ET NNNNNNNNNNNN - Regjeringen.no · 2018-02-26 · i Tilpasning av regnskapsregler til IFRS Innhold 1 Innledning 1.1 1.2 Bakgrunn Kriterier for IFRS-tilpasning 2 Generelle krav til

NNNNNNNNNNNN ETIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII RYOOOOOOOOOOOOOOO A Y

Banker, kredittforetak o

Tilpasning av regnskapsregler til IFRS

2 lFinanstilsynet

i

i


Innhold

1 Innledning1.11.2

Bakgrunn

Kriterier for IFRS-tilpasning

2 Generelle krav til utarbeidelse av årsregnskap2.12.22.3

Gjeldende rettIFRSFinanstilsynets vurdering

3 Innregning og måling3.1

3.2

3.3

3.4

Reguleringsform3.1.1 Gjeldende rett3.1.2 IFRS3.1.3 Finanstilsynets vurderingFinansielle instrumenter - tapsregler3.2.1 Gjeldende rett3.2.2 IFRS 9 - tapsregler3.2.3 Finanstilsynets vurderingFinansielle instrumenter (utenom tapsregler)3.3.1 Gjeldende rett3.3.2 IFRS3.3.3 Finanstilsynets vurderingInvestering i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte

virksomheter

3.5

3.6

3.7

3.4.1 Gjeldende rett3.4.2 IFRS3.4.3 Finanstilsynets vurderingEiendom og andre varige driftsmidler3.5.1 Gjeldende rett3.5.2 IFRS3.5.3 Finanstilsynets vurderingLeieavtaler3.6.1 Gjeldende rett3.6.2 IFRS3.6.3 Finanstilsynets vurderingAndre områder

4 Oppstillingsplaner4.1

4.2

4.3

Resultatregnskap4.1.1 Gjeldende rett4.1.2 IFRS4.1.3 Finanstilsynets vurderingBalanse4.2.1 Gjeldende rett4.2.2 IFRS4.2.3 Finanstilsynets vurderingOppstillingsplan over endringer i egenkapital4.3.1 Gjeldende rett

Finanstilsynet l 3


4.3.2 IFRS4.3.3 Finanstilsynets vurdering

4.4 Presentasjon av finansielle instrumenter4.4.1 Gjeldende rett4.4.2 IFRS4.4.3 Finanstilsynets vurdering

5 Noteoppiysninger5.1 Reguleringsform

5.1.1 Gjeldende rett5.1.2 IFRS5.1.3 Finanstilsynets vurdering

5.2 Opplysninger om finansielle instrumenter5.2.1 Gjeldende rett5.2.2 IFRS5.2.3 Finanstilsynets vurdering

5.3 Andre opplysningskrav

6 Delårsregnskap6.1 Gjeldende rett6.2 IFRS6.3 Finanstilsynets vurdering

7 Regler om forenklet anvendelse av IFRS7.1 Gjeldende rett7.2 Finanstilsynets vurdering

8 ikrafttredelse og overgangsregler8.1 Ikrafttredelse8.2 Overgangsregler

9 Økonomiske og administrative konsekvenser

10 Merknader til forskriftsbestemmelser

11 Utkast til forskriftsbestemmelser

4 l Finanstilsynet

191919192020

21212121212222222223

24242424

252525

262626

28

29

36

o


1 lnnledning

1.1 Bakgrunn

Regnskapsreglene for norske banker, kredittforetak og finansieringsforetak er forskjelligeavhengig av om institusj onenl har utstedt noterte verdipapirer eller ikke. Førstnevnte gruppeskal utarbeide selskapsregnskap etter IFRS eller etter regler om forenklet IFRS. Sistnevntegruppe kan velge å utarbeide selskapsregnskap etter IFRS, regler om forenklet IFRS eller etternasjonale regler. De fleste institusjoner uten utstedte noterte verdipapirer anvender nasjonaleregler. Forskjellene mellom IFRS/forenklet IFRS på den ene side og nasjonale regler på denannen side vanskeliggjør sammenligning mellom institusjonene.

Finanstilsynet utarbeidet i 2012 et høringsnotat med forslag til IFRS-tilpasning for unoterteinstitusjoner. Finansdepartementet besluttet etter gjennomført høring ikke å vedta forslaget,blant annet som følge av at det var uklart når fullstendig standard om fmansielle instrumenter(IFRS 9) med nye tapsregler ville være ferdig og tre i kraft.

IFRS 9 med nye tapsregler er nå vedtatt av IASB, og har pliktig virkningstidspunkt forregnskapsår som starter 1. januar 2018 eller senere. Finansdepartementet ba i brev av 17.

november 2015 Finanstilsynet gjøre en ny vurdering av tilpasning til IFRS for unoterte bankernår IFRS 9 er EU-godkj ent. En sentral problemstilling som bes vurdert, er om det skal

utarbeides en oppdatert utlånsforskrift eller om bestemmelsene i IFRS 9 skal gjelde direkte.EU godkjente standarden 22. november 2016.

På bakgrunn av oppdrag fra Finansdepartementet har Finanstilsynet i dette høringsnotatetutarbeidet et nytt forslag til IFRS -tilpasning av regnskapsreglene for unoterte institusjoner.Høringsnotatet inneholder også forslag til endringer i reglene for forenklet anvendelse avIFRS, se kapittel 7. Regnskapslovutvalgets forslag til ny regnskapslov, se NOU 2015: 10 ogNOU 2016:11, er ikke hensyntatt i dette høringsnotatet. Finanstilsynet vil vurdere behovet forjusteringer når departementets proposisjon foreligger.

1.2 Kriterier for IFRS-tilpasning

Finanstilsynet har ved utformingen av forslaget i dette høringsnotatet lagt vekt på følgende trekriterier:

1. Hensynet til sammenlignbarhet og forståelighet tilsier at regnskapsreglene for noterteog unoterte banker, kredittforetak og fmansieringsforetak er mest mulig

sammenfallende.

2. Hensynet til at mindre foretak har begrensede ressurser kan tilsi enkelte forenklinger iregelverket for disse foretakene. Standardiserte oppstillingsplaner antas å være enforenkling av regelverket.

3. Hensynet til reglenes tilgjengelighet tilsier at forskriften i minst mulig grad henviser tilannet regelverk enn IFRS og utfonnes med tanke på å minimere vedlikeholdsbehovet.

1 Institusjon brukes som begrep i dette høringsnotatet for foretak omfattet av årsregnskapsforskriften, jf. utkast til§ 1-2 første ledd.

Finanstilsynet l 5


Finanstilsynet har vurdert ulike tilnærminger til hvordan regelverket bør utformes. Ihøringsnotatet fra 2012 ble det foreslått at forenklinger fi'a IFRS kunne gjennomføres ved åtillate foretakene å anvende regnskapsloven og god regnskapsskikk på mindre sentraleområder. Ulempen med dette altemativet er at forslaget viderefører et tosporetreguleringssystem som er kompliserende for brukerne. Det forhold at regnskapsloven erforeslått endret gjør at gjeldende regnskapspraksis uansett ikke kan videreføres.

En alternativ tilnærming er å bygge på IFRS sin egen standard for små og mellomstoreforetak (IFRS for SMEs). Denne standarden er imidlertid utviklet med tanke på foretakgenerelt. Det fremgår av virkeområdet til standarden at den blant annet ikke er beregnet påbanker.

En tredje tilnærming er å la IFRS være utgangspunktet for reguleringen og foreta en konkretkost-/nytte vurdering av IFRS -kravene. Finanstilsynet har i dette høringsnotatet valgtsistnevnte tilnærming. Det er lagt til grunn at det ikke er nødvendig med lettelser frastandarder som normalt ikke er relevante for mindre banker, kredittforetak ogfmansieringsforetak.

6 l Finanstilsynet

o


2 Generelle krav til utarbeidelse av

årsregnskap

2.1 Gjeldende rett

Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av foretakets/konsemet eiendeler og gjeld,finansielle stilling og resultat, jf. regnskapsloven § 3-2a. Årsregnskapet skal inneholderesultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger, jf. regnskapsloven§ 3-2. I tillegg kan årsregnskapet inneholde en egen oppstilling over endringer i egenkapital.For morselskap består årsregnskapet av selskapsregnskap og konsernregnskap. Nærmereregler om presentasjon og utarbeidelse av konsernregnskap følger av regnskapsloven §§ 3-6til 3-8 og norsk regnskapsstandard nr. 17 Virksomhetslçjøp og konsernregnskap.

Regnskapsloven kapittel 4 inneholder ett sett med grunnleggende regnskapsprinsipper medblant annet overordnede prinsipper om transaksj onsmåling og sammenstilling av inntekter ogkostnader. Det er også bestemmelser om regnskapsestimater, prinsippendringer, konsistentprinsippanvendelse, forutsetning om fortsatt drift og om at utarbeidelse av årsregnskapet skalforetas i samsvar med god regnskapsskikk. Norske regnskapsstandarder er ment å gi uttrykk

for hva som er å anse som god regnskapsskikk.

2.2 IFRS

IAS 1 Presentasjon av finansregnskap inneholder grunnleggende krav til utarbeidelse ogpresentasjon av fmansregnskap. Finansregnskap skal gi en dekkende fremstilling av foretaketsfinansielle stilling, finansielle inntjening og kontantstrømmer. Et fullstendig fmansregnskapinneholder balanse, resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital,

kontantstrømoppstilling og noter. Standarden inneholder også bestemmelser om blant annetfortsatt drift, vesentlighet og sammenslåing av regnskapsposter, nettopresentasjon ogsarnrnenligningsinforrnasjon.

IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil inneholder krav

for valg og endring av regnskapsprinsipper samt krav til noteopplysninger når regnskaps-prinsipper er endret. I tillegg inneholder standarden krav om regnskapsføring av endringer iregnskapsmessige estimater og korrigering av feil samt tilhørende notekrav.

IAS 10 Hendelser etter rapporteringsperioden inneholder bestemmelser som klargjør hvilkehendelser som inntreffer etter rapporteringsperioden som påvirker regnskapstallene i periodenog hvilke hendelser som kim kreves opplyst i noter.

IFRS 10 Konsernregnskap inneholder prinsipper for presentasjon og utarbeidelse avkonsernregnskap.

Finanstilsynet l 7


2.3 Finanstilsynets vurdering

Finanstilsynet anser de generelle kravene til utarbeidelse av finansregnskap omtalt i avsnitt2.2 som sentrale for utarbeidelsen av årsregnskap. Det antas at en overgang fra gjeldenderegler til IFRS på disse områdene ikke vil være spesielt utfordrende for institusjonene.Finanstilsynet foreslår følgelig ingen lettelser fra nevnte standarder.

8 l Finanstilsynet

\


3 Innregning og måling

3.1 Reguleringsform

3.1.1 Gjeldende rett

Vurderingsregler (regler om innregning og måling) for banker, kredittforetak ogfinansieringsforetak som anvender nasjonale regler, finnes dels i årsregnskapsforskriftenkapittel 3 og utlånsforskriften, dels i regnskapsloven kapittel 4 og 5, dels i norskeregnskapsstandarder og dels i IFRS.

Regnskapsføring av tap på utlån og garantier er regulert i utlånsforskriften. Vurderingsreglerfor markedsbaserte fmansielle instrumenter er gitt i regnskapsloven § 5-8 medtilleggsbestemmelse i årsregnskapsforskriften § 3-2. Vurderingsregler for gjeld er dels gitt iårsregnskapsforskriften § 3-3, dels i regnskapsloven kapittel 5 og dels i norskeregnskapsstandarder. Investeringer som holdes til forfall og ytelser til ansatte skal etterårsregnskapsforskriften §§ 3-4 og 3-5 innregnes og måles etter IFRS (henholdsvis IAS 39 ogIAS 19).

For innregning og måling av øvrige eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader gjelderregnskapsloven kapittel 4 og 5. Norske regnskapsstandarder utfyller bestemmelsene iregnskapsloven kapittel 4 og 5, men er ikke rettslig bindende.

3.1.2 IFRS

I IFRS er regler om innregning og måling gitt i en rekke enkeltstandarder. Av de mer sentralestandardene for norske institusjoner kan nevnes:

0 IFRS 9 Finansielle instrumenter (gjeldende fra 2018 — erstatter IAS 39) som blantannet regulerer regnskapsføring av utlån, herunder nedskrivning for tap. Standardendekker også regnskapsføring av andre gjeldsinstrumenter (obligasjoner mv),egenkapitalinstrumenter (aksjer, egenkapitalbevis mv.) og finansielle derivater.

0 IFRS 13 Måling av virkelig verdi som regulerer hvordan virkelig verdi av finansielleinstrumenter og andre eiendeler skal beregnes.

0 IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr som regulerer regnskapsføring av eierbenyttet

eiendom og andre varige driftsmidler.

0 IAS 19 Ytelser til ansatte som blant annet regulerer regnskapsføring av

pensjonsforpliktelser for egne ansatte.

0 IAS 27 Separat finansregnskap som regulerer regnskapsføring i selskapsregnskapetav investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollertevirksomheter.

0 LAS 28 Investering i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet regulererregnskapsføring i konsemregnskapet av nevnte foretak/virksomheter.

0 IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger inneholder regler for hvordan oppkjøp avvirksomheter og andre virksomhetssarnmenslutninger skal innregnes og måles ifinansregnskapet.

Finanstilsynet l9


Innholdet i IFRS er under stadig utvikling. Standarder blir justert og nye kommer til. ForutenIFRS 9 ventes to andre nye standarder å tre i kraft de nærmeste to årene. IFRS 15 Inntekter

fra kundekontrakterz er en ny standard som ble EU-godkjent i oktober 2016 med pliktigikrafttredelse for noterte foretak fra 2018. IFRS 16 Leieavtaler er en ny standard som ventesvurdert for EU-godkjenning i 2017. Forutsatt EU-godkj enning vil standarden ha pliktigikrafttredelse for noterte foretak fra 2019.

3.1.3 Finanstilsynets vurdering

Valg av reguleringsform har betydning for reglenes tilgjengelighet og vedlikeholdsbehov. Iårsregnskapsforskriftene som gjelder for forsikringsforetak er det egne bestemmelser for blantannet fmansielle instrumenter, investeringseiendom, eierbenyttet eiendom og ytelser tilansatte med henvisning til respektive enkeltstandarder i IFRS. Noterte foretak forholder segtil IFRS direkte (selv om den formelle reguleringen skjer via regnskapsloven § 3-9). Etterhvert som endringer i IFRS blir EU-godkj ent blir endringene automatisk gjort gjeldende fornorske noterte foretak.

F inanstilsynet foreslår at det innledningsvis i årsregnskapsforskriften for banker,kredittforetak og fmansieringsforetak gis en generell bestemmelse om at kravene i IFRSgjelder med mindre noe annet følger av forskriften, se utkast til §§ 1-3 og 1-4. Iårsregnskapsforskriflens kapittel om innregning og måling inntas kim bestemmelser somregulerer avvik fra reglene om innregning og måling i IFRS. Regnskapsprodusenter og andrebrukere av regnskapsreglene vil uansett måtte forholde seg til IFRS direkte. Ved endringer i

IFRS vil regelverket oppdateres løpende samtidig med at kravene gjøres gjeldende for denoterte foretakene. På den måten reduseres behovet for vedlikehold av forskriften.

Nærmere vurdering av behovet for lettelser fra kravene om innregning og måling i IFRS ergitt i avsnitt 3.2 til 3.7.

3.2 Finansielle instrumenter - tapsregler


Utlån skal vurderes til amortisert kost med nedskrivning for tap etter reglene i forskrift omregnskapsmessig behandling av utlån og garantier i fmansinstitusj oner (utlånsforskriften).

Forskriften ble utarbeidet i forbindelse med overgangen til IFRS i 2005, med tanke på bådenoterte og unoterte institusjoner. I 2005 og 2006 måtte noterte institusjoner utarbeideselskapsregnskap etter nasjonale regler, mens IFRS gjaldt for konsernregnskapet. Detmedførte merarbeid for institusjonene ved at korrigert selskapsregnskap måtte utarbeides for åkunne benyttes som grunnlag for utarbeidelse av konsernregnskap. For å redusere byrden forde noterte institusjonene ble utlånsforskriften utformet slik at løsninger som var tillatt etterIFRS (IAS 39) også ble ansett tillatt etter utlånsforskriften. Fra 2007 har noterte institusjoneranvendt IAS 39 (istedenfor utlånsforskriften) også i selskapsregnskapet.

Utlånsforskriften inneholder én bestemmelse som avviker fra IAS 39. Bestemmelsen åpnerfor at institusjonene kan resultatføre etableringsgebyrer direkte, mens IAS 39 krever

2 Uoffisiell oversettelse av Revenue from Contracts with Customers

10 lFinanstilsynet

I


periodisering. Bestemmelsen ble tatt inn for å gi de mindre institusjonene mulighet til åvidereføre tidligere praksis.

Nedskrivning for tap etter IAS 39 og utlånsforskriften kan kun foretas dersom det foreliggerobjektive indikasjoner3 for verdifall (kalles "incurred loss"-modellen). Obj ektive indikasjonerpå at et utlån har verdifall kan blant annet være vesentlige finansielle vanskeligheter hosdebitor og mislighold. Obj ektive indikasjoner for at en gruppe av utlån har verdifall omfatterobserverbare data som fører til en målbar reduksjon i estimerte fremtidige kontantstrømmerfra utlånsgruppen.

Incurred loss-modellen ble utviklet for å hindre at foretakene etablerte skjulte reserver for åjevne ut resultater i dårlige tider4. Under fmanskrisen ble det fra flere hold reist kritikk mot atregelverket medførte en overvurdering av renteinntekter i periodene før en tapshendelseinntreffer og at tapene regnskapsføres for sent.

3.2.2 IFRS 9 - tapsregler

De nye tapsreglene i IFRS 9 krever at det beregnes forventet kredittap på alle utlån, enten 12-mnd forventet kredittap eller såkalt "lifetime" forventet kredittap. På nye og friske utlån skaldet foretas en nedskrivning for forventet kredittap kommende 12 måneder. Der hvor utlånetskredittrisiko har økt vesentlig siden etableringstidspunktet, skal det foretas en nedskrivningfor forventet kredittap over utlånets levetid.

Forventet tap skal reflektere rimelig og dokumenterbar informasjon om fortid, nåtid ogfremtid som er tilgjengelig uten uforholdsmessige kostnader eller arbeidsinnsats. Forventetkredittap kan beregnes som forventet rnisligholdssannsynlighet (12 mnd eller lifetime)multiplisert med tap gitt mislighold (PD x LGD). Andre beregningsmetoder kan benyttes. Deter anledning til å benytte praktiske forenklinger dersom det er forenlig med prinsippene forberegning av forventet tap.


I oppdraget fra Finansdepartementet bes det spesifikt om at Finanstilsynet vurderer hvorvidtgjeldende utlånsforskrift skal oppdateres eller om IFRS 9 skal gjelde direkte. Dersomutlånsforskriften skal oppdateres for å reflektere de nye tapsreglene i IFRS 9, må formåletmed å utarbeide en oppdatert utlånsforskrift først avklares. Formålet med en oppdatertforskrift kan være å:

1. Gjøre IFRS-reglene lettere tilgjengelig,

2. Tillate avvik fra IFRS 9 ut fra forenklingshensyn, eller

3. Påvirke nedskrivningspraksis gjennom å innsnevre skjønnsrommet i IFRS 9.

Gjeldende utlånsforskrift ble utformet med formål om å gjøre IFRS-reglene letteretilgjengelig og ut fra forenklingshensyn (formål 1 og 2). Den ble utformet ved athovedprinsippene fra IAS 39 (standarden og vedlegg) ble inntatt som forskriftsbestemmelser.Ulempen ved en slik regulering er at man uansett må se hen til IFRS for å forstå betydningenav bestemmelsene. Situasjonen er annerledes nå enn i 2005. Bestemmelsene om

tapsnedskrivning i IFRS 9 er utformet med tanke på bankers virksomhet. IFRS somregnskapsspråk er mer kjent og foreslås gjort gjeldende for de mindre bankene også på andre

3 Objektive indikasjoner i IAS 39 er det samme som objektive bevis i utlånsforskriften4 IASB Project Summary IFRS 9 Financial Instruments

Finanstilsynet l1 1


områder enn tap. Etter Finanstilsynets vurdering er det begrenset nytte av å utforme enutlånsforskrift ut fra formål 1 alene.

Når det gjelder behovet for forenklinger (formål 2), gir tapsreglene i IFRS 9 rom for uliketilnærminger for beregning av forventet tap basert på rimelig og dokumenterbar informasjonsom er tilgjengelig uten unødige kostnader eller arbeidsinnsats. Praktiske forenklinger ertillatt såfremt beregningen er konsistent med prinsippene for beregning av forventet tap.Regelverket åpner med andre ord opp for at mindre institusjoner kan ha en annen tilnærmingtil beregning av tap enn større institusjoner. Det tilsier at det ikke er behov for lettelser fraIFRS-kravene for unoterte institusjoner.

IFRS 9 åpner for ulike metoder og skjønn som kan medføre ulik praksis bankene imellom.For å sikre ensartet praksis, kunne det vært hensiktsmessig med nænnere regulering sominnsnevrer skjønnsrommet. Irmsnevring av skj ønnsrommet for nedskrivningspraksis i IFRS 9gjennom forskriftsregulering (formål 3), er imidlertid krevende å gjøre uten nærmere erfaring.Det er derfor vanskelig å vurdere behovet for eventuelle innsnevringer av skj ønnsrommet iIFRS 9, før Finanstilsynet har tilsynserfaring knyttet til bankenes praktiseringer av

standarden.

I overgangen til nytt regelverk er det viktig hvordan institusjonene utvikler modellene forberegning av forventet tap. Europeiske banktilsynsmyndigheter er i ferd med å ferdigstille enveiledning om bankenes kredittrisikostyring og regnskapsføring av forventet kredittaps.Formålet er å sikre god kredittrisikostyring knyttet til innføring og anvendelse avregnskapsregler for forventet kredittap. Finanstilsynet ser det som mer hensiktsmessig å følgeopp institusjonenes innføring av nye tapsregler med utgangspunkt i EBA-veiledningen.

Finanstilsynet foreslår at utlånsforskriften oppheves og at tapsreglene i IFRS 9 gjøresgjeldende direkte gjennom den generelle IFRS -bestemmelsen foreslått i utkast til § 1-4.

3.3 Finansielle instrumenter (utenom tapsregler)


Banker, kredittforetak og fmansieringsforetak som anvender nasjonale regler, skal klassifiserefinansielle eiendeler i en av følgende målekategorier:

1. Handelsportefølj en (virkeli g verdi)

2. Omløpsmidler (laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi)

3. Utlån (amortisert kost)

4. Investeringer som holdes til forfall (amortisert kost)

5. Anleggsmidler for øvrig (anskaffelseskost med betinget nedskrivníngsplikt)

Finansielle forpliktelser som inngår i handelsportefølj en måles til virkelig verdi(regnskapsloven§ 5-8 og årsregnskapsforskriften § 3-2 første ledd og § 3-3 første ledd førstepunktum). Øvrige finansielle forpliktelser er underlagt samme bestemmelser som finansielleeiendeler, jf. regnskapsloven§ 5-13 og årsregr1skapsforskriften § 3-3. Ipraksis regnskapsføresfinansielle forpliktelser som regel til amortisert kost.

5 Et utkast har vært på høring - EBA Consultation Paper Draft Guidelines on credit institutions 'credit riskmanagement practices and accunting for expected credit losses.

12 l Finanstilsynet


Ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode, jf. regiiskapsloven § 4-1 førsteledd nr. 5. Ved verdisikring kan sikringsinstrument vurderes til virkelig verdi med tilhørendejustering av sikringsobj ekt. Altemativt kan resultatføring av verdiendring utsettes tilsikringsinstrumentet realiseres. Sikringsobjektet balanseføres i så fall til den verdi somreflekterer effekten av sikringen, jf. Norsk RegnskapsStandard 18 Finansielle eiendeler ogforpliktelser (NRS 18). Standarden inneholder også omtale av kontantstrømsikring,sikringseffektivitet og sikringsdokumentasj on.

Det er ikke gitt eksplisitte regler i regnskapsloven om innregning og fraregning av finansielleinstrumenter, utover at transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på

transaksjonstidspunktet, jf. regnskapsloven § 4-l første ledd nr. l. Etter NRS 18 punkt 18 skalfinansielle instrumenter føres ut av balansen (fraregnes) når de bortfaller eller når detforeligger en transaksj on eller annet forhold som innebærer at det vesentligste av risiko er

overført til en annen part. Innregning og fraregning av salgs- og gjenkjøpstransaksjoner ernænnere regulert i årsregnskapsforskiifren § 7-2.

3.3.2 IFRS

Målekategorier

Finansielle eiendeler skal, etter IFRS 9, klassifiseres i en av følgende målekategorier:

l. amortisert kost

2. virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI)

3. virkelig verdi med verdiendring over resultat

I målekategori 1 (amortisert kost) inngår kim finansielle eiendeler som innehas i envirksomhetsmodell der formålet er å motta kontraktsfestede kontantstrømmer fra eiendelene.Videre er det en forutsetning at kontraktens kontantstrømmer utelukkende er renter ogtilbakebetaling av hovedstol. Det vil si at kun gjeldsinstrumenter, som eksempelvis utlån, kaninngå i denne kategorien.

Gjeldsinstrumenter som ikke oppfyller kriteriene til klassifikasjon i kategori 1, skal måles tilvirkelig verdi. Irivesteringer i egenkapitalinstrumenter og derivater skal alltid måles til

virkelig verdi. Standarden inneholder nærmere kriterier for klassifikasjon i målekategori 2 og3. Nærmere regler om hvordan virkelig verdi beregnes er gitt i en egen standard - IFRS 13.

Finansielle forpliktelser skal måles til amortisert kost med mindre foretaket påopptakstidspunktet velger å kategorisere forpliktelsen som måling til virkelig verdi. Det ersærregler for enkelte finansielle forpliktelser, herunder for finansielle garantiforpliktelser.

Innregning og fraregning

IFRS 9 viderefører reglene i IAS 39 om innregning og fraregning av finansielle instrumenter.Finansielle instrumenter (eiendeler og forpliktelser) skal innregnes når foretaket blir part iinstrumentets kontraktsmessige bestemmelser. Fraregningsreglene i standarden er meromfattende. Finansielle eiendeler hvor retten til å motta kontantstrømmer enten utløper elleroverføres, skal fraregnes. Der hvor foretaket overfører en eiendel, men beholder en del av

risikoen og fordelen ved eierskapet, må det foretas en nærmere vurdering for å avgjøre denregnskapsmessige behandlingen. Finansielle forpliktelser skal bare fraregnes dersom

forpliktelsen er opphørt.

Finanstilsynet l 13


Sikring

Reglene for sikringsbokføring i IFRS 9 omhandler måleprinsipp, dokumentasjonskrav og kravtil sikringseffektivitet. Foretak som ikke oppfyller kravene til sikringsdokumentasj on ogsikringseffektivitet skal anvende de ordinære målereglene i IFRS 9. Dersom reglene forverdisikring benyttes, skal sikringsinstrumentet måles til virkelig verdi med tilhørendejustering av sikringsobjektet. IFRS 9 inneholder også regler om kontantstrømsikring ogsikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet.


Sarrirnenliknet med gjeldende norske regler synes reglene i IFRS 9 for klassifikasjonimålekategorier mer prinsipielt og enklere oppbygd. IFRS 9 inneholder to måleprinsipper(amortisert kost og virkelig verdi), mens det i gjeldende regelverk er fire måleprinsipper(virkelig verdi, laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi, amortisert kost oganskaffelseskost med betinget nedskrivningsplikt). Finansielle instrumenter utgjør endominerende del av institusjonenes balanse og det vil være en fordel for regnskapsbrukeme atnoterte og unoterte institusjoner kategoriserer og måler instrumentene etter samme regelverk.

Omfanget av måling av finansielle instrumenter til virkelig verdi vil øke med overgang tilIFRS 9. Det gjelder først og fremst måling av derivater og investeringer i aksjer og andreegenkapitalinstrumenter. Finanstilsynet anser at måling til virkelig verdi av slike instrumentergir mer relevant inforrnasj on. Nærmere veiledning om hvordan virkelig verdi beregnes, finnesi IFRS 13. Alle forsikringsforetak (også de unoterte) og pensjonskasser har i dag krav til åberegne virkelig verdi etter denne standarden.

Reglene for fraregning av fmansielle instrumenter er mer omfattende i IFRS 9 enn i gjeldendenorske regler. Finanstilsynet antar at regelverket i de fleste tilfeller ikke vil innebærer noenendring fra gjeldende praksis (for eksempel ved vanlige salg av finansielle eiendeler eller vednedbetaling av utlån). Ekstra vurdering vil normalt være begrenset til tilfeller der institusjonenoverfører fmansielle eiendeler (som for eksempel utlån til et boligkredittforetak) og beholdernoe risiko og fordeler ved de overførte eiendelene (for eksempel i form av garantier).

Sikringsreglene i IFRS 9 er mer omfattende enn gjeldende norske regler, men reglene erfrivillig å anvende.

Finanstilsynet foreslår at IFRS 9 og reglene om måling til virkelig verdi i IFRS 13 gjøresgjeldende uten noen form for lettelser.

3.4 Investering i datterselskaper, tilknyttede selskaper og

felleskontrollerte virksomheter


I selskapsregnskapet skal investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper vurderes etteregenkapitalmetoden eller til anskaffelseskost med nedskrivningsplikt ved verdifall som ikkeforventes å være forbigående, jf. regnskapsloven § 5-17. Tilsvarende gjelder investering ifelleskontrollerte virksomheter med mindre bruttometoden anvendes, jf. regnskapsloven § 5-1 8.

14 l Finanstilsynet


I konsernregnskapet skal investering i tilknyttede selskaper vurderes etteregenkapitalmetoden, mens investering i felleskontrollerte virksomheter vurderes enten etteregenkapitalmetoden eller bruttometoden.

3.4.2 IFRS

I selskapsregnskapet skal investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres til enten anskaffelseskost, virkelig verdi i samsvarmed IFRS 9, eller etter egenkapitalmetoden, jf. IAS 27. Hva som regnes som felleskontrollertvirksomhet følger av IFRS 11 F elleskontrollerte ordninger.

I konsernregnskapet skal investering i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheterregnskapsføres etter egenkapitalmetoden, jf. LAS 28.


Finanstilsynet kan ikke se at det skulle være spesielle utfordringer ved IFRS -reglene forregnskapsføring av investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollertevirksomheter.

3.5 Eiendom og andre varige driftsmidler


Eiendom og andre varige driftsmidler skal vurderes etter regnskapslovens bestemmelse foranleggsmidler til anskaffelseskost med avskrivning over eiendelens økonomiske levetid ognedskrivningsplikt ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nærmereretningslinjer for nedskrivning av varige driftsmidler er gitt i foreløpig norskregnskapsstandard Nedskriving av anleggsmidler.

3.5.2 IFRS

IAS 16 regulerer regnskapsføring av eierbenyttet eiendom, anlegg og utstyr. Standarden girforetakene adgang til å velge mellom to regnskapsprinsipper - anskaffelseskostmodellen eller

verdireguleringsmodellen. Etter anskaffelseskostmodellen skal eiendelen måles tilanskaffelseskost med fradrag for akkumulert avskrivning og akkumulerte tap ved verdifall.Etter verdireguleringsmodellen skal eiendelen måles til verdiregulert beløp som er virkeligverdi på tidspunktet da beløpet ble verdiregulert. Verdireguleringer skal gjøres medtilstrekkelig hyppighet til at den balanseførte verdien ikke avviker vesentlig fra virkelig verdi.

IAS 40 regulerer regnskapsføring av investeringseiendom. Standarden gir foretakene adgangtil å velge mellom to regnskapsprinsipper - anskaffelseskostmodellen eller virkelig verdimodellen. Reglene for anskaffelseskostmodellen følger av IAS 16, mens måling av denvirkelige verdien av investeringseiendom følger av IFRS 13.

Nærmere regler om nedskrivning for tap ved verdifall er gitt i IAS 36 Verdifall på eiendeler.


Finanstilsynet kan ikke se at en overgang til anskaffelseskostrnodellen i IAS 16 og IAS 40 vilmedføre spesielle utfordringer for institusjonene. En overgang til verdireguleringsmodellen i

Finanstilsynet l15


IAS 16 og virkelig verdi modellen i IAS 40 innebærer en større endring fra gjeldende praksis,men disse modellene er frivillig for foretakene å anvende.

3.6 Leieavtaler


Banker, kredittforetak og fmansieringsforetak som anvender nasj onale regler skal som utleierbehandle finansielle leieavtaler som utlån, jf. årsregnskapsforskriften § 4-2 (oppstillingsplan)post 4.2. Det er ikke gitt ytterligere regler i årsregnskapsforskriften.

Norsk RegnskapsStandard 14 Leieavtaler (NRS 14) omhandler regnskapsføring av leieavtalerfor leietaker. Etter denne standarden skal en leieavtale klassifiseres som finansiell elleroperasjonell i samsvar med avtalens reelle innhold. Dersom det vesentligste av økonomiskrisiko og kontroll knyttet til det underliggende leieobj ektet er gått over på leietaker,klassifiseres avtalen som finansiell og tilhørende eiendeler og forpliktelser balanseføres.Andre leieavtaler klassifiseres som operasjonelle.

Leietakers forpliktelse i en finansiell leieavtale balanseføres til nåverdien av leiebetalingene.Tilhørende eiendel balanseføres med samme beløp.

I operasjonelle leieavtaler resultatføres som hovedregel leiebetalingene løpende (det vil siingen balanseføring).

3.6.2 IFRS

Gjeldende standard for leieavtaler (IAS 17) erstattes av en ny standard (IFRS 16) medvirkning fra 2019. EU-godkjenning forventes vurdert i løpet av 2017.

For leietaker fjemes dagens skille mellom operasjonelle og finansielle leieavtaler, og erstattesav en modell som skal anvendes for alle leieavtaler, med enkelte konkrete urmtak.

Konsekvensen blir at leieavtaler som regnskapsføres i tråd med den nye modellen, vil måttebalanseføres i regnskapet til leietaker i form av en leieforpliktelse og en eiendel somrepresenterer leietakers rett til å bruke den underliggende eiendelen.

For utleier videreføres i all hovedsak dagens regelverk (IAS 17) uforandret, herunder skilletmellom operasjonelle og finansielle leieavtaler. Utleier skal anvende fraregnings- ognedskrivningsreglene i IFRS 9 ved vurderingen av leieavtalene.


Det har i lengre tid vært rettet mye kritikk mot IAS 17, spesielt vedrørende skillet mellomoperasjonelle og finansielle leieavtaler, med svært ulike modeller for regnskapsføring.Klassifiseringen anses kompleks, og kan gi svært ulik regnskapsmessig behandling av avtalersom i substans kan være svært like. Standarden har også blitt kritisert for ikke å kreveinnregning av eiendeler og forpliktelser (ved operasjonelle leieavtaler) som tilfredsstillerdefinisjonene av eiendeler og forpliktelser i rammeverketó, samt for å bidra til redusertsarrirnenlignbarhet mellom foretak som eier vs. leier eiendeler. Standardsetter forsøker medIFRS 16 å imøtekomme denne kritikken.

6 IASBs Framework for the Preparation and Presentation of Financial Statements.

16 l Finanstilsynet


IFRS 16 antas ikke å medføre store endringer fra gjeldende praksis når det gjelder utleier.Finanstilsynet ser at standarden kan være komplisert å anvende når det gjelder leietakersiden.IFRS 16 antas også å gi betydelig effekt på resultatoppstillingen og balansen for leietaker, ogdermed også en vesentlig innvirkning på sentrale nøkkeltall for mange foretak. Små unoterteinstitusjoner antas imidlertid i stor grad å eie egne bygg, slik at standarden ikke nødvendigvisblir så aktuell for disse.

Finanstilsynet mener standarden bør legges til grunn og gjelde for unoterte institusjoner fradet tidspunkt den blir pliktig for noterte foretak. Det kan være aktuelt med en overgangsregeldersom prosessen med EU-godkj enning blir forsinket slik at standarden først blir pliktig fra etsenere tidspunkt enn 2019.

3.7 Andre områder

Det er en rekke andre enkeltstandarder i IFRS, enn de som er nevnt i avsnitt 3.2 til 3.6 som

inneholder bestemmelser om innregning og måling. Av disse er én standard allerede gjortgjeldende for unoterte institusjoner - IAS 19 Ytelser til ansatte, jf. gjeldende årsregnskaps-forskrift § 3-5. Flere standarder vil ikke være relevante for unoterte institusjoner. Andrestandarder har og kan ha relevans, herunder IAS 12 Inntektskatt, IAS 21 Virkningene avvalutakursendringer, IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler, IAS38 Immaterielle eiendeler, IFRS 3 Wrksomhetssammenslutninger og IFRS 5 Anleggsmidlerholdt for salg og avviklet virksomhet. Finanstilsynet har ikke identifisert spesielle utfordringermed disse standardene.

Finanstilsynet l 17


4 Oppstillingsplaner

4.1 Resultatregnskap


Banker, kredittforetak og fmansieringsforetak som anvender nasjonale regler skal sette oppresultatregnskap i samsvar med en standardisert oppstillingsplan, jf. årsregnskapsforskriften§ 4-1.

4.1.2 IFRS

Oppstilling av resultatregnskap reguleres av IAS 1. Det er enkelte minstekrav til hvordanresultatregnskapet settes opp, som er felles for alle typer av foretak uavhengig av bransje, seIAS 1.82-96. Et av kravene er at enkelte typer av inntekter og kostnader, ikke skal inngå i

periodens resultat. Disse inntektene/kostnadene skal enten presenteres som en del av ettotalresultatregnskap etter periodens resultat eller i en separat oppstilling som starter medperiodens resultat. Det er også krav til å spesifisere summen av avviklet virksomhet (IFRS 5)på egen linje. Spesifikasj on i resultatregnskapet utover rninstekravene skal skje når dette errelevant for forståelsen av foretakets finansielle inntjening, jf. IAS 1.85.


Kravene i IFRS til oppstilling av resultatregnskap er ikke standardisert i samme grad somgjeldende krav i årsregnskapsforskriften. Hensynet til sammenlignbarhet mellominstitusjonene i mellom tilsier at gjeldende standardisering opprettholdes med nødvendigejusteringer som følge av krav i IFRS, herunder tilpasning til kravet om presentasjon avtotalresultat. Finanstilsynet antar at fortsatt krav til standardisert oppstilling vil innebære enlettelse for de mindre institusjonene.

Utover tilpasning til krav i IFRS er det også foretatt enkelte andre endringer iresultatregnskapet. Det vises til merknader til § 4-1.

4.2 Balanse


Banker, kredittforetak og fmansieringsforetak som anvender nasjonale regler skal sette oppbalansen i samsvar med en standardisert oppstillingsplan, jf. årsregnskapsforskriften § 4-2.

4.2.2 IFRS

Krav til oppstilling av finansiell stilling (balanse) reguleres av IAS 1.54-80A. Standardenkrever en inndeling av eiendeler og gjeld i omløpsmidler og anleggsmidler, unntatt når enpresentasjon basert på likviditet, gir informasjon som er pålitelig og mer relevant.Finansforetak er nevnt som eksempel på foretak som faller inn under unntaket. Det erenkelte minstekrav til spesifikasjon i balansen, se IAS 1.54. Spesifikasjon i balansen utoverminstekravene skal skje når dette er relevant for forståelsen av foretakets finansielle stilling,jf. IAS 1.55.

18 l Finanstilsynet



Kravene i IFRS til balanseoppstilling er ikke standardisert i samme grad som gjeldende krav iårsregnskapsforskriften. Hensynet til sammenlignbarhet institusjonene i mellom tilsier atgjeldende standardisering opprettholdes med nødvendige justeringer som følge av krav iIFRS. Finanstilsynet antar at fortsatt krav til standardisert oppstilling vil innebære en lettelsefor de mindre institusjonene.

IFRS tillater i en viss utstrekning det enkelte foretak å velge mellom å måle finansiellegjeldsinstrumenter til virkelig verdi eller amortisert kost. Det foreslås at aktuelle hovedposterinndeles ytterligere etter måleprinsipp.

Utover tilpasning til krav i IFRS er det også foretatt enkelte andre endringer ibalanseoppstillingen. Det vises til merknader til § 4-2.

4.3 Oppstillingsplan over endringeri egenkapital


Banker, kredittforetak og fmansieringsforetak som anvender nasjonale regler, skal giopplysninger om hver enkelt endring i egenkapitalen som har skjedd i løpet av regnskapsåret.Opplysningene kan enten gis i en egen oppstilling eller som en del av noteopplysningene, jf.regnskapsloven § 3-2 og årsregnskapsforskriften § 8-3.

4.3.2 IFRS

IAS l krever at det gis en egen oppstilling over endringer i egenkapitalen for perioden. Det erenkelte krav til spesifikasjon i oppstillingen, jf. IAS 1.106-1 10.


Etter nasjonale regler kan opplysninger om endringer i egenkapital presenteres i en egenoppstilling eller i noter. Videre inneholder reglene mindre detaljerte imlholdsmessige krav ennIFRS. Opplysninger om endringer i egenkapital kan derfor gis på flere forskjellige måter.Etter Finanstilsynets vurdering vil anvendelse av reglene i IFRS innebære øktsammenlignbarhet mellom institusjonene, og det foreslås derfor ingen unntak frabestemmelsene.

4.4 Presentasjon av finansielle instrumenter


Regnskapsloven inneholder ikke eksplisitte regler om skillet mellom gjeld og egenkapital ogtemaet er heller ikke behandlet i NRS 18. Motregning (nettoføring) er som et utgangspunktikke tillatt, jf. årsregnskapsforskriften § 4-5 . En eiendelspost og en gjeldspost kan baremotregnes dersom det foreligger en juridisk rett til å motregne postene.

I henhold til årsregnskapsforskriften § 6-13 skal egne aksj er/ grunnfondsbevis føres på egenlinje under selskapskapitalen. Regnskapsføring av rente, utbytte, tap og gevinster tilknyttet etfinansielt instrument følger av de grunnleggende regnskapsprinsipper i regnskapsloven § 4-1og er nærmere beskrevet i årsregnskapsforskriftens kapittel 5.

Finanstilsynet l 19


4.4.2 IFRS

IAS 32 Finansielle instrumenter -presentasjon regulerer om et fmansielt instrument skalregnskapsføres som egenkapitalinstrument eller gjeldsinstrument. Etter IAS 32.15 skal

utsteder klassifisere instrumentet ved førstegangsinnregning i samsvar med det faktiskeim1holdet i avtalen og defrnisj onene av fmansiell forpliktelse og egenkapitalinstrument istandarden. Nærmere regler følger av IAS 32.16-32.

IAS 32 inneholder regler for motregning av finansielle eiendeler og forpliktelser, jf.IAS 32.42-50. Standarden krever at en fmansiell eiendel og en fmansiell forpliktelse skalmotregnes og nettobeløpet presenteres i balansen hvis, og bare hvis, foretaket:

a) for inneværende har en juridisk håndhevbar rett til å motregne de innregnedebeløpene, og

b) har til hensikt enten å gjøre dem opp på nettogrunnlag eller å realisere eiendelen oggjøre opp forpliktelsen under ett.

IAS 32 inneholder regler for presentasjon av egne aksjer, samt presentasjon av rente, utbytte,tap og gevinster tilknyttet et finansielt instrument, jf. IAS 32.33-41.


IAS 32 utfyller og er knyttet sammen med regnskapsreglene om innregning og måling avfinansielle instrumenteri IFRS 9 og IFRS 7, noe som tilsier å gjøre denne standarden pliktig.Finanstilsynet foreslår ingen urmtak fra IAS 32.

20 l Finanstilsynet


5 Noteopplysninger

5.1 Reguleringsform


Banker, kredittforetak og finansieringsforetak som anvender nasjonale regler skal giopplysninger i noter etter reglene i regnskapsloven kapittel 7 med de tillegg og unntak somfølger av årsregnskapsforskriften kapittel 8. I tillegg gjelder krav i norskeregnskapsstandarder.

5.1.2 IFRS

I IFRS er regler om noteopplysninger gitt i en rekke enkeltstandarder. Overordnende krav tilnotene er gitt i IAS l (struktur, regnskapsprinsipper, estimeringsusikkerhet mv.). Av andresentrale standarder med notekrav kan nevnes:

0 IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger

0 IFRS 13 Måling til virkelig verdi

0 IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil

0 IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr

0 IAS 19 Ytelser til ansatte

I tillegg ventes to nye standarder som blant armet inneholder notekrav, å tre i kraft de

nærmeste to årene - IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter og IFRS 16 Leieavtaler.


Valg av reguleringsform har betydning for reglenes tilgjengelighet og vedlikeholdsbehov. Iårsregnskapsforskriftene for forsikringsforetak er opplysningskravene fra flere sentraleenkeltstandarderi IFRS tatt inn "ord for ord". En slik regulering krever løpende vedlikeholdav forskriftene i takt med at kravene i IFRS endres. Noterte foretak forholder seg til IFRSdirekte. Endringer i IFRS blir automatisk gjort gjeldende etter hvert som endringene blir EU-godkjent.

Finanstilsynet foreslår en bestemmelse i kapitlet om noteopplysninger som klargjør atnotekrav i IFRS gjelder, med spesifisering av hvilke IFRS-bestemmelser som likevel kanfravikes. Regnskapsprodusenter og avanserte brukere av regnskapsreglene vil uansett måtte

forholde seg til IFRS direkte. Ved endringer i IFRS vil regelverket oppdateres løpendesamtidig med at kravene gjøres gjeldende for de noterte foretakene. På den måten reduseresbehovet for vedlikehold av forskriften.

Nænnere vurdering av behovet for lettelser fra notekravene i IFRS er gitt i avsnitt 5.2 og 5.3.

Finanstilsynet l 21


5.2 Opplysninger om finansielle instrumenter


Krav til ågi opplysninger om finansielle instrumenter er regulert i en rekke bestemmelser iårsregnskapsforskriften, se §§ 8-4 til 8-10 og §§ 8-15 til 8-19. Kravene til å gi opplysningerom utlån er tilpasset IFRS gjennom henvisninger til krav i IFRS 7, se § 8-6. Øvrigeopplysningskrav om fmansielle instrumenter er ikke tidligere vurdert opp mot kravene i IFRS.

5.2.2 IFRS

Krav til å gi opplysninger om finansielle instrumenter er hovedsakelig regulert i IFRS 7.Standarden inneholder to overordnede fanebestemmelser som er supplert med mer detaljertebestemmelser.

(1) Finansielle instrumenters betydning for foretakets finansielle stilling og inntjening

Det skal gis opplysninger som setter årsregnskapets brukere i stand til å evaluere fmansielleinstrumenters betydning for foretakets finansielle stilling og inntjening. Supplerendebestemmelser om finansiell stilling omfatter blant armet målekategorier, omklassifisering ogfraregning. Andre supplerende bestemmelser knytter seg til resultatoppstilling,regnskapsprinsipper og sikringsbokføring.

(2) Finansiell risiko

Det skal gis opplysninger som gjør det mulig for brukere av årsregnskapet å vurdere arten ogomfanget av risiko som oppstår av fmansielle instrumenter, og som foretaket er eksponert forved slutten av rapporteringsperioden. Supplerende bestemmelser omfatter kvalitative ogkvantitative opplysningskrav om kredittrisiko, likviditetsrisiko og markedsrisiko.

Innføringen av nye regler for innregning og måling av finansielle instrumenter gjennomIFRS 9 medfører endring og utvidelse av tilhørende opplysningskrav i IFRS 7. Det innføresblant annet nye opplysningskrav om nedskrivning for kredittap (IFRS 7.35A - N), herunder:

0 Det skal gis opplysninger om foretakenes kredittriskostyring og hvordan denne erknyttet til innregning og måling av forventet kredittap.

0 Det skal gis opplysninger om anvendte inndata, forutsetninger og estimeringsteknikkeri beregningen av forventet tap.

0 Det skal gis en tabellarisk avstemming av endringer i tapsnedskrivninger.

0 Det skal gis en oversikt over bruttobeløp på finansielle eiendeler fordelt påkredittrisikoklasser.


For banker, kredittforetak og fmansieringsforetak utgjør finansielle instrumenter dendominerende delen av foretakenes eiendeler og forpliktelser. Opplysningskrav om finansielleinstrumenter er derfor spesielt relevant for disse foretakene. Nye regler for tapsnedskrivningergjør opplysningskrav om beregningene spesielt viktige. Finanstilsynet foreslår derfor ingenlettelser fra opplysningskravene i IFRS 7.

22 l Finanstilsynet


5.3 Andre opplysningskrav

Finanstilsynet har foretatt en overordnet gjennomgang av notekravene i andre IFRS enn desom er nevnt i 5.2. Det er lagt til grunn at det ikke er nødvendig med unntak fra notekrav somnormalt ikke er vesentlige opplysninger for banker, kredittforetak og fmansieringsforetak, jf.IAS 1.31. F inanstilsynet har identifisert tre områder hvor en kost-/nyttevurdering tilsierlettelser fra notekrav i IFRS.

Det foreslås at opplysningskravene i IFRS 13 Måling til virkelig verdi kan fravikes underforutsetning av at det gis opplysninger som spesifisert i utkast til § 7-3. Bestemmelsen eridentisk med bestemmelsen som gjelder for forsikringsforetak.

Den nye standarden for inntektsføring IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter inneholder kravom å gi tilstrekkelig informasjon om inntektsføring. Opplysningene skal gjøre det mulig forbrukerne av fmansregnskapet å forstå egenskaper, beløp, timing og usikkerhet knyttet tilinntekter og kontantstrømmer fia kundekontrakter. Kravene består av en fanebestemmelsesupplert med mer detaljerte krav. Standarden gjelder ikke krmdekontrakter knyttet tilfinansielle instrumenter og leieavtaler. Det foreslås en adgang til å fravike de detaljertekravene i standarden.

Det er i gjeldende årsregnskapsforskrift krav til å innregne og måle ytelser til ansatte isamsvar med kravene i IAS 19 Y telser til ansatte, mens opplysningskravene følger avnasjonale krav i regnskapslovgivningen og norsk regnskapsstandard. Opplysningskravene iIAS 19 er noe mer omfattende når det gjelder ytelsesbaserte pensjonsordninger. Standardenkrever at det skal gis opplysninger om '

a) kjennetegn og risiko ved ordningene,

b) beløpene i finansregnskapet som oppstår fra ordningene og

c) hvordan ordningene kan påvirke beløp og tidspunkt og usikkerhet ved foretaketsframtidige kontantstrømmer.

Kravet i bokstav c er nytt sammenlignet med norsk regnskapsstandard. Det foreslås en adgangtil å fravike opplysningskravene nevnt i bokstav c.

Finanstilsynet l23


6 Delårsregnskap

6.1 Gjeldende rett

Årsregnskapsforskriften kapittel 9 inneholder bestemmelser om utarbeidelse av delårs-

regnskap. Plikten til å utarbeide delårsregnskap er regulert i § 9-1. Delårsregnskapet skalomfatte resultatregnskap, balanse og poster utenom balansen og skal minst angi hovedpostenei oppstillingsplanene, jf. § 9-2. Det er videre krav til å gi enkelte tilleggsopplysninger i noter,jf. § 9-3. Delårsregnskapet skal vedtas av selskapets styre innen 45 dager, jf. § 9-4.

6.2 IFRS

IAS 34 Delårsrapportering inneholder minstekrav til hvordan delårsregnskap settes opp. Endelårsrapport skal minst inneholde sammendratte oppstillinger av balanse, resultatregnskap,endringer i egenkapital og kontantstrømmer, samt utvalgte forklarende noter. Standardenkrever at foretaket anvender samme regnskapsprinsipper i delårsregnskapet som iårsregnskapet, med unntak for de endringer som er foretatt etter siste delårsregnskap og somvil bli reflektert i regnskapene fremover (herunder neste årsregnskap), jf. IAS 34.28. Det erkrav til at foretaket skal gi enkelte opplysninger i noter, jf. IAS 34.15-l6A. Informasjonenskal normalt gis på år-til-dato-grunnlag, men også opplysninger om hendelser ellertransaksjoner som er vesentlige for å forstås inneværende delårsperiode skal gis.


Forskriftsbestemmelsene om plikt til å utarbeide delårsregnskap (gjeldende § 9-1) og omvedtakelse av delårsregnskap (gjeldende § 9-4), er utenfor virkeområdet til IAS 34 og foreslåsvidereført. Finanstilsynet antar at anvendelse av IAS 34 ikke vil skape spesielle utfordringerfor institusjonene og viser til at forsikringsforetak allerede har et slikt krav. Det foreslåsat §§ 9-2 og 9-3 første til tredje ledd erstattes av en ny bestemmelse som krever anvendelse av

IAS 34, jf. utkast til ny § 8-2. Opplysninger om virkelig verdi bør likevel kunne gis i samsvarmed bestemmelsen som gjelder for årsregnskapet. Det foreslås videre en presisering om atresultatregnskap, balanse og oppstilling av endringer i egenkapital minst skal spesifiseres påhovedposter. Begrunnelsen for en slik presisering er de særskilte oppstillingsplanene som erregulert i årsregnskapsforskriften. Bestemmelsen innebærer en videreføring av gjeldende § 9-2 første ledd.

24 l Finanstilsynet


7 Regler om forenklet anvendelse av IF RS

7.1 Gjeldende rett

Gjeldende årsregnskapsforskrift kapittel 8A inneholder regler om forenklet anvendelse avIFRS. Kapitlet inneholder i stor grad henvisninger til forskrift om forenklet anvendelse avintemasj onale regnskapsstandarder som gjelder for vanlige foretak.

Noterte institusjoner kan velge å anvende reglene ved utarbeidelse av selskapsregnskapet somet altemativ til (full) IFRS. Unoterte institusjoner kan vel ge å anvende reglene vedutarbeidelse av årsregnskapet som altemativ til (full) IFRS og til årsregnskapsforskriftensordinære regler.

Det følger av § 8A-4 at bestemmelser om innregning og måling etter IFRS gjelder, men med

adgang til å fravike enkelte bestemmelser. Det er blant armet adgang til å fravike IFRS ved åregnskapsføre utbytte og konsembidrag i avsetningsåret.

Det følger av § 8A-5 at notekrav i IFRS kan fravikes med unntak av nærmere spesifisertekrav. Forutsetningen for å kunne fravike kravene i IFRS er at det gis opplysninger i samsvarmed god regnskapsskikk. Opplysningskravene i IFRS 13 om virkelig verdi kan fravikesdersom det gis opplysninger som nevnt i forskrift 21. januar 2008 nr. 57 om forenkletanvendelse av intemasjonale regnskapsstandarder § 4-3 første ledd.


Finanstilsynet registrerer at kun et fåtall noterte institusjoner benytter regelverket. Etter detFinanstilsynet forstår er hovedbegrunnelsen for å benytte regelverket, regnskapsføring avutbytte og konsembidrag. Det foreslås at regelverket samordnes med IFRS -tilpassede reglerfor unoterte institusjoner og samtidig at reglene om regnskapsføring av utbytte ogkonsembidrag videreføres. Samordningen innebærer formelt sett en innsnevring av adgangentil å fravike måle- og innregningsreglene i IFRS, se kapittel 3 og utkast til § 3-1. Reelt settantas det ikke å påvirke praksis. Tilsvarende antagelse gjelder samordningen av kravene til

noteopplysninger.

Finanstilsynet l 25


8 Ikrafttredelse og overgangsregler

8.1 ikrafttredelse

Finanstilsynet foreslår at reglene gjøres gjeldende fra og med 1. januar 2019. Det vil gi deunoterte institusjonene ett år ekstra til å forberede overgangen til IFRS 9. For noterteinstitusjoner gjelder IFRS 9 fra 1. januar 2018.

8.2 Overgangsregler

IFRS inneholder regler om førstegangsanvendelse av IFRS (IFRS 1) og regler om endringer iregnskapsprinsipper (IAS 8 og enkeltstandarder). Det som vurderes her er om det er behov foregne overgangsregler i årsregnskapsforskriften.

IFRS 1 Førstegangsanvendelse av IFRS

Standarden gjelder foretak som utarbeider sitt første IFRS-årsregnskap, samt delårsrapporterfor perioder som omfattes av det første IFRS-årsregnskapet. Et foretaks første IFRS-årsregnskap er der foretaket gir en eksplisitt og uforbeholden erklæring om at årsregnskapet eri samsvar med IFRS. Både årsregnskap og delårsregnskap skal inneholde sammenligningstall.Overgangen til IFRS anses som starten av den første perioden med presentasjon avsammenligningstall. Foretak som omfattes av standarden skal derfor utarbeide en IFRS-åpningsbalanse på tidspunktet for overgang til IFRS. Hvordan overgang fra tidligere nasjonaleregnskapsprinsipper til IFRS har påvirket foretakets rapporterte finansielle stilling, finansielleinntjening og kontantstrømmer, skal forklares.

IFRS-bestemmelser om endringer i regnskapsprinsipper

Med mindre en enkeltstandard sier noe annet, skal endringer i regnskapsprinsippergjennomføres med tilbakevirkende kraft, jf. IAS 8.19. Foretakene skal da justereregnskapstallene, herunder sammenligningstallene, som om de nye regnskapspiinsippene

alltid hadde vært anvendt. Det gjelder likevel ikke når det ikke er praktisk mulig å beregneenten de periodespesifikke virkningene eller den samlede virkningen av endringen. Da erkravet om tilbakevirkende kraft begrenset tilbake til tidligste periode som er praktisk mulig.

IFRS 9 inneholder egne overgangsregler som innebærer lemping av kravet om å anvenderegnskapsprinsippene med tilbakevirkende kraft. Ved inngangen til første periode med

anvendelse av IFRS 9, føres effekten av overgangen til de nye reglene, mot egenkapitalen.Det er ikke krav om å omarbeide sammenligriingstallene. Det er særskilte krav til å giopplysninger om overgangen til IFRS 9, jf. IFRS 7.42I-42S.

F inanstílsynets vurdering

Finanstilsynet legger til grunn at institusjoner som ikke eksplisitt uttrykker at årsregnskapet eravlagt i henhold til IFRS, kan unnlate å følge kravene i IFRS 1. Det foreslås imidlertid enbestemmelse i årsregnskapsforskriften om at institusjonene gir informasjon om hvordanovergang til IFRS har påvirket institusjonens rapporterte finansielle stilling.

26 l Finanstilsynet


Overgangsreglene i IFRS 9 med tilhørende notekrav i IFRS 7 bør gjelde fullt ut. Det forholdat balansen til unoterte institusj oners i hovedsak består av finansielle instrumenter, kan tilsi atdet vil være rimelig å tillate tilsvarende overgangsregler for institusjonens ikke-finansielleeiendeler og gjeld. Det foreslås derfor at overgangen til de andre IFRS standardene følger

reglene som for endrede regnskapsprinsipper, jf. IAS 8, men at sammenlignbare tall ikkebehøver å endres. Institusjonene beholder og presenterer balansen og resultatet slik det eravlagt per 31.12.2018, mens effekten føres mot egenkapitalen 1.1.2019 og blir kvantifisert ogforklart etter IAS 8 i noter. Se utkast til § 9-2.

Finanstilsynet l27


9 Økonomiske og administrativekonsekvenser

Regnskapsprodusenter

Endrede regnskapsregler vil kreve betydelig kompetanseutvikling hos bankene somregnskapsprodusenter. Finanstilsynet antar at de største utfordringene er knyttet til åopparbeide seg forståelse av regelverket, mens de største kostnadene er knyttet til etableringav nye modeller for beregning av forventet kredittap. På sikt vil IFRS kunne gi meromfattende veiledning på nye regnskapsmessige problemstillinger, sammenliknet med

gjeldende regelverk.

Brukere av regnskapet

For brukere av regnskapet vil det være en fordel at regnskapstallene i noterte og unotertebanker utarbeides med utgangspunkt i samme regelverk. Finanstilsynet antar at endrederegnskapsregler vil kunne bidra til bedre forståelse av bankenes finansielle stilling og resultat.

F inanstilsynet

Finanstilsynet benytter regnskapsinfonnasjon fra bankene til bransj eanalyser og analyse avenkeltbanker. Som for andre brukere av regnskapet vil det være en fordel at regnskapstalleneutarbeides med utgangspunkt i samme regelverk. Regnskapstallene benyttes også somgrunnlag for beregning av bankenes kapitaldekning og følgelig vil endrede regnskapsreglerkunne bidra til mer sammenlignbare kapitalkrav. I oppfølging av enkeltbanker vil det være enfordel at like regnskapsmessige problemstillinger behandles likt, uavhengig av om banken ernotert eller ikke.

28 lFinanstilsynet


10 Merknader til forskriftsbestemmelser

Merknader til utkast til endringer i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetakog finansieringsforetak

Til § 1-1 annet ledd nytt tredje punktumRegiiskapsloven § 3-1 tredje ledd angir hvilke bestemmelser i regnskapsloven som ikkegjelder for foretak som anvender full IFRS. I årsregnskapsforskriften § l-1 annet ledd nyttannet punktum presiseres det at bestemmelsen gjelder for alle institusjoner, dvs. bådeinstitusjoner som anvender full IFRS og institusjoner som anvender IFRS med delettelsene/urmtakene som følger av forskriften.

Til § 1-2 armet ledd (nåværende § 1-2 første ledd annet punktum)Definisj onen av kredittinstitusj on i årsregnskapsforskriften er endret slik at denoverensstemmer med definisjonen av kredittinstitusj on i finansforetaksloven § 1-5 fjerde ledd.

Til § 1-3Bestemmelsen regulerer regnskapsmodell i konserriregriskapet og selskapsregnskapet fornoterte institusjoner. Definisjon av noterte institusjoner følger av § 1-2 annet ledd.

Noterte institusjoner skal anvende (full) IFRS ikonserriregnskapet. Tilsvarende gjelderselskapsregnskapet for noterte institusjoner som ikke har konsernregnskapsplikt. Øvrigenoterte institusjoner har i selskapsregnskapet adgang til å anvende enten full IFRS eller IFRSmed de lettelsene/urmtakene som følger av forskriften.

Nåværende forskrift inneholder, for årsregnskap som ikke er IFRS -pliktige, en adgang til åanvende regnskapsmodellen forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (inåværende kapittel 8A). Dette regelsettet er ikke videreført, se omtale i høringsnotatetskapittel 7.

Til § 1-4Bestemmelsen regulerer regnskapsmodell i konsernregiiskapet og selskapsregnskapet for

unoterte institusjoner. Unoterte institusjoner kan i konsernregnskapet og selskapsregnskapetvelge mellom å anvende full IFRS eller IFRS med de lettelsene/urmtakene som følger avforskriften.

Nåværende forskrift inneholder en adgang til å anvende regnskapsmodellen forenkletanvendelse av intemasj onale regnskapsstandarder (i nåværende kapittel 8A). Dette regelsetteter ikke videreført, se omtale i høringsnotatets kapittel 7.

Til Opphevelse av nåværende § 1-6

Nåværende regelsett om forenklet anvendelse av internasjonale regriskapsstandarder er ikkevidereført. Det vises til omtale i høringsnotatets kapittel 7.

Til opphevelse av nåværende § 2-2Nåværende § 2-2 om rettvisende bilde er ikke videreført. Bakgrunnen er tilpasningen til IFRSsom har et ligriende krav. Etter IAS 1 nr. 15 skal finansregnskapet gi en dekkende framstillingav foretakets finansielle stilling, finansielle inntjening og kontantstrømmer.

Finanstilsynet l 29


Til endringer i § 2-2 siste leddTeknisk endring med bakgrunn i ny finansforetakslov.

Til endringeri § 2-6Retting av språk i bestemmelsens overskrift/tittel.

Til endringeri § 2-8Tekniske endringer. Fjerning av nummering av ledd samt retting av tegnsetting.

Til Opphevelse av nåværende §§ 3-1 til 3-5

Nåværende §§ 3-1 til 3-5 oppheves som følge av tilpasning til målereglene i IFRS. Det visestil omtale i høringsnotatets kapittel 3.

Til § 3-1Bestemmelsen svarer til nåværende bestemmelse i regelsettet forenklet anvendelse avintemasj onale regnskapsstandarder, se nærmere omtale i høringsnotatets kapittel 7.

Til § 4-1Resultatpost l Renteinntekter og lignende inntekterResultatpost 1 tilsvarer nåværende resultatpost 1, men med redusert underoppdeling.Nåværende underpost 1.1 Renter og lignende inntekter av gjeldsbrev som kan refinansieres isentralbanker, foreslås ikke videreført. Videre er nåværende post 1.4 endret fra "Renter og

lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer" til "Renterog lignende inntekter av rentebærende verdipapirer" i ny post 1.3. Tilsvarende endringer avordlyd til "rentebærende verdipapirer" er innarbeidet også for øvrig i resultatoppstillingen ogbalansen.

Resultapost 2 Rentekostnader og lignende kostnaderResultatpost 2 tilsvarer nåværende post 2, men med redusert underoppdeling. Nåværendeunderpost 2.4 Renter og lignende kostnader på ansvarlig kapital foreslås ikke videreført.

Sumposten I Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter i nåværende resultatoppstilling,

foreslås endret til I Netto renteinntekter.

Resultatpost 3 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenesterResultatpost 4 Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester

Resultatpostene 3 og 4 tilsvarer nåværende resultatposter 4.2 og 5.2. Nåværende resultatpost4.1 og 5.1 om garantiprovisj on foreslås erstattet av ny resultatpost 6.6 Netto verdiendring oggevinst/tap på finansielle garantier.

Resultatpost 5 Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenterResultatpost 5 tilsvarer nåværende resultatpost 3.

Resultatpost 6 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenterResultatpost 6 erstatter nåværende resultatpost 6 og hensyntar endrede måleregler forfinansielle instrumenter.

Resultatpost 7 Andre driftsinntekterResultatpost 7 tilsvarer nåværende resultatpost 7, men uten underposter.

30 l Finanstilsynet


Resultatpost 8 Lønn og andre personalkostnaderResultatpost 8 tilsvarer nåværende resultatpost 8.1. Administrasj onskostnader som etternåværende regler skal føres på resultatpost 8.2, skal etter forslaget nå føres i post 9 Andredriftskostnader.

Resultatpost 9 Andre driftskostnaderResultatpost 9 tilsvarer nåværende resultatpost 10, men uten underposter.

Resultatpost 10 Av-/nedskrivningen verdiendringer og gevinst/tap på ikke-finansielleeiendeler

Resultatpost 10 erstatter nåværende post 9 og hensyntar endrede vurderingsregler for ikke-finansielle eiendeler.

Resultatpost 11 KredittapResultatpost 11 tilsvarer nåværende post 11. I post ll føres både kredittap knyttet til utlånmv. som er målt til amortisert kost og utlån mv. målt til virkelig verdi.

Resultatpost 12 Skatt på resultat fra videreført virksomhet.Resultatpost 13 Resultat fra virksomhet under avvikling etter skatt

Resultatpost 12 og 13 er nye poster som har bakgrunn i krav i IFRS om å skille resultat fravirksomhet under avvikling fra resultat fra ordinær virksomhet.

Resultatpost 14 Andre inntekter og kostnaderResultatpost 14 er en ny post som har bakgrunn i at IFRS krever at enkelte typer avverdiendringer skal presenteres særskilt. Ny § 5-8 forklarer skillet mellom resultatpostene14.1 og 14.2.

Resultatpost 15 T otalresultat for regnskapsåretResultatpost 15 er en ny (sum)post som har bakgrunn i ny post 14 og krav i IFRS om å

presentere totalresultatet for perioden.

Som følge av endringene i resultatoppstillingen, se post 12 og 13, er det inntatt enkelte nyesumposter, se sumpost II Resultat før skatt fra videreført virksomhet, III Resultat etter skatt

fra videreført virksomhet og I VResultat før andre inntekter og kostnader.

Enkelte poster i nåværende oppstillingsplan er som følge av tilpasningen til IFRS ikkevidereført. Det gjelder nåværende post 12 Nedskrivning/reversering av nedskrivning oggevinst tap på verdipapirer som er anleggsmidler, nåværende post 14 til 16 om ekstraordinære

inntekter/kostnader samt nåværende post 17 Overføringer og disponeringer. Opphevelsen avsistnevnte post har sammenheng med at IFRS krever en egen oppstilling av endringer iegenkapital.

Til § 4-2Balansepost 1 Kontanter og kontantekvivalenterNy balansepost som har bakgrunn i krav i IFRS om at kontanter og kontantekvivalenter skalføres på egen linje i balansen, jf. IAS 1.54 bokstav i.

Finanstilsynet l 31


Balansepost 2 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetakBalansepost 2 tilsvarer nåværende balansepost 3, men med endret underirmdeling. Utlån ogfordringer presenteres netto i henhold til måleprinsippene virkelig verdi og amortisert kost iIFRS.

Balansepost 3 Utlån til og fordringer på kunderBalansepost 3 tilsvarer nåværende balansepost 4, men med endret underirmdeling. Utlån ogfordringer presenteres netto i henhold til måleprinsippene virkelig verdi og amortisert kost iIFRS.

Balansepost 4 Rentebærende verdipapirerBalansepost 4 tilsvarer nåværende balansepost 6, men med endret underirmdeling.Rentebærende verdipapirer presenteres i henhold til måleprinsippene virkelig verdi ogamortisert kost i IFRS.

Balansepost 5 Finansielle derivaterBalansepost 5 tilsvarer nåværende balansepost 12.1.

Balansepost 6Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenterBalansepost 6 tilsvarer nåværende balansepost 7 med noe endret ordlyd og uten underposter.

Balansepost 7 Eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheterBalansepost 7 tilsvarer nåværende balansepost 8 med tillegg av eierinteresser ifelleskontrollerte virksomheter. Underpostene i nåværende post 8 er ikke videreført.

Balansepost 8 Eierinteresser i konsernselskaperBalansepost 8 tilsvarer nåværende balansepost 9, men uten underposter.

Balansepost 9 Immaterielle eiendelerBalansepost 9 tilsvarer nåværende balanseposter 10.1 og 10.3. Nåværende balansepost 10.2Utsatt skattefordel er flyttet til og gitt ny ordlyd i balansepost 12.1 Eiendeler ved utsatt skatt.Bakgrunnen er tilpasning til IFRS.

Balansepost 10 InvesteringseiendomBalansepost 10 er ny og har bakgrunn i krav i IFRS om at investeringseiendom skalspesifiseres i balansen, jf. IAS 1.54 bokstav b.

Balansepost 11 Varige driftsmidlerBalansepost 11 tilsvarer i hovedsak nåværende balansepost 11, men med færre underposter.Ordlyden i ny balansepost 11.1 Eierbenyttet eiendom erstatter ordlyden i nåværendebalansepost 11.2 Bygninger og andre faste eiendommer. Bakgrunnen er skillet mellominvesteringseiendom og eierbenyttet eiendom i IF RS, se over.

Balansepost 12 Andre eiendelerBalansepost 12.1 Eiendeler ved utsatt skatt tilsvarer nåværende balansepost 10.2, se merknadtil balansepost 9. Nåværende balansepost 12.1 Finansielle derivater er tatt inn som ny

balansepost 5.

32 l Finanstilsynet


Balansepost 13 Anleggsmidler og avhendingsgrupper holdt for salgBalansepost 13 er ny og har bakgrunn i IFRS som i tilfeller med avvikling eller avhendelse avdeler av virksomheten, krever at eiendelene som inngår i virksomhet underavvikling/avhendelse vises samlet på egen linje i balansen atskilt fra andre eiendeler, jf. IAS1.54 bokstav j.

Balansepost 14 Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetakBalansepost 14 tilsvarer nåværende balansepost 14, men med enkelte endringer i ordlyd ogunderposter. Ny underoppdeling er basert på måleprinsipper til virkelig verdi og amortisertkost i IFRS.

Balansepost 15 Innskudd og andre innlån fra kunderBalansepost 15 tilsvarer nåværende balansepost 15, men med enkelte endringer i ordlyd ogunderposter. Ny underoppdeling er basert på måleprinsipper til virkelig verdi og amortisert

kost i IFRS.

Balansepost 16 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirerBalansepost 16 tilsvarer nåværende balansepost 16, men med ny underoppdeling basert påmåleprinsipper til virkelig verdi og amortisert kost i IFRS.

Balansepost 17 Finansielle derivaterBalansepost 17 tilsvarer nåværende balansepost 17.1.

Balansepost 18 Annen gjeld

Balansepost 18 tilsvarer nåværende balansepost 17.3.

Balansepost 19 AvsetningerBalansepost 19 tilsvarer nåværende balansepost 19 med noen endringer i ordlyd ogunderposter.

Balansepost 20 Ansvarlig lånekapitalBalansepost 20 tilsvarer nåværende balansepost 20, men med underoppdeling imåleprinsipper til virkelig verdi og amortisert kost i IFRS.

Balansepost 21 FondsobligasjonskapitalBalansepost 21 er ny. Fondsobligasjonskapital føres enten som gjeld i balansepost 21 ellersom egenkapital i balansepost 23.4. Ved grensedragningen gjeld eller egenkapital anvendesprinsippene i IAS 32.

Balansepost 22 Forpliktelser inkludert i avhendingsgrupper klassifisert som holdt for salgBalansepost 22 er ny og har bakgrunn i IFRS som krever at forpliktelser som inngår ivirksomhet under avvikling/avhendelse skal vises samlet på egen linje i balansen atskilt fraandre forpliktelser, jf. IAS 1.54 bokstav p.

Balansepost 23 Innskutt egenkapitalBalansepost 23 inneholder enkelte endringer sammenlignet med nåværende balansepost 21,blant annet som følge av tilpasninger til endringer i finanslovgivningen. Videre er det tatt innen egen post for fondsobligasjonskapital i balansepost 23.4, se merknad til balansepost 21.

Finanstilsynet l33


Balansepost 24 Opptjent egenkapitalBalansepost 24 inneholder en endring sammenlignet med nåværende balansepost 22. Nybalansepost 24.2 Fond for urealiserte gevinster erstatter nåværende balansepost 22.6 Fond forverdiendringer.

Enkelte hovedposter i nåværende oppstillingsplan er erstattet av nye poster eller ikkevidereført. Det gjelder nåværende balansepost l Kontanter og fordringer på sentralbanker,balansepost 2 Gjeldsbrev som kan refinansieres i sentralbanker, balansepost 5 Overtatte

eiendeler, balansepost 13 Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatteinntekter, balansepost 18 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter, balansepost23 Betingede forpliktelser og balansepost 24 Forpliktelser.

Til endringer i § 4-3Bestemmelsen tilsvarer nåværende § 4-3, men teksten er endret ved at henvisning tilregnskapsloven er erstattet av tekst uten henvisning.

Til opphevelse av nåværende § 4-5Nåværende § 4-5 oppheves med bakgrunn i tilpasning til IFRS. IFRS har egne bestemmelserom nettoføring, jf. IAS 32.

Til endringer i kapittel 5Endringene i kapittel 5 er i hovedsak tekniske endringer samt endringer med bakgrunn itilpasning til IFRS.

Til endringer i kapittel 6Endringene i kapittel 6 er i hovedsak tekniske endringer samt endringer med bakgrunn itilpasning til IFRS.

Til opphevelse av nåværende kapittel 7Nåværende kapittel 7 oppheves som følge av tilpasning til reglene for innregning, fraregningog måling i IFRS.

Til § 7-1Første punktum angir hvilke bestemmelser i regnskapslovens notekapittel som gjelder forinstitusjoner som omfattes av årsregnskapsforskriften.

Annet og tredje punktum svarer til nåværende § S-l annet og tredje punktum.

Til § 7-2Utgangspunktet er at noteopplysningskravene i IFRS gjelder. Med bakgrunn i dette er defleste paragrafene i nåværende notekapittel ikke videreført. Det vises til nænnere omtale i

høringsnotatets kapittel 5.

Til § 7-3Bestemmelsen er omtalt i høringsnotatets kapittel 5.3.

Til § 7-5Bestemmelsen tilsvarer nåværende § 8-20. Annet ledd er tilpasset finansforetaksloven.

34 l Finanstilsynet


Til § 7-6Bestemmelsen tilsvarer nåværende § 8-21. Annet og tredje ledd er tilpassetfmansforetaksloven.

Til § 7-8Bestemmelsen tilsvarer nåværende krav i regnskapsloven § 7-7, justert for at krav tilsammenligningsinformasjon nå følger av IFRS.

Til § 7-9Bestemmelsen tilsvarer nåværende § 8-30 som har sin bakgrunn i artikkel 90 i CRD IV:Institutions shall disclose in their annual report among the key indicators their return onassets, calculated as their net profit divided by their total balance sheet.Det foreslås en presisering av begrepet "net profit" ved at "resultat etter skatt" erstattes av"resultat før andre inntekter og kostnader" (som tilsvarer sumpost IV i oppstillingsplanen forresultatregnskapet, se § 4-1).

Til § 8-2Det Vises til omtale i høringsnotatets kapittel 6.2 og 6.3.

Til § 9-2Bestemmelsen er omtalt i høringsnotatets kapittel 8.2.

Finanstilsynet l 35


11 Utkast til forskriftsbestemmelser

Utkast til forskrift om endringer i forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskapfor banker, kredittforetak og fmansieringsforetak og forskrift 21. desember 2004 nr.1740 om regnskapsmessig behandling om utlån og garantier i finansinstitusjoner

I.I forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap for banker, kredittforetak ogfinansieringsforetak gjøres følgende endringer:

§ l-l første ledd nr. 6 skal lyde:filialer av utenlandske kredittinstitusjoner og finansieringsforetak, med unntak av kapittel 8 omdelårsregnskap.

§ 1-1 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Regnskapsloven § 3-1 tredje ledd om unntak fra bestemmelser i regnskapsloven, elder for alleinstitusjoner underlagt denne forskrift.

§ 1-2 første ledd skal lyde:

Som institusjon regnes i denne forskrift foretak som nevnt i § 1-1 første ledd.

Nåværende § 1-2 annet punktum blir nytt annet ledd og skal lyde:

Som kredittinstitusj on regnes i denne forskrift

1. banker og kredittforetak,

2. foretak med hovedsete i annen EØS-stat som er gitt tillatelse til å drive virksomhet somkredittinstitusj on og er underlagt myndighetstilsyn i slik stat, og

3. sentralbanker og offisielle nasjonale og internasjonale institusjoner av bankmessig karakter.

§ 1-2 nytt tredje ledd skal lyde:

Som noterte institusjoner regnes i denne forskrift institusjoner som har utstedt verdipapirer påregulert marked i en EØS-stat.

Nåværende § 1-2 annet ledd blir nytt fjerde ledd.

Nåværende §§ 1-3 og 1-4 oppheves.

Ny § 1-3 skal lyde:

§ 1-3 Regnskapsmodell noterte institusjoner

Noterte institusjoner som har konsernregnskapsplikt, skal utarbeide konsernregnskap i samsvar medIFRS, jf. regnskapsloven § 3-9 første ledd.

Selskapsregnskapet til institusjoner som nevnt i første ledd skal utarbeides:

a) i samsvar med IFRS, jf. regnskapsloven § 3-9 tredje ledd første punktum, eller

b) i samsvar med IFRS med mindre annet følger av denne forskrift. Bestemmelsene i kapittel 4 idenne forskrift gielder ikke.

Noterte institusjoner som ikke har konsernregnskapsplikt, skal utarbeide selskapsregnskap i samsvarmed IFRS, jf. regnskapsloven § 3-9 tredje ledd annet punktum.

36 l Finanstilsynet



§ 1-4 Regnskapsmodell øvrige institusjoner

Institusjoner som ikke er noterte institusjoner skal utarbeide konsemregnskap:

a) i samsvar med IFRS, jf. regnskapsloven § 3-9 fjerde ledd første punktum, eller

b) i samsvar med IFRS med mindre annet følger av denne forskrift.

Selskapsregnskapet til institusjoner som nevnt i første ledd skal utarbeides:

a) i samsvar med IFRS, jf. regnskapsloven § 3-9 fjerde ledd annet punktum, eller

b) i samsvar med IFRS med mindre annet følger av denne forskrift.

§ 1-5 skal lyde:§ 1-5 Regnskap utarbeidet etter internasjonale regnskapsstandarder

For konsernregnskap og selskapsregnskap utarbeidet i samsvar med regnskapsloven § 3-9 første til

fjerde ledd, elder kun følgende bestemmelseri denne forskrift: § 2-1, § 2-2, § 2-4, § 2-8, § 7-4,

§ 7-5, § 7-6, § 7-7, § 7-9, §8-] og§8-4.

Nåværende § 1-6 oppheves.


Nåværende § 2-3 blir ny § 2-2 der siste ledd skal lyde:

Kravet i regnskapsloven § 3-3a syvende ledd nr. 3 gjelder når styrets handlingsplikt utløses i

henhold til finansforetaksloven § 21-4.

Nåværende §§ 2-4 og 2-5 blir nye §§ 2-3 og 2-4.

Nåværende § 2-6 blir ny § 2-5 der overskriften skal lyde:

§ 2-5 Utelatelse av datterselskap fra konsolidering

Nåværende §§ 2-7 og 2-8 blir nye §§ 2-6 og 2-7

Nåværende § 2-9 blir ny § 2-8 der første og annet ledd skal lyde:

Årsregnskapet, årsberetningen og revisj onsberetningen skal, etter fastsetting av årsregnskapet, utenunødig opphold offentliggjøres på institusjonens hjemmeside på Internett. Institusjonen skal sørge forat årsregnskapet, årsberetningen og revisj onsberetningen forblir offentlig i minst fem år. Finanstilsynet

kan pålegge institusjonen å opprette hjemmeside på Internett. For øvrig har enhver rett til å gjøre seg

kjent med innholdet av dokumentene hos Regnskapsregisteret.

Første ledd gjelder ikke for filialer av utenlandske institusjoner, jf. regnskapsloven § 8-1 annet ledd.

Nåværende §§ 3-1 til 3-5 oppheves.


§ 3-1 Utbytte og konsernbidrag fra datterselskap

Utbytte og konsernbidrag fra datterselskap kan regnskapsføres i samsvar med regnskapslovensbestemmelser.

§ 4-1 skal lyde:

§ 4-1. Resultatregnskap

Finanstilsynet l37


Resultatregnskapet skal ha følgende oppstillingsplan:

1 Renteinntekter og lignende inntekter

1.1 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak1.2 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder

l.3 Renter og lignende inntekter av rentebærende verdipapirer

1.4 Andre renteinntekter og lignende inntekter

Sum renteinntekter og lignende inntekter

2 Rentekostnader og lignende kostnader

2.1 Renter og lignende kostnader på eld til kredittinstitusj oner og finansieringsforetak

2.2 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder

2.3 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer

2.4 Andre rentekostnader og liknende kostnader

Sum rentekostnader og lignende kostnader

I Netto renteinntekter

3 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester

4 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester

5 Utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter

5.1 Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter

5.2 Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter

5.3 Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper

Sum utbytte og andre inntekter av egenkapitalinstrumenter

6 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og fmansielle instrumenter6.1 Netto verdiendring og gevinst/tap på utlån og fordringer

6.2 Netto verdiendring og gevinst/tap på rentebærende verdipapirer

6.3 Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter

6.4 Netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle forpliktelser (med unntak av finansielle derivater)

6.5 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater

6.6 Netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle garantier

Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter

7 Andre driftsinntekter

8 Lønn og andre personalkostnader

9 Andre driftskostnader

10 Av-/nedskrivninger, verdiendringer og gevinst/tap på ikke-finansielle eiendeler10.1 Avskrivninger

10.2 Nedskrivninger

10.3 Verdiendringer

10.4 Gevinst/tap

Sum av-/nedskrivninger, verdiendringer og gevinst tap på ikke-finansielle eiendeler

38 l Finanstilsynet

e


11 Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer

1 1.1 Kredittap på utlån

11.2 Kredittap på garantier og ubenyttede rammekreditter

11.3 Kredittap på rentebærende verdipapirer

Sum kredittap på utlån, garantier og rentebærende verdipapirer

II Resultat før skatt fra videreført virksomhet

12 Skatt på resultat fra videreført virksomhet

III Resultat etter skatt fra videreført virksomhet

13 Resultat fra virksomhet under avvikling etter skatt

I VResultat før andre inntekter og kostnader

14 Andre inntekter og kostnader

14.1 Andre inntekter og kostnader som ikke blir omklassifisert til resultatet

14.1.1 Andre inntekter og kostnader knyttet til investeringer i egenkapitalinstrumenter

14.1.2 Estimatendringer knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger

14.1.3 Øvrige andre inntekter og kostnader

14.1.4 Skatt på andre inntekter og kostnader som ikke blir omklassifisert til resultatet

14.2 Andre inntekter og kostnader som kan bli omklassifisert til resultatet

14.2.1 Andre inntekter og kostnader knyttet til investeringer i rentebærende verdipapirer

14.2.2 Effektiv andel av gevinster og tap på sikringsinstrumenter i kontantstrømsikring

14.2.3 Øvrige andre inntekter og kostnader

14.2.4 Skatt på andre inntekter og kostnader som kan bli omklassifisert til resultatet

Sum andre inntekter og kostnader

15 Totalresultat for regnskapsåret

§ 4-2 skal lyde:§ 4-2. Balanse

Balansen skal ha følgende oppstillingsplan:

EIENDELER

1 Kontanter og kontantekvivalenter

2 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og Finansieringsforetak

2.1 Utlån og fordringer på kredittinstitusj oner og Finansieringsforetak til virkelig verdi

2.2 Utlån og fordringer på kredittinstitusj oner og finansieringsforetak til amortisert kost

Sum utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak

3 Utlån til og fordringer på kunder

3.1 Utlån og fordringer på kunder til virkelig verdi

3.2 Utlån og fordringer på kunder til amortisert kost

Finanstilsynet l 39


Sum utlån og fordringer på kunder

4 Rentebærende verdipapirer

4.1 Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi

4.2 Rentebærende verdipapirer til amortisert kost

Sum rentebærende verdipapirer

5 Finansielle derivater

6 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter

7 Eierinteresser i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter

8 Eierinteresser i konsernselskaper

9 Immaterielle eiendeler

10 Investeringseiendom

11 Varige driftsmidler

1 1.1 Eierbenyttet eiendom

11.2 Andre varige driftsmidler

Sum varige driftsmidler

12 Andre eiendeler

12.1 Eiendeler ved utsatt skatt

12.2 Andre eiendeler

Sum andre eiendeler

13 Anleggsmidler og avhendingsgrupper holdt for salg

SUM EIENDELER

GJELD OG EGENKAPITAL

GJELD

14 Innlån fra kredittinstitusjoner og fmansieringsforetak

14.1 Irmlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak til virkelig verdi

14.2 Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak til amortisert kost

Sum innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak

15 Innskudd og andre innlån fra kunder

15.1 Innskudd og andre innlån fra kunder til virkelig verdi

15.2 Innskudd og andre innlån fra kunder til amortisert kost

Sum innskudd og andre innlån fra kunder

16 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

16.1 Gjeld stiflet ved utstedelse av verdipapirer til virkelig verdi

16.2 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost

40 l Finanstilsynet


Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

17 Finansielle derivater

18 Annen gield

19 Avsetninger

19. 1 Pensj onsforpliktelser

19.2 Forpliktelser ved skatt

19.2.1 Forpliktelser ved periodeskatt

19.2.2 Forpliktelser ved utsatt skatt

19.3 Avsetninger på garantier og ubenyttede rammekreditter

19.4 Andre avsetninger

Sum avsetninger

20 Ansvarlig lånekapital

20.1 Ansvarlig lånekapital til virkelig verdi

20.2 Ansvarlig lånekapital til amortisert kost

Sum ansvarlig lånekapital

21 Fondsobligasj onskapital

21.1 Fondsobligasj onskapital til virkelig verdi

21.2 Fondsobligasjonskapital til amortisert kost

Sum fondsoblígasjonskapital

22 Forpliktelser inkludert i avhendingsgrupper klassifisert som holdt for salg

SUM GJELD

EGENKAPITAL

23 Innskutt egenkapital

23. 1 Selskapskapital

23. 1 . 1 Preferanseaksj ekapital

23. 1 .2 Aksj ekapital/eierandelskapital

23.1.3 Beholdning av egne aksjer/egenkapitalbevis

23.2 Overkursfond

23.3 Kompensasj onsfond

23.4 Fondsobligasjonskapital

23.5 Annen innskutt egenkapital

Sum innskutt egenkapital

24 Opptjent egenkapital

24.1 Fond for vurderingsforskj eller

24.2 Fond for urealiserte gevinster

24.3 Sparebankens fond

24.4 Gavefond

24.5 Utjevningsfond

24.6 Annen egenkapital

Sum opptjent egenkapital

Finanstilsynet l 41


SUM EGENKAPITAL

SUM GJELD OG EGENKAPITAL

§ 4-3 skal lyde:

Når institusjonens forhold tilsier det, skal det i resultatregnskap og balanse foretas en ytterligereoppdeling i underposter. Det kan ikke tilføyes nye hovedposter eller foretas endringer av rekkefølgenav hovedpostene.

Hovedposter kan ikke slås sammen. Underposter skal slås sammen dersom sammenslåingen fører tilet mer oversiktlig årsregnskap. Underposter kan bare slås sammen innenfor samme hovedpost. Posteri oppstillingsplanene som er slått sammen skal spesifiseres i noter.

Underposter i resultatregnskapet som gjelder andre inntekter og kostnader (post 14) kan ikke slåssammen.

Underposter i balansen som gjelder egenkapital (post 23 og 24) kan ikke slås sammen.


§ 5-1 første ledd første punktum skal lyde:

Under resultatpost 1 føres alle renteinntekter fra eiendeler ført under eiendelspostene 1, 2, 3 og 4.

Nåværende § 5-1 første ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir nytt annetpunktum.

§ 5-1 annet ledd skal lyde:

Renteinntekter og lignende inntekter av tilgodehavender hos sentralbanker føres under resultatpost 1.1.

§ 5-2 første ledd første punktum skal lyde:

Under resultatpost 2 føres alle rentekostnader i forbindelse med forpliktelsene ført under gjeldspostene14,15,16, 20 og 21.

Nåværende § 5-2 annet punktum oppheves. Nåværende tredje og fjerde punktum blir nye annet ogtredje punktum.

§ 5-3 skal lyde:

§ 5-3 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester - Resultatpost 3

Under resultatpost 3.2 føres gebyrer og provisj onsinntekter ved blant annet handel med verdipapirerog valuta, forsikringstj enester, mottatte forrnidlingsprovisj oner i forbindelse med forvaltning av lån forandre långiveres regning og formidling av lån, gebyrer ved betalingsformidling og depot- ogforvaltningsgebyrer.

§ 5-4 skal lyde:

§ 5-4 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester - Resultatpost 4

Under resultatpost 4 føres gebyrer og provisj onskostnader ved blant annet handel med verdipapirerog valuta og gebyr for betalingsformidling.

§ 5-5 skal lyde:

§ 5-5 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter - Resultatpost 6

Resultatpost 6 omfatter gevinst/tap på transaksjoner med finansielle instrumenter og verdiendringerav disse.

42 l Finanstilsynet

<

s


Netto verdiendring i resultatpost 6.1 og 6.2 omfatter annet enn verdiendringer som føres somrenteinntekter og tap i resultatpost 1 og 11.

Netto verdiendríng i resultatpost 6.4 omfatter annet enn verdiendringer som føres somrentekostnader i resultatpost 2.


Nåværende § 5-7 blir ny § 5-6 og skal lyde:

§ 5-6 Kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirer - Resultatpost 11

Under resultatpost 1] føres også kredittap på utlån, garantier mv. og rentebærende verdipapirermålt til virkelig verdi. Resultatpost 1 1 omfatter innbetalinger på tidligere konstaterte tap.


§ 5-7 Andre inntekter og kostnader - Resultatpost 14

Andre inntekter og kostnader omfatter inntekts- og kostnadsposter som ikke blir innregnet iresultatet slik det kreves eller tillates i IFRS, jf. IAS 1.7. Resultatpost 14.1 omfatter andre inntekter ogkostnader som etter IFRS ikke vil bli omklassifisert til resultatet, jf. IAS 1.82A litra a). Resultatpost14.1.l omfatter verdiendringer på egenkapitalinstrumenter som regnskapsføres etter IFRS 9.5 .7.5.Resultatpost 14.1.2 omfatter estimatendringer på ytelsesbaserte pensj onsordninger som regnskapsføresetter IAS 19.120 litra c).

Resultatpost 14.2 omfatter andre inntekter og kostnader som etter IFRS kan bli omklassifisert tilresultatet, jf. IAS 1.82A litra b). Resultatpost l4.2.1 omfatter verdiendringer på renteinstrumenter somregnskapsføres etter IFRS 9.4.1.2A. Resultatpost 14.2.2 omfatter gevinster og tap på sikrings-instrumenter i kontantstrømsikring som regnskapsføres etter IFRS 9.6.5.11 litra b).


Overskriften til kapittel 6 skal lyde:

Kapittel 6. Nærmere om poster i balansen

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Kontanter og kontantekvivalenter - Eiendelspost 1

Med kontantekvivalenter menes kortsiktige, svært likvide investeringer som lett kan omgjøres íkjente kontantbeløp og som har ubetydelig risiko for verdiendringer.

Nåværende § 6-2 og § 6-3 oppheves.

Nåværende § 6-4 blir ny § 6-2 som skal lyde:

§ 6-2 Utlån til og fordringer på kunder - Eiendelspost 3

Eiendelspost 3 omfatter utlån til og fordringer på kunder som ikke er kredittinstitusjoner.



§ 6-3 Innlån fra kredittinstitusjoner og finansieringsforetak - Gjeldspost 14

Gj eldspost 14 omfatter enhver form for eld til kredittinstitusjoner og finansieringsforetak som ikkeskal føres under gjeldspost 16, 20 eller 21.


§ 6-4 Innskudd og andre innlån fra kunder - Gjeldspost 15

Finanstilsynet l 43


Gj eldspost 15 omfatter enhver form for gjeld til kunder som ikke skal føres under gjeldspost 14, 16,20 eller 21.


§ 6-5 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - Gjeldspost I 6

Gjeldspost 16 omfatter all gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer som ikke er ansvarliglånekapital ellerfondsobligasjonskapital.


§ 6-6 Annen gjeld- Gjeldspost 18Gjeldspost 18 omfatter skattetrekk, skyldig merverdiavgift og skyldig lønn og arbeidsgiveravgift.



§ 6-7 Avsetninger - Gjeldspost 19

Gjeldspost 19.4 omfatter avsetninger beregnet i samsvar med IAS 3 7.


§ 6-8. Innskutt egenkapital - Egenkapitalpost 23

Egne aksj er/egenkapitalbevis føres på egenkapitalpost 23.1.3 til pålydende verdi.


Nåværende kapittel 7 oppheves.

Nåværende kapittel 8 Noteopplysninger blir nytt kapittel 7.


§ 7-l Alminnelig opplysningsplikt

Regnskapsloven § 7-1 5 første til tredje ledd, § 7-26, § 7-27 annet ledd, § 7-30, § 7-30a, § 7-31a,

§ 7-31 b og § 7-32 elder med de unntak og tillegg som følger av bestemmelsene i dette kapittel.Opplysninger som nevnt i dette kapittel kan utelates når de ikke er av betydning for å bedømmeinstitusjonens eller konsernets stilling og resultat. Det skal likevel alltid gis opplysninger som nevnt i§§ 7-5 og 7-7.


§ 7-2 Noteopplysninger i samsvar med IFRS

Det skal gis opplysninger i noter i samsvar med krav i IF RS. Følgende krav etter IFRS omopplysninger i noter til årsregnskapet kan likevel fravikes:

1. IFRS 13 under forutsetning av det gis opplysninger om virkelig verdi i samsvar med § 7-3

2. IFRS 15.113-128

3. IAS 19.135 litra c og IAS 19.145-147


§ 7-3 Opplysninger om virkelig verdi

For eiendeler og forpliktelser som måles til virkelig verdi skal det opplyses om:

l. De verdsettingsmetodene og inndata som ble benyttet,

2. Det nivået innenfor hierarkiet for virkelig verdi der målingen av virkelig verdi i sin helhet erkategorisert,

44 l Finanstilsynet

o


3. Der målingen av virkelig verdi er kategorisert i nivå 2 eller 3, gi en beskrivelse av de

verdsettingsmetodene og inndata som er benyttet. Dersom det foreligger en endring iverdsettingsmetode, skal foretaket opplyse om dette og begrunne endringen.

Nåværende §§ 8-la til 8-10 fjerde ledd forste punktum oppheves.

Nåværende § 8-10 fjerde ledd annet punktum til siste punktum blir ny § 7-4 som skal lyde:

§ 7-4 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter

Aksjer, egenkapitalbevís og andeleri andre foretak ført under eiendelspost 6 skal spesifiseres etterforetak. Norske foretak skal angis med organisasjonsnummer. Spesifikasjonen skal omfatte de størstepostene og minst utgjøre 90% av institusjonens beholdning av henholdsvis aksjer, egenkapitalbevis ogandeler. Det skal opplyses om balanseført verdi, virkelig verdi der slik verdi kan fastsettes, eierandelog antall aksjer i hvert foretak. Aksjer og egenkapítalbevis i finansforetak skal spesifiseres.

Nåværende §§ 8-ll til 8-19 oppheves.


§ 7-5 Egenkapital

Regnskapsloven § 7-26 gjelder tilsvarende for institusjoner som har utstedt egenkapitalbevis.

Opplysninger som nevnt i regnskapsloven § 7-26 tredje ledd skal omfatte egenkapitalbevis elleraksjer som innehas av medlem av generalforsamling og foretaksforsamling.

I tillegg til opplysninger som nevnt i regnskapsloven § 7-27 annet ledd skal institusjoner som ermorselskap opplyse om datterselskapers beholdning av aksjer og egenkapitalbevis utstedt avmorselskapet.

Nåværende § 8-21 blir ny 7-6 og annet og tredje ledd skal lyde:

Ansvarlig kapital, jf. finansforetaksloven § 14-1, skal spesifiseres på egenkapital (ren kjemekapital),annen godkjent kjemekapital, ansvarlig lånekapital, armen tilleggskapital, samt på fradrag og tillegg.

Institusjonen skal offentliggjøre beregningsgrunnlaget, jf. finandoretaksloven § 14-2, forkredittrisiko fordelt på engasjementkategori, samt for markedsrisiko og operasjonell risiko.

Nåværende §§ 8-22 til 8-27 oppheves.

Nåværende § 8-28 blir ny § 7-7.



§ 7-8 Sammenslåing av poster i oppstillíngsplanen

Posteri oppstillingsplanene som er slått sammen etter § 4-3, skal spesifiseres. Det skal gissammenligningsinformasjons i samsvar med kravene i IAS 1.

Nåværende § 8-30 blir ny § 7-9 som skal lyde:Det skal opplyses om resultat før andre inntekter og kostnader som prosent av forvaltningskapitalen.

Nåværende kapittel 8A oppheves.

Nåværende kapittel 9 Delårsregnskap blir nytt kapittel 8.

Nåværende § 9-l blir ny § 8-1 som skal lyde:

Finanstilsynet l 45


Det skal utarbeides delårsregnskap for hvert kvartal. Institusjoner som ikke er noterte institusjoner,jf § 1-2 annet ledd, kan unnlate å utarbeide delårsregnskap for fjerde kvartal. For morselskap bestårdelårsregnskapet av selskapsregnskap og konsernregnskap.



§ 8-2 Innhold i delårsregnskap

Delårsregnskapet skal utarbeides i samsvar med IAS 34. Resultatregnskap og balanse skal minstangi hovedpostene i oppstillingsplanene, jf. §§ 4-1 og 4-2. Kravet i IAS 34.16A litra j) om å giopplysninger om virkeli g verdi på finansielle instrumenter, kan fravikes under forutsetning av at detgis opplysningeri samsvar med § 7-3.

Nåværende § 9-3 første til tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir ny § 8-3 første ledd.

Nåværende § 9-4 blir ny § 8-4.

Nåværende kapittel 10 Avsluttende bestemmelser blir nytt kapittel 9.



For regnskapsåret 2019 kan institusjoner som utarbeider konsernregnskap etter denne forskrift § 1-4første ledd bokstav b unnlate å omarbeide sammenligningstall. Tilsvarende elder institusjoner somutarbeider selskapsregnskap etter denne forskrift § 1-4 armet ledd bokstav b.

Institusjoner som utarbeider konsernregnskap etter denne forskrift § 1-4 første ledd bokstav bog/eller selskapsregnskap etter denne forskrift § 1-4 annet ledd bokstav b skal ved førstegangsanvendelse av krav i IFRS gi opplysninger som følger av overgangsreglene i den enkelte IFRS-standard. I tillegg skal det i noter forklares hvordan overgangen fra tidligere anvendte prinsipper harpåvirket institusjonens rapporterte finansielle stilling. Det skal gis en avstemming av institusjonensegenkapital pr. 31. desember 2018 mot institusjonens egenkapital 1. januar 2019 som setter brukere istand til å forstå de vesentligste justeringene i balanseoppstillingen.

IkrafttredenEndringene trer i kraft med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2019 eller senere.

II.

Forskrift 21. desember 2004 nr. 1740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantieri

finansinstitusjoner oppheves.

Forskriften oppheves med virkning fra 1. januar 2019.

46 l Finanstilsynet

c

n

o

Documents

ET NNNNNNNNNNNN - Regjeringen.no · 2018-02-26 · i Tilpasning av regnskapsregler til IFRS Innhold 1 Innledning 1.1 1.2 Bakgrunn Kriterier for IFRS-tilpasning 2 Generelle krav til