsvillige medarbeidere er avgjørende for den videre utvikling av BIR som samfunnsaktør, servicebedrift og ledende avfallsselskap.

Styret er tilfreds med selskapets drift og utvikling i 2008, og imøteser resultatene av årets arbeid og investeringer for å sikre gjenvinningsmål og økt utnyttelse av avfallet som ressurs i årene fremover.

aRve hæReIde styReleDeR

MaRIt a. aase NestleDeR

tRond tystadstyReMeDleM

anne-MeRete askstyReMeDleM

anne gRete thuestyReMeDleM

gustav BahusstyReMeDleM

sveIn austRudaNsattevalGt styReMeDleM

esPen sandøyaNsattevalGt styReMeDleM

steInaR nævdalaDM. DIReKtøR

BeRgen 31. deseMBeR 2008 – 30. aPRIl 2009




BIR KoNseRN

Beløp i hele tusen kroner Note 2008 2007

dRIftsInntekteRSalgsinntekt 1, 2 466 789 442 157annen driftsinntekt 1, 2 13 228 11 765

sum driftsinntekter 480 017 453 922

dRIftskostnadeR varekostnad -106 908 -83 538lønnskostnad 3, 9 -158 371 -147 731av- og nedskrivninger 5 -60 518 -55 194annen driftskostnad 4 -107 956 -97 854

sum driftskostnader -433 753 -384 317

DRIFtsResultat 46 264 69 605

fInansInntekteR og fInanskostnadeRresultatandel fra investering i tilknyttet selskap 14 -9 974 -8 107annen finansinntekt 14 4 250 5 787nedskrivning av finansielle eiendeler 0 0annen finanskostnad 14 -39 976 -39 428

Netto finansposter -45 700 -41 748

Resultat FøR sKatteKostNaD 564 27 857Skattekostnad på ordinært resultat 13 -4 531 -10 086

ÅRsResultat -3 967 17 771minoritetenes andel 676 1 102

ÅRsResultat etteR MINoRItetsINteResseR -4 643 16 669

oveRføRIngeRavsatt til annen egenkapitalForeslått utbytteavgitt konsernbidrag til datterselskap

Resultat peR aKsje -93 332

ReSultAtRegnSkAP


BIR as

Beløp i hele tusen kroner Note 2008 2007

dRIftsInntekteRSalgsinntekt 1, 2 27 794 29 876 annen driftsinntekt 1, 2 77 647 73 379

sum driftsinntekter 105 441 103 255

dRIftskostnadeR varekostnad 0 0lønnskostnad 3, 9 -15 213 -16 606av- og nedskrivninger 5 -27 224 -24 542annen driftskostnad 4 -16 228 -14 790

sum driftskostnader -58 665 -55 938

DRIFtsResultat 46 776 47 317

fInansInntekteR og fInanskostnadeRresultatandel fra investering i tilknyttet selskap 14 0 0annen finansinntekt 14 13 882 20 584nedskrivning av finansielle eiendeler 14 -8 140 0annen finanskostnad 14 -36 406 -36 709

Netto finansposter -30 664 -16 125

Resultat FøR sKatteKostNaD 16 112 31 192 Skattekostnad på ordinært resultat 13 -6 719 -8 651

ÅRsResultat 9 393 22 541 minoritetenes andel 0 0

ÅRsResultat etteR MINoRItetsINteResseR 9 393 22 541

oveRføRIngeRavsatt til annen egenkapital 6 692 13 541Foreslått utbytte 2 700 9 000avgitt konsernbidrag til datterselskap 0 7 216

Resultat peR aKsje 187 449

ReSultAtRegnSkAP

OM BIR LOVPÅLAGTE RENOVASJONSTJENESTER


MILJØRAPPORT ÅRSBERETNING REGNSKAP


BIR KoNseRN BIR as

2008 2007 Beløp i hele tusen kroner Note 2008 2007

IMMateRIelle eIendeleR360 1 118 goodwill 5 0 0

30 361 31 712 konsesjoner, andre immaterielle eiendeler 5 880 1 051

30 721 32 830 sum immaterielle eiendeler 880 1 051

vaRIge dRIftsMIdleR1 079 540 792 691 tomter, bygninger og annen fast eiendom 5 1 022 672 754 022

142 805 130 696 maskiner og inventar 5 2 733 1 78227 929 13 386 driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende. 5 3 553 1 319

1 250 273 936 773 sum varige driftsmidler 1 028 958 757 123

fInansIelle anleggsMIdleR0 0 investeringer i datterselskap 6 77 562 84 511

20 421 23 045 investeringer i tilknyttet selskap 6 85 248 77 8983 397 2 334 aksjer i andre selskap 6 1 547 1 547

0 429 andre langsiktige fordringer 9, 12 54 765 28 652

23 818 25 808 sum finansielle anleggsmidler 219 122 192 608

1 304 813 995 411 sum anleggsmidler 1 248 960 950 782

oMløPsMIdleR40 159 37 687 kundefordringer 12 766 568

0 0 Fordring konsernselskap 12 11 458 025 249 7 994 andre fordringer 12 19 116 23 185

65 408 45 681 sum fordringer 31 340 23 753

111 838 71 348 kontanter og bankinnskudd 11 103 072 51 498

177 246 117 029 sum omløpsmidler 134 412 75 251

1 482 058 1 112 440 suM eIeNDeleR 1 383 371 1 026 033

eIendeleR PeR 31.12.


BIR KoNseRN BIR as

2 008 2 007 Beløp i hele tusen kroner Note 2 008 2 007

Innskutt egenkaPItal50 166 50 166 aksjekapital 7,8 50 166 50 166

3 599 3 599 overkursfond 8 3 599 3 599

53 765 53 765 sum innskutt egenkapital 53 765 53 765

oPPtjent egenkaPItal34 507 41 850 annen egenkapital 8 84 592 77 900

34 507 41 850 sum opptjent egenkapital 84 592 77 900

3 849 3 478 minoritetsinteresser 8 0 0

92 121 99 092 sum egenkapital 138 357 131 665

gjeldavsetning for forpliktelser

40 895 37 932 utsatt skatt 13 42 790 34 84211 692 17 464 Pensjonsforpliktelser 9 0 7 04189 022 92 453 Fremtidig energileveranser 16 89 022 92 453

0 615 annen uopptjent inntekt 16 0 615

141 609 148 464 sum avsetning for forpliktelser 131 812 134 951

annen langsIktIg gjeld847 608 234 424 gjeld til kredittinstitusjoner 10 799 781 193 669252 076 523 033 øvrig langsiktig gjeld 10 250 000 520 000

1 099 684 757 457 sum annen langsiktig gjeld 1 049 781 713 669

koRtsIktIg gjeld71 948 43 018 leverandørgjeld 12 40 100 14 787

1 568 4 196 Betalbar skatt 13 1 050 3 50022 408 18 215 Skyldig offentlige avgifter 2 414 1 917

0 0 gjeld konsernselskap 142 02 960 9 440 Skyldig utbytte 12 2 700 9 000

49 760 32 558 annen kortsiktig gjeld 12 17 015 16 544

148 644 107 427 sum kortsiktig gjeld 63 421 45 748

1 389 937 1 013 348 sum gjeld 1 245 014 894 368

1 482 058 1 112 440 suM eGeNKapItal oG GjelD 1 383 371 1 026 033

egenkAPItAl og gjeld PeR 31.12.

aRve hæReIde styReleDeR

MaRIt a. aase NestleDeR

tRond tystadstyReMeDleM

anne-MeRete askstyReMeDleM

anne gRete thuestyReMeDleM

gustav BahusstyReMeDleM

sveIn austRudaNsattevalGt styReMeDleM

esPen sandøyaNsattevalGt styReMeDleM

steInaR nævdalaDM. DIReKtøR

BeRgen 31. deseMBeR 2008 - 30. aPRIl 2009





BIR KoNseRN BIR as

2008 2007 Beløp i hele tusen kroner 2008 2007

oPeRasjonelle aktIvIteteR564 27 857 resultat før skattekostnad 16 112 31 192

9 974 8 107 resultatandel i datterselskap/tilknyttet selskap 0 00 nedskrivning aksjer i datter 8 140 0

-4 196 -5 052 Betalbar skatt -3 500 -4 122-9 485 -10 790 utbetalt utbytte -9 000 -10 60060 518 55 194 avskrivninger og nedskrivninger 27 224 24 54257 375 75 316 tilført fra årets virksomhet 38 976 41 012

-5 771 -10 942 Pensjoner, forskjell mellom kostnadsført og innbetaling -18 480 -16 424-4 046 -4 103 endring avsetning for andre forpliktelser -4 046 -4 103-2 472 4 576 endring i kundefordringer -1 391 1 94828 929 3 768 endring i leverandørgjeld 25 454 5 977

1 483 -1 884 endring i andre tidsavgrensningsposter -4 378 -18 821

75 498 66 731 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviter 36 135 9 589

InvesteRIngsaktIvIteteR-369 785 -165 458 investeringer i varige driftsmidler -297 459 -104 083

0 0 utlån til datterselskaper -14 674 -6 000-7 450 -7 450 investeringer i aksjer -8 540 -9 350

-377 235 -172 908 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -320 673 -119 433

fInansIeRIngsaktIvIteteR688 922 65 300 opptrekk av nye lån 675 700 62 000

-346 695 -14 418 nedbetaling av langsiktig gjeld -339 588 -7 587

342 227 50 882 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 336 112 54 413

40 490 -55 295 netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 51 574 -55 431

71 348 126 643 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr 01.01 51 498 106 929

111 838 71 348 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr. 31.12. 103 072 51 498

kontAntStRøMoPPStIllIng


note 1: RegnSkAPSPRInSIPPeR

BIRs årsregnskap er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk. Konsern¬regnskapet omfatter morselskapet BIR AS og datterselskapene BIR Privat AS, BIR Transport AS, BIR Avfallsbehandling AS, BIR Bedrift AS, Tor Henning Paulsen AS (datterselskap av BIR Bedrift), Mjelstad Miljø AS, Retura Vest AS (50% datterselskap av BIR Bedrift AS), Bossug AS og Bossnett AS.

MetodeR foR konsolIdeRIngKonsernregnskapet omfatter morselskapet og datterselskap hvor BIR AS eier direkte eller indirekte mer enn 50% av aksjekapitalen og/eller utøver kontroll. Regnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper for hele konsernet. Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske stilling og resultat når selskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværender mellom selskapene i konsernet er avstemt og eliminert. Tilknyttet selskap er definert som selskap der BIR AS eier mellom 20 og 50 % og har betydelig eierinnflytelse. BKKVarme AS er et tilknyttet selskap og regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Etter egenkapitalmetoden vurderes investeringen til investors andel av egenkapitalen justert for eventuelle merverdier. Andel av årets resultat justert for eventuelle avskrivinger merverdier, inntekts/ kostnadsføres. I morselskapet er datterselskaper og tilknyttede selskaper vurdert etter kostmetoden. Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi eller mindreverdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld balanseføres som goodwill. Merverdier i konsernregnskapet avskrives lineært over de oppkjøpte eiendelenes forventede levetid.

MInoRItetsInteResseRMinoritetens andel av resultatet etter skatt er vist på egen linje etter konsernets årsresultat. Minoritetens andel av egenkapitalen er vist på egen linje som spesifikasjon av konsernets egenkapital.

BRuk av estIMateRVed utarbeidelsen av regnskapet vil det benyttes forutsetninger og estimater som vil påvirke regnskapsførte verdier av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader, samt noteopplysninger vedrørende betingede forpliktelser. Faktiske tall kan avvike fra de opprinnelige estimater.

InntekteRInntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Konsernets inntekter fra husholdningskunder inntektsføres i tråd med budsjett vedtatt av eierkommunene. Andre inntekter knyttet til avfallsbehandling inntektsføres i tråd med underliggende avtaler og levering av tjenesten. Salg av energi og avfallsfraksjoner inntektsføres ved levering. Innkrevd sluttbehandlingsavgift til staten for avfall levert deponi vises som en del av omsetningen.

vaRekostnadKjøp av varer og tjenester beregnet på videresalg presenteres i resultatregnskapet som varekostnad. Dette inkluderer kjøpte transporttjenester og behandlingstjenester av avfall samt sluttbehandlings¬avgift til staten for behandling av avfall.

klassIfIseRIng og vuRdeRIng av BalansePosteREiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller til betaling senere enn ett år etter balansedagen er klassifisert som langsiktig gjeld. Øvrige gjeldsposter er klassifisert som kortsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

vaRIge dRIftsMIdleRVarige driftsmidler balanseføres til anskaffelseskost redusert for av og nedskrivinger. Varige driftsmidler med begrenset levetid avskrives planmessig. Avskrivninger foretas fra og med det året de tas i bruk. Påkostninger som vesentlig øker driftsmiddelets verdi eller levetid balanseføres. Renter i byggeperioden balanseføres. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner antas å påløpe jevnt over anleggsmiddelets levetid og blir løpende kostnadsført.





nedskRIvnIngeRNedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler vurderes når det foreligger indikasjoner på varig verdifall for eiendelene. Nedskrivning foretas i den grad gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Med gjenvinnbart beløp menes det høyeste beløp av fremtidig diskontert kontantstrøm og estimert netto salgspris.

foRdRIngeRKundefordringer og andre fordringer bokføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventede tap.

BetalIngsMIdleRBetalingsmidler vurderes til markedsverdi og omfatter kontanter, tidbundne bankinnskudd og andre likvidplasseringer.

valutaPengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs.

usIkRe foRPlIktelseRUsikre forpliktelser blir regnskapsført dersom det er mer enn 50 % sannsynlig at de kommer til oppgjør. Beste estimat benyttes ved beregning av oppgjørsverdi.

fInansIelle InstRuMenteRRegnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter følger intensjonen bak inngåelsen av avtalene. Ved inngåelse defineres avtalen enten som sikringsforretning eller handelsforretning. I tilfeller der de inngåtte avtalene blir regnskapsmessig behandlet som sikringsforretninger, blir inntektene og kostnadene periodisert og klassifisert på samme måte som underliggende posisjoner. I den grad det foretas kontantstrømsikring, balanseføres ikke urealisert gevinst/tap på sikringsinstrumentet. BIR har inngått rentebytteavtaler for å oppnå ønsket rentebindingstid på innlånssiden. Inntekter og kostnader knyttet til rentebytteavtalene resultatføres over avtalenes løpetid (sikring). BIR AS har inngått valutaterminkontrakter i forbindelse med kjøp av elektromekanisk anlegg ved utvidelsen av energigjenvinningsanlegget. Urealiserte inntekter og kostnader knyttet til valutaterminkontraktene balanseføres ikke (sikring).

PensjoneROpptjente pensjonsrettigheter for konsernets ansatte er sikret gjennom pensjonsavtale i Vital ASA. Brutto pensjonsforpliktelse er nåverdien av opptjente pensjonsrettigheter basert på aktuarmessige beregninger og antatt fremtidig lønns og pensjonsvekst. Pensjonsmidlene er vurdert til markedsverdi. Periodens netto pensjonskostnad (brutto pensjonskostnad minus forventet avkastning på pensjonsmidlene) er inkludert i lønnskostnadene. Årets pensjonskostnad omfatter verdien av årets opptjente pensjonsrettigheter, rentekostnad på brutto pensjonsforpliktelse, avkastning på pensjonsmidler og amortisering av urealiserte gevinster og tap. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik fra beregningsforutsetningene (estimatendringer og avvik) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som ved årets begynnelse overstiger 10 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. Netto pensjonsforpliktelse/forskuddsbetalt pensjon er klassifisert som langsiktig gjeld/fordring i balansen. Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene.

skattSkattekostnaden inkluderer betalbare skatter og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/utsatt skattefordel i balansen beregnes etter gjeldsmetoden. Ved beregningen hensyntas midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier, samt skattemessige underskudd til fremføring. Utsatt skattefordel som ikke kan utlignes, blir balanseført dersom anvendelsen av skattefordelen kan sannsynliggjøres ved fremtidig inntjening. I den grad konsernbidrag ikke er resultatført er skatteeffekten av konsernbidraget ført direkte mot investering i balansen. Skattenoten viser skatt for konsernet som enhet. Selskapet BIR Privat AS er ikke skattepliktig for 2008.

Resultat PeR aksjeResultat per aksje beregnes ved å dividere periodens resultat med et veid gjennomsnitt av antall aksjer for perioden. kontantstRøMoPPstIllIngKontantstrømoppstillingen viser den samlede kontantstrøm fordelt på operasjonell drift, investerings og finansieringsaktiviteter. Oppstillingene viser de enkelte aktiviteters virkning på likviditetsbeholdningen.


BIR KoNseRN BIR as

2008 2007 2008 2007Salgsinntekt 194 378 182 300 27 794 29 876inntekter fra lovpålagt virksomhet 252 906 246 679 0 0Salg av energi 19 505 13 178 0 0

sum salgsinntekter 466 789 442 157 27 794 29 876

utleie av eiendom 2 351 1 251 72 142 68 639annet 10 877 10 514 5 505 4 740

sum annen driftsinntekt 13 228 11 765 77 647 73 379

sum omsetning 480 017 453 922 105 441 103 255

note 2SAlgSInntekteRBeløp i hele tusen kroner

Bir aS har delegert all virksomhet knyttet til betjening av eierkommunenes ansvar for renovasjon i henhold til Forurensingsloven til dat-terselskapet Bir Privat aS. Bir aS sine ordinære salgsinntekter består i hovedsak av tjenester knyttet til administrasjonstjenester overfor datterselskaper. konserninternomsetning utgjør for Bir aS kr 97 370 000. geografisk område er Bergen og omegn.

BIR KoNseRN BIR as

lønnskostnader 2008 2007 2008 2007

lønn 114 541 105 119 15 350 12 752arbeidsgiveravgift 18 229 14 460 3 930 2 123Pensjoner 11 398 14 580 -5 353 -420innleid personale 10 841 10 810 990 1 224andre lønnsrelaterte ytelser 3 362 2 762 296 927

sum 158 371 147 731 15 213 16 606

antall årsverk egne ansatte 290 294 24 21antall årsverk innleid personale 30 24 2 3

BIR KoNseRN BIR as

ytelser til ledende personer styretBedrifts -

forsamling adm.direktør styretBedrifts-

forsamling

lønn/honorar 1 455 151 1 187 662 151Pensjonskostnader 0 154 0 0annen godtgjørelse 106 0 6 0 0

note 3lønnSkoStnAdeR,AntAll AnSAtte, godtgjøRelSe, lån tIl AnSAtte MvBeløp i hele tusen kroner





note 4AndRe dRIftSkoStnAdeRBeløp i hele tusen kroner

BIR KoNseRN BIR as

spesifikasjon av annen driftskostnad 2008 2007 2008 2007

leie av utstyr 3 636 1 311 1 114 1 135leie av eiendommer 3 024 1 030 0 0andre eiendomskostnader 17 427 15 075 3 432 2 899kjøp og reparasjon av driftsmateriell 25 384 27 980 1 147 1 387markedsføring, annonser og informasjon 4 567 3 856 2 793 2 129opplæring 2 149 1 565 957 662annet 51 769 47 037 6 785 6 580

sum andre driftskostnader 107 956 97 854 16 228 14 792

det er ikke gitt lån eller stilt garanti til fordel for daglig leder, styremedlemmer eller andre nærstående personer det eksisterer ingen bonus-avtale, opsjonsavtale eller avtale om sluttvederlag til adm.dir. eller medlemmer av styret. i likhet med øvrige ansatte i Bir har administrerende direktør rett til pensjon tilsvarende 66% av pensjonsgrunnlaget begrenset til 12g ved 67 år samt avtalefestet pensjon (aFP) fra 62 til 67 år.

Spesifikasjon av styrehonorar: Selskapene Bir aS og Bir Privat aS har hatt gjennomgående styre fra 01.01 til 02.07 i 2008. Fra 02.07.2008 har Bir Privat aS hatt eget styre uavhengig av Bir aS. tabellen nedenfor spesifiserer samlet utbetalt honorar pr styremedlem fordelt på begge selskaper

BIR KoNseRN BIR as

Revisor 2008 2007 2008 2007

revisjonshonorar 626 575 270 248revisjonsrelaterte tjenester 121 235 84 144Skatt- og avgiftsrådgivning 114 3 39 3Sum 861 813 393 395

alle tall er ekskl merverdiavgift. ernst & Young aS er revisor for hele Bir-konsernet.

BIR as (fra 11.10.2008 ) BIR privat as (fra 02.07.2008)arve hæreide, styreleder 58 230 maria Borch helsengreen, styreleder 69 378 marit aksnes aase, nestleder 51 020 kristian helland, nestleder 39 132 trond tystad, styremedlem 41 930 rune Bakervik, styremedlem 39 132 anne-merete ask, styremedlem 32 610 Brita toppe, styremedlem 39 132 anne grethe Sælen thue, styremedlem 32 610 kari Fosseid aakre, styremedlem 47 520 gustav Bahus, styremedlem 65 220 knut hanselmann, styremedlem 39 132 Svein austrud, ansattevalgt styremedlem 65 220 randi Weber, ansattevalgt styremedlem 26 088 espen Sandøy, ansattevalgt styremedlem 65 220 oddvar Stephansen, ansattevalgt styremedlem 13 044 varamedlemmer 19 330 varamedlemmer 39 000

BIR as (01.01.08 - 11.10.2008) BIR privat as (01.01.2008 - 02.07.2008)hans edvard Seim, styreleder fra 07.02.2008 77 924 hans edvard Seim, styreleder 23 293 liv røssland, styreleder til 07.02.2008 - liv røssland, styreleder frem til 07.02.2008 - albrigt Sangolt, nestleder 50 320 albrigt Sangolt, nestleder 15 840 kjersti toppe, styremedlem 34 150 geir dale, styremedlem 13 044 ellinor therese vorland, styremedlem 34 150 kjersti toppe, styremedlem 13 044 gustav Bahus, styremedlem Se tabell over ellinor therese vorland, styremedlem 13 044 geir dale, styremedlem 34 150 gustav Bahus, styremedlem 13 044 espen Sandøy, ansattevalgt styremedlem Se tabell over Svein austrud, ansattevalgt styremedlem 13 044 Svein austrud, ansattevalgt styremedlem Se tabell over espen Sandøy, ansattevalgt styremedlem 13 044 varamedlemmer Se tabell over varamedlemmer Se tabell over


BIR as varige driftsmidler tomter

Bygninger og annen eien-

dom BilerMaskiner og annet utstyr Inventar og It

Immaterielle eiendeler

sum varige drifts midler

og immaterielle

eiendeler

anskaffelseskost 31.12.08 94 189 804 783 1 979 4 311 6 777 1 204 913 243 tilgang 292 837 1 339 3 020 263 297 459 avgang -1 694 - -1 694 anskaffelseskost 31.12.08 94 189 1 097 051 1 979 5 650 9 797 1 467 1 209 008

akkumulerte avskrivninger 31.12.08 - -168 568 -1 891 -2 917 -6 332 -587

Balanseført verdi 31.12.07 94 189 928 483 88 2 733 3 465 880 1 029 838

årets avskrivninger - -25 615 -39 -262 -874 -434 -27 224

avskrivningsplan avskrives lineær lineær lineær lineær lineær avskrivningssats ikke 3-7% 14 % 14-20% 33 % 33 %

BIR KoNseRN varige driftsmidler tomter

Bygninger og annen eiendom Biler

Maskiner og annet utstyr

Inventar og It

sum varige driftsmidler

anskaffelseskost 31.12.07 102 401 839 353 80 676 143 180 20 360 1 185 970 tilgang 841 312 525 14 189 38 514 3 453 369 522 avgang - - -18 - -54 -72 anskaffelseskost 31.12.08 103 242 1 151 878 94 847 181 694 23 759 1 555 420

akkumulerte avskrivninger 31.12.08 - -174 530 -59 691 -58 664 -8 852 -301 737 akkumulerte nedskrivninger 31.12.08 - -462 -105 -2 843 - -3 410

Balanseført verdi 31.12.08 103 242 976 886 35 051 120 187 14 907 1 250 273

årets avskrivninger - -26 017 -10 071 -20 121 -1 963 - 60 518årets nedskrivninger 0 0 0 0 0 -

avskrivningsplan avskrives lineær lineær lineær lineær avskrivningssats ikke 3-7% 14 % 14-20% 33 %

i kolonnen bygninger og annen eiendom ligger det balanseført anlegg under utførelse på kr 337 234 000 relatert til utvidelse av kapasiteten i ener-gigjenvinningsanlegg og kr 5 125 000 relatert til bygging av askøy gjenvinningsstasjon. utvidelsen av forbrenningsanlegget forventes ferdigstilt våren 2010 og askøy gjenvinningstasjon forventes ferdigstilt sommeren 2009. anleggene avskrives fra det tidspunkt det tas i bruk.årlig leiebeløp for areal knyttet til deponi er kr 867 000. leieavtalen gjelder fram til 1. juli 2028 uten rett til oppsigelse for begge parter.Bir aS har inngått en kjøpsavtale med grunneiere hvor selskapet overtar leide arealer på mjelstad med virkning fra 1. januar 2009.

note 5vARIge dRIftSMIdleR og IMMAteRIelle eIendeleRBeløp i hele tusen kroner

Immaterielle eiendeler GoodwillKonsesjons rettigheter

andre immaterielle eiendeler

sum immaterielle eiendeler

anskaffelseskost 31.12.07 3 971 35 377 1 204 40 552tilgang 263 263avgang 0anskaffelseskost 31.12.08 3 971 35 377 1 467 40 815

akkumulerte avskrivninger 31.12.08 -3 611 -5 895 -588 -10 094akkumulerte nedskrivninger 31.12.08 - - - -

Balanseført verdi 31.12.08 360 29 482 879 30 721

årets avskrivninger -733 -1 179 -434 -2 346årets nedskrivninger - - - -

avskrivningsplan lineær lineær lineær avskrivningssats 20 % 3 % 33 %





note 6fInAnSIelle AnleggSMIdleRBeløp i hele tusen kroner

Datterselskap i BIR as Forretningskontor eierandel stemmeandel Balanseført verdi 2008

Bir Bedrift aS Bergen 100 % 100 % 8 509Bir Privat aS Bergen 100 % 100 % 24 682Bir transport aS Bergen 100 % 100 % 13 753Bir avfallsbehandling aS Bergen 100 % 100 % 4 069mjelstad miljø aS osterøy 100 % 100 % 24 447tor henning Paulsen aS* Bergen 100 % 100 % 8 539Bossug aS Bergen 50 % 50 % 100retura vest aS* Bergen 50 % 50 % 1 260Bossnett aS Bergen 100 % 100 % 2 000

*datterselskap av Bir Bedrift aSSelskapene Bossug aS og retura vest aS er inkludert i konsernregnskapet på grunn av bestemmende innflytelse. det er i 2008 foretatt en nedskriving av aksjer i mjelstad miljø aS med kr 8 140 000.

tilknyttet selskap Forretningskontor eierandel stemmeandel

Bkk varme aS Bergen 49 % 49 %

BIR-konsern BIR asanskaffelseskost på kjøpstidspunkt 23 998Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet 21 780goodwill på oppkjøpstidspunkt 2 218goodwill pr 31.12.08 1 858

inngående balanse 23 045 77 898 tilgang/avgang i perioden 7 350 7 350 avskrivning goodwill -72andel årets resultat -9 902Balanse pr 31.12.08 20 421 85 248

Bir-konsernet har i 2008 inntektsført energisalg til Bkk varme aS med kr 18 942 000. Bkk varme aS er ført etter kostmetoden i selskapsregn-skapet og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. det er ikke foretatt nedskrivning i selskapsregnskapet, da gjenvinnbart beløp er vurdert til å være høyere enn balanseført verdi.

andre aksjer Forretningskontor eierandel stemmeandel Balanseført verdi 2008rekom aS Bergen 15 % 15 % 1547retura norge aS oslo 8 % 8 % 1651retura nomil aS Sandane 33 % 33 % 200sum 3397


note 8egenkAPItAlBeløp i hele tusen kroner

BIR as

aksjekapital overkursfond annen eK sum

egenkapital pr 01.01.2008 50 166 3 599 77 900 131 665årets resultat 9 393 9 393utbytte -2 700 -2 700

egenkapital pr 31.12.2008 50 166 3 599 84 592 138 357

BIR KoNseRN

aksjekapital overkursfond annen eK andel eK minoritet sum

egenkapital pr 01.01.2008 50 166 3 599 41 850 3 478 99 092årets resultat -4 643 676 -3 967utbytte -2 700 -260 -2 960

egenkapital pr 31.12.2008 50 166 3 599 34 508 3 849 92 121

i Bir aS er Bkk varme aS ført etter kostmetoden. Bokført verdi for aksjer i Bkk varme aS i Bir aS er kr 85 248 000.i Bir-konsern er Bkk varme aS ført etter egenkapitalmetoden. Bokført verdi etter egenkapitalmetoden er kr 20 421 000.dette er den vesentligste faktor i relasjon til at egenkapitalen i Bir aS er høyere enn egenkapitalen i Bir-konsern.

note 7AkSjeR og AkSjonæRInfoRMASjon

morselskapets aksjekapital består av 50.166 aksjer pålydende 1.000 kr. morselskapet er 100% eiet av ni kommuner. aksjene gir like rettigheter.

oversikt over aksjonærer pr 31.12.2008

eier aksjer andel

askøy kommune 3 380 6,74 %Bergen kommune 40 135 80,00 %Fusa kommune 665 1,33 %kvam kommune 166 0,33 %os kommune 2 380 4,74 %osterøy kommune 1 275 2,54 %Samnanger kommune 440 0,88 %Sund kommune 920 1,83 %vaksdal kommune 805 1,60 %

50 166 100,00 %





note 9PenSjoneRBeløp i hele tusen kroner

KoNseRN 2008 BIR as 2008

sikret ordning aFp totalt sikret ordning aFp totalt

nåverdi av årets pensjonsopptjening 12 903 3 695 16 598 1 689 402 2 091rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 8 493 822 9 315 5 962 147 6 109avkastning på pensjonsmidler -10 328 -129 -10 457 -7 956 -4 -7 960arbeidsgiveravgift 1 561 657 2 218 -43 77 34amortisering av estimatavvik -3 979 -1 369 -5 348 0 -41 -41adm. omkostninger og aFP 1 127 0 1 127 689 0 689medlemmenes innskudd -2 055 0 -2 055 -241 0 -241

Netto pensjonskostnad før pensjonsløfte 7 722 3 676 11 398 100 581 681

endring pensjonsløfte datterselskaper -548

Netto pensjonskostnad/inntekt 11 398 133

Beregnede pensjonsforpliktelser -215 452 -23 850 -239 302 -144 103 -3 396 -147 499Pensjonsmidler (til markedsverdi) 200 078 2 726 202 804 153 509 157 153 666arbeidsgiveravgift -3 494 -2 978 -6 472 0 -457 -457ikke resultatført estimatavvik 42 539 -11 260 31 279 22 872 -1 027 21 845

Netto pensjonsforpliktelse før pensjonsløfte 23 671 -35 362 -11 692 32 278 -4 723 27 555

Pensjonsløfte datterselskaper -16 117

Netto pensjonsforpliktelse -11 692 11 439

BIR KoNseRN 2007 BIR as 2007

sikret ordning aFp totalt sikret ordning aFp totalt

nåverdi av årets pensjonsopptjening 11 172 3 606 14 778 1 584 272 1 856rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 7 947 717 8 664 6 025 131 6 156avkastning på pensjonsmidler -9 258 -110 -9 368 -7 321 4 -7 317arbeidsgiveravgift 1 269 594 41 57 98amortisering av estimatavvik 1 386 -1 508 -122 0 -178 -178adm. omkostninger og aFP 501 72 573 66 -329 -263

medlemmenes innskudd -1 807 0 -1 807 -223 0 -223

Netto pensjonskostnad før pensjonsløfte 11 210 3 371 14 580 172 -43 129

endring pensjonsløfte datterselskaper -549

Netto pensjonskostnad 14 580 -420

Beregnede pensjonsforpliktelser -192 401 -18 467 -210 868 -135 966 -3 267 -139 233Pensjonsmidler (til markedsverdi) 184 678 3 136 187 814 143 563 727 144 290arbeidsgiveravgift -2 170 -2 162 -4 332 0 -358 -358ikke resultatført estimatavvik 24 967 -15 044 9 923 6 342 -1 417 4 925

Netto pensjonsforpliktelse før pensjonsløfte 15 074 -32 537 -17 464 13 939 -4 315 9 624

Pensjonsløfte datterselskaper -16 664

Netto pensjonsforpliktelse -17 464 -7 041

økonomiske forutsetninger 2008 2007

diskonteringsrente 3,80 % 4,50 %Forventet avkastning på fondsmidler 5,80 % 5,50 %Forventet lønnsregulering 3,75 % 4,00 %årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp 3,75 % 4,25 %uttakstilbøyelighet aFP-ordning 25-45% 25-45%

konsernet har pensjonsordninger som omfatter i alt 407 personer hvorav 146 mottok pensjon i 2008. Pensjonsordningen i Bir aS omfatter 154 personer hvorav 131 mottok pensjon. ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom vital Forsikring aSa.

Bir aS har inngått avtale med Bir Privat aS, Bir avfallsbehandling aS og Bir transport aS om at Bir aS skal dekke den aktuarmessige under-dekningen for datterselskapene frem til 01.01.2003. opptjening for ansatte i de respektive datterselskaper fra og med 01.01.2003 er reflektert som forpliktelse i døtre. konsernet og selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.Pensjonsordningene oppfyller kravene i denne loven.


pantesikret gjeld i BIR as 2008 2007

Pantesikret gjeld 925 700 582 000

...som er sikret i panteobjekt med bokførte verdier:Forbrenningsanlegg i rådalen 781 047 512 943aksjene i mjelstad miljø aS 1) 24 447 32 587aksjene i Bkk varme aS 85 248 77 898sum bokført verdi av panteobjekt 890 742 623 428

BIR KoNseRN BIR as

2008 2007 2008 2007

gjeld til kredittinstitusjoner 847 608 234 424 799 781 193 669øvrig langsiktig gjeld 2 076 3 033 0 0obligasjonslån vnr n 1000266.0 250 000 250 000 250 000 250 000obligasjonslån vnr n 1020513.1 270 000 0 270 000

sum 1 099 684 757 457 1 049 781 713 669

Forfall mer en fem år etter balansedagen 369 261 170 148 346 931 160 169

Innlån i BIR as stort Forfall Rentesats Rente bundet til

lån dnB nor 34 081 13. mars 2018 3,69 % 3. april 2009lån dnB nor 3) 90 000 3. april 2013 4,00 % 3. april 2013lån nordea 1) 4) 405 700 byggelån 5,46 % 3. mai 2010lån nordea 2) 4) 270 000 31. desember 2030 5,37 % 1. november 2027obligasjonslån vnr n 1000266.0 3) 250 000 11.februar 2009 5,75 % Forfall

sum lån 1 049 781

1) opptrekk byggelån i forbindelse med utvidelse av kapasitet forbrenningsanlegg. Påløpte byggelånsrenter, herunder swaprenter, balanseføres som en del av kostprisen på utvidelsen av energigjenvinningsanlegget.lånerammen for byggelånet er totlt pålydende kr 480 000 000.

2) refinansiering av obligasjonslån vnr n 1020513.1. total låneramm for refinansiering av obligasjonslånene er pålydnede kr 520 000 000. resterende låneramme skal anvendes til refinansiering av obligasjonslån vnr n 1000266.0.

3) eierkommunene har avgitt garanti vedrørende obligasjonslån og lån på 90 000 000 kr fra dnB nor. garantiprovisjon utgjør 40 punkter og er kostnadsført med kr 2 638 000 i 2008.

4) utover ordinær låneramme på kr 1 000 000 000 er det tilgjengelig en beredskapsramme på kr 200 000 000 som kan benyttes ved finansielle behov som følger naturlig av selskapets virksomhet.

note 10oBlIgASjonSlån, gjeld tIl kRedIttInStItuSjoneR og øvRIg lAngSIktIg gjeldBeløp i hele tusen kroner

videre er leierett til gnr.121, bnr.1 og gnr.1, bnr. 3 i osterøy kommune stilt som sikkerhet for gjeld i Bir aS. Bankens sikkerheter omfatter også eventuelle terminforretninger i valuta eller renteswapper hvor nordea Bank Finland Plc. er motpart. Per 31.12.2008 har disse forretningene negativ verdi.

1) i Bir aS er det i 2008 foretatt en nedskrivning av aksjene i mjelstad miljø aS med kr 8 140 000.

Rentebytteavtaler og valutaterminerSommeren 2003 ble det inngått rentebytteavtaler for å rentesikre obligasjonslån. inntekter i tilknytning til denne avtale er regnskapsført over obligasjonslånets løpetid. det er ingen restforpliktelse i balansen per 31.12.2008. Bir aS gjorde en ny rentebytteavtale i 2007. dette ble gjort for å rentesikre byggelån og lån i nordea som relaterer seg til refinansiering av obligasjonslån. markedsverdi på rentebytteavtaler er per 31.12.2008 beregnet til kr - 76 402 425. denne er ikke balanseført. inntekter og kostnader knyttet til rentebytteavtalene resultatføres over avtalenes løpetid (sikring). Bir aS har inngått valutaterminkontrakter i forbindelse med kjøp av elektromekanisk anlegg ved utvidelsen av energigjenvinningsanlegget. Per 31.12.2008 har selskapet terminkontrakter på eur 31 350 000 med gjennomsnittlig valutakurs på 8,12 pr. euro. markedsverdi på valutatermin-kontrakter er beregnet til kr 50 665 133. Bir aS gjennomfører i denne sammenheng sikringsbokføring og beløpet er dermed ikke balanseført per 31.12.2008.

Sum markedsverdi på finansielle instrumenter som ikke er balanseført utgjør per 31.12.2008 kr - 25 737 292.





BIR KoNseRN BIR as

Bundne skattetrekksmidler 6 330 1087

Bir har inngått konsernkontoavtale som innebærer at de deltagende konsernselskapene er solidarisk ansvarlig for de trekk som andre selskap i konsernet har gjennomført.

totalt BIR Konsern Innskudd BIR as

innestående på konsernkontosystem 24 181 46 222

note 11BAnkInnSkuddBeløp i hele tusen kroner

note 12konSeRnMelloMvæRendeBeløp i hele tusen kroner

BIR asKonsernselskap

Fordringer 2008 2007

kundefordringer 1 195 378langsiktige fordringer 43 326 28 652Fordring konsernbidrag og utbytte 10 265 18 463

sum 54 786 47 493

Konsernselskap

Gjeld 2008 2007

leverandørgjeld 142 1 605konsernbidrag 1 065

sum 142 2 670


BIR KoNseRN BIR as

Årets skattekostnad fordeler seg på 2008 2007 2008 2007

Betalbar skatt 1 568 4 196 1 050 3 500 endring i utsatt skatt 2 963 5 890 5 669 5 151

sum skattekostnad 4 531 10 086 6 719 8 651

BIR KoNseRN BIR as

avstemming nominell til faktisk skattekostnad 2008 2007 2008 2007

ordinært resultat før skatt x 28% 158 7 800 4 511 8 734 andel av resultat fra ikke-skattepliktige selskap x 28% 1 285 -238 - - andel av resultat i tilknyttede selskap x 28% 2 793 2 270 - - effekt av utsatt skatt til nåverdi *) 222 228 - - Permanente forskjeller x 28% 73 26 2 208 -83

sum skattekostnad 4 531 10 086 6 719 8 651

BIR KoNseRN BIR as

oversikt over skatteeffekten på midlertidige forskjeller 2008 2007 2008 2007

Fordringer -229 -174 - anleggsmidler 45 691 41 304 40 562 35 944 Pensjoner 7 618 4 731 12 555 7 380 avsetninger god regnskapsskikk 639 553 1 - korreksjonsskatt -9 532 -8 482 -9 532 -8 482 Fremførbart underskudd -3 292 - -796 -

sum utsatt skatt 40 895 37 932 42 790 34 842

utsatt skattefordel på kr 115 000 i Bossnett aS er ikke balanseført.*) vedrører kjøpte rettigheter i tilknytning til deponi. utsatt skatt er beregnet til nåverdi og utgjør kr 5 389 000. nominell verdi er kr 8 255 000.

endring i utsatt skatt i balansen til Bir aS utgjør kr 7 948 000 hvorav kr 5 669 000 er relatert til resultatført skattekostnad.resterende endring på kr 2 279 000 gjelder skatteeffekt på konsernbidrag ført direkte i balanse.

Skattenoten viser skatt for konsernet som enhet. Bir Privat aS er ikke skattepliktig for 2008 og vil være unntatt skatteplikt så lenge det drives virksomhet som ikke har som formål å gå med overskudd. Skatt er derfor ikke innarbeidet selskapets årsregnskap.

note 13SkAttBeløp i hele tusen kroner





note 14fInAnSPoSteRBeløp i hele tusen kroner

BIR KoNseRN BIR as

Finansinntekter 2008 2007 2008 2007

annen renteinntekt 3 041 4 797 3 716 3 483annen finansinntekt 1 209 990 988 1 030konsernbidrag og utbytte fra datterselskap 9 178 16 071

sum finansinntekter 4 250 5 787 13 882 20 584

BIR KoNseRN BIR as

Finanskostnader 2008 2007 2008 2007

annen rentekostnad 36 513 36 275 33 763 33 965annen finanskostnad 3 463 3 153 2 643 2 743nedskrivning av finansielle eiendeler *) 8140

sum finanskostnader 39 976 39 428 44 546 36 709

*) ref. notene 6, 17

note 15 PAntStIllelSeR og gARAntIeR

nordea Bank norge aSa har avgitt påkravsgaranti totalt pålydende kr 1 000 000 000 ovenfor kommunekreditt norge aS. Bir aS står i denne forbindelse som regressansvarlig ovenfor nordea Bank norge aSa. Se for øvrig note 10.

Bir aS har i sammenheng med løyve for eksport av spesialavfall stilt garanti ovenfor Statens Forurensningstilsyn på 400 000 kroner. garantien er dekket gjennom avtale med bank.

Bir aS har stilt selvskyldnerkausjon overfor Bir Privat, Bir transport og Bir avfallsbehandling vedrørende deres garantier overfor tollvese-net på henholdsvis 500 000, 200 000 og 500 000 kroner

Bir aS har stilt selvskyldnerkausjon på 5 000 000 kroner overfor mjelstad miljø aS vedrørende lån opptatt av selskapet.

Bir Bedrift aS har i sammenheng med transportløyver stilt garanti overfor hordaland Fylkeskommune på 789 000 kroner. garantien er dekket gjennom avtale med bank.

Bir Bedrift aS har stilt sikkerhet for lån og kassekreditt ved å pant-sette fordringer, driftstilbehør og motorvogner. i tillegg er aksjer i datterselskapet tor henning Paulsen aS pantsatt. kassekredittkonto har positiv saldo pr. 31.12.2008.

tor h Paulsen aS har stilt sikkerhet for lån ved å pantsette fast eien-dom, fordringer, driftstilbehør og motorvogner.

etterdrift av mjelstad miljø aS sitt deponi skal ivaretas av en egen stif-telse. mjelstad miljø aS har kostnadsført 314 000 kroner i påvente av årets krav til innbetaling til Stiftelsen restdeponis etterdriftsfond.

note 16 foRSkuddSBetAlIng

det ble i år 2000 inngått en avtale mellom Bir aS og Bkk varme aS som gjør Bir ansvarlig for fremtidige energileveranser tilsvarende 200 gWh per år i 35 år. Bir aS har mottatt vederlag på kr 120 000 000 for dette som periodiseres over kontraktens levetid basert på nomi-nelle beløp. ved utgang år 2008 utgjør periodisert forskuddsbetaling kr 89 022 000. tilsvarende tall ved utgang år 2007 var kr 92 454 000.

note 17 uSIkRe foRPlIktelSeR

«tollregion vest-norge fattet 30. mars 2009 vedtak om etterbereg-ning av sluttbehandlingsavgift for avfall levert til mjelstad miljø aS sitt deponi på osterøy. vedtaket inneholder videre krav om renter og administrativt tilegg. På denne bakgrunn har Bir-konsern, i henhold til god norsk regnskapsskikk, avsatt kr 17 735 000 som utgjør totalt etterberegnet krav fra tollregion vest-norge.

Selskapet mener at kravet er uriktig og vil bestride dette.»

note 18 IfRS

Bir er, som en konsekvens av obligasjonslån notert på oslo Børs per 31.12.2008, forpliktet til å utarbeide et konsernregnskap basert på international Financial reporting Standards (iFrS).

Bir-konsern vil fremlegge et iFrS-regnskap etter ferdigstillelse av konsernregnskap etter god regnskapsskikk i norge (grS).






Husholdningsavfall i BIR privat (alle mengder oppgitt i tonn)

avFallstype/KoMMuNe asKøy BeRGeN Fusa KvaM os osteRøy saMNaNGeR suND vaKsDal BIR

Papir 1 339,69 16 904,61 224,94 531,06 1 053,94 455,00 141,32 320,36 259,60 21 230,52Papp 167,90 592,91 8,38 23,26 83,21 4,82 21,06 42,58 4,24 948,36drikkekartong 19,59 227,42 3,01 7,23 14,78 5,99 2,10 4,74 3,42 288,28sum 1 527,18 17 724,94 236,33 561,55 1 151,93 465,81 164,48 367,68 267,26 22 467,16glass og metall 142,83 2 693,77 39,89 100,49 133,11 60,67 14,80 43,60 28,56 3 257,72Plast 29,60 342,06 6,90 13,06 24,36 41,70 3,40 7,60 4,48 473,16Farlig avfall (inkl. batteri) 91,56 579,50 18,33 25,05 74,39 33,21 22,29 26,22 15,18 885,70

Farlig avfall (inkl. batteri, pcb og eternitt) 108,32 678,28 25,91 37,13 93,57 44,14 32,28 31,72 21,48 1 072,82

GjeNvINNINGsstasjoNeNe

ee-avfall (sum hvitevarer, brune-varer, kuldemøbler) 266,00 1 425,09 45,36 76,68 205,82 97,42 86,46 83,78 49,48 2 336,09ee-avfall/el. småapparater 51,68 244,60 7,42 12,84 33,67 16,63 14,03 12,76 6,93 400,56ee-avfall (renaS) 57,91 347,72 12,50 14,83 51,92 29,35 22,05 14,01 14,92 565,21Papp 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00grøntavfall 0,00 3 492,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 3 492,00trevirke, rent 1 343,24 9 316,04 83,34 278,96 1 021,58 263,38 338,56 233,36 181,14 13 059,60trevirke, impregnert 142,91 714,46 16,16 34,70 112,16 23,00 41,70 41,84 17,11 1 144,04Skrapjern 361,30 2 209,08 76,32 148,70 355,64 154,36 140,36 100,45 59,20 3 605,41Bildekk (med og uten felg) 37,59 229,26 11,28 12,40 56,87 20,88 18,06 6,26 0,00 392,60jord/stein 76,74 2 956,64 0,00 0,00 131,46 0,00 28,98 0,00 0,00 3 193,82gips 4,64 210,68 0,00 0,00 15,60 0,00 0,00 0,00 0,00 230,92eternitt (asbest) 7,47 45,30 2,12 3,29 10,41 2,83 2,39 0,00 1,14 74,96PCB-vinduer 10,14 53,48 5,47 8,80 13,11 8,10 7,60 6,77 5,17 118,62

andRe oRdnIngeRhjemmekompostering 124,84 692,89 74,21 152,86 129,34 26,81 35,93 43,18 30,52 1 310,58

sum materialgjenvinning før forbrenning 4 275,63 43 277,51 635,62 1 444,21 3 521,37 1 244,15 941,09 987,50 681,08 57 008,15

restavfall, innsamlet i rute 4 582,29 48 978,37 1 026,70 1 871,68 3 532,66 1 097,60 109,94 1 206,10 874,40 63 279,74restavfall, gjenvinningsstasjon 2 050,90 12 481,04 181,40 498,76 1 696,18 451,10 553,48 311,72 258,38 18 482,96Restavfall totalt 6 633,19 61 459,41 1 208,10 2 370,44 5 228,84 1 548,70 663,42 1 517,82 1 132,78 81 762,70

total avfallsmengde 10 908,82 104 736,92 1 843,72 3 814,65 8 750,21 2 792,85 1 604,51 2 505,32 1 813,86 138 770,85

Materialgjenvinning i prosent(før forbrenning) 39,19 41,32 34,47 37,86 40,24 44,55 58,65 39,42 37,55 41,08

energigjenvinning i prosent 28,13sum materialgjenvinning i tonn (etter forbrenning) 58 821Materialgjenvinning i prosent (etter forbrenning) 42,39total gjenvinningsgrad i prosent 70,51

utvIKlING I total avFallsMeNGDe

2000–2001 2001–2002 2002–2003 2003–2004 2004–2005 2005–2006 2006–2007 2007–2008Prosentvis endring i total avfallsmengde 2,6 2,8 3,9 -5,0 2,7 0,3 2,9 -0,6 Prosentvis endring i avfallsmengde per innbygger 1,5 1,7 2,9 -5,9 -1,1 -0,8 1,9 -3,0 Prosentvis endring i BnP (brutto nasjonalprodukt) 1,4 1,3 0,7 2,9 2,3 2,9 3,1 2,0

aNtall INNByGGeRe peR 31. DeseMBeR 2008

askøy Bergen Fusa Kvam os osterøy samnanger sund vaksdal BIR totalt

24 432 252 051 3 791 8 338 16 437 7 352 2 379 5 899 4 110 325 000

Avfallsstatistikk

komplett avfallsstatistikk kan du få ved å henvende deg til Birs informasjonsavdeling.



Innhold





minutt ............................................. 10




mer energi ut ................................... 16


222

42

46




BIR Privat AS ................................... 22


BIR Transport AS ............................. 32

BossNett AS ..................................... 34



BIR Bedrift AS .................................. 40

Bossug AS ........................................ 42

BKK Varme AS ................................. 44

Miljørapport ................................... 46

Årsberetning ................................... 54

Regnskap ........................................ 62


14


2008Dette skjedde



























BIR

ÅR

SR

AP

PO

RT

20

08



2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007

BIR AS 6 935 103 255 9 393 6 735 24,0 21,0 26,0 24,0

BIR Privat AS 300 111 291 176 -4 590 850 65,6 73,0 74,6 81,0

BIR Transport AS 82 947 78 283 -4 785 -5 141 98,0 98,0 112,0 115,0

BossNett AS 0 0 -217 -179 1,0 0,4 1,0 0,4



BIR Bedrift AS 100 205 90 581 9 808 7 621 26,0 25,0 28,0 26,0

TH Paulsen AS 1) 29 286 27 934 2 574 3 147 13,0 10,5 13,0 10,5

Retura Vest AS 2) 32 548 36 129 791 874 16,0 16,0 16,0 16,0

Bossug AS 3) 17 996 20 978 561 1 331 2,0 1,5 2,0 1,5


Dette er BIR











ViSJOn

Å R S R A P P O R T 2 0 0 8


til varme



Documents

BIR Årsrapport 2008