DeTreKjedeledd · dette var en Orden som ville passe for meg, og at jeg ville passe for Ordenen, trodde jeg ham. Det blir jo litt som å gå til skredderen. En god skredder forstår

De Tre Kjedeledd4/10

Odd Fellow Ordenens Magasin • 88. årgang

OrdensbygningenI LEVANGER side 6

Intervju med Eks HPLasse Hegge

side 4

Storembedsmanns -møtet 2010

side 20

Kunnskapsløfteter igang!

side 37

Foto:Trond Hattrem

For en tid tilbake fikk jeg en henvendelse om å bli vei-leder i organisasjonen Global Dignity. Henvendelsengjorde sitt til at jeg ville undersøke hva organi -sasjonen ønsket å oppnå. Målet organisasjonene har

er blant annet å skape en forståelse for begrepet Dignity elleroversatt til norsk: verdighet.

Begrepet «verdighet» kommer fra menneskets verdi ogprinsippet om at alle mennesker har sitt iboende medfødtemenneskeverd. Denne umistelige verdien har man uteluk -kende i kraft av å være menneske. Organisasjonen skrivervidere at menneskeverdet gir alle mennesker den sammegrunnleggende verdi og rett til å bli behandlet på sammemåte.

Organisasjonen som er en av de raskest voksende i vårtid, ønsker å påvirke samfunnet og spesielt den yngre gene -rasjon, til å reflektere og skape dialog om respekt for sinemedmennesker slik at den enkelte påvirkes til å gjøre valgog handlinger som bygger opp om selvrespekt, integritet ognestekjærlighet. Videre settes menneskeverdet i sammen-heng med menneskerettighetene som en viktig rammebe-tingelse for et verdig liv basert på at du skal søke å gjøremot andre som du vil at de skal gjøre mot deg – Den GyldneLeveregel.

Vårt mål om at hver søster og bror skal få kunnskap,verdier og holdninger slik at de gjennom sin livsførsel kanbidra til et bedre samfunn, ligger tett opp til den visjonenGlobal Dignity har. Denne nyskapningen av en organisasjondemonstrerer at Odd Fellow Ordenens tankegods og verdierabsolutt ikke har gått ut på dato. Vi er en Orden i vår tid ogmed formål som er like aktuelt i dag som den gang vårverdiplattform og våre ritualer ble skapt.

Odd Fellow Ordenen ønsker å påvirke utviklingen avdagens samfunn med verdier som medmenneskelighet ognestekjærlighet. Skal vi lykkes er vi avhengig av at hversøster og bror får med seg en god ballast, og at Ordenensverdier og budskap påvirker den enkeltes livsførsel og der-med samfunnets. Det er gjennom godt fremførte ritualer oggode ettermøter vi får frem Ordenens budskap. Derfor måmålet være at hver enkelt søster og bror, nyinnvidd eller ve-teran, etter en logeaften tenker; «Dette var et godt møte. Ikveld lærte jeg med noe nyttig. Logen er en givende del avmitt liv».

Nå når julen nærmer seg, er det tid for refleksjon og etter-tanke, men også for konkret handling. Noen spørsmål erganske grunnleggende:

• Makter vi å omsette våre verdier og vår lære til dagligpraksis?

• Møter vi våre medmennesker med verdighet, respekt,integritet og nestekjærlighet?

Min oppfordring i disse førjulstider, er å ta deg tid til åreflektere over dine valg og handlinger. Søke å etterlevebudordene om å besøke de syke og hjelpe de trengende, forpå din måte og ut fra dine forutsetninger å omsette ord tilhandling.

La oss sammen være med på å gi våre medmennesker etverdig liv basert på gjensidig respekt og nestekjærlighet.

Jeg ønsker hver søster og bror en riktig God Jul og etGodt Nytt År.

Morten BuanStor Sire

2

DE TRE KJEDELEDD

Odd Fellow Ordenens Magasin

VerdighetVerdighet

Foto: Sturlason

Hva var det som i sin tid fikk oss tilå søke til Odd Fellow Ordenen?Hvilke forventninger hadde vi, og

har vi fått det ut av logen som vi håpetpå? Motivene var sikkert mange og for-skjellige. Jeg vil tro de spenner fra rennysgjerrighet og dragning mot det ukjente,til et ønske om å ligne noen som haddeegenskaper vi trodde kunne relateres tillogeliv.

Ingen av oss visste noe sikkert, vimåtte kun gå ut fra ting vi hadde hørt.Likevel stilte vi alle med positive for-ventninger. Vi ventet oss mye, og det erriktig; vi skal ha høye forventninger tilOrdenen. Hvordan stiller så Ordenen segtil disse forventningene? Lover den åinnfri dem?

Nei, ingen steder i våre ritualer lovesvi noe som helst. Allikevel våger jeg denpåstand at de fleste av oss får det vi for-venter, ja mange ganger får vi nok merenn vi hadde håpet på.

Hva er det så vi har fått? Jo;– en moralsk opplæring som betyr mye

for oss– mental og moralsk stimulering– en tidløs visdom presentert gjennom

våre ritualer– hyggelig samvær med mennesker vi

har lært å sette pris påDette vet og føler vi at vi deler med

ordenssøsken i inn- og utland.Men det går ikke an å sitte stille å for-

vente at logen skal legge alt i fanget påoss. Den vil aldri gjøre det, og det harden heller ikke lovet. Det er vi som haravlagt løftene, og det er vi som må væreden aktive part. Vi kan aldri få mer ut avloge og leir enn det vi selv er villige til å

gi. Det er kun gjennom arbeidet med ossselv at vi kan oppleve at logen svarer tilforventningene.

Det er vårt store ansvar som søstre ogbrødre å gjøre dette arbeidet og gi Orde -nen vårt beste.

Da er vi alle med på å gjøre vår logetil et godt sted å være, legge forholdenetil rette, slik at den kan svare til for-ventingene nye medlemmer har til oss.

Nå står julehøytiden for døren, og noket år går mot slutten.

Vi hadde vel noen forventninger tildette året også.

Ble det slik vi hadde tenkt? Hva hardette året gitt oss, eller la meg snu det påhodet og spørre: Hva har vi gitt detteåret? Har vi maktet å gi litt av oss selv,spredt litt glede rundt oss, betydd noe fornoen?

Andre får svare på det, men etter-tanken og julen kan kanskje anspore osstil å ta kontakt med venner vi glemte,eller skrive det brevet vi aldri fikk sendt.

Vi kan tenne lys for våre ensomme,gamle og syke søstre og brødre, mednoen tanker, ord eller besøk i juletiden.Noen har forventninger til oss.

La oss håpe på en jul som svarer tilforventningene.

GOD JUL!

I Vennskap, Kjærlighet og Sannhet

Tove AalborgDep. Stor Sire

3

DEPUTERT STOR SIRE TOVE AALBORG


Innhold4/10

Stor Sire har ordet 2Deputert Stor SireTove Aalborg 3Intervju med EksHP Lasse Hegge 4Ordenshuseti Levanger 6Ordensjubileumi Trøndelag 8Et alminnelig menneske– finnes det? 10

De Tre Kjedeleddi Nederland 12Intervju med den nederlandske Stor Sire 14Ny Rebekkaleiri Sogn og Fjordane 16Janne HaalandMatlary 18Storembedsmanns-møtet 2010 20Deputerte Stor Sirer 2010–14 24UtnevnteStorembedsmenn 26Festlighet, kunnskapog verdi 28Det gode mennesket 30

Den norske StorlogesHederstegn 33Intervju med Stor Sire Morten Buan 34De fire Kardinaldyder 36Kunnskapsløftet 37Ny broderforeningpå Romerike 38Nytt fra Storlogen 39Odd Fellow Torget 40Odd Fellow Utstyr 44Kjære leser. . . 46Viktige telefoner 47Baksiden 48

ForventningerForventningerFoto: Jon Esben Johnsen

«Jeg kan ikke skjønnenoe annet enn at vi harall grunn til å være op-timister når vi ser påOrdenens langtidsut-vikling i Nord-Trønde-lag. Her vokser det oggror. Og for meg somhar reist mye i mitt ar-beid, har det å oppleveOrdenen som et lev-ende fellesskap avrause og omsorgsfullemennesker, gitt megverdier for livet somjeg ikke ville ha værtforuten for noen pris»sier EksHP Lasse Heggei sin samtale med DeTre Kjedeledd.– Du er kanskje flasket opp medverdibærende Ordener?Både ja og nei. Far var aktiv Tem -pelridder og mor var med i enkvinneforening som støttet oppunder Tempelridderordenen. Så atman hadde antrekk og former varikke noe ukjent for meg. I ettertidhar det i langt større grad slått meghvor mange flotte mennesker, om-sorgsfulle, dannede, høflige ogvennlige, som de hadde i sin om-gangskrets. Det er det ikke så lett ågjøre seg bevisst som guttunge.Men når man blir voksen og har

deltatt i livets skole, skjønner manslikt mye bedre.

Som medlem av Odd FellowOrdenen i mer enn 25 år har jegobser vert det samme. Jeg har reistmye i mitt arbeid og besøkt loger ogleire i inn- og utland. Selv om ikkealt er like roserødt, er mitt hoved-inntrykk at Ordenen setter sitt posi-tive merke på sine medlemmer. Formeg er det en grunnleggende verdiat vi skal være optimistiske ogrause.

– Hva fikk deg interessert iOrdens virksomheten?Jeg har hele min yrkeskarriere i For-svaret. Og i Forsvaret møter manmange mennesker. En av dem jeg

traff på min vei var senere DSSHans B. Hansen. Vi hadde mangegode og lange samtaler om livet isin alminnelighet og verdier i sinsærdeleshet. Da kom spørsmålet omOdd Fellow Ordenen opp. Jeghadde ingen kjennskap til Ordenen,men det Hans B. Hansen fortalte,gjorde meg interessert. Vi trengeralle rammer med innhold i våre liv.

– Så Hans B. Hansen fortalte degalt, han da?Nei, faktisk ganske lite om Ordenen. Slik var det vel den gang.Men det var det han fortalte, og ikkedet han ikke fortalte som inter-esserte meg. Jeg hadde jo stor tillittil ham som menneske. Da han sa at

4

INTERVJU MED EKSHP LASSE HEGGE


Intervjuet:EKSHP LASSE HEGGE

Optimisme og raushet må følge oss!

dette var en Orden som ville passe formeg, og at jeg ville passe for Ordenen,trodde jeg ham. Det blir jo litt som å gåtil skredderen. En god skredder forstårhva som kler deg og hva som ikke klerdeg.

Og Hans B. Hansen hadde rett. OddFellow Ordenen har passet meg mer enndet meste jeg har foretatt meg i mitt liv.Han ble forresten også min kjære fadder.

I 1984 ble jeg resipert i Loge nr. 76Stiklestad, og allerede i 1986 ble jeg medpå å starte en ny loge, loge nr. 114 TordFoleson. Og nå er jeg formann i en nybroderforening som skal danne en nyloge så snart vi er mange nok.

– Betyr det at du er en nybrottsmann?Jeg har tro på at Ordenens suksess liggeri å danne nye loger og å sørge for atingen loge blir for stor. På Stiklestad vetvi hva det vil si å «få banesår». En logekan definitivt bli for liten – nesten å væreprematur. Det er ikke bra for da blir detfor krevende å holde den i live. Men enloge kan også bli for stor. Slik OddFellow Ordenen er bygget opp, er det etsentralt poeng at medlemmene skal ha«eierskap» til sin loge. Det er ikke bareet sted hvor man stikker innom. Det er enoase i livet. Da må ikke logen være forstor. Hvis en loge ikke engasjerer med-

lemmene, er det nødvendigvis ikke noegalt med medlemmene, men det kanvære noe galt med logens virke. Den kanså definitivt ha blitt for stor.

– Hva er din Ordens-CV?Jeg har som sagt reist en del. Det harhindret meg i å gå inn i en del embedersom kunne ha vært interessante å ut-forme. På logeplan begynte jeg vel medå være CM v. ass. Det er viktig å få slikeintroduserende embeder slik at mankommer inn i «det store maskineriet»som faktisk en loge er. En loge er jo for-bausende sammensatt, og man trenger eninnføring. Så ble det Sekretær, UM, OMog Eks OM.

Men det er viktig å ha klart for seg at åha embeder gjør en ikke til en bedre OddFellow. Det er forståelsen av Orde nensverdier og lære som skaper den godeOdd Fellow. Det må alle med embederhuske, ellers kan man lure seg selvganske grundig.

I Leir nr. 21 Kongstanken startet jegsom 3. Leirvakt, og fortsatte som YP, HPog nå EksHP.

– Hva har embedene gitt deg?Vi bør jo klart skille mellom de admini -strative og de rituelle embeder. De ad-ministrative embeder som eksempelvis

Sekretær gir deg en innsikt i Ordenensstruktur og funksjon. Dette arbeidet måskje knirkefritt og profesjonelt og er nåkraftig forbedret blant annet gjennomFokusprogrammet. De rituelle embedersom eksempelvis CM, UM, OM, Fører,2. HM og YP gir deg noe ganske annetog stiller helt andre krav. Her skal dutrenge inn i tekster, lære dem, forstå demog formidle dem. Disse to typer embederrepresenterer to verdener som begge måfungere for at resultatet skal bli bra. Formeg ble kronen på læringverket satt medYP-embedet. Det har krevet mye, mengitt langt mer. Det har blant annet stimu -lert meg til å arbeide langt mer seriøstmed symboler og metaforer. Vår Ordener jo full av nettopp dette. Forstår vi ikkedet esoteriske språk, forstår vi i virkelig-heten ingen ting.

– Hva har dette skapt hos deg da?Det har blant annet skapt en stor gledeover å arbeide med esoterisk egyptologihvor jeg studerer den antikke egyptiskekultur. Og i den oppdager og oppleverjeg hvordan en av sivilisasjonens høy-kulturer bygget hele sin forestillings-verden på symboler og metaforer. Nå erjo ikke dette noe gammeldags, men høystlevende. Hele dataspråket og hele IKT-verdenen er full av det samme. Men inn-holdet er meget forskjellig.

– Som formann i en broderforeninghar du sikkert en del tanker om frem-tiden?Ja, den nye broderforeningen skal ikketappe sin «faderloge» for noe annet ennkunnskap og erfaring. Nye medlemmerskal vi skaffe oss selv. Og dette skal væreyngre mennesker med positivt om-dømme og med solide nettverk i sinemiljøer. Nord-Trøndelag er et historisksted, ikke minst med Stiklestad. Men vier også et område i vekst og utvikling. Viinviterer ikke historien inn som med-lemmer, men moderne, fremtidsrettedemennesker som skal leve ut Odd FellowOrdenens verdier og budskap i årene ogtiårene som ligger foran oss.

Står det til oss, vil vi forsøke å danneen loge med den laveste gjennomsnitts-alderen i landet. Det er også et poeng nårman skal se fremover. Det er hos deyngre at fremtiden ligger.

gger. Dette er som en stafett hvor mangir stafettpinnen til den som skal løpeneste etappe.

Tekst: Kjell-Henrik Hendrichs

5


Optimisme og raushet må følge oss!INTERVJU MED EKSHP LASSE HEGGE

EksHP Lasse Hegge på en av sine reiser til Egypt for å utdype sine innsikter og kunnskaperi esoterisk egyptologi.

Behovet for et Ordenshusfremkom ved etablering avLevanger og Verdal Broder-forening som ble stiftet i1963. Jakten på et Ordens-hus bar frukter og i 1964ble «Odd Fellow HusetA/S» stiftet, med en aksje-kapital på kr 10 000,-. Ak-sjonærene den gang varbrødre i broderforeningensamt brødre i loge nr. 44.Stein i Steinkjer og loge nr.3 Eystein i Trondheim.Eien dommen Halsanveien2 i Levanger ble kjøpt forkr 100 000,- ved at med-lemmer i Innherred Broder-forening tegnetselvskyldnerkausjon i Forretningsbanken.

Bygningen på eiendommen iLevanger var oppført i 1946 somen enetasjes gård med verksted-

lokaler. Imidlertid måtte Levanger ogVerdal Broderforening leie lokaler hos

Verdal Håndverk- og Industriforening tilsine møter. Broderforeningen arbeidet i4 år frem til 1967 da Den Norske Stor-loge først innviet en logesal i det leidelokalet i Verdal, og deretter ble Loge nr.76 Stiklestad instituert.

Det gikk flere år med utleie av byg-ningen i Levanger før Odd Fellow Orde -nen kunne ta den i bruk. I 1973 begynteman med planer om å bygge på en 2.etasje ved å heve taket for å få plass tillogesal, salonger og sanitæranlegg.

Etter en omfattende renovering samtbygging av ny 2. etasje ble det innkjøpteOdd Fellow huset i Levanger tatt i bruk.Den nye Logesalen ble innviet 21. januar1977 som også var loge nr. 76 Stiklestads10 års dag. Det var med stolthet og gledeat brødrene tok imot Storlogen da dennye logesalen høytidelig ble innviet påselve jubileumsdagen. Et eget Ordenshusi Levanger var et faktum etter en betyde-lig dugnadsinnsats fra Logens med-lemmer.

For å finansiere det nye Ordenhusetvar det nødvendig å leie ut store deler av1. etasje. 24. november 1979 fikk Orde -nen i Verdal/Levanger en tilvekst ved atRebekkaloge nr. 58 Gudrun ble institu-ert.

En ny tilvekst i vår Orden kom da logenr. 114 Tord Folesson ble instituert i1986. Som konsekvens av Ordenens ek -spansjon var det nødvendig å ta i bruk

større arealer i 1. etasje. Kontorer ogtoaletter ble bygget. Arbeidet ble i vesent lig grad utført på dugnad.

Etter hvert så man at kombinert spise-sal/salong i andre etasje var uheldig, ogbegynte derfor å planlegge å ta i brukhele gården. I juni 1995 ble utleie av 1.etasje avsluttet og nå sto hele bygget tillogenes disposisjon. Det var nå klart fornye dugnadsarbeider. Logesalen ble ut-videt i lengderetningen, og forrom eta -blert. Spisesal/salong ble endret til en renfest- og spisesal. I den frigitte del av 1.etasje ble det gjennomført en fullstendigrenovering og en ny stor salong og et an-retningskjøkken ble etablert. Bygningenfremsto nå innvendig som et prektig ogkomplett Ordenshus.

I 2007 ble det gjennomført en eksteri -ørmessig gjennomgang av bygningen ogkonklusjonen var at bygningen trengte etomfattende utvendig vedlikehold.

Eierne besluttet å gjennomføre denstørste renovering i husets historie. Plan-arbeid og prosjektering ble i stor grad ut-ført av styrene i Odd Fellow Gården ASog brødre med nødvendig ingeniørkom-petanse. Hele bygget ble stabilisert,etterisolert og fikk en helt ny fasade. Allevinduer med karmer ble skiftet med selv-rensende isolerglass. Ny taktekking, tak -renner og beslag samt flere ENØK tiltakble gjennomført.

Innvendig ble det montert heis

6

ORDENSHUSET I LEVANGER


Ordenshuset i LevangerFoto: Trond Hattrem

mellom etasjene beregnet for rullestol-brukere. Renoveringen ble avsluttethøsten 2009. Kostnadene kom på over 2millioner kroner.

Levanger kommune har nettopp av-sluttet arbeidet med etablering av et stortparkeringsanlegg ved siden av Ordens-huset. Flere hundre parkeringsplassersom kan brukes uten avgift på kveldstider et uvurderlig gode for våre søstre ogbrødre. Tilgjengeligheten til Ordenshuseter økt betydelig.

Eiendommen har en størrelse og ut-forming som gjør utvidelser mulig slik atde neste generasjoner Odd Fellows kanvidereutvikle Ordenshuset med andrefunksjoner og større lokaliteter.

Ordenshuset nyttes i dag av Loge nr.76 Stiklestad, Loge nr. 58 Gudrun, Logenr. 114 Tord Folesson, Innherred Broder-forening og Innherred Rebekkaforening.To nye loger er i emning gjennomBroder- og Rebekkaforeningene. I nærfremtid har Odd Fellow Ordenen femloger som sogner til Ordenshuset iLevanger.

I tillegg til logemøter arrangeres detukentlig «Torsdagskaffe» hvor søstre ogbrødre treffes på formiddagen. Alle Ordensmedlemmer har anledning til åleie selskapslokalene for spesielle dager.Utleie for øvrig foregår i begrenset grad.Husleien for logene er stipulert etter log-enes medlemstall.

Lokalene i dag består av forutenLogesalen, et forværelse, en trappegangmed toalett, et kjøkken og en fest- ogspisesal i 2. etasje. I 1. etasje en storsalong med små bord som brukes tilettermøtene, samt et anretningskjøkken.

I tillegg et forrom, garderobe, heis, toa -letter, lagerrom og to kontorer. Alle defunksjoner et Ordenshus bør ha er eta -blert i bygget. Kapasitetsmessig tilfreds-stiller bygningen de behov Ordenen hari Verdal og Levanger i overskuelig frem-tid. Ordenshuset er lokalisert i Levangersentrum. Ordenshuset fremstår i dag somestetisk korrekt med en fasade sommarkedsfører Odd Fellow Ordenen på en

verdig og positiv måte. Vi er stor takkskyldig de brødre som gjennom sitt ini-tiativ i 1964 kjøpte eiendommen ogsikret oss muligheten til å etablere Ord-enshuset i Levanger. Likeså en stor takktil alle de søstre og brødre som gjennomsin dugnadsinnsats har skapt et Ordens-hus vi er stolte av.

Tekst: EksDSS Roald Karlseng EksHP Lasse Hegge

7

ORDENSHUSET I LEVANGER


Foto: Trond Hattrem

Foto: Trond Hattrem

Leirinstitusjonen har sinrot i et vedtak i Storlogenfor Maryland og Amerikafra et møte 15. mai 1827.Ordenens mangeårigeGrand Secretary, James LotRidgely, skriver i sin storehistorie at vedtaket skaptebegeistring og at denførste leir ble instituert 6.juli 1827. Men vi kan medsikkerhet si at dette fantsted i ganske primitive lokaler.Den første leir i Tysklandog dermed i Europa ble in-stituert 9. november 1872med navnet leir nr. 2 Vic-toria i Berlin. Leir nr. 1 komnoen uker etter dette.

INorge ble leir nr. 1 Norge instituert3. november 1919. Den var et viktigledd for at Norge skulle få sin egen

Storloge og dermed kunne løsrive seg fraet ellers positivt forhold til Danmark.

Den amerikanske startDet har versert en rekke historier omhvordan leirinstitusjonen er kommet til.En misforståelse er knyttet til at begrepet«patriarkgrad» ble brukt om en æresgradi England. Dermed har man trodd at heleleirinstitusjonen stammet fra England.

Ordenens mest kunnskapsrike persongjennom tidene og Grand Secretary i 41år, James Lot Ridgely skriver i sin grunn-leggende historie følgende:

«There was great enthusiasm and theusual energy for working the newmachinery; an encampment room wasfilled up, emblems, implements andsuitable regalia were procured and the«encampment» was duly instituted in theG. Lodge Hall on the 6th of July, 1827.The first officers installed were: JohnBoyd, C.P.; Thomas Wildey H.P.;Thomas Scotchburn. S.W.; RichardMarley, Scribe; John Roach, J.W. andEzekiel Wilson Guardian.» Leirens navnvar Encampment No: 1 Jerusalem.

Vi kan legge merket til at begrepet«encampment room» blir brukt, noe somleder tanken hen på noe annet enn «thelodge room». Da leiren kom til Europaog Norden, forsvant mye av leirens egen-art og den ble svært lik logesalen i sinytre form.

Den norske startDe første norske Odd Fellows måtte tilDanmark for å bli opptatt i leiren. Det varen lang og strabasiøs, for ikke å si kost-bar reise som de færreste hadde anled-ning til. Derfor var det et vesentlig skrittå få egen leir i Norge ved institueringenav Leir nr. 1 Norge i 1919. Leir Norgevar den eneste norske leir frem til 1952,altså i hele 32 år. Da kom det raskt flere:Leir nr. 2 Varde 26. oktober 1952 StavangerLeir nr. 3 Patria 27. mai 1958 BergenLeir nr. 4 De Tre Søyler 29. mai 1958 ÅlesundLeir nr. 5 Klippen 6. desember 1958 Porsgrunn

Så kom turen til Trøndelagsfylkenemed Leir nr. 6. Trøndelag 19. juni 1960.14. september 2007 ble den yngste nor-ske leir, Leir nr. 25 Glomma, instituert påStrømmen i Akershus.

I trøndelag skulle det skjeLeir nr. 6 Trøndelag ble instituert av StorSire Harald Østreng som allerede i 1958hadde instituert leirene i Bergen, Åle-sund og Porsgrunn. Leirtanken var ikkeny i Trøndelag. Allerede 10. november1920 ble Trondhjems Leirforening stiftetog da var det allerede patriarker iTrøndelag som hadde fått leirgrader bådei København og i Kristiania. Foreningen

hadde fra starten av femten patriarkersom alle var medlemmer i Leir nr. 1Norge. Den første trønderske patriark varAndreas B. Wedø som hadde fått alleleirgradene i Leir nr. 1 Waldemar iKøbenhavn i 1918. Peder A. Sandnes varen av dem som fikk leirgradene da StorSire Petrus Beyer 2. november 1919 tokopp et stort antall Odd Fellow brødresom skulle danne grunnlaget for patri -arkenes samfunn i Leir nr. 1 Norge.

Frem til 1940 holdt Trondhjem Leir-forening i underkant av et møte i halv-året. Under krigen lå virksomheten nede.Leir Norge var en vandreleir på denmåten at den holdt leirslagninger overhele landet hvor det var patriarker. Etterkrigen kom det jevnt tilsig av nyepatriarker til Leirforeningen.

egen leir i trondheim Det ble selvfølgelig observert i Trondheimat Stavanger fikk egen leir allerede i 1952,og at det kom tre nye leire i 1958. 7. oktober1958 ble det så valgt et kollegium somskulle forberede dannelsen av en ny leir iTrøndelag. Tradisjonen med å bruke sym-bolske navn ble brutt, og navnet Trøndelagble valgt. Dette var starten på en ny tradisjonmed å bruke geografiske navn på OddFellow leire. Hvilken av disse to tradisjon-ene som er mest fruktbare, kan diskuteres.

8

LEIR NR. 6 TRØNDELAG 50 ÅR


Leir nr. 6 Trøndelag fyller 50 år

Dagene går og festen begynnerEtter at Leir nr. 6 Trøndelag ble instituerter det kommet 19 nye Odd Fellow leire iNorge. Den gamle utfordringen meduoverstigelige reiseavstander er dermedsterkt eliminert.

Nå står nye utfordringer for døren.Deputert Stor Sire Per-Arne Vidnes gavved jubiléet uttrykk for at det burdekomme en revitalisering av leirarbeidet,og Nevnd for Kunnskapsløftets førsteprioritet er nettopp leirarbeidet.

50-års jubileum ble feiret i dagene17.–18. september 2010. Det hele startetmed Festleir i Odd Fellow Ordenens hus.Storlogen var representert ved DeputertStor Sire Per-Arne Vidnes. Fra naboland-ene møtte HP Sigvard Wallentin i Lägretnr. 3 Thule og HP Kai Kallio i Lägret nr.3 Ostrobotnia.

18. september ble det holdt NordiskLeirslagning. Det midtnordiske leirsam-arbeid er unikt. Tilsvarende arrangementer ukjent andre steder i Norden. Parteneer derfor innstilt på å opprettholde for-bindelsen, styrke samarbeidet og gjøredet mer kontinuerlig.

HP Tor Lamøy la i sin tale inn per-spektiver på leirens nåværende situasjonog fremtidige forutsetninger. Han gledetseg over at leirens oppmøte har økt be-

traktelig etter at Ordenen fikk sitt nyehus. Men leiren er avhengig av at logenegjør et godt arbeid, og at brødrene ser detviktige i å gå videre i sin Ordensvandringtil leiren. Nye patriarker må gjennomvandringen få økt kunnskap om leirgra -dene. Videre tok han for seg det midt-nordiske leirsamarbeid, og planene for ut vid else av Ordenen i Trøndelag. I Sør-Trøndelag er det et ønske om å komme igang med å danne loger på flere steder,og på den måte utvide leirarbeidet. Ogdermed er linjene stukket for de kom -mende år.


9


LEIR NR. 6 TRØNDELAG 50 ÅR

Leir nr. 6 Trøndelag fyller 50 år

HP Tor Lamøy holder sin tale.

REBEKKALOGE NR .1SCT. A SUNNIVA 100 ÅR 28.05.09I forbindelse med jubileet ble detlaget en jubileumsbok om logenshistorie og virke. Det er en vakkerbok som egner seg som fadder-gave og til andre anledninger.Boken koster kr. 350,- og kan be-stilles hos søster Sekretær iRebekkaloge nr. 1 Sct. a Sunniva.

10

ETISKE REFLEKSJONER


Formuleringen «etalminnelig menneske» og«alminnelige mennesker»brukes både i omtale avseg selv og andre. Men hvamener brukerne med detde sier? Sannsynligvis erdet en del av tankegodsetsom bare brukes avgammel vane, men egent-lig dekker formuleringenover en skremmende galtenkemåte. Er det noe somkjennetegner nettopp etmenneske, er det dengrenseløse variasjon ogmangel på alminnelighet.Ingen er like, har ikke værtdet, og vil aldri bli det.

Begreper som «den grå masse» og«alminnelige mennesker» føyerseg inn i rekken av forsøk på å

danne en menneskelig – eller umennes-kelig – todeling blant mennesker, en di-kotomi. De to delene består underforståttav «den grå masse» og «de opplyste»,eller «de alminnelige» og «en – ofte selv -bestaltet – elite». I organisasjoner hørervi gjerne ledelsen snakke om «medlems-massen» som et lett mindreverdig kol-lektiv. «De alminnelige» er det alltidmange av, mens «de opplyste» er i etbekvemmelig mindretall. Formulering -ene og femomenet finnes i organisasjo-ner og bedrifter, i politikk og partivesen,i forskning og undervisning, i kirker ogsekter, i idrettsorganisasjonene og i detfrivillige liv. Over alt forsøker «noen» åtilrane seg et privilegium på bekostningav «de andre».

Det synes å være en yndet beskjefti-gelse der mange mennesker er samlet aten elite skiller seg ut fra «den gemenehop». I Maos Kina gikk det så langt atmilliardene var en stor masse, mens detbare var én som dannet det store unntak,nemlig «den utvalgte», formann Maoselv.

I ledelsesteorier omkring 1900-tallethvor amerikaneren Frederick WinslowTaylor (1856-1915) sto sentralt, kalte

man like godt arbeiderne for «the intel-ligent apes». Med denne etiketten anteman ganske klart hvor intelligensen bleplassert.

Vi trenger kategoriseringI det menneskelige mangfold trenger viå kategorisere for i det hele tatt å skjelnenoe som helst. Vi har behov for katego-rier som alder og kjønn, høyde og vekt,tykk og tynn, og lys og mørk. Det er sik-kert praktisk å skille mellom hvem somer intelligente og hvem som ikke er det,hvem som er praktiske og hvem som erteoretiske – ja endog upraktiske, hvemsom ikke liker høyde og dem som syneshøyder er greit, og hvem som er trygg-hetssøkende og hvem som liker risiko -sport. Disse kategoriene oppstår jonettopp som en følge av at vi er såenormt forskjellige. Vi trenger også este-

tiske kategorier som stygg og pen, etiskekategorier som ondt og godt, kvalitetska-tegorier som godt og dårlig og kvantita-tive kategorier som stor og liten, kort oglang. Det er altså intet poeng å påstå atalle er like og at alt er likt når virkelig-heten fremviser det stikk motsatte, nem-lig et enormt mangfold.

«Å søke etter gullet»Alle mennesker består av «gull og grus».Vi har våre dagsider og våre nattsider,våre sterke sider og våre svake sider.Men i de fleste miljøer er det slik at mangjerne fremhever noen egenskaper somrosverdige, mens andre ikke blir satt likestor pris på. Slike ensidige miljøer erikke av det gode. De vil uvegerlig skapetapere av dem som tilfeldigvis ikke harde egenskaper og sin styrke i den smalenisjen som han eller hun tilfeldigvis er

Et alminnelig menneske – finnes noe slikt?Et alminnelig menneske – finnes noe slikt?

Illustrasjonsfoto. Foto: morgueFile

11

ETISKE REFLEKSJONER


havnet i. La meg velge en litt søkt, menallikevel illustrerende metafor: «Hvis duskulle ha ekstremt gode anlegg for fjell-klatring, vil du neppe lykkes særlig iDanmark.»

Mer praktisk er det vel å nevne at omdu skulle ha en sterk dysleksi – en lidelsesom omlag 30% av befolkningen har ensnev av – kan teoretisk skolegang bli littav et mareritt. Men hvorfor skal vi da fo-kusere så sterkt på dette å lese disse mer-kelige små svarte prikkene som vi kallerbokstaver? Må man kunne lese dem forå bli en god Odd Fellow, eller er detandre egenskaper som er viktigere?

Fremragende evner graves ned ogskusles bort fordi vi ikke gir dem godenok vekstvilkår. Den store, tyske pe-dagogen Friedrich Frøbel (1782-1852) sadet omtrent slik:«Har du en tulipan, mådu gi den de beste vekstvilkår. Men prøvaldri å få den til å bli en rose.»

Å søke etter det beste i seg selvÅ bli med i Odd Fellow Ordenen er ikkeå bli medlem av en kopieringsfabrikk,men å søke etter det beste i seg selv.

Man må gjerne snakke om «den godeOdd Fellow», men hvis man med detmener noe kollektivt eller ensartet, er detgrovt misforstått. Odd Fellow Ordenenunderstøtter verdier og dannelse, ikkekollektivisering og uniformisme. Det erdet Søren Kierkegaard kaller realiserin-gen gjennom «hiin enkelte». Derfor erdet viktigste i Ordensarbeidet å søke ver-dier og idealer, ikke kopier og idoler. Deter ikke i Rebekka eller Thomas Wildeyvi skal søke, ikke i Moder Teresa ellerNelson Mandela, selv om de er flotte oginspirerende skikkelser. Odd Fellow Or-denen er verdibærende, den rene skattki-ste fra «tusen og én natt». Og disse

verdiene skal realiseres i den enkelteOdd Fellows liv. Dermed blir det umuligå snakke om «en alminnelig Odd Fel-low». Alle Odd Fellows blir pr. defini -sjon ualminnelige slik som alle andremennesker.

En Rebekkaloge eller Odd Fellowloge er som «Vår Herres have, full avblomster og planter hvor ikke én er lik enannen.» Her skal det lukes og vannes,gjødsles og beskjæres, alt etter plantenesegenart og forutsetninger. Noen kryperlangs bakken, mens andre drar i høyden.Noen har kraftige farver, mens andre ermer blasse. Noen bærer frukt mens andreer prydbusker. Men alle er de der for årealisere sine beste egenskaper. Får deikke anledning til det, er det noe galt medhaven og gartnerne.


Et alminnelig menneske – finnes noe slikt?Et alminnelig menneske – finnes noe slikt?

Illustrasjonsfoto. Foto: morgueFile

DØD, STANS DITT SKRYTDød, stans ditt skryt, om noen skulle siat mektig og forferdelig du lød.Nei, det er ikke slik, du usle død,for de du tror du vant, de er satt fri.

Ditt bilde er, som av en ironi,en søvn og hvile fra vår strid og nød.Og når de gode venner ditt kall lød,som etter søvn, var liv hva du fikk gi.

Av skjebne, menn og luner er du trellog holder hus med sykdom, krig og gift.Du skryter uten stans av den bedriftder valmue kan vise bedre hell.

Vi vekkes evig opp, du søvn adjø,og døden er forbi; død, du skal dø.

John Donne (1572-1631): «Death, be not proud»,

oversatt av Sven Aasmundtveit

Som leserne sikkert harfått med seg har De TreKjedeledd i de siste utga -vene hatt en serie intervju -er med de europeiske StorSirer. Først sto de nordiskefor tur, og nå kommer demellom-europeiske pårekke og rad. I forrigenummer var det WalterKuttelwasher i Tyskland vible kjent med. I dettenummer er det Bart Bronk-horst som skal fortelle ossom situasjonen i Neder-land. Og i første nummer i2011 er det planen at densveitsiske Stor Sire skalkomme til orde.

Nederland var som store deler avEuropa for øvrig et konglomeratav fyrstedømmer og småkonge-

riker som etter hvert samlet seg i størreenheter. Nederland grenser i dag til Tysk-land og Belgia, og har nærmere 17 milli-oner innbyggere med Amsterdam somhovedstad, men med Haag som parla-mentarisk sentrum. Landet har fra sværtlangt tilbake vært multietnisk, multi-kulturelt og multireligiøst. Kanskje låden første moské i den vestlige del i Eu-ropa nettopp i Amsterdam. At landetogså er multireligiøst, gir det et sterkeresekulært uttrykk enn mange andre eu-ropeiske land.

Landet har gjennom århundrersiherdig arbeid med å bygge diker, fåttpreg av at store deler av de produktivejordbruksområder og bosetningsområderligger under havflaten. Det skal finnesmer enn tusen mil med diker.

Odd Fellow Ordenen i nederlandI 1877 ble den første Odd Fellow loge in-stituert i Amsterdam. Det var to påvirk-ningslinjer for denne starten. Den ene avhollandske returimmigranter fra USA, ogden andre den tyske jurisdiksjonen medden amerikansk/tyske Eks Stor Sire F. S.Ostheim i bresjen. Alt utviklet seg bragjennom årene med en jevn og pen vekst.Det første tilbakeslaget kom med 1.Verdenskrig fra 1914 til 1918. Men dethelt ødeleggende slaget kom ved 2. Ver -denskrig hvor hele det europeiske OddFellow nettverk ble fullstendig rasert.

Mens Norden kom rimelig greit overdette, har alle de mellomeuropeiske land-ene strevet mye. I dag har Ordenen iNederland omlag 3 500 medlemmer for-delt på omlag 2 000 brødre og 1 500søstre fordelt på 57 Odd Fellow loger og37 Rebekkaloger.

Det har vist seg lettere å holde aktivi -teten oppe i den nordlige og mer land-brukspregede del av landet enn i de sterkturbaniserte områder.

På vei til et logemøteJeg skulle møte Stor Sire Bart Bronk-horst tirsdag 2. november i byen Emme-loord hvor Ordenens kanselli ligger. Damåtte jeg komme dagen før, og DeputertStor Sire Ab Langereis inviterte megmed på logemøte i Flevolandloge nr. 83som ligger en tyve minutters kjøring fraLelystad hvor jeg bodde den natten. Vireiste gjennom et rikt landsbrukslandhvor vannet suksessivt hadde blitt fjernetfor noen tiår siden. Her fantes det flun -kende nye byer med en flott, planmessig

og regulert bebyggelse. Vi kom til en lav,enetasjers murbygning med De TreKjedeledd på fasaden. Intet var prang-ende, men funksjonelt. Huset var tegnetav en av logens arkitektbrødre, og det blei hovedsak brukt til Ordensvirksomhet.

Og så er vi klar til et logemøteVi ankom Ordenshuset litt over klokkennitten om kvelden, og da var selskaps-rommet allerede ganske fullt av brødresom satt med en kopp kaffe eller te. detvar 38 av 50 brødre tilstede på møtet.Aftenens møte var et vanlig arbeidsmøtemed en presentasjon av en ny bror somvar resipert på forrige møte. Denne logenhadde møter hver uke. Antrekket varganske dagligdags uten verken fellestrekk eller noen formelle antydninger. Daklokken var tyve skulle logemøtet be-gynne og Ab Langeris fulgte meg inn ilogesalen hvor vi fant vår plass. Musikk-ansvarlige spilte musikk, men ut over det

12

DE TRE KJEDELEDD I NEDERLAND


Et logemøte noen meter

under havflaten mandag kveld 1. november 2010 Tekst: Kjell-Henrik Hendrichs

var det ingen felles prosesjon inn i salen.De nederlandske regalier skiller segganske betydelig fra de vi er vant med.De har et tau som utgangspunkt. Salenvar enkel, men lignet i hovedtrekkeneden strukturen vi kjenner igjen med defire embedsstoler. Det ble spilt mye ogvakker musikk mellom de ulike postene,men det var ingen unison sang. BådeOM, UM og Kapellanen hadde markerteetiske innlegg utover arbeidsritualet slikvi kjenner det.

Et for meg ukjent innslag var at en nybror presenterte seg selv, sitt arbeid ogsine forventninger inne i logesalen.

Til ære for den norske gjest spiltemusikkansvarlig to vers av «Ja, vielsker» mens brødrene spaserte ut avsalen.

et ettermøte til opplysning og gledeEtter møtet samlet alle seg i selskapslo -kalet til et glass etter eget ønske. Mat -

serveringen begrenset seg til noen småbiter med god hollandsk ost. Ettermøtetble ledet av UM og han hadde helt klartet opplegg hvor alle brødrene skulle fåanledning til å si noe hvis de hadde noepå hjertet.

Møtet ble sterkest preget av at inn-legget som den nye bror holdt inne ilogesalen ble flittig kommentert. Dennebror var lærer, og da ble det også syns-punkter på pedagogikk i dagens Neder-land, og ikke minst på hva slagsforventninger han hadde til sitt medlem-skap i Odd Fellow Ordenen. Dette var enprogrampost jeg har sjelden mye til oversfor.

Ellers ble det reist spørsmål til dennorske gjest om hva jeg mente om Ord-enen og forholdet til innvandrere, og omhva jeg syntes om den nederlandske formfor logemøter i forhold til den norske.Jeg fortalte da om norske Ordensforhold,noe som falt i meget god jord. Og jegpekte på at mens Nederland hadde værtet multikulturelt samfunn i mange

hundre år, har Norge bare tatt sine førsteskritt på veien i løpet av noen få tiår.

en refleksjonEtter å ha hatt glede av å besøke en delutenlandske loger, er jeg ganske sikkerpå at dette å besøke hverandre er verdi-fullt for ens egen selvforståelse. Vi lærerlite av dem som gjør det på samme måtesom oss, men mye av dem som gjør detannerledes. Og da kan vi bevisstgjøre ossvår egenart. Derfor er det en varig sann-het i den gamle formulering: «Wenn je-mand eine Reise tut, dann kann manetwas erzählen.»

Det jeg syntes var spesielt interessanti dette møtet, var at den nye bror fikk pre-sentert seg, og etterpå fikk brødrenespørre ham ut både om hans yrke, hansverdivalg og synspunkter. Dette var enfremragende måte å bli kjent på, både forden nye bror og for de eldre brødre. Herer det en metode som vi alle kan lære av.Å bli kjent er grunnlaget for å forstå.

13

DE TRE KJEDELEDD I NEDERLAND


Et logemøte noen meter

under havflaten mandag kveld 1. november 2010 Tekst: Kjell-Henrik Hendrichs Odd Fellow logenes sinnbilder i en ganske original presentasjon.

Brødrene samlet på ettermøte – man merker seg antrekket.

Stor Sire Bart Bronkhorst –eller Grootmeester somtittelen lyder på neder-landsk – har som sivilinge -niør arbeidet medenergiforsyning gjennomhele sitt liv i det storefirmaet Siemens. Han vetat energi er noen fremtids-rettet og ganske flyktighvor det hele tiden gjelderå finne fremtidige formerhvor innsats og pris skalbalansere. På vår reise påmotorveiene gir han enlevende beskrivelse av en-ergiforsyningen i detteflate landet som til delsligger under havflaten. Åutvikle Odd Fellow Orde -nen har også noe med energi å gjøre. I det eu-ropeiske Odd Fellow nett-verket kan det også hamye med synergi å gjøre.«Felles er vi sterke». – Er du vokst opp i en Odd Fellowfamilie?Nei, på ingen måte. Jeg ble medlem avOrdenen allerede som 28-åring, og iettertid må jeg konstatere at min godevenn og fadder ikke fortalte meg noenverdens ting. Men jeg er fortsatt OddFellow og har egentlig følt meg vel tilrette fra første dag. Foran et slikt intervjutenker man kanskje mer systematisk ennellers.

Og da vet jeg at det som ble viktig formeg var at logen var et sted hvor jeghadde et fristed for tanke og tale. Blantbrødrene kunne jeg si det jeg følte foruten noen risiko for at det skulle kommeut blant andre. Det er det romerne kalte:«å snakke sub Rosa». Det du sier der,skal aldri sies noe annet sted. Jeg trormennesker har et dypt behov for slikefortrolighetens oaser i sitt liv.

– 3 500 medlemmer i en befolkning pånesten sytten millioner er kanskje ikkeså imponerende?Nei, det er det ikke. Vi har kanskjesnakket for mye om at vi fikk banesårunder de to verdenskrigene. Men densittende Storlogen i Nederland snakkernå mye mer om fremtiden. Vi lager oss

mål, selv om disse ikke er svært storeennå. Tidligere har vi kanskje vært meropptatt med å slikke våre sår.

I denne perioden har vi tatt fatt på om-legningen av et arbeid som tidligere varfor arbeidskrevende, nemlig våre admini -strative rutiner. Nå er disse forenklet ogstrømlinjeformet slik at vi kan få bedreoversikt og statistikk for derigjennom åkunne lage bedre strategier. Det sammegjelder våre egne lover og regler somikke har vært gode og effektive. Når dettegrunnlaget er lagt, kommer vi til trehovedsatsingsområder: kommunikasjoni og omkring Ordenen, vår identitet og tilslutt rekruttering av nye medlemmer.

Vår kommunikasjon kommer i frem-tiden til å bli hovedsakelig nettbasert.Om ikke alle er på nettet, må vi være pånettet. Vi kan ikke vente på at alle skalkomme på nettet, for da kommer vi aldridit. Det er fortsatt ikke alle som har tele-fon, bil og fjernsyn, men vi må brukedisse hjelpemidlene likevel.

Vår identitet som Odd Fellows kanikke bli et historisk anliggende, selv omvi har våre røtter. Identitet er noe du harmed deg i dag og i morgen. Det er detfolk skal kjenne deg igjen på når demøter deg. Da må vi spørre:«Hva skalfolk kjenne igjen en Odd Fellow og enRebekkasøster på?» Her ligger svarene

14

DEN NEDERLANDSKE STOR SIRE


Vi må gå veien fremoveri Europa og ikke se oss tilbake

på hva vår identitet skal være. Vi harklare planer om at vi skal ha 100 nyemedlemmer forskjellige steder i landet.Det er selvfølgelig ikke noe galt i at disseer unge, men alder er neppe det avgjø -rende. Men jeg er sikker på at våre ver -dier passer vel så mye for unge som foreldre.

– Hva tror du fremtidens Odd Fellowsvil være opptatt av?Hvordan vi skal leve er et evig utford -rende spørsmål for alle mennesker til alletider. Og alle svarer vi på dette spørs-målet gjennom den måten vi lever på.Derfor står etikk og kunnskap om etikk

og livsførsel helt sentralt i vår tenkemåteom fremtidens Orden. Nederland er etmultikulturelt, multietnisk og multire-ligiøst samfunn med meget sterke seku -lariserende trekk. I et slikt samfunntrenger etiske spørsmål seg på hver ene -ste dag. Ordenens budord oppfordrer osstil å forholde oss til fattigdom og nød, tilsykdom og død, og oppdragelse og ut-dannelse. Svar på disse spørsmål presserseg på oss fra alle kanter som en kako-foni uten sammenhenger. Derfor må vifinne en etisk ledestjerne og komme medvåre gjennomtenkte, etiske svar. Her kanOrdenen bli langt viktigere i fremtidenenn den noen gang har vært i fortiden.

– Hvor langt er dere kommet meddette?Den sittende Storlogen består av StorSire og to Deputerte Stor Sirer, enRebekkasøster og en Odd Fellow bror. Itillegg har vi Sekretærer, Skattmestere oghva vi kaller Warden. Vi har ikke likemange utnevnte Storembedsmenn somde store jurisdiksjonene. Som en litenOrden i et stort land har vi knappe res-surser og mye skal basere seg på frivilligarbeid. Men vi arbeider ganske målbe-visst for å få moderne utviklingsprogrambåde i loger og leire. Da må vi også seetter nye virkemidler.

Når det gjelder spørsmål om fellesloger er vi klokkeklare. Det blir ikkesnakket om noen androgyne loger, altsåfelles loge for brødre og søstre. På denannen side kan vi godt se for oss fellesopplæring av brødre og søstre både iloger og leire. Vi har det samme histo -riske og tradisjonelle utgangspunkt. Vihar det samme ideologiske og etiskegrunnlag. Men vi har forskjellige ritualerfor søstre og brødre. Dette skal vi fort-sette med og videreutvikle. Men den etiske opplæring og skolering kan vi godtha felles for å utnytte våre små ressurserbedre.

– Hvor kommer det europeiske felles-skapet inn her?Vi er åtte Odd Fellow jurisdiksjoner i Eu-ropa. Noen er kjempestore og sterke,mens andre er små. Vi som er små sermed forhåpning på at vi kan lære av destore og sterke. Blant annet bør vi kunnedele ideologisk materiale med hverandrei form av artikler og notater. Engelsk erjo vårt felles språk, så å oversette skulleikke by på noen store problemer.


15

DEN NEDERLANDSKE STOR SIRE


Vi må gå veien fremoveri Europa og ikke se oss tilbake

BILLEDTEKSTER:Side 14: Den nederlandske Stor Sire Bart Bronk-horst.Side 15: Stor Sire Bart Bronkhorst flankert av deto Deputerte Stor Sirer, til venstre Ab Langereis ogtil høyre Janny van Eck-Wagenaar.Nederst side 15:Stor Sire Bart Bronkhorst har valgtseg dette emblemet for sin periode.

26. april 1980 ble denførste Rebekkaleir institu-ert av Stor Sire ArneEspelund og med ArnhildEvjen Deberitz om Hoved-matriark. Det var sluttenpå et langt forberedelses-arbeid, og det var startenpå en meget suksessrik delav Odd Fellow Ordenenshistorie. 2. mars 1985 bleRebekkaleir nr. 5 Bjørgvininstituert, og det varteikke lenge før det ble etlandsdekkende nett avRebekkaleire over helelandet. Rebekkaleir nr. 25Hornelen i Sogn ogFjordane er det siste ledd idette nettverket.

Så skal vi i gang20. juni 2007 samlet 32 matriarker segpå Sandane for å diskutere oppstart av enRebekkaleir i Sogn og Fjordane. Davæ -rende DSS Eva Johnsen holdt en orien -tering om Ordenens utvikling og omRebekkaleirens utbredelse og funksjon.Årsaken til møtet var den positive opp-levelse at det etter hvert var blitt mangematriarker i Hordaland og Sogn ogFjordane. På den annen side var ikke allematriarkene i Sogn og Fjordane flinke tilå møte på leirmøtene i Bergen. Årsakertil dette er både åpenbare og forståelige.Lang reisevei, ofte med nødvendig ho -tellovernatting, store omkostninger ogfare for at en arbeidsdag gikk tapt, gjordeikke valget om et flittig oppmøte særligfristende. Etter en god og bred diskusjongikk det frem at de tilstedeværende ma-triarker ønsket seg en Rebekkaleir iFørde. For at ingen skulle føle segpresset til noe mot sin vilje, ble det holdthemmelig avstemning som gav et megetgunstig resultat. Fem matriarker satte igang arbeidet umiddelbart. Rebekkaleir-foreningen ble stiftet 2. november 2008.

De som ble valgt var: • Formann Aase Sandøy• Viseformann Inger Johanne Husevåg• Sekretær Eli Myrhol Devik• Kasserer Solveig Tviberg• Materialforvalter Anny Rognaldsen Styret hadde det felles mål å danne en

Rebekkaleir i Førde. Arbeidet gikk rasktfremover og ganske tidlig kom detspennende navnet Hornelen på plass. Ensærlov skulle også den nye Rebekka -leiren ha. Godkjenning fra Den NorskeStorloge kom som forventet. Drakter blesydd og regalier ble innkjøpt. En del avregaliene kom som gave fra moderleiren,Rebekkaleir nr. 5 Bjørgvin.

Dette merkeligenavnetFjellet Hornelen kneiser loddrett opp fraskipsleia like vest for Rugsund i Bre-manger. Med sin 860 meter er den regnetsom den høyeste sjøklippen i Nord-Eu-ropa. Står du på toppen kan du se utoversyv prestegjeld.

Få fjell i Norge er det knyttet så

16

NY REBEKKALEIR I SOGN OG FJORDANE


Rebekkaleir nr. 25 Hornelen erinstituert i 2010

mange sagn og mystikk til som tilHornelen eller «Smalarhorn» som denble kalt i norrøn tid. I den mørke middel-alderen da man var opptatt av slike ting,var fjellet Hornelen det mest kjente«heksefjellet» i Sogn og Fjordane. Herville overtroen ha det til at heksenesamlet seg både julenatt og jonsoknattfor å danse og holde fest. Det majeste -tiske fjellet ved skipsleia har i alle år værtflittig beskrevet av diktere og i reise-skildringer.

Den mest kjente historien om Horne -len forteller om kong Olav I Trygvassonsom klatret opp i fjellet og festet skjoldetsitt øverst i fjellveggen. Da en av hanshirdmenn forsøkte å klyve opp for åhente skjoldet, satt han seg fast og komseg ikke ned. Da klatret kongen opp, tokhirdmannen under den ene armen,skjoldet i den andre og berget ham trygtned.

I 1763 ble de fire «nordre fogderia iBergenshus Stift Amt» skilt ut som eteget amt under navnet nordre Bergenhus.At ordet stift ble brukt, betyr at områdetogså var et bispedømme med bispeseteti Bjørgvin. Nordre Bergenhus Amt bestotil 1919, da det ble endret til Sogn ogFjordane fylke,

I 1651 skrev J. L. Wolff i verket «Nor-rigia Illustrata»:

«Sidst udi Bergenhus Stift hos denHavn Horn staar der en forfærdelig høiKlippe, Horninde kaldet, som en spitzSpir op i væyrit, som ingen kand kommeop paa. . . Og her hos denne klippe endisBergen Stift».

Hornelen har alltid vært et landemerkeog et orienteringspunkt. Det skal Rebek -ka leir Hornelen være for matriarkenesom søker vei og kurs gjennom livetsørkenvandring.

Og så var dagen derDen endelige dagen for instituering

Rebekkaleiar nr. 25 Hornelen og installa-

sjon av leirens embetsmenn ble tidsatt tilden 4. september 2010.

Stor Sire Morten Buan instituerte dennye leiren, Deputert Stor Sire Tove Aal-borg installerte de valgte embedsmennog Hovedmatriark Aase Sandøy innsattede utnevnte embedsmenn i deres respek-tive embeder.

Ved taffelet talte Stor Sire MortenBuan varmt for hva den nye leiren kunnebety for matriarkene i distriktet, og håpetat disse ville slutte kvinnesterkt opp omden nye leiren. Stor Sire kunne også opp-lyse at det Kunnskapsløftet som skalprege Ordenen i de kommende fire år, vilgi hele leirinstitusjonen et kraftig inn-sprøytning og giv.

Hovedmatriark Aase Sandøy takkethjertelig alle matriarkene for oppslutningom den nye leiren og for innsatsen og altarbeidet som var lagt ned for at leirenskulle bli funksjonell og levedyktig. Deter utført et stort arbeid av matriarkeneAnny Rognaldsen og Solveig Haugnes,

begge fra Florø, med tilrettelegging ogsying av draktene til spillene. Dette ar-beidet vil gi inspirasjon til de dramatiskeutfordringer som ligger foran for en nyleir. Hovedmatriarken takket til slutt foralle gaver, taler og gode ønsker forRebekkaleir nr. 25 Hornelen. Hun kunnegarantere at alt skulle bli brukt ogkomme godt med i det store arbeid somligger foran.

Chartermedlemmer i leir nr. 25Hornelen:• HM Aase SandøyRebekkaloge nr. 61 Spiren

• YP Inger Johanne HusevågRebekkaloge nr. 61 Spiren

• Stor repr. Solveig TvibergRebekkaloge nr. 61 Spiren

• Eks HM Anny RognaldsenRebekkaloge nr. 97 Lanternen

• Sekretær Eli Myrhol DevikRebekkaloge nr. 91 Sitareh.

Tekst: Aase Sandøy

17

NY REBEKKALEIR I SOGN OG FJORDANE


Det er enorm opptatthetav fysisk trening, men nullinteresse for etisk trening.

Av professor Janne HaalandMatlary , UiOI den militære utdannelse i Norge, meningen andre steder, påtreffer man be-grepet «karakterbygging», oversatt fracharacter formation. Uten å kjenne segselv og trene seg i å handle riktig i krigs-sonen kan man ikke være soldat. Mili-tærprofesjonen forutsetter etisk riktighandling som refleks.

Men all skolering bør innebære karak-

terbygging. Dette oppnås gjennom detklassiske europeiske dannelsesprogram,ofte referert til som liberal arts. Dannelseer imidlertid ikke noe tillært, men riktigetisk praksis i en sånn grad at dydene blirinternalisert som karaktertrekk. Man kanaltså ikke lese seg til dannelse, men ålese klassikerne er en basis for å kunnedannes eller formes fordi forfatterne harinnsikt om sitt tema. Men man må villedannes, for det er en kamp.

KjernekarJeg holder relativt ofte foredrag om kar-akterbygging for norske næringslivsle -dere, og tar alltid utgangspunkt i den

risiko de lever med. Fordi du lever farlig– gitt mediemakt og globale omvelt-ninger – trenger du en indre styrke, etkompass, en kjerne – du må bli enkjernekar, sier jeg. Så langt er de med,for de ser nytteverdien, dette frykteligeord som legitimerer alt i Norge. Men detegentlige poeng er ikke nytten, men atkarakterdannelse er det samme som å blimer menneske, det man har evne til å bli:Vil jeg (for)bli lat, feig, selvsentrert,små lig, opportunistisk – eller vil jegtrene meg til å bli modig, rettferdig, stor-sinnet, og selvutgivende?

Dette er valget mellom laster ogdyder, det første et «naturlig valg» gittmenneskenaturen, det siste et mulig valg,

18

KRONIKKEN: JANNE HAALAND MATLARY


Bare fysisk fostring?

men et som krever mental styrketrening,også kalt «askese» – det greske ord fortrening. Man er altså fri til å velge dan -nelse, men må i tillegg til dette valget be-drive trening, som man trener en muskel.

DydMen alt dette må doseres riktig for de in-tetanende norske næringslivsledere, såjeg spør: «Fins der noen dydsmønstre isalen?» Det blir taust. Enda mer taust blirdet når jeg fortsetter: «Fins det noenvirile menn her?»

Poenget er enkelt: ordet «vir» på latinbetyr «mann», men også «styrke», og erstammen av ordet for dyd, nemlig virtus.Men på norsk er dydene så ukjente ogforvansket at de ikke lenger har et ord-entlig begrep i språket.

Med unntak av den tiltagende inter-esse for de klassiske dydene i den mili-tære utdannelse er det tabula rasa i norskutdannelse på dette felt. Mens man i bri -tiske skoler og i de katolske skoler –jesuittenes og benediktinernes gymnaseri Europa og USA – har fortsatt med detklassiske dannelsesprogram, er vi i våreskoler nå totalt historieløse og ukjentemed den europeiske tradisjon vi står i.Men denne blir det enda viktigere åkjenne til og skoleres i når samfunnetblir både multikulturelt og normløst påsamme tid. Dannelsesprogrammet gir enfast grunn og er ikke eurosentrisk, selvom klassisk filosofi er gresk. Men denble bevart og formidlet tilbake til Europaav arabiske intellektuelle etter mangehundre års kaos i tidlig middelalder påvårt eget kontinent.

KaraktertrekkMenneskenaturen er slik, observertegrekerne og senere romerne, at man kangjør det gode eller det onde, eller noemidt imellom. De visste videre at det ermye lettere å være selvsentrert, middel-mådig, lat og nytelsessyk enn selvdi-siplinert, årvåken, djerv og rettferdig, forå nevne noen laster og dyder. Dydene erde karaktertrekk som gjør mennesketstort, mens lastene trekker oss ned oggjør oss mindre som mennesker. Dette erselvinnlysende for alle, en rettferdig per-son har mye større presence enn en sombare er innkrøkt i sin egeninteresse. Imiddelalderens filosofi mente man rettog slett at et menneske «er» i den graddet har dydenes karaktertrekk, mens detmenneske som ligger under for lastene –et godt uttrykk – ikke er et riktig menn-eske. Det er faktisk «umenneskelig».

De fire viktigste dydene – kardinal-dydene – er djervhet eller mot (forti -tudo), klokskap eller situasjonsbevissthet(prudentia), rettferdighet (justitia) og be-

sinnelse eller måtehold (temperantia). Ikristendommens epoke la man til de tresåkalte teologale dyder, tro (fides), håp(spes) og kjærlighet (caritas), hvor densiste er den viktigste. Den kan også oversettes med nåde, altså at det ikke all-tid er nok å gjøre det rettferdige, men atman av kjærlighet til nesten gjør mer.

LasteneDydenes motsats er lastene. Disse erogså benevnt dødssyndene, og de viktig-ste er stolthet – som ofte oppfattes somnoe positivt på norsk, men som er denverste lasten av alle. Å være selvfornøydog selvgod gjør at man ikke ser andre,begår feil og er urettferdig, for å nevnenoe. Raskt kommer grådigheten til, enlast vi har fått inngående kjennskap til idisse finanskrisetider. Den ødelegger fortakknemlighet, plikt og glede, og ledertil misunnelse, som kan ta form av selv-rettferdighet, sjalusi, retthaveri, og somlett leder til sinne, som er farlig i kriserfordi man mister selvkontrollen og evnentil måtehold.

BegjærEn femte last er lyst eller begjær, som be-tegnes som luxuria på latin: det somskinner av ordet for lys, lux, er praktfullt,og stiller det sanselige begjær. Som KnutHamsun skrev, «alle vil skinne litt».Denne lasten er overtydelig i vår tid,både med hensyn til luksusforbruk, menogså i forhold til den status tomhjernetkjendiseri har fått. Det seriøse ved liveter forsvunnet i en endeløs jakt på over-fladisk posørstatus.

Denne lasten leder til flere: Fråtserieter et resultat av materialisme og konsummed fysisk undergang som endestasjon.Og alt dette leder til den siste storelasten, nemlig kjedsomheten eller leden.Denne inkluderer også latskap, mangelpå engasjement, interesse, etc. Dennelasten ble tidligere regnet som selve inn-gangsportalen til alle de andre, for dentiltaksløse og uinteresserte har ikke orktil å ta seg sammen og ville noe i det heletatt. Da ligger man under for lastene,som det heter på godt norsk – lastenestyrer mennesket, selvdisiplin for å endreseg er ikke lenger mulig.

varige karaktertrekkKunnskap om filosofi, historie og litte -ratur gir innsikt i menneskenaturen;mens viljen til å trene seg i å velge riktigomsetter denne innsikten i varige karak-tertrekk.

Gjengitt med tillatelse av professorJanne Haaland Matlary

19

KRONIKKEN: JANNE HAALAND MATLARY


Odd Fellow Museum og Biblio-

tek: Omvisning i Museet eller

et besøk i Biblioteket avtales

med Stor Arkivar Knut Aslak

Wickmann.

Telefon mobil: 911 53 714

E-postadresse:

[email protected]

PUSLESPILLETS GÅTE

Hver evne jeg har fått vil snart forgåKan noe overleve at jeg dør?Er min verdi bestemt av det jeg gjør? Hva er jeg mer enn hva jeg kan formå?

Jeg leter etter stadig nye brikkerså bildet på det store puslespilletså smått kan åpenbare hva Gud ville og gjøre håpet sterkt og troen sikker

Jeg vet at høst vil følge etter sommerat alt jeg ser, blir sett som i en gåtemen tror vel jeg skal tåle det som kommer

Om ingenting av det jeg sår vil grofår livet vise meg en annen måteJeg glemmer bort at en pluss en blir to

Karoline Astrup

Dette årets Storembeds-mannsmøte var preget avflere ting. For det førsteble møtet ledet av en nyStor Sire. For det annet vardet svært mange nyeembedsmenn både blantde utnevnte Storembeds-menn og Distrikt Stor Si -rene. Blant Rebekka -søstrene var det bare enDSS som sto over fra for -rige periode. Blant OddFellow brødrenes 24 DSSer 17 nye. Blant de øvrigeelleve utnevnte embeds-menn er alle nye, bortsettfra Stor Herold Elsa Bru.Og for det tredje skulle detlegges strategier forkommende periode, ikkeminst når det gjelderKunnskapsløftet. Møtet varforlenget med noen timer iforhold til tidligere møter.Og dette ble et innholds-rikt samvær.

når du møtes. . .Når så mange mennesker møtes forførste gang i en slik setting skal man blikjent. Storembedsmannsmøtet utgjør joet samvirke og et nettverk over helelandet som skal bidra til å drive Ordenenvidere. Stor Sire Morten Buan pekte pådet viktige i at et slikt nettverk oppfatterseg som «en felles styrke». «Vår oppgaveer å gjøre hverandre sterke, ikke det mot-satte!» pekte Stor Sire på som et mantragjennom hele møtet. Mye tid ble brukt tilå bli kjent med hverandre. Alle deltak-erne presenterte seg selv, hva de sto for,hva de hadde som mål og hva de hadde«nulltoleranse for». Selvfølgelig var detnyanser og forskjeller, men en forbau -sende og sterk rød tråd i at klikkdann-elser, baktalelser og negativt ladedefaktorer ble «skydd som pesten».Gjennom gruppearbeid, omvisninger, bord-plasseringer og arbeidsoppgaver ble for-samlingen sveiset sammen. Erfarne obser-vatører kunne konstatere at neppe noengang har en tilsvarende forsamling blirbedre kjent og fått dannet nettverk på såkort tid.

Fra de valgte Storembedsmenn komtallene på bordet. Odd Fellow Ordenenhar hatt en bemerkelsesverdig utviklingbåde i antall og utbredelse. Men det er nåtrekk som man må være oppmerksom påog som det må handles i forhold til. Detfinner sted utmeldelser av Ordenen somikke bare kan kalles «naturlig avgang».Seriøse undersøkelser gir svaret at det ernoe med kvaliteten i vårt arbeid somsvikter. Når medlemmer melder seg utfordi de ikke finner det de søker, kan detvære at vi lover mer enn vi holder. Mendet kan også være at vi gir mindre enn vi

kunne. Her peker mange på at Kunn-skapsløftet kan være et meget effektivtbotemiddel overfor dem som melder segut av slike grunner. Likeledes er breddenog innholdet i Utviklingsprogrammeneav avgjørende betydning. Dette arbeid erallerede i full gang.

Et annet trekk som må vektlegges erøkt gjennomsnittsalder. Det er ikke noegalt å bli gammel som medlem av Ord-enen. Det er flott med 40-, 50-, 60- og70-årsveteraner. Det er ikke her pro-blemet ligger. Men Ordenens verdier ervel så aktuelle for yngre som for eldre

20

STORLOGEMØTET 2010


Storembedsmannsmøtet 2010

Storembedsmannsmøtet 2010.

mennesker. Det er derfor meget sentraltå komme i kontakt med yngre alders-grupper og drive et Ordensarbeid på enmåte som tar hensyn til deres livssitua-sjon. Slik ble det gjort da Ordenen var nyi USA i på 1800-tallet. Da var gjennom-snittalderen i en rekke loger omkring 30år. Selv om gjennomsnittsalderen nå erhøy, må vi ikke late som om dette er ennaturlig ting eller en naturlov. Vi måheller lage en strategi for rekruttering avyngre mennesker og gi dem kunnskaperog etikk som de har bruk for i sin hver-dag.

Krefter skal brukes, ikke sløses bort.Derfor arbeides det mye med å effek-tivisere alle administrative rutiner og or-ganisasjonsarbeid. Stadig mer vil skjeplanmessig og effektivt på Internett.Storembedsmennene vil kommuniserepå Intranett. Ineffektivt papirarbeid ogrutiner må fjernes slik at arbeidet kansettes inn på steder som gir resultater.

Kommunikasjonen med omverdenenmå økes, og den må skje profesjonelt.Ordenen skal ikke stikke hodet i sanden,men vise et sant og tidsmessig ansikt tilsine omgivelser både lokalt og sentralt.

21

STORLOGEMØTET 2010


Storembedsmannsmøtet 2010

Storembedsmannsmøtet 2010.

Stor Sekretær Steinar Jansen på talerstolen.

Ordenens lovverk har vokst frem overen lang periode uten noen systematiskgjennomgang. Nå skal det først arbeidesmed en systematisk lovrevisjon, ikke forå forandre lovenes innhold, men for ågjøre lovene mer anvendelige. Etter dettevil det bli gjort et tilsvarende arbeid medde Nummererte Sirkulærer. De siste er åoppfatte som et forskriftsverk til lov-verket. For alle nye embedsmenn i loger,leire og i Storlogen er dette et megetetterlengtet arbeid om de er seg det be-visst eller ikke. Det er nok mer enn énsom har gått seg bort i jungelen av para-grafer og bestemmelser. Når situasjonener slik, svekkes lovlydigheten og det åfølge regler. Svekkelsen skyldes nød-vendigvis ikke manglende vilje, menvanskeligheten med å finne frem, sesammenhenger og forstå.

norsk Odd Fellow AkademiSpesial Deputert Stor Sire for opprett-

elsen av Norsk Odd Fellow akademi,Olav Eggum, skisserte tanker om hvor -dan et akademi kunne se ut. Han viste tilSvenska Odd Fellow Akademien som nåhar vært i funksjon i fem år allerede. Dennorske utgaven vil hente erfaringer fraSverige, men man ser også for seg en delnorske særegenheter. Blant annet vil detsannsynligvis bli lagt vekt på at akademi-ets arbeid skal komme ut i Ordenen påen god og rask måte. Stor Sire kunneopplyse at Storlogen har hatt konsulta-sjoner med Den Norske Frimu rerordensom arbeider med noen av de samme ut-fordringene. Det er grunn til å tro at stif -telsesmøtet for Norsk Odd FellowAkademi vil finne sted i juni 2011.

KunnskapsløftetSpesial Deputert Stor Sire for Kunnskaps-løftet, Randulf Meyer, redegjorde for ar-beidet med å skissere omfanget av deninnsats som ligger foran. Han fortalte ogsåom den nevnden som Stor Sire hadde ned-satt for Kunnskapsløftet. Den består av:

• Eks Rådssekretær Liv Berit JohansenMysen

• Eks OM Tone Heimdal BrataasDrammen

• Stor Vakt Geir SmåvikTrondheim

• Eks DSS Jan Adolf NielsenArendalSDSS Meyer beskrev hvordan Kunn-

skapsløftet ville påvirke alle deler av vårOrden, og pekte spesielt på at skal Kunn-skapsløftet få den effekten som alle ønsker,må medlemmene få et eierskap til det. Hankom med en rekke eksempler på hvordankunnskapsløshet kunne virke lammendeog ødeleggende på Ordensarbeidet. Medstørre og dypere kunnskap om alt vårt Or -densvirke, vil vi både bedre nå våre etiskemål, skape større engasjement for det viforstår bedre og gi eierskap til Ordenensverdier.

Det sosiale samværDet er nødvendig med god forpleiningnår man skal arbeide så intenst fra fredag

22

STORLOGEMØTET 2010


Fra forhandlingene i den grønne sal.

formiddag til søndag ettermiddag i ettstrekk. Måltidene og rammen om den harEks Storrepresentant Torill Evjen Sollisammen med velvillige søstre fra loge nr.2 Urania ansvaret for. Med kunstferdigevirkemidler er bordene en fryd for øyet,noe som gjør måltidene – hvor enkle deenn måtte være – til en estetisk nytelse.Kjøkkenet i Stortingsgaten 28 viser segogså fra sin beste side. Denne siden avarrangementet slår aldri feil.

Enhver våken bevegelse dyrker ogsåsangens smittende og samlende effekt.Dette har det kanskje vært for lite av påStorembedsmannsmøter og Storloge-møter opp gjennom tidene. Sang skaperikke bare samhold, men også inspirasjon,glede og visjoner. Til dette møtet var detlaget et sanghefte som i all hovedsakbesto av kvalitetspregede Odd Fellowsanger hvor den dominerende tekstfor-fatter var EksDDSS Oddmund Reppe iDistrikt nr. 1. Hans tekster tåler bådevann og tid.

Både fredag og lørdags kveld var det

anledning til å la praten gå etter måltid-ene. Men det var tydelig at mangeganske raskt gav seg i vei til hotellet forå få seg nok søvn til å være opplagt ogvåken dagen etter. Det er en god stem-

ningsmåler både på innsatsen i dagensom gikk, og for viljen til å gjøre noe idagene som kommer.

Tekst: Kjell-Henrik HendrichsFoto: Jon Esben Johnsen

23

STORLOGEMØTET 2010


Stor Sire og de to Deputert Stor Sirer.

Fra et hyggelig måltid.

Og forhandlingene pågår. . .

DSS 2010-2014

Lillian HolstadDistrikt nr 13

Selle Marie HorntvedtDistrikt nr 14

Asgerd WingeDistrikt nr 15 Distrikt 16

Inger Mari FossumDistrikt nr 17

Anne Grete LaugthugDistrikt nr 18

Elna Kjær MeyerDistrikt nr 1

Sissel IdlandDistrikt nr 2

Grethe Evelyn IsdahlDistrikt nr 3

Tone KvammenDistrikt nr 4

Britt HaagensenDistrikt nr 5

Gerd Johanne StrømmenDistrikt nr 6

Per Arild NesjeDistrikt nr 1

Trygve Nils Vabekk HjelleDistrikt nr 2

Hans Johan LandåsDistrikt nr 3

Olav Hilmar AassDistrikt nr 4

Jan StrømDistrikt nr 5

Terje SelboDistrikt nr 6

Torbjørn StrandDistrikt nr 13

Hans BalchenDistrikt nr 14

Einar Kåre LongvaDistrikt nr 15

Bjarte Isak HusevågDistrikt nr 16

Odd Gunnar NygårdDistrikt nr 17

Arne D. ReistadbakkDistrikt nr 18

Distrikt 16 er kunopprettet for

brødre

DSS 2010-2014

Margarethe LangfeldtDistrikt nr 19

Helga VargdalDistrikt nr 20

Karin LilleskareDistrikt nr 21

Ingeborg BaustDistrikt nr 22

Unni Beate BergslandDistrikt nr 23

Helene HolmøyDistrikt nr 24

Kari LeaDistrikt nr 7

Ingebjørg Nesje JonassenDistrikt nr 8

Vivi Skyrud UhreDistrikt nr 9

Lisbeth Kristin WictorsenDistrikt nr 10

Sylvi Hofsøy TollefsenDistrikt nr 11

Ann-Mari PettersenDistrikt nr 12

Gunnar GjølstadDistrikt nr 7

Dag VirikDistrikt nr 8

Steinar ForsaaDistrikt nr 9

Kolbjørn HellumDistrikt nr 10

Svein R. SimonsenDistrikt nr 11

Fred DavidsenDistrikt nr 12

Arild SirevaagDistrikt nr 19

Jan Olav MellingenDistrikt nr 20

Morten Hallvard SøraaDistrikt nr 21

Tom Benkestok SchulzDistrikt nr 22

Rolf Berg NilsenDistrikt nr 23 Fo

to: J

on E

sben

John

sen

Distrikt 24

Distrikt 24 er kunopprettet for

søstre

26

UTNEVNTE STOREMBEDSMENN 2010


Utnevnte Storembedsmenn 2010

Stor Marsjall Tore Fredrik GrünerLoge nr. 132 Millenium i Oslo

Stor Marsjall Toril Grundtvig SkougaardRebekkaloge nr. 25 Irene i Oslo

Stor Kapellan Ole-Johan Bay GundersenLoge nr. 89 Skagerak i Kristiansand

Stor Kapellan Jorun MicheletRebekkaloge nr. 90 Hannah i Ski

Stor Vakt Geir SmåvikLoge nr. 3 Eystein i Trondheim

Stor Vakt Eva StrandenesRebekkaloge nr. 27 Deborah i Bergen

27

UTNEVNTE STOREMBEDSMENN 2010


Utnevnte Storembedsmenn 2010

Spesial Deputert Stor Sire for Odd FellowAkademiet Olav EggumLoge nr 33 Sølvet i Kongsberg

Stor Arkivar Knut Aslak WickmannLoge nr. 132 Albert Schweitser i Oslo

Ordens Herold Elsa BruRebekkaloge nr. 3 Vaar i Stavanger

Stor Redaktør Kjell-Henrik HendrichsLoge nr. 1 Norvegia i Oslo

Spesial Deputert Stor Sire for Kunnskaps-løftet Randulf MeyerLoge nr. 40 Vern i Horten

Foto: Jon Esben Johnsen

Med 151 Odd Fellow loger,126 Rebekkaloger, 25Rebekkaleire og 25 OddFellow leire feires det etvoldsomt antall jubiléer.Hvis alle markerer sin fød-selsdag hvert år, blir detmer enn ett jubiléumannen hver dag. Nå skjerdet ikke så ofte, men talletgir oss en pekepinn hvorstor Ordenen er blitt oghvor mange enheter denhar.

Nå avtegner måten en feirer et ju -bileum mye av jubilantens selv-forståelse. I Odd Fellow Ordenen

har vi klare trekk. En flott Festloge ellerFestleir hører med. Og det ville ikke havært en loge eller leir i Odd Fellow Or -denen som ikke også hadde hatt et fei-ende flott taffel gjennomført med stil ogkultur, god underholdning og dertil spise.En av de gode tradisjoner er også at jubi -lanten ofte deler ut gaver til gode formål,oftest i lokalmiljøet. Men vi skal se littpå om det kan være noe som mangler.

«Hurra for deg som fyller ditt år. . .» Ja, når vi feirer mennesker, er det årenevi ofte markerer. Men år er ikke særligmer enn tall. Skal det bli noe av en fei -ring, er det jubilantens særegenhet somtrekkes frem. Vi vil ikke bare vite at vifeirer, men hva vi feirer. Det er i seg selvingen prestasjon å bli eldre. Alle menn-esker blir et år eldre for hvert år som går.Det samme gjelder loger og leire.

Det vi spør etter er hva som har skjeddgjennom året og årene?

Hva har du gjort? Hva har du valgt? Hva har du valgt bort? Hvilke spor setter du etter deg?Når en loge eller leir fyller eksem -

pelvis fem år, har den neppe fått tid til ågjøre så mye annet enn å etablere seg.Men når årene renner på, er etablerings-fasen over. Da blir det i Odd Fellow Or -denen spørsmål om hva man har gjort forå virkeliggjøre Ordenens fire budord.

Hvor mange syke er besøkt? Hvordan følger man opp ved begra -velser og sorgarbeid?Hvordan har man praktisert å oppdrade foreldreløse?Hva slags nød har man forsøkt å bøtepå i lokalmiljøet?Når Ordenen i sin formålsparagraf

helt riktig påpeker at «ord ikke er nok»er det nettopp for å minne hver og en avoss om at dette forutsetter handling.Budordene er slike veivisere og måle-staver for hva vi gjør. Men en gang imellom må vi stanse opp for å foreta en«selv evaluering».

en verdibærende OrdenI dag er Odd Fellow Ordenen verkenhemmelig eller lukket. Den var bådehemmelig og lukket i en fjern fortid ogav helt praktiske og situasjonsbetingedegrunner. Det som er Odd Fellow Orde -nens overveldende preg er at den erverdibærende. Den bærer med seg sineverdier i alle grader.

På veien gjennom gradene får manstadig verdimessig påfyll. Alle som vilfår et hint om dette gjennom logensmotto: Vennskap, Kjærlighet og Sannhet,og gjennom leirens motto: Tro, Håp ogBarmhjertighet. Men disse seks ordenegir bare et hint og er en pekepinn omhvilke verdiområder Ordenen arbeideretter. Når man neppe bør bruke noe sær-lig mindre enn et år på en grad, er detikke for å lære ett enkelt ord. Hensiktener at man gjennom ritualene, deltakelse iUtviklingsprogrammene og lesning av Ordenslitteratur skal internalisere deverdiene man blir kjent med. Som SDSSRandulf Meyer sa på siste Storembeds-mannsmøte: «Vi må trenge inn i bak-grunnsstoffet for våre Ordensgrader slikat vi kan suge til oss alle de verdier somfinnes der!»

Hva med verdijubileumog verdiseminar?Et hvert Ordensjubileum gjør en glad ogstolt. Festligheter, festritualer, festkledde

28

JUBILEUMSBERETNINGER


Festlighet, kunnskap og verdi

Rafael: «Akademiet i Aten». Foto: Jon Esben Johnsen

mennesker, festtaler, festprologer, stor-artede besøk av gjester og Storembeds-menn, gaver til verdige formål som sprerglede i lokalmiljet er jo virkelig noe manskal verdsette.

Men hva med verdiregnskapet og denOrdensmessige hukommelse?

Burde ikke enhver jubilerende enhetha sitt seminar – stort eller lite – hvorman setter fokus på sine egne verdier, påbudordene, sin egen historie og selvfor-ståelsen?

Det behøver ikke være et seminar overmange dager. Det behøver ikke inviteresakademiske foredragsholdere eller pro-fesjonister. Poenget er man man tar sineverdier på alvor, også i form av å ut-trykke dem muntlig og skriftlig for segselv og andre.

En loge og leir har alltid kloke søstreog brødre, matriarker og patriarker somkunne bidra til å utdype en slik selvfor-ståelse.

Gjennom mine mange intervjuer somredaktør har jeg snakket med disse klokemenneskene i alle deler av landet. De

kan så mye og har tenkt så mye, menderes kunnskaper kommer ikke til ut-trykk for hele Ordenen og allmenheten.Det er sterkt beklagelig. Dermed blirvåre verdiregnskap ukjente, og de kanikke bidra i vår egen verdiforståelse.Kunnskapsløftet burde gjøre det til enobligatorisk post ved alle jubileer å ha etjubileumsseminar som forteller om jubi -lantens verdiarbeid.

De mange jubileumsberetningerDe jubileumsberetninger som skrives eren del av Ordenens hukommelse. Jegleser alle de jeg kommer over, og det ersom regel interessant lesestoff. Det erviktig å ha med hvem som instituerte oginstallerte en loge og leir, hvem som varchartermedlemmer og det førsteEmbeds kollegiet. Det er sjelden det somstår i disse beretningen som det er noegalt med. Men det slår meg ofte at detgjerne er de ytre former som beskrives.Det er flott å få en systematisk oversiktover kollegiene gjennom mange år. Menarbeidet stopper ofte opp når det gjelder

arbeidet med verdier og fostring. Jeg erigjen tilbake til samtaler jeg har hatt overhele landet med erfarne medlemmer somhar et hav å fortelle om den etiske fost -ring og det verdibaserte liv. Jeg blir fratid til annen stum av både undring og be-undring over hva man har fått til medenkle midler.

Men i beretningen glimrer dette oftemed sitt fravær.

Ikke alle har en kapasitet som ToreLund Andersen i Kristiansand som påegen hånd og regning skriver et kjempe-verk om Odd Fellow Ordenens første årpå Sørlandet.

Jeg tror vi ville ha fått et kraftig etiskløft – et kunnskapsløft – og en bevisst-hetsvridning i våre skriftlige arbeider omvi fikk en standarddisposisjon for jubi -leumsberetninger. Her kan Ordenensverdier, gjennomføring av Utviklings-program, indre liv, sosiale virksomhet oginnsats for å realisere budord bli trukketkraftig frem fra his toriens pultérkammer.Kunnskapene og kildene er der. De måbare komme – ikke på bordet – men iskrift og tale.


29

JUBIELUMSBERETNINGER


Festlighet, kunnskap og verdi

Rafael: «Akademiet i Aten». Foto: Jon Esben Johnsen

Vi er alle søkende mennesker. Vier motivert gjennom våre ønsker,vi drives fram av vår vilje, men

vet vi alltid hvor målet for vår søken erog hvordan vi kommer dit? Når manvelger å gå inn i et ordenssamfunn viserman at man er på leting. Man starter påen vandring, ikke ulikt pilegrimsvand -ringer i fortid og nåtid. En vandring haret mål, men vandringen i seg selv er ogsået mål. Gjennom hele denne prosessensøker vi etter ny kunnskap og erkjennelseog med et åpent sinn finner vi det.

I alle tider har kunnskaper og ferdig-heter vært overlevert fra lærer og mestertil elev og lærling. Sokrates og Platonhadde studenter, håndverksmestere harlærlinger, foreldre har barn og en Ord-enssøster eller Ordensbror har en sø -kende resipiend. Erfaring, kunnskap ogrettesnorer skal bringes videre fra slekttil slekt, fra menneske til menneske. Hvaskal veilederen gjøre? Hvor finner huneller han sin inspirasjon? For oss allefinnes eventyrlige kilder til denne in-spirasjon og begeistring i litteraturen. Degode forfattere evner å framstille for osspersoner, skjebner og sjeler vi kan leveoss inn i. Vi kan bli klokere og bedremennesker av å identifisere oss medskikkelser som diktere har skapt ogskaper for oss. Derfor leser vi dikt,noveller, drama og romaner som gir ossskjebner vi kan kjenne igjen fra eget ellerandres liv, skjebner som får oss til å le oggråte, føle glede og sorg, medlidenhet ogbarmhjertighet.

En av disse er Johan Falkberget, Berg-mannen og redaktøren, frimureren oggårdbrukeren, politikeren og brevskri -veren, men foran alt annet forfatterenmed det store hjerte for fjellfolket i Rø -rosregionen, de fattige og trette, de yd-myke og nødlidende, men ogsåmennesker med de store hjerter og degode tanker. Med en bevisst far somkjente og forsto verdien av kultur, særliglitteratur, og en oppvekst med noemangelfull skolegang og hardt gruvear-beid utviklet Falkberget seg til å bli enstor tenker, et godt medmenneske og enformidabel forfatter. Tidlig fikk han møteverdenslitteraturen og han ble spesieltbegeistret for Viktor Hugo som inspirerteham sterkt. I Hugos mest kjente verk LesMiserables – De elendige – finnes karak-terer som har paralleller til personer iFalkbergets diktning. Et tema som gårigjen hos begge er den sjelelige utviklinghos personer som i utgangspunktet synessmå, vergeløse og uegnet som idealer,men som gjennom veiledning vokserfram. Falkberget kaller dem sovendesjeler. Disse vekkes litt etter litt og gårinn i en ny tilstand som begynnersjeler.Når disse begynnersjeler som nettopp

30

KRONIKK: ARVE LØNNUM


Det gode mennesketDe Tre Kjedeledd har bedt EksOM Arve Lønnum om å bruke sine kunnskaper og fremstille noe

av Johan Falkberges persongalleri til oppbyggelig lesning nå ved juletider. Det som slår en er

hvordan slitets mennesker midt i livets vanskeligheter adles og edles – ja virkelig dannes som

mennesker – i livets kamp og vandring. Det er på ingen måte slik at det er det kjappe og pro-

blemfrie som danner de menneskelige kvaliteter. I den aktuelle kontekst lyser navn som Aung

San Suu Kyi frem fra barbariets mørke. Vi kjenner navn som Moder Teresa, Nelson Mandela og

de mange andre som har tålt og lidd mer enn de fleste, men som likevel står som lysende ek-

sempler på det vi bare kan håpe på – men ikke kreve – nemlig Det Gode Mennesket.

Moder Teresa

har våknet møter personer Falkbergetkaller sjeleledere, oppstår en åndelig ogsjelelig vekst som kan ende opp med nyesjeleledere. Det skjer en høyverdig trans-formasjon hos disse fordi de har fått engod veiledning. For å komme dit er enlang og krevende vandring nødvendig.Til gjengjeld er målet både edelt og til-fredsstillende.

I «De elendige» møter den sovendesjel Jean Valjean, galeislaven som sonettyve år for å ha stjålet et brød, den barm-hjertige biskop Muriel som tilgir hamhans tyveri og attpåtil forærer Valjeankostbarheter med et utrykkelig krav omaldri mer i sitt liv å gjøre en ond handl-ing.

Valjean gjennomgår en rystende opp-våkning og utvikler seg til å bli en vei-leder og sjeleleder der han påtar segoppfostringen av den foreldreløse Co-sette og gir henne et godt liv.

Dette temaet finner vi hos Falkbergeti alle hans store verk. I ChristianusSextus møter vi veslejenta Gølin. Hunsitter hjemme i Refsund i Jämtland ogventer på farfaren Tol Olofson somprøver å finne arbeid ved gruvene påRøros. Tol reiser hjem for å hente Gølinog med på reisen til Røros følger denfordrukne og enbente dragon Brodde. ITydalsfjellene dør Tol som i sine sisteminutter på jord ber Brodde ta vare påGølin. Brodde er selv en sovende sjel,men i møte med denne bønnen ser hanhvilke krav som stilles til ham og han blirbegynnersjel og dernest sjeleleder forden vesle jenta. For henne er denne røffesoldat det tryggeste menneske på jord oghun får utvikle sin sjel i gode forhold.Dette er betagende menneskeskildringog et strålende eksempel på den veiled-ning et menneske trenger for å vokse tilgodhet og barmhjertighet.

I Den Fjerde Nattevakt er Gunhild denutrygge og hvileløse kvinnen som lider isitt ekteskap. Hennes onkel Ol-Kanelesaser hennes åndelige lidelse og står støttsom sjelesørger for henne. Når Gunhildi sin sorg ikke kan oppfostre sin datterEllen, må ungkaren, smeden og felespil -leren vekke, ta seg av og lede en litensjel. Ol-Kanelesa er en ruvende skikkelsesom har levd hardt, men eier en sinnsroog utstråling som viser hva dannelse er.En skoleelev har sagt etter en teaterfore-stilling om Den Fjerde Nattevakt: «Dengubben må ha vært sin tids verdikommi-sjon.» Ol-Kanelesa og lille Ellen hånd ihånd gjennom Bergstaden er som etindre bilde av Jean Valjean og lille Co-sette i Paris. Igjen viser Falkberget atmennesker trenger noen som går foran,viser vei, forklarer, veileder og inspirerertil sjelelig vekst.

Falkberget kronet sitt litterære stor-

31



Det gode mennesketDe Tre Kjedeledd har bedt EksOM Arve Lønnum om å bruke sine kunnskaper og fremstille noe

av Johan Falkberges persongalleri til oppbyggelig lesning nå ved juletider. Det som slår en er

hvordan slitets mennesker midt i livets vanskeligheter adles og edles – ja virkelig dannes som

mennesker – i livets kamp og vandring. Det er på ingen måte slik at det er det kjappe og pro-

blemfrie som danner de menneskelige kvaliteter. I den aktuelle kontekst lyser navn som Aung

San Suu Kyi frem fra barbariets mørke. Vi kjenner navn som Moder Teresa, Nelson Mandela og

de mange andre som har tålt og lidd mer enn de fleste, men som likevel står som lysende ek-

sempler på det vi bare kan håpe på – men ikke kreve – nemlig Det Gode Mennesket.

Martin Luther King

verk med Nattens brød – krøniken omAn-Magritt som begynner som morløstspedbarn, en sovende sjel, og somgjennom sitt strabasiøse liv våkner,vekkes og veiledes av sjeleledere.Hennes bestefar Kiempen tar den førstetunge børa i oppvektsårene. Når An-Magritt finner kjærligheten blir Johanneshennes sjeleleder. Men merkelig nok erden fordrukne kølfogd Hedstrøm sombetyr mest for An-Magritts åndeligevekst. Han gir henne forståelsen avvandringen, ja selve pilegrimsferdengjennom livet.

Der Hugo viser oss den kloke og godtbemidlete biskopen som sjelevekker forValjean, finner vi hos Falkberget fattigemennesker med laster, bekymringer ogegentlig dårlig utgangspunkt for å veiledeog forme. Brodde er stallknekt og alko-holiker, Kiempen sliter med skam og dår-lig utkomme og Hedstrøm er en outsideri bergmannshierarkiet. Men de har indrekvaliteter. De ser hvem som er svake ogtrengende; de viser omtanke, godhet ogbarmhjertighet. De er bære bjelker i be-gynnersjelenes famlende tilværelse som

fører fram til selvstendighet. For oss Ord-ensmedlemmer er det lett å finne likhets-trekk mellom våre idealer, ritualer og våretikk og den veiledning Falkberget viseross når han skaper sine karakterer. Somfrimurer fikk han se betydningen avvandringen fram mot målet, opp-våkningen, forandringen fra mørke tillys. Gjennom sin fars kloke veiledningvokste han fra uvitenhet til kunnskap ogforståelse. Å lese Falkberget er inspirer-ende for alle, og vi Odd Fellows kan haekstra nytte og glede av å oppleve hansmenneskeskildringer. Han gir på en måtekjøtt og blod til våre budord og idealer. Ihans skildringer av slitet i bergsamfunnetfinner vi vennskapet, kjærligheten ogsannheten eksemplifisert i stor diktning.

La meg til slutt ta med et sitat fraChristianus Sextus som kan være enledesnor for oss når vi går inn i oss selvsom ordensmedlemmer. I gruven ar-beider hestekjøreren Blind-Steffa, engammel og ulærd, men også meget klokmann, med en drøm i livet – å kjøpe eninnbundet bibel. Han går til fots en vin -terdag fra gruven inn til Røros for å hente

bibelen som han betaler med lønn opp-spart gjennom flere titalls år, går så til-bake i mørket der han finner veien ved åfølge trekorsene som er reist etter de somfrøs i hjel. Tilbake i gruven ber han delesekyndige bergmenn lese tekster forseg. Han finner livets mening i dem ogdør som et lykkelig menneske. Omdenne mannen sier Falkberget: «Blind-Steffa løftet ansiktet mot morgenlyset.Hans indre øye ble mer og mer seende.Han så utover de evige ting.»

Jeg lar Johan Falkberget selv avsluttemed følgende ord: «De gamle bergmennavsto fra den vinning som berøver andrederes livslykke – de bar en Guds drøm ihjertet om harmoni og sinnets adelskap– det arbeidet gir. De var ikke lærdemenn. Og de kunne vel ikke annet enn deti bud. Likevel eiet de en visdom verdenbør ta lærdom av. Fredens og nestekjær-lighetens visdom! Den er ofte dunkel forde store, men klar og enkel for de små.»

Kilder: Helge Nordahl: Begynnersjel og sjelederSturle Kojen: Johan Falkberget – for-teller og stridsmann

32



Nelson Mandela.

Reidar Skard ble tirsdag11. mai 2010 tildelt DenNorske Storloges Heders-tegn. Han fikk samtidig til-delt Den norske OddFellow Ordenens 40 års ve-teranjuvel. Den NorskeStorloges Hederstegn til-deles Ordensmedlemmersom har gjort seg spesieltfortjent til det gjennompersonlig innsats utoverdet vanlige i Odd FellowOrdenen. Store ord er detikke nødvendig å bruke omen person som har utrettetså mye i Ordenssammen-heng som Reidar Skard.Distrikt Stor Sire RoaldKarlsen sa vel egentlig detsom var nødvendig å si, dahan overrakte Heders-tegnet og hilste fra StorSire.KriterierI kriteriene for tildeling av Hederstegnetfinner vi disse punktene:

Medlem av Hus-komiteen for Ordens-huset i Steinkjer. Han tegnet og prosjekt-erte Ordenshuset i Steinkjer. Aktiv iledelsen under byggeperioden. Laget

egenhendig Stjernehimmelen i logesalen.Han var OM i Loge Stein 1981–1983,leder i Broderforeningen til dannelse avLoge nr. 115 Ankerfestet og dennes logesførste OM. Storrepresentant i Loge nr.115 Ankerfestet 1990–1995 (5 år). Hanhar vært organist ved utallige møter idistrikt 17. «Det finnes ikke så mangeslike utmerkelser i hele Trøndelag», saDSS Roald Karlsen.

StartenDet hele startet imidlertid 1. april 1970da Reidar Skard ble resiperet i Loge 44Stein. Steinkjer-logen fikk stort behovfor eget hus. Reidar Skard fikk en sentralrolle i å dekke dette behovet. Etter 7000–8000 dugnadstimer sto Odd FellowHuset ferdig året etter. Stjernehimmeleni logesalen var en utfordring som Skardtok seg av.

Som person er Reidar Skard stille ogvennesæl. Han er tvers igjennom pregetav god Odd Fellow ånd . Dette var tyde-lig godt kjent i det sentrale Loge-miljøeti Oslo. Da det ble spørsmål om å danneen ny broderforening i Steinkjer, varingen naturligere å spørre enn ReidarSkard. Han svarte ja, men stilte krav omat han måtte få to år på jobben. Det bleinnvilget og med 10 medlemmer framoderlogen, 44 Stein, kunne Loge 115Ankerfestet ha stiftelsesmøte i nytt hus14. november 1987 med Stor Sire EinarBrovoll tilstede.

Reidar Skard beskriver det som enav sine største kvelder i et langt logeliv.Hederstegnet 11. mai kom ifølgehoved personen som en stor overraskelse.I ettertid er han likevel kommet til at hankanskje har utrettet en god del for OddFellow Ordnen og dens «ve og vel ogfremme» som han selv uttrykker det.

Sang og musikkReidar Skard har en gudbenådet gave pådet musikalske området – som eminentpianist og sanger. Han behersker dess-uten evnen til å formulere ord som stårtil tonene. Således kunne han stille medeget sanghefte til åpningen av Loge 115Ankerfestet. Sanger fra dette heftetbrukes den dag i dag, og alle ettermøteråpnes med Ankerfestets sang.

Hans begavelse innen sang om mu -sikk er til stor berikelse for logebrødre

og søstre. Ved Ordensinstitueringer fraVikna i nord til Stjørdal, Trondheim ogtil begge logene på Oppdal har Skarddeltatt. Henvendelsene er kommet, ogspørsmålet har vært om han kunne stilleopp som musiker og sanger. Han harvært lett å be og spør seg i ettertid omhan kanskje tok på seg for mye.

Han hadde sin kjære Rita ved sinside, også hun logesøster fra begynn-elsen av 70-tallet, og var det helt til hundøde i fjor.

«Vi fikk møte hyggelige, flinke menn-esker som beriket livet, og som har be-tydd uendelig mye», sier Reidar Skardog tenker på alle Stor Sirer, StorMarsjaller og Distrikt Stor Sirer han harlært å kjenne.

Sakrale tingI en prat med Reidar Skard om logen ogOrdensarbeidet kommer han lett inn påde sakrale ting, og han legger ikke skjulpå at det er forhold som betyr mer ogmer med årene.

«For meg står det slik at det er van-skelig å finne noe som konkurrerer medlogens budskap», sier Reidar Skard. Hanfremhever gjennomgangen som hverenkelt logebror får gjennom sin Ordens-vandring. Til ettertanke for alle som vilføre arven etter Reidar Skard videre po-engteres at de rituelle budskapet skalfremføres på en verdig måte.

«Det er så vakkert at jeg vil se den jegsnakker med i øynene», sier ReidarSkard. De som kjenner Reidar Skard vetat at hans logearbeid kjennetegnes av flidog kvalitet.

For Reidar Skard er det blitt et prin-sipp at han besøker hvert av byens syke-hjem en gang i uka. Heller ikke da er hantung å be om å ta plass på pianokrakken.Men han understreker at han ikke er uteetter å prakke musikken på pasientene.Han har imidlertid en så nennsom hånd,og egen evne til å finne rett melodi tilriktig tid at det gleder.

«For meg betyr disse besøkene mye,og ingenting gleder meg mer enn jeg eren smule til glede for dem som bor her»,sier Reidar Skard.

For Reidar Skard er disse besøkeneblitt en måte å utbre Vennskapets, Kjær-lighetens og Sannhetens grunnprinsipperpå. Tekst: Paul Ola Kjerkreit

33

STORLOGENS HEDERSTEGN


Storloges Heders tegn hengersvært høyt

Til alle tider siden menn-esket ble seg sin eksistensbevisst, har det stilt spørs-mål om sin egenart og sittforhold til andre. Det finnesingen liv som ikke på godtog ondt står i relasjon tilandre. Odd Fellow Orde-nens verdier er mange. Enav de tydeligste verdiersymboliseres ved De TreKjedeledd. De uttrykker atalle mennesker er søsken,ganske enkelt fordi de haren felles far. Denne enhetenopplyser og forpikter tiletisk hand ling.

Stor Sire Morten Buan har alleredemarkert at han har et klart menn-eskesyn. De Tre Kjedeledd har bedt

ham om å utdype dette både prinsipielt,etisk og praktisk.

– Hva mener du med et menneskesyn,Morten Buan? Man skal ikke gå langtfør man finner drøssevis av menneske-syn både i praksis og i prinsippet.For meg handler menneskesynet omhvordan du ser på og møter dine med-mennesker. Det er vanskelig å finne en ut-tømmende beskrivelse av et så verdi ladetbegrep som menneskesyn. Men for megmå det reflektere både holdninger oghandlinger og påvirke din daglige omgangmed mennesker.

– Hvilket menneskesyn er det du på-beroper deg?Skal jeg forsøke å trekke frem kjernen imitt menneskesyn, dreier det seg om atalle mennesker har den samme grunnlegg-ende verdi og at alle har rett til å bli møttmed respekt. Vi er alle ulike, men vi haralle rett å bli respektert for den vi er. Hvertindivid har et medfødt egenverd og enverdighet.

– Hvor har du hentet impulsene tildet menneskesyn du bekjenner degtil?

Det har vært en livslang prosess. Grunn-laget ble nok lagt i oppvekst og i minegen familie hvor det kristne livssyn varen bærebjelke. Sett i ettertid har nok minmangeårige speiderbakgrunn i stor gradutviklet synet på mine medmennesker.Jeg har fortsatt et bevisst forhold tilSpeiderløftet, Speiderbønnen og Spei -derloven. I fortsettelsen av dette fikk en-gasjementet i Røde Kors stor innvirkningpå bevisstheten om menneskeverdet.Fokuset på sammenhengen mellom livog lære, holdning og handling styrte istor grad også livsløpet mitt og det fri-villige arbeid med medmennesker som

har hatt et tøffere liv enn mange. Inn-fallsvinkler som Genévekonvensjonen ogRøde Kors-prinsippene ble også im-pulser som har satt spor i utvikling av detmenneskesyn jeg har i dag. Her kommerdet humanistiske verdifundament inn.Alle har rett til å leve et verdig liv, rett tilfrihet og å treffe valg som berører dereseget liv.

Min yrkesutdannelse som offiser medbakgrunn i Befalsskolen, Krigsskolen ogStabsskolen, har også gitt en bevissthetrundt menneskesyn og menneskeverd.Krigens krav og folkerettslige prinsippergjør at en må reflektere rundt dilemmaer

34

INTERVJU MED STOR SIRE MORTEN BUAN


Stor Sire Morten Buan. Foto: Jon Esben Johnsen

«Hva er da et menneske?»

35

INTERVJU MED STOR SIRE MORTEN BUAN


i spesielt utsatte situasjoner. I Forsvaretvar jeg spesielt involvert i befalsutdann-ing og lederopplæring der forståelse fordet enkelte menneske og menneskesyn erviktig i både den teoretiske og i denpraktiske opplæring og trening.

Jeg ser også at impulser i arbeid medden Norske Helsingforskomitéen som eren organisasjon som arbeider for atmenneskerettighetene skal respekteresog omsettes i praktisk handling, har værtmed på å påvirke meg. Det er klart at mittengasjement som Odd Fellow i stor gradhar brakt større klarhet og erkjennelse iverdispørsmål og menneskesyn.

Sett over tid er nok min etiske til-nærming basert på en bevisstgjøringgjennom engasjement i verdibærende or-ganisasjoner og funksjoner.

– Hvilke praktiske konsekvenser hardette menneskesynet for deg?Jeg har i stadig sterkere grad blitt opptattav sammenhengen mellom lære og liv,fra ord til praktisk handling. I det mesteav mitt liv har jeg arbeidet med utviklingog spesielt med en fordypning innenkultur, organisasjon og lederutvikling.Min erkjennelse er at det meste til sy -vende og sist handler om ditt grunnlegg-ende menneskesyn. Spørsmålet er heletiden: hvordan du møter dine medmen -nesker?

For meg har dette betydd mye for mittlederskap og min tilnær ming til orga -nisasjonsutviklingsprosesser. Et eksem -pel er utvikling av de lederprogram jeghar fått ansvar for å bygge opp som til-litsvalgt i frivillige organisasjoner.

Det er når du i den enkelte konkretesituasjon skal løse en problemstillingeller håndtere en konfliktsituasjon, at enklart ser om det er et anvendt menneske-syn som kommer til uttrykk. Da ser manklarere om den praktiske handling er itråd med de forfektede verdier.

Jeg må stoppe opp og reflektere overmine handlinger og spørre: «Er dette enatferd i tråd med de verdier jeg snakkerom? Er det en atferd i tråd med detmenneskesyn jeg forsøker å legge tilgrunn for mitt liv?»

– Hvor lett er det å være konsekventi sine handlinger ut fra det men -neskesyn man påberoper seg?

Det er selve kjernen i det spørsmål jegretter til andre, men også meg selv:«Ermine handlinger og min atferd i tråd medmine verdier?»

Svaret er at det ikke er lett å være kon-sekvent i de daglige handlinger.

Spesielt når en møter andre som tyde-ligvis har doble agendaer og søker åoppnå andre mål og har andre motiverenn de offisielle.

Da er det lett enten å bli skuffet ellerkanskje oftere bli sint og deretter ty tilhandlinger som ved ettertanke represent-erer et menneskesyn som man absoluttikke ønsker å påberope seg. Samtidig erdet en utfordring å gi tilbakemeldingerdersom man opplever atferd og hand -linger som en opplever er på tvers avOrdenens lære og menneskesyn. Det åkorrigere uønsket atferd på en god måteer kanskje noe av det vanskeligste engjør i en frivillig organisasjon. Men enleder må være et eksempel, og da er detek stra viktig at dette er i tråd med detmenneskesyn en påberoper seg.

– Aasmund Olavsson Vinje sa noe idenne retning «et eg er ein ærlegmann og eg skiftar meining». Skifterdu synspunkter på ditt menneskesynpå vandringen gjennom livet?Jeg ser at mine verdier og mitt men -neskesyn har blitt meg mye mer bevisstog klart etter livserfaring og livets skole.Heldigvis har jeg ikke mistet evnen til ålære både av gode erfaringer, og ikkeminst av mine feilgrep.

Jeg har lært meg å lytte og prøver åforstå, og sette meg inn i den andressituasjon og motiv før jeg handler. Detgjør nok at mitt verdisyn er blitt mye mernyansert og sammensatt i relasjon tilmine medmennesker. Jeg er blitt myeklarere på at det er bevisste verdivalg jegtar hver eneste dag, både i stort og ismått.

Jeg er den første til å innrømme at selvom tanken er god, så strekker jeg ikke tili praksis. Jeg må stadig gå i meg selv forå kjenne på samvittigheten og lever dag-lig med spørsmålet: «Er det du nå gjør itråd med de verdier du vil stå for?»

– Opplever du at ditt menneskesynsammenfaller med Odd Fellow Or-denens?Med min bakgrunn både faglig og inter-essemessig fra verdibærende organisa-sjoner, var jeg bevisst hvilken kultur,verdier og formål jeg ønsket å fremme ogbruke min tid på. Etter å ha gått megetaktivt inn og søkt etter kjernen i Orden-ens budskap og verdisyn, fant jeg mye avdet jeg lette etter. Når jeg ser på budord,budskapet i våre ritualer og ikke minstformålet med Odd Fellow Orde nen,

sammenfaller disse i stor grad med mineidealer. Verdi og lære sammenfaller medkjernen i min egen livsfilosofi, med dealtruistiske grunnsetninger som nettopptreffer meg og stemmer med det jegønsker å identifisere meg med.

– Hvor sterkt synes du Odd FellowOrdenens menneskesyn fremheves ivårt praktiske Ordensarbeid?Ritualene, budordene og etikken i OddFellow Ordenen skal jo bevisstgjøreverdier inneholdende et menneskesynsom også skal være rettesnor for detpraktiske Ordensarbeidet. I sin idé erOrdenen en verdibærende og verdipeda-gogisk bevegelse der målet er at den en -kelte etter beste evne skal omsetteverdiene/menneskesynet til handlinger isin daglige livsførsel. Så kan en reflekt-ere over hvor bevisst vi har vært i dendaglige utviklingen av Ordenen.

Et dilemma og paradoks er at vi istørre og større grad utvikler lover ogregler ned til den minste detalj mens visamtidig skal være en verdistyrt organi -sasjon. Det gjør at lederskapet blir pregetav regelstyring og at en i daglig leder-skap på alle nivå lett glemmer det verdi-styrte lederskap i tråd med Den GyldneLeveregel.

– Vil du iverksette noen tiltak for åtydeliggjøre Ordenens menneskesyni det praktiske Ordensarbeid?Jeg har i mange år tenkt på hvordan vikan bevisstgjøre og tydeliggjøre Orde -nens verdiplattform slik at det den blir enrettesnor for den enkelte søster og brorslivsførsel. De viktigste pedagogiskevirkemidlene ligger allerede i våre ritua -ler og å perfeksjonere fremføringen for åfå frem budskapet. Kunnskapsløftet deropplæring og kurs for nye embedsmenner en viktig brikke. Likeledes vil Utvik -lingsprogrammene skape større forstå-else for ritualer. Grunnlaget ligger der.Men jeg ønsker å tydeliggjøre dette forat den enkeltes utbytte skal bli endastørre.

Vi må skape en dialog for å bevisst-gjøre hvilket grunnleggende menneske-syn som ligger som fundament for vårOrden. Så må vi synliggjøre hvilken at-ferd og hvilke handlinger vi ønsker skalgjelde i vår Orden, men også hvilken at-ferd som er uakseptabel.

En del av tankene rundt det planlagteOdd Fellow Akademiet er at aktivitetenei regi av dette også har som mål å be-visstgjøre verdigrunnlaget vårt og der-med også menneskesynet.

Intervju: Kjell-Henrik Hendrichs

«Hva er da et menneske?»

Spør du noen tilfeldige på gaten omhva de forbinder med de firekardinaldyder, er sannsynligheten

stor for at du får et svar om at det kanvære «noen katolske greier». Det skyldesvel at ordet kardinal forbindes med DenKatolske Kirke. Men kardinal i dennesammenheng har en helt annen betyd-ning. Det betyr noe som er viktigere ennnoe annet, de ledende prinsipper, ellerhengslene livet henger på. Kardinaldyd-ene er noen av de viktigste kriterier etmenneske kan måles på. Og deres røtterer langt eldre enn noen kardinal.

Hva betyr dyd?I etisk sammenheng brukes begrepet dydeller dygd noe som er av høy kvalitet, jatil og med noe eksellent som engelsk-menn ville ha uttrykt det. Roten tilbruken og forståelsen av dette ordetfinner vi i det greske ordet arete og ogsåi det latinske ordet virtus. På norskbrukes ofte formuleringen av «å hadygd» det å «virke på sitt beste». Ordetdygd er faktisk gammelnorsk og erknyttet opp til verbet å duge.

Den eldste kildenfor tenkemåten?Den sannsynligvis eldste kjente kildenfor disse kardinaldydene er en bok fra

Det Gamle Testamentets mer ukjenteskrifter, Visdommens bok. Denne ersannsynligvis skrevet av en ukjent jøde iden egyptiske byen Alexandria et parhundre år før Kristi fødsel. Den hentersin inspirasjon fra verker som kong Salo-mos visdomslitteratur. Men den forenerdet jødiske lærdomsstoffet med denhellenistiske innflytelse. I kapittel 8, vers7 heter det: «Elsker du rettferdighet? Vitat dydene er visdommens verk, for denlærer deg rettsinn og klokskap, rettferd-ighet og mannsmot – det beste mennes -kene har i livet.»

Platons beskrivelserPlaton (427-347 f.Kr.) beskriver i sin bokRepublikken disse dydene: Moderasjon,Mot, Visdom og Rettferdighet. De treførste egenskapene fant han representerti de ulike samfunnsklassene med jord-brukere, krigere og aristokratene, mensrettferdigheten lå over alle disse stands-uttrykkene. Og Planton står på Sokrates,sin lærers, skuldre.

Dermed smelter kunnskapene både fraden gamle jødiske visdomslitteratur oggresk filosofi sammen.

Kirkens oppfatningKirken har allerede fra kirkefaderen Au-gustin (354-430 e.Kr) gjort seg nytte avdisse fire kardinaldyder, med også gittdem et tillegg med begrepene Tro, Håpog Kjærlighet. Dermed består den klas -siske, kirkelige dydslære av syv kardinal-dyder. Tekst: Kjell-Henrik Hendrichs

36

FRA VISDOMMENS KILDER


De fire kardinaldyder: • Rettferd • Måtehold • Mot • Visdom

– Tusenårig livsvisdom

SymboleneI en tid hvor et forsvinnende mindretall kunne lese, var symbolene viktige pedagogiske virke-midler. Symbolene, eller sinnbildene, til ordene ble da gjerne utformet slik:

Dyd Latin Symbol• Rettferd – justitia sverdet• Måtehold – temperancia blander vin og vann i to kanner• Mot – fortitudo med en ødelagt søyle• Visdom – sapienta med speil angrepet av en slange

Stor Sire Morten Buanvarslet allerede da han varDeputert Stor Sire at hanså et stekt behov for dethan kalte Kunnskapsløfteti vår Ordenen. Noe av detførste som ble gjort var åutnevne en Spesial Depu -tert Stor Sire for dennespesielle oppgave. Valgetfalt på Eks DDSS RandulfMeyer og som nå er med-lem av Loge nr. 40 Vern iHorten.De Tre Kjedeledd har stiltSpesial Deputert Stor Sireen del spørsmål i forbind-else med lanseringen, kon-kretiseringen ogplan legningen av Kunnskapsløftet.– Hva dreier Kunnskapsløftet segom, Randulf Meyer?Kunnskapsløftet er å gå igjennom alledeler av vår Orden for å sikre seg at altvi gjør bygger på kunnskaper, sikre at

disse er der og at de utvikler seg. Nå kanvi ikke gå løs på alle sider med en gang.Men i prinsippet er det ikke en enesteting vi foretar oss som på sikt ikke skalbli gjenstand for vurdering, eller et kunn-skapsløft og kvalitetssikring.

– Hvor skal dere begynne?Stor Sire har signalisert at vi skal haLeirinstitusjonen som en høy priorite -ring. Det betyr at alle Hovedmatriarkerog Hovedpatriarker som velges i 2011skal få tilgang til en mengde nytt stoff ogfå opplæring i å bruke dette. De konkreteplaner er ikke helt klare ennå, men de ersnart på plass.

– Er det SDSS som skal gjøre alt?Nei, det er oppnevnt en nevnd for kunn-skapsløftet som består av fire med-

lemmer og som sammen med meg skallede arbeidet. Det er:Fungerende EksOM Tone Heimdal Brataas BuskerudEksStor Sekretær Liv Berit Johansen ØstfoldEksDSSJan Adolf Nilsen Aust-AgderStor Vakt Geir Småvik Sør-Trøndelag

– Skal flere trekkes med i planleg-ning og gjennomføring?Ja, vi har allerede dannet fem arbeids-grupper over hele landet som har fått del-oppdrag som raskt skal på plass. Dissegruppene skal ledes av:. • DSS Jan Strøm Telemark• DSS Selle Marie Horntvedt Agder• Storrepresentant Oddbjørn Aalmo Trøndelag• Hovedpatriark Jan Vollen Troms• Stor Kapellan Jorun Michelet Østlandet

Hver av disse skal ha med seg en ar-beidsgruppe. Det betyr at det blir et be-tydelig antall mennesker med bredkompetanse og erfaring som skal trekkesmed.

– Hvor lenge vil Kunnskapsløftetvare da?Så langt jeg kan forstå er Kunnskaps-løftet en varig prosess. Den som ikkeøker sine kunnskaper, taper dem. I enverdibærende Orden er det ikke baresnakk om å komme opp på et nivå, menå anvende kunnskapene i det daglige ogpraktiske liv. I enhver pedagogisk teorier sluttstenene å kunne anvende det manhar lært.

Og anvendelsens forutsetninger erstadig i omskiftning. Å skaffe seg aktu-elle og relevante kunnskaper er ikke noeman avslutter, men en prosess som aldritar slutt så lenge man lever. Oppfordr-ingen går til alle som har en god idé omå komme med forslag til forbedringergjennom Kunnskapsløftet. Bruk dinStorrepresentant eller DSS i ditt distrikt.

37

KUNNSKAPSLØFTET


Nå starterKunnskapsløftet!

Randulf Meyer, utnevnt Spesial Deputert Stor Sire forKunnskapsløftet, på kunnskapsreise til Egypt.

Fra v.: Jan Adolf Nilsen, Liv Berit Johansen, Randulf Meyer, Tone Heimdal Brataas og Geir Småvik.

Strømmen er et større tett-sted et par mil utenforOslo. Strømmen er nevnt iforbindelse med tømmer-fløtingen allerede omkring1640, og fikk den førstejernbanestasjon utenforKristiania i 1852.Strømmen huser nå detnye, flotte Ordenshusetsom Rebekkaloge nr. 63Sinceritas og Odd Fellowloge nr. 92 Romerikeskaffet seg for få år siden.Broderforeningen hørerhjemme under Distrikt nr.1. Distriktet har i dag niOdd Fellow loger og heleto Odd Fellow leire.

BefolkningsutviklingenRomerike er et meget gammelt kultur-område øst og nordøst for hovedstaden.Det opprinnelige navnet var Raumariki,altså det land som tilhørte raumarne. Dethar vært befolket svært lenge, noe manoppdager i rike oldtidsfunn, og har værtpreget av landbruk og skogbruk. Nåregnes Romerike som en del av Oslo-regionen, og den har hatt en sterk befolk-ningsvekst med Lillestrøm somregi on hovedstad. Med tilflyttingen tilsentrale områder, er det grunn til å tro påen fortsatt kraftig befolknings- og næ -ringsøkning på Romerike. Det bor alle-rede en kvart million mennesker iområdet, altså mer enn i en stor norsk by.

OrdensutviklingenMed sin nære beliggenhet og naboskaptil hovedstaden, var det mange Ordens-medlemmer bosatt på Romerike somsognet til Oslologene og hadde disse somsin eneste mulighet. Den første knopp-skytingen utenfor Oslo kom i ytterkantenav denne regionen i 1962 med OddFellow loge nr. 67 Castrum på Kongs-vinger. I 1972 kom Rebekkaloge nr. 49Ad Astra, også på Kongsvinger. Meddenne utviklingen på Kongsvinger, fikkalle på Øvre Romerike et godt Ordenstil-bud. Men Nedre Romerike var fortsattupløyd mark. Dette forandret seg da Odd

Fellow loge nr. 92 Romerike ble institu-ert i 1976 og Rebekkaloge Sinceritaskom i 1981. I 2003 ble Odd Fellow loge146 Raumar instituert for å etablere Or -densvirksomhet i området rundt Garder-moen som er et område med sterk vekst.16. april 2009 ble Øvre RomerikeRebekkaforening dannet. Den skal ar-beide for en Rebekkaloge i samme om-rådet.

Og i 2007 ble også Leir nr. 25Glomma instituert for de fire Odd Fellowlogene på Romerike.

«nå vil vi mer!»Det er allerede nå et interessant trekk vedsammensetningen av den nye broderfor-eningen som har loge nr. 92 Romerikesom «faderloge». Ved starten er densammensatt slik:• 7 brødre fra loge nr. 92 Romerike• 2 brødre kommer fra loge nr. 56 Johan

Middelthon• 1 bror fra loge nr. 20 Fridtjof Nansen

Dette betyr at 30% av medlemmenekommer fra Oslologer. Dette kan betystarten på en trend hvor Oslologene avgirmedlemmer til loger som etableres ihovedstadens randområde hvor det erklart at det vil finne sted en betydligvekst i årene som kommer. Den nyebroderforeningen vil ha sitt kjerneom-råde i trekanten Stømmen, Lørenskog ogLillestrøm.

Chartermedlemmene i broderforen-ingen kommer fra «faderlogen»:• Bjørn Arild Johnsen• Stein Denneche• Erik Halvorsen• Svein Blomsø• Stig Stendebakken

Styret i foreningen ble valgt og fikkfølgende sammensetning:Formann: Bjørn Arild JohnsenViseformann: Stein DennecheSekretær: Erik HalvorsenKasserer: Kjell Gjermund HaugenArkivar: Svein Blomsø

Denne broderforeningen på Strøm -men har betydelige muligheter. For detførste har den allerede et flott Ordenshusmed kapasitet til en rekke nye loger. Dennye logen kommer i så måte til dekketbord både når det gjelder logesal, sel-skapslokaler og alle de fasiliteter sommange andre foreninger må legge nedmye arbeid for å skaffe seg.

For det andre skal den arbeide i et om-råde hvor det stadig kommer nye menn-esker som ikke har noen kjennskap til vårOrden og Ordensarbeid. Det er en mulig-het for å rekruttere medlemmer fra nyemiljøer og grupper. Og for det tredje skalden arbeide i harmoni med «faderlogen»ut fra mottoet om at sammen blir visterke. Loge nr. 92 Romerike har nåomlag 90 medlemmer. Broderforeningenvil satse på å rekruttere nye medlemmer,selv om det alltid vil komme noen «overganger» fra andre loger fra folksom ser seg tjent eksempelvis med kor -tere reisevei til logemøtene.

For det tredje vil en nye loge bety enstyrkning av Leir nr. 25 Glomma somallerede er i flott vekst.

InstitueringenInstitueringen av Stømmen Broderforen-ing skjedde onsdag 10. november 2010 iOrdenshuset på Stømmen. Institueringenble foretatt på ritualmessig måte av StorSire Morten Buan, Distrikt Stor Sire Per

38

DE TRE KJEDELEDD


Strømmen broderforening ble stiftet 10. november Strømmen broderforening ble stiftet 10. november

Bak fra venstre: Belà Bors - Erik Nordal - Stor Marsjall Thore Fredrik Grüner - Per Hennie - Stig Stende-bakken. Foran fra venstre: Kasserer Kjell Gjermund Haugen - DSS Per Arild Nesje - Formann BjørnArild Johnsen - Stor Sire Morten Buan - Viseformann Stein Denneche. De som ikke var tilstede: SekretærErik Halvorsen - Arkivar Svein Blomsø - Pål Robin Gule.

Arild Nesje og Stor Marsjall Thore Fred-rik Grüner. Stor Sire Morten Buan ser atdet vokser i de områdene som man ikkehar sett stor vekst i tidligere. At Ordenenetablerer seg i nye bosettings- og nær-

ingsområder er et optimistisk tegn.Distrikt Stor Sire Per Arild Nesje ser atde tanker man hadde omkring ekspan-sjon da Leir. nr. 1 Norge ble delt og Leirnr. 25 ble dannet, holder stikk.

Går det etter planene, vil den nye OddFellow loge på Strømmen blir instituerti februar 2012 og at den da har i overkantav 30 medlemmer.

Tekst: Bjørn Arild Johnsen

39

DE TRE KJEDELEDD


Nye lover er trykket og klar for bestilling– bestilles hos OF Utstyr. Priser: Lov forLoger Kr. 6,50 – Lov for Leire kr. 5,50 og Lovfor Storlogen kr. 5,50 – alle priser pr. stk.Ny matrikkel er trykket – pris kr. 70,00 pr.stk. pent innbundet med hard perm – be-stilles hos OF Utstyr - [email protected] nettbutikken.Nummererte Sirkulærer: En ny revidertutgave av de Nummererte Sirkulærer liggernå på våre nettsider. Heretter blir disse fort-løpende revidert.Nye Gradritualer for brødrene er trykketog sendt til enhetene.Landssak: Storlogemøtet 2010 vedtok atdet skal gjennomføres en ny landssak i Stor-logeperioden. Storlogen har lagt en tidsplander formålet vil bli utredet i 2010. Formåletskal være i tråd med vår formålsparagraf ogbudord. Vi tar sikte på etablering av pro-sjektet i 2011 og gjennomføring i 2012.Felles møte med den Islandske og NorskeStorloge. Odd Fellow Ordenen på Island harhatt en flott økning i medlemsmassen i desenere år. Det er 3 495 Odd Fellow`s på Is-land dvs. over 1% av en befolkning på317630. Deres hovedmål videre er å oppnå2%. Dette var et av aktuelle tema når Stor-logens valgte Storembedsmenn besøkte

den Islandske Storloge i Reykjavik for å fåen nærmere orientering om det gode ar-beidet på Island. Besøket ble avholdt i denførste helgen i november. Det var et kon-struktivt møte, hvor begge Stor Sirene ori-enterte fra hvert sitt land om deresfokusområder i fremtiden. Det var en goddialog mellom alle deltakere på møtet. Den Europeiske Storloge skal ha møte iHelsingfors i dagene 27.–29. mai 2011. Detblir da tildeling av The Degree of Wisdom.(Visdommens Grad)Fredag kl. 1700 Rituell åpning og tildelingav graden.Kl. 20.00 Avslutning med middag.Lørdag kl. 1000 Diskusjoner/sakerKl. 1800 GallamiddagSøndag kl. 0900 Fordypning i The Degree ofWisdom.Avslutning søndag ca. kl. 1000Det totale antallet i denne samlingen vilvære ca. 300 personer. I Stockholm var an-

tallet ca. 195 hvorav Norge var representertmed ca. 35. I Finland forventer vi å kunnedelta med ca. 50. Kravet til å motta The De-gree of Wisdom er at vedkommende skalvære Stor-/Eks Storembedsmann og haStorlogegraden. Eks Rådsembedsmenn medRådsgraden har også mulighet. Det pre-siseres at Storrepresentanter ikke er beret -tiget til å motta denne graden. For å mottagraden i 2011, vil følgende prioriteringergjøres gjeldende:1. Valgte og utnevnte Storembedsmenn2. Eks StorembedsmennDersom kvoten blir fylt opp, prioriterer Stor-logen etter ansiennitet.PÅMELDING: Snarest og innen utgangen avåret – påmelding til Kanselliet v/Torill EvjenSolli: [email protected]

Steinar JansenStor Sekretær

Nytt fra

Storlogen

Strømmen broderforening ble stiftet 10. november Strømmen broderforening ble stiftet 10. november

Stor Sirene Stefan B. Veturlidason og Morten Buan.

Det nye og flotte Ordenshuset på Strømmen.

ODD FELLOW TORGET

40


Odd Fellow TorgetADVOKATERAdvokatfirmaet Vestrheim & Co AS Tom-Erik Vestrheim 51 42 05 40 935 39 135 4340 BRYNE

LEDIG PLASSOdd Fellow Bladethar ledig plass påsine annonsesider.Denne plassenkunne vært din! Takontakt med:[email protected]

LEDIG PLASSOdd Fellow Bladethar ledig plass påsine annonsesider.Denne plassen kunnevært din! Ta kontaktmed: [email protected]

BRANNUTSTYRBraco ASKontakt:Einar GlenthøjTlf.: 32 22 66 703420 LIERSKOGEN

BILGUMMIWestern Bilgummi ASKontakt:Kjell WesternTlf.: 32 22 74 003400 LIER

ADVOKATERBull & Co Advokatfirma ASwww.bullco.noKontakt: Jan-Erik Grundtvig Sverre Tlf.: 23 01 01 01Mob.: 996 24 3590203 OSLO


BLOMSTEROrchidée Blomster blomsterdekoratør-mesterKontakt:Kathe Gro AasTlf: 22 20 77 270178 OSLO

LEDIG PLASSOdd Fellow Bladet harledig plass på sine an-nonsesider. Denneplassen kunne værtdin! Ta kontakt med:[email protected]





BYGG – ANLEGGNielsen Bygg A.S www.nielsenbygg.noKontakt:Kevin Hunter NielsenTlf.: 915 50 2130657 OSLO

BILGUMMIVianor a/sBjørn FinjordKontakt:Alf Bjørn FinjordTlf.: 77 07 97 709498 HARSTAD


BANK•FINANSHaugesund SparebankKontakt:Odd TofteTlf.: 52 70 50 005527 HAUGESUND

BOKHANDELStjørdal Bokhandel A/S [email protected]:Svein Erik SchefteTlf.: 74 82 43 857501 STJØRDAL

CATERINGReidar�s SelskapsmatKontakt:Reidar LarsenTlf.: 51 52 23 224001 STAVANGER

BILSALGNymo Bil ASKontakt:Kjell NymoTlf.: 75 50 79 008041 BODØ

ARKITEKTERArkitekt MNAL AtleUstadKontakt: Atle UstadTlf.: 23 20 55 000360 OSLO

BEGRAVELSES-BYRÅOdd Abbedissen BegravelsesbyråKontakt:Odd AbbedissenTlf.: 55 15 40 905147 FYLLINGS-DALEN

BRANNSIKRINGN.R. Brannsikring A/SKontakt:Steinar JansenTlf.: 52 71 73 445501 HAUGESUND



ODD FELLOW TORGET

41


Annonsering, adresseforandringer, opp si g el ser,endrede persondata etc:

[email protected] Fellow TorgetDAMEKLÆRZig ZagKontakt:Reidun PerssonTlf.: 22 43 06 900157 OSLO

DAME/HERREKLÆRHauge & Co ASKontakt:Per HaugeTlf.: 51 89 59 894006 STAVANGER

FORSIKRINGLoge Assurance AS er et uavhengig selskap, somtilbyr forsikringsløsninger tilpasset ditt behov. Kon-takt oss for en uforpliktende samtale: Loge Assuranse ASKontakt: Henrik TreiderTlf: 04791eller se www.logeassurance.no

GALLERI/VERKSTEDHantho Galleri ogRammeverkstedKontakt:Karl Johan HanthoTlf.: 52 72 99 905527 HAUGESUND

ELEKTRO/AUTOMASJONEAS-Automation AS www.eas.noKontakt:Thorodd SkontorpTlf.: 33 35 72 043166 TOLVSRØD

DAMEKLÆRElinette logeklær med god passform og kvalitet istr. 34–52. Ring vårt kontor for å få opplysningerom nærmeste butikk som fører logeklær.Kontakt:Womens Wear/ElinetteTlf.: 73 10 72 83(0800–1400)

DAME/HERREKLÆRPetersons kläder – dresser/kjole/hvittKontakt:Olle Peterson Tlf.: 0046 52 61 05 5845221 STRØMSTAD

GJESTEGÅRDStorli Gard www.storligard.noSalg av egne lamme-produkter.Kontakt:Elin og Harald StorliTlf.: 72 42 37 147340 OPPDAL

FERIE OG FRITIDDrømmeboliger i Spaniatil leie. For prospekt:www.casa-as.noRabatter til medlemmerKontakt:Terje OlsenTlf.: 911 08 1001617 FREDRIKSTAD

DAME/HERREKLÆRSjuls Design – Kortog Galla for damer www.sjuls.comKontakt:Anja SjulsTlf.: 416 97 8233116 TØNSBERG


GLASSMESTEREGlassmester A SchøyenKontakt:Thore SchøyenTlf.: 22 09 96 800182 OSLO


DAMEKLÆRDet er vi som fører Elinette loge- og dameklær iBodø. Mange fine modeller. Dere finner oss iStorgata 6.Telefon: 75 54 00 44 – Fax: 75 54 02 92.Epost: [email protected]

DAME/HERREKLÆRT. S. Adolfsen AS – Komplett logean-trekk + skoKontakt:Tor S AdolfsenTlf.: 51 67 40 804306 SANDNES

FRISØRERErnst FrisørsalongKontakt:Reidun SundbøTlf.: 38 02 29 494612 KRISTIANSAND

GLASSMESTERESNE Glasservice A/SKontakt:Einar Rafoshei-KlevTlf.: 38 26 16 214517 MANDAL


DAME/HERREKLÆRVIC – HamarKontakt:John ØveraasTlf.: 62 52 38 632317 HAMAR

FRISØRERLille SalongKontakt:Lill Kraft JohnsenTlf.: 22 35 65 130173 OSLO



42

ODD FELLOW TORGET


Odd Fellow TorgetGRAFISK ARBEIDNjord KompetanseKontakt:Jon Esben JohnsenTlf.: 67 53 74 48Mob.: 948 71 8101344 HASLUM

HOTELLMosjøen Hotell [email protected]:Bård BergremTlf.: 75 17 11 558651 MOSJØEN

KRANER OGLØFTEUTSTYRMunck Cranes A/SKontakt:Ola SkrondalTlf.: 915 99 6056050 VALDERØY



GULLSMEDOdd Inges Gull & Sølv ASKontakt:Odd Inge BøeTlf.: 52 72 42 895501 HAUGESUND

HERREKLÆRWWW.LIVKJOLE.NO Trenger du ny livkjole ellernytt logeantrekk? Gjennom en av Europas ledendeprodusenter tilbyr vi et kvalitetsprodukt til alle iOdd Fellow Ordenen. Livkjolen kommer med sortvest og benklær direkte fra importør til kun kr 2 490,- + porto og oppkravsgebyr. Bestill påwww.livkjole.no

KVALITETS -LEDELSEComplete Consulting asKontakt:Ove KvaslheimTlf.: 917 03 7611777 HALDEN



GULLSMEDOpro Produkter AS emaljeverksted(merker og emblemer)Kontakt:Ole Petter/JuneRasch-OlsenTlf.: 22 17 50 500184 OSLO


MALERMESTERVelde�s Maler service og FargehandelKontakt:Jan Erik Lima VeldeTlf.: 52 82 47 504276 VEDAVÅGEN

INTERNKONTROLL/HMSLovpålagte tjenester:Complete Consulting asKontakt:Ove KvaslheimTlf.: 917 03 7611777 HALDEN

HOTELLBardu HotellKontakt:Patricia SørensenTlf.: 77 18 59 409365 BARDU

HYBLER/LEILIGHETERA/S Stortingsgt 28Kontakt:Ole FjelldalTlf.: 22 01 20 400161 OSLO


MASSASJEUtdannet massør medledig kapasitet i Bodø ogSalten. Timebestilling.Kontakt:Anita Nesgård MassøraTrollhaugen 4Tlf.: 47 24 59 868072 BODØ

KJØKKEN/INTERIØRE Import a/s www.eimport.no Kontakt:Tom Johansen Tlf.: 35 55 52 22 3915 PORSGRUNN

HOTELLHotel [email protected]:Hermann LoftheimTlf.: 52865900Fax: 528659015500 HAUGESUND

HYTTERHeKo Laft asHåndlaftet [email protected]:Kolbjørn HellumTlf.: 901 29 2112302 HAMAR


MURMESTERHedmark Murmester -forretning A/SKontakt: Einar H. Hernes62 81 49 232212 KONGSVINGER

KONTOR-MØBLERKontor- og AV-utstyr www.kontorav.noKontakt:Thorstein Eriksen Tlf: 456 30 62755 24 70 405131 NYBORG

43

ODD FELLOW TORGET


Annonsering, adresseforandringer, opp si g el ser,endrede persondata etc:

[email protected] Fellow TorgetLEDIG PLASSOdd Fellow Bladethar ledig plass påsine annonsesider.Denne plassen kunnevært din! Ta kontaktmed: [email protected]

REISEBYRÅOppland Arrangement ASKontakt:Anders LundeTlf.: 61 12 06 002890 ETNEDAL


[email protected]:Per Egil IlsaasTlf.: 414 77 3931319 BEKKESTUA

REVISJONInter Revisjon Kristiansand ASKontakt:Jan HægelandTlf.: 38 12 95 554612 KRISTIANSAND

REGNSKAPAdministrasjon og Datatjenester ASAut. regnskaps -kontor/rådgivningKontakt:Tor-Petter StenslandTlf.: 53 65 19 205750 ODDA

REGNSKAPBedriftstjeneste A/S – Aut. regnskaps -kontor, EDB, salg,supportKontakt:Viggo BjørkTlf.: 52 80 88 805501 HAUGESUND

REISEBYRÅCharter-tur ASKontakt:Kjell A. KristiansenTlf.: 69 25 02 221532 MOSS


REVISORStatsaut. revisor Steinar B. SyvertsenKontakt:Steinar B. SyvertsenTlf.: 32 89 44 503018 DRAMMEN


SNEKKERJøndal & Hoff A/SKontakt:Jan JøndalTlf.: 67 98 05 201472 FJELLHAMAR


TANNLEGETannlege MNTFKristian LundeKontakt:Kristian LundeTlf.: 22 83 05 100161 OSLO

RØRLEGGERModerne Rør Service a.sKontakt:Roger J. TuverudTlf.: 901 31 8440491 OSLO

REGNSKAPDønland Regn -skapsservice A/S [email protected]: Arne-Kristian DønlandTlf.: 77 60 69 309002 TROMSØ




TANNLEGETannlege MNTFSvein JacobsenKontakt:Svein JacobsenTlf.: 22 83 81 700161 OSLO

RØRLEGGERPorsgrunn Rørlegger-forretning A/SKontakt:Jens-Petter EnghTlf.: 35 93 09 003917 PORSGRUNN

RENSERI/VASKERIMarthes Renseriwww.marthes.noKontakt:Marthe Ree Lian Tlf.: 74 82 14 887500 STJØRDAL7014 TRONDHEIM7600 LEVANGER7725 STEINKJER


TRYKKERINils Sund Boktrykk-eri A/SKontakt:Kjell SelvaagTlf.: 52 70 33 705500 HAUGESUND

RØRLEGGERTindeland Rør – Aut .RørleggerKontakt: Arne W. TindelandTlf.: 971 81 3505500 HAUGESUND

44

ODD FELLOW UTSTYR


Artikler fra Odd Fellow Utstyr

RebekkafigurKr 410,-Art. nr. 11041

Belte i skinn m/kjedeledd på spennenKr 400,-Art. nr. 11037

Slipsnål m/hvit emaljeKr 400,-Art. nr. 11039

PC skulderveske m/kjedeledd i rødtKr 390,-Art. nr. 11082

Bestillingsliste for Odd Fellow Utstyr:Det tas forbehold om prisendringer. Ved bestillinger under kr 100,- tillegges et gebyr på kr 30,-. Porto tillegges.

Art. nr. Betegnelse Antall Pris10174 Bordflagg .......... 110,-10176 Båtflagg/gjesteflagg .......... 90,-10177 Båtvimpel .......... 90,-11002 Regalieveske i kunstskinn .......... 475,-11025 Rødt slips i silke m/kjedeledd .......... 135,-11026 Sort slips i silke m/kjedeledd .......... 135,-11027 Hvit sløyfe for livkjole .......... 100,-11028 Grått slips i silke m/kjedeledd, til privat bruk. TILBUDSPRIS! .......... 100,-11030 Slipslenke m/gull kjedeledd .......... 875,-11032 Mansjettknapper forgylt, hvit emalje m/kjedeledd .......... 650,-11033 Skjorteknapper for livkjole forgylt, hvit emalje m/kjedeledd .......... 630,-11035 Jakkemerke i gull, liten størrelse .......... 395,-11036 Jakkemerke sølv/forgylt .......... 145,-11038 Slipsnål forgylt m/kjedeledd .......... 170,-11039 Slipsnål hvit emalje m/kjedeledd .......... 405,-11040 Anheng i gull m/doublekjede .......... 805,-11041 Rebekkafigur .......... 410,-11042 Tresokkel til Rebekkafigur .......... 50,-11043 Lyssokkel til Rebekkafigur .......... 162,-11050 Rebekkaring gull m/emalje .......... 2 235,-11051 Lenkering for brødre (oppgi ringmål: ..............) .......... 2 190,-11052 Lenkering for søstre (oppgi ringmål: ..............) .......... 1 500,-

For ringer er det ca. 4 ukers leveringstid11061 Hansker i skinn, hvit, str. 61/2, 7, 7 1/2, 8, 9, 9 1/2, 10 (str. ..............) .......... 180,-11062 Vanter i crepé, hvite. One size .......... 80,-11065 Julekort m/konvolutter, pakke á 15 stk (faktureres u/ekspedisjonsgebyr .......... 88,-11066 Livkjoleskjorte, (str. ..............) .......... 520,-11067 Hvit skjorte, (str. ..............) .......... 280,-

For skjorter kan det være opptil 8 ukers leveringstid11068 Paraply herre, sort m/kjedeledd .......... 100,-11069 Paraply dame, sort m/kjedeledd .......... 100,-11070 Silkeskjerf dame, m/kjedeledd, 90 x 90 cm .......... 280,-11071 Oval hvit bildecal, min. 10 stk. .......... 10,-11072 Oval hvit decal til bruk f. eks. på innsiden av bilrute, min. 10 stk. .......... 10,-11074 Kalosjer for herrer, Moccasin, (M ..........), L ..........) .......... 286,-11075 kalosjer for herrer, Commuter, (M ..........), L ..........) .......... 286,-

Begge typer leveres i str. Medium 81/2-10) og Large (9 1/2-11)11081 Handlenett m/kjedeledd .......... 70,-11082 PC skulderveske m/kjedeledd i rødt .......... 390,-

Navn: ...........................................................................

Adresse: .........................................................................

Postnr.: ...........................................................................

Telefon dagtid.: ............................................................

45

ODD FELLOW UTSTYR


Odd Fellow UtstyrStortingsgaten 280161 OSLOTlf.: 22 83 92 50Fax.: 22 83 81 88E-post: [email protected]

DTK

4/1

0

Hvem er disse menneskene som er medlemmer av OddFellow Ordenen? Det er nok et spørsmål som stilles inoen miljøer, og selvfølgelig med rette. Vi kan regne

med at folk i nabolagene rundt våre Ordenshus gjør seg opp-fatninger om det. Barn, ektefeller, samboere og familie dannerseg også et bilde av hvem vi er og hva vi driver med. Barna tilen Ordenssøster som ble intervjuet i De Tre Kjedeledd kaltehennes logesøstre for «de svarte damene». Da vi besøkte OddFellow-barnebyen i San Vicente i El Salvador, hadde noensalvadorianere forstått at vi måtte være «the Good Fellows».Med våre former, etikette og væremåte kan vi nok lett kommetil å betraktes som dannede, høflige og definitivt blant «sam-funnets støtter». Selv om vi kan oppfattes som en smule aparte,har nok Ordensfolk gjerne et godt omdømme.

Tradisjonelt er det slik at folk med godt omdømme – beste-borgerne som de også kan kalles – er forsiktige med «å bliskitne på hender og føtter». I dette ligger ikke frykten for kon-kret å skitne seg til, men rent billedlig og sosialt vil man gjerneholde seg ren og plettfri og verne om sin vandel. Omkringdenne sosiale reaksjonsmåte er det laget et begrep, nemligNIMBY-effekten. Det er et akronym hvor man har tatt førstebokstaven i en del ord og satt dem sammen til et nytt - Not InMy Back Yard. Rent konkret betyr det at man ikke vil ha noeskjemmende, noe nedbrytende og forstyrrende i sitt nabolag.Det kan virke både sosialt belastende og sette prisen på de godeeiendommer betraktelig ned. Dermed lider man både sosialt ogøkonomisk.

Folk med godt omdømme vil nødig skitnes til av dårlige na-boers svake omdømme. Sosial smitte er ikke gunstig. Dette fe-nomenet finner vi igjen over alt i samfunnet. Foreldre vil ikkeat barna skal ha «dårlige venner». Senere gjelder det å ha enanstendig omgangskrets, et respektabelt yrke, en respektert ar-beidsplass og ellers alt som kan «bygge en opp». Omgangs-kretsen kan utmerket brukes som «window dressing» hvor manpynter sin egen fasade med noen som sitter høyere på stigen.Og som ikke det var nok, kan man bli fristet til «name drop -ping» hvor man viser hvem man omgås. Kjendiseriet er util-slørt dyrkning av dette.

Har man sans for de «korrekte, sosiale koder» sørger manfor ikke å komme i nærheten av de ensomme og fattige og desom faller langt bak i køen etter kjendislistenes rangering.Denne sosiale oppdriftskoden er beskrevet til det fullkomne avJens Bjørneboe i hans dikt: «Ti bud til en ung mann som vilfrem i verden.»

Men denne tenkemåten står i en eksistensiell kontrast til vårebudord om:

• å begrave de døde• å besøke de syke• å oppdra de foreldreløse• å hjelpe de nødstedteDe døde, syke, foreldreløse og nødstedte kommer aldri langt

frem på de tanketomme kjedislistene.

Og i julen kan vi lett føye til fattige og ensomme til budords-listen. Det er tusenvis av dem over hele landet og i ethvert lo -kalmiljø. De er der, men stiller seg heller sjelden frem for åbeskues av allmenheten. De gjemmer seg heller bort i sinekroker. Men de er der!

Også denne julen blir det en oppgave for «de svarte dam-ene» og «the Good Fellows» å se etter dem og å gjøre noe fordem.

Hva som skal gjøres er en utfordring for hver av oss. Hvis hvert medlem tok fem telefoner til folk som trenger

det, ville det blir nærmere 120 000 telefonsamtaler som haddelettet julens ensomhet.

Gir hver av oss en hundrelapp ekstra, blir det raskt over tomillioner kroner. Og gir vi en tusenlapp, vil vår innsats alenedreie seg om over 23 millioner til hjelp for dem som trengerdet i vårt lokalmiljø.

Den japanske poeten og fredsaktivisten Toyohiko Kagawa(1888-1960) skal en gang ha sagt:

«Jeg har hørt om en mann som gikk omkring og gjorde vel. Jeg er redd jeg bare går omkring!»Vår utfordring som Odd Fellows, nå

som alltid, er ikke bare å gå om-kring, men å realisere Ord-enens budord dervi går.

46

DE TRE KJEDELEDD


Kjære leser. . .Kjære leser. . .

Foto: Jon Esben Johnsen

47

VIKTIGE NAVN OG TELEFONER


Odd Fellow Ordenen i Norge:Den Norske Storloge:Stor Sire Morten [email protected] Søster Deputert Stor Sire Tove [email protected] Bror Deputert Stor Sire Per-Arne [email protected] Søster Stor Sekretær Svanhild [email protected] Bror Stor Sekretær Steinar [email protected] Søster Stor Skattmester Svanhild [email protected] Bror Stor Skattmester Thor Gunnar [email protected]

Kanselliet:Kansellisekretær Helle AandahlSekretær Torill Evjen SolliKansellimedarbeider Kjell BakkenSentralbord: 22 83 92 40Odd Fellow Utstyr: 22 83 92 50Telefax: 22 83 81 88Epost: [email protected]

Distriktsledelse Rebekka Distriktsråd:Distrikt 1 Oslo, Akershus og KongsvingerDSS Elna Kjær Meyer Mobil tlf 918 41 936

Distrikt 2 Sør-RogalandDSS Sissel IdlandTlf 51 61 83 25

Distrikt 3 Bergen, Hordaland, Sogn og FjordaneDSS Grethe Evelyn IsdahlMobil tlf 918 95 605

Distrikt 4 SunnmøreDSS Tone KvammenMobil tlf 918 52 582

Distrikt 5 TelemarkDSS Britt HaagensenMobil tlf 977 34 139

Distrikt 6 TrøndelagDSS Gerd Johanne StrømmenMobil tlf 976 66 388

Distrikt 7 ØstfoldDSS Kari LeaMobil tlf 934 81 016

Distrikt 8 VestfoldDSS Ingebjørg Nesje JonassenMobil tlf 995 53 088

Distrikt 9 HaalogalandDSS Vivi Skyrud UhreMobil tlf 957 49 202

Distrikt 10 Hedmark og Oppland (unntatt Kongsvinger)DSS Lisbeth Kristin WictorsenMobil tlf 930 53 926

Distrikt 11 Troms (unntatt Harstad)DSS Sylvi TollefsenMobil tlf 907 78 119

Distrikt 12 FinnmarkDSS Ann-Mari PettersenMobil tlf 917 96 657

Distrikt 13 SaltenDSS Lillian HolstadMobil tlf 480 06 015

Distrikt 14 Vest-AgderDSS Selle Marie HorntvedtMobil tlf 915 52 780

Distrikt 15 Buskerud og AskerDSS Asgerd WingeMobil tlf 975 26 995

Distrikt 17 Nord-TrøndelagDSS Inger Mari FossumMobil tlf 911 46 497

Distrikt 18 Nordmøre og RomsdalDSS Anne Grete LaugtugMobil tlf 478 32 407

Distrikt 19 Nord-RogalandDSS Margarethe LangfeldtMobil tlf 416 04 586

Distrikt 20 HelgelandDSS Helga VargdalMobil tlf 415 52 710

Distrikt 21 Oslo og omegnDSS Karin LilleskareMobil tlf 900 60 578

Distrikt 22 Aust-AgderDSS Ingeborg BaustMobil tlf 924 21 803

Distrikt 23 SmaaleneneDSS Unni Beate BergslandMobil tlf 995 76 078

Distrikt 24 Lofoten og VesterålenDSS Helene HolmøyTlf 76 12 22 83

Distriktsledelse Odd Fellow Distriktsråd:Distrikt 1 Oslo, Akershus og KongsvingerDSS Per Arild NesjeMobil tlf 907 93 052

Distrikt 2 Sør-RogalandDSS Trygve Nils Vabekk HjelleMobil tlf 908 99 399

Distrikt 3 Bergen, Hordaland, Sogn og FjordaneDSS Hans Johan LandåsMobil tlf 928 01 820

Distrikt 4 SunnmøreDSS Olav Hilmar AassMobil tlf 905 14 928

Distrikt 5 TelemarkDSS Jan StrømMobil tlf 911 42 910

Distrikt 6 TrøndelagDSS Terje SelboMobil tlf 924 03 361

Distrikt 7 ØstfoldDSS Gunnar GjølstadMobil tlf 952 82 259

Distrikt 8 VestfoldDSS Dag VirikMobil tlf 995 70 702

Distrikt 9 HaalogalandDSS Steinar ForsaaMobil tlf 411 03 188

Distrikt 10 Hedmark og Oppland (unntatt Kongsvinger)DSS Kolbjørn HellumMobil tlf 901 29 211Distrikt 11 Troms (unntatt Harstad)DSS Svein Roar SimonsenMobil tlf 934 80 869

Distrikt 12 FinnmarkDSS Fred DavidsenMobil tlf 950 34 442

Distrikt 13 SaltenDSS Torbjørn StrandMobil tlf 906 66 195

Distrikt 14 Vest-AgderDSS Hans BalchenMobil tlf 901 55 044

Distrikt 15 Buskerud og AskerDSS Einar Kåre LongvaMobil tlf 924 97 656

Distrikt 16 Sogn og FjordaneDSS Bjarte Idak HusevågMobil tlf 951 49 988

Distrikt 17 Nord-TrøndelagDSS Odd Gunnar NygårdMobil tlf 909 17 887

Distrikt 18 Nordmøre og RomsdalDSS Arne Dagfinn ReistadbakkMobil tlf 934 03 179

Distrikt 19 Nord-RogalandDSS Arild SirevaagMobil tlf 977 22 254

Distrikt 20 HelgelandDSS Jan Olav MellingenMobil tlf 996 96 851

Distrikt 21 Oslo og omegnDSS Morten Hallvard SøraaMobil tlf 906 66 469

Distrikt 22 Aust-AgderDSS Tom Benkestok SchulzMobil tlf 916 25 964

Distrikt 23 SmaaleneneDSS Rolf Berg NilsenMobil tlf 900 66 907

Internett:(www.oddfellow.no)Webmaster: Anstein Jarl Nørsett Mob.: 900 55 254 [email protected]

Odd Fellow Museum og Bibliotek: Omvisning i Museeteller et besøk i Biblioteket avtales med Stor Ar kivar Knut AslakWickmann. Mobil: 911 53 714 eller [email protected]

Nettavisen:Redaktør: Erling Nordsjø Mob: 902 05 [email protected]

Utenlandske Odd Fellow adresser:Odd Fellow Gruppen på Costa BlancaTelefon: 00 34 96 68 64 782Odd Fellow Gruppen på TorreviajaTelefon: 00 34 96 57 10 125Odd Fellow Gruppen på Gran CanariaTelefon: 00 34 92 87 25 008Broderloge Costa del Sol nr. 1Telefon: 00 34 95 23 81 718

De Tre KjedeleddRedaksjonen:Kjell-Henrik [email protected].: 900 34 882

Layout/Produksjon:Jon Esben [email protected].: 948 71 810

Redaksjonssekretær:Knut Aslak [email protected].: 911 53 714

Annonser:Torill Evjen [email protected].: 22 83 92 40

Opplag:21 200

Trykk:UnitedPress Poligrafija corporationLatvia

Igjen har den klassiske «trioen» fåtten sentralt plass, og i tillegg er tiandre sentrale Odd Fellows plasserti «ærens krans». Et par navn kannevnes. Den første vi nevner er Au-gustus Mathiot (1799-1872) somhuskes spesielt for sitt arbeid for

måtehold. Vi må huske at alle logeropprinnelig holdt til i vertshus hvorverten ofte kun tjente sine penger påbarsalget. Mathiot ble en høyt re-spektert etiker og så hvordan Ord-enen kunne bli skadelidende ved åforbindes med billige vertshus. Han

var også en betydelig litterat og enselvlært mann på en rekke viten-skapelige områder. Han var megetsentral i Loge nr. 1 Washington hvorhan hadde medlemsnummer 177.Han spilte en sentral rolle i utvikl-ingen av Leirinstitusjonen og i Denamerikanske Storloge.

Den andre er John A. Kennedy(1803-1873), Ordenens sjetteGrand Sire. Vi kan takke ham forbeskrivelsene av Ordenens liv dealler første årene. ( Se Ordenshistor-ien ss. 135-138). Han ble etter hvertsentral i alle vesentlige beslutningeri Ordenen og ble ansett som en avde mest sentrale Grand Sires.Plakatens nederste del bærer preg avLeirinstitusjonen, og vi leggermerke til det etniske mangfold sompreger det verdensomspennendebrorskap. Nederst er det to begrav-elsessituasjoner. Den til venstre erpreget av den formelle Odd Fellowbegravelse. Den til høyre er denuformelle og enkle «å begrave dedøde».

«Ærens krans»

B-BladReturadresse ved varig endring:De Tre KjedeleddStortingsgaten 28

0161 OSLO

Documents

DeTreKjedeledd · dette var en Orden som ville passe for meg, og at jeg ville passe for Ordenen, trodde jeg ham. Det blir jo litt som å gå til skredderen. En god skredder forstår