EtterstadpostenETTERSTAD KOLONIHAGER Etablert 1908 mars 2006

Gry har ordet...

SIDE 14

Titten TeiNå også i Etterstadsposten!

SIDE 12+

Hagebrukskomiteen

SIDE 10+

ÆRE:Lyst på berømmelse?

SIDE 16

ENGLER I kolonihagen

SIDE 2+

KLAR? Klar for sesongstart?

SIDE 9

Kolonihagens kalender s. 12 Årets kolonist s. 8Årets parsell. 8Ode til sauen s. 7

SIDE 4-5

Strålende høstfest! SIDE 6+

En skummelaffære!

SIDE 2

Meitemarkens levesett og rolle i naturenMeitemarkens rolle som mat for andre dyrDu har kanskje lagt merke til at trost, stær, vipe, heilo, storspove og en del andre fugler går rundt på marka, stirrer ned i bakken eller legger hodet på skakke og lytter, før de trekker en meitemark opp av jorda. Det er også vanlig å se måker på jakt etter meitemark og andre smådyr i nypløyde åkre. Når pinnsvin og grevling er ute om natta, leter de ofte etter meitemark. De meitemarkene som kryper oppå bakken er lette bytter, men man kan også finne snutegroper, der grevlingen har gravd litt i jorda og funnet mark. At reven jakter på mus og andre smågnagere er velkjent, men den liker også veldig godt å spise meitemark. Meitemarken kan heller ikke føle seg for trygg nær vann og i vannet. Frosk og padde er veldig glad i å spise den, og kommer den ut i rennende vann eller en innsjø, ender den fort som fiskemat. Selv dypt nede i jorda blir meitemark jaktet på av løpebiller og skolopendre som følger markgangene på jakt etter bytte. Meitemarken er en lett fordøyelig godbit i forhold til en del andre insekter, og den utgjør en viktig del av dietten for en rekke dyr og fugler.

MEITEMARKEN:

Meitemark og jordkvalitet Ettersom meitemarken graver seg gjennom jorda produserer den slim som avsettes langs veggene i gangene den graver ut. Slimet reagerer med jorda og danner en slags sement som stabiliserer tunnellveggene slik at tunnellene kan brukes om igjen. Slike tun-neller forbedrer dreneringen av vann i jorda ned til sonen med planterøtter. Dette gir bedre vekstvilkår for planter. Meitemarkens stadige graving gjør at den tar opp og lagrer en del forurensningsprodukter fra jorda. Nivåer av forurensningsstoffer i meitemark kan dermed utnyttes til å overvåke forurensning-strykket i jorda. Siden ulike meitemarkarter trives under ulike forhold kan artssammensetningen og mengden av meitemark også brukes til å anslå pH, komposteringsrate og andre jord-produktivitetsmål for et område. Mange har vel meitemark i komposthaugen sin, og kjenner gjennom det til meitemarkens rolle i prosessen der næringsstoffer blir frigjort til jorda når død vegetasjon blir nedbrutt.

Kolonihagensreddende engel!

av Gaute Grønstøl/ hentet fra www.miljolare.no

Over hele hagen ligger nå våre aller viktigste husdyr og sover i dyp vinterdvale. Og mens de sover er det en glede for Etterstadposten og gjøre dere bedre kjent med

disse fantastiske skapningene. For umiddelbar tilfredstillelse bringer vi en artikkel fra skolenettets sider om temaet:

SIDE �

For de av dere som virkelig er nysgjerrige kan vi anbefale et søk på meitemark på følgende nettsider: www.miljolare.no/fagstoff/dyr/meitemark ellerwww.agropub.no

Meitemarkens biologiMeitemarken ligger i dvale i jorden om vinteren og blir først aktiv om våren rundt mars-april når temperaturen i jorda kryper over 0-5 plussgrader. Noen ganger kan man faktisk finne meite-mark på snøen. I kalde vintre med mye tele i jorden kan en stor andel av bestanden stryke med, særlig hos de artene som lever nært jordoverflaten. Maten består av råtnende planterester og annet organisk materiale som den finner på overflaten eller støter på når den graver seg gjennom jorda. Meitemarken er tvekjønnet og har dermed både hannlige og hunnlige kjønnsorganer. Vanligvis legger to og to marker legger seg ved siden av hveran-dre og utveksler egg og spermier. Så lagres fra 1 til 20 befruktede egg i jorda i en 1-4 mm lang eggkokong som produseres av det beltet (clitellum) rundt kroppen som voksne meitemark utvikler. Individer uten dette beltet er ennå ikke voksne. Fra denne kokongen klekkes unge meitemarker. Noen arter kan befrukte seg selv og er ikke avhengig av en partner for å repro-dusere. Meitemarkbestanden øker normalt gjennom sesongen og når en topp på høsten før vinteren slår inn. Noen arter krøller seg sammen og går i dvale om sommeren hvis temperaturen i jorda overstiger rundt 15 plussgrader.

ill: mark i dvaleill: egg lokong

ill: mark sett fra venstre mot høyre. (Av plassmangel så ikke redaksjonen seg i stand til å oversette alle latinske benevnelser)

SIDE 4

Halloweenfest i kolonihagen!

Årets halloweenfest ble en stor suksess. Det var ikke mangel på noe, og selv en vaskeekte ameri-kaner måtte være riktig så fornøyd med årets resultat.

Vi var ca 40 stykker i et inferno av spindelvev og grusomme lydeffekter (hodekapping, motorsaging, generell tortur og lemlestelse. Rene mekka for en barnepsykolog.)Alle barna hadde med seg gresskar og skar ut de utroligste lykter.Anna Perry fant fram kirkegården og skapte om hagen til et fan-tastisk uhyggelig sted.

Alle barna fikk kjenne på mystiske ting og måtte gjette seg fram til hva som var oldefars råtne kne, likmark, snørr og slim fra en død ku og liknende herligheter.

Ut på kvelden da det ble ordentlig mørkt, gikk barna en runde etter knep og knask i hagens skumle mørke. De største barna (heriblant Hilde, Andre og Vera, samtlige over �0 år) gjemte seg

og forsøkte å skremme vannet av småbarna. Det er ikke godt å si hvem som ble mest engstelig.

Barna var henrykte og syntes det var moro, men mange av de voksne var litt skvetne og opplevde kanskje at de hadde overdrevet sin egen påkledning en smule, og ble usikre på hvor pedagogisk dette i grunnen var.

Det var ellers en usedvanlig effektiv ryddeseanse hvor absolutt alle var med å hjalp til. Noe som gir løfter om en reprise neste høst.

Tusen takk til alle som var med å bidro til at dette ble en riktig så upedagogisk og uforglem-melig aften!

EN RIKTIG SÅ SKUMMEL AFFÆRE...

SIDE 5

SIDE 6

høstfesten 2005

SIDE �

ÅRET HVOR TAKK FOR MATEN TALEN VAR VERDT HELE FESTEN!

O sau!Ditt ravgule, uutgrunnelige blikk

bebreider oss i kveld;hvilke av mine barn har dere spist?

Hvilke av mine lodne, hvite engler har jeg ofret for å fylle deres vommer?

Vi bøyer våre hoder i skam;vi åt flere.

Vi åt dem med glede.

O sau, i din velkjente og uendelige visdom,tilgi oss vårt svik.

For hvem kan spise kål uten får.Dine fyldige lår

fyller oss med lengsel

O sau, vi ber deg;høyt til fjells

når du i veien stårog ser oss uforstyrrelig i møte;

vår brøde la oss bøte.Vår Toyota skal få stå.Vi venter gjerne på

at du en avgjørelse skal nåom hvor du nå skal gå.

Og vi skal ikke tute.Nei, vi skal ikke tute.

Festkomiteen hadde pyntet i et anfall av Kinainspirasjon, og dette stod i humoristisk kontrast til den sedvanlige deilige får-i-kålen. Festkomiteen gjorde i det hele tatt en fantastisk innsats, både med mat, og ikke minst en svært så original Bar-meny, med spontane happy-hours på sprit da det begynte å røyne på med ølen.

En av de virkelig gode tingene med å få nye kolonister til hagen, er at de ofte kan ting vi alle kan dra nytte av. Vår nye kolonist Kai fra Øvreveien spilte stemningskapende trekkspill og bidro til almen munterhet.

På tross av imponerende antall gevinster satte vi personlig rekord i tombolaen. Det utartet seg nærmest til en Lyn-tombola hvor gevinster og premier føk veggemellom. Som vanlig var skjebnen ekstremt urettferdig og tildelte enkelte sjeler et ufint antall gevinster, mens den gemene hop satt igjen uten noen ting. Akk ja... Århundrets takk for maten tale! Tone Holmen holdt århundrets takk for maten tale, og høstet ovasjoner som overgikk alt annet vi har vært vitne til på mange år. Vi gjengir derfor talen i sin helhet i neste spalte:

Vi gleder oss til neste høstfest!Spesielt takk til den evige og ukuelige festkomiteen, og de snille hjelperne som var med og ryddet dagen etter!

Vi hadde en strålende høstfest som varte og varte og varte og varte. De siste gikk ikke hjem før sju om morgenen, og da var vi rimelig slitne etter timer med vill og heftig dansing.

Visste du at meitemarken ikke tåler ultrafiolett stråling og dør av solbrenthet etter bare en kort tid i sola?

SIDE �

Eirill og familien tjuvstarta på hagelivet når de gjennom et par sesonger fikk ”låne” hytta til Sølvi McCluskie når hun ble for syk til å benytte den. Allerede den gangen, uten å eie eller å være sikker på å få kjøpt hytte en gang i framtiden, viste Eirill seg som en ekte kolonist.Fra første stund engasjerte Eirill seg i hagen, tok vare på Sølvis hytte i hennes fravær, men deltok også aktivt i fellesarrange-menter. Alt fra loppemarked og søndagskaffe for Vålerenga Bo- og Servicesenter til fester og kakebaking.Hun baker hagens beste gulerotkake (vi tar sjansen…) og vil være en sikker medaljekandidat i hagens kakepynter-mesterskap!På Titten Tei finner vi gjennom sesongen små hyggelige tips fra Hagebrukskomiteen forfattet av Eirill. Hekken er en annen sak som Eirill er engasjert i, på parsell �� bedrives nitidig forsøks-virksomhet med reproduksjon av hekkeplanter. Som medlem i Hagebrukskomiteen er hun en av få som har et nærmest personlig forhold til hvert enkelt fruktre i hagen. ”Slike kolonister vil gjerne hagen ha!”Vi gratulerer blide, hyggelige og alltid hjelpsomme Eirill med en velfortjent utmerkelse!

Eirill Kristiansen, p 87

Driftskomiteen og Hagebrukskomiteen delte ut hagens pris for ”Årets Parsell 2005” til Kari og Heidi på parsell 24. Begrunnelsen for prisen er som følger:

“Parsellen har iøynefallende vakre steinarbeider. Helle-gang og andre detaljer i stein har uttrykk som står godt til den vakre hagen. Stor egeninnsats, gjenbruk av materialer og sans for detaljer belønnes herved med prisen for Årets Parsell 2005”.Hytta ble kjøpt som en rivningsparsell i 19�9 og etter anbefaling fra Styret ble det reist en Laugenhytte. Mange av steinene som i dag preger parsellen er funnet og gravd fram på tomta, disse er ikke bare benyttet til forskjønnelse men også brukt som bord og sitteplasser.Heidi er et ekte kolonibarn, født og oppvokst på parsell 24, det er gledelig for omgivelsene å legge merke til at kolonihageånden blir godt ivaretatt av den kommende generasjon. For øvrig bør nevnes at det på parsellen har vært drevet bjørnebærdyrking på høyt plan. Flere av hyttene i hagen kan takke nettopp parsell 24 for mye syltetøy og gode desserter.

Kari og Heidi, parsell 24

ÅRETS KOLONIST:

ÅRETS PARSELL:

Om tittelen årets kolonist:Kriterier for å nomineres til “årets kolonist” er at man over en eller flere sesonger stikker seg ut på en positiv måte, at man viser stort engasjement og deltar aktivt i hagen. Det er hagens beboere, som nominerer til denne utmerkelsen

Om tittelen årets parsell:Det er Driftskomiteen og Hagebrukskomiteen som velger ut Årets Parsell. Parsellen skal peke seg ut på en spesielt god måte, både når det gjelder sammensetning og bruk av nyttevekster, prydvekster og annet materiale.Den kan gjerne være vakker og i “Etterstad-ånden”

SIDE 9

Klar for sesongstart?

Om få måneder flytter vi fra en trangbodd bygårdtilværelse til herskapelige 20m2 på Etterstad. De første ukene kan være en påkjenning, det tar noen dager og venne seg til toplaters hybelkomfyr (hvor bare en plate tåler å bli brukt før sikringen ryker…), rasfarlige kjøkkenskap, kaldtvann i springen og den evinnelige dusjkøa om morraen (i utgangspunktet var jo dusjen ledig - men mens du var en snartur innom potta kom selvsagt naboen og okkuperte dusjen den neste halvtimen…).Men fortvil ikke, her har du tipsene som gir deg en smertefri overgang til hyttelivet: Flytt inn på ett soverom.Flytt hele familien inn på det minste soverommet. Jo trangere, jo bedre!

Bruk av dusj og doGå aldri direkte på badet; ta på deg morgenkåpa og ta turen ut med søpla før du hopper i dusjen. Samme prosedyre bør følges ved alle dobesøk, hvis du synes dette er for omstendelig nattestid - slå eventuelt lens i blomsterpotta!

SpisebordMaksimal størrelse bør være 60 x �0 cm. Inviter gode venner på middag. �-10 til personer bør gå fint rundt bordet.

MatlagingØv deg på noen fiffige trerettere - men bruk kun en kokeplate om gangen. Grilling innendørs er risikofylt og bør vente til sesongstart.

KlesvaskSkift ikke klær unødvendig, husk at du kun disponerer vaske-maskinen to timer om gangen. Ikke juks!!!

Varme sommerkvelder er en myteDu kan like gjerne tjuvstarte sesongen hjemme i bakgården. Allerede i mars måned kan du ha realistiske øvelser på rødvinskvelder under parasollen.

TVDu bør i god tid koble deg fra kabelanlegget, en kleshenger i metall gjør jobben! Er du heldig kan du skimte NRK1 og even-tuelt TV2 under spesielt gunstige atmosfæriske forhold. Ta deg en svipptur med DanskebåtenBestår du danskebåttesten kan du gå trangbodde måneder i kolonihagen lyst i møte. Bestill minste og rimeligste fire-mannslugar (helst under bildekk). Inviter alt som kan krype og gå til vorspiel på lugaren. Kommer du deg gjennom dette uten klaustrofobiske anfall kan du være sikker på at du mestrer de fleste utfordringene hyttelivet vil gi deg.

Vi tenker ikke på bagateller som seriestart i fotball eller annen sommerlig aktivitet.Nei, dette er seriøse saker: Kolonihagesesongen nærmer seg med stormskritt!

Gled deg til noen fantastiske måneder i hagen!

1

2

3

4

5

6

7

8

1

3

kutte

s til

60 x

80.

4

6

7

SIDE 10

Informasjon fra hagebrukskomiteen:

LURER DU PÅ NOE? Hagebrukskomitéen svarer på spørsmål, etter beste evne, må vi nesten si, for det hender vi glemmer å komme tilbake til saker, og da må dere mase.

Hagebrukskomiteen har fått den geniale ideen å anbefale ENDA en klipping i året, nemlig NÅ, seinvinters. Men obs! det er for å gjøre det greiere for deg til sommeren! Og selvfølgelig for at hekken skal bli friskere og penere.Vi startet sist sommer hva vi kalte et �-års-prosjekt for hekken. Om det tar 2 eller 5 eller enda flere år å komme i mål, spiller ikke så stor rolle. Poenget er at den trenger fornying og det skal vi få til.Vi har satt noen ønskemål for hekkens størrelse – og noen absolutte mål: Det viktigste er at hekken ikke måler mer enn 50 cm fra portstolpen og ut i veien. Dette er for å opprettholde veibredden på �.5 meter slik at utrykningskjøretøyer kan komme helt inn - og rundt - i hagen.Høyden på hekken er ikke fullt så strengt, men vi synes jo at det er penest om det ikke er store høydesprang mellom parsellgrensene.

Hvorfor og hvordan beskjære nå på vårvinterenDe aller fleste har tette knuter av greiner i toppen av ”sin” hekk. Det er fordi man år etter år beskjærer ned til det samme punktet – nesten! Ofte får det stå igjen en liten cm som så setter mange nye skudd. Neste år gjøres det samme igjen og det bygges opp små bonsai-trær i toppen av hekken.(Se ill.1) Disse er vanskelige å fjerne med hekksaks – særlig om du bruker den motoriserte utgaven. DERFOR: – ut med sekatøren (for eksempel rosesaks) og fjern knutene én for én. (Se ill.2)Bredden på hekken er det også best å gjøre noe med nå før blad-sprett: -Nå ser du greinene mye bedre, og nyveksten er mer enn nok å håndtere i juni! Og aller viktigst fordi skjæring nå fremmer nyvekst i mye større grad enn skjæring om sommeren. Og det er

Husker du Hekken?

jo det vi vil ha når vi fornyer – og forynger - en skikkelig olding som denne hekken.Altså: Vi fornyer hekken nå – og vedlikeholder den om somme-ren

Gjør så godt du kan!Dette er forenklede prinsippskisser. Virkligheten er MYE MER komplisert. Men fortvil ikke, bare gjør så godt du kan. Å begynne er viktigere enn å fullføre – foreløpig!Og husk at når du fornyer så skal det vokse mye nytt ut igjen. Det betyr at du må gjøre hekken en god del mindre enn de endelige midtsommer-målene. (Se ill.3)Men nettopp derfor satser vi på en fornying over flere år.De fleste har døde stammer stående her og der i hekken. Disse er det viktig å få fjernet slik at det blir plass, lys og luft til de levende hekkplantene. Død ved er også grobunn for sopper, yngleplass for lus etc. Du må gjerne fjerne disse døde stammene nå dersom du klarer å skille dem fra de levende. Det er ikke egentlig så veldig vanskelig; De døde er harde, tørre og brekker ganske lett. De levende er seige og til dels bøyelige. Hvis du er i tvil, så vent til mai. Da fjerner du alt som ikke får grønne blader.Den siste biten av Bli-ny-prosessen er å skjære ned nye lange skudd som ikke har forgreinet seg (av mangel på plass og lys) til litt varierende høyder.(Se ill.4)

For å hjelpe dere i gang vil hagebrukskomiteen gå løs på sine egne hekker søndag 2.april kl 12 00. Da håper vi å se mange av dere. Vi er klare til å veilede!Husk gode hagehansker og en skarp sekatør.

Husker du Hekken? Den piggete lusebefengte grensa mellom veien og parsellen din? Den som skal klippes igjen akkurat når

du har plukket den siste tornen ut av fingrene...

HUK TAK I:Anne Mette p 69, Lasse p 74, Anne Berit p 81 eller Eirill p 87.Hvis du ikke finner oss: Send E- post til eirill@broadpark.no

MØT OPP I HAGEN

SØN. 2. APRIL KL. 12

SIDE 11

Informasjon fra hagebrukskomiteen:

Illustrasjon 1:Slik ser det meste av hekken ut i profil - veldig tett i toppen og heller pjusk nede. Den har også en uheldig hovedform i og med at den er bredere opp enn nede

Illustrasjon 3:Er hekken din høy kan du med fordel skjære lenger ned. F.eks slik:

Illustrasjon 4:Nye stammer & unge greiner som ikke har forgreinet seg bør sjæres kraftig tilbake for å få hekken tettere ned.Den røde stiplede linjen viser den formen som er best for hekken

Illustrasjon 2:Er hekken din lav eller “passe”, kan du med fordel skjære slik:

BESKYTT ROSENE MOT VÅRSOLA:Vinteren har så langt vært snill med plan-tene. Men vårsola er sterk på denne tida. Og særlig mot sørvegger trenger roser og vintergrønne vekster beskyttelse. Når sola steiker og bakken fortsatt er frossen, tørker grønne blader og unge skudd raskt ut. Det er NÅ plantene trenger et dekke av sekkestrie, gamle lakner el.

PROFF BESKJÆRING AV FRUKTTRÆRNE:Også i år har vi kontaktet en gartner som kan beskjære trærne for oss.Dere må selv ta kontakt for å gjøre en avtale:HAGEGLEDE v/hagegartner Merete Larsen Tlf. 92038539

SIDE 12

PostboksEtterstad kolonihager har fått ny postadresse. Denne kan du bruke hvis du ønsker å sende post til styret nå i vinterhalvåret.Etterstad kolonihagerPostboks 2��� Tøyen060� Oslo

I sesongen kan du som vanlig bruke adressen Etterstadgata 1� C, 065� Oslo, hvis du ønsker posten din sendt til hagen. Husk å melde adresseforandring når du flytter fra hytta igjen.

InternettKolonihagens hjemmesider finner du på http://home.no.net/ekhagerSidene er under stadig oppdatering, det legges stadig ut nyttig informasjon der, ikke minst på sidene som er “For Etterstads kolonister”. Hvis du vil gå inn på de må du logge deg på med:Brukernavn: etterstadPassord: hagebruk06Har du noe du vil ha med på nettsidene våre eller bilder fra hagen du vil dele med flere kan du gjerne sende det til redaksjonen på etterstad.kolonihager@gmail.com. Send helst dokumenter i Word- eller pdf-format. Bildene kan gjerne være i jpg- eller gif-format.Honorar er det dårlig med, men vi lover en stor TAKK.

Ny adresse?Har flyttet, eller av en annen grunn endret adresse, må du huske å melde adresseendring også til Etterstad kolonihager.

Mange av hagens kolonister har en e-postadresse. Disse er samlet i en egen liste som ligger på hagens internettsider. Finner du ikke din e-postadresse eller har endret adressel, så ta konatk med redaksjonen på etterstad.kolonihager@gmail.com slik at vi får oppdatert listen.

Glemt sykkelen?Gamle sykler som ikke lenger er i bruk, har ingenting i syk-kelstativet ved porten å gjøre. I løpet av vinteren/våren må alle som vet (eller tror) de har en eller flere sykler stående på fel-lesparkeringen, ta dem til sin egen parsell. Sykler som fremdeles står i eller ved sykkelstativet når vi har vårdugnad, vil bli kastet - eller gitt bort hvis de er brukbare.Etter vårdugnaden kan vi igjen begynne å bruke sykkelstativet som normalt - det vil si det skal brukes til sykler som er i drift og ikke som lagringsplass for sykler som kanskje skal brukes en gang.

Velkommen til ny sesong !Styret ønsker velkommen til vårdugnad og sesongåpning lørdag 29. april. Følg med på Titten Tei for nærmere beskjed.

Post til parsell-leiere i vinterVi får stadig kolonistenes post i postkassen i Etterstadgata 1� C. Det er bare post til de som har fått lov til å bo i hagen i vinter

som vi lar ligge i postkassen. All annen post vil bli returnert til avsender. Reklame, også adressert, blir kastet. Så hvis du savner noen regninger (hvis det går an å savne det) eller annen post kan det kanskje skyldes at du brukte hagens adresse i sommer. Husk omadressering når du ikke bor i hagen.

BostedsattestKolonihagene i Oslo er et tilbud til Oslobeboere som ikke har eget hus og hage, men som ønsker å dyrke en nytte- og prydhage, og som ønsker å være med i det fellesskap som en kolonihage er. Det er ikke tillatt å ha kolonihagen som fast bostedsadresse.Flere av kolonihagene i Oslo har merket seg at enkelte kolonister ikke lenger er bosatt i Oslo, men fortsatt disponerer kolonihage-hytte. For å være sikker på at alt er i orden hos oss vil styret i Etterstad kolonihager i løpet av våren/sommeren kreve bostedsattest, av nyere dato, fra alle parsell-leiere, både gamle og nye, på Etterstad.Bostedsattest kan bestilles fra Oslo likningskontor på døgnåpen telefon �15 444 55 (følg instruksjonene som gis) eller http://www.likningskontoret.oslo.no/

Mer informasjon om dette vil komme senere. Følg med på Titten Tei.

TITTEN TEI oppslagstavle med div info fra styret mm:

Lørdag 15. apr.: Torsdag 20. apr.: Lørdag 29. apr.:Onsdag 10. mai:Lørdag 10. juni:Onsdag 6. sept.:Lørdag 9. sept.:Onsdag 27. sept.:Lørdag 14. okt.:

Frist for å melde salg av hytteFrist for å melde saker til vårmøtetVårdugnadVårmøteBarnefestenFrist for å melde saker til hagens årsmøteHøstfestenÅrsmøteHøstdugnad og stenging av vannet

Noen meitemarkarter kan hoppe opp til �0 cm? (Men hvorfor i all verden driver den med det??? Og dersom noen observerer dette så MÅ de kontakte Etterstadposten!)

SIDE 1�

Utlysning Vaskejobb sesongen 2006Lyst på en ekstrajobb i sommer? Da kan vaskejobben i hagen være noe for deg. Det gjelder dusj- og dohuset ved trekanten samt do tilknyttet Huset. Dette skal vaskes hver uke. (I høysesongen skal det vaskes 2 ganger per uke)Sesongen starter i mai, og avsluttes i oktober.

Om du påtar deg jobben hele sesongen, er honoraret 15.000 kroner. NB! Honorar betales kun til firma, ettersom det overstiger maksimumssatser for utbetaling uten skattetrekk. Dette betyr at du må ha et firma som kan fakturere, eller du må opprette et enkeltmannsforetak når du påtar deg oppdraget.

Det er åpnet for å påta seg dette i kortere tidsrom, slik at flere kan dele på jobben gjennom sesongen.

Interessert?

Søknaden legges i styrets postkasse på Huset innen 15. april 2006. Du kan også sende søknad til styret via e-post: etterstad.kolonihager@gmail.com

Utlysning Fellesarbeidansvarlig sesongen 2006 Fellesarbeidansvarlig (tidl. pliktsjef) blir som vanlig lyst ut her i Etterstadposten.

Fellesarbeidssesongen starter 1. mai, og avsluttes �0. september.

Fellesarbeidansvarlig har blant annet ansvar for å lage lister for fellesarbeid gjennom sesongen (innen 15. april) og holde disse oppdatert, planlegge og koordinere fellesarbeidet gjennom hele sesongen og sørge for nødvendig innkjøp sammen med styrets representant.

Honoraret for jobben er 6.000 kroner. NB! Honorar betales kun til firma, ettersom det overstiger maksimumssatser for utbetal-ing uten skattetrekk. Dette betyr at du må ha et firma som kan fakturere, eller du må opprette et enkeltmannsforetak når du påtar deg oppdraget.

Interessert?

Søknaden legges i styrets postkasse på Huset innen 15. april 2006. Du kan også sende søknad til styret via e-post: etterstad.kolonihager@gmail.com

TITTEN TEI oppslagstavle med div info fra styret mm:

SIDE 14

Forrige sesong ble det en del spørsmål rundt håndtering av saker som gjaldt mangelfult vedlikehold av parsell og/eller manglende oppfølging av pålegg fra driftskomiteen eller styret.

Først kan jeg jo si at dette egentlig bør være en overflødig prob-lemstilling. Å eie en kolonihagehytte er en frivillig sak, og styret burde kunne forvente at den enkelte forholder seg greit til driftsregler og vedtekter og holder sin parsell i grei orden. Og sånn er det jo stort sett. De aller aller fleste holder sin hytte og hage i god stand, og trives med det.Men noen ganger blir det vanskelig, og det kan være mange årsaker til det. Vårt råd til deg som sliter litt er: ta kontakt med styret eller driftskomiteen. Legg fram ditt problem og sjekk om det er noe som kan gjøres. Ikke vent til driftskomiteen kommer på befaring og ”oppdager” alt som er galt. Men – når det først er slik at driftskomiteen har vært på befaring, og gitt deg tilbakemelding, ja, da er det viktig at du følger opp dette. På samme måte er det viktig at du tar kontakt med komi-teen eller styret om noe er vanskelig.

Rutiner for oppfølgingFor å sørge for gode rutiner for driftskomiteen og styret, og gjøre oppfølgingen forutsigbar for den enkelte, har styret laget følgende forslag til rutiner, punkt for punkt, for oppfølging:

1. Driftskomiteen tar en runde på parsellene to ganger pr. sesong. Gjennomgang pr. parsell i hht skjema. 2. Skjema med anmerkninger leveres i parsell-leiers postkasse med frist for oppfølging. Dersom det ikke foreligger anmerkninger, påføres ”alt ok” på skjema.3. Dersom parsell-leier ikke følger opp pålegg fra komiteen innenfor fristen, tar komiteen kontakt med leier dersom ikke leier selv har tatt kontakt. Trenger leier hjelp eller annen oppfølging grunnet alder eller uførhet? Kan barn/ungdom hjelpe mot betaling i så fall?4. Dersom komiteen ikke lykkes å komme i kontakt med leier, samtidig som pålegg ikke følges opp etter annen gangs purring, overlates oppfølging til styret. Beskjed om at saken overlates styret legges i parsell-leiers post kasse. 5. Styret innkaller parselleier til en samtale. Det legges vekt på løsninger og muligheter med frister for oppfølging.6. Dersom kolonisten fortsatt ikke følger opp vedlikehold og annet pålegg etter punkt 1 til 5 over, eller ikke møter på styremøtet uten å gi ytterligere beskjed, vil styret igangsette varsel om oppsigelse. Dette gjøres skriftlig.

Gry har ordet... Gry p. 61

Grunnlag for Driftskomiteens og styrets arbeid Grunnlag for Driftskomiteens og styrets arbeid er Vedtekter for Kolonihageforeninger tilsluttet Norsk Kolonihageforbund, og Etterstad kolonihagers driftsregler, vedtatt på hagens årsmøte. (se utdrag nedefor). Vedtekter og driftsregler har, som den enkelte kjenner til, sitt utgangspunkt i vår avtale med Oslo kommune, hvor god drift og vedlikehold er en forutsetning for fortsatt kontrakt. I tillegg er vi vel alle enig i at vi vil ha en spen-nende, pen og ryddig hage. Alle kolonister kan ellers som sagt selvfølgelig ta kontakt med styret og/eller driftskomiteen når de ønsker det, for å ta opp evnt. problemer. Men det er viktig å huske at det i utgangspunk-tet er den enkeltes ansvar å holde sin hytte og parsell i orden.

Med vennlig hilsenGry H Neander, parsell 61 og styreleder

Når det røyner på med vedlikeholdet..

§ 9.� Medlemmene skal bruke og til enhver tid holde sin parsell og hytte velstelt og i pen og ordentlig stand. Medlemmene plikter også å holde vedlike hekker eller annet hegn for sin parsellgrense og mot veiene og halve veien utenfor sin parsell.§ 10 MISLIGHOLD, OPPSIGELSE OG ANKEMULIGHET § 10.1 Vesentlig mislighold. Medlemmene som på vesentlig måte misligholder sine plikter etter disse vedtekter, foreningens forskjellige regler og forskrifter, samt de beslutninger fattet av foreningens årsmøte eller av styret, kan sies opp av styret. Styret skal gi skriftlig advarsel før oppsigelse gis. Som vesentlig mislighold skal bl.a. regnes:a) bygging på parsellen / bygging uten skriftlig tillatelse b) uteblivelse og unnlatelse av stell av parsell i en sesongc) kontingent som ikke er betalt innen starten av neste sesongd) at hytta er bebodd utenom botiden, uten styrets skriftlige tillatelse.e) gjentatte brudd på ordensregler

fra “Vedtekter for Kolonihageforeninger tilsluttet Norsk Kolonihageforbund”

§ 9.10 Driftskomiteen Driftskomiteen har ansvaret for å sjekke at alle parsellene stelles og vedlikeholdes i Etterstad kolonihager. Komiteen gir den enkelte parsell-leieren tilbakemelding i form av et skjema hvor eventuelle mangler påføres. Dersom parsellen er i orden, meldes dette på skjemaet. Driftskomiteen har også et særskilt ansvar for å gi råd og støtte til kolonister som har behov for dette. Saken overlates til styret etter to purringer fra driftskomiteen. Mislighold / forsømmelse over lenger tid fører til varsel om oppsigelse. Mindre forseelser: Unnlater parsell-leier å følge drifts- komiteens eller styrets pålegg, gis det bøter på kr. 500 for hver mangel. Dersom utestående pliktbøter ikke er betalt innen påfølgende sesongstart, kan varsel om oppsigelse gis.

fra “Etterstad kolonihagers driftsregler”

SIDE 16

BAKSIDEBILDET

SolsikkefrøVi har sikret oss frø til alle i hagen!Rekorden innehar fortsatt Hilde, Rune, Asbjørn, Magnus og Simon på parsell 10. Den er på �65 cm. Lett og huske – en cm for hver dag i året. Det burde ikke være umulig å slå den!Vandretrofeet befinner seg nå på parsell ��, hos Pia, Lars og Eirill.

Så i april / mai og plant ut på solfylt og lun plass når faren for frost er over. Husk å støtte opp plantene på et tidlig stadium, kast de mest pinglete og konsentrer deg om noen få gode eksemplarer.

Tradisjonen tro blir vinnerplanten kåret under 1.skoled-agsfesten i august 2006. Da har du muligheten til å slå kloa i det prestisjefylte vandretrofeet til venstre...

lyst på denne?

berømmelse?

glans...

Gode naboer ønsker velkommen