Boligmagasinet BO 1/2010

Bo

E t m a g a s i n f r a

Moderne bomiljø på historisk grunn

Tradisjon for innovasjon

4

La deg inspirere

Det er endelig klart for første utgave av Selvaags boligmagasin BO som skal komme ut to ganger i året. Med søkelys på trender, boligmarkedet og boligpoli-tiske spørsmål, håper vi BO blir en kilde for inspirasjon og trygghet til deg som skal kjøpe ny bolig.

I løpet av 60 år har Selvaag bygget omlag 50 000 norske hjem. Gjennom en kontinuer lig jakt på forbedringer, har vi brutt grenser og satt standarder for hvordan gode hjem skapes.

I 2010 fortsetter vi å påvirke boligut-viklingen. Vi har over 10 000 boliger under utvikling fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, og cirka 1 000 av disse leg-ges ut for salg i år. Vi tilbyr mange ulike

boligtyper og vi har nå rendyr-ket disse som varemerkene START, HJEM og PLUSS. Les mer om dette på side 50.

Vi håper du lar deg inspir-

ere av BO, og at du også tar turen innom www.selvaag.no for å se nærmere på hva vi kan tilby.

God fornøyelse!

Baard Schumann, Administrerende direktør, Selvaag Bolig.

BO er utgitt av markeds- og salgs-avdelingen i Selvaag Bolig AS.Postboks 544 Økern, 0512 Oslo, telefon 23 13 70 00.

Ansvarlig redaktør: Anne Grethe Storaker Redaksjonskomité: Dagny Larsgård, Vilde R. Evensen og Jørgen Blix

Tekst, design og layout: Forsidefoto: Bård Gudim

Bo

Forsiden:Nytt bomiljø: Tjuvholmen i Oslo var tidligere et område preget av kon-tor-, lager- og terminalvirksomhet. Nå har Selvaag og Aspelin Ramm forvandlet området til et unikt boligmiljø. Skulpturen på bildet er Cool Book av Franz West.

5

Et magasin fra Selvaag Bo

ABC for deg som skal flytte64

14

Innhold:Tradisjon for innovasjon . . . . . . . . . . . . . . .6Bolig med fremtid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8Mer mangfold, mer service . . . . . . . . . . . . 12Trender . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Tendenser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16Mange fordeler med helt ny bolig . . . . . . . 18Skjerm deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20Sansen for byrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26Gir råd for fremtiden. . . . . . . . . . . . . . . . . 28Moderne bomiljø på historisk grunn . . . . . 30Gledens kunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44 Tåler Norge helter?. . . . . . . . . . . . . . . . . .48

Selvaags boligtyper . . . . . . . . . . . . . . 50 ▪ Start. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 ▪ Hjem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 ▪ Pluss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .60

ABC for deg som skal flytte. . . . . . . . . . . .64 Drar lasset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .68

Skjerm deg20

Trender

Moderne bomiljø på historisk grunn

30

Tradisjon for innovasjon6

6

Et magasin fra SelvaagBo

I 1948 stod det berømte Ekeberghuset i Oslo ferdig. Huset satt en ny standard for boligbygging, og har blitt selve symbolet for Selvaags tradisjon for nytenkning innen boligutvikling.

Huset ble en sensasjon. Hele 80 000 mennesker valfartet til Ekeberg for å se på nyvinningen, som beviste Olav Selvaags teorier om en ny og mer effektiv standard for boligbygging. Blant annet lanserte Ekeberghuset en rekke nye tekniske løsninger som siden er blitt vanlige, det ble bygget til 1/3 av vanlig pris, og oppført på bare fire måne-der. Denne revolusjonen ble grunnsteinen for et konsern som til nå har bygget nær 50 000 boliger, og som hele tiden har utfordret etablerte tanker i jakten på bedre løsninger.

Mer for pengeneDagens Selvaag-boliger har en standard som er langt høyere enn den som imponerte i 1948, og speiler på den måten den enorme velstandsøkningen vi har hatt i Norge. Men tanken bak er den samme som grunnleggeren pre-senterte da han oppførte huset på Ekeberg: Mest mulig bolig for pengene.

Bolig for alleI de senere årene har Selvaags innovasjonsløsninger blant annet ligget i evnen til å masseprodusere, og der-med gjøre gode boligløsninger tilgjengelige for folk flest. Gjennom sine ulike boligkonsepter har Selvaag vist seg som den aller fremste i rekken til å ta de beste enkeltløs-ningene videre til storskalaproduksjon. Et av de senere eks emplene er den nye boformen Plussboliger, den største ny vinningen i det norske boligmarkedet på flere tiår. Også den signert Selvaag.

Tradisjon innovasjonfor

Ekeberghuset ble grunnsteinen for et konsern som utfordrer etablerte tanker i jakten på bedre løsninger.


9


Hvordan vil du bo? «Haus der Gegenwart» (samtidens hus) er et spennende eksempel på hvordan futuristisk arkitektur, banebrytende design og ny teknologi kan brukes i boligbygging.

Bolig med fremtid?

10


Kreativ romløsning34 arkitektkontorer fra hele verden leverte forslag, og vinneren presenterte en helt ny form for planløsning. Istedenfor vanlige rom, består huset av fire separate bokser som er koblet sammen. På bakkenivå er det tre bokser på 32 kvadratmeter hver. Alle har egen inngang, eget bad og egen minihage. Hver boks har egen trapp opp til hoveddelen på 100 kvadratmeter med kjøkken og stue.

Fjernstyrt«Haus der Gegenwart» har også flere teknologiske finesser, blant annet en egen datasentral som kontrollerer alt fra belysning og persienner til hage-vanningssystem og romtemperatur. Sentralen kan styres fra mobiltelefon eller pc, eller et eget kontroll-panel i bilen. Huset ligger rett utenfor München og brukes nå til forskning, utdanning og kulturarrange-menter. www.hausdergegenwart.de

11


Samtidens hus: Det eksperimentelle huset så dagens lys da Süddeutsche Zeitung Magazin inviterte 100 arkitektkontorer til å tegne det «ideelle, futuristiske samtidshuset».


MER MANGFOLDMorgendagens boliger vil være mer arealeffektive og mer energi- og miljøvennlige, mener Selvaag toppene Olav H. Selvaag og Baard Schumann. Her er deres tanker om trender som vil prege fremtidens boliger.

12

MER SERVICE

Olav H. Selvaag er konserndirektør

i Selvaag Gruppen, som er landets mest

erfarne boligbygger.

Dyrere energi– Energi blir et veldig viktig tema i årene som kommer. Nå er det stort fokus på detaljer som hvilke oppvarmingskilder som skal brukes, men totalregnestykket kommer til å bli viktigere i takt med at energi blir mer kostbart. Det vil føre til at boligkjøperne kommer til å sette krav til at boligene har et lavt energiforbruk. Miljøvennlig bygging kommer også til å bli mye mer aktuelt de neste årene. For to til tre år siden snakket vi lite om miljø når det gjaldt boligbygging. Men interessen øker i takt med interessen for miljø generelt.

Mer tjenester og fritid– Vi verner om vår fritid, og den står stadig høyere i kurs. Folk er villige til å betale for å få mer fritid, og vi begynner derfor å bli vant til å betale for tjenester det tidligere var helt utenkelig at vi skulle kjøpe. Dette vil føre til at det kommer flere servicetilbud i tilknytning til boligene. Et eksempel på dette er Plussboliger som er utviklet av Selvaag. Dette er boliger med noe ekstra i form av trygghet, service og opplevelser. Ideen er å bringe noe av servicen kjent fra hoteller inn i boligprosjekter.

13


Flere små boliger– I de store byene vil vi oppleve økt fokus på areal-effektivitet, både når det gjelder boliger og byplanlegging. Dette skyldes først og fremst høye tomtekostnader og bygge priser. For etniske nordmenn i Oslo er det i gjennomsnitt 1,5 person per husstand og det vil derfor komme mer etterspørsel etter mindre boenheter. Samtidig ønsker de som kommer fra ikke-vestlige land større bo-en heter. Av de drøyt 20 000 som flyttet til Oslo i 2009 var 11 000 fra utlandet. Det betyr at boligene i større grad må tilpasses etter hvor og for hvem de skal bygges. Vi får en sterkere segmentering av markedet.

Avansert teknologi– Nye boliger blir i større grad tilrettelagt for integrerte systemer for tv, data, telefon, strøm, lys og så videre. Det blir mulig med alt fra fjernstyring av oppvarming, til overvåking av strømforbruk og automatisk justering av persienner. Det har vært snakk om dette i 20 år, men nå er systemene mer tilgjengelige og brukervennlige. Vi har allerede begynt å få enkle varianter som styrer deler av boligen, og det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg.

Baard Schumann leder Selvaag Bolig, med over 10 000 boliger under utvikling.

Bolig av gjenbruksmaterialer Vi vil ha noe ingen andre har, og fyller huset med skatter fra loppemarkeder og bestemors loft. For å gi gjenstanden et personlig preg pusser vi dem gjerne opp selv. Kilde: The Future's so bright, we gotta wear shades - Trender og tanker 2010

Mer plass til teknologiVi er online hele døgnet, og må derfor gi større og mer sentral plass til data og teknologi. Utstyret blir en naturlig del av interiøret.Kilde: The Future's so bright, we gotta wear shades - Trender og tanker 2010

14

Moderne kjøkkenhage Først flyttet vi stua ut. Nå kommer kjøkkenet etter. Derfor ser vi økende bruk av urter og bær i krukker, en slags forenklet versjon av kjøkkenhagen. Ferdigplen, bambus og magnolia er andre hagevinnere.Kilde: Opplysningskontoret for blomster og planter

RetroGamle butikker blir som nye. Mange internasjonale butikker gjeninnfører tradisjonell tankegang for sine vareutvalg og produkter. Interiør fra Mad Men-serien er en sikker vinner. Kilde: The Future's so bright, we gotta wear shades - Trender og tanker 2010

15

TEN

DEN

SER

16

Energimerking av boligerFra 1. juli må alle boliger og yrkesbygg energimerkes ved salg eller utleie. Det sørger den nye forskriften om energimerkingen av bygg for. Målet er å oppnå flere energieffektiviseringstiltak i boliger. I dag står bygninger for mer enn 40 prosent av Norges totale energibruk. Kilde: Byggnæringens Landsforening

Selvaag Bolig har som mål å legge ut over 1 000 boliger for salg i løpet av året. De fleste bygges av Selvaagbygg.

17

BoligvekstI 2009 passerte antall boliger i Norge 2,3 millioner. De siste tre årene har boligmassen steget med nær 86 000, og blant disse nyeste boligene er 60 prosent boliger i blokker i byer og tettsteder.Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Ny optimismeTall fra årets første to måneder:

Boliger: Boligbyggingen er tilbake på omtrent samme nivå som for samme periode i fjor. Antall igangsatte boliger gikk opp med 2,9 prosent i årets første måneder.

Næringsbygg: Det er igangsatt bygging av rundt 681 000 kvadratmeter bruksareal til næringsbygninger. Det er 7,4 prosent mindre enn i samme periode i 2009.

Fritidsboliger: Det er registrert påbegynt bygging av drøyt 198 000 kvadratmeter bruksareal, en nedgang på 2,6 prosent fra året før.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Bolig på sparetoppen i 2010Nordmenn flest planlegger å spare mellom 20 000 og 40 000 kroner i år. Bolig har tatt over som sparemål nummer én, foran ferie. Økonomene spår at renten vil holde seg lav gjennom hele året, og at det derfor vil være mulig for flere å realisere sine boligspareplaner.

Kilde: DN.no og DnB Nor

18


Mange fordeler med helt ny bolig

– Du betaler lavere dokumentavgift enn ved kjøp av brukt-bolig. Dessuten kjøper du til fastpris. Da slipper du bud runder og har bedre oversikt over hva boligen faktisk vil koste deg, forteller Roger Nyborg, informasjonssjef i Norge Eiendoms-meglerforbund. En ny bolig er oppdatert i forhold til de nyeste byggestandarder og krav til miljø og inneklima.

– Under byggingen kan du påvirke fargevalg, kjøkken-løsning, gulvbelegg og lyspunkter. Boligen blir mer skredder-sydd ditt behov, og du slipper å bruke penger på å for eks em-pel rive ut et kjøkken du ikke liker og sette opp et nytt, sier Nyborg. Han påpeker at man må være oppmerksom på at endringer som går utover det opprinnelige tilbudet, medfører ekstra utgifter.

Kjøper du en nyoppført bolig i stedet for en brukt, kan du både spare penger og få en bolig skreddersydd dine behov. Her er fordelene ved å velge nytt fremfor brukt.

Lave omkostninger ved kjøpDu betaler kun 2,5 % dokumentavgift av tomteverdien og ikke av hele kjøpesummen som ved bruktbolig.

Fast pris – ingen hektiske budrunderDu vet på forhånd hva du må betale for boligen og hva den vil koste deg måned for måned.

Trygt kjøp Etter 1. år i boligen gjennomføres det en kontroll der man sjekker at alt er i orden med boligen. Du har i tillegg 5-års reklamasjonsrett.

God tid til salg av egen bolig Du får god tid til å forberede flytteprosessen og selge den boligen du allerede har.

Nyeste krav og standarder Boligen er oppført etter de nyeste byggestandarder og krav til inneklima og miljø.

Lavere energiforbrukModerne boliger har bedre isolasjon. Dette gjør deg mindre sårbar for kalde vintre og stigende strømpriser.

Ingen kostnader til oppussingBoligen får en moderne og god utforming og stil. Du reduserer risikoen for uforutsette kostnader.

SærpregDu har større mulighet til å påvirke materiell- og fargevalg, samt designløsninger i boligen.

Nytt miljøDu får mulighet til å bli en del av et helt nytt boligmiljø, der ingen har bodd før.

Alt er nyttDet gir deg en deilig følelse å være den første som bor i boligen.

Hvorfor nytt?

Tilpasset: Du kan få en mer skreddersydd bolig ved å kjøpe nytt, sier Roger Nyborg, informasjonssjef i Norges Eiendomsmeglerforbund.

19


Skjerm deg!

Skjerm deg!Hva kan vel gi en større følelse av energi og pur lykke enn et solglimt etter en lang vinter? Like fullt kan vi ha behov for å skjerme oss fra den mest strålende varme kilden av dem alle.

Markiser, persienner, screens, rulle-gardiner, lameller, Facetter, Duetter og ulike varianter av plissé – produktene har etter hvert blitt mange. Noen monteres ut-vendig, mens andre tar større eller mindre plass innvendig. Alle har som mål å skjer-me oss for ubehagelig lys, slippe mindre varme inn i boligen, og redusere falming av tepper, gulv og møbler.

Kilder: Norges Solskjermingsforbund , Vental.no, Kjellsmarkiser.no , kirsch.no, norsol.no

22

Markiser og persiennerHar vært i bruk her til lands siden 1800-tallet, og er fortsatt populære takket være sin evne til å skjerme også utendørs, på terrassen eller verandaen. Men aller mest effektiv mot varme-innslipp er de utvendig monterte pers-iennene. De har i tillegg den beste sol-skjermingsevnen, hindrer blending uten å hindre utlufting, og tåler vær og vind bedre enn noen annen solskjerming.

23

Plissé, Duette og SilhouettePlissé og Duette er innvendige foldede tekstil gardiner som effektivt kontrollerer dagslys, varmerefleksjon og privatliv. De kre-ver liten monteringsplass og kan tilpasses alle vindusformer. Monteres de nær ruten, eller mellom glass, sørger bikubestrukturen i Duette-gardinen for stor isoleringseffekt. Gardinene har lang holdbarhet. En del av stof-fene er også flammehemmende. Et annet alternativ er Silhouette-gardinen, som likner en aluminiums persienne, men hvor materialet er byttet ut med tekstil.

24

Rullegardin, Facette og lamellerRullegardiner kan lett tilpasses de fleste vindusflater, trenger liten monterings-plass og er nær usynlige i opprullet stand. Facette solskjerming likner rullegardinen, men har flere muligheter for å kombi-nere innsyns- og lysreguleringer. Vil man trekke til side, framfor å rulle opp og ned, og har store vindusflater, kan lamell-gardiner med luft mellom skjermene være et dekor ativt og funksjonelt alternativ. Lameller er ofte løsninger som velges i kontorer og arbeidsrom. De trenger lite vedlikehold, og gir mulighet for fritt utsyn samtidig som man begrenser innsynet.

25

Screens og markisoletterDisse forveksles i blant med vanlige markiser, men har mye større grad av fleksibilitet og styrke med hensyn til levetid og vær og vind. De tåler snø og andre utfordringer spesielt for de nordiske områdene. Samtidig trenger de minimalt med vedlikehold. Screens som følger vinduene, regulerer mengden lys som slipper inn, og holder nær 90 prosent av sol-varmen ute samtidig som en del av utsynet bevares. Markisoletter står i vinkel ut fra vinduet. Disse passer spesielt godt for høye vinduer, hvor de både tillater større utsyn og mindre solinnfall enn ordinære markiser.

26


– En del av oss trenger det kompakte byrommet.

Der det alltid er en sirene som uler forbi ikke langt

unna der du sitter. Alle sansene er slått på hele

tiden i en by. Det kreves noe av dem hele tiden.

Det sier sosialantropolog og trendanalytiker Gunn

Helen Øye.

Mange inntrykk

Der enkelte får nok av yrende byliv etter kun noen

timer, vil andre oppleve det som ren renselse å

hvert sekund måtte forholde seg til en ny person

som går forbi, en bildør som lukkes igjen og et vell

av forskjellige lukter – samtidig. Vårt behov for å

konsumere sanseinntrykk er også med på å forme

hvordan vi selv ønsker å bo og leve.

Små mikrokosmos

Det er ikke lenger nødvendigvis sikkert at alle vil

ha og har identiteten sin sterkt knyttet opp til byen

som helhet. Snarere lager vi våre egne mikrokos-

mos der vi får dekket alle behovene vi har innenfor

et lite, men kompakt og innholdsrikt område. Med

trening, butikker, jobb og kultur samlet innenfor en

avstand som gjør at det er tilgjengelig når vi selv

ønsker det. Et sted hvor beboerne vil føle en sterk

tilhørighet til, og hvor vi kan speile oss i mennesker

litt like oss selv.

– Det kompakte byrom vil vi se mye mer av

i årene som kommer. Livet mellom husene og

hvilken tilfredsstillelse for sansene vi får der, er

viktig avslutter Gunn Helen Øye.

SANSEN for

BYROMMange av oss må utfordre alle sansene

våre hvert eneste minutt hver eneste

dag. Vi vil se, høre, smake, lukte

og føle livet rundt oss. Får vi ikke

utfordret sansene kan vi bli grepet

av både kjedsomhet og ensomhet. Vi

velger det kompakte byrom, vårt eget

mikrokosmos.

Kompakte rom: Mange lager

sine egne mikroskosmos

i byen, sier Gunn Helen

Øye, sosialantropolog og

trendanalytiker.

27

SANSEN for

BYROM

28

Olav H. Selvaag er en av de 19 medlemmene av regjerningens nye næringslivsutvalg.

(Foto: Apeland Informasjon/Bård Jørgensen)

Norge 2020-gruppen er Nærings- og handels-departementets nye forum bestående av yngre norske bedriftsledere. Blant medlemmene er Olav H. Selvaag, konserndirektør i Selvaag. Utvalget skal gi regjeringen råd om hva Norge bør leve av i fremtiden.

Deltakerne i Norge 2020-gruppen stiller med ulik bak-grunn, fra forskjellige bransjer og bedrifter og fra alle landsdeler. De skal dele erfaringer og kunnskap om ulike utviklingstrekk for norsk næringsliv og nærings-struktur i et internasjonalt perspektiv.

Olav H. Selvaag er glad for være invitert med som representant for eiendomsbransjen.

– Jeg tror eiendomsbransjen kan ha mange verdi-fulle innspill. Den har erfaring med å tenke langsiktig, og med å skape godt samarbeid mellom private og offentlige aktører, sier Selvaag.

Gir råd for fremtiden

Unge og kreative: Regjeringens 2020-gruppe var samlet til sitt første møte i mars i år. Forumet ledes av næringsminister Trond Giske og består av unge næringslivsledere.


Tradisjon: Flere av områdene Selvaag utvikler til nye og levende bomiljø, har en lang industrihistorie bak seg. Bildet er fra flaskeproduksjon ved Moss Glassverk.

31


Moderne bomiljø på historisk grunnGårsdagens industriområder blir til levende bomiljø når de åpnes for boliger, butikker og kulturaktiviteter. Områdene er populære, både hos boligkjøpere og andre som ønsker å ta del i de nye og levende miljøene som vokser frem.

– I takt med at industriarbeidsplasser forsvinner, blir det frigitt store arealer som kan benyttes til andre formål – slik som boliger, shopping og kulturaktiviteter. Tendensen startet i byer som Glasgow, Newcastle, Birmingham og Bilbao. Dette har også spredt seg til Skandinavia, særlig de siste ti årene, forteller Ragnhild Skogheim, forsker ved Norsk institutt for by- og region-forskning (NIBR).

Attraktive arealerKjennetegnet ved de gamle industriområdene er at de som regel ligger flott og idyllisk til, gjerne ved en elv eller ved sjøen – noe som i sin tid forenklet transport av varer. De beste områdene var med andre ord forbe-holdt tungindustri, ikke boliger.

– Eksempler på slike attraktive områder er Union Brygge i Drammen, der det tidligere lå papirfabrikker og det tidligere området til glassverket i Moss. Etter-spørselen etter boliger i slike områder er stor – særlig i den urbant orienterte delen av befolkningen, sier Skogheim.

Tar vare på historienMange utbyggere har blitt flinke til å ta vare på histo-rien til de gamle industriområdene. Det bidrar ytter-ligere til å gjøre stedene attraktive.

– Ved å omgjøre de gamle fabrikkbygningene til

boliger og butikker, eller ved å bruke elementer av dem i arkitekturen, tar man vare på kulturhistorien samtidig som man gir området særpreg og karakter, sier hun.

Mer enn boligerMen skal man tiltrekke seg mennesker og skape liv i tidligere forlatte og livløse områder, holder det ikke bare med boliger.

– Skal menneskene trives må områdene også fylles med møteplasser, kulturaktiviteter, butikker og spise-steder. I tillegg bør boligene som oppføres være av litt ulike typer og prisklasser. Da åpner man for et større mangfold av boligkjøpere, noe som bidrar til å skape et mer levende miljø, sier Skogheim.

Eksperten: Ragnhild Skogheim jobber ved Norsk institutt for by- og regionsforskning og forsker blant annet på stedsutvikling.

32

Bo

TjuvholmenTjuvholmen ligger sentralt til midt i Oslos havnebasseng. Navnet kommer av at holmen en gang skal ha vært tilholdssted for småkjeltringer, og fordi man hengte tyver her på 1700-tallet.

Gjennom årene har Tjuvholmen huset gips- og pottemakeri, Holmsens fyrstikkfabrikk og to sjøbad. I 1914 kjøpte Oslo kommune holmen, og overdro den til havnevesenet i 1919. Nylands Mek. Verksted holdt til her i årene 1971–1982.

Deretter ble Tjuvholmen brukt til kontor-, lager- og terminalvirksomhet.

I 2002 vant Selvaag en offentlig konkurranse om utvikling av nye Tjuvholmen. Arbeidet tok til i 2004, og området er nå en ny bydel med lekre leiligheter, gode restauranter, spennende shopping og variert rekreasjon. Selvaag utvikler dette unike bomiljøet i nært samarbeid med Aspelin Ramm.

Fra havn til unikt boligmiljø

33

Bo

Før: Akers Mek. Verksted, Tjuvholmen 1950

34

Bo

35

Bo

Union Brygge

Union Brygge ligger ved Drammenselva, og er en del av bydelen Grønland. Fra slutten av 1800-tallet var området preget av industri og ble svært viktig for Drammens utvikling. Særlig viktig var papirfabrikkene langs elven. Blant disse var Forenede Papirfabrikker og Norwegian Paper Co, som ble etablert på begynnelsen av 1900-tallet. Disse ble senere slått sammen til Union. Papirproduksjonen ble etter hvert gradvis trappet ned, og opphørte helt i 1994.

De siste årene har området langs Drammenselva gjennomgått en enorm forvandling. Union Brygge har igjen blitt en levende del av byen, og består av leiligheter, kultursenter, næringsvirksomhet, butikker, høyskoler og bibliotek. Her har Selvaag og Aspelin Ramm bygget Drammens første Plussboliger, med 116 selveierleiligheter fordelt på tre hus.

Fra papirfabrikk til mangfoldig bomiljø

Før: Drammen Paper Mill, Union Brygge ca. 1930

36

Bo

37

Bo

KjørboFra sivilforsvarslager til salgsslagerKjørbo er en park og gårdbebyggelse rett ved sjøen i Sandvika i Bærum. Rundt 1630 ble gården gjort til hovedsete for Nesøygodset. Senere var den tilknyttet ulike eiere av Bærums Jernverk. På Kjørbo Vest hadde Sivilforsvaret inntil nylig en magasinleir. Området ble kjøpt opp av Selvaag som nå utvikler et nytt og spennende boligprosjekt her, bestående av 195 selveierleiligheter fordelt på 7 hus. Da første byggetrinn ble lagt ut for salg rett før jul, ble 75 prosent solgt på to uker. Nå selges nye byggetrinn.

Kjørbo Vest er et luftig grøntområde mellom Kjørbokollen og Jongsåsen. Det ligger bare et steinkast fra Sandvika storsenter og Sandvika sentrum, med et omfattende kollektivtilbud. Det er gangavstand til stranden og mulighet for varierte friluftsaktiviteter.

Før: Sandvika og Kjørbo 1984

38

Bo

LørenFra militærleir til kanonbra bydelLøren i Oslo har vært et område dominert av industri, kontorer og Løren leir. Utgangspunktet for militærleiren var ammunisjonsfabrikken Norma som ble oppført i 1912. I 1941 ble fabrikken tatt over av den tyske okkupasjonsmakten og utvidet. Etter krigen ble Løren leir overtatt av Forsvaret.

I 1999 flyttet Forsvaret ut, og Selvaag kjøpte leiren og området rundt. Det over 44 000 kvadratmeter store Løren-området ble da utgangspunktet for utviklingen av en helt ny bydel. Her finner du nå en unik blanding av boliger, arbeidsplasser, service- og kulturtilbud og rekreasjonsområder. Områdets historie og tradisjon er godt tatt vare på, blant annet gjennom den gamle Kanonhallen som er fredet og utviklet til kulturhus.

39

Bo

Før: Løren leir 1974

40

Bo

41

Bo

GlassverketFra hjørnesteinsbedrift til fjordperle

Glassverket er et område som ligger idyllisk til på Jeløya i Moss, også kalt Oslofjordens perle. Her lå tidligere det ærverdige Moss Glasværk, som drev produksjon av glassemballasje i årene 1898–1999. Produktene ble levert både til det norske og utenlandske markedet. Verket var en hjørnestensbedrift i Moss og sysselsatte 850 mennesker på det meste.

De gamle industrilokalene er nå borte og området har blitt forvandlet til et grønt og åpent boligområde med både leiligheter og rekkehus. Her kan man nyte av et variert kystlandskap og bo i umiddelbar nærhet til sjø og strand.

Før: Jeløya med Moss Glassverk, tidlig på 1980-tallet

42

Bo

KornmoengaFra kjeksfabrikk til barnevennlig boligområde

Kornmoenga ligger ved Kolbotn i Oppegård. Sætre oppførte en kjeksfabrikk her i 1967. Fabrikken ble utvidet flere ganger på 1970- og 1980-tallet, før den ble nedlagt i 2000 og produksjonen ble flyttet til Sverige. Fabrikkområdet blir nå omgjort til et familievennlig boligområde, med boliger for enhver. Her bygger Selvaag leiligheter, rekkehus og lavblokker.

Kornmoenga ligger solrikt til på toppen av Toppåsen, og det er gangavstand til barne- og ungdomsskole og kjøpesenter. Det er kort vei til Sørmarka, stranden, idrettsanlegg og andre fritidsaktiviteter. Kolbotn sentrum ligger like i nærheten, med blant annet kjøpesenter, spisesteder og kulturhus. Herfra er det bare rundt 13 minutter med tog inn til Oslo.

43

Bo

Før: Sætre kjeksfabrikk på 1960-tallet.

44

45

Gledenskunst

46


Lurer du på om et boligområde er bygget av Selvaag? Se etter skulpturen! Kvalitetsarbeider fra norske billedhuggere finnes på mange av de stedene der Selvaag har bygget. Nesten 500 skulpturer er utplassert siden 1956, til glede for beboere og besøkende.

Tradisjonen med å signere boligområder med en skulptur ble startet av pioneren Olav Selvaag. Hans visjon var å bringe figurativ skulpturkunst ut til bomiljøene, som en motvekt til alt det trivielle i hver dagen. De nesten 500 skulpturene er kilder til glede, inspirasjon og noen ganger provokasjon. Mange er populære å leke med,

andre er sentrale landemerker og identitetsskapere for lokalsamfunnet.

Internasjonalt på LørenGründerens arvtager, Ole Gunnar Selvaag, tok skulptur-engasjementet til nye høyder da han tok initiativet til en

Pike med trehjulssykkel av Fritz Røed. Skulpturen er utplassert ved Holtekilen i Bærum, et av Selvaags første boligprosjekter.

Eyes av den franske kunstneren Louise Bourgeois, vil bli utplassert på Tjuvholmen i Oslo.

47


skulpturell framstilling av Henrik Ibsens storverk «Peer Gynt» på Løren i Oslo. I parkområdet rundt boligene kan man spasere fra akt til akt i skuespillet, og møte både Peer, Solvejg, Knappestøperen, Bøygen og stygge troll. Dette er trolig verdens første skulpturelle gjenskaping av et skue-spill, og Selvaag nøyde seg ikke med norske verk. På samme måte som Ibsen reiste utenlands for å hente inspirasjon til å skrive stykket, henvendte Selvaag seg til billedhuggere i hele verden for å illustrere det. De 16 skulpturene som er på plass så langt eies av Selvaag, og de utgjør en unik samling av skulpturer fra internasjonale mestre, åpen for alle, alltid.

Stjernelag på TjuvholmenMan skulle tro at én internasjonal skulpturpark i Oslo ville være nok for en familie. Men ikke for Selvaag. Når Oslos nye

bydel Tjuvholmen ferdigstilles i 2012, vil neste generasjon Selvaag, Olav H. og Frederik sammen med Tjuvholmen KS, sette kronen på verket med enda et kunstnerisk lande-merke. I parken utenfor kunstmuseet, på en liten grønn øy i Pipervika, vil du kunne oppleve skulpturer fra et internasjo-nalt stjernelag av billedhuggere. Anish Kapoor, Franz West, Louise Bourgeois, Peter Fishli & David Weiss og Ellsworth Kelly er ikke kjente navn for folk flest ennå, men enhver som har fulgt det internasjonale kunstmiljøet i etterkrigs-tiden vil nikke gjenkjennende. Selvaag har bygget opp en spennende samling, som snart skal møte sol, sjøsprøyt og beund rende blikk på Tjuvholmen.

Peer Gynt av Nina Sundbye. Inngår i skulpturparken på Løren i Oslo, som er basert på kjente scener fra Henrik Ibsens drama Peer Gynt.

48


49


Tåler Norge helter?«Olav Selvaag burde vært en folkehelt. Men å anerkjenne gründere med økonomisk suksess, sitter visst langt inne hos nordmenn», skrev spaltist Leif Knutsen i en kommentar på nettstedet E24 tidligere i år. Her kan du lese hele kommentaren:

Intet enkeltmenneske har satt tak over flere hoder i Norge, men likevel omtales Olav Selvaag som «omstridt». Og det sier mer om oss enn om ham.

Det var bolignød i Norge allerede før krigen, men etterpå ble den prekær. Mens myndighetene la alt inn på gjen-reisningen i nordlige katastrofeområder, ble befolkningen i sydlige byer boende under stadig vanskeligere forhold. Provisoriske ordninger som fuktige kjellerleiligheter og sogar telt ble vanlige og varige. Husnød ble en av etterkrigs-tidens største samfunnsproblemer, uverdig i forhold til våre verdier, da som nå.

Det ordnet seg etter hvert gjennom krafttak på mange fron-ter: kommunesammenslåing, reformer, boligbyggelag, og ikke minst: Olav Selvaag.

Før krigen var han blant pionerene i bruk av armert be-tong. Under krigen var han en av få byggherrer som nektet å profitere på tysk okkupasjon. Etter krigen tok han sin patriotisme til boligkrisen og skrev i 1948 et åpent brev til

Stortinget der han påtok seg å tredoble boligproduksjonen uten å bruke mer tid og penger.

I påfølgende år gjorde han dette til gjerning, først med Eke-berghuset og så om lag 40 000 boliger til. I fritiden grunnla han også Veitvet musikkskole (forløperen til Norges Musikk høyskole), ble storinnkjøper av skulpturkunst for sine byggeprosjekter, og var utrettelig engasjert i en rekke samfunnsnyttige saker.

Selvaag er en av vår tids største folkehelter skal vi dømme etter hans livsverk. Han personifiserte det statsministeren ønsket så inderlig i sin nyttårstale: arbeidsglede, idealisme, og innovasjon. Han ønsket «at samfunnet skulle få mest mulig ut av sine ressurser til størst mulig nytte og glede for alle, ikke minst for de dårligst stilte.»

Av nødvendighet gikk han mot inngrodde sannheter og etablerte autoriteter. Han sto på sine overbevisninger, opp-søkte debatt om dem, og måtte finne seg i å være en av et-terkrigstidens «mest omstridte personer».

Så urimelig ble kritikken at avtroppende Oslo-ordfører Brynjulf Bull i 1975 sa at om han angret på en ting, så var det måten hans parti hadde behandlet Selvaag på.

Vi trenger å fremelske flere med Selvaags faglige eksper-tise, prinsipper, og pågangsmot. Vi bør åpne muligheter for dem, ved å utfordre dem og lytte til dem.

Sist, men ikke minst må vi få til det mest unorske av alt: anerkjenne deres verdifulle innsats selv om de berikes øko-nomisk av den.

Kommentaren er gjengitt etter tillatelse fra nettstedet E24 og spaltisten Leif Knutsen, som til daglig jobber som rådgiver i Devoteam daVinci.

Olav Selvaag (1912–2002) var sivilingeniør og bygningsentreprenør. Med prøvehuset på Ekeberg i Oslo i 1948 revolusjonerte han norsk boligbygging ved å rasjonalisere, forenkle og forbedre byggemetodene. Hans sønn Ole Gunnar Selvaag og barnebarna Olav H. og Frederik Selvaag eier Selvaag Gruppen i dag.

Illustrasjoner: Morten Malvin Myhrvold

50

51

Start Hjem PlussSelvaag Start er et godt tilbud til deg som er klar for din første egne bolig. Nøktern standard og effektiv planløsning gir deg en god bolig til lav pris!

Selvaag Start-leiligheter finner du ofte i utkanten av byen.

Selvaag Hjem er det trygge valget for deg som vil ha en bolig for livet. Solid kvalitet, velprøvde løsninger og et gjennomtenkt bomiljø gir gode rammer for et bekymringsfritt liv!

Du finner Selvaag Hjem leiligheter, rekkehus og eneboliger i og omkring de store byene i Norge.

Selvaag Pluss er alternativet for deg som vil ha det lille ekstra. Varierte fellesarealer og vennlig vertskap gir deg opplevelser og service du ikke finner maken til!

Du kan oppleve Selvaag Pluss sentralt i de store byene i Skandinavia.

Selvaag skaper gode boliger og bomiljøer som dekker alle behov. Hvilken av våre boligtyper passer best for deg?

52

Vant drømmeleilighet

53


Da Wibeke Hagen (26) skulle etablere seg i boligmarkedet ble et blått kakelodd redningen.

– Det er ingen som tror at dette bare er 29 kvadratmeter. Wibeke Hagen slår ut med armene i rommet som fungerer som både gang, kjøkken og stue. I tillegg kommer et soverom og bad.

– Jeg er kjempefornøyd med planløsningen. Når jeg en gang i blant synes det blir litt trangt her inne pleier jeg å ominnrede litt, smiler Wibeke.

Akkurat nå er leiligheten smakfullt innredet i grått, lime og lilla. Vårsolen har fjernet siste rest av Kong Vinter på den romslige terrassen. Og snart skal Wibeke fylle blomsterkrukkene med sommerblomster.

Første leilighet– Det var moren min som tipset meg om at det skulle selges ut leiligheter på Mortensrud. Jeg måtte bare ta en sjanse, sier Wibeke. Hun møtte opp på salgskontoret med lånebevis i hånda og fikk utdelt et lodd. Interessen for leilighetene var så stor at de ble fordelt etter lotterimetoden.

– Da nær sagt alle leilighetene var solgt satt jeg fortsatt med loddet mitt i hånden. Det var bare en type leilighet jeg hadde råd til, så jeg trodde slaget var tapt. Men så ble jeg ropt opp som sistemann, sier Wibeke.

Billig å boDen unge hjelpepleieren er svært fornøyd med sin første leilighet.

– Det er billig å bo her, så jeg sparer en del penger. Jeg har kort vei til sentrum og gangavstand til familien min. Til høsten begynner jeg på sykepleierstudiet og så får vi se hva livet bringer. Blir jeg flere kan det jo fort bli litt trangt, sier Wibecke.

Start Hjem Pluss

FIN START: Wibeke Hagen stortrives som førstegangs etablerer på Mortensrud.

54

55

Utsikten, Lier• Salgsstart: Planlagt 3. kvartal 2010• Antall boliger: 30 leiligheter• www.selvaag.no

Ormerud, Oppegård• Salgsstart: Planlagt 4. kvartal 2010• Antall boliger: 55 leiligheter• www.selvaag.no

Våre Start-prosjekter Start Hjem Pluss

56

for mangeHjem

57

Vi blir ikke overrasket om favorittsangen til familien Næss Fagernes på Løren er «Jo mere vi er sammen, jo gladere vi blir.»

– Jeg vil gi mine barn en like flott oppvekst som jeg selv fikk, sier Mona Næss (35). Hun vokste opp på Romsås på 1970-tallet, i et større borettslag preget av samhold og tilhørighet. I dag opplever Mona og ektemannen Thomas (41) at de har funnet et tilsvarende fellesskap på Løren.

Gode naboer– De fleste i nabolaget er småbarnsfamilier, og fordi alle kjøpte på likt var det lett å bli kjent med hverandre, sier Mona. Ekteparet forteller om et sosialt nabolag som gjerne spiser middag hos hverandre, trener sammen og tar morgenkaffen ute på fridager.

– Du er garantert å møte kjentfolk ved sandkassen, forklarer Thomas.

Tidligere bodde Mona og Thomas i en leilighet på Grunerløkka.

– Vi stortrivdes der, men ønsket oss bedre plass

og en trygg skolevei. sier Mona. Da en venninne tipset dem om Selvaags nye boligprosjekt på Løren slo de til på første salgsmøte. En splitter ny leilighet fordelt på 91 kvadratmeter og to etasjer ble deres.

Mange tilbudEtter fire år på Løren føler ekteparet seg nærmest bortskjemt.

– Når jeg er inne i leiligheten føles det som å bo i et lite hus, sier Mona.

– Med parkeringsplass i kjelleren kjører vi aldri gatelangs på jakt etter plass til bilen heller, sier Thomas.

Det beste ved Løren er likevel at venner, barnehage, skole og butikker bare er et steinkast unna.

– Det hender Thomas fleiper med at vi skal flytte til et avsidesliggende sted på landet. Da ler jeg høyt.

Det kunne jeg aldri gjort, sier Mona.

HJEM, KJÆRE HJEM: Mona, Thomas, Ola og Anders kan ikke tenke seg et bedre sted å bo enn på Løren.

Start Hjem Pluss

58

Våre Hjem-prosjekter

Kornmoenga, Kolbotn• Salgsstart: Fra juni 2010• Antall boliger: 10 rekkehus, 36 effektive leiligheter, 51

romslige leiligheter• Planlagt innflytting: 2012• www.kornmoenga.no• Salg ved: Foss & Co

tlf. 66 82 30 60

Kjørbo Vest, hus 5, Sandvika• Salgsstart: Planlagt 3. kvartal 2010• Antall boliger: 30 leiligheter• Planlagt innflytting: 2012• www.kjorbovest.no• Salg ved: Meglerhuset Selvaag

tlf. 23 23 99 99

Kjørbo Vest, hus 6 og 7, Sandvika• Salgsstart: Planlagt 3. kvartal 2010• Antall boliger: 38 leiligheter• Planlagt innflytting: 2012• www.kjorbovest.no• Salg ved: Meglerhuset Selvaag

tlf. 23 23 99 99

Kjørbo Vest, hus 1–4, Sandvika• I salg nå• Antall boliger: 127 leiligheter• Innflytting: Fra 4. kvartal 2011• www.kjorbovest.no

Salg ved: Meglerhuset Selvaag tlf. 23 23 99 99

Bjørnåsen Syd II, Søndre Nordstrand• Salgsstart: Planlagt 3. kvartal 2010• Antall boliger: 150 leiligheter• www.selvaag.no• Salg ved: Meglerhuset Selvaag

tlf. 23 23 99 99

Lillohøyden, Nydalen• Salgsstart: 1. kvartal 2011• Antall boliger: 570 leiligheter• www.selvaag.no• Salg ved: Meglerhuset Selvaag

tlf. 23 23 99 99

59

Gjetergaten, Drammen• Salgsstart: 3. kvartal 2010• Antall boliger: 13 rekkehus• www.selvaag.no

Skullerud, Oslo • Salgsstart: Planlagt 4. kvartal 2010 • Antall boliger: 30 rekkehus• www.selvaag.no• Salg ved: Meglerhuset Selvaag

tlf. 23 23 99 99

Glassverkstomten, Moss• I salg nå• Antall boliger: 9 rekkehus

Planlagt innflytting: 2011• http://mossglassverk.no• Salg ved: Meglergaarden

tlf. 69 20 25 50

Skogstjernen, Mortensrudhøyden, Oslo• I salg nå• Antall boliger: 84 leiligheter• Planlagt innflytting: 2012• www.mortensrudhoyden.no• Salg ved: Meglerhuset Selvaag

tlf. 23 23 99 99

Mortensrudhøyden, Oslo• I salg nå• Antall boliger: 36 rekkehus, hvorav 13 er ledige• Planlagt innflytting: Fra våren 2010• www.mortensrudhoyden.no• Salg ved: Meglerhuset Selvaag

tlf. 23 23 99 99

Lørenhagen• Salgsstart: I salg nå• Antall boliger: 100 leiligheter• Planlagt innflytting: 2012• www.nybydel.no• Salg ved: Meglerhuset Selvaag

tlf. 23 23 99 99

Lørenskog sentrum vest • Salgsstart: Juni 2010 • Antall boliger: 43 leiligheter• www.doktorwendtsgate.no• Salg ved: Meglerhuset Selvaag

tlf. 23 23 99 99

60


– I år har jeg ikke lagt merke til at det har vært vinter! Da Eli Lindland (48) flyttet til Pluss-leiligheten i Hinna ved Stavanger, la hun snømåking fra seg for godt.

– Herligheten! I Stavanger er vi vant til tre dager med snø. I år fikk vi tre måneder. Det var eksepsjonelt mye, men jeg merket ikke noe til det, sier Lindland. Kanskje ikke så rart, med tanke på at bilen hennes sto ferdig oppvarmet i garasjen hver morgen og det nærmeste hun kom store snømengder var i skisporet.

– For meg er livet på Hinna fantastisk. Jeg savner verken snømåking, hagearbeid eller klipping av hekken, sier Lindland entusiastisk.

Godt med serviceDa Eli Lindland og datteren Karen (18) så etter leilighet for fire år siden falt valget raskt på de nye Plussboligene. Etter flere år i USA kjente Lindland godt til servicekonseptet og visste at det ville passe den lille familien.

– Jeg er glad i å få hjelp. Det er godt å ha noen å spørre, en som kommer oss til unnsetning når vi har glemt nøkkelen og som ser til leiligheten når jeg er borte, sier hun.

Aktiv hverdagTil tross for at Lindland har en travel hverdag forsøker hun også å få med seg noen av fellesarrangementene. Etter at tirsdagssuppen ble lagt til ettermiddagen deltar hun når tiden tillater det. Vinsmaking og konditorkurs har hun også prøvd. Og som ivrig leser var Lindland med på å lage et bibliotek i serviceområdet, der beboerne kan låne bøker av hverandre.

– Der trives jeg godt. Skal jeg kose meg med en god bok gjør jeg det like gjerne der. Tenner på i peisen og slår av en prat, sier Lindland.

Hun medgir at datteren var litt skeptisk til å forlate nærmiljøet, men at også hun stortrives i leiligheten.

– Dessuten er hun lykkelig når jeg er lykkelig – og omvendt, sier Lindland.

FANTASTISK: Det er Eli og Karen Helenes favorittord når de skal beskrive leiligheten på Hinna.

Det lille ekstra

61

Bo

Start Hjem Pluss

62

Bystranda Park, Kristiansand• Salgsstart: 2. kvartal 2010• Antall boliger: 121 Plussleiligheter• www.bystrandapark.no• Salg ved: ABCenter Eiendom

tlf. 38 12 05 00

Strandkanten Panorama, Tromsø• Salgsstart: Forventet 4. kvartal 2010• Antall boliger: 74 Plussleiligheter• www.selvaag.no• Salg ved: Privatmegleren Tromsø

tlf. 77 66 59 00

Østermalm, Stockholm • Salgsstart: Forventet 1. kvartal 2011• Antall boliger: 80 Plussleiligheter• www.veidekkebostad.se/sadesarlan/

Våre Pluss-prosjekter

63

Bo

Union Brygge, Drammen• I salg nå• Antall boliger:

116 Plussleiligheter• Innflytting: Ferdigstilt, kun få

ledige leiligheter• www.selvaag.no• Salg ved: Eiendomsmegler

Dahl tlf. 32 21 96 00

Nesttunvannet Terrasse, Bergen• I salg nå• Antall boliger:

154 Plussleiligheter• Innflytting: 2012• www.nesttunvannetterrasse.no• Salg ved:

Eiendomsmegler Vest tlf. 55 21 77 00

Start Hjem Pluss

64

4 uker før flytting

• Innhent tilbud hos flyttebyrå for å sikre deg flyttemannskap på ønsket dato.

• Kontakt forsikringsselskapet ditt for å overføre innboforsikring.• Gi barnehage og/eller skolen beskjed om at familien flytter.

2 uker før flytting

• Skal du flytte vaskemaskin, oppvaskmaskin, store ovner og annet fast utstyr som krever demontering må dette avklares med elektriker, rørlegger eller andre fagfolk.

• Be arbeidsgiver om velferdspermisjon, med lønn, inntil en dag ved flytting.

ABC for deg som skal flytte

Flyttedagen

• Les av strømmåleren.• Pass på at oppvask- og vaskemaskin er

tømt for vann og sikret for transport.• Toalettartikler, kaffetrakter, brødboks

og andre ting du trenger med en gang du kommer frem, bør pakkes separat og settes inn i bilen i de siste kartongene.

Kilde: Majortrans

65

3 dager før flytting

• Sjekk alle rom og skap.• Sett tydelige merker på alt som ikke skal flyttes.• Klargjør kofferter og eiendeler som du selv skal ta

med.• Hvis mulig, lag en skisse over boligen du skal flytte

inn. Denne brukes til å markere hvor du vil at møbler og andre større gjenstander blir plassert.

• Skriv på kasser og kartonger hvor de skal plasseres.• Reserver parkeringsplass til flyttebilen, ved både

ny og gammel bolig. Husk måking og strøing på vinterstid.

• Avrim kjøleskap og fryser hvis nødvendig.

1 uke før flytting

• Meld fra til folkeregisteret.• Bestill flytting av telefon- og internettabonnement.• Bestill nytt strømabonnement.• Send melding om adresseendring til Posten.• Send flyttemelding til venner, forbindelser,

foreninger etc.• Bestill omadressering av aviser og blader.• Bestill søppelcontainer.• Undersøk om du trenger lagerplass til eiendeler.• Bestill flyttekartonger.

66

Slik pakker du for flytting

• Bruk gjennomsiktige plastkasser. Da finner du det du leter etter fortere!

• Bruk esker av god kvalitet. Ϝ Du unngår at eskene kneler ved

lang lagringstid. Ϝ Du utnytter gulvplassen bedre

ettersom du kan stable mer i høyden.

• Pakk bøker og tunge ting i mindre esker, så de blir lettere å bære.

• Pakk servise i silkepapir, ikke i avispapir. Da unngår du at serviset er svertet når du pakker det opp.

• Lei traller så du kan transportere enklere og større volumer om gangen mellom leilighet og bil.

• Pakk alle skjøre ting i bobleplast eller silkepapir.

• Dekk alltid over madrasser og myke møbler med plasttrekk, så unngår du at det blir skittent under flytting eller nedstøvet under lagring.

• Stoler bør alltid stables sete mot sete.

• Sett tunge og stabile ting nederst for å sikre en god base for stabling.

• La fryser og kjøleskapdører stå åpen for ventilasjon.

Kilde: City Self-Storage

67

68


Drar lassetEn fryseboks stappet med bøker, gjenstander i millionklassen og hysteriske naboer. Du skal bokstavelig talt ha ryggrad for å jobbe som flyttemannskap.

– Vis meg hva du har og jeg kan si deg hvem du er, humrer Øyvind Madsen (57). Han har jobbet som flyttemedarbeider i over tredve år. I løpet av den tiden har han vært innom slottet, næringslivet og folk flest.

– Noen har verdigjenstander som er forsikret for millioner av kroner. Andre kan ha en liten leilighet i femte etasje og trenger bærehjelp, sier Madsen.

Gylne regler for pakking er å bruke skikkelige kartonger, unngå å toppe dem, samt skrive på hva som er oppi.

– Det blir du glad for når du kommer til et nytt hus og trenger kaffetrakteren, sier Madsen.

Lagt på isSom regel pakker de som skal flytte eiendelene sine selv, men Madsen og kollegene i Majortrans har god erfaring med å hjelpe til. Det er gjerne eldre mennesker og folk med dårlig tid som trenger pakkehjelp. Madsen emballerer, putter i esker, bærer

og bringer. Ryggproblemer har han aldri hatt. – Men jeg husker legen som pakket ned

alle bøkene sin i fryseboksen, for å utnytte plassen. Han tenkte i hvert fall ikke på ryggen til flyttemannskapet, sier Madsen.

Trøste og bæreFlere ganger har flyttemannskapet fått erfare at det som for noen virker som en verdiløs gjenstand, kan ha stor affeksjonsverdi for andre. En gang tok Madsen med en gammel pinnestol fra entreen på flyttelasset.

– Det skulle jeg ikke ha gjort. Den viste seg å tilhøre naboen, og han ble helt hysterisk. Truet med å ringe til politiet og greier. Siden stolen sto innerst i flyttebilen fikk vi den ikke ut på stedet. Da jeg leverte den tilbake et par dager etter rant tårene hos mannen. Det viste seg at han hadde arvet stolen fra en gammel bonde som betydde mye for han.

69


Pakker og bærer: Før bar vi bestandig, opp og ned trapper. I dag er det gjerne både heis og lift der vi jobber, sier Øyvind Madsen.

70

Forside: Bård Gudims. 2, 44, 50: Nicolas Tourrencs. 4, 18, 28,32, 60: Katrine Lunke / Apeland Informasjons. 8: Thorsten Harms / Haus der Gegenwarts. 9: Haus der Gegenwarts. 10: Hovedfoto: Haus der Gegenwart

Små foto:1. Myrzik + Jarisch Fotografen / Haus der Gegenwart2. Haus der Gegenwart3. Myrzik + Jarisch Fotografen / Haus der Gegenwart4. Haus der Gegenwarts. 11 Florian Holzherr München / Allmann Sattler Wappner Architekten

s. 12, 22, 23, 24–25 (store), 27, 31, 34, 52, 56, 68, 70: Bård Jørgensen / Apeland Informasjons. 14–15, 20: iStock Photos. 16–17, 38: Enrique Riesco s. 17: Selvaag (byggebilde)s. 19: Johners. 24: Lite: Skøyen Designs. 25: Lite: Kjells markisers. 29: Nærings- og handelsdepartementets. 30: Geir Hansen / Arkivfoto fra Moss Dagblads. 33: Lite: Widerøes Flyveselskap / Helge Skappel / Oslo byarkivs. 35: Lite: H. C. Christoffersen / Jo. Sellægs. 37, 39: Lite: Fjellanger Widerøe ASs. 40: Helge Eeks. 41: Lite: Bjørn Wisth / Arkivfoto fra Moss Dagblads. 42: Birdseyepixs. 43: Lite: NTB / Scanpixs. 46: Høyre: Louisiana Museum of Modern Art. Louise Bourgeois ©s. 46, 47: Elmer Laahne s. 48–49: Morten Malvin Myhrvold (illustrasjoner)s. 64–67: City Self-Storage

Foto

71


Hvis stedet mangler en liten,men viktig detalj, si: Nei!Hvis ikke den lille bitensom mangler på stedet, er deg.

Visning

Dag Evjenth

www.selvaag.no

Documents

Boligmagasinet BO 1/2010