ergoterapeuten...blant andre Sigrid Aketun, som er ansatt ved Geriatrisk ressurssenter. Hverdagsrehabilitering i Morgendagens omsorg – Hverdagsrehabilitering handler om hvordan det

Nr. 03 • 2013/56Utgitt av Norsk Ergoterapeutforbund

ergoterapeuten– Vi vil lære mye om hverdagsrehabilitering i årene som kommer

Morgendagens omsorgGod helse – felles ansvarVelferdsteknologiprosjektetInfosenter for seniorer

Alle profesjoner er viktige i hverdagsrehabiliteringBlir varmevottene liggende i skapet?

Mennesker og muligheter

reportasjer fag

kronikk

www.ergoterapeuten.no

Når det blåser på toppene kan man enten søke ly eller byg-ge vindmøller. Ergoterapeutene går for vindmøller.

Denne våren har regjeringen presentert to viktige stortings-meldinger. Fredag 19. april la helseog omsorgsminister JonasGahr Støre frem «Morgendagens omsorg». Meldingen vektleg-ger hvordan vi skal utvikle nye omsorgsformer gjennom ny tek-nologi og nye faglige metoder, som hverdagsrehabilitering.Meldingen anbefaler at det ansettes ergoterapeuter i alle norskekommuner. Uken etter la Støre frem «Folkehelsemeldingen:God helse – felles ansvar». Også her refereres det til ergoterapi,blant annet gjennom forskningsprosjekter der ergoterapeuterhar hatt sentrale roller.

Disse to stortingsmeldingene viser at Ergoterapeutene stårmidt i blesten. Da er det rart å tenke på at det kun er to årsiden vi inviterte til frokostmøte på Litteraturhuset i Oslo. Herfortalte den danske forskeren Pia Kürstein Kjellberg om deoppsiktsvekkende resultatene fra innføringen av hverdagsreha-bilitering i Fredericia. Her hjemme hadde vi knapt nok hørtordet hverdagsrehabilitering før. Siden den gang har det baregått slag i slag. En oversikt over hverdagsrehabilitering i Norgeper juni 2013, viser at 19 kommuner nå er i ferd med å gjøreseg praktiske erfaringer, mens 34 kommuner planlegger opp-start.

Vi skal heller ikke glemme vår satsing på velferdsteknologi. Iløpet av denne perioden er det startet opp en splitter ny ergote-rapiutdanning på Gjøvik, hvor fokuset nettopp er på ny tekno-logi. Og ergoterapeuter over det ganske land er involvert iutviklingen av en helseog omsorgstjeneste hvor velferdstekno-logi tas i bruk. Noen av disse møter dere i dette bladet.

Og så vil jeg ønske alle en god sommer!

Nr. 03• 2013/56ergoterapeuteninnholdredaksjonelt

redaktør

Else Merete Thyness

Adresse: Stortingsgt. 2, 0158 OsloFaks: 22 05 99 01Redaktør: Else Merete ThynessLayout: Else Merete ThynessMobil: 95 73 93 13E-post: [email protected]: Erik SigurdssønMobil: 90 03 09 43E-post: [email protected]

Privatpraktiserende ergoterapeuter kan annonserefor sin virksomhet til 30 % avslag hvis de tar direktekontakt med redaksjonen.

Annonsefrister: Utgivelse:

Nr. 04 1. aug 29. aug.Nr. 05 1. okt 31. oktNr. 06 3. des 28. des

Trykkeri: 07 Media – 07.noTrykt på miljøvennlig papir

Redaksjonskomité:

Unni Sveen Mobil 91 88 47 68

Cathrine Hagby Tlf. arb. 67 50 60 75

Tore Bonsaksen Tlf. arb. 22 45 25 47

Anne-Stine Dolva Mobil 40 40 87 78

Alf Inge Solbakken Mobil 46 42 82 16

Marena Brännare Varamedlem

Sissel Horghagen I permisjon

REPORTASJER4 HVERDAGSREHABILITERING I MORGENDAGENS OMSORG Av Else Merete Thyness6 GOD HELSE – FELLES ANSVAR Av Else Merete Thyness8 VELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKTET I TRONDHEIM Av Else Merete Thyness11 INFOSENTERET FOR SENIORER Av Else Merete ThynessNY ARENA14ERGOTERAPEUT I ARBEIDSTILSYNET Av Else Merete ThynessKRONIKK16 MENNESKER OG MULIGHETER

Av Jonas Gahr StøreFORBUNDET18FORBUNDET ØNSKER FLERE ERGOTERAPISPESIALISTER Av Anita Engeset18SØK STØTTE TIL FOU-MIDLER19KANDIDATER TIL TILLITSVALGTPRISEN 2013 Av Karl-Erik Tande Bjerkaas20ANSATTES ANSVAR FOR ARBEIDSPLASSEN Av Nils Storeng22HUSK REISEFORSIKRING Av Irene Myhre23 INNSPEL: IA SKAL LEVE Av Anders FolkestadFAG26 ALLA PROFESSIONER ÄR VIKTIGA FÖR EN

UTVECKLAD VARDAGSREHABILITERINGAv Magnus Zingmark

30 BLIR VARMEVOTTENE LIGGENDE I SKAPETNÅR BATTERIET ER FLATT?Av Elisabeth Hasselknippe, Anlaug Brandslien og Berit B. Vehusheia

34 HVORDAN HOLDE ET MUNTLIG KONGRESSINNLEGG Av Tore Bonsaksen og Invild Kjeken36 HVORDAN LAGE EN POSTER Av Malin MongsSMÅSTOFF38 NM I STUDENTBEDRIFT Av Iris Helen Nikolaisen 40 MINNEORD OM ANNE BEATE DYRBY Av Sina Spintzyk42 KOGNITIV TILRETTELEGGING – HJELP I HVERDAGEN Av Gry Kristiansen43HEPRO VANT LØFTESTOLKONTRAKTEN Av Kristin Teigen Osbakk44DEBATT: KRONISK UTMATTELSESSYNDROM45SIGVE BOLSTAD NY LEDER I POLITIETS FELLESFORBUND Av Nora SørensenPA DEN SISTE SIDEN47 JEG VIL UTFORDRE NORSKE ERGOTERAPEUTER

Av Else Merete Thyness

Midt i blesten

Regjeringen la i slutten av april fram to stortingsmel-dinger som vil få stor betydning for framtidens kom-

munale helseog velferdstjenester: «Morgendagensomsorg» og «Folkehelsemeldingen». Forbundet har gittinnspill til Helse- og omsorgsdepartementet til begge mel-dingene i forkant og deltok på høringene for meldingene iStortingets helseog omsorgskomité.

Begge meldingene har et klart budskap om å styrke inn-byggernes mestring av egen helse, og en økt satsning på dehelsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tjenes-tene i kommunene. Dette er helt i tråd med forbundetssyn og våre innspill til meldingene. Ergoterapeutene børvære spesielt fornøyde med at «Morgendagens omsorg» giren klar anbefaling til kommunene om å satse på hverdags-rehabilitering. Videre legges det stor vekt på at velferdstek-nologlogiske løsninger må implementeres i tjenestene ogbidra til at mennesker skal kunne bo og leve lengre i egethjem.

Selv om forbundet er positive til innholdet i melding-ene, ser vi også noen utfordringer:l Behov for mer kunnskap: Generelt vet vi for lite om

hvilke tjenenester som er mest virksomme. Det er etstort kunnskapshull når de gjelder effekten av forebyg-ging og rehabilitering i kommunene. Norsk Ergotera -peutforbund mener det er behov for et nasjonalt kom-petansesenter for rehabiliteringstjenester med hoved-vekt på de kommunale tjenestene, men hvor hele reha-biliteringskjeden legges til grunn. Et slikt senter må haen stor bredde i metodisk tilnærming og i forsknings-perspektivet sitt. Kompetansesenteret må være nett-verksbygger på fagfeltet og legge stor vekt på at forsk-ningsresultater skal tas i bruk. Fagkunnskap i kommu-nene må også fornyes for å utvikle og iverksette nye tje-nester. Et godt eksempel på kompetanseoppbygging forergoterapeuter er videreutdanningen i allmennhelse,

som har generert mange lokale utviklingsprosjekter somledd i utdanningen. Forbundet bidrar også med ulikekurs og skal i høst arrangere et kurs for ledere om inn-ovasjon i kommunene. Utdanningssystemene må utvik-le nye og aktuelle videreutdanninger som skaper inn-ovasjon, og kommunene må satse på kompetanseopp-bygging i mye større grad.

l Behov for større tverrfaglighet: Når utfordringene ersammensatte, må mennesker møtes på sine individuellebehov for å få til endringsprosesser. Bredere kompetan-sesammensetning og mer kompetanse på hverdagsmest-ring er nødvendig på alle tjenesteområder.Mestringsperspektivet og hverdagslivets utfordringer,som er ergoterapeuters kjerneområde, må sterkere innpå helsestasjoner, i skolehelsetjenesten, demensomsor-gen, pleie- og omsorg-, psykiatri- og rustjenester, i fore-byggende og helsefremmende arbeid og folkehelsearbei-det.

l Behov for flere ergoterapeuter: Mestring av hverdagsli-vet og bedring i den generelle folkehelsen er et overord-net mål i meldingene og i den nye lovverket. Da blirdet nødvendig med flere ergoterapeuter i kommunene.Under begge høringene i Stortingets helseog omsorgs-komité ble behovet for flere ergoterapeuter i kommune-ne påpekt av forbundet. Fra en av representantene fikkvi spørsmål om utdanningskapasiteten var stor nok, ogvi svarte: Det må bli flere ergoterapeuter og størreutdanningskapasitet om vi skal kunne tredoble antalletergoterapeuter i kommunehelsetjenesten, som det bleforeslått i NOUen «Innovasjon i omsorgen» i 2012.

forbundslederen

forbundsleder

Norsk Ergoterapeutforbund Tlf. 22 05 99 00, faks 22 05 99 01E-post: [email protected]: www.ergoterapeutene.orgGeneralsekretær/fagsjef: Toril LabergForhandlingssjef: Brit-Toril LundtAdvokat: Berit FørliOrganisasjonssjef: Karl-Erik Tande BjerkaasSpesialrådgiver: Anita Engeset Sekretær: Mette HenriksenController: Mette JacobsenController: Tove Olsen

Sentralstyremedlemmer:

Mette Kolsrud, forbundslederNils Erik Ness, 1. nestlederSynnøve O. Melseth, 2. nestlederSolrun Hauglum Bjørnar RovdeReidun HolmRagna GjoneBenedicte Borge BakstadHege TollåsTove SettemStine Marie Nord Slyngstad, 1. varamedlemHanne Berntsen, 2. varamedlemCamilla Syvertsen, 3. varamedlem

Mette Kolsrud

To viktige stortingsmeldinger

Pressekonferansen fant sted påAlmas hus 19. april, og melding-

en er, som Støre sa det selv, optimis-tisk og positiv.

– Morgendagens omsorg handlerom å tenke annerledes og bedre.Dette er en mulighetenes melding.Med ny teknologi og bedre løsningerkan mange klare seg bedre i hverda-gen, til tross for sykdom og nedsattfunksjonsevne, sa helseog omsorgs-minister Jonas Gahr Støre.

Meldingen omhandler hele helse-og omsorgssektoren, der eldre er enstor gruppe.

–Vi vil få flere eldre i årene somkommer. Meldingen er et budskapom å se disse eldre som de uensartedeindividene de er, fortsatte han.

I store trekk løftet stortingsmel-dingen fram hverdagsrehabilitering,velferdsteknologi, frivillighet og inn-ovasjon.

– Vi ønsker å aktivisere og legge tilrette for aktiviteter for de som trengerdet – ut fra de behovene de har. Alleskal ha rett til å bli sett. Her vil hver-dagsrehabilitering bli et viktig virke-middel. Vi vil jobbe for å styrke deansattes kompetanse innenfor dettefeltet i årene som kommer.

Helseministeren mente at innen2020 vil velferdsteknologi være enintegrert del av omsorgstilbudet.

– Vi ønsker å utvikle velferdstek-nologi som skal gi brukerne bedremulighet for deltakelse, hverdags-mestring og kommunikasjon medsamfunnet rundt, og mer trygghet tilde pårørende. Morgendagens eldre ervant med teknologi. Det skal vi tahøyde for.

Audun Lysbakken tok til orde foren meningsfylt hverdag og livsglede.

– Målet er den gode dagen for denenkelte brukeren, og vi ønsker at fel-

lesskapet skal ta sin del av ansvaret.Derfor lanserer vi en strategi for frivil-lige – ikke for å erstatte dyktige fag-folk, men for å mobilisere ressurser isamfunnet.

Meldingen peker også på behovetfor forskning og innovasjon.

– Vi vil avsette midler slik at vi kanfinne fram til og prøve ut nye model-ler for fremtidens omsorg. Hvis det ersånn at mangfoldet øker med årene,så må også mangfoldet i tilbudeneøke, sa Støre.

Almas husPressekonferansen fant altså sted påAlmas hus, som er en del av Geria -trisk ressurssenter under Helseetaten iOslo kommune. Leilig heten viserhvordan demensvennlige omgivelser,hjelpemidler og velferdsteknologi kangjøre hverdagen tryggere for personermed kognitiv svikt.

– Vi blir stadig eldre, og de flesteønsker å bo hjemme så lenge sommulig. Heldigvis finnes det løsningersom gir oss valg, sa Jonas Gahr Støre.

– Det som ofte utløser et ønskeom en sykehjemsplass, er at eldreføler seg utrygge hjemme. Vi vil leg-ge forholdene til rette for at de kanføle seg trygge innenfor sine egnevegger, supplerte SV-leder AudunLysbakken.

Flere ergoterapeuter til stedeFlere ergoterapeuter tilknyttet Almashus var tilstede ved presentasjonen,blant andre Sigrid Aketun, som eransatt ved Geriatrisk ressurssenter.

Hverdagsrehabilitering iMorgendagens omsorg– Hverdagsrehabilitering handler om hvordan det kan legges tilrette slik at du kan mestre hverdagen. Her har ergoterapeuter,sykepleiere og fysioterapeuter utviklet gode konsepter, sa helse- ogomsorgs minister Jonas Gahr Støre. Sammen med Audun Lysbakkenla han fram stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg», somanbefaler at det ansettes ergoterapeuter i alle norske kommuner.

AV ELSE MERETE THYNESS

4

brukerperspektivet

vitenskap

vitenskap

arbeidsplassen vårytring

kongress

Ergoterapeuten 03. 2013

Pressekonferansen fant sted på Almas hus, et velferdsteknologisk senter medmange ergoterapeuter ansatt.

Hun har vært med på utviklingen ogetableringen av Almas hus.

– Det var veldig stas at pressekonfe-ransen ble holdt her. Med det viser poli-tikerne at de virkelig anerkjenner denjobben vi har gjort for å presentere demulighetene velferdsteknologi kan gi.

Hun var glad for det fokuset mel-dingen har på velferdsteknologi.

– Det er mange som stiller spørs-mål ved hva velferdsteknologi kanbrukes til, og hvilken effekt vi kanhåpe på. Med denne meldingen følgerdet midler slik at ikke minst kommu-nene får ta del i utviklingsprosjektersom kan gi kunnskap om hvilkenstøtte både brukerne og helsepersonellkan forvente.

Hun synes også det er positivt atergoterapeuter og hverdagsrehabilite-ring blir løftet frem i meldingen.

– Det viser at forbundet nå har fåttgjennomslag for sin tankegang rundthverdagsrehabilitering.

Sidsel Bjørneby, en av pionerene iarbeidet for velferdsteknologi ogeldre, var også til stede. Hun var initi-ativtaker og hovedansvarlig for opp-byggingen av Almas hus, og er frem-deles tilknyttet arbeidet med å videre-utvikle visningsleiligheten.

– Et stort hurra for denne melding-en med sitt fokus på velferdsteknologiog hverdagsrehabilitering! Faggrup -pen vår er midt i smørøyet i forholdtil denne utviklingen. Nå blir utfor-dringen å få ergoterapeuter til å forståhvordan de kan utnytte velferdstek-nologi i sin ergoterapitjeneste.

Ergoterapeuter blir viktigeEtter pressekonferansen stilte helse-ministeren opp for enkeltintervjuer. – Hvor viktig er hverdagsrehabilite-

ring i denne stortingsmeldingen?– Hverdagsrehabilitering dukker

opp med jevne mellomrom i mel-dingen og er et begrep som mange måstifte bekjentskap med. – Og hvor viktige er ergoterapeuter? – Ergoterapeuter er en faggruppe

som har erfaring i å finne gode løs-ninger tilpasset den enkeltes funk-sjonsnivå. Jeg tror at mye av svaret påhvordan vi skal møte morgendagensomsorg ligger i å legge til rette. Det eren kunnskap som ergoterapeuter har.

reportasje

Ergoterapeuten 03. 2013 5

Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre presenterte fredag 19. april stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg»,som fokuserer på hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Fra venstre: Sigrid Aketun, Sidsel Bjørneby, Mette Kolsrudog Jonas Gahr Støre.

Audun Lysbakken tok til orde for livs-glede og en meningsfylt hverdag.

– Hvis mangfoldet øker med de årenevi lever, så må også mangfoldet i tilbu-det øke, sa Jonas Gahr Støre.

God helse – felles ansvarFredag 26. april la helseog omsorgsminister Jonas Gahr Størefrem «Folkehelsemeldingen: God helse – felles ansvar». – Vi måforebygge sykdom og fremme helse i alle sektorer i samfunnet.Det er hver enkelts ansvar, og det er et felles ansvar, sa helse- ogomsorgsminister Jonas Gahr Støre.


6 Ergoterapeuten nr 03. 2013

Helseministeren la fram stortings-meldingen for en fullsatt sal på

Høgskolen i Oslo og Akershus. – Her utdannes det viktig fagkom-

petanse for folkehelsen sa Støre.

Høye målDet settes høye mål i meldingen:l Norge skal være blant de tre lan-

dene i verden som har høyest leve-alder.

l Befolkningen skal oppleve flereleveår med god helse og trivsel ogreduserte sosiale forskjeller.

l Vi skal skape et samfunn somfremmer helse i hele befolkningen.

– Dette forutsetter at vi må tenkebredt når vi skal satse på folkehelse.Mange sektorer og aktører, offentlige,frivillige og private må jobbe sam-men, sa Støre.

En utfordring er at selv om allegrupper i den norske befolkningenhar fått bedre helse, har levealderenøkt mest i grupper med lang utdan-ning og høy inntekt.

– Det er derfor et langsiktig mål ifolkehelsearbeidet å redusere sosialehelseforskjeller uten at noen grupperfår dårligere helse, sa helseministeren.

De store utfordringeneI dagens helsebilde dominerer deikke-smitsomme sykdommene. Man -ge av disse er koblet til livsstil.

– Sykdom skyldes i økende gradmat med for mye salt, sukker ogusunt fett, og for lite fysisk aktivitet. Itillegg er psykisk helse en stadig størreårsak til frafall og sykemeldinger.

For å forebygge livsstilssykdommermener helseminsteren at det vil værestrategisk viktig å legge til rette for atsunne valg skal bli lettere tilgjengeli-ge, og å begrense tilgjengeligheten tilusunne produkter.

– Folk har et større ansvar nå enntidligere for sin egen helse. Det er let-tere å ta stilling til om du vil røyke enndet var å bli smittet av for eksempeltuberkulose. Men det er også et sam-funnsansvar å ha brede tiltak som mon-ner. Denne meldingen forsvarer myn-

dighetenes rett til å bestemme gjennomlover, avgifter og reguleringer.

Tiltak rettet mot barn og ungeTiltak rettet mot barn og unge varviet stor oppmerksomhet. Regjerin -gen vil blant annet styrke helsesta-sjons- og skolehelsetjenesten.

– Det er bedre å bygge friske barnenn syke voksne.

Betydningen av temaet mat ogbarn ble understreket ved at NedreBekkelaget skole, godt hjulpet avkokk og skribent Andres Viestad, bødpå velsmakende, egenprodusert mattil alle de fremmøtte.

– Vi må starte med barna hvis vi villivsstilssykdommer og fedme til livs,kommenterte han.

ForebyggingForebygging er et viktig virkemiddelfor å bedre folkehelsen.

– Forebygging minner om forsik-ring. Vi gjør en innsats nå som skalspare oss for noe som ligger lengrefrem i tid, sa Gahr Støre.

Forebyggingen skal blant annetstyrkes gjennom fornyet satsing påfrikslivssentraler og lærings- og mes-tringssentre og gjennom å legge tilrette for mer fysisk aktivitet i samfun-net.

– Det er gode forholdsregler å strøgangstiene rundt Sogns vann vinters-tid eller passe på at skisporene er kjørtopp. Vi skal gjøre «30 minutter omdagen» like kjent som «5 om dagen».

Han trakk også frem ergoterapeu-

LEV VELI «Folkehelsemeldingen: «God helse - felles ansvar» presenteres blantannet studien «Helse og livskvalitet i Malvik kommune 2012 – LEV VEL»,der ergoterapeut Monica Lillefjell er forskningsleder.

Studien er en befolkningsundersøkelse og sier noe om hva beboernei Malvik kommune anser som betydningsfullt for å fremme god helseog livskvalitet. Den er gjennomført som en del av folkehelsesatsingenLEV VEL i Malvik kommune, og gir kommunen kunnskap til kommunalsamfunnsplanlegging og hvordan lokalmiljøet skal videreutvikles.

reportasje

ters rolle i forebyggende arbeide. – Den spesialiserte tjenesten, som

psykologene, ergoterapeutene, legerog sykepleiere, er stolte av forebyg-ging. Vi er bare i startgropa med åforstå hvordan vi skal jobbe med detverrfaglige profesjonene.

Og til slutt minnet han tilhørerneenda en gang på at folkehelse er et fel-les ansvar

– Dette er ikke min melding, menen folkemelding. Den skal treffe folkder de lever livene sine.

Forbundslederen godt fornøydErgoterapeutenes forbundslederMette Kolsrud var en av tilhørerne iAndrea Arntzens hus på høgskolen. .– Hva er ditt inntrykk av stortings-

meldingen «God helse – felles ansvar»?– Folkehelsemeldingen gir en god

analyse av folkehelseutfordringenefremover, og viser vilje til en satsningpå dette feltet. I meldingen kommermange konkrete og gode forslag til til-tak, og eksempler på tiltak som eriverksatt lokalt. Meldingen påpekerogså behovet for økt tverrfaglig sam-arbeid, inkludert ergoterapeuter, for å

imøtekomme behovet for en frem-tidsrettet helseog omsorgstjeneste.

Hun nevner at meldingen også girmange gode eksempler på nye tjenester.

– Blant annet trekker den fram til-bud om ergoterapi for å fremme selv-stendighet og aktivitet i den eldrebefolkningen. I denne økte satsning-en på folkehelsearbeid vil ergotera-peuters kompetanse bli et viktigbidrag fremover på mange områder.– Ergoterapeutene hadde mange inn-

spill da stortingsmeldingen var tilhøring, blant annet om hverdagsrehabi-litering og velferdsteknologi. Er du for-nøyd med hvordan de har blitt mottatt?

– Velferdsteknologi og hverdagsre-habilitering er ikke et stort tema imeldingen, men er nevnt som viktigetiltak. Disse temaene er imidlertidmye omtalt i Stortingsmelding 29,«Morgendagens omsorg».Holdningene og tankesettet i de inn-spillene vi gav i arbeidet med dennemeldingen, er gjenkjennelige i mangeav de tiltakene de foreslår, selv omdette ikke er direkte referert.– Flere forskningsprosjekter som

omfatter ergoterapeuter er presentert

her. Hvilke tanker har du om det?– At ergoterapeuter som bidrar til

forskning på folkehelsefeltet er refe-rert, viser at ergoterapeuter har kom-petanse på området på et høyt nivå.Det er gledelig. I meldingen kommerdet dessverre ikke fram at disse for-skerne er ergoterapeuter. Det synesjeg er synd, men vi får bruke det sågodt vi kan for å synliggjøre at ergote-rapeuter har viktige bidrag også påforskningsfeltet av folkehelsearbeidet.


Barn og mat er to viktige dimensjoner i folkehelsemeldingen som ble lagt fram 26. april. Her serverer barn fra Nedre Bekke -laget skole ertepålegg med røkt laks, hjemmelaget kremost med grillet paprika og grovt knekkebrød med klorofyllpesto.

Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

– Folkehelsemeldingen viser vilje til ensatsning på dette feltet fremover, sierforbundsleder Mette Kolsrud.

Jeg befinner meg på Nidarvoll helse-hus sammen med Klara Borgen,

ergoterapeut og faglig ansvarlig forprosjektet, og Kirsti Fossland Brørs,ergoterapeut og prosjektmedarbeider.

– I de siste årene har kommunenefått nye oppgaver og større ansvar forinnbyggerne sine. Det innebærerblant annet å forebygge innleggelser,sette i gang tiltak tidligere, og hjelpefolk å bo lengst mulig hjemme. For åkunne håndtere den nye kommune-rollen har vi valgt å se velferdstekno-

logi som en del av helsetjenesten, sierKlara.

TrygghetspakkenVelferdsteknologiprosjektet skal iløpet av 2013 anbefale politikerne enTrygghetspakke for hjemmeboendemed behov for tjenester fra kommu-nen. Fokuset er både på teknologi ogorganisasjon for å hjelpe brukeren åmestre hverdagen i eget hjem.

– Vi tenker oss Trygghetspakkensom en verktøykasse. I møte med

brukeren har du et kartleggingsverkt-øy i den ene hånden og Trygghets -pakken i den andre. Ut fra hva bruke-ren har behov for skal du raskt kunnetilby og eventuelt montere opp utstyr,sier Kirsti.

Basisen i Trygghetspakken ertrygghetsalarmen. Dette er en alarmsom brukeren bærer på seg, og somgjør det lett å tilkalle hjelp i akuttesituasjoner. Alarmen er tilknyttet envaktsentral, slik at personell kan rykkeut hele døgnet hvis den utløses.

– Trygghetsalarmen har vært ibruk i mange år allerede. All forsk-ning tilsier at vi må begynne med detsom er etablert og som fungerer, sierKirsti.

For å vurdere hvilke andre ingredi-enser Trygghetspakken skal bestå av,jobber en tverrfaglig sammensatt pro-sjektgruppe blant annet med å bru-kerteste installasjoner.

– Vi har prøvd ut to installasjonermed bevegelsessensorer, som varslerhvis brukeren faller. Vi har også testeten MEMOplanner. Det er en elektro-nisk kalender som hjelper deg å huskeavtaler og strukturere dagen. Her kanogså pårørende eller ansatte legge inninformasjon. Påminnelsene kommervia lyd, talemelding eller sms. Andreelementer som kan være aktuelle i

Velferdsteknologiprosjekteti Trondheim kommuneTrondheim kommune har vedtatt en handlingsplan for velferds -teknologi. Kommunen har derfor etablert et velferdsteknologi -prosjekt som skal sikre vurdering, utprøving og innføring avvelferdsteknologi som støtte for fremtidens tjenester. – Vi har jobbet lenge med å få oversikt over hva som finnes avvelferdsteknologi. Nå er det behov for å utvikle et system for åhåndtere det, sier Klara Borgen.



Klara Borgen og Kirsti Fossland Brørs utenfor Nidarvoll helsehus.

reportasjeTrygghetspakken, er teknologi somkan styre lys, varme, dører og vinduerog alarmer som varsler brann og ellervannlekkasjer, forteller Klara.

Prosjektets foreløpige konklusjoner at velferdsteknologi har stortpotensial, men må være nøye tilpassetden enkelte bruker hvis det skal bidratil at eldre kan bo trygt hjemme.

– Det er helt nødvendig med endetaljert brukerkartlegging. Innholdeti en valgt Trygghetspakke vil ikkenødvendigvis passe alle.

Prosjektet viser også at før teknolo-giløsninger kan tas i bruk, må detvære et tjenesteapparat rundt bruke-ren som kan håndtere det.

– Det krever koordinert innsats påtvers av fagmiljøene i kommunen forå lykkes, sier Kirsti.

Trygge Spor Et annet pågående delprosjekt erTrygge Spor, i samarbeid med kom-munene Drammen, Bærum, Bjugnog Åfjord og SINTEF. Trygge Sporhan dler om å evaluere effekten avbruk av GPS. Det skal også vurderesom GPS skal være en del avTrygghetspakken. I det store prosjek-tet har et femtitalls personer meddemens brukt GPS over en periodefra noen uker til et år.

– Konklusjonene hittil viser at bru-ken av GPS har mange positive virk-ninger for personer med kognitivsvikt. Blant annet gir det trygghet forbrukerne, pårørende og ansatte ikommunen. Nå trenger ingen å eng-ste seg for at personen med demensskal gå seg bort, sier Kirsti.

Studien viser også at brukerne fårøkt fysisk aktivitet og frihet.

– I stedet for å låse personen inneeller roe vedkommende ned medmedisiner, kan han eller hun nå få lovtil å gå ut. Det fører til både mestringog selvstendighet for brukerne.

Samtidig vekker bruken av GPS endel etiske dilemmaer.

– Både GPS og overvåkingssyste-mer gir deg mye informasjon om bru-keren. Vi vet for eksempel hvor bru-keren er til enhver tid, eller når ved-kommende legger seg og står oppigjen. Vi må ha klare retningslinjerfor når vi skal velge å gripe inn, slik atdet er forenelig med personvernet.

Et annet poeng som blir stadig mer

tydelig, er behovet for grundig kart-legging før GPS eller smarthustekno-logi tas i bruk.

– Det nytter lite å gi GPS til en per-son som ikke er trafikksikker. Derformå faktorer som brukers interesser,aktiviteter, helse, boforhold, pårøren-des ressurser og ønsker utredes.

Som eksempel nevner de en kvinnemed demens som nektet å brukeGPS, til tross for at mannen henneshadde bedt om det.

– Gjennom kartleggingen fant viut at kvinnen hadde med seg en hundsom fant veien hjem om hun slet. Detble løsningen for denne familien, sierKirsti.

Helsa Mi Trondheim kommune er gjennomvelferdsteknologiprosjektet prosjekt-eier av Helsa Mi, et innovasjonspro-sjekt for offentlig sektor. Helsa Mibygger på erfaringene fra prosjektet

KOLSheim, som undersøkte hvordanman kunne legge til rette for at pasi-enter med KOLS kunne få behand-ling i hjemmet. I Helsa Mi jobbes detvidere med å utvikle et nytt pasient-forløp for oppfølging og behandlingav kronisk syke pasienter i hjemmetved hjelp av velferdsteknologi.

– I dette prosjektet utvikles ogutprøves applikasjoner for nettbrettog smarttelefoner, slik at brukerenlett kan rapportere om dagens helse-tilstand. Det vil både kunne redusereinnleggelsestiden og antall innleg-gelser, sier Klara.

Også i Helsa Mi er det behov for åse på hvordan tjenesten skal organise-res, og hvordan oppfølgingen skalforegå. Prosjektet varer ut 2015. Detskal da videreføres som en fast tjenes-te koblet mot kommunens Helsevakt.Allerede nå vurderer de hvilke andregrupper som vil kunne ha nytte avdette.


I prosjektet Trygge Spor evalueres effekten av bruk av GPS for mennesker medkognitiv svikt.

reportasje– Psykisk helse er et område som

kunne egnet seg bra, sier Kirsti.

HelsevaktenHovedsatsingen i Velferdsteknologi -prosjektet er å etablere en helsevaktfor uplanlagte behov for helseog vel-ferdstjenester. I dag ligger det envaktsentral på Nidarvoll helsehus somtar imot henvendelser og varslingerfra trygghetsalarmen og GPS.

– Dette er en døgnåpen bedrift,som består av personer som tar imotvarsler i tillegg til personell som kanrykke ut, sier Kirsti.

Den nye Helsevakten skal byggespå Øya, like i nærheten av St. Olavshospital.

– Da får vi både en nærhet til syke-

huset, samtidig som vi blir en selv-stendig enhet, fortsetter hun.

Helsevakten skal kunne mottahenvendelser og varsler fra trygghets-alarmer, smarthusteknologi, GPS ogHelsa mi – i tillegg til de anropenesom nå går til legevakten. Den skalogså romme en øyeblikkelig-hjelpsengepost, legevakten, akutt oppføl-ging og kontorlokaler.

– I fremtiden ser vi får oss en sam-ordning av alle uplanlagte behov. Nårhenvendelsene kommer fra kommu-nenes innbyggere skal vi ha én vakt-sentral som vurderer dem, gir råd, ogutløser tjenester. Vaktsentralen skalbygges på dagens trygghetsalarmmot-tak og legevaktstelefon. Uansett omvarselet kommer fra en trygghets-

alarm, en GPS, eller fra en skadet inn-bygger som selv ringer, så ønsker vi atalt kommer inn til Helsevakten.

Det ligger et stort stykke arbeidbak den helsevakten som de skissereropp.

– Vi har jobbet mye med å beskriveog utvikle den kompetansen vi harbehov for, hvilket systemverktøy vikan benytte, hvordan sentralen børvære bemannet og ikke minst hvor-dan den skal kunne kommunisere ogdrive informasjonsutveksling medandre øvrige tjenester. Vi ønsker ossen helhetlig tjeneste som kan støtteopp rundt bruken av velferdsteknolo-gi. Det er først da vi kan tilby bruker-ne trygg teknologi, sier Klara. q

10 Ergoterapeuten 03. 2013

Basisen i Trygghetspakken er trygg-hetsalarmen.

Vaktsentralen på Nidarvoll helsehus tar imot varsler fra trygghetsalarmen ogGPS.

I prosjektet Helsa Mi er det utviklet en applikasjon for nettbrett og smarttelefoner som gjør det mulig for personer medKOLS eller andre kroniske lidelser å være selvhjulpne lengre i eget hjem.


Sammen med ergoterapeut AnneBetty Sødal skal hun lose meg

gjennom senterets viktigste oppgaveroverfor kommunens eldste innbyg-gere.

– Selve informasjonskontoret ersamlokalisert med Ressurssenter fordemens og er åpent hverdager mellomtolv og to. Her kan alle seniorer ogpårørende komme og få råd, veiled-ning og informasjon. Vi arrangererogså kurs og undervisning for pensjo-nistgrupper, lag og foreninger, fortel-ler Bodil.

Målsettingen for infosenteret er åfremme helse og egenmestring blantkommunens eldste innbyggere.

– Infosenteret er definert som etlavterskeltilbud. Vi jobber med hjem-meboende seniorer uten kommunaletjenester. Vi kan støtte dem i å opp-

rettholde aktiviteter og forbli selv-stendige, legger Anne Betty til.

Helsefremmende og forebyggendehjemmebesøkInfosenteret ble etablert som et pro-sjekt i 2003 for å styrke forebyggings-og rehabiliteringsarbeidet i kommu-nen. Fra 2004 har det vært et fast til-bud for seniorer i kommunen. Fore -byggende hjemmebesøk er en av deprimære oppgavene.

– Tilbud om hjemmebesøk går tilalle åttiåringer i kommunen, bortsettfra de som bor på sykehjem eller mot-tar omsorgstjenester. Målet er å bidratil at seniorer forblir selvhjulpne, haret godt liv og føler seg trygge. Sam -tidig oppmuntrer vi dem til å ta kon-takt med støtteapparatet hvis detrenger hjelp. Tidlig intervensjon er

viktig for å bevare funksjonsferdighe-ter, sier Anne Betty.

I 2011 ble Infosenteret tildelt pro-sjektmidler for å utvikle en samtale-guide for helsefremmende og forebyg-gende hjemmebesøk. Guiden vektleg-ger bruk av relevante og åpne spørs-mål som skal hjelpe den enkelte til åse egne ressurser og muligheter og tilå reflektere over hverdagen og det åvære åtti år.

– Vi ønsker både å trygge og utfor-dre den enkelte til å tenke over egensituasjon og hvordan de kan opprett-holde et meningsfylt liv.

Helsepersonellet ved Infosentereter nøye med ikke å pøse på medinformasjon, men tilpasser samtalentil hver enkelt.

– Vi legger heller igjen en informa-sjonsmappe med brosjyrer om hva

Trondheim satser på forebygging, helsefremming og velferdsteknologi

Infosenteret for seniorer

Infosenteret for seniorer erorganisert under Enhet forergoterapitjeneste. – Vi ønskerå støtte seniorer til å leve etgodt og selvstendig liv, sierergoterapeut Bodil Klungerbo.Hun er koordinator for dettverrfaglige teamet vedInfosenteret.


Bodil Klungerbo og Cecilie Nervik utenfor Bytorget, hvor Infosenteret,Ressurssenteret og Mulighetsrommet ligger.

reportasje


som finnes av muligheter for eldre ikommunen. Mange tar kontakt etterat de har sett gjennom mappen, og vilgjerne vite mer om enkelte av tilbu-dene.

Velferdsteknologi er et fast punktpå programmet.

– I løpet av samtalen tar vi opp te -maer som bruk av mobil og data. Viønsker både å ufarliggjøre teknologi-en og oppmuntre dem til eventuelt åmelde seg på kurs hvis de ikke harkommet i gang. I informasjonsmap-pen ligger det brosjyrer om Senior -nett, som er et nettsted for å fremmeeldres deltakelse i IKT-samfunnet ogsmarthusteknologi. Seniorene blirogså invitert til å besøke Mulighets -rommet for mer informasjon.

– Hvis det er åpenbare behov former hjelp eller støtte, kan vi videre-formidle kontakt til for eksempelergoterapitjenesten, men det er sværtsjelden. Seniorene får som regel kon-taktinformasjon og telefonnummer,og en oppmuntring til å ringe nød-vendige telefoner selv. Vi møterhovedsakelig friske eldre som fremde-les tar ansvar for eget liv.

MulighetsrommetMulighetsrommet er en liten utstil-ling som viser et utvalg av velferdstek-nologi for bruk i hjemmet. Her kan viblant annet se trygghetsalarm, kom-fyrvakt, elektroniske kalendere, nett-brett med applikasjoner, varslingssen-sorer og fallalarmer. Noe kan kjøpes ivanlig handel, mens andre er hjelpe-midler man kan få låne gjennomNAV Hjelpemiddelsentral. Rommetligger vegg i vegg med Infosenteret ogblir driftet av ergoterapeutene i enhe-ten, blant andre Cecilie Nervik.

– I kommunens plan for velferds-teknologisatsing er et av underpunk-tene å la byens befolkning bli orien-tert om hva som finnes av muligheter,sier Cecilie.

Rommet er bemannet mandag ogonsdag fra klokken 13.00 til 15.00 ogtar imot besøk fra alle som er interes-sert i velferdsteknologi.

– Vi retter oss primært mot hjem-meboende som gjerne vil ha bedre inn-sikt i hva som finnes av velferdstekno-logi. Det er mye lettere å forstå hvor-dan et produkt virker hvis en kan se detferdig montert i et bomiljø. Vi viser

Joar Tapper Brobakk er medlem av Eldrerådet i Trondheim kommune. Nå er haninteressert i mer informasjon om velferdsteknologi for bruk i hjemmet. CecilieNervik viser ham noe av det som er på markedet. – Det er alltid fint å kunne seutstyr som er ferdig montert og i bruk, sier han.

Anne Betty Sødal og Bodil Klungerbo tar daglig imot seniorer ved Infosenteret.

noen løsninger som kanskje kan bidratil at folk kan bo trygt og godt hjemmelengre. Dette er teknologi for alle.

De tar også imot besøk fra ansatte iandre kommuner, terapeuter, studen-ter eller pårørende som ønsker seginformasjon om velferdsteknologi.

– Terapeuter kan ta med sine bru-kere med kognitiv svikt for å prøve utet enkelt hjelpemiddel, eller pårø-rende kan få informasjon om hva somkan støtte en gammel mor. Mulig -hetsrommet virker som en plattformfor kommunikasjon rundt temaet vel-ferdsteknologi.

Å drifte Mulighetsrommet kreverat ergoterapeutene selv er oppdaterte,derfor er de stadig i dialog med andrerelevante miljøer.

– Vi har tett kontakt med de somjobber i Velferdsteknologiprosjektet,og vi kommuniserer med fagmiljøerfra for eksempel Almas hus i Oslo.Hjelpemiddelsentralen og enkelte leve-randører er også gode støttespillere.

Populær app for eldreInfosenteret for seniorer er også til-knyttet et EU-prosjekt som heter Co-living. Det har som formål å undersø-ke om velferdsteknolog kan være medpå å øke den sosiale deltakelsen blant

hjemmeboende seniorer. I prosjektethar hver bruker lastet ned og lært åbruke en applikasjon for nettbrett ogsmarttelefon. Den gir dem informa-sjon og anbefalinger om arrangemen-ter i byen. Hver bruker har sin egenprofil som viser sosiale hendelser til-passet deres interesser, og eventuelthvilke av deres venner som skal delta.

– Gjennom appen kan vi også invi-tere med andre på aktiviteter, eller dekan invitere oss, sier Solveig Foster -vold Alstad. Sammen med Sidsel Berghar hun kommet innom for å visehvordan Co-living fungerer i praksis.

De to damene er veldig fornøydemed appen og understreker at den gjørdet lettere å ha et sosialt og aktivt liv.

– I morgen blir det for eksempelarrangert kino med treff i forkant.Her kan jeg både se oppmøtetid oghvilke andre personer som skal delta.Du melder deg på med et enkelt liteklikk, sier Sidsel Berg.

Co-living prøves ut i flere land iEuropa med litt forskjellige bruker-grupper. I Trondheim legges infor-masjonen ut til de hjemmeboendepensjonistene.

– Dette er god forebygging motsosial isolasjon, sier Cecilie.

– Og så er det praktisk når Info -

senteret har kurs i nettbrett og smart-telefon. Da har vi noe konkret å bru-ke det til. Vi ser et stort behov for til-rettelagt opplæring for seniorene ibyen, legger Anne Betty til.

Syv nye stillingerEldreplanen i Trondheim kommunestaker ut kursen for helseog velferds-tilbudet for eldre i kommunen. Detoverordnede målet er at alle som harbehov for bistand til å mestre egenhverdag, skal få nødvendige helse-fremmende og forebyggende tjenes-ter, habilitering, rehabilitering,behandling og omsorg av høy kva-litet. Et av delmålene er at velferds-teknologi skal understøtte gode ogtrygge tjenester som gir økt egenmest-ring for å bo hjemme lengst mulig.

Ergoterapitjenesten i Trondheimfikk nylig syv nye stillinger øremerkettidlig intervensjon. De travle terapeu-tene er på forskjellige måter engasjerti mange prosjekter som omhandlerforebygging, helsefremming og vel-ferdsteknologi.

– Vi har blitt flinke til å profilereoss selv og vise kommunen hva vi ergode til. Det gir resultater i form avbåde flere stillinger og mer interessan-te arbeidsoppgaver, sier Bodil. q

reportasje


Co-living-prosjektet har utviklet en app for smarttelefon som gir eldre informasjon og anbefalinger om arrangementer ibyen tilpasset den enkelte. – Det er mye lettere å ha et sosialt og aktivt liv med denne appen, sier Sidsel Berg og SolveigFostervold Alstad.


- Hva jobber du som? – Jeg arbeider som seniorinspektør i Arbeidstilsynet vedtilsynskontoret i Stavanger.

– Hvor lenge har du hatt jobben? – Jeg har hatt denne jobben siden 10. april 2012.

– Hva er de viktigste arbeidsoppgavene? – Felles for alle inspektører er at vi skal bidra til at arbeids-takere skal ha et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en hel-sefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, og som girfull trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Vi -dere har hver inspektør noen områder som vi konsentereross om å føre tilsyn i, samt å veilede. Jeg utøver dette i føl-gende områder:1. Sosial dumping:Vi skal begrense sosial dumping ved uvarslede og varsle-de tilsyn i teamarbeid med politi, brannvesen,Skatteetaten og kemner. Vi bruker hvert vårt regelverkfor å bidra til at arbeidsmiljøet skal gi trygghet motfysiske og psykiske skadevirkninger, noe som igjen skalføre til et helsefremmende og meningsfylt arbeidsmil-jø – men også til å stoppe useriøse arbeidsgivere ogbegrense at nye useriøse starter opp.Med sosial dumping menes utenlandske arbeidstakeresom utfører arbeid i Norge, og som får vesentlig dårli-gere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.De har ofte belastende arbeidstidsordninger, arbeiderveldig mange timer, manglende sikkerhetsopplæring, ogdet er dårlig ivaretakelse av sikkerhet og verneutstyr.Disse forholdene har stor betydning for arbeidstakernesfysiske og psykiske helse og kan gi større risiko for ulyk-ker. Flere useriøse arbeidsgivere bygger opp sin virk-somhet basert på arbeidstakere fra europeiske land somikke har kunnskap om hva de har krav på, og de kom-mer ofte fra dårlige kår. Men også godt utdannede fag-arbeidere fra europeiske land blir lurt. De får ikke løn-nen de er lovet, og skatten blir ikke betalt inn avarbeidsgiver til Skatteetaten, men tas som inntekt tilarbeidsgiver selv. Hvis denne kyniske måten å drive et

firma på får utvikle seg, vil dette undergrave seriøsearbeidsgivere og gode virksomheter, spesielt innen byggog anlegg, renhold og restauranter. Nylig bevilgetArbeidsdepartementet seks millioner ekstra for åbekjempe sosial dumping.

2. Systematisk HMS-arbeid:Vi gir informasjon og foretar tilsyn på nye arbeidsplas-ser med systematisk HMS-arbeid som tema. Vi gir ogsåinformasjon til elever og studenter om hvordan en kanjobbe helsefremmende med systematisk HMS-arbeidetter arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. I til-legg informerer vi om vår nye samfunnsutfordring: sosi-al dumping.

3. Landbruk: Vi foretar også tilsyn i landbruket sammen med brann-vesen, Mattilsynet og Eltilsyn. De fleste bøndene opple-ver disse tilsynene som nyttige.

– Hvordan får du brukt ergoterapikompetansen din? – Jeg har god bruk for ergoterapikompetansen i dettearbeidet. Utdanningen gir et godt grunnlag i teorier knyt-tet til både psyke og fysikk. Dette er kunnskap som kanbrukes både bevisst og ubevisst under selve tilsynet og ietterarbeid, teamarbeid og nytenkning. Kunnskapen errelevant både i vurdering av arbeidsgiver og i møte medarbeidstakerne.

Model of Human Occupation av Gary Kielhofner erden modellen jeg har mest nytte av. I arbeidet mitt kanmodellen forklares slik: Aktiviteten er arbeidsoppgavene med utstyret, arbeids-klærne og verneutstyret de ansatte bruker eller eventueltikke bruker, opplæring og sikkerheten i arbeidet.

Ergoterapeut i Arbeidstilsynet


Mia Ree Holen er seniorin-spektør i Arbeidstilsynetved tilsynskontoret iStavanger.


Personens utførelsesevne/væremåte er resultatet av personensnåværende fysiske og psykiske situasjon. De kan være for-komne, ha lite mat og få for lite søvn.Miljøets påvirkning handler om medbestemmelse, status,boforhold, antall arbeidstimer, pauser og usikkerhetenved manglende lønn, nytt land og ny kultur.

Ut fra dette og en sjekkliste utarbeidet av Arbeidstilsynetvurderer jeg alltid hva som er mest effektivt av sanksjoner iform av pålegg, og jeg kobler inn andre etater og veiledningute på arbeidsplassen til arbeidstakere og arbeidsgiver.

– Er det viktig at en ergoterapeut har denne jobben? – Ja, fordi vi tenker og utøver et holistisk arbeid. Vi skillerikke kropp og psyke, men vet at mennesket er et produkt aven helhet. Denne kunnskapsen er basert på teorier og forsk-ning, samt egenerfart praksis. Utdanningen gir også et godtgrunnlag for å kunne utøve et godt helsefremmende arbeid.Men i dette arbeidet er det også viktig å fylle på med kurs ogvidereutdanning som kan styrke og videreutvikle en i job-ben.

– Er det spennende å jobbe i en utradisjonell, og sånn settnyskapende, stilling?– Ja, det er det.

– Vil du anbefale andre ergoterapeuter å jobbe med det samme?– Ja, hvis du liker stadig nye utfordringer og teamarbeid, erdette midt i blinken for deg. Jeg har en kjempekjekk ogspennende jobb. Men dette er ikke noen jobb for de utenarbeidserfaring. En må ha erfart arbeidslivet for å kunnebruke sin ergoterapeututdannelse i denne stillingen.

NÅR DU

VIL OPP Å STÅV S

www.permobil.no

E N K L E R E H V E R DAG

En stol med alle muligheter.

www.arbeidstilsynet.no

Arbeidstilsynet har brukervennlige nettsider hvor det blantannet er mulig å motta nyhetsbrev slik at nytt regelverk,forskningsrapporter, informasjon om arbeidsrelatert syk-dom, kampanjer, statistikker og annen nyttig informasjonom arbeidsmiljøet, blir servert rett inn på mailen din. Arbeidstilsynet har utviklet flere app-er, blant annet en forforebygging og oppfølging av sykefravær. Den skal gjøredet enklere for små og mellomstore virksomheter å fore-bygge sykefravær, følge opp sykmeldte medarbeidere ogoverholde fristene i oppfølgingsarbeidet.

Arbeidstilsynet har også en svartelefon: 81548 222, hvordu kan ringe og få svar på alle spørsmål vedrørendearbeidsmiljø. Følg også Arbeidstilsynet på Facebook ogTwitter.

ny arena

Det er en selvfølge for de fleste av oss å gi en hjel-pende hånd til dem som strever.

Hente posten for naboen som gruer seg for å gåtrappa. Skjære brød for bestemor som synes det er van-skelig å få et godt grep rundt brødkniven.

Men det er ikke nødvendigvis den rette tingen ågjøre, om det aldri så mye føles slik. For det kan væreat naboen heller bør oppmuntres til å ta turen nedtrappa for å holde formen ved like, slik at han kanfortsette å bo hjemme. Og hvis bestemor får en ny ogbedre brødkniv i stedet for hjelp til å skjære skiver, vilhun kunne greie seg lengre på egen hånd.

Å bruke egne ressurser og mestre egen hverdag erviktig. Det er avgjørende å ta utgangspunkt i brukerenselv for å kartlegge hvilke muligheter han eller hun hartil å gjenopprette eller øke funksjonsnivået sitt. Hanseller hennes egne ressurser, ønsker og behov skal væreutgangspunktet for tjenesten. Vi kaller det hverdagsre-habilitering – og vi har blitt stadig bedre på det. Ikke

minst takket være engasjerteergoterapeuter, fysioterapeuterog sykepleiere. Vi skal bli endabedre. Mine møter med dissedyktige fagfolkene har impo-nert meg og overbevist meg omat vi har store muligheter til å

hjelpe flere.Både brukere og ansatte som er involvert i rehabili-

tering i hjemmet, er svært tilfredse med denne arbeids-formen. Det viser en undersøkelse fra Rambøll.

Erfaringene er gode også i andre land. Evalueringerfra både svenske og danske kommuner forteller omfornøyde brukere som bor lengre hjemme og mestrermer. De ansatte er også fornøyde og ønsker seg ikketilbake til tradisjonelle hjemmehjelpsoppgaver. I de

fleste tilfellene har kommunene også fått lavere utgif-ter som en følge av satsingen på rehabilitering.

Med andre ord: Alle parter vinner på mer og bedrerehabilitering!

I dagens omsorgssektor er vi gode på grunnleggendebehandling og pleie. Vi er ikkelike gode på forebygging, reha-bilitering og sosiale og kulturel-le aktiviteter. Derfor må vi haen omstilling der vi legger stør-re vekt på bruk av egne ressur-ser, rehabilitering, aktiviseringog velferdsteknologi som kan lette hverdagslige behov.

Vi er i gang og på god vei. Jeg har fått mange klokeinnspill om hverdagsrehabilitering fra Ergoterapeutenei arbeidet med stortingsmeldingen om morgendagensomsorg.

Ergoterapeuter som leser meldingen nøye, vil finneigjen mye av det de har formidlet til meg. Jeg settermin lit til at de virkelig vil gjøre en forskjell i tilrette-leggelsen av en trygg hverdag for stadig flere eldre.

Internasjonale studier dokumenterer at aktivitet ogsosialt liv er viktig for eldre. Da øker både livskvalitet,livslengde og fysiske og psykiske funksjoner.

Eldre som deltar i fritidsaktiviteter, er mindredeprimerte og utvikler demens senere enn eldre somikke er aktive. Derfor må vi legge større vekt på ateldre opprettholder funksjoner som er viktige for åmestre hverdagen, og tar del i aktiviteter de oppleversom meningsfulle.

Bruk av ny teknologi kan gi mange mulighet til åleve mer selvstendige liv.

Det kan handle om kokeplater som slår seg av hvisman glemmer dem, og lys som slår seg på hvis man måen tur på badet om natta.

Teknologi kan – og skal – aldri erstatte menneskeligomsorg og fysisk nærhet. Omsorgstjenesten hviler påat mennesker tar hånd om mennesker. Men velferds-teknologi kan på samme måte som hverdagsrehabilite-ring sette brukerne bedre i stand til å ta ansvar for egetliv og opprettholde aktivitet og sosial omgang.

Vi setter nå i gang et eget nasjonalt program forutvikling og bruk av velferdsteknologi. Målet er atdenne typen teknologi skal være en integrert del av tje-nestetilbudet innen 2020.

I stortingsmeldingen om morgendagens omsorg er


brukerperspektivet

vitenskap

vitenskap


kongress

Mennesker og muligheter

KRO

NIK

K

I morgendagens omsorg skal vi legge mer vekt på egne krefter. Ikke fordi vi skal spare penger.Men fordi det gir bedre liv.

AV JONAS GAHR STØRE

Jonas Gahr Støre er helse- ogomsorgsminister. Foto: Bjørn Stuedal

Vi kaller dethverdagsrehabi-litering – og vihar blitt stadigbedre på det.

Med andre ord:Alle parter

vinner på mer ogbedre rehabilite-

ring!

kronikk


det å ta i bruk ressurser det viktigste målet. Ressursene vihar til rådighet, er faktisk bådemange og store. For det første har vibrukernes egne ressurser. For detandre har vi de pårørende, som vi villøfte fram og støtte.

Og for det tredje har vi lokalsam-funnet med alt det kan by på av akti-viteter og møteplasser. I lokalsam-

funnet finner vi de mange frivillige, som er en stor ressursbåde i dagens og morgendagens omsorgssektor.

I stortingsmeldingen legger vi fram et eget program for

pårørendepolitikken, som skal synliggjøre denne gruppenog gjøre det lettere å kombinere yrkesaktivitet med kre-vende omsorgsoppgaver.

Vi skal også utvikle en egen frivillighetsstrategi som kanstyrke samarbeidet og samspillet mellom frivilligheten ogdet offentlige. Det vil vi gjøre sammen med FrivillighetNorge og kommunesektoren.

Fremtidens utfordringer innen omsorgssektoren blirofte fremstilt som en byrde for velferdsstaten. Det er påtide at vi gnir svartsynet ut av øynene og innser dette:Morgendagens omsorg handler om mennesker med res-surser. Derfor er den full av muligheter. q

Målet er at vel-ferdsteknologiskal være enintegrert del avtjenestetilbu-det innen 2020.

Velferdsteknologi kan på samme måte som hverdagsrehabilitering sette brukerne bedre i stand til å ta ansvar for eget livog opprettholde aktivitet og sosial omgang.

Flere av ergoterapispesialistene må nå regodkjennes,siden det har gått syv år siden siste godkjenning. Søk -

nader om godkjenning og regodkjenning av ergoterapispe-sialister behandles av syv spesialistkomiteer før endeliggodkjenning vedtas i spesialistrådet. Spesialistrådet bestårav lederne av spesialistkomiteene, med fagavdelingen iErgoterapeutene som sekretærer.

Revidering av spesialistordningenNorsk Ergoterapeutforbunds sentralstyre vedtok på møteti september 2012 at nye kriterier for oppbygging av spesia-listkompetanse skal bygge på en mastergrad. Et forslag tilny spesialistordning er nå ute på høring. De endelige krite-riene vil bli vedtatt på sentralstyrets møte i september2013.

Forslaget tar hensyn til at spesialistordningen må gjen-speile nye og endrede kompetansebehov som følge avutviklingen i helseog velferdstjenestene.

OvergangsordningIfølge forslaget vil det som en overgangsordning være to

veier til godkjenning som spesialist. Dersom søkeren har

mange kurs og lang erfaring, benytter vedkommende over-gangsordningen, og dersom en nylig har gjennomført enmaster og/eller er relativt nyutdannet, benytter en ny ord-ning.

Norsk Ergoterapeutforbund samarbeider med flere for-bund om en offentlig godkjenning av de forbundsinternespesialistordningene. Likeverdighet i de ulike forbundsin-terne godkjenningene har vært en intensjon, som del av ensamlet strategi overfor myndighetene for å få offentliggodkjenning.

En offentlig godkjenning vil medvirke til en standardi-sering av kompetanse gjennom felles krav. Dette er noe vimå ta hensyn til ved revidering av vår forbundsinterne spe-sialistordning.

Vi minner om at Fagkongressen i Ergoterapi 2013 ermeritterende med 20 timer tellende som ergoterapispesi-fikt kurs og spesialistspesifikt kurs for alle områder.

Søknadsfrist hvert år er 15. september.Spørsmål kan rettes til spesialrådgiver Anita Engeset.E-post: [email protected] eller mobil: 92408247.


brukerperspektivet

vitenskap

vitenskap


kongress

Forbundet ønsker mange flere ergoterapispesialister!15. september er fristen for søknad om godkjenning som ergoterapispesialist. Ergoterapispesialisterfår ofte større ansvar og flere utfordringer, og mange får høyere lønn.

AV ANITA ENGESET

Norsk Ergoterapeutforbund har midler til fagutvikling, forskning og prosjekter som deles ut hverhøst. Søknadsfrist 1. september 2013.

Prosjekter som gis støtte, skal være kunnskapsbaserte og ha relevans for andre ergoterapeuter. Det kan søkes omarbeidsstipend, reisestipend eller dekning av prosjektkostnader. Det kan ikke søkes støtte til videreutdanning og

studier, men det kan søkes støtte til et prosjekt knyttet til studier og praksis.I 2013 er det satt av kr 250 000,- til medlemmenes utviklingsarbeider. Ingen prosjekter blir fullfinansiert av disse

midlene, men de kan være et viktig bidrag til å komme i gang med et prosjekt. Mange av ergoterapeutene som hartatt en doktorgrad, har mottatt fagutviklingsmidler fra Ergoterapeutene i oppstarten.

Sentralstyret vedtar årlig hvilket satsningsområde midlene skal rettes mot. For 2013 prioriteres forskning ogutvikling knyttet til hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi i helseog omsorgstjenesten. Mer informasjon om denne ordningen finner du på hjemmesiden.Søknadsfrist er 1. september 2013.Spørsmål kan rettes til spesialrådgiver Anita Engeset [email protected]

Søke støtte til fagutvikling (FoU)

Utmerkelsen deles ut til et med-lem av forbundet som har gjort

en vesentlig innsats som tillitsvalgt.Den kan tildeles plasstillitsvalgte,hovedtillitsvalgte og organisasjonstil-litsvalgte.

Årets tillitsvalgt kan ha utmerketseg gjennom for eksempel:• Langsiktig arbeid for å fremme

ergoterapeuters vilkår og beting-elser

• Å være en viktig rollemodell forkollegaer og andre tillitsvalgte

• Svært god forståelse for sammen-hengen mellom ergoterapi som fagog betingelser i arbeidslivet

• Har stått i spesielt krevende proses-ser på vegne av sine medlemmer

• Har utvist mot og handlekraft ikrevende saker eller prosesser påvegne av sine medlemmer.

• Har gjort en særlig innsats for åaktivere, rekruttere og beholdemedlemmer

Forslag til kandidater kan sendes til for-bundet på [email protected].

forbundet

Ny makskontingentYrkesaktive medlemmer i forbundet betaler en konting-ent på 1,8 prosent av brutto lønn. Kontingenten skalimidlertid ikke overskride 1,8 prosent av lønnstrinn 42 istatens lønnsregulativ. Fra 1. juli gir dette en makskon-tingent per måned på 559 kroner, etter at lønnstrinnenei staten ble justert i årets lønnsoppgjør.

Har du fått ny stillingstittel?Har du fått ny stillingstittel? Kanskje har du flyttet ellerfått ny epostadresse? Har du husket å oppdatere dinemedlemsopplysninger på Min Side på hjemmesidenwww.ergoterapeutene.org? Oppdaterte medlemsopplysninger er en forutsetningfor god medlemsservice og fornuftig ressursbruk.

Hvilket navn skal pryde diplomet forårets tillitsvalgtpris?

Kandidater til Tillitsvalgtprisen 2013For andre gang skal Ergoterapeutenes representantskap dele ututmerkelsen Årets tillitsvalgt. Det skjer på møtet i november. Hardu forslag til kandidater, må du sende dem til forbundskontoret førførste september.

AV KARL-ERIK TANDE BJERKAAS

Julegaver

Bilreparasjon

Sommerferie

ForsikringerVeiavgift

JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST DESEMBER

Bestill nå og les mer på www.cresco.no/uniqueAlltid. Fleksibilitet.

2,8 % sparerente fra første krone Ingen begrensninger i antall uttak Gebyrfrie varekjøp i hele verden Gebyrfri betaling av regninger i nettbanken Inntil 75 000 kroner i kreditt ”Halv” kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort Fleksibel tilbakebetaling

Smarte fordeler for medlemmer i Norsk Ergoterapeutforbund:

Fordi det går litt opp og nedDu vet selv hvor fort det kan svinge – fra perioder med romslig økonomi til trange regningsmåneder hvor du må strekke lommeboka i alle retninger. Med Cresco Unique kan du jevne ut svingningene med lån og sparing på samme smarte konto – til svært gode vilkår.

Cresco Unique

forbundet

Tilsynsmyndighetene, så som Arbeidstilsynet,Datatilsynet og Helsetilsynet, har konsentrert tilsyns-

arbeidet sitt mot arbeidsgiver. I vår advokathverdag møtervi arbeidsgivere som med rette stiller spørsmålet om ikkearbeidstakere har et ansvar? Har ikke ansatte et selvstendigansvar for at de kollegiale forholdene er gode, et ansvar forå samarbeide konstruktivt, et ansvar for at ukultur ognegativitet ikke får grobunn og gode vekstvilkår?Eksemplene er mange.

Begge parter har ansvarPoenget er at ansatte også har et ansvar for egen og kolle-gers arbeidssituasjon og arbeidsmiljø, uten at dette fratararbeidsgiver sitt selvstendige ansvar. Vi snakker om ettoparts forhold. Men ansattes ansvar er for lite fokusert.Her har myndighetene (herunder tilsynsmyndighetene),arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og andreaktører innen arbeidslivet en jobb å gjøre. Det er viktig atogså den enkelte arbeidstaker tar ansvar for sitt eget og

kollegenes arbeidsmiljø. Dette har lovgiver presisert iarbeidsmiljølovens forarbeider.

Arbeidsmiljøloven Hovedbestemmelsen om arbeidstakernes medvirknings-plikt finner vi i aml § 2-3. Her fremgår det blant annet atarbeidstakerne skal l Medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging

av HMS-arbeid og delta i det organiserte verne- og mil-jøarbeidet i virksomheten.

l Aktivt medvirke ved å gjennomføre de tiltakene somblir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmil-jø.

l Straks underrette arbeidsgiver og verneombudet, og inødvendig utstrekning andre arbeidstakere, når arbeids-takeren blir oppmerksom på feil eller mangler som kanmedføre fare for liv eller helse, og vedkommende ikkeselv kan rette på forholdet.

l Sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir under-rettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det fore-kommer trakassering eller diskriminering på arbeids-plassen.

l Melde til arbeidsgiver i tilfelle sykdom som arbeidstakermener har sin grunn i arbeidet eller forholdene påarbeidsstedet.

l Medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppføl-gingsplaner ved helt eller delvis fravær fra arbeidet pågrunn av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende.

Arbeidstakernes plikt til å varsle om trakassering, diskrimi-nering eller annen utilbørlig oppførsel på arbeidsplassen erfremhevet i arbeidsmiljøloven. Mobbing/trakassering ellerannen utilbørlig oppførsel i arbeidslivet er dessverre ikkeuvanlig. Dette fører til at mange som utsettes for negativadferd får alvorlige psykiske lidelser eller langvarig sykefra-


Arbeidsgiveransvaret er regulert og fremhevet i arbeidsmiljøloven og andre viktige lover som gjelderarbeidsforholdet. Men hvilket ansvar har arbeidstakerne utover å gjøre jobben sin?

AV NILS STORENG

Nils Storeng er partner iAdvokatfirmaet Storeng, Beck &Due Lund DA.

Dersom du har spørsmål om temaet som er berørt i denneartikkelen, kan du rette disse til din tillitsvalgte eller tilErgoterapeutenes forbundskontor.

Ansattes ansvar forarbeidsplassen

forbundetvær, og noen blir varig uføre. Mange faller følgelig ut avarbeidslivet.

VarslingMange vil nok kvie seg for å varsle om andres negativeadferd, særlig der dette utøves av ledelsen selv.Arbeidstaker kan derfor velge om man vil varsle arbeidsgi-ver eller verneombud. Videre er varsleren vernet etter densåkalte varslerregelen, eller «whistleblowerbestemmelsen» iarbeidsmiljøloven § 2-4. Bestemmelsen går ut på atarbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold, her-under trakassering og diskriminering, er vernet mot repre-salier fra arbeidsgiver. Det kreves at selve varslingen (mel-dingen) gjøres på en forsvarlig måte. Et eksempel på ufor-svarlig måte å varsle på er å gå direkte til pressen.

LojalitetspliktenEn av arbeidstakers fremste plikter er å opptre lojalt over-for sin arbeidsgiver. Lojalitetsplikten er ikke regulert iarbeidsmiljøloven eller andre lover, men er uttrykkeligslått fast i rettspraksis. En sentral høyesterettsdom sier omdette at «det foreligger en alminnelig og ulovfestet lojalitet- og troskapsplikt i ansettelsesforholdet.»

Som et utgangspunkt kan man si at arbeidstakere er for-pliktet til å avstå fra handlinger eller opptreden som kanskade arbeidsgivers interesser. Avhengig av hvor grovt loja-litetsbruddet er, kan dette gi grunnlag for oppsigelse eller,i grove tilfeller, avskjed. Lojalitetsplikten gjelder foreksempel der arbeidsgiver iverksetter egnede tiltak for åløse arbeidsmiljøkonflikter. Dersom arbeidstaker ikke inn-retter seg etter tiltakene som iverksettes, vil dette kunnevære brudd på lojalitetsplikten. Arbeidstaker har plikt tillojalt å følge opp arbeidsgivers tiltak, såfremt tiltakenefremstår som saklige, rimelige og fornuftige.

Lojalitet versus ytringsfrihetYtringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet.Arbeidstakere kan fra tid til annen føle behov for å kom-mentere forhold på arbeidsplassen av negativ karakter,enten internt til sine kolleger og overordnede, eller eks-ternt til for eksempel omgangskretsen, pressen eller andre«utenforstående».

Forholdene som kommenteres, kan være alt fra den irri-terende kollegaen eller lederen, det generelle dårligearbeidsmiljøet eller konkrete hendelser som arbeidstakermener er kritikkverdige. Det kan gjelde virksomhetshem-meligheter eller ulovligheter som korrupsjon eller andrestraffbare forhold. Satt på spissen blir spørsmålet om ihvilken utstrekning arbeidstaker kan ytre seg om forhold ivirksomheten uten å bryte sin lojalitetsplikt. Et hoved-spørsmål er således hvor ytringsfriheten slutter og lojali-tetsplikten begynner. Dette er to sider av samme sak. Erytringen vernet av ytringsfriheten, er den heller ikke illojal,og vice versa.

Et sikkert utgangspunkt er at arbeidsgiver er suveren tilselv å bestemme hvem i organisasjonen som skal uttale segpå dens vegne. Det er her arbeidsgivers, og ikke arbeidsta-kers ytringsfrihet som anvendes. Brudd på instruksjon omhvem som skal uttale seg på vegne av virksomheten, er føl-

gelig et regelbrudd, som kan få konsekvenser for arbeidsta-ker.

SamarbeidsproblemerArbeidstaker har plikt til å opptre slik at samarbeidsforhol-dene i virksomheten ikke skades. En arbeidstaker som vedsin opptreden skaper samarbeidsproblemer, kan såledesetter omstendighetene sies opp eller i grove tilfeller avskje-diges.

Samarbeidsproblemene må for det første være av en slikkarakter at de er egnet til å forårsake skade for virksomhe-ten eller forringe det fysiske eller psykiske miljøet påarbeidsplassen.

Arbeidsgiver bør for det annet ha forsøkt å løse proble-mene på annen måte enn ved oppsigelse. Aktuelle alterna-tiver kan være å legge om arbeidsrutiner eller foretaomplassering. Arbeidsgiver må ha tatt opp forholdet medden ansatte og gitt vedkommende tid til å endre det for-holdet kritikken rettes mot. En god regel er å gi en skriftligadvarsel før eventuell oppsigelse (eller avskjed i grove tilfel-le) vurderes. Ved en skriftlig advarsel gir arbeidsgiver etvarsel om at de kritikkverdige forholdene må forbedres. Imotsatt fall vil oppsigelse (avskjed) kunne bli konsekven-sen. For ledere vil konsekvensen regelmessig være opphørav arbeidsforholdet, uten forutgående advarsel. For ansattei lederstillinger er tillit et absolutt vilkår.

Samarbeidsvanskene må for det tredje ha sammenhengmed handlinger, egenskaper eller andre forhold hos denoppsagte/avskjedigede. Og jo mer arbeidstaker kan bebrei-des for de oppståtte problemene, desto lettere vil samar-beidsvanskene kunne utgjøre grunnlag for oppsigelse elleravskjed. I rettspraksis har man så langt bare ansett oppsi-gelse/avskjed berettiget dersom den oppsagte eller avskje-digete anses å ha hovedansvaret for de oppståtte proble-mene.

TillitTillit er et utslag av lojalitetsplikten. Arbeidsgiver må kun-ne stole på sine ansatte. Tillit utvikles gjennom gjensidigrespekt og samarbeid mellom leder og ansatte, og ansatteimellom. En virksomhet som er åpen, med arenaer formeningsutveksling, vil erfaringsmessig lykkes i å etablereog vedlikeholde at sunt og forsvarlig arbeidsmiljø.Baksnakk, kritiske ytringer om ledere og kolleger, og atman går på person og ikke sak, skaper grunnlag for mistil-lit. Man mister respekten for personer som oppfører seg påen lite tillitsvekkende måte.

TaushetspliktArbeidstakers taushetsplikt er en del av lojalitetsplikten.Taushetsplikten er for mange yrkesgrupper lovregulert, foreksempel for helsepersonell, advokater og politi.Taushetsplikten er gjerne også inntatt i den individuellearbeidsavtalen og i virksomhetens interne arbeidsregle-ment. Brudd på taushetsplikten kan gi grunnlag for reak-sjoner, fra advarsel til oppsigelse eller avskjed, avhengig avhvor alvorlig bruddet på taushetsplikten er. Taushets -plikten må ses i forhold til ytringsfriheten og retten til åvarsle som fremgår ovenfor. q


forbundet


Du behøver heller ikke å reise langt for å være dekketav vår reiseforsikring. Den dekker deg hele året så

snart du forlater huset: på vei til jobb, på tur i marka ellerpå kino.

Skal du på en skikkelig langtur, passer vår reiseforsik-ring særlig godt: Den dekker dere i hele 90 dager på enkel-treiser over hele verden. De fleste individuelle reiseforsik-ringer dekker normalt bare 45 dager.Hos oss er dessuten barn dekket ut det året de fyller 21 år.

De viktigste dekningene• Reisesyke og hjemtransport som følge av sykdom eller

ulykkesskade uten beløpsgrense• Evakuering uten beløpsgrense• Reisegods inntil kr 80 000 per familie• Avbestilling inntil kr 100 000 per familie

Ingen egenandelDet er ingen egenandel på Ergoterapeutenes reiseforsik-ring. Men fra andre skadetilfelle på mobiltelefon er det enegenandel på kr 1 000. Du kan lese alle detaljer om reise-

forsikringen og alle de andre gode medlemsforsikringeneher: www.ergoterapeutene.org/forsikring

Bestill nå!Ring Ergoterapeutenes forsikringskontor på 22 00 99 15,eller send e-post til [email protected] for åbestille reiseforsikringen.

Du betaler nå bare for resten av 2013. I løpet av desem-ber hvert år blir forsikringen automatisk fornyet for nesteår, helt til du selv sier opp forsikringen. Det er TrygForsikring som dekker reiseforsikringen.

Pris per år i 2013:Familie kr 979Reise 1 person kr 810

PS: Bor du alene, får du forsikringen for kun kr 476 forresten av året. På singeldekningen er beløpsgrensene vederstatning noe lavere enn for familiedekningen.

Ergoterapeutenes reiseforsikring koster kun kr 574 fra 1. juni og ut året. Da er hele familien dekket påalle reiser i inn- og utland. Det er knapt mer enn du må betale for reiseforsikringen for en 14 dagerssydentur.

Husk reiseforsikringen

AV IRENE MYHRE

forbundet


Bør avtalen om inkluderande arbeidsliv (IA) vrakast?Spørsmålet blei reist etter at SINTEF Helse i starten av juni

presenterte evalueringa av IA-avtalen. IA-avtalen verkar ikkje,var spissformuleringane i media. Ja meir enn det. IA-avtalengjer vondt verre, kunne vi lese.

Så feil kan det bli. For IA-avtalen verkar. Faktisk så bra atogså kritiske forskarar meiner at avtalen må gå vidare. Men ver-ken avtalen eller oppfølgingsarbeidet er perfekt. Det er rom forforbetringar. Somme endringar vil det stå strid om.

Strid har vore ein normal del av dei tdlegare IA- forhandling-ane. Slik vil det nok bli denne gongen også. Partane – arbeids-takarar, arbeidsgjevarar og styresmakter – har trass alt ulikeinteresser å ivareta. Men vi deler viktige mål, nedfelte i avtalen.Og bak det heile ligg eit felles syn på at godt arbeidsmiljø er brafor arbeidshelsa. Arbeidsplassen er dermed den sentrale arena-en for mykje av IA-arbeidet.

Sjukefråveret har gått ned. Ikkje med 20 prosent, som ermålet, men med om lag 12 prosent. Denne reduksjonen utløys-te lågare utgifter til sjukepengar i milliardklassen. Men det skalleggast til at resultatet er svakare i offentleg sektor enn i privatsektor, og blant kvinner held fråveret seg høgre enn for menn.

Folk står også lenger i arbeid. Derimot er det lite framgangfor målet om å inkludere fleire med nedsett funksjonsevne. Heropnar ikkje arbeidslivet seg godt nok. Det verkar som eksklude-ringsmekanismane er sterkare enn inkluderingskreftene. Ikkje iord, men i praksis.

IA-avtalen gir tryggleik for arbeidstakarar, og vernar særlegdei sjuke. Sjukelønnsordninga er eit viktig økonomisk funda-ment for mange. Samstundes gir avtalen føreseielege ramme-vilkår også for arbeidsgjevarar. Likevel er det stadig ein delaktørar som vil ha innstrammingar. Å vere sjuk skal straffast. Deifleste politiske partia har skjønt at det er uklokt å sette sjuke-lønnsordninga i spel. Å strekkje seg etter ein god avtale oggode resultat, er difor ein fornuftig strategi.

Unio har med seg både erfaringar, forslag og krav til den nyeforhandlingsrunden. Noko av dette handlar om tettare og tid-legare oppfølging både av dei som er i faresona for å bli sjuke,og ikkje minst av langtidssjuke. I begge tilfelle må yrkesgruppermed førebyggings- og tilretteleggingskompetanse brukastmeir aktivt. Ergoterapeutar er ei slik yrkesgruppe.

Vi må også jakte på forenkling i prosedyrane. Deler av IA-arbeidet har fått eit litt for byråkratisk preg, med litt for mangemøtepunkt med litt for mange aktørar. Dessutan må det stadigjaktast på ny kunnskap. Til dømes om effekten av graderte sjuk-meldingar. Unio er i gang med eit prosjekt som skal kaste lysover årsaker til det relativt høgre sjukefråveret for kvinner.Kanskje finn vi litt av svaret?

Og så kan vi, tradisjonen tru, vere temmeleg sikre på atdebatten vil handle om både pisk og gulrot. Men ny avtale blirdet nok. Også dei evaluerande forskarane er optimistiske i såmåte.

AV ANDERS FOLKESTAD

INNSPEL

IA skal leve

NÅR DU

VIL VÆRE OVER ALT

www.permobil.no

E K S T R A F U N K S J O N E R

Tar deg dit du vil.

M X

forbundet

Arrangør: Norsk Ergoterapeutforbund i samarbeid med Ergoterapeutene Hordaland og Ergoterapeututdanningen i Bergen

Kurssted: Møllendalsveien 6, 5009 Bergen - AMF


24. og 25. oktober 2013 kl. 09.00 – 16.00

Program torsdag 24. oktober

Program fredag 25. oktober

09.00 – 09.15 Velkommen

09.15 – 10.00 Helse- og velferdstjenestenes utvikling og utfordringer og ergoterapeuters praksis. Ved Anita Engeset,spesialrådgiver Norsk Ergoterapeutforbund.

10.00 – 10.15 Pause

10.15 – 11.00 Betydningen av å arbeide strukturert og benytte kvalitetssikrede undersøkelses- og vurderingsredskaper.Ved førstelektor Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen.

11.00 – 11.45 Funksjonsvurderinger og aktivitetsanalyser. Ved førstelektor Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen.

11.45 – 12.30 Lunsj

12.30 – 13.15 MoHO, og CMOP-E samt introduksjon til Canadian Occupational Performance Measure (COPM) et klient-sentrert redskap for vurdering av videre rehabilitering eller evaluere effekt av tiltak; Hva, hvorfor og hvor-dan anvende? Ved Sidsel Kaland, høgskolelektor, og Helle Strømsnes, høgskolelektor, Høgskolen i Bergen

13.15 – 14.00 Fortsetter… Sidsel Kaland og Helle Strømsnes

14.00 – 14.15 Pause

14.15 – 15.00 Fortsetter… Sidsel Kaland og Helle Strømsnes

15.00 – 16.00 Diskusjon

09.00 – 09.15 Kort oppsummering fra dag 1

09.15 – 10.00 Assessment of Motor and Process Skills (AMPS) og bruk av AMPS i en praktisk hverdag. Ved Irmelin SmithEide spesialergoterapeut i rehabilitering ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.

10.00 – 10.15 Pause

10.15 – 11.00 Presentasjon av tester for arm/håndfunksjon og kognitiv vurdering. Ved ergoterapeuter ved HaraldsplassDiakonale Sykehus og Haukeland Universitetssykehus.

11.00 – 11.45 Undersøkelses- og vurderingsredskaper knyttet til arbeidslivet (WEIS, WRI, AWP og AWC). Ved AnitaEngeset, spesialrådgiver i Norsk Ergoterapeutforbund.

11.45 – 12.30 Lunsj

12.30 – 13.15 Housing Enabler. Metodikk for kartlegging og analyse av tilgjengelighet i boliger. Ved Tina Helle, PhD-student fra Aalborg i Danmark.

13.15 – 14.00 Hva gjør ergoterapeuter i kommunen i forhold til barn, SPOT (Screening Prewriting skills OccupationalTherapy)? Ved Pia Turøy, ergoterapeut i Bergen kommune.

14.00 – 14.15 Pause

14.15 – 15.00 ICF brukt i journalføring. Ved Susanne G. Johnson, høgskolelærer ved høgskolen i Bergen.

15.00 – 16.00 Diskusjon

Ergoterapeuters undersøkelses- og vurderingsredskaper

Bryggen i Bergen.

Med forbehold om mindre endringer i programmet

forbundet


40 timers kurs i Arbeidshelse for ergoterapeuter30. september - 4. oktober 2013

16. - 17. oktober 2013

Arbeidsdeltakelse

Kurset gir deltakerne innsikt i helsefremmende og fore-byggende strategier med fokus på ergonomiske forholdved arbeidsmiljøet Kurset tilfredsstiller NAVs krav tilkompetanse for å foreta arbeidsplassvurdering, og ergodkjent med 40 timer meritterende for NorskErgoterapeutforbunds spesialistordning. I tillegg til enukes samling med forelesninger, gruppearbeid og enpraktisk gjennomføring av en arbeidsplassvurdering,omfatter kurset forberedelse og etterarbeid.

Arrangør: Norsk Ergoterapeutforbund i samarbeid med ergoterapeututdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kurssted: Høgskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet 48, Eva Balkes hus, Oslo

Nærmere informasjon om kurset, program og påmel-ding i Kurskalenderen på www.ergoterapeutene.orgPåmeldingsfrist: 31.08.2013

Lederkurs – Innovasjon i kommunehelsetjenesten

Samhandlingsreformen har gitt kommunene et større ansvar for innbyggernes helse. Dette kurset skal bidra til atergoterapeuter blir viktige aktører og konstruktive bidragsytere i arbeidet med å utvikle tjenester som muliggjøraktivitet og deltakelse for innbyggerne.

Arrangør: Norsk Ergoterapeutforbund Kurssted: Oslo Konferansesenter, Folkets Hus Målgruppe: Ergoterapeuter med lederansvar i kommunene

Tema for kurset: • Nye stortingsmeldinger: «Morgendagens omsorg» og «Folkehelsemeldingen»• Aktuell forskning på helseog omsorgstjenestene• Innovasjonsledelse og tjenesteutvikling• Hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi

Nærmere informasjon om kurset og program finner du i kurskalenderen på hjemmesiden. Påmelding: i Kurskalenderen på www.ergoterapeutene.org

Påmeldingsfrist: 20.9.2013

Foto: Tim Patterson

Grundidén ligger givetvis i de fördelar som finns medatt erbjuda insatser som leder till att individen klarar

sig själv i så stor utsträckning som möjligt snarare än attbli beroende av andra personers hjälp för sin dagliga livsfö-ring. Denna utveckling är i sig mycket positiv, men förmed sig en rad utmaningar. I denna artikel tar jag upp fak-torer som har betydelse för en väl fungerande vardagsreha-bilitering och argumenterar för att all personal som arbetarmed den äldre, äger rehabiliteringsfrågan – inte enbartergo- och fysioterapeuter.

I självständighetens gränslandI en situation där individen drabbas av en sjukdom eller ska-da som be gränsar möjligheten att utföra vardagsaktivitetersjälvständigt, blir behovet av hjälp från en annan person

påtagligt. I första hand kanske en närstående tar på sig upp-giften att hjälpa, och om inte någon sådan finns, eller närhjälpbehovet blir tillräckligt stort, finns hjälpen att söka frånkommunens hemtjänst. Men när är egentligen den bästalösningen att en annan person utför de aktiviteter individenupplever svårigheter att klara av på egen hand?

Den förändring det innebär för den enskilde individenatt inte längre klara av vardagliga aktiviteter, har be skrivitssom en process där äldre personer upplever osäkerhet införvad det normala åldrandet innebär, och en tro att negativaförändringar när det gäller förmågan att utföra vardagsak-tiviteter är sådant som följer med stigande ålder (Brouweret al., 2005). Tidigare forskning har visserligen belyst sam-bandet mellan stigande ålder och nedsatt aktivitetsförmåga(Gill et al., 2001), men sett till den enskilde individen ris-kerar dock ett generaliserande av denna kunskap att ledatill två negativa konsekvenser. Det ena är att den äldre troratt nedsatt aktivitetsförmåga är en del av åldrandet sominte kan påverkas, och därför inte söker rehabiliteringsin-satser. Individen kan uppleva nedsatt förmåga men dessut-om en nedsatt tilltro till sin förmåga och en rädsla att utfö-ra aktiviteter i sin vardag. Detta har framhållits som enfaktor som ytterligare påverkar individens förmåga i nega-tiv riktning. Den andra negativa konsekvensen är att sam-hällets syn på den äldre kan utgå från en bristande tilltrotill den förbättringspotential som finns hos den enskildaindividen. Detta kan t.ex. visa sig på en vårdplaneringinför utskrivning från sjukhus, då fokus ligger mer på vadpersonen behöver hjälp med att utföra snarare än att läggatyngdpunkten på vilka behov av fortsatt rehabiliteringsom finns och hur personal kan stödja individen att varaaktiv så långt det är möjligt. Det kan också visa sig genommötet med hemtjänstpersonalen som snarare väljer enhjälpande, än en stödjande, hand, eftersom «Anna» är sågammal, eller för att det går snabbast så.

Detta är en viktig utgångspunkt för den fortsatta dis-kussionen kring hur insatser kan utformas för att verkligen


brukerperspektivet

vitenskap

vitenskap


kongress

Alla professioner är viktiga för enutvecklad vardagsrehabilitering

AVMAGNUS ZINGMARK

I många länder blir befolkningen allt äldre, och under de kommande decennierna kommer samhälletsvälfärdssystem att ställas inför nya utmaningar. Hur kan samhället möta den ökade efterfrågan påvård och omsorgsinsatser som en åldrande befolkning sannolikt för med sig? Kan en lösning vara denutveckling av vardagsrehabilitering som idag sker på många platser i landet?

Det er ingen uenigheter om rettighetene til manuskriptet.

Magnus Zingmark har arbetat med vardagsrehabilite-ring inom Östersunds kommun i ti år. Han har genomförtflera FoU studier med fokus på veiledning av pleieperso-nal och effekter av ergoterapeutiska insatser. Sedan2005 driver han Rehabguiden M Zingmark AB, ett utbild-ningsföretag med fokus på vardagsrehabilitering. Sedan2010 är Magnus även doktorand vid Umeå Universitetdär han studerar effekter av ergoterapeutiska interven-tioner för äldre personer. E-post: [email protected]

faglig möta den enskildes behov av insatser som stärker indivi-dens förmåga att utföra aktiviteter och vara delaktig i sintillvaro, istället för att utföra aktiviteter åt henne ellerhonom.

Alla personal är rehabpersonal!Vem äger rehabiliteringsfrågan? Om vi begränsar oss tillatt betrakta enbart ergoterapeuter och fysioterapeuter som«rehabpersonal» riskerar vi att rehabilitering inte blir någotsom genomsyrar verksamheten. Det blir helt avhängigt avde resurser som finns för ergoterapeut och fysioterapeutoch dessa professioners förmåga att driva rehabiliteringsar-betet. Om vi däremot lyckas bygga upp en verksamhet däralla ser sin roll i rehabiliteringsarbetet, kan vi nå den fullastyrkan i ett rehabiliterande arbetssätt. Det gäller på envårdavdelning likväl som i kommunens hemtjänst. Detgäller hela vägen från sjukhussäng till köksbänk.

När Mia 84 väntar i sjukhussängen på sin vårdplaneringefter höftfrakturen som hon ådrog sig för en vecka sedanså kan framtiden te sig allt annat än ljus. Sett ur hennesperspektiv är det lätt att föreställa sig tankar om hopplös-het – «vad duger jag till efter det här?», rädsla för nya fall,«måste jag flytta nu?»…

I det tidiga skedet på sjukhusavdelningen är det sanno-likt av stor vikt vilket stöd Mia får. Det handlar om de för-väntningar som avdelningspersonal och läkare tillsammansmed kommunens biståndshandläggare och övrig personallyckas förmedla till Mia. Om hon möts med utgångspunk-ten att hemgång är möjlig genom fortsatta rehabiliterings-insatser och ett tryggt mottagande av hemtjänst (när beho-vet finns), kan vi bidra till att skapa en förväntan på att detär möjligt att träna upp sina förmågor. Behovet av hemt-jänst kanske endast är övergående med rätt insatser. Dettaförutsätter dock en tidigt påbörjad rehabilitering där ergo-terapeut och fysioterapeut initierar sina insatser, men ock-så involverar pleiepersonal i ett rehabiliterande arbetssätt.

De vardagliga aktiviteterna är viktiga. I mötet kringdessa aktiviteter finns risken att ta initiativet från indivi-den genom en alltför hjälpande inriktning. Om en sådaninriktning får prägla den dagliga omsorgen nog länge, ärdet uppenbart att såväl den faktiska förmågan liksom till-tron till den egna förmågan ger vika för ett beroende avandra personers hjälp. Om utgångspunkten istället byggerpå ett rehabiliterande förhållningssätt, finns det i de var-dagliga situationerna en potential att ge individen möjlig-heten att engagera sig i och utföra aktiviteter. Kommunersom utvecklat ett rehabiliterande arbetssätt, vittnar om attdet ofta sker en markant förbättring under den förstatiden, och att det därför är viktigt att beviljade insatserföljs upp efter en relativt kort tid på 2 - 4 veckor efter detatt individen kommit hem.

Målgrupp för vardagsrehabiliteringVardagsrehabilitering kan mycket väl rikta sig till personeri alla åldrar men i huvudsak är det äldre som utgör mål-gruppen. Bland dessa äldre finns dels de som klarar sinvardag relativt bra på egen hand med eller utan hjälp avnärstående, dels individer som på något sätt behöver hjälpfrån hemtjänsten.

För de i den första gruppen handlar det om direktainsatser från ergoterapeut och fysioterapeut som riktar sigtill individen eller dess närstående. Dessa insatser kan oftavara relativt kortvariga såsom t.ex. när en enkel hjälpme-delsutprovning av en duschpall räcker för att individen skaklara sig på fortsatt egen hand. Dessa insatser kan för denenskilde ergoterapeuten och fysioterapeuten betraktas som«små», men värdet ska inte underskattas då de har storbetydelse för den upplevda tryggheten och att individenska kunna fortsätta att leva oberoende an annans hjälpMånsson (2007). Gitlin et al. visade i en randomiseradstudie där äldre i ordinärt boende fick insatser av ergotera-peut och fysioterapeut, på goda effekter avseende aktivi-tetsförmåga och hälsorelaterad livskvalité (Gitlin et al.,2006). Interna, ej publicerade uppföljningar från flerakommuner visar även att denna grupp utgör upp mothälften av alla individer som ergoterapeuter och fysiotera-peuter möter i sitt arbete.

För de personer som är beroende av professionell hjälp isina vardagsaktiviteter, kommer rehabiliteringsinsatsermånga gånger att ske i samverkan med hemtjänstpersonal.Vardagsrehabilitering blir då aktuellt dels genom specifikaträningsinsatser, men även genom ett rehabiliterande för-hållningssätt i den dagliga omsorgen. I det sammanhangetblir det tydligt att all personal behöver vara rehabiliterings-personal. Det kräver dock stöd från såväl chefer, legitime-rad personal och kollegor för att rehabiliteringsinsatsernaska få en självklar plats och utföras som det är tänkt. Ettannat viktigt område för att stärka vårdpersonalen i derasuppdrag är en väl fungerande handledning.

Effektiv handledning av vårdpersonalHur den specifika rehabiliteringskompetensen är organise-rad kan variera. Ergoterapeut och fysioterapeut, tillsam-mans med andra professioner, kan utgå från kommunen,primärvården eller genom ett vardagsrehabiliteringsteammed koppling till sjukhus. Oavsett organisatorisk tillhö-righet så är ofta en viktig uppgift för ergoterapeut ochfysioterapeut att handleda vårdpersonal. Dessa yrkesgrup-per har den specifika kompetensen och kan fungera somen viktig länk mellan den rehabilitering som har skett påsjukhus och den rehabilitering som behöver ta vid när per-sonen kommer hem. Logiken i detta är enkel, men någrafaktorer bör lyftas fram eftersom den goda handledningenpåverkas av flera omständigheter (Zingmark, 2006).Handledaren, hur denne bör vara och vad hon/han skagöra finns väl beskrivet i handledningslitteraturen. En för-sta reflektion gäller handledarrollen i jämförelse med rol-len som terapeut. I den senare har vi direkt fokus på indi-viden, vilket vi i och för sig har i den första rollen, men dåindirekt i samarbete med annan personal. Sett till dendefinition som Petersson och Vahlne ger, vidgas uppdra-get för handledarrollen, och vi inser att vi behöver lyftavad handledarrollen egentligen innebär.

«Det övergripande syftet med handledning är att dehandledda ska nå en yrkesmässig växt och identitet för atti sin tur säkra vårdkvalitén för patienten. Ett givet syfte ärockså att stärka samarbetet i personalgruppen (vid grupp-handledning).


faglig Kompetenskänsla är en byggsten när det gäller yrkesi-

dentitet. Medvetenhet är en annan, att i handledning blimedveten om vad som gör att man handlar på ett visst sättligger till grund för det. En ökad medvetenhet väcker lustatt reflektera vidare, och genom reflektionen sker denyrkesmässiga växten» (Petersson och Vahlne, 1997).

Förutom fokus på individens behov av rehabiliterings-insatser kommer handledning även att handla om hur per-sonalen kan stödjas i att stärka sin roll som «vardagsrehabi-literare». Proctor (2001) beskriver tre funktioner i hand-ledning; Att stödja den handledde, att bidra till denneskompetensutveckling och att säkerställa kvalitén på deinsatser som ges. Med andra ord ska handledaren finna enbalans mellan dessa tre funktioner. Kopplat till ett enskiltärende kan det handla om att ge personalen tydliga riktlin-jer för vilka insatser som ska utföras, samtidigt som hand-ledaren ska ge stöd till den personal som är osäker kringhur de ska göra eller upplever att den aktuella insatsen äralltför tung, som t.ex. vid en manuell förflyttning som skeri träningssyfte. Det är en utmaning som kräver en närasamverkan med personalens chefer för att skapa väl funge-rande former för hur insatser kan initieras, genomföras,dokumenteras och följas upp.

Samverkan i bedömning av behov.Ett annat område där det är angeläget att lyfta fram beho-vet av ett gemensamt rehabiliterande synsätt är i bedöm-ningen av vilka behov individen har, när det är aktuellt attsöka hjälp från hemtjänsten. I kontakt med socialtjänstensker en utredning som bland annat handlar om att se omindividens behov är tillgodosedda, och om så inte är fallet,att kommunens insatser ska säkerställa en skälig levnadsni-vå. I vilken utsträckning biståndshandläggare samlar inunderlag från andra professioner i utredningen av indivi-dens behov, varierar sannolikt mellan kommuner ochenskilda handläggare. Det är dock rimligt att anta att varjeprofession kommer att se olika sidor av individen tack varesitt unika fokus, och med hjälp av sina metoder förbedömning ge kompletterande underlag om vad individenkan och inte kan göra på egen hand. Att få en bredd iunderlaget inför biståndsbeslut har goda chanser att påver-ka vilka beslut som fattas, men även vilken inriktninghemtjänstens insatser får. Detta har framhållits som ettviktigt utvecklingsområde av den svenska Socialstyrelsen(Social styrelsen, 2007). I en utvärdering av effekten avergoterapeutiska insatser (Zingmark och Bernspång,2011) framkommer att en majoritet av de äldre personersom sökte hjälp från hemtjänsten för att duscha, kundeklara sig oberoende av hjälp. Dessa insatser fokuserade påatt stödja individen att utveckla, utforska och bli trygg iden egna förmågan. Vissa personer kunde återgå till attgöra precis på det som de var vana när de fått chansen attträna under trygga omständigheter. De flesta kunde klarasig på egen hand genom att utföra aktiviteten på ett annatsätt än tidigare, ibland genom att förändra hemmiljöneller att använda sig av hjälpmedel.

I ett utvecklat samarbete kring hur individens behov skautredas och bemötas ligger stora vinster för såväl indivi-den, som ges förutsättningar till självständighet, som för

samhället, i form av minskat behov av hemtjänstinsatser.Det skapar även förutsättning för att rikta resurser till deindivider som inte kan återfå eller bibehålla sina förmågortrots tidiga rehabiliteringsinsatser. Sett till framtidsscenari-ot där kostnaderna för vården och omsorgen om de äldreförutspås öka med 270 % fram till 2040 (Nilsson et al.,2009) finns starka skäl att utveckla, utvärdera och lyftafram effektiva arbetsmetoder.

Effekter av rehabiliteringsinsatserEtt flertal studier framhåller positiva effekter av rehabilite-ring i hemmiljön såsom förbättrad ADL-förmåga, bättreupplevd hälsa, ökad tilltro till den egna förmågan och kor-tare vårdtid (Cunliffe et al., 2004, Mayo et al., 2000).Även den som drabbas av en höftfraktur eller en stroke harpotential att åter träna upp sina förmågor för att kunnautföra de aktiviteter som denne vill och behöver klara av.Det finns dessutom belägg för att effekterna av rehabilite-ringsinsatser blir extra goda när individen ges möjlighet attengagera sig i meningsfulla aktiviteter (Ma et al., 1999).Sett ur det perspektivet är det lätt att se nyttan i att utvec-kla vardagsrehabilitering där insatser får en direkt effekt påde aktiviteter som individen vill och behöver göra.

Även om vi kan finna stöd i tidigare forskning för effek-terna av rehabiliteringsinsatser, behövs mer forskning ochutveckling. Den vetenskapliga forskningen har en viktigroll i detta sammanhang ur flera synvinklar. Det gäller inteminst ur ett hälsoekonomiskt perspektiv med tanke på hurvi kan rusta olika verksamheter inom länssjukvård, pri-märvård och kommuner inför de framtida utmaningarsom kommer. Det är även viktigt att lyfta fram den forsk-ning och utveckling som kan ske genom kopplingen tilllokala FoU-enheter. Forskningstraditionen inom kommu-nerna är inte så stark som den behöver bli. Vi behöver föl-ja upp våra verksamheter för att utvärdera effekten av deinsatser som utförs. Att fortlöpande dokumentera vad vigör, hur mycket vi gör, och vilka effekter vi får i form avt.ex. ADL-förmåga, hälsorelaterad livskvalité och beviljadtid för hemtjänst, är ett sätt att successivt bygga upp enverksamhetsnära kunskapsbank som kan fylla flera syften.Dels ger det värdefull feedback till den personal som finnsi verksamheten för att se resultatet av sitt arbete och väg-ledning till hur insatser kan vidareutvecklas, dels är detvärdefull kunskap som kan lyftas i dialog med politikeroch tjänstemän för att förbättra deras kunskaper och för-ståelse för rehabiliteringsområdet och dess förutsättningar.

Vi kommer aldrig att finna en studie som ger alla svar,istället krävs många olika uppföljningar som likt ett pusselkan ge en helhetsbild av verksamheten. Förutom att tareda på effekten av våra insatser behöver vi dessutom ökakunskapen om individen som av olika anledningar börjarnärma sig gränslandet mellan självständighet och bero-ende. Med den förståelsen kan vi utforma insatser somleder till att individen så långt det är möjligt bibehållereller åter kan träna upp sina förmågor.

Avslutningsvis är en etisk reflektion på sin plats. Medkunskap om de positiva effekter olika rehabiliteringsinsat-ser kan ha på individens aktivitetsförmåga kan vi se att detfinns stor potential att bromsa en ökad efterfrågan på


faglig


hemtjänstinsatser när individen kan stödjas att klara sigsjälv. Det finns dock en balansgång mellan att fokusera påADL-aktiviteter där kommunen har stor nytta av att deäldre fortsatt kan vara oberoende av hjälp, och de aktivite-ter som upplevs meningsfulla för individen. Det är intesäkert att dessa två intressen alltid är desamma. Ska viarbeta klientcentrerat är denna reflektion viktig att åter-komma till, och kan ligga till grund för hur vi utreder vadsom är viktigt för individen och hur insatser kan utformasför att stödja individen att vara fortsatt engagerad imeningsfulla aktiviteter och sociala sammanhang. q

ReferenserBrouwer, W. B. F., Van Exel, N. J. A. & Stolk, E. A. 2005.Acceptability of less than perfect health states. SocialScience & Medicine, 60, 237-246.Cunliffe, A. L., Gladman, J. R. F., Husbands, S. L., Miller, P.,Dewey, M. E. & Harwood, R. H. 2004. Sooner and healthier: arandomised controlled trial and interview study of an earlydischarge rehabilitation service for older people. Age &Ageing, 33, 246-252.Gill, T. M., Desai, M. M., Gahbauer, E. A., Holford, T. R. &Williams, C. S. 2001. Restricted activity among community-living older persons: incidence, precipitants, and healthcare utilization. Annals of Internal Medicine, 135, 313.Gitlin, L. N., Winter, L., Dennis, M. P., Corcoran, M., Schinfeld,S. & Hauck, W. W. 2006. A randomized trial of a multicompo-

nent home intervention to reduce functional difficulties inolder adults. Journal of the American Geriatrics Society, 54,809-816.Ma, H.-I., Trombly, C. A. & Robinson-Podolsky, C. 1999. Theeffect of context on skill acquisition and transfer. AmericanJournal of Occupational Therapy, 53, 138-144.Mayo, N. E., Wood-Dauphinee, S., Coté, R., Gayton, D.,Carlton, J., Buttery, J. & Tamblyn, R. 2000. There's no placelike home : an evaluation of early supported discharge forstroke. Stroke; A Journal Of Cerebral Circulation, 31, 1016-1023.Månsson, M. 2007. Hemrehabilitering, vad, hur och för vem?Fortbildning AB, Solna.Nilsson, E., Nilsson, S., Räftergård, T. & Färgren Åkeson, N.2009. Det är aldrig för sent! Förbättra äldres hälsa medmöten, mat och aktivitet.Petersson, B-O., Vahlne, L. 1997. Handledning - ett vårdpeda-gogiskt verktyg. Studentlitteratur, LundProctor B. 2001. Training for the supervision alliance attitu-de, skills and intention. I Cutcliffe J R, Butterworth T, ProctorB (eds.). Fundamental themes in clinical supervision. London:Routledge.Socialstyrelsen. 2007. Vård och omsorg om äldre.Lägesrapport 2006. Socialstyrelsen. Zingmark, M. 2006. Utvärdering av handledning inom hemre-habiltering. FoU-Jämt 2006:2, Regionförbundet Jämtland.Zingmark, M. & Bernspång, B. 2011. Meeting the needs ofelderly with bathing disability. Aust Occup Ther J, 58, 164-71.

Ett flertal studier framhåller positiva effekter av rehabilitering i hemmiljön, såsom förbättrad ADL-förmåga, bättre upplevdhälsa, ökad tilltro till den egna förmågan och kortare vårdtid.

Mange personer med kuldeinto-leranse får varmehjelpemidler

gjennom Folketrygden. Som ergoterapeuter og formidlere

undrer vi på om de blir brukt. Gjør vigode nok vurderinger i forkant avsøkeprosessen, slik at de får et pro-dukt som tilfredsstiller behovet?Bidrar de til aktivitet og deltakelse?

BakgrunnVed Revmatismesykehuset møter vijevnlig pasienter med Raynauds synd-rom, som er anfall av blodåresam-mentrekninger og gir smerter, stivhetog nedsatt funksjon. Det opptrer van-ligvis i fingre og /eller tær (også kalt«likfingre/liktær»). Det er et vanligsymptom ved enkelte revmatiske syk-

dommer, men kan også forekommesom egen sykdom (Raynauds feno-men). Som ergoterapeuter ser vi atdette legger begrensninger på pasien-ters aktivitet og deltakelse, både iarbeid og fritid. Derfor blir disse pasi-entene henvist til ergoterapi. Ergo -terapeuten informerer om god be -kledning, varmepakninger, gir prak-tiske råd og vurderer behov for var-mehjelpemidler.

Varmehjelpemidler er bekledningfor hender eller føtter med varmetrå-der som får strøm fra et integrert bat-teri. Folketrygden gir i rundskrivet tilparagraf 10-7 rett til å søke varme-hjelpemidler. Vi bistår pasientene ivurdering av behov og type i forkantav søknaden.

Det har vært en rivende utviklingpå varmehjelpemiddelområdet desenere årene hva angår komfort, utse-ende og teknologi. På den ene side girdette pasienten større mulighet til åfinne et produkt som fungerer godt,men det krever også mer av oss somterapeuter som skal hjelpe pasienten åfinne rett produkt.

Ettervinteren 2010 jobbet ergote-rapeutene grundig med fagutviklingpå dette feltet. Vi inviterte de tre ak -tuelle leverandørene for demonstra-sjon av sine produkter. Videre søktevi i medisinske databaser etter forsk-ning på bruk og nytte av varmehjelpe-midler, og konfererte med andre rev-matologiske avdelinger om forsk-ningsfunn og prosedyrer.


Blir varmevottene liggende i skapet når batteriet er flatt?En undersøkelse om bruk og nytte av varmehjelpemidler

AV ELISABETH HASSELKNIPPE, ANLAUG BRANDSLIEN OG BERIT B. VEHUSHEIA

Sammendrag:Mål: Målet med studien var å undersøke bruk og nytte av varmehjelpemidler for en gruppe av pasienter med revmatisksykdom som i tillegg har Raynauds syndrom.Metode: Pasienter ble fortløpende inkludert etter henvisning fra poliklinikk og sengeavdeling. Ergoterapeutene vedRevmatismesykehuset startet med å revidere fagprosedyren for formidling av varmehjelpemidler. Det ble utviklet en sjekk-liste for faglig vurdering av pasientens behov for hjelpemiddel og eventuelt hvilken type de trengte. Videre ble det laget etspørreskjema hvor vi spurte vi om bruksfrekvens, i hvilke aktiviteter hjelpemidlene ble brukt og vurdering av nytteverdi.Skjemaet ble benyttet ved telefonisk oppfølging to måneder etter at søknad var sendt, og ved en ekstra undersøkelse til etutvalg på 19 av 21 pasienter etter de hadde brukt det en tid.Resultat: Undersøkelsen viste at 29 av 33 søkte hjelpemidler var i bruk og i mange ulike aktiviteter i hjem, arbeid og fritid.De aller fleste bruker hjelpemidlene daglig eller flere ganger i uka. Pasientene oppgir stor nytteverdi: gjennomsnitt 8,3 påVAS-skala, hvor 0 er liten nytte og 10 er meget stor nytte. Det er et stort spenn i utleveringstid, fra fire til 26 uker. Fem pasi-enter har fått hjelp til å utbedre eller bytte produktet. Kun èn person hadde problemer med å huske å lade. Konklusjon: Undersøkelsen forteller oss at varmehjelpemidler er ofte i bruk, og pasientene opplever god nytte av dem.Telefonoppfølging viser at vi fanger opp behov for justeringer og endringer, og forsinkelser i utlevering. Vi har fått verdifulltilbakemelding på forbedringspunkter i vår praksis, som mer grundig vurdering av hva slags hjelpemiddel man velger, ogbedre informasjon om forventet batterikapasitet og forventet leveringstid. Nøkkelord:, Raynauds syndrom, Raynauds fenomen, Varmehjelpemidler, Aktivitet og deltagelse, Fagprosedyre.

Det bekreftes at det ikke er uenighet mellom forfatterne om rettighetene til manuskriptet

Elisabeth Hassel -knippe er spesia-lergoterapeut vedRevmatismesyke-huset.E-post: elisabeth. [email protected]

Anlaug Brands liener spesialergotera-peut ved Revma -tismesykehuset.E-post: anlaug. [email protected]

Berit B. Vehus heiaer spesialergotera-peut ved Revma -tismesykehuset.E-post: berit.ve [email protected]

faglig


Dette resulterte i at vi utvidet våradministrative fagprosedyre om søk-nad på varmehjelpemidler med enfaglig del. Denne inneholdt en sjekk-liste med basis i Rikshospitalets utga-ve (se figur 1), samt et spørreskjemaved oppfølging (se figur 2).

Vi satte også inn eksempler påbegrunnelser som kunne brukes i søk-naden.

Vi gjorde ingen relevante funn i lit-teraturen på bruk og nytte av varme-hjelpemidler, og besluttet derfor åringe pasienten to måneder etter søk-nad for å skaffe oss egen kunnskap.

Det er informasjonen fra denneoppfølgingen vi vil beskrive nærmerei artikkelen.

Metode

Om varmehjelpemidler

Varmehjelpemidler det ble søkt om istudien, var votter, hansker, sokkereller sko med innsydde varmetråder.Disse varmes opp ved hjelp av batteri,som vanligvis er integrert i produktet,og det kan lades. Det finnes mangeulike produkter på markedet, medulike koblinger, temperaturregule-ringer, stoffkvalitet osv., og det erflere leverandører. De kan spesialtil-passes etter individuelle behov.

Hansker og votter kan ha uliketykkelser: Tykke produkter gir godvarme, men det kan gå på bekostningav grep. Mellomtykke votter og han-sker egner seg bedre til for eksempelbilkjøring. Innerhanske eller inner-vott, et tynt produkt, kan brukes inniannen type hanske eller vott. Sokkerkan være ankelsokker eller knestrøm-per, tykke eller tynne. Batteri festesher i egen stropp rundt leggen. Medsko menes vintersko.

Evaluering av nytte og brukVi ringte alle pasientene etter søknadom varmehjelpemidler. Halvannet åretter påbegynt oppfølging ble detforetatt en ny oppringning til pasien-tene for å se om nytteverdien holdtseg, og om hjelpemidlene var i bruk.Det var kun én ergoterapeut somringte andre gang. Det var de sammespørsmålene som ble stilt (se figur 2).

UtvalgetDet var registrert 21 søknader fra oss i

denne perioden. To personer lyktesdet ikke å få tak i, og vi satt igjen medet utvalg på 19.

Resultat av undersøkelsenResultatet presenteres for de 19 pasi-entene som svarte to ganger.

UtvalgetAv utvalget på 19 pasienter, var 14kvinner og fem menn. Det var stortaldersspenn, fra 17 til 75 år, medgjennomsnittsalder på 43 år. Allehadde Raynauds syndrom i hender og/eller føtter.

Tolv pasienter var yrkesaktive, fireav disse hadde utendørs jobber. Syvpasienter var ikke yrkesaktive, deandre var arbeidssøkere, uføretrygdeteller alderspensjonist.

Pasientene ble ofte henvist fra lege,eller kuldeproblematikken ble avdek-ket av ergoterapeutene i samtale medpasienten om daglig fungering. Pasi -entene kunne være polikliniske ellerinneliggende på sykehuset. Vi har i

undersøkelsen ikke tatt hensyn tildette.

Antall uker fra søknad til utleveringHer var det stor variasjon, fra femuker opptil et halvt år. Det vanligstevar seks til åtte uker. Pasientene varfra Hedmark og Oppland. Det bleikke undersøkt om det var forskjell påde to fylkenes utleveringstid.

Type hjelpemiddelMange av pasientene søkte flere ennett hjelpemiddel. Til sammen ble detsøkt 13 par votter, 13 par hansker,fire par sokker og tre par sko.

Bruk og nytte av varmehjelpemidlene

Hvor ofte brukes hjelpemidlene?

15 av 19 pasienter svarte med å oppgihyppighet: «daglig», «mest mulig»,«hele tiden», «nesten daglig» eller «hvergang jeg er ute», mens én pasient opp-ga så sjelden som «to ganger i uka».

Sjekkliste ved utprøving av elektrisk varmeutstyr.

q Er god normal bekledning utprøvd uten tilfredsstillende effekt? Votter heller enn hansker, ull heller enn syntetisk, store nok klær og sko, brukelue, ull nærmest kroppen, holde håndledd og ankler varme.

q Vil bruk av engangsutstyr/ varmepakninger være tilstrekkelig? q Bruksområde og behov:

Turbruk, arbeidsbruk, kontaktoverflate, slitestyrke, tåle vind og ev. vann,behov for vask, utseende, finmotoriske aktiviteter (f. eks tommel og pekefing-er separate fingre og øvrige samlet i vottfasong) Materiale og type bekledning: Vott, hanske, skinn, bomull, gummi, netting, vannfast, innerhanske eller ikke,tynt/tykt materiale (tynt gir som regel dårligere isolasjon, mens tykt redusererhåndfunksjon).

q Batteri:Sjekk batterivarighet og behov. Dersom batteri kun holder 2 timer, må noenha 2-3 i løpet av en dag. Varighet er avhengig av temperaturbehov (jo høyeretemperatur, jo kortere varighet) Behov for regulerbar varme? Behov for 12 V lader? (solcelle, bil)Behov for ekstra lett batteri?Nedsatt følelse eller overfølsomhet kan føre til hudskade ved høy temperatur.

q Varmetråder:Spesifiser hvis trådene kun skal ligge dorsalt, både volart og dorsalt eller påspesielle områder. Gjelder spesielt for håndverkere eller skigåing. Lag evt. skisse og skraver områder med behov for ekstra varme.

q Motivasjon og kapasitet: Vedlikehold, sørge for lading, ha utstyret tilgjengelig, montere og bære påkroppen (er pasienten motivert til å organisere to par votter og to par sokkerhvis behov for varme i alle ekstremiteter), ta kontakt hvis utstyr ikke fungerer.

q Søknad: Er spesifikasjonene godt beskrevet og begrunnet? Firmaene får ofte kun ved-legget med mål. Derfor viktig å skrive informasjon om spesifiseringer på dette.

Figur 1. Sjekkliste ved utprøving av elektrisk varmeutstyr.

faglig


Fire pasienter oppga temperatur-grense for bruk: «ved kaldere enn +5grader», «ved kaldere enn -4 grader»eller «ved minusgrader».

I hvilke aktiviteter brukes hjelpemidlene?De fleste svarte «i uteaktiviteter». Påspørsmål om å utdype svaret, oppgamange tur, eksempelvis i skog og fjell,til/fra jobb eller butikk, samt ved bil-kjøring, lek med barn, sykling, riding,tilskuer på idrettsarrangement, snø-måking og jobb (landbruksmekani-ker, snekker, SFO). Én pasient oppgaogså at varmehjelpemidlene ble bruktinnendørs på møter.

Fungerer de som det var tenkt?Godt over halvparten (13 pasienter)svarte ubetinget ja. Én pasient fortaltefor eksempel at varmevottene gjordedet mulig for henne å delta i sønnensfritidsaktivitet alle dager, i stedet forbare på de milde dagene.

I den grad hjelpemidlene ikkefungerte, var problemet at det ikkevar varmt nok, eller at batteriet bleladet fort ut. Flere hadde bedre nytteav votter enn hansker fordi hanskeneenten var for trange, eller ikke varmenok. Én pasient fortalte at hun bruk-te hansker ved bilkjøring, men måttebruke votter ved utendørs aktivite-ter.

En pasient brukte skoene i lek medbarn. Dette fungerte, men hun syntes

de var litt høye og klumpete. En anleggsarbeider med vått miljø

og omgivelser kunne ikke bruke han-skene i jobb. Det rant vann på innsi-den av hanskene, og hanskene ble kal-de og ubrukelige.

Enkelte fikk hjelp til å bytte typehjelpemiddel eller utbedret dem dehadde fått, med for eksempel tetteretråder eller bytte til regulerbar ter-mostat. Et eksempel på dette er man-nen som likevel trengte varmetråder ihåndflatene fordi han holdt rundtkalde håndtak ved snømåking, ogkvinnen som fikk for små hansker ogstore sko.

NytteverdiPasientene ble bedt om å oppgi et tallmellom 0 og 10, hvor 0 var svært litenyttig og 10 var svært nyttig på VAS-skala, på hvor stor nytte de syntes dehadde av hjelpemidlene. Det minstetallet som ble oppgitt var 5, mensgjennomsnitt lå på 8,3.

På tidspunktet for ringerundenummer to hadde en del pasienterhatt erfaring fra to vintre. Det visteseg at de var er like fornøyde; noenscoret også høyere enn første gang.

Sko opplevdes som nyttige av topasienter, den tredje hadde ikke bruktdem fordi de var for store.

DiskusjonUndersøkelsen viste altså at varme-hjelpemidlene gjør pasientene i stand

til å fungere i aktiviteter som var vik-tige for dem. Hjelpemidlene var ofte ibruk, både i typiske vinteraktiviteter,som for eksempel skiturer, og i bilkjø-ring og møtevirksomhet inne. Detmest typiske var uteaktiviteter som-mer og vinter.

Motivasjon, bruk og tilfredshetNesten alle søknadene var sendt i denkalde årstiden. Man kunne tenke segat motivasjonen var stor for å ønske åsøke og ta i bruk et varmehjelpemid-del når det var kaldt ute og det harnyhetens interesse. Det viste seg imid-lertid ved annen gangs oppringning athjelpemidlene fremdeles var i bruk,og at tallet de oppga for nytteverdienholdt seg. Noen scoret til og medhøyere andre gang. Av dette tolket viat hjelpemidlene var hensiktsmessigeog bidro til økt funksjon og aktivitet.

Til tross for at de oppga god nytte,hadde også noen av pasientene inn-vendinger om at produktet ikke varvarmt nok, noe som spesielt gjaldthansker, og at batteriet ikke vartelenge nok.

Vi hadde forventet større proble-mer knyttet til lading av batterier,men kun én pasient oppga at hunglemte å lade. I våre dager er sværtmange vant til å lade mobiltelefonerog annet elektronisk utstyr, og dettekan være forklaringen på at lading eruproblematisk.

Kost-nytteverdiVarmehjelpemidler er kostbare, ogman kan stille spørsmål om det er etsamfunnsansvar å dekke disse utgif-tene. Undersøkelsen viste at varme-hjelpemidlene ble brukt i uteaktivite-ter, både i arbeid og i hobbybaserte ogproduktive fritidsaktiviteter. At hjel-pemidlene ble tatt i bruk også nestevinter, viser at de er nødvendige ogadekvate, og at motivasjonen for brukholder seg. Det krever dessuten plan-legging å bruke varmehjelpemidler,da batteriene alltid må være ladet. Tiltross for at denne «ulempen» velger deå bruke hjelpemiddelet.

Vår vurdering er at dette støtteroppunder nasjonale føringer for fysiskaktivitet og deltakelse i samfunnet,inkludert arbeid. Tilførsel av passivvarme gjør at personer med nedsattsirkulasjon i hender og føtter kan

Spørreskjema for evaluering av varmeutstyr.Navn: ……………………………………………Fødselsnr: ……………………………………….Yrke: ...………………………………………….Søkedato: …………………..

Henvist fra:A: Lege B: ErgoterapeutHører hjemme i:A: Hedmark B: OpplandProdukt:A: Votter B: Hansker C: Sokker D: Såler E: Sko

Når fikk du utstyret?...............................................………………………..Fungerer utstyret teknisk?………………………………………………….Hvor ofte benytter du utstyret?.................................................................…..I hvilke aktiviteter benytter du utstyret?……………………………………..Fungerer det i de situasjoner det var tenkt? …………………………………Hvor stor nytte har du av det? (Skala fra 0= svært liten nytte til 10=svært stor nytte)………………………………………………….

Annet:…………………………………………………………………………….

Figur 2. Spørreskjema for evaluering av varmeutstyr.

faglig


være mer aktive utendørs. Som ergo-terapeuter ser vi at dette har en ge -vinst for både personlig helse og sam-funn

Søknadsprosess, leveringstid ogoppfølgingVed NAV Hjelpemiddelsentral skalsaksbehandlingstiden være maksimaltfire uker. Etter positivt vedtak bestil-les hjelpemidlene fra leverandør. Pasi -entene har opplevd til dels svært langleveringstid. Når vi sender en søknad,informerer vi pasienten om at det kanta fire til seks uker før produktene blirutlevert, og oppfordrer dem til å pur-re hvis det går for lang tid. Vi ser like-vel at mange ikke følger opp ved storeforsinkelser. Noe av årsaken kan liggei årstidene. I den varme årstiden erdet lett å glemme å purre fordi manikke trenger dem i like stor grad. Herhar vi sikkert et forbedringspunkt vedå informere enda bedre om forventetleveringstid og ansvar for oppfølging.Vi etablerte derfor praksisen å ringe ietterkant og på den måten fange oppforsinkelser i utlevering.

Oppfølging på telefon viste at noenhadde behov for å forandre eller byttehjelpemiddelet. Enkelte brukte ikkehjelpemiddelet, men forholdt seg pas-sive. Kanskje var de redde for å mase?Visste de ikke hvordan de skulle gripedette an? Uansett forteller det oss atoppfølging er viktig.

Tidspunkt for oppfølging var satttil to måneder etter søknad. Vi erfarteetter hvert at dette var for snart, ogdet har nå blitt forlenget til tre måne-der. Vi bruker imidlertid skjønn, dautlevering kan skje i varm årstid.

Metodekritikk Det kan være nærliggende å tenke atpasientene scorer høyere ved person-lig kontakt enn ved for eksempel ano-nymt spørreskjema. Første telefon bleforetatt av behandlende ergoterapeut,og man kan tenke seg at pasientene dakunne overrapportere når det gjaldtnytteverdi. Ved annengangs oppring-ning var det imidlertid en annen, ad -ministrerende ergoterapeut som ring-te alle, og nytteverdien ble oppgittsom like høy. Dermed antar vi at rela-sjon mellom ergoterapeut og pasienthadde liten betydning for hvordandet ble evaluert.

I ettertid ser vi at vi kunne stilt merutdypende spørsmål i oppfølgingen,for eksempel om hjelpemiddelet mu -liggjorde mer aktivitet, eller om dehadde samme aktivitetsnivå som før,men med mindre ubehag. Det villeogså vært interessant å vite mer om«medisinsk virkning» og om brukenførte til færre anfall av Raynaud.Dette kan være svært aktuelt å under-søke nærmere senere.

Utvalget på 19 er ikke veldig stort.Det viser imidlertid klare tendenser.Det har hjulpet oss til å vise, menikke bevise, at mennesker med kul-deintoleranse har nytte av varmehjel-pemidler og at det gir dem økt mulig-het til å være i daglig aktivitet.

KonklusjonTelefonoppfølgingen har gitt oss ver-difull kunnskap om bruk og nytte avvarmehjelpemidler og tilbakemeldingom hva vi som fagutøvere kan gjørebedre.

Hansker krever en nøye vurderingmed hensyn til varmebehov og stør-relse. Vi kan gi bedre informasjon omforventet kapasitet på batteriet. Viskal fortsette å gi tydelig informasjonom forventet leveringstid og bevisst-gjøring på eget ansvar for å følge oppved forsinkelser.

Vi vil fortsette å ringe pasienteneetter varmehjelpemiddelsøknad, da viser at vi fanger opp behov for juste-ringer og endringer. Det vil gi bruker-

ne bedre nytte av utstyret og stimu-lere til aktivitet.

Vi gikk ut med en undring omhvorvidt varmehjelpemidler var etgodt hjelpemiddel som ble myebrukt, eller om det havnet i skapet nårbatteriet var flatt. Av erfaring vet vi atdet ikke er uvanlig at hjelpemidlerblir liggende ubrukt. Denne undersø-kelsen forteller at varmehjelpemidleneer hyppig i bruk og i mange ulikeaktiviteter i både hjem, arbeid og fri-tid, og dermed har betydning forhverdagslivet. Pasientene oppleversvært god nytte av dem. q

ReferanserRundskriv til § 10-7, om varmehjelpemid-ler. http://www.nav.no/rettskildene -/Vedlegg/Vedlegg+7+til+%C2%A7+10-7+a%2C+c%2C+d+samt+annet+og+tre-dje+ledd.+Regler+for+s%C3%A6rskilte+hjelpemiddelgrupper.104339.cmsDanneskiold-Samsøe,B., Lund,H., Avlund,K. Klinisk reumatologi for ergoterapeuterog fysioterapeuter. Munksgaard Danmark,København 2002.Nossum, R., Darre, S. SLE ogRaynaudfenomen, -praktiske råd og tips.St. Olavs Hospital HF, Trondheim 2003.Horghagen, S., Jakobsen, K., Ness, N. E.Aktivitetsperspektivet på dugnad, delta-gelse og dagligliv. Tapir Akademisk Forlag,Trondheim 2005.http://www.helsebiblioteket.no/pasientin-formasjon/brosjyrer/raynauds-fenomen

Varmevott med batteri.

1.Tenk nøye gjennom hva du ønsker å oppnå med presentasjonen.

Hva er hovedmålet, og hvilke tre ting er det du ønsker attilhørerne skal sitte igjen med når du er ferdig?

Den største utfordringen er som oftest at man har merpå hjertet en man har tid til. Når målene er klare, er detlettere å kutte vekk og bli tydelig i budskapet. Tenk ogsåetter om det er å informere, å begeistre, å overbevise, ellerå engasjere tilhørerne som er viktigst – og velg virkemidlerut fra dette. En kort suksesshistorie vil ofte skape begeist-ring, retoriske spørsmål etterfulgt av en kort pause kan sti-mulere tilhørerne til refleksjon, mens tall og facts virkeroverbevisende. Lag så en disposisjon og et førsteutkast, ogles og snakk deg gjennom dette. Det skal være en rød trådgjennom presentasjonen, og det som er overflødig eller påsiden av temaet, bør slettes. Er det ting du synes er vanske-

lig å forklare kort og enkelt, er det ofte bedre å ta det ut.

2. La lysbilder være et hjelpemiddel, ikke en tvangstrøye! Bruk av PowerPoint eller lysbilder under presentasjoner ervanlig. Det kan være til god hjelp både for tilhørerne ogfor den som holder innlegget å se på noen illustrasjonereller nøkkelord samtidig som innlegget pågår. Det erimidlertid to vanlige pedagogiske utfordringer forbundetmed bruken av PowerPoint. For det første: Dersom dustort sett nøyer deg med å lese høyt det som står på lysbil-dene, vil dette være en moderne versjon av å lese opp entale fra et manuskript, og vil være omtrent like kjedelig.For det andre: Dersom du vil sikre deg at all aktuell infor-masjon kommer med på bildene, så blir de ofte veldigtunge av tekst. Stikk i strid med din intensjon vil bildeneda kunne bli ganske vanskelige å forstå. En gyllen regel er6 × 6: Maksimalt seks kulepunkter per lysbilde, og maksi-malt seks ord per kulepunkt. Overlessede bilder virker dis-traherende – tilhørerne skal jo først og fremst bruke sinoppmerksomhet på å høre på hva du har å si. Det sammegjelder animasjoner: de bør være velvalgte og fremheveviktige poeng.

3. Begrens informasjonen! En vanlig presentasjonsfeil er å forsøke å få med veldigmye informasjon og for mange lysark. En tommelfingerre-gel er ikke å ha mer enn ett lysark per minutt. Den som vilsi veldig mye på kort tid, må snakke veldig fort, og da blirdet ikke lett å følge med for tilhørerne. Vær nøye med å fåmed det som er ditt viktigste budskap. Resten kan dusnakke med interesserte om i pausen etterpå.

Hvordan holde et muntligkongressfremlegg?Tores og Ingvilds Presentasjonsråd i Sammenfatning (TIPS)

I slutten av april ble det endelige programmet for Fagkongress i Ergoterapi 2013 avklart. Detinnebærer at alle som sendte inn abstrakt til kongressen, nå har oversikt over om de skal presentere,og hvilken form de er bedt om å gi presentasjonen sin. Presentasjonsformen vil for de aller fleste væreenten en poster eller et muntlig fremlegg. Denne artikkelen sikter mot å gi noen tips til de som skalpresentere i form av et muntlig fremlegg.

AV TORE BONSAKSEN OG INGVILD KJEKEN


Tore Bonsaksen er ansatt ved Høgskolen iOslo og Akershus, Fakultet for helsefag,Institutt for ergoterapi og ortopediingeniør-fag, Oslo.

Ingvild Kjeken er ansatt ved Nasjonal kom-petansetjeneste for revmatologisk rehabilite-ring, Diakonhjemmet Sykehus, Oslo.

faglig

4. Start presentasjonen med å hjelpe tilhørerne inn i temaet ditt!

Når du skal holde innlegget ditt, vil ikke alle tilhørernekjenne temaet på forhånd. Selv om det skulle sitte noen isalen som du vet kjenner temaet godt, så er disse nestenalltid i mindretall. Du kan trygt gå ut fra at det som erselvfølgelig kunnskap for deg, vil være ganske nytt for defleste av tilhørerne. En viktig oppgave i starten av presen-tasjonen er derfor raskt å få folk til å forstå hva det er duskal snakke om. Dersom du også kan hjelpe folk til å forståhvorfor det du skal snakke om er viktig, så er det endabedre. Om du får til dette, vil du ha et hengivent og inter-essert publikum foran deg gjennom resten av innleggetditt.

5. Hold kontakten med tilhørerne! Det kan fort bli kjedelig å høre på folk som leser opp fra etmanuskript. Prøv derfor å løfte blikket og se på tilhørernemed jevne mellomrom. Dersom du har god oversikt overtemaet og kan presentere dette i en ledig, men samtidigvelorganisert form, så blir det morsommere å høre på.Folk liker å ha det morsomt, også når de skal lære noe.

6. Lag pusterom! Selv om 15 minutter ikke er veldig lang tid, er det ikkelike lett for alle å henge med så lenge – i alle fall dersom de

15 minuttene består av et tett komprimert faglig innhold.Du kan med fordel lage noen pusterom slik at tilhørernekan hente seg inn igjen. Kanskje får de se noe som overras-ker dem, eller kanskje får de le litt, for så å vende tilbake tildin fremstilling med fornyede krefter. Pusterommene skalikke ta fokus vekk fra temaet som du snakker om; de skaltvert om gjøre det mulig å holde fokus litt lenger. Det erikke mye som skal til.

7. Avslutt med stil! God stil i avslutningsfasen handler om å roe ned, samletrådene, oppsummere og skape en helhet og sammenhengi det som du har fortalt om i din presentasjon. En vanlig«feil» i denne fasen er å skru opp tempoet i talen så vel somi lysbildeframvisningen etter hvert som tiden for å avsluttenærmer seg, for å rekke å komme gjennom alt. Det haringen særlig glede av – tilhørerne skjønner mindre av hvadu sier, og du blir kanskje ganske stresset selv. Hopp hellerover noen bilder og fokuser på konklusjonen. De somønsker mer informasjon, kan ta kontakt med deg i pauseneller etter kongressen.

8. Sett av tid til spørsmål, men ta dem til slutt! Dette er en side av den faglige utvekslingen som nettopper poenget med å møtes til kongress – faglig diskusjon erviktig. I ordinær undervisningssammenheng vil ofte spørs-mål og kommentarer som kommer opp diskuteres under-veis, men med kongressens stramme tidsrammer er en slikdynamisk form umulig å gjennomføre. Juster presentasjo-nen din til å vare 10 - 12 minutter, så er det tid til noenspørsmål til slutt.

9. Øv på forhånd! Når du øver inn presentasjonen på forhånd, lærer du bed-re det stoffet som du skal formidle til andre. I øvingsfasenlærer du også hvordan du må korte ned, fortette og priori-tere stoff slik at det passer inn i den tidsrammen som duhar til rådighet, og hvordan du skal få til gode overgangerfra et lysark til det neste. Tiden er knapp; du har kun 15minutter til rådighet totalt. Snakk deg først høyt gjennompresentasjonen for deg selv. Deretter er det en god idé åøve med tilhørere tilstede – finn gjerne noen «kritiske ven-ner». Med kolleger som tilhørere vil du kunne få oppmun-tring til å fortsette med det som er bra, og tips til hva dubør justere. Venner og familie stiller sikkert også opp somlydhørt publikum om du ber dem om det.

10. Husk at du er blant venner! Mange som skal holde et muntlig fremlegg, spesielt omdet er for første gang, vil være litt urolige og kjenne segstresset. Det er slik det skal være; det skjerper deg så inn-legget ditt blir så godt som det kan bli. Det pleier ofte ogsåå roe seg litt etter hvert som du kommer i gang. Et godttips er derfor å øve inn de første setningene du skal si vel-dig godt, så du kommer greit ut av «startgropa».

Kanskje er vårt siste tips helt unødvendig, men i så faller ikke noe bedre enn det: Husk at du er blant folk som erder fordi de er interesserte i det du har å si. Du er blantvenner. Lykke til! q


Norsk fagkongress i ergoterapi finner sted 18. til 20. sep-tember i Oslo.

Bruk tid på utarbeidelsen av posteren. Det er en kunst åkomprimere teksten og lage en layout som både vek-

ker interesse og formidler budskapet. En poster full avtekst er det lett å passere forbi. Skriftspråket skal være kortog konsist. For tips og ideer les «de ti språkvettreglene» påErgoterapeutens hjemmeside.

Bruk fantasi og kreativitet i utformingen! Teksten på enposter bygger som oftest på rubrikker som i vitenskapeligeartikler og presenteres i tekstbokser:l Tittel – Bruk tittelen du har sendt inn i abstraktet,

eventuelt med en fengende undertittel. l Bakgrunn – Hvorfor har jeg gjort dette? Gi en kort

beskrivelse. l Mål/hensikt – Hva skal du svare på? Hva er det du har

undersøkt? Beskriv gjerne punktvis.l Metode – Hvordan har du samlet inn data? Gi en kort

beskrivelse.ellerl Bakgrunn, mål/hensikt og metode kan skrives sammen

i ett introduksjon kapittel/tekstboks. l Resultat – Hva fant du? Presenteres helst grafisk. Du

bør visualisere med figurer, grafer, diagrammer, tabellerog/eller bilder. Dette er ofte kjernen i presentasjonen ogdet er her du først vil fange oppmerksomheten hosleserne.

l Konklusjon - Hva betyr resultatene (for ergoterapeu-

ter)? Pass på at konklusjonen og hovedbudskapet er lettleselig og forståelig.

Husk å skrive på forfattere av posteren og hvor den erutarbeidet. Kontaktadresse (e-post) slik at de som ønskerkan ta kontakt med deg senere. Mange arbeidsplasser haregne logoer som det er anbefalt å bruke på slike trykksa-ker – sjekk med arbeidsstedet ditt hva som gjelder.

Tekst – hvordan få den lesbar?Når du skaper layouten, tenk på at den skal være lett ålese. Det anbefales at tekst og figurer skal kunne leses på to- tre meters avstand. Bokstavstørrelsene bør varieremellom tittel, undertitler og vanlig tekst.

Tittel bør lages med minst 50 millimeter høye boksta-ver, undertitler kan godt være 30 til 40 millimeter og van-lig tekst minst 10 millimeter høy. Tekststørrelse på poste-ren varierer et sted mellom 40 og 100 punkt.

Det er viktig for lesbarheten hvordan teksten kommerfram mot bakgrunnen. Svart eller mørk tekst på lys bak-grunn gir god lesbarhet. Bruk aldri gul eller oransje tekstpå hvit bakgrunn!

Velg en enkel font. Times, Helvetica, Calibri ellerCambria er gode fonter. Unngå å blande mange ulikeskrifttyper.

Bygg opp posteren i ulike tekstbokser, og prøv å få sym-metri på plakaten. Belys gjerne med illustrasjoner det duønsker å fremheve som ditt budskap.

Teknisk utforming:En poster kan produseres på ulike måter. En variant er enferdig plakat. Du kan også lage små moduler som settessammen.

Oppbyggingen av posteren skjer via ulike tekstboksersom tekst og illustrasjoner plasseres i. Det finnes mangeulike programmer å lage en poster i. Et vanlig programsom er enkelt å bruke, er Powerpoint, et annet er AdobeInDesign. Disse programmene er mer egnet enn foreksempel Word. Sjekk tilgjengelige programmer på din

Hvordan lage en poster

Norsk Fagkongress i ergoterapi 2013 «Ergoterapeuter for nye samfunnsutfordringer»

En poster er en stor plakat som skal formidle et budskap – det kan ses som en stor reklameplakat. Desom passerer forbi, skal bli nysgjerrige, stoppe opp og lese budskapet du ønsker å formidle. Samtidigsom du formidler ditt budskap, gir presentasjonen en mulighet for direkte kontakt og samtaler medandre interesserte. Dette gir en flott mulighet for direkte tilbakemeldinger og diskusjoner!

AV MALIN MONGS


Malin Mongs er Ergoterapi -spesia list i somatisk helse ogarbeider som fagutviklingsergo-terapeut på Oslo Universitets -sykehus. Hun er medlem i pro-gramkomiteen for NorskFagkongress i Ergoterapi sep-tember 2013. E-post:[email protected]

faglig pc, og ta eventuelt kontakt med trykkeriet for å høre hvade anbefaler.

Sørg for at posterstørrelsen passer med det arealet duhar fått til disposisjon (dessverre varier størrelsen på ulikekongresser). I de ulike dataprogrammene må man selv gåinn og definere størrelsen på posteren. Merk: På Norsk Fagkongress 2013 gjelder målene 138 cmhøy og 96 cm bred.

UtskriftSkriv alltid ut på vanlig A4 før du printer ut – dette for åse hvordan posteren ser ut. Kommer teksten fram som duønsker? Er det for mye tekst? Rettes blikket mot det duønsker å formidle (resultatdelen)? Er det symmetri? Brukkolleger/familie til å se over – gjerne noen med estetisksans, eller noen som har erfaring med å lage postere.

Mange arbeidsplasser har avtale med et trykkeri. Sjekkhvilken avtale din arbeidsplass har. Ofte sendes posterensom en pdf-fil til trykkeriet. Du får posteren tilbake i enrull som er enkel å ta med seg på reisen til kongressen.

Det kan vare lurt å lage papirkopier, hand-outs, av pos-

teren (vanligvis A4-ark) til å dele ut. Det er mange sompleier å ta med seg disse for å lese når de har mer ro på seg.

Det kan også være lurt å ta med seg stifter /teip for åsette opp posteren og eventuelt reparere den hvis den harfått en liten skade.

I programmet til Norsk Fagkongress 2013 står det opp-gitt når du forventes å stå ved posteren. Det kommer heltsikkert mange som er interessert i temaet ditt, og du harmulighet til å formidle budskapet ditt og havne i spen-nende faglige diskusjoner!

Lykke til!

Kilde og anbefalt litteratur: Nylenna M (2008) Postere. I Nylenna M, Publisere & presen-tere (s. 239-244) Gyldendal De ti språkvettreglene: http://www.ergoterapeuten.no -/Fagbladet-Ergoterapeuten/Forfatterveiledning/De-ti-spraakvettreglene


Iris Helen Nikolaisen har bachelor iergoterapi fra universitetet i

Tromsø. Etter endt utdannelse reistehun som fredskorpser til Livingstone iZambia. Her traff hun Merete Løken.Begge to ble raskt oppmerksomme påde store utfordringene kvinner har idette samfunnet. Prostitusjon er endel av hverdagen for mange, og flereorganisasjoner jobber for å redusereprostitusjon ved å hjelpe kvinner vekkfra gata og inn i arbeidstrening. Ut -fordringen for kvinnene er veienvidere fra arbeidstrening til fast, betaltarbeid.

De to jentene fikk derfor idéen omå etablere en sømfabrikk for moterik-tige skinnvesker. Målet var å byggeopp en profesjonell og økonomiskbærekraftig virksomhet som kunnetilby arbeid til kvinner.

Iris og Merete meldte seg opp tilmaster i Entreprenørskap og inno -vasjon for å få erfaring og ballast som

gründere. På veien møtte de BirgitBerglund, som også fattet interesse forsosialt entreprenørskap. Sammen harde fortsatt arbeidet med å skape enorganisasjon som tilbyr verdig arbeidtil vanskeligstilte kvinner i Zambia. «WayaWaya tilbyr arbeid til zam-biske kvinner i en vanskelig situasjongjennom utvikling, produksjon ogsalg av trendy kvalitetsvesker i skinntil norske og internasjonale marke-der.»

Inkluderende arbeidslivGjennom WayaWaya jobber de medinkluderende arbeidsliv og kompetan-seheving til kvinner som av ulike årsa-ker har blitt støtt ut av samfunnet. Dehar hatt nær kontakt med Kwe nuhaWomen Association, en organisasjonsom jobber med tidligere prostituertekvinner. Kwenuha tilbyr kvinnerarbeidstrening, men tilbakemelding-en er at de fortsatt har store vansker

med å komme seg inn på arbeidsmar-kedet i etterkant. Selv om man ikkekan se bort i fra landets høye arbeids-ledighet, spiller kulturen en sentralrolle. I et hierarkisk land som Zambiablir jentene underminert og plassertnederst på rangstigen. Dette ønskerWayaWaya å gjøre noe med.

Åpnet dørerDen tette sammenkoblingen mellomWayaWaya og masterstudiet haråpnet flere dører for Iris, Merete ogBirgit. De har vært med på både fyl-kesmesterskap og UMB-mesterskap istudentbedrift, og har stukket av medprisene «beste presentasjon», «besteforretningsplan» og «beste studentbe-drift». De kvalifiserte seg derfor tilnorgesmesterskapet i studentbedrift,som gikk av stabelen femte og sjettejuni i år. Etter to dager med pitching,speed-dating og stand klarte Waya -Waya å overbevise to jurygrupper. Av

NM i studentbedriftStudentbedriften WayaWayable kåret til Beste sosialeentreprenør i NM i student -bedrift. WayaWaya ansetterkvinner i Zambia uten andrereelle jobbmuligheter til åprodusere high fashion-veskersom selges i Skandinavia.

AV IRIS HELEN NIKOLAISEN


brukerperspektivet

vitenskap

vitenskap


kongress

Iris Helen Nikolaisen, Merete Løken og Birgit Berglund har startet en arbeidstre-ningsbedrift for tidligere prostituerte i Zambia. Her er de sammen med Liv SigneNavarsete, etter at de vant to av prisene i NM i studentbedrift.

Iris Helen Nikolai -sen er utdannetergoterapeut. Hunhar erfaring medarbeid innen psy-kisk helse og reha-bilitering. I 2010reiste hun medFredskorpset tilLivingstone,Zambia for å jobbe

med Commuity Based Rehabilitation.

småstoff


i alt åtte priser og 23 studentbedrifterstakk WayaWaya av med to premie-ringer. Den gjeveste er nok prisen forbeste sosiale entreprenørskap.

Høy kvalitetPris for beste profilering viser til densvettekapitalen jentene har lagt ibedriften. På to måneder har de nem-lig fått designet og produsert prototy-per samt skapt en visuell identitet. Imai var de i Cape Town på besøk hosMissibaba. De håndlager skinnveskerav høy kvalitet, og i tre uker satte detil side egen produksjon for å lageWayaWayas vesker. Viktigst av alt varlæringsutbyttet. Med tekst, bilder ogfilm har Iris laget opptreningsmanua-ler til kvinnene i Zambia. q

Iris Helen Nikolaisen, Merete løken og Birgit Berglund vant to priser i NM i studentbedrift. – Den gjeveste prisen var for bestesosiale entreprenør. Det var prisen vi hadde siktet oss inn mot, og vi er svært glade for tildelingen, sier Iris.Foto: Presseservice - Ung Entreprenørskap

På bloggen www.wayawaya.no kan man lese mer om det flotte prosjektet. Fra venstre: Sandra, Prisca, Susan and Angela.

småstoff


Den 23. mars mistet vi endyktig ergoterapeut, enga-sjert kollega og et fantastiskmenneske. Anne BeateDyrby gikk bort etter korttids sykdom, bare 51 årgammel. Anne Beate begynte sinkarriere som ergoterapistu-dent ved Høgskolen i Oslo,i voksen alder. Hun startetsin yrkeskarriere som hjel-pepleier. Hun var ferdigutdannet i 1999 og begyn-te i en kommuneergotera-peutstilling i Drammenkommune. Etter noen årbyttet hun stilling til saks-behandler ved kontoret fortjenestetildeling - som før-ste ergoterapeut iDrammen.

Dette gjenspeiler noe avdet Anne Beate kunne for-bindes med som ergotera-peut. Uredd, dyktig i sittfag og opptatt av å synlig-gjøre ergoterapi. Hun såmulighetene for hvor oghvordan vårt fag kan bru-kes, og var ivrig etter å visesin kompetanse som ergo-terapeut. Anne Beate had-

de noen kjepphester irehabilitering og forebyg-gende arbeid og tokvidereutdanning i rehabili-tering.

Allerede tidlig engasjer-te Anne Beate seg i NorskErgoterapeutforbund. Hunble etter hvert et velkjentfjes på sentrale arrange-menter, da hun satt i sen-tralstyret og i fylkesstyret.Her satt hun i flere perioderbåde som leder og somfagpolitisk ansvarlig. Helttil sist var hun medlem avkontrollkomiteen.

Selv hadde jeg gleden avå bli kjent med Anne Beategjennom arbeidet iBuskerud fylkesstyre. Hunhadde et åpent sinn og etpositivt vesen og varhumørfylt og kreativ. Huntryllet gjerne med strikket-øyet når hun satt på møter,kurs eller lengre bilturer.

Anne Beate hadde klaremeninger og var ikke reddfor å formidle disse. Hunvar samtidig lydhør forandres meninger. Med sinkunnskap om forbundet

kunne hun se ting i etannet perspektiv enn ennykommer.

Anne Beate blir beskre-vet av sine venninner som«en virvelvind på klak-kende hæler», noe som jegsynes er en utrolig finbeskrivelse, da Anne Beatevar en utrolig flott damesom var i god form og somvar full av fart. Ikke sjeldentsyklet hun til jobb, og hundeltok også i sykkelritt.Hun likte å løpe og væreute. Hun brukte også ener-gien sin til å ta være på derundt seg. Familien og ven-ner, alle var alltid velkom-ne, og det var mange somfikk plass i livet til AnneBeate. Ikke rart, da hun varengasjert på mange plan,hun var raus og ikke minstlett å prate med. Man kun-ne prate med Anne Beateom reiser og arkitektursom hun hadde beundret,den nyeste Iphonen ellerandre nye tekniske duppe-dingser. Anne Beate varover gjennomsnittet inter-essert i musikk, film ogbøker. Hun var kunnskaps-rik, ikke bare som fagper-

son. I slutten av februar fikk

Anne Beate et tilbakefall isykdommen som gjorde athun ikke lenger kunnevære i jobb. Til tross fordette mistet hun aldrihåpet. Egenskapen aldri ågi seg kjennetegnet AnneBeate. Hun hadde lyst åleve, og hadde alltid planerfor fremtiden.

Det er mange som vilsavne Anne Beate, blantdisse er Ergoterapeutene iBuskerud. For Ergoterapeutene iBuskerud,Sina Spintzyk, fylkesleder

Minneord om Anne Beate Dyrby

Anne Beate Dyrby døde,bare 51 år gammel.

Høgskolen i Sør-Trøndelag delte i april iår ut 400 000 kroner i gründerstipend tilgode forretningsideer. Den gjeveste sum-men på 150 000 kroner ble tildelt ergote-rapistudentene Maria Solberg Dolmen,Stine Terese Vatne, Anne Berit Eik, LiseKnipenberg Høiberg og Thea Dihle forideen Occupation Applica tion. Ideen gårut på utvikle en applikasjon til nettbrettsom skal bidra til å strukturere hverda-gen og fremme mestring hos barn medkognitive utfordringer. Juryen begrunnettildelingen med at studentene har synlig-gjort et tydelig behov i samfunnet, hvorinnovasjon og tverrfaglighet vil være vik-tig i tiden fremover. Ideen kombinererfaglig relevans med moderne teknologi.De nå ferdig utdannede ergoterapistu-dentene kan kontaktes på: [email protected]

Gjev pris til ergoterapistudenter

Sommerquiz!

Norsk Ergoterapeutforbund – Forsikringskontoret Boks 1344 Vika, 0113 Oslo Telefon: 22 05 99 15 [email protected] www.ergoterapeutene.org/forsikring

Ergoterapeutenes Reiseforsikring

Sommer

Sommer

quiz!Sommer

quiz!

Sommer

Sommer

quiz!Sommer

quiz!

Gjelder enes r

gotErk

sikring orenes r?eise

un når du er på r

apeutergotErsikring gjelder ooreisefr

t, så lenge du ikkhele døgnehjemme eller på arbeids

tudiess

enesapeuter alt, vsikring gjelder o

e er t, så lenge du ikked/thjemme eller på arbeids

ed.ttudies

eise 1 perPris r

Ergoterapeu

son:eise 1 per kr 810

tenes ReisefErgoterapeu

orsikring

sikringen i dag!ortill fBes

v markEn a

amilie:eise fPris r

sikringen i dag!

edets beste reisefv mark

amilie: 97 kr 9

Håper jeg husksikring!oreisefkjøpe r

t å eHåper jeg husksikring!

v T

orbund – Fapeutfergotsk ErNor113 Osloa, 0ikBoks 1344 V

es aervsikringen leorF

g

ortonsikringskororbund – F113 Oslo on: 22 05 99 15 elefT

ryv T

teoreneapeutergotsikring@erorf

gor.ene ene

sikringorf/gor.eneErgoterapeuten 03. 2013 41

Sommerquiz!

Norsk Ergoterapeutforbund – Forsikringskontoret Boks 1344 Vika, 0113 Oslo Telefon: 22 05 99 15 [email protected] www.ergoterapeutene.org/forsikring

Ergoterapeutenes Reiseforsikring

Sommer

Sommer

quiz!Sommer

quiz!

Sommer

Sommer

quiz!Sommer

quiz!

Gjelder enes rapeutergotEr

un når du er på rapeuterk

eisef sikring oreisefGjelder enes r

?eiseun når du er på r

apeutergotErsikring gjelder ooreisefr

t, så lenge du ikkhele døgnehjemme eller på arbeids

tudiess

enesapeuter alt, vsikring gjelder o

e er t, så lenge du ikked/thjemme eller på arbeids

ed.ttudies

eise 1 perPris r

Ergoterapeu

son:eise 1 per kr 810

tenes ReisefErgoterapeu

orsikringtenes Reiseftenes Reiseforsikring

orsikring

sikringen i dag!ortill fBes

v markEn a

amilie:eise fPris r

sikringen i dag!

edets beste reisefv mark

amilie: 97 kr 9

orsikringer!edets beste reisefedets beste reiseforsikringer!

Håper jeg husksikring!oreisefkjøpe r

t å eHåper jeg husksikring!

v T

orbund – Fapeutfergotsk ErNor113 Osloa, 0ikBoks 1344 V

es aervsikringen leorF

g

ortonsikringskororbund – F113 Oslo on: 22 05 99 15 elefT

ryv T

teoreneapeutergotsikring@erorf

gor.ene ene w ergoterapeut

sikringorf/gor.ene

småstoff


Temaet kognitive endringer ersvært komplekst og for omfat-

tende til at dette materialet kan favnealle aspekter ved det å leve medendret kognisjon. Kognisjon handlerkort fortalt om å ta imot, bearbeideog bruke informasjon som vi får viasanseinntrykk (syn, hørsel, lukt,smak, følelse i huden, leddsans ogsans for likevekt og balanse). Kogni -tive funksjoner er viktige for å fungerei hverdagslivet, slik vi selv og andreforventer.

Personer som lever med kognitiveendringer, forteller at de kan opplevedisse lite synlige funksjonsendringenesom mest hemmende i sin hverdag.Manges erfaring er at de kognitiveendringene påvirker livet på flereområder. Flere uttrykker behov forkunnskap, informasjon og hverdags-råd, som er lett tilgjengelig, bruker-vennlig, forståelig og løsningsorien-tert, både for seg selv og sine omgi-velser. Dette har vært noe av bakgrun-nen for prosjektet.

Innholdet i både heftene og e-læringskurset er utarbeidet gjennombruker- og fagsamlinger, der fokushar vært på erfarings- og kompetan-seutveksling. Kunnskap, erfaring,læring og tilrettelegging er viktige ele-menter i et mestringsperspektiv.

Erfaringer formidlet i heftene ersystematisert og rådene tematisert slikde er blitt fortalt i løpet av bruker-samlingene. Kurset bygger på heftene.Brukere har vært aktivt med i utvik-ling og utforming, og kurset er et avfå e-læringskurs som formidler bru-kernes egne erfaringer. Kurset er ogsådet første som er publisert på inter-nett, åpent tilgjengelig for alle.

Gjennom kurset følger vi «Marte».Hun lever med kognitive endringersom mange kan kjenne seg igjen i.Martes erfaringer danner utgangs-punkt for de rådene som blir gitt.

Kurset kan gjennomføres i eget

tempo ved å gå inn og ut av kurset somdet passer og bla seg fram og tilbakefor repetisjon etter eget behov. Det erprimært beregnet på personer som selvlever med kognitive endringer, menkan også egne seg for pårørende, fag-personer og andre interesserte.

Heftene og e-læringskurset er blitttil gjennom prosjektet Kognitiv tilret-telegging – hjelp i hverdagen, støttet avExtraStiftelsen Helse og Rehabilite -ring med Extramidler. Prosjektet er etsamarbeid mellom Sunnaas sykehus

HF og brukerorganisasjonene NorgesParkinsonforbund, MultippelSklerose-Forbundet i Norge og NorskEpilepsiforbund.

Heftene er tilgjengelige på SunHFog organisasjonenes nettsider. De kanogså bestilles gjennom organisasjo-nenes nettbutikk. www.sunnaas.no,www.parkinson.no, www.ms.no ogwww.epilepsi.noGry Kristiansen, Anne-MargretheLinnestad, Eva Hofft. Lærings- og MestrinsSenteret SunHF

Kognitiv tilrettelegging – hjelp i hverdagenHefter og nettbasert e-læringskurs – tilgjengelig for alle på nettetHeftene «Hverdagsliv med kognitive endringer» og «Sosialt liv med kognitive endringer» samt e-læringskurset «Hvordan håndtere kognitive endringer i hverdagen» er utviklet i samarbeid mellom trebrukerorganisasjoner, erfarne brukere og fagpersoner.

I heftet «Hverdagsliv med kognitiveendringer» fokuseres det på livet vilever hver dag, hverdagslivet, og påarenaene vi er en del av.

I heftet «Sosialt liv med kognitiveendringer» fokuseres det på hvordankognitive endringer kan påvirke ensforhold til andre personer.

E-læringskurset «Hvordan håndtere kognitive endringer i hverdagen» er tilgjeng-elig på http://www.sunnaas.no/kognitiv-kurs.

småstoff


Driftsdirektør Bård HåvardHemminghytt forteller om kre-

vende utviklingsarbeid der design,funksjon, brukervennlighet og teknis-ke utfordringer har involvert mange ibedriften på en god måte. Brukerneav stolene får hjelp til oppreisning frasittende og liggende stilling til ståendeposisjon, og er et svært viktig hjelpe-middel som blant annet gjør at flerekan bo lengre hjemme i egen bolig.Hemminghytt fremhever stolens godedrenasjefunksjon, som gjør at brukerfår bena høyere enn hjertet når tilt-funksjonen utnyttes 100 %, og denunike bredde- og høydereguleringensom gjør at nesten alle kan brukestandardstolen.

Økonomi- og kvalitetsdirektørGeir Morten Melhus ved Hepro harhovedansvaret for anbudsarbeidet og

forteller om en utvikling der alle hjel-pemidler kjøpt av NAV blir konkur-ranseutsatt. Konkurransen ender somregel ut i en rangering der den somvinner kan få 70 - 90 % markedsan-del av de aktuelle produktene ikontraktsperioden. Rangeringen erbra for den som vinner, men tilsva-rende brutal for de som taper.Primært ønsker vi oss tilbake til paral-lelle rammeavtaler som innkjøpssy-stem, men dagens ordning med ran-gering er nok kommet for å bli, sierMelhus.

Hepro, som utvikler og selger tek-niske hjelpemidler, har hovedkontorog fabrikk på Rognan og avdelings-kontor på Jessheim. Selskapet syssel-setter 35 medarbeidere og har enomsetning før kontraktsinngåelsen påcirka 100 millioner kroner. Denne

kontrakten bidrar til å sikre bådearbeidsplasser og økt verdiskapning idistriktet, avslutter en fornøydHemminghytt. q

Hepro vant løftestolkontraktenHepro vant hovedpostene i et anbud utlyst av NAV for levering av stoler med oppreisningsfunksjonertil alle landets hjelpemiddelsentraler.

KRISTIN TEIGEN OSBAKK

Geir Morten Melhus (til venstre) ogBård Håvard Hemminghytt med vin-nerstolen

Redaksjonen og redaksjonskomiteen i Ergoterapeuten skal lage et temanummer om kartleggingsmetoder som ergote-rapeuter anvender i yrkesutøvelsen. Vi inviterer med dette ergoterapeuter til å skrive artikler. Temanummeret skal dek-ke områdene funksjon, aktivitet, deltakelse, omgivelser og livskvalitet. Artiklene må forholde seg til helseforhold ogviktige helseutfordringer i vår tid. I tillegg ønsker vi å favne alle spesialistområdene våre. Kartlegging er grunnlaget formålrettet intervensjon for å oppnå aktivitet og deltakelse i menneskers hverdagsliv, og temanummeret ønsker å fåfrem noen av de mest brukte metodene for kartlegging som brukes av norske ergoterapeuter i dag. Vi håper å få medoss mange av dere som skal presentere prosjekter og lignende på Fagkongressen i Oslo 2013.

Vi ønsker artikler som beskriver og diskuterer anvendelse av kartleggingsmetoder og kartleggingsinstrumenter i ergo-terapeutisk praksis. Artikler som debatterer og problematiserer bruk av ulike metoder og instrumenter for kartlegging,vil også være aktuelle.

Formelle krav: www.ergoterapeuten.no/ , se «Hvordan skrive fagartikkel».

Forfatterveiledning i forbindelse med temanummeret: Artiklene bør holdes innenfor 4000 ord inklusive referanser,men eksklusive tabeller og figurer. Hver artikkel bør innlede med en situasjonsbeskrivelse. Det skal begrunnes hvorfordet aktuelle området er viktig å kartlegge, eller hvorfor det aktuelle redskapet er godt å bruke. Dersom det foreliggerforskning på området eller med redskapet, skal dette beskrives tidlig, med en oppsummert beskrivelse av muligheterog begrensninger ved metoden. Vekten skal ligge på anvendelse av metoden, hvor prosedyrer for bruk er gjort tydeli-ge, og på erfaringer fra en praksissammenheng. Bruk gjerne situasjonsbeskrivelsen som innleder artikkelen til å eksem-plifisere anvendelsen av metoden. Referanser settes inn til slutt, og det skal benyttes APA-format. Ta med linker til ste-der hvor man kan finne fram til metoden eller instrumentet.

Frist for innsending av førsteutkast: 1.november 2013.Redaksjonen vil følge vanlige prosedyrer for godkjenning av manuskripter. Har du spørsmål? Kontakt Else Merete Thyness [email protected]

Husk temanummer om kartleggingsmetoder i 2014

småstoff


Hvordan få tilrettelagt når behovene er store –men nesten umulige å se?

Jeg har siden januar 2010 hatt kronisk utmattelsessynd-rom, en sykdom mange har tanker og få har kunnskap

om. Den forveksles blant annet med utbrenthet og depre-sjon, borreliose, kreft og hormonelle sykdommer. Det gikkikke lang tid før jeg oppdaget at kunnskapen om sykdom-men måtte letes opp, og at riktig behandling var omdisku-tert.

At det er sunt for alle å komme seg ut av sengen og bru-ke kroppen er det liten tvil om, men med en sykdom somblant annet rammer mitokondriene og hjerte/blod er detviktig å trå varsomt. Det gjelder å finne en trygg og effektivvei til bedre helse.

Som pasient er forståelsen av dagens totale energi viktig,og mange går i lang tid uten å forstå de underlige spillere-glene sykdommen har. Den vanligste fellen å gå i, er å prø-ve å presse seg litt ekstra for å få normalisert helsen ogkomme tilbake til dagliglivet. Da blir det hvile, krasj, hvile,krasj, og dette fører med seg en nedadgående form. Fornoen kan det ende med at de ligger i måneder og får matengjennom sonde. Derfor må vi vokte oss for å bruke for myeenergi, og lære oss å skille mellom hva som tar og hva somgir energi. For eksempel gir gjerne en biltur energi, mens enbiltur med prat eller musikk tar energi. En busstur vil ofte taenergi fordi det er mye støy, og bussen humper og bremsermen jeg har også opplevd at bussturer gir energi. TV er enenergityv, mens jeg kan lese og være på internett nestenuten å bruke av dagens energireserver.

Dusjing er overraskende energitappende, og pasientenehar lært seg ulike måter å kompensere på. Jeg sitter på enhagestol i dusjen og tar korte dusjer med lunkent vann. Omjeg skrur opp eller ned varmen, kan jeg telle til tjue før jegmå ligge og hvile. Å reise langt kan være energigivende om

det er mulig å hvile underveis, men en bytur kan være enfelle, da det kan være vanskelig å finne en hvileplass. Formin del krever kroppslige aktiviteter hyppige pauser. En turtil butikken og hjem er uoverkommelig, mens jeg kunnekjørt til Oslo uten problemer.

Hva kan da en ergoterapeut gjøre? Er det viktig å aktivi-sere pasienten, eller er det viktig å tilrettelegge med hjelpe-midler og la pasienten hvile? Svaret er etter min mening: Jatakk, begge deler!

Det er viktig med aktivisering, men det er ingen motset-ning mellom dette og hjelpemidler som seng med sittemu-lighet, sittehjelpemidler utendørs, handicapscooter og bil.Min fysiske aktivitet er mange ganger større på dager jeghar tilgang til bil enn på dager uten bil. Jeg kan da kommemeg på apoteket, til familie, hente posten og mye annet.Uten bil må jeg velge mellom å hente posten eller ta mor-gendusjen.

Jeg skriver fordi jeg opplever motstand fra lege, ergote-rapeut og andre til å få hjelpemidler som kunne økt kapa-siteten min mange ganger, samtidig som rådene om å kom-me seg ut og gå en tur er både kloke og malplasserte. Detteer ikke en sykdom som følger spillereglene, og jeg er en avmange pasienter som trenger fagfolk som tenker utradisjo-nelt. Det er i ergoterapeutens makt å gi meg gode dagereller la meg ligge hjemme. Aktiviseringsmodellen medminst mulig hjelpemidler låser meg til leiligheten. Et livutenfor blir et fjernt håp.

Nå har jeg sittet mye hjemme i tre år. Jeg ønsker meg ut forå treffe venner og gjøre ærender. Rett og slett leve livet.

Tore N. Fjelldal

Kronisk utmattelsessyndrom

småstoff

– Det er en av de mest markante fagforeningslederne iNorge som nå har gått av. Han har gjort en framifrå inn-sats i og for Unio helt siden starten i 2001, og fortjenerstor takk for det. Vi er mange som har hatt glede og nytteav samarbeidet med ham, sier Unio-leder AndersFolkestad.

– Jeg har levd et svært krevende liv som forbundsleder i21 år. Nå har forbundsstyret og jeg kommet til et skille dervi har ulikt syn på en del veivalg. Da er det helt naturlig atjeg går av, og at Sigve Bolstad tar over ledervervet, sa ArneJohannessen.

24/7Han innrømmer at forbundslederjobben var krevende, ogat den har gått ut over familie og andre aspekter av livet.

– For meg har det vært viktig å være en tilgjengelig for-bundsleder. Dermed har det vært 21 år med mobilen på24 timer i døgnet. Ferie og arbeidsdager har gått sammen.Hensynet til behov for mer tid til familien og et liv medlitt mer fritid er en del av totalvurderingen i denne situa-sjonen, sier Arne Johannessen.

– Det har vært fantastiske år. Men de nevnte faktorenegjør at motivasjonen nå er borte. Det er umulig å gjøre engod jobb som forbundsleder uten å være topp motivert,sier den avtroppende forbundslederen.


NÅR DU

VIL KJØRE LITT LENGRE

www.permobil.no

STERKERE OG R ASKERE

For tøff kjøring ute.

Sigve Bolstad ny forbundsleder iPolitiets FellesforbundArne Johannessen har trukket seg somforbundsleder etter 21 år. – Jeg takkerJohannessen for den enorme innsatsen han harlagt ned for Politiets Fellesforbund, sier SigveBolstad. Han overtar som forbundsleder.

Sigve Bolstad er den nye lederen i Politiets fellesforbund.

AV NORA SØRENSEN

HEPRO VANT FLERE HOVEDPOSTER

I LØFTESTOLANBUDET

STOLENE LEVERES FRA 01.07.2013

mpDesign

Les mer på www.hepro.no

BO LENGRE HJEMME MED HEPRO ARCTIC- et svært viktig hjelpemiddel som blant annet gjør at flere kan bo lengre hjemme.


brukerperspektivet

vitenskap

vitenskap


kongress


Den svenske professoren i gerontologi vil ikkerøpe for mye av innholdet i presentasjonen sin.Men en ting er hun sikker på. Hun kommer til åoveraske tilhørerne. – Kom på kongressen, såfinner dere ut hvorfor, sier hun.

Det er ikke uten grunn at Susanne Iwarsson er inviterttil den norske fagkongressen. Ved siden av å inneha

stillingen som professor i aldersforskning ved LundsUniversitet i Sverige, leder hun forskningssenteret Centrefor Ageing and Supportive Environments og koordinereret stort forskningsinitiativ i nevroforskning.

– Jeg har studert eldre og samfunnet i over tyve år nå,forteller hun.

Hun har også lang, praktisk erfaring som ergoterapeut.– Utgangspunktet for forskningsinteressen er en mang-

eårig praksis som distriktsergoterapeut. – Hva er det som opptar deg mest innen eldreforskning?– Jeg er særlig opptatt av eldre i det miljøet de lever i.

Hovedfokuset mitt er hvordan samfunnsplanlegging i vidforstand – bolig, utemiljø, offentlige fasiliteter, kollektiv-trafikk og tilbudet av aktiviteter – kan fremme eldres akti-vitet og helse. Men forebyggende og helsefremmende til-tak og eldres tilgang til rehabilitering er også viktige inter-esseområder. Med mye og god kunnskap kan vi påvirkesamfunnet slik at den aldrende befolkningen får godemuligheter til aktivitet og deltakelse i samfunnslivet.

Forskning er nyttigSusanne Iwarsson er opptatt av at ergoterapeuters praksisskal være kunnskapsbasert.

– Forskningsbasert kunnskap gjør praksisen bedre. Hvisvi skal påstå å vite noe om temaer som optimale utemiljø-er, offentlig kommunikasjon og boliger, så er det godt åkunne henvise til den nyeste forskningen på disse områ-dene.

Hun viser til at det nå blant annet finnes forskningsba-serte sjekklister over hvilke miljøhindre som volder mesttilgjengelighetsproblemer for eldre og personer med funk-sjonsnedsetteler.

– Det er nyttig kunnskap med tanke på universell utfor-ming av boliger og planlegging av et samfunn som inklu-derer alle.

Dessuten settes det stadig høyere krav til effektivitet ogtil nytteverdien av ergoterapifaget.

– Da har det betydning at vi kan vise til at vår praksis erbasert på forskning.

Gleder seg til kongressenDen femte norske fagkongressen i Ergoterapi finner stedfra 18. til 20. september i Oslo og har det klingende nav-net «Ergoterapeuter for nye samfunnsutfordringer».Innholdet i programmet har funnet sin form og skal vise atergoterapeuter vil være en synlig og viktig ressurs i sam-funnet i fremtiden.– Gleder du deg til å gjeste Norge?– Ja, jeg gleder meg absolutt til å komme til Norge. Jeg

har vært der mange ganger før. Dessuten er det alltid enære å bli invitert som hovedtaler. – Kan du røpe noe av innholdet i presentasjonen din?– Det skal handle om hvordan ergoterapeuter kan bidra

til at eldre opprettholder helsen og fungerer i samfunnet.Utover det vil jeg bare røpe at jeg kommer til å overraskeog provosere dere. Jeg har et litt annerledes syn på ergote-rapi enn mange andre. q

– Jeg vil utfordre norske ergoterapeuter

Susanne Iwarsson hovedforeleser på den norske fagkongressen

Susanne Iwarsson er et av trekkplastrene på den norskefagkongressen i ergoterapi i september. Hun lover at inn-legget hennes vil både overraske og provosere.

Returadresse: Norsk Ergoterapeutforbund Stortingsgt. 2 0158 Oslo

Ønsker du ytterligere informasjon om våre produkter er det bare å besøke vår hjemmeside

www.bardum.no

Copilot

Meywalk mk3

EASys ModularAKKA

ThevoVital

opilotC

amenter omedikvnperiodere sølengr

Demensmadr

oVitalvThe

o på dagtid.g mer ramenter ov edusert bruk a, rvnperiodervnperioder, r

som gir senasDemensmadr

oVital

ansport i bil.or tre fdet det enklerelen har da en leng. Sykkvep taes ahåndgr

der brukehjulstandemrT

opilotopilotC

ansport i bil.de på kun 165 cm som gelen har da en leng

onten kran. Forer sitter f der bruk

el innstigningor enkes fan senkker gangmønsterstimuler

Gåstol med fjæring

ywalk mk3ywalk mk3Me

.el innstigninget. Setet som Gåstol med fjæring

ywalk mk3

eplateElektrisk kjør

vstendig or sel feplateHer har du antagEASyS barne

EASys Modular

elig de beste hodestøttene som Her har du antagmed Modular sete (2 str). ognvEASyS barne

EASys Modular

elig de beste hodestøttene som med Modular sete (2 str).

EASys Modular

vhengighet.ua

elig de beste hodestøttene som Her har du antag

Documents

ergoterapeuten...blant andre Sigrid Aketun, som er ansatt ved Geriatrisk ressurssenter. Hverdagsrehabilitering i Morgendagens omsorg – Hverdagsrehabilitering handler om hvordan det