Ex.paed og PPU – en tilstandsrapport med ideer til endring

1

LPU-rapport Ex.paed og PPU – En tilstandsrapport med ideer til endring

2010

LPU – Lektorprogrammets Programutvalg Universitetet i Oslo

Januar 2010

2

Forord Rapporten du nå sitter med, er et produkt av noen intense uker med skriving og tett samarbeid

innad i LPU. Vi har hatt en spennende tid, om enn en tanke utmattende. Siden dette er noe vi

har igangsatt og gjennomført helt på egenhånd, har vi ingen andre å takke enn oss selv. Så

herved er det gjort ;)

Det hele startet en solvarm ettermiddag i september 2009, da LPU avholdt sitt allmøte. Nye

studentrepresentanter var nettopp valgt inn, og luften sydet av forventninger. Hva skulle vi

foreta oss det neste halve året? Gode forslag ble slengt ut over en lav sko. Vi hadde mange

tanker, ønsker og meninger om hvordan programmet vårt kunne utvikles videre, men det var

viktig for oss å få vite hva de andre studentene mente om dette. Dermed kom ideene: Først ble

det foreslått at vi skulle arrangere en idémyldringskveld hvor studentene selv bidro med

forslag til hva som kunne gjøres bedre på Lektorprogrammet. Dernest fant vi ut at den beste

måten å finne ut hva studentene selv mente, var å foreta en spørreundersøkelse. Som sagt, så

gjort.

Tiden gikk og arbeidet fortsatte. Spørsmålene ble redigert opp og i mente, før de endelige

skjemaene lå klare. Takket være velvilje fra ILS, fikk vi bryte inn i seminargruppene på både

Ex.paed og PPU; snart var alle dataene i boks. Idémyldringskvelden hadde vi frontet i flere

uker. Endelig var kvelden her, og både studenter og representanter fra ILS ventet spent på hva

det var vi hadde planlagt. Diskusjonen varte i timevis og forslagene var mange og gode.

Etter kvelden satt vi igjen med en følelse av at nå var det meste unnagjort. Mer feil kunne vi

ikke ha tatt. Arbeidet med å analysere de kvantitative dataene ble gjennomført allerede i

juleferien. Fra begynnelsen av januar og frem til i dag har arbeidet gått kontinuerlig med å få

ferdig den endelige rapporten. Vi så det som særdeles viktig at rapporten ble ferdig så tidlig

som mulig, slik at den kunne bidra i den viktige fasen programmet vårt er inne i nå.

Nå når innholdet i rapporten er ferdig, og det eneste som gjenstår er å sende den ut til ansatte

og studenter, ser vi hvor mye vi har lært av dette prosjektet. Vi har sett engasjementet ute

blant studentene, og ikke minst har vi lært masse om samarbeid.

Gjennom prosessen har vi fått masse oppmuntring både fra ansatte ved ILS og UV, og fra de

av våre medstudenter som vi deler både rom med, og interessen for og engasjementet i

ekstrakurrikulært arbeid, som verken produserer penger eller poeng. Dette har vi satt stor pris

på.

Arbeidet med rapporten har gitt oss en erfaring som vi ikke ville vært foruten. Vi håper at vi

med dette har startet en årviss tradisjon, og vi er allerede i gang med planleggingen av neste

høsts idémyldringskveld og spørreundersøkelse.

LPU – Lektorprogrammets Programutvalg

Blindern, 22. januar 2010

3

LPU – Lektorprogrammets Programutvalg Programutvalget har per dags dato ni medlemmer. Noen av oss begynte på Ex.paed høsten

2009, noen er midt i løpet, og andre er i ferd med å fullføre sin programspesialisering. Vi

representerer de fleste fagretninger Lektorprogrammet tilbyr.

Vi er valgt av studentene, og har de funksjonene som et fagutvalg normalt har. Vi arrangerer

faglige debatter og foredrag, og ivaretar studentenes interesser i de styrer, råd og utvalg som

er med på å bestemme Lektorprogrammets utforming. Programmet er i stadig endring, og vi

bidrar etter evne med innspill og høringsuttalelser i denne prosessen.

Vi kan kontaktes på [email protected].

4

InnholdsfortegnelseForord ....................................................................................................................................2 LPU – Lektorprogrammets Programutvalg .............................................................................3

Innholdsfortegnelse ................................................................................................................4 Innledning ..............................................................................................................................5

1. Grunnlagsmaterialet for rapporten – skildring og metodeval ...............................................6 1.1 Datainnhenting..............................................................................................................6

1.2 Utvalet ..........................................................................................................................6 1.3 Hypotesar .....................................................................................................................6

1.4 Overlappande svar ........................................................................................................7 1.5 Kritikk av vala våre .......................................................................................................7

1.6 Avslutning .....................................................................................................................8 2. Presentasjon og analyse av dataene våre .............................................................................9

2.1 Ex.paed .........................................................................................................................9 2.1.1 Spørsmål 1: ............................................................................................................9

2.1.2 Spørsmål 2: .......................................................................................................... 11 2.1.3 Spørsmål 3: .......................................................................................................... 14




2.2 PPU ............................................................................................................................ 25 2.2.1 Spørsmål 1: .......................................................................................................... 25




2.2.8 Spørsmål 8a: ........................................................................................................ 34 2.2.9 Spørsmål 8b: ........................................................................................................ 36

2.2.10 Spørsmål 9: ........................................................................................................ 36 2.3 Idémyldringskveld ...................................................................................................... 37

2.3.1 Praksis ................................................................................................................. 38 2.3.2 Undervisning........................................................................................................ 38

2.3.3 Forslag til «fagdager»........................................................................................... 39 2.3.4 Vurdering ............................................................................................................. 39

3. Konklusjonar – idear til betringar...................................................................................... 40 3.1 Studielitteratur ............................................................................................................ 40

3.2 Førelesingar og seminargrupper .................................................................................. 41 3.3 Praksis ........................................................................................................................ 42

3.4 Vurdering .................................................................................................................... 44 3.5 Anna ........................................................................................................................... 44

4. Avslutning ........................................................................................................................ 46 Vedlegg ................................................................................................................................ 47

Vedlegg 1: Spørreundersøkelsen om Ex.paed .................................................................... 47 Vedlegg 2: Spørreundersøkelsen om PPU ......................................................................... 52

5

Innledning Høsten 2009 foretok vi en spørreundersøkelse blant studentene på Lektorprogrammet som da

tok Ex.paed, og alle som gikk 2. semester på PPU. Vi arrangerte også en idémyldringskveld

for studenter og ansatte ved ILS. Resultatene foreligger i denne rapporten.

Våren 2009 kom innstillingen fra Revisjonskomiteen for Lektor- og adjunktprogrammet. Her

står det følgende: «UiO sitter med Norges beste og mest omfattende fagkompetanse innen alle

de fagene Lektorprogrammet tilbyr i sin portefølje. UiO har i tillegg Norges største og beste

fagmiljø i pedagogikk.» Dette er et glimrende utgangspunkt for at Lektorprogrammet på UiO

skal være Norges beste lærerutdanning.

Det overordnede formålet med både undersøkelsene og idémyldringen har vært å gi vårt

bidrag til dette. Vi vil ha en utdannelse av høy kvalitet, som er konkurransedyktig, og som vi

kan være stolte av.

Vårt hovedfokus har hele tiden vært positivt og konstruktivt. Vi har ønsket å belyse noen sider

ved programmet som vi mente ikke har fungert godt nok eller som har potensial for

forbedring. Spørreundersøkelsene hadde som hensikt å innhente informasjon om hvordan

studentene opplevde den praktiske og pedagogiske delen av Lektorprogrammet. Hensikten

med idémyldringskvelden var å mobilisere studentmassen til å bidra i en idédugnad om

fremtiden til hele programmet. Med dette utgangspunktet har vi håpet både å få frem det som

allerede fungerer, påpeke hva som kan bli bedre og endelig forslag til hvordan dette kan

gjøres.

Vi opplever at det er få og ofte de samme studentene som engasjerer seg i faglige spørsmål. Vi

frykter at for mange studenter gjennomfører hele sin utdanning uten at de i særlig grad gir

uttrykk for meninger om studiene de går på. Derfor har vi forsøkt å gå aktivt ut og spørre flest

mulig av studentene om deres erfaringer fra studiene. Gjennom dette arbeidet har vi sett at

studentene har en imponerende grad av refleksjon og engasjement rundt faglige og

organisatoriske spørsmål.

Del 1 av rapporten beskriver metodene vi har brukt. Her drøfter vi bakgrunnen for de

metodiske valgene, og noen av de problemene og utfordringene vi støtte på underveis i

prosessen. I del 2 presenterer vi de konkrete resultatene fra undersøkelsen. Vi tar for oss de

kvantitative og kvalitative dataene som fremkommer av svarene fra henholdsvis Ex.paed- og

PPU-studentene. Til denne delen har vi også knyttet relevante innspill fra

idémyldringskvelden. Avslutningsvis i del 2 har vi presentert de delene av

idémyldringskvelden som ikke direkte kunne knyttes til spørreundersøkelsen. I del 3 kommer

vår konklusjon, og våre konkrete anbefalinger til endringsforslag for de praktiske, didaktiske

og pedagogiske sidene ved Lektorprogrammet. Denne oppbygningen håper vi presenterer

innholdet i rapporten på en god og oversiktlig måte.

Som programutvalg og studenter ved Lektorprogrammet, mener vi at resultatene som har

fremkommet gjennom dette arbeidet er relevante og brukbare. Vi håper at denne rapporten vil

bidra til en kreativ og levende debatt, og medføre et godt samarbeid med alle som har

tilknytning til programmet, slik at vi sammen kan gjøre Lektorprogrammet ved UiO til

Norges beste lærerutdanning.

6

1. Grunnlagsmaterialet for rapporten – skildring og metodeval Rapporten er skrive med grunnlag i data innhenta gjennom to spørjeundersøkingar og ein

idémyldringskveld. I denne delen vil vi gjere greie for undersøkingane vi utførte, og drøfte og

grunngje metodevala våre.

1.1 Datainnhenting Populasjonane vi ville undersøke er studentar på Lektorprogrammet som tok Ex.paed hausten

2009, og alle studentar på 2. semester på PPU hausten 2009. Vi utarbeida eit spørjeskjema for

kvar av gruppene (sjå vedlegg 1 og 2); i tillegg arrangerte vi ein idémyldringskveld.

Spørjeskjema vart utdelte og utfylte i seminargrupper 03.11.09 og 05.11.09 for Ex.paed og

12.11.09 for PPU. Om lag eitt kvarter vart satt av til å svare på skjema.

Vi mottok 141 svar frå Ex.paed-studentar (av dei 193 som gjennomførte studiet) og 157 frå

PPU-studentar (av dei 193 heiltidstudentane som gjekk ut i praksis hausten 2009).

1.2 Utvalet Vi hadde to føremål da vi innhenta materialet: Vi ville kartleggje studentane sine meiningar

rundt det vi såg på som sentrale spørsmål vedrørande studiet, og difor trong vi eit

representativt utval av studentane; og vi ønskja mange og gode tankar om korleis studiet kan

bli betre, og var difor ute etter flest mogleg svar frå studentane.

Vi ville gjerne at studentane skulle bli spurt i avslutninga av semesteret, og valte difor den

siste veka for seminargrupper som tidspunkt for undersøkinga. Dei ville da ha gjennomført

store delar av emna, og ville difor ha best mogleg erfaringsbakgrunn for å meine noko om

studia sine.

For å få eit størst mogleg utval, valde vi å gjennomføre skriftlege undersøkingar i

seminargruppene. Her har studentane på Ex.paed og PPU obligatorisk oppmøte, slik at det var

sannsynleg at vi fekk eit stort utval. Det kan òg ventast at gruppa av fråverande studentar er

både meir tilfeldig, og mindre, enn det ein kan vente i ei ikkje-obligatorisk førelesing eller i ei

undersøking lagt ut i ein nettbasert læringsplattform. Utvalet vert difor meir representativt.

Alle studentane som vart førelagt undersøkinga, svarte.

Utvalet kan likevel ikkje seiast å vere fullstendig representativt. Vi har ikkje noko høve til å

vite korleis dei fråverande på siste seminargruppe i semesteret ville ha svart.

1.3 Hypotesar Vi har sjølve opplevd sider av studiet som mangelfulle og problematiske, og hadde eit ønskje

om å greie ut i kva grad LPU sine meiningar samstemde med studentane sine. Vi ville altså

undersøke om vi kunne bekrefte eller avkrefte dei førestillingane vi sjølve hadde danna oss,

gjennom å spørje så konkret som mogleg om studentane delte våre erfaringar.

Grovt sett består dei to spørjeskjema av to typar spørsmål. Den første var ein serie med

påstandar som var kategoriserte i høve til på førehand avgrensa delar av emna, som

førelesingane, pensum, praksis, osv. Svara skulle graderast på ein femdelt skala frå «heilt

7

einig» til «heilt ueinig». Den andre var ein serie med opne underspørsmål som fordra meir

utfyllande svar. Undersøkinga vår har såleis ei oppbygging som har gitt både kvantitative og

kvalitative data.

Framfor generelle og nøytrale spørsmål, valde vi spesifikke, spissa og kanskje til og med

provoserande påstandar. Vi ser at dette er ein uortodoks måte å gjere det på, men det var fleire

årsaker til dette valet:

På førehand diskuterte vi heilt konkrete utfordringar ved ulike delar av emna. Påstandane vart

formulerte for å fange opp desse. Vi ønskja å prøve våre hypotesar på studentane, slik at dei

anten kunne bli bekrefta eller avkrefta, styrka eller svekka.

Vi ønskja vidare å provosere studentane til å tenkje aktivt rundt dei tema vi tok opp, og at

dette skulle verke inn på den opne delen av dei einskilde spørsmåla. Vi ville at respondentane

skulle kome med eigne refleksjonar, og bidra med noko som var vel overveid, moderert og

konstruktivt.

1.4 Overlappande svar Nokre av svara vi har fått på dei kvalitative underspørsmåla overlappar kvarandre i innhald.

Da vi utarbeida undersøkingane, hadde vi klare skilje mellom ulike delar av emna i tankane.

Vi braut dei ned i storleikar som vi i ettertid ser ikkje var umiddelbart forståelege for

respondentane. Vi meiner at dette ikkje har påverka svara til respondentane på anna vis enn at

dei har blitt meir generelle. I vår analyse av svara har vi søkt å kategorisere dei i samanheng

med spørsmåla, slik at det her ikkje overlappar. Slik vert det ein tråd gjennom denne rapporten

som ikkje nødvendigvis gjengir svara nøyaktig der dei opphavleg oppstod, men som vi meiner

klart reflekterer meiningane til respondentane.

1.5 Kritikk av vala våre Vi har registrert at fleire, både studentar og tilsette ved ILS, har stilt seg kritiske til

spørsmålsformuleringane. Særleg har mange gitt uttrykk for at dei opplevde at spørsmåla

hadde ein negativ undertone. Dette har vi forståing for, og er klare over at dette kan skape

nokre problem:

Pålitelegheit

Reint metodisk kan spørsmålsformuleringane ha verka inn på haldningane til respondentane,

og såleis svara. Spørsmåla kan ha lagt føringar for svara, slik at studentane svarte i høve til

desse; eller dei kan ha provosert nokre av studentane slik at dei anten ikkje tok undersøkinga

vår seriøst, eller ønskja å svare det motsette av påstandane i spørsmåla. Dette er noko vi må

innrømme heftar ved pålitelegheita ved dei endelege resultata. Vi trur likevel ikkje at dette

problemet er så stort. Dei to utvala, Ex.paed- og PPU-studentar, har i ulik grad sagt seg einige

i våre påstandar. Vi ser at spreiinga i svar frå Ex.paed-gruppa er langt større enn dei vi fekk frå

PPU-gruppa, til tross for at spørsmålsformuleringane var svært like. Svara og kommentarane

på underspørsmåla viser òg at mange har teke aktiv stilling til påstandane våre. Dette tolkar vi

som at det har vore godt rom for sjølvstendig tenking.

8

Høve til formidling

Det er likevel eit vidare problem knytt til dette: Vi kan risikere at enkelte har manglande tiltru

til metoden vår. Dette kan verte eit problem i høve til formidling av denne endelege rapporten,

da vi kan risikere at den ikkje vert tatt alvorleg, og at dei resultata vi har funne ikkje vert tatt

til følgje. Vi håpar at dette ikkje vil innverke i for stor grad på mottakinga.

Vi har frå starten av vore klare over desse problema. Men vi har gjort eit bevisst val, og trur at

vi har vunne meir enn det vi eventuelt har tapt ved val av spørsmålsform.

1.6 Avslutning Vi hadde ikkje høve til å gjennomføre ei pilotundersøking. Denne ville kunne avdekka

svakheiter som no viser att i svara og som hefter ved dei endelege resultata. Vi har heller ikkje

hatt høve til å stille spørsmåla på eit utval av ulike tidspunkt; vi ser at dette kanskje kunne gitt

andre utfall.

Vi ser at nokre av spørsmåla ikkje har vore godt nok planlagde eller formulerte, og difor ikkje

har verka etter føremåla. Kritikk av dei einskilde spørsmåla kjem vi tilbake til i

presentasjonsdelen (del 2).

Vi veit at vi på ingen måtar er kvalifiserte forskarar. Vi har gjennomført desse undersøkingane

med den samla kompetansen LPU rår over. Vi er audmjuke i høve til dei manglar som vi ikkje

har evna å ta høgde for.

9

2. Presentasjon og analyse av dataene våre Studentene på Lektorprogrammet er ikke en homogen gruppe. Mange av svarene er til dels

motsigende. Vi kan ikke si at vi i det følgende har ytt rettferdighet til den totale

kompleksiteten i studentmassen. Det ville heller ikke vært formålstjenlig, og gitt et

sluttdokument som var hverken lesbart eller brukbart. Vi har valgt å bringe frem det som er

viktig, og som har en viss grad av konsensus. Der hvor det er delte meninger, vil vi gjøre rede

for den uenigheten som eksisterer innad i studentmassen.

I vår presentasjon av dataene er ideer som kom frem på idémyldringen gjennomgående

presentert der de passer inn under de respektive spørsmålene. Alt som fremkommer i denne

delen, er utelukkende basert på det studentene har gitt uttrykk for, gjennom undersøkelsene og

idémyldringskvelden.

2.1 Ex.paed

2.1.1 Spørsmål 1:

«Vi i LPU opplever at pensum på Ex.paed er sprikende og usammenhengende. Vi

ønsker oss en tydeligere rød tråd gjennom pensum. Er dette en oppfatning du deler?»

«Hva kunne ha vært annerledes?» «Hva synes du er bra med pensum slik det er nå?»

Figur 1

Figur 1 viser at to tredjedeler av respondentene sier seg helt eller delvis enige i denne

påstanden. Med mindre enn fire prosent som sier seg helt uenige, er dette en påstand som

brorparten av studentene kjenner seg mer eller mindre igjen i. Men mange er delvis enige, så

den er ikke utvetydig, noe som også avspeiles i svarene i den kvalitative delen.

Bredde og dybde

Mange la vekt på det positive i den brede fremstillingen i hovedboken. Noen påpekte det

positive med didaktikkapitlene, og ord som mangfold, variasjon og bredde gikk igjen i

svarene. Det ble fremhevet at om pensum er ment å gi et «bredt innblikk i alt», så har det

10

lyktes i dét, og at fokuset på bredde speiler virkeligheten i læreryrket. Det ble trukket frem

som positivt at «forskjellige forfattere gir forskjellige perspektiver, [noe som] gir en reell

oppfatning av kompleksiteten i faget».

Flere nevner imidlertid at det hadde vært en fordel om man hadde færre temaer som man gikk

dypere inn. Dette er også nevnt i forholdet mellom det teoretiske og det praktiske, hvor mange

etterlyser et større fokus på det vi velger å kalle mer «matnyttige» fokusområder, som

eksempelvis flere konkrete eksempler fra skolehverdagen, mer fokus på å løse praktiske

utfordringer, og lignende.

Teori og praksis

Flere kommenterer at pensum tar opp viktige temaer for kommende lærere. Mange av

kapitlene gjør det lettere å forstå hvordan læreryrket kan komme til å arte seg. Noe av stoffet

relateres til situasjoner i skolen, og gir et innblikk i hvordan det blir å være lærer.

Imidlertid er det slik at en overvekt av respondentene mener at pensum mangler tilstrekkelige

mengder med eksempler fra skolehverdagen. Det blir nevnt at pensum og forelesninger burde

fokusere mer på praktisk nytte heller enn å legitimere viktigheten til pedagogikkfaget. Det å

knytte stoffet opp mot konkrete eksempler gjør det lettere for studentene å se nytteverdien av

stoffet, og gjør det dermed også til mer interessant lesestoff. Det burde være mer relatert til

hvordan det faktisk er i et klasserom, gi oss et innblikk i undervisningsutfordringer i praksis.

Tilsynelatende paradoksalt, er det slik at flere av studentene sier at de savner mer teori,

samtidig som mange sier at de savner mer praksis. Vår oppfatning, som også mange av

respondentene gir uttrykk for, er imidlertid at studentene ønsker seg noen utvalgte temaer som

man går dypere inn i, heller enn at man lærer mye overfladisk.

Oversiktelighet og sammenheng

Spørsmålsformuleringen vår inneholdt ordet (u)sammenhengende. Vi vurderer det slik at

respondenten har tolket dette ordet på to litt forskjellige måter: «Sammenhengende» i

betydningen «oversiktlig», altså at pensum er samlet i en fysisk lett håndterbar størrelse; eller

selve den indre logiske sammenhengen mellom de forskjellige delene av pensum, altså at ting

henger sammen. Vi har derfor fått svar som ikke er så enkle å tolke.

En del nevnte at de opplevde pensum som oversiktlig, at det var greit å finne frem i, og at det

var en fordel at det var bare én bok og ett kompendium. Andre ga uttrykk for at pensum hang

godt sammen rent faglig.

Likevel må det sies at det var en overvekt av respondenter som, når det gjelder den rent

faglige indre sammenhengen, var kritiske: Flere studenter etterlyser en klarere rød tråd

gjennom pensum. Læring er en kumulativ prosess. Den enkeltes læring vil alltid bygge på en

basis av tidligere erfaringer og kunnskaper. Derfor ønsker mange studenter at pensumboka er

bygget opp slik at temaene er knyttet nærmere til hverandre, og at det enkelte kapittel viser

tilbake til de forrige og frem til de neste. En student klargjør dette ved å ønske seg et pensum

hvor «neste del begynner der den forrige sluttet (naturlig kontinuitet). Kanskje litt overlapping

og mer helhetlig sammenheng og struktur på hele forelesningsrekken».

11

Mange har savnet mer samarbeid mellom kapittelforfatterne, et pensum som er bedre

sammenfattet, og har en mer sammenhengende struktur. Flere anser pensum som en

artikkelsamling, noe som gjør at det nødvendigvis blir ustrukturert. Flere har foreslått et

oppsummeringskapittel til slutt, som kunne ha knyttet boken sammen. En annen har foreslått

at det rent tekstmessig kunne ha vært mer sømløse overganger mellom de forskjellige

delene/kapitlene i boken.

Én påpeker på den andre siden at det er mye repetisjon artiklene imellom, og at dette kunne ha

vært unngått med strengere redigering eller bedre kommunikasjon mellom forfatterne. Målet

er altså ikke repetisjon, men heller en sammenheng.

Faglig innhold i artiklene

Mange nevnte at artiklene var relevante, gode, dekkende og lette å forstå. Det blir gitt uttrykk

for at pensum inneholder mange gode tekster som gir studentene innblikk i mange forskjellige

emner. Pensum får også skryt for å være lett tilgjengelig og forståelig.

Studentene sine endringsforslag

Pensum med klarere oppbygging

Kapitler som er tydeligere knyttet til hverandre, som henviser til og bygger på hverandre,

en bok som har en naturlig indre progresjon

Bedre samarbeid mellom forfatterne slik at sammenhengen i pensum blir klarere

Klarere presentasjon av pedagogiske teorier. Oppdeling og visning av den praktiske

bruken av teoriene

Kapitler som oppsummeres med en presentasjon av hovedpunktene av stoffet som har

blitt presentert, eventuelt også ved hjelp av oppgaver til hvert kapittel

Fokus på forankring i empiri

Presentasjon av flere konkrete metoder for å håndtere virkeligheten ute i skolene

Fremheving av nytteverdien av teorien, gjerne ved hjelp av caser

2.1.2 Spørsmål 2:

«Vi i LPU ser det som et problem at det i for liten grad er en sammenheng mellom det

som står i pensum og det som blir tatt opp på forelesningene. Er dette en oppfatning

du deler?» «Hva kunne ha vært annerledes?» «Hva synes du gir en god sammenheng

slik det er nå?»

12

Figur 2

Figur 2 viser at respondentene fordeler seg relativt jevnt på skalaen vi har satt opp. Det er

derfor vanskelig å komme til en entydig konklusjon basert på disse dataene alene.

Forvirring rundt spørsmålet?

Vår mening var å spørre veldig konkret om sammenhengen mellom pensum og forelesninger.

I ettertid ser vi at studentene har benyttet dette spørsmålet til å kommentere mange andre

aspekter ved forelesningene og foreleserne.

Det kan se ut som om det hadde vært mer strategisk riktig å endre rekkefølgen på spørsmålene

våre, slik at respondentene hadde fått anledning til å lufte sine meninger om

foreleserne/forelesningene innen vi kom til sammenhengen mellom pensum og forelesninger.

I ettertid ser vi også at dette kanskje ikke var et helt vellykket spørsmål. Det kan godt være at

det er god sammenheng mellom pensum og forelesninger selv om det ikke er god

sammenheng innad i pensum. Studentene kan rimeligvis være både fornøyde eller

misfornøyde med pensum uavhengig av om forelesningene følger dem godt; samtidig kan

forelesningene være gode selv om de ikke henger sammen med pensum.

Vi ser at det er stor variasjon i svarene, og vi antar at mye av denne spredningen nettopp kan

ha sin årsak i at det er så stort spenn mellom de forskjellige foreleserne, og hvordan de

organiserer forelesningene sine. Vi opplever imidlertid at vi har fått svar på underspørsmålene

som er interessante og som gir mye god informasjon om hva studentene tenker om og ønsker

for studiet sitt.

Forholdet mellom gjenfortelling og utdypning av pensum

Her opplever vi at svarene spriker veldig. Vi mener det er rimelig at det kan ha minst tre

årsaker: Det er mange som ikke har vært på alle forelesningene, respondentene kan ha vært på

forskjellige forelesninger og har derfor forskjellige erfaringer; det er så mange forskjellige

forelesere, noe som vil føre til at svaret på dette spørsmålet nødvendigvis varierer fra gang til

gang; og endelig at studentene er ulike og har ulike preferanser.

13

Likevel er det slik at mange av respondenten understreker at de ønsker mer enn bare å

gjennomgå alt det de har lest, og «ikke legg[e] opp til at studentene ikke har lest». Altså ikke

bare å gjenta det som står i pensum, men utdype og ekspandere, sette det i en større

sammenheng.

Mange legger vekt på at det bør være mer konkret gjennomgang av pensum. Noen går så langt

som å ønske seg forelesninger som var strukturert etter pensumboken, og med overskrifter på

PowerPointer som fulgte overskrifter i boken. Andre vil ha ytterligere informasjon og

fordypning på forelesningene, fordi de opplever at pensum er enkelt og at det vil være

bortkastet tid om forelesningene bare blir repetisjon. Mange av svarene har gode drøftinger av

dette, hvor det blir trukket frem at nettopp en balanse mellom pensum, utdypning, eksempler

og forklaringer, kan være en vei mot bedre forelesninger. Dette kom også opp på

idémyldringskvelden, hvor det ble ytret ønske om at sentrale deler av studielitteraturen skal

bli tatt opp i forelesninger, og at dette må bli konkretisert og eksemplifisert. Forelesningene

skal være en støtte til pensum, og hjelpe oss til å kunne velge ut hva som er viktig, og hva

som er mindre viktig. En av studentene oppsummerer slik: «Foreleserne bør gå gjennom

stoffet som står i boka samtidig som de tar med andre ting. Det er vanskelig å se en

sammenheng når det står en ting i bøkene og helt andre ting blir gjennomgått». En annen

skriver at «av og til er det faktisk slik at dersom det ikke hadde stått svart på hvitt, så kunne

man ikke ha gjettet seg til at enkelte forelesningstimer og kapitler i boken hang sammen».

Mangler i pensum gir mangler i forelesningene

Mange understreker at det ikke nødvendigvis er et problem med sammenhengen mellom

pensum og forelesninger, men at de manglene som er i pensum, forplanter seg i

forelesningene. Særlig er det mange som etterlyser et mer praksisnært pensum, og følgelig

også savner denne biten på forelesningene.

Dette var også noe som kom frem på idémyldringskvelden. På samme måte som med pensum,

kom det frem at studentene også ønsker bedre organisering av forelesningene. De mener at det

ikke er en logisk oppbygning av temaene/forelesningsrekken. Studentene ønsker en mer

ryddig struktur og rød tråd gjennom hele forelesningsplanen. Studentene ga videre uttrykk for

at de ønsker at foreleserne i større grad skal knytte teori og praksis sammen. De etterlyste et

større fokus på hvordan man konkret kan anvende det man lærer i klasserommet.

Kapittelforfatter som foreleser

En stor andel av respondentene ga uttrykk for at det var positivt når kapittelforfatter også var

foreleser. Videre mente mange at det var en ulempe når det ikke var det, fordi foreleseren da

ofte benyttet seg av mange andre kilder som ikke var dekket av pensum: «Personen som skrev

kapittelet burde tatt forelesningen, når det er en annen foreleser tar de gjerne med stoff fra

egne kapitler», noe som kan virke forvirrende.


Forelesninger som utdyper og forklarer, og stimulerer til refleksjon rundt

fagterminologi, begreper og teorier

Fokus på å knytte fremstillingen til pensum, for eksempel ved å henvise til

kapitteloverskrifter, sidetall eller lignende

14

Større bruk av praksisrelaterte caser og eksempler i forelesningene

Forelesningsnotater bør gjerne legges ut på forhånd

2.1.3 Spørsmål 3:

«Vi i LPU opplever det som et problem at vi har så mange forskjellige forelesere, fordi

det i for liten grad blir kontinuitet i forelesningsrekkene. Er dette en oppfatning du

deler?» «Hva kunne ha vært annerledes?» «Hva synes du er bra med forelesningene

slik det er nå?»

Figur 3

Som vi ser av figur 3, er det også her stor variasjon i svarene. I overkant av halvparten av dem

som har gjort seg opp en mening, sier seg enten helt eller delvis enige i denne påstanden.

I kommentarene påpeker mange at det er en fordel med forelesere som kan sine fagfelt, og

setter pris på den variasjonen forskjellige forelesere til hver forelesning gir. Andre etterlyser

mer sammenheng og samarbeid mellom foreleserne, som kunne gitt bedre kontinuitet i

forelesningene. Flere påpeker at forelesningene kunne ha vært bedre koordinert.

Fordeler med flere forelesere

Mange mente at foreleserne var gode og engasjerte, og la vekt på at det var bra at de

presenterte hvert sitt fagområde. Respondentene satte pris på forelesernes ekspertise, og at de

var spesialister innen sine fagområder. Det synes at forelesere har et eiendomsforhold til

stoffet de presenterer. Studentene satte pris på at det var variasjon, og at man ble presentert for

ulike oppfatninger og eksempler. Det er mange som gir uttrykk for at forskjellige forelesere

ikke er et problem: «Hver foreleser har sitt særpreg og sitt fagfelt. Det hadde ikke

nødvendigvis vært bedre med færre forelesere. Kontinuitet kan sikres på andre måter.» En

annen sier at «dette er ikke skole eller høgskole, men universitet. Kontinuitet i form er ikke

viktigst, innhold i forelesningene er viktigst. Ulike forelesere = ulike spesialister = høyt faglig

nivå = inspirerende.»

15

Ulemper ved flere forelesere

Noen mener at det er et problem at foreleserne har forskjellig «stil», og dette venner man seg

ikke til når man har forskjellige forelesere hver gang.

Flere savner at forelesningene var tettere knyttet sammen, og vurderer det slik at dette er

vanskelig å oppnå når det er forskjellige forelesere hver gang. Mange har pekt på forslag til å

løse dette. Flere etterlyser bedre kommunikasjon mellom foreleserne, slik at «foreleserne i

større grad vet hvor vi ligger og hva vi har gått igjennom fra før». Studentene virker å være

fornøyd med at det er et bredt spekter av stemmer i forelesningene, og ønsker at vi beholder

denne variasjonen. Likevel pekes det på at en forutsetning for at dette skal fungere optimalt,

er at vi eksempelvis har en oppsummeringsforelesning, og/eller at vi har én eller to

hovedforelesere som har ansvar for å oppsummere og knytte sammen forelesningene, som

gjesteforelesere holder. Én av respondentene gav uttrykk for viktigheten av dette: «[NN]

virker som et bindeledd! At han er der gir oss kontinuiteten og sammenhengen pluss at

seminarlæreren deltar på forelesningen og vet hva vi skal lære!»


Bindeledd mellom forelesningene

o En eller to hovedforelesere, med gjesteforelesere som kommer inn og utdyper

noen utvalgte emner. Hovedforeleser(e) bør være til stede, slik at de kan

oppsummere og knytte sammen forelesningene

o Oppsummeringsforelesninger, som kan knytte det hele sammen

2.1.4 Spørsmål 4:

Her ønsket vi å få et innblikk i hvordan studentene selv mener at en god

forelesning/seminargruppe skal se ut. Spørsmålene var som følger: «Hva mener du

kjennetegner en god forelesning?», og «Hva mener du kjennetegner en god seminargruppe?»

Her fikk vi naturlig nok mange svar. Vi hadde håpet å få «lengre» svar, som var mer drøftende

eller reflekterte, og som hadde mer konkrete ideer. Isteden fikk vi svar i stikkordsform, som

«engasjement, humor» osv. Vi ser i ettertid at det derfor kanskje kunne ha vært bedre å lage en

liste med stikkord, som studentene kunne prioritere.

Det vi derimot har fått ut av dette spørsmålet er en slags liste over hva som skal til for å få en

vellykket forelesning. Svarene er ikke en kritikk av de nåværende forholdene men heller en

oppsummering av hvordan forelesninger og seminarer bør være. Bruksverdien av resultatene

kan diskuteres, men vi ser likevel på svarene som god lesning fordi de gir innblikk i det

studentene ser på som ideelle forelesninger og seminarer.

Forelesninger

En god forelesning gir studentene dypere kunnskap om det de allerede har lest

En god forelesning inneholder anekdoter og historier som knyttes an til pensum

En god forelesning skal både inneholde deler av pensum men også noen tankevekkere

som får studentene til å tenke utenfor boksen

16

En god forelesning skal gi økt forståelse av pensum og forberede studentene på

egenarbeid

En god foreleser er mer opptatt av at studentene skal forstå stoffet som blir presentert

enn å bruke så komplisert språk som mulig

En god foreleser knytter stoffet sitt til sine erfaringer fra skolen. Ved å gi av seg selv

knytter han/hun et sterkere bånd til studentene og dette kombineres med at studentene

får innblikk i hvordan teoriene blir praktisert

En god foreleser er en god formidler, en som ser om studentene har forstått stoffet eller

ikke, en aktivt inkluderende foreleser som stiller spørsmål til salen og får svar

En god foreleser skaper trygghet. Han/hun appellerer til studentene ved å komme med

lett forståelige eksempler, som gjør at studentene føler seg tryggere på stoffet

Seminarer

Et godt seminar skal sikre studentene kunnskap, samt hjelpe studentene til å anvende

denne kunnskapen

Gjennom anvendelse av gruppearbeid i et godt læringsmiljø kan studentene oppnå

tryggere kunnskaper

Forelesningene jobber med stoffet teoretisk, seminarene prøver ut teoriene i praksis

Inkludering er særdeles viktig i seminarene, en seminarleder som har en knyttende

effekt på studentene er en god seminarleder

Det er pedagogisk riktig og viktig at temaene fra forelesningene tas opp på seminarene

En god seminarleder/veileder er lett å komme til og svarer på spørsmål om oppgavene

Et godt seminar er et seminar hvor vi får trent på å være lærer

2.1.5 Spørsmål 5:

«Vi i LPU opplever at vi som studenter i for liten grad er blitt gjort klar over de

forventninger og krav som stilles til oss når vi går ut i praksis. Er dette en oppfatning

du deler?» «Hvordan kunne dette kommuniseres bedre?» «Hva har vært

klargjørende?»

17

Figur 4

Som figur 4 viser, sier 2/3 av studentene seg enten helt enig eller delvis enig i dette utsagnet.

Det er tydelig at det er stor konsensus blant studentene rundt denne oppfatningen. Dette

reflekteres også i stor grad i svarene som vi fikk på underspørsmålene.

Retningslinjer til studentene

Av svarene går det tydelig frem at veldig mange av studentene etterlyser klarere retningslinjer

omkring hva som forventes av dem – både i forbindelse med praksis og i forbindelse med den

individuelle oppgaven. Av flere studenter blir det trukket frem at kopien av

informasjonsbrevet til skolene var til god hjelp, men flere påpeker dog at brevet kan bli

formulert mer klart og oversiktlig. Veldig mange etterlyser en felles forberedende

gjennomgang, enten på en forelesning eller i seminargruppene, av det som skal skje i

praksisperioden.

Det er stor grad av usikkerhet å spore i flere av besvarelsene omkring kravene til den

individuelle oppgaven i forbindelse med praksis. Flere av studentene ytrer ønske om å få

mulighet til å jobbe mer med oppgaven i forkant av praksis, for eksempel ved å kunne

utarbeide en problemstilling på forhånd. De vil gjerne ha mer hjelp og tips til hva de kan

komme til å observere, hvordan de skal observere og hvordan de kan skildre observasjonene

deres i oppgaven, innen de kommer ut i praksis. Flere nevner at det er for kort tid med bare

fem dager i praksis, til å kunne gjøre tilstrekkelig med gode observasjoner. Har man ikke

anledning til å kunne forberede seg tilstrekkelig, blir dette et enda større problem: «Når man

ikke vet på forhånd hva man skal se etter blir også materialet til oppgaven tynnere.»

En av respondentene oppsummerte som følger: «Jeg synes vi ble slengt ut i praksisen uten å

riktig vite hva vi skulle og burde observere. Vi burde kanskje lagd problemstilling til

oppgaven vi skulle skrive før praksisen, slik at vi visste akkurat hva vi burde spørre veileder

på skolen om, og hva vi burde konsentrert oss om i klassen vi observerte.»

18


En times forelesning eller seminarsamling med informasjon om praksis og

oppgaven som skal skrives i tilknytning til praksis. Dette var et ønske som ble

fremmet av veldig mange studenter

Et observasjonskurs i forkant av praksis. Kurset bør omhandle hvordan man kan

observere, hvordan man kan skildre det i den individuelle oppgaven, og det bør

også bli gitt eksempler på hva man kan observere

Tydeliggjøring av studentenes rolle i praksis, både overfor studentene selv og

overfor praksisskolene. Hva innebærer egentlig «medlærer»-rollen?

Fokus på viktigheten av at man må gjøre seg kjent med sentrale deler av pensum i

forkant av praksis, slik at man er klar på at man er i praksis for å kunne observere

og vurdere hvordan teoriene fungerer i praksis

Kontaktperson fra instituttet som man kan gå til hvis det oppstår uklarheter eller

problemer underveis i praksis, eller man har hatt en generell negativ opplevelse av

praksisperioden, slik at dette kan bli tatt tak i og rettet opp. Denne personen må

være lett tilgjengelig, og det må være en lav terskel for å henvende seg, slik at vi

unngår at de minst gode erfaringene gjentas

Mulighet til å diskutere praksis på forhånd med andre (tidligere studenter?) som

allerede har denne erfaringen

Det er LPU sin oppfatning at kommunikasjon er et stikkord i denne sammenhengen.

Forholdet mellom informasjonen gitt av ILS, og hvordan den oppfattes av studentene kan

være asymmetrisk. Så når studenten opplever at han ikke har fått den informasjonen han

trenger, og ILS har forsøkt å formidle den trengte informasjonen, så kan det være at problemet

ligger i kommunikasjonen.

2.1.6 Spørsmål 6:

«Vi i LPU mener at det i mange tilfeller er for lite samsvar mellom de forventninger

og krav som stilles til oss fra ILS og de forventninger og krav vi møter i

praksisskolene. Er dette en oppfatning du deler?» «Hva kunne vært gjort

annerledes?» «Hva har gjort det bra?»

19

Figur 5

Dette var kanskje et komplisert spørsmål. Her ser vi at vi har fått en stor andel som har svart

at de ikke har noen mening. Kanskje har de følt at de allerede har svart på dette, eller at de rett

og slett ikke har tatt stilling til det som ligger bak denne påstanden, altså at det er en

sammenheng mellom de føringer som instituttet legger, og det man skal forvente å møte i

praksis.

Som det fremgår av figur 5, sier omkring halvparten seg enten helt enig eller delvis enig i

denne påstanden. Det kommer tydelig frem av svarene at studentene har veldig forskjellige

erfaringer fra praksistiden: Flere er meget godt fornøyde, og har lite å utsette, mens andre

dessverre ikke har mange positive erfaringer å vise til.

Kommunikasjon og samarbeid mellom ILS og praksiskolene

Særdeles mange av respondentene etterlyser bedre kommunikasjon og bedre samarbeid

mellom ILS og praksisskolene. Svarene i undersøkelsen tegner et bilde av praksis der

kvaliteten er veldig svingende og opplevelsene av praksis er særdeles forskjellige. En skriver

at man fikk «bedre innblikk i en lærers hverdag. Større innsikt i undervisningssituasjonen.

Strategier for god undervisning. Viktigheten av å investere tid og krefter i sine elever». I følge

en annen av respondentene savnes det derimot «bedre opplysning til skolene. Legge press på

skolene til å ha et ordentlig opplegg. Ble mye til at vi ‘soset’ rundt i timene og ikke hadde noe

spesielt å gjøre.» En annen skriver at «skolene hvor man skal i praksis burde bli bedre

informert om hva som faktisk skal skje. De får jo brevet, men det burde kanskje presiseres

hvor viktig det er … Fra egen erfaring kom jeg til en skole som ikke leste brevet, og vi på

praksis endte opp som kasteball mellom lærere som ikke visste hva som skulle skje». Dette

tyder på at praksisskolene tolker den informasjonen de får fra ILS veldig forskjellig. Mange

av studentene etterlyser derfor også at det blir laget klare retningslinjer og krav til skolene og

veilederne. På idémyldringskvelden ble kommunikasjonen mellom praksisskolene og ILS

også diskutert, og i den forbindelsen ble det fremmet et forslag om at veilederne må skrive

under på at de har lest og forstått informasjonen fra ILS innen praksisperioden begynner.

20

Informasjonsbrevet blir av flere studenter fremhevet som et positivt element som hjalp både

dem selv og veilederne til å tilrettelegge praksis. Flere påpeker imidlertid også, som før nevnt,

at brevet kunne bli formulert mer klart og oversiktlig.


Klarere retningslinjer og krav til skolene og veiledere. Retningslinjene bør være

konkrete, oversiktlige og gjerne settes opp punktvis.

Korte ned, og gjøre mer oversiktlig, det skrivet som sendes ut til praksisskolene

Stille krav om at veilederne skal skrive under på at de har lest og forstått

informasjonsbrev og veilederhefter fra ILS

Tydeliggjøre studentenes roller i klasserommet overfor praksisskolene

Stille krav om at alle veiledere deltar på kurs eller infomøte med ILS i forkant av

praksisperioden

Generelt og gjennomgående fokus på kvalitetssikring av praksisskolene

2.1.7 Spørsmål 7:

«Har praksisperioden gjort deg mer eller mindre inspirert til å jobbe som lærer?»

«Hvis mer, hvorfor?» «Hvis mindre, hvorfor?»

Figur 6

Figur 6 viser at nesten 80 % svarer at praksisperioden har gjort dem mer inspirert til å bli

lærer, mens mindre en 10 % svarer at det har gjort dem mindre inspirert.

Av de som er blitt mer inspirert til å bli lærer, nevner mange at praksis har gitt dem et bedre

innblikk i hva det vil si å være lærer, og at de nå ser lærerens hverdag og lærerens møte med

elevene fra et annet perspektiv enn de tidligere har gjort. Med tanke på at en sentral intensjon

med praksis på Ex.paed er å gi studentene et innblikk i lærerrollen, må slike utsagn sies å tyde

21

på at praksis i mange tilfeller har vært en suksess. Mange nevner også at det har vært givende

å møte elevene og få lov å formidle faget sitt, at de har fått spennende utfordringer, følt

mestring og er blitt bekreftet i yrkesvalget deres.

Av de som svarer at praksis har gjort dem mindre inspirert til å jobbe som lærer, fremheves

årsaker som dårlig forberedte skoler og veiledere som viser seg som usikre, nervøse og

dårligere lærere.

2.1.8 Spørsmål 8:

«Vi i LPU er bekymret for at det blir en for stor avstand i tid mellom Ex.paed og PPU.

Er dette en bekymring du deler?» «Hvilke tiltak ville du ønsket deg i denne perioden?»

«Hva er bra med denne måten å organisere det på?»

Figur 7

Figur 7 viser at også her er det en stor andel av respondentene som ikke har tatt stilling. Av

dem som svarte, sa litt over halvparten av respondentene at de var enten helt eller delvis

enige, mens cirka én av fire svarer hverken eller og rundt 15 % ikke har gjort seg opp noen

mening.

Mange av respondentene gir uttrykk for at de er bekymret for at de skal glemme innholdet i

Ex.paed. Noen tenker at dette kan unngås ved hjelp av mer praksis, mens andre mener at mer

pedagogikkundervisning må til.

Praksis

En stor del av respondentene ønsker seg ekstra praksis i perioden mellom Ex.paed og PPU.

Dette mener mange vil styrke profesjonsfølelsen og yrkesrettingen på studiet. Noen ønsker

seg minst 5 dager praksis per semester gjennom hele studiet, fortrinnsvis i undervisningsfaget

sitt.

22

Oppdeling av Ex.paed og PPU

Flere foreslår at man kan vurdere å dele opp Ex.paed og PPU i mindre enheter, som kan tilbys

studentene gjennom hele studieløpet. Dette vil medføre mer kontinuitet i den pedagogiske

delen av utdannelsen. Ved å organisere de pedagogiske fagene på denne måten vil det heller

ikke utgjøre en hindring for at studentene skal kunne tilegne seg gode fagkunnskaper i tillegg.

Responsen fra PPU-delen av undersøkelsen tyder på at arbeidsmengden er for dårlig fordelt

(se del 2.2.6). Dette kan derfor også være et argument for å spre PPU ut over flere semestre i

programmet.

Andre forslag som kan styrke kontinuiteten

Som et alternativ til oppdeling av de pedagogiske fagene, nevnes det at man kunne gi tilbud

om kurs/seminarer som oppfrisker innholdet på Ex.paed i perioden rett før PPU.

Noen studenter ønsker seg flere emner i pedagogikk/didaktikk, som kan legges til perioden

mellom Ex.paed og PPU.

Et mulig annet alternativ kan være et praksisnært emne, eventuelt kurs eller serie med

seminarer, hvor man utfordres som lærere i forskjellige situasjoner som kan forberede en til

læreryrket. Eksempler kan være rollespill, mikroundervisning med utgangspunkt enten i gitte

eller opplevde caser, drøfting av teoretiske prinsipper gjennom bruk av caser med det formål å

sette teorien inn i en realistisk sammenheng, og lignende.

Fordeler med den nåværende organiseringen

På spørsmålet «hva er bra med denne måten å organisere det på?», er det én ting som veldig

mange studenter påpeker: Viktigheten av å mestre det faglige når man skal ut i praksis. Derfor

nevner mange at det er en fordel at man bruker tiden mellom Ex.paed og PPU til å modne seg

i undervisningsfagene sine.


Nytt pedagogikkemne som spres ut over de andre årene

PPU spredd ut over lengre tid

Ex.paed spredd ut over lengre tid

Ex.paed flyttet til senere i programmet

Et mellomemne mellom Ex.paed og PPU

Mer praksis, gjerne med kurs

(På idémyldringskvelden hadde vi en bolk hvor studentene skulle foreslå «fagdager» altså

temaer de ønsket utdyping om, i løpet av studiet, eventuelt på seminarer i tiden mellom

Ex.paed og PPU. Disse forslagene presenteres i delen om idémyldringskvelden (del 2.3.3).)

23

2.1.9 Spørsmål 9:

Her spurte vi veldig åpent: «Hvis det var én eneste ting du kunne forbedre, enten med Ex.paed

eller med Lektorprogrammet, hva skulle det være?» Vi fikk naturlig nok svar som spenner

over mange temaer. Vi har valgt først og fremst å løfte fram de svarene som ikke er dekket

tidligere i rapporten.

Praksis

Mer praksis er det som i aller størst grad blir fremhevet av respondentene. Sett i forhold til at

Lektorprogrammet er et profesjonsstudium, er dette på mange måter et naturlig fokus for

studentene. Her nevnes blant annet styrket fokus på læreryrket som et praktisk virke; mer

praksis tidligere i studiet; lengre praksisperioder; mer konsentrert og sammenhengende

praksisperiode; mulighet for å prøve seg i både ungdomsskole og videregående skole i løpet

av programmet; og mulighet for praksis i utlandet.

Studentene ønsker at det skal stilles krav til veilederne. Studentenes påpeker at deres

varierende opplevelse av praksis skyldes enten at veileder ikke har vært tilstrekkelig motivert,

eller for dårlig informert, eller på andre måter ikke har egnet seg for oppgaven (jf. spørsmål 5,

6 og 7).

Samordning

Det ytres ønske om bedre tilrettelegging i forbindelse med praksis. Samkjøringen mellom

programmet og de øvrige fakultetene er tydelig for dårlig og studentene går glipp av

forelesninger, seminarer og oppgavearbeid når de er i praksis. Flere av de andre fagene har

innleveringer som kommer samtidig med praksis eller samtidig med innlevering av

praksisoppgaven. Dette fører til at studentene ikke får maksimalt utbytte av praksis; det skal

ikke være en «straff» å være ute i praksis.

Pensum

Flere foreslår at en løsning på «pensumproblemet» er en omskrivning av Ex.paed boka. Den

bør knyttes mer til skolehverdagen og gi en mer direkte inngang til lærer yrket. Det er dermed

ikke sagt at alle teorier og begreper skal droppes, men at de bør settes inn i en kontekst som

gjør at studentene letter kan anvende kunnskapene ute i skolene. Studentene ønsker en mer

gradvis tilnærming til stoffet i Ex.paed, hvor man begynner med det grunnleggende for

deretter å bygge videre på dette gjennom semesteret.

Oppgaver

Studentene etterspør tydeligere oppgavebeskrivelser og informasjon om oppgavebesvarelsene.

Generelt ønskes det gjennomgående bedre faglige tilbakemeldinger, og mer veiledning.

Mange ønsker seg veiledning og tilbakemelding på den individuelle praksisoppgaven. Denne

oppgaven har allerede fått tilbakemeldinger på å være for bred og ikke godt nok knyttet til de

virkelige erfaringene fra praksis. Uten veiledning på en slik oppgave vil studentenes

refleksjoner rundt praksisen ikke bli satt skikkelig i system.

24

På idémyldringskvelden ble også veiledning og tilbakemelding på oppgaver et tema. Følgende

momenter kom frem i debatten: Studentene ønsker å få tilbakemelding på oppgavene de har

levert underveis, både på Ex.paed og PPU. Det er vanskelig å trekke mye læring ut av

«godkjent». Eksamensmappa som vurderingsform ble problematisert, og det kom frem at flere

ønsker karakter på Ex-paed.

Oppbygging av programmet

Noen studenter gir uttrykk for at de ønsker seg større valgfrihet i studieretninger og

emnekombinasjoner, selv om dette kan være vanskelig å kombinere med tilrettelegging i

forhold til praksis. Flere studenter nevner den nye ordningen som god i forhold til mer

praksis, men savner valgmulighetene fra LAP.

Det ønskes også at kommunikasjonen mellom administrasjonen på programmet og studentene

skal bli bedre. Det etterspørres mer informasjon om programmet, mer informasjon i forhold til

praksis, og bedre og mer informasjon om veien videre i programmet.

Studentene ønsker at programmet som helhet skal henge mer sammen. Det er riktig nok

mange som er fornøyd med ordningen hvor den faglige og pedagogiske delen av studiet er

delt, men de savner også at programmet henger sammen og at studentene får en følelse av å

gå på samme program.

Interessante sitater fra undersøkelsen

Herunder følger noen utvalgte sitater fra besvarelsene på dette spørsmålet. Ordlyden var altså:

«Hvis det var én eneste ting du kunne forbedre, enten med Ex.paed eller med

Lektorprogrammet, hva skulle det være?»

«At det skjer noe mellom Ex.paed og PPU. Uten det er det vanskelig å få identitet som LEP-

student eller å kunne se klart hva man driver med og tenke didaktisk rundt fag. Hadde vært

veldig bra med en smule didaktikk i hovedfaget sitt på 3. semester.»

«Oppgave 2 [den individuelle praksisbaserte oppgaven på Ex.paed] er den oppgaven som i

bunn og grunn avgjør om vi består kurset, og jeg har savnet mer informasjon om oppgaven,

hva som faktisk forventes og kreves av oppgaven. Dessuten er seks sider med så stor skrift

ingenting! Altfor lite til [å] kunne ha så stor betydning for kurset.»

«Mer sammenheng … mellom alt: praksis, forventninger, forelesninger, osv.»

25

2.2 PPU

2.2.1 Spørsmål 1:

«Vi i LPU opplever at pensum på PPU er sprikende og usammenhengende. Vi ønsker

oss en tydeligere rød tråd gjennom pensum. Er dette en oppfatning du deler?» «Hva

kunne ha vært annerledes?» «Hva synes du er bra med pensum slik det er nå?»

Figur 8

Figur 8 viser at nærare 80 % av studentane er heilt eller delvis einige i påstanden vår.

Med berre i underkant av 10 % som er heilt eller delvis ueinige, ser vi at dette er ei oppfatning

som brorparten av respondentane deler.

Sjølv om nærare 8 av 10 studentar er einige i at vi her har ei utfordring, er det stor variasjon

både i grunngjevingar og i forslag til endringar.

Oversikt og samanheng

Mange respondentar etterlyser betre oversikt over pensum, og meiner at det er for varierande i

kvalitet. Nokre påpeiker òg at fleire artiklar er utdaterte. Fleire uttrykkjer frustrasjon over at

det er for mange bøker der berre delar er relevante, samstundes som det i kompendia er for

mange lausrivne artiklar som det er vanskeleg å sjå samanheng mellom. Elevens Verden av

Gunn Imsen vert nemnt som døme på ei bok med god oversikt og samanheng. Nokre

respondentar meiner at det med fordel kunne vore betre samanheng i pensum på tvers av

fagdidaktikk og pedagogikk.

Fleire respondentar seier at eit sprikande pensum reflekterer eit komplekst fagfelt og er

positive til at pensum er omfattande og dekkjer mange forskjellige område. Andre

respondentar meiner derimot at dette er negativt, og kjem med ønskje om at litteraturen vert

konkretisert, og omfanget avgrensa.

26

Høvet mellom teori og praksis

Ein stor del av respondentane kjem med ønskje om eit meir klasseromsorientert pensum, og

meiner at koplinga mellom teori og praksis er for svak. Læringsstrategier av Elstad og Turmo

(red.) vert trekt fram som eit døme på studielitteratur som er lett anvendeleg i praksis.

Studentane sine endringsforslag

Kompendium som i større grad vert bygd opp etter tema

Pensumbøker med casar og praktiske oppgåver

Litteratur som omhandlar ulike målgrupper, spesielt elevar i vidaregåande skule

2.2.2 Spørsmål 2:

«Vi i LPU ser det som et problem at det i for liten grad er en sammenheng mellom det

som står i pensum og det som blir tatt opp på forelesninger.» «Hva kunne ha vært

annerledes?» «Hva synes du gir en god sammenheng slik det er nå?»

Figur 9

Figur 9 viser at ei stor overvekt, nærare 70 %, av respondentane er heilt eller delvis einige i

denne påstanden vår. 14 % er heilt eller delvis ueinige. Dei utfyllande svara som kom fram er

derimot ikkje like eintydige.

Førelesing i høve til pensum

Mange av respondentane seier at førelesingane i større grad bør vere repetisjon av pensum,

der sentralt stoff vert framheva og teoriar spissformulerte. Andre meiner at førelesingane skal

ta utgangspunkt i pensum, men gå djupare inn i emna slik at det vert meining i å både lese

pensum og gå på førelesing. Dei fleste er samde om at førelesarane kan bli flinkare til å

referere til pensum i førelesingane. På idémyldringskvelden vart det sagt at førelesingane skal

27

vere ei støtte til pensum og på den måten hjelpe studentane til å kunne velje ut kva som er

viktig, og kva som er mindre viktig. Fleire etterlyser meir refleksjon og problematisering av

pensum.

Innhald i førelesingane

Ein stor del av respondentane er kritiske til at førelesarane er meir interesserte i å snakke om

eiga forsking enn om pensum, og at enkelte førelesingar ber preg av at førelesar sjølv ikkje

kjenner verken pensum eller skulen. Dette var det òg semje om på idémyldringskvelden. Det

er vidare ein stor del av respondentane som meiner at førelesingane, på same måte som

pensum, er for lite praksisretta, og at førelesarane i større grad bør vise korleis ein kan knytte

teori til praksis. På idémyldringskvelden kom det ønskje om at førelesingane skal vise korleis

ein kan nytte teorien i klasserommet.

Samanheng mellom førelesingane

Mange ytrar ønskje om betre oversikt over og samanheng mellom førelesingane. På

idémyldringskvelden kom det ønskje om ein meir ryddig struktur og raud tråd gjennom heile

førelesingsplanen. Summen av mange forskjellige lærebøker og førelesarar gjer inntrykket av

teorien lite heilskapleg. Det er ei utbreidd oppfatning at det er store skilnader på førelesarane,

og òg i kor stor grad dei held seg til tema for førelesinga. Samstundes er det respondentar som

er godt nøgde med førelesingsrekkja.


Undervising som er delt inn i bolkar der førelesingane og seminargrupper vert samla

etter tema som går over fleire veker

Krav til at førelesarar som ønskjer å snakke om eiga forsking, må knytte denne til

pensum

Lærarar med nyleg erfaring frå skulen, kan med fordel nyttast som førelesarar

Kursa i kursveka i første semester av PPU, som har fått mykje god omtale, bør i større

grad vere obligatoriske

2.2.3 Spørsmål 3:

«Hva mener du kjennetegner -En god forelesning?»

-En god seminargruppe?»

Her var vi interesserte i å få fram refleksjonar kring undervisingsformene.

Den gode førelesinga

Mål og struktur

Det er delte meiningar om kva som bør vere utgangspunkt for førelesingane. Nokon ønskjer at

dei skal trekkje linjer og framheve det viktigaste frå pensum, medan andre ønskjer at førelesar

skal gå meir i djupna og fokusere på refleksjon og problematisering. Det dei fleste er einige i,

28

er at uavhengig av tema bør førelesingane ha klare mål og klar struktur. Det vert òg framheva

at førelesingane i større grad bør byggje på kvarandre dei gongane det er naturleg.

Høvet mellom teori og praksis

Nok ein gong understrekar respondentane det grunnleggjande behovet for at teori og praksis

vert sett i nær samanheng. Fleire viser til at førelesar med fordel kan konkretisere teori ved å

oftare referere til eksempel frå skulekvardagen.

Formidling

Engasjerte førelesarar vert framheva som eit ideal. Fleire seier at variasjon i

formidlingsmetodar er positivt, og at ei god førelesing skal skape interesse og debatt. Det vert

sagt at ei god førelesing er kjenneteikna av «Studenter som diskuterer forelesningen etter på»

(sic.). Det vert òg påpeika at gode PowerPoint-presentasjonar er viktige, og at mange

førelesarar burde nytte denne reiskapen betre. Fleire meiner at det er lettare å vere førebudd

om presentasjonane vert gjort tilgjengelege før førelesinga.


Kurs i bruk av PowerPoint til førelesarar

PowerPointar til førelesingar som vert lagt ut på førehand (dette treng ikkje vere meir

enn ein halv time før førelesing, berre tidsnok til at ein rekk å skrive ut eit eksemplar)

Den gode seminargruppa

Generelt får ein inntrykk av at mange studentar er nøgde med seminargruppene sine.

Innhald

På same måte som ei god førelesing meiner mange at ei god seminargruppe bør ha eit tydeleg

mål og ein god struktur. Ei god seminargruppe følgjer opp førelesingar og tek opp att

vanskelege tema, forklarer omgrep, gir høve til å oppklare misforståingar og uklare delar i

pensum og frå førelesingar. Rein repetisjon av førelesing og pensum vert av mange omtalt

som meiningslaust.

Fleire respondentar meiner at seminargrupper er ein god stad for å prøve ut ulike

undervisingsmetodar, og bør gi studentane høve til å øve seg på praktisk formidling.

Casebasert undervising

Mange respondentar set pris på å arbeide med pensum på ein kritisk og reflektert måte

gjennom diskusjon, studentaktivitet og case-oppgåver. Dei seier at i ei god seminargruppe får

studentane drøfte pedagogikk i høve til praksis, og dele erfaringar og tips til undervising; det

skal vere ein stad der det blir skapt samanheng mellom teori og praksis. Det vert sagt at i ei

god seminargruppe «får en bearbeidet det en har lært om i praksis og på forelesninger». Fleire

respondentar seier at gruppene bør vere små for at høva for dialog og deltaking skal vere

gode. Derimot vert det påpeika at seminargruppene ikkje bør bli for dominerte av studentane.

29


Klar samanheng mellom førelesing og seminargrupper, der seminargruppene vert nytta

til å omsette teori til praksis. Døme: Førelesing omhandlar behaviorisme, og dette vert

følgt opp ved at ein i seminargruppene får eit case som skal løysast i tråd med eit

behavioristisk syn på læring

Seminargruppeleiarar som fungerer som bindeledd mellom universitetet og

praksisskulane, ved at det vert stilt krav til at dei skal ha eit minimum av fersk

praksiserfaring

2.2.4 Spørsmål 4:

«Vi i LPU opplever at den teorien vi får med oss fra pensum og forelesninger, i for

liten grad er satt i sammenheng med, og forbereder oss på, de utfordringene vi møter

når vi går ut i praksis. Er dette en oppfatning du deler?» «Hvis ja, hvorfor?» «Hvis

nei, hvorfor?»

Figur 10

Figur 10 viser at nærare 80 % er heilt eller delvis einige med oss. Vi ser at mykje av det som

er skildra i spørsmål 1, 2 og 3, kjem igjen i dei utfyllande svara i dette spørsmålet.

Meir praktisk teori

Det er eit samstemt ønskje om at teorien vert knyta meir til praksis. Respondentane ønskjer å

lære meir om «praktisk klasseledelse», at teorien vert meir røyndomsnær og dagsaktuell, og at

undervisinga i større grad vert orientert mot praksis og casar. Mange ønskjer eit språk som er

mindre akademiske og meir konkret og «hverdagslig». Nokon uttrykkjer at det ikkje vert gjort

tydeleg nok at teorien faktisk kan nyttast i praksis, og korleis dette kan gjerast. Samanhengen

er der kanskje, men den bør tydeleggjerast i undervisinga. Respondentane opplever at teorien

ikkje tek for seg klasserommet og elevane, og andre vesentlege delar av ein skulekvardag, til

30

dømes IOP og TPO. Det vert òg nemnt at mykje av teorien polariserer elevane, og tek i

hovudsak for seg dei flinkaste og dei mest utfordrande, noko som ikkje stemmer overeins med

det ein møter i praksis.

Teori i praksis

Mange kommenterer at det i praksis er lite fokus på teori, og at rettleiarane på praksisskulane

har lite kjennskap til pensum. I praksis er det meir fokus på å lage gode undervisingsopplegg,

noko det er lite av på PPU. Pensum og teori vert sett på som ideal som det i praksis er

umogleg å følgje opp.

Teori som teori

Her følgjer tre sitat som viser at nokre studentar tenkjer i litt andre baner:

«Teorien er i sin natur ikke direkte overførbar til den virkelige verden. Ønsket om en

algoritme for læring må legges død, og vi må akseptere teoriene for det de er nemlig

modeller basert på forenklinger»

«Utfordringene i praksis kan vi ikke løse med lese-erfaring, men med integritet. Så det

så»

«Vi kan jo reflektere selv da»


PPU som er betre tilpassa dei ulike didaktiske retningane. Dette vert særleg framheva

av realfagstudentar

Undervising som i større grad tek for seg metodikk

2.2.5 Spørsmål 5:

«Vi i LPU mener at det i mange tilfelle er for lite samsvar mellom de forventninger og

krav som stilles til oss fra ILS og de forventninger og krav vi møter fra praksiskolene.

Er dette en oppfatning du deler?» «Hvis ja, hva kunne vært gjort annerledes?» «Hvis

nei, hva har gjort det bra?»

31

Figur 11

Figur 11 viser at 6 av 10 er heilt eller delvis einige i påstanden, medan 1 av 10 er delvis eller

heilt ueinige.

Det er få respondentar som har valt å gi utfyllande svar på dette spørsmålet. Men temaet vart

grundig diskutert på idémyldringskvelden.

Ujamn kvalitet

Det er stor misnøye med den ujamne kvaliteten på rettleiarar og praksisskular. Det vert hevda

at utbyttet av praksis i for stor grad er avhengig av den enkelte skule og rettleiar.

Krav til rettleiing med sterkare forankring i teori

Mange kommenterer at rettleiarane i lita grad vektlegg pedagogisk teori, og at det difor vert

vanskeleg å følgje opp krava og måla frå ILS. Krav til teorigrunna praksis finst ikkje på

skulane, og mange opplever at ein ikkje snakkar same språk som rettleiar når ein prøver å dra

teori inn i praksisen sin. Mange er opptekne av at det må bli gitt tydlege retningslinjer og krav

til rettleiarrolla. På idémyldringskvelden vart det uttrykt ønskje om ein meir teoretisk praksis,

der rettleiarane i større grad grunnar undervisingsval i teori. Det kom vidare fram at fleire av

studentane synest det kan vere vanskeleg å stille krav til rettleiar. Både på

idémyldringskvelden og i spørjeundersøkinga vart det sagt at det er naudsynt med tettare

kontakt mellom ILS og praksisskulane undervegs i praksisperioden, mellom anna gjennom

fleire praksisbesøk frå ILS.

Ulike reglar på praksisskulane

Fleire nemner usemje kring «8 til 16-regelen». ILS forventar at studentane skal vere til stades

på praksisskulen kvar dag mellom klokka 8 og 16, sjølv om dei andre lærarane har fleksitid.

Her varierar krava frå skulane. På idémyldringskvelden kom det fram at arbeidsmengda som

vart gitt av praksisskulane er sterkt varierande.

32


Kvalitetssikring av skulane og rettleiarane, til dømes ved at skulen får tilsendt

naudsynte dokument som skal ligge til grunn for rettleiing og at alle rettleiarane må

skrive under på at dei har lest og forstått desse

Obligatorisk rettleiingskurs for rettleiarane

Høve for studentane til å evaluere rettleiarane sine. Sitat: «Vi må få mulighet til å

evaluere veiledere slik at svake veiledere ikke holdes inne i systemet! Eller, i minste

fall at skolene får mulighet til å forbedre seg!»

Tid og høve for rettleiarane til å gå inn i teorien med studentane, til dømes ved at

rettleiarar har færre undervisingstimar i denne perioden

2.2.6 Spørsmål 6:

«Vi i LPU opplever at arbeidsmengden (praksis/oppgaveskriving/eksamen) er

unødvendig ujevnt fordelt gjennom det året vi har PPU, og at dette gjør at vi ikke får

fullt utbytte av praksisperioden. Er dette en oppfatning du deler?» «Hvis ja, hvordan

kunne dette vært organisert bedre?» «Hvis nei, hva er bra med denne måten å

organisere det på?»

Figur 12

Av figur 12 ser vi at nærare 90 % er heilt eller delvis einige i påstanden.

Dei utfyllande svara viser klare ønskje om å omfordele arbeidsmengda. Det er ei

gjennomgåande oppfatning at arbeidsmengda er for stor i haustsemesteret, og for lita i

vårsemesteret.

Det vert påpeika at med dei oppgåvene som er i dag kan det vere problematisk at ein ikkje har

like mykje praksiserfaring til grunn for oppgåveskriving på vårsemesteret, likeins vert det eit

problem med studielitteraturen.

33


Ei av oppgåvene, eller noko av praksisen, vert flytta til det første semesteret.

Praksis som er delt i mindre bolkar med konkret teori som tema for periodane. Denne

teorien vert gjennomgått i før praksis, og også i etterkant, men da med utgangspunkt i

praksiserfaringar. Eventuelle oppgåver vert relatert til dei aktuelle emna

Utkast til oppgåver for rettleiing bør vere obligatorisk og leverast inn tidlegare

To praksisperiodar à 6 veker

Tid til å lese pensum og skrive oppgåver medan ein er i praksis, til dømes ved å ha ein

studiedag i veka

PPU som er delt inn i mindre emne (t.d. på 15 studiepoeng), med avsluttande eksamen

etter kvar del

2.2.7 Spørsmål 7:

«Har praksisperioden gjort deg mer eller mindre inspirert til å jobbe som lærer?»

Figur 13

Figur 13 viser at nærare 80 % er nøgde med praksis og seier dei har blitt meir motiverte til å

bli lærarar, og berre eit lite mindretal mindre. Dette er oppløftande tal for Lektorprogrammet.

Dei utfyllande svara viser at det i hovudsak er gode opplevingar på praksisskulane som

inspirerer studentane.

Positive opplevingar i praksis

Respondentane nemner at dei trivst i miljøet på praksisskulane, at dei har hatt gode rettleiarar,

at møtet med elevane har vore positivt, at dei får positive tilbakemeldingar og får stadfesta at

dei meistrar lærarrolla. Fleire gir uttrykk for at dei skulle ønskje at denne stadfestinga kom

tidlegare i studiet.

34

Sitat: «Fikk endelig bekreftet at jeg kan fungere som lærer. Huff og gru om jeg hadde [erfart]

etter så mange år på LAP at det ikke hadde fungert.»

Vidare kjem det fram at mange synes dei har fått eit godt innblikk i skulekvardagen og at dei

har fått fleire pedagogiske reiskapar. Mange seier at dei synest det var artig å undervise.

Høvet mellom utdanning og praksis

Få nemner teori, pensum eller utdanning som årsaker til at dei har blitt meir inspirerte til å

verte lærarar. Enkelte seier at praksiserfaring gjer at dei forstår teorien betre, og at dei har fått

prøve ut mange metodar. Dei fleste som nemner teori gjer det likevel med negativt forteikn.

Dette samsvarar med det som kjem fram under tidlegare spørsmål, der det vert uttrykt

misnøye med for lite praksisretta teori.

Sitat: «Jeg har fått bekreftet at jeg kan undervise, og at det er dette jeg vil jobbe med! Det er

praksis som har gitt meg denne bekreftelsen, ikke Vygotskij!»

Det vert òg sett på som eit problem at det i utdanninga blir fokusert for mykje på utfordringar

og for lite på gleder med å vere lærar.

Dei som har blitt mindre motiverte oppgir som grunn at dei hadde ein dårleg praksisskule

eller rettleiar, at arbeidsoppgåvene som følgjer læraryrket ikkje passar dei, eller at

arbeidsmengda var for stor.


Meir utteljing for praksis, ikkje berre bestått/ikkje bestått, til dømes gjennom ein attest

frå praksisskulen

2.2.8 Spørsmål 8a:

«Det foreligger forslag om å innføre 2 x 1 ukes praksis på lektorprogrammet i 3. og 4.

semester (i tillegg til de 12 ukene på PPU). Vi i LPU mener at dette alene ikke vil gi

nok kontinuitet i lærerutdanningen vår, og det derfor også bør ligge noen

didaktiske/pedagogiske samlinger i tilknytning til dette. Er du enige i dette?» «Hvis ja,

hva synes du omfanget og innholdet i disse samlingene skal være?» «Hvis nei, hvorfor

ikke?»

35

Figur 14

Vi ser av figur 14 at over halvparten av studentane er heilt eller delvis einige i at praksis i 3.

og 4. semester bør knytast til faglege samlingar.

Frå kommentarane respondentane har gitt, får vi inntrykk av at det er semje om tre viktige

hovudmoment det bør takast omsyn til:

For det første vert det sett på som avgjerande at praksisen ikkje vert ståande aleine,

men vert knytt opp mot teori som vert gjennomgått før praksis. Dette fordi studentane

skal ha grunnlag for praksisen, og òg klarare mål å arbeide mot, noko som igjen vil gi

større utbytte. Fleire seier at denne teorien ikkje bør vere for tung sidan det er tidleg i

studiet

For det andre meiner fleire at det òg må bli satt av tid etter praksis til etterarbeid der

ein får delt erfaringar og problemstillingar som har dukka opp i praksisperioden

For det tredje vert det understreka av fleire at utvida praksis må koordinerast med

andre fagemne, slik at det ikkje går ut over andre delar av studiet

På idémyldringskvelden vart det laga ei liste med aktuelle fagdagar som kan vere aktuelle for

kursveka i første del av PPU, som førelesingar eller som faglege innspel i samband med

praksis. (Desse punkta finn du i kapittel 2.3.)

36

2.2.9 Spørsmål 8b:

«Praksisen og de ekstra samlingene i 3. o g 4. semester vil dessverre ikke kunne gi

noen studiepoeng. Hvis du var helt eller delvis enig i punkt 8a., stiller du deg da stadig

positiv til praksis og samlinger i 3. og 4. semester etter denne opplysningen?»

Figur 15

Her ønskja vi berre at dei som var heilt eller delvis einige med oss på spørsmål 8a skulle

svare. Langt fleire har svart, men vi har her valt å berre telje med dei som faktisk svarte heilt

eller delvis einige på 8a, noko som utgjorde 54 studentar. Vi ser tydleg at mange er skeptiske

til at det ikkje vert gitt studiepoeng for praksis og eventuelle samlingar. Dette kjem òg fram i

kommentarar som respondentane har valt å gi. Utover dette ønskjer vi ikkje å gjere noko

vidare analyse av dette talmaterialet, fordi vi ser at spørsmål 8a og 8b ikkje heng så godt

saman som vi intenderte.

2.2.10 Spørsmål 9:

«Hvis det var én eneste ting du kunne forbedre, enten med PPU eller med

Lektorprogrammet, hva skulle det være?»

Her kjem det fram mykje av det same som er nemnt under tidlegare spørsmål, men òg noko

nytt. Det som er teke med her er det som flest nemner, og det som ikkje har kome fram

tidlegare.

Praksis

Meir praksis

Betre kvalitetssikring av praksisskular og rettleiarar

Høve for studentane å evaluere praksisskulen og rettleiarane

Betre oppfølging frå ILS når studentane er i praksis

Rettleiarar som har større fokus på og meir kunnskap om relevant teori

37

Teori/pensum

Meir metodikk

Kurs i oppgåveskriving

Meir differensiert undervising, lagt opp etter kva linje (realfag, kultur- og samfunnsfag

osv.) ein går på

Meir om sosial og kommunikativ kompetanse

Praksis-teori

Betre samanheng mellom teori og praksis

Meir praksisnær undervising og pensum

Teori før praksis som er knytt til oppgåva ein skal levere etter praksis, meir oppstykka

praksis med teori og oppgåver inn i mellom

Arbeidsmengda

Jamnare fordeling av arbeidsmengda

Færre oppgåver

Nokre få vil ha vekk muntleg eksamen og mappa

Frivillige førelesingar og seminar

Førelesing/seminar

Betre kvalitet, oppbygging og samanheng i førelesingane

Krav om minst 5 år med erfaring frå skulen før ein underviser i seimargrupper på PPU

2.3 Idémyldringskveld Torsdag 12.11.09 arrangerte vi en idémyldringskveld hvor vi inviterte studenter og ansatte ved

ILS. Formålet for idémyldringskvelden var å få innsikt i studentenes meninger om Ex.paed og

PPU på Lektorprogrammet, og da spesielt i hoveddelene praksis, undervisning og vurdering.

Kvelden var i våre øyne en stor suksess. Ca 50 studenter, og flere representanter fra ILS, stilte

villig opp og deltok ivrig i både gruppearbeidet og den påfølgende plenumsdebatten.

I etterkant av idémyldringskvelden har vi gjort en evaluering. Vi fant blant annet at

gruppeinndelingen kunne vært annerledes. Ex.paed- og PPU-diskusjonen ble ikke delt opp

slik vi på forhånd hadde ønsket. Dette både fordi et klart flertall av studentene som var til

stede var PPU-studenter, og fordi flere av emnene hadde felles problemer. Det var også

tydelig at debatten ble mer diskusjonsfremmende enn forslagsgivende. Dette kan skyldes

vanskelighetsgraden på «oppgavene» vi la opp til. Vi har forståelse for at det var vanskelig å

ta en slik diskusjon på strak arm. Til tross for dette, ser vi at resultatene fra

idémyldringskvelden stemmer godt overens med det som kom fram gjennom

spørreundersøkelsene.

38

Vi synes det var veldig positivt at mange representanter fra ILS var til stede. På forhånd

fryktet vi at dette kanskje kunne legge en demper på debatten, men dette skjedde ikke. ILS sin

tilstedeværelse fremmet en konstruktiv debatt og gjorde at man fikk nødvendige oppklaringer

umiddelbart.

Flere av synspunktene og ideene som kom frem i debatten har vi allerede presentert i

sammenheng med resultatene fra spørreundersøkelsen. Imidlertid er det visse momenter fra

idémyldringskvelden som vi ikke har behandlet tidligere, og disse vil vi derfor kort framheve

i dette kapittelet.

2.3.1 Praksis

Det første som ble diskutert var praksis i PPU. Ex.paed-praksisen ble også brakt frem i flere

sammenhenger, slik at flere av de følgende punktene også gjelder denne.

Klarere retningslinjer og praksis på flere skoletyper

Det kom fram at flere av studentene gjerne skulle hatt en mer deltakende praksis i 4-

ukersperioden. Det ble etterlyst klarere retningslinjer og mål for praksis slik at studentene vet

hva de kan forvente og kreve av praksisskolen.

Det var generell enighet blant studentene om at man i løpet av Lektorprogrammet ønsker

praksis ved både ungdomsskole og videregående, slik at man får erfare flere sider av skolen.

Samtidig ble det påpekt at det ikke er ønskelig å dele PPU-praksisen på to skoler, fordi det tar

tid å komme ordentlig inn i kulturen på den enkelte skolen. En utvidet praksis på

Lektorprogrammet kan da være en god inngang til begge skolearenaene.

Fordeling av arbeidsmengde

Studentene opplever at arbeidsmengden gitt av praksisskolene varierer sterkt, og at dette kan

bli utslagsgivende for eksamen. Det er altså ikke selve arbeidsmengden som kritiseres, men

heller den ujevne fordelingen av arbeidet utover hele året, og de urettferdighetene forskjellene

mellom praksisskolene skaper.

Studenter som gjør den forståelige prioriteringen å få flest mulig erfaringer fra praksis fremfor

oppgaveskriving, får i 8-ukers praksis stort press på seg i og med at de må levere tre

eksamensoppgaver bare to uker etter praksisen. Derfor foreslår studentene å flytte

innleveringene, slik at arbeidsmengden blir bedre fordelt.

2.3.2 Undervisning Dette temaet kan knyttes til mye av det som ble nevnt i spørreundersøkelsene. Temaer som

praksisorientert teori og mer eksemplifisering både på forelesninger og i pensum ble tatt opp.

Studentene vil ha pensum, forelesninger og seminarer som forbereder dem på skolehverdagen.

Gjennom både spørreundersøkelsen og idémyldringskvelden framstår dette som et av de

sterkeste ønskene til studentene.

39

2.3.3 Forslag til «fagdager»

Denne delen av debatten var klart den mest konstruktive, og ble en gullgruve av gode og

gjennomførbare forslag. Disse fagdagene kan være alt fra seminartemaer, forelesninger, og

seminarer arrangert av LPU til workshops eller rollespill som studentene selv arrangerer. De

to siste formene krever ikke mer ressurser enn et lokale.

Mer mikroundervisning med oppfølging – «Ser jeg en forbedring?»

Kroppsspråkskurs

Formidlingskurs

Retorikkurs

«Lær å lage en god PowerPoint»

«Tavle og kritt»

Flere skrivekurs

Konfliktløsning – «Hva gjør jeg når de begynner å hyle?»

Skolejuss

o Opplæringslova

o Hvilke rettigheter og plikter har vi som lærere?

Hvordan føre forskjellige dokumenter?

o Midtveisvurdering

o IOP

Administrator for en læringsplattform

Selvtillitskurs

Relevant spesialpedagogisk kompetanse.

Støtteapparat: Hvilke instanser man kan trekke inn? Hvem kan vi samarbeide med?

Læringsplakaten og den generelle delen av læreplanen

«Hvordan holde en utviklingssamtale?»

Kontaktlærer: Oppgaver og roller

2.3.4 Vurdering

Ettersom kvelden var blitt lang og debatten hadde trukket ut i noe større grad enn hva vi

hadde forventet, ble denne bolken litt kortere enn planlagt. Likevel ble det reist noen viktige

spørsmål. Disse har vi løftet fram i forbindelse med presentasjonen av resultatene fra

spørreundersøkelsen.

40

3. Konklusjonar – idear til betringar

I denne delen vil vi i LPU presentere våre eigne vurderingar av og forslag til endringar av

Lektorprogrammet, særleg med tanke på Ex.paed og PPU. Vi vil understreke at dette er LPU

sine eigne meiningar. Forslaga er basert på det som har kome fram gjennom heile prosessen:

Både studentane sine innspel i undersøkinga og idémyldringa, og analysen av dette saman

med våre eigne refleksjonar og diskusjonar. Nokre av oppfatningane våre har vorte styrka

gjennom denne prosessen; andre har vorte kraftig modererte, og noko har vi forkasta ettersom

dei ikkje gav gjenklang hjå studentane. Vi meiner at forslaga som kjem fram her har brei

forankring blant studentane på Lektorprogrammet. Vi ønskjer å føreslå endringar som er

mogleg å gjennomføre og som vil betre kvaliteten på programmet.

Faga pedagogikk og didaktikk på Lektorprogrammet skil seg frå mange andre universitetsfag,

fordi dei konkret skal førebu oss på eit yrke. Det skal lære oss eit handverk og gi oss verktøy

som vi skal kunne nytte i yrkeslivet. Dette skil seg frå dei fleste andre fag på eit universitet,

der mykje dreier seg om å opparbeide ein fagkompetanse som ikkje direkte er knytt til ein

profesjon. Dette finn vi igjen i dei svara vi har fått, der det er heilt tydeleg at studentane

etterlyser eit større fokus på praksisaspektet med lærarutdanninga. I konklusjonen vår vil det

vere eit gjennomgåande fokus på Lektorprogrammet som profesjonsutdanning.

Vi har delt konklusjonen inn i studia sine hovudelement: studielitteratur; førelesingar og

seminargrupper; praksis; og vurdering.

3.1 Studielitteratur Vi meiner at litteraturen ber preg av manglande samanheng. Undersøkinga syner at mange av

studentane på PPU støttar dette synet, mens meiningane ikkje er like eintydige i Ex.paed-

gruppa.

Vi meiner at det tek uhensiktsmessig lang tid å orientere seg fram til ei tilfredsstillande

oversikt i studielitteraturen. Dette gjeld særleg på PPU, og er eit syn som er støtta av mange

av respondentane.

Kvaliteten på studielitteraturen er for varierande, særleg i fagdidaktikken.

Studielitteraturen er for lite orientert mot praksis, eit syn som vert støtta av ei overveldande

mengde av respondentane.Den bør i større grad vere oppdatert på nyare empirisk forsking, til

dømes om kva som fungerer i praktiske læringssituasjonar. Som komande lærarar bør vi få

ferdigheiter i å finne fram til, vurdere og anvende ny forsking i utøvinga av yrket vårt. Dette

er eit essensielt utgangspunkt for god praksis, og kan bidra til å knytte teori og praksis tettare

saman. Det vil samstundes kunne utgjere eit viktig bindeledd mellom PPU og

programspesialiseringa.

Fleire saknar meir litteratur som omhandlar alle dei ulike målgruppene som vi vert utdanna til

å jobbe med, noko vi i utvalet seier oss einige i.

41

Endringsforslag

Vi ønskjer ein revisjon av studielitteraturen for Ex.paed. Pensumboka bør leggjast opp

slik at den har større grad av indre samanheng. Kapitla bør gje ein gradvis og

kumulativ introduksjon til faget. Kapitla bør byggje på kvarandre, og vise til

kvarandre

Emna i pensum og førelesingar bør kategoriserast, og synleggjerast tidleg i studiet.

Dette vil gjere det lettare for studentane å få oversikt over læringsmåla og jobbe meir

målretta mot dei. Dette kan gjerast ved at førelesingane og studielitteratur som høyrer

til vert knytt opp mot grupperte tema i avgrensa tidsperiodar, til dømes klasseleiing,

vurdering, problematferd, læringsteoriar osv.

Innhaldet i kompendia som vert nytta bør reviderast, særleg i fagdidaktikk. Eit mål må

vere å sørgje for at artiklane er aktuelle, og at utdaterte artiklar går ut. Det kan òg vere

ein fordel at artiklane i større grad vert ordna etter tema

Litteraturen bør vere meir matnyttig og praksisnær. Hovudboka i Ex.paed kan gjerne

innehalde praktiske eksempel og casar som viser teorien i praksis. På PPU saknar vi

praksisnære emne, som til dømes ungdom, rus og helse; IOP; skule/heim-samarbeid;

vurderingsmåtar og motivasjon. Sjå kapittel 2.3.3 for fleire forslag

Vi meiner det kunne vere bra å lage undervisingsopplegg og oppgåver der studentane

aktivt må oppsøke aktuell, forskingsbasert studielitteratur gjennom å nytte ulike

søkemotorar, databasar og tidsskrift. Dette kan med fordel inngå allereie i Ex.paed, og

særleg i samband med eventuell utvida praksis

Studielitteraturen bør i større grad omhandle alle målgrupper vi møter i skulen.

Spesielt er det i dag for lite som tek for seg elevar under vidaregåande opplæring

3.2 Førelesingar og seminargrupper Studentane har delte meiningar om kva målet med førelesingane skal vere. Nokre ønskjer ein

kort, oppsummerande versjon av pensum. Nokre ønskjer at førelesingane skal vere eit tillegg

til pensum, og ikkje innehalde repetisjon. Andre ønskjer ein kombinasjon av desse, der

pensum vert utdjupa og eksemplifisert. Det er difor vanskeleg å kome fram til ei klar tilråding

på dette punktet.

Det som det derimot er stor semje om, er at målsettinga for førelesingane bør kome tydeleg

fram heilt frå starten av semesteret. Dette er noko vi i programutvalet støttar.

Mange framhevar det positive i at førelesingane er varierte, men mange er kritiske til det dei

meiner er ein for stor variasjon i kvaliteten på førelesingane. Dei dyktige førelesarane vert

framheva i mange av svara vi har fått, desse vert omtalt som engasjerande, og flinke

formidlarar. Det er likevel eit tankekors at dyktige førelesarar av mange vert omtalt som

positive overraskingar. Fleire peiker på at fordelen ved å ha fleire førelesarar er at om éin er

dårleg kan den neste vere god. Lektorprogrammet kan ikkje vere nøgd med at denne

oppfatninga er utbreidd.

42

Førelesingar på andre emne ved UiO har i all hovudsak ein førelesar. Med mange ulike

førelesarar på Ex.paed og PPU er det vanskeleg for studentane å vite kva dei kan vente av

førelesingane. Dette set særlege krav til organisering og planlegging av førelesingsrekkjene.

Mange studentar etterlyser meir og betre samanheng mellom teori og praksis, både i

førelesingar og seminargrupper. På seminargruppene kan dette til dømes skje ved å utdjupe

omgrep, og få studentane til å bruke dei på praktiske døme og i diskusjonar, gjerne med bruk

av rollespel, øving i klasseromsleiing – konkret og klart avgrensa øvingar med praktiske

problemstillingar ein kan møte i skulen. Rollespel med avgrensa utfordringar der berre nokre

få oversiktlige og konkrete variablar har innverknad på situasjonen kan vere ein god

læringssituasjon. Til dømes: Ein har planlagt eit undervisingsopplegg for ein time, og på eit

tidspunkt slår ein elev seg vrang og gjer det umogleg å fortsetje timen på den måten du hadde

tenkt. Kva gjer du? I ei seminargruppe kan ein øve på dette utan å måtte ta omsyn til alle dei

andre faktorane ein vil møte i eit verkeleg klasserom, som til dømes dei andre elevane.

Vi trur at ein person som har lang og relevant erfaring frå praksisfeltet har betre føresetnader

for å kunne omsetje teorien frå førelesingane til konkrete og praktiske øvingar i

seminargruppene.

Vi veit at det er innført temaveker i undervisinga på PPU, og at dette skal vere førande for alt

studentane møter i den perioden. Vi i LPU trur det kan ha ein god effekt i høvet til å løyse

nokre av utfordringane med å skape betre samanheng og oversikt over pensum og

undervising.

Endringsforslag

Førelesingane bør i større grad nyttast til å gå gjennom, forklare og utdjupe pensum

med praktiske eksempel

Det bør gjennomførast PowerPoint-kurs for førelesarar. (Dette er nok studentane òg

interessert i å delta på.)

Det kan vere ein ide å ha ein person som er ansvarleg for å introdusere emna som vert

omhandla på førelesinga, og som ikkje berre introduserer førelesaren som person.

Han/ho må fokusere på å knytte emna som skal handsamast på førelesinga saman med

studielitteraturen, førelesingsrekkja, og faget som heilskap. Målsettinga med

førelesinga bør kome tydeleg fram

Tankekartet som vert vist for PPU-studentane på siste førelesing, kunne blitt

presentert/påbegynt heilt frå starten av 6. semester. Dette ville gi studentane oversikt

både over målsettinga, framdrifta og samanhengen

Seminargruppene bør i større utstrekning nyttast som eit bindeledd mellom teori og

praksis, gjennom auka bruk av til dømes case, rollespel og mikroundervising

3.3 Praksis Studentane gir uttrykk for at det er stor skilnad mellom praksisskulane. Mange er godt nøgde,

medan andre derimot er misnøgde. Studentane møter særs ulike krav frå skulane, med den

følgje at dei får ulikt utbytte av praksis. Dette medfører at studentane får ei utdanning av ulik

verdi.

43

Vi meiner at målsettingane for praksisperioden må klargjerast for skulane, rettleiarane og

studentane. Nokre studentar har opplevd å bli vurdert som ueigna, utan undervegs å ha

motteke rettleiing om kva dei må gjere for å utvikle seg som lærarar.

Ein føresetnad for ein god, likeverdig og vellukka praksis, er at ILS aktivt gjer seg kjent med i

kva grad praksis på den einskilde skulen fungerar. Ein måte å gjere dette på kan vere å spørje

studentane om kva dei gjer på skulane. Vidare må ILS ta grep for å heve kvaliteten på dei

skulene som ikkje når den standarden som er satt og eventuelt avslutte samarbeidet med dei

skulene som ikkje evner å leggje til rette for ein tilfredsstillande praksis.

Lektorprogrammet og PPU som årseining har blitt utvida til å ta opp fleire studentar. Vi er

bekymra for at dette skjer før kvalitetssikringa av praksisskulane er tilfredstillande, og at dette

i enda større grad vil gå ut over kvaliteten på studentane sin praksis.

Vi meiner at det siste semesteret på PPU kan organiserast betre. Slik det er i dag, er det berre

to veker mellom avslutta praksis og innlevering av eksamensmappa. Dette medfører at

studentane ikkje kan konsentrere seg om praksis medan den står på, men må nytte tid til òg å

skrive oppgåver.

Endringsforslag

Det bør innførast obligatorisk kurs for praksisrettleiarar

Skulane må verte meir bevisste si rolle som lærarutdannarar. Dette kan gjerast ved at

ILS stadig understrekar dette i rettleiarhefta og i møta med skulane

ILS kan med fordel aktivt bruke studentane som grunnlag for systematisk evaluering

av kvar enkelt praksisskule. Dette kan gjerne gjerast etter kvar periode, til dømes

gjennom enkle og obligatoriske spørjeskjema i ITL/Fronter. ILS bør mellom anna

gjere seg kjent med kor mykje studentane får undervise, og i kva grad dei får

tilfredsstillande rettleiing. Resultata må vidareformidlast til praksisskulane slik at

desse får høve til vidareutvikling. Der det er klare avvik bør ILS gjere greie for kvifor,

og deretter stille tydelege krav om betring til skulane

Det bør vere klart for studentane kva dei kan krevje av praksisskulane og rettleiarane

sine. Studentane må få lettare tilgang til rettleiarheftet, slik at dei vert kjent med dei

konkrete måla for praksisperioden

Rettleiarhefta bør innehalde klare mål for praksisperiodane, slik at studentane og

rettleiarane har nokre konkrete retningslinjer for innhald i praksis

Det bør vere heilt klart for studentane kven som er praksisansvarleg ved ILS. Personen

bør framstå tydeleg med både ansikt og namn, og terskelen for å kontakte vedkomande

må vere låg

I løpet av kvar praksisperiode kan det vere eit forslag at studentane skriv eit

evalueringsdokument av eigen praksis. Målet er at studentane skal evaluere eige

læringsutbytte av praksis, og få grunnlag for konstruktiv sjølvvurdering og vidare

utvikling. Dette bør vurderast opp mot målsetnadar og kriteria for praksis i lag med

rettleiar. Oppgåva bør signerast av både student og rettleiar, og leverast til ILS. Slik

vert det stilt konkrete krav til rettleiing i praksisperioden, samstundes som oppgåva

kan dokumentere i kva grad praksis vert gjennomført i høve til målsetnadene

44

Det bør vere meir enn to veker mellom avslutta praksis og innlevering av

eksamensmappa i PPU

Det bør innførast observasjonskurs før praksis på Ex.paed

3.4 Vurdering Vi meiner det bør vere særlege krav til formativ vurdering på Ex.paed og PPU samanlikna

med andre fag på universitetet. Det ligg i faget sin natur at personleg og fagleg utvikling er

avhengig av tilbakemelding og rettleiing. Dette er ikkje eit fag der ein kan sette to strekar

under eit svar. Vi vert danna og utdanna til ein profesjon der god evne til samhandling med

andre menneske er ein føresetnad for god yrkesutøving, og nettopp dette gjer det naudsynt

med eit sterkt fokus på kontinuerleg rettleiing av utviklinga til dei einskilde studentane.

Mange studentar gjev uttrykk for at dei ønskjer karakter på Ex.paed. Ein av grunnane er at det

vert opplevd som urettferdig at innsatsen i emnet berre vert vurdert til bestått/ikkje bestått.

Mange legg mykje arbeid ned i oppgåvene på emnet, utan å få kjensla av at dette løner seg, da

terskelen for å stå vert oppfatta som svært låg. Dette gjer at Ex.paed har fått rykte på seg for å

vere 10 lette studiepoeng, og mange vel difor å nedprioritere emnet. Vi trur karaktervurdering

kan vere med på å heve statusen til faget, og samstundes motivere til innsats.

Vi meiner òg at studentane bør få ei skriftleg tilbakemelding på den siste oppgåva i Ex.paed.

For mange studentar er det den første individuelle oppgåva som vert levert på

universitetsnivå, og da er ein spesielt interessert i å vite kva nivå ein ligg på. Dette er òg ein

føresetnad for at ein skal kunne utvikle seg vidare og ha eit betre utgangspunkt for å ta fatt på

oppgåvearbeidet ein møter på PPU.

Endringsforslag

Det bør leggjast meir vekt på formativ vurdering både på Ex.paed og på PPU, både

undervegs og i sluttvurderinga

Rettleiing av oppgåver på PPU bør knytast til vurderingskriteria for oppgåvene. På

denne måten kan studentane verte merksame på kva krav som vert stilt og kor dei

sjølve ligg i høve til desse, og slik få eit godt utgangspunkt for å heve kvaliteten på

arbeidet. Det bør vurderast om perioden for rettleiing kan leggjast til ein del av

semesteret der studentane ikkje er for opptekne med eksamenar i andre fag, dette kan

gjere at fleire vel å nytte tilbodet

Det bør vurderast å innføre bokstavkarakter på Ex.paed

3.5 Anna Utan om dei tema vi har tatt for oss ovanfor, har det kome fram ein del forslag som vi ønskjer

å leggje fram her. Noko som stadig vert gjentatt av studentane er ønskje om eit Lektorprogram

som i større grad utgjer ein heilskap, og gir dei kjensla av tilhøyre. Vidare verkar det som om

informasjonen generelt er for dårleg på alle nivå i programmet.

45

Endringsforslag

For å skape større samanheng mellom dei ulike delane av Lektorprogrammet, er det

ønskje om praksis òg i 2., 3., 4. og 5. semester

For å få ei meir integrert lærarutdanning, bør det vurderast om PPU kan delast opp i

mindre emne, som så vert fordelt ut over fleire semester (t.d. slik det er gjort ved

NTNU)

Forsking bør i større grad trekkjast inn i heile utdanninga vår. Allereie på Ex.paed bør

studentane presenterast for nyare forsking, og verte kjente med korleis ein finn fram til

relevant forsking

Informasjon om programmet generelt, i høve til praksis, og vegen vidare til

programspesialisering, bør betrast

Samhandlinga mellom UV og dei andre fakulteta som er emneleverandørar for

Lektorprogrammet bør verte betre for at studentane skal få ei meir integrert utdanning

Det er ønskjeleg med fleire skuleretta emne på Lektorprogrammet på alle fakultet (jf.

NAT2000 – Naturfag i praksis som vert tilbydd ved MN)

46

4. Avslutning Etter at du nå har lest LPU-rapporten 2010, håper vi du sitter igjen med mye nyttig kunnskap;

både om hva studentene mener om Lektorprogrammet og hva som skal til for at

Lektorprogrammet skal bli enda bedre.

Lektorprogrammet er Norges største lærerutdanning. Det gir store utfordringer, men også

mange fortrinn. Med det grunnlaget vi har her ved UiO er det ikke mye som skal til før vi med

rette kan påstå at vi har Norges beste lærerutdanning. Vi er stolte av programmet vårt og håper

at innholdet i denne rapporten kan bidra til at det blir enda bedre.

Selv om rapporten er litt lang, håper vi at den har vært god og spennende lesning. Vi bidrar

gjerne med suppleringer eller forklaringer dersom noe ikke er så klart som det burde være.

Alle rådataene ligger fortsatt på kontoret vårt, og spørreskjemaene er proppfulle av flotte

sitater.

LPU håper at vi kan fortsette det gode samarbeidet vi har med alle som bidrar til programmet,

og at vi sammen kan skape en profesjonsutdannelse som utdanner Norges beste lærere.

47

Vedlegg

Vedlegg 1: Spørreundersøkelsen om Ex.paed

48

Spørreundersøkelse

ved LPU – Lektorprogrammets Programutvalg

Vi i LPU vil at Lektorprogrammet på UiO skal være Norges beste lærerutdanning. Vi har et

ønske om at studiene våre skal bli så gode som mulig, og derfor vil vi undersøke hvordan

studentene på lektorprogrammet opplever studiene sine. Vi håper at de svarene vi får fra dere

på denne undersøkelsen, vil kunne bidra til en konstruktiv dialog med ILS, som er ansvarlige

for de pedagogiske emnene våre, PPU/Ex.paed.

Spørreskjemaet består av i alt 12 spørsmål. Kryss av og utdyp gjerne!

1. Vi i LPU opplever at pensum på Ex.paed er sprikende og usammenhengende. Vi

ønsker oss en tydeligere rød tråd gjennom pensum. Er dette en oppfatning du deler?

Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Jeg har ingen menig om dette

Hva kunne ha vært annerledes?

Hva synes du er bra med pensum slik det er nå?

2. Vi i LPU ser det som et problem at det i for liten grad er en sammenheng mellom det

som står i pensum og det som blir tatt opp på forelesningene. Er dette en oppfatning du

deler?



Hva synes du gir en god sammenheng slik det er nå?

49

3. Vi i LPU opplever det som et problem at vi har så mange forskjellige forelesere, fordi

det i for liten grad blir kontinuitet i forelesningsrekkene. Er dette en oppfatning du

deler?



Hva synes du er bra med forelesningene slik det er nå?

4. Hva mener du kjennetegner

En god forelesning?

En god seminargruppe?

5. Vi i LPU opplever at vi som studenter i for liten grad er blitt gjort klar over de

forventninger og krav som stilles til oss når vi går ut i praksis. Er dette en oppfatning du

deler?


Hvordan kunne dette kommuniseres bedre?

Hva har vært klargjørende?

50

6. Vi i LPU mener at det er for lite samsvar mellom de forventninger og krav som stilles

til oss fra ILS og de forventninger og krav vi møter fra praksiskolene. Er dette en

oppfatning du deler?


Hva kunne vært gjort annerledes?

Hva har gjort det bra?

7. Har praksisperioden gjort deg mer eller mindre inspirert til å jobbe som lærer?

Mer Mindre Jeg har ingen mening om dette

Hvis mer, hvorfor?

Hvis mindre, hvorfor?

8. Vi i LPU er bekymret for at det blir en for stor avstand i tid mellom Ex.paed og PPU.

Er dette en opplevelse du deler?


Hvilke tiltak ville du ønsket deg i denne perioden?

Hva er bra med denne måten å organisere det på?

51

9. Hvis det var én eneste ting du kunne forbedre, enten med Expaed eller med

Lektorprogrammet, hva skulle det være?

10. Kommer du på idémyldring om PPU og Ex.paed på Kjellern torsdag 12. nov. kl

16:00?

JA!

52

Vedlegg 2: Spørreundersøkelsen om PPU

53

Spørreundersøkelse

ved LPU – Lektorprogrammets Programutvalg

Vi i LPU vil at Lektorprogrammet på UiO skal være Norges beste lærerutdanning. Vi har et

ønske om at studiene våre skal bli så gode som mulig, og derfor vil vi undersøke hvordan

studentene på lektorprogrammet opplever studiene sine. Vi håper at de svarene vi får fra dere

på denne undersøkelsen, vil kunne bidra til en konstruktiv dialog med ILS, som er ansvarlige

for de pedagogiske emnene våre, PPU/Ex.paed.

Spørreskjemaet består av i alt 11 spørsmål. Kryss av og utdyp gjerne!

1. Vi i LPU opplever at pensum på PPU er sprikende og usammenhengende. Vi ønsker

oss en tydeligere rød tråd gjennom pensum. Er dette en oppfatning du deler?

Helt enig Delvis enig Hverken eller Delvis uenig Helt uenig Jeg har ingen mening om dette


Hva synes du er bra med pensum slik det er nå?

2. Vi i LPU ser det som et problem at det i for liten grad er en sammenheng mellom det

som står i pensum og det som blir tatt opp på forelesningene. Er dette en oppfatning du

deler?



Hva synes du gir en god sammenheng slik det er nå?

54

3. Hva mener du kjennetegner

En god forelesning?

En god seminargruppe?

4. Vi i LPU opplever at den teorien vi får med oss fra pensum og forelesninger, i for liten

grad er satt i sammenheng med, og forbereder oss på, de utfordringene vi møter når vi

går ut i praksis. Er dette en oppfatning du deler?


Hvis ja, hvorfor?

Hvis nei, hvorfor?

5. Vi i LPU mener at det i mange tilfelle er for lite samsvar mellom de forventninger og

krav som stilles til oss fra ILS og de forventninger og krav vi møter fra praksiskolene.

Er dette en oppfatning du deler?


Hvis ja, hva kunne vært gjort annerledes?

Hvis nei, hva har gjort det bra?

55

6. Vi i LPU opplever at arbeidsmengden (praksis/oppgaveskriving/eksamen) er

unødvendig ujevnt fordelt gjennom det året vi har PPU, og at dette gjør at vi ikke får

fullt utbytte av praksisperioden. Er dette en oppfatning du deler?


Hvis ja, hvordan kunne dette vært organisert bedre?

Hvis nei, hva er bra med denne måten å organisere det på?

7. Har praksisperioden gjort deg mer eller mindre inspirert til å jobbe som lærer?

Mer Mindre Jeg har ingen mening om dette

Hvis mer, hvorfor?

Hvis mindre, hvorfor?

8a. Kun til lektorstudenter: Det forelegger forslag om å innføre 2 x 1 ukes praksis på

lektorprogrammet i 3. og 4. semester (i tillegg til de 12 ukene på PPU). Vi i LPU mener

at dette alene ikke vil gi nok kontinuitet i lærerutdanningen vår, og det derfor også bør

ligge noen didaktiske/pedagogiske samlinger i tilknytning til dette. Er du enig i dette?


Hvis ja, hva synes du omfanget og innholdet i disse samlingene skal være?

Hvis nei, hvorfor ikke?

56

8b. Praksisen og de ekstra samlingene i 3. og 4. semester vil dessverre ikke kunne gi

noen studiepoeng. Hvis du var helt eller delvis enig i punkt 8a., stiller du deg da stadig

positiv til praksis og samlinger i 3. og 4. semester etter denne opplysningen?

Ja Nei I tvil

9. Hvis det var én eneste ting du kunne forbedre, enten med PPU eller med

Lektorprogrammet, hva skulle det være?

10. Kommer du på idémyldring om PPU og Ex.paed på Kjellern torsdag 12. nov. kl

16:00?

JA!

Documents

Ex.paed og PPU – en tilstandsrapport med ideer til endring