Bortigard kunst - og naturbarnehageÅrsplan 2018-2019

Forord

Årsplanen presenterer vårt pedagogiske arbeid og metoder.

Her gis informasjon om barnehagen, og planen er et av våre viktigste

arbeidsredskap.

Planen danner utgangspunkt for prosjektplaner og tilbakeblikk.

Årsplanen er viktig i evalueringsarbeidet vårt.

Årsplanen bygger på Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager, Verdier

og mål for studentbarnehagene og Vedtekter for studentsamskipnadens

barnehager.

Med vennlig hilsen

Bortigard barnehage

v/ Sissel Mongstad

Styrer

Hvem er vi?

Bortigard barnehage åpnet våren 2005.

Gjennom årene har vi spisset vår kunnskap og kompetanse

innen kunst og natur.

Tidlig ble vi del av «Den kulturelle bæremeisen», først som

pilotbarnehage, videre som kompetansebarnehage.

Vi har i samarbeid med en rekke kunstnere fått erfaring med

hvordan vi kan utvikle gode kunstmøter for barn.

I dag har vi ansatt vår egen kunstneriske leder.

I 2010 var vi bl.a. praksisfelt for forskere i utarbeidelse av

boken «Kunst, kultur og kreativitet.»

Vi blir spesielt omtalt i kapittel 6 «Prosjektbasert arbeid – om

barns medvirkning og kunstfaglig aktivitet i barnehagen», av

Helene Torsteinson, Høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen.

Fra 2015 til 2017 deltok vi i prosjektet CCE , Cultural

Children of Europe, et kulturelt utviklings- og

forskningsprojekt med europeisk dimensjon. Prosjektet er nå

avviklet.

I 2017 vant vi den nasjonale barnehageprisen for

kunstprosjektet ”Malingens uttrykk”. Det er en pris som deles

ut annethvert år til tre barnehager som hver har arbeidet godt

og helhetlig med prosjekter innenfor fagområdet Kunst, kultur

og kreativitet.

http://www.kunstkultursenteret.no/wips/420022472/

3

Vår beliggenhet gjør at vi kan tilrettelegge for mye lek og

læring i uterommet. Gjennom ulike prosjekt har vi tilegnet

oss verdifull erfaring i forhold til risikofylt lek, relasjonslek og

naturopplevelser.

Våren 2016 deltok vi i et forskingsprosjekt om «Forholdet

mellom 4-6 år gamle barn sin mestringstro og deres fysiske

risikotaking i lek», i regi av Leyla Eide, student til doktorgrad

under veiledning av Dr. Ellen Beate Hansen Sandseter ved

Dronning Mauds Minne.

Bortigard barnehageKontaktinformasjon

Bortigard Barnehage

Natland studentby Pb. 148

5082 Bergen

Telefon: 476 81 427

Direktenummer avdelinger:

476 856 33: Mars

476 814 02: Jupiter

476 854 92: Saturn

476 894 82: Pluto

E-post: bortigard.barnehage@sammen.no

Nettside:www.sammen.no

Pedagogtetthet

I Bortigard barnehage er det krav til barnehagelærerutdanning

i 2/3 av våre stillinger. Vi vektlegger høy pedagogtetthet for å

kvalitetssikre vårt pedagogiske tilbud.

Bemanningsnorm

Den viktigste forutsetningen for kvalitet på barnehagetilbudet, er

menneskene som jobber der.

Forskning viser at mulighetene for at barna skal kunne etablere

en god relasjon til personalet har sammenheng med antall barn

per ansatt.

Vi følger bemanningsnorm med en voksen pr tre barn i alderen

0-3 år, samt en voksen pr seks barn i alderen 3-5 år.

Ved sykdom prioriterer vi å sette inn vikar fra første fraværsdag.

Mangfold i personalgruppen

Gutter og jenter velger sine roller ut i fra mange forskjellige

identifikasjonsobjekter og miljøer, og spekteret er mer variert enn

tidligere for begge kjønn. Barn utvikler sin kjønnsidentitet gjennom

et komplekst samspill med sine omgivelser.

En større andel menn er med på å berike mangfoldet av

rollemodeller i barnehagene. De åpner opp for mer bredde og

variasjon i det pedagogiske arbeidet. Vi har over tid vektlagt et

arbeidsmiljø hvor både kvinner og menn trives og utvikles.

4

Praktisk informasjon

Mattilbud

Vi tilbyr lunsj tre dager i uken på foreldrefinansierte

kostpenger. Det serveres brødmåltid to dager og varmmat

basert på gode sunne råvarer en dag. Annenhver uke

erstattes et brødmåltid med grøt. I tillegg tilbyr vi melk, frukt og

grønnsaker hver dag. Vi har også knekkebrød tilgjengelig.

Eksamensgaranti

Hvis barnet ditt skulle bli syk på eksamensdagen din, sørger

vi for barnepass.

https://www.sammen.no/no/bergen/barnehage/eksamensgara

nti

Utleie av barnehagen

Barnehagen kan lånes til sosiale arrangementer uten alkohol.

Ta kontakt med personalet.

Feriestengt

Vi er stengt i romjulen og dagene mellom palmesøndag og skjærtorsdag. På sommeren er barnehagen stengt uke 28, 29 og 30.

Planleggingsdager

Barnehagens personale har 5 dager til planlegging og faglig oppdatering pr. barnehageår.

Barnehageåret 2018/219 har vi satt opp følgene datoer: 10. september, 30. september, 9. november, 1. februar.

Barnehagen er da stengt.

Siste planleggingsdag på våren settes i samarbeid med SU.

MyKid

MyKid er et digitalt kommunikasjonsverktøy som gjør skriftlig informasjonsflyt mellom foreldre og barnehage mer effektiv og tilgjengelig.

Beredskapsplaner

Studentsamskipnaden har utarbeidet beredskapsplaner i henhold til lover og forskrifter.

Praksisbarnehage

Bortigard er praksisbarnehage for barnehagelærere ved HVL.

Fotograf

I Bortigard benytter vi ikke barnehagefotograf med hensyn til barnets sensitivitet og fotografens rettigheter til bildene.

5

Miljøfyrtårn

«Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning for bedrifter og

virksomheter. Ordningen har til hensikt å heve

miljøprestasjon i små og mellomstore bedrifter og

offentlige virksomheter».

Jf. Wikipedia

Gjennom arbeid med natur og miljø skal barnehagen

bidra til at barna får kjennskap til naturen og bærekraftig

utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og

begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på

naturen».

Jf. Rammmeplan 2017

Som voksne har vi et spesielt ansvar for å være gode

rollemodeller for barna. I hverdagen vil vi vektlegge

miljøfremmende handlinger som skaper gode holdninger hos

barna. Vi har et personlig ansvar for å minne hverandre på at

holdninger og handlingsanvisninger blir fulgt.

I Bortigard får barna kunnskap om dyrking, nyttevekster i

naturen, resirkulering og ulike materialers nedbrytningstid.

Aktiviteter i hverdagen blir tilrettelagt etter alder og modning.

Vi har fokus på resirkulering og holdningsskapende arbeid.

Barna skal også få kjennskap til miljømerker på produkter.

miljofyrtarn.no

6

Miljøfremmende handlinger:

• Vi holder lekeplassen og skogen vår ryddig

• Vi dyrker, planter og høster i egen hage

• Vi høster fra naturens eget spisskammer

• Vi tilegner oss kunnskap om hvorfor vi resirkulerer

• Vi har fokus på gjenbruk av ulike materialer og klær

• Vi tilegner oss kunnskap om filosofiske betraktninger

og naturens livssyklus

Naturen – vår beste lekeplass

«Opplevelser og erfaringer i naturen kan fremme forståelse

for naturens egenart og barnas vilje til å verne om

naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til

bærekraftig utvikling».

«Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og

får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å

orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider».

Jf. Rammeplan 2017

Naturopplevelser

Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til

alle årstider og i all slags vær.

«Gjennom leik i naturen får barna kontakt med naturen uten at

barna er bevisst på akkurat det. Dette gjør at de føler nærhet til

naturen og etter hvert som de bruker tid i naturen vil de fa

denne nærheten «under huden». Denne nærheten til natur vil

påvirke dem gjennom resten av oppveksten og gi dem et ønske

om å ta vare på naturen.»

Jf Temaheftet Natur og miljø

I Bortigard har vi en unik naturlekeplass med gode muligheter

for å sanse, iaktta og undre seg over naturens mangfold. Vi har

tilrettelagt grillhytte, gapahuk og bålgruver slik at vi kan gi

barna gode opplevelser med uteliv i all slags vær. 7

Hos oss møter du voksne som bidrar til at barna gradvis

tilegner seg positive erfaringer med å være i naturen.

Vi er opptatt av fellesskapsopplevelser i god bekledning med

varme fra bål. Gjennom erfaringsdannelse får barna hjelp til

håndtering av eget ubehag. Vi etterstreber utetid for alle barn

hver dag.

Våre tanker rundt naturen er inspirert av Arne Næss, professor i

filosofi og Dypøkologiens far.

Arne Næss

Arne Næss var et menneske med dyp kjærlighet til naturen.

Fremtidens tanker må være naturlojale, sa Arne Næss.

De må omfatte alle mennesker. Alle levende vesener. For alt

levende liv har en egenverdi. Arne Næss hadde et ideal om a

være åpen, tillitsfull og spørrende.

«Ser man litt nøyere etter, sa skjer det jo masse i naturen.

På en kvadratmeter setereng, hva som skjer der, det er nok for

et langt liv. I motsetning til en kvadratmeter gulvflate, det

skjønner selv små barn», sitat Arne Næss.

Evne til risikovurdering

«Vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig

alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan

vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette for at alle

barn kan oppleve bevegelsesglede.»

«Gjennom arbeid med kropp og bevegelse skal

barnehagen bidra til at barna opplever å vurdere og

mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer.»

Jf. Rammeplan 2017

Det ligger i barns natur å være utforskende på seg selv og

sine omgivelser. Gjennom leken finner de ut hva som er trygt

og utrygt. De tester ubevisst ut muligheter og grenser for

handling innenfor sitt miljø.

I Bortigard har vi en stor og variert naturlekeplass med gode

muligheter for bevegelseslek, mestringsopplevelser og

risikovurdering.

Hos oss møter du voksne som støtter barna på vei til mestring

og hjelper dem til gradvis å regulere sine egne grenser.

Vi ønske å la dem kjenne på følelsen av at det kiler i magen,

fremfor å overbeskytte dem.

8

Ellen Beate Hansen Sandsæter

Vår viktigste inspirasjonskilde på dette området er Ellen Beate

Hansen Sandseter, professor ved Seksjon for fysisk aktivitet og

helse, Dronning Mauds Minne.

Hennes forskningsinteresser omfatter primært barns fysiske og

motoriske lek med vekt på spennings- og risikofylt lek i

barnehagen, både i barns og voksnes perspektiv. Hun tar

tydelig til ordet for å vektlegge betydningen av barns rett til fri

lek, utelek og lek hvor barn utforsker sine egne og

omgivelsenes grenser og muligheter. På den måten er hun en

sterk talskvinne mot det vestlige samfunnets økende

sikkerhetsfokus.

Sandseter mener et overdrevent risikofokus i seg selv kan være

en risiko, idet barna fratas muligheten til egen risikovurdering.

Fysisk og risikofylt lek bidrar til smidige og koordinerte kropper

som reagerer og handler raskt og riktig. Noe som igjen kan

forebygge uhell og skader.

Kunstfaglig tilnærming

«I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med

kunst og kultur i ulike former og organisert på måter

som gir barna anledning til utforsking, fordypning og

progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape

egne kunstneriske og kulturelle uttrykk».

«I arbeid med kunst skal personalet stimulere barnas

nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til

undring, undersøkelser, utprøvinger og

eksperimentering».

Jf. Rammeplan 2017

Barns møte med kunst har egenverdi i opplevelsen her og

nå. I kunstarbeidet jobber vi prosessorientert, der vi

fokuserer på barnas egne opplevelser og uttrykk underveis,

mer enn et ferdig produkt. Ved å være en kunstbarnehage

knytter vi kunsten opp mot rammeplanen, og bruker kunsten

som både læring og opplevelse.

I vårt kunstneriske arbeid lærer barna at det finnes

forskjellige typer uttrykk og mennesker. Ved å erfare

hvordan man selv og andre opplever kunsten sammen, vil

man se at mennesker oppfatter verden rundt seg ulikt. Dette

mener vi bidrar til større toleranse og kreativitet. Vi ønsker at

kunsten skal føre til at barna ser samfunnet fra ulike

perspektiv.9

Barn er viktige kulturformidlere. I Bortigard gir vi barn

inntrykk og inspirasjon, slik at de selv kan få dele sine

kunstuttrykk. Barna blir presentert for forskjellige kunstnere,

materiale, kunstepoker og stiler. De får erfaring med at kunst

ikke har en fasit, men gir rom for individuelle tolkninger og

opplevelser.

I Bortigard jobber vi kunstfaglig med barn i alle aldre.

Gjennom tidlig erfaring med kunstformidling og deltagelse,

vil barna ha større forutsetninger for å kunne formidle sine

egne uttrykk når de blir eldre.

Kunstleik

«Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek

både ute og inne.»’

«Personalet skal bidra til at barna får felles erfaringer som

grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av

leketemaer.»

Jf. Rammeplan 2017

Kunstleik

Kunst og lek har store fellestrekk. Når barn leker, uttrykker de og

gir form til tanker og følelser, som ellers kunne vært vanskelig å få

tak i. I lekeforløp får de mulighet til å få et forhold til egne og

andres opplevelser. I kunstens mangfold erfarer vi at barna kan

finne sin egen identitet, og gi den større plass gjennom ulike

uttrykksmåter. Både kunst og lek er spontane og kreative

væremåter som åpner for fantasi og bearbeidelser av opplevelser,

på en arena der det ikke er en fasit på rett og galt.

Vi vil gi barna en bredere erfaring om hva lek kan være, og unngå

at barn kun skal ha sykkel og disse som sine trygge arenaer

gjennom et helt barnehageliv.

Kunstleik er et begrep som omfavner våre ønsker for hva barn i

Bortigard skal få møte og delta i. Gjennom kunstleiken får de

hjelpemiddel som kan gjøre at de finner aktiviteter som passer

deres identitet. Vi presenterer kunstnere som jobber med følelser,

identitet, farger, symboler, naturen, språk og kunstnere som bryter

med noen normer, og setter i gang sterke følelser og

assosiasjoner med kunsten sin. Vi mener at barna får en ny

mulighet til å definere seg selv i kunstaktiviteter. Det er en annen

form for lek- der forutinntatte lekeregler spiller en mindre rolle. Vi

har lang erfaring med at barn får en ny status ved at de får vist

seg fram på en ny arena.

10

Frida Kahlo skadet seg i en bilulykke.

Den voksnens rolle i kunstarbeid

«Personalet skal samtale med barna om deres og andres

kunstneriske og kulturelle uttrykk, og gi rom for, støtte og

berike barnas bearbeiding av møter med kunst.»

Jf. Rammeplan 2017

Gjennom kunstaktiviteter tilegner vi oss kunnskap om barns

individuelle personligheter og uttrykksformer.

Vi bruker kunsten til å skape et forhold der barn og voksne lar

seg engasjere i noe felles. Vi deler opplevelser, sanser og

uttrykker oss sammen. Dette fellesskapet styrker vår relasjon

til barnet.

I Bortigard tilegner vi oss stadig ny kunnskap om kunstfeltet.

Ved å ha kjennskap til kunstfagets mangfold, bruker vi

kunsten som et pedagogisk verktøy i hverdagen.

Vi er voksne som:

Gir barna kunstneriske inntrykk som de kan ta med seg inn i

kunstleken.

Gir rom for tankeprosesser på barnas egne premisser.

Er sensitive og viser respekt for barnas førstegangsopplevelser.

Gir barna tid og rom til å til å sanse og uttrykke seg.

Er engasjerte medopplevere sammen med barna.

Støtter barna i deres utfordringer.

Benevner og fokuserer på språket inn i de kunstfaglige

prosjektene med barna.

Følger barna gjennom en naturlig progresjon i deres kreative

prosesser.

Legger til rette for barns medskapning.

11

Språkstimulerende fokus i kunstleiken

«Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal

barnehagen bidra til at barna uttrykker sine følelser,

tanker, meninger og erfaringer på ulike måter.»

Jf. Rammeplan 2017

I barnehagen skal vi inkludere alle barn i språkstimulerende

aktiviteter. Ved hjelp av kunsten kan vi framheve- og gjøre det

enklere for minoritetsspråklige barn, barn med språkvansker,

sjenerte barn, eller de som bare trenger mere tid til å ytre sin

mening, å delta i leken. I kunstleiken vil disse barna få mulighet

til å blomstre rundt sin egen kreativitet.

Vi vil jobbe kunstfaglig i mindre grupper, og som voksne skal vi

legge til rette for at barna kan få fortsette med kunsten inn i den

frie leken.

Kunsten har et sterkt non-verbalt potensial i seg. Barna kan

få delta inn i det kunstneriske uten å følge alt som blir sagt.

Disse situasjonene er veldig fine for å kunne bygge opp

språkforståelsen ved hjelp av små ord knyttet til det

visuelle. Når vi er trygge og gjør noe vi liker sammen med

en liten gruppe mennesker, skapes det positive situasjoner.

Dette er med på å gi rom for kognitiv utvikling. Handling og

ord kobles sammen og vi kommer i en «flytsone». Kunst og

kreativt arbeid er en fin inngangsport til slike situasjoner.

Vi husker bedre når vi er følelsesmessig engasjert.

Vi lærer fortere når vi har det fint.

12

Fysisk miljø

«Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal

barnehagen bidra til at barna har tilgang til ting, rom og

materialer som støtter opp om deres lekende og estetiske

uttrykksformer.»

«I arbeid med kunst skal personalet synliggjøre og skape

estetiske dimensjoner i barnehagens inne- og uterom».

Jf. Rammeplan 2017

Vi ønsker en flytende hverdag der leken skal kunne ha sitt

utspring fra kunstinntrykk. For å sikre dette må vi ha et fysisk

miljø som inviterer til kunstleik, og som er tilrettelagt for denne

typen lek. I det fysiske miljøet inne- og ute skal vi vektlegge

tilgjengelige rekvisitter og lekematerialer som inspirerer til lek,

knyttet opp mot tema som vi i samarbeid med barna har fokus

på.

I det fysiske miljøet skal:

Barna presenteres for impulser som igangsetter og utvider

deres kunstleik.

Barna ha tilgjengelige lekekasser med rekvisitter og

flerbruksmaterialer som komplimenterer de temaene vi utvikler

sammen.

Barna møte orden og oversikt, så de enklere kan orientere seg

i de muligheter som er der.

Barna få hjelp til å avslutte aktiviteter ved å sorterer og legge

på plass.

Kunstbokser

I våres arbeid med kunstleik har vi utviklet kunstbokser som

personalet bruker med barna. Innholdet i boksene vil være

presentasjon og kunstaktiviteter knyttet opp mot kunstnere,

kunstsjangere eller tema. Boksene bruker vi i samlinger eller

grupper, enten som enkeltaktiviteter eller følge et tema over

lengre tid. Boksene er et hjelpemiddel for at personalet lettere kan

jobbe med kunst som en naturlig del av hverdagen.

13

14

De syv fagområdene

«Fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og

egenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å

fremme trivsel, allsidig utvikling og helse. Barnehagen

skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene

skal være en gjennomgående del av barnehagens

innhold».

«Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med

fagområdene. Barnehagen skal ta utgangspunkt i barnas

engasjement og bidrag slik at arbeidet med fagområdene

kan oppleves som en meningsfull og morsom del av

barnas hverdag».

«Barnas interesse for fagområdene skal stimuleres».

Jf. Rammeplan 2017

De syv fagområdene:

1. Kommunikasjon, språk og tekst

2. Kropp, bevegelse, mat og helse

3. Kunst, kultur og kreativitet

4. Natur, miljø og teknologi

5. Antall, rom og form

6. Etikk, religion og filosofi

7. Nærmiljø og samfunn

Samisk kunst

mai - juni

Arkitektur

oktober - november

Her er jeg!

august - september

Vi lager en bok

januar - februar

Her er jeg! Periode: august – september

«I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være

betydningsfulle for felleskapet og å være i positivt samspill

med barn og voksne. Barnehagen skal aktivt legge til rette

for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap.»

jf. Rammeplan 2017

Mål

Barnet skal bli trygg på sin plass i gruppen gjennom arbeid med

barnas identitet.

Skape felles opplevelser ved bruk av faste sangstunder og

kunstaktiviteter.

Innhold i i tilvenningsperioden

Gjennom daglige samlingsstunder og bruk av kunstbokser, vil

barna få felles sanger og felles opplevelser de kan dele med

hverandre, og som kan gi næring til at lek utvikler seg.

Musikk

Musikken har en sterk iboende kraft til å skape gruppefølelse.

Gjennom musikken kan barna gi slipp på egne hemninger og

hengi seg til fellesskapet. Musikk er et universelt språk som alle

kan gjenkjenne uavhengig av alder, nasjonalitet og

funksjonsnivå.

Billedkunst

Inspirert av Frida Kahlo og Vincent Van Gogh vil vi ta

utgangspunkt i barnets identitet. Vi vil arbeide med selvportrett,

og hva ting vi omgir oss med har å si for våres identitet. Vi vil

snakke om hvem vi er og hvor vi bor. Dette bidrar til å skape en

trygghet den første tiden, og både barn og voksne får mulighet til

å bli kjent med hverandre.

15

ArkitekturPeriode: oktober-november

«Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal

barnehagen bidra til at barna bruker ulike teknikker,

materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg

estetisk.»

jf. Rammeplan 2017

Mål

Barna skal bli bevisste hva typer rom og bygninger vi har rundt oss i barnehagen og nærmiljøet, og erfare forskjeller på rom ved å benytte seg av lys, farge og materialer.

Barna skal få innsikt og få en gryende forståelse, med utgangspunkt i deres modning, av hvordan arkitekturen bruker grunnformer, konstruksjon og målestokk

Innhold i prosjektperioden

Arkitektur er noe som til enhver tid er rundt oss. Vi forholder oss til det, og det er noe vi ikke kan velge bort. Arkitekturen er menneskeskapt, og det påvirker oss i en grad vi kanskje ikke alltid tenker over. Når vi kommer inn i et rom kan det innby til ro eller aktivitet, alt etter som hvordan rommet er bygd opp, og kva vi forventer av det som rommet utstråler.

Dette vil være et prosjekt fokusert på læring og progresjon hos de eldste barna, men med de minste vil vi fokusere på opplevelsene av å bli presentert med forskjellige rom. Hvordan sansene blir forandret når vi bytter ut elementer, lyssetting og farge.

Barna vil få kjennskap til: form, materialer, konstruksjon, farge, lys, målestokk, rom og nærmiljø.

Inspirasjonskunstnere:

BAS- Bergen Arkitektskole Bergen international wood festival Link arkitektur

16

Vi lager en bokPeriode: januar - februar

«Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra

til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse,

språkkompetanse og et mangfold av

kommunikasjonsformer.»

«Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst

skal barnehagen bidra til at barna uttrykker sine følelser,

tanker, meninger og erfaringer på ulike måter»

jf. Rammeplan 2017

Mål

Gi barna en utvidet forståelse og innsikt i forskjellig typer litteratur.

Følge barna i deres kreative uttrykk fra litteraturens verden, ved å legge til rette for at de kan skape egne historier og illustrasjoner, og legge til rette for å «leke en bok» i deres lekemiljø.

Innhold i prosjektperioden

Barna skal bli presentert for et utvalg bøker som litteraturgruppa har valgt ut med tanke på kvalitet, mangfold i barnegruppa og bredde i innhold. Vi som personal skal presentere bøkene på forskjellige måter for å sikre at barna skal kunne være med å definere innholdet i nye bøker, på tross av at de ikke kan lese. I nyere litteratur ser en ofte at illustrasjonene er like historiebærende som teksten. Vi skal snakke rundt illustrasjonene og stoppe opp i fortellingen for å reflektere over det som skjer i historien, og det vi tror kommer til å skje videre. For å utvide barnas interesse er det viktig å la de få lov til å fantasere og tenke rundt illustrasjonene i bøkene, før vi kommer med den skriftelege «fasiten» som definerer hva boken handler om.

17

Vi leker en bok

Vi vil at det litterære miljøet skal få lov til å bli med inn i

kunstleiken til barna, og vi skal legge til rette for at barna skal

få lov til å leke og fabulere videre på bøker vi har lest for de.

Gjennom lek og sosialt samspill utvider barna sin

språkforståelse, og ved å legge til rette for lek med

utgangspunkt i et felles litterært univers, kan vi sikre at barn

som er mindre språklig sterke lettere kan følge med på

frilekens utvikling. Forskning viser hvor viktig det er for barn

med språklige utfordringer å få støtte til å være en del av den

frie leken, da det er store fordeler ved å utvikle språk i sosiale

samspill kontra det å bli tatt ut av gruppa for å øve med

voksen.

I denne perioden skal vi skape en historie sammen, og vi skal

lage illustrasjonene til fortellingen. Barna skal få lov til å delta i

skapelsen av en bok i en gruppe over lengere tid.

18

Samisk kulturPeriode: mai - juni

«Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal

barnehagen bidra til at barna opplever og utforsker

naturen og naturens mangfold, får gode opplevelser med

friluftsliv året rundt, opplever, utforsker og

eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover og

får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av

naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for

hvordan de kan ta vare på naturen»

jf. Rammeplan 2017

Mål

La barna få innblikk i samisk kultur ved å aktivt bruke naturen, og lære om deres holdning til naturen som en ressurs og læringsarena.

Gjøre barna kjent med håndverkstradisjoner (Duodji), og hvordan kulturen og tradisjoner lar seg synliggjøre i samtidskunsten.

Innhold i prosjektperioden

Samene er Norges urbefolkning, og i dette prosjektet skal vi gå nærmere inn på samenes kultur, deres forhold til natur, og hvordan naturen og kulturen kommer til utrykk i samisk samtidskunst.

I samisk barneoppdragelse er selvstendighet, hardførhet, frihet og nærhet/kjærlighet noe av det mest sentrale. Det er vanlig at barna er med på alle de aktiviteter som voksen er, og barna får tidlig lov til å bli med på jakt, matlaging, bruke redskaper og selv få erfare å ta avgjørelser og risikovurdering på egen hånd.

Samenes forhold til naturen er preget av prinsippet om at det er likeverdighet mellom natur og mennesker. I samenes religiøse kulturarv skulle en kommunisere med naturen, og ta hensyn til deres behov. En skulle spørre om tillatelse om en ville gjøre en inngripen i naturen.

19

Samisk samtidskunst

I samisk samtidskunst ser vi ofte politisk ladet verk som

viser til en konflikt og undertrykkelse av den samiske

kultur. Maret Anne Sara er en kunstner som brukte

reinsdyrhoder i en installasjon som en protest mot

tvangsslakting av rein i Finnmark i 2015. Outi Piesk

bruker tekstil som et virkemiddel med klare trekk til

Duodji (samisk håndverk). Hennes verk som er landskap,

er ikke avbilde eller en representasjon av naturen, fordi

den er naturen. Dette refererer hun til den samiske

tradisjonen der det ikke er et skille mellom menneskelig

kultur og natur.

Inspirasjonskunstnere

• Outi Piesk

• Maret Anne Sara

• Iver Jåks

20

Grupper på tvers av avdelinger

«Å møte individets behov for omsorg, trygghet,

tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i

og medvirke i felleskapet er viktige verdier som skal

gjenspeiles i barnehagen.»

Jf Rammeplan 2017

I Bortigard skal vi være bevisst på barnas ulike uttrykksformer

og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset

barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov.

For å skape en mer individtilpasset organisering er deler av

vårt pedagogiske tilbud tilpasset barnas alder, erfaringer,

individuelle forutsetninger og behov.

Hver avdeling har delt barna inn i mikro, mini, midi, maxi og

førskolegruppe. Gruppene kan, med unntak av

førskolegruppen endres gjennom barnehageåret.

Gruppene vil først være sammen på avdeling og etter hvert

også på tvers.

Barna vil da få mulighet til å knytte relasjoner med flere barn

og voksne. Faste voksne følger gruppene gjennom året.

Naturdager

En dag i uken har vi felles naturdag i barnehagen.

Barna møtes da i grupper på tvers av avdelingene.

Faste voksne vil følge gruppene gjennom året.

Gruppene oppsøker ulike naturområder i nærmiljøet.

Det pedagogiske tilbudet følger barnehagens planer.

21

Førskolegruppen

«De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å

begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng

mellom barnehagen og skolen».

«Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har

med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan

gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på

skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte

barnehagetiden på en god måte og møte skolen med

nysgjerrighet og tro på egne evner. »

Jf. Rammeplan 2017

Førskolebarna i Bortigard møtes to dager i uken.

Det pedagogiske tilbudet gjenspeiler barnehagens planer.

Vi ønsker at førskolebarna skal være godt forberedt til

skolestart. Målet er at barna i denne gruppen skal få de beste

forutsetninger for å mestre og oppleve overgangen til skole på

en positiv måte.

Gjennom lek og aktiviteter, både i barnehagen og i nærmiljøet,

vil vi skape felles opplevelser og felles erfaringer som vil

styrke gruppetilhørigheten.

Fire ganger årlig arrangeres det samlinger for alle

førskolebarna i Sammen barnehagene i Bergen. Barna vil da

få mulighet til å bli kjent med flere barn fra sin skolekrets. De

vil også få mulighet til å øve seg i større grupper med flere

barn og voksne.

Ferdigheter vi øver på med førskolebarna:

Blyantgrep

Skrive sitt eget navn

Bli kjent med bokstaver og tall

Øve på å klippe

Bli selvstendig i forhold til påkledning/ toalett

Ta i mot og utføre beskjeder

Vente på tur

Rekke opp hånden når man vil snakke

Lytte til andre

Høytlesning

Ferdes i trafikken

22

Tilknytning og relasjonsbygging

Tilvenning

«Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette

for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen.

Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom

slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte

seg til personalet og til andre barn. Når barnet begynner i

barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den

første tiden slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet

til å leke, utforske og lære.»

Jf. Rammeplan 2017

Trygghet og tilknytning er det viktigste vi jobber med når barn

begynner i barnehagen. Tilvenningsperioden er sentral for å

oppnå dette. Alle barn får en primærkontakt når de starter i

Bortigard. Primærkontakten har ansvar for å ta i mot barn og

foreldre i oppstarten, og jobber bevisst med å etablere en god

kontakt med dem. Primærkontakten skal skape trygghet og

oversikt og motta viktig informasjon fra foreldre om barnet og

familien. Etter hvert vil andre ansatte bli introdusert slik at barn og

foreldre blir godt kjent med alle de ansatte på avdelingen.

Fravær kan forekomme, da vil avdelingen avtale med foreldrene

hvem som overtar primærkontaktansvaret slik at både barn og

foreldre kan føle seg ivaretatt.

Tilvenningstiden vil variere i lengde for hvert enkelt barn, og vi

vektlegger en tett dialog mellom foreldre og primærkontakt

om progresjon i tilvenningsperioden.23

Nyere forskning

Det har vært forsket mye på tilknytning med fokus på kvalitet i

barnehagen de senere årene. Blant annet har Gerd

Abrahamsen og May Britt Drugli gitt oss kunnskap om de

yngste barna og ny tilknytningsteori. Svensk forskning har vist

at ettåringer normalt trenger mellom én og fem uker før de er

godt tilvendt. Drugli råder foreldre til å ta av permisjonstiden,

eller bruke noen av feriedagene sine på tilvenning.

http://magasinet.udir.no/barnehage/tryggare-barn-med-lengre-

tilvenning/

Tilstedeværelse de første dagene

Vi legger til rette for at foreldrene skal være tilstede i

barnehagen de første dagene. Vi avtaler korte dager for barna

i starten. Når barna begynner å ta avskjed med foreldrene,

kan foreldrene oppholde seg i 3. etasje, slik at de er

tilgjengelig når personalet vurderer at barnet trenger dem.

Oppstartsamtale

I løpet av den første tiden vil foreldre få tilbud om en

oppstartsamtale, der foreldre og personal snakker om den

første tiden barnet har hatt i barnehagen. Foreldre kan gi oss

viktig informasjon om sitt barn, og vi utdyper vårt pedagogiske

fokus i barnehagen.

Den sensitive voksne

«I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått,

respektert og få den hjelp og støtte de har behov for.

Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle

relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna,

som grunnlag for trivsel, glede og mestring.»

Jf. Rammeplan 2017

I Bortigard vektlegger vi å være sensitive voksne i møte med

barn og foreldre. Sensitivitet krever at vi toner oss inn på den

andre, og er i stand til å fange opp og tolke adferd, reaksjoner

og uttrykk. En sensitiv voksen tilpasser samspillet sitt, og er i

stand til å sette egne behov til side. Å være sensitiv er en

sentral faktor i etablering av en trygg tilknytningsrelasjon

mellom den voksne og barnet. Når barnet blir møtt av en

sensitiv voksen, som forstår barnets signaler, vil barnet føle

seg forstått og trygg.

Dialog og gjensidig forståelse

I arbeidet med barns identitetsbekreftelse er foreldrene en

viktig ressurs. Gjennom foreldrene kan vi tilegne oss

kunnskaper om barnas liv utenom barnehagen og hva som er

viktig for dem. Vi ønsker at alle foreldre bidrar i barnehagens

hverdag.

Gjennom et bevisst arbeid med å bygge tillit og gjensidig

forståelse for hverandres situasjon i hverdagen, legges et

grunnlag for at både personalet og foreldre skal oppleve det

formelle samarbeidet som tillitsfullt og likeverdig.

Ansatte i Bortigard representerer et mangfold av språk,

kulturer og personligheter. Dette mangfoldet er viktig for oss.

Vi ser på dette som en berikelse for fellesskapet, og et bidrag

til å skape en variert barnehagehverdag.

24

Foreldre kan forvente å møte voksne som:

• Er tilstedeværende

• Er lyttende og observante

• Har kjennskap til det enkelte barn

• Er ærlige

• Er fleksible

Mangfold, gjensidig respekt og

likeverd

«Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling

uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering,

kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial

status, språk, religion og livssyn. Barnehagen skal

motvirke alle former for diskriminering og fremme

nestekjærlighet».

«Barnehagen skal fremme demokrati og være et

inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre

seg, bli hørt og delta.»

«Personalet skal bidra til at kulturelt mangfold blir en

berikelse for hele barnegruppen».

Jf. Rammeplan 2017

Bortigard barnehage jobber for et inkluderende fellesskap.

Vi er en arena for mangfold og samhold der mennesker

møtes. Toleranse og gjensidig respekt er sentralt i vår

barnehagehverdag. Vi jobber for at språk, kulturer, tradisjoner

og religioner anerkjennes og synliggjøres i barnehagens

innhold, planer og organisering.

Hvert barn skal kunne gjenkjenne noe som sitt i barnehagen,

slik at deres identitet blir bekreftet.

25

A

l

l

e

b

a

r

n

a

s

k

a

l

m

ø

t

Eksempler på identitetsbekreftelse kan være å:

Invitere til ulike typer samtaler der barna får anledning til

å fortelle, undre seg, reflektere og stille spørsmål.

Bruke relevant litteratur og samtale om ulike og unike

familiesammensetninger.

Samtale med barna om religiøse og kulturelle uttrykk.

Gi barna kjennskap til og markere merkedager, høytider

og tradisjoner i den kristne kulturarven og andre

religioner og livssyn som er representert.

Fremheve flagg på avdeling og fortelle om nasjoner som

er representert.

Språkstimulering

«Alle barn skal få god språkstimulering gjennom

barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i

aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig

språkutvikling».

Jf. Rammeplan 2017

«Språk er en forutsetning for å lære, formidle tanker,

følelser og meninger, noe som gir barna mulighet for

deltagelse og medvirkning i barnehagen».

Jf. Bergen språkstimuleringprogram

Hensikten med å bruke språket er å gjøre oss forstått, men

også å forstå andre mennesker. Målrettet og systematisk

arbeid med språkmiljøet er viktig. Vi ønsker å ha et bevisst og

reflektert forhold til hvordan vi arbeider med barnas

språkutvikling.

Vi ønsker å tilby alle barn god språkstimulering gjennom

barnehagehverdagen, men vi har et spesielt ansvar ovenfor

noen grupper og enkeltindivid.

26

Barn med språkvansker

Språkvansker handler om problemer med å forstå språk,

uttrykke seg muntlig og uttale språklydene.

Flerspråklige barn

Flerspråklige barn er barn som har et annet språk enn norsk

som sitt morsmål eller førstespråk. Disse barna som vokser

opp i Norge, blir etter all sannsynlighet to- eller flerspråklige.

Førskolebarn

De siste årene har oppmerksomheten også vært rettet mot

hva gode språkferdigheter tidlig i livet har å si for senere

skoleprestasjoner, og da særlig lese- og skriveferdigheter.

Det har vist seg å være en sammenheng mellom kvaliteten på

det språklige miljøet barnet vokser opp i, barnets språklige

ferdigheter og lese- og skriveferdigheter senere.

Metoder for språkstimulering

Følg barnet

Sette ord handlinger, blikk og følelsesuttrykk og bekrefte det

som fanger barnets oppmerksomhet. Anerkjenne og

respondere på barnas ulike verbale og non-verbale uttrykk

og støtte deres språkutvikling. For barn som har få ord i sitt

vokabular, benytter vi støtte som tegn til tale for å

visualisere ordene.

Lek

Lek vokser frem gjennom barnas evne til forestillinger, men

også til å formidle, forhandle og inngå kompromisser med

andre deltagere (Kibsgaard 2008).

Lek er barnas viktigste uttrykksmåte og kilde til læring.

Fra musikk til språk

Musikk gjør språkinnlæring både lettere, raskere og artigere

(Kulseth 2012). Musikk stimulerer ulike sanser hos barnet.

Barna lærer inn rytmen i språket. I en sang gjentar vi

ordene ofte, det blir da lettere for barnet å fange opp

ordene. Alle sanger der teksten ligger nær opp til

talespråket, bidrar til setningsdannelse.

I bøkenes verden

Barnelitteraturen tilbyr barn erfaringer med språk som er

mer komplekst enn deres eget muntlige språk. Rike

erfaringer med høytlesning utvikler barnas ordforråd og

fantasi. Barnebøker hjelper også barn med å tileigne seg et

språk som gjør dei i stand til å uttrykke egne erfaringer og

følelser.27

Språkpakken Babblarne

Babblarna vekker nysgjerrighet og lyst til å lære, og gir en

god start til å utvikle språket. Når man babler og leker trener

man aktivt på språklyder, språkmelodi, begreper og

grammatikk. Babblarna er egnet for bedre språkutvikling hos

barn generelt, men passer også for barn med forsinket

språkutvikling.

Lek med skriftspråket

Førskolebarn får utforske skriftspråket, og barnehagen gir

barna erfaringer som legger grunnlag for lese- og

skriveopplæring. Barn trenger voksne rundt seg som er

interesserte samtalepartnerer om språk, og som inspirerer til

skriving og lesing. Aktivitetene kan føre til at en del barn

løser skriftspråkkoden allerede i førskolealderen, men dette

er ikke et mål i seg selv.

Digitale verktøy

Ved å ta i bruk digitale verktøy som en del

språkstimuleringen, åpner vi opp for et nytt univers der barna

blir medskapere og utforskere av språket. Digitale verktøy gir

oss muligheter til å la barna lære på mange ulike måter, og å

skape sitt eget materiell for språkstimulering.

Planlegging og samarbeid

Foreldremedvirkning

«For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver

barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.»

Lov om barnehager (barnehageloven)

«Intensjonen med foreldreråd og samarbeidsutvalg er at disse

ordningene skal gi mulighet for å ivareta foreldrenes kontakt

med barnehagen på en aktiv måte. Foreldrerådet skal fremme

foreldrenes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom

barnehagen og foreldregruppen skaper et godt

barnehagemiljø.»

Jf. Rammeplan 2017

Barnehagens foreldreråd består av alle barnas foreldre/foresatte.

Her velges åtte representanter, to fra hver avdeling, til

foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Samarbeidsutvalg (SU) er

barnehagens øverste styringsorgan. SU består av to

representanter fra foreldrerådet der en må være student, og to

representanter for de ansatte. Barnehagens eier er representert

ved styrer.

FAU møtes jevnlig, hvor de tar opp saker som engasjerer

foreldregruppen. Dette kan være det pedagogiske tilbudet, felles

arrangementer eller holdningsdiskusjoner i foreldregruppen.

For å sikre foreldremedvirkning blir saker fra FAU videre tatt opp i

SU. Referater fra alle møter blir sendt ut på MyKid.

Årsplan, brukerundersøkelse og tilsynsrapport blir behandlet i SU.

I SU får både foreldre og personalet informasjon om endringer som

får konsekvenser for barnehagedriften.28

Det daglige møtet

«Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid

ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens

personale har et felles ansvar for barnets trivsel og

utvikling.»

«Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet

og god dialog med foreldrene.»

Jf. Rammeplan 2017

I Bortigard barnehage arbeider vi for at foreldrene skal føle

seg trygge på at barna deres trives og har det bra, slik at de

kan konsentrere seg om studiene sine. Det er personalets

ansvar at samspillet med barn og foreldre preges av

lydhørhet, nærhet, interesse og innlevelse.

I studentbarnehagene jobber vi ut fra et verdisyn om at

mennesket er grunnleggende godt. Vi vektlegger at barn og

foreldre blir møtte med «Det gode ansikt».

Nettverksbygging:

Barnehagen skal skape et miljø der foreldre treffes og en arena

for nettverksbygging.

I løpet av året inviterer barnehagen til ulike tilstelninger:

• Foreldrefrokost/ kaffe

• Forestillinger/ visninger

• Besøksdag for nye barn og foreldre

Felles sammenkomster i samarbeid med SU og FAU:

• Bli kjent - høstsuppe

• Vårdugnad

• Sommerfest

Foreldre er alltid velkommen til å delta, eller være sammen med

oss i hverdagen. Del gjerne din kunnskap og interesse med oss

og barnegruppen.

29

«Det gode ansikt»

Møte mennesker med et smil

Jeg ser deg – jeg er interessert i deg

Hilse god morgen og takk for i dag

Personalsamarbeid

«Barnehagen er en lærende organisasjon der hele

personalet skal reflektere rundt faglige og etiske

problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige

rollemodeller.»

«Et kompetent pedagogisk personale er en forutsetning

for et barnehagetilbud av god kvalitet. Det forutsettes

derfor at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige

og pedagogiske vurderinger i sin styring.»

Jf. Rammeplan 2017

Bortigard barnehage preges av et godt faglig og sosialt

fellesskap, der personalet vil hverandre vel. Dette gir et godt

arbeidsmiljø med engasjerte og kreative voksne.

Vi tilrettelegger for kunnskapsutviklende møter hvor vi jobber

etter en modell av Knut Roalds «Lærende organisasjoner».

I en lærende organisasjon har alle ansatte medansvar i

virksomheten. For å gi rom for medskaping er alle med i

planlegging og vurdering av prosjekter og planer.

I vårt pedagogiske arbeid orienterer vi oss ut fra ny forskning

og samfunnsdebatter. Vi vektlegger refleksjon og utvikling.

Marte Meo – «av egen kraft»

Marte Meo er en kommunikasjonsbasert og løsningsorientert

veiledningsmetode som bruker film som verktøy. Metoden er

utviklet av Maria Aarts i Nederland og er teoretisk forankret i

utviklingspsykologi.

Vi bruker korte videoopptak av samspill mellom barn og voksne

som grunnlag for veiledning. Gjennom veiledning sikrer vi kvalitet

i relasjonen mellom barn og nære voksne. Metoden fremhever

barnets kompetanser, vi ser etter hva som fungerer i samspillet

og hvilken støtte barnet trenger mer av.

I Bortigard barnehage har tre av våre pedagoger gjennomført en

toårig utdannelse i Marte Meo metoden. Vi har også to

pedagoger under utdannelse som Marte Meo terapauter, og to

pedagoger som videreutdannes til Marte Meo supervisorer.

http://www.martemeo.no/

30

Vurdering

«Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske

arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal

beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens

planer, barnehageloven og rammeplanen.»

«Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele

personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over

det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et

utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring.»

Jf. Rammeplan 2017

Møtevirksomhet

I forkant av alle møter mottar personalet innkalling med

fastsatt mål for møtet og refleksjonsspørsmål knyttet opp til

våre pedagogiske planer.

Alle ansatte har planleggingstid som sikrer mulighet til å stille

forberedt til møter.

Tilbakeblikk

Tilbakeblikk er et verktøy for å sikre pedagogiske refleksjoner

i avdelingsteamet. Vi ser tilbake om de pedagogiske målene

for perioden er nådd, og vurderer veien videre. Ved utgangen

av hver måned deler vi tilbakeblikk med foresatte.

Kompetanseheving

Høst 2016 deltok lederteamet i barnehagen på 4

kompetansedager om Omsorgssvikt og seksuelle overgrep.

Målet var å utvikle ansattes kompetanse om vold og overgrep

mot barn, samt øke kunnskapen om tidlig identifikasjon og

intervensjon. Kunnskapen er delt og implementert i hele

personalgruppen.

Vi oppfordrer alle våre ansatte til å gjennomføre e-læringskurs

om Vold og seksuelle overgrep mot barn. Kurset har til hensikt å

gjøre ansatte i barnehage og skole tryggere når det gjelder det å

snakke med barn, for å kunne avdekke vold og seksuelle

overgrep, og til å melde vold og seksuelle overgrep videre til

barnevern og politi.

http://helsekompetanse.no/kurs/vold-og-seksuelle-overgrep-mot-

barn

31