Leverlikevel

Mission Aviation Fellowship • Nr. 2 2010

Doktorflyr medgodenyheter

Samreddetav fly-slipp

Vi flyr for livet

MAF må fly meddårlige nyheter

Fra fortvilelsetil håp i Kongo

En liten, men livsviktig laster ombord i flyet hans iLesotho, et land uten til-gang til havet. Den Sør-

Afrikanske pilotenJustin Honaker forkla-rer lastens viktighet.

Det er bare en liten,brun konvolutt mar-kert med bestem-

melsesstedet “Bobete”.Jeg puttet det rett ned iden høyre setelommen.Bobete er min siste landingfør jeg kan begynne å be-vege meg hjemover. Jeg lurer

på hva vi skal ha til middag.Tankene mine vandrer i ret-ning av Amanda. Det er tors-

dag, så hun er nok ferdig med bi-belstudiene som hun pleier å ha iflyhangaren sammen med envenn. Et siste blikk på sjekklistenbekrefter at vi er klare for lan-ding. Bobete er en ny landings-stripe for meg.

Konvolutt levert«Pass deg for nedadgående luft-strømmer på siste del av innflyv-ningen», synes jeg at jeg kanhøre flyinstruktøren si. Sant nok,der merket jeg at det kom. Littmotorkraft, og flyet lander ele-gant på bakken. Jeg kjenner at jeghar lyst til å dreie flyet rundtmed èn gang og komme hjem itide. Når du er ny, merker du atalt tar lenger tid enn du tror detskal ta. Jeg losset nesten all lastenmin ved det første stoppet, så

lossingen i Bobete er fort gjortog jeg tar ombord tre passasje-rer i rekordtid. «Er det noe posttil oss i dag?» spør en av Bobetesklinikksykepleiere. «Å ja, dethadde jeg nesten glemt.» svarerjeg, mens jeg gir henne denbrune konvolutten fra setelom-men. Det er først da det slårmeg hva den inneholder.

Grundig testetI går hentet et av våre andre flyen lignende konvolutt her. Denvar adressert til laboratoriet ihangaren vår. Inni den var detblodprøver. Laboratoriet under-søkte disse prøvene etter antal-let CD-4 celler. Disse fortelleross hvorvidt pasienten er motta-kelig for HIV-behandling ellerikke. I dag fløy jeg tilbake med

Han flyr med dårlige nyheterresultatene. Hvis en pasientsamtykker til å testes for HIVved klinikken, er resultateneumid delbare. Det neste somskjer er at det tas en blod-prøve. Prøven trenger en ana-lyse foretatt på etla bo ra to ri um, og det er herMAF kommer inn. Nestendaglig flyr vi disse prøvene ogresultatene til og fra avsides-liggende områder. Når jeggjør meg klar til å ta av fraBobete slår det meg. Hjertetblir fylt av sorg når jeg innserat hvert enkelt navn i konvo-lutten representerer et HIV-positivt menneske. Det ersterkt å tenke på konsekven-sene disse testresultatene jeghar med meg, vil få for hvertenkelt liv.

En nødvendig flymaskinMens jeg presser gassen fram-over og merker at flyet be-gynner å lette, kaster jeg etsiste blikk bort på klinikken.Jeg må svinge til venstre nes-ten med en gang og forandrekursen med 45 grader for åunngå stigende terreng. Noenfå minutter etter at vi har tattav, har jeg fullført alle punk-tene på sjekklisten og ligger iønsket høyde.

Vi er bare noen kilometerunna Bobete, men er alleredelangt unna gangavstand til kli-nikken for en som er syk. Jegvil mest sannsynlig aldri møtenoen av de menneskene somjeg fløy testresultatene til idag, men får personlig erfarehvor nødvendig dette flyet er

i Lesotho. Det hender du aldriser hvilken innvirkning flyethar, allikevel fortsetter du åtro på hva Herren gjørgjennom MAF. En oppriktigtakk går ut til hver og en avdere som er med på å gjøredenne tjenesten mulig.

��Rundt 32% av Lesothos be-folkning er smittet medHIV/AIDS viruset. Omtrent100,000 foreldreløse AIDS-barnlever i fjellandsbyer med liteeller ingen tilgang til medisinsketjenester. MAF mulligjør arbeidettil 38 forskjellige partnerorgani-sasjoner og er med på å nå 12avsidesliggende helsestasjoner ifjellene.

LESOTHO: Tragedier ved helsestasjoner i fjellene

«Amandaog JustinHonaker

En rekke med lands-byer nær Bobete

Vi flyr for livet

12. januar i år ble Haiti rammet av etekstremt kraftig jordskjelv. Takke til degsom gjorde oss i stand til å være handle-kraftige. Aldri før har MAF opplevd maken tiloppslutning om arbeidet.

Vi nådde vi fram til nesten femti tusenmennesker i Norge gjennom brev ogavisinnstikk, og fikk spredt viktig infor-masjon om vårt arbeid via nettaviser. Viklarte også å få TV2 om bord på ett avflyene våre på Haiti, slik at nyheten omfolks behov kom fort frem. Responsenuteble ikke.

I løpet av de neste ukene mottok vi1,2 millioner kroner i gaver. Dette belø-pet er stort nok til å dekke alle deakutte kostnadene som har påløpt somfølge av MAFs katastrofeinnsats på Haiti.Dette er bemerkelsesverdig. MAFs nor-ske givere har alene klart å dekke allekostnadene. MAFs internasjonale ledelseer imponert over giverviljen blant vårestøttespillere i Norge.

MAFs hensikt er å vise Guds kjærlig-het i praksis gjennom fly og teknologi. Viutstyrer fjerntliggende landsbyer medkortbølgeradioer slik at de raskt kankalle opp MAF ved krisesituasjoner. Vi-dere flyr vi helsepersonell, bistandsarbei-dere, misjonærer og lærere tilmennesker som ellers ikke ville hatt til-gang på slike tjenester.

MAFs piloter og bakkepersonell skaf-fer egne sponsorer. Våre innsamledemidler går derfor direkte til den dagligedriften av flyoperasjonene.

Takk til alle dere som bidrar til åholde flyene våre i luften. Enten det er

på Haiti eller i etav de 25 andrelandene der vi harvåre fly stasjo-nert.

Martin AarflotInnsamlingsleder

Takk!

samme må batterier til datamaskinene. Sist-nevnte er avgjørende for sykehuset, siden syke-huset knapt kan fungere uten datamaskiner. Itillegg til å frakte inn forsyninger, må MAF ogsåvære beredt til å ta på seg andre oppgaver, skulle

situasjonen kreve det. Blant disse oppgavene kandet være å sette i gang redningsoperasjoner,eller å fly ut personell dersom kampene skulleblusse opp igjen.

– De som jobber her trenger tryggheten deter i å vite at om noe skulle skje, så har de mulig-heten til å bli evakuert, poengterer Marie.

I juli i fjor brøt det ut en kraftig rabies-epe-demi i området. – Uten MAFs hjelp, hadde viikke kunne fått tak i medisiner på ukevis. menfordi vi fikk tak i medisinene så fort, kunne viraskt begynne å redde liv. En jente døde, men viklarte å redde 23 andre, sier hun.

MAF-piloter er også klare til å fly når ungejenter trenger transport til sykehuset i Bunia forrådgivning og behandling etter at de har blittvoldtatt. – Kriminaliteten har økt, og øker fort-satt. Nivået nå er helt forferdelig. Disse jentenetrenger desperat denne tjenesten, sier Marie.

Overflod av pasienterSykehuset i Dungu består for det meste av enrekke betongbygninger fulle av sprekker og av-flasset maling. I sprekkene holder maurene til, oglukten av råte ligger tykt over området. Avde-lingene er overfylt med pasienter. De fleste lig-ger på rustne, falleferdige metallsenger. Mangehar en stang med intravenøst stående ved sidenav seg og slapp myggnetting hengende over seg. Iforhold til norsk standard er det mye sommangler, det eneste de har overflod av er pasien-ter.

Det er nesten umulig for oss å forestille osshvor ubeskrivelig tøft livet er for folk i DRK.Når sykdommer legges til en bør som alleredekjennes for tung til å bære, er det lett å gi opp.Men takket være dedikert medisinsk personell,samt flyet vårt, finnes det håp likevel for pasien-tene ved sykehuset i Dungu.

Arbeiderne ved sykehuset i Dungulever med en konstant frykt for atkampene skal blusse opp igjen. Da erdet godt å vite at det finnes en nød -utgang: MAF.

Livet er sjelden lett i den isolerte jungelennord i Den Demokratiske Republikken

Kongo (DRK). Kun måneder etter at opprørs-gruppen Lord's Resistance Army (LRA) massa-krerte et utall mennesker, voldtok kvinner,kidnappet barn og brente landsbyer, føler manseg alt annet enn trygg. Selv om tropper fra FNfikk stanset kampene, er ikke tilstedeværelsenderes nok til å forhindre nye angrep i området.

Den siste timen av flyturen inn til Dungu flyrman utelukkende over tykk regnskog. Regnsko-gen blir brutt nå og da av en lysning med et halvdusin hytter, ellers er det bare skog så langt øyet

kan se. Til slutt er det som om flyet skal til å blislukt av jungelen når det endelig daler nedoverog lander på en smal landingsstripe omkransetav trær.

En idealistisk sykpleierHer, midt i jungelen, ligger en medisinsk utpostanlagt og drevet av Medair og Leger uten gren-ser. For to år siden forlot sykepleieren MARIEPETRY Frankrike for å jobbe for Medair i et om-råde som hadde litt større behov for hennes fer-digheter enn hjemlandet. Hun kunne knapt havalgt et sted med større behov enn Dungu. Fastbestemt på å gjøre en forskjell jobber hun mersom en oppsynsmann enn en sykepleier. Sykehu-set er nemlig i en prosess hvor de trener kongo-lesiske sykepleiere til å bli så effektive ogselvstendige som mulig.

Marie forteller oss at så lenge situasjonen iområdet ikke forverres, vil det om ikke lenge

miste status som katastrofeområde. Da vil ogsåmange av nødhjelpsorganisasjonene vil slutte åoperere her. Dermed vil MAF stå igjen som deteneste bindeleddet mellom Dungo og omverde-nen. Det vil også være eneste måten å få inn for-syninger og medisiner på.

– Fordi veiene er så dårligeville arbeidet vårt vær umulighvis det ikke var for MAF,kan Marie bekrefte.

MAF – et uvurderlig arbeidMat, toalettpapir og tann-krem er bare noen av for-bruksvarene som må fraktesmed fly inn til Dungu. Det

4 5

KONGO: MAF flyr håp til pasienter i regnskogen

Flight Mission Juni 2010 Flight Mission Juni 2010

Takker for livetMBOLITINI har fått sin datter,

CHRISTINA, svært prematurt ognår hun er fem dager gammeler sjansen for at hun skal over-leve nærmest lik null. Nå ligger

hun innpakket i tepper og folie iet forsøk på å holde henne

varm.

MADO er 37 år, tynn og utma-gret, men hun kan ikke spise og

sliter med alvorlige hjerteproble-mer. Under et angrep fra LRA,

flyktet hun fra landsbyen sin. Hunaner ikke om ektemannen er i

live. Legene på sykehuset menersykdommen hennes er psykolo-

gisk, men behandler henne etterbeste evne. Mado har vanskelig

for å snakke, men sier: – Det erbra at jeg nå kan være i et syke-

hus hvor jeg kan bli bedre.

Utsiktene er ikke gode for 28-årige ANGEL. Hun er for svak tilå snakke. Tynn og skrøpelig lig-ger hun på sengen sin med etmatt og uthulet ansikt. Øyenehennes ser triste og slitne ut.Hun har AIDS. Moren hennes,ULSULA, prøver å være optimis-tisk. – Datteren min får nå demedisinene hun trenger, og le-gene her er veldig, veldig dyk-tige.

Men Ulsula har født åttebarn, og to av dem er allerededøde av AIDS. Denne tragiskefamilie -historien er en på-minner om hvor stort problemAIDS er i Afrika. Når en mormister, ikke bare ett, men trebarn på grunn av AIDS, lurerman på om det noen gangkommer til å ta slutt.

JULIANE er mor til ti gutter, ogkom til sykehuset med et alvor-lig tilfelle av malaria. Behand-lingen har ført til at hun nå erpå bedringens vei. Hun sittersmilende og spiser en bollemed blader og ris. – Jeg er lyk-kelig fordi jeg kan få medisineruten å måtte betale for det. Jeghar ingen penger og hadde ikkekunnet betale for meg. Jeghadde vært død hadde det ikkevært for sykehuset her.

Sykehuset i Dungu

Fra venstre: Marie Petry ogkollega Susanne Krauss

Landsbyen Manakana påMadagaskar er bortgjemtnede i en dal, 160km franærmeste vei. Jeg er påbesøk for å rapportere omMAFs partnerskap med dr.Ferdinand.

Da han hørte om vår visjon om åhjelpe mennesker i avsidesliggendelandsbyer, så Dr Ferdinand mulig-heten til å realisere drømmenom «å hjelpe mennesker i av-sidesliggende steder også».For tre år siden eta-blerte han «Mada-gaskar MedisinskeSafari» (MMS) sam-men med MAF.

Legens medisinskepraksis er basert i An-tananarivo. Men femtil seks ganger i åretholder han av en ar-beidsuke for å dra påmedisinsk safari. Motivasjonen erhans kjærlighet til evangelisering: –Sykehus mottar flere folk enn kir-kene nå for tiden. Fordi folk vethvor mye vi elsker Gud, og hvor-dan vi hjelper dem, er det en mu-lighet for meg til å dele evangeliet,sier dr. Ferdinand.

Etter en grytidlig startog en utmattende 10-kilo-meter lang vandring fraden nærmeste flystripaved Sahakevo, er velkom-sten i Manakana overvel-dende. Det er enkorridor med menneskerlangs veien opp til der

Dr Ferdinand har basefor uka. Hele lokal-

samfunnet er sam-let, og bygningener fylt av folk somer kommet for åhilse på oss.

Overveldende velkomstDet er sang ogtaler, og så mottarjeg en gave – ris ogto levende kyl-linger. Det er utro-lig rørende – sånnvarme og gavmildhet gir megtårer i øynene. Men samtidigføler jeg på et dilemma: Jegvet at det vil være støtendeå takke nei til gaven, mensfolk her trenger dennematen mye mer enn jeg gjør.

Effektiv behandlingDr Ferdinand har jobbet

med MAF andre steder, men detteer hans første besøk i Manakana.Sammen med Monsieur Charles,den lokale helsearbeideren, har hanhar allerede sett til 200 pasienterher.

Konsultasjonene inklu-derer problemer medsynet på grunn av mangelpå A-vitamin, høyt blod-trykk som følge av stress,helseproblemer på grunnav dårlig ernæring inklu-dert hevelse i skjoldbrusk-kjertelen, magekatarr somfølge av måten de kokercassava på, og også av-hengighet av skråtobakk.

Charles betjener sekslandsbyer innenfor fire ti-mers gange fra basen sin iManakana. Han har virkeliggledet seg over denne uka,«fordi MAF bragte oss enerfaren lege og vi har hatttid til å forbedre vårt me-disinske arbeid.» Med ossi flyet hadde vi også forsy-ninger og medisiner. Degjør det mulig for ham åutføre arbeidet sitt bedre.

Lahiman, en 67-årig bonde, erblant pasientene som har fått be-handling denne uka. Han slet medvondt i magen og vond rygg. Han erveldig glad for det legenhar gjort for ham, og

er for-

nøyd med hvor mye medisinen hanfikk har hjulpet. Han har også slut-tet å tygge tobakk.

17-årige André gjennomgikk enmindre operasjon for å fjerne enekstra tå. Såret gror godt og han erveldig glad.

Uendelig summingEn dag med MMS begynner tidlig.Fra 06.00 og 07.30 jobber dr. Ferd-inand i kirken med bibelstudier ogledertrening. Deretter går detmeste av dagen til konsultasjoner,besøk og operasjoner. Om etter-middagen eller kvelden brukerlegen tid på barna, deler evangeligetmed dem og lærer dem sanger.Dette er første besøk av dr. Ferdin-and i Manakana. Men ikke for MAF. Idesember 2006 ble meste-parten av landsbyen, 184hjem, brent ned til grunnen.Da fløy MAF inn ris og byg-gematerialer – hammere,spikere og sager, mens rei-sverk for de nye husene bleskaffet lokalt, og betalt for avMAF.

Evige konsekvenserNår jeg vandrer gjennomlandsbyen, er det klart atflere av hjemmene fortsattikke er ferdigstilte. Dr.Ferdinand forklarer at ei-erne av de fleste uferdigehusene «ikke har byggetferdig fordi de er veldig,veldig deprimerte – demistet alt i brannen.»

Fremgang med andre hus er for-sinket på grunn av mangel på tak-materialer, siden tilgang påmaterialene er sesongavhengig. Menlandsbyen lover å gjøre dem ferdigei løpet av et år.

Det er et privilegium for en kortstund å ha tatt del i livet til innbyg-gerne i Manakana. Mennesker

som har så lite, menlikevel er så gene-røse med det dehar. Jeg er glad for atvi også har gitt noetil dem.

Og med forventning ten-ker jeg på de evige konse-kvensene av

MMS-tea-

mets vitnesbyrd og uttrykk forGuds kjærlighet for fattigemennesker.

6 Flight Mission Juni 2010 7Flight Mission Juni 2010MADAGASKAR: Opererer på dagtid, forkynner på ettermiddagen

Den evangeliserende legen

StephGidney

PÅ M

ADAG

ASKA

R

Såret gror: André fikk hjelp av dr. Ferdinand.

Manakana 2006 Manakana 2009

To ganger daglig frakter et MAF-flybygningsmaterialer til viktige prosjek-ter satt i gang i bortgjemte, utilgjenge-lige områder i Papa Ny-Guinea.

En vanskelig og utfordrende oppgave lå foranpilotene og bakkemannskapene våre i Papa

Ny-Guinea. Når flyet for første gang skullefrakte lasten med takmaterialer, kryssfiner, vann-tanker og tømmer til den avsidesliggende Yimna-lem, støtte de på et problem. Ved ankomstoppdaget de to pilotene at den korte landings-stripen, som var hugd inn i åskammen på denene siden av Bismarck-Schrader fjellet, var full-stendig tilslørt av skyer. Å lande ville vært umu-lig, og de to pilotene måtte dermed vende nesenhjemover igjen. Lasten måtte losses slik at flyetkunne gjøre klart til andre oppdrag, og når kvel-den kom, måtte de samme varene lastes ombordi flyet igjen, slik at alt var klart for avgang nestedag. Lasting og lossing av bygningsmaterialer eret vanskelig, tidkrevende og slitsomt arbeid.

Rask transportDet var en vakker morgen når Twin Otteren,flydd av Michael Duncalfe og Mike Davis, endeligkunne returnere til Yimnalem med bygningsma-terialene. Landingen skjedde uten dramatikk,selv om flyet både måtte lande, og ta av, på enlandingsstripe i oppoverbakke. Bygningsmateria-lene skulle brukes til et klasserom på en skoleder man skulle drive lese og skriveopplæring. In-itiativtagerne var Steve og Rhonda Hayward fraorganisasjonen Pioneer Bible Translators. Etterat bygningsmaterialene var losset, ble også merenn et tonn kaffebønner lastet ombord i flyet.Kaffebønnene selges av et misjonærpar på vegneav landsbyens kaffebønder. Pengene sendes til-bake til Yimnalem igjen etter salget. Hvis det ikkehadde vært for MAF, hadde landsbyen kun værttilgjengelig gjennom anstrengende reise langsfjellene, etterfulgt av en lang padletur med kano.Mens landsbybeboerne jublet over bygningsma-terialene, fløy Michael og Mike tilbake til MountHagen og lastet flyet med en ny last materialerog fløy til Benaria, som er et annet isolert om-råde. Denne gangen skulle materialene brukes tilå bygge et tak på bygningen til EvangelicalChurch of Papa New Guinea.

En suksessleveranseSå snart motorene hadde stanset i Benaria, blelasten losset under overvåkning av kabinbetjentJeremiah Asekim. Han fikk sitt privatflyversertifi-kat takket være MAF sitt Aviation Training Cen-tre. Jeremiah drømmer om dagen han kanfullføre trafikkflyversertifikatet og begynne å fly

for MAF. En gruppe barn ogunge hjalp til med å bære denverdifulle lasten inn i kirken. – Taket er nødt til å bli ferdig,og vi kommer til å bygge eteget rom for kvinnenes felles-skap, kunne pastor Robert in-formere pilotene om. Øynenetil læreren Paul Parila (bildet) lyste opp når hanfikk se flyet. – Benaria ligger veldig avsides til, for-klarte han. – Nærmeste vei ligger åtte timer

unna til fots. Deretter må man beregne en totimer lang kjøretur til Tari, som er det nærmestetettstedet. Etter en hel dags reise, ankommerman Tari, som bare ligger knappe 25 kilometerunna Benaria. Flyturen tar ikke mer enn 10 mi-nutter.

Et ensomt livPaul står helt alene i dette arbeidet, siden andrelærere mistrives med å bo så avsides. – De flyt-ter tilbake til tettstedene. Når det er slik, fårikke barna som er her den utdannelsen detrenger. Jeg kan være her fordi dette er hjemmetmitt, og fordi jeg eier landområder på den enesiden av landingsstripen.

Jevnlig kontakt med verden utenfor er kun til-gjengelig via en HF-radio som ble installert herav Christian Radio Missionary Fellowship i sam-arbeid med MAF. Radioutstyret er installert i etliten rom bakerst i kirken. Pastor Robert forkla-rer hvordan radioen er landsbyens eneste for-bindelse med omverdenen. Han kan bruke dentil å snakke til andre kirker og misjonsstasjoner

til forhåndsavtalte tider. Han kan ogsåtilkalle flyet om det oppstår en kriseeller skjer en ulykke. Radioen er dess-uten deneneste mulig-

heten pilotene har for åmotta en værrapport førde flyr inn i Benaria.Dette er svært viktig,siden værforholdene iBenaria kan skifte ganskeraskt.

Åndelig byggverkMAF påvirker livet til mennesker som lever langtinne i jungelen. De hjelper også til slik at arbei-

det til misjonærer og kirker lyk-kes. Det er også vekst ilokaløkonomien.

Med bygningsmaterialene MAFflyr inn til menneskene i Yimna-lem og Benaria kan de gjenopptabygningsarbeidene sine. Materia-lene er tiltenkt et fysisk bygg-verk, men et åndelig byggverk vilganske sikkert følge etter.

12. januar

Kvart på femom morgenenrammes Haitiav et ekstremtjordskjelv.MAF har syvpiloter og trefly stasjonertpå øya. I tillegghar vi om lag30 lokale somjobber på bak-ken. Pilot JohnMunsell sender den første mel-

dingen om jordskjelvet. Det er

etterskjelv mens han skriver.

13. januar

MAF kan en-delig gjørerede for allevåre utenland-ske ansatte. Toav de ansattefra lokalbe-folkningen ersavnet. En avdisse viser segsenere å haomkommet. I alt kaoset fungerer familieblog-

gen til pilot Jason Krul som vår

beste infomasjonskilde.

15. januar

MAFs kata-strofekoordi-nater, JohnWoodberry,ankommerHaiti. MAFNorge overfører hundre tusen

kroner for å hjelpe til med å

dekke de akutte kostandene.

Haiti er et land preget av mye

kriminalitet. Sikkerheten til våre

utenlandske ansatte måtte priori-

teres. Noen av pilotene og alle

barn og ektefeller ble evakuert.

16. januar

MAF er igjen på vingene med de

første flyvningene etter jord-

skjelvkatastrofen. I samarbeid

med MFI flyr vi inn 63 kirurger,

leger og sykepleiere og deres

medisinske forsyninger.

17. januar

MAFs transportable og oppblås-

bare satelitt- kommunikasjonssy-

stem er operativt. Det sørger for

Internet-tilgang for mer enn 16

organisasjoner. In-kludert FN somfikk låne systemet isitt arbeide med ålage spesialkart ogHaiti til bruk i red-ningsarbeidet.

21. januar

MAFs hangar funge-rer mer og mersom mellomlagerfor tonnevis mednødhjelp som an-kommer flyplassen. Våre folk losset

denne dagen 20 tonn nødhjelp i løpet

av en time – for hånd. Fordi mange av

innbyggerne i Port au Prince bokstav-

lig talt bodde på gaten, var det vanske-

lig å få nødhjelp fram med lastebiler.

MAFs fly fikk hjelp ut i utkanten av ka-

tastrofeområdet.

22. januar

NAMPA, Idaho:MAF US klargjørett av de splitternye Kodiak-flyenefor å sette det innpå Haiti.

23. januar

Kodiak-flyet ankom-mer Haiti. Det set-tes straks inn somforsterkning til detre andre Cessna206/7ene som alle -rede er stasjonert på øya. Kodiaken

er utstyrt med en GPS-sender som

gjør det mulig å følge flyets bevegelser

via Internet.

Februar

MAFs innsats på Haiti går gradvis over

fra å være katastrofehjelp til å bistå i

gjenoppbyggingsfasen.

MAFsHaiti-dagbokHva gjordeMAF de før-ste 10 dageneetter jord-skjelvet påHaiti?

Statistikk pr. 19. marsDen internasjonale luftbroen fra

Ft. Pierce til Port au Prince

• 200 rundturer• 680 tonn nødhjelp• 3500 passasjerer

Sammenliknbare

tall for MAF:

• 606 landinger• 94,7 tonn nødhjelp• 935 passasjerer

PAPA NY-GUINEA: MAF leverer bygningsartiker

8 Flight Mission Juni 2010 9Flight Mission Juni 2010

Lossing i Benaria

Kirkebygget i Benaria

Bygger en ny fremtidPastor Robert

Barna glade for å være med ålosse bygningsartikler.

Midt i blinken. Derlandet pakken påden halvbygde fly-stripa. Landsbyboer -ne fra Tumdungbon iPapua-provinsen i Indonesia fulgtespent med da KevinLynne droppet pak-ken fra MAF-flyet.

De stolte foreldreneAnton og Olipa feiret

vidunderet, deres førstebarn som de kalte Sam,den største og friskestebabyen som New TribesMission-teamet hadde sett.

Men Sam vokste ikke.Anton kontaktet misjonæ-rene Kubili Condit og Jo-anna Jansma for å få mat tilen seremoni for å drivebort en ond ånd så barnethans ville vokse. Kubili for-teller at da Olipa kommed barnet «trakk jegbaby-bagen tilbake og for-ventet å se den sammelubne lille babyen, bare likeliten som før. Jeg var for-ferdet! Han var ikke merenn utstikkende bein ogskinnfiller. Olipa haddeikke nok melk. Vi var reddden lille babyen ikke villeklare seg uten morsmel-kerstatning. Så hørte vi atselv om flystripa ikke varferdig, kunne MAF hjelpelikevel.»

Pilot Kevin fortsetterfortellingen. – Da jeg komfrem til landsbyen var dethelt overskyet. Så jeg baom at det skulle åpne seget hull i skyene over Tum-

dungbon (slik at han kunnekomme seg ned underskydekket. Red. anm.) Jegklarte å komme ned 6,5kilometer vest for flystripa,og så fikk jeg manøvrertmeg tilbake under skyene.Jeg øvde to ganger vedbare å fly forbi, og så varjeg klar. Jeg ba en bønn omat de ville finne pakken, ogslapp den på tredje over-flyvning.»

Pakken landet «midt påflystripa, både på lengdenog bredden», forteller Ku-bili begeistret. – Måttedenne hendelsen og kjær-lighetshandlingen utfordretankegangen og verdensbil-det til Arimtap-folket. Ladet forberede hodene oghjertene til å lytte til GudsOrd når vi kan fortelle dettil dem på deres egetspråk. Takk til MAF for atdere bruker deres ferdig-heter slik at vi kan fort-sette å være her, og for åinnprente Guds kjærlighetpå folket i Tumdungbon.De forstår kanskje ennåikke hvem den Ene er somstyrer det hele, men vi berom at Amritap-folket engang snart vil vite og forstådet - med hjelp fra organi-sasjoner som MAF.

Og Kevin fortsetter: –For en velsignelse å brukemitt flotte fly til å slippelitt morsmelkserstatning tilSam og gjøre det vi alle erher for å prøve å gjøre –møte et behov og samtidighjelpe til med å lede folktil Ham som kan møtederes store behov.

Flyslipp reddet baby

Oppdateringerfra misjonærenei IndonesiaTo dager etterdroppet: «Sam har alleredebegynt å legge påseg.»

Dagen etter:«Han veide 2 kg idag!»

Åtte dager senere:«Nå hører jeg nes-ten aldri sultegråtlenger.»

Seks uker senere:«Sam veier 4 kg, oger på det søte sta-diet hvor han er påvei til å begynne åsmile.»

Misjonæren JoannaJansma sammenmed babyen Samsom reddet livettakket være et fly-dropp.

Vanskelig manøvrering over Papua-provinsen.

Mamma Olga

10 Flight Mission Juni 2010 11Flight Mission Juni 2010

Mission Aviation Fellowship NorgePostboks 1608

3206 SANDEFJORD

Tlf.: 33 48 07 80

maf@maf.no

www.maf.no

Bankgiro:7058.63.60610

AdministrasjonDaglig leder: Fred Karlsen

Innsamlingsleder:

Martin Aarflot

Dette er MAF:MAF flyr håp til mennesker og

mennesker dit det er håp.

MAF er en kristen, tverrkirke-

lig organisasjon som bringer

omsorg til mennesker.

MAF flyr misjonærer, helse-

personell og nødhjelp og vi flyr

syke mennesker til sykehus.

MAF mangedobler andres

innsats. Vi sørger for at tradi-

sjonelle misjons- og hjelpeorga-

nisasjoner når isolerte

mennesker som ellers ikke ville

fått hjelp.

Hvert 5. minutt, døgnet

rundt, letter eller lander ett av

MAFs 110 propellfly.

Redaksjonen:Ansvarlig redaktør:

Martin Aarflot

Design:

Leif Magne Gramstad

Oversettelser:

Grethe Øyna og Jan Kristian

Andresen

Forsidefoto:

MAF

Vi flyr for livet

Det er ikke hver dag ett av MAFs misjonsfly be-finner seg i Norge.

Men i sommer kommer et av de splitter nye Ko-diakene innom Norge på vei ut i tjeneste i Sentral -asia.

I uke 32 (9.-14. aug.) kommer flyet til Sommerfes-tivalen på Hedmarkstoppen på Hamar. MAFs styre-medlemmer Willy Ludvigsen og Arne Krumsvik vilvære vertskap.

Følg med på www.maf.no for mer informasjon.

Quest Kodiak 100 til Norge

Årsmøte 2010: Her er det nye MAF-styret MAF Norge avholdt årsmøteden 9. april i lokalene til menig-heten Salem i Sandefjord.

Nytt styre ble valgt og etter

årsmøtet består styret perso-nene på bildene over.

Det ble også valgt ny revisor:Kappa Revisjon AS i Sandefjord.

Bjarte OnsrudVaramedlem

Thomas MidtsundVaramedlem

Yngvar Titterud Styremedlem

Willy LudvigsenStyremedlem

Arne Krumsvik Styremedlem

Dag Kjetil ØynaNestleder

Jan Ivar AndresenStyreleder

I Nebobongo, langt nord i Kon-gos (DRC) regnskog, hadde 19-årige Ede født barnet sitt vedkeisersnitt. Så fikk hun infeksjon ioperasjonssåret og ble alvorligsyk. Hun vet at hun, uten hjelpfra sykepleier Sebina, ville hadødd. «Jeg var kjempesyk ogfølte meg veldig svak. Barnet mittgråt mye også.» Men ved hjelp avantibiotika fløyet inn av MAF be-gynte Ede gradvis å bli bedre. Be-handlingen virket godt på henneog Ede kunne etter hvert reisetilbake til landsbyen sin.

Å få fløyet inn medisiner erhelt avgjørende på steder somer så isolert som Nebobongo.Sykehuset der er i realitetenden eneste sjansen mange men-nesker har.

MAF flyr personell, medisinerog annet utstyr til et uttall slike steder. Blir du fadder for det nyeflyet som skal settes inn på PapaNy-Guinea, vil du blant annetbidra til slike flyvninger. Bruk denvedlagte kupongen og bli med pået løft.

Smilertil livet

19-årig mamma ville dødd uten medisinene MAF fløy inn