Elisabeth Nørgaard - SSB · 2001. 3. 12. · Struktur Rapporten starter med en generell beskrivelse av finansieringen av folketrygden, inntektssystemet for kommunesektoren og finansieringen

2001/8 Rapporter Reports

Elisabeth Nørgaard

Finansiering av helse- ogsosialutgifter i Norge1990-1998

Statistisk sentralbyrå • Statistics NorwayOslo–Kongsvinger

Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra deenkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder-søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser.

Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from thedifferent research and statistics areas. Results of various single surveys are alsopublished here, usually with supplementary comments and analyses.

© Statistisk sentralbyrå, mars 2001Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen,vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde.

ISBN 82-537-4908-2ISSN 0806-2056

Emnegruppe12.01. Offentlige finanser og trygdeordninger

Design: Enzo Finger DesignTrykk: Statistisk sentralbyrå

Standardtegn i tabeller Symbols in tables SymbolTall kan ikke forekomme Category not applicable .Oppgave mangler Data not available ..Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ...Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication :Null Nil -Mindre enn 0,5av den brukte enheten

Less than 0.5 of unitemployed 0

Mindre enn 0,05av den brukte enheten

Less than 0.05 of unitemployed 0,0

Foreløpig tall Provisional or preliminary figure *Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series —Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series |Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r

3

Sammendrag

Elisabeth Nørgaard

Finansiering av helse- og sosialutgifter i Norge 1990-1998

Rapporter 2001/8 • Statistisk sentralbyrå 2001

Finansieringen av de samlede utgifter har endret seg lite i perioden 1990-1998. Staten finansierer om lag 2/3 avutgiftene, kommunene finansierer i overkant av 20 prosent, mens arbeidsgivere og arbeidstakere finansierer mellom4 og 5 prosent av utgiftene.

Totale offentlige utgifter til helse- og sosialtjenester var 290 milliarder kroner i 1998, en økning fra 180 milliarder i1990. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 6 prosent.

Utgifter til eldre, funksjonshemmede og etterlatte, hvor eldre utgjør om lag 60 prosent, utgjør om lag halvparten avde samlede offentlige utgiftene. Andelen har vært stabil i perioden 1990-1998. I 1990 ble nesten 11 prosent avutgiftene brukt under området familie og barn. Denne andelen har økt noe, og i 1998 ble 13 prosent av utgiftenebrukt på familie og barn. Utgiftene til arbeidsledighet utgjorde 7 prosent av de samlede utgifter i 1990. Andelen øktetil 9 prosent i 1993 og ble redusert i de påfølgende år. I 1998 utgjorde utgifter til arbeidsledighet 3 prosent av detotale utgiftene. I 1990 ble 28 prosent av utgiftene brukt under området sykdom, og andelen hadde økt til nesten 31prosent i 1998. Boligtjenester og andre sosiale tjenester utgjør mellom 3 og 4 prosent av utgiftene.

I rapporten er det inkludert egenbetalinger under områdene familie og barn, sykdom, eldre og funksjonshemmede. I1990 utgjorde egenbetalingene nesten 13 milliarder kroner, og dette hadde økt til i underkant av 23 milliarder kroneri 1998. Som andel av bruttoutgifter til serviceytelser for disse områdene utgjorde egenbetalingene rundt 18 prosent i1998. Denne andelen har endret seg lite i løpet av 1990-tallet.

Rapporter 2001/8 Finansiering av helse- og sosialutgifter i Norge

5

Innhold1. Innledning .......................................................................................................................................... 71.1. Nordisk Sosialstatistisk Komité............................................................................................................................. 71.2. Rapportens innhold............................................................................................................................................. 7

2. Finansiering av folketrygden........................................................................................................... 9

3. Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner ............................................................... 113.1. Kommunale inntekter ....................................................................................................................................... 113.2. Statlige rammetilskudd i 1990-årene................................................................................................................. 11

4. Finansiering av Statens pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasse og privatepensjonskasser og -fond................................................................................................................. 14

5. Familie og barn................................................................................................................................ 155.1. Kontantytelser................................................................................................................................................... 155.2. Serviceytelser .................................................................................................................................................... 16

6. Arbeidsledighet ............................................................................................................................... 196.1. Kontantytelser................................................................................................................................................... 196.2. Serviceytelser .................................................................................................................................................... 20

7. Sykdom............................................................................................................................................. 227.1. Kontantytelser................................................................................................................................................... 227.2. Serviceytelser .................................................................................................................................................... 23

8. Eldre .................................................................................................................................................. 258.1. Kontantytelser................................................................................................................................................... 258.2. Serviceytelser .................................................................................................................................................... 26

9. Funksjonshemmede ........................................................................................................................ 299.1. Kontantytelser................................................................................................................................................... 299.2. Serviceytelser .................................................................................................................................................... 31

10. Etterlatte .......................................................................................................................................... 3310.1. Kontantytelser ................................................................................................................................................ 3310.2. Serviceytelser .................................................................................................................................................. 34

11. Boligytelser ...................................................................................................................................... 35

12. Andre sosiale ytelser....................................................................................................................... 3712.1. Kontantytelser ................................................................................................................................................ 3712.2. Serviceytelser .................................................................................................................................................. 38

13. Finansieringen av de samlede offentlige helse- og sosialutgifter ............................................ 4013.1. Finansiering av utgiftene................................................................................................................................. 4013.2. De enkelte utgiftsområdenes andel av totale utgifter...................................................................................... 4113.3. Egenbetalinger ............................................................................................................................................... 42

Referanser ............................................................................................................................................... 43

Tidligere utgitt på emneområdet ......................................................................................................... 44

De sist utgitte publikasjonene i serien Rapporter.............................................................................. 45

Finansiering av helse- og sosialutgifter i Norge Rapporter 2001/8

6

Tabellregister2. Finansiering av folketrygden2.1. Inntekter til folketrygden. 1990-1998. Millioner kroner .................................................................................. 102.2. Inntekter til folketrygden. 1990-1998. Prosentvis fordeling............................................................................. 10

3. Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner3.1. Inntekter i kommunesektoren. 1991-1998. Millioner kroner ........................................................................... 11

5. Familie og barn5.1. Løpende utgifter til familie og barn. 1990-1998. Millioner kroner................................................................... 155.2. Finansiering av kontantytelser. Familie og barn. 1990-1998. Prosent .............................................................. 155.3. Finansiering av serviceytelser. Familie og barn. 1990-1998. Prosent ................................................................ 165.4. Egenbetalinger. Andel av bruttoutgifter. Familie og barn. 1990-1998. Prosent ............................................... 185.5. Egenbetalinger. Andel av utgifter til daginstitusjoner og familiedagpleie. 1990-1998. Prosent ........................ 18

6. Arbeidsledighet6.1. Løpende utgifter til arbeidsledighet. 1990-1998. Millioner kroner................................................................... 196.2. Finansiering av kontantytelser. Arbeidsledighet. 1990-1998. Prosent .............................................................. 196.3. Finansiering av serviceytelser. Arbeidsledighet. 1990-1998. Prosent................................................................ 21

7. Sykdom7.1. Løpende utgifter til sykdom. 1990-1998. Millioner kroner .............................................................................. 227.2. Finansiering av kontantytelser. Sykdom. 1990-1998. Prosent.......................................................................... 227.3. Finansiering av serviceytelser. Sykdom. 1990-1998. Prosent............................................................................ 247.4. Egenbetalinger. Sykdom. 1990-1998.............................................................................................................. 24

8. Eldre8.1. Løpende utgifter til eldre. 1990-1998. Millioner kroner .................................................................................. 258.2. Finansiering av kontantytelser. Eldre. 1990-1998. Prosent .............................................................................. 258.3. Finansiering av serviceytelser. Eldre. 1990-1998. Prosent ................................................................................ 278.4. Egenbetalinger. Eldre. 1990-1998. Millioner kroner ........................................................................................ 288.5. Egenbetalinger. Andel av serviceytelser. Eldre. 1990-1998. Prosent ................................................................ 28

9. Funksjonshemmede9.1. Løpende utgifter til funksjonshemmede. 1990-1998. Millioner kroner ............................................................ 299.2. Finansiering av kontantytelser. Funksjonshemmede. 1990-1998. Prosent........................................................ 299.3. Finansiering av serviceytelser. Funksjonshemmede. 1990-1998. Prosent ......................................................... 319.4. Egenbetalinger. Funksjonshemmede. 1990-1998. Millioner kroner ................................................................. 329.5. Egenbetalinger. Andel av bruttoutgift. Funksjonshemmede. 1990-1998. Prosent ........................................... 32

10. Etterlatte10.1. Løpende utgifter til etterlatte. 1990-1998. Millioner kroner ............................................................................ 3310.2. Finansiering av kontantytelser. Etterlatte. 1990-1998. Prosent ........................................................................ 3310.3. Finansiering av serviceytelser. Etterlatte. 1990-1998. Prosent.......................................................................... 34

11. Boligytelser11.1. Løpende utgifter til boligytelser. 1990-1998. Millioner kroner......................................................................... 3511.2. Finansiering av boligytelser. 1990-1998. Prosent............................................................................................. 35

12. Andre sosiale ytelser12.1. Løpende utgifter til andre sosiale ytelser. 1990-1998. Millioner kroner ........................................................... 3712.2. Finansiering av kontantytelser. Andre sosiale ytelser. 1990-1998. Prosent....................................................... 3712.3. Finansiering av serviceytelser. Andre sosiale ytelser. 1990-1998. Prosent......................................................... 38

13. Finansieringen av de samlede offentlige helse- og sosialutgifter13.1. Finansiering av de samlede offentlige helse- og sosialutgifter. 1990-1998. Prosent......................................... 4013.2. Totale offentlige helse- og sosialutgifter. 1990-1998. Millioner kroner............................................................ 4113.3. De enkelte utgiftsområdenes andel av totale utgifter. 1990-1998. Prosent ..................................................... 4113.4. Egenbetalinger. 1990-1998. Millioner kroner.................................................................................................. 4213.5. Egenbetalinger. Prosentvis fordeling. 1990-1998............................................................................................ 42


7

På NOSOSKOs plenarmøte 23.-24. august 1999 ble detvedtatt å utarbeide en rapport om finansiering avoffentlige helse- og sosialutgifter i de nordiske landenei 1990-årene. Norge har ledet prosjektet og har hattansvaret for å utarbeide forslag til disposisjon avrapporten og å skrive en komparativ analyse avfinansieringen av utgiftene i de nordiske landene. Itillegg til Norge, har Danmark, Finland og Sverigedeltatt i prosjektet. Bidragene fra alle landene sammenmed den komparative analysen vil bli samlet i enarbeidsrapport som vil bli publisert av NOSOSKO.Denne rapporten er det norske bidraget til prosjektet.

Rådgiver Elisabeth Nørgaard har vært prosjektleder fordet nordiske prosjektet og har skrevet det norskebidraget. Seksjonssjef Ann Lisbet Brathaug har ledetreferansegruppen for prosjektet.

1.1. Nordisk Sosialstatistisk KomitéNordisk Sosialstatistisk Komité (NOSOSKO) er enpermanent komité under Nordisk Ministerråd ogNordisk Sosialpolitisk Komité som har til formål dels åkoordinere de nordiske lands statistikk på det sosialeområdet, dels å foreta sammenlignbare utredninger ogbeskrivelser av de sosiale trygghetsordningenes inn-hold og omfang.

Hvert land har tre representanter i komiteen sammenmed et antall suppleanter. Formannskapet går på skiftlandene imellom.

NOSOSKO offentliggjør sine resultater om den løpendeutviklingen i de sosiale forhold i rapporten "Social tryg-hed i de nordiske lande". NOSOSKO følger oppstil-lingen og definisjonene til EUROSTATs nomenklaturESSPROS1.

1.2. Rapportens innholdStrukturRapporten starter med en generell beskrivelse avfinansieringen av folketrygden, inntektssystemet forkommunesektoren og finansieringen av Statens

1 ESSPROS = European System of Integrated Social ProtectionStatistics.

pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasse ogprivate pensjonskasser og -fond.

De påfølgende kapitler er temabasert og følgerstrukturen i NOSOSKOs publikasjon "Social tryghed ide nordiske lande". De relevante temaene er:�� Familie og barn�� Arbeidsledighet�� Sykdom�� Eldre�� Funksjonshemmede�� Etterlatte�� Boligytelser�� Andre sosiale ytelser

Disse utgiftsområdene blir igjen inndelt i kontant-ytelser og serviceytelser med tilhørende undergrupper.Det blir spesifisert om kontantytelsene er skattepliktigeeller ikke. Tabellene i rapporten følger også struktureni "Social tryghed i de nordiske lande".

Utgiftene er fordelt på følgende finansieringskilder:�� Staten, inkludert folketrygden�� Kommunesektoren (kommuner og

fylkeskommuner)�� Arbeidsgivere�� Arbeidstakere (Statens pensjonskasse, Kommunal

Landspensjonskasse og private pensjonskasser og-fond).

Ett av formålene til rapporten er å belyse endringer ibyrdefordelingen mellom stat og kommune på 1990-tallet. Betydningen av finansiering av stat og kommunepåvirkes også av egenbetalinger som spiller en stadigstørre rolle i mange sosiale tjenesteordninger. Tema-kapitlene inkluderer derfor et avsnitt om egen-betalinger knyttet til serviceytelsene for de områderder det har vært mulig å spesifisere disse utgiftene.

Det siste kapitlet viser finansieringen av de totaleoffentlige helse- og sosialutgiftene. Utgifter til egen-betalingene omtales i eget avsnitt.

1. Innledning


8

I tillegg til å belyse byrdefordelingen mellom stat ogkommune på 1990-tallet, gir rapporten også en doku-mentasjon av de offentlige utgifter til helse- og sosial-formål slik det er definert i NOSOSKO-/ESSPROS-systemet. Endringer som har skjedd med offentligeordninger i løpet av denne perioden er belyst.

Beregning av utgifteneRapporten omfatter utgiftstall for perioden 1990-1998.

Utgangspunktet for fordelingen av utgiftene påfinansieringskilde er en database som Seksjon 350 iStatistisk sentralbyrå har hatt ansvaret for å oppdatere.Denne databasen inneholder detaljerte opplysningerfra stats- og kommuneregnskapene. Databasen er ut-gangspunktet for rapportering av data til NOSOSKO,EUROSTAT (ESSPROS) og Sosial- og helsedeparte-mentet.

Utgiftene som er inkludert i denne rapporten er i storgrad lik data som tidligere er rapportert til NOSOSKOog ESSPROS. Imidlertid er det enkelte avvik. Dette harulike årsaker. Når det gjelder kommunale (netto)ut-gifter er det i rapporteringen til NOSOSKO ogESSPROS ikke korrigert for salgs- og leieinntekter. Enslik korreksjon er gjort i denne rapporten fordi det ernettoutgifter som etter definisjonen skal inngå iNOSOSKO og ESSPROS.

I rapportering av utgiftstall til NOSOSKO og ESSPROSfor eldre og funksjonshemmede var utgiftene fram til1997 ikke fordelt mellom eldre og funksjonshemmedeog heller ikke mellom institusjoner og hjelp til utførelseav dagliglivsfunksjoner. I rapporteringen av tall for1998 er det foretatt en slik oppdeling, i tillegg er delerav utgiftene flyttet til området sykdom. Imidlertid fore-ligger det ikke en tidsserie basert på den metoden somer benyttet for dataene i 1998. Denne rapporten harderfor laget en fordeling mellom eldre og funksjons-hemmede og mellom institusjoner og hjelp til utførelseav dagliglivsfunksjoner som gir sammenlignbare tids-serier for perioden 1990-1998.

I tillegg til de metodiske forskjellene i tallene er ogsåenkelte feil rettet opp, og det er tatt inn noe suppler-ende informasjon for å gi et så utfyllende bilde avfinansieringskildene som mulig.


9

Formålet med folketrygden er å gi økonomisk trygghetved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifterved arbeidsledighet, svangerskap og fødsel, aleneom-sorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom ogdødsfall. Den skal bidra til å utjevne inntekt og levekårgjennom livsløpet til den enkelte og mellom grupper avpersoner. Den skal dessuten bidra til hjelp til selvhjelpmed sikte på at den enkelte etter en overgangsperiodeskal kunne forsørge seg selv og klare seg best mulig tildaglig. Folketrygden inneholder både korttidsstønadertil folk i yrkesaktiv alder og mer varige pensjoner tildem som ikke lenger kan delta i yrkeslivet. Sammenmed skattesystemet, er folketrygden det viktigsteoffentlige virkemiddelet til å omfordele inntekt i sam-funnet (St.meld nr 50, 1998-99).

Folketrygden gir rett til alders-, etterlatte- og uføre-pensjon, grunnstønad og hjelpestønad ved uførhet,attføringsytelser, stønad ved yrkesskade, stønad tilenslige forsørgere, kontantstønad ved egen og barns ogandre nære pårørendes sykdom, fødsel, adopsjon ogarbeidsledighet, medisinsk stønad ved sykdom, skade,legemsfeil, svangerskap og nedkomst og ved avbruddav svangerskap og gravferdsstønad.

Mange av folketrygdens ytelser fastsettes i forhold til etgrunnbeløp (heretter kalt G). Dette reguleres av Stor-tinget en eller flere ganger om året overensstemmendemed forandringer i det alminnelige inntektsnivået.Hovedreguleringen skjer 1. mai hvert år. Gjennom-snittlig G for 1998 var 44 413 kroner og G pr. 1. januar1999 er 45 370 kroner.

Folketrygden finansieres ved medlemsavgifter fraarbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og andretrygdede (trygdeavgift), arbeidsgiveravgift og tilskuddfra staten. Avgiftssatsene og tilskuddet fra statenfastsettes av Stortinget. Trygde- og arbeidsgiver-avgiften går inn i statsbudsjettet på linje med andreskatter og avgifter. Det eksisterer ingen direkte koblingmellom avgifter og utgiftsformål. Staten dekkerdifferansen mellom folketrygdens samlede utgifter oginntekter fra avgifter mv. ved ordinære skatteinntekter(statstilskudd). Denne finansieringen med generelleskatter og særskilte avgifter gjelder for samtlige av

formålene som inngår i folketrygden, dvs. at det fore-ligger ingen øremerking av inntekter for å dekkebestemte utgifter i folketrygden.

Medlemsavgiften for arbeidstakere og selvstendignæringsdrivende beregnes på grunnlag av pensjons-givende inntekt. Det betales ikke avgifter av pensjons-givende inntekt for inntekt mindre enn 21 400 kroner.Trygdeavgiften skal ikke utgjøre mer enn 25 prosent avden inntekten som overstiger dette beløpet. Kontant-stønad ved sykdom, fødsel, adopsjon og arbeidsledig-het betraktes som pensjonsgivende inntekt. Medlems-avgiften for arbeidstakere er 7,8 prosent av denpensjonsgivende inntekten (brutto lønnsinntekt). Forselvstendig næringsdrivende er avgiftssatsen 10,7prosent av den pensjonsgivende inntekten (nettonæringsinntekt) opptil 12 G, og 7,8 prosent avinntekter over 12 G. Som hovedregel betales det ikkemedlemsavgift av pensjonsgivende inntekt over etnærmere angitt tak (16 G, 75 G og/eller 134 G). Forannen personinntekt (pensjoner mv.) er avgiftssatsen3,0 prosent (Sosial- og helsedepartementet 1999).

Arbeidsgiveravgiften fastsettes i prosent av utbetaltlønn. Avgiften blir differensiert i henhold til hvilken delav landet arbeidstakeren bor i. Det er fem regionalesoner basert på geografiske og økonomiske forhold.Arbeidsgiveravgiften for disse sonene er henholdsvis:14,1, 10,6, 6,4, 5,1 og 0,0 prosent. På ytelser fraarbeidsgiver over 16 G (725 920 kroner) skal det i til-legg til disse satsene regnes en særlig avgift på 12,5prosent av det overskytende. For statsansatte betalesalltid høyeste sats.

I 1998 var folketrygdens totale inntekter 151 milliarderkroner. Noe over 40 prosent av dette ble finansiertgjennom arbeidsgiveravgiften. I 1990 finansiertearbeidsgiveravgiften 38 prosent av folketrygdensinntekter. Fra 1992 til 1993 var det en reduksjon iarbeidsgiveravgiften på 8 prosent. Dette skyldes hoved-sakelig at satsene ble nedjustert. Medlemsavgiftenfinansierte 30 prosent og statstilskuddet 27 prosent avinntektene i 1998. I 1990 utgjorde statstilskuddet 33,5prosent av de totale inntekter. Bidraget fra statstil-skuddet er dermed blitt redusert gjennom 1990-tallet,

2. Finansiering av folketrygden


10

på bekostning av både arbeidsgiveravgiften ogmedlemsavgiften. I 1987 ble det innført en lov somforpliktet kommuner og fylkeskommuner til å betale enavgift til folketrygden basert på den samlede pensjons-givende inntekten i kommunen. I 1990 var satsen1 prosent av samlet pensjonsgivene inntekt for kom-munene og 0,30 prosent av samlet pensjonsgivendeinntekt i fylket. Satsene ble nedjustert til 0,42 prosentfor kommunene og 0,11 prosent for fylket i 1991. Fra1992 har satsene vært 0 prosent. I 1990 var

kommunetilskuddet 4 milliarder kroner, i 1991 2,4milliarder, og det er registrert 400 millioner i 1992som følge av etterslep på innbetalingene. Posten andreinntekter inkluderer inntekter fra refusjoner fraarbeidsmarkedstiltak, fødselspenger/adopsjonspenger,trafikkskade, yrkesskade, bidragspliktige, medisinskbehandling og fra overskytende bidrag, og inntekter fraoppdragstjenester, tolketjeneste og hjelpemiddel-sentraler m.m.

Tabell 2.1. Inntekter til folketrygden. 1990-1998. Millioner kroner

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Totalt 121 054 107 062 114 579 119 340 121 811 126 198 132 535 139 359 150 848

Medlemsavgift (arbeidstakere og selvstendignæringsdrivende) 29 116 31 183 32 336 32 728 35 098 36 923 39 579 42 006 45 600

Arbeidsgiveravgift 46 182 47 877 49 594 45 447 46 322 48 546 51 953 56 186 61 696

Kommunetilskudd 4 072 2 092 400 - - - - - -

Statstilskudd 40 521 24 200 30 247 38 967 37 963 38 233 38 693 38 902 41 036

Andre inntekter 1 163 1 710 2 002 2 198 2 428 2 496 2 310 2 265 2 516

Tabell 2.2. Inntekter til folketrygden. 1990-1998. Prosentvis fordeling

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

Medlemsavgift (arbeidstakere og selvstendignæringsdrivende) 24,1 29,1 28,2 27,4 28,8 29,3 29,9 30,1 30,2

Arbeidsgiveravgift 38,1 44,7 43,3 38,1 38,0 38,5 39,2 40,3 40,9

Kommunetilskudd 3,4 2,0 0,3 - - - - - -

Statstilskudd 33,5 22,6 26,4 32,7 31,2 30,3 29,2 27,9 27,2

Andre inntekter 1,0 1,6 1,7 1,8 2,0 2,0 1,7 1,6 1,7


11

3.1. Kommunale inntekterKommunenes og fylkeskommunenes (heretter omtaltsom kommunesektoren) inntekter blir vanligvis deltinn i frie inntekter og øremerkede tilskudd. De frieinntektene består av rammetilskudd fra staten, salgs-og leieinntekter, skatt på inntekt og formue og andreinntekter2. Systemet for tildeling av rammetilskudd ernærmere beskrevet i et eget avsnitt under. Øremerkedetilskudd er overføringer fra staten til kommunesek-toren,og inntekten er bundet opp til bestemte formål.

Kommunesektorens totale inntekter økte fra 148 milli-arder kroner i 1991 til 212 milliarder i 1998, og til-svarer en gjennomsnittlig vekst på rundt 5 prosent iåret. Kommunesektorens inntekter gjennom skatter,salgs- og leieinntekter og andre inntekter utgjorde 72prosent av de totale inntekter i 1991. Denne andelenvar redusert til 66 prosent i 1998. Overføringer frastaten i form av rammetilskudd utgjorde vel 18 prosentav inntektene i 1991, på midten av 1990-tallet storammetilskuddene for rundt 16 prosent av kommune-sektorens inntekter. Andelen hadde imidlertid økt tilnesten 21 prosent i 1998. Øremerkede tilskudd var14,6 milliarder kroner i 1991, og dette økte med 11,5milliarder til 26,1 milliarder i 1998. De øremerkedetilskuddene økte dermed sin andel av inntektene frarundt 10 prosent i 1991 til 13 prosent i 1998. Det er deøremerkede tilskuddene som har hatt sterkest vekst iperioden 1991-1998, med en gjennomsnittlig årligvekst på nesten 10 prosent.

Da rammetilskuddsordningen ble innført i 1986 var deten klar målsetting at omfanget av øremerkede tilskudd

2 Overføringer fra andre kommuner, salg av utstyr mv.

på lengre sikt burde reduseres. Dette har derimot ikkeskjedd. Rammeoverføringene utgjorde om lag 65 pro-sent av de statlige overføringene i 1991. I 1998 vardette redusert til 61 prosent. De øremerkede tilskuddhar dermed får større betydning i løpet av 1990-årene.

3.2. Statlige rammetilskudd i 1990-åreneSystemet med statlige rammetilskudd til kommune-sektoren ble innført i 1986 og avløste omtrent 50større og mindre tilskuddsposter på statsbudsjettet. Eninnvending mot det gamle systemet var at tilskudds-ordningene var uoversiktlige og kompliserte. De mangeordningene var bygd opp etter forskjellig prinsipp, noesom førte til problemer med å få oversikt over de totaleinntektene i kommunen. Dette var uheldig for kom-munal planlegging og økonomistyring. Det ble ogsåvist til at de mange tilskuddsordningene bidro til å økesektoriseringen både på lokalt og sentralt nivå. Grunn-tanken i inntektssystemet er det finansielle og økono-miske ansvarsprinsipp, som innebærer at den somfatter en beslutning om å gjennomføre et tiltak ogsåskal være ansvarlig for å finansiere det. Hensikten er åunngå at kostnader veltes over på andre forvaltnings-nivåer.

Inntektssystemet ble utformet med sikte på å ivaretabåde inntektsutjevning og utgiftsutjevning. Med ut-giftsutjevning mener en utjevning av forskjeller ikostnader forbundet med å gi et likt kommunalt tilbudi ulike deler av landet. Med inntektsutjevning mener enutjevning av forskjeller i gjennomsnittlig skatteinn-tekter pr. innbygger.

3. Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

Tabell 3.1. Inntekter i kommunesektoren. 1991-1998. Millioner kroner

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Driftsinntekter. 148 138 157 233 162 658 173 141 178 212 186 718 199 186 212 148Salgs- og leieinntekter. 18 395 19 954 21 252 22 166 23 225 23 525 25 405 25 913Skatt på inntekt og formue. 61 410 62 382 65 270 71 763 72 570 77 186 81 789 85 469Eiendomsskatt. 2 267 2 591 2 693 2 792 2 898 3 034 2 842 2 740Rammetilskudd 26 899 30 316 29 485 27 886 28 537 29 868 36 103 44 003Øremerkede tilskudd. 14 598 15 555 17 547 18 445 19 678 21 581 22 138 27 840Andre inntekter 24 570 26 435 26 411 30 089 31 305 31 524 30 909 26 184


12

Utgiftsutjevnende tilskudd blir fordelt etter kostnads-nøklene med tilhørende kriterium, vekter og egen-finansieringsdeler. Tilskuddene til den enkeltekommune blir beregnet ved hjelp av kommunen sinedeler av landstotaler. For å beregne tilskuddet til enenkelt kommune blir først kommunen sin prosentdelav de ulike kriteriene beregnet. Deretter beregneskommunen sin prosentdel av det totale utgiftsbehovet ilandet ved å multiplisere den prosentdelen de enkeltekriteriene har med tilhørende vekter. Ved hjelp avkostnadsnøklene blir dermed de relative forskjellene iutgiftsbehov kommunene imellom beregnet.

Rammetilskuddet ble finansiert på to forskjelligemåter. De utgiftsutjevnende tilskudd er utgiftsposter påstatsbudsjettet og behandles som ordinære bevilg-ninger. Det inntektsutjevnende tilskuddet og skjønns-tilskuddet ble finansiert over Skattefordelingsfondet.Skattefordelingsfondet ble opprinnelig opprettet i1936. Formålet med fondet var kommunal inntekts-utjevning. Skattefordelingsfondet fikk sine inntekter frafellesskatten. Utbetalingene fra Skattefordelingsfondetframsto ikke som utgifter på statsbudsjettet, men bleutbetalt av Kommunal- og regionaldepartementetdirekte fra Skattefordelingsfondet etter fullmakt fraStortinget. Skattefordelingsfondet ble avviklet fra1997. Tilskuddene som tidligere ble tildelt fra fondetblir nå bevilget fra statsbudsjettet under Kommunal- ogregionaldepartementet. Hensikten med endringen er åforenkle overføringen til kommunesektoren regnskaps-messig og praktisk ved at overføringen i sin helhetbevilges fra statsbudsjettet.

I perioden 1990-1994 ble det gitt tre utgiftsutjevnendesektortilskudd til kommunene. Et tilskudd til grunn-skoleundervisning, et til helse- og sosialtjeneste og ettil kulturformål. Til fylkeskommunene ble det også gitttre utgiftsutjevnende sektortilskudd; til videregåendeopplæring, fylkeshelsetjenesten og samferdselsformål.Det ble i tillegg gitt inntektsutjevnende tilskudd tilbåde kommuner og fylkeskommuner. Dette ble gjortgjennom et generelt tilskudd som ble fordelt etter skattpr. innbygger. Det generelle tilskuddet hadde også enskjønnsdel. Denne delen av tilskuddet ble fordelt etteren skjønnsmessig vurdering for å ivareta spesielleforhold i den enkelte kommune og fylkeskommune.

Staten fullfinansierte ikke tjenestene gjennom sektor-tilskuddene. Kommunene bidro gjennom skatteinn-tekter og gjennom inntekter fra det generelle til-skuddet. I alle kostnadsnøkler er det derfor en egen-finansieringsandel som beregningsmessig representererdet kommunene i gjennomsnitt bidro med selv. Egen-finansieringsandelen ble beregnet ut fra forholdetmellom de totale nettoutgiftene i sektoren og ramme-tilskuddet. Regnskapstall fra det siste tilgjengelige årble brukt.

Kostnadsnøklene ble endret flere ganger i denneperioden. I 1991 trådte reformen om overføring avansvaret for psykisk utviklingshemmede til kom-munene i kraft. I 1991 ble 2,5 milliarder kroner over-ført fra fylkeskommunene til kommunenes ramme-tilskudd, men ble det første året ikke fordelt etterinntektssystemets kriterier. Fra og med 1992 ble til-skuddet til psykisk utviklingshemmede fordelt etterinntektssystemets kriterier. I 1992 ble kriteriet "antallinnbyggere bosatt spredt" erstattet med "person-minutter" som måler befolkningens gjennomsnittligereisetid til kommunesenteret. Kriteriet har senereendret navn til "beregnet reisetid".

I 1993 ble det ble lagt fram en stortingsmelding "omforholdet mellom staten og kommunane" (St.meld nr23, 1992-93), som foreslo en forenkling av systemet,og i 1994 ble det tatt i bruk et forenklet inntektssys-tem. Et mål med forenklingen var å gjøre systemet meroversiktlig. Dette ble gjort ved å gå vekk fra de spesi-elle sektortilskuddene og til å bruke felles kostnads-nøkler. Det ble også tatt i bruk nye fordelingskriterierfor det inntektsutjevnende tilskuddet. Omleggingen vari hovedsak en teknisk omlegging som ikke hadde noensærlige fordelingskonsekvenser. Noen endringer haddeimidlertid en mer substansiell karakter, småkommune-tilskuddet ble lagt om, størrelsen på storbytilskuddetble vurdert på nytt, Nord-Norge-tilskuddet ble lagt omog det ble innført en ny kostnadsnøkkel for videregå-ende opplæring.

Hvilken størrelse rammetilskuddet fikk for den enkeltekommune og fylkeskommune, ble i tillegg til kriterierog vekter, fortsatt avgjort av et beregningsmessig kravom egenfinansiering. Kravet innebar at alle kommunerog fylkeskommuner skal medvirke med like mye avegne inntekter, målt i kroner pr. innbygger, vedfinansiering av tjenestene. Egne inntekter betyr i dennesammenheng skatt og inntektsutjevnende tilskudd. Irammetilskuddet til kommune og fylkeskommune vardet fortsatt en del som blir fordelt etter skjønn.

I 1995 ble det oppnevnt et utvalg som skulle gjennom-gå inntektssystemet for kommuner og fylkeskom-muner. Utvalget la fram sin delutredning i begynnelsenav 1996 (NOU 1996:1). På grunnlag av utvalgetsutredning la regjeringen fram forslag om nyttinntektssystem som gjaldt fra 1997. Foruten forslag tilendringer i utformingen av inntektssystemet, ble detogså lagt fram forslag om å innlemme flere storeøremerkede tilskuddsordninger i rammetilskuddet.

Det ble vedtatt å innlemme seks øremerkede tilskudd irammetilskuddene. Dette førte til justeringer av kost-nadsnøklene for 1998.

I det nye inntektssystemet består det samlede ramme-tilskuddet av fem ulike deler for kommunene og fireulike deler for fylkeskommunene. Følgende tilskudd


13

blir gitt: innbyggertilskudd/utgiftsutjevnende tilskudd,inntektsutjevnende tilskudd, Nord-Norge-tilskudd,regionaltilskudd og skjønnstilskudd.

I 1999 ble det opprettet et hovedstadstilskudd for åkompensere Oslo for bortfallet av skatteinntekter daselskapsskatten ble gjort statlig. Begrunnelsen fordenne spesielle kompensasjonen er at regjeringenvurderer det slik at Oslo har spesielle oppgaver somhovedstad.

Når kommunene overtar ansvaret for nye oppgaver,eller øremerkede tilskudd innlemmes i inntektssys-temet, legges disse midlene oftest inn med en annenfordeling mellom kommunene enn fordelingen etterinntektssystemets kriterier. Det er ønskelig at dissemidlene gradvis fordeles etter inntektssystemetskriterier for at ikke overgangen for den enkelte kom-mune skal skje for brått. Derfor har inntektssystemeten overgangsordning som skal sørge for at endringeneskjer over tid. Det skal ta fem år fra første året til-skuddet skal innlemmes til hele prosessen er ferdig.Det samme gjelder endringer i tilskuddsfordelingensom følge av at inntektssystemet endres.

Fra 2000 ble det innført løpende inntektsutjevning.Tidligere ble inntektsutjevningen i inntektssystemetberegnet ut fra to år gamle skattetall. Løpende inn-tektsutjevning vil innebære at inntektsutjevningen forden enkelte kommune beregnes fortløpende gjennomåret når skatteinngangen for den enkelte måned fore-ligger. Dette betyr at kommuner med skattesviktslipper å vente i to år på kompensasjon. Man unngårogså at kommuner risikerer skattesvikt samme år somde eventuelt får lavt inntektsutjevnende tilskudd pga.høy skatteinngang to år tidligere.

Fra 2000 ble det satt i gang en forsøksordning medøremerkede tilskudd som rammetilskudd. Et viktigformål med dette er å undersøke om det fører til enmer effektiv ressursforvaltning, og om det får betyd-ning for det lokalpolitiske engasjement. 20 kommunerer plukket ut til å være med på forsøket som skal vare ifire år. Ikke alle øremerkede tilskudd blir en del av for-søket, men alle de største driftstilskuddene erinkludert.


14

Statens pensjonskasse (SPK) finansieres delvis av enmedlemspremie fra de ansatte. Denne medlems-premien tilsvarer 2 prosent av pensjonsgrunnlaget tilhvert enkelt medlem. I tillegg betaler enkelte virksom-heter (for eksempel statens forvaltningsbedrifter ogsærskilte grupper innenfor stats- og skolesektoren) enarbeidsgiverandel på 8 prosent, uten hensyn til deressærtrekk. Arbeidsgiverandel betales bare av virksom-heter som har egne inntekter. De fleste humanitæreorganisasjoner som er medlemmer i SPK betaler verkenmedlemsinnskudd eller arbeidsgiverandel. Det sammegjelder for grunnskolen. Differansen mellom SPKsløpende pensjonsutbetalinger og inntekter dekkes veden årlig bevilgning over statsbudsjettet. I SPK er detkun en minimal fondsoppbygging, og ordningenfinansieres løpende ut fra skatter og avgifter3.

Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er i motsetningtil Statens pensjonskasse fondsbasert. De kommunaleordningene er basert på et ordinært forsikringsteknisksystem, som går ut på å bygge opp fond for å dekkeframtidige pensjonsforpliktelser. KLP baserer seg ilikhet med SPK på et medlemsinnskudd på 2 prosent.Hver arbeidsgiver betaler i tillegg en fast prosentandelav pensjonsgrunnlaget i premie for alle arbeidstakere,for å finansiere den nødvendige fondsoppbyggingen.Hvor stor denne andelen er varierer etter hvilkenordning man er medlem i.

Om lag 2/3 av de kommunale arbeidstakerne er dekketav KLPs pensjonsforsikring, og over 90 prosent av kom-muner og fylkeskommuner har sin pensjonsforsikring iKLP. I 1998 var det 23 kommunale pensjonskasser, ogav disse var fire fylkeskommunale (Nordby 1999).

De private tjenestepensjonsordningene etter skatte-loven (TPES) finansieres som regel ved fondsopp-bygging. Arbeidsgiver og i noen tilfeller også arbeids-taker, betaler en årlig premie som settes av i et fond.Den årlige premien blir bestemt slik at den sikrerbalansen mellom arbeidsgivers forventede nåverdi avinnbetalinger og pensjonsutbetalinger. Premiesatsenbestemmes blant annet av faktorer som lønnsnivå,

3 Dette er et såkalt "pay as you go"-system.

alderssammensetningen til arbeidstakerne og frekven-sen med invaliditet og død.

Utgifter finansiert av SPK, KLP og private pensjons-kasser og -fond er i denne rapporten klassifisert som"arbeidstakeres bidrag".

4. Finansiering av Statens pensjonskasse,Kommunal Landspensjonskasse og private pensjonskasser og -fond


15

I 1998 ble det brukt 36,5 milliarder kroner under om-rådet "familie og barn", en økning fra 19 milliarderkroner i 1990. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årligvekst på 8,5 prosent. Kontantytelsene utgjorde 72 pro-sent av utgiftene i 1990, dette var redusert til 68 pro-sent i 1998.

5.1. KontantytelserI 1998 utgjorde kontantytelsene 24,9 milliarder kroner,en økning fra 13,8 milliarder kroner i 1990. Kontant-ytelsene er 100 prosent statlig finansiert. Med unntakav "D. Tilskudd til forsørgelse av barn" finansieres kon-tantytelsene av folketrygden. "Tilskudd til forsørgelseav barn" finansieres direkte over statsbudsjettet.

I 1990 utgjorde "Tilskudd til forsørgelse av barn (barne-trygden)" 64 prosent av de totale kontantytelsene.

Denne andelen ble redusert til 56 prosent i 1998. Sam-tidig har dagpenger ved fødsel og adopsjon økt sinandel av utgiftene fra 17 prosent i 1990 til 26 prosent i1998. Folketrygden økte dermed sin finansierings-andel. I 1990 finansierte folketrygden 36 prosent avutgiftene til kontantytelser, dette hadde økt til 44 pro-sent i 1997. Endringen i folketrygdens andel av ut-giftene forklares hovedsakelig med utvidelsene avperioden man har krav på fødselspenger. I 1989 blepermisjonstiden med full lønn utvidet fra 22 til 24uker. Fram til 1993 ble permisjonstiden utvidet flereganger og fra 1. april 1993 ble det innført 42 ukerfødselspermisjon med full lønn for yrkesaktive, alter-nativt 52 uker med 80 prosent lønnskompensasjon.

Tabell 5.1. Løpende utgifter til familie og barn. 1990-1998. Millioner kroner

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Totale utgifter 19 025 22 507 25 539 27 307 29 490 30 829 32 855 34 052 36 485Kontantytelser 13 781 16 052 18 008 18 947 20 348 20 970 22 152 23 057 24 882A. Dagpenger ved fødsel og adopsjon 2 292 2 927 3 342 3 920 5 071 5 462 5 715 6 097 6 366B. Ytelser ved fødsel 192 230 285 331 433 474 604 570 492C. Foreldreytelse ved passing av barn 260 310 351 381 405 431 455 480 625D. Tilskudd til forsørgelse av barn 8 800 10 083 11 219 11 489 11 604 11 679 12 393 12 835 13 822F. Annet 2 237 2 502 2 811 2 825 2 834 2 923 2 985 3 075 3 577

Serviceytelser 5 243 6 455 7 531 8 360 9 142 9 859 10 703 10 995 11 603A. Daginstitusjoner og familiedagpleie 3 624 4 313 4 925 5 338 5 657 6 096 6 629 6 745 6 955B. Døgninstitusjoner (barne- og ungdomsinstitusjoner) 412 444 540 635 763 857 951 1 088 1 206D. Annet 1 207 1 698 2 066 2 388 2 722 2 906 3 123 3 162 3 441

Tabell 5.2. Finansiering av kontantytelser. Familie og barn. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

A. Dagpenger ved fødsel og adopsjon 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Av dette finansiert av stat 100 100 100 100 100 100 100 100 100

B. Ytelser ved fødsel 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Av dette finansiert av stat 100 100 100 100 100 100 100 100 100

C. Foreldreytelse ved passing av barn 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Av dette finansiert av stat 100 100 100 100 100 100 100 100 100

D. Tilskudd til forsørgelse av barn 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Av dette finansiert av stat 100 100 100 100 100 100 100 100 100

F. Annet 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Av dette finansiert av stat 100 100 100 100 100 100 100 100 100

5. Familie og barn


16

A. Dagpenger ved fødsel og apopsjonDagpenger ved fødsel og adopsjon omfatter fødsels-penger til yrkesaktive og hjemmearbeidende, omsorgs-penger ved adopsjon og adopsjonsstøtte. Mottaker måvære medlem av folketrygden og ha vært i arbeid i tilsammen minst seks av de siste ti måneder før ned-komst (fra 1. august 1999 må opptjening ha skjedd pådet tidspunkt stønadsperioden påbegynnes), for å væreberettiget til fødselspenger.

Når det gjelder dagpenger ved fødsel og adopsjondekker folketrygden opptil seks ganger grunnbeløpet(G) i folketrygden. En kvinnelig arbeidstaker medinntekt under dette beløpet vil altså motta et beløpsom svarer til sin vanlige lønn som før. Ansatte i statenfår i tillegg dekket lønn som overstiger beløpet frafolketrygden, og dette blir dekket av arbeidsgiver.Ansatte i private bedrifter kan etter avtale få dekketlønn som overstiger beløpet som folketrygden dekker,og det er da den private arbeidsgiver som finansiererdette. Det er ikke mulig å spesifisere hvor mye arbeids-givere4 dekker utover det som blir refundert fra folke-trygden. Dette medfører at arbeidsgivers del avfinansieringen ikke fanges opp i de tallene som erbrukt her. Staten (folketrygden) finansierer 100 pro-sent av de utgiftene som er inkludert her.

B. Ytelser ved fødselYtelser ved fødsel inkluderer engangsstønad til kvinnersom ikke har rett til fødselspenger og en nedkomst-stønad til enslige forsørgere. Staten (folketrygden)finansierer 100 prosent av utgiften.

C. Foreldreytelse ved passing av barnForeldreytelse ved pass av barn omfatter stønad tilbarnetilsyn. Stønaden gis til enslige forsørgere underarbeid eller utdanning. Utgiftene må dokumenteres ogstønaden er inntektsavhengig. Staten (folketrygden)finansierer 100 prosent av utgiften.

4 Ifølge ESSPROS-manualen (§6.2.1) bør dette beregnes ved bruk avalternative kilder.

D. Tilskudd til forsørgelse av barnTilskudd til forsørgelse av barn omfatter statens ut-gifter til barnetrygd. Fra 1998 er utgifter til kontant-støtte inkludert. Barnetrygden tilfaller alle som harbarn mellom 0 og 16 år uavhengig av inntekt.

Kontantstøtte til ettåringer ble innført fra 1. august1998 og ble utvidet til toåringer fra 1. januar 1999.Full kontantstøtte er 27 156 kroner pr. år og blirredusert ved opphold i barnehage. De som benytter endeltids barnehageplass med statsstøtte får kontant-støtten avkortet i forhold til dette.

F. AnnetDe norske tallene under "Annet" inkluderer bidrags-forskudd, overgangs- og særtillegg til ugifte, skilte ogseparerte forsørgere og utdanningsstønad til ugifte,skilte og separerte forsørgere. Utgiften finansieres 100prosent av staten (folketrygden).

Kontantytelser og skattDagpenger ved fødsel og adopsjon (A) er en skatte-pliktig ytelse. Ytelser ved fødsel (B), foreldreytelse vedpassing av barn (C) og tilskudd til forsørgelse av barn(D) er skattefrie ytelser. F. Annet består av både skatte-frie og skattepliktige ytelser5.

5.2. ServiceytelserI 1998 ble det brukt 11,6 milliarder kroner på service-ytelser, en økning fra 5,2 milliarder i 1990. I 1990 ble70 prosent av utgiften brukt under kategori A. Dag-institusjoner og familiedagpleie, andelen var redusert til60 prosent i 1998. Kategori B. Døgninstitusjoner har øktsin andel fra 8 til 10 prosent og kategori D. Annet harøkt sin andel fra 23 til 30 prosent i løpet av perioden1990-1998.

I 1990 ble 41 prosent av serviceytelsene finansiert avstaten. Andelen steg noe fram til 1993, hvor nesten 45prosent ble statlig finansiert for så å bli redusert fram

5 Bidragsforskudd og overgangsstønad er skattepliktige ytelser, mensutdanningsstønad ikke er skattepliktig.

Tabell 5.3. Finansiering av serviceytelser. Familie og barn. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

A. Daginstitusjoner og familiedagpleie 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 54,0 58,7 62,5 65,1 65,8 65,1 64,7 64,2 60,3 Av dette finansiert av kommune 45,9 41,3 37,5 34,9 34,2 34,9 35,3 35,9 39,7

B. Døgninstitusjoner(barne- og ungdomsinstitusjoner) 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 10,2 1,9 1,6 1,4 1,2 1,2 1,1 1,0 1,0 Av dette finansiert av kommune 89,8 98,1 98,4 98,6 98,8 98,8 98,9 99,0 99,,0

D. Annet 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 13,4 11,9 11,5 10,5 9,3 9,4 9,0 9,0 9,0 Av dette finansiert av kommune 86,6 88,1 88,5 89,5 90,7 90,6 91,0 91,0 91,0

Serviceytelser 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0Totalt finansiert av stat 41,2 42,5 44,2 44,7 43,6 43,1 42,8 42,2 38,9Totalt finansiert av kommune 58,8 57,5 55,8 55,3 56,4 56,9 57,2 57,8 61,1


17

til 1998 hvor 39 prosent av serviceutgiftene ble statligredusert. Den andre finansieringskilden er kommune-sektoren.

A. Daginstitusjoner og familiedagpleieStatens utgifter omfatter diverse tilskudd øremerketbarnehageformål. I tillegg kommer fylkeskommunenesog kommunenes utgifter til kommunale og privatebarnehager.

Barnehager er et kommunalt ansvar, men staten bidrartil finansieringen gjennom diverse øremerkede til-skudd. Statlig driftstilskudd til barnehager er et av deviktige øremerkede tilskuddsordningene til kom-munene. Kommunesektoren finansierer sin andel av ut-giftene gjennom frie inntekter (rammetilskudd, skatterog avgifter).

Staten finansierte 54 prosent av nettoutgiftene tilbarnehager i 1990. Staten økte sin andel fram til ogmed 1994, hvor det statlige bidraget utgjorde 66prosent. I årene fra 1994 til 1997 har statens andelholdt seg stabil og var i 1997 64 prosent. Fra 1997 til1998 ble statens andel redusert til 60 prosent.Kommunene har redusert sin andel av utgiftene fra 46prosent i 1990 til 36 prosent i 1997. Fra 1997 til 1998økte kommunene sin andel til 40 prosent. Bakgrunnenfor at staten har økt sin finansieringsandel er en mål-setting om at kostnadene til barnehager skulle fordelesslik at staten finansierte 40 prosent og kommunene oghusholdningene skulle finansiere om lag 30 prosenthver (St.meld nr 8, 1987-88). Fordelingen mellom stat,kommune og husholdningene er kommentert nærmerei avsnittet om egenbetalinger.

Utgiftene til barnehager utgjorde 70 prosent av service-ytelsene i 1990. Dette var i 1997 redusert til 60 pro-sent. Denne reduksjonen må sees i sammenheng medinnføringen av skolestart for seksåringer som redusertebehovet for barnehageplasser og økte behovet forskolefritidsplasser.

B. Døgninstitusjoner (barne- og ungdoms-institusjoner)De norske tallene inkluderer fylkeskommunenes ut-gifter til barne- og ungdomsinstitusjoner og statstil-skudd til barne- og ungdomsvern.

Drift av barne- og ungdomsinstitusjoner er et fylkes-kommunalt ansvar. Fylkeskommunene skal også biståkommunene med plassering av barn utenfor hjemmet,og rekruttere, formidle og veilede fosterhjem (Otnes1996). Utgiftene blir i all hovedsak finansiert av fylkes-kommunene gjennom frie inntekter (rammetilskudd,skatter og avgifter).

D. AnnetDe norske tallene omfatter statlige tilskudd til tiltak forbarn og unge, kommunale barnevernsutgifter, statlige,kommunale og private tilskudd til familievern-kontorer6.

Utgifter til tiltak for barn og ungdom finansieres overbudsjettet til Barne- og familiedepartementet. Det eringen øremerkede tilskudd fra staten til kommunaltbarnevern. Kommunene finansierer barnevernet gjen-nom det statlige rammetilskuddet og kommunaleskatteinntekter. Familievernkontorene finansieres avfylkeskommunens frie inntekter, gjennom statlig til-skudd og andre private tilskudd.

I 1990 finansierte kommunesektoren 87 prosent av ut-giftene. Denne andelen var økt til 91 prosent i 1998.Staten finansierte 9 prosent av utgiftene i 1998, enreduksjon på 4 prosentpoeng siden 1990.

EgenbetalingerEgenbetalinger bidrar til finansieringen av service-ytelsene under kategoriene A. Daginstitusjoner ogfamiliedagpleie og D. Annet.

Beregningene viser at egenbetalingene utgjorde 25prosent av bruttoutgiftene til serviceytelser i 1998.Andelen har vært relativt stabil gjennom 1990-årene.

Beregninger viser at husholdningene finansierte 36prosent av bruttoutgiftene til barnehager7 (A) i 1998,om lag det samme som i 1990. I St.meld nr 8 (1987-88) Barnehager mot år 2000, ble det lagt opp til enutgiftsfordeling i barnehagesektoren der statens andelskulle være 40 prosent og de resterende 60 prosentskulle fordeles om lag likt mellom kommunen ogforeldrene. Utgiftstallene viser at målsettingen ikke eroppnådd. Husholdningene finansierer en større andelav barnehageutgiftene enn kommunesekoren.Kommunesektorens andel av bruttoutgiftene økte med3 prosentpoeng fra 1997 til 1998 og utgjorde da 26prosent.

Egenbetalingene for kategori D. Annet, inkludererprivate tilskudd til familievernkontor, og finansierer enliten del av bruttoutgiftene.

6 For familievern er bare statens tilskudd til familievernkontorerinkludert i tallene som er rapportert til NOSOSKO. Det er lagetanslag for utgifter fra kommunesektoren og private basert på tallsom tidligere er rapportert til Sosial- og helsedepartementet. 1998 eranslag.

7 For barnehager er det benyttet Foreldrebetalingsundersøkelsen forårene 1991-1998. 1990 er beregnet med utgangspunkt i kommune-regnskapene.


18

Tabell 5.4. Egenbetalinger. Andel av bruttoutgifter. Familie og barn. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Egenbetalinger - andel av bruttoutgift 26,3 23,6 23,4 24,0 24,6 25,1 25,3 25,1 24,9

A. Andel av bruttoutgift til daginstitusjoner ogfamiledagpleie 34,0 31,5 31,7 33,1 34,5 35,1 35,3 35,2 35,6D. Andel av bruttoutgift til annet 0,5 0,4 0,3 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3

Tabell 5.5. Egenbetalinger. Andel av utgifter til daginstitusjoner og familiedagpleie. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

A. Daginstitusjoner og familiedagpleie 100 100 100 100 100 100 100 100 100Finansiert av staten 36 40 43 44 43 42 42 42 39Finansiert av kommunesektoren 30 28 26 23 22 23 23 23 26Egenbetalinger 34 32 32 33 34 35 35 35 36


19

Utgiftene under området arbeidsledighet var 13 milli-arder kroner i 1990. En topp ble nådd i 1993 hvor detotale utgifter var nesten 20 milliarder kroner. I åreneetter 1993 ble utgiftene redusert og var i 1998 nede i 9milliarder kroner. Den relative fordelingen mellomkontantytelser og serviceytelser har vært konstantgjennom hele perioden, 60 prosent av utgiftene går tilkontantytelser.

Både kontantytelsene og serviceytelsene blir nærmestfullt ut finansiert av staten. Det har ikke vært noenendring i finansieringen i perioden 1990-1998.Kontantytelsene er hovedsakelig finansiert av statengjennom folketrygden, en liten del blir finansiertgjennom Statens pensjonskasse (SPK) som her erklassifisert som arbeidstakeres bidrag. Serviceytelseneblir i hovedsak finansiert direkte over statsbudsjettet.

6.1. KontantytelserI 1990 ble det brukt nesten 8 milliarder kroner påkontantytelser. Utgiften steg fram til 1993 hvor det blebrukt nesten 12 milliarder kroner. Fra 1993 til 1998ble utgiftene redusert, og i 1998 var utgiften vel 5milliarder kroner. Kontantytelsene blir i hovedsakfinansiert av staten gjennom folketrygden.

A. DagpengesikringDagpenger gir kompensasjon for tapt arbeidsinntekt pågrunn av arbeidsledighet. I de norske tallene inngårutgifter til dagpenger ved arbeidsledighet, og stønad tilarbeidsledige fiskere og fangstmenn (0,8 prosent avdagpengene i 1998). Fra 1995 blir tallene korrigert forinnfordret misbruk av dagpenger. Dagpengesikringutgjør nærmest 100 prosent av kontantytelsene.

Tabell 6.1. Løpende utgifter til arbeidsledighet. 1990-1998. Millioner kroner

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Totale utgifter 12 947 14 402 16 900 19 912 18 814 16 683 14 750 11 829 8 928Kontantytelser 7 811 8 545 10 649 11 854 10 918 10 013 8 975 7 443 5 432A. Dagpengesikring 7 811 8 545 10 629 11 852 10 916 10 004 8 936 7 331 5 268B. Delvis dagpengesikring 0 0 21 2 2 10 38 112 164

Serviceytelser 5 135 5 857 6 250 8 058 7 896 6 670 5 775 4 386 3 496A. Mobilitetsytelser 0 0 0 0 0 0 0 0 2B. Serviceytelser ved jobbtrening 2 871 3 144 3 223 3 739 3 981 3 203 2 812 2 094 1 554C. Annet 2 264 2 713 3 027 4 319 3 916 3 467 2 964 2 292 1 939 a. Av dette arbeidsformidling 1 235 1 316 1 517 1 717 1 913 1 934 1 947 1 909 1 891

Tabell 6.2. Finansiering av kontantytelser. Arbeidsledighet. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

A. Dagpengesikring 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 Av dette finansiert av stat 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00

B. Delvis dagpengesikring 0,00 0,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 Av dette finansiert av stat 0,00 0,00 100,00 100,00 100,00 75,60 94,30 96,90 96,90 Av dette finansiert gjennom arbeidstakeres bidrag 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 24,40 5,70 3,10 3,10

Kontantytelser 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00Totalt finansiert av stat 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 99,98 99,98 99,95 99,91Totalt finansiert gjennom arbeidstakeres bidrag 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,02 0,02 0,05 0,09

6. Arbeidsledighet


20

Utgiften til dagpenger og stønad til arbeidsledigefiskere og fangstmenn finansieres over folketrygden.Finansieringen skjer da gjennom generell beskatninguten noen form for differensiering etter risiko mellombransjer. Verken hovedsammenslutningene i arbeids-livet eller enkeltbransjer deltar direkte i finansierings-ordningen, og staten bærer således store deler av deninntektsrisiko som ellers måtte vært fordelt mellomarbeidstakere og arbeidsgivere (NOU 1993:11).

Trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten deler ansvaretfor å forvalte dagpenger ved arbeidsledighet. Arbeids-kontorene har hånd om vedtak og beregning av dag-penger, mens trygdeetaten står for utbetaling og trekk.

Det vanskelige arbeidsmarkedet tidlig på 1990-talletbidro til en betydelig økning i antall dagpengemot-takere. Fra gjennomsnittlig 50 000 dagpengemottakerei 1988 økte omfanget til om lag 152 000 i 1992. Ut-giften til dagpenger var nesten 8 milliarder kroner i1990, fram til 1993 steg utgiften i gjennomsnitt med15 prosent pr. år og var på nærmere 12 milliarderkroner i 1993. Fra 1994 ble utgiftene redusert medrundt 15 prosent i snitt pr. år og var vel 5 milliarderkroner i 1998.

Den norske arbeidsledighetstrygden bygger på prin-sippet at dagpengene kun ytes til arbeidssøkere somkan dokumentere tidligere tilknytning til arbeidslivet.De ytes kun til aktive (og reelle) arbeidssøkere. Dag-pengene skal gi inntektssikring ved ledighet og bidra tilat de ledige finner fram til nye jobber de har kvalifika-sjoner for. Stønaden skal sikre en rimelig levestandardmens den ledige aktivt søker etter nytt arbeid (NOU1992:26).

I 1997 trådte det i kraft et nytt regelverk for dag-penger. Endringene innebar blant annet at de tidligere80-ukers dagpengeperioder og 13-ukers opphørs-perioder ble fjernet og erstattet med en maksimalvarighet på tre år slik at dagpengeperioden nå er sam-menhengende og har et endelig sluttpunkt. Kravet tilinntekt siste år for å få rett til dagpenger er hevet fra0,75 G til 1,25 G. Det alternative kravet til gjennom-snittlig inntekt siste tre år er hevet fra 0,75 G til 1 G.

Dagpenger beregnes på grunnlag av arbeidsinntekt,lønn fra arbeidsmarkedstiltak samt stønad ved sykdom,fødsel, adopsjon og arbeidsledighet utbetalt i siste elleri gjennomsnitt over de tre avsluttede kalenderår.Beregningsgrunnlaget kan maksimalt være 6 G. Itillegg ytes et barnetillegg på 17 kroner (i 1999) pr.dag for hvert forsørget barn under 18 år og et ferie-tillegg på 9,5 prosent av utbetalte dagpenger fore-gående kalenderår til personer som hadde stønad iminst åtte uker dette året. Både arbeidsledige arbeids-takere og selvstendig næringsdrivende over 64 år, har

rett til et minste dagpengegrunnlag på 3 G og kanmotta dagpenger uten begrensning i tid inntil de fyller67 år.

B. Delvis dagpengesikringI de norske talle inngår utgiftene til ventelønn og vart-penger. Ventelønn og vartpenger skal gi økonomisksikring ved arbeidsledighet etter oppsigelse som enikke er skyld i selv. Ventelønn blir gitt til ansatte istatlig virksomhet, mens vartpenger blir gitt til med-lemmer av SPK utenom staten. Full ventelønn/vart-penger tilsvarer 66 prosent av den lønnen som bleutbetalt ved oppsigelsen. For å oppnå full ventelønn/vartpenger er det et vilkår at man ville ha oppnådd 30års tjeneste ved aldersgrensen for stillingen. Dersom 30års tjenestetid ikke ville blitt oppnådd, reduseres ytel-sen tilsvarende. Ventelønn/vartpenger skal minst til-svare minstepensjonen i folketrygden, eventuelt medektefelletillegg.

Utgiften til ventelønn finansieres over statsbudsjettet,vartpenger gjennom SPK. SPK har administrert statensventelønnsordning siden 1992. Tidligere ble ordningenfinansiert av den enkelte statlige etat/bedrift, og detforeligger ikke tall for årene før 1992. Utgiftene somfinansieres av SPK er i denne rapporten klassifisert somarbeidstakeres bidrag. Finansieringen av SPK erbeskrevet nærmere i kapittel 4.

I 1992 var utgiftene til ventelønn 21 millioner kroner.Dette relativt høye tallet sammenlignet med 1993 og1994 hvor utgiften var på 2 millioner kroner, skyldes atdet for 1992 ikke er korrigert for refusjoner fra statligvirksomhet. I 1993 og 1994 var bruttoutgiften rundt30 millioner kroner. Utgiftene steg kraftig fra 1994med en nettoutgift i 1998 på 164 millioner kroner,bruttoutgiften var 177 millioner kroner.

Kontantytelser og skattDagpenger er skattepliktige.

6.2. ServiceytelserArbeidsmarkedstiltak, arbeidsformidling og tilskudd tilkommunale sysselsettingstiltak er inkludert somserviceytelser. Serviceytelsene var 5 milliarder kroner i1990, og hadde økt til 8 milliarder i 1993. Utgifteneble redusert i de påfølgende år og utgjorde 3,5 milli-arder kroner i 1998. Serviceytelsene er statlig finan-siert.

A. MobilitetsytelserMobilitetsytelser består av folketrygdens stønad tilenslige forsørgere til dekning av flytteutgifter dersomdet er nødvendig for at vedkommende kan komme iarbeid. Utgiften er inkludert for første gang i 1998 ogvar 2 millioner kroner.


21

Tabell 6.3. Finansiering av serviceytelser. Arbeidsledighet. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

A. Mobilitetsytelser 0 0 0 0 0 0 0 0 100 Av dette finansiert av stat 0 0 0 0 0 0 0 0 100

B. Serviceytelser ved jobbtrening 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Av dette finansiert av stat 100 100 100 100 100 100 100 100 100

C. Annet 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Av dette finansiert av stat 100 100 100 100 100 100 100 100 100

a. Av dette arbeidsformidling 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Av dette finansiert av stat 100 100 100 100 100 100 100 100 100

Serviceytelser 100 100 100 100 100 100 100 100 100Totalt finansiert av stat 100 100 100 100 100 100 100 100 100

B. Serviceytelser ved jobbtreningDe norske tallene omfatter statens utgifter til arbeids-markedstiltak. Utgiftstallet blir korrigert for inntektersom i stor grad har sammenheng med salg av kurs vedAMO-sentrene til bedrifter.

Arbeidsmarkedstiltakene er en viktig del av den aktivearbeidsmarkedspolitikken. Tiltakene benyttes for åkvalifisere arbeidssøkere til ledige stillinger og for åopprettholde arbeidsevnen hos de ledige. Tiltakenerettes primært mot arbeidssøkerne der ordinær for-midling er forsøkt, men ikke ført fram.

Ordningene finansieres over statsbudsjettet. Kom-munale utgifter til sysselsettingstiltak lar seg ikkespesifisere fra kommuneregnskapene.

Omfanget av arbeidsmarkedstiltak varierer medkonjunkturene på arbeidsmarkedet. I nedgangs-perioden på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av1990-tallet var store deler av arbeidsmarkedsetatensvirksomhet innrettet mot gjennomføringen av arbeids-markedstiltak. I dagens situasjon med knapphet påflere typer arbeidskraft, har arbeidsmarkedsetatenhovedfokus på formidling av arbeidskraft. Siden 1993har derfor tiltakene gradvis blitt trappet ned som følgeav den positive utviklingen på arbeidsmarkedet (NOU1998:15).

I 1990 utgjorde arbeidsmarkedstiltakene 56 prosent avserviceytelsene. I 1997 var dette redusert til 45 pro-sent. Utgiften til arbeidsmarkedstiltak var 2,9 milliar-der kroner i 1990. Utgiftene steg i gjennomsnitt medrundt 9 prosent pr. år fram til 1994 hvor det ble bruktnesten 4 milliarder kroner på arbeidsmarkedstiltak. Fra1994 er utgiftene blitt redusert og var 1,5 milliarderkroner i 1997.

C. AnnetI denne kategorien føres utgiftene til arbeidsmarkeds-etaten og statens utgifter til kommunale sysselsettings-tiltak og utgifter til arbeidsmarkedstiltaket "syssel-setting i offentlig virksomhet" (bl.a. KAJA). Inkludert i

utgiftene til arbeidsmarkedsetaten er deltakelse i EUsformidlingssamarbeid EURES. Spesielle driftsutgifter erinkludert og skal finansiere store tidsbegrensede pro-sjekt, prosjekt i samarbeid med EU og andre, og tilutgifter ved arbeidsmarkedsetatens leveringer av datatil forskningsinstitusjoner.

Utgiftene finansieres over statsbudsjettet.

Det har med få unntak vært et offentlig formidlings-monopol i Norge med forbud mot å drive privatarbeidsformidling, men Arbeids- og administrasjons-departementet har kunnet gi dispensasjon fra detteforbudet for avgrensede grupper arbeidstakere. Detoffentlige monopolet på formidling av arbeidskraft bleopphevet fra 1. juli 2000. Det er ikke anledning til å tabetalt for formidlingstjenester av arbeidssøkere.

1,2 milliarder kroner ble brukt til arbeidsformidling i1990. Dette steg til 1,9 milliarder i 1994 og har i åreneetter 1994 ligget på rundt dette beløpet. Detteillustrerer igjen hvordan fokus varierer med konjunk-turene på arbeidsmarkedet med større vekt på for-midling i perioder med lav ledighet. Øvrige utgifter varpå 1 milliard kroner i 1990. Dette økte til 2,6milliarder kroner i 1993. Utgiftene har siden blittkraftig redusert, hovedsakelig som følge av reduserteutgifter til sysselsettingstiltak i offentlig virksomhet. I1998 var utgiften på nesten 50 millioner kroner.

EgenbetalingerDet er ikke knyttet egenbetalinger til arbeidsformid-lingstjenester og deltakelse på arbeidsmarkedstiltak.


22

Totale utgifter til området sykdom er beregnet til over888 milliarder kroner i 1998, en økning fra 50 milliar-der kroner i 1990. Dette tilsvarer en årlig gjennom-snittig endring på 7 prosent.

Staten finansierte noe over 40 prosent av de totale ut-giftene i 1990. Statens andel av finansieringen økte iløpet av 1990-årene, og i 1998 finansierte staten noeover 50 prosent. Det er kommunen som har redusert sinandel av finansieringen fra 43 prosent i 1990 til 33prosent i 1998. Arbeidsgivernes andel av finansieringenhar økt fra 13 prosent i 1992 til 17 prosent i 1996. I1998 finansierte arbeidsgiverne 15 prosent av utgiftene.

7.1. KontantytelserKontantytelsene utgjorde 34 prosent av de totale utgif-tene i 1998, en liten reduksjon fra 1990 hvor kontant-ytelsene utgjorde 38 prosent.

8 Tallene avviker fra det som er rapportert til NOSOSKO.

Betalt fravær ved sykdom utgjør 100 prosent avkontantytelsene i alle årene, bortsett fra 1996 og 1997hvor det er små beløp inkludert under Annet.

A. Betalt fravær ved sykdomSykepenger ytes til personer som på grunn av sykdomtaper pensjonsgivene arbeidsinntekt. Som regel krevesdet at arbeidsforholdet har vart i minst to uker. Syke-penger ytes med 100 prosent lønnskompensasjon inntilinntekter på 6 G.

Utgifter til fravær ved sykdom var 19 milliarder kroneri 1990. Fra 1991 til 1994 ble utgiftene redusert medom lag 1 milliard. Utgiftene steg fra 1994 og varnesten 30 milliarder kroner i 1998.

7. Sykdom

Tabell 7.1. Løpende utgifter til sykdom. 1990-1998. Millioner kroner

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Totale utgifter 50 376 53 819 55 232 56 592 57 361 61 610 70 789 77 991 88 569Kontantytelser 19 008 19 876 18 834 18 901 17 901 19 677 25 005 26 560 29 956A. Betalt fravær ved sykdom 19 008 19 876 18 834 18 901 17 901 19 677 24 977 26 543 29 956 a. Av dette alminnelig dagpengesikring 11 508 12 296 11 699 11 026 10 442 11 377 13 221 14 788 16 600 b. Av dette dagpengesikring i arbeidsgiverperiode 7 500 7 580 7 135 7 875 7 459 8 300 11 756 11 755 13 356

B. Annet 0 0 0 0 0 0 28 17 0

Serviceytelser 31 368 33 942 36 398 37 692 39 460 41 933 45 784 51 432 58 613

Tabell 7.2. Finansiering av kontantytelser. Sykdom. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

A. Betalt fravær ved sykdom 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 60,5 61,9 62,1 58,3 58,3 57,8 52,9 55,7 55,4 Av dette finansiert av arbeidsgiver 39,5 38,1 37,9 41,7 41,7 42,2 47,1 44,3 44,6

B. Annet 0 0 0 0 0 0 100,0 100,0 0 Av dette finansiert av stat 0 0 0 0 0 0 100,0 100,0 0

Kontantytelser 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0Totalt finansiert av stat 60,5 61,9 62,1 58,3 58,3 57,8 53,0 55,7 55,4Totalt finansiert av arbeidsgiver 39,5 38,1 37,9 41,7 41,7 42,2 47,0 44,3 44,6


23

Alminnelig dagpengesikring er finansiert av statengjennom folketrygden. Finansieringen av folketrygdener beskrevet i kapittel 2. Utgiftene består av syke-penger til arbeidstakere og selvstendig næringsdriv-ende, inkludert feriepenger ved sykdom.

Fram til 1998 dekket arbeidsgiver sykepenger for deførste 14 dagene av sykefraværet. Dette ble utvidet til16 dager i 1998. Det finnes ingen kilder som medsikkerhet kan fastslå hvordan sykefraværet fordeler segmellom kortids- og langtidsfravær, og mellom arbeids-giver- og trygdeperioden.

Dagpengesikring i arbeidsgiverperioden er derfor enberegnet størrelse som baserer seg på utgiftene somfolketrygden har de første 14 dager. Det blir antatt atarbeidsgiver dekker like mye som det folketrygdendekker de første 14 dager. Dette innebærer at korttids-fravær under 14 dager ikke er inkludert i anslaget.

Utgiftene fra staten var 11,5 milliarder kroner i 1990.Staten finansierte dermed 61 prosent av utgiftene i1990, mens arbeidsgiverne sto for 39 prosent av ut-giftene. Statens andel var redusert til 55 prosent i1998, og arbeidsgivernes andel av finansieringen øktetilsvarende. I 1998 var statens utgift nesten 17milliarder kroner, mens utgiften for arbeidsgiverne varnoe over 13 milliarder kroner.

Utgiften steg med nesten 7 prosent fra 1990 til 1991. Iårene fram til 1995 ble utgiftene redusert med mellom5 og 6 prosent pr. år for så å stige relativt kraftig. Veks-ten fra 1995 til 1996 var 16 prosent og fra 1996 til1999 12 prosent pr. år. Utgiftene til sykepenger på-virkes bl.a. av lønnsutviklingen, sysselsettingsutvik-lingen, arbeidsledigheten og sykeligheten. I perioden1989-1992 var det en markert nedgang i antallsysselsatte lønnstakere pga. økt arbeidsledighet. Dettega et lavere sykepengegrunnlag. Ved siden av destrukturelle faktorene på arbeidsmarkedet er det gjen-nomført flere regelendringer i perioden som har fåttstørre eller mindre innvirkning på sykepengeutgiftene.

Samtidig med at syketrygden i 1971 ble innlemmet ifolketrygden, måtte folketrygdens finansiering endres.Den obligatoriske medlemsavgiften til syketrygden bleavløst av en felles inntektsavhengig medlemsavgift.

Norge er et av få land i Europa med 100 prosent kom-pensasjon fra første fraværsdag og gjennom hele syke-pengeperioden på 52 uker. I de fleste andre OECD-lander det bygd inn til dels betydelige elementer av egen-risiko enten i form av karensdag(er) eller lavere kom-pensasjonsnivå.

B. AnnetDet er inkludert utgifter under kategorien annet i 1996og 1997. Utgiftene relaterer seg til en utbetaling iforbindelse med erstatning til tidligere lobotomerte.Utgiften var 28 millioner kroner i 1996 og 17 millioneri 1997 og utgjør en liten andel av kontantytelsene idisse årene.

Kontantytelser og skattSykepenger er skattepliktige.

7.2. ServiceytelserUtgiftene til serviceytelser var nærmere 59 milliarderkroner i 1998, en økning fra 31 milliarder i 1990. Dettetilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på rundt 8 pro-sent. Serviceytelsene utgjorde 66 prosent av de totaleutgiftene til området sykdom, en økning på 4 prosent-poeng siden 1990.

Staten har økt sin finansieringsandel fra 31 prosent i1990 til nesten 50 prosent i 1998. Kommunene harredusert sin andel av finansieringen tilsvarende. Detteforklares hovedsakelig med innføringen av innsatsstyrtfinansiering (ISF) i 1997 og økte øremerkede tilskuddtil kommunesektoren fra staten.

Statens utgifter til helsetjenester omfatter utgifter tilRikshospitalet, Radiumhospitalet, barnesykehus,Statens senter for epilepsi9, helsetjenesten på Svalbard,Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri10, ut-gifter til kontrollkommisjoner, øremerkede tilskudd tilfylkeskommuner og kommuner og diverse andreutgifter relatert til helsetjenester. I folketrygdensutgifter inngår utgifter til refusjoner for spesialisthjelp,refusjon for psykologhjelp, refusjon for tannlegehjelp,tilskudd til spesielle helseinstitusjoner, private labora-torier og røntgeninstitutt, behandlingsreiser til ut-landet, pasienter fra gjensidighetsland, legehjelp,medisiner, refusjon egenbetaling, refusjoner og til-skudd til fastlønnsordning for allmennleger og fysio-terapeuter og andre helsetiltak.

De fylkeskommunale og kommunale utgifter omfatterutgifter til kurativ legevirksomhet og fysioterapi,somatiske sykehus inkludert poliklinikker, sykestuer,fødehjem, andre somatiske institusjoner, somatisketjenester utenfor sykehus, tilskudd til privatpraktiser-ende, psykiatriske sykehus, klinikker og poliklinikker,psykiatriske sykehjem, bo- og behandlingssenter,privatpraktiserende spesialister og tiltak innenforbarne- og ungdomspsykiatri. Utgiftene omfatter itillegg forebyggende tiltak, medisinsk attføring ogtannhelsetjenesten.

9 Ikke inkludert i rapporteringen til NOSOSKO.10 Ikke inkludert i rapporteringen til NOSOSKO.


24

Tabell 7.3. Finansiering av serviceytelser. Sykdom. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 31,1 34,3 37,4 38,6 38,1 40,2 40,9 44,7 49,5 Av dette finansiert av kommune 68,9 65,7 62,6 61,4 61,9 59,8 59,1 55,3 50,5

Tabell 7.4. Egenbetalinger. Sykdom. 1990-1998

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Egenbetalinger (mill. kroner) 8 189 9 271 9 627 9 918 10 363 11 155 12 523 13 358 14 849Egenbetalinger - andel av bruttoutgift (prosent) 20,7 21,5 20,9 20,8 20,8 21,0 21,5 20,6 20,2

Forholdet mellom staten og kommunesektoren harendret seg relativt mye i perioden 1990-1998. Statenfinansierer en stadig større andel av utgiftene gjennomen økning av øremerkede tilskudd til kommunesek-toren. Innføringen av Innsatsstyrt finansiering (ISF) i1997 førte til at en større andel av utgiftene finansieresav staten. ISF er en blandingsmodell som er ment åivareta positive sider ved rammefinansieringssystemetsamtidig som det også er et element av stykk-prisfinansiering. Finansiering er basert på DRG11 somgrupperer somatiske lidelser etter forventet ressurs-forbruk. Systemet gjør det mulig å sammenligneressursforbruket mellom sykehus når det tas hensyn tilforskjeller i pasientsammensetningen eller pasient-tyngden (St.meld nr 24, 1996-97).

Systemet er basert på en statlig refusjonssats for gjen-nomsnittlige behandlingskostnader knyttet til ulikediagnosegrupper. Den statlige refusjonssatsen tilfylkeskommunene ble i starten satt til 30 prosent avDRG-pris. I 1998 ble refusjonssatsen hevet til 45 pro-sent og fra 1999 til 50 prosent av DRG-prisen. Øvrigekostnader ved behandling av pasienter dekkes gjennomfylkeskommunens frie inntekter. ISF finansieres delvisgjennom omdisponering av eksisterende øremerkedeordninger, gjennom økte bevilgninger og med åredusere det generelle rammetilskuddet til fylkes-kommunene.

Økningen i øremerkede tilskudd fra staten til kom-munesektoren i siste halvdel av 1990-tallet forklaresogså med økte statlige utgifter knyttet til psykisk helse-arbeid. Kommunale tjenester til mennesker medpsykiske lidelser inngår i de kommunale helse- ogsosialtjenestenes generelle oppgaver, og er ikke skilt uti egne etater eller organisatoriske enheter. Detspesialiserte psykiske helsevernet er fylkeskommunensansvar, som øvrige spesialiserte helsetjenester. Ramme-finansiering er hovedfinansieringsformen for psykiskhelsearbeid. I tillegg til rammetilskuddene gis detrefusjon fra folketrygden for poliklinisk virksomhetsamt spesielle øremerkede tilskudd. Som ledd i opp-trappingsplanen for psykisk helse vil de øremerkede

11 DRG = Diagnose Relaterte Grupper.

tilskuddene bli trappet opp, både til investeringer og tildrift.

Den offentlige tannhelsetjenesten er et fylkeskom-munalt ansvar som gir behandling for barn og ungdomtil og med 18 år, til personer med psykisk utviklings-hemming og grupper av eldre. Den altoverveiende delav tannbehandling for voksne dekkes fullt ut av denenkelte.

EgenbetalingerTall for egenbetalinger er hentet fra nasjonalregn-skapet og omfatter husholdningenes utgifter til helse-tjenester12, legemidler, briller og ortopedisk utstyr. Deter utgifter til helsetjenester som utgjør den størsteutgiftsgruppen (omtrent 60 prosent).

Egenbetalingene økte fra 8 milliarder kroner i 1990 tilnesten 15 milliarder i 1998. Selv om utgiftene frahusholdningene har økt med nesten 8 prosent i verdi iåret, er andelen av totale bruttoutgifter til helse-tjenester lite endret. Husholdningene finansierte om-trent 20 prosent av utgiftene både i 1990 og i 1998.

12 Lege, sykehus, tannlege, fysioterapi m.m.


25

I 1998 ble det brukt 89 milliarder kroner under om-rådet eldre, en økning fra om lag 57 milliarder i 1990.Fordelingen mellom kontantytelser og serviceytelserhar endret seg lite i perioden 1990-1998, om lag 75prosent av utgiftene er kontantytelser.

8.1. KontantytelserUtgiftene til kontantytelser økte fra 42 milliarderkroner i 1990 til 67 milliarder kroner i 1998, en

gjennomsnittlig årlig endring på 6 prosent. Alderspen-sjonene utgjør 99 prosent av utgiftene under kontant-ytelser.

Utgiftene blir hovedsakelig finansiert av staten gjen-nom folketrygden. I 1998 ble 87,5 prosent av kontant-ytelsene finansiert av staten, en liten nedgang fra1990. Arbeidstakeres bidrag finansierer resten av ut-giftene.

Tabell 8.1. Løpende utgifter til eldre. 1990-1998. Millioner kroner

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Totale utgifter 56 507 59 388 63 358 65 348 68 335 71 871 75 832 80 274 89 424Kontantytelser 42 431 45 183 47 671 49 935 52 259 54 779 57 942 61 392 67 485A. Alderspensjoner 42 398 45 135 47 614 49 822 52 165 54 632 57 757 61 159 67 181 a. Av dette grunn-/minstepensjon 23 674 24 555 25 058 25 425 25 707 26 251 26 864 27 731 30 152 b. Av dette tilleggs-/arbeidspensjon 13 903 15 440 17 048 18 569 20 009 21 551 23 562 25 602 28 378 c. Av dette supplerende pensjon 4 820 5 140 5 508 5 827 6 449 6 830 7 331 7 825 8 651B. Særlige alderspensjoner 33 48 57 113 93 147 186 233 304

Serviceytelser 14 077 14 205 15 687 15 414 16 077 17 093 17 889 18 883 21 940A. Institusjoner mv. 11 190 11 418 12 396 11 574 11 687 12 146 12 167 12 337 13 717B. Hjelp til utførelse av dagliglivsfunksjoner 2 571 2 576 3 289 3 837 4 217 4 702 5 208 6 013 6 891C. Annet 315 211 3 2 173 245 515 533 1 332

Tabell 8.2. Finansiering av kontantytelser. Eldre. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

A. Alderspensjoner 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 89,3 89,3 89,1 88,9 88,2 88,0 87,8 87,6 87,5 Av dette finansiert gjennom arbeidstakeres bidrag 10,7 10,7 10,9 11,1 11,8 12,0 12,2 12,4 12,5

a. Av dette grunn-/minstepensjon 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

b. Av dette tilleggs-/arbeidspensjon 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

c. Av dette supplerende pensjon 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 5,5 5,7 5,6 5,5 4,9 4,4 3,8 3,0 2,6 Av dette finansiert gjennom arbeidstakeres bidrag 94,5 94,3 94,4 94,5 95,1 95,6 96,2 97,0 97,4

B. Særlige alderspensjoner 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

Kontantytelser 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0Totalt finansiert av stat 89,3 89,3 89,1 89,0 88,3 88,1 87,8 87,6 87,5Totalt finansiert av kommune 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Totalt finansiert av arbeidsgiver 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Totalt finansiert gjennom arbeidstakeres bidrag 10,7 10,7 10,9 11,0 11,7 11,9 12,2 12,4 12,5

8. Eldre


26

A. AlderspensjonerAlderspensjonene økte fra 42 milliarder kroner i 1990til 67 milliarder i 1998.

Alderspensjoner er delt inn i grunn-/minstepensjon, til-leggs-/arbeidspensjon og supplerende pensjon. I 1990utgjorde grunn-/minstepensjon 56 prosent av alders-pensjonene. Andelen ble redusert til 45 prosent i 1998.Tilleggspensjon fikk økt betydning over perioden ogøkte sin andel av utgiftene fra 33 prosent i 1990 til 42prosent i 1998. Supplerende pensjoner utgjorde nesten13 prosent av alderspensjonene i 1998, en økning fra11 prosent i 1990.

Grunnpensjon/minstepensjon og tilleggspensjon blirfinansiert av staten gjennom folketrygden. Finansier-ingen av folketrygden er beskrevet i kapittel 2. Det harikke vært noen endringer i finansieringen fra 1990 til1998.

Pensjonen fra folketrygden er satt sammen av grunn-pensjon13, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Grunn-pensjonen fastsettes uavhengig av inntektens størrelse,mens tilleggspensjonen beregnes på grunnlag avtidligere arbeidsinntekt. Særtillegg ytes i tillegg tilgrunnpensjon til pensjonister som ikke har rett tiltilleggspensjon, eller som har tilleggspensjon som ermindre enn særtillegget. Summen av grunnpensjon ogsærtillegget utgjør minstepensjon.

Alderspensjon ytes fra fylte 67 år. De første tre åreneavkortes den mot yrkesinntekt, men fra fylte 70 år kanalderspensjonister ha yrkesinntekt ved siden av pen-sjonen uten at pensjonen dermed reduseres (Statistisksentralbyrå 1999).

Pensjonssystemet i folketrygden har to hovedformål,det skal sikre alderspensjonister en viss minstestandarduavhengig av inntekt før pensjonering (grunnpensjonog særtillegg), og det skal sikre pensjonistene en inn-tektsstandard som står i et visst forhold til inntektensom yrkesaktiv (tilleggspensjon).

Staten14 finansierer en liten andel av de supplerendepensjoner. Statens andel er redusert fra 5,5 prosent i1990 til nesten 3 prosent i 1998.

Utgiftene til supplerende pensjoner finansieres hoved-sakelig av Statens pensjonskasse (SPK), KommunalLandspensjonskasse (KLP) og private pensjonskasser og-fond. Disse er her klassifisert som arbeidstakeresbidrag. Finansieringen av SPK, KLP og privatepensjonskasser og -fond er beskrevet i kapittel 4.

13 I utgiftene til grunnpensjon inkluderes også ventetillegg somkunne opptjenes fra 1974 til 1984. Ventetillegg gir et tillegg ipensjon for den som da ikke tok ut full pensjon ved fylte 67 år.14 Utgifter til pensjonstrygden for sjømenn og pensjoner avstatskassen.

SPK finansierte 77 prosent av utgiftene til arbeids-takeres bidrag i 1990. Andelen ble redusert gjennom1990-tallet med nesten 10 prosentpoeng, og SPKfinansierte 68 prosent i 1998.

Utgiftene til SPK inkluderer Avtalefestet pensjon (AFP)som er en tariffestet førtidspensjonering som gir eldrearbeidstakere mulighet til å gå av med pensjon førnormal pensjonsalder.

B. Særlige alderspensjonerI Norge inkluderer særlige alderspensjoner tilskudd frastaten til AFP. Det er bare ordningene i privat sektorsom får tilskudd etter lov om statstilskudd og eromfattet av utgiften som er ført her. I kommunal ogstatlig sektor dekker arbeidsgiver utgiftene fullt ut.Utgiftene til AFP fra SPK inkludert i Supplerendepensjoner over.

Det statlige tilskuddet til AFP økte fra 33 millionerkroner i 1990 til 304 millioner i 1998.

Kontantytelser og skattPensjonene er skattepliktig inntekt, men blir gunstigereskattlagt enn arbeidsinntekt. Pensjonister betaler laveretrygdeavgift enn yrkesaktive og har rett til særfradrag iinntekten. Den som ikke har annen inntekt enn minste-pensjon, betaler ikke skatt av pensjonen. Skatten blirfordelt mellom ektefeller. En minstepensjonist betalerskatt når ektefellen har høyere inntekt enn minste-pensjon.

8.2. ServiceytelserUtgiftene til serviceytelser inkludert her avviker fra hvasom tidligere er rapportert til NOSOSKO. Dette er fordidet er benyttet en metode som fordeler de kommunalepleie- og omsorgsutgiftene mellom eldre og funksjons-hemmede og mellom institusjon og hjelp til utførelseav dagliglivsfunksjoner. Denne metoden er benyttet forå få sammenlignbare tidsserier, jf. kapittel 1.2.

Utgiftene til serviceytelser til eldre er beregnet tilnesten 22 milliarder kroner i 1998, en økning fra 14milliarder i 1990. Dette tilsvarer en gjennomsnittligårlig vekst på nesten 6 prosent.

Utgiftene blir i hovedsak finansiert av kommunenegjennom rammetilskudd og skatteinntekter. Statenøkte sin finansieringsandel fra om lag 3 prosent i 1990til 10 prosent i 1998.

De kommunale pleieog omsorgsutgiftene omfatter ut-gifter til somatiske sykehjem, kombinerte alders- ogsykehjem, aldershjem, boliger med heldøgns pleie ogomsorg og andre boformer, hjemmesykepleien, hjelpe-ordninger i hjemmene, omsorgslønn, avlastningstiltakog andre tiltak.


27

Tabell 8.3. Finansiering av serviceytelser. Eldre. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

A. Institusjoner mv. 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 0,5 2,4 0,1 0,0 4,1 5,2 5,0 2,3 6,2 Av dette finansiert av kommune 99,5 97,6 99,9 100,0 95,9 94,8 95,0 97,7 93,8

B. Hjelp til utførelse av dagliglivsfunksjoner 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av kommune 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

C. Annet 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0


De kommunale pleieog omsorgstjenestene har i desenere årene fått økende betydning. For det første harøkningen i antall eldre ført til en betydelig vekst itjenestene. I tillegg er det gjennomført reformer itjenestene for funksjonshemmede og psykiatriskepasienter som gjør at pleieog omsorgstjenestene harovertatt funksjoner som tidligere lå i spesialiserteinstitusjoner.

Handlingsplanen for eldreomsorg som ble lansert i1997, og trådte i kraft i 1998, fokuserer på tiltak i for-hold til pleieog omsorgstjenestene for eldre. Deninneholder konkrete satsingsområder, blant annetstyrking av hjemmetjenestene, satsing på omsorgs-boliger, flere plasser med heldøgns pleie og omsorgsamt utbygging av enerom. Planen har som mål at allesom har behov for det får et tilfredsstillende og mestmulig likeverdig tilbud, uavhengig av bosted, inntektog sosial status.

A. Institusjoner mv.Utgifter til institusjoner utgjorde nærmere 80 prosentav serviceytelsene i 1990. Andelen var redusert til 63prosent i 1998. I 1998 ble det brukt nesten 14 milliar-der kroner til institusjonstjenester for eldre, en økningpå 3 milliarder kroner siden 1990.

Det er i all hovedsak kommunene som finansierer ut-giftene til institusjoner. I 1998 finansierte kommunene94 prosent mot 99,5 prosent i 1990. Staten har dermedøkt sine tilskudd noe.

Statens utgifter omfatter i hovedask tilskudd til om-sorgsboliger, sykehjemsplasser og lønnstilskudd tilomsorgstjenesten i kommunene. Statens tilskudd tilomsorgsboliger og sykehjemsplasser skal stimulerekommunene til å øke tilbudet av omsorgsboliger ognye sykehjemsplasser, og forbedre kvaliteten påeksisterende tilbud.

B. Hjelp til utførelse av dagliglivsfunksjonerUtgiftene til denne kategorien blir fullt ut finansiert avkommunene. Utgiften økte fra 2,6 milliarder kroner i1990 til 6,9 milliarder i 1996.

Tjenestene som tilbys eldre i eget hjem er først ogfremst hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Eldre kanogså få tilbud om ulike typer aktiviteter og andrevelferdstilbud, blant annet gjennom ordninger medstøttekontakt eller plass i et dagsenter. I tillegg harmange kommuner fått et tilbud om avlastning for depårørende til hjemmeboende eldre, enten som avlast-ning i hjemmet, på institusjon eller som et tilbud omdagavlastning i dagsenter. Den hjemmebasertetjenesten er også utvidet til å omfatte en rekke andretjenester, blant annet ambulerende vaktmester-tjenester, matombringing og tjenester knyttet til de omlag 150 opprettede frivillighetssentralene.

C. AnnetUtgiftene er 100 prosent statlig finansiert. Utgifteneomfatter utgifter til Statens Eldreråd, tilskudd til om-sorgstjenesten i kommunene, tilskudd til opphold iinstitusjoner for eldre med særskilte behov og tilskuddtil geriatri, og utgifter fra folketrygden til forlengetferie15.

Utgiftene var 315 millioner kroner i 1990, og bleredusert fram til 1996. Etter 1996 er det særlig vekst iutgiften til tilskudd til kommunenes omsorgstjenester,og utgiftene var totalt 1,3 milliarder kroner i 1998.Formålet med tilskuddet er å bidra til å styrke denkommunale pleieog omsorgstjenesten og spesielttilbudet til befolkningen over 67 år.

Utgiftene utgjør en liten andel av serviceytelsene. I1990 utgjorde utgiftene under annet 2 prosent avutgiftene til serviceytelser. Andelen lå mellom 1 og 3prosent fram til 1997 og steg til 6 prosent i 1998.

EgenbetalingerKommunene har adgang til å kreve egenandeler vedopphold i institusjoner. Det er ulike regler for langtids-og korttidsopphold. For langtidsopphold er bruker-betalingen inntektsgradert. For korttidsopphold betaleralle en sentralt fastsatt døgnpris uavhengig av inntekt.

15 Gjelder bare 1990 og 1991, etter 1991 må arbeidsgiver dekkekostnadene med forlenget ferie til arbeidstakere over 60 år.Arbeidsgivers utgifter lar seg ikke spesifisere.


28

Egenbetaling for tjenester utenfor institusjon er basertpå kommunale satser for den enkelte tjeneste som ytes,eller på en abonnementspris. Det er ingen sentralregulering av satsene utover at brukerbetalingen ikkekan overstige selvkost, og det er en skjerming avhusstander med lav inntekt.

Egenbetalingene er beregnet ved å bruke tall franasjonalregnskapet for husholdningenes utgifter tilpleie- og omsorgstjenester. Utgiftene er fordelt på eldreog funksjonshemmede og på institusjon og hjelp tilutførelse av dagliglivsfunksjoner ved å bruke sammemetode som for de kommunale pleieog omsorgs-tjenestene. Dette gir følgende resultat (tabell 8.4):

Egenbetalingene er beregnet til 3,6 milliarder kroner i1998, en økning på vel 1 milliard fra 1990. Om lag 95prosent av egenbetalingene er knyttet til opphold vedinstitusjon.

Egenbetalingene utgjorde 14 prosent av brutto service-ytelser i 1998. Denne andelen har vært relativt stabilgjennom 1990-tallet. Imidlertid har forholdet mellombetaling i og utenfor institusjon endret seg noe. I 1990utgjorde egenbetalingene 17 prosent av bruttoutgiftertil institusjon. Denne andelen hadde steget til 20prosent i 1998. Samtidig er egenandelene for brutto-utgift til hjelp til utførelse av dagliglivsfunksjoner blittredusert fra 5 prosent i 1990 til 3 prosent i 1998.

Tabell 8.4. Egenbetalinger. Eldre. 1990-1998. Millioner kroner

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Egenbetalinger 2 497 3 130 3 194 3 080 3 153 3 238 3 395 3 495 3 597A. Egenbetalinger for institusjoner 2 363 2 988 3 049 2 940 3 008 3 094 3 230 3 299 3 397

B. Egenbetalinger for hjelp til utførelse avdagliglivsfunksjoner 134 142 145 140 145 144 165 196 200

Tabell 8.5. Egenbetalinger. Andel av serviceytelser. Eldre. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Andel av serviceytelser (bruttoutgift) 15,1 18,1 16,9 16,7 16,4 15,9 16,0 15,6 14,1A. Andel av bruttoutgift til institusjoner 17,4 20,7 19,7 20,3 20,5 20,3 21,0 21,1 19,8

B. Andel av bruttoutgift til hjelp til utførelse avdagliglivsfunksjoner 5,0 5,2 4,2 3,5 3,3 3,0 3,1 3,2 2,8


29

Utgiftene under området funksjonshemmede er bereg-net til rundt 50 milliarder kroner i 1998, en økning fra29 milliarder kroner i 1990. Dette tilsvarer en gjen-nomsnittlig årlig vekst på 7 prosent. I 1990 ble 80 pro-sent av utgiften benyttet til kontantytelser, i 1998 varandelen redusert til 72 prosent. Serviceytelsene hardermed fått noe større betydning i løpet av 1990-årene.

9.1. KontantytelserKontantytelsene blir i hovedsak finansiert av staten gjen-nom folketrygden. Finansiering gjennom kollektive for-sikringer økte fra 4,5 prosent i 1990 til 6 prosent i 1998.

Utgiftene til kontantytelser økte fra 24 milliarderkroner i 1990 til om lag 38 milliarder i 1998, engjennomsnittlig årlig vekst på nesten 6 prosent.

Tabell 9.1. Løpende utgifter til funksjonshemmede. 1990-1998. Millioner kroner

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998Totale utgifter 30 181 34 255 36 713 38 951 39 893 41 661 44 323 47 566 52 452Kontantytelser 24 269 26 968 28 732 29 510 29 399 30 128 31 711 33 979 37 804A. Invalidepensjoner 17 344 18 969 19 749 20 294 20 646 21 709 23 069 24 806 27 995 a. Av dette grunn-/minstepensjon 8 337 8 932 8 979 9 072 9 021 9 476 9 519 10 123 11 429 b. Av dette tilleggs-/arbeidspensjon 7 791 8 676 9 289 9 650 9 933 10 474 11 663 12 625 14 229 c. Av dette supplerende pensjon 1 216 1 361 1 481 1 572 1 691 1 759 1 887 2 058 2 337B. Tilbaketredelsepensjon pga. nedsatt arbeidsevne . . . . . . . . .C. Pleiebidrag 1 644 1 848 1 979 2 025 2 084 2 152 2 212 2 351 2 371D. Tilskudd til økonomisk integrasjon av handikappede 4 212 5 058 5 873 6 073 5 581 5 169 5 308 5 709 6 335E. Annet 1 068 1 094 1 131 1 118 1 089 1 098 1 122 1 114 1 103

Serviceytelser 5 912 7 287 7 981 9 441 10 494 11 532 12 612 13 587 14 649A. Institusjoner mv. 464 464 490 461 455 466 471 472 556B. Hjelp til utførelse av dagliglivsfunksjoner 2 478 3 397 3 771 4 851 5 353 6 145 6 981 7 319 7 819C. Rehabilitering 2 469 2 894 3 141 3 467 4 166 4 354 4 628 5 276 5 561D. Annet 501 533 579 661 519 567 532 520 712

Tabell 9.2. Finansiering av kontantytelser. Funksjonshemmede. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998A. Invalidepensjoner 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 97,7 97,5 97,2 97,1 96,9 97,0 96,8 96,7 96,5 Av dette finansiert av kommune 2,3 2,5 2,8 2,9 3,1 3,0 3,2 3,3 3,5



c Av dette supplerende pensjon 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 9,6 8,3 7,4 6,6 5,8 5,5 5,0 4,5 3,8 Av dette finansiert gjennom arbeidstakeres bidrag 90,4 91,7 92,6 93,4 94,2 94,5 95,0 95,5 96,2

C. Pleiebidrag 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

D. Tilskudd til økonomisk integrasjon av handikappede 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

E. Annet 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0


9. Funksjonshemmede


30

A. InvalidepensjonerInvalidepensjoner utgjorde i løpet av perioden noe over70 prosent av kontantytelsene. Utgiftene til invalide-pensjoner økte fra 17 milliarder kroner i 1990 til 28milliarder i 1998.

Invalidepensjonen er i likhet med alderspensjonene,delt inn i grunn-/minstepensjon, tilleggs-/arbeids-pensjon og supplerende pensjon. Grunn-/minste-pensjon utgjorde 48 prosent av utgiftene til invalide-pensjoner i 1990. Andelen ble redusert i løpet av 1990-årene og utgjorde i 1998 41 prosent av pensjonene.Tilleggs-/ arbeidspensjon har fått en større andel avpensjonene. Andelen økte fra 45 prosent i 1990 til 51prosent i 1998. Supplerende pensjoner utgjorde 7 pro-sent av pensjonene i 1990 mot vel 8 prosent i 1998.

Utgiftene til grunn-/minstepensjon og tilleggspensjonblir finansiert av staten gjennom folketrygden.Finansiering av folketrygden er beskrevet i kapittel 2.Det har ikke vært noen endring i finansieringen fra1990 til 1998.

Utgiftene til supplerende pensjoner blir finansiert avStatens pensjonskasse (SPK) og Kommunal Lands-pensjonskasse (KLP). Dette er klassifisert som arbeids-takeres bidrag. SPK bidro med nesten 60 prosent i1998, og KLP med vel 40 prosent. Fordelingen mellomSPK og KLP har vært relativt stabil i perioden 1990-1998. Finansiering av SPK og KLP er beskrevetnærmere i kapittel 4.

Utgiftene fra folketrygden omfatter utgifter til grunn-pensjon, tilleggspensjon og særtillegg. I tillegginkluderer utgiftene yrkesskadetrygd til skadetilfellersom er inntruffet før 1971. Ytelsene skal utbetales tilpersoner i yrkesaktiv alder når helsesvikten er blitt såstor at de ikke lenger er i stand til å skaffe seg inntektved eget arbeid. Ved beregning av grunnpensjon med-regnes tiden fra uføretidspunktet til og med det årvedkommende fyller 66 år ved fastsettelse av trygde-tidens lengde. Særtillegg ytes som alderspensjon tilpensjonister som ikke har opptjent tilleggspensjon ellerhar tilleggspensjon lavere enn særtillegget. Tilleggs-pensjon beregnes på grunnlag av opptjente pensjons-poeng og antatte framtidige pensjonspoeng. Tilleggs-pensjonen utgjør en større del av utgiftene. Detteskyldes særlig at nye pensjonister får stadig bedrepensjonsopptjening pga. oppbyggingen av tilleggs-pensjonssystem og høyere yrkesdeltaking.

SPK betaler invalidepensjon til arbeidstakere som helteller delvis må fratre sin stilling på grunn av sykdomeller skade som oppsto mens han eller hun var medlemav Pensjonskassen. I motsetning til i folketrygden, deruførepensjonen blir erstattet av alderspensjon nårpensjonisten fyller 67 år, blir invalidepensjonen fraSTP normalt erstattet av alderspensjon først nårmedlemmet fyller 70 år.

Regelverket i kommunale og fylkeskommunaletjenestepensjonsordninger er i all hovedsak likt reglenei SPK. Ytelsene fra de fylkeskommunale og kommunaleordningene samordnes med folketrygdens ytelser påtilsvarende måte som ytelsene fra SPK.

C. PleiebidragPleiebidrag utgjorde vel 7 prosent av kontantytelsenefram til 1997, i 1998 var andelen redusert til 6 prosent.Utgiftene til pleiebidrag var på 2,4 milliarder kroner i1998, en økning fra 1,6 milliarder i 1990.

Utgiftene til pleiebidrag er fullt ut finansiert av statengjennom folketrygden. Det har ikke vært noen end-ringer i finansieringen i perioden 1990-1998.

Utgiftene omfatter folketrygdens utgifter til grunn-stønad og hjelpestønad. Grunnstønaden gir økonomiskkompensasjon for visse ekstrautgifter16 på grunn avvarig sykdom. Formålet med hjelpestønad er å giøkonomisk kompensasjon for særkilt pleie eller tilsyn.Pleieforholdet må være privat. Pleie som utføres av dekommunale hjemmetjenestene gir ikke rett til hjelpe-stønad, selv om det betales egenandel for tjenesten.

D. Tilskudd til økonomisk integrasjon avhandikappedeTilskudd til økonomisk integrasjon av handikappedeutgjorde mellom 17 og 20 prosent av kontantytelsene iperioden 1990-1998. Utgiftene var på vel 6 milliarderkroner i 1998, en økning på vel 2 milliarder fra 1990.

Utgiftene er finansiert av staten gjennom folketrygden.Det har ikke vært noen endringer i finansieringen iperioden 1990-1998.

Utgiftene omfatter ytelser til yrkesrettet attføring ogrehabiliteringspenger17. Målet med yrkesrettet attføringer å gjøre helsemessig utsatte arbeidssøkere og arbeids-takere i stand til å få arbeid på ordinære vilkår. Att-føring skal som hovedregel være prøvd før man kan fåuførepensjon. Penger til medisinsk rehabilitering ytesetter at stønadstiden for sykepenger er utløpt. Rehabi-literingspenger gis i den tid en person får aktiv behand-ling med utsikt til bedring av arbeidsevnen.

E. AnnetUtgiftene under annet utgjorde vel 4 prosent avkontantytelsene i 1990. Andelen var redusert til 3prosent i 1998. Utgiftene var på vel 1 milliard kroner i1998, om lag det samme som i 1990.

Utgiftene finansieres av staten, og det har ikke værtnoen endringer i finansieringen i perioden 1990-1998.Utgiftene består av krigspensjon som finansieres over

16 For eksempel til drift av tekniske hjelpemidler, til transport, tilhold av førerhund, bruk av proteser m.m.17 Inkluderer utgifter til rehabiliteringspenger og rehabiliterings-penger i påvente av attføring.


31

Sosial- og helsedepartementets budsjetter, og enengangsstønad ved yrkesskade som finansieres avfolketrygden.

Kontantytelser og skattUførepensjon er skattepliktig inntekt, men skattleg-gingen er gunstig. Uførepensjonister betaler laveretrygdeavgift enn yrkesaktive og har rett til særfradrag iinntekten. Minstepensjonister uten andre inntekterbetaler ikke skatt.

9.2. ServiceytelserUtgiftene til serviceytelser som er inkludert her, av-viker fra hva som tidligere er rapportert til NOSOSKO.Dette er fordi det er benyttet en metode for fordelingav kommunale pleieog omsorgsutgifter mellom eldreog funksjonshemmede, og mellom institusjoner oghjelp til utførelse av dagliglivsfunksjoner. Dennemetoden er benyttet for å få sammenlignbare tids-serier.

De kommunale pleieog omsorgsutgiftene omfatterutgifter til somatiske sykehjem, kombinerte alders- ogsykehjem, aldershjem, boliger med heldøgns pleie ogomsorg og andre boformer, hjemmesykepleie, hjelpe-ordninger i hjemmene, omsorgslønn, avlastningstiltakog andre tiltak.

Utgiftene til serviceytelser økte fra om lag 6 milliarderkroner i 1990 til 14,6 milliarder i 1998, en gjennom-snittlig vekst på 12 prosent.

Staten finansierte 56 prosent av utgiftene i 1990 ogvarierte sin andel av finansieringen fra 64 prosent i1991 til 56 prosent i 1997. I 1998 finansierte staten 52prosent av serviceytelsene. Kommunene har endret sinandel av finansieringen tilsvarende fra 44 prosent i1990 til 36 prosent i 1991, 44 prosent i 1997 og 48prosent i 1998.

A. Institusjoner mv.Utgifter til institusjoner utgjorde nesten 8 prosent avserviceytelsene i 1990. Andelen ble redusert i løpet av

1990-årene og var på rundt 4 prosent i 1998. Utgiftener beregne til 550 millioner kroner i 1998, om lag 50millioner høyere enn i 1990.

Kommunene finansierte 96 prosent av utgiftene i 1998,mot 98 prosent i 1990.

Statens utgifter omfatter utgifter til drift av regionaleog landsdekkende kompetansesentra for døvblindfødteog tilskudd til hørselssentralen som formidler og giropplæring i bruken av høreapparater overforhørselshemmede.

B. Hjelp til utførelse av dagliglivsfunksjonerUtgifter til hjelp til utførelse av dagliglivsfunksjonerhar økt sin andel av serviceutgiftene fra 42 prosent i1990 til 53 prosent i 1998. Utgiftene økte fra 2,5milliarder kroner i 1990 til 7,8 milliarder i 1998.

Utgiftene er i all hovedsak finansiert av kommunen,men kommunenes andel er blitt noe redusert i løpet avperioden 1990-1998. I 1990 finansierte kommunene87 prosent, mot 83 prosent i 1998. Staten har økt sinfinansieringsandel tilsvarende, fra 13 prosent i 1990 til17 prosent i 1998.

Statens utgifter omfatter Statens sentralteam for døv-blinde, oppfølging av ansvarsreformen for menneskermed psykisk utviklingshemming, tilskudd til kom-muner som har etablert kostnadskrevende tiltak for åivareta omsorgen for og sikringen av psykisk utvik-lingshemmede med en sikringsdom, tilskudd til tiltakfor døve og døvblinde og tilskudd til personligeassistenter for funksjonshemmede. Fra 1998 omfatterstatens utgifter også tilskudd til spesielle formål sominformasjonsutvikling og forskning og utvikling knyttettil pleieog omsorgstjeneste, og politikk i forhold tileldre og funksjonshemmede, tilskudd til internasjonaltsamarbeid mv.

Tabell 9.3. Finansiering av serviceytelser. Funksjonshemmede. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

A. Institusjoner mv. 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 1,9 0,9 2,7 3,4 4,5 4,7 4,6 4,5 3,7 Av dette finansiert av kommune 98,1 99,1 97,3 96,6 95,5 95,3 95,4 95,5 96,3

B. Hjelp til utførelse av dagliglivsfunksjoner 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 12,7 36,3 26,8 33,6 33,8 35,6 33,8 24,5 16,8 Av dette finansiert av kommune 87,3 63,7 73,2 66,4 66,2 64,4 66,2 75,5 83,2

C. Rehabilitering 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

D. Annet 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0



32

C. RehabiliteringRehabilitering utgjorde 42 prosent av serviceytelsene i1990, mot 38 prosent i 1998. Utgiftene økte fra 2,5milliarder kroner i 1990 til 5,6 milliarder i 1998.

Utgiftene blir finansiert av staten, og det har ikke værtnoen endring i finansieringen i perioden 1990-1998.Utgiftene omfatter spesielle arbeidsmarkedstiltak foryrkeshemmede som finansieres av Kommunal- ogregionaldepartementet, og utgifter til rehabiliteringsom finansieres av folketrygden.

D. AnnetUtgiftene under annet utgjorde nesten 9 prosent avserviceytelsene i 1990. Denne andelen var redusert til5 prosent i 1998. Utgiftene var 700 millioner kroner i1998, en økning på 200 millioner fra 1990.

Utgiftene blir finansiert av staten, og det har ikke værtnoen endring i finansieringen i perioden 1990-1998.Utgiftene finansieres over budsjettene til Sosial- oghelsedepartementet og gjennom folketrygden.

Utgiftene fra Sosial- og helsedepartementet omfatterutgifter til hjelpemiddelsentraler, tilskudd til Rådet fortekniske tiltak, støtte til Samordningsrådet for frivilligarbeid for psykisk utviklingshemmede i Norge og til-skudd til funksjonshemmedes organisasjoner. Folke-

trygdens utgifter inkluderer lån til bil, utgifter til bil tilbedring av funksjonsevnen, og andre utgifter til bed-ring av funksjonsevnen.

EgenbetalingerRegler for egenbetalinger og beregning av hushold-ningenes utgifter er beskrevet nærmere i kapitlet omfinansiering av utgifter til eldre (kapittel 8).

Egenbetalingene er beregnet til 330 millioner kroner i1998, en økning fra vel 200 millioner i 1990. I 1998gikk 57 prosent av egenbetalingene til betaling forhjelp i hjemmet. Andelen har variert noe i perioden1990-1998, men fordeler seg i hovedsak omtrent liktpå betaling for opphold i institusjoner og for betalingfor hjelp i hjemmet. Betaling for hjelp i hjemmet økerfra 1996.

Egenbetalingene utgjorde vel 2 prosent av brutto-utgiftene til serviceytelser i 1998, mot vel 3 prosent i1990. Egenbetalingenes andel av bruttoutgifter tilinstitusjoner har økt noe, fra 17 prosent i 1990 til 20prosent i 1998. Samtidig har egenandelenes andel avbruttoutgifter til hjelp til utførelse av dagliglivsfunk-sjoner blitt redusert fra vel 4 prosent i 1990 til vel 2prosent i 1998.

Tabell 9.4. Egenbetalinger. Funksjonshemmede. 1990-1998. Millioner kroner

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Egenbetalinger 209 243 239 231 238 241 272 303 330A. Egenbetalinger for institusjoner 97 123 117 113 117 119 125 123 142B. Egenbetalinger for hjelp til utførelse avdagliglivsfunksjoner 113 120 122 118 121 122 147 180 189

Tabell 9.5. Egenbetalinger. Andel av bruttoutgift. Funksjonshemmede. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Totale serviceytelser 3,4 3,2 2,9 2,4 2,2 2,0 2,1 2,2 2,2A. Institusjoner 17,2 21,0 19,3 19,7 20,4 20,4 21,0 20,7 20,3B. Hjelp til utførelse av dagliglivsfunksjoner 4,4 3,4 3,1 2,4 2,2 1,9 2,1 2,4 2,4


33

I 1998 var utgiftene til etterlatte 4,5 milliarder kroner,en økning fra 3,4 milliarder i 1990. Nærmere 95 pro-sent av utgiftene var kontantytelser i 1998, en andelsom har vært stabil på hele 1990-tallet.

10.1. KontantytelserUtgiftene til kontantytelser økte fra 3,2 milliarderkroner i 1990 til 4,3 milliarder i 1998. I 1990 finan-sierte staten, gjennom folketrygden, 62 prosent avkontantytelsene. I 1998 var statens andel redusert med12 prosentpoeng til 50 prosent. Arbeidstakeres bidragøkte sin andel av finansieringen tilsvarende fra 38 pro-sent i 1990 til 50 prosent i 1998.

A. Pensjoner til etterlatteUtgiftene til pensjoner til etterlatte utgjør nesten 100prosent av kontantytelsene. Pensjonene er delt inn igrunn-/minstepensjon, tilleggs-/arbeidspensjon ogsupplerende pensjon. I 1990 utgjorde grunn-/minste-pensjonen 37 prosent av pensjonene. Denne andelenvar redusert til 28 prosent i 1998. Tilleggs-/arbeids-pensjon har også redusert sin andel av pensjonene noei løpet av 1990-tallet. Tilleggs-/arbeidspensjon ut-gjorde 25 prosent av pensjonene i 1990 og 22 prosent i1998. Det er supplerende pensjoner, finansiertgjennom arbeidstakeres bidrag, som har fått øktbetydning i løpet av 1990-tallet. I 1990 utgjordesupplerende pensjoner 38 prosent av pensjonene.Denne andelen hadde økt til 50 prosent i 1998.

Tabell 10.1. Løpende utgifter til etterlatte. 1990-1998. Millioner kroner

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Totale utgifter 3 438 3 497 3 641 3 803 3 920 4 009 4 144 4 289 4 499Kontantytelser 3 240 3 303 3 448 3 609 3 726 3 817 3 951 4 091 4 281A. Pensjoner til etterlatte 3 229 3 292 3 436 3 598 3 716 3 806 3 940 4 080 4 267 a. Av dette grunn-/minstepensjon 1 190 1 185 1 169 1 153 1 143 1 139 1 114 1 136 1 187 b. Av dette tilleggs-/arbeidspensjon 819 830 846 855 860 862 899 915 949 c. Av dette supplerende pensjon 1 219 1 277 1 421 1 590 1 713 1 806 1 926 2 029 2 131D. Annet 11 11 12 11 10 11 11 12 14

Serviceytelser 198 194 193 195 194 192 193 198 218A. Begravelseshjelp 198 194 193 195 194 192 193 198 218

Tabell 10.2. Finansiering av kontantytelser. Etterlatte. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

A. Pensjoner til etterlatte 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 62,2 61,2 58,7 55,8 53,9 52,6 51,1 50,3 50,1 Av dette finansiert gjennom arbeidstakeres bidrag 37,8 38,8 41,3 44,2 46,1 47,4 48,9 49,7 49,9



c. Av dette supplerende pensjon 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert gjennom arbeidstakeres bidrag 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

D. Annet 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0


10. Etterlatte


34

Tabell 10.3. Finansiering av serviceytelser. Etterlatte. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

A. Begravelseshjelp 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Av dette finansiert av stat 100 100 100 100 100 100 100 100 100


Utgiftene til grunn-/minstepensjon og tilleggspensjonblir finansiert av staten gjennom folketrygden. Finan-sieringen av folketrygden er beskrevet i kapittel 2. Dethar ikke vært noen endring i finansieringen fra 1990 til1998.

Utgiftene til supplerende pensjoner blir finansiert avStatens pensjonskasse (SPK), Kommunal Landspen-sjonskasse (KLP) og gjennom private pensjonskasser.Disse er klassifisert som arbeidstakeres bidrag. SPKfinansierte 75 prosent av de supplerende pensjonene i1990, KLP finansierte 10 prosent, og 15 prosent avutgiftene ble finansiert gjennom private pensjons-kasser. SPK finansierte en noe mindre andel i 1998, 71prosent, samtidig økte KLP sin andel til 12 prosent ogprivate pensjonskasser økte finansieringsandelen til 18prosent. Finansieringen av SPK, KLP og privatepensjonskasser er beskrevet nærmere i kapittel 4.

Utgiftene fra folketrygden omfatter etterlattepensjon,stønad til etterlatte familiepleiere og barnepensjon.Etterlattepensjon betales til gjenlevende ektefelle vedektefelles død, såfremt ekteskapet har vart i minst femår, eller hvis den gjenlevende ektefellen har eller harhatt barn med avdøde, eller har omsorgen for avdødesbarn. Etterlattepensjonen består av grunnpensjon,tilleggspensjon og/eller særtillegg. Etterlattepensjonener inntektsprøvet mot forventet egen inntekt. Stønad tiletterlatte familiepleiere er en stønad som på vissevilkår ytes til ugifte personer under 67 år som i minstfem år har vært hjemme og hatt nødvendig tilsyn ogpleie av foreldre eller andre nærstående. En forut-setning for stønaden er at pleieforholdet er opphørt, ogat arbeidsevne og arbeidsmuligheter er blitt så sterktnedsatt på grunn av pleieforholdet, at vedkommendeikke lenger kan forsørge seg ved eget arbeid. Barnunder 18 år har rett til barnepensjon dersom en ellerbegge foreldrene er døde.

Når et medlem i SPK dør, har ektefellen rett til etter-lattepensjon. Pensjonen utgjør 60 prosent av denalderspensjonen den avdøde mottok eller ville fått vedå fortsette i stillingen fram til aldersgrensen. Pensjonener inntektsprøvet. Regelverket i kommunale ogfylkeskommunale tjenestepensjonsordninger er i allhovedsak likt reglene i SPK. Offentlige tjenestepen-sjoner fra SPK eller kommunale pensjonskasser blirsamordnet med pensjoner fra folketrygden.

C. AnnetUtgiftene inkludert i denne kategorien utgjør en litendel av kontantytelsene. Utgiftene blir finansiert avstaten gjennom folketrygden. Utgiftene består avutdanningsstønad og stønad til barnetilsyn. Gjen-levende ektefelle som trenger utdanning eller opp-læring for å bli i stand til å forsørge seg selv, kan fåutdanningsstønad etter de samme regler som gjelderfor enslig mor eller far. Gjenlevende ektefelle hardessuten rett til stønad til barnetilsyn hvis man pågrunn av opplæring eller arbeid utenfor hjemmet måoverlate det nødvendige tilsyn med barn til andre.

Kontantytelser og skattPensjonene er skattepliktig inntekt, men blir skattlagtetter regler som er mer gunstige enn de som gjelder forarbeidsinntekt. Minstepensjonister uten annen inntektskal ikke betale skatt.

10.2. ServiceytelserUtgiftene til serviceytelse var vel 200 millioner kroner i1998, om lag det samme som i 1990. Utgiftene er fulltut finansiert av staten gjennom folketrygden.

A. BegravelseshjelpUtgiftene til begravelseshjelp finansieres av statengjennom folketrygden. Formålet med stønaden er åkompensere for utgifter til gravferd. Størrelsen påstønaden fastsettes av Stortinget, og har vært uendretpå 4 000 kroner siden 1982. Fra 1. september 1997kan det gis et behovsprøvet tillegg på inntil 8 000kroner.

EgenbetalingerDet gis støtte på inntil 12 000 kroner til en begravelse.Dette dekker ikke alle utgifter til en vanlig begravelseog etterlatte må dekke de resterende utgifter. Disseprivate utgiftene er ikke tallfestet.


35

Utgifter til boligytelser var 2,2 milliarder kroner i1998, en økning fra 1,1 milliard i 1990.

I tråd med ESSPROS-manualen er alle utgiftene klassi-fisert som serviceytelser.

Det er bare statens utgifter som er spesifisert underområdet boligytelser, og dermed er alle tjenestenefinansiert fullt ut av staten. Imidlertid er boligpolitisketiltak primært en kommunal oppgave. Det er kom-munene som har ansvaret for å drive arealplanlegging,sørge for tilstrekkelig med tomter og for at spesieltvanskeligstilte får bolig. Det lar seg ikke gjøre å spesifi-sere kommunenes utgifter til bolig for vanskeligstiltefordi dette er inkludert i utgiftene til andre sosialetjenester.

Ifølge lov om sosiale tjenester skal sosialtjenesten med-virke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kanivareta sine interesser på boligmarkedet. Dette gjelderboliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og verne-tiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funk-sjonshemming eller av andre årsaker. Sosialtjenesten erogså forpliktet til å finne midlertidig husvære for demsom ikke klarer det selv. Statlige låne- og tilskudds-ordninger, samt bostøtte fra Husbanken er viktige for åbidra til at kommunene kan løse denne oppgaven.

A. Ytelser til personer i leid boligYtelsene er fult ut finansiert av staten, og det har ikkevært noen endringer i finansieringen i løpet av 1990-tallet. Ytelsene utgjorde vel 300 millioner kroner i 1990.Dette steg til nesten 800 millioner i 1994 og ble deretterredusert og var på nesten 300 millioner i 1998.

Husbanken er statens sentrale boligpolitiske gjennom-føringsorgan og forvalter de fleste av virkemidlene somer inkludert her. Et unntak er bostøtte til pensjonistersom fram til 1997 ble finansiert over budsjettet tilSosial- og helsedepartementet. Denne ytelsen utgjordemellom 60 og 80 prosent av tilskuddene til personer ileid bolig i årene 1990-1997. Fra 1998 er ytelsen sam-ordnet med Husbankens bostøtte og er inkludert i ytelsertil personer i egen bolig. Fram til 1997 er det bostøtte tilpensjonister som er inkludert i posten av dette eldre. Fra1998 lar dette seg ikke spesifisere.

Bostøtte til pensjonister blir utbetalt til kommunene oghar som formål å utjevne forskjeller i disponibel inntektmellom ulike pensjonistgrupper ved å gi alders-, uføre-og etterlattepensjonister med bruttoinntekter som ikkeoverstiger minstepensjon pluss 30 prosent et tilskudd tildekning av boutgifter. Ordningen er et selektivt virke-middel for å bedre inntektssituasjonen for pensjonistermed lave inntekter. Ordningen omfatter alle typerboliger og inkluderer utgifter til lys og brensel.

Tabell 11.1. Løpende utgifter til boligytelser. 1990-1998. Millioner kroner

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998Serviceytelser 1 113 1 324 1 544 1 564 1 483 1 823 2 099 1 824 2 223A. Ytelser til personer i leid bolig 334 484 513 576 785 735 770 115 293 a. Av dette eldre 194 278 360 460 546 598 634 0 0B. Ytelser til personer i egen bolig 779 840 1 031 988 697 1 089 1 329 1 709 1 930

Tabell 11.2. Finansiering av boligytelser. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998A. Ytelser til personer i leid bolig 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Av dette finansiert av stat 100 100 100 100 100 100 100 100 100

B. Ytelser til personer i egen bolig 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Av dette finansiert av stat 100 100 100 100 100 100 100 100 100


11. Boligytelser


36

Utgiftene inkluderer, i tillegg til bostøtte til pen-sjonister, en rekke mindre ytelser som skal bidra til åforbedre bolig og boligforhold.

B. Ytelser til personer i egen boligStaten finansierer alle ytelsene som er inkludert idenne kategorien, og det har ikke vært noen endringeri finansieringen i perioden 1990-1998. Ytelsene ut-gjorde nesten 800 millioner kroner i 1990 og haddesteget til nærmere 2 milliarder kroner i 1998.

Husbankens bostøtteordning er den største ytelsen tilpersoner i egen bolig. I 1990 utgjorde den 90 prosentav utgiftene. Dette var redusert til om lag 80 prosent i1998. Fra 1998 er bostøtten til pensjonister samordnetmed Husbankens bostøtteordning. Ordningen skalbidra til at husstander med svak økonomi skal kunneanskaffe og bli boende i en god og nøktern bolig.Regelverket bygger på at bostøttemottakeren dekker endel av boutgiften selv (rimelig boutgift). Rimelig bout-gift øker med økende inntekt og avtar med antall med-lemmer i husholdningen. Det blir gitt bostøtte tildekking av husleie, renter og avdrag på boliglån, samteventuell eiendomsskatt og festeavgift. I tillegg kom-mer faste satser for driftsutgifter og kommunale ut-gifter. Over 96 000 husstander mottok bostøtte i 1998,en økning fra rundt 64 000 i 1994. Økningen må sees isammenheng med samordningen av bostøtten tilpensjonister.

Utgiftene inkluderer, i tillegg til bostøtteordningen, enrekke mindre ytelser som skal bidra til å forbedre boligog boligforhold.


37

I 1998 er det rapportert en utgift på vel 7 milliarderkroner under området "andre sosiale ytelser", enøkning fra vel 6 milliarder i 1990. Kontantytelseneutgjorde 64 prosent av utgiftene i 1990. Dette varredusert til 52 prosent i 1998.

Kommunale utgifter til flyktninger er ikke inkludert iutgifter til andre sosiale ytelser. Slike utgifter føresunder de respektive formål hvor hjelpen blir gitt, f.eks.administrasjon, undervisning, helse og sosial, bolig mv.Samtidig er det statlige tilskuddet til kommunervedrørende flyktninger inkludert som statlige utgifterog kommunal inntekt under andre sosiale ytelser.Dette betyr at kommunene går med "overskudd" pådette formålet. Staten finansierer over 100 prosent avutgiftene, og det er vanskelig å belyse finansieringsfor-holdene på en hensiktsmessig måte.

12.1. KontantytelserI 1998 utgjorde kontantytelsene 3,8 milliarder kroner,om lag det samme som i 1990. Over 90 prosent av ut-giftene er finansiert av kommunene, det resterende erstatlig finansiert via folketrygden.

A. Inntektserstattende/supplerende ytelserAlle utgiftene under inntektserstattende/supplerendeytelser føres som sosialhjelp og finansieres avkommunene gjennom skatteinntekter og rammetil-skudd.

Tildeling av økonomisk sosialhjelp tar sikte på å sikrealle et forsvarlig livsopphold og er et kommunaltansvar. Utgiftene var på 3,6 milliarder kroner i 1998,det samme som i 1990. Sosialhjelp utgjorde om lag 95prosent av kontantytelsene i 1998, en økning på 7prosentpoeng fra 1990.

Tabell 12.1. Løpende utgifter til andre sosiale ytelser. 1990-1998. Millioner kroner

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Totale utgifter 6 374 6 788 7 057 7 336 7 625 7 301 7 171 7 044 7 365Kontantytelser 4 080 3 975 4 001 4 014 4 220 4 254 4 103 4 058 3 799A. Inntektserstattende/supplerende ytelser 3 583 3 436 3 427 3 629 3 978 4 049 3 876 3 871 3 602 a. Av dette sosialhjelp 3 583 3 436 3 427 3 629 3 978 4 049 3 876 3 871 3 602B. Annen hjelp 497 539 574 385 242 206 227 187 197

Serviceytelser 2 294 2 813 3 056 3 322 3 405 3 047 3 068 2 986 3 566A. Institusjoner mv. 1 859 779 847 1 166 1 117 613 382 175 529B. Rehabilitering og behandling av misbrukere 648 874 924 970 1 019 1 080 1 204 1 283 1 437C. Annet -212 1 160 1 285 1 186 1 268 1 354 1 481 1 528 1 600

Tabell 12.2. Finansiering av kontantytelser. Andre sosiale ytelser. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

A. Inntektserstattende/supplerende ytelser 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av kommune 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

a. Av dette sosialhjelp 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av kommune 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

B. Annen hjelp 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

Kontantytelser 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0Finansiert av stat 12,2 13,5 14,3 9,6 5,7 4,8 5,5 4,6 5,2Finansiert av kommune 87,8 86,5 85,7 90,4 94,3 95,2 94,5 95,4 94,8

12. Andre sosiale ytelser


38

Tabell 12.3. Finansiering av serviceytelser. Andre sosiale ytelser. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

A. Institusjoner mv. 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 100,0 238,0 254,6 198,4 245,8 380,7 488,9 871,1 354,8 Av dette finansiert av kommune 0 -138,0 -154,6 -98,4 -145,8 -280,7 -388,9 -771,1 -254,8

B. Rehabilitering og behandling av misbrukere 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat 16,2 19,4 22,7 7,8 8,8 11,3 11,5 10,3 13,5 Av dette finansiert av kommune 83,8 80,6 77,3 92,2 91,2 88,7 88,5 89,7 86,5

C. Annet 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Av dette finansiert av stat -5,3 0,6 0 0 0 0 0 0 0 Av dette finansiert av kommune 105,3 99,4 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0


Utgiftene inkluderer sosialhjelp etter lov om sosialetjenester. Dette omfatter hjelp i form av bidrag,tjenester samt fritak for brukerbetalinger. Utgifteneinkluderer også sosialhjelp gitt som forskudd på trygdog refusjon fra folketrygd, og sosialhjelp gitt som lån.

B. Annen hjelpUtgiftene under annen hjelp består av statsgaranti forlønnskrav ved konkurs og finansieres av folketrygden.

I 1990 var utgiftene om lag 500 millioner kroner. Detteer gradvis redusert i løpet av 1990-tallet og var på omlag 200 millioner kroner i 1998.

Posten dekker lovbundne utgifter for staten i henholdtil lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.Ordningen skal sikre rask utbetaling av krav på lønn ogandre vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikkekan dekkes pga. at arbeidsgiver går konkurs. Ord-ningen administreres av Direktoratet for arbeidstil-synet.

Kontantytelser og skattØkonomisk sosialhjelp er hovedsakelig ikke skatte-pliktig, mens statsgarantien for lønnskrav ved konkurser skattepliktig.

12.2. ServiceytelserServiceytelsene var på 3,6 milliarder kroner i 1998, enøkning fra 2,3 milliarder i 1990. Føringen av inntekterog utgifter vedrørende flyktninger under institusjonermv. (se under A), fører til at det reelle utgiftsnivået ogfinansieringsforholdene ikke kan belyses på enhensiktsmessig måte.

A. Institusjoner mv.Utgiftene består av statlige og kommunale utgifter tilflyktninger og asylmottak. Fra og med 1991 eradministrasjonstilskudd, tilskudd til bolig og refusjonfor kommunenes utgifter til sosialhjelp og alle utgiftertil omsorg for barn opphevet. Som betaling mottar nåkommunene et integreringstilskudd. Det utbetales overen femårsperiode og skal dekke kommunenes utgifter iforbindelse med integrering. Integreringstilskuddet

rapporteres i NOSOSKO som utgift for staten og somkommunal inntekt under institusjoner mv. Imidlertidføres de kommunale utgifter til flyktninger under derespektive formål hvor hjelpen blir gitt, f.eks. admi-nistrasjon, undervisning, helse og sosial, bolig mv. oger dermed ikke inkludert under institusjoner mv. Dissekommunale utgiftene lar seg ikke spesifisere. Dette girseg utslag i finansieringstallene ved at kommunene gårmed "overskudd" på dette formålet, og statenfinansierer over 100 prosent av utgiftene.

Integreringstilskuddet til kommunen utgjør hoved-tyngden av de statlige utgiftene, men utgifteneinkluderer også andre mindre statlige utgifter rettetmot flyktninger, asylsøkere og tiltak for innvandrere.

I tillegg til de kommunale inntektene fra det generellestatstilskuddet vedrørende flyktninger, er kommunaleutgifter og inntekter forbundet med kommunal drift avasylmottak inkludert i tallene som er rapportert tilNOSOSKO.

Statens utgifter var på 1,8 milliarder kroner i 1990.Utgiftene økte fram til 1994 og var da 2,7 milliarderkroner. I årene etter 1994 ble statens utgifter redusertog var i 1998 på samme nivå som i 1990.

B. Rehabilitering og behandling avmisbrukereIfølge sosialloven skal kommunen gi rusmiddel-brukeren og hans familie hjelp til å komme bort framisbruk av alkohol og andre rusmidler. Det skaleventuelt sørges for et behandlingsopplegg utenforinstitusjon. Dersom det ikke er tilstrekkelig harkommunen plikt til å prøve å skaffe vedkommendeplass på en behandlings- eller omsorgsinstitusjon.Kommunene har også ansvar for å følge opp mis-brukere etter institusjonsoppholdet. Fylkeskommunenehar ansvaret for institusjoner for rusmiddelbrukere,mens kommunene har ansvaret for tilbudene utenforinstitusjon.


39

Det er ikke bare de kommunale sosialkontorene somgir tilbud til rusmisbrukere. Også kommunale lege-kontorer, privatpraktiserende leger, somatiske sykehusog det psykiatriske helsevern tar seg i varierende om-fang av mennesker med rusproblemer. Det er derforvanskelig å få fram en fullstendig oversikt overutgiftene som går til dette området og den tilhørendefinansieringen.

Kommunene finansierer mellom 80 og 90 prosent avde utgiftene til rehabilitering og behandling avmisbrukere som rapporteres her. De kommunaleutgiftene omfatter blant annet forebyggende arbeidinnenfor rusfeltet, akutt- og avrusningsinstitusjoner,behandling/rehabilitering, bo- og arbeidskollektiver,alkoholinstitusjoner, omsorgsinstitusjoner, tilsyns- ogvernehjem, omsorgstiltak i rusmiddelomsorgen,ettervern og andre institusjoner.

De kommunale utgiftene til rusomsorg var 1,2 milliar-der kroner i 1998, en økning fra vel 500 millioner i1990. Dette tilsvarer en årlig gjennomsnittlig vekst pårundt 10 prosent.

I 1990 finansierte staten 16 prosent av utgiftene.Statens finansieringsandel økte fram til 1992 hvorstaten finansierte 23 prosent av utgiftene. Statenreduserte deretter sin andel til 8 prosent i 1993 og låfram til 1997 på mellom 8 og 10 prosent. I 1998finansierte staten nesten 15 prosent av utgiftene, dvs.nesten 200 millioner kroner.

Statens utgifter omfatter diverse tilskudd til rusmiddel-tiltak, tilskudd til frivillighetssentraler og utgifter tilStatens klinikk for narkomane.

C. AnnetFra og med 1992 har kommunene finansiert 100prosent av utgiftene under annet. I 1990 og 1991 bledet betalt statlig tilskudd til kommunene. Dette gjør atkommunens inntekter i 1990 er høyere enn utgifteneunder dette området fordi utgiftene er ført under andreformål.

Kommunenes utgifter omfatter økonomiske stønads-ordninger som ikke er basert på lov om sosialetjenester, herunder kommunale tilleggsytelser, sosial-kuratortjeneste og andre tjenester.

I 1998 var de kommunale utgiftene 1,6 milliarderkroner, en økning på vel 300 millioner kroner siden1992.

EgenbetalingerKommunene har adgang til å kreve egenandeler vedopphold i institusjoner for rusmiddelmisbrukere. Det erulike regler for langtids- og korttidsopphold. For lang-tidsopphold er brukerbetalingen inntektsgradert. For

korttidsopphold betaler alle en sentralt fastsatt døgn-pris uavhengig av inntekt.

Det er ikke mulig å skille ut egenbetalinger knyttet tilopphold i institusjoner for rusmiddelmisbrukere fraegenbetalinger knyttet til andre institusjonsopphold.


40

13.1. Finansiering av utgiftenePå enkelte områder har det ikke vært mulig å få klartfram alle finansieringsordningene fordi enkelte kom-munale utgifter ikke lar seg spesifisere. Tallene børderfor tolkes med noe forbehold.

Finansieringen av de samlede utgifter har endret seglite i perioden 1990-1998. Staten finansierer om lag2/3 av utgiftene, kommunene finansierer i overkant av20 prosent, mens arbeidsgivere18 og arbeidstakere19

finansierer mellom 4 og 5 prosent av utgiftene.

Innenfor de enkelte områder har det skjedd enkelteendringer i finansieringen. Under området familie ogbarn har staten økt sin andel av finansieringen av ut-gifter til barnehager.

Staten finansierer alle utgiftene knyttet til arbeids-ledighet. Imidlertid er det ikke mulig å spesifiserekommunale utgifter til sysselsettingstiltak.

Staten har økt sin andel av finansieringen av service-ytelser under området sykdom. Statens andel økte frarundt 30 prosent i 1990 til nesten 50 prosent i 1998.Dette skyldes hovedsakelig innføringen av innsatsstyrtfinansiering i 1997 og økte øremerkede tilskudd tilkommunene.

Staten finansierer mellom 80 og 90 prosent avkontantytelsene til eldre og funksjonshemmede.Kommunene finansierte om lag 90 prosent av service-ytelsene til eldre i 1998. Staten økte sin andel av disse

18 Arbeidsgivere finansierer noen utgifter under området sykdom.19 Utgifter finansiert av Statens pensjonskasse, KommunalLandspensjonskasse og private pensjonskasser og -fond regnes hersom finansiert av arbeidstakere.

utgiftene fra 3 prosent i 1990 til 10 prosent i 1998, noesom skyldes en økning i øremerkede tilskudd knyttet tileldresatsingen.

Når det gjelder serviceytelser knyttet til funksjons-hemmede, har staten variert sin andel av finan-sieringen noe i løpet av 1990-tallet. Staten finansierte56 prosent i 1990, andelen økte til 65 prosent i 1991og var redusert til 52 prosent i 1998. Kommunene harendret sin finansieringsandel tilsvarende.

Statens pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasseog private pensjonskasser og -fond finansierer en størreandel av kontantytelsene til etterlatte i 1998 enn i1990 (50 prosent i 1998 mot 38 prosent i 1990).Serviceutgifter til etterlatte finansieres fullt ut avstaten.

Boligytelser finansieres fullt ut av staten. Imidlertid erboligpolitiske tiltak primært en kommunal oppgave.Kommunale utgifter til boliger for vanskeligstilte erinkludert i utgiftene til andre sosiale tjenester og larseg ikke spesifisere.

Utgifter til kontantytelser for andre sosiale tjenesterfinansieres hovedsakelig av kommunene. Kommunenesandel av utgiftene har økt fra 88 prosent i 1990 til 95prosent i 1998. Utgiftene til serviceytelser er vanskeligå fordele fordi utgiftene inkluderer statlige tilskudd tilkommunene vedrørende flyktninger som ikke erinkludert i de kommunale utgiftene.

13. Finansieringen av de samlede offentlige helse- og sosialutgifter

Tabell 13.1. Finansiering av de samlede offentlige helse- og sosialutgifter. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Totale helse- og sosialutgifter 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0Finansiert av stat 67,0 68,6 68,9 69,2 68,9 68,5 67,2 66,9 67,3Finansiert av kommune 25,0 23,8 23,8 23,3 23,6 23,7 23,8 24,2 23,6Finansiert av arbeidsgiver 4,2 3,9 3,4 3,6 3,3 3,5 4,7 4,4 4,6Finansiert av arbeidstakere 3,9 3,8 3,9 3,9 4,2 4,3 4,3 4,4 4,5


41

13.2. De enkelte utgiftsområdenes andel av totale utgifter

Totale offentlige utgifter til helse- og sosialtjenester var290 milliarder kroner i 1998, en økning fra 180 milliar-der i 1990. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årligvekst på 6 prosent.

Utgifter til eldre, funksjonshemmede og etterlatte, hvoreldre utgjør om lag 60 prosent, utgjør om lag halv-parten av de samlede offentlige utgiftene. Denneandelen har vært stabil i perioden 1990-1998. I 1990ble nesten 11 prosent av utgiftene brukt under

Figur 13.1. Finansieringen av de samlede offentlige utgifter.1990-1998. Prosent

0 20 40 60 80

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

Prosent

Av dette finansiert gjennom kollektiv forsikring Av dette finansiert av arbeidsgiver Av dette finansiert av kommune Av dette finansiert av stat

området familie og barn. Denne andelen har økt noeog i 1998 ble 13 prosent av utgiftene brukt på familieog barn. Utgiftene til arbeidsledighet utgjorde 7 pro-sent av de samlede utgifter i 1990. Andelen økte til9 prosent i 1993 og ble redusert i de påfølgende år. I1998 utgjorde utgifter til arbeidsledighet 3 prosent avde totale utgiftene. I 1990 ble 28 prosent av utgiftenebrukt under området sykdom, og andelen hadde økt tilnesten 31 prosent i 1998. Boligtjenester og andresosiale tjenester utgjør mellom 3 og 4 prosent avutgiftene.

Figur 13.2. De enkelte områdenes andel av totale utgifter.1990-1998. Prosent

0

10

20

30

40

50

60

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Prosent

Familie og barn Arbeidsledighet Sykdom Eldre, funksjonshemmede og etterlatte Boligtjenester og andre sosiale tjenester

Tabell 13.2. Totale offentlige helse- og sosialutgifter. 1990-1998. Millioner kroner

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Totale sosiale utgifter 180 052 196 087 210 105 220 948 227 069 235 948 252 144 265 076 290 173Familie og barn 19 025 22 507 25 539 27 307 29 490 30 829 32 855 34 052 36 485Arbeidsledighet 12 947 14 402 16 900 19 912 18 814 16 683 14 750 11 829 8 928Sykdom 50 376 53 819 55 232 56 592 57 361 61 610 70 789 77 991 88 569Eldre, funksjonshemmede og etterlatte 90 218 97 247 103 833 108 236 112 296 117 702 124 480 132 335 146 603Boligtjenester 1 113 1 324 1 544 1 564 1 483 1 823 2 099 1 824 2 223Andre sosiale tjenester 6 374 6 788 7 057 7 336 7 625 7 301 7 171 7 044 7 365

Tabell 13.3. De enkelte utgiftsområdenes andel av totale utgifter. 1990-1998. Prosent

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Totale utgifter 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0Familie og barn 10,6 11,5 12,2 12,4 13,0 13,1 13,0 12,8 12,6Arbeidsledighet 7,2 7,3 8,0 9,0 8,3 7,1 5,8 4,5 3,1Sykdom 28,0 27,4 26,3 25,6 25,3 26,1 28,1 29,4 30,5Eldre, funksjonshemmede og etterlatte 50,1 49,6 49,4 49,0 49,5 49,9 49,4 49,9 50,5Boligtjenester og andre sosiale tjenester 4,2 4,1 4,1 4,0 4,0 3,9 3,7 3,3 3,3


42

13.3. Egenbetalinger

Tabell 13.4. Egenbetalinger. 1990-1998. Millioner kroner

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Totalt 12 766 14 635 15 356 15 869 16 739 17 941 19 812 20 824 22 628Familie og barn 1 870 1 991 2 296 2 640 2 985 3 307 3 622 3 668 3 852Sykdom 8 189 9 271 9 627 9 918 10 363 11 155 12 523 13 358 14 849Eldre 2 498 3 130 3 194 3 080 3 153 3 238 3 395 3 495 3 597Funksjonshemmede 209 243 239 231 238 241 272 303 330

Tabell 13.5. Egenbetalinger. Prosentvis fordeling. 1990-1998

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998

Egenbetalinger 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0Familie og barn 14,6 13,6 15,0 16,6 17,8 18,4 18,3 17,6 17,0Sykdom 64,1 63,3 62,7 62,5 61,9 62,2 63,2 64,1 65,6Eldre 19,6 21,4 20,8 19,4 18,8 18,0 17,1 16,8 15,9Funksjonshemmede 1,6 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,4 1,5 1,5Egenbetalinger - andel av bruttoutgifter 18,4 19,1 18,5 18,3 18,2 18,2 18,6 18,0 17,5

I rapporten er det inkludert egenbetalinger underområdene familie og barn, sykdom, eldre og funk-sjonshemmede. I 1990 utgjorde egenbetalingenenesten 13 milliarder kroner, og dette økte til i under-kant av 23 milliarder kroner i 1998. Som andel avbruttoutgifter til serviceytelser for disse områdeneutgjorde egenbetalingene rundt 18 prosent i 1998.Denne andelen har endret seg lite i løpet av 1990-tallet.


43

Nordby, J. (1999): Pensjonsordninger utenomfolketrygden, Økonomiske analyser 8/99, Statistisksentralbyrå.

NOU (1992:26): En nasjonal strategi for øktsysselsetting i 1990-årene.

NOU (1993:11): Mer til overføringer - mer sysselsetting.

NOU (1996:1): Et enklere og mer rettferdiginntektssystem for kommuner og fylkeskommuner.

NOU (1998:15): Arbeidsformidling og arbeidsleie.

Otnes, B. (1996): Sosia-l og barneverntjenesten.Organisering, omfang og utvikling 1980-1994,Statistiske analyser 11, Statistisk sentralbyrå.

Sosial- og helsedepartementet (1999): Det norsketrygdesystemet. En oversikt, januar 1999.

Statistisk sentralbyrå (19xx (diverse årganger)):Nasjonalregnskap 1990-1998, NOS.

Statistisk sentralbyrå (1999): Eldre i Norge, Statistiskeanalyser 32.

St.meld nr 8 (1987-88): Barnehager mot år 2000,Forbruker- og administrasjonsdepartementet�

St.meld nr 23 (1992-93): Om forholdet mellom statenog kommunane.

St.meld nr 24 (1996-97): Tilgjengelighet og faglighet.Om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste, Sosial- oghelsedepartementet.

St.meld nr 50 (1998-99): Utjamningsmeldinga. Omfordeling av inntekt og levekår i Noreg, Sosial- oghelsedepartementet.

St.prp. nr. 1 (1990-1999): For budsjetterminen 1990-1998, Sosial- og helsedepartementet.

St.prp. nr. 1 (1990-1999): For budsjetterminen 1990-1999, Folketrygdens utgifter og inntekter.

St.prp. nr. 1 (1990-1999): For budsjetterminen 1990-1999, Kommunal- og regionaldepartementet.

St.prp. nr. 1 (1997-1999): For budsjetterminen 1997-1999, Barne- og familiedepartementet.

Referanser


44

Norges offisielle statistikk (NOS)Institusjoner for eldre 1854 - 1988Husmorvikarvirksomhet og hjemmesykepleie1962 - 1964Sosial hjemmehjelp 1965 - 1977Sosialstatistikk 1977 - 1989Pleie- og omsorgsstatistikk 1994 - 1999Helseundersøkelsen 1968, 1975, 1985 og 1995Helsestatistikk 1980 - 1991Sykehusstatistikk 1971 - 1979Helseinstitusjoner 1980 - 1991Sinnsykehusenes virksomhet 1951 - 1960Psykiatriske sykehus 1969 - 1997Pasientstatistikk 1992 -1997

C 594: Spesialisthelsetjenesten 1990-1998. somatiskesykehus, psykiatriske institusjoner m.m.

Notater95/27: Kitterød, R.H.: Funksjonsnivå og hjelpebehov

blant brukere av pleieog omsorgstjenester96/2: Olsen, Bjørn: Pleie- og omsorgstjenestene 1991-

1993

Rapporter (RAPP)90/22:Søbye, Espen: Institusjoner for eldre 198991/4: Pasientstatistikk 198992/10:Pasientstatistikk 199092/24:Pasientstatistikk 199193/3: Holmøy, Jon: Pleie- og omsorgstjenestene i

kommunene 1989

Statistiske analyser (SA)Nr 5: Helseboka 1995. Hovedtrekk ved helsetilstand

og helsetjenester i NorgeNr 22: Eldre i NorgeNr 35: Sosialt utsyn

Samfunnsspeilet2/1997: Helse. Vi klager ikke før vi må2/2000: Helse

Tidligere utgitt på emneområdetPreviously issued on the subject


45

2000/13 K. Rypdal og L.-C. Zhang: Uncertainties inthe Norwegian greenhouse Gas EmissionInventory. 2000. 44s. 140 kr inkl. mva. ISBN82-537-4808-6

2000/14 A. Benedictow: Inntektsforholdene ilandbruket: 1992-1997. 2000. 24s. 140 krinkl. mva. ISBN 82-37-4809-4

2000/15 Ø. Skullerud og S.E. Stave: Avfallsregnskapfor Norge: Metoder og resultater for plast.2000. 51s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4810-8

2000/16 G. Beleme, F. Gjertsen og J-K. Borgan: HealthIndicators and Health Information System inBotswana. 2000. 34s. 155 kr inkl. mva. ISBN82-537-4810-8

2000/17 J.L. Hass, R.O. Solberg og T.W. Bersvendsen:Industriens investeringer og utgifter tilknyttetmiljøvern - pilotunder-søkelse 1997. 2000.40s. 140 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4813-2

2000/18 F. Gundersen, U. Haslund, A.E. Hustad ogR.J. Stene: Innvandrere og nordmenn somoffer og gjerningsmenn. 2000. 68s. 155 krinkl. mva. ISBN 82-537-4816-7

2000/19 T. Smith: Utvikling av arealstatistikk fortettstedsnære områder - muligheter ogbegrensninger. 2000. 61s. 155 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4822-1

2000/20 A.S. Bye, K. Mork, T. Sandmo, B. Tornsjø:Resultatkontroll jordbruk 2000: Jordbruk ogmiljø, med vekt på gjennomføring av tiltakmot forureining. 2000. 82s. 155 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4824-8

2000/21 M. Torsvik: Etterspørsel og utgifter til pleieog omsorg. 2000. 25s. 140 kr inkl. mva. ISBN82-537-4827-2

2000/22 M. Bråthen og T. Pedersen: Evaluering avordinære arbeidsmarkedstiltak - Deltakere i1999. 2000. 36s. 140 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4833-7

2000/24 G.M. Pilskog og E. Sverrbo: Bruk avinformasjons- og kommunikasjonsteknologi inæringslivet 1999: Undertittel. 2000. 50s.155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4838-8

2000/25 T. Lappgård: Fruktbarhetsmønstre blantinnvandrerkvinner i Norge. 2000. 54s. 155 krinkl. mva. ISBN 82-537-4839-6

2000/26 T.A. Johnsen, F.R. Aune og A. Vik: TheNorwegian Electricity Market: Is ThereEnough Generation Capacity Today and WillThere Be Sufficient Capacity in ComingYears?. 2000. 49s .140 kr inkl. mva. ISBN 82-5374859-0

2000/27 K. Mork, T. Smith og J. Hass: Ressursinnsats,utslipp og rensing i den kommunaleavløpssektoren. 1999. 2000. 66s. 155 kr inkl.mva. ISBN 82-537-4862-0

2000/28 A. Thomassen: Byggekostnadsindeks forboliger. Definisjoner og beregningsmetode.Vekter og representantvarer 2000. 2000. 72s.155 kr inkl. mva. ISBN 82-537- 4867-1

2001/1 Use of ICT in Nordic enterprises 1999/ 2000.2001. 28s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4873-6

2001/2 B. Havorsen, B.M. Larsen og R. NesbakkenHvordan utnytte resultater framikroøkonometriske analyser avhusholdningenes energiforbruk imakromodeller? En diskusjon av teoretisk ogempirisk litteratur og aggregering. 59s. 180kr inkl. mva. ISBN 82-537-4879-5

2001/3 M. Rønsen: Market work, child care and thedivision of household labour. Adaptations ofNorwegian mothers before and after thecash-for-care reform. 2001. 35s. 155 kr inkl.mva. ISBN 82-537-4881-7

2001/4 A.L. Brathaug, H. Brunborg, E. SkrettingLunde, E. Nørgaard og Å. Vigran: Utviklingenav aldersrelaerte helse-, pleie ogomsorgsutgifter. 2001. 46s. 155 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4900-7

2001/5 L. Håkonsen, T. Kornstad, K. Løyland og T.O. Thoresen: Kontantstøtten- effekter påarbeidstilbud og inntektsfordeling. 2001. 67s.180 kr inkl.mva. ISBN 82-537-4901-5

2001/6 B. Tornsjø: Utslipp til luft fra innenrikssjøfart, fiske og annen sjøtrafikk mellomnorske havner. 2001. 36s. 155 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4903-1

De sist utgitte publikasjonene i serien RapporterRecent publications in the series Reports

Documents

Elisabeth Nørgaard - SSB · 2001. 3. 12. · Struktur Rapporten starter med en generell beskrivelse av finansieringen av folketrygden, inntektssystemet for kommunesektoren og finansieringen