ISSN1890-0704

nr. 5 – oktober 2007 veil. kr. 30,-

ISSN: 1890-0704

rollespill • data • miniatyr • laiv • brettspill • tegneserier • kort • konsoll

nr 5 — oktober 2007

TEMA: Helter

Barnelaiv:Dansk bølge til Norge?

Gary Gygax:Ingen tro på fremskrittet.

CS:En juksepaves bekjennelser

Mathias strekker frem armen og viser oss gummisåret vi nettopp klistret på ham.

Fjerdeklassingene Matthias og Oskar har gått med på å teste «rollespill startkit» for oss. På Disen SFO vakte Pegasus mye interesse blant barna da vi viste frem laivutstyret kjøpt i en dansk dagligvar-eforretning. Hvert startsett inneholder et CE-godkjent boffersverd av latex, skumplast og glassfiber. I tillegg følger det med en barbarisk gummihjelm, samt et juksesår av latex med en utforming Freud sikkert kunne sagt noen ord om. Hele herligheten selges for rundt 150 danske kroner.

– Jeg har et tresverd hjemme, men disse ser mye tøffere ut og de er ikke farlige heller.

Oskar var først litt skeptisk til startset-tet, men etter noen minutter driver han Mathias skritt for skritt baklengs gjennom eplehagen ved Disen skole.

i eplehagenGummiduell

– Det gjorde litt vondt å bli truffet i kjøttsåret.tekst og foto: håken lid

mathias og oskar lar seg engasjere.mathias poserer med sverdet fra rollespill startkit

«du kan skrive at man til og med kan slå hverandre

i tinningen uten at det gjør vondt»

pegasus tester rollespill startkit

pegasus tester rollespill startkit

Pegasus nr. 5 – oktober 2007

4

Sindre Westgård og hans firma Tidsreiser i Bergen arrangerte nylig eventyrspillet Tamriels Hevn. – Det har blitt laget flere gode laiver for barn her til lands tidligere, men de var engangs-prosjekter. Vårt første eventyrspill hadde 34 deltagere i alle aldre og vi forventer enda flere til neste spill i slutten av oktober. Da vil vi vurdere å gjøre to adskilte spill for småbarna og tenåringene.

– Kan man sende småbarn ut for å laive i Norge om vinteren?

– Bergen er jo kjent for å være vått. Det regnet nesten hele tiden under laiven, men barna brydde seg ikke om det. En av dem fortalte moren sin etter spillet at det ikke hadde regnet i det hele tatt. Han hadde rett og slett ikke lagt merke til det.

Westgård håper at eventyrspillene etter-hvert skal gå i overskudd. For deltagerne koster laiven kr 250,- Da er mat, drikke og lån av kostyme og pædda sverd med i prisen. Foreldre får bli med gratis hvis de bidrar med matlaging eller lignende oppgaver.

– Sverdene importerer vi fra Palnatoke i Danmark. I tillegg til utlånsvåpen har vi solgt en god del allerede. Men vi gjør ikke dette for å tjene masse penger på barna. Vi har lyst at de som vil skal få lære å lage både sine egne laiver og bof-fervåpen.

Les mer om barnelaivene i Bergen på www.eventyrspill.no.

i kjortel og sjøstøvler

I startsettet følger det med et lite hefte med sikkerhetsregler for bruk av sverdet. «Et rollespilsvåben er et markeringsvåben og kan ved forkert brug, påføre skade på personer.» Våre forsøkskaniner glemmer tydeligvis våre instrukser omtrent tre sekunder inn i fektekampen, men de ser likevel ut til å more seg.

– Du kan skrive at man til og med kan slå hverandre i tinningen uten at det gjør vondt, forteller Oskar.

– Slo du ham i tinningen? Det fikk dere jo beskjed om at var forbudt.

– Ja, men vi gjorde det likevel.

Mens Mathias og Oskar denger løs løper den to år yngre Adrian utålmodig rundt og venter på sin tur.

– Det er et veldig kult sverd. Min venn Martin har et som er akkurat likt, sier han mens han poserer foran kameraet.

Det er åpenbart at det er sverdene som er mest spen-nende. Hjelmene faller i smak, men er rett og slett litt store for guttene og latex-arret vekker

liten interesse. Uansett er det klart at gummileketøyene er noe som fenger for barn i alle aldre. Kanskje får vi en dansk laivrevolusjon til Norge?

Gummiduell tekst og foto: håken lid

I Danmark er levende rollespill blitt en farsott blant småbarn. Det er også noen her til lands som ønsker å spre hobbyen blant de små en alen lange.

sindre westgård lager laiv for barn.mathias og oskar lar seg engasjere.

Eventyrere

tekst: håken lid foto: tidsreiser ans

«du kan skrive at man til og med kan slå hverandre

i tinningen uten at det gjør vondt»

«Det regnet nesten hele tiDen unDer laiven, men barna

bryDDe seg ikke om Det»

�

Lyden av kulene som forlater maskin-geværmunningen bryter stillheten. Høyly-dte smell og rop brer seg ut over den lille italienske landsbyen. Noen raske skritt høres bak det nærmeste hushjørnet, etter-fulgt av lyden fra en siste kulesalve.

En måned tidligere: “Fr0e5” sitter hjemme sammen med fem av sine nærmeste venner. Det er god stemn-ing, og guttene spiller det populære dataspillet Counter-Strike. Så bestemmer en av kameratene til “Fr0e5” seg for å finne et jukseprogram de kan bruke på LANet. Bare for moro. Det skal snart vise seg å bli skjebnesvangert.

Kameraten finner et program ganske raskt og installerer det på sin egen PC. Han bruker det i spillet, og flere i gjengen synes det ser spennende ut. Etter kort tid bruker alle i vennegjengen jukseprogrammet. Det er gøy, alle tuller rundt og gjør ting i spillet de ikke kan gjøre til vanlig. - Bare ut LANet, sier en av kompisene, vi slutter etterpå. Tredve dager senere bruker “Fr0e5” og flere av vennene som samlet seg på LANet fortsatt jukseprogrammet.

- Det er lett å komme inn i det, men van-skelig å bryte ut.

Det er en tilsynelatende normal gutt på 16 år som forteller sin historie til

En juksepave bekjenner sine synder

pipelortJuksemaker

tekst: bjørn tore hansenillustrasjon: håken lid

Pegasus nr. 5 – oktober 2007

10

Pegasus. Likevel er det noe ved ham som er anner-ledes. Han er en juk-sepave.

- Juksing er nesten et avhengighetskapende mid-

del, du greier ikke å slutte. Vi sier “skal bare gjøre det i kveld”,

men så fortsetter vi likevel, sier “Froe5”, tydelig skamfull over alle konkurransene han har vunnet

ved hjelp av juks.

Jukse-helvetet kalte en tidligere proff dataspiller det. Ikke fordi de som benytter seg av fusk er som helvetesyngel for sine

motstandere, men fordi det å jukse er et sant helvete, også

for de som gjør det.

Den påstanden er “Fr0e5” helt enig i.

- Jeg vil ikke anbefale folk å starte, da blir du rett og slett hekta. Mange tenker

sikkert, “skal bare prøve en gang”, så synes du det er kjempegøy, så prøver du en gang til, og sånn fortsetter det bare.

Situasjonen er ikke noe bedre på skolen “Fr0e5” går på. Det flyter over av

hvisking, lapper i pennalhuset og annet juks. Juksekulturen er overalt for “Fr0e5”. Han er likevel ikke blant de 15 verste i

klassen. Han vet at det han gjør er galt, at det er skadelig.

- Du blir ikke bedre, bare dårligere, og når du går tilbake til å ikke jukse er du nesten på noobnivå igjen!

Fortvilelsen i stemmen er tydelig. Det er en brydd ung mann som snakker nå.

- Det er mye kjekkere å møte seriøse lag som ikke jukser, men det går ikke en kveld uten at du møter noen andre som jukser. Jeg prøver å slutte, men når du møter andre lag som jukser, greier du ikke å la være selv.

Det finnes harde straffer for de som jukser. “Fr0e5” har selv fått kjenne konsekvensene på kroppen. En gang ble han tatt av Valve,

selskapet som lagde Coun-ter-Strike.

- Når du får opp meldingen “permanent banned”, angrer du hvert sekund, sier han. Angeren er til å ta og føle på.

Den siste tiden har flere i vennegjengen tatt avstand fra juksingen, og trukket seg unna miljøet. Men hva med “Fr0e5”? Vil han noensinne klare å slutte?

- Jeg tror jeg klarer det nå, sier han modig, og gir oss et ørlite fremtidshåp.

Den siste kulesalven borer seg gjennom veggen. Så blir det stille. Det siste med-lemmet i antiterror-gruppen faller livløs til bakken, med et kulehull i hodet.

Terrorists win.

Counter-Strike

Counter-Strike (CS) er et lagbasert skytespill som spilles over internett eller lokalnettverk mot andre men-nesker. Spillet spilles i runder, som vanligvis varer i to til tre minutter. Counter-Strike ble skapt av Minh Le og Jess Cliffe og ble utgitt første gang i 1999. I starten av hvert spill har spilleren to lag å velge mellom: terroristene (t) eller Counter-ter-roristene (Ct). Valget har innvirkn-ing på hvilket oppdrag spilleren får, men også utvalget av våpen en kan kjøpe. Målet er stort sett å ta livet av det andre laget.

Juksing i CSJukseprogrammet ”Fr0e5” bruker kalles ”wallhack” fordi den gjør det mulig for brukeren å se gjennom veggene i spillet og dermed se ting andre ikke kan, for eksempel mot-standeren. Andre vanlige juksefunk-sjoner er økt fart for spilleren, eller en sjette sans, der man kan se skjult in-formasjon om fiendens helse, våpen og lignende. eierne av CS, Valve, har innført et antijuksesystem, Valve Anti-Cheat (VAC), som skal oppdage jukserne og permanent forvise dem fra Valve-kontollerte spillservere. I tillegg overvåker administratorer alle spillene.

Juksemaker eksempler på juks i cs.

«jeg vil ikke anbefale folk å starte, da blir du rett og slett hekta.»

11

I mai 2008 slipper Wizards of the Coast fjerde utgave av rollespillklassikeren Dun-geons & Dragons (D&D) siden spillet først så dagens lys for 33 år siden. Mannen som skapte Dungeons and Dragons (hans navn være lovet) har fra sitt hovedk-varter i den amerikanske delstaten Wis-consin begunstiget Pegasus med sitt syn på hjertebarnets utvikling.

- Spillederen har gått fra å være den endelige dommeren i spillet til en som i stor grad må følge reglene. Karakterklassene har fors-vunnet, man legger mer vekt på elementer som ligner superhelter i tegneserier. Det er mindre vekt på team-arbeid, og det er mye lettere for rollene å overleve, skriver Gygax i en e-post til Pegasus. - Verre og verre Han uttaler seg på bakgrunn av sin erfaring av tredjeutgaven av D&D. Fjerde utgave vil han ikke ta i med ildtang. - Det virker for meg som om fjerde utgave forsøker å være en erstatning for online datarollespill som World of Warcraft. Utfra et markedsføringsperspektiv gir det mening, siden det potensielle markedet er ti ganger større for slike spill enn for et bordroll-espill. - Men siden jeg ikke spiller 3.0 og overhodet ikke har noe med fjerde utgave å gjøre tror jeg ikke at jeg egentlig er en man bør intervjue om den siste utgaven av det som en gang var et flott spill.

- Hva mener du med «en gang var flott»? Synes du D&D har blitt verre med årene? - Selvsagt synes jeg det. Se svarene mine over. Tredjeutgaven er fullstendig forskjellig fra de opprinnelige D&D og AD&D (Advanced Dungeons and Dragons-spillene.

Hylleboere Den dystre profets ord finner sine ekko i Østbanehallens mørke gjemmested. På Outland sitter en forhutlet skare og klorer seg fast til sine Magic-kort, men dypt bak bokhyllene finner vår utsendte medarbei-der frem til dem som en gang har vært rørt av rollespillets klare lys. - Det første jeg tenkte da jeg hørte om fjerde utgave var vel ikke akkurat «løp og kjøp», sier Rune Wilhelmsen. Han står og dveler ved en hylle fylt til randen av Dungeons & Dragons 3.0 og 3.5-produkter, samt de mange d20-tilleggsettene til samme system. - Men jeg håper de gjør det enklere. Det er veldig mye fokus på tall og utstyr i in-neværende utgave. Thomas Malterudbakken dukker frem

ved tegneseriehyl-lene lenger inne i lokalet. Han er overrasket over at tiden allerede er

inne for en ny utgave av favorittspillet. - Det var veldig tidlig. Jeg er litt irritert over at jeg må kjøpe nye bøker hele

Ingen tro på

4th ed.tekst: ole peder giæver

«fjerde utgave forsøker å være en erstatning for world of warcraft»

tiden, men jeg liker godt tredjeutgaven. Med d20-systemet slipper man en del av terningflyttingen fra tidligere, og tabellene er mye enklere, sier han. På internett Dungeons & Dragons publiseres i disse dager av Wizard of the Coast, som i sin tur eies av spillgiganten Hasbro. I pressemeldinger lover selskapet «el-ementer tidligere D&D-spillere kjen-ner fra før, som illustrerte regelbøker og ferdigmalte plastikkminatyrer.» Som ledd i nyutgivelsen skal det også lanseres nye Web-baserte verktøy og forum. Spillet vil ifølge pressemeldin-gen vektlegge raskere spill, tilby «spennende nye rollemuligheter», samt redusere mengden forberedelsestid i forkant av spill. - Vi har samlet inn tilbakemeldinger i åtte år, sier utvikler Bill Slavicsek. - Fjerde utgave strømlinjeformer de delene av D&D som er for vanskelige, samtidig som det forbedrer spillopplev-elsen. I sin kjerne er det fremdeles den klassiske bordrollespillopplevelsen, men onlinetilbudet vårt gjør det lettere for spillere å skape roller, kjøre spill og samhandle med resten av D&D-miløet. Players Handbook er i butikkene i mai. Den som har chainmail får se.

gary gygax

Rollespillets gudfar – Gary Gygax – har ingen tro på enda en utgave av Dungeons & Dragons.

�

Klassikeren Duck Hunt var et av de mest kjøpte spillene til NES-konsollen. Når man skaffet seg en Nintendo på åttitallet var det stor sannsynlighet for at du fikk lyspistol (også kjent som zapper) samt en kassett med både Super Mario Bros og Duck Hunt med på kjøpet.

Perfekt spilldesign Selve spillet er like enkelt som det er genialt: med lyspistolen skal man skyte ned minst åtte av ti stadig raskere ender på hvert nivå til man vinner. Det vil si, det går egentlig ikke an å vinne spillet; hvis man mot formodning overvinner brett 99 kræsjer det. Men det er ingen grunn til å la være å prøve!

Så hvordan kan man powergame Duck Hunt? Den vanligste (og kjedelige) måten er rett og slett å sette seg klin inntil skjer-men og skyte ned endene på kloss hold. Men det er bare pyser som gjør det på den måten. Vi i Pegasus har en langt barskere metode: vi har pimpet opp lyspistolen! Før vi går videre er vi nødt til å fortelle litt om hvordan lyspistolen fungerer.

Lyspistolens anatomi Når du trykker på zapperens avtrekker skjer to ting: Zapperen sender et signal til konsollen og en liten fotocelle innerst

i pistolløpet skrus på. Konsollen tegner i rask rekkefølge opp en hvit skjerm, en svart skjerm og en hvit firkantet der anda befinner seg. Sikter du rett mot anda vil zapper-fotocella registrere lyset fra den hvite firkanten og melde til spillet at du har truffet blink.

el Pimpo™ For å lage Pegasus’ Zappomatic el Pimpo™ trenger man følgende: En NES zapper, en lupe, en krykke (eller lignende) og teip. Hvis man plasserer lupen riktig vil den samle lyset fra skjermen og gjøre zap-peren langt mer treffsikker. Teip fast zapperen og lupen til krykken slik bildet viser og vips: du har en zapper-hagle. Hail to the King, baby!

I praksis er det ikke fullt så enkelt: det krever ganske mye prøving og feiling før man får plassert lupen akkurat riktig, og deretter må man finne ut hvordan man skal sikte. Det holder (heldigvis) ikke bare å sikte i generell retning av TV-en. Skuddene har likevel en god del større

spredning enn kun med lyspistolen, og det later til at spredningen blir større jo lenger unna skjermen du går. Etter å ha funnet en siktemetode klarte undertegnede å slå sin gamle personlig rekord ned i støvlene. Uheldigvis gikke det fremdeles ikke an å skyte hunden.

Har du lyst å prøve selv? En orginial NES, lyspistol og Duck-Hunt-kassetter kan kjøpes på Ebay for noen få hundrelapper. Husk å kjøpe PAL-versjon, og at zapperen ikke funker med nye HDTVer.

Det viktigste er å vinne...nintendo viste første gang frem den nye zapperen på e3 2007. I likhet med Pegasus’ egen pimpzapper innholder den ingen elektronikk, men er rett og slett en plastdings man putter den vanlige Wii-kontrolleren inn i sånn at det blir lettere å sikte i skytespill. Siden zapperen er så simpel vil også prisen bli deretter. Sammen med spillet Link’s Crossbow training vil den koste omtrent hundre kroner når den slippes i Statene på årsdagen for Wii-lan-seringen den 19. november. Vi vet ennå ikke når den blir å kjøpe her til lands.

Wii-zapper

tekst: håken lid

Er du klar for en real runde mann mot and? Pegasus viser deg hvordan du kan øke din firepower i Duck Hunt.

Pimp my Duck up

Ane vann overlegent med 4 poeng mot Annekes eine. Pegasus gratulerer!

47

powahgamer

Den onde general Grievous bruker det når han skal ut og jakte på jediriddere. Katsuhiro Otomos Steamboy har et som går på dampkraft og til og med Mr. Garrison har laget et mono-hjul. Men du har neppe sett det på E18.

Felles for alle monohjul er at føreren sitter midt inne i det ene store hjulet og holder det stabilt

med sin egen kroppsvekt. De første monohjulene ble bygget allerede på

midten av attenhundretallet og den gang var de pedaldrevne. En rekke

patenter ble sendt inn både i Europa og Amerika.

I mellomkrigstida ble det bygget en rekke motoriserte versjoner og troen på at dette kunne være framtidas transportmiddel var stor. Kanskje de til og med kunne brukes som stridsvogner?

Pegasus har snakket med engelskmannen Dave Southall som har bygget sitt eget bensindrevne hjul han kaller The Red Max.

– Jeg hadde sett monohjul på bilder, og fikk veldig lyst til å prøvekjøre. Siden det ikke gikk an å kjøpe en bestemte jeg meg for å bygge min egen.

Den nitti kubikks motoren ble kjøpt på ebay, men omtrent alt annet ble laget av Dave selv. Å bygge doningen kostet briten omtrent 5000 norske kroner.

– Hvorfor er ikke veiene fulle av disse fabe-laktige maskinene? – De har jo hatt mange år på kunne slå

gjennom, så jeg tviler på at de noensinne blir særlig vanlige. Det kommer nok av at de er både vanskelige og farlige å kjøre. Bare å svinge er vanskelig nok, særlig krappe svinger. Det er nesten umulig å kjøre på ujevn grunn, og hvis man ikke er svært forsiktig når man bremser og gasser risikerer man å slå kollbøtte inni hjulet.

– Hva er toppfarten? – Jeg regner med at det er omtrent 30 km i timen, men jeg har ikke noe speedom-eter og den ene gangen jeg har gitt full gass begynte hjulet å slingre så mye fra side til side at jeg bremset ned så fort jeg kunne.

Det er med andre ord liten sannsynlighet for at vi alle kjører rundt i monohjul om ti år, men det finnes jo andre alternativer. Hva med svevebil eller rakettryggsekk?

MonohjuletWeird science:

tekst: håken lid

Blant de mange underlige fremkomstmidlene som dukker opp i science fiction er det fak-tisk en del som finnes i virkeligheten.

John travolta kjører “the entity”, et fantastisk fremkomstmiddel bygget av mr Garrison i South Park episode 5-11. Den eneste ulem-pen med kjøretøyet er at føreren må ta hele kroppen i bruk for å betjene de fire strategisk plasserte styrespakene.

Dave South-all i sitt egen-kostruerte fremkomst-middel the red Max (foto: Liz rose)

Forslag til monohjulstridsvogn fra det ameri-kanske tidskriftet Popular Science i 1931. Denne innretningen ble aldri bygget, og ville nok trolig være ganske upraktisk i felt.

Pegasus nr. 5 – oktober 2007

18

TEMA: Helter Helten har alltid vært viktig for oss, og vi finner dem ikke minst i de

fantastiske fritidsinteressene. Hva hadde vel rollespill, laiv, dataspill, science fiction- og fantasylitteratur og film vært uten en helt?

Tru nemleg ikkje at alle heltar og heltinner berre durar tilfeldig fram. Nei, det finnast ei grunnleggande oppskrift å bygge helten på og her er di sjanse til å få med deg nokre gode tips.

reisa byrjar heime For at reisa mot heltestatus skal bli noko å skriva heim om er det viktig å starte i det små og kvardagslege. Hold deg heime, trakk opp igjen kjente stiar dag etter dag, bli meir og meir rastlaus etterkvart som du blir lei miljøet og menneska rundt deg. Sjå gjerne mot horisonta, til verda utanfor, og spør og grav om kva som finst der ute. Du skal ikkje vere redd for å bli sett på som litt annleis, litt utanfor – spesielle familieforhold er til dømes svært positivt. Tenk på Luke Skywalker: Ein gardsgut på støvballen Tatooine, som bur i lag med onkelen og tanta si og ønskjer seg vekk. Eller Frodo i fredlege Hobbiton med ein

litt merkeleg onkel som fortel historier frå fjerne land og store eventyr.

I all denne tida du sturar heime i stova og les historier om andre, utruleg mykje meir spanande stadar må du sørgje for å halde auga opne. Du har ikkje råd til å la keisemda ta heilt over. Eventyret kan pre-sentere seg brått og utan forvarsel, og då gjeld det å vere på hugget. Tenk om ingen hadde sett den kvite kaninen, ingen hadde leita lengst inn i skåpet eller ingen hadde kikka opp på himmelen nett når stjerna skaut mot jorda.

Høyr på dei gamle Når eventyret så byr seg skulle ein gjerne tru at det berre er å kaste seg ut i det. Men nei! No er det viktig å ikkje vere for ivrig. Det går sjeldan godt å styrte blindt inn i det ukjente. Hugs: Der lurer heilt sikkert

skumle ting på vegen framfor deg. Ta deg heller tid til å høyre på kva gamle folk har for råd å by på. Dess eldre og mer-kelegare dei er, dess betre. Slike folk, om dei i det heile tatt er folk, veit mykje og kjenner gjerne land og innbyggarane i dei godt. Om du er riktig heldig har ein slik gamal krok òg noko handfast å gi deg; ein magisk gjenstand eller kanskje eit stilig våpen. Men sørg for å gjere god nytte av hjelparen så tidleg som mogleg – dei har ein lei tendens til å bli indisponert til dei minst passande tider.

ta steget Før dei gamle forsvinn, det vere i møte med ein gamal elev eller som resultat av dårleg brubygging, har dei truleg peika ut rette vegen for deg. I alle fall til ei viss grad. Det er no opp til deg sjølv og ta steget ut i eventyret – bryte barriera,

for vordande heltarReiseguide

(med forklarande døme frå populærkulturen)

av christian brandt-hansen

Fritt etter Joseph Campbells The Hero with a thousand Faces.

Til alle dei som ser for seg ei framtid fylt med eventyr og store dådar: Her er ei enkel, lita guide som kan hjelpe deg eit godt stykke på veg.

ønskjer seg vekk: luke skywalker. rastlaus: frodo baggins. the point of no return: ei raud pille.

Foto

: New

LiN

e Ci

Nem

a

Foto

: sa

Nd

rew

met

ro

No

me

Foto

: Lu

CasF

iLm

Helter

20

teMA

for vordande heltarReiseguide

(med forklarande døme frå populærkulturen)

krysse grensa, stige ned i skuggeriket. Hugs, du treng ikkje nødvendigvis stange hovudet mot murveggar i næraste togstas-jon. Mykje kan markere the point of no return; ei raud pille, eit rustent romskip, eit hol i ein mur.

Med ditt gamle, kvardagslege og keisame liv bak deg og med begge beina godt planta i heltereisa kan du ikkje rekne med ein rett og ryddig sti framfor deg. Du vil møte mange farar og hindringar; både folk, fe og landet sjølv kan freiste å stogge deg. Riktig nok bør ein ikkje vere skep-tisk til alt og alle – der kan òg vere hjelp å få. Gode hjelparar kan sjå svartmuska og småskumle ut med ein gong, for å bli verdifulle allierte etterkvart. Verken Han Solo, Aragorn eller Prins Vultan overtydde helten umiddelbart.

Mørkret lokkar Uansett kva som skjer på reisa di skal du hugse på at det berre er lett tilvenning, ja trening, til det som skal komme. Før eller seinare må einkvar helt inn i den innarste hola, det mørkaste mørke, den djupaste avgrunn. Dette er heilt normalt. Klaging til reisebyrået svarar seg ikkje, sjølv om det går riktig gale. Når du når botnen (for du vil mest truleg det) er det viktig å ikkje gi opp. Når livskrafta di ebbar ut og mørkret lokkar er det berre å bite tenna saman og kjempe vidare. Sjølv om skurken sit med alle dei beste korta er det mogleg å finne ei løysing – i alle fall for ein helt. Gav Neo opp? Nei, han kjempa tilbake og kom nærast tilbake frå dei døde. La Pevensie-gutane ned sverda når Aslan og jentene

forsvann? Nei, dei gjekk i krigen likevel. Sjølv unge Potter maktar å kjempe når det ser som mørkast ut.

triumf Denne siste styrkeprøva ender, for ein ekte helt, sjølvsagt i triumf. Vondskapen må gi tapt og det gode står sigrande igjen, sjølv om det gjerne har kosta dyrt. Bli heller

ikkje skuffa om du står tomhendt igjen til slutt. Heltereisa er inga garanti for

materielle gode. Kanskje du lærte noko nytt, vann nokon sin gunst eller rett og slett fekk gjort opp med far din (faktisk svært vanleg). Reisa vil alltid gi deg noko av verdi, men ikkje vent deg for mykje. Aragorn fekk riktig nok alvejenta og heile kongeriket, og Sam fekk si Rosie, men Frodo sat igjen utan stort anna enn ære og einvegsbillett over havet. Og Luke? Vel, han lærte i alle fall at ein ikkje skal leggje seg etter alle jenter ein treff.

For dei som kunne tenkje seg å planlegge ei verkeleg detaljert heltereise, dekke alle detaljane og ta alle førehandsreglar, er inspirasjonskjelda for denne vesle guiden heilt essensiell. Joseph Campbell sitt verk, The Hero with a thousand Faces, er den ultimate handboka for vordande heltar.

kjempar vidare: brødrene pevensie kjempar vidare: harry potter

Foto

: ph

iL b

ra

y, d

isN

ey/w

aLd

eN

Foto

: wa

rN

er b

ro

s.

Foto

: neW

LIn

e CI

neM

A

fekk alvvejenta, men overtydde ikkje helten umiddelbart: aragorn

«før eller seinare må einkvar helt inn i den innarste hola»

Pega

sus

nr.

5 –

okto

ber 2

007

21

teMA

Rollespill om superhelter er sannelig ikke noe nytt, og et veldesignet og elegant regel-system er heller ikke nok for å vekke vår interesse. Det som gjør Supergänget til noe spesielt er presentasjonen. Hele regeltek-sten er formidlet gjennom en 28 sider lang tegneserie.

– Jeg hadde aldri laget en tegneserie før, men har skrevet og illustrert et par an-dre rollespill tidligere. Så vidt jeg vet er det ingen andre som har kombinert de to formene på denne måten tidligere, forteller Tobias Radesäter.

Lang prosess Spillet ble publisert fortløpende på nettet. Den første siden ble skrevet i 2005, og etter en pause på nesten to år slapp Radesäter en side i uken på sine nettsider. Reglene

er strømlinjeformede og narrativistiske, og fortellerstilen virker inspirert av Scott Mc-Cloud

– Da jeg skrev den første siden hadde jeg ingen planer om hvordan systemet skulle se ut. Men jeg hadde tro på konseptet om et rollespill i tegneserieformat. Jeg postet siden på spillforumet og fikk positiv tilbakemeld-ing, men det tok nesten to år før jeg bestemte meg for å fullføre prosjektet. Før side to ble laget hadde jeg utviklet regelsys-temet i detalj.

Lulu Spillet finnes ikke på web: Radesäter har gjort som mange andre uavhengige rollespillforfattere og gitt ut spillet på net-tforlaget lulu.com. Fordelen med lulu og andre digitaltrykkforlag er at det ikke er

Supergjengen tar saken

Våre naboer i øst har i mange år vært flinke til å lage spill på eget morsmål. Det er forlaget target Games som har ført an. Deres spill Drakar og Demoner har siden første utgave kom i 1982 solgt over 100.000 eksemplarer, og spill som Mutant Chronicles og kult har til og med gjort suksess internasjonalt. Utenom target Games har også en rekke andre småforlag gitt ut en drøss med spill i løpet av åtti- og nittitallet. etter tusenårskiftet ser det ut til at de svenske rollespillenes gullalder har gått over. target Games la inn årene i 1999 og ingen har tatt deres plass som lokomotiv i den svenske spillindustrien. Å gi ut spill i såpass små språk som svensk, norsk eller dansk har vist seg å bli vanskelig å få til å gå rundt økonomisk. Men ønsket om å gi ut spill fortsetter, og et blom-strende spillskapermiljø på nettet viser at skapergleden såvisst ikke er død i Sverige heller. I tillegg skjer det mye nyskapende innen levende rollespill, som man kan lese på side 04.

SVenSke roLLeSPILL

Hva får man når en svenske kombinerer rollespill og tegneserie? En blanding av Kult og Arne And? Tobias Radesäters Supergänget er omtrent like tøft.

tekst: håken lidillustrasjoner: tobias radesäter

Helter

28

teMA

Supergjengen tar saken

noen oppstartskonstnader. For bare få år siden var derfor egenpubliserte spill enten svært dårlig trykkvalitet eller også så godt som alltid underskuddsprosjek-ter.

– Jeg synes Lulu funger jättebra for meg. Hvis jeg skulle brukt tradisjonell offset-trykk ville det kostet 15.000 svenske kroner kun for å lage trykkplater, og jeg måtte tatt jobben med distribusjon og

salg sjøl. Nå tikker det inn salg med jevne mellomrom til epostkassa. Jeg har laget både en svensk og engelsk versjon, men jeg har ikke gjort noen markedsføring av den engelske, så salget er minimalt.

Radesäter utelukker ikke at det kommer tilleggshefter.

– Jeg har fundert på å lage et eventyr til Supergänget, og har en ide til hvordan

det kan funke. En superskurk har tatt en av heltene til fange og gir ham en klassisk skurkeomvisning i den hemmelige basen sin. Slik presenteres både grunnfortel-lingen og de ulike hindringer og forsvar-ssystemer rollene må overvinne.

Spillet kan leses på Radesäters hjemme-side, eller kjøpes på lulu.com

www.kaleidoskop.se/superganget

Pega

sus

nr.

5 –

okto

ber 2

007

2�

teMA

Egil Paulsenthe prey

Digital kunstner og fotograf

Studerer informasjonsteknolo-gi på Høyskolen i oslo

21 år gammel

Har jobbet for brett- og ko-rtspillfirmaet Fantasy Flight Games www.egilpaulsen.com

eGIL PAULSen

furioso deluge

kamicarus

Pegasus nr. 5 – oktober 2007

38

virtuosoviolence

Egil PaulsenNummerets

kunstner:

21-åringen fra Oslo har allerede deltatt i fem av de svært anerkjente Exposé-bøkene for digital kunst, deltatt på utstilling i Bucuresti og har jobbet for Fantasy Flight Games. På plakaten fremover står en ut-stilling i Oslo.

Egil lar seg inspirere av musikk, nyheter om hva som skjer i verden og 1800-tall-skunst. For å lage bildene sine bruker han et digitalt tegnebrett, bildebehandling-sprogrammet Photoshop og tegneprogram-met Intuous 3. Den sisten tiden har han i tillegg til digitale tegninger jobbet med fotomanipulasjoner som Furioso Deluge og Virtuoso Violence, som du kan se over.

- Virtuoso Violence har fått inspirasjon fra

skolevold, fra skyteepisoder som Co-lumbine, Virginia Tech og lignende hvor elevene bak skytingen fremstår som ikoner etter handlingen, forteller Egil. Man-nen som foretok massakren på Virginia Tech-universitetet sendte ut en PR-pakke med foto, video og dikt til en nyhetskanal samme dag som han utførte massakren som kostet 32 menneskeliv.

- Da jeg lagde bildet tok jeg først en serie med fotografier i ulike posisjoner, før jeg satte dem sammen til en collage i Pho-toshop. Etter det brukte jeg mye tid på å justere toner og humør i bildet, la til mer tekstur, detaljer og bakgrunn for å ende opp med et ferdig kunstverk.

tekst: martin andresen

Stemningsfulle fotomanipulasjoner inspirert av vold og musikk eller mer tradisjonell fantasykunst? Egil Paulsen er nummerets kunstner i Pegasus, og kan gi deg begge deler.

hungrig

3�