DELRAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE … · seg fra førromersk jernalder og frem til yngre romertid. Dette gir oss et bedre inntrykk av stedet i kontinuerlig bruk

DELRAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED

ENDRING AV REGULERINGSPLAN - E6 KOLOMOEN – KÅTERUD

Kommune 0417 Stange GNR./BNR. 296/1, 293/1, 54/2, 54/1, 54/4, 57/2

F.komm. saks nr. 09/5922

Tiltakshaver Statens Vegvesen

Tiltakstype Reguleringsplan

Tidsrom i felt 24.10. – 11.11.11

Timer i felt Timer for- og etterarbeid Rapport skrevet av/dato

- - May-Tove Smiseth 07.02.2012

Deltagere i felt May-Tove Smiseth Harald Auset Ingvild Sjøbakk Jannika Grimbe Tom Davies Àrmann Gudmundsson Aurskog – Høland Bygdeservice v/ Atle Janssen og Lars Berg

Bilde 1: Gården Ljøstad Østre ligger på høydedraget. Bildet tatt mot nordvest. Foto: Harald Auset

2

Det har blitt gjennomført en tilleggsregistrering av dyrket mark og skog i forbindelse med

utvidelse av planområdet på parsellen Kolomoen – Kåterud. Denne registreringen gjelder i

stor grad Uthuskrysset og veiparti ved Jønsberg.

Det ble nyregistrert 29 kulturminner fordelt på fire nye lokaliteter (id.nr: 151813, 151820,

151828 og 151827), samt oppdatering av en eldre lokalitet (id.nr: 142947).

Det ble antatt at dateringene tatt i år ville vise et sammenfall i tid, fra kokegropene datert

under prosjektet i 2010. Det vil si en datering til eldre jernalder med en overgang til yngre

jernalder. Etter dateringsprøvene fra 2011 var besvart, viser det seg at aktiviteten spenner

seg fra førromersk jernalder og frem til yngre romertid. Dette gir oss et bedre inntrykk av

stedet i kontinuerlig bruk i svært lang tid.

3

INNLEDNING I 2010 ble det gjennomført sjakting i forbindelse med utvidelsen av eksisterende E6 fra to til

fire felt; parsellen Kolomoen – Kåterud. Etter endt sjakting høsten 2010 ble det klart at

området rundt Uthuskrysset (se vedlegg 1) var rikt på funn fra eldre jernalder (kokegroper,

nedgravinger og gravhaug). I løpet av 2011 ble planområdet utvidet i en så stor grad, at en

tilleggsregistrering ble ansett som nødvendig. Dette gjaldt områder rundt Uthuskrysset og et

mindre område rundt Jønsberg og Nordvimarka (se vedlegg 1, 2 & 3). Ved Jønsberg ble det

høsten 2010 funnet en kokegrop fra bronsealder. Dette er i seg selv spennende og uvanlig. I

tillegg er det tidligere registrert en gravhaug på gården Bretten, som i dag ligger under

Jønsberg Landbruksskole, meget nær utvidelsen av planområdet. Dette var bakgrunn for en

tilleggsregistrering også rundt Jønsberg. Her ble det også gjennomført utmarksregistreringer,

uten at dette ga funn i form av automatisk fredete kulturminner.

OMRÅDEBESKRIVELSE Uthuskrysset består stort sett av dyrket mark, samt bebyggelse og vegnett. Det tidligere

funnrike området ligger sentrert rundt høydedraget nord for Starelva som krysser under

eksisterende E6 (se vedlegg 5). Funnområdet ligger øst og vest for eksisterende E6, nord for

Uthuskrysset.

Jønsberg-området består også stort sett av dyrket mark, samt noe bebyggelse og vegnett.

Her er det også et større innslag av skog. Jønsberg ligger på en større flate med utsyn til

deler av Hamar, Romedal og helt inn i Løten.

Nordvimarka er som navnet antyder; et skogdekt område som dekker et større areal nord og

sør for eksisterende E6 (se vedlegg).

TIDLIGERE REGISTRERINGER/FUNN I OMRÅDET Områdene som i tilleggsrapporten er undersøkt, er også beskrevet i hovedrapporten fra

registeringene gjort høsten 2010. Områdene gjelder Ljøstad Vestre (293/1), Ljøstad Østre

(296/1), Ryen Nordre (54/1), Ryen Vestre (57/2 & 57/4), Smestad (54/2) og Nordvi (23/1).

Her omtales kort funnene som tidligere er gjort i området, og resultatet av registreringene

som vi gjorde høsten 2010.

4

Ljøstad Vestre og Østre (293/1 & 296/1)

Kjente løsfunn i nærområdet:

C-nr. Funntype Datering Funnsted

20714 a-c

Gravfunn. Beinkam, brente bein, brent leire. Funnet ved arkeologisk utgravning av røys.

Romertid/Folkevandring

stid Ljøstad Østre.

I 1908 ble en stor haug undersøkt på Ljøstad Østre. Haugen hadde en sentrumsrøys som dekket en branngrav fra ca. 400 år e.kr. En rekke gjenstander ble funnet, men få kan sidestille seg med praktfunnet, en relativt stor gullring, fra nabogården Austad (Hagen 1999:131). Restene av den undersøkte haugen er fremdeles synlig, ca. 100m nordvest for gårdstunet på Ljøstad. Registreringer i Riksantikvarens kulturminnedatabase:

Id. nr. Funntype Datering Vernestatus Avstand til planen

80906 Gravfelt. To gravhauger. Den ene er utgravd.

Jernalder Automatisk fredet. Ca. 100

Ser man på Ljøstad Østre og Ljøstad Vestre i et litt større perspektiv, med de omkringliggende gårdene og funnene registrert der, vil man se funnene gjort ved registreringen i 2010 og 2011 inngår i en mye større kontekst (se vedlegg 5). Ryen Nordre (54/1), Ryen Vestre (57/2, 57/4) & Smestad (54/2)

Ingen tidligere funn er nevnt under Ryen-gårdene eller Smestad. Stedsnavnene vitner om

tidlig bosetning og kontinuitet i bruken av gården. Stad-navnene kan gå så langt tilbake som

vikingtid, mens Ryen (rydningen) stammer fra en nyrydning som kan ha funnet sted i

ekspansjonsfasen i de første hundre årene etter vikingtiden (Sandnes & Stemshaug 1976:30-

31).

Registreringer i Riksantikvarens kulturminnedatabase:

Id. nr. Funntype Datering Vernestatus Avstand til planen

43072 Gravhaug Jernalder Automatisk fredet 6 - 9m

142 974 Kokegrop Bronsealder Automatisk fredet 0m

Gravhaugen som her er nevnt ligger under Bretten gård (218/1) også nevnt i

hovedrapporten fra 2010. Bretten ligger like øst for eksisterende E6, og dermed øst for Ryen-

gårdene og Smestad-gården. Endringene innenfor planområdet i 2011 utgjør at et av

veialternativene inn til Jønsberg som skal krysse ny E6, går like ved haugen på Bretten (se

vedlegg 9/bilde 2).

5

Bilde 2: Gravhaugen på Bretten markert i rosa, samt id.nr i Askeladden. En 5m sikringssone er også lagt til.

Gravhaugen på Bretten er en ganske klart markert rundhaug med steinblandet masse. Haugen er noe avflatet på toppen, og flaten har muligens vært brukt som fundament til et lysthus, noe som er veldig vanlig. Haugen er noe utgravd i nord, og i sørvest fører en sti opp til toppen av haugen. Haugen er ca. 17m i diameter og ca. 180cm høy.

Sett i sammenheng med gravfeltet som skal ha eksistert på nabogården Arneberg og Nordvi,

har trolig flere gravhauger forsvunnet i området. En bekreftet fjernet gravhaug skal også ha

ligget under Bretten/Jønsberg (Anders Hagen 1999:206).



5132 Skafthulløks Yngre steinalder/eldre bronsealder

I en røys

38504 Ring av einegreiner. 950.e.kr. Dyrket mark

Skafthulløksa får en noe bedre kontekst sett i sammenheng med kokegropa (id.nr: 142 974)

– datert til bronsealder- som ble funnet under registreringene i 2010. I tillegg til gravhaugen

og en tidligere fjernet gravrøys på Bretten som vi også har informasjon om, gjør disse

opplysningene Ryen-gårdene og Smestad til et relativt spennende område.

6

Nordvi (23/1)

Flere løsfunn og faste funn er registrert på Nordvi-gården. Dette er stort sett funn som hører

innmark til, og funn relatert til innmark; så som gravfunn og løsfunn. I tillegg er de faste

kulturminnene også innmarksrelaterte; nemlig gravhauger. Området som ble

tilleggsregistrert ved Nordvi, ligger i Nordvimarka opp mot eksisterende E6 (se vedlegg 3).

Registreringer i Riksantikvarens kulturminnedatabase:

Id.nr Funntype Datering Vernestatus

43154 Gravrøys Jernalder Aut.fredet

23274 Gravrøys Jernalder Aut.fredet

Fjernet Gravhaug Jernalder Fjernet



1767/17555 Løsfunn. To dolker av flint.

Yngre steinalder/eldre bronsealder.

Nordvi, 1852.

13724 Løsfunn. Armring av sølv. Yngre vikingtid

Ved åkergraving på Nyhus.

Bortkommet Løsfunn. Sigd av jern. Jernalder

100m øst for tunet på Nordvi.

Bortkommet Gravfunn. Sverd, skjoldbule, spore av jern

Jernalder Nordvi

Bortkommet Gravfunn. Skjelettrester, koppernål m.kjede

Jernalder Nordvi

I forbindelse med registreringen i 2010 ble det funnet tre kulturminner som ikke er

automatisk fredet innenfor 100m grensen fra eksisterende E6 i Nordvimarka. Dette gjaldt to

kullmiler og en kullbrennetuft.

7

METODE Registreringen ble utført ved overflateregistrering og maskinell sjakting.

Overflateregistrering benyttes for å påvise kulturminner som er synlige på overflaten.

Metoden foregår ved søk gjennom terrenget for og visuelt å påvise strukturer som f.eks.

gravminner, rydningsrøyser, kullgroper, fangstgroper, med mer. I tvilstilfeller benyttes

jordbor for å påvise eventuelle kull- eller steinstrukturer i grunnen.

Arkeologiske perioder Hovedperiode

Datering BC/AD

Steinalder Eldre/yngre steinalder 10 000 – 1800 f.kr

Bronsealder Bronsealder 1800 – 500 f.kr

Førromersk jernalder Eldre jernalder 500 – 0

Eldre romertid 0 – 200 e.kr

Yngre romertid 200 – 400 e.kr

Folkevandringstid 400 – 550 e.kr

Merovingertid Yngre jernalder 550 – 750 e.kr

Vikingtid 750 – 1050 e.kr

Middelalder Middelalder 1050 – 1536 e.kr

Nyere tid Nyere tid 1536 - Tabell 1: Kronologisk skjema med periodebetegnelser og dateringer anvendt i rapporten.

Maskinell sjakting innebærer at matjordslaget fjernes slik at undergrunnen avdekkes.

Strukturer det letes etter består oftest av kullkonsentrasjoner, feit jord og funn av

arkeologiske gjenstander. De vanligste funngruppene ved maskinell sjakting er boplasspor

fra jernalder og bronsealder. Dette dreier seg om kokegroper, stolpespor, ildsteder og

overpløyde graver. Vanligvis blir matjordlaget fjernet i 3,5 - 4 meter brede sjakter.

Ved funn av usikre strukturer utvides sjakta på det aktuelle stedet for om mulig å påvise funn

som kan bekrefte eller avkrefte det aktuelle funnet.

Ved Jønsberg, og Ryen-gårdene ble det anlagt 4 sjakter. Ved Uthuskrysset (Ljøstad Østre og

Ljøstad Vestre), ble det anlagt 23 sjakter.

Radiokarbondatering, eller 14C-datering benyttes i tvilstilfeller for å skaffe en sikker datering

av strukturer. Metoden bygger på det radioaktive 14C karbonet som finnes i levende

organisk materiale. Så lenge dyr og planter lever opprettholdes et stabilt nivå av 14C, men

når disse dør avtar mengden med en halveringstid på omkring 5700 år. Ved å måle

restinnholdet av 14C er det derfor mulig å beregne alderen på bein, kull, trevirke og andre

rester av dødt organisk materiale.

I forbindelse med undersøkelsene ved Uthuskrysset ble det datert 6 nye prøver med kull.

Disse blir sendt inn til Beta Analytic i London for datering (se vedlegg 10 & 11).

8

UNDERSØKELSENS FORLØP Utmarksregistreringen ble gjennomført den 12.oktober. Utmarksområdene som gjensto var

begge av mindre karakter, og ble gjennomgått i løpet av en dag. Utmarka som ble undersøkt

lå ved Jønsberg-området og ved Nordvi (se vedlegg 2 & 3). Ingen av disse registreringene ga

resultat i form av automatisk fredete kulturminner av utmarksrelatert karakter så som

kullgroper, tjæremiler og fangstgroper.

Sjaktingen ved Ryen-gårdene startet den 02.november, og ble avsluttet den 03.november.

Området som ble undersøkt var en del av et alternativ til atkomstvei til Jønsberg (se vedlegg

2). Sjaktingen ble minimal ettersom traseen gikk i eiendomsgrensen hvor det var satt opp

steingjerde/nyere tids rydningsstein. Ingen funn av automatisk fredete kulturminner.

Sjaktingen ved Uthuskrysset startet den 24.oktober og ble avsluttet den 11.november.

Området her var som forventet – funnrikt. Områdene ble dokumentert samtidig som

sjaktingen fant sted. Undersøkelsen ble her avsluttet med befaring av SVV og grunneier. I alt

ble det funnet 29 automatisk fredete kulturminner fordelt på fire nye lokaliteter.

Området sørøst for fv.24 og øst for eksisterende E6 ble ikke sjaktet ved tilleggsregistreringen

i 2011. Ved sjaktingen i 2010 var det tydelig myrjord og svært bløtt på denne delen. Ingen

funn ble gjort og område anses å ha svært lite potensial for funn.

9

10

FUNN Det ble registrert 29 automatisk fredete kulturminner (AUT) innenfor det undersøkte

området. De 29 kulturminnene er fordelt på 4 nye lokaliteter (id.nr: 151 820, 151 827,

151 828 & 151 813) i tillegg til en oppdatert lokalitet som ble registrert høsten 2010 (id.nr:

142 947). Nummerering brukt i rapporten vil tilsvare nummeret som er gitt i den nasjonale

kulturminnedatabasen; Askeladden. Nummereringen vil også gå igjen på vedlegg og

kartmateriale.

LOKALITET 142 947 (AUT). BOSETNING – AKTIVITETSOMRÅDE (LOK 6 I RAPPORT FRA

2010) Sjaktingen foregikk rett sør for gårdsområdet på Ljøstad Østre (296/1). Like utenfor

gårdstunet ligger fremdeles en gravhaug (id.nr: 80906) bevart. Fra lokaliteten har vi

Uthuskrysset i sørvest, og eksisterende E6 passerer inntil lokaliteten i vest. Som nevnt i

rapporten fra 2010 er det sannsynlig at funnene på lok 6 har en sammenheng med

funnområdet øst for E6, kun skilt av eksisterende vei.

Under registreringen i 2011 var planområdet utvidet i nordøstlig retning (se

kart/vedlegg 1). Funn gjort i dette området – vest for gårdsvei – ble lagt inn i

eksisterende lokalitet i Askeladden. Fra før hadde lokaliteten en bred variasjon av

kulturminne-kategorier (f.eks. kokegroper, nedgravninger, dyrkningsflate &

koksteinslag), i alt 27 stk. Utvidelsen i år ga 10 nye kulturminner på lokaliteten, som nå

teller 37 kulturminner.

11

Kokegrop 142 947 - 28

Skjørbrent stein og kull. Kokegropa måler ca. 190 x 130cm i utbredelse.

Kokegrop 142 947 – 29

Kull og skjørbrent stein. Ca. 85 x 60cm i utbredelse.

Kokegrop 142 947 – 30

Kun kull i strukturen. Antatt siste rest av en kokegrop, med tanke på miljøet rundt. Kan

eventuelt være et ildsted? C. 70 x 55cm i utbredelse.

Kokegrop 142 947 – 31

Skjørbrent stein og kull. Ca. 80 x 65cm i utbredelse.

Kokegrop 142 947 – 32


Kokegrop 142 947 – 33

Skjørbrent stein og kull. Ca. 180 x 140cm i utbredelse. Diffus avgrensning, relativt lite kull i

forhold til andre kokegroper.

Kokegrop 142 947 – 34


Kokegrop 142 947 – 35

Tre kokegroper ligger relativt tett sammen i sjakta. Utkanten har en sammenhengende rød

rand rundt alle tre kokegropene, men de har blitt målt inn som tre enkeltminner. Til sammen

måler de tre strukturene ca. 360 x 190cm i utbredelse.

Kokegrop 142 947 – 36




Kokegrop 142 947 – 37




12

Det ble ikke tatt ut fler dateringer fra lokalitet 6 etter årets tilleggsregistrering. Flere

strukturer fra registreringen i 2010 ble sendt inn til datering fra samme lokalitet. Dateringen

ligger på overgangen fra yngre romertid til merovingertid.

LOKALITET 151 820 (AUT) KOKEGROPLOKALITET (LOK 18) Lokalitet 18 ligger like øst for lokalitet 6, under Ljøstad Østre (296/1). Disse er skilt av

en gårdsvei som leder opp fra fv.24 i sør. I nord slutter plangrensen, noe som avgrenser

lokaliteten. I øst og sør ligger henholdsvis lokalitet 20 og 19 (se bilde).

Kokegrop 151 820 – 1

Kokegropa ligger i leire, og er godt bevart. Kull og skjørbrent stein. Ca. 102 x 136cm i

utbredelse.

Datering

Prøvenummer Beta.nr. Datert alder Kalibrert alder

Arkeologisk periode

296/1_1 315203 1790 +/- 30 BP 180 – 190 e.kr Eldre romertid

Steinsetting 151 820 – 2

“Tørrmurt”. Ca. 4m lang, 55cm bred og 85cm høy. Går i N – S retning. Rund stein er

brukt, mulig moderne.

13

Nedgravning 151 820 – 3

Grøft/Nedgravning. Nedgravningen er ca. 1,5m bred, og fylt med mørk silt/leire.

Nedgravningen går gjennom et noe mørkere lag som består av mørkebrun silt/leire med

noe stein og kullflekker. Mulig denne har sammenheng med steinsettingen.

Steinkonstruksjon 151 820 – 4

Mulig steinfundament for en stolpe. Steinfundament med 90graders hjørner som vender

mot N og Ø. Steinfundamentet er satt opp ved hjelp av rund stein.

Steinstreng 151 820 – 5

Mulig åkerrein med rydningsstein.

14

LOKALITET 151 827 (AUT) KOKEGROPLOKALITET (LOK 19) Lokalitet 19 ligger sør for lok 18 og sørvest for lok 20 (se bilde), under Ljøstad Østre

(296/1). Lokaliteten er avgrenset av høyspentledning som krysser jordet i en øst-vestlig

retning. Sjaktene sør for høyspenttraseen var funntomme. Østover er lokaliteten

avgrenset av mangel på funn. I vest på grunn av mangel på funn, men også på grunn av

gårdsveien som går opp til Ljøstad Østre fra fv. 24 i sør.


Kokegropa ligger ved/på en avlang, smal steinrøys som vi ikke kunne avklare om var

naturlig eller menneskeskapt. Kull og skjørbrent stein. Ca. 115 x 104cm i utbredelse.

Datering


Arkeologisk periode

296/1_2 315204 1670 +/- 30 BP 240 – 400 e.kr

Yngre romertid

Kokegrop 1510 827 – 2


15

Røys 151 827 – 3

Avlang steinrøys. Lik steinrøys som ligger under/ved kokegrop på samme lokalitet.

Vanskelig å si om det er naturlig eller menneskeskapt.

16

LOKALITET 151 828 (AUT) KOKEGROPLOKALITET (LOK 20) Lokaliteten ligger øst for eksisterende E6, og nordøst for Uthuskrysset, under Ljøstad

Østre (296/1). Lokaliteten ligger opp mot plangrensa i nord, og avgrenses dermed av

denne. Østover avgrenses lokaliteten av mangel på funn, det samme gjelder lokalitetens

utstrekning sørover. Vest for denne ligger lokalitet 18.





Datering


Arkeologisk periode

296/1_5 315207 1770 +/- 30 BP 180 – 190 e.kr

Eldre romertid


Kull og skjørbrent stein. Ca. 290 x 170cm i utbredelse. Rødbrent leire i ytterkanten.

17




Trekull, rød leire og skjørbrent stein. Ca. 85 x 120cm i utbredelse.


Kull, skjørbrent stein og rødbrent leire. Ca. 115 x 90cm i utbredelse.


Denne kokegropen skjærer inn i to andre kokegroper som ligger svært tett inntil denne.


Datering


Arkeologisk periode

296/1_3 315205 1770 +/- 30 BP 180 – 190 e.kr

Eldre romertid


En av de nærliggende kokegropene skjærer inn i denne. Kull og skjørbrent stein. Ca. 130

x 110cm i utbredelse.


Kull og skjørbrent stein samt rød brent leire i ytterkant. Ca. 115 x 90cm i utbredelse.

Kokegrop 151 828 – 10

Usikker på om dette faktisk er en kokegrop. Kvadratisk form. Skjørbrent stein, kull og

rød kantsone. Det uvanlige var mengden av rød, bløt leire i midten av strukturen i tillegg

til den kvadratiske formen. Ca. 240 x 130cm i utbredelse.

Datering


Arkeologisk periode

296/1_4 315206 1790 +/- 30 BP 130 – 260 e.kr Eldre

romertid/Yngre romertid

18

LOKALITET 151 813 (AUT) KOKEGROPLOKALITET (LOK 21) Lokaliteten ligger vest for eksisterende E6, og nordvest for selve Uthuskrysset under

Ljøstad Vestre (293/1). Lokaliteten er avgrenset nordover på grunn av mangel på funn

og yttergrensen av plangrensen. Sørover begrenser lokaliteten seg naturlig på grunn av

mangel av funn. Det samme gjelder vest og østover. Lokaliteten består av en enslig

kokegrop.


Kun bunnen var igjen av kokegropa. Skjørbrent stein lå sammen med noe kull. En del

skjørbrent stein var også å finne i matjordlaget rundt kokegropa. Ca. 120 x 80cm i

utbredelse.

Datering


Arkeologisk periode

293/1 315202 260 +/- 30 BP 1680 – 1800 e.kr Nyere tid

Som vi ser ut fra dateringen, kan kokegropa, og dermed lokaliteten avskrives.

19

FUNNTYPER Kokegrop

Mengder av stein med spor etter påvirkning av ild er vanlige på boplasser fra steinalder

til middelalder. Steiner har blitt varmet opp til koke- /stekeformål. Andre bruksområder

er også mulig, for eksempel badstu. Kokstein finnes gjerne spredt på boplassen, omkring

en tuft, i en grop (kokegrop), eller i en røys.

Kokegroper, som trolig for det meste er brukt til steking av kjøtt, forekommer fra yngre

bronsealder til merovingertid. En grop i bakken fylles med ved. Steinene, gjerne opp mot

hodestørrelse, legges i når bålet har fått god fyr. Når steinene er varme, legges kjøttet i

og ovnen dekkes, trolig med torv, til kjøttet er ferdig (se bilde under). På boplasser fra

romertid og folkevandringstid kan det finnes mange titalls kokegroper. Spredte

forekomster finnes også uten at det er boplasser i nærheten, bl.a. i utmark og fjelltrakter.

Kokegroper på enkelte lokaliteter, for eksempel gravfelt, kan ha hatt forbindelse med

rituelle måltider (Østmo og Hedeager 2005).

På Ljøstad Østre ble det under undersøkelsen i 2010 funnet bein og beinrester i enkelte

kokegroper og lagene som omkranset disse. Det ble også funnet en rekke tenner,

sannsynligvis av hest. Man antar at særskilt hodene til hest og sau har blitt ofret i

forbindelse med gravlegging og matlaging i denne sammenhengen (Gustafson

2005:234). I noen sjeldne tilfeller skjuler kokegropene funn som er mer

oppsiktsvekkende enn vanlig. Et eksempel på dette er en kokegrop som ble undersøkt i

Rygge i Østfold i 2004 hvor kokegropa inneholdt en urnegrav med brente menneskebein

(pers. meld. Inger Eggen).

20

Bilde 3: Illustrasjon som viser hvordan en kokegrop blir til! Illustrasjon: Terje Stafseth.

21

UTMARKSREGISTRERING I tillegg til de sjaktede områdene rundt Jønsberg og Uthuskrysset, var det også behov for en

mindre utmarksregistrering. Dette gjaldt stort sett skogdekte flater ved Jønsberg og Ryen (se

vedlegg). Ingen automatisk fredete kulturminner av utmarksrelatert karakter ble funnet

under registreringen.

AVSLUTNING Etter at tilleggsregistreringen ble gjennomført i 2011 var det klart at funnområdene som ble

påvist ved Uthuskrysset i 2010 måtte utvides, og kulturmiljøet ble med dette noe større. Sett

i kontekst til de allerede eksisterende kulturminnene i nærområdet (se vedlegg 5), var det

ikke usannsynlig at funnmengden ville øke. Også med tanke på topografien i området var det

sannsynlig at funnområdet ville strekke seg fra vest og østover på høyderyggen hvor

funnområdet fra 2010 lå. Kullprøver er tatt fra kulturminnene påvist ved

kontrollregistreringen. Kullprøvene ventes å sammenfalle med dateringen tatt fra

kokegropene i 2010.

Svar på dateringsprøvene kom den 03.02.2012. Noe overraskende var at funnområdet ved

Uthuskrysset registrert i 2011 - øst for de registrerte områdene fra 2010 (lok 18, 19 & 20) -

var av eldre dato enn funnene fra lokalitet 6 som ble registrert i 2010. Mens funnene fra

2010 ble datert til overgangen fra yngre romertid til merovingertid, med tyngde på

merovingertid, fikk de nye dateringene fra 2011 en datering til førromersk jernalder, eldre

romertid og yngre romertid. Altså periodene forut for merovingertid. Dette viser et stort

spenn i bruken av området. Vi kan med utgangspunkt i dateringene anta at området har

vært i kontinuerlig bruk fra like etter bronsealderen og frem til i dag.

Det ble ikke gjort videre funn ved Jønsberg-området, heller ikke i utmarksområdet ved

Nordvi. Likevel er det blant annet ved Jønsberg et par spennende funn. Både fra tidligere

registrerte løsfunn og fra registreringen i 2010. Det ligger også en gravhaug ved Bretten, og

kilder som omtaler et forsvunnet gravfelt ved nabogården – Arneberg.

Hedmark Fylkeskommune

Hamar, 07.02.2012

May-Tove Smiseth

22

LITTERATUR Gustavson, Lil, Tom Heibreen, og Jes Martens (red.) 2005: De gåtefulle kokegroper. Varia 58

Kulturhistorisk museum fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo

Hagen, A., Nashoug, O. 1999: Demringen. Stangeboka I. Stange Historielag.

Jacobsen, Harald og Jørn-R. Follum 2008: Kulturminner i Norge. Spor etter mennesker

gjennom 10 000 år. Skogbrukets Kursinstitutt. Tun Forlag.

Rygh, Oluf 1900: Hedemarkens Amt. Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til brug ved

Matrikelens Revision.

Sandnes, J., Stemshaug, O. 1976: Norsk Stadnamnleksikon. Det norske samlaget.

Østmo, Einar og Lotte Hedeager (red.) 2005: Norsk arkeologisk leksikon. Pax forlag.

VEDLEGG Vedlegg 1: Uthuskrysset, forandringer Vedlegg 2: Jønsberg, forandringer Vedlegg 3: Nordvi, forandringer Vedlegg 4: Kulturminner ved Jønsberg Vedlegg 5: Kulturminner ved Uthuskrysset Vedlegg 6: Registreringer ved Uthuskrysset 2010/2011 Vedlegg 7: Sjakter Uthus 2010/2011 Vedlegg 8: Sjakter Jønsberg/Ryen 2010/2011 Vedlegg 9: Gravhaug ved Bretten/Jønsberg (218/1) Vedlegg 10: Kullprøveliste Vedlegg 11: Dateringsresultater fra Beta Analytic

GJENPART Grunneierlag E6 i Stange v/Nils Arne Vasaasen, Jernbanegt. 224, 2335 Stange Statens Vegvesen – region øst, postboks 1010, 2605 Lillehammer Stange kommune, postboks 214, 2336 Stange Hedmark fylkeskommune, top. ark. Regionkonservator Norsk vegmuseum, Hunderfossveien 757, 2625 FÅBERG Kulturhistorisk Museum, Fornminneseksjonen, top.ar

1700

17085

Meters

´

SymbolforklaringUndersøkelsesområde 2010rp3_vn1_e6_kolomoen_kåterud_t20120119lrp3_vn2_e6_kolomoen_kåterud_t20120120lrp3_vn3_e6_kolomoen_kåterud_t20120119lrp3_vn3_e6_kolomoen_kåterud_t20120119frp3_vn2_e6_kolomoen_kåterud_t20120120frp3_vn1_e6_kolomoen_kåterud_t20120119f

Utvidet ved Uthuskrysset

1700

17085

Meters

´


Utvidet ved Jønsberg

1700

17085

Meters

´


Utvidet ved Nordvi

2250

225112,5

Meters

´

SymbolforklaringUndersøkelsesområde 2010

rp3_vn1_e6_kolomoen_kåterud_t20120119lrp3_vn2_e6_kolomoen_kåterud_t20120120lrp3_vn3_e6_kolomoen_kåterud_t20120119lrp3_vn3_e6_kolomoen_kåterud_t20120119frp3_vn2_e6_kolomoen_kåterud_t20120120frp3_vn1_e6_kolomoen_kåterud_t20120119f

ArealressursARTYPE

Fulldyrka jordInnmarksbeiteSkogMyr

Kulturminner ved Jønsberg/Ryen

Id.nr: 142 974Id.nr: 43072

#*

#*

#*

Gravminne

Gravminne

Gravminne

Id.nr: 151 828Id.nr: 151 820

Id.nr: 151 827

Id.nr: 142 947

Id.nr: 142 946

Id.nr:80906

Id.nr:42689

Id.nr:33124

Id.nr:117071

2400

240120

Meters

´

Symbolforklaring32_0417ledning_el_linje

kjSteinalderfunn

#*Jernalderfunn

%,Bronsealderfunn

Gravfelt

Funn 2010/2011 Dispregplan_e6_kolmkote_v4a_vert1fregplan_e6_kolmkote_v4a_vert1lregplan_e6_kolmkote_v4a_vert2lregplan_e6_kolmkote_v4a_vert3fregplan_e6_kolmkote_v4a_vert3lregplan_e6_kolmkote_v4a_vert2f

ArealressursARTYPE


Id.nr: 142 967

Id.nr: 142 942

Id.nr: 142 940

Id.nr: 142 938

Id.nr. 151 813

Id.nr: 142 945

Id.nr: 142 968

Id.nr: 142 971

1500

15075

Meters

´

SymbolforklaringUndersøkelsesområde 2010Funn 2010/2011 rp3_vn1_e6_kolomoen_kåterud_t20120119lrp3_vn2_e6_kolomoen_kåterud_t20120120lrp3_vn3_e6_kolomoen_kåterud_t20120119lrp3_vn3_e6_kolomoen_kåterud_t20120119frp3_vn2_e6_kolomoen_kåterud_t20120120frp3_vn1_e6_kolomoen_kåterud_t20120119f

Registreringen ved Uthus 2010/2011

Id.nr: 151 828 (2011)Id.nr: 151 820 (2011)

Id.nr. 151 827 (2011)

Id.nr. 142 947 (2010/2011)

Id.nr: 142 967 (2010)

Id.nr: 142 945 (2010)

Id.nr: 142 946 (2010)

Id.nr: 142 942 (2010)

Id.nr:142 938 (2010)

Id.nr: 142 938 (2010)

Id.nr: 151 813 (2011)

Id.nr: 142 968 (2010)

Id.nr: 142 971 (2010)

1400

14070

Meters

´

Symbolforklaringsjakter e6Sjakter 2011Funn 2010/2011 rp3_vn1_e6_kolomoen_kåterud_t20120119lrp3_vn2_e6_kolomoen_kåterud_t20120120lrp3_vn3_e6_kolomoen_kåterud_t20120119lrp3_vn3_e6_kolomoen_kåterud_t20120119frp3_vn2_e6_kolomoen_kåterud_t20120120frp3_vn1_e6_kolomoen_kåterud_t20120119f

Sjakter Uthus 2010/2011

1100

11055

Meters

´

SymbolforklaringSjakter 2010Sjakter 2011rp3_vn1_e6_kolomoen_kåterud_t20120119lrp3_vn2_e6_kolomoen_kåterud_t20120120lrp3_vn3_e6_kolomoen_kåterud_t20120119lrp3_vn3_e6_kolomoen_kåterud_t20120119frp3_vn2_e6_kolomoen_kåterud_t20120120frp3_vn1_e6_kolomoen_kåterud_t20120119f

Sjakter Jønsberg/Ryen 2010/2011

400

4020

Meters

´

SymbolforklaringGravhaug på Brettenrp3_vn1_e6_kolomoen_kåterud_t20120119lrp3_vn2_e6_kolomoen_kåterud_t20120120lrp3_vn3_e6_kolomoen_kåterud_t20120119lrp3_vn3_e6_kolomoen_kåterud_t20120119frp3_vn2_e6_kolomoen_kåterud_t20120120frp3_vn1_e6_kolomoen_kåterud_t20120119f

ArealressursARTYPE


Gravhaug på Bretten

Id.nr: 43072

Kullprøveliste

* Kullprøver markert med rødt vil si at kullprøven og kulturminnet er av nyere tid og vil

fjernes fra den nasjonale kulturminnedatabasen; Askeladden.

Prøvenummer Struktur Betanr. Før nåtid Kalenderår Arkeologisk

periode

296/1_1 Kokegrop 315203 1790 +/- 30 180 – 190 e.kr Eldre romertid

296/1_2 Kokegrop 315204 1670 +/- 30 240 – 400 e.kr Yngre romertid



296/1_4 Kokegrop 315206 1790 +/- 30 130 – 260 e.kr Eldre

romertid/yngre romertid

293/1 * Kokegrop? 315202 260 +/- 30 1680 – 1800

e.kr Nyere tid

Digital signature on file

February 2, 2012

Dr. May-Tove SmisethHedmark Fylkeskommuneatt: Ove Holseng FakturamottakPostboks 4043BedriftssenteretHamar, N-2306 Norway

RE: Radiocarbon Dating Results For Samples 7/3, 212/7, 293/1, 296/1_1, 296/1_2, 296/1_3, 296/1_4,296/1_5, 742/4, 760/1, 762/31, 764/1, 787/2

Dear Dr. Smiseth:

Enclosed are the radiocarbon dating results for 13 samples recently sent to us. They eachprovided plenty of carbon for accurate measurements and all the analyses proceeded normally. As usual,the method of analysis is listed on the report with the results and calibration data is provided whereapplicable.

As always, no students or intern researchers who would necessarily be distracted with otherobligations and priorities were used in the analyses. We analyzed them with the combined attention ofour entire professional staff.

If you have specific questions about the analyses, please contact us. We are always available toanswer your questions.

Our invoice has been sent separately. Thank you for your prior efforts in arranging payment. Asalways, if you have any questions or would like to discuss the results, don’t hesitate to contact me.

Sincerely,

Page 1 of 18

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-26 :lab. mult=1)

Laboratory n umber: B eta-315202

Con ventiona l radiocarbon age: 80±30 BP

2 S igma calibrated resu lts:(95% probability)

C al AD 1680 to 1730 (Cal B P 260 to 220) an dC al AD 1810 to 1930 (Cal B P 140 to 20) andC al AD Post 1950

In tercept data

Intercepts of rad iocarbon agewith calib ration curve: C al AD 1890 (C al BP 60) and

C al AD 1900 (C al BP 50) andC al AD Post 1950

1 S igma calibrated results:(68% probability)

C al AD 1700 to 1720 (Cal BP 250 to 230) andC al AD 1820 to 1830 (Cal BP 140 to 120) andC al AD 1880 to 1920 (Cal BP 70 to 30) andC al AD Post 1950

49 8 5 S .W. 7 4t h C our t, Mia mi , F lo r id a 3 3 15 5 • Tel: (3 0 5 )66 7 -5 16 7 • F ax: (3 05)6 6 3-09 64 • E -M a il: be ta@ ra d ioca rb on.co m

Beta Analytic Radiocarbon D ating Laboratory

Talma, A. S., Vogel, J . C ., 1993 , Radiocarbon 35(2 ):317-322A Sim plified Approach to C alib rating C 14 Dates

Mathematics used for calib ration scenarioStu iver,et.a l,1993, Radiocarbo n 35(1 ):137 -189, Oeschger,et.al.,1975 ,Tellus 27:168 -19 2Hea to n,et.al.,2009 , Rad iocarbon 51(4 ):1151 -1164 , Reimer,et.a l, 2009, Radiocarbon 51 (4):1111-115 0,

References to INTC AL09 databaseINTC AL09

Database usedReferences:

Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

-20

0

2 0

4 0

6 0

8 0

1 00

1 20

1 40

1 60

1 80

Ch arre d m ate rial2 00

Cal A D1600 16 50 1 700 175 0 1 800 185 0 19 00 1950 2 000

80±3 0 B P

Page 8 of 18

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-26 :lab. mult=1)




C al AD 180 to 190 (Cal B P 1770 to 1760) an dC al AD 210 to 340 (Cal B P 1740 to 1610)

In tercept data

Intercept o f radiocarbon agewith calib ration curve: C al AD 250 (Cal BP 1700)


C al AD 240 to 260 (Cal BP 1720 to 1690) andC al AD 300 to 320 (Cal BP 1660 to 1630)







Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

1660

1680

1700

1720

1740

1760

1780

1800

1820

1840

1860

Ch arre d m ate rial1880

Cal A D140 160 180 200 2 20 2 40 2 60 28 0 30 0 32 0 340 3 60

177 0±30 B P

Page 9 of 18

CALIBRATION OF R ADIOCARBON AGE TO CALENDAR YEARS(Variab les: C13/C12=-22 .2 :lab . m ult=1)



2 S igma calibrated resu lt:(95% probability)

C al AD 240 to 400 (Cal B P 1710 to 1550)

In tercept data

Intercepts of rad iocarbon agewith calib ration curve: C al AD 260 (Cal BP 1690) and

C al AD 270 (Cal BP 1680) andC al AD 330 (Cal BP 1620)









Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

1600

1620

1640

1660

1680

1700

1720

1740

1760

1780

1800


Cal A D220 2 40 260 280 3 00 320 34 0 3 60 380 40 0 4 20

172 0±30 B P

Page 10 of 18






In tercept data










Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

1660

1680

1700

1720

1740

1760

1780

1800

1820

1840

1860


Cal A D140 160 180 200 2 20 2 40 2 60 28 0 30 0 32 0 340 3 60

177 0±30 B P

Page 11 of 18






In tercept data


1 S igma calibrated result:(68% probability)

C al AD 220 to 250 (Cal BP 1730 to 1700)







Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

1680

1700

1720

1740

1760

1780

1800

1820

1840

1860

1880


Cal A D100 1 20 140 160 18 0 200 22 0 2 40 260 280 3 00 320 3 40

179 0±30 B P

Page 12 of 18






In tercept data










Ra

dio

carb

ona

ge(B

P)

1660

1680

1700

1720

1740

1760

1780

1800

1820

1840

1860


Cal A D140 160 180 200 2 20 2 40 2 60 28 0 30 0 32 0 340 3 60

177 0±30 B P

Page 13 of 18

Documents

DELRAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE … · seg fra førromersk jernalder og frem til yngre romertid. Dette gir oss et bedre inntrykk av stedet i kontinuerlig bruk