EtterstadpostenETTERSTAD KOLONIHAGER Etablert 1908 AUG 2005

Gry har ordet...

SIDE 16

Innkalling tilårsmøte 19 okt. 2005

SIDE 15

Mattips fra parsell 20

SIDE 14

VINNERE:Solsikkekonkurransen

SIDE 11

VISITOR I kolonihagen

SIDE 8

PARADIS Hos fienden

SIDE 4-5

EKSTRA PINNSVIN NYTT s. 9KRIG s. 7BARNESIDER s. 8ETC

SIDE 2-3

Sensasjonelte resultat! SIDE 10

En operastjerne i vår midte!

SIDE 2

Lucia de Lammermoor” Fiordiligi i “Cosi Fan Tutte”Carmen

Bak et hvitmalt stakitt på parsell 8, ligger en passelig liten gul hytte i det som like gjerne kunne vært en operakulisse. Her bor Maud Hurum fra tidlig mai til oktober, i en hytte så spennende at Etterstadpostens utsendte medarbeidere kunne tilbringe dager der.

En operastjerne i vår midte!

Vi slår oss ned i forstuen, rikt dekorert med grønne blader i taket, pyntet med småfugler og en praktfull bøhmisk krystallkrone.

Fortsatt bor det folk i hagen som har opplevd Mauds sopran på høst- og vårfester, men nå er det etter hvert mange som ikke kjenner til hvilken spennende historie hun har å fortelle. Det vil Etterstadposten rette på.Oslojente

Maud Elisabeth Hurum er født og oppvokst i Oslo, hun begynte å synge ganske enkelt fordi hun måtte. Det var rett og slett en anatomisk nødvendighet! Som 14-15 åring gikk hun i lære hos Gudrun Bøllemose og deretter hos Randi Helseth. 20 år gammel debuterte hun som operasanger. 20 roller på scener over hele Europa og 35 år senere mener Maud det er bedre at hun går enn at publikum går! Ikke at hun har sluttet å synge - hjemme fortsetter hun, men inn i en pute så naboene ikke skal skremmes! Offentlig vil hun dog ikke stå fram, men med litt overtalelse går hun med på en “hjemme hos” reportasje i herværende avis.

SIDE 3Violetta i “La Traviata”

BilderHytta til Maud er full av bilder, skulpturer og religiøse ikoner. Her er rollebilder fra Carmen, La Traviata, La Boheme og fra favorittoperaen Lucia Di Lammermoor for å nevne noen. Maud er avbildet med den ene store operastjernen større enn den andre. Hun har møtt de som er verdt å møte i operaens verden. Ingen ringere enn Kirsten Flagstad har påkostet Mauds utdannelse i Stockholm, Paris og Wien. Sine mest aktive år tilbrakte Maud på scener i Tyskland og Østerrike, her hjemme har hun fungert mer som pedagog, musikkhistoriker og anmelder i pressen.

Etter et slag i 2002 har Maud måttet skru ned tempoet og ta livet mer med ro, men det betyr ikke at hun ligger på latsiden. De siste 12 årene har hun hatt styreverv i Operaens venner og arbeidet med en bok, Operaen i Norge 1749-2000, som kommer ut til jul. På spørsmål om hun er glad for at Norge endelig får en ny opera, er gleden udelt positiv. Dog kan hun ikke forstå behovet for å grave seg 80 meter ned i mudderet i Bjørvika når operaen kunne vært bygget på Vestbanen! Allikevel - det viktigste er at vi får en ny opera.

Hytte i 1992Maud fikk tildelt hytte i 1992 etter å ha stått på venteliste i 3 år. Vinteren tilbringer hun blant barokke møbler i Oscarsgate, men synes at hagen er et fantasisk sted for rekreasjon. Hun har ikke tid til å kjede seg, verken hjemme eller her. Musikere, venner og kollegaer stikker mer enn gjerne innom i hagen, gjestfriheten er det ingenting å si på. I hammocken som nærmest er overgrodd med de vakreste klematiser (her deler hun en liten hemmelighet med oss - litt kaffegrut rundt planten i ny og ne, ikke på røttene men i en ring rundt, gjør underverker), kan vi bare gjette på hva samtalene dreier seg om.

I sine unge dager studerte Maud i tillegg til musikk også teologi. Det resulterte i at hun i ung alder konverterte til den ortodokse kirke, og i dag er Maud medlem av den Russsisk -ortodokse patriark-kirken i Moskva. Som hun selv sier, hun lever i kirken der hun aktivt deltar. Hun går til messe hver søndag og ofte også på andre dager.

Det er få skandaler i Mauds operaliv, men en og annen historie har hun å fortelle.Som da hun på scenen i noen korte sekunder fikk fullstendig jernteppe, hvor er jeg og hvilken opera er jeg med i? Det gikk fort over, men hjertet hamret som en lammerompe i lang tid etterpå!

En operakarriere er et råslit, man skal kunne sine saker om man skal lykkes. Det har Maud gjort og hun tillater seg nå å trappe litt ned, men å gå baklengs inn i fremtiden er ikke noe for Maud. Hun deler med glede sine historier og lover at hun skal stå på til siste nikken!

Neste gang du møter Maud - ta en kikk på den fantastiske hårfletten som er så karakteristisk for henne. Rullet ut når den henne til knærne, men å gå med den utslått - se der går grensen!

SIDE 4

Ett år før dette store jubileumsåret, ble det i familieråd bestemt at vi skulle bli medlemmer av Norsk kolonihageforbund, og dermed også stå på venteliste til en hytte i Oslos kolonihager. Drømmen var klar: Hytte i Hjemmets kolonihager på Bjølsen. Herfra ville jeg ha rundt ett minutts gange til Skeids hjemmekamper på Voldsløkka. Man kunne ha hytte, hage, epletrær, et sted å grille m.m, i ett av de mest attraktive områdene jeg kunne tenke meg, og allikevel beholde alle storbyens fasiliteter innen gangavstand.

I 2004, ett år etter at drømmen fikk feste, gikk den også i

oppfyllelse - men bare delvis! Min familie var så heldige å få tilbud om å kjøpe en kolonihytte, etter bare ett år på venteliste. Sånn er det med barnefamilier i indre bydeler - vi havner ofte høyt på prioritetslistene. Nå var det bare det at drømmen ikke var komplett. Tilbudet kom nemlig fra Etterstad kolonihager, og ikke fra Hjemmets. Drømmen om en kolonihage, trygt og godt plassert midt i Skeid-land, liknet plutselig et mareritt. Etterstad kolonihager ligger nemlig så nær Vålerenga man kan komme!

Et paradis på “fiendens territorium”

Av Rolf-Vidar W. Johansen (p.14)

I 2004 feiret jeg jubileum. Ikke bare ett, egentlig, men TO jubileer! Selv klarte jeg det året å runde den anselige alder av 40 år, mens jeg som tiåring for alvor begynte å interessere meg for fotball.

Det var altså tretti år siden i 2004, og siden jeg er oppvokst på Torshov, så falt valget selvsagt på Skeid! Det var liksom ingen alternativer! At min farfar, far og bror også var svorne Skeidtilhengere var selvsagt

med på å få meg til å innse at Skeid var det eneste ordentlige laget man kunne holde med.

SIDE 5

Nedturen var stor! Jeg følte det som om verden raste sammen. Her hadde jeg brukt mine førti første leveår til å holde meg unna dette området av Oslo. EN gang kunne jeg huske å ha vært der - en gang min far (som var rørlegger) trengte å oppsøke en kollega for å få tak i en tipp-union han skulle bruke samme dag. Jeg har alltid vært stolt av at jeg selv aldri noen gang har oppsøkt dette litt mørke området av byen jeg er så glad i. Jeg måtte finne fram kartboka over Oslo. Jeg ble egentlig litt forbauset over at jeg fant Vålerenga i boka. Jeg var helt sikker på at jeg, i barnslig kjedsommelighet, hadde revet ut disse sidene for lenge siden, eller i det minste klusset over det med en tjukk, svart sprit-tusj. Men, nei, på kartet levde Vålerenga i beste velgående! Skulle jeg le eller gråte? Jeg valgte å le, slik jeg ofte gjør av idrettsforeningen fra dette stedet. Latteren gled umerkelig over i et smil, først lite, og deretter stadig større. Det VAR et lyspunkt! Et par kjente gatenavn fra Vålerenga, Vålerenggata og Danmarks gate var å finne. De endte i Etterstadgata! Altså kunne jeg klare meg uten å sette mine føtter på Vålerenga! At grensen mellom Etterstad og Vålerenga i de flestes øyne nok utgjøres av togsporene til Gjøvikbanen kunne ikke jeg bry meg om! I mitt hode ble grensen Etterstadgata!

Den første turen til Etterstad kolonihager, da vi skulle delta på visning, ble foretatt med T-bane. Ikke fordi dette var det korteste og enkleste for oss som bor på Grønland, men fordi jeg skulle slippe å ta 37-bussen til dette stedet. Den stopper jo på en holdeplass som heter Vålerenga, må vite! Da var det bedre å gå noen hundre meter ekstra, fra Ensjø stasjon! En liten pris å betale for å slippe å høre bussjåføren rope “Vålerenga” over høyttaleranlegget sitt. Til og med den ekstra trimmen dette innebar ble brukt som argument for å ta banen. De som kjenner meg vet at ordet trim ikke er et mye brukt ord i mitt vokabular, men i dette tilfellet fikk jeg altså en god grunn til å ta det i bruk! Etter noen få minutters gange ankom min lille familie og jeg munningen til Etterstadgata. Jeg insisterte selvsagt på å gå “den smale sti” som utgjorde venstresiden av Etterstadgata. På denne måten kunne jeg altså si at jeg fremdeles ikke noen gang frivillig hadde satt mine føtter på Vålerenga. Ingen Gjøvikbane var grensen her, nei!

Falt pladask!Ikke mange sekundene etter at jeg hadde satt mine føtter innenfor porten til kolonihagen falt jeg fullstendig! En grønn, blomstrende oase midt blant høyere bolighus. Vidunderlig! Vi bestemte oss for at her skulle vi få vår nye hytte! Her skulle vi dyrke frukt, bær, grønnsaker og blomster. Dette skulle bli vårt paradis på fiendtlig territorium. Allerede to dager etter at vi tok over hytta inviterte jeg min bror og en kamerat til hytta, i forkant av hjemmekampen mot Hønefoss. Jeg hentet dem i sentrum av verden, Torshov. Derfra kjørte vi mot Etterstad. Problemet vi støtte på var stort, nesten uoverkommelig! Hvor skulle vi parkere? Valget falt på (kremt) Vålerenga. Nedover Danmarksgate og bortover Sveriges gate. Der fant vi en parkeringsplass, midt blant trehusene på (kremt, nok en gang) Vålerenga. Unisont ropte vi, alle tre, “æsj” da vi så et Vålerenga-flagg som hang ut fra et vindu. Bortsett fra denne ikke ubetydelige detaljen, så var faktisk Vålerenga,

merket jeg, et sjarmerende område, i hvert fall arkitektonisk sett.

Skeid-flagget på flaggstanga!Der og da bestemte jeg meg for at jeg skulle endre mitt syn radikalt. Jeg ga etter for press, ikke fra Klanen eller noen fra Vålerenga, men fra meg selv. Jeg bet i det sure eplet, og innså at jeg var “fastlåst” på Vålerenga så lenge familien hadde hytte der, men selvsagt bare geografisk. Lenge, altfor lenge, hadde jeg sett at Torshov hadde blitt besudlet av styggedommen selv, Vålerenga-supportere! Jeg kunne ikke sitte rolig ned og bare akseptere dette. Jeg bestemte meg for at jeg skulle innse at dette var Vålerenga-land, og at selv Vålerenga-supportere fortjente å bli beriket med det vakreste Oslo har å by på, nemlig Skeid! Der mine to følgesvenner og jeg vandret fra parkeringsplassen i retning Etterstad kolonihager, alle tre iført røde Skeid-trøyer, med høyt hevede hoder, følte jeg meg stolt! Uendelig stolt over endelig å tilby Vålerenga noe stort, noe flott! Enda stoltere ble jeg da Skeid-flagget vaiet på flaggstanga over vårt hyttetak to minutter etter vår ankomst. Der vaiet det resten av sesongen i hagen! En og annen kommentar har det selvsagt vanket, men ingen negative. En av kolonistene, for øvrig sentralt bosatt på Torshov, utbrøt spontant: “dette var jaggu på tide!”

Her sitter jeg nå og skriver. Fortsatt stolt og glad. Glad for at vi har funnet vårt paradis. Glad for å bidra til at sivilisasjonen endelig også kom til Vålerenga. Glad for at vi fant et flott område i vår egen lille hage, der vi kan dyrke grønnsaker av ymse art. Selvsagt også kål! Vår egen lille eng! Og navnet på dette lille jordstykket? Kålenga, så klart!

Lampene i hagen nesten forårsaket borgerkrig?Da styret i 1991 skulle bestemme hvilke lamper som skulle flankere veiene i hagen, ble det vill krangel og endeløse diskusjoner på utallige styremøter. Det endte sågar i at tre av styrets medlemmer trakk seg bare uker før generalforsamlingen.

Brennesle er bra for håret? Hakk en liter brennesle og forvell den. Bland inn ett egg og tre spiseskjeer olivenolje. Pakk inn håret med massen i ett kvarter. Nydelig glans vil oppstå som ett trylleslag.

TV-en i felleshuset er forært av en tidligere kolonist? Den ble gitt av Einar Berg fra parsell 36 i 1997

SIDE 6

Med et kakebord som mest av alt minnet om et imponerende bryllupskakebord feiret Etterstad kolonihager at skolen igjen var i gang.Det var tre barn som hadde sin aller første skoledag i år.

Fra venstre Inga fra p. 72, Balder fra p. 86 og Ylva fra p. 50. Vi GRATULERER! Velkommen inn i utdanningens varme!

FØRSTE SKOLEDAGSFESTI tillegg var det flere som hadde hatt sin første skoledag på ungdomsskolen og noen voksne som hadde begynt på ny utdanning.Festen var stilig og verdig, og det var imponerende hvor mye deilig mat og kaker det var å forsyne seg av. EP´s utsendte noterte seg at flere nikket bifallende til at enkelte hadde tatt med seg deilige gratenger og ikke-kake-mat. Det er en fin utvikling vi håper fortsetter og ser for oss et usannsynlig velsmakende koldtbord med flere retter OG kaker i framtiden.

Det vokser druer og aprikos på flere parseller i vår kolonihage. Prøv deg du og!

De store sneglene vi liker så dårlig kalles boa-snegler. Disse vil vi IKKE ha!

F.v. kaja p.28, Heidi p.24, Anne p.27, Selma p.50 og Juni p. 23

SIDE 7

På forsommeren, da været var som varmest, oppstod det en konflikt som ikke kunne løses med forhandlinger. Barna i hagen lekte med vann og hygget seg med litt barnslig vannspruting da en voksen mente at dette gikk da alt for tregt for seg. Hun hentet en stor balje og tømte den over det barnet som tilfeldigvis stod nærmest.

Og da var de i gang. Hevnangrepene kom hyppig og det utviklet seg til fuktige basketak. Tore, en oppegående pappa på parsell 58 fikk samlet de voksne. Han hadde en ide som han hadde lest i gammel krigsprosa. Vera fra parsell 50, ble lokkedue og lurte med seg alle barna i retning Tores parsell. Der stod han klar med en vannslange. Og brått var barna fanget i en utspekulert felle, og ble bombardert med enorme vannmengder fra alle kanter. Atle på parsell 50 og Silje på parsell 56 hadde begge gjemt seg med hver sin hageslange, og Vera benyttet forvirringen som oppstod til å snike seg over i Sigrun sin hage på parsell 51 og grep hennes hageslange. Dermed var de 10-12 relativt uskyldige barna (bare bevæpnet med noen usle stakkarslige vannpistoler, som gikk tomme etter noen patetiske sprut) fanget i et grusomt bakholdsangrep og sjanseløse mot de mektige voksne. Barna flyktet skrikende hals over hodet og søkte dekning på lekeplassen som lå trygt unna hageslangene.

Slaget bølget dramatisk fram og tilbake mellom parsell 58 og lekeplassen, og barna forstod raskt at det var uorganisert

geriljavirksomhet og baljer med vann som var deres eneste mulighet. Etter nesten to timers hysterisk kamp og uante mengder vann, kom det to anfall som skulle avgjøre kampen. Marie fra barnelaget overmannet en utmattet pappa, stjal hageslangen og beskyttet seg bak en paraply. Utstyrt med dykkemaske og snorkel tok hun en svak og hjelpeløs mor Vera som gissel og brakte henne triumferende til lekeplassen/slagmarken hvor den stakkars mammaen brutalt ble umyndiggjort av en horde hevnlystne og fnisende snørrunger. Samtidig kom det et uventet og voldsomt bakholdsangrep mot to av pappaene som hadde gjemt seg på parsell 50. De ble grundig dynket av tre små gutter som klarte å overta kontrollen over hageslangene. Totalt ydmyket uten et fnugg av verdighet ble de pjuskete store mennene brakt til lekeplassen under ville seiershyl fra ekstatiske unger. De hadde vunnet kampen mot de voksne.“Bare flaks!” sier en furten mamma, “urettferdig og usakelig seier” sutret de to pappaene. Men det var ingen tvil. Seieren tilhørte de jublende barna.

KRIGBarnegerilja i aksjon

Kampscener

SIDE 8

B A R N ENå er det snart høst, så her er litt å drive med mens regnet høljer ned og vinden piper langs veggene.

Lykter av frukter og grønnsaker:Du trenger:Forskjellige frukt og grønnsaker et te-lys får plass i. Og masse te-lys.

Dette gjør du:Du har sikkert sett gresskarlykter før, men har du tenkt på at du kan bruke andre grønnsaker også?Hagen bugner av moden frukt og grønnsaker og bare fantasien setter grenser.Du kan hule ut auberginer, små og store meloner. Paprika blir fantastisk! Og store epler, appelsiner, neper, squash osv blir fortryllende når de blir skåret ut og fylt med te-lys.

Se inn i et skjell med sandpapir Du trenger:Snurreskjell, teip og sandpapir.

Dette gjør du:Teip fast sandpapiret på et bord eller en fjøl og skrubb den ene siden av skjellet mot sandpapiret. Fortsett å skrubbe til du har laget noen fine og jevne hull du kan se inn i skjellet med. Om du snur skjellet og skrubber videre fra den andre siden, får du et tverrsnitt av skjellet som er nydelig å lage halskjede av.

Krystallisere blomster i sukker Du trenger:Friske blomster: fioler, natt og dag, ringblomster, rødkløver og agurkurt, en stivpisket eggehvite, et fat med melis og matpapir.

Dette gjør du:Stivpisk eggehviten. Du må passe på at det ikke kommer noe plomme med hviten, for da blir ikke eggehviten stiv. Bollen du pisker i må være helt ren. Dypp blomstene først i eggehviten og dytt dem så i melisen. Rist av det overflødige og legg dem til tørk på matpapir i minst 8 timer. Pynt kaker eller is eller andre ting med de krystalliserte blomstene. Du kan oppbevare dem i et lufttett glass i lang tid.

Bildet:Hagens egen deltaker på Summer Parade i Oslo; noen som tør neste år?

På parsell 78 bodde Lars i filmen “Lars i porten”

SIDE 9

PINNSVIN EXTRA:

Pinnsvinene lever!Er det en svimete rotte? NEI!Er det en full nabo som roter i hekken? NEI!Er det en vandrende hårbørste? NJÆA?!DET ER ET PINNSVIN!

Og ikke bare ett, men mange pinnsvin.Etter forrige nummers etterlysning har det formelig strømmet inn med gode og troverdige observasjoner! EP´s underredaksjon; “Pinnsvinredaksjonen” (som forøvrig blir motarbeidet på det sterkeste internt i EP´s redaksjon: “folk er vel lei av pinnsvin nå vel?” “NEI!” sier vi i Pinnsvinredaksjonen “ALDRI lei av pinnsvin!”)har fått solide rapporter fra hele hagen om våre små piggete venner. Noen har sett dem vandre inne i hekken midt på dagen, andre har hatt nær-pinnsvin-opplevelser under hagebordet og andre igjen har håndmatet disse trivelige dyrene med alt fra leverpostei til kattemat og sjokolade. (det siste er ikke bra altså.)Det er svært vanskelig å finne det eksakte antallet da de som kjent er litt håpløse å skille fra hverandre der de snøfter avsted i skumringen. Vi må derfor regne med at mange av observasjonene er av samme dyr. Og dersom vi skal våge oss på en helt uvitenskapelig og svært løs gjetning så kan vi muligens anslå at vi har et sted mellom 8 og 14 dyr i hagen.Og vi håper at antallet ikke synker. Pinnsvinets absolutte livrett er snegler, og er det noe vi gjerne skulle vært foruten (med unntak av monsterblokka nederst i hagen, som pinnsvin dessverre ikke spiser) så er det snegler. Pinnsvin kan ha flere boliger og flytter troløst omkring, så dersom du vil sikre deg ditt eget private pinnsvin bør du anskaffe deg en bok om skapningene og gjøre hagen din så pinnsvin-vennlig som mulig. EP`s underredaksjon tar med glede imot historier og rapporter om pinnsvin (samme hva resten av den usannsynlig barnslige EP redaksjonen sier).Kontakt Vera på parsell 50 med alt du har om og med pinnsvin.

Pressetegning: Pinnsvin settPinnsvin sett på parsell 58.Glad i EntrecôteKlødde veldigSnøftetLikte ikke gulrotSett 8.7.05 kl. 21.30Sett av Eirik, Marit, Tore og Anne Kari

Grevling er sett i hagen!Opptil flere pinnsvinrester er funnet i hagen og det bekreftes fra parsell 40 at grevlingen er på ferde. Så se deg for i mørket!

SIDE 10

Sensasjonelt

lopperesultat!

For første gang i nyere loppehistorie passerte resultatet 20.000 kroner!

Aldri har auksjonen innbragt så mye, nemlig mer enn 10.000,- og aldri har den vart så lenge, (les: mer enn 3 timer!). Hilde på parsell 64 overgikk den meste garvete auksjonarius og sørget for at de underligste saker skaffet penger i kolonihagens kasse. Rykende ferske kaker kom ut fra den ene parsellen etter den andre, og i solskinnet fristet det mange til en kopp kaffe og nydelig hjemmebakst.

Takk til alle for mange fine lopper og til alle dere som betalte så villig for dem!En ekstra takk til Solveig som har levert mesteparten av sitt innbo på parsell 1 når hun nå selger hytta, og til Marit på parsell 88 som også gav mange lopper som ble solgt på auksjon.

En enda større takk til årets loppekomite, Eunice (p 27), Brita (p 40) og Ragnhild (p 49) og til alle små og store hjelpere. Dette er

et fantastisk bidrag til kolonihagens kasse.

Endelig resultat NOK 22.177,-

Kom gjerne med tips til neste års loppemarked og spar på godbiter til

auksjonen. Kakene kan du vente med å bake!

F.v. Ragnhild (p.49), Eunice (p.27) og Brita (p.40)

F.v. Kaja og Giulia bak kakebordet

Inga og Marie handler av Juni og Linnea.

Auksjonarius Hilde

SIDE 11

Målegruppa bestod av tre staute karer. Måler var Atle fra p.50, overdommer Rolf-Vidar fra p 14 og sekretær Bjørnar fra p 72De satte ut i vind og blest med halve hagen i hælene. Et kobbel av unger løp i forveien og kontrollerte hagene for solsikker og ledet målegruppa inn der det var solsikker å måle. I alt 20 solsikker ble målt, og det hele virket rimelig udramatisk helt til gruppa kom inn på parsell 87. Der, bak hjørnet av hytta, lengst inne i en krok, ble solsikkedelegasjonen møtt av et MONSTER. En grotesk urplante av dimensjoner sjelden observert i Etterstads historie. Solsikken på denne parsellen var ikke bare enormt høy, den var også ufattelig tykk. Stengelen må ha vært minst 30 cm i diameter og minnet mer om et lite eiketre enn en solsikke.Stumme av ærefrykt målte de planten, og alle forstod at de overvar et historisk øyeblikk.Det var ikke tvil om at dette var seiersplanten. Den er ikke den aller høyeste i hagens historie, (364 cm.) men proposjonene gjør at den kommer til å gå inn i historiebøkene som en særdeles bemerkelsesverdig plante.

Til EP sier vinnerne Pia, Eirill og Lars fra parsell 87 at de skjønte tidlig at de kom til å vinne konkurransen for alle de andre solsikkene var så små (og det må vi være enige i, for andreplassen er hele 30 cm lavere enn vinneren ). De sådde seiersfrøet inne i april, og plantet den staute spiren ut i mai. Da satte de den rett i komposten bak huset, og spadde inn store mengder kumøkk. Eirill tilstår at hun har gjødslet planten hver dag og anser det som svært sannsynlig at Lars kan ha tisset litt på den i nattens mulm og mørke. Men vinner-trioen er ikke mindre rause enn at de lover å ta vare på frø fra planten og at alle som vil kan få, så lenge beholdningen rekker.

Ellers må vi nevne at fjerdeplassen i år som i de forrige tre årene besittes av parell 9. Det kan virke som om det hviler en solsikkeforbannelse over parsellen da de aldri kommer høyere opp en 4. plass. EP anbefaler at de tar kontakt med Eirill på parsell 87 for gode råd.Vi ønsker alle lykke til med neste års konkurranse!

Solsikkekonkurransen2005Topp 10 liste.

1. parsell 87 316 cm.2. parsell 81 286 cm.3. parsell 47 255 cm.4. parsell 9 249 cm.5. parsell 72 239 cm. (denne ble disket, da solsikken var laget av papir.)5. parsell 58 235 cm.5. parsell 13 235 cm.7. parsell 79 202 cm.8. parsell 59 200 cm.9. parsell 10 195 cm.10. parsell 44 190 cm.

Vinnerne: Eirill, Pia og Lars fra parsell 87

316 cm

SIDE 12

Grå monilia på kirsebær. Fjern angrepne greiner

Meldugg på epletre. Klipp bort skudd som er angrepet.

Informasjon fra hagebrukskomiteen:

Vi høster som vi sår, eller?Sykdom og innsektsangrep har preget frukttrærne denne sesongen. Forhold vi ikke rår over; nedbør, temperatur og tørke, må ta en del av skylda. Det finnes ikke én god oppskrift på friske trær... Men noe kan og bør gjøres med trærne rundt på parsellene.!

Alle dere som er triste over trærnes tilstand: tørk tårene, knytt nevene, brett opp ermene, gjør hva som helst, men kom i gang og gjør ditt for at trærne skal stå bedre rustet mot all styggedommen.

Fjern råtten frukt fra trær og bakke fortløpende. Nesten alle hagens eple- og plommetrær har soppsykdommen “ gul monilia”. Soppsporene sprer seg uhyggelig fort til naboens trær, så her kreves innsats. Kast råtten frukt i søpla, ikke i komposten.Luseangrep er en annen av sommerens slagere. Forsøk å spyle vekk lusa med hard stråle. Hvis dette mislykkes, kan du klippe vekk de verste angrepene.

Unge skudd med mye meldugg bør fjernes med meldugg.Skurv er også en soppsykdom som trives utrolig godt i kolonihagen, særlig på eple- og pæretrærne. Det vises som mørke, runde flekker på frukt og blad. Angrepet starter på bladverket før det smitter over på frukten. Sopp trives i fuktig miljø, derfor er det viktig at trekrona ikke er for tett. Det er naturligvis for seint å hindre frukt i å bli smitta nå, men vi skal minne dere på det til neste år. Spis heller frukten; så fremt det ikke er blitt råteskader på den som følge av skurven.Hagebrukskomitéen vil komme med mer info om sykdom og sykdomsbekjempelse på frukttrær tidlig i neste sesong. Nedenfor følger imidlertid en liste over tiltak du bør forsøke i høst.

Skurv er en soppsykdom som trives godt i kolonihagen

Plomme med gul monilia

SYKDOM PÅ FRUKTTRÆRNE:

Fjern all råtten frukt fortløpende. Kast i søpla!

Fjern syke greiner.

Tynn i trekrona og skjær vekk sommerens opprette vekst. Alle trær kan beskjæres frem til ca midten av september. Eple og pære også på seinvinteren

Lær deg noen prinsipper for beskjæring, det er ikke bare å gyve løs på trærne.

Gjødsle trærne. Super kyllinggjødsel vil antakelig kunne kjøpes på høstdugnaden.

SIDE 13

Informasjon fra hagebrukskomiteen:

LURER DU PÅ NOE? Hagebrukskomitéen svarer på spørsmål, etter beste evne, må vi nesten si, for det hender vi glemmer å komme tilbake til saker, og da må dere mase. HUK TAK I:Anne Mette p 69, Lasse p 74, Anne Berit p 81 eller Eirill p 87 hvis du lurer på noe. Send E- post til:eirill@broadpark.no(hvis du ikke finner oss)

Samle frø og dele stauder (med naboen?) Av høstens hyggelige sysler, hører frøsamling og staudedeling!!! Når du samler frø, blir det ekstra morsomt neste år, hvis du har lagt dem et sted du kan finne dem igjen, og kanskje til og med merket dem med navn. Å legge frø i kaffefiltre, er fint, da trekkes fuktigheten lett ut. La modne frø tørke noen dager i romtemperatur, før du eventuelt putter dem i fryseren. Staudefrø liker godt en kald vinter, da spirer de lettere.Hvis du har en stor staude som du er glad i, må du ikke være redd for å dele den. Tvert i mot, det har den bare godt av. Du kan dele rota med en spade, og forsiktig grave opp delen som skal flyttes. Hvis stauden skal flyttes til et annet sted, og deles, kan du bruke kniv etter at den er gravd opp. Fjern råtne eller skadde rotdeler. La planta få en skikkelig rotbløyte før den plantes om. Ikke sett plantene dypere enn de har stått før. Høstblomstrende stauder skal ikke deles om høsten.Et staudetips til; ikke klipp ned staudene dine om høsten. Visne stilker og greiner beskytter planta ved at is og snø ikke pakkes hardt rundt rot og nedre plantedeler.

LITT HYGGELIGERE:

FALLER FRUKTEN DIN NED UTEN AT DU GJØR NOE MED DET?Da MÅ du oppfordre dine naboer eller andre til å gjøre seg nytte av dine bær og din frukt!Gi evt hagebrukskomiteen beskjed, så kan de videreformidle “høstetillatelse”

Petter og Anne med råtne hagtornrøter!Etter at det gjekk ut bod frå hagebrukskomiteen om at alle kolonistane skulle dukke inn i hekkane sine og røske ut råtne delar gjekk naboane Anne på parsell 82 og Petter på parsell 83 til åtak på forlengst døde greiner og innvandra framandelement som stikkelsbær og liknande! Hekken framstår no som ganske glissen, men forhåpentlegvis vil lys og luft hjelpe til med ny vekst til våren.Vi kan rekommandere hekkestellkurs ved Anne Mette og Anne Berit!

Kari Folvik (p 82)

SIDE 14

Suppe i sentrumSkolen har begynt, regnet hamrer mot hyttetaket. Høst? Kanskje ikke riktig ennå, men det er et annet drag i lufta. Få ting er hyggeligere en kald og våt høstkveld enn å komme hjem til en gryte med rykende varm suppe.

Skal man lage suppe fra bunnen av blir det ofte en uoverkommelig jobb. Og mye griseri. Det er ikke så veldig mange av oss som kan sette av ettermiddagen til å lage en skikkelig god kalvekraft. Ikke alle supper blir like gode med buljongterning, men blomkålsuppe går fint. Den er enkel å lage, veldig god og tar ikke så mye mer tid enn posesuppe.

Du trenger:Blomkål grovt skåret oppBuljongterningFløtePepper(Salt)Et par skiver baconGressløk(og en stavmikser)

Kok blomkålen i vann til den er helt myk. Sett stavmikseren i gryta og kjør i vei til du har en fin, klumpefri blanding. Tilsett buljongterning og litt fløte. Smak til med pepper og eventuelt litt salt. Bujongterninger er ofte ganske salte, så det skal ikke så mye til.

Sprøstek et par skiver med bacon som du finhakker og strør over. Avslutt med litt gressløk på toppen.

Ferdig!

Mattips fra parsell 20 Tone Holmen

Deilig plommesyltetøy med valnøtterDenne oppskriften passer perfekt til rød-gule plommer som feks Opal og Victoria.

2 kg plommer2 dl vann12 dl sukker100 gram grovhakkede valnøtter

Skyll plommene og del dem i to. Putt dem i en gryte sammen med vannet, og la de koke til de blir mos og plommesteinene flyter opp.Fjern steinene med en hullsleiv. Hakk valnøttene og ha dem i plommene sammen med sukkeret.La det hele koke til et passe tykt syltetøy i ca 10 minutter.Ha syltetøyet i rene, tette og gjerne små glass og oppbevar dem kjølig.En variant er å la en vaniljestang koke med og så fjerne den før man har syltetøyet på glassene.

Vera p. 50

Det ikke var lov til å tråkke på plenen ved siden av titten-tei før på 90-tallet? Fram til da var det nemlig en “pryd-plen” og “pryd-plener” tråkker man altså ikke på.

Tiss er bra for plenen? Om du tasser ut i nattens mulm og mørke og skvetter litt på plenen, vil du et par dager senere kunne se ekstra frodig vekst på området du skvettet på. Men alt med måte selvfølgelig.

SIDE 15

Dag: Onsdag 19.oktober 2005Sted: HusetTidsramme: Kl.19.00 - 21.00

Dagsorden1. Åpning og konstituering2. Valg av dirigent, referent, tellekorps og to til å undertegne protokollen3. Styrets årsberetning4. Årsregnskap med revisors beretning5. Budsjett6. Innkomne forslag7. Fastsettelse av kontingent og honorarer8. Valg

I henhold til vedtektene for hagen, må alle innkomne forslag være innsendt/lagt i styrets postkasse på Huset innen 28. september 2005.

Husk at årsmøtet er hagens høyeste beslutningsorgan. Dersom din parsell ikke er representert, har du heller ikke innflytelse i saker som gjelder din tilværelse i hagen.

Vel møtt!

Med hilsenStyret i Etterstad kolonihager

Prisen for årets solsikke er designet og laget av Hanne Lene fra parsell 23?

På parsell 87 “bodde” Wenche Foss i TV-serien “Vestavind”

Innkalling

årsmøte 2005

tilEtterstad kolonihagers

SIDE 16

Det er høst! Nå sniker høsten seg over oss, morgenene blir gradvis kaldere, og inni hytta blir det veldig mørkt når det er kveld. Jeg famler i alle fall nå, på knærne selvsagt, over gulvet på hemsen når jeg skal legge meg.. Lyset er ubønnhørlig borte fra nettene. Hyttene våre tømmes nå for folk, og vi som skal bo en liten stund til ser stadig færre lys i vinduene på vei til do. Ja, sånn er det. Sesongen nærmer seg slutten.

Men premien for sesongen har vi som trøst; grøden! Bærene, eplene, pærene, plommene, tomatene, agurkene, rips (masse rips!), jostabær, boysenbær osv osv.. Noen har til og med druer, blåbær og andre godsaker. Uten tvil ? dette er en del av høstpremien. Nå er det ikke slik lenger at vi kolonister alle sammen står med forkle på hodet over saftpresser og syltetøykjeler, men vi gleder oss allikevel, vi. Vi rører litt syltetøy, plukker bær og venter på at plommene skal bli ferdig ? rekker de å bli ferdig i år, egentlig? Hos meg er de i alle fall enda helt grønne.. Vi får se.. Men vi gjør oss alle i alle fall nytte av våre nyttevekster i større eller mindre grad.

VinterboSom dere har sett på Titten Tei, kan du nå søke om å bo på hytta di i vinter helt eller delvis. Husk fristen! Den er 15. september. Du trenger bare å skrive en kort begrunnet søknad og legge den i styrets postkasse innen denne datoen. Husk at det ikke er lov å bo i hytta utenom botiden uten styrets skriftlige tillatelse.

Årets kolonist og årets hageOgså i år skal vi feire årets kolonist og årets hage for Etterstad. Se oppslag på Titten Tei. Du kan nemlig nominere Årets kolonist. Vet du om noen som har stukket seg ut denne sesongen eller kanskje over flere sesonger? Et menneske som du mener gjør

Gry har ordet... Gry p. 61

mye bra i hagen, som har stort engasjement eller som rett og slett alltid er hjelpsom, hyggelig og imøtekommende overfor sine medkolonister? Da ønsker vi at du nominerer denne personen til Årets kolonist. Nominasjonen legger du i styrets postkasse. Se skjema på Titten Tei. Når det gjelder Årets hage, er det Driftskomiteen i samarbeid med Hagebrukskomiteen som gjør dette valget, og deler ut prisen på høstfesten.

Vi har vært så heldig å få vår nye nabo Lars Otto Tvethaug på parsell 20 til å sette i gang og lage nye nettsider for Etterstad kolonihager. Vi regner dermed med at disse skal være klare for nye oppdateringer fra neste sesong.

I dette nummeret av Etterstadposten finner du innkalling til årsmøtet vårt den 19. oktober. Vi oppfordrer alle kolonistene til å delta på dette. Det gjelder deg i aller høyeste grad. På årsmøtene og vårmøtene tas alle beslutninger som gjelder deg og din tilværelse i hagen. Noe kan vi selvfølgelig ikke gjøre noe med ettersom vi er en del av Norsk Kolonihageforbund og er pliktig til å følge vedtektene. Men det er mye i vår hage vi selv kan regulere, blant annet via våre egne driftsregler. Årsmøtet fastsetter disse. Om du ikke er til stede på disse ? ja, da må du finne deg i at andre bestemmer for deg.

Høstdugnaden blir 22. oktober. Da stenges også vannet. Styret regner med at alle som en gleder seg til høstdugnaden og ikke minst til høstfesten! Den er rett rundt hjørnet og er hagens store felles høydepunkt på høsten. Se etter påmelding på Titten Tei så ses vi der!

Med vennlig hilsenGry H Neander, parsell 61 og styreleder

Marit på parsell 88 nå har lengst ansennitet i hagen med mer enn 50 år og at moren vokste opp på parsell 8 med 7 søsken!

Blokka for enden av hagen blir på hele 10 etasjer og at den er innflytningsklar juni 06.

Skvallerkål faktisk er spiselig, fres den med litt hvitløk og du har et lite herremåltid!

Hytta på parsell 78 stod på Verdensutstillingen i Frognerparken i 1919.

Det finnes et lite apparat/redskap som enkelt fjerner steiner i kirsebær & moreller. Nesten uten søl!

Parsell 73 går under navnet Bakerhytta fordi her bodde en gang Baker Larsen.!

SIDE 18

Årets høstfest går av stabelen på Huset lørdag 10. september.Til gamle og spesielt nye kolonister: Gå ikke glipp av årets første fårikål!Påmelding skjer på Titten Tei. Skynd deg - her blir det fullt hus!

BAKSIDEBILDET TIPS:

I FØRSTE DEL Av SEPTEMBER ER DET FINT Å

BESKJÆRE PLOMME- OG KIRSEBÆRTRÆR.

tusen takk for godt naboskap:Denne høsten selges tre hytter, alle kolonister som har holdt til i hagen i mange, mange år.Parsell 1 (Solveig Nilsen i 20 år gir seg i en alder av 88 år), Parsell 78 ( Elisabeth Lundane i 25 år) og Parsell 80 (Ulf Madsen og Sølvi Wærhaug i 27 år).

Tusen takk for godt naboskap og all innsats for hagen!

Ett glass til før vi stenger?

Gavetips til deg selv eller andre?På solfylte morgener sommeren igjennom har vi observert Helle med strikketøy i fanget. Til glede for alle oss som gjerne vil friske opp et litt faregløst antrekk eller trenger en 20, 30, 40, 50, 60, 70, 80, 90 eller 100 års gave, kan disse kjøpes! Flotte sjal og pulsvarmere i alle regnbuens farger.Kontakt Helle Cathrine Hansen på parsell 21 eller ring henne på 932 00365.

Viste du at?Vera Micaelsen er ute med ny bok!På månen spiser de kameler ? Filsofi for barnEn bok egnet spesielt godt for voksne og barn i absolutt alle aldre.