Detaljreguleringsplan for Koloåsen steinbrudd PlanID ... · Melhus kommune anbefalte i oppstartsmøte den 16.8.16 at det startes arbeid med reguleringsplan og at det er krav om konsekvensutredning

PLANPROGRAM

Detaljreguleringsplan for Koloåsen steinbrudd PlanID 2016022, Melhus kommune Høring og offentlig ettersyn til 06.01.17

FORSLAGSTILLER

Ramlo Sandtak AS

EMNE

Planprogram

DATO / UTGAVE:

11.11.16 / Forslag til høring og offentlig ettersyn

DOKUMENTKODE: 418151-PLAN-PBL-001-rev.00

418151-PLAN-PBL-001-rev.00 Koloåsen steinbrudd - Planprogram til høring og offentlig ettersyn - 11.11.16 Side 2 av 21

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke.

Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.


Forord

Ramlo Sandtak er forslagsstiller for reguleringsplan for steinbrudd i Koloåsen, vest for Hovin i Melhus kommune. Multiconsult er engasjert som plankonsulent for å bistå med planprosess og utarbeidelse av planmateriale iht. plan- og bygningsloven.

Forslag til planprogram er utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens § 4-1 Planprogram. Vi henviser også til Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven av 1.1.2015, vedlegg IV «Rammer for innhold i konsekvensutredningen», som beskriver relevante tema for utredningen.

Ev. merknader til planprogrammet eller innspill til planarbeidet sendes innen 06.01.17 til:

[email protected]

eller

Multiconsult ASA

v/ Sissel Enodd

Postboks 6230 Sluppen,

7486 Trondheim

Ved spørsmål kontakt:

Sissel Enodd,

Telefon: 73 10 32 63 / 45 26 95 62

mailto:[email protected]

Koloåsen steinbrudd multiconsult.no Planprogram INNHOLD


RAPPORT

OPPDRAG Koloåsen steinbrudd DOKUMENTKODE 418151-PLAN-PBL-00

EMNE Planprogram TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER Ramlo Sandtak as OPPDRAGSLEDER Sissel Enodd KONTAKTPERSON Tore Ramlo UTARBEIDET AV Sissel Enodd, Thomas Jensen

m.fl. ANSVARLIG ENHET 3032 Midt Arealplan og

landskap

00 11.11.16 Utgave sendt på høring og offentlig ettersyn Sissel Enodd Torunn S. Storhov REV. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV

Koloåsen steinbrudd multiconsult.no Planprogram INNHOLD


INNHOLD

1 Innledning ............................................................................................................................................................................ 6 1.1 Bakgrunn ............................................................................................................................................................................... 6 1.2 Om planprosessen og planprogram ...................................................................................................................................... 6 1.3 Om reguleringsplan .............................................................................................................................................................. 6

2 Planområdet ......................................................................................................................................................................... 7 3 Formål med planarbeidet – hva skal løses? ........................................................................................................................... 9

3.1 Steinbrudd ............................................................................................................................................................................ 9 3.2 Kjøreveg og annen veggrunn .............................................................................................................................................. 10

4 Overordnede rammer og gjeldende planer ......................................................................................................................... 12 4.1 Plan- og bygningsloven ....................................................................................................................................................... 12 4.2 Mineralloven ....................................................................................................................................................................... 12 4.3 Forurensningsforskriften kap. 30 ........................................................................................................................................ 12 4.4 Statlige planretningslinjer ................................................................................................................................................... 12 4.5 Kommuneplanens arealdel ................................................................................................................................................. 12 4.6 Kommunedelplan grustak, steinbrudd og deponi ............................................................................................................... 13

5 Utredningsbehov ................................................................................................................................................................ 14 5.1 Kulturmiljø og kulturmiljø ................................................................................................................................................... 15 5.2 Naturmangfold.................................................................................................................................................................... 15 5.3 Friluftsliv ............................................................................................................................................................................. 16 5.4 Landskap og estetikk ........................................................................................................................................................... 16 5.5 Forurensning ....................................................................................................................................................................... 16 5.6 Vannmiljø ............................................................................................................................................................................ 17 5.7 Sikring av jordressurser (jordvern) ...................................................................................................................................... 17 5.8 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger ............................................................................................................ 18 5.9 Folkehelse ........................................................................................................................................................................... 18 5.10 Samfunnsliv ......................................................................................................................................................................... 18 5.11 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ....................................................................................................................... 18

6 Planprosess, medvirkning og framdrift................................................................................................................................ 20 6.1 Politisk behandling .............................................................................................................................................................. 20 6.2 Organisering av planarbeidet .............................................................................................................................................. 20 6.3 Informasjon og medvirkning ............................................................................................................................................... 20 6.4 Framdrift ............................................................................................................................................................................. 21

Alle foto er tatt av Ramlo Sandtak eller Multiconsult om ikke annet er oppgitt.

Koloåsen steinbrudd multiconsult.no Planprogram 1 Innledning


1 Innledning

1.1 Bakgrunn Ramlo Sandtak ønsker å etablere et steinbrudd for utvinning og produksjon av stein og pukk på eiendommene gnr./bnr. 251/1, 251/2 og 252/1 ved Koloåsen, i Melhus kommune. Området ligger sør for Tømmesdalsvegen, ca. 7-8 km fra E6 og Fosskrysset ved Hovin.

Samfunnet er avhengig av kontinuerlig tilgang på grus- og pukkressurser. Det er stor utbyggingsaktivitet i regionen, og flere store utbyggingsprosjekter er bla. lokalisert i Melhus kommune. Koloåsen ligger sentralt i regionen, nær E6 og har en ideell plassering i forhold til mange større utbyggingsprosjekter.

Planarbeidet utføres av Multiconsult, for Ramlo Sandtak AS. Sissel Enodd er oppdragsleder hos Multiconsult. Tore Ramlo er ansvarlig hos Ramlo Sandtak AS.

1.2 Om planprosessen og planprogram Planprosessen gjennomføres i tråd med plan- og bygningsloven (PBL).

Melhus kommune anbefalte i oppstartsmøte den 16.8.16 at det startes arbeid med reguleringsplan og at det er krav om konsekvensutredning for planen, jf. forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Første fase i planarbeidet er utarbeidelse av planprogram.

Planprogrammet skal i henhold til § 4-1 i PBL, redegjøre for: 1. Formålet med planarbeidet 2. Hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn 3. Behov for utredninger og aktuelle alternativer 4. Planprosessen med frister, deltagere og opplegg for medvirkning

Planprogrammet er utarbeidet på grunnlag av kjent og tilgjengelig informasjon som er hentet fra en rekke kilder, som offentlige nettsteder, gjeldende arealplaner, samtaler med grunneier og kommunen, befaring osv.

Det er mulig å komme med innspill til planarbeidet. Muligheten for dette sammenfaller med høringsperioden til planprogrammet.

1.3 Om reguleringsplan En reguleringsplan består av et detaljert plankart med planbestemmelser og planbeskrivelse/ konsekvensutredning. Reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i PBL § 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom det ikke hefter innsigelse til planen.

Koloåsen steinbrudd multiconsult.no Planprogram 2 Planområdet


2 Planområdet Planområdet ligger sør for Tømmesdalsvegen og Kvennabakkan skianlegg, ca. 7-8 km fra E6 og Fosskrysset ved Hovin.

Planområdet er ca. 1 230 daa og omfatter deler av eiendommene gnr./bnr. 251/1, 251/2 og 252/1, som i dag er utmarksområder.

Planområdet ligger mellom ca. 265 moh. ved Tømmesdalsvegen, og opp til 435 moh. på Høgåsen og 375 moh. på Koloåsen.

Figur 2-1 Oversiktskart som viser beliggenheten for planområdet, vest for Hovin. Planområdet vist med stiplet sirkel.

Figur 2-2 Flyfoto som viser dagens arealbruk, eiendomsgrenser (røde linjer) og foreløpig avgrensning av planområdet (hvit stiplet linje).

Hovin skole

Foss- krysset

Gaula

Kvennabakkan skianlegg


Tømmesdalsvegen

Høgåsen

Koloåsen

Sandholt- vegen

Koloåsen steinbrudd multiconsult.no Planprogram 2 Planområdet


Løsmassekart viser at mesteparten av planområdet er dekket med tynn morene, med enkelte partier av myr og bart fjell.

Figur 2-3 Utsnitt fra løsmassekart (http://geo.ngu.no/kart/losmasse/).

Nedre deler av planområdet sett fra innkjøringa til Kvennabakkan skianlegg.

Bilde tatt mot vest fra Koloåsen.

Myrparti innenfor planområdet.

http://geo.ngu.no/kart/losmasse/

Koloåsen steinbrudd multiconsult.no Planprogram 3 Formål med planarbeidet – hva skal løses?


3 Formål med planarbeidet – hva skal løses? Formål med planarbeidet er å legge til rette for etablering av steinbrudd med tilhørende atkomstveg.

3.1 Steinbrudd Til høyre vises berggrunnskart (NGU). Berggrunnen i området består av morene-materiale nede i dalen (lys rosa), mørk båndet skifer noe opp i lia (grønn), polymikt konglomerat (gul) over og ryolitt og ryolitt-tuff øverst i åsen, som er mest aktuell for uttak.

Hovedvirksomheten vil være steinbrudd i bergarten ryolitt, men det kan også være aktuelt å ta ut løsmasser i tilgrensende områder.

Figur 3-1 Utsnitt fra berggrunnskart (http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/).

Prøvingsrapport fra Norsk betong- og tilslagslaboratorium AS P16134 den 30.03.16 viser at fjellet tilfredsstiller for kvalitetskrav for tilslag i betong og vegbyggingsformål etter Statens vegvesen håndbok N200. Los Angeles verdi er 14, kulemølleverdi er 10 og Micro Deval koefficient er 8.

Uttaket er tenkt å starte fra Stoflåkkmyra og vil ta utgangspunkt i høyden her. Myrområdet renskes og utnyttes som driftsområde for knusing, sortering, lagring av masser, lasting mv. Det er aktuelt å ta ut fjell både øst- og vestover fra Storflåkkmyra. Uttaket er planlagt med palledrift. Etter uttak av masser er det planlagt å åpne deponi for mottak av rene masser. Over tid tenkes det at området vil bli helt eller delvis gjenfylt. Området kan etter avsluttet drift benyttes til landbruk.

Planarbeidet vil avklare følgende forhold: • Omfang og avgrensning av uttaksområdet i forhold til andre interesser • Innsyn, skjerming • Tiltak i randsonen • Annen arealbruk i bruddområdet • Areal til og utforming av aktuelle miljøtiltak • Ev. skjerping av krav som fremgår av forurensningsforskriften i forhold til støy, utslipp til luft og

vann • Terrengforming ved avslutning • Etterbruk



Figur 3-2 Skisse som viser mulig uttaksområde med rosa farge og ny atkomstveg med svart linje. Avgrensning av planområdet er vist med svart, stiplet linje. Eiendomsgrenser er vist med røde linjer.

Figur 3-3 Terrengsnitt øst – vest gjennom mulig bruddområde.

Figur 3-4 Terrengsnitt nord –sør i gjennom vestre del av mulig bruddområde.

3.2 Kjøreveg og annen veggrunn Det må etableres atkomstveg til steinbruddet, og reguleringsplanen vil derfor omfatte kjøreveg med nødvendige sidearealer.

Det er vurdert ulike muligheter for avkjøring, både fra Sandholtvegen sør for planområdet og fra fv. 475 Tømmesdalsvegen nord for planområdet. Sandholtvegen er en privat veg med forholdsvis lav standard. Terrenget fra åsen og ned til vegen er slakere mot Sandholtvegen enn ned mot

Mulig stein- bruddområde

Ny atkomstveg



Tømmesdalsvegen. Dersom Sandholtvegen skal tåle tungtrafikk, vil det kreve en vesentlig opprusting over en 2 km lang strekning. Sandholtvegen går også veldig nært eksisterende boligbebyggelse. Atkomstveg fra Sandholtvegen vil derfor ikke bli utredet videre.

Atkomstveg til steinbruddet vil derfor bli utredet med avkjørsel fra fv. 475 Tømmesdalsvegen. Her vil alternative vegtraseer bli vurdert for å få en veg som er slakest mulig, har god trafikksikkerhet og er best mulig tilpasset terrenget. Atkomstvegen dimensjoneres for vogntog og semi med maksimal stigning på ca. 7 % og 5 m bredde.

Figur 3-3 Flyfoto med skisse som viser mulig avgrensning av uttaksområde og ny atkomstveg med hvit linje. Avgrensning av planområdet er vist med hvit, stiplet linje. Eiendomsgrenser er vist med røde linjer.

Figur 3-4 Plan og lengdeprofil for mulig atkomstveg fra Tømmesdalsvegen til bruddområdet. Vegen er ca. 1,5 km lang og stigning er ca. 7 %.

Koloåsen steinbrudd multiconsult.no Planprogram 4 Overordnede rammer og gjeldende planer


4 Overordnede rammer og gjeldende planer

4.1 Plan- og bygningsloven Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen der det passer. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.

4.2 Mineralloven For uttak på mer enn 10 000 m3 masse er det krav om driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning før uttaket kan starte. Ved søknad om driftskonsesjon skal det sendes inn en driftsplan. Denne skal ut fra hensyn til sikker drift og ressursutnyttelse vise hvordan driften i bruddet skal foregå, krav til sikring, fjerning av installasjoner og istandsetting med krav til beplanting mm.

4.3 Forurensningsforskriften kap. 30 Forskriften regulerer alle stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk og siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel. Forskriften setter krav til og grenser for aktuelle typer forurensningsbelastning. Dette gjelder støv, utslipp til vann, støykrav og krav til håndtering av finstoff fra mineralavfall.

4.4 Statlige planretningslinjer Statlige planretningslinjer skal legges til grunn for planlegging etter plan- og bygningsloven. Av aktuelle statlige planretningslinjer nevnes:

• Barn og unges interesser i planlegging, Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, jf. rundskriv T – 2/08

• Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, rundskriv T – 1442 • Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging for å redusere

transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer

4.5 Kommuneplanens arealdel Planarbeidet er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel for Melhus kommune, vedtatt 16.12.14. Det aktuelle planområdet er der vist som LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (LNFR-område) og område for bebyggelse og anlegg –idrettsanlegg. Melhus kommune har i oppstartsmøtet opplyst at området som er vist til idrettsanlegg sannsynligvis ikke er aktuelt lenger.

I vest berøres en del av planområdet av hensynssone bevaring naturmiljø. Retningslinje til planen sier at «Sonen angir områder viktige for biologisk mangfold. Hensynet til disse interessene skal tillegges vekt ved tiltak. Tiltak som forringer det biologiske mangfoldet skal ikke tillates.

Koloåsen steinbrudd multiconsult.no Planprogram 4 Overordnede rammer og gjeldende planer


Figur 4-1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Melhus kommune. Omtrentlig avgrensning av planområdet er vist med svart stiplet linje.

4.6 Kommunedelplan grustak, steinbrudd og deponi Kommunedelplanen ble vedtatt av kommunestyret den 26.1.16. Det overordna målet er å tilrettelegge for en stabil tilgang på ressurser, hvor man unngår store konflikter, som er forutsigbar for alle berørte parter. Kommunen ønsker å redusere bruken av grus ved å erstatte bruken av grus med pukk. Kommunen vurderer at det er behov for å åpne opp for ytterligere steinbrudd med pukkuttak av god kvalitet. Nye uttak skal lokaliseres til områder med lav/moderat konfliktgrad. Det er også en forutsetning at analyseresultater viser stein med kvalitet som kan brukes i byggetekniske formål som fundament ved vegbygging etc. og ev. som tilslag i betong.


Tømmesdalsvegen

Sandholtvegen

Planområde

LNF-område

Hensynssone bevaring naturmiljø

Byggeområde idrettsanlegg

Koloåsen steinbrudd multiconsult.no Planprogram 5 Utredningsbehov


5 Utredningsbehov For å få et godt beslutningsgrunnlag, skal endring av arealbruken og forslag til nye utbyggingsområder konsekvensutredes, dvs. at virkninger på miljø og samfunn skal vurderes før reguleringsplanen kan vedtas. Ev. avbøtende tiltak skal beskrives. Enhver endring av arealbruken vil ha noen positive effekter og noen negative. Positive og negative effekter skal avveies mot hverandre slik at en god beslutning kan fattes. Utgangspunkt for arbeidet med KU er spørsmålet: "Hvilken kunnskap trenger vi for å kunne ta stilling til forslag til ny eller endret arealbruk?”

Metodikken for å vurdere konsekvensene av de enkelte utbyggingsforslagene vil følge en generell trinnvis fremgangsmåte: 1. Avgrensning av utredningsområdet og eventuelt influensområdet, avhengig av utbyggingsformål

og hvilket utredningstema som studeres. Eventuell inndeling av området i hensiktsmessige delområder, avhengig av tema, kompleksitet og det aktuelle området.

2. Områdets verdi vurderes på bakgrunn av innsamlet data og inndelingen i delområder. Materialet skal viser hvordan verdivurderingen er foretatt, og hvilke kriterier som har ligget til grunn for vurderingen, slik at verdisettingen blir etterprøvbar. For de tema der det finnes omforente verdikriterier benyttes disse.

3. Omfanget (påvirkningen) av det som planlegges å skje i området vurderes i forhold til 0-alternativet, som tilsvarer sannsynlig utvikling av området uten utbyggingen. Utredningen skal beskrive både de virkninger som følger av selve arealbeslaget og de virkninger utbyggingen har for influensområdet.

4. Konsekvensene av den foreslåtte utbyggingen for et gitt tema kommer fram ved å sammenstille vurderingene av områdets verdi med utbyggingens omfang. Det viktige her er i hvor stor grad de definerte verdiene for det aktuelle temaet blir påvirket av utbyggingen.

5. Samlet vurdering av konsekvens for utbyggingen baseres på resultatene av vurdering av konsekvens for de enkelte tema supplert med forhold som faglig skjønn, lokalkunnskap og eventuelle spesielle forhold ved den aktuelle utbyggingen. Det skal redegjøres for hvilke vurderinger som ligger til grunn og er vektlagt i den samlede avveiningen. Vektingen begrunnes slik at grunnlaget for vurderingene er etterprøvbare. Områder av nasjonal verdi eller stor regional verdi vektlegges ved sammenstillingen av konsekvenser. Forslagene vurderes opp mot målene i kommunens strategi for fremtidig arealbruk, og det skal synliggjøres om forslagene avviker fra føringene som gis der.

Konsekvenser rangeres etter en tredelt skala:

Ingen negative konsekvenser Middels negative konsekvenser Store negative konsekvenser

Det er satt opp en oversikt over hvilke tema som skal vurderes under. Dersom annet ikke er beskrevet, vil utredningen basere seg på informasjon fra allerede kjente undersøkelser og egne befaringer.



5.1 Kulturmiljø og kulturmiljø Kulturminnesøk viser ingen kulturminner innenfor eller i umiddelbar nærhet av det aktuelle planområdet.

Utredningen skal vise i hvilken grad tiltaket påvirker kulturminner og kulturmiljø. Vurderingene blir basert på opplysninger i databasen Askeladden.

5.2 Naturmangfold Kommuneplanens arealdel viser hensynssone bevaring naturmiljø i vestre del og videre vestover, fra planområdet. Kommunen har registrert følgende natur- og friluftslivstema i området: • Prioritert naturtype slåtte og beitemyr verdi B, Buslettmyra (ID BN00109412) (grønnstripet

skravur) • Trekkveger elg, lokal/regional verdi (beige skravur) • Biologisk mangfoldområde med verdi B (viktig) som er viktig i viltsammenheng pga. flere store

bestander av skogsfugl og flere store tiurleiker (grønn skravur) • MIS-figur vest for planområdet (mørkegrønn skravur) • Prioritert naturtype rikmyr verdi B, Åsamyra-Stormyra, nord for planområdet (blekrosa skravur)

Figur 5-1. Utsnitt fra Melhus kommunes temakart som viser naturmangfold og friluftsområder. Omtrentlig avgrensning av planområdet er vist med hvit stiplet linje.

Det vil bli gjennomført ny kartlegging av naturmangfold i planområdet og i nærmeste tilgrensende områder. I tillegg vil kunnskap om naturmangfoldet hentes fra tilgjengelige databaser, lokale og regionale.

Konsekvensutredningen vil ut fra dette, belyse i hvilken grad de foreslåtte tiltakene/arealbruken påvirker naturmangfoldet. Naturtyper, arter, landskapsøkologiske sammenhenger og vilt vil bli prioritert i utredningen. Det vil legges spesielt vekt på nasjonalt og regionalt verdifullt naturmangfold.

Trekkveg elg

MIS

Trekkveg elg

Prioritert naturtype slåtte- og beitemyr

Biologisk mangfoldområde Vilt, verdi B

Prioritert naturtype rikmyr

Svært viktig friluftsområde

Avgrensning av planområde

Viktig friluftsområde



Konsekvensutredningen vil belyse de generelle prinsippene for bærekraftig bruk i naturmangfoldloven (§§ 8 – 12), inkludert en vurdering av samla belastning. De foreslåtte tiltakene vil også vurderes i forhold til forvaltningsmålene for naturtyper og arter (§§ 4 og 5).

5.3 Friluftsliv Melhus kommune sin kartlegging og verdsetting av friluftlivssområder viser ingen spesielle verdier for friluftsliv innenfor planområdet. Kvennabakkan skianlegg som ligger nord for planområdet og Tømmesdalsvegen, er vist som svært viktig utfartsområde. Sandådalen, sør for planområdet, er vist som viktig friluftlivsområde.

Figur 5-2 Utsnitt av Melhus kommunes temakart friluftsliv.

Utredningen vil med utgangspunkt i kjent kunnskap i hvilken grad tiltak vil påvirke mulighetene til og å drive friluftsliv og påvirkning av områder som er verdifulle for friluftslivet.

5.4 Landskap og estetikk Koloåsen er en del av et høydedrag mellom Tømmesdalen og Sandådalen. Terrenget stiger noe brattere fra Tømmesdalsvegen på nordsida og noe slakere på sørsida mot Sandådalen.

Planområdet ligger mellom ca. 265 moh. ved Tømmesdalsvegen og opp til 435 moh. på Høgåsen og 375 moh. på Koloåsen. Ev. uttak av masser er planlagt å starte fra Stoflåkkmyra som ligger ca. 345 moh., omtrent midt i det planlagte uttaksområdet. Steinbrudd med tilhørende atkomstveg vil være relativt store terrenginngrep som kan påvirke landskapsbildet negativt. Utredningen skal belyse hvordan tiltaket påvirker omgivelsene og landskapet, både nærvirkning og fjernvirkning.

Det skal utarbeides 3D-modeller og/eller fotomontasjer som synliggjør virkningene i landskapet, spesielt sett fra relevante ståsted der folk oppholder seg.

5.5 Forurensning

Støy Uttak- og knusing av masser og transport inn og ut av anlegget vil medføre økt støy. Nærmeste bolig eller fritidsbolig ligger ca. 800 m fra utkant av maksimalt uttaksområde. Støy utredes ved at det skal utarbeides støysonekart iht. retningslinje T-1442/2012 og Forurensningsforskriften kap. 30.

Utslipp til luft Støvbelastning fra ulike kilder tilknyttet tiltaket skal beskrives. Deretter vurderes og beskrives ev. tiltak for å redusere støvspredning. Krav i forurensningslovens Del 3 om luftkvalitet og del 7, kap. 30 om forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel må tilfredsstilles.

Kvennabakkan skianlegg - svært viktig friluftsområde

Viktig friluftsområde

Planområde



Forurensing av vann og grunn Planområdet er typisk utmarksområde og det er ikke kjent at det har vært aktivitet i området som gjør at det er grunn til å tro at grunnen kan være forurenset.

5.6 Vannmiljø Planområdet ligger innenfor vannområde Gaulavassdraget og i nedbørsfeltet til vannforekomsten Gaua. Gaula er et verna vassdrag og nasjonalt laksevassdrag.

Vann-nett viser at det renner mindre bekker på hver side av åsen fra Sorflåkkmyra. Begge bekkene renner ut i Gaua, som renner ut i Gaula ved Midttømme.

Gaua er i vann-nett oppgitt til å være påvirket i middels grad fra avrenning fra diffuse kilder og av hydromorfologiske endringer. Miljømål er satt som økologisk god og til å oppnå kjemisk god. Tilstanden er antatt god. Det er vurdert at det er ingen risiko for at miljømålet ikke nås innen 2021.

Figur 5-3 Utsnitt av kart som viser vannforekomsten Gaua (http://www.vann-nett.no/portal)

Ukontrollert avrenning fra området kan påvirke bekker og nedslagsfeltet til Gaua. Det skal utarbeides en teknisk plan som viser mulige løsninger for overvann og avrenning, inkl. avrenning av finstoff. De foreslåtte tiltakene vil bli utredet i henhold til vannforskriften.

5.7 Sikring av jordressurser (jordvern) Planområdet er utmark. Området hvor det skal vurderes anlegging av steinbrudd består av barskog med lav bonitet og myr. Delen av området som er aktuelt for atkomstveg består av barskog med middels og høg bonitet. Det eksisterer en skogsveg i området med avkjørsel fra Tømmesdalsvegen, som er aktuell å utnytte som en del av traseen for atkomstveg til steinbruddet.

Utredningen vil omfatte dyrka mark, dyrkbar mark, beite, kulturlandskap og produktivt skogareal. Ved omdisponering av jord- og skog ressurser vil følgende bli utredet: • Arealomfang • Jordens og skogens produksjonsevne (bonitet) • Dyrkbarhet • Driftsmessige konsekvenser Utredninger skjer med utgangspunkt i arealressurskart (AR50).

Plan- område



Figur 5-4 Utsnitt av kart som viser bonitet (kilden.skogoglandskap.no). Omtrentlig avgrensning av planområdet er vist med svart stiplet linje.

5.8 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Uttak av masser og produksjon av pukk vil generere transport. Beliggenhet i forhold til marked og transportbehov må vurderes.

Tiltaket vil kunne medføre en økning i andel tungtrafikk på fv. 475 Tømmesdalsvegen. Det vil bli utført enkle trafikkvurderinger ved å beskrive antall kjøretøy per døgn som følge av tiltaket, og vurdere reell økning i ÅDT.

Energiforbruk og -løsninger vurderes ikke å være relevante og utredes ikke.

5.9 Folkehelse Temaet vil omfatte om foreslått arealbruk vil hemme eller fremme kriminalitetsforebygging, om foreslått arealbruk påvirker befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen, i hvilken grad foreslått arealbruk påvirker tilgjengelighet for alle til uteområder og gang- og sykkelvegnett, barn og unges oppvekstvilkår og trafikksikkerhet.

Tema som er viktige for befolkningens helse som friluftsliv, støy og luftkvalitet mv. utredes i andre kapitler.

5.10 Samfunnsliv Effekten for arbeidsplasser og generelt aktivitetsnivå i næringsliv utredes.

5.11 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Som del av reguleringsplanen skal det utarbeides en ROS-analyse. Dette er en gjennomgang av risiko og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til formålet, dvs. at det stilles spørsmål om det aktuelle utbyggingsområdet kan være utsatt for naturfarer som flom, skred mm. I tillegg er det en vurdering av om risikobildet endres som følge av planlagt utbygging, dvs. om tiltenkt utbygging kan medføre at omgivelsene blir utsatt for uønskede hendelser som f.eks. forurensning, eksplosjonsartet brann eller andre ulykker?

Planområde



Planområdet ligger over marin grense. Skredatlas viser ingen aktsomhetsområder for skred eller flom innenfor planområdet.

Figur 5-5 Utsnitt av kart fra skredatlas (skredatlas.nve.no). Aktsomhetsområder for skred er vist med rød og brun skravur og flomsoner er vist med blå skravur (skredatlas.nve.no). Omtrentlig avgrensning av planområdet er vist med svart stiplet linje.

Trafikkulykker, ulykker ved skrenter og forurensning ved støy, støv og utslipp av olje og kjemikalier vil være aktuelle tema ved menneskeskapt risiko.

ROS-analysen gjennomføres med basis i DSBs veileder for kartlegging av risiko- og sårbarhet. Arbeidet baseres på sjekklister med oversikt over og mulige uønskede hendelser og situasjoner. Mulige hendelser og sannsynligheten for at de skal inntreffe vurderes. Aktuelle tiltak for å unngå uønskede hendelser beskrives. Kjent og tilgjengelig kunnskap vil bli benyttet som grunnlag, i tillegg til forhold som kan komme fram av konsekvensutredningen.

Koloåsen steinbrudd multiconsult.no Planprogram 6 Planprosess, medvirkning og framdrift


6 Planprosess, medvirkning og framdrift Figuren under viser grovskisse av planlagt planprosess:

6.1 Politisk behandling • Kommunestyret fastsetter planprogrammet

• Formannskapet legger forslag til reguleringsplan og konsekvensutredning ut på høring og offentlig ettersyn

• Formannskapet behandler merknader til planforslaget og innstiller til kommunestyret

• Kommunestyret vedtar og egengodkjenner reguleringsplanen

6.2 Organisering av planarbeidet Multiconsult gjennomfører planarbeidet og utarbeider forslag til plandokumenter på oppdrag fra Ramlo sandtak AS.

Rådmannen fremmer planforslag, saksbehandler og innstiller til politisk behandling.

6.3 Informasjon og medvirkning Plandokumenter vil bli lagt ut på kommunens hjemmesider i forbindelse med høring og offentlig ettersyn. Oppstart av planarbeidet er annonsert samtidig med høring av planprogram.

Det er satt en frist på 6 uker for å komme med merknader til planprogrammet og komme med innspill til planarbeidet. Det arrangeres informasjonsmøte i Hovinområdet i løpet av perioden planprogrammet er på høring.

Forslag til planprogram

sendes til høring og off.ettersyn. Varsler

oppstart av planarbeid

- mottar innspill til planarbeid og merknader til planprogram

11.11.16-06.01.17

Planprogramfastsettes

Melhus formannskapfeb.-april 17

Utarbeide privat

planforslag og KU

jan.-sept./okt. 17

Planforslag og KU

Melhus kommune

saksbehandler, sender til høring og offentlig ettersyn

jan.-mars 18

Reguler-ingsplan

vedtas av Melhus

kommunestyreapril-juni 18

Koloåsen steinbrudd multiconsult.no Planprogram 6 Planprosess, medvirkning og framdrift


6.4 Framdrift Tabellen under viser aktiviteter, hvem som gjennomfører og tentativ fremdrift for planarbeidet.

PLANPROGRAM Når Hvem

Varsling av oppstart av planarbeid og høring av planprogram

12.11.16 Multiconsult

Høring/offentlig ettersyn av planprogram.

Muligheter for å komme med innspill til planarbeidet og/eller merknader til planprogrammet innen

6 uker

01.01.17 Multiconsult

Informasjonsmøte 24.11. 16 Multiconsult/

Ramlo sandtak

Fastsette planprogram feb. - april 17 Melhus

kommunestyre

REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING

Utarbeide privat planforslag og konsekvensutredning jan. – okt. 17 Multiconsult

Kartlegging av naturmangfold juni 17 Multiconsult

Innsending av privat planforslag til kommunen for saksbehandling

sept./okt. 17 Multiconsult

Politisk 1. gangs behandling, vedtak om høring/ offentlig ettersyn av planforslag

senest jan./feb. 18 Melhus

formannskap

Høring og offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning. Muligheter for å komme med skriftlige merknader

6 uker Melhus kommune,

rådmannen

Politisk 2. gangs behandling, behandling av merknader og innstilling til vedtak i kommunestyret

april/mai 18 Melhus

formannskap

Vedtak og egengodkjenning av reguleringsplan april - juni 18 Melhus

kommunestyre

Kunngjøring av vedtak og 3 uker klagefrist Melhus kommune,

rådmannen

Documents

Detaljreguleringsplan for Koloåsen steinbrudd PlanID ... · Melhus kommune anbefalte i oppstartsmøte den 16.8.16 at det startes arbeid med reguleringsplan og at det er krav om konsekvensutredning