Fagbladet 2016 06 - KON

Forsi

defo

to: W

erne

r Juv

ik

< S

EKSJ

ON

KO

NTO

R O

G A

DM

INIS

TRA

SJO

N

UUNNVÆRLIGE SENIORER

SIDE 36

ORANGE-VIKARER FIKK FAST JOBB

SIDE 4

LENGRE FERIE MEDTARIFFAVTALE

SIDE 46

VARSLERSAK BLIR GRANSKET

SIDE 48

HVEM GÅR LENGST PÅ JOBB?SIDE 11

HVEM GÅR

Vi har

sjekket

seks yrker

www.fagbladet.no

For medlemmer i FagforbundetNr. 6 - 2016

fag166kons1_ny.indd 1 08.06.16 14.24

2 < Fagbladet 6/2016

30

32

36

28 4 Hjalp Orange-vikarer til fast jobb 10 Hvem går lengst på jobb? 16 Jeg jobber så lenge helsa holder 20 PORTRETTET: Ingebrigt Steen Jensen 27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Forbudt kjærlighet 46 Ferien blir best med tariffavtale 48 Arbeidstilsynet gransker varslersak 51 Skogens voktere

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Jobben – viktig læringssted 38 Seksjonslederen 56 GJESTESKRIBENT: Hvem blir president? 58 Oss 60 Kryssord 61 Debatt 62 ETTER JOBB: Danser verden rundt

Frykter Nav-nedleggelserArbeidsministeren vil kutte ned på antall Nav-kontorer. Fagforbundet er positive til større fagmiljøer, men frykter at færre kontorer vil gå ut over brukerne.

– Muligheter med fjernlån– Jeg tenker at et lån er et lån, og for lånekundene spiller det liten rolle hvor en bok kommer fra, bare den kommer, sier biblioteksjef Jørgen Hovde i Andebu. I løpet av året skal nasjonalt biblioteksøk lanseres.

Lønnsom seniorpolitikkDet kan være svært lønnsomt å ha en god seniorpolitikk. Erfaringer viser at kommunene får rundt 200.000 kroner i årlige utgifter for hver arbeidstaker mellom 62 og 65 år som går av med AFP.

Kontoransatte kan sakke akterutTidspress i jobben, deltidsarbeid og liten kunnskap om mulige tiltak er de viktigste forklaringene på at kontoransatte ikke deltar i læringstiltak, skriver fokus-forfatterne Tove Mogstad Aspøy, Heidi Nicolaisen og Torgeir Nyen.

INNHOLD

ISSN

080

9-92

86

11

46Hva har du krav på i ferien? Alle fagorganiserte med tariffavtale har ei uke mer i ferie enn de uten tariffavtale. Men hva skjer hvis du blir syk i ferien? Les mer om hvilke regler som gjelder.

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Hvert skritt tellerStadig fl ere av oss sitter oss syke,

men det er fortsatt mange som

bruker kroppen på jobben. Vi ga

en skritteller til ansatte i seks

yrker. Hvem tror du gikk lengst?

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Foto

: col

ourb

ox.c

omTar til motmæle– Holdninger blir spredt som sann-heter på Facebook. Resultatet blir ofte ubegrunnet frykt og mistenksomhet mot fl yktninger og asylsøkere, mener reklameguru Ingebrigt Steen Jensen.

20

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

fag166kons2.indd 2 08.06.16 12.04

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 6/2016 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2015: 342.687

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Da regjeringen Solberg for to år siden la fram forslag til endringer i arbeidsmiljø-loven, som blant annet åpnet for økt bruk av midlertidige ansettelser, vakte det sterke reaksjoner i fagbevegelsen. I januar 2015 gikk medlemmene i LO, YS og Unio til politisk storstreik.

Folk lar seg ofte engasjere i saker som angår deres hverdag: nedleggelse og utfl agging av arbeidsplasser, farlige skole-veier, tap av pensjoner og AFP. Det kan være verre å holde seg orientert om og reagere mot en utvikling som skjer gradvis, ofte i halvskyggen og uten klare skillelinjer i politikken. Gjennomgripende og uavvende-lige endringer som det er vanskelig å skjønne konsekvensene av.

Vi kan føle uro og forbannelse over skatteforlik som gir milliarder til dem som har mest fra før, forslag om at Flytoget skal privatiseres eller at et kraftverk selges til utenlandske investorer. Men hver for seg fører det vel ikke til grunnleggende endrin-ger i samfunnet. Tenker vi kanskje.

Det norske Finanstilsynet skal passe på at aktørene i bank og forsikring, børs og eiendomsmekling oppfører seg på en for-målstjenlig og trygg måte. Nå ønsker et fl ertall på Stortinget i full fart å vedta at denne kontrollen skal overføres til EFTAs overvåk-ningsorgan ESA, men i realiteten til EU.

Vedtak om å avgi suverenitet krever ifølge Grunnloven to tredels fl ertall på Stortinget. Forslaget ser ut til å få dette, fordi det støttes av de tre største partiene – Høyre, Ap og Frp – som har bundet sine representanter til å stemme for.

Norge kom seg noenlunde helskinnet gjennom den siste

fi nanskrisa, mens mange EU-land fremdeles sliter med ettervirkningene. Hva skjer ved neste korsvei hvis vi ikke lenger har full råderett over økonomiske virkemidler? Og hvorfor ønsker ikke stortingsfl ertallet en grundig debatt om spørsmålet?

Det er mange – ikke minst i fagbevegelsen – som har fått øynene opp og protesterer mot denne måten å ta viktige avgjørelser på, men ennå er vi ikke mange nok. Det gjør det heller ikke lettere for mange at Arbeiderpartiet, som har vært fagbevegel-

sens samarbeidspartner siden tidenes morgen, er på lag med regjeringspartiene i denne saken. Det burde de ha holdt seg for god til.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Hals over hode

«Hva skjer ved neste korsvei hvis vi ikke lenger har full råderett over øko-nomiske virkemidler?»

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 8. JUNI 2016

fag166fels3.indd 3 09.06.16 09.07


fi kk fast jobbOrange-vikarerIeva Kraujeliene fryder seg over norsk lønn og fast stilling i Hjelmeland kommune. Tillitsvalgte i Fagforbundet viste henne veien ut av vikarlivet.Tekst og foto: KATHRINE GEARD

D en tidligere vikaren Ieva Kraujeliene er selvfølge-lig glad for å ha fått høyere lønn. Men det bes-te med fast jobb er at hele familien hennes kunne komme til Norge. – Det var tøft å reise

fram og tilbake mellom jobben her i Norge og barna og mannen min hjemme i Litauen, sier Ieva Kraujeliene.

Sykepleieren kan langt på vei takke Fagforbundet Ryfylke for at hun ikke lenger har kontrakt med vikar-byrået Orange Helse, men en trygg, fast stilling ved Hjel-meland omsorgssenter.

Fagforbundet reagerteMens store byer som Bergen og Oslo først nå kutter ut vikarbyrået, forsvant Orange Helse fra lille Hjelmeland kommune i Rogaland for om lag tre år siden. Det skjedde etter at Fagforbundet lokalt tok affære og stilte spørsmål ved vikarbruk og arbeidsbetingelser.

– Vi var ganske pågående, forteller hovedtillitsvalgt Ingunn Marie Ellertsen og leder og plasstillitsvalgt Hilde Hodne Smith.

Fant dårlige betingelserKommunens avtale med Orange Helse ble inngått i 2012 uten forutgående drøftinger med fagforeningene. Men Ellertsen krevde innsyn i avtalen og vikarenes arbeids-betingelser, og reagerte på fl ere forhold. Som lønnsnivå, restriksjoner mot å søke arbeid utenfor selskapet, beskjed om lønnsutbetaling via sms og overtidsbetaling først etter

ti timer. Ifølge Orange Helses egne opplysninger var vi-karenes timelønn i tråd med KS` minstelønnssats for høy-skoleutdannende, og ga sykepleierne fra Litauen bedre kjøpekraft enn norske sykepleiere. For Ellertsen var po-enget at vikarene skulle ha samme lønn og arbeidsvilkår som de fast ansatte ved omsorgssenteret. Hun understre-ket retten til likebehandling overfor ledelsen og ba om at vikarbruken opphørte. Omtrent samtidig inviterte hun tre Orange-vikarer til sitt kontor.

– Jeg fortalte dem om rettigheter, lover og regler. Blant annet at de ifølge EUs vikarbyrådirektiv har krav på sam-me lønn som norske kollegaer.

Pendlet fram og tilbakeIeva Kraujeliene kom i kontakt med Orange Group Baltic i Litauen. Etter tre måneder med daglig språkopplæring, var hun klar for det norske arbeidsmarkedet i mai 2012. Mens hun lærte norsk, hadde Orange lett etter jobb og ordnet med autorisasjon. Kraujeliene havnet i Hjelmeland og fulgte en turnus med fi re uker på jobb i Norge og to uker på jobb i Litauen.

– Jeg hadde lest litt om Orange på internett, både posi-tivt og negativt, men visste ikke så mye om byrået. Jeg så det som en god sjanse til å få en bedre betalt jobb. Og det virket tryggere enn å reise ut på egen hånd, sier Kraujeli-ene.

– Kjente dere til at de fast ansatte hadde bedre vilkår?– Nei, vi visste ikke noe om lønna til de andre, men

ORANGE HELSE AS

Ble etablert som et datterselskap av Orange Group

AS i 2007. Vikarbyrået leier inn helsearbeidere fra

utlandet, og tilbyr dem som vikarer til over 80 kom-

muner over hele landet.

Ordinær timelønn for vikarene var 68 litauiske

litas (LTL), som tilsvarer ca 186 kroner.

fag166fels4-5.indd 4 09.06.16 09.21


uansett fi kk vi bedre betalt enn i Litauen. Og vi ville jobbe mye når vi først var i Norge. Så jeg var egentlig fornøyd, selv om det var vanskelig å være så lenge borte fra mann og tre barn.

Anbefalte ledige stillingerFagforbundet fi kk snart betalt for sitt engasjement i saken. Orange Helse fi kk ikke fornyet avtalen da den utløp og var helt ute av kommunen fra juni 2013. I stedet ble det lyst ut nye, faste stillinger.

– Vi fortalte vikarene om de ledige jobbene og an-befalte dem å søke. Men valget måtte de ta sjøl, sier Ellertsen og Smith, som er veldig glad for at to av vikarene fi kk fast jobb.

For Kraujeliene ble det litt tautrekking med Oran-ge Group i Litauen da hun ville bli løst fra kontrakten,

ettersom vikarene trekkes i lønn for språkopplærin-gen.

– Men etter et par ukers diskusjon, ble vi heldigvis enig om at jeg ikke trengte betale mer, sier hun.

Hele storfamilien samletMed utsikter til norsk lønn og en samlet familie,

var egentlig Ieva Kraujelienes valg ganske greit. Og straks hun var i fast stilling, meldte hun seg inn i Fagforbundet. Nå stortrives familien i Hjelmeland. Mannen har fått jobb som lastebilsjåfør, og etter fl yt-tingen har de fått to nye barn. Nylig investerte fami-lien på sju i eget hus.

– Vi har kjøpt den gamle prestegården. Jeg har det veldig bra her i Hjelmeland med hele familien samlet, sier Ieva Kraujeliene.

EUS VIKAR-BYRÅDIREKTIV ble vedtatt gjennomført i norsk rett den 22. juni 2012. Direktivet fastsetter et prinsipp om at innleid arbeidstaker fra vikar-byråer i utgangspunktet skal likebehandles med ansatte i tilsvarende stillinger med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår.

BEDRE BETINGELSER: Hilde Hodne Smith (t.v.) og Ingunn Marie Ellertsen i Fagforbundet Ryfylke er fornøyd med at sykepleieren Ieva Kraujeliene (midten) fra Litauen kom seg ut av Orange Helse og fi kk fast stilling i Hjelmeland.

fag166fels4-5.indd 5 09.06.16 09.21


AKTUELT

Store kommuner er ikke bedre enn småDet fi ns ikke forskning som viser at større kommuner er bedre enn små, sier professor Morten Øgård ved institutt for statsviten-skap på Universitetet i Agder.

Han har arbeidet med spørsmål om struktur og størrelse på kommuner i snart 20 år, og mener forsknin-gen tvert imot viser at innbyggerne i små kommuner er mer fornøyd med lokalde-mokratiet enn folk i større kommuner. PF

Ønsket som LO-nestlederFagforbundets Gunn Karin Gjul er ønsket som ny nestleder i LO av sentrale krefter i LO-systemet.

– Dette så jeg ikke skulle komme, er hennes knappe kommentar da Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) konfron-terer henne med disse opplysnin-gene.

Gunn Karin Gjul har en lang kar-riere som stortingsrepresentant for Ap bak seg. I dag er sørtrønderen ansvarlig for samfunns- og myndig-hetskontakt i Fagforbundet.

Nåværende LO-nestleder Hans-Christian Gabrielsen, med bakgrunn i Fellesforbundet, er i realiteten sikret som ny leder, ifølge ANB.

Det skal også velges to nest-ledere, og én av de to må være kvinne. Førstesekretær i LO, Peggy

Hessen Følsvik, er høyaktuell som den ene nye nestlederen i LO. Hun har bakgrunn fra Handel og Kontor. Dermed ligger det i kortene at den andre nestlederen må komme fra Fagforbundet – LOs største forbund.

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, vil ikke kommentere Gjuls kandidatur, men poengterer at det er helt naturlig at Fagforbundet er en del av ledelsen i LO.

Dagens LO-leder, Gerd Kristiansen kommer nettopp fra Fagforbundet. Både hun og nestleder Tor-Arne Sol-bakken må gå av på LO-kongressen i mai neste år på grunn av aldersbe-stemmelsene.

Valgkomiteen blir først valgt når LO-kongressen starter. Der er det naturlig at Fagforbundet vil spille en viktig og sentral rolle i arbeidet med å besette toppvervene.

Tekst: ANB og frifagbevegelse.no

KANDIDAT: Gunn Karin Gjul er ønsket som nestleder i LO.

Når dette skrives, er mange av tariffopp-gjørene ferdige. Likevel gjenstår det en del av de rundt sytti oppgjørene Fag-forbundet gjennomfører i løpet av året. Medlemmene våre i kommunene var fornøyd med lønnsoppgjøret. Uravstem-ningsresultatet viser det. For første gang i Fagforbundets historie gjennomførte vi elektronisk uravstemning for vel 160.000 medlemmer, og deltakelsen doblet seg fra forrige uravstemning. Svarene gir oss visshet om at vi har gjennom-ført et godt lønnsoppgjør for de ansatte i kommunene.

En viktig begivenhet i norsk fagbevegelse denne våren sto de streikende hotell- og restaurant-arbeiderne for. De gikk seirende ut av konfl ikten med NHO og superrike hotelleiere med Olav Thon i spissen. De gjennomførte en

imponerende streik, og fi kk gjennom-slag for hovedkravet om forhandlinger på arbeidsplassen sin. I en næring hvor inntjeningen er så forskjellig fra bedrift til bedrift, er det av stor betydning at de ansatte får sin rettmessige andel av verdiene som skapes. Mange forsøker å snakke ned fagbevegelsens betydning og mener at streikeretten er gått ut på dato. De streikende viste oss det motsatte. Det

nytter å stå på for rettferdige krav. Stor ros til Fellesforbun-det, som nå også får mange nye medlemmer.

Vi står midt i kampen om et anstendig arbeidsliv. Arbeids-

takerne samler seg og organi-

serer seg fordi de ser truslene som sosial dumping representerer, og de ser at antal-let arbeidsløse stiger.

Det å ha trygghet for jobb, kunne brødfø seg sjøl og sin egen familie, går aldri ut på dato. Det går aldri ut på dato å ha innfl ytelse på egen arbeidsplass og over sin egen arbeidstid. Mange ar-beidsgivere snakker om behovet for økt fl eksibilitet. I en periode i livet setter kan-skje ungdom pris på en løsere tilknytning til arbeidslivet, men ønsket om fast jobb oppstår raskt når ungdommen skjønner at virkelig fl eksible blir de egentlige ikke før de har en fast inntekt.

Å jobbe mot ulikhet og fattigdom, og for en rettferdig fordeling av verdiskap-ningen, er Fagforbundets viktigste mål. Sammen med et rettferdig skattesystem, gir tariffoppgjørene oss den beste mulig-heten for å nå disse målene.

Jeg ønsker alle medlemmer og famili-ene deres en riktig god sommer.

Sterk fagbevegelse gir gode samfunn

Mette Nord, forbundsleder

fag166fels6.indd 6 09.06.16 09.08


Flygerne inn i LONorsk Flygerforbund har valgt å melde seg inn i LO. Pilotforeningen i Widerøe reagerte imidlertid med umiddelbar utmeldelse, men det ute-lukkes ikke en retrett. Fra før er Norsk Cockpitforbund med i LO.

Lederen i Norsk Flygerforbund Jo Bjørn Skatval poengterer overfor ANB at bransjen stadig får vanskeligere og mer uoversiktlige arbeidsforhold, og at det er viktigere enn noensinne å ha store muskler og støtte i ryggen.

Dramatikerne valgte LODramatikerforbundet med sine 367 medlemmer har valgt å melde seg inn i LO, og vil dermed bli LOs aller min-ste forbund. Få medlemmer til tross, er LO-sekretær Renee Rasmussen svært fornøyd med det som ligger an til å bli et nytt skudd på LO-stammen.

Hun håper Dramatikerforbundet kan bane veien for at også andre slut-ter seg til LO.

var medlemmer

i Fagforbundet 1. juni.

Det er 7524 fl ere

enn på samme

tid i fjor.

351.607

Ungdommen får rimeligere gruppeforsikring

TRYGGHET: Fagforbundets gruppeforsikring gir ekstra trygghet hvis noe skulle skje med medlemmene eller deres familie. Nå vil premien bli satt ned for medlemmer under 34 år.

Fagforbundet har forhandlet fram en lavere forsikringspremie på for-bundets gruppeforsikring for alle medlemmer under 34 år.Forsikringen er spesielt tilrettelagt for Fagforbun-dets medlemmer, og gir dem økonomisk trygghet hvis noe skulle skje med dem eller deres familie. Forsikringen gir en erstatning ved uførhet, døds-fall eller ulykke. Utbetalingen kommer i tillegg til eventuelt andre forsikringsordninger som med-lemmene har privat, gjennom arbeid eller tariff-avtaler.

Alvorlige konsekvenser– Vi vet at våre unge medlemmer er blant dem som trenger en slik forsikring mest. De er gjerne i en etableringsfase der de har stiftet familie og tatt opp gjeld, noe som gjør at konsekvensene vil være alvorlige hvis noe skulle skje dem, sier spe-sialkonsulent i forbundets forsikringssekretariat, Morten Helland.

– Samtidig er det også denne gruppa medlem-mer som ikke har opparbeidet seg lang ansienni-

tet, og som kan ligge lavt i lønn. Derfor opplever vi at mange ikke syns de har råd til å bruke penger på en slik forsikring, fortsetter han.

For å hjelpe de unge medlemmene, er det derfor besluttet å redusere månedspremien for medlemmer under 34 år fra 329 til 248 kroner fra 1. september i år.

Lave premierForbundet starter også etter sommeren en kam-panje for å få fl ere unge til å tegne gruppeforsik-ring, og nye forsikringstakere vil få lavere premie fra 1. oktober.

– Hvis vi lykkes med å rekruttere fl ere unge til gruppeforsikringen, vil det gjøre den enda mer bærekraftig, slik at vi kan fortsette å holde pre-mien lavere enn i private selskaper også for våre godt voksne medlemmer, sier Morten Helland i forsikringssekretariatet.

Han anbefaler alle medlemmer om å ta en gjen-nomgang av sitt eget forsikringsbehov med jevne mellomrom, slik at de har riktig dekning dersom noe skulle skje.

Tekst: PER FLAKSTAD

Illus

tras

jons

foto

: Sca

npix

Illus

tras

jons

foto

: Sis

sel M

. Ras

mus

sen

fag166fels7.indd 7 09.06.16 09.09


AKTUELT

Grunnbeløpet i folketrygda økte fra 90.068 kroner i året til 92.576 fra 1. mai i år. Dette er en økning på 2508 kroner, tilsvarende 2,78 prosent.

Tallgrunnlaget har vært drøftet med ulike pensjonistforbund, Funksjons-hemmedes fellesorganisasjon, Sam-arbeids forumet av funksjonshem-medes organisasjoner, LO, YS, Unio og Akademikerne.

SITATER FRA NETT

Statsoppgjøret i havnEtter å ha meklet på overtid hele natta, ble staten og de ansattes or-ganisasjoner i slutten av mai enige om et anbefalt resultat.Resultatet innebærer blant annet at det blir et ge-nerelt tillegg på 1,15 prosent og en lokal pott på 1,5 prosent.

Tøft oppgjør– Dette har vært et svært tøft oppgjør, men vi kom i mål med et akseptabelt resultat for våre medlemmer, sier Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat i en pressemelding.

– Den lokale pottens andel er større enn vi ønsket oss på forhånd, men vi har kjempet hardt

og lenge for at en så stor del som mulig skal fordeles sentralt. Våre tillitsvalgte i staten vil gjøre en god jobb for sine medlemmer i forhandlin gene for å oppnå et rettferdig resultat lokalt, sier hun.

Hovedpunktene i avtalen• De statstilsatte får en lønnsøkning tilsvarende

frontfaget.• Et partssammensatt utvalg skal se på endringer

i forhandlingssystemet i staten innen 1. februar 2017.

• Det blir ingen endringer i pensjonen.Fagforbundet har i overkant av 1200 medlem-

mer som omfattes av statsoppgjøret.Tekst: PER FLAKSTAD

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret er glad de ble enige. Fra venstre Pål N. Arnesen, YS Stat, Tone Rønoldtangen, LO Stat, Petter Aaslestad, Unio, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore San-ner og statens forhandlingsleder Gisle Norheim.

Økning i pensjonen

«Ryanair håver inn penger og har andre grunner enn fl yavgiften til å legge ned på Rygge.»

Per Valebrokk, redaktør e24 og Dine Penger

«Etter mange års inter-nasjonal innsats er situasjonen i Afghani-stan nedslående.»

Rapport fra Godal-utvalget om krigen i Afghanistan

Foto

: Mor

ten

Han

sen

Hedret for fotoreportasjeFotograf Werner Juvik høstet hederlig omtale for Fagbladets fotoreportasje «På sporet gjennom natta» da norsk fagpresse nylig hedret seg selv med fagpressepriser. Med sine bilder viser han arbeidet til renholdere, mekani-kere og vedlikeholdsoperatører i Oslo Sporveier.

Frykter tøffere turnusFlertallet i det regjeringsoppnevnte arbeidstidsutvalget foreslår at arbeidsgiver på egen hånd skal kunne endre turnusplanene for dem som jobber kvelder og helger. – Dette vil være et alvorlig tilbakeslag for samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, mener blant andre Fagforbundets leder, Mette Nord.

Sammen med lederne i Sykepleier-forbundet, Delta og FO går hun til frontalangrep mot arbeidstidsutval-gets fl ertallsforslag. PF

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

fag166fels8.indd 8 09.06.16 09.10


Sa ja til tariff-resultateneBåde de bussansatte og medlemmene i kommunene og i Oslo kommune har sagt ja til resultatene som ble forhandlet og meklet fram i tariffoppgjørene.

Det var spenning rundt hva medlemmene ville si i bussoppgjøret, siden markante tillitsvalgte i Transportarbeiderforbundet ba medlemmene stemme nei. Likevel ble det et tydelig ja i uravstemningen.

Brudd for an-satte i private sykehjem

Suksess for elektronisk uravstemningElektronisk uravstemning har gjort det enklere for medlemmene å si sin mening om tariffresultatene. Det merkes også på oppslutnin-gen. I KS-oppgjøret var oppmøteprosenten denne gangen 41, mot 22,5 for to år siden. Også i Oslo-oppgjøret var det mange fl ere som stemte i år enn for to år siden.

Partene i oppgjøret for ansatte i private sykehjem ble ikke enige, og dermed går oppgjøret til mekling.

Fagforbundet forhandler med NHO Service om pleie- og omsorgsoverens-komsten for rundt 800 med-lemmer. Dato for meklingen er ikke fastsatt.

De ansatte i helseforetakene får et generelt tillegg på 9000 kroner etter at LO-forbundene i helseforetakene og arbeidsgiverforeningen Spekter ble enige om en ny tariffavtale.

– Det økonomiske resultatet er på nivå med resulta-tet i arbeidslivet for øvrig. I tillegg har vi fått understreket sykehusenes ansvar for å legge til rette for fl ere lærlinger og øke innsatsen for å øke andelen heltidsansatte. Det kan synes bagatellmessig, men det er viktig å legge til rette for at unge velger helsesektoren som framtidig arbeidsplass, sier nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen, som ledet forhandlingene på arbeidstakersiden.

Resultatet innebærer at minstelønnssatsene økes betydelig.

De nye minstelønnssatsene:Stillingsgruppe 1: Uten krav til særskilt utdanning: Begynnerlønn 294.000 kroner. Tjue års ansiennitet 385.000.

Stillingsgruppe 2 og 3: Fagutdanning og i gruppe 3 autorisasjon: Begynnerlønn 330.000. Ti års ansienni-tet 392.000

Stillingsgruppe 4: Tre års høgskoleutdanning eller mer: Begynnerlønn 380.000. Ti års ansiennitet 447.000.

Stillingsgruppe 5: Treåring høgskoleutdanning og i tillegg spesialutdanning/universitetsutdanning: Begynnerlønn 415.000. Ti års ansiennitet 490.000.

De sentrale tilleggene gjelder fra 1. juli i år. I løpet av juni skal det også være gjennomført lokale forhandlinger på hvert enkelt sykehus. Tekst: PER FLAKSTAD

I MÅL: Forhandlingsleder Odd Haldgeir Larsen (t.h.) var godt fornøyd med resultatet for de sykehusansatte.

Brudd i KS bedriftDet er brudd i forhandlin-gene i KS bedrift. Det var spørsmålet om pensjon som gjorde at partene ikke kom til enighet.

– Vi er skuffet over at vi ikke fant en løsning på

Oppgjøret går nå til mekling.

9000 til de sykehusansatte

Foto

: Per

Fla

ksta

d

fag166fels9.indd 9 09.06.16 09.10


Nyt sommeren med opptil 20% rabatt på leiebil.

Lei et sommerhus i Danmark eller opplev den svenske skjærgården. Som medlem av LO Favør får du nå opptil 20 % rabatt på leiebil i hele Norden mellom 12. juni og 10. august

Bestill innen 6. juli på hertz.no eller ring 03700. Husk å oppgi kundenummer/CDP: 858691

14 15 16

NORDICSUMMER SALEOPPTIL 20% RABATT

PraxisArbeids- og Fritidsklær ASArbeids- og Fritidsklær AS

Sjøtun Næringspark Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

...gjør dagen din behagelig

Modell 25240 - Genova Dame sportssko med myke såler.Farge: Sort - HvitStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 399,-

Modell 25270 Torino Damesandal med borrelåslukking. Damesandal med borrelåslukking. Kvalitet: Skinn med innersåle Kvalitet: Skinn med innersåle av ruskinn.Farge: Hvit - BlåStørrelse 36 - 42Ordinærpris 639,-

Modell 25090 - ParisDamesandal med mulighet for regu-lering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinnFarge: Sort - Hvit - Blå/gråStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 639,-

Modell 25180 - MonacoDame-/herresandal medborrelås.Farge: Sort - HvitStørrelse: 36 - 46Ordinærpris 399,-

Modelll 25290 - ParmaDamesandal med borrelås.Farge: Hvit - Rød - BlåStørrelse: 36 - 42Ordinærpris 399,-

Modell 25240 - Genova Dame sportssko med myke såler.

Modelll 25290 - Parma

SPAR 38%Mange penger å spare på våre allerede lave priser – uten å gå på kompromiss med kvaliteten eller komforten!

MIKS SOM DU VIL AV VÅRE POPULÆRE SKOMODELLER TIL ARBEID OG FRITID

Du kan fritt velge mellom alle modellerne og får selvfølgelig rabatt på alt - ved bestilling av minimum 2 parTilbudet gjelder til 08.07.16 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no

500,-800,-2 PAR KUN

2 PAR KUN

Se flere VILLE

tilbud påpraxis.no

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

fag166fels10.indd 10 09.06.16 09.22

Vi plasserte en skritteller på ansatte i seks ulike yrker. Se hvor langt de går i løpet av et arbeidsår.

Hvem går lengst?

<

AKTIV PÅ JOBB

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Illustrasjon/grafi kk: VIDAR ERIKSEN

fag166fels11-15_ny.indd 11 09.06.16 09.16

12 <

Fag-

12 <

Fag-

Eva Iren Slemmen (56)

Vaskeriansattpå Fagerborg sykehjem

844,5 (17,97 km i uka)

Eva Iren Slemmen (56)

844,5 Km per år

Matchaporn «Noi»Kanereuw (29)

Konsulent i Nav

1186 (25,2 km i uka)

Matchaporn «Noi»

Km per år

Glenn Larsen (44)

Spesialarbeiderpå Østre Gravlund

1065(22,7 km i uka) 1065Km per år

• Deltakerne gikk med en skritteller på seg i fem arbeidsdager – kun i arbeidstida. Avstanden de gikk i løpet av én uke, er ganget med 47 (arbeidsuker pr år) for å fi nne ut hvor langt de går i løpet av ett år.

• På kartet har vi plassert dem på E20 nedover Europa. Vi har brukt NAFs ruteplanlegger for å fi nne ut hvor i Europa den enkelte havnet.

• De seks personene kommer fra tilfeldig utvalgte yrker.

fag166fels11-15_ny.indd 12 09.06.16 09.16

Fagbladet 6/2016 < 13Fagbladet 6/2016 < 13

Ole Gabriel Karlsen (26)

Barnehagemeansatti Sophies barnehage

1894(40,3 km i uka)

Km per år

Ole Gabriel Karlsen (26)

Ole Martin Hernes (53)

Portørpå Ullevål sykehus

3767(80 km i uka)

Km per år

(53)Anya Hansen (44)

Helsefagarbeiderved Lilleborg helsehus

1351(29 km i uka)

Km per år

<

AKTIV PÅ JOBB

fag166fels11-15_ny.indd 13 09.06.16 09.16


– Hadde jeg tatt fri fra jobben og gått nedover Europa, hadde jeg fått sett mye, humrer Ole Martin Hernes (53) når han får høre hvor langt han går i løpet av et arbeidsår.

I løpet av ei arbeidsuke går han godt over 100.000 skritt og tilbakelegger rundt 80 kilometer på harde betonggulv. Det blir blir over 3700 kilometer på et arbeidsår. Hadde han heller gått langs E20 nedover kontinentet, hadde han endt opp utenfor Istanbul.

– Jobben er trening– Det er veldig gøy å se hvor langt jeg går, men det er kanskje ikke så overraskende; jobben min er jo å gå hele dagen, sier Hernes.

Av de seks Fagbladet plasserte skritteller på, er han den som gikk desidert lengst.

I jobben som portør transporterer Hernes pasienter,

matvogner, inventar og medisinsk utstyr rundt i korrido-rene på Ullevål universitetssykehus.

– Det er ingen tvil om at jobben min er god trening. Hvis for eksempel en pasient får hjertestans, må jeg sprin-ge og hente en maskin. Det kan være snakk om 400–500 meter med løping. Da er jeg god og svett etterpå.

Gode skoPortøren har slitt ut mange skopar i løpet av sine 21 år på sykehuset, men har aldri pådratt seg en skade. Godt fottøy og sunn fornuft er oppskriften.

– Jeg går på betonggulv hele dagen, så det er nødvendig med god støtdemping. Jeg bruker sandaler så jeg skal få litt luft inn. Dessuten er det viktig å unngå tunge løft. Da må vi heller bruke teknikkene vi har lært. Vi skal for-fl ytte, ikke løfte, sier Hernes.

Ole Martin Hernes trenger verken årskort på trenings-studio eller startnummer i Birken.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: WERNER JUVIK

Gikk Oslo–Istanbul

• Hjertesykdom• Høyt blodtrykk• Overvekt• Type 2-diabetes

• Tykktarmskreft• Brystkreft• Livmorkreft• Depresjon

• Voksne bør være fysisk aktive med minimum 150 minutter moderat intensitet per uke, eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke. Anbefalingen

kan også oppfylles med en kombinasjon av moderat og høy intensitet.

• Aktiviteten kan deles opp i bolker på minst ti minutters varighet.

HELSEDIREKTORATETS TIPS DETTE KAN DU FOREBYGGE MED FYSISK AKTIVITET:

AKTIV PÅ JOBB

fag166fels11-15_ny.indd 14 09.06.16 09.16


Denne uka har jeg malt, sittet på kontoret, jobbet ute og vært sjåfør. Det er veldig varierte dager.

Jeg er bevisst på å ta trappene i stedet for heisen, og jeg går så mye jeg kan. Det er lange ganger, så det blir en del gåing.

Jeg lurer på hvor mye jeg hadde veid hvis jeg ikke hadde denne jobben, jeg som er så glad i mat. Jeg kunne ikke hatt en stillesittende jobb.

På fine sommerdager er vi ofte på tur med barna. Da blir det mange skritt.

Vi har dager her hvor vi bare står. Da blir jeg veldig sliten i beina. Når jeg går mer, blir dagen mye bedre.

Eva Iren Slemmen, vaskeriansatt

Ole Gabriel Karlsen, barnehageansatt

Anya Hansen, helsefagarbeider

Matchaporn «Noi» Kanereuw, Nav-konsulent

Glenn Larsen, spesialarbeider kirkegård

fag166fels11-15_ny.indd 15 09.06.16 09.17


fag166fels16-19.indd 16 09.06.16 09.24


T irsdag formiddag står hun klar på togper-rongen for å vise vei til Hammeren barne-hage der hun jobber som kjøkkenassistent. Med raske skritt leder hun an gjennom Moi sentrum, over veier og broer mens vi snakker. Stokken svinger hun fram og til-

bake foran seg, noen centimeter over bakken.– I dag har jeg laget fiskekaker og potetmos til barna.

Her tar vi til høyre, sier Elsa, mens hun uanfektet fort-setter samtalen.

– Hvordan vet du hvor du er?– Jeg har pugget, og teller skritt. Underveis hører jeg

gjenlyd av bygninger vi passerer, som jeg også bruker til å navigere. En del av hjernen henter ut informasjonen parallelt med at jeg snakker, så jeg ikke tenker på det hele tida. Blinde utvikler ofte en varhet for lyder og stemninger. Her tar vi til venstre over broen og da ser du barnehagen, der borte til venstre.

– Verdens beste arbeidsplass med verdens beste kol-legaer, sier hun og åpner porten.

Å miste et barnElsa har hatt problemer med synet fra hun var ung. Hun tok kjole-draktlinja, radioteknikk og husmorskole. Hun giftet seg ung, fikk tre barn og hun klarte seg godt.

Inntil hennes to og et halvt år gamle datter dør av

hjerneblødning. Da raste naturlig nok verden sammen for Elsa.

– Å miste synet er ingenting mot sorgen over å miste et barn.

Sorgprosessen var lang og vond. Prosessen med å komme videre og ta fatt i livet, fikk hun nytte av da hun senere måtte håndtere å bli helt blind.

Å leve uten synDa var hun skilt og flyttet til Lyngdal og jobbet i nær-radioen som programleder og tekniker. Med hjelp av data med punktskrift og syntetisk talemaskin, trosset hun svaksyntheten. Hun intervjuet og lagde program, med danseband som spesialområde. Hun elsket å være livlig speaker på det årlige dyrskuet i september. Hun traff sin nåværende ektemann.

En kraftig revmatisk betennelse i begynnelsen av 30-årene førte til at Elsas syn og hørsel ble dårligere.

Hun kunne fortsatt se, men synet ble stadig dårli-gere, og etter et uhell med Plumbo ble den siste resten etset bort.

– Det var bare et spørsmål om tid. Jeg hadde uansett blitt blind, forklarer Elsa rolig.

Rikshospitalet ba henne kontakte Blindeforbundet for å få hjelp til å leve uten syn.

– Blindeforbundet fungerer fantastisk. Jeg fikk en

Kjøkkenassistent Elsa Bergsaker Fåland (58) klukker i telefonen når jeg avrunder med «Vi sees». – Ja. Selv om jeg vanligvis sier «Vi snakkes», svarer hun kvikt. Elsa ble blind som 34-åring.Tekst og foto: TITTI BRUN

lenge helsa holder– Jeg jobber så

RYDDIG: Kollegaer drømmer om at Elsa organiserer kjøkkenet hjemme hos dem.

<

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

fag166fels16-19.indd 17 09.06.16 09.24


sosial besøkskontakt. Det er viktig ikke å stenge seg inne. Jeg begynte med å gå til postkassa. Lærte å pugge og telle, og andre metoder for å klare dagliglivets gjøremål.

– I begynnelsen så jeg ut som et verdenskart: grønn, gul og blå. Men jeg ga meg ikke. Far sa alltid: Husk at du får til det

du vil – hvis du vil – med kreativitet og tålmodighet.

SmørbrødlisteSå fikk ektemannen ny jobb på Moi i Rogaland. Elsa satte i gang på nytt med å telle skritt inn i ny bolig, nytt lokalmiljø og lære seg hvor matvarene sto i nærbutikkene.

– Vi ble tatt veldig godt imot av naboer, damelag og syforeninger på Moi. Kanskje blinde sliter mer med å bli kjent i byer, undrer hun.

Alt var fint. Bortsett fra at Elsa ble gal av ikke å ha en jobb. Gjennom Nav fikk hun dra til attføringsbedriften AKS (Ar-beidskompetanse og service AS) i Egersund for å trene på å kunne jobbe effektivt på et kjøkken.

Gammel PC og en ostehøvelDa hun kom for å søke arbeidspraksis i barnehagen, hadde hun med en overbevisende lang smørbrødliste over alt hun kan lage og ordne.

Lyden av barn treffer oss idet vi kommer inn i barnehagen. Elsa setter fra seg stokken, og går raskt fra garderoben og inn i det store allrommet der kjøkkenet ligger. Hun går rundt kjøkkenøya og beveger seg mellom de forskjellige renhets-sonene, kjøleskapet og matskap, uten å skumpe borti noe sted.

Hit kom Elsa veldig nervøs til første møte med styrer i juni 2009. Hundre prosent ufør, likevel ville hun jobbe. Hun fikk prøve seg et halvt år. Hun fungerte så utmerket at hun fikk ett års engasjement. Nå er hun fast ansatt i 40 prosent stilling.

– Alle sier at uføre må skaffe seg jobb, men det er ikke enkelt. Uføre havner bak alle arbeidsledige. Derfor er ledig-heten blant mennesker med en funksjonshemning – og som ønsker å jobbe – mye høyere enn blant funksjonsfriske. Jeg har vært heldig.

– Jeg vil jobbe så lenge helsa holder.Mange arbeidgivere tror det er dyrt å ansette en person

som trenger ekstra tilrettelegging og hjelpemidler. Den myten vil Elsa gjerne ta livet av.

– Bedriften får støtte fra Nav. Dessuten trenger jeg bare den åtte år gamle datamaskinen med talefunksjon for å holde oversikt over forbruk og bestilling av mat. Pluss en ostehøvel med spesialhåndtak på grunn av leddgikta, sier en strålende fornøyd Elsa Bergsaker Fåland.

TELLER SKRITT: Elsa beveger seg effektivt mellom kjøleskap, matskap og vaskesoner.

HJELPEMIDDEL: Elsa trenger en datamaskin med høyttaler for å holde oversikt over forbruk og bestille varer.

«Uføre havner bak alle arbeidsledige i køen.»

Elsa Bergsaker Fåland

fag166fels16-19.indd 18 09.06.16 09.24


Effektiv kjøkkendrift På usynlig vis stryker hun fingeren langs veggen, beregner helt korrekt og treffer døråpninger, skap og boder med pre-sisjon. Når hun er i aksjon, er det umulig å forstå at hun er blind. Hun vet akkurat hvor alt står. Laktosefri melk, glu-tenfri mel, makrell i tomat og leverpostei har sin plass. Hun er selv allergisk og vet hvor viktig det er med riktig mat.

– Kjøkkenet ble bygget nytt i fjor. Plassering av maskiner, kjøleskap, gryter, mat og kopper og kar er nøye planlagt ut fra hva som er praktisk. Alle her syns det er mye bedre enn før, sier Elsa.

Kanskje ikke så rart når hun har vært med på å bestemme det meste.

– Jeg er litt kontrollfreak, men både systemene og at det skal være rent, er en del av smittevernet, påpeker hun.

– Vi drømmer alle om at Elsa kommer og organiserer kjøkkenet vårt hjemme, påstår en kollega i forbifarten.

IA-bedrift– Alle skulle hatt ei Elsa på kjøkkenet. Hun er imøtekom-mende, blid, en vitamininnsprøytning, bekrefter assiste-rende styrer Linda Gursli.

Men første gang de møtes var også Linda veldig spent.– Det var første gang jeg som leder skulle møte og prøve

ut en blind ansatt. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle si ting. Men jeg måtte tørre – å være en IA-bedrift forplikter. Vi har plikt til å gi folk en sjanse, både som ledere og kol-legaer, sier hun før hun legger til at da det ble spørsmål om fast ansettelse, var avgjørelsen lett.

Duften av høstElsas arbeidsdag er langt på overtid når hun følger meg ut av barnehagen. Flere ganger i løpet av dagen har hun sagt at jeg ikke trenger å si så mye om de vonde opplevelsene hun har hatt. Hun vil vise at funksjonshemmede både kan og vil jobbe, og at det er viktig både sosialt og mentalt å få jobb, spesielt for de unge. – Blir du ikke forbanna på egne vegne noen gang?

– Nei, aldri. Jeg har det godt. Jeg har lært å snu det nega-tive til noe positivt.– Kan du gi meg ett eksempel på hvordan det er mulig?

Hun tenker seg litt om.– Om høsten savner jeg å se fargene når mannen min og

jeg går tur. Da snur jeg tankene og sier til meg selv; Elsa, nå kjenner du luktene som du aldri evnet å gjøre før. Før hun ser på meg og rekker fram hånda.

– Du må ha god reise, du finner vel veien, sier hun med et smil.

IA-AVTALENIntensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått mellom myndig-hetene og partene i arbeidslivet første gang i 2001, sist fornyet fra 2014 til og med 2018.

Avtalen består av en sentral og en lokal del. Den sentrale delen har tre mål: • å redusere sykefraværet• øke andelen med

redusert arbeidsevne i arbeidslivet

• å øke yrkesaktivitet for eldre arbeidstakere. Den lokale delen – sam-

arbeidsavtalen – inngås mellom virksomhet og Navs arbeidslivssenter. En IA-bedrift får ekstra ressurser fra Nav til ulike tiltak.

KNIP=KLEM: – Jeg hører på skrittene om en kollega trenger en klem, sier Elsa.

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

fag166fels16-19.indd 19 09.06.16 09.24


Det blåste en mild bris fra sør over et Oslo i åtte varme grader 10. desember i fjor, men inne på Facebook syntes reklamekjen-dis Ingebrigt Steen Jensen det var iskaldt. Derfor satte han seg ned og skrev dette:

«Et enkelt, anti-rasistisk, anti-fremmed-frykt og anti-hat-prosjekt på Facebook: Fra og med i morges kommenterer jeg enhver fremmedfiendtlig, hatefull og fordomsfull kommentar jeg finner på Facebook og opp-fordrer alle til å gjøre det samme.»

Han visste det ville komme personangrep når han avslører seg som en innvandringsop-timist, men blir generelt bare deppa når fot-ballaget hans Stabæk taper en kamp. Han var også overbevist om at dette kommen-tarprosjektet ville fungere, som det meste annet han har hatt ambisjoner om å gjen-nomføre. Hadde han ikke samme vinter klart å stanse salg av selve fedrelandet gjen-nom Facebookaksjonen «Nei til salg av Norge»? Nå skulle han bruke sitt yndlings-våpen, ordet, nok en gang.

«La oss spa dritten tilbake der den hører hjemme, nemlig på ondskapstyrannenes private toaletter,» skrev han freidig før jul.

– I fjor høst skjedde det plutselig mye på en gang: flyktningsituasjonen ble påstått å være ute av kontroll, mange ble urolige, og så ble alt dette forsterket av terrorangrepet i Paris, som igjen ble forsterket av nyttårsfei-ringer med tafsing på kvinner i Tyskland og Sverige, for ikke å glemme Hege Storhaugs

bok og Sylvi Listhaugs inntreden som inklu-deringsminister, forteller Steen Jensen.

Vi sitter bokstavelig talt inne i et glass-hus, i et møterom i reklamebyrået Alle Gutta på Skøyen, der han jobber. Men det er ingenting som skingrer, enda.

Steen Jensen er overrasket over flere av de svært aktive innvandringskritiske debattan-tene på Facebook.

– Noen intellektuelle, som på sett og vis hadde tilhørt venstresiden, byttet side og så lyset. Og det lyset handlet om å se bare nega-tive ting med islam og innvandring, og om å spre en haug med nyheter og rykter. Det mest politisk korrekte du kan være i Norge i dag, er en frafallen liberaler, sier Steen Jen-sen, og nevner blant andre Kjetil Rolness som en av disse han forsøker å ta til mot-mæle overfor.

– Dette er folk som leter med lykter i ny-hetsbildet etter tegn på at NÅ er jihadismen kommet, nå er snart velferdsstaten en saga blott, nå går lokalsamfunn i oppløsning og nå begynner det å bli farlig her i verden. Denne dommedagsprofetien kan ikke stå ui-motsagt sånn at alle tror alle andre er enige, sier Steen Jensen.

I en hel generasjon har han vært en won-derboy i norsk reklamebransje. Han fikk kollegaer til å skvette fordi han snakket om «verdier» på 80-tallet. Nå tar han eget motto

PortrettetTekst: LINN STALSBERG Foto: WERNER JUVIK

Reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen står bak en kampanje for gode nyheter om nye nordmenn på Facebook. – Å skrive positivt om flyktninger er det mest politisk ukorrekte man kan drive med for tida, sier han.

FacebookaksjonistenIngebrigt Steen Jensen

Alder: 61 årStilling: Reklameguru

og foredragsholderAktuell: Har startet Facebookaksjon

mot innvandringshets og rasisme. Gir ut bok til høsten.

fag166fels20-22.indd 20 09.06.16 09.13


fag166fels20-22.indd 21 09.06.16 09.13


rundt reklame – «å fortelle sannheten på en god måte» – ut i sosiale medier. Samtidig kan han leve ut sin indre Ap-mann og liden-skap for politikk. For Steen Jensen tar det som skjer på Facebook på alvor, og mener det setter mer dagsorden enn aviser og TV-debatter.

Steen Jensens motmæle består i stor grad av å dele historier fra hele landet, om flykt-ninger som lærer språk i ekspressfart, som syr bunader, som danner fotballag, som blir nye venner og kjære kollegaer.

– For dette er også Norge! Så får de andre holde på å mase om «svenske tilstander» til de dauer.

Det skulle liksom handle om ord, livet hans. Faren Brikt Jensen var NRK-kjendis med programmet Bokstavelig talt – lektor, forfatter, professor og forlagsmann. Moren var barneskolelærer og barnehageforkjem-per. Det var fra henne han arvet energien. Han forteller om en oppvekst i et liberalt og intellektuelt hjem, med høye krav til presta-sjon.

– Dag Solstad, Jon Michelet og Espen Haavardsholm gikk inn og ut hjemme hos oss. Jeg har alltid vært opptatt av politikk. Det er ikke noe motsetning til reklame, det, påstår han.

– Å være en god reklamemann betyr å være opptatt av hva folk mener til enhver tid, å kjenne til kultur, litteratur og sam-funnsliv. Dette er ikke et fag for folk som var morsomme i skolerevyen, sier han.

I dag er han samboer, har to små barn og to voksne barn fra et tidligere ekteskap. Og bor altså på Stabæk i Bærum, der han er sty-reformann for fotballaget med samme navn.

Engasjementet hans får noen til å tenne. Han må tåle kritikk på Facebook. Ofte får han høre at han ikke har noe han skulle ha sagt, der han bor i Bærum, tjener godt og lever av reklame. Hva vet vel han om folks utfordringer i andre deler av landet?

– Det er sant, det og helt legitim kritikk. Jeg tilbringer ikke dagene i et asylmottak, og jeg har heller ikke plassert tre flyktninger i sommerhuset mitt. Men mitt bidrag er å være en annen stemme, å ta til motmæle.

Når han har tilbragt de glade 80- og 90-årene med å være hele reklamebransjens intellektuelle alibi, gullgutt og prisvinner, er det med en viss flauhet og anger Steen Jen-sen innser at det er mulig å tabbe seg ut på Facebook.

– Personangrep fra andre gjør meg ingen-ting. Men når jeg selv har skrevet noe som er

teit, hvis jeg prøver å være sarkastisk eller ironisk eller ønsker å være litt kjekkas og det ikke funger, stiller jeg meg laglig til for hogg. Jeg prøver å bli bedre til ikke å delta i debat-ten på andres premisser, sier han, og innrøm-mer å ha slettet dårlig funderte tekster.

Men når han blir beskyldt for å la seg lede av følelser, smiler han fornøyd og tar det som et kompliment.

– Følelser er det viktigste av alt! Da vi star-tet kampanjen «Nei til salg av Norge» og opplevde en ekstrem oppslutning, var det nettopp på grunn av følelser. Folk tenkte: Dette er vårt, dette har oldemor og oldefar arbeidet for, dette kan dere ikke selge. Alt handler om følelser; fotball, kjærlighet, reklame. Rettferdighet. Det er sterke følelser som ligger bak mye av det folk ser på som verdifullt.

Portrettet

«Jeg har alltid vært opptatt av

politikk. Det er ikke noe

mot setning til reklame, det.»

fag166fels20-22.indd 22 09.06.16 09.13


www.grontfokus.noBUTIKK

fag166fels23.indd 23 09.06.16 09.27


SPØRSMÅL: Jeg er en helsefag-arbeider som jobber i hjemme-sykepleien, og jeg har jobbet 100 prosent siden jeg begynte i 2010. Den fysiske delen av jobben har gitt meg noe slitasje, nemlig i foten. Vi bruker minst to timer på å gå i løpet av en vakt. Jeg klarer fortsatt å gå uten problemer, men jeg er plaget av smerter dagen etter. Jeg tenker på framtida mi i denne bransjen. Om jeg fortsetter å belaste foten på samme måte, frykter jeg å ende opp med et handikap.

Nå lurer jeg på om det fi ns andre karrieremuligheter innenfor helse og ikt som jeg kan studere eller jobbe mot. Jeg er stort sett interessert i utvik-ling av datasystemer, men har ingen formell utdanning for å søke en it-jobb. Jeg har seks års

erfaring/kunnskap som super-bruker i et pasientjournalsys-tem, og er fortsatt engasjert og energisk, men trenger en annen jobb innenfor helsesektoren som er mindre fysisk. A

SVAR: I helseområdet er kompetanse innenfor velferds-teknologi særlig aktuelt nå, men det fi ns også andre IKT-temaer blant utdanningstilbudene, som fagskoletilbudet i administra-

sjon, som også har IKT-elementer i lære-planene.

Høgskoler og universiteter har opptakskrav som gjør at du må være studie-forberedt eller bli tatt opp på bakgrunn av

realkompetanse. Ett eksempel på

videreutdanning er tilbudet om «Helse- og velferdstekno-

logi i samhandling og omsorg» ved Høgskolen i Sørøst-Norge, campus Drammen. Dette er et deltidsstudium som gir 15 studiepoeng og er rettet blant annet mot kommunale tjenester og deres ansatte.

Andre utdanninger leder fram til grader, for eksempel ingeniørstudier innenfor IKT og helse.

Jeg anbefaler et søk på nettstedet utdanning.no for å fi nne utdanningstilbud, eller på fagskolenes hjemmesider.

Kristine Hansen, rådgiver i sektorpolitisk enhet

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

SPØRSMÅL: Jeg har to separate jobber i kommunen, og må kjøre/gå fra den ene til den andre arbeidsplas-sen. Kan jeg beregne dette med i arbeidstida til den ene eller den andre arbeidsplassen? L.J.K.

SVAR: Jeg kjenner ikke til detaljer i ditt tilfelle, men tar utgangspunkt i at det er to separate jobber i kommunen, og at du ikke er på oppdrag for samme avdeling/enhet. Om det ikke eksisterer lokal avtale, vil ikke reisetida mellom disse jobbene kunne kreves medregnet som arbeidstid.

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

SVAR: Hvis du har en annen bolig som du bruker selv, for eksempel en pendlerbolig, er denne også omfattet av LOfavør Kollektiv Hjem. Det samme gjelder hvis du er i en fl yttepro-sess og besitter to boliger. Du vil

da ha forsikring på begge stedene.Et viktig unntak er fritidsbolig.

Den er ikke omfattet av Kollektiv hjem, og du må tegne egen forsikring for innbo og løsøre.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Kristine HansenUtdanningUtdanningsspørsmål, krav og rettigheter.

Arne LøsethTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

/Volumes/neo_mat/cm_page/26/72/42672_.indd

Gjelder forsikringen i to boliger?SPØRSMÅL: Vi har kjøpt en ny leilighet som vi bor delvis i, i tillegg til vår faste bopel. Dekkes vi av LOfavør Kollektiv hjem? M.L.

Omskolering i helsesektoren

Arbeidstid eller ikke?

fag166fels24-25.indd 24 09.06.16 09.26


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg har akkurat fått fast jobb som passiv nattvakt, og i og med at jeg ikke har noe opparbeidet ferie, er jeg ganske avhengig av å ha kontroll på mine avspaserings-timer.

Vaktene er fra klokka 21.30 til 07.30, og vi har betalt for litt over seks av disse timene. Dersom jeg jobber en ekstra nattvakt og setter timene til avspasering, får jeg seks avspaseringstimer til gode, men dersom jeg skal avspasere en nattvakt, må jeg bruke ti avspaseringstimer (omregnet tid).

Jeg har fått beskjed av min leder at det er «systemet» som gjør det slik, og at det ikke kan gjøres noe med. Kan det være mulig? Hvor bør jeg henvende meg Trude

SVAR: Dette høres ikke riktig ut. Du kan henvende deg til tillitsvalgt på arbeidsplassen eller til din fagforening for å få hjelp. Hvis du ikke får lønn for den passive delen av nattvakta, og får lov til å avspasere en slik nattvakt, skal jo dette gå «opp i opp».

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

SPØRSMÅL: Vi har et nytt verneombud som er frikjøpt fra sin faste stilling tre dager annenhver uke og da sitter på foreningskontoret. Få vet egentlig hva vedkommende holder på med, så jeg lurer på hvem verneombudet rapporterer til? Kan ledelsen kreve en gjøremålsliste eller et regnskap over hovedver-neombudets tidsbruk T. L.

SVAR: Strengt tatt rapporte-rer hovedverneombudene bare til dem som har valgt dem, det vil si fagforeninger, klubber eller verneombu-dene.

Samtidig forventer vi at hovedverneombudet rappor-terer til ledelsen/HMS-leder om hendelser og aktiviteter som et nødvendig ledd i det løpende HMS-arbeidet. I utgangspunktet kan hoved-verneombudet bruke den tida som er nødvendig, og det er vedkommendes skjønn som skal ligge til grunn. Dette finner du i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 2-2 og 3-5.

Skal det være fast kontor-tid til hovedverneombudets arbeid, skal det også foreligge en avtale med virksomheten om det. Når det blir en type arbeidsavtale som du beskriver, vil den som regel være basert på enighet mellom forhandlingspartene i virksomheten; fast frikjøpt tid skal reguleres.

Det bør foreligge en oppga-vebeskrivelse som forplikter, selv om det først og fremst går på tillit. Merk også at arbeidsgiver har plikt til å

tilrettelegge hovedverneom-budets arbeidsoppgaver på en slik måte at vedkommen-de faktisk kan utføre vervet sitt uten å komme i arbeids-messig klemme når det gjelder sine opprinnelige arbeidsoppgaver. Med andre ord må det være snakk om en eller annen vikarordning for hovedverneombudet når han eller hun utfører vervets oppgaver.

Jeg skjønner behovet for fast tid, ikke minst for lokal arbeidsleder som skal tilrettelegge både for det ordinære arbeidet og disponere de ansatte på best mulig måte. Det er mange gode argumenter for at

hovedverneombudet har fast tid til planlegging, fordyp-ning og forberedelser til møter, og for at ansatte kan ta kontakt til avtalte tider osv. Hva som er riktig tid, er umulig å si. Det avhenger av kompleksitet i jobben, antall ansatte, omfang av feil og avvik, personlige forhold for hovedverneombudet og liknende.

Et nyvalgt hovedverneom-bud trenger nok også mer tid til å komme i siget med oppgavene sine enn et som har lang erfaring i vervet.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Merkelig avspaseringsregel

«Det bør foreligge en oppgavebeskrivelse som forplikter, selv om det først og fremst går på tillit.»

Hvem rapporterer verneombudet til?

fag166fels24-25.indd 25 09.06.16 09.26


Når du vil læreKompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Fra vårt tilbud:• Arbeidsgivers styringsrett• Barn med tilknytningsvansker• Saksbehandling og forvaltningsrett - 2 dager• Hva saksbehandlere må tåle i møte med brukerne• Konferanser - for helsesekretærer og skolesekretærer• Varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten• Skrivekurs - for deg som er opptatt av klart språk

Dette er kun et lite utvalg

– se mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har værtmedlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst seks månederfor å kunne søke om stipend. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbun-det.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

utd_stipend_2016_2_Fagbladet 29.01.16 11.56 Side 27

fag166fels26.indd 26 09.06.16 09.28

Kontor ogadministrasjon

«Fagforbundet er ein del av den fagrøyrsla som er tufta på verdiar

som ligg til grunn for den velferda vi har.» Side 38

Seksjonsleiar Britt Silseth


� Kommunene tvinges til sammenslåingRegjeringen legger ned skatte-kontorer og Nav-kontorer. Kuttene vil tvinge fram kommune-sammenslåing, mener Gry Lægraid Sørensen i Faggruppe Nav i Fagforbundet. Side 28

Skedsmo satser på senioreneSkedsmo kommune vil gjerne holde på arbeidstakere med viktig kompetanse. Takket være gode seniortiltak er Vera Ø. Rogstad en av dem som fortsatt er i jobb. Side 32

Foto

: Erik

M. S

undt

� Utfordringer med fjernlånI løpet av året skal nasjonalt biblioteksøk etter planen lanseres. Utfordringen er å gjøre det så enkelt og funksjonelt at låne-kundene vil bruke det. Side 30

� Få kurstilbud for kontoransatteFOKUS: Under 20 prosent av kommunale virksomheter har organiserte opplæringstiltak for kontoransatte. De er de med høyest utdanning fra før som deltar mest på kurs og annen videreopplæring, viser en Fafo-rapport. Side 36

fag166kons27.indd 27 07.06.16 13.08


KONTOR OG ADMINISTRASJON

Nav-ansatte frykter dårligere tjenester

Ordførere får ikke sykepenger

Lettere tilgang på kirkebøker og tinglysninger

Statsråden vil ikke tallfeste hvor mange Nav-kontorer som skal bort, men slår fast at ingen ansatte kommer til å miste jobben. I dag er det cirka 450 kontorer, og 153 av dem har tre eller færre ansatte

– I dag er det en statlig bemanningsgaranti på Nav-kontorene. Den garan-tien foreslår vi nå å oppheve, sier Hauglie.

– Mange steder vil færre Nav-kontorer føre til lange avstander for brukerne. I Vestfold og Agder er dette ikke nødvendigvis så ille.

Men mange steder vil brukerne få dårligere tjenester på grunn av reiseveien, sier Lægraid Sørensen, som leder Fag- gruppe Nav i Fagforbundet.

Geografiske hensynHun mistenker at politikere som vil ha færre Nav-konto-rer har lett for å saksbehand-le med utgangspunkt i sin egen hverdag, hvor kommu-nikasjonen er god. Mange steder er kollektivtrafikken dårlig utbygd, og Nav-klien-ten vil slite for å få kontakt med saksbehandleren.

Hun mener derfor forslaget må ta individuelle hensyn knyttet til geografi.

Press om sammenslåingLægraid Sørensen ser ønsket om færre Nav-kontorer i sammenheng med kommu-nereformens ønske om at

kommuner skal slå seg sammen.

– Hvis en kommune får færre og færre tjenester – skattekontoret blir borte, barnevernet blir interkom-munalt og Nav-kontoret flyttes til større kommune-sentra – så blir kommunen en ren bokommune. Tar du tjenestene vekk fra kommu-nen, øker presset på at den skal slå seg sammen med naboen, mener hun.

Et mer robust fagmiljøLægraid Sørensen mener like-vel at forslaget, gjort i god dialog mellom stat og kommune, kan ha sine positive sider.

– Et større Nav-kontor kan skape et mer robust fagmiljø hvor de ansatte får flere saker å diskutere og hvor det blir lettere å bistå hverandre. Tekst: VEGARD VELLE

ØKT PRESS: – Fjerner vi tjenester fra kommunen, øker presset på at den skal slå seg sammen med andre, mener Gry Lægraid Sørensen, leder av Faggruppe Nav i Fagforbundet.

Kommunene har i årevis betalt full lønn til sykmeldte ordførere og krevd refusjon fra Nav. Det blir det slutt på.

Høyesterett har fastslått at ordførere ikke har krav på sykepenger fordi de ikke er å anse som arbeidsta-kere. De skal ved sykdom behandles på samme måte som frilansere og selvstendig næringsdrivende.

De har ikke rett til sykepenger før dag 17, og sykepengene er begrenset til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. De 428 ordførerne får heller ikke feriepenger eller pensjons-opptjening etter kommunale ordninger, ifølge Infotjenester. VV

Nylig gikk Digitalarkivet offisielt over til nye løsninger for skannet ting-lysingsmateriale og skannede kirke- bøker.

Trefflistene for søkene, spesielt for kirkebøkene, er forbedret og gir innsyn i hvilke listetyper ei bok inneholder og hvilke sokn boka dekker.

Tinglysingsmateriale og kirkebøker ligger klare i den nye løsningen. De andre kildetypene, blant annet skiftemateriale, folketellinger og rettergangsmateriale, er foreløpig tilgjengelig i beta-utgaver, men blir klart før sommeren. VV

Arbeidsministeren vil ha færre Nav-kontorer. Tillits-valgt, frykter for de svakeste og knytter forslaget til kommunereformen.

Foto

: Kje

ll In

ge S

ørei

de

Kild

e: D

igita

lark

ivet

fag166kons28-29.indd 28 07.06.16 13.15


Stress og sofasitting er svært skadeligEr du stresset og lite fysisk aktiv, øker risikoen for en tidlig død.

Fysisk aktivitet og god stressmestring er enda sunnere enn det forskning tidligere har vist. En ny studie viser at de som var stresset og lite aktive både da de først ble spurt og ti år senere, hadde en økt sannsynlighet for å dø tidlig, sammenliknet med de som rapporterte om lavt stressnivå og mer fysisk aktivitet, ifølge forskning.no.

– Det er aldri for sent å begynne å trene, selv om du har vært fysisk passiv i mange år, sier Linda Ernstsen, fra NTNUs institutt for syke pleievitenskap.

Du trenger ikke å drive med ekstremsport. For det handler om å gjøre noe i stedet for ingenting.

– Du bør ha som vane å være aktiv i alle fall en halv time hver dag – da reduserer du straks risikoen for å dø tidlig, sier forskeren til forskning.no. VV

Siv Jensen vil legge ned statlige skattekontorerSkatteetatens opp-gaver kan løses bedre enn i dag, mener finansministeren og vil legge ned halvpar-ten av landets skatte-kontorer.

Skatteetaten har, på forespør-sel fra finansministeren, levert et forslag til ny kontorstruktur med færre og større enheter. Dagens 107 kontorer foreslås slått sammen til 53, noe som betyr at 564 ansatte får nytt tjenestested.

I et brev til Skatteetaten gir finansminister Siv Jensen (Frp) tydelig uttrykk for at det er «vesentlig større» stordriftsfor-deler å hente ut i etaten enn man gjør i dag.

– Skattyterne kan få et godt tjenestetilbud selv om antallet skattekontorer blir færre.

– Fjerner seg fra brukerne– Igjen ser vi et forslag fra Finansdepartementet om å fjerne seg fra brukerne, sier Trond Finstad, nestleder i

Fagforbundets seksjonsstyre for kontor og administrasjon.

I denne omgangen blir skatteoppkreverne og kem-nerne holdt utenfor, påpeker han.

Finansministerens ønske om større og færre enheter begrunnes med et generelt behov for å effektivisere offentlig sektor. Siv Jensen viser til økt bruk av elektroniske tjenester og opprettelsen av

Skatteopplysningen, som gjør at kundene kan få et godt tjenestetilbud selv om antall skattekontorer blir færre.

Saksbehandlere flyttesHvis vedtaket blir som foreslått, stenger kontorene for publi-kum 1. juni neste år. Innen siste halvdel av 2019 skal de ansatte ha blitt flyttet til sine nye arbeidsplasser. Tekst: VEGARD VELLE

STORDRIFT: – Skattyterne kan få et godt tjenestetilbud selv om antal-let skattekontorer blir færre, mener finansminister Siv Jensen (Frp).

Gode kollegaer gjør sykefraværet kortereKollegaene spiller en stor og ofte oversett rolle når en langtidssykmeldt medarbeider vender tilbake til jobb.

Et dansk forskningsprosjekt kalt «Fasen etter raskmelding i et arbejdspladsperspektiv» viser at gode kollegaer er like viktige som sjefen når en langtidssykmeldt medarbeider skal tilbake i jobben. Det kan være krevende å komme tilbake i jobb, og da er kollegaers støtte og forståelse viktig.

Derfor bør lederen snakke med kollegaene om hvordan de best kan bidra til at den sykmeldte kommer tilbake, ifølge Personal og Ledelse.

Forskerne fant også ut at kollegaer gir bedre støtte til sykmeldte som de liker godt, og at det gjør det enklere for dem å komme i jobb igjen. Bak forskningsprosjektet står helseorgani-sasjonen Defactum og Institut for Folkesundhed ved Aarhus universitet. VV

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

LEV LENGER: Det er aldri for sent å stresse ned og begynne å trene.

Foto

: Flic

kr

fag166kons28-29.indd 29 07.06.16 13.15


M ed nasjonalt biblioteksøk kan en lånekunde søke i sitt lokale bibliotek og få boka fra et annet hvis den ikke er tilgjengelig der låneren befinner seg.

– Et lån er et lån, og for lånekundene spiller det liten rolle hvor ei bok kommer fra, bare den kommer, sier Jørgen Hov-de. Han er biblioteksjef i Andebu kommune i Vestfold og medlem av Fagforbundets faggruppe for bibliotekansatte.

Hovde håper og tror at nasjonalt biblioteksøk vil bidra til enda bedre service.

Enkel tjenesteDet er ikke noe nytt at en låner kan få tak i bøker som ikke befinner seg på det lokale biblioteket. Det fins fylkesvise samsøk for lånekunder som vil gjøre fjernlån, men i hvil-ken grad denne tjenesten er godt kjent og tilgjengelig, er noe usik-kert.

Nasjonalt biblioteksøk skal lages for lånekunden. Det betyr at det de var avhengig av hjelp fra en bibliotekar for å gjøre, kan de etter hvert klare selv.

Men det innebærer også at tjenesten må være enkel å bruke, og at det ikke må være for komplisert å finne igjen akkurat den spesielle boka du leter etter.

Flere utfordringer– Nettopp i det enkle og tilgjengelige ligger en av de store utfordringene våre, sier avdelingsdirektør Jonny Edvardsen ved Nasjonalbiblioteket, som står bak satsingen på nasjonalt biblioteksøk.

– Vi har hatt et pilotprosjekt i tre fylker i 2014 og 2015, og de viser blant annet at én og samme bok kan gi treff på ulike søk. Vi kan ikke ha det slik at ti treff viser seg å være samme bok, sier han.

Tekst: PER FLAKSTAD

I løpet av året skal nasjonalt biblioteksøk etter planen lanseres. En av dem som gleder seg, er biblioteksjef Jørgen Hovde.


– Dette skyldes blant annet at de ulike bibliotekene har hatt forskjellige måter å registrere bøkene på. Derfor er såkalt deduplisering en av de store utfordringene i et nasjonalt sø-kesystem.

I tillegg er Edvardsen opptatt av at søkesystemet må lage gode søkeveier, med andre ord at det ligger inne i systemet at jo nærmere en bok befinner seg den maskinen det søkes fra, desto høyere blir den prioritert i søket.

– Dette er viktig fordi vi ønsker at bøkene skal ha så kort vei som mulig fram til lånekunden, sier han.

Enten med eller ikke medBiblioteksystemer i Larvik har fått an-budet på den tekniske løsningen. Det-te er det norske firmaet som har lengst erfaring med digitale bibliotektjenester og søkesystemer. Når nasjonalt biblio-teksøk etter planen lanseres i løpet av året, vil det ikke bli mulig for de en-kelte bibliotekene å være med «litt»;

de kan ikke ha egne unntak fra fjernlån som vanskelig kan puttes inn som forutsetninger eller kriterier i det digitale søkesystemet.

– Enten er de med, eller så er de ikke med, sier Jonny Edvardsen, som legger til at det er et mål at flest mulig av folkebibliotekene rundt om i landet blir med. I dag leverer over 300 folke- og fagbibliotek data som vil være grunnlaget for nasjonalt biblioteksøk.

Likt over hele landet– Det er viktig at vi får det samme regimet i hele landet, sier Jørgen Hovde. Han er biblioteksjef for et forholdsvis lite bibliotek, og mener det ikke bør være restriksjoner på hvilke bøker som sendes på fjernlån til andre biblioteker.

– Hos oss har vi ingen sperrer på dette i dag, mens for

«Et lån er et lån, og for lånekundene spiller det liten rolle hvor ei bok kommer fra, bare den kommer.»

Jørgen Hovde, biblioteksjef

NASJONALT BIBLIOTEKSØK

Fjernlån: Spennende og utfordrende

fag166kons30-31.indd 30 07.06.16 13.14


eksempel biblioteket i Tønsberg og Nøtterøy har to måneders sperrefrist for fjernlån på sine nyinnkjøpte bøker. Vi må ha lik praksis, sier biblioteksjef Jørgen Hovde i Andebu.

Kortreiste lånBiblioteksjef Tone Moseid ved biblioteket i Tønsberg og Nøt-terøy forklarer sperrefristen slik:

– Vi er et stort bibliotek som får mange forespørsler om fjernlån. Samtidig har vi et begrenset mediebudsjett, og vi ønsker å prioritere våre egne kunder og vår egen region. Derfor mener vi det er urimelig å sende våre bøker rundt i landet, og at den løsningen vi har landet på er en fornuftig kompromissløsning.

Biblioteket var med på piloten som ble kjørt i 2014 og 2015, og Moseids erfaring er at det er en del som gjenstår før en ferdig løsning kan lanseres nasjonalt. Men hun regner med at det vil bli gjort et godt stykke arbeid fram mot lanse-ringen.

– Jeg mener det må kunne legges inn i et nasjonalt søk at lånene i størst mulig grad skal være kortreiste. Det gir ikke lånerne et bedre tjenestetilbud at bøkene befinner seg i en transportkasse. Og boka kan jo like gjerne hentes fra An-debu som fra Tønsberg, men slik fungerer det ikke i dag.

– Samtidig er nasjonalt biblioteksøk et spennende pro-sjekt som vi selvsagt ønsker å være med på, legger hun til.

Fordel i ei brytningstid– Jeg mener utviklingen kan gi oss en fordel, sier Jørgen Hovde.

Han understreker at bibliotekene er inne i ei brytnings-tid der de skal fylle nye behov og bli en arena for debatt og informasjon og et sted der mennesker møtes. Det tren-ger de plass til, og kanskje kan dette gå ut over den plas-sen de har til å vise fram bøker til utlån.

– Da kan fjernlån og nasjonalt biblioteksøk spille en viktig rolle fordi bøkene fins, selv om de ikke er akkurat hos oss. Vi kan tillate oss å gå litt ned på samlingen for å kunne fylle de nye rollene, sier bilbioteksjefen.

Han mener også at en slik utvikling kan bidra til at enkeltbibliotek kan samarbeide om å spesialisere seg på ulike felt, og på den måten ha en «flytende» bokstamme som vandrer mellom lånekundene uavhengig av hvor de befinner seg.

– Det blir en ny måte å tenke på, en overgang fra «just in case» til «just in time», sier Jørgen Hovde.

ENKLERE: Nasjonalt biblioteksøk skal gi bedre tilbud til lånekundene.

Illutstrasjonsfoto: colourbox.com

fag166kons30-31.indd 31 07.06.16 13.14


– Seniorene er den mest stabile arbeidskraften vi har. De er ferdig med barn og eventuelle skilsmisser, sier personal-direktør Anne Hellandsjø i Skedsmo kommune.Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

V era Ø. Rogstad kunne gått av da hun fylte 62 år, men det fristet å fortsette. – Jeg er trygg på jobben min og kjente kollegene godt. Da mannen min ble syk, var det godt å være i

et miljø som utstrålte energi, sier hun.Rogstad har jobbet 27 år i Skedsmo kommune. De

siste årene på sentralbordet. Hun har fått innvilget seniortiltak om å jobbe 80 prosent, men får betalt for full stilling.

– På fridagen tar jeg meg av barnebarna som går i barneskolen. Jeg henter dem etter skolen, og når vi ser hverandre, synger de: Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag – det er mormor-dag. Barna gjør lekser, og jeg gir dem middag. Når foreldrene kommer og henter dem, er leksene unnagjort og ungene er mette, forteller Rogstad.

Dempet eldrebølgenI Skedsmo startet seniortiltakene i 2003. En lokal el-drebølge slo inn blant de ansatte og organisasjonen ble tappet for verdifull kompetanse. I tillegg gikk en tredel av arbeidstakerne ut i avtalefestet pensjon (AFP), noe som kostet kommunen mye.

Personalavdelingen tok derfor initiativet til en livs-fasepolitikk, altså en personalpolitikk tilpasset den livsfasen den ansatte befinner seg i. Kommunen gjennomførte samtaler med en rekke arbeidstakere som nærmet seg pensjonsalder og spurte dem hva som skulle til for at de ville stå i jobben lenger. Ut fra disse samtalene utformet kommunen seniortiltakene sine.

Lønnsom seniorpolitikkDet kan være svært lønnsomt å ha en god seniorpo-litikk. Erfaringer fra andre kommuner, for eksempel Haugesund og Sørum, viser at de får rundt 200.000 kroner i årlige utgifter for hver arbeidstaker som går av med AFP. I tillegg koster det å ansette og lære opp nye.

– Erfaringene folk har opparbeidet seg gjennom ar-beidslivet er ofte umulige å kjøpe på noe arbeidsmar-ked. Spesialiserte arbeidstakere som både kjenner jobben og organisasjonen sin, kan det ta flere år å lære opp. Derfor gjel-der det å holde på arbeidstakere som sitter på viktig kompetanse, mener organisasjons- og perso-naldirektør Anne Hellandsjø.

– Da flere fikk tilrettelagt seni-ortiltak, gikk sykefraværet kraf-tig ned, forteller Hellandsjø.

På tre år ble andelen AFP-pensjonister halvert.

– Det er som regel flere forklaringer på at folk velger å fortsette å jobbe. Men generelt gjelder at dersom den ansatte har et dårlig forhold til sin leder, hjelper ingen tiltak. Da orker du ikke gå på jobben, sier Anne Hel-landsjø.

Sender et signal om tillitI tillegg fjernet kommunen unødig byråkrati rundt fritaksordninger og velferdspermisjoner og sendte et <

Anne Hellandsjø, organisasjons- og personaldirektør.

SATT PRIS PÅ: Som senior får Vera Ø. Rogstad jobbe 80 prosent, men får betalt for full stilling.

Uunnværlige

fag166kons32-35.indd 32 07.06.16 13.07


SENIORTILTAK I SKEDSMO• 80 prosent jobb til 100 prosent

lønn. Fridagen kan tas ut ukentlig, samles opp eller tas ut som kortere arbeidsdager.

• Økt lønn: 24.000 ekstra første året etter fylte 62, 36.000 andre året og 48.000 tredje året.

• Justering og tilpasning av arbeidsoppgavene.

• Senioren må ha minst 70 prosent stilling og være AFP-berettiget for å kunne søke om seniortiltak.

fag166kons32-35.indd 33 07.06.16 13.07


signal om tillit til de ansatte. I dag kan de ansatte ta 12 fridager til flytting, begravelse, barnehagetilpasning og annet uten å måtte ta det opp med noen andre enn sin nærmeste leder.

– Folk har ulike behov, og ved å fjerne detaljstyringen får lederen større spillerom til å utøve godt lederskap, mener Hellandsjø.

Tøft å si neiOrdningen om å jobbe 80 prosent til full lønn, er ikke en automatisk rettighet, men en ordning den ansatte må søke om.

– Det kan være krevende å avslå en søknad. Et nei er et signal om at vi ikke ser på arbeidsoppgaven som prio-ritert. De som får ja kan være dyktige renholdere, syke-pleiere, sentralbordansatte eller andre som sitter på viktig kompetanse.

Noen får ja til en annen ordning enn den de har søkt på, for eksempel kortere normalarbeidstid i stedet for høy-

ere lønn. Begrunnelsen kan være at dette er bedre for helsa, sier Jan Olav Haugen, seniorrådgiver i organisasjons- og personalavdelingen og ansvarlig for eldresatsingen.

Flere vil stå lenger i jobbAldri har så mange arbeidstakere sagt at de vil jobbe så lenge som i dag, ifølge en undersøkelse.

I fjor ønsket arbeidstakerne å gå av med pensjon når de fyller 65 år, ifølge Norsk seniorpolitisk baro-meter. I år viser den samme under-søkelsen at arbeidstakere ønsker å være i jobb til de er 66,2 år. For ti år siden var ønsket avgangsalder 62 år.

– Synet på det å jobbe lenge har endret seg fundamen-talt siden 2003, sier Ingrid Finboe Svendsen, direktør for Arbeidstilsynet.

Jan Olav Haugen, seniorrådgiver og ansvarlig for eldre-satsingen.

VERDSATT: De andre ansatte på sentral-bordet i Skedsmo er glad for at senior Vera Ø. Rogstad fortsatt er i jobb.

fag166kons32-35.indd 34 07.06.16 13.07


En kommune kan ikke uten videre oppheve sine senior-tiltak. Har arbeidstakere takket ja, må kommunen stå ved avtalen.

I en dom fra Borgarting lagmannsrett måtte Rygge kommune betale oppreisning til to arbeidstakere som takket ja til 80 prosent jobb for 100 prosent lønn.

I 2005 vedtok Rygge kom-mune en plan for seniorpolitikk for de ansatte. Hensikten var å holde de ansatte lenger i arbeid og å beholde verdifull kompe-tanse. I tillegg var seniortil-takene økonomisk gunstig for kommunen, som slapp dyr nyrekruttering og fikk færre personer å utbetale AFP til.

Grønt lysTiltakene viste seg å fungere godt, og mange ansatte over 62 år valgte å bli i sine stillinger. Men da tiltakene etter hvert viste seg kostbare, ønsket kommunen i 2013 å revidere avtalen. Kommunen ble enig med fagforeningene om å si opp tiltaket om 80 prosent arbeid for 100 prosent lønn, noe som innebar at de som hadde fått innvilget tiltaket, måtte tilbake i 100 prosent stilling.

Det aksepterte ikke to av arbeidstakerne. De gikk derfor til sak mot kommunen, men tapte i Moss tingrett. De anket saken til Borgarting lagmanns-rett som kom fram til motsatt resultat etter dissens.

Tiltak var kontraktfestetLagmannsretten mente at det å oppheve seniortiltakene ikke lå innenfor kommunens styrings-rett over de ansatte. Tiltakene var å anse som en individuell og avtalefestet rettighet. Derfor ble heller ikke fagforeningenes tilslutning til oppsigelsen tillagt noen vekt.

Rygge kommune hadde ikke tatt forbehold om at tiltakene kunne endres, og kommunen hadde dermed ikke rett til ensidig å endre avtalen.

Fikk oppreisning Oppsigelsen av avtalen var derfor å betrakte som ugyldig, og de to arbeidstakerne vant fram: Oppsigelsen av seniortil-taket ble kjent ugyldig, kommu-nen måtte betale saksomkost-ningene, og saksøkerne fikk tilkjent 30.000 kroner hver i oppreisning.

29 prosent sier nå at de kunne tenke seg å jobbe til de er 70 år eller eldre. Så sent som i fjor var det 23 prosent som ønsket dette.

Glad i jobben– Samfunnet er tjent med at seniorer ønsker å fortsette i jobben. Nettopp seniorene gleder seg mest av alle over jobben. Åtte av ti arbeidstakere over 60 gleder seg hver dag. Seniorene er en gave for arbeidsplassen, mener Finboe Svendsen.

Seniorene er også den gruppa som best føler at de mestrer arbeidsoppgavene. Sju av ti svarer dette, ifølge barometeret.

Norske arbeidstakere får også stadig bedre helse. Syssel settingsandelen blant 64-åringer er nå 17 prosent-poeng høyere enn i 2001. 65 prosent av alle nordmenn mellom 55 og 64 år er i jobb. Et høyt tall, også interna-sjonalt, ifølge Finboe Svendsen.

Stor knapphet på arbeidereI dag er cirka 220.000 nordmenn 80 år eller eldre. I 2030 vil tallet være 455.000. Framskrivninger viser at Norge vil ha stor mangel på arbeidskraft 15–20 år fram i tid, anslagsvis 212.000 årsverk i 2030.

– Vi vil få proble-mer med statsfinans-ene på grunn av øk-ningen i antallet pleietrengende og personer i sykehjem. At stadig flere ønsker å jobbe lengre, er derfor gledelig, mener sjeføkonom Terje Strøm i Ny Analyse AS.

Stor arbeidskraftsreserveHvis alle personer mellom 62 og 67 år jobber ett år lenger, vil det tilføre arbeidslivet 58.000 ekstra årsverk. Hvis an-tallet personer i alderen 67–74 år som fortsatte i arbeid økte fra dagens en femdel til opp mot halvparten, ville det tilføre arbeidslivet 85.000 ekstra årsverk.

– Seniorarbeidskraften kan gi et kjempestort bidrag til mangelen på arbeidskraft rundt 2025–2030, sier Strøm.

Paradoksalt er eldre arbeidstakere de minst populære, og andelen som vil ansette disse har falt fra 63 prosent til 53 prosent i løpet av de siste to årene, ifølge undersøkel-sen.

«Seniorarbeidskraften kan gi et kjempestort bidrag til mangelen på arbeidskraft rundt 2025-2030.»

Terje Strøm

FJERNET SENIORTILTAKET OG TAPTE I RETTEN

fag166kons32-35.indd 35 07.06.16 13.07


Jobben – en viktig arena for læring

FOKUS

Når stadig fl ere kontoransatte har bachelor eller master, er det avgjørende at også de med mindre formell utdanning får anledning til å oppgradere sine kunnskaper. Mange lærer mest og best på jobb.

Det er velkjent i forskning på voksnes læring at de som har mest utdanning fra før, deltar mest i læring. Dette skyldes både hva som tilbys av etter- og videreutdanning, tilrettelegging på arbeidsplassen, behov for kompetanseutvikling og interesse for læringsdeltakelse. I kommunene satses det også mest på videreutdanning for dem som har høyere utdanning fra før. Men hvilke muligheter fi ns for dem som har lite formell utdanning?

Kontoransatte i kommunene er spredd på ulike arbeidsområder. Mens en kontoransatt tidligere hadde kort formell utdanning og hadde mye av sin arbeidsdag knyttet til tradisjonelle sekretærfunksjoner, er det i dag vanligere at de har lengre formell utdanning og i mange tilfeller mer komplekse arbeidsopp-gaver. Bredden i oppgaver har betydning for behovene for læring, og i teknisk sektor er behovene for kompetanseutvikling større enn på et servicetorg.

For mange ligger et av de mest åpenbare behovene for læring i den digitale utviklingen. Mange steder stiller økt digitalisering og nye verktøy stadig store krav til den enkelte ansattes evne og vilje til å kvalifi sere seg.

Halvparten av sektorlederne i kommunene ønsker å rekruttere ansatte med høyskoleutdanning. Om mulighetene for deltakelse i høyere utdanning for kontoransatte, vet vi at over 80 prosent av kommu-nene gir permisjon med lønn for å delta i høyere utdanning, og at halvparten av kommunene dekker utgifter eller gir stipend til høyere utdanning. Derimot har bare én avti kommuner organiserte tilbud om formell oppkvalifi sering av sine kontoransatte.

Å kombinere formell utdanning og arbeid er ofte krevende, særlig for godt voksne som har lite utdanning fra før. Mange er langt mer interessert i kortere kurs enn i formell utdanning. Selv mener

ledere at mange oppgaver ikke krever høyskoleutdanning. I dette ligger også en frykt om at arbeids-delingen internt kan bli slik at de høyskoleutdannede bare gjør de mest interessante oppgavene.

For å motvirke en slik todeling, er

det avgjørende at de med lite formell utdanning også får mulighet til å oppgradere kunnskapen sin på sine arbeidsområder, det være seg arkiv, byggesaker, økonomi, lønn, regn-skap og saksbehandling, så vel som IKT-verktøy.

De gode casene tilrettelegger for kursdeltakelse for alle ansatte, og gir lønnsøkning dersom arbeidsopp-gavene endres. Likevel er det slik at de med lite formell utdanning er de som deltar minst i læringstiltak.

Om behov for deltakelse på kurs generelt i kommunene, vet vi at under 20 prosent av kommunale virksomheter har organiserte opplæringstiltak for kontoransatte, og at fellestiltak for alle ansatte er

mest vanlig, særlig opplæring i IKT-program-mer.

Tidspress i jobben, deltidsarbeid og liten kunnskap om mulige tiltak er de viktigste

forklar ingene på at kontoransatte ikke deltar i læringstiltak. Noen kom muner har i tillegg dårlig økonomi, og da blir det lite fokus på fagut vikling. Her kan tillitsvalgte bidra med informasjon og selv gå i bresjen for økt deltak else.

Teksten er basert på Fafo-rapporten «Vilkår for læring i kommunene» av Tove Mogstad Aspøy (bildet), Heidi Nicolaisen og Torgeir Nyen (2013).

«En form for læring som ofte blir glemt, er den som skjer i det daglige arbeidet.»

fag166kons36-37.indd 36 07.06.16 13.07


Det snakkes ofte om at kravene til kompetanseutvikling og læringsdeltakelse øker, og at alle arbeidstakere kontinuerlig må oppgradere kunnskapen sin dersom de skal henge med i utviklingen. Når vi snakker om kompetanseutvikling, har vi en tendens til å snakke i generelle vendinger. Det kan virke som om læringsdeltakelse alltid er et gode «i seg selv», og at det er en ulempe ikke å delta på kurs. Men vi må også spørre: Hva er det de voksne, og i dette tilfellet, ansatte i kontor og adminis-trasjon, helt konkret bør lære? Vil det som læres føre til at arbeidsoppgavene utføres på en bedre måte, eller kanskje til og med føre til endring i arbeidsoppgaver?

For den voksne lærende er det helt avgjørende at han eller hun ser målet med læringen. For å få opp den mer organiserte læringsdeltakelsen hos de med lite formell utdanning, er dermed utbyttet av læringen viktig.

Mange kursdager betyr lite hvis det de lærer er vanskelig å ta i bruk i arbeids-hverdagen, eller ikke gir noen endring i arbeidsoppgaver eller hvordan de utfører arbeidet. Arbeidet til mange kontoransatte endrer seg.

At læringen resulterer i nye arbeidsopp-gaver, vil trolig være spesielt viktig fram-over. Slik kan de med kort formell utdan-ning henge med på endringer som kommer,

i stedet for at nye oppgaver utføres av andre med høyere utdanning.

Til sist: Det er et viktig poeng at det ofte fins få relevante læringstilbud, heller ikke meningsfulle enkeltkurs – og dette gjelder særlig for dem som jobber mindre spesiali-sert. En form for læring som ofte blir glemt, er den som skjer i det daglige arbeidet.

Mange, både ansatte og ledere, mener at dette er en av de viktigste måtene å lære på, særlig for dem med kort formell utdanning. For at slik «uformell læring» skal fungere godt, må leder aktivt legge til rette for at kolleger skal kunne lære av hverandre, noe under halvparten av kommunene gjør.

colo

urbo

x.co

m

fag166kons36-37.indd 37 07.06.16 13.07

Britt Silseth

SEKSJONSLEIAR

Det skjer mykje i korridorane på Stortinget fram mot sommar-ferien. Regjeringa legg fram saker som betyr mykje for kvar-dagen vår og for arbeidslivet vårt.

Det er harde frontar mellom dei ulike partileiarane når dei debatterer. Det er ikkje alltid lett å sjå kva innverknad dei ulike standpunkta kan få for våre liv. Men vi veit at når rekneskapen skal gjerast opp, så betalar nokon prisen for dei vala som vert gjort.

Vi veit at arbeidsløysa stig, vi veit at regjeringa gjev skattelette til dei som har mest, vi har vore vitne til ein streik der hotell- og restauranttilsette kjempa for å få ei løn å leve av, og vi veit at streiken ga dei det. Fagforbundet og andre LO-forbund sto

skulder ved skulder med fagforeiningska-meratane i Fellesfor-bundet.

I Fagforbundet har vi eit faglegpolitisk

standpunkt der vi samarbeider med dei politiske partia som støtter oss og våre medlemmer. Det gjer vi fordi politisk samarbeid gjer oss til ein sterk samfunnsaktør. Dei to sakene som har vore i media no – skatt og Nav – er begge politiske saker som vi har arbeidd mykje med. Den sittande regjeringa er ikkje med oss, så vi må setje vår lit til opposisjonen på Stortinget. Og vi vil og arbeide for at det vert ei ny regjering i 2017.

Fagforbundet er ein del av den fagrøyrsla som er tufta på verdiar som ligg til grunn for den velferda vi har. Mange av dei godane vi har, er forhandla fram i tariffoppgjer, andre er lovfesta ved at fagrøyrsla har påverka gjennom politisk samarbeid. Den store og breie mobiliseringa i 2015 til forsvar for arbeidsmiljølova viser at vi er ein del av noko større.

Når vi får ei ny regjering, skal vi bruke denne storleiken og krafta til å slå ring om dei faglege rettane.

Hjelp til å verve unge akademikereFagforbundet må sette tydeligere mål å sette av større ressurser til vervingen av unge, konkluderer en studentrapport.

På oppdrag fra Fagforbundet har fem studenter fra master-graden Organisasjon, ledelse og arbeid ved Universitet i Oslo utarbeidet rapporten «Å dreie ei stor skute».

Uklar strategiStudentene har funnet at selv om viljen er til stede, har ikke Fagforbundet en tydelig og uttalt strategi for å verve studenter og arbeidstakere med høyere utdanning. Planen for å nå vervemålene er for lite konkrete.

– Før verveaksjoner vil det være avgjørende at alle er klar over hvorfor denne gruppen må verves og hvordan det skal gjøres, konkluderer rapporten.

Videre fastslår rapporten at konkurransen med profesjons-forbund er en av de største utfordringene Fagforbundet står overfor når de skal verve i disse gruppen: «Det blir dermed viktig å sette i gang et arbeid med å synliggjøre og profilere Fagforbundet bedre på studiesteder. Det må utarbeides en konkret strategi for verving av studenter, som tydeliggjør hvem, hvor ofte og hvordan man skal være til stede på høyskoler og univer-

siteter. Det må også settes inn mer ressurser til dette formå-let.»

Samhold nødvendigRapportforfatterne mener at det er viktig å skape et bedre samhold og identitetsfølelse blant studentene i Fagforbun-det, ved blant annet å tilby samlinger rettet mot dem. I tillegg foreslår de tilbud om yrkesfaglige kurs til studenter.

Rapporten blant annet følgende anbefalinger:• Revidere strategidokumentet,

med tydelig ansvarsfordeling og konkretisering av mål.

• Større satsing og tilpasset tilbud.

• Forbedre informasjons flyten for å effektivisere driften og motvirke vervevegring.

• Anerkjenne at potensiell motstand bare er én av mange grunner for hvorfor forbundet ikke har flere medlemmer med høyere utdanning. VV

«Fagforbundet er ein del av den fagrøyrsla som er tufta

på verdiar som ligg til grunn for den velferda vi har.»


Kvardagen er styrt av politiske val

Lær om god renholdsledelseFagforbundet arrangerer to dagers kurs 21. og 22. sept. i renholdsledelse i Langesund.

God renholdsledelse betyr å jobbe og lede smartere. Nytt og bedre utstyr og bedre produkter vil modernisere renholdet, men det menneske-lige aspektet er – og vil alltid være – det viktigste i god ledelse.

Arrangørene lover et kurs med masse humor, faglig oppdatering, erfaringsutveks-ling, motivasjon og en kurs- holder som brenner for renhold. Kurset er for renholds-ledere, renholdere som ønsker å bli leder, husøkonomer, vakt- mestere/byggdriftere, drifts-ledere og andre med ansvar for renhold. OT

clou

rbox

.com

fag166kons38.indd 38 07.06.16 13.06

Fagbladet 6/2016 < 39Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfi ler fra smartphone eller nettbrett• FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang• Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD

• USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter• Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning

• Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefi nér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI

DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord

Kun:

199,-Kun:

199,-Kun:

299,-Kun:

899,-

BESTSELGER!

3.699,-Veil.: 4.199,-

Kun:

Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 25.03.15 18.26fag166fels39.indd 39 09.06.16 09.29


Fotoreportasje

Oversatt og tilrettelagt for Fagbladet av PER FLAKSTAD

KNIVSTUKKET: (Russland) Darya Volkova ble angrepet på vei hjem etter en kjøretime. De to siste månedene før angrepet hadde hun fått mange trusler på sosiale medier fordi hun sto fram som lesbisk.Hun ble omringet av en gruppe menn da hun gikk gjennom parken i nærheten av hjemmet, og de slo og sparket henne så hun til slutt mistet bevisstheten. Da stakk noen en kniv i magen på henne.

Hun ble først funnet etter flere timer, og da hadde hun mistet mye blod. På vei til sykehuset stoppet hjertet hennes flere ganger.Men hun overlevde, og hun gikk til politiet for å anmelde angrepet.Der ble hun ledd ut, og fikk beskjed om at hun hadde fått som fortjent.

KJÆRLIGHET

Foto og tekst: ROBIN HAMMOND/Panos/Felix FeaturesFORBUDTI disse dager arrangeres Oslo Pride – en blanding av fest og politikk. Menneskelig verdighet og frihet – uavhengig av seksuell legning – har stått sentralt fra den første festivalen i 1974.

Festen i Oslo står i sterk kontrast til de 76 landene i verden der det fortsatt er forbudt med sex mellom mennesker av samme kjønn.

Noen steder betyr det dødsstraff.Menneskerettsforkjemperen og fotografen Robin Hammond har reist i mange land for å dokumen-tere situasjonen til homofile og deres forbudte kjærlighet. Han står bak organisasjonen Witness Change, som skal vise menneske-rettighetsbrudd mot homofile.

fag166fels40-45.indd 40 09.06.16 09.31


En viftereim brukes av fange-voktere i nigerianske fengsler til å torturere homofile og lesbiske.

KASTET PÅ GATA: (Uganda) Miiro (t.v.) og Imran (oppdiktet navn) ble kastet ut av huset de bodde i fordi de levde sammen.

– Folk gikk løs på døra og kastet stein gjennom vinduet. Vi ble slept ut, mens de pisket og slo oss og skrek at vi var en forbannelse for landsbyen, forteller Miiro.

Begge ble tatt med til politi-stasjonen, der de ble forespeilet en livstidsdom. Etter fire dager ble de imidlertid løslatt etter at menneskerettsadvokater i Uganda hadde engasjert seg.

For Miiro har livet vært vanske-lig lenge. Han syns det er spesielt vondt at moren hans erklærte at hun heller skulle ønske han var død enn i live og homofil.

fag166fels40-45.indd 41 09.06.16 09.31


ANGREPET: (Russland) «O» og «D» var på vei hjem etter en jazz-konsert, og hadde nettopp gått ut av t-banestasjonen da de ble angrepet.

«Helvetes lesper, jeg så dere kysset!» skrek en mann og slo D i ansiktet. Da O forsøkte å beskytte kjæresten sin, ble også hun slått og sparket.

«Ser jeg dere igjen, dreper jeg dere,» sa mannen før han for-svant. En annen mann filmet hele opptrinnet med mobilen sin.

– I dagens Russland er det farlig for oss å gå hånd i hånd, forteller O og D.

– Men hvis målet med disse angrepene er å splitte oss, så har de oppnådd det motsatte. Vår kjærlighet er bare blitt styrket, sier de.

Fotoreportasje

fag166fels40-45.indd 42 09.06.16 09.31


MISTET LILLEBROREN: (Kamerun) Ndongo Alice savner lillebror Eric Lembembe, som ble torturert og drept i 2013. De to vokste opp i et tett fellesskap. Selv om familie-medlemmene stilte spørsmål ved hans seksuelle legning, innrømmet Eric aldri at han var homofil.

Samtidig var han en åpen aktivist og journalist som kjempet for homofiles rettigheter i Kamerun.

Før han ble drept, hadde Eric fortalt søsteren at han hadde fått trusler. Senere er også hun blitt truet, blant annet via en SMS som sa at hun også skal dø sånn som «soperbroren».Hele familien er berørt, og at moren deres har brutt sammen, og kommer aldri til å bli den samme som før.

En flettet elektrisk ledning er et våpen som politiet i Libanon bruker mot mennesker som er mistenkt for å være homofile.

fag166fels40-45.indd 43 09.06.16 09.31


Fotoreportasje

TRAKASSERT AV POLITIET: (Uganda) I 2014 ble «Rihana» (oppdiktet navn) og vennen hans kastet ut av huseieren, og de ble banket voldsomt opp av en lokal gjeng.

Politiet kom til åstedet, men i stedet for å gjøre noe med overfallsmennene, ble i stedet Rihana og vennen hans arrestert for homoseksuell atferd. De satt begge sju måneder i varetekt mens de ventet på at saken deres skulle komme opp for retten.

– Det var et tøft liv å være fengslet. Vi ble banket opp, og beordret til tungt fysisk arbeid, forteller Rihana, som også klager over at de fortsatt blir forfulgt og trakassert av politiet.

fag166fels40-45.indd 44 09.06.16 09.31


REDD HVER KVELD: (Sør-Afrika) Lindeka har overlevd tre brutale angrep i Cape Town. En av gange-ne resulterte angrepet i en knekt fot, en annen gang ble hun forsøkt voldtatt, men klarte å verge seg. Under alle tre overfallene ble hun overøst med homofobe skjellsord.

Hennes beste venninne ble voldtatt og drept fordi hun var lesbisk.

– Jeg er redd hver kveld, og tenker at det kanskje står noen utenfor og bare venter på å ta meg. Jeg stoler ikke på noen menn. De kan virke hyggelige og fredelige, men inni seg er de fulle av ondskap, sier hun.

I land som blant andre Uganda mener mange at det er en passende straff for homofile å bli steinet til døde.

Du kan lese og se flere bilder på whereloveisilligal.com

fag166fels40-45.indd 45 09.06.16 09.31


DETTE HAR DU KRAV PÅ I FERIEN

HVOR MYE FERIE HAR JEG KRAV PÅ?Du har krav på å ta ut ferie 18 virkedager innenfor den såkalte hovedferie-perioden – det vil si mellom 1. juni og 30. september. Du kan også kreve å ta ut de sju resterende feriedagene samlet innenfor ferierieåret. Ferieåret er det samme som kalenderåret.

Du tjener opp feriepengene dine året før. Selv om du ikke har opptjent feriepenger, har du likevel krav på ferie. Dette gjelder imidlertid ikke om du begynte i jobben etter 15. august i ferieåret.

Du har krav på 25 feriedager hvert år. Men har du tariffavtale, for eksempel innenfor KS, får du fem ekstra feriedager. Fyller du 60 år i løpet av ferieåret, får du i tillegg ekstraferie på seks virkedager. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller fl ere dager om gangen.

HVA SKJER HVIS DU BLIR SYK I FERIEN?For å ha rett til ny ferie, er det en forutset-ning at du har vært helt (altså 100 prosent) arbeidsufør/sykmeldt. Arbeidstaker kan ved arbeidsuførhet som oppstår i ferien, kreve alle feriedagene utsatt allerede fra og med første virkedag (lørdag inkludert). Retten til å utsette feriedagene gjelder lov-bestemt ferie etter ferielovens paragraf 5, som er henholdsvis 25 virkedager hvert ferieår, og seks ekstra virkedagers ferie for arbeidstakere over 60 år.

I hovedtariffavtalen for KS paragraf 7.1 heter det: «Arbeidstaker som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært arbeidsufør i minst 1 virkedag, får tilsvarende ferie erstattet.» Ved tariffavtale får du også erstattet de tariffestede dagene ved sykdom.

Et slikt krav må dokumenteres med lege-erklæring, og framsettes så raskt som mulig («uten ugrunnet opphold») etter at arbeidet gjenopptas.

Dersom du blir helt arbeidsufør før ferien, kan du kreve å få utsatt ferien til senere i året. Krav om utsettelse må doku-menteres med legeerklæring og framsettes senest siste arbeidsdag før ferien.

KAN DU SKRU AV TELEFONEN HELE FERIEN? En del opplever press om å være tilgjengelig for arbeidsgiver nær sagt døgnet rundt.

Ferielovens paragraf 1 sier: «Denne lov skal sikre at arbeidstakere årlig får feriefritid og ferie-penger.» Det er lovstridig om arbeidsgiver ikke sørger for at arbeidstaker tar ferie, og kan med-føre erstatningsplikt. Dette betyr også at du skal kunne reise steder hvor arbeidsgiver ikke kan nå deg på telefonen.

VIRKEDAGER Som virkedager regnes

alle dager som ikke er

søndager eller lovbestemte

helge- eller høytidsdager.

Det vil si at lørdag er

virkedag og uka har da

seks virkedager.

Tekst: KNUT A. NYGAARD

mer feriepenger

Tariffavtale gir deglengre ferie og

fag166fels46-47.indd 46 09.06.16 09.32


Foto

: col

ourb

ox.c

om

HVA ER FERIEPENGER?Er du over 60 år gammel og jobber på tariffavtale? Da er du feriepengevinner.

Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av lønn som er utbetalt i opptjeningsåret, altså året før. Som lønn regnes ikke utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji og liknende.

Du har rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 10,2 prosent av feriepengegrunn-laget. Har du tariffavtale, øker dette til 12 prosent. Og er du over 60 år, er satsen 12,5 prosent i ferieloven og 14,3 prosent med tariffavtale.

Utbetaling av feriepengene framstår normalt som skattefritt. Men likevel regnes de inn som en del av inntekten og beskattes på vanlig måte. Det som vanligvis skjer er at du betaler litt mer skatt av de vanlige lønningene resten av året, slik at det rent fysisk ikke trekkes skatt av feriepengene når de blir utbetalt.

KAN DU AVSPASERE I TILKNYTNING TIL FERIEN?Avspasering er en avtale inngått mellom leder og den ansatte, eller en lokal særavtale/perso-nalreglement i virksomheten/kommunen. Dermed må dette sjekkes ut lokalt, eventuelt med lokal tillitsvalgt/fagforening.

Fagbladet har spurt Fagforbundets ferieekspert Herdis Schärer om arbeidstakeres ferie-rettigheter. Her er svarene.

fag166fels46-47.indd 47 09.06.16 09.32


F ørste mars i år varslet Arbeidstilsynet at de ville gjennomføre tilsyn på kommunalteknisk avde-ling etter en anonym varsling om HMS-rutiner og håndtering av avviksmeldinger.

Ni dager senere mottar fagarbeider Martin Svarstad en skriftlig advarsel fra ledelsen på kommunalteknisk avdeling.

Punkt for punkt tilbakeviser hovedtillitsvalgt i Fag-forbundet anklagene, og krever at advarselen strykes.

Tilbakeviser anklageneFagbladet har fulgt denne saken tett over flere måneder, og bedt om innsyn i stillingsutlysninger, ansettelsespapirer, stillingsbeskrivelser og avviksmel-dinger. I tillegg til å ha lest advarselen fra kommunal-teknisk ledelse og kravet om at den skal strykes, sitter Fagbladet på dokumentasjonen, blant annet korrespon-danse med økonomiavdelingen og egen ledelse, som bekrefter Svarstads forklaring. Dette er informasjon som også ledelsen på kommunalteknisk avdeling har tilgang til.

VarslersakGunn Krogstad, leder av Fagforbundet i Rælingen, be-krefter at de krever at advarselen strykes.

– Hva har kommunen svart?– Kommunen avviser å stryke irettesettelsen uten å

begrunne det.– Hva gjør Fagforbundet nå?– Vi har på nytt henvendt oss til ledelsen med doku-

mentasjon. Vi fortsetter å følge opp vårt medlem. Han er fortsatt ansatt i kommunen, og det er viktig å bli renvasket.

Vurderer gjengjeldelsessak – Vil dere ta opp saken som en gjengjeldelsessak?

– Fagforbundet samler dokumentasjon i denne van-skelige saken. Arbeidsgiver har i tråd med Arbeidstil-

synets pålegg leid inn ekstern hjelp for å bistå i den videre pro-sessen.

– Vil undersøkelsene gi svar i forhold til varslersaken?

– Det vet vi ikke. Uansett øn-sker vi undersøkelsen velkom-

men fordi den kanskje avdekker mangel på HMS-ru-tiner og uryddige avviksrutiner. Slik skal vi ikke ha det.

Hindre ukulturKrogstad er opptatt av å komme til bunns i saken.

– Dette må tas tak, så det ikke utvikler seg til å bli en ukultur. Kommunen har informert oss om at de også ønsker å undersøke og finne en tilfredsstillende løsning, sier Krogstad.

– Rutiner skal følges og dersom det viser seg å være mangler, så må de utbedres. Jeg stoler på at kommunens administrasjon ordner opp, sier ordfører i Rælingen, Øyvind Sand. Utover den kommentaren henviser han til administrasjonen.

Fagbladet har gang på gang bedt om utdypende in-tervju og kommentarer fra ledelsen i Rælingen kom-mune. Det er avslått.

Fagforbundet i Rælingen tilbakeviser anklagene mot Martin Svarstad og krever advarselen strøket. Kommunen nekter. Arbeidstilsynet har gitt pålegg.

Gransker varslersak

«Uriktige opplysninger skal ikke henge ved vårt medlem.» Gunn Krogstad i Fagforbundet.

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

fag166fels48-50.indd 48 09.06.16 09.35


ANKLAGE 1: Det er kritikk-verdig at Svarstad har opprettholdt sitt rørlegger-firma etter han ble ansatt.

FAGFORBUNDETS TILSVAR: Flere ansatte i kommunen driver privat virksomhet. De har klarsignal så lenge det ikke går utover den kommunale jobben. Svarstad har aldri påtatt seg jobber i Rælingen, bortsett fra noen få enkelt-oppdrag for kollegaer og ledere på egen avdeling. Fagforbundet mener arbeids-giver forskjellsbehandler ansatte.

ANKLAGE 2: I 2013 fikk Svarstad beskjed om ikke å få levert varer til oppussingen av eget hus på arbeidsplassen.

TILSVAR: Svarstad adlød, og har siden den gang ikke fått varer levert på jobb. Feil å gi en advarsel to år etter at saken er ute av verden, spesielt når han er den eneste som får advarsel, til tross for at kollegaer fortsatt får levert private varer på jobb.

Fagforbundet mener dette er forskjellsbehandling.

ANKLAGE 3: «Leverandør har sendt faktura til Rælingen kommune for materiell du har kjøpt til ditt eget firma. Dette er blitt oppdaget ved en fakturakontroll i kommunen, og viser hvor uheldig en slik rolleblanding er.»

TILSVAR: Svarstad har aldri fakturert kommunen for private innkjøp. Han brukte

DETTE ER ANKLAGENE MOT SVARSTAD

<

SATT PÅ SIDELINJA: Først ble fagarbeider Martin Svarstad satt til å rydde dette ryddige lageret, så til veiskilting. Da ga han opp.

fag166fels48-50.indd 49 09.06.16 09.35


Historien begynte så bra. Hvordan endte en faglig dyktig og engasjert medarbeider i permisjon uten lønn?

Rørleggermester Martin Svarstad har også teknisk fagskole og god kunnskap om lekkasjesøk. Han har vært med på å spare Rælingen kommunes innbyggere for store summer, og fått svært positiv tilbakemelding fra kommuneledelsen for dette.

Manglende sikkerhetsrutinerMen så begynte Martin å etterlyse sikkerhetskurs og bruk av verneutstyr. I et par år prøvde han å varsle ledelsen om HMS-avvik. Han har også kommet med forslag til bedre arbeidsmetoder uten at innspillene er fulgt opp. Han leverte tjenestevei, varslet verneombud og via sin oppsynsmann.

Etter hvert opplevde Martin det stadig vanske-ligere å benytte tjenestevei. Uklare regler og beskjeder, kombinert med tette familiebånd mellom ledere og flere episoder med kontra-beskjeder, gjorde at han ble stadig mer usikker i eget arbeid. Han søkte permisjon uten lønn.

Arbeidstilsynets rapport Parallelt kom Arbeidstilsynet inn i saken og har gitt pålegg om tiltak for å unngå konflikter.

En arbeidsulykke før påske synliggjorde

utfordringer knyttet til kommunikasjon for avviksmeldinger og tilbakemeldinger.

Arbeidstilsynet etterlyser en plan for tiltak for å forebygge konflikter spesielt på fire områder: trygghet i kommunikasjon, familierelasjoner, informasjon og avvikssystemet.

I rapporten påpeker Arbeidstilsynet at et løsarksystem for avvik kan føre til at noe blir borte. De ansatte bør få opplæring og selv registrere avvik på data eller mobil. Det er viktig at det er god takhøyde for å melde avvik både hos kollegaer og ledere. Ledere på alle nivåer bør være bevisst egne holdninger og eventuelle negative reaksjoner hos kollegaer, skriver Arbeidstilsynet.

FamiliebåndLederstrukturen på VA-avdelingen i Rælingen er uklar. Mellomleder har personalansvar, men det er oppsynsmannen som har gjennomført medarbei-dersamtaler.

Kommunalteknisk sjef leder tre avdelinger. Oppsynsmannen på VA er sønnen. Oppsyns-mannen på Vei er svogeren.

Rapporten fra Arbeidstilsynet peker på at tette relasjoner og familie på en arbeidsplass eller til ansatte i lederposisjoner er en utfordring.

Kommunen har frist til 16. juni med å iverksette tiltak, og gi en beskrivelse av hvordan ansattes representant har medvirket.

En trist arbeidshistorie

sin rabatt til å gjøre en kollega-tjeneste. Regningen med tydelig navn, ble sendt til kollegaens postadresse. Svarstad kunne ikke vite at kollegaen i lengre tid brukte Rælingen kommune som adresse.

ANKLAGE 4: Svarstad går ut over sitt ansvarsområde ved å gjøre undersøkelser ved Vestlibekken uten at det er avklart med nærmeste leder. Svarstad anklages «for rollesam-menblanding i forhold til hvem han representerer overfor beboerne i området».

TILSVAR: I stillingsbeskrivelsen står det at han skal rapportere om brudd på arbeidsmiljøloven. Han skal også verne om miljø og HMS i den daglige driften. Han skal jobbe med publikumskon-takt og det ytre miljø.

Første gang ble han bedt av oppsynsmannen om å ta vannprøver ved Vestlibekken, der det var problemer med forurensning og lukt. Senere har han fulgt opp saken, spesielt etter at publikum varslet problemer via kommunens kvalitetslos på nett.

ANKLAGE 5: Svarstad har gått ut over ansvarsområdet ved å spørre bedriftene som analyserer vannprøver og driver kommu-nens renseanlegg om å få en omvisning. Han anklages for å ha spurt bedriftene før han rådførte seg med egen leder.

TILSVAR: Svarstad hadde ansvaret for en nyansatt assistent/lærling. Han ønsket å vise sammenhengen og prosessen og sjekket om det var mulig å komme på en omvis-ning. Deretter spurte han mellomleder skriftlig om tillatelse. Da han ikke fikk klarsignal, droppet han saken.

HODET MOT VEGGEN: Svarstad stortrivdes med arbeidet, men avviksmeldingene ble ikke fulgt opp.

fag166fels48-50.indd 50 09.06.16 09.35


REGNSKOGEN I KAMBODSJA

SKOGENS VOKTEREEt lite nettverk aktivister skal beskytte Kambodsjas unike

regnskoger fra ulovlig hogst. Kampen blir vanskelig når myndighetene spiller på lag med illegale tømmerhoggere.

Tekst og foto: AXEL KRONHOLM

S ok Plok stopper plutselig opp. Han hører traktorlyder, og de kommer nærmere.

Han og de andre aktivistene løper raskt gjennom skogen, hopper over stokker og dukker under tornete

greiner. De rekker fram i tide og lykkes å stoppe en konvoi med tre traktorer som alle er fullastet med tømmer.

Hee, en lav mann på rundt 40, klatrer ned fra den fremste traktoren, tenner en sigarett og ser oppgitt på aktivistene. Sok Plok forklarer at de kommer fra nettverket Prey Lang og at de mistenker at han frakter tømmer som er ulovlig felt.

– Jeg vet, erkjenner Hee umiddelbart. Men det er dette jeg gjør for å overleve. Jeg får 50 dollar for hvert lass. <

Sok Plok krever å få vite hvor tømmeret er på vei, men Hee drar på skuldrene. Det er blant annet etterspørse-len etter luksustømmer fra Kina som truer Kambodsjas regnskoger.

Viktig inntektskildeI mellomtida skrider de andre aktivistene til verket og begynner å inspisere åstedet.

Tømmeret er saget opp og venter på å bli transportert bort. Aktivistene dokumenterer dato, tid, omtrentlig sted og antall trær. Tre stykk, alle nærmere hundre år gamle.

Det er ikke en hvilken som helst tresort det er snakk

KAMBODSJA

RISIKABELT: Aktivistene har ikke-vold som grunnprinsipp, men beskyttes av bevæpna politi For bare noen måneder siden ble to skogvoktere myrdet da de patruljerte etter ulovlige skogshoggere.

fag166fels51-53.indd 51 09.06.16 09.37


om, men Chhe tiel. Trestammen produserer store mengder harpiks som brukes til å gjøre båter vanntette og til å lakke treverk. I skogen Prey Lang, nord i Kambodsja, samler opp mot 80 prosent av familiene regelmessig inn denne harpiksen. For mange er den hovedinntektskilde. Trærne går i arv fra generasjon til generasjon.

Effektive aksjonerSok Plok er en av de mer taleføre i denne patruljen på til sammen 15 aktivister fra Prey Lang Community Network, PLCN. Nettverket ble grunnlagt på begynnelsen av 2000-tallet og har ikke-vold som et bærende prinsipp. De patruljerer skogsområdene regelmessig på jakt etter ulovlig hogst og nye nedhogde skogsområder.

Prey Lang, som betyr «vår skog», er den største gjen-værende regnskogen på den indonesiske halvøya, og en av de største i hele Sørøst-Asia. Her lever mer enn 20 utrydningstruede dyrearter og sju distinkte økosystem. I og rundt skogen bor om lag 200.000 mennesker – de fleste fra den etniske minoritetsgruppen Kuy – som lever av jorda som bønder, jegere eller samlere.

I begynnelsen av april gjennomførte PLCN en større aksjon med totalt 400 aktivister. På fem dager lyktes de å beslaglegge 25 motorsager og 53 kubikkmeter tømmer som var blitt felt ulovlig. Aktivistene noterte også at noen av motorsagene så kjente ut.

– Da vi sjekket serienumrene, så vi at det var de samme sagene som vi hadde konfiskert ved tidligere patruljeringer og som vi hadde overlevert til myndighetene. De må rett og slett ha solgt dem tilbake til skogshuggerne, sier Un Vien, en 43 år gammel aktivist som deltok under patruljeringen.

Korrupte tjenestemennSok Plok forteller at de har sluttet å gi beslaglagte sager til myndighetene, fordi det ikke er mulig å stole på dem.

Korrupsjonen i Kambodsja muliggjør mye av avskogin-gen. I vår uttalte Kambodsjas statsminister, Hun Sen, at de lokale myndighetene måtte ta ansvar for å hindre avsko-ging i sine respektive områder, og kritiserte tjenestemenn som klandrer hverandre når ulovlig hogst er avdekket.

– De lokale myndighetene burde ha en nøkkelrolle i å beskytte skogen, men i stedet avviser de oss og hjelpen vi kommer med. En del myndighetspersoner er til og med selv innblandet i den ulovlige hogsten sier Hoeun Sopheap, lederen for PLCN i Kampong Thom-provinsen.

Han legger til at korrupsjonen blant statsansatte gjør det vanskelig å samarbeide med myndighetene i området.

– Vi ser bevis på det hele tida. Vi ser hvordan personer i uniformer beskytter dem som hugger trær, iblant har de til og med våpen. I deres øyne er vi der for å ødelegge for deres business, og de avskyr oss for det, sier han.

Transparency International ranker landet på 156. plass

DOKUMENTASJON: Smarttelefoner brukes for å doku-mentere at et tre er ulovlig hogget. Bilder og informa-sjon om tid og sted lastes opp i en database.

AVSKOGING I KAMBODSJA• Kambodsja er

rammet av avskoging.

• Siden 1970 har dekket av primær regnskog i landet blitt redusert fra mer enn 70 prosent til rundt 3 prosent i dag.

fag166fels51-53.indd 52 09.06.16 09.37


av 175 land når det gjelder korrupsjon. Megan MacInnes i Global Witness sier det fins veldokumenterte koblinger mel-lom foretak som hogger skog og politikere og det militære.

– I tillegg har du tolltjenestemenn og politi som også er bestukket eller direkte innblandet i handelen, sier hun.

Dansk smarthjelperFlere internasjonale organisasjoner har fått øynene opp for den illegale avskogingen i Prey Lang. Den danske organisa-sjonen Danmission har utviklet en app som skal gjøre akti-vistenes arbeid enklere. Med appen kan de bilder, spille inn lyd og enkelt kategorisere materialet etter hvilken type hogst det er snakk om.

– Først tar jeg et bilde, så sjekker jeg om det ser bra ut, og i så fall sparer jeg det, krysser i ruta for at det handler om ulovlig felte trær, om det er en stubbe eller et helt skogsområde, og så videre. Så lastes all informasjonen opp i databasen så fort jeg får mobildekning igjen, forklarer aktivisten Chheng Sophan.

Mary Luthy har vært med på å utvikle appen. Fra sitt kontor i Phnom Penh kan hun følge rapportene fra Prey Lang.

– Det er selvsagt gøy å se at appen fungerer, men det stikker i hjertet når jeg ser hva som holder på å skje med Prey Lang.

Ernst Jürgensen er ansvarlig for Danmissions arbeid i Kam-bodsja og sier at de lokale aktivistene har tøffe utfordringer.

Han forklarer at det er store økonomiske interesser bak skogsindustrien – interesser som ikke sjelden går opp til sam-

funnets toppsjikt. Han ønsker at de nordiske regjeringene og EU stiller større krav til den kambodsjanske regjeringen om å handle og å opprettholde de skoglovene som faktisk fins.

– Mitt inntrykk er dessverre at EU og de nordiske regjerin-gene legger større vekt på handelsmuligheter enn på å sikre naturressursene i Kambodsja, sier Jürgensen.

Han syns imidlertid det er oppløftende å se hvor mange av Prey Langs innbyggere som går sammen for å bevare skogen.

Vil fortsette kampenTilbake i skogen har aktivistene kommet overens med Hee om at han skal få fortsette. De er for få til å beslaglegge tøm-meret og rekker ikke å brenne det opp. Hee lover å aldri mer hogge skog, og for å bekrefte løftet, blir han bedt om å ta en slurk vann fra en skål før han forsvinner med tømmerlasten.

Som aktivistnettverk uten reell makt er PLCNs verktøy begrenset i slike situasjoner. Deres oppgave er i hovedsak å dokumentere hva som skjer med skogen, spre kunnskap og forsøke å få myndighetene til å agere. Det sistnevnte er ofte vanskeligst fordi mange aktører i skogsindustrien har nære forbindelser til politikere på lokalt og nasjonalt nivå.

Til tross for motstanden tror PLCN-lederen Hoeun Sopheap at de har mulighet til å bidra til å beskytte skogen.

– Vi elsker vår skog. Selv om vi ikke kan stoppe all avsko-gingen, vil vi fortsette å gjøre det vi kan med de midlene vi har, sier han.

REGNSKOGEN I KAMBODSJA

AKTIVIST: Chheng Sophan tar med seg en beslaglagt motor-sag til skogsleiren der aktivistene overnatter.

AVSLØRT: Skogshoggerne ble oppdaget midt i tre - fellingen. De etterlot motor-saga i stammen før de stakk av.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Verdens- magasinet X.

VANLIG SYN: Aktivistene har ikke ressurser til å ta hånd om plankehaugene, og ofte frakter de ulovlige skogshuggerne bort trevirket før myndighetene rekker å gripe inn.

fag166fels51-53.indd 53 09.06.16 09.37

risskov.no 32 82 90 00 Oppgi kode:

Ring hør nærmere • pent hverdager 9- 7.

vi forhandler frem det beste Lave priser for degGjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,- Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

RISSKOV BILFERIE - alltid et godt reisetilbud!

VÅRTILBUDSå billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO


.

..

.

.

. .

.






MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO


★★★★

fag166fels54-55.indd 54 09.06.16 09.39






MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO


.

..

.

.

. .

.






MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO


★★★★

fag166fels54-55.indd 55 09.06.16 09.39


Knallhard kamp om det hvite hus

GJESTESKRIBENT

Bernie Sanders blir ikke USAs neste president. Han kan likevel få stor innfl ytelse hvis han gir sin fulle støtte til Hillary Clinton mot at hun sørger for gjennomslag for deler av hans politikk. Og at de sammen vinner over Donald Trump.

I skrivende stund foreligger ikke resultatene fra demokratenes primærvalg i en håndfull amerikan-ske delstater, inkludert gigantstaten California. Sluttresultatet av nominasjonskampen er likevel klart nok til at det nå kan analyseres. Det er for tidlig å si om Hillary Clinton får oppfylt sitt store mål om å bli USAs første kvinnelige president. Men åtte år etter det uventede nederlaget til Barack Obama i 2008, kan bare en helsemessig kollaps, et attentat eller en kjempeskandale hindre henne fra å oppfylle delmå-let om å bli demokratenes første kvinnelige presidentkandidat.

Storfavoritten Hillary Clinton fi kk en lengre og mer kupert vei frem til nominasjonen enn hun trodde og håpet, men sett i bak-speilet vant hun likevel en rimelig kontrollert seier i nominasjons-løpet. Fem måneder er svært lang tid i politikken, og det gjenstår en tornefull vei frem til presidentvalget 8. november for begge kandidatene.

Kortversjonen er at Hillary Clinton på tross av sine problemer med nominasjonen, trolig har styrket sine sjanser til å vinne presidentvalget, som følge av det republikanske partiets kriseartede nominasjonsprosess og Donald Trumps seier der. Resten av denne artikkelen skal handle om den store sensasjonen på demokratisk side, som også er det mest interessante fra

et venstreside- og fagforeningsper-spektiv: Bernie Sanders.

Bernie Sanders er som alle vet nå en 74 år gammel senator og tidligere borgermester fra den liberale lille delstaten Vermont. Svaret på hvem han er politisk, er helt enkelt at han er – Bernie Sanders. I likhet med det britiske Labours nye partileder Jeremy Corbyn, har Sanders vært en oppsiktsvekkende konsekvent venstreradikal helt siden sine studiedager på 1960-tallet. Han har

gjennom et langt liv på ulike nivåer i politikken plassert seg et sted i grenseland mellom Ap og SV her i Norge – og dermed på ytre venstre fl øy i amerikansk politikk.

Nå i 2016, mot slutten av et langt liv i politikken og etter at USA ble rystet av en fi nanskrise og av en ny høyreradikal mobiliseringsbølge, har han funnet et mye større publikum enn før. Bernie Sanders er en prinsippfast politiker som har blitt en politisk ikon ikke minst for unge

velgere. I årets demokratiske nominasjon har han utfordret både Hillary Clinton og etablerte konven-sjoner i begge de store partiene med sine hovedkrav om vidtgående reguleringer av markedskreftene, økte skatter for de høytlønnede, et sterkere offentlig fellesskap og styrkede rettigheter for arbeidsta-kerne og fagbevegelsen. I handels-politikken er han kritisk til frihan-del, og motstander av TTIP og TISA. I sikkerhetspolitikken står han for en langt mer tilbakeholden bruk av militærmakt enn hva USA har stått for i hele etterkrigstiden. Ikke å forglemme ønsker han en langt mer ambisiøs klima- og miljøpolitikk.

På dette radikale politiske budskapet har han samlet enorme mengder tilhørere på folkemøter, og fi nansiert sin valgkamp gjennom små bidrag fra over åtte millioner velgere. Den erklærte sosialisten Sanders har fått stemmene til over 40 prosent av demokratenes primærvelgere, og mer enn ti millioner velgere. Det er en politisk sensasjon i et land hvor sosialist har vært et skjellsord. Før Bernie Sanders var USAs mest fremgangs-rike sosialistiske presidentkandidat etter 1. verdenskrig Eugene Debs, som under valget i 1920 fi kk tre prosent av stemmene – og satt i fengsel under hele valgkampen.

Hadde Bernie Sanders blitt president og fått gjennomført bare halvparten av de politiske endrin-

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.


«Bernie Sanders kan bli en av de ikke-presidentene fra etter-krigstiden som har fått størst innfl ytelse på politikken i USA.»

fag166fels56-57.indd 56 09.06.16 09.41


gene han ønsker seg, ville det vært en større politisk revolusjon enn den Franklin D. Roosevelt gjennomføre med sin New Deal-politikk på 1930-tallet. Det var, når sant skal sies, fortsatt ganske langt unna. Sanders var aldri riktig nær å vinne nomi-nasjonen. Hadde han vunnet den, ville han fortsatt hatt en lang vei igjen til å vinne presidentvalget. Og hadde han blitt valgt til president, ville svært mange av forslagene hans blitt stoppet i Kongressen. Alderen tatt i betraktning er han neppe noen realistisk presidentkandidat for 2020. Det er ikke utenkelig, men nok usannsynlig at han blir årets visepresidentkandidat for demokra-tene. Det er usikkert om Sanders vil være interessert i å stille som visepresidentkandi-dat for Clinton, og svært sannsynlig at hun vil foretrekke å spørre en kandidat hun ikke har vært i så direkte konfrontasjon med.

Mer sannsynlig – og mer spennende – er det at Bernie Sanders kan bli en av de ikke-presidentene fra etterkrigstiden som har fått størst innflytelse på politikken i USA. Hillary Clinton er nå avhengig av støtte fra Sanders’ tilhengere for å vinne presidentvalget, og vil trolig gi konsesjoner til dem både med valget av visepresident og med sin politiske plattform.

At pragmatikeren Hillary Clinton har beveget seg mot venstre, blant annet i spørsmålene om frihandel og regulering av markedskreftene, har vært synlig allerede under primærvalgene. Det kan åpne for en ny venstresving i amerikansk politikk – for-utsatt at Hillary Clinton og Bernie Sanders kan legge nominasjonskampen bak seg og samarbeide for en seier i presidentvalget. Clinton ga et viktig bidrag til Obamas valgseier i 2008 da hun ga ham full støtte

etter å ha tapt slaget om nominasjonen. Sanders bør gjøre det samme nå – mot at Clinton gir nødvendig politisk gjennomslag og innflytelse til ham og hans tilhengere.

Bernie Sanders blir ikke president, men kan fortsatt bli en parentes eller et tidsskille i USAs politiske historie. Hvor godt han lykkes med å utnytte de nye mulighetene etter en tapt nominasjonsstrid, kan få svært stor betydning. Uansett er han i løpet av en uventet dramatisk politisk vår i 2016 blitt en historisk mann for venstresiden – samt en inspirasjon for unge og/eller radikale på begge sider av Atlanterhavet.

HISTORISK: Hillary Clinton kan bli den første kvinnelige presidenten, og Bernie Sanders har lykkes med å trekke demokratene mot venstre.

Illustrasjon: DonkeyHotey via Flickr (CC BY-SA).

fag166fels56-57.indd 57 09.06.16 09.41


OSS

Fagforbundet Kvinesdal avd. 271 avholdt årsmøte i slutten av januar med 75 medlemmer til stede. Medlemmer med 40 år i LO og 25 år i Fagforbun-det ble hedret.

Følgende 25-årsjubilanter var ikke til stede: Son-ja M Aamodt, May-Sølvi Bakken, Marta Biktjørn, Ellinor Eiesland, Ragna R Fredriksen, Anne Grethe Haugland, Ingrid T Jerdal, Astrid Jerstad, Petra T. Klungland, Aslaug Mygland, Aslaug Røiseland og Tone Vatland. Det var heller ikke 40-årsjubilanten Knut Noraberg. Tekst: Kathrine Marie E Moi

Stor festivitas i Kvinesdal

25-årsjubilanter: Marry Solås, Judith Hunsbedt, Ragnhild Høydal, Randi H Moi og Jorunn Tjørnhom.

40-årsjubilanter: Ole A Jerdal, Magne S Hersvik, Asbjørn Svindland og Syvert Træland.

Tradisjonen tro ble medlemmer med lang fartstid – 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO – markert med en liten fest i regi av Fagforbundet Rana avd.172.

Det var totalt 84 jubilanter i år, og de

som var til stede ble markert med fest-middag, blomster, diplomer og nåler.

Vi gratulerer alle jubilanter. Tekst: Gunn Tønder

Jubileumsfest i Rana

Fagforbundet Vestre Toten avholdt årsmøte i slutten av januar, der vi i tillegg hedret medlemmer som hadde 25 års medlemstid i Fagforbundet og 40 år som medlem i LO.

Fra venstre: leder Morten Pettersbak-

ken, 25-årsjubilantene Reidun Kolterud, Ellinor Bråthen, Mette Berget Korslien, Kari-Anne Røste og Viggo Arnesen. Til høyre Mona Nilsen fra Fagforbundet Oppland. Foran 40-årsjubilant Liv Dahlen. Tekst: Morten Pettersbakken

Trofaste totninger

fag166fels58-59.indd 58 09.06.16 09.41


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Heder og ære i VågåPå årsmøte i februar hedret Fagforbundet Vågå både tillitsvalgte og jubilanter. Det ble delt ut 25-årsnåler og 40-årsnåler med diplom. Fra venstre Anne Marie Nesset fra Fagforbundet Oppland, 25-årsjubilan-tene Solrun Alme og Helene Husby Holø, 40-årsjubilant Wenche Gården, 25-årsju-bilantene Målfrid Skogheim og Anne Lise Andersbakken, leder Rita Danielsen Benrud og 25-årsjubilanten Randi Ødegård Holen.

Oddny Damstuen og Arnulf Berge skulle fått 40-årsnål, og Joar Visdal skulle fått 25-årsnål, men de hadde ikke anledning til å komme denne kvelden. Tekst: Anne Britt Sætrumsmoen

I Fagforbundet Bodø feiret vi våre jubilan-ter på pensjonistenes julebord.

25-årsjubilantene Inger Lund, Tone Løvdahl. Irene Crough Pettersen og Elsa K. Kristoffersen fikk nåler, diplom og blomster.

Det fikk også 40-årsjubilantene Tore Moen, Laila Johanne Haugland, Åse Helle, Lovise Henningea Larsen, Bjørg Larsen, Erna Hagfors og Bjørnar Bye. Tekst: Åge Bergquist

Fagforbundet Harstad hadde i desember en sammenkomst for våre jubileumsmed-lemmer. Dette er medlemmer med enten 25 års medlemskap i Fagforbundet eller hele 40 år i LO. Jubileumsmedlemmene fikk foruten et hyggelig samvær med god servering, utmerkelser som nål, diplom og et solidaritetsbevis til Fagforbundets barneby. Tekst og foto: Rolv H Sareussen

40-ÅRSJUBILANTER: Eva Torhild E. Hansen (foran fra venstre), Marianne Kildal.Bak fra venstre; Knut Eilertsen, Mikael Martnes og Steinar K. Bakken.

Flotte jubilanter hedret i Bodø

Hedersgjester i Harstad

25-ÅRSJUBILANTER: Mariann Valberg (foran fra venstre), Vigdis Johnsen, Fritz Lund, Gerd Jakobsen og Kristin Heide Nymoen. Bak fra venstre: Marit Olausen, Svein Couche-ron, Line-Merete Veimoen, Hilde Moe, Jeanette Paulsen, Herbjørg Brathen, Esther Marie Moen og Tone Normann.

fag166fels58-59.indd 59 09.06.16 09.41


Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 20. august!Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

Vinnere av kryssord nr. 3

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Anne Marie Hansen 4823 Nedenes

Johanne Pettersen-Dahl 3186 Horten

Johanne Vevelstad 5453 Utåker

BB E S E T N I N G A SA S Y L Y O R D R ED E F L E S T E BL A S E N S E T

S S Ø S T E R K R ÅA K T E L S E E A K

H E N G E B R U N O A L O AV U E M M E J H E R Æ V S

L A H T I E M M A K R Y M T EK Å T R E I P O K E R NU N P E L G R O S E M A L TE L Å L R U S K T V I L E

T R I V S E L E T U I A L A B BE G K N I T R E D I N D R B

M A S E E N K E L T E M Y E

Drømm- ende

Pine

Om- vende

Over- legen

Tulling

Gutte navn

Bakverk

Fugl

Sitte- plass

Måte

Omset- ning

Fugl

Løs- ulla

Fugl

Ut- mattet

Plante-del

Asen

Over- tale

Driv- kraft

Åte

Morgen

Lang- som

Skisse Sport

Jordart

Pike navn

Tallord

Blande

Titte- skap

Fisk

Kapre

Spania

Oksy- gen

Borti- mot Gård

Sykkel del

Inn- skjerpe

Advar- sel Lumpen

Matt Ned- tynget

Frem- deles Omtale

Røyk

Konge

For- standig

Slepe Anspore

Rappe

Nabo- lag Gutte

navn Borde

Frata Smigre

Nyte Grønn- sak

Jeg Rekker

Gutte navn Fortære

I tu Mynt fork.

Nynorskpron. Artik-

kel Røk

Donerte

Artik- kel

Skur

Over- rekke Opp-

drett

Grinda Hermod© 54310-2015

KRYSSORD

fag166fels60.indd 60 09.06.16 09.38


DEBATT

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 908 95 206

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 905 49 278

NETTREDAKTØRKnut Andreas [email protected] 911 58 222

JOURNALISTER Titti [email protected] 906 92 750

Per Flakstadper.fl [email protected] 907 78 397

Kathrine [email protected] 906 17 786

Simen Aker [email protected] 926 89 168

Sidsel [email protected] 951 09 839

Ingeborg Vigerust [email protected] 977 87 474

Karin E. [email protected] 991 54 314

Ola Tømmerå[email protected] 909 20 302

Vegard [email protected] 932 56 832

TYPOGRAFERVidar [email protected] 476 83 258

Knut Erik [email protected] 476 83 122

ANNONSERSalgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687Materiell sendes: [email protected]

MILJØMERKET

241Trykksak

652

TRYKKERIKONTAKT Aktietrykkeriet AS

Jeg ønsker å komme med en til-bakemelding til en sak i Fagbla-det nr. 5/2016: «Var alvorlig syk, fi kk høre at hun trengte sex».

Jeg mener Fagbladet har vinklet saken på helt feil måte. Både tittelen og mye av historien har fokus på Isabella som har opplevd å bli møtt på en høyst uprofesjonell og ubehagelig måte av legen sin. Hun kom til ham med beskrivelser av smerter (som senere viste seg å være en alvor-lig sykdom!) – og tilbakemeldin-gen hun fi kk var «Du savner sex, derfor må du fi nne en mann å ha sex med». For meg fremstår dette som tydelig trakassering, ikke resultat av en språkbarriere. Li-kevel er denne artikkelen under fanen «Språkbarrierer». Uansett hvilke smerter legen eventuelt misforstod at hun slet med, er det vel veldig merkelig å råde pasientene sine til å fi nne seg en mann for å ha sex med?

Jeg mener altså at det for det første er veldig merkelig at

Fagbladet forteller denne historien som om det er en sak om språk-barrierer, for det andre er det merkelig at det ikke reises fl ere spørsmål ved denne legen. Isabella forteller at hun forlot legekon-toret hans med det samme han hadde bedt henne om å fi nne seg en mann for å ha sex med, noe jeg tror vitner om at hun følte ubehag ved oppførselen hans. Dessuten svarte han «Når du bor i Norge, må du snakke norsk» på hennes forespørsel om å få tilbakemelding på engelsk. En legetime er en anledning til å øve på norsk, men å få så korrekt informasjon og tilbakemelding på sin egen helse som mulig.

Jeg har hørt om mange kvinner som har blitt møtt på en slik måte hos sin mannlige lege, og jeg syn-

tes derfor at det er trist at Isabel-las opplevelse blir vinklet som en språkmisforståelse, når det helt tydelig er et problem som bør tas tak i og snakkes om. Legens opp-førsel er oppsiktsvekkende, likeså syntes jeg Fagbladets behandling av saken er. Jeg syntes Isabella hadde fortjent et Fagforbund som hadde kjempet hennes sak, i form av kritikk av leger som misbruker sin posisjon. Med vennlig hilsen Vilde Molven

Fagbladet forteller

at hun forlot legekon-toret hans med det samme han



Var alvorlig syk, fi kk høre at hun trengte sexGodt helsespråk er ikke enkelt. Det skulle Isabella erfare da hun oppsøkte legen på grunn av smerter.Tekst: VEGARD VELLE Foto: CHRISTIAN VASSDAL

I sabella fra Paraguay har to ganger erfart å bli misforstått på legekontorer. Den første gan-gen gikk hun til en mannlig lege og for-klarte at hun kjente en brennende smerte i

huden. Isabella slet også med søvnproblemer, tretthet, svimmelhet og tinnitus.Hun slet med å gjøre seg forstått på norsk,

siden hun bare hadde bodd to år i Norge. Hun snakket derfor engelsk og spurte om ikke også legen kunne svare henne på engelsk. Hans svar var: – Når du bor i Norge, må du snakke norsk.– Du savner sexUten noen nærmere undersøkelser, stilte han

diagnosen: – Du savner sex, derfor må du fi nne en mann å ha sex med.– Jeg fi kk sjokk og klarte ikke svare. Jeg syn-

tes det var respektløst, var bekymret for symp-tomene og forventet et seriøst svar. Legen visste til og med at jeg var gift, forteller Isabella.Hun reiste seg og gikk umiddelbart derfra. Deretter kontaktet hun en annen, kvinnelig, lege. Denne tok symptomene på alvor og undersøkte henne grundig. Legen snakket en-

gelsk og forklarte nøye med tegninger og fi gurer. Isabella ble raskt sendt videre til en nevrolog, som fant ut at Isabella slet med en nevrobeten-nelse, som hun vil slite med resten av livet.Tok feil av tidaDen andre misforståelsen var mindre alvorlig.

Isabella skulle til sjekk på legekontoret, og fi kk beskjed om å stille opp klokka ti over halv ti. På spansk fi ns det ikke noe «ti på eller ti over halv», så Isabella misforsto avtalen. Hun stilte opp ti over ti og trodde hun var en halvtime for tidlig ute. Hun trodde halv ti betydde en halv time over klokketimen, altså 10.30, ikke en halvtime før.

– Den kvinnelige legen var sur og streng og sa at jeg måtte lære meg å være presis. Deretter fi kk jeg en ny time fem uker senere.Isabella gikk da i stedet til en annen, privat

lege.– Jeg følte meg som en idiot og måtte i tillegg

betale for timen med den første legen, forklarer hun. I dag snakker hun fl ytende norsk og mener pasienter bør ha krav på tolk i helsevesenet.

RETTEN TIL INFORMASJON OM EGEN HELSEAlle pasienter har lik tilgang til helsetjenester, men også likeverdige helsetjenester, altså krav på å forstå og bli forstått.Pasientrettighetsloven §3-5, Om informasjonens form, pålegger helsepersonell å tilpasse informasjonen til mottakeren og sikre at informasjonen er forstått: «Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene.»Offentlige myndigheter er pålagt å innføre interne systemer og rutiner som setter dem i stand til å legge til rette for god kommunikasjon og riktig tilpasset informasjon, ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet. Dette er også nevnt i oppdragsbre-vene til helseregionene.

FOLK OG HELSESPRÅKEn tredel av Norges befolkning har vanskelig for å lese og forstå skriftlig helseinformasjon, ifølge forskere på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. I bekymringsgruppen fi nner vi eldre, innvandrere, voksne med lite utdanning og personer med dårlig helse.• 0 prosent av innvandrere med kortere enn fem års botid har store problemer med å forstå helse språket.

• 1 prosent av befolkningen har problemer med å forstå tid og sted for neste helsesjekk.• Spr kbarrierer mellom pasient og behandler er en betydelig risikofaktor for pasientsikkerhe-ten.• ersoner med svake spr kferdigheter utsetter eller unnlater å ringe nødnummer oftere enn andre.

LYKKES MED EGEN TOLKETJENESTEFor noen år siden undersøkte Oslo universi-tetssykehus (OUS) kvalifi kasjonene til sine tolker. De fant at ni av ti tolker ikke hadde noen formell kvalifi kasjon. Ingen visste om tolkene holdt mål.I fjor opprettet sykehuset derfor Tolke-sentralen.

Oslo universitetssykehus sluttet å bruke eksterne tolkebyråer og lagde i stedet rammeavtaler med tolker som kunne vise til autorisasjon og høyere tolkeutdanning. I dag består tolkesentralen av ti ansatte og

250 tolker med rammeavtale. Tjenesten tar seg av de aller fl este tolkeoppdragene ved OUS, Ahus og Sunnaas sykehus.– Mange hadde dårlige erfaringer med bruk av tolk. Det var uklarheter rundt habilitet og taushetsplikt. Nå prøver vi å gjøre helsepersonell mer komfortable med å

bruke tolk. Og klager blir fulgt opp, forteller Hanne Løfsnes, som leder Tolkesentralen.Tolkesentralen kan oversette til 80 språk.

De fi re største er arabisk, polsk, somali og urdu.

Tolken Azhar Khan oversetter til urdu. Han er en av 250 tolker tilknyttet Tolkesentra-len ved Ahus og Oslo universitetssykehus.

SPRÅKBARRIERER

MERKELIG DIAGNOSE: – Du savner sex, derfor må du fi nne deg en mann, sa legen til Isabella, som da hadde bodd to år i Norge.

>

Faksimile fra Fagbladet nr. 5/2016.

Eg stemte nei til lønnsoppgjøret. Eg er barne- og ungdomsarbei-dar med fagbrev, og får 8000 kroner meir i året enn dei som er ufaglært. Eg hadde forventnin-gar til årets oppgjør, og har fått med meg at fagarbeidar-statusen skulle bli betre og at vi alle skulle få ei lønn til å leve av.

Eg har 29 års ansiennitet som fagarbeidar, og blir «straffa» for det. Lønnsforskjellen mellom faglært og ufaglært på alle andre ansiennitetstrinn er om lag 44.000 kroner.

Eg har utbetalt 21.900 kroner i månaden (32.500 brutto). Kva har helsefagarbeidarane utbetalt?

Ungdommar som har utfor-dringar og droppar ut av vida-regåande skole er ei stor utfor-dring. Det er også mobbing. Så lærarane skal få betre utdanning og høgare lønn – bra det, og heilt sikkert fortent. Men det er sat-sing i andre enden som kan gjere noko med dette på lang sikt. Barn skal bl.a. lære seg danning, holdningar, respekt og vennskap i barnehagen. Får vi ikkje gjort den jobben, vil utfordringane følgje barna vidare. Foreldre bør også få rettleiing og støtte i langt større grad enn i dag.

Eg veit at eg gjer ein viktig fagarbeidarjobb med opplæring

av det viktigaste vi har – barna våre, og så skal min jobb verd-settast til 32.500 i månaden. Eg er aleine med inntil 12 barn om lag 2,5 time dagleg. Får eg da ei lønn som passar til ansvaret eg har? I årets oppgjør fekk dei med høgast lønn mest tillegg, så da forventar eg prisstigning. Det betyr at vi lavtlønna får enda dårlegare råd og klasseforskjel-lane blir større.

Kva skal vi seie til alle ung-dommane våre? Ikkje ta fagut-danning, for det er ikkje bra nok! Snakka vi om mobbing eller?

Alle må få ei lønn til å leve av! Mariann Frøysa

TARIFF

Skuffa over lønnsoppgjøret

KRITIKK

Legetrakassering – ikke språkproblemer

fag166fels61.indd 61 09.06.16 09.44


Fra storsalen på Grorud samfunnshus høres svingende countryrytmer. En bred trapp fø-rer oss opp til salen, på scenen står bandet, på gulvet snurres det rundt og rundt. Astrid Gravingen danser flere ganger i uka, gjerne på Grorud.

Hun kombinerer danseinteressen med geocatching, en moderne form for oriente-ring. Kart og kompass er byttet ut med GPS på telefonen. Postene fins i byer og bygder over hele verden. Astrid har funnet 3375 poster på tre år.

Hun trengte ikke GPS for å lære seg å dan-se salsa, men hun sørget for at gode danse-sko ble pakket i kofferten da hun fløy til Cuba i april. Med på flyturen var mange an-dre danseglade nordmenn.

– Jeg visste lite om landet fra før. Cuba-nerne danser hele tida, og dans er en viktig del av kulturen. Vi inviterte de cubanske danselærerne våre på middag, noe de satte stor pris på. Så gikk vi ut og danset videre om kveldene. Flere av oss ble bitt av salsa-basillen!

Det var ikke bare Astrid som hadde funnet ut at det var på tide å besøke Cuba. Presi-dent Obama var der også, Astrid så bilen hans.

Like standsmessig var det ikke da Astrid og kjæresten reiste som backpackere sør-over i Europa i fjor. De danset seg gjennom København og Hamburg på vei til Praha. Der lærte paret å danse tsjekkisk polka før de tok toget til en bitteliten by sør i Tsjekkia.

– Det var lett å komme i kontakt med folk på landsbygda. Dessuten bodde vi på et ho-tell som het Filip, akkurat som et av barne-barna mine.

Reiselysten og dansegleden har gitt 68-åringen mange gode opplevelser. Også på og ved havet. Hun har svingt seg på cruise i Karibien og på brygga i Key West. En gang cruiset hun og reisefølget ned til Yucatan-halvøya i Mexico. Der oppsøkte de mayain-dianernes gamle pyramider og solpalass.

Denne sommeren skal Astrid på preke-stol-rock i Rogaland. Det gleder hun seg til. Og hun har en plan for å lære seg flere dan-setrinn. Og det med svært høy vanskelig-hetsgrad.

– Får jeg til å danse rørospols, er jeg for-nøyd med meg sjøl, sier Astrid Gravingen.

Etter jobbTekst: BENTE BOLSTAD Foto: WERNER JUVIK

Astrid, mi Astrid… sang gutta i Våler i Solør på begynnelsen av 60-tallet. Astrid var 16 år og svingte seg lett og fint på dansegulvet i hjembygda Våler. Hun danser fortsatt.

Danser verden rundtAstrid Gravingen

Alder: 68 år Bor: Nittedal, utenfor Oslo.

Stilling: Pensjonert helsefagarbeider, tar fortsatt mange vakter på Gjestad

bo- og aktivitetssenter på Jessheim.Familie: To barn, tre barnebarn

og en danseglad kjæreste.Hobbyer: Dans og geocatching.

fag166fels62.indd 62 09.06.16 09.42


Foto

: WER

NER

JUV

IK

fag166fels63.indd 63 08.06.16 08.33

64 <Fagbladet 6/2016

Fagforbundet har over

350.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

Blomsterdama Jeg liker at det er mye folk rundt meg, at det er litt liv og røre her, sier Audhild Rogdo. Hun jobber i

gartneriet på Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland. Hun jobber tett med både elever og

lærere, og tar seg også av kunder som kommer innom for å kjøpe

blomster og planter til hagen. Audhild er en av 108 gartnere og

agronomer som er medlem i Fagforbundet.

fag166fels64.indd 64 08.06.16 08.33

Documents

Fagbladet 2016 06 - KON