64
Nr. 9 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet Verdimåler for planleggere Side 30 Droppet ut – hanket inn Arianna tilbake på skolebenken Side 8 Fotoreportasjen: Drammensbadet – Norges største Side 40 Forsidefoto: Anita Arntzen < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

Fagbladet 2010 09 - KON

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Fagbladet 2010 09 - Seksjon kontor og administrasjon

Citation preview

Page 1: Fagbladet 2010 09 - KON

Nr. 9 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Verdimåler forplanleggere

Side 30

Droppet ut – hanket innArianna tilbake på skolebenken

Side 8

Fotoreportasjen:

Drammensbadet

– Norges største

Side 40

Fors

idef

oto:

Ani

ta A

rntz

en<

SEK

SJO

N K

ON

TOR

OG

AD

MIN

ISTR

ASJ

ON

kon_01_Layout 1 08.09.10 13.47 Side 1

Page 2: Fagbladet 2010 09 - KON

EngasjertGranvin er en kommune medunder tusen innbyggere, menordfører Jan Ivar Rødland eropptatt av mangfold og aktivitet ibygda. Nå bruker han engasje-mentet sitt for å stanse planeneom «monstermaster» over Hardan-gerfjorden.

Grønnere framtidGeiranger kommune ønsker en merbærekraftig og framtidsrettet reiselivs-næring. De håper på mer hjelp frastaten for å nå målene.

Lønnsom satsingFredrikstad kommune satser friskt på å tilrettelegge arbeids-forholdene best mulig slik at folk ikkeblir sykmeldte.

Verner verdierKulturminner har fått en helt spesiell plass i kommuneplan-leggingen i Gran kommune. FagansvarligØyvind Sørlie skal blant annet sørge forat kulturminner tas vare på uten at land-og skogbruket blir rammet.

Hvem skal ut?Hver tredje norske ungdom slutter skolen uten å fullføre. Men er de håpløse tilfeller avden grunn? Møt Arianna som har fått en ny start og nye mål denne høsten.

Lever i håpetSabah Magid, som bodde flere år i Sandefjord før han ble utvist, håper på fred i Kurdistan, og ikke et liv i vold og kaos.Han drømmer også om å komme tilbake tilNorge sammen med kona.

8 TEMA: Frafall i videregående14 Med livet på vent17 Hva skal jeg velge?20 PORTRETTET: Ildsjelen27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON40 FOTOREPORTASJEN:

Morgenstund i Drammensbadet46 Råeste sparepakke i EU54 Porselensmaling og profilering

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt36 FOKUS: Regnskap er politikk38 Seksjonslederen49 Debatt52 GJESTESKRIBENT: Hanna Wozene Kvam56 Kryssord57 Petit og Quiz58 Oss62 ETTER JOBB: Høy på hage

Kontor og administrasjon Innhold

2 < Fagbladet 9/2010

ISSN

080

9-92

86

Foto

: Ing

ebor

g Vig

erus

t Ra

ngul

Foto

: Per

Flaks

tad

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

Foto

: Mon

ica Sc

hanc

he

29 20

14

32

30

Politisk valgBruk av lønnsomhetsregnskap for helsetjenester svekker folke-valgt styring og demokratisk kontroll, ogdet er på høy tid å vurdere alternativer,mener Fanny Voldnes.

36

8

kon_02_Layout 1 08.09.10 14.20 Side 2

Page 3: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Medlemsblad for Fagforbundet

De rike blir rikere og inntektsforskjelleneøker. Likevel er Norge fremdeles på verdens -toppen når det gjelder økonomisk likhet.

Denne likheten er en fordel for samfunnetsom helhet, ifølge den britiske forskerenRichard Wilkinson, hovedtaler på åretsVelferdskonferanse. Også for de mest vel-stående blant oss, når det kommer tilstykket.

I likhetssamfunnet lever vi lenger. Vi harfærre fedmeproblemer og psykiske lidelser,og ikke minst har vi lavere kriminalitet.

Selv om Norge ikke lenger er fullt såkardemommebyaktig som den gang det varmulig å slå av en prat med kong Olav i enliten seilbåt ved brygga, lever vi fortsatt i ettrygt land. Fremdeles kan vi møte statsråderpå åpen gate. I Guatemala eskorteresbedrestiltes barn av væpnede vakter når deskal kjøpe utstyr til første skoledag.

Nordmenn flest setter pris påvelferdsstaten, og kan godt tenke seg åbidra mer for å beholde den. Som vanlig er

det noen av de aller rikeste som klager påskatten, men sju av ti mener at det bør væredet offentliges oppgave å sørge for godhelse- og eldreomsorg for alle, selv om detkan bety at skatter og avgifter må økes

i årene framover. At over halvpartenav oss samtidig vil stemme Høyre ellerFrp, er en annen og høyst uforståeligskål.

En måte å skape et godt samfunn på,er å sørge for at ungdommene våreikke faller ut av skolesystemet. Mantrenger ikke å være forsker for å

skjønne at ikke alle henger med i klassermed opptil førti elever på én eneste lærer.

Noen trenger også ekstratiltak for å klareseg gjennom videregående. Det har vi rådtil. Og klarer vi å se litt lenger enn nesarekker, viser det seg at det er ikke bare denenkelte elev som vil dra nytte av innsatsen.

Beregninger gjort av Vista Analyse viserat frafallet fra ett årskull koster samfunnetminst 160 millioner i året. Tar vi i betrakt-ning det samfunnet sparer når de unge blir

voksne arbeidstakere i stedet forsosialklienter, er det opplagt at det

lønner seg å bruke nok penger påå få ungdom til å fullføre skole-gangen. Tryggere blir det også.

«En måte å skape et godtsamfunn på, er å sørgefor at ungdommene våreikke faller ut avskolesystemet.»

Likhet lønner seg – for alle

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 09.09.10 13.52 Side 3

Page 4: Fagbladet 2010 09 - KON

4 < Fagbladet 9/2010

Siden sist

Partiet Høyre øker på meningsmåling -ene. Paradoksalt nok påstår de at partiets sjel ligger i velferdspolitikken,samtidig som de vil åpne opp for pri-vat virksomhet, noe som igjen vil frag-mentere det offentlige velferdssystemet.Høyre vil ikke bare åpne opp for private, de mener at velferden eravhengig av private aktører. Partiet får god støtte fra NHO som

påstår at dersom private får slippe til,kan det for eksempel bli 8000 nyesykehjemsplasser – gratis. Men det erlangt fra gratis; private selskap skviseransattes lønn og får store summer frastaten i tilskudd. Penger som bidrar tilå øke utbyttet til selskapene. Ofte erdet multinasjonale storselskap, regi -strert i skatteparadis, bak de navnene selskapene opererer med i Norge. Våreskattepenger, fellesskapets pengersom blant annet skal brukes til åutvikle og levere velferdstjenester avgod kvalitet, havner helt andre steder.

Høyre vil ha lavere skatt for alle,men lavest for de rike. Men hvem skalbetale for velferden? Høyres svar er åkutte i velferdsordninger, for eksempelsykelønnsordningen og ved å giansatte dårligere lønns-, pensjons- ogarbeidsbetingelser. Tror de at det girbedre velferd for flere?

Det blir lett noe klønete over Høyresargumentasjon når de forsøker å fram-stille seg som velferdspartiet. De stjelersosialdemokratiets klær, men snubler ibegrepene og argumentene. PartilederErna Solberg hevder at det er bedre atde som står i helsekø får behandling iprivate sykehus på statens regning.Hvis Erna og Høyre hadde visst noeom velferdsstatens sjel og berettigelse,så hadde hun krevd at staten brukte

pengene til å bygge ut det offentligesykehustilbudet. Torbjørn Røe Isaksen, stortings -

representant for Høyre, sier at etvelferdssamfunn må hjelpe dem somtrenger det. Han skiller ikke mellomrettigheter og hjelpebehov. Alle harrett på velferdstjenester, fordi de selvhar vært med på å bygge velferds -staten. Si nei til Høyres velferd, den likner

mistenkelig på veldedighet. Det er dennorske velferdsmodellen slik vi kjennerden som må vernes og utvikles. Fag-forbundet mener at det også i fram -tida er et sterkt lokalt folkestyre, ensterk offentlig sektor og sterke kom-muner som er det beste virkemiddeletog garantien for velferdsstaten.

Velferd eller veldedighet?

Jan Davidsen, forbundsleder

Si nei til Høyres velferd, den likner mistenkelig på

veldedighet.

Driftsstyret i Sykehuspartnerhar vedtatt en omfattendeplan for sentralisering avarbeidssteder. Ifølge Fagfor-bundet Oslo kan vedtaket føretil at 100 stillinger forsvinner.

– Det er svært alvorlig at 100 avde 800 stillingene i virksomhetenkan bli borte, sier leder av Fagfor-bundets koordineringsledd i HelseSør-Øst, Mari Sanden.

Dårlig planlegging– Sykehuspartner ansatte folk forunder ett år siden, og det vitnerom dårlig planlegging når still-inger nå skal bort. Igjen er det deansatte som skal betale prisen fordårlig planlegging og dårligøkonomisk styring, skriver Fagfor-

bundet i en pressemelding.Forbundet mener også at det er

beklagelig at denne prosessen kangjennomføres uten at helsefore-takene i regionen er blitt involvert.– Selv om Helse Sør-Øst har

overlatt til driftsstyret i Sykehus-partner å fatte et slikt vedtak, kanikke regionforetaket fraskrive segansvaret, heter det i pressemeldin-gen.

Sikre medlemmene– Fagforbundet vil nå arbeide forå sikre våre medlemmers inter-esser, slik at de har en jobb å gåtil, uten at de må reise halve lan-det rundt for å nå arbeidsstedetsitt. Det krever gode og forutsig-bare planer for omorganisering -ene.

– Vi har en omstillingsavtale idet regionale helseforetaket, ogde ansatte i Sykehuspartner skalha en omstillingsavtale som erminst like god. Helse Sør-Øst børogså sikre at stillinger ved helse-foretakene først utlyses internt iregionen, slik at de ansatte i Syke-

huspartner sikres fortrinnsrett vedovertallighet. Vi legger ansien-nitetsprinsippet til grunn for eneventuell overtallighet, og for -venter en individuell behandlingav hver enkelt ansatt, sier MariSanden.

Tekst: PER FLAKSTAD

100 stillinger kan forsvinne

STILLER KRAV: Fylkesleder Mari Sanden forventer forutsigbare planer nårSykehuspartner skal omorganiseres.

Foto

: Kirs

ti Kn

udse

n

fel_04-05_Layout 1 09.09.10 13.54 Side 4

Page 5: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 5

Med over 300 av sine ansattetil stede, kunne Kongsvingerkommune under byfesten 19.august erklære seg som Rasis-mefri sone.

Etter lang tids stå-på-vilje fraNorsk Folkehjelps lokallag og Fag-forbundet i Kongsvinger, var denrasismefrie sonen endelig virke-lighet. – Dette er en viktig symbolhand -

ling som viser hva slags holdningkommunen skal ha til rasisme ogdiskriminering, sa rådmann Bern-hard Caspari da Norsk Folkehjelpsstyreleder, Finn Erik Thoresen,overleverte skiltet som markerer atkommunen har sluttet seg til aksjonen.

Status norsk arbeidslivEn undersøkelse gjort av Inkluder-ings- og mangfoldsdirektoratetviser at språk og muligheten til å

forsørge seg selv og sin familie erdet folk flest oppfatter som vik-tigst for en vellykket integrering. Samtidig viser en rapport fra

Statens arbeidsmiljøinstitutt fra2009 at innvandrere i Norge slitermed å få jobber de er kvalifiserttil. Innvandrere er overrepresen-tert i bransjer som kjennetegnesav lave lønninger og utstrakt brukav midlertidige ansettelser. Ti prosent av arbeidstakere med

innvandrerbakgrunn rapportererogså at de utsettes for trakasse -ring i arbeidslivet, mot to prosenti befolkningen generelt.

Kongsvinger går foran Kongsvinger er en kommune ivekst med nær 17.500 innbyg-gere. Ti prosent har innvan-drerbakgrunn. Kommunen erbyens største arbeidsgiver. – Bevisstgjøring er noe av det

viktigste vi kan jobbe med når det

gjelder å forhindre rasisme ogdiskriminering,sier Caspari. – Det å få lære mer om hva

rasisme er, og hvordan vi skalforholde oss til den, vil også gi deansatte i kommunen en trygghet iforhold til å takle situasjoner sommåtte oppstå.

Nå skal Kongsvinger kommune i samarbeid med Norsk Folkehjelplegge en strategi for det videre arbeidet. Les mer om rasismefrie soner på

www.folkehjelp.noTekst og foto: ANNE HÅSKOLL-HAUGEN

RASISMEFRITT: Kongsvingerkommune har erklært seg selvsom en rasismefri sone. F.v.rådmann Bernhard Caspari,May Britt Sletten, leder i bådeFag for bundet og Norsk Folke-hjelp på Kongsvinger ogstyreleder Finn Erik Thoresen i Norsk Folkehjelp.

Kongsvinger kommune rasismefri

Partene i kommuneoppgjøret erikke enige om virkningsdatoenfor garantert minstelønn på311.200 kroner.Fagforbundet krever at den

datoen som er avtalt, det vil si1. mai, skal være startdato forny og høyere lønn.KS, kommunenes interesse -

organisasjon, mener derimot atdenne lønnsøkningen ikke skalgjelde før etter at streiken i

kommunesektoren var over, detvil si fra 9. juni.Uenigheten gjelder minste -

lønnsgarantien til ansatte medminst 20 års ansiennitet.Partene har vært i et tviste -

møte for å forsøke å løseuenigheten, men de stod likelangt fra hverandre etter møtet.Dermed må saken løses i

arbeidsretten. Det er ennå ikkeklart når den blir berammet. PF

Garantilønn til arbeidsretten

fel_04-05_Layout 1 09.09.10 13.54 Side 5

Page 6: Fagbladet 2010 09 - KON

6 < Fagbladet 9/2010

Siden sist

– Rusakuttmottaket er enmilepæl i ruspolitikken, sahelse- og omsorgsministerAnne-Grete Strøm-Erichsen dahun åpnet landets første rus-akuttmottak på Oslo uni-versitetssykehus Aker.

– Dette er veldig spennende. Vigleder oss til å komme i gang, ogser fram til at dette blir et effektivttilbud som gjør at pasientene kanfå riktig behandling til rett tid.Den første pasienten kom inn idag, så vi er allerede i gang. Viregner med at det blir litt slitsomti starten, før vi får innarbeidet rutinene, sa Marianne Gjerde,Hege Larsen og Kine Marie Bye.

Rask hjelpOgså lederen av brukerutvalget,Rita Nilsen, som har vært en av ildsjelene bak etableringen avrusakuttmottaket, hadde en goddag.

– Dette betyr veldig mye for derusavhengige. Før kunne det talang tid å få hjelp fordi de skullegjennom flere ulike ledd før de fikk behandling. Med et sliktakuttmottak vil alt skje mye ras kere, og de kan få den hjelpende trenger når de trenger den, sier hun.Mottaket har tolv sengeplasser

og et felles inntaks- og vurde -rings team og fagteam. Tilbudetskal sikre de rusav hengige akutt -behandling på høyt nivå, og ogsåsørge for videre behandling etteropp holdet.– Vi må se helheten i ruspoli-

tikken, ikke bare enkelttiltak. Forebygging, behandling ogoppfølging må ses i en sammen-hengende kjede, og et akutt -mottak er et viktig ledd i dennekjeden, sa helseministeren. Hunhåpet på et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten ogkommunene som en forløper til

den vedtatte samhandlingsrefor-men som er under utvikling.

Ikke opptrappingKnut Sandli, tillitsvalgt for Fag -forbundet i Senter for rus ogavhengighetsbehandling, og nest -leder i Fagforbundet Aker, AnnKarin Osode, er begge glade fordet nye tilbudet. Men de haddehelst sett at det kom i tillegg til detilbudene som allerede eksisterte.– 23. august la Oslo univer-

sitetssykehus ned rusenhetenMontebello, og disse 15 plasseneer ikke erstattet. Resultatet er atrusakutten ved Aker ikke represen-terer noen reell opptrapping, ogat noen av våre aller dårligstepasienter står uten et tilbud. Jegsyns det er alvorlig, sier Sandli.– Det er disse pasientene som

mest av alle trenger vår behand -ling, derfor er det grunn til å værebekymret, sier Osode.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

NYÅPNET: Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen snakker med noen av de ansatte på landets førsterusakuttmottak ved Oslo universitetssykehus Aker. Fra v: Marianne Gjerde, Hege Larsen og Kine Marie Bye.

Brudd i privatpleiesektorFagforbundet brøt 31. augustforhandlingene med NHO Serviceom en ny pleie- og omsorgs -overenskomst. Nå går oppgjøretfor forbundets medlemmer i private pleie- og omsorgsinstitu -sjoner til mekling.– Vi fikk ikke gjennomslag for et

nytt lønnssystem basert på garan-terte minstelønnssatser slik vi har ioffentlig sektor, og derfor brøt vi,sier Fagforbundets rådgiver i for-handlingsenheten, Unni Ras-mussen til Fagbladet. – Vi krevde de samme tilleggene

som i offentlig sektor og en om-legging til mistelønnssatser, samtde samme bestemmelsene når detgjelder lønn under sykdom og vedforeldrepermisjoner som vi har ioffentlig sektor, fortsetter hun. Ifølge Rasmussen kom ikke NHO

Service med noe reelt tilbud, menønsket å beholde dagens overens -komst og de samme lønnstil-leggene som frontfagene i NHOhar fått. De tilleggene er langt lavere enn resultatet i offentligsektor. Det er foreløpig ikke fastsatt

noen dato for når partene møtestil mekling.

Tekst: PER FLAKSTAD

Landets første rusakuttmottak

Mange fårlavereboligskattI slutten av august begynteskatteetaten å sende ut brevom ny likningsverdi påboliger. Ifølge Finansdeparte-mentet får 615.000 personerredusert formuesskatt, mens155.000 får økt formuesskattetter nye regler. Samlet girendringen en skattelette på760 millioner kroner.

fel_06-07_Layout 1 09.09.10 13.55 Side 6

Page 7: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 7

KjemperforjordløseGuatemala trenger en jord -reform, sier fredsprisvinnerRigoberta Menchu og roserFagforbundets innsats for jordløse Mayaindianere.

Rettighetsaktivisten RigobertaMenchu er gjest i Tinn kommuneetter invitasjon fra ordfører TuridOpedal. På en pressekonferanse i anled-

ning besøket, får Fagforbundet iTelemark anerkjennelse for sittstore solidaritetsprosjekt i MonteCristo. Her har fagforeningenesamlet inn midler til forsamlings -hus, barnehage og kvinnesenter isamarbeid med Norad. – Guatemalas største problem

er skjev jordfordeling. Jorda kon-

trolleres av en håndfull familier. Vi trenger modeller for utviklingav jordbruk og lokalsamfunn. Derfor er det viktig å promoteregode prosjekterer som i MonteCristo, sier fredsprisvinneren fra1992. Hun røper at hun nå stiller seg i

spissen for et nytt parti som vil haslutt på undertrykking av Maya-befolkningen.

– Vi ønsker et ikke-rasistisk samfunn, et godt menneskelig livfor alle og en økonomisk utviklingi balanse med naturen, sier Rigo -berta Menchu til Fagbladet.Besøket har sammenheng med

tiårsjubileet for samarbeidet mellom vennskapskommuneneTinn og Retalhuelu i Guatemala.Les mer på fagbladet.no

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Overveldende jai uravstemningDe medlemmene som tok segbryet med å stemme, svarte etoverveldende ja til tariffoppgjøreti HUK-området (helse, utdanningog kultur).Uravstemningen gjelder blant

annet de som arbeider i ideelle organisasjoner, private sykehjem,legekontorer og sykehus, samtmedlemmer som er ansatt vedfolkehøgskoler.Deltakelsen var gjennomgående

lav. Mellom 20 og 25 prosent avde stemmeberettige avgastemme. Blant de som sa sinmening, var det et overveldendeja til det anbefalte resultatet medmellom 93 og 100 prosent.Grunnen til den lave deltakelsen

kan være at resultatet ble sendt utrett før sommerferien, men detvar nødvendig for å overholdefristene som partene var enigeom, og for at de ansatte skal få nylønn og etterbetaling så raskt sommulig etter ferien. PF

– Medlemmene er Fagforbun-det, og jeg er fornøyd med at denå får sine egne medlemssiderpå nettet, sier Jan Davidsen. – I dag er de fleste medlemmeneaktive nettbrukere, og jeg tror at mange vil benytte seg avmedlems portalen – både for åhente informasjon og for å gitilbakemelding til forbundet. Fra 15. september kan alle

medlemmer som ønsker det reg-istrere seg på http://medlem.fag-forbundet.no/ og derved fåtilgang til sin egen nettside medinformasjon som er mer mål-retta og relevant enn den de fårpå de vanlige nettsidene til forbundet. Du skal enkelt kunne

finne opplysninger om med -lemskapet ditt, om hvem som er dine tillitsvalgte og om fag-foreninga di. Lønn og tariff er viktig for alle,

og i portalen finner du blantannet hovedavtalen og din egenhovedtariffavtale. Du kan endreopplysninger om deg sjøl, for eksempel adresseendringer. I tillegg tilbyr vi yrkesretta siderhvor du på sikt kan finne rele-vante kurs og aktiviteter – spe-sielt for deg og din yrkesgruppe. – Vi håper at portalen vil

bedre medlemstilbudet og for -enkle kommunikasjonen mellommed lemmene, tillitsvalgte ogforbundet, sier Davidsen. Vi er

avhengige av tett kontakt og av å vite medlemmenes syns -punkter og holdninger om desakene vi arbeider med. Detteblir spennende, sier Davidsen ogoppfordrer flest mulig til å

registrere seg og benytte med -lems portalen. Les mer på www.fagforbun-

det.noTekst: informasjonssjef TONE ZANDER

VENNSKAP: Fredsprisvinner Rigoberta Menchu var nylig gjest i Tinn kom-mune for å feire tiårsjubileum for vennskapssamarbeid. Fra venstre koordi-natorer for Fagforbundets prosjekt i Monte Cristo Miguel Utreras og AdrianJacinto, fylkesleder Vidar Stang, Tinn-ordfører Turid Opedal aktivist SteinarMiland.

Medlemsportalen er åpnet

fel_06-07_Layout 1 09.09.10 13.55 Side 7

Page 8: Fagbladet 2010 09 - KON

8 < Fagbladet 9/2010

Arianna ga blaffen. Hun skulket skolen, ruset seg og sloss. Mors tårer, høylyttekrangler og advarsler fra profesjonelle var til ingen nytte. Arianna strøk i defleste fag og droppet ut av skolen. Nå er det ny giv med skole og jobb. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

I familien Gonzalez’ hyggelige stue ånderfred og fordragelighet. Fargerike blomsterog familiebilder forsterker inntrykket av ather holder en harmonisk familie hus. Menfor ett år siden var det andre tilstander her.Når mor Adriana løp av gårde på jobb, lå

datteren og sov. Ikke så ille det kanskje,siden Adriana som renholder begynnertidlig. Verre var det at Arianna som regelogså sov når mor kom hjem fra jobb.- Jeg var så fortvilet, og så bekymret for

hvordan det skulle gå, sier Adriana Gonza-lez og sender et kjærlig blikk mot sin 17-årige datter Arianna.

Alle skal medNesten alle norske ungdommer som går utav grunnskolen (96–97 prosent) begynner ivideregående opplæring. Og slik vil politik-erne ha det. Det er et uttalt mål at flestmulig elever skal begynne i videregående.Problemet er at en av tre som begynner,

ikke fullfører utdanningsløpet, og skole-folk, politikere og forskere klør seg i hodet:Hvordan skal frafallet reduseres? Det er velikke slik at hver tredje norske ungdom er ethåpløst tilfelle?

Frafall kosterPrisen for frafall er høy – både for denenkelte og for samfunnet. Unge som ikke fullfører videregående

opplæring, er oftere arbeidsløse, sosial -hjelpsmottakere og uføretrygdede ennandre grupper.De samfunnsøkonomiske kostnadene er

enorme. Beregninger gjort av Vista Analyseviser at frafallet fra ett årskull koster sam-

funnet 160 millioner i året – og de presi -serer at dette er et forsiktig anslag. (Basertpå at to prosent av årskullet er utenfor ut-danning, jobb eller militærtjeneste.)

Lønnsomt å bruke penger Å bruke penger på å få jenter som Ariannatil å fullføre skolegangen, er derfor en godinvestering. Satt opp mot millionene etmenneske i jobb bidrar med til samfunnet,er det for småpenger å regne om det offentlige bruker penger på for eksempel ekstraundervisning, barnevernsinnsats ellerNavs kvalifiseringsprogram. Uansett – løsningen ligger ikke bare

i penger. Som arbeidsminister HanneBjurstrøm uttalte på Velferdskonferansen i mai i år:- Hadde vi visst at frafallsproblemet

kunne løses med penger, er jeg sikker på atStortinget hadde bevilget disse pengene.

Vendte det døve øret tilDet manglet ikke på advarsler da Ariannabegynte å skulke skolen i 10. klasse, ogenda flere ble det da skulkingen økte på dahun begynte i videregående.Etter hvert droppet hun helt ut av skolen.

Festing og det Arianna i dag kaller dårligevenner, var alt som betydde noe.- Jeg fikk vondt i hodet av alle som maste

på meg; mamma, bestemor og eks kjærestenmin. Vi kranglet hver eneste dag.

Tema: Frafall i videregående skole

Ny start for Arianna

<

SLUTT PÅ KRANGLINGA: En slitsom periode erover for sarpsborgfamilien Gonzalez. For et årsiden var det skulking og krangling. Nå er Arianna i full fart med skole og jobb, og morAdrianas bekymringer for datteren er over.

fel_08-12_Layout 1 08.09.10 15.27 Side 8

Page 9: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 9

LÆRER I PRAKSIS: – Jeg lærermye matte her i butikken, sierArianna. Dette skoleåret har huntre dagers praksis og to dagerpå skolebenken hver uke.

fel_08-12_Layout 1 08.09.10 15.27 Side 9

Page 10: Fagbladet 2010 09 - KON

Og mor Adriana klandret seg selv:- Vi flyttet fra Tynset da Arianna gikk i

10., og det var da problemene begynte. Åflytte tilbake var ikke aktuelt.Ved juletider i fjor kontaktet mor barne -

vernet, og like etter var Arianna inne iSarpsborg-prosjektet Grip ungdommen.

Forpliktende samarbeidDet er flust av gode hjelpere for ungdom-men i Velferds-Norge. Spesialpedagoger,barnevernsansatte, PP-tjeneste, oppføl-gingstjeneste, kvalifiseringsprogram, sosial-stønader og bostøtte er bare noen avmulighetene. Likevel er det ikke alltid lett å få den

støtten man trenger. Mange faller utenfor,andre fanges i en evig runddans mellometatene.I Sarpsborg gjorde man gjennom prosjek-

tet Grip ungdommen en kartlegging avtilbudet til unge som sto utenfor skole eller

96 prosent av alle som gikk ut av grunnskolen i 2008 begynte i videregående opplæring.

68 prosent av alle som begynner i videregående opplæring, fullfører utdanningen med fagbrev ellerstudiekompetanse i løpet av fem år.

Svake karakterer fra grunnskolen er

den viktigste grunnen til at unge faller ut av videregående skole.

Gjennomsnittskarakter dårligere enn ...

... 2: 9 av 10 slutter

2–3: 7 av 10 slutter

3–4: 3 av 10 slutter

4–5: 1 av 10 slutter

5–6: 6 av 100 slutter

På yrkesfag gjennomfører bare

55 prosent, men variasjonene mellom

de ulike studieretningene er stor.

• Elever som slutter på videre-gående, hadde over dobbelt så høyt

fravær som elever som gjennomførte på normal tid.

•De som slutter tidlig i videregående, utmerkerseg med særlig stort fravær på 10. trinn.

Unge som har sluttet påvideregående, sier de harfått mangelfull oppfølgingog støtte til små og storeproblemer. De er møttmed generell unnfallenhetenten de har hatt fagligeproblemer, psykiske pro blemer eller er mobbeteller diskriminert.

• Elevene selv oppgirskoletrøtthet som denviktigste årsaken til at de sluttet på skolen.

•Mange av dem som slutter, syns at skolen har for mye teori og forlite praktisk arbeid.

Kild

er:

SSB,

SØF,

NIFU Ste

p

DROPPET UT OGBEGYNTE IGJEN: Arianna har framtids -planene klare. Hunskal fullføre skolen, tafagbrev og etter hvertåpne egen butikk.

fel_08-12_Layout 1 08.09.10 15.27 Side 10

Page 11: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 11

jobb. Her kom det fram at kommunenmanglet et helhetlig og koordinert tilbud.– Vi har brukt mye tid på å avdekke

sviktsonene, sier pro sjektleder Torill Andreassen. Østfoldbyen har nå etablertforpliktende samarbeid på tvers av forvalt-ningsnivåene for unge som har valgt bortvideregående skole.

Ut av jenterommet- Med samarbeid på tvers av for-valtningsnivåene kan vi fangeopp ungdom tidligere. Utekon-takten kan nå tilby hjem-mebesøk med samtale til de somikke møter til første år påvideregående. Så lenge de erunder 18 år er samarbeid medforeldrene en selvfølge.- Målet er å kartlegge situasjonen og

deretter lage et helhetlig tilbud i samsvarmed ungdommen og foreldrenes ønsker.

- Hvis en ungdom har behov for hjelp framer enn én instans, skal saken behandles i et ressursteam der både oppfølgingstjen-esten, PPT, Nav, utekontakten, rus ogpsykiatri og barnevern er representert. Intensjonen er å få et skreddersydd tilbudsom fører den unge tilbake til jobb, sier

Andreassen og legger til:- Slik unngår vi at tenåringene

blir sittende på jente- eller gut-terommet helt til de fyller 18 år ogkommer til Nav for å søke sosialh-jelp.

Ny motivasjonFor Arianna kom vendepunktet da

hun kom i kontakt med Grip ung-dommen.- Jeg forandra meg totalt. Nå fikk

jeg hjelp både med norsken og med andreproblemer. Og jeg fikk tilbud om praksisplasspå Bianco, en skobutikk sentralt i byen.

- Men livet var ikke enkelt like etter atjeg kutta ut de gamle vennene mine. Jeg sattmye hjemme og gråt. - Trøsten var familien min; mamma og

lillesøster.

Lærer i praksisEtter et halvt års praksis på Bianco startetArianna i august på ny frisk i videregående.- Nå går jeg første året i studieretning

service og samferdsel. Jeg går to dager påskolen, og tre dager er jeg utplassert i praksis på Bianco.- På grunn av skulkinga har jeg gått glipp

av mye på skolen, ikke minst i matte. Dethar jeg tatt opp med læreren som har sagthan vil hjelpe meg. Jeg vil ha mye lekser forå ta igjen det forsømte.Samtidig lærer jeg mye matte av å være

i praksis. Jeg legger sammen og regner pros-enter uten problemer – og det har jeg lært i butikken, ikke på skolen.

GRIP UNGDOMMEN

• Samarbeid mellomSarpsborg kommune,Østfold fylkeskom-mune og Nav Sarps-borg.

• Startet som en del avBarne-, likestillings- ogfamiliedepartementetssatsing Unge utenfor.

• Målet er å tilby ungesom velger bortvideregående skole etskreddersydd, helhetligtilbud på tvers av for-valtningsnivåene (kom-mune, fylkeskommune,stat).

NY GIV• Regjeringen lanserte iaugust tiltak for åbedre gjennomførin-gen i videregåendeskole, Ny giv. Blanttiltakene er tidliginnsats, arbeidslivsfag,kartleggingsprøver ogmer fleksibel opplæring.

Torill Andreassen,prosjektleder.

<

fel_08-12_Layout 1 08.09.10 15.27 Side 11

Page 12: Fagbladet 2010 09 - KON

Nøkkelen til å redusere frafallet i skolen er, ifølge forskerne, tidliginnsats, tett oppfølging og opplæring tilpasset den enkelte.

• Ny obligatorisk kartleggingsprøve i regning og lesing in

nføres høsten 2010.

• Prøven er obligatorisk for alle elever som begynte på videregående sk

ole i høst.

• Prøven skal gjennomføres innen 17. september.

• Målet med prøven er å kartlegge den enkelte elevs kunnskapsnivå

i regning og lesing.

Informasjon fra prøvene skal brukes til å gi elever som har behov for det bedre opp

følging

og tilrettelegging av undervisningen.

• Skoleåret 2010–2011 deltar rundt 130 ungdomsskoler i forsøk med et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet.

• Elevene jobber med praktiske oppgaver hentet fravideregående opplæring tilpasset ungdomstrinnet.

• Opplæringen kan foregå i tett samarbeid med lokalt arbeidsliv.

• Faget er et tilbud til elever på 8. trinn, ogelevene skal kunne ta arbeidslivsfag gjennomalle tre årene på ungdomstrinnet.

• Sluttkarakteren teller ved inntak tilvideregående opplæring.

• Forsøket går fram til 2013.

• En kartlegging fra 2009 fant 71 ulikeprosjekter som skulle fange opp ungdomi overgangen mellom skole og arbeidsliv.

• Variasjonen mellom fylkene er stor. • Innsatsen er ofte tilfeldig og lite målrettet.• Kartleggingen peker på noen sentralesuksesskriterier:

- Tett individuell oppfølging. - Tverrfaglighet og individuell tilpasning og tilrettelegging.

- Skole, fritid og hjem må samarbeide.- Ubyråkratiske strukturer og sam -arbeid på tvers av etater er viktig.

Kild

e: R

ambø

ll fo

r Nav

drif

t og

utviklin

g

- Jeg jobber gjerne overtid på Bianco hvisvi ikke har lekser. Da får jeg vanligtimelønn, og nå har jeg spart så mye at jegkan reise til Cuba og besøke slektninger ihøstferien, smiler Arianna.

Klart målBåde mor og datter er glade over å ha lagtden vanskelige tida bak seg.- Jeg håpet hele tiden at dette bare var en

fase som Arianna ville komme gjennom.Men vi trengte hjelp for å klare det, siermor. Og Arianna fortsetter:- Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har

fått hjelp. Nå er planene for framtida klare:Jeg skal fullføre skolen, ta fagbrev og etterhvert åpne egen butikk.

Pøbelprosjektet i Stavanger har i løpet av deto siste årene gitt tilbud om praksisplass til97 ungdommer som står utenforvideregående skole. Av disse er nå 92 i jobbeller på vei til jobb. Klare grenser og strengekrav er noe av nøkkelen til suksessen.- Å sette grenser for andres barn er noe

helt annet enn å oppdra sine egne, under-streker Arne Husjord i Pøbelprosjektet. - Vi har ingen historie med oss, og kan slå

på stortromma på en helt annen måte ennforeldre.Men uansett – grensesetting er nøkkelenogså i foreldrerollen. Her er «fagpøbel» ArneHusjords tips til mødre og fedre som slitermed ungdommen i huset:

1. Sett grenser.2. Sett bare grenser du vet du kan hånd-

heve.3. Sørg for å komme i dialog. Bruk beløn-

ning heller enn straff hvis du vil moti-vere ungdommen til å endre atferd.

4. Har du mot, kan du spørre en nær vennom hennes oppfatning av hva det er duselv gjør som er med på å opprettholdeden negativ sirkelen i forholdet mellomdeg og barnet ditt. Hvis du tør å foran-dre deg, er det lettere for barnet ditt ågjøre det samme.

4. Vær forberedt på å gå i strid. 5. Husk at grensesetting er smertefullt

– det koster å oppdra et barn!

Hva skal du gjøre når barnet skulker?

fel_08-12_Layout 1 08.09.10 15.27 Side 12

Page 13: Fagbladet 2010 09 - KON

www.footcare.noE-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

*Por

to/o

ppkr

avsg

ebyr

kom

mer

i til

legg

Tilll

at o

ss in

ntil

3 uk

ers

leve

rings

tid

Besøk vår nye nettbutikk:

Art 213lilla, blå, rød str. 36-42sort str.36-46NY FARGE!

995,-*

Art 314 sort str.36-46hvit str.36-42NYHET!

1095,-*

995,-*

Art 211sort str.36-46hvit str. 36-42

FOR EN BEDRE HVERDAG!Grete Waitz sålen i alle modeller

��&�"%��� ��%���#+��"���#����� "�!������"�������$�"���� �� �# "���������������

�-6&25.�,0..5/&��.&%�3*/&�������*//#8((&2&��&2�2&(*0/3&/4&2�'02 =2�;34&2%"-�0(�-*((&2�.*%4�*��&%."2,�'8-,&���8&/�&2�*�546*,-*/(�0(6&,34��0(�,+&//&4&(/&3�"6�&4�"--3*%*(�/<2*/(3-*6�0(�(0%&�'02#*/%&-3&24*-��3-0���"2%&2.0&/�0(�!283*-��0..5/&/�4*-#82�&4�#2&%4�31&,4&2�*//&/�'2*4*%�0(�)"/%&-�

�-6&25.�,0..5/&�3,"-�)"�/8�'"(3+&'�'02�1-&*&��2&)"#*-*4&2*/(�0(0.302(���������&44&�&2�%&/�34=234&�3&,402&/�*�,0..5/&/��#&349&/%&"6�$"����9236&2,�0(�&4�#25440�%2*'43#5%3+&44�19�$"��,2�����.*--�!+&/&34&/�0.'"44&2�*/34*453+0/34+&/&34&�0(�)+&..&#"3&24&�4+&/&34&2�0(84&2�3&26*$&�4*-�&-%2&��'5/,3+0/3)&..&%&�0(�"/%2&�.&%�1-&*&��0(0.302(3#&)06�

����3+&'&/�%&-4"2�*�29%."//&/3�-&%&2(2511&�

��34*--*/(&/�=/3,&2�6*�9�4*-3&44&�&/�48%&-*(�0(�&/("3+&24�-&%&2�30.�&23"."2#&*%302*&/4&24�0(�)"2�(0%�,+&//3,"1�4*-�0''&/4-*(&6&-'&2%34+&/&34&2��0(�30.�

:��2�&/�%2*6,2"'4�'02�6*%&2&546*,-*/(�"6�4+&/&34&/&�:��2�2&35-4"402*&/4&24�.&%�"/36"2�'02�011'=-(*/(�"6�'"(��1&230/"-�0(�=,0/0.*

:��2#&*%&2�3834&."4*3,�.&%�,6"-*4&4�0(�,0.1&4"/3&546*,-*/(�

� ��%��������$���'�:� "."2#&*%�.&%�%8,4*(&�0(�&/("3+&24&�&/)&43-&%&2&:��0%&�#25,&25/%&23=,&-3&2�0(�(0%&�.&%"2#&*%&25/%&23=,&-3&2:��/�6&-'5/(&2&/%&�'"("6%&-*/(:��=//�0(�"2#&*%36*-,92�&44&2�"64"-&

=,&2&�.9�%0,5.&/4&2&�2&-&6"/4�)=8&2&�54%"//*/(�0(�-&%&2&2'"2*/(��

�*"��"�� !!�'#�����"� ��#$��������������(#�&������&�����#��$���29%."//��2&/&��6&/34"%��*%4-5/%��4-'�������� ����&�1034�*2&/&�&6&/34"%�.*%4-5/%�&-6&25.�,0..5/&�/0�0(�&--&2��/34*453+0/3-&%&2��%%/8��*&/��4-'���� ��&1034�0%%/8�-*&/�&-6&25.�,0..5/&�/0

=,�19�34*--*/(�6*"�&-&,420/*3,�3=,/"%33,+&."�19�,0..5/&/3�/&443*%&777�&-6&25.�,0..5/&�/0�&--&2�3&/%�3=,/"%�4*-��-6&25.�,0..5/&��0,3����������-6&25.���11(*�3",3/5..&2�30.�'*//&3�*�,5//(+=2*/(&/�

�)����� ��� ���0,40#&2�����

fel_13_Layout 1 08.09.10 15.29 Side 13

Page 14: Fagbladet 2010 09 - KON

14 < Fagbladet 9/2010

Sabah Magid har fått følge med en

lokalt ansatt i Norsk Folkehjelpfor å komme seg forbi veisperrin-gene på den tre timer lange bil-

turen mellom den kurdiske hovedstadenErbil til Sulaymaniyah, der Norsk Folke-hjelp har kontor. Han spør etter fagforen-ingskameratene i Norge. Han savner demveldig, og ser stadig på Norge som hjemme.

Sabah kom som kurdisk flyktning tilSandefjord året før den amerikanske invasjonen i Irak. Hans eldre bror var forfulgt på grunn av aktiv motstand mot Saddam, men greide å flykte til Norge.Sabah ble innkalt til politiet og fikk valget:Å få broren hjem, eller gå i politiets tjeneste. Han hadde bare én ting å gjøre: Å rømme selv.

Under flukten var han gjemt i en lastebil,fra land til land til han kom til Norge i juli2002. Han søkte asyl, og med Fagforbun-dets hjelp fikk han etter noen år fast jobb iSandefjord kommune. Han fikk bruk forutdannelsen sin som sosiolog, og var engodt integrert miljøarbeider i kommunenda UDI avslo asylsøknaden hans.

Misforsto utlendingslovSandefjord kommune lot Sabah fortsette ijobben mens anken på asylavslaget ble behandlet, helt til utlendingspolitiet troppetopp, og norsk rett fastslo at dette varlovstridig.

For å ha misforstått utlendingsloven, fikkkommunen en bot på 40.000 kroner. Sabahble straffet med utvisning fra Schengen -området. En stor underskriftskampanje, interpellasjon i Stortinget og brev fra Fagforbundet til daværende statsråd BjarneHåkon Hanssen om en mer humanasylpolitikk, førte ikke fram.

Sabah ble fratatt muligheten til å brødføseg selv, samtidig som norske myndighetererkjente at de ikke kunne sende ham hjemtil Irak, fordi det var for farlig. Sabah tokselv avgjørelsen og reiste fra Norge.

– Det var ikke lett. Jeg hadde ingenanelse om hvordan livet ville bli, sier Sabahnår vi møter ham på irakisk jord.

Møter sine Sabah landet i Nord-Irak i januar 2009.

– Jeg var både glad og trist. Å møte morog søster var kjempekoselig. De haddesavnet meg veldig. Og jeg hadde savnetdem. Men hodet mitt var i Norge: Ville detbli mulig å komme til Norge igjen?

På flyplassen var også hans forlovede,Dilan (28). Hun ventet på ham i seks år.

– Vi er gift nå, smiler Sabah. Etter tilbakekomsten, bodde Sabah først i

hjembyen Kirkuk i tre–fire måneder. Så flyttet han og Dilan til Erbil, hovedstaden i

den delvis selvstyrte kurdiske regionen.Moren ble også med.

– Jeg ville ikke la mor være igjen alene.Det er for farlig for henne. Vi bor sammen iErbil nå, sier han.

Sabah har sett mennesker bli revet i filler.Skrekken sitter i kroppen. Bomber, drap ogkidnapping preger beskrivelsen han gir avhjembyen Kirkuk.

– Barn blir kidnappet av kriminelle. Der-som foreldrene ikke betaler for å få demtilbake, blir de selv drept, forteller Sabah.

Han ønsker å dra tilbake til Kirkuk når

SABAH-SAKEN

• Kurdiske Sabah Julil Magid kom til Norge som flykt-ning i 2002.

• Fast jobb som miljøterapeut i Sandefjord kommunefra 2005 og medlem av Fagforbundet.

• Fikk avslag på asylsøknad, og kommunen ble dømtfor brudd på utlendingsloven

• Sabah reiste til Kirkuk i Nord-Irak i januar 2009.

– Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se noenfra Norge her! Sabah Julil Magid (35) lyseropp i et stort smil når han møter Fagbladeti Nord-Irak.Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Med livet på ventRetur av irakiskeflyktningerIfølge UDI har 363 irakere hittil i årbenyttet seg av et frivillig returprogramtil Irak. Politiets utlendingsenhet opplyser at

per 1. september er 98 personer tvangs -utsendt til Irak så langt i år. Tvangsretur strider mot ønskene til

selvstyremyndighetene i Nord-Irak, som støtter seg til FNs vurdering av sikker-hetssituasjonen.– I Kirkuk er det for eksempel eksplo -

sjoner og angrep mot kurdere oguskyldige sivile. Vi kan ikke tvinge folk tilå være i områder som ikke er sikre, sierKawa Mahmoud, talsperson for den kur-diske regionalregjeringen, til NRK.

fel_14-16_Layout 1 08.09.10 15.17 Side 14

Page 15: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 15

det blir roligere. Han syns de stridendepartene gjør lite for å finne en løsning forden oljerike og multietniske byen, og ermer interessert i olje enn i folk.

Vil forme framtidaSabah har skaffet seg en midlertidig jobbmed veibygging. Men han håper han kan fåbruke utdannelsen sin til å arbeide medmennesker. Fra Norge har han erfaring medkonfliktløsning blant ungdom med ulik etnisk bakgrunn.

På ønskelista står jobb i Norsk Folke-

hjelp eller en liknende organisasjon som arbeider for kvinner og ungdom og for åbygge opp igjen et sivilt samfunn i detkrigsherjede landet.

Han vil gjerne være med på å formeframtida i eget land. Han deltok i valget pånytt parlament i mars, i Kirkuk der han erinnført i manntallet. Bevæpnede mennvoktet valglokalene.

– Det var forbudt å kjøre bil i byendenne dagen. Alle måtte gå til fots på grunnav bombefrykt. Men valget gikk heldigvisfredelig for seg.

– Når du tenker på framtida, ønsker du deg barn?

– Vi venter litt. Jeg håper å komme til -bake til Norge. Det er min drøm. En drømjeg deler med kona. Men om det noen gangskjer, aner jeg ikke, medgir Sabah.

Ønsket om å studere videre og lære endamer er også sterkt.

Endret kvinnesynSabahs kvinnesyn er endret etter årene iNorge. Hvordan blir han nå møtt sommann i Kurdistan?

DELT MELLOM TOLAND: Kurdiske SabahMagid savner livet iNorge, og ønsker åbidra til et demokratiskKurdistan der folk kanfå leve i fred uten fryktfor å bli drept.

<

fel_14-16_Layout 1 08.09.10 15.17 Side 15

Page 16: Fagbladet 2010 09 - KON

16 < Fagbladet 9/2010

– Når jeg går ut med Dilan, ser folk rartpå oss. Jeg får telefoner fra familie og venner: Hvordan kan du ta din kone tilsteder der det serveres alkohol og det erandre menn? Jeg svarer: Hvorfor ikke?Hun er sammen med meg, sin mann! Jegbehandler kvinner her som jeg ville gjøre i Norge. De sier til meg at jeg er redd forkona, fordi jeg hjelper henne i huset.

– Hva syns Dilan?– Hun trives og liker den måten jeg er på.

Vi er enige om alt og gjør ting sammen. Sabah føler seg fremmed for den kvinne-

undertrykkende æreskulturen som fortsattpreger det kurdiske samfunnet han kommerfra. Han tar sterkt avstand fra vold motkvinner og fra tvangsgifte.

– Skikken der foreldre kan gifte bort endatter mens hun ennå er et barn, og reg-istrere det som gyldig ekteskap hos en mul-lah, må det også bli en slutt på, mener han.

Asylskjebner Sabah blir ille til mote når vi forteller atNorge siste år har tvangsreturnert mangeirakiske asylsøkere.

– Hva skjer med flyktninger som blirsendt hjem fra Europa?

– Noen av dem klarer å tilpasse seg.Andre ikke. Selv har jeg hørt om fire somhar tatt livet av seg, sier Sabah. Han trordet er flere.

– To av dem jeg kjenner til har kommetfra Storbritannia. En ble sendt hjem fraSverige, og en fra Tyskland. To av demgjorde ende på livet i Erbil, de to andre iSulaymaniyah, sier Sabah stille.

Tegn til bedringSabah drømmer om et samfunn der folkkan si meningen sin uten å bli drept.

– Broren til kameraten min ble drept dahan skrev en kritisk artikkel om rikdom-men til de nye makthaverne i Kurdistan.Han skrev om sin drøm om å få del i rik-dommen så han kunne skaffe lege til morensin i Erbil. Etter flere trusler ble han kid-nappet og skutt, sier Sabah.

Demokrati er også på Sabahs ønskeliste: – Det blir neppe som det norske. Men

tar vi tiden til hjelp, vil det bli bedre. Dethar allerede blitt bedre, mye bedre.

Hva som vil skje nå når amerikanernehar trukket ut styrkene sine, tør han ikkespå noe om.

– De politiske partiene i landet har ennåikke blitt enige om regjering, et halvår etter valget i mars. Grupperingene kranglerom hvem som skal bli president. Det er på tide at de blir enige. Vi trenger en regjering som kan styre landet nå, sierSabah Julil Magid.

– Jeg håper på et liv i fred. At folk har detde trenger og kan leve som mennesker, ogikke i vold og kaos.

IRAKISK KURDISTAN

• Delvis selvstyrt region i Nord-Irak. • President i Kurdistan Regional Government er

Massoud Barzani.• Regionen er en del av den irakiske føderasjonen. • Befolkning: Om lag 6,5 millioner innbyggere.• Omfatter de tre provinsene Dohuk, Erbil (hovedstad)

og Sulaymaniyah.• Grenser mot Syria, Tyrkia og Iran.• Strid om oljebyen Kirkuk skal være provins i Irak

eller Kurdistan.

«Broren til kameraten min ble drept da hanskrev en kritisk artikkel om rikdommen tilde nye makthaverne i Kurdistan.»

fel_14-16_Layout 1 08.09.10 15.17 Side 16

Page 17: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 17

Det er alle valgene som virker forvirrende.Fra og med neste år kan du selv velge hvormye og når du vil ta ut folketrygden. Folketrygdens sluttsum er lik; det er når

du velger å slutte i lønnet arbeid som bliravgjørende for hvor mye du får å rutte medsom gammel. OBS! Hvis du begynner å taut pensjon før 67 år, så gjelder ikke 66prosent fullt ut. Tenk deg at du har en folketrygdkake på

tre millioner kroner. Det får du hvis du harjobbet i 30 år og sluttlønna er på knapt300.000 kr. Hvis du går av ved 62 år, blir det en lavere

årlig sum fram til du er 80 år enn hvis jobberfram til du er 67 år, og så begynner å spise av

kaka. Valget er tre millioner delt på 18 år(166.600 kroner), eller 13 år (230.700 kr). Først og fremst; for deg med offentlig

tjenestepensjon, endres ikke reglene forAFP. Den muligheten forsvinner ikke meddet første. Du har ingen hast med å ta denavgjørelsen. Offentlig tjenestepensjon gir fortsatt ca.

66 prosent av sluttlønn hvis du har 30 årsopptjening.

Fra 62 år kan du velge:Folketrygdens alderspensjon. Da kan dujobbe hvor du vil og så mye du vil ved sidenav. OBS! Da gjelder ikke 66 prosent-regelenfullt ut.

AFP. Den blir redusert i forhold til arbeids -inntekt hvis du tjener mer enn 15.000 kr(som i dag). Det er ikke mulig å ta ut AFP i offentlig sektor og folketrygd samtidig.

Fra 65 år kan du velge:Å gå av med tjenestepensjon, dersom du harsæraldersgrense 65 år. Da kan du jobbe såmye du vil i privat sektor (uten offentligtjenestepensjon). Du kan ta ut delpensjon.

Eller:Du kan fortsette i lønnet arbeid uten å ta utpensjon. Da får du lønn, fortsetter å byggeopp tjenestepensjonen fram til 67 år, ogsparer opp folketrygdkaka. <

Hva skal jeg velge?Tikk. Takk. Klokka går mot 2011 og den nye omleggingen av pensjonene – til et system defærreste forstår. Men umulig er det ikke. Dette er valgene for deg med offentlig tjeneste -pensjon som er født før 1963. Husk at systemet belønner deg for å stå i jobb.Tekst: TITTI BRUN

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

fel_17-19_Layout 1 07.09.10 14.31 Side 17

Page 18: Fagbladet 2010 09 - KON

18 < Fagbladet 9/2010

AFP

66% av lønna

Årsinntekt: 200.000Årsinntekt: 187.300

Kan maks tjene 15.000 i AFP-årene.

62 65 67 80

62Alder: 65 67 80

Lønn

Årsinntekt: 165.500Årsinntekt: 415.400

62Alder: 65 67 80

Lønn

Årsinntekt: 491.000Årsinntekt: 291.000

62Alder: 65 67 80

Folketrygd

Årsinntekt: 165.000

Årsinntekt: 124.400Kan tjene så mye du vil

fra privat sektor.

Folketrygd fra 67 år

Folketrygd fra 62 år

Hvis du velger åjobbe som før, menbegynner å ta ut avfolketrygda

Hvis du velger å fortsette å jobbeutover 67 år

(Tjenestepensjonen vil ikke blihelt 66 % fordi du har spist litt av folketrygden.)

samordnet

samordnet

samordnet

Offentlig tjenestepensjon

Folketrygd

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon

Folketrygd

Folketrygd

Offentlig tjenestepensjon

Eksemplene tar utgangspunkt i en person født i 1953, med 30 års opptjening og en sluttlønn på 291.000.

Hvis du har tjenestepensjon, er dettenoen av valgmulighetene dine:

samordnet

fel_17-19_Layout 1 07.09.10 14.31 Side 18

Page 19: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 19

Folketrygd

Offentlig tjenestepensjon

Årsinntekt: 166.000Årsinntekt: 316.900

Årsinntekt:193.000

60Alder: 6562 67 80

Lønn

Årsinntekt: 200.000Årsinntekt: 291.000

60Alder: 6562 67 80

Folketrygd fra 62 år

Folketrygd fra 65 år

Folketrygdfra 67 år

Folketrygd fra 67 år

Med offentlig tjenestepensjon kan du gå av med 66 % av lønna ved 65 år. Da har du to valg:

Årsinntekt: 291.000 Årsinntekt: 184.000

Årsinntekt:335.000

Lønn

60Alder:

Alder:

6562 67 80

Årsinntekt: 200.000Årsinntekt: 291.000

Årsinntekt:193.000

Lønn

Lønn66%

60 6562 67 80

LevealdersjusteringEr avhengig av hvilket årdu er født og forventetlevetid for ditt årskull.Summen på pensjonenblir ikke lavere. Men denholder ikke takt medlønnsutviklingen. Økendelevetid vil gi litt laverepensjonsutbetaling.

PensjonsreguleringHvis lønnsutviklingen erpå 5 prosent, så får dubare en økning på 4,25prosent.

PensjonsgrunnlagetEr vanligvis din sluttlønn.

Offentlig tjeneste -pensjon: En brutto -pensjonsordning somsikrer en samlet pensjonpå minst 66 prosent avlønn ved full opptjening,som er 30 år.

Særaldersgrense:Særaldersgrensene beholdes. Mulighet til å gå av med full pensjonhvis din alder pluss tjenestetid er 85 år.

Samordning: Brutto -pensjonen samordnesmed folketrygden. Hvis du har begynt å ta utfolketrygd før 67 år, spiserdu noe av grunnlaget, ogda kan samlet pensjon blilavere enn 66 prosent.

AFP er uendret for demmed offentlig tjenestepen-sjon, og veldig forskjelligfra den i privat sektor.

Ordliste

Folketrygd

Offentlig tjenestepensjonsamordnet

samordnet

samordnet

samordnet

Offentlig tjenestepensjon

Folketrygd

Offentlig tjenestepensjon

Folketrygd

Med særald

ersgrense 6

0 år:

Med særald

ersgrense

65 år:

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

fel_17-19_Layout 1 07.09.10 14.32 Side 19

Page 20: Fagbladet 2010 09 - KON

20 < Fagbladet 9/2010

Ildsjelen

Granvin-ordfører Jan Ivar Rødland har tre barnebarn. For å kunne se dem iøynene i framtida, måtte han reise seg ogtale sin egen partiledelse midt imot.

PortrettetTekst og foto: Per Flakstad

Det var engasjementet for bygda somgjorde at han sa ja til å stille på den lokaleArbeiderpartilista før lokalvalget i 2003.Skal fellesskapet fungere, må mange bidramed noe, slik at noen slipper å bidra medalt, er Jan Ivars filosofi, og nå var det hanstur til å ta et tak i den politiske dugnaden.Etterpå meldte han seg inn i partiet.

– Men jeg kunne ikke stått på en hvilkensom helst liste. Jeg er sosialdemokrat av leg-ning, og har alltid vært det. Derfor var detnaturlig å stå på Ap-lista, sier han.Men 2. juli var det slutt på idyllen. Etter

vedtaket om å bygge det som nå bare om-tales som «monstermastene i Hardanger»,vedtok lokallaget å legge ned vervene sine iprotest.– Slik jeg ser det, gjorde vi som sto i spis-

sen for vedtaket partiet vårt en tjeneste. Vihindret en massiv utmelding. I stedet utfor-dret vi folk til å bruke medlemskapet sitt påen positiv måte, og som et verktøy til åstoppe disse mastene som ingen av ossønsker, forteller han.Den lokale Arbeiderparti-ordføreren er

nøye med å understreke at han ikke er

alene om å fronte kampen mot Statnettsplaner. Han syns mange – ikke minst ung-dommen i regionen – har gjort en strålendeinnsats.– Dette handler om framtida vår, og hvor-

dan denne kommunen skal utvikles. Jegkunne ikke bare svelge regjeringens beslut-ning fordi jeg representerer det samme par-tiet som statsministeren, og samtidig settmine egne barnebarn i øynene, sier han.

Når vi rusler ned fra herredshuset iGranvin til friområdet ved fjorden, hilserordføreren på alle han møter. Både barn oggamle tiltales med fornavn. Slik er det i enliten kommune som ifølge Statistisk sentral-byrå har 952 innbyggere.– Jeg tror faktisk at vi er oppe i 964 nå,

smiler Jan Ivar Rødland optimistisk.Hans store håp og inderlige ønske er at

kommunen skal ha et så mangfoldig tilbudav kultur, sport og andre fritidsaktiviterer atdet blir attraktivt for ungdommene å bli. Oglike attraktivt for folk å komme flyttende.Siden starten på dette århundret har

innbyggertallet gradvis gått nedover, derforer tolv nye viktig for ordføreren. Det kan <

Jan Ivar RødlandAlder: 49

Stilling: 60 prosent ord-fører i Granvin og 40prosent skogbruks-

planlegger i Vestskog.Familie: Gift med Eldbjørg.

Tre voksne barn og trebarnebarn på 4, 5, og 7 år.

Aktuell: En av dem somfronter kampen mot

Statnetts planlagte master i Hardanger.

fel_20-22_Layout 1 07.09.10 14.34 Side 20

Page 21: Fagbladet 2010 09 - KON

fel_20-22_Layout 1 07.09.10 14.34 Side 21

Page 22: Fagbladet 2010 09 - KON

22 < Fagbladet 9/2010

bety at kommunen er i ferd med å snu dennegative trenden.

Historie, og spesielt lokalhistorie, er noesom både interesserer og opptar Jan IvarRødland. Det første gjestene legger merketil når de kommer inn på ordførerkontoret iGranvin, er to rekker med til sammen tigamle svart-hvitt-bilder fra Granvin.Ett av dem er fra 1935 og viser statsminis-

ter Nygaardsvold som åpner den førsteelektriske jernbanen i landet, mellom Vossog Granvin.– Det er siste gang vi har hatt en statsmin-

ister på besøk, smiler han.

Kanskje er det lokale engasjementet oginteressen for Granvins historie et resultatav at ordføreren som guttunge ikke fikk mulighet til å feste ordentlig rot noe sted. – Jeg er født i Bodø, men flyttet landet

rundt helt til i slutten av barneskolen. Daslo familien seg ned i bergensområdet,forteller han.Selv opplever han at Granvin, der han

har bodd i 22 år, er det stedet der han kjen-ner at han har fått et godt rotfeste. Hanføler seg ikke som noen innflytter, og harikke inntrykk av at de som er født i bygdaser slik på ordføreren heller.

I en liten kommune som Granvin er detviktig at innbyggerne engasjerer seg og tarsin del av den lokale felleskapsdugnaden.Rødland er ikke den som er minst engas-

jert. Når han først fatter interesse for noe,ender han gjerne opp som leder etter korttid, ifølge kona Eldbjørg. Og derfor harfamilien av og til «hjulpet» ham med å sileengasjementene.For Jan Ivar har et bredt interessefelt, fra

skyting og annen idrett, via en gammelVolvo 144 med demontert motor, tilfrimerker og gamle poststempler.

I ungdommen var han en lovende hånd-ballkeeper som var med på å vinne kjem-peturneringen «Partille Cup» i Gøteborgsom 15-åring. Han var også inne på junior-landslaget en liten periode. Men så var detstopp.

Han ser nedover sine røslige 196 centi -meter og humrer litt: – Jeg var stor ogdekket mye, men så var det noen somsyntes jeg var litt tung og treg, og da ble jegfornærmet. Dessuten giftet jeg meg og fikkbarn tidlig, dermed ble det andre ting åbruke tida på, forteller han.Mange år senere var det barna som fikk

nyte godt av farens håndballinteresse – dasom trener.

Skyting har han også drevet med helt sidenungdommen: – Jeg likte veldig godt kombi-nasjonen av lagidrett, der fellesskapet varviktig og der alle var avhengig av hverandre,og skyting som en individuell idrett, der dubare hadde deg selv å stole på, sier han.Da han kom flyttende til Granvin, var det

nesten som å komme til himmelen for enivrig skytter, siden dette var en tradisjon ogen idrett som sto sterkt i bygda.Og helt i tråd med Jan Ivars personlighet,

har han vært leder av skytterlaget i mangeår, og var en av drivkreftene bak den nye,moderne skytebanen som sto ferdig 7. juli2000.– Da jeg lå på standplass i det første laget

som åpnet banen, hadde jeg virkeligfølelsen av å være med på noe stort. Vihadde arbeidet med den nye banen i mangeår, og det var en lang prosess der vi måttediskutere oss fram til felles løsninger. Formeg var det en sterk opplevelse å få væremed på dette. Og vi har tatt vare på deførste skivene. For oss er det historisk materiale, sier han.

I det siste har fritidsinteressene måttetvike plassen for engasjementet rundt deomstridte mastene. Selv om hele saken nåskal vurderes på nytt, understreker han atkampen slett ikke er vunnet.–Vi har fått en time out på den ene bane-

halvdelen, mens spillet ser ut til å fortsettepå den andre. Egentlig er situasjonen littforvirrende akkurat nå, sier han, og siktertil debatten om hva regjeringens snuop-erasjon i Hardanger egentlig innebærer.– Jeg velger å tro på folk når de sier at

sjøkabel skal vurderes på en seriøs måte.Derfor er jeg nå opptatt av at vi får spilleinn våre synspunkter, og at de blir behan-dlet på en ordentlig måte, slik at vi får troverdige svar tilbake. Denne saken har toviktige symbolsider ved seg: Den ene er inngrepet i naturen, den andre – minst likeviktige – er forholdet til lokaldemokratietog følelsen av å bli tatt på alvor og lyttet til,sier han.

Ordfører Rødland er ikke den som gir segså lett når det er noe han har fattet interessefor. Som ivrig filatelist, startet han selvsagten frimerkeklubb i Granvin. Fortsatt er deto medlemmer igjen, ler han.– Visste du forresten at Granvin har hatt

hele åtte postkontorer, alle med ulike stem-pler? fortsetter han ivrig. Han syns det erspennende å kombinere frimerkeinteressenmed sin lokalhistoriske interesse, men mangler fortatt noen sjeldne stempler somhan gjerne skulle hatt i samlingen.Så hvis noen av Fagbladets lesere skulle

sitte på et poststempel fra Øvre Graven i perioden 1892 til -98 som de kunne tenkeseg å kvitte seg med, så er det bare å ringeJan Ivar Rødland. For da blir han kjempeglad!

Portrettet < Jan Ivar Rødland

fel_20-22_Layout 1 07.09.10 14.34 Side 22

Page 23: Fagbladet 2010 09 - KON

Du får:3 overnattinger3 frokoster3 to-retters middager/buffeer

med kaffe

Mulighet for 5 overnattinger med frokost og 5 to-retters middager/buffeer:

Kun 3 199,- per person i dobbeltrom

Mulighet for 3 overnattinger med frokost:

Kun 999,- per person i dobbeltrom

Norges eldste høyfjellshotell Thon Hotel Gausdal, ligger i naturskjønne og maleriske Gausdal, på Peer Gyntveien. Her fi nner du en praktfull tradisjonell at-mosfære, alle moderne fasiliteter og ak-tivitetene er mange. Besøk Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad, eller ta en dagstur til OL-byen Lillehammer.

Ankomst: Valgfri frem til 25.10.2010.

3 dagers storbyferie i Bratislava- Slovakias spennende hovedstad

4 dager på Skeikampen og Lillehammer, inkl. ½-pensjon

Kun

699,-per pers. i dbl.rom

Kun

2 199,-per pers. i dbl.rom

Thon Hotel Gausdal

Du får:2 overnattinger

2 frokoster

Hotel Baronka i Bratislava, Slovakia

Hotel Barónka ligger i Brati-slava, Slovakias vakre og spennende hovedstad. Bratislava er for de fl este et nytt og spennende bekjentskap, her møtes nytt og gammelt i en av Europas yngste nasjoner. Hotellet ligger i en av byens mest rolige og attraktive bydeler. Det går trikk inn til Bratislava sentrum like utenfor hotellet.

Ankomst: Valgfri frem til 24.12.2010 & 03.01. - 27.12.2011.

4 dagers pakkereise med fly og hotell i Riga

Fagbladet gir deg høstens beste ferietilbud

Bestill nå på 800 300 98 Opplys annonsekoden Fagbladet

Bestill nå på 800 30 850 Opplys annonsekoden Fagbladet

Fra

2 495,-per pers. i standard dbl.rom

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Juleshopping i Riga Du får:Flyreise med Norwegian Air Oslo - Riga t/r.Alle flyskatter og avgifter.3 overnattinger inkl. frokost på SPA-

hotellet Nordic Hotel Bellevue.

Avreisedatoer: Fra 12. til 15. november 2010 / fra 19. til 22. november 2010 / fra 26. til 29. november 2010

Ikke inkluderet i prisen:ForsikringerTransfer mellom flyplass/hotellEnkeltromstillegg for standard rom, kr 700.Superior dobbelt rom med fri inngang i Spa-senteret, kr. 500.Enkeltromstillegg for superior rom med fri inngang til spa-senteret, kr. 950,-Eksp.gebyr, maks kr 89,-

Bli med på juleshopping i Riga! Prisene i Latvias hovedstad Riga, er gjennom-gående lavere enn i andre europeiske storbyer. Så her er det penger å spare. Shoppingsentrene skiller seg ikke nev-neverdig ut fra de vi har her hjemme, bortsett fra at prisene er mye lavere.

Nordic Hotel Bellevue ligger sentralt plassert i Latvias hovedstad. Fra hotellet er det utsikt til Rigas berømte opera, og du bor like ved byens historiske sentrum. Rommene er fargerike og stilfullt innredet med designermøbler. På hotel-let er det spabad, dampbad og sauna. Spabadet tilbyr massage og forskjellige ansiktsbehandlinger, kroppsbehandlin-ger og skjønnhetssalong. Hotellet har en restaurant og en bar/lounge.

Juleshopping i RigaJuleshopping i Riga

© SkeikampenBratislava Slott

Denne reise arrangeres av Best Travel, som er en del av DTF group. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 2190. Detaljert program finner du på www.dtf.travel.no, HUSK å inntaste annosekoden Fagbladet

fel_23_Layout 1 08.09.10 15.30 Side 23

Page 24: Fagbladet 2010 09 - KON

24 < Fagbladet 9/2010

Bare spør

FagbladetsekspertpanelFagbladet videreformidlerspørsmål og svar. Brev som ikkekom mer på trykk, blir ikkereturnert. Vi har dessverreheller ikke anledning til å svarepå henvendelser som vi ikkefinner plass til i bladet.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av all -menn interesse besvares av ansvarlige fag konsulenter.Hvis du får problemer påarbeids plassen – ta først kontakt med din lokale tillits -valgte. Det er derfor hun ellerhan er der.

Arvid TønnesenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

Unni RasmussenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

SPØRSMÅL: Jeg jobbet femtimer overtid før mitt ordi næreskift startet. Hva skal jeg skriveav overtid i et slikt tilfelle, 50prosent og/eller 100 prosent?

I hovedtariffavtalens punkt6.6.2 står det 50 prosent totimer før ordinær vakt. Men påpunkt 6.6.3 om 100 prosent stårdet fire timer før ordinær vakt?

Hvordan skal jeg skrive mintimeliste?

Medlem

SVAR: Bestemmelsene du visertil er i hovedtariffavtalen mel-lom KS og LO/Fagforforbundetkap. 1, §§6.6.2 og 6.6.3

For å kunne finne ut av hvadu har krav på, er det viktig atdu ser på hele teksten i beggeparagrafene. §6.6.2 omhandlerovertid som skal godtgjøresmed 50 prosent og §6.6.3

omhandler overtid hvor til-legget skal være 100 prosent.

Overtid som utløser 50 pro -sent tillegg, er overtid utført deto første timene før ordinærtskift starter, eller fire førstetimer etter ordinært skift slutter.

Overtid som utløser 100 prosent, er overtid som sam-menlagt overstiger 4 timer utført umiddelbart før eller etterordinært skrift, samt overtids -arbeid utført til andre tider enndet som er nevnt i §6.6.1 eller6.6.2.

Du har arbeidet fem timerovertid før vakten starter.Under forutsetning av at du harfull stilling har du i henhold tilde nevnte bestemmelser kravpå to timer overtid med 50prosent tillegg, (jfr. §6.6.2 − totimer før ordinært skift starter)og tre timer med 100 prosent

tillegg, (jfr. §6.6.3 − overtid utført til andre tider enn nevnt i §6.6.1 eller 6.6.2).

Bestemmelsen i §6.6.3 om100 prosent tillegg for overtidsom sammenlagt overstiger fire timer, kommer ikke til an vendelse i ditt tilfelle. Dennebestemmelse gjelder f.eks. der-som en ansatt arbeider overtidto timer før vakten starter og tre timer etter at vakten er slutt.Godtgjøringen blir da fire timermed 50 prosent tillegg og entime med 100 prosent tillegg.Vedkommende trenger altsåikke å arbeide mer enn to timerovertid umiddelbart etter ordinært skift før 100 prosentslår inn, fordi samlet overtid ermer enn fire timer.

Unni Rasmussen,

forhandlingsenheten i Fagforbundet

Overtid før brannskift

BåtferieSPØRSMÅL: Hvorfor er detbare på bilforsikring at du kanfå et erstatningskjøretøy omuhellet er ute? Du trengerdet like mye om for eksem-pel båten blir skadet midtunder ferieturen langs kysten.

Ole G.

SVAR: Det har du helt rett i,men dette blir det enendring på nå. Enegen fritidsbåtfor-sikring for LO-medlemmer fraLOfavør har nye og bedrebetingelser enn tidligere båtforsikringer.

Forsikringen sikrer degdagserstatning ved avbrutt

ferie tur, og møter dermed noeav det behovet du nevner. Erstatningsbeløpet avhenger avhvilken kasko du har. I tillegger egenandelen satt ned til 3000

kroner. Les mer om fritidsbåt-forsikringen og vilkårene på lofavor.no.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

i Sparebank1 Gruppen

fel_24-25_Layout 1 07.09.10 14.52 Side 24

Page 25: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 25

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg jobber ved etbo- og omsorgssenter. I januarhengte avdelingslederen opp etspørsmål om vi ville ha fordeltrøde dager over 26 uker, ellerannenhver rød dag. Ingen gatilbakemelding på vår avdeling.Da påsketurnus ble hengt opp,ønsket flesteparten av oss åjobbe F3-dagene selv. Alle somønsket, fikk lov til dette, og viskrev selv inn i vaktboka at viønsket å jobbe selv.

Avdelingsleder sa vi fikk lovfordi ingen hadde gitttilbakemelding på spørsmålethun hang opp i januar. På flereavdelinger fikk de ikke lov.

I mai og i pinsen ønsket defleste, og jeg selv, å jobbe F3-vaktene selv. Da saavdelings leder at vi ikke fikklov. Kan avdelingsleder eller arbeidsgiver nekte oss dette?

Tove

SVAR: Arbeidsmiljølovenshoved regel er at alle så vidtmulig skal ha fri på søn- oghelgedager (§ 10-8). I virk-somheter hvor det etter lovener tillatt med søndagsarbeid,skal arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsar-beid ha arbeidsfri følgendesøn- og helgedagsdøgn. Slikfritid gis uten trekk i lønn. Detkan gis fritid ut over dette.Fritid som gis på helgedagerpga. lovens minimumsbestem-melse, markeres med F3 påturnus planen.

I en virksomhet som er bundet av en tariffavtale, kanarbeidsgiver og tillitsvalgte av-tale en arbeidstidsordning som igjennomsnitt gir arbeidstakerarbeidsfri annenhver søn- oghelgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at detukentlige fridøgn minst hver

tredje uke faller påsøn- ellerhelgedag.

Det vanlige er atdet utarbeidesegne turnusplanerfor de store høyti-dene. Dette blantannet for å sikre atalle ansatte for såmange røde dager

fri som de har kravpå og som virksomheten har

mulighet til å gi. Ut ifra det duoppgir antar jeg at det hos dereogså utarbeides egne høytids -turnuser og at det er avtalt engjennomsnittsberegning av derøde dagene. Du sier at flereønsker å jobbe F3-dagene selv,men ikke får lov. Dette kan hasammenheng med at dere daikke vil få så mange røde dagerfri som dere har krav på i henhold til arbeidsmiljøloven.

Unni Rasmussen,

forhandlingsenheten i Fagforbundet

SPØRSMÅL: Hvordan virkerAFP for oss med lav lønn. Jeghar hørt at du må ha en inntektpå over 400.000 for å kunne gåav med AFP. Minstelønnen idag er rundt 300.000, og da vildet være mange medlemmer iFagforbundet som ikke vil haråd til å gå av med AFP. Stemmer dette?

Karin

SVAR: Det er ikke noe krav om at en arbeidstaker må tjene400.000 kroner i året for åkunne gå av med AFP. Men det

stilles følgende krav til inntektfor å kunne gå av med AFP:1. Du må ha en pensjons-

givende inntekt i folke -trygden som omregnet tilårsinntekt overstiger folke -trygdens grunnbeløp: (75.641kroner pr. 1. mai 2010.)

2. Du må ha hatt en tilsvar endeinntekt også året før du tar utpensjon.

3. Du må ha minst ti år medopptjening av pensjonspoengi folketrygden fra og med detåret du fylte 50 til og medåret før fratreden.

4. I de ti beste inntektsårene fraog med 1967 til og med åretfør du fratrer, må du ha hatten gjennomsnittlig pensjons-givende inntekt på minst togrunnbeløp i folketrygden.Den folketrygdberegnede

AFP-pensjonen består avgrunn pensjon, tilleggspensjon(eventuelt særtillegg), og etskattepliktig beløp pr. år på20.400 kroner.

En sluttlønn på 300.000 kro-ner sier i seg selv svært lite omnivået i en AFP-pensjon, fordidet er inntekten gjennom hele

yrkeslivet som er avgjørende for hva pensjonen endelig blir.

Pensjonen må beregnes individuelt. I forhold til tid -ligere inntekt, vil i praksis demed lavest lønn få relativt setthøyere pensjon av sluttlønnenenn de høytlønte. Dersom enarbeidstaker har hatt en jevninntekt med 40 års opptjening i folketrygden med poengtallhvert år, vil en inntekt på300.000 gi omlag to tredeler avinntekten i pensjon.

Arvid Tønnesen,

forhandlingsenheten i Fagforbundet

Størrelse på inntekten og AFP

Ønsker å jobbe på røde dager

fel_24-25_Layout 1 07.09.10 14.52 Side 25

Page 26: Fagbladet 2010 09 - KON

LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på www.lofavor.no/stoppbrannen for flere gode råd om hva du kan gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg.

Undersøk om det er svimerker eller varmegang i sikringsskapet

Test røykvarsleren med røyk, eller ved å bruke testknappen

Stram til skrusikringene i sikringsskapet1 2 3

Brannsikkerhet i hjemmet

Ven

nlig

st ik

ke f

jern

fra

hje

m /

Plea

se d

o n

ot

rem

ove

fro

m h

om

e

Sjekkliste for egenkontroll

230x135 LOfavør indd 1230 135 LOf i dd 1 04 08 10 13 1104 08 10 13.11

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

fel_26_Layout 1 08.09.10 15.32 Side 26

Page 27: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 27

Gran kommune har etter 20 års arbeid fått på plass hensynssoner forkulturlandskapet i sin kommuneplan. Slik har kommunen definert verdier det erviktig å ta vare på. Side 30

Verdifullt kulturlandskap

� Greit med sluttpakkeRådmenn har ikke annet valg enn åslutte dersom de kommer i konfliktmed politisk ledelse. Derfor er detnaturlig med sluttpakke, menerFagforbundets Yngve Øhrbom.Side 28

� VerdiarvVerdensarvstatusen utfordrerverdidebatter, som for eksempelutbygging av vannkraft. Geirangerkommune ser for seg ei grønnereframtid. Side 32

� Penger viktigst?Konsernmodellen og bruk avlønnsomhetsregnskap forhelsetjenester tvinger fram enprioritering mellom mer ellermindre lønnsomme pasient -grupper, mener Fanny Voldnes.Side 36

Kontor ogadministrasjon

«Fagbrevet dokumenterer kompetansen ogvil kunne ha betydning, for eksempel

i forhold til avansement og uttelling vedlokale lønnsforhandlinger.» Side 38

Seksjonsleder Gerd Eva Volden

Foto

: Erik

M. S

undt

kon_27_Layout 1 08.09.10 11.39 Side 27

Page 28: Fagbladet 2010 09 - KON

28 < Fagbladet 9/2010

Kontor og administrasjon

– Hvis det oppstår en konfliktmed kommunens politiske led-else, har rådmannen somhovedregel ingen andre valgenn å slutte. Derfor er detnaturlig med sluttpakker ogkompensasjoner, sier lederen iFagforbundets rådmannsfor-ening, Yngve Øhrbom.

Ifølge VG har minst 21 rådmennfra 2005 til 2010 blitt sparket,presset til å gå av eller selv valgt åslutte etter konflikter og strid med

lokalpolitikere. Disse rådmennenehar kostet kommunene mangemillioner kroner i sluttpakker.

Konflikt dyrere– Selv om rådmannen er ansattmed det samme stillingsvernetsom andre, fungerer det ikke slik i praksis. Hvis det oppstår gnis-ninger og konflikter mellomadministrasjons ledelsen oglokalpolitikerne i en kommune,har rådmannen svært få valg. Enlammende konflikt vil være svært

skadelig for kommunen – både forinnbyggerne og de øvrige ansatte.Siden politikerne er valgt ut perio-den, blir det rådmannen som måta ansvaret og forlate stillingen,sier Yngve Øhrbom til Fagbladet.– Siden de har en så utsatt still-

ing, syns jeg det er både naturligog greit at de får arbeidsavtalersom inneholder sluttvederlag ogetterlønn, eller andre typer løs-ninger, fortsetter han.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– Naturlig at rådmenn får sluttpakker

SLUTTPAKKE: – En konfliktkan føre til at kommunen blirhandlingslammet. Det vilkoste langt mer ennsluttpakke til rådmannen,mener Yngve Øhrbom.

Nittedal kommune ville så gjerne settekommunens veivedlikehold ut på anbud.De ga opp. Det ble for dyrt.

Anbudshistorien i Nittedal begynte tidligere iår. Høyre og Frp fikk gjennomslag for å konkur-ranseutsette kommunens veivedlikehold.400.000 kroner ble brukt til å utarbeideanbuds kravene, men da prisen fra beste tilby-der kom, steilet politikerne. Den var på 90 mil-lioner kroner, mens kommunens egen tekniskeav deling lå på 47 millioner kroner.

– Vi ble lurt– Det er helt uaktuelt å bruke 90 millioner kroner. Nittedal kommune har ikke økonomi tilnoe slikt, sier ordfører Tone T. Johansen (Frp) tilFagbladet. Politikerne lot Nittedal kommunal-teknisk avdeling få beholde veivedlikeholdet.Det provoserte tilbyderen Oslo Vei AS. De

klaget, og framholdt at Nittedals eget tilbudikke tilfredsstiller kravene i anbudet.– Vi føler oss direkte lurt, sier admini -

strerende direktør i Oslo Vei AS, Arnt Rønning. 16. august gir Nittedals politikere ham rett,

men avlyser samtidig hele anbudskonkur-ransen.– Det eneste redelige hadde vært en ny an-

budsrunde, med justerte kvalitetskrav, kom-menterer direktør Arnt Rønning. Han opplyserat Oslo Vei AS vil vurdere å følge saken videre.

Sløser rått– Det er trist at det sløses vekk så mye pengerog tid på å fastslå det vi allerede visste, kom-menterer hovedtillitsvalgt for FagforbundetNittedal, Janne Olsen.Hun opplyser at tilbudet inkluderer

investeringer og vedlikehold av maskiner og utstyr.

– Det har i lang tid vært manglende vilje til åinvestere i kommunens eget tekniske utstyr.Nittedal har blitt styrt bevisst mot konkur-ranseutsetting og avvikling av egen virk-somhet, kommenterer hun.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Ga opp å konkurranseutsette

DYR VIRRING: Etter å ha brukt 400.000 kroner på anbudsrunde, innså Frp og Høyre i Nittedal at kom-munens egen vedlikeholdsetat var beste løsning. Nå venter oppgjør med forbigåtte tilbydere.

Foto

: Kar

i Tve

øy/V

arin

gen

kon_28-29_Layout 1 08.09.10 11.40 Side 28

Page 29: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 29

Fredrikstad kommune ønsker åsatse mer på å holde folk påjobben. Det skal få syke-fraværet i kommunen ytter-ligere ned.

Kommunen har god erfaring medå følge opp sykmeldte medarbei-dere og få dem raskt tilbake i arbeid igjen, ifølge nestleder iFagforbundet Fredrikstad, AudThorvaldsen. Nå ønsker kom-munen å gå et steg videre ogtilrettelegge forholdene bestmulig slik at folk ikke blir syk-meldte.– Vi er positive til at kom-

muneledelsen ser på nye måter åholde fraværet nede på, sier Thor-

valdsen. Hun understreker imidler-tid at det er viktig å se på hel-heten i dette, slik at ingenopplever at noen får tilrettelagteoppgaver, mens andre opplever atde må slite på samme måte somfør. – Vi må ha en åpenhet og

trygg het rundt dette som bidrar tilet godt arbeidsmiljø. Meningen erat folk skal komme på jobb fordide trives med arbeidsoppgaveneog med kollegene sine. Da har vioppnådd noe positivt, sier hun tilFagbladet.

Lønnsomt– Vi har en tradisjon for å se pådem som er borte, og så ser vi

ikke dem som gjør en kjempejobbhele tiden. Vi har lært at det erviktig å se på arbeidshverdagen tilde som er på jobb, og ikke bare åfokusere på dem som er sykmeldt,sier spesialrådgiver i arbeids -miljøutvikling, Tove Kolstad Sol-berg, til NRK Østfold.

Trygt – Jeg tror enda flere vil velge å gåpå jobb, selv om de ikke føler seg

helt på topp en dag, hvis arbeids-dagen kan tilrettelegges slik at dekan bidra med så mye de klarer. – Jeg håper også vi skal klare å

komme dit at det oppleves trygt åfortelle at arbeidskapasiteten avog til ikke er hundre prosent, ogat kollegene stiller opp for hveran-dre i et trygt og godt fellesskap.Da har vi kommet veldig langt,sier Aud Thorvaldsen.

Tekst: PER FLAKSTAD

Trivsel skal holdefolk på jobben

SATSER: Fredrikstad kommune vil tilrettelegge arbeidsforholdene for å fåned sykefraværet.

Foto

: Mon

ica

Scha

nche

Seks av ti arbeidstakere i Norgeblir overvåket på jobb. Bare 40prosent av arbeidsplassene harretningslinjer som regulererovervåkningen. Det viser en ferskrapport som forskningsstiftelsenFafo har utarbeidet på oppdragfra LO. Under halvparten av arbeidstak-

erne har gitt individuelt samtykketil overvåkningen, slik loven forut-setter ved bruk av elektronisk

overvåkningsverktøy. Den øktebruken av ulike former for elektro-nisk overvåkning bekymrer LO-sekretær Trine Lise Sundnes. Hunvil ha et tydeligere regelverk.– Konsekvensene kan være at

arbeidsgiver bruker de opp -lysninger som fins registrert pådeg i en konfliktsituasjon. I sin ytterste konsekvens kan det få betydning for arbeidsforholdet ditt, sier Sundnes til NRK. MoS

Ny avtale for tannhelsesekretærerTannhelsesekretærene har fått enny mønsteravtale med sammeminstelønnssatser og generelt til-legg som i kommunal sektor. Detvil si at alle får et generelt tilleggpå minst 7100 kroner fra 1. mai,eller 2,1 prosent av grunnlønnhvis dette er mer enn minste-beløpet.I tillegg skal det gis et tillegg på

2500 kroner fra 1. mai som kom-

pensasjon for lokale forhandlinger.Matpengesatsen er økt til 78 kro-ner.Dermed er begynnerlønn for

stillinger uten krav om særskilt ut-danning på 239.800, mens top-plønn etter ti år er 306.000. Forstillinger med krav om fagbreveller tilsvarende, er begynnerlønna279.200 og topplønn etter ti år335.300. PFOvervåkes på jobb

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Et nytt kull på 23 studenter tar fatt på det treårige masterstudiet ioffentlig finans- og økonomiforvaltning på Høgskolen i Hedmark.Studiet er kommet i stand etter initiativ fra Fagforbundet i samar-beid med Høgskolen på Rena. Fagforbundet bevilger årlig over en million kroner til drift og

utvikling av dette masterstudiet. Studiet passer for alle medøkonomi- og budsjettansvar i offentlige virksomheter. MoS

Stor interesse for økonomimaster

kon_28-29_Layout 1 08.09.10 11.40 Side 29

Page 30: Fagbladet 2010 09 - KON

30 < Fagbladet 9/2010

– I kommuneplanens arealdel som ble ved-tatt rett før sommerferien, fikk vi definertsoner som viser områder hvor vi må ta spesielle hensyn, forteller Øyvind Sørlie, fagansvarlig plan i Gran kommune.

Sørlie er glad for dette redskapet i dennye plan- og bygningsloven for kommune-planleggere.

– Vi kan tegne inn områder der det erviktig å vise ekstra varsomhet og hvor detfor eksempel ikke er ønskelig med hytte-bygging.

Sørlie presiserer at hensynssoner ikkeskal regulere tradisjonell næringsvirk-somhet, men kan brukes til å forhindreetablering av nye boligfelt og andre utbyg-gingsprosjekter som nye kraftlinjer.Næringsvirksomhet som jord- og skogbruker regulert gjennom eget regelverk.

– Innenfor hensynssonene vil kommunenkunne påvirke plassering og utforming avfor eksempel nye storfjøs, men vi skal ikkeregulere landbruksvirksomheten. Noengrunneiere og bønder frykter at hensyns -sonene betyr begrensninger og styring avvirksomheten, men slik er det ikke. Hen-synssonene markerer verdier det er viktig åta vare på, sier Sørlie.

Bred enighet om vern I Gran kommune er omtrent 90 prosent avarealet LNF-område (landbruks-, natur- ogfriluftsområde).

– I alle år har dette vært markert som«det grønne» på kartet. Med hensyns -sonene kan vi vise at de 90 prosentene medgrønt ikke er et ensartet område.

Sørlie forklarer at Gran kommune nå har

tegnet inn to utmarksområder som nasjo -nalt viktige friluftsområder. Et av dem erFjorda, som er et rikt vannsystem.

– Her er det verdier å ta vare på. Bondenkan fortsatt drive skogbruk på vanlig måte,men det betyr at det for eksempel ikke kanbli nye, store hytteområder her.

Sørlie sier at kommunen har hatt enkelt-saker som har vært omstridt og møtt skep-sis fra landbruket og også fra politisk hold.

– Men etter en grundig kommuneplan-prosess med høringsrunder er hensyns -sonene nå enstemmig vedtatt ikommunestyret.

Hvem ser hva? Gjennom hensynssonen fikk kommunendefinert grensene for det nasjonalt verdi-fulle kulturlandskapsområdet. For Grankommunes del har en del av problemstil -lingen vært hva innbyggerne opplever somverdifullt og verdt å ta ekstra vare på.

Kulturminnevern handler ikke bare om åta vare på det gamle, men at blikket rettesframover. Kampen mot forfall og spørsmålom autentisitet og om stygt og pent.

KulturminnejaktRiksantikvaren har opprettet enegen nettside for kulturminnesøkmed over 115.000 registrerte kultur-minner; www.kulturminnesok.no/

Kulturminnesøket gir muligheter

for å bli bedre kjent på eget hjem-sted eller å dra på kulturminnejaktandre steder, til fredede bygninger,fredede kulturmiljøer, verdens -arvsteder, kirker, arkeologiske kulturminner og kulturminner undervann. Her fins alt fra kokegroper

og gravhauger til kiosker og bensin-stasjoner.

Hver dag kommer det nye til; når fylkeskommuner, byantikvarer,Sametinget og Riksantikvaren legger inn nye registreringer.

Målrettet arbeid over 20 år ga kommuneplanleggerne i Gran kommune et etterlengtet redskap. Nemlighensynssoner for kulturlandskapet. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT

En velkommen verdi m

kon_30-31_Layout 1 09.09.10 11.16 Side 30

Page 31: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 31

– Folk opplever nok ulike ting i et sliktkulturlandskapsområde. Noen ser blom-ster, andre ser kirkespir, andre igjen beiteeller røde låver. Vi har i stedsanalysenprøvd å si noe om landskapsrom og vari-asjon. Folk har ulik opplevelse av hva sombør bevares. Barn ser noe. Eldre noe annet,sier Sørlie.

Olav Aasmundsson Vinje ligger begravdved Søsterkirkene på Gran. Sørlie er opp-tatt av om de som kommer for å besøkehans grav, er mest opptatt av hvor han ergravlagt, eller er det også andre ting de ser.

Uavklarte historiske mysterier Gran kommune har vært opptatt av kul-turvern i over 20 år. Men stedets historie ermye lenger. Severdigheter og fornminner er tallrike på Hadeland. Halfdan Svartegikk gjennom isen på Randsfjorden, ogOlav Tryggvason skal være født på en øynord for Brandbu.

På Gran ligger Søsterkirkene fra 1100- tallet. Ikke noe annet sted i Norge finner vi to middelalderkirker så nær hverandre.Like i nærheten ligger også middelalder-

huset Steinhuset; ingen vet hva det opp -rinnelig ble brukt til.

Sørlie ser helt klart fordelen med å væreen forholdsvis stor kommune. De har bruk-bar bemanning og ansatte som er interes -sert i kulturminnevern.

– Et problem i mange små kommuner er at ansatte får ansvaret for kulturvern,miljøvern og landbruk, men har kanskjeproblemer med å rekruttere gode fagfolk.Samtidig med kommunalt selvstyre, måmyndighetenes lover – også når det gjeldervern av kulturminner – implementeres.

KARTKJENNER: Øyvind Sørlie er fagansvarlig plan i Gran kommune og levende opptatt av kultur -minnevern. Han er veldig glad for hensynssoner, et etterlengtet redskap for kommuneplanleggere.

i måler

VERNEBEGREPER I LOVVERKET

Hensynssone: Bestemmelse i plan- og bygningslovensom brukes for å markere verdifulle objekter og områder som har lokal og regional kulturminneverdi.

I kulturminneloven finnes to hovedtyper fredning: – fredning ved lov (automatisk fredning)– fredning ved vedtak (vedtaksfredning)

I plan- og bygningsloven oppnås vernestatus gjennom regulering til hensynssone.

Fredning etter kulturminneloven blir i første rekkebrukt til å sikre kulturminner eller -miljø som er avvesentlig nasjonal verdi.

Kilde: Riksantikvaren

kon_30-31_Layout 1 09.09.10 11.16 Side 31

Page 32: Fagbladet 2010 09 - KON

32 < Fagbladet 9/2010

Hvert år kommer rundt 600.000 turister tilGeiranger for å oppleve snødekte fjelltop-per, fossefallene De syv søstre, Friaren ogBrudesløret, fjordgårder som klamrer segfast på berghyllene og en dypblå fjord.Masseturismen, aggressiv helikopter-

trafikk og cruisebåter på tungolje gjør at enannen type turisme etterlyses, og et størrestatlig engasjement rundt verdensarvsta-tusen savnes.

Universell verdi – Den menneskelige påvirkning på om -rådene har vært skånsom. Utenfor tett -bebyggelsen har det ikke vært vesentligetekniske inngrep mellom snaufjell og fjære.

Geirangerfjorden og Nærøyfjorden er et avde største urørte fjordlandskapene i Norge,forklarer Katrin Blomvik, direktør forStiftinga Geirangerfjorden Verdsarv.Geiranger er et ungt verdensarvområde,

og Blomvik sier at de har forpliktet seg til åta vare på en arv som har en krevende om-rådeforvaltning. Store deler av området ervernet etter naturvernloven. Det er et kri-terium for å stå på Unescos verdensarvliste.Etter ti års arbeid med nominasjonspros-

essen, ble Vestnorske fjordlandskap endeliginnskrevet for fem år siden i Durban.– Det er ingen enkel sak å bli verdens -

arvområde. Ingen visste helt hva dette komtil å bli. Blomvik sier det har vært en langvei å gå fra hun var den eneste ansatte forfem år siden til hun nå deler fagfeltet medtre andre på fast basis. – Vi bor i distriktsnorge og bygger opp et

kompetansesenter på verdensarvprob-lematikk. En unik mulighet for små bygde-samfunn i og omkring verdensarvområdet.Verdensarvstatusen har gitt oss den fagligebekreftelsen på at området er unikt og spe-sielt.

Vernes for framtida180 rene naturobjekt står på Unescos listeover verdens kultur- og naturarv. Disse om-rådene skal vernes for framtidige gen-erasjoner.

– Vårt område har hatt få tekniske inngrep i form av kraftutbygging ellerkraftlinjer. Her er det veier som snirkler segfram i terrenget. Nettopp at området i storgrad er uberørt av tekniske inngrep, blirframhevet som unikt. I tillegg til at det borfolk i områder innenfor verdensarvgrensenetil fjordlandskapet.Seks kommuner og tre fylkeskommuner

ligger innenfor verdensarvområdet, ogmange interesser skal samarbeide. Noen mener at vernestempelet har brakt

med seg mange begrensninger. Verdens -arvstatusen utfordrer verdidebatter, som foreksempel utbygging av vannkraft. Slike

Vill og vakker verdensarvTuristbåten fra Hellesylt til Unescos verdens -arvområde Geiranger er smekkfull av turistersom syns det hele er «So fantastic». Kommunenehar fått en utfordrende arv å ta vare på.Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL

TURISTMAGNET: Katrin Blomvik, direktør forStiftinga Geirangerfjorden Verdsarv håper atMiljøverndepartementet kommer på banen i formav kompetanse og forskning på bærekraftig,grønn turisme.

kon_32-34_Layout 1 08.09.10 11.41 Side 32

Page 33: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 33

saker utfordrer hovedgrunnlaget for ver-densarvinskripsjonen. Ellers menerBlomvik at å komme på Unescos liste hargitt mange nye muligheter. – Vi har flere ganger blitt kåret som et

unikt sted, også internasjonalt, noe somigjen gir stor markedsføringsverdi. Vi harfått forvaltningsmidler, bøndene får mer be-talt for å kultivere kulturlandskapet, og nåetableres et kompetansesenter her i Fjord-senteret.

Grønn turisme Verdensarvstiftelsen har ikke som mål åøke turiststrømmen til området. Geiranger

har vært en kjent turistmagnet siden fjell -klatrere fra Storbritannia oppdaget fjordenpå midten av 1800-tallet, og det første turistskipet ankom i 1869.

– Vi ønsker å tiltrekke oss en annen typeturister som ønsker å oppleve og oppdageverdensarven. Vi vil ha en mer bærekraftigog framtidsrettet reiselivsnæring og håperpå mer hjelp fra staten for å løfte oss inn ien grønnere framtid.Blomvik mener at Miljøverndeparte-

mentet burde komme mer på banen både iform av kompetanse og forskning påbærekraftig, grønn turisme. – Kulturobjektene på Unescos liste

dominerer, men det er også viktig å hafokus på hvordan urørt natur kan forvaltes.Blomvik sier at de har ansatt en

formidlingsleder med pedagogisk bak- <

VERDENSARVSTEDER I NORGE

•Bryggen i Bergen (1979)•Urnes stavkirke (1979)•Bergstaden i Røros (1980)•Bergkunsten i Alta (1985)•Vegaøyan (2004)•Struves triangelkjede – fire norske punkt (2005)•Vestnorske fjordlandskap – Geirangerfjorden ogNerøyfjorden (2005)

BEKREFTELSE: Verdensarvstatusenhar gitt Geiranger faglig statussom et unikt og spesielt områdedet er viktig å ta vare på.

kon_32-34_Layout 1 08.09.10 11.41 Side 33

Page 34: Fagbladet 2010 09 - KON

34 < Fagbladet 9/2010

grunn og satser på å nå de unge. Har ikkede unge forståelse for verdien av verdensar-ven, bommer vi.

Båt eller bussTyske turistbusser, bobiler fra Frankrike ogjapanere i leiebiler svinger seg langsomtgjennom de elleve hårnålssvingene oppoverØrneveien ut fra Geiranger. Mange av demskal videre på ferjestrekket Eidsdal–Lingeover Norddalsfjorden til jordbærparadisetValldal og svimlende Trollstigen.Inne i denne fjordarmen, i Norddal

kommune i Møre og Romsdal, sitter Ap-ordfører og styreleder i verdensarvstiftelsen,Bjørn Inge Ruset. Han etterlyser også etbredere og mer offensivt engasjement fraMiljøverndepartementet omkring grønnturisme.– Det er et dilemma at statusen gjør om-

rådet mer interessant for reiselivet. Vårtdramatiske landskap fører til flere turister.Ruset peker på at det ikke er helårsvei til

Geiranger, og at den ene veien inn og ut påvinteren ofte er stengt. Dette medfører atturistnæringen trenger mer inntjening påkortere tid. Noe som igjen fører til slitasje-og miljøproblem.– Infrastrukturen må forbedres, og en ras-

sikker vei må på plass. Mange snakker om

å kutte antall cruiseskip for å bedre vann-kvaliteten; risikoen er da at alle må fraktes i buss. Turistnæringen får ikke folktil å reise til Geiranger utenfor sesongennår veien er så usikker. Hvem vil risikere å bli sittende værfast på ubestemt tid?

Landbrukspakke – Det var stor lykke i kommunen da ved-taket fra Durban kom og inskripsjonen varpå plass. Men så opplevde vi noen år i mot-bakke, før de faste overføringene til jord-bruket kom på plass. Mye og hard politiskjobbing måtte til, fortsetter Ruset. Området har fått en særskilt land-

brukspakke, og Ruset håper tiltaksmidleneblir permanente. – Vi har kjempet bit for bit. Heldigvis

samarbeider Stranda og Norddal kom-muner godt, og vi har få konflikter. Ordfør-erne snakker med hverandre, og selv om vihar ulike næringsinteresser, fungerer samar-beidet.

Langt til OsloRuset mener at statusen som verdens -arvkommune er positiv. – Vi har kanskje ikke landet helt på hvor-

dan vi kan utytte denne statusen. Men viser en del knoppskyting i form av nyekafeer og overnattingsbedrifter. I tillegg erdet mer positive toner i landbruket i ver-densarvområdet. Ordføreren sier at de har klart mye selv,

men trenger flere midler fra staten. Etnaturvernområde på Unescos liste er nyttfor Norge, og det berører flere departe-menter. – Vi bor langt ute i distriktet og må

forholde oss til flere departementer, sam-tidig som vi må kjenne til dette nye fagfel-tet. Det krever både mye kunnskap og tid,sier ordfører Bjørn Inge Ruset.

UNESCO

•United Nations Educational, Scientific and Cul-tural Organization er FNs organisasjon for utdan-ning, vitenskap, kultur og kommunikasjon.

•Unescos liste over verdens kultur- og naturarv(The World Heritage List) er en liste over kultur-og naturarv av fremstående universell verdi.

•Lista inneholder 878 steder, hvorav 679 er kul-tursteder, 174 naturområder mens 25 er bland-ede.

•Verdensarvstedene ligger i over 100 land. •Verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskapfavner deler av de lengste, dypeste og smalestefjordene i verden, og det norske ordet fjord er endel av det internasjonale språket.

•Vestnorsk fjordlandskap er det første naturom-rådet Norge har fått på Unescos verdensarvliste.De to spektakulære områdene Geirangerfjordenog Nærøyfjorden ligger 120 kilometer fra hveran-dre og er klassiske fjordlandskap i geologisk for-stand. Det vil si at de viser landskapsutviklingenfra siste istid og fram til i dag.

UTVIKLINGSPOTENSIAL: Bjørn Inge Ruset, frukt-bonde og ordfører i Norddal kommune, sier verdensarvstatusen er positiv for kommunen, enstatus de kan utnytte bedre.

MASSETURISME:Rundt 600.000 turisterkommer årlig til denlille bygda Geirangersom bare har 210 fast-boende.

kon_32-34_Layout 1 08.09.10 11.41 Side 34

Page 35: Fagbladet 2010 09 - KON

IKT i opplæringen

Læring i et digitalt samfunnClarion Hotel Bergen Airport, Flesland Vitensenteret VilVite, Marineholmen

Hjerneforskning og moderne teknologi // Hvilken vei går vi i den digitale utvikling? // Hvordan ivaretas ”digital dannelse ” i opplæringen? // Hvordan skal vi forholde oss til digital mobbing? // Hvordan kan barnehage og skole utnytte teknologien til å øke motivasjon og læringsutbytte hos barn og unge? // Hvordan skal læreren få ”kontroll” i klasserommet når elevene sitter foran hver sin bærbare PC? // Hvilke gode digitale hjelpemidler og undervisningsprogrammer fi nnes i barnehage og skole?

Les mer på

www.utdanningskonferansen.no

ww

w.c

reat

o.no

Magne Raundalen Derek RobertsonZenna Atkins Sylvi Barmann-JenssenErna Solberg

PartnereArrangører Medarrangører

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Vest

kon_35_Layout 1 08.09.10 11.42 Side 35

Page 36: Fagbladet 2010 09 - KON

36 < Fagbladet 9/2010

Fokus

Regnskap er politikk

Oppslag i mediene viser at underskuddene i sykehusenehenger sammen med helseforetaksreformen som bleinnført i 2002. Da ble sykehusene overført fra fylkes-kommunene til staten, organisert og styrt som konsern,og underlagt lønnsomhetsregnskap.

Forskning og erfaringer både iNorge og internasjonalt viser atbruken av et slikt styringssystemfører til underskudd og utarming avoffentlige virksomheter som i nesteomgang legger til rette for privati -sering. Dette systemet tilretteleggerfor at fellesskapets verdier i størregrad enn tidligere kan overføres tilprivate. Derfor handler valg av regnskapssystem om politikk, ikkebare teknikk.For helseforetakene, som for

andre deler av offentlig sektor, er etnytt internasjonalt regnskapssystemtatt i bruk som ledd i «moderni -seringen» av offentlig sektor. Detinnebærer en helt ny måte å styreoffentlige virksomheter på. Deøkonomiske systemene som erutviklet for styring av offentlig virksomhet underlagt folkevalgtkontroll, blir erstattet med etmarkedsbasert system som harlønnsomhetsberegning som hoved-fokus.

Eller sagt med andre ord: Offentlig sektor kan ikke drive mednoe fornuftig uten at det settes enverdi på det i kroner og øre. Detnye systemet bygger på troen om at konkurranse, incentiver ogmarkedsmekanismer kan anvendesogså for offentlige tjenester somhelse. Fokuset på inntjening er åpen-

bart. Systemet har ført til et enormtpress på å kutte kostnader, noe som

har ført til at avdelinger og helesykehus legges ned og at verdifullebygninger og tomter selges.

Da sykehusene var fylkeskom -munale, førte de regnskaper ut frakommunale regler som er forskjel-lige fra reglene både i staten og inæringslivet. I kommunene skillesdet mellom penger brukt til drift ogtil investering. Avskrivning er medsom informasjon, men ikke i bereg-ningen av over- eller underskudd.Det skyldes at det tradisjonelle sys-temet først og fremst skal vise hvaskattebetalernes penger blir brukttil, i motsetning til det nye systemetsom beregner lønnsomhet. I det nye systemet blandes penger

til investering og drift sammen. For-

målet er å vise hva det koster eierenå binde kapital i blant annet eien-dom og bygninger. Avskrivninger eren beregnet kostnad for dette. Der-for er avskrivning en kostnad sompåvirker over-/underskudd.

Begreper som gjenanskaffelses -verdi, bruksverdi og virkelige kostnader klinger godt, men er mis-visende. Når verdien på eiendom-

mer, bygninger og utstyr settes ut fra«gjenanskaffelse», er det bare snakkom en beregningsmetode. Det sikrerikke gjenanskaffelse av eiendom-mer. Når eiendommen avskrivesover flere år, er det en kostnad sompåvirker resultatet negativt.Avskrivning er kostnad for brukenav eiendeler og er ikke avsattepenger til ny investering. At eiendommer avskrives, sikrer

heller ikke vedlikehold. Vedlike-holdskostnaden kommer i tillegg tilavskrivningen, og reduserer over-skuddet ytterligere. Ingen regn-skapssystemer, og spesielt ikke detnye internasjonale systemet, harsom formål å vise vedlikeholds -behovet. Vedlikehold av offentligeiendom krever kort og godt fysisk

kartlegging av behov, registrering ograpportering til myndighetene sommå bevilge penger til det.

Hovedproblemet for helsefore -takene er at det nye regnskapssys-temet krever oppbygging av kapitaltil å drive virksomheten videre og tilå gjøre nødvendige investeringer.Og det kan bare skje ved å gå medoverskudd eller ved tilførsel av

«Det nye systemet bygger på troen om at konkurranse, incentiver og markeds -mekanismer kan anvendes også foroffentlige tjenester som helse.»

Fanny VoldnesLeder av enhet forsamfunnsøkonomi iFagforbundet

kon_36-37_Layout 1 07.09.10 16.17 Side 36

Page 37: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 37

kapital. Fordi helseforetakene ikkeskal ha overskudd og må holdebud sjettene, blir det avgjørende åfinne riktig balanse mellom investering og pasientbehandling. I perioden etter helseforetaks -

reformen har helseforetakene investert mye – totalt rundt 50 mil-liarder kroner. Følgene av dette erstore avskrivninger som påvirkerdet økonomiske resultatet negativt.I lys av dette er det ikke underlig atunderskuddene har blitt store, sidenpasientbehandling er helseforetak-enes primæroppgave og må gjøresuansett. Det tvinger fram en priori-tering mellom mer eller mindrelønnsomme pasientgrupper.

På grunn av konkurransen helse-foretakene imellom, er det sannsyn-lig at investeringene som er gjort erknyttet til lønnsom pasientbehan-dling for det enkelte helseforetak,mens ulønnsomme pasientgrupperer taperne. Det påvirker nemligframtidig inntjening. Jo større investeringer, jo større inntekt måhelseforetakene ha for å unngå underskudd. Og det er et paradoksat investeringer, som jo er et gode,får slike konsekvenser.

Mye står på spill når det gjeldervelferdsstaten. Bruk av konsern-modell og lønnsomhetsregnskap forhelsetjenester er helt klart politiske

valg. Det er godt dokumentert atdenne modellen svekker folkevalgtstyring og demokratisk kontroll, ogdet er på høy tid å vurdere alterna-tiver. Det tradisjonelle økonomi -

styringssystemet er utviklet spesieltfor å ivareta formålet med offentligetjenester, og gir derfor bedre og merrelevant beslutningsgrunnlag forpolitikere. Dette systemet bør derforvidereutvikles med utgangspunkt idet kommunale regnskapssystemet,som et alternativ til bruk for heleoffentlig sektor, inklusive syke-husene.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

kon_36-37_Layout 1 07.09.10 16.17 Side 37

Page 38: Fagbladet 2010 09 - KON

38 < Fagbladet 9/2010

Utdanning og kompetanse er et kjerneområde for Seksjonkontor og administrasjon. Vi arbeider for å bygge opp enyrkesfaglig forståelse og mulighet for kompetanseheving påalle utdanningsnivå. Mange av våre medlemmer harvideregående opplæring, men uten å ha fag-brev i kontor- og administrasjonsfaget ellerIKT-servicefag. I praksis utfører dissemedlemmene de samme oppgavene som enfagarbeider. Fagbrevet dokumenterer kom-petansen og vil kunne ha betydning, foreksempel i forhold til avansement og uttellingved lokale lønnsforhandlinger.De av våre medlemmer som har

lang praksis, kan gå opp til fag-prøven som praksiskandidat i detenkelte fag på bakgrunn av realkom-petansevurdering. Vi oppfordrerdem det gjelder til å ta dette skrittet.Realkompetansevurdering passer

blant andre for dem som har yrkes -praksis, men ingen formell utdanningeller har yrkespraksis og utdanning,men mangler dokumentasjon.Praksiskandidat ordningen er lovfestet iopplæringsloven, og Fagforbundet har lagetet eget hefte som heter «Realkompetanse-vurdering gir nye muligheter». Mye av arbeidet skjer i faglige råd

som er nedsatt av Utdanningsdirek-toratet. Vi deltar aktivt i det arbeidetsom omhandler «våre» fag. Det handler om å utviklekvaliteten i fagene og fange opp trender og utviklingstrekkslik at de dekker arbeids livets, samfunnets og den enkeltefagarbeiders behov for kompetanse.Seksjonen jobber for at arbeidsgiverne skal lage rekrutter-

ingsplaner for lærlinger, og vi applauderer alle tiltak sombidrar til kvalifisering av voksne ansatte til fagarbeidere. I tariffoppgjøret oppnådde vi at KS skal sette av inntil 30millioner kroner til opplærings- og kvalifiseringstiltak påfag arbeiderområdet. Det er viktig at våre tillitsvalgte står påfor at arbeidsgiveren søker KS om midler.

Fagbrev – en ubenyttet mulighet

Fagbrevet dokumenterer kompetansen og vil kunne ha

betydning, for eksempel i forhold tilavansement og uttelling ved lokalelønnsforhandlinger.

Rapporten fra ei ekspertgruppe omå bedre Nav sitt virkeområde, vartema da Faggruppe Nav møttes iFagforbundet 16. august. Arbeids-departementet har hatt en ekspert-gruppe i sving for å se på forholdetmellom NAV-kontor og forvalt-ningsenheten og vurdere oppgave-og ansvarsfordeling i Nav.Statsråd Hanne Bjurstrøm vil

vurdere alle innspill og kommetilbake til forslagene til ekspert-gruppa i forbindelse med stats-budsjettet for 2011. Faggruppe Nav har medlemmer

som selv arbeider på Nav-kontor.De vil ha et ord med i laget nårforbundet gir sine innspill til stat-sråden Det er viktig at Nav opp -

rettholder ressurser og stillinger.Ikke alle kan gjøre bruk av nett.Mange vil fortsatt ha behov forpersonlig veiledning, påpeker fag-gruppa.

Mulig Nav-nettverkFaggruppe Nav er også opptatt aven skikkelig kartlegging avmedlemmer på Nav-kontorene.– Det er viktig at fagforenin-

gene bruker de kodene som er opprettet for å registrere ansatte.Faggruppa vurderer å ta initiativtil et Nav-nettverk og er heltavhengig av korrekte medlems -lister, sier konsulent Karin Lund iSeksjon kontor og administrasjon.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Seksjonsleder

GERD EVA VOLDEN

VIL HA INNFLYTELSE: Fra venstre veileder Ingrid Teigen, Nav-Hurum, leder avFaggruppe Nav, saks behandler/veileder Venke Anny Nes, Nav-Vegarshei ogspesialkonsulent Øystein Pedersen, Nav-Gamle Oslo.

Vil forbedre Nav

Personalkonferanse på Lillehammer Seksjon kontor og administrasjonog Høgskolen i Lillehammer in-viterer til en to dagers gratis kon-feranse om personaladministrasjon12.–13. oktober på Lillehammer.Konferansen tar opp arbeidsmiljø,etikk og rela sjonskompetanse.Seksjonen dekker deltakeravgift

og måltider, men reise ogeventuelt opphold må den enkeltepåkoste selv ellerarbeidsgiver/lokal fagforening. Målgruppe er personalmedar-

beidere, ledere, råd givere,tillitsvalgte, studenter og andre interesserte. MoS

Seksjon kontor og administrasjon forbereder en konferanse om IKTpå Høgskolen i Buskerud på Hønefoss 3.–4. november. Temaer blirbl.a. åpne løsninger og virtualisering. MoS

IKT-konferanse på Hønefoss

kon_38_Layout 1 07.09.10 16.19 Side 38

Page 39: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 39

fel_39_Layout 1 09.09.10 13.52 Side 39

Page 40: Fagbladet 2010 09 - KON

40 < Fagbladet 9/2010

Drammensbadet

er eid av Drammen kommune.

Med 32 årsverk driver de alt fra

renhold, kafé til treningssenter

og svømmekurs. Inntektene

pløyes tilbake til

fellesskapet.

fotoreportasjen

Slamsugeren Piraya har jobbet hele natten. I morgengryet klargjør de ansattetil morgenbaderne og svømmeundervisning – før den store bølgen kommer.

Morgenstundi Drammensbadet

fel_40-45_Layout 1 08.09.10 15.21 Side 40

Page 41: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 41

VARIERTE OPPGAVER: Badevakt Stefan Skogbråttkan både sikkerhet og hygiene. Drammensbadet er landets største anlegg med 25.000 m2.

fel_40-45_Layout 1 08.09.10 15.21 Side 41

Page 42: Fagbladet 2010 09 - KON

42 < Fagbladet 9/2010

USYNLIGE: De svart -kledde teknikerne, medkallenavn fragglene,holder orden på 5000 underjordiske kvadrat-metre og 5,5 millionerliter vann. – Bassengvannet er

renere enn drikkevannet,hevder vaktmester Runar Sørensen (over).

Vannkvaliteten sjekkesflere ganger i døgnet.Kjetil Ulrichsen følgertestresultatet.

fel_40-45_Layout 1 08.09.10 15.22 Side 42

Page 43: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 43

AVANSERT KARVASK: Slamsugeren er ferdig med nattens jobb.Kanskje dukker det opp en savnet ørering?

fel_40-45_Layout 1 08.09.10 15.22 Side 43

Page 44: Fagbladet 2010 09 - KON

44 < Fagbladet 9/2010

SVØMMEKURS: Susanne Ringstadholder kurs for fjerdeklassinger.

OVERHØRT BETROELSE: Jeg syns egentlig det erlitt skummelt, jeg, når jeg går høyt opp.

fel_40-45_Layout 1 08.09.10 15.22 Side 44

Page 45: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 45

ÅRVÅKNE VAKTER: Bølgen kommer. Med lyden av middelhavsdønningerog gledeshyl. Før store og små kropper igjen dykker hver til sitt.

fel_40-45_Layout 1 08.09.10 15.22 Side 45

Page 46: Fagbladet 2010 09 - KON

46 < Fagbladet 9/2010

Hjelpepleier Ouana Vasile i hovedstaden Bukarest har ihalvannet år gått sykepleier -kurs på kveldstid; målet er å

tjene 50 prosent mer i framtida. Samtidighar det bare gått nedover med lønnahennes som hjelpepleier. I juli kuttet denrumenske staten hennes – og alles – lønnmed en firedel.

Mammapermisjonen er redusert med 25 prosent, og regjeringen erklærte at hele

Offentlig ansatte i Romania slåss for å overleveregjeringens sparetiltak. Et kutt i alle lønningerpå 25 prosent og kutt i samtlige pensjoner på 15 prosent, er deler av oppskriften for å løseden akutte og dype gjeldskrisa landet er i. Tekst: HENRIK PRYSER LIBELL Foto: THOMAS HAUGERSVEEN

Råeste sparepakke i

fel_46-48_Layout 1 08.09.10 10.24 Side 46

Page 47: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 47

Tøffe tider i Romania

200.000 av landets vel 1,3 millioner offentlige jobber skal forsvinne innen jul.Ifølge nettavisen EUObservers gjennom-gang av Europas mange sparepakker er Romanias sparepakke EUs råeste.

Økonomisk og sosial tilbakegangEtter et par år med optimisme før og etterlandets medlemskap i EU i 2007, erRomania i dag preget av økonomisk ogsosial tilbakegang. I fjor måtte landet nød-

låne 20 milliarder euro av Det interna-sjonale pengefondet (IMF), EU og Verdens-banken. Likevel falt rumensk økonomimed sju prosent, etter mange år med vekst.

Statsminister Emil Boc mener at utenkuttene hadde Romania måttet låne ytterligere elleve milliarder euro allerede iår. Ingen andre land i unionen har til nåkuttet så radikalt i offentlige lønninger ogpensjoner. Romanias 22 millioner inn -byggere er hardt rammet, og mange av demvurderer å reise utenlands for å overleve.

Tjener ikke nok Det Ouana Vasile opplever, er altså blitthverdagen for Romanias offentlig ansatte.De store kuttene har fått Ouana til å føle påfrykten for å miste jobben som hun før opp-levde som trygg. Hun begynte som vaske -hjelp for fem år siden, og har avansert tilhjelpepleier.

– Nå vil jeg gjerne bli sykepleier, fordi dehar høyere lønn enn hjelpepleiere og meransvar, sier hun.

Ouana tjente 1600 lei i måneden (ca.3000 kroner) før kuttet. Allerede da var detvanskelig å få endene til å møtes, selv omkjæresten bidro med sin inntekt fra jobbensom bilvasker. Og selv om Ouanas morhjalp til med å passe sønnen deres, så deslapp utgifter til barnehage. Nå vet de ikkehelt hvordan det skal gå rundt fra måned tilmåned.

– Alt som heter ferier, utgår i alle fall, sier Ouana når Fagbladet spør om konse -kvensene av lønnstapet. Hun og mannenleier stedet der de bor, og de har gitt opp åspare til eget hus. De er glad for at de i detminste ikke har lån.

Nerver og diett Frykten for framtida plager også Nika Vasi.Han arbeider i en offentlig eid vedlike -holdsetat som koordinerer et team på velhundre vaktmestrer. Arbeidet består av altfra maling, sparkling og pussing til byggingav lettvegger og legging av fliser. Lønnahans er ikke fast, men utbetales pr.kvadratmeter utført arbeid.

Han liker ikke å snakke om regjeringenssparepakke:

– Jeg vil ikke ødelegge nervene, sier han,men går med på et intervju.

– Hvordan takler du kuttet? – Dieta, sier han på rumensk, peker på

magen og smiler galgenhumoristisk. – Vi må bare spise mindre, det er ikke

annet å gjøre. Men vi får også mindre en-ergi til å arbeide. Det er en skummel sirkelfor oss, men hva kan vi gjøre? Vi er kveget,og myndighetene driver oss.

Nika anslår at han i snitt tjener tre–firetusen kroner i måneden – litt avhengig avarbeidet. Arbeidsgiveren forsikrer ham ogbetaler feriepenger. Både han og kona jobber, men samlet rekker ikke lønningenetil stort mer enn å betale leia for det lillerommet på 16 kvadratmeter som er dereshjem i Bukarest.

Selv om det er høyt under taket, er dettrangt. Ekteparet har en stor seng, to skap,en liten komfyr og en vask. Toalett deler de

e i EU

DÅRLIGE UTSIKTER: Hjelpepleier Ouana Vasilefikk i sommer lønna kuttet med 25 prosent, i liketmed alle andre offentlig ansatte. Nå frykter hunfor å miste jobben hvis ikke rumensk økonomikommer seg ut av krisa.

<

KRISE: Bukarest erikke lenger enframtidsoptimistiskby etter at finans -krisen har gjort engod oppgang til enkraftig og radikalnedgang i Romania.

fel_46-48_Layout 1 08.09.10 10.24 Side 47

Page 48: Fagbladet 2010 09 - KON

48 < Fagbladet 9/2010

med andre naboer utendørs i bakgården.Drømmen om å eie noe eget er satt på vent.Foreløpig drømmer de bare om å kunnespise like god mat som før sparepakka blesatt i verk, sier han.

Nytt Hellas– Krisa har avbrutt en lengre periode medhøy økonomisk vekst for Romania, sierDaniel D�ianu, professor i økonomi vedRomanias National School of Political Studies and Public Administration.

Dianu var finansminister i Romania fra1997 til 1998, og representerte Venstressøsterparti. Han er tidligere medlem av Europaparlamentet. Fra 1992 til 1997 varhan sjeføkonom for Romanias sentralbank,og han har også vært professor ved Berkleyi USA.

– Mye tyder på at vi kan få et Hellas- scenario i Romania, sier professoren, sommener at kuttene er drastiske, men at de måses i historisk perspektiv.

– De siste årene har statlig sektor vokstfra vel én million til 1,3 millioner ansatte – i stor grad administrasjonsstillinger. Hver

eneste lille kommune har et «Kontor forEU-relasjoner», noe det overhodet ikke ergrunnlag for, sier han.

Hitler-tidDianu er redd for at kuttene likevel ikke ertilstrekkelige. Han tror at myndigheteneneste år også må øke skattene.

– Alternativet er en vesentlig forbedringav skatteinnkrevingen, og det er ikkesannsynlig på kort sikt, sier han, og fort -setter: – Myndighetene har forsøkt påmange vis, men ikke lykkes. Korrupsjon iskattesystemet er utbredt, og viljen til å betale skatt er liten blant befolkningen.

Utviklingen gjør ham naturlig nokbekymret på Romanias vegne, men også –sier han – på vegne av hele Europa.

– Hvis utviklingen ikke koordineres på et europeisk nivå, vil europeiske land konsolidere sin økonomi hver for seg. Resultatet kan samlet sett bli en økonomisktilbakgang i Europa, der det oppstår ikkebare lokale økonomiske kriser, men regionale eller globale – på toppen av klimakrise og demografiske utfordringer.

– Jeg er redd det kan sette demokratiet ifare, ikke bare her i Romania, men i heleEuropa. Det var i en slik situasjon Hitlerfikk makten i Tyskland, sier professorDaniel Dianu.

Tøffe tider i Romania

ROMANIA

PROTESTER: Fagforeningene ledet an i protestene utenfor parlamentet i juni, da sparekuttpakken ble vedtatt. Diskusjo-nen ble overført på tv, og pakken gikk gjennom med knaptflertall. Utenfor hadde tusenvis av demonstranter samlet seg.

ROMANIA

Hovedstad: BukarestBefolkning: ca. 22,2 millionerAreal: 238.391 km2 Gjennomsnittlig månedslønn: ca.350 euroArbeidsløshet: Åtte prosentReligion: Rumensk-ortodoksPresident: Traian BasescuStatsminister: Emil Boc

fel_46-48_Layout 1 08.09.10 10.24 Side 48

Page 49: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 49

Debatt

ORGANISASJON

Mer skatt forpensjonister neste år!Neste år øker skatten for osspensjonister med inntekter over280.000 med inntil ti prosent.Jeg undres over hvordan vår

mann i Aps indre sirkel kangodta dette, mens Norsk Pen-sjonistforbund som Fagforbun-det støtter med ca. 7 millioner iåret, kjemper imot med nebb ogklør.For de fleste av oss pensjonis-

ter i Fagforbundet, vil denneskatteskjerpelsen isolert sett fåliten betydning, men sammenmed andre skatte- og avgifts -økninger, samt følgene av pen-sjonsreformen vil vår økonomibli til dels betydelig forverret.Pensjonistene utgjør 25–30

prosent av medlemmene i Fag-forbundet og har, på papiret,rettigheter lik yrkesaktivemedlemmer. I dag ser det ut tilat vi pensjonister har liten, omnoen, betydning for politikkenFagforbundet fører. Jeg ser framtil at dette forholdet endrer seg.

Jan Stenberg, pensjonisttillitsvalgt

MIDTØSTEN

Israel er ikkeokkupanterAlle land har rett til å forsvareseg, det gjelder også Israel.Gjennom hele Bibelen står detat israelittene har fått landet Israel, grensene står også nevnt. Israels fiender skal samle seg

i Jerusalem, de skal bli straffet!Ville dere like å gi bort Norgebit for bit og ikke få fred? De erikke okkupanter. Det erHamas, Fatah og Hisbolla iLibanon som er årsaken tiluroen. De er glad i makt, ikke isine egne, for da ville flyktnin-gene i Gaza hatt det bedre.

Araberne har 500 gangerstørre område og store olje -rikdommer, de kunne forlengsthjulpet dem. Før 1967 var detingen araber i hele Midtøstensom ville bære navnet pale -stiner. Palestina betyr landetmed fremmede, ulovlige inn -trengere. Landet ble kalt Pale -stina av romerne for å fjernealle spor av jødisk historie!Eksistensen av en separat,

palestinsk identitet tjener baretaktiske formål. Grunnleg -gelsen av en palestinsk stat er etnytt redskap i den vedvarendekrigen mot Israel. Les boka«Fra uminnelige tider» av JoanPeters. Hun studerte i sju århvorfor det er slik, hun reiste tilMidtøsten under Yom Kippur -krigen i 1973 som frilans -journalist for CBS.Les også boka «Snikmorder

for Arafat», skrevet av Arafatsprivatsjåfør Tass Saada.

Rigmor

ARBEIDSMILJØ

Kommentar til artikkel i FagbladetVi leste i Fagbladet nr. 5 en his-torie om hvordan forholdeneved Ammerudlunden Sykehjemvar «bak fasaden». Jeg har i etterkant av denne

artikkelen hatt fellesmøte medalle ansatte på Ammerudlundenfor å snakke om artikkelen. Deansatte var oppriktig lei seg,fortvilet og sinte. Ingen kjenteseg igjen i det bildet som bletegnet av arbeidsplassen deres.De er en gjeng som er veldigstolt over hva de har fått til.Ammerudlunden har gjentatteganger blitt kåret til Oslos bestesykehjem av beboere og på -rørende – og det hadde vi aldriklart uten topp motiverte, dyk-tige og fornøyde med arbeidere. En rekke av påstandene som

fremkommer i denne artikkelener feil, mens andre påstander ertatt ut av en sammenheng. Undertegnede ble selv inter-vjuet i denne saken, hvor jegtilbakeviste påstander. Ingen avmine utsagn ble sitert i artik -kelen. Jeg har her valgt å kommentere en del av de påstandene som fremkom i artikkelen:• I artikkelen står det at redselpreger arbeidsplassen. Dette erhelt feil. Vi har en gjeng medveldig flinke og godt fornøydeansatte, som trives godt påjobben sin. Dette punktet reagerte de ansatte sterkt på.Ammerudlunden sykehjem erpreget av åpen kommunika -sjon, humor og godt arbeids -miljø. Vi har svært lavt syke-fravær, lav turnover og mangesøkere som vil jobbe hos oss,fordi de har hørt at det er enveldig god arbeidsplass. • Vi har akkurat gjennomførten medarbeiderundersøkelse påAmmerudlunden sykehjem. Påhovedspørsmålet «Hvordantrives du på jobben din?»skårer vi i gjennomsnitt 5,4 påen skala fra 1 til 6. Vi ville aldriklart dette dersom alle påstan -dene til Fagbladet var korrekte. • Det hevdes at sykehjems -ledelsen motarbeider fagbeveg-elsen. Dette er feil. Vi har etutmerket samarbeid med de

tillitsvalgte på alle de andresykehjemmene våre, og vi hargjentatte ganger sagt til deansatte at de gjerne må organi -sere seg dersom de ønsker. Viønsker å ha et godt samarbeidmed fagforeningene. At deansatte fram til nå ikke har ønsket å organisere seg, er noevi ikke har kunnet påvirke.Ammerudlunden har imidlertidnå fått sin egen tillitsvalgt, og viser fram til å samarbeide meddenne. • Alle sykepleiere hos oss harsamme pensjonsordning som idet offentlige. Det er imidlertidkorrekt at vår innskuddsbasertepensjonsordning for andre an -satte er billigere for arbeidsgiverenn den offentlige tjenestepen-sjonen. Den er dog ikke dår -ligere enn lovfestet pensjons -ordning som er benyttet av private næringsliv og industri. • Det hevdes at det ikke føreslokale forhandlinger med fag-foreningene. På Ammerud -lunden har vi aldri hatt noentillitsvalgte, så vi har aldri hattnoen fagforening å forhandlemed. Dette har vi løst ved ågjøre individuelle forhand -linger. På de andre sykehjem -mene vi driver, har vi førtforhandlinger med fagforenin-gene, men rammen å forhandleom har alltid vært lik på allevåre sykehjem, uavhengig av

18 < Fagbladet 5/2010

Fagbladet 5/2010 < 19

Tør ikke vise lønna

Adecco Helse forteller sine ansatte at melder

de seg inn i Fagforbundet og krever tari

ff -

avtale, mister de alle godene sine. Spesielt

er det da snakk om ordningen med fleksible

turnuser, et system mange av de ansatte er

fornøyd med, siden det innebærer at de kan

ta seg fri når de selv ønsker. Adecco Helse

har nok av vikarer som kan fylle hullene.

Også Sykepleierforbundet har erfart

motstanden mot faglig organisering ved

Ammerudlunden sykehjem.

– Medlemmene våre tør rett og slett ikke

vise oss ansettelseskontraktene sine. De er

redde for at det vil volde dem problemer,

forteller Annlaug Waage, rådgiver i Norsk

Sykepleierforbund.

Men da Sykepleierforbundet gikk til streik

i januar, måtte sykepleierne ved et annet av

Adecco Helses sykehjem, Midtåsen, vise

fram ansettelsesbetingelsene sine for å

motta streikebidrag. Da viste det seg at

lønningene lå lavt. En sykepleier med 13 års

ansiennitet mottok for eksempel 36.700

kroner mindre enn den kommunale minste-

lønna i Oslo.

Ulovlige dobbelvakter

– Man kan jo lure på hvordan Adecco klarer

å drive billigere enn andre og samtidig gå

med overskudd. Etter streiken i vinter fikk

vi

svar på det, kommenterer Annlaug Waage.

Flere kilder forteller Fagbladet at svensk

e

omsorgsarbeidere kommer til Ammerudlun-

den sykehjem i helgene og tar dobbelvakter

på kvelden og natta, fra torsdag til og m

ed

søndag, fra klokka 15.30 på ettermiddagen til

klokka åtte på morgenen, totalt 16,5 timer

om gangen.

Ifølge Per Egil Johansen er planlagt over

tid

ulovlig.– Ren utnyttelse av

arbeidskraften, kaller

jeg dette. Åtte timers arbeidsdag var ikke et

tall man i sin tid satte for moro skyld. Har

man jobbet dobbelvakt, blir man fryktelig

sliten. To dobbelvakter etter hverandre i

nne-

bærer at personen kanskje rekker å sove i

seks timer. Når dette skjer over flere dager,

går kvaliteten på arbeidet rett og slett ne

d.

Ulovlig hemmelighold av turnuser

Også ledelsens holdning til utlevering av

turnuser er, ifølge Johansen, i strid med

norsk arbeidsrett.

– Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidspla-

nen utarbeides i samarbeid med de ansattes

tillitsvalgte. At Fagforbundet flere gange

r har

bedt om innsyn i turnusene, har sykehjems -

ledelsen glatt oversett, forteller Johansen

.

Konkurranseutsetting fører utelukkende

til å svekke de ansattes lønns- og arbeid

sfor-

hold, mener Per Egil Johansen.

– Holder du kjeft, har du det all right. Ellers

får du et problem med å dekke opp vaktene,

forteller ansatte til Fagbladet. De tør ikke stå

fram med navn.

Diplom i ramme og glass

Ammerudlunden sykehjem er utstillings -

vinduet til Oslos byråd for velferd og sosiale

tjenester, Sylvi Listhaug (Frp).

Det har blitt en nesten årlig

tradisjon at Listhaug tropper

opp med diplom i ramme og

glass på sykehjemmet, fotfulgt

av mediene.

Bakgrunnen er de årlige

spørreundersøkelsene, hvor

brukerne og de pårørende

setter karakterer på driften av

byens sykehjem. Ammerudlun-

den sykehjem er flere ganger

rangert blant de tre beste.

Ifølge Listhaug har Oslo

kommune spart flere millioner

kroner på anbudsrundene og

samtidig oppnådd bedre kvalitet.

Ansatte er redde

Hvordan pengene har blitt spart inn, er hu

n

mindre tydelig på: at de ansatte jevnt over

er

lønnet langt lavere enn i kommunen, at de

ifølge Sykehjemsetatens fagforening ikke

mottar overtidsbetaling, at pensjonsavtale

n

er elendig, at ansatte går i ulovlige dobb

el-

vakter, at det ikke gjennomføres lokale

lønnsforhandlinger med fagforeningene o

g

at arbeidsplanen ikke utarbeides i samarbeid

med de tillitsvalgte eller fagforeningen, sl

ik

arbeidsmiljøloven klart og tydelig sier.

Men også et annet forhold

preger arbeidsplassen –

redsel. Av den grunn er det

anonyme kilder i denne

saken, ikke fordi det ikke er

flere som er kritiske til Adecco

Helses måte å drive på, men

fordi de ikke tør å stå fram

med navn og ansikt.

Skremte vekk folk

Ammerudlunden sykehjem

er det eneste av de rundt 50

offentlige, private og ideelle

sykehjemmene i Oslo hvor

Fagforbundet har under 20

organiserte, ingen tillitsvalgte og ingen

informasjon om de ansattes lønns- og

arbeidsforhold. Også Norsk Sykepleier -

forbund har bare en håndfull organisert

e og

ingen tillits valgte på sykehjemmet, stikk i

strid med normen.

Nestleder i Sykehjemsetatens fagforening

i Fagforbundet i Oslo, Per Egil Johansen,

mener sykehjemsledelsen motarbeider

fagbevegelsen.

– Fagforbundet har i en årrekke prøvd å

komme inn på Ammerudlunden sykehjem.

I fjor ringte vi og varslet at vi ønsket å h

a en

stand der. Etter flere og lange telefonsam

ta-

ler, fikk vi tommelen opp. Men da vi kom

dit, fant vi daglig leder sittende i resepsj

o-

nen, rett overfor standen. Flere ganger

kom

personer fra ledelsen i Adecco Helse innom.

I løpet av dagen turte bare fire av de ans

atte

å nærme seg oss, og disse ble i tur og orden

ropt opp av daglig leder og bedt om å stille

på møte med henne. Naturlig nok trakk de

interesserte seg skyndsomt vekk fra standen,

sier Johansen.

Bak f adenNår bestemor blir lagt ut på anb

ud, blir også de som steller for

bestemor konkurranseutsatt. Det har de ansatte ved

Ammerud-

lunden sykehjem fått merke.

Tekst. VEGARD VELLE Foto: GREG RØDLAND BUICK

VIL DU BLI MILLIONÆR?

Fagbladet ser på private firmaer som tjener

penger på å utføre offentlige tjenester.

Fagbladet nr. 3: Barnehager

Fagbladet nr. 4: Barnevern

Neste nummer: Asylmottak

– Dobbelvakter inngår ikke i turnusen, og sel

vsagt får de ansatte betalt for over-

tidsjobbing i de tilfellene hvor jeg pålegg

er det, sier Karina Michelsen, som inntil

januar var daglig leder ved Ammerudlunden sykehjem

, nå institusjonssjef ved

Midtåsen sykehjem.

Virkeligheten hun presenterer skiller seg

markant fra den beskrevet av Fagfor-

bundet, Norsk Sykepleierforbund og flere av de ans

atte ved Ammerudlunden

sykehjem.

– Det er ikke noen politikk hos oss at folk ikk

e skal organisere seg. Og når

Sykehjemsetatens fagforening har vært her og holdt stand

, har de fått holde på

som de vil. Men de har brukt særdeles ufine metoder og forsøkt å sette de

ansatte opp mot oss. Da ber de om bråk, sier Michelsen.

< AMMERUDLUNDEN SYKEHJEM

• Åpnet i 2003. Har 73 beboere og 130 ansatte.

• Ble fra starten drevet av Adecco Helse AS, som

også drifter Midtåsen sykehjem i Oslo, Greve-

rud sykehjem i Oppegård og Klæbu sykehjem i

Klæbu kommune.

• Adecco Helse har førsterett på å tilby helse -

vikarer til samtlige av landets sykehus.

• Adecco Helse hadde i 2008 et resultat før skatt

på drøye 22 millioner kroner.

Personen på bildet er ikke

intervjuet i forbindelse med

denne saken.

KRITISK: – Ren utnyttelse av

arbeidskraften, kaller jeg dette.

Per Egil Johansen er nestleder

i Sykehjems etatens fagforening

i Oslo.

– Ufine metoder

Foto: E

rik M. S

undt

<

Faksimile fra Fagbladet nr. 5/2010

fel_49-51_Layout 1 08.09.10 15.25 Side 49

Page 50: Fagbladet 2010 09 - KON

50 < Fagbladet 9/2010

om de ansatte er organiserteeller ikke. • Det hevdes at arbeidsplanenikke utarbeides i samarbeidmed de tillitsvalgte eller fag-foreningen. Vi har aldri hattnoen tillitsvalgte på Ammerud-lunden. Men vi opererer medønsketurnus for alle ansatte,slik at de i stor grad får jobbenår de selv ønsker, noe de ersvært godt fornøyd med.• Det hevdes at daglig lederropte opp og ville prate med deansatte som hadde pratet medFagforbundet når de haddestand på sykehjemmet. Dette erikke riktig. Ansatte som varbortom standen til Fagforbun-det da de var på Ammerud -lunden har, etter å ha lestartikkelen, kontaktet meg ogstilt seg uforstående til hvorFagbladet har fått dette fra. • Det hevdes videre at de sommelder seg inn i Fagforbundet,mister alle godene sine. Detteer også feil. Vi har flere ansattesom er med i Fagforbundet.Disse har akkurat de sammegodene som alle andre. På våreandre sykehjem, hvor vi har etfungerende tillitsvalgtapparat,har de også akkurat de sammegodene som på Ammerud -lunden.

Bård Kristiansen,

direktør Adecco Helse AS

MIDTØSTEN

Krig ogforbrytelserNoam Chomsky skriver i boka«Makt og terror» (Oktober2003) om den forbløffendedobbeltmoralen som rår når detgjelder Israels okkupasjon avpalestinsk land.Grusomheter er det bare

når det rammer Israel, ikkenaboene.Jeg forundres til stadighet

over løgnene og historiefor -falskningen som kristenfunda-mentalistene kommer med nårdet gjelder Israels okkupasjonav palestinsk land, det landetsom Israel har okkupert detmeste av i 60 år og ødelagtresten.I 2001 var det et møte i

Genève som behandlet denfjerde Genevekonvensjonen.Her påpeker de at praktisk altdet USA og Israel gjør i deokkuperte områdene er illegalt,og definerer det som alvorligekrigsforbrytelser.Dette betyr, skriver Chomsky,

at den amerikanske og israelskeledelsen burde vært rettsforfulgtjf. Nürnbergprosessen etterandre verdenskrig.USA og Israel er pådrivere for

dødsskvadroner og destabiliser-

ing i svært mange land. I tillegghar de våpen nok til å utsletteverden. De driver med andreord statsterrorisme. Statsterror-istene utsletter alle de ikke likereller som kommer i veien fordem; fra fagforeningsfolk/ -ledere i Sør-Amerika til men-nesker som blir tilfeldigarrestert i Afghanistan. Norgeer ingen uskyldig part i dette.Gahr Støre er for boikott avHamas, og er med på å opprett -holde blokaden av Gaza.Til og med språket endres for

å legitimere dagens virkelighet.Da jeg gikk på barneskolen fra1955, var det Palestina som vardet store landområdet og hvorIsrael bare var små områder. Jeghusker godt det kartet.At Israel har klart å bli en

apartheidstat som behandlerdeler av sine innbyggere verreenn de hvite sørafrikanernegjorde, kunne ingen tro da. -Blokaden av Gaza er illegitimog ble forsøkt brutt av en nød-hjelpsbåt.På båten til Gaza myrdet de

mennesker som sov, de bleskutt i pannen eller i ryggen. Iinternasjonalt farvann. Dette ervanligvis beskrevet som pirat -virksomhet. Israel gir som vanlig blaffen, bryter alle regler,og etterpå skylder de på demde skadet og myrdet.

Hamas vant for øvrig valgetpå Gazastripen. Hva ville visagt om Europa ikke godkjentenorske valg og gikk til blokadeav oss om eksempelvis SV ellerRødt vant et Stortingsvalg?Eller om tyskernes okkupa -

sjon av oss under andre verdens krig ble anerkjent avden vestlige verden slik Israelsokkupasjon blir?

Brit Lien

SKJEMAVELDE

TidkrevendeordningerJeg vil gjerne dele noen erfar -inger med Fagbladets lesere.Dødsfall kommer ofte litt

brått og ubeleilig. Min manndøde for noen måneder siden,ikke helt uventet, men likeveloverraskende. Jeg trodde jeghadde oversikt over hva sommåtte ordnes i etterkant, mender tok jeg feil, selv om begrav-elsesbyrået tar seg av mangepraktiske ting.Bankkontoen til avdøde blir

sperret så snart dødsfallet blirmeldt til myndighetene, oftesamme dag eller dagen etterdødsfallet. Man kan levere innregninger vedrørende begrav-elsen til banken og få dem be-talt fra avdødes konto hvis det

Debatt

TARIFF

Sats på pleierneJeg har vært hjelpepleier i snart 28 år, desiste ti årene hovedsakelig som nattvakt.Jeg syns det er på tide og kreve litt høyeretillegg for oss som går natt. Det er faktiskingen ekstra tillegg for de som arbeiderfra kl. 22 om kvelden og hele natta. Deter til og med bestemt at nattillegget skalslutte kl. 07, selv om vakten mangesteder går til 07.30 og 08.00. Da får vivanlig timelønn.

Jeg mener det koster mye mer av et

menneske å gå våken hele natta, enn åjobbe seinvakt. Likevel har vi det sammetillegget, altså tillegget som blir gitt fra kl.17 til 24. Hvis en vil bevare rene natt -vakter, syns jeg at forbundet snart børtenke på dette. Det bør være et ekstra tillegg fra f.eks. kl. 24. Jeg kan vel umuligvære alene om å mene dette?

En annen ting som det jobbes for nå,er jo at videreutdanning/kompetanse giret obligatorisk lønnsløft. Dette bør værefastsatt av forbundet, og ikke noe vi måsøke om ved lokale forhandlinger. Der er det sjelden penger igjen i potten til

hjelpepleierne, og hva har en å løfte segetter når en har hatt samme jobben i ti årog maks ansiennitet er der for lengst?Det hjelper sjelden at arbeidsoppgaveneblir mer ansvarsfulle. Bare vi får god nokopplærling, virker det som om alt avsykepleiefaglige oppgaver kan gjøres avoss, til hjelpepleierlønn.

Gjør nå dette rettferdig for alle, det vilføre til mer engasjerte og arbeidsvilligeansatte. Det er så mange flinke helse -arbeidere, og det er viktig at dette er noesom prioriteres.

Mvh M

fel_49-51_Layout 1 08.09.10 15.25 Side 50

Page 51: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 51

er dekning. Men hva med alleløpende utgifter hvis gjen-levende ikke har egen konto?Ingenting kan ordnes før skifte-/uskifteattesten foreligger, ogdet kan ta tre−seks uker. Dabegynner arbeidet.Jeg hadde åtte skifte-/uskifte -

attester. Det var for lite for åvarsle skatteetat, bank, for-sikringer, Nav, posten, livs -poliseorganisasjoner osv. Noenbrev kom i retur fordi detrengte flere opplysninger.Jeg er pensjonist og mottar

egen pensjon, men jeg har ennåikke fått oversikt over hva minframtidige pensjon blir. Over-føring av leilighet/hus, bil, for-sikringer, osv. må ordnes. Dettar litt tid og krefter å finne utav hva som virkelig har hendt.Der vi bor, er det bare ett

begravelsesbyrå. Og i en sliksituasjon orker man ikke åringe eller reise rundt for å fåprisoverslag. Utgiftene til byråetble drøyt 21.000 kroner. I til-legg kommer utgifter til blom-ster, kirkeverge, forsangere ogmusikk, samt festeavgift forgravsted.

Enke

ORGANISASJON

Forbunds -advokateneivaretar rådmennNorsk rådmannsforum er en interesseorganisasjon for råd-mennene. Ifølge deres internett-side er deres hovedinteresse ågi faglige tilbud av høy kvalitetog veiledning i spørsmålomkring ansettelsesforhold.Deres ambisjon er å gi råd-mennene innsikt, inspirasjonog de beste forutsetninger for å lykkes i stillingen. Men det understrekes at forumet ikke eren fagforening. Dette synestemmelig opplagt når man lesernoen av rådene som gis.

Under linken konflikthånd-tering og oppsigelser, såfremkommer det at det er viktigå skaffe seg en dyktig advokatdersom man får problemer i arbeidsforholdet, eller blir sagtopp. Dette er et allment kjentog godt råd til de fleste somkommer i slike situasjoner, menjeg kan være enig i at det erdesto viktigere for stillings -kategorier som rådmenn i ogmed at disse sitter som øversteadministrative ledere og bør haen god og erfaren fullmektig,gjerne en advokat, til å repre-sentere seg i arbeids konfliktersom tidvis er temmelig kompliserte.I samme moment står det

også følgende: «Mange råd-menn har meldt at de har værtskuffet over hva fagforeninge-nes advokater presterer – ikkeså rart tatt i betraktning at deikke har hatt særlig mange rådmannsavganger, om noen.Skaff deg en dyktig advokatsom kan disse sakene godt. Forumet hjelper deg gjerne medvalg av advokat.»Jeg tviler ikke på at Norsk

Rådmannsforum har gode kontakter med advokater somhar tatt saker for rådmenntidligere, og som dermed harskaffet seg erfaring med dennetype konflikter/ oppsigelser.Disse advokatene er sikkertogså opptatt av å holde godkontakt med forumet. Men det overrasker meg at

forumet vinkler budskapet sittom fagforeningsadvokater påden måten det gjør. Hos Forbundsadvokatene i

Fagforbundet har vi flere avlandets beste advokater innenarbeidsrett. Det å finne godeløsninger i vanskelige arbeids -situasjoner – også for rådmenn– dreier seg for det første om åkjenne jussen godt innen detarbeidsrettslige området, mendet er kanskje vel så viktig å

være en erfaren advokat somvet hvorledes man kan forhan-dle frem gode sluttpakker etc.Det å få bistand av en god fag-foreningsadvokat, som kjennerkommunesektoren, gir en storfordel i slike saker. I Fagforbun-det er vårt hovedarbeidsområdenettopp arbeidsrett rettet motkommunene, i motsetning tilmange andre advokater somhar sitt erfaringsfelt spredtinnen en rekke juridiske områder, og dermed ikke er sådreven til å håndtere råd-mennenes saker.Fagforbundet har 345 aktive

medlemmer i sin Landsforeningfor rådmenn og andre ledere.De siste 2,5 årene har for bunds -advokatene hatt en god del

rådmannssaker som er blitt løstmed gode resultater. I enkeltetilfeller har rådmen nene hatt arbeidsavtaler med kom-munene som har gitt et dårligforhandlingsutgangs punkt.Dette arbeider vår rådmanns-forening med å få bedret, og ettiltak kan være at rådmannenogså får advokatbistand i anset-telsesfasen. Men å påstå at fag-foreningsadvokater ikke vethvorledes man fremforhandleren god avtale og ivaretar enrådmann på beste måte i enoppsigelsessituasjon, vil jegpåstå at er direkte feil, i hvertfall dersom man er medlem avFagforbundet.

Thrine Skaga,

leder for Forbundsadvokatene

FATTIG OG RIK6. oktober 2010 kl. 18.00–19.30.STED: Egget, Studentsenteret i Bergen, Parkveien 1 på Nygårdshøyden.

Temakveld ved professor Kjell Underlid, HiB som vil gioss et nærbilde av norsk fattigdom. Hvordan enkelt-mennesker opplever sin fattigdom. Hva følger med fat-tigdommen? Professoren har skrevet flere bøker som ernyttig for helse- og sosialarbeidere, miljøarbeidere ogandre som jobber med mennesker og fattigdom tildaglig.

Påmelding kursweb Fagforbundet Hordaland. Innen 27. september 2010.Temakvelden er gratis og åpen får alle.

Spørsmål kan rettes til seksjonsleder Sigrun Bøe Perez, tlf. 470 28 230 eller e-post: [email protected]

FA G F O R B U N D E THORDALANDSeksjon Helse og Sosial

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

fel_49-51_Layout 1 08.09.10 15.25 Side 51

Page 52: Fagbladet 2010 09 - KON

52 < Fagbladet 8/2010

Tøyen (Inch Allah)

Jeg har alltid likt å reise. Reise i tankene og reise fysisk.De første reisene gjorde jeg da jeg var liten, mensbestefar fortalte om sine eventyr som misjonær i India.

Når han fortalte om leopardersom blinket med øynene sine omnatta og om slangene han fanget, såjeg for meg hvordan det var. Jeglevde meg inn i indernes liv, oglagde meg min helt egen lille verdengjennom bestefars fortellinger. Og jeg lyttet storøyd når mormor

fortalte om sin jobb som sykepleierblant spedalske. Hvordan hunplukket mark fra betente sår på despedalskes kropper, og hvordanhun hjalp mange som kom til detsykehuset hun drev, langt, langtborte. Jeg tror verken bestefar eller

mormor var helt klar over hva de gameg den gangen. De fikk meg til åforstå at det fins en verden utenforNorges grenser som er stor, vakkerog nådeløs.

Nå søker jeg meg selv ut i verdenrett som det er. Det er mitt privi-legium å kunne reise hvor jeg vil,når jeg vil. Det røde passet gir meginnpass og innblikk i andreslevesett og væremåte, og jeg søkerdet som kontrasterer min egen lillevirkelighet i Oslo. Jeg søker det som er nytt, anner -

ledes, til steder langt fra Norge,Europa og den vestlige verden. Menetter hvert har det gått opp for megat jeg ikke trenger å reise så langtfor å oppleve hva verden har å bypå. Jeg har det rett utenfor min egendør, i Oslos tettest bebodde bydel,Tøyen.

Utenfor Bagdad frisør sittermenn og snakker et språk jeg ikkeforstår. Nærmeste nabo er en ny -åpnet butikk med somaliske damersom selger fine kjoler fra Paris,tradisjonelle klær, hijaber i alleregnbuens farger og hårprodukterperfekte for mitt hår. På Bunnpris jobber det ingen

med etnisk norsk bakgrunn. Detskjer sjelden at jeg går ut derfrauten å ha diskutert verdenspolitikkmed en eller flere av de ansatte. Påhjørnet ovenfor Kiwi har detdukket opp en minimoské. Bare forkvinner, står det på døra. Jeg gårforbi der hver dag, og lurer på hvasom beveger seg der inne baklukkede persienner. Det jeg vet, erat kvinnene der inne og jeg sikkerthar mer til felles enn vi er klar over.

Over meg bor min bekymredeafghanske nabo. Han kan ikke forsitt bare liv forstå hvordan jeg kanbo alene. Har jeg ikke mann?Venner? Spiser jeg godt nok?Spørsmålene er mange. Han, deri-mot, bor sammen med sin kone ogsine voksne døtre, og han sukker ogrister på hodet over det han sikkertanser som mitt ensomme, triste liv.

Eieren av den tyrkiske grønnsaks-butikken på Tøyensenteret kommermot meg med sitt store glis, mensrøyken fra sigaretten står ut av nesahans. – Hva skjer? spør jeg.– Du vet, sier han oppgitt. – Kundeparkeringen har blitt

kjempedyr, så folk kommer ikke hitlenger. Likningskontoret har flyttaog tatt fra oss kundegrunnlaget. Deter dyrt å være her, og gårdeiernegjør ingenting. Absolutt ingenting.Men det går bra. Det går bra. Snartkommer Nav inn her med 600ansatte og enda flere klienter. – Inch Allah, sier jeg. – Inch Allah, sier han og smiler

enda bredere.Mens vi prater, begynner en mann

å danse noe som likner på lambada

blandet med swing ute på plassen.Han er høy, og svever bortoverasfalten, med fnisende unger somser på med store øyne. – Der har du et annet problem,

sier grønnsakshandleren. – Meta-donutleveringen skremmer folkvekk. Men de gutta fins jo ikkefarlige. Han sukker, rister på hodet og

«Det hviskes om at alt skal flyttes tilBjørvika, og at biblioteket skal bli borte.Det er en bekymringsfull tanke.»

Hanna WozeneKvamArtist, skribent og slam-poet.

< Fagbladet har starteten spalte med faste gjesteskribenter. Fram-over kan du følge:

Ingeborg GjærumRådgiver i NorgesNaturvernforbund ogaktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza. Har mottattMartha Gellhorns jour-nalistpris og Norsk PENsOssietzky-pris.

Reiulf SteenTidligere leder forArbeiderpartiet, ambas-sadør i Chile, Peru ogEcuador, forsker vedFafo og journalist.

Gjesteskribent

fel_52-53_Layout 1 07.09.10 15.15 Side 52

Page 53: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 8/2010 < 53

Foto: O

lav Urdahl/Scanpix

ber den dansende mannen om å roeseg litt ned. Mannen bare ler, ogfortsetter. En annen mann kommer bort til

meg. Han er helt overbevist om atjeg er en ufo. Han er helt sikker på,sier han, at jeg kom hoppende ut avteven som en ufo hjemme hos hamkvelden før. – Ja vel, kamerat, sier jeg, og

smiler tørt.

Inne på biblioteket myldrer detav barn som leser, leker og snakkermed de ansatte. Flere av barna bortrangt i senterets blokker, og finnerseg godt til rette blant bøker ogtegneserier. Det hviskes om at altskal flyttes til Bjørvika, og atbiblioteket skal bli borte. Det er enbekymringsfull tanke.Tøyen endrer seg med byutviklin-

gen. Det som før var en mastodontav brun mur, begynner å våkne tilen ny virkelighet. For det som skjeri Bjørvika, med opera, hoved -bibliotek og nytt Munchmuseum,kommer til å få ringvirkningerøstover. Grønnsakshandleren har ingen -

ting å frykte. Norges største Nav-kontor med 600 ansatte er på plass.Skattedirektoratet finner snart veienhit med 900 ansatte til. De vil etterhvert være med på å dannegrunnlaget for et levende senter.Men hva forbindes med levende?Hva gjør et område godt forbeboerne og de ulike kulturene somlever på Tøyen?

Byutvikling handler om inte-grering, om samfunnsansvar, likemye som økonomisk vekst og

kommersielle tiltak. Næringsvirk-somheten bringer med seg mangeansatte til Tøyen. Men de flesteforsvinner etter endt arbeidsdag.Tøyenbefolkningen blir, og hva erigjen til dem når kontorene ogbutikkene stenger?Universitetet planlegger veksthus

ved botanisk hage. Hva som skjermed Munchmuseets lokaler, erennå usikkert. Dragkampen omTøyens framtid er i gang.Forhåpentligvis skjer det en

utvikling som sørger for at Tøyenkan ønske alle velkommen til enunik bydel med store variasjoner ogmed synlige, åpne møteplasser. Deter ingen steder i byen du finner etså stort mangfold av menneskersom på Tøyen. La bydelen bli enattraksjon på linje med Bjørvika.Det hadde vært noe, det.

MANGFOLD: Tøyener en unik bydel iOslo.

fel_52-53_Layout 1 07.09.10 15.15 Side 53

Page 54: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagforbundsavdeling 078 som består av kommunene

Risør, Gjerstad og Vegårshei, inviterte medlemmene til

middag og hyggekveld med dekorering av fat på

Acanthusfabrikken i Risør. Nå kan deltak-

erne henge fatene med selvkomponert

dekor på veggen.

Fagforbundets Seksjon kontor og adminis-

trasjon (SKA) i Aust-Agder fikk Tormod

Skarheim, medlem og IT-koordinator ved

Tvedestrand videregående skole, til å holde et

dagskurs i datasikkerhet.

Alle deltakerne fikk flere aha-opplevelser og

lærte mye. På bildet er Tormod Skarheim og

SKA-leder i Aust-Agder, Venke Anny Nes.

Fagforbundets ungdom

sutvalg i Tromsø startet fo

rbunds-

ukene på brannstasjone

n. Line Therese Arvesen

og Wibeke

Bergheim delte ut informasjon, sjoko

lade og karameller

blant annet til brannmann Tommy Nordstrøm

.

Foto: A

nita A

rntzen

Leder av Fagfo

rbundet Helse

Førde, Kari Dalt

veit (t.v.) pre-

senterte Fagfor

bundet for de

ansatte ved syk

ehuset i Førde

under fagforbu

ndsukene.

Foto: K

ari-S

ofie Je

nssen

Fagforbundet Sør-Region i Troms hadde flere ulik

e arrangementer.

Her har de stand ved Kanebogen

senter hvor de informerte og

delte ut grillmat fra sitt nye messetelt. Fagforeningene som deltok

på denne standen var Fagforbund

et i Harstad, ved UNN Harstad,

Kvæfjord, Ibestad og Skånland.

Porselensmalingog profileringFagforbundsukene er etter hvert blitt en tradisjon, og mange av foreningene

bruker disse høstukene til å vise seg fram for lokalbefolkningen, og samtidig gjøre

stas på egne medlemmer eller gi brukere av offentlige tjenester en fin opplevelse.

Her er noen glimt fra årets mange arrangementer.

Fagforbundsukene:

fel_54-55_Layout 1 09.09.10 13.50 Side 54

Page 55: Fagbladet 2010 09 - KON

Foto: M

aria W

attne

De ansatte i Punkt Ø, fylkesgalle

ri for Østfold, fikk besøk av

Hilde Torgersen, leder i Fagforb

undet Moss. Bak f.v. Turid

Greaker Pedersen, Eivind Karlsen

, Hilde Torgersen, Espen

Settli og Markus Stabel. Foran f.v. Signe Ry

gg, Mari Kolsrud

Hustoft og Siri Ensrud.

Foto: G

eirm

und Jor

Tillitsvalgte i Bergen besøker U

nneland barnehage, en av

flere barnehager som fikk besøk i løp

et av fagforbundsukene.

Foreningene på Lesja og Dovre hadde stand på Dombås derde serverte gratis vafler og kaffe. På bildet fra høyre: GeirInge Løkken, Ingunn Rudiløkken, Anne-Lill Sætre, IngerMarie Brennhaugen og Marit-Liv Bjørnsgaard (sittende).

Nordre Aker Fagforening innledet fagforbundsuka

med båttur på Oslofjorden. Vi hadde invitert represen-

tanter fra Rødt, SV og Ap i bydelen til å være med, og

de 50 deltakerne satte stor pris på de fra SV som

hadde anledning til å stille opp.

Tekst og

foto: F

redrik Lothe

Oslo Sporveiers Arbeiderforening og Sosiale Institusjoners Fagforen-ing stelte i stand drømmedag for rundt 40 brukere av Rusmiddel -etatens tiltak på OSAs feriehjem Kjeholmen. På øya ble det servertgrillmat, en del prøvde fiskelykken, og det var underholdning vedsøstrene Bøygard som begge er ansatt i Rusmiddeletaten og kjent forflere cd-er.

Unge dansere satte et fargerikt preg på arrangementet til Fagforbundet Bjerke på Villa Eik i

Oslo under fagforbundsukene.

Foto: O

tto vo

n Mün

chow

Se flere bilder på Fagbladet.no

fel_54-55_Layout 1 09.09.10 13.50 Side 55

Page 56: Fagbladet 2010 09 - KON

56 < Fagbladet 9/2010

Sen- suell

Skjells-ord

Gåte- full

Grav- ferd

Skjønn Flate- mål

Kunne Kvarte

Kjenn- skap

Fugl

Ut- mattet

Enslig Åme Fugl

Grus Lære Bort

Gutte navn

Leve- regel

Hud- sykdom

Forsøk Bøyning

Lengde-mål Bedrag

Legems-del

Kjøre- tøy

Løp Utsuge Person.pron.

Norsk forfat.

Makelig

Kan

Donerte

Bivåne

Bakke

Retning

Luxem- burg

Spania

Utstå Etter- lyst

Beslått

Handle-kraft

Skjerpe

Krigs- skip

Rein Oppsikt

Synke

Ustyr- lig

Pike navn

Pike navn Lystre

Sy Berette

Ankla- ger

Om- gang

Stivne Påfyll

Avta

Organ

Pike navn Avsond-

ret

Knippe

Lang- som

Fugl Uorden

Herske Pluss Artik- kel

Kjas Sorg

FN

Tekke

Mynt fork. Over

Bekreft-else

Bekk

Hermod© 25912-2009

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Bjørg Opland7770 Flatanger

Lilli Hofsten Pettersen3739 Skien

Audun Skrede4823 Nedenes

Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 5. oktober!Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

G BS V E I S E R R E G N

K V E L D E N E R A RL E E D S B R E V

I N E E L A G E RD D R T R I N N E

P A V E R E E L LP A R T N E R E R E S Y L N E I

U V E N N O T U R I D D E GT N S I G E N S D V E I

F O R N U F T L Y S E R E A M ØR I E O S T E I L N E R V Ø S

M I S S R O E G A S S I KT S U M M E L E D K R E N K E

M E I E R I I L E D A R I E RT E G E M Y T T S P R E D T

VINNERE av kryssord nr. 5

Kryssord

fel_56_Layout 1 08.09.10 10.28 Side 56

Page 57: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 57

PetitPer Flakstad

Vi er ikke så godt forspent medmorderiske hvithaier og annetdødelig spektakulært i vårt hjem-lige politiske farvann.Men i Siv-et, der lurer ei Gjedde!En gang fikk jeg en liten gjedde

på kroken. Det var i et lite vann,og jeg lurte på hvorfor det nappetså dårlig. Var det ikke fisk igjen,kanskje?Da gjedda bet på, skjønte jeg

hvorfor.For dette var ei liten gjedde. Den

var faktisk mindre enn den litt forstore sluken jeg brukte. Og jegtenkte: Hvis gjedda er så glupsk atden forsøker å angripe og spiseogså de som er mye større enn seg,så må mye av den andre fiskenvære borte for lengst.Ei gjedde er en uhemmet aggres-

siv og glupsk sak. Den ligger gjemti sivet, mens den tålmodig venterpå et offer. Så pisker den medhalen, skyter fart, og det inteta-nende offeret er sjanseløst.

Gjedda er en notorisk jeger, ogde som ser annerledes ut, skal barepasse seg. Den er spesielt glad ismåfisk som den mener ødeleggerden opprinnelig kulturen i vannet,og som den mener det blir altfor

mange av hvis de får lov til åsvømme fritt rundt og formere seg.Gjedda er også en effektiv jeger.

Den kan vokse seg veldig stor ogsterk ved å spise de andre.En vinter så jeg et par digre beist

som var pilket opp fra tjernet vipleier å bade i om sommeren.Noen av dem som fikk se på fang-sten, bader ikke der mer...Og blir gjedda for stor, blir den

også helt uspiselig. Kjøttet er sågrovt at det ikke kan males opp tilgjeddekaker, som vi i alle fallkunne hatt litt nytte av.I stedet sniker den seg rundt i

sivet, på jakt etter stadig nye ofre. Til vannet er nesten fisketomt –

og kjeeedelig!

Rovfisken

«Gjedda er ennotorisk jeger, ogde som ser anner-edes ut, skal barepasse seg.»

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 50

Vegard [email protected] 23 06 44 53

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

� Nyere historie1. I hvilket år tiltrådte Jens Stoltenbergs

andre regjering?2. Hva forbindes med Abu Ghraib-

fengslet?3. Partiet Rødt ble dannet i mars 2007.

Hvilke organisasjoner sto bak?

� LO og forbundene1. Skolenes landsforbund var tidligere en

landsforening under et annet LO-for-bund. Hvilket?

2. Ett LO-forbund kan skilte med hundreprosent organisasjonsgrad innenforsitt organisasjonsområde. Hvilket?

3. Hvilket av Los medlemsforbund harhøyest andel kvinner?

� Lover og avtaler – forkortelser1. Hva står forkortelsen IA for?2. Hvilken lov forkortes til aml?3. Hva er AFP?

� Kjente personer – politikk3 poeng: Han ble født på Nøtterøy i 1910 (døde i 1984). Ble valgt inn påStortinget i 1959 og ble deretter både finansminister og samferdselsminister.2 poeng: Han skrev flere bøker. Blantdem er kanskje Fange i natt og tåke mestkjent. Den skildrer hans opplevelser ityske konsentrasjonsleirer under andreverdenskrig.1 poeng: Han ledet Arbeiderpariet fra1965 til 1975 og var statsminister i to perioder på 1970-tallet.

� Arbeidersanger1. Hvem har skrevet den norske teksten

til «Din tanke er fri»?2. Hvem kom til verden i en mursteins-

gård?3. «Internasjonalen» er en internasjonal

arbeidersang, men på hvilket språk bleoriginalen skrevet?

� Nyere historie1. 20052. I 2004 ble det avslørt atamerikanske okkupasjonsstyrkervar skyldige i omfattende torturog mishandling av fanger i dettefengselet i Bagdad, Irak.3. Partiene ArbeidernesKommunistparti og RødValgallianse samt deres fellesungdomsorganisasjon RødUngdom.

� LO og forbundene1. Norsk Tjenestemannslag2. Norsk Lokomotivmannsforbund3. Fellesorganisasjonen, FO(ca. 84 prosent kvinner).

� Lover og avtaler – forkortelser1. Inkluderende arbeidsliv.2. Arbeidsmiljøloven.3. Avtalefestet pensjon.

� Kjente personer – politikkTrygve Bratteli.

� Arbeidersanger1. Alf Cranner2. Rudolf Nilsen (i diktet «Engategutt»).3. På fransk (av Eugène Pottier).?Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet,

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund. Quiz

fel_57_Layout 1 08.09.10 10.28 Side 57

Page 58: Fagbladet 2010 09 - KON

58 < Fagbladet 9/2010

Oss

Jubilanter i GloppenFagforbundet avd. 297 Gloppen holdt årsmøte der 17medlemmer skulle ha nål for 25 års medlemskap, men barefire hadde anledning til å delta. Fra venstre: Karin Aaberg, Bjørg Skarstad, Henny Sægrov,Margunn Rygg fra Fagforbundet Sogn og Fjordane somdelte ut nål med diplom og blomster, samt SynneveGloppestad. Tekst: Bjørg Skarstad

Jubileumsmarkering i VågsøyFagforbundet avd. 239 Vågsøy har delt ut 25-årsmerke til ni medlemmer, og etmedlem fikk LOs 40-årsmerke. De fikk også overrakt hver sin diplom og en rose-bukett. Rosa-Lind Furnes, Anne Ruth Gotteberg, Britt Anne Solibakke og Ole Sætrenhadde ikke anledning til å komme, og har fått utmerkelsen tilsendt i posten. Foran fra venstre: Aslaug Eldevik Blålid, Linda Lågeide, Berit Iversen, ReidarMyren, Sigfrid Våge og 40-årsjubilant Gunnhild Seljenes Solheim.

Tekst: Turid Strand

Fagforbundets avdelinger i Hallingdalog Numedal arrangerte kurs for allesine tillitsvalgte i vår. Dette var dettredje året på rad, og hele 80 tillits -valgte deltok.Temaet for disse dagene var sam -

handling mellom avdelingene/arbeids-givere og tillitsvalgte/hver enkeltansatt. Her kom det forslag som å tavare på hverandre, komme med inn-spill til arbeidsgiver, ha en åpen dialogmed sin leder, sine tillitsvalgte og

verneombudene og å sette HMS, IA-avtalen og I-bedrift på agendaenved alle anledninger.Rune Roalkvam fra KLP orienterte

om den nye AFP-avtalen og om KLP,Terje Nordal fra Nav snakket om dennye IA-avtalen, og rådgiver Else Sand-berg fra Fagforbundets kompetanse -senter orienterte om lønnsopp-gjøret og holdt et langt foredrag omansettelse og spørsmål rundt det.

Tekst: Magne Fluto

Fra venstre fylkesleder Mildrid Finnehaug i FagforbundetNord-Trøndelag, jubilant Elsa Stamnes og leder SisselSkorstad i Fagforbundet Flatanger.

Fra venstre fylkesleder Mildrid Finnehaug i FagforbundetNord-Trøndelag, jubilant Ola Jørgen Sivertsen og lederSissel Skorstad i Fagforbundet Flatanger.

Hallingdal og Numedal klarte det igjen

Jubilanter i Midt-NorgeFagforbundet Flatanger har hedret Ola Jørgen Sivert-sen med 40 års medlemskap i LO og Elsa Stamnesmed 25 år i forbundet. Tekst: Sissel Skorstad

fel_58-61_Layout 1 07.09.10 15.19 Side 58

Page 59: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 59

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Helsefremmende tiltakFagforbundet Stjørdal avd. 216 har delt ut sekker til fotballaget i Stjørdal Helsesportslag.Overrekkelsen foregikk etter en av lagets treningsøkter i Fjellhallen. Tekst: Roar Øverås

Jubilanter i vestMedlemmer i Fagforbundet Fritid, kultur og oppvekst 002 i Bergen hedret for 25 og 40 års medlemskap i fagforening og LO. Fra venstre: Kjersti B Aase (25), Nelly Erik-

sen (25), Rolf Rasmussen (40), Jan Solberg(40), Bjørn Vatne (25), Sergio Blamey (25),Beathe Pettersen (25), Trude Selfors forMagne Brurås (40) og Line Gundersen (25).

Tekst: Ole Steen

InnholdsrikkonferanseI Nord-Trøndelag har pen -sjonist utvalget arrangert en to-dagers pensjonistkonferansemed et svært allsidig programfor 22 medlemmer og tillits -valgte.Fylkesleder Mildrid Finnehaug

innledet blant annet om tariff -oppgjøret, samhandlingsrefor-men, privatisering og pensjon.

Harald Overrein orienterteom bestillingsreiser og pasient -reiser, inkludert nye retnings -linjer for uføre.Medlemsfordeler i LOFavør

orienterte Laura Sve Øie om,blant annet at kollektiv hjem-forsikringer er inkludert i pen-sjonist/uførekontingenten tilforbundet på 400 kroner i året.Hun fortalte også om Fagfor-bundets stønadskasse ved be-gravelse (dødsfall) som gir 1/5G (pr. dato 14.575 kroner).Vi fra andre land var temaet

da Julita Aromin fra Filippineneog Aline Kayinamura fraRwanda innledet om hvordande ble mottatt og blir godtatt iNorge. De fortalte om norsk -opplæring og vanskelighetermed å få godkjent utdannelsenfra hjemlandet.

Tekst: Ragnhild Lillebo

25-årsjubilanterFagforbundet Namsskogan avd.725 har hedretmedlemmer med 25-års medlemskap i forbundet. Fra venstre: Gunn Mellingen, Eystein Mosling, Aslaug B.Fløan, Berny Håpnes, Sonja Bjørhusdal, Jorun Åstrandog Bjørg Lande.Fire jubilanter var ikke til stede, og det var Greta

Mellingen, Frøydis Smalås, Hildbjørg Håpnes ogBorgunn Leer. Tekst og foto: Gunn Mellingen

fel_58-61_Layout 1 07.09.10 15.19 Side 59

Page 60: Fagbladet 2010 09 - KON

60 < Fagbladet 9/2010

Oss

Arbeidsglede:Gunnhild DaleOsmundsen (73 år)Vikar

Innerst på servicekontoret iSandnes kommune finner viGunnhild Dale Osmundsenpå 73 år i full aktivitet. Medarkivsorterer og gum-mismokk på fingeren lagerhun orden i Sandnes kom-munes papirbunker.– Håper jeg ikke gjør feil

nå, men da er det din skyld,smiler hun til fotografen.Hun er vant til å jobbe;

det har hun gjort hele livet.Hun jobbet på skolekon-toret lenge etter at hunfylte 70. Midt på 1980- tallet møtte hun kollegaensom kom på å ringe

Gunnhild når de nå trengtevikar. Og Gunnhild får de beste

skussmål; hun er effektiv oglett å samarbeide med, ogda er jo ikke 73 år noenalder. Det eneste som visst-nok stresser Gunnhild, er åikke ha nok å gjøre.– Ja, jeg er glad i å ha

noe å henge fingrene i ogstortrives med å jobbe.Bortsett fra husarbeid. Deter jeg ikke så glad i.Og dette vikariatet er

akkurat passe. – Jeg kommer inn noen

timer et par dager i uka,eller så mye som trengs –� så lenge det trengs, sierGunnhild og legger til: –� Jeg tar alle oppdrag.

Tekst: TITTI BRUN

Klar for oppdragSENIOR: Må ha nok å gjøre.

Foto: Grethe Nygaard

KulturjubilanterI vår var det merkeutdeling for dem som har vært med i kulturpersonaletsfagforening, avd. 487 i 25 og 40 år. Festen ble holdt på Vigelandsmuseet iOslo, hvor det i tillegg til mat, sosialt samvær og merkeutdeling også var enflott omvisning på museet og i leiligheten til Gustav Vigeland.

Tekst: Ragnhild H.W. Sørensen

12 blide jubilanter: Morten Røe (f.v.), Knut Jørgensen, Urszula Lach, Einar Sørlie,Ingvil Falck, Liselotte Krebs, Anne Marie Bjørkan og Kathleen Rusten. Bak fravenstre: Agnar Bang Haagensen, Ragnhild Leinan, Ranveig Gjerde, Inger Lise Andersen. Foto: Tor-Björn Adelgren

Glade pensjonister på turPensjonistene i Fagforbundet avd. 418, Oppdal arrangerte sin årlige tur ijuni. 67 glade pensjonister ble tatt med til Frosta og Tautra. På programmetsto omvisning på Frostadtinget og Logtun kirke og hyggelig kafferast på Valberg Gård.På Tautra besøkte vi Mariaklosteret der vi fikk et fint innblikk i livet for

nonnene. Vi besøkte også klosterruinene og spiste middag på Klostergårdenfør vi returnerte hjem til Oppdal. Tekst: Jan Nøstberg

fel_58-61_Layout 1 07.09.10 15.19 Side 60

Page 61: Fagbladet 2010 09 - KON

Fagbladet 9/2010 < 61

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet Hordaland sitt Pensjo -nistutvalg avholdt i mai en to-dagerskonferanse for 42 pensjonisttillits -valgte og uføre medlemmer.Presentasjonsteknikk sto på pro-

grammet, og Sigmund Olsnes holdt etengasjerende foredrag hvor han evnetå få fin dialog og meningsytring meddeltakerne.

Etterpå var det gruppearbeid med«bli kjent»-samtaler, og hver deltakerforberedte seg til å presentere segselv og til å snakke i 3–5 min om etvalgfritt tema – både i gruppen og iplenum. Dette ble en god lærings -prosess for mange, og alle deltakernegjennomførte oppgaven på en godmåte. Tekst: Atle Lerøy

Fagforbundet inviterte tilto veteranopphold som blearrangert på SørmarkaKurs- og konferansesenter ijuni. Anne-Britt Weum ogTorill Hamborg var to dyktige konferanselederefra Fagforbundet,Anne-Britt og Torill ledet

veteranene trygt gjennomen uke med tettpakket program. Det ble historie,kultur og sosialt samvær,bl.a. med båttur i Halden-vassdraget, spasertur på

Operataket og busstur tilFredriksten festning.På Sørmarka ble

kveldene brukt til sosialtsamvær, dans og allsang.På programmet sto også et besøk i Fagforbundetslokaler med lunsj.Veteranene fra begge

samlingene sender enhilsen og takk til forbundetvårt – Fagforbundet for at dere tar vare på oss pensjonister på en slik for treffelig måte. Takk!

Veteransamling 2

Veteransamling 1

Heder og ære i HattfjelldalFagforbundet Hattfjelldal har hedret to 25-årsjubilanter og tre 40 års jubilanter. Jubileet ble høytidelig markert på årsmøtet. Bak: leder Ann Karin Bøasæter oghoved tillitsvalgt Bente Sørmo. Foran Jorunn Sivertsen, Ingeborg Ingebrigtsen og Ingrid Sæteren. Ragnhild Grandaunet og Agnes Granefjell var ikke til stede.

Tekst: Geir Arne Aasen

40-årsjubilanterI juni hadde Oslo Sporveiers Tekniske Arbeidslederforening gleden av å tildele to av medlemmene LOs 40-årsmerke med diplom til KristianBråthen (t.v.) og Viktor Langseth.Styret i foreningen ønsker samtidig å rette en stor takk til Fane

2-ansvarlig i Oslo, Elin Vinje. Hun var behjelpelig med å rette opp enfeilregistrering på Bråthen. Under markeringen fikk Kristian sittrettmessige 40-årsmerke etter 49 års medlemskap. Tekst: Arnt Olsen

Påfyll for pensjonister

Veteraner på Sørmarka

fel_58-61_Layout 1 07.09.10 15.19 Side 61

Page 62: Fagbladet 2010 09 - KON

62 < Fagbladet 9/2010

Høy på hage

Hun ante ikke for fire år siden atvalmuenes tilstand skulle gi så myepågangsmot og engasjement. Og gledeover å mestre – igjen.

Etter jobbTekst: Titti Brun Foto: Marie Von Krogh

Vi finner Turid mellom valmuer, iriser,nattlys, bærbusker og peoner som snart skaleksplodere i blomsterprakt.

– Her var det bare ugress og stein da jegkjøpte meg inn i kolonihagen, sier hun stoltog kaster blikket rundt på blomsterbed,plen, drivhus, platting, kokegropen av steinog det lille gule huset. 22 velutnyttedekvadratmeter med alt som trengs, inklusivegjestehems.

Det er helt fritt for motoriserte lyder. Barefuglesang fra de 99 små nabohagene, og fraskogen som omringer KolonihagenRosendal og Ramsvig som ikke ligger langtfra Stavanger sentrum.

Vel hjemme fra en venninnehelg i Amsterdam pakker hun ut nyanskaffelsene:en blå Bella Donna amaryllis. Pluss alle deandre frøene og plantene hun ble fristet til åsette i jorda.

– Pussig hvordan sengelektyren nå er blitttil hageblader, sier hun undrende begeistret.

Så ramler det ut en perfekt beskrivelse avå leve et godt liv: Den gode planleggingen i vinterhalvåret, spenningen i forbindelsemed hva som vil spire, gleden over å delestedet med venner, familie og kolleger. Fryden over å skape noe, og tilfredsstil-lelsen over resultatet. Å få beundring. Å fåvære engasjert og fokusert. Og passe dosersosialt; å kunne bli kjent med menneskene i det lille samfunnet. Og kunne snu rompatil når hun velger det.

– Jeg lurte veldig på om jeg ville klare detalene. Men kjente raskt at dette errekreasjon for kropp og sjel.

Sånn var det ikke for fem år siden. Dahadde Turid mistet mye av gnisten og fry-den. Hun som alltid hadde vært engasjertbåde i samfunnet og som aktiv revydeltaker.Nå var hun utslitt etter ett år med opera -sjoner og stråling i kamp mot kreften.

Så ble hun frisk, men følte seg flat.Det var da arbeidet med kolonihagen fikk

sevjen til å stige. Og stige – og holde seghøy hele året.

Turid BratthammerAlder: 55 år

Sivilstand: Singel med tovoksne barn

Jobb: Førstesekretær påBarne- og ungdomspsykiatrisk

avdeling ved Stavanger universitetssjukehus Hobby: Kolonihage

fel_62_Layout 1 07.09.10 15.20 Side 62

Page 63: Fagbladet 2010 09 - KON

kon_63_Layout 1 07.09.10 16.26 Side 63

Page 64: Fagbladet 2010 09 - KON

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

JA TAKK! Jeg vil bestille mitt første middagskuvert (asjett og middagstallerken) i det vakre serviset Nisseglede for kun kr 0,- (verdi kr 398,-). Deretter får jeg en ny middagskuvert hver måned til den gunstige prisen kr 249,-, (verdi kr 398,-) så lenge jeg selv ønsker, eller til jeg har fått 12 middagskuvert. Moms inngår. Kun porto kr 49,- og eksp. gebyr kr 29,- kommer i tillegg.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de fine lysestakene (verdi 1 09 8,-) med min andre middagskuvert og de 2 grøttallerkene (verdi 498,-) med min tredje matkuvert, helt uten ekstra kostnader.

Navn:

Adresse:

Postnr./Sted:

Tlf. nr: Underskrift:

E-mail: SVARSENDING 1186 0090 OSLO

FRANKERES IKKE

PRESENTEX BETALER

PORTOEN!

PresentexBorddekking til alle anledninger

NFB071M002

JA TAKK! Jeg vil bestille mitt første middagskuvert (asjett ((idd ll k ) i d t k i t Ni l d f k k 0

DIN JULEGAVEKUPONG!

* PL

USS

PO

RT

O O

G E

KSP

. AV

G

* PLUS PORTO OCH EXP.AVG

Alt dette blir ditt for kun kr 0,-!

verdi

Asjett og middagstallerken 398,-Premie 1 2 lysestaker 1098,-Premie 2 2 grøttallerker 498,-TOTAL VERDI 1994,-DU BETALER 0,-

++

*

EKSTRA STOR MIDDAGSTALLERKEN – 28 CM

EKSTRA STOR FORRETTSTALLERKEN – 23 CM

Du sparer

1994,-!

dette bk kr 0,-!

verdi

blir ditt

premie 2

Alt ddett

premie 1

Nisseglede fi nnes også som komplett grøtservise og kaffeservise!

De vakre motiven er skapt av kunstneren Malene Vetlejord.

Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex.Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

Åpent kjøp i 10 dager.Full bytte-/ returrett i 30 dager.Ny vare hvis noe er i stykker ved leveransen. Helt kostnadsfritt!Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Garantibevis!

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa-sjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Nisseglede og kun én bestilling per husholdning.

NFB0

0,-0,-

Svar innen 7 dager!

Julen skaper forventninger, gode minner og en herlig stemning. Vi samles med familie og venner med god mat og hyggelig samvær. Da er det ekstra trivelig å duke både festlig og stemningsfullt. Opplev en tradisjonsrik jul med juleserviset Nisseglede og la den være til glede i mange år fremover. 00,-,-*

Middags-, forrettstallerken, og premier blir dine for

AfA

A

P2

Af

+

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 OsloTel: 22 36 26 0 35. www.presentex.no 0

,Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

* PL

USS

PO

RT

O O

G E

KSP

. AV

G

kon_64_Fagbladet 08.09.10 13.50 Side 64