Cinematekkatalog mars/april 2014

cinemateket 6 | 2012 1

cinemateket2/2014programkatalog nr. 99 mars/april 2014

NILS MALMROS • ABDELLATIF KECHICHE • EURODOK • ROMA I FILMEN OG FILMEN I ROMA • ESKIL VOGT VELGER FILM • ELMGREEN & DRAGSET VELGER FILM

innhold2 aLFaBetiSk titteLOVeRSikt

3 innHOLDSOVeRSikt

4 aRRanGement OG inFO

5 HVa eR et cinematek?

6 måneDenS FiLm Jim Jarmusch er tilbake med Only Lovers Left Alive og vi har hentet inn den

originale publikumsfavoritten Matterhorn.

7 måneDenS kLaSSikeR se hal ashbys The Last Detail der Jack nicholson briljerer og stanley kubricks

første spillefilm Fear and Desire.

8 niLS maLmROS kinoaktuelle nils malmros besøker cinemateket i mars og vi viser syv av hans

beste filmer.

12 StUmFiLmkOnSeRten se Mannen med filmkameraet med levende musikkakkompagnement av kjetil schjander-

larsen og Brudeferden i Hardanger akkompagnert av det franske bandet sibiel.

14 eURODOk den 13. utgaven av dokumentarfilmfestivalen i oslo.

16 ROma i FiLmen – FiLmen i ROma to dagers seminar og filmserie med nye og gamle filmer om roma.

20 FiLmSaLOnGen per haddal inviterer til filmvisninger og et møte med toralv maurstad.

S. 18 ALI HA GLI OCCHI AZZURRI claudio giovannesiS. 45 ARIZONA jR Joel coenS. 44 AS THE PALACES BURN don argottS. 33 ATTENBERG athina rachel tsangariS. 25 BLÅ ER DEN VARMESTE FARGEN abdellatif kechicheS. 12 BRUDEFERDEN I HARDANGER rasmus BreisteinS. 47 DARK STAR John carpenterS. 19 DEN STORE SKjØNNHETEN paolo sorrentinoS. 42 DOM OVER DØD MANN Jan troellS. 49 DONNIE DARKO richard kelly S. 10 DRENGE nils malmrosS. 37 FALSTAFF orson WellesS. 7 FEAR AND DESIRE stanley kubrickS. 17 FELLINIS ROMA Federico FelliniS. 42 FRONTLINE CLUB diverseS. 19 FUORISTRADA elisa amorusoS. 39 GRADUAL SPEED els van rielS. 37 HAMLET grigorij kozintsev S. 47 HØSTSONATEN ingmar Bergman S. 46 I ET ÅR MED 13 mÅner r.W. Fassbinder S. 42 I LOSSENS TIME søren kragh-JacobsenS. 35 IF YOU BUILD IT patrick reardonS. 50 KIDS RETURN takeshi kitanoS. 11 KjÆRESTESORGER nils malmrosS. 11 KjÆRLIGHETENS SMERTE nils malmrosS. 10 KUNNSKAPENS TRE nils malmrosS. 17 LA DOLCE VITA Federico FelliniS. 25 LA GRAINE ET LE MULET abdellatif kechicheS. 21 LADYKILLERS, THE alexander mackendrickS. 10 LARS OLE 5.C nils malmrosS. 7 LAST DETAIL, THE hal ashbyS. 24 L’ESQUIVE abdellatif kechicheS. 37 LOVE’S LABOUR’S LOST kenneth BranaghS. 45 M*A*S*H robert altman S. 17 MAMMA ROMA pier-paolo pasoliniS. 12/35 MANNEN MED FILMKAMERAET dziga VertovS. 33 MASKEN peter Bogdanovich S. 6 MATTERHORN diederik ebbingeS. 15 METAMORPHOSEN sebastian mezS. 46 MORDERENGELEN luis Bunuel S. 39 NOSTALGIA hollis FramptonS. 39 OFFICE BAROQUE gordon matta-clarkS. 6 ONLY LOVERS LEFT ALIVE Jim JarmuschS. 46 OPENING NIGHT John cassavetesS. 47 PARIS, TEXAS Wim WendersS. 33 PERSONA ingmar Bergman S. 18 PEZZI luca FerrariS. 33 PROVIDENCE alain resnaisS. 37 RAN akira kurosawaS. 18 RAZZABASTARDA alessandro gassman S. 37 RICHARD III laurence olivierS. 17 ROM - ÅPEN BY robert rosselliniS. 37 ROMEO + jULIE Baz luhrman S. 19 SACRO GRA gianfranco rosi S. 15 SECRET LIFE OF URI GELLER - PSYCHIC SPY?, THE Vikram Jayanti S. 33 SEE NO EVIL, HEAR NO EVIL arthur hillerS. 15 SEPIDEH - REACHING FOR THE STARS Berit madsenS. 10 SKjØNNHETEN OG UDYRET nils malmrosS. 21 SONG OF NORWAY andrew l. stoneS. 15 SPIRIT OF 45, THE ken loachS. 33 STARDUST MEMORIES Woody allenS. 15 STREAM OF LOVE Ágnes sós S. 39 SUBSTRATE (UNDERGROUND DAILIES) gordon matta-clarkS. 18 TANTI FUTURI POSSIBILI gianfranco rosi S. 44 TAUSE VITNER tim hunterS. 50 TROLL I ESKE overraskelse!S. 44 TWIN PEAKS: FIRE WALK WITH ME david lynchS. 45 TYVEN I BAGDAD raoul Walsh S. 29 UNDER jORDEN emir kusturicaS. 24 VENUS NOIRE abdellatif kechicheS. 18 VI HAR EN PAVE! nanni moretti S. 24 VOLTAIRES SKYLD abdellatif kechicheS. 11 Å KjENNE SANNHETEN nils malmros

side 16

22 aBDeLLatiF kecHicHe Vi viser fem av filmene til den fransk-tunistiske filmskaperen.

25 kaLenDeR oversikt over alle visningene i programperioden.

29 ROck nOiR

the lucky Bullets er gjestekuratorer og har plukket ut emir kusturicas Under jorden.

30 eSkiL VOGt VeLGeR FiLm eskil Vogt har plukket ut seks filmer som på ulikt vis er forbundet med hans film Blind.

35 DeSiGn OG aRkitektUR På StORt LeRRet Filmer med fokus på tema innen arkitektur og design.

36 WiLLiam SHakeSPeaRe På FiLm Vi markerer 450-årsjubileet for shakespeare fødsel med å vise seks briljante

filmadapsjoner.

32 Den FØRSte VeRDenSkRiGen sju filmer om den første verdenskrigen.

38 tHe DReam tHat kickS kurator greg pope presenterer kunstfilm og filmkunst.

40 OSLO ScReen FeStiVaL ny utgave av den internasjonale videokunstfestivalen.

42 DiStRiBUSJOn aV nORDiSk FiLm to nordiske titler i anledning seminar om filmdistribusjon.

42 FROntLine cLUB OSLO et nytt politisk-kulturelt debattforum med ukentlige dokumentarfilmvisninger.

43 POPULÆRkULtUReLL kOmPetanSe erlend rydning og aksel kielland foredrar om superhelter.

44 inFeRnO FiLm tre mørke filmopplevelser.

45 tORSDaGSFiLmen torsdagsfilmen vender tilbake.

46 eLmGReen & DRaGSet VeLGeR FiLm seks filmer håndplukket av den osloaktuelle kunstnerduoen.

49 OSLO OPen kunstfilmer under kunstfestivalen.

49 FaceS, SURFaceS anD inteRFaceS en kveld som setter kuratorrollen i fokus.

49 PUBLikUmS ØnSkeFiLm Basert på deres ønsker.

50 tROLL i eSke cinematekets overraskelsesfilm.

50 SPeSiaLViSninG kitanos Kids Return fulgt av et foredrag om samfunnsutviklingen i Japan siden

1990-tallet.

50 nORSk kORt nye og nyskapende norsk kortfilmer.

51 inFORmaSJOn praktisk informasjon og kontaktdetaljer.

side 12

side 8

side 6

4 cinemateket 2 | 2014

arrangement og info

Onsdag 5. mars kl. 18.00 kommer den danske auteuren Nils Malmros, kinoaktuell med sin nyeste film Sorg og glede, til Cinemateket. Først vil han møte Kalle Løchen til en samtale, deretter viser vi hans film Skjønnheten og udyret fra 1983.

mØt nils malmros!

eskil Vogt og cinemateketEskil Vogt er kinoaktuell i disse dager med spillefilmdebuten Blind. Ikke bare er Cinemateket location i filmen, Eskil Vogt har lang fartstid som cinematekpublikummer, og har plukket ut noen av sine favorittfilmer, samt andre titler som har en relasjon til Blind. Les intervjuet med ham på side 30 til 32.

serie og seminar om roma og FilmenSammen med Universitetet i Oslo, Det italienske kulturinstituttet og Den internasjonale filmfestivalen i Roma inviterer vi til filmserie og filmseminaret «Roma i filmen og filmen i Roma» fredag 4. og lørdag 5. april. Seminaret åpnes av Marco Müller, kunstnerisk leder for Den in-ternasjonale filmfestivalen i Roma, som også har kuratert serien med filmer som følger seminaret, med et eksklusivt utvalg av eldre og nyere spillefilmer og dokumentarer. Legg merke til at seminaret åpnes med fjorårets Venezia-vinner, den fantastiske dokumentaren Sacro GRA av Gianfranco Rosi.

stUmFilmkonsert med Franske siBielOnsdag 30. april kl. 18.00 inviterer vi til stumfilmkonsert med den fran-ske trioen Sibiel. Da fremfører de Jean-Philippe Feiss’ musikk til Rasmus Breisteins Brudeferden i Hardanger. Med klassisk instrumentering gir Sibiel oss et moderne og elegant lydbilde, hvor det vakre og melodiske stadig blir utfordret av disharmonis-ke antydninger. Særlig effektivt blir dette til levende film, hvor musikken deres ofte antar et nærmest fortellende preg, nært knyttet til stemninger i filmen. Anbefales!


hva er et cinematek?

Et cinematek er en kino som er knyttet til et filmarkiv. Betegnelsen stammer fra Cinémathèque Française i Paris, grunnlagt 1936 av Hen-ri Langlois og Georges Franju. Dette var den første store filmsamlin-gen som ble gjort offentlig tilgjengelig. Et cinematek viser filmer av kunstnerisk eller historisk interesse og andre filmer som ikke kommer i ordinær filmdistribusjon. I praksis har cinematekene også fungert som en slags filmskole, som har gjort det mulig for kommende film-skapere å se og derigjennom lære om film. I løpet av et år viser Cinemateket rundt 500 unike titler. Gjennom medlemskapet i film-arkivorganisasjonen FIAF, har Cinemateket eks-klusiv tilgang på film fra filmarkiv over hele verden. Filmene blir stort sett presentert i en kontekst, gjennom en serie eller et fast visnings-konsept. Fra tid til annen inviterer vi også til foredrag eller får besøk av filmforelesere, filmkunstnere eller filmskapere.

I katalogen bruker vi ofte ordet arkivkopi. En slik kopi er som regel en film som har gått på kino, og som siden er deponert eller gitt til et filmarkiv. For å få tilgang til disse arkivkopiene, må man installere utstyr og fasiliteter for å ta best mulig vare på arkivkopiene. Flere av dem kan være preget av å være vist mange ganger, og de må behandles med omhu og respekt. En spillefilm er delt opp i såkalte akter på ca. 20 minutter hver. Så-ledes vil en spillefilm typisk bestå av fem til syv akter. Arkivkopier kan ikke skjøtes sammen på større spoler, den internasjonale filmarkiv-organisasjonen FIAF har bestemt at arkivkopier skal kjøres enkeltvis. For å unngå pause i filmen må vi derfor ha to kinomaskiner, og mas-kinisten skifter da rull hvert 20. minutt. En perfekt forestilling er når publikum ikke legger merke til maskinistens arbeide.

Noen filmer er svært vanskelige å få tak i, og finnes kanskje bare i noen få eksemplarer rundt omkring i verden. Cinemateket har unik til-gang til disse, og kan i hvert program vise filmer du svært sjeldent får sett i sin originale form. Noen ganger er filmen så preget av tidens tann, at det stiller store, og noen ganger nær umulige krav til maskinisten for å gjen-nomføre en perfekt forestilling. Det kan være fysiske skader på filmkopien som kan resultere i filmbrudd, det kan være krymping som medfører usta-bilt bilde eller ullen lyd. Vi velger å vise disse kopiene, fordi det på tross av skjønnhetsfeil, er en unik opplevelse å se filmhistoriens perler på ekte film, et medium som ingen digitale formater kan erstatte.

Jan Eberholst Olsen jobber som kinoinspektør ved Norsk filminstitutt

HVORDan ViSeS FiLm HeR?

HVa eR et cinematek?


I konseptet Månedens film viser vi nye filmer som ellers ikke får ki-nodistribusjon i Norge, men som vi mener er så gode og interessante at de likevel fortjener å bli vist. I mars måned har vi gleden av å sette opp evig uavhengige Jim Jarmuschs siste film, Only Lovers Left Alive. Den amerikanske regis-søren er tilbake, og det i en genre han aldri har prøvd seg på før: vam-pyrfilm! Resulatet er selvsagt glitrende, mange mener at filmen er en av hans aller beste. Så i april byr vi på Matterhorn, filmen som for mange har kom-

met brått inn fra venstre og tatt dem med storm. På Twitter har man kunnet lese meldinger som: «Funny, beautiful, moving, interesting! A must see! Delightful & passionate», «Don’t know whether to cry or laugh: Brilliant! Best Dutch film produced ever!» og «Do grab a chance to see #matterhorn my favourite film of last year. Utterly bril-liant, warm, moving & funny». Matterhorn har noe helt spesielt ved seg, den er en miks av naivitet og autentisitet, uventende krumsping, Bach, genever, sorg og glede. Du kan rett og slett ikke gå glipp av den.

måneDenS FiLm

MATTERHORNnederland 2013, regi: diederik eBBinge

med: ton kas, rené Van ‘t hoF, porgy Franssen

nederlandsk tale, engelsk tekst, dcp, Farger, 1t 28min

SØN 13. APRIL KL. 19.00, TIR 15. APRIL KL. 19.00, ONS 16. APRIL KL. 21.00,

TIR 22. APRIL KL. 19.00, ONS 23. APRIL KL. 21.00, TOR 24. APRIL KL. 20.45,

FRE 25. APRIL KL. 20.00, SØN 27. APRIL KL. 19.00, TIR 29. APRIL KL. 20.00,

ONS 30. APRIL KL. 21.00

Matterhorn er annerledes det meste du noen gang har sett på kino, absurd, men fylt av en unik varme, stilisert, men uventet rørende. Middelaldrende Fred lever et stille og ytterst rutinepreget liv. Huset er rent og ryddig, håret vannkjemmet, middagen serveres presis klokken seks, og inntas i ensomhet. Hver søndag går han i kirken. En dag dukker en mann opp på stedet der Fred bor. Fred har sett ham før, og mener at han er en lurendreier. Litt ugressluking er en pas-sende straff for den slags. Etterpå inviterer han til middag. Den ukjente har ingen hast med å komme seg av gårde og Fred lar ham bli. Den ukjente har et begrenset vokabular, men er glad i dyr. Det viser seg at han er en racer på å imitere dyrelyder. De to begynner å underholde i barnebursdager med sang og dyreimitasjoner, til stor suksess. Samtidig åpner Fred opp for tanker om fortiden sin. Og i landsbyen ulmer opp-røret, provosert av de to mennenes samboerskap. Diederik Ebbinges spillefilmdebut Matterhorn hadde premiere på filmfestivalen i Rotterdam i 2013, og vant publikumsprisen der. Siden har Ebbinges originale film om ensomhet og kjærlighet begeistret og beveget folk i land etter land. «Selv om historien på ingen måte er selv-biografisk, ser du rett inn i sjelen min. Jeg kan ikke forklare hvorfor det er slik, og det er nettopp derfor jeg ønsket å lage denne filmen,» har Ebbinge forklart. Noe av filmens utrolige kraft ligger nettopp i dette, at Ebbinge har lykkes i å transformere egne følelser til en uvanlig filmfor-telling som treffer publikum rett i hjertet.

ONLY LOVERS LEFT ALIVEUsa 2013, regi: Jim JarmUsch

med: tom hiddleston, tilda sWinton, mia WasikoWska, John hUrt

engelsk tale, sVensk tekst, dcp, Farger, 2t 2min

TOR 6. MARS KL. 18.00, FRE 7. MARS KL. 21.00, SØN 9. MARS KL. 21.00,

TIR 11. MARS KL. 20.00, ONS 12. MARS KL. 21.00, FRE 14. MARS KL. 21.00,

SØN 16. MARS KL. 18.30, TIR 18. MARS KL. 18.30, TIR 25. MARS KL. 21.00,

FRE 28. MARS KL. 21.00

En ny Jim Jarmusch-film er alltid en begivenhet, og fortsatt, etter mer enn 30 år som regissør, er han i stand til å overraske. Hvem ville trodd at hans nyeste film skulle være en vampyr-film? Men hvorfor ikke? Han har definitivt jobbet innenfor etablerte genrer før, som western og krim, for så å vri filmen ut av konvensjonenes klamme klør og lande noe som er hans helt eget. Så også med Only Lovers Left Alive. Vampyrfilmen har potensiale til å dvele ved ganske store og es-sensielle spørsmål omkring den menneskelige eksistens, og ved å ha hovedpersoner som er 3000 år gamle kan man definitivt reflektere over historiens gang og hva som rører seg i menneskesinnets innerste gjemmer. Det er altså ikke noen horror-film Jarmusch har vært interessert i å lage, selv om han erklærer sin fascinasjon for vampyrgenrens mange store klassikere. To fortapte sjeler møtes igjen etter lang tids adskillelse – symbolsk nok med navnene Adam og Eva. Blodtørstige er de nok, men som i alle Jarmuschs filmer er det outsiderens desperate jakt etter et felleskap og en plass i tilværelsen som er hovedtema. Det visuelle er alltid lekkert hos Jarmusch, men denne gang har han virkelig overgått seg selv. Foto, design, fargepalett og utsnitt er utsøkt og gir troverdighet til en historie om to eldgamle, sofistikerte sjeler.


g

Månedens klassikere er filmhistoriske perler som foreligger i nye eller restaurerte versjoner. Denne gangen har vi valgt ut to filmer som er eksempler på tidlige verk i to svært ulike karrierer. Hal Ashby hadde bare gjort to filmer tidligere, inkludert Harold and Maude, da han ble overtalt av Jack Nicholson til å regissere The Last Detail, som var basert på Daryl Ponicsans briljante bok og som Nicholson ivret etter å få laget.

Den andre filmen som vi har plukket ut, er Stanley Kubricks de-butfilm, Fear and Desire, laget for 10 000 dollar i 1953. Dette er en film svært få har sett, ettersom Kubrick var misfornøyd med den, og gjorde sitt ytterste for å hindre filmen i å bli vist. Dette til tross for at de fleste kritikerne så et åpenbart talent utfolde seg allerede da.

måneDenS kLaSSikeR

FEAR AND DESIREUsa 1953, regi: stanley kUBrick

med: Frank silVera, kenneth harp, paUl mazUrsky, steVe coit, Virginia leith

engelsk tale, Utekstet, dcp, sort-hVit, 1t 2min

SØN 30. MARS KL. 18.00, TIR 22. APRIL KL. 18.00, FRE 25. APRIL KL. 19.00,

SØN 27. APRIL KL. 16.15, ONS 30. APRIL KL. 21.00

Stanley Kubrick ble tidlig anerkjent som filmatisk geni, og hadde se-nere ikke noe imot å bygge opp under denne myten om seg selv. Men han var ikke begeisteret for sin første spillefilm, laget da han var 24, og av ham selv beskrevet som kjedelig, pompøs og amatøraktig. Flere anerkjente kritikere i samtiden tok likevel godt imot filmen, og spådde at dette kunne bli begynnelsen på en stor filmkarriere. I ettertid prøvde Kubrick å hindre at filmen ble vist, og han skal derfor også ha kjøpt opp 35mm-kopier av den. Dette bidro naturligvis bare til å øke interessen for filmen, som for et par år siden endelig ble restaurert og digitalisert. Konklusjonen i dag er vel at selv om dette på ingen måte er noe mesterverk, er det ikke vanskelig å merke mesterens klo allerede i før-ste forsøk. Filmen ble laget praktisk talt uten budsjett etter et manus av en venn, og Kubrick sto selv ikke bare for regi og foto, men også lyd og klipping, med kona som eneste medarbeider på settet. Filmen skildrer fire soldater som krasjlander i et ubestemmelig land i en ubestemmelig krig. De tar en ung, lokal fiendejente som gis-sel. Akkurat som Kubricks senere krigsfilmer, handler Fear and Desire om hvordan krig setter i gang en irrasjonell kjede av begivenheter. Et must for alle beundrere av Stanley Kubrick, og alle som ønsker å oppleve det som var begynnelsen av et stort filmforfatterskap.

THE LAST DETAILUsa 1973, regi: hal ashBy

med: Jack nicholson, otis yoUng, randy QUaid, cliFton James

engelsk tale, Utekstet, dcp, Farger, 1t 44min

TOR 27. MARS KL. 18.00, FRE 28. MARS KL. 20.00, SØN 30. MARS KL. 20.30,

TIR 1. APRIL KL. 18.00, ONS 2. APRIL KL. 18.00

Jack Nicholson var et hett navn tidlig på 70-tallet etter Easy Rider. Han tok selv initiativet til The Last Detail, som var så grov i språket at produksjonsselskapet Colombia først nektet å lansere den i USA. Men det var før Nicholson fikk prisen for beste mannlige hovedrolle i Cannes, som takk for skuespillerinsatsen i den. Nicholson selv beskrevet dette som sin beste rolle, og likte dår-lig at den bare innbrakte ham én nominasjon til Oscar. Men filmen har mange kvaliteter i tillegg til hovedrolleinnehaveren. Den er en slags tragisk dramakomedie, full av vindskeiv sosialrealisme og besk samfunnskritikk. En brautende og slibrig marinefilm, som samtidig er bittert «antimarine». Resultatet er en sterk film om tapt uskyld. De to marinesoldatene Buddusky (Nicholson) og Mulhall har fått i oppdrag å frakte en ung soldat til fengselet. Den 18 år gamle Meadows er dømt til åtte års fengsel for å ha rappet førti dollar fra en innsamlingsbøsse. Meadows skal tas for å statuere et eksempel. På veien blir de tre godt kjent, og vi får ta del i den indre konflikten de to fangevokterne opplever. De vet at gutten aldri kan vinne en kamp mot systemet og urettferdigheten, og bestemmer seg for å gi den unge fangen en smak på den friheten han snart må gi fra seg.


Legesønnen Nils Sigurd Malmros (født 5. oktober 1944 i Aarhus), ønsket i sin ungdom å bli møbeldesigner, men så fikk han se François Truffauts film Jules et Jim (1962) og ville heller lage film. Dette bekym-ret faren, som heller ønsket at sønnen gjorde «noe seriøst», som for eksempel å bli lege som ham selv. Men Nils Malmros var fast bestemt på å bli filmskaper. Så kom faren på den gode ideen: hva om han skaf-fet sønnen et 16mm Bolex-opptakskamera, så ville sønnen med tiden nok bli lei guttedrømmene sine. Så feil kan selv en velutdannet far ta. Nils Malmros lekte og koste seg med sitt nyervervete kamera. Den nevedyktige unggutten forbedret utstyret så godt han kunne og med de midlene han hadde. Blant annet bygget han en blimp, et lyddem-pende skjold som hindrer lyden fra kameraet fra å komme med på den ferdige filmen.

I sin ungdom skapte Malmros sammen med sine venner små tea-terstykker og han var ofte selv med som skuespiller. Det var på denne måten at Malmros fikk en slags forståelse av skuespilleryrket. Sam-tidig gikk det fort opp for Malmros at det var dyrt å lage sine egne filmer. Han trengte en inntekt. Av den grunn begynte han å studere medisin, slik at han kunne få vakter på sykehuset og derved finansiere filmene sine og samtidig glede sin far – to fluer i en smekk! Det var mye gjennom sine hyppige kinobesøk at Nils Malmros lær-te seg regissøryrket. Under hele gymnasietiden på Århus Katedralskole og senere mens han studerte medisin, gikk Malmros mye på kino. Selv den dag i dag pleier den cinefile Malmros fortsatt sine filminteresser ved blant annet å være en hyppig gjest på Aarhus’ fantastiske artkino «Øst for Paradis» – en av Nord-Europas fineste.

niLS maLmROS Nils Malmros er igjen aktuell med det voldsomt gripende dramaet Sorg og glede, som er basert på tragedien som ram-met ham og han familie. Cinemateket får besøk av Malmros 5. mars og viser i alt syv av hans beste filmer i mars og april.


En mærkelig kærlighed (1968) var Malmros’ debutfilm. Den gikk to dager i Aarhus og to dager i København, siden har så og si ingen sett den. Malmros selv karakteriserte den som ambisiøs og umoden. Han snakker gjerne om filmen, men synes ikke at den bør vises igjen. Da en festival insisterte på å få se den for å få satt den opp i en komplett Malmros-retrospektiv, stoppet festivaldirektøren selv filmen etter å ha sett den kun i en kort stund, og sa at det var helt i orden at den ikke ble vist. Da Malmros en gang fikk et spørsmål om hvilke av sine filmer han likte best, svarte han klokelig at på samme måte som foreldre el-sker alle sine barn og setter ingen av dem foran den andre, så gjør han det samme med sine filmer. Malmros’ store filminteresse gikk på bekostning av medisinstu-diene, som han brukte hele 23 år på å fullføre. Nils Malmros fikk først sin medisinske embedseksamen så sent som 1987. Da hadde han skapt fem vellykkede helaftens spillefilmer og en kortfilm, blant disse den prisbelønte Kunnskapens tre (1981). Innspillingen av denne, samt

Skjønnheten og udyret (1983), er for øvrig skildret i Sorg og glede. I dag er Nils Malmros lege, og en av Nordens fineste og største auteurer. Han er nok mest kjent for sine «selvbiografiske» filmer, men også for den interskandinaviske filmen Barbara (1997), etter romanen av den dansk-færøyske forfatteren Jørgen-Frantz Jacobsen fra 1939, med Anneke von der Lippe i hovedrollen. Malmros er en kreativ person, på mange felt. De fleste møblene hjemme hos ham er ting han selv har laget. I Nils Malmros’ hjem står flere store filmpriser rundtomkring, på en beskjeden måte. Malmros er på ingen måte en påtrengende person og dette er noe som reflekteres i filmene hans. Vil man vite mer om Nils Malmros, bør man gå og se filmene hans.

Tito Pannaggi


LARS OLE, 5C danmark 1973, regi: nils malmros

med: sØren rasmUssen, knUd randa Frank nielsen,

anne-marie Udsen, lars randrUp mikkelsen

dansk tale, Utekstet, 35mm, Farger, 1t 27min

ONS 26. MARS KL. 18.00, TIR 1. APRIL KL. 20.00

Lars Ole, 5C var Nils Malmros sin gjennom-bruddsfilm, og den er på sett og vis inspirert av Truffauts På vei mot livet, men den er på ingen måte en kopi av den. Her møter vi ung-dom i tolvårsalderen og får oppleve verden fra deres ståsted, deres usikre forsøk på å få opp-leve kjærligheten og de forskjellige maskene de prøver å gjemme seg bak. Filmen er den første i en triologi, etterfulgt av Drenge (1977) og Kunnskapens tre (1981). Utrolig nok har filmen aldri tidligere vært vist på kino i Norge.

KUNNSKAPENS TREkUndskapens træ, danmark 1981, regi: nils malmros

med: eVa gram scholdager, Jan Johansen, line arlien-sØBorg

dansk tale, norsk tekst, 35mm, Farger, 1t 50min

ONS 12. MARS KL. 18.00, TIR 25. MARS KL. 20.30

Et av høydepunktene i Malmros’ filmografi! Med utgangspunkt i minner fra sin egen ung-domstid på 50-tallet, har Malmros diktet videre. Vi følger en skoleklasse over tid, og blir vitne til ulike episoder, noen muntre og noen ganske så ydmykende. Som tittelen antyder, venter både forførelse, sødme og bitre erfaringer. Innspillingen tok to år og ungdomsrollene ble spilt, svært overbevisende, av lokale amatører. Line Arlien-Søborg, som spilte i filmen og siden samarbeidet med Malmros i en årrekke, har fortalt at: «Senere så vi fotografierne af Nils’ gamle klasse fra dengang i 2. mellom [...] Og så var det, vi forstod, hvorfor vi var valgt: Vi lignende».

DRENGEdanmark 1977, regi: nils malmros

med: mads ole erhardsen, Jesper hede, mette marie hede,

lone rode


FRE 28. MARS KL. 18.00, ONS 2. APRIL KL. 20.00

Som følge av at Lars Ole, 5C ble tatt godt i mot, fikk Malmros muligheten til å begynne på et nytt prosjekt, denne gangen med et stør-re budsjett og en større stab. Drenge består av tre episoder som hver forteller om tre seksu-elle erfaringer eller faser. Først skildres en fem år gammel gutts møte med en eldre og mer erfaren fetter. Deretter følger en skildring av den første alvorlige forelskelsen, og til slutt en episode fra studentlivet preget av ubekymret pikejakt. Filmen mottok den danske Bodilpri-sen for beste film.

SKjØNNHETEN OG UDYRETdanmark 1983, regi: nils malmros

med: line arlien-sØBorg, Jesper klein, merete VoldstedlUnd

dansk tale, norsk tekst, 35mm, Farger, 1t

ONS 5. MARS KL.18.00 MED NILS MALMROS TIL STEDE, SØN 16. MARS KL. 16.00

Det er jul, og Mette har ferie. Det har også faren hennes. Tenåringen Mette vil gjerne være sammen med vennene sine, ikke minst vil hun være sammen med den verdensvante kjekkasen Jønne. Når det kommer for en dag at Jønne har tatt nakenbilder av Mette, våkner et faderlig beskytterinstinkt, men også en sterk sjalusi, som tenderer mot det usunne. Skjønnheten og udyret er en presis skildring av den vanskelige prosessen når barn og foreldre begynner å løsrive seg fra hverandre. Filmen var skrevet spesielt for Line Arlien-Søborg i hovedrollen som Mette, og deler av innspillingen, samt Berlinaledeltagelsen, er skildret i Sorg og glede, Malmros’ siste film.

NilS MAlMROS 05.03 - 13.04


KjÆRLIGHETENS SMERTEkærlighedens smerte

danmark/sVerige 1992, regi: nils malmros

med: anne loUise hassing, sØren Østergaard, Birthe neUmann

dansk tale, norsk tekst, 35mm, Farger, 1t 59min

SØN 9. MARS KL. 16.00, TOR 13. MARS KL. 21.00

I sin nyeste film, Sorg og glede, har Nils Malmros vendt tilbake til en svært dramatisk hendelse i eget liv. Filmen forteller om hans kones sykdom, som ledet til at deres lille datter ble drept. Historien om tragediene som rammet Malmros og hans familie, har ikke vært offentlig kjent før i fjor, men kaster et interessant lys over Kjærlighetens smerte, som Malmros laget i 1992. Malmros har gjennom hele sin karriere vært tro mot sine tanker om å bruke egne erfaringer som råmateriale for sine filmer, samtidig som han bearbeider disse biografiske elementene til et fiktivt og kunstnerisk hele. Kjærlighetens smerte er den dramatiske historien om en ung kvinne som blir psykisk syk. Kirsten har hatt en god og trygg oppvekst. Hun er en sprudlende, utadvendt jente med mange venner og en kjæreste som hun er forlovet med. Men på 19-årsdagen frir Anders til henne, og det kaster Kirsten ut i et følelsesmessig kaos. I studietiden oppdager den tidligere så skoleflinke Kirsten at hun stryker i flere fag. Hun gjenopptar kontakten med en gammel lærer som hun hadde en flørt med, samtidig som hun blir gravid med en annen mann. Kirsten beslutter å beholde barnet, men blir stadig dårligere. Hun kjemper med søvnløshet og synker ned i en dyp depresjon. Kjærlighetens smerte er vond og fortvilende å se. Man blir vitne til et hvordan et ungt men-neske sakt dras ned i et dypt, dypt mørke. Men selv om filmen berører sterkt, er den svært nøkternt fortalt, med Malmros’ fokuserte og svært typiske ro. Og det er ennå mer imponerende når man nå vet hvilken personlig smerte han orket å gå inn i for å bruke i sin kunst.

Å KjENNE SANNHETENat kende sandheden

danmark 2002, regi: nils malmros

med: Jens alBinUs, sØren Østergaard, lise stegger hansen

dansk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hVit, 1t 38min

TIR 8. APRIL KL. 20.00, TOR 10. APRIL KL. 20.30

Å kjenne sannheten er et fiksjonalisert portrett av Nils Malmros’ far, Richard Malmros, en av pionerene innen dansk hjernekirurgi. Histo-rien spenner over størsteparten av forrige år-hundre. Den skildrer en lege i kamp med og mot sitt miljø – og et menneske som kjemper med sin egen perfeksjonisme og kompromiss-løshet. Det er en film om ærlighet og løgn, om ambisjon og prinsippfasthet, og om en mann som prøver å gjøre det rette og oppnår suksess med det, men som likevel ender som et offer for sine egne moralske prinsipper.

KjÆRESTESORGERdanmark 2009, regi: nils malmros

med: thomas V. solnæs, soFie linde laUridsen, Jesper sVane


SØN 6. APRIL KL. 18.45, SØN 13. APRIL KL. 18.15

Handlingen i Kærestesorger begynner omtrent der hvor handlingen i Kunnskapens tre slutter, selv om dette ikke på noe vis er en oppføl-ger. Vi befinner oss i starten av 60-tallet, i en verden som speiler Malmros’ egne ungdomsår, samtidig som den er et stykke fiksjon. Hand-lingen strekker seg over tre år, og innspillin-gen gjorde det samme, og vi ser karakterene ikke bare endre seg mentalt, men også fysisk. Gymnaseleven Jonas er usikker på forhol-det til Agnete. Men når det blir slutt, finner han ut at han vil ha henne likevel. Da har Ag-nete imellomtiden blitt sammen med Loke. Det er starten på et komplisert trekantdrama.

05.03 - 13.04 NilS MAlMROS


MANNEN MED FILMKAMERAET cheloVek s kinoapparatom, soVJetUnionen 1929, regi: dziga VertoV

stUm med mUsikkakkompagnement, 35mm, sort-hVit, 1t 8min

TIR 25. MARS KL. 18.00

Som ung psykologi- og musikkstudent i Petrograd kom Denys Arka-dievitsj Kaufmann i kontakt med kubo-futuristiske kunstnere, og tok kunstnernavnet Dziga Vertov. Fra kubo-futuristene hentet han idéen om at sanseinntrykk kunne brytes opp i sine enkelte bestanddeler, for så å samles igjen i helt nye kombinasjoner og på den måten bli til sær-egne verk. Etter mislykkede forsøk med lydopptak og «støykunst», fant han et velegnet medium for slik bearbeidelse av sanseinntrykk i filmen. Mannen med filmkameraet handler om en mann som drar rundt med et kamera på skulderen og dokumenterer det urbane storbylivet, hverdagslige hendelser som kommer i hans vei. Vertov ønsket en film-kunst løsrevet fra litteraturen og teateret. Film skulle derfor lages uten manus, litterære forelegg og mellomtekster, og skulle være uten kulis-ser og instruerte skuespillere. Dessuten var det et poeng for Vertov å blottlegge filmens skaperprosess i filmen.

BRUDEFERDEN I HARDANGERnorge 1926, regi: rasmUs Breistein

med: aase Bye, gUnhild schytte-JacoBsen, henry gleditsch, alFred maUrstad

stUm med norske mellomtekster, 35mm, sort-hVit, 1t 51min

ONS 30. APRIL KL. 18.00

Brudeferden i Hardanger var en av norsk films største suksesser da den kom i 1926 og innledet den store nasjonalromantiske perioden i norsk film. Den var regissert av Rasmus Breistein, den viktigste norske film-skaperen i stumfilmtiden, med filmer som blant andre Fante-Anne (1920) og selvsagt Brudeferden. Etter at lydfilmen kom, fortsatte han med suksesser som Ungen (1938) og Trysil-Knut (1942), for så å sette spor etter seg i norsk dokumentarfilm med Jorden rundt på to timer (1949) og Tirich Mir til topps (1952). Den nasjonalromantiske Brudeferden i Hardanger bygget på bon-deromanen «Marit Skjølte» av Kristofer Janson, koblet til Adolph Ti-demand og Hans Gudes berømte maleri. Med stjernen Åse Bye i hovedrollen som den forsmådde Marit, skildrer filmen en dramatisk historie om svik og tilgivelse. Og innehol-der selvfølgelig en ekte brudeferd i Hardanger!

Opplev stumfilm slik den var ment å oppleves, akkom-pagnert med musikk i kinosalen.

Kjetil Schjander-Larsen er Cinematekets faste stumfilmmusiker. Han har de siste årene satt musikk til en rekke stumfilmer, alt live på Cinemateket. I år debuterer han også som filmkomponist, på den svenske dokumentaren Freak Out! I mars møter du ham når vi viser Dziga Vertovs Mannen med filmkameraet. I april får vi besøk av den franske trioen Sibiel, som vil fremføre Jean-Philippe Feiss’ musikk til Rasmus Breisteins Brudeferden i Har-danger. Sibiel består av Jean-Philippe Feiss (cello), Thierry Fournel (gitar) og Théo Girard (kontrabass). Gruppen ble dannet i 2000 og med klassiske instrumentering gir de oss et moderne og elegant lyd-bilde, hvor det vakre og melodiske stadig blir utfordret av disharmo-niske antydninger. Særlig effektivt blir dette til levende film, hvor musikken deres ofte antar et nærmest fortellende preg, nært knyttet til stemninger i filmen.

STUMFILMKONSERTEN

StUmFiLmkOnSeRten



eURODOk 201419. – 23. mars går den trettende utgaven av doku-mentarfilmfestivalen EURODOK av stabelen. Dette er Cinematekets egen dokumentarfilmfestival med fokus på det beste av ny europeisk og norsk do-kumentarfilm. I alt 13 norske filmer blir vist under festivalen, og i tillegg byr vi på et eksklusivt utvalg av filmer som er plukket fra øverste hylle innen ny europeisk dokumentarfilm.

Det komplette programmet slippes helt i be-gynnelsen av mars, men filmer og nyheter vil bli lagt ut på www.eurodok.no også før den tid. Festivalkatalogen foreligger også i begyn-nelsen av mars. Følg med på www.eurodok.no og på Cinematekets Facebook-side.

Også i år kan du kjøpe festivalpass som gir deg adgang til alle filmene på hele festivalen. Dette koster kun kr. 250 og kan kjøpes i bil-lettluka. Alle de norske filmene vises gratis.

Her finner du fem smakebiter fra årets EU-RODOK-program.


METAMORPHOSENtyskland 2013, regi: seBastian mez

rUssisk tale, engelsk tekst, dcp, sort-hVit, 1t 24min

VISNINGSTIDER ANNONSERES I EGEN KATALOG

I et bortglemt hjørne av Russland, finner vi kjernekraftverket Mayak, Sovjets første fa-brikk for produksjon av radioaktivt materiale til bruk i atomvåpen. Til tross for en rekke alvorlige uhell, er det fortsatt drift her. Re-sultatet er at 20000 kvadratkilometer av dette praktfulle landskapet er jordens mest radioak-tivt forurensede område, verre enn Tsjernobyl. Likevel bor det fortsatt mange mennesker her, som regissør Sebastian Mez oppsøker og vakkert dokumenterer med sitt kamera. Kan dette være den forbudte ”Zonen” Tarkovskij forteller om i Stalker?

STREAM OF LOVEUngarn 2013, regi: Ágnes sós

Ungarsk tale, engelsk tekst, BlU-ray, Farger, 1t 10min


I Stream of Love møter vi en gruppe eldre kvinner og menn i en liten bortgjemt landsby i Transilvania. Til tross for deres høye alder og skrantende helse, er de overraskende unge til sinns. De drømmer fortsatt om kjærlighet og romanse, og snakker åpent om sex, begjær og ekteskapet. Vi følger skjørtejegeren Feri i hans evige jakt på kjærligheten i en landsby full av enker. Her er det duket for drama og forviklinger. Dette er en herlig og morsom film som beviser at der det er liv er det håp – og latter!

SEPIDEH – REACHING FOR THE STARSdanmark 2013, regi: Berit madsen

iransk tale, engelsk tekst, dcp, Farger, 1t 28min


Sepideh – Reaching for the Stars er en film som treffer deg rett i hjertet! Med denne vakre, gri-pende og ikke minst inspirerende filmen om en ung og stillferdig iransk jente med store ambi-sjoner, gir den danske regissøren Berit Madsen oss et unikt innblikk i et ellers lukket samfunn. Sepideh drømmer om å bli astronaut, noe som fører henne på kant med både familien og samfunnet. Mens andre drømmer om en sikker og tradisjonell fremtid med ekteskap og familie, lever og ånder Sepideh for astronomien. Sammen med en lokal ildsjel forsøker hun å få samlet inn nok penger til å ferdigstille et observatorium. Med teleskopet i den ene armen og dagboken i den andre, drar Sepideh ut på nattlige utflukter for å kunne beundre stjernehimmelen, og for å føle seg nærmere sin avdøde far.

THE SECRET LIFE OF URI GELLER – PSYCHIC SPY?storBritannia 2013, regi: Vikram Jayanti

engelsk tale, engelsk test, digiBeta, Farger, 1t 30min


Dette er et humoristisk og til tider surrealis-tisk portrett av den kjente illusjonisten Uri Geller. Han ble verdensberømt på 70-tallet da han trollbandt tv-seere med tankelesing og bøying av skjeer. Men var hans rolle som underholdningsartist bare et skalkeskjul for noe helt annet? Var han en brikke i et inter-nasjonalt spionnettverk? Gjennom intervjuer med statsoverhoder og tidligere CIA-agenter, blir vi kjent med eksentriske Geller og får vite masse om hans elleville liv. En fascinerende og tidvis hysterisk morsom film om spionasje, psykiske evner og stormannsgalskap.

THE SPIRIT OF 45storBritannia 2013

regi: ken loach

engelsk tale, sVensk tekst, dcp, sort-hVit/Farger, 1t 35min


Vi kjenner historien om britenes heroiske motstand under andre verdenskrig. Mindre kjent er de politiske konsekvensene av krigen. Hvordan utførte de den raske gjenoppbygnin-gen av landet? Hvorfor ble ikke landsfaderen Winston Churchill gjenvalgt? Dette er bakteppet for Ken Loach nyeste film, et politisk knyttneveslag mot den liberale markedsøkonomien og et rungende kamprop om å slå ring rundt de siste rester av velferds-staten. Og uansett hvilken politisk side man står på, er filmen en hyllest til den gjenreis-ningsånd etterkrigstidens Storbritannia var gjennomsyret av.

19.03 - 23.03 EURODOK 2014


Plakatklistreren som leter etter sykkelen sin, den godhjertede prosti-tuerte som alle utnytter, den gamle mannen i slummen som gjemmer forsikringspengene i rullestolen, den blonde som bader i fontenen, ka-rateeksperten som banker skurker inne i Colosseum, kunstneren som maler taket i kapellet, den fattige kvinnen som kjemper for å få en rolle for sitt barn i Cinecittà, prinsessen som forelsker seg bakpå en scooter – alle forteller de en historie fra Roma og gir oss et glimt av byen. For mennesker over hele verden former disse glimtene vårt bilde av en by og har antatt en slik kraft at det mytiske Roma knapt kan skilles fra det virkelige stedet. Utallige er de regissørene som har brakt oss uforglemmelige bilder av en by som er fundamentert i sin egen historie, mens den på samme tid er i evig forandring. Hektisk og konservativ, forfinet og vulgær, hellig og syndig – Roma er alt på en gang. Med flere av Italias største film-studioer plassert like utenfor, er det vel få steder som er bedre egnet til belyse både menneskenaturen og filmens vesen på en gang. Fellini, Ros-selini, Scola, Pasolini, Visconti, Argento, Moretti, De Sica, Sorrentino og Bellocchio, de har alle gjort noen av sine sterkeste filmer her. De har vært med på å forme både filmhistorien og vårt syn på Roma. Er det denne udefinerte følelsen av historiens tyngde som har vært så tiltrekkende på både italienske og utenlandske regissører? Tenk på

hvordan William Wyler, Julio Medem, Woody Allen, Jim Jarmusch, Bruce Lee og Carol Reed har brukt Romas landemerker som visuelle knagger å henge sine historier på, mens de historiske eposene til regis-sører som Roy Rowland, Cecil B. DeMille, Stanley Kubrick og Joseph L. Mankiewicz fremelsker et mytologisk Roma som likevel setter spor i vårt indre bilde av byen. I samarbeid med Det italienske kulturinstituttet, Universitetet i Oslo og Den internasjonale filmfestivalen i Roma arrangerer vi et se-minar med fokus på noen av de største Romaklassikerne – Mamma Roma, Fellinis Roma og Roma - åpen by – etterfulgt av et lite knippe av de siste års beste filmer med utgangspunkt i Roma. Serien åpner med Gianfranco Rosis Gulløvevinner fra fjorårets Venezia-festival – Sacro GRA. Til å innlede foran denne 80 kilometer lange reisen langs Romas ringvei kommer kunstnerisk leder for Den internasjonale film-festivalen i Roma, Marco Müller! Følg med på nettsidene for oppdatert informasjon om seminaret!

ROma i Filmen // FiLmen i romaVelkommen til en filmserie og en seminarhelg viet Roma. Vi byr på noen av de virkelige store, klassiske italienske filmene, samt et pent knippe helt nye filmer med handlingen lagt til byen.


ROMA - ÅPEN BY roma, città aperta, italia 1946, regi: roBerto rossellini

med: anna magnani, aldo FaBrizi, marcello pagliero

italiensk tale, sVensk tekst, 35mm, sort-hVit, 1t 41min

LØR 5. APRIL (DEL AV SEMINAR), ONS 16. APRIL KL. 21.00

Rossellini startet arbeidet med Roma – åpen by allerede i 1944. Han filmet i det skjulte fra tak og biler, og ønsket å fange spenningen i Roma under nazi-okkupasjonen og vise den italien-ske motstanden så autentisk som mulig. Dårlig råfilm ga en røff bildekvalitet, noe som gjorde at filmen fikk et dokumentarisk preg. Men det var nettopp røffheten og upolertheten som ble filmens styrke, og filmen kom til å markere starten på den italienske neorealismen. Motstandslederen Manfredi er på flukt fra Gestapo og søker tilflukt hos den gravide Pina. Men så blir hennes forlovede Francesco tatt til fange av nazistene.

LA DOLCE VITAdet sØte liV, italia/Frankrike 1960, regi: Federico Fellini

med: marcello mastroianni, anita ekBerg, anoUk aimée

italiensk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hVit, 2t 52 min

FRE 25. APRIL KL. 20.15, TIR 29. APRIL KL. 19.00

La Dolce Vita er Fellinis overveldende portrett av, og angrep på, vårt materialistiske samfunns narcissisme, selviscenesettelse, meningsløshet – og uendelige tomhet. Vi trer inn i Romas dekadente kafé- og sosietetsliv en gang på 50-tallet; med byens filmstjerner, intellektuelle, skandalepresse, millionærer, horer og aristokrater. Filmens hovedperson, journalisten Marcello har am-bisjoner om å være en seriøs skribent, men livnærer seg i stedet ved å dekke celebriteter og sensasjonsstoff for tabloidpressen.

MAMMA ROMAitalia 1962, regi: pier paolo pasolini

med: anna magnani, ettore garoFalo, Franco citti

italiensk tale, engelsk tekst

35mm, sort-hVit, 1t 45min

LØR 5. APRIL (DEL AV SEMINAR), ONS 9. APRIL KL.

21.00

Pier Paolo Pasolinis andre film er hentet fra det samme miljøet og har samme klare stilis-tiske forbilder fra neorealismen som debuten Accatone. Mamma Roma er en prostituert kvinne som endelig kan bryte med sitt nedverdigende liv når halliken hennes gifter seg. Hun henter hjem sin sønn, men situasjonen kompliseres når halliken igjen tvinger henne ut på gaten.

ROMA I FILMEN

FELLINIS ROMAroma, italia/Frankrike 1972, regi: Federico Fellini

med: peter gonzales, steFano maJore, Britta Barnes, pia de doses, Fiona Florence, renato gioVannoli

italiensk tale, engelsk tekst, dcp, Farger, 2t 8min

LØR 5. APRIL (DEL AV SEMINAR, SE EGEN INFO OM TID), TOR 10. APRIL KL. 18.00, SØN 13. APRIL KL. 16.00

Fellinis Roma er et fiksjonalisert og mytologisert blikk på Roma. Innledningsvis ser vi hvordan bildet av Roma og pubertetens frenetiske seksualitet uløselig knyttes sammen i en ung manns hode. Gjennom et stadig opptog av barmfagre prostituerte, motebevisste prester, elleville komi-kere, hysteriske filmarbeidere og seksuelt frustrerte ungdommer, møter vi en by preget av kaos og vitalitet. Filmen er et speil på det italienske lynnet, på det livsbejaende kaoset som har formet Fellini selv og i neste omgang hans filmer. Når skuespillerinnen Anna Magnani dukker opp mot slutten av filmen, er det som en ring er sluttet. Både hun og Fellini fikk sine store gjennombrudd i Rom – åpen by og nå møtes de igjen i hennes aller siste film.

ALI HA GLI OCCHI AZZURIitalia 2012, regi: claUdio gioVannesi

med: nader sarhan, steFano raBatti, Brigitte aprUzzesi, marian Valenti adrian

italiensk tale, engelsk tekst, dcp, Farger, 1t 34min.

SØN 6. APRIL KL. 16.00, FRE 11. APRIL KL. 18.00

Alì en 16 år gammel egypter født og oppvokst i Roma. Han faller mellom flere stoler: foreldre-nes verden, vennenes verden og samfunnets verden. Ingen av deres verdier eller livssyn dekker helt Alìs oppfattelse av hva som er riktig for ham. Alìs verden må derfor bli en slags syntese av alt dette, men uten noen særlig livserfarning, blir denne syntesen fatal. Alì har truffet ei jente som han liker, men foreldrene synes ikke hun passer inn i den veien de har staket ut for sønnen sin. Dette er en intelligent oppvekstskildring og et sterkt innvandrerdrama, og merk deg at originaltittelen har en viktig dobbeltbetdydning: «Alì har blå øyne»


VI HAR EN PAVE!haBemUs papam!

italia/Frankrike 2011, regi: nanni moretti

med: michel piccoli, Jerzy stUhr, renato scarpa

italiensk tale, norsk tekst, 35mm, Farger, 1t 44min

TIR 8. APRIL KL. 20.30, TOR 10. APRIL KL. 21.00

Med en god porsjon ironi har Nanni Mo-retti her skapt, sammen med sin hovedrolle-innhaver Michel Piccoli, en meget vellykket humorthriller. Piccoli er den nyvalgte paven Melville, som får panikk i det han skal ut og møte folkemassen på Petersplassen for første gang. Alle forsøk fra tidligere kolleger og råd-givere på å overbevise ham at han er den rette til å være pave, preller av ham. Ansvaret ved å være pave blir for mye for ærlige Melville. Som forfilm vises en episode fra Morettis Kjære dagbok (1993).

TANTI FUTURI POSSIBLIitalia 2012, regi: gianFranco rosi

italiensk tale, engelsk tekst, digiBeta sp, Farger, 30min

FRE 4. APRIL KL. 18.00 (FORFLILM TIL SACRO GRA)

Tanti Futuri Possibili er en form for innled-ning til Gianfranco Rosis prisvinnende doku-mentar Sacro GRA. I denne 30 minutter lange essay-filmen møter vi den nå avdøde arkitek-ten, politikeren og kulturpersoligheten Rena-to Nicolini på en kjøretur langs GRA. Under-veis assosierer han fritt over en rekke emner inspirert av denne ringveien og med sitt hav av kunnskap blir dette like mye en metafysisk reise dypt inn i Romas sjel.

ROMA I FILMEN

PEZZIitalia 2012, regi: lUca Ferrari

italiensk tale, engelsk tekst, dcp, Farger, 1t 10min

TIR 8. APRIL KL. 19.00, ONS 16. APRIL KL. 19.30

Med Pezzi har Luca Ferrari skapt en modig og meget minneverdig dokumentar om et av Romas farligste strøk, Laurentino 38, en drabantby i utkanten av byen. Området ble etablert rundt 1980, og var bebodd av lavere middelklasse. Det var et prestisjeprosjekt, men som så ofte er med slike prosjekter egnet det seg best på papiret. I dag har stedet forfalt til et umenneskelig narkoreir. Folkene som bor der føler seg isolert. Ferrari brukte to år på å vinne innbyggernes tillit slik han kunne få fortalt om deres frustrasjoner og frykt. Filmen har oppnådd å få mange prestisjefulle priser verden over.

RAZZABASTARDAitalia 2013, regi: alessandro gassman

med: alessandro gassman, gioVanni anzaldo

italiensk tale, engelsk tekst, dcp, sort-hVit, 1t 35min

SØN 6. APRIL KL. 18.00, FRE 11. APRIL KL. 20.00

Razzabastarda (Bastard Breed) er Alessandro Gassmans debutfilm, og er som tittelen anty-der et sterkt drama om opphav og etnisitet. Den er satt i et hardbarket miljø som beveger seg konsekvent på utsiden av loven, der det er helt naturlig at en barnefar livnærer seg som narkotikahandler for å brødfø sin eneste sønn. Alt er nyanser av svart, også kjærligheten. Passende nok er filmen også holdt lekkert monokrom, noe som gir en nærmest mytolo-gisk aura til disse nattens arketyper. Fortjent har Gassman fått flere priser som beste debu-tant for denne…


DEN STORE SKjØNNHETENla grande Bellezza

italia/Frankrike 2013, regi: paolo sorrentino

med: toni serVillo, carlo Verdone, saBrina Ferilli

italiensk tale, norsk tekst, 35mm, Farger, 2t 22min

FRE 4. APRIL KL. 21.00, SØN 6. APRIL KL. 20.00

Etter å ha skrevet en bestselger, har forfatteren Jep Gambardella fått innpass i Romas søte liv. Mye av Den store skjønnheten er tydelig inspi-rert av Fellini, men Sorrentino går dypere inn i materien enn sin kollega. Det meningsløse livet som beskrives hos begge regissørene har ikke forandret seg stort i de 50 årene som er gått siden Fellini viste oss det. En av dagens største skuespillere i Europa er Toni Servillo. Han er ennå forholdsvis ukjent i Norge, men har klart å markere seg både i Italia og Frank-rike, og er briljant i rollen som Gambardella.

FUORISTRADAoFF road

italia 2013, regi: elisa amorUso

italiensk tale, engelsk tekst, hd cam, Farger, 1t 6min

ONS 9. APRIL KL. 19.00, ONS 16. APRIL KL. 18.00

Dette er historien om en helt uvanlig familie. Pino er mekanikeren og rallymesteren som øn-sker å leve som kvinnen Beatrice. Da Beatrice møter Marianna, forelsker de seg, og i bryllu-pet deres stiller begge to i brudekjoler. Beatrice adopterer også Mariannas sønn. Slik er Pino/Beatrice både mann og kvinne, mor og far. Elisa Amoruso har fulgt denne familien i deres hverdag. Fuoristrada er en håpefull kjær-lighetshistorie, og en dokumentasjon av et stort mot. For det kreves noe av deg, når du går utenfor opptråkkede stier i et land der gamle konvensjoner fremdeles har sterkt makt.

ROMA I FILMEN

SACRO GRAitalia 2013, regi: gianFranco rosi

italiensk tale, engelsk tekst

dcp, Farger, 1t 33min

FRE 4. APRIL KL. 18.00

For aller første gang i historien har en dokumentarfilm vunnet Gulløven i Venezia, og det var Gianfranco Rosis vidunderlige meditasjon over ringveien rundt Roma, Sacro GRA, som gjorde det høsten 2013. GRA står for Grande Raccordo Anulare (det var også etternavnet til pådrive-ren for veiprosjektet – Eugenio Gra), og denne 70 km lange, seks filer brede motorveien marke-rer på en måte Romas yttergrense. Nå er selvfølgelig byen vokst siden ringveien ble planlagt, så en ny ringvei litt lenger ute er foreslått… I Rosis film møter vi menneskene som bor nær ringveien, skjebner i Romas ytterkant: Fra ålefiskeren på elven som veien krysser, via de prostituerte til de pengeløse aristokratene som lengter etter en annen tid. Regissørens evne til å finne fascinerende mennesker og få dem til å åpne seg, er filmens store styrke. Uten å blande seg inn, er kameraet med i bakgrunnen når de lever sine liv og forteller sine historier. Genistreken til Rosi er hva som ikke blir sagt, men måten som avstanden mellom fortellingene og bildene lager rom som tilskueren er nødt til å fylle inn selv. «Alle i juryen kjente den poetiske kraften til denne filmen.» - juryleder Bernardo Bertolucci, Venezia filmfestival.


Sporty nok lar Maurstad oss vise den internasjonale hovedrollen fra Song of Norway. Musikalen i ekstravagant format ble ikke pent be-handlet i 1970. Det skjedde forresten med alle oppfølgerne til Sound of Music. Men Song of Norway fortjener en ny mulighet, både som tidsbilde, som musikal, ikke som den biografien den ikke ville være. Maurstad betrakter selv Song of Norway med mye mild humor.

Spenstigst blant de norskeMaurstad ble først og fremst scenens karismatiske mann, ytterst all-sidig og alltid energisk. Men også på film har han ytet det betydelige. - Min beste filminnsats? Det var da jeg i Song of Norway med vill fart og vinden gjennom håret fór nedover Stalheimskleivene med hest og vogn, lo Toralv Maurstad. I fjor høst stilte jeg ham spørsmålet under markeringen av Arne Skouens hundreårsdag. Jeg hadde foreslått Skouens Kalde spor, film-skaperens kanskje beste og dypeste filmdiktning. Men det er karakte-ristisk for atleten og Nordmarka-traveren Maurstad at det sprekeste nevner han først. Maurstad er ikke bare fysisk av de sprekeste, men kunstnerisk og intellektuelt minst like mye på høyden. Han er blant norsk scene-kunsts aller betydeligste navn gjennom tidene, med et makeløst spenn i sinn og uttrykksregister. Det kom også norsk film til gode.

Øser av minnereservoaretHan kan øse av et stort minnereservoar, se også selvbiografien fra i fjor; «For et liv: Historier jeg bare har fortalt mine venner!» Boken er velskrevet, åpen, munter, morsom, levende, reflektert. Den må da være bortimot den beste skuespillerbiografien i vår litteratur: - Du vet, skuespillere er historiefortellere av gemytt, sa han under Skouen-jubileet, og fortalte han historien om da skøytekongen Hjallis Ander-sen besøkte innspillingen av Kalde spor i Jotunheimen. Men den tar vi i Filmsalongen under intervjuet med ham. Her er det intet å si på teater- og filmgenene: Tordis og Alfred Maurstad, navn med fanfareklang. Sistnevnte var en av norsk film-histories synligste stjerner, med fandenivoldsk karisma: Fant, Gjest Baardsen, Tørres Snørtevold. I februar viste Filmsalongen Alfreds regi-innsats med En herre med bart, en komedie hvor det glitret og sprakte av Wenche Foss og Per Aabel. Foss ble Toralvs «parhest» og «like-mann» på scenen.

En lang karriereToralv ble født i 1926 og debuterte på film bare elleve år gammel, i 1937. Det skjedde i Tancred Ibsens Fant, etter Gabriel Scotts roman. En annen skuespiller av ypperste klasse debuterte samtidig, også som «fantebarn»: Espen Skjønberg. Senest arbeidet de to daværende debu-

karismatikeren & kameleonen

Tirsdag 11. mars kl. 18.00 får Filmsalongen stjernebesøk av ypperste klasse. Da vil den livsglade Toralv Maurstad fortelle fra sitt filmliv.


SONG OF NORWAY Usa 1970, regi: andreW l stone

med: toralV maUrstad, christina schollin, Wenche Foss, edWard g. roBinson

engelsk tale, norsk tekst, 35mm, Farger, 2t 21min

TIR 11. MARS KL. 18.00

Sound of Music skapte feber blant produsenter. Andrew L. Stone hentet fram Broadwaysuksessen «Song of Norway», angivelig om Edvard og Nina Grieg. En annen impuls: Danny Kaye hadde i rollen som H.C. Andersen sunget om «Wonderful Copenhagen». Grieg i bredformat fra 1970 ble ikke høyt verdsatt. Men er ikke den sjarmfullt lekne Toralv Maurstad i hovedrollen verd et gjensyn, med nye briller? Musikalen hygger seg med genrens klisjeer og vil skape godt humør med sang og dans, samt uærbødig omgang med norske ikoner.

Per Haddal

LADYKILLERS the ladykillers

storBritannia 1955, regi: alexander mackendrick

med: alec gUinness, cecil parker, herBert lom, peter sellers, katie Johnson


TIR 8. APRIL KL. 18.00

I Filmsalongen har Alec Guinness i løpet av ett år opptrådt med hele ti roller, fordelt på tre filmer. Først de åtte rollene i komedien Syv her-tuger, så som gal oberst i Broen over Kwai, og nå som kriminell mester-hjerne som planlegger et snedig bankkupp. I 1955 regisignerte Alexander Mackendrick Ladykillers tørrvit-tig, mildt anarkistisk og halvt absurd. Den kameleonaktige Guinness overlater stafettpinnen til sin etterfølger og medspiller Peter Sellers, som også kunne gli inn og ut av roller uten å etterlate seg personlige fingeravtrykk. Men på uforglemmelig vis.

Per Haddal

FILMSALONGEN

tantene sammen i «Vente på Godot» på Nationaltheatret i 2005. Ma-keløst, det også. Maurstad reiser i denne våren rundt med «Sokrates forsvarstale» av Platon og for Riksteatret. Toralv var med som skolegutt i Trysil-Knut fra 1942 hvor faren var den legendariske skiløperen. Sønnen kunne ha blitt i Storbritannia etter utdannelsen på britenes fornemste sceneskole, Royal Academy of Dramatic Art. Men han valgte en scenekarriere i Norge, som skuespil-ler, men også som instruktør og teaterleder. Filmgjennombruddet kom med Kranes konditori fra 1951, der han spilte den tydelige småbyskjebnen Jørgen Stordal. «Den forbløffende, lydige mimikken» fikk han bruk for i Andrine og Kjell året etter, en ro-manse fra Nord-Norge. Men de fleste av de beste rollene fikk han hos Arne Skouen. Toralv var riktig i sitt ess som en smidig Houdini i Cir-kus Fandango (1954). Han var årvåken assistent for psykolog Wenche Foss i den såre gåten Om Tilla (1963). Maurstads mest verdsatte rolle er forblitt Oddmund i Kalde spor fra 1962, et kompromissløst oppgjør med skakende krigsminner. I Filmsalongen har vi også vist hans levende Jacob i Nils Rein-hardt Christensens ungdomsdrama Line fra 1961. Den karakteristiske stemmen De senere årene har han vært en av våre smidigste skuespillere i dub-bingstudioene. Her demonstrerer han den virtuose skuespillers inn-levelsesevne i rollefigurene, gir dem sjatteringer som stemmer. Ra-dioteater har også vært en spesiale. Stemmespillet på film begynte med hans uforglemmelige innsats som røsten til den engstelige syk-kelreparatørassistenten Ludvig i Ivo Caprinos Flåklypa Grand Prix fra 1975. Den gikk rett inn i den norske folkesjelen. Rollen gjentok han med vanlig bravur i oppfølgeren fra 1998, Solan, Ludvig og Gurin med reverompa.

Grep om alle slags rollerDen foreløpig siste filmrollen kom i Blåfjell 2 fra 2011. Norsk film forsømte seg ikke overfor Alfred Maurstad, men kunne ha gitt Toralv flere muligheter. I 1955 hadde jeg en uforglemmelig opplevelse på Nationalthea-tret, med Toralv som den unge Peer Gynt og med Alfred som den gamle. Toralv har senere gjort lykke med sin parafrase over Gynt-skikkelsen for scenen. Han burde også ha fått muligheten til å spille denne urnorske figur – i våre verste øyeblikk – på film. Mangelen av en Peer Gynt-film er altså den synligste forsømmelsen. Men han har gjort det meste og det beste ut av de mulighetene han har fått. Det paradoksale er at han for yngre generasjoner helst er kjent som den sjarmfulle patriarken Georg Anker-Hansen i såpese-rien «Hotell Cæsar». Her spilte han fra 1996-99. I det minste viser dette hans nesten ufattelige grep om alle slags roller, store som små, komiske som tragiske.

Et stjerneeksempelI april får vi se enda en skuespiller av det største format her i Filmsa-longen. Sir Alec Guinness arbeidet i et større film- og teatermiljø enn Maurstad og hadde rikere tilgang til fremragende filmmateriale. Han har levert det uforglemmelige også i filmkomediegenren. Kanskje ikke minst der. Ladykillers fra 1955 er et stjerneeksempel.

Per Haddal


abdellatif kechiche :

FORStaDSPOeten

Med den tiljublede gullpalme-vinneren Blå er den varmeste fargen har den fransk-tunisiske regissøren Abdellatif Kechiche tatt sin plass i et filmatisk panteon. I Frankrike er han både blitt hyllet som geni og anklaget for å være en kunstnerisk tyrann. Cinemateket retter blikket mot hans sterke, virkelighetsnære og til tider provoserende dramaer.


I kjølvannet av at Kechiche mottok den høyeste anerkjennelsen i film-verdenen, er hans kunstneriske metode blitt tema for heftig disku-sjon. En bitter konflikt med rolleinnehaver Emma Seydoux synlig-gjorde den ambisiøse filmskaperens detaljbesettelse og hans ekstreme og mangfoldige krav overfor sine medarbeidere. De har blant annet klaget på utallige mange tagninger, og lange og krevende arbeidsdager under innspillingen. Resultatet er imidlertid en rekke filmer med for-bausende naturalistisk troverdighet og nærhet.

VirkelighetstroMed sine lange og dvelende scener, håndholdt kamera og ikke-pro-fesjonelle skuespillere er Kechiches stil direkte og virkelighetstro. Flyktige nyanser i spill og dialog blir fanget opp i scener som føles nesten dokumentariske i formen. Samtidig ivare-tar Kechiche spillefilmens narrative tilnærming til stoffet med et varmt blikk som hyller de margi-naliserte gruppene i samfunnet. Kechiche ble født i Tunisia i 1960, men flyttet til Nice i Sør-Frankrike da han var seks år gammel. Hans inspirasjonskilder befinner seg i klassisk fransk teater og litteratur, som han studerte og utøvde på scenen som profesjonell og høyt anerkjent skuespiller. I flere filmer blir denne klas-siske arven eksplisitt tatt opp og koblet til sosiale sammenhenger i nåtidens Frankrike. Tittelen til hans første film, Voltaires skyld (2000), viser til den fremste franske opplys-ningstidsforfatteren, som kjempet for frihet og toleranse. Vi følger en ung ulovlig tunisisk innvandrer med en poetisk legning gjennom Paris’ gater, i et forsøk på å finne frihet, likhet og brorskap. Disse idealene oppdager han der man minst venter det: I hos-pitser, på asylmottak eller på gaten hos andre marginale skikkelser på kanten av det fran-ske samfunnet. Kechiches opplagte sympati for de svakeste gir filmen en humanistisk varme, uten å krysse grensen for unødven-dig pathos. Filmen ble godt tatt imot og vant Gullløven for beste debutantfilm ved filmfestivalen i Venezia.

InnvandrerskildringerL’Esquive (2003), hans neste prosjekt, er en øm, men usminket skildring av livet i Paris’ forsteder, hvor en gruppe tøffe ungdommer setter opp en klassisk karakterkomedie ved en skoleforestil-ling. Her krysses livfulle, staccato rytmer fra arabisk slang og hiphop med elegante formuleringer fra det franske teaterpråket. Fil-mens energi, varme og engasjerende rolletolkninger gjorde den til en stor publikumssuksess, og filmen vant de fire høysthengende prisene ved det årets César (Frankrike svar på Oscar-kåringen). Etter å ha holdt seg lenge på kanten av det franske film-establishmentet, ble Kechiche hyllet som den nyeste talsmannen for såkalt «beur cinema» – et uttrykk som skal betegne filmer av og om Frankrikes arabiske minoriteter. Men Kechiche har selv sagt at han ikke ønsker å bli redusert til en represen-tant for en slik sjanger.

Ikke desto mindre er hans neste film, La Graine et le Mulet (2007) – ifølge ham selv – en hyllest til førstegenerasjons arbeidsinnvandrere fra Nord-Afrika som kom til Frankrike på seksti- og syttitallet, og ofret alt for sine barn. Filmen skildrer en av disse, den eldre herren Slimane fra den sørfranske havnebyen Sète. Han har nettopp mistet jobben han har hatt i 35 år, og nå kjemper han for sin verdighet ved å prøve å åpne sin egen restaurant. I en åpningsscene kjører han hjem på en scooter med en kasse fersk fisk på baksetet. Denne scooteren skal etterhvert bli frastjålet – i en opplagt referanse til det italienske neo-realistiske mesterverket Sykkeltyvene (1948). Vi befinner oss riktignok ikke i etterkrigstidens Italia – men innvandrermiljøet og maktspillet i den fargerike lille havnebyen hører til i det samme filmatiske og mo-

ralske universet.

Engasjere eller provosere?Kechiche vokste opp i en arbeiderklassefamilie fra

Tunisia i 70-tallets Frankrike, et samfunn som fortsatt var sterkt preget av rasisme. Det sist-nevnte blir temaet for hans neste og åpen-bart mest konfronterende film, Venus noire (2010) – den sanne historien om Saartjie Baartman, en sør-afrikansk kvinne som ble utstilt som populærunderholdning i freak-shows og aristokratiske salonger på

1800-tallet. Hvorvidt hovedpersonen har samtykket i å bli stilt frem på denne måten,

er uklart. Filmen konfronterer tilskueren med sitt eget blikk på Saartjie gjennom en rekke lange

ydmykelsesscener av etter hvert mer og mer seksua-lisert karakter.

Etter den kritikkerroste og César-vinnende La Graine et le Mulet fikk Venus noire en relativt lunken

mottagelse. Filmen ble anklaget for å forsvare et svart-hvitt verdensbilde, være høyst morali-

sende og motivert av et primitivt ønske om å provosere. I likhet med Vénus noire fikk også Blå er den varmeste fargen (2013) kritikk for enkelte scener av eksplisitt seksuelt inn-hold. Ifølge Kechiche er filmene imidlertid laget med en intensjon om å vekke følelser, engasjement og sympati heller enn å pro-

vosere, moralisere eller konfrontere. Til tross for at Kechiches karakterer blir skildret som

marginale eller undertrykkede, er hovedvekten lagt på deres menneskelige egenskaper. Takket

være fremragende skuerspillerregi fremstår de som helt vanlige mennesker, med ønsker, drømmer og in-

dividuelle særegenheter. Kechiches figurer blir dermed ikke redusert til sin status som innvandrer, forstedbeboer, kvinne eller homofil, men oppstår som engasjerende, menneskelige og nære. Den mye omtalte tyranniske metoden til Kechiche legger dermed til rette for en grunnleggende humanistisk innstilling. Kechiches kunstne-riske ambisjoner ble forøvrig lagt frem i takketalen han holdt i Cannes i 2013, da han dedikerte sin etterlengtede Gullpalme til den tunisiske ungdommen og deres ønske om å «leve, ytre seg og elske i frihet». Slik kan verket forstås som en hyllest til kulturell, politisk og seksuell frihet.

Chloé Faulkner


VOLTAIRES SKYLDla FaUte à Voltaire

Frankrike 2004, regi: aBdellatiF kechiche

med: sami BoUaJila, elodie BoUchez, aUre atika

Fransk tale, engelsk tekst, 35mm, Farger, 2t 11min

SØN 2. MARS KL. 18.30, TOR 6. MARS KL. 20.15

Denne sterke debutfilmen er en varm, livlig og engasjerende skildring av livet på kanten av det franske samfunnet. Den unge tuniseren Jallel oppholder seg ulovlig i Paris, og lever av småjobber og tigging. På et hospits knyt-ter han kontakt med flere av samfunnets ut-støtte sjeler, som holder seg sammen på godt og vondt. Når han inngår et forhold med en fransk-tunisisk alenemor, oppstår det en sjel-den mulighet til å skape seg et bedre liv. Men Voltaires og menneskerettighetenes hjemland byr på stadige utfordringer.

L’ESQUIVEFrankrike 2004, regi: aBdellatiF kechiche

med: osman elkharraz, sara Forestier, saBrina oUazani,

nanoU BenhamoU

Fransk tale, engelsk tekst, 35mm, Farger, 2t 3min

TIR 4. MARS KL. 18.00, ONS 5. MARS KL. 18.00

Kechiches skarpsindige observasjonsevne kom-mer til full utfoldelse i dette originale, mor-somme og sympatiske blikket på livet i de mar-ginaliserte pariserforstedene. Klassisk litteratur møter fransk ghetto-språk når en gruppe tøffe ungdommer forbereder en skoleforestilling. Den svært beskjedne Krimo overtar hovedrol-len i et forsøk på å forføre sin motspiller Lydia, men møter motstand fra flere hold. Slik oppstår en karakterkomedie med mange dramatiske vendepunkter, hvor gutter og jenters motstri-dende ønsker, tvil og drømmer legges frem.

VéNUS NOIREFranrike/Belgia 2010, regi: aBdellatiF kechiche

med: yahima torres, andré JacoBs, oliVier goUrmet

Fransk, aFrikaans, engelsk og nederlandsk tale,

engelsk tekst, 35mm, Farger, 2t 46min

SØN 16. MARS KL. 20.00, TIR 18. MARS KL. 20.15

Dette er den sanne historien om Saartjie Baartman – den såkalte «hottentot Venus» som ble vist frem som antropologisk og sek-suell kuriositet på freak-shows og aristokra-tiske salonger i 1800-tallets Europa. På et medisinsk akademi i Paris ble hennes kropp målt, veid, dissekert og utstilt som bevis for hvit, europeisk overlegenhet. Vénus noire tørr å vise mye, og utfordrer tilskueren til å stille spørsmål ved sitt eget blikk. Den tar opp de flytende grensene mel-lom frivillighet og slaveri, kunst og under-holdning, vitenskap og voyeurisme.

LA GRAINE ET LE MULET Frankrike 2007, regi: aBdellatiF kechiche

med: haBiB BoUFares, BoUraoUia marzoUk, haFisa herzi

Fransk, araBisk og rUssisk tale, engelsk tekst

35mm, Farger, 2t 31min

FRE 7. MARS KL. 20.15, SØN 9. MARS KL. 20.15

Slimane Beiji, en beskjeden sekstiåring av ara-bisk herkomst, mister jobben han har hatt i 35 år i den sør-franske havnebyen Sète. Han overrasker så alle når han bestemmer seg for å innfri drømmen sin om å åpne en couscous-restaurant på en skrotet havnebåt. Men uten stabile inntektskilder eller kontakter vil det kreve mye å overbevise først familien, så by-ens myndigheter om prosjektets bærekraft. Filmen engasjerer med slående virkelighets-tro rolletolkninger og topper seg i en særdeles vakker og hjerteskjærende avslutningsscene.

BLÅ ER DEN VARMESTE FARGENla Vie d’adèle chapitres 1 et 2, Frankrike 2013, regi: aBdellatiF kechiche

med: adèle exarchopoUlos, léa seydoUx, Jeremie laheUrte

Fransk tale, norsk tekst, dcp, Farger, 2t 59min

TOR 3. APRIL KL. 20.00, FRE 4. APRIL KL. 20.00

Blå er den varmeste fargen er basert på Julie Marohs tegneserie fra 2010, som Kechiche fusjonerte med en filmidé han hadde jobber med helt siden L’Esquive. Da filmen vant Gullpalmen i Can-nes i fjor, fokuserte pressen tabloid nok på filmens uredde sexscener. Filmen utforsker karakteren Adèle og hennes personlige utvikling, samtidig som den får oss til å reflektere over oss selv og våre reaksjoner på det vi ser. Denne refleksiviteten, men også de fantastiske skuespillerprestasjo-nene (Gullpalmen gikk både til Kechiche og skuespillerne, etter juryens ønske), er med på gjøre dette til en helt spesiell opplevelse. «It is an extraordinary, prolonged popping-candy explosion of pleasure, sadness, anger, lust and hope.» Robbie Collin - The Daily Telegraph

ABDELLATIF KECHICHE 02.03 - 04.04


TIR

SDA

G 1

. AP

RIL

1

80

0

TH

E L

AST

DE

TAIL

Hal

Ash

by s

ide

7 [L]

19

00

M

OR

DE

RE

NG

ELE

N L

uis

Buñuel

sid

e 4

6 [T]

20

00

LA

RS

OLE

5.C

Nils

Mal

mro

s si

de

10

[L]

21

00

O

PE

NIN

G N

IGH

T J

ohn C

assa

vet

es s

ide

46

[T]

ON

SDA

G 2

. AP

RIL

1

80

0

TH

E L

AST

DE

TAIL

Hal

Ash

by s

ide

7 [L]

20

00

D

RE

NG

E N

ils

Mal

mro

s si

de

10

[L]

21

00

O

PE

NIN

G N

IGH

T J

ohn C

assa

vet

es s

ide

46

[T]

TOR

SDA

G 3

. AP

RIL

1

80

0

AR

IZO

NA

jR

. Joel

Coen

sid

e 4

5 [L]

18

00

F

RO

NT

LIN

E C

LUB

sid

e 4

2 [T]

20

00

B

LÅ E

R D

EN

VA

RM

EST

E F

AR

GE

N A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L

]

21

00

M

OR

DE

RE

NG

ELE

N L

uis

Buñuel

sid

e 4

6 [T]

FR

ED

AG

4. A

PR

IL

18

00

A

RIZ

ON

A j

R. J

oel

Coen

sid

e 4

5 [L]

18

00

Se

min

ar: R

oma

i film

en.

SA

CR

O G

RA

Gia

nfr

anco

Rosi

sid

e 1

9 [T

]

TA

NT

I F

UT

UR

I P

OSS

IBIL

I G

ianfr

anco

Rosi

sid

e 1

8 [T

]

20

00

B

LÅ E

R D

EN

VA

RM

EST

E F

AR

GE

N A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L

]

21

00

D

EN

STO

RE

SK

jØN

NH

ET

EN

Pao

lo S

orr

enti

no

sid

e 1

9 [T]

LØR

DA

G 5

. AP

RIL

1

10

0

Sem

inar

: Rom

a i fi

lmen

R

OM

- Å

PE

N B

Y R

ober

t R

oss

ellini

M

AM

MA

RO

MA

Pie

r-Pao

lo P

asolini

F

ELL

INIS

RO

MA

Fed

eric

o F

ellini

N

ærm

ere

deta

ljer

og t

idsp

unkt

er a

nnon

sere

s se

nere

!1

30

0

Bar

nas

Cine

mat

ek: S

MU

RF

EN

E O

G D

EN

ME

RK

ELI

GE

TR

OLL

MA

NN

EN

[L]

15

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: E.T

. - T

HE

EX

TR

A-T

ER

RE

STR

IAL

Stev

en S

pie

lber

g [L

]

SØN

DA

G 6

. AP

RIL

1

40

0

Bar

nas

Cine

mat

ek: P

INO

CCH

IO B

en S

harp

stee

n &

Ham

ilton

Lus

ke [L

]

16

00

A

LI H

A G

LI O

CCH

I A

ZZ

UR

RI

Cla

udio

Gio

van

nes

i sid

e 1

8 [L]

18

00

R

AZ

ZA

BA

STA

RD

A A

less

andro

Gas

sman

sid

e 1

8 [L]

18

45

K

jÆR

EST

ESO

RG

ER

Nils

Mal

mro

s si

de

11

[T]

20

00

D

EN

STO

RE

SK

jØN

NH

ET

EN

Pao

lo S

orr

enti

no

sid

e 1

9 [L]

21

00

T

RO

LL I

ESK

E O

ver

rask

else

! sid

e 5

0 [T]

TIR

SDA

G 8

. AP

RIL

1

80

0

Film

salo

ngen

: TH

E L

AD

YK

ILLE

RS

A. M

acke

ndri

ck s

ide

21

[L]

19

00

P

EZ

ZI

Luca

Fer

rari

sid

e 1

8 [T]

20

00

Å

KjE

NN

E S

AN

NH

ET

EN

Nils

Mal

mro

s si

de

11

[L]

20

30

V

I H

AR

EN

PA

VE

! Nan

ni M

ore

tti

sid

e 1

8 [T]

ON

SDA

G 9

. AP

RIL

1

80

0

PO

PU

LÆR

KU

LTU

REL

L K

OM

PET

AN

SE: S

uper

helt

er p

å

fi

lm s

ide

43

[L] +

BA

TM

AN

RE

TU

RN

S Ti

m B

urt

on s

ide

43

[L]

19

00

F

UO

RIS

TR

AD

A E

lisa

Am

oru

so s

ide

19

[T]

21

00

M

AM

MA

RO

MA

Pie

r-Pao

lo P

asolini

sid

e 1

7 [T]

TOR

SDA

G 1

0. A

PR

IL

18

00

F

ELL

INIS

RO

MA

Fed

eric

o F

ellini

sid

e 1

7 [L]

18

00

F

RO

NT

LIN

E C

LUB

sid

e 4

2 [T]

20

30

Å

KjE

NN

E S

AN

NH

ET

EN

Nils

Mal

mro

s si

de

11

[L]

21

00

V

I H

AR

EN

PA

VE

! Nan

ni M

ore

tti s

ide

18

[T]

FR

ED

AG

11

. AP

RIL

1

80

0

ALI

HA

GLI

OCC

HI

AZ

ZU

RR

I C

laudio

Gio

van

nes

i si

de

18

[L]

19

00

Roc

k N

oir

- Th

e Lu

cky

Bul

lets

spe

sial

: UN

DE

R j

OR

DE

N

E. K

ust

uri

ca s

ide

29

[T]

20

00

R

AZ

ZA

BA

STA

RD

A A

less

andro

Gas

sman

sid

e 1

8 [L

]

LØR

DA

G 1

2. A

PR

IL

13

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: LO

ON

EY

TU

NE

S D

iver

se [L]

15

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: MIN

NA

BO

TO

TOR

O H

ayao

Miy

azak

i[L]

SØN

DA

G 1

3. A

PR

IL

14

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: LU

DO

VIC

Co H

oed

eman

s [L]

16

00

F

ELL

INIS

RO

MA

Fed

eric

o F

ellini

sid

e 1

7 [L]

18

15

K

jÆR

EST

ESO

RG

ER

Nils

Mal

mro

s si

de

11

[L]

19

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [T]

20

30

P

AR

IS, T

EX

AS

Wim

Wen

der

s si

de

47

[L]

21

00

H

ØST

SON

AT

EN

Ingm

ar B

ergm

an s

ide

47

[T]

MA

ND

AG

14

. AP

RIL

1

70

0

Infe

rno

film

: AS

TH

E P

ALA

CE

S B

UR

N D

on A

rgott

sid

e 4

4 [L]

19

00

In

fern

o fi

lm: T

AU

SE V

ITN

ER

Tim

Hunte

r si

de

44

[L]

21

00

In

fern

o fi

lm: T

WIN

PE

AK

S: F

IRE

WA

LK W

ITH

ME

D

avid

Lynch

sid

e 4

4 [L]

TIR

SDA

G 1

5. A

PR

IL

17

00

In

fern

o fi

lm: T

AU

SE V

ITN

ER

Tim

Hunte

r si

de

44

[L]

19

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [T

]

19

00

In

fern

o fi

lm: A

S T

HE

PA

LAC

ES

BU

RN

Don A

rgott

sid

e 4

4 [L]

20

45

P

AR

IS, T

EX

AS

Wim

Wen

der

s si

de

47

[T]

21

00

In

fern

o fi

lm: T

WIN

PE

AK

S: F

IRE

WA

LK W

ITH

ME

D

avid

Lynch

sid

e 4

4 [L]

ON

SDA

G 1

6. A

PR

IL

17

00

In

fern

o fi

lm: A

S T

HE

PA

LAC

ES

BU

RN

Don A

rgott

sid

e 4

4 [T]

18

00

F

UO

RIS

TR

AD

A E

lisa

Am

oru

so s

ide

19

[L]

19

00

H

ØST

SON

AT

EN

Ingm

ar B

ergm

an s

ide

47

[T]

19

30

P

EZ

ZI

Luca

Fer

rari

sid

e 1

8 [L]

21

00

R

OM

– Å

PE

N B

Y R

ober

t R

oss

ellini

sid

e 1

7 [L]

21

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [T]

PÅ

SKE

TIR

SDA

G 2

2. A

PR

IL

18

00

F

EA

R A

ND

DE

SIR

E S

tanle

y K

ubri

ck s

ide

7 [L]

19

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [T]

20

00

A

TT

EN

BE

RG

Ath

ina

Rac

hel

Tsa

nga

ri s

ide

34

[L]

21

00

P

ER

SON

A In

gmar

Ber

gman

sid

e 3

3 [T]

ON

SDA

G 2

3. A

PR

IL

17

00

FA

CE

S, S

UR

FAC

ES

AN

D I

NT

ER

FAC

ES:

TH

E C

OM

MO

NS

AN

D C

OM

MU

NIT

Y s

ide

49

[L]

21

00

A

TT

EN

BE

RG

Ath

ina

Rac

hel

Tsa

nga

ri s

ide

34

[L]

21

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [T]

TOR

SDA

G 2

4. A

PR

IL

18

00

T

YV

EN

I B

AG

DA

D R

aoul W

alsh

sid

e 4

5 [L

]

18

00

F

RO

NT

LIN

E C

LUB

sid

e 4

2 [T]

20

45

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [L]

21

00

N

OR

SK K

OR

T: N

y no

rsk

kort

film

sid

e 5

0 [T

]

FR

ED

AG

25

. AP

RIL

1

80

0

IF Y

OU

BU

ILD

IT P

atri

ck R

eard

on s

ide

35

[L]

19

00

F

EA

R A

ND

DE

SIR

E S

tanle

y K

ubri

ck s

ide

7 [T

]

20

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [L]

20

15

LA

DO

LCE

VIT

A F

eder

ico F

ellini

sid

e 1

7 [T]

LØR

DA

G 2

6. A

PR

IL

12

00

O

SLO

OP

EN

20

14

Div

erse

sid

e 4

9 [T

]

13

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: EM

IL I

LØ

NN

EB

ER

GE

T O

lle H

ellb

om

[L]

15

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: LE

PE

L-K

OD

EN

W. B

akhuyze

n [L]

SØN

DA

G 2

7. A

PR

IL

12

00

O

SLO

OP

EN

20

14

Div

erse

sid

e 4

9 [T]

14

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: E.T

. - T

HE

EX

TR

A-T

ER

RE

STR

IAL

Stev

en S

pie

lber

g [L

]

16

15

F

EA

R A

ND

DE

SIR

E S

tanle

y K

ubri

ck s

ide

7 [L

]

18

00

Th

e D

ream

tha

t K

icks

: AN

AR

CH

ITE

CT G

ord

on M

atta

-Cla

rk

si

de

39

[L]

19

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [T]

20

00

T

YV

EN

I B

AG

DA

D R

aoul W

alsh

sid

e 4

5 [L

]

21

00

P

ER

SON

A In

gmar

Ber

gman

sid

e 3

3 [T]

TIR

SDA

G 2

9. A

PR

IL

18

00

IF

YO

U B

UIL

D I

T P

atri

ck R

eard

on s

ide

35

[L]

19

00

LA

DO

LCE

VIT

A F

eder

ico F

ellini

sid

e 1

7 [T]

20

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [L]

ON

SDA

G 3

0. A

PR

IL

18

00

St

umfi

lmko

nser

t: B

RU

DE

FE

RD

EN

I H

AR

DA

NG

ER

Ras

mus

Bre

iste

in. M

usi

kk v

ed S

ibie

l. si

de

12

[L]

21

00

F

EA

R A

ND

DE

SIR

E S

tanle

y K

ubri

ck s

ide

7 [L]

21

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [T]

CIN

EM

AT

EK

ET A

PR

IL 2

01

4

Med

forb

ehold

om

endri

nge

r. S

e w

ww

.cin

emat

eket

.no f

or

oppdat

ert

info

rmas

jon.

Kin

osa

ler:

[T]

Tan

cred

/ [L]

Lille

bil


LØR

DA

G 1

. MA

RS

13

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: OLE

BR

UM

M [L]

15

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: LA

SSE

MA

JAS

DE

TE

KT

IVB

YR

Å [L

]

SØN

DA

G 2

. MA

RS

14

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: CH

IHIR

O O

G H

EK

SEN

E H

ayao

Miy

azak

i [L]

16

00

R

OM

EO

+ J

ULI

E B

az L

uhrm

an s

ide

37

[L]

18

15

ST

AR

DU

ST M

EM

OR

IES

Woody A

llen s

ide

33

[L]

18

30

V

OLT

AIR

ES

SKY

LD A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [T

]

20

00

R

ICH

AR

D I

II L

aure

nce

Olivie

r si

de

37

[L]

21

00

T

RO

LL I

ESK

E O

ver

rask

else

! si

de

50

[T]

TIR

SDA

G 4

. MA

RS

18

00

L’

ESQ

UIV

E A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L]

19

00

ST

AR

DU

ST M

EM

OR

IES

Woody A

llen s

ide

33

[T]

20

15

R

OM

EO

OG

JU

LIE B

az L

uhrm

an s

ide

37

[L]

21

00

P

RO

VID

EN

CE A

lain

Res

nai

s si

de

33

[T]

ON

SDA

G 5

. MA

RS

18

00

L’

ESQ

UIV

E A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L]

18

00

M

øt N

ils M

alm

ros

SKJØ

NN

HE

TE

N O

G U

DY

RE

T

N

ils

Mal

mro

s si

de

10

[T]

20

15

R

ICH

AR

D I

II L

aure

nce

Olivie

r si

de

37

[L]

21

00

P

RO

VID

EN

CE

Ala

in R

esnai

s si

de

33

[T]

TOR

SDA

G 6

. MA

RS

18

00

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [L]

18

30

F

RO

NT

LIN

E C

LUB

sid

e 4

2 [T]

20

15

V

OLT

AIR

ES

SKY

LD A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L

]

21

00

M

ASK

EN

Pet

er B

ogd

anov

ich s

ide

34

[T]

FR

ED

AG

7. M

AR

S 1

80

0

MA

SKE

N P

eter

Bogd

anov

ich s

ide

34

[L]

19

00

LO

VE

’S L

AB

OU

R’S

LO

ST K

ennet

h B

ranag

h s

ide

37

[T]

20

15

LA

GR

AIN

E E

T L

E M

ULE

T A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L]

21

00

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [T]

LØR

DA

G 8

. MA

RS

13

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: CIR

KE

LIN

E –

STO

RB

YE

NS

MU

S [L

]

15

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: Fø

rp

reM

ier

e: K

AU

WB

OY

B. K

oole

[L]

SØN

DA

G 9

. MA

RS

12

00

O

SLO

SC

RE

EN

FE

STIV

AL

sid

e 4

0-4

1 [T]

14

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: Stu

mfi

lmko

nser

t: M

ÉLI

ÈS’

MA

GIS

KE

UN

IVE

RS

[L]

16

00

K

JÆR

LIG

HE

TE

NS

SME

RT

E N

ils

Mal

mro

s si

de

11

[L]

18

30

Th

e D

ream

tha

t K

icks

: AP

PE

AR

ING

AN

D

DIS

AP

PE

AR

ING

Div

erse

sid

e 3

9 [L]

20

15

LA

GR

AIN

E E

T L

E M

ULE

T A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L]

21

00

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [T

]

TIR

SDA

G 1

1. M

AR

S 1

80

0

LOV

E’S

LA

BO

UR

’S L

OST

Ken

net

h B

ranag

h s

ide

37

[L]

18

00

Fi

lmsa

long

en: e

n af

ten

med

Tor

alv

Mau

rsta

d

SON

G O

F N

OR

WA

Y A

ndre

w L

. Sto

ne

sid

e 2

1 [T]

20

00

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [L]

ON

SDA

G 1

2. M

AR

S 1

80

0

KU

NN

SKA

PE

NS

TR

E N

ils

Mal

mro

s si

de

10

[L]

20

00

R

AN

Aki

ra K

uro

saw

a si

de

37

[L]

21

00

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [T]

TOR

SDA

G 1

3. M

AR

S 1

80

0

M*A

*S*H

Rober

t A

ltm

an s

ide

45

[L]

18

00

F

RO

NT

LIN

E C

LUB

sid

e 4

2 [T]

20

15

D

ON

NIE

DA

RK

O R

ichar

d K

elly

sid

e 4

9 [L]

21

00

K

JÆR

LIG

HE

TE

NS

SME

RT

E N

ils

Mal

mro

s si

de

11

[T]

FR

ED

AG

14

. MA

RS

18

00

M

*A*S

*H R

ober

t A

ltm

an s

ide

45

[L]

18

30

D

ON

NIE

DA

RK

O R

ichar

d K

elly

sid

e 4

9 [T]

20

15

R

AN

Aki

ra K

uro

saw

a si

de

37

[L]

21

00

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [T]

LØR

DA

G 1

5. M

AR

S F

RA

ME

BY

FR

AM

E: w

ww

.fxf

.no

13

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: NO

RSK

E B

AR

NE

STR

EK

ER

[L]

15

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: FA

R T

IL F

IRE A

lice

O’F

reder

icks

[L]

17

00

K

IDS

RE

TU

RN

Tak

eshi K

itan

o s

ide

50

[L]

20

00

Fø

rpre

mie

re: V

IND

EN

ST

IGE

R H

ayao

Miy

azak

i [T

]

SØN

DA

G 1

6. M

AR

S 1

40

0

Bar

nas

Cine

mat

ek: J

UN

GE

LDY

RE

T F

. Quis

t M

ølle

r [L

]

16

00

SK

JØN

NH

ET

EN

OG

UD

YR

ET N

ils

Mal

mro

s si

de

10

[L]

16

30

K

IDS

RE

TU

RN

Tak

eshi K

itan

o s

ide

50

[L]

18

00

SE

E N

O E

VIL

, HE

AR

NO

EV

IL A

rthur

Hille

r si

de

34

[L]

18

30

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [T

]

20

00

V

EN

US

NO

IRE A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L]

21

00

FA

LSTA

FF

Ors

on W

elle

s si

de

37

[T]

TIR

SDA

G 1

8. M

AR

S 1

80

0

SEE

NO

EV

IL, H

EA

R N

O E

VIL

Art

hur

Hille

r si

de

34

[L]

18

30

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [T]

20

15

V

EN

US

NO

IRE

Abdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L]

21

00

FA

LSTA

FF O

rson W

elle

s si

de

37

[T]

ON

S 1

9. –

SØ

N 2

3. M

AR

S:

EUR

OD

OK

– D

en 1

3. e

urop

eisk

e do

kum

enta

rfilm

fest

ival

en

Ege

t pro

gram

, annonse

res

sein

ere.

Sje

kk w

ww

.eu

rod

ok

.no

TIR

SDA

G 2

5. M

AR

S 1

80

0

Stum

film

kons

erte

n: M

AN

NE

N M

ED

FIL

MK

AM

ER

AE

T

D

ziga

Ver

tov

sid

e 1

2/3

5 [L]

19

00

D

AR

K S

TAR

John C

arpen

ter

sid

e 4

7 [T

]

20

30

K

UN

NSK

AP

EN

S T

RE

Nils

Mal

mro

s si

de

10

[L]

21

00

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [T

]

ON

SDA

G 2

6. M

AR

S 1

80

0

LAR

S O

LE 5

.C N

ils

Mal

mro

s si

de

10

[L]

20

00

H

AM

LET

Gri

gori

j K

ozi

nts

ev s

ide

37

[L]

21

00

I

ET

ÅR

ME

D 1

3 M

ÅN

ER

R.W

. Fas

sbin

der

sid

e 4

6 [T]

TOR

SDA

G 2

7. M

AR

S 1

80

0

TH

E L

AST

DE

TAIL

Hal

Ash

by s

ide

7 [L]

18

00

F

RO

NT

LIN

E C

LUB

sid

e 4

2 [T

]

20

00

H

AM

LET

Gri

gori

j K

ozi

nts

ev s

ide

37

[L]

21

00

N

OR

SK K

OR

T: M

iste

t +

Falle

t +

God m

aski

nge

væ

rlyd

sid

e 5

0 [T]

FR

ED

AG

28

. MA

RS

18

00

D

RE

NG

E N

ils

Mal

mro

s si

de

10

[L]

19

00

D

AR

K S

TAR

John C

arpen

ter

sid

e 4

7 [T]

20

00

T

HE

LA

ST D

ETA

IL H

al A

shby

sid

e 7

[L]

21

00

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [T]

LØR

DA

G 2

9. M

AR

S 1

30

0

Bar

nas

Cine

mat

ek: E

.T. -

TH

E E

XT

RA

-TE

RR

EST

RIA

L

St

even

Spie

lber

g [L

]

13

30

B

arna

s Ci

nem

atek

: RE

ISE

N T

IL M

ÅN

EN

, ASK

EP

OT

T,

F

EE

NE

S R

IKE G

eorg

es M

éliè

s [L

]

15

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: EW

OK

S -

FLU

KT

EN

FR

A E

ND

OR

[L]

SØN

DA

G 3

0. M

AR

S1

40

0

Bar

nas

Cine

mat

ek: O

LE B

RU

MM

-FIL

ME

N [L

]

16

00

D

OM

OV

ER

DØ

D M

AN

N J

an T

roel

l si

de

42

[L]

18

00

F

EA

R A

ND

DE

SIR

E S

tanle

y K

ubri

ck s

ide

7 [L]

18

30

I

LOSS

EN

S T

IME

Søre

n K

ragh

-Jac

obse

n s

ide

42

[T]

20

30

T

HE

LA

ST D

ETA

IL H

al A

shby

sid

e 7

[L]

21

00

I

ET

ÅR

ME

D 1

3 M

ÅN

ER

R.W

. Fas

sbin

der

sid

e 4

6 [T]

CIN

EM

AT

EK

ET M

AR

S 2

01

4

Med

forb

ehold

om

endri

nge

r. S

e w

ww

.cin

emat

eket

.no f

or

oppdat

ert

info

rmas

jon.

Kin

osa

ler:

[T]

Tan

cred

/ [L]

Lille

bil

ONLY LOVERS LEFT ALIVE Jim Jarmusch (2013)


LØR

DA

G 1

. MA

RS

13

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: OLE

BR

UM

M [L]

15

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: LA

SSE

MA

JAS

DE

TE

KT

IVB

YR

Å [L

]

SØN

DA

G 2

. MA

RS

14

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: CH

IHIR

O O

G H

EK

SEN

E H

ayao

Miy

azak

i [L]

16

00

R

OM

EO

+ J

ULI

E B

az L

uhrm

an s

ide

37

[L]

18

15

ST

AR

DU

ST M

EM

OR

IES

Woody A

llen s

ide

33

[L]

18

30

V

OLT

AIR

ES

SKY

LD A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [T

]

20

00

R

ICH

AR

D I

II L

aure

nce

Olivie

r si

de

37

[L]

21

00

T

RO

LL I

ESK

E O

ver

rask

else

! si

de

50

[T]

TIR

SDA

G 4

. MA

RS

18

00

L’

ESQ

UIV

E A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L]

19

00

ST

AR

DU

ST M

EM

OR

IES

Woody A

llen s

ide

33

[T]

20

15

R

OM

EO

OG

JU

LIE B

az L

uhrm

an s

ide

37

[L]

21

00

P

RO

VID

EN

CE A

lain

Res

nai

s si

de

33

[T]

ON

SDA

G 5

. MA

RS

18

00

L’

ESQ

UIV

E A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L]

18

00

M

øt N

ils M

alm

ros

SKJØ

NN

HE

TE

N O

G U

DY

RE

T

N

ils

Mal

mro

s si

de

10

[T]

20

15

R

ICH

AR

D I

II L

aure

nce

Olivie

r si

de

37

[L]

21

00

P

RO

VID

EN

CE

Ala

in R

esnai

s si

de

33

[T]

TOR

SDA

G 6

. MA

RS

18

00

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [L]

18

30

F

RO

NT

LIN

E C

LUB

sid

e 4

2 [T]

20

15

V

OLT

AIR

ES

SKY

LD A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L

]

21

00

M

ASK

EN

Pet

er B

ogd

anov

ich s

ide

34

[T]

FR

ED

AG

7. M

AR

S 1

80

0

MA

SKE

N P

eter

Bogd

anov

ich s

ide

34

[L]

19

00

LO

VE

’S L

AB

OU

R’S

LO

ST K

ennet

h B

ranag

h s

ide

37

[T]

20

15

LA

GR

AIN

E E

T L

E M

ULE

T A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L]

21

00

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [T]

LØR

DA

G 8

. MA

RS

13

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: CIR

KE

LIN

E –

STO

RB

YE

NS

MU

S [L

]

15

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: Fø

rp

reM

ier

e: K

AU

WB

OY

B. K

oole

[L]

SØN

DA

G 9

. MA

RS

12

00

O

SLO

SC

RE

EN

FE

STIV

AL

sid

e 4

0-4

1 [T]

14

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: Stu

mfi

lmko

nser

t: M

ÉLI

ÈS’

MA

GIS

KE

UN

IVE

RS

[L]

16

00

K

JÆR

LIG

HE

TE

NS

SME

RT

E N

ils

Mal

mro

s si

de

11

[L]

18

30

Th

e D

ream

tha

t K

icks

: AP

PE

AR

ING

AN

D

DIS

AP

PE

AR

ING

Div

erse

sid

e 3

9 [L]

20

15

LA

GR

AIN

E E

T L

E M

ULE

T A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L]

21

00

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [T

]

TIR

SDA

G 1

1. M

AR

S 1

80

0

LOV

E’S

LA

BO

UR

’S L

OST

Ken

net

h B

ranag

h s

ide

37

[L]

18

00

Fi

lmsa

long

en: e

n af

ten

med

Tor

alv

Mau

rsta

d

SON

G O

F N

OR

WA

Y A

ndre

w L

. Sto

ne

sid

e 2

1 [T]

20

00

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [L]

ON

SDA

G 1

2. M

AR

S 1

80

0

KU

NN

SKA

PE

NS

TR

E N

ils

Mal

mro

s si

de

10

[L]

20

00

R

AN

Aki

ra K

uro

saw

a si

de

37

[L]

21

00

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [T]

TOR

SDA

G 1

3. M

AR

S 1

80

0

M*A

*S*H

Rober

t A

ltm

an s

ide

45

[L]

18

00

F

RO

NT

LIN

E C

LUB

sid

e 4

2 [T]

20

15

D

ON

NIE

DA

RK

O R

ichar

d K

elly

sid

e 4

9 [L]

21

00

K

JÆR

LIG

HE

TE

NS

SME

RT

E N

ils

Mal

mro

s si

de

11

[T]

FR

ED

AG

14

. MA

RS

18

00

M

*A*S

*H R

ober

t A

ltm

an s

ide

45

[L]

18

30

D

ON

NIE

DA

RK

O R

ichar

d K

elly

sid

e 4

9 [T]

20

15

R

AN

Aki

ra K

uro

saw

a si

de

37

[L]

21

00

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [T]

LØR

DA

G 1

5. M

AR

S F

RA

ME

BY

FR

AM

E: w

ww

.fxf

.no

13

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: NO

RSK

E B

AR

NE

STR

EK

ER

[L]

15

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: FA

R T

IL F

IRE A

lice

O’F

reder

icks

[L]

17

00

K

IDS

RE

TU

RN

Tak

eshi K

itan

o s

ide

50

[L]

20

00

Fø

rpre

mie

re: V

IND

EN

ST

IGE

R H

ayao

Miy

azak

i [T

]

SØN

DA

G 1

6. M

AR

S 1

40

0

Bar

nas

Cine

mat

ek: J

UN

GE

LDY

RE

T F

. Quis

t M

ølle

r [L

]

16

00

SK

JØN

NH

ET

EN

OG

UD

YR

ET N

ils

Mal

mro

s si

de

10

[L]

16

30

K

IDS

RE

TU

RN

Tak

eshi K

itan

o s

ide

50

[L]

18

00

SE

E N

O E

VIL

, HE

AR

NO

EV

IL A

rthur

Hille

r si

de

34

[L]

18

30

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [T

]

20

00

V

EN

US

NO

IRE A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L]

21

00

FA

LSTA

FF

Ors

on W

elle

s si

de

37

[T]

TIR

SDA

G 1

8. M

AR

S 1

80

0

SEE

NO

EV

IL, H

EA

R N

O E

VIL

Art

hur

Hille

r si

de

34

[L]

18

30

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [T]

20

15

V

EN

US

NO

IRE

Abdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L]

21

00

FA

LSTA

FF O

rson W

elle

s si

de

37

[T]

ON

S 1

9. –

SØ

N 2

3. M

AR

S:

EUR

OD

OK

– D

en 1

3. e

urop

eisk

e do

kum

enta

rfilm

fest

ival

en

Ege

t pro

gram

, annonse

res

sein

ere.

Sje

kk w

ww

.eu

rod

ok

.no

TIR

SDA

G 2

5. M

AR

S 1

80

0

Stum

film

kons

erte

n: M

AN

NE

N M

ED

FIL

MK

AM

ER

AE

T

D

ziga

Ver

tov

sid

e 1

2/3

5 [L]

19

00

D

AR

K S

TAR

John C

arpen

ter

sid

e 4

7 [T

]

20

30

K

UN

NSK

AP

EN

S T

RE

Nils

Mal

mro

s si

de

10

[L]

21

00

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [T

]

ON

SDA

G 2

6. M

AR

S 1

80

0

LAR

S O

LE 5

.C N

ils

Mal

mro

s si

de

10

[L]

20

00

H

AM

LET

Gri

gori

j K

ozi

nts

ev s

ide

37

[L]

21

00

I

ET

ÅR

ME

D 1

3 M

ÅN

ER

R.W

. Fas

sbin

der

sid

e 4

6 [T]

TOR

SDA

G 2

7. M

AR

S 1

80

0

TH

E L

AST

DE

TAIL

Hal

Ash

by s

ide

7 [L]

18

00

F

RO

NT

LIN

E C

LUB

sid

e 4

2 [T

]

20

00

H

AM

LET

Gri

gori

j K

ozi

nts

ev s

ide

37

[L]

21

00

N

OR

SK K

OR

T: M

iste

t +

Falle

t +

God m

aski

nge

væ

rlyd

sid

e 5

0 [T]

FR

ED

AG

28

. MA

RS

18

00

D

RE

NG

E N

ils

Mal

mro

s si

de

10

[L]

19

00

D

AR

K S

TAR

John C

arpen

ter

sid

e 4

7 [T]

20

00

T

HE

LA

ST D

ETA

IL H

al A

shby

sid

e 7

[L]

21

00

O

NLY

LO

VE

RS

LEF

T A

LIV

E J

im J

arm

usc

h s

ide

6 [T]

LØR

DA

G 2

9. M

AR

S 1

30

0

Bar

nas

Cine

mat

ek: E

.T. -

TH

E E

XT

RA

-TE

RR

EST

RIA

L

St

even

Spie

lber

g [L

]

13

30

B

arna

s Ci

nem

atek

: RE

ISE

N T

IL M

ÅN

EN

, ASK

EP

OT

T,

F

EE

NE

S R

IKE G

eorg

es M

éliè

s [L

]

15

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: EW

OK

S -

FLU

KT

EN

FR

A E

ND

OR

[L]

SØN

DA

G 3

0. M

AR

S1

40

0

Bar

nas

Cine

mat

ek: O

LE B

RU

MM

-FIL

ME

N [L

]

16

00

D

OM

OV

ER

DØ

D M

AN

N J

an T

roel

l si

de

42

[L]

18

00

F

EA

R A

ND

DE

SIR

E S

tanle

y K

ubri

ck s

ide

7 [L]

18

30

I

LOSS

EN

S T

IME

Søre

n K

ragh

-Jac

obse

n s

ide

42

[T]

20

30

T

HE

LA

ST D

ETA

IL H

al A

shby

sid

e 7

[L]

21

00

I

ET

ÅR

ME

D 1

3 M

ÅN

ER

R.W

. Fas

sbin

der

sid

e 4

6 [T]

CIN

EM

AT

EK

ET M

AR

S 2

01

4

Med

forb

ehold

om

endri

nge

r. S

e w

ww

.cin

emat

eket

.no f

or

oppdat

ert

info

rmas

jon.

Kin

osa

ler:

[T]

Tan

cred

/ [L]

Lille

bil

ONLY LOVERS LEFT ALIVE Jim Jarmusch (2013)

28 cinemateket 6 | 2012T

IRSD

AG

1. A

PR

IL

18

00

T

HE

LA

ST D

ETA

IL H

al A

shby s

ide

7 [L]

19

00

M

OR

DE

RE

NG

ELE

N L

uis

Buñuel

sid

e 4

6 [T]

20

00

LA

RS

OLE

5.C

Nils

Mal

mro

s si

de

10

[L]

21

00

O

PE

NIN

G N

IGH

T J

ohn C

assa

vet

es s

ide

46

[T]

ON

SDA

G 2

. AP

RIL

1

80

0

TH

E L

AST

DE

TAIL

Hal

Ash

by s

ide

7 [L]

20

00

D

RE

NG

E N

ils

Mal

mro

s si

de

10

[L]

21

00

O

PE

NIN

G N

IGH

T J

ohn C

assa

vet

es s

ide

46

[T]

TOR

SDA

G 3

. AP

RIL

1

80

0

AR

IZO

NA

jR

. Joel

Coen

sid

e 4

5 [L]

18

00

F

RO

NT

LIN

E C

LUB

sid

e 4

2 [T]

20

00

B

LÅ E

R D

EN

VA

RM

EST

E F

AR

GE

N A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L

]

21

00

M

OR

DE

RE

NG

ELE

N L

uis

Buñuel

sid

e 4

6 [T]

FR

ED

AG

4. A

PR

IL

18

00

A

RIZ

ON

A j

R. J

oel

Coen

sid

e 4

5 [L]

18

00

Se

min

ar: R

oma

i film

en.

SA

CR

O G

RA

Gia

nfr

anco

Rosi

sid

e 1

9 [T

]

TA

NT

I F

UT

UR

I P

OSS

IBIL

I G

ianfr

anco

Rosi

sid

e 1

8 [T

]

20

00

B

LÅ E

R D

EN

VA

RM

EST

E F

AR

GE

N A

bdel

lati

f K

echic

he

sid

e 2

4 [L

]

21

00

D

EN

STO

RE

SK

jØN

NH

ET

EN

Pao

lo S

orr

enti

no

sid

e 1

9 [T]

LØR

DA

G 5

. AP

RIL

1

10

0

Sem

inar

: Rom

a i fi

lmen

R

OM

- Å

PE

N B

Y R

ober

t R

oss

ellini

M

AM

MA

RO

MA

Pie

r-Pao

lo P

asolini

F

ELL

INIS

RO

MA

Fed

eric

o F

ellini

N

ærm

ere

deta

ljer

og t

idsp

unkt

er a

nnon

sere

s se

nere

!1

30

0

Bar

nas

Cine

mat

ek: S

MU

RF

EN

E O

G D

EN

ME

RK

ELI

GE

TR

OLL

MA

NN

EN

[L]

15

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: E.T

. - T

HE

EX

TR

A-T

ER

RE

STR

IAL

Stev

en S

pie

lber

g [L

]

SØN

DA

G 6

. AP

RIL

1

40

0

Bar

nas

Cine

mat

ek: P

INO

CCH

IO B

en S

harp

stee

n &

Ham

ilton

Lus

ke [L

]

16

00

A

LI H

A G

LI O

CCH

I A

ZZ

UR

RI

Cla

udio

Gio

van

nes

i sid

e 1

8 [L]

18

00

R

AZ

ZA

BA

STA

RD

A A

less

andro

Gas

sman

sid

e 1

8 [L]

18

45

K

jÆR

EST

ESO

RG

ER

Nils

Mal

mro

s si

de

11

[T]

20

00

D

EN

STO

RE

SK

jØN

NH

ET

EN

Pao

lo S

orr

enti

no

sid

e 1

9 [L]

21

00

T

RO

LL I

ESK

E O

ver

rask

else

! sid

e 5

0 [T]

TIR

SDA

G 8

. AP

RIL

1

80

0

Film

salo

ngen

: TH

E L

AD

YK

ILLE

RS

A. M

acke

ndri

ck s

ide

21

[L]

19

00

P

EZ

ZI

Luca

Fer

rari

sid

e 1

8 [T]

20

00

Å

KjE

NN

E S

AN

NH

ET

EN

Nils

Mal

mro

s si

de

11

[L]

20

30

V

I H

AR

EN

PA

VE

! Nan

ni M

ore

tti

sid

e 1

8 [T]

ON

SDA

G 9

. AP

RIL

1

80

0

PO

PU

LÆR

KU

LTU

REL

L K

OM

PET

AN

SE: S

uper

helt

er p

å

fi

lm s

ide

43

[L] +

BA

TM

AN

RE

TU

RN

S Ti

m B

urt

on s

ide

43

[L]

19

00

F

UO

RIS

TR

AD

A E

lisa

Am

oru

so s

ide

19

[T]

21

00

M

AM

MA

RO

MA

Pie

r-Pao

lo P

asolini

sid

e 1

7 [T]

TOR

SDA

G 1

0. A

PR

IL

18

00

F

ELL

INIS

RO

MA

Fed

eric

o F

ellini

sid

e 1

7 [L]

18

00

F

RO

NT

LIN

E C

LUB

sid

e 4

2 [T]

20

30

Å

KjE

NN

E S

AN

NH

ET

EN

Nils

Mal

mro

s si

de

11

[L]

21

00

V

I H

AR

EN

PA

VE

! Nan

ni M

ore

tti s

ide

18

[T]

FR

ED

AG

11

. AP

RIL

1

80

0

ALI

HA

GLI

OCC

HI

AZ

ZU

RR

I C

laudio

Gio

van

nes

i si

de

18

[L]

19

00

Roc

k N

oir

- Th

e Lu

cky

Bul

lets

spe

sial

: UN

DE

R j

OR

DE

N

E. K

ust

uri

ca s

ide

29

[T]

20

00

R

AZ

ZA

BA

STA

RD

A A

less

andro

Gas

sman

sid

e 1

8 [L

]

LØR

DA

G 1

2. A

PR

IL

13

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: LO

ON

EY

TU

NE

S D

iver

se [L]

15

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: MIN

NA

BO

TO

TOR

O H

ayao

Miy

azak

i[L]

SØN

DA

G 1

3. A

PR

IL

14

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: LU

DO

VIC

Co H

oed

eman

s [L]

16

00

F

ELL

INIS

RO

MA

Fed

eric

o F

ellini

sid

e 1

7 [L]

18

15

K

jÆR

EST

ESO

RG

ER

Nils

Mal

mro

s si

de

11

[L]

19

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [T]

20

30

P

AR

IS, T

EX

AS

Wim

Wen

der

s si

de

47

[L]

21

00

H

ØST

SON

AT

EN

Ingm

ar B

ergm

an s

ide

47

[T]

MA

ND

AG

14

. AP

RIL

1

70

0

Infe

rno

film

: AS

TH

E P

ALA

CE

S B

UR

N D

on A

rgott

sid

e 4

4 [L]

19

00

In

fern

o fi

lm: T

AU

SE V

ITN

ER

Tim

Hunte

r si

de

44

[L]

21

00

In

fern

o fi

lm: T

WIN

PE

AK

S: F

IRE

WA

LK W

ITH

ME

D

avid

Lynch

sid

e 4

4 [L]

TIR

SDA

G 1

5. A

PR

IL

17

00

In

fern

o fi

lm: T

AU

SE V

ITN

ER

Tim

Hunte

r si

de

44

[L]

19

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [T

]

19

00

In

fern

o fi

lm: A

S T

HE

PA

LAC

ES

BU

RN

Don A

rgott

sid

e 4

4 [L]

20

45

P

AR

IS, T

EX

AS

Wim

Wen

der

s si

de

47

[T]

21

00

In

fern

o fi

lm: T

WIN

PE

AK

S: F

IRE

WA

LK W

ITH

ME

D

avid

Lynch

sid

e 4

4 [L]

ON

SDA

G 1

6. A

PR

IL

17

00

In

fern

o fi

lm: A

S T

HE

PA

LAC

ES

BU

RN

Don A

rgott

sid

e 4

4 [T]

18

00

F

UO

RIS

TR

AD

A E

lisa

Am

oru

so s

ide

19

[L]

19

00

H

ØST

SON

AT

EN

Ingm

ar B

ergm

an s

ide

47

[T]

19

30

P

EZ

ZI

Luca

Fer

rari

sid

e 1

8 [L]

21

00

R

OM

– Å

PE

N B

Y R

ober

t R

oss

ellini

sid

e 1

7 [L]

21

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [T]

PÅ

SKE

TIR

SDA

G 2

2. A

PR

IL

18

00

F

EA

R A

ND

DE

SIR

E S

tanle

y K

ubri

ck s

ide

7 [L]

19

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [T]

20

00

A

TT

EN

BE

RG

Ath

ina

Rac

hel

Tsa

nga

ri s

ide

34

[L]

21

00

P

ER

SON

A In

gmar

Ber

gman

sid

e 3

3 [T]

ON

SDA

G 2

3. A

PR

IL

17

00

FA

CE

S, S

UR

FAC

ES

AN

D I

NT

ER

FAC

ES:

TH

E C

OM

MO

NS

AN

D C

OM

MU

NIT

Y s

ide

49

[L]

21

00

A

TT

EN

BE

RG

Ath

ina

Rac

hel

Tsa

nga

ri s

ide

34

[L]

21

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [T]

TOR

SDA

G 2

4. A

PR

IL

18

00

T

YV

EN

I B

AG

DA

D R

aoul W

alsh

sid

e 4

5 [L

]

18

00

F

RO

NT

LIN

E C

LUB

sid

e 4

2 [T]

20

45

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [L]

21

00

N

OR

SK K

OR

T: N

y no

rsk

kort

film

sid

e 5

0 [T

]

FR

ED

AG

25

. AP

RIL

1

80

0

IF Y

OU

BU

ILD

IT P

atri

ck R

eard

on s

ide

35

[L]

19

00

F

EA

R A

ND

DE

SIR

E S

tanle

y K

ubri

ck s

ide

7 [T

]

20

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [L]

20

15

LA

DO

LCE

VIT

A F

eder

ico F

ellini

sid

e 1

7 [T]

LØR

DA

G 2

6. A

PR

IL

12

00

O

SLO

OP

EN

20

14

Div

erse

sid

e 4

9 [T

]

13

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: EM

IL I

LØ

NN

EB

ER

GE

T O

lle H

ellb

om

[L]

15

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: LE

PE

L-K

OD

EN

W. B

akhuyze

n [L]

SØN

DA

G 2

7. A

PR

IL

12

00

O

SLO

OP

EN

20

14

Div

erse

sid

e 4

9 [T]

14

00

B

arna

s Ci

nem

atek

: E.T

. - T

HE

EX

TR

A-T

ER

RE

STR

IAL

Stev

en S

pie

lber

g [L

]

16

15

F

EA

R A

ND

DE

SIR

E S

tanle

y K

ubri

ck s

ide

7 [L

]

18

00

Th

e D

ream

tha

t K

icks

: AN

AR

CH

ITE

CT G

ord

on M

atta

-Cla

rk

si

de

39

[L]

19

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [T]

20

00

T

YV

EN

I B

AG

DA

D R

aoul W

alsh

sid

e 4

5 [L

]

21

00

P

ER

SON

A In

gmar

Ber

gman

sid

e 3

3 [T]

TIR

SDA

G 2

9. A

PR

IL

18

00

IF

YO

U B

UIL

D I

T P

atri

ck R

eard

on s

ide

35

[L]

19

00

LA

DO

LCE

VIT

A F

eder

ico F

ellini

sid

e 1

7 [T]

20

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [L]

ON

SDA

G 3

0. A

PR

IL

18

00

St

umfi

lmko

nser

t: B

RU

DE

FE

RD

EN

I H

AR

DA

NG

ER

Ras

mus

Bre

iste

in. M

usi

kk v

ed S

ibie

l. si

de

12

[L]

21

00

F

EA

R A

ND

DE

SIR

E S

tanle

y K

ubri

ck s

ide

7 [L]

21

00

M

AT

TE

RH

OR

N D

ieder

ik E

bbin

ge s

ide

6 [T]

CIN

EM

AT

EK

ET A

PR

IL 2

01

4

Med

forb

ehold

om

endri

nge

r. S

e w

ww

.cin

emat

eket

.no f

or

oppdat

ert

info

rmas

jon.

Kin

osa

ler:

[T]

Tan

cred

/ [L]

Lille

bil


13.02 rock noir

Under jordenUndergroUnd

Frankrike/JUgoslavia/tyskland/Ungarn 1995, regi: emir kUstUrica

med: miki manoJlovic, lazar ristovski, mirJana Jokovic

engelsk/serbokroatisk/Fransk/tysk tale, norsk tekst, 35mm, Farger, 2t 51min

Fre 11. APriL kL. 19.00

Kusturicas Gullpalmevinner Under jorden ble i sin tid beskyldt for å romantisere den serbiske væremåten og dermed rettferdiggjøre serbisk aggresjon på 90-tallet. Men selv om filmen godt kan ses som en stor-slått tragikomisk allegori over Balkans nyere historie, er det ikke først og fremst en politisk film. Heller er det en slags frodig eventyraktig fabel Kusturica har laget om sitt hjemland, en beveget hyllest til et folk med en imponerende overlevelsesevne og en genuint fandenivoldsk holdning til livet. Temperamentsfullt skuespill, suggererende sigøy-nermusikk og Kusturicas feberhete fortellerstil gjør Under jorden til et storslått, fyrverkeriartet, livsbejaende eventyr.

rockNoirVi digger Under jorden! En film om galskap, drikking, langbord, løgner, overtro, og en hel dose sort humor. Så er den stappa med vill og ekte ompamusikk, hele tida faktisk, laget selv av regissøren og bandet hans «Emir Kusturica & the no smoking band». Og bandet spiller i nesten hver scene gjennom hele filmen. Men du går ikke lei, du blir bare mer sugen på langbord, gode venner og realt selskap. Hvorfor de valgte navnet «no smoking band» er nok den største ironien i hele filmen. For her er det nok av både røyking og drikking. For oss er filmen en hyllest til alt det gode i livet: gi faen, elsk dine venner og nærmeste. Når vi i The Lucky Bullets drar på turné, kastes vi ut i en verden full av galskap og merkelige situasjoner. Det er alltid litt musikk i bakgrunnen og dressen er alltid på. Det røykes, spises og drikkes. Vi føler oss nesten hjemme i denne filmen. Alt kan skje! Så bli med oss på Cinemateket, sleng på deg den beste dressen, ta en skål, gi faen, og le deg ihjel sammen med oss.

Foto

: Jø

rn V

eber

g

THe LUckY BULLeTS

rock noir er et fast konsept på cinemateket kuratert av Truls Mollerin. i denne programperioden er det imid-lertid The Lucky Bullets som står for filmutvalget. de har plukket frem emir kusturicas fyrverkeri av en film, Under jorden.

Cinematekene i Oslo, Bergen og Trondheim har sett nærmere på Blind og de anknytningene filmen gjør til andre filmer, og i samarbeid med Eskil Vogt har de tre cinematekene valgt ut spesialprogrammer med filmer som enten direkte har påvirket Blind eller vært betyd-ningsfulle for regissøren i generell forstand. I disse programseriene vises et mangfold filmer, noen i alle tre byene, og enkelte bare på ett eller to av stedene. Det er snakk om filmer som Ingmar Bergmans Persona, Woody Allens Stardust Memories, Alfred Hitchcocks Notorious og Vogts store favorittfilm Avdøde advarer av Nicolas Roeg, sammen med noe mer uventede referanser og filmvalg som See No Evil, Hear No Evil av Arthur Hiller, Masken av Peter Bogdanovich og The Getaway av Sam Peckinpah. I tillegg presenteres Blind-fotograf Thimios Bakatakis sitt tidligere arbeid i Attenberg av Athina Tsangari, men dette intervjuet starter med Providence, en film av Alain Resnais fra 1977 som ble avfeid og mislikt i sin samtid, og både glemt og utilgjengelig i ettertid. Eskil Vogt har imidlertid alltid vært svak for denne filmen. – Providence var den eneste filmen jeg tenkte på mens jeg skrev, mens de andre referansene i større grad kom når jeg måtte kommunisere noe til samarbeidspartnerne. Og Avdøde advarer er en generell favo-ritt, uten direkte kobling til Blind i seg selv. Jeg leste Terje Holtet Larsens roman «Forestillingen» om en blind kvinne, med hennes indre monolog og mange ting man kunne tenke seg at hun fant på. Og det var noe i romanens logikk som koblet til Providence kanskje gjorde at jeg så muligheten for en film der. Kombinasjonen ble roma-nens utgangspunkt med den blinde kvinnen som sitter fanget i sin egen fantasi, og filmen til Alain Resnais, som virkelig har en helt unik narrativ motor jeg alltid har tenkt man kunne gjøre noe annet med. – Providence handler om en gammel forfatter, spilt av John Gielgud, som drikker seg mer og mer full i løpet av en natt mens han tar nota-ter til den nye romanen sin, som er en slem parodi på medlemmer av

regi: ESKIL VOGT Når Eskil Vogt skriver og regisserer film, gjør han det med kjærlighet til filmmediet og til filmhistorien, og han lar sin genuine filminteresse skinne igjennom både i sitt arbeid og i samtaler om film. Vogt er kjent for å ha skrevet Reprise og Oslo, 31. august sammen med Joachim Trier, som har regis-sert begge, men han er selv regiutdannet og nå endelig klar med sin debutfilm Blind.


hans nærmeste familie. Han mishandler – i fiksjonen – mer og mer de som står ham veldig nær, og jo fullere han blir, desto mer sklir det ut og jo underligere blir det. Dette har noen sterke paralleller til min film. Et eller annet sted var det en liten gnist som slo mellom romanen «Forestillingen» og denne filmen. Jeg la begge bak meg da jeg skrev Blind, men tror man kan helt klart se ting både i romanen og filmen som minner om min film. Om ikke Providence er den mest opplagte Alain Resnais-referansen man kan vente seg hos Eskil Vogt, så er det om ikke annet en film av en fransk mester. Inn fra sidelinjen, eventuelt fra blindsonen, kommer i mye større grad Arthur Hillers komedie See No Evil, Hear No Evil fra 1989, med radarparet Richard Pryor og Gene Wilder i rollene som én blind og én døv. – Pryor og Wilder er jo en av disse klassiske film- og komiduoene, og filmen er verdt et gjensyn. Den går kanskje tilbake til en litt mer edgy og politisk ukorrekt 70-tallshumor der i hvertfall Pryor har sitt utgangspunkt, men da i brytningspunktet mot noe mer disneyfisert på slutten av 80-tallet. Jeg var i utgangspunktet ute etter et humoristisk potensial i det å være blind, og det finnes jo og er størst der blinde prøver å late som de mestrer situasjoner de selvfølgelig ikke mestrer, og også det å prøve å skjule at man er blind, noe det også er et veldig absurd tilfelle av i min film. Jeg trekker det kanskje så langt at det blir helt usannsynlig, men jeg håper det funker likevel! Da vi hadde verdenspremiere i Sundance var vi veldig spente på om humoren fungerte. Vi hadde premieren på den mest ærverdige kinoene der, som har høy status, men dessverre veldig dårlig lyd og lite lerret. Da filmen begynte fryktet jeg det verste, men heldigvis kom det masse latter, og da greide jeg å slappe av litt. Det faktum at Kevin Spacey spiller en liten, men godt synlig rolle i See No Evil, Hear No Evil åpner for refleksjon rundt det spranget som gjøres både i Spaceys karriere mellom denne filmen i 1989 og hans gjennombrudd i Seven seks år senere, i amerikansk film generelt i denne perioden, og i utviklingen til en ung filmelskende Oslo-gutt, hvis alder i disse årene strekker seg fra 15 til 21. Vogt beskriver med glede sin egen filminteresses utvikling: – Det er egentlig ganske klassisk, det begynte med å se Back to the Future og Ghostbusters og bli veldig glad i de store amerikanske eventyrfilmene som barn. Jeg var glad i amerikansk film og havnet i 70-tallsfilmen der når det gjaldt å søke kvalitet og alvor, men så tok jeg også en krapp sving inn i action- og splatterfilm. Det ble mye tid-lig Peter Jackson og Sam Raimi, og da fikk man jo også Cronenberg og andre ting på kjøpet. Så skjedde det, jeg hadde vel begynt på vide-regående, at det liksom gikk tomt i videobutikken. Man hadde sett det meste, så man gikk til «siste skanse» som var europeisk film! Det åpnet opp en helt ny verden, og det var veldig morsomt å oppdage for

eksempel Luc Besson og Robert Bresson på samme tid, som en del av «fransk film» – noe som er veldig absurd for franskmenn. Det var da jeg begynte å gå på Cinemateket, og søsteren min som er et par år eldre kom hjem fra Blindern med Blindern Filmklubb-programmet, så da begynte jeg å gå der også. Å gå på Cinemateket har vært veldig viktig for meg i alle år, og jeg lånte også filmmanus på filminstituttets bibliotek, det var veldig spennende for en femtenåring. Jeg gikk mye alene på kino og på Cinemateket, fram til jeg traff Joachim Trier. – Jeg så fortsatt mye amerikansk film, og jeg skjønte etter hvert at 70-tallsamerikanerne likte ting som Kurosawa og Godard. Etter hvert

ble den europeiske tradisjonen ledende for meg, men som filmtitter er jeg fortsatt veldig altetende og interessert i det meste. Jeg tenker at man tar med seg og husker opplevelser, som hvor viktig det var å se Back to the Future som barn. Ser man den igjen nå, opplever man kanskje at de første tjue minuttene er ganske dårlige, men man skal ikke glemme den første opplevelsen, hvor sterkt det virker og hvor sugd inn man blir i filmens kraft.

På spørsmål om det var hans forhold til fransk og øvrig europeisk film som fikk ham til å velge film-utdannelse i Paris, der han studerte ved La Fémis i årene 2000-2004, svarer Vogt både ja og nei.

– Det er ikke sånn at jeg har vært nesegrus beundrer av all fransk film, det finnes veldig mye kjedelig fransk film også. Mange sånne Provence-filmer er fullstendig uinteressante, da ser jeg mye heller en Brian De Palma-film! Men jeg var også veldig glad i fransk littera-tur, så det å gå på fransk filmskole var også en anledning til å lære meg fransk ordentlig, så

jeg faktisk kunne begynne å få mer tilgang til ting på originalspråket. Men som filmelsker så stilte jeg jo også spørsmålet: Skal jeg gå på Lillehammer på filmskole, eller skal jeg gå i Paris? Der nede fikk vi gratiskort til de største kinokjedene og til Cinemateket, og Paris er den beste byen i verden å se film i, bedre enn New York. Man kan se alt mulig av film på originalspråket, på filmkopier, når som helst. Det finnes jo egne kjeder som viser gamle Hollywood-filmer i nye kopier, det er alltid en kino som har et Bergman-retrospektiv gående, det er veldig mye å velge i og gammel og ny film får fyldig presseomtale. Det er rett og slett strålende!

Med Vogts kjærlighet til film og filmkultur in mente er det ikke over-raskende at Cinemateket selv blir en location i Blind. I filmen møtes de to mannlige karakterene tilfeldig på Filmens Hus etter å ha vært på en visning, og senere ser vi Einar (spilt av Marius Kolbenstvedt) i salen mens han ser Masken av Peter Bogdanovich fra 1985. Det at det blir sett film i Eskil Vogts egen film og i filmer generelt er noe regissøren er opptatt av.

– Det er klart at det på et eller annet vis går an å lese inn et metanivå, det er noe med en blind person som forestiller seg ting visuelt. Hun

– Providence var den eneste filmen jeg tenkte på mens jeg skrev, mens de andre

referansene i større grad kom når jeg måtte kommunisere

noe til samarbeidspartnerne.


sitter egentlig i sitt eget personlige mørke og lar bilder flikke forbi, i sin indre virkelighet. Det er et eller annet der som er veldig nær filmens essens. Samtidig, når vi tenker på hvor mange filmer vi har sett og hvor vanlig det er å gå på kino og å se film, så oppdager vi hvor sjelden folk går på kino i film, hvor sjelden folk ser på film i filmer. Det er som om de fleste fiksjonsfilmer foregår i en alternativ verden der film ikke eksisterer. Det er veldig underlig, fordi det er en så vanlig ting å holde på med.

– Scenen i Masken dukket opp da jeg satt og skrev. Den er veldig uttrykksfull, og det føltes riktig at karakteren satt og så akkurat den filmen. Snarere enn at det er en hipp referanse eller at regissøren bare har puttet inn favorittfilmen sin, så er øyeblik-ket av en person som føler seg så stygg, som er så stygg, men som gjennom en blind kvinne kan føle nærhet og ømhet, noe som passet så godt for å uttrykke en del ting som min karak-ter også føler. Han er redd for at han også er en freak, som Eric Stoltz’ karakter i Masken.

En annen film som dukker opp i Blind er den norske antologifilmen Dager fra 1000 år fra 1970. Den tredelte filmen er regissert av Anja Breien, Egil Kolstø og Espen Thorstenson, og det er bilder fra sistnevntes film Mira som vises i et glimt i Vogts film, også det i en scene fra Filmens Hus.

– Egentlig var det bare at vi trengte noe «science fiction-aktig» på lerretet, noe vi kunne få tak i uten å betale store summer i rettigheter. Dermed prøvde jeg å finne noe norsk, samtidig som jeg tenkte på Thorstensons film fordi den ikke ser norsk ut. Den har en tøff stilisering som jeg synes var riktig, og så lyser det liksom av den at dette er en kunstfilm. Dessuten er det jo et poeng at samtalene mellom karakterene i Blind nettopp handler om science fiction, når de møtes etter å ha sett denne filmen. Jeg kon-taktet forøvrig Espen Thorstenson via Anja Breien, og han var veldig behjelpelig med å la meg bruke filmen hans.

Selve filmformatet var også en faktor da disse filmene ble hentet inn i Blind, noe Vogt kommer inn på via en annen sentral referansefilm, Ingmar Bergmans Persona fra 1965.

– Persona er en av mine favorittfilmer, og kanskje min favoritt-Bergman om jeg måtte svare fort! Jeg hadde ikke tenkt på den mens jeg skrev, men flere som leste manus nevnte den. En av dem var fotografen, og etter hvert så vi igjen en del av scenene fra filmen, og vi snakket selvfølgelig om denne sammensmeltningen av to kvinner som Bergman gjør, to kvinner som er veldig forskjellige, men som på et tidspunkt samstilles som om de var ett subjekt. Det er dette som er veldig spennende i den filmen og som man, uten sammenlikning forøvrig, kan bruke som referanse for å forstå ting som skjer i Blind. Og så er det jo en estetisk veldig interessant film med en røff, sanselig

metabevissthet, og den er veldig tydelig på at den er film selv om den har et klart drama. Vi vurderte faktisk å skyte filmen i Academy, altså i formatet 1,37:1 som Persona har, men det blir så stygt med digital film. Kinoene har jo ikke gardiner å trekke inn mot bildekanten på et så smalt bilde, og da blir en stygg, digital stripe synlig i bildekanten.

– Vi hadde selv veldig lyst til å skyte på analog film, både fotografen og jeg, men det ble til slutt et utslagsgivende budsjettspørsmål. Vi prøvde imidlertid å få det til å se ut som film, ved å bruke gamle linser og ved å jobbe i etterarbeid for å prøve å gi bildet en tekstur og en smak

som minner om 35mm. Vi var såpass opptatt av tekstur at vi fikk tak i både Dager fra 1000 år og Masken på 35mm, da vi brukte filmene i opptak. Det var viktig at man skulle kunne se det på lerretet.

Med Blind blir Eskil Vogt en regissør som er del av en kunstnerisk orientert norsk filmhistorie. Denne historien strekker seg langt bakover, også forbi det nevnte året 1970, men Anja Breien og andre filmskapere i hennes generasjon har alltid hatt tanker og interesser som resonnerer hos Vogt.

- Jeg føler ofte at jeg kan snakke ganske fint om film med norske filmskapere fra denne genera-sjonen, de var filmelskere med entusiasme for filmmediet. Ikke bare har de sett Godard, Tar-kovskij og Antonioni, men de har dessuten ofte også en nysgjerrighet for å se ting og oppdage ting som ganske mange av de som kom like etterpå ikke hadde. Da kom det en generasjon som kanskje var mer «bransjete», der man gjerne jobbet seg opp fra kaffekoking til regi. Det var da man kunne høre folk i filmbransjen si ting

som «nei, vi ha’kke tid til å se så mye film, vi lager film, vi». Da fikk jeg hakeslepp og lurte på om det gikk an, om det var sånne mennesker jeg måtte forholde meg til i bransjen. I en periode da alle i norsk film prøvde å lage en amerikansk thriller vokste det som er mitt skremme-bilde fram, at det eneste man skal gjøre i Norge er å lage en dårligere versjon av amerikansk film.

Så, når norsk kunstfilm er nevnt, er det Eskil Vogt lager også kunstfilm?

– Tja, jeg prøver konsekvent å snakke om kvalitetsfilm, jeg er opptatt av at ting skal være bra. Det er det som er viktigst. Jeg liker begrepet kunstfilm hvis det forstås som en ikke fastlåst sjanger, men en sjanger hvor man kan være veldig fri og der man kan gjøre det man vil, om det er å være morsom eller spennende, sakte eller rask. Da kjenner jeg meg igjen i det begrepet, men hvis kunstfilm automatisk skal innta en veldig seig, saktegående selvhøytidelighet så kjenner jeg meg ikke igjen i det. Og selv om jeg liker mange filmer med veldig tregt tempo, så er det ikke det jeg lager.

Blind har premiere på norske kinoer 28. februar.Svein Inge Sæther

– Scenen i Masken dukket opp da jeg satt og skrev.

Den er veldig uttrykksfull, og det føltes riktig at karakteren satt og så akkurat den filmen.


STArdUST MeMorieSUsa 1980, regi: Woody allen

med: Woody allen, charlotte rampling, Jessica harper,

marie-christine barraUlt

engelsk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 28min

SØn 2. MArS kL. 18.15, Tir 4. MArS kL. 19.00

Filmskaperen Sandy Bates er kjent for sine komedier, men ønsker å være alvorlig. En filmfestival vil vise hans gamle filmer, og Sandy stiller motvillig opp som æresgjest. «Stardust Memories omtales noen ganger som en mislykket Allen, et navlebeskuende 8 1/2-forsøk, men jeg synes det er en av hans aller beste. De ekstreme skiftene i tone gjorde at jeg brukte den som referanse for Blind – komedie, poesi, drama, meta-lag – alt blandes sammen med største selvfølge. Noe jeg ønsket å få til på en helt annen måte i min film.» – Eskil Vogt

ProvidenceFrankrike/sveits 1977

regi: alain resnais

med: dirk bogarde, John gielgUd, ellen bUrstyn, david Warner

engelsk tale, norsk tekst, 35mm, Farger, 1t 47 min

Tir 4. MArS kL. 21.00, onS 5. MArS kL. 21.00

I Providences drømmeaktige åpningsscene zoomer kamera langsomt inn mot den eldre, alkoho-liserte forfatteren Clive Langham. Natten før sin 78-års fødselsdag gjennomlever han et opp-gjør med seg selv. I drømme regisserer han et drama mellom fire personer, alle mennesker han kjenner fra sitt eget liv. Når Langham våkner dagen etter, er alle personene i dramaet kommet for å feire fødselsdagen hans. Det viser seg at dagens realitet er annerledes enn nattens. Likevel forekommer den gamle mannens indre virkelighet oss å være mer virkelig enn den påfølgende dags lett anstrengte fødselsdagsidyll. Originalt sammensatt og lekent fragmentert beskriver Alain Resnais fantasiens frie spill med et kjent materiale. «Da jeg skrev Blind hadde jeg veldig få filmreferanser. Den eneste filmen jeg lente meg på var egentlig Providence av Alain Resnais, skrevet av David Mercer. Den filmen har en struktur som kan minne om den jeg jobbet med. Providence er en gjennomført eksperimentell og stilisert film, men det kan også argumenteres for at det er en slags komedie. Jeg synes i hvert fall den er til tider svært morsom, men andres reaksjoner tyder på at det bare jeg som er sær. Filmen har vært utilgjengelig på DVD og er svært vanskelig å få sett, så grip sjansen mens dere har den.» – Eskil Vogt

PerSonAsverige 1966, regi: ingmar bergman

med: bibi anderson, liv Ullmann, margaretha krook,

gUnnar bJörnstrand

svensk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 25min

Tir 22. APriL kL. 21.00, SØn 27. APriL kL. 21.00

Ved siden av den mer opplagte betydningen, er ordet «persona» også betegnelsen for maske i det antikke dramaet. Intens, sensuell og selvransakende er Persona Bergmans høyst intime blottleggelse av kunsten – dens falske mystikk og magi. Filmen er et studie i forstil-lelse og tomhet, i avstand og nærhet mellom to kvinner, hvor grensene mellom drøm, tanke og virkelighet er utvisket. Persona var et resultat av og en konklusjon på Bergmans dyptgripende kunstneriske og personlige krise i forbindelse med hans stilling som teatersjef på Dramaten i perioden 1963-66.

eSkiL vogT veLger FiLM


ATTenBerghellas 2010

regi: athina rachel tsangari

med: ariane labed, evangelina randoU, vangelis moUrikis, giorgos lanthimos

gresk tale, engelsk tekst, dcp, Farger, 1t 25min

Tir 22. APriL kL. 20.00, onS 23. APriL kL. 21.00

Vi er i Hellas. Marina er en ung kvinne i begynnelsen av tyveårene. Hun har en jobb og en god venn. Hun hører på musikk og hun ser på tv. Hun reflekterer. Hun lever i et Hellas der solen knapt skinner. Et annet Helles, ikke det du kjenner fra reisekatalogen. Faren hennes har fått kreft. Snart vil han dø, og da vil Marina være igjen alene. La det være sagt. Denne filmen er rar. Men den er rar på en vanvittig forfriskende måte. Det er ikke for ingenting at den har gått fra festival til festival, og fått kinodistribusjon i en rekke land. Den har fått forståsegpåere og fans til å fiske frem adjektiver som uredd, original, spennende og sær. Attenberg er både stilisert og nøktern. Den er både vag og tilgjengelig. Den er ikke direkte oppløftende, men håpefull likevel. Den er preget av en unik visuell rytme, der scener som ikke forhaster seg blir avbrutt av bisarre dansesekvenser. Gjennomgående i filmen er store doser med Suicide og elektronisk protopunk, og en liten dæsj Françoise Hardy. Attenberg er eklektisk på alle mulige måter. Tittelen henspiller på David Attenborough – eller rettere sagt en misforstått versjon av navnet hans – den legendariske og evig entusiastiske programlederen fra BBC. Marina er på et vis hans motstykke. Slik han studerer dyrearten med kamera som vitne, studerer Marina menneskeheten (i hvert fall dem i sine nærmeste omgivelser) med oss som publikum. Filmen starter med en lang kyssescene. Marina har innføringskurs i tungekyss (sammen med sin beste venninne). Marina har et ikke-forhold til sex og romantikk, og men i løpet av filmen vil dette sakte, men sikkert endre seg. Som om hun i løpet av filmen går fra rollen som observatør, til å bli en del av den virkeligheten hun har stått utenfor så lenge. Hun er kanskje nødt til det, nå som faren forlater henne. Og slik kan Attenberg tolkes som en historie om Hellas, og ikke bare med tanke på krisen de siste årene, men alt som har skjedd i landet landets historie og utvikling de siste 25 årene. Marina og Hellas må lære seg å leve på en annen måte, for å overleve.

See no eviL, HeAr no eviLregi: arthUr hiller, Usa 1989

med: gene Wilder, richard pryor, Joan severance



Richard Pryor og Gene Wilder lagde fire filmer sammen mellom 1976 og 1991. See No Evil, Hear No Evil var den tredje av disse. Kritikerne klagde over et platt plot, grunne karakterer og tamme action-scener, men publikum syntes heller å fokusere på filmens store styrke: Den er hysterisk morsom. I filmen blir blinde Pryor og døve Wilder vitne til et mord. Diverse hendelser leder til at politiet ender med å mistenke de to for å være morderne. Jaget av politiet må de prøve å finne den egentlige morderen for å bevise sin uskyld.

MASkenthe mask

Usa 1985, regi: peter bogdanovich

med: cher, sam elliott, eric stoltz, laUra dern

engelsk tale, svensk tekst, 35mm, Farger, 1t 59min

Tor 6. MArS kL. 21.00, Fre 7. MArS kL. 18.00

15-årige Rocky Dennis er en svært intelligent og varm person, men han har et deformert hode. For andre mennesker ser det ut som om han bærer en maske. Rockys mor gjør alt for at hennes sønn skal bli akseptert, noe han også blir av hennes motorsykkelvenner. Roger Ebert trakk frem et interessant poeng i sin anmeldelse av filmen da den kom: «Mask is based on a true story, and that doesn’t come as a surprise: Hollywood wouldn’t have the nerve to make a fictional tearjerker like this.» Det fungerer likevel, takket være et godt manus og overbevisende spill.

eSkiL vogT veLger FiLM


MAnnen Med FiLMkAMerAeT chelovek s kinoapparatom

sovJetUnionen 1929, regi: dziga vertov

stUm med mUsikkakkompagnement, 35mm, sort-hvit, 1t 8min

Tir 25. MArS kL. 18.00. innLedning ved MorTen rAgnØY edneS, norSk ForM

Som ung psykologi- og musikkstudent i Petrograd kom Denys Arka-dievitsj Kaufmann i nær kontakt med kubo-futuristiske kunstnere – og tok selv kunstnernavnet Dziga Vertov. Fra kubo-futuristene hentet han idéen om at sanseinntrykk kunne brytes opp i sine enkelte bestandde-ler, for så å samles igjen i helt nye kombinasjoner og på den måten bli til særegne verk. Etter mislykkede forsøk med lydopptak og «støykunst», fant han et velegnet medium for slik bearbeidelse av sanseinntrykk i filmen. Med Mannen med filmkameraet tok Vertov skrittet helt ut, ved å gi ganske omfattende anvisninger for hva slags musikk han mente skulle følge filmbildene. Mannen med filmkameraet handler om en mann som drar rundt med et kamera på skulderen og dokumenterer det urbane storbylivet, hverdagslige hendelser som kommer i hans vei.

iF YoU BUiLd iTUsa 2013, regi: patrick reardon

blU-ray, Farger, 1t 22min

Tor 24. APriL kL. 18.00 På dogA. innLedning ved LeiF verdU-iSAcHSen,

Fre 25. APriL kL. 18.00, Tir 29. APriL kL. 18.00

Til Windsor i Nord-Carolina kommer designer-aktivisten Emily og hennes arkitektkjæreste Matt med ideer, pågangsmot og konseptet Project H Studio. Der skal 13 ungdommer fra den lokale videregående skolen få muligheten til å «bygge sin egen fremtid med hjerte, hender og hammer». Emily og Matt ønsker å lære ungdommene teknikker og ferdigheter som forhåpentligvis vil hjelpe dem men også bidra til å utvikle samfunnet rundt dem. I løpet av skoleåret opplever både lærerne og elevene at det ikke alltid er enkelt å bygge noe nytt – men at det er mulig. En svært tankevekkende og inspirerende dokumentar. «Nuanced... inspiring...a design story at its core, but stand back a bit and you find something grander: a document of America at its most vulnerable.» – Architectural Record

deSign og ArkiTekTUr På STorT LerreT

Cinemateket og Norsk Forms månedlige filmvisninger har vært en suksess! Vi fortsetter utover våren med filmer som på ulikt vis tar for seg forhold rundt design og arkitektur.

I mars inviterer vi til stumfilmkonsert når vi setter opp Dziga Vertovs eksperimentelle mesterverk Mannen med filmkameraet. Ved hjelp av dokumentarisk montasjeteknikk lykkes Vertov å fange og skildre det urbane storbylivet. Kjetil Schjander-Larsen akkompagnerer og Mor-ten Ragnøy Ednes, prosjektleder byutvikling Norsk Form, innleder. I april kan du bli med inn i Amerikas mest innovative klasserom og se hvordan ungdom bygger framtiden sin. Da viser vi Patricks Reardons interessante dokumentar If Your Build It. Før visningen 24. april blir det en innledning av Leif Verdu-Isachsen, fagsjef design ved Norsk Form.

Merk deg at visningene med innledninger foregår vekselvis på Cinemateket og DogA.

design og arkitektUr pÅ stort lerret


Søker vi på Internet Movie Database, finner vi Shakespeare kreditert på manussiden 995 ganger. Første registrering er datert 1898, en sort-hvit stumfilm basert på «Macbeth». Filmpioneren og illusjonisten Geor-ges Méliès, kanskje mest kjent for den 24 minutter lange stumfilmen Reisen til månen fra 1902, var også inspirert av Shakespeare. Han laget i 1907 en stumfilm der han selv framstiller Shakespeare som skriver på tragedien «Julius Cæsar». Men han ga seg ikke med det, samme år laget han en film basert på «Hamlet». Så historien om filmatiseringer av Shakespeare er omtrent like lang som filmhistorien selv. Men når Cinemateket i samarbeid med Det norske Shakespea-reselskap har gjort et utvalg av de mange Shakespeare-filmer som er tilgjengelige, har vi valgt å konsentrere oss om noen av de mest sentrale regissørene som har valgt Shakespeares skuespill for å lage sine egne personlige tolkninger. Filmene spenner over et tidsrom på 45 år, med Sir Laurence Oliviers Richard III fra 1955 som den eldste, og Kenneth Branaghs Love’s Labour’s Lost fra 2000 som den nyeste. Begge disse skuespillerne/regissørene har brukt store deler av sin karriere på Shakespeare, og representerer i så måte den engelske Shakespearetradisjonen gjennom to generasjoner. En amerikansk skuespiller og regissør som også var svært opptatt av Shakespeare, er Orson Welles. Han filmatiserte både «Macbeth» og «Othello»; for den siste fikk han for øvrig Gullpalmen i Cannes i 1952. Vi har imidlertid valgt Falstaff fra 1965, en film der han henter materiale fra flere av Shakespeares skuespill, deriblant «Henrik IV», del 1 og 2 og «Henrik V». Filmen var kulminasjonen av et prosjekt

han hadde hatt gående siden 1939 i ulike sceneversjoner. I tillegg til Orson Welles selv, som spiller Falstaff, ser vi blant andre Jeanne Moreau og John Gielgud. Filmen vant priser i Cannes i 1966. Vi ville også inkludere filmer utenom det engelskspråklige områ-det, og da var det vanskelig å komme utenom den russiske regissøren Grigori Kozintsevs filmatisering av «Hamlet» fra 1964, som vant en rekke priser, og som har en fantastisk musikkledsagelse av komponis-ten Dmitri Sjostakovitsj. Hvis vi holder oss i øst er Akira Kurosawa også en sentral regissør med flere Shakespeare-adaptasjoner på samvittigheten, men skulle vi velge en, måtte det bli hans Oscarvinnende mektige filmepos fra 1985, Ran, basert på «Kong Lear». Tilbake til det engelskspråklige området, men med røtter i et annet kontinent, måtte vi la australieren Baz Luhrman få plass med sin versjon av Romeo + Juliet fra 1996. Filmen innkasserte både priser og penger, og gjensynet med de den gang unge lovende skuespillerne Leonardo DiCaprio og Claire Danes gir et interessant perspektiv på deres senere karrierer. I dette utvalget er det sikkert mange som både savner andre Shakespeare-filmer og -regissører. Vi skulle gjerne valgt og vist flere, men kanskje anledningen byr seg om bare to år, for i 2016 kan vi markere at det er 400 år siden Shakespeares død.

Bernhard Ramstad,styreleder i Det norske Shakespeareselskap

i år kan vi markere at det er 450 år siden Shakespeare ble født, hans fødselsdato er nedtegnet i bøkene til å være 23. april 1564. dette vil bli markert på behørig vis verden over, og vi vil i løpet av året se flere Shakespeare-oppsetninger på norske teatre enn på lenge. Men også på lerretet er det grunn til å markere dette jubileet, for ingen andre har levert mer manusmateriale til filmer og tv-serier enn William Shakespeare.

WILLIam ShaKESpEarE pÅ Film


rAnJapan 1989, regi: akira kUrosaWa

med: tatsUJa nakadai, akria terao, mieko herada

Japansk tale, norsk tekst, 35mm, Farger, 2t 42min

onS 12. MArS kL. 20.0, Fre 14. MArS kL. 20.15

Med Ran søkte Kurosawa tilbake til Shake-speare, en av hans største litterære inspira-sjonskilder. Hovedkilden for Ran er «Kong Lear», bare at her har kongen tre sønner, ikke døtre. Men de underliggende motivene de samme: Når kongen på sin 70-årsdag kunn-gjør at han vil overlate makten til eldstesøn-nen, Taro, blir den yngste sønnen, Saburo, så rasende, at faren ser seg nødt til å forvise ham. Men det viser seg at Taro og den mellomste sønnen, Jiro, har planer om å uskadeliggjøre faren. Sønnenes forræderi er ikke til å bære og kongen mister forstanden.

ricHArd iiistorbritannia 1955, regi: laUrence olivier

med: laUrence olivier, claire bloom, ralph richardson


SØn 2. MArS kL. 20.00, onS 5. MArS kL. 20.15

I denne stjernespekkende filmen hadde Shake-speare-fortolkeren Laurence Olivier både hoved-rollen og regiansvaret, i tillegg til å produsere den. Vi befinner oss i England på 1400-tallet, der Edward den fjerde nylig har blitt kronet. Hans bror Richard pønsker ut en listig plan for å sikre seg makten. Men når han vel har kommet dit, etter svik og drap, får hans onde handlinger konsekvenser. BFI har kalt filmen den mest underhol-dende av Oliviers Shakespearefilmer, som takket være hyppige visninger på amerikansk tv bidro stort til å popularisere Shakespeare.

HAMLeTgamlet, rUssland 1964, regi: grigoriJ kozintsev

med: innokenti smoktUnovskiJ, mikhail nazvanov,

anastasia vertinskaJa, elsa radzJin-szolkonis

rUssisk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 2t 30min

onS 26. MArS kL. 20.00, Tor 27. MArS kL. 20.00

I motsetning til tidligere filmatiseringer av Shakespeares «Hamlet», er Kozintsevs ver-sjon den mest filmatiske av dem alle. Filmen har en dyster undertone, fanget opp i et atmosfærisk og suggererende sort-hvitt. Hovedrolleinnehaver Innokenti Smok-tunovskijs rolletolkning kan trygt sies å være en av de mest spennende innfallsvinklene til denne klassiske rollen. Hans kraftfulle og tidvis indolente, tidvis oppfarende, rolletolk-ning forsterker den underliggende følelsen av desperasjon som gjennomsyrer filmen.

02.03-27.03 SHAkeSPeAre På FiLM

FALSTAFFaka chimes at midnight

spania/sveits 1966, regi: orson Welles

med: orson Welles, keith baxter, John gielgUd

engelsk tale, svensk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 59min


Orson Welles hadde ofte problemer med å finne risikovillige produsenter, og mange av filmene hans ble derfor kompromisser mellom Welles’ visjoner og produsentenes kostnadskontroll. Andre av hans Shakespea-refilmatiseringer bar preg av dette, men med Falstaff kunne han endelig fullføre et prosjekt etter egne intensjoner. Manuset følger scene-versjonen Welles presenterte i Belfast i 1960, et drama konstruert rundt karakteren Falstaff, slik han blant annet framstår i «Henrik IV», «Richard III» og «Muntre fruer fra Windsor».

roMeo + jULieWilliam shakespeare’s romeo & JUliet

Usa 1996, regi: baz lUhrmann

med: leonardo dicaprio, claire danes, John legUizamo

engelsk tekst, norsk tale, 35mm, Farger, 2t 1min


Da Baz Luhrmann ga seg i kast med Sha-kespeare, var hans vri å forsøke å ikke lage teater-på-film (samtidig som han elsker det teatrale), ved å fusjonere Shakespeares klas-siske tekstlinjer med en fremtidsvisjon, noe som ga et frenetisk, lekent og tidvist outrert uttrykk. Historien her tør være kjent for de fleste: Romeo = Leonardo og Julie = Claire forelsker seg i hverandre, men møter raskt på alvorlige hindringer, på grunn av de voldelige stridig-hetene mellom deres respektive «klaner».

Love’S LABoUr’S LoSTdanser med shakespeare

storbritannia 2000, regi: kennth branagh

med: alessandro nivola, alicia silverstone


Fre 7. MArS kL. 19.00, Tir 11. MArS kL. 18.00

Branagh har gjennom hele skuespiller- og regikarrieren hatt et nært forhold til Sha-kespeares arv, og har gjerne hatt en leken tilnærming til de originale foreleggene. Her har han forflyttet handlingen til tiden rundt andre verdenskrig og valgt musikalgenren som ramme for det hele, med sang og dans. Kongen av Navarre og hans tre beste ven-ner skal studere og har sverget å leve et kyskt liv. Det viser seg å være vanskelig, særlig når prinsessen av Frankrike og hennes tre hoffda-mer kommer på offisielt besøk.


Bli med på en filmatisk oppdagelsesferd, der nye og eldre filmarbeider kobles sammen på nye måter!

The parameters are wide and the definitions are innu-merable and mutable. These films should speak for themselves, without compromise or apology. I wish to present the fantastic; the problematic; the beautiful; the dangerous; the brilliant and the ugly – all in one programme, if possible. One film work can illuminate its predecessor or successor and give glimpses into an alternative creative world. The Dream That Kicks aims to detect resonances and draw traces – connec-ting artists of different times, movements, history and culture.

Greg Pope, kurator


AnArcHiTecTSØn 27. APriL kL. 18.00

Two film documents from Gordon Matta-Clark. Matta-Clark was one of the most influential artists of his generation in the 1970s, his premature death in 1978 put an end to a career marked by the rapid development of his critical methods in the fields of art and architec-ture. His «building cuts» consisting of aggressive interventions on the structure of derelict buildings, are still regarded as emblematic works. «Splitting», 1973, «Day’s End», 1975, and «Conical Intersect», 1975, soon became icons of urban activism. None of these constructions are still in existence. All that remains are photographic documents, films, drawings and, in some cases, isolated vestiges of the buildings.

oFFice BAroqUe Usa 1977, 16mm, 44min

Office Baroque is one of the most striking projects of the deceased artist, it is also Matta-Clark’s final film. Matta-Clark was able to secure an abandoned office building in Antwerp and tactically cut pieces out of the roof, the walls, and the ceilings. This was the artist’s second-to-last architectural project before his untimely death. Inspired by overlapping teacup rings left on a drawing, the carving was organized around two semicircles that arced rhythmically through the floors, creating a row-boat shape at their intersection. Matta-Clark described the piece as «a walk through a panoramic arabesque». As in all his interventions, the building itself constituted the work of art.

SUBSTrATe (UndergroUnd dAiLieS) Usa 1976, 16mm, 30min

In this film, Matta-Clark explored and documented the underground spaces of New York City. The artist chose a range of sites (New York Central railroad tracks, Grand Central Station, 13th Street, Croton Aqueduct in Highgate, etc.) to show the variety and complexity of the underground spaces and tunnels in the metropolitan area. This unedited footage of New York’s subterranean life are full of lingering shots of heavy machinery and juxtapositions of sculpturally magnificent brick tunnels and little crops of mushrooms growing between the tracks on their floors.

Greg Pope

APPeAring And diSAPPeAringSØn 9. MArS kL. 18.30

Denne visningen er en del av Screen film festival, som du kan lese mer om på side 40 og 41. Two films concerned with memory and prediction, two masterpi-eces of meditative juggling. Each of these films needs to be finalized in the viewers head and as such demands our attention as we slowly build meanings from the silver emulsion.

grAdUAL SPeed regi: els van riel, belgia 2013, 16mm, 50min

A film that at first seems to have itself as its subject: film as matter, form, light, movement and time. The viewer’s brain and eyes race ahead while watching this film, busily constructing and reorganizing the fiz-zing film surface into imagined conclusions before the actual subject asserts itself. A series of animal and mineral portraits insistently assemble, developing in a slow slow reveal. Dedicated to Vladimir Shevchenko, who recorded the nuclear disaster at Chernobyl (and eventually died as a result) the relationship between radiation, photography and light casts its long shadow across this musing film sculpture. The film proceeds like an afterthought that reminds us that it is primarily a medium that carries within it the light traces of other bodies, always in balance between appearing and disap-pearing.

noSTALgiA regi: hollis Frampton, Usa 1971, 16mm, 36min

Hollis Frampton is recognised as one of the leading figures of the New American Cinema. In this film, Frampton burns photographs he has taken and selected from his past. A calm voice tells a story about an image, but the story is about the following image, not the one shown. Narration begins and ends during the photograph’s combustion; smoke and ashes get in our eyes while we are trying to make sense of the image and the narration – trying to remember the story that fits the image and the image that fits the story. The spectator is caught up in the process of memory and prediction that are the subject of the film.

Greg Pope

THe dreAM THAT kickS


oSLo ScrEEN FESTIVAL 6. – 9. mars 2014oslo Screen Festival er en internasjonal videokunst-festival som arrangeres for fjerde gang, med mål om å bringe sammen kunstnere som arbeider i feltet eksperi-mentell film og videokunst.

Vi har gleden av å annonsere at vi i år får besøk av videopionéren Steina Vasulka for en presentasjon og filmvisning. Vasulka har en omfattende og variert praksis innen videokunst siden slutten av 60-tallet.Årets konkurranseprogram setter spesiell fokus på eksperimentelle fil-mer som problematiserer krysningen mellom dokumentar og fiksjon.

Fullstendig program på www.screenfestival.no

Gratis entré!

prOGram: TOrSDaG 6. marS (lillebil)nordiske organisasjoner for videokunst presenterer et filmpro-gram fra sine arkiv.

kL. 12.00 700iS reindeerland (island). Presentert av kristín Scheving. 44minMinerva (2013) av dodda maggy, Gaia Breathing (2011) av sigrún harðardóttir, Glasshouse (2010) av sigurður guðjónsson, In The Crack (2009) av Una lorenzen, Gaia in Action (2011) av sigrún harðardóttir, In the Land of the Elevator Girls (1989) (med Woody vasulka) av steina vasulka, Prevaling Rhythm (2012) av elísabet brynhildardóttir, Wyrd (2013) av kríudóttir, Wuthering Heights (2010) av sally & mo, KEEP FROZEN part one (2013) av hulda rós guðnadóttir, Gaia in Streaming (2013) av sigrún harðardóttir.

kL. 13.15 northern video Art network novA (Finland). Presentert av juha van ingen. 46minContemporary art /viewer (2011) av katrin Jonsdottir, Microworld Margate (2013) av genetic moo, Tasman-Solace (2010) av polina zioga, Passage of Time (2012) av lam Wai-kit, For Anne Marie (2010) av petra lindholm, The Third Man (2010) av erik bünger, Material Conditions of Inner Spaces (2013) av erkka nissinen.

kL. 14.30videokunstarkivet (norge). Presentert av Per Platou. 45minFrenologisk Selvportrett (1979) av marianne heske, The man and the sea (1981) av morten børresen, Human Tails V (additional material) (1982) av kjell bjørgeengen.

kL. 16.00Filmform (Sverige). Presentert av Anna-karin Larsson. 40minLunatic (2012) av Åsa ersmark, a/b (2012) av dan lageryd, Biografi (2012) av magnus bärtås, Le Rond Universel (2012) av lisa Jeannin & rolf schuurmans.

kL. 17.10 Av-arkki (Finland). Presentert av vesa Puhakka. 48minWhat’s Up (2010) av risto pekka blom, Platoon (2012) av outi sunila, Small Heroes (2013) av tommi matikka, Rigid Regime (2012) av erkka nissinen, Players (2010) av pilvi takala, Grind (2012) av Jenni hiltunen, Planet of Sexes (2012) av anssi kasitonni.

kL. 19.00 konserter og performancer på Atelier nord, AnX, olaf ryes pl. 2

FrEDaG 7. marSkL. 13.00 Symposium om nordisk videokunst på deichmanske, grünerløkka

kL. 19.00 konserter og performancer på Atelier nord, AnX, olaf ryes pl 2.


LØrDaG 8. marS (tancred)kl. 12.00 konkurranseprogram 1 – Parallel realms. 43minI Feel You av Ulf kristiansen, Parallel Realms av ryn Wilson, Not Far From Here av tessa garland, Motholic Mobble part 7 av kaia hugin, My Beast av espen tversland, Choices av vicent soler gisbert, Forst av Ulu braun.

kl. 13.15gjesteprogram: Festival Miden, kalamata (Hellas). kuratert av gioula Papadopou-lou. 38minLac av pierre et Jean villemin, Into the Woods av marlijn Franken, in-volo-quadrato av maria korporal, Nietzsche à Nice av isabella gresser, The wee giant model av azahara cerezo, Transit av beata pantya, In Search of the Miraculous av Jeroen nelemans, HINODE av tetsuka niiyama, Mar av José manuel silvestre, Sample pool av azahara cerezo, Trip Paulista av marcia beatriz granero.

kL. 14.20konkurranseprogram 2 – in Her Shoes. 40minLess Point More Cornerstone av suzie léger, What goes through you... av susana chiocca, My Baby av ane lan, Snow Country av shen xin, Cairography av dalia naous.

kL. 15.20gjesteprogram: Wind from the South (chile). kuratert av daniela Arriado. 44minCartographies for Earth Sailors av enrique ramirez, Crossing a Wall av enrique ramirez, Victoria Allende cleans the Chilean People av camilo yáñez, Black Balloons in the Horizon av gonzalo cueto.

kL. 16.30Presentasjon & filmvisning med Steina vasulka. 2tDistant activities (1972), Bad (1979), Elevator girls (1989), Voice windows (1997), Warp (2000), Pyrospheres (2005), C – Trend (1974), Explanation (1974), Grazing (1976), Telc (1974), In search of the castle (1981).

SØNDaG 9. marS (tancred)kL. 12.00konkurranseprogram 3 – city Lives. 54min.Better Life av bruno ramos, Maria’s City av dania reymond, Entre Temps av ana vaz, Stand Along Zone av zhenqian huang, A letter between two cities av nisrine boukhari.

kl. 13.20gjesteprogram: MediaArtLab center for Art & culture (russland). kuratert av elena rumyantseva. 49minEndless Story av roman mokrov, Urban Surfing av marina chernikova, Composition av elena koptyaeva, Transformance av nina kurtela, Sliding Earths av François vogel, Subway av elena gorbacheva, 60 Seconds Somewhere av luma launisch, Two Islands av Jan ijäs.

kL. 14.20konkurranseprogram 4 – The grey Between. 44minThe Devil av Jean-gabriel périot, Decembers – Narrating History av maj hasager, The Coop av anne k senstad, Disembodied (Mirror Maze) av catrine thorstensen, End av panagiotis tomaras.

kL. 15.30gjesteprogram: The Hum (russland) (visning & debatt). kuratert av ekaterina Sharova. 40minFixation. Documentation of the action av petr pavlensky, Carcass. Documentation of the action av petr pavlensky, Shading, Similar to All the Previous av taisiya krougovykh, All Cops Are Bastards, You Ought to Remember That. Documentation of the action in a courtroom av voina, The Hum av marat raiymkulov, Comfortable Protest av lena artyomenko, Free Movements av mikhail basov. kL. 16.30 konkurranseprogram 5 – Winter is coming. 50minHarvest av nir nadler & chaja hertog, The Pyramidical Silence av anders elsrud hultgreen, Winter av cristina picchi.

kL. 18.00 Prisutdeling

kL. 18.30gjesteprogram: The dream That kicks. kuratert av greg Pope. 1t 26minGradual Speed av els van riel, Nostalgia av hollis Frampton.


Debattene og dokumentarvisningene vil som i London konsentrere seg om konfliktområder fra frontlinjene, og vil presenteres ved hjelp av dyktige samarbeidspartnere og debattpanellister, refleksjoner og kri-tikk av internasjonale maktstrukturer. Frontline Club Oslo arrangeres av Le Monde Diplomatique i samarbeid med Oslo Dokumentarkino og FILM as, som vil filme debattene og legge disse ut på www.front-lineclub.no. Frontline Club vil involvere en stor krets av intellektuelle og samfunnsengasjerte mennesker, fra forskningsinstitusjoner som ILPI,

FronTLine cLUB oSLo

aTT aNGÖra EN BrYGGa! I forbindelse med et seminar på Voksenåsen i perioden 30.-31. mars som fokuserer på distribusjon av nordisk kinofilm, setter vi opp to nordiske filmer på Cinemateket. Seminaret arrangeres av Norsk filminsitutt sammen og/eller med tilskudd av Danmarks, Finlands og Sveriges ambas-sader, Nordisk råds norske delegasjon, Nordisk Film & TV Fond, Norske filmbyråers forening og Institusjonen Fritt Ord.

Mens seminaret retter seg mot bransjen, vil disse to visningene være åpne for publikum.

Frontline clUb oslo Frontline club er et nytt politisk-kulturelt debattforum med film i oslo. etter modellen til Frontline club i London blir det ukentlige visninger av nye, aktuelle dokumentarfilmer torsdager kl. 18.00 utover våren og høsten på cinemateket.

doM över död MAnsverige/norge 2012, regi: Jan troell

med: Jesper christensen, pernilla aUgUst, Ulla skoog, bJörn granath

svensk tale, Utekstet, dcp, sort-hvit, 2t 6min

SØn 30. MArS kL. 16.00

Jan Troells film om den svenske redaktøren Torgny Segersted, som bekjempet Hitler i skrift og tale, er sober og stilistisk fullendt. Jesper Christensen spiller Segersted og Pernilla August er aviseier Forsmanns hustru og Segersteds elskerinne. Det er særlig samspillet mellom dem som utgjør filmens kjerne. Filmen er spilt inn digitalt i bredformat og i sort-hvit. Troell står selvfølgelig selv bak kameraet, men deler arbeidet med sin mangeårige danske samarbeidspartner Mischa Gavrjusjov.

i LoSSenS TiMedanmark 2013, regi: søren kragh-Jacobsen

med: soFie grÅbøl, signe egholm olsen, Frederik christian Johansen, søren malling

dansk tale, Utekstet, blU-ray, Farger, 1t 50min

SØn 30. MArS kL. 18.30

Lisbeth er forsker og leder for et eksperiment ved en lukket institusjon. Pasientene her er både traumatisert og voldelige. Det viser seg at under eksperimentet har en av dem blitt besatt av forestillingen om at Gud vil at han skal ta sitt eget liv. Lisbeth oppsøker presten Helen og ber om hennes hjelp. I lossens time bygger på Per Olov Enquists teaterstykke av samme navn. Avisen Politiken skrev i sin anmeldelse blant annet at: «Det er […] selve det filmiske, der udgør nerven i den mystiske fortælling om guddommeligheden i det grusomme.»

FAFO, PRIO og NUPI, men også norske humanitære organisasjoner som Flyktninghjelpen, Leger uten grenser, Norsk folkehjelp og andre. Innen norsk presse vil det være ressurser fra Klassekampen, journalis-tiske institusjoner og uavhengige utenrikskorrespondenter, og dessuten vil man invitere engasjerte norske kunstnere, filmskapere og teaterregis-sører, hvis kritiske visuelle og fortellermessige formidling kobles med politiske uttrykk. Ved å være sjangeroverskridende kan Frontline Club også oppfattes som «avantgarde» – i betydningen av å være i front.

diSTriBUSjon Av nordiSk kinoFiLM


pOpULÆrKULTUrELL KOmpETaNSE:SUpErhELTEr

I Populærkulturell kompetanse onsdag 9. april kl. 18.00 møter du Aksel Kiel-land og Erlend Rydning som tar for seg et populærkulturelt fenomen. Fjerde utgave av foredragsserien handler om superheltfiksjon på film og tv.

Superheltfilmen har de siste ti årene vært den mest markante trenden i Hollywood – og dermed filmverdenen som sådan – og i dette foredraget ser vi nærmere på superheltfilmens historie og dens påvirkning på moderne film og tv. Foredraget starter med trykkekvaliteten i amerikanske tegneserier på 30- og 40-tallet og ender med kontinuitets- og franchisetankegangen som preger det globale mediebildet i stadig større grad. Den voluminøse og uoversiktlige publiseringshistorien til de to store amerikanske tegne-serieforlagene Marvel og DC Comics danner utgangspunktet for noen av de største og mest vidtforgreinede fiksjonsuniversene menneskeheten har skapt. Og i en tid da denne intertekstu-elle tankegangen brer om seg også utenfor tegneserienes verden, vil vi også forsøke å si noe om trender som kommer til å gjøre seg gjeldende i film og tv i tiden fremover. Fokuset ligger på live action-produksjoner, og vi følger utviklingen fra de første filmføl-jetongene med Batman og Supermann fra 40-tallet via den japanske tv-serien «Supaidāman» og såpeseriene «Smallville» og «Lois & Clark», til blockbustere som X-Men, Iron Man, The Avengers og Christopher Nolans kritikerroste Batman-trilogi.

Billettprisen på kr. 80 inkluderer både foredrag og filmvisning.

BATMAn vender TiLBAkebatman retUrns

Usa 1992, regi: tim bUrton

med: michael keaton, michelle pFeiFFer, danny devito,

christopher Walken

engelsk tale, norsk tekst , 35mm, Farger, 2t 6min

onS 9. APriL kL. 18.00

Årsaken til at Batman er den mest filma-tiserte av de store amerikanske superhel-tene, er at han er en figur som kan tilpasses de fleste sammenhenger. Selv om de knapt kunne vært mer forskjellige i stil og tone, bygger både Christopher Nolans kritiker-roste trilogi og den populære amerikanske tv-adapsjonen fra 60-tallet på samme uforanderlige kjerne av batmanhet. Tim Burtons andre Batman-film utgjør bindeleddet mellom disse to tolk-ningene – mellom glorete camp og blod-seriøs nesten-realisme – og er en oversett perle i superheltfilmens historie.


TAUSe viTnerriver’s edge, Usa 1986, regi: tim hUnter

med: keanU reeves, ione skye leitch, crispin glover


MAn 14. APriL kL. 19.00, Tir 15. APriL kL. 17.00

Tause vitner er et av de fremste filmatiske uttrykkene for den såkalte blank generation. Stikkord er apatisk nihilisme, følelsesmessig avstumpethet og en slags tenåringsweltsch-mertz som gir seg utslag i slarvete omgang med video, dop og fartsgrenser. Samson dreper en ung jente fordi hun «pratet dritt». I Samsons gjeng vekker drapet blandede reaksjoner, men ingen synes nevne-verdig heftet med at et menneskeliv er gått tapt. Det er mer snakk om hvordan de redder Samson ut av en litt kinkig situasjon.

AS THe PALAceS BUrnUsa 2014, regi: don argott

med: lamb oF god

engelsk og tsJekkisk tale, engelsk tekst, dcp, Farger, 2t 1min

MAn 14. APriL kL. 17.00, Tir 15. APriL kL. 19.00,

onS 16. APriL kL. 17.00

I 2012 steg metalbandet Lamb of Gods siste album i rakettfart opp til andreplass på de amerikanske hitlistene og turneen i kjølvan-net av albumet skulle ta bandet til nye høyder. Med seg tok de med seg regissør Don Argott (Last Days Here) for å dokumentere metal-scenens voksende inflytelse. Men midtveis skjedde det fatale – vokalist Randy Blythe ble arrestert i Tsjekkia, siktet for drap. Fra å være en lettbent dokumentar om hvordan metal kunne være en positiv innflytelse, følger vi nå et nervepirrende rettsalsdrama hvor innsatsen er vokalistens liv…

TWin PeAkS – Fire WALk WiTH MeUsa 1992, regi: david lynch

med: sheryl lee, ray Wise, dana ashbrook

engelsk tale, norsk tekst, 35mm, Farger 2t 14min

MAn 14. APriL kL. 21.00, Tir 15. APriL kL. 21.00

David Lynch og Mark Frost ønsket opprinne-lig at «Twin Peaks» skulle være en såpeopera som gikk i årevis. Der mordet på Laura Palmer forble uoppklart, og kreftene omkring byen var «hovedpersonen». Men etter 30 episoder ble serien avviklet. Da David Lynch vendte tilbake til Twin Peaks i form av en spillefilm, var timingen elendig, både for Twin Peaks-fansen og Lynch selv. Over tyve år senere er interessen for filmen en helt annen. Løsrevet fra hysteriet rundt serien, trer dens faktiske kvaliteter frem. Den er en marerittaktig reise til onde krefter, preget av en desperat grunnstemning, vold-somme sjokkeffekter og fravær av humor.

Serie dato

INFErNOvi kan vel kalle det en tradisjon nå, at vi lader opp til påsken med litt sortmalt film! nok en gang samarbeider vi med inferno-festivalen og setter opp tre håndplukkede titler som vi tror kan passe godt for festivaldeltagerne.

I år har vi hentet inn den nye dokumentaren As the Palaces Burn om metall-bandet Lamb of God. Filmen er både et nærbilde av metallkulturen, men også et intenst rettsalsdrama. I tillegg setter vi opp en av de mest skrem-mende filmene som er laget om amerikanske ungdomsmiljøer, Tause vitner, samt David Lynch’ mørke, forstyrrende Twin Peaks: Fire Walk with Me.


M*A*S*HUsa 1970, regi robert altman

med: donald sUtherland, elliott goUld, sally kellerman


Tor 13. MArS kL. 18.00, Fre 14. MArS kL. 18.00

Robert Altmans komedie om livet ved et amerikansk feltsykehus under Korea-krigen, ble en stor suksess i 1970 i et USA der mot-standen mot Vietnamkrigen var i ferd med å bli stor. Filmen etablerte Robert Altmans særpregede stil og karrière, og dannet også utgangspunktet for den populære tv-serien. M*A*S*H (Mobile Army Surgical Hos-pital) er en galgenhumoristisk og uærbødig satire over krig og all den vesen. Filmen har ingen handling i tradisjonell forstand, men byr på en serie lett sammenføyde episoder.

AriZonA jr.raising arizona

Usa 1987, regi: Joel coen

med: nicholas cage, holly hUnter, John goodman


Tor 3. APriL kL. 18.00, Fre 4. APriL kL. 18.00

Da vaneforbryteren H.I. McDonnough møter den kvinnelige politikonstabelen Ed får livet hans brått en ny mening. Men de lykkelige dagene kommer til en ende når Ed får vite at hun ikke kan få barn. En kveld får de høre at kona til den styrtrike møbelkjedemagnaten Nathan Arizona har fått femlinger. De får en idé: De rapper en av Arizona-femlingene! Arizona jr er fremdeles en av Coen-brø-drenes mest inspirerte filmer, ja et fyrverkeri av sinnssvake innfall og halsbrekkende ven-dinger, og en berg-og-dalbanetur gjennom de fleste filmsjangrene.

TYven i BAgdAdthe thieF oF bagdad, Usa 1924, regi: raoUl Walsh

med: doUglas Fairbanks, snitz edWards, anna may Wong

stUm, engelske mellomtekster, mUsikk, dcp,

sort-hvit/tintet, 2t 20min

Tor 24. APriL kL. 18.00, SØn 27. APriL kL. 20.00

Tyven Ahmed forelsker seg i datteren til kalifen i Bagdad under et innbrudd på slot-tet. I konkurranse med prinser og skurker må helten våge livet for å få sin prinsesse. Douglas Fairbanks var stumfilmens mega-stjerne på 1920-tallet. Han spilte hovedrollen og kontrollerte det meste i denne overdådige historien fra «Tusen og en natt». Filmen var en av de dyreste som var laget, og imponerer selv i dag med en rekke fabelaktige spesialeffekter med magiske rep og flygende tepper. Nyrestau-rert og med orkestermusikk av Carl Davis, vel-kjent for sine fine orkesterlydspor til stumfilm.

dato Serie

Programsamarbeidet mellom cinematekene i Oslo, Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Stavanger, Tromsø og Trondheim om digitale visninger på tors-dager fortsetter. Dette er torsdagsfilmene i mars og april: Only Lovers Left Alive ( Jarmusch), M*A*S*H (Altman), Fear and Desire (Kubrick), The Last Detail (Ashby), Raising Arizona (Coen) og Fellini’s Roma. Serien avsluttes etter påske med Tyven i Bagdad (Walsh), stumfilmklassikeren med megastjernen Douglas Fairbanks. Mange av filmene finner du som del av andre serier i katalogen. Fra sør til nord - velkommen til Torsdagsfilmen i hele landet!

torsdagsfilmen


MorderengeLenel ángel exterminador

mexico 1962, regi: lUis bUñUel

med: silvia pinal, enriqUe rambal, JacqUeline andere

spansk tale, norsk tekst, 35mm, sort-hvit, 1t 33min

Tir 1. APriL kL. 19.00, Tor 3. APriL kL. 21.00

Denne absurde komedien åpner med at noen representanter for den franske middelklassen ankommer til elegant selskapslokale. Etter timesvis med drepende kjedelig konversa-sjon, oppdager de til sin forferdelse at det er fysisk umulig for dem å komme seg ut av middagslokalet. Snart avløses gode manerer med fiendtlige utfall. Morderengelen er både sosial satire og en surrealistisk film som føl-ger drømmenes logikk. Det symbolmettede billedspråket er ikke alltid tydelig, til det har det for mange tvetydige betydninger, men sjokkeffekten er udiskutabel.

oPening nigHTUsa 1977, regi: John cassavetes

med: gena roWlands, John cassavetes, ben gazzara


Tir 1. APriL kL. 21.00, onS 2. APriL kL. 21.00

Gena Rowlands spiller den aldrende skue-spilleren Myrtle Gordon. Hun spiller i et teaterstykke der karakteren hennes har pro-blemer med å bli gammel, et tema som føles litt for nært for Myrtle. Da en fan blir drept i et forsøk på å komme i kontakt med henne, kastes Myrtle inn i en fysisk og mental krise. Både settingen og tematikken i Opening Night kan bringe tankene hen til Joseph Mankiewicz’ Alt om Eva (1950). Filmen klip-per elegant mellom Myrtles kvaler og skue-spillet hun spiller i, som ble satt opp foran et ekte og intetanende publikum.

i eT år Med 13 Månerin einem Jahr mit 13 monden

tyskland 1978, regi: rainer Werner Fassbinder

med: volker spengler, ingrid caven, karl scheydt

tysk tale, dansk tekst, 35mm, Farger, 2t 4min

onS 26. MArS kL. 21.00, SØn 30. MArS kL. 21.00

31. mai 1978 ble Armin Meyer, en av Fass-binders elskere, funnet død ved siden av fire tomme glass med sovepiller i Fassbinders leilighet i München. Hendelsen rystet Fass-binder dypt og inspirerte ham til å lage I et år med 13 måner, en av hans mest personlige filmer. I filmen følger vi de siste fem dagene i livet til den transseksuelle Elvira Weishaupt, født Erwin. Historien om Elvira fortelles gjennom møter han har med andre mennes-ker i Frankfurt i løpet av sine siste dager, før han til slutt tar sitt eget liv.

eLMgreen & drAgSeT dato

ELmGrEEN & DraGSET – biography i perioden 21. mars til 17. august vil kunstnerduoen elmgreen & dragset ha sin første store utstilling i oslo, på Astrup Fearnley Museet. i den forbindelse har de to valgt ut seks filmer som har influert dem på ulikt vis eller som de finner spesielt interessante.

Elmgreen & Dragset jobber mye med arkitekturens funksjon og effekt, persepsjon og betydning, mer enn arkitektur og design som form (selv om form er en viktig fortellerteknisk faktor for dem). Noen av filmene i serien beskjeftiger seg med «oppfatning av rom», slik som Dark Star, Morderengelen og Opening Night. I tillegg har de har valgt ut Rainer Werner Fassbinders I et år med 13 måner, som tematiserer (homo-)seksualitet, før «ekteskap og barn ble hovedspørsmålet». Dessuten tar de med seg Ingmar Bergmans Høstsonaten, som var filmen som fikk Elmgreen & Dragset til å innse at de ikke kunne bli boende i New York. Den siste filmen i serien er Wim Wenders’ Paris, Texas, valgt ut på grunn av sluttscenen.

Les mer om utstillingen på afmuseet.no


dArk STAr Usa 1974

regi: John carpenter

med: dan o’bannon, brian narelle, andreiJah pahich, carl kUniholm, Joe saUnders

engelsk tale, Utekstet, 35mm, Farger, 1t 23min

Tir 25. MArS kL. 19.00, Fre 28. MArS kL. 19.00

Med de forutsetninger denne filmen ble laget under, skulle man tro at dette er en campy øvel-sesfilm uten andre verdier enn rent historiske. Heldigvis er ikke dette tilfellet, og historiene om hvordan Carpenter og O’Bannon greide å vri en helaftens science fiction-film ut av 60 000 dollar er mange. Dark Star er navnet på et romskip som har vært ute på oppdrag i nesten 20 år, og oppdraget går ut på å sprenge ustabile planeter i tilfelle av en fremtidig kolonisering. Etter all denne tiden virker det som besetningen er kurert for alle romantiske følelser for verdensrommet og apatien har satt inn. Ingenting ombord virker og alle hater alle. De eneste gangene besetningen våkner fra apatien er når de finner en ustabil planet. Dessverre svikter utløsermekanismen på bomben og det blir da opp til deres kløkt å få snakket den fra å eksplodere. Bortsett fra en ondsinnet badeball, finner man ikke mange aliens om bord på Dark Star. Men Carpenters beskrivelse av en meningsløs tilværelse ombord i et falleferdig vrak av et rom-fartøy er både hysterisk morsom og spennende. Uten penger har de tydd til et godt manus og en kreativ tilnærming til bruk av kulisser. Carpenter gikk videre til storsuksessen Halloween, mens Dan O’Bannon skrev Alien, hvor man tydelig kan se sporene fra Dark Star.

HØSTSonATentyskland 1978, regi: ingmar bergman

med: ingrid bergman, liv Ullmann, lena nyman,

halvar bJörk

svensk tale, norsk tekst, 35mm, Farger, 1t 33min

SØn 13. APriL kL. 21.00, onS 16. APriL kL. 19.00

Eva, gift med presten Viktor, skriver til sin mor – den kjente konsertpianistinne Charlotte Andergast – og ber henne besøke dem. Charlotte har nylig mistet sin venn og akkompagnør Leonard, og selv har ikke Eva kommet over sorgen etter at hennes fire år gamle sønn druknet. Filmen viser forholdet mellom mor og datter i et hjem der moren har vært mye ute og reist mens datteren var ung, og hvordan dette har innvirket på datteren når hun nå er blitt voksen.

PAriS, TeXAStyskland/Frankrike 1984, regi: Wim Wenders

med: harry dean stanton, nastassia kinski, dean stockWell


SØn 13. APriL kL. 20.30, Tir 15. APriL kL. 20.45

I et øde ørkenlandskap blir en mann funnet bevisstløs og sterkt forkommen. Et visittkort med et telefonnummer er det eneste som kan identifisere ham: Travis, forsvunnet i fire år. Han synes apatisk til å begynne med og det skyldes mer enn bare utmattelse: Et tragisk kjærlighetsforhold har etterlatt ham i en til-stand av ekstrem likegyldighet. Paris, Texas er en av de få filmene som kan skilte med en melodramatikk som står imot enhver filmkritikk. Det er lov, for selv den hardeste harde, å tørke en tåre etter å ha sett Paris, Texas.

eLMgreen & drAgSeT

FØLg Med På www.eurodok.no • egen programkatalog kommer 12. mars


Under denne tittelen vil Susanne M. Winterling, professor ved Kunst-høgskolen i Oslo, presentere en kveld som setter selve kuratorrollen i søkelyset. Kvelden vil bestå av programmer kuratert av Winterling og hennes studenter for presentasjon i New York og Oslo, og det vil også bli en samtale med James Richards, internasjonalt anerkjent kunstner og kurator, som i likhet med Winterling ser på det kuraterte som en flytende størrelse og som gjerne tar utgangspunkt i collagen som idé og praksis. Videre vil programmet også inneholde en panelsamtale med medieviter Susanne Østby Sæther og kunsthistoriker Mathias Danbolt. onS 23. APriL kL. 17.00

Mer informasjon og detaljer om programinnhold annonseres seinere.

donnie dArkoUsa 2000, regi: richard kelly

med: Jake gyllenhaal, Jena malone, dreW barrymore, patrick sWayze


Tor 13. MArS kL. 2015, Fre 14. MArS kL. 1830

Ei natt går Donnie Darko i søvne ut av huset og ser den gigantiske kaninen Frank, som fortel han at verda vil ende om 28 dagar, 6 timar, 42 minutt og 12 sekund. Når Donnie kjem tilbake til huset, har ein jet-motor tilfeldigvis krasja i rommet hans. Året er 1988, og Donnie går siste året på high-school. Han er ein noko forstyrra tenåring som lid av alle former for desillusjonar og hallusinasjonar, samtidig som han har ein djupare intelligens og persepsjon som til tider skremmer venene. Donnie Darko var debutfilmen til Richard Kelly, og inneheld ele-ment av tenåringskomedie, sprø satire, skrekk og science fiction. Alt dette vert til ei rar og fengslande filmoppleving som rask fekk klas-sikarstempel, og stadig overraskar.

PUBLikUMS ØnSkeFiLMFAceS

OSLO OpENoslo opens filmprogram på cinemateket 26. og 27. april (kl. 12.00 begge dager) består av et utvalg av kunstfilmer som tar opp problemstillinger knyttet til stedet oslo og det «(sub)urbane». Programmet er en del av kunstfestivalen oslo open, der byens kunstnere åpner sine atelierer for publikum.

Se filmprogrammet først og besøk kunstneren på atelieret etterpå. Alt er gratis for publikum. Barn og unge kan også delta gratis på atelier-workshops i BOO! Barnas Oslo Open. Oversikt og kart finner du på www.osloopen.no Filmprogrammet inneholder verk av fremtredende Oslo-baserte kunstnere. Marte Aas’ Robotnik (2012) er en dokumentar om en polsk kvinne som jobber som hushjelp i Oslo, mens Ane Hjort Guttus De rike bør bli enda rikere (2012) utforsker eiendomsutviklingen i Bjørvika. I Rekonstruksjon (2013) utforsker Mattias Härenstam kontrollbegjæ-ret og situasjoner der kontrollen går tapt. Hva skjer når det under-trykte kaoset kommer til overflaten og alt det vi tror på mislykkes?

Anita Hillestads Fined (2011) er et portrett av en ung graffitikunstner som har fått livet ødelagt av bøter han er blitt ilagt av T-banen og Jernbaneverkets null-toleranse-kampanje mot tagging. Tori Wrånes skal vise dokumentasjon av hennes performance «Natural Enough?» fra Hovefestivalen i 2011. In terrelations er den andre filmen i serien «Nature in Dark» av Margarida Paiva og Fernanda Branco, der Branco går med bind foran øyene ut i den nordiske naturen, og Charlotte Thiis Evensen skal vise filmen Barn som faller (2014). I tillegg vises verk av blant annet Victoria Phil Lind, Christian Hennie, Jumana Mana, Kristine Øksendal, Iselin Linstad Hauge og Janne Talstad.

Faces, sUrFaces and interFaces: the commons and commUnity


SØn 2. MArS kL. 21.00, SØn 6. APriL kL. 21.00

Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer vi til våre månedlige møter med det ukjente. Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi en rykende fersk kinofilm, som om et par dager, uker eller måneder vil få kinopre-miere i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke vite før lyset går ned og filmen begynner. En god gammeldags blind date, med andre ord. Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Adaptation, Dogville, Fire nyanser av brunt, Sønner, Den frie vilje, Control, Du levande, Rovdyr, No Country for Old Men, Forgetting Sarah Marshall, Burn After Reading, The Wrestler, Coraline, The Road, True Grit, Oslo, 31. august, Drive, Weekend, Moonrise Kingdom, Rust og bein, The Master, I de beste hjem, Call Girl, The Act of Killing, Inside Llewyn Davis og mange, mange flere.

troll i eskeTroLL i eSke

NOrSK KOrT Under fanen norsk kort viser vi noen av de beste og mest nyskapende norske kortfilmene. Torsdag 27. mars set-ter vi opp tre knallsterke kortfilmer som alle har tap og underkommunikasjon som underliggende tematikk.

Tor 27. MAr kL. 21.00

Alle filmene er støttet av regionale filmsentre og filmene viser kvalitet og vekst i kortfilmen over det ganske land – fra sør til nord!

MiSTeT (PreMiere)

regi: anette ostrø. norge 2014. prodUsent: kristian mosvold, 14min

FALLeT (oSLoPreMiere)

regi: andreas thaUloW. norge 2014. prodUsent: hÅvard gossè bergseth v/ neWs on

reqUest as, 15min

god MASkingeværLYd (oSLoPreMiere)

regi: trUls krane meby. norge 2014. prodUksJon: cathrine terese sørensen, 17min

Filmen vant «Skårunge-prisen» (debutantprisen) på TIFF tidligere i år.

Møt regissørene i samtale med Ingrid Dokka. Dette er arrangementet er gratis, men husk å hente ut en plassbillett på forhånd.

Det blir også et Norsk kort-arrangement 24. april. Følg med på nett-sider og nyhetsbrev for program.

kidS reTUrnJapan 1996, regi: takeshi kitano

med: kaneko ken, ando masanobU, morimoto leo, yamaya hatsUo

Japansk tale, engelsk tekst, blU-ray, Farger, 1t 48min

LØr 15. MArS kL. 17.00 (Med ForedrAg), SØn 16. MArS kL. 16.30 (Med inTro-

dUkSjon)

Kids Return er en halvt selvbiografisk coming-of-age historie om bestekompisene Shinji og Masaru, to tenåringsgutter som fordriver tiden med å lage bråk og leven. Men en kveld støter de på noen gutter de har robbet tidligere, og Masaru, den tøffeste av de to, blir slått rett i bakken. Neste morgen er han sporløst borte. Det viser seg at han har begynt med boksing. Shinji, som føler seg litt fortapt uten ham, blir med til boksehallen. Det går ikke lang tid før det er tydelig at Shinji ikke bare er den beste av de to, men at han har et stort potensiale som bokser. Takeshi Kitano var best kjent som tv-komiker da han, som en vaskeekte outsider, svingte seg opp og fram i filmverdenen på 90-tal-let. Selv om han ble omfavnet og bejublet over hele verden, tok det tid før han ble tatt alvorlig i Japan. Flere av hans filmer har temaer og nyanser som et japansk publikum kan oppfatte annerledes enn publikum andre steder. Allikevel har filmene hans en universell appell. I dette foredraget skal Henrik Thon Bardum fra Japans ambassade gi et bilde av det japanske samfunnets utvikling siden 90-tallet sett i lys av Takeshi Kitanos filmer generelt, og gjennombruddsfilmen Kids Return spesielt.

SPeSiALviSning norSk korT

cinemateket 6 | 2012 51cinemateket 6 | 2013 51cinemateket 6 | 2012 51

ProgrAMkATALog 99 – 2/14

redAkTØrerhege Jaer ([email protected]), kjell runar Jenssen ([email protected]), Jan langlo ([email protected]), tito pannaggi ([email protected])

BiLLedredAkTØr og FoTogrAFida meyn ([email protected])

SkriBenTerhege Jaer, kjell runar Jenssen, Jan langlo, tito pannaggi, greg pope. takk til per haddal, Jan erik holst og ingrid dokka for omtaler. takk til chloé Faulkner for artikkel og omtaler. takk til svein inge sæther for intervju. TAkk TiL kjetil kvale sørensen, bent kvalvik, håvard oppøyen, arild Jørgensen, tore myklebust – nasjonalbiblioteket Johan ericsson, danial brannström – svenska Filminstitutet (Filmarkivet) nils malmrosUnnur sande, irene torp halvorsen, anne marte nygaard, svend b. Jensen – arthausbernhard ramstad – det norske shakespeareselskap mathias danboltida martins, claudio dominik – media lunanicholas varley, mark truesdale – park circuserin owens – long shot Factoryallie tarantino – o’malley creadon productionsmarte marstrand, morten ragnøy ednes, leif verdu-isachsen og karianne bjellås gilje – norsk Form ingar dragset michael elmgreen kjersti solbakken, gunnar b. kvaran – astrup Fearnley museet agnès arquez-roth, guillaume poirier – institut FrançaisJean-philippe Feiss og sibiel luca di vito, erle Wold – istituto italiano di culturaove solum, helge rønning – Universitetet i oslomarco müller – roma international Film Festival Jon rognlien the lucky bulletseskil vogt torje norén – turbine infernofestivalen truls lie, silje viki – le monde diplomatique / Frontline club oslo tanja sæter, rachel dagnall – oslo open yaprak morali – Frame by Frame per haddaltoralv maurstadaksel kiellanderlend rydningmargarida paiva – oslo screen Festival henrik thon bardum – Japans ambassadesusanne m. Winterling – kunsthøgskolen i osloJames richardssusanne østby sæther

AnnonSerredaksjonen ([email protected])

iLLUSTrASjon kATALogoMSLAg kim hiorthøy

grAFiSk deSignlise kihle designstudio as ([email protected])

direkTØr, norSk FiLMinSTiTUTTsindre gulvog

cineMATek-LederJan langlo

dAgLig driFT / ProgrAMArBeidhege Jaer, kjell runar Jenssen, Jan langlo, tito pannaggi

Andre MedArBeidereFredrik andersen (maskinist og trivselsvakt), Åsmund bøe (billettør), knut evensen (publikumsvert), geir Friestad (maskinist), ioannis galanákis (maskinist), norisa ismaili (billettør), christina iverson (resepsjon), sita Jacobsen (museumspedagog/koordinator), stian g. klasbu (billettør), magnus r. krogh (maskinist), david løite (printkoordinator/maskinist), truls mollerin (trivselsvakt), adrian bodin mortensen (trivselsvakt), roy olsen (maskinist), greg pope (maskinist), Jo refseth (trivsels-vakt), stig andresen (formidlingsansvarlig barn og unge), david Ådalen (maskinist).

kino-koordinATornikolai Fuglerud

kinoinSPekTØrJan eberholst olsen

TrYkkzoom grafisk, 6500 eksemplarer

cineMATekeT norsk filminstituttFilmens hus, dronningens gate 16postboks 482 sentrum, n-0105 oslo

BiLLeTTer kr. 50 (medlemmer)/ kr. 80 (enkeltbillett).

MedLeMSkorT kr. 100. kortet er gyldig i seks måneder fra kjøpsdato, og gir rett til å kjøpe billetter til kr. 50 til alle ordinære forestillinger. kortet kan lades opp før utløpsdato uten at du mister perioden du allerede har betalt for. du kan også lade opp kortet ditt for helt et år ved å kjøpe to perioder samtidig, da blir prisen totalt kr. 200 for et år.

som medlem får du følgende fordeler:- redusert billettpris i medlemsperioden, også på arrangement med annen pris enn ordinær- tilbud om hjemsendt programkatalog- medlemskort gir rabatt ved Film fra sør-visninger på cinemateket- rabatt på nFis dvd-utgivelser (selges i billettluka / skranken)

åPningSTider BiLLeTTSALg: mandag kl. 10.00 – 17.00, tirsdag til fredag kl. 10.00 – 21.00, lørdag kl. 12.00 – 17.00, søndag kl. 13.00 – 21.00.ingen telefonbestilling. nettsalg på www.cinemateket.no og www.filmweb.no.

ForeSTiLLinger:vær oppmerksom på at det ikke blir vist reklame foran filmene, og at forestillingene derfor begynner presis. det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon/nettbrett under forestillingene. sjekk Filmweb samt nett-sidene våre, for kalender og dagsprogram. sjekk Facebook og twitter for siste nytt.

TeLeFon SenTrALBord 22 47 45 00TeLeFon BiLLeTTLUke 22 47 45 89FAX 22 47 45 99ePoST: [email protected]: www.cinemateket.no FAceBook: cinemateket i osloTWiTTer: cinemateket

cinemateket


returadresse:norsk filminstituttdronningens gt. 16postboks 482 sentrum0105 osloB

Documents

Cinematekkatalog mars/april 2014