ALENE I KLASSENBAHAR FÅR BLI STENGTE DØRER OPNAR DEBATTACTA ATTACKS ON PRIVACY

MARS / APRIL 2012

MARS| APRIL 2012

R E D A K S J O N

Ansvarlig redaktørHelene Melseth Flaaenred@peikestokken.no

NettredaktørerTrygve Norum-Lunås

Matias Lie Nilsen nett@peikestokken.no

NyhetsredaksjonenNyhetsredaktør: Thomas Lien

nyhet@peikestokken.no

Camilla Brandt, Runa Røed, Gunhild Vike Nerås,

Mari Rosenberg, Andrea Isabel Espinoza Østberg, Ådne Sinnes, Oda Lykke Mortensen

Kulturredaksjonen

Kulturredaktør: Julie Wentzel Frølandkultur@peikestokken.no

Kaja Skatvedt, Petter Fløttum, Maria Knoph Vigsnæs, Sara Vabø, Oda Marie

Midtbøe, Lars Brock Nilsen, Ingrid Wilberg Arnesen, Ingrid Aronsen, Sunniva Bærug

SportsredaksjonenSportsredaktør: Vegard Skorpen

sport@peikestokken.no

Frode Sandnes, Jan Åge Sundnes, Magnus Gamlem, Magnus Aarre

InternationalAnsvarlig: Kryštof Diatka

red@peikestokken.noMilena Virchow, Natalia Scripnic,

Alexandra Filip, Luiza-Bianca Alexe, Katja Gallas, Lukáš Vojáček

Foto

Fotoredaktør: Kjetil Høibyfoto@peikestokken.no

Berit Buran Juul, Elin Mork,Stian Heidenreich Raa, Håkon Bergh, Ståle Grut

Illustratører Louise Druelle

Hanika Kotlarova Oda Lykke Mortensen

LayoutavdelingenLayoutansvarlig: Veronika Madsen

layout@peikestokken.no

Line Rosvoll Holmen, Alice Søvik Røskar, Oddbjørn Kvalvik, Ole Marius Rygh, Filip Myrseth,

Mari Rosenberg, Maria Hovland, Merethe Mathisen, Lars Brock Nilsen

Korrekturavdelingen Anja StorbråtenMarte Pritzlaff,

Mari Kleiva Nilsen, Marte Sandbakk

ØkonomiØkonomiansvarlig: Maria Hovland

okonomi@peikestokken.no

Haakon Stensrud, Daria Kuznetsova

ForsidefotoBerit Buran Juul

02

| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

MONEY TALKS

LED

ER

Peikestokken arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

Peikestokken arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig

avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av

Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

M ILJØM ERKET

NYH

ETERKU

LTUR

INTERN

ATION

AL

SPORT

Helene Melseth Flaaen Ansvarlig redaktørred@peikestokken.no

04

12

21

28

Bahar får bli

Alene i klassen

ACTA- attacks on privacy

Stengte dører opnar debatt

Under Fadderveka ved Høg-skulen i Volda har Tren, et kommersielt treningssenter, kontraktfestet monopol på rekruttering av studenter. – Volda studentidrettslag fikk ikke lov til å ha stand under Fadderveka, fordi Tren ikke skulle ha noen konkurrenter, sier Inger Marie Nyland, leder for studentidretten. Årsaken til at Tren kan sette en slik klausul, er at de sponser studentenes Fadderveke med 25.000 kroner. Nyland i VSI blir provosert av å ikke få mu-ligheten til å markedsføre et billigere treningstilbud ov-enfor nye studenter. Likevel synes hun det er vanskelig å utfordre treningssenteret, ettersom de støtter Fadder-veka med så mye penger. – Tilsvarende bidrag har jo ikke vi økonomi til, sier VSI-lederen. At Volda studentidrett er drevet på frivillig basis, av og for studenter, bryr Tren seg øyensynlig ikke om. Det er synd, men forståelig at et kommersielt selskap kjøper enerett til å markedsføre sitt produkt.

Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS) som eier 24,5 prosent av aksjene i Tren, burde derimot legge seg mer i selen for å fremme tilbudene som er til gangs for studentene.Samskipnaden har som kjent studentvelferd som overordnet oppgave. Selv sier Samskipnaden at konkurrenter til Tren skal utestenges fra Fadderveka, med unntak av VSI som er en studentorganisasjon. Dette er ikke realiteten. På SfS sine hjemmesider får studentene heller ikke informasjon om det bil-ligere tilbudet VSI repre-senterer – der finnes det bare markedsføring for pengesterke Tren. Tren er så dyrt at mange studenter ikke har råd til å trene der, og medlemstal-let til VSI vitner om at de ikke vet om noe alternativ. 180 av 3200 studenter ved Høgskulen trener gjennom studentidretten. Er dette studentvelferd, SfS?

FEBRUAR | MARS 2012

Rovdyrene er student- organisasjoner, student-klubber og andre former for organisert arbeid. De trenger nytt, puls- erende blod for å holde seg i live. For å lokke til seg nye medlemmer vis-er jegerne seg i sin flot-teste drakt, og klargjør fellen som skal binde vedkommende til seg. De

brer seg ut med plakater og bannere i sterke farger, lover gull, grønne skoger og en evigvarende flod av svelerøre i bytte mot ditt engasjement.

Helt siden jeg kom til Volda har jeg følt at fritiden min har vært truet.

Det forventes at du skal være engasjert i noe hvis du studerer i Volda, og jeg sier ikke at det er feil. Vi må ha frivillige for å holde liv i StudiebygdA vår. Maskineriet som holder deg aktivisert i fjordbygda må jevnlig smøres med blod, svette og tårer fra et velvillig lag med arbeidsmaur.

Frivillighet er et godt bein å gnage på, spesielt for den lille styreeliten. Det er enkelte som setter tennene i alle muligheter som byr seg. Jeg vil ikke nevne navn, for da måtte jeg nevnt meg selv, men CVene øst for Berte- Kanutte er særdeles mer velfødde enn i resten av dyreriket. Og da tenker jeg ikke på de lyssky nattevesenene som sitter med tegnebrett og akrylmaling i mørke ganger og tunneler dypt under Strøm-bygget.

Etter et år på de voldianske jaktmarker, er byttedyrene som overlevde jakt- sesongen på toppen av næringskjeden. De kvesser sine klør, pusser sine tenner og gjør seg klare for et nytt kull med sauer som skal til Volda for å gjøre CVene fete.

03

| NYHETER | KULTUR | INTERNASJONAL | SPORT |

EN JAKTHISTORIE FRA VOLDA

Hvert år, rundt midten av august, kommer det et parti med naive byttedyr til Volda. De vet det ikke selv – fritiden deres er nå fritt vilt.

Tekst:Ådne Sinnesnyhet@peikestokken.no

Illustrasjon:Oda Lykke Mortensenfoto@peikestokken.no

Kommentar

| NYHETER |

04

MARS | APRIL 2012

Bashir Khazai er en skomaker i Herat. Han bor i en liten leilighet sammen med kona, Leila, og sine tre barn, Amir, Elahe og Bahar. Bahar er eldst. Hun er 14 år. Familien sover sammen på gulvet i stuen, og har ikke bad. Bahar er analfabet, som de fleste kvinner i Afghanistan. Når Bashir er på jobb, er Leila hjemme og vasker, koker mat og passer de yngste. Til dette får hun hjelp av Bahar. Noen få ganger går Leila og Bahar alene på basaren, men som oftest går de i følge med Bashir. Kvinner skal ikke gå alene. Kvinner skal ha burka, og gå sammen med en mann. Det er slik det er. Bashir har lite penger og er ofte sliten. Han jobber mye. Tidlig på våren i 2009 kommer en mann inn i butikken til Bashir. Han er en eldre herre med penger, og har et følge på flere menn. De har våpen. Den afghanske mannen ønsker å gifte seg med Bahar. Den kvelden blir Bahar skjult hos noen venner av faren. Han ønsker ikke å gifte bort datteren. Tre

dager senere, etter solen har gått ned, kommer Bashir og familien for å hente Bahar. Bashir har ikke lenger noen tenner, og har blitt påført store hode- og hørselsskader. Når Bahar spør sin mor hva som har skjedd, svarer hun ikke. Den natten flykter familien Khazai.

TannlegedrømDet faller lett regn fra en grå himmel. Nede ved Volda stadion ligger noen campinghytter i en klynge. Mellom husene springer små barn, men de er ikke på ferie. Hyttene huser for tiden asylsøkerne fra Volda asylmottak. – Velkommen. Det er Bahar som åpner. Hun viser meg inn i hytten, med furuvegger og-tak. Jeg kommenterer det dårlige været, og Bahar svarer at det som oftest er bedre med dårlig vær enn krig. Inne i stuen møter jeg hennes foreldre: Leila og Bashir. Bahar er 17 år og går i 10. klasse ved Volda ungdomsskule. Hun har søkt helse og sosial-fag i Ørsta til høsten, deretter skal hun ta et år påbygging, og siden studere for å bli tannlege. – Pappa fikk nye tenner her i Norge, derfor vil jeg bli tannlege, sier Bahar. Det er ikke til å komme bort i fra. Bahar føler det er hennes skyld. Flukten, torturen og frykten. Familien får nå psykologhjelp i Volda. Faren har i tillegg fått høreapparat og piller mot hodeskadene. – Terapi hjelper veldig, sier Bahar. Psykologen vet alt om meg.

Det er tre år siden familien startet sin lange reise mot friheten, og det er drøye tre uker siden familien fikk meldingen om godkjent oppholdstillatelse. Familien er overveldet av takknemlighet. – Jeg ønsker denne lykken for alle kvinner i Afghanistan, sier Bahar.

Hun beskriver ventetiden som en vanskelig periode. Familien kunne ikke planlegge frem i tid, de var forfulgt av en falsk trygghet de ikke kunne nyte, og frykt. Frykten for å forlate Norge og måtte reise tilbake. Etter beskjeden om oppholdstillatelse føles sinnet hos familien lettere. Nå kan de planlegge fremtiden. – Kan du kjøre bil?, spør Bahar meg. Hun fyller 18 år om en drøy måned og har lenge ønsket å få kjøreopplæring. Afghanske kvinner har ingen rett til å kjøre bil. De har heller ingen rett på utdanning, og de kan ikke gå ut etter klokken tre. Det er slik det er i Afghanistan. Leila og Bahar ler mens de forteller meg om hvordan de nå kan gå på butikken etter klokken syv om kvelden, bare de to. – Det er helt surrealistisk, sier Bahar. KulturforskjellerBahar snakker godt norsk, men foreldrene

BAHAR Med en fortid preget av flukt og frykt, føler Bahar Khazai (17) seg trygg.

Etter snart tre år på asylmottak kan hun planlegge fremtiden i Volda.

FÅRBLI

Foto : Ståle S. Grut

nyhet@peikestokken.no

Tekst:Oda Lykke Mortensennyhet@peikestokken.no

FRAMTIDSRETTET : Bahars far fikk nye tenner i Norge etter tortureringen i hjemlandet. Bahar vil nå selv bli tannlege når hun blir voksen. FOTO: Marit Lundby

“Terapi hjelper veldig. Psykologen vet alt om meg.”

| NYHETER |

MARS| APRIL 2012

05

hennes er fortsatt under opplæring. – Jeg kan ikke lese eller skrive på morsmålet mitt, sier Bahar.Hun gikk aldri på skole i Afghanistan, og beskriver det som vanskelig å lære seg tekst og matematikk i begynnelsen. – Jeg fikk opplæring av en snill lærer. Det var vanskelig i begynnelsen, men jeg har alltid ønsket å gå på skole, derfor var jeg motivert. Ute er luften frisk og bilene farer forbi. Vi går langs veien, og Bahar forteller hvordan hun opplevde den norske kulturen som et sjokk. Hvordan gutter og jenter var så nære hverandre. – På skolen var det jenter som klemte guttene i klasserommet, lærerne bare så på, uten å si noe. Det var veldig rart for meg. Hadde det skjedd i Afghanistan, tør jeg ikke tenke på konsekvensene, sier Bahar. Hun har vendt seg til det nå. Nå har hun muligheten til selv å velge den gutten hun vil gifte seg med. – Jeg har muligheten til å kjenne ham, og vite hvem han er, sier hun.

FluktVi går inn på Nabolaget kafé, og setter oss ved vinduet. Bahar ser på menneskene som går forbi. Veien hit var tøff, forteller hun. I tre måneder var familien på flukt, og selv om det er noen år siden kan Bahar fortelle systematisk og detaljert om den lange reisen.

For å flykte tar faren kontakt med noen menneskesmuglere som forteller at det er dyrt å reise. Han selger både butikken og leiligheten – familie er viktigere enn penger. Det står en varebil klar og venter. Familien gjemmer seg bak noen appelsinkasser i lasterommet på bilen. Etter tre dager ankommer de Iran. I en gruppe på 60 flyktninger går de sammen med smuglerne over fjellet mot Tyrkia. Skoene til Bahar tåler ikke belastningen, smerten i føttene gir henne tårer i øynene. Men hun klager ikke. Det passer seg ikke. En ny varebil frakter dem fra Istanbul til den tyrkiske byen Izmir. Fra Izmir til kysten går de, og etter tre timer kan Bahar se sjøen. Der ute, på vannet, ligger en gummibåt. Klokken er ett om natten. De blir beordret ut i vannet. Bahar kan ikke svømme, og når vannet rekker henne til brystet blir hun redd. Hun kommer seg likevel opp i båten. Den er ikke laget for 60 mennesker, men det går. Alt går. Ute på havet faller lillesøsteren, Elahe, ut av båten. Det er mørkt, men en av smuglerne får fisket henne opp. Familien Kahzai tviholder på hverandre. De lever på gaten i Athen; om natten sover de i parker. Av og til får de mat fra kirkene i byen. Etter en drøy måned flykter de videre, med hjelp fra smuglere. De reiser med bil, tog og båt. Bahar har ikke lenger kontroll på hvor de er. Det er tidlig sommer i Norge, året er 2009, og

solen har så vidt begynt å ta tak i det nordiske klimaet. Tre måneder etter at familien Kahzai solgte leiligheten, går de i land på fergekaien i Bergen. – Spør etter politiet, sier en av smuglerne, før han forsvinner. De står igjen alene.

Når man kan drømmeVi er på vei mot hyttene igjen. Det er blitt mørkere og regnet faller hyppigere. Små dråper legger seg som perler i det mørke håret hennes. – Det er litt rotete på rommet mitt, men du kan få se likevel, sier Bahar. Til venstre i gangen ligger Bahars soverom. Det ligner de andre rommene i hytten, i furu, men to av veggene er grønnmalt. Over nattbordet henger et bilde av Bahar og en venninne. – Hun jobbet på mottaket før, men nå bor hun i Oslo. Vi er bestevenninner, sier Bahar. Over sengen har hun dekorert med Twilight-plakater, ikke uventet for en jente på hennes alder. – I kveld må jeg jobbe med skole. Jeg bruker omtrent dobbelt så lang tid på skolearbeidet som de andre, men jeg er flinkere nå enn da jeg begynte, sier Bahar. Hun er veldig motivert til å jobbe med skolearbeidet. Et friår har hun ingen planer om. – Jeg skal studere med en gang, og det er tannlege jeg skal bli, sier Bahar.

FØLER SEG TRYGG : Bahar Khazai (17) og familien har i tre år kjempet for frihet og trygghet på asylmottaket i Volda. Nå får familien bli i landet.

MARS | APRIL 2012

| NYHETER |

06

I mai skal vinneren av Studentprisen offentlig-gjøres for tredje gang. Prisen går til en student eller gruppe som har arbeidet for å forbedre stu-dentmiljøet eller studiekvaliteten ved Høgskulen i Volda (HVO). Peikestokkens undersøkelser viser at nærmere 80 prosent av styrevervene i diverse studentlag- og organisasjoner er besatt av medi-estudenter.

Noen faller utenfor Utdelingen av Studentprisen er et samarbeid mellom Studenttinget i Volda (STiV), HVO og Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS). – Det er et tiltak for å fremme student-engasjementet i Volda, forteller Margrete Holøy-en, velferdsansvarlig i STiV. Holøyen har ikke noe godt svar på hvorfor mediestudentene er mer engasjerte enn studentene på andre linjer. – Det er veldig vanskelig å si. Vi har lagt merke

til at noen faller litt utenfor, noe som er veldig synd, sier hun.

Travel hverdagIben Andrea Syvertsen (23) studerer PR, kom-munikasjon og media på andre året ved HVO. Hun er arrangementsansvarlig for Dokfilm-festivalen, bookingansvarlig for Rokken og VEKA12, DJ på Rokken og tidligere radiovert og økonomisjef for Student-TV. Nå tar hun netts-tudier for å få tid til å engasjere seg. Selv om vervene legger opp til en hektisk hverdag, an-grer ikke tjuetreåringen på valgene hun har tatt. – Ved å være aktiv glemmer man at man bor på et lite sted, sier Syvertsen.

Mediefag troner øverstMed verv i alt fra Amnesty International til høgsko-lens kantineutvalg, er det mediestudentene som troner øverst på listen.Syvertsen tror forskjellen kommer av hvil-ke ambisjoner man har i forhold til karriere. – Mediestudenter får tidlig beskjed om at vi må engasjere oss. Det er ofte det man gjør utenom skolen som teller i bransjen, sier hun. I tillegg mener Syvertsen at det kan være flere grunner til at studenter ved andre lin-jer ikke engasjerer seg utenfor studiene. – Musikk- og idrettsstudenter har ofte samme hobbyer som det de studerer, og kan få ut-

løp for interessene sine på skolen, sier hun.

KarrierejaktMarius Kongsvoll (22) tar årsstudium i musikk, og er tidligere medlem av Volda Studentidrett (VSI). Utover dette har han ikke engasjert seg i noe spesielt. – Det er noen ganger vanskelig å få tida til å gå, innrømmer Kongsvoll. Musikkstudenten tror også at karrierejakt kan være en forklar-ing på de mange engasjerte mediestudentene. – Jeg har et inntrykk av at mediefolk er mer opptatte av å komme seg opp og fram i samfunnet, sier tjuetoåringen.

MEDIESTUDENTENES DOMINANSOm ikke lenge skal Studentprisen deles ut ved Høgskulen i Volda. I den anledning har Peikestokken undersøkt hvilke utdanninger

som har de mest engasjerte studentene.

Tekst:Mari Andersen Rosenbergnyhet@peikestokken.no

Tekst:Runa Røed

Journalistikk 34PR, Kommunikasjon og media 31Media, IKT og Design 15Lærer 6Sosionom 4Musikk 4Idrett og frilufstliv 3Drama 3Planlegging og adminiastrasjon 2Dokumentar 2

DEDIKERT: Iben Andrea Syvertsen (23) droppet utveksling for å engasjere seg. LITE ENGASJERT: Marius Kongsvoll (22) har mer enn nok med seg selv og musikken.

FOTO: Berit Buran Juul

FOTO: Ståle Grut

Peikestokken har vært i kontakt med 19 studentlag- og organ-isasjoner, hvorav 3 ikke har svart på våre henvendelser.

Antall styreverv fordelt på de ulike utdanningene:

MARS| APRIL 2012

| NYHETER |

07

– Det er utenkelig å ikke innføre PC på eksamen ved høyere utdanning, nå som vi lever i en digital tidsalder, sier Kim O. Kantardjiev, leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO).Likevel tror han det vil bli vanskelig å få gjen-nomslag når hver institusjon selv kan velge om de skal digitalisere eksamen eller ikke.

Ressurskrevende Smit påpeker at det er et prioriteringsspørsmål. Høgskolen må ta stilling til om det skal brukes mye ressurser på eksamensavlegging eller andre læringsområder.

– Det vil være krevende å gjennomføre. På de mest hektiske dagene avlegger 300 kandidater skriftlig eksamen samtidig, sier Smit. Hun forklarer at det trengs tid og ressurser til å utrede og investere i nytt utstyr hvis en slik digitaliser-ing skal gjennomføres. Høgskolen må også ansette flere med IT-kompetanse. Hun tror ikke at høg-skolen ville fått midler til å iversette et slikt tiltak. Avdelingsdirektøren mener at en eksamensform hvor man skriver for hånd er en viktig lærings-form for studentene. – De får trening i å være strukturert og sette opp et tankekart, i tillegg til å måtte planlegge hvordan stoffet skal organiseres og disponeres, sier Smit.

Nasjonal plattformIfølge Kantardjiev i NSO kan deler av res-sursspørsmålet løses ved å lage et nasjonalt sys-tem for avlegging av eksamen. – Da ville kostnadene av digitale eksamener bli lavere for hver enkelt skole, sier Kantardjiev. NSO-lederen mener at eksamensoppgaver bør legges opp på en måte som ikke hindrer studen-tene informasjon. Det er ikke avgjørende om stu-

dentene får tak i informasjon, men hvordan de behandler den. Studentene må få læring i kritisk vurdering av informasjonen de har tilgang på, og sette den i sammenheng med annen informasjon. – På denne måten vil de få muligheten til å re-flektere rundt informasjonen og ikke bare gjengi den, sier Kantardjiev.

Påvirker resultatet PR-student ved HVO, Hedda Paulsen (21), mener at dagens skriftlige eksamensform påvirker svaret hun avgir. – Jeg føler at jeg får karakter etter hvor mye jeg klarer å skrive på seks timer, sier Paulsen. Klassekamerat Jorunn Waage Gamlem (20) hadde problemer med å avlegge eksamen for hånd fordi hun slet med smerter i nakke og håndledd. Hun måtte til slutt få innvilget en særordning. – Det ville vært gunstig om det ble innført digi-tale eksamener. Da hadde jeg sluppet å søke om legeerklæring. Jeg tror det ville vært mye mer ef-fektivt for alle parter, sier Gamlem.

Utdatert ekSamenSfOrmnorsk Studentorganisasjon vil innføre PC på eksamen ved høyere utdanning.

avdelingsdirektør ved Høgskolen i Volda, Gonnie Smit, tror det vil bli krevende og kostbart å gjennomføre.

Tekst:Camilla Brandtnyhet@peikestokken.no

Foto:Ådne Sinnes

foto@peikestokken.no

I DAG: Datamaskinene legges bort når studentene er oppe til eksamen. FOTO: NSOVIL DIGITALISERE: Kim O. KantardjievILLUSTRASJONSFOTO: Ådne Sinnes

MARS | APRIL 2012

| IN MEMORIAM DAGBLADET FREDAG |

08

Hvorfor hadde du vunnet

PARADISE HOTEL?

KENNETH ISAKSEN– Jeg drikker mye og forstår spillet.

JOSEPHINE SCHØYEN– Jeg er en drittunge. Og så er jeg DJ.

KRISTOFFER EIDSNES– Fordi jeg er uimotståelig. Og flink til å manipulere.

THOMAS BURMESTER– Fordi jeg er en utspekulert jævel.

JULIE LIE PAU – Jeg er så god til å ta i mot kritikk fra middelmådige folk.

CHRISTINA KROGSTAD– Mamma ville sparket meg ut av huset om jeg hadde meldt meg på.

MARINA P. RUNDE– Jeg skal bli sosionom. Jeg kan ikke bli med.

IBEN SYVERTSEN– Fordi jeg hadde gått inn for det.

MIRIAM EDLER– Fordi jeg er blond, pen og spekulativ.

KRISTOFFER REFVIK– Jeg er ganske lojal og oppriktig. Driver ikke med games ved siden av.

MIKAL SÆTH– Jeg har langt høyere intelligens enn resten av deltakerne. Det høres ut som skryt, men det er fakta. Og så har jeg god karisma.

LASSE BRYGGMAN– Jeg er brutalt ærlig. Og se på rumpa mi. Og håret mitt.

KENNETH SOLHEIM– Fordi jeg ville splittet Are og hun lille, og hatt Aline som backup.

SJUR BERGSTRØM– Fordi jeg har høyere IQ enn de andre deltagerne.

HEIDI EIDSØR– Fordi jeg har så mange gode kommentarer.

PER E. BJØRNES– Jeg er fra Drammen, enkelt og greit. Drammensere har vunnet før.

CHRISTOFFER HANSEN– Jeg er menneskekjenner med sans for business.

KRISTIN SÆVIG– Jeg har mye til felles med Petter Pilgård, og hvis han vant – hvorfor skal ikke jeg vinne?

VIDAR KJØDE– Jeg tror ikke jeg hadde vunnet, ville nok vært for full hele tiden.

ALEXANDER LABERG– Jeg trenger ikke vinne. Jeg vil bare være med.

MARS| APRIL 2012

| NYHETER |

09

KOM TIL VOLDA, OG BLI HER

Volda kommune har søkt Kom-munal- og regionaldeparte-mentet om opptil tre millioner

kroner til prosjektet, som er et samarbeid mellom privat, offentlig og frivillig sektor på Søre Sunn-møre. Ragnhild Aarflot Kalland leder prosjektet som Jonas Østvik er initiativtaker til. Inspirert av StudiebyEN Trondheim ville han at Volda skulle bli en bedre studiebygd. Han er glad prosjektet har utviklet seg til å bli en regional storsatsing. – Jeg hadde aldri trodd det ville bli så stort, sier Østvik.

Studenter inn i næringslivetProsjektgruppen vil blant annet styrke gründer-virksomheten og gjøre Volda mer attraktiv for kvalifiserte studenter og unge familier. Et av prosjektene de vil gjennomføre er “Sam-funnsdagene”. I samarbeid med Fadderveka skal dagene være en møteplass hvor man skal få kunnskap om hvilke tilbud og karri-eremuligheter som finnes i regionen. Østvik

håper også at næringslivet skal samarbeide med studenter som skriver bacheloroppgave. En hjelpende håndI juni får Volda kommune svar fra Kommunal – og regionaldepartementet. Prosjektleder Kalland forteller at frem til da, skal de lage en basisor-ganisasjon og kompetansebank for alle festi-valene som drives av frivillige i Volda og Ørsta. – Vi ønsker ikke å profesjonalisere festi-valene slik at det frivillige engasjementet blir borte, men vi ønsker å sikre en lettere kompetanseoverføring fra år til år, sier hun. “Det er mye læring i frivillig arbeid, men uten veiledning kan det være vanskelig for både stu-denter og deres samarbeidspartnere”, står det i søknaden som ble sendt mandag 5. mars. For å samle all informasjon fra Søre Sunnmøre og friste folk fra innland og utland til å flytte hit, utvikles en felles, tospråklig nettportal med egne apps. Lanseringen av informasjonsportalen skal etter planen skje 1. oktober 2013.

Joseph Kony er lederen av Lord’s Resistance Army (LRA), en rebellhær som står bak flerfoldige brutale angrep mot befolknin-gen i Uganda. De har bortført barn, tvunget dem til å ta livet av sine egne foreldre og gjort

dem til barnesoldater i en årrekke. Seksuell tor-tur, psykisk og fysisk mishandling er noen av virkemidlene LRA tar i bruk for å øke antallet «vil-lige» i sin kamp mot afrikanske regjeringer. Dette er innholdet i videoen «Kony 2012». Nå som du vet dette, vil du engasjere deg for å hjelpe barn i Uganda?

Et slikt fenomen er ikke nytt for vår generasjon

– at en idé blir lansert via sosiale medier med det formål tvinge fram samfunnsendringer. Det som er spesielt med denne videoen, er hvor raskt den har spredd seg. På to uker har over 80 millioner mennesker sett den, og antallet øker drastisk for hver dag. Det interessante med dette er hvordan «Facebook-aktivismen» sprer seg så raskt, og hvorfor den gjør det. Mange av oss har allerede hørt og sett lignende skrekkhistorier på nettet, men hvordan skiller denne seg ut?

Videoen varer i en halvtime, og viser hvorfor Joseph Kony står øverst på Den internasjonale domstolen i Haag sin liste over verdens verste kriminelle. Vi får også se engasjerte amerikanske ungdommer som henger opp plakater, og taktfast roper at de vil få slutt på krigen og arrestere Kony. Det er engasjementet som fenger, og at organisasjonen Invisible Children gjennom særde-

les velproduserte klipp forteller seeren hvordan man kan engasjere seg.

Jeg har en mistanke om at de fleste som ser og deler denne videoen ikke har lest seg opp på verk-en Invisible Children eller Joseph Kony. Kritikere av fenomenet peker blant annet på at Kony ikke har vært i Uganda på flere år, og at Invisible Chil-dren aktivt støtter regjeringshæren i Uganda som selv står bak flerfoldige overgrep mot befolknin-gen. Har overfloden av informasjon gjort at vi ikke lenger har tid til å undersøke hva vi engasjerer oss i? Når du klikker «del denne videoen» har du gjort ditt, og ser videre på videoer av morsomme katter og doble regnbuer. Er du en aktivist nå?

Tekst:Thomas Liennyhet@peikestokken.no

Kommentar

Stopp Kony,hvis du gidder

Av de nesten 3000 studentene i Volda er det få som velger å bosette seg og arbeide i regionen etter endte studier. Det vil «StudiebygdA – kompetanse – og kulturklynga på Møre» gjøre noe med.

Tekst:Andrea Østbergnyhet@peikestokken.no

FOTO: Ståle GrutINITIATIVTAKER: Jonas Østvik

MARS | APRIL 2012

| NYHETER |

10

– Så flinke dere er, kom-mer det fra en av stu-dentene, som forter seg gjennom gangen mel-lom Aasen- og Strøm-bygget ved Høgskulen i Volda. Oppmuntringen er myntet på bordet med studenter som sitter midt i denne gangen

med et håp om et aldri så lite bidrag. Dampen fra vaffeljernene stiger opp i ansiktene deres mens strategier for et best mulig salg diskuteres flittig.

Vafler til hjelpStudentene ved barnevern- og sosionomutdannin-gen vet å bry seg. I flere uker har de jobbet med å samle inn penger til Marta-senteret i Riga, som er et ressurssenter for kvinner som blant annet står i faresonen for å bli utsatt for menneskehandel. Senteret er privat driftet, og har i mange år vært avhengige av støttemidler for å kunne fortsette å drifte senteret for de som trenger dets tjenester.

Ifølge Runde har det vært vanlig å samle inn penger til et veldedig formål også tidligere år. Derfor forhørte de seg med det kullet som dro på turen i fjor. – De hadde visstnok klart å samle inn 10.000 kr i fjor, og var sikre på at vi ikke ville klare å sam-le inn så mye. Det gjør meg bare mer gira på å samle inn mer, understreker en engasjert Runde.

Fra egen lomme Studentene planlegger å ha slike salg minst én gang i uken fram til avreise den 16.april. Moti-vasjonen for å samle inn penger er på topp, og det er ikke bare sin egen fritid studentene tar av. – Fram til nå har vi sett oss nødt til å selv betale for ingredienser til vaffelsalg. Vi er på leting etter butikker eller bedrifter som kan støtte oss med in-gredienser eller penger, men fram til vi får til noe slikt betaler vi gladelig det som trengs, sier Runde.Selv synes sosionomstudenten engasjementet er på sin plass, og mener formålet er viktig å belyse. – Kvinner i Latvia er veldig undertrykte, og menneskehandel er bare en av de fæle tingene mange opplever. Jeg kan virkelig ikke skjønne at

det finnes menneskehandel i 2012, sier Runde frustrert.

Kvinne til salgsSelv om studentene engasjerer seg for innsam-lingen, kan det være vanskelig å ha stålkon-troll på akkurat hva Marta-senteret i Riga er. En som derimot sitter med mye kunnskap om kvinners situasjon i Latvia og spesielt i Riga, er reiseleder Inge Engeland Johansen. Han har vært med på turen flerfoldige ganger. – En kvinne på landsbygda i Latvia kan bli sol-gt for 1000 norske kroner. Dette setter ting litt i perspektiv. Det er store mørketall når det gjelder hvor mange kvinner som er rammet, men vi vet at dette dreier seg om store tall, forteller Johansen. Reiselederen forklarer Marta-senteret som rettet mot anti-trafficking, men også som et ressurssent-er der kvinner generelt kan få hjelp med proble-mer som voldsmisbruk, skilsmissespørsmål, urettferdighet på arbeidsplassen og innkrev-ing av barnebidrag. Men Marta-senteret bruker ikke all sin tid på å nå frem til og hjelpe kvin-

sosialt arbeid

Barnevern- og sosionomstudentene tar av egen tid og egne penger for å hjelpe marta-senteret i riga med å nedkjempe menneskehandel.

Problemet er større enn de fleste er klar over.

UTEN grENSEr

Tekst og Foto:Lars Brock Nilsennyhet@peikestokken.no

MARS| APRIL 2012

| NYHETER |

11

ner. Senteret har og rettet sin oppmerksomhet mot å påvirke unge menns moralske valg i livet. – Det rår sterke krefter innen menneskehan-del, og bevegelsene kan i bunn og grunn sammen-lignes med mafiaen. Slike organisasjoner vil alltid være ute etter å rekruttere nye medlemmer som kan gjøre menneskehandel enda vanskeligere å få slutt på. De går etter unge og ressurssterke menn, og her jobber Marta-senteret mot nettopp denne rekrutteringen, forteller Johansen.

Aksjonerer Senteret har blant annet tatt ukonvensjonelle midler i bruk i ka mpen mot rekrutteringen. For en stund tilbake laget senteret en falsk hjemmeside som skulle forestille en organisasjon for menneske-handel. Der skulle menn lokkes til å betale for sex. – Da mennene tok kontakt for å få tak i en av jentene, ble de fortalt at hun var opptatt. Der-etter ble vedkommende spurt om ikke hans datter kunne ha mulighet til å hjelpe dem. En slik aksjon er med på å ansvarliggjøre de som

benytter seg av slike tjenester, sier Johansen. Så og si alle kvinnene som jobber ved ressurs-senteret har hatt menneskehandel som en del av sitt liv. Noen har opplevd det personlig, an-dre gjennom venner eller nær familie. Det er mellom 5-10 mennesker som drifter senteret, og de har også en mannlig advokat som hjelper kvinnene som kontakter senteret med jurid-iske tvister og problemer. Senteret er privat driftet, og mottar ingen statlig støtte. Johansen understreker derfor viktigheten av slik økono-misk stønad som studentene bidrar med er. – Slike midler gjør at senteret kan aksjonere på slike måter som de gjorde med den falske hjemmesiden, og bidrar til økt oppmerksomhet rundt de problemene som kvinner kan oppleve i Latvia, sier han.

Et møte med virkelighetenReiselederen tror hele besøket vil gi en tankevek-ker til de norske studentene. – De vil møte utfordrende arbeidsplasser med

hardt arbeidende sosialarbeidere som må jobbe med et mangelfullt velferdsapparat. Alt de vil møte vil være direkte knyttet til utdannelsen, og de vil få et aktivt forhold til situasjonen selv, hevder Johansen. Vaffelsalget går mot slutten, og studen-tene kan se fornøyd på det de har fått inn. Marina Populovskaja Runde er stolt av innsatsen og arbeidet som er lagt ned. – Det er flere uker til avreise, og vi har allerede fått inn nesten 12 000 kr. Vi gleder oss til å per-sonlig kunne overrekke pengene når vi besøker senteret i april.

Alle som ønsker å støtte formålet kan finne Face-book-eventen «10 kr er nok»

1 2

3

1. TIL INNTEKT: Studentene går tydelig til verks for å få frem budskapet om kvinners situasjon i Latvia. 2. STEKER: Marina Populovskaja Runde og Johannes Vartdal passer på at kundene får det de betaler for. 3. BIDRAR: Herman Brattli Lossius støttet sultent opp under studentenes pengeinnsamling.

| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

MARS | APRIL 2012

12

– I skolesammenheng føler jeg meg ganske alene. Jeg ville begynne på høgskole framfor universitet for å gå i en klasse. Jeg så for meg et godt sosialt og faglig miljø, men store deler av dagen leser jeg for meg selv. Det hadde jeg ikke forestilt meg, sier Joakim Klunde, bachelorstudent i engelsk språk og litteratur. Alene i klassenDet er mangel på heltidsstudenter innen human-istiske fag i distrikts-Norge. Høgskulen i Volda (HVO) er helt avhengig av nettstudenter for å kunne tilby undervisning i enkelte HF-fag. På nett har språk og litteratur 221 studenter, fordelt på to fag. På bachelorstudiet er det plass til 20 cam-pusstudenter, men i dag er det er kun seks aktive studenter. Ved skolestart skulle de velge mellom fordypning i nordisk eller engelsk.

To valgte engelsk. En av dem var Joakim Klunde. Han har ingen bachelorklasse, og har i stedet engel-skundervisning sammen med lærerstudentene. – Jeg visste at Høgskulen i Volda er kjent som “mediehøgskolen”. Likevel forventet jeg et større fokus på språk og litteratur, sier han. Minimum fire millioner i underskuddFlere fagtilbud ved landets humanistiske fakulteter står i fare for nedleggelse. Dette har utløst den såkalte ”HF-krisen”. Tall fra Samor-dna opptak viser at mange humanistiske fag har hatt dårlig oppslutning over lenger tid. For å kompensere har HVO begynt med nettstudier. Instituttleder for språk og litteratur, Stig Jarle Helset, sier det ikke er en ønsket situasjon, men en nødvendig løsning. – Vi ville ikke fått det til å fungere økonomisk hvis vi gjorde det på en annen måte, sier Helset. Budsjettet for 2012 viser at humanistisk avde-ling vil gå minimum fire millioner i underskudd i løpet av året. I fjor var underskuddet omtrent det samme, men da hadde de ekstra penger på bok – nå er pengene brukt opp. – Vi er virkelig ille ute, pilene peker nedo-

ver. Derfor må vi jobbe hardt og målrettet for å komme i økonomisk balanse, sier Helset.

Fra klasserom til nettromNasjonalt velger færre studenter humanistiske fag. Ved HVO har campusstudentene forsvunnet og blitt erstattet av nettstudenter. Fagansvarlig for språk og litteratur, Kari Welle, synes det er en trist utvikling. – Humanistiske fag handler om kultur og identitet. De forskjellige fagområdene tar opp problemstillinger som gjenspeiler verdier og nor-mer i samfunnet. Dette er viktige diskusjonstema, sier Welle. Det kan virke som om nett er tidens løsning for høyskoler i distriktene. Welle sier de har fått gode tilbakemeldinger fra nettstudentene. Likevel ser hun ulemper ved nettløsningen. – Det er helt klart en fordel å møte både medstudenter og lærere til faglige diskusjoner, dette går nettstudentene glipp av. Samtidig er det mange av dem som bruker eksempelvis Facebook som diskusjonsforum, forteller hun.

Må skjære nedEtter avvikling av regelen om at stillinger skal er-

Studentene forSvinner til nettet

Tekst: Sunniva Bærug kultur@peikestokken.no

Tekst : Maria Vigsnæs

ALENE: Joakim Klunde er skuffet over mangelen på et sosialt og faglig klassemiljø på sin utdanning.

* Humanistiske fag i Volda mister campusstudenter * Har ikke økonomi til å dekke underskudd

“HF-krisen” har blitt omtalt i alle landets medier. Færre søkere betyr færre studiepoeng, som igjen resulterer i dårlig økonomi for de humanistiske fakultetene. På avdelingen for humanistiske fag ved Høgskulen i Volda har campusstudentene forsvunnet.

FOTO: Berit Buran Juul

| KULTUR |

MARS| APRIL 2012

13

stattes, har ledelsene ved universitetene nå mu-ligheten til å legge ned fag ved “naturlig avgang”. Begrunnelsen er ofte økonomiske prioriteringer. I Oslo har faget nordisk mistet ni ansatte på seks år, og nå er det kun 2,5 årsverk som gjenstår. Det diskuteres hvilken nytte humaniora har for samfunnet, og mangelen på fagenes umiddelbare gevinst for andre enn enkeltindividet. Humanistisk avdeling ved HVO merker den økonomiske innstramningen. Selv om nettstu-diene gir god bærekraft med få lærere i forhold til antall studenter, er avdelingen tvunget til å skjære ned. Nå har de fått tydelig beskjed: De må klare seg med færrest mulig midlertidig ansatte. – Vi prøver å unngå å si opp faste ansatte, men flere av de midlertidig ansatte får ikke forlenget stillingen, sier institusjonsleder Helset.

– Ingen ideell situasjonFra 1. august skal alle fagansatte undervise 10 prosent mer. Dermed får de mindre tid til forskn-ing og utvikling av faget. Konsekvensen blir at de ansatte får mindre tid til å utvikle seg selv, og fordype seg. – Nedskjæringen betyr ikke nødvendigvis dårligere undervisning, men det er ingen ideell

situasjon å ha så mange studenter på nett, medgir Helset. Ifølge forskningsinstituttet Nifus kan-didatundersøkelse fra 2009, skilte humanistene seg negativt ut blant høyere grads kandidater med høyest andel mistilpassede. I Morgenbladets artikkel Lav staus for myke fag kan vi lese at et halvt år etter endte HF-studier var 6,6 prosent arbeidsledige høsten 2009. 12,3 prosent hadde irrelevant arbeid og 8,7 prosent jobbet ufrivillig deltid. Stig Helset er bekymret for de nyutdannedes karrieremu-ligheter.

Redd for fremtiden Joakim Klunde lar seg ikke skremme, og sier han alltid har vært opptatt av akademiske fag. Han tror det er mange som interesserer seg for det samme som ham, uten å studere det. – Det er større noia for fremtiden nå om dagen enn det det var for ti år siden. Folk er ikke like sikre på at alt kommer til å ordne seg, de satser tryggere. Fokuset i samfunnet er rettet mot andre områder. Alle skal drive med business, sier Klunde. Tross fremtidens usikre arbeidsforhold har

han klare planer. Han tror det handler om å gjøre seg attraktiv for jobbmarkedet. Da kan det hjelpe med en akademisk utdannelse i bunn. – Drømmen er å jobbe i forlagsbransjen, gjerne som oversetter av tegneserier, sier han.

Fagmiljøet kollapserHelset er usikker på fremtiden til de nyutdannede akademikerne. Det er vanskeligere å få jobb som lektor eller professor innenfor universitet og høgskole, enn det var for noen år siden. Det er en ond sirkel: Færre studenter gir færre studie-poeng. Færre studiepoeng gir dårligere økonomi for de humanistiske avdelingene, som igjen fører til færre stillinger. Hvor sirkelen begynner er usikkert. – Den nasjonale tendensen humanistiske fag opplever i dag, kan føre til at fagmiljøet kollapser. Det er trist, sier Helset.

FaktaboksHva er humanistiske fag? Humanistiske fag omfatter filosofi, idé- og religionshistorie, estetiske fag og kultur- og språkfag. Fagene står som en motpol til realfagene, og handler om menneskets kultur, ytringer og verdier gjennom tidene, og har derfor blitt kalt “menneskevitenskapene.”

”Jeg ville være forsiktig med å anbefale min egen sønn til å ta master innen humanistiske fag,

hvis hensikten er å gjøre en akademisk karriere, sier han”

Mennesket har eksistert på jorda i noen hundre tusen år. I år 1000 levde de fleste som bønder, fiskere, jegere og gje-tere. I 2012 snakker flere i Norge mer enn tre språk. Hvem vet, in-nen 2100 er kanskje reality-TV høykultur?

Humanistiske fag er vitenskap om men-nesket. Fagene kan hjelpe oss å forstå mennesket i år 1000, 2012 og 2100. De gjør oss bevisste på hvor vi kommer fra, hvem vi er i dag og hvem vi kan bli i fremtiden. Nettopp derfor er human-istiske fag så viktige. De gir liv til kunnskap om menneskets kultur. Historien om kulturen er også historien om mennesket. Språk og kommunikas-jon, kultur, historie, religion, filosofi, litteratur og

kunst er fag som sier noe om hvordan mennesket handler, tenker og uttrykker seg. Den globale landsby er et uttrykk for hvordan mennesker på tvers av landegrenser blir stadig mer knyttet til hverandre. Gjennom globaliseringen bindes vi sammen i en ny, felles kultur. Jeg tror vi trenger humanistiske fag mer enn noen gang, både for å ivareta gammel kul-tur, og for å forstå ny. Fagene gir verden en verk-tøykasse med redskaper for å forstå ulike uttrykk og dermed kommunisere bedre.

Vi lever i en verden hvor økonomien styrer. Humanistene blir utkonkurrert av advokater, ingeniører og økonomer. Arbeidsgiverne et-terlyser konkret kompetanse som kan brukes i hverdagen. Kompetanse som kan gi økonomiske gevinster. Humanistiske fag gir kanskje ikke ver-di i form av kroner og øre, og flere har muligens vanskelig for å se hvordan faget er samfunnsny-ttig. Jeg tror de ulike fagene trenger hverandre.

Er du ansatt innen handel, trengs både kultur- og språkkompetanse. For at handelsfolk skal kunne flere språk, trenger vi lærere med for eksempel master i engelsk. Slik blir det en evig runddans.

Humanistisk forskning gir ikke mange ar-beidsplasser. Samtidig har humanister vanskelig for å skaffe seg jobber. Kanskje trenger human-istene å fornye seg? Gjennom innovasjon og nytenkning kan de humanistiske fagene gjøres attraktive for studenter og næringsliv. NTNUs satsing på humanister i praksis, hvor studentene har praksis i en bedrift er et godt eksempel. På den måten vil kanskje Ola og Kari Nordmann se fagenes verdi.

Om vi ser på verden som en vektskål, trengs humaniora for å skape likevekt. Roboten på den ene siden og mennesket på den andre.

Tekst:Ingrid Arnesenkultur@peikestokken.no

Kommentar

Nødv

eNdi

g fo

r m

eNNe

sKeT

MARS | APRIL 2012

| KULTUR |

14

Vi var alle unge da grisen begynte å hyle, da traktoren ble merk-evare, da hardingfele-trio kunne bli rock og man kunne danse halling i Grand Prix. Nå har kulturarven også sneket seg inn i Dokfilm.

I Volda spelemannslag er vi ennå bare to student-er. Spelemenn er ikke det nye Beatles. Folk danser ikke halling om lørdagskvelden og kveer ikke i dusjen. Men om du liker det eller ei, så har folke-musikken klart å snike seg inn i populærkulturen de siste ti årene. Folkemusikk kan også være kommersielt og folkemusikere er også artister. – Folkemusikk blir en sjanger på linje med andre sjangere, og settes pris på for sine særtrekk er ikke najonsbyggende stafasje, sier Jorun Marie Kverberg.

Hun har laget musikken til Dokfilms vignettfilm. Dokfilmmusikken er folkemusikkpreget og får nok folks tanker til å vandre mot av fjord og fjell. Men karakteren er annerledes en den tradisjonelle Veslefrik med fela. Jorun Marie har laget biter med rytmisk og melodisk felespill. De ulike stemmene er så lagt gradvis over hverandre, litt som beats i den elektroniske musikkverden. – Du hører det er tradisjonsmusikk, men ikke gammeldags. Det har noe nytt ved seg, sier Lasse Bryggmann, uttrykksansvarlig i Dokfilm.

Hva folk tror er folkemusikk er svært relativt. For de fleste har det med instrumentbruken å gjøre. Alt som spilles på hardingfele er norsk folkemusikk, om du spør den gjennomsnittlige Ola Nordmann. Men sannheten er at tradisjonene er mange og nyskapning er også til stede innen folkemusikken. Norsk kulturliv er blitt bredere og vi er alle blitt litt mer kommersielle. Alle hører ikke kun Rolling Stones. Dagens

ungdom har et bredere syn på hva som er god kultur enn det foreldregenerasjonen hadde. Det er lov å være annerledes. Det er for tiden litt trendy å bruke gamle tradisjoner med en litt moderne vri. Vi kjøper ikke bare brukte klær, men liker også særtrekkene i musikken fra svundene tider. All nyskapning behøver nødvendigvis ikke å likes av alle. Eventyret fra Grand Prix er flaut, men det gjør at selv nederlendere kjenner igjen den norske hallingen. Og det gav første utdanningsinstitusjon for utdanning innen folkedans, Frikarakademiet. De mer tradisjonstro formene for folkemusikk holder seg fremdeles i sitt minoritetsmiljø. Vi folkemusikkentusiaster er en minoritet, og vi vet det. Men stadig oftere titter folkemusikere frem med sine tradisjoner, pakket inn i litt mer moderne drakter. Vi lurer deg, sakte men sikkert, til å skjønne at du også egentlig liker feletoner, slåtter og stev.

Kjente KråKer på madrassen

FELA : Tradisjonene sniker seg inn i populærkulturen FOTO : Marius Beck Dahle

Tekst:Kaja Skatvedtkultur@peikestokken.no

Kommentar

| KULTUR |

MARS| APRIL 2012

15

Blodets hvisken og lommebokens bønn

Det var den tid jeg gikk omkring og sultet i Volda, denne forunderlige bygd som ingenforlater før han har fåt mærker av den. Dagens Næringsliv skrev i august at norske studenter blir fattigere og fattigere, og det til tross for at et av målene med kvalitets-reformen, som ble innført i 2003, var å sikre studentene mer penger å rutte med. Beløpet vi får i stipend og lån har steget med 9000 kroner

de siste ti årene. Justert for inflasjon betyr dette at studielånets verdi har sunket med fem prosent, skriver Bergens Tidende. Jeg har fem prosent mindre å rutte med enn studentene hadde for ti år siden. Jeg har råd til fem prosent mindre tobakk, fem prosent mindre alkohol. Jeg tror jeg leste et sted at studenter drikker og snuser mer nå enn før. Noe sånt har jeg i alle fall hørt. Tror jeg. Det betyr at jeg må bruke stadig større deler av studiestøtten om jeg skal følge utviklingen. Og det skal jeg. Jeg er jo tross alt en fremadrettet student, og jeg kan ikke bli liggende i bakleksa.

Men jeg skal vel ikke klage, all den tid jeg slipper å isolere veggene på hybelen med gamle avis-sider. Jeg har derimot begynt å spe på havregrøten med kopier fra gamle Hamsun-manuskripter. «Blodets hvisken, benpibernes

bøn», stod det forleden dag i skjeen min. Blodet mitt er, likt lommeboken min, snart ribbet for verdi. Det er tynnet ut av nudler, semulegryn og vann. Før kunne det rope, men har nå knapt nok krefter til å hviske. En siste tanke flyter i retning av den tomme hjernen, et siste nødskrik fra en kropp som snart ligger brakk. Et spørsmål som truer med å implodere i mavens vakuum: Hvorfor bruker jeg egentlig tid på å skrive for en studentavis som baserer seg på frivillig innsats? Morgenbladet, ring meg. Jeg nøyer meg med halv pris av det dere vanligvis betaler per formulering. Jeg skriver tross alt ikke så originalt. Flere deler av denne teksten er stjålet, som dere beleste, belærte sjeler ser. Nei, halv pris er nok, så slipper jeg å spise papirgrøt til morgenpilsen min.

Kommentar

Tekst:Petter Fløttumnyhet@peikestokken.no

Illustrasjoner:Louise Druelle

foto@peikestokken.no

MARS | APRIL 2012

| ANMELDELSER |

16

-“Å gud, tenkte Bodvin. Korleis faen enda eg opp her?» Protagonisten, Bodvin, tråkket sine første steg i et kommunistisk hjem i Vanylven. Derfra gikk han ut i verden, til Haugesund. Her får han en stipendiatstilling ved tverrfaglig senter for Performanse, informatikk og samfunnsstudier – PISS. Av piss er han kommet, og til piss skal boken bli. Godt, gammeldags pisspreik, av den typen jeg kan høre på i timevis. Piss som varmer lesehjertet. Dessverre kan det til tider bli litt vel varmt, litt vel mye. Spesielt når forfatteren selv går inn i boken. Det er friskt og spennende at han eksperimenterer med fortellerform, ofte fungerer det, men det finnes en grense. I mangel av en bedre formulering: Forfatteren roter det tidvis unødig mye til. Men for all del, dette er bare pirk.

Stephen J. Walton, forfatteren som tidvis roter litt vel mye, er professor ved Aasen-instituttet. Dét er en tittel som fordrer en stødig nynorskpenn, noe Walton har. Teksten skjener, hopper og stikker mot Gud, hvermann og alle deres institusjoner, men språket holder stødig kurs boken igjennom. Stikkene går i mange retninger. Blant annet Universitetet i Haugesund får til de grader gjen-nomgå. Hvis noen vurderer å opprette et univer-sitet i Haugesund, ikke gjør det. Vent til dere har lest Roadmovie. Manuset først. Det er ingen god idé. Å opprette Universitetet i Haugesund, altså. Å lese boken er en fortreffelig idé.

Anmeldt av Petter Fløttum

BOK

Roadmovie. ManusetForfatter: Stephen J. Walton

Familievennlig er kanskje ikke et ord jeg ville plassert i samme setning som Martin Scorsese. Men i Hugo, filmen basert på Brian Selznicks roman The invention of Hugo Cabret, er det lite å spore av mafiosoene, banneordene og volden som har preget hans karriere som filmregissør frem til nå. Som ihuga Scorsese-tilhenger, forventet jeg å bli trollbundet i 126 minutter. Og det ble jeg. Om enn ikke på samme måte som jeg hadde trodd.

Tittelrollen, spilt av en oppsiktsvekkende blåøyd Asa Butterfield, er en foreldreløs 12-åring som bor på togstasjonen i Paris. Her trekker han opp stasjonsklokker, iakttar reisende og terger stasjonsinspektøren. Han prøver også å holde liv i sin avdøde far ved å reparere hans oppfinnelse, en robot basert på urverk. Til dette trenger han deler, som han nasker fra lekebutikken på stasjonen. Når han blir tatt for å stjele av den eksentriske lekebutikkeieren, passende nok spilt av Ben Kingsley, starter et eventyr uten like i 3D.

For ta det fra en 2D-entusiast: tre dimensjoner er ingen garanti for god film. Altfor ofte er det, for en ekte filmelsker, forstyrrende, irriterende og bidrar kun til å fjerne oppmerksomhet fra dårlig innhold. Men Scorsese er ingen unnasluntrer. Han har forstått noe viktig, nemlig at den ekstra di-mensjonen må ha en hensikt. Den må brukes bev-isst og strategisk, og den må tilby noe mer. Og det gjør den. Med god hjelp fra et fargerikt ensemble, nydelig scenografi og, som vanlig, ambisiøs regi fra herr Scorsese.

Fortryllende og magisk kan høres ut som op-pbrukte klisjéer, men det finnes ikke noen mindre klisjefylte uttrykk som kan beskrive følelsene en sitter igjen med etter Hugo.

Anmeldt av Julie Wentzel Frøland

Film

HugoRegi: Martin Scorsese

MARS| APRIL 2012

| ANNONSE |

17

Med SpareBank 1 sin nye app for iPhone, iPad, Android og Windows Phone 7 får du ein forenkla

utgåve av nettbanken på mobilen. No kan du raskt og enkelt sjekke saldo og betale

rekningar når du er på farta.

Ny generasjon mobilbank med alle banktenesten du treng!

STUDENTSØNDAGpå Mylneriet Kafé

Åpningstider:Tirs-fre: 10.00-16.30Lør: 10.00-15.00Søn: 12.00-18.00

Hamnegata 16

Følg oss på Facebook!

Varmmat fra kl. 14.00 kun 35,-

MARS | APRIL 2012

| KULTUR |

18

- Hvis det er noen som enda ikke kjenner til Mikhael Paskalev, er det fort gjort å si ‹‹han med barten, som står med hendene i lommen, eller i kryss over brystet››. Før Mikhael spredde hvitvasken sin på

verdensveven, var han mannen med barten. Etter musikkvideoen til I SPY er han blitt mannen, med barten, i trusa. – Jeg har lenge hatt helskjegg, men en dag bestemte jeg meg for å ta det, sier han. I stedet for fullgrodd endte Mikhael opp med bart.

– Jeg tror jeg hadde følt meg litt for naken uten. Men den forsvinner sikkert snart, det tror jeg nok, forteller han. Han liker ikke helt den populærkulturelle refer-ansen overleppehåret har fått. Og avviser at han har noen tilknytning til subkulturen fra Williams-burg. – Jeg vil ikke kalle meg hipster. Jeg er kanskje mer… hip! Jeg har ikke noe imot å være hip – men jeg liker ikke å bli kalt hipster, sier han og smiler. Han virker nesten overrasket av sitt velplasserte svar. Mikhael tror det er viktig å tenke på at det skal være en helhet bak et uttrykk. Noe han prøver å gjenspeile i musikk, smak og klær. Hvis man skal være så overfladisk. Ser man Susie, så vil man se Mikhael iført det man skulle tro var hatten til Mikhaels trofaste kompanjong,

Jonas Alaska. – Hatten ja, den var egentlig min, den, sier Mikhael mens han lener seg tilbake og smiler. – Først kjøpte jeg den på eBay, og så kjøpte han en lik en rett etterpå. Men det er helt greit. Når folk sier: ‹‹Jeg ser du bruker hatten til Jonas››, må jeg poengtere at den faktisk er min. You ain’t been where you’re going, but I know you willBillie: Vet du hva som skjer nå?Mikhael: Neei, jeg tror vi fortsatt venter på det siste utstyret som ikke har kommet enda.Utstyret er ikke på plass. Noen har glemt en kasse som ingen helt hva inneholder, men alle vet at er veldig viktig for å kunne rigge opp til lydsjekken. Svart, oppbrettet lue og svart, nedkneppet jakke.

EN MANN FOR SIN BARTPå et lite, rødmalt green room, dekket av plakater av tidligere gjester på Rokken,

sitter Mikhael Paskalev og venter. Ute regner det tett, og inne er det ikke internett.

TEKST OG BILDER:Ådne Sinneskultur@peikestokken.no

BLID: Mikhael Paskalev er ikke like alvorlig bak scenen, som han er foran. FOTO: Ådne Sinnes

| KULTUR |

MARS| APRIL 2012

19

Den mørkkledde Mikhael har i det siste slått i hjel mange timer i vente på lydprøve og konsert. Men han venter heldigvis ikke alene. Det etter hvert velkjente arbeidslaget, bestående av Jonas Alaska, Billie Van og Thom Hell, kjeder seg sammen, ak-kompagnert av The Beatles sitt hvite album. I det lille rommet er det et kjøleskap og en sliten, grønn-, brun- og hvitrutete sofagruppe fra 70-tallet. Jonas tar en treseter alene. Han gesti-kulerer, veiver og sitter ikke i ro, noe som ikke affekterer Billie. Hun sitter med macen på fanget, og er dypt konsentrert med arbeid offline. Thom sitter rolig med et godt grep rundt en brun glass-flaske. På motsatt side av bordet sitter Mikhael fortapt i et nytt iphonespill, der han står på tapende grunn overfor trommisen. Samtalen vandrer over på tv-serier - et særdeles populært substitutt til vegg-gloing. Let’s do the life, let’s go out and jiveMikhael: Det som er så fint med den serien (Twin Peaks. jou.anm), er at alle damene er pene! Interessenivået går, sammen med stemmene, rett i taket. Shelly, Audrey, Donna! Frk. Van sitter uberørt av oppstyret i sine egne tanker. Thom: Hun er tre ganger så fin som Marilyn Monroe. Hun har jo alle de attributtene og alle de måtene å være på som…Jonas: Shelly?Mikhael: Neei, Sherilyn Fenn.Jonas: Ah, det er jo godeste Audrey…Mikhael: Horn!Jonas: Hun er jo helt fantastisk!Thom: Hun ser ut som Marilyn Monroe – bare mye finere. En av de ”mindre” kjente sangene til Mikhael, Come on and Jive, Babe, er faktisk skrevet til net-topp denne gudinnen i hvite sokker.

Mikhael: Jeg skrev en låt om henne, det gjorde jeg faktisk.Hvorfor det?Mikhael: Jeg var litt besatt. Det er lov.Jonas: Betatt, kanskje?Billie: Besatt?Mikhael: He he, besatt – jeg tror faktisk jeg var litt besatt. Det er nesten så jeg spør om jenter kan ha på seg sånne hvite sokker. En skummel mann kommer inn i det lille rommet, mistenkelig lik Bob fra tidligere nevnte tv-serie. Han stiller seg med fullskjegg og kjetting, som henger fra den steinvaskede jeansen, midt på gulvet og lurer på hvor ølen kommer fra. ”Bob”: Er det på tide å sette tidslås på kjøleska-pet?Jonas: Det er for seint det nå – vi er på den tredje.”Bob”: Jaha.

Stillhet.

Den skumle mannen, som viser seg å være Rikskonsertenes mann i felten, eller ”sjefen”, som han blir omtalt, stiller seg demonstrativt foran kjøleskapet. Og blir stående. Etterhvert kommer den savnede kassen til rette, og det meldes om at riggingen til lydprøven er i gang. En etter en for-svinner karakterene ut av rommet, og om det var ”Bob”, lydprøven eller muligheten til å se Dexter i bussen som førte til forsvinningsnummeret, vil for alltid være en gåte. Etter en lydprøve badet i eksperimentelle kombinasjoner av farget scenelys, påfyll av mat og en pust i bakken, er det klart for konsert. As long as you know, Joseph, you’ll never be aloneEtter at flere ekstranummer og applausen fra

et hengivent publikum er stilnet, er konserten ferdig. Den tunge døren som skiller artistene fra allmuen åpnes, og luggen til Mikhael kommer til syne. – Ææææææææ! Tre kvisete og fnisete tenåringer har ventet på at noen skal komme ut til dem, og Mikhael blir det første offeret for paniske omfavnelser og photoshoot med iphone. Han blir tydelig tatt på sengen og rykker til når han får den overengas-jerte trioen i fanget. Mikhael: Å hei sann.Fnisete og knisete tenåringer: Kjempebrakon-sertkandutaetbildemedossværsåsnill!?Mikhael: Ja, selvfølgelig. Skal vi stå her? Sånn ja. Etter at blitsregnet har lagt seg og Mikhael er foreviget i armene på fansen, blir han sendt spo-renstreks inn for å hente resten av bandet. – Dette er det sykeste jeg har opplevd etter en konsert! Det er mange som skal hilse på og uttrykke sin takknemlighet for at Mikhael kom til Volda. Han skyr ikke ordvekslinger og rekker å stifte flere nye bekjentskap, ta en øl med en gammel kompis og utveksle nummer med en handlekraftig studine, før han takker for seg og går i ett med nattens mulm og mørke.

“Jeg skrev en låt om henne, det gjorde jeg

faktisk”

MARS | APRIL 2012

20

| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

Illustration: Hanika Kotlarova

MARS| APRIL 2012

| INTERNATIONAL |

21

The beginning of 2012 brought shocking news to the Internet community. Most of the European countries signed the Anti-Counterfeiting Trade Agreement (ACTA), an international bill for enforcement of intellectual property. The controversial subject raises many questions.

A little bit of historySo far the Internet has been the world´s only unsupervised mass-medium. Unlike newspapers, radio broadcasts or televisions, the internet has been the free space, in which anyone can publish nearly anything. At the same time, the piracy grows, and corporations are loosing billions of Euros every year. Official negotiations between the countries to stop piracy were announced in October 2007. Even though the agreement was achieved in secrecy, members of certain big corporations like Google and eBay had their representatives in the advisory committee. In

September 2009 the bill was signed by these organizations. On October 1st, 2011, ACTA was officially signed by eight countries: USA, Canada, Australia, Japan, Morocco, New Zealand, Singapore and South Korea. On January 26th, 2012, the bill was signed by most of the countries of the European Union. However, after massive protests from the public and hacker attacks across the whole world, some states, for example Poland and the Czech Republic, delayed in their decision.

Pirates versus ACTAACTA is going to create its own organs, independent of existing organizations such as the World Trade Organization or United Nations. The agreement not only includes pirated copies of music and films, but also counterfeit designer clothes or patented products. It strictly prohibits making any copies of goods without the approval from the copyright owner. Even though it is legal to copy your own DVD in Norway, if you are travelling to a place where it is prohibited, you are still breaking a law. ACTA does not mandate but recommend countries to do personal examinations on the airports and border crossings. This means that authorities can search through your personal laptops, phones or luggage and confiscate counterfeit goods.

Beware of the ACTA –Widespread violations of intellectual property

are a continuously growing threat to a sustainable world economy. It is a problem with serious economic and social consequences, says José Manuel Barroso, the chairman of the European Commission. Supporters of the agreement claimed that 95 percent of the ACTA content is already respected by most of the European countries. Critics of ACTA do not think that harsh repressions will bring economical prosperity to everyone. Especially when countries like China or India, where many fake and counterfeit goods come from, will not sign the contract. Critics claim that the bill contains inaccuracies that can lead to abuse of power. So far ACTA is the biggest attack on the privacy of Internet users. – ACTA also means that national authorities have the right to demand that providers of the Internet connection disclose personal information about their customers. This applies particularly to customers suspected of illegal downloading, claims an article published in Aftenposten in February.

What will happen now?According to the latest news, the European trade commissioner Karel de Gucht claimed that the European Commission has turned to the Court of European Union to judge whether the agreement is in line with fundamental rights and freedoms or not.

ACTA ATTACKS ON PRIVACYWhat is ACTA? And how will it affect us? Peikestokken brings you a view of last month´s

most discussed issue.

Text:Lukáš Vojáčekred@peikestokken.no

Illustration:Louise Druelle

MARS | APRIL 2012

| INTERNATIONAL |

22

ACTA - AN AGREEMENT THAT DIVIDES THE WORLD

Europe is under protests. Some support ACTA, others are against it. Let us see what is happening all over Europe

Europe against ACTAThe manifestations were organized by the residents of countries such as England, Germany, the Netherlands, and some other European countries. Several hundred thousand people went to the

streets. More than two million people signed the online petition against ACTA but EU officials did not react.

International day against ACTADuring February 11th, protests were held in different countries around Europe. People shared some information about protests through

the internet. Even those who could not attend protest personally were able to show their support, by joining the Facebook- event and signing the online petition. (www.accessnow.org). Estonia’s action against ACTA took place on February 11th. In Tallinn up to 3000 people protested. In Vilnius, the capital city of Lithuania, 600 people gathered. They heckled slogans such as: “No to the bulldozer principle”. Also in Germany thousands of people protested against ACTA. Despite the cold in Munich about 16.000 people participated in a demonstration. After the manifestations around Europe the ratification of ACTA was postponed to an uncertain date. The demonstration in the Czech capital Prague was organized by the Czech Pirate Party (CzPS), which requires complete withdrawal from the contract by the government. During manifestations they had banners which said “ACTA is cyber-Nazism”.

Faces of some of the protesters in Prague were covered by a mask of Guy Fawkes. Some of them waved their pirate flags. Czech officials promised that they are going to analyze this document and make their decision public as soon as possible.

There is a probability that ACTA will not surviveA few countries like Poland or Czech Republic postponed the ratification of the controversial anti-piracy agreement after facing a wave of civil protests in the streets, and hacker attacks on governmental websites.These countries officials declare that even if they had signed this agreement in order to be valid, it requires ratification at an international level. According to the recent circumstances, that seems necessarily not to happen.

Text:Natalia Scripnicred@peikestokken.no

Previously signed by:

United StatesAustraliaCanadaJapan South Korea Morocco New Zealand Singapore

22 EU countries signed:

UKAustria Belgium Bulgaria Czech Republic Denmark Finland France Greece Hungary Ireland

Refrained from signing:

Germany Estonia

The Netherlands Slovakia

Cyprus

Facts

Italy Latvia

Lithuania Luxembourg

Malta Poland

Portugal Romania Slovenia

Spain Sweden

PHOTO: Flickr

MARS| APRIL 2012

| INTERNATIONAL |

23

NEED A JOB?Finding a job in a small place is not an easy thing to do, especially if you are a

foreign student. However, there is always a door waiting to be opened.

My journey here started almost four years ago as a student in the Erasmus-program. All this time I had to deal with several jobs that were beyond my principles. I would never have thought to become a workaholic,

stressed to get bills paid and at the same time enjoying my student life. Some of you might be thinking: “Welcome to reality!”. But I was not alone. Spaniards, Hungarians, French or Africans all struggled to get it through. I remember that one Erasmus student from Italy told me that if I wanted to get a job in Volda, I would have to be very patient. And I was. It started well as a trainee at the International Office at Volda University College. I continued washing floors,

houses and a hotel. By that time I did not speak any Norwegian, but I was lucky to be in contact with Norwegians that knew other Norwegians. They arranged small jobs for me. I sucked up my pride and started working.

The secret to get a job here might be having as many local friends as possible. A simple god dag, takk, ha det bra, ja or nei combined with English helped me a lot. It is better not to mention that you are only staying in Volda for a few months. I got rejected because Norwegians need a guarantee for the long run. But I was told many times that if I didn’t accept the job, or if I quit, there would always be another foreigner ready to accept it. That is why you should be confident. Impress people with your personality and knowledge, but mostly - smile! With a simple smile you can open doors.

I advice you to orientate yourself towards the places where there is always a need for people.

Good examples are the restaurants in Ørsta and Volda which are run by foreigners. If you are looking for jobs, it might be good to get in contact with other students from your country who were here before you.

From my experience it is hard to get a job but not impossible. I paid attention to what happened around me. I talked to people and I searched on the Norwegian job website, Nav. Therefore, I used to have three jobs at the same time. Working in Norway I realized that the road to reaching my goals is long. A road that starts from the bottom. Sometimes, I just have to push harder in order to succeed. At the end of the day, I am proud that I earned my money decently. This makes me more motivated to be a part of a continuous learning process of the Norwegian people and culture. Good luck!

JOB: Norwegian student checks the job announcements

Text and photo:Luiza-Bianca Alexered@peikestokken.no

MARS | APRIL 2012

| INTERNATIONAL |

24

AN ANIMATION FOR VOLDA’S DOKFILM FESTIVALWhere traditional style meets international ideas: From the first idea to

the final introductory movies for Volda’s Documentary Film Festival.

Six different nationalities are sitting around a table discussing ideas. The international team, consisting of teachers and students of Volda University College (VUC), is working on animation movies. These introductory movies will be shown before each documentary screening during the Dokfilm Festival. Designers and animators want the visitors to dive into Volda, Norway and of course into the world of documentaries. The protagonist of the movies and of the entire Dokfilm design is the “DokFly”– But how do they get a fly from paper to screen?

MeetingLasse Bryggmann, head of graphic design at the Dokfilm-board, presents his main idea for the animations to a group of animation students: – As well as for the design of the booklet, poster and logo we want to combine traditional Norwegian design elements, such as rosemaling (´decorative painting´), with modern graphic styles. This style will be put into a forty seconds

long animation as well as four ten seconds long animations. The longest animated clip will be shown before each screening block, and one of the four short animations before every single movie. Now it will be up to Hanka, Louise, Dominik and Catherine to make suggestions and drafts.

Sketches The students draw and paint, cut and glue paper and at a meeting they present their ideas. The group discusses which sketches include the topics ´traditions´, ´Volda´ and ´film´ best. A first result can be developed from Hanka’s and Louise’s sketches. Storyboard Built upon these ideas, a sequence of pictures is drawn: the storyboard. It is an unmoved basis on which the animatic can be made.

Animatic An animatic is a movie prototype. It consists of single drawings that move to a coherent whole – even though it is rather rough and stiff. However, length and rhythm of each phase is shown in it. This is an important guideline for sound designers as much as for animators.

Production

Step 1: Layout Bloom by bloom, leaf by leaf: the drawings show the steps of each element’s development within

the story. To draw these stages, Louise lays a transparent sheet on a lightened desk. With every new sheet, she adds little details to the flower until it looks like a fully grown plant.

Step 2: Scan Thanks to a special scanner and with help of the computer program ‘Monkeyjam’ one can quickly add the single sheets one after the other and store them digitally. The result looks like an on-screen flip-book with the title: ‘The movement of a growing plant’.

Step 3: 2D Computer AnimationThe scans help Catherine, because now she can start with the actual animation. By using “TV Paint” she is able to develop the hand-drawn animation. Hand-drawn in this case does not mean using pen and paper, but rather drawing on a graphics tablet.

Step 4: CompositingThe animators add final effects and last details forming all elements to a coherent movie.

Step 5: Music To create a subject matching the atmosphere, the animators need sounds and music for their movies. The fact that they are artists does not necessarily mean that they are good musicians as well. The students leave this part to someone who knows how to deal with music: Jorun Marie Kvernberg. The musician and composer won several awards. Moreover she works part

FROM SKETCH TO SCREEN

Texst: Katja Gallasred@peikestokken.no

Texst:Milena Virchow

1.

3.

4.

5.

2.

3. Storyboard

MARS| APRIL 2012

| INTERNATIONAL |

25

time at the Folk Music Department just next to the Animation Department at VUC. Jorun is specialized in traditional Norwegian music and a “perfect match for our project”, thinks animator Dominik. The sound elements, as well as the entire DokFilm design, should combine traditional Norwegian with modern tones – and beyond that, give some character to the fly. Accordingly, Jorun uses three fiddles for the movie’s music; one of them is a traditional Norwegian hardanger fiddle. The music composition almost puts the finishing touches to the animation. After that the group discusses last adjustments. – It is important that the flowers do not grow

so artificial, design teacher Thomas notes. And Peter Chmela, teacher for Editorial Design, emphasizes – I like the style, though. I think it is very Norwegian. But it could be even more Norwegian if the blooms were growing smoother, he states. – That’s actually quite funny, animation teacher Dave King interrupts the discussion laughing. – Here are eight people, only one of us Norwegian, sitting at a table, discussing about how to include traditional Norwegian style best. If they have succeeded or not, international and Norwegian guests can see for themselves.

PHOTO: Kjetil Høiby

1. Meeting 5. Layout

5. Layout

ILLUSTRATION: Louise Druelle

• Takes place from 25th-29th April 2012.

• It is the oldest and largest festival of its kind in Norway.

• Since established in 1997, the festival is ar-ranged by volunteering students of VUC.

• This year’s focus will be on Norwegian mov-ies, accompanied by international ones.

• Three awards will be handed out.

• Festival ticket costs 50 NOK, and can be bought at Rokken dur-ing the festival.

The Dokfilm Festival

MARS | APRIL 2012

| INTERNATIONAL |

26

IN VOLDA?Peikestokken offers you a overview of local leisure-time activities.

This time we write about climbing and fishing.

Easter holidays are coming soon. What am I going to do in Volda? Why not try something really challenging and make some new interesting friends at the same time? Climb to the top of all of these amazing mountains!

Inside upThe best way to start climbing in Volda is to go to the silo next to Volda University College. This is the place where all local climbers have met for the past 15 years. Here you can learn how to climb, or you can get valuable tips about the mountains around. The silo is open on Mondays and Thursdays for everyone interested in climbing. One lesson costs 50 NOK. However, if you buy a membership you can go there anytime. In case you do not have equipment for wall climbing, you can borrow it there. If you want to exercise your new hobby in the mountains, you have to get your own.

Climbing rocksWhen you want to do sport climbing, there are

many areas for beginners and advanced climbers in Aldalen. “Gamle Øvrefeltet” is a stunning place for rope climbing. You can also enjoy an amazing view onto the valley. People who would rather do bouldering, which is climbing on the rocks without any safety equipment, should go to Skorgeura or Flø. Moreover, Volda’s climbers have been developing new bouldering areas during the last four years. – I’m mainly doing bouldering and I would recommend it to beginners, because it’s easy and you don’t need much equipment, says Per Øyvind Johansen, one of the climbing instructors in Volda. According to him, mountain climbing is not a dangerous sport, and everybody can learn it. Climbing is as hard as you make it for yourself. – It’s also great for people who would like to work out but are bored of just lifting weights, says Per. So, if you have not found your sport yet, joining the local climbing club is a perfect choice.

Get a bigger fishBefore the discovery of oil fields, Norway basically relied on the fishing industry. This means that the fjords’ underwater life is quite rich. Sea fishing does not follow any rules, so you do not need to pay for a licence, and you can keep as many fish as you desire. However, you need to purchase equipment, which can raise the expenses on fish. The best way is to get in touch with local students, and borrow it from them. There are many great places around here. Our

recommendation is to go on the piers located in Volda’s harbours. Here you can reach deeper water and thus catch bigger fish.

Spin or float?Spin fishing is the wisest method to choose. Using bottom or float fishing is also possible, but you need more equipment. For spin fishing you need only a rod, a reel, a line, a swivel, some lures and a sharp knife to kill and gut the fish. When it comes to baits there is no advice for a sure catch. From our experience, the best combination is a middle sized olive green and silver lure. The best time for fishing is during influx. At that time the fish are closer to the bank. Gutting the fish right on the coast is crucial for preserving the meat quality. If you follow these simple suggestions, it is quite likely that you to return home with some tasty pollock, cod, sea or trout. And if you are lucky, you might even catch a salmon.

Texst: Kryštof Diatkared@peikestokken.no

Texst:Lukáš Vojáček

BORED

A wise man once said: “Sell a student in Volda a fish and you feed him for a day. Teach him how to fish, and he saves mon-

ey to spend on booze.”

BORED

CLIMBING: Simen Dimmen bouldering at Flø.

MARS| APRIL 2012

| INTERNATIONAL |

27

FISHING: Jørgen Rodemsen is a happy fisherman. PHOTO: Kryštof DiatkaCLIMBING: Simen Dimmen bouldering at Flø. PHOTO: Per Øyvind Johansen

MARS | APRIL 2012

| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

28

STENGTE DØREROPNAR DEBATT

Studentidretten i Volda held i dag til i Idrettsbygget ved sidan av den gamle lærarhøgskulen. Frå måndag til fredag er styrkerom, symjehall og idrettshall ope frå 08:00 til 22:00 for medlemar i studentidrettslaget – i utgangspunktet. Høgskulen i Volda, som har gitt ansvaret med å leige ut lokala i Idrettsbygget til Studentsamskipnaden, leiger også ut til lokale idrettslag og organisasjonar – og avgrensar difor treningstilbodet til studentane. Laurdag og søndag er alt stengt for studentar.

– For dårlegFleire studentar har i lengre tid etterlyst utvida opningstider for å kunne nytte heile dagane og helgane til å trene. Susanna Alicia Taylor er ein av mange som irriterer seg over dei avgrensa

treningsmoglegheitene. Ho er godt nøgd med treningstilbodet i vekedagane, men føler studentidretten i Volda heng etter samanlikna med andre stader. – Eg får ikkje nytta inngangskortet mitt mellom klokka 22:00 på fredagar og 08:00 måndag morgon. Det er for dårleg, seier ho. Leiar i Volda Studentidrettslag (VSI), Inger Marie Nyland, føler med studentane – men seier at det ikkje berre står på VSI. Den andre parten er Høgskulen, som har delegert ansvaret for bruken av Idrettsbygget til Studentsamskipnaden.

Vil opne styrkeromet – Kvifor det ikkje er mogleg å ha ope i helgane lurar vi òg på. Eg har eit ønskje om at i alle fall styrkeromet skal vere tilgjengeleg, noko vi også har snakka med skulen om tidlegare, seier Nyland. Ho peikar på at det i første rekkje er manglande tilsyn i symjehallen og i gymsalen som gjer at skulen vegrar seg for å halde ope i helgane. – Eg forstår godt skulen sin argumentasjon, men eg forstår òg studentane sin frustrasjon. Eg vil ikkje slåst for å få opna hallen og bassenget, men styrkeromet er absolutt noko eg ønskjer å gjere tilgjengeleg heile veka. Nyland informerer om at VSI tok kontakt med høgskulen i byrjinga av skuleåret der dei

fremja ønsket om å ha helgeope – men dei ventar framleis på svar.

VaskevanskarDriftsjef ved Høgskulen, Leif Roar Strand, forklarar at det er andre grunnar til at skulen ikkje vil gå med på å opne dørene. – Det er i hovudsak to grunnar. For det første er det vanskeleg å halde dusjar, basseng, garderobar, hallar og liknande reine dersom det ikkje er andre enn studentar til stades. For det andre kan vi ikkje berre halde styrkerommet ope, då vi ikkje kan skjerme av resten av bygget. Då kan studentane òg kome seg inn i bassenget og gymsalen. Trur du ikkje studentane vil halde seg unna gym - og symjehallen dersom det vert informert om at berre styrkeromet er ope? – Nei, det trur eg ikkje, seier driftssjefen.

Berre for enkelteI dag er det tilsette ved skulen og idrettsstudentar som kjem seg inn i helgane. Strand ser ingen grunn til å gjere noko med tilgjengelegheita i næraste framtid. – Det har vore slik det er no dei siste ti-femten åra, og vi ser det ikkje som særleg aktuelt å forandre på det, seier Strand.

Studentane ved Høgskulen i Volda fortvilar over treningstilbodet til studentidretten. Ingen lokaler er tilgjengelege i helgene.

Tekst: Magnus K. Aarre

Tekst:Jan Åge Sundnessport@peikestokken.no

STENGT: Hit vil studentane inn. FOTO: Elin Mork VSI-LEDER: Inger Marie Nyland. FOTO: Vegard Skorpen

MARS| APRIL 2012

| SPORT |

29

FORTSATT HÅP FOR SOMMERKROPPENSelv om nyttårsforsettene dine krasjlandet tidlig i januar, er det

fortsatt mulig å prikke inn sommerformen. Her er tipsene som gjør deg klar for sommer, sol og strand.

Som student betyr våren gjerne lange dager med forberedelser til eksamen, og dette kan fort gå ut over treningen. Hvis du, i likhet med mange andre, ønsker å overhale skroget før strandsesongen starter, er det fortsatt ikke for sent.

Treningen trenger heller ikke ta all verdens tid. – Det mest effektive er 4x4 intervaller i motbakke, med tre minutter aktiv pause. Det bør ikke ta mer enn 35 minutter totalt, sier Jan Hoff, professor i medisin ved NTNU i Trondheim. Han trekker fram intensiv løpetrening i motbakke spesielt fordi kroppens begrensninger flyttes fra hva beina tåler, til hva hjertet tåler. Dermed er det blodpumpa som jobber, og kondisjonen som bedres. Motbakke gir også mindre belastning i form av støt og slag, som i følge Hoff fører til mindre stølhet. – Da kan du også trene flere ganger hvis du vil det, sier han.

Tidseffektive kornvekterFor mange er det viktig å se bra ut i strandsesongen, men det kan skorte både på tid og motivasjon. Noen trenger kanskje ny inspirasjon i form av varierte treningsmetoder. Kettlebells er på vei inn på norske treningssentre, men denne treningsmåten trenger verken kreve et dyrt abonnement på et treningsstudio

eller masse tid. Med andre ord burde det være ideelt for studenter med for få timer i døgnet og slunken lommebok. Kaptein Eldar Frøland har vært idrettsoffiser i 13 år, og sier han aldri, i kombinasjon med riktig kosthold, har prøvd en mer effektiv treningsmetode. – Kettlebells har blitt veldig populært i forsvaret, men enten du er militær eller student, fungerer det godt, sier Frøland. Treningsformen stammer fra Russland så langt tilbake som 1800-tallet, hvor kornvektene ble brukt til trening blant bøndene. I moderne tid har kettlebells-trening blitt omtalt som den mest effektive treningsformen i verden,

tross sitt meget enkle utgangspunkt. Frøland sier 30 minutter tilsvarer to timer med vanlig styrketrening på et senter. – Jeg anbefaler tre økter på 30 minutter per uke, det vil gi veldig god effekt. Og som i en tv shop-reklame passer apparatet under senga, og du kan trene det hjemme.

Ryggen til BjørgenFor å oppnå synlige forbedringer på musklene på relativt kort tid, er det tunge vektskiver på stanga som er tingen. Jan Hoff anbefaler det han kaller bodybuilder-metoden. – For resultater med styrketreningen gjelder 8-12 repetisjoner, som må utføres langsomt begge veier. Hvert sett skal utføres helt til utmattelse, forklarer han. Professoren sier studenter bør fokusere på sammensatte øvelser, med andre ord øvelser som belaster flere muskler samtidig. I følge Hoff må repetisjonene utføres langsomt begge veier, og det er viktig å trene de motstående musklene. Det betyr at om du trener framsiden av overarmen, må du også trene baksiden. Han trekker fram benkpress som en ideell øvelse, men også en annen øvelse som særlig skimiljøet er glad i: – Nedtrekk er fint hvis du vil ha ryggen til Marit Bjørgen. Den gir den markerte v-formen på ryggen.

Tekst og foto: Vegard Anders Skorpensport@peikestokken.no

TUNGT: Det er ingen lettvinte veier til sommerformen.

• En kettlebell var originalt brukt som lodd til kornvekter.

• Avhengig av form, kjønn og alder forbrenner du omtrent 500 kalorier per time.

• Det russiske ordet for kettlebell er girya.

• Kulene varierer i vekt. For nyb-egynnere anbefales 8-16 kilo. • Kettlebells-øvelser anstrenger mange muskler samtidig.

Kettlebell

RUSSISK: Med kettlebells trener du både styrke og kondisjon.

MARS | APRIL 2012

| SPORT |

30

GI UNGGUTTA SPILLETID

Trange tider økonomisk gjorde at vi i fjor så flere yngre spillere innta eliteserien. Disse må tas vare på, og gis tid til å utvikle seg. En 18-åring lærer kanskje hvordan systemet fungerer av å sitte på benken i den øverste divisjonen, men blir ingen bedre fotballspiller av å varme benken. Det eneste som gjelder for unge talenter i utviklingsfasen er å jevnlig spille mot de beste i landet.

Norsk fotball har en lys framtid hvis fjoråret gjentar seg. Gjennom 2011-sesongen var det flere unggutter som etablerte seg på et jevnt, høyt nivå. Verdt å trekke fram er Rosenborgs Mushaga Bakenga og Markus Henriksen. Førstnevnte imponerte så mye at det endte i overgang til belgiske Club Brugge, hvor Bakenga har bevist at overgangen hadde noe for seg.

En som tok turen tilbake til Norge, var Moldes Magnus Wolff Eikrem. Etter oppholdet i Manchester United vendte han tilbake til Molde, spilte seg til fast plass på midtbanen, og viste at også unge spillere kan ha hovedroller i norsk toppfotball.

I vår region er Hødd i en klasse for seg når det gjelder alderssammensetning av spillerstall. Etter at André Nevstad til slutt la støvlene på hylla, er i dag Hødd nesten å regne som

Norges Arsenal. Med kun to spillere over 25 år har Ulsteinvik-klubben et av landets laveste aldersgjennomsnitt.

Vålerenga har et av Norges største talenter i Håvard Kallevik Nielsen. 18-åringen fikk godt med spilletid i fjor, og siden klubben endte med å selge Mostafa Abdellaoue, vil Nielsen trolig få mer tillit i året som kommer. En annen som er verdt å merke seg er Valon Berisha i Viking. Han har allerede rukket å få sine første kamper på seniorlandslaget, og vil med nok spilletid nå langt som fotballspiller. La oss derfor håpe det også denne sesongen dukker opp nye, unge spillere som tar nivået, og at de får den spilletiden de fortjener.

Kommentar

Tekst:Vegard Anders Skorpensport@peikestokken.no

Illustrasjon:Louise Druelle

foto@peikestokken.no

MARS| APRIL 2012

| ANNONSE |

31

| FOTO |

MARS | APRIL 2012

32

FOTO: Nikolai Melseth Flaaen

IKKJE FOR Å SKRYTE, MEN EG KJEM FRÅ SUNNMØRE

| FOTO |

MARS | APRIL 2012

33

FOTO: Nikolai Melseth Flaaen

MARS| APRIL 2012

34

| MENINGER |

Ved døypefonten

Nokre har kanskje lagt merke til at det ikkje lenger er Tide som trafikkerer Voldsfjorden. Tide Sjø vart kjøpt opp av Stavangerske og heiter no Norled. Det er gode tider for

namnekonsulentane! Men av alle dei nye namna som dukkar opp, er kanskje ikkje Norled så gale? Då produksjonsverksemda i Statens Vegvesen vart Mesta i 2003, vanka det mykje kritikk for namnevalet. Ifølgje Mesta sjølv er namnet ”assosiativt” og ein ”konstruksjon av å mestre”. Ordet si assosiative kraft er høgst diskutabel. Attpåtil har nokon vedteke at det skal symbolisere ”dyktighet, ansvarlighet og stolthet”. Det er altså ikkje måte på kva eit enkelt namn skal romme av verdiar. Men for å ta eit døme: Korleis skal ein assosiere seg fram til kva Nofima styrer med? Dei som veit at Nofima er eit delvis statseigd forskingsinstitutt for fiskeri, akvakultur og mat, kan i alle fall ikkje takke namnet - for der får vi ingen leietrådar. Dei mest håplause namna er nett konstruksjonar, ofte med tre stavingar og a-ending. Det eine kan godt gå for det andre: Nofima, Nortura, Norilia, Nobina og så bortetter. Og om ikkje Oslo Sporveier lenger var eit dekkjande namn for kollektivtransporten i hovudstaden, hadde det uendeleg meir tyngd enn Ruter, som selskapet no heiter. Sameleis var Luftfartsverket meir staseleg, men mindre effektivt, enn Avinor. Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon er blitt Virke, og Bistandsnemnda er blitt Digni. Då kunne vel LO og Den norske kyrkja kalle seg høvesvis Sysle og Signi? Frå spøk til alvor: Fornying må til. Men det er lite aktverdig dersom sentrale samfunnsaktørar ukritisk heng seg på ein doven namnetrend. Det er noko uærleg og unnvikande ved desse namna, akkompagnert av nypussa logoar og velstelte negler er dei mest som slappe handtrykk.

Det svenske selskapet, Mediakompetens, har etablert seg i Norge. Nå prøver de å få innpass i foreninger, redaksjoner og konsern. Om det er en berikelse - en mulighet til å få seg jobb, eller om det er starten på en usikker framtid, gjenstår å se. I Sverige har vikarbyrå for journalister eksistert siden 2005. Resultatet av vikarvirksomheten er at journalister fra vikarbyråer har vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn fast ansatte. De flytter fra redaksjon til redaks-jon, og jobber ofte fra dag til dag. Tror du det er denne gjengen, reservistene, som får jobbe med de store sakene? Tror du det er vikarene som ender opp med SKUP-diplom, får dra på utenriksturer eller får de beste jobbene? Det tror ikke jeg. Du får ikke fast ansettelse som vikar, du får ingen ansiennitet, ei heller godene som midlertidig ansatte får etter noen år i jobb. Du tenker kanskje at noen år som vikar gir deg mulighet til å skaffe deg kontakter og en fot innenfor i redaksjonene? Det gjør ikke det hvis du blir flyttet rundt på ordre fra byrået, må være tilgjengelig omtrent hele døgnet og ta til takke med den plutselige stillingen i en ukjent redaksjon. Erfaringer fra Sverige viser at livet som profesjonell vikar er utrolig ustabilt. Er det dette du utdanner deg for? Er det dette du ønsker å oppnå? I 2010 arrangerte Norsk Journalistlag Volda en debatt om vikarbruken i norske medier. Konklusjonen var at det er lett for lederne å omgå lovverket, og situasjonen til de midlertidig ansatte blir så usikker at de utsetter mange viktige valg i livet. Det var for to år siden. Etterspørselen var mindre enn tilbudet, noe den også er i dag. Hva kommer til å skje hvis vikarbyrå blander seg inn? Jeg blir bekymret for framtiden når jeg tenker på det. Jeg ønsker ikke å måtte stå i en situasjon der vikarbyrået er et reelt jobbalternativ. I dag har vi tilkallingsvikarer, freelancere og andre typer midlertidig ansatte. Stillingene som blir gitt til disse, kommer nok i stor grad til å bli bekledd av innleide fra eksterne bedrifter, som for eksempel Mediakompetens. Ikke godta at et tøft arbeidsmarked bli enda tøffere enn det allerede er. Av de som bryter ut av vikarbyråene går de fleste en ny vei. De skifter karriere og forlater journalistyrket. Jeg tror vikarer er en essensiell del av redaksjonskabalen, og i utgangspunktet er vikarer fullt lovlig å bruke. Men hvis redaksjonen et permanent behov for folk, så bør de ansette permanent også. Det er viktig at vi, studentene, tar et standpunkt til problemstillingene som vikarbyråene vil føre med seg for vår del. Vær forberedt, vit hva du vil og hva du ønsker. Si nei til vikarbyråene, ikke vær villig til å spille for B-laget. Hvis vi ikke gjør det nå, er det mulig at du blir nødt til å vurdere vikarbyråstillinger som et alternativ når du skal ut i jobb. Jeg vil ikke ha denne muligheten, jeg vil velge vekk min mulighet til å velge dette alternativet.

Ådne SinnesLeder i Norsk Journalistlag, Volda.

Tekst:Mari Kleiva Nilsenred@peikestokken.no

Vikarbyrå - hVa betyr det egentlig?

Har du hørt at Mediakompetens har etablert seg i Norge? Vet du hva det vil si for deg? Det er på tide å ta stilling til dette, før det er for seint.

Peikestokken tar imot innlegg fra våre lesere. Maks 500 ord sendes til red@peikestokken.no, senest 11. april.

[¹tɾɛnd]

MARS| APRIL 2012

35

| KAFFEGRUT |

Ukens alumni er Øyvind Holen som studerte journalistikk mellom 1994 og 1996. Han har jobbet i BT, Dagsavisen, Klassekampen, Aftenposten, VG og Ny Tid. Nå er han journalist i Dagens Næringslivs D2. Holen hadde tid til

Norsk Journalistlag Volda og Peikestokken da han likevel ventet på en telefon fra filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen. - Treige kilder kan også være din venn - gjør noe annet imens!

Hvorfor valgte du journalistikken i Volda?Jeg søkte journalistikk etter videregående, men kom selvfølgelig ikke inn. Jeg samlet erfaring for å slippe inn på praksiskvoten og kom inn som 21-åring. Volda passet bra, familien min på farssiden stammer fra Ørsta, og jeg innbiller meg at det var langt triveligere å studere langt fra storbyens mas, kjas og spisse albuer.

Hvordan endte du opp der du er i dag?Jeg hadde praksis i nyhetsavdelingen i Aftenposten. Da valget om sommerjobb kom, sto det mellom

VGs rampelys og Aftenpostens Oslo Nyhet. VG spurte først, så det ble kulturjournalistikk. Det fenget mest, og ga meg lov til å skrive om ting jeg likte. Jeg hadde et opphold i BTs nyhetsredaksjon, men ble leder for kulturavdelinga i gratisavisa Osloposten. Etter at Osloposten gikk dukken, var det vikarkarusell og litt bokskriving før jeg fikk fast jobb – først i Ny Tid i 2006, deretter i D2 året etter.

Hvilke tips vil du gi en kommende Volda-journalist? Skriv! Benytt deg av muligheter som åpner seg, og tenk mer på hva du har lyst til å skrive enn hva du vil tjene. Mange av mine døråpnere har kommet som resultat av at jeg har skrevet om ting jeg er interessert i, for liten eller ingen betaling. Skriv for studentaviser, gratisaviser - hva som helst. All erfaring er god erfaring.

Hvilke lærdommer fra studietiden har du med deg/bruker du hver dag på jobb?Jeg var ikke imponert over de faglige utfordringene eller pensum i Volda. Men jeg har skjønt at mye snek seg inn under huden, uten at jeg tenkte over det. Man lærer seg det journalistiske DNA-et i Volda. Men: Kunnskapen fra Volda er verdt null og niks hvis du ikke bruker den til noe konkret.

Det er som å lære et språk - du må praktisere det. Eksamen og karakter fra Volda er uviktig, praksistiden er din eksamen. Består du, får du forhåpentligvis sommerjobb.

Hvordan effektiviserer du journalistisk arbeid best? Det hjelper jo å være interessert i det man skriver om. Ligg i forkant, ha flere baller i lufta og utnytt dødtiden til research eller småsaker. Skriv notiser og minisaker. Da blir både sjefen glad og du bygger deg opp kunnskap. Jeg angrer på alt jeg ikke har spart på av båndopptak og kladder. Hvis redaksjonen plutselig har en tom side, er det utrolig hva du kan få på trykk. Og: ikke bruk så alt for lang tid på å drøvtygge språket, journalistikk er håndverk. Ikke kunst.

Hva er ditt beste Volda-minne? Foruten det å være bookingsjef for VEKA, mange gode fester på Kroa og nachspielet der ei jente fikk lyst til å barbere meg på huet, må det være dette: Etter fest på Kroa var det nachspiel på det legendariske studentkollektivet Solbakken (RIP). Sola står opp, men vi vil fortsette festen. To stykker legger ut på sykkeltur, hjem for å hente øl og pølser, sykler ut langs Voldsfjorden, griller, drikker, sovner – og våkner opp med tidenes brunfarge rundt lunsj.

- Utnytt dødtiden!Det er faktisk mulig å blidgjøre sjefen samtidig som man lærer

seg noe nytt, sier D2-journalist Øyvind Holen.

Tekst:Ståle Grut nyhet@peikestokken.no

VOLDA ALUMNI: Øyvind Holen FOTO: Kristin Fagerlid

I VOLDADET SKJER

MARS/APRIL27 MUSIKK Open Mic. Rokken. Kl. 20.00 STANDUP Åsleik Engmark. Rokken. Kl. 19.00

28 SVØMMING Vanngymnastikk for gravide. Varmtvanns-bassenget ved sykehuset. Kl. 14.00QUIZ Kviss. Rokken. Kl. 20.00

29 KONSERT Kaizers Orchestra. Rokken. Kl. 21.00

2TEATER Kva har Tunkatten gøymt? Ivar Aasen-tunet. Kl. 13.00

3 TEATER Kva har Tunkatten gøymt? Ivar Aasen-tunet. Kl. 13.00

4TEATER Kva har Tunkatten gøymt? Ivar Aasen-tunet. Kl. 13.00FOTBALL Ørsta - Volda. Ørsta stadionQUIZ Kviss. Rokken. Kl. 20.00

5KONSERT Broadline. Rokken.

11 QUIZ Kviss. Rokken. Kl. 20.00

12X2 DJ Iben Syvertsen. Samfunnshuset. Kl. 20.00X2 KONSERTFatty Sunroad. Samfunnshuset. Kl. 21.00X2 DJ Christine Dancke. Samfunnshuset. Kl 21.30STUDENTRADIO Radiobingo. Det Grøne Treet. Kl. 20.00

13X2 KONSERT Øystein Eckhoff. Samfunnshuset.

X2 KONSERT Thomas Marriaga. Samfunnshuset. Kl. 20.00X2 KONSERT Dudes. Samfunnshuset. Kl. 20.00X2 KONSERT Vida Lill Gausemel. Samfunnshuset. Kl. 22.00X2 KONSERT Valentourettes. Samfunnshuset. Kl. 23.00X2 KONSERT TBA. Samfunnshuset. Kl. 00.00

14X2 KONSERT Jørgen Rodemsen. Samfunnshuset. Kl. 19.00X2 KONSERT TBA. Samfunnshuset. Kl. 22.30X2 KONSERT Christina Parkstad. Samfunnshuset. Kl. 22.30X2 KONSERT Nico D. Samfunnshuset. Kl. 22.30X2 KONSERT Frank Robert. Samfunnshuset. Kl. 00.00NATURA Vårskitur

15STUDENTPRIS Frist for nominasjon. STiV-kontoret. Kl. 12.00

17KONSERT To Tenorer og en te. Sjøborg Hotell, UlsteinvikDISKUSJON Røde Kors studentlag: Humanitært forum. Rokken

18QUIZ Kviss. Rokken. Kl. 20.00

19KONSERT Fliflet/Hamre. Det Grøne Treet. Kl. 21.00ÅPEN KVELD Interessegruppe for Kvinner med Spiseforstyrrelser. Se IKS, Volda. Kl. 19.

20KONSERT Plateslepp med Darkest Sins + Support. Rokken. Kl. 22.00KONSERT Arve Henriksen - Tidssoner for Trompet & Treverk. Ørsta kulturhus. Kl. 19.30

21NATURA Surfetur

22NATURA Surfetur

24TEATER Karius og Baktus. Ørsta kulturhus. Kl. 18.00

25DOKFILMFESTIVALENQUIZ Kviss. Rokken. Kl. 20.00

26DOKFILMFESTIVALENSTUDENTRADIO DokRadio, med loppemarked. Rokken. Kl. 17.00

27DOKFILMFESTIVALEN LørdagsfestenNATURA Vårskitur m/ overnatting på Olaselet

28DOKFILMFESTIVALENNATURA Vårskitur m/ overnatting på Olaselet

29DOKFILMFESTIVALENNATURA Vårskitur m/ overnatting på Olaselet

30KONSERT Mongo Ninja på Ørsta Rock

*

*og andre steder

Kl. 19.30