Tilstandsrapport for grunnskolen 2014-2015.alstahaug.kommune.no/cpclass/run/cpesa62/file.php/...Tilstandsrapport for grunnskolen 2014-2015. | Alstahaug kommune 4 av 56 Den årlige

Tilstandsrapport for

grunnskolen 2014-2015.

Alstahaug kommune

Innholdsfortegnelse 1 Om tilstandsrapporten ................................................................. 4

2 Sammendrag .............................................................................. 7

2.1.1 Forslag til vedtak .................................................................................................. 7

3 Visjon og hovedmål ..................................................................... 9

3.1.1 Hovedmål. ............................................................................................................ 9

3.1.2 Visjon. .................................................................................................................. 9

3.1.3 Verdier. ................................................................................................................. 9

4 Satsingsområder ....................................................................... 10

4.1 Felles satsingsområder skoleåret 14/15 ..................................................................... 10

4.2 Felles prioriterte vedlikeholdsområder ...................................................................... 10

5 Elever og undervisningspersonell ................................................ 11

5.1 Antall elever .............................................................................................................. 11

5.2 Årsverk for undervisningspersonale .......................................................................... 11

6 Ressurser personell ................................................................... 12

6.1 Lærertetthet ................................................................................................................ 12

6.2 Ressurser – kompetanse............................................................................................. 15

6.2.1 Lærere fordelt på utdanningsnivå ....................................................................... 15

7 Ressurser materiell .................................................................... 17

7.1 Digitale verktøy ......................................................................................................... 17

7.1.1 Alstahaug kommunes mål for IKT i grunnskolen .............................................. 17

7.2 Skolebibliotek ............................................................................................................ 19

7.2.1 Dagens situasjon vedrørende skolebibliotek i Alstahaug kommune. ................. 19

7.2.2 1. Samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebiblioteket. ............................... 20

7.2.3 2.Innkjøp og opprusting av boksamlinger og inventar. ...................................... 20

7.2.4 3.Kompetanseutvikling for bruk av skolebibliotek ............................................ 20

8 Ressurser økonomi .................................................................... 21

9 Læringsmiljø ............................................................................. 22

9.1 Elevundersøkelsen ..................................................................................................... 22

9.1.1 Vurdering for læring ........................................................................................... 23

9.1.2 Hva gjør vi videre med vurdering i Alstahaug kommune? ................................ 24

Oppsummering av resultatene .......................................................................................... 26

9.2 Mobbing på skolen .................................................................................................... 27

9.2.1 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere

(prosent) ........................................................................................................................... 30

10 Resultater .............................................................................. 32

10.1 Nasjonale prøver lesing .......................................................................................... 33

10.1.1 Nasjonale prøver lesing 5. trinn ......................................................................... 34

10.1.2 Nasjonale prøver lesing ungd. trinn ................................................................... 37

10.1.3 Nasjonale prøver regning 5. trinn ....................................................................... 40

10.1.4 Nasjonale prøver regning ungd. trinn ................................................................. 41

10.1.5 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn ....................................................................... 43

10.1.6 Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn ................................................................. 45

10.2 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk ........................................................... 47

10.3 Grunnskolepoeng ................................................................................................... 48

11 Gjennomføring ........................................................................ 49

12 Tilpassetopplæring og spesialundervisning ................................. 50

12.1 Tiltak for bedre opplæring for alle ......................................................................... 52

13 System for oppfølging (internkontroll) ....................................... 54

14 Forslag til vedtak .................................................................... 55

14.1.1 Grunnskolen i Alstahaug kommune skal videre: ............................................... 55

14.1.2 Kompetansebehov .............................................................................................. 55

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014-2015. | Alstahaug kommune 4 av 56

Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og

rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten

Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten.

Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja Nei X

Organisasjonene Ja X Nei

Skoler Ja X Nei

Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja X Nei

Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen Ja Nei X

1 Om tilstandsrapporten

Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig

rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig

at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert

forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av

sektoren på en god måte.

Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport:

Kommuner

Fylkeskommuner

Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12

Private skoler med rett til statstilskudd

Rapport om tilstanden i opplæringen

Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater,

frafall og læringsmiljø.

Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den

øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er

fastsatt i privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten

om tilstanden i disse skolene.

Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at


bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en

årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier.

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.

Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag

for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale

målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor

langt skoleeier er kommet i å nå målene.

Krav til innhold i tilstandsrapporten

Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale

behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for

skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere

og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de

målområder som er satt opp.

Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde

vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i

Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne. Dvs. deltakere som får opplæring etter

opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene

læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for

datainnhenting.

I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes

ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med

tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske

innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om

spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for

datainnhenting.

Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten.

Det generelle systemkravet

Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av

oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven

§ 13-10 andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd.Vær oppmerksom på at kravet til

internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle

systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker.


Personvern

Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte

identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter

forvaltningsloven § 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 1.

Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse

opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens

bestemmelser.


2 Sammendrag

Snittet på karakterene etter 10 år grunnskole i Alstahaug kommune har økt for hvert år siden

2011, og har i 3 år vært høyere enn for landet for øvrig. Våren 2015 var snittet på nivå med

2011. Resultatene på nasjonale prøver har også vært stigende i samme periode. Spesielt har

andelen elever som har blitt løftet fra laveste nivå og et nivå opp, vært bra. Siste år har

imidlertid resultatet på 5.trinn vært noe svakere enn tidligere år.

Faglig veiledning og tilbakemelding på skolearbeidet er av avgjørende betydning for

læringsresultatet. Dette kalles «Vurdering for læring» i skolen, og har stort fokus nasjonalt.

Skolene i Alstahaug kommune deltar i satsing på dette området i regi av

Utdanningsdirektoratet. Skolene bruker mye tid og ressurser på dette arbeidet.

Antall elever er fallende, samtidig som antall elever med vedtak om spesialundervisning er

økende. Den store andelen spesialundervisning er en indikator på at opplæringa ikke er god

nok for alle elever.

Det er sammenheng mellom mobbing og spesialundervisning. Når spesialundervisningen er

ekskluderende, underbygger dette ekskludering i barne- eller ungdomsmiljøet for øvrig.

Vennskap og felleskap er sentralt for et godt læringsmiljø.

Satsing på relasjonskompetanse, vurdering for læring, leseopplæring og klasseledelse må

videreføres og utvikles i arbeidet for bedre læring og resultater for elevene.

Det er viktig at alle barn og unge opplever å være i fellesskapet. Skolen må fremme felleskap

og mangfold for å skape et godt læringsmiljø.

2.1.1 Forslag til vedtak Skolene i Alstahaug kommune har gjort en god jobb med å styrke vurdering for læring og

leseopplæringa. Dette arbeidet skal videreføres i et nytt prosjekt med fokus på god opplæring

for alle elever.

Grunnskolen i Alstahaug kommune skal videre:

Sette fokus på læringsutbytte, for alle elever. Læringsutbyttet fra grunnskolen er viktig for elevens videre mestring i livet.

Fokusere på analytisk og situasjonsorientert tilnærming til utfordringer i opplæringssituasjonen, - for lærer, skoleleder, PPT og overordnet ledernivå.

Prøve ut kvalitetsvurderingssystem for spesialundervisning gjennom bruk av pedagogiske analysemodeller.

Gjøre PP-tjenestens arbeid mer systematisk i klasserommet ved å ha større fokus på ordinær opplæring i sin veiledning og sakkyndige vurdering. Fokus


skal være eleven i fellesskapet og lærerens tilrettelegging for enkelteleven i et inkluderende fellesskap.

Sørge for høy kompetanse i fag og metode hos lærerne. Dokumentert i planlegging og struktur.

Ha innholdsmessig fokus på de grunnleggende ferdighetene; lesing, skriving og regning.

Bruke forskningsbaserte tiltak for bedre opplæring.

Ha fokus på at alle elever skal ha en naturlig plass i fellesskapet.

Arbeidet skal beskrives i en egen prosjektplan og gjennomføres over 5 år. Det er ønskelig å få

forskning knyttet til utviklingsarbeidet for å få dokumentert utvikling/endringer, og hjelp til å

se suksessfaktorer for videre befeste god praksis.

Alstahaug kommune skal søke samarbeid med Forskningsinstitusjon, høgskole/universitet,

Fylkesmannen og KS for støtte i arbeidet.

De nye kravene for å kunne undervises i hovedfagene på barnetrinnet (30 stp) og

ungdomstrinnet (60 stp) har skapt behov for videreutdanning og sterkere styring av personalet

på grunnlag av formell kompetanse. I løpet av de neste 9 årene må minimum 15 lærere sikre

seg 30 studiepoeng i norsk, matematikk og engelsk. Minimum 20 lærere på ungdomstrinnet

må skaffe seg 60 stp. i de samme fagene. Det er ut fra dette behov for noe mer midler til

kompetanseutvikling fremover i budsjett.


3 Visjon og hovedmål

3.1.1 Hovedmål.

Alstahaug kommune har politisk vedtatt følgende hovedmål for grunnskolen:

Skolen skal sørge for at eleven blir sett, møtt og utfordret til selv å være

aktiv i læringsprosessen, i samspill med andre og alene. Eleven skal møte

variasjon som gir mestring og lyst til å utvikle seg.

3.1.2 Visjon.

Skole og barnehage har utarbeidet felles visjon i Alstahaug kommune:

”Vi vell sjå stjerne’” viser til at vi vil at barn og unge hos oss skal få

skinne med det beste av seg selv, - med sine styrker og kvaliteter.

Vi vil at alle barn og unge skal bli sett og få muligheter til å utvikle seg ut

fra sine forutsetninger.

Barn og unge skal oppleve å være i et varmt fellesskap og skinne sammen

– og for hverandre.”

3.1.3 Verdier. Følgende verdier er styrende for grunnskole, kulturskole, voksenopplæring og barnehage i

Alstahaug kommune:

Utviklende

Lekende

Inkluderende


4 Satsingsområder FOU-rapporten ”Kom nærmere”, konkluderer med at skolens praksis styrkes gjennom at

skolene i sterkere grad samler seg om få prioriterte mål.

4.1 Felles satsingsområder skoleåret 14/15

Vurdering for læring/faglig veiledning: (nasjonal satsing)

Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.

Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg.

Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

God relasjon mellom elev og lærer

Godt samarbeid mellom skole og hjem om opplæringen til eleven

Ungdomstrinn i Utvikling (nasjonal satsing):

Relasjonskompetanse

Struktur i klasseledelse

Lesing i alle fag

Hjelpetjenesten

Felles tverrfaglig arbeid for styrket system

Input om tverrfaglig samarbeid

Input om aktuell problematikk knyttet til bekymringssaker

Skolebibliotekutvikling

Faglig utvikling av skolebibliotekene

Fysisk opprusting av skolebibliotekene

Bruk av skolebiblioteket jf Strategiplan

4.2 Felles prioriterte vedlikeholdsområder

Kommunal standard for ivaretakelse av elevens psykososiale arbeidsmiljø.

Sikre at forhold under opplæringalovens §9a blir ivaretatt, herunder gjennomgå skolenes handlingsplaner

Fokus på systematisk holdningsarbeid

Fokus på etikk på nett/nettvett spesielt

Kommunal standard for leseopplæring:

Vedlikeholde oppbygd kompetanse og struktur for leseopplæring, herunder sikre kompetansen hos nyansatte

Tydelige føringer i kommunal plan for leseopplæring

Fortsatt følge opp resultater fra kartlegginger

Ha rikelig og variert litteratur tilgjengelig på alle skoler

Digital kompetanse og IKT som verktøy for læring


Felles definerte ferdighetsmål og progresjon gjennom opplæringsløpet

Utnyttelse av digitalt verktøy i opplæringa; brukerkompetansen heves

Bruk av It`s Learning

Bruk av Digital tavle

FEIDE som skolens innloggingsport

5 Elever og undervisningspersonell

Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten:

tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet)

lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn)

5.1 Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert i grunnskoler per 1. oktober det

aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven § 2-1 har rett

og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene

omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring.

I 2003 var det 1147 elever i grunnskolen i Alstahaug. I 2014 var det 897 elever. Det er 250

færre elever på 10-11 år. Eller nær 22 % færre elever.

5.2 Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede

årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er

beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og

1102 1055 1024 1007 990 982 957 948 903 897

0

200

400

600

800

1000

1200

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Antall elever i kommunale grunnskoler


656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til

undervisning.

Alstahaug kommune skoleeier | Fordelt på periode Offentlig | Alle | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15

Tallet på elever 982 957 948 903 897

Årsverk for undervisningspersonale 105,4 99,2 106,0 102,8 98,4

Alstahaug kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, 2010-2015

Alstahaug kommune har en liten andel lærere som er over 60 år. Ca. 35 %, av lærerne i

Alstahaug kommune er over 50 år. Dette er en litt større andel enn snittet for landet som er 32

%.

6 Ressurser personell

6.1 Lærertetthet

Lærertetthet 1.-7. trinn

Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet

beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon

om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning

og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter.

Andel lærere som er 40 år og yngre

Andel lærere som er 50 år og eldre

Andel lærere som er 60 år og eldre

37,6

34,8

9,9

Andel lærere fordelt på aldersgrupper, Alstahaug kommune


Lærertetthet 8.-10. trinn

Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet

beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon

om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning

og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter

Alstahaug kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Alle trinn | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole

Illustrasjonen over viser lærertetthet inkludert spesialundervisning og styrket tilbud til

flerspråklige elever og lærertetthet i ordinær undervisning. Små klasser i små skoler er den

faktoren som gir størst utslag for lavt antall elever pr lærer.

Lærertetthet i ordinær undervisning er i hovedsak knyttet til klassestørrelse. Skolens evne til å

gi tilpasset opplæring i større grad og spesialundervisning i mindre grad, kan bidra til å gi et

høyere antall lærere i ordinær undervisning.


Alstahaug kommune har en større andel flerspråklige elever enn snittet for landet (u/Oslo).

Dette påvirker lærertettheten. Første tabell under viser lærertetthet uten timer til flerspråklige

elever. Øvrige tabeller på lærertetthet er med ekstra timer til denne elevgruppen.

Elever pr lærer, all undervisning minus flerspråklige

Austbø 5,3

Bjarnetjønna 12,9

Sandnes 11,2

Sandessjøen u.sk. 11,4

Søvik 9,5

Tjøtta 8,4

Ura 11,2

Alstahaug kommune skoleeier | Sammenlignet med gruppe (skoler): byskolene

| Fordelt på periode Offentlig | Alle | Begge kjønn | byskolene | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2010-

11

2011-

12

2012-

13

2013-

14

2014-

15

Bjarnetjønna skole - Lærertetthet 1.-7. trinn 12,2 12,5 11,7 12,0 12,0

Sandnes barneskole - Lærertetthet 1.-7. trinn 10,7 10,7 10,7 10,1 10,1

Sandnessjøen ungdomsskole - Lærertetthet 1.-7.

trinn 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Ura skole - Lærertetthet 1.-7. trinn 10,7 10,8 9,9 10,3 11,1

Bjarnetjønna skole - Lærertetthet 8.-10. trinn 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Sandnes barneskole - Lærertetthet 8.-10. trinn 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Sandnessjøen ungdomsskole - Lærertetthet 8.-10.

trinn 15,2 15,3 13,5 13,0 14,3

Ura skole - Lærertetthet 8.-10. trinn 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

byskolene, Grunnskole, Lærertetthet, 2010-2015

Alstahaug kommune har et relativt høyt antall barne- og ungdomsarbeidere (assistenter) i

grunnskolen. Barne- og ungdomsarbeidere brukes i 1.klasse og opp mot elever med ekstra

stort behov for støtte og spesialpedagogisk hjelp. Morsmålsassistenter kommer også inn under

assistentårsverk i undervisningen.

Med fokus på av kvalitet i opplæringa, bør det vurderes pedagog foran barne- og

ungdomsarbeider i en del av det spesialpedagogiske tilbudet.


6.2 Ressurser – kompetanse 6.2.1 Lærere fordelt på utdanningsnivå

Alstahaug kommune har en høg andel lærere med pedagogisk høgskoleutdanning. Alstahaug

kommune har få ufaglærte lærere. I 2014 var det kun 1,4 % ufaglærte lærere mot 9,1 % i

Nordland.

I basisfagene norsk, matematikk og engelsk hadde Alstahaug kommune tilstrekkelig antall

lærere før forskriften ble endret i 2015. De nye kravene for å kunne undervises i hovedfagene

92,9

88,1

86,7

87,8 87,2

Alstahaug Kostragr 12 Nordland Landet u Oslo Landet

Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning

5,7

4,5 4,2

5,6 6

1,4

7,4

9,1

6,5 6,8

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning

Andel lærere med videregående utdanning eller lavere


på barnetrinnet (30 stp) og ungdomstrinnet (60 stp) har skapt et behov for videreutdanning og

sterkere styring av personalet på grunnlag av formell kompetanse. I løpet av de neste 9 årene

må minimum 15 lærere sikre seg 30 studiepoeng i Norsk, Matematikk og Engelsk. Minimum

20 lærere på ungdomstrinnet må skaffe seg 60 stp i de samme fagene.

Ansatte med formell undervisningskompetanse som er i undervisningsstilling i grunnskolen

Engelsk Matematikk Norsk

Ungdomstrinn 60 stp 10 12 17

Barnetrinn 30 stp 15 31 53

Grunnskole mer enn 30 stp 25 43 70

I tillegg har Alstahaug kommune fortsatt spesielt behov for flere lærere med kompetanse

innen

Fremmedspråk (spansk, tysk, fransk)

Grunnleggende norsk (norsk for minoritetsspråklige)

Spesialpedagogikk

De siste 4 årene har 13 lærere fått støtte til videreutdanning av Alstahaug kommune. 4 av

disse har tatt norsk/leseopplæring, 3 har tatt skoleledelse og 2 matematikk. 1 lærer har tatt

videreutdanning i fremmedspråk. Dette er ikke høyt nok tempo for å nå tilstrekkelig

kompetanse. Det bør derfor legges inn noe mer midler til kompetanseutvikling fremover i

budsjett.

Ut over de nevnte fagområdene er det et kontinuerlig behov for økt kompetanse innen

pedagogikk/didaktikk (klasseledelse og faglig tilrettelegging for fellesskapet og den enkelte

elev).

Parallelt med at noen lærere tar videreutdanning må det tilbys etterutdanning til alle lærerne,

samt drive lærende prosesser i organisasjonen for å ha nødvendig utvikling av kompetansen.


7 Ressurser materiell

7.1 Digitale verktøy Digital kompetanse er en av skolens fem grunnleggende ferdigheter. Man ser tydelig

sammenheng mellom digital kompetanse og læringsresultatene i fag. Det er viktig at elevene

har tilgjengelig utstyr av god kvalitet, og at den digitale kompetansen til både skoleledere og

lærere er god nok. Indikatoren viser antall elever pr PC.

7.1.1 Alstahaug kommunes mål for IKT i grunnskolen

Skoleeier og skoleledelse skal ha god oversikt over skolenes digitale ståsted

Skolenes ståsted og behov for utvikling skal komme klart til uttrykk i planverk og

budsjettstyring.

Utstyr

Norm Tidsperspektiv

Lærer PC 1 bærbar maskin pr lærer

Innen 1.mars 2007

Elev PC 1 maskin pr 3 elever på barnetrinnet

1 maskin pr elev på ungdomstrinnet

Innen 1.8 2009

Innen 1.8 2009

Skrivere 1 pr 30 brukere Innen 1.08 08

Skanner 1 pr gruppe Innen 1.08.09

Digital tavle 1 pr gruppe Innen 1.08.09

Projektor

Digitale kamera 1 pr 60 brukere Innen 1.8 09


Alstahaug kommune skoleeier | Fordelt på periode Offentlig | Alle | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

Alstahaug kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Alle | Begge kjønn | Periode 2012-13 | Grunnskole

Indikator og

nøkkeltall

Alstahaug kommune

skoleeier

Kommunegruppe

11

Nordland

fylke

Nasjonalt

Antall elever per

PC

2,2 2,8 2,7 2,8

Alstahaug kommune skoleeier, Grunnskole, 2012-2013

I rapporteringa av digitalt utstyr har det vært ensidig rapportering på PC. Det foregår nå en

endring, der en framover må ta høyde for at også lesebrett skal telles med.

Skole GSI-tall fra 2012

(kun PC)

Innhentede tall fra

Alstahaug

kommune desember

2013 (kun PC)

Innhentede tall fra

Alstahaug

kommune desember

2013 (PC og iPad)

Austbø skole 1,8 1,1 0,8

Bjarnetjønna skole 5,3 2,8 2,0

Sandnes skole 2,5 2,1 1,3

Sandnessjøen

Ungdomsskole

1,3 1,1 0,9

Søvik skole 1,8 Ikke fått inn tall Ikke fått inn tall

Tjøtta skole 1,5 Ikke fått inn tall Ikke fått inn tall

Ura skole 3,1 2,4 2,1

Digitalt utstyr er en forutsetning for å kunne arbeide med læringsmål i læreplanen. Alstahaug

kommune har satt en god standard for maskintetthet. Alstahaug kommune nådde sitt mål om 2

elever pr PC allerede i 2009. Inkludert PCer til ansatte er det ca 700 PCer ute i skolene våre i

dag.


Alstahaug kommune har i dag en digital tavle pr. ordinært klasserom, i tråd med målsettinga.

Dette er et viktig redskap i formidlingssituasjonen generelt, og i arbeid med digital

kompetanse spesielt.

En PC har en begrenset levetid. Utviklingen går raskt på dette området, og behovene endrer

seg fortløpende. Drift av digitale verktøy i skolen er også ressurskrevende.

Dette er en utfordring i struktur og i budsjett.

Selv om det er organisert med drift fra sentral IT-avdeling er det en nødvendighet å ha et

minimum av tid og kompetanse på den enkelte enhet, samt brukersupport. Dette er krevende

med mange enheter.

Flere skoler bruker I-pad som det viktigste digitale verktøy for eleven.

Kommunen har laget omfattende felles planer for måloppnåelse innen digitale ferdigheter (IT-

trappa), men planer for digitale ferdigheter har begrenset levetid på grunn av tempoet på

utviklingen innen IT.

7.2 Skolebibliotek Skolebibliotekene skal ha som funksjon bla å bidra til å utvikle leseferdigheter, utjevne

sosiale og digitale skiller, og styrke informasjonskompetansen hos elever.

Norske skoler er pålagt å ha, eller gi sine elever tilgang til skolebibliotek. Skolebiblioteket er

et viktig redskap i undervisningen i en rekke fag. Alle elever i grunnskoleopplæringen har

lovfestet tilgang til skolebibliotek. (Opplæringsloven § 9-2, Forskrift § 21). Skolebiblioteket

skal utvikles både som kulturbærer og som allsidig og tverrfaglig læringsarena.

Forskriften understreker at skolebiblioteket skal kunne brukes aktivt i skoletida som en del av

opplæringa, og at biblioteket skal være spesielt tilrettelagt for skolen.

Land som har utbygget sine skolebibliotek ligger over gjennomsnittet i Pisa-undersøkelsene.

Det er gjennom forskning vist at elevene har ca. 10-20 % bedre resultat på lesetester der

skolen har et fungerende skolebibliotek.

7.2.1 Dagens situasjon vedrørende skolebibliotek i Alstahaug kommune.

Alstahaug kommune har store variasjoner i tilbudet mellom skolene.

Ura hadde i 2010 en boksamling på ca 500 bøker, mot f eks Søvik skole med 8-9000 bøker.

Dette er en stor kvalitativ forskjell i opplæringstilbudet innad i kommunen.

Gjennom brukerundersøkelse i skolene våren 07, bekreftet foreldre og elever at

litteraturtilbudet i skolene i Alstahaug opplevdes variabelt og for mange nesten fraværende.

Etter dette har flere av skolene forbedret sitt skolebibliotektilbud. Flere skoler har også fått på

plass programvare for registrering av bøker og for søk.

Sandnes barneskole har gjennomført et prosjekt for opprusting av skolebiblioteket som

læringsarena, og har deltatt i opplæring for dette.


Våren 2012 ble Strategiplan for skolebibliotek vedtatt i Alstahaug kommunestyre.

Situasjonen vedrørende skolebibliotekene i Alstahaug er fortsatt mangelfull. Alle elever skal

ha tilgang til skolebibliotek, og dette har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle elevenes

ferdigheter i å mestre bruk av kunnskapskilder utover lærebøker og andre tilrettelagte kilder.

Kompetanse om bruk av skolebibliotek er like viktig som investering i bøker og digitale

medier.

Våren 2015 ble det vedtatt et pilotprosjekt på delvis bemannet skolebibliotek ved Ura skole.

Det ble også satt i gang opprusting av skolebiblioteket ved Sandnessjøen ungdomsskole. Ura

skole og Ungdomsskolen har støttet seg på modellen som beskrevet under.

En mulig modell for å komme opp på et minimumsnivå:

7.2.2 1. Samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebiblioteket. Biblioteklovens § 6 legger føringer for et samarbeid mellom folkebiblioteket og de

kommunale skolebibliotekene. Dette er også et godt utgangspunkt for god utnyttelse av

økonomiske og faglige ressurser i en liten kommune som Alstahaug kommune.

Skolebibliotekene kan faglig driftes av folkebiblioteket. I tillegg må det legges opp til

lærerressurs i grunnskolene for oppfølging på den enkelte skole. Ved å ta i bruk

biblioteksystemet Bibliofil i skolene får vi en enhetlig bibliotekdrift i kommunen. Opplæring

kan løses internt siden folkebiblioteket allerede er brukere av systemet.

7.2.3 2.Innkjøp og opprusting av boksamlinger og inventar. Bøker og medier med en grunnstamme på 2500 bøker av allsidig og aktuell kvalitet må

etableres på alle større skoler. Når dette er på plass beregnes en tilvekst i tråd med nasjonalt

anbefalt minstenorm. Stasjoner for bruk av IKT kan løses gjennom skolens allerede gitte

budsjett for IKT, ved prioritering av skolebiblioteket.

7.2.4 3.Kompetanseutvikling for bruk av skolebibliotek Det er nødvendig å gi etter- og /eller videreutdanning til aktuelle ansatte for å kunne være i

stand til å utnytte de ressurser som ligger i organisasjonen og forvalte eventuelle nye midler

på en god måte. Økt kompetanse er også først og fremst et behov for å få skolebibliotekene

opp å gå som integrerte læringsarenaer i den daglige opplæringen.

Opprettelse av en nettverksgruppe mellom skolene kan være nyttig i arbeidet.


8 Ressurser økonomi

Økonomi blir i hovedsak rapportert i kommunens ordinære Årsmelding etter regnskap.

Tallene er fra KOSTRA, for 2014.

Alstahaug kommune har en større andel av asylsøkere og gjesteelever fra andre kommuner

enn de mest brukte sammenligningsgruppene. Dette gir et høyere antall elever enn registrerte

innbyggere 6-15 år.

Det er ikke øremerkede midler til styrking for flerspråklige elever som er bosatt i Alstahaug.

Nødvendig tilrettelegging er kommunens kostnad. Statens finansiering av dette skal være

ivaretatt i tildelt ramme til kommunen.

117521 119673 113302 101210 103045 98724 95153 91227

81150 80828


Netto utgift til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år

Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år

Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år


9 Læringsmiljø

9.1 Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er

pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av

spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten.

Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse

læringsmiljøindekser obligatoriske:

Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra

lærer.

Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene

i vurdering for læring.

Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for

klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet.

Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med

undervisning, lekser og arbeid på skolen.

Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for

å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler

og delta i elevrådsarbeid.

Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er

beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir

mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan

enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de

mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite

mobbing i skolen.

Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent).

Se eget diagram.

Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi

er positivt og andel som er i prosent.


Alstahaug kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole


9.1.1 Vurdering for læring

Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen

inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles

til det faglige arbeidet.

Lokale mål

Lærerne i Alstahaug kommune skal lytte til og ha respekt for den enkelte elev.

Lærerne i Alstahaug kommune skal sette seg inn i elevens forutsetninger for læring.

Lærerne i Alstaaug kommune skal ha tydelige faglige forventninger til elevene.


Lærerne i Alstahaug kommune skal gi tilbakemeldinger til eleven som gir råd om hvordan eleven kan utvikle sine prestasjoner.

Mål for elevundersøkelsen er et snitt på over 4.

Vurdering for læring.

Nasjonalt er det fokus på vurdering for læring.

Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme

læring. Dette er osnå nedfeldt i forskrift til opplæringsloven, § 3.

Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.

Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg.

Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

Forskning viser at tilbakemelding (fra læreren) til eleven er en av de mest kraftfulle faktorene

for læring. (Hattie, 2009)

Hvis elevene skal realisere sitt potensial for læring, er det avgjørende at læreren har tydelige

faglige forventninger. Studier har vist at når lærere tydeligjør hensikten med aktivitetene, er

dette effektfult for læringsutbytte. Ved å vise til hensikten med aktiviteten og samtidig

klargjøre forventninger til elevene, får elevene hjelp til å ha et overordnet blikk på egen

læring. Forventningene må være relatert til elevens forutsetninger, men relativt sett skal alle

elever oppleve høye forventninger. Forskning viser dessverre at skolen ikke signaliserer like

klare og høye forventninger til alle elever.

God faglig veiledning forutsetter en relasjon med gjensidig tillit og respekt mellom lærer og

elev.

Alle lærerne i Alstahaug arbeider nå med å styrke sin kompetanse i vurdering og

tilbakemelding, gjennom arbeid med relasjonskompetanse, klare mål og konstruktiv

tilbakemelding. Lærene skal legge til rette for en undervisning som involverer elevene i egen

læring og i andres læring.

Eleven lærer best når:

1. Eleven forstår hva han/hun skal lære.

2. Eleven får tilbakemeldinger som forteller han/hun om kvaliteten på arbeidet eller

prestasjonen.

3. Eleven får råd om hvordan han/hun kan forbedre seg.

4. Eleven er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og

utvikling.

9.1.2 Hva gjør vi videre med vurdering i Alstahaug kommune?

Alstahaug kommune deltar i nasjonal satsing på Vurdering for læring. Det innebærer tett

oppføling av Utdanningsdirektoratet, og tilførte prosjektmidler. Kommunen har ansatt en egen

prosjektkoordinator felles med Leirfjord kommune for å følge opp satsingen. Sluttrapport skal

være ferdig høsten 2016.




Oppsummering av resultatene Faglig veiledning og tilbakemelding på skolearbeidet er av avgjørende betydning for

læringsresultatet. Skolene bruker mye tid og ressurser på dette arbeidet.

Ungdomsskoletrinnet skårer noe lavere enn barnetrinnet på vurdering for læring. Dette er

samme tendens som nasjonalt.

Hvis vi ser på et gjennomsnitt gjennom de siste 5 årene, skårer både i 7. og 10.trinn på snitt

med landet for øvrig. Alstahaug kommune har en utfordring i å redusere forskjellen i opplevd

faglig veiledning mellom gutter og jenter. Forskjellen mellom kjønnene er større i Alstahaug

enn for sammenligningsgruppene. Dette gjelder både for 7. og 10.trinn.

En større skole i Alstahaug har over perioden skåret høyere enn snittet i kommunen på faglig

veiledning. Vi kan se en sammenheng mellom systematisk arbeid med prosesser knyttet opp

mot faglig veiledning, samarbeid med heimen, - og resultatene på elevundersøkelsen. Det er

et mål å få alle skoler opp til nivå 4 på alle indikatorer i elevundersøkelsen.


9.2 Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren «Mobbing på skolen» er beregnet ut fra hvor mange

som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever

som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes

sjelden, eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned

mot verdien 1 på lite mobbing i skolen.

Vennskap og felleskap er sentralt for et godt læringsmiljø. Det er vanskelig å lære på skolen

hvis en ikke opplever å ha venner å være sammen med der.

Det er en sammenheng mellom mobbing og spesialundervisning. Når spesialundervisningen

er ekskluderende, underbygger dette ekskludering i barne- eller ungdomsmiljøet for øvrig.

Vi har ved tidligere undersøkelser sett at Alstahaug kommune har hatt økende mobbing ved

økt alder. Dette er ikke sammenfallende med landsgjennomsnittet. Resultatet for den enkelte

skole kan variere fra år til år. Det er ingen tendens som viser større andel mobbeproblematikk

på store skoler enn små skoler. Alle skolene har en utfordring i å skape et inkluderende

fellesskap for alle elever.

Flere ulike kartlegginger av ungdomsmiljøet viser ekskludering som den mest vanlige formen

for mobbing.

Elevundersøkelsen viser situasjonen målt hos 7. og 10.trinn. Ung Data undersøkelsene kartla

et høyere antall elever som opplevde mobbing i 8. trinn enn 10. Dette kan tyde på at

overgangen til ungdomsskolen er spesielt kritisk iforhold til inkludering.

Skolene har gjennomført ulike anti-mobbeprogrammer og har alle utarbeidet handlingsplaner

mot mobbing. Det gjennomføres behandling etter opplæringsloven § 9a med enkeltvedtak, der

det er meldt om mobbing.

Skolene gjennomfører med ulik hyppighet egne trivselsundersøkelse og spørrerundersøkelser

om mobbing i tillegg til den nasjonale elevundersøkelsen.

Holdningsarbeid krever langsiktighet, likevel er det grunn til å finne nye perspektiv på våre

analyser for hensiktsmessige tiltak.

Det forebyggende og holdningsskapende arbeid og et tettere samarbeid mellom foreldrene og

mellom heim og skole om det kollektive miljøet, er en viktig faktor for å strekke seg mot null

mobbing.

Følgende forebyggende og avhjelpende arbeid er satt i system;

● Trivselsplan ● Handlingsplan mot mobbing ● Rutiner for håndtering av meldt krenkende adferd ● Skolemegling ● Trivselsledere ● Fadderordning ● Holdningsskapende undervisningsopplegg ● Stor synlighet av tilstedeværende voksne/tilsyn ● Årlig kartlegging ● Arbeid med nettvett


Figuren over (hentet fra Ung Data, 2013) viser at ungdomsskoleelever i Alstahaug i større

grad er plaget av ensomhet enn snittet for landet. Dette er underbygget av følere undersøkelser

etter 2013.




9.2.1 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i

måneden eller oftere (prosent)

Indikatoren « mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3

ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av

andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden»,

«Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen mobbede på skolen sier med

andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet.




10 Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er

ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.

I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske:

nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning

standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk

grunnskolepoeng

Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten:


nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn

10.1 Nasjonale prøver lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål

for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner

for fag i LK06.

De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan:

1. finne informasjon

2. forstå og tolke

3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold

Formålet med kartleggingsprøvene er å undersøke om det er elever som trenger ekstra

oppfølging i den aktuelle ferdigheten/faget. Skolen og lærerne skal bruke resultatene fra

prøvene til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for de.

Lesing i alle fag

Lesing er en grunnleggende ferdighet som i følge Kunnskapsløftet skal integreres i

opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed posisjonert som leselærere med ansvar for lesing

i sine fag. Til hvert fag i Kunnskapsløftet er det en beskrivelse av hva lesing i faget innebærer.

Matrisen under viser hvilke ulike aspekt ved lesing som skal vektlegges i hvert fag, hvilke

teksttyper og hvilke ulike meningsskapende ressurser elevene skal kunne lese. Matrisen viser

at elevene skal få møte og bruke et mangfold av tekster i ulike sjangre, og det at de skal få

møte autentiske tekster, ikke bare læreboktekster, forsterker skolens mandat om livslang

læring.

Fag Aspekt ved lesing Teksttyper og meningsskapende ressurser

Engelsk Lese med flyt og forståelse, utforske,

lære av, reflektere, skaffe seg innsikt.

Ulike typer engelskspråklige tekster av

varierende lengde og kompleksitet.

Fremmedspråk Forstå, utforske og reflektere Stadig mer krevende tekster.

Kroppsøving Hente, tolke, forstå informasjon, vurdere Fagspesifikke tekster, kart, symboler

Kunst og

håndverk Tolke, lese og forstå

Tegn og symboler, ulike tekstuttrykk,

diagrammer, visuelle representasjoner,

bruksanvisninger og arkitekttegninger

Musikk Tolke og forstå, reflektere Musikalske uttrykk, symboler, tegn og

former for notasjon. Lesing av tekster

Mat og helse Granske, tolke, reflektere, vurdere

kritisk

Faglige tekster: oppskrifter,

bruksveiledninger, varemerking,

reklame, informasjonsmateriell

Matematikk Finne informasjon, forstå og bruke Tekster fra dagligliv og yrkesliv,


symbolspråk og uttrykksformer, sortere,

reflektere, analysere, sammenfatte

informasjon fra ulike element, vurdere

form og innhold.

sammensatte tekster som inneholder

matematiske uttrykk, grafer, diagram,

tabeller, symbol, formler, logiske

resonnement.

Naturfag

Forstå og bruke naturfaglige begreper,

symboler, figurer, argumenter, kunne

identifisere, tolke, bruke og

sammenligne informasjon, kritisk

vurdere troverdighet og relevans.

Sammensatte tekster i bøker, aviser,

bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer

og digitale kilder.

Norsk

Få innsikt, finne informasjon, forstå,

forholde seg kritisk og selvstendig til,

tolke, reflektere over og vurdere.

Bredt utvalg sjangre fra nåtid og fortid

på skjerm og papir

RLE Oppleve, forstå, innhente informasjon,

tolke, reflektere

Fortellinger og fagstoff i tradisjonell og

multimodal form

Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke

målrettet etter informasjon, behandle,

bruke informasjon, sammenligne

informasjon fra ulike kilder, kritisk

vurdere kilders relevans, troverdighet og

formål.

Faglige tekster, visuelle framstillinger,

bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og

kart.

10.1.1 Nasjonale prøver lesing 5. trinn Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre

mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over

prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.

Lokale mål

Mestringsnivå 1: skåre lavere enn snittet nasjonalt. Det betyr like lav prosent andel elever med svake ferdigheter i lesing som gjennomsnittet for landet.

Mestringsnivå 3: skåre på nivå med/over nasjonalt. Det betyr like stor prosentandel gode lesere som

gjennomsnittet for landet.

Læreren bidrar positivt til elevens opplevelse av mestring Skolen arbeider systematisk og målrettet for å styrke leseferdighetene, på alle trinn. Elevene er kjent med de kompetansemål som eleven skal arbeide mot. Elevene opplever å bli utfordret faglig Lærerne har høy kompetanse i leseopplæring Alle elever har tilgang til et funksjonelt skolebibliotek.




Alstahaug kommune hadde en tydelig effekt av satsing på leseopplæringa, målt i nasjonale

prøver på 5.trinn. Også Kommunebarometeret viser til godt og stigende resultat på nasjonale

prøver på 5.trinn.


Fra 2009 til 2012 var resultatet stigende. Dette er sammenfallende med fokus på

leseopplæring i perioden 2006 til 2012. Fra 2013 må vi dessverre si at tendensen ikke har vært

like klar positiv. Vi har imidlertid holdt andelen elever på laveste nivå på et stabilt middels

nivå i forhold til snittet for landet.

Alstahaug kommune skoleeier | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Grunnskole





10.1.2 Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Elevenes resultater fra nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres gjennom en skala med

fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over


Lokale mål

Mestringsnivå 1: skåre lavere enn snittet nasjonalt. Det betyr like lav prosent andel elever med svake ferdigheter i lesing som gjennomsnittet for landet.

Mestringsnivå 3: skåre på nivå med/over nasjonalt. Det betyr like stor prosentandel gode lesere som

gjennomsnittet for landet.

Læreren bidrar positivt til elevens opplevelse av mestring Skolen arbeider systematisk og målrettet for å styrke leseferdighetene, på alle trinn. Elevene er kjent med de kompetansemål som eleven skal arbeide mot. Elevene opplever å bli utfordret faglig Lærerne har høy kompetanse i leseopplæring Alle elever har tilgang til et funksjonelt skolebibliotek.




Årets resultat er midt på treet, og akseptabelt. Generelt er målingene på ungdomstrinnet inne i

en fase der vi har elever med et relativt godt resultat på 5.trinn.

Elevene i 8.trinn her er de samme elevene som skåret godt på 5.trinn i 2011. Vi kan likevel

ikke si at vi har klart å opprettholde nivået hos disse elevene fra 2011. 21 % av elevene var på

øverste nivå i 5 trinn, mot 18 % i 8.trinn. 24 % av elevene skåret på laveste nivå i 5.trinn mot

32 % i 8.trinn. (gjelder fortsatt samme elevgruppe). Dataene bør videre brukes til å

identifisere forbedringer i opplæringstilbudet på mellomtrinnet.


10.1.3 Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med

mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i

læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i

matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:

tall

måling

statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og

dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de:

kan løse en gitt utfordring

kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner

kan vurdere om svarene er rimelige

kan ha effektive strategier for enkel tallregning

Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre






Alstahaug kommune har en relativt liten andel elever på laveste nivå. Ca 83 % av elevene

skårer på et akseptabelt nivå, og 22 % skårer på høyeste nivå. Dette er litt lavere enn snittet

for landet, som er 26 %.

10.1.4 Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med

mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i

læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i

matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall,

måling, statistikk.

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og

dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de:

forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring,

kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner

kan vurdere om svarene de får er rimelige

kan vise effektive strategier for enkel tallregning

Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem





Andelen elever som skårer på de to laveste nivåene er lavere enn landet generelt. Vel 23 % av

elevene skårer på de to høyeste nivåene. Dette er relativt mye nasjonalt snitt, som har er på

31 %.




Illustrasjonen under viser varasjoner mellom år.




10.1.5 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som inngår i læreplanens integretrte

kompetansemål i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag –

engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene:

finne informasjon

forstå hovedinnholdet i enkle tekster

forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid

forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i

bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre

Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre






10.1.6 Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i

læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk.

Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene:

finne informasjon

forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere

beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i

forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper

Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem






10.2 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring

utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har

oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen

beskriver at karakteren:

1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget

2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget

3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget

4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget

5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget

6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget




10.3 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med

karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole.

Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall

karakterer og ganget med 10.

Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for

eleven.

Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal.

Forskning viser at elever med mindre enn 30 grunnskolepong vil få store utfordringer i å

lykkes videre i utdanning og yrkesliv. 30 grunnskolepoeng viser deg å være en kritisk grense.

85 % av elevene med 30 gr.p eller under, lykkes ikke videre med skole og arbeidsliv. Bare

noen få grunnskolepoeng til eller fra, kan utgjøre en avgjørende forskjell.

Ut fra denne kunnskapen er det viktig ha fokus på resultatene og arbeide for at alle elever når

så langt de har potensiale for. Det er viktig at også eleven får kunnskap om at grunnskolens

resultater har betydning videre. Resultatet er et samspill mellom skolens tilrettelegging av

opplæringa og elevens egen arbeidsinnsats i læringsarbeidet.

Grunnskolepoeng kan sees på som elevens «billett» videre ut i livet. I den sammenheng kan

det være interessant å se hva våre elever i Alsthaug har å stille opp med i sammenligning med

andre ungdommer på Helgeland. Under er det satt opp en sammenligning mellom byene på

Helgeland.

38

38,5

39

39,5

40

40,5

41

41,5

Alstahaug kommuneskoleeier -

Grunnskolepoeng,gjennomsnitt

Kommunegruppe 12- Grunnskolepoeng,

gjennomsnitt

Nordland fylke -Grunnskolepoeng,

gjennomsnitt

Nasjonalt -Grunnskolepoeng,

gjennomsnitt

2010-2011

2011-2012

2012-2013

2013-2014

2014-2015


Vurdering

11 Gjennomføring Om Gjennomføring

Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring.

Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet.

Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til

VGO

Alstahaug kommune- Grunnskolepoeng,

gjennomsnitt

Brønnøy kommune -Grunnskolepoeng,

gjennomsnitt

Rana kommune -Grunnskolepoeng,

gjennomsnitt

Vefsn kommune -Grunnskolepoeng,

gjennomsnitt

2010-2011 39,2 39,3 38,5 37,7

2011-2012 40,4 40,7 39,1 39,3

2012-2013 40,8 40,1 38,5 37,2

2013-2014 40,9 39,2 39,3 40,1

2014-2015 39,1 39,2 40,3 38,2

35

36

37

38

39

40

41

42

Aks

eti

tte

l Grunnskolepoeng

Skoleporten - OvergangarEnhet: Alstahaug kommune skoleeier

Alstahaug kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangar, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn

Indikator og nøkkeltall 2010-2010 2011-2011 2012-2012 2013-2013 2014-2014

Elever (16 år) som er registrert i videregående

opplæring samme år som avsluttet grunnskole96,1 94,7 97,1 96,8 100,0


12 Tilpassetopplæring og

spesialundervisning

Skolene i Alstahaug kommune har fra 2011 gått i en bratt kurve oppover i antall, og andel

elever med spesialundervisning. I 2014 var det 14,7 % av eleven som hadde

spesialundervisning. For relativt få år siden lå vi på 8-9 %. Dette er lite sammenfallende med

at vi i samme periode har løftet en stor del av eleven fra laveste nivå på nasjonale prøver. Det

er derfor nærliggende å se den store andelen elever som har spesialundervisning, som et

uttrykk for en mindre vid definisjon av hva som inngår i begrepet ordinær opplæring.

Omfattende bruk av diagnoser kan gi en innsnevring av «normalitetsbegrepet».

Tall for 2014: Læreren i sin utøvelse av opplæringa, gjør en vurdering av hva som er «innenfor».

Skolelederen gjør en vurdering om hva som er innenfor. Sakkyndig instans, PPT, gjør en

vurdering av hva som er innenfor og den utøvende vedtaksmyndighet gjør en vurdering av

hva som er innenfor. Alle ledd har sin del av ansvaret for vår praksis på området.

Forskning viser at spesialundervisning som tiltak for god opplæring ikke virker etter

intensjonen. Spesialundervisning i tradisjonell form hemmer god opplæring. Både for den

som får spesialundervisning og for de elevene som er igjen i klassen med et fattigere

mangfold.


Det er en sammenheng mellom kvaliteten på den ordinære opplæringa og behovet for

spesialundervisning. Når den ordinære opplæringa er god, blir det mindre behov for

spesialpedagogisk hjelp.

Elevene i Alstahaug har fra 2008 økt gjennomsnittlig grunnskolepoeng for hvert år. Fra 2012

har Alstahaug hatt et snitt som har vært høyere enn snittet for landet. Dette viser at her er flere

gode rammefaktorer for et godt opplæringstilbud, og at disse også kan identifiseres og brukes

for en styrking av opplæringstilbudet. Vi må også gjøre en jobb for å identifisere svakheter i

opplæringstilbudet, med tanke på å kunne gi en god opplæring for alle.

Kommunen utnytter ikke sine systemer for å evaluere utbyttet av opplæringen for den enkelte

elev fullt ut. Kompetanse i å analysere resultatene i nasjonale prøver, for tilrettelegging for

videre opplæring er ikke sikret i rutiner. Dette er en kompetanse som den enkelte skole og

lærer må videreutvikle og kvalitetssikre.

Kommunen har heller ikke et tilfredsstillende system for å evaluere læringsutbyttet hos

elevene som har vedtak om spesialundervisning. Den pålagte årlige evaluering av

spesialpedagogiske tiltak beskriver til en viss grad status og lite effekt av tiltak.

Spesialundervisning i mindre grupper underbygger også en tendens til ekskludering, - og kan i

noen tilfeller sees i sammenheng med mobbing. Ung Data undersøkelsen i 2013 og 2015,

viser ekskludering (utestenging, eller blir ikke invitert til å være i lag med) som den mest

utbredte formen for mobbing i vår kommune. Elevundersøkelsene viser gjennom flere år en

tendens til at andel elever som opplever å bli mobbet øker i ungdomsskolealder. Dette er

motsatt tendens av landsgjennomsnittet. Andel barn med vedtak om spesialundervisning er nå


19 % på byens største ungdomsskole. I den grad det er sammenheng mellom

spesialundervisning og ekskludering sosialt, er nær 20 % et dramatisk tall.

Det er ikke en direkte sammenheng mellom antall elever med spesialundervisning og kostnad

til spesialundervisning. Når antall timer til spesialundervisning smøres tynnere ut over flere

elever er kostnaden stabil, men kvaliteten i arbeidet får en annen karakter. Utfordringen med

mange timer låst opp i vedtak er at de er «låst opp», og stenger for muligheten for å ha

fleksible løsninger for endringer underveis i året.

12.1 Tiltak for bedre opplæring for alle

Alstahaug kommune må heve kvaliteten på undervisningen slik at flere elever inkluderes i

fellesskapet i den ordinære opplæringa. Videre må Alstahaug kommune heve kvaliteten på

opplæringa slik at alle elever får større utbytte og bedre resultat av opplæringa.

Dette innebærer styrket struktur i organisasjonen og endring i praksis. Forutsetningen er økt

kompetanse i alle ledd. Forskning viser at skolen i stor grad vet hva som skal til (har

kunnskap), men at det er krevende å innarbeide nødvendig struktur og praksis for bedre

opplæring.


Skolene i Alstahaug kommune er god på drive utviklingsarbeid. Dette er et godt utgangspunkt

for å få til en endring mot bedre opplæring for alle i et fellesskap.

Hva vi ønsker å oppnå

Sette fokus på læringsutbytte, for alle elever. Resultat er viktig for elevens videre mestring i livet.

Analytisk og situasjonsorientert tilnærming til utfordringer i opplæringssituasjonen, - for lærer, skoleleder, PPT og overordnet ledernivå.

Prøve ut kvalitetsvurderingssystem for spesialundervisning gjennom bruk av pedagogisk analysemodell.

PP-tjenesten mer systematisk i klasserommet for større fokus på vurdering av ordinær opplæring i sin veiledning og sakkyndig vurdering. Fokus skal være eleven i fellesskapet og lærerens tilrettelegging for enkelteleven i fellesskapet.

Høy kompetanse i fag og metode hos lærerne. Dokumentert i planlegging og struktur.

Innholdsmessig fokus på de grunnleggende ferdighetene; lesing, skriving og regning

Forskningsbaserte tiltak.

Systematisk arbeid med relasjonskompetanse, for bevisstgjøring og positiv utvikling hos eleven og den profesjonelle.

Alle elever skal ha en naturlig plass i fellesskapet. Organisering i grupper skal være et resultat av en organisering for alle og ikke for enkelte på utsiden.

Utvikle en ny praksis for ressurstildeling til skolen, der generell styrking utgjør en større pott enn i dag.


13 System for oppfølging (internkontroll)

Alstahaug kommune har tatt i bruk internkontrollsystemet «1310» for alle sine skoler og

barnehager. Enhetslederne rapporterer og dokumenterer status i forhold til krav i lovverk og

forskrift her. 1310 fungerer samtidig som årshjul med datoer for oppgaver gjennom året.

Oppfølging av resultater i skolen jf Opplæringslovens§ 13-10, følger vedtatt årshjul;

Politiske representanter i skolenes samarbeidsutvalg er ikke godt nok ivaretatt i en helhet i vår

praksis. Ved å ha halvårlige møter kan representantene stille mer forberedt til møtene på den

enkelte skole og knytte dette opp mot relevant arbeid i kommunestyret. Det er ordfører som

vil være ledere for halvårlige møter.


14 Forslag til vedtak

Skolene i Alstahaug kommune har gjort en god jobb med å styrke vurdering for læring og

leseopplæringa. Dette arbeidet må videreføres i et nytt prosjekt med fokus på god opplæring

for alle elever.

14.1.1 Grunnskolen i Alstahaug kommune skal videre:

Sette fokus på læringsutbytte, for alle elever. Læringsutbyttet fra grunnskolen er viktig for elevens videre mestring i livet.

Analytisk og situasjonsorientert tilnærming til utfordringer i opplæringssituasjonen, - for lærer, skoleleder, PPT og overordnet ledernivå.

Prøve ut kvalitetsvurderingssystem for spesialundervisning gjennom bruk av pedagogisk analysemodell.

PP-tjenesten mer systematisk i klasserommet for større fokus på vurdering av ordinær opplæring i sin veiledning og sakkyndig vurdering. Fokus skal være eleven i fellesskapet og lærerens tilrettelegging for enkelteleven i fellesskapet.

Høy kompetanse i fag og metode hos lærerne. Dokumentert i planlegging og struktur.

Innholdsmessig fokus på de grunnleggende ferdighetene; lesing, skriving og regning.

Bruke forskningsbaserte tiltak for bedre opplæring.

Alle elever skal ha en naturlig plass i fellesskapet.

Arbeidet skal beskrives i en egen prosjektplan og gjennomføres over 5 år. Det er ønskelig å få

forskning knyttet til utviklingsarbeidet for å få dokumentert utvikling/endringer og hjelp til å

se suksessfaktorer for videre befeste god praksis.

Alstahaug kommune skal søke samarbeid med Forskningsinstitusjon, høgskole/universitet,

Fylkesmannen og KS for støtte i arbeidet.

14.1.2 Kompetansebehov

De nye kravene for å kunne undervises i hovedfagene på barnetrinnet (30 stp) og

ungdomstrinnet (60 stp) har skapt et behov for videreutdanning og sterkere styring av

personalet på grunnlag av formell kompetanse. I løpet av de neste 9 årene må minimum 15

lærere sikre seg 30 studiepoeng i Norsk, Matematikk og Engelsk. Minimum 20 lærere på

ungdomstrinnet må skaffe seg 60 stp i de samme fagene. Det er ut fra dette behov for noe mer

midler til kompetanseutvikling fremover i budsjett.

Documents

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014-2015.alstahaug.kommune.no/cpclass/run/cpesa62/file.php/...Tilstandsrapport for grunnskolen 2014-2015. | Alstahaug kommune 4 av 56 Den årlige