Fagbladet 2016 04 - KON

Utvalg vil fjerne kontor-

utdaninningen SIDE 30

KATRINE VIL TJENE LIKE MYE SOM GUTTA

SIDE 10–15

TARIFF 2016

Forsi

defo

to: W

erne

r Juv

ik < S

EKSJ

ON

KO

NTO

R O

G A

DM

INIS

TRA

SJO

N

www.fagbladet.no Nr. 4 - 2016 < For medlemmer i Fagforbundet

kon_01.indd 1 06.04.16 11.28

2 < Fagbladet 4/2016

30

33

36

29 4 Stange satser på egne ansatte 10 TARIFF: Vil tjene like mye som gutta 16 En dag for solidaritet 20 PORTRETTET: Rattiya Maklai 27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Kretsløp Mjøsa 46 Datter fi kk større stilling, ikke moren 50 Skolehåp for gatebarn

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Draumar om tid 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Kjære Obama 58 Oss 60 Kryssord 62 ETTER JOBB: Storpusleren

Ti kommuner går sammenTil sammen ti kommuner slår seg sammen i en ny kjempestor regionkommune. Navnet blir Ålesund.

Vil legge ned kontorfagetEt offentlig utvalg mener kontor-fagbrevet er blitt unødvendig, og at arbeidsgiverne heller vil ha ansatte med høgskole. Både Fagforbundet og andre er uenig.

Overskot for FloraInnvandrarsenteret i Florø og dagleg leiar av det kommunale KF, Arild Melvær, kunne sluse over seks millionar kronar inn til kommunekassa i fjor.

Draumar om fritidDet er sjeldan at jobben tar berre sju og ein halv time av døgnet ditt. Legg vi til reisetida og den tida du bruker for å gjera deg i stand, blir det fort ti timar kvar dag, skriv fokusforfattar Magnhild Folkvord.

INNHOLD

ISSN

080

9-92

86

10

46

Tariff 2016

Problemfi kserenRattiya Maklai ble sendt fra Thailand til Norge for nesten 30 år siden. Moren ville hun skulle få ei bedre framtid. Nå er sonelederen i Rygge kommune kåret til årets renholder.

Fikk nei til større stillingHjelpepleier Monica Valstad (t.v.) er en av fl ere hundre som har fått avslag på kravet om større stilling. I nabokommunen fi kk datteren Annette ja til sitt krav.

Lei av kjønns-forskjellene

20

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

Foto

: Erik

M. S

undt

Hjelpepleier Katrine Jacobsen syns det er urettferdig at hun tjener mindre enn menn med tilsvarende utdanning i industrien.

Foto

: Lud

vig

Solb

erg

Kontor_02.indd 2 06.04.16 11.29

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 4/2016 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2015: 342.687

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Hvis du har en ungdom i huset som ber deg om råd i det vanskelige valget av utdanning og yrkesvei, bør du kanskje tenke deg om før du svarer helsefagarbeider. I alle fall hvis lønna er viktig.

Fagbevegelsen har kjempet i mange år for likelønn, men kvinner tjente i 2015 fortsatt bare 88 prosent av menns lønn. En av grunnene er at majoriteten av kvinner og menn velger ulik sektor når de skal ut i arbeidslivet. Ni av ti industriarbeidere er menn, mens kvinnene er i stort fl ertall i pleie- og omsorgssektoren, der lønningene er lavere.

Så kan vi jo undres over hvorfor det har blitt sånn. Hvorfor verdsettes ikke kvinners arbeidsinnsats like mye som menns, i alle fall ikke i kroner og øre? Henger det sammen med at mannen tradisjonelt har vært familieforsørgeren og at kvinnenes lønn har gått til å spe på husholdningens inntekter? Eller er det fordi kvinner alltid har tatt seg av barn, syke og eldre – riktig-

nok uten å få lønn for det? Hvis det er en gjengs oppfatning at yrket ditt kan utøves av alle, kvalifi serer det kanskje heller ikke til noe særlig i lønn?

Nå har jo verden gått videre siden mannen var hovedforsørgeren i familien,

men fremdeles er det altså slik at en industriarbeider med fagbrev tjener rundt 40.000 kroner i måneden i gjennomsnitt, mens en helsefagarbei-der med sitt fagbrev tjener nesten 5000 kroner mindre.

Forskerne har pekt på at denne urettferdigheten også kan bunne i at kvinnene ikke er så konkurranse-innstilt som mannlige arbeids-

takere, og heller ikke har så lett for å framheve seg selv og kreve mer i lønnings-posen. Det er derfor bra at et av Fagforbun-dets hovedkrav i årets lønnsoppgjør er at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må reduseres.

Når de store barnekullene fra femtitallet blir modne for sykehjemmet, vil vi trenge tusenvis av nye helsefagarbeidere. Yrket må bli attraktivt for både kvinner og menn. En måte å gjøre det på, er å gi de uunnværlige

arbeidstakerne i pleie og omsorg den lønna de fortjener.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Hva skal jeg bli når jeg blir stor?

«Hvorfor verdsettes ikke kvinners arbeidsinnsats like mye som menns?»

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 6. april 2016

fag164fels3.indd 3 06.04.16 14.16


STANGE SATSERpå egne ansatte

Ufaglærte ansatte i Stange får et tilrette-lagt opplegg der de kan ta fagbrev som helsefagarbeidere mens de er i full jobb.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

T il sammen 45 ansatte i Stange får nå undervisning og praksis i regi av Senter for voksnes læring i Hamar-regionen. Når de er klare, kan de gå opp til fagprøven.

– Dette er en fantastisk mulighet for oss til å få papirer på kunnskapen vår, sier Yngve Lille-Mæhlum, Tonje Stensby og Jørgen Helland. De jobber alle i boliger med tilrettelagte tjenester, men har praksis hver mandag på Stange helse- og omsorgssenter.

I tillegg til å få en formell utdanning og fagarbeiderlønn, gleder de seg også over at undervisningen og praksisen har hjulpet dem til å systematisere kunnskapen de allerede hadde, og at de samtidig har lært mye nytt.

Ser fram til å få fagbrevYngve Lille-Mæhlum har jobbet i hel-sesektoren siden han ble overtalt av en kompis til å ta en opplæringsvakt i 1997.

– Han mente dette ville være midt i blinken for meg, forteller Ynge, som har en uferdig tømrerutdanning bak seg. Han oppdaget at kameraten hadde rett, og stortrives som nattevakt i en bolig.

Jørgen Helland skulle egentlig ta fagbrev som trearbei-der. For å få penger til husleia, begynte han å ta omsorgs-vakter ved siden av. Siden ble det sommervikariater, nye vakter, før det ble omsorgssektoren på fulltid.

– Nå ser jeg også fram til å få papirer på at jeg kan noe, smiler han.

Tonje Stensby siktet seg inn på helse og omsorg på vi-deregående. Etter å ha tatt grunnfaget, begynte hun på fagutdanningen som ambulansearbeider, men hun fant ut at det ikke var noe for henne. Derfor hoppet over på barn

og ungdom, men fikk aldri fullført utdanningen fordi det ikke fantes nok læreplasser.

– Jeg trivdes som omsorgsarbeider. Nå ser jeg veldig fram til at jeg ikke lenger skal være den som aldri fikk fullført en utdanning, men en som har tatt et fagbrev, sier hun.

En spennende arbeidsgiver– Fagutdanning borger for kvalitet i tjenesten, og vi er opptatt av å gi våre innbyggere best mulig tilbud, sier kommunalsjef Tove Nordli Selnes.

– I tillegg håper vi tiltak som dette kan bidra til å gi Stange et godt ryk-te som en spennende kommune å jobbe i, fortsetter hun.

Kommunalsjefen har stor respekt for den realkompetansen de ansatte har, men tror at en formell fagutdan-ning gjør noe med yrkesstoltheten og den faglige tryggheten. Derfor er hun glad for at så mange av de an-satte ønsker å gjøre en ekstra innsats

for å skaffe seg formell kompetanse.– Alle strekker seg litt ekstra for å legge forholdene til

rette med vaktplaner og liknende slik at alle som er under utdanning kan være med på både teoriundervisning og praksis, sier hun.

Yrkesstolthet og breddekunnskap– Vi syns det er flott at medlemmene med god realkom-petanse kan få bekreftet kunnskapen sin gjennom et fag-brev. Og vi er veldig fornøyd med at kommunen som arbeidsgiver viser at den ønsker å satse på sine egne ansatte på denne måten, sier hovedtillitsvalgt Jørn Stens-bak i Stange.

UNDER UTDANNING: I Stange blir forholdene lagt til rette for at ansatte kan utdanne seg og ta fagbrev mens de er i jobb. Foran fra v: Yngve Lille-Mæhlum, Tonje Stensby og Jørgen Helland. Bak fra v: Charlotta Karlsson, Wenche Sveen, Espen Solum, Jane E. E. Pedersen, Martin Skåret og Jon Olav Austad.

«Nå ser jeg veldig fram til at jeg ikke lenger skal være den som aldri fikk fullført en utdanning.»

TONJE STENSBY.

fag164fels4-5.indd 4 06.04.16 14.16


– Vi hjelper også medlemmene våre med å søke utdan-ningsstipend fra Fagforbundet, sier han.

De ansatte i Stange går ikke opp til fagprøven som pri-vatister, men som elever på videregående skole i regi av voksenopplæringen. De får fagbrev etter en realkompe-tansevurdering, etter at de har vært gjennom teoriunder-visning og praksis.

– Også de som arbeider ute i bolig får sin praksis her på sykehjemmet. Vi ønsker at de som tar fagbrev skal ha breddekompetanse og erfaring fra flere steder enn sin vante arbeidsplass, sier fagleder og faglærer ved senteret, Anette Lund Follestad.

Hun følger de voksne elevene i Stange tett, og er til stede som veileder når de har teoriundervisning og prak-

sis. Praksisen er lagt opp slik at sykehjemmets ansatte har et kollektivt ansvar for å veilede elevene, samtidig som en faglærer alltid er til stede.

Krever innsatsSelv om de har fått et godt tilrettelagt opplegg, forteller Tonje, Jørgen og Yngve at et fagbrev ikke er noe som kommer av seg selv.

– Vi skal gjennom en god del teori, så det blir mye lesing på fritida for å komme i mål. Samtidig er det lagt til rette for at vi skal klare dette uten å måtte søke om ekstra fri eller ta permisjon, og nettopp derfor tror vi såpass mange er villig til å gjøre en ekstra innsats.

– For det mener vi et fagbrev er verdt, sier de.

fag164fels4-5.indd 5 06.04.16 14.16


AKTUELT

Big businessAleris, Attendo, Espira og Norlandia tjente i fjor 1,5 milliarder kroner på å selge velferdstje-nester i Skandinavia, skriver Klassekampen.

Espira driver barnehager, de tre andre har virksom-heter i pleie- og omsorgssektoren .

Attendo hadde i fjor et driftsresultat på 887 millioner kroner, Aleris 323 millioner, Norlandia 130 millioner og Espira 123 millioner kroner.

LO-forbund samarbeider om verving i Midt-NorgeI Sør-Trøndelag vil LO-forbundene samarbeide i stedet for å rivalisere om medlemmene.

LO i Sør-Trøndelag begynte å tape oppslutning på enkelte Nav-konto-rer i Trondheim, og skjønte de måtte gjøre noe med saken.

– Vi satte oss ned på tvers av ulike LO-forbund og drøftet hva vi kunne gjøre. En av de viktigste innsiktene var at LO-forbundene måtte begynne å jobbe sammen rundt vervingen, i stedet for å konkurrere, sier LO-sekretær Kristian Tangen i Sør-Trøndelag.

Med felles LO-materiell oppsøkte medlemmer fra forbundene Fagforbundet, Norsk Tjeneste-mannslag og Fellesorganisasjonen

ulike Nav-kontorer i fylket. Videre arrangerte LO i Sør-Trøndelag yrkesfaglige kurs for LO-medlem-mer. I første omgang en fagdag for Nav-ansatte, med 90 deltakere fra de tre LO-forbundene.

Samarbeidet har fått navnet LOs utvalg for rekruttering og med-lemsoppfølging. Så langt har medlemmer fra ulike forbund oppsøkt fi re Nav-kontorer for å verve nye medlemmer.

Neste satsingsområde blir fi skeri- og havbruksnæringen. Også her tenker Tangen det er et stort potensial for medlemsvekst, med

mange uorganiserte og arbeidsinn-vandrere å nå ut til. Fellesforbun-det, NNN, Handel og Kontor, Fagforbundet og Forbundet for ledelse og teknikk samarbeider. Tekst: VEGARD VELLE

April og mai er tariffoppgjørenes måned-er. Både arbeidstakere og arbeidsgivere kvesser knivene for å stille best mulig forberedt til kampen. Det er ikke bare kroner et hovedoppgjør handler om, men rettigheter knyttet til blant annet kom-petanse, arbeidstid og pensjon. For første gang på mange år går partene til forhan-dlingene i økonomiske nedgangstider og stigende arbeidsledighet. Situasjonen stiller oss overfor mange utfordringer. Fagforbundet skal sjølsagt ta an-svar, men vi skal kjempe for at medlemmene får sin rettmes-sige andel av de pengene som er til fordeling.

Samtidig som vi forbereder oss til forhandlinger, kommer det avsløringer om hvordan verdens rikeste men-nesker har opprettet selskaper i skatte-paradiser, for å unndra seg skatt.

Og ikke nok med det, de har fått hjelp av velrenommerte banker, økonomer og advokater. Avsløringene viser oss den uanstendige grådigheten som er med på å øke ulik-heten og skape et uendelig antall fattige. Det må være en besk smak av rikdom som er skaffet ved å stjele fra fellesskapet.

Det er fl ere som bruker økonomisk vanskelige tider til å argumentere for at det er de sentrale tariffavtalene som er problemet. De er gam-meldagse og en trussel mot

det organiserte arbeidslivet, påstår direktøren i NHO ser-

vice. Direktøren vil kvitte seg med ulem-petilleggene. Folk skal ikke få ekstra for å jobbe kveld, natt og helg. Det er så mye

plunder og heft å drive på med disse lønnsut-regningene at det blir en konkurranseulempe for bedriften. Og her er vi vel ved sakens kjerne: Det er eiernes over-skudd som skal sikres,

på bekostning av lønna og rettighetene til arbeidsfolk.

NHO og andre arbeidsgivere oppfor-dres til å ta sitt ansvar i trepartssamarbei-det og lønnsdannelsen. Det er de sentrale oppgjørene som har bidratt til den øko-nomiske veksten, og som har sikret en god fordeling av verdiskapingen i Norge. Tariffavtalene er en stabiliserende faktor i arbeidslivet, og slik skal vi sørge for at det fortsetter å være. Årets oppgjør er intet unntak, samme hvor lite arbeidsgi-verne mener at arbeidstakerne fortjener.

Tariffoppgjør i tøffe tider

Mette Nord, forbundsleder

«Eiernes overskudd skal sikres på bekostning av lønna og rettighetene til arbeidsfolk.»

Illus

tras

jons

foto

: Håv

ard

Sæbø

VERVING: Tre LO-forbund sam-arbeider om å verve medlemmer ved Nav-kontorer i stedet for å konkurrere om dem.

fag164fels6.indd 6 06.04.16 14.15


El-ferger mot arbeidsløshetArbeidsplasser kan skapes umiddel-bart hvis landets dieselferger byttes med el-ferger, mener l eder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen

– Dessuten kan klimautslippene gå ned og fergefl åten blir bedre. Tre fl uer i én smekk, sier Andersen til Avisenes Nyhetsbyrå.

RettelseI forrige nummer omtalte Fagbladet tankesmien Civita som «Høyres tenketank». Det er ikke riktig. De er en partipolitisk uavhengig tankesmie med et liberalt grunnsyn.

Vi beklager.

var medlemmer

i Fagforbundet 1. april.

Det er 6207 fl ere enn på

samme tid i fjor.

350.100

Helseforetakene sier opp avtale med Orange HelseTre regionale helseforetak vil si opp rammeavtalen med bemannings-byrået Orange Helse. Grunnlaget for oppsigelsen er alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Siden 1. oktober i fjor har Orange Helse hatt en rammeavtale med Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helse Sør-Øst.

Ifølge en revisjonsrapport fra Deloitte har det i perioden fra 1. oktober og fram til 31. desember vært alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser.

I oppsigelsesbrevet heter det at bruddene samlet er av en slik karakter at det er uforenlig med kravene som stilles for å være en kompe-tent og kvalifi sert leverandør av helsepersonell-vikarer.

Jobbet 19 dager på radEtter revisjonens vurdering har ikke Orange Helse tilfredsstillende kontroll for å følge opp spesielt vikarer som arbeider på fl ere ulike avtaler ved ulike virksomheter. Dette har blant annet ført til at en av vikarene har jobbet 19 dager på rad.

– Vi erkjenner at enkelte brudd på arbeidstids-bestemmelsene har forekommet. Våre egne

interne retningslinjer har ikke vært fulgt. Vi har nå innført ytterligere kontrolltiltak for å hindre tilsvarende brudd, sier Nils Paulsen, daglig leder i Orange Helse AS.

Revisjonsselskapet påpeker også at vikarer ikke har fått tariffl ønn. Dette gjelder både timelønn og beregning av kvelds- og nattillegg.

Ifølge Paulsen har utleide vikarer fått mer enn minstelønn. Han innrømmer at det er gjort feil med kveldstillegget fordi Orange Helse brukte KS-avtalen i stedet for Spekteravtalen.

– Dette er nå rettet opp, og dem det gjelder har fått etterbetalt, sier han.

Ikke overrasket– Jeg er ikke overrasket, sier Sara Bell, som er leder i Fagforbundet Bergen.

– Samtidig er vi veldig glad for at det reageres når det oppdages slike avvik som rapporten avdekker, sier hun. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

LOVBRUDD: Tre helseforetak sier opp rammeavtalen med Orange Helse etter en revisjonsrapport der det er avdekket alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og lønnsbestemmelser.

Økte lønnsforskjellerLønna til dem med høyest inntekt har de siste ti årene økt med 46 prosent. Det er nesten dobbelt så mye som for dem som tjener minst, som bare har hatt 24 prosents inntektsøkning, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

fag164fels7.indd 7 06.04.16 14.15


AKTUELT

Regjeringen vil at maks ti regioner skal erstatte dagens 19 fylkeskommuner. Fylkeskommunene har frist til 1. desember til å fi nne sammen. Hvis ikke, er kommunalminister Jan Tore Sanner åpen for statlig styrt sammenslåing.

SITATER FRA NETT

I løpet av sommeren arrangerer Fagforbundet både ungdomskonfe-ranse og familieleir i nord og øst.

Er du mellom 18 og 30 år, kan du melde deg på Fagforbundet Ungs sommerkonferanse. Den fore-går 17.–19. juni på Sundvolden hotell ved Tyrifjor-den i Buskerud.

Programmet på ungdomskonferansen inkluderer debatter om Tisa, Vest-Sahara, pensjon og arbeids-miljøloven. Representanter fra Norske Samers Riks-forbunds ungdomsutvalg og Forandringsfabrikken kommer, og det blir volleyball og kostymefest med country som tema. Søndag går båten til Utøya, hvor det blir debatt med de politiske ungdoms-partiene.

Konferansen er gratis, og Fagforbundet betaler mat og opphold. Kontakt din lokalforening eller fyl-kesorganisasjon for å få dekket reisen. Påmelding innen 2. mai på fagforbundet.no

På Ringsaker og i Målselv og arrangerer forbun-det familieleir, henholdsvis 27. juni–1. juli og 8.–12. august.

Glede og mestring er stikkord på begge leirene, som arrangeres i samarbeid med Framfylkingen. Deltakeravgiften er 100 kroner per person, maks 300 kroner per familie. Fagforbundet dekker også rimeligste transport. Påmelding fra 27. april kl. 10 på fagforbundet.no.

Maks ti regioner

«Jeg håper ingen tviler på at DnB er en institu-sjon som betaler skatt, og som er stolt av å betale skatt.»

DnB-sjef Rune Bjerke

«Vi ønsker å oppnå en mer prestasjonsrettet kul-tur i vår virksomhet, og det vil gi oss mer fornøyde kunder.»

Personalleder Morten Hovland i Expert

Foto

: Wer

ner

Juvi

kIll

ustr

asjo

nsfo

to: V

ase

Petr

ovsk

i

Advarer mot kaos Det kan bli kaos etter folke avstemninger med mange sammenslåingsalter-nativer, mener professor Tor Bjørklund. Han utfordrer sentrale myndigheter til å gi klarere retningslinjer.

Ifølge Kommunal Rapport mener Bjørklund at innbyg-gerundersøkelser kan brukes til å klarlegge oppslutningen om ulike alternativer, men så bør kommunestyret ha mot til å velge ett sammen-slåingsalternativ.

Samarbeider tett i Bodø«Det er uaktuelt å konkurranseutsette kommunens tjenester. De ansattes medvirkning i kommunen skal styrkes». Ordlyden i Bodøs politiske samarbeidsavtale er tydelig, og byens hovedtillitsvalgte er fornøyd.

Foto

: reg

jerin

gen.

no

Bli med på samling i sommer

fag164fels8.indd 8 06.04.16 14.15


Pålegg mot ISS

Jobb eller utdanning

Kundene raser mot ExpertFagforbundet støtter Handel og Kontor (HK) i kampen for å beholde tariffavtaler for ansatte i Expert-kjeden.

Kritikken har tatt av på sosiale medier etter at det ble kjent at Expert har meldt seg ut av arbeidsgiverforeningen Virke og dermed sa opp tariffavtalen. Det betyr blant annet at ansatte som har jobbet der i en årrekke, over natta mister retten til avtalefestet pensjon.

HK har ikke gitt opp kravet om at tariffavtalen fortsatt skal gjelde, og truer nå med streik.

Tre av fi re enslige mindre-årige fl yktninger i alderen 18–29 år var i arbeid eller utdanning i 2014. Andelen er 90 prosent blant unge fra Afghanistan som ble bosatt i 2009 og 2010. Etter fi re år ligger disse på samme nivå som andre jevnaldrende.

Alle ventet at Madserud syke-hjem i Oslo igjen skulle bli kom-munalt. Men nå diskuterer byrå-det om driften skal tilbys ideelle aktører.

Politikerne må rydde opp, mener leder Siri Fol-lerås og nestleder Fredrik Olstad i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

– Våre medlemmer vil tilbake til kommunen slik vi ble forespeilet i valg-kampen, sier de to.

Kontrakten med Nor-landia Care går ut i sep-tember, men nylig ble de ansatte orientert om at Norlandia er bedt om å drifte Madserud ut 2016. Samtidig fi kk de vite at byrådet diskuterer om driften skal tilbys ideelle aktører. – Vi er rystet over at det skapes usikkerhet. Våre med-

lemmer er utålmodige og skuffet, sier Olstad og Fol-lerås.

Ettersom Madserud er første mulighet byrådet har til å innfri valgløftet om rekommunalisering, har de to vanskelig for å forstå hvorfor byrådet tar en ekstra runde nå.

– Vi drev jo valgkamp for å få virksomheten tilbake i kommunal regi. Det er best for våre medlemmer både faglig og lønnsmessig. Dessuten går pengene til det de skal og ikke til skatteparadiser. En årsak til at byrådet diskuterer anbudsrunde for

ideelle aktører, er at Madserud kan være eneste mulig-het. Et nytt EU-direktiv som trer i kraft 1. juli, forbyr nemlig anbudsrunder kun for ideelle aktører.

Byrådssekretær Benjamin Endre Larsen forklarer for-lengelsen av Norlandias driftsperiode med at de tren-ger mer tid til å håndtere dette best mulig.

– Avgjørelsen om vi skal la kommunen ha driften eller åpne for en ideell aktør, vil bli tatt i nærmeste framtid, sier han.

Imens venter de tillitsvalgte og medlemmene i spenning.

– Vi forventer at kommunen rydder opp og at kom-munen selv overtar driften av Madserud, sier Follerås og Olstad.

Tekst og foto: KATHRINE GEARD

USIKKERHET: Vi er forundret over at byrådet sår tvil om rekommunalisering av Madserud sykehjem, sier Siri Follerås og Fredrik Olstad i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

Foto

: Ole

Pal

mst

røm

Arbeid til alleÅrets slagord 1. mai er «Arbeid til alle». Fagforbundets Mette Nord skal til Stavanger denne dagen, mens Ap-leder Jonas Gahr Støre skal

Serviceselskapet ISS betalte for lite lønn og manglet oversikt over hvor mye de ansatte jobbet, viser en ny rapport fra Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet har gitt totalt åtte varsel om pålegg. I rapporten avdekkes det at ISS-ansatte har fått for lite lønn, mellomledere har «ikke nødvendig kunnskap og kompetanse til å ivareta ansvaret» og det er manglende registrering over hvor mye de ansatte jobber. Ansatte forteller også om økt arbeidspress og at det forventes at de jobber mer på samme arbeidstid.

Madserud må bli kommunalt

colo

urbo

x.co

m

fag164fels9.indd 9 06.04.16 14.15

VIL TJENE DET SAMME SOM GUTTA: Hjelpepleier Katrine Jacobsen er på toppen av lønnsstigen som hjelpepleier og får utbetalt 24.000 kroner i måneden. Det syns hun er for lite.

fag164fels10-15.indd 10 06.04.16 14.13


H un bøyer seg ned og tar brettet med rene glass og kopper ut av oppvaskmaskinen. I bakgrunnen venter et tjuetalls beboere ved dagsenteret på Økernhjemmet i Oslo på det neste tallet fra bingoverten. Mestepar-ten av arbeidsdagen holder hjelpepleier

Katrine Jacobsen til her; i kjøkkenkroken i allrommet.– Jeg har en viktig jobb som jeg trives godt i, men det har

blitt mer hektisk med årene. De eldre er blitt sykere, vi har fl ere oppgaver og arbeidspresset er blitt større. Jeg har tenkt på hvor lenge jeg kommer til å orke dette. Jeg har 25 år igjen i arbeidslivet, men lønna er ikke verdt å slite seg ut for, sier Katrine Jacobsen og setter brettet fra seg på benken.

24.000 kroner utbetalt i månedenDet er 21 år siden hun tok fagbrev som hjelpepleier. De siste årene har Jacobsen jobbet på dagsenteret. I tillegg er hun frikjøpt 50 prosent som hovedtillitsvalgt i sykehjems-etaten i Oslo.

Jacobsen jobber kun dagvakter, og med topp ansiennitet har hun en månedslønn på 34.900 kroner før skatt. Det betyr at det tikker inn 24.000 kroner på konto hver måned.

– Som alenemor er ikke det all verden å leve av. Dattera mi har begynt å studere hotell og ledelse i England. Hun sa at hun ikke ville velge samme yrke som meg, fordi hun syns vi har vært fattige, sier Jacobsen.

Vil tjene det samme som industriarbeidereFagforbundet har i fl ere tiår kjempet for likelønn, men fort-satt tjener kvinner bare 88 prosent av menns lønn. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå tjener en industriarbeider med fagbrev i gjennomsnitt 39.500 kroner i måneden. Da er ikke skifttillegg eller tillegg for helgearbeid tatt med i beregnin-gen. Det er 4600 kroner mer enn Jacobsens månedslønn, til tross for at hun har topp ansiennitet i Oslo kommune.

Etter 21 år som hjelpepleier i Oslo kommune, er Katrine Jacobsen på topp av lønnsstigen. Likevel tjener hun mindre enn gjennomsnitts-lønna til industriarbeidere med tilsvarende utdanning.

LEI AV AT GUTTATJENER MEST Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Foto: WERNER JUVIK

TARIFFOPPGJØRET 2016

<

fag164fels10-15.indd 11 06.04.16 14.13


– Burde tjene det samme– Vi har samme utdanningsnivå som mange industriarbei-dere, og da syns jeg også lønna bør være lik, sier Jacobsen.

Grunnen til at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn fortsatt er store, er blant annet at kvinner og menn jobber i ulike sektorer. Mens ni av ti industriarbeidere er menn, dominerer kvinnene fullstendig i pleie- og omsorgssektoren hvor lønna er langt lavere. Forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning sier at dette imidlertid bare forklarer halve lønnsgapet på 12 prosent.

– Resten av lønnsforskjellen kan skyldes ting som er van-skelig å måle. Noen hevder at kvinner i større grad enn menn skyr konkurranse. Hvis det stemmer, vil effekten på lønnsforskjellene være vanskelig for oss å måle. Det samme gjelder hvis kvinner i større grad enn menn utsettes for direkte eller indirekte diskriminering, sier Misje Østbakken.

Vurderer å skifte beiteDet var egentlig tilfeldigheter som førte Katrine Jacobsen til pleie- og omsorgssektoren. Egentlig ville hun bli glass-mester, et mannsdominert yrke.

– Jeg hadde til og med fått lærlingplass, men takket nei. Skal tro hvordan livet ville vært hvis jeg valgte annerledes? Jeg ville i hvert fall tjent mer, tror hun.

Selv vet ikke hjelpepleieren hvor lenge hun holder ut i en hverdag preget av stadig større arbeidspress.

– Jeg liker å jobbe med eldre, men vet ikke hvor lenge jeg orker det, sier hun.

– Menn tenker mer på lønnMed en varslet eldrebølge på vei, vil norske kommuner trenge tusenvis av nye helsefagarbeidere om noen år.

De viktigste rammekravene:• Sikre medlemmenes kjøpekraft.• Sikre lønnsutviklingen ved en kombinasjon av generelle

tillegg og å heve minstelønnssatsene.• Forsterke retten til hele stillinger og faste ansettelser.• Verdsette kompetanse og gi økonomisk uttelling for den.• Sikre gode, brede og kollektive pensjonsordninger.

MEKLING: Riksmekler Nils Dalseide er riksmekler og sjef for meklerne som skal prøve å hjelpe partene i et tariffoppgjør til å bli enige om et resultat de kan leve med.

Vi trenger flere fagfolk,

og for å lokke dem vi trenger, må vi heve lønna.

Katrine Jacobsen, hjelpepleier og tillitsvalgt


Foto

: Håv

ard

Sæbø

fag164fels10-15.indd 12 06.04.16 14.13


FØR FORHANDLINGENE:

SOMMER: Prosessen starter tidlig året før med at Fagforbundet før sommerferien sender ut et debatthefte til alle foreningene, et hefte som medlemmene kan bruke når de diskuterer hvilke krav som bør være de viktigste.

HØST: Foreningene sender sine forslag til krav inn til fylkeslagene, som gjennomfører en tariffkonferanse der foreningenes krav blir samlet og prioritert. De prioriterte kravene, ofte fem, blir sendt inn til forbundet sentralt.

VINTER: Forhandlingsenheten i forbundet summerer opp innspillene fra tariffkonferansene i et notat som danner grunnlaget for hvilke krav som skal reises i alle tariffområder.

Notatet fra tariffkonferansene behandles i forbundets politiske organer, og landsstyret vedtar forbun-dets overordnede rammekrav.

LOs representantskap vedtar en tariffpolitisk uttalelse som gir rammene for årets oppgjør.

FORHANDLINGER/ MEKLING:

VÅR: Tarifforhandlingene starter. Ut over året skal det forhandles i en rekke store og små områder der Fagforbundet er part i avtaler og/eller har medlemmer.

Hvis partene blir enig om et anbefalt forhandlingsresultat, sendes resultatet ut til uravstemning blant medlemmene. Hvis de sier ja, er resultatet gyldig.

Hvis medlemmene sier nei til et anbefalt forhandlingsresultat, går oppgjøret til

Jacobsen tror det blir vanskelig å rekruttere unge, spesielt menn, til pleie- og omsorgs-sektoren hvis det ikke gjøres noe radikalt med lønnsnivået.

– Jeg tror menn er mer opptatt av lønn, og at de er flinkere til å forhandle. Vi damer er rett og slett ikke tøffe nok. Det tror jeg er grunnen til at lønna er lav i de såkalte kvin-neyrkene, sier hjelpepleier Kathrine Jacob-sen ved Økern Sykehjem.

– Begynner å haste LO vil i årets tariffoppgjør prioritere å løf-te kvinnedominerte lavlønnsgrupper.

Oslo er et eget tariffområde, og forhand-lingene der startet 14. april med overleve-ring av krav.

Katrine Jacobsen på Økernhjemmet me-ner det begynner å haste: – Vi trenger flere fagfolk, og for å lokke dem vi trenger, må vi heve lønna, fastslår hun.

Tariffoppgjør foregår ikke bare noen hektiske vårdager.

TARIFFOPPGJØR ER EN LANG PROSESS

<

fag164fels10-15.indd 13 06.04.16 14.13


Fagforbundet krever at medlemmenes kjøpekraft skal sikres, økt minstelønn, og at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må reduseres.

Tekst: PER FLAKSTAD

Partene i arbeidslivet har lenge vært enig om at årets oppgjør blir moderat. Men LO har vært tydelig på at medlemmenes kjøpekraft ikke skal reduseres. Fagforbundets landsstyre mener dette best kan sikres i gjennom et generelt kronetillegg, samtidig som minste-lønnssatsene heves.

I landsstyrets tariffpolitiske uttalelse heter det også at forbundet er godt fornøyd med at LO i sine retningslinjer har slått fast at det skal stilles særskilte krav for lavlønte som ikke har lokale forhandlinger, eller som tradisjo-nelt får lite ut av dem.

Ny stillingsgruppeI kommuneoppgjøret krever forbundet en ny stillingsgruppe for fagarbeidere med tilleggsutdanning. Bakgrunnen er at det ikke fins noen sentral avtale om å belønne tilleggsutdanning med økt lønn. Men dette kan forhandles lokalt, noe som ofte blir gjort. Forbundets tillitsvalgte opplever imidlertid ofte at det er lettere å få gjennomslag for lønnskompensasjon for videreutdanning for stillinger som krever høgskoleutdanning enn for fagarbeiderstillinger. Dette har vært et gjennomgående krav fra fylkenes tariffkonfe-ranser i flere år.

Vil tariffeste «gammel arbeidsmiljølov»Et annet krav fra tariffkonferansene er at de rettighetene som ble svekket i den nye arbeidsmiljøloven, må tariffestes i dette oppgjøret. Dette har også fått støtte fra landsstyret og er et krav dette i oppgjøret.

Forbundet vil også kreve at den såkalte «mertidsparagrafen» i den nye arbeidsmiljø-

loven – det vil si at du har krav på å få en stillingsprosent i tråd med hvor mye du faktisk har arbeidet de siste tolv månedene – tariffestes.

PensjonDet er knyttet spenning til hva som kommer til å skje med pensjonsordningene. Fagfor-bundet krever at den tjenestepensjonen som skal videreføres i offentlig sektor, skal være mest mulig forutsigbar og lik for kvinner og menn, og at den skal være livsvarig.

– Hvis vi greier å bli enig med arbeidsgiver-siden om disse prinsippene, er vi kommet et godt stykke, selv om det vil stå igjen mange spørsmål som fortsatt må løses, sier Fagfor-bundets spesialrådgiver Steinar Fuglevaag.

Mange avtalerDet største oppgjøret for Fagforbundet er i kommunesektoren. Det startet 12. april. I Oslo kommune, som er et eget tariffområde, startet oppgjøret 14. april.

Forbundet er eller skal i gang med hoved-oppgjør for rundt 30 avtaler i år, og forhand-lingene kommer til å foregå til langt over sommeren.

mekling. Hvis det der oppnås et meklingsresultat, blir det gjort gjeldende. Hvis det ikke oppnås enighet, ender oppgjøret i konflikt, det vil si streik.

Hvis partene ikke blir enig gjennom forhandlinger, vil en av partene – som oftest arbeidstakerorganisasjonene – bryte. Da blir oppgjøret sendt til Riksmekleren.

Riksmekleren vil da nedlegge forbud mot arbeidsstans, og partene har ti dager på seg til å bli enige. Dersom det ikke skjer, har mekleren fire dager på seg til å mekle fram et resultat som partene kan anbefale.

ETTER FORHANDLINGER/MEKLING:

SOMMER: Hvis partene anbefaler en meklingsløsning, blir dette sendt til uravstemning blant medlemmene.

Hvis partene ikke klarer å bli enig om et anbefalt resultat innen tidsfristen, eller ved mekling på overtid, blir det konflikt, som oftest streik.

(Fagforbundet er part i mange ulike tariffavtaler, og derfor forhandles det ikke bare om våren. Noen av avtalene forhandles på andre tidspunkter.)

Mekling: Hvis partene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, går oppgjøret til mekling.

Mekling: Hvis partene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, går oppgjøret til mekling.

Konkrete krav skal sikre likelønn og kjøpekraft

Frontfagene i havnEtter mekling på overtid kom partene i de såkalte frontfagene i industrien fram til et anbefalt resultat søndag 3. april.

Rammen for oppgjøret er anslått til 2,4 prosent.

Pensjon ble ikke tariffestet, men regjer-ingen er ifølge riksmekler Nils Dalseide innstilt på å utrede behovet for å endre lov- og regelverk for tjenestepensjoner.

– Løsningen hadde ikke vært mulig uten det trepartssamarbeidet som er i landet vårt, sa riksmekleren da han presenterte løsningen.

Foto

: Per

Fla

ksta

dFo

to: P

er F

laks

tad

fag164fels10-15.indd 14 06.04.16 14.13


Tekst og foto: PER FLAKSTAD

T idligere har medlemmene fått et brev og en stemmeseddel i posten der de kunne stem-me ja eller nei til det anbe-

falte resultatet i tariffoppgjørene.Nå blir dette mye enklere. Når re-

sultatet av oppgjøret går til uravstem-ning, får medlemmene en SMS på mobilen. Der kan de enten svare di-rekte, eller de kan klikke på en lenke som tar dem til en nettside med mer informasjon, og svare via den.

Elektronisk uravstemning skal her-etter brukes i alle tariffoppgjør.

Vellykkede prøveprosjekterSystemet for elektronisk uravstemning er utviklet av forbundet, og det er

prøvd ut både i Fredrikstad og Oslo.Svarprosenten ble høyere. Rundt to

tredeler av dem som skal stemme, klikker seg inn på en nettside med mer informasjon før de stemmer, mens en tredel klikker direkte på ja eller nei når de får en SMS, sier sys-temutvikler Leo Valen.

Oppdatert infoForutsetningen for å få en SMS med muligheten til å si ja eller nei til ta-riffresultatet, er at med-lemmene er registrert med riktig mobilnum-mer.

Derfor er det veldig viktig at foreningene nå sjekker at medlemmene deres er registrert riktig.

I Fredrikstad gjorde de dette som en dugnad blant de tillits-valgte. De gikk gjennom alle lister og sjekket opp mot telefonkataloger på nett. Der de fant mange med samme navn, ringte de opp for å sjekke.

Også plasstillitsvalgte og de enkelte foreningene måtte involveres. Noen brukte facebook-sidene sine, mens an-dre oppsøkte medlemmene på arbeids-plassen.

Enklere for tillitsvalgteGevinsten etter å ha gjort forhåndsarbeidet er at selve uravstemningen er

enklere for de tillitsvalgte: − Før har vi holdt på med stemmesedler som skulle

samles inn og telles opp. Nå trenger vi ikke å tenke på an-

net enn å oppfordre medlem-mene til å stemme, sier

plasstillitsvalgt Magne Daniel-sen ved servicetorget i Fredrik-

stad kommune.Fortsatt vil forbundet sende ut

brev med stemmeseddel for å være helt sikker på å nå alle med-

lemmer. Erfaringen fra de to prøve-prosjektene er at noen få benytter stem-meseddelen, men at de aller fleste bruker telefonen.

ELEKTRONISK URAVSTEMNING: Erfaringene fra prøveprosjektene i Fredrikstad er gode. Mette Hansen (foran) var en av dem som stemte, og vant en iPad. Bak fra venstre: Leo Valen, Anita Erlandsen, Lisbeth Kristiansen, Trude Bang, Grete Kværnå og Grethe Sørensen.

I år kan du si din mening om tariff-resultatet via mobiltelefonen.

URAVSTEMNING PÅ TELEFONEN


Hold deg oppdatert om hva som skjer i tariff- forhandlingene på Fagforbundets grønne linje

HOLD DEG OPPDATERT PÅ GRØNN LINJE

for KS- oppgjøretfor Spekter-oppgjøret

for Oslo-oppgjøretfor andre oppgjør

TAST ...

23

4

1

800 33 410

fag164fels10-15.indd 15 06.04.16 14.13


INTERNASJONAL DEMONSTRASJONSDAG• I 1888 besluttet den amerikanske landsorganisa-sjonen å gjennomføre generalstreik 1. mai 1890 som ledd i kampen for åtte timers arbeidsdag. • Stiftelseskongressen for den annen internasjonale i Paris 1889 gjorde 1. mai til en internasjonal demonstra-sjonsdag fra 1890. • Fram til første verdenskrig sto kravet om åttetimersdagen i forgrunnen ved demonstrasjonene. • Etter den russiske revolusjon 1917 ble 1. mai sovjetmaktens store festdag ved siden av revolusjonsdagen 7. november. • Nazistene i Tyskland gjorde i 1933 1. mai til en nasjonal festdag, «arbeidets dag», samtidig som den frie fagbevegelsen ble oppløst. • I Norge er 1. mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag siden 1947.

Kilde: Store norske leksikon

Fra Framfylkingens seksjon i Oslo, 1936.

Feiring på Meråker, ca. 1900.

Skisse til 1. mai-plakat, laget av Herolden reklamebyrå på bestilling fra Nasjonal Samling i årene 1940–1945.

Redaktør og Ap-mann GunnarOusland taler i Stavanger.1929.

fag164fels16-18.indd 16 06.04.16 14.12


SOLIDARITETEN DAG FOR1. mai marsjeres det i gatene over store deler av verden for å markere solidaritet. Samtidig er fagbevegelsen svekket over store deler av verden.

S olidariteten mellom arbei-derne er samtidig solida-ritet mellom land.

Det sier Harald Bernt-sen, historiker, forfatter av en rekke bøker om arbeiderbevegel-sens historie og en populær foredrags holder.

Det var nettopp solidariteten som skapte 1. mai som interna-sjonal kampdag. Den første store seieren kom med åttetimersdagen i 1919 – i store deler av verden og nesten hele Europa. Dette hadde vært et krav i 30 år.

– Åttetimersdagen kom som et resultat av at alle arbeidere i alle land kjempet sammen. Samtidig ville arbeidsgiverne overbevise en økende revolusjonær arbeiderbe-folkning om at de ikke behøvde å styrte kapitalismen for å få til-fredsstilt sine elementære behov, sier Berntsen.

Solidarisk bærebjelkeBerntsen mener at solidariteten fremdeles er bærebjelken i arbei-derklassens kamp for felles inter-esser, og dermed også hele grunn-laget for arbeiderbevegelsen.

– De første tiåra var bevegelsen dominert av håndverkerne i de store byene. Fra 1905 overtok de ufaglærte industri- og anleggsar-beiderne, som vokste kraftig i antall i takt med den nye, kraft-baserte tungindustrialiseringen.

Mens arbeidsgiverne fremdeles hadde monopol på produksjons-midlene, fi kk fagbevegelsen et slags monopol på arbeidskraft.

– Tidligere hadde arbeidsgi-verne bukta og begge endene. Da arbeiderne gikk sammen i fagfo-reninger, kunne de selge arbeids-krafta til kapitalistene på bestem-te lønns- og arbeidsvilkår, sier historikeren.

SammenbruddEt stykke inn i det tjuende århun-dre så verden noe som kan ka-rakteriseres som et sivilisasjons-sammenbrudd. At det gikk så langt som til verdenskrig, skyld-tes – ifølge Harald Berntsen – først og fremst at solidariteten mellom verdens arbeidere brøt sammen.

– Avtalen var at alle arbeidere skulle stå sammen, og ved et <

Tekst: KNUT A. NYGAARDFoto: ARBEIDERBEVEGELSENS

ARKIV og BIBLIOTEK

Møte i Folldal Folkets hus. Antakeligvis fra innvielsen eller 1. mai 1909.

fag164fels16-18.indd 17 06.04.16 14.12


Lokalt solidaritets-arbeid – Jeg har vokst opp med ulike former for kriger, en av dem er Palestinakonflikten, sier Palestinaambassadør i Fagforbundet, Ragnar Steinstad, fra Telemark.

Han har jobbet med solidaritet i arbeiderbevegelsen siden slutten av 1960tallet. Han var læregutt på Norsk Hydro under Francoregimet i Spania. Der hadde Herøya arbeiderforening vedtatt at de nektet å losse spanske båter.

– Og jeg opplevde Vietnamkrigen som ungdom. Alt dette har vært med på å forme livsanskuelse min, sier Steinstad.

Fagbevegelsen i Norge har alltid engasjert seg i internasjo-nalt solidaritetsarbeid. Fagforbundet i Telemark er intet unntak.

– Engasjementet vårt bygger på ånden fra 1. mai, som er en solidaritetsdag uavhengig av grenser. Vi ønsker å knytte situa-sjonen i dag opp mot historien. Vi engasjerer oss for de undertrykte, også fordi det vil gagne oss; alle vil få bedre liv med en bedre verden, sier Ragnar Steinstad.

eventuelt krigsutbrudd skulle alle gå til generalstreik.

I stedet slaktet arbeidere fra forskjellige land hverandre ned i skyttergravene. Arbeiderbevegel-sen var sågar en av de virkelig ivrige mobiliseringspådriverne. Hadde arbeiderne stått ved sine avtaler om gjensidig solidaritet, kunne historien ha vært en an-nen, sier Berntsen.

Skummet fløtenIfølge Harald Berntsen er vi nå midt i et nytt solidaritetssammen-brudd, som ironisk nok fikk nav-net solidaritetsalternativet i Nor-ge i 1992.

– Det innebar at fagbevegelsen ble enig med arbeidsgiverne om at alle skulle moderere seg. Slik skulle Norge skaffe seg en kon-kurransefordel overfor andre

land. Da snakker vi ikke lenger om klassesolidaritet over lande-grensene, men solidaritet med arbeidsgiverne. Dette har svekket fagbevegelsen alvorlig over hele verden, og ligger til grunn for en stadig økende ulikhet. Kapitalis-tene har jo ikke moderert seg; de skummer bare fløten av arbeider-nes moderasjon, sier historike-ren.

Foto

: Jul

ie S

tran

d O

ffer

dal

1978 i Oslo

Barnetoget på Sagene 1915. Parole: Vi feirer 1ste mai som arbeidernes og fremtidens dag.

Sagene 1915. Parole: Vi feirer 1ste mai som arbeidernes og fremtidens dag.Framlaget i Folldal 1935–1936.

fag164fels16-18.indd 18 06.04.16 14.13

FOLK FORANDRERVERDEN

STØTT 1. MAI-AKSJONEN

NFH-annonse_230x280.indd 1 30.03.2016 15.07fag164fels19.indd 19 06.04.16 14.12


Å reise fra Thailand til Oslo var langt fra hva den unge jenta ønsket. Mor ga reise ordren. Rattiya som er den sjuende i en søskenflokk på åtte, skulle reddes fra et destruktivt miljø hun hadde rotet seg inn i på hjemplassen. En storesøster i Drammen i det fjerne Norge ble redningen.

Slik gikk det til at den rampete jenta Rattiya steg ut av flyet − 8700 kilometer fra hjemstedet Kirimat utenfor Sukhothai, den gamle thaihovedstaden noen mil nord for Bangkok.

Kultursjokket traff henne hardt og brutalt i gråværet på Oslo lufthavn, Fornebu.

– Sterkest inntrykk gjorde de folketomme gatene. Det var knapt et menneske å se. Så øde. Jeg husker at jeg tenkte hva i all verden jeg hadde gjort som fortjente dette, ler Rattiya.

Det skulle ta fire år før hun fikk se hjem-plassen igjen. Da var hun selv blitt mor, 21 år gammel og på ferie med mann og barn.

Vi sitter på en kafé i Rygge i Østfold, noen steinkast fra Øreåshallen der hun møter kol-legaene hver morgen. Her begynte hun som soneleder i 2011, og har satt tydelige spor et-ter seg. Da Årets renholder 2015 ble annon-sert på Renholdernes dag i desember, var det holdt hemmelig i flere dager hvem som var kåret. Få visste det, heller ikke Rattiya. Hun var på besøk hos moren i Thailand. Over-raskelsen ble servert over videolinje med jublende kollegaer i bakgrunnen.

I nominasjonen fortelles det om engasje-ment, inkludering, teambygging og genuin interesse for faget. Hun inviterer jevnlig kollegaer hjem på kveldene til fagbrevstudi-er. Loser dem fram til eksamen.

– Min egen bakgrunn gjør at jeg lettere for-står hva som er vanskelig for fremmedspråk-lige, forklarer Rattiya. Med henne på laget har snart alle renholderne i Rygge fått status som fagarbeidere.

Tilbake til 1987, året da hun ble innvan-drer mot sin vilje. Bølgene fra kultursjokket varte i tre måneder. Da hadde ungjenta fra Thailand gått ned til Drammen sentrum hver eneste dag. Hun skrev dagbok. Hun kjedet seg. Livet stod stille.

– Jeg skjønte at jeg måtte ta meg sammen. Jeg var kommet til dette landet for å bli, had-de ikke noe valg, sier Rattiya. Dagboka har hun fortsatt. Den er et sterkt minne fra dagene da livet ble snudd på hodet. I dag er hun enig med sin mors beslutning. Den gangen var det tøft.

Rattiya begynte på norskkurs, men sluttet kjapt. Kurset var kjedelig, og ble dumpet til fordel for jobb i kafé, etterfulgt av servitør-jobb på hotell i Oslo og deretter i en matbu-tikk. Den som kjenner Rattiya hever ikke et øyebryn over at reisen fortsatte til et verk-sted i Ski, med å overhale topplokk og styre stansemaskin. Jenta hadde tekniske evner, sjefen var storfornøyd, og da bedriften gikk dårlig, skaffet han henne jobb i et annet

PortrettetTekst: OLA TØMMERÅS Foto: ERIK M. SUNDT

En høstdag 1987 lander 17-åringen Rattiya Maklai i Oslo. Det er starten på hennes livs store reise. Nylig ble hun kåret til årets renholder i Norge.

Ballast fra livets skoleRattiya Maklai Carlson

Alder: 45 årStilling: Soneleder i

Rygge kommuneAktuell: Kåret til årets

renholder 2015

fag164fels20-22.indd 20 06.04.16 14.11


fag164fels20-22.indd 21 06.04.16 14.11


verksted, der hun bygde styreskap for lufttrykksystemer.

Første møte med renhold, faget alle har en mening om, men de færreste vet noe om, kom noen år senere – på Nor-ges miljø- og biovi-tenskapelige univer-sitet i Ås. Rattiya visste heller ikke særlig mye om faget den gangen. Hun trengte først og fremst en jobb.

– Jeg ble overrasket. Renhold kombinerer kjemi, helse, teknikk og utstyr. Det er langt mer utfordrende enn hva folk flest tror, fast-slår hun.

For Rattiya var det en perfekt kombina-sjon. Hun ville vite mer, og mens fagbrev i renhold fortsatt var relativt nytt, ble hun fag-utdannet renholdsoperatør i 2004. Senere sendte fysiske plager henne til sentralbordet, der hun igjen ble innhentet av kjedsomhet.

Så annonserte Rygge kommune etter ren-holder til koordinatorstilling. Det skulle bli en perfekt match for både Rygge og Rattiya.

– Jeg slet virkelig før Rattiya kom, forteller sjefen hennes, renholdsleder Per Jørgensen. Han kom til Rygge med mange gode ideer om moderne renhold.

– Men jeg fikk det ikke helt til. Da vi an-satte Rattiya, falt endelig brikkene på plass, sier han.

Rattiya tok i bruk sin egen erfaring – ikke

fra studier, men fra livets skole. Med unntak av noen ukers norskkurs, er hun selvlært. Erfaringene deler hun villig. Men spør du henne om det er noe hun angrer på, så er svaret: – At jeg aldri tok utdanning.

Moren forsørget åtte unger alene. Faren døde da hun var tre. Morens høyeste ønske var at vi skulle ta utdanning, men som hun sa: – Dere må selv gjennomføre den.

– Jeg var ikke av de smarteste. Jeg valgte andre veier, sier Rattiya ettertenksomt.

Hun var fortsatt tenåring da hun selv ble mor, og nå er det bare uker til sønnen Kenneth blir pappa. Han var den første i familien som fikk vite at Rattiya var kåret til årets renholder i Norge. Beskjeden fikk han mens mor var på ferie i Thailand, og hadde vanskelig for å holde tårene tilbake.

– Mor er en sånn person som vil hjelpe alle, som vil at alle skal ha det bra, som fikser alt!

Kenneth forteller om oppveksten med en

mor som tok ekstrajobb for at de skulle få det bedre, kjøpte bil, men hadde ikke penger til reparasjoner. Så hun fikset det selv. Blant minne-ne fra oppveksten er en mamma som skifter olje, dekk og bremser.

Rattiyas oppdragelse i Thailand var preget av beinhard disiplin. Selv har hun ønsket å gi sin sønn selv-stendighet og selvtillit.

– Vi lever i en annen tid et annet sted, men noe har jeg tatt med meg

fra min mor: Å hjelpe andre. Mor lærte meg at hjelper du andre, så gjør det deg selv godt. Det er en lærdom jeg har forsøkt å bringe videre, forteller Rattiya.

Lærdommen har kommet mange til nytte. En dag for et par år siden banket en budd-histmunk på døra til leiligheten på Øre-jordet. Han var underveis fra Bohuslän i Sverige der det er et stort buddhistmiljø, til Oslo, og fortalte om mye reising mellom de to miljøene. Et møtested midt i mellom hadde vært perfekt, i Rygge eller der om-kring.

De som kjenner Rattiya er ikke særlig overrasket over at hun fikset problemet for munken. Med pant i egen bolig fikk hun lån til å kjøpe hus som munkene fikk leie mot å betale låneutgiftene, inntil menigheten var godt etablert og de selv overtok eierskapet i fjor.

Slik gikk det til at Rygge kommune i dag har et buddhisttempel. Rattiya ordner opp for alle.

Portrettet

«Mor lærte meg at hjelper du andre, så gjør det deg selv godt.»

fag164fels20-22.indd 22 06.04.16 14.11


Vi er stolte av at LOfavør har valgt oss som sin samarbeidspartner.

Gjennom vårt samarbeid kan vi tilby gode strømavtaler til deg som er medlem.

Les mer om avtalen på fjordkraft.no/lofavor eller ring 06103.

Ønsker du å bli oppringt for et godt tilbud send sms JA til 06103.

Spesialtilbud på strømNyhet!

Fagforbundet ønsker velkommen til familieleir Vi følger opp fjorårets suksess med to leirer fylt av aktiviteter for barn og voksne. I år blir det en leir i nord (Haraldvollen leirskole i Målselv kommune) og en leir i sør (Arbeiderbevegelsens folkehøgskole Ringsaker i Ringsaker kommune). Her får Fagforbundets medlemmer tilbud om et rimelig og variert ferietilbud, hvor glede og mestring står i sentrum. Familieleiren er et samarbeid med Framfylkingen og et tilbud til barnefamilier.

• 27. juni – 1. juli 2016: Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker • 8. august – 12. august 2016: Haraldvollen leirskole i Målselv

Deltakeravgiften er kroner 100,- per pers, maks kroner 300,- per familie. Fagforbundet dekker rimeligste transport, kost/losji og aktiviteter for alle deltakere. Det settes opp fellesbuss der det er hensiktsmessig, fra Tromsø og Oslo.

• Påmelding og mer informasjon på www.fagforbundet.no/familieleir • Påmeldingen åpner 27. april 2016 kl 10.00

Ved stor pågang vil deltakere som har deltatt to år på rad måtte stå på venteliste.

Kontakt: [email protected]

Foto

: Kar

i-Sofi

e Je

nsse

n.

fag164fels23.indd 23 06.04.16 14.11


Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Valg av hovedverneombudSPØRSMÅL: Vi diskuterer heftig hvordan valget av hovedverneombud (HVO) skal gjennomføres i kommunen. Jeg syns det er udemokratisk at noen få utvalgte, tillitsvalgte peker ut HVO uten at de ansatte, og for den saks skyld medlemmene, er involvert og utfordret.

Burde ikke verneom-budene velge sitt hoved-verneombud? Undrende

SVAR: Interessant diskusjon. Det letteste er å trekke veksler på teksten i arbeidsmiljøloven (§ 6-1) og forskrift om organise-ring, ledelse og medvirk-ning (3-5). Der er reglene ganske klare. Men over tid har mange virksomheter/kommuner og fagforeninger utviklet valgtradisjoner som ikke nødvendigvis er tydelige for alle.

Et hovedverneombud er gitt et ærefullt og sentralt verv i en kommune. Vedkommende må ha tilstrekkelig tyngde og gjennomslagskraft overfor arbeidsgiveren. Det kan opparbeides gjennom systema-tisk og strategisk arbeid. Men hovedverneombudet må ha legitimitet både blant arbeids-takerne og hos arbeidsgiveren. Det får man lettere om valget er

forutsigbart, åpent, foretatt på demokratisk vis og i tråd med kjente prosedyrer.

Loven og forskriften angir noen hovedtyper av valg til hovedverneombud:

• Den største fagforeningen (som organiserer mer enn 50 prosent av de ansatte) peker ut HVO.

• Samarbeidende fagforenin-ger (fortsatt med over 50 prosent av de ansatte) fordeler vervene og peker ut HVO. Blir

de ikke enige, skal verneom-budene velge HVO.

• Verneombudene samles til møte og velger HVO. Det trenger ikke være et av verne-ombudene, det kan også være en tidligere tillitsvalgt. Ved

stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrek-ning.

Den største fagfore-ningen velger hovedver-neombud på fagforenin-gens årsmøte etter at valgkomiteen har lagt fram sin innstilling. Når samarbeidende fagforeninger peker

ut, skjer det i praksis ved at en samling av hovedtillits-

valgte foretar valget. Oppfor-dring til å fremme kandidater gjelder i alle tilfeller.

Det er i tråd med gode fagforeningstradisjoner at den største fagforeningen peker ut hovedverneombud i kommunen eller bedriften. Samtidig må den som er stor og sterk også være snill (fritt etter Pippi Lang-strømpe). Brukes kjøttvekta til å utpeke folk til et verv de ikke mestrer eller hvor det skapes unødig støy, vil legitimiteten og gjennomslagsevnen reduseres. Da er vinningen gått opp i spinningen.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Tapt arbeidstid på grunn av fl yforsinkelseSPØRSMÅL: Flyet vårt hjem fra Thailand ble nesten ett døgn forsinket. Vi mistet en arbeids-dag, og både kona og jeg ble trukket i lønn. Dekker reiseforsikringen dette? O. M.

SVAR: Reiseforsikringen gir ikke erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. Det gjelder uansett årsak og omfang. Jeg anbefaler deg å sjekke med fl yselskapet hvis

de gir erstatning eller kompensasjon for forsin-kelsen.

På Forbrukerrådets nettsider kan du lese mer om rettighetene dine ved fl yforsinkelser. Du kan ha krav på kompensasjon fra fl yselskapet om forsinkelsen ikke skyldes ekstraordinære om-stendigheter, som værforhold, streik, uforutsette sikkerhetstiltak eller lignende.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

fag164fels24-25.indd 24 06.04.16 14.10


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Lovteksten om arbeidsmiljø-utvalg (AMU) krever at det må være tiltak for vern av arbeidstakers liv og helse før utvalget kan få beslutningsmyndighet. Hvor går egentlig grensen for «vern av liv og helse»? P.H.

SVAR: Du refererer til arbeidsmiljølovens § 7-2 femte ledd. Det er en viktig avgrensning mot alle andre saker AMU behandler, der behandlingen ofte vil ende i et råd til arbeidsgiver. Det forventes at arbeidsgiver følger de rådene AMU har gitt, men det er opp til arbeidsgiver å velge de praktiske løsningene og tid for når de skal gjennom-føres.

For at dere skal bruke grunnlaget «for å verne arbeidstakers liv eller helse», må det for eksempel ha framkommet en eller flere av følgende situasjoner:

• Et stabilt høyt sykefravær.• Flere registrerte tilfeller av konflikter på

arbeidsplassen.

• Flere like nestenulykker eller uønskede hendelser.

• Rapporter om arbeidsrelatert sykdom eller skade.

Loven skiller ikke på fysiske eller psykiske arbeidsmiljøforhold. Større og gjentatte samarbeidsproblemer på en avdeling kan være utgangspunkt for AMUs beslutning. Vedtaket må i så fall gå i retning av opplæring i konfliktdempende aktivite-ter, tydelige instrukser eller atferdsregler, eller kurs i samhandling og toleranse. AMU tar ikke nødvendigvis stilling i en spesiell sak, men bruker sin behandling på å diskutere virksomhetens egne rutiner og regelverk, kultur og ledelse.

Når det gjelder fysiske forhold som har vært medvirkende årsaker til nestenulykker, bør AMU først og fremst kreve at de avdelingene som er involvert, gransker situasjonene bedre og fremmer forslag til konkrete løsninger. At de lokale enhetene selv gjør undersøkelser og finner fram til

tiltak, vil styrke læringen i hele organisa-sjonen. Noen ganger er det styringssyste-mer, tempokrav i arbeidsutførelse eller andre strukturelle forhold som er med-virkende årsaker. En grundig gjennomgang vil vise mønstre som AMU i neste omgang kan treffe tiltak mot.

Det trenger ikke være en umiddelbar fare for liv eller helse. AMUs beslutnings-grunnlag er langt videre enn verneombudets stansingsrett. Det holder at risikoen for upåregnelig og unødvendig sykdom eller skade er erkjent og for høy.

Og til slutt: Det er ikke arbeidsgivers styringsrett som ligger til grunn for hva som skal behandles i AMU og hva AMU kan beslutte.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

SPØRSMÅL: Dekker hjemfor-sikringen skade eller tyveri på for eksempel mobil, kamera eller pc hvis jeg bruker det på et annet sted enn der jeg bor? M. F.

SVAR: Det er en god uhellsdek-ning i LOfavør kollektiv hjemfor-sikring som omfatter tilfeldig og plutselig fysisk skade på tingene dine. Det betyr at hvis du er uheldig og gjenstander blir revet ned, velter eller lignende, så er du dekket.

Forsikringen gjelder også utenfor boligen, men ikke utenfor Norden. For skader som oppstår utenfor boligen, er erstatningen

begrenset til 30.000 kroner. Tyveri i Norden fra annen

bygning enn din bolig er dekket med inntil 75.000 kroner. Det gjelder fra hotellrom, boligene til venner og familie osv. Det er viktig at bygningen er låst og sikret for uvedkommende på lik linje med egen bolig.

Ran og overfall er også omfattet i Norden, slik at gjenstander som blir stjålet i forbindelse med ran eller overfall også er omfattet av hjemforsikringen. Normalt er egenandelen ved tyveri og uhell på 3000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Hjemforsikring utenfor hjemmet

Vern av arbeidstakers liv og helse

fag164fels24-25.indd 25 06.04.16 14.10


Modell 95631Damejakke, Lett formsydd, S - 3XLFås også til herrer - modell 95630

kr. 549,-

Modell 95635Damejakke m/hette, formsyddS - 3XLFås også til herrer - modell 95634

kr. 599,-

Tee Jays jakker Vatterte jakker til bruk hele året.Lett formsydd passform i flott design. Isolert med håndfylt polyester, som føles som dun.

Se flere nyheter og hele kolleksjonen på

praxis.no

Smarte modeller med perfekt passform i super kvalitet!

Modell 25340 LuccaDame-sneakersKvalitet: StoffFarge: SortStørrelse: 36 - 42

kr. 369,-

Modell 25330 PaviaDame-sneakersKvalitet: Imitert skinnFarge: HvitStørrelse: 36 - 42

kr. 369,-

Modell 25320 AnconaDame-sneakersKvalitet: Imitert skinnFarge: Hvit/grønn – Hvit/rosaStørrelse: 36 - 42

kr. 369,-

Praxis • Sjøtun Næringspark • 6899 Balestrand • Telefon: 57 69 46 00

Kjeholmen

Osa Feriehjem åpner 1. april døren for bestilling av idylliske hytter ved vann og sjø til alle Fagforbundets medlemmer.

Nyt natur og sjø på Kjeholmen, Sagakollen og Herøya. Mange av dem er vinterisolerte og kan brukes året rundt. Aktiviteter som solbading , strandliv, grilling, fiske, krabbefiske, krepsing, båtliv eller bare nyte stillheten og naturen med en bok.

rundt. Aktiviteter som solbading , strandliv, grilling, fiske, krabbefiske, krepsing, båtliv eller bare nyte stillheten og naturen med en bok.

40% rabatt til ALLE Fagforbundets medlemmer ved å legge inn bookingkode 1620.

Herøya

Sagakollen

Kjeholmen

Osa Feriehjem åpner 1. april døren for bestilling av idylliske hytter ved vann og sjø til alle Fagforbundets medlemmer.

Nyt natur og sjø på Kjeholmen, Sagakollen og Herøya. Mange av dem er vinterisolerte og kan brukes året rundt. Aktiviteter som solbading , strandliv, grilling, fiske, krabbefiske, krepsing, båtliv eller bare nyte stillheten og naturen med en bok.

Mer informasjon eller bestilling finner du på www.osaferie.no

40% rabatt til ALLE Fagforbundets medlemmer ved å legge inn bookingkode 1620.

fag164fels26.indd 26 06.04.16 14.10

Kontor ogadministrasjon

«Kompetanse er òg ein del av lønspolitikken

i tariffoppgjeret.» Side 38Seksjonsleiar Britt Silseth


� Arkivet på flyttefotNår Sandefjord kommune slår seg sammen med Andebu og Stokke, flytter de arkivet fra rådhuskjel-leren til Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark. Side 28

– Ikke fjern kontorfagetHR-konsulent Sissel Amdam Maldum og kontorlærlingene Ina Høyland (t.v.) og Ingvild Isene er uenig i konklusjonen fra et offentlig utvalg om at kontorfag-brevet er overflødig. Side 30

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

� Overskot med KFFlora kommune tek sjølv hand om busetting og opplæring av innvandrarane. Det ga eit overskot på 6,4 millionar kroner i fjor. Side 33

� Sekstimarsdag betyr meir fridom FOKUS: Når tok du deg sist tid til å kjenna på korleis du ville disponert dagen om du kunne bestemma meir sjølv? Kva skal til for at du skal kjenna at tida kjem, ikkje berre at den flyg fort forbi? spør Magnhild Folkvord. Side 36

fag164kons27.indd 27 05.04.16 13.10


KONTOR OG ADMINISTRASJON

Sandefjord flytter arkivet

Makt er oppskrift på konflikt

Når Sandefjord slår seg sammen med kommunene Stokke og Andebu, ender arkivdepotet opp i Kongsberg.

I Kongsberg ligger Interkom-munalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark (IKA Kongsberg). Nå har kommu-nestyret i Sandefjord bestemt at Sandefjords depot skal legges til samme sted som Stokke og Andebu kommu-ner har plassert sine arkiver.

Glad for vedtaket– Jeg er svært begeistret for at depotet vårt blir flyttet til IKA Kongsberg. De har både en kompetanse og erfaring vi kan støtte oss til, sier Mette

Wiik, sekretariatsleder i San-defjord kommune.

Den 1. januar 2017 blir de tre kommunene smeltet sammen til en ny og større Sandefjord kommune. Sam-tidig skal også et nytt sak- og arkivsystem stå klart. Alle dokumenter som produseres i den nye kommunen, skal ha en ny heading, nytt organisa-sjonsnummer og arkiveres.

KjellerlagringStokke og Andebu kom-mune har fra før eierandeler i IKA Kongsberg og benyt-ter arkivet til rådgivning og som depotordning for eldre, avsluttede arkiver.

Sandefjord kommune har derimot ivaretatt sine gamle arkiver selv, og kommunen er ikke med i noen interkommu-

nal arkivordning. Hoveddelen av det gamle arkivet ligger i dag i rådhusets kjellerloka-ler, men Riksantikvaren har pålagt dem å finne bedre løsninger.

– Får mye igjen– Det interkommunale arkivet i Kongsberg har alle de nødvendige forutsetnin-gene på plass. Vi betaler noen kroner, men får mye igjen, mener Mette Wiik, sekretariatsleder i Sandefjord kommune.

I løpet av våren blir det også bestemt hvor dagarki-vet og de arkivansatte i nye Sandefjord kommune skal ha sin arbeidsplass – i et sentralt fagmiljø eller desentralisert i de lokale tjenestene.

Tekst: VEGARD VELLE

BEDRE LAGRING: Riksarkivaren påla Sandefjord å bedre arkivlageret i rådhuskjelleren. Nå skal det snart flyttes hit til depotlageret i Kongsberg.

Fortsatt kamp om skatteinnkrevingenTildelingsbrevet for 2016 fra Finans-departementet til Skatteetaten tyder på at forslaget om statlig skatteinn-kreving ikke er lagt dødt.

I november 2015 sa stortingsfler-tallet et klart nei til å statliggjøre skatteinnkrevingen. Likevel fortsetter regjeringen tilsynelatende å jobbe som om vedtaket ikke gjelder.

I tildelingsbrevet legges det opp til en mer detaljert styring av skatteopp-kreverne. Det er også forslag om å innføre ett felles kontonummer ved innbetaling av skatt. Dette kan ses som starten på å samle all skatteregn-skap, ifølge nestleder i Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet, Trond Finstad. VV

En regnskapssjef eller IKT-ansvarlig som i praksis har mye makt i virk-somheten, kommer oftere i konflikt enn andre, konkluderer en rapport fra Marshall School of Business i California.

Men det er ikke alltid maktper-sonen selv som «har skylda» for at arbeidsmiljøet surner. Vel så ofte kan det bunne i at kollegaer «ser ned» på ansatte med mye makt og lav status.

Den som sitter på makten, bruker da gjerne makten sin.

Forskerne mener ledere bør være oppmerksom på slike roller og ta det opp i plenum. For dersom sjefen skry-ter av en person, vil de fleste andre også oppfatte vedkommende mer positivt, viser det seg. VV

colo

urbo

x.co

m

Foto

: Erik

M. S

undt

fag164kons28-29.indd 28 05.04.16 13.10


Rengjør kontoret selv og få bedre helseKontoransatte bør va-riere arbeidet ved selv å ta litt av renholdet på arbeidsplassen.Forslaget kommer fra de to for-skerne Svend Erik Mathiassen og Charlotte Lewis ved Högskolan i Gävle. De har laget et såkalt kunnskapssammendrag for det svenske Arbetsmiljöverket.

Hvis renholdet utføres av arbeidsplassens kontorpersonell, særlig de som vanligvis sitter mye stille foran en datamaskin, kan belastningsskader hos kon-torpersonalet reduseres betrak-telig, forteller HMS-magasinet.

Påstanden kommer fra en studie der forskerne regnet seg fram til en tenkt virkning av ar-beidets variasjon ved å erstatte

Ålesund stor-kommune klarTi kommuner på Sunnmøre, med Ålesund som senter, har skrevet under på en intensjonsavtale om å gå sammen.

Kommunene Ålesund, Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ørskog, Stordal, Sykkylven og Hareid startet forhandlingene 8. februar og ble enige etter en drøy måneds forhandlinger.

«Nasjonal slagkraft, regional attraktivitet, og lokal identitet» er visjonen til kommunen. Etter en del diskusjon, blir kommune-navnet Ålesund, ifølge Sunnmørs-posten.

Fra 1. januar 2018 kan den nye regionkommunen bli en virkelig-het, og den sentrale kommune-administrasjonen skal ligge i Ålesund, og nynorsk blir den nye kommunens administrasjons-språk.

Tekst: VEGARD VELLE

Er du sliten av å være online hele tida? Et nytt fransk lovforslag gjør det lov å ignorere e-post og telefonsamtaler etter arbeidsdagens slutt, ifølge avisen Le Parisien.

Den franske arbeidsmiljølovgivningen er under revisjon, og arbeidslivet skal bli både mer effektivt og mer konkurransedyktig, samtidig som de ansattes rettigheter skal ivaretas.

I et samfunn, hvor alle er online, har grense-ne mellom jobb og fritid blitt stadig mer utyde-lige. Når ledere tar kontakt med de ansatte på fritida, fører det til høyere stressnivå og uklare rammer rundt arbeidstida. Når har egentlig arbeidstakeren fri?

Lovforslaget vil tydeliggjøre skillet mellom jobb og fritid. Flere franske bedrifter har alle-rede begynt å tilpasse seg reglene og forbudt de ansatte å bruke virksomhetens datamaskiner og telefoner etter at de har gått hjem. Enkelte stenger også bedriftens e-postkonto om nettene.

På den andre siden tillater loven også at firmaer kan be sine ansatte om å jobbe flere timer i uka. VV

colo

urbo

x.co

m

colo

urbo

x.co

m

colo

urbo

x.co

m

Vil forbyjobbmailingpå fritida

ti prosent av dataarbeidet med en aktivitet som enten tilsvarte håndtering av lette gjenstander eller renhold.

Renholdsoppgaver innebar en dramatisk økning av varia-sjonen, langt mer enn det de kunne oppnå ved å omorgani-sere eksisterende arbeidsopp-gaver på kontoret. VV

fag164kons28-29.indd 29 05.04.16 13.10


/Volumes/neo_mat/cm_page/18/64/41864_.indd

De tradisjonelle kontoroppgavene er borte, så kontor- og administrasjonsfaget bør legges ned, mener et offentlig utvalg. Utdanningsdepartementet har satt ned Yrkesfaglig utvalg for kontor, handel og service, og de har gjennomgått utdanningstil-bud på videregående nivå. Blant utvalgets ti medlemmer var det ingen fra fagbevegelsen. Leder var tidligere næringsminister og handelsminister for Høyre, Ansgar Gabrielsen.

Målet har vært å foreslå endringer som gjør fagopplærin-gen mer relevant for arbeidslivet. Om utvalget får det som de vil, blir kontor- og administrasjonsfa-get lagt ned, til tross for at stadig flere elever ønsker utdanningen.

Økende interesse for fagetUtvalgets anbefaling skjer på tross av en jevn stigning i søknader til kontorfaget de siste årene. I 2011 var det 506 løpende lærekontrak-ter i faget, og i 2014 663. Det er i hovedsak offentlige instanser som tar inn lærlinger. Bare én av fire jobber det private.

Utvalget mener derimot at lærefaget ikke har noen sterk posisjon i arbeidslivet og henviser til at en svært liten del av rekrutteringen til kontorstillinger skjer blant lærlinger. Utvalget tror at kontoroppgaver på lavere nivå blir rasjonalisert bort.

Overkvalifiserte ansatteUtvalget erkjenner samtidig at kontor- og administrasjonsfaget er rettet mot et bredt spekter av kontoroppgaver som fins i store deler av arbeidsmarkedet, og at det er økt etterspørsel etter denne typen arbeidskraft. Utvalget påpeker også en rekke ulemper med å ansette folk i stillinger de er overkvalifisert for, som høy turnover, lavere motivasjon, dårlig utførelse av oppgaven og misnøye, men holder likevel fast på konklusjonen sin.

Utvalget ser at arbeidslivet har behov for ansatte som har valgt kontorfaget. Men de konkluderer likevel med at arbeidsgivere vil foretrekke folk med høyere utdanning til å utføre kontoroppgaver.

Utvalg vil legge ned kontorutdanningen

• Få av lærlingene blir tilbudt ansettelse etter endt læretid.

• Arbeidsgivere foretrekker kandidater som har høyere utdanning.

• Arbeidsoppgavene blir borte, blant annet takket være teknologisk utvikling.

• Bedrifter setter ut oppgaver som regnskap, lønn, fakturering, HR og IKT til eksterne firmaer.

UTvAlgeT BegRUnneR FoRslAgeT slIK:

fag164kons30-32.indd 30 05.04.16 13.10


D e fornyer salgs- og skjenkebevillinger og kontrollerer at alle relevante dokumenter er vedlagt søknaden. De sjekker med politi, skatt og

kemner at alt er i orden. De tar imot gebyrer fra dem som skjenker alkohol, skriver ut gebyrer og tar imot omsetningsoppgaver. Lær-lingene Ingvild Isene og Ina Høyland har varierte oppgaver.

Næringsetaten i Oslo har til sammen hatt seks lærlinger. To av dem jobber nå deltid i etaten, en har fått jobb i Nittedal kommune, en tar høyere utdanning og de to siste er Ingvild og Ina

– Vi ser at lærlingene representerer en vik-tig merverdi på arbeidsplassen vår, sier Sissel Amdam Maldum, spesialkonsulent i HR ved næringsetaten i Oslo kommune.

Lærlinger i næringsetaten begynner på kun-detorget, hvor de blir satt til å gjennomføre etablererprøver for restauranter. Deretter fort-setter de i arkivet, bevillingsseksjonen, utfører enklere saksbehandling, skjenkekontroller og personaloppgaver.

Populært fagBåde Maldum og de to lærlingene er uenige i konklusjonen til Gabrielsen-utvalget.

– Det er et paradoks at de vil legge ned kontorfaget nå som antallet søkere øker kraf-tig. Kontor og administrasjon er uansett en kompetanse eleven får bruk for mange steder,

og da er det jo ikke noen ulempe med et fag-brev. Det virker ikke som om medlemmene av utvalget selv har hatt befatning med kon-torlærlinger, mener de tre.

Svakheter i kontorfagetSamtidig er de enig i at kontorfaget har sine svakheter. Ikke minst syns de det er rart at Vg1 og Vg2 ikke er framsnakket som kontor-fag. Utdanningen kalles Salg, service og sik-kerhet. Ordet kontor er ikke en gang nevnt.

– Jeg måtte bruke iPad som arbeidsverktøy på skolen, selv om det ikke er vanlig å skrive lange referater på iPad. Vi fi kk heller ingen undervisning i touchmetoden, forteller Ina Høyland.

Sissel Amdam Maldum er overrasket over at elevene ikke lærer Word eller avansert Out-look på skolen.

– Utdanningen bør ligne mer på handel- og kontorfagbrevet slik det så ut før Reform ’94, mener Maldum.

Dårlige argumenter fra utvalgetHun forstår ikke utvalgets konklusjoner.

– Utvalget sier at det ikke er etterspørsel etter folk med kontorfagbrev, og at hver tred-je som tar fagbrev i kontor- og administra-sjonsfaget går videre til høyere utdanning i løpet av noen år.

Men da ender jo faktisk to av tre i arbeid etter utdanningen, påpeker Maldum.

KONTORANSATTE TRENGS FORTSATTKontorlærlingene Ingvild Isene og Ina Høyland utfører viktige oppgaver hos næringsetaten i Oslo. De to får stort ansvar under kyndig veiledning.Tekst: VEGARD VELLE Foto: WERNER JUVIK

<

SPENNENDE: Lærlingene Ingvild Isene (t.v.) og Ina Høyland lærer mye i næringsetaten i Oslo.

fag164kons30-32.indd 31 05.04.16 13.10


– Om virksomheter ikke ansetter folk med fag-brev, lurer jeg på hvorfor. I det private er det mange bedrifter som ansetter ufaglærte, men som har behov for ansatte med fagbrev. Kan det stemme, slik utvalget sier, at det ikke er behov for kontor-faglærte? spør Maldum.

Arbeidsoppgavene forsvinner ikke– Selv om en bedrift setter ut fakturering, arkivering og regnskap, forsvinner ikke arbeidsoppgavene ut av arbeidslivet. De må jo gjøres, ny teknologi til tross, påpeker Maldum.

– Oppgavene består dessuten selv om personalet blir titulert som spesial- eller seniorkonsulent, og ikke lenger førstesekretær.

Maldum tror mange bedrifter ansetter ufaglærte og forstår at høyt utdannete ikke passer inn alle steder.

Hun mener utvalget burde kartlagt hvilke oppga-ver en kontormedarbeider skal løse og hva arbeids-giverne trenger. Og heller foreslått å tilpasse under-visningen til yrkeslivets behov. Ikke alle trenger å ta høyere utdanning, mener hun.

Og framtidsplanene til lærlingene Ingvild og Ina? Ingvild vil gå videre til serviceledelse og markeds-føring på Høgskolen på Rena. Ina syns det å jobbe

i arkiv er kjempespennende og kan tenke seg å fort-sette med det.

Fagforbundet er kritisk – Jeg blir opprådd og lei meg over konklusjonen til utvalget. Uten kontorfaget faller noe av grunnkom-petansen på kontorene ut, mener Britt Silseth i Fagforbundets politiske ledelse.

– Noen må fortsatt holde orden på korrespon-dansen, skrive og lagre dokumenter og betjene hen-vendelser.

Silseth er enig i at faget trenger å utvikle seg, siden ny teknologi har skapt nye oppgaver. I tillegg tror hun ikke kontorfagbrevet er godt nok kjent blant arbeidsgivere.

– Jeg er redd for en utvikling i retning av det vi har sett på sykehusene, hvor helsefagarbeidere og helsesekretærer blir skviset ut, altså der høykom-petanse skviser ut fagkompetanse. Effekten er at leger, verdens dyreste sekretærer, må utføre sekre-tæroppgavene.

Silseth påpeker også at dersom kontor- og admi-nistrasjonsfaget forsvinner, vil det frata voksne muligheter til å formalisere sin kunnskap. Mange tar fagbrev etter praksiskandidatordningen, basert på realkompetansen sin, sier hun.

Mange danske kontorlæringerI Danmark ble det i fjor inngått drøyt 8000 lærekontrakter i kontor og handel, rundt ti ganger så mange som i Norge.

Danskene har nylig innført et obligatorisk studieforberedende løp, som gjør at eleven får generell studiekompe-tanse. Faget har også fordypningsområdene administrasjon, advokat-sekretær, legesekretær, offentlig administrasjon, reiseliv, revisjon, spedisjon, shipping og økonomi.

DYKTIGE: HR-konsulent Sissel Amdam Maldum sørger for at kontorlærlingene Ingvild Isene og Ina Høyland får god opplæring i næringsetaten i Oslo kommune.

fag164kons30-32.indd 32 05.04.16 13.10


Ein internasjonal kommune kommune

Ein

Flora kommune tek sjølv hand om asylsøkjarane og flyktningane. Då går også overskotet tilbake til kommunekassa. For overskot blir det sjølv om flyktningane får tilbod om meir skule enn lova krev.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: LUDVIG SOLBERG

N esten tretten prosent av dei 12.000 innbyggja-rane i Flora er innvandrarar. Dei fleste er ar-beidsinnvandrarar, men over 40 prosent har flyktningbakgrunn. Sidan 1987 har kommunen

teke imot og busett nesten 1400 flyktningar.Det kommunale føretaket Innvandrarsenteret i Florø

er delt inn i tre einingar: asylmottak med 190 plassar, integreringsavdeling og vaksenopplæring.

Treng fleire floraværingar– Me ynskjer at flyktningane skal trivast, klare seg sjølve og verte ein del av våre varige innbyggjarar, seier Arild Melvær, dagleg leiar av Innvandrarsenteret.

Nesten halvparten av flyktningane vert buande i kom-munen, eit tal Melvær meiner er ganske bra for ein dis-triktskommune.

Når ein asylsøkjar får opphaldsløyve, blir han busett anten i Flora eller i ein annan kommune. I fjor vart 56 flyktningar busette i Flora etter avtale med staten. I tillegg fekk fem opphaldsløyve gjennom familiegjenforeining.

Arild Melvær reknar med at talet vil vere omtrent like stort i 2016. 17 av flyktningane som kjem i år, kan vere mindreårige, einslege asylsøkjarar.

Store pengarAlle statlege midlar som følgjer asylsøkjarane og flyktnin-gane, går gjennom Innvandrarsenteret. Omsetnaden er på om lag 65 millionar kroner årleg. Etter at senteret hadde betalt nesten 12 millionar for kommunale tenester som til dømes barnevern, skule, omsorg, sosialhjelp, bar-nehage og helsetenester, sat dei i 2015 igjen med eit over-skot på 6,4 millionar som dei overførte til kommunen.

Melvær forklarer overskotet med lang historie og vo-lum.

– Av di me har busett flyktningar i mange år, har me no ein portefølje på 250 flyktningar som me får tilskot for.

– Ein del av dei kostar meir enn me får i tilskot det første og andre året. Men med mange born, og vaksne som er ute i jobb før det har gått fem år, blir resultatet overskot. <

fag164kons33-35.indd 33 05.04.16 13.09


Meir norsk og fleire fagVaksne flyktningar som blir busette, skal gjennom eit obligatorisk introduksjonsprogram på normalt to år. Den viktigaste delen av programmet er norskkurs med sam-funnsfag.

– Norskkurset går med dundrande underskot, fortel Arild Melvær.

Innvandrarsenteret tilbyr fleire timar i mindre grupper enn det norsktilskotet finansierer. Flyktningar med liten skulegang får også grunnskuleundervisning i andre fag sjølv om det kommunale føretaket berre får statlege mid-lar til norskfaget.

Men gode kurs er ikkje nok for at flyktningane skal bli integrerte i lokalsamfunnet. Dei som skal bu i Flora, blir kartlagde med omsyn til kvalifikasjonar og interesser slik at dei kan leggje ein plan for utdanning og arbeid. Inn-vandrarsenteret samarbeider også med Nav og ein del verksemder for å skaffe språk- og arbeidspraksis og fast arbeid.

– Me er ikkje heilt nøgde med korkje Nav, dei kom-munale tenestene, bedriftene eller med oss sjølve, seier leiaren på Innvandrarsenteret.

– For at samarbeidet skal fungere godt nok, må særleg informasjonsflyten mellom Innvandrarsenteret, kommu-nale tenester og det private næringslivet bli betre. Næ-ringslivet må til dømes melde frå til oss om kva slags arbeidskraft dei treng, seier Melvær.

– Alle partar, også me på Innvandrarsenteret, har eit ansvar for å betre informasjonsflyten, legg han til.

Nyttar pengane der dei trengst mestVaraordførar Jan Henrik Nygård frå Venstre meiner flykt-ningane som kjem til Flora, blir godt teke hand om.

– Innvandrarsenteret har lang erfaring og høg kompe-tanse. Dessutan er næringslivet og kommunen open for å gje språkpraksisplassar, seier han. Nygård er sjølv dag-leg leiar av ein liten bedrift med ni tilsette, og dei har ofte inne innvandrarar som treng språk- og arbeidspraksis.

Varaordføraren meiner det er ein stor fordel at Innvan-drarsenteret vert driven som eit kommunalt føretak.

– Det gjev oss betre styring slik at me kan bruke pen-gane på kommunale tenester ettersom behova endrar seg. Viss det til dømes er mange spedbarn blant innvandra-

Tilskot for asylsøkjararAsylsøkjarar som kjem til Norge, bur normalt på asylmottak. Utlendingsdirekto-ratet (UDI) har ansvar for mottaka, men drifta blir som regel drifta av private selskap etter ein anbodsrunde. Verstkommunen kan også drive asylmottaket. UDI dekkjer alle kostnadene ved mottaka.

Flora er ein av få kommunar, og den einaste i Sogn og Fjordane, som sjølv tek hand om asylmottak og skolering av flyktningane. Av dei andre asylmot-taka i fylket vert ni drifta av kommer-sielle aktørar og eitt av Norsk Folkehjelp.

Kommunen skal, og får tilskot for, mellom anna å gje gratis helsetenester til alle, barnehage-plass til fire- og fem-åringar samt grunnutdanning til dei som er under 16 år.

UNDERSKOT: Kommunen får berre tilskot til norskfaget, men Arild Melvær meiner at mange treng grunnleggjande undervisning i dei andre basisfaga også.

BREI KOMPETANSE: Yothy Pathmajothy

Kamalanathan snakkar to språk flytande pluss

at ho no har fagbrev.

fag164kons33-35.indd 34 05.04.16 13.10


Nye fagfolk og floraværingarDei fleste flyktningane som kjem til Flora, er motiverte for skule og arbeid. Difor ser framtida lys ut for pleie- og omsorgssektoren.

Eit døme på vellukka samarbeid mellom Innvandrar-senteret, Nav og kommunen er ifølgje Trond Ramstad Olsen, personalsjef i Flora kommune, prosjektet Frå flyktning til floraværing.

Det var Innvandrarsenteret som hadde utfordra heile lokalsamfunnet: Korleis kunne dei arbeide i lag for at innvandrarane skulle bli ein del

av lokalsamfunnet samstundes som verksemdene fekk dekka kompetansebehova sine?

Prosjektet Frå flyktning til floraværing hadde som mål at fleire innvandrarar skulle skaffe seg den kompetansen dei kommunale tenestene treng.

Eit resultat var ein klasse for framandspråklege elevar Vg1 helse og oppvekst i 2014. 17 byrja og går no på Vg2. I fjor byrja ti nye elevar. Alle dei ni elevane som gjennomførte, og som ynskte å arbeide i Flora kommune, fekk læreplass.

rane, bruker me meir på helsestasjonen, eller me sett inn ekstra ressursar til assistentar i skulen dersom mange av skuleborna har innvandrarbakgrunn.

Dekkjer eit behovTrond Ramstad Olsen, personalsjef i Flora, opplyser at kommunen på fleire område vurderer kompetansebeho-vet framover. Behovet for barne- og ungdomsarbeidarar har vorte mindre, medan behovet for helsefagarbeidarar framleis er stort.

– Det er best for alle partar om innvandrarane får ei fagutdanning. Innvandrarar som vert helsefagarbeidarar, har gode moglegheiter til å få fast jobb, seier Trond Ram-stad Olsen. Han ser det òg som ein fordel at dei gamle innvandrarane møter fagfolk som snakkar deira eige språk.

Personalsjefen meiner det er heile lokalsamfunnet sitt ansvar at flyktningane får skule og arbeid slik at dei blir integrerte.

Finn midlarStine Hovland har som ein av fire fagleiarar under pleie- og omsorgssjefen eit særleg ansvar for rekruttering og kompetanseheving. Ho fortel om eit nært samarbeid med tillitsvalde frå Fagforbundet og Norsk Sjukepleiarforbund om mellom anna kompetanse- og bemanningsplanar.

Flora treng helsefagarbeidarar, sjukepleiarar og verne-pleiarar i åra framover. Hovland har gjort seg godt kjend med moglegheitene for å finne midlar til ymse nyttige føremål. Difor fekk heile 77 tilsette i pleie- og omsorgs-sektoren stipend frå fylkesmannen via kommunen for å utdanne seg i tråd med kompetanseplanen i 2015.

HAR EIN PLAN: For at flest mogleg skal få fast jobb etter utdanning, er det ifølgje Trond Ramstad Olsen nyttig med ein kompetanseplan.

«Nærings-livet og kommunen er open for å gje språk-praksis-plassar.»

Varaordførar JAN HENRIK NYGÅRD

fag164kons33-35.indd 35 05.04.16 13.10


Draumar om tid

FOKUS

«Æ drømme om å være fri i lag med alle folkan som æ like …» Det gjer godt å syngja Ellinors vise, vi er mange som deler draumen om å vera fri, sjølv om vi kan tenkja ulikt om kva som skal til for at det skal «bli like fi nt å jobbe som å danse».

Kan draumen om å vera fri reknast om i tid, arbeidstid og fritid? Og kor mange av timane i døgnet må du ha kontroll over for å kjenna deg fri? Om det spørsmålet blir litt for stort, kan du tenkja deg at eit par timar meir fritid aukar opplevinga av fridom, gir deg eit betre liv?

Dei fl este av oss er avhengige av å ha ein jobb for å tena det vi treng for å leva, og for dei aller fl este vil det seia at vi sel arbeidskrafta vår til ein arbeidsgivar som «gir» oss arbeid – og får sin del av fortenesta av det arbeidet vi gjer. Eit grunnleggjande spørsmål for fagrørsla har så lenge den har eksistert, vore å få til avtalar som set grenser for kor mange timar om dagen det skal vera nødvendig å selja arbeidskrafta si for å få ei lønn å leva av. Kravet om at normalarbeidsdagen måtte reduserast til åtte timar går tilbake til 1889. Her til lands fekk ein stor del av dei som har regulert arbeids-tid åttetimarsdag for snart hundre år sia, frå og med 1919, somme litt tidlegare, og andre seinare.

Sia 1987 har dei fl este med regulert arbeidstid hatt 7,5 timars dag. Men det betyr sjeldan at jobben tar berre sju og ein halv time av døgnet ditt. Er du heldig, bruker du kanskje berre ti eller femten minutt to gonger om dagen for å komma til

og frå jobb. Er du så heldig at du kan gå eller sykla til og frå jobben, får du litt mosjon med det same. Men for mange er reisetida, kanskje ein time kvar veg, meir daudtid. Somme kan sitja med pc-en eller nettbrettet på tog eller buss og jobba eller «vera sosial» på nettet under-vegs til jobben. Andre heng i ein stropp på bussen eller sit og køyrer i ein bilkø. Uansett kor mykje eller lite du synest du får ut av reisetida, så har du i liten grad kontroll over den tida du må bruka for å komma til og frå jobben.

Legg du saman reisetid og arbeids-tid, og kanskje dei minutta du bruker for å gjera deg i stand før du er klar til å gå ut av døra, kan det for mange bli ti timar eller meir. Da har du fjorten timar att av døgnet, og minst halvparten av den tida bør du bruka til å sova, og helst også meir tid til å eta enn det du bruker på å hiva innpå litt kjappmat av og til.

Kanskje vil du også gjerne ha tid til å laga maten?

Så langt har vi eit reknestykke basert på ein vaksen person. Alle

som har eller har hatt ungar, veit at tidskabalen blir heilt annleis når det er ungar som skal leverast og/eller hentast i barnehage, følgjast til skole, eller iallfall få litt hjelp til å komma seg i veg til rett tid. For ikkje å snakka om at dei som er foreldre, helst skal ha tid til å vera i lag med ungane utan å vera nøydd til å følgja med på klokka heile tida.

Kor mykje tid som går til husar-beid og liknande, avheng sjølvsagt

av kor stort huset er og kor mange som kan dela på det som må/bør gjerast.

Det fi nst ingen fasit for kor mykje tid som blir att når alle «må-tinga» er gjort. I periodar av livet kan det opplevast som om ein har negativ saldo på tidskontoen.

På dei nesten hundre åra sia åttetimarsdagen vart innført, har det skjedd store og dramatiske endrin-gar i arbeidslivet. Kvar arbeidstakar er mange gonger så produktiv som dei som levde for hundre år sia. Gir det meining at folk skal bruka meir enn åtte timar kvar dag for å kunna ha ein vanleg jobb?

Det var ikkje dette Ellinor drøymde om. Når tok du deg sist tid

Magnhild FolkvordJournalist og forfattar.

«Sekstimarsdag betyr ikkje mindre arbeid, men mindre lønnsarbeid, meir fridom.»

fag164kons36-37.indd 36 05.04.16 13.09


til å kjenna på korleis du ville disponert dagen om du kunne bestemma sjølve, altså vera fri? Kva skal til for at du skal kjenna at tida kjem, ikkje berre at den flyg fort forbi?

Somme har slikt arbeid at dei i nokon monn kan styra dagen meir sjølv, eller iallfall oppleva det som sjølvstyring.

Ein forskar eller ein gardbrukar kan ha like store eller større arbeidsmengder å hanskast med enn ein sjukepleiar eller ein som sit i kassa i ein butikk, men kan oppleve ein heilt annan grad av fridom enn dei fleste andre.

Det har å gjera med både det at dei i større grad kan styra arbeids dagen sjølve,

og at arbeidet kanskje i større monn også har med personleg engasjement å gjera, slik at grensa mellom arbeid og fritidsinteresse ikkje blir så viktig.

Ut frå den teknologiske utviklinga som har gjort at vi produserer så mykje meir kvar einaste time vi er på jobb, skulle tida vera overmogen for å halda fram med å forkorta normalarbeidsdagen. Den halv-timen som vart borte i 1987, var ein start. Tre halvtimar til, og vi ville ha seks timars arbeidsdag.

Er det latskap som får fram slike tankar og draumar?

Nei. Sekstimarsdag betyr ikkje at folk skal sitja stille i to timar. Men det har å gjera med at det er så mykje anna som er viktig. For mange er det ungar og familie som står øvst på lista, om ein får kontroll over litt meir av døgnet. For andre er det ei uendeleg rekkje av interesser – lesing, trening, handarbeid, tid til å vera med i politisk arbeid, tid til å slå av ein prat med naboen.

Det er betre du fyller ut lista sjølv.Sekstimarsdag betyr ikkje mindre arbeid,

men mindre lønnsarbeid, meir fridom.

colo

urbo

x.co

m

fag164kons36-37.indd 37 05.04.16 13.09

Britt Silseth

SEKSJONSLEIAR

Vi er midt inne i tariffdrøftingane i hovudoppgjeret 2016. Fagforbundet legg ein solidarisk lønspolitikk, rettvis fordeling og ein sosial profil til grunn for tariffkrava sine. Hovudkravet er å sikre kjøpekrafta til alle medlemane. Fagforbundet vil kombinere generelle kronetillegg, justering av satsane for minsteløn og tiltak for å redusere lønsskilnader mellom kvinner og menn. Kompetanse er òg ein del av lønspolitikken.

Vi har mange yrkesgrupper som vert påverka av dei omfattan-de og teknologidrevne endringane i arbeidslivet. I dette arbeidslivet er dei tilsette og deira kompetanse verksemdas viktigaste ressurs.

Fagforbundet er oppteken av at både formal- og realkompe-tanse er viktig, og krev difor at all relevant kompetanse som blir brukt av arbeidsgjevar skal gje utteljing på løna. For å sikre større likskap i å verdsetje ulike utdanningar, krev Fagforbun-

det ei ny stillingsgruppe for fagarbeidar-stillingar med tilleggsutdanning i KS-avtalen.

Samstundes som me fremjar krav som gjeld fagarbeidarar, kjem det urovekkjande framlegg om endringar

for kontor- og administrasjonsfaget. Etter oppdrag frå Kunn-skapsdepartementet har Utdanningsdirektoratet (Udir) starta eit arbeid med å styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og yrkesopplæringa i samarbeid med partane i arbeidslivet. For å løyse dette oppdraget, har Udir fem yrkesfaglege utval.

Det er lurt.Yrkesfagleg utval Kontor, handel og

service si tilråding er å leggje ned kontor- og administrasjonsfaget, opprette eit eige Vg2 i handel, og at det blir oppretta fleire og meir spissa programfag.

Det er kanskje ikkje så lurt.Fagforbundet står på for alle

medlemane. Det favnar i både arbeid, kompetanse og løn.

«Kompetanse er òg ein del

av lønspolitikken i tariffoppgjeret.»


Arbeid, kunnskap og løn

Høringer om digital sårbarhet og om Altinns framtidFagforbundet har nylig avgitt uttalelse i to høringer. Den ene er Digital sårbarhet – sikkert samfunn. Den andre er høringen Forslag til langsiktig strategi for Altinn.

Digitaliseringsutviklingen er tett knyttet til utviklingen av arbeidslivet, og Fagforbundet er opptatt av at hensynet både til enkeltmennesker og samfunnet ivaretas.

I høringen om Altinn mener forbundet at forslaget vier større oppmerksomhet til effektivitetsfremmende tiltak for videreutvikling av Altinn enn kravet til kvalitet. For Fagfor-bundet er det viktig at data fra Altinn forvaltes av det offentlige selv og at data gjøres tilgjenge-lig for offentligheten uten kostnad.

VV

Støtte til solidaritetsarbeidFagforbundet har et solidari-tetsfond, og den årlige avkast-ningen disponeres til internasjo-nalt solidaritetsarbeid. Det kan søkes om støtte til prosjektut-gifter, reise- og oppholdsutgif-

ter til prosjekter som er i gang, og for representanter som kommer til Norge og der Fagforbundets organisasjons-ledd må være vertskap.

Søknadsfristen er 1. mai. PF

Kurs i kommunikasjon på arbeidsplassenDen 24. mai arrangerer Fagforbundet og Fagakademiet et kurs for sekretærer og andre kontoransatte.

Formålet med kurset er å øke bevisstheten om muligheter og fallgruver ved kommunikasjon på arbeidsplassen. Innhold:

• Kommunikasjon og relasjoner

• Hva kjennetegner god kommunikasjon?

• Utfordringer i kommunika-sjon med kunder og brukere

• Det gode arbeidsmiljøet – hvem har ansvaret?

• Gregory Batesons kommunikasjonsteori

• Øvelse gjør mester?• Født sånn – eller blitt sånn,

hva må til for å bli bedre?Kurset avholdet hos Fagfor-

bundet i Keysers gate 15, Oslo.VV

Verdensdagen for sikkerhet og helse28. april er verdensdagen for sikkerhet og helse på arbeidsplassen, og LO markerer dagen med et seminar i Folkets hus. Temaet for seminaret er «Arbeidstakere i Norge og resten av verden – hvilke utfordringer står vi overfor?». PF

Innovasjon i offentlig sektorFagforbundet og Høgskolen i Hedmark tilbyr fra høsten et studium i innovasjon i offentlig sektor. Deltids- studiet gir 30 studiepoeng,

og starter opp 6.–8. september. I løpet av skoleåret er det planlagt fem samlinger, og eksamen blir i juni 2017. Søknadsfrist er 15. mai. VV

fag164kons38.indd 2 05.04.16 13.09


[email protected]

tel: 926 97 497

Design din egen PenHygienic i vår nye nettbutikk, www.vt-medical.comDesign din egen PenHygienic i vår nyenettbutikk, www.vt-medical.com

Vi lager også andre typer navnskilt. Ta kontakt for tilbud.

Besøk oss på facebook og instagram og vær med i morsomme trekninger og konkurranser!

Design din egen PenHygienic i vår nye

Untitled-1 1 15/03/16 20:33

Når du vil lære!Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr kurs, bestillingsoppdrag, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Har du lang og allsidig praksis og ønske om å skaffe deg fagbrev? Nå kan du ta teorien til disse fagprøvene via nettkurs

• Byggdrifterfaget• Helsefagarbeiderfaget• Barne- og ungdomsarbeiderfaget

Start når du vil og studer i ditt eget tempo

– se mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har værtmedlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Søkere må ha vært yrkesaktivt medlem i minst seks månederfor å kunne søke om stipend. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbun-det.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

utd_stipend_2016_2_Fagbladet 29.01.16 11.56 Side 27

fag164fels39.indd 39 06.04.16 13.58


VANNFAKTA• Teoretisk har Norge nok vann til å forsyne hele verden, forut-

satt infrastruktur og tetting av lekkasjer.• 40 til 50 prosent av alt vann som pumpes til husstandene,

forsvinner på grunn av dårlige rør.• Rent vann som renner ut, belaster avløpsrensingen.• Det siste vannrøret av tre ble byttet ut i Hamar på 1980-tallet.

fag164fels40-45.indd 40 06.04.16 13.57


Vannet bruker fem og et halvt år gjennom Mjøsa. På den tida har det gått gjennom opplendinger og hedmarkinger, gjennom slakte industri og landbruk. Likevel er det fortsatt i verdensklasse når eidsvollinger forsyner seg av drikkekilden.

KRETSLØP MJØSA

Fotoreportasje

fag164fels40-45.indd 41 06.04.16 13.57


OVERSIKTEN over Mjøsas vandring til abonnentene og ut igjen, har driftskoor-dinator Roy Rindal på disse kontrolltavlene.

VANNKVALITETEN på utløps-vannet blir testet regelmessig. Her skal jobben være gjort.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK

fag164fels40-45.indd 42 06.04.16 13.58


80.000 innbyggere får sitt daglige vann fra Mjøsa, 50.000 fra anleggene til Hias som ligger ved Mjøsas utløp. I likhet med nordmenn fl est, får de skyhøy vannkvalitet servert rett fra krana med den største selvfølgelighet. Slik har det ikke alltid vært.

Mjøsaksjonen på 70-tallet står fortsatt i friskt minne i kommunene rundt landets største innsjø, som var døende. Et folkekrav om å rense avløpsvan-net fra omkring-liggende byer og bygder endte med fl ere renseanlegg, blant annet Hias.

Dagens drifts-koordinator på Hias, Roy Rindal, var bare en gutt-unge den gangen, men han husker godt historiene.

– Skulle du ut og bade, måtte du først skyve vekk algene. Det lukta humus av drikkevannet, forteller han, tydelig stolt over dagens virkelighet.

Anlegget får varme fra energien i hedmarkingenes kloakk via varmepumper. Det gjør også kunstgressbanen til HamKam like utenfor rensestasjonen. Den er snøfri året rundt.

Noen steinkast unna gjør kollega Tore Thomassen i behandlingsanlegget for drikkevann seg klar til å ta prøver. Han er i andre enden av Mjøsvannets vandring. Prøvene skal dokumentere topp kvalitet på vannet til inn byggerne, i hvert fall når det forlater «hans anlegg».

IKKE NOE GÅR AV SEG SELV, heller ikke avløpsrensing. Med en av landets største slakteindustrier koblet på ledningsnettet, merkes slaktetida. Mengden or-ganisk innhold i kloakken dobles. Da er fullt trykk og mer oksygen til organisk rensing det eneste som hjelper, for slakteavfall vil ingen ha i Mjøsa.

Hias• Etablert i 1974 under navnet

Hedemarken Interkommunale avløpssamband.

• Utvidet til å omfatte renova-sjon i 1987.

• Omdannet til Hias IKS i 2002.• Eies av kommunene Hamar,

Stange, Ringsaker og Løten kommuner.

VANNET ER PÅ VEI tilbake der det kom fra. Odd Ivar Olsen og lærling Tor Kristian Skjellet i Hias IKS har akkurat tatt prøver av utslippsvan-net. Utløpet er på 16 meters dyp, 250 meter fra land.

Fotoreportasje

fag164fels40-45.indd 43 06.04.16 13.58


REINT SKAL DET VÆRE. Tore Thommassen varmer kranene før testing. Når vannet forlater stasjonen, skal det være krystallklart.

NOEN STEINKAST fra avløpsanlegget går

Tore Thommassen ned i pumperommet.

Dette er Mjøsvannets første stasjon.

DET SER UT som en feilplassert låve, men her styres pumpestasjoner og

vann reservoar, drikkevann renses og sendes fra

første stasjon og ut til abonnentene.

fag164fels40-45.indd 44 06.04.16 13.58


SISTE STOPP for Mjøsvannet før det renner tilbake dit det kom fra. Odd Ivar Olsen inspiserer. Nå er det tørrvær og rolig. Slik er det ikke alltid. Det er ikke uvanlig med 800 til 900 ekstra liter vann i sekundet når snøsmeltinga står på – grunnet lekkasjer i rørene.

ENDESTASJON. Fra stranda kan du se hvor sirkelen ender. Der er vannet noen grader varmere, og sjøfuglene samler seg der.

Fotoreportasje

fag164fels40-45.indd 45 06.04.16 13.58


Anette Valstad har fått fast stilling i Modum kommune tilsvarende de timene hun faktisk har jobbet. Moren Monica har fått nei fra nabo-kommunen Ringerike til akkurat det samme. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: MONICA LARSEN

M onica fi kk nei fra kommunen til kravet om større stilling. Hun fi kk beskjed om at behovet for ekstraarbeid ikke lenger var til stede. Etter avslaget for ett år siden og ut januar

i år, hadde Monica jobbet 800 timer mer enn avtalt arbeidstid.

– Jeg må bare riste på hodet. Jeg kan ikke skjønne hvorfor kommunen avslo. Behovet har jo vært der hele tida. Det er bare å se på timelistene mine. Dette er urettferdig, sier Monica.

– Den nye loven gir oss rett til å kreve større stilling, og da trodde jeg kommunen måtte følge opp, sier hjel-pepleieren, som nå håper at det vil løse seg og at kom-munen endelig vil tilby henne større stilling.

Da Fagbladet gikk i trykken, var det klart at Monica skulle ha et møte med kommunen om sin situasjon.

– Jeg ønsker meg tilnærmet 100 prosent fast stilling, så jeg kan vite når jeg skal på jobb. Å sitte og vente på en telefon og kaste seg rundt for å ta ekstra-vakter, tar på psykisk. Det blir vanskelig å planlegge hverdagen og når jeg kan være sammen med barnebarna, forteller hjel-pepleieren.

Datteren fi kk større stillingBegge døtrene har gått i mammas

fotspor, og er utdannet helsefagarbei-dere. Eldstedatteren Anette jobber på et sykehjem i nabokommunen Mo-dum. Etter at hun fi kk barn i 2009, har hun kun hatt en fast helgestilling. Derfor har hun tatt det hun har kunnet av ekstra-vakter.

kommune tilsvarende de timene hun faktisk har

onica fi kk nei fra kommunen til kravet om større stilling. Hun fi kk beskjed om at behovet for ekstraarbeid ikke lenger var til stede. Etter avslaget for ett år siden og ut januar

i år, hadde Monica jobbet 800 timer mer enn avtalt

Da Fagbladet gikk i trykken, var det klart at Monica

– Jeg ønsker meg tilnærmet 100 prosent fast stilling, så

BEGGE KREVDE S TØRRE STILLING

1530 FIKK STØRRE STILLINGFagbladet har bedt fagforeninger om å sende inn en oversikt over hvor mange deltidsansatte som har fått gjennom sitt krav om større stilling etter §14-4 a i arbeidsmiljøloven.

I de 150 kommunene som har svart, har til sammen 1530 ansatte fått større stilling.

Se oversikt på fagbladet.no.

FIKKJA

fag164fels46-47.indd 46 06.04.16 13.57


– Jeg har tenkt på om jeg må få meg en tilleggsjobb på en bensinstasjon. Når jeg ser på mamma som fortsatt jobber deltid, lurer jeg på hvordan framtida mi i dette yrket blir, sier Anette.

Hun krevde større stilling på samme tidspunkt som moren, og fi kk økt den faste helgestillingen til en fast 51 prosent stilling, tilsvarende det hun reelt hadde jobbet.

Alle fi kk avslag i RingerikeMonica er ikke alene om ikke å få gjennomslag for

kravet om større stilling. En endring i arbeidsmiljøloven har åpnet for at deltidsansatte som jevnlig har jobbet ekstravakter de 12 siste månedene, kan kreve større fast stilling – tilsvarende det de faktisk har jobbet. I Ringerike fi kk samtlige 11 som krevde større stilling nei.

Mange har jobbet mye ekstra også etter avslaget, sier hovedtillitsvalgt Magnus Langstrand.

– Vi kommer til å be om møte med kommunen for å få til en løsning, sier han.

Omsorgsarbeider vant ankesakenPå landsbasis har 252 deltidsansatte

som har fått avslag fra arbeidsgiver, anket saken til tvisteløsningsnemnda. Der har sakene ligget nesten ett år. Den enorme pågangen har tatt nemnda på senga.

I mars kom det første vedtaket. Der vant en deltidsansatt omsorgsarbeider fram og får økt stillingsprosenten sin. Det store stridsspørsmålet innad i nemnda har vært hvordan begrepet «jevnlig» skal tolkes. Nå har fl ertallet i nemda fattet det første ved-taket som gir retningslinjer for defi nisjonen.

FIKK NEI

BEGGE KREVDE S TØRRE STILLING

SLIK KREVER DU STØRRE STILLING

1) Ta kontakt med tillitsvalgt.

2) Finn ut hvor mye du har jobbet ekstra ut over din faste stilling. Regn ut den gjennom-

snittlige stillingen du har gått i det siste året.

3) Du må fremme skriftlig krav for arbeidsgiver og henvise til arbeidsmiljøloven §14-4 a.

4) Hvis arbeidsgiver ikke er enig, kan du klage til tvisteløsningsnemnda.

fag164fels46-47.indd 47 06.04.16 13.57

ANNONSEANNONSE

lofavor.noRing Medlemstelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo @ [email protected] facebook.com/lofavor.no

Uansett om du planlegger storbyferie for en weekend, sommerferie, restplass eller en lengre eksotisk reise bør du sjekke ut medlemsfordelene dine hos Ving.

Dine fordeler:■ Eksklusive medlemstilbud. Du kan bestille reisen på internett, via telefon, e-post eller i Vings butikk i Oslo.■ Gode betingelser og vilkår inkludert ved alle bestillinger. Blant annet kan du endre reisen din uten ekstra kostnader inntil 42 dager før avreise. (Gjelder charterreiser.)

Ofte forbereder vi ferie lang tid i forveien fordi det som regel lønner seg å være tidlig ute med bestilling av reise og opphold. Ulempen kan være om du må endre på detaljer som antall reisende eller dato for tilbakekomst, og må ut med dyre gebyrer.

Det er også fort gjort å taste feil under bestillingen og da er det dumt at du skal føle deg straff et for en feil du gjorde uten at du var klar over det. I noen tilfeller har noen hatt så ufl aks at de har måttet betale dobbelt så mye som fl ybillettene i utgangspunktet kostet for å få endret på de.

Derfor har vi forhandlet frem en gunstig avtale for deg. Som medlem får du nemlig muligheten til å endre på charterreisen din én gang etter bestilling, inntil 42 dager før avreise.

Endringer kan for eksempel være navneendring og korrigering, bytte av reisemål eller bytte av hotell og romtype. Du kan også endre på detaljer som antall reisende, dato for reisen og feriens varighet. Medlemsfordelen har en verdi på 500 kroner per person.

Vær obs på at det ikke gjelder avbestilling av ferien i sin helhet.

Fordelene ved å være mange er mange!

Noen fordeler å ta med deg når du planlegger sommerferien

Nå kan du endre reisen din uten ekstra kostnad

mange er mange!Sjekk ut fi lmene våre som viser nettopp hvorfor fordelene ved å være mange er mange.

Det er ikke alltid det går som planlagt under fi lminnspilling. Det fi kk vi erfare da vi spilte inn fi lmer om LOfavør i fjor høst.

Nå kan du se tabbene fra innspillingen på lofavør.no

Har du lastet ned appen vår? Der får du oversikt over fordelene dine.

Fagbladet_230x280_2sidige_april.indd 2-3 29/02/16 18:22fag164fels48-49.indd 48 06.04.16 13.57

ANNONSEANNONSE

lofavor.noRing Medlemstelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo @ [email protected] facebook.com/lofavor.no

Uansett om du planlegger storbyferie for en weekend, sommerferie, restplass eller en lengre eksotisk reise bør du sjekke ut medlemsfordelene dine hos Ving.

Dine fordeler:■ Eksklusive medlemstilbud. Du kan bestille reisen på internett, via telefon, e-post eller i Vings butikk i Oslo.■ Gode betingelser og vilkår inkludert ved alle bestillinger. Blant annet kan du endre reisen din uten ekstra kostnader inntil 42 dager før avreise. (Gjelder charterreiser.)

Ofte forbereder vi ferie lang tid i forveien fordi det som regel lønner seg å være tidlig ute med bestilling av reise og opphold. Ulempen kan være om du må endre på detaljer som antall reisende eller dato for tilbakekomst, og må ut med dyre gebyrer.

Det er også fort gjort å taste feil under bestillingen og da er det dumt at du skal føle deg straff et for en feil du gjorde uten at du var klar over det. I noen tilfeller har noen hatt så ufl aks at de har måttet betale dobbelt så mye som fl ybillettene i utgangspunktet kostet for å få endret på de.

Derfor har vi forhandlet frem en gunstig avtale for deg. Som medlem får du nemlig muligheten til å endre på charterreisen din én gang etter bestilling, inntil 42 dager før avreise.

Endringer kan for eksempel være navneendring og korrigering, bytte av reisemål eller bytte av hotell og romtype. Du kan også endre på detaljer som antall reisende, dato for reisen og feriens varighet. Medlemsfordelen har en verdi på 500 kroner per person.

Vær obs på at det ikke gjelder avbestilling av ferien i sin helhet.

Fordelene ved å være mange er mange!

Noen fordeler å ta med deg når du planlegger sommerferien

Nå kan du endre reisen din uten ekstra kostnad

mange er mange!Sjekk ut fi lmene våre som viser nettopp hvorfor fordelene ved å være mange er mange.

Det er ikke alltid det går som planlagt under fi lminnspilling. Det fi kk vi erfare da vi spilte inn fi lmer om LOfavør i fjor høst.

Nå kan du se tabbene fra innspillingen på lofavør.no

Har du lastet ned appen vår? Der får du oversikt over fordelene dine.

Fagbladet_230x280_2sidige_april.indd 2-3 29/02/16 18:22fag164fels48-49.indd 49 06.04.16 13.57


Den overfylte Ilya-skolen underviser gatebarn i Teheran i Iran både morgen og kveld for å ta unna pågangen. Mange av elevene er illegale flyktninger fra Afghanistan.Tekst og foto: OLE DAG KVAMME

M obinah (8) har lyst til å bli lege. Den skarlagensrøde skoleuniform har matchende knapper. Myke, brune øyne stråler over hvite melketenner

i et åpent smil. Ved siden av står bestevenninnen Sakinah (7).

De vagger litt fra side til side når de skal fortelle hva de liker best på skolen. Sakinah folder hendene, Mobinah legger armene i kors.

– Jeg liker best å være i klassen, i skoletimene, sier Mobinah, og ser bort på venninnen.

Så springer de tilbake til klasserommet.

20.000 gatebarnSnart skal de to storme ut portene sammen med 233 andre barn. Der venter skolebussen som skal frakte dem hjem til illegale innvandrerfamilier, nar-komane foreldre, besteforeldre eller andre som tar seg av dem.

Iran sliter voldsomt med narkotika, fordi landet er en hovedfartsåre for opium og heroin fra Afgha-nistan. Iran bruker åtte milliarder kroner årlig i kampen mot smugling og effektene av rusmisbruk. Rundt 200.000 barn tjener til livets opphold på ga-ten, og forskning viser at minst 20.000 barn lever på gaten i hovedstaden Teheran.

– Vi kunne undervist mange flere hvis vi bare hatt mer plass, sier rektor Monireh Arezoomandi (50).

Hun byr på te og store sukkerbiter på sitt kontor. Veggene er tapetsert med bilder av barn, diplomer og bevis på skolens kompetanse. Arezoomandi dri-ver en av tre skoler til den private organisasjonen Ilya (Iranian life quality improvement association) i Teheran.

Arbeid for vanskeligstilte i Iran er i stor grad dre-vet av privat velferd. 1200 private, iranske frivillige organisasjoner er involvert i arbeidet mot narkotika.

Henter barna selvIlya har holdt på siden 2006. Skolen får pengene fra private og gjennom FNs humanitære arbeid mot narkotika i Iran. Slik kan Arezoomandi tilby mat, helsetiltak, trygghet og undervisning.

– Noen barn kommer selv, andre henter vi. En 17-åring har akkurat begynt her. Han jobbet for å brødfø sine hiv-smittede, narkomane foreldre. Han var utslitt og nedfor. Kontoret til FNs høykommis-sær sendte ham til oss. Vi har tatt ham inn, og høy-kommissæren hjelper familien.

Kjønnsdelte klasserVi går fra klasserom til klasserom. Klassene er kjønnsdelt. Jentene har skoleuniform. Guttene har kort hår og caps, mens alderen tydeligvis varierer kraftig i klassene.

I en klasse sitter elevene og teller, i en annen har

for gatebarn

FRAMTIDSDRØM: – Jeg har lyst å bli doktor, sier Mobinah (8). Hun går på Ilyas skole for gatebarn og flyktningbarn uten rettigheter i Teheran.

IKKE REGISTRERT: – Jeg går egentlig på en vanlig skole.

Men vi rakk ikke å fornye oppholdstillatelsen vår, så

jeg mistet plassen, sier Mohammad Ghaniyzadeh

(15). Han er tredje generasjons flyktning.<

AFGHANSKE FLYKTNINGER

fag164fels50-52.indd 50 06.04.16 13.57


Flyktningeri IranSnaut en million registrerte afghanske flyktninger lever i Iran. Dessuten er det nesten tre millioner uten lovlig opphold. I hovedsta-den Teheran får noen av disse flyktningbarna likevel skolegang.

I N N E R M O N G O L I A

T I B E TWest Bank

S I N K I A N G

K I R I B A T IPAPUA NEW GUINEA

SOLOMON ISLANDS

M A R S H A L L I S L A N D S

NAURU

F E D E R A T E D S T A T E S O F M I C R O N E S I A

PALAU

T U V A L U

GREECE

Tyrkia

CAMBODIA

Kypros

PHILIPPINES

Georgia

AzebadjanArmenia

FINLAND

NORWAY

COMOROS

BURUNDI

RWANDA

EGYPT

SUDAN

ETHIOPIA

KENYA

TANZANIAD.R. OF

CONGO

UGANDA

DJIBOUTI

Eritrea

MOLD.

ROM.

BULGARIA

Afghanistan

Pakistan

IRAN

SaudiArabia

IrakSyria

KAZAKHSTAN

THAILAND

MYANMAR(BURMA)

SRI LANKA

MALDIVES

C H I N A

MONGOLIA

BHUTAN

BANGLADESH

Kuwait

BRUNEI

NORTH KOREA

TAIWAN

JAPANSOUTHKOREA

M A L A Y S I

I N D O N E S I A

ESTONIA

LATVIA

LIT.

BELARUS

UKRAINE

R U S S I A N F E D E R A T I O N

EAST TIMOR

SINGAPORE

Jemen

Oman

VIETNAM

LAOS

NEPAL

ZAMBIAMALAWI MOZAMBIQUE

SOMALIA

INDIAEmiratene

S E Y C H E L L E S

Turkmenistan

Uzbekistan

QatarBahrain

AUSTRALIA

Teheran

fag164fels50-52.indd 51 06.04.16 13.57


Yeganehs knuste drømmerEtter tre og et halvt år i Norge ble Yeganeh Gul Ahmed (14) tvangssendt ut av landet. Nå lever hun som illegal flyktning i Teheran. Drømmen om å bli tannlege er knust.

– Jeg har ingen drømmer om skole eller utdanning lenger. Jeg hjelper mamma hjemme, sier Yeganeh Gul Ahmed.

Familien på fem bodde i Teheran etter at foreldrene hennes flyktet fra Afghanistan til Iran i 1994. Der fikk Sharifa og Jawad Gul Ahmed tre barn. Men så ble Jawad fratatt flyktningkortet i 2011, og familien brukte alle sparepengene på å flykte til Norge.

Den norske staten mente familien ikke

trengte beskyttelse, og sa nei til asylsøknaden deres. 26. januar i fjor ble familien med makt sendt til Afghanistan. Etter noen måneder hos fjerne slektninger, dro familien ulovlig tilbake til Teheran.

Mens de tre barna tidligere gikk på skole her, lever de nå som illegale flyktninger. Yeganehs brødre arbeider svart.

– Hvorfor registrerte dere ikke Yeganeh som skoleelev da det ble mulig i fjor sommer?

– Vi hørte om det, men da var det for sent. Nå er alle dører stengt for hennes utdannelse, sier moren.

de hermelek; klassekameratene skal gjette hvilket dyr som blir etterliknet. Latteren runger gjennom rommet. Elev-ene kapper om å være neste ut. I en annen jenteklasse sitter elever mellom 10 og 16 år og fargelegger i en bok.

I biblioteket leser ti større gutter i hver sine bok. Afghanske Mohammad Ghaniyzadeh (15) vil bli ingeniør, som flere andre.

– Jeg går egentlig på en vanlig skole. Men vi rakk ikke å fornye oppholdstil-latelsen vår, så jeg mistet plassen, sier Ghaniyzadeh.

Illegale afghanereHans historie viser et annet stort sosialt problem i Iran.

Sovjets invasjon av Afghanistan i 1979 og senere Talibans herjinger, førte til 20 år med afghansk flukt over til na-bolandet Iran. Etter at Vesten satte inn Hamid Karzai som leder i 2001, anså myndighetene i Teheran Afghanistan som trygt. Etter det har ikke afghanere fått flyktningstatus.

Iran har dermed snaut én million re-gistrerte afghanske flyktninger i Iran. Disse har stort sett tilgang til skole. Men utover dem befinner det seg nær-mere tre millioner uten lovlig opphold. Disse har ikke hatt rett til verken jobb eller utdannelse.

Iran er styrt av religiøse lover, og øverst sitter ayatolla Ali Khamenei, valgt på livstid i 1989. I fjor bestemte han at illegale barn i løpet av én uke kunne registrere seg og få plass i offent-lige skoler.

– Vi ble veldig glade. Vi klarte å få registrert 135 barn som nå går på vanlige skoler. Dermed kunne vi ta inn nye elever. Dessverre var en god del illegale innvandrere redde for å melde seg, og andre med narkomane foreldre, ble heller ikke registrert, sier Arezoo-mandi.

Blir aldri iransk borgerMohammad Ghaniyzadeh er tredje generasjons afghansk flyktning i Iran. Han har liten afghansk tilknytning, men vil trolig aldri få iransk pass. For-eldrene hans sørget for å beholde flykt-ningstatusen, inntil de fikk problemer i fjor sommer. Mohammad er derfor illegal flyktning, og måtte over i Ilya-skolen.

Han ønsker å ta høyere utdanning – drømmen er å bli ingeniør. Men da må papirene være i orden først.

– Vårt tilbud er for barn fram til de fyller 18 år. Vi prøver å gi dem eksa-menspapirer, og vi prøver å skaffe plass til i høyere utdanning. Men det klarer vi ikke med illegale flyktninger, sier Arezoomandi.

Klokken er snart 14. Elevene stormer ut av porten. De ler, hoier. Mange løper mot skolebussen. Skoledagen er over.

MISTET DRØMMENE: – Jeg har ingen drømmer om skole lenger, sier Yeganeh Gul Ahmed (14).

BESTEVENNER: Mobinah (8) og Sakinah (7) deler pult i en av jenteklassene.

«Dessverre var en god del illegale innvandrere redde for å melde seg.»

Rektor Monireh Arezoomandi

AFGHANSKE FLYKTNINGER

fag164fels50-52.indd 52 06.04.16 13.57


INNFLYTELSE

Smaker sin egen medisinVåre fremste tillitsvalgte i fylket føler seg overkjørt, og er, ifølge en lederartikkel i Adresseavi-sen, satt sjakk matt av det nye statlige veiselskapet Nye veier AS. Jo takk, jeg kjenner den følelsen, og har ingen proble-mer med å føle stor sympati med fylkespolitikerne i denne saken. Det er ikke bra når lokaldemokratiet settes ut av spill på denne måten. Når noen andre tar viktige avgjørelser som angår vår hverdag, uten at vi får innsyn i grunnlaget for vedtaket, eller kan påvirke det annet enn å be om et møte for å diskutere saken.

Velkommen i klubben, kan jeg vel si. Det er akkurat slik vi tillitsvalgte i kollektivtrafikken følte det når AtB AS ble opprettet. Vårt lokaldemokrati, bedriftsdemo-kratiet, ble effektivt satt ut av spill fordi vi ikke hadde/har noen rettighe-ter overfor AS AtB, som faktisk bestemmer alt som er viktig for vår hverdag. Våre demokratiske rettigheter er knyttet opp mot busselskapet vi jobber i, som nesten ikke bestemmer noe lenger.

Alle viktige avgjørelser fattes av AtB. Alt vi kan gjøre, er å be om et møte eller to for å legge fram problemene. Og dette skyldes ikke vond vilje fra AtB. Vi har en grei dialog med dem, men systemet er nå laget slik at våre rettigheter til å forhandle og drøfte arbeidsmiljøspørsmål og andre viktige saker, kun gjelder busselskapene vi er ansatt i. Og fordi AtB er et

aksjeselskap, får vi heller ikke innsyn i grunnlagene og bakgrunnen for vedtakene som fattes.

Noen ganger kan det være greit at de som skriver ut en

medisin, får smake den selv, og kanskje finne ut at den ikke var så god. Kanskje kan dette bidra til en reell debatt om det virkelig er så lurt å lage aksje-

selskaper som skal håndtere og bestemme viktige samfunns-spørsmål.

Ole R. Berg, Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes Forening

PRIVATISIERING

Trøblete øyeblikksomsorgBlå Kors rehabiliteringssenter Østråt er en rusfri døgninsti-tusjon som står i fare for å bli nedlagt etter at Blå Kors tapte anbudet om videre drift. Nå vil bystyreflertallet i Oslo redde institusjonen.

Når politikere redder ideelle rusinstitusjoner som har tapt anbud, får det betydning for de kommunale institusjonene. Når det inngås kontrakt av lengre varighet med private, må kommunen tilpasse seg dette, og det kommunale tilbudet blir et supplement til det private.

Konsekvensen av et eventuelt overskudd av rehabiliteringsplasser for kommunens institusjoner, vil bety at kommunen blir nødt til å legge ned egne tiltak.

Vi mener at utgangspunktet må være at det offentlige har et godt utbygd tjenestetilbud til rusmisbrukere, og at private, ikke-kommersielle aktører supplerer det offent-lige. Nå blir situasjonen motsatt, der private aktører har lange kontrakter.

Belegg styrer diskusjonen om hva som er nødvendig å drifte. Har institusjonen lavt belegg, er den ikke nødven-dig, og kan legges ned. Da vil kontrakter som allerede inngått med private, føre til at kommunale institusjoner må legges ned. Slik blir de

borgerlige, med Rødt på laget, en garantist for privatisering.

Skal kostnaden for videre drift av Østråt dekkes av Velferdsetatens egne budsjet-ter, er dette trippelt katastro-falt. Trolig må kommunale institusjoner legges ned for å sikre videre drift av en utenbys institusjon i regi av Blå Kors. De vant ikke fram i anbudskonkurransen, og behovet som ligger til grunn for konkurransen, blir i denne situasjonen overstyrt av politisk ledelse. Fagetatens vurderinger settes til side, og kommunen må tilpasse seg det private tilbudet.

Det er innført anskaffelser som system i den private delen av rusomsorgen. Vi mener det bedre kan løses

ved å inngå langtidsavtaler med leverandører. Men vi er kjent med at saken er utredet. Vi anerkjenner med andre ord behovet både ansatte og brukere har for forutsigbarhet og kontinuitet.

Hva skjedde med lovnaden om rekommunalisering og tjenester i offentlig regi, som Rødt løftet fram i valgkam-pen? Om ikke flertallet snur, vil fortsatt privatisering av rusfeltet bli resultatet. Hvis ikke kommunen selv etable-rer institusjon utenbys, nær kollektivforbindelser, med mulighet for lengre botid, og der barn og pårørende kan komme på besøk?

Stine Westrum, Fagforbundet og Thomas Johnsen, Fellesorganisasjonen,

hovedtillitsvalgte i Velferdsetaten, Oslo

DEBATT

Foto

: Øst

råt

Blå

Kors

«Noen gan-ger kan det være greit at de som skriver ut en medisin, får smake den selv»

TAPTE: Blå Kors tapte anbudsrunden om drift av rehabliliterings-senteret Østråt. Det kan føre til at kommunale institusjoner må legges ned.

fag164fels53.indd 3 06.04.16 13.56

risskov.no 32 82 90 00 Oppgi kode:

Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.

vi forhandler frem det beste Lave priser for degGjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,- Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

RISSKOV BILFERIE - alltid et godt reisetilbud!

VÅRTILBUDSå billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO


Nordjylland | Dronninglund

Tilbud til NordjyllandDronninglund HotelBo nær naturen og flotte slott på et hyggelig hotellpå Jylland

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x 2-retters meny/buffé2 x kaffe og småkaker2 x aperitif

Ank. 20/04 - 21/12-16 | Sesongtillegg fra 50 NOK | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

SPAR OPPTIL 590,-

Fra kun

Miljøtillegg 59 DKK pr døgn

Nordjylland | Skagen

Fantastiske SkagenFoldens Hotel

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x dagens rettGratis internettSentralt i Skagen


SPAR OPPTIL 272,-

Fra kun

Sjælland | Næstved

Tilbud til NæstvedHotel Vinhuset2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x 3-retters meny1 x velkomstdrinkSentralt i Næstved

Ank. 18/04 - 14/08-16 | Andre pakker + ankomster se hjemmeside

SPAR OPPTIL 1.156,-

Fra bare


Nordjylland | Aabybro

Tilbud til Nord-JyllandHotel SøparkenMiniferie på et herlig moderne hotell i grønneomgivelser, perfekt for hvile og avkopling.

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x 3-retters meny / buffé1 x ettermiddagskaffe og kake1 x velkomstdrink

Ank. 18/04 - 16/12-16 | Sesongtillegg 80 NOK

SPAR OPPTIL 1.091,-

Fra kun


Hallingdal | Noresund

Special offerNorefjell Ski & SpaKåret til Norges beste SPA hotell 2 år i rad!Kun 1,5 timer fra Oslo.

2 x overnattinger2 x frokostbuffet2 x middagsbuffetEntré til Bøeseter Bad &TreningGratis internett


SPAR OPPTIL 850,-

Fra bare

Bohuslän | Uddevalla

SPA-luksus BohusgårdenOpplev vestkysten av Sverige, skalldyrsmat,skjærgård, natur og rolige utfluktsmål.

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x SPA-entréGratis internettGratis parkering


SPAR OPPTIL 463,-

Fra bare

Østlandet med Oslo | Kongsberg

Kultur i KongsbergQuality Hotel Grand Kongsberg

2 x overnattinger2 x frokostbuffé1 x 2-retters menyKaffe etter middagenGratis internett


SPAR OPPTIL 590,-

Fra bare

Gøteborg | Göteborg

Standardrom i GøteborgClarion Collection Hotel Odin

2 x overnattinger m. morgenbuffé2 x ettermiddagskaffe og kake2 x lett kveldsbufféShoppinghefteGratis internett


SPAR OPPTIL 307,-

Fra bare






MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO

Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17. FAGBLADET

Vakkertnaturområde

Book 3 netter fra 669 ,-

Sjekkprisen!

Hotell iSkagen

Hvite sandstrenderog storslått natur

2 x 3-rettersmeny inkludert Kroferie 1 time fra København

Miniferieved Aalborg

Tilgang tilpool

4★★★★ luksuspå Norefjell

Halvpensjon & SPA

Spa-entréinkludert

Opplev Sveriges vestkyst

Supertilbud!

Fantastisk jacuzzi1 x 2-rettersmeny inkludert

Sentralti Gøteborg

2 x kveldsbuffé inkludert

Untitled-11 1 30/03/16 17:04fag164fels54-55.indd 54 06.04.16 13.56






MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO


Nordjylland | Dronninglund

Tilbud til NordjyllandDronninglund HotelBo nær naturen og flotte slott på et hyggelig hotellpå Jylland

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x 2-retters meny/buffé2 x kaffe og småkaker2 x aperitif


SPAR OPPTIL 590,-

Fra kun


Nordjylland | Skagen

Fantastiske SkagenFoldens Hotel

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x dagens rettGratis internettSentralt i Skagen


SPAR OPPTIL 272,-

Fra kun

Sjælland | Næstved

Tilbud til NæstvedHotel Vinhuset2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x 3-retters meny1 x velkomstdrinkSentralt i Næstved


SPAR OPPTIL 1.156,-

Fra bare


Nordjylland | Aabybro

Tilbud til Nord-JyllandHotel SøparkenMiniferie på et herlig moderne hotell i grønneomgivelser, perfekt for hvile og avkopling.

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x 3-retters meny / buffé1 x ettermiddagskaffe og kake1 x velkomstdrink

Ank. 18/04 - 16/12-16 | Sesongtillegg 80 NOK

SPAR OPPTIL 1.091,-

Fra kun


Hallingdal | Noresund

Special offerNorefjell Ski & SpaKåret til Norges beste SPA hotell 2 år i rad!Kun 1,5 timer fra Oslo.

2 x overnattinger2 x frokostbuffet2 x middagsbuffetEntré til Bøeseter Bad &TreningGratis internett


SPAR OPPTIL 850,-

Fra bare

Bohuslän | Uddevalla

SPA-luksus BohusgårdenOpplev vestkysten av Sverige, skalldyrsmat,skjærgård, natur og rolige utfluktsmål.

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x SPA-entréGratis internettGratis parkering


SPAR OPPTIL 463,-

Fra bare

Østlandet med Oslo | Kongsberg

Kultur i KongsbergQuality Hotel Grand Kongsberg

2 x overnattinger2 x frokostbuffé1 x 2-retters menyKaffe etter middagenGratis internett


SPAR OPPTIL 590,-

Fra bare

Gøteborg | Göteborg

Standardrom i GøteborgClarion Collection Hotel Odin

2 x overnattinger m. morgenbuffé2 x ettermiddagskaffe og kake2 x lett kveldsbufféShoppinghefteGratis internett


SPAR OPPTIL 307,-

Fra bare






MER

ENN 700HOTELLER PÅ

WWW.RISSKOV.NO

Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17. FAGBLADET

Vakkertnaturområde

Book 3 netter fra 669 ,-

Sjekkprisen!

Hotell iSkagen

Hvite sandstrenderog storslått natur

2 x 3-rettersmeny inkludert Kroferie 1 time fra København

Miniferieved Aalborg

Tilgang tilpool

4★★★★ luksuspå Norefjell

Halvpensjon & SPA

Spa-entréinkludert

Opplev Sveriges vestkyst

Supertilbud!

Fantastisk jacuzzi1 x 2-rettersmeny inkludert

Sentralti Gøteborg

2 x kveldsbuffé inkludert

Untitled-11 1 30/03/16 17:04fag164fels54-55.indd 55 06.04.16 13.56


Kjære president Obama

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg GjærumMiljøverner og student.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

HannahWozene KvamKultur- og nærmiljø-leder, artist, skribent og slam-poet.

Jeg skriver til deg som øverste leder for et av verdens mektigste land, som kjærlig og beskyttende far til to barn, og som en mann som er klar over de menneskelige prøvelsene folk som lever under vanskelige kår, må hanskes med.

Jeg befant meg i Nederland første gang du ble valgt til president. I likhet med mange millioner mennesker rundt om i verden, jublet jeg høyt for deg. Jeg trodde at du ville bli et friskt pust inn i ameri-kansk politikks trange korridorer. Jeg våget å håpe på at du skulle lette den smerte og urettferdighet som mange mennesker – mitt eget folk i Pale stina inkludert – opplever.

Kanskje jeg håpet på for mye. I dagens Gaza, hvor jeg bor sammen med min kone og unge sønn, ser jeg stadig mer blodsutgytelse, smerte, sorg og ødeleggelse, mens ordene «Yes, we can» virvles opp med støvet, fanges av fortvilelsens vind og forsvinner.

Fortvilelsen, ja. Den har vi levd med konstant de siste ti årene. Den er et resultat av Israels harde kollektive avstraffelse av de 1,9 millioner menneskene som kjemper en daglig kamp for å overleve i Gaza. Halvparten av dem er barn som er yngre enn dine egne; Sasha og Malia.

Ettersom du befi nner deg så langt unna, er det kanskje vanskelig å forestille seg hva kollektiv avstraf-felse kan gjøre med folk. Men siden du har studert juss og jobbet tett med ulike samfunnsprosjekter, har

du likevel sikkert en viss intellektu-ell og historisk forståelse.

USAs grunnlov gir amerikanere rett til å uttrykke seg fritt, og frihet til å forsvare rettighetene sine. Den amerikanske revolusjonen var et opprør mot undertrykkelse. I Gaza kjemper vi for å oppnå den samme friheten og det samme menneske-verdet dine forløpere kjempet for.

Ahmed Al Kafarneh er en stolt, gammel mann som bor sammen med kona, sønnen, svigerdatteren og de tre barnebarna. Før Gaza-krigen i 2014 hadde han, i likhet med 100.000 andre palestinere, bygd et vakkert hjem etter 20 års arbeid i Israel – i seg selv ingen enkel oppgave. Nå er alt borte, og han bor

sammen med sin utvidede familie i en rusten konteiner.

Kjære president. I Gaza er krig, fortrengning, tap, traumer og smerte det eneste den yngste generasjonen kjenner til. Sperret inne bak murer, som kveg, og spionert på av væp-nede droner. Israelske snikskyttere

som patruljerer langs piggtrådgjer-dene. Er ikke dette ekstremisme? Ville ikke du gjort motstand?

For noen dager siden møtte jeg 13 amerikanske leger som har kommet hit for å hjelpe til på lokale sykehus. En ung, palestinsk kunst-student stoppet opp et lite øyeblikk da hun fi kk høre om delegasjonen, og spurte: «Liker amerikanerne oss? Liker Obama oss?»

Dette er grunnen til at jeg skriver dette åpne brevet til deg, kjære president. Menneskene som bor her, unge som gamle, venter på svar på disse spørsmålene.

Gaza er på størrelse med Man-hattan. Vi er mennesker på lik linje med deg og alle andre amerikanere.

Men vi er fanget bak murer vi ikke ønsker å våkne opp bak hver morgen. Egypt har sperret av grensene i sør. I vest trues strendene våre – som ofte besøkes av barn, familier og fi skere – av israelske marinefartøyer bevæpnet med raketter og vannkanoner. De lar oss

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

«Jeg trodde at du ville bli et friskt pust inn i amerikansk politikks trange korridorer.»

fag164fels56-57.indd 56 06.04.16 13.55


ikke få dra lenger ut i båt fra kysten enn seks nautiske mil, selv om vi har fått tildelt et område som strekker seg 20 nautiske mil ut fra den samme kysten.

Kanskje er du ikke klar over at 73 palestinske fiskere ble beskutt og arrestert i 2015? Eller at 55 prosent av Gazas innbyg-gere lider av klinisk depresjon? At 43 prosent er arbeidsledige? At 40 prosent lever under fattigdomsgrensa, og at 60 prosent ikke vet hvordan de skal få tak i nok mat? At tilgangen på elektrisk strøm er begrenset til 12–16 timer i døgnet? At det er mangel på vann, gass til matlaging og mange andre grunnleggende nødvendig-heter?

Når du spiser middag i kveld, kan du

tenke på at vi har en halv million gass-flasker som må fylles før vi kan få laget mat eller kokt vann til å vaske oss med eller drikke.

Hvis du noen gang skulle komme på den tanken å sette humanitære hensyn foran de politiske, vil du når som helst være velkom-men til å besøke oss, kjære president. Det ville gi barn og unge i Gaza håp. Du kan gjøre det før du går av som president. Du kan styrke ditt ettermæle ved å fremme fred før du forlater det ovale kontor, og gi oss tilbake den entusiasmen vi opplevde da du først gikk opp på podiet og talte til verden.

Du er ett av svært få mennesker på denne jorda som kan påvirke Israel og Egypt til å åpne grensene. Er ikke en tiårig kollektiv

blokade nok? De som lider mest under beleiringen, er vanlige mennesker – ikke politiske grupper som Hamas. Hvis målet er å holde disse menneskene unna Hamas, må de gis muligheter for framtida.

Gazas befolkning venter på en løsning. Vi verken ønsker eller trenger ekstremisme i noen form. Vi ønsker stabilitet, fred og å leve et normalt liv i våre egne hjem – uten droner og stridsvogner som truer oss dag og natt. Vi ønsker å bygge broer basert på forståelse mellom folk. Vi har mange dyktige arbeidere og velutdannede unge mennesker. Det eneste vi trenger, er en mulighet til å vokse, utvikle oss og bidra med verdighet og likeverd.

Kan vi få til dette? Yes, we can!

Illus

tras

jons

foto

: sca

npix

fag164fels56-57.indd 57 06.04.16 13.55


OSS

Trofaste telemarkingerFagforbundet Helseforetak, Nedre Telemark avd. 201 hedret våre 25-årsjubilanter som var på vårt årsmøte. De mottok diplom og nål for trofast medlemskap.

Fra venstre: Wenche Farstad, Astrid Nilsen, Wenche H. Ellegård og Ragnhild Strøm. Foran: leder Lise Larsen. Tekst: Hilde Fjellbu

I slutten av januar hadde Fagforbundet Dønna utdeling av diplom og nål til våre to jubilanter. Karl Aaker fikk hedersmerke for 40 års medlemskap i LO.

Solveig Farstadberg Olsen fikk levert diplom og nål for 25 års medlemskap i Fagforbundet hjemme hos seg selv, fordi hun ikke kunne delta på møtet. Gratulerer til begge to. Tekst: Marita T. Johansen

Gratulasjoner i Dønna

Fagforbundet Austevoll hadde årsmøte i slutten av januar. Det var 16 medlemmer som fekk sølvnål for 25 år i Fagforbundet og tre medlemmer som fekk gullnål for 40 år i LO.

Sju 25-årsjubilantar var ikkje til stades på årsmøtet: Martha Sætre, Margareth Veivåg, Marit Klinge, Babben Vass-nes, Mona Nøttingnes, Kristi Solbakken og Beate Christin Haukanes. Tekst: Else Haukanes

40-årsjubilantar: Else Bussesund, Magnus Fagerbakke og Magnhild Lygre.

Gull og sølv i Austevoll

25-årsjubilantar: Anne Kathrine Drønen (fremst frå venstre), Bente Haugland, Aud Henny Bjånesøy, Annlaug Hole, Ingebjørg Haukanes, Margot Nesse og Sølvi Haus-berg. Bak: Irene Dale og Else Marie Teigen

På årsmøtet i Fagforbundet Råde ble Kai Vidar Hansen hedret med 40-årsmerke fra LO. Svein Erik Dalseth fikk 25-årsmerke fra Fagforbundet. Tekst: Oddbjørg Strømme

Stor stas i Råde

fag164fels58-59.indd 58 06.04.16 13.55


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Jubilanter i SandnesUnder årsmøtet i Fagforbundet Sandnes markerte vi våre medlem-mer som har vært medlem i forbundet i 25 år og i LO i 40 år.

Alle jubilantene hadde ikke anledning til å komme. De får tilsendt diplom og nål. Det gjelder 25-årsjubilantene Jane Austrå, Målfrid Bjørnsen, Øystein B. Brekke, Gro Ellingsen, Gunnbjørg Hauge, Magnus Hauge, Mary Herikstad, Kirsten Heian Hetland, Hilde Riska Husveg, Vibecke Iden, Reidun Kommedal, Mary Ann Larsen, Randi Lunde Løining, Ingvild Meyer, Liv Margun Moen, Ann Liv Mossige, Etta Naumann, Birgit Nielsen, Oddrun Sonja

Pettersen, Jorunn Meltveit Ruud, Anne Lise Soma, Venke Karin Stangeland, Bente Svinseth, Tone Sørheim, Solveig Stangeland og Inger Handeland Widding.

40-årsjubilantene Mette Monsen, Aslaug Mork, Ovar Ravndal, Inger Sandvik, Asbjørn Skjørestad, Toralf M. Sørheim, Haldis Tjelhovd, Turi Tjessem, Kristi

Vagle og Rasmus Olaus Vatne får også tilsendt sine utmerkelser.

Fagforbundet Sandnes avd. 281 gratulerer alle våre jubilanter.

Tekst: Torstein Fjelde

25-ÅRSJUBILANTER: Gislaug Aase, Liv Karin Asbjørnsen, Inger Johanne Bjelland, Bernt Oddbjørn Bjerga, Geir Bore, Irene Bredesen, Solfrid Hølland, Margareth Høyvik, Linda Søbstad Iversen, Bergit Mærland, Reidun Oddny Simonsen, Anne Kristine Sæland og Kåre Tunheim.

40-ÅRSJUBILANTER: Ellen Dalen, Ragnhild Vigre og Torvald Homstøl.

Mange av våre jubilanter møtte opp på årsmøtet til Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo i januar. Til sammen har fagforenin-gen 15 medlemmer som har vært 40 år i LO og 125 medlemmer som kan se tilbake på 25 år i Fagforbundet. Det var ikke alle av disse som møtte opp på arrangementet. Tekst: Siri Follerås

Merkedryss i pleie og omsorg

40-årsjubilanter: Signy B. Haugen (t.v.) og Eli Lillevik.

I slutten av januar avholdt Fagforbundet Meldal avd. 313 årsmøte. Vi hadde mange jubileums-medlemmer; fire med 40 års medlemskap i LO og 18 som fikk sølvnål for 25 års medlemskap i Fagforbundet. Stemningen var som alltid god, med et aldersspenn fra 18 til 77 år.

Vi hadde også fått med oss vår lokale helt Erik Hoel, som spilte opp så vi fikk tatt oss en svingom. Tekst: Bente Fagerli

Jubilerende trøndere

25-årsjubilanter: Ester Alstad, Kari Henriksen, Vibeke S. Dalen, Bente Thørn, Lorna V. Reyes, Hanne D. Bruknapp, Sverre Drægni, Jorun M. Andersen, Mathiny Sriragulan, Ardeshir Damavandi, Grethe Hansen, Lorna A. Bjørtomt, Manoharan Thiyagarajah, Line Jacobsen, Anne Karin Nilsen og Sivapalan Veluppillai.

Fra venstre: Eva Helen Kulbrandstad, Solveig Gangås, Anne Helen Moldjord, Rune Hilstad, Bente Bjørndal, Bodil Reklev, Randi Gunnes, Anne Kristin Krogstad, Bjørg Syrstadeng og nest-leder i Fagforbundet Sør-Trøndelag Gunn Elin Flakne. Alle damene fikk 25-årsnål, mens eneste hane i kurven fikk 40-årsnål.

fag164fels58-59.indd 59 06.04.16 13.55


Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 9. mai!Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

Vinnere av kryssord nr. 1

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Laila B. Tverbekkemo 8643 Bjerka

Wenche Steensrud 0671 Oslo

Reidun Rognstad 2034 Holter

F UN Y T T Å R K R YR Ø V E R M O R O

S I R I E V E R E S TV G L B A D N E IH A E Y N K L

S V E R M S T R E S SO P P S K R E M T U M A K L A TR O A R I L O S J I I ÅE L L E V E A V I S Ø I G L ES E N Y R I K G E I T T O L

F I N S K H K H S T R A B A SD P E K E U M E Å E L A E

L E G A L R R E T T E S I N TN R S Y R I A E T S P A K E

S T U D E R E T Æ R E P Å E L F

Flau Mild

Lære- anstalt

Kalve Svensk by

Av- slutte

Lidelse

Blad

Under- stell

Avlang

Hast

Avtrykk

Lyst

Tegn- tyder

Mot Buss

Likevel

For- større

Trist Pike navn

Likt

Insekt Bure

Føle

Pike navn

Mark

Lik

Manke

Fugl

Mør Tigget

Mester-skap

Tall

Eiend. pron.

Tall fork.

Bakke Bringe Øster- rike

Flei- pete

Poten- siell

Pike navn

Agent

Hoved- stad

Mutt

Skred Skrem- me

Gjet- ning

Foto- grafere

Bagasje

Pike navn

Tids- måler Åre

Er- kjenne

Åk

Kraft

Lys- kilde

Enorm

Ess

Tid- ligere

Brygge

Tall Halloi Makelig

Donerte

Måne- fase

Polit.- parti Ikke

Lever

Ital. elv

Slag- sted

Avl

Skjul Opp- drett

Hes Artik- kel

Hermod© 54110-2015

KRYSSORD

fag164fels60.indd 60 06.04.16 13.54


ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 908 95 206

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 905 49 278

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard [email protected] Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun [email protected] Telefon 906 92 750

Per Flakstad [email protected] Telefon 907 78 397

Kathrine Geard [email protected] Telefon 906 17 786

Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 926 89 168

Sidsel Hjelme [email protected] Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul [email protected] Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås [email protected] Telefon 909 20 302

Vegard Velle [email protected] Telefon 932 56 832

TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 476 83 258

Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 Materiell sendes: [email protected]

MILJØMERKET

241Trykksak

652

TRYKKERIKONTAKT Aktietrykkeriet AS

Det islandske ordet for museum er noe som setter tankene i sving.

Tillitsvalgte i Fagforbundet blir rett som det er konfrontert med at ideene deres og holdningene deres hører hjemme på museum. Muse-umsvoktere kalles de av sine meningsmotstandere som mener at dette med å stå sammen som et fellesskap, der alle bidrar etter evne og tar ut etter behov, er noe som tilhører en svunnen tid.

Fortidas idealer skal stues vekk, og bare tas fram når vi feirer oss selv og hvordan vi sammen har bygget dette

landet til å bli et av verdens rikeste.

Da kan vi hente fram gamle eksempler fra jernbaneutbyg-ging, fra den gang Bergensba-nen var et fellesløft som kostet nesten et statsbudsjett. Eller kraftutbyggingen, som var en av forutsetningene for den industrien som var med på å løfte landet ut av fattigdom.

Kanskje vi også kan vise fram kampen for et organisert arbeidsliv og kollektive tariffavtaler, og hvordan forutsigbare betingelser for både arbeidsgivere og arbeids-takere har vært et konkurran-sefortrinn.

Men noen vil ha alt dette på museum, og bare vise det fram når vi skal sole oss i glansen av det gamle.

Jernbanen skal leies ut til utenlandske spekulanter, kraftverkene skal selges – hvis de ikke allerede er solgt. Nå skal vi skal klare oss selv, ordne våre egne avtaler. Arbeidslivet skal bli en evig konkurranse, en slags alles kamp mot alle, mener de visst.

Derfor setter det islandske ordet for museum tankene i sving:

Museum på islandsk heter safn.

Per Flakstad

Museumsvoktere

NYBERG

fag164fels61.indd 61 06.04.16 13.53


– Jeg bruker puslespill som terapi, ler Hanne Cecilie Østerbø.

Spisebordet hennes er dekket med et pus-lespill på 1500 brikker. Hun er ikke så nøye på hvilket motiv hun velger, men kvaliteten derimot, den er hun nøye på.

– Det er forskjellige produsenter av pusle-spill. Jeg har puslet noen der bildet på brik-ken plutselig blir dratt av. Det gidder jeg ikke, sier puslespillkjenneren.

Det verste er å mangle brikker, og Hanne forteller om den gangen hun nærmet seg å ha puslet 3000 brikker.

– Nesten ferdig ser jeg at det mangler ti brikker for å få det ferdig, men jeg har bare åtte. Den følelsen! Det var så bortkastet tid. Jeg kastet hele puslespillet.

Når et spill er ferdig puslet, pakker hun det sammen og rydder det vekk. Hun har det ikke liggende framme. Hun limer dem heller ikke og lager bilder. Hanne styrer helst unna blomstermotiv, men pusler gjerne tegne seriemotiv. Med en far som jobbet i Hjemmet Mortensen, har hun vokst opp med Donald, men aldri lest det. Hun var mer opptatt av katalogene faren kom hjem med. Bakerst i dem var det nemlig reklame for puslespill.

Hanne tror at hun har puslet 400–500 puslespill, men bortsett fra et blomstereng-puslespill hun kan utenat, har hun aldri puslet noen flere ganger. Tross iherdige for-søk har hun ikke lykkes med å omvende døtrene til å bli like lidenskapelige puslere som henne selv.

Å pusle er sosialt, insisterer Hanne. Ven-ninner pusler når de kommer på besøk, og på julebordet på jobben delte hun ut pusle-spill.

– Det var så artig med de store, kraftige karene som fikk vekket konkurranseinstink-tet sitt over de små puslespillbrikkene.

Men å bruke puslespill som sjekketriks, er ikke aktuelt, fleiper Hanne:

– Det er heller slik at jeg ikke kan være med ut fordi jeg må hjem og pusle.

Etter jobb

Helt siden Hanne kom til Norge 19 måne-der gammel, har hun satt seg ned med et puslespill når livet blir vanskelig.

StorpuslerenHanne Cecilie Østerbø

Alder: 39 årFamilie: Tvillingdøtre på 17 år og

blandingshunden Maja.Stilling: Konsulent i vann-

og avløpsetaten i Oslo.Hobby: Puslespill

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: WERNER JUVIK

fag164fels62.indd 62 06.04.16 13.52


Foto

: Wer

ner J

uvik

fag164fels63.indd 63 06.04.16 10.46

68 <Fagbladet 4/2016

Fagforbundet har over

350.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Parker er gøyLandskapsarkitekt Ole Sven Breland har vært parksjef i

Kristiansand i 22 år. Han har vært med på å planlegge strand-

promenaden, Nupenparken og husker godt da de satte ut de første palmene på bystranda.

– Vi samarbeider på tvers. Politikerne har tenkt langsiktig og

sikret friareal til Skjærgårds-parken. Vi har kreative og dyktige medarbeidere som kommer med innspill. Og et eget gartneri som

gir oss fleksibilitet. Dette har vært gøy, sier avtroppende. Breland, som er en av 1289 parkansatte

i Fagforbundet.

Foto

: Hen

rik H

anse

lman

n

fag164fels64.indd 2 06.04.16 10.47

Documents

Fagbladet 2016 04 - KON