1

Evaluering av norskopplæringen av analfabeter i EU prosjektet

DELFI på Tekstilverkstedet i Bydel Alna 17.10. - 30.11. 2011

Bydel Alna mottok EU midler til opplæring av analfabeter ved et tekstilverksted i 2011.

Bydelen ønsket å integrere et prosjekt med norskopplæring av analfabeter i dette prosjektet

hvor det skulle brukes metoden suggestopedi. Denne metoden var blitt brukt i et annet

prosjekt i Bydel Alna i 2010 i norskopplæringen av somaliske kvinner med liten

skolebakgrunn. Metoden og ga svært gode resultater på kort tid for de somaliske kvinnene.

Viser til egen evalueringsrapport om dette.

Prosjektet med norskopplæringen for kvinnene som opprinnelig var analfabeter varte i 7 uker

fra 17.10 – 30.11. 2011. Resultatene av prosjektet var svært gode. Alle kvinnene ble testet før

oppstart. Ingen kunne lese før de startet. Kvinnene kunne heller ikke snakke norsk før de

startet. Alle kvinnene i prosjektet knakk lesekoden etter 7 uker og 6 av 7 kviner mottok bevis

for norskprøve 1. Viser til egen rapport om dette arbeidet.

Det ble gjennomført en evalueringssamtale med kvinnene i uke 48/ 49 etter at kurset var

avsluttet. Alle kvinnene, 7 av 7 deltakere gjennomførte evalueringssamtalen med tolk.

1. Hvilke forventninger hadde du til norskkurset før du startet?

Vi ser at flertallet av deltakerne hadde forventninger om å lære norsk. En uttrykte at det var

vanskelig å lære norsk, men forventet at med metoden suggetsopedi ville det gå lettere.

Svarene viser også hvor vanskelig det er å ha noen forventninger om et opplegg man ikke helt

kjenner til eller har erfart enda.

57,14% 14,29%

14,29%

14,29% 4 ønsket å lære norsk

1 tenkte det ville bli lettere å lære

1 ønsket å lære å lese og skrive og være sosial

1 hadde ingen forventninger

2

2. Hva synes du om informasjonen du fikk før du startet på kurset?

Før kurset startet ble det informert om innholdet i metoden som skulle brukes. Deltakerne fikk

informajonen gruppevis på eget språk med tolk . Det var viktig å bruke litt tid på

informasjonen slik at de skulle forstå hva dette kurset ville være til forskjell fra tidligere kurs

de hadde deltatt på. Deltakerne var veldig positive til å prøve noe nytt.

En person svarer at vedkommende ikke helt forstod hva det skulle bety. Det viser også hvor

vanskelig det kan være å gi informasjon om noe nytt som deltakerne ikke kjenner til. De har

ingen referanseframmer som gjør at de er mottakelige for den nye informasjonen.

3. Hvordan opplevde du testene i begynnelsen av kurset?

Før undervinsingen startet ble alle deltakerne testet. Testene er utarbeidet i følge den

suggestopediske teorien. Testene brukes både ved oppstart og ved avslutting for å måle

læreingsutbytte til deltakerne.

1. En liste med ord som gjentas etter læreren. Målet er å høre hvordan deltakerne

behersker uttalen på norsk.

2. 21 spørsmål som besvares muntlig. Målet er å se om de kan svare på spørsmålene.

3. En tekst leses på morsmålet.Målet er å se om de kan lese på eget språk

4. Lese norske ord på to- fire bokstaver for å teste lesferdigheten på norsk.

57,14% 14,29%

14,29%

14,29% 4 svarte bra eller veldig bra og at de skjønteinformasjonen

1 sa det hørtes spennenede ut

1 sa det var ikke så lett å skjønne hva det skulle bety

1 tenkte bare på å lære norsk

100,00%

7 svarte at det var bra eller at det var greit

3

Da kurset var slutt etter 7 uker fikk deltakerne den samme testen som skulle fylles ut. Målet

var å se hva de hadde ervervet seg av kunnskaper i undervisningsperioden. Vi viser til

rapporten om undervisningen i Bydel Alna 2011.

Det er mange tester på markedet, men det er ikke så mange tester som måler det som har

skjedd av innlæring i undervisningsperioden. Det er viktig å få bedre mål på om

undervisningen har effekt og gir resultater. Det er viktig å se om deltakere har læringseffekter

av kursvirkeomheten de deltar på. Fokus på læringseffekt blir nå en del av arbeidet på

universiteter og høgskoler i hele Norge. Det er en del av et større EU arbeid for å samordne

opplæring i alle EU land.

4. Hvordan likte du presentasjonsrunden – via sitater om læring?

Hvorfor?

Kurset startet med at alle gikk i ring rundt sitater som lå på en duk på gulvet sammen

med blomster og annen dekorasjon. Tolker på urdu, sorani og berbisk var tilstede sammen

med kvinnene. Sitatene var tegnet. De illustrerte forskjellige utsagn om læring og kunnskap. I

tillegg hang tegningene med tekst på flip- over slik at tolkene kunne oversette til urdu, sorani

og berbisk.

Alle kunne velge ett eller to sitater, og de skulle etterpå fortelle hvorfor de valgte sine sitater.

Opplegget gjør at deltakerne må reflektere litt omkring læring og hva de opplever som viktig

i læringssituasjoner. Dette ga en god stemning i gruppa som helhet og tilbakemeldingene viser

også at dette ble opplevd positivt av deltakerne. Denne øvelsen viser at analfabeter er like

opptatt av læring og måter å lære på som alle andre. Det er lett å undervurdere personer uten

skolebakgrunn da de ikke sitter inne med erfaringer omkring opplæring. Denne øvelsen viste

at det er feil å tro at analfabeter ikke har mange tanker om læring. De blir bare så alt for

sjelden spurt om dette.

85,71%

14,29%

6 svarte veldig bra eller likte det veldig godt

1 svarte at hun valgte setningen som sa at manlærer når man slapper av

4

Metodens 4 delelementer

Introduksjon

5. Hvordan opplevde du introduksjonene til hvert kapittel?

I suggestopedi har vi en introduksjon foran oppstart av hvert nytt kapittel. I den første

introduskjonen møter deltakerne læreren i en annen rolle enn lærer. Læreren velger seg en ny

identitet, et nytt yrke og en „fantasifamilie”. Læreren har med bilder av sin „familie” og litt

morsomme virkemidler så det blir ofte latter. I Bydel Alna var læreren filmregissør fra

Tromsø med 7 barn. Dette skal ikke være noe teaterforestilling, men deltakerne skal komme i

et annet modus enn at det skal være fokus på læring! Dr. Lozanov sier at det viktige her er å få

deltakerne i en god og positiv stemning før man setter igang innlæringen av nytt stoff. Han

understeker at det er viktig for læreren „ to play delicate”. Overdrivelser vil virke mot sin

hensikt. Det blir ofte mye latter av denne sekvensen.

Det er lettere å snakke når man bruker fantasien. En av hensiktene med introduksjonen er at

læreren skal bruke så mange ord og uttrykk fra det kapittelet som deltakerne skal begynne på

som mulig. Det gjør at ordene virker kjente når de møter ordene i tekstene. Det reduserer

deltakernes følelser at den nye teksten er vanskelig. De har jo hørt ordene før!

Alle deltakerne likte alle introduksjonene. Dette kan tyde på at humor og latter oppleves som

noe positivt i innlæringen. Deltakerne slapper mere av og er mer mottakelige for nye

kunnskaper.Introduksjonene handler om å vise andre sider av undervisningen enn alvorlig og

teoretisk forståelse. I suggestopedimetoden skal vi ha med det hele mennesket i innlæringen.

Følelser som glede og humor er også en del av grunnlaget for læring og kan gjøre at læringen

oppfattes som lettere for mange. Det var bred enighet blant alle kvinnene om at dette var et

godt virkemiddel i innlæringen. Deltakerne velger etterhvert også nye identiteter og lager en

„fantasifamilie”. Analfabetene laget hver sin lille bok samne med læreren. Det fungerte svært

bra.

100,00%

7 svarte veldig bra, morsomt, fantasi, likte det godt

5

Konsertlesingene

6. Hva synes du om aktiv konsertlesing – som ble parallell oversatt til

eget språk. Begrunn svaret ditt.

Aktiv konsertlesing er et begrep som brukes i suggestopedi. Det er en gjennomlesing av

kapittelet sammen med musikk fra wienerklassisismen. Denne gjennomlesingen skjer etter

introduksjonen, og det er nødvendig at det skjer på samme dag. Det er første gang deltakerne

blir presentert for den nye teksten som er formet som dilaoger. Det ble brukt klassisk musikk

av Amadeus Mozart.

På kurset ble teksten parallell oversatt muntlig med tolk til urdu, sorani og berbisk. Det ble

lest sakte og det gikk veldig bra med tre språk, men det er nok grensen for ellers vil det ta alt

for lang tid. Alle deltakerne syntes dette var et viktig didaktisk grep og lettet innlæringen.

Hensikten med konsertlesingen er at deltakerne skal forstå innholdet av historien. Kvinnene

var alle tydelige på at det var viktig for å lære raskere norsk at de forstod innholdet i historien.

Dette var ett av suksessgrepene i opplæringen og ga stor læringseffekt for deltakerne.

7. Hva synes du om (psevdo)passiv konsertlesing – hvor dere lukket

heftet og bare hørte på læreren som leste i vanlig tempo? Begrunn

svaret.

Passiv konsertlesing er et begrep som brukes i suggestopedien der læreren leser teksten for

annen gang i normalt lesetempo til barokkmusikk. Hensikten her er å høre språkets rytme og

melodi. Deltakerne skal bare lytte. Mange klarer å oppfatte enkelte ord, men det er spesielt en

god metode for å bevisstgjøre på intonasjonen, uttale og setningsprosodi. Det er interessant at

85,71%

14,29%

6 sa at det var veldig bra og lettere å lære norsk

1 sa at det var riktig at historien ble oversatt til deresmorsmål

71,43%

14,29%

14,29%

5 sa at de skjønte litt

1 sa at noen ord hørte hun for første gang

1 sa at hun skjønte mye når læreren leste sakte

6

så mange sa at de skjønte litt. Kvinnene uttrykte tydelig at de hadde stor glede av begge

konsertlesingene. De var med på å aktivisere det passive språket som flere av kvinnene hadde.

8. Hva synes du om lengden på konsertlesingene? Var de for

lange/passe/for korte?

En konsertlesing av en tekst varer vanligvis rundt en time. Her var det tre parallelle

oversettinger til tre språk, så det ville dette ta mye lengre tid. Konsertlesingen i prosjektet

varte tilsammen 21/2 time. Vi var usikre på hva kvinnene tenkte om dette. Det var en stor

overraskelse at alle kvinnene var så postive til konsertlesingen.En svarte at den kunne vært

lengre. Kvinnene understreket at den ikke ble opplevd lang fordi de syntes det var interessant.

Tiden oppleves ikke lang når noe er interessant. En kvinne sa den kunne vært enda lengre for

da hadde de lært enda flere ord.

Aktivering

9. Hvordan synes du det var å gjenta dialogteksten i kor med ulike

bevegelser og ulikt stemmevolum.

Aktivering kalles den delen av suggestopedisk metode der deltakerne skal bearbeide stoffet.

De jobber med spill, konkurranser, løpende diktater, fortellinger, sanger, rollespill, osv. Alle

aktivitetene brukes i den hensikt å øve inn språkets grammatikk og uttale .

Det er engasjerende og alle deltakerene blir aktivisert. Det varieres fortløpende i aktiviteter og

øvelser. En av de første aktivitetene man gjør er en gjennomlesing av teksten i kor. Denne

gjennomlesingen skjer sammen med læreren som leser først, og deltakerne gjentar etter

læreren. Her er det viktig at læreren varierer lesemåtene enten sammen med bevegelser eller

57,14%

42,86% 4 svarte det var greit

3 svarte at det var ikke langt. Når det er morsomt, såspiller det ingen rolle om det er langt eller kort.

100,00%

7 svarte veldig bra og likte det godt

7

ved å senke eller heve stemmen på ulike måter. Det kan også brukes rapp i korte sekvenser

eller ekkolesing, men det viktige er variasjonen. Korlesing er en god metode for å øve på

uttalen. Mange er redde for å lese alene når de lærer et fremmedspråk. Korlesning skaper

trygghet og selvtilitt for deltakerne. Om de leser noe feil, vil det ikke bli oppfattet så lett. De

får høre den riktige uttalene hele tiden i en korlesing.

10. Hva synes du om dialogtekstene? Begrunn svaret. .

En suggestopedisk tekst er en sammenhengende tekst som er delt opp i ulike dialoger.

Vi følger historien og menneskene fra kapittel til kapittel. Det er en litt spennende historie

som interesserer deltakerne. Når tekstene er interessante, vil deltakerne gjerne videre i

arbeidet for å få vite hva som hender med personene. Dr. Lozanov har sagt at „tekstene skal

være så interessante at du gjerne vil lese dem en lørdag kveld!” En suggestopedisk tekst skal

inkludere hele mennesket og aktivere alle sansene. Den er omfattende, ordrik og innehar

viktige grammatiske elementer som kommer igjen på ulike måter. I tillegg skal tekstene ha en

følelsesmessig dimensjon. Det betyr at tekstene skal fungere på et „ dobbelt plan” både

språklig og psykologisk. Det er ikke hensikten at deltakerne skal lære tekstene, men at

tekstene skal romme så mye nyttig språk at deltakerne selv kan skape sine egne meningsfulle

setninger som de trenger når de skal bruke det nye språket som kommuniksjonsmiddel.

For analfabetene ble tekstene parallelloversatt muntlig til deltakernes morsmål, slik at de

forstod innholdet av tekstene. Det gjør at tiden kan brukes til kommunikasjon og ikke til å

gjennomgå hva de ulike ordene betydde. Dette opplevde både lærere og deltakere som svært

viktig for å tilegne seg raskt kommunikasjonsferdigheter i det nye språket. Alle kvinnene

bekreftet at det var lettere å huske norske ord og uttrykk med historien. I tillegg var det en

morsom historie, og de kunne kjenne seg igjen. Dialogtekstene var svært populære. Dette var

ett av de andre sukessgrepene i undervisningen.

100,00%

7 likte veldig godt historien i dialogtekstene

8

11. Hvordan likte du å jobbe sammen i grupper med forskjellige

oppgaver?

Gruppearbeid er her stasjoner med ulike aktiviteter der målet var samtale og kommunikasjon.

Det var forskjellige aktiviteter med stor grad av variasjon for at deltakerne skulle holde på

interessen og motivasjonen. Praktisering av språket er veldig sentralt i en språkopplæring. Det

er viktig å finne gode metoder for en slik praktisering. Vi ser av alle tilbakemeldingene at

arbeidet med aktivitetene i grupper ble svært godt mottatt. Kvinnene opplevde at de hadde det

gøy med alle aktivitetene.

12. Var det noen oppgaver du likte spesielt godt? Hvilke? Hvorfor?

Vi ser av tilbakemeldingene at konkurranser var en favoritt hos nesten halvparten av

kvinnene. Mange av øvelsene har håndlagde tegninger som er gode å se på. Det er ingen

„glanset” og moderne billedbruk. Flere av bildene vi bruker i aktivitetesfasen er tegnet av

kunstnere. Kunst integerert i språkopplæringen mener vi ivartetar flere sider av mennskeres

opplevelser. Samtidig som bruk av kunst i seg selv gir en egen dimensjon i arbeidet.

Suggetsopedi bruker kunst og musikk bevisst i opplæringen. De fleste suggetsoepdiske

lærebøkene har kunst i sine lærebøker. Det er økonomi som setter grenser for hvor mye kunst

som kan benyttes. I tekstboka i prosjektet ble det benyttet bilder fra tekstilverskstedet.

Tegninger og kunst i kombinasjon med praktiske språkøvelser ser ut til å ha fenget mange av

deltakerne i opplæringen. Det å lage muntlige setninger individuelt og i grupper, er nok det

mange føler er kjernen i det å tilegne seg et språk. Det å oppleve at man mestrer å produsere

meningsbærende kommunikasjon på et nytt språk, er tilfredstillende. Innlæring som er koplet

til positive stimuli, gir svært god læring. Positive og gode opplevelser er en del av

100,00%

7 likte godt å jobbe i grupper

42,86%

14,29% 14,29%

14,29%

14,29% 3 likte godt konkurranser

1 likte å jobbe i grupper

1 syntes alt var morsomt

1 bilder til oppgavene

1 likte øvelsen med navn på kroppsdelene medmusikk

9

følelsesregisteret som forskning nylig har påvist gir bedre hukommmelse. Dette er helt i tråd

med hva dr. G. Lozanov har sagt i mange år og som blir brukt bevisst i suggestopedi.

13. Hvordan likte du å synge? Hvorfor?

I suggestopedi brukes mye sang. Det brukes både egenskrevne sanger som er laget med en

pedagogisk hensikt; verbsanger, preposisjonsanger, osv ( „ Preposisjonens døgnrytme”). Flere

av disse sangene har norske melodier fra norske barnesanger, men innholdet er skrevet for

voksne. Dette er gjort med hensikt slik at deltakerne skal kjenne igjen noen av melodiene fra

norsk barnesangtradisjon uten at dette blir barnslig. I tillegg til disse pedagogiske sangene,

brukes andre kjente sanger fra norsk sangtradisjon. Det er også mye lærdom i sang; uttale, nye

ord og innhold i en annen ramme. Vi ser at alle kvinnene svarte at de likte å synge.

I suggestopedi starter dagen med en sang og den avsluttes med en sang slik at det er den

positive stemningen man tar med seg når man går hjem.

14. Var det noe sanger du likte spesielt godt? Hvilke?

Vi brukte sang, men også rim og regler. Det var „ Regn” av Sigbjørn Obstfelder.som var mest

populær. Den ville de ha flere dager i uka! En sang som også ble godt likt var „ Jeg ser på deg

og du ser på meg” Det ligger mye læring i sanger samt rim og regler. Det er gode virkemidler

også for analfabeter som er gode til å lære utenat når de synes noe er morsomt.

Her er noen tilbakemedlinger fra deltakerne:

Likte veldig godt rim og regler, speielt « Regn, regn » av Obstfelder. Vil ha mer av dette.

Ja, jeg likte sangen « Jeg ser på deg » av Barbro Thorvaldsen.

100,00%

7 svarte at de likte å synge

71,43%

28,57% 5 likte sang, men også rim og regler

2 likte best rim og regler

10

Spørsmål om metoden

15. Hva synes du om metoden som ble brukt på kurset, og er det noe

spesielt du vil framheve som negativt eller positivt ved denne

metoden?

Det er en sterk enighet om at metoden opplevdes som veldig positiv for deltakerne. Denne

positive tilbakemeldingen om metoden samsvarer med den positive holdningen og

stemningen fra deltakernes side under hele kurset. Kvinnene trivdes godt. De kom alltid

presise og de sa at gledet seg til hver dag.Det var ikke noe stress rundt opplæringen enda det

var mye som skulle gjennomgås og læres på kort tid. En av kvinnene trakk fram at hun ikke

kunne forstå noe når hun gikk i butikken tidligere, men nå kunne hun forstå mye. En annen

vektla at man lærte fortere med denne metoden, bra med bevegelse og bra med

dialogtekstene. De var også tydelige på at metoden er positivt forskjellig fra annen

undervisning de hadde deltatt på tidligere.

16. Opplevde du noe stress i innlæringen i løpet av de syv ukene?

Det er klare tilbakemeldinger fra flertallet av deltakerne om at de ikke opplevde noe stress i

løpet av de syv ukene med undervisning selvom det var en stor mengde materiell deltakerne

ble presentert for. Dette er den samme opplevelsen som læreren hadde. En deltaker sa at hun

opplevde litt stress fra medelever, men dette var trolig personlig relatert og hadde ikke noe

med selve undervisningen å gjøre. En annen sa hun hadde vondt i kroppen, men det hadde

ikke noe med metoden å gjøre. Det var relatert til en kronisk sykdom.Det var en god og

positiv stemning i klassen, og dette ga et godt vekstgrunnlag for læring. Deltakerne likte seg i

klassen og så fram til neste skoledag. En av deltakeren sa også at helgen var så lang, for hun

så fram til å komme på skolen på mandagen. Hun var bare glad når hun kom på skolen.

100,00%

7 likte veldig godt metoden og uttalte seg barepositivt

85,71%

14,29%

6 av 7 opplevde ikke noe stress

1 av 7 opplevde litt stress fra medelever

11

17. Opplevde du metoden som effektiv for deg? I tilfelle ja: På hvilken

måte?

Alle kvinnene svarte at metoden var veldig bra. De ble glade for at de kunne kommunisere på

norsk etter så kort tid. Dette stemmer med hva læreren opplevde. Deltakerne ble raskt i

stand til å snakke norsk. Etter bare en dag kunne de svare på spørsmål fra dialogteksten. Etter

noen dager kunne de presentere sin fantasifamilie og si litt om sin nye identitet. Flertallet av

deltakerne hadde en veldig rask spåkprogresjon. Det var morsomt å se at metoden virket i

praksis slik vi hadde forventet. En av deltakerne bekreftet at den er effektiv og sa at det ikke

var bortkastet tid eller timer.

Generelle spørsmål

18. Syntes du norsk var vanskelig da du startet på kurset?

Vi ser at flertallet opplevde at norsk var vanskelig da de startet. Flertallet hadde

hatt noe opplæring i norsk tidligere og vært i tradisjonelle klasser. De var derfor i stand til å

sammenligne undervisningen. Flere av deltakerne uttrykte tydelig at de syntes det hadde vært

vanskelig i tradisjonelle klasser tidligere. Vi ser her at deltakerne i starten syntes at norsk var

et vanskelig språk. Dette kunne ha hemmet deres moivasjon og innlæring, men det hadde

ingen innvirkning på opplæringen. En av deltakerne sa at i tradisjonelle klasser skrev læreren

på tavla, men hun skjønte ingenting. Hun mente det er lettere med suggestopedi metoden.

Man får mer tid enn i vanlige klasser og blir ikke nervøs eller redd.

100,00%

7 svarte at det var en veldig bra metode

85,71%

14,29%

6 av 7 uttrykte at det var vanskeligere tidligere

1 av 7 svarte at det ikke var så vanskelig tidligere

12

19. Er ditt forhold til norsk muntlig dagligtale forskjellig nå i forhold til

da du startet på kurset ? På hvilken/hvilke måte/r?

Det er interessant at alle sier at de forstår mer enn tidligere. Det er stor konsensus på at de har

lært mye. Opplæringen har endret deres syn på norsk dagligtale. Det har skjedd en rask

forandring etter kort tid. En av kvinnene utrykker tydelig forskjellen. Det er en veldig tydelige

tilbakemeldinger på at metoden har fungert for deltakerne. En annen av kvinnene påpekte at

det var veldig forskjellig. Alle kvinnene opplevde at de hadde fått det bedre med suggestopedi

metoden. En av deltakerne sa følgende: „I andre klasser forstod jeg ingenting, men i denne

klassen fortsår jeg alt.Takk. „

20. Hva synes du er utfordrende i det norske språket?

Kvinnene opplevde naturlig nok både skriving og lesing som utfordrende. Dette er også i tråd

med hva lærerne opplevde på kurset. En av deltakerne som leste raskest sa at det var

utfordrende å lese lange setninger med små bokstaver. På kurset skrev vi ikke annet enn tall.

Det er et annet program for skriving på suggestopedi, men så langt kom vi ikke på 7 uker. Det

vil være viktg å prøve ut skriveopplegget med suggestopedi metoden for analfabeter ved et

senere prosjekt.

100,00%

7 bekrefter at det er bedre nå enn tidligere ogat de har lært mye

42,86%

42,86%

14,29% 3 svarte skriving

3 svarte lesing

1 svarte muntlig

13

21. Hva synes du er lett?

Det er ikke så overraskende at flertallet svarte uttale. Dette stemmer med testresultatene som

viste at kvinnene hadde god uttale. Det kan også samenheng med at mange norske ord faktisk

uttales slik de er skrevet. Suggestopedi legger ikke vekt på skriftlig norsk i statfasen da målet

er å bli raskt kommunikative. I suggestopedi starter vi ikke med noen form for skriftlig

trening før deltakerne har en bra muntlig kompetanse.

Når det gjelder analfabeter, mener vi også at den mer aktive lesetreningen ikke skal starte før

den muntlig kompetansen har et bra nivå. Her er det behov for mer kunnskap og erfaringer

som kan fortelle mer om hvilket muntlig nivå som er tilstrekkelig for å strate leseprogrammet

på den suggestopediske metoden. I prosjektet viste det seg at deltakerne nådde nivå for

norskprøve 1 på 7 uker og at dette var tilstrekkelig for å knekke lesekoden. Vi vet ikke om

dette er generelt når man bruker suggestopedi eller om det var andre faktorer som også hadde

betydning.

22. Kan du spørre om hjelp hvis det er noe du ikke forstår?

Flertallet bekrefter at de kunne få hjelp hvs det er noe de ikke forstod. I dette svaret ligger det

underforstått at hjelpen er fra læreren. Dette illustreres da en av deltakerne svarte at hun

spurte en medelev med samme morsmål.

71,43%

42,86% 5 svarte uttale

2 svarte lesing

71,43%

14,29%

14,29%

5 svarte ja

1 forstår alt

1 spør en medelev med samme morsmål

14

23. I hvor stor grad føler du at dine forventninger fra før du startet på

norskkurset har blitt innfridd? På hvilken/hvilke måte/r?

Alle deltakerne var svært fornøyde med hva de hadde lært på den korte tiden. De mente at de

hadde lært mer enn de faktisk hadde forventet da de startet. Det er tydelig at metoden har vært

svært effektiv for alle kvinnene. De gode resultatene bør få konsekvenser for hvordan

undervisningen av analfabeter bør være i framtiden. Kvinnenes klare tilbakemeldinger bør bli

lyttet til. 6 av 7 mottok kursbevis for norskprøve 1 muntlig i løpet av de 7 ukene kurset varte.

Prosjektet har vist at det er behov for et større mangfold av metoder i språkopplæringen.Det er

slik at mange faktisk kommer til kort med tradisjonell språkopplæring som ikke fokuserer så

mye på kommunikasjon og praktisk språktilegnelse som metoden suggestopedi gjør. Vi kan la

kvinnenes selv fortelle om sine erfaringer.

Veldig fornøyd. Liker klassen med suggestopedi. Da jeg var i datarommet i den

tradisjonelle undervisningen, klarte jeg ikke å lære noe. Nå først har jeg klart å lære

det med suggestopedi metoden. Jeg var i en tradisjonell klasse tidligere i 4-5 måneder,

men kunne ikke snakke. Har lært mer norsk på 5 uker med suggestopedi enn med 4-5

måneder med tradisjonell undervisning.

Det er en veldig god metode. Veldig fornøyd. Har lært mye. Gikk på et annet kurs

tidligere i ett år. Lærte ingenting. Læreren sa at jeg ikke kune lære norsk. Der var det

bare å lese og skrive. Ble henvist til Tekstilverkstedet. Liker også tekstil. Har

symaskin hjemme.

I andre klasser jeg har vært i, kunne jeg ikke lese og forstå noe. Jeg er veldig fornøyd

med dette kurset. Forstår nesten alt. Det er lettere for oss. Liker denne metoden. Mener

at denne metoden er lettere for kvinner som ikke har noen utdanning.

Alt jeg har hørt husker jeg. Bildene sitter fast. Alt sitter i hodet. Veldig bra metode.

Forstår mye. Vil videre. Jeg føler at jeg har utviklet meg. Viktig å lære norsk. Viktig å

snakke med mennesker og kunne få hjelp. Fint å være sosial. Blir syk av å være

hjemme.

Visste ikke hvordan vi skulle lære språket. Var en måned i tradisjonell klasse. Begynte

der i april. Dro til hjemlandet. Da jeg kom tilbake fortsatte jeg i den tradisjonelle

klassen. Suggestopedi metoden er veldig forkjellig. Kan lære mye av metoden hvis

man ikke har mye fravær. Bruker den sammen med barna. Ønsker at læreren lager

flere historier og at vi kan fortsette med denne metoden.

100,00% 7 uttrykker at de er svært fornøyde medresultatet

15

Jeg har fått oppfylt halvparten av det jeg håpet på. Håper på resten etterhvert. Håper

myndighetene aksepterer denne metoden. Vi ser at den gir motivasjon. Når vi er glade

og har det hyggelig, er det lettere å lære.

Kjempebra. Kjempefint. Har lyst til å fortsette. Alt var fint. Husker alt.

Lisa Hartmark, dato: 14.01.2012

revidert med søylediagrammer av Stefano Esposito 01.04.2013

16

Vedlegg 1 : Oppsummering av evalueringen av norskopplæringen

Før kursstart, tester og presentasjon

Deltaker Spørsmål 1:

Hvilke

forventninger

hadde du til

norskkurset før du

startet?

Spørsmål 2:

Hva synes du om

informasjonen du

fikk før du startet

på kurset?

Spørsmål 3:

Hvordan opplevde

du testene i

begynnelsen av

kurset?

Spørsmål 4:

Hvordan likte du

presentasjonsrunden-

via sitater om læring

A Hadde ingen

forventninger

Veldig bra. Bra. Veldig bra.

B Lære å skrive og

lese , omgås med

folk og være

sosial, sitte

sammen.

Jeg skjønte

informasjonen på

kurset.

Bra. Likte det veldig godt.

C De andre kunne

lese i den første

klassen jeg var i.

Det var vanskelig

for meg. Tenkte

det ville bli lettere

å være med i den

nye klassen.

Det var ikke så

lett å skjønne hva

det skulle bety.

Det var greit. Likte det. Forstod

innholdet for det var

bilder.

D Ønsket å lære

språket, jobbe

med det. Liker å

lære.

Veldig bra. Veldig bra. Likte det veldig godt.

Veldig fornøyd.

E Var gravid.

Hadde

forventninger om

å lære norsk. Før

var jeg lei meg. Nå

har jeg det bra.

Bra Bra. Likte det. Liker å

bli vurdert.

Veldig bra. Likte det

veldig godt

F Skulle lære norsk,

gå til legen alene..

Hørtes

spennende ut.

Det var greit. Jeg valgte setningen

som sa at man lærer

når man slapper av.

G Bare lyst til å lære

norsk

Tenkte bare på å

lære norsk

Ja, det var greit. Veldig bra

17

Metodens 4 delelementer

Deltaker Spørsmål 5:

Hvordan opplevde

du introduksjonen

til hvert kapittel?

Spørsmål 6:

Hva synes du om

aktiv

konsertlesing-

med musikk og

hvor teksten ble

oversatt muntlig

til hjemlandets

språk?

Spørsmål 7:

Hva synes du om

( psevdo) passiv

konsertlesing- hvor

dere bare hørte på

læreren som leste i

vanlig tempo.

Spørsmål 8:

Hva synes du om

lengen på

konsertlesingen?

A Likte det godt. Det synes jeg var

veldig bra. Jeg

forstod alt. Det

lettet læringen.

Noen ord hørte jeg

for første gang.

Syntes det var greit.

B Fantasi. Veldig bra. Viktig å skjønne

historien. Veldig

bra.

Skjønte litt. Det gikk greit.

C Jeg likte det godt.

Viktig med

introduksjon.

Ble oversatt til

urdu. Det var

bra. Det var

lettere å lære

når jeg kjente

historien på urdu.

Jeg forstod litt. Det var greit. Det var

bra med pause.

D Veldig hyggelig.

Veldig morsomt.

Veldig bra.

Veldig bra at jeg

forstod historien.

Skjønte litt. Veldig morsomt.

Det gikk veldig fort.

E Veldig bra.

Skjønte, men bare

litt.

Veldig bra.

Selvfølgelig viktig

for å lære norsk

at det ble

oversatt.

Skjønte litt. Det var ikke langt. Når

det er morsomt, så

spiller det ingen rolle

om det er langt eller

kort.

F Morsomt. Fint. Bra Bra. Skjønte

veldig godt

historien. Viktig

at den ble

oversatt. Letter å

lære norsk på

denne måten.

Skjønte litt norsk. Det var ikke langt. Det

var interessant og da

føles det ikke langt.

Det kan være enda

lengre, da lærer vi

enda flere ord.

G Morsomt. Historien om

Jamila i Kyllefjord

var veldig bra.

Riktig at den ble

oversatt.

Jeg skjønte mye når

det ble lest sakte.

Passe lang.

18

Aktiviteter

Delta

ker

Spørsmål 9:

Hva syntes du

om korlesingen

på forskjellige

måter?

Spørsmål 10:

Hva syntes du

om historien i

dialogtekstene?

Spørsmål 11:

Hvordan likte du å

jobbe i grupper

med forskjellige

oppgaver?

Spørsmål 12:

Var det noen

oppgaver du

likte spesielt

godt?

Spørsmål 13:

Hvordan likte du

å synge?

Spørsmål 14:

Var det noen

sanger du likte

veldig godt?

A Likte det godt.

Likte historien

Likte å jobbe i

grupper.

Likte å jobbe i

grupper. Likte å synge. Likte veldig godt

rim og regler,

spesielt

” Regn, regn ” av

Obstfelder

Vil ha mer av

dette.

B Riktig bra.

Veldig bra.

Jeg likte den.

Veldig fin.

Veldig bra å jobbe

i grupper.

Likte godt

konkurranser,

spørsmål + lese

Ja, veldig fint. Ja, jeg likte

sangen : ” Jeg

ser på deg” av

Barbro

Thorvaldsen

C Veldig bra å

gjenta med

variasjon med

høy og lav

stemme osv.

Jeg likte den

godt. Lettere å

huske med

historien.

Likte å jobbe i

grupper. Bra.

Bilder er bra.

Snakke muntlig

er bra. Bra med

konkurranser.

Bra å synge. Likte sang, men

også rim og

regler, spesielt ”

Regn, regn ” av

Obstfelder

D Det var bra.

Det var kjempe

fint. .

Veldig god

historie. Likte den

veldig godt.

Likte oppgavene.

Laget en egen

bok.

Alt var morsomt. Likte det veldig

godt.

Likte det veldig

godt.

E Det var veldig

morsomt.

Det var en

morsom historie.

Ja, jeg liker den.

Det var veldig bra.

Det var morsomt.

Vi hadde det gøy.

Bilder til

oppgavene.

Likte det

selvfølgelig.

Likte rim og

regler.

F Det var bra

Ja, den var bra.

Interessant.

Jeg likte det godt. Likte godt

konkurranse.

Likte også rim og

regler. Spesielt

”Regn, regn” av

Obstfelder

Likte også rim og

regler., spesielt

” Regn, regn” av

Obstfelder

G Likte det. Bra historie.

Hovedpersonen

Jamila var fra

samme land som

meg. Det kunne

vært historien

om meg! Kjente

meg igjen.

Ja, bra Likte godt den

med musikk,

rytme og

kroppen

” mage”

Likte det selv om

jeg ikke skjønte

alt.

Bra med rim og

regler.

19

Spørsmål om metoden

Deltaker Spørsmål 15:

Hva synes du om metoden

som ble brukt på kurset, og

er det noe du vil fremheve

som negativt eller positivt?

Spørsmål 16:

Opplevde du noen

stress i innlæringen i

løpet av kurset?

Spørsmål 17:

Opplevde du metoden

effektiv for deg?

A Før kunne jeg ikke forstå

noe når jeg gikk i butikken.

Nå kan jeg forstå mye.

Ikke stress! Nå kan jeg også finne

busstasjoner og t- baner.

Det var morsomt kurs.

B Veldig forskjellig fra annen

undervisning.

Ikke noe negativt. Veldig

positivt.

Nei, aldri. Ikke redd, ikke

stress. Veldig glad.

Veldig fint for meg. Jeg er

forsnøyd. Ikke bortkastet tid

eller timer.

C Jeg likte godt denne

metoden. Vil bare lære

norsk. Lærte veldig fort.

Tenker at dette er en veldig,

veldig bra metode.

Nei, opplevde ikke noe

stress.

Alt er bra.

D Veldig bra. Veldig morsomt,

musikk, bevegelse.

Nei, vi bare likte oss. Det

var gøy. Likte det veldig

godt.

Ja, den er effektiv.

E Veldig, veldig bra kurs.

Mulighet til å lære å lese,

lære å sy og trening.

Lærerne er veldig bra.

Litt fra de andre

deltakerne.

Veldig bra. Veldig morsom.

Veldig bra. Blir ikke slitne.

F Veldig bra. Man lærer

fortere.

Bra med litt bevegelse. Bra

med dialogtekstene.

Nei, ikke stress. Det var en veldig bra

metode. Ble forhindret av

familien fra å komme hver

dag ( p.g.a sykdom og

annet)

G Veldig bra metode. Nei, hadde bare vondt i

kroppen.

Fint hvis vi fortsetter for da vil

vi lære norsk fort.

20

Generelle spørsmål

Delta

ker

Spørsmål 18:

Syntes du norsk

var vankelig

da du startet

på kurset?

Spørsmål 19:

Er ditt forhold til

norsk muntlig

dagligtale

forskjellig nå I

forhold til da du

startet på kurset?

På hvilken/

hvilke måte/r?

Spørsmål 20:

Hva synes du er

utfordrende I det

norske språket?

Spørsmål 21:

Hva synes du er

lett?

Spørsmål 22:

Kan du spørre

om help hvis det

er noe du ikke

forstår I norsk?

Spørsmål 23:

I hvor stor grad

føler du at dine

forventninger fra

før du startet på

norskkurset har

blitt innfridd? På

hvilken/ hvilke

måte/r?

A Det var litt

vanskelig, man

jeg ville prøve.

I andre klasser

forstod jeg

ingenting, men I

denne klassen

forstår jeg alt.

Takk!

Muntlig.

Litt lett å lese Kan ikke de

norske ordene

for å spørre om

det.

Veldig fornøyd.

Liker klassen med

suggestopedi..

Da jeg var I

datarommet I

den tradisjonelle

undervisningen,

klarte jeg ikke å

lære noe. Nå

først har jeg klart

det med

suggesto- pedi

metoden. Jeg

var Ii en

tradisjonell klasse

tidligere I 4-5

måneder, men

kunne ikke

snakke. Har lært

mer norsk på 5

uker med

suggest- opedi

enn 4-5

måneder med

tradisjonell

undervisning.

B Jeg syntes det var

vanskelig i tradisjonelle

klasser. Før skrev

læreren på tavla. Skjønte ikke noe.

Lettere med

suggestopedi

metoden. Får mer

tid enn I vanlig

klasse. Blir ikke nervøs. Blir ikke

redd.

Ja, veldig

forskjellig. Har

kommet over

angsten å

snakke. Veldig

bra. Veldig

fornøyd.

.

Skriving + matte Å snakke Ja, det kan jeg. Alt jeg har hørt,

husker jeg.

Bildene sitter fast.

Alt sitter I hodet.

Veldig bra

metode. Forstår

mye. Vil videre.

Jeg føler at jeg

har utviklet meg.

Viktig å lære

norsk. Viktig å

snakke med

mennesker, å

kunne få help.

Fint å være

social. Blir syk av

å være bare

hjemme.

21

C Ja Nå er det mye

bedre. Jeg

forstår nesten alt.

Kan ikke si alt jeg

vil på norsk

enda.

Skrive og lese er litt

vanskelig

Uttale Ja I andre klasser

jeg jeg har vært

I, kunne jeg ikke

lese og forstå

noe. Jeg er

veldig fornøyd

med dette

kurset. Forstår

nesten alt. Det er

lettere for oss.

Liker denne

metoden. Mener

at denne

metoden er

lettere for kvinner

som ikke har

noen utdanning.

D Jeg har følt jeg har lært en masse på

dette kurset.

Selvfølgelig.

Forstår mer. Vil

lære mer.

Lese Uttale Jeg forstår alt. Det er en veldig

god metode.

Veldig fornøyd.

Har lærte mye.

Gikk på et annet

kurs tidligere I ett

år. Lærte

ingenting.

Læreren sa at

jeg ikke kunne

lære norsk. Der

var det bare å

lese og skrive. Ble

henvist til

Tekstilverkstedet.

Liker også tekstil.

Har symaskin

hjemme.

E Var lei meg

tidligere. Det er

lettere nå. Forstår mye. Mye lettere.

Det er lettere nå.

Forstår mer. Mye

lettere.

Det er viktig å lære

å skrive også, da

blir det lettere.

Lese Ja, det kan jeg Jeg har oppfylt

halvarten av det

jeg håpet på.

Håper på resten

etterhvert. Håper

myndightene

aksepterer

denne metoden

og at vi kan

forsette med

denne. Vi ser at

det gir

motivasjon. Når

vi er glade og

har det hyggelig,

er det

morsommere å

lære.

22

F Nei, det er ikke så

vanskelig. Skjønner mer.

Kan snakke også

nå.

Lese er litt

vanskelig.

Uttale Spør en av

deltakerne som

snakker samme

språk som meg

Visste ikke

hvordan vi skulle

lære språk. Var

en måned I

tradisjonell klasse.

Begynte der I

april. Dro til

hjemlandet. Kom

tilbake og

fortsatte I den

tradisjonelle

klassen.

Suggestopedi

metoden er

veldig forskjellig.

Kan lære mye av

metoden hvis

man ikke har

mye fravær.

Bruker den

sammen med

barna. Ønsker at

du lager flere

historier og at jeg

kan fortsette

med denne

metoden.

G Ja Ja, litt lettere nå Lese små

bokstaver og mye

tekst. Kan lese

enkle setninger nå.

Snakke + uttale Ja, jeg spurte

masse.

Kjempebra.

Kjempefint. Har

lyst til å fortsette.

Alt var fint. Likte

alt.

Husker alt.

23

Vedlegg 2:

Evalueringsskjema for norskkurs med bruk av metoden

suggestopedi

Før kursstart, tester og presentasjon:

1. Hvilke forventninger hadde du til norskkurset før du startet?

2. Hva synes du om informasjonen du fikk før du startet på kurset?

3. Hvordan opplevde du testene i begynnelsen av kurset?

4. Hvordan likte du presentasjonsrunden – via sitater om læring? Hvorfor?

Metodens 4 delelementer

5. Hvordan opplevde du introduksjonene til hvert kapittel?

6. Hva synes du om aktiv konsertlesing – hvor dere fulgte med i teksten?

Begrunn svaret ditt.

7. Hva synes du om (psevdo)passiv konsertlesing – hvor dere lukket heftet

og bare hørte på læreren som leste i vanlig tempo? Begrunn svaret.

8. Hva synes du om lengden på konsertlesingene? Var de for lange/passe/for

korte?

24

Aktiviteter:

9. Hva syntes du om korlesingen på forskjellige måter?

10. Hva synes du om dialogtekstene? Begrunn svaret.

11. Hvordan likte du å jobbe sammen i grupper med forskjellige oppgaver?

12. Var det noen oppgaver du likte spesielt godt? Hvilke? Hvorfor?

13. Hvordan likte du å synge? Hvorfor?

14. Var det noe sanger du likte spesielt godt? Hvilke?

Spørsmål om metoden:

15. Hva synes du om metoden som ble brukt på kurset, og er det noe spesielt

du vil framheve som negativt eller positivt ved denne metoden?

16. Opplevde du noe stress i innlæringen i løpet av de fire ukene?

17. Opplevde du metoden som effektiv for deg? I tilfelle ja: På hvilken måte?

25

Generelle spørsmål:

18. Syntes du norsk var vanskelig da du startet på kurset?

19. Er ditt forhold til norsk muntlig dagligtale forskjellig nå i forhold til da

du startet på kurset? På hvilken/hvilke måte/r?

20. Hva synes du er utfordrende i det norske språket?

21. Hva synes du er lett?

22. Kan du spørre om hjelp hvis det er noe du ikke forstår?

23. I hvor stor grad føler du at dine forventninger fra før du startet på

norskkurset har blitt innfridd? På hvilken/hvilke måte/r?

© Lozanovmetoden på norsk