EUs politi- og justissamarbeid

EUs politi- og justissamarbeid:

Schengen

Av Kjell Arnestad, basert på VETT nr. 2 2009

EUs politi- og justissamarbeid

Utanforlandet innanfor

Noreg er gjennom Schengen-avtala og andre bilaterale avtaler i varierande grad knytt til EUs politi-, justis- og asylpolitikk

Likevel kan vi føra ein eigen politikk på viktige område.

Vi har ingen røysterett: Er det eit argument for eller mot norsk medlemsskap, eller er det mest av alt eit argument for å seia opp Schengen-avtala?

EUs politi- og justissamarbeid

Utanforlandet innanfor II

Som Europakommisjonens norske nettsider så presist uttrykker det:

«Vedtak som gjelder for Schengen-området vedtas av EU-medlemmene i Rådet. Norge godtar vedtaket i etterkant.»

Eit fellesorgan mellom EU og Island og Noreg. Vi har talerett, men ingen røysterett.

Med Lisboa-traktaten vil hovudregelen vera at avgjerder vert gjort med fleirtalsvedtak i Rådet.

EUs politi- og justissamarbeid

Kor står Schengen i EU?

Schengen-avtala vart innlemma i EUs avtaleverk med Amsterdam-traktaten i 1997.

Ei sentral rolle i utviklinga mot ein føderal stat: felles grensekontroll, politi- og justispolitikk. Òg Lisboa-traktaten styrker denne rolla.

Schengen-området er no (2009): Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland, Luxemburg, Spania, Portugal, Noreg, Austerrike, Italia, Hellas, Danmark, Finland, Sverige, Island, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia og Sveits. Dei som kjem med dei neste åra er: Liechtenstein, Kypros, Romania, Bulgaria og Vatikanet.

EUs politi- og justissamarbeid

Politisamarbeidet

Målet med politisamarbeidet er kamp mot grensekryssande kriminalitet som narkotikahandel, menneskesmugling, våpensmugling og økonomisk kriminalitet.

I Politidirektoratets «Organisert kriminalitet i Norge» frå mai 2009 heiter det: «Organisert vinningskriminalitet er blitt en stadig større utfordring for norsk politi. Inntreden av de utenlandske mobile kriminelle grupperinger endret trusselbildet fra slutten av 1990-tallet. (...) Økningen i registrerte lovbrudd med statsborgere fra enkelte land i Øst-Europa som gjerningspersoner, må sees i sammenheng med EU-utvidelsen og den geografiske nærheten til Norge.»

EUs politi- og justissamarbeid

Politisamarbeidet II

Grensekryssande politi Fri flyt av informasjon:

Principle of Availability og Prüm-konvensjonen Kva skjer med rettstryggleiken?

EUs politi- og justissamarbeid

Europol

Oppretta i 1992 med Maastricht-traktaten EUs politistyrke Noreg vart med i 2001, utan rett til å vera med å

utforma utviklinga av samarbeidet Kripos er det norske kontaktpunktet for Europol

EUs politi- og justissamarbeid

Sams reglar for innreise og visum

Når innergrensene forsvinn, må yttergrensene byggjast opp

Ryggraden i Festning Europa Strenge reglar for kven som slepp inn Noreg er underlagt EUs visumreglar. I slutten

av 2009 er det berre 36 land i verda EU ikkje krev visum frå

EUs politi- og justissamarbeid

Pass eller ikkje pass?

Sjølve kronargumentet for norsk Schengen-medlemskap var å ta vare på passfridomen

Men vi må likevel ha med pass for å legitimera oss for hotell, flyselskap eller rett og slett på opa gate i Schengen-området.

Felles ID-kort for Schengen på trappene Og dei opne grensene vert stengd når det

passar og når det gjeld å halda brysame demonstrantar ute.

EUs politi- og justissamarbeid

Yttergrensekontrollen

Strengare kontroll av borgarar utanfrå Schengen

Frontex: EUs grensepoliti

«Representantene i Brussel er ansvarlige for sulten i Afrika, samtidig som de behandler sultflyktningene som kriminelle.»

Jean Ziegler, SNs spesialrapportør for retten til mat. Le Monde Diplomatique 04.04.08.

EUs politi- og justissamarbeid

Yttergrensekontrollen II

Over 13 000 menneske har mellom 1993 og juli 2009 mista livet på veg til Europa i overfylte småbåtar, flåtar eller liknande, og det er berre dei tilfella organisasjonen United har dokumentert.

Det er avdekt at denne ulovlege praksisen òg skjer under Frontex-koordinerte oppdrag og kor Frontex veit kva som vert gjort. Direktøren for Frontex unnskylder seg med at einingane står under nasjonal kontroll, og at Frontex ikkje har ansvar for dette.

Ei oppskrift på rasisme

EUs politi- og justissamarbeid

Asyllovgjevinga

Berre eitt land skal handsame asylsøknaden EUs mål er eitt, felles system for registrering og

handsaming av asylsøknader med felles standardar. Skulle vore på plass i 2010, men er forseinka.

«Dublin II-forordningen styrker asylsøkernes stilling ved at systemet effektiviseres, slik at realitetsbehandlingen av søknadene kommer raskere i gang. Det gis større beskyttelse av familiens enhet og retten til familieliv ved at reglene søker å oppnå at familiemedlemmer får behandlet sine asylsøknader i samme stat. Samtidig styrkes beskyttelsen av enslige mindreårige asylsøkere.» St.prp. 57 (2002-2003)

EUs politi- og justissamarbeid

Dublin II

Noreg er ikkje med i ein sams asylpolitikk, men knytt til Dublin II-forordninga

Dublin II regulerer kva land som er ansvarleg for asylhandsaminga og reglar for retur til fyrstelandet.

Skrekkdømet Hellas

«– Det er praktisk talt umulig å få asyl i Hellas. Manglene i Hellas er godt dokumentert. Videre har landet en tilbakesendelsesavtale med Tyrkia. Disse forholdene gjør at Norge med sin praksis står i fare for å bryte FNs flyktningkonvensjon som skal sikre asylsøkere en reell behandling av sine søknader, sier Berit Lindeman i Den Norske Helsingforskomiteen.» Bergens Tidende 05.09.08

EUs politi- og justissamarbeid

Registersamarbeidet

SIS SIS II SIRENE EIS Eurodac

EUs politi- og justissamarbeid

Schengen og Lisboa-traktaten

Med Lisboa-traktaten vert avgjerdene i hovudsak gjort ved reine fleirtalsvedtak

«Area of Freedom, Security and Justice» EU knyter seg til Den europeiske

menneskerettskonvensjonen

EUs politi- og justissamarbeid

Schengen og Lisboa-traktaten II

Traktaten opnar for utvida «samarbeid» om: Strafferetten (harmonisering av straffelovgjevinga,

utveksling av bevis, rulleblad, eit felles domsregister m.m.)

Eurojust (EUs samarbeid mellom påtalemaktene), som kan utvidast til ei felles påtalemakt for EU

Felles innvandringspolitikk

EUs politi- og justissamarbeid

Schengen og Noreg

Noreg er ikkje med i: EUs reglar på asyl- og flyktningområdet, men er bunde av

Dublin II-forordninga, den so langt viktigaste delen av området Delar av EUs konsulære samarbeid (evakuering, krisevern osb.) Sivilrett Lovleg innvandring EUs antiterrorarbeid. Noreg er mellom anna etter 2006 ikkje

lenger knytt til EUs liste over terroristorganisasjonar Det meste av strafferettssamarbeidet

EUs politi- og justissamarbeid

Schengen og Noreg II

Noreg er med i: Dublin II-forordninga

Europol og det aller meste av anna politisamarbeid og ei rekke avtaler om utveksling av informasjon

Eurojust (påtalesamarbeidet) + Noreg har avtaler om t.d. gjensidig hjelp i straffesaker og ei parallellavtale til den europeiske arrestordren

Frontex

Visumpolitikken

EUs politi- og justissamarbeid

Schengen: eit humanitært og demokratisk problem

Jasida sitt argument om passfridom er avslørt Noreg har avstått suverenitet på viktige område for både

eigne borgarar og flyktningar Auka kriminalitet er mellom følgjene Noreg har ingen røysterett i utforminga av den felles

politikken, berre talerett

Er det verdt det?