DøMa Lederseminar

Leiing i den digitale skolen og informasjonssamfunnet

Dei Gode Døma 2010Avdelingsdirektør Øystein Johannessen

Kunnskapsdepartementet


Dagens tekst

• IKT og læringsutbytte• Digitale læringsressurser

o OECD-rapporto Kvalitetskriterier

• Tidstyvdebatten• Framsyn• Dokumentasjon:

www.slideshare.net/oysteinj/ • http://oysteinj.typepad.com/


EUNs metastudie ”The ICT Impact Report” (2006) (Paper, Presentasjon ,

• Ser på 17 effektstudier fra dette tiåret• Kvantitative studier: Søker å etablere

kausalrelasjoner mellom IKT og læringsutbytte. Vanskelig å isolere IKT som variabel i en kompleks kontekst

• Kvalitative studier: Opplevd effekt


Effekter av IKT-bruk: Læringsutbytte

1. IKT har positiv effekt i grunnskolen, særlig i morsmålsundervisning, i mindre grad i naturfag og ikke i matematikk (Machin, UK, 2006)

2. Bruk av IKT forbedrer læringsutbytte for skoleelever i morsmålsundervisning, i naturfag og design&teknologi for elever i alderen 7-16 (Harrison, UK, 2002)

3. Det er en positiv forbindelse mellom hvor lenge elevene har brukt IKT og elevprestasjoner i matematikk. (OECD, 2004)


IKT og læringsutbytte

4. Skoler med høy grad av ”digital modenhet” viser en raskere økning i prestasjoner enn skoler med lavere grad av slik modenhet (Underwood, 2006)5. Skoler med gode IKT-ressurser har bedre resultater enn skoler med dårlige IKT-ressurser.6. IKT-investeringer gir best uttelling der grunnlaget for effektiv IKT-bruk er godt fra før.(Machin, 2006)


Læringsutbytte (spesifikk IKT-bruk)

7. Tilgang til bredbånd i klasserommet resulterer i signifikant bedre elevresultater i nasjonale prøver for 16-åringer (Underwood, 2005)8. Introduksjon av interaktive tavler resulterer i at elevprestasjoner i nasjonale prøver i engelsk (her: morsmål, særlig for svake elever og for skriving), matematikk og naturfag forbedres mer enn for elever i skoler uten interaktive tavler (Higgins, 2005).


Læringsutbytte

9. Elever, lærere og foreldre mener at IKT har en positiv effekt på elevenes læring (Rambøll, 2006).10. Elevenes prestasjoner i fag og i grunnleggende ferdigheter (regning, lesing, skriving) blir i følge lærere bedre (Rambøll 2006).11. Lærere blir mer og mer overbevist om at elevenes prestasjoner forbedres ved bruk av IKT (Kessel, 2005).12. Faglig sterke elever profiterer mer fra bruk av IKT, men IKT har betjener også svake elever (Rambøll, 2006).


KunnskapsdepartementetRapporten



Eksempelet Vahl skole


Det sentrale spørsmålet er…

• It is the quality of ICT usage, rather than necessarily the quantity, that will determine the contribution that these technologies make to students outcome. (OECD/PISA)


Oppsummert: Becta

Overall there is a strong body of evidence linking the use of technology to improvements in learning and outcomes for learners. The relationship is not a simple one. Time taken to embed the use of technology, school-level planning and learner competency and focus of use, and link to models of learning are all important in mediating the impact of technology on outcomeso Kilde: Becta,

Evicence on the impact of technology on learning and educational outcomes, 2009



Om studien

• Sammenlignende studie mellom de fem nordiske landene• Hvordan initieres digitale æringsressurser, hvordan skjer

oppskalering og hvordan besømmes/evalueres de? Pådrivere og barrierer foro Myndighetero Forlago Grasrotinitiativ

• Tradisjonelt OECD-opplegg medo En bakgrunnsrapport fra hvert lando Studiebesøk fra ekspertgruppeo Ekspertrapport fra hvert lando Sluttrapport


Definisjon av innovasjon

• Innovasjon er forandring som introduseres i den hensikt å forbedre

• De kan være radikale eller inkrementelle (stegvise)• Kan gjennomføres på ulike nivåer – her studeres

systemnivået• 4 ulike faser er studert

o Initieringo Implementeringo Oppskaleringo Oppfølging og evaluering


Resultater

• Initeringsfaseno Liten involvering av interessentero Svært begrenset bruk av forskning

• Implementeringsfaseno Ingen anvendelse av piloter, i stedet inkrementell

utvikling• Oppskalering

o Marginalkostnadene for nye brukere er nær nullo Langsiktig overlevelse/finansiering er et

nøkkelspørsmålo Flere eksempler på grasrotinitiativ som har blitt

foretak, none ganger mot sin vilje


Resultat

• Oppfølging og evalueringo Oppfølging skjer gjennom webstatistikk, feedback

fra brukere (usystematisk innsamlet) og markedsstatistikk

o Formelle evalueringer er uvanlige• Bruk av formulert kunnskap

o Svak kunnskapsbaseo Minimale innsatser fra ulike aktører for å styrke

kunnskapsbaseno Relativt liten bruk av formulert kunnskap i

innovasjonsarbeidet


Hva fremmer innovasjon

• Pollitisk interesse for IKT i skolen – nasjonal IKT-strategi og strategi for digitale læringsressurser

• Digital kompetanse ses som en nøkkelferdighet• Offentlig finansiert informasjon er tilgjengelig for alle• “Myk infrastruktur”

o Feideo Metadata


Hva hemmer innovasjon?

• Mangel på penger hos regioner, kommuner, skoler• Manglende etterspørsel – påden annen side kan

etterspørsel skapes• Sviktende kunnskaper hos lærere i bruk og evaluering

av digitale lærinsressurser• Forlagene er redd for kannibalisering av lærebøker


Pådrivere for innovasjon

• Effektiv etterspørsel fra skolen• Offentlig finansiering til utviklingsprosjekter og

offentlige utlysninger• Nasjonal plattform for å kunne vise frem ressurser og

kunne finne samarbeidspartnere• “intraprenører hos myndigheter og departementer• Lett tilgjengelig informasjon om eksisterende

læringsressurser


Nye produksjonsmønstre vokser frem

• NDLA-modellen: en gruppe skoleeiere finansierer egen produksjon og anskaffelse av digitale læringsressurser. Alt gjøres tilgjengelig under en CC-lisens (Norge)

• Forlag selger Learning Objects. Abonnementsavgift. Samtidig selges hjelp til å sammenstille materiale, sammen med lærere. Forlagets kvalitetsstempel på alt materiale (Danmark)

• Fri bytte av materiale mellom kolleger. Lektion.se har hatt stor framgang i med ca 200 000 medlemmer (Sverige)


Nye produksjonsmønstre....

• Kommersiell variant av Lektion.se. Lærere kan laste ned materiale mot en mindre avgift. Lærere som legger ut materiale får kompensasjon eller gratis læringsressurser (UK)

• 2000 skoler samarbeider og deler læringsressurser som lærere har satt sammen. Medlemsavgift. En del amteriale er frie læringsressurser, annet er bare tilgjengelig for medlemmer (UK).



Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser

• Kvalitetskriteriene spesifiserer retningslinjer for vurdering av digitale læringsressurser (DLR) mht. kvalitet

• Hensikten er å bidra til at DLR brukt i utdanningen er av riktig kvalitet

• Kriteriene er tenkt brukt som veiledning for innkjøpere, underlag for kravspesifikasjon ved utlysning av utviklingsmidler og av utviklere av DLR

• Kriteriene er utviklet for bruk i grunnopplæringen


Kvalitet

• Egnethet til formålet• Kvalitet er ikke kun egenskaper ved læringsressursen• Kvalitet oppstår ved bruk


Kvalitetskriteriene


Metadatamerking


Universell utforming



Senter for IKT i utdanningen


Resultatmål for senteret

1. Organisasjonsutvikling

2. Nettverk og samordning


Resultatmål for senteret (ii)

3. Kunnskapsproduksjon og kunnskapsdeling

4. Tjenesteprduksjon


Resultatmål for senteret (III)

5. Standarder og rammeverk


Studentprofiler

How are their expectations changing?

• Still prefer face to face interaction• Technology works only if:

o Real engagement (or entertainment?)o Convenienceo Productivity gains

• Will this alone make of NML mature 21st century citizens?


Skoleledere og IKT

• Skoleledelse med IKT finner sted med komplekse omgivelser i endring teknologi(bruk) og kulturelle fenomener

• IKT er relativt sett lite modent i norsk skole• IKT har et naturlig pedagogisk fokus, men skal heller

ikke glemme de administrative sidene ved IKT


Rektorundersøkelsen i Hordaland


IKT som støyfaktor og tidstyv

• Klasseledelse, klasseledelse, klasseledelse styrte undervisningsforløp med klare forventninger og grenser

• Minimere teknologistøy pga utstyr som ikke virker



Rektorundersøkelsen


Skoledelse med IKT….

• Infrastruktur som virker• Fagdidaktisk vaktbikkje?• Stimulere og kreve faglig trygghet hos lærerne• Skape rom for utprøving for lærere som vil noe• Lærende nettverk blant lærere og skoleledere• Kunnskapsdeling (”You are what you share”)

integrere i fredagskaffe, vinlotteri eller lignende


Sluttord

Documents

DøMa Lederseminar