Delingsøkonomiens tid 1

Delings- økonomiens tid

En spesialrapport fra Advokatfirmaet Haavind

2 Delingsøkonomiens tid Delingsøkonomiens tid 3

Delingsøkonomiens tidEn spesialrapport fra Advokatfirmaet Haavind

Et av delingsøkonomiens prinsipper er at kun den som deler vil få. Inspirert av dette gjennomgår vi i denne spesialrapporten konsekvenser av delingsøkonomien, og hvordan det rettslige vil påvirke norske og utenlandske virksomheter.

På få år har den digitale økonomien, som delingsøkonomien er en del av, snudd opp ned på etablerte bransjer og forretningsmodeller. Mange virksomheter har vært nødt til å forandre seg raskt og brutalt. Det kalles gjerne disrupsjon. Sammen med at etablerte aktører og modeller blir truffet av en ny virkelighet, blir også reguleringen av de ulike næringene forstyrret. Noen ganger er det de nye aktørene som må tilpasse seg et eldre lovverk. Andre ganger er det de etablerte aktørene som må forandre seg. Og av og til er det myndighetene som må bevege seg for å få en hensiktsmessig regulering på plass.

I denne rapporten er det vurderinger knyttet til delingsøkonomiens virkning på blant annet:

– Arbeidsmarkedet – Konkurranserett – Personvern og informasjonssikkerhet – Opphavsrett – IT-anskaffelser

Et kjernepunkt i digitaløkonomien er at den strekker seg tvers over etablerte bransjer og fagfelt. For å møte den nye tiden har vi i #haavindtech etablert et vitalt og tverrfaglig miljø innrettet for å gi best mulig juridiske og strategiske råd om den digitale hverdagen og digital forretningstransformasjon.

Kari GimmingsrudPartner

Teknologi, media og IPR

Andreas BerntPartner

Teknologi, media og IPR

4 Delingsøkonomiens tid Delingsøkonomiens tid 5

Digitalisering og disruptiv teknologi forandrer forretningsmodeller Delingsøkonomi er mer enn et moteord. Den forandrer eksisterende økonomiske modeller og baner vei for nye aktører, forbrukere og tilbydere. Dessuten utvikles og utfordres eksisterende lovgivning.

Begrepet «delingsøkonomi» var for få år siden helt ukjent. Den første bruken av ordet vi har funnet i en norsk dagsavis var fra 16. juni 2009 da daværende sjefredaktør i VGNett (nå sjefredaktør i Aftenposten) Espen Egil Hansen skrev følgende i Klassekampen om mediebransjens utfordringer:

«Utfordringen for de som kun publiserer på papir eller velger å lukke sitt innhold inn bak betalingsmurer, er at de avskjærer seg selv fra den viktigste mekanismen i delingsøkonomien: Kun den som har noe å gi, får noe tilbake!» 1

Det er ikke mer enn åtte år siden Hansen skrev dette. Men likevel er det lenge siden når man setter det i perspektiv med den digitale økonomien, hvor utviklingen stadig går fortere: Uber hadde på det tidspunktet fortsatt ikke sett

dagens lys, og Airbnb ble fortsatt drevet fra et loft i San Francisco.

Mediebransjen kjente kanskje virkningene av delingsøkonomien mest og først. Forbrukere gikk i en nesten utrolig hastighet vekk fra å betale for nyhetstilgang, til å holde seg oppdatert ved å følge hverandres deling i sosiale medier. De grunnleggende prinsippene i delingsøkonomien og de digitaliserte markedsplassene har senere truffet en lang rekke bransjer.

På andre felt er det ikke lenge siden veletablerte aktører som eBay og Amazon var revolusjonerende, men nå er e-bøker og netthandel gammelt nytt. Amazon har tatt steget videre til å bli en av verdens største leverandører i den skybaserte leverandørindustrien. Netflix og andre strømmetjenester endret forventningene til TV- og filmbransjen, og krevde nytenking fra samtlige medieleverandører. Nå merkes virkningene av delingsøkonomiens realiteter langt inn i de mest tradisjonelle bransjer.

Bør man kalle det aksessøkonomi?

Selve begrepet delingsøkonomi er omstridt, og har blitt kritisert som misvisende. Det er en realitet at «delingsøkonomien» er langt mer kompleks enn det som fremgår av sitatet ovenfor fra 2009.

I Harvard Business Review er det blitt tatt til orde for at delingsøkonomien ikke har noe med deling å gjøre i det hele tatt, men bør karakteriseres som en «tilgangsøkonomi»: En økonomimodell som gir kosteffektiv tilgang til attraktive ressurser, som er fleksibel og gir frihet fra de finansielle, sosiale og følelsesmessige bindingene som ligger i eierskap.2

Mye av det som karakteriseres som delingsøkonomi har lite med deling å gjøre. Det er en merkelapp som ofte klistres på mye av det som kan karakteriseres som disruptive tjenester; tjenester som endrer en eksisterende bransje voldsomt på kort tid.

Felles for tjenestene som enten får den ene eller andre merkelappen er ofte at teknologien er utgangspunktet for endringer som skjer i en etablert økonomimodell. En slik helt grunnleggende teknologisk utvikling som er basis for en lang rekke nye forretningsideer er for eksempel at «alle» har smarttelefoner med innebygget GPS.

«teknologien er utgangspunktet for endringer som skjer i en etablert økonomimodell»

Delingsøkonomi

Begrepet «delingsøkonomi» har ikke et fast innhold, men brukes i stor grad som betegnelse på økonomiske aktiviteter, som på ulike måter formidler kontakt mellom selgere og kjøpere av ulike typer tjenester eller utleie. Delingen eller formidlingen foregår digitalt og har et forretningsmessig formål. Det er foreslått at tilgangsøkonomi er et mer beskrivende begrep.

1 Hansen: Den digitale supertankeren, Klassekampen, 16. juni 2009 2 Eckhardt/Bardhi: The Sharing Economy isn’t About Sharing At All, Harvard Business Review, 28. januar 2015

6 Delingsøkonomiens tid Delingsøkonomiens tid 7

De mest kjente eksemplene på delingsøkonomien er typiske eksempler på at slik disrupsjon har funnet sted.

– Haxi, Über og lignende selskaper kobler sjåfører og passasjerer direkte gjennom mobilen. De kutter fordyrende ledd og reduserer sluttbrukernes kostnader, men tjener likevel penger ved å kreve en liten del av sjåførenes inntekter. Über og tilsvarende selskaper kan potensielt endre hele drosjenæringen.

– Airbnb gjør omtrent det samme med boliger. Man tar et par bilder, beskriver leiligheten, setter en pris og blir koblet til en leietaker. Dermed gis det enkel og fleksibel tilgang til ressurser som allerede var der; i dette tilfellet fast eiendom. Airbnb er nå en seriøs utfordrer til hotellbransjen.

Samfunnet står i dag overfor en innovasjonsbølge. Det som for kort tid siden var disruptiv teknologi, er nå en del av vår hverdag. Den store strømmen av tjenesteytere gir forbrukerne store valgmuligheter og økt forbrukermakt. Men det finnes også sider ved tjenestene som utfordrer lovverket i mange land. Og ofte på måter som man ikke så for seg. For eksempel:

– Er en Haxi-sjåfør å anse som en arbeidstaker, eller som selvstendig næringsdrivende?

– Må Airbnb rapportere inntekt fra utleievirksomhet til sentrale skattemyndigheter?

– Skal man betale merverdiavgift når man selger tilgang til bilen sin som «Nabobil»?

– Hvordan skal man håndtere at det som var bebodde leiligheter blir minihotell?

En av hovedutfordringene ved delingsøkonomien er skatte- og arbeidslivsrelatert. For å forsøke å besvare disse og andre spørsmål, satt regjeringen ned et Delingsøkonomiutvalg for å se på muligheter og utfordringer.

Delingsøkonomiutvalgets forslag til tiltak

Utvalget leverte nylig sin rapport til finansminister Siv Jensen. Utvalgsleder Tommy Staahl Gabrielsen uttalte følgende da den ble lagt frem:

«Delingsøkonomien gir sterkere konkurranse, større valgmuligheter for forbrukerne og nye inntektsmuligheter for husholdningene.» 3

Denne generelle positiviteten til delingsøkonomiens prinsipper understøttes av utvalgets forslag om en rekke tiltak. Det mest omtalte er flertallets forslag om å fjerne løyveplikten i drosjemarkedet. Utvalget fikk også nylig støtte fra ESA (EFTAs overvåkingsorgan) som i en uttalelse den 22. februar 2017 legger til grunn at de norske reglene for drosjeløyver bryter EØS avtalen og legger begrensninger på drosjemarkedet som rammer forbrukerne.

Andre forslag fra utvalget er:

– Informasjonsportal om rettigheter og plikter i delingsøkonomien

– Rapporteringsplikt til skattemyndighetene for delingsøkonomiplattformer

– Forenklet skattebehandling av småinntekter for tjenester

– Meklingstilbud for forbrukere

Et mer fleksibelt eller et råere arbeidsmarked?

Et eksempel på at delingsøkonomien kan gi arbeidslivsrelaterte utfordringer er at de fleste av forretningsmodellene i delingsøkonomien er basert på at den som tilbyr tjenesten (for eksempel en sjåfør, vaskehjelp, konsulent osv.) er en selvstendig oppdragstaker. En rettslig klassifikasjon som oppdragstaker innebærer en løsere og mer fleksibel tilknytning til arbeidslivet – uten det tradisjonelle vernet som arbeidstakere nyter godt av.

Større fleksibilitet kan være positivt, men det er en utfordring i seg selv hvis aktørene ikke vet om de er arbeidstakere eller selvstendige oppdragstakere. Hvorvidt en person er av den ene eller andre kategorien har store konsekvenser for den enkelte, både skattemessig, arbeidsrettslig og med hensyn til trygd og forsikring. For alle parter, det være seg tilbyder av en tjeneste eller forbruker, vil det være viktig å avklare hvilken kategori man er i. Uten visshet om dette er det lett å trå feil, både for den enkelte og for plattformoperatøren.

Internasjonalt har det vært reist flere søksmål hvor tilbyderen (f.eks. sjåføren) har krevd å bli anerkjent som arbeidstaker. Så langt har slike søksmål i liten grad ført frem. I Norge har man en langvarig praksis med momenter som skal vektlegges i grenseoppgangen mellom oppdragstakere og arbeidstakere. Det betyr at plattformdrivere og tjenestetilbydere ofte må foreta en vanskelig vurdering av statusen til de involverte.

Dette var et tema som ble drøftet av Delingsøkonomiutvalget. Men utover å foreslå en begrenset mulighet til å fremforhandle kollektive avtaler med plattformdriver og utrede HMS-konsekvenser, mener et flertall i utvalget at det per i dag ikke er behov for endringer i reguleringen av arbeidsmarkedet eller arbeidstakerbegrepet. Flertallet i Delingsøkonomiutvalget peker på at arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven allerede er fleksibelt, og slik sett godt egnet i en komplisert virkelighet. Utvalget anbefaler å følge utviklingen tett.

Vi blir ikke overrasket om det kommer legislative endringer dersom de nye forretningsmodellene blir mer utbredt.

3 Kilde: Kjørstad/Slettemeås: Delingsøkonomien i Norge: En studie av befolkningens erfaringer og holdninger knyttet til deling, gjenbruk, digitale delingsplattformer og brukerevalueringer, Forbruksforskningsinstituttet SIFO – Høgskolen i Oslo og Akershus Oppdragsrapport nr. 3 – 2016

Arbeidstaker eller oppdragstaker?

Om en person er arbeidstaker eller oppdragstaker er ofte helt avgjørende for personens yrkesmessige rettsstilling. Arbeidsmiljøloven gjelder bare for arbeidstakere. Med arbeidstaker menes «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste». I Norge er det ingen klar definisjon av hvem som er selvstendige oppdragstakere, og ikke arbeidstakere, men det avgjøres etter en vurdering av flere momenter som er trukket opp i rettspraksis.

5

4

3

2

1

Økonomi: For å spare penger (52 %)

Forbrukernes grunner til å bruke digitale tjenester

Nyskjerrighet: Spenning ved å prøve nye tjenester (52 %)

Klima/Miljø: Det er bra for miljøet (48 %)

Tilgjengelighet: Tjenestene er lettere tilgjengelige (36 %)

Kvalitet: Tilbudet er bedre (36 %)

8 Delingsøkonomiens tid Delingsøkonomiens tid 9

Vanskelige møter med regulering laget for en analog verden

For selskaper som for eksempel Airbnb, som formidler tjenester over digitale flater, kan det være uklart om de er underlagt eksisterende nasjonal (og «analog») regulering.

Det norske løyvekravet for drosjer er et godt eksempel. For bransjene og samfunnet kan en mer teknologinøytral regulering være en løsning. Etter vårt syn bør norske regler legge til rette for innovasjon, verdiskaping og produktivitet, samtidig som samfunnets interesser ivaretas.

En spesiell utfordring for reguleringen er tempoet i utviklingen. I et system bygget opp rundt gode og grundige prosesser kan en lovgivningsprosess gå for tregt.

Et eksempel finner vi i arbeidet med eierseksjonsloven. En sammenstilling av informasjon utført av Advokatfirmaet Haavind i februar 2017 viste at departementets arbeid med ny lov begynte med bestillingen av en rapport i 2012, og ledet frem til en lovproposisjon i 2016.4 I de samme årene økte antallet oppføringer på Airbnb fra under 100 til 3313 boliger – bare i Oslo!

Det er åpenbart at temaet om kortidsutleie av boliger er betydelig mer aktuelt i 2017 enn i 2012. Men resultatet var at hverken rapporten fra 2012, NOU-en fra 2014 eller lovproposisjonen fra 2016 tar opp spørsmålet om digitale utleietjenester. Delingsøkonomiutvalget nøyde seg med å konstatere at det ikke trengtes nye reguleringer, noe f.eks. Huseiernes landsforbund har kritisert.

Vårt system for grundige lovgivningsprosesser kommer dermed under press. Det er ikke alltid mulig å regulere raskt nok. Da er det ikke til å undres over at nye (internasjonale) aktører lanserer først – og tilpasser senere.

Lisensbestemmelser blir avgjørende

Delingsøkonomiens grunnstein er, som nevnt ovenfor, basert på en grunnforutsetning om at det å eie goder er mindre interessant enn tidligere. Både virksomheter og forbrukere søker mot å oppnå tilgang til eiendom og tjenester, fremfor å eie. Det gir mer fleksibilitet, og ofte også mer effektiv utnyttelse av ressurser.

Fordi man søker seg vekk fra eierskapsmodellen, endres også fokuset på immaterielle rettigheter (IPR) fra overdragelse av eksemplarer og hva man kan gjøre med dem, til modeller der lisensieringsspørsmål er klart viktigere. Dette gjelder blant annet retten til å bruke en tjeneste.

«I et system bygget opp rundt gode og grundige prosesser kan en lovgivnings- prosess gå for tregt»

Selve opphavsretten oppsto med utgangspunkt i retten til å trykke eksemplarer, eller kopier av verk. Derfor heter det også copyright på engelsk. Reglene omkring eksemplarer var de viktigste til langt opp i det 20. århundre. Nå er det reguleringen av tilgjengeliggjøring, fremføring og lisensiering av verk som blir det kommersielt viktigste. Virksomheter må tilpasse seg en ny distribusjonshverdag, og det skaper rettslige utfordringer.

«det å eie goder er mindre interessant enn tidligere»

Det eksisterende regelverket er ikke nødvendigvis skrevet med tanke på en tilgangsdrevet økonomi. Det krever solid og oppdatert kunnskap å operere i dette landskapet, blant annet fordi domstolene – spesielt EU-domstolen – løpende må trekke opp regelverket raskere enn lovgiverne klarer.

Også i forbrukernære sammenhenger blir lisensspørsmål langt viktigere enn tidligere. Vi kan ta et eksempel: I den analoge tidsalderen var dine private fotografier lite spennende for jurister og kommersielle aktører. De eksisterte som regel i form av et fysisk eksemplar, i et album eller i en skoeske på loftet. I det sekundet man i dag tar et bilde med mobiltelefonen blir det ofte skapt mange kopier, både på telefonen og i en eller flere skytjenester. Deretter deles kanskje bildet på Facebook, Instagram og Snapchat. Lisensieringsbestemmelsene for alle disse tjenestene er dermed avgjørende for hvordan og av hvem et privat bilde kan brukes.

Den samme utviklingen har for lengst overtatt for forbrukeres konsumpsjon av musikk. Helt frem til for få år siden var musikkbransjens fokus omsetning av fysiske eksemplarer, og forbrukerens rett til å bruke, kopiere, selge eller låne eksemplaret var det avgjørende. Nå har strømmetjenestene fullstendig tatt over, og det er lisensspørsmål som blir fremtredende.

4 Presentert i foredrag av Leif Eirik Thrane, «Digitalt inntog i en analog verden», Juristenes utdanningssenter,

Plattformøkonomien

delingsøkonomi vs. aksessøkonomi

Kunnskapdeling Oppdragsformidling

Bildeling Sjåførtjenester

Ta-med-tjeneste Varetransport

Crowdfunding Pengeoverføring

Couchsurfing Boligutleie

10 Delingsøkonomiens tid 11

Lisensbaserte forretningsmodeller åpner for Pay-as-you-go

Selv om det ikke tradisjonelt anses som en del av «delingsøkonomien», er det mange av de samme driverne som ligger bak fremveksten av såkalt Software-as-a-Service (SaaS).

SaaS har blitt en vanlig anskaffelsesform for mange virksomheter med et IT-relatert behov. Tidligere kjøpte man gjerne et antall eksemplarer av en programvare, som ble installert på egen hardware og kunne brukes så lenge man hadde behov (eller eksemplaret fungerte). Nå er det langt vanligere å anskaffe et antall lisenser, skalere opp og ned etter behov, og ha en bruksrett så lenge lisensen varer.

På samme måte som i forbrukerforhold har dermed lisensbetingelsene og bruksrettighetenes innhold langt på vei tatt over som det rettslig avgjørende, mens mange års utvikling om hva man kan gjøre med et eksemplar av programvare blir mindre interessant.

Software-as-a-Service (SaaS)

Programvare eid av en tilbyder som avstandsleverer, og avstandsforvalter, dette til kunder i en en-til-mange-modell, og som kunder bruker på betaling-for-bruk-basis eller på abonnementsbasis. Også kalt software on demand.

12 Delingsøkonomiens tid Delingsøkonomiens tid 13

Persondata er gull - personvern blir noe alle må forholde seg til

I delingsøkonomiens tidsalder blir persondata og informasjonssikkerhet langt mer avgjørende for både forbrukere og virksomheter enn tidligere. Ordinære delingsøkonomitjenester lagrer enorme mengder informasjon om enkeltpersoner. Det reiser spørsmål om privatliv, om sikkerhet og om hvordan opplysninger om den enkelte kan utnyttes kommersielt.

Hvis du på en feriereise bruker vanlige delingsøkonomitjenester vil nesten hvert steg av reisen din bli lagret av forskjellige tjenestetilbydere:

– Hvor du bodde, hvor lenge, hvilke ønsker du hadde og utleierens vurdering av deg er lagret i losjitjenesten. Samtidig har tjenesten også lagret bilder og detaljert informasjon om det som kanskje er utleierens hjem.

– Ved bruk av en transportapplikasjon er hvert sekund av

dine taxi-turer lagret hos en annen tilbyder. Man kan se hvilke restauranter og museer du besøkte, og når.

– I en tredje tjeneste har du kanskje delt tips og vurdert de ulike måltidene du spiste, og sjekket inn de du reiste sammen med på Facebook. Kanskje har du klaget over at restauranten ikke forholdt seg til din glutenintoleranse.

– På Instagram ligger bildene fra hele reisen tagget med GPS-koordinater og hvem du var sammen med.

– På vei til og fra flyplassen har du handlet forskjellige varer i nettbutikker.

– Kanskje bruker du også single sign-on tjenester som gjør at du kan bruke en innlogging fra for eksempel Facebook på mange forskjellige tjenester.

Til sammen lagrer de digitale tjenestene store mengder informasjon om enkeltpersoner, som enkelt kan identifiseres. Som forbruker er man ofte nødt til å gi fra

seg slik informasjon – en taxi-app fungerer dårlig om den ikke vet hvor du befinner deg. Ved å samle store mengder data over tid og på tvers av tjenester får aktørene mer informasjon og større kontroll enn de ville fått ved sporing via (kun) informasjonskapsler eller IP-adresser.Persondata har stor kommersiell verdi. Data kan i stor skala brukes til å målrette markedsføring, si noe om trender, forutsi adferd og gi bedre beslutningsgrunnlag for virksomhetene.

I en digital økonomi er beskyttelse av persondata og informasjonssikkerhet en nøkkel til å utvikle tjenester, tillitt i markedet og øke konkurransekraften til norske og europeiske virksomheter. Enhver aktør som samler inn data er avhengig av tillitt i markedet. EU har derfor vedtatt en omfattende ny personvernpakke, GDPR, som vil tre i kraft i mai 2018.5 Reglene vil også implementeres i Norge. Dette er den største endringen som skjer på personvernområdet på 20 år. Reglene styrker den enkeltes personvern, forenkler regelverket for virksomheter som driver i flere land og reduserer administrative byrder for særlig mindre virksomheter.

Hvem er dine konkurrenter?

Et grunnleggende kommersielt spørsmål for en virksomhet er ofte hvem som er dens konkurrenter. Mange bedrifter har opplevd å få det bildet snudd opp ned på kort tid. Hvem ville trodd at et tech-selskap fra California en dag skulle utfordre taxisentraler.

Men også her har de kommersielle endringene klare rettslige konsekvenser. For hvem som er en virksomhets konkurrenter kan ha svært store konsekvenser for hvem man kan samarbeide med, og hvem man kan kjøpe opp.

Et viktig prinsipp i konkurranseretten er at man ikke kan drive prissamarbeid med sine konkurrenter. Dermed oppstår spørsmålet: Er f.eks. sjåfører som tilbyr transport gjennom samme tjeneste selvstendig næringsdrivende konkurrenter? I så fall kan det hevdes at de samarbeider om priser, siden de bruker den samme appen. Og det kan gjelde selv om selve plattformen drives fra et helt annet sted i verden.

5 General Data Protection Regulation (Regulation (EU) 2016/679 of the European Parliament and of the Council) 6 Klevstrand: Uklart om deling, Dagens Næringsliv 9. februar 2017, s. 30

Kilde: medienorge, http://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/ikt/379

10

2011 2012 2013 2014 2015 2016

1. kv 1. kv 1. kv 1. kv 1. kv 1. kv3. kv 3. kv 3. kv 3. kv 3. kv 3. kv2. kv 2. kv 2. kv 2. kv 2. kv 2. kv4. kv 4. kv 4. kv 4. kv 4. kv 4. kv

50

30

70

90

20

60

40

80

100

Teknologi som gir mulighet for nye forretningsmodeller:Andel som har smarttelefon i Norge, 2011-2016

Delingsøkonomiens tid 1514

Delingsøkonomiutvalget gikk langt i å antyde at dette kunne være konkurranserettslig problematisk. I en kronikk i Dagens Næringsliv 9. februar 2017 tok advokat Simen Moland Klevstrand i Haavind opp dette spørsmålet:

«[Det er] noe av en selvmotsigelse å si at en ny aktør som styrker konkurransen gjennom å utfordre etablerte aktører, likevel bryter konkurransereglene. Skal virkelig konkurransereglene stå i veien for nye forretningsmodeller?»6

Det konkurranserettslige landskapet er kartlagt gjennom flere tiårs rettspraksis, men det finnes fortsatt hvite felter. Når de nye plattformene skal inn og operere i dette landskapet kan de tråkke rett inn i de hvite feltene, eller møte et terreng som ikke lenger stemmer med kartet. Det gir utfordringer og risiko for plattformene, også for virksomheter som ønsker å bruke plattformene til å møte kunder.

Vi kan derfor se at delingsøkonomiens tidsalder også vil gi endringer i hvordan mellommenn og andre vurderes konkurranserettslig.

For din virksomhet

Kanskje har din virksomhet plassert seg godt i det digitale landskapet allerede. Eller står på kanten til å ta et dypt digitalt stup. Eller tenker at dette (enn så lenge) ikke påvirker virksomheten.

Uansett er det viktig for alle aktører i nye verdikjeder å være godt orientert om eksisterende og mulig ny lovgivning, og helst fra aktører med solid forståelse for digitale tjenester. Vi i Haavind følger tett med på utviklingen og hva rapporten til Delingsøkonomiutvalget resulterer i.

Dersom du har spørsmål om hvordan teknologiske nyvinninger i din organisasjon kan spille på lag med lovverket, ta kontakt med oss – www.haavind.no

16 Delingsøkonomiens tid

Løsninger finnes

Advokatfirmaet Haavind ASBygdøy allé 2 PB 359Sentrum 0101 Oslo

T: (+47) 22 43 30 00F: (+47) 22 43 30 01

www.haavind.no