Flykt-Regnsk2010 Konvensjoner Og Regelverk

8/9/2019 Flykt-Regnsk2010 Konvensjoner Og Regelverk

1/4

160

konvensjoner og regelverk

globale regelverkFlyktningkonvensjonen av 1951 Inneholder bestemmelser omhvem som er anse som flyktning, om beskyttelse mot retur ogom hvilke rettigheter en flyktning har.

En flyktning er en person som med rette frykter for forflgelse pgrunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilh-righet til en bestemt sosial gruppe. Det er et vilkr at hun/hanbefinner seg utenfor sitt hjemland, det vil si har krysset en inter-nasjonal grense. Grunnsteinen i all flyktningbeskyttelse er ogsnedfelt i Flyktningkonvensjonen: non-refoulement-prinsippet

(artikkel 33). Dette prinsippet innebrer at ingen m sendes til-bake til et omrde der liv og sikkerhet er i fare.

1951-konvensjonens anvendelsesomrde ble ut videt gjennom1967-protokollen, som opphevet begrensninger med hensyn til tidog rom.http://www.unhcr.org

FNs retningslinjer for internt fordrevne (UN GuidingPrinciples on Internal Displacement), fra 1998, er en samling avde viktigste rettighetene til internt fordrevne. Prinsippene ellerrettighetene er hentet fra internasjonal sedvanerett og forskjel-lige juridiske instrumenter i internasjonal rett, deriblant

Verdenserklringen om menneskerettighetene av 1948,

Konvensjonene om sivile og politiske rettigheter og om sosiale,konomiske og kulturelle rettigheter av 1966 samt de fireGenve-konvensjonene om beskyttelse av personer og gjenstan-der i krig. Retningslinjene er gruppert i fire hovedtema: ikke-dis-kriminering, bevegelsesfrihet, fysisk sikkerhet og humanitrassistanse.http://www.ohchr.org/english/issues/idp/standards.htm

Menneskerettighetserklringen av 1948 Inneholder funda-mentale menneskerettigheter. Fra vre en ikke-juridisk binden-de erklring i 1948, er det i dag ingen som vil bestride at mange

av disse menneskerettighetsprinsippene er juridisk bindende sed-vanerett. De er nedfelt i en rekke menneskerettighetsinstrumen-ter og i nasjonal lovgivning og grunnlover i mange land. Sentralt iMenneskerettighetserklringen str artikkel 14 som omfatterretten til ske asyl (Enhver har rett til i andre land ske og taimot asyl mot forflgelse.).http://www.unhchr.ch/udhr/lang/eng.htm

FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av

1966 (SP) Konvensjonen omhandler viktige sivile og politiskerettigheter, som forbud mot vilkrlig frihetsbervelse, forbud mottortur, ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet.http://www.unhchr.ch/html/menu3/b/a_ccpr.htm

Flyktningretten, menneskerettighetene og internasjonal huma-nitr rett bestr i stor grad av internasjonalt, juridisk bindenderegelverk. De bestr av bde globale og regionale bestemmel-ser. I tillegg er stater ogs bundet av internasjonal sedvanerett,som gjr at stater er forpliktet til flge regler som i utgangs-punktet ikke var juridisk bindende, men som gjennom stats-praksis over lang tid har antatt bindende form.

Folkerettslige regelsett

Flyktningrettslige instrumenter, menneskerettighetsinstrumen-ter og de internasjonale humanitre instrumenter sier noe omhvem som er anse som flyktning og hvem som ellers har retttil internasjonal beskyttelse - hva slags beskyttelse som skalgis, og byrdefordeling mellom landene. Den primre beskyt-telsen er i utgangspunktet ment skulle gis i ens eget hjem-land gjennom menneskerettighetene. Denne beskyttelsen erimidlertid fremdeles fravrende i store deler av verdeni dag. Det sentrale i flyktningretten er derfor at personer som

ikke kan f beskyttelse i sitt eget hjemland, kan ske om finternasjonal beskyttelse. Flyktningkonvensjonen av 1951 erdet viktigste beskyttelsesinstrumentet. Kunnskap om mennes-kerettighetskonvensjonene er viktig blant annet for kunnetolke flyktningkonvensjonen i tillegg til at det gir et eget vernmot tilbakesendelse til steder man frykter alvorlige overgrep.

Menneskerettighetsinstrumentene utgjr den primre beskyt-telsen for internt fordrevne. Disse vil ikke kunne pberope segvernet etter flyktningkonvensjonen da denne bare gjelder desom har krysset en internasjonalt anerkjent grense. FNs ret-ningslinjer for internt fordrevne (av 1998) er en samling prin-sipper hentet fra forskjellige menneskerettighetsinstrumenter,internasjonal humanitr rett, flyktningretten og internasjonalsedvanerett som hver for seg er bindende. Retningslinjenefastsetter bde de internt fordrevnes rettigheter, samt myndig-heters og opprrstyrkers plikter i alle fluktens faser.

beskYttelse av FlYktninger og internt ForDrevne

160


2/4

161

FN-konvensjonen om konomiske, sosiale og kulturellerettigheter av 1966 (SK) Konvensjonen omhandler tema somarbeid, sosial sikkerhet, familie, levestandard inkludert mat, klrog husvre, helse og utdanning. Dette er rettigheter som i strregrad enn de sivile og politiske rettighetene er avhengige av ko-nomiske ressurser for kunne sikres.http://www.unhchr.ch/html/menu3/b/a_cescr.htm

Torturkonvensjonen av 1984 definerer hva som er tortur, oghar som ml hindre at mennesker blir utsatt for tortur eller sendttilbake til land der de str i fare for bli utsatt for tortur.Konvensjonen inneholder oppflgingsmekanismer bde i form avstraffe- og utleveringsmekanismer. Det er ogs etablert en egen

komit som enkeltpersoner kan sende klager til.http://www.unhchr.ch/html/menu3/b/h_cat39.htm

Den internasjonale straffedomsstolen (ICC) er en perma-nent internasjonal domstol som kan straffeforflge enkeltindividerfor alvorlige internasjonale forbrytelser: folkemord, forbrytelsermot menneskeheten og krigsforbrytelser. Domstolen er den fr-ste faste institusjonen i sitt slag, og representerer et viktig fram-skritt for menneskerettighetene og internasjonal humanitr rett.Domstolen startet sin virksomhet i 2003. Den er lokalisert i Haagi Nederland, men kan gjennomfre rettssaker andre steder for komme nrmere samfunnet som er blitt rammet av overgrepene.http://www.icc-cpi.int

regionale regelverkRegionale systemer har vokst fram under tankegangen om at detofte er lettere f inne en felles forstelse av problemene innen enregion enn p verdensbasis. Instrumenter framforhandlet innendisse regionale systemene er i utgangspunktet bare bindende fordenne regionen.

AfrikaAfrican (Banjul) Charter on Human and Peoples Rights

Konvensjonen omhandler viktige sivile og politiske rettigheter slik

som forbud mot vilkrlig frihetsbervelse, forbud mot tortur,ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet. I motsetning tilandre menneskerettighetskonvensjoner, som er individfokusert,inneholder denne ogs referanser til folk/gruppers rettigheter.http://www.africa-union.org/root/au/Documents/Treaties/Text/Banjul%20Charter.pdf

Den afrikanske menneskerettighetsdomstolen (African

Court of Justice) Den afrikanske union har ogs et eget dom-stolsapparat. Dette er imidlertid s nytt og uprvd at det er van-skelig si noe om effektiviteten.http://www.africa-union.org/root/au/organs/Court_of_Justice_en.htm

oaU- 1969 Inneholder en utvidet flyktningdefini-sjon som bde viser til og supplerer 1951-konvensjonen. Iflgedenne er en flyktning en person som er utsatt for individuell for-flgelse eller generell vold, krig, borgerkrig, intern uro og liknende.http://www.achpr.org/english/_info/refugee_en.html

I oktober 2009 gikk landene i Den afrikanske union (AU)sammen om en ny konvensjon for internt fordrevne. Konvensjonener den frste i sitt slag og representerer et stort skritt mot sterke-re beskyt telse av internt fordrevne. 15 AU-land m ratifisere kon-vensjonen fr den kan tre i kraft.http://www.africa-union.org/root/au/Conferences/2009/october/pa/summit/AU-IDP%20Convention%20-%20

Assembly%20-%20Final%20-%2010.23%20pm%2023%20Oct.doc

Latin-AmerikaAmerican Convention on Human Rights (Pact of San

Jose, Costa Rica) Konvensjonen omhandler viktige sivile ogpolitiske rettigheter, som forbud mot vilkrlig frihetsbervelse, for-bud mot tortur, ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet.http://www.oas.org/juridico/english/treaties/b-32.html

The Inter-American Court of Human Rights Denne regiona-le domstolen har en lang og solid tradisjon og har vrt en viktig

institusjon i det amerikanske rettssystemet.http://www.corteidh.or.cr/

Cartagena-erklringen av 1984 En samling prinsipper som iutgangspunktet ikke er juridisk bindende, men som etter hvert harblitt inkludert i en rekke nasjonale lovgivninger. Den inneholderblant annet en utvidet definisjon av flyktningbegrepet p sammemte som den afrikanske konvensjonen.http://www.asylumlaw.org/docs/international/CentralAmerica.PDF

EuropaI Europa er det for tiden to aktrer som arbeider med menneske-rettighets- og flyktningsprsml. Den ene er Europardet og denandre er EU.

EuropardEtDen europeiske menneskerettighetskonvensjonen av

1950 Inneholder fundamentale menneskerettighetsprinsipper.Noen av dem er ufravikelige, som forbud mot tortur, forbudet motslaveri, forbud mot lovers tilbakevirkende kraft. Konvensjonen eta-blerer ogs menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, hvisavgjrelser er av fundamental betydning for eksempel nr detgjelder vurdering av om retur av asylskere er trygt.http://www.hri.org/docs/ECHR50.html

R R R


3/4

162

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg Domstolensoppgave er sikre at de forpliktelsene statene har ptatt seg ifl-ge Menneskerettighetskonvensjonen, blir overholdt.http://www.echr.coe.int/

EuFelles europeisk asylsystem 1. mai 2004 etablerte EU etFelles europeisk asylsystem (Common European Asylum System CEAS). Bortsett fra Dublin-forordningen og Eurodac-forordningen er ikke disse instrumentene bindende for Norge.http://europa.eu.int/comm/justice_home/doc_centre/asylum/doc_asylum_intro_en.htm

De mest sentrale instrumentene er:statUsDirektivet: Inneholder bestemmelser om hvem som er anse som flyktning et ter 1951-konvensjonen, og hvem somellers trenger internasjonal beskyttelse (subsidiary protection).Bestemmelsene inkluderer hva dette medfrer av rettigheter.

DUblin-FororDningen: Bestemmer hvilket land som skal vreansvarlig for behandlingen av en asylsknad. Ogs Norge er medi dette samarbeidet gjennom en sravtale med EU.

eUroDac-FororDningen: Inneholder bestemmelser om finger-avtrykksregister som gjr Dublin-samarbeidet praktisk gjennom-frbart. Norge er med i dette samarbeidet.

Direktiv om miDlertiDig beskYttelse: Gir regler om midlerti-dig beskyttelse i massefluktsituasjoner.

Direktiv om mottak av asYlskere: Inneholder krav til mini-mumsstandarder for innkvartering, skolegang, arbeid, osv. forasylskere.

ProseDYreDirektivet: Fellesregler for asylprosedyrer.

retUrDirektivet: Inneholder krav til felles minstestandarderfor retur av avviste asylskere. Vedtatt i 2008, trer i kraft i 2011.

AsiaFor Asia finnes ingen regionale organisasjoner eller konvensjonersom tilsvarer de som er nevnt under Afrika, Amerika og Europa.

nasjonal lovgivning1. januar 2010 trdte Utlendingsloven av 2008 i kraft . I henhold tilden nye loven vil flere av de som fr innvilget beskyttelse f sta-tus som flyktninger. Loven styrker barns rett til bli hrt. P denandre siden innfres strengere regler for blant annet familieinn-vandring. Med den nye loven endres enkelte begreper, blant anneterstattes ordet asyl med beskyttelse. Dette for gjenspeile detinternasjonale begrepet protection i flyktningrettenhttp://www.lovdata.no/all/hl-20080515-035.html (2008)

mh 1999 Loven har innarbeidet tre men-neskerettighetskonvensjoner: Den europeiske menneskerettig-

hetskonvensjonen av 1950 og de to FN-konvensjonene av 1966.I tillegg ble FNs barnekonvensjon innarbeidet i juni 2003. I tilfellekonflikt med annen norsk lovgivning skal disse konvensjonsbe-stemmelsene ha forrang.http://www.stortinget.no/inno/199899-051-012.html

O O O konvensjoner og regelverk


4/4

163

AfghanistanAlbaniaAlgerieAngolaAntigua og BarbudaArgentinaArmeniaAserbajdsjan

AustraliaBahamasBelgiaBelizeBeninBoliviaBosnia-HercegovinaBotswanaBrasilBulgariaBurkina FasoBurundiCanadaChileColombiaCosta Rica

Danmark

Den dominikanskerepublikkDen sentralafrikanskerepublikkDjiboutiDominicaEcuadorEgypt

Ekvatorial-GuineaElfenbenskystenEl SalvadorEstlandEtiopiaFijiFilippineneFinlandFrankrikeGabonGambiaGeorgiaGhanaGuatemalaGuineaGuinea-Bissau

Haiti

HellasHondurasHviterusslandIranIrlandIslandIsraelItalia

JamaicaJapanJemenKambodsjaKamerunKapp Verde (P)KasakhstanKenyaKinaKirgisistanKongo - BrazzavilleKongo - DRKroatiaKyprosLatviaLesotho

Liberia

LiechtensteinLitauenLuxembourgMadagaskar (K)MakedoniaMalawiMaliMalta

MarokkoMauritaniaMexicoMoldovaMonaco (K)MontenegroMosambikNamibiaNederlandNew ZealandNicaraguaNigerNigeriaNorgePanamaPapua Ny Guinea

Paraguay

PeruPolenPortugalRomaniaRusslandRwandaSaint Kitts og Nevis (K)Saint Vincent og

GrenadineneSalomonyeneSamoaSo Tom og PrncipeSenegalSerbiaSeychelleneSierra LeoneSlovakiaSloveniaSomaliaSpaniaStorbritanniaSudanSurinamSveits

Sverige

SwazilandSr-AfrikaSr-KoreaTadsjikistanTanzaniaTogoTrinidad og TobagoTsjad

TsjekkiaTunisiaTurkmenistanTuvaluTyrkiaTysklandUgandaUkrainaUngarnUruguayUSA (P)VatikanstatenVenezuela (P)ZambiaZimbabwesterrike

st-Timor

lanD som er tilslUttet Fns FlYktningkonvensjon

FNs flyktningkonvensjon fra 1951 og tilleggsprotokollen til konven-sjonen fra 1967 er de viktigste internasjonale instrumenter forbeskyttelse av flyktninger. Land som har sluttet seg til konvensjo-nen og protokollen, er forpliktet til flge internasjonale regler forbehandling av flyktninger. Konvensjonen og protokollen gjelderbare mennesker som har flyktet fra et land til et annet og gir der-med ikke regler for beskyttelse av internt fordrevne menneskerp flukt inne i sitt eget land.

Nedenfor er en oversikt over landene som har ratifisert1951-konvensjonen og protokollen fra 1967. Land merket med (K)har bare ratifisert konvensjonen, mens land merket med (P) barehar ratifisert protokollen.

Kilde: UNHCR