Side 1

Etterstadposten ______________________________________________________________

Nr 3/2001 ______________________________________________________

Innhold i dette nummer

Vi ses på høstfesten!________________ 1

Grønne linjer _____________________ 1

Kajas kolonihage __________________ 2

Høstmarked lørdag 13. oktober kl 11.00 - 16.00 ____________________________ 2

Siste nytt fra aksjonskomiteen: Bevaringsverdig hage og en håndfull klagebrev_________________________ 3

Besøk fra Sverige __________________ 4

Kolonihagedagen __________________ 4

Fire i hagen ______________________ 4

Høsting av frukt og bær _____________ 6

Generalforsamling 2001_____________ 7

Sesongslutt 20. oktober______________ 7

Styret informerer __________________ 7

Skal vi dele frø og stauder? __________ 8

Loppemarked, barneklubb og andre aktiviteter. ________________________ 9

Neste nr. av Etterstadposten__________ 9

Styrets sammensetning_____________ 10

Vi ses på høstfesten!

Av festkomiteen

I skrivende stund er påmeldingsfristen akkurat gått ut og det er en uke til lørdag 8. september klokka 19.30, når brekende fårikål og dampende poteter skal settes på bordene med godt drikke til. Vi har over førti påmeldte gjester og gleder oss til en trivelig fest i god tradisjon! Noen har allerede meldt seg til å bake kaker, så vi kan regne med mye godt til kaffen. Hvis flere vil levere kake, ta kontakt med Rita på parsell 43 eller Elisabeth på 44 snarest - og festkomitéen takker og bukker. Som det pleier, står også i år utlodning på programmet. Gjestene bes derfor om å ta med en gevinst hver, pakket inn som gave. Det trenger ikke være noe dyrt. Som ellers i gavenes verden er det overraskelsen som teller! Hvis alle gode makter står oss bi, vil vi også få en presentasjon av vår egen hjemmeside på internet, som i disse dager er i ferd med å bli en cyberrealitet. Det er Gry (p61) som kommer med denne etterlengtede nyheten.

Grønne linjer

Av anne-mette moe

Det er sensommer og høstetid. Inspirasjonen er kanskje ikke lenger den samme som i den forventningsfulle våronna. Det er morsomt å høste det største kålhodet eller ta bilde av treåringen ved siden av “verdens høyeste” solsikke - men å plukke rein ripsbusken når det fremdeles står sju flasker saft fra i forfjor i kjeller´n? ...for ikke å snakke om kirsebærlikøren som blir av stadig finere årgang... - Fuglene skal jo også ha mat, tenker du

Side 2

kanskje som en mager trøst når alt begynner å bli for seint. Én ting som i hvert fall er for seint er rabarbragrøten. Den skal helst lages før st. Hans, før garvesyra blir for fremtredende. Ripsgelé må du også vente med til et annet år (neste år kanskje?), for bærene skal knapt være modne for å få geléen stiv. Men godt modne rips er fantastisk til chutney. Her får du en oppskrift, nammenam til for eksempel lammestek eller kjøttboller: Ripschutney 1 kg rips 600 g sukker syltepulver etter fruktmengde 1,5 dl vineddik (evt. Balsamico) 1 ts. kanel 1 ts malt nellik 1 ts allehånde hvitløk etter ønske Eddik helles over bærene, kokes i 10 min. under lokk. Sukker og krydder tilsettes (spar litt sukker til syltepulveret). Kokes uten lokk i 30 min. Ha i syltepulver etter anvisning på pakken. Has på små glass. Plommer og vinterepler skal ennå ha noen uker på seg, men glasseplene faller ned nå. Tusen takk til dere som deler med oss som ikke har. Fatene på hekken er til stor glede! Glasseplene har kort sesong, men de er verdens beste til eplemos og kake. Moren min lager aldri eplemos av annet. Vil dere ha en oppskrift til? Den er Marits - og før det Ingrid Espelid Hovigs - til all slags frukt og bær. Jeg har prøvd den med kirsebær og plommer. Lettvint plommekake 500 g frukt (plomme, kirsebær, blåbær, bjørnebær, eple...) 1,5 dl sukker 2 egg 2 ss sukker 1 dl mel 1 ts bakepulver 2 dl fløte saft av ½ sitron Dryss 1 ½ dl sukker over bærene. Lag eggedosis av egg og sukker. Fold inn det

tørre. Stivpisk fløten, som så foldes inn. Tilsett sitronsaft og hell over bærene. Stekes ved 200 * i 30-40 min. Kaken bør hvile en halv time før servering. Av en eller annen merkelig grunn modner ikke tomatene i år. De henger grønne på plantene i mange parseller. Husk at de godt kan brukes uten å være røde også! Her er en oppskrift: Syltede grønne tomater 1 kg grønne tomater ca 4 dl eddik ca 4 dl vann Kok tomatene i eddikvann ca 5 min og la det stå til neste dag. Slå bort kokevannet. Flå skinnet og del i båter. Små eksemplarer kan være hele! ca 1 ½ dl eddik 600-700 g farin 1 vaniljestang Tomatene/båtene kokes i denne laken ca 3 min til de er møre. Ta dem av varmen. Kok laken alene i ca 10 min. Hell den varme laken over tomatene som er lagt i forvarmede glass.

Kajas kolonihage

Av kaja wattne, 8 år, p66 Jeg syntes det er mye god frukt her. det er veldig fritt for oss barna vi kan gå hvor vi vil uten og spørre/uten mas fra foreldre om og bli overkjørt... og så har vi så kort vei til kiosken. de fleste barna er snille, noen ganger er det noen som småkrangler lit men de blir altid venner ijenn. det vokser mye fint i hagen vår og hytta vår ble fin når vi malte den. jeg liker sokkererter, markjorbær, plommer og eple.

Høstmarked lørdag 13. oktober kl 11.00 - 16.00

Av anne-mette moe

Vi prøver en ny aktivitet i år - høstmarked! Fordi dette er et prøveprosjekt, begynner vi i det små og satser først og fremst på salg av saft, most og geléer fra Askim fruktpresse.

Side 3

For å ha noe å selge må vi først samle inn! Vi vil ta imot epler på Huset torsdag 4/10, mandag 8/10 og tirsdag 9/10. Du kan godt levere nedfallsfrukt, men den må ikke ha begynt å råtne. Kan du av en eller annen grunn ikke høste selv, så gi beskjed til Martin (p54), Anne-Mette (p69) eller Anna (p25), så organiserer vi dette. Gi beskjed så raskt du kan. Kanskje blir dette det første året (siden krigen?) at frukten i hagen blir brukt?! Eplene blir levert til Askim. I retur får vi produkter som vi vil selge for en rimelig pris på høstmarkedet lørdag 13. oktober. I tillegg til dette håper vi at du vil bidra til salg/bytte av stauder, småplanter som har sådd seg eller frø av “egen produksjon”. Oktober er en flott måned å dele og plante om stauder. Kanskje er jordbærbedet blitt for tett? Blomkarsen står med modne frø, for ikke å snakke om valmuene , hvor en eneste frøkapsel er nok til en hel parsett. Honning og andre delikatesser på glass hører med. Det er tusen muligheter. Vi håper at så mange som mulig vil være med og forberede seg til dette, slik at vi kan utvikle et skikkelig hagemarked med egne produkter og spesialiteter. Alt til inntekt for hagen selvfølgelig. Vi trenger hjelp til salg og kafédrift. Entusiastiske henvendelser mottas med takk!

Siste nytt fra aksjonskomiteen: Bevaringsverdig hage og en håndfull klagebrev

Av maria wattne

På Titten Tei henger flere brev allerede. Likevel kan Sølvi (p41) fra aksjonskomitéen fortelle at mye har hendt siden disse ble hengt opp. I begynnelsen av august kom et veldig positivt brev fra Byantikvaren. Byantikvaren skriver at på 90-tallet da rammetillatelsen til OBOS-byggingen ble

vedtatt, visste de ikke at verneverdige verdier var involvert i dette prosjektet. Derfor vil Byantikvaren komme med en klage nå, og har varslet Plan- og Bygningsetaten om det. Hør hva Byantikvaren blant annet sier om hagen vår: “... Enkelte hytter er særdeles spennende, og anlegget skiller seg ut med en kombinasjon av interessant “byplan” og hyttekarakter. På rent kulturminnefaglig grunnlag anbefaler Byantikvaren at Etterstad prioriteres som en fremtredende nasjonal representant for kolonihagene. Anlegget føres inn på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig.” Ikke sår Byantikvaren trekker også fram verdien av Gjøvikbanejuvet, som forteller om en interessant epoke i jernbanens historie. Man ser slett ikke på “Etterstadskjæringa” som et sår i landskapet som må repareres, slik OBOS´ arkitekter mener. I stedet representerer den utsprengte skjæringa et karakteristisk trekk i landskapet som har hatt mye å si for hvordan bebyggelsen har fått sin form. Nye momenter Men Plan- og bygningsetaten har fått flere brev, forteller Sølvi. Både bydelsoverlegen og bydelsutvalget for Helsfyr-Sinsen har klaget på vedtaket der rammetillatelse er gitt til å begynne å bygge lokket. I tillegg har advokat Finn Jacob Enger (advokatfirma Kogstad Lunde & Co) sendt klage på vegne av EK, krets og forbund til Plan- og bygningsetaten og til Miljøverndepartementet. Og selvfølgelig har aksjonskomiéen selv skrevet, et brev på sju sider. - I vår klage legger vi mest vekt på de politiske sidene, sier Sølvi. - Hvis OBOS får tillatelse til å sette i gang å bygge lokket, vil de få et økonomisk tak på Plan- og bygning. Bare lokket koster millioner. Etter at det er bygd, vil ikke kommunen kunne si nei til å bygge boligblokkene.

Side 4

- Advokaten trekker fram det mer juridiske: Prosjektet er splittet opp slik at de som tar avgjørelsene ikke ser hvordan helheten blir. Han påviser også saksbehandlingsfeil. I tillegg må miljøkonsekvensene vurderes i lys av at vi tar mer hensyn til dette i dag enn da vedtaket ble fattet. - Hverken Plan- og Bygningsetaten eller politikerne ønsker en reprise av kampen fra 1990, da vedtaket ble gjort. Derfor har det vært viktig for oss å finne nye momenter, forklarer Sølvi. Hun roser samarbeidet med advokaten, som har brukt mye tid på å sette seg inn i saken. - Han har vist engasjement og har samme forståelse som oss av hva som er viktig, sier hun. Politikerne stiller spørsmål Fra byutviklingskomitéen har aksjonsgruppa fått avslag på søknaden om å få deputasjon (et eget møte for å legge fram nye momenter i sak) den 3. september. Men de fortviler ikke, for byutviklingskomitéen har sendt en rekke spørsmål til byråd for næring og byutvikling, Ann Kathrine S. Tornås. Komitéen stiller spørsmål blant annet om forurensing og høyde på blokkene. - De vil vente på svar fra byråden før vi får deputere, sier Sølvi.

Besøk fra Sverige

Av inger marie selboe

En søndag i August dukket det plutselig opp en stor gruppe med svensker i hagen. Taletrengte var de, så vi kom fort i prat. De fortalte litt om sin egen lille kolonihage, ja for liten var den sammenlignet med vår lille. I Uddevalla er det 35 kolonister samlet i en liten hage, de har parseller som er ca. 200 kvm store. Litt større enn våre, med andre ord. De kunne ha hytter på 15 kvm, og en veranda/terrasse på 8 kvm. Denne kunne ”glasses inn”, og det kunne legges tak på halve arealet. I tillegg kunne de ha en bod på 4 kvm. Totalt 27 kvm, det vil si omtrent samme størrelsen som oss, men litt annen oppdeling. Kolonihagen i

Uddevalla er bare 15 år gammel. Hyttene viser derfor bare en tidsperiode. Det som interesserte dem mest var mangfoldet her i Etterstad Kolonihager. Alle de gamle hyttene sammen med nye, tradisjonsbærerne og variasjonene. D.v.s. akkurat det vi sloss for å bevare. Og ellers hadde de frukttrær, bærbusker, blomster, grønnsaker, kort sagt – noe av det samme som oss. En trivelig prat hadde vi over hekken, mens Asle orienterte dem om vår hage og våre aktiviteter, og viste dem rundt i hagen vår.

Kolonihagedagen

Av kari folvik

Kolonihagedagen i år , 19 juni, starta med høljande regn, og vi i arrangementskomiteen var redde for at ingen skulle koma...Men det var feil: Folk strøyma på etterkvart, og sanneleg kom sola fram også! Lillian var vaffelsteikemester (det gjekk med store mengder vaffelrøre!). Maria, Therese, Rita Aa og underteikna koka kaffe og selde vaflar, brus og kaker. I år var det mange som ville åpne hyttene sine for publikum, heile 11 parseller var til disposisjon for nyfikne og interesserte, store og små. Dei som var åpne var markerte med flagg i hekken! På Huset var aksjonskomiteen mot Obosutbygginga i sving med å peike og forklåre på store kart. Ein god del var interesserte i korleis ein skaffer seg kolonihagehytte, og dei fekk adressa til Kolonihageforbundet. Alt i alt eit vellykka arrangement! Komiteen v / Kari Folvik

Fire i hagen

Av kari folvik

Side 5

SVERRE BREIDAL Det er knallvarmt i dag når jeg går rundt for å finne intervjuobjekt, og borte på parsell nr. 19 er en mann i bar overkropp i sving med luking! Det er Sverre Breidal , opprinnelig fra Notodden som bor i den koselige hytta med lilla vinduskarmer. Han er straks villig til å la seg utspørre, og vi setter oss ned i sola. *Hvor lenge har du hatt hytte her? -Jeg kjøpte hytta høsten 1997. Da var det litt sent

på høsten, så jeg tok den først i bruk våren 1998.

Etter å ha vært lektor i den videregående skolen i

34 år, var det fint å flytte inn her.

*Hvor lenge har du vært her i år? -Jeg flytta inn i mai og blir til ca. 1 september. Da

skal jeg reise ned til Torrevieja i Spania for å

overta en leilighet . Blir nok der i vinter.

*Hva steller du med her i hagen? -Det blir en del hagearbeid, men jeg bruker

mesteparten av tida til lesing. Nå lærer jeg meg

spansk for å stille bedre forberedt til vinteren i

Spania. Har gått noen kurs og trener en del på

egenhånd. I Spania planlegger jeg dessuten å bli

med på turer arrangert av spanske reiseselskap for

å lære mer av språket.

*Hva er det beste med hagen etter din mening? -Det å kunne være ute på bakkenivå! Det var den

største positive forskjellen fra å bo i leilighet.

*Er det noe du savner eller vil ha endra på? -Nei, i grunnen er det ikke det. Her har vi

vaskemuligheter og andre fasiliteter, og jeg liker

meg svært godt!

Det skjønner jeg godt at Sverre gjør, særlig på en dag som denne. Nå vinker jeg farvel og lar han jobbe videre med luking og raking.

SOLVEIG NILSEN, parsell 1 Solveig er pensjonert barnepleier og sosialarbeider i Frelsesarmeen. Jeg treffer Solveig en solfylt dag i august og spør om hun kan tenke seg å svare på noen spørsmål for Etterstadposten. Det tar hun på sparket og vi setter

oss i midten av blomsterfloret foran den rødmalte hytta.

*Hvor lenge har du hatt hytte her? - I 16 år, flytta hit i 1985.

*Hvor lenge har du bodd her i år? -Siden 21 juni og jeg kommer til å bo her

til uti september.

*Hva bruker du dagene til i kolonihagen?

-Jeg liker å ha det ryddig rundt meg så jeg

steller og luker i hagen, nå på høsten er

det en del bærplukking. Dessuten liker jeg

å hekle og strikke, leser aviser og ser litt tv

på kvelden.

Jeg liker også å prate med folk!

*Hva synes du er det fineste med livet i kolonihagen? -Det at livet her

er rekreasjon.

Før bodde jeg på

Torshov og der

var det en god del bråk rundt meg, så hagen ble et godt

sted å trekke seg tilbake til.

Det er lettere å ha sosialt samvær med folk

i hagen, i en leilighet blir mange sittende

mye alene. Jeg har også koselige naboer

som hjelper meg med det jeg ikke klarer

selv.

*Er det noe du savner eller vil ha forandra på her? -Det hadde vært trivelig om det kunne bli

arrangert noe for eldre på Huset, gjerne

på formiddagen. Det ble starta et

pensjonisttreff her, men det varte desverre

bare en kort stund.

Med dette ønsket sier jeg farvel til Solveig som haster inn til den noe forsinka pizzaen som hun har stående i ovnen! SØLVI MCCLUSKIE, parsell 78 Like bortafor Solveig holder Sølvi McCluskie til! "Alle" kjenner Sølvi og Sølvi kjenner "alle" har jeg inntrykk av! I dag er det så varmt at vi må sitte under parasollen, men Sølvi stiller villig opp for å svare på spørsmåla mine. Det luktar så godt her

Side 6

rundt bordet til Sølvi; det er blomkarsen som står i fullt flor. Mmm..

*Hvor lenge har du hatt hytte her? -I 33 år. I 1968 måtte par være gift for å få

hytte så vi ble faktisk " tvangsgifta" for å

komme inn her! Men hytte VILLE vi ha så

vi måtte til pers!

*Hvor lenge har du vært her i år? -I år kom jeg hit

senere enn vanlig,

først 22 juni var

jeg på plass, og nå

blir jeg nok her til

uti september.

*Hva steller du med i hagen? -Jeg ordner i beda og sitter ute og hekler

når det er vær til det. Jeg orker ikke så

mye som før, men noe blir det da. På

kvelden ser jeg en del tv.

*Hva er det beste ved hagen? -Folka! Jeg liker å prate, og kjenner jo de

fleste etter mange år som formann.

Særlig ungene er koselige og greie.

*Er det noe du savner eller vil ha forandra på her? -Jeg savner dameforeninga som vi hadde

før. Der hadde vi kaffe og kaker, utlodning

etc. Sammenkomster på Huset kunne det

vært litt oftere og vaffelsteking på

søndagene.

Dessuten har jeg en bønn til alle: Det er

fint hvis alle kunne la utelyset stå på om

kvelden nå når det nærmer seg høsten. Det

blir så mye triveligere for oss som

fremdeles bor her utover!

Med denne oppfordringen vinker jeg ha det bra til Sølvi!

MAUD HURUM, parsell 8 Borte hos Maud Hurum på parsell 8 beundrer jeg to praktfulle klematis som slynger seg rundt hammocken, og står dessuten lenge og ser på det nymonterte lille springvannet omkranset av en gammel statue.

I dag er det litt høstlig og regnfullt ute, så jeg blir buden inn i hytta. Der inne er det en eventyrstemning med blomster, gjenstander og bilder av de kjente

operastjernene. På noen av de er også Maud med, hun var aktiv som operasanger til for rundt 10 år siden.

*Hvor lenge har du hatt hytte her, Maud? -Jeg kjøpte den i 1991, men måtte pusse ganske mye opp, så jeg flyttet inn i 1993. Førte del av hytta ble forøvrig bygd allerede i 1913, men slik den er nå ble den utbygd i 1924. Det bodde en familie med 6 barn her! *Hvor lenge har du vært her i år? -Jeg kommer bestandig i mai og blir sesongen ut, helt til vannet stenges i oktober. *Hva steller du med her? -Jeg er svært glad i blomster og prioriterer det foran grønnsaker. Ellers er jeg glad i å stelle i stand små selskaper både for operavenner og for venner i den russisk-ortodokse kirken som jeg er medlem av. *Hva synes du er det beste med kolonihagetilværelsen? -Jeg bruker det som et flott rekreasjonssted, og elsker å være her! Det er gode naboforhold også. *Er det noe du savner eller ville hatt annerledes? -Nei, hvis jeg savner noe, er det mitt eget ansvar å gjøre noe med det. Jo, forresten, i år har jeg savnet loppe- markedet... sosiale tiltak er viktig.

Det er så mye å se på i hytta til Maud at det er vanskelig å rive seg løs, men vi må ut for å ta et bilde. Det kommer fortsatt noen små regndråper, men Maud og jeg er enige om at vi fortsatt kan få fine dager i september i vår elskede hage!

Høsting av frukt og bær

Av inger marie selboe

Det nærmer seg modne epler, plommer og pærer. Og du verden så morsomt det er å

Side 7

høste de første plommene, eplene, eller pærene. Og så gode de er, mye bedre enn de i fjor. Men, så blir det gjerne litt mye med ALLE eplene, pærene og plommene. Vi i Etterstad Kolonihager er så heldige at vi har noen kolonister som gjerne vil nyttiggjøre seg frukten i hagen (ref høstmarked omtalt annet sted i Etterstadposten), til eplemost, eplesaft, o.l. Kanskje vi som ikke plukker all frukten vår kan si fritt frem til dere som vil plukke og bruke frukten ? I fjor var det en liten gjeng som samlet epler i hele hagen, kjørte til Askim og ”byttet” den i eplemost, som de nøt hele vinteren – heldiggrisene. Det koster litt, men er absolutt verdt innsatsen og kronene. Ta kontakt med naboene, så blir vi kanskje flere lag som drar til Askim eller Økern med store hauger med epler. Dessuten så kan epler anbefales til eplevin. Undertegnede har smakt på fjorårets produksjon (desverre ikke egen), og ja, hva skal man si, her var det mye mersmak............. Oppskrift kan skaffes til veie for de som ønsker.

Generalforsamling 2001

Av styret

Medlemmene i Etterstad kolonihager innkalles med dette til generalforsamling 2001 onsdag 17. oktober kl 1900, på Huset. Generalforsamlingen, eller årsmøtet, er hagens høyeste organ. Av sakene som skal tas opp nevnes: Styrets beretning, regnskap og budsjett, fastsettelse av kontingenter og honorarer, valg til styre og underkomiteer og ikke minst innkomne forslag. Forslag som ønskes behandlet på

generalforsamlingen må skriftlig leveres

styret seinest 3 uker før møtet. Styret oppfordrer alle til å delta på generalforsamlingen og ønsker vel møtt. Blant valgene som skal foretas nevnes styrets nestleder og sekretær for 2 år, kasserer for 1 år, samt 2 varamedlemmer

for 2 år, i tillegg til evt. supplering av ulike komiteer. Styret ber alle om å ta vel imot valgkomiteen når dens medlemmer stikker innom eller ringer! Det er styrets mål at sakspapirene blir delt ut i postkassene seinest 1 uke før årsmøtet.

Sesongslutt 20. oktober

Av styret

Det lakker mot høst og den årvisse høstdugnaden hvor bl.a. vannet og sanitærhuset stenges av, møblene tas inn osv. går av stabelen lørdag 20. oktober kl 1100 til ca 1500. Som vanlig blir det servering av god suppe. Styret oppfordrer alle til å delta på høstdugnaden og ønsker vel møtt.

Styret informerer

Overvintring? Som kjent har Oslo kommune gitt kolonihagene anledning til å la inntil 3 kolonister overvintre i den enkelte hage, blant annet ut i fra at disse kan virke forebyggende på innbrudd og hærverk. Overvintring vil si å bo i hagen i perioden mellom sesongslutt og sesongåpning (vi ser her bort fra overnatting i påsken etc.) På bakgrunn av tidligere informasjon fra Oslo krets av Norsk kolonihageforbund går styret inn for at det ikke er anledning for samme kolonist til å overvintre flere år på rad og at det må være medlemmer som overvintrer. Dette for at kolonihagene ikke skal være en persons faste bosted. Styret

ber de som ønsker å overvintre om å søke

innen 1. oktober.

Befaringen 2001

Styret gjennomfører hvert år en befaring av parsellene. For styret er dette også en fin anledning til å hilse på mange kolonister og se hagens blomsterprakt og grøde. Mye pent å se!

Side 8

Gjennomgående er at de aller fleste parseller blir holdt godt i hevd. Likevel, styret har skrevet en del ”mangellapper” som i skrivende stund er på vei ut til dem det angår. Blant gjengangerne er: • Porten må også males! Slå deg sammen

med naboen og spleis på egnet sølvmaling.

• Det er ennå en del (u)gras i veien utenfor parsellene. Det er hver enkelt parsell sin oppgave å holde området rent gjennom hele sesongen.

• Noen trær er for høye, og det blir påtalt. Der hvor det er årets nye skudd som gjør at treet overstiger grensa på 4 m, er ikke dette påtalt, men styret vil bemerke at det går fint an å beskjære årsskuddene også gjennom sesongen. Noen trær skyter 1,5 m i løpet av noen sommeruker, og tenk litt på naboens sol- og lysforhold. Når det gjelder hagens desidert høyeste tre vil styret bemerke at det er ting på gang... .

• Noen hager er overgrodde og virker lite velholdte. En del samler også på en del skrot og skrammel, og alle naboer er sikkert ikke like glad i å se på slikt. Vi bør også tenke på hvordan vi har det i bakhagene i forhold til naboer utenfor kolonihagen.

• Har du ikke postkasse, så skaff deg én! En ting vil styret spesielt ta opp, og det er elektriske husholdningsapparater utendørs. Styret er av den oppfatning at kjøleskap, frysere, vaskemaskiner o.l. hører hjemme inne i hyttene og ikke ute – av estetiske hensyn. Slike apparater er heller ikke beregnet på å stå utendørs under takutbygg etc. Styret vil ta opp denne saken på årets generalforsamling.

Spør først, grav siden,

sto det å lese bak på telefonkatalogene i gamle dager, under et bilde av en gravemaskin med kjeften full av telekabler. En del i hagen har innlagt telefon og kablene går på kryss og tvers og ligger slett

ikke dypt. På trekanten mistet for ikke lenge siden opptil flere telefonist-kolonister summetonen da telefonkabelen ble kuttet tvert av etter et velrettet spadestikk. På skapet utenfor vaskekjelleren henger nå en plansje med ca. angivelse av telefonledningen. Sjekk plansjen før du graver! Vedlagt dette nr. av Etterstadposten er omtalte kart over telefonledningene i hagen. Det er å bemerke at strømledningene ligger i samme grøft. Dette ”kartet” skal settes inn i Hageboka, og sjekkes før du graver/slår påler ned i jorda.

Tre påminnelser fra styret:

Medlemskontingenten 2001

– skulle vært betalt for lengst. Dette er naturlig nok hagens desidert viktigste inntekt

Strømavlesning

Skjema for avlesning ble levert i kassene i begynnelsen av august, men ennå mangler mange. Les av og levèr lappen til kasserer Kirsti på parsell 35 snarest! Har du ikke fått skjema, da er adressaten samme parsell.

Ikke propp vaskemaskinen!

– og tørketrommelen. Stappfulle maskiner sliter for mye og apparatene har allerede kostet oss alle ganske mye i reparasjoner.

Skal vi dele frø og stauder?

Av hanne lene og simen, p 2

Det er masse flotte blomster/planter i hagen og nå er det tid for å sanke frø av årets planter og dele stauder. Kanskje kunne vi sette dette i et system? Det brukes masse penger på frø og planter. Hver vår – vi valfarter til gartneriene og

Side 9

kjøper en mengde planter vi enkelt kan drive frem selv. Det er mange som kan litt og noen sikkert mye, så la oss dele den kunnskapen med hverandre. Jeg vet i hvert fall at det er enkelt å drive frem egne frø fra Petunia, Tagetes, Asarina, Tobakksplanter og Blomstererter for å nevne noen. Kanskje kan vi så en sort hver til våren og dele stiklinger da? Noen av plantene kunne vi benytte til å pynte mer ved huset - kanskje ”male blomstermalerier” slik Oslo Kommune har gjort i byen i sommer. Det bugner ikke akkurat av blomster ved vår inngang – det kunne kanskje bryte ned forbudsjungelen som møter besøkende ved porten. Red. Anm.: Se artikkel om høstmarkedet så finner du tidspunkt for dette.

Loppemarked, barneklubb og andre aktiviteter.

Av hanne lene og simen, p 2

Først og fremst en stor takk til Anna som har arrangert flotte aktivitetskvelder for barna. Vi håper det lar seg gjøre å videreføre neste år og at vi andre voksne kan være med og bidra mer! Denne sesongen har ikke bydd på så mange felles aktiviteter for oss voksne. En av de hyggelige aktivitetene jeg (Hanne Lene) har savnet er loppemarkedet. Jeg er klar over at det ikke gjør seg selv og at andre har lagt ned masse arbeid tidligere år. Hva med å invitere beboere ved gamlehjemmet på søndagskaffe på forsommeren? Vi trenger bare noen frivillige kakebakere, kaffekokere og servitører noen timer en lørdag eller søndag.

Herved melder vi på parsell 2 oss til Loppemarkedskomite og søndagskaffe neste sommer.

Neste nr. av Etterstadposten

Av redaksjonen

Først vil vi takke for alle bidrag til Etterstadposten. Vi syns det er morro å sitte i redaksjonen når responsen er så bra.

Redaksjonen planlegger neste nummer til jul. Det er i en tid da vi ikke møtes her i hagen. Vi ønsker derfor allerede nå å starte på forberedelsene av Julenummeret. Vi har ”nøstet” opp noen tema, og ønsker bidrag fra flere kolonister. Kom med ideer, kanskje vi kan bearbeide dem sammen. Frist for innlegg til julenummeret er 10. desember 2001.

Stoff kan sendes redaksjonen, som består av: Inger Marie Selboe, p31 (redaktør), e-mail: ingermarie.selboe@edbasa.no , adr : Larviksgata 8, 0468 Oslo Maria Wattne, p66, email:frubiff@ethailand.com Kari Folvik, p82, email:kaprifol@online.no