EtterstadpostenETTERSTAD KOLONIHAGER Etablert 1908 mars 2007

opprustning av eksisterende anlegg. I tillegg har de sett på hva som kan gjøres for å gi Hagen et virkelig løft.

Etter mangeredaksjonelle dypdykk i Etterstadkolonihage indre liv har Etterstad-posten denne gangen reist ut i verden.

Etterstadpostens “Utenriksspalte” er herved lansert

UT I VERDEN

HAGEBRUKSKOMITE:

SIDE 12-13

TITTEN TEI:

SIDE 14

GRY HAR ORDET

SIDE 2

MAUR:Maurspesial

SIDE 4

KRIM: Påskekrim til hytta

SIDE 8

MUSIKK:Evergreens i hagen

SIDE 9

SIDE 6-7

KLAR FOR FORANDRING?

SIDE 10

ELLERS:Husdyr og hurper s. 5Musikk over hekken s. 9Grønnplen? s. 11Hva skal jeg så? s. 11

Uteromskomiteen har fått i oppdrag å komme med forslag til tiltak som skal opp-gradere fellesarealene i Hagen. Det er klart at det trengs mye vedlikehold og

Barneside s. 13Titten Tei s. 14 Kontaktpersoner i styret s. 15Kalender s. 16

Kolonihagens sang s. 16Stillingsannonser s. 14

SIDE 2

Våren er i anmarsj, botiden starter opp og hagelivet våkner til liv. Noen kommer for første gang etter vinteren, andre har vært innom mer enn en gang gjennom vinteren. Men vi begynner alle å få hagen opp i bevisstheten igjen etter vinterens dvale.

Endringer i uterommetDenne våren og sommeren kan gi en de endringer i hagen når det gjelder uterommet. Som du ser i denne utgaven av Etter-stadposten, har uteromskomiteen laget et forslag til hvordan det kan se ut utenfor Huset. Dette forslaget vil bli hovedtema på vårmøtet, slik at alle får mulighet til å uttale seg, komme med forslag og ikke minst delta i arbeidet. Om forslaget går igjennom, håper vi at vi kan få med alle på en ekstraordinær dugnad for å få dette på plass. Noe av arbeidet vil også kunne legges til fellesar-beidet gjennom sesongen. Som du forstår har uteromskomiteen jobbet gjennom vinteren. All honnør for dette arbeidet.

Hagen hundre årVi skal også planlegge hundreårsfeiringen i 2008. Her har styret tenkt å foreslå en idedugnad en kveld etter vårmøtet, slik at alle som ønsker det kan delta i diskusjoner og planlegging for hva hundreårsmarkeringen skal inneholde. Vi bør også få satt opp en bredest mulig komité som jobber med dette videre framover. Blant annet har vi en rekke gamle bilder og dokumenter som kanskje kan gjøres noe ut av. Vi må jo også feire selve hundreårs-dagen, gjerne med besøk av høytstående personer.

Ellers vil nok også denne sesongen gå sin gang, med alle oppgaver og gjøremål vi skal gjennomføre i den vanlige driften. Som den oppmerksomme leser har merket seg, har vi igjen lyst ut jobbene som leder for fellesarbeidet og ikke minst rengjøring av fellesan-leggene. Om disse oppgavene virker for store og/eller omfat-tende for en enkelt person, er det fullt mulig for flere å dele på arbeidet og dermed dele på honoraret. Styret håper at mange viser interesse for dette - ta gjerne kontakt med styret om du har spørsmål om dette.

Vi ønsker alle en riktig god sesong!

Gry har ordet... Gry p. 61

VÅR! Husk filmklubben.I fjor hadde vi tre fine visninger i den frivillige og spontane Grip Hagen Filmklubb, og det er ingen grunn til å legge ned enda.Alle som har lyst kan invitere til filmklubb når som helst, så lenge det er ledig på felleshuset. Vi har lerret, og lydanlegg, så har du framviser og dvd-spiller, eller får låne, og en film du vil se, så heng opp en lapp, pop noen popcorn og lag filmklubb!(For filmklubbens formelle vedtekter:se etter i Etterstadpostens juninr-06)

UNGE OG GAMLE, SMÅ OG STORE, HØR! VI HAR ET VIKTIG BUDSKAP TIL DERE:

Etterstad kolonihager må ha sin egen revy!Nå er det like før vi fyller 100 år, og da er det på plass med en egen kolonihage revy!Som en oppvarming ønsker vi å lage en minirevy i sommer. Vi sikter mot framførelse på årets høstfest, av en liten sam-ling små nummer framført av dere, kjære kolonister. Tilsam-men en maks 20 minutter lang forestilling.

Men for å få til dette så må vi ha skuespillere og hjelpere.Alle som er interessert, eller som kjenner noen de mener burde være med, eller husker noe fra gamle dager som kunne være til allmenn underholdning, kom på møte i felleshu-set lørdag 26. mai klokka 13.00, ingen alders begrensing hverken opp eller ned.

Og blir du plutselig litt engstelig og blyg, og har lyst, men egentlig ikke tør, kontakt Atle eller Vera på parsell 50.

1000-frø tipset:

FILMKLUBB:

REVY:

I forrige nummer trykte vi en reportasje fra ukebladet Eva om kolonihagelivet og et intervju med vår egen Anne Mette (P69). Det var Maria (P83) som kom med tipset som ble fjorårets 1000-frø-tips. Belønningen på tusen frø venter på Maria hos redaksjonen. Av May-Len (P2)

SIDE 3

hytte-påskehytte-påske

VI ANBEFALER:

SIDE 4

MAUREKSTRA:

Maur er svært interessante insekter, ikke bare fordi de lever i komplekse fellesskap i tuer, men også fordi variasjonen er enorm. Det finnes over 10.000 registrerte maurarter. De bor overalt, bortsett fra Antarktis, Island, Grønland og Hawaii, og de er en viktig del av økosystemet alle steder de bor. Maur er kjent for å være arbeidssomme og for å følge ordre blindt, og noen maurar-ter har spesialisert seg i å utnytte disse egenskapene hos andre maur. Amasonmaur, for eksempel, er ikke særlig hyggelige. De stjeler egg fra tuene til andre maurarter, klekker dem i egen tue og bruker dem som slaver. Det er rett og slett mye rart som skjer i maurriket! I dette num-meret hyller vi derfor maurene, og rundt omkring i Etterstad-posten gir vi dere noen fakta om maur.For mer interessant stoff om maur, gå til temasidene til Norsk institutt for skog og landskap (http://www.skogoglandskap.no/emneord/maur).Av Kasper og May-Len (P2)

MAURENNå om våren får vi gjensyn med mange ulike insek-ter. En av sortene vi ser mest av er maur, særlig om våren da maur er mest ivrige på å komme innendørs.

Visste du at …- maur kan bære 10 ganger sin egen vekt?

- i motsetning til mange andre insekter, har ikke maur fasettøyne? - dronningmaur legger cirka fem og et halvt tusen egg hver uke?

- maurtuer kan være i drift svært lenge, antakeligvis blir de ofte 25 år eller mer.

- i Norsk institutt for skog og landskap sin maur-tuekonkurranse i 2006 var vinneren over 2 meter høy og hadde en omkrets på over 13 meter.

- den amerikanske vandremauren kan drepe en voksen mann?

maur kan bære 10 ganger sin egen vekt?

- i motsetning til mange andre insekter, har ikke maur fasettøyne?

- dronningmaur legger cirka fem og et halvt tusen egg hver uke?

- maur pleier å være cirka én cm lange, men at herkules-maur faktisk kan bli 33 cm?

- mauren måler avstand ved å telle skritt. - 80-talls bandet Adam & The Ants slett ikke var utkledd som maur, men som sjørøvere.

- det har vært maur med på en romferge, for å finne ut om maur i bane var for svimle til å grave tunneler.

- bladskjærmaur lever i regnskogen og dyrker sin egen sopp.

- det finnes 11.800 forskjellige maurarter i verden, men bare 53 er funnet i Norge. - inkaindianerne kunne bruke en stor maur til å holde sammen sår. Mauren satte de på kanten av såret før de skar hodet av den. Føttene holdt fortsatt et fast grep i huden, og holdt igjen såret.

Vi har samlet en helt unik samlimng av “visste du at” om maur til dette nummer av Etterstadposten. Alt dette arbeidet bare for at dere lesere skal få gleden av full fordypning i “visste-du-at-temaet” “maur”.

SPESIAL:

SIDE 5

KOLONIHAGELIVET:

Mor ble forresten ikke så begeistret da det viste at en av dame-musene ikke var dame. På mystisk vis forsvant musene, de var da økt til 10. Hadde noen glemt å lukke burdøra? Vi fant aldri igjen noen av musene.For å bøte på savnet, begynte jeg i stedet å redde mus fra kattene i strøket. Det endte som regel med bitt fra musa og at den likevel døde i løpet av natta. Jeg skaffet meg marsvin i stedet.Nå er det lenge siden jeg var liten. Nå tror jeg at jeg begynner å bli en hurpe. Jeg har begynt å irritere meg over at ikke alle gjør sånn som jeg synes at de skal gjøre.

For eksempel synes jeg det er ganske irriterende at folk ikke orker å åpne lokket til den neste søppelkassa, når de ser at nærmeste søppelkasse er full! Hvor mange ganger jeg har sett en overfylt søppelkasse med en nesten tom en ved siden av denne sommeren, har jeg ikke tall på! Det var da ikke sånn før??? Beg-ynner jeg å bli glemsk i tillegg til hurpe?

HUSDYR og HURPER

Jeg har alltid vært glad i dyr siden jeg var liten. De små hvite dame-musene (nesten rosa) som faren vår ga til søsteren min, syntes jeg var søte. Til og med moren vår godtok de små hvite. Grunnen var nok at eks-mannen hennes først hadde lovet søsteren min et tromme-sett.

Grunnen til at jeg irriterer meg, er som dere sikkert har forstått, ikke at jeg ikke liker dyr. Men jeg må bare innrømme at rotter er ikke helt min greie. Der jeg bodde før, fikk vi rotter fordi søppelkassene ble overfylt. Riktig nok hadde vært fint å ha rotter for de mange villkattene i området, men hva med når vinteren kommer og rottene forsvinner med tomme søppelkasser? Hva skal villkattene spise da? Må vi gå ned i hagen om vinteren med søppel for at rottene skal holde seg her så kattene får mat? Eller kanskje må vi ta med oss hver vår villkatt hjem om vinteren??

Jeg skal denne gangen ikke si noe om hvor irriterende det er å sitte på do og siste tørket ble brukt av forrige do-bruker som ikke gadd å hente ny rull i kjelleren…

Hilsen Cecilie, parsell 73

Bildet: Dyr jeg liker

Bildet: Dyr jeg ikke liker

SIDE 6

en futuristisk og fancy

og funksjonell parsell

I Eiganes kolonihage i Stavanger, har arkitekt Tommie Wilhelmsen bygget en spesiell hytte i samarbeid med sin far. De hadde et totalbudsjett på 100 000 kroner med alt fra mate-rialer, arbeid og møbler, og ønsket å eksperimentere med både formen på hytta og materialene, uten at det skulle bli for dyrt. Men nå må det jo sies at både Tommie og far er relativt finger-nemme og gjorde mesteparten av arbeidet selv.Hytta består av et stort rom med en sovehems/alkove. Den er på ca 25 m2 og har innlagt vann. Den er isolert og utvendig er den kledt med plater av kryssfiner som er oljebeiset.Om du vil vite mer om mannen bak hytta, og se flere bilder, kan du gå inn på www.tommie-wilhelmsen.no

VM parsell 50

UTENRIKS:

SIDE 7

Og der, nesten uti havet står ca 40 skrå hytter og gløtter mot sola, de ser ut som en blanding av veldig klumpete elefanter og de merkelige statuene Thor Heyerdal fant på Påskeøya.De står vendt mot havet plassert i diagonale rekker omkranset av hver sin trill runde parsell. Runde parseller er jo ikke akkurat en effektiv bruk av arealene, men det er fantastisk hyggelig og det blir små stier som slynger seg rundt alle hyttene.

I 2003 fant bondeparet Ølberg ut at den delen av eiendom-men deres som lå så kronglete til nede ved stranda, og som ikke engang kuene likte å beite på, faktisk kunne brukes til noe genialt. Og med voldsom iver og stort pågangsmot fikk de søkt og etablert Ølberg Strandhager som er et privat alternativ til Stavangers 4 (!!!) kolonihager.

Selve hagen er bygget opp på mange av de samme prinsippene som de kommunale hagene. Man må stå på venteliste, parsellene er på 300 m2 og hyttene er på 10% av parsellens areal, altså 30 m2. Det er innlagt vann, men ønsker man eget toalett er det kun lov med biologiske tørr-do-løsninger. De har et aldeles fantastisk felleshus med diverse bruksrom. Blant annet et imponerende festlokale med utsikt over havet og med kjøkken med egen ved-fyrte brødovn. Og selvfølgelig fellesdo, vaskeri og felles dusj og badstue. I tillegg har de en stor parkeringsplass.De har pliktarbeide på fellesarealene, og komiteer for litt av hvert. Man kan dessuten ikke selge hyttene på egenhånd, kun gjennom bonden. Dermed reguleres prisene. Hyttene kan arves direkte nedover eller oppover i familie. Hyttene har til nå kostet 500 000 kroner stk.

Alle hyttene er modulbaserte og selv om de ser helt like ut på utsiden, så er det mange muligheter til å gjøre forskjellige løs-ninger både inne og ute.Man kan flytte rundt på vinduer og dører, og innvendig så er det fritt fram å flytte om på vegger og hemser. Mange har også laget en peis i hytta.

Selv om det var litt for tidlig i sesongen enda var det et par hytter som hadde sine eiere på helgebesøk. Vi traff Anne-Kathrine, en hyggelig dame som hadde kjøpt hytta si for litt over et år siden. Hun lot oss få komme inn og titte litt.Anne-Kathrine hadde en kosehems med utsikt langt til havs, en stor og romslig stue, en smart kjøkkenkrok med forbausende god plass, et lite soverom med dobbelseng og en liten do. Hun bodde i hytta sammen med mannen og de to tenåringsguttene deres. Dette var første helga hennes for i år, og hun gledet seg voldsomt. Hun har ikke hatt noen annen form for kolonihage, så hun kunne ikke sammenlikne, men på meg hørtes strandhage-livet svært kjent ut. Om man bare trekker fra dette med stranda selvfølgelig.

Inspirert og begeistret forlot vi hagene og kjente hvordan suget etter sommer og kolonihagen formelig romlet i magen.

For de som er mer nysgjerrige, så hadde Bo Bedre en lang artikkel om hagene i sitt juli nummer i fjor. Sjekk også ut www.strandhager.no

kolonihage ved strandkantenPå en tur i Rogaland fylke i mars snublet vi over et fantastisk sted, i solnedgangen forøvrig Det var Ølberg Strandhager som er privateide kolonihager rett ved stranda like ved Sola flyplass sør for Stavanger.

UTENRIKS:

SIDE 8

Klassiske klassikere.Bøker som ikke pleier å bli nevnt som påskekrim, men som jeg mener må kunne fylle samme nytten, er bøkene om Sherlock Holmes skrevet av Sir Arthur Conan Doyle. ”Hunden fra Basker-ville” er ulidelig spennende og skummel. Boka finnes også som lydbok, og det å høre på bøker er kanskje et godt tips for å sprite opp lukingen senere i sesongen. Utgangspunktet for historien er at Holmes og hans assistent, dr. Watson, får høre at Basker-ville-familien har blitt hjemsøkt av en demonisk hund i flere generasjoner. Noe å tenke på hvis hunden på nabotomta virker litt ustabil. Holmes og Watson forsøker å forhindre at også den nye godseieren blir rammet av forbannelsen, og som vanlig er Holmes lurere enn alle andre.

Krim er en selvfølgelig og naturlig del av en Etter-stad-påske, men det er mye å velge mellom. Hva slags krim passer spesielt i solveggen på en koloni-hytte? Etterstadposten vil foreslå en god blanding av gammelt og nytt.

Båndet mellom påsken og kriminallitteratur er sterk i Norge: Ingen påske uten krim. Det blir hevdet at påskekrim ble lansert av Gyldendal og Aschehoug på 1920-tallet, og det er i hvert fall ikke tvil om at store og små forlag holder liv i tradisjonen i dag. Hvert år lanseres det kriminalromaner ved påsketider, og i år er det flere aktuelle kandidater til ”årets påskekrim”. Interessant nok er det mange norske og svenske krimforfattere blant de mest populære, slik som Jan Guillou, Anne Holt, Stieg Larssons og Liza Marklund. I tillegg til påskenyhetene kommer krimklassik-ere, slik som P. D. James og Agatha Christie.

Klassikeren.Agatha Christie er dronningen av påskekrim. Hun utga 66 romaner under eget navn, seks under pseudonym og 12 novel-lesamlinger. En av de mer ukjente romanene er spionromanen ”De kom til Bagdad” fra 1951. Christie besøkte selv Bagdad flere ganger, og bokas bakteppe er et møte mellom stormaktene i Bagdad om konflikten i Midtøsten og terrorisme. Hvis man vil ha noe litt mindre aktuelt, kan man velge en av de mange historiene fra Christie om miss Marple som handler om små og større mysterier på den engelske landsbyen, med handling lagt til små hus som nesten ligner kolonihytter. ”Invitas-jon til mord” ble utgitt på engelsk i 1950 og utgangspunktet for historien er at det blir satt inn en annonse i småbyens lokalavis om at det vil finne sted et mord med informasjon om tid og sted. Innbyggerne regner med at det er en spøk, og møter opp for å se hva som skjer. Drapet finner sted som annonsert, og inn kommer miss Marple for å løse gåten.

BOKEKSTRA:

Nye klassikere.Hvis man heller vil lese nye kriminalromaner, kan man for eks-empel lese Stieg Larssons nyeste bok ”Jenta som lekte med ilden”. Noen husker kanskje Larsson som forfatter av forrige påskes store suksess, ”Menn som hater kvinner”. Mens fjorårets påskekrim fra Larsson handlet om en forsvinningssak, handler årets roman om en journalist med en mørk fortid som blir mistenkt for drap. Larsson har selv beskrevet den kvinnelige hovedpersonen i romanen som en moderne og voksen Pippi Langstrømpe.Etterstadposten anbefaler kolonister å videreføre tradisjonen med påskekrim, og siterer Gunnar Staalesens forklaring på hvorfor han selv og andre finner krim så interessant: ” Mens altfor mange andre forfattere er opptatt av loet i sin egen navle, har kriminal-forfatterne blikket rettet opp og utover, mot det samfunnet de lever i”.Av May-Len (P2)

SIDE 9

MUSIKK OVER HEKKEN

Det viste seg derimot at Annas musikkvaner var de samme på hytta som hjemme, og besto i at hun hører på P1 på radio. Jeg intervjuet henne om musikkvaner etter å ha sett at hun luket under hekken på utsiden av hagen sin mens hun hadde øre-telefoner på. For når Anna er på hytta hører hun på radio med øretelefoner mens hun jobber i hagen. Etter at intervjuet med Anna hadde stått på trykk i Etterstadposten, snakket vi igjen over hekken om dette med musikk. Hun fortalte da noe som ikke sto i artikkelen, nemlig at hun mens hun jobber i hagen bare bruker den ene øretelefonen for ikke å være usosial, og hun mente det var en viktig informasjon som kanskje burde ha stått i intervjuet. Det er jeg helt enig i, for det retter søkelyset mot noe veldig interessant ved kolonihagelivet: avgrensningen mellom det

MUSIKKEKSTRA:

“EVERGREENS” I HAGEN

private og det offentlige. Vi lever ganske tett her i hagen, og kildene til kontakt med medkolonister er utømmelig for de av oss som er sosialt anlagte. Men i hvor stor grad er det lov å holde seg for seg selv og stenge andre ute? Kan musikksmak og -vaner brukes til å stenge ute fellesskapet når man har fått nok? Vi vil gjerne ha kommentarer om musikkens sosiale og usosiale funksjoner i hagen, og regner med å følge dette temaet i Etter-stadposten. I dette nummeret er vi så heldige å ha med en musik-komtale av Kay Hartvigsen. Vi oppfordrer ellers alle til å komme med musikktips, musikkanmeldelser og kommentarer til spalten ”Musikk over hekken”.May-Len (P2)

Hytta er helt fantastisk, fortelle han videre. - Som musiker har jeg en del fri på formiddagen, og kan rusle der og nyte hagen.. Jeg bruker å fortelle at jeg bruker 5 min ned til hytta, eller 8 minutter hvis jeg blir stående fast i rushen, humrer han videre for å beskrive fordelene med å bo så nære hytta. Etter å ha vært på besøk i hagen var det lett å ønske seg hit. Han setter nemlig pris på at det er normale tilstander i Etterstad kolonihage når det gjelder millimeter -presisjonen på hekker etc, i forhold til andre hager han kjenner til. Misforstå meg ikke, understreker han, - man må gjøre så godt man kan, men det er også lov å ha litt personlighet. Noen husker sikkert Kay fra eldrefesten hvor han spilte sammen med Håvard Svendsrud (som for øvrig også står på Etterstad sine ventelister…!) Sammen er de duoen ”duoRETRO” som i vår er plateaktuelle med ”Retro and Up to date”. Kay på ståbass og Håvard på trekkspill. De spiller eviggrønne ”evergreens” i den franske musettetradisjonen. – Et musettespill, forklarer Kay, er et trekkspill hvor hver tone er stemt litt ustemt. Dette gir tonen den litt sprø gjenkjennelige klangen. Man kan lett drømme seg til Frankrike med denne musikken!Det fine er at vi kanskje får vi høre mer fra Kay i løpet av som-meren i kolonohagen. Jeg håper å få spilt litt i der også. Det håper vi også! (PS CD’en er selvfølgelig en del av standardutrustningen i en kolonihytte!. Snakk med Kay, eller løpt til en platebutikk)

Bildet: Kay har utsikt til hagen fra balkongen og skryter av kort vei til hytta

Hagens egen plateaktuelle musikant liker stillhet, vennlig musikk og lokale nyheter.Og så liker han kolonihagen: - Det er en egen ro der nede, mener Kay Hartvigsen, som smiler når han må beskrive musikken han spiller. – I hagen kan vel det bare bli ”evergreens”…

I et tidligere nummer trykket vi et intervju med Anna (P1) om hennes musik-kvaner på hytta. Utgangspunktet var at jeg trodde at det kunne være forskjeller i hva slags type musikk folk spiller på hytta og hjemme...

SIDE 10

ER DU KLAR FOR FORANDRINGER I HAGEN?Uteromskomiteen har fått i oppdrag å komme med forslag til tiltak som skal oppgradere fellesarealene i Hagen. Det er klart at det trengs mye vedlikehold og opprustning av eksisterende anlegg. I tillegg har vi sett på hva som kan gjøres for å gi Hagen et virkelig løft.

Vi har forsøkt oss med litt nytenkning, for det mente vi kunne trenges når vi gikk uteplassen foran Huset nærmere etter i sømmene. Det er først og fremst der vi ønsker å sette inn støtet i første omgang.

Vi har laget et forslag som ble presentert på styremøtet 22. mars. Da ble det bestemt at forslaget blir en sak på vårmøtet som avholdes 9. mai. Fordi planen vår er ganske omfattende, vil vi benytte oss av spalteplass i EP til en kort gjennomgang av planen.

Vi vil sette i gang med en forskjønning og en forgrønning av det litt steinørkenaktige området foran Huset. Sommeren 2008 skal Hagen feire sitt 100- årsjubileum. Det har vi hatt i bakhodet når planen har blitt utarbeidet; plassen skal kunne romme store arrangementer. Men ennå viktigere er det at plassen skal fungere i hverdagen. Det skal være hyggelig å ta med seg kaffekoppen dit en ettermiddag, det skal være rom for ungenes lek, og for eldre med rullator.

Vi ønsker å lage en hage til Huset, der frodighet og intimitet er stikkord, der menneskene, og ikke bilene er i sentrum; en skjer-met plass, som samtidig skal være åpen nok til å invitere folk inn.

Hovedtrekkene i planen er som følger:1. Biltraséen flyttes. Bilene skal ikke lengre få kjøre tett opptil trappa på Huset.2. Paviljongen flyttes nærmere Huset, til hjørnet der styrerommet ligger.3. Basketballbanen flyttes til området mellom eksisterende basketbane og lekestativet.4. Det beplantes med trær, klatreplanter og stauder ved paviljong og ute på plassen. Trappa får en ansiktsløftning.5. Det lages nytt skilt til porten.

Det er spennende å legge fram en idé som innebærer store foran-dringer. Mange har sikkert spørsmål og kommentarer etter å ha lest dette. Mye mer info og muligheten til å ta en titt på modellen som er laget til prosjektet, får du ved å stille opp på vårmøtet 9. mai.

Informasjon fra uteromskomiteen:

SIDE 11

EN GRØNNOG

UGRASFRIGRESSPLEN

?

Hver løvetannplante kan produsere opp til 3000 nye frø! Det hjelper ikke å klippe de ned med gressklipperen, neste løvetann vil bare sørge for at blomsten dannes lavere enn du klip-pet gresset. Groblad, krypsoleie og skalderkål bør fjernes på samme måte.Det gjelder alle planter du ikke vil ha i plenen. Alt du ikke ønsker å se der, er pr definisjon ugras!

Plenen kan med fordel luftes hvert 3. eller 4. år, viktigst er der hvor du tråkker mest. Bruk et greip og stikk det ca 10 cm ned og rugg litt fram og tilbake. Dette gjør du med 15-20 cm mellom-rom.Fjern mosen først. Den trives best der det er mørkt og fuktig.Gressplenen trenger næring, men mest sannsynlig ikke kalk. Det har vist seg at jorda i Oslos hager er overkalket – vi lar oss lure av hagesentrene altfor ofte!

2,5kg fullgjødsel pr 100m2 en gang i april/mai og maks en gang til ikke senere enn midt i august. Kan gjerne rakes ned og må vannes godt eller spres i regnvær. Kalksalpeter i samme mengde kan tilsettes 2-3 ganger gjennom sesongen.

Gressavklipp i mindre mengder kan godt bli liggende etter klip-ping, aller helst rakes ned. Klipper du høyt gress må du fjerne avklippet, klumper med gress kan gjøre plenen mottakelig for soppsykdommer.

Glad i persille?Ikke den lille krusen men bladpersille som er rikere på smak. Den er lett å få til, så jevnt i store potter nå i mars/april så må du ikke prikle om. Den tar normalt 2-3 uker å spire så du må ha litt tålmodighet. Sår du en pakke har du persille hele sommeren og kan helt sikkert gi bort noen til venner og kjente. Du kan la plantene bli stående i potter (lettere å gi bort) eller plante de ut når jorda har blitt varm nok. Den er rik på C-vitamin og skal stimulere fordøyelsen.Persille er toårig, men undertegnede har bare dyrket den som ettårig i potter.

Basilikum er godt!Basilikum er også enkelt å få til, men trives ikke særlig godt ute fordi den tåler lite vind. Sørg derfor heller for plass i vindusposten. Den vil ha det varmt og mye sol. Så noen frø nå og fordel såingen utover våren. Da har du basilikum til tomatsauser, pesto, pizza og salater til langt utpå høsten.

NemesiaØnsker du å så en sommerblomst som blomstrer hele som-meren? Den passer best i ampler og potter – så den nå i mars/april. Prikles om en og en når de er store nok til å tåle det. Den kommer i alle regnbuens farger og blir en skikkelig fargeklatt i hagen.

Første bud er å fjerne ugress med rota og da er løvetann det vi bør gå løs på. Det kan synes uoverkommelig for noen, men noen minutter hver dag fra du ser den første stikke opp om våren vil over tid hjelpe. Husk at det alltid er lettere å luke ugras når jorda er våt etter regnvær eller vanning!

VÅRTIPS:

KLAR FOR NY SESONG – OG NYE FORSETTER? hva skal jeg så?

SIDE 12

Informasjon fra hagebrukskomiteen:

Så er tiden der for å gyve løs på hekken igjen! Mange gjorde en stor innsats i fjor. I år håper vi å få med oss alle!

Dere som begynte på 5-trinns-metoden i fjor, og som vil fortsette der dere slapp: SKJÆR MANGE AV DE UNGE STAMMENE MYE LENGER NED, gjerne til 15-20 cm over bakken. (Ta et målebånd og se hvor nær bakken dette faktisk er!) Husk at du må fjerne døde stammer. NYE SKUDD FRA I FJOR SKJÆRES TILBAKE til 5-10 cm, slik at vi får ytterligere forgreining og tette og fine busker. All vekst utover hekkens endelige mål skal selvfølgelig klippes vekk.

En enklere og raskere måte å beskjære hekken på er som følger: SKJÆR HELE HEKKEN NED TIL 25-30 CM, om du orker å være uten hekk en sesong eller to, da. Den tåler det, utrolig nok, og kommer med masse nye skudd. Forutsetningen er at du gjør det FØR vekstsesongen begynner. En så hard beskjæring seinere i sesongen, vil svekke plantene betraktelig og du får få nye skudd.Det er faktisk de unge og tynne nye stammene som skal beskjæres hardest, gjerne helt ned til 15-20 cm for å få hekken tett og fin helt nede.

Illustrasjon 1:Slik ser det meste av hekken ut i profil - veldig tett i toppen og heller pjusk nede. Den har også en uheldig hovedform i og med at den er bredere opp enn nede

Illustrasjon 3:Er hekken din høy kan du med fordel skjære lenger ned. F.eks slik:

Illustrasjon 4:Nye stammer & unge greiner som ikke har forgreinet seg bør sjæres kraftig tilbake for å få hekken tettere ned.Den røde stiplede linjen viser den formen som er best for hekken

Illustrasjon 2:Er hekken din lav eller “passe”, kan du med fordel skjære slik:

Velger du denne “hurtigmetoden” skal du ikke vær redd for å ta for langt ned.Du skal også fjerne alle døde stammer og greiner helt. Det er viktig for å fremme veksten og bekjempe sykdom.Lurer du, så ta en titt på hekken til Marit, p.88. Hard ned-skjæring på vårvinteren i fjor ga en tett nyvekst! Tenk på hekkens endelige form allerede ved første nedskjæring. La skuddene i midten (det betyr stort sett de eldste stammene) være noe høyere enn nye skudd/ stammer ut mot veien og inn mot parsellen. Påsken er ellers en yppelig tid til å beskjære frukttrærne, men plomme- og kirsebær bør dere vente med til over st. Hans. Spesielt store greiner og stammer kan blø altfor mye så seint på våren. En del trær kunne med fordel få en “extreme make-over” fra en profesjonell. Vi minner om gartner Merete Larsen 92038539, hun påtar seg beskjæringsjobber i Hagen.

SIDE 13

PROFF BESKJÆRING AV FRUKTTRÆRNE:Også i år har vi kontaktet en gartner som kan beskjære trærne for oss.Dere må selv ta kontakt for å gjøre en avtale:HAGEGLEDE v/hagegartner Merete Larsen Tlf. 92038539

LURER DU PÅ NOE? HUK TAK I:Anne Mette p 69, Lasse p 74, Anne Berit p 81 eller Eirill p 87.Hvis du ikke finner oss: Send E- post til eirill@broadpark.no

TIPS I HAGEN:Ikke spis rabarbraen utafor gjerdet på vei til Prix. Hent heller på parsell 87.(gjelder spesielt Simen B.)

TIPS UTENFOR HAGEN:Hvis plenen din er ganske skral og har mye mose, kan du gi den en omgang med ”Algomin gressplengjødsel” nå.

Har du en rar agurk eller en vakker blomst? Har du spørsmål eller gode tips? Ta kontakt med hagebrukskomiteen.

VIKTIG INFORMASJON om kvister og greiner etter beskjæring.

På vårdugnaden blir det ikke noe hopping i containere for å få plass til virvaret av greiner som tar så altfor stor plass. Greiner fra beskjæring blir henta før dugnaden. Da frigis mange arbeidstimer.

Det blir gitt nærmere beskjed om når avfallet hentes, og i mellomtiden skal kvist og greiner etter beskjæring ligge på den enkeltes parsell. Greinene skal IKKE klippes opp i mindre biter og skal ikke legges i sekker. Det er viktig at alle merker seg dette

Info. fra hagebrukskomiteen: premier - premier - premier - premier

barneside

Tenk deg at du er en miljødetektiv.Studer de fire bildene under.Hvilken av de fire vårtegnene er du som miljødetektiv mest glad for?

VÅRTEGN:

Hvor mange av denne påskekyllingen finner du i dette nummeret av Etterstadposten?

HVOR MANGE:

Skriv svarene på en lapp og legg lappen i postkassen som henger på “Huset” Premie: Vinneren blir avbildet i neste nummer + en overraskelse!!!

SVAR:

SIDE 14

Velkommen til ny sesong !Styret ønsker velkommen til vårdugnad og sesongåpning lørdag 28. april. Følg med på Titten Tei for nærmere beskjed.

Levering av hageavfallPrivatpersoner kan levere hageavfall på inntil 2,5 m³ gratis. I 2007 kan hageavfall leveres følgende steder:

Grønmo, Sørliveien 1Mandag-torsdag kl 7.30-19.30Fredag kl 7.30-16.30Lørdager kl 9.00-14.00

Grefsen/Engebråten, Kapellveien 118Mandag: 09.00-19.30Tirsdag-fredag: 09.00-16.00Lørdag: 09.00-14.30

Mer info: http://www.renovasjonsetaten.oslo.kommune.no/

PostboksVi minner om Etterstad kolonihagers postboksadresse. Denne kan du bruke hvis du ønsker å sende post til styret i vinter-halvåret.Etterstad kolonihagerPostboks 2887 Tøyen0608 OsloDu kan også kontakte styret på:e-post: etterstad.kolonihager@gmail.comI sesongen kan du som vanlig bruke adressen Etterstadgata 18 C, 0658 Oslo, hvis du ønsker posten din sendt til hagen.

InternettKolonihagens hjemmesider finner du på:http://home.no.net/ekhagerSidene er under stadig oppdatering, ikke minst på sidene som er “For Etterstads kolonister”. Hvis du vil gå inn på de sidene må du logge deg på med:Brukernavn: etterstadPassord: hagebruk06

Noe du vil ha med på nettsidene våre,- bilder fra hagen du vil dele med flere: Sende det til redaksjonen på: etterstad.kolonihager@gmail.com. Send helst dokumenter i Word- eller pdf-format. Bildene kan gjerne være i jpg- eller gif-format.

TITTEN TEI :

Utlysning :Vaskejobb sesongen 2007Lyst på en ekstrajobb i sommer? Da kan vaskejobben i hagen være noe for deg. Det gjelder dusj- og dohuset ved trekanten samt do tilknyttet Huset. Dette skal vaskes hver uke. Sesongen starter i mai, og avsluttes i oktober.Om du påtar deg jobben hele sesongen, er honoraret 15.000 kroner. Det er åpnet for å påta seg dette i kortere tidsrom, slik at flere kan dele på jobben gjennom sesongen. NB! Honorar betales kun til firma, ettersom det overstiger maksimumssatser for utbetaling uten skattetrekk. Dette betyr at du må ha et firma som kan fakturere, eller du må opprette et enkeltmannsforetak når du påtar deg oppdraget. Det er fullt mulig at flere deler på jobben.

Interessert? - Søknaden legges i styrets postkasse på Huset innen 15. april 2007. Du kan også sende søknad til styret via e-post: etterstad.koloni-hager@gmail.com

Utlysning Fellesarbeidansvarlig sesongen 2007Fellesarbeidansvarlig blir som vanlig lyst ut her i Etterstadposten. Fellesarbeidssesongen starter 1. mai, og avsluttes 30. september. Fellesarbeidansvarlig har blant annet ansvar for å lage lister for fellesarbeid gjennom sesongen (innen 15. april) og holde disse oppdatert, planlegge og koordinere fellesarbeidet gjennom hele sesongen og sørge for nødvendig innkjøp sammen med styrets representant.

Honoraret for jobben er 6.000 kroner. NB! Honorar betales kun til firma, ettersom det overstiger maksimumssatser for utbetal-ing uten skattetrekk. Dette betyr at du må ha et firma som kan fakturere, eller du må opprette et enkeltmannsforetak når du påtar deg oppdraget. Det er fullt mulig at flere deler på jobben, og vi oppfordrer kvin-ner til å søke.

Interessert? - Søknaden legges i styrets postkasse på Huset innen 15. april 2007.Du kan også sende søknad til styret via e-post: etterstad.koloni-hager@gmail.com

SIDE 16

BAKSIDEBILDET

Denne sangen ble avsunget under kolonihagens 25 års jubi-leumsfest i hagen 1933. I 30 års beretningen ble det omtalt medlemmmenes enestående tilslutningn om å avholde festen i hagen og at alle skulle så være med, gammel som ung. Og på slutten av beretningen, som blant annet tar for seg antall bord som varr dekket og hva som ble servert, står det å lese”…følger Kolonihagens sang, forfattet av Arne Paasche Aasen for flere år siden med enerett og forlag for Etterstad Koloni-hager.”

Tekst: Arne Paascke-AasenMelodi: Rikard Nordraak (”Der ligger et land mot den evige sne”)

Der ligger et land bak den blomstrende hegn,den ligger og drømmer i solskinn og plett.Og det skjenker min hage, den yndige plettsom sjenker mig fred og gjør sinnet lett.

Og kunde jeg flykte for godt fra min byjeg vandret her gjerne ved kveld og ved gry,jeg vernet hver vekst i Guds hellige muldog så hvor det blusset av høstens gull.

Det er vel en glede hver syngende vårnår sønnenvind mildt over hagene går,å se hvor det spirer og vokser og grorav myldrende liv i den sorte jord.

Hvad jorden har bragt av sitt skattkammer frem,det bærer vi med oss i høstkvelden hjem,de fullmodne frukter er himmelens lønnog stjernenes takk til en jordens sønn.

Der ligger en hage bak den blomstrende hegn,den ligger og drømmer i solskinn og plett.Den er som et lokkende skjønt paradis,g derfor vi synger en sang til dens pris.

15. april: 28. april: 02. mai.:09. mai: 23. mai 16. juni: 17. juni: 01. august:29. august:

08. september:15. september: 19. september13. oktober:

Frist for å melde salg av hytteVårdugnad Frist for å melde saker til vårmøtetVårmøte Idédugnad! Etterstad kolonihager 100 år i 2008Barnefesten Eldrekaffe Frist for å melde salg av hytteFrist for å melde saker til hagens årsmøte, - leveres styret skriftligHøstfesten Frist for å søke om å bo i hagen på vinterstidÅrsmøteHøstdugnad og stenging av vannet

Bildet: Vårtegn

kolonihagens sang

barnesideHvis dere lager tegninger, historier, intervjuer, undersøkelser etc og gir det til oss ( postkassen på huset), blir det kjempefine barnesider i neste nummer

HEI ALLE BARN!