Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger kommune, skoleåret … · 2018-02-08 · Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger kommune, skoleåret 2016-17 Den årlige tilstandsrapporten

Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger kommune, skoleåret 2016-17

Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos

skoleeieren og skal bidra til kvalitetsutvikling i skolen.

Lovkravet

Det er nedfelt opplæringsloven at skoleeier skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Det er viktig at styringsorganene i kommunene har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte.

Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd.

Disse har ansvar for å utarbeide en årlig tilstandsrapport:

• Kommuner • Fylkeskommuner • Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12 • Private skoler med rett til statstilskudd

Side 2 av 28 – Levanger kommune - Forenklet tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger kommune, skoleåret 2016-17

Innhold i tilstandsrapporten

Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen.

Tilstandsrapporten for grunnskolen skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området.

Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral.

Kvalitetsvurderingssystemet

Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet for grunnskolen i Norge. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av, eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren.

Det generelle systemkravet

Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke.

Personvern

Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven.

Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk.


Innhold

1. Innledning .................................................................................................................. 4

2. Hovedområder og indikatorer 2016-17 ......................................................................... 6

2.1. Elever og undervisningspersonale .................................................................................. 6

2.1.1. Ressurser grunnskole ............................................................................................ 6

2.2. Læringsmiljø .............................................................................................................. 7

Læringsmiljø: Læringsmiljø defineres som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for

elevenes læring, helse og trivsel. (Utdanningsdirektoratet) ........................................................................... 7

2.2.1. Elevundersøkelsen er en nettbasert årlig spørreundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet der elever på 7. og 10. trinn

får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Det er obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn hvert år.

Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre. ........................................................ 8

2.2.2. Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)

11

2.3. Læringsresultater ...................................................................................................... 13

2.3.1. Kilder til informasjon om læringsresultater .............................................................. 13

2.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn............................................................................. 16

2.3.3. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk ............................................................. 21

2.3.4. Grunnskolepoeng................................................................................................ 23

2.4. Gjennomføring .......................................................................................................... 25

2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO ........................................................................ 25

3. System for oppfølging (internkontroll) ....................................................................... 27

4. Konklusjon/Oppsummering ....................................................................................... 27

For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9.


1. Innledning

Tilstandsrapport for Levanger kommune, skoleåret 2016-17, omfatter det skoleeierskapet skal og bør være tett på i skolens virksomhet.

I Levanger kommune har det dette året vært jobbet med å utvikle en kollektiv strategi for utviklingsarbeid i alle de kommunale grunnskolene. Strategien skal vise hvordan levangerskolen gjennom felles innsats vil styrke elevenes læringsutbytte, trivsel og helse gjennom satsing på et godt og trygt læringsmiljø, grunnleggende ferdigheter, god resultatoppfølging, læreres kompetanse og klasseledelse, skole-hjem-samarbeid og god skoleledelse. Kompetanseutvikling vil være en delstrategi i den overordnede utviklingsstrategien for levangerskolen. Ledelse i skolen er komplekse prosesser. Læring og utvikling i fellesskap krever kollektiv refleksjon over enkeltlæreres og lærerteamenes pedagogiske praksis, vurdert opp mot elevenes læringsarbeid og læringsresultater. Forventninger om skoleledelsens bidrag til god profesjonsutvikling for lærerne enkeltvis og i fellesskap, krever også at deres kunnskaper og ferdigheter styrkes, og det er skoleeiers ansvar. Ett av innsatsområdene i utviklingsstrategien inneværende og neste skoleår er arbeid med «vurdering for læring», og alle skoler skal delta over en periode på 2 skoleår. Dette er planlagt av skolelederne og administrasjonen i samarbeid med tillitsvalgte, våren 2017. VFL 2,1» er et nettbasert studium i regi av Høgskolen i Innlandet i samarbeid med statens senter for livslang læring etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Målet med deltakelsen er å økt læringstrykk i skolene gjennom systematisk og bedret praksis på vurderingsarbeidet ved skolene, i tråd med «Forskrift for grunnskolens» kapittel 3 (Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring). Hovedmål at skolene internt og seg imellom skal utøve en mest mulig felles vurderingspraksis, og en praksis basert på systematisk kommunikasjon som er svært gunstig for elevenes læring og utvikling. Det legges vekt på kompetanseheving i ledernettverk ved skolene og skolene mellom gjennom samlinger. På disse samlingene er det lagt til rette for felles teoriforankring gjennom utlagt stoff til ledere i nettstudiet, forelesninger fra høgskolen i Innlandet, erfaringer fra samme prosess i Stjørdal kommune, samt deling og refleksjoner av eget arbeid i kommunen. Ved oppstart august 2017 var det felles «kick-off» for skolens ansatte ved rektorer, avdelingsledere, lærere og assistenter, hvor Vegard Meland fra Høgskolen i Innlandet holdt forelesning om VFL 2.1 skoleåret 2017/18 og 2018/19.

Kompetanse for kvalitet:

Krav til relevant fagkompetanse for undervisning i grunnskolen ette opplæringslovens § 10-2, krever en

målrettet utdanningsstrategi og gunstige finansieringsordninger i årene som kommer. Tall fra 2015

viser at ca 100 lærere på barnetrinnet og ca 35lærere på ungdomstrinnet mangler tilstrekkelig

studiepoeng i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk. Alle disse må få tilbud om videreutdanning

innen 2025. Levangerskolen har høyt kompetente lærere og ledere. I 2015 deltok 26 lærere på

videreutdanning for lærere, hvor 20 fikk refundert vikarutgifter og 4 fikk stipend. I 2016/17 er 28 nye

lærere i gang med videreutdanning. Det er stor interesse for videreutdanning blant lærerne.


Ungdomstrinn i utvikling:

Alle ungdomsskoler deltar i den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i Utvikling» (UiU), som går over tre

semester, -fram til årsskiftet 16-17. Skogn og Åsen har valgt «Regning som grunnleggende ferdighet»,

mens Ytterøy har valgt «Skriving som grunnleggende ferdighet», og Levanger U har valgt

«organisasjonsutvikling».

«Barnetrinn i utvikling»: Skolene Nesheim, Halsan og Ekne deltar et utviklingsprosjekt i samarbeid med

Nord Universitet. Fokuset er på leseopplæring, minoritetsspråklige og leiing i team, samt involvering

og deltakelse fra den enkelte lærer og skolens PPT-kontakt. Prosjektet går ut skoleåret 2016/17. I

forlengelsen av dette prosjektet deltar skolene i «Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving 2016-

2019- Språkløyper». Skolene bidrar her til følgeforskning gjennom rapportering.

Bedre sammen er kommunalt prosjekt mellom skoleeier – PPT og skolene i Levanger i perioden 2014-

2018. Prosjektet har som mål å redusere spesialundervisning gjennom bedre tilpasset opplæring, og

understøttes også av satsingene «Barnetrinn i utvikling» og «Ungdomstrinn i utvikling».

Økt lærertetthet ved u-trinnet ved Skogn og Levanger ungdomsskole: Skolene er tilført ressurser fra

staten tilsvarende 6 lærerstillinger, og ordningen vil også gjelde skoleåret 2016-2017, men avsluttes

med dette. Dette vil bli en utfordring som kommunen må ta høyde for.

Tidlig innsats 1.-4.trinn: Skolene fikk utbetalt et ekstratilskudd på i ca 500 000 våren 2016. Dette kom i

tillegg til grunntildelungen for våren på ca 1. mill. Fra høsten 2016 fikk skolene ytterligere 930 000, og

for våren 2017 ble dette økt til 2,7 mill. Tilskuddet gis på bakgrunn av elevtall, og skal brukes til faste

pedagogstillinger som skal styrke tidlig innsats på 1.-4.trinn i grunnskolen. Det drives følgeforskning på

tiltaket, og skoleeier rapporterer 2 ganger i året.

Andre satsingsområder i levangerskolen:

Den Kulturelle Skolesekken er et nasjonalt kulturpolitisk satsingsområde for grunnskolen. Grunnskolen

er en viktig og sentral arena for barn og unge, og det er nødvendig at denne inneholder kunst og kultur

for å gi innlevelse, utfoldelse, opplevelse og deltakelse. I Kunnskapsløftet legges det vekt på det

skapende menneske: «Elevane må utvikle gleda ved det vakre både i møte med kunstnarlege uttrykk

og ved å utforske og utfalde eigne skapande krefter.»

DKS i Levanger har arbeidet systematisk i flere år med å utvikle gode kunst- og kulturtilbud til elevene innenfor områder som musikk, visuell kunst, scenekunst, dans, litteratur og kulturarv. Ny revidert plan ble vedtatt i mars 2015. Den tar for seg temaer og satsing på alle trinn. Oppdaterte oversikter finnes her: http://levanger.kommune.no/Global/dokumenter/kultur/kulturelle_skolesekken_temaplan.pdf

MOT – Levanger kommune har vært MOT – kommune siden 2002.

http://levanger.kommune.no/Global/dokumenter/kultur/kulturelle_skolesekken_temaplan.pdf


Kommunestyret har vedtatt at Levanger skal være en MOT-kommune, nettopp for å gi samtlige

ungdommer i ungdomsskolen gode verktøy i livet som gjør dem robuste – «til gangs mennesker for seg

selv og andre». Vi ønsker et inkluderende, trivelig og trygt samfunn, der vi respekterer og setter pris på

hverandre!

I 2017 har alle ungdomsskolene på nytt inngått bindende avtaler med MOT de neste 3 år, godt

understøttet av finansiering fra Gjensidigestiftelsen. MOT-programmene er spesielt rettet mot

ungdomsskoletrinnene. I tillegg har kommunen en null-visjon når det gjelder mobbing og trakassering.

Læren om eget liv, og hvordan vi kan leve godt med hverandre, er svært viktig under oppveksten. Vi

tolererer ikke mobbing eller trakassering. Vi skal lære oss å leve sammen i et fargerikt fellesskap. Det

er tema alle er opptatt av.

Ungdomsskolene i Levanger har utdannede MOT-coacher. De underviser i temaene mot til å leve, mot

til å bry seg og mot til å si nei. I tillegg er ungdomskontaktene og ledelsen ved Ungdomshuset

medhjelpere i arbeidet. MOT forebygger mobbing, psykiske vansker og bidrar til å forebygge

rusmisbruk.

http://levanger.kommune.no/Tjenester-a-a/Skole-og-utdanning/Grunnskoleopplaring/MOT-i-

Levanger/

2. Hovedområder og indikatorer 2016-17

2.1. Elever og undervisningspersonale

Antall elever og lærerårsverk

Indikator og nøkkeltall 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17

Antall elever 2 311 2 303 2 327 2 352 2 372

Antall skoler 11 10 11 8 8

Antall lærere med kontaktlærerfunksjon 164 154 151 138 144

Antall lærere totalt 251 251 252 241 247

Siden 2000 har 15 skoler blitt til 8. Fra skoleåret 2015-16 er Nesset ungdomsskole, Okkenhaug og Mule

skole lagt ned, samtidig som at nye Levanger ungdomsskole og nyrenoverte og utbygde Frol

barneskole ble ferdigstilt. Dette forklarer at antall lærerårsverk har gått ned, mens elevtallet har vært

stabilt.

2.1.1. Ressurser grunnskole

http://levanger.kommune.no/Tjenester-a-a/Skole-og-utdanning/Grunnskoleopplaring/MOT-i-Levanger/

http://levanger.kommune.no/Tjenester-a-a/Skole-og-utdanning/Grunnskoleopplaring/MOT-i-Levanger/


Indikator og nøkkeltall 2012-13

2013-14

2014-15

2015-16

2016-17

Årsverk for undervisningspersonale 210,7 213,2 213,1 199,2 205,6

Antall elever per årsverk til undervisning 12,2 12,0 12,2 13,3 13,1

Antall assistentårsverk i undervisningen 34 41 37 36 40

Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 67,6 56,9 62,9 65,4 59,8

Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 16,2 19,0 17,4 18,1 19,3

Lærertetthet 1.-7. trinn 13,0 12,8 13,0 13,4 13,6

Lærertetthet 8.-10. trinn 14,1 13,7 14,2 17,3 16,2

Lærertetthet i ordinær undervisning 16,9 16,3 16,9 18,4 17,7

Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent

utdanning 99,9 99,9 99,9 100,0 99,5

Lærertimer som gis til undervisning 134 623 136 337 135 168 126 159 129 753

Undervisningstimer totalt per elev 58 59 58 54

Statistikken viser stabile tall over år for levangerskolen.

Indikator og nøkkeltall Levanger kommune skoleeier Trøndelag fylke Nasjonalt

Driftsutgifter per elev 116 058

112 208

Lønnsutgifter per elev 92 178

88 779

Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter 83,7

81,9

Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev 1 449

1 072

Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev 1 318

1 477

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

2.2. Læringsmiljø

Læringsmiljø: Læringsmiljø defineres som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. (Utdanningsdirektoratet)

Kjennetegn på et godt læringsmiljø

• Skolen har en god ledelse som kontinuerlig arbeider med å forbedre ulike sider ved

læringsmiljøet og har gode rutiner for arbeidet med mobbing.

• Skolen har utviklet en god klasseledelse preget av gode relasjoner mellom lærer og elev.

• Skolen har positive relasjoner mellom elevene og kultur for læring blant elevene.

• Skolen har gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene.

Et godt, inkluderende læringsmiljø fremmer ikke bare elevenes læring, det legger også grunnlaget for

at elevene kan bli trygge, kreative og selvstendige.

https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/grunnskole/ressurser/undervisningspersonell-2/levanger-kommune-skoleeier?rapportid=25&diagraminstansid=9&enhetsid=938587051&vurderingsomrade=1&underomrade=2&skoletype=0&oversikttypeid=0&fordeling=2&diagramtype=1&skoletypemenuid=0&kanviseprikking=0&barevisoffentligedata=True&indikator=185


Nytt kapittel om skolemiljø skjerper kravene til skolene

Fra 1.august 2017 er opplæringslovens kapittel 9 a endret, noe som medfører tydeligere regler for hva

skolene skal gjøre når elever blir mobbet. Lovendringen styrker rettighetene til barna og deres

foreldre, og nulltoleranse mot mobbing er lovfestet. Det innføres en aktivitetsplikt i fem deler som

erstatter dagens «handlingsplikt og enkeltvedtak». Bakgrunnen for endringen er blant annet

«Djupedalsutvalgets innstilling -NOU 2015:2». Våren 2017 har det vært flere kurs og konferanser for å

forberede skoler og skoleeiere på endringene.

Elevundersøkelsen

Elevundersøkelsen 2016

2.2.1. Elevundersøkelsen er en nettbasert årlig spørreundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet der elever på 7. og 10. trinn får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Det er obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn hvert år. Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre.

Elevundersøkelsen er noe endret fra høsten 2016

I elevundersøkelsen 2016 er noe endret ved at det er lagt til spørsmål om mobbing, og spørsmålene

om krenkelser er fjernet. Resultatene om mobbing kan derfor ikke direkte sammenliknes med

resultatene fra tidligere år. Elevundersøkelsen ble også endret i 2013, da det ble lagt til konkrete

spørsmål om krenkelser. Da resultatene kom for 2013 viste det seg at andelen elever som rapporterte

om mobbing hadde gått ned mens en stor andel rapporterte om ulike krenkelser. Det ble stilt spørsmål

om krenkelser påvirket elevenes forståelse av spørsmålet om mobbing. På bakgrunn av dette er

elevundersøkelsen nok en gang endret.

Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å

gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i

Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen

vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske:

• Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer.

• Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for

læring.

• Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det

er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet.

• Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og

arbeid på skolen.

• Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i

arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.


• Mobbet av andre elever på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbet av andre elever

på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet av andre elever på skolen og

hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes av andre elever på skolen.

En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre

krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite

mobbing i skolen.

• Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller

oftere (prosent): Se eget diagram.

Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbet av andre elever på skolen hvor lav verdi er

positivt og andel som er i prosen

Levanger kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform



Levanger kommune skårer jevnt og over resultater nasjonalt, for fylke og for sammenlignbar

kommunegruppe for 7.trinn. Utfra en målsetting om lik, eller bedre skåring er det å anse som en god

skår. Til tross for det er det kun bedret skår på «vurdering for læring» sammenlignet med resultater fra

foregående år.


Illus

trasjonen er hentet fra Skoleporten

Sammenlignet med fjorårets resultater skårer 10.trinn jevnt over bedre på alle indikatorer sammenlignet med foregående års undersøkelse. Da hadde 10.trinn 3,7 på støtte fra lærerne, 2,9 på


vurdering for læring, 3,6 på læringskultur, 3.8 på mestring, 3,0 på elevdemokrati og medvirkning – spesielt er det verdt å merke seg at vi nå skårer vesentlig bedre på vurdering og læringskultur. Vi er også mer i takt med det nasjonale, fylke og sammenlignbar gruppe.

2.2.2. Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)

Andelen elever på skolen som har blitt mobbet av andre elever viser andelen elever som opplever å bli

mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere av andre elever. Andelen elever som opplever mobbing

på skolen av andre elever er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2

eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har

blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere sier med andre ord ingen ting om hvor

ofte elevene opplever å bli mobbet.

Lokale mål: Systematisk nedgang hvert år i antall elever som melder om mobbing.






Skoleeiers vurdering: Nedgang i antall elever som opplever mobbing i sin skolehverdag krever systematisk arbeid på mange nivåre. Forebyggende, avdekking av mobbing, effektiv stopping av mobbing og oppfølging an de som mobber og de som blir mobbet. Dette systematiske arbeidet starter skoleåret 2018-19.

2.2.3 Skole – heim samarbeid

Heimen og skolen er gjensidig avhengig av hverandre og viktige for barns og unges læring og utvikling (Nordahl 2007). Støtte fra foreldrene har stor effekt på utvikling og læringsutbytte hos barn (Melbuish mfl. 2001, Desforges og Abbouchaar 2003).

Flere skoler har utarbeidet samarbeidsavtaler mellom skolen og foreldrene gjennom FAU. Avtalene avklarer forventninger og styrker samarbeidet gjennom regler og faste arrangementer. Skolene har ellers hver for seg egne samarbeidsutvalgmøter, skolemiljutvalgmøter og møter med arbeidsutvalg for foreldrene. Rektor ved skolene har ansvar for at FAU(Foreldrenes arbeidsutvalg) og SU (samarbeidsutvalg) ved skolene har faste møter og at det blir tatt opp saker som glelder samarbeid skole-heim. Levanger kommune hadde skoleåret 2016/17 fem kommunale foreldreutvalgsmøter, hvorav to høst og tre vår. I tillegg arrangerte det kommunale foreldreutvalget i samarbeid med kommunen en temakveld februar 2017. Temaet var hvordan foreldre/foresatte skulle være gode støttespiller for sine barn. Kvelden ble holdt ved Levanger ungdomskole, og var et tilbud til alle foreldre /foresatte. Foredragsholder var Kjerstin Øye kommunepsykolog i Levanger. Nærmere 400 foreldre/foresatte var tilstede.


2.3. Læringsresultater

2.3.1. Kilder til informasjon om læringsresultater

Det er ulike kilder til informasjon om læringsresultater.

• Nasjonale prøver på 5. og 8.trinn i lesing, regning og engelsk, nasjonale prøver i lesing og

regning på 9.trinn

Her presenter og kommentert med resultater fra 5. og 8.trinn

• Grunnskolepoeng og karakterer

• Eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk (skriftlig)

• Kartleggingsprøver i digitale ferdigheter

Det vises for øvrig til sammendraget innledningsvis hvor det orienteres om kollektiv deltakelse i

«Vurdering for læring» som er iverksatt med formål om å styrke elevenes læringsresultater.




Levanger kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Lesing


Levanger kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Regning

Illus

trasjonen er hentet fra Skoleporten


Levanger kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Engelsk


Skoleeiers vurdering: Levanger skårer under gjennomsnittsskala på alle prøvene og ligger marginalt under nasjonalt nivå, fylkesnivå og kommunegruppe 8. Vi skårer dårligst i engelsk med tanke på de vi sammenligner oss med. Det er imidlertid forskjeller på skoler i kommunen og resultater. Enkelt skoler viser god framgang, men vi finner også eksempler der satsinger ikke viser bedre resultater. Faktorer som gir ulike utslag analyseres ved skolene og etterspørres av skoleeier.


2.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn




Levanger kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Lesing



Levanger kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Regning



Levanger kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Engelsk


Skoleeiers vurdering: På 8.trinn er Levanger kommune marginalt bedre enn kommunegruppe 08 og fylket, og ganske likt med gjennomsnittskåre nasjonalt. Det er også på ungdomstrinn forskjeller skolene mellom. Det elevene viser på 8. trinn er ferdigheter fra kompetansekravene i 7.trinn og avspeiler således den kompetansen de har når de kommer til u- trinn. Det er viktig at avgiverskolene følger med på resultatene på 8.trinn med tanke på resultater på elever fra sine skoler. Når elevene tar prøvene i regning og lesing på 9.trinn vil det være av interesse å se om elevene har bedret skåren med de ferdigheter de da har tilegnet seg fra ungdomsskolen. Hvordan man legger til rette for, gjennomfører og gjør analysearbeid og etterarbeid kan synes å være en faktor som er utslagsgivende for noe av resultatene på nasjonale prøver jmf. beskrivelse i Innledningskapittelet.


Regning er den prøven som har færrest elever på nivå 1 og flest på nivå 4 etter dem vi sammenligner oss med. Levanger ungdomsskole og Skogn barne- og ungdomsskole hadde «regning som grunnleggende ferdighet» i den nasjonale satsinga «Ungdomstrinn i utvikling» og dette kan være en medvirkende faktor til skåring.

Det er i skoleåret 2016-17 startet et arbeid i levangerskolen for å forbedre arbeidet med nasjonale prøver. Skolemøter med kommunalsjef hadde dette som tema våren 2017, og lærere, elever og skoleledere ble intervjuet om forberedelser, gjennomførng og oppfølging av nasjonale prøver ved sin skole. I tillegg ble det reflektert rundt pedagogsik utbytte for elever og lærere, og hvordan og i hvilken grad de nasjonale prøvene innvirker på den pedagogiske virksomheten, slik Utdanningsdirektoratet legger opp til. Det ble avdekket forbedringspotensialer, og det er et mål at det skal utarbeides en kommunal standard på dette arbeidet i løpet av skoleåret 2017-18.

Digital kartleggingsprøve 4.trinn – resultat:

Dette er en frivillig kartlegging som skoleeier har sagt skal være obligatorisk på 4.trinn i Levanger kommune.

«Digitale ferdigheter» vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.

Skolene i Levanger benytter «iktplan.no» som Senter for IKT i utdanningen tilbyr for utvikling av grunnleggende digitale ferdigheter. Planen gir oversikt over hvilke digitale ferdigheter elevene skal ha på ulike trinn. IKT-plan inneholder også kartleggingsverktøy for egenkartlegging av grunnleggende digitale ferdigheter og verktøy for elever og lærere. Inneværende skoleår har det vært satt fokus på oppfølging av denne planen.

I Levanger skal alle skolene gjennomføre frivillig nasjonal kartleggingsprøve i digitale ferdigheter for 4. trinn. Resultatene fra kartleggingsprøven 2016-17 viser at det er noe forskjeller mellom skoler, men her må det ses på utvikling over flere år. I gjennomsnitt er litt under halvparten av elevene under bekymringsgrense. Fra 2017-18 skal ungdomsskolene gjennomføre læringsstøttene prøve i «Digital dømmekraft» for 8. trinn. Prøvene brukes for å se utviklingen til den enkelte elev og som grunnlag for å understøtte læring.

Trenger oppfølging ok Sum % trenger oppfølging

Ekne 7 3 10 70 %

Frol 30 28 58 52 %

Halsan 11 12 23 48 %

Nesheim 24 35 59 41 %

Skogn 21 23 44 48 %

Ytterøy 0

Åsen 7 11 18 39 %


Sum 100 112 212 47 %

2.3.3. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk

Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren:

• 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget

• 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget

• 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget

• 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget

• 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget

• 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget

Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt.

Lokale mål: Levanger kommune har mål om å gi den karakteren som beskriver riktig måloppnåelse utfra kompetanse og ferdighetsmål beskrevet i læreplanen. Dette gjennom underveisvurderinger, vurdering for læring og gode sluttvurderinger og måloppnåelse.

Resultater – grunnskolen standpunktkarakterer: Levanger kommune har en forbedring på standpunktkarakterer i alle basisfag bortsett fra engelsk fra 2012/13 fram til 2016/17

I matematikk fra 3,3 til 3,8

I norsk hovedmål fra 3,8 til 4,0

I norsk sidemål fra 3,7 til 3,8

I norsk muntlig fra 4,0 til 4,4

I engelsk skriftlig fra 3,9 til 3,9

I engelsk muntlig fra 4,1 til 4,1 (kilde skoleporten)


Resultater for 2016 – 17 skissert under.



2.3.4 Eksamenskarakterer fra 2012/13 til 2016/17 Matematikk skriftlig: 2,7 til 3,9 Matematikk muntlig: 3,4 til 3,9 Norsk hovedmål skriftlig: 3,5 til 3,3 Norsk sidemål skriftlig: 3.1 til 3,1 Norsk muntlig: 3,5 til 3,3 Engelsk skriftlig: 3,8 til 3,7 Engelsk muntlig: 4,5 til 4,4

(Kilde: skoleporten.no)

2.3.4. Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer.

Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som

summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10.

Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven.

Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal.

Lokale mål:

Levanger kommune skal ligge på nasjonalt snitt eller høyere når det gjelder grunnskolepoeng


Levanger kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode | Offentlig eierform


Skoleeiers egenvurdering:

Lokale mål er delvis innfridd når vi ser på gjennomsnittsskåre ovenfor. Vi er bedre enn fylket og likt det nasjonale.


2.4. Gjennomføring

Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO

2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO

Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen.

Levanger kommune har som mål at andelen elever fra grunnskolen til

videregående skal være så nær 100% som mulig.

Levanger kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode | Offentlig

eierform

Indikator og nøkkeltall 2012 2013 2014 2015 2016

Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole

Levanger kommune skoleeier 97,5 97,8 98,7 98,7 96,6

Kommunegruppe 08 97,9 98,0 98,6 98,4 98,1

Nord-Trøndelag fylke

Nasjonalt 97,8 97,9 98,0 98,1 98,1

Levanger kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge

kjønn

Skoleeiers egenvurdering: Andel elever som gikk fra ungdomstrinn til videregående i 2016 er noe lavere enn foregående år. Årsaker til dette er ikke kjent, men vil bli undersøkt.

2.5 Levanger voksenopplæring

Levanger voksenopplæring er en del av Innvandrertjenesten sammen med Leira mottak og

Flyktningtjenesten. Skolen gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap til flyktninger, asylsøkere,

arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere. Skolen tilbyr grunnskoleopplæring for voksne, og har

ansvaret for spesialundervisning for voksne etter § 4A-2 i Opplæringsloven. Skolen har 25 ansatte i til

sammen 21 årsverk.


Elevene Som følge av økt antall innvandrere, økt bosetting og utvidelse av asylmottaket i kommunen, har

elevtallet økt betydelig de siste årene. Elevtallet er i 2016/17 på rundt 200, og det forventes at

elevtallet vil holde seg på det nivået også neste år, for så å gå ned. Skolen har elever fra over 30 ulike

nasjonaliteter.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap, også kalt norskkurs, er en viktig del av skolen. Per i dag er det

150 elever på norskkurs, fordelt på åtte grupper. Opplæringen er enten skolerettet eller arbeidsrettet,

alt etter om målet for elevene er jobb eller videre utdanning. Skolen har egen praksiskoordinator som

jobber tett med Flyktningtjenesten, og har kontakt med arbeidslivet for å finne egnede praksisplasser

for språk- og arbeidstrening.

Grunnskole for voksne En betydelig del av den voksne befolkningen mangler grunnleggende ferdigheter. De har rett på opplæring i deler av fag eller hele fag i henhold til opplæringsloven. De siste årene har det vært et stabilt elevtall som har fått grunnskoleopplæring. Dette har nesten uten unntak vært elever fra språklige minoriteter. Det er 60 elever som får grunnskoleopplæring.

Gode resultater etter introduksjonsprogrammet Kommunenes introduksjonsprogram skal gi flyktninger grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Regjeringens målsetting er at minst 55 prosent av deltakerne starter i jobb eller utdanning direkte etter avsluttet program. Levanger kommune har mål om 70 prosent måloppnåelse. Levanger har god måloppnåelse for deltakere som har utdanningsrettet løp, det er noe lavere for de som har arbeidsrettet løp, spesielt for kvinner med lite eller ingen utdanning fra hjemlandet. For å bedre resultatet for den målgruppa, har skolen satt i gang et stort utviklingsprosjekt, Levanger Arena Arbeid, finansiert av NAV Farve og følgeforskning ved SINTEF. Språkprøver Elever ved voksenopplæringen gjennomfører prøver i norsk og samfunnskunnskap. Det er type oppholdstillatelse, tidspunktet for innvilgelse av oppholdstillatelsen og personens alder som avgjør om en innvandrer har plikt til å gå opp til avsluttende prøve eller ikke. Prøvene arrangeres tre ganger hvert skoleår. Prøven i samfunnskunnskap er en digital flervalgsprøve som kandidatene kan avlegge på et språk de forstår godt. Resultatet på prøven er «bestått» eller «ikke bestått». Norskprøven består av en skriftlig og en muntlig prøve. Den skriftlige prøven består av delprøver i leseforståelse, lytteforståelse og skriftlig framstilling. Resultatene på norskprøvene viser oppnådd språknivå for elevene på ulike delprøver. Det er ikke lenger mulig å stryke på norskprøvene. Resultatene de siste årene har i stor grad samsvart med resultatene på landsbasis. Statsborgerprøven er innført fra 2017, og alle som skal søke norsk statsborgerskap må bestå den.

Prøven gjennomføres etter behov.


3. System for oppfølging (internkontroll)

Eksempel på årshjul/Plan for styringsdialog mellom politikk og administrasjon om barnehage og

skole. I tillegg kommer saker og orienteringer i Driftskomiteen gjennom året.

Dato Sak

Februar/ Mars

• Dialogmøte mellom DK, KFU/FAU, rektorene, stab og hovedtillitsvalgte.

• Medarbeider- og utviklingssamtale mellom kommunalsjef og rektorer

Mars • Årsrapport for Levanger kommune i FOR og KOM

• Oppstart på økonomiplanarbeidet - Dialogmøte mellom kommunestyret, rådmannen, kommunalsjefer, enhetslederne og hovedtillitsvalgte

April • Årsrapport for Levanger kommune i FOR og KOM

• Kvalitetsmelding for barnehage og skole i rektormøtet og styrermøtet

Mai • Kvalitetsmelding for barnehage og skole i DK

• Revidering av handlingsdelen i kommunedelplan oppvekst som følge av Kvalitetsmeldingene i DK

• Årsregnskap og årsberetning for Levanger kommune i FOR og KOM

Juni • Revidering av handlingsdelen i kommunedelplan oppvekst

• 1. tertialrapport for Levanger kommune til FOR og KOM

• Pedagogisk årsrapport fra rektor til kommunalsjef

• Utviklingssamtaler mellom enhetsledere/rektorer og kommunalsjef

• Utviklingsmål for kommende skoleår og lokal arbeidstidsavtale undertegnes av rektorer og plasstillitsvalgte

Juli

August

September/ Oktober

• Skolemøter mellom kommunalsjef, rådgiver, rektor, plasstillitsvalgt, politisk valgt SU-representant, FAU-leder og elevrådet

• Kvalitetsmelding for barnehage og skole i KOM

• Budsjett og økonomiplan i FOR og KOM

Oktober • 2. tertialrapport for Levanger kommune i FOR og KOM

• Dialog mellom skolelederne og DK

November • Dialog om barnehagemyndigheten. DK, barnehagefaglig ansvarlig og representanter for private og kommunale barnehager, representanter for foreldrene

Desember

4. Konklusjon/Oppsummering Skoleeier vedtok i 2016 at det skal utarbeides en kollektiv strategi for levangerskolen, som viser hvordan felles innsats vil styrke elevenes læringsutbytte, trivsel og helse gjennom satsing på et godt og trygt læringsmiljø, grunnleggende ferdigheter, god resultatoppfølging, læreres kompetanse og klasseledelse, skole-hjem-samarbeid og god skoleledelse.

Det legges vekt på at, til tross for at skolene i Levanger er forskjellige på mange måter, så er de en del av «levangerskolen», og skal være preget av de samme verdier. Skolene skal følge de samme utviklingsmål på utvalgte områder, utvikle og utveksle felles arbeidsmåter og være et arbeiderkollektiv for ansatte. Hva


verdiene, målene, arbeidsmåtene og utviklingsområdene til enhver tid er, vil være resultater av prosesser i tråd med demokratiske spilleregler.

Som beskrevet i innledningskapittelet, skal alle kommunale skoler (levangerskolen), og i tillegg de to friskolene i kommunen jobbe med «Vurdering for læring» i perioden 2017 -19. Ansatte i PP-tjeneseten som har tilhørighet til skole samt fagleder PPT er også med. Som tilegg til mål beskrevet i sammendrag presiseres det at det også er behov for å styrke vurderingskvaliteten i spesialundervisningen. Skoleeier har til hensikt at skoleeier selv, skoleledere, ppt ansatte og elever skal lære av prosessen og at vi skal få en bedre vurderingspraksis.

Framover ser skoleeier og rektorer at vi må legge inn innsats på mange områder for å sikre god kvalitet i levangerskolen. Ved revisjon av kommunedelplan oppvekst i 2017/18 vil kvalitetsplan for grunnskolen legges inn som en del av denne.

Documents

Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger kommune, skoleåret … · 2018-02-08 · Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger kommune, skoleåret 2016-17 Den årlige tilstandsrapporten