Bymiljøavtaler Bård Norheim

Bakgrunn for presentasjonen

Analyser• Hva koster

befolkningsveksten? (KS)• Evaluering av

Belønningsordningen (SD)• Utvikling av lokale

samarbeidsavtaler (KS)• Evaluering av bypakkene

(MD)• Vurdering av

finansieringsbehovet (NHO)

Politiske vedtak• Kollektivtransport og

gang/sykkel skal ta trafikkveksten

• Etablering av bymiljøavtaler mellom staten og byene

• Utvidelse av Belønningsordningen

Status og utfordringer

Status• Byene vokser kraftig• Staten klarer ikke å finansiere

det økte veibehovet• Det nytter ikke å bygge seg ut

av køproblemene• Fylkeskommunene klarer

ikke å finansiere det økte tilskuddsbehovet

• Lokale vedtak kan svekke satsingen

Utfordringer• Hvordan stimulere til mer

helhetlig virkemiddelbruk?• Hvordan få til et bedre

samarbeid mellom staten og byene?

• Hvordan stimulere til mer kostnadseffektive virkemiddelbruk?

BYENE ER MILEVIS FRA MÅLSETTINGEN OM NULLVEKST I BILTRAFIKKEN

Behov for ytterligere reduksjon i biltrafikken

Hva må bilandelen være hvis man skal nå et Miljøscenarie

• Bilandel i dag og med Miljøscenarie

• Endring relativt til bilandel i Oslo i dag (prosentpoeng)

Strategi for å nå målsettingen i Klimameldingen

Bygg opp under trafikkgrunnlaget

• Befolkningsøkningen skjer som fortetting

• Økningen i arbeidsplasser skjer i sentrum

• Ingen nye i parkeringsplasser i sentrum

• Antall avganger på kollektivtransporten øker i takt med passasjerveksten

Rammebetingelser bil/kollektivt

• 20 % bedre fremkommelighet kollektivt

• 20 % økte kostnader for bruk av bil

• Biltilgang reduseres i takt med bedre kollektivtrafikk

Anslått effekt av ytterligere tiltakProsent reduksjon i biltrafikken

Effekt på biltrafikkenBygger opp under trafikkgrunnlaget -17,3 %Effekten av økte bilkostnader og bedre fremkommelighet

-6,1 %

Effekten av redusert behov for bil -3,9 %Samlet effekt -27,3 %

Bedre rammebetingelser sparer samfunnet for penger

Miljø 2030 (mrd kr)

Årlig tilskudds-behov

Årlig investerings-behov

Sum

28 % mer fortetting -0,8 -0,8 -1,628 % færre parkeringsplasser -0,4 -0,9 -1,3

20 % økt kjørehastighet -2,4 -2,4Summen av enkelttiltak -3,6 -1,7 -5,3

Staten satser på helhetlige bymiljøavtalene nå målene

Helhetlige bymiljøavtaler• Felles rammeverk for forhandlinger

– 10-20 år, med rullering hvert fjerde år

• Mål og resultatstyring– Porteføljestyring

• Arealbruk som bygger opp under trafikkgrunnlaget

• Bedre samordning av jernbane og lokal kollektivtransport

• Belønningsordningen som en integrert del av avtalene

Finansiering• Belønningsordningen (1 mrd)

– Resultat og reisemiddelvalg• Bymiljøavtaler (1,6 mrd)

– Rammebetingelser bil og kollektivt

– Effektivisering– Drift av kollektivtransport

• Eksisterende bypakker (9,6 mrd)– Veg og kollektivtiltak

• Gang/sykkel (0,8 mrd)– + 0,4 mrd

Årlige rammer til Belønningsordningen og Bymiljøavtalene

«Forventet» fordeling mellom byeneMrd kr/år

1,55

0,39

0,20

0,15

0,10

0,06

0,05

0,07

0,03

- 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80

Oslo og omegn

Bergen og omegn

Trondheim og omegn

Stavanger og omegn

Tromsø

Kristiansand og omegn

Nedre Glommen

Drammen og omegn

Grenland

Andel koll

Helhetlig satsing er mest kostnadseffektivt

Finansieringsbehov (mrd kr/år)

Kilde: Bymiljøavtaler i NTP – Et godt virkemiddel for å bedre kollektivtrafikk og miljø? UA-notat 52/2013

Behov for skreddersydde løsninger• Staten må ikke bestemme hvordan byene skal

løse transportproblemene– Men de skal legge til rette– Og skaffe finansiering– Men ikke for enhver pris

• Eksempel– Bybane og trafikkgrunnlag– Knutepunkter og framkommelighet– Jernbane og samordning med lokal kollektivtransport

Takk for oppmerksomheten!bno@urbanet.no

•Kilder: – Bymiljøavtaler i NTP – Et godt virkemiddel for bedre kollektivtrafikk og

miljø? UA-notat 52/2013– Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk

Urbanet Analyse rapport 34/2012– Bypakker - hva skal til for å nå klimaforliket?

Urbanet Analyse rapport 36/2012– Forpliktende avtaler om utbygging av miljøvennlige transportformer i de

største byområdene. Urbanet Analyse, rapport 35/2012.

www.urbanet.no