SAMISKSTORFJORD SPRÅKSENTER & SKIBOTN SKOLE

STORFJORD KOMMUNE9046 OTEREN

post@storfjord.kommune.nowww.storfjord.kommune.no & www.spraaksenter.no

Forfattere Edith Båhl, Sven Mannela og Silja Skjelnes-Mattila

Grafi sk formgiving og illustrasjoner: Colibri Design · www.colibridesign.no

Mun

Mu oahpaheaddji

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 BUORRE ÁLGU GOD START

2 GII HVEM

3 MUORJJIT JA ŠATTUT BÆR

4 IVNNIT FARGER

5 LOGUT TALL

6 EALLIT DYR

7 KULTUVRAFÁDDÁ KULTURTEMA

8 JUOVLA JUL

9 DÁLVI VINTER

10 DÁLVESTOHKOSAT VINTERLEKER

11 BEARAŠ FAMILIE

12 MEARRA HAV

13 DUOTTAR FJELL

14 MEAHCCI SKOG

15 ALBMI HIMMEL

SÁTNELISTU ORDLISTE

s.6

s.8

s.12

s.16

s.19

s.22

s.25

s.28

s.32

s.35

s.37

s.40

s.45

s.50

s.54

s.59

6

BUORRE ÁLGU GOD STARTVi har tidligere jobbet med setninger med være- verbet. Hvordan sier man for eksempel at bjørnen er brun på samisk?Hvordan sier man at jeg er 8 år gammel?Hvordan spør man hvem er du?

GRAMMATIKK Dersom du setter disse samiske setningene under hverandre, ser du at ordet for er varierer litt i hver setning. Dette skal vi se litt nærmere på. Skjemaet under kan dere skrive opp i arbeidsboka deres.

NYE ORD I år skal vi jobbe med gloseprøver til hvert tema. Det betyr at når vi skal testes i nye ord, så skal vi ikke bare kunne si ordene, men vi skal kunne skrive dem. Vi må altså jobbe med skrivemåten av ordene også, når vi øver på dem.

Nå skal vi lære to helt nye ord, samtidig som vi skal repetere to gamle. Alle fi re ordene kommer på gloseprøve.

Gamle ord: Nye ord:

1

Jeg

Du

Han/hun

Den/det

Mun

Don

Son

Dat

Lea-n

Lea-t

Lea

Lea

GeassiSommer

DálviVinter

ČakčaHøst

GiđđaVår

er

er

er

er

7

FRASEVERKTØYFølgende setninger skal vi jobbe med hele året og vi skal forsøke å lære dem såpass godt at vi til slutt kan bruke dem daglig. Først skal vi lære å uttale disse og forstå hva dem betyr. Vi skal jobbe i gruppe og lage en plakat av disse setningene, slik at plakaten kan henges opp i klasserommet.

Sáhtátgo don bidjat uvssa gitta. Kan du lukke døren?

Sáhtátgo don bidjat láse gitta. Kan du åpne vinduet?

Dárbbašatgo veahki? Trenger du hjelp?

Sáhtátgo veahkehit mu? Kan du hjelpe meg?

REGLE Lastat girdet,

lastat girdet.

Čakča lea jo dál.

Lastat girdet,

lastat girdet.

Čakča lea jo dál.

ARBEID I ARBEIDSBOKA Dere kan skrive den nye regla i arbeidsboka. Dekorer gjerne med høstblader.

GLOSEPRØVE

Anne Iris Edith Ulijanna

Áslat Issat Even Ovlla

8

2

GII HVEM NYE ORD Vi skal lære fi re helt nye ord. Dette er trivelige ord som vi trenger for å beskrive klassekameratene våre. Husk at dere også skal kunne skrive og stave disse ordene.

PERSONERHusker dere personene Anne, Áslat, Iris, Issat, Elsa, Even, Ovlla og Ulijanna? Husker dere hvordan man skulle fortelle om disse? Ta for deg fi re personer og skriv om dem i arbeidsboka.

SomáTrivelig

HearvásHerlig

HávskiMorsom

ČáppatPen

EA IE OA UO

Stein

Skog

Sol

Tre

Fjell

Sove

Jente

Gjøk

9

VI SKAL LÆRE OM DIFTONGER Diftonger er to vokaler som uttales i samme stavelse, altså de skal trekkes sammen. Diftonger på norsk er for eksempel: – ai - i hai - øy - i bøyle - ei - i seilbåt Vi uttaler altså ikke ordene som se-il-båt eller bø-y-le.

De samiske diftongene er ea, ie, oa og uo. Vi skal øve på å uttale disse:

OPPGAVE Hva heter følgende ord på samisk? Læreren hjelper deg fra tavla og du skriver dem inn her. Strek under diftongene i ordene:

Kan du fl ere samiske ord med diftong i seg?

Anne lea nisson. Anne lea

nuorra ja sonlea nisson.

Anne lea nuorra.

På samisk På norsk

EA

EA

IE

IE

OA

OA

UO

UO

Samisk diftong Samisk ord

EA

IE

OA

UO

Peara

Mielki

Boaris

Muohta

Peæ-ra

Miel-ki

Båa-ris

Moåh-ta

10

ARBEID I ARBEIDSBOKA Del en side i arbeidsboka i et rutenett. Lag fi re rader nedover og tre kolonner bortover. Bruk linjal. Skriv lyden i første kolonne, eksempelordet i midterste kolonne, og den norske lyden i siste kolonne.

ARBEID I ARBEIDSBOKA Lag en tabell til. Men denne tabellen skal du fylle ut sjøl. Dere kan godt jobbe sammen to og to. Rutenettet skal ha åtte rader og to kolonner. Vi skal fi nne to ord til hver diftong, og vi skal også skrive hvordan ordet uttales

11

MUNTLIG OPPGAVE Pek på sidemannen og fortell om vedkommende.

SANG

Bea, bea, lábbažan

Leago ullu dus?

Lea, lea manažan

njeallje seahka mus!

Gákti ahččásat.

Gákti eadnásat,

ja guovttit suohkut

vel unna vieljažii.

Don leat nieida.

Don leat Sire.

Don leat 8 jagi

boaris

Don leat čáppat. (eller et annet

trivelig ord).

GLOSEPRØVE

12

MUORJJIT JA ŠATTUT BÆR OG FRUKT REPETERE Husker dere hvilke bær dere jobba med i fjor? Diskuter i klassen hva de følgende norske ordene heter på samisk: Blåbær? Jordbær? Tyttebær? Moltebær?

Hvordan sier man på samisk at jordbæret er rødt og moltebæret er oransje?

NYE ORD Vi skal lære fi re nye ord, nemlig ordene for kivi, grapefrukt, plomme og sviske. Skriv opp følgende ord i arbeidsboka: greaipa, kivi, lupmu og viskkon. I tillegg skal vi lære ordet for å spise, nemlig borrat: mun boran.

3

GreaipaGrapefrukt

KiviKivi

LupmuPlomme

ViskkonSviske

Mun boranJeg spiser

13

VERB På samme måte som vi skrev opp være-verbets forskjellige former, skal vi gjøre det med å spise-verbet også

Vi skal jobbe masse med jeg- og du-form dette året. Se nøye på jeg er og du er. Det er bare en bokstav som skiller du- og jeg-form. Kan du gjette deg til hvordan vi sier du spiser på samisk?

REPETISJON Vi har lært ganske mange ord om ting vi kan spise. Så nå skal vi øve på å si at vi spiser noe.

Oversett først følgende ord til samisk

Banan Pære Kivi

OVERSETTINGSOPPGAVE Det er kjempe-enkelt å spise pærer, bananer og kivi på samisk. Vi bare legger til det samiske ordet for banan og pære etter det samiske ordet for å spise.

Jeg spiser banan.

Jeg spiser pære.

Jeg spiser kivi.

Være Spise

Jeg

Du

Han

Mon

Don

Son

Lea-n

Lea-t

Lea

Bora-n

?

Borrá

Eple

Banan

Kivi

Multebær

Blåbær

14

MER OM Å SPISE Men det er ikke alt som er like enkelt å spise på samisk. Vi skal se på følgende setninger. Oversett dem først til norsk.

Dát lea eappel. Mun boran eappela. Dát lea luomi. Mun boran luopmána Dát lea sarrit. Mun boran sarrida.

OPPGAVE Lag setninger på samisk med jeg spiser og fruktene på lista:

15

LESETEKST Vi skal lese høyt fra boka Banaani/Banána, om teksten om bananer.

OPPSKRIFTHer skal dere få en oppskrift på noe skikkelig godt, nemlig sviskesuppe! I gamle dager spiste man ofte grøt, både havregrynsgrøt og risengrynsgrøt. Sviskesuppe er godt til all slags grøt.

VISKKON-BUVRU

En pose med svisker Ovtta busse viskkoniid

Vann Čázi

1 dl sukker 1 dl sohkara

Litt saft fra en sitron Veahaš sitruvnnamáihli

En dæsj med kanel Veahaš kanela

1 ss (toppet) med potetmel 1 bb buđetjáffuid

FREMGANGSMÅTE

Vær ikke redd for en liten sviske!

Vask sviskene og klipp dem opp i mindre biter.

Dekk med vann og la koke i ca 10 minutter.

Rør inn sukker og krydre med kanel og sitron.

Rør ut potetmel i en liten mengde med kaldt vann (til en fl ytende jevning)

og slå jevninga i suppa som en tynn stråle mens du rører.

Kok opp på nytt, men ikke la den koke.

1.2.3.4.

5.

GLOSEPRØVE

16

4

IVNNIT FARGERVi skal jobbe med fl ere farger og vi må repetere alle fargene fra tidligere. Vi skal også kunne bruke ordene lys og mørk foran fargenavnene.

NYE ORD Disse ordene skal vi lære oss: čohkkes- (mørk om farge) og čuvges- (lys om farge). Vi skal i tillegg lære at spesielt om mørkeblå så brukes vi ordet čáhppes-. Dette er artige ord. Si dem høyt, fort, på rams. Flere ganger.

Čohkkes- ,čuvges-, čáhppes-, čohkkes- ,čuvges-, čáhppes.

EKSEMPLER

Mørkerød heter på samisk: mørk + rød

čohkkes- + ruoksat = čohkkesruoksat

Lyserød heter på samisk: lys + rød

čuvges- + ruoksat = čuvgesruoksat

Mørkeblå heter på samisk: Mørk + blå

čáhppes- + alit = čáhppesalit

REPETISJON Vi repeterer fargene muntlig først. Ball heter på samisk spábba. Skriv en setningen for hver farge etter modell av den første:

Spábba lea alit.

1 2 3

17

MALEOPPGAVE Vi skal male et fargekart med vannmaling, og vi skal presentere fargene i en fargesirkel. Tegn et kryss med linjal, og sirklene med en passer, eller rundt et lokk. Alle fargesirklene skal navnsettes med de samiske navnene.

HØYTLESINGSOPPGAVE

Albmi lea čohkkesránis,

measta čahppat.

Čakčat lea albmi čahppat .

Čakčat lea meahcci čahppat.

Giđđat lea meahcci ruona.

Giđđat lea meahcci čuvgesruona.

Giđđat beaivváš báitá.

Nå må vi gjette litt. Tidligere lærte vi at giđđa betyr vår og at giđđat betyr om våren. Čakča betyr høst. Hva kan da čakčat bety?

MUNTLIG OPPGAVE Les igjennom teksten høyt i klassen. Les deretter teksten inni deg fl ere ganger. Klarer du å oversette teksten? Hva handler den om? Lukk deretter igjen dette heftet og prøv å gjengi så mye som du husker av teksten.

For å få en jevn fargeforløpning kan du: 1 - Male hele kakestykket med svak farge. Vent til det tørker. 2 - Male neste hele bit. Vent til det tørker.3 - Til slutt maler du den innerste biten.

JukselappMeasta = nesten

18

FORMINGSAKTIVITET Lag et årstidsbilde. Du skal dele et ark i fi re like store deler, én del for hver årstid. Forsøk deretter å lage det samme bildet fi re ganger. Sett årstidsoverskrift på samisk, og fargelegg de fi re bildene med de riktige årstidsfargene. Du husker vel hva de fi re årstidene heter på samisk?

UTEAKTIVITETDet kan kanskje være en idé å ta en samisktime ute en dag man har fi nt høstvær. Man kan for eksempel repetere høstregla mens man hopper tau. For hvert hopp uttaler man én og én stavelse fra regla, og den som hopper seg gjennom hele regla, vinner.

Las-tat gir-det

Las-tat gir-det

Čak-ča lea jo dál

Las-tat gir-det

Las-tat gir-det

Čak-čat lea jo dál.

HØSTVINTER

VÅRSOMMER

GLOSEPRØVE

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

19

LOGUT TALLVi har tidligere lært å telle fra 1-19. Nå skal vi lære å telle helt til 100! Det blir ganske mange ord på én gang. Men det er lett å telle på samisk.

NYE ORD

Først tar vi en samtalerunde i klassen på hvordan man teller på samisk fra 10 til 19. Det var jo bare ett lite ord vi skulle legge til?

REPETISJONSOPPGAVE Skriv tallene med bokstaver. Ta en muntlig gjennomgang først.

5

3

6

9

14

17

18

20Guoktelogi

60Guhttalogi

70Čiežalogi

80Gávccilogi

90Ovccilogi

100Čuohti

30 Golbmalogi

40 Njealljelogi

50 Vihttalogi

20

EKSTRAOPPGAVEDersom du synes tallene er vanskelig å huske, så kan det være en idé å skrive alle tallene fra 1-19 under hverandre i arbeidsboka, og deretter skrive med bokstaver hva de heter på samisk. Tallene må man bare øve-øve-øve på.

TALLENE FRA 20-90Først skal vi lære oss hva de hele tierne heter fra 20 til 100.

HØYTLESINGSOPPGAVE

Okta unna guolaš vuojada mearas.

Sáidi lea dan namma.

Sáidi lea njealljenuppelohkái jagi boaris,

ja dat deaddá guoktelogi kilo.

Mearas leat ollu guolit;

dorskit, luosat, háhkat, sallidat, báldat

ja vel eambbo guolit.

Det er ikke meningen vi skal forstå denne teksten. Men du kan sette ring rundt alle ordene du forstår. Læreren gir deg en kjapp oversettelse.

20

30

40

50

60

70

80

90

= to

= tre

= fi re

= fem

= seks

= syv

= åtte

= ni

=

=

=

=

=

=

=

=

+ tiere:

+ tiere:

+ tiere:

+ tiere:

+ tiere:

+ tiere:

+ tiere:

+ tiere:

guokte+logi

golbma+logi

njeallje +

guoktelogi

golbmalogi

1)

2)

3)

4)

5)

Eks.Oahpaheaddjis leat golbma peanná. 3

21

PRØVE En penn heter på samisk peanná. Nå skal vi ha en liten prøve. Læreren holder opp en viss mengde med penner og dere fyller ut setninger og forteller hvor mange penner læreren har.

Dette gjør vi 5 ganger.

Dere kan få to poeng for hvert riktige svar. Bruk hele setninger og skriv tallordene med bokstaver.

PRØVERESULTAT

Eksempler på ord som ikke endrer seg:

Peara kivibanána peanná bussácumma (kyss)busse (buss)golli (gull)prinseassa

Eksempler på ord som endrer seg:

viskkon – viskkona,

beana – beatnaga,

luomi – luopmana,

sarrit - sarrida

22

GRAMMATIKK Husker dere hvordan vi skulle spise frukt på samisk? Noen ord kunne vi føye til etter mun boran (jeg spiser), og noen ord måtte vi endre litt på først.

Når vi skal kombinere tall (høyere enn 1) og ord på samisk, så må vi også endre noen av ordene. Ordet peanná skal ikke endres. Ordet eappel skal endres.

Dat lea peanná. Dat lea eappel. Mun boran peanná. Mun boran eappela. Mus leat guokte peanná. Mus leat guokte eappela.

Mun boran eappela.

Endret fra eappel

Mun boran banána.

Uendret

Mus leat guokte banána.

23

OPPGAVE MUS LEAT GUOKTE…. Nå skal vi fortelle om at jeg har to av ett eller annet.

GLOSEPRØVE

Mus leat guokte banána

BANAN

EPLE

HUND

MOLTEBÆR

KATT

PRINSESSE

SVISKE

24

6

EALLIT DYR NYE ORD Vi skal lære navnet på fi re husdyr, eller egentlig 3 husdyr og et egg. Glosene skal skrives opp i arbeidsboka, og de skal pugges på. Øv på følgende ord:

SANG Hvilket dyr handlet denne sangen om?

Bea, bea, lábbážan

Leago ullu dus?

Lea, lea manažan

njeallje seahka mus!

Gákti ahččasat.

Gákti eadnásat,

ja guovttit suohkut

vel unna vieljažii.

VuonccisHøne

VuoncávarisHane

Monni Egg

SávzaSau

25

FORSLAG TIL UTEAKTIVITETVet dere om noen i nærområdet som har høner? Kunne man dratt dit på besøk? Dersom dere får til et lite gårdsturbesøk, så bør dere i forkant øve dere på følgende fraser:

DYRELYDERDyrene snakker også egne språk. En engelsk hund sier bow-wow, en norsk hund sier voff-voff og en fi nsk hund sier hau-hau. Hva med samiske dyr? Les følgende tekst fl ere ganger. Sett ring rundt dyreordene i hver setning. Prøv å oversette hele teksten til norsk.

Det siste dyret har vi ikke har lært navnet på. Prøv å fi nne ut hvilket dyr spiidni er, ved å herme lyden. Hva sier dyret i Norge?

FORMINGSAKTIVITET Klarer du å lage en morsom tegning med en norsk sau og en samisk sau som snakker forskjellige språk. Hvordan kan du vise at den ene sauen er norsk og den andre sauen er samisk?

Mii dat lea?

Dat lea vuoncávaris.

Maid vuoncávaris bargá?

Vuoncávaris bišku!

Mii dat lea?

Dat lea vuonccis.

Maid vuonccis bargá?

Vuonccis monne moni.

Sámi beana čiellá.

Beana dadjá čáv- čáv.

Sámi bussá njávgu.

Bussá dadjá njáv-njáv.

Sámi vuonccis gahkká.

Vuoncá dadjá gáh-gáh.

Sámi vuoncávaris bišku.

Vuoncávaris dadjá guhkeli-gii.

Sámi sávca meahku.

Sávca dadjá mea-mea.

Sámi spiidni snurkká.

Spiidni dadjá snurk-snurk.

GLOSEPRØVE

26

KULTUVRAFÁDDÁKULTURTEMAVi skal lære litt om tradisjonelle samiske klær. Og vi skal lære å lete etter informasjon og oppgaver på internett. Men samtal først i klassen om samiske klær. Hva kjenner dere til? Hvordan ser samiske klær ut? Hva er de laget av?

NYE ORD Vi skal lære noen viktige ord tilknyttet temaet. Nå blir det mange ord vi skal øve på.

VIKTIG Å VITEEn same vet hvor en annen same er fra, ved å se på kofta. Både fargevalg, dekorasjoner og design varierer fra område til område. Kofta fra Kautokeino er svært lett å kjenne igjen med at den har tydelige rød-hvite mønsterbånd. Kofta fra Lyngen igjen, har mye mindre pynt på seg.

7

GáktiKofte

GápmagatSkaller/sko

SisttebuvssatSkinnbukser

GahpirLue

BoaganBelte

LiidniSjal

27

LET PÅ INTERNETTVi skal lete på internett etter forskjellige koftemodeller. Vi skal sammen med læreren sammenligne bilder av forskjellige kofter.I adressefeltet skal vi skrive www.google.no.I søkefeltet for bilder skal vi skrive:

1) KOFTE KAUTOKEINO

2) KYSTSAMEKOFTE LYNGEN

3) KOFTE KARASJOK

KOMBINER ORD PÅ TEGNINGPå trestammersmote.no fi nner dere en enkel oppgave hvor dere skal plassere ord på en tegning. Gå på www.trestammersmote.no.

· Skriv KOFTE i søkefeltet nederst til venstre.

· Finn artikkelen som heter PROSJEKT REINDRIFT.

· Klikk på tegning nummer 3 nederst i denne artikkelen.

· Ta utskrift.

Plasser gápmagat, gákti, sisttebuvssat og gahpir på tegningen. I tillegg skal dere lage en strek og sjøl plassere boagan. Helt til slutt skal dere tegne inn liidni på mannen og sette en ordstrek fra denne.

FORMINGSOPPGAVE Vi skal lage en dukke med kofte og vi skal hente formingsoppgaver på internett. I adressefeltet skal vi skrive www.trestammersmote.no I søkefeltet nederst til venstre skal vi skrive: SAMEDUKKE

Vi skal lage en liten dukke i isopor, leire eller tre. Deretter skal vi kle dukken i fi ltklær. Filtklærne skal vi lage i riktige farger.

28

JUOVLA JUL REPETISJON Husker dere hvilke juleord dere jobba med i 1. og 2. klasse? Diskuter i klassen hva de følgende norske ordene heter på samisk:

NYE ORD Vi skal lære fi re nye juleord; juovlačikŋa, juovlabálda, juovlabiebmu og juovlagáhkku. Skriv disse opp i arbeidsboka og øv på ordene.

8

juovlačikŋaJulepynt

JuovlabiebmuJulemat

JuovlabáldaJulekveite

JuovlagáhkkuJulekake

Jul?

Engel?

Stjerne?

Advent?

Julestjerne?

Juletre?

Julenisse?

Juleferie?

Juleengel

HØYTLESING

Juovlabálda lea mearrasámi juovlabiebmu.

Bohccobiergu lea boazusámi juovlabiebmu.

«Pinnekjøtt» lea dáru juovlabiebmu.

«Pinnekjøtt» lea sávccabiergu.

«Joulukinkku» lea suoma juovlabiebmu.

Ja dat lea spiinnebiergu.

OVERSETTPrøv å oversette denne teksten. Her er det fl ere ord vi ikke har gått igjennom og noe må vi prøve å gjette oss til fra konteksten. Biergu er det samiske ordet for kjøtt.

LITEN KINKIG ENHvordan ville du sagt på samisk:

· Pepperkaka er en samisk julekake.

· Julestjerna er en typisk (dábálaš) julepynt.

29

30

SANG JUOVLASÁLBMA

Čáppis alit albmi lea

Čáppis alit albmi lea,

Hávski dasá geahččat lea.

Movt dat šelges nástit báitet,

Movt dat modjadit ja sevvet.

Albmi guvlui bajás mii,

Albmi guvlui bajás mii.

HØYTLESINGSOPPGAVE Alle skal få prøve seg på høytlesing i klassen ved å lese sangteksten høyt. Når vi har lært oss sangteksten godt, kan vi lære oss melodien. Når vi kan sangen godt, så kan vi planlegge en liten fremføring. Kanskje juleavslutningen på skolen er en god arena for denne sangen?

31

JULEVERKSTEDVi skal lage fl otte julekort som vi skal sende til mennesker vi er glad i. På kortene skal vi skrive blant annet God og fredelig jul! Mun sávan dutnje buriid juovllaid!

JULEFUGLVi skal lage en artig julepynt fra Finland, nemlig en julefugl av ulltråder.

Skriv ordene for:

JUL:

FUGL:

JULEFUGL:

1 2 3 4 5 6

7 8 9

GLOSEPRØVE

Jukselapp Ruksesruoivil

= Dompap

32

DÁLVI VINTER REPETISJON Vi skal repetere vinterord. Hva heter på samisk:

NYE ORD Vi skal lære fem nye ord, og disse skal vi skrive opp i arbeidsboka og øve på.

9

Vinter

Om vinteren

Ute

Snø

I snøen

Leke

MuohtasoahtiSnøballkrig

Mun ráhkadanJeg lager

RáhkaditÅ lage

muohtaspábba/ muohtačahkir

SnøballMuohtaáddja

Snømann

Mun

Mun

Mun

Don

Don

Don

Mun oadán

Mun stoagan

Mun ráhkadan

33

HØYTLESING Vi skal lese høyt og oversette følgende tekst

Guovža oađđá dálvet.

Guovža oađđá ja garjá stoahká

Dálvet guovža oađđá ja garjá stoahká.

Garjá stoahká muohttagis.

GRAMMATIKK Vi skal jobbe litt med å bøye verb i jeg-person og du-person. Først skal vi repetere formene til to verb vi kjenner godt fra før:

VI JOBBER VIDERE MED JEG OG DU

Mun

Don

Mun

Don

Lean Boran

34

HØYTLESING Vi skal lese høyt og forsøke å oversette følgende tekst

Olgun lea ollu muohta. Mun stoagan muohttagis. Mun stoagan muohtasoađi. Maid don ráhkadat? Mun ráhkadan muohtaádja.

Dálvi lea somá. Dálvi lea vielgat. Guovža oađđá dálvet. Dálvet mun stoagan olgun.

NOE Å TENKE PÅHusker du at når vi skulle spise noe, så var det noen ord som ble litt forandret? Eple heter eappel, et eple som ble spist heter eappela. Det samme gjelder dersom man leker noe eller lager noe. I leseteksten fi nnes det to ord som kommer på neste gloseprøve, som er forandret litt. Klarer du å fi nne dem?

FORMINGSAKTIVITET Vi skal klippe ut en snømann i hvit fi lt og male et snølandskap i bakgrunnen. Under bildet skal vi skrive: Dálvet mun stoagan muohttagis. Dát lea hearra muohtaáddja.

GLOSEPRØVE

10

35

DÁLVESTOHKOSAT VINTERLEKER

NYE ORD Vi skal ha fokus på vinteraktiviteter. Nye ord i denne omgang er:

HØYTLESING

Dálvet mun stoagan.

Dálvet mun stoagan muohttagis.

Dálvet mun ráhkadan muohtaádja.

Dálvet mun čuoiggan.

OPPGAVE Oversett hele teksten til norsk. Skriv teksten både på samisk og norsk i arbeidsboka di.

Mun čuoiggan Jeg står på ski

ČuoigatÅ sta på ski

36

SKRIV OM Se nøye på setningene i forrige oppgave. Skriv om setningene ved å bytte ut mun med don. Hva skjer med gjøreordet, altså verbet? Skriv opp setningene i arbeidsboka di.

UTEAKTIVITETDersom det er godt med kram snø, så kan dere gå ut og lage en snølykt av snøballer. Tell hvor mange snøballer du har laget til snølykta di. Fortell på samisk at du lager, for eksempel, 15 snøballer. Mun ráhkadan 15 muohtaspáppa.

SANG

Dálvelávlla

Dálvi lea somá.dalvi lea somáDalle go muohta boahtá.Dalle mun beasan muohttagis stoahkat.O go lea somá dálvet.

Dálvi lea somá.dalvi lea somáDalle go muohta boahtá.Dalle mun beasan čierastallat.O go lea somá dálvet.

Dálvet mun stoagan.

Dálvet mun stoagan muohttagis.

Dálvet mun ráhkadan muohtaádja.

Dálvet mun čuoiggan.

Dálvet don stoagat.

(kilde: Sárá ja su ustibat)

GLOSEPRØVE

11

37

BEARAŠ FAMILIE REPETISJON Husker dere hva ordene for mamma og pappa er på samisk? Hva med ordet for familie, bestemor og bestefar. Det kan være lurt å skrive dem opp på nytt i arbeidsboka.

NYE ORD Nå skal vi lære ordene for søster og bror, nemlig oabbá og viellja. I tillegg skal vi lære hvilke ord vi trenger for å si storebror og lillesøster. De små ordene vi trenger å kunne, er stuorra- og unna-. Øv godt på ordene.

VielljaBror

UnnavielljaLillebror

StuorravielljaStorebror

OabbáSøster

UnnaoabbáLillesøster

StuorraoabbáStoresøster

38

GRAMMATIKK Vi er godt drilla i å si at jeg er og du er. Men hva når vi skal si jeg har og du har? På samisk har vi ikke et eget ord for å si å ha. Når vi skal si at noen har noe, så må vi bytte ut mun med mus. I stedet for don bruker vi dus. Dette må vi bare lære oss. Vi trenger den ofte!

MUNTLIG ØVELSE OM KJÆLEDYR Repeter i klassen hva navnene på katt, hund, fugl og fi sk er på samisk. Hvem av dere har kjæledyr? Mus lea beana. Dere som ikke har kjæledyr kan fortelle om noe annet dere har.

Mus leaJeg har

Mus leabeana.

Dus leaDu har

39

MUNTLIG ØVELSE OM FAMILIE Hvem av dere har søsken? Hvem har en lillesøster, en lillebror, en storesøster og/eller en storebror. Mus lea stuorraoabbá! Dere som ikke har søsken, kan for eksempel si at dere har en god venn. Mus lea buorre ustit!

HØYTLESINGSTEKST Vi skal lese teksten høyt og vi skal prøve å oversette den til norsk. Her må dere kombinere mye kunnskap og mange ord vi har lært tidligere. Sett blyantring rundt det du synes er vanskelig.

Mun lea Niklas. Mun lean 8 jagi boaris. Mus lea stuora bearaš Mus lea eadni ja áhčči. Mus leat golbma stuorraoappá ja okta stuorraviellja. Mun lean bearraša unnaviellja. Eadni lea Solveig ja áhčči lea Per. Mus lea beana. Beana lea čahppat ja stuoris. Beana lea hávski.

DISKUTERHvorfor står det i teksten golbma stuorraoappá og ikke golbma stuorraoabbá? Var det noe spesielt med ord som kom etter tallord?

SKRIVEOPPGAVE Vi skal prøve oss på å skrive en liten beskrivelse av vår egen familie. I denne stilen skal vi bruke både mun lean og mus lea. Vi skal skrive minst 5 setninger. Lykke til!

GLOSEPRØVE

12

40

MEARRA HAV REPETISJON Husker dere hva ordene heter på samisk?

Hav Vann Bølge Kaldt

NYE ORD Vi skal lære fi re nye ord. Øv godt på ordene.

Å SKILLE PÅ TORSK OG SEIBruk internett og fi nn bilder av en torsk og en sei. Du skal kunne fortelle til resten av klassen hva som skiller disse i utseende. Ja da, du skal få fortelle på norsk.

Sáidi Sei

MearasI havet

DorskiTorsk

EalláLever

På norsk På fi nsk

Jeg er..

Jeg har..

Torsken er..

Torsken har..

Mun lean

Mus lea

Dorski lea

Dorskis lea

41

HØYTLESINGSOPPGAVE

Dorski lea guolli. Dorski lea hui stuoris. Dorski lea ránis ja ruškat. Dorskkis lea skávža. Dorskki oaivi lea unni.

Sáidi lea maid guolli. Sáidi lea ránis ja ruoná. Sáiddi oaivi lea unni.

GRAMMATIKK Se på følgende setninger. Studer dem nøye.

Jukselapp Hui = veldigSkávža = skjegg

Oaivi = hode

Dus leaMus leaDorskis lea

Sáiddis lea

42

Vi har allerede lært hvordan man sier at jeg har og du har, nemlig mus lea og dus lea. Når vi skal si at torsken har noe, så må vi legge til –s til ordet dorski. Når vi legger til en –s til sáidi så kommer det inn en ekstra –d.

OPPGAVE Diskuter i klassen og prøv å oversette følgende setninger:

Jeg har (en) ball.

Du har (en) bil.

Katten har (et) eple.

Prinsessa har (en) hund.

EN VRIEN OPPGAVEPrøv deretter å oversette følgende setninger. Her skal vi legge til ekstra bokstaver.

Torsken har (et) skjegg.

Seien har (et) hode.

Jenta har (en) ball.

Kråka har (en) familie.

43

OVERSETTELSESOPPGAVEDette er ingen enkel oversettelsesoppgave. Kanskje dere kan samarbeide to og to for å få det til? Skriv det torsken sier i prateboblene. Lykke til!

Torsken er en fi sk.

”Jeg er en torsk”, sier (dadjá) torsken

Torsken lever i havet.

Torsken er en havfi sk.

Torsken har et stort hode og skjegg.

”Jeg har et fi nt hode”, sier torsken.

”Jeg har et nydelig skjegg”, sier torsken.

44

HØYTLESING

SKRIVETRENING Vi skal øve oss på å skrive veldig pent. Skriv diktet ned i arbeidsboka di så pent du kan.

REPETISJON Vi har lært ordene meahcci og mearra. I tillegg har vi lært ordene meahcis og mearas. Husker dere forskjellen mellom disse?

Meahcci Meahcis Mearra Mearas

Den siste bokstaven –s betyr altså det samme som ‘i’ på norsk. Denne s-bokstaven kan vi lime inn på andre ord også. Máhtu er det samiske ordet for mark/makk. Tenk deg at marken bor i en frukt.

Mearra lea čáhppat.Mearra lea stuoris.Mearra lea galmmas.

Doppe boahtá stuorra bárru.Bárru lea vielgat.Bárru lea galmmas.

Banána

Peara

Kivi

Grapefrukt

Banánas lea máhtu.

GLOSEPRØVE

JukselappBoahtá

=kommer

13

45

DUOTTAR FJELL NYE ORD Vi skal ha en liten grammatikkpause. Vi skal jobbe med å repetere og å hanke inn noe av den store mengden med kunnskap i samisk som dere har opparbeidet dere.

Nye ord dere skal øve på er:

REPETISJON Vi repeterer tidligere ord. Hva heter følgende ord på samisk:

SoahkiBjørk Beahci

Furu

BeahciFuru

SoahkiBjørk

Vinter?

Om vinteren?

Fjell?

Til fjellet?

På fjellet?

ÁloAlltid

Orrut/Mun orunÅ bo/jeg bor

46

FORSKJELLEN MELLOM BJØRK OG FURU Vi skal snakke litt om furu og bjørk. Når vi kommer høyere opp i terrenget, så må furua vike, og bjørka overtar. Bare for at vi skal være helt sikre på hvordan disse to trærne ser ut, så tegner vi begge i arbeidsboka og skriver de samiske navnene under.

LESEØVELSE

Mun orun Ivgobađas.

Ivgobahta lea Norggas.

Meahcci Ivgobađas lea beahcemeahcci.

Dálvet meahcci lea ruona.

Beahci lea álo ruona.

Vi prøver å oversette leseteksten til norsk. Hele klassen kan delta samtidig på denne oppgaven. Er det sant at skogen er grønn om vinteren også?

MUN

DON

SON

ORRUT

ORUN

?

ORRO

47

HELT NYTT VERB

OVERSETT TIL NORSKPrøv å gjette hva de følgende setningene betyr på norsk.

Mun orun Norggas.

Norga lea Skandinávias.

Skandinávia lea Eurohpás.

Gos don orut?

48

OVERSETTELSESOPPGAVENå må vi grave i hukommelsen og ta fram setninger og ord vi har lært tidligere. Noen av setningene er litt vanskelige. Dere må gjerne jobbe sammen to og to. Diskuter dere frem til riktige løsninger.

God dag.

Jeg heter Anne.

Jeg er en jente.

Jeg er 8 år gammel.

Jeg bor i Norge.

Dette er en appelsin.

Dette er en stor appelsin.

Appelsinen er oransje.

Hvilken farge er (det på) eplet?

Eplet er rødt.

Bjørnen sover.

Bjørnen sover om vinteren.

Bjørnen sover ute i skogen.

Kråka leker om vinteren.

! ?

!

?

= = =

49

Torsken er en fi sk.

Torsken lever i havet.

Torsken er en havfi sk.

Torsken har skjegg.

Ute er det et reinsdyr.

Reinsdyret er grått.

Ute er det 7 reinsdyr.

Jeg har en hund.

Hunden er svart.

Den er herlig.

Tegn en smilemunn ved de setningene dere syntes var enkle.

Tegn et utropstegn ved de setningene dere syntes var litt vanskelige?

Tegn et spørsmålstegn ved de setningene dere ikke syntes at dere fi kk til.

Tell opp og lag statistikk. Hvor mange ble det av hver?

GLOSEPRØVE

14

50

MEAHCCI SKOG

REPETISJON Hva heter på følgende ord på samisk?

Skog? I skogen? Tre? Furu? Bjørk?

NYE ORD Vi skal lære fi re nye ord. Disse skal du skrive opp i arbeidsboka di, og du skal øve på ordene. Øv godt på ordene.

LieđđiBlomst

ŠadduFrukt

AlitbiellorássiBlåklokke

MuorjiBær

Dát lea appelsiidna. Appelsiidna

lea oranša.

Appelsiidna lea šaddu.

1 32

51

TEGN ET BILDE Vi skal tegne et bilde, eller egentlig tre bilder i ett. Del arket i tre like store ruter.

Rute 1) En epletrekvist med et eple hengende på

Rute 2) Blåbærlyng med blåbær

Rute 3) En blåklokke, med blomst, stilk og blader

Under hvert bilde skal dere skrive en beskrivelse på samisk.

1) Dette er et eple. Eple er en frukt.

2) Dette er blåbær, blåbæret er et bær.

3) Dette er en blåklokke. Blåklokka er en blomst.

MUNTLIG OPPGAVE Fortell om de forskjellige bildene du har laget. Bruk følgende tekst som modell:

SKRIVEOPPGAVE Skriv ned ordene for fi re bær og fi re frukter.

Njealje muorjji? Njealje šattu?

52

SKRIVEOPPGAVE Kopier til arbeidsboka og lag setninger om frukt og bær. Den første setningen kan du bruke som modell:

1. Sárrit lea muorji. Sárrit lea alit.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

53

GRAMMATIKK Vi skal øve litt mer på å bruke endelsen –S. Denne skal limes inn i slutten av ordet den skal beskrive. Hvilket norsk ord skal vi bruke for å oversette denne endelsen?

I tillegg har vi lært at det er noen ord som må få en ekstra bokstav. Dette øvde vi på når vi skulle lære å si å ha.

GLOSEPRØVE

Katt

Banan

Penn

Prinsesse

Pære

I katten

I bananen

I pennen

I prinsessa

I pæra

Torsk

Sei

Kråke

Jente

I torsken

I seien

I kråka

I jenta

15

Odne beaivváš baitá

I dag skinner sola

Odne arvá.I dag regner det

Odne bieggá I dag blåser det

54

ALBMI HIMMEL REPETISJON Husker du fortsatt hva disse ordene heter på samisk?

Himmel Vår Om våren Sol Sola skinner Stjerne

NYE ORD Vi skal lære å snakke om været. Dersom vi har lite å snakke om, så kan vi alltids slå i hjel litt samtaletid med å snakke om været. Vi skal ikke lære enkelte ord, vi skal lære tre korte gode setninger:

Ordet odne betyr i dag. Og det er et ord vi bør lære oss.

55

MUNTLIG OPPGAVE Gjør det til en vane å stille spørsmålet Makkár dálki lea odne? (Hvordan er været i dag).

FØR VÆRSTATISTIKKERVi skal lage en liten værkalender for en uke. For hver dag skal vi føre opp om det regner, blåser eller om sola skinner. Vi må huske å også fordele de ukedagene når vi ikke har samisk på skolen.

Når vi er ferdige, skal vi lage statistikkoversikt over hvor mange dager vi har hatt regn og hvor mange dager vi har hatt solskinn.

Husk å fortelle til dem der hjemme på samisk hva slags vær vi har!

Makkár dálki lea odne?

Hvordan er været

i dag?

MANDAGMÁNNODAT

TIRSDAGDISDAT

ONSDAGGASKAVAHKKU

TORSDAGDUORASTAT

FREDAGBEARJADAT

LØRDAGLÁVVORDAT

SØNDAGSOTNABEAIVI

56

Observer og dokumenter været i en uke. Bruk fullstendige setninger

10 KRBuorre beaivvi, áhkku!

Odne lea hui somás beaivi.

Beaivváš báitá Norggas. Álo.

Meahcci lea ruoná ja

giđđa-albmi lea čuvgesalit.

Gal dat lea hearvaš.

10 KR

57

MUNTLIG LEKSE Vi kan fortsatt gå rundt og si Somá! Beaivváš báitá hver dag sola faktisk skinner.

LAG ET POSTKORTSkriv et postkort til en venn på samisk.

Somá! Beaivváš

báitá

58

EVALUERING Helt avslutningsvis tar vi og samtaler i klassen om hvordan vi har hatt det i samiskklassen i år. For hver gang vi har gått igjennom et nytt tema, så har vi hatt en liten gloseprøve.

Ta en gjennomgang av følgende punkter i klassen og diskuter. Gi tilbakemeldinger!

Føler dere at dere har lært mye samisk i 3. klasse?

Hva har dere lært?

Hva har vært lett?

Hva har vært vanskelig?

Hvor mange ord tror dere at dere har lært?

Har dere blitt fl inke til å lese høyt og skrive?

Føler dere at dere kan de samiske bokstavene?

Har dere lært hva en diftong er og hvordan

de samiske diftongene skal uttales?

Føler dere trygge på å bøye verb i jeg-, du- og han/hun-form?

Hva har dere likt best av alt dere har gjort?

Hva har dere likt minst av alt dere har gjort?

Har dere blitt fl inke til å lære ting utenatt?

Er det gøy eller kjedelig å ha samisk på skolen?

SANALISTA ORDLISTEA G

H

J

K

L

M

N

O

P

R

S

UV

B

C

D

E

Áddjá bestefarAdveanta adventÁhčči pappaÁhkku bestemorAlbmi himmelAlit blåAlitbiellorássi blåklokkeÁlo alltidAppelsiidna appelsinArvá (det) regner Báitá skinner (den, han/hun)

Banána bananBárdni guttBárru bølgeBeahci furuBeaivváš solBeana hundBearaš familieBieggá (det) blåserBoagan belteBoahtá han/hun kommerBoaris gammelBoazu reinsdyrBoran jeg spiserBussá katt

Čáhci vannČáhppat svartČáhppes- mørk (om blå)Čakča høstČáppat penČohkkes- mørk (om farge)Čuoigat å stå på skiČuoiggan jeg står på skiČuvges- lys (om farge)

Dálki værDálvet om vinterenDálvi vinterDievdu mannDorski torskDuoddarii til fjellsDuottar fjell

Eadni mammaEallá han/hun leverEalli dyrEananmuorji jordbærEappel epleEŋgel enkeliFiskat gul

Gahpir lueGákti kofteGalmmas kaldt Gánda guttGarjá kråkeGeađgi steinGeassi sommerGiđđa vårGiđđat om vårenGiehka gjøkGonagas kongeGreaipa grapefruktGuolli fi skGuovža bjørn

Hávski morsomHearvás herligHui veldig

Jagi årJokŋa tyttebærJuovla julJuovlabálda julekveiteJuovlabiebmu julematJuovlačikŋa julepyntJuovlagáhkku julekakeJuovlaluopmu juleferieJuovlamuorra juletreJuovlanásti julestjerneJuovlastállu julenisse

Kivi kiviKrokodilla krokodille

Lieđđi blomstLiidni sjalLila lillaLoddi fuglLuomi moltebærLupmu plomme

Makkár Hva slags Meahcci skogMeahcis i skogenMearas i havetMearra havMeasta nestenMonni eggMuohta snøMuohtaáddja snømannMuohtačahkir snøballMuohtasoahti snøballskrig, eg snøkrigMuohtaspábba snøballMuohttagis i snøenMuorji bærMuorra tre

Násti stjerneNieida jenteNisson kvinneNjukča svaneNorga NorgeNuorra ung

Oabbá søsterOađđá sover (den, han/hun)Oaivi hodeOdne i dagOlgun uteOranša oransjeOrro lever (den, han/hun)Orrut å boOrun jeg bor

Peara pærePrinseassa prinsesse

Ráhkadan jeg lagerRáhkadit å lageRánis gråRuksesruoivil dompapRuoksat rødRuona grønnRuškat brun

Šaddu fruktSáidi seiSápmi SamelandSarrit blåbærSávza sauSisttebuvssat skinnbukseSkávža skjeggSkiret skjære, sjuraSoahki bjørkSomá triveligSpábba ballStoahká leker (den, han/hun)Stuorra- store-

Unna- lille-

Vielgat hvitViellja brorViskkon sviskeVuoncávaris haneVuonccis høne

STORFJORD SPRÅKSENTER & SKIBOTN SKOLE