Erling Eide: Rettsøkonomi 4. avd.Del II Rettsøkonomi og offentlig rett

Kap 5 Lovgivning, forvaltning og dømmende virksomhet

Rettsøkonomiens relevans: Reelle hensyn (C.A. Fleischer, C. Smith, …)

5.1 Lovgivning under markedssvikt og styringssvikt (eksempler)5.1.1 Retten bidrar til oppfyllelse av FK-forutsetningene

- Konkurranseloven (Forbud mot konkurransebegrensende avtaler)- Avtaleloven (Opplysningsplikt, god tro, tvang,…)

5.1.2 Retten bidrar til reduksjon i TK - (jfr. Det betingede, normative Coase-teorem)- Kontraktsrett, selskapsrett, tingsrett, bank- og finansrett, (Bevillinger, reduserer ressursbruk ved innhenting av informasjon)

5.1.3 Retten regulerer privat virksomhet ved (fortsatt) markedssvikt- (jfr. Det normative Hobbes-utsagn)- Forurensningsloven, kringkastingsloven,… (eksterne virkninger)

5.1.4 Retten og styringssvikt (informasjonssvikt, incentivmangel)- Deregulering- Konkurranseutsetting- Offentlige anbud

5.1.2 Transaksjons-, administrasjons- og dødvektskostnader

• Administrasjonskostnader: kostnader ved drift av politiske og administrative organer, herunder informasjonsinnhenting

• Dødvektskostnader: kostnader pga inngrep i markedene

• Dilemma – avveining– TK ved frivillige avtaler vs administrasjons- og

dødvektskostnader ved skattefinansierte, kollektive løsninger

5.2 Forvaltningen• Fullmaktslovgivning

– Skjønnsutøvelse og reelle hensyn

• Kravet til konsekvensutredninger– Plan- og bygningsloven, Forurensningsloven,

…

• Til dels meget fritt skjønn– Hvordan utøves skjønnet? Lite vites– Hvordan bør skjønnet utøves?

• Hjelpemidler: – NKA (med forskjellige verdsettelsesmetoder)

5.3 Dømmende virksomhet• Reelle hensyn

– Økt betydning av reelle hensyn(?)• C. Smith: Rett og økonomi: Noen spredte randmerknader,

Jussens Venner, XIV, 4, Oslo 1979, s. 145-180, s. 180.• Domstolenes og dommernes rolle i fremtidens samfunn.

Foredrag holdt ved det alminnelige dommermøtet, Bergen 19. mai 2000, Juristkontakt nr. 6, 2000, s. 8-15, s. 14.

– Rettferdighet vs effektivitet?• Trine-Lise Wilhelmsen: Avtalelovens § 36 og økonomisk

effektivitet, Tfr, hefte 1, 1995

******************************************************************

5.4 Forklaringer av retten

EffektivitetshypotesenInteressegruppeteorien

Kap. 6 Skatt• 6.1 Effektivitetsvirkninger

– 6.1.1 Skattekiler og dødvektskostnader– Figur 6.1

• E: etterspørselskurve• T: Tilbudskurve• C: Likevektsløsning (pris:9, omsatt mengde:12)• t: skattesats• A: Likevektsløsning med skatt• Konsumentpris: 11• Produsentpris: 6• ABC: dødvektskostnader

Pris, kr.

11

9

6

5

0 12 Mengde, kg

T*

T

E

t=5

C

B

A

8

Figur 6.1 Skattekile og dødvektstap

D

6.1.2 Betydningen av skattebasen

• Figur 6.2– Som figur 6.1, men også med en fordobling av

skattesatsen til 2t.– Dødvektstap med sats t: ABC– Dødvektstap med sats 2t: FGC– En reduksjon i skattesatsen fra 2t til t gir en

større reduksjon i dødvektskostnadene enn en reduksjon fra t til 0

– Reduserte dødvektskostnader og et gitt skatteproveny kan oppnås ved å utvide skattebasen og redusere marginalskattesatser.

B

C

A

G

F

E

T0

T1

T2

Mengde

Pris

t

t

Figur 6.2 Dødvektstap ved to skattenivåer (ABC og FGC)

6.2 Fordelingsvirkninger

• Nytteprinsippet (nytten av offentlige tjenester)• Evneprinsippet (proporsjonal, progressiv eller

regressiv)• Figur 6.3

– Definisjoner som i figur 6.1– OCD: Samfunnsøkonomisk overskudd før skatt– OCF: Produsentoverskudd før skatt– FCD: Konsumentoverskudd før skatt– OBG (=AHI): Produsentoverskudd etter skatt– AHD: Konsumentoverskudd etter skatt– ABGH: Skatteproveny– ABC: Dødvektstap som fordeles på konsumenter og

produsenter

Pris, kr.

H

0 Mengde, kg

T*

T

E t=5

C

B

A

864

D

F

G

Figur 6.3 Avgiftsbelastning ved uelastisk etterspørsel

I

Kap. 7 Sivilprosess

• 7.1 Innledning– Hvordan virker prosessregler?– Hvordan tilpasser rasjonelle aktører seg til

prosessreglene?• Viktig rettspolitisk: avveining mellom nytten av

sakenes rettsavklaring og sakskostnader• Viktig for advokater og parter for å kunne vurdere

forskjellige tvisteløsninger

-

7.2 Rettergangsskritt

• 7.2.1 Hvorfor/hvorfor ikke forlik

– Partenes ulike oppfatninger av hva en sak vil resultere i

• Ulike oppfatninger om rettstilstanden• Usikkerhet om sakens utfall

– Forholdet mellom sakskostnader mv og hva en sak forventes å innbringe

***

– Forutsetter i det følgende rasjonelle aktører (ikke kverulanter)

7.2.2 Grunnleggende adferdsmodellEn potensiell saksøker vurderer å stevne en

motpart for å få erstattet et tap.• Se figur 7.1

– Trinn 1: Saksøker velger å fremme en sak eller la være

– Trinn 2: Hvis sak fremmes, fatter domstolen en beslutning

– Forutsetninger: • Tapende part må dekke sakskostnader• Begge parter har korrekt informasjon om kravets

størrelse om sannsynlighet for at saksøker får medhold

• Partene velger det alternativ som gir størst forventet utfall (= sannsynlighet x beløp)

7.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.)

a

Sak-søker

Dom-stol

Stevning

Ikke sakTrinn 2

Saksøker: 0Saksøkt: 0

Saksøker: kravSaksøkt: (krav + sakskostnader)

Saksøker: sakskostnaderSaksøkt: 0

Medhold

Tap

Utfall

Figur 7.1 Partenes utfall med og uten sak, ikke forliksforhandlinger eller anke

Trinn 1

7.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.)

TalleksempelSituasjonen for (den rasjonelle) Peder Ås:

Tap for Peder Ås: 100 000 NOK

Sannsynlighet for medhold ved å reise sak: 0,6 (60%)

Sakskostnader for hver part 15 000 NOK

Sakens forventede utfall: 0,6 x 100 000 = 60 000

Peder Ås’ forventede sakskostnader: 0,4 x 30 000 = 12 000

Tabell 7.1 Sakens forventede nettoverdi for Peder Ås

Sakens forventede utfall 60 000

- Forventede sakskostnader 12 000

= Sakens forventede nettoverdi 48 000

7.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.)

Talleksempel (forts.)

Situasjonen for (den rasjonelle) Marte Kirkerud:

Forventede sakskostnader: 0,6 X 30 000 = 18 000

Tabell 7.2 Marte Kirkeruds forventede tap

Sakens forventede utfall 60 000

+ Forventede sakskostnader 18 000

= Forventet tap 78 000

7.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.)

Sak eller ikke?

- Peder Ås reiser sak fordi sakens forventede nettoverdi er positiv (48 000)

- Marte Kirkerud vil ikke godta kravet på 100 000 NOK fordi det forventede tap er lavere (78 000)

- Forlik mulig ved et beløp mellom 48 000 og

78 000. (Forutsetter kostnadsfrie forhandlinger)

- Forlik krever enighet om fordeling av samarbeidsoverskuddet (30 000).

Forliksintervall

48000 78000 Kr.

7.2.3 Generaliseringer av grunnmodellenModellen kan generaliseres ved å inkludere:• partenes informasjon om regelverk og om faktum

– flere mulige utfall med tilhørende sannsynligheter (usikkerhet om hvilket beløp domstolen vil fastsette)

• regler om rettsgebyr• forskjellige regler om hvem som skal bære

sakskostnadene• andre kostnader enn de rene sakskostnader• usikkerhet om størrelsen av forskjellige kostnader

– beregning av forventede sakskostnader

• forskjellig holdning til risiko (annet enn risikonøytralitet)