Bildeanalyse - et eksempelHører til Foto og bilder

Analysen av plakaten ”Nei” laget for Det Norske Arbeiderparti vil være todelt. Først vil det bli foretatt en generell analyse av bildet, med beskrivelse, analyse og tolkning. Deretter vil det bli sett på genren som bildet representerer og gjort rede for genrens betydning for bildets funksjon som visuelt uttrykk. I Alf Ellingsens propagandaplakat ”Nei” laget i anledning 1. mai 1936, arbeidernes dag, er det gjort bruk av fotomontasje.

Generell analyse

- Beskrivelse og analyse

Vi ser to personer i bildet. Til høyre i forgrunnen har vi en uniformert gutt.

Hjelmen er for stor, slik at den "faller" ned over guttens hode. Gutten er sterkt

belyst fra venstre, men også nedenfra. Lenger til venstre i bildet ser vi en mann,

også uniformert, men her passer hjelmen i størrelse. Det er satt skarpt underlys

på ansiktet hans. De opplyste hendene hans griper etter gutten bakfra. Over

guttens hode og til høyre for mannen står et stort "Nei" med røde bokstaver.

Rammen rundt bildet er også rød. Nederst i høyre forkant står innskriften "Det

Norske Arbeiderparti". Selve bildet er i svart-hvitt.

Mannen er altså belyst nedenfra, og vi ser ham i froskseperspektiv. Perspektivet

gjør at han virker stor og truende. Underlyset og skyggevirkningene gir ham et

skremmende og umenneskelig preg. Det samme er tilfelle med hendene hans.

Dette preget forsterkes ved at vi ikke møter blikket hans. Gutten derimot har vi

øyenkontakt med. Det vil si hans høyre øye er fullstendig overskygget av den

altfor store hjelmen, på grunn av lyset fra venstre. Vi ser også gutten i

froskeperspektiv, og det er delvis brukt under-/frontlys på ansiktet hans. Samlet

gir lyssettingen gutten et uskyldig og forsvarsløst preg. At gutten mer eller

mindre forsvinner i hjelmen, symboliserer kanskje at menneskets subjektive

betydning reduseres til fordel for massebevegelsen, fascismen, som er uttrykt

ved hjelmen.

- Teksten styrer bildet, tolkning

Ordet "Nei" overlapper soldatens venstre øre, men er samtidig plassert bak

guttens hjelm, og blir således stående mellom soldaten og gutten som en

sperre. Teksten fungerer som en forankring, et holdepunkt. Den styrer bildet -

tegnene - i en bestemt retning slik at bildet får den tilsiktede mening. "Bildet kan

i seg selv give anledning til mange forskjellige, tilsigtede som utilsigtede,

associationer hos tilskueren. Teksten sikrer imidlertid at nogle associationer

undertrykkes, mens andre fremmes." (1)

Plakaten var avbildet på forsiden av Arbeiderbladet 30. april 1936. Den ble altså

utgitt i forbindelse med 1. mai, som er arbeidernes dag. Det Norske

Arbeiderparti som denne plakaten er tinget for, gir en oppfordring og viser klart

og tydelig et antifascistisk standpunkt ved teksten "Nei". Budskapet forsterkes

ved at bokstavene og rammen rundt plakaten er rød. Fargen symboliserer DNA

og sosialismen. På denne tiden var fascismen i oppblomstring ute i Europa og

også i Norge. Denne utviklingen så Arbeiderpartiet som en trussel mot vårt

demokrati. Bakgrunnen for propagandaplakatens tilblivelse er nok den økende

rekrutteringen til fascismen og det brede omfang den så ut til å kunne få. En kan

kanskje si at mannen symboliserer de fascistiske krefter som regjerer ute i

Europa, og gutten lille Norge.

Ved fotomontasje og en enkel tekst har plakaten blitt presis og forholdsvis

enkelt tilgjengelig. Den agiterende montasjen er ikke vanskeligere enn at den

gjennomsnittlige nordmann kan tilegne seg innholdet, og dermed ta stilling til

problemet.

Norge var på dette tidspunktet nøytralt og hadde rustet ned. DNA førte en

politikk der man var sterkt i mot militær opprustning. A. Ellingsens fotomontasje

blir således ikke bare anti-fascistisk, men også antikrig og -opprustning.

Genren - fotomontasje i propagandaplakat - som visuelt uttrykk

Alle genre innen foto; fotojournalistikk, fotomontasje og fotokunst har spesielle

egenskaper som er med å gi vilkårene for bildenes funksjon som visuelle

uttrykk.

Propaganda skal påvirke. Det er da viktig at mediet, i dette tilfellet

fotomontasjen, har et klart budskap. Propagandaens viktigste oppgave er å

påvirke flest mulig. For at dette kravet skal kunne oppfylles, må symbolbruken

være så klar at meddelelsen blir enkelt tilgjengelig. Fotomontasjen er således et

viktig redskap. Fotografiet avspeiler "virkelige" personer og gir dermed

mottakeren følelsen av at dette er virkelighet og ergo noe som angår ham.

Ved bruk av fotomontasje kan en ikke lenger si at bildet dokumenterer.

Mottakeren kan lett få en falsk illusjon, fordi billedmakeren benytter seg av

fotografiet, som ofte blir betraktet som dokumenterende.

Ved bruk av montasje kan en, som A. Ellingsen har gjort, gjøre bruk av

forskjellig belysning og på denne måten tildele elementene i bildet de ønskede

egenskaper. Tekst kan monteres inn i bildet, og styre meddelelsen i riktig

retning. Dette er et trekk ved montasjen som er særlig betydningsfullt i

propagandaplakater.

(1) Sitat fra Roland Barthes(1962): Billedets retorikk