Borgestad barnehageÅRSPLAN 2016–2017

2

INNHOLD

INNLEDNING ..................................................................................................................... 3

DEL 1:

PRESENTASJON AV BORGESTAD BARNEHAGE ....................................................... 4

BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT ........................................................................ 5

BARNEHAGENS VERDISYN ........................................................................................... 6

SATSINGSOMRÅDER ...................................................................................................... 8

OVERGANGER .................................................................................................................15

MATSERVERING/KOSTHOLD .......................................................................................16

DEL 2:

LEK, VENNSKAP OG RELASJONSKOMPETANSE ..................................................... 17

BARNS MEDVIRKNING ...................................................................................................19

RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER ..............................................................................20

BARNEHAGENES ARBEID MED SPRÅKMILJØET .....................................................21

BARNEHAGENES ARBEID MED DET MATEMATISKE LÆRINGSMILJØET ............21

OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE .......................................................22

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING ............................................ 23

KOMPETANSE UTVIKLING I KOMMUNENS BARNEHAGER .................................... 24

SAMARBEID MED FORELDRE OG FORESATTE ....................................................... 24

SAMARBEID MED ANDRE ............................................................................................. 27

3

Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan tilpasset lokale forhold. Årsplanen er personalets arbeidsredskap og gir samtidig informasjon til foresatte og andre om barnehagens virksomhet. Rammeplan for barnehager gir retningslinjer for hvordan personalet skal arbeide med ulike områder.

Rammeplanen gir retningslinjer for verdigrunnlaget, innholdet og oppgavene til barne­hagen. Planen legger vekt på barns medvirkning, og at omsorgs – og læringsmiljøet skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Sosial og språk­lig kompetanse samt sju fagområder er viktige deler av barnehagens lærings miljø. Målsettingene i planen er knyttet opp til hvordan personalet må arbeide for at barne­hagen skal bidra til at barna opplever, lærer og utvikler seg. Det er ikke barnehagens oppgave å utforme læringsmål for enkeltbarn. Gjennomføring av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.

Skien kommune eier og driver 16 barnehager, lokalisert i 21 bygg. Kommunen er en aktiv barnehageeier med felles Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 som gir føringer for barnehagenes pedagogiske drift. Barnehagene har innenfor disse rammene sine ulike visjoner og profiler. Årsplanen presenter først den enkelte barnehage, deretter finner man overordna sentrale og lokale føringer og henvisninger til disse.

4

DEL 1

Presentasjon av Borgestad barnehage

Borgestad barnehage er en kommunal barnehage som består av to bygg, Borgestad med fire avdelinger og Ballestad med to avdelinger.

Borgestad har til sammen ca 65 barn per år fordelt på fire avdelinger:• Nordlyset • Solkroken • Sølepytten• Regnbuen (50 % uteavdeling, 3-5 år)

Ballestad har til sammen ca 35 barn per år fordelt på 2 avdelinger:• Marihøna • Humla

Borgestad og Ballestad har felles styrer. Personalet i de to barnehagene har felles planleggingsdager, planer, kurs, personalmøter og pedagogiske ledermøter.

Barnehagen har til sammen 21.3 årsverk. Disse er fordelt på styrer, barnehagelærere, pedagogiske ledere, fagarbeidere og assistenter.

Barnehagens hovedmålBarnehagen skal være en god leke- og læringsarena for barn og voksne, og alle skal oppleve glede og mestring i et inkluderende felleskap.

5

Barnehagens samfunnsmandat

Barnehagens årsplan bygger på Barnehageloven og dens forskrifter; Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.(Barnehageloven § 1 Formål)

Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Den skal både være en pedagogisk virk somhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre.

• Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas.

• Barnehagen skal sikre barn under opplæringspliktig alder et oppvekstmiljø som både gir utfordringer som er tilpasset barnets alder og funksjonsnivå, og trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.

• Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltagelse i et fellesskap med jevnaldrende.

• Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov.

• Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

• Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing.

• Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger.

6

Barnehagens verdisyn

Barnehageloven slår fast at oppdragelsen skal skje i samsvar med kristne grunnverdier. Dette innebærer at barnehagen skal bygge sin virksomhet på de etiske grunnverdier som er forankret i kristendommen. Med kristne grunnverdier forstås: medmenneske-lighet, nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for fellesskapet, ær-lighet og rettferdighet.

Personalet skal jobbe etter felles barne- og verdisyn i strategisk plan. Det handler om et positivt barnesyn der barnet blir møtt som en aktiv deltaker.

Borgestad barnehage skal sikre alle barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Det innebærer at vi skal møte hvert enkelt barn ut i fra dets ståsted og behov. Vi skal støtte barnet både enkeltvis og som del av en gruppe.

Gjennom verdiavklaring i personalgruppa har vi kommet frem til denne modellen som viser hvilke verdier vi vektlegger i det daglige arbeidet:

TrygghetOmsorg

RespektVennskap

LikeverdMangfold

InkluderingMestring

Visjonen vår er:Vi vil hverandre vel og vi gjør hverandre gode.

Dette oppnår vi når barn og voksne handler ut i fra vårt verdigrunnlag.

7

Trygghet og omsorg Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg i Borgestad barnehage. Dette setter krav til ansatte om å se hvert enkelt barn og møte det ut i fra egne forutsetninger. Det å bli møtt med omsorg og trygghet er grunnleggende for hvert barn sin trivsel.

For de aller minste i barnehagen vektlegger vi først og fremst trygghet, nære relasjoner og lek. Det viktigste for dem er å bli trygge barnehagebarn nær en voksen.

Vi har et stort fokus på personalets ansvar og rolle i barnehagen. Det er personalet som er ansvarlig for relasjonen til barna. Personalet skal: • være nære og sensitive voksne• skape et varmt og inkluderende miljø • gi gode opplevelser for lek og læring

TaushetspliktPersonalet i barnehagen har taushetsplikt, med unntak av opplysningsplikt til barne-verntjenesten ved mistanke om omsorgssvikt.

8

SatsingsområderBorgestad barnehage har tre satsingsområder. Disse er i tråd med Skien kommune sine satsingsområder for barnehagene:

Lek, vennskap og relasjons-

kompetanse

Antall, rom og

form

Språk- stimulering

1. Lek, vennskap og relasjonskompetanse

Lek Vi anser leken som den viktigste for-men for aktivitet i barnehagen og den skal ha en fremtredende plass i løpet av barnehagedagen. Det er i lekfellesskap det legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Leken fører til forståelse og venn-skap på tvers av alder, språklig og kulturell ulikhet.

9

Når jeg

leker:

’Føler jeg at jeg er en del av

felleskap!’Lek utvikler vennskap

mellom barn og gir tilhørighet.

’Lærer jeg forskjell på rett og galt.’

Forbereder barnet på livet.

’Trives jeg.’Utvikler barnet sosial

kompetanse.

’Lærer jeg nye ord og uttrykk!’

Fremmer barnas språklige

kompetanse.

’Kan jeg bli sint og lei meg!’

Lek bør være positivt, men kan også by på

utfordringer.

’Finner jeg ut av hvem jeg er!’

Utvikler barnet et meningsfylt

’jeg’.

10

Personalet i leken:• må være tilstede og observere leken• følge opp de barna som faller utenfor leken• være veileder og inspirator• delta i leken på barnas premisser• sørge for at alle har noen å leke med• møte barna med anerkjennelse, og oppmuntre til nysgjerrighet, undring og

utforsking.

Leke- og læringsmiljøet vårt

Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.(Barnehageloven §2 barnehagens innhold)

Utformingen av det fysiske miljøet inne og ute gir viktige rammebetingelser for barns trivsel, opplevelser og læring. Det er viktig at barnehagedagen veksler mellom lek, lær ing, konsentrasjon og utfoldelse. Naturområder utenfor barnehagen og nærmiljøet gir oss mulighet til å søke opplevelser og utfordringer barnehagens område ikke kan gi. Borgestad barnehage har en lang tradisjon med fokus på uteliv med bla egen ute-gruppe, avdeling Regnbuen.

Relasjonskompetanse og vennskapRelasjonskompetanse (sosial kompetanse) handler om å mestre samspill med andre og det handler om å lykkes i å omgås andre. Kompetansen gjenspeiles i hvordan barnet opptrer i samspill med andre. I Borgestad barnehage vil vi gjennom hele året ha fokus på vennskap. Det er ulikt hvorvidt et barn vil føle vennskap med andre avhengig av alder og funksjonsnivå. Vi vil jobbe med temaet vennskap gjennom hele barnehage året. Det-te vil foregå i egne temaopplegg og i hverdagsaktiviteter.

Vi skal jobbe målrettet med barns evne til å ta og opprettholde kontakt med andre på en positiv måte ut i fra hvert enkelt barn sine forutsetninger. Vi ønsker at alle skal føle at de har en venn eller flere i barnehagen.Dette er det viktig å sette fokus på i tidlig alder slik at barnet får en solid plattform å bygge videre på.

11

Sentrale temaer i relasjonskompetanse er:

Empati og rolletaking

Innlevelse i andres følelser og forståelse for andres tanker og handlinger(å bry seg og ha forståelse for andre).

Prososiale holdninger og handlinger

Fellesskapsverdier og positive handlinger som: - å hjelpe - å dele - å samarbeide - ha respekt for at vi er ulike - oppmuntre andre - inkludere

Selvkontroll - å vente på tur - å inngå kompromisser i konfliktsituasjoner og i lek - å samarbeide med andre - å utsette egne behov

Selvhevdelse - hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en positiv måte. - å tørre og stå i mot gruppepress - å bli med på lek og samtaler som allerede er i gang - å ha tro på seg selv – «jeg kan»

Lek, glede og humor

- barna skal ha gode lekemuligheter både ute og inne - barna skal oppleve glede ved ulike hendelser i barnehagen - humor skal få plass i både lek, samtaler og aktiviteter. Vi skal ha det

gøy sammen og få lov til å ”tulle og tøyse” litt i hverdagen.

Arbeidet med relasjonskompetanse setter krav til den enkelte ansatte.

Personalet skal:• delta i lek• observere og støtte enkeltbarn i ulike aktiviteter• være støttespillere i konfliktløsninger• gi mye ros og kommentere barns positive handlinger• gi små utfordringer og hjelpe hvert enkelt barn til å mestre disse• oppfordre barna til å hjelpe hverandre• ta seg tid til å lytte• ta barna med på avgjørelser• samtale med barna• bruke bøker, tekstskaping, rim, regler, sang, musikk og estetiske opplevelser• bruke humor og gi rom for glede• vise respekt for alle barn uansett funksjonsevne, familieform eller kulturbakgrunn• anerkjenne barns følelser og opplevelser• jobbe ut i fra barnehagens verdigrunnlag

12

Danning I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser forutsetninger for barnets dann-ing. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivel-sene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. I dannelses prosessen legges grunnlaget for holdninger og verdisyn.

Mobbing Vi vet at mobbing forekommer blant mennesker i alle aldersgrupper. Det ville vært under lig om mobbing var noe som plutselig oppsto når barn begynte på skolen. Derfor er vi i Borgestad barnehage opptatt av å forebygge at dette skal skje. I denne sammen-heng ser vi på arbeidet med relasjonskompetanse som viktig både for å unngå og å stoppe mobbing. Relasjonskompetanse betraktes som en ressurs for å mestre stress og motgang. Like viktig som å sørge for å stoppe mobbing når det har oppstått, blir det å bygge opp relasjonskompetanse for å være føre var.

Mobbing i barnehagen dreier seg om at noen barn plages og fornedres systematisk. Midlene som brukes kan være slag og spark, ignorering, utestenging og erting.

En aktiv og tydelig voksenrolle er nødvendig for å forebygge dette. Vi skal tydelig vise at mobbing er uakseptabelt. Dette gjelder like mye for ansatte som foreldre. Foreldre må være bevisste på hvordan de snakker om andre i barnas påhør, hvordan man opp-muntrer barna til lek- og samspill med andre og ikke minst hvordan man selv opptrer sammen med andre.

BarnesamtalerSkien kommune har gjennom flere år arbeidet med ulike metodiske opplegg for sam-taler med barn. En av metodene barnehagen bruker er historiene om «Musa Marius». Samtalebildene illustrerer samspillsituasjoner og hverdagsaktiviteter som barn kan kjenne seg igjen i.

Målet med disse samtalene er at barn får satt ord på sine opplevelser, undringer og følelser sammen med en voksen. Det er barnet som er eksperten på sine følelser.

Den emosjonelle utviklingen hos barn er grunnleggende viktig for å utvikle en trygghet til seg selv og sine følelser. Det er viktig for barn å lære seg å sette ord på sine følelser og opplevelser.

Personalet har barnesamtaler med enkeltbarn og grupper. I Borgestad barnehage skal barn bli sett, hørt og få lov til å uttale seg.

13

2. Språkstimulering

Rammeplanen pålegger barnehagen å sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning for egne tanker og følelser (St.meld. nr.41 om Kvalitet i barnehagen)

Språket læres gjennom lek og samhandling med andre barn og voksne. Derfor er det viktig at barna møter et rikt og aktivt språkmiljø. De første årene er grunnleggende for barnets språkutvikling, og er av stor betydning for den videre tilegnelsen av skrift-språket. Å kunne kommunisere med andre er grunnleggende for å kunne delta i felles-skapet gjennom lek og andre aktiviteter.

Personalet i Borgestad barnehage skal jobbe aktivt for at barna får et rikt og variert språkmiljø.

Personalet skal: • være gode

språkforbilder • støtte barna i å

sette ord på tanker og følelser

• jobbe aktivt med rim og regler

• bruke sang • la barnet møte

skriftspråket i det daglige

• bruke tekstskapning• være seg bevisst

benevnelser i hverdagsaktiviteter, samlingsstunder og i den direkte samtalen med barna

• barna skal bli lest mye for i barnehagen, både i små og store grupper

14

Vi har gjennom flere år hatt et godt samarbeid med barneavdelingen ved Skien og Porsgrunn bibliotek. Her får vi låne bøker både til bruk i barnehagen og til hjemmene. Foreldre kan låne bibliotekbøker i barnehagen, og på den måten være med å gi barna et godt språkmiljø gjennom høytlesning hjemme.

3. Antall, rom og formDette er et av fagområdene som Skien kommune satser spesielt på.

Det er utarbeidet en egen handlingsplan for det matematiske læringsmiljøet i barne-hagene i Skien kommune.

Vi synliggjør de fleste matematiske begrepene i hverdagsaktiviteter og dagligdagse situa sjoner både ute og inne i barnehagen. Barn teller, sorterer, spiller, måler, veier, pusler, bygger, synger, utforsker ulike materialer, resonnerer og trekker logiske slut-ninger. Alt dette bidrar til å utvikle matematiske kunnskaper og hjelper barna til å forstå sammenhenger og omgivelser.

Gjennom arbeid med antall, rom og form skal personalet bidra til at barna: • opplever glede over og utforske og leke med tall og former• tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper• erfarer, utforsker og leker med form og mønster• erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne• erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering

15

Overganger

Oppstart for nye barn i barnehagenVi har retningslinjer for oppstart i barnehagen. Dette er for å gjøre tilvenningen for nye barn så god som mulig, og trygge foreldre på at barna deres skal få en god start i barne-hagen. Det gjennomføres oppstartsamtaler med «nye foreldre», etter en fast mal.

Når barnet begynner skal foreldrene (evt en annen myndig omsorgsperson barnet kjenner godt), være sammen med barnet minimum de første 3 dagene. For de minste barna er det ofte behov for lengre tilvenning. Planen for oppstart lages i samarbeid med avdelingen ut i fra hvert enkelt barns behov.

Bytte av avdeling Barnehagen har gode rutiner på forberedelse av interne overganger mellom avdelinger i barnehagen. Overgangen tar ofte kort tid, da barnet kjenner avdelingen og de voksne fra før. Personalet i barnehagen bidrar til at disse overgangene skal gå best mulig ved:• å besøke den nye avdelingen• ha samtaler med barnet om overgang til ny avdeling• informasjonsutveksling til ny avdeling• samarbeid med foreldre

Bytte av barnehageAv ulike årsaker skjer det av og til at barn starter i en annen barnehage. Overføring til ny barnehage skjer i samarbeid med foreldre.

Oppstart skoleI Borgestad barnehage er alle 5 åringer sammen i en førskolegruppe hver uke. En gang i måneden har vi felles tur med førskolegruppene(både Ballestad og Borgestad). Her vektlegger vi felles opplevelser som fører til at barna blir kjent med hverandre på tvers av avdelingene. En del av 5 åringene skal starte sammen på skolen, og dette opplegget bidrar til at overgangen til skolen blir enklere for de fleste.

Det blir utgitt eget skriv til foreldre om arbeidet i førskolegruppa.

16

Matservering/kosthold

I barnehagen vår har vi fullt kosttilbud, frokost, lunsj og frukt/ grønnsaker: • Frokost serveres frem til kl.8.30• Lunsj består av brødmat og pålegg 4 dager i uka og varm mat 1 dag i uka• Kl. 14 får barna frukt/grønnsaker. Ønsker foresatte mer mat til dette måltidet,

må barna ha med dette selv.

Dersom barnet har en type matallergi, tilrettelegger barnehagen for dette i samarbeid med foreldre.

Foreldrene betaler for maten etter gjeldene kommunale satser.

Vi skal se, høre og ta godt vare på hvert eneste

barn i Borgestad barnehage.

17

DEL 2

Lek, vennskap og relasjonskompetanse

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og men ings fylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgiv elser. (Bhg.loven, §2 Barnehagens innhold)

Skien kommune har hatt lek, vennskap og relasjonskompetanse som et satsnings­område over flere år. I denne perioden hadde alle barnehagene et utviklingsarbeid knyttet opp mot lek.

• Leken er barnas hovedprosjekt, den er viktig og nødvendig. • Å delta i lek og få gode venner er avgjørende for barns trivsel. • Samspill med andre barn legger grunnlaget for sosial kompetanse og læring,

ettersom barnet i samspill lærer å ta hensyn til og tilpasse seg de andre barna. • Barnehagens ansatte har et felles ansvar for å starte, verne og videreutvikle lek. • Leken står sterkt i barnehagehverdagen og leken som verdi for barns trivsel og

utvikling ligger til grunn for alle fokusområder. • Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av

alder, kjønn, språklig og kulturell ulikhet. • Lek fremmer barnets utvikling, både emosjonelt, språklig, motorisk og kognitivt. • Lek bidrar til bearbeiding av følelser.• Lek gir glede!

18

Når barna leker, trener de på disse

ferdighetene

Opt

imis

tisk

Påga

ngsm

ot

Ansv

arlig

O

mso

rgsf

ull

Kommunikasjon Holder fokus

Problemløsning

Innordner seg

Opp

mer

ksom

het

Kons

entr

asjo

n

Tåler å streve Tåler motstand

19

Dette er lek sola – utarbeidet av Wenche Gulseth og Heidi Halvorsen i Buerflata barnehage. Sola illustrerer noe av det barna lærer i lek. Forskning viser at disse ferdighetene har betydning for å lykkes senere i livet.

Barns medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Bhg.loven § 3. Barns rett til medvirkning)

Hvordan jobber personalet med barns medvirkning:• Personalet må være lydhøre og sensitive overfor barnas språklige, kroppslige og

følelsesmessige uttrykk. • Personalet i barnehagen har ansvar for å bygge en god relasjon med barna. Dette

krever også god kommunikasjon mellom personalet og foreldrene. • Å medvirke er ikke det samme som å bestemme over egen hverdag. Derfor

krever dette også tydelige voksne som må hjelpe barna til å sette seg inn i andres situasjon og lære seg å ta hensyn til andre i barnegruppa.

• Å medvirke betyr at det skal spille en rolle at du er der, du skal få «ha en finger med i spillet», og din mening skal ha betydning. Begrepet trer inn når vi er i et sosialt fellesskap og det handler både om å kreve og å gi.

• Barnas synspunkter skal tillegges vekt, men barna skal også lære at valg har konsekvenser.

• Barnehagenes fokus på lek, vennskap og relasjoner samt bruk av barnesamtaler, handler også om sensitivitet og lydhørhet overfor barn.

20

Rammeplanens fagområder

I tillegg til systematisk og godt arbeid med lek, vennskap og relasjonskompetanse, gir rammeplanen føringer om at barnehagene skal arbeide med sju ulike fagområder.

Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. (R.plan s. 33)

Antall, rom og form

Kunst, kul-tur og kreati-

vitet

Kommuni-kasjon,

språk og tekst

Etikk, religion og

filisofi

Nærmiljø og samfunn

Natur, miljø og teknikk

Kropp og bevegelse

• Arbeidet med fagområdene foregår i barnehagens daglige aktiviteter og lek. • Barns nysgjerrighet og interesser bør danne grunnlaget for læringsprosesser og

temaer i barnehagen. • I barnehagen er det ikke selve læringen og resultatet som er viktig, men

prosessene i arbeidet, erfaringene barna gjør og opplevelsene det gir.

21

Barnehagenes arbeid med språkmiljøetRammeplanen sier om barnehagens innhold at småbarnsalderen er den grunnlegg­ende perioden for språkutvikling og at personalet er viktige språkmodeller. I kommunens barnehager har arbeidet med å sikre et likeverdig og godt språkmiljø vært et satsingsområde siden 2010, da Tiltaksplan for kvalitet i barnehagens språkmiljø ble ferdig stilt. Tiltaksplanen følges opp av jevnlig kompetanseheving til personalet i tråd med planens 4 hovedmålsettinger: 1. Styrke begrep og ordforråd2. Styrke fortellerevne3. Styrke språklig bevissthet4. Styrke foreldremedvirkning

Barnehagenes arbeid med det matematiske læringsmiljøetSkien kommune har utarbeidet en Tiltaksplan for kvalitet i det matematiske lærings­miljøet i Skiens barnehager. I planen understrekes betydningen av å jobbe med fag­området i barnehagens hverdagsaktiviteter og lek. Det krever bevisste voksne som kan bidra og støtte opp om barns nysgjerrighet, undring og utforsking. Planen er delt inn i 5 ulike områder som barnehagene skal jobbe med: 1. Tallrekken2. Matematiske begrep3. Geometriske former4. Sortering, sammenligning5. Plassering, orientering

22

Overgang mellom barnehage og skole

• Det siste året barnet går i barnehagen er et spennende år for barnet. Barnehagene har egne, individuelle opplegg for sine skolestartere, noe som skaper forventning og nysgjerrighet før skolestart.

• Skien kommune har utarbeidet overgangsrutiner mellom barnehage og skole. Rutinene sikrer at barnehager og skoler/ SFO blir kjent med hverandres arbeidsmåter ved felles møter. Barna blir kjent med skolemiljøet, lærere og medelever.

• Det er utarbeidet en egen brosjyre som deles ut til foreldre i alle barnehager siste året før skolestart. Brosjyren gir god informasjon om overgangsrutinene.

23

Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.• Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt

og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.

• Barnehagens dokumentasjon skal gi informasjon til foreldre, barnehagemyndighet og andre om det barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til arbeid med enkeltbarn brukes ved behov for kontakt med hjelpeinstanser uten­for barnehagen. Dette skjer i nært samarbeid og forståelse med barnas foresatte. I tillegg bruker barnehagen dokumentasjon av virksomheten som grunnlag for

refleksjon og vurdering. Vurderingsarbeid må være knyttet til mål og planer for arbeidet.

• Gjennom samtaler med barn får personalet i barnehagen en forståelse av hvordan barn opplever sin hverdag i barne­hagen. Dette hensyntas i eva­lueringsarbeidet.Puls er et di­gitalt vurderingsverktøy som brukes til å evaluere mål og tiltak knyttet til arbeidet med strategisk plan. Hvert annet år gjennomføres det bruker­ og medarbeiderundersøkelser i alle kommunens barnehager. Disse undersøkelsene brukes systematisk i vurderingsarbei­det.

24

Kompetanseutvikling i kommunenes barnehager

Å være voksen i barnehagen krever kompetanse om barn. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs. For å gi et godt barnehagetilbud til alle barn må de voksne vite og forstå den viktige rollen de har i barns liv. Barnehagene er lærende organisasjoner som kontinuerlig reflekterer over mål og veivalg. Alle som jobber i barnehagen har et ansvar og en forpliktelse til å jobbe mot felles må. • Barnehagene har jevnlige, interne møter hvor de reflekterer over og diskuterer sin

praksis. I tillegg er det avsatt 5 planleggingsdager årlig til intern planlegging, kurs og kompetanseutvikling. Barnehagevandring er en metode som brukes av styrerne for å se, gi tilbakemelding og veilede sine ansatte i jobben de gjør.

• Nytilsatte assistenter og fagarbeidere får opplæring og innføring i barnehagens arbeid på arbeidsplassen. Nytilsatte barnehagelærere og pedagogiske ledere får tilbud om veiledning av eksterne veiledere.

• Oppvekstavdelingen tilbyr barnehagene kurs og kompetanseheving innenfor satsings områdene i Strategisk plan.

25

Samarbeid med foreldre og foresatte

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings­ og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. (Bhg.loven, §1 Formål)

Foreldre og foresatte er de viktigste i barnas liv, og har god kunnskap om sine barn. Det er barnehagens ansvar å etablere gode samarbeidsarenaer med klare målsettinger for involvering og medvirkning av foreldre/ foresatte.• I det daglige møtet når barna leveres og hentes har vi mulighet til å bli kjent og

skape tillit.• Barnehagen forventer at alle foresatte

deler informasjon som er vesentlig for barnets ve og vel.

• Barnehagen forventer at alle foresatte leser informasjon fra barnehagen, forbereder seg til samtaler og tar opp ting man er opptatt av som barnehagen skal/ kan følge opp.

• Dersom det er noe spesielt vi trenger å snakke om som gjelder barnet, ønsker vi at det gjøres utenom barnets påhør.

• Barnehagene bruker et elektronisk verktøy kalt Hypernett til registrering av daglige aktiviteter, fremmøte og til kommunikasjon med foresatte.

• Barnehagene har minst to foreldresamtaler årlig

26

• Barnehagene har ulike tradisjoner vedrørende foreldrearrangement, men alle inviterer til ett eller flere arrangement i løpet av året.

• Barnehagene i Skien tilbyr temarettede foreldremøter tilpasset de ulike utviklings­nivåene hos barn. I løpet av barnehageperioden vil man som foresatt få tilbud om å delta på foreldremøte som omhandler ”språkutvikling”, ”selvstendighet/ trass”, ”lek og vennskap”, ”matematikk” og ” førskolebarnet”. Man vil også bli invitert til foreldremøter der man kan få informasjon og gi innspill om barnehagens konkrete arbeid.

• Barnehagens foreldreråd består av alle foresatte/ foreldre. Disse velger represen­tanter til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Det velges to representanter fra hver avdeling/ gruppe. Foreldrene har videre to representanter i barnehagens Samarbeidsutvalg, som er et kontaktskapende og rådgivende organ. Her sitter det også to representanter fra personalet samt to politikere som representerer barnehagens eier. Styrer møter med talerett, skriver innkalling og referat.

27

Samarbeid med andre

Alle enheter i Oppvekst samarbeider om barn og unge gjennom en modell kalt BTI (bedre tverrfaglig innsats). De barna som barnehagen blir bekymret for vil følges opp gjennom BTI – modellen. Barnehagen vil trekke barnets foresatte tidlig med i bekymringen.

Barnehagene har fast samarbeid med ulike fag­personer tilknyttet enkeltbarn. For barn som trenger ekstra oppfølging er dette de instansene vi samarbei­der hyppigst med:• PPT (Pedagogisk, psykologisk tjeneste.) PP ­

rådgiver utreder og skriver sakkyndig vurdering som konkluderer med hvilke tiltak som bør iverksettes rundt barnet. Veileder ansatte og foresatte. I tillegg er det logoped ansatt i PPT.

• Fagenhet for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak. Her arbeider det spesialpedagoger og støttepedagoger som etter enkeltvedtak vil komme ut å arbeide direkte med barn, individuelt eller i gruppe.

• Barnevernstjenesten. Barnehagen er pliktig til å melde bekymring til barneverns­tjenesten. Etter mottatt bekymring vil barnevernstjenesten vurdere om det er grunnlag for å opprette undersøkelse. Etter en undersøkelse vil barnevernet ha ulike hjelpetiltak, det kan for eksempel være veiledning av foresatte.

• Helsestasjon for barn, unge og gravide. Barnehagene har en fast kontaktperson på Helsestasjonen. Man kan kontakte helsesøster/ kontaktperson for å få generelle råd om barns helse, og det kan være et fast samarbeid om enkeltbarn.

Flere barnehager har inngått avtale med barnehagelærerutdanninga ved Høyskolen i Sørøstnorge om å være praksisbarnehage for studenter som tar barnehagelærerut­danning.

Borgestad barnehageGregorius Dagssonsgt. 244, 3712 Skien

Telefon: 35 50 11 10

– den gode og inkluderende møteplass