Et nødvendig løft for Norge

Kunstig intelligens endrer verden

Ingen kan si sikkert hvordan morgen-dagen blir, men vi vet at den vil preges av to viktige trender som smelter sammen – skyløsninger og kunstig intelligens. Verktøyene vi nå er i ferd med å skape er så kraftige, annerledes og nyskapende at de kan snu opp-ned på grunnleggende rammeverk i samfunnet. Disse endrin-gene må styres til fellesskapets beste for at den nye teknologien skal få aksept og brukes i samfunnet.

Vi trenger altså nye datasuperkrefterfor å utnytte potensialet utviklingen, men superkrefter må styres.

Det skjer ved at sikre skyløsninger

Den teknologiske utviklingen har tatt enorme skritt de siste ti årene. Fremover vil skrittene erstattes av sjumilssteg.

Kimberly Lein-MathisenAdministrerende direktør

Microsoft Norge

Digitale sjumilssteg

tilrettelegger for at dataene enkelt drar nytte av hverandre på en brukervennlig måte. Da kan historiske data brukes til å forstå hva som har skjedd og analysere sanntidsdata for å lære hvorfor noe skjer. Ved hjelp av kunstig intelligens brukes så tilgjengelig innsikt til å automatisere brukervennlige og ressursbesparende løsninger for virksomheter og individer. Ny teknologi gir fantastiske muligheter, men også nye utfordringer. Skal teknologi drive Norge og resten av verden fremover, trenger vi lover og regler som sikrer tillit - folk bruker kun teknologi de stoler på. Det gjør at teknologien både må fremme innovasjon og beskytte sårbare grupper på en ansvarlig måte.

Microsoft er et teknologiselskap som er verdensledende innen programvare og skyløsninger. Vi har mer enn 40 års fartstid globalt, og har vært i Norge

siden 1990. Våre 600 medarbeidere på landsbasis jobber med innovasjon, utvikling, salg og markedsføring, mens partnernettverket består av over 1700 partnere.

I juni 2018 forsterket Microsoft sin tilstedeværelse i Norge ved å annonsere etableringen av to datasentre. Det som en del av vår globale satsning på intelligente skyløsninger som skal sikre at skydata blir lagret på norsk jord, mens verdi også kan skapes internasjonalt. Microsoft er det første store globale teknologiselskapet som gjør dette i Norge.

Som verdensledende innen programvare og skyløsninger forstår vi at mange kjenner på en usikkerhet for ny teknologi. Derfor har vi utviklet seks etiske prinsipper som vi anser som førende for fremtidens utvikling av kunstig intelligens: rettferdighet, pålitelighet

og trygghet, personvern og sikkerhet, inkludering, åpenhet og ansvarlighet.

Desto bedre vi forstår innholdet i disse prinsippene, jo enklere blir det å regulere innovasjon og utvikling av kunstig intelligens. På veien dit ønsker vi å bidra i den offentlige samtalen og dele av våre erfaringer fra å samarbeide med myndigheter og kunder over hele verden.

Målet er at vi lærer av hverandre og sammen skaper en fremtid som styrker og sikrer fellesskapet.

2 3

5

Norge har et godt utgangspunkt for fremtiden, men nye utfordringer krever nye svar.

«Norsk økonomi står overfor krevende økonomiske utfordringer, og de neste 10-15 årene vil handlingsrommet i finanspolitikken bli langt mindre enn vi er vant til», skriver regjeringen i sin siste perspektivmelding. Inntektene må opp eller utgiftene ned.

Vi vil få en eldre befolkning og flere må jobbe lenger. Samtidig må offentlig sektor bli mer effektiv. For å sikre bedre ressursutnyttelse må kravene til digitalisering og automatisering økes.

Fra slutten av 2020-tallet vil man måtte kutte 5 milliarder kroner i utgifter - per år - for å dekke økende pensjonsutgifter og voksende utgifter til helsesektoren som følge av en eldre befolkning.

Erkjennelsen av at Norge må digitaliseres gjenspeiles i de to siste regjeringsplatt-formene. I Sundvolden-plattformen fra 2013 ble ordet «digital» nevnt 7 ganger.

Norge må digitaliseres

Fem år senere var ordet nevnt 68 ganger i Jeløya-plattformen.

Samtidig har Riksrevisjonen påpekt at de statlige foretakene ikke utnytter digitale gevinster godt nok, og at kommunene i for liten grad har digitalisert sine tjenester. Det betyr ikke at vi ikke er på rett vei, men tempoet og gjennomføringskraften må opp for å nå ambisjonene.

Den teknologiske utviklingen har gjort alle tjenester tilgjengelige på en vanlig mobiltelefon. Innbyggernes forventninger øker i takt med denne utviklingen. En mer digitalisert offentlig sektor vil derfor ikke bare være mer effektiv, den vil også styrke sin egen posisjon som tjenesteleverandør.

For å kunne møte framtidens utfordringer, er vi helt avhengige av kapasitet, kompetanse og samarbeid innenfor dette området. Fremtidens infrastruktur og kapasitet for databehandling er skytjenester. Alle har et ansvar, inkludert oss i teknologisektoren.

Kunstig intelligens gjøres stadig mer tilgjengelig for alle. I løpet av de 20 neste årene vil intelligente maskiner bistå oss i hverdagen på en måte som kan være vanskelig å fatte i dag, men som vi vil ta for gitt i 2038.

Innholdet i hverdagsrutinene til folk flest har endret seg lite fra 1998 og fram til i dag. Vi våkner, oppdaterer oss på nyheter, reiser til jobben og deltar på møter. Mange av oss pleier vennskap, oppsøker helsepersonell ved behov og kobler av med fritidsaktiviteter. Det som har endret seg er hvordan vi gjennomfører mange av hverdagsrutinene våre. Data, skyløsninger og kunstig intelligens smelter nå sammen og lager brukervennlige løsninger på en stadig mer effektiv og individtilpasset måte. Fordi teknologien er til for menneskene. Vi ser kunstig intelligens som et hjelpemiddel til å gjøre oss enda mer kreative, oppfinnsomme og produktive.Dette er bare starten.

På vei til jobben i en selvkjørende bil lager så din digitale hjelper en presentasjon med infografikk basert på ny informasjon fra møtet, og Cortana noterer også dine instruksjoner for hvilke henvendelser den skal besvare gjennom arbeidsdagen. Bedre helseKunstig intelligens vil også brukes til å overvåke og sikre helsetilstanden din. Hvis avvik oppstår, kommer Cortana automatisk til å bestille legetime. Den kan gjennomføres virtuelt fra ditt eget hjem ved at en mobil-enhet måler blodtrykket ditt og analyserer blod- og oksygennivåene. Disse sendes til legen som vurderer resultatene mens konsultasjonen pågår. Takket være kunstig intelligens vil legen så analysere funnene ved å bruke mer enn én terabyte av tilgjengelig helsedata. Dermed kan legen diagnostisere deg nøyaktig og skrive ut en resept basert på dine unike fysiologiske egenskaper.

Det er klart: Du vil trenge pauser fra din automatiserte hverdag i fremtiden. Men du kommer neppe til å ringe et reisebyrå eller bestille en flytur eller et hotellopphold online, slik du gjør i dag. Det vil holde lenge å si: «Cortana, kan du bestille en to ukers ferie?» Umiddelbart vil du få ulike alternativer forelagt, basert på sesong, budsjett,

tilgjengelighet og interesser.Men denne fremtiden tilhører ikke bare de private. Når vi går inn i en tid med stadig flere eldre, vil utviklingen også revolusjonere måten vi bruker offentlige tjenester på. Kunstig intelligens vil være nøkkelen til å tilby effektive tjenester innen alt fra helse til utdanning når budsjettrammene blir strammere. Nye utfordringerDet er fascinerende å se hvordan teknologi har endret måten vi lever og jobber på i løpet av kun 20 år. Skytjenester og kunstig intelligens gjør oss i stand til å bruke tiden vår bedre, være mer produktive og kommunisere mer effektivt. Om få år vil mange dagligdagse og repetitive gjøremål håndteres automatisk. Dermed kan vi bruke vår tid og enorme datamengder til å gjøre store framskritt innen områder som helse, undervisning, jordbruk og transport. Men parallelt med fremskrittene følger komplekse spørsmål og bekymringer. For hvordan sørger vi for at teknologien blir et gode for alle, og hvordan reguleres en utvikling som ofte ligger i forkant av eksisterende lovverk?

Mer om disse temaene på side 10 og 11.

En enklere hverdag

Start på dagenOm 20 år ser vi for oss at din digitale assistent, Cortana, snakker med kalenderen din og andre smart-enheter i hjemmet mens du sover for å planlegge neste dags gjøremål. Den vekker deg på slutten av en søvnsyklus når det er enklest å våkne og sørger for at du har nok tid til å gjøre deg i stand basert på vær, trafikk og planlagt arbeidsdag. Cortana oppdaterer deg så på nyheter, jobbrapporter, venners sosiale medier-aktivitet og minner deg om at det er din søsters bursdag. Og at det sikkert er lurt å si: «Likte du dem?», når hun takker for blomstene som Cortana har bestilt. Dagens første møte gjør du unna hjemme ved å ta på en HoloLens som lar deg delta i det virtuelle møtet med kolleger fra hele verden. Dine innspill oversettes automatisk til de andre deltakernes språk, og når møtet avsluttes har Cortana allerede oppsummert nye gjøremål og sortert dem i hver deltakers kalender.

76

Teknologiutviklere og -brukere bør dele beste praksis for hvordan disse prinsippene kan håndheves i sammen-hengen mellom kunstig intelligens og nye teknologiske muligheter. Jo flere som bidrar, jo bedre rustet er vi når vi skal vurdere hvilke lover og regler som skal gjelde for kunstig intelligens.

Kunstig intelligens (AI) vil tjene fellesskapet best ved å oppnå sitt fulle potensial. Da må utviklingen skje innenfor et rammeverk som setter mennesket i sentrum og som reflekterer tidløse verdier. I Microsoft har vi identifisert seks etiske AI-prinsipper som vi mener bør ligge til grunn for en slik utvikling.

Seks etiske AI-prinsipper

• Rettferdighet• Pålitelighet og trygghet• Personvern og sikkerhet• Inkludering• Åpenhet• Ansvarlighet

Kunstig intelligens er fortsatt i en tidlig fase. Nå er derfor tiden inne for at vi kommer sammen og diskuterer hvordan utviklingen skal skje, hvilke prinsipper som skal styre og hvilket lovverk som skal gjelde.

Det er mye vi ikke vet om kunstig intelligens. Noen åpenbare eksempler er; hvilke lover skal regulere dette i framtiden? Hva vil kunstig intelligens gjøre med jobbene våre? Hvordan vil arbeidsmarkedet endres?

Konsekvenser og tiltak

Prinsippene førstÉn ting er imidlertid sikkert. Teknologiutviklingen er altfor viktig til å overlates til teknologene alene. Myndigheter, næringsliv, akademia og samfunnsaktører må delta i dialogen. I tillegg trengs innsikt fra humane disipliner som filosofi og kritisk tenkning for hvordan styre maskiner som i økende grad ligner på mennesker. Samtidig vil det være uklokt å forhaste arbeidet med å ferdigstille lover og regler for en teknologi som fortsatt utvikles og modnes. Da vil kartet forhindre terrenget fra å vokse frem. Parallelt med at kunstig

intelligens utvikles bør tiden brukes på å føre en samtale om hvilke etiske prinsipper reguleringen skal bygges på (side 8-9). Med et etisk fundament på plass blir det både enklere og mer forutsigbart å bestemme de juridiske rammene for kunstig intelligens i framtiden. Framtidens arbeidsmarkedKunstig intelligens vil endre både utdanningssektoren og arbeidsmarkedet. Nye måter å tenke ferdigheter og opplæring på vil kreves for å sikre at arbeidstakere er forberedt på fremtiden, og et godt tilfang av talenter for kritiske jobber. Det gjør at utdanningsinstitusjoner må forberede elever og studenter på en digital fremtid som innebærer livslang læring og fremtidige ferdigheter. Et eksempel på tiltak er at koding bør inn i læreplanen fra første trinn, slik at elevene kan lære programmering ved hjelp av for eksempel spill. Studenter bør allerede ved skolestart kobles til arbeidslivet, og det bør tilrettelegges for arbeid parallelt med studier i større grad enn i dag. Kapasiteten

må også økes på utdannings- og forskningsinstitusjoner. På grunnleggende nivå må studenter, lærere og forskere få enklere tilgang til blant annet skytjenester, smarte enheter og smarte bygninger. Dernest må det satses mer på vitenskap, teknologi og matematikk. Dette er ferdigheter vi vet blir mer etterspurt i årene som kommer. Dessverre eksisterer det et gap mellom dagens ferdighetskrav og ferdighetene som vil kreves i en datadrevet økonomi. Både private og offentlige virksomheter må også ta et større ansvar for at sine ansatte har nødvendig digital kompetanse. Til dels handler det om at ledere må revurdere hvordan de rekrutterer og evaluerer talenter. Vel så viktig blir det å tilrettelegge for tilpasset og livslang læring. Alle arbeidsområder vil kreve digital kompetanse. Derfor vil også alle virksomheter trenge å tilby opplæring på arbeidsplassen for at ansatte skal få nye ferdigheter og tilgang til etter- og videreutdanning. Det beste svaret på trusselen om at datamaskiner vil overta jobbene våre er å ruste de ansatte med best mulig kompetanse.

Antallet cyber-angrep fra statlige aktører har økt i takt med den teknologiske ut-viklingen. Verken sivile, virksomheter eller institusjoner skånes. Det digitale rommet drives, administreres og sikres av private aktører. Alle har et ansvar, og det haster å få på plass et sterkere privat-offentlig samarbeid om å bekjempe truslene.

Lover og regler trengs for hvordan stater kan opptre i det digitale rommet. Genèvekonvensjonen beskytter menneskers rettigheter i krig. Nå trengs en digital Genèvekonvensjon for å beskytte sivilsamfunnet på internett i fredstid ved å forplikte nasjoner til ikke

å angripe sivile eller politiske mål, immaterielle rettigheter osv. I en slik konvensjon har teknologiselskapene en rolle som tilretteleggere, slik Røde Kors har i å beskytte sivile i krig. Med Microsoft i spissen har internasjonale teknologiselskaper

forpliktet seg ved en Cybersecurity Tech Accord til å beskytte kunder verden over mot angrep. I Norge har vi sammen med Norges Røde Kors startet en dialog med myndighetene, næringslivet og sivilsamfunnet om cyberangrep og folkeretten. Sammen kan vi sørge for at Norge tar en sentral rolle i arbeidet med å få et nødvendig etisk og moralsk rammeverk på plass.

Digital Genèvekonvensjon

Data og innovasjon for en hel bransjeUtfordring: Mange selskaper har tilgang til egne, sine kunders og samarbeidspartneres data. Men de mangler verktøy for å utnytte dataenes fulle potensial. Teknologisk løsning:DNV GL utvikler en data-skytjeneste sammen med andre ledende maritime og energiselskaper. Hensikten er ikke å eie mest mulig data, men å kvalitetssikre, gjøre nytte av, kombinere og lagre data for analyse og benchmarking. Ved å tilby kundene økt datainnsikt blir det enklere for aktørene sammen å skape innovasjon. Viktige innovasjonsområder er redusert nedetid, sikkerhet, forutsigbart vedlike-hold, ytelsesprognoser, energieffektivitet og risikostyring.

12 13

Identifiserer dysleksiUtfordring: Eksisterende metoder for å diagnostisere dysleksi er mangelfulle, og mange barn får ikke hjelpen de trenger. Teknologisk løsning:Det er både ressurs- og tidkrevende å fastslå om noen har dysleksi. Men dette kan snart endres. Forskere ved Karolinska Institutet i Stockholm har utviklet et skybasert skjermverktøy som gjenkjenner uvanlige bevegelsesmønstre for øynene når folk leser. Et slikt mønster er en indikator på dysleksi. Informasjonen sendes til en analytisk motor i skyen som behandler dataene og anslår sannsynligheten for at personen har diagnosen.For å teste verktøyet har forskerne lansert et pilotprogram der 1000 elever vurderes. Målet er å evaluere effektiviteten av verktøyet og avgjøre om det kan

Virtuell korttidsavdelingUtfordring:Mange ferdigbehandlede pasienter på sykehus ønsker å reise hjem fremfor å tilbringe tid på korttidsavdeling på institusjon. Institusjonsopphold medfører også ofte en betydelig utgift for kommunen. Teknologisk løsning:Halden kommune har utviklet tilbudet Virtuell korttidsavdeling som lar ferdigbehandlede pasienter skrives inn i eget hjem i stedet for en offentlig korttidsavdeling. Målet er minst like godt tilbud i eget hjem som ved innleggelse og færre reinnleggelser. Pasienten kan kontakte et responssenter via videoløsning på nettbrett eller toveis digital trygghetsalarm, som også automatisk lokaliserer pasienten.Dedikerte apper forenkler kommunikas-jonen mellom helsepersonell og pasienten, og responssenteret sender oppdrag til hjemmesykepleien og annet helsepersonell etter behov.

kommersialiseres. Forskerne undersøker også om verktøyet kan tilpasses for å identifisere personer som kan ha Parkinsons, ADHD, autisme og schizofreni.

3D-briller i operasjonssalenUtfordring: Det er begrenset hvor godt kirurger kan forberede seg til operasjoner ved å bruke tradisjonelle hjelpemidler. Teknologisk løsning:Kirurger ved Rikshospitalet bruker HoloLens til å planlegge kompliserte inngrep i et realistisk og risikofritt miljø før operasjonen begynner. Ved hjelp av en applikasjon blir eksisterende 3D-modeller av individuelle pasienters kroppsorganer visualisert, noe som gjør det enklere for kirurgene å planlegge operasjonen. Dermed reduseres risikoen for pasienten ved at kirurgene tar i bruk nyskapende behandlingsmetoder.

Med én fot i framtidenMicrosoft bistår aktører i hele verden med å utvikle ogimplementere skytjenester og kunstig intelligens-løsninger. På hver sin måte viser disse fire eksemplene hvordan ny teknologi brukes for å skape brukervennlige løsninger.

Legene kan se organene før operasjon (Foto: Sopra Steria, Hanne Kristine Fjellheim)

Eldre får helsehjelp i sin egen stue (Foto: DNx, Anita Arntzen)

Nye jobber og økonomisk vekst oppstår når man tilrettelegger for en varslet utvikling, fremfor å ignorere, utsette eller motarbeide den. Det gjør at det hersker liten tvil om at virksomhetene og landene som omfavner skytjenester og kunstig intelligens vil være de samme som klarer seg best i æraen verden er på vei inn i. Kunstig intelligens vil utvilsomt forbedre og forenkle livene våre på mange måter og arenaer, og vil være en del av løsningen på store samfunnsutfordringer. Samtidig må vi betrakte framtiden med et kritisk blikk. Vi må være tidlig ute med å adressere be-hovet for klare etiske prinsipper, nasjonal og internasjonal lovgivning og livslang læring, som gir tillit til at teknologien er ansvarlig, inkluderende og til å stole på. I Microsoft utvikler vi tjenester innen både skytjenester og kunstig intelligens.

Veien videreDet gjør at vi kan mye om teknologien og dens muligheter. Det betyr imidlertid ikke at vi sitter på alle svarene på hvilken rolle den bør spille i samfunnet. Vi deltar gjerne i dialoger rundt aktuelle temaer. Men for at fellesskapet skal komme fram til gode løsninger må også folkevalgte, akademia, næringslivet, organisasjoner og engasjerte samfunnsaktører ta sin del av ansvaret og engasjere seg.

Gode meningsutvekslinger og samar-beid på tvers av egne primærinteresser kjennetegner det offentlige ordskiftet i Norge. La oss bygge på den tradisjonen på veien videre mot en teknologisk verden som nærmer seg raskt. Det gjør vi ved å løfte diskusjonen om utvikling ut av datarommet og inn i samfunnsdebatten. Kun da kan vi lage lovverk som sikrer personvernet og tilpasses framtidens arbeidsmarked.

15

Microsoft NorgeTelefon: 23 50 05 00 Hverdager: 09:00-18:00

Telefon: 22 02 25 78Hverdager: 08:00-16:00

Lysaker Torg 45 microsoft.com