FOR BUDSJETTÅRET 2019 › upload › Statsbudsjett_2019 › ...M E R K ET T R Y K E R I 2 Prop. 1 S 2018–2019 Samferdselsdepartementet Prop. 1 S (2018–2019) Proposisjon til Stortinget

Prop. 1 S(2018 – 2019)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Pro

p. 1

S (20

18

–20

19

)

Utgiftskapitler: 900–950, 2421, 2426, 2429, 2460, 2540

Inntektskapitler: 3900–3961, 5325, 5326, 5329, 5460, 5574, 5612, 5613, 5625, 5629, 5656

FOR BUDSJETTÅRET 2019

Det kongelige næ

rings- og fiskeridepartement

Bestilling av publikasjoner Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00 Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00 Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no Trykk: 07 Media – 10/2018

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

2 Prop. 1 S 2018–2019Samferdselsdepartementet

Prop. 1 S(2018–2019)





Innhold

Del I Innledende del ............................. 7

1 Konkurransekraft og verdiskaping ................................. 9

1.1 Omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på .............. 9

1.2 Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde og mål ................... 10

1.3 Utviklingen i norsk økonomi ........ 111.4 Nærings- og fiskeridepartementets

prioriteringer .................................. 12

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget .......................... 22

2.1 Oversikt over forslag til utgifts-bevilgninger .................................... 23

2.2 Oversikt over forslag til inntekts-bevilgninger .................................... 26

2.3 Fordeling av ministrenes konstitu-sjonelle ansvar ................................ 27

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak ........................ 29

Del II Budsjettforslag ............................. 43

4 Nærmere omtale av budsjett-forslagene ...................................... 45

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål ................................................... 45

Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser .............................................. 45Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet 71Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet 85Kap. 902 Justervesenet .................................. 85Kap. 3902 Justervesenet .................................. 87Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og

fiskeridepartementet ...................... 88Kap. 903 Norsk akkreditering ...................... 88Kap. 3903 Norsk akkreditering ...................... 89Kap. 904 Brønnøysundregistrene ................. 90Kap. 3904 Brønnøysundregistrene ................. 92Kap. 905 Norges geologiske

undersøkelse .................................. 93Kap. 3905 Norges geologiske

undersøkelse .................................. 95Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning

med Bergmesteren for Svalbard ... 95

Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard .. 97

Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering 98Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av

sjøfolk .............................................. 98Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet ........................ 101Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet ........................ 103Kap. 911 Konkurransetilsynet ...................... 104Kap. 3911 Konkurransetilsynet ...................... 106Kap. 912 Klagenemndssekretariatet ............ 107Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet ............ 109Kap. 915 Regelrådet ...................................... 109Kap. 917 Fiskeridirektoratet ......................... 110Kap. 3917 Fiskeridirektoratet ......................... 112Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og

fiskeridepartementet ..................... 113Kap. 919 Diverse fiskeriformål ..................... 114

Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon ......................................................... 118Kap. 920 Norges forskningsråd ................... 130Kap. 922 Romvirksomhet .............................. 138Kap. 923 Havforskningsinstituttet ............... 145Kap. 3923 Havforskningsinstituttet ............... 147Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og

utviklingsprogrammer .................. 147Kap. 925 Havforskningsinstituttet ............... 148Kap. 3925 Havforskningsinstituttet ................ 151Kap. 926 Havforskningsinstituttet,

forskningsfartøy ............................. 151Kap. 3926 Havforskningsinstituttet,

forskningsfartøy ............................. 153Kap. 927 NIFES ............................................. 153Kap. 3927 NIFES ............................................. 155Kap. 928 Annen marin forskning og

utvikling .......................................... 155Kap. 929 Institutt for energiteknikk ............ 159Kap. 930 Design og arkitektur Norge ......... 160Kap. 935 Patentstyret .................................... 161Kap. 3935 Patentstyret .................................... 163Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og

fiskeridepartementet ..................... 164Kap. 936 Klagenemnda for industrielle

rettigheter ....................................... 164Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle

rettigheter ....................................... 165Kap. 2421 Innovasjon Norge .......................... 166Kap. 5325 Innovasjon Norge .......................... 179Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon

Norge .............................................. 180Kap. 2426 Siva SF ............................................ 181

Kap. 5326 Siva SF ............................................. 184Kap. 5613 Renter fra Siva SF ........................... 185

Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport ........................................................... 186Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak ............. 193Kap. 2429 Eksportkredittordningen ............... 195Kap. 5329 Eksportkredittordningen ............... 198Kap. 5629 Renter fra eksportkredittordningen 198Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt 199Kap. 5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt 205

Programkategori 17.40 Statlig eierskap .......... 206Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap ...... 210Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap ...... 211Kap. 3961 Selskaper under Nærings- og fiskeri-

departementets forvaltning ........... 211Kap. 5612 Renter fra Store Norske

Spitsbergen Kulkompani AS ......... 212Kap. 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeri-

departementets forvaltning ........... 212

Programområde 33 ...................................... 214

Programkategori 33.40 Arbeidsliv ................... 214Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til

fiskere og fangstmenn ................... 214

Del III Andre saker .................................. 215

5 Fornye, forenkle og forbedre ... 217

6 Samfunnssikkerhet og beredskap ..................................... 219

7 Omtale av klima- og miljørelevante saker ................... 221

8 Oppfølging av FNs bærekraftsmål ............................. 231

9 Likestilling .................................... 235

10 Lederes ansettelsesvilkår i virksomheter heleid av staten og der eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeri-departementet ............................. 240

11 Oversiktstabeller og ordninger uten årlige bevilgninger ............ 243

11.1 Oversikt over tilsagns- og bestillingsfullmakter ...................... 243

11.2 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger ............ 244

11.3 Bruk av stikkordet «kan overføres» ....................................... 247

11.4 Rapportering på ordninger forvaltet av Innovasjon Norge uten årlige bevilgninger ................................... 248

12 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter .................................... 251

Forslag .............................................................. 256

Vedlegg 1Omtale av medlemskap i internasjonale organisasjoner, jf. kap. 900, post 70 ............... 269

Prop. 1 S(2018–2019)





Tilråding fra Nærings- og fiskeridepartementet 21. september 2018, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

Del IInnledende del

2018–2019 Prop. 1 S 9Nærings- og fiskeridepartementet

1 Konkurransekraft og verdiskaping

Næringslivet skaper verdier som ligger til grunnfor vår felles velferd. Skal vi ruste Norge for frem-tiden, må vi legge til rette for at bedrifter lykkes.Et sterkt, mangfoldig og konkurransedyktignæringsliv er avgjørende for å opprettholde etgodt velferdsnivå i fremtiden. Regjeringen har enambisiøs politikk for å skape og opprettholdearbeidsplasser, og har allerede gjort mye. Godegenerelle rammevilkår og et skattesystem som sti-mulerer til bedriftsetableringer, arbeidsplasser ognorsk privat eierskap står helt sentralt. Regjerin-gen vil føre en fremtidsrettet næringspolitikk somlegger til rette for verdiskaping og vekst i privatsektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstillingav norsk næringsliv. Gjennom kunnskap, forsk-ning og innovasjon legges grunnlaget for nyearbeidsplasser med høy verdiskaping som kanunderstøtte et bærekraftig velferdssamfunn.

Fiskeri- og havbruksnæringene er blant deviktigste fremtidsnæringene for Norge. En bære-kraftig vekst innen disse sektorene vil skape lønn-somme arbeidsplasser i alle deler av landet.

1.1 Omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på

Jeløyplattformen trekker fram seks store utford-ringer som Norge står overfor. En av utfordringener å omstille norsk økonomi for å skape vekst, nyearbeidsplasser og sikre flere ben å stå på. Det erflere forhold som bidrar til god omstillingsevne.Den brede næringspolitikkens betydning foromstilling er nærmere omtalt i Nasjonalbudsjettetfor 2019.

Norsk næringsliv er i kontinuerlig omstilling.Noen perioder er imidlertid preget av sterkere ograskere omstilling enn andre, slik som den perio-den vi er inne i nå. Det har vært ulike utløsendefaktorer for de omstillingene norsk næringsliv hargjennomgått de siste tiårene, og de har ikke alltidvært like forutsigbare. Eksempler på lite forutsig-bare hendelser er finanskrisen og fallet i oljepri-sen. Økt grad av digitalisering og automatiseringer derimot en utvikling som har pågått over lang

tid. Omstilling er en del av bedrifters hverdag. Detmeste av omstillinger skjer internt i bedriftene,bl.a. gjennom forbedringer av produksjonen, pro-dukter og logistikk.

Gevinstene knyttet til omstilling er gjerne opp-lagte. Mer produktive og lønnsomme bedrifterkan erstatte bedrifter som er mindre lønnsommeog produktive, og arbeidskraften og kapitalen flyt-ter dit hvor avkastningen er høyere. Mens gevin-stene ved omstilling tilfaller samfunnet som hel-het, er kostnadene ved omstilling ofte skjevt for-delt. På kort sikt kan kostnadene for dem sommister jobben være at det tar tid å finne nyttarbeid, og at de går ned i lønn. På lengre sikt kankostnadene være demotivasjon, langvarig sykdomog uførhet.

Den norske arbeidsstyrken er godt utdannet,kapitalmarkedene fungerer i hovedsak godt, ogkonkurranse bidrar til omstilling, innovasjon ogøkt effektivitet. En godt utdannet og kompetentarbeidsstyrke er nødvendig for å kunne utviklekunnskap og innovasjoner, og for å ta i bruk kunn-skap. Disse faktorene bidrar til å lette endrings-prosesser og redusere kostnadene ved omstilling.I tillegg har vi et arbeidsmarked med universelleog gode velferdsordninger. Disse gir et godt sik-kerhetsnett og bidrar til å redusere omstil-lingskostnadene for den enkelte. I tillegg bidrardet til at arbeidskraften lettere flyttes dit den ska-per størst verdier. Høy omstillingsevne bidrar til atressursene blir brukt der de kaster mest av segfor samfunnet, og legger et grunnlag for høy pro-duktivitet og høy sysselsetting.

Regjeringen vil legge til rette for privatnæringsvirksomhet og jobbskaping. Gode ramme-vilkår og et skattesystem som gjør det mer lønn-somt å investere, arbeide og spare, er viktigebidrag for å lykkes med omstillingene. Skatte-reformen 2016–2018 har brakt nivået på selskaps-skatten ned mot nivået i sammenlignbare land ogstyrket det private norske eierskapet.

Gjennom ambisiøse satsinger i Nasjonal tran-sportplan bindes regioner sammen og vilkårenebedres for bedriftene. Omstilling sikres ikke førstog fremst gjennom enkelttiltak i de årlige bud-sjettforslagene, men gjennom langsiktig arbeid

10 Prop. 1 S 2018–2019Nærings- og fiskeridepartementet

med generelle rammebetingelser og samfunnetsinstitusjoner. Dette illustrerer at regjeringens poli-tikk for omstilling føres på en rekke departemen-ters ansvarsområder.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvarfor mange av de næringsrettede virkemidlene, jf.omtale i kap. 1.4. Politikken på disse områdenefremmer bedriftenes konkurransedyktighet ogbidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser oggrønn omstilling av økonomien. Forsknings- oginnovasjonspolitikken bidrar til omstilling ved åstyrke kompetansen i næringslivet, legge til rettefor nødvendig infrastruktur og ved å finansiereforsknings- og innovasjonsprosjekter.

Det viktigste bidraget til å lykkes med omstil-ling er å skape rammevilkår som gir næringslivetbest mulig evne til å møte endringer. Dette inne-bærer at ressursene må kunne omstilles fra entype produksjon til en annen, uten at det oppstårvesentlig arbeidsledighet og ledig produksjons-kapital. Det krever bl.a. at arbeids-, produkt- ogkapitalmarkedene fungerer effektivt.

1.2 Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar forviktige generelle rammebetingelser for nærings-livet. Dette gjelder regelverk for etablering ogdrift av næringsvirksomhet, næringsregistre, kon-kurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspoli-tikk og virkemidler for næringsrettet forskning oginnovasjon. Departementet har et særlig ansvarfor reguleringer av maritim næring, mineralnærin-gen, fiskerinæringen og havbruksnæringen.

Rammebetingelsene for norsk næringslivpåvirkes i stadig større grad av internasjonalereguleringer og avtaler. Departementet leggerderfor stor vekt på det internasjonale arbeidet.

Nærings- og fiskeridepartementet har også enviktig oppgave i å bidra til at næringspolitiske hen-syn blir ivaretatt på andre politikkområder, somskatte- og avgiftspolitikken, finanspolitikken, utdan-ning og forskning, energi og miljø, samferdsel ogandre infrastrukturtiltak.

Departementets overordnede mål fremgår avfigur 1.1.

Figuren oppsummerer Nærings- og fiskeri-departementets mål og de viktigste virkemidlene,slik disse er gruppert i programkategorier i bud-sjettet:– Programkategori 17.10 Forvaltning og ramme-

betingelser omfatter bevilgninger til drift avdepartementet og hovedtyngden av de under-liggende forvaltningsorganene, tilskuddsord-ningen for sysselsetting av sjøfolk og enkelteandre tilskudd.

– Programkategori 17.20 Forskning og innova-sjon omfatter bevilgninger til virkemidler forforskning og innovasjon i næringslivet,nukleær virksomhet, romvirksomhet og for-valtningsrettet marin forskning.

– Programkategori 17.30 Markedsadgang ogeksport omfatter bevilgninger til internasjonali-seringstiltak og eksportfinansiering og omtaleri tillegg departementets arbeid med handels-avtaler, bilaterale forhandlinger og fremme avnorsk næringsliv i utlandet.

– Programkategori 17.40 Statlig eierskap omfat-ter bevilgninger til forvaltning av statlig eier-skap og utbytte fra selskaper hvor statens eier-

Figur 1.1 Nærings- og fiskeridepartementets målstruktur

Størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer

Effektiv bruk avsamfunnets ressurser

Økt innovasjon ogomstillingsevne

17.10 Forvaltning og rammebetingelser

17.20 Forskning og innovasjon

17.30 Markedsadgang og eksport

17.40 Statlig eierskap

Mål

Vir

kem

idle

r/p

rog

ram

kate

go

rier

Bedrifter som lykkes iinternasjonale markeder


skap forvaltes av Nærings- og fiskeri-departementet.

1.3 Utviklingen i norsk økonomi

Tilbakeslaget som fulgte i kjølvannet av oljepris-fallet i 2014 er nå over, og fastlandsøkonomien erinne i en oppgangskonjunktur. Aktiviteten har øktdet siste halvannet året, samtidig som arbeids-ledigheten har falt i hele landet. Særlig de yrkenesom ble rammet av oljeprisfallet, kan vise til stornedgang i arbeidsledigheten. Antall arbeidsledigemed bakgrunn fra ingeniør- og IKT-fag har avtattbetydelig. Ledigheten har også gått mye ned iflere andre yrkesgrupper, bl.a. innen industri-arbeid og bygg- og anleggsarbeid. Den registrerteledigheten er lavere enn gjennomsnittet de siste20 årene.

Samtidig som arbeidsledigheten er på vei ned,er det vekst i sysselsettingen. Antall sysselsattehar vokst raskere enn befolkningen i arbeidsføralder, slik at sysselsettingsandelen igjen stiger.Mye av veksten i sysselsettingen de siste årene erkommet i næringslivet.

En målrettet økonomisk politikk har bidratt tiloppsvinget i norsk økonomi. Norges Banks sty-ringsrente har vært lav lenge, og sammen medbedret kostnadsmessig konkurranseevne ogekspansiv finanspolitikk har dette trukket oppveksten i innenlandsk etterspørsel. Det siste halv-annet året har veksten i verdiskapingen i indu-strien blitt trukket opp, bl.a. av leverandører til

petroleumssektoren. Denne oppgangen skyldesøkt oljepris og økt optimisme. Oppgang i bygg oganlegg, varehandel, sjømatnæringen og reiselivhar også bidratt positivt til veksten i fastlandsøko-nomien.

Svakere krone har bidratt til å redusere for-skjellene mellom kostnadsnivået i Norge og utlan-det. Dette er en fordel for store deler av norsknæringsliv og legger til rette for vekst i eksport-bedrifter og i bedrifter som møter konkurransefra utlandet på hjemmemarkedet. Sammen medgode priser bidrar svak krone til økt lønnsomhet ibl.a. sjømatnæringen. Reiselivsnæringen drarogså nytte av den svake kronen, og opplever øktetterspørsel.

Det ventes at den økonomiske veksten vil taseg videre opp i tiden fremover, jf. omtale i Nasjo-nalbudsjettet 2019. Det ventes også at ledighetenvil gå ytterligere ned.

Utviklingen i verdensøkonomien er viktig forNorge som en liten, åpen økonomi. Veksten iinternasjonal økonomi har vært høyere enn ventetdet siste året, og ligger over gjennomsnittet forårene etter den internasjonale finanskrisen. Detventes ytterligere oppgang fremover. Veksten iverdensøkonomien er bredt geografisk basert,men den økonomiske utviklingen i fremvoksendeøkonomier blir stadig viktigere. Fremover er detuvisst hva effektene av økt proteksjonisme vilvære og hva som skjer når sentralbankene verdenover begynner å stramme inn i pengepolitikken.Videre er det usikkert i hvilken grad den økono-miske veksten i Kina vil holde seg oppe. For både

Figur 1.2 Viktige økonomiske utviklingstrekk

Kilde: SSB og OECD

90

95

100

105

110

115

120

125

2008 2010 2012 2014 2016 2018

A. BNP. Sesongjusterte volumindekser, 1. kvartal 2008 = 100

Fastlands-Norge Euroområdet

0

2

4

6

8

10

12

14

2008 2010 2012 2014 2016 2018

B. Arbeidsledighet som andel av arbeidsstyrken. Prosent.

Sverige USA


Norge og andre europeiske land utgjør brexit enstor usikkerhet.

Norsk næringsliv har de siste årene vist segomstillingsdyktig. Det er mange eksempler på atden høye kompetansen fra petroleumsnæringenkommer til nytte andre steder. Mange virksom-heter som ble rammet av lavere aktivitet i petrole-umsnæringen, har funnet nye markeder. Samtidighar petroleumsnæringen gjennomført tiltak forøkt effektivitet og produktivitet. En rekke andreforhold, bl.a. aldrende befolkning og klimautfor-dringer, forsterker Norges langsiktige omstillings-behov. Den videre utviklingen i norsk økonomiavhenger derfor av at omstillingstakten opprett-holdes, jf. omtale under kap. 1.1 ovenfor.

1.4 Nærings- og fiskeridepartementets prioriteringer

Økt innovasjon og omstillingsevne

Forskning og innovasjon

Det meste av forskning og innovasjon i nærings-livet foregår uten støtte fra det offentlige. Virk-somheter investerer i forskning, innovasjon ogutvikling fordi det lønner seg. Samtidig har detoffentlige en viktig rolle i mange sammenhenger.Forskning som utføres og finansieres av en virk-somhet, kan skape verdier for andre virksom-heter. I slike tilfeller kan offentlig støtte tilforskning bidra til mer forskning og større samletverdiskaping. Det foreslås derfor midler til ord-ninger som gjør at næringslivet satser mer på for-nyelse og forbedring enn det ellers ville gjort.

Bevilgningene til næringsrettet forskning oginnovasjon har økt betydelig siden 2013. Regjerin-gen foreslår i budsjettforslaget for 2019 en real-vekst for å opprettholde et høyt nivå på bevilgnin-gene til forskning og innovasjon, for slik å å leggetil rette for langsiktig konkurransekraft, omstil-lingsevne og stimulere til vekst og jobbskaping iprivat, konkurranseutsatt næringsliv. I tillegg erdet de senere årene gjort utvidelser i Skattefunn-ordningen, og estimert anslag for provenytap somfølge av bruk av Skattefunn er tredoblet de sistefem årene.

Siden 2013 er bevilgningene til tiltak for ålegge til rette for innovasjon og omstilling øktbetydelig, bl.a. gjennom økte midler til etablerer-tilskudd, miljøteknologi, muliggjørende teknolo-gier, bioøkonomi, pre-såkornfond, FORNY2020 ogbedriftsrettet forskning gjennom bl.a. BIA-pro-grammet. Videre er det etablert en ordning med

tilskudd til testfasiliteter (katapultordningen). Deter også gjennomført tiltak for å styrke nærings-livets kapitaltilgang ved at Innovasjon Norgeslåne- og garantirammer er økt, bl.a. gjennom sam-arbeidsavtaler om risikoavlastning med Det euro-peiske investeringsfondet, og det er bevilget mid-ler til nye såkornfond. Norge deltar også medmidler til EUs rammeprogram for forskning oginnovasjon, Horisont 2020, som utfyller den nasjo-nale virkemiddelporteføljen.

Det har de siste årene blitt gjennomført enrekke analyser, evalueringer og utvalgsarbeidsom har kommet med forslag til endringer i detnæringsrettede virkemiddelapparatet (InnovasjonNorge, Norges forskningsråd, Siva m.fl.). Dissearbeidene har i hovedsak tatt utgangspunkt iutvalgte formål eller virkemidler, og det manglerper i dag en helhetlig gjennomgang av det sam-lede virkemiddelapparatet. Hovedbildet er at myefungerer bra, men det kan være rom for forbedrin-ger når det gjelder grenseflater, samarbeid,arbeidsdeling, organisering, brukervennlighet,effektivitet og helhetlig innretning.

Regjeringen har derfor besluttet at det skalgjøres en helhetlig gjennomgang av det nærings-rettede virkemiddelapparatet. Formålet med gjen-nomgangen er å sørge for at vi får mest muligverdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser innen-for bærekraftige rammer ut av midlene vi kanali-serer gjennom virkemiddelapparatet. Gjennom-gangen skal omfatte bredden av næringsrettedevirkemidler. Virkemiddelgjennomgangen er nær-mere omtalt under programkategori 17.20.

I tillegg til å opprettholde et høyt nivå påbevilgningene til næringsrettet forskning og inno-vasjon foreslår regjeringen en satsing på følgendesærskilt prioriterte områder:– Det foreslås bevilget 400 mill. kroner i investe-

ringskapital til Nysnø Klimainvesteringer AS.Dette er en økning fra 200 mill. kroner i 2018.

– Basisbevilgningen til de teknisk-industrielleinstituttene foreslås økt med 40 mill. kroner.Dette gir instituttene mulighet til å bedre sinlangsiktige kunnskapsoppbygging.

– Øke rammen for Innovasjon Norges innova-sjonslåneordning med 300 mill. kroner, til1 200 mill. kroner. Dette vil utløse mer kapitaltil innovative prosjekter i næringslivet, gjen-nom samarbeidsavtalene med Det europeiskeinvesteringsfondet (EIF), finansiert av Hori-sont 2020.

– Bevilge 10 mill. kroner til oppfølging avDigital21.

– Bevilge til sammen 280,4 mill. kroner til hånd-tering av atomavfall og atomanlegg i 2019.


Dette vil gi fremdrift i arbeidet med planleg-ging av nedbygging av Haldenreaktoren,beholde nasjonal kompetanse om reaktoren ogopprettholde nødvendig sikring ved atom-anleggene.

– Forsterke satsingen på havteknologi og mari-tim innovasjon i Norges forskningsråd.

– Stimulere til kunnskapsbasert omstilling ibredden av næringslivet gjennom økte bevilg-ninger til FoU-ordninger i Forskningsrådetsom er åpne på tvers av næringer og bransjer.

– Videreføre arbeidet med å styrke innovasjons-kapasiteten innen marine og maritime nærin-ger. Det er utviklet et nytt forslag til konsept forfornyelsen av havlaboratoriene ved NTNU ogSINTEF Ocean, kalt Ocean Space Labora-tories. Det gjennomføres en ekstern kvalitets-sikring av prosjektet som ferdigstilles høsten2018.

Bevilgningene til forvaltningsrettet marinforskning skal bidra til et best mulig kunnskaps-grunnlag for en samfunnsmessig, økonomisk ogmiljømessig bærekraftig forvaltning av norskehav- og kystområder. I dette inngår bl.a. kunnskapom tilstanden i økosystemene og bestandsutvik-ling, status for fiskehelse og fiskevelferd, sjømat-trygghet og miljø og konsekvenser av nærings-virksomhet.

Regjeringen ønsker å legge til rette for kunn-skapsbasert omstilling og vekst i biobaserte nærin-ger, gjennom økt, mer effektiv og lønnsom produk-sjon og bruk av fornybare biologiske ressurser.

Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektora-tet har i dag lokaler som er spredt på flere stederog har en bygningsmessig standard og kapasitetsom ikke er tilstrekkelig rustet for å ivareta frem-tidige behov. Det har vært gjennomført kon-septvalgutredning og kvalitetssikring av fremti-dige behov, og regjeringen har besluttet å utredeplanene videre for samlokalisering av Havforsk-ningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i et nybyggi Bergen. Regjeringen vil følge opp dette arbeidetvidere i 2019.

Det skal gjennomføres et forskningstokt tilAntarktis vinteren 2018–2019 for å styrke kunn-skapsgrunnlaget for forvaltningen av krill ogkunnskapen om krillen sin betydning for økosys-temene i Antarktis. Havforskningsinstituttet eransvarlig for planlegging og gjennomføring av tok-tet, i samarbeid med Norsk Polarinstitutt.

Høye ambisjoner om vekst i marinrelatertenæringer, økt aktivitet langs kysten og økendeetterspørsel gir økt behov for kunnskap. I 2019foreslår regjeringen en satsing på 30 mill. kroner

til «havets helse». Satsingen skal bidra til at vi fårmer kunnskap om havet raskere enn før gjennomnye metoder og ny teknologi. Satsingen inne-bærer en styrking av Havforskningsinstituttet,Norges forskningsråd og Veterinærinstituttet pådette området.

Industri-, mineral- og tjenestenæringer

I en tid med endringer i økonomien vil regjerin-gen prioritere politikk som fremmer omstilling ogbidrar til å skape nye grønne arbeidsplasser.Regjeringen følger opp Meld. St. 27 (2016–2017)Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapendemed tiltak for å legge til rette for en bærekraftigindustri, sikre tilgang på tilstrekkelig og riktigkompetanse, satse videre på forskning, innovasjonog teknologiutvikling og sikre at kapitalmarkedetfungerer godt, slik at lønnsomme og forventetlønnsomme virksomheter og prosjekter har til-gang til finansiering.

Norges ambisiøse klimamålsettinger vil leggeføringer for industriens utvikling fremover og kanbidra til økt norsk grønn konkurransekraft. Indus-trien har flere roller å spille i overgangen til lav-utslippssamfunnet. I tillegg til å redusere egneutslipp bidrar industrien til det grønne skiftet vedå levere materialer, teknologier og løsninger sommuliggjør utslippsreduksjoner både i Norge oginternasjonalt.

En forutsetning for at industrien skal værebærekraftig, er at den er konkurransedyktig oglønnsom. Industrien har lenge vært innovativ i åutvikle mer effektive produksjonsløsninger medlavere CO2-avtrykk. De samlede klimautslippenefra industrien er redusert med nær 40 pst. siden1990. Arbeidet som industrien har lagt ned, girteknologiske og kunnskapsmessige fortrinn i enverden hvor utslipp av klimagasser må reduseresog hvor klimareguleringer blir strengere. Tekno-logigjennombruddene som kreves for å ta deneste store utslippskuttene, vil mest sannsynligkomme fra kompetansemiljøene i og rundt indu-strien. Regjeringen har derfor etablert Prosess21.Det er et langsiktig, strategisk forum som skal giråd og anbefalinger om hvordan norsk prosess-industri best kan bidra i det grønne skiftet.

I tilknytning til statsbudsjettet for 2018 laregjeringen frem en strategi for grønn konkurran-sekraft. Arbeidet med å følge opp strategien ergodt i gang. Regjeringen har etablert NysnøKlimainvesteringer AS (tidligere omtalt som For-nybar AS). Selskapets formål er å bidra direkteeller indirekte til utslippsreduksjoner gjennomsine investeringer.


Tilgang på kapital er en viktig forutsetning forutvikling og omstilling av industrien og nærings-livet for øvrig. Kapitaltilgangsutvalget leverte sinrapport i mars 2018. Utvalget mener at kapitalmar-kedet i utgangspunktet fungerer godt, men fore-slår også flere forslag som kan bedre kapitaltilgan-gen ytterligere.

Regjeringen har etablert katapult-ordningensom gir industrien tilgang til testfasiliteter for øktinnovasjon og verdiskaping. Målgruppen erbedrifter og utviklings- og forskningsmiljø overhele landet. Det er så langt utnevnt fem katapult-sentre, lokalisert på Raufoss, Stord, Bergen,Kristiansand og Ålesund.– I tråd med anbefalingene i industrimeldingen

foreslår regjeringen å styrke forsknings-programmene for muliggjørende teknologier(nanoteknologi, bioteknologi, IKT og avan-serte produksjonsprosesser). En forsterketsatsing vil lette omstillingen næringslivet nåstår overfor, bl.a. knyttet til digitalisering,robotisering og avanserte produksjonsproses-ser.

– Regjeringen vil legge til rette for ny aktivitet ogvekst i mineralnæringen. Som et ledd i dettearbeidet foreslår regjeringen å øke driftsbevilg-ningen til Norges geologiske undersøkelsemed 10 mill. kroner i 2019 for å øke mineral-kartleggingen. Arbeidet med å redusere saks-behandlingstiden for konsesjonssøknader imineralnæringen videreføres og forsterkes i2019. Driftsbevilgningen til Direktoratet formineralforvaltning foreslås økt med om lag6,8 mill. kroner i 2019. Den økte bevilgningenskal styrke etatens arbeid med oppfølging ogbehandling av konsesjonssøknader og IKT-utvikling for å oppnå effektiviseringsgevinster.Nærings- og fiskeridepartementet nedsattevåren 2018 et utvalg som skal evaluere mineral-loven. Arbeidet skal sluttføres i løpet av 2018.Departementet tar sikte på en rask oppfølgingav evalueringen.

Regjeringen skal legge frem en stortingsmeldingom handelsnæringen. Handelsnæringen er av storbetydning for norsk økonomi, sysselsetting ogverdiskaping. Ifølge Statistisk sentralbyrå syssel-setter varehandelen rundt 377 000 personer.Næringen bidrar til rundt 9 pst. av den totaleverdiskapingen i Fastlands-Norge. Næringen,som tidligere i stor grad opererte i skjermedemarkeder, opplever nå mer konkurranse fra uten-landske aktører. Teknologiske endringer griperinn i hele verdikjeden og utfordrer eksisterendeforretningsmodeller. Aktørene må i større grad

enn tidligere omstille seg for å være konkurranse-dyktige.

Regjeringen skal legge frem en stortingsmel-ding om helsenæringen vinteren 2019. Nærings-og fiskeridepartementet følger opp dette arbeideti samarbeid med Helse- og omsorgsdepartemen-tet.

Havnæringene

Norge er en verdensledende havnasjon med kom-petent arbeidskraft, sterke og innovative bedrifter,ledende forskningsmiljøer og gode, naturgitte for-utsetninger. De norske havnæringene (maritimnæring, sjømatnæringen, petroleumsnæringen,reiselivsnæringen, romindustri og fornybarenergi) skapte til sammen verdier for om lag500 mrd. kroner og sysselsatte over214 000 personer i 2016. Dette er en nedgang fratoppåret 2014, hvor total verdiskaping i havnærin-gene utgjorde 760 mrd. kroner og sysselsettingenvar 250 000 personer.

Regjeringens hovedmål for havnæringene er åbidra til størst mulig samlet bærekraftig verdiska-ping og sysselsetting.

Norge har et godt utgangspunkt for at de hav-baserte næringene skal utvikle seg videre. Sam-arbeid kan gi betydelige muligheter for viderevekst i maritim-, sjømat-, reiselivs- og energinærin-gene og gi grobunn for utvikling av ny havbasertindustri, f.eks. mineralutvinning på havbunnen.Regjeringen la i 2017 frem havstrategien Ny vekst,stolt historie. Havstrategien er et viktig redskap iregjeringens havpolitikk og søker å se havnærin-gene i sammenheng med hverandre. Strategienstiltak har som mål å følge opp hovedprioriteringerpå tre sentrale områder: regelverk og ramme-betingelser, kunnskap og kompetanse og marked-sadgang, internasjonalisering og profilering.

Som del av regjeringens havsatsing ble detlagt frem en stortingsmelding om hav i utenriks-og utviklingspolitikken i 2017. De to dokumen-tene utfyller hverandre. Der hvor havstrategienhar et fokus på næringsutvikling, fokuserer stor-tingsmeldingen på havets rolle i Norges utenriks-og utviklingspolitikk. Havmeldingen vektleggertre prioriterte innsatsområder i utenriks- ogutviklingspolitikken: bærekraftig bruk og verdi-skaping, rene og sunne hav og blå økonomi iutviklingsland. I tillegg la regjeringen våren 2017frem en stortingsmelding om oppdatering av for-valtningsplanen for Norskehavet. Forvaltnings-planer legger til grunn at verdiskaping gjennombærekraftig bruk av marine ressurser avhengerav god miljøstand og et rikt naturmangfold i havet.


Regjeringen har definert fem innsatsområderfor den samlede havpolitikken som skal møte hav-næringenes utfordringer og sørge for at målet omat «Norge skal være en ledende havnasjon» nås.Disse er – Næringsutvikling: Verdiskaping og sysselset-

ting i havnæringene er sentralt for norsk øko-nomi og samfunn.

– Forvaltning: God kunnskapsbasert forvaltningav havnæringene, økosystemer og havressur-ser sikrer videre utvikling og fremtidignæringsaktivitet.

– Rene og rike hav: Fortsatt rene hav med høybiodiversitet og produksjon sikrer grunnlagetfor bærekraftig utnyttelse av marinbiologiskeressurser og sunn og trygg sjømat.

– Globalt lederskap: Norske havnæringers mulig-heter internasjonalt er av stor betydning forøkonomisk utvikling i Norge, og Norge må taen lederrolle internasjonalt for å sikre bære-kraftig bruk. I dette inngår både omfattendeinnsats for bærekraftig blå økonomi i utvik-lingsland og viktige bidrag til at FNs bære-kraftsmål nås.

– Kunnskap og teknologi: Forskning, kunnskaps-og teknologiutvikling er avgjørende for å utløsepotensialet for videre verdiskaping i havnærin-gene og for å sikre bærekraftig vekst.

Regjeringen følger opp havsatsingen i budsjettetfor 2019. Regjeringen vil bl.a. prioritere tiltak motplast og forsøpling av havene, satsing på havtek-nologi, maritim innovasjon og grønn skipsfart, øktkunnskap om havets helse og samspill i økosys-temene, kunnskapsinnhenting i nord, åpning avområder for fornybar energiproduksjon til havs ogfremme av bærekraftig bruk av havet på den inter-nasjonale arena. Statsministerens initiativ for etinternasjonalt høynivåpanel for bærekraftig hav-økonomi og Norges vertskap for Our Ocean-konferansen i Oslo i oktober 2019 står sentralt iarbeidet. Regjeringen vil også videreføre denoffensive forsknings- og innovasjonspolitikkenrettet mot havnæringene.

Sjømatindustri

Den globale etterspørselen etter sjømat erøkende. Norsk sjømatindustri har et godt utgangs-punkt med tilgang på råstoff langs kysten og nær-het til et stort marked i Europa.

Sjømatindustrien konkurrerer i krevende glo-bale markeder, og jevn tilgang på råstoff av godkvalitet, arbeidskraft og kapital er kritiske fakto-rer. Deler av sjømatindustrien har hatt lav lønn-

somhet over tid, særlig gjelder dette produsenterav filet fra hvitfisk. Dette har svekket konkurran-seevnen og gjort det vanskelig for industrien åinvestere i FoU og teknologi. Regjeringen la høs-ten 2015 frem Meld. St. 10 (2015–2016) En kon-kurransekraftig sjømatindustri, med forslag til til-tak for omstilling, økt konkurransekraft og verdi-skaping i sjømatindustrien. Departementet vilarbeide videre med strategi for økt verdiskapingfra marint restråstoff og strategi for rekrutteringog helårlige arbeidsplasser i sjømatnæringen i2018.

En godt fungerende førstehåndsomsetning erviktig for sjømatnæringen. Det har vært flereendringer i systemet for førstehåndsomsetningende siste årene, bl.a. med innføring av dynamiskeminstepriser. Det er imidlertid stadig enkelteutfordringer med systemet. Dette tilsier at arbei-det med å forbedre førstehåndsomsetningen avvillfisk må videreføres.

Det er iverksatt flere tiltak for å øke kvalitetenog tilgangen på ferskt råstoff i hvitfisksektorengjennom større deler av året. En evaluering avferskfiskordningen og kvotebonusordningen tillevendelagring av fisk ble ferdigstilt høsten 2017,og begge ordningene er videreført med visseendringer for 2018. På lengre sikt er intensjonenat kvotebonusen for levendelagring skal trappesned. I 2015 ble det satt i gang en prøveordningmed kvalitetstilsyn i regi av fiskesalgslagene forhvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark.Prøveordningen er videreført. Fiskekvalitetsfor-skriften skal revideres i løpet av høsten 2018.

Maritim næring

Maritim næring er en global og innovativ næringog den norske maritime klyngen består av enkomplett verdikjede med bredde i både kunnskap,produkter og tjenester. Næringen har stor betyd-ning for lokal og regional verdiskaping og syssel-setting og bidrar med om lag 90 000 arbeidsplas-ser og 140 mrd. kroner i verdiskaping. Deler avnæringen har de siste årene opplevd betydeligeutfordringer som følge av lavere oljepris og redu-sert etterspørsel etter tjenester og produkter tilpetroleumsnæringen. Den maritime klyngen ersamtidig innovativ og omstillingsdyktig, og mangerederier, verft og leverandører har rettet virksom-heten mot andre segmenter utenfor olje- og gass-markedet.

Regjeringen arbeider for at norske rederier,sjøfolk og den maritime industrien har konkur-ransedyktige og forutsigbare rammebetingelser.Målet er at norske maritime bedrifter skal ha gode


forutsetninger for å skape arbeidsplasser og ver-dier over hele landet i dag og i fremtiden. I 2015 laregjeringen frem strategien Maritime muligheter –blå vekst, grønn fremtid. Strategien inneholder69 tiltak fordelt på åtte innsatsområder og nestenalle tiltak er fulgt opp.

Regjeringen arbeider for å opprettholde norskmaritim kompetanse og en betydelig flåte undernorsk flagg, bl.a. gjennom en konkurransedyktigtilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk.Regjeringen foreslår å bevilge 2 050 mill. kronertil ordningen i 2019.

Den maritime næringen utvikler seg raskt ogdet er behov for kontinuerlig oppdatering av kom-petanse innen både tradisjonelle og nye fagområ-der. Regjeringen vil legge til rette for nyskapingog teknologiutvikling som bidrar til å fremmeinnovasjon i maritim industri og på tvers av ulikehavbaserte næringer. Regjeringen foreslår bl.a. åforsterke satsingen på havteknologi og maritiminnovasjon i Norges forskningsråd med 17 mill.kroner og videreføre Havpilot-programmet i Inno-vasjon Norge.

Grønn skipsfart er et prioritert område i regje-ringens klima- og miljøpolitikk. Regjeringen vilfortsette å legge til rette for utvikling og bruk avlav- og nullutslippsteknologi og løsninger for engrønn omstilling av maritim næring og slik bidratil økt grønn konkurransekraft. Videre vil arbeidetfor en effektiv og kundeorientert sjøfartsadmini-strasjon og konkurransedyktige skipsregistre,gjennom bl.a. forenkling, digitale løsninger og etoppdatert regelverk videreføres. Regjeringen vilogså legge frem en melding til Stortinget om sik-kerhet til sjøs. Meldingen skal også omtale ulyk-ker knyttet til bruk av fritidsbåt.

Gjennom globalt, regionalt og bilateralt sam-arbeid vil regjeringen fortsette arbeidet med åsikre enhetlige globale krav til den maritimenæringen. Viktige områder er krav til sjøsikker-het, klima, miljø, sosiale standarder, åpne marke-der og frihandel.

Norsk romvirksomhet

Teknologi som gjør bruk av verdensrommet, harstor betydning innen et stadig økende antall sam-funnsområder. Romvirksomhet er en tilretteleg-ger for verdiskaping, et verktøy for samfunnssik-kerhet, suverenitetsutøvelse og forskning og etsentralt virkemiddel innen klima- og miljøpolitik-ken. Viktige norske næringer som offshorenærin-gen, fiskeriene og maritim næring er i dag avhen-gige av velfungerende satellittinfrastruktur. Norgehar flere bedrifter som hevder seg godt inter-

nasjonalt innen enkelte nisjer av romrelatert tek-nologi. Regjeringen arbeider med å videreutvikleden norske rompolitikken for å sikre at romvirk-somhet fortsetter å være et verktøy for norskeinteresser. Det innebærer bl.a. å vurdere en nynasjonal romlov som skal fastsette overordnederammer for romvirksomhet. Regjeringen arbeiderogså med en ny nasjonal strategi for romvirksom-het, som skal legges frem i 2019.

Reiselivsnæringen

Reiseliv er en av verdens raskest voksende nærin-ger. Stadig flere reisende globalt gir muligheterfor ytterligere utvikling og vekst også i norskreiseliv. Norge hadde i 2017 en vekst i besøk frautlandet for fjerde året på rad, målt i antall kom-mersielle overnattinger.

Samtidig skaper et økt antall reisende belast-ninger på natur og miljø, og det kan påvirke lokal-samfunn.

Regjeringen vil arbeide for en bærekraftigutvikling av norsk reiselivsnæring som ivaretarbåde økonomiske, miljømessige og sosiale ver-dier.

Regjeringen la våren 2017 frem Meld. St. 19(2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrligom muligheter og utfordringer i norsk reiseliv ogregjeringens politikk for reiselivsnæringen. Regje-ringen vil fortsette arbeidet med å følge opp reise-livsmeldingen, med vekt på gode generellerammebetingelser for norske reiselivsaktører ogstyrket samarbeid mellom reiselivsnæringen ogandre næringer. I oppfølgingen vil utvikling avhelårs arbeidsplasser stå sentralt.

Aktivitet og omstilling på Svalbard

Ett av hovedmålene i svalbardpolitikken er å opp-rettholde norske samfunn på øygruppen. Selv omkulldriften har vært kjerneaktivitet og drivkraft iden lokale økonomien, har Longyearbyen fått etvesentlig mer variert næringsliv de siste 20 årene.De største aktivitetene på Svalbard i dag er knyt-tet til bergverksvirksomhet, forskning, undervis-ning, romrelatert virksomhet, reiseliv og offentligvirksomhet. Etter ulike eiendomskjøp de sisteårene eier nå staten ved Nærings- og fiskeri-departementet, direkte eller indirekte gjennomstatlige selskaper, 99,5 pst. av all grunn på Sval-bard.

I forbindelse med Stortingets behandling avstatsbudsjettet for 2018, jf. Innst. 8 S og Prop. 1 S(2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet, bledet besluttet at Store Norske Spitsbergen Kul-


kompani (SNSK) sin kullvirksomhet i Svea ogLunckefjell skulle avvikles. Det ble samtidigbestemt å igangsette opprydding i området. IProp. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger ogomprioriteringer i statsbudsjettet 2018 orientertedepartementet Stortinget om at siste tilgjengeligekostnadsberegninger for oppryddingsprosjektetvar på om lag 2,5 mrd. kroner. SNSK har i 2018arbeidet videre med avslutningsplaner for oppryd-dingen og kvalitetssikring av oppryddingsprosjek-tet ble påbegynt i første halvdel av 2018. Medutgangspunkt i vurderingene til SNSK har kvali-tetssikrer bl.a. gjort en vurdering av om det erhensiktsmessig med en fasedeling av oppryd-dingsprosjektet i to delprosjekter (Lunckefjell ogSvea), gjennomført kost-nytte-analyser, samt enusikkerhetsanalyse og avgitt en tilrådning omkostnadsramme for delprosjekt Lunckefjell.Departementet legger opp til at SNSK i 2019iverksetter oppryddingsarbeidet i delprosjektLunckefjell og viderefører planarbeidet for delpro-sjekt Svea.

Regjeringen jobber med en nærings- og inno-vasjonsstrategi for Svalbard. Målet med strategi-arbeidet er å innhente innspill og vurderinger fraulike aktører som grunnlag for en gjennomgangav hvilket potensial som finnes for næringsutvik-ling på Svalbard på lengre sikt. Nærings- ogfiskeridepartementet leder strategiarbeidet. I for-bindelse med dette arbeidet avholdt nærings-ministeren et innspillsmøte i Longyearbyen20. februar 2018. Det tas sikte på å legge fremstrategien i løpet av 2019.

Håndtering av atomavfall og atomanlegg

Norge har to forskningsreaktorer i Halden og påKjeller, og om lag 17 tonn brukt reaktorbrensel.Institutt for energiteknikk (IFE) eier og driverreaktorene. IFE besluttet i juni 2018 at Halden-reaktoren skulle stenges permanent, mens detikke er tatt stilling til stenging av Kjellerreak-toren. Regjeringen jobber med å følge opp to kva-litetssikringsrapporter fra 2016 om dekommi-sjonering av atomreaktorene og oppbevaring avatomavfallet. Rapportene anslår at opprydding vilkoste om lag 15 mrd. kroner over flere tiår. Det erknyttet betydelig usikkerhet til anslaget. Beløpetvil kunne bli høyere grunnet ny informasjon somikke var kjent på det tidspunktet rapportene bleutarbeidet. Det er et mål for oppryddingen å sikremennesker og miljø mot skadelig konsekvenserfra avfallet, og å sikre tillit til prosessen.

Regjeringen opprettet i 2018 Norsk nukleærdekommisjonering (NND), med hovedkontor i

Halden, som skal være det nasjonale organet foropprydding etter Norges nukleære virksomhet ogsikker håndtering av nukleært avfall.

Det foreslås en samlet bevilgning til det nukle-ære området på 280,4 mill. kroner. I 2019 vilhovedfokuset for det nukleære området inkludereoppbygging av NND, planlegging av riving av Hal-denreaktoren, utredning av alternativer forbehandling av nasjonalt atombrensel, utredningav nytt lager og deponi for lav- og mellomaktivtavfall og sikre atomanlegg.

Effektiv bruk av samfunnets ressurser

Næringslivets tilgang til kapital

Tilgang til kapital er en viktig forutsetning forutvikling og omstilling av industrien og nærings-livet for øvrig. Bedrifter over hele landet, i allebransjer og i alle faser trenger tilgang til kapital.Regjeringen oppnevnte derfor våren 2017 etoffentlig utvalg som skulle vurdere næringslivetstilgang til kapital. Kapitaltilgangsutvalget leverte1. mars 2018 sin utredning, NOU 2018: 5 Kapital iomstillingens tid. Utredningen inneholder vurde-ringer av en rekke temaer og problemstillingerknyttet til kapitaltilgang og det norske kapitalmar-kedet.

Etter utvalgets vurdering fungerer det norskekapitalmarkedet i hovedsak godt. Forventet lønn-somme prosjekter og virksomheter får stort settnok og rett finansiering. Utvalget har likevel enrekke anbefalinger for å øke kapitaltilgangen tilnæringslivet og effektivisere kapitalmarkedetsfunksjonsmåte. Utvalget mener at det bl.a. ermulig å legge til rette for en bedre kanalisering avden tilgjengelige kapitalen og for en mer effektivkobling mellom gründerne og bedriftene somsøker finansiering og kapitaleierne som søkerinvesteringsmuligheter.

Utredningen ble sendt på offentlig høringvåren 2018. Høringsinnspillene er til behandling iNærings- og fiskeridepartementet. Regjeringenhar besluttet at det skal gjøres en helhetlig gjen-nomgang av det næringsrettede virkemiddelappa-ratet, i tråd med utvalgets anbefaling. Virkemid-delgjennomgangen er nærmere omtalt under pro-gramkategori 17.20.

Forenkle regelverk og redusere kostnader for næringslivet

Regjeringen vil fortsette å redusere næringslivetskostnader ved å forenkle rapportering, lover ogregler. Målet er å redusere kostnadene med10 mrd. kroner i perioden 2017–2021. Nærings- og


fiskeridepartementet har et koordinerende ansvarfor regjeringens forenklingspolitikk.

Digitalisering gir mulighet for forenkling gjen-nom effektiv utnyttelse av informasjonen detoffentlige mottar og besitter. Regjeringen har sommål at informasjon i offentlig sektor skal gjenbru-kes, i stedet for å spørre brukerne på nytt ominformasjon de allerede har informert om. En vik-tig forutsetning i dette arbeidet er dataene oginfrastrukturen som Brønnøysundregistrene medAltinn tilbyr. Brønnøysundregistrenes arbeid medå sikre at informasjonen som deles, er bygget påen begrepsforståelse som gjør at opplysningenefaktisk gir den informasjonen som etterspørres.Samtidig klargjøres det løsninger slik at rettig-hetene til å dele og motta opplysningene kontrol-leres og styres før opplysningene overføres.Videreutvikling av Altinn inngår i dette arbeidet.

Prosjektsamarbeidet mellom statlige etater ognæringslivet om digitalisering og automatiseringav informasjonsflyt, bl.a. innhenting av opplysnin-ger med hjemmel i lov fra offentlig til privat sektoreller motsatt, skal utvides. I tillegg til finansnærin-gen vil næringene landbruk, havbruk og petro-leum trekkes inn i tilsvarende prosjekter.

Korrekte og tilgjengelige opplysninger i de17 registrene som Brønnøysundregistrene forval-ter, er av stor betydning både for å gjennomføreoffentlige oppgaver og for allmenheten. Enkel til-gang til oppdaterte opplysninger i registrene ska-per tillit i handel mellom næringslivet og for for-brukerne. Oppdaterte og kvalitetssikrede opplys-ninger legger grunnlaget for at informasjon kunleveres én gang.

Utvikle og forenkle sammenslutnings- og register-lovgivningen

Rammene for hvilke organisasjonsformer nærings-livet kan velge, settes av aksjelovene, selskaps-loven, samvirkeloven og øvrig regelverk for sam-menslutninger og registrering. Hvordan regel-verket er utformet, har stor betydning for hvorenkelt det er å etablere og drive virksomhetene.Enkle regler som legger til rette for orden og for-utsigbarhet mellom private parter, og som sam-tidig har regler som sikrer enkel rapportering tildet offentlige, er derfor viktig i regjeringensarbeid for effektivisering. Regjeringen vil derforvidereføre arbeidet med å utvikle sammenslut-nings- og registerlovgivningen slik at den blirenkel å forstå og ikke legger unødvendigebegrensninger i virksomhetenes rett til å organi-sere egen virksomhet. Utviklingen av regelverketkan også lette de økonomiske og administrative

byrdene for næringslivet og på denne måten leggebedre til rette for næringsvirksomhet og økt verdi-skaping.

Konkurransepolitikk

Konkurransepolitikken er et sentralt virkemiddelfor å fremme effektiv ressursbruk. Konkurransemellom bedrifter for å tiltrekke seg kunder utgjørden viktigste driveren for verdiskaping i markeds-økonomien. Bedrifter i velfungerende markedertvinges til å bli mer kostnadseffektive for å kunnetilby lavere priser. Når konkurransen presser pri-sene ned, forsterkes bedriftenes insentiver til åinnovere for å kunne tilby kundene bedre varer ogtjenester, som kan prises høyere. Konkurransefremmer omstilling og vekst og gjør at bedrifterblir mer konkurransedyktige i internasjonale mar-keder. Velfungerende markeder blir sikret gjen-nom en streng konkurranselov som håndheveseffektivt av konkurransemyndighetene og gjen-nom reglene om offentlig støtte som setter ram-mer for myndighetenes støtte til næringsvirksom-het. Regelverket om offentlige anskaffelser skalfremme effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Forebygging og avdekking av konkurransekri-minalitet, som ulovlig prissamarbeid, anbudssam-arbeid og markedsdeling, vil være en høyt priori-tert oppgave for Konkurransetilsynet også i 2019.Videre vil det være en prioritert oppgave for regje-ringen å følge opp arbeidet med å sikre like kon-kurransevilkår mellom private og offentlige aktø-rer i samme marked, samtidig som det sikres atdet offentlige er i stand til å løse sine oppgaver påen god og effektiv måte.

Departementet vil legge til rette for økt kon-kurranse innenfor detaljhandel og distribusjon avmatvarer og andre dagligvarer. Regjeringen setterforbrukeren i sentrum, og konkurransen må styr-kes både blant leverandørene og kjedene for atforbrukerne skal komme bedre ut.

Nytt anskaffelsesregelverk for offentlig sektortrådte i kraft 1. januar 2017 etter å ha gjennomgåtten omfattende revisjon. For å få full effekt av nyttregelverk arbeider regjeringen med å utvikle enhelhetlig offentlig anskaffelsespolitikk med siktepå å effektivisere og profesjonalisere anskaffelses-prosessene. Det handler bl.a. om hvordan offent-lige innkjøp er organisert, digitalisering, kompe-tansen til de som gjennomfører innkjøp, og tilgangtil statistikk og styringsinformasjon. I tillegg erdet viktig å legge til rette for økt innovasjon ioffentlige anskaffelser og for at det skal være såenkelt som mulig for næringslivet å delta i offent-lige konkurranser.


Havbruk

Havbruksnæringen er en av våre viktigste nærin-ger. Norge skal beholde sin stilling som inter-nasjonalt ledende produsent og eksportør av opp-drettslaks, samtidig som hensynet til miljø, fiske-helse og fiskevelferd blir ivaretatt.

Regjeringen ønsker bærekraftig vekst i hav-bruksnæringen og har lagt til rette for dette ved åinnføre et nytt system for kapasitetsjusteringer inorsk lakse- og ørretoppdrett. Gjennom ordnin-gen med utviklingstillatelser er det videre lagt tilrette for utvikling av teknologi som kommer hav-bruksnæringen til gode.

Den 15. oktober 2017 trådte et nytt system forkapasitetsjusteringer i havbruksnæringen i kraft,og i 2018 er den første tildelingen av økt kapasitetetter det nye systemet gjennomført. Det er tildelten kapasitetsøkning på 6 pst. i produksjonsområ-der hvor den miljømessige situasjonen er vurdertsom god. Kapasitetsøkningen er utført ved at eta-blerte oppdrettere er tilbudt vekst på egne tillatel-ser, og det er gjennomført en auksjon av ny tillatel-seskapasitet. Samlet innebærer tildelingen enøkning på ca. 3 pst. av tillatelseskapasiteten inæringen.

Det nye systemet for kapasitetsjusteringer girhavbruksnæringen sterke insentiver til å utvikleog ta i bruk teknologi og driftsformer som sikrerat fotavtrykket på miljøet holdes innenfor aksepta-ble rammer, selv om produksjonsvolumet økes.Regjeringen legger vekt på å ha en effektiv forvalt-ning av og tilsyn med det nye systemet. I tillegg tilutfordringene med å ha kontroll med lakselus ogandre smittsomme sykdommer, er det viktig forhavbruksnæringens økonomi og omdømme atproduksjonssvinnet i anleggene holdes på et lavtnivå.

En viktig faktor for langsiktig utvikling i hav-bruksnæringen er tilgang på egnet areal til sjø-matproduksjon og at arealet som avsettes til detteformålet, utnyttes på en best mulig måte. Målet eren havbruksnæring med en effektiv og robustarealstruktur som best mulig balanserer hensynettil produksjonsvolum, miljø og fiskehelse.

Kommuner og fylkeskommuner som legger tilrette for havbruk, skal belønnes. Regjeringen harderfor i samsvar med Stortingets vedtak etablertretningslinjer for et havbruksfond der 80 pst. avvederlaget for nye lakse- og ørretkonsesjoner ogøkt kapasitet på eksisterende konsesjoner skalfordeles til kommuner og fylkeskommuner. Ord-ningen er gjort gjeldende for alle nye utlysningerav vekst etter 1. januar 2016, der det kreves veder-lag til staten.

Som en oppfølging av regionreformen vurde-res det tiltak for å effektivisere saksbehandlingenav akvakultursøknader.

Fiskeri

Havets ressurser og miljø er fundamentet formarin verdiskaping. Vitenskapelige råd og godeforvaltningsprinsipper er grunnlaget for at vi skalkunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestan-dene i havet. Det må også holdes god kontrollmed utøvelsen av fiskeriene.

Gjennom internasjonalt samarbeid arbeiderNorge for at forvaltningen av marine ressurserskal skje i tråd med anerkjente prinsipper sombl.a. bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og øko-systembasert forvaltning.

Størrelsen på kvoter svinger av naturlige årsa-ker, og det arbeides for mest mulig stabilitet i res-sursfordelingen innenfor de biologiske rammene,for å oppnå størst mulig forutsigbarhet fornæringsaktørene. Nærings- og fiskeri-departementet vil fortsette arbeidet med å utvikleet mer fleksibelt kvote- og tillatelsessystem tilpas-set næringens behov. Eidesen-utvalget la i 2016frem forslag til hvordan kvotesystemet for fiske-flåten skal se ut i fremtiden og vurderte spørs-målet om ressursrente. Nærings- og fiskeri-departementet følger opp dette arbeidet. Det leg-ges opp til å fremme en melding til Stortinget omkvotesystemet våren 2019.

Nærings- og fiskeridepartementet skal arbeidefor at norske posisjoner knyttet til marin ressurs-og miljøforvaltning får gjennomslag i internasjo-nale fora og forhandlinger. Departementet vilarbeide for avtaler om felles forvaltning av fiske-bestander som sikrer bærekraftig høsting og for-valtning av fiskeriene. Når Storbritannia ikke len-ger er en del av EU, vil landet bli en ny forhand-lingspart på fiskeriforvaltningsområdet. Norgearbeider for å etablere et nytt avtaleverk om vårtfremtidige samarbeid om fellesbestandene i Nord-sjøen som inkluderer Storbritannia som selvsten-dig kyststat i tillegg til EU. Den gode dialogensom er etablert både med EU og Storbritannia idenne saken, skal videreføres.

Bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregu-lert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet eravgjørende for å sikre like konkurransevilkår inæringen og en bærekraftig forvaltning av fiske-bestandene. I 2019 vil det bli arbeidet for å få ved-tatt en resolusjon om fiskerikriminalitet i FNs kri-minalitetskommisjon.

Riksrevisjonen og andre har pekt på svakheteri dagens nasjonale fiskerikontroll. Regjeringen


har satt ned et offentlig utvalg som skal gi råd ominnretningen av fremtidens fiskerikontroll. Utval-get skal utforske hvordan ny teknologi kan bidratil å møte kravene til korrekt ressursregistreringog annen dokumentasjon som markeder ogmyndigheter krever. Det skal også vurdere for-delingen av roller og ansvar mellom aktører, brukav data og analyse og eventuelle behov forendringer i dagens reguleringer. Målet er at frem-tidens fiskerikontroll med best mulig ressursbrukevner å øke etterlevelsen av norsk fiskerilovgiv-ning og samtidig bidrar til markedsadgang fornorsk fisk.

Sunn og trygg sjømat av god kvalitet

Det er avgjørende at sjømaten som tilbys, tilfreds-stiller de til enhver tid gjeldende krav om sunnhet,trygghet, god kvalitet og redelighet. Det leggesderfor vekt på å sikre og dokumentere dette gjen-nom utvikling av regelverk, tilsyn og overvåk-ningsprogrammer.

Regjeringen arbeider også for å styrke sjø-matens rolle i et matsikkerhets- og ernæringsper-spektiv både nasjonalt og globalt. Arbeidet ses isammenheng med styrking av bistand til bære-kraftige matsystemer1 i utenriks- og utviklings-politikk, arbeidet med nasjonal folkehelsepolitikkog satsingen på hav. Norge har ledende kompe-tanse på området trygg og sunn sjømat og betyd-ningen sjømatkonsumet har for ernæring oghelse, og ledende kunnskap om bærekraftig for-valtning og produksjon innenfor fiskeri og hav-bruk.

Statlig eierskap

Staten har direkte eierskap i 74 selskaper. Selska-pene er inndelt i fire kategorier ut fra statens målmed eierskapet:– kategori 1 for selskaper med forretningsmes-

sige mål– kategori 2 for selskaper med forretningsmes-

sige mål og nasjonal forankring av hovedkon-torfunksjoner

– kategori 3 for selskaper med forretningsmes-sige mål og andre spesifikt definerte mål

– kategori 4 for selskaper med sektorpolitiskemål

For selskaper i kategori 1–3 er statens mål høyestmulig avkastning på investert kapital over tid. Forselskapene i kategori 2 har staten i tillegg en

begrunnelse for sitt eierskap om å opprettholdenorsk hovedkontor. For selskapene i kategori 3har staten forretningsmessige mål og andre sam-funnsmessige begrunnelser for statlig eierskapenn forankring av hovedkontor i Norge. Statensmål med eierskapet i selskaper i kategori 4 harhovedsakelig sektorpolitiske formål. Som eiervektlegger staten at de sektorpolitiske målene nåsmest mulig effektivt.

Etter regjeringens syn bør privat eierskapvære hovedregelen, og direkte statlig eierskapbør begrunnes særskilt. Regjeringen er åpen for åredusere statens direkte eierskap i selskaper hvordet ikke er særskilte grunner for det og foreslår atgjeldende fullmakter til å kunne redusere statenseierskap videreføres i 2019. Regjeringen vil føreen ansvarlig og forutsigbar eierskapspolitikkbasert på fastlagte prinsipper for statlig eiersty-ring.

Regjeringen vil videreutvikle statens eier-skapspolitikk gjennom å legge frem en nyeierskapsmelding i løpet av 2019.

Bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Markedsadgang og eksport

EU er Norges viktigste handelspartner. GjennomEØS-avtalen er Norge integrert i EUs indre mar-ked. Et velfungerende indre marked er viktig fornorsk verdiskaping. EØS-avtalens bestemmelserom fri bevegelighet for varer, tjenester, personerog kapital åpner for mer effektiv utnyttelse av res-sursene og bidrar til vekst, sysselsetting og kon-kurranseevne. Et felles regelverk skaper forutsig-barhet og likeverdige konkurransevilkår for allesom opererer i det indre marked. Regjeringen vilgjennom EØS-avtalen skape gode løsninger fornorsk næringsliv i det indre marked.

Storbritannia er en av Norges aller viktigstehandelspartnere for varer, tjenester og investerin-ger. Landet utløste den 29. mars 2017 artikkel 50 itraktaten om Den europeiske union, som regule-rer utmeldelse av EU. Storbritannia og EU harinntil to år til å forhandle en utmeldingsavtale,med mindre de blir enige om å forlenge forhand-lingsperioden. Norge er ikke part i forhandlin-gene, men blir direkte berørt ved at Storbritanniaogså forlater EØS-samarbeidet. Regjeringen vil i2019 arbeide for å sikre norsk næringsliv bestmulig adgang til det britiske markedet etter atStorbritannia ikke lenger er omfattet av EØS-avtalen.

Det globale handelspolitiske bildet er pregetav proteksjonistiske strømninger. Oppbygging avhandelshindringer blant våre viktigste han-1 Planteproduksjon, husdyrbruk, fiskeri og akvakultur.


delspartnere kan få negative konsekvenser fornorsk eksport. Kina er Norges største han-delspartner i Asia. Regjeringen vil videreutvikleden nærings- og handelspolitiske dialogen medKina og arbeide for en frihandelsavtale som sikrergode og forutsigbare rammebetingelser for norsknæringsliv. For Norges handel med øvrige han-delspartnere utenom EU spiller frihandelsavtalerinngått gjennom EFTA en viktig rolle. Regjerin-gen vil i 2019 videreføre igangværende forhandlin-ger om nye EFTA-frihandelsavtaler med India,Indonesia, Vietnam, Malaysia og Mercosur2.Regjeringen vil videreføre arbeidet med å refor-

handle de eksisterende frihandelsavtalene medCanada og Mexico. Det arbeides også med ålegge til rette for fremtidige forhandlinger om enbilateral frihandelsavtale mellom Norge og Japan.

Veterinære krav, tekniske handelshindringerog krav til mattrygghet legger viktige føringer forinternasjonal sjømathandel, og følges opp bl.a.gjennom FNs matorganisasjon og Verdens han-delsorganisasjon (WTO).

Verdensutstillinger (EXPO) er internasjonalemøteplasser for næringsfremme og omdømme-bygging. Det er besluttet at Norge skal delta påEXPO 2020 i Dubai, De forente arabiske emirater.Arbeidet med å forberede Norges deltakelse påEXPO 2020 er igangsatt.2 Frihandelssamarbeid mellom Brasil, Argentina, Uruguay

og Paraguay.


2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

Utgifter fordelt på programkategorier

En betydelig del av utgiftsbevilgningene påNærings- og fiskeridepartementets budsjettomfatter lån til Innovasjon Norge og Siva SF oglån som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS påvegne av staten. I noen tilfeller gis det også bevilg-ninger til andre former for formueplasseringersom aksje- og egenkapitalinnskudd på departe-mentets budsjett. Slike bevilgninger gis på posteri postgruppe 90–99, se utgiftstabell fordelt på post-grupper nedenfor. Disse 90-postene er til dels avteknisk karakter og kan ikke benyttes til andreformål.

Ordinære utgiftsbevilgninger dekker drift avstatlige virksomheter, tilskuddsordninger o.l., ogbudsjetteres i postgruppene 01–89. Det er dissebevilgningene som utgjør den «reelle» utgiftsram-men for departementet. De siste årene har sum-

men av de ordinære utgiftene, dvs. sum før låne-transaksjoner, jf. tabellen over, utgjort om lag20 pst. av departementets totale utgiftsramme.

Budsjettfremlegget for 2019 innebærer utgifts-forslag på om lag 77,2 mrd. kroner. Det er enøkning på 11,3 pst. sammenlignet med saldertbudsjett 2018, som i hovedsak skyldes økte utgif-ter til lånetransaksjoner, kommuner og fylkes-kommuners del av vederlag for oppdrettstillatel-ser, miljøtiltak etter gruvevirksomhet på Svalbard,økte bevilgninger til romvirksomhet og til håndte-ring av atomanlegg og atomavfall.

Forslaget til ordinære «reelle» utgiftsbevilg-ninger på Nærings- og fiskeridepartementets bud-sjett utgjør 14,6 mrd. kroner. Dette er en økningpå 7,9 pst. sammenlignet med saldert budsjett2018.

mill. kr

BetegnelseSaldert

budsjett 2018Forslag

2019Pst. endr.

18/19

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

17.10 Forvaltning og rammebetingelser 5 307,9 6 022,5 13,5

17.20 Forskning og innovasjon 7 876,5 8 213,0 4,3

17.30 Markedsadgang og eksport 213,6 207,1 -3,1

17.40 Statlig eierskap 136,1 162,9 19,8

Sum før lånetransaksjoner 13 534,1 14 605,4 7,9

Lånetransaksjoner 55 779,3 62 533,5 12,1

Sum Nærings- og fiskeriformål 69 313,4 77 138,9 11,3

Programområde 33 Arbeidsliv

33.40 Arbeidsliv 85,0 85,0 0,0

Sum før lånetransaksjoner 85,0 85,0 0,0

Lånetransaksjoner 0,0 0,0 0,0

Sum Arbeidsliv 85,0 85,0 0,0

Sum Nærings- og fiskeridepartementet 69 398,4 77 223,9 11,3


Figur 2.1 gir oversikt over den foreslåtteutgiftsrammen fordelt på hovedområder. Denviser budsjettforslagets fordeling av det ordinæreutgiftsbudsjettet, dvs. eksklusiv lånetransaksjo-ner, til Nærings- og fiskeridepartementet i 2019.Driften av departementet og de underliggendeetatene med direktoratsfunksjoner (inkludertmiljøtiltak og statlig eierskap) utgjør til sammen23 pst. av budsjettforslaget og omfatter foruten

departementet, utgifter til Justervesenet, Norskakkreditering, Brønnøysundregistrene, Direkto-ratet for mineralforvaltning, Norsk nukleærdekommisjonering, Sjøfartsdirektoratet, Konkur-ransetilsynet, Klagenemndssekretariatet, Regel-rådet, Fiskeridirektoratet, Patentstyret og Klage-nemnda for industrielle rettigheter.

Forskning og innovasjon utgjør til sammen56 pst. av budsjettforslaget.

Kategorien forvaltningsrettede forsknings-institusjoner omfatter de underliggende etateneNorges geologiske undersøkelse og Havforsk-ningsinstituttet (inkludert forskningsfartøy). I til-legg er tilskudd til Veterinærinstituttet, som admi-nistrativt er underlagt Landbruks- og matdeparte-mentet, inkludert her.

Forskningskategorien inkluderer departemen-tets tildeling til Norges forskningsråd og tilskud-det til forskningsinstituttet Nofima AS. KategorienInnovasjon og gründerskap inneholder tilskudd tilInnovasjon Norge, Siva SF, Design og arkitekturNorge og Ungt Entreprenørskap.

Romvirksomhet har også en sterk forsknings-og innovasjonskomponent og inkluderer utgiftertil norsk deltakelse i internasjonalt romsamarbeidog driften av Norsk Romsenter.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjø-folk utgjør 14 pst. av budsjettforslaget, mensøvrige tilskuddsordninger utgjør 7 pst. De størsteutgiftene i den siste gruppen gjelder tilskudd tilfiskeriformål, internasjonalt samarbeid og utvik-lingsprogrammer og Eksportkreditt Norge AS.

2.1 Oversikt over forslag til utgiftsbevilgninger

Utgifter fordelt på kapitler

Figur 2.1 Fordeling av Nærings- og fiskeridepartements ordinære foreslåtte utgiftsramme i 2019

NFD inkl. miljøtiltak og statlig eierskap

7 %

Etater med direktoratsfunksjoner

16 %

Innovasjon inkl. design og Ungt Entreprenørskap

18 %

Forskning inkl. nukleær virksomhet

17 %

Forvaltningsrettede forskningsinstitusjoner

12 %

Romvirksomhet 9 %

Nettolønnsordningen for sjøfolk

14 %

Øvrige tilskuddsordninger 7 %

(i 1 000 kr)

Kap. BetegnelseRegnskap

2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

Forvaltning og rammebetingelser

900 Nærings- og fiskeridepartementet 741 491 865 708 1 079 605 24,7

902 Justervesenet 129 164 132 234 129 991 -1,7

903 Norsk akkreditering 49 935 53 038 54 100 2,0

904 Brønnøysundregistrene 692 824 827 857 736 351 -11,1

905 Norges geologiske undersøkelse 233 421 245 073 261 070 6,5

906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 78 860 92 323 83 928 -9,1


907 Norsk nukleær dekommisjonering 23 419

909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 1 857 670 2 030 000 2 050 000 1,0

910 Sjøfartsdirektoratet 392 144 386 240 420 750 8,9

911 Konkurransetilsynet 110 711 107 984 110 450 2,3

912 Klagenemndssekretariatet 14 663 20 595 22 007 6,9

915 Regelrådet 8 658 10 778 11 000 2,1

917 Fiskeridirektoratet 512 173 479 754 486 250 1,4

919 Diverse fiskeriformål 209 497 56 296 553 564 883,3

Sum kategori 17.10 5 031 211 5 307 880 6 022 485 13,5


920 Norges forskningsråd 2 311 806 2 206 676 2 198 200 -0,4

922 Romvirksomhet 989 004 1 129 625 1 680 301 48,7

923 Havforskningsinstituttet 1 166 774 1 196 056 2,5

924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 30 114 29 520 16 000 -45,8

925 Havforskningsinstituttet 947 637

926 Havforskningsinstituttet, forsknings-fartøy 393 975 296 457 283 133 -4,5

927 NIFES 178 118

928 Annen marin forskning og utvikling 158 132 156 284 164 651 5,4

929 Institutt for energiteknikk 187 000

930 Design og arkitektur Norge 71 700 70 100 65 043 -7,2

935 Patentstyret 240 739 252 466 258 400 2,4

936 Klagenemnda for industrielle rettig-heter 7 849 7 815 8 000 2,4

2421 Innovasjon Norge 47 858 896 50 953 267 56 119 802 10,1

2426 Siva SF 329 440 213 821 309 865 44,9

Sum kategori 17.20 53 517 410 56 482 805 62 486 451 10,6


940 Internasjonaliseringstiltak 112 290 91 000 91 739 0,8

2429 Eksportkredittordningen 3 533 715 7 112 635 8 115 323 14,1

2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt 10 000 -100,0

Sum kategori 17.30 3 646 005 7 213 635 8 207 062 13,8

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19


Utgifter fordelt på postgrupper

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- ogeffektiviseringsreform og forutsetter at alle virk-somheter gjennomfører tiltak for å bli mer effek-tive. Den foreslåtte overføringen settes til 0,5 pst.av alle driftsutgifter og for enkelte inntektspostersom bevilges over statsbudsjettet for 2019. Detteutgjør om lag 35,8 mill. kroner på Nærings- ogfiskeridepartementets utgiftsområde og 9,4 mill.kroner på inntektssiden.

Antall årsverk

I omtalen av virksomhetene under Nærings- ogfiskeridepartementet er det oppgitt antall årsverk.Tallene er hentet fra virksomhetenes årsrappor-ter, og følger Direktoratet for økonomiforvaltning(DFØ) sin definisjon.

Forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse

Fra 2017 er det innført en forenklet modell for pre-miebetaling til Statens pensjonskasse for de virk-somheter som tidligere ikke har betalt premieover eget budsjett.

Statlig eierskap

950 Forvaltning av statlig eierskap 625 694 309 053 422 938 36,8

Sum kategori 17.40 625 694 309 053 422 938 36,8

Sum programområde 17 62 820 320 69 313 373 77 138 936 11,3

Arbeidsliv

2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn 87 000 85 000 85 000 0,0

Sum kategori 33.40 87 000 85 000 85 000 0,0

Sum programområde 33 87 000 85 000 85 000 0,0

Sum utgifter 62 907 320 69 398 373 77 223 936 11,3

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

(i 1 000 kr)

Post-gr. BetegnelseRegnskap

2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

01–29 Driftsutgifter 4 302 103 4 335 349 4 522 668 4,3

30–49 Investeringer 532 217 481 100 562 340 16,9

50–59 Overføringer til andre statsregnskaper 3 199 937 3 016 108 3 127 034 3,7

60–69 Overføringer til kommuneforvaltningen 161 024 15 000 519 000 3 360,0

70–89 Overføringer til andre 5 136 877 5 771 516 5 959 394 3,3

90–99 Lånetransaksjoner 49 575 162 55 779 300 62 533 500 12,1

Sum under departementet 62 907 320 69 398 373 77 223 936 11,3


2.2 Oversikt over forslag til inntektsbevilgninger

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

Ordinære inntekter

3900 Nærings- og fiskeridepartementet 12 456 267 275 3,0

3902 Justervesenet 54 726 55 940 49 290 -11,9


3904 Brønnøysundregistrene 707 756 599 724 614 259 2,4


3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 962 863 884 2,4


3911 Konkurransetilsynet 12 820 300 306 2,0



3923 Havforskningsinstituttet 409 397 419 163 2,4


3926 Havforskningsinstituttet, forsknings-fartøy 92 685 83 836 85 836 2,4

3927 NIFES 83 265

3935 Patentstyret 99 360 91 638 102 324 11,7

3936 Klagenemnda for industrielle rettig-heter 712 699 716 2,4


3961 Selskaper under Nærings- og fiskeri-departementets forvaltning 4 812 4 800 1 940 -59,6


5326 Siva SF 222 000 7 000 102 000 1 357,1


5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt 17 500 18 900 14 600 -22,8

5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet 479 141 494 278 478 780 -3,1

Sum ordinære inntekter 56 190 535 56 906 965 64 435 506 13,2


Økningen fra 2018 til 2019 skyldes i hovedsakeligøkte låneavdrag fra Innovasjon Norge, Siva og

eksportkredittordningen og økte forventedeaksjeutbytter.

2.3 Fordeling av ministrenes konstitusjonelle ansvar

Næringsministerens ansvar

Renter og utbytte m.v.

5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 2 900

5613 Renter fra Siva SF 23 461 14 900 16 300 9,4

5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge 293 076 315 000 364 500 15,7

5629 Renter fra eksportkredittordningen 1 744 162 1 800 000 1 700 000 -5,6

5656 Aksjer under Nærings- og fiskeri-departementets forvaltning 15 719 624 16 962 219 21 085 500 24,3

Sum renter og utbytte m.v. 17 780 323 19 092 119 23 169 200 21,4

Sum inntekter 73 970 858 75 999 084 87 604 706 15,3

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

Tabell 2.1 Budsjettkapitler og -poster næringsministeren er ansvarlig for

Kap. 900 og 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, postene 01, 22, 23, 30, 31, 71, 72, 73, 74, 81 og 83

Kap. 902 og 3902 Justervesenet

Kap. 903 og 3903 Norsk akkreditering

Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene

Kap. 905 og 3905 Norges geologiske undersøkelse

Kap. 906 og 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Kap. 910 og 3910 Sjøfartsdirektoratet

Kap. 911 og 3911 Konkurransetilsynet

Kap. 912 og 3912 Klagenemndssekretariatet

Kap. 915 Regelrådet

Kap. 922 Romvirksomhet

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Kap. 929 Institutt for energiteknikk

Kap. 930 Design og arkitektur Norge


Fiskeriministerens ansvar

Delt ansvar

Fordelingen av bevilgningene mellom statsrådenetilsvarer fordelingen på statsrådenes ansvarsom-

råder for prosjekter og programmer som finansi-eres av bevilgningene.

Kap. 935 og 3935 Patentstyret

Kap. 936 og 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Kap. 950 og 3950 Forvaltning av statlig eierskap

Kap. 3961 Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Kap. 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Kap. 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Kap. 2421 Innovasjon Norge, postene 70, 71, 72, 74, 76, 77, 78 og 90

Kap. 5325 Innovasjon Norge

Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Kap. 2426, 5326 og 5613 Siva SF

Kap. 2429, 5329 og 5629 Eksportkredittordningen

Kap. 2460 og 5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, postene 71 og 75

Tabell 2.2 Budsjettkapitler og -poster fiskeriministeren er ansvarlig for

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, postene 77 og 78

Kap. 917 og 3917 Fiskeridirektoratet

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Kap. 923 og 3923 Havforskningsinstituttet

Kap. 926 og 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, postene 72–74

Tabell 2.3 Budsjettposter statsrådene deler ansvaret for

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21, 70, 75 og 76

Kap. 920 Norges forskningsråd, post 50

Kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50

Tabell 2.1 Budsjettkapitler og -poster næringsministeren er ansvarlig for


3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging avanmodnings- og utredningsvedtak underNærings- og fiskeridepartementet. Oversikteninkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2017–2018 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjonerhvor rapporteringen ikke ble avsluttet i forbin-delse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018)eller eventuelt i forbindelse med behandlingen avmeldingen til Stortinget om anmodnings- ogutredningsvedtak. I enkelte tilfeller kan oppfølgin-gen av vedtakene være mer omfattende beskrevetunder det aktuelle programområdet i proposisjo-nen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning tilhvor denne teksten finnes.

I kolonne 4 i tabell 3.1 angis det hvorvidtdepartementet planlegger at rapporteringen knyt-tet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller omdepartementet vil rapportere konkret på vedtaket

også i neste års budsjettproposisjon. Rapporterin-gen på vedtak som innebærer at departementetskal legge frem en konkret sak for Stortinget,f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredningel., vil normalt avsluttes først når saken er lagtfrem for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringenavsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik atoppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke erendelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtakmed anmodning til regjeringen om å ivareta sær-lige hensyn i politikkutformingen på et område,der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stor-tinget vil i disse tilfellene holdes orientert om denvidere oppfølgingen på ordinær måte, gjennomomtale av det relevante politikkområdet i budsjett-proposisjoner og andre dokumenter.

Tabell 3.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon Vedtak nr. StikkordRapportering avsluttes

(Ja/Nei)

2017–2018 43 Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS Nei

2017–2018 142 Stortingsmelding om fiskeripolitikken Nei

2017–2018 151 Framdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Ja

2017–2018 182 NOU om pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester

Ja

2017–2018 607 Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler

Nei

2017–2018 766 Lov om god handelsskikk Nei

2017–2018 767 Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i matog dagligvaremarkedet

Nei

2017–2018 769 Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskips-farten

Nei

2017–2018 770 Fiskeriregelverket på engelsk Ja

2017–2018 1003 Gjennomgang av endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger

Ja

2016–2017 84 Stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystberedskap Nei


2016–2017 92 Romstrategi Nei

2016–2017 93 Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet Nei

2016–2017 108 pkt. 35 Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland

Nei

2016–2017 108 pkt. 37 Gjennomgang av tilgang på venture-kapital i Norge Ja

2016–2017 115 Investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Ja

2016–2017 119 Ungdomsfiskeordningen Ja

2016–2017 121 Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Nei

2016–2017 123 Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Nei

2016–2017 154 Utrede muligheten for fiskeindustri på Svalbard Nei

2016–2017 684 Handlingsplan for kvinnelige gründere Nei

2016–2017 690 Flere tjenesteytende næringer innenfor kvinne-dominerte sektorer som helse- og omsorgssektoren

Nei

2016–2017 691 Stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor Nei

2016–2017 720 Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong Ja

2016–2017 762 Stortingsmelding om handelsnæringen Nei

2016–2017 841 Overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene

Nei

2016–2017 857 Omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk

Nei

2016–2017 951 Stortingsmelding om helseindustrien Nei

2016–2017 1101 Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel.

Nei

2015–2016 219 Romstrategi Nei

2015–2016 508 Innlands oppdrettsfiskvirksomhet Nei

2015–2106 568 Positive ringvirkninger på Svalbard fra høsting av marine ressurser

Nei

2015–2016 571 Strategi for helårs arbeidsplasser i industrien Nei

2015–2016 574 Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressurs-forskning

Nei

2015–2016 575 Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen Nei

2015–2016 576 Strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff Nei

2014–2015 679 Utslippsmodell der tillatt miljøbelastning er definert Ja

2013–2014 496 Informasjon om eiere av aksjeselskaper Ja

Tabell 3.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon Vedtak nr. StikkordRapportering avsluttes

(Ja/Nei)


Stortingssesjon 2017–2018

Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS

Vedtak nr. 43, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Argen-tums mandat, investeringsportefølje og rolle ogmelde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst.2 S (2017–2018), jf. Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjo-nalbudsjettet 2018.

Som det fremgår av Eierskapsmeldingen(Meld. St. 27 (2013–2014)), er statens mål medsitt eierskap i Argentum å få god avkastning påinvesteringer i aktive eierfond (private equity),bidra til et mer velfungerende kapitalmarked forunoterte selskaper gjennom saminvesteringer islike fond med private investorer og bidra sominvestor til en videreutvikling av private equity-bransjen, og selskapet skal drives på forretnings-messig grunnlag. Argentums mandat, investe-ringsportefølje og rolle gjennomgås i lys avanmodningsvedtaket, og bl.a. som del av arbeidetmed ny eierskapsmelding. Regjeringen vil kommetilbake til Stortinget om innholdet i oppfølgingenpå egnet tidspunkt. Oppfølgingen av anmodnings-vedtaket er igangsatt.

Stortingsmelding om fiskeripolitikken


«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem enstortingsmelding om fiskeripolitikken medutgangspunkt i oppfølgingen av Eidesen-utval-get.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst.41 S (2017–2018), jf. Dokument 8:21 S Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lys-bakken, Lars Haltbrekken og Torgeir Knag Fylkes-nes om at det ikke skal gjøres strukturendringer ifiskeriene før etter at Stortinget har gjennomført enhelhetlig gjennomgang av strukturpolitikken.

Regjeringen satte i 2015 ned et offentlig utvalg(Eidesen-utvalget) som skulle foreta en gjennom-gang av det norske kvotesystemet og vurderehvordan ressursrenten fra fiskeriene skal behand-les i fremtiden. Utvalget leverte sin innstilling idesember 2016, og utvalgets forslag er til vurde-ring i departementet. Regjeringen tar sikte på ålegge frem en stortingsmelding om kvote-systemet våren 2019.

Framdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center


«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revi-dert nasjonalbudsjett 2018 med forslag til frem-drift og vurderinger av bevilgningsbehov forAndøya Space Center.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst.64 S (2017–2018), jf. Prop. 20 S (2017–2018)Endringar i statsbudsjettet 2017 under Nærings- ogfiskeridepartementet.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom for-slag i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgningerog omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 om å giAndøya Space Center AS et lån på 20 mill. kronerfor å utrede mulighetene for å etablere en opp-skytingsbase for småsatellitter på Andøya. Stortin-get sluttet seg til regjeringens forslag i Innst.400 S (2017–2018).

NOU om pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester


«Stortinget ber regjeringen sette ned et of fentligutvalg som skal kartlegge pengestrømmer ioffentlig finansierte velferdstjenester, herunderhandel mellom nærstående, bruk av skattepara-dis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skalforeslå løsninger som kan sørge for at offentligemidler i størst mulig grad går til produksjon avfaktisk velferd, og hvordan uønsket skattetilpas-ning i selskap som i all hovedsak er finansiert avoffentlige midler, kan hindres.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst.43 S (2017–2018), jf. Dokument 8:19 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentan-tene Audun Lysbakken, Freddy André Øvstegård ogKarin Andersen om å sikre et trygt og stabilt barne-vern uten profitt.

Vedtaket er fulgt opp ved at regjeringen høsten2018 oppnevnte et of fentlig utredningsutvalg. Detoverordnede målet for regjeringen i velferdssektorener å tilby befolkningen gode velferdstjenester. Utval-get skal kartlegge om offentlige midler faktisk gårtil produksjon av offentlig velferd. Dersom detteikke er tilfellet, skal utvalget foreslå løsninger somkan bedre denne situasjonen, herunder hvordanuønsket skattetilpasning i selskap som i all hoved-sak er finansiert av offentlige midler, kan hindres.


Det legges opp til at utvalget skal levere to del-utredninger i løpet av to år. Oppfølgingen vil skjesom del av den ordinære politikkutformingen iårene fremover.

Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forsk-ningsmidler

Vedtak nr. 607, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak somkan styrke åpenheten rundt forvaltningen avFHFs forskningsmidler.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst.154 L (2017–2018), jf. Prop. 37 L (2017–2018)Endringer i lov om avgift til forskning og utvikling ifiskeri- og havbruksnæringen (forvaltningen avFiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond).

Fiskeri- og havbruksnæringens forsknings-fond (FHF) skal etableres som aksjeselskap fra1. januar 2019, og arbeidet med etableringen er igang. Vedtaket vil bli fulgt opp gjennom rammenefor og styringen av det nye selskapet. Styrketåpenhet er bl.a. ivaretatt i ny forskrift for FHF AS.

Lov om god handelsskikk

Vedtak nr. 766, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslagtil lov om god handelsskikk med tilsyn som inne-har selvstendig beslutningskompetanse, men til-synsalternativer kan utredes. Lovproposisjonenskal legges frem snarest mulig og med ikrafttre-delse for loven i løpet av 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst.292 S (2017–2018), jf. Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentan-tene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trette-bergstuen om balansert makt i verdikjeden for matog dagligvarer.

Arbeidet med oppfølgingen av anmodnings-vedtaket er i gang. Departementet ga i juni 2018Konkurransetilsynet flere oppdrag som ledd i opp-følgingen av Stortingets vedtak. Konkurransetil-synets bidrag vil være viktige i det videre arbei-det. Stortinget har bedt om at Hjelmeng-utvalgetsforslag legges til grunn, men at tilsynsalternativerkan utredes. I arbeidet med utredning av tilsyns-alternativer, vil regjeringen også innhenteeksterne faglige vurderinger. Dersom utrednin-gen viser at et annet tilsynsalternativ vil være mer

effektivt enn hva Hjelmeng-utvalget forslo, vildette, i henhold til utredningsinstruksen måttesendes på ny alminnelig høring. Videre vil det tanoe tid å opprette tilsynsorganet. Utredning av til-synsalternativer, innhenting av ekstern bistand ogetablering av tilsynsorganet innebærer at tidsram-men Stortinget har vedtatt settes under press, ogfristen vil bli krevende å overholde. Regjeringenvil komme tilbake til Stortinget med en oppdatertrapportering om saken i forbindelse med revidertnasjonalbudsjett for 2019. Det vises for øvrig tilomtale av saken i del II, programkategori 17.10om konkurransepolitikk.

Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i matog dagligvaremarkedet

Vedtak nr. 767, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som vilvirke konkurransefremmende og legger til rettefor nyetablering og fremmer innovasjon i mat- ogdagligvaremarkedet, herunder forbud mot pris-diskriminering for dominerende leverandørersamt forhold knyttet til distribusjon, og snarestmulig komme tilbake med dette til Stortinget påegnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst.292 S (2017–2018), jf. Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentan-tene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trette-bergstuen om balansert makt i verdikjeden for matog dagligvarer.

Arbeidet med oppfølgingen av anmodnings-vedtaket er i gang. Departementet ga i juni 2018Konkurransetilsynet flere oppdrag som ledd i opp-følgingen av Stortingets vedtak. Konkurransetil-synets bidrag vil være viktige i det videre arbei-det. Regjeringen kommer tilbake til innholdet ioppfølgingen i 2019 når prosessen har kommetlenger. Det vises for øvrig til omtale av saken idel II, programkategori 17.10 om konkurranse-politikk.

Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskips-farten

Vedtak nr. 769, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidigtoppfinansieringsordning på markedsmessigevilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK ogEksportkreditt Norge. Utredningen legges framfor Stortinget på egnet måte.»


Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst.288 L (2017–2018), jf. Prop 58 L (2017–2018)Endringer i eksportkredittloven (ny midlertidiglåne- og garantiordning for skip mv.).

Regjeringen vil følge opp vedtaket og kommetilbake til Stortinget på egnet måte.

Fiskeriregelverket på engelsk

Vedtak nr. 770, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn avRiksrevisjonens merknader og EUs uttalte ønske,komme tilbake med en vurdering av om det nor-ske fiskeriregelverket skal tilgjengeliggjøres påengelsk.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst.265 S (2017–2018), jf. Meld. St. 9 (2017–2018)Noregs fiskeriavtalar for 2018 og fisket etter avta-lane i 2016 og 2017.

Andre stater/nasjoner det er naturlig å sam-menligne seg med, som EU, Færøyene og Russ-land, oversetter ikke sine forskrifter. EU varslerheller ikke andre land ved endringer i sitt regel-verk, slik Norge bruker å gjøre. Det å holde altrelevant regelverk oppdatert til enhver tid vilkreve store ressurser. Ut fra en kost/nytte-vurde-ring vil det være lite hensiktsmessig å øke kostna-dene uten visshet for at det vil gi en effekt, f.eks. iform av færre brudd på fiskeriregelverket.

Departementets vurdering er at dagens prak-sis med notifisering (varsling) ved endringer avnorsk regelverk bør videreføres inntil en slikeffekt kan dokumenteres, eventuelt til praksis iandre stater endres. Vedtaket anses med dettesom fulgt opp.

Gjennomgang av endringen av fartsområde-forskriften for utenriksferger

Vedtak nr. 1003, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en samlet gjen-nomgang av forutsetningene som er blitt lagt tilgrunn for den varslede endringen av fartsområ-deforskriften for utenriksferger, og presentereresultatene for Stortinget på en egnet måte før eneventuell endring blir foretatt.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst.400 S (2017–2018) om Revidert nasjonalbudsjett2018, jf. Meld. St. 2 (2017–2018), Prop. 85 S(2017–2018) og Prop. 86 LS (2017–2018).

Nærings- og fiskeridepartementet har foretatten gjennomgang av forutsetningene for regjerin-gens beslutning om å endre fartsområdebestem-melsene for utenriksferger i Norsk internasjonaltskipsregister (NIS). I arbeidet med saken hardepartementet tatt utgangspunkt i problemstillin-ger som flertallet i næringskomiteen trakk frem iInnst. 307 S (2017–2018) til representantforslag175 S (2017–2018) av 10. april 2018.

Departementet har ikke funnet at forutsetnin-gene som lå til grunn for fartsområdeutvalgetsanbefalinger eller regjeringens beslutning er feil-aktige eller vesentlig endret. Partene i fartsområ-deutvalget etablerte en felles forståelse av fakta-grunnlaget og konkurranseulempen ved å hautenriksferger registrert i NOR fremfor underutenlandsk flagg. Forutsetningene fremstår somrelevante i dag. Utvalgets flertallsanbefaling varen kompromissløsning hvor partene i utvalgetforeslo en utforming av tilskuddsordningen forsjøfolk som innebar både utvidelser og besparel-ser. I forslaget lå det en anbefaling om at fartsom-rådebestemmelsene for utenriksferger i NISskulle endres samtidig som betingelsene for uten-riksferger i NOR skulle styrkes.

Gjennomgangen som departementet har fore-tatt, omfatter de to utenriksfergene i rute mellomOslo og Kiel. I vurderingen har departementet tattutgangspunkt i dagens lønns- og arbeidsgiverkost-nader for mannskap på utenriksferger i NOR ogDanske Internationalt Skibsregister (DIS) oggjennomsnittlig valutakurs for perioden januar–juli 2018. Videre er det lagt til grunn de betingel-sene i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjø-folk som gjaldt da fartsområdeutvalget ga sineanbefalinger, før ordningen ble styrket for uten-riksferger i NOR. Den gang var tilskuddet perarbeidstaker begrenset med et makstak for alleskip i NOR. Det var denne innrettingen av til-skuddsordningen som var utgangspunktet forfartsområdeutvalgets vurderinger og flertalls-anbefalinger. Under disse forutsetningene viserdepartementets gjennomgang at kostnadene formannskap i alle stillingskategorier på utenriksfer-ger i NOR i snitt vil være ca. 13 pst. høyere enn formannskap i DIS som lønnes på danske vilkår.Departementet understreker at ulempen gjelderkostnadsforskjeller mellom mannskap i NOR pånorske betingelser og mannskap i DIS på danskevilkår. Rederier kan imidlertid registrere utenriks-ferger i DIS og ansette tredjelandsmannskap pålokale vilkår dersom skipene ikke anløper danskhavn.

Forutsetningen om at det er en konkurranse-ulempe ved å ha utenriksferger registrert i NOR


sammenliknet med under annet flagg synes der-med fortsatt å gjelde. Det var denne forutsetnin-gen som lå til grunn for fartsområdeutvalgetskompromissløsning og flertallsanbefaling ogregjeringens beslutning om å endre fartsområde-bestemmelsene for utenriksferger i NIS. Styrkin-gen av betingelsene i tilskuddsordningen for uten-riksferger i NOR ga også forbedrede betingelserfor skipene på ruten Oslo-Kiel. Imidlertid har dethele tiden vært regjeringens intensjon å følge opputvalgets samlede kompromissløsning og flertalls-anbefaling. Dette innebærer at de to Oslo-Kiel-fergene kan registreres i NIS på internasjonaltkonkurransedyktige vilkår.

Departementet legger videre til grunn at densamfunnsøkonomiske analysen som Menon Eco-nomics gjorde for Fartsområdeutvalget i 2014 bleanskaffet i tråd med anskaffelsesregelverket.Departementet har ikke mottatt informasjon omsæregne forhold ved ansatte i Menon Economicssom tilsier at disse var inhabile i gjennomføringenav oppdraget. Endelig anser departementet atregelendringen er godt opplyst gjennom flerehøringsrunder, og at berørte aktører har fått godanledning til å uttale seg i saken.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.Regjeringen legger opp til å gjennomføreforskriftsendringen som varslet og innføre til-skuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart iNIS med virkning fra og med 1. januar 2019. Bud-sjettvirkningen anslås til -35 mill. kroner i 2019 og-100 mill. i helårsvirkning. Det vises til ytterligereomtale av saken i del II, programkategori 17.10om maritim næring og budsjettforslag på kap. 909,post 73.


Melding om sjøsikkerhet og kystberedskap

Vedtak nr. 84, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringa om å utarbeida ei stor-tingsmelding om betre samhandling mellomaktørane når det gjeld forebyggjande sjøtryggleikog kystberedskap. Meldinga skal også omhandlaulukker knytt til bruk av fritidsbåt.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst.72 S (2016–2017), jf. Meld. St. 35 (2015–2016) Pårett kurs. Forebyggende sjøsikkerhet og beredskapmot akutt forurensning.

Regjeringen orienterte Stortinget i Prop. 1 S(2017–2018) for Nærings- og fiskerideparte-

mentet og i Meld. St. 7 (2017–2018) om at regje-ringen ville legge frem en melding i løpet av 2018.Næringskomiteen skrev i Innst. 8 S (2017–2018)at den imøteser en stortingsmelding om sjøsikker-het og kystberedskap i løpet av 2018. I Innst. 275 S(2017–2018) fremgår det at kontroll- og konstitu-sjonskomiteen registrerer at regjeringen vil leggefrem en melding om sjøsikkerhet og beredskap iløpet av våren 2018 og avventer denne før ved-taket kan kvitteres ut.

Arbeidet med stortingsmeldingen er igang-satt. Meldingen skal omhandle sikkerhet til sjøsog også ulykker knyttet til bruk av fritidsbåt. Sta-tens havarikommisjon for transport gjennomføreri 2018 en kartlegging av fritidsbåtulykker. Hensik-ten med kartleggingen er å etablere i større gradenn i dag et faktagrunnlag om omfang ogomstendigheter forbundet med ulykker med fri-tidsbåter. Regjeringen mener derfor at det er hen-siktsmessig å avvente ferdigstillelse av kartleggin-gen før en melding legges frem, og vil derforlegge frem en melding i løpet av 2019.

Romstrategi


«Stortinget ber regjeringen utarbeide en romstra-tegi med følgende fire strategiske hovedområder:1. Klima og miljø 2. Teknologioverføring3. Samfunnssikkerhet 4. Forskning og utdan-ning.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 97 S(2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2015–2016)Representantforslag fra stortingsrepresentanteneTorstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen,Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og OddOmland om en ny norsk romstrategi.

I Meld. St. 7 (2017–2018) og i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet bledet informert om at departementet arbeider meden romstrategi. I Innst. 8 S (2017–2018) visernæringskomiteen til at de legger til grunn at stra-tegien skal behandles i Stortinget på egnet måte. IInnst. 275 S (2017–2018) står det at komiteen harmerket seg at det fra representanter fra regje-ringspartiene er varslet at strategien vil bli lagtfrem som en stortingsmelding. Regjeringen harvarslet at den vil legge frem en strategi. Regjerin-gen vil presentere strategien for Stortinget påegnet måte i vårsesjonen 2019. Det vises for øvrigtil omtale i del II, programkategori 17.20.


Virkemidler og organisering av norsk romvirk-somhet


«Stortinget ber regjeringen: 1. Oppdatere og for-nye virkemidlene fra Meld. St. 32 (2012–2013)Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhetfor næring og nytte. 2. Vurdere et «Space leader-ship council» direkte under næringsministeren –et rådgivende organ for utvikling av norsk rom-virksomhet med seniormedlemmer fra indu-strien/akademia. 3. Vurdere opprettelsen av etnytt nasjonalt romprogram. 4. Arbeide frem enny og bedre organisering av Norsk Romsenter,med et mandat som er ambisiøst, målrettet ognæringsorientert, og gjøre senteret til spydspissenfor å gjennomføre strategien. 5. Vurdere å opp-rette et nytt romteknologiprogram i samarbeidmed Innovasjon Norge, for utvikling av ny tekno-logi og teknologioverføring. 6. Samordne ogstyrke utdanning og forskning innenfor feltet.7. Utvikle Norge til å bli den ledende romnasjo-nen i Arktis. 8. Utarbeide en langsiktig strategifor samarbeidet med ESA, med mål om å styrkenasjonal retur fra ESAs programmer.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 97 S(2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2015–2016)Representantforslag fra stortingsrepresentanteneTorstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen,Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og OddOmland om en ny norsk romstrategi.

Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93(2016–2017) og 219 (2015–2016) under vedtaknr. 92.

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

Vedtak nr. 108 pkt. 35, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordningmed mulighet for registrering av firmaer og sel-skap i Norge uten fysisk tilstedeværelse ettermodell fra Estland.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S(2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonal-budsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop.1 S Tillegg 1–5 (2016–2017).

I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- ogfiskeridepartementet står det at det tas sikte på åfullføre dette arbeidet høsten 2017, og at regjerin-gen vil komme tilbake til Stortinget på egnet

måte. Næringskomiteen merket seg i Innst. 8 S(2017–2018) omtalen og at regjeringen er i slutt-fasen med å vurdere forslaget.

Vedtaket refererer til Estland der det gismulighet for såkalte e-Residency, som gir anled-ning til å stifte og administrere virksomhet uav-hengig av opphold i landet. En slik løsning byggerpå sikker elektronisk identifisering av utenland-ske statsborgere. Innføring av nasjonale ID-korter vedtatt, og Justis- og beredskapsdepartementetarbeider med utstedelsen. Nærings- og fiskeri-departementet vurderer hvordan slike ID-kortkan benyttes ved utenlandske statsborgeresnæringsetablering i Norge.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget påegnet måte når løsningen for utstedelse av slikeID-kort er klar.

Gjennomgang av tilgang på venturekapital i Norge

Vedtak nr. 108 pkt. 37, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetliggjennomgang av tilgang på venturekapital iNorge, både offentlig og privat, og på egnet måtefremme forslag til forbedringer.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S(2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonal-budsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop.1 S Tillegg 1–5 (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp bl.a. gjennom Kapitaltil-gangsutvalgets NOU 2018:5 Kapital i omstillin-gens tid – Næringslivets tilgang til kapital. Utred-ningen ble sendt på høring med frist 1. juli 2018.Regjeringen gjennomgår nå utredningen oghøringsuttalelsene. Videre oppfølging vil bli endel av gjennomgangen av det næringsrettede vir-kemiddelapparatet, jf. omtale i del II, programka-tegori 17.20 om aktører og virkemidler, og regje-ringens arbeid innen finansreguleringer og påskatteområdet.

Investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa


«Stortinget ber regjeringen slå sammen Investe-ringsfondet for Nordvest-Russland og Investe-ringsfondet for Øst-Europa. Stortinget ber regje-ringen lage nytt mandat for det sammenslåttefondet tilpasset dagens situasjon. Stortinget berregjeringen legge forvaltningen av det nye sam-menslåtte investeringsfondet til et kompetent


miljø i Nord-Norge, med ankerfeste i Sør-Varan-ger.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 58 S(2016–2017), jf. Dokument 8:103 S (2016–2017)Representantforslag fra stortingsrepresentanteneHelga Pedersen og Odd Omland om å flytte forvalt-ningen av investeringsfondet for Nordvest-Russlandtil Kirkenes.

Vedtaket er fulgt opp ved at det i kongeligresolusjon 2. februar 2018 ble fastsatt at investe-ringsfondene skulle slås sammen til Investerings-fond for Nordvest-Russland og Øst-Europa.Samme dag ble Innovasjon Norge gitt i oppdrag ågjennomføre sammenslåingen i et heleid aksjesel-skap under Innovasjon Norge. Forvaltningen avinvesteringsfondet skal legges til et kompetentmiljø i Nord-Norge og er lyst ut med siktemål omlokalisering i Sør-Varanger.

Ungdomsfiskeordningen


«Stortinget ber regjeringen i forbindelse medstrategien for rekruttering til fiskerier om åutrede ungdomsfiskeordningen og komme tilbaketil Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 61 S(2016–2017), jf. Dokument 8:126 S (2015–2016)Representantforslag fra stortingsrepresentanteneTorgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valenom å åpne havet for ungdomsfiske hele året.

Regjeringen har utredet og vurdert de punk-tene næringskomiteen har bedt om å få belyst iInnst. 61 S (2016–2017). En utvidelse av ung-domsfiskeordningen vil medføre sikkerhetsutfor-dringer og økt kontrollbehov. Selve formålet medordningen ivaretas på en tilstrekkelig god måtemed dagens organisering, og det er ikke sannsyn-liggjort at gevinstene ved å gjøre ordningen hel-årlig står i forhold til kostnader ved økt risiko ogmer kontroll. Regjerningen ønsker derfor ikke åutvide ungdomsfiskeordningen til å gjelde heleåret. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Detvises til vedtak 571 (2015–2016) for omtale av stra-tegi for rekruttering til fiskerier.

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk


«Stortinget ber regjeringa utarbeide omreknings-reglar slik at antal kg vert rekna i rund fisk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 96 S(2016–2017), jf. Dokument 8:127 S (2015–2016)Representantforslag fra stortingsrepresentanteneTorgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valenom å langsiktighet og trygghet for turistfisket.

Det vises til omtale under vedtak nr. 857(2016–2017).

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk


«Stortinget ber regjeringa utarbeide omreknings-reglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk.Stortinget ber regjeringa kome attende til Stor-tinget i forbindelse med reiselivsmeldinga.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 96 S(2016–2017), jf. Dokument 8:127 S (2015–2016)Representantforslag fra stortingsrepresentanteneTorgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valenom å langsiktighet og trygghet for turistfisket.

Det vises til omtale under vedtak nr. 857(2016–2017).

Utrede muligheter for fiskeindustri på Svalbard


«Stortinget ber regjeringen utrede muligheter forfiskeindustri på Svalbard.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S,jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeri-departementet.

Nærings- og fiskeridepartementet vil besvarevedtak nr. 154 og vedtak nr. 568 (2015–2016) sam-let til Stortinget. Fiskeriaktiviteten rundt Svalbarder allerede regulert slik at eventuelle positive ring-virkninger for Svalbard vil kunne være tilknyttetf.eks. etablering av fiskeindustri. Eventuell etable-ring av fiskeindustri tilsier at man vurderer rele-vant regelverk, som fiskesalgslagsloven og lan-dings- og sluttseddelforskriften. I Prop. 85 S(2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriterin-ger i statsbudsjettet 2018 informerte Nærings- og


fiskeridepartementet om at det arbeides med åinnføre landings- og sluttseddelforskriften på Sval-bard. Departementet vurderer også om det erbehov for justeringer i øvrig regelverk som f.eks.fiskesalgslagsloven. I Innst. 400 S (2017–2018) tarkomiteen omtalen til orientering. Nærings- ogfiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortin-get på egnet måte for oppfølgning av vedtakene, ilys av innføringen av landings- og sluttseddelfor-skriften på Svalbard fra 1. september 2018 og vur-deringer tilknyttet fiskesalgslagsloven.

Handlingsplan for kvinnelige gründere

Vedtak nr. 684, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en hand-lingsplan for kvinnelige gründere med tiltak somgjør at man bedre kan legge til rette for at kvin-ner kan starte egen bedrift.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 277 S(2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017)Representantforslag fra stortingsrepresentanteneTrine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for åfremme likestilling.

Regjeringen har satt i gang en kartlegging avbarrierer for at kvinner i mindre grad enn mennetablerer egen virksomhet slik at man får et godtkunnskapsgrunnlag for at en handlingsplan forkvinnelige gründere får treffsikre tiltak. I detvidere arbeidet vil en sentral vurdering være hvor-dan offentlig sektor og tjenesteytende næringerinnenfor helse- og omsorgssektoren kan stimule-res til økt entreprenørskap. Det er i første omgangstartet et arbeid for å vurdere hvilke elementersom bør inngå i en handlingsplan for kvinneligegründere. I den forbindelse arrangerte Nærings-og fiskeridepartementet i juni 2018 et toppmøtemed søkelys på kvinnelige gründere for å få inn-spill til hvordan vi kan få flere kvinner til å satse pågründerskap i Norge. Dette danner utgangspunktfor utarbeiding av handlingsplan for kvinneligegründere med sikte på ferdigstillelse i 2019.

Flere tjenesteytende næringer innenfor kvinne-dominerte sektorer

Vedtak nr. 690, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for fleretjenesteytende næringer innenfor kvinnedomi-nerte sektorer som helse- og omsorgssektoren.»


Se felles omtale av vedtak nr. 684, 690 og 691under vedtak nr. 684.

Tiltak for å stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor

Vedtak nr. 691, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen foreslå til tak for å sti-mulere til mer gründerskap i of fentlig sektor.»


Se felles omtale av vedtak nr. 684, 690 og 691under vedtak nr. 684.

Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong

Vedtak nr. 720, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategifor utvidelse av reiselivsnæringens sesong i sam-arbeid med reiselivsnæringen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 324 S(2016–2017), jf. Meld. St. 19 (2016–2017) OpplevNorge – unikt og eventyrlig.

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- ogutredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017vises det til at Nærings- og fiskeridepartementetvil vurdere saken og komme tilbake til Stortingetpå egnet måte. Reiselivsnæringen vil bli involvert iarbeidet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen viseri Innst. 275 S (2017–2018) til at regjeringen vilkomme tilbake til Stortinget på egnet måte ogavventer dette før vedtaket kan kvitteres ut. Regje-ringen ønsker å legge til rette for utvidelse avreiselivsnæringens sesong gjennom bl.a. reiselivs-oppdraget til Innovasjon Norge og tilretteleggingfor økt samarbeid mellom reiselivsnæringen ogandre næringer. Vi viser til nærmere omtale avregjeringens arbeid i del II, programkategori17.10. Regjeringen vil også omtale temaet i denkommende strategien for kultur og reiseliv. Ved-taket anses med dette som fulgt opp.


Stortingsmelding om handelsnæringen


«Stortinget ber regjeringen legge fram en stor-tingsmelding om handelsnæringen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 345 S(2016–2017), jf. Dokument 8:134 S (2016–2017)Representantforslag fra stortingsrepresentanteneGeir Pollestad og Heidi Grini om en stortingsmel-ding om handelsnæringen.

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- ogutredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017vises det til at regjeringen vil legge frem en stor-tingsmelding om handelsnæringen. Kontroll- ogkonstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 275 S(2017–2018) at regjeringen vil legge frem en mel-ding om handelsnæringen, og avventer denne førvedtaket kan kvitteres ut. Regjeringen tar sikte påå legge frem meldingen ved årsskiftet 2018–2019.

Overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvik-ling til de nye regionene


«Stortinget ber regjeringen overføre oppgaver til-knyttet regional næringsutvikling fra InnovasjonNorge til de nye regionene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 385 S(2016–2017), jf. Prop. 84 S (2016–2017) Ny inn-deling av regionalt folkevalgt nivå.

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- ogutredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017ble Stortinget informert om at vedtaket i førsteomgang følges opp gjennom etablerte arenaer foroppfølging av eierskap og koordinering av opp-drag til Innovasjon Norge. I Innst. 275 S (2017–2018) registrerer kontroll- og konstitusjonskomi-teen at saken hører inn under kommunal- og for-valtningskomiteen, og at vedtaket opprettholdes ipåvente av regjeringens tilbakemelding.

Regjeringen foreslår å styrke fylkeskommu-nene som regional samfunnsutvikler ved å over-føre ansvar for mobiliserende og tilretteleggendevirkemidler fra staten til fylkeskommunene. For åsikre effektivitet i de offentlige næringspolitiskevirkemidlene er det behov for en klar arbeids-deling mellom staten og fylkeskommunene.Regjeringen vil derfor utrede den næringspoli-tiske arbeidsdelingen mellom stat og fylkeskom-munene i en gjennomgang av de næringspolitiskevirkemidlene som omtalt i del II, programkategori

17.20 om aktører og virkemidler. Gjennomgangenvil starte høsten 2018 slik at arbeidsdelingen mel-lom stat og fylkeskommunene kan være ferdigutredet før regionreformen skal tre i kraft.

Omregningsregler slik at antallet kilo blir regnet i rund fisk


«Stortinget ber regjeringa utarbeide omreknings-reglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 373 S(2016–2017), jf. Prop. 119 L (2016–2017)Endringar i havressurslova m.m. (regulering avturistfiskenæringa m.m.).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeidermed oppfølging av vedtaket i dialog både medFiskeridirektoratet og Tolletaten, hvor Fiskeri-direktoratet har avlevert et skriftlig innspill.Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget påegnet måte med en endelig vurdering av saken.

Stortingsmelding om helseindustrien


«Stortinget ber regjeringen fremme en stortings-melding om helseindustrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst.453 S (2016–2017), jf. Meld. St. 27 (2016–2017)Industrien – grønnere, smartere og mer nyska-pende.

Oppfølgingen av vedtaket er tidligere omtalt iProp. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeri-departementet. Nærings- og fiskerideparte-mentet arbeider sammen med Helse- og omsorgs-departementet med en stortingsmelding omhelsenæringen. I Innst. 8 S (2017–2018) imøtesernæringskomiteen meldingen. Stortingsmeldin-gen skal etter planen legges frem vinteren 2019.

Norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel


«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten forå stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår inorske farvann og på norsk sokkel. Utredningenskal bl.a. klargjøre kyststatens handlingsrom inorske farvann og på norsk sokkel uten å kommei konflikt med flaggstatsprinsippet.»


Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst.401 S (2016–2017), jf. Meld. St. 2 (2016–2017)Revidert nasjonalbudsjett 2017.

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- ogutredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017ble Stortinget orientert om at regjeringen vil følgeopp vedtaket i løpet av 2018, og at arbeidet vil skjei dialog med partene i næringen. I Innst. 275 S(2017–2018) mener næringskomiteen at det måundersøkes nærmere om den valgte formen forutredning av spørsmålet ivaretar føringene i Innst.8 S (2016–2017) om at «utredningen må anleggesbredt og gi partene mulighet til å gi innspill under-veis i utredningsarbeidet». Kontroll- og konstitu-sjonskomiteen registrerer at regjeringen vil følgeopp vedtaket på egnet måte og avventer regjerin-gens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.

Departementet gjennomfører en eksternutredning av muligheten for å stille krav om nor-ske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og pånorsk sokkel, og oppdraget er lagt ut på offentliganbud. I oppdragsbeskrivelsen fremgår det at par-tene skal inngå i en referansegruppe som utrederskal konsultere ved oppstart av oppdraget, ved enmidtveisgjennomgang og i sluttfasen. Referanse-gruppen skal bidra til at relevante problemstillin-ger er belyst. Utreder kan utover dette avholdemøter med referansegruppen etter behov. Utred-ningen skal ferdigstilles innen 31. mai 2019.Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortin-get på egnet måte.


Romstrategi


«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med åutarbeide en bredt forankret nasjonal romstra-tegi.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S(2015–2016), jf. Prop. 1 S (2015–2016) forNærings- og fiskeridepartementet.

Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93(2016–2017) og 219 (2015–2016) under vedtaknr. 92.

Innlands oppdrettsvirksomhet

Vedtak nr. 508, 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme en tiltaks-plan for å legge til rette for innlands oppdretts-fiskvirksomhet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 177 S(2015–2016), jf. Meld. St. 31 (2014–2015) Gardensom ressurs – marknaden som mål – Vekst og grün-derskap innan landbruksbaserte næringar.

Regjeringen vil følge opp anmodningen ved åbeskrive de endringer som er foretatt for å bedrelegge til rette for innlandsoppdrett, samt vurderebehov for ytterligere regelverksendringer i en til-taksplan i tråd med Meld. St. 31 (2014–2015) Gar-den som ressurs – marknaden som mål. Det tassikte på ferdigstille tiltaksplanen i løpet av 2018.

Positive ringvirkninger på Svalbard fra høsting av marine ressurser


«Stortinget ber regjeringen komme med forslag iden kommende Svalbard-meldingen til hvordanøkt fiskeri og annen høsting av marine ressurserkan gi positive ringvirkninger for Svalbard.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst.215 S (2015–2016), jf. Meld. St. 10 (2015–2016) Enkonkurransedyktig sjømatindustri.

Nærings- og fiskeridepartementet vil besvarevedtak nr. 568 og vedtak nr. 154 (2016–2017) sam-let til Stortinget. Se omtale av vedtak nr. 154(2016–2017).

Strategi for helårs arbeidsplasser i industrien


«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategifor helårs arbeidsplasser i industrien.»


I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- ogfiskeridepartementet ble det informert om at detarbeides videre med strategiene for helårsarbeidsplasser og utnyttelse av restråstoff i 2018.Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2017–2018)til regjeringens omtale og imøteser strategiene.Det arbeides videre med strategiene i 2018. Ved-


tak nr. 575 hvor «Stortinget ber regjeringenutarbeide en strategi for å styrke rekrutteringentil fiskerinæringen», vil besvares i strategien forhelårlige arbeidsplasser.

Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressurs-forskning


«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrap-pingsplan for norsk bestands- og ressursforskningmed mål om å utvikle og innføre en modell forflerbestandsforvaltning av fiskeriene.»


En arbeidsgruppe har gjennomgått det eta-blerte kunnskapsgrunnlaget og vurdert mulig-heter og utfordringer innenfor flerbestandsfor-valtning. Arbeidsgruppen har også sett nærmerepå realistiske mål for en opptrapping av fler-bestandsforvaltning. Det var ventet at arbeids-gruppen skulle legge frem sin rapport i desember2017, men denne ble forsinket og oversendtNærings- og fiskeridepartementet i mai 2018. Rap-porten er til behandling i departementet og vurde-ring av oppfølging vil skje høsten 2018.

Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskeri-næringen


«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategifor å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen.»


Det vises til omtale av vedtak nr. 571 (2015–2016). Det tas sikte på å svare ut vedtak nr. 575samlet med vedtak nr. 571 om helårs arbeidsplas-ser i fiskeindustrien.

Strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff


«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategifor bruk av alt restråstoff/biprodukt og incentiv-ordning for ilandføring av hele fisken, herunderutrede og finne rimelig tidspunkt for når «helefisken på land» kan skje i Norge.»


Det vises til omtale av vedtak nr. 571. I Prop1 S (2017–2018) orienterte Nærings- og fiskeri-departementet om at det vil bli arbeidet videremed strategien i 2018, sammen med strategien forhelårs arbeidsplasser.


Utslippsmodell der tillatt miljøbelastning er definert


«Stortinget ber regjeringen utrede en utslipps-modell der hver enkelt aktørs tillatte miljøbelast-ning er definert.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 361 S(2014– 2015), jf. Meld. St. 16 (2014–2015) Forut-sigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsklakse- og ørretoppdrett.

Regjeringen omtalte hvordan anmodningsved-taket følges opp i Prop. 1 S (2016–2017) forNærings- og fiskeridepartementet. Stortingetbehandlet omtalen i Innst. 8 S (2016–2017) oghadde ingen merknader. Nærings- og fiskeri-departementet vurderer at arbeidet med en slikmodell vil ta flere år. Arbeidet vil følges opp somen del av den ordinære politikkutformingen iårene fremover, og departementet vil komme til-bake til Stortinget når arbeidet er kommet sålangt at det er mulig å konkludere om hvorvidt enslik modell kan implementeres eller ikke.


Informasjon om eiere av aksjeselskaper


«Stortinget ber regjeringen etablere en offentligløsning med informasjon om eiere av aksjeselska-per som sikrer større åpenhet, med etablering iløpet av 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst.261 L (2013–2014) jf. Prop. 94 LS (2013–2014)Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- ogfiskeridepartementet ble det informert om at ethøringsnotat med forslag til alternative løsninger,herunder en løsning med elektronisk aksjeeier-bok i Altinn, var på høring våren 2016. Det frem-


gikk også at regjeringen tok sikte på å fremme for-slag til nødvendige lovendringer i inneværendestortingssesjon og nærmere utrede den tekniskeløsningen. I Innst. 8 S (2017–2018) viste nærings-komiteen til at komiteen ba om at løsningen skullevære på plass i løpet av 2015. Komiteen vistevidere til at regjeringen ville legge frem lov-endringer og understreket behovet for å sikrerask fremdrift i saken.

I Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgningerog omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 fremgikkdet at en løsning som skal følge opp Stortingetsanmodningsvedtak om økt åpenhet om aksjeeiereburde utarbeides slik at den på sikt også kan til-passes det arbeidet som skjer i hvitvaskingslov-utvalget. Hvitvaskingslovutvalget foreslo i NOU2016:27 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking ogterrorfinansiering II fra desember 2016 en egenlov om register over reelle rettighetshavere.

I Prop. 109 L (2017–2018) Lov om register overreelle rettighetshavere av 22. juni 2018 foresloregjeringen å etablere et register for reelle rettig-hetshavere. Registeret vil omfatte selskapetsaksjeeiere. Registeret etableres for å ivareta kravestilt gjennom EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv ogskal sikre åpenhet om aksjeeiere og andre reellerettighetshavere. Det er i lovproposisjonen pektpå Brønnøysundregistrene som registerfører foret slikt register. Det er foreslått at beslutning omregisterfører fattes av Kongen. Finansdeparte-mentet og Nærings- og fiskeridepartementet vur-derer hvordan registeret best mulig kan etable-res, i det tilfelle at Kongen etter et lovvedtak somforeslått utpeker Brønnøysundregistrene somregisterfører. Registeret over reelle rettighets-havere vil sikre åpenhet om aksjeeiere. Departe-mentet anser at vedtaket med dette er fulgt opp.

Del IIBudsjettforslag


4 Nærmere omtale av budsjettforslagene

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

900 Nærings- og fiskeridepartementet 741 491 865 708 1 079 605 24,7

902 Justervesenet 129 164 132 234 129 991 -1,7


904 Brønnøysundregistrene 692 824 827 857 736 351 -11,1


906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 78 860 92 323 83 928 -9,1

907 Norsk nukleær dekommisjonering 23 419

909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 1 857 670 2 030 000 2 050 000 1,0


911 Konkurransetilsynet 110 711 107 984 110 450 2,3


915 Regelrådet 8 658 10 778 11 000 2,1


919 Diverse fiskeriformål 209 497 56 296 553 564 883,3

Sum kategori 17.10 5 031 211 5 307 880 6 022 485 13,5


Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

Kategorien omfatter bevilgninger til drift avNærings- og fiskeridepartementet og underlig-gende virksomheter. Den omfatter også tilskuddtil sysselsetting av sjøfolk, beredskapsarbeid ogenkelte tilskudd til miljøtiltak og næringsutvik-ling. Inntektene knyttet til programkategorienomfatter i hovedsak gebyrer, sektoravgifter, opp-dragsinntekter og vederlag for oppdrettstillatel-ser.

Nedenfor følger nærmere omtale av departe-mentets arbeid med næringslovgivning og forenk-ling, konkurransepolitikk, industri og tjenestenæ-ringer. Deretter følger en omtale av enkeltnærin-ger i departementets portefølje: maritim næring,mineralnæringen, reiseliv, fiskeri, havbruk og sjø-mat.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

01–29 Driftsutgifter 2 636 812 2 633 784 2 716 902 3,2

30–49 Investeringer 104 706 426 100 549 340 28,9

60–69 Overføringer til kommune-forvaltningen 161 024 15 000 519 000 3 360,0


Sum kategori 17.10 5 031 211 5 307 880 6 022 485 13,5

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

3900 Nærings- og fiskeridepartementet 12 456 267 275 3,0

3902 Justervesenet 54 726 55 940 49 290 -11,9


3904 Brønnøysundregistrene 707 756 599 724 614 259 2,4


3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 962 863 884 2,4


3911 Konkurransetilsynet 12 820 300 306 2,0



5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet knyttet til Justervesenet og Fiskeridirektoratet 323 228 331 278 324 280 -2,1

Sum kategori 17.10 1 587 711 1 392 695 1 428 127 2,5


Næringslivslovgivning og forenkling

Velfungerende markeder forutsetter at det finnesorden og oversikt over økonomiske ansvarsfor-hold. Lover og regler og systemer for utvekslingav informasjon mellom næringslivet og offentligsektor er viktige rammevilkår for næringslivet.Regjeringen har et mål om mest mulig effektivbruk av fellesskapets ressurser, og vil arbeide foren enklere hverdag for folk og bedrifter. Ved å for-enkle regelverket og fjerne unødvendige rappor-teringsbyrder kan de økonomiske og administra-tive byrdene for næringslivet reduseres. Forenk-ling for den enkelte virksomhet kan også kommeandre virksomheter, forbrukere og samfunnet tilgode, og dermed bidra til økt samlet verdiska-ping.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvarfor sammenslutningsretten. Dette regelverket leg-ger rammer for organiseringen av virksomheter.Gjennom sammenslutningslovgivningen regule-res rettigheter, plikter, ansvar og risiko for ulikeorganisasjonsformer. Departementet forvalterogså regelverket for registrering i bl.a. Enhets-registeret og Foretaksregisteret (først og fremstenhetsregisterloven, foretaksloven og foretaks-navneloven). Opplysninger registrert i disseregistrene sikrer at grunnleggende informasjonom virksomhetene har god kvalitet og gjøres kjentslik at allmenheten og det offentlige kan bygge pådisse. Nærings- og fiskeridepartementet legger tilrette for norsk næringsliv ved å arbeide for godkvalitet på den informasjonen, forenkle regelver-ket og forbedre de digitale løsningene iBrønnøysundregistrene.

Regjeringen har tillit til at de fleste bedrifterfølger gjeldende regelverk. Kontrollvirksom-heten skal sikre etterlevelse og like ramme-betingelser for aktørene, og skal være målrettetslik at innsatsen rettes inn etter en vurdering avrisikoen for og konsekvensene av overtredelser.

Status og resultater

En av forutsetningene for vekst i næringslivet erat det etableres ny virksomhet. Nyetableringer avforetak gir en indikasjon på økt virksomhet. I 2017ble det etablert 62 028 nye foretak3. Til sammen-ligning ble det i 2016 etablert 60 474 nye foretak.Totalt antall foretak var 415 365 per 1. januar 2017.De mest vanlige organisasjonsformene er enkelt-personforetak og aksjeselskap.

Regjeringen satte i januar 2016 ned et ekspert-utvalg som skulle utrede mulighetene for forenk-linger i aksjelovgivningen, samt evaluereendringene som trådte i kraft 1. juli 2013. Regje-ringen la frem en lovproposisjon i april som blevedtatt av Stortinget i juni 2017. De sisteendringene trådte i kraft 2. mai 2018. Endringeneinnebærer økt mulighet for elektroniske løsningerog forenklinger i kravene til aksjeselskapers orga-nisasjon, kapitalreglene, fravalg av revisjon ogkrav til særattestasjoner. På bakgrunn av sammeutredning la regjeringen frem en ny lovproposi-sjon 15. juni 2018 med forslag til ytterligere for-enklinger i aksjelovgivningen, med bl.a. færrekrav til revisorbekreftelser, enklere regler omoppløsning og avvikling og bruk av mellombalan-ser. Endringene vil kunne føre til store innsparin-ger for næringslivet.

Brønnøysundregistrene skal sørge for sikker,brukervennlig og effektiv registrering og tilgjen-geliggjøring av informasjon. Etaten skal også for-valte og videreutvikle Altinn. Altinn er en av sta-tens viktigste plattformer for effektivisering, bådefor offentlig sektor og for næringslivet. Med øktdigital dialog med næringslivet kan saksbehand-lingen skje raskere, enklere og med høyere kvali-tet for både bedriftene og det offentlige. Nærings-livet leverte om lag 16 millioner enkeltskjemaer tildet offentlige via Altinn i 2017. Det er også eta-blert 106 nye tjenester i Altinn i 2017. Bruk avdigitale løsninger i Altinn gir tidsbesparelser fornæringslivet, og kan på denne måten bidra til åøke den samlede verdiskapingen. Tilgjengelig-heten til systemene (oppetid) har vært god i 2017,noe som er veldig viktig både for registerdriftenog forvaltningen av Altinn-plattformen.

Prioriteringer 2019

Utvikle og forenkle sammenslutnings- og registerlov-givningen

Aksjelovene og det øvrige sammenslutningsregel-verket, danner en viktig del av rammeverket fornæringslivet. Det samme gjelder registerlovgiv-ningen. Reglene må tilpasses teknologiskeendringer slik at effektiviseringspotensialet somdigitale løsninger åpner for, kan utnyttes. Sam-tidig må sammenslutningslovgivningen og annetregelverk bedriftene er underlagt, være konsis-tent. Forutsigbare og tydelige regler redusererusikkerhet og fremmer verdiskaping. Regjeringenprioriterer behovene til små og mellomstorebedrifter.

3 Kilde: Statistisk Sentralbyrå.


I 2019 vil Nærings- og fiskeridepartementetfortsette arbeidet med å revidere og videreutviklesammenslutningslovgivningen med sikte på å for-enkle regelverket. Dette omfatter både aksje-lovene, selskapsloven, samvirkeloven og regelver-ket for de andre selskapsformene. Dette vil leggetil rette for at næringslivet har et tydelig og hen-siktsmessig regelverk. De samme hensyneneivaretas gjennom forbedringer i regelverket forregistrering i Enhets- og Foretaksregisteret.Departementet vil samtidig innarbeide regelverksom følger av EØS-avtalen slik at norske bedrifterkan konkurrere i det internasjonale markedet ogslik at Norge følger opp sine forpliktelser. Måleter å gi næringslivet bedre rammebetingelser ogdermed bidra til å styrke norske bedrifters kon-kurransekraft og øke den samlede verdiskapin-gen.

Utvikle og forbedre Brønnøysundregistrene med Altinn

Regjeringen vil arbeide videre med videreutvik-ling av Brønnøysundregistrene, inkludert Altinn.Altinn skal videreutvikles slik at den også frem-over oppfyller kravet til effektiv samhandling mel-lom privat og offentlig sektor. Som del avBrønnøysundregistrenes samfunnsoppdrag skaletaten støtte opp om effektivisering gjennom digi-talisering, bl.a. ved å innrette løsningene slik atprivate skal slippe å rapportere samme informa-sjon mer enn én gang.

Det pågående arbeidet med ny plattform forBrønnøysundregistrenes registersystemer er nød-

vendig for å kunne opprettholde elektroniskebasistjenester og videreutvikle nye tjenester fornæringslivet, privatpersoner og myndigheter. Nyplattform vil også legge grunnlag for ytterligeregjenbruk av data.

Konkurransepolitikk

Konkurranse fremmer effektiv ressursbruk,bidrar til å gi kundene et bedre tilbud av varer ogtjenester med høyere kvalitet og lavere priser oggjør norske bedrifter mer produktive, innovativeog konkurransedyktige i internasjonale markeder.Regjeringen vil legge til rette for et fritt og uav-hengig næringsliv uten særbehandling eller kon-kurransehindrende avtaler, med fri flyt av varer ogtjenester og fri tilgang til markedene. Velfunge-rende markeder blir sikret gjennom en strengkonkurranselov som håndheves effektivt av kon-kurransemyndighetene og gjennom reglene omoffentlig støtte som setter rammer for myndig-hetenes støtte til næringsvirksomhet. Regelverketom offentlige anskaffelser skal fremme effektivbruk av samfunnets ressurser.

Nærings- og fiskeridepartementet har detsamlede ansvaret for konkurransereglene,reglene om offentlige anskaffelser og reglene omoffentlig støtte.

Konkurranseloven og EØS-avtalens konkur-ranseregler forbyr konkurransebegrensende sam-arbeid og misbruk av dominerende stilling, og girhjemmel til inngrep mot konkurransebegren-sende foretakssammenslutninger. Konkurranse-

Figur 4.1 Transaksjoner og brukere i Altinn

7,3 9,0

10,5 13,1 14,2 14,9

20,7

28,5

35,3

40,9

-

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

-

5

10

15

20

25

30

35

40

45

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

mill

ion

er b

ruke

re

An

tall

mill

ion

er t

ran

saks

jon

er

Transaksjoner inn Transaksjoner ut Antall unike brukere


tilsynet håndhever konkurranseloven og EØS-avtalens forbudsbestemmelser. Fra 1. april 2017 erKonkurranseklagenemnda klageinstans for til-synets vedtak. Konkurranseloven og EØS-avta-lens konkurranseregler er innholdsmessig like.

Reglene for offentlige anskaffelser skal fremmeeffektiv ressursbruk og gi allmennheten tillit til atoffentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenligmåte. For å oppnå dette kreves det effektiv kon-kurranse, gode markedsanalyser og grundige vur-deringer av de behov som de enkelte anskaffel-sene skal dekke. Reglene om offentlige anskaffel-ser må være i samsvar med Norges internasjonaleforpliktelser. Myndighetene skal sørge for riktigog hensiktsmessig utforming og tolkning av regel-verket og følge opp det internasjonale samarbei-det om offentlige anskaffelser i EØS og WTO.

EØS-avtalens regler om offentlig støtte setterrammer for hvilke muligheter norske myndig-heter har til å gi støtte til næringsvirksomhet. Tid-ligere måtte støttetildelinger som hovedregel god-kjennes av ESA før støtten kunne iverksettes, menenklere meldingsordninger blir i stadig økendegrad benyttet. Det betyr at støttegivers egen vur-dering av hvorvidt støtteordningen og støttetil-delingene er i tråd med regelverket, blir viktigere.

Det er støttegiver (departement, fylkeskom-mune, kommune og andre offentlige myndigheterog offentlig eide virksomheter) som har ansvarfor at støtten er gitt i samsvar med regelverket, ogfor å melde støtten til ESA. Nærings- og fiskeri-departementet har ansvaret for å koordinere infor-masjon om ny støtte til ESA, og kan gi råd og vei-ledning om regelverket. Departementet har ogsåen viktig oppgave med å sikre norske interesser inotifikasjons- og klagesaker om offentlig støttesom behandles i ESA.


Konkurranselovgivningen

Håndhevingen av konkurranselovens forbuds- oginngrepsbestemmelser gir opphav til en rekkedirekte virkninger for forbrukerne på kort og len-gre sikt i form av lavere priser, høyere kvalitet,bedre utvalg og økt innovasjon. Den viktigste virk-ningen av konkurranseloven, og Konkurranse-tilsynets tilhørende håndheving, er den indirektevirkningen av at alle foretak må forholde seg tilreglene og unnlate å drive konkurranseskadeligatferd.

Danmark, Færøyene, Grønland, Finland,Island, Norge og Sverige undertegnet8. september 2017 en revidert avtale om nordisk

samarbeid på konkurranseområdet som vilerstatte tidligere samarbeidsavtale. Avtalen vil trei kraft når de nasjonale kravene for ikrafttredelseer oppfylt. Den reviderte avtalen skal sikre mereffektiv håndheving av konkurransereglene ogbåde det saklige og geografiske virkeområdetutvides sammenlignet med tidligere avtaler. Detre viktigste endringene er at i) Grønland, Fær-øyene og Finland slutter seg til avtalen, ii) parte-nes konkurransemyndigheter gis hjemmel til åinnhente informasjon og gjennomføre bevissik-ring på eget territorium på vegne av hverandre ogiii) det oppstilles ikke lenger et vilkår om innhen-ting av samtykke fra den myndigheten som avgirtaushetsbelagte opplysninger, for at opplysnin-gene skal kunne videreformidles av mottaker. Etstyrket og utvidet nordisk konkurransesam-arbeid vil bidra til mer effektiv håndheving i kon-kurransesaker hvor foretak under etterforskninghar virksomhet på tvers av landegrensene. For åsikre oppfyllelsen av intensjonene i avtalen vildepartementet foreslå enkelte tekniske endringeri konkurranseloven.

Konkurransen i dagligvaremarkedet

Konkurransen i dagligvaremarkedet er et priori-tert område for regjeringen. Utfordringene iverdikjeden for mat er sammensatte, og disseomhandler både konkurranseforhold, forhand-lingseffektivitet og strukturelle forhold. Det erflere leverandører med sterk markedsmakt, ogbare tre store og en liten dagligvarekjede. Videreer det også en liten aktør som tilbyr dagligvare-handel på nett. Etableringshindringene er omfat-tende. En rapport om etableringshindre i daglig-varesektoren, utarbeidet av Oslo Economics forNærings- og fiskeridepartementet høsten 2017,fastslår at stordriftsfordeler i innkjøp, sammenmed tilgang til attraktive butikklokaler, utgjør destørste etableringshindringene for nye aktører idet norske dagligvaremarkedet.

Stortinget ber i anmodningsvedtak nr. 766(2017–2018) om at det legges frem et forslag tillov om god handelsskikk med tilsyn som inneharselvstendig beslutningskompetanse. Tilsynsalter-nativer kan utredes. Forslag til lov om god han-delsskikk skal etter Stortingets vedtak leggesfrem snarest mulig, og med ikrafttredelse i løpetav 2019. Stortinget ber også i anmodningsvedtak767 om at regjeringen utreder tiltak som vil virkekonkurransefremmende og som legger til rettefor nyetablering og fremmer innovasjon i mat- ogdagligvaremarkedet.


Det har tidligere vært utført flere utredningerknyttet til verdikjeden for mat, herunder Mat-kjedeutvalget (NOU 2011:4) og Dagligvarelov-utvalget (NOU 2013:6), og nå sist to utrednings-rapporter fra Oslo Economics AS og Ronny Gjen-demsjø fra Universitetet i Bergen4. Disse rappor-tene har vært på alminnelig høring, og oppfølgin-gen av disse rapportene vil ses i sammenhengmed oppfølgingen av Stortingets vedtak.

En forutsetning i Stortingets vedtak er athåndheving av lov om god handelsskikk skal med-føre minst mulig byråkrati. Departementet er der-for i gang med å utrede ulike tilsynsalternativer,og vil innhente ekstern bistand i dette arbeidet. Ethåndhevingsalternativ som avviker fra det Hjel-mengutvalget foreslo, vil i henhold til utred-ningsinstruksen, måtte sendes på ny alminnelighøring. Det vil også medgå noe tid mellom Stor-tingets lovvedtak, og lovens ikrafttredelse, til åetablere håndhevingsløsningen. Disse forholdeneinnebærer at tidsrammen Stortinget har vedtattsettes under press, og fristen vil bli krevende åoverholde. Regjeringen vil komme tilbake til Stor-tinget med en oppdatert rapportering om saken iforbindelse med revidert nasjonalbudsjett for2019. I oppfølgingen av Stortingets vedtak hardepartementet gitt Konkurransetilsynet flere opp-drag. Konkurransetilsynets arbeid vil være viktigebidrag i det videre arbeidet. Det vises for øvrig tilrapportering på anmodningsvedtak nr. 766 og 767i del I, kapittel 3.

Omtale av håndhevingen av EØS-konkurransereglene m.m.

For å gjøre konkurransereglene mer effektivegjennomførte EU i 2004 en reform som innebar athåndhevingen av EUs konkurranseregler ble del-vis desentralisert til nasjonale myndigheter. Refor-men ble imidlertid ikke gjennomført i EØS-avta-len, selv om konkurransereglene i EU og EØSellers er like. Bakgrunnen var at Kommisjonenhar vært bekymret for om artikkel 56 i EØS-avta-len, som bestemmer fordelingen av saker mellomEFTAs overvåkningsorgan og EU-kommisjonen,er til hinder for å gi nasjonale tilsyn delansvar for åhåndheve de samme bestemmelsene. Konsekven-sen er at det ikke er etablert noe grensekrys-sende samarbeid om etterforskning og saksutred-ning mellom nasjonale tilsyn i EFTA-landene ognasjonale tilsyn i EUs medlemsstater, og at EU-direktiver som bygger på at vedtak i konkur-

ransesaker fattes av nasjonale tilsyn, ikke blir tattinn i EØS-avtalen. Dette gjelder direktivet omerstatning ved brudd på konkurransereglene fra2014, og vil også gjelde for det kommende direk-tivet om styrking av nasjonale tilsyn. EØS-avtalensmål om lik regelutvikling oppfylles dermed ikkepå konkurranserettens område.

Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser spiller en stor rolle for res-sursbruken i offentlig sektor og er et viktig mar-ked for næringslivet. Det offentlige kjøper varerog tjenester for om lag 500 mrd. kroner hvert år.

1. januar 2017 trådte nytt anskaffelsesregel-verk i kraft. Nærings- og fiskeridepartementet ogDirektoratet for forvaltning og IKT (Difi) har utar-beidet veiledning til det nye regelverket. Difi haransvar for å legge til rette for at offentlige virk-somheter har god kompetanse og organiserersine anskaffelser på en hensiktsmessig og effektivmåte. Nærings- og fiskeridepartementet har detoverordnede faglige ansvaret for anskaffelses-området og styringen av Difis prioriteringer pådette området, mens Kommunal- og modernise-ringsdepartementet har det generelle ansvaret foretatsstyringen av Difi. Difis arbeid, også på anskaf-felsesområdet, er nærmere omtalt i Prop. 1 S(2018–2019) for Kommunal- og moderniserings-departementet.

Brudd på lov om offentlige anskaffelser medtilhørende forskrifter kan klages inn for Klage-nemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), ellertas til domstolene. KOFA har en viktig rolle vedhåndhevelsen og uttaler seg rådgivende i tvisterom mulige brudd på regelverket. KOFA har fåtttilbake adgangen til å ilegge overtredelsesgebyrved ulovlige direkte anskaffelser.

Innovative anskaffelser kan bidra til at marke-det leverer bedre og mer effektive løsninger tiloffentlige virksomheter. Det gis bevilgning overNærings- og fiskeridepartementets budsjett tilnasjonalt program for leverandørutvikling, som eren pådriver for at stat og kommune skal skapeinnovasjon gjennom offentlige anskaffelser. Pro-grammet er nærmere omtalt under kap. 900,post 81.

Offentlig støtte

Hovedregelen er at all offentlig støtte må notifise-res til og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan(ESA) før støtten kan gis. Støtte til fiskeri- og land-brukssektoren omfattes ikke av regelverket foroffentlig støtte. I 2016 ble det i Norge totalt tildelt

4 Rapportene til Oslo Economics og Ronny Gjendemsjø er til-gjengelige på www.regjeringen.no


om lag 26 mrd. kroner i statsstøtte innenfor EØS-avtalens bestemmelser. Hovedformålet med støt-ten i Norge de siste årene har vært å fremmeenergi- og miljøtiltak, regional utvikling ogforskning, utvikling og innovasjon.

EU-kommisjonen har de siste årene reformertregelverket for offentlig støtte. Gjennom EØS-avtalen gjelder endringene også for Norge.Endringene gir et større handlingsrom for norskemyndigheter til å gi støtte uten notifikasjon og for-håndsgodkjennelse av ESA, men det blir stiltstrengere krav til norske myndigheter om å sikreat støtte som gis er lovlig, dokumentere virknin-ger og evaluere større støtteordninger. Dette stil-ler høyere krav til kompetanse hos offentligemyndigheter.

Reformen medfører også en forpliktelse til åføre opplysninger om tildeling av offentlig støtte iRegister for offentlig støtte i Brønnøysundregis-trene.

EU-kommisjonens revisjon av prosedyrefor-ordningen for offentlig støtte gir Kommisjonenbl.a. myndighet til å kreve opplysninger direktefra foretak og til å håndheve slike krav med over-tredelsesgebyr og tvangsmulkt. Fordi en gjen-nomføring av forordningen i EØS-avtalen og avta-len mellom EFTA-statene om opprettelse av etovervåkingsorgan og en domstol (ODA) inne-bærer en utvidelse av ESAs kompetanse til å inn-hente opplysninger og ilegge bøter/tvangsmulkt,må Stortingets samtykke innhentes i henhold tilprosedyrene i Grunnloven. Forordningen måogså gjennomføres i norsk rett gjennom en end-ring av lov om offentlig støtte. Forslag til gjennom-føringsbestemmelse ble sendt på høring 1. juni2018. Saken vil bli forelagt Stortinget i 2019.

Lov om offentlig støtte trådte i kraft 1. januar1994, i forbindelse med at Norge ble medlem iEØS. Siden den gang er loven med forskrifter blittendret flere ganger, men bare på avgrensedeområder. Departementet arbeider med å utformeet forslag til en ny og mer brukervennlig lov.

Prioriteringer 2019

Effektiv håndheving og avdekking av konkurranse-kriminalitet

Konkurransetilsynet skal i 2019 arbeide for åfremme og synliggjøre den samfunnsøkonomiskevirkningen av konkurransereglene. Effektiv hånd-heving, saksbehandling med høy faglig standardog streng sanksjonering av alvorlige brudd påkonkurransereglene bidrar til å øke omfanget på

håndhevingens samlede direkte og indirekte virk-ninger.

Departementet vil i 2019 fortsette arbeidetmed å få på plass en løsning for desentraliserthåndheving av EØS-avtalens konkurranseregler,slik at rettsutviklingen på dette området ivaretas.

Legge til rette for økt konkurranse innenfor detalj-handel og distribusjon av matvarer og andre dagligvarer

Stortinget vedtok i mai 2018, jf. anmodningsved-tak nr. 766 og 767, at det skal innføres en lov omgod handelsskikk og at det skal utredes tiltak somvil virke konkurransefremmende og legge til rettefor nyetablering og innovasjon. Forbud mot pris-diskriminering fra dominerende leverandører ogforhold knyttet til distribusjon vil inngå i disseutredningene. I arbeidet med å styrke konkurran-sen i dagligvaresektoren legger regjeringen vektpå at forbrukeren skal være målestokken. Tiltaksom ikke kommer forbrukeren til gode, bør der-med ikke gjennomføres. For at forbrukeren skalkomme bedre ut, må konkurransen styrkes, bådepå leverandørsiden og kjedesiden. Det vises forøvrig til omtale av saken over og i del I om anmod-ningsvedtak.

Utvikle en helhetlig anskaffelsespolitikk og legge til rette for mer effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser

Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortings-melding våren 2019. Målet med meldingen er åutvikle en mer helhetlig offentlig anskaffelsespoli-tikk med sikte på bl.a. effektivisering av anskaffel-sesprosessene gjennom å redusere kostnader,bedre behovsdekning og et mer konkurransedyk-tig næringsliv.

Vurdere tiltak som sikrer like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører

Dersom det ikke eksisterer like konkurransevil-kår mellom private og offentlige aktører i sammemarked, kan man risikere at effektive aktørerpresses ut av markedet. Både Produktivitetskom-misjonen og ESA har påpekt at konkurransen børskje på like vilkår, og det er en pågående ESA-sakom hvorvidt skattefritak og implisitte garantier foroffentlig virksomheter er i strid med EØS-avtalensregler om offentlig støtte. En ekstern arbeids-gruppe har utredet og vurdert konkurransefor-holdene mellom offentlig og privat virksomhet,foreslått tiltak og vurdert hvilket handlingsrom


Norge har innenfor EØS-avtalen på dette området.Det er en prioritert oppgave å følge opp funnene irapporten, slik at det kan sikres like konkurranse-vilkår mellom private og offentlige aktører isamme marked, samtidig som man sikrer at detoffentlige er i stand til å løse sine oppgaver på engod og effektiv måte.

Generell gjennomgang av lov om offentlig støtte

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider medet forslag til ny lov om offentlig støtte. Hovedfor-målet er å sikre en klar og helhetlig regulering avstøtteprosessen på nasjonalt nivå. Forslaget til nylov vil i all hovedsak lovfeste dagens praksis, slikat de rettigheter og plikter støttegiver og støtte-mottaker har i dag, blir klargjort. Dette skal sikretydelige rammer og en klar ansvarsfordeling forstøtteprosessene nasjonalt, og legge til rette for atNorge også i fremtiden overholder sine EØS-retts-lige forpliktelser på støtteområdet. Lovarbeidetses i sammenheng med oppfølgingen av rappor-ten om like konkurransevilkår mellom offentligog privat virksomhet. Oppfølging av rapporten vilkunne få betydning for utforming av lov om offent-lig støtte, og departementet har derfor ikkebesluttet når forslag til ny lov vil sendes på høring.

Industri og tjenestenæringer


Industrien

Regjeringen følger opp tiltakene i Meld. St. 27(2016–2017) Industrien – grønnere, smartere ogmer nyskapende for å legge til rette for en bære-kraftig industri, bidra til at kapitalmarkeder funge-rer, sikre tilgang på kompetanse, fremme delingog overføring av kompetanse, og satse videre påforskning, innovasjon og teknologiutvikling.

Industrien har over tid vist en betydelig omstil-lingsevne. Ny teknologi, digitalisering, robotise-ring og raskere teknologiske endringer, samtbehovet for mer klimavennlig produksjon vil bidratil enda raskere omstillingstempo i årene frem-over. Samtidig får industrien tilgang på stadig merkompetente arbeidstakere. Det gir industrienbedre muligheter til å møte omstillingsutfordrin-gene på en offensiv måte.

Nærhet til kompetansemiljøer, sikkerhet forleveranser og graden av fleksibilitet blir stadig vik-tigere og kan medvirke til betydelige omstruktu-reringer i globale verdikjeder i årene fremover.Digitaliseringen og automatiserte løsninger kangi grunnlag for utvikling av nye varer og tjenester,

og vekst i industribedriftene. Utviklingen inne-bærer at lønnskostnader blir en mindre viktiglokaliseringsfaktor, noe som kan gi nye mulig-heter for økt industriell aktivitet i et høykost-nadsland som Norge.

Industrien står for om lag 9 pst. av samletverdiskaping i fastlands-Norge. Industrisyssel-settingen er redusert over tid i Norge, slik som imange andre vestlige land. Til tross for at antallsysselsatte i industrien falt med nesten 37 pst. fra1970 til 2017, økte produksjonen med over140 pst. i samme periode.

I 2. kvartal 2018 utgjorde sysselsettingen iindustrien om lag 229 800 personer. Inklusiv berg-verk og utvinning av olje og gass, utgjorde syssel-settingen om lag 284 300 personer. Sysselsettin-gen i industri, bergverk og olje- og gassutvinninghar falt siden 2014, men har stabilisert seg frastarten av 2017. Det har vært størst nedganginnenfor leverandørindustrien rettet mot petrole-umssektoren.

Figur 4.2 viser utviklingen i verdiskapingen(bruttoproduktet) for leverandør-, prosess-,næringsmiddel- og forbruksvareindustrien i perio-den 1. kvartal 2000 til 2. kvartal 2018. Utviklingeni industrien er preget av betydelig variasjon mel-lom bransjene. Samtidig er det slik at ulike indu-strigrener og bransjer i stadig større grad glirover i hverandre, og at tjenester blir en stadig merintegrert del av industriell virksomhet.

Leverandørindustrien (teknologi-, verksted- ogleverandørindustri) har siden 2000 hatt størstvekst i verdiskapingen innenfor industrien. I 2013var investeringene på norsk kontinentalsokkel pået rekordhøyt nivå. Fra 2014 snudde dette somfølge av fall i oljepris og reduserte investeringerpå norsk kontinentalsokkel og internasjonalt.Samtidig har den petroleumsrettede leverandør-industrien vist en betydelig omstillingsevne ogstyrket sin kostnadsmessige konkurransekraft påkort tid. Siden 3. kvartal 2016 har produksjons-nedgangen i leverandørindustrien avtatt og flatetut, og det er nå vekst i denne delen av industrienigjen. Kombinert med vekst i prosessindustriensiden 2014 har det ført til vekst i den samledeverdiskapningen i industrien.

Prosessindustrien har siden starten av 1900-tallet betydd mye for Norge som industrinasjon,både i form av arbeidsplasser, kompetanse, tekno-logiutvikling og eksportinntekter. Internasjonalelavkonjunkturer, konkurranse fra lavkostland,økte kraftpriser og relativt sterk kronekurs harlenge vært utfordringer for prosessindustrien.Norsk prosessindustri har satset betydelig påeffektivisering av produksjonen, produktutvikling


og tatt i bruk ny teknologi. De har derfor opprett-holdt konkurransekraften på et høyt internasjo-nalt nivå.

Næringsmiddelindustrien, med unntak av sjø-matindustrien, produserer i stor grad for det nor-ske markedet og er ikke utsatt for konjunktur-svingninger i like stor grad som annen industri.Over tid har næringsmiddelindustrien hatt en sta-bil utvikling. Forbruksvareindustrien består av etmangfold av bransjer og er sammensatt av nærin-ger og bedrifter med ulike typer av muligheter,utfordringer og særpreg.

Digitaliseringen og utviklingen av nye digitaleteknologier som kunstig intelligens, tingenesinternett og virtuell virkelighet skaper nye mulig-heter og påvirker hvordan bedrifter, logistikk ogverdikjeder organiseres, og hvordan bedrifterutvikler relasjoner til kundene. Dette kan endrenorsk industri og øvrig næringsliv ved at produk-ter, tjenester og produksjonsprosesser digitalise-res og industriproduksjon automatiseres. Regje-ringen har mottatt strategien fra Digital21, medråd om hvordan næringslivet i større grad kanutvikle og ta i bruk kompetanse og teknologi i taktmed den økende digitaliseringen. Regjeringen harogså etablert et topplederforum for digitalisering i

industrien. Forsterket samarbeid mellom myndig-heter, næringsliv og kunnskapsmiljøer vil iøkende grad bidra til å sette bedriftene i stand til åutnytte mulighetene som ligger i ny teknologi.

Bygg- og anleggsnæringen

Bygg- og anleggsnæringen står for om lag 8 pst.av samlet verdiskaping i fastlands-Norge og sys-selsetter om lag 240 000 personer. I perioden1970–2017 har antall ansatte omtrent fordobletseg samtidig som produksjonen er mer enn fire-doblet. Bygg- og anleggsnæringen er relativt jevntspredt utover hele landet, og antall ansatte ogomsetningen henger sammen med innbyggertal-let i de ulike regionene. Næringen har også i desiste årene hatt god vekst, noe som er positivt forindustri som produserer byggevarer, men også fordeler av tjenestesektoren og handelen.

Bygg- og anleggsnæringen berøres av flere avde samme trendene som industrien, slik som digi-talisering, raskere teknologisk utvikling, behovfor mer miljø- og klimavennlig produksjon og til-gang på kompetent arbeidskraft. Dette gir omstil-lingsutfordringer for bygg- og anleggsnæringen,men også nye muligheter for utvikling. Konjunk-

Figur 4.2 Utvikling i bruttoprodukt i industrien. Faste 2016-priser, sesongjustert, i mill. kroner.

Leverandørindustri: produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner, verftsindustri og annen transportmiddelindustri, repa-rasjon og installasjon av maskiner og utstyr.Prosessindustri: produksjon av papir og papirvarer, oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, gummivare- og plastindustri,mineralproduktindustri, produksjon av metaller.Forbruksvareindustri: tekstil-, beklednings- og lærvareindustri, trelast- og trevareindustri, trykking og reproduksjon av innspilteopptak, produksjon av møbler og annen industriproduksjon.Næringsmiddelindustri: nærings-, drikkevare- og tobakksindustriKilde: SSB og NFD

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

2000

K1

2000

K3

2001

K1

2001

K3

2002

K1

2002

K3

2003

K1

2003

K3

2004

K1

2004

K3

2005

K1

2005

K3

2006

K1

2006

K3

2007

K1

2007

K3

2008

K1

2008

K3

2009

K1

2009

K3

2010

K1

2010

K3

2011

K1

2011

K3

2012

K1

2012

K3

2013

K1

2013

K3

2014

K1

2014

K3

2015

K1

2015

K3

2016

K1

2016

K3

2017

K1

2017

K3

2018

K1

Leverandørindustri Prosessindustri Forbruksvareindustri Næringsmiddelindustrien


tursituasjonen og endringer i rammebetingelserpåvirker hele verdikjeden som næringen utgjør.Den sterke satsingen på samferdsel er viktig for åholde aktiviteten i økonomien oppe, og bygg- oganleggsnæringen har i stor grad virket som enbuffer i omstillingen av økonomien i de sisteårene.

Tjenestenæringene

Tjenestenæringene, definert som privat tjeneste-yting, står for over 40 pst. av verdiskapingen iNorge, og sysselsetter om lag 40 pst. av arbeids-styrken. Inkluderes offentlig tjenesteyting, stårtjenesteyting for rundt 60 pst. av norsk verdiska-ping og nesten 80 pst. av sysselsettingen. Vare- ogtjenesteproduksjon er ofte knyttet sammen i verdi-kjeder. Varer skal ikke bare produseres. De skalogså utvikles, designes, markedsføres, selges ogtransporteres. Tjenester har fått en økende betyd-ning som innsatsfaktor i varer og i andre tjenester.Delvis skyldes det at tjenester som bedriftene tid-ligere selv produserte, nå i økende grad kan kjø-pes i markedet fra tjenestebedrifter som f.eks. ren-hold, kantine og IKT-tjenester. Videre selges tje-nester og varer i økende grad som komplemen-tære goder, og produkter får i økende grad et tje-nesteinnhold. Tjenesteinnholdet i produktenesynes også å bli en stadig viktigere konkurranse-parameter for bedrifter i avanserte økonomier.Ulik programvare i ulike mobiltelefoner kan illu-strere dette. Fremskrittene i informasjons- ogkommunikasjonsteknologi har endret både orga-nisering, leveringsmåter og ytelser i internasjo-nalt næringsliv. Bruk av IKT har muliggjorttjenesteyting over lange avstander, over lande-grenser og gitt opphav til nye tjenester.

Handelsnæringen, ofte omtalt som varehande-len, står midt i en teknologisk brytningstid. Oms-tillingen drives bl.a. frem av at netthandelen øker.Utvikling og anvendelse av teknologi gir butik-kene og kundene muligheter til å kommuniseremed hverandre på nye måter. Nye forretnings-modeller utvikles, logistikkstrukturer effektivise-res og konkurransen øker. Digitale teknologierintegreres i hele verdikjeden. Handelsvirksomhetforegår i økende grad på digitale plattformer ogutfordrer eksisterende forretningsmodeller. Endriver for denne utviklingen er bl.a. at kundene istørre grad enn tidligere importerer varer direktefra utenlandske butikker. Dette innebærer at dennorske handelsnæringen står overfor flere av desamme utfordringene som mer tradisjonelle, kon-kurranseutsatte næringer.

Den norske helsenæringen består av virksom-heter innenfor bl.a. farmasøytisk industri, medi-sinskteknisk utstyrsproduksjon, helse-IKT og vel-ferdsteknologi. Det er forventninger til at hel-senæringen kan bidra til å løse bærekraftsutfor-dringene som velferdssamfunnet vårt står overfor.Utvikling av en konkurransekraftig helsenæringkan også bidra til flere lønnsomme arbeidsplasser,økt eksport og økt verdiskaping.

Prioriteringer 2019

Regjeringen vil prioritere politikk som fremmeromstilling og bidrar til å skape nye arbeidsplasseri både i industrien og tjenestenæringene.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en stor-tingsmelding om handelsnæringen ved årsskiftet2018–2019.

Regjeringen vil legge til rette for at norskindustri har gode samlede rammevilkår slik atindustrien kan være i front når det gjelder energi-effektivitet, lave utslipp og utvikling av miljø ogklimavennlige produkter. CO2-kompensasjonsord-ningen for kraftkrevende industri bidrar til å mot-virke faren for karbonlekkasje. Regjeringen arbei-der overfor EU for å sikre en best mulig CO2-kom-pensasjonsordning også etter 2020.

Regjeringen vil bidra til bærekraftig vekst iprosessindustrien gjennom å følge opp strategi-arbeidet i Prosess21.

Regjeringen vil bl.a. gjennom samarbeids-forum for digitalisering i industrien drøfte ogfremme digitalisering i industrien og få innspill tilvidere utvikling og tiltak på området.

Regjeringen tar sikte på å legge frem en stra-tegi for små og mellomstore bedrifter før somme-ren 2019.

Regjeringen skal legge frem en stortingsmel-ding om helsenæringen i løpet av vinteren 2019.

Maritim næring

Regjeringen arbeider for at norske rederier, sjø-folk og maritim industri har stabile og konkur-ransedyktige rammebetingelser. Målet er atnorske maritime bedrifter har gode forutsetnin-ger for å skape arbeidsplasser og verdier overhele landet.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansva-ret for helheten i den maritime politikken. Detteomfatter bl.a. tilskuddsordningen for sysselsettingav sjøfolk, virkemidler for maritim forskning ogutvikling, regelverket for sjøsikkerhet fornærings- og fritidsfartøy, arbeidsmiljø og sikrings-arbeid. Sentrale lover er skipssikkerhetsloven,


skipsarbeidsloven, NIS-loven, lov om tilskudd tilsysselsetting av arbeidstakere til sjøs og deler avsjøloven. Sjøfartsdirektoratet er underliggendeetat. Gjennom direktoratet reguleres kontroll ogsertifisering av norskregistrerte skip og mann-skap, samt havnestatskontroll av utenlandskeskip. Direktoratet er også realregister gjennomskipsregistrene Norsk ordinært skipsregister(NOR) og Norsk internasjonalt skipsregister(NIS). Regjeringen arbeider for å opprettholdenorsk kompetanse og arbeidsplasser i den mari-time næringen. Tilskuddsordningen for sysselset-ting av arbeidstakere til sjøs legger til rette forrekruttering av norske sjøfolk og gir næringenrammevilkår som er konkurransedyktige sam-menlignet med vilkårene i andre land. Sjøfarts-direktoratet forvalter ordningen på grunnlag avlov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakeretil sjøs og forskrift fastsatt av Nærings- og fiskeri-departementet.

Maritim næring er global, og rammene fastset-tes i stor grad internasjonalt. Norske myndighetersamarbeider globalt for å sikre enhetlige krav tilsjøsikkerhet, klima, miljø og sosiale standarder,åpne markeder og frihandel. Regelverksutviklin-gen skjer i stor grad gjennom bl.a. FNs sjøfarts-organisasjon (IMO), EU, i kontrollsamarbeidetgjennom Paris MoU (Memorandum of Understan-ding), FNs arbeidslivsorganisasjon (ILO) og fri-handelsavtaler. Regelverk og prosedyrer i tilknyt-ning til kriser, beredskap, terror og pirat-virksomhet er viktige oppgaver. Departementethar også ansvaret for sjølovens regler om under-søkelse av sjøulykker og samarbeider med Sta-tens havarikommisjon om dette.

Det offentlig virkemiddelapparatet skal bidratil at maritime bedrifter investerer i forskning ogutvikling. Innovasjon Norge og Norges forsk-

ningsråd har både generelle og målrettede virke-midler som legger til rette for innovasjon og verdi-skaping i maritim næring. Eksportfinansieringstil-budet i GIEK og Eksportkreditt Norge bidrar tilaktivitet og en konkurransedyktig norsk verft- ogleverandørindustri, jf. omtale under programkate-gori 17.30.


Norge er en betydelig skipsfartsnasjon og nærin-gen omfatter rederier, verft og utstyrs- og tjeneste-leverandører. I 2016 sysselsatte maritim næringnær 90 000 personer og skapte verdier for rundt140 mrd. kroner. Rederivirksomheten står forover halvparten av verdiskapingen, etterfulgt avtjenestesektoren og utstyrsleverandørene.

Norge har en samlet handelsflåte på om lag2 400 skip. Norge er verdens 9. største skipsfarts-nasjon og kontrollerer om lag 2,8 pst. av verdenshandelsflåte målt i dødvekttonn. Den norskkon-trollerte utenriksflåten talte i underkant av1 850 skip i 2017.

I 2014 var nesten 70 pst. av omsetningen imaritim næring knyttet til aktivitet i olje- og gass-industrien. Fallet i oljeprisen og redusert etter-spørsel etter tjenester og produkter til norsk ogutenlandsk sokkel har ført deler av den norskemaritime klyngen inn i en periode med omstillingog endring. Fra 2008 til 2014 steg verdiskapingenmed rundt 41 mrd. kroner, men falt fra 2014 til2016 tilbake på samme nivå som i 2008. De siste toårene falt også sysselsettingen med nær 21 000.Andelen nordmenn på norske skip har samtidigholdt seg relativt stabil de seneste årene. I 2017hadde i gjennomsnitt 19 809 norske sjøfolk arbeidpå norske skip.

Strengere miljøkrav og rask teknologisk utviklingstiller stadig nye krav til maritime bedrifter,

ansatte og myndigheter. Økt digitalisering, auto-nomi og mer miljøvennlig teknologi er områder

Tabell 4.1 Sysselsetting og verdiskaping i maritim næring

Verdiskaping (mrd. kroner) Sysselsetting (antall ansatte)

2008 2014 2015 2016 2008 2014 2015 2016

Rederi 78,4 106,4 106,1 84,1 38 856 45 740 40 561 35 922

Tjenester 33,0 36,9 106,1 31,4 26 901 27 447 26 514 24 046

Utstyr 25,4 32,4 28,9 19,3 21 391 26 156 24 540 19 759

Verft 6,2 8,1 6,5 6,1 10 525 10 403 9 525 9 076

Totalt 142,9 183,8 177,1 141,3 97 673 109 746 101 140 88 803


hvor Norge allerede er langt fremme, men det ersamtidig behov for å fornye og videreutvikle for-retningsmodeller, kompetanse og regelverk forskipsfarten. Både tradisjonell skipsfart og maritimvirksomhet knyttet til annen næringsaktivitet tilhavs vil være viktig for næringen i årene fremover.Passasjertransport, havbruk, fiskeri og havvind ermarkedssegmenter med stadig større betydning.Dessuten bidrar teknologi og kompetanse fra denmaritime næringen til bærekraftig vekst og flerearbeidsplasser i andre havnæringer.

Konkurransedyktige rammebetingelser

I 2015 la regjeringen frem strategien Maritimemuligheter – blå vekst for grønn fremtid. Strategieninneholder 69 tiltak fordelt på åtte innsatsområderog er det sentrale styringsdokumentet i utøvelsenav regjeringens maritime politikk. Nesten alle til-tak i strategien er fulgt opp. I 2017 la regjeringenfrem havstrategien Ny vekst, stolt historie. Strate-gien samler regjeringens satsing på maritimnæring, olje- og gassnæringen og de marinenæringene og fremhever betydningen av samspil-let mellom de ulike havnæringene og behovet forgode og stabile rammebetingelser. Hovedmålet erbærekraftig vekst og flere arbeidsplasser. Til-takene i strategien følges opp gjennom regjerin-gens helhetlige havsatsing. Det vises til nærmereomtale i Del I, kap. 1.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjø-folk er et viktig virkemiddel for å bevare norskmaritim kompetanse og sikre norske sjøfolk pånorske skip konkurransedyktige betingelser. Ioppfølgingen av regjeringens maritime strategi ogpå bakgrunn av fartsområdeutvalgets anbefalin-ger ble ordningen forenklet og utvidet i 2016, og i2017 ble ordningen lovfestet. I tillegg ble det i2017 etablert en særskilt tilskuddsmodell forlasteskip som frakter olje, gass, kjemikalier ellerro/ro-last i utenriksfart. Målet med utvidelsen varå styrke vilkårene for norske sjøfolk på norskeskip i utenriksfart. I 2017 ble det utbetalt om lag1,85 mrd. kroner i tilskudd til sysselsetting av sjø-folk.

Siden 2016 har NIS-registrerte fartøyer kun-net frakte gods mellom norske havner dersom sei-lasen er en del av europeisk rute, og NIS-regis-trerte konstruksjonsskip er gitt adgang til å ope-rere på norsk sokkel. Sammen med utvidelsen avtilskuddsordningen for sjøfolk har endringene ifartsområdebestemmelsene for NIS-skip bidratt tilflere skip under norsk flagg og et stabilt antall sjø-folk i tilskuddsordningen for sjøfolk. Siden januar2016 og frem til utgangen av august 2018 har

antallet skip i NIS økt fra 535 til 620 skip. Antallskip i NOR ligger på omtrent samme nivå som forti år siden.

Gjennom Norges forskningsråd, InnovasjonNorge og Skattefunnordningen ble maritimnæring tildelt henholdsvis 326, 166,7 og138,8 mill. kroner i 2017. I tillegg mottok nærin-gen lavrisikolån for til sammen 206,9 mill. kronerfra Innovasjon Norge. Maroff-programmet i Nor-ges forskningsråd og Skattefunnordningen er vik-tige virkemidler for maritim forskning og utvik-ling. I 2017 ble også demonstrasjons- og pilote-ringsordningen Havpilot opprettet. Ordningen erlagt til Innovasjon Norge som samarbeider medForskningsrådet om tildelingen av midler. Somoppfølging av regjeringens maritime strategi utar-beidet næringen en forsknings- og innovasjons-strategi i 2016, Maritim21. Flere av anbefalingenefra strategien er fulgt opp, og i 2018 har regjerin-gen etablert et permanent Maritim 21-sekretariat iNorges forskningsråd. Det vises til nærmereomtale under programkategori 17.20.

I 2016 ble det opprettet en kondemneringsord-ning for skip i norsk nærskipsfart. Formålet var åbidra til at energiog miljøvennlige fartøy blir mertilgjengelige i markedet. Kriteriene for tilsagn omtilskudd ble endret i 2017. Ordningen har imidler-tid vært lite brukt, og regjeringen foreslår at ord-ningen avvikles, jf. omtale under programkategori17.20.

Det er gjennomført flere forbedringer aveksportfinansieringstilbudet i GIEK og Eksport-kreditt Norge for å bidra til å gjøre norske verft ogutstyrsleverandører mer konkurransedyktige. I2018 ble bl.a. garantirammen i byggelånsgaranti-ordningen økt fra 5 til 7 mrd. kroner. Det vises tilnærmere omtale under programkategori 17.30.

Den maritime næringen er avhengig av inter-nasjonale markeder og likeverdige ramme-betingelser. Regjeringen prioriterer derfor arbei-det for å avtalefeste et åpent internasjonalt han-delsregelverk med like vilkår for skipsfartstje-nester fra ulike land, bl.a. gjennom Verdens han-delsorganisasjon (WTO), EFTAs frihandelsavtalerog bilaterale maritime avtaler. Det vises til omtaleunder programkategori 17.30.

Sjøfartsadministrasjon og regelverk

Sjøfartsdirektoratet arbeider for å sikre en effek-tiv og kundeorientert sjøfartsadministrasjon ogkonkurransedyktige skipsregistre. Det har i 2017vært et høyt aktivitet på innovasjon og bruk av nyteknologi. Nye innovative løsninger ved byggingog ombygging av skip og økt innflagging har med-


ført økt aktivitet for direktoratet. Sjøfartsdirekto-ratet arbeider med å utvikle regelverk som åpnerfor bruk av ny teknologi og innovative løsninger,og for at regelverket, bl.a. i FNs sjøfartsorganisa-sjon (IMO), i tilstrekkelig grad er tilpasset aktu-elle utfordringer knyttet til ny teknologi og bære-kraftig utvikling. Det vises til nærmere omtale avSjøfartsdirektoratets oppgaver under kap. 910.

Nærmere om oppfølgingen av vedtak nr. 1003 om utenriksferger i NIS

Regjeringen arbeider for at norske rederier, sjø-folk og maritim industri har gode og forutsigbarerammebetingelser. Regjeringen legger vekt på atvilkårene for næringen legger til rette for langsik-tig utvikling og betydelig sysselsetting og virk-somhet på skip under norsk flagg.

Stortinget har i vedtak nr. 1003 av 15. juni 2018anmodet regjeringen om å «foreta en samlet gjen-nomgang av forutsetningene som er blitt lagt tilgrunn for den varslede endringen av fartsområde-forskriften for utenriksferger». Vedtaket ble truf-fet ved behandlingen av Innst. 400 S (2017–2018)om Revidert nasjonalbudsjett 2018, jf. Meld. St. 2(2017–2018), Prop. 85 S (2017–2018) og Prop.86 LS (2017–2018).

Nærings- og fiskeridepartementet har foretatten gjennomgang av forutsetningene for regjerin-gens beslutning om å endre fartsområdebestem-melsene for utenriksferger i Norsk internasjonaltskipsregister (NIS). I arbeidet med saken hardepartementet tatt utgangspunkt i problemstillin-ger som flertallet i næringskomiteen trakk frem iInnst. 307 S (2017–2018) til representantforslag175 S (2017–2018) av 10. april 2018.

Departementet har ikke funnet at forutsetnin-gene som lå til grunn for fartsområdeutvalgetsanbefalinger eller regjeringens beslutning er feil-aktige eller vesentlig endret. Fartsområdeutval-gets flertallsanbefalinger var en kompromissløs-ning hvor partene i næringen foreslo en utformingav tilskuddordningen som innebar både utvidelserog besparelser. Utvalget etablerte en felles forstå-else av faktagrunnlaget og konkurranseulempenved å ha utenriksferger registrert i NOR fremforunder utenlandsk flagg. Som utvalgsrapportenbeskriver, vil Color Line uten foreslåtte endringeri fartsområde flagge ut alle sine skip til DIS. I denforbindelse vil også deler av landorganisasjonenflyttes til Danmark. Forutsetningene fremstårsom relevante i dag. I gjennomgangen har depar-tementet sett nærmere på lønns- og arbeidsgiver-kostnader for mannskap på utenriksferger i NORog DIS og hvorvidt disse er endret siden farts-

områdeutvalget ga sine anbefaleringer. Videre hardepartementet sett nærmere på spørsmål ved-rørende habiliteten til Menon Economics, somleverte grunnlagsmateriale til fartsområdeutval-get. I tillegg har departementet gjennomgåtthøringsprosessen i saken.

Økonomiske forutsetninger

Flertallet av medlemmene i Stortingets nærings-komité bemerket i Innst. 307 S (2017–2018) tilrepresentantforslag 175 S (2017–2018) at det kanreises spørsmål om hvorvidt konkurranseulem-per ved å ha fartøyer registrert i NOR helt ellerdelvis er falt bort.

Departementet har sett nærmere på et utvalglønns- og arbeidskostnader for passasjerferger iNorsk ordinært skipsregister (NOR) og DanskInternationalt Skibsregister (DIS). De økono-miske forutsetningene som Fartsområdeutvalgetla til grunn for sine anbefalinger fremstår somrelevante i dag.

Departementet har foretatt gjennomgangenfor de to Kiel-fergene som i dag er registrert iNOR med lønns- og arbeidsgiverkostnader, priserog valutakurser for 2018. Det er lagt til grunn engjennomsnittlig valutakurs i perioden januar-juli2018 på om lag 1,29 NOK/DKK. Denne kursen erlavere enn hva den har vært de siste årene. I vur-deringen av kostnadene er det sett hen til lønns-nivå i NOR og DIS (danske vilkår) og ulike typerhyretillegg i henhold til gjeldende tariffavtaler, ogarbeidsgiveravgiftsplikten for NOR-skip. Viderehar departementet hensyntatt at passasjerskip iNOR mottar støtte under tilskuddsordningen forsjøfolk. Departementet har tatt utgangspunkt i til-skuddsordningens betingelser før 2016, hvor til-skuddet var begrenset med et makstak. Det vardenne ordningen som gjaldt da Fartsområdeutval-get ga sine anbefalinger. Fartsområdeutvalgetforeslo at makstaket for utenriksferger i NORskulle fjernes samtidig som fartsområdebestem-melsene for utenriksferger i NIS skulle endres. Idepartementets gjennomgang er maksgrensenindeksjustert til 2018-nivå. I Danmark betalerrederier nettolønn til sine ansatte, og det gis såle-des ikke tilskudd til rederier i DIS. For alle stil-lingskategorier er kostnadene for mannskap iNOR i snitt ca. 13 pst. høyere enn for mannskap iDIS på danske vilkår. Forskjellen er høyest formannskap i dekks- og maskinoffisersstillinger ogminst for mannskap i offisersstillinger i cateringog service.

Med dagens betingelser i tilskuddsordningensynes det derimot å være lønnsomt å beholde de


to Oslo-Kiel-fergene i NOR fremfor å registrereskipene i DIS og ansette mannskap på danske vil-kår. Betingelsene i dagens tilskuddsordning forutenriksferger i NOR, hvor det kan gis full refu-sjon av innbetalt skatt, arbeidsgiveravgift ogtrygdeavgift også for tilskuddsberettiget mann-skap på Oslo-Kiel-fergene, gir lavere lønns- ogarbeidsgiverkostnader i NOR enn i for mannskap iDIS på danske betingelser. Også i denne vurderin-gen er det lagt til grunn en valutakurs for 2018.Dersom den norske kronen styrkes, svekkes kost-nadsfordelene i NOR.

Rederienes mulighet til å ansette utenlandskesjøfolk på lokale vilkår ved registrering av passa-sjerskip under annet flagg enn det norske har heletiden vært en viktig forutsetning for regjeringensbeslutning i saken. Departementet har ikke detal-jert informasjon om lønnsnivået blant arbeids-takere fra tredjeland på skip i NIS og DIS. Frem-tidige lønnsbetingelser for ansatte på NIS-regi-strerte utenriksferger vil være gjenstand for for-handlinger mellom rederi og ansatte. Kostnads-forskjellene mellom norsk og utenlandskmannskap er imidlertid belyst i ulike offentlig til-gjengelige rapporter5, 6, 7, 8.

Habilitet

I henhold til fartsområdeutvalgets mandat var detutvalget som hadde i oppdrag å innhente enekstern faglig utredning. Flertallet i næringskomi-teen har vist til at det er blitt stilt spørsmål vedhabiliteten til utreder. Utredningen ble utlyst påanbud. I anskaffelsesprosessen ble åtte firma kon-taktet. Tre firma (Menon, Oslo Economics ogPöyry) ble invitert til å gi tilbud, og de to først-nevnte leverte tilbud. Basert på de kriterier som låtil grunn for anbudet, ble Menon valgt som utre-der av fartsområdeutvalget. Departementet vur-derer at anskaffelsen er korrekt gjennomført iht.habilitetsreglene i anskaffelsesregelverket. Det erverdt å påpeke at anskaffelsesregelverket ikke harsærskilte habilitetsregler som retter seg mot opp-dragstaker/leverandør. Departementet har vur-dert habilitetsspørsmålet opp mot de generelle

reglene om habilitet i forvaltningsloven, selv omdet er tvilsomt om disse kommer til anvendelse.Departementets konklusjon er uansett at det ikkeforeligger særegne forhold i saken som tilsier atMenon, eller nærmere bestemt ansatte i Menon,var inhabile.

Høringsprosessen

Departementet har gjennomgått prosessen knyt-tet til høringen av endringen i fartsområdet forutenriksferger i NIS. I september 2015 sendtedepartementet på høring forslag om ny forskriftom tilskudd til sysselsetting av sjøfolk ogendringer i forskrifter som regulerer fartsområdefor passasjerskip, lasteskip, og fartøyer og flytt-bare innretninger i petroleumsvirksomhet. Detfremgår av høringsbrevet at forslagene følger oppfartsområdeutvalgets kompromissløsninger foroppmykinger i gjeldende fartsområdebegrensnin-ger. Det fremgår videre at dette er koblet sammenmed en styrking av dagens tilskuddsordning forsysselsetting av sjøfolk både for skip i NIS ogNOR.

Ordlyden som da var på høring var lik densom ble foreslått av flertallet i fartsområdeutval-get. Grunnet ESAs åpning av sak mot Norge ifebruar 2016 ble endringene for utenriksfart ikkegjennomført. Det ble gjennomført en ny høring ijanuar 2017. Departementet foreslo i denne hørin-gen en grense på 175 nautiske mil (nm).Høringsinnspillene synliggjorde at forslagethadde utilsiktede konsekvenser. Departementetbesluttet i februar 2018 på bakgrunn av hørings-innspillene å justere grensen fra 175 nm til300 nm. Formålet med justeringen var å gjennom-føre en løsning som materielt sett er i samsvarmed anbefalingen fra flertallet i fartsområdeutval-get. Avgjørende for at saken kunne gjennomføres,var videre at ESA i november 2017 avsluttet denaktuelle saken mot Norge.

Det har vært anført at en endring fra 175 til300 nm er å anse som en vesentlig endring av for-slaget, og at det burde vært lagt ut på en nyhøring. Departementets vurdering er at utred-ningsplikten etter forvaltningsloven er overholdt,og at en ny høring ikke er nødvendig. Saken ervidere blitt ytterligere belyst i forbindelse medStortingets behandling av saken. I utrednings-instruksen § 3-3 fremgår det at hvis hørings-uttalelser eller andre forhold fører til vesentligeendringer, skal det reviderte forslaget legges utpå ny høring. I saken har vi mottatt hørings-uttalelser fra berørte organisasjoner, rederier ogenkeltpersoner. Det endelige forslaget ligger tett

5 Menon (2015) Samfunnsøkonomisk analyse av nettolønns-ordning for NIS-skip i utenriksfart. Menon-publikasjon nr.04/2015.

6 Fartsområdeutvalget (2015) Vurdering av tiltak som kanstyrke NIS-registeret og fremme sysselsetting av norskesjøfolk.

7 Skinnarland, Sol og Magnus Mühlbradt (2014) Det gode livtil sjøs. Lønns- og arbeidsvilkår på utenlandske skip – norskhandlingsrom. Fafo-rapport 2014:19.

8 Econ Pöyry (2010) Evaluering av sysselsettingsordningenefor sjøfolk. Rapport 2010–023.


opp til det flertallet i fartsområdeutvalget foreslo,og som hadde vært på høring høsten 2015. I til-legg betydde justeringen fra 175 til 300 nm at manville innføre et snevrere unntak fra fartsområde-begrensning enn foreslått våren 2017. Departe-mentets konklusjon er derfor at det ikke er nød-vendig med en ny høring.

Prioriteringer 2019

Regjeringen vil legge til rette for at næringslivetfortsetter å skape arbeidsplasser basert på havetsressurser. Regjeringen vil følge opp den helhetligesatsingen på havnæringene, med særlig vekt påkunnskap, digitalisering og teknologiutvikling. I2019 foreslår regjeringen å forsterke satsingen påhavteknologi og maritim innovasjon i Norgesforskningsråd med 17 mill. kroner.

Regjeringen vil videreføre arbeidet for at denmaritim næringen har stabile og fremtidsrettederammebetingelser. Regjeringen prioriterer å sikreen konkurransedyktig tilskuddsordning for sys-selsetting av sjøfolk, arbeide for at næringen hargode internasjonale rammevilkår og tilgang tilinternasjonale markeder, og legge til rette foromstilling og innovasjon i næringen.

Regjeringen vil arbeide videre for å sikre enfortsatt effektiv, kundeorientert og kompetent sjø-fartsadministrasjon og konkurransedyktige skips-registre.

Mineralnæringen

Norge har betydelige mineralressurser som gjen-nom utvinning gir grunnlag for økt verdiskapingog arbeidsplasser, særlig i distriktene. Mineralres-sursene er helt nødvendige for bygg, veier oginfrastruktur. Mineralressurser brukes også iindustri- og vareproduksjon og vil være sentraleinnsatsfaktorer i fremtidens grønne teknologi somf.eks. vindmøller, solcellepaneler, el-biler og tele-foner og nettbrett. Nærings- og fiskeri-departementet har ansvar for virkemidler sombidrar til at mineralressursene forvaltes på enbærekraftig måte. Regjeringen vil legge til rettefor økt verdiskaping og bærekraftig vekst i nærin-gen.

Lov om erverv og utvinning av mineralressur-ser (mineralloven) regulerer mineralvirksomhet.Med hjemmel i denne loven gir Direktoratet formineralforvaltning lete- og utvinningstillatelser ogdriftskonsesjon til mineralselskaper. Loven regu-lerer også selskapenes plikter ved start, drift, opp-hør og opprydding. Kommunale prioriteringer av

arealbruk gjennom planprosesser er også av storbetydning for næringen.

Gode geologiske oversiktsdata er en forutset-ning for å kunne påvise utvinnbare mineralressur-ser. Slike data er et kollektivt gode med en rekkebruksområder. De finansieres derfor av staten, ogsamles inn av Norges geologiske undersøkelse(NGU).


Mineralnæringen omfatter virksomheter som tarut og bearbeider mineraler og bergarter fra fastfjell eller løsmasser. Mineralnæringen omsatte i2017 for 10,8 mrd. kroner og sysselsatte 4 718 års-verk.

Samlet eksportandel var 43 pst. i 2017. Nærin-gen har for de fleste produkter en høy eksport-andel. For naturstein var den 57 pst., for kull82 pst. og for gruppen industrimineraler og metal-ler 77 pst. Byggeråstoffer, som står for 59 pst. avomsetningen i mineralnæringen, har imidlertid eneksportandel på om lag 23 pst., og dette trekkerden samlede eksportandelen ned.

Etterspørselen etter mineralressurser på ver-densmarkedet er nært knyttet til økonomiskvekst, særlig i land som bygger mye infrastruktur,industri og bygg som krever mye mineraler. Pris-nivåene var rekordhøye i begynnelsen av 2011 oghar deretter gått ned. 2015 var et bunnpunkt,mens prisene har økt noe i 2016 og 2017.

For byggeråstoff bestemmes konjunkturene istørre grad av byggeaktivitet og utbygging avsamferdselsprosjekter.

Direktoratet for mineralforvaltning har etterutløpet av overgangsordningen etter minerallovenhatt betydelige utfordringer med å behandle allede innkomne søknadene om driftskonsesjon.Økte bevilgninger til Direktoratet for mineralfor-valtning har gitt rom for å øke kapasiteten bådegjennom bemanning og ved effektivisering avsaksbehandlingen. Dette har medført at saks-behandlingstiden er redusert fra seks til fire år.

Prioriteringer 2019

Regjeringen vil legge til rette for ny aktivitet ogbærekraftig vekst i mineralnæringen. Som et leddi dette arbeidet foreslår regjeringen å øke drifts-bevilgningen til NGU med 10 mill. kroner for åøke mineralkartleggingen i Norge. Midlene skalbl.a. gå til økt kartlegging i Nord-Norge. Offentligkartlegging av mineralressurser gir bedre kunn-skap om ressursene og er av stor betydning for åtiltrekke private letebedrifter.


Det er en prioritert oppgave å redusere saks-behandlingstiden for konsesjonssøknader. Direk-toratet for mineralforvaltning er de siste årenestyrket for å kunne utføre sine forvaltningsopp-gaver mer effektiv og redusere saksbehandlings-tiden for mineralnæringen. Dette arbeidet videre-føres og forsterkes i 2019. Driftsbevilgningen tilDirektoratet for mineralforvaltning foreslås øktmed 6,8 mill. kroner i 2019. Den økte bevilgnin-gen skal muliggjøre både økt bemanning for åstyrke etatens arbeid med oppfølging og behand-ling av konsesjonssøknader og IKT-utvikling for åoppnå effektiviseringsgevinster.

NGU evalueres i 2018. Nærings- og fiskeri-departementet vil følge opp evalueringen i 2019.

Mineralloven fastsetter grunnleggende ram-mer for å drive mineralvirksomhet i Norge. Loventrådte i kraft 1. januar 2010. Nærings- og fiskeri-departementet nedsatte våren 2018 et utvalg somskal evaluere mineralloven. Arbeidet skal slutt-føres i løpet av 2018. Departementet tar sikte påen rask oppfølging av evalueringen. Parallelt medevalueringen av mineralloven skal det gjennom-føres en vurdering av regelverket for avfallsdepo-nering i gruveindustrien.

Reiseliv

Reiselivsnæringen brukes ofte som samlebeteg-nelse på bransjer hvor salget til reisende utgjør enmarkant andel av produksjonen: overnatting, ser-vering, transport, opplevelser og formidling.Reiselivsnæringen kjennetegnes også ved at aktø-rene i disse bransjene i stor grad utfyller og påvir-ker hverandres virksomhet.

Reiseliv er en av verdens raskest voksendenæringer. Stadig flere reisende globalt gir mulig-heter for ytterligere utvikling og vekst også inorsk reiseliv. Norge hadde i 2017 en vekst ibesøk fra utlandet for fjerde året på rad, målt iantall kommersielle overnattinger.

Norsk natur har tradisjonelt vært en utløsendefaktor for ferie- og fritidsturisme til og i Norge. Enøkende etterspørsel etter kulturbaserte reiselivs-produkter legger et godt grunnlag for å utviklenye verdier og helårs arbeidsplasser over hele lan-

det. Reiselivsnæringen realiserer også en vesent-lig del av sin verdiskaping i markedet for yrkes- ogforretningsreiser, og for kurs og konferanser.

Samtidig har reiselivsnæringen noen utfor-dringer. Et økt antall reisende skaper belastningerpå natur og miljø, og det kan påvirke lokalsam-funn. Videre kan manglende samordning svekkeproduktiviteten og lønnsomheten i næringen,f.eks. ved manglende produksjon av lokale felles-goder.

Regjeringen la våren 2017 frem Meld. St. 19(2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig(reiselivsmeldingen). I meldingen redegjør regje-ringen for muligheter og utfordringer i norskreiseliv og presenterer regjeringens politikk forreiselivsnæringen. Regjeringen vil at norske reise-livsbedrifter utnytter det økte potensialet i marke-det på en lønnsom og bærekraftig måte.

De viktigste virkemidlene innenfor Nærings-og fiskeridepartementets område ligger hos Inno-vasjon Norge og Norges forskningsråd, nærmereomtalt under programkategori 17.20. InnovasjonNorge skal gjennom sin reiselivssatsing bidra til åstyrke markedsmulighetene for norske reiselivs-aktører. Reiselivsprosjekter finansieres i hovedsakgjennom de generelle ordningene i virkemiddel-apparatet. I tillegg gir departementet tilskudd tilVisit Svalbard AS, jf. kap. 900, post 74.


Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at reiselivs-næringen i Norge i 2016 utgjorde om lag 160 000årsverk og skapte verdier for til sammen 114 mrd.kroner. Dette utgjorde 6,8 pst. av sysselsettingenog 4,2 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkono-mien. Siden 2014 har omsetningen i næringen økt,bl.a. som en følge av høyere etterspørsel fra uten-landsmarkedet. Denne utviklingen har bidratt tilat reiselivet siden 2014 har økt sin andel av densamlede sysselsettingen i Norge.

Transportvirksomhet og servering er de stør-ste bransjene i reiselivsnæringen, bl.a. som enfølge av at deres tjenester også i stor grad benyt-tes av lokalbefolkningen. Bransjen for opplevelserer imidlertid den med høyest vekst de siste årene.


Kilde: SSB

Prioriteringer 2019

Regjeringen vil arbeide for en bærekraftig utvik-ling av norsk reiselivsnæring, som ivaretar bådeøkonomiske, miljømessige og sosiale verdier.Regjeringen vil fortsette dialogen med reise-livsnæringen, bl.a. basert på innspill gitt i reise-livsnæringens veikart for et bærekraftig reiseliv.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å følgeopp reiselivsmeldingen, med vekt på gode gene-relle rammebetingelser for norske reiselivsaktø-rer og styrket samarbeid mellom reiselivsnærin-gen og andre næringer. I oppfølgingen vil utvik-ling av helårs arbeidsplasser stå sentralt.

Stortinget har i vedtak nr. 720 av 30. mai 2017anmodet regjeringen om å utarbeide en strategifor utvidelse av reiselivsnæringens sesong i sam-arbeid med reiselivsnæringen.

Reiselivsnæringen er preget av sesongvariasjo-ner. Det merkes spesielt i distriktene, hvor mangereiselivsbedrifter må holde stengt i lavsesongenpå grunn av manglende etterspørsel. Der det er etbegrenset arbeidsmarked lokalt, kan det være enutfordring for reiselivsbedriftene å rekrutterekompetent arbeidskraft til den perioden av året deholder åpent. Lengre sesonger i flere reiselivs-bedrifter vil kunne gjøre det mer attraktivt å velgereiselivsnæringen som arbeidsgiver og gi mer sta-bilitet og kvalitet i reiselivstilbudet. Det kan igjenbidra til en mer bærekraftig reiselivsnæring, bådeøkonomisk og sosialt.

Dersom reiselivsnæringen skal utvide sin akti-vitet på en bærekraftig måte, må aktiviteten ireiselivet øke også utenom høysesongen. Det gjel-der både bedriftenes tilbud av reiselivsprodukterog de reisendes etterspørsel etter disse produk-tene. Hvis kun tilbudet eller etterspørselen etterreiselivsprodukter øker, kan ikke utviklingen opp-rettholdes over tid, ettersom enten bedriftene eller

de reisende vil tape på det i form av manglendelønnsomhet eller opplevelser. Hvis både tilbud ogetterspørsel etter reiselivsprodukter øker, kan der-imot aktiviteten i reiselivsmarkedet tilpasse seghverandre og opprettholdes på et høyere nivå.

Myndighetene kan legge til rette for en bære-kraftig utvidelse av reiselivsnæringens sesong vedå bidra til at tilbud og etterspørsel i skulderseson-gene øker parallelt. I tillegg er det viktig å legge tilrette for at reiselivsproduktet er lett tilgjengeligfor de reisende året rundt.

Reiselivsutvalget er en etablert arena for dia-log mellom Nærings- og fiskeridepartementet ogrepresentanter for reiselivsnæringen, fagbevegel-sen og virkemiddelapparatet. I dialogen meddepartementet trekker Reiselivsutvalget særligfrem markedsføring, produktutvikling og god til-gjengelighet og fremkommelighet gjennom åretsom områder av betydning for å forlenge reise-livsnæringens sesong. Regjeringen ønsker å leggetil rette for økt aktivitet i norsk reiseliv gjennomhele året. Hva regjeringen gjør og vil gjøre på detre nevnte områdene, er nærmere omtalt i det føl-gende.

Markedsføring – for å styrke etterspørselen etter norske reiselivsprodukter hele året

Innovasjon Norge har på oppdrag fra Nærings- ogfiskeridepartementet ansvar for å markedsføreNorge som reisemål. Dette er en del av Innova-sjon Norges rolle som kompetanse-, utviklings- ogmarkedspartner for norsk reiselivsnæring. Regje-ringen foreslår å bevilge 231,5 mill. kroner til pro-filering av Norge som reisemål i 2019.

Den offentlige finansierte markedsføringen avNorge som reisemål har til nå lagt mest vekt påhva Norge har å tilby av naturbaserte opplevelser,i all hovedsak sesongbaserte produkter. Etter at

Tabell 4.2 Verdiskaping og sysselsetting fordelt på de ulike bransjene i reiselivsnæringen i 2016

Enkeltbransjer i reiselivsnæringenAndel av reiselivets

verdiskapingAndel av reiselivets

sysselsetting

Transport 30 pst. 31 pst.

Servering 25 pst. 29 pst.

Overnatting 11 pst. 16 pst.

Opplevelser (aktiviteter/underholdning) 17 pst. 16 pst.

Formidling, inkl. utleie/leasing 17 pst. 8 pst.

Reiselivsnæringen som andel av norsk fastlandsøkonomi 4,2 pst. 6,8 pst.


reiselivsmeldingen ble lagt fram, har InnovasjonNorge utarbeidet en ny retning for sitt arbeid,hvor oppmerksomhet rettes mot et bredere spek-ter av opplevelser under tittelen «Hele Norge,hele året».

Som en del av dette utarbeider InnovasjonNorge en strategi for hvordan Norge kan tiltrekkeseg og nyttiggjøre seg flere internasjonale arran-gementer, både innenfor idrett og kultur og forkongresser og konferanser. Arrangementsstrate-gien kan gi grunnlag for økt verdiskaping utenforhøysesong, både i reiselivsnæringen og andrenæringer, og ventes å bidra til flere helårs arbeids-plasser.

Regjeringen vil i reiselivsoppdraget til Innova-sjon Norge understreke at Innovasjon Norge skalarbeide for økt aktivitet i norsk reiseliv ogsåutenom høysesong.

Produktutvikling – for å styrke tilbudet av norske reise-livsprodukter

Der sesongutvidelse er viktig for lønnsomheten,må næringen selv utvikle og tilby produkter somogså er attraktive utenom høysesong.

Myndighetene legger i dag til rette for virk-somhetenes produktutvikling gjennom ulike tiltakog støtteordninger. Ifølge Innovasjon Norge mot-tok reiselivsnæringen i 2017 støtte for 332 mill.kroner fra generelle ordninger i InnovasjonNorge. I tillegg kan Innovasjon Norge benyttemidler fra bevilgningen til reiselivsprofilering tilkompetanse- og utviklingsaktiviteter som råd-giving, bedriftsnettverk og kursvirksomhet. Sliketiltak bidrar til å styrke produktutviklingen i reise-livet. Et godt samarbeid mellom reiselivsaktørerpå et reisemål kan forsterke innholdet i det sam-lede reiselivsproduktet som tilbys på stedet.

Samarbeid er sentralt for å lykkes i å øke akti-viteten på et reisemål. Der sesongsvingninger eren vesentlig utfordring, vil det være naturlig at delokale reisemålsselskapene engasjerer seg idenne problemstillingen. For å styrke reiselivs-næringens evne til å løse felles utfordringer, harregjeringen innvilget støtte på om lag 16 mill. kro-ner til å restrukturere reisemålsselskapene iNorge i færre og større enheter. Som varslet ireiselivsmeldingen vil regjeringen evaluere hvilkeeffekter den nye strukturen for reisemålsselskaphar hatt for å løse utfordringer knyttet til felles-goder lokalt. Evalueringen vil også se på effekterknyttet til reiselivets sesong.

Samarbeid mellom reiselivet og andre nærin-ger kan bidra til å utvikle nye reiselivsproduktersom er attraktive i store deler av året. Landbruks-

og matdepartementet la i 2017 frem strategien«Opplevingar for en kvar smak – strategi for reise-liv basert på landbruket og reindrifta sine ressur-sar». Den har som mål å fremme næringsaktivitetog produktutvikling i skjæringspunktet mellommat, landbruk og reiseliv.

Regjeringen vil i 2019 legge frem en strategifor kultur og reiseliv. Utviklingen av kulturbasertreiseliv er en viktig del av arbeidet med å økereiselivsnæringens produkttilbud utenom høy-sesong. Strategien utarbeides av Kulturdeparte-mentet og Nærings- og fiskeridepartementet, medinnspill fra reiselivsnæringen og de kulturelle ogkreative næringene. Regjeringen opprettet i 2017et samarbeidsråd for kultur og reiseliv, for at sen-trale aktører i disse næringene skal styrke sam-spillet og kontakten seg imellom. Rådet har ogsålevert innspill til utarbeidelsen av strategien forkultur og reiseliv.

Tilgjengelighet – en forutsetning for å koble etter-spørsel og tilbudt produkt

En forutsetning for å skape etterspørsel etter etreiselivsprodukt er at produktet er tilgjengelig. Etprodukt må være tilgjengelig digitalt for at de rei-sende på en enkel måte skal kunne finne informa-sjon om det, og fysisk for at de skal kunne opp-søke det.

Det er opp til den enkelte reiselivsbedrift åopprette og vedlikeholde nettsider som gjør til-gjengelig informasjon om eget reiselivstilbud.Den enkelte bedrift kan gjøre denne informasjo-nen lettere tilgjengelig for et internasjonalt publi-kum ved å publisere på flere språk og koble seginn mot visitnorway.com. Denne offisielle porta-len for Norge som reisemål drives av InnovasjonNorge og samler den overordnede profileringenav norsk reiseliv. Innovasjon Norge tilbyr ogsåreiselivsbedriftene ulike kurs for å styrke deresdigitale kompetanse.

Regjeringens satsing på utvikling, drift og ved-likehold av offentlig infrastruktur for transporthar økt muligheten for at turister kan reise tilNorge og videre til reisemål og turistattraksjonerpå en hurtig, trygg og forutsigbar måte, åretrundt.

Det statlige selskapet Entur AS leverer digitaletjenester som gjør det enklere å planlegge, sam-menligne og kjøpe sømløse reiser på tvers av allekollektivtransportselskaper i Norge, på bådebuss, tog, båt og lokal sporvei. Entur AS har ogsåetablert en nasjonal reiseplanlegger for all rute-gående kollektivtransport, inkludert fly.


Fylkeskommunene har ansvar for den lokalekollektivtransporten i eget fylke. Som regionalutviklingsaktør må fylkeskommunen ta hensyn tilbehovene hos både fastboende og tilreisende nården dimensjonerer trafikktilbudet for året somhelhet.

I tillegg til denne omtalen av sesongutvidelsevil regjeringen omtale temaet i den kommendestrategien for kultur og reiseliv.

Fiskeri

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaretfor regjeringens politikk på fiskeriområdet. Detteomfatter forvaltning og regelverk, inkludertnæringsstruktur, reguleringen av og adgangen tilå drive fiske og fangst, kvoteforhandlinger oginternasjonale fiskeriavtaler. Målet er å fremme enlønnsom og verdiskapende fiskerinæring innenforbærekraftige rammer.

Fiskeridirektoratet er rådgivende og utøvendeorgan innen fiskeriforvaltning. Hovedoppgavenetil direktoratet er knyttet til fiskerireguleringer ogressurskontroll. Fiskeridirektoratet samarbeidernært med Havforskningsinstituttet, andre etaterog organisasjoner nasjonalt og internasjonalt for ågi Nærings- og fiskeridepartementet best muligekunnskapsbaserte råd.

Nærings- og fiskeridepartementet har ogsåansvar for mattrygghet knyttet til primærproduk-sjon av sjømat. Mattilsynet fører tilsyn på områ-det.

Havets og kystens ressurser og miljø er funda-mentet for marin verdiskaping. Vitenskapeligeråd, gode forvaltningsprinsipper og god kontrollmed høstingen av ressursene er avgjørende for åkunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestan-dene. Kvotene svinger med bestandsstørrelsene.Innenfor disse biologiske rammene søkes det sta-bilitet i ressursfordelingen, for å sikre mest muligforutsigbarhet for næringsaktørene.

Norge deltar i en rekke internasjonale fora derforvaltning av havets ressurser er tema. Gjennominternasjonalt samarbeid arbeider Norge for atforvaltningen av disse ressursene skal skje i trådmed anerkjente prinsipper som bærekraftig bruk,føre-var-prinsippet og økosystembasert forvalt-ning. Det inngås avtaler om felles forvaltning avdelte fiskebestander for å sikre bærekraftig høs-ting og forvaltning av fiskeriene.


Lønnsomhet

For fiskeflåten har utviklingen i lønnsomhet desiste 25 årene, målt ved driftsmarginen, vært posi-tiv sett under ett, selv om lønnsomheten har vari-ert mye, jf. figur 4.3. Fiskeflåten har hatt høyedriftsmarginer de seneste årene, og ble målt til sitthøyeste nivå i 2016. Totale driftsinntekter forfiskeflåten (som inngår i lønnsomhetsundersøkel-sen) var i 2016 på 17,5 mrd. kroner, som var enøkning på om lag 1,9 mrd. kroner fra 2015. Drifts-

Figur 4.3 Gjennomsnittlig driftsmargin og totale driftsinntekter for fiskeflåten, 1980–2016

Definisjon: Driftsmargin = (driftsresultat/driftsinntekter) * 100Kilde: Fiskeridirektoratet

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

0

5

10

15

20

25

30

1980

1982

1984

1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

2016

Dri

ftsi

nn

tekt

er

(Mrd

. kro

ner

, 201

6-ve

rdi)

Dri

ftsm

arg

in (

pro

sen

t)

Driftsmargin Driftsinntekter


marginen var i 2016 på 22,9 pst., en økning fra18,5 pst. i 2015.

Det er flere underliggende årsaker til den posi-tive utviklingen i lønnsomhet i perioden. Flere avde viktigste fiskebestandene er i langt bedre for-fatning nå enn i 1990. Dessuten har tallet på fiske-fartøy blitt redusert. Det har bidratt til lavere kost-nader og høyere produktivitet, jf. figur 4.4.

Mens 20 475 personer hadde fiske som hoved-næring i 1990, var det 14 264 i 2000. Foreløpigetall viser at det for 2017 var 9 486 personer somvar registrert med fiske som hovednæring, enliten økning fra 2016.

Fiskeriforvaltning

Brexit vil få konsekvenser for måten vi samarbei-der på for å forvalte felles fiskebestander. UtenforEU blir Storbritannia en betydelig kyststat. Dethar vært avholdt politiske samtaler med bådeStorbritannias minister for fiskeri og EU-kommis-særen om brexit. Det er tett dialog med beggeparter også på embetsnivå. Nærings- og fiskeri-departementet har utreder løpende spørsmål idenne saken. Arbeidet gjøres i dialog med nærin-gen.

Norge har inngått bilaterale avtaler om fiskeri-samarbeid med Russland, EU, Grønland og Fær-øyene for 2018. Island, Grønland og Norge ble ijuni 2018 enige om en ny, flerårig rammeavtale forfordeling og forvaltning av lodde. Norge har ogsåsamarbeidet med Island om kvotebytte og oppføl-ging av Smutthullavtalen.

I 2014 ble Norge, EU og Færøyene enige omen femårig trepartsavtale om forvaltning og for-deling av makrell. Videre forhandlinger for å fåIsland og Grønland inn i forvaltningssamarbeidetvil fortsette. I 2017 ble det gjennomført forhand-linger om norsk vårgytende sild mellom Norge,Russland, Island, EU og Færøyene for 2018. Detvar enighet om å videreføre forvaltningsplanensom før, og det er oppnådd enighet om totalkvotefor 2018. Partene har ikke klart å bli enige om enny fempartsavtale når det gjelder andelsfordeling,og forhandlingene er videreført i 2018. Norge,EU, Færøyene og Island ble i 2017 enige om total-kvoten for kolmule, men det er heller ikke herenighet om fordelingen av totalkvoten. Forhand-lingene fortsetter i 2018. Meld. St. 9 (2017–2018)Noregs fiskeriavtalar for 2018 og fisket etter avta-lane i 2016 og 2017 rapporterer om Norges inter-nasjonale fiskeriavtaler og fisket etter avtalene.

Norge legger stor vekt på å utvikle normativhav- og fiskeriforvaltning gjennom FNs havretts-og fiskeriresolusjoner. FAO vedtok i 2017 ret-ningslinjer for globale fangstsertifikatsystemer.Norge har deltatt i FAOs arbeid med retningslin-jer for flaggstatsansvar og retningslinjer for bunn-fiske og fiske nær sårbare bunnhabitater, og var imai 2017 vertskap for det første statspartsmøtetom avtalen om havnestatskontroll. Norge deltarogså i flere regionale fiskeriforvaltningsorganisa-sjoner hvor bindende regelverk for forvaltning ogkontroll i de relevante områdene vedtas.

Norge deltar i forhandlingene i FN om utvik-ling av en ny avtale om havmiljø under havretts-

Figur 4.4 Utvikling i fangst, antall fiskere og fangst per fisker, 1945–2017

Kilde: Fiskeridirektoratet

0

500 000

1 000 000

1 500 000

2 000 000

2 500 000

3 000 000

3 500 000

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

220

240

1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Kva

ntu

m

Fis

kere

/fan

gst

per

fis

ker

Fangst kvantum (tonn) Fiskere (i 1000) Fangst (tonn) per fisker


konvensjonen, bl.a. for å forbedre den internasjo-nale havmiljøforvaltningen, og for å ivareta eksi-sterende avtaler som regulerer fiskeriforvaltningog skipsfart. Forhandlingene har mandat fra FNsgeneralforsamling frem til 2021.

Norge har i dag et kvotesystem som er stabiltog forutsigbart, men som gir lite fleksibilitet tilaktørene. Regjeringen satte derfor i 2015 ned etoffentlig utvalg som skulle foreta en gjennomgangav det norske kvotesystemet og vurdere hvordanressursrenten fra fiskeriene skal behandles i frem-tiden. Utvalget leverte sin innstilling i desember2016, og utvalgets forslag er til vurdering i depar-tementet. Regjeringen tar sikte på å legge frem enstortingsmelding om kvotesystemet våren 2019.

Arbeidet med å bekjempe ulovlig, urapportertog uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikrimina-litet er høyt prioritert av Nærings- og fiskeri-departementet. De siste årene har fiskeriforvalt-ningen løftet disse problemstillingene både inter-nasjonalt og nasjonalt gjennom arbeidet til Fiskeri-forvaltningens analysenettverk. Tverrfaglig sam-arbeid mellom ulike kontrolletater er sentralt iarbeidet. Innsatsen har bl.a. bidratt til at FNs kon-tor for narkotika og kriminalitet nå arbeider medfiskekrimspørsmål og driver kapasitetsbygging iutviklingsland på dette området, med finansieringfra norske bistandsmidler.

Regjeringen har i 2018 satt ned et offentligutvalg som skal gi råd om fremtidens fiskerikon-troll nasjonalt. Utvalget skal vurdere hvordan nyteknologi kan bidra til å dokumentere lovlighet ogbærekraft i fra fjord til bord, og hva som vil væreen hensiktsmessig innretning av kontrollarbeideti vår digitale fremtid. Målet er etterlevelse avregelverket og markedsadgang for norsk fisk ikrevende markeder.

Prioriteringer 2019

Nærings- og fiskeridepartementet vil i 2019 priori-tere arbeidet med å forbedre regelverket fornæringsdrivende i fiskerinæringen gjennom tiltaki stortingsmelding om kvotesystemet i fiskeriene.En annen høyt prioritert oppgave er å sikre nor-ske interesser ved etablering av nye fiskeriavtaleretter brexit. En tredje prioritert oppgave er å til-rettelegge for samarbeid mellom internasjonaleorganisasjoner og stater for gjensidig støtte i kam-pen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske ogfiskerikriminalitet.

Havbruk

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaretfor regjeringens politikk på havbruksområdet.Dette omfatter bl.a. ansvar for forvaltning ogregelverk, inkludert næringsstruktur, tildeling avkonsesjoner, produksjonsbegrensninger, areal-bruk og eierskap. Målet er å fremme en lønnsomog verdiskapende havbruksnæring innenfor miljø-messig bærekraftige rammer.

Fiskeridirektoratet og Mattilsynet er råd-givende og utøvende organer innen forvaltning avhavbruksnæringen. Hovedoppgavene til Fiskeri-direktoratet er knyttet til produksjonsregulerin-ger og miljøhensyn, mens hovedoppgavene tilMattilsynet er knyttet til mattrygghet, fiskehelseog fiskevelferd. Direktoratene samarbeider nærtmed Havforskningsinstituttet, Veterinærinstitut-tet og andre etater og miljøer nasjonalt og interna-sjonalt for å gi Nærings- og fiskeridepartementetbest mulige råd.


Produksjon og lønnsomhet

Oppdrettsnæringen har hatt en betydelig produk-sjonsvekst de siste tiårene. Siden 2012 har volum-veksten imidlertid avtatt, og produksjonen har lig-get på et relativt jevnt nivå. I 2017 var produksjo-nen av laks om lag 1 219 000 tonn, en reduksjonpå 1,2 pst. fra 2016. I tillegg produserte den nor-ske havbruksnæringen om lag 65 000 tonn regn-bueørret. Gjennomsnittlig salgspris for både laksog ørret økte betydelig fra 2015 til 2016 og økteytterligere noe fra 2016 til 2017. I 2016 ble detsolgt 2 420 tonn skalldyr, hvor blåskjell utgjørhoveddelen. Førstehåndsverdien av produksjonenav fisk fra havbruksnæringen var i 2017 på64,6 mrd. kroner, mot 65,1 mrd. kroner i 2016, jf.figur 4.5.

De siste årene har antall sysselsatte innen hav-bruksnæringen vært stigende. I 2017 var om lag8 000 personer direkte sysselsatt i havbruks-næringen. I tillegg til direkte arbeidsplasser ska-per havbruksnæringen ringvirkninger i annetnæringsliv, bl.a. innen utvikling og produksjon avfôr og utstyr, videreforedling, transport og salg.

Det drives oppdrett i omkring 160 kommuner,fra Lillesand i sør til Sør-Varanger i nord. Hoved-tyngden av oppdrettsaktiviteten er på Vestlandet, iTrøndelag og Nordland.

Utviklingen i gjennomsnittlig driftsmargin ersvært markedsavhengig og viser store variasjonerfra år til år, jf. figur 4.6. Gjennomsnittlig driftsmar-


gin gikk opp fra 19,4 pst. i 2015 til 36 pst. i 2016.Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kg gikkkraftig ned frem til 2000. Deretter har det vært enutflating, og en gradvis økning fra 2012. Gjennom-snittlig produksjonskostnad i nominell verdi øktefra 27,09 kroner per kg i 2015 til 30,60 kr per kg i2016. Fôrkostnader utgjør i overkant av halvpar-ten av produksjonskostnadene per kilo produsertfisk. Lakseprisen var høy også i 2017.

Kapasitetsvekst

Regjeringen foreslo i Meld. St. 16 (2014–2015)Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsklakse- og ørretoppdrett en handlingsregel for kapa-sitetsjustering i norsk lakse- og ørretoppdrettbasert på produksjonsområder og miljøindikato-rer. En forutsetning for vekst er at næringen dri-ves innenfor miljømessig akseptable rammer.

Figur 4.5 Total mengde og førstehåndsverdi av fisk i havbruksnæringen 1995–2017

Kilde: Fiskeridirektoratet

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000 900 000

1 000 000 1 100 000 1 200 000 1 300 000 1 400 000 1 500 000 1 600 000

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017*)

Mill

. kro

ner

, 201

7-ve

rdi

Ton

n

Solgt mengde Salgsverdi *) Foreløpige tall

Figur 4.6 Gjennomsnittlig driftsmargin og gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo laks og regnbueørret 1987–2016

Definisjon: Driftsmargin = (driftsresultat/driftsinntekter) * 100Kilde: Fiskeridirektoratet

-15

-10

-5

0

5

10

15

20

25

30

35

40

0

10

20

30

40

50

60

70

1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016

Pro

sen

t

Kro

ner

pr.

kg

, 201

6-ve

rdi

Produksjonskostnad pr. kg Driftsmargin


Stortinget har gjennom behandlingen av meldin-gen sluttet seg til hovedprinsippene i meldingen.Det nye systemet for kapasitetsjusteringer trådte ikraft 15. oktober 2017.

Første kapasitetsvurdering etter det nyesystemet ble utført i oktober 2017. Av 13 produk-sjonsområder besluttet regjeringen at åtte settestil grønt, tre settes til gult og to produksjons-områder settes til rødt. Det er tildelt økt produk-sjonskapasitet i de områdene som ble satt tilgrønt, samt til de enkeltlokalitetene som tilfreds-stiller vilkårene for unntak, dvs. at det på lokalite-ten er oppnådd lave lakselustall med begrensetbruk av legemidler i en nærmere bestemt peri-ode.

Første tildeling etter det nye systemet blegjennomført i 2018, og det er tildelt en kapasitets-økning som tilsvarer ca. 3 pst. av tillatelseskapasi-teten i næringen. Kapasitetsøkningen er utførtved at etablerte oppdrettere er tilbudt vekst påegne tillatelser til fastpris, samt gjennom en auk-sjon av ny tillatelseskapasitet som ble avholdt ijuni 2018. Fastpristildelingen og auksjonen med-førte henholdsvis vederlag på 1 020 mill. kronerog 2 915 mill. kroner, samlet 3 935 mill. kroner.Etter auksjonen i juni gjenstår det noe kapasitet åtildele, og det gjennomføres i høst en tildeling avrestkapasiteten gjennom en lukket budrunde.Frist for å inngi bud var 17. september.

Arealstruktur

En avgjørende faktor for å kunne utnytte hav-bruksnæringens produksjonspotensial er tilgangpå egnet areal til sjømatproduksjon og at arealetutnyttes på en best mulig måte.

Utviklingen har i store trekk gått fra en forvalt-ning som tok utgangspunkt i det enkelte opp-drettsanleggets påvirkning, til å i stadig størregrad vektlegge samlet effekt fra flere anlegg i etstørre område. Dette gradvise skiftet har værtnødvendig for å håndtere næringens sykdoms- ogmiljøutfordringer på en god måte.

Det nye systemet for kapasitetsjusteringer,som innebærer inndeling av kysten i produksjons-områder, og at miljøindikatorer skal avgjøremulighetene for videre vekst, gir insentiver til ålegge til rette for mer optimal arealstruktur forvidere bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

Utvikling av ny teknologi

Gode oppdrettslokaliteter er et knapphetsgode.Utvikling av ny teknologi kan bidra til å realiserenye driftsopplegg innen landbasert oppdrett, halv-

lukkede anlegg i skjermede fjorder, ulike anleggs-former lenger ut til havs, samt en videreutviklingav dagens åpne merdteknologi. Dette kan legge tilrette for oppdrettsvirksomhet i tidligere uegnedeområder, og dermed også økt produksjon.

For å tilrettelegge for best mulig utvikling avden fremtidige havbruksnæringen, samtidig somsikkerhet, arbeidsforhold og ytre miljø blir ivare-tatt på en forsvarlig måte, er det viktig at regelver-ket er oppdatert. Teknologiutviklingen går såraskt på dette området at preskriptivt regelverkfort kan hemme utvikling av nye løsninger. Detmå derfor etableres et treffsikkert, men fleksibeltregelverk samtidig som en unngår overdimensjo-nering og unødvendige kostnader.

Det er utført en komparativ analyse av de juri-diske rammebetingelsene for havnæringene iNorge, og arbeider med å vurdere rammene ogregelverk for havbruk lenger til havs nærmere,slik at regelverket ikke hindrer utvikling og inno-vasjon i næringen.

Utviklingstillatelser ble etablert som en mid-lertidig ordning i november 2015 og avsluttet inovember 2017. Ordningen har fått stor oppmerk-somhet i næringen, og det kom inn i alt104 søknader. Dette er særtillatelser som kan til-deles prosjekter som innebærer betydelig innova-sjon og betydelige investeringer. Formålet er ålegge til rette for utvikling av teknologi som kanbidra til å løse en eller flere av de miljø- og areal-utfordringene som akvakulturnæringen står over-for, f.eks. ved konstruksjon av prototyper og test-anlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon ogfullskala prøveproduksjon. Det er per 4. septem-ber 2018 gitt åtte tilsagn om til sammen 54 tillatel-ser. 54 søknader er per 4. september til behand-ling, og det er gitt 42 avslag.

Bærekraftig havbruk

Som all annen matproduksjon vil lakseoppdrettsette sitt avtrykk og påvirke miljøet rundt seg. Deter bred politisk enighet om at et visst miljøavtrykkmå aksepteres, men at produksjonen skal foregåinnenfor bærekraftige rammer.

Ved behandling av Meld. St. 16 (2014–2015)Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsklakse- og ørretoppdrett har Stortinget gjort klarthvilket miljøavtrykk som er akseptabelt når det gjel-der lakselus. Stortinget sluttet seg også til en indi-kator for lakseluspåvirkning av villfisk basert påmodellering. En rekke forskningsinstitusjoner harblitt involvert i arbeidet med å videreutviklemodellverktøyet. En ekspertgruppe laget en rap-port om risiko for lakselusindusert dødelighet hos


villfisk innenfor de enkelte produksjonsområdenefor 2016 og 2017. Rapporten dannet det fagligegrunnlaget for regjeringens beslutning om juste-ring av produksjonskapasiteten i lakse- og ørret-produksjonen høsten 2017. Modeller for å vurderelakselusas virkninger på villfisk vil bli utvikletvidere i årene som kommer.

Tiltak mot rømming har vært prioritert bådeav myndighetene og næringen i de siste årene.Det har ført til at både antall rømmingsepisoderog mengde rømt fisk er redusert. Nivået er nå sålavt at enkelthendelser har stor betydning for desamlede rømmingstallene. Myndighetene har desiste årene fastsatt strengere krav til teknisk utfor-ming av anleggene og styrket tilsynet med atreglene overholdes. De fleste uhell skyldes nåmenneskelig svikt og brudd på rutiner. Tilsva-rende konstruksjonskrav til landbaserte opp-drettsanlegg, inkludert settefiskanlegg trådte ikraft 1. januar 2018. Innen 1. januar 2021 skal allelandbaserte anlegg ha brukstillatelse fra Fiskeri-direktoratet.

Uttak av rømt oppdrettsfisk før gyting reduse-rer risiko for å påvirke villaksen negativt. Gjen-nom Oppdrettsnæringens sammenslutning forutfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO) er alleoppdrettere av laks, ørret og regnbueørret plik-tige til å betale for utfisking av rømt oppdrettsfisk.I 2017 har OURO redusert innslaget av rømt opp-drettslaks i 52 laksevassdrag.

Miljøutfordringene knyttet til havbruk er nær-mere omtalt i kap. 7 Omtale av klima- og miljørele-vante saker.

Tap og sykdom

Tapet i matfiskproduksjonen er fortsatt høyt. Tal-lene varier avhengig av beregningsmetode fra ca.13 til ca. 21 pst. Det er derfor satt i gang et pro-sjekt som har som mål å standardisere beregningav tap. De viktigste tapsårsakene har vært dårligsmoltkvalitet, sykdom og dårlig vannmiljø. Døde-ligheten de første månedene i sjø er nå mer ennhalvert siden 2009. Det er imidlertid betydelig øktrisiko for dødelighet og redusert velferd utover iproduksjonen. Dette kan i stor grad kobles tilbehandling mot lakselus, spesielt ved behandlingav allerede syk eller stresset fisk. Rensefisk er etviktig og mye brukt tiltak mot lakselus. Data fortap og dødelighet hos rensefisk mangler, men deter allment kjent at en stor andel av rensefiskendør eller går tapt på annen måte i løpet av en pro-duksjonssyklus.

Pankreassykdom (PD) er fortsatt en av demest alvorlige sykdommene i oppdrettsnæringen.

Den fører til lidelser for fisken og store økono-miske tap for enkeltoppdrettere og en samletnæring. Antall utbrudd i 2017 var 176, som er noehøyere enn tidligere. Det har blitt opprettet kon-trollområder etter utbrudd av PD i Nord-Trønde-lag og Bindal. Målet er at dette skal sørge for atdisse områdene igjen blir frie for sykdommen. Detvar 14 utbrudd av infeksiøs lakseanemi (ILA) i2017. I motsetning til tidligere år, er utbruddenespredt langs hele kysten.

Prioriteringer 2019

Sikre en effektiv forvaltning av og tilsyn med lakse- og ørretoppdrettsnæringen

Arbeidet med å legge til rette for en forutsigbar ogmiljømessig bærekraftig vekst, gjennom videre-utvikling av det nye systemet for kapasitetsjuste-ringer, forenklingstiltak og utviklingstillatelser vilfortsette. Nytt system for kapasitetsjusteringer inorsk lakse- og ørretoppdrett ble innført i 2017,og det tas sikte på å gjennomføre den andre vur-deringen av kapasitetsvekst etter dette systemet i2019. Endringer i kapasitet vil mest sannsynliggjennomføres første halvår 2020. I denne rundenvil også kapasiteten reduseres i de områdene derpåvirkningen er uakseptabel.

Nærings- og fiskeridepartementet vil priori-tere en effektiv forvalting av og tilsyn med det nyesystemet for regulering av produksjonsvekst ilakse- og ørretoppdrettsnæringen.

Videre tiltak for kontroll med lakselus er prio-ritert. Tiltakene må innrettes slik at de ivaretarfiskevelferden.

Arbeidet med å forebygge rømming er priori-tert, og tiltak for å fjerne rømt oppdrettsfisk gjen-nom oppdrettsnæringens utfiskingssammenslut-ning (OURO) videreføres.

Departementet vil prioritere arbeidet med åsikre god velferd og helse hos fisken. Det er ogsåviktig for havbruksnæringens økonomi ogomdømme at produksjonssvinnet i anleggene hol-des på et lavt nivå.

Sjømat

Sjømatindustrien omfatter virksomhetene som tarhånd om fisken etter at den er fisket eller oppdret-tet, foretar eventuell bearbeiding og omsetterfisken nasjonalt eller internasjonalt. Utnyttelse ogvidere bearbeiding av restråstoff er også en viktigdel av denne industrien. Det er et mål å styrke sjø-matindustriens konkurransekraft og øke verdiska-pingen i sjømatindustrien.


Det faglige ansvaret på det matpolitiske områ-det er delt mellom Nærings- og fiskerideparte-mentet, Helse- og omsorgsdepartementet ogLandbruks- og matdepartementet. Mattilsynet erdepartementenes utøvende organ på matområdet.Mattilsynets virksomhet er nærmere omtalt iProp. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og mat-departementet.

Nærings- og fiskeridepartementet har det fag-lige ansvaret for matforvaltningen på sjømatområ-det. Mattilsynet er et tilsyns- og overvåkingsorganfor sjømattrygghet, og har ansvar for å føre risiko-basert tilsyn og for gjennomføring av over-våkingsprogrammene for sjømattrygghet. For åsikre konsumentenes helse kan Mattilsynet fast-sette kostholdsråd, gi advarsler, gi omsetningsfor-bud eller anmode Fiskeridirektoratet om å stengefiskefelt. Havforskningsinstituttet overvåker, bl.a.på oppdrag fra Mattilsynet, uønskede stoffer i fôr,fôrråvarer og i oppdrettet og villfanget sjømat forå dokumentere status for sjømattryggheten.

Helhetlig kunnskap om uønskede stoffer ognæringsstoffer i sjømat, og helseeffekter av sjø-matkonsum, er vesentlig for tillit, omdømme,omsetning og konsum. Forskning og overvåkingpå sjømatområdet er nærmere omtalt underprogramkategori 17.20.

God kunnskap og vitenskapelig dokumenta-sjon er avgjørende for å nå målene i sjømatpolitik-ken. Som ledd i regelverksutviklingen på mat-området utfører Vitenskapskomiteen for mat ogmiljø (VKM) uavhengige faglige risikovurderin-ger for Mattilsynet. For at forvaltningen skal væregodt faglig og vitenskapelig fundert, krever arbei-det god samhandling mellom VKM, Mattilsynetog andre kunnskapsinstitusjoner. VKMs virksom-het er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) forHelse- og omsorgsdepartementet. All første-håndsomsetning av fisk i Norge går gjennomfiskesalgslagene. Omsetningen og salgslagenesrolle reguleres i lov om førstehandsomsetning avviltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova).Nærings- og fiskeridepartementet har hjemmel tilå pålegge fiskesalgslagene å gjennomføre tilsynmed råstoffkvalitet. Fra 1. januar 2015 er ordnin-gen gjennomført av Råfisklaget i de tre nordligstefylkene.


Ifølge foreløpige tall fra Nofima, besto norsk sjø-matindustri i 2017 av om lag 366 selskaper medom lag 12 000 årsverk9. Bedriftene er svært vari-erte med hensyn til produksjonsform, skala, loka-lisering og råstoffbase. Rundt 335 selskaper lager

konsumprodukter, mens om lag 31 selskaper pro-duserer fiskemel og fiskeolje. Av de tre sektoreneoppdrett, hvitfisk og pelagisk fisk er det innenforhvitfiskindustrien at bearbeidingsgraden i Norgeer høyest.

Ifølge Nofimas driftsundersøkelse for fiske-industrien, har lønnsomheten i norsk sjømat-industri vært svak i en årrekke, særlig innen filet-produksjon av hvitfisk. 2015 var et relativt godt årfor sjømatindustrien historisk sett, men lønnsom-heten falt igjen i de fleste sektorene i 2016. Pela-gisk industri var et unntak, da lønnsomheten øktenoe fra 2015, men lønnsomheten var likevel på etlavt nivå. Tørrfiskprodusentene har tradisjonelthatt den beste lønnsomheten innen hvitfisksekto-ren, også i 2016. Mens lakseslakteriene hadde eninntjening på om lag samme nivå som i året før,hadde bedriftene som foredler laks et betydeligunderskudd samlet sett. Selv om lønnsomhetenjevnt over er lav, drar sjømatindustrien fortsattnytte av en relativt svak kronekurs.

Ferskfiskordningen og kvotebonus til levende-lagring av villfanget fisk er begge tiltak med for-mål om å bidra til jevnere leveranse av torsk tilfiskeindustrien. Levendelagring innebærer atfisken fangstes skånsomt og lagres levende i etmerdanlegg inntil den slaktes og selges. Avsetnin-gen til kvotebonus til levendelagring av torsk er4 000 tonn i 2018 med 50 pst. kvotebonus. Detteinnebærer at inntil 8 000 tonn kan fiskes underdenne ordningen. I 2017 ble det levert om lag6 500 tonn torsk til levendelagring.

I 2016 ble det satt ned en ekspertgruppe somfikk i oppdrag å vurdere forenklinger og for-bedringer i førstehåndsomsetningen. Ekspert-gruppen leverte sin rapport i desember 2016. Rap-porten inneholdt tolv anbefalinger som kunnegjennomføres uten lov- eller forskriftsendringer.Flere av anbefalingene er fulgt opp, men departe-mentet registrerer at det er noe ulike synspunkterhos salgslagene og industrien om behovet for opp-følging av enkelte av anbefalingene. Departemen-tet vil gjennomgå de ulike problemstillingene somer reist i tilknytning til førstehåndsomsetningen,og vurdere om det er grunnlag for tiltak fra myn-dighetene for å sikre at målsettingene med fiske-salgslagsloven ivaretas.

Nærings- og fiskeridepartementet vil arbeidevidere med strategier og tiltak for økt utnyttelseav marint restråstoff og helårige arbeidsplasser ifiskeindustrien. Det er i særlig grad i hvitfisk-næringen at det er potensial for økt utnyttelse av

9 Antallet selskaper referer til selskapsnivå. Målt i fysiskeenheter blir antallet bedrifter 425.


restråstoffet som oppstår i trålerflåten, mensrestråstoffet som oppstår i pelagisk sektor og vedproduksjon av laks og ørret, i stor grad alleredeanvendes. Det er et langsiktig mål om full råstoff-utnyttelse og at alt restråstoff ivaretas. En forut-setning må imidlertid være at dette bidrar til øktverdiskaping. Det er i dag ingen hindre for atbedrifter i næringen kan bearbeide restråstoffetdersom de finner det lønnsomt. Dette viser segogså i praksis ved at enkelte fartøyer tar vare pårestråstoffet som oppstår.

Resultater fra Mattilsynets overvåking og til-syn i 2017 viser at norsk sjømat er trygg. Det bleikke funnet stoffer som er ulovlige å bruke elleruønskede stoffer over grenseverdiene fra prøvertatt av oppdrettsfisk i 2017. Ved funn av uønskedestoffer over grenseverdier kan myndigheteneiverksette tiltak. Det er sjeldne tilfeller av funn avuønskede stoffer over grenseverdi i enkelte vill-fangede arter i særskilte områder. På grunn av forhøye nivåer av miljøgifter i atlantisk kveite ble deti 2017 innført utkastpåbud for all fisk over2 meter/100 kg, og et fiskefelt ble stengt for fiskeav denne arten. I statsbudsjettet for 2018 er detsatt av 4 mill. kroner til MAREANO-programmetfor å kartlegge havbunnen for metaller og miljø-gifter, for å lete etter sammenhenger mellom hav-bunnsforurensning og funn av uønskede stoffer iatlantisk kveite. I juni 2017 ble det innført advarselmot å spise selvfisket brosme fra deler av Sogne-fjorden, på grunn av for høye kvikksølvnivåer.

Mattilsynet har en viktig rolle i arbeidet med ålegge til rette for markedsadgang for norsk sjømat,bl.a. ved å ha godt samarbeid med matmyndig-hetene i mottakerland og skape forutsigbare ramme-vilkår for eksport. I 2017 ble det utstedt 58 831eksportattester på sjømatprodukter. Mattilsynet haretablert et eksportprosjekt som skal bidra til økteffektivitet og forutsigbarhet ved utstedelsen avslike eksportattester. Utarbeidelse av en ny mat-eksportforskrift er del av dette prosjektet.

Det arbeides for å styrke sjømatens rolle i etmatsikkerhets- og ernæringsperspektiv bådenasjonalt og globalt. Arbeidet tar utgangspunkt ien helkjedetilnærming fra hav til forbruker og sesi sammenheng med styrking av bistand til bære-kraftige matsystemer10 i utenriks- og utviklings-politikken, arbeidet med nasjonal folkehelsepoli-tikk og satsingen på hav. Norge har ledende kom-petanse på området trygg og sunn sjømat ogbetydningen sjømatkonsumet har for ernæring oghelse, og ledende kunnskap om bærekraftig for-

valtning og produksjon innenfor fiskeri og hav-bruk. Norge har tatt initiativ til et globalt hand-lingsnettverk «Bærekraftig mat fra hav og inn-landsvann for matsikkerhet og ernæring» i FNsernæringstiår. Matsikkerhet må også ses i sam-menheng med reduksjon i matsvinn. Norge finan-sierer derfor FAOs arbeid med veiledning forreduksjon av matsvinn i verdikjeden på fisk. Detvises til omtale under kap. 8 Oppfølging av FNsbærekraftsmål.

Prioriteringer 2019

Styrke grunnlaget for konkurransekraft og verdiska-ping i sjømatindustrien, og følge opp strategier for økt bruk av restråstoff og helårs arbeidsplasser i fiske-industrien

Det vil bli arbeidet videre med strategier for øktbruk av restråstoff, rekruttering i fiskerinæringenog helårs arbeidsplasser i fiskeindustrien.

Følge opp førstehåndsomsetningen for fisk og vurdere salgslagenes struktur og virksomhet

Departementet vil foreta en gjennomgang av før-stehåndsomsetningen, og vurdere om det ergrunnlag for tiltak fra myndighetene for å sikre atformålene med fiskesalgslagsloven ivaretas.

Styrke sjømatens rolle i et matsikkerhets- og ernærings-perspektiv nasjonalt og globalt

Bærekraftig sjømat har en viktig, men ikke til-strekkelig anerkjent rolle innen matsikkerhet ogernæring. Det arbeides derfor for å synliggjøresjømatens rolle som kilde til mat og viktigenæringsstoffer, bl.a. gjennom opprettelsen av etglobalt handlingsnettverk for bærekraftig mat frahav og innlandsvann.

Sikre oppdatert kunnskap om trygg og sunn sjømat, og legge til rette for økt utnyttelse av havets ressurser

Det er et mål å utnytte havets ressurser på en mereffektiv måte. For å lykkes med forvaltningen, er detbehov for oppdatert kunnskap om trygg og sunn sjø-mat. Kartlegging og kunnskapsinnhenting om uøn-skede stoffer, smittestoffer og næringsstoffer erogså avgjørende for å legge til rette for økt utnyttelseav havets ressurser, særlig nye marine ressurser/arter som til nå ikke har vært kommersielt utnyttettil matog fôrproduksjon.

10 Planteproduksjon, husdyrbruk, fiskeri og akvakultur.


Øke sjømatkonsumet hos den yngre del av befolk-ningen

Sjømatkonsument er på vei ned. Tiltak som bidrartil å øke sjømatkonsumet hos den norske befolk-

ningen skal prioriteres. Kostholdsvaner skapestidlig i livet og tiltak rettet mot barn og unge erderfor høyt prioritert.

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det gjort føl-gende bevilgningsendringer, jf. Innst. 400 S ogProp. 85 S (2017–2018):– post 21 ble redusert med 11,2 mill. kroner

– post 22 ble redusert med 5 mill. kroner– post 31 ble økt med 26 mill. kroner– post 71 ble økt med 4,5 mill. kroner– post 75 ble redusert med 2,4 mill. kroner– post 79 ble bevilget med 41 mill. kroner– ny post 83 ble bevilget med 10 mill. kroner

(i 1 000 kr)

Post BetegnelseRegnskap

2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 432 522 429 933 430 846

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 84 443 52 475 71 927

22 Trygg håndtering av norsk atomavfall og atom-anlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 929, post 51 58 000 70 000

23 Digital Norway/Toppindustrisenteret AS 2 000 2 000 2 000

30 Miljøtiltak Søve, kan overføres 20 600 21 094

31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres 141 000 331 059

60 Overføring til fylkeskommunene for tilskudd til regional næringsutvikling 15 000 15 000

70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 40 995 37 400 37 400

71 Miljøtiltak Raufoss 4 237 6 200 5 200

72 Tilskudd til beredskapsordninger 3 600 3 700 3 807

73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap 27 100 29 100 29 944

74 Tilskudd til Visit Svalbard AS 2 200 2 250 2 315

75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres 15 342 8 800 8 045

76 Tilskudd til Standard Norge 31 900 32 700 33 648

77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres 14 952 12 250 12 605

78 Tilskudd til Akvariet i Bergen 4 200 4 300 4 425

79 Tilskudd til Mechatronics Innovation Lab 51 500

81 Tilskudd til nasjonalt program for leverandør-utvikling 10 000 10 000 10 290

82 Tilskudd til laboratorium for undervannsteknologi 1 500

83 Tilskudd til Senter for hav og Arktis 5 000

Sum kap. 0900 741 491 865 708 1 079 605


Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar forviktige generelle rammebetingelser for nærings-livet, som deler av regelverket for etablering ogdrift av næringsvirksomhet, næringsregistre, kon-kurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspoli-tikk og virkemidler for næringsrettet forskning oginnovasjon. Departementet har i tillegg et særligansvar for enkeltnæringer som mineralnæringen,reiselivsnæringen, sjømatnæringene og den mari-time næringen.

Viktige oppgaver er nasjonalt regelverks-arbeid, styring av underliggende virksomheter ogselskaper, internasjonalt arbeid og forvaltning avtilskudds-, låne- og garantiordninger. Det er i til-legg en viktig oppgave for departementet å sikreat næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på allenasjonale politikkområder som har betydning forverdiskaping, dvs. innen områder som finans,skatt og avgift, utdanning og forskning, energi ogmiljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak.Departementet leder regjeringens arbeid for åstyrke konkurransekraften.

Departementets hovedmål er størst mulig sam-let verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bære-kraftige rammer. Departementet arbeider mot føl-gende delmål:– effektiv bruk av samfunnets ressurser– økt innovasjon og omstillingsevne– bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Måloppnåelse for delmålene vil hver for seg ogsammen bidra til å nå hovedmålet.

Departementet disponerte 318 årsverk i 2017.I tillegg har departementet tre nærings- og fiskeri-råder ved EU-delegasjonen i Brüssel, to råder vedambassaden i Washington DC, en råd ved ambas-saden i Moskva og en råd ved ambassaden i Lon-don.

For nærmere omtale av departementets resul-tater i 2017 og status for forvaltningen av de ulikefagområdene, se kategoriomtalene til 17.10 For-valtning og rammebetingelser, 17.20 Forskning oginnovasjon, 17.30 Markedsadgang og eksport og17.40 Statlig eierskap. I tillegg er departementetsarbeid med forenkling og effektivisering, sam-funnssikkerhet og beredskap, klima og miljø, opp-følging av FNs bærekraftsmål og likestillingomtalt i proposisjonens del III.

Prioriteringer 2019

Prioriteringene for 2019 er beskrevet i hovedinn-ledningen i del I av proposisjonen og i de inn-ledende omtalene under hver programkategori.

Budsjettforslag

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgif-ter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgif-ter, administrative fellesutgifter og mindre inve-steringer. Av bevilgningen dekkes også nødven-dige utgifter knyttet til forsyningsberedskap.

Det foreslås en bevilgning på 430,8 mill. kro-ner på posten. I 2019 foreslås det å overføre omlag 8 mill. kroner til Departementenes sikkerhets-og serviceorganisasjon for departementets andelav utgiftene til felles IKT-plattform for departe-mentene, jf. omtale under kap. 510, post 21 i Prop.1 S (2018–2019) for Kommunal- og modernise-ringsdepartementet.

Det foreslås at bevilgningen kan overskridesmot tilsvarende merinntekter under kap. 3900,post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten skal dekke utgifter knyttet til tjenester,oppdrag og prosjekter som er viktige for Nærings-og fiskeridepartementets arbeid, men som depar-tementet ikke har kapasitet eller kompetanse til åutføre selv. Dette omfatter bl.a. større utrednings-utvalg, evalueringer og prosjekter initiert avdepartementet.

I 2017 ble det bl.a. påbegynt og jobbet medflere utredninger om atomavfall ved reaktorene påKjeller og i Halden, inkludert tiltak knyttet tilbehandling av brukt brensel i Frankrike eller Sve-rige, jf. omtale under kap. 900, post 22. Det blelaget et revidert forslag til investeringer i OceanSpace Centre i 2017 og kvalitetssikret i 2018.Neste steg er å velge utbyggingskonsept, jf.omtale under programkategori 17.20. Det ble ogsåarbeidet videre med kvalitetssikring av kon-septvalg for lokalisering av marine forsknings-miljøer i Bergen.

Kapitaltilgangsutvalget har i 2017 vurdert til-gangen på kapital i Norge, jf. omtale under pro-gramkategori 17.20. Det er utført en ekstern eva-luering av GIEK og Eksportkreditt Norge, jf.omtale under programkategori 17.30. Brønnøy-sundregistrene fikk i oppdrag å utvikle Altinn til åforenkle og forbedre kontaktflaten mellom grün-dere og det offentlige.

Det foreslås en bevilgning på 71,9 mill. kronerpå posten. Av dette foreslås 10 mill. kroner til opp-følging av Digital 21-strategien, som har gitt regje-ringen anbefalinger om hvordan næringslivet istørre grad kan utvikle og ta i bruk ny kompe-


tanse og teknologi, i takt med den økende digitali-seringen, jf. omtale under programkategori 17.20.Rådgivningskostnader knyttet til ekstern kvali-tetssikring og bistand til departementets oppføl-ging av oppryddingsprosjektet i Svea og Luncke-fjell foreslås dekket over posten, jf. omtale underkap. 900, post 31. Departementets andel av kost-nadene for EXPO 2020 foreslås dekket over pos-ten i 2019, jf. omtale under programkategori 17.30.Det foreslås å sette av inntil 1 mill. kroner til tiltakfor å øke andelen kvinnelige toppledere i nærings-livet. Det skal også bl.a. arbeides videre med sam-lokalisering av marine forskningsmiljøer i Bergenog en helhetlig gjennomgang av det næringsret-tede virkemiddelapparatet, jf. omtale under pro-gramkategori 17.20. Det foreslås å flytte 5 mill.kroner til drift av Senter for hav og Arktis tilpost 83.

Det foreslås en fullmakt til å inngå forpliktel-ser ut over gitt bevilgning på posten på 7,5 mill.kroner, jf. forslag til vedtak VI, 1. Videre foreslåsen fullmakt til å overskride bevilgningen mot til-svarende merinntekter under kap. 3900, post 02,jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 22 Trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 929, post 51

Staten har ut fra samfunnsmessige hensyn påtattseg et medansvar for finansiering av fremtidigdekommisjonering (nedbygging og riving) avforskningsreaktorene på Kjeller og i Halden ogoppbevaring av atomavfall fra norsk forsknings-virksomhet. Stiftelsen Institutt for energiteknikk(IFE) eier og driver reaktorene. Det er fastsatt atIFE skal bidra til finansiering av avfallshåndteringmed 5 mill. kroner årlig fra 2019, og at staten skalha 70 pst. av salgsverdien ved eventuelt salg avIFEs eiendommer. I tillegg vil de økonomiskerammene ved fortsatt drift av Kjellerreaktorenutredes innen utgangen av 2019.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeidervidere med å følge opp anbefalingene i kvalitets-sikringsrapportene fra 2016 om fremtidig dekom-misjonering av atomanleggene og oppbevaring avnasjonalt atomavfall. Forvaltningsorganet Norsknukleær dekommisjonering (NND) ble opprettet ifebruar 2018, jf. egen omtale under kap. 907.

Bevilgningen på posten skal benyttes til nød-vendige oppryddingsrelaterte aktiviteter. Detteomfatter bl.a. videre utredninger om behandlingav ikke-lagringsbestandig brukt reaktorbrensel,trygg midlertidig lagring av reaktorbrensel ogplanlegging av fremtidig dekommisjonering av

reaktoranleggene. Oppgavene vil i stor grad utfø-res av IFE i 2019.

Bevilgningen skal også finansiere drift av detkombinerte lageret og deponiet for lav- ogmellomaktivt radioaktivt avfall i Himdalen i Aur-skog-Høland (KLDRA Himdalen). Anlegget eiesav Statsbygg og drives av IFE på oppdrag fraNærings- og fiskeridepartementet. KLDRA inne-holder avfall fra IFEs egen forskningsvirksomhetog fra eksterne brukere som forsvar, industri oghelsevesen. Som følge av høy fyllingsgrad og langgjennomføringstid for bygging av nytt lager, dek-ker bevilgningen også planleggingen av et nyttKLDRA. Statsbygg har fått i oppdrag å utarbeidefunksjonsbeskrivelser, lokaliseringsanalyse ogkostnadsoverslag for et nytt kombinert lager ogdeponi. Utredningen skal ferdigstilles våren 2019.Norsk nukleær dekommisjonering vil få ansvar forvidere oppfølging av planleggingsarbeidet.

Resultater 2017

I 2017 ble midler til håndtering av atomavfall gittover kap. 900, post 21.

Institutt for energiteknikk (IFE) har gjennom-ført utredninger av brukt reaktorbrensel i Haldenog på Kjeller og mulighetsstudier for behandlingav det ikke-lagringsbestandige brenselet hosOrano (tidl. Areva) i Frankrike. Bevilgningen harogså finansiert IFEs organisering av oppryddings-arbeidet i egen sektor.

Det har i tillegg vært kostnader knyttet til eta-blering av Norsk nukleær dekommisjonering ogundersøkelser av alternative metoder for behand-ling av ikke-lagringsbestandig brukt brensel.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 70 mill. kroner i 2019. Deter i noen grad overlapp med aktiviteter som finan-sieres under kap 929, post 51 og det foreslås der-for å tilføye stikkordet «kan nyttes under» til pos-ten.

Post 23 Digital Norway/Toppindustrisenteret AS

Digital Norway Toppindustrisenteret AS er etnæringslivsdrevet initiativ med 15 av landetsledende selskaper som eiere. Bakgrunnen for ini-tiativet er den raske teknologiske utviklingen ogbehovet dette medfører for økt kompetanse omdigitalisering i norsk næringsliv. Senteret skalutvikle og spre kompetanse gjennom å fasiliteresamarbeid og dele kunnskap på tvers av bedrifter


og bransjer. Målgruppen er spesielt SMB-segmen-tet, og formålet er at bedriftene skal utnytte demulighetene som ligger i økt digitalisering. Sente-ret er lokalisert i Forskningsparken i Oslo og sam-arbeider med forsknings- og utdanningsmiljøer,næringsklynger og innovasjonsmiljøer over helelandet. Senteret tilbyr ulike tjenester og kompe-tansehevende tiltak. Nærings- og fiskeri-departementet inngikk i juli 2017 en samarbeids-avtale med senteret, som innebærer et strategiskmedlemskap over en treårsperiode. Medlemskon-tingenten er satt til 2 mill. kroner per år. Senteretfikk i juli 2017 også tildelt rollen som sekretariatfor regjeringens strategiprosess for økt digitalise-ring i næringslivet, Digital21, se nærmere omtaleunder programkategori 17.20.

Det foreslås å bevilge 2 mill. kroner i 2019.

Post 30 Miljøtiltak Søve, kan overføres

Staten har påtatt seg å finansiere og gjennomføreopprydding etter virksomheten til statsaksjesel-skapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark iperioden 1953–1965. Statens strålevern ga i 2014Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opp-rydding. Det er utarbeidet en tiltaksplan. Departe-mentet har kunngjort oppryddingen i 2014 og2016 uten at det har lykkes å få på plass en deponi-løsning.

Departementet arbeider nå med mulige frem-gangsmåter for å gjennomføre oppryddingen såraskt som mulig. Det kan være aktuelt både åbenytte et godkjent deponi og å etablere en løs-ning lokalt. Det foreslås en bevilgning på21,1 mill. kroner til miljøtiltak ved Søve for 2019.Det er ikke avklart løsning for deponering av mas-sene, og det er derfor knyttet usikkerhet til bevilg-ningsbehovet for 2019.

Post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

Store Norske-konsernet består av morselskapetStore Norske Spitsbergen Kulkompani AS(SNSK) og flere hel- og deleide datterselskaper. Itillegg har SNSK avtale med departementet omleie og forvaltning av deler av statens eiendom-mer på Svalbard. Konsernet har i dag om lag 124ansatte. Staten eier 100 pst. av aksjene i SNSK.

I forbindelse med Stortingets behandling avstatsbudsjettet for 2018 ble det besluttet at SNSKskullvirksomhet i Svea og Lunckefjell skulle avvik-les. Det ble samtidig bestemt å sette i gang opp-rydding i området med Store Norske SpitsbergenGrubekompani AS (SNSG) som ansvarlig bygg-

herre og ved hjelp av underleverandører. Infra-strukturen i Svea skal skaleres ned til et mini-mum, og det er ikke aktuelt å legge til rette forbruk av Svea til annen aktivitet når oppryddingener gjennomført. Dette utelukker ikke at enkeltegjenværende «kalde bygg» kan stilles til disposi-sjon for reiseliv eller forskning på linje med for-latte bygg andre steder på øygruppen. Kostna-dene ved å rydde opp i Svea og Lunckefjell ble iProp. 1 S (2017–2018) anslått til om lag 700 mill.kroner. Anslaget var basert på en rapport til SNSKfra et eksternt konsulentfirma fra januar 2017 ogpå vurderinger fra styret i SNSK fra juni 2017. IProp. 1 S (2017–2018) ble det vist til at det varbetydelig usikkerhet knyttet til anslaget, og risi-koen for forsinkelser ble også påpekt.

Etter at Prop. 1 S (2017–2018) ble lagt frem forStortinget, mottok departementet ny, foreløpiginformasjon fra SNSK som indikerte at kostna-dene knyttet til opprydding i Svea og Lunckefjellkunne bli betydelige høyere enn det som frem-gikk av proposisjonen. Bakgrunnen for dette varifølge SNSK nye vurderinger av omfang og res-sursbehov og nye anslag på kostnadselementer.Departementet orienterte Stortinget om dette ibrev datert 28. november 2017 og 30. november2017. I brevene ble det informert om at oppryd-dingsplanen, pga. økt omfang og nye kost-nadsanslag, vil bli kvalitetssikret av ekstern råd-giver.

I Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgningerog omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 orien-terte departementet Stortinget om at siste tilgjen-gelige kostnadsberegninger for oppryddingspro-sjektet var på om lag 2,5 mrd. kroner, dvs. en bety-delig økning fra de nivåene som ble meddelt Stor-tinget i brev fra næringsministeren i november2017. Det ble pekt på at det er beheftet betydeligusikkerhet ved kostnadsberegningene, som ergjort på ufullstendig grunnlag og som bl.a. avhen-ger av hvilke miljøkrav som vil bli fastsatt. Depar-tementet viste også til at kvalitetssikringen vil gimer informasjon om usikkerheten ved prosjektet,bedre kostnadsanslag og råd om hvordan usikker-heten kan reduseres. For å legge til rette for atprosjektet kan ha en forsvarlig fremdrift og fort-satt holde muligheten åpen for å rekke oppstart avopprydding i Lunckefjell i 2019, bevilget Stortin-get ytterligere 21 mill. kroner til drift og vedlike-hold av infrastruktur i Svea og Lunckefjell og tilprosjektressurser, og 5 mill. kroner til eksternkvalitetssikring og bistand til departementets opp-følging av oppryddingsprosjektet.

SNSK har, etter at Stortinget besluttet atkulldriften i Svea og Lunckefjell skulle avvikles og


at det skulle iverksettes opprydding i området.For å sikre forsvarlig fremdrift og kostnadseffek-tiv gjennomføring av oppryddingsprosjektet anbe-falte SNSK i april 2018 at oppryddingen deles inn ito delprosjekter hvor Lunckefjell gjennomføresførst og deretter Svea. Selskapet begrunner dettemed ulik ferdigstillelsesgrad på oppryddingspla-nene og at en sekvensiell gjennomføring av opp-ryddingen også i praksis synes hensiktsmessig.Selskapet antar at ved å igangsette arbeidene påLunckefjell i 2019, etter planen om lag ett år tid-ligere enn i Svea, vil den samlede oppryddings-perioden bli om lag ett år kortere og samledekostnader om lag 150 mill. kroner lavere enn vedsamlet oppstart i Lunckefjell og Svea i 2020. SNSKhar også utarbeidet kostnadsanslag for gjennom-føring av delprosjekt Lunckefjell. Etter selskapetsvurderinger kan oppryddingen i Lunckefjell gjen-nomføres i perioden 2019–2020.

Selskapet viser til at et vesentlig usikkerhets-moment i arbeidet med avslutningsplanen forLunckefjell har vært å beregne omfanget av mas-ser, og på bakgrunn av dette vurdere om det erbehov for å transportere eventuelle overskudds-masser fra Lunckefjell til Svea. Selskapet over-sendte i juli 2018 sitt forslag til avslutningsplan forLunckefjell til miljømyndighetene ved sysselman-nen på Svalbard. I planen anslår selskapet, basertpå vurderinger fra eksterne miljørådgivere, enbegrenset overskuddsmasse på om lag 60 000 m3,og at denne kan anordnes i Lunckefjell innenforgjeldende miljøkrav. På denne bakgrunn er detifølge selskapets vurdering ikke behov for å søkeavvik i avslutningsplanen, og følgelig ikke behovfor å transportere ut masser fra Lunckefjell.

Selskapet arbeider videre med avslutningspla-nen for Svea, herunder prøvetaking for å kart-legge eventuell forurensning i grunnen. Selskapetviser til at det er betydelig usikkerhet knyttet tiltidsplan for oppstart og gjennomføring av oppryd-dingen i Svea, men legger foreløpig opp til opp-start i 2020.

Ekstern kvalitetssikring av prosjektet blepåbegynt i første halvdel av 2018. I tillegg til ågjøre en kvalitetssikring i henhold til KS2 har kva-litetssikrer også bl.a. gjort en vurdering av om deter hensiktsmessig med en fasedeling av prosjek-tet i to delprosjekter hvor oppryddingen i Luncke-fjell iverksettes i forkant av oppryddingen i Svea.

Kvalitetssikrer har gjennomgått planene forhenholdsvis Lunckefjell og Svea og påpeker at deter stor forskjell med hensyn til forberedelsesgrad.De planlagte grunnundersøkelsene og avklarin-gene av omfang på oppryddingen i Svea er etterkvalitetssikrers vurdering avgjørende for å redu-

sere usikkerheten til et akseptabelt nivå for denstørste delen av prosjektet. Kvalitetssikrer viserogså til at for å gjennomføre opprydding i Luncke-fjell, må gruvegangene i Svea benyttes og vedlike-holdes, samt at infrastrukturen i Svea må være til-gjengelig. På bakgrunn av dette støtter kvalitets-sikrer derfor SNSKs anbefaling om å fasedele pro-sjektet. Kvalitetssikrer deler også selskapets vur-dering knyttet til at dersom arbeidene iLunckefjell igangsettes i 2019, ett år tidligere enn iSvea, unngås redusert fremdrift, og dermed ettårs kortere drift av Svea samfunn. Dermed unn-gås økte kostnader i det samlede prosjektet medom lag 150 mill. kroner. Kvalitetssikrer viser ogsåtil at utlysning og tildeling av kontrakt med entre-prenør for arbeidene i Lunckefjell, ett år tidligereenn tilsvarende kontrakt for Svea, ikke vil haeffekt av betydning for konkurransesituasjonen ileverandørmarkedet.

Kvalitetssikringen fremhever at et vesentligusikkerhetsmoment for delprosjekt Lunckefjell erknyttet til masseforflytninger, herunder eventuelltransport av overskuddsmasser fra Lunckefjell.Vurderinger utført av SNSKs rådgiver indikereren begrenset overskuddsmasse i Lunckefjell påom lag 60 000 m3, og kvalitetssikrer viser til at eneventuell transport av denne massen til Svea kaninnebære en merkostnad med et usikkerhets-spenn på 15–45 mill. kroner dersom miljømyndig-hetene ikke tillater å plassere disse massene isteinfyllingene ved Lunckefjell og Skollfjell. Etterkvalitetssikrers vurdering vil transport av eventu-ell overskuddsmasse fra Lunckefjell til Svea habegrenset nytte, og kvalitetssikrer anbefaler der-for at det gjennomføres ytterligere analyser der-som slik massetransport pålegges av miljømyn-dighetene.

Kvalitetssikringen peker på at hoveddelen avoppryddingsprosjektets usikkerhet i liten grad erstyrbar (masser til forflytning, vær og klima, mar-kedsusikkerhet mv.). Usikkerhet knyttet til pro-sjektorganisasjonens og SNSKs styring kan deri-mot påvirkes. På bakgrunn av dette anbefaler kva-litetssikrer en kostnadsramme for oppryddingen iLunckefjell på 690 mill. 2018-kroner og en sty-ringsramme på 610 mill. 2018-kroner. Kostnads-og styringsrammen inkluderer ikke merkostnaderknyttet til eventuell transport av overskuddsmas-ser.

Kvalitetssikrer har også vurdert departemen-tets plan for egen styring og oppfølging av pro-sjektet, som bl.a. innebærer at departementetknytter til seg spisset fagkompetanse i den videreoppfølgingen av prosjektet. Kvalitetssikrer har gitt


uttrykk for at planen vurderes som hensiktsmes-sig og tilpasset prosjektets behov.

Departementet legger opp til at oppryddingengjennomføres med SNSG som ansvarlig bygg-herre og ved hjelp av underleverandører, jf. Prop.1 S. (2017–2018). Oppryddingsarbeidet gjennom-føres adskilt fra øvrig gruvevirksomhet (Gruve 7)og konsernets øvrige virksomhet. Selskapet leg-ger opp til å etablere en egen prosjektorganisa-sjon med kompetanse egnet for gjennomføring avoppryddingsprosjektet.

Departementet viser til at kvalitetssikringenhar kommet til at SNSKs anbefaling om å deleoppryddingsarbeidet inn i to delprosjekter,Lunckefjell og Svea, synes hensiktsmessig ogkostnadsbesparende. Departementet legger vektpå at drift og vedlikehold av infrastrukturen i Sveaer en vesentlig del av samlede kostnader, og at enfaseinndeling kan redusere samlet prosjekttidmed om lag ett år. SNSK og kvalitetssikrer serikke noen vesentlige ulemper ved en slik faseinn-deling. I henhold til vurderinger fra SNSK og kva-litetssikringen legger departementet derfor opptil at opprydding i Lunckefjell starter i 2019, medantatt ferdigstillelse ved utgangen av 2020. I paral-lell med oppryddingsarbeidet i Lunckefjell leggerdepartementet opp til videre planlegging og kvali-tetssikring av oppryddingen i Svea, og at oppryd-ding i Svea etter planen startes opp i 2020 slik sel-skapet og kvalitetssikrer indikerer. Departe-mentet viser til at gjennomføringsperioden foroppryddingen i Svea er usikker og avhenger avfremdriften i arbeidet med avslutningsplaner ogomfanget av oppryddingen i Svea.

Departementet har merket seg at kvalitetssik-ringen har kommet til at SNSKs anslag for kostna-dene ved oppryddingen i delprosjekt Lunckefjellsynes å være basert på rimelige og fornuftige for-utsetninger. Departementet har ikke grunnlag forå ha avvikende syn fra ekstern kvalitetssikrer.Departemetnet foreslår, på bakgrunn av dette, enkostnadsramme (P85) for delprosjekt Lunckefjellpå 706,6 mill. i 2019-kroner, og en styringsramme(P50) for prosjektet på 624,6 mill. i 2019-kroner.Det foreslås en bevilgning på 331,1 mill. kroner i2019. Departementet vil understreke at det erknyttet usikkerhet til kostnadene. I kostnads-anslaget er det, i henhold til vurderinger fra SNSKog selskapets miljørådgivere, lagt til grunn at denindikerte overskuddsmassen uansett ikke skaltransporteres fra Lunckefjell til Svea. Departe-mentet viser til kvalitetssikrers vurderinger om attransport av eventuell overskuddsmasse kan inne-bære en merkostnad på 15–45 mill. kroner. Påsamme måte som tidsplanen påvirkes av miljø-

myndighetenes behandlingstid, avhenger ogsåkostnadsanslaget av miljømyndighetenes vurde-ring av avviklingsplanen for Lunckefjell.

Som et ledd i avviklingen og oppryddingen iLunckefjell vil SNSG se på mulighetene for salg avutstyr og bygg som selskapet ikke lenger vil habehov for og som uansett må fjernes fra Luncke-fjell. En del av bygningsmassen i Lunckefjell eiesav staten. Departementet legger opp til at SNSGogså kan forestå salg av disse eiendelene etternærmere dialog med departementet.

Departementet viser til at kvalitetssikrer harvurdert departementets plan for egen styring ogoppfølging av oppryddingsarbeidet som hensikts-messig, og legger bl.a. opp til å knytte til seg spis-set fagkompetanse som ledd i den videre oppføl-gingen av oppryddingsarbeidet i Svea og Luncke-fjell. Departementet legger opp til at kostnaderknyttet til dette, og til ytterligere kvalitetssikring,vil bli dekket over kap. 900, post 21.

Det foreslås en bevilgning på 331,1 mill. kro-ner knyttet til opprydding i Lunckefjell. I tilleggfremmes det forslag om fullmakt til å forplikte sta-ten for inntil 375,5 mill. kroner ut over budsjett-året for gjennomføring av miljøtiltak i Lunckefjell,jf. forslag til vedtak XI, 2. Budsjett for Svea vil etterplanen bli fremmet i forbindelse med statsbudsjet-tet for 2020. Departementet vil komme tilbake tilStortinget dersom det foreligger ny informasjonsom tilsier at anslagene knyttet til gjennomføringav miljøtiltak i Lunckefjell må justeres.

Post 60 Overføring til fylkeskommunene for tilskudd til regional næringsutvikling

Sykkelrittet Arctic Race of Norway er et årliginternasjonalt etapperitt over fire dager i Nord-Norge. Rittet ble i 2018 arrangert for sjette gang.Etappene endres hvert år, og alle regioner i Nord-Norge skal i løpet av de kommende årene værevertskap for rittet. Det norske selskapet ArcticRace of Norway AS samarbeider med det franskeselskapet Amaury Sport Organisation (ASO) omarrangementet. ASO er også arrangør av Tour deFrance og en rekke andre store idrettsarrange-menter. Arctic Race of Norway har fått stor opp-merksomhet internasjonalt og skaper positiv akti-vitet i Nord-Norge. Bevilgningen blir håndtert avde tre fylkeskommunene i Nord-Norge. Det blebevilget 15 mill. kroner til idrettsarrangementet i2018.

Bevilgningen foreslås flyttet til Kulturdeparte-mentets budsjett for 2019, jf. omtale i Prop. 1 S(2018–2019) for Kulturdepartementet.


Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Norge er medlem av en rekke internasjonale orga-nisasjoner og kommisjoner som er viktige pre-missleverandører for utformingen av norsknærings- og fiskeripolitikk. Formålet med det stat-lige tilskuddet til internasjonale organisasjoner erå:– Bidra til at berørte næringer, bedrifter og orga-

nisasjoner i Norge får opplysninger om og kandra nytte av gjeldende internasjonale ramme-og konkurransevilkår på de respektive områ-dene.

– Sikre at norske interesser blir ivaretatt på deaktuelle områdene.

– Medvirke til at norske myndigheter, organisa-sjoner og næringer/virksomheter får anled-ning til å påvirke utformingen av internasjonalelover og regelverk, konvensjoner og retnings-linjer.

Bevilgningen dekker kontingentene til organisa-sjonene i tabellen under. Informasjon om organi-sasjonene finnes i vedlegg 1. Kriterier for målopp-nåelse og tildelingskriteriene/beregningsreglerer knyttet til hvert enkelt medlemsbidrag. Størrel-sen på Norges kontingent utgjør som hovedregelen andel av organisasjonenes vedtatte driftsbud-sjett basert på fastsatte fordelingsnøkler.

Det foreslås en bevilgning på 37,4 mill. kronerfor 2019. Størrelsen på flere av bidragene vilavhenge av kursutviklingen for de aktuelle beta-lingsvalutaene og eventuelle endringer i medlems-kontingentene. Kontingenten til det europeiskemaritime sikkerhetsbyrå (EMSA) fastsettes i EUsårlige budsjetter. EUs budsjett for 2019 var ikkeklart i tide til å justere budsjettforslaget for 2018.Dermed foreslås det å videreføre kontingenten fra2018, justert for valutaendringer. En eventuellendring av EMSA-kontingenten kan håndteres irevidert budsjett for 2019.

Tabell 4.3 Kontingenter til internasjonale organisasjoner

(i 1 000 kroner)

Organisasjon Budsjett 2018 Forslag 2019

Det europeiske maritime sikkerhetsbyrå (EMSA) 14 000 13 950

Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) 5 750 5 350

Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) 4 350 4 650

Ispatruljetjenesten (NAIP) 2 500 2 500

Den nordvestatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) 2 485 2 500

Det internasjonale råd for havforskning (ICES) 2 130 2 170

Deltakelse i komiteer og arbeidsgrupper under OECD (romfart, turisme, eierskap og skipsbygging) 875 900

Regional Cooperation Agreement on Combating Piracy and Armed Robbery against Ships in Asia (ReCaap) 850 825

Den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT) 750 750

EUROFISH (bistand til oppbygging og utvikling av egen fiskerisektor i sentral- og østeuropeiske land) 580 570

Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC) 570 590

EQUASIS (internettportal for sikkerhetsrelatert informasjon om skip i handelsvirksomhet) 475 475

Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO) 500 450

Paris Memorandum of Understanding on Port State Control (Paris MoU) 410 425

Den nordvestatlantiske fiskerikommisjon (NAFO) 310 410


Post 71 Miljøtiltak Raufoss

Formålet med bevilgningen er å oppfylle statensgarantiforpliktelser for historisk forurensning vedRaufoss Industripark, jf. Innst. S. nr. 147 (2003–2004) og St.prp. nr. 40 (2003–2004). Miljøtiltakenesom er gjennomført, har gitt en betydelig for-bedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåkingviser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret desiste årene, og at miljøbelastningen fra industri-parken til omgivelsene er betydelig redusert, bl.a.ved at mer enn 505 tonn tungmetaller og160 000 liter olje er fjernet fra jordsmonn oggrunnvann og fraktet til forsvarlig sluttdeponeringi godkjente deponi.

Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfyltalle tidligere pålegg og miljømål fra Miljødirekto-ratet. I 2012 kom Miljødirektoratet med nyepålegg overfor Raufoss Næringspark ANS, hoved-sakelig knyttet til miljøovervåking og rapporte-ring, som følge av implementering av EUs vann-forskrift i Norge. Det ble stilt krav om mer detal-jert overvåking av Hunnselva, samt grunnvann,overflatevann og det nedlagte slamdeponiet iindustriparken. Pålegget omfatter i tillegg drift ogvedlikehold av tiltaksbrønner og oljeutskillere derdet pumpes opp og renses forurenset vann. Miljø-direktoratet kom med endret tillatelse 20. mai2017 og fastsatte vurderingsgrenser 4. september2017. Raufoss Næringspark AS har påklaget Miljø-direktoratets vedtak om hvilke vurderingsgrensersom skal legges til grunn. Per 1. september 2018var det utbetalt til sammen om lag 129,9 mill. kro-ner siden ordningen ble operativ.

Rammen for garantiene ble ved Stortingetsbehandling av statsbudsjettet for 2018 utvidet til168 mill. kroner. Utvidelsen tar høyde for å dekkekostnader innenfor den statlige garantien som ihovedsak er knyttet til fortsatt overvåkning og

oppfølging av krav til dokumentasjon i påleggetfra Miljødirektoratet frem til 2029, samt områderhvor det er avdekket mulig historisk relatert foru-rensning i grunnen som vil kunne kreve oppryd-dingstiltak. Det kan også komme ytterligeregarantiforpliktelser, bl.a. dersom det avdekkeshistorisk relatert forurensning i forbindelse medgravearbeider for bygg og infrastruktur vedRaufoss Industripark.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 5,2 mill. kroner til å dekkerefusjon av kostnader i 2019 i forbindelse med destatlige garantiene for miljø- og forurensnings-ansvar på Raufoss. Videre foreslås det en fullmakttil å kunne overskride bevilgningen innenforgarantirammen på 168 mill. kroner, jf. forslag tilvedtak IV, 1. Dersom fullmakten benyttes, vil for-slag til endret bevilgning bli fremmet i endrings-proposisjon i vår- eller høstsesjonen.

Post 72 Tilskudd til beredskapsordninger

Tilskuddet er todelt og omfatter det arbeidetNorsk Rederiforbund utfører innenfor skipsfarts-beredskap etter avtale med Nærings- og fiskeri-departementet og det arbeidet Garantiinstituttetfor eksportkreditt (GIEK) utfører som sekretariatfor den lovbestemte ordningen for varekrigsfor-sikring.

Skipsfartsberedskap

Beredskapsarbeidet på skipsfartsområdet byggerpå samarbeid mellom myndighetene og skips-fartsnæringen. Departementet har etablert NOR-TRASHIP-ledelsen, som ivaretar kontakten medrederinæringen og andre viktige aktører. I tillegg

Det internasjonale utstillingsbyrå (knyttet til verdensutstillinger) 285 285

Studiegruppen for nikkel 200 210

Det internasjonale handelskammer (knyttet til frihandel) 175 175

Studiegruppen for bly og sink 85 95

Det norske handelskammerforbund 80 80

International Institute of Fisheries Economics and Trade (IIFET) 40 40

Sum 37 400 37 400

Tabell 4.3 Kontingenter til internasjonale organisasjoner

(i 1 000 kroner)

Organisasjon Budsjett 2018 Forslag 2019


er det etablert et samarbeid hjemlet i avtale om atNorges Rederiforbund gjennom sin bered-skapsavdeling planlegger og gjennomfører tiltakinnen skipsfartsberedskap, på oppdrag fra eller isamarbeid med departementet. Tilskuddet skaldekke dette arbeidet, som bl.a. omfatter å skaffetil veie relevant skipskapasitet, forebygge oghåndtere trusler mot sikker skipsfart.

Ordningen har som mål å sikre:– drift, videreutvikling og øving av beredskaps-

systemer for skipsfarten– mest mulig trygg skipstransport– samarbeid og god informasjonsutveksling mel-

lom myndighetene og rederinæringen– at kompetanse og kapasitet hos næringen er til-

gjengelig for myndighetene i en krisesituasjon

Varekrigsforsikring

Det betyr mye for samfunnet at forsyning ogtransport av viktige varer opprettholdes i en krise-situasjon. I de tilfeller hvor forsyningssikkerhetentrues av at det private markedet for transportfor-sikring ikke er tilstrekkelig eller faller helt bort,har staten gjennom lov etablert varekrigsforsik-ring som et beredskapssystem. Ordningen forval-tes av GIEK etter retningslinjer fastsatt av depar-tementet. Tilskuddet skal dekke dette arbeidet.

Ordningen har som mål å sikre:– at myndighetene har et sekretariat for å ved-

likeholde og eventuelt aktivisere beredskaps-ordningen for statlig varekrigsforsikring i enkrise- eller krigssituasjon

– at myndighetene kan få bistand med fagligeutredninger, råd, utførende arbeid og øvelserknyttet til varekrigsforsikring

Resultater

Innenfor et mer uforutsigbart risikobilde harskipsfartsberedskapen arbeidet mot piratvirksom-het og informasjons- og sikkerhetstiltak for skips-farten nasjonalt og internasjonalt stått sentralt.Kontakten mot Forsvarets organer og systemerfor å skaffe til veie relevant skipskapasitet vedbehov er styrket. Det samme gjelder beredskapog krisehåndtering, bl.a. gjennom IT-basert sys-tem for global oversikt over aktuelle skip.

Innenfor varekrigsforsikring er det arbeidetmed vedlikehold av ordningen, inkludert et IT-basert støttesystem, og kontakt mot forsikrings-bransjen gjennom et etablert Forsikringsforum.Departementet har arbeidet med høringsforslagtil revidert og modernisert lov om statlig vare-krigsforsikring.

Prioriteringer 2019

Innenfor skipsfartsberedskap prioriteres arbeidetmed informasjon til rederier og skip om spørsmålav betydning for risiko og sikkerhet, behandlingav sikkerhetsspørsmål nasjonalt og internasjonalt,god evne til håndtering av uforutsette situasjonerog å skaffe til veie transportkapasitet til militæreog sivile behov. Erfaringer fra NATO-øvelsen «Tri-dent Juncture» høsten 2018, regjeringens arbeidmed samfunnssikkerhet, kontakt med Forsvaretsorganer og transportgruppen i NATO er noe avdet som vil ligge til grunn for arbeidet.

Innenfor arbeidet med varekrigsforsikring pri-oriteres modernisering av hjemmelsgrunnlagetog kontakt med forsikringsbransjen, samt vedlike-hold av beredskapsordningen.

Budsjettforslag

Det foreslås en samlet bevilgning på 3,8 mill. kro-ner. Midlene foreslås fordelt med inntil 3,4 mill.kroner til Norges Rederiforbund for arbeid medskipsfartsberedskap og inntil 0,4 mill. kroner tilGIEK for arbeid med varekrigsforsikring.

Fullmakten til å inngå avtaler om forsikrings-ansvar under beredskapsordningen for varekrigs-forsikring forslås videreført med en ramme på2 mrd. kroner, jf. omtale i Del III og forslag tilvedtak IX, 2.

Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

Ungt entreprenørskap er en organisasjon som til-byr utdanningsinstitusjoner bistand til å gjennom-føre entreprenørskapsfremmende aktiviteter.Ungt Entreprenørskap Norge er et nasjonaltsekretariat for 17 juridiske uavhengige fylkesorga-nisasjoner. Det er ikke statlig eierskap i organisa-sjonen.

Resultater 2017

I 2017 ga Nærings- og fiskeridepartementet et til-skudd på 27,1 mill. kroner til Ungt entreprenør-skap. Undersøkelser viser økt etableringsratesenere i livet for elever som har hatt en ungdoms-bedrift. Det var derfor en føring for tilskuddet atelever i den videregående skolen skulle få mulig-heten til å etablere en ungdomsbedrift. I 2017 vardet en nedgang på 1,5 pst. i antall elever i videre-gående skole som opprettet en ungdomsbedriftved hjelp av Ungt entreprenørskap. Innovasjons-camp er en rekrutteringsarena for å få flere elevertil å opprette ungdomsbedrifter. I 2017 deltok


14 403 elever i videregående skole på en innova-sjonscamp mot 22 690 året før.

Prioriteringer 2019

Ungt entreprenørskap skal prioritere at flestmulig elever etablerer ungdomsbedrifter. Elev-ene skal oppmuntres til utvikling av innovative løs-ninger og produkter.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 29,9 mill. kroner i 2019.

Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS

Formålet med Nærings- og fiskeridepartementetstilskudd til Visit Svalbard AS er å bidra til øktverdiskaping og bedre lønnsomhet for et miljø-tilpasset reiseliv på øygruppen. Tilskuddet skalbl.a. benyttes til å ivareta fellesoppgaver som driftav helårlig turistinformasjon, kompetansebyg-ging blant aktørene og opplæring av guider og tur-ledere.

Visit Svalbard AS er eid av Svalbard Reiselivs-råd, som i 2017 besto av 72 bedrifter innenforreiselivs- og reiselivsrelaterte næringer. Selska-pets virksomhet er finansiert gjennom medlems-avgifter, salg av tjenester til Svalbard Reiselivsråd,deltakelse i prosjekter og tilskudd over Nærings-og fiskeridepartementets budsjett.

Resultater 2017

Det var i 2017 en vekst i antall kommersiellegjestedøgn på Svalbard på 4,1 pst., mot en vekstpå 8,5 pst. i 2016. Antall ankomster til hotell oggjestehus økte fra 65 000 i 2016 til 67 400 i 2017.Veksten fordeler seg over hele året. Oppholds-tiden per gjest holdt seg stabil fra de to fore-gående år med 2,2 døgn i gjennomsnitt. VisitSvalbard AS hadde i 2017 en omsetning på11,4 mill. kroner. Det statlige tilskuddet var på2,2 mill. kroner.

Miljøarbeid står sentralt i reiselivsnæringensarbeid på Svalbard. Visit Svalbard AS har som målat all reiselivsutvikling på Svalbard skal værebærekraftig. Longyearbyen mottok i 2016 merket

for bærekraftig reisemål. Gjesteundersøkelsenviser at hele 98 pst. av gjestene som besøker Sval-bard er fornøyd med den samlede opplevelsen.Undersøkelsen viser at det er 41 pst. som er heltenig i at Longyearbyen gir inntrykk av å være etbærekraftig reisemål. Dette er en økning på20 prosentpoeng fra 2015.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 2,3 mill. kroner tilVisit Svalbard AS i 2019.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Formålet med ordningen er å kunne gi tilskudd tiltiltak som er vesentlige i departementets arbeidmed nærings- og fiskeripolitikken. Målgruppen erorganisasjoner, virksomheter og forsknings-miljøer. Områder der det kan være aktuelt å gistøtte, er bl.a.:– samarbeidsarenaer mellom viktige aktører i

næringslivet– samfinansiering av utredninger som skal bidra

til bedre kunnskapsgrunnlag for nærings- ogfiskeripolitikken

– informasjonstiltak– internasjonale organisasjoner – utprøving av tiltak– andre prosjekter

Tiltakene vurderes ut fra hvor relevante de er forå gjennomføre regjeringens nærings- og fiskeripo-litikk. Det legges vekt på tiltak som har forankringi politiske dokumenter, som bl.a. stortingsproposi-sjoner og -meldinger, handlingsplaner og strate-gier på Nærings- og fiskeridepartementetsområde. Det gis ikke støtte til tiltak som naturlighører inn under andre tilskuddsordninger underNærings- og fiskeridepartementet.

Kunngjøring av mulighet for å søke om til-skudd gjøres gjennom Prop. 1 S for Nærings- ogfiskeridepartementet og på departementets nett-side.

Det foreslås en bevilgning på om lag 8 mill.kroner i 2019.


Tabell 4.4 Prosjekter og mottakere som fikk støtte i 2017

(i 1 000 kr)

Mottaker – prosjekt

Bergen 2017 AS – Sykkel-VM Bergen 2017 5 000

NTNU – Professorat i mineralteknikk 2 700

Div. reisemålsselskaper – Insentivmidler til restrukturering av reisemålsselskap 1 800

NTNU – Professorat i bærekraftig skipsfart i nordområdene 1 321

Marintek og SINTEF Fiskeri og Havbruk AS – Sjøkart for «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» 720

Norges Fiskarlag – Fiskarlagets Russlandsprosjekt 700

Food and Agriculture Organization of the UN (FAO) – Eksportkonsultasjon fangst-dokumentasjon 500

SINTEF Fiskeri og Havbruk AS – Framskriving av norsk havøkonomi – The Ocean Economy 2013 500

Støtte til forprosjekt for etablering av norsk toppindustrisenter 500

Modums Blaafarveværk – Permanente sikringsruter i Blaafarveverkets koboltgruver 400

Food and Agriculture Organization of the UN (FAO) – FAOs arbeid for å hindre tap av fiskeredskap – merking av redskap 300

PescaDOLUS International Fisheries Crime Research Initiative – internasjonale ekspert-møter fiskerikriminialitet 287

Næringslivets Sikkerhetsråd – Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen 2017 275

United Nations Decade on Biodiversity – Workshop om marine beskyttelsestiltak 250

Kings Bay AS – Markering av 100-års jubileumet til Kings Bay 170

Vitensenteret i Trondheim – Forprosjekt 360grader/Vr-filmproduksjon om havet 167

Kongelig Norsk Båtforbund – Båtlivsundersøkelsen 2017 100

Forsvarets forskningsinstitutt – BAS 8 forskningsprosjekt 100

Norges handelshøyskole – Prosjekt Maritim ordbok 100

Støtte til stiftelsen AksjeNorge 90

Fiskeriparken AS – Stolt Ung Fisker 2016 90

Barents Seaweed AS – Ny næring i fjordene i Finnmark 80

Miljøstiftelsen Bellona – Miljøkonsekvensanalyse multitrofisk havbruk 73

European Bureau for Conservation Development – Workshop fiskerikriminalitet EU-parlamentet 70

Longyearbyen Bluesklubb – Dark Season Blues på Svalbard 60

Fiskeriparken AS – Norsk Hval stand på Lofotfishing 2017 57

OECD – Green Growth and Sustainable Development Forum 56


Post 76 Tilskudd til Standard Norge

Standardisering innebærer utarbeidelse av kravog spesifikasjoner for varer, tjenester og proses-ser. Bruk av standarder bidrar til mer effektivutnyttelse av samfunnets ressurser. Standarderreduserer handelshindringer, bidrar til innovasjonog sikrer at produkter og tjenester har tilsiktetkvalitet og egenskaper i samsvar med krav framarked og myndigheter. Standarder er et kollek-tivt gode som mange aktører har nytte av. Marke-det vil ikke nødvendigvis selv frembringe de stan-dardene som er ønskelige for samfunnet som hel-het. Myndighetene ønsker derfor å bidra til åfremme standardiseringsarbeidet for å legge tilrette for økt verdiskaping gjennom tilskudd tilStandard Norge. Standardisering er en viktig delav departementets forenklingsarbeid.

Standard Norge er en nøytral og uavhengigprivat organisasjon rettet mot næringsliv, forvalt-ning, arbeidsliv og forbrukere. Standard Norgefastsetter norske og internasjonale standardersom Norsk Standard og er medlem av den inter-nasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO ogden europeiske standardiseringsorganisasjonenCEN.

Standard Norge har rundt 70 ansatte og hol-der til i Oslo.

Standard Norges arbeid blir hovedsakeligfinansiert ved bidrag fra offentlige og privateinteressenter, royalties fra salg av standarder,medlemsavgifter og tilskudd over Nærings- ogfiskeridepartementets budsjett.

Departementets styring av Standard Norgebegrenser seg til oppfølging av at formålet med til-skuddet blir ivaretatt. Mens det generelle tilskud-det fra Nærings- og fiskeridepartementet hoved-sakelig skal gå til drift og utvikling av en infra-struktur for standardiseringsarbeid, har andredepartementer ansvar for standardisering på sinefagområder.

Det foreslås et øremerket tilskudd til standar-disering på fiskeri- og havbruksområdet innenforfiskeriministerens ansvarsområde. Formålet medtilskuddet er forenkling og effektivisering av inter-nasjonal handel med fisk, fiskeprodukter og utstyrbrukt i fiskeri- og havbruksnæringen, og å bidratil mer bærekraftig utvikling av næringen. Arbei-det omfatter også ledelse av standardkomiteen forfiskeri og akvakultur i ISO.

Resultater 2017

Det ble fastsatt 1 111 nye standarder som Norskstandard i 2017. Av disse var 147 harmoniserteeuropeiske standarder, dvs. standarder som erutarbeidet for å dokumentere at varer og tjenestersamsvarer med krav i EU-direktiver. I alt25 nasjonalt utarbeidede standarder ble notifiserttil EU gjennom CEN. Disse standardene dekkerspesifikke nasjonale behov som ikke omfattes aveuropeiske eller internasjonale standarder.

Prioriteringer 2019

Standard Norge skal tilrettelegge for en effektivinfrastruktur for standardisering i Norge slik atnæringslivet, offentlige myndigheter og andreinteressegrupper kan ivareta norske interesser ogforpliktelser i nasjonalt og internasjonalt standar-diseringsarbeid. Næringslivet kan ha stor nytte avå delta i internasjonalt standardiseringsarbeid forå vinne markedsandeler i globale markeder.Arbeidet for å øke kunnskapen om muligheteneog betydningen av standardiseringsarbeid er der-for prioritert, spesielt inn mot høyteknologiskekompetansemiljøer.

Budsjettforslag

Det foreslås et generelt tilskudd på 33,6 mill. kro-ner til standardiseringsarbeidet i 2019. Av dette er

Transparency International Norge – Oversettelse av antikorrupsjons-dilemmasamling fra norsk til engelsk 55

Norske landskapsarkitekters forening – Arkitekturprisen 2017 25

Hadsel kommune – Team Orcas i First Lego League 15

Innovasjon Norge – tilbakebetaling av ubrukt støtte til div. tidligere prosjekter -1 218

Sum 15 342

Tabell 4.4 Prosjekter og mottakere som fikk støtte i 2017

(i 1 000 kr)

Mottaker – prosjekt


700 000 kroner øremerket til standardisering påfiskeri- og havbruksområdet.

Post 77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

Bevilgningen på posten har som formål å stimu-lere til tiltak som på lengre sikt er med på å økesjømatkonsumet hos den norske befolkning.Innenfor bevilgningen finansieres rekrutterings-prosjektet Sett Sjøbein, kostholdsprogrammetFiskesprell og den søknadsbaserte tilskuddsord-ningen for sjømattiltak.

Sett Sjøbein er et rekrutterings- og kompe-tanseprosjekt som administreres av Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond (FHF).Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2017 et til-

skudd på 2,5 mill. kroner til prosjektet med førin-ger om å arrangere marine bootcamper forstudenter. Det ble gjennomført arrangementer iTromsø og Kristiansund.

Kostholdsprogrammet Fiskesprell har sommål å øke konsumet av sjømat blant barn og unge.Programmet er et samarbeid mellom Nærings- ogfiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdeparte-mentet og Norges sjømatråd og er innrettet motbarnehager, barneskoler og ungdomsskoler.

Tilskuddsordningen for sjømattiltak er rettetmot institusjoner, organisasjoner, bedrifter og pri-vatpersoner i Norge som jobber for å øke sjømat-konsumet hos barn og unge. Tiltaket skal kommefelleskapet til gode og ha et nasjonalt, regionalteller lokalt nedslagsfelt. Det gis ikke støtte til full-finansiering av prosjekter.

Prioriteringer 2019

Regjeringen ønsker å styrke det forebyggendehelsearbeidet og stimulere til et sunnere kosthold.En vridning av kostholdet mot mer fisk kan gi storhelsemessig effekt for store deler av befolkningeni Norge. I dag er det spesielt den yngre delen avbefolkningen som spiser for lite sjømat, og kan gåglipp av viktige helsefordeler. Kostholdsvaner ska-pes tidlig i livet. Positive matopplevelser og delak-tighet i matlagingen gjennom oppveksten leggergrunnlaget for gode kostholdsvaner og spisemøn-stre som voksne. Tiltak som bidrar til å øke sjø-matkonsumet hos barn og unge er derfor høyt pri-oritert.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 12,6 mill. kroner i2019.

Post 78 Tilskudd til Akvariet i Bergen

Bevilgningen skal dekke utgiftene til husleie forbygg som Stiftelsen Akvariet disponerer. Bygnin-

gen forvaltes av Statsbygg, og tilskuddet tilsvarerhusleien som betales til Statsbygg. Det foreslås åbevilge 4,4 mill. kroner i 2019.

Post 79 Tilskudd til Mechatronics Innovation Lab

Mechatronics Innovation Lab (MIL) er et sam-arbeidsprosjekt mellom klyngen Global Centersof Expertise NODE og Universitetet i Agder(UiA), med UiA som eier. MIL er lokalisert vedCampus Grimstad og ble åpnet i august 2017. MILer et nasjonalt senter for innovasjon, pilotering ogteknologikvalifisering og skal bedre innovasjons-evnen i selskaper og øke regionens attraktivitetfor investeringer i teknologiutvikling. Totaleinvesteringskostnader var opprinnelig budsjetterttil 274,5 mill. kroner, hvorav 58,5 mill. kroner tilbygget og resten til utstyr. Det er bevilget totalt100 mill. kroner over statsbudsjettet til prosjektet.41 mill. kroner ble bevilget i forbindelse med revi-dert nasjonalbudsjett 2018, jf. Innst. 400 S ogProp. 85 S (2017–2018). I 2017 ble det utbetalttotalt 51,5 mill. kroner på grunnlag av dokumen-terte privatfinansierte bidrag på et tilsvarende

Tabell 4.5 Oversikt over tilskudd gitt i 2017

(i 1 000 kr)

Område Tilskuddsmottakere Tilskudd 2017

Fiskesprell Norges sjømatråd 4 000

Sett Sjøbein Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond 2 500

Tilskuddsordning for sjømattiltak 8 250

Sum 14 750


beløp. De statlige midlene ble brukt til finansie-ring av utstyr som inngikk i det opprinnelige bud-sjettet for prosjektet. Senterets drift skal finansi-eres gjennom brukerbetaling. Det foreslås ingenbevilgning for 2019.

Post 81 Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP)har som mål å bidra til at flere offentlige virksom-heter i stat og kommune gjennomfører innovativeanskaffelser. LUP veileder et utvalg offentligevirksomheter i gjennomføringen av innovativeanskaffelser. Anskaffelsene brukes som eksem-pler og inspirasjon for andre offentlige virksom-heter som ikke er i direkte dialog med program-met, men som ønsker å gjennomføre innovativeanskaffelser. LUP løfter derfor frem anskaffelser ivirksomheter og kommuner av ulik størrelse slikat virksomheter som ikke er i kontakt med pro-grammet, finner en anskaffelse som gir gjenkjen-nelseseffekt både med hensyn til størrelse på virk-somheten og nivå på anskaffelsen. Bevilgningentil programmet i 2017 var 10 mill. kroner. LUP hargjennomført konferanser og seminarer for å inspi-rere og veilede offentlige virksomheter til å gjen-nomføre innovative anskaffelser.

Det skal i 2019 utarbeides og fremlegges rap-port som viser om virksomheter som har mottattbistand fra Nasjonalt program for leverandørutvik-ling, eller vært observatør i en annen virksomhetsanskaffelse, i etterkant har gjennomført innova-tive anskaffelser uten bistand fra programmet.

Det foreslås en bevilgning på 10,3 mill. kroneri 2019.

Post 82 Tilskudd til laboratorium for undervannsteknologi

Laboratoriet for undervannsteknologi i Lindesneser et prosjekt der private bedrifter samarbeidermed det offentlige om utvikling av en arena forundervannsteknologi med hovedfokus på for-edling av de biologiske verdiene under vann.

I statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget1,5 mill. kroner i tilskudd til laboratoriet. Midlene

er utbetalt Lindesnes kommune på vegne av pro-sjektet og brukes til investeringer i oppstartsfasenfor laboratoriet. Det foreslås ingen bevilgning i2019.

Post 83 Tilskudd til Senter for hav og Arktis

Som del av sin hav- og nordområdestrategi eta-blerte regjeringen 1. januar 2018 et nasjonalt sen-ter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø. Mulig-heter og utfordringer for fremtidig verdiskapinginnenfor den blå økonomien er en viktig del avsenterets arbeid.

Senterets formål er å analysere og formidlekunnskap om hva globale og regionale endringerbetyr for den blå økonomien i nordområdene ogArktis. Hensikten er å gi et bedre bilde av hvaklima- og miljøendringer, teknologisk og økono-misk utvikling, klimapolitikk og grønn konkur-ransekraft vil bety for fremtidige muligheter ogutfordringer i nord. En bedre forståelse av detteer strategisk viktig for alle som har en rolle i utvik-lingen av den blå økonomien i nord. Ved å styrkedenne kunnskapen vil senteret bidra til å oppfylleFNs bærekraftsmål 14 om å bevare og brukehavet og marine ressurser på en måte som frem-mer bærekraftig utvikling. Det er et mål å bidra tiltettere samarbeid og overføring av erfaring ogteknologi på tvers av ulike næringer og kompe-tanseområder knyttet til hav og Arktis, f.eks. mel-lom maritime og marine næringer, petroleum,mineralutvinning, romteknologi og overvåking.Senteret skal ikke drive egen forskning, men sam-arbeide med relevante aktører.

I 2018 har senteret satt i gang to prosjekter.Det ene skal gi en statusrapport for hav og Arktisrelatert til FNs bærekraftsmål og relevante indika-torer («State of the Arctic Ocean»). Det andre pro-sjektet skal være en fremsynsanalyse for hvilkemuligheter næringslivet har for å bidra til øktbærekraft gjennom sine forretninger.

Senter for hav og Arktis har en styringsgruppesom senterets øverste organ. Nofima AS hararbeidsgiveransvar for de ansatte og leverer admi-nistrative tjenester til senteret.

Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner i2019.


Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 01 og 02 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære og spesielle driftsutgifter

Det budsjetteres med 162 000 kroner på post 01og 103 000 kroner på post 02 i inntekter fraeksterne refusjoner og prosjektbidrag for 2019.Videre foreslås det merinntektsfullmakter knyttettil postene, jf. omtale under kap. 900, post 01 ogpost 21 og forslag til vedtak II, 1.

Post 86 Tvangsmulkt

I henhold til anskaffelsesloven kan Nærings- ogfiskeridepartementet gi offentlige oppdragsgiverepålegg som er nødvendige for å sikre oppfyllelse avNorges internasjonale forpliktelser. Dersom slikepålegg ikke blir oppfylt, kan det ilegges tvangs-mulkt. Pålegg som gir grunnlag for tvangsmulkt,vil bare være aktuelt i unntakstilfeller og vil normaltetterleves uten at det ilegges tvangsmulkt ellersvært raskt etter ileggelse av tvangsmulkt. Detantas derfor at inntektene vil være lave.

Det foreslås å bevilge 10 000 kroner i 2019.

Kap. 902 Justervesenet

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble post 01 øktmed 2,4 mill. kroner, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S(2017–2018).

Justervesenet er nasjonal måleteknisk myn-dighet. Etaten skal sikre tillit til norske målingerog måleresultater. Justervesenet fører tilsyn medmålinger og leverer måletekniske tjenester. Eta-ten gir råd og yter bistand innenfor måleteknikkog kvalitetssikring av målinger til næringslivet og

offentlige myndigheter, og deltar i forsknings-prosjekter.

Justervesenet deltar i globalt samarbeid gjen-nom Meterkonvensjonen og International Organi-zation of Legal Metrology, og i europeisk sam-arbeid gjennom Euramet og European Coopera-tion in Legal Metrology.

Justervesenet disponerte 93 årsverk i 2017.Etaten har hovedkontor på Kjeller i Akershus oghar fem distriktskontorer: Tromsø, Trondheim,Bergen, Stavanger og Kjeller.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter 4 921 157 162

02 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter 7 535 100 103

86 Tvangsmulkt 10 10

Sum kap. 3900 12 456 267 275

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 125 517 123 185 120 725

21 Spesielle driftsutgifter 365 349 357

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 282 8 700 8 909

Sum kap. 0902 129 164 132 234 129 991


Det er fastsatt følgende mål for Justervesenet:– sikre trygghet for at måleresultater som bru-

kes i økonomiske oppgjør, er tilstrekkelig nøy-aktige

– bidra til at målinger som utføres i næringslivet,forskningsinstitusjoner og forvaltningen, ersporbare og tilstrekkelig nøyaktige

– sørge for forsvarlig forvaltning og målrettetutvikling av regelverk på måleteknikkområdet

Resultater 2017

Tilsyn

I 2016 ble finansieringen av tilsynet lagt vesentligom, og det ble innført årsavgift i kombinasjon medmulighet for å bruke ulike tilsynsmodeller på flereområder. Justervesenet gjennomfører nå jevnligrisikovurdering av tilsynsområder. Der risikoenvurderes som høy, gjennomføres årsaksanalyserfor å vurdere hvilke aktiviteter som kan bidra til åredusere risikoen og dermed årsaken til feilmålinger. I 2017 er det gjennomført risikovurde-ring og årsaksanalyse for måling ved anlegg fordistribusjon av drivstoff (tankanlegg) og veiing imøller og kornsiloer.

Etter omleggingen er det ført tilsyn med etlavere antall måleredskaper på enkelte områder.Dette er en ønsket effekt som følger av bedre prio-riteringer og bedre ressursutnyttelse i tilsynsvirk-somheten. Endringene i tilsynsvirksomheten ervidereført, slik at det bl.a. er brukt mer ressurserpå tilsyn med aktører med høy omsetning påområdene dagligvare og bensinstasjoner. Det erogså brukt betydelige ressurser på tilsyn med vei-ing av fisk som landes.

I 2017 ble det satt i gang arbeid med å utvikleIKT-systemet for å bidra til et mer treffsikkert til-syn. Løsningen skal tas i bruk mot slutten av 2018.

Laboratorievirksomhet

Våren 2017 ble Justervesenet akkreditert for opp-gavene som teknisk kontrollorgan etter måle-instrumentdirektivet og i direktivet om ikke-auto-matiske vekter. Teknisk kontrollorgan er en uav-hengig tredjepart som kan dokumentere overforprodusent om måleredskapet oppfyller EØS-regel-verkets krav. Justervesenet har i 2017 hatt enøkning i oppdrag som teknisk kontrollorgan, ihovedsak rettet mot oljeselskaper som har opp-datert sine tankanlegg i Norge.

Justervesenet deltar jevnlig i sammenlignings-måling i regi av Euramet og Meterkonvensjonen.Etaten følger også utviklingen i Meterkonvensjo-nen, hvor mye av arbeidet i 2017 har vært forbere-

delse til en konferanse i 2018 hvor det ventes ved-tatt en redefinering av SI-systemet.

Justervesenet deltar i European MetrologyProgramme for Innovation and Research(EMPIR). Programmet retter seg mot måletek-nikkforskning. I tillegg til grunnforskning vektleg-ges relevans for industri, helse, energi og miljø. I2017 fortsatte Justervesenet deltakelsen i flereprosjekter og startet opp ytterligere tre nye, deri-blant et prosjekt om måling av hydrogen som driv-stoff i kjøretøy og et prosjekt om måling avenergisparing i fremtidig elektronikk.

Regelverksutvikling

Justervesenet forvalter lov om målenheter, målingog normaltid, i tillegg til edelmetalloven. Det er desiste årene foretatt vesentlige endringer av regel-verket for å legge til rette for mer samfunnsøkono-misk effektive tilsynsformer gjennom risikobaserttilsyn. Endringene åpner for stikkprøvebasert til-syn, informasjonskampanjer og lignende isteden-for periodiske kontroller. I 2017 ble det lagt fremforslag til tiltak for mer effektivt tilsyn på områdetfor ferdigpakninger.

I 2017 fullførte Justervesenet utredning avfunksjonelle krav til mobile applikasjoner somalternativer til taksametre. Neste fase i arbeidetfortsetter i 2018. Etaten har i 2017 også utredethvorvidt det er behov for å sette krav til elektrisi-tetsmålere som benyttes ved lading av elektriskebiler. Konklusjonen er at det foreløpig er for tidligå stille krav, da det økonomiske oppgjøret i hoved-sak knytter seg til tiden brukt på lading og ikke påelektrisk strøm levert til bilen.

Oppsummering

Etter Nærings- og fiskeridepartementets vurde-ring hadde Justervesenet god måloppnåelse i2017. Det er behov for å fortsette å videreutvikletilsynsmetodene, og etatens arbeid med utviklingav nye IKT-løsninger forutsettes videreført.

Prioriteringer 2019

Justervesenet skal i 2019 fortsette å videreutviklesine tilsynsmetoder, særlig innenfor områder medhøy risiko. Det bør også tas i bruk tilsynsmetodersom oppnår god effekt med redusert ressursbrukpå områder hvor risikoen for feil målinger ansessom lav.

Justervesenet deltar i EU-programmet EMPIRfrem til og med 2020. En prioritert oppgave er åsørge for at næringslivet og norske forsknings-


miljøer får størst mulig nytte av deltakelsen i pro-grammet. Justervesenet skal i den sammenhenginformere om hvilke muligheter for deltakelsesom finnes i programmet for norsk næringsliv, ogarbeide for å trekke med eksterne miljøer i indu-stri, universitetssektoren og andre institutter.

Budsjettforslag


Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgif-ter og andre løpende driftsutgifter. Utgifter til lov-pålagt tilsynsvirksomhet og laboratorievirksom-het belastes kundene gjennom gebyrer og avgif-ter. Det foreslås en bevilgning på 120,7 mill. kro-ner på posten.

Det foreslås at bevilgningen kan overskridesmot tilsvarende merinntekter under kap. 3902,postene 01 og 03 og under kap. 5574, post 75, jf.forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 357 000 kroner. Til-svarende beløp er ført til inntekt under kap. 3902,post 04. Bevilgningen er knyttet til salg av admi-nistrative tjenester til Norsk akkreditering. Detforeslås at bevilgningen kan overskrides mot til-svarende merinntekter under kap. 3902, post 04,jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås å videreføre bevilgningen til investe-ringer på 8,9 mill. kroner. Investeringene er nød-vendige for å ta igjen vedlikehold og gjenanskaf-felse av måleteknisk utstyr.

Kap. 3902 Justervesenet

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det gjort føl-gende bevilgningsendringer, jf. Innst. 400 S ogProp. 85 S (2017–2018):– post 01 ble redusert med 11,5 mill. kroner– post 03 ble økt med 5,5 mill. kroner– post 86 ble bevilget med 60 000 kroner

Post 01 Gebyrinntekter

På posten føres gebyrinntekter fra kontroll medveiing og målinger fra en rekke bransjer. Kontrol-lene er bl.a. knyttet til fremstilling og omsetningav ferdigpakninger, distribusjon av flytende petro-leumsprodukter, oljeraffineri, petrokjemisk- ogprosessindustri, flytende gass fra store anlegg(LNG, luftgasser o.l.), pukk og grus og annen vei-ing på bilvekter, inn- og utmåling av melk og øl, til-

syn i tilknytning til farmasøytisk industri og helse-sektor og omsetning av varer av edelt metall.

Det foreslås en bevilgning på 24,9 mill. kronerpå posten. Hovedbegrunnelsen for reduksjonener dels at tilsynsvirksomheten dreies mot avgifts-basert tilsyn og derfor i mindre grad blir gebyr-finansiert, og dels at inntektspotensialet fra geby-rer synes å ha vært overvurdert i de senere år.Årsavgiften er omtalt under kap. 5574, post 75nedenfor. Det foreslås en merinntektsfullmakt tilposten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og for-slag til vedtak II, 1.

Post 03 Inntekter fra salg av tjenester

Posten er knyttet til laboratorievirksomheten, inn-tekter for oppgaver som teknisk kontrollorgan ogandre oppdrag. Det foreslås bevilget 24 mill. kro-ner. Økningen skyldes forventet økt aktivitet i Jus-

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Gebyrinntekter 28 136 38 924 24 883

03 Inntekter fra salg av tjenester 26 132 16 667 24 000

04 Oppdragsinntekter 365 349 357

86 Overtredelsesgebyr 93 50

Sum kap. 3902 54 726 55 940 49 290


tervesenets virksomhet som teknisk kontroll-organ, rettet mot oljeselskaper som har oppdatertsine tankanlegg i Norge. Videre foreslås enmerinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtaleunder kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 04 Oppdragsinntekter

Det foreslås bevilget 357 000 kroner. Videre fore-slås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf.omtale under kap. 902, post 21 og forslag til

vedtak II, 1. Inntektene er knyttet til salg av admi-nistrative fellestjenester til Norsk akkreditering.

Post 86 Overtredelsesgebyr

Ved alvorlige overtredelser kan Justervesenet giovertredelsesgebyr. Departementet foreslår åopprette en inntektspost for denne type gebyr, forå skille overtredelsesgebyr fra andre inntekter.Det forslås å bevilge 50 000 kroner på posten.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 75 Tilsynsavgift Justervesenet

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet tilJustervesenets tilsynsvirksomhet. Dette omfattertilsyn med taksametre, drivstoffmålere på bensin-stasjon, målere for LPG (flytende propangass),vekter i dagligvarebutikker og postkontor, vekter

ved fiskemottak og elektriske målere. Det foreslåså bevilge 49,6 mill. kroner. Økningen innebærerdels at tilsynsvirksomheten vris fra gebyrbasert tilavgiftsbasert tilsyn, og dels at avgiftssatsene økes.Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet tilposten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og for-slag til vedtak II, 1.

Kap. 903 Norsk akkreditering

Norsk akkreditering er det nasjonale akkredite-ringsorganet i Norge og det øverste kvalitets-sikringsnivå av varer og tjenester. Akkrediteringer en formell anerkjennelse av at en virksomhetskvalitetssystemer og kompetanse er i samsvarmed nasjonale og/eller internasjonale krav.

Norsk akkreditering skal se til at de som utfø-rer samsvarsvurderinger (de som kontrollerer atspesifiserte krav knyttet til et produkt, en prosess,et system, en person eller et organ er oppfylt) erskikket til sitt virke. Det bidrar til trygge varer ogtjenester, som forbrukerne kan ha tillit til. Akkre-

ditering kan også lede til høyere kvalitet på ogeffektivisering av offentlige oppgaver.

Norsk akkreditering skal etterstrebe å dekkemarkedets behov for å behandle nye søknader omakkreditering og oppfølging av gjeldende akkredi-teringer og dekke behovet i markedet for inspek-sjon etter OECDs prinsipper for god laboratorie-praksis.

Akkreditering etter internasjonale standarderskaper tillit til rapporter og testresultater. Sam-tidig vil avtaler om gjensidig anerkjennelse av akk-rediteringer internasjonalt kunne senke kostna-

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

75 Tilsynsavgift Justervesenet 39 649 46 600 49 634

Sum kap. 5574, post 75 39 649 46 600 49 634

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 49 935 53 038 54 100

Sum kap. 0903 49 935 53 038 54 100


dene for bedrifter, forbrukere og myndigheter,fordi samme testrapport kan brukes i flere land.Akkrediterte virksomheter kan kvalitetssikre tek-nisk krevende godkjenningsordninger på vegneav det offentlige. De kan kontrollere at eksempel-vis utstyr til EU-kontroll av kjøretøy, oppdretts-anlegg og avløpsrenseanlegg er i tråd med regel-verket, uten at en etat eller en kommune må hadenne kompetansen internt.

Norsk akkreditering er lokalisert i Lillestrømog disponerte 25,5 årsverk i 2017.

Resultater 2017

Norsk akkreditering innvilget elleve nye søknaderom akkreditering i 2017. Videre ble noen akkredi-teringer avsluttet og noen slått sammen. Totaltantall akkrediteringer økte fra 242 i 2016 til 248 i2017. Fire søknader var ikke ferdigbehandlet vedutgangen av 2017, mot 18 året før. Antall innvil-gede søknader om utvidelser av eksisterende akk-rediteringer steg fra 115 til 120.

Etterspørselen etter akkreditering har de sisteårene vært høy, men veksten antas å være avta-gende fremover. I tillegg har det vært en prioritertoppgave å redusere antall utestående søknader.Norsk akkreditering har klart å korte ned saks-behandlingstiden både gjennom effektivisering avakkrediteringsprosessen og ved prioritering av

oppgaver. Det har bidratt til at saksbehandlings-tiden nå går ned og at flere søknader behandleshvert år.

Departementet vurderer måloppnåelsen tilNorsk akkreditering for 2017 som god. Det erbehov for å videreføre arbeidet med å effektivi-sere og digitalisere prosesser.

Prioriteringer 2019

Norsk akkreditering skal prioritere behandling avsøknader om akkreditering innen gjeldende fris-ter og delta i arbeidet med å videreutvikle deneuropeiske akkrediteringsordningen.

Budsjettforslag


Det foreslås en bevilgning på 54,1 mill. kroner påposten. Bevilgningen skal dekke utgifter til lønn,pensjon, løpende drift og kjøp av tjenester. I tilleggskal bevilgningen dekke informasjons- ogutviklingsarbeid og internasjonale forpliktelser.Akkrediteringsoppdrag finansieres av Norsk akk-rediterings kunder. Som følge av usikkerhet omomfanget av akkrediteringsoppdrag foreslås det atbevilgningen kan overskrides mot tilsvarendemerinntekter under kap. 3903, post 01, jf. forslagtil vedtak II, 1.

Kap. 3903 Norsk akkreditering

Post 01 Gebyrinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 49,2 mill. kroner påposten. Virksomhet knyttet til utføring av akkredi-teringer, andre godkjenningsordninger og rela-

terte aktiviteter dekkes gjennom gebyrer. Videreforeslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten,jf. omtale under kap. 903, post 01 og forslag tilvedtak II, 1.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Gebyrinntekter og andre inntekter 43 688 48 010 49 155

Sum kap. 3903 43 688 48 010 49 155


Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble bevilgningenpå post 22 økt med 50 mill. kroner, jf. Innst. 400 Sog Prop. 85 S (2017–2018).

Registerenheten i Brønnøysund (Brønnøy-sundregistrene) har to hovedoppdrag. Etaten skalgjennom registrene den har ansvaret for, samleinn og forvalte registerdataene slik at opplysnin-gene som er registrert om norske virksomhetergir trygghet, orden og oversikt for virksomheter,offentlig sektor og den enkelte innbygger.Brønnøysundregistrene skal sørge for sikker, bru-kervennlig og effektiv registrering og tilgjengelig-gjøring av informasjon. Etaten skal også forvalteog videreutvikle Altinn som nasjonal felleskompo-nent slik at den kan fortsette å være en sentraldrivkraft i digitaliseringen av det offentlige Norge.

Brønnøysundregistrene skal gjennom sin virk-somhet legge til rette for følgende:– Trygg og effektiv digital samhandling mellom

virksomheter, privatpersoner og det offentlige.– Virksomheter og privatpersoner etablerer nye

forretningsmodeller og tjenester basert på til-gjengelige data og fellesløsninger.

– Virksomheter og privatpersoner får enkeltutført sine plikter, ivaretatt sine rettigheter ogblir oppmerksom på muligheter gjennom digi-tale tjenester på tvers av forvaltningen.

Brønnøysundregistrene disponerte 540 årsverk i2017. Dette er en økning på ni årsverk sammenlig-net med 2016. Etaten har hovedkontor iBrønnøysund, men har også kontorer i Oslo ogNarvik. De totalt 17 registrene som Brønnøysund-registrene forvalter, inneholder informasjon omselskaper, foreninger, pantsettelser og anneninformasjon om rettigheter og plikter som allmen-

heten eller myndighetene har behov for. Regis-trene gir rettsvern, trygghet og enkel adgang tiloppdaterte opplysninger om bedriftene som for-brukere og næringsliv handler med. Korrekte ogtilgjengelige opplysninger i registrene er av storbetydning både for å gjennomføre offentlige opp-gaver og for allmenheten.

Resultater 2017

Trygg og effektiv digital samhandling

Med sikre og effektive digitale løsninger bidrarBrønnøysundregistrene til å skape en enklerehverdag for næringslivet og offentlig forvaltning.

Det er i 2017 gjennomført to brukerunder-søkelser. Én for etaten som helhet, og én forAltinn. Disse undersøkelsene indikerer at bru-kerne gjennomgående har høy tillitt til etaten, ogbrukertilfredsheten vurderes som god.

Tilgjengeligheten til systemene (oppetid) harvært god i 2017, noe som er svært viktig både forregisterdriften og forvaltningen av Altinn-plattfor-men. Brønnøysundregistrene har i 2017 prioritertå legge til rette for at brukerne kan finne svar påsine spørsmål på Brønnøysundregistrenes nett-sider, noe som gjenspeiles i økt bruk av dissesidene i 2017.

Brønnøysundregistrene har igangsatt arbeidetmed utviklingen av ny registerplattform for eta-tens registersystemer. I 2017 har Brønnøysund-registrene gjennomført forberedelsesaktiviteterog startet på utviklingen av første hovedleveranse.Prosjektets største usikkerhet i 2017 har vært til-gang til eksterne ressurser, noe som delvis blekompensert med bruk av interne ressurser. I 2018er prosjektet styrket med flere eksterne konsulen-ter. Prosjektet er noe forsinket.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 325 767 320 560 328 430


22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres 281 365 274 418 225 846


Sum kap. 0904 692 824 827 857 736 351


Virksomheter og privatpersoner etablerer nye forretningsmodeller og tjenester

Brønnøysundregistrene arbeider for å legge tilrette for innovasjon. I 2017 har etaten bl.a. arbei-det med et prosjekt kalt «Digital samhandling mel-lom offentlig og privat sektor». Dette er et sam-arbeid mellom bl.a. Brønnøysundregistrene,Skatteetaten og Finans Norge som søker å oppnågevinster for både offentlig og privat sektor gjen-nom ulike prosjekter. Tjenesten «Samtykkebasertlånesøknad» er et resultat av dette samarbeidet. Idenne tjenesten kan personer som ønsker å ta oppet lån, gi samtykke til at bankene henter enkelteopplysninger direkte fra Skatteetaten istedenfor atlånesøkeren selv må finne alle relevante opplys-ninger og sende til banken. Et annet prosjekt er«Konkursbehandling», der målet er å etablere enheldigital løsning for utveksling av informasjonmellom bostyrer og bankene knyttet til konkurs-behandling. Det arbeides også med en rekkeandre prosjekter som f.eks. prosjektet «Kontroll-informasjon», som skal automatisere prosessenmed å innhente kontoinformasjon fra bankene ogpå denne måten gi grunnlag for mer effektiv ogmålrettet kontrollarbeid fra det offentlige.

Virksomheter og privatpersoner får enkelt utført sine plikter, ivaretatt sine rettigheter og blir oppmerksom på muligheter

Næringslivet leverte om lag 16 millioner enkelt-skjemaer til det offentlige via Altinn i 2017. Brukav digitale løsninger i Altinn gir tidsbesparelserfor næringslivet, og kan på denne måten bidra til åøke den samlede verdiskapingen.

Høsten 2016 leverte Brønnøysundregistreneen ny strategi for Altinn til Nærings- og fiskeri-departementet. Departementet støtter hovedprio-riteringene i strategien og mener at den legger etgodt grunnlag for videre utvikling av Altinn. I 2017startet etaten arbeidet med gjennomføring av stra-tegien, bl.a. ved å innføre et nytt og mer modernedesign på Altinns hjemmesider. I tillegg følgesstrategien opp internt i Brønnøysundregistreneog gjennom egne satsinger.

Det er etablert 106 nye tjenester i Altinn i2017. Eksempler på nye tjenester er «Samtykke-basert lånesøknad», «Navnesøk» og «Digital syke-melding». Det har også kommet til to nye tjeneste-eiere, Statens strålevern og Tilsynsrådet for advo-katvirksomhet. Ved årsskiftet var det til sammen45 tjenesteeiere i Altinn. I tillegg er det 27 offent-lige organer som er tilknyttet «Digital post til virk-somheter» som er en tjeneste som tilbys gjennom

bruk av Altinn-plattformen. Det er i tillegg nær-mere 400 kommuner som benytter Altinn tilutsendelse av post til virksomheter og innbyg-gere. Det arbeides kontinuerlig for å legge til rettefor økt bruk av Altinn i kommunene.

Oppgaveregisteret skal holde oversikt overnæringslivets rapporteringsplikter til det offent-lige. Det er imidlertid de enkelte offentlige orga-nene som selv må automatisere/digitalisere sinerapporteringsplikter. Brønnøysundregistrene haren pådriverrolle for at mest mulig informasjonsendes digitalt og gjenbrukes. Andel digital rap-portering i Oppgaveregisteret var på om lag69 pst. ved utgangen av 2017.

I 2017 har Brønnøysundregistrene implemen-tert en ny økonomimodell og innført periodisertregnskap i henhold til de statlige regnskapsstan-dardene (SRS). Endringene har gjort det mulig åidentifisere de reelle kostnadene knyttet til ulikevirksomhetsområder.

Prioriteringer 2019

Ny registerplattform

Arbeidet med ny registerplattform er det størsteutviklingsprosjektet i Brønnøysundregistreneshistorie og vil ha høy prioritet i årene fremover,både hos etaten og departementet. Gjennom detteprosjektet skal det legges til rette for moderne ogautomatiserte løsninger som forenkler og effekti-viserer saksbehandlingen i Brønnøysundregis-trene. Prosjektet er noe forsinket, og det arbeidesfor øke effektiviteten og fremdriften. Dette arbei-det skal prioriteres i 2019. Det er ikke behov forutvide den totale kostnadsrammen for prosjektet,men enkelte utbetalinger vil komme senere ennplanlagt. Forsinkelsen medfører også at det vilkunne bli aktuelt å benytte deler av usikkerhets-avsetningen til prosjektet, og foreløpige estimaterviser at det kan bli aktuelt å utvide prosjektperio-den med ett år, til 2023.

Hoveddelen av de opplysninger som er regis-trert i Brønnøysundregistrene, er offentlig tilgjen-gelig informasjon. Etaten arbeider med å gjøre til-gangen til informasjonen enklere slik at alle kan tadem i bruk. Ny registerplattform vil legge til rettefor enklere tilgang til offentlig informasjon. Unn-tak vil være opplysninger som skal unntas fraoffentlighet etter gjeldende regelverk, og opplys-ninger som skal slettes. Offentlige etater vil der-med kunne bruke denne informasjonen i sin saks-behandling, og privat næringsliv vil kunne brukeden i sin tjenesteutvikling. Enhetsregisteret inne-holder opplysninger om alle registrerte juridiskepersoner. Registeret er definert som nasjonal felle-


skomponent, og i dag bruker over 250 offentligeetater og kommuner data fra Enhetsregisteret isin daglige saksbehandling. Ny registerplattformvil i seg selv ikke føre til at rapporteringskrav for-svinner. Ny plattform vil imidlertid legge grunn-lag for ytterligere gjenbruk av data, slik at de opp-lysningene det offentlige allerede har, ikke behø-ver å hentes inn på nytt.

Utvikling av Altinn

Altinn er svært sentral i digitaliseringen av detoffentlige Norge. Moderniseringen av Altinn-platt-formen er nødvendig hvis Altinn skal brukes tilrealisering av digitale tjenester i offentlig sektor.Brønnøysundregistrene skal derfor prioritereutviklingen av Altinn i 2019.

Budsjettforslag


Bevilgningen skal dekke lønns-, pensjons- ogdriftsutgifter, mindre investeringer og utgifter for-bundet med oppdrag. Det foreslås en bevilgningpå 328,4 mill. kroner.



Bevilgningen skal dekke utviklingsprosjekterknyttet til registrene. Det foreslås en bevilgningpå 21,3 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningenkan overskrides mot tilsvarende merinntekterunder kap. 3904, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 225,8 mill. kroner i2019. Brønnøysundregistrene forvalter Altinn påvegne av de deltakende etatene. Altinn driftes ogutvikles gjennom kontrakter med eksterne leve-randører.

Brønnøysundregistrene viderefakturerer tje-nesteeierne i samsvar med gjeldende forde-lingsnøkkel i samarbeidsavtalen mellom deberørte etatene, jf. tilsvarende bevilgningsforslagunder kap. 3904, post 03.

Det foreslås at bevilgningen kan overskridesmot tilsvarende merinntekter under kap. 3904,post 03, jf. nærmere omtale under denne inntekts-posten og forslag til vedtak II, 1.

Altinn-løsningen vedlikeholdes og videreutvi-kles gjennom månedlige oppdateringer. Detmeste av innholdet i en ny Altinn-versjon bestillesni måneder i forkant av produksjonssetting. Detbetyr at bestillinger som foretas etter utløpet avførste kvartal i et år, vil binde opp budsjettmidlerfor etterfølgende år. Det foreslås derfor en bestil-lingsfullmakt ut over gitt bevilgning på inntil50 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI, 2.


Det foreslås en bevilgning på 160,8 mill. kronerfor 2019 til ny registerplattform for Brønnøysund-registrene. Brønnøysundregistrenes egne perso-nalkostnader knyttet til prosjektet budsjetteresunder post 01.

Andre poster

Utgifter til kunngjøringer belastes Justis- ogberedskapsdepartementets budsjett kap. 410,post 23 og kap. 440, post 21.

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Gebyrinntekter 583 113 483 053 494 577

02 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter 30 351 31 039 30 530

03 Refusjoner og inntekter knyttet til Altinn 94 292 85 632 89 152

Sum kap. 3904 707 756 599 724 614 259


Post 01 Gebyrinntekter

Gebyrinntektene kommer fra flere registertjenes-ter og informasjonsavgivelse, hjemlet i ulike loverog forskrifter, jf. omtale i Ot.prp. nr. 61 og Ot.prp.nr. 55 (2006–2007). Hoveddelen av tjenestene fraBrønnøysundregistrene er brukerfinansiert motgebyrer.

Det foreslås en bevilgning på 494,6 mill. kro-ner i 2019.

Post 02 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 30,5 mill. kroner.Posten benyttes til å inntektsføre refunderte mid-ler for oppdrag Brønnøysundregistrene påtar segfor andre.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet tilposten mot økte utgifter under kap. 904,postene 01 og 21, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 03 Refusjoner og inntekter knyttet til Altinn

Det foreslås en bevilgning på 89,2 mill. kroner forrefusjoner i forbindelse med samarbeidsprosjek-ter eller spesielle oppdrag i tilknytning til forvalt-ning av Altinn-løsningen. Brønnøysundregistreneblir fakturert for alle utgifter til drifts og driftsrela-tert applikasjonsforvaltning. Utgiftene viderefak-tureres til tjenesteeierne etter gjeldende for-delingsnøkkel basert på retningslinjene for Altinn-samarbeidet. Det foreslås en merinntektsfullmaktknyttet til posten mot økte utgifter under kap. 904,post 22, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er etstatlig forvaltningsorgan som skal fremskaffe ogformidle kunnskap om Norges berggrunn, løs-masser, grunnvann og mineralressurser. NGUskal bidra til å dekke samfunnets behov for geo-logisk basiskunnskap gjennom å etablere og drivenasjonale databaser som gir informasjon om Nor-ges geologi og geologiske ressurser.

NGU har hovedkontor i Trondheim og et bor-kjerne- og prøvesenter på Løkken i Meldal kom-mune. Etaten disponerte 196 årsverk i 2017. Omlag 70 pst. av virksomheten finansieres medbevilgninger over Nærings- og fiskeri-departementets budsjett. Resten finansieres medinntekter fra samfinansieringsprosjekter og opp-drag.

NGUs virksomhetsidé er sammenfattet ibegrepet «Geologi for samfunnet», og NGU harfølgende operative mål for sin virksomhet:– øke kartleggingen av geologiske ressurser– øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunn-

skap til bruk i arealplanlegging og utbygging– styrke kunnskapen om landets oppbygging og

geologiske prosesser

– sørge for god forvaltning og brukertilpasningav geologisk kunnskap

– styrke kommunikasjon og formidling av geo-logisk kunnskap

Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn idatainnsamling, bearbeiding, lagring i nasjonaledatabaser og formidling av geologiske data frafastlandet, grunnfjellet og de øverste lag på konti-nentalsokkelen. For kontinentalsokkelen er det enavklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet. I peri-oden august 2018 til januar 2019 gjennomføres enevaluering av NGU.

Resultater 2017

Kartlegging

Geologisk kartlegging av mineralressurser har i2017 foregått over den ordinære grunnbevilgnin-gen og i samfinansiering med andre aktører, menomfanget er noe redusert sammenlignet med tid-ligere år. I 2017 har et samarbeidsprosjekt mellomNGU og Nye Veier bidratt til at en del av Sørlands-kysten er geofysisk undersøkt. Dekningsgraden

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 164 245 171 508 185 750


Sum kap. 0905 233 421 245 073 261 070


for geofysiske data på norsk fastland har økt fra49 pst. til 51 pst. I forbindelse med revidert nasjo-nalbudsjett 2017 ble bevilgningen til NGU øktmed 8 mill. kroner for å kartlegge mineralpotensi-alet i Fensfeltet ved Ulefoss i Telemark. Arbeideneble ikke ferdigstilt i 2017 og videreføres i 2018.

Geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging

Kartleggingsprogrammet MAREANO (marinarealdatabase for norske kyst- og havområder),med Havforskningsinstituttet, Kartverket og NGUsom utførende deltakere, er videreført. Totalt bleca. 26 000 km² kartlagt i 2017 og 66 marine kartble utgitt.

Geologisk kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

Det ble trykt tre nye berggrunnskart og fem løs-massekart. Berggrunnskartlegging er prioritert iområder med mineralpotensial, mens kartleggin-gen av løsmasser prioriteres ut fra nasjonal planfor skredfarekartlegging. Grunnvannsdatabasenog brønndatabasen oppdateres løpende. Det erregistrert ca. 3 000 nye brønner i 2017. Per primoaugust 2018 er det registrert i alt 94 345 brønner idatabasen.

Forvaltning, brukertilpasning og kommunikasjon

NGU arbeider kontinuerlig med å effektivisereproduksjonen fra feltarbeid til ferdige databaser,kart og innsynsløsninger på nett. Tilgjengeliggjø-ring av data har vært en sentral del av utviklingenav NGUs nye nettside, ngu.no. Volum på datapro-duksjon inn i NGUs databaser har økt i løpet av2017.

Oppsummering

Med de tildelte ressurser som etaten har til rådig-het hadde NGU en tilfredsstillende måloppnåelsei 2017.

Prioriteringer 2019

NGU skal prioritere geologisk kartlegging. Detforeslås å øke bevilgningen til NGU med 10 mill.

kroner for å øke mineralkartleggingen i Norge.Midlene skal bl.a. gå til økt kartlegging i Nord-Norge. NGU skal videre prioritere anvendt/tverr-faglig forskning på norsk berggrunn, løsmasser,mineralressurser og grunnvann, utvikling og ved-likehold av nasjonale databaser og effektiv formid-ling gjennom kart- og webtjenester.

NGU skal fortsette arbeidet med å øke tilgan-gen til og forbedre kvaliteten på informasjon omundergrunnen gjennom nye digitale rapporte-ringsrutiner, åpen forvaltning og bruk av åpne for-midlingstjenester. Innen jordobservasjon skalNGU fortsette samarbeidet med Norsk Romsen-ter og NVE om å drive et nasjonalt senter for brukav satellittbaserte InSAR-data.

NGU skal videreføre skredfarekartleggingensom et oppdrag fra NVE og MAREANO-program-met i samarbeid med Havforskningsinstituttet ogKartverket. NGU skal også utvikle marine grunn-kart for kystsonen i samarbeid med aktuellenæringer og forvaltnings- og forsknings-institusjoner.

Budsjettforslag


Det foreslås en bevilgning på 185,7 mill. kroner påposten. Bevilgningen skal dekke lønns- og pen-sjonsutgifter, husleie, reiseutgifter, administrativefellesutgifter, investeringer og utgifter knyttet tiltjenesteavtalen mellom Direktoratet for mineral-forvaltning og NGU. Det foreslås satt av 29,3 mill.kroner til Mareano-programmet og 10 mill. kro-ner til økt mineralkartlegging, bl.a. i Nord-Norge.


Det foreslås en bevilgning på 75,3 mill. kroner påposten. Under denne posten føres utgifter tileksternfinansierte prosjekter.

Det foreslås at bevilgningen kan overskridesmot tilsvarende merinntekter under kap. 3905,post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter, jf.forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes det forslagom fullmakt til å kunne overskride posten mot til-svarende kontraktsfestede inntekter i etterføl-gende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.


Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 79,6 mill. kroner for2019. Under posten føres eksterne inntekter fraoppdrag og bidrag fra eksterne deltakere til finan-siering av samfinansieringsprosjekter. Oppdragetfra NVE knyttet til kartlegging av skredfare utgjørdet største enkeltprosjektet. De øvrige oppdrags-inntektene ventes i hovedsak å komme fra oljesel-

skapene. De viktigste finansieringskildene forøvrig er Norges forskningsråd, mineralindustrien,kommuner, fylkeskommuner, andre departemen-ter og statlige etater.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyt-tet til posten, jf. omtale under kap. 905, post 21 ogforslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfull-makt knyttet til de samme kapitler og poster, jf.forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble post 31 redu-sert med 31,5 mill. kroner, jf. Innst. 400 S og Prop.85 S (2017–2018).

Direktoratet for mineralforvaltning med Berg-mesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetatfor forvaltning og utnyttelse av mineralressursenei Norge og på Svalbard. Etaten er lokalisert iTrondheim, men har også kontor på Svalbard.Virksomheten disponerte 40,2 årsverk i 2017.

DMF skal bidra til størst mulig samlet verdi-skaping basert på en forsvarlig og bærekraftigutvinning og bearbeiding av mineraler. DMF skalsørge for at mineralvirksomhet skjer ut fra enavveiing av flere kryssende samfunnshensyn, her-under annen næringsvirksomhet, miljø og kultur-minneverdier.

DMF tildeler undersøkelsesrett og utvinnings-rett til mineralske ressurser som staten eier, oggir driftskonsesjon for mineralvirksomhet på alletyper mineraler. DMF er høringsinstans og harinnsigelseskompetanse i saker om mineralskeressurser etter plan- og bygningsloven. Viderekan DMF være ansvarlig myndighet for konse-kvensvurderinger etter plan- og bygningsloven forstørre uttak av mineralressurser.

DMF administrerer og følger også opp enrekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamlegruver.

DMF skal bidra til at Svalbards geologiske res-surser forvaltes og utnyttes best mulig til nytte forsamfunnet. På Svalbard er grunnlaget for DMFsvirksomhet Bergverksordningen for Svalbardmed utfyllende regler for petroleumsvirksomhet.DMF utsteder mineraltillatelser og utgir oversik-ter over geologiske funn på Svalbard. Bevilgning

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

03 Oppdragsinntekter og andre inntekter 71 529 77 747 79 601

Sum kap. 3905 71 529 77 747 79 601

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 44 157 48 623 56 450

30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres 3 203 7 000 6 998

31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres 31 500 36 700 20 480

Sum kap. 0906 78 860 92 323 83 928


til virksomheten på Svalbard gis over eget bud-sjettkapittel i Svalbardbudsjettet, jf. omtale underSvalbardbudsjettets kap. 11 Bergmesteren.

Det er fastsatt følgende hovedmål:– DMF skal bruke sine virkemidler overfor

mineralnæringen slik at forvaltningen av mine-ralressursene blir forsvarlig og bærekraftig

– DMF skal arbeide for størst mulig samlet verdi-skaping i mineralnæringen

– DMF skal tilstrebe best mulig kommunikasjonog brukerorientering på alle sine virksomhets-områder

– DMF skal redusere miljøkonsekvenser av tidli-gere mineralvirksomhet og sørge for forsvarligsikring etter slik virksomhet

– DMF skal sørge for forsvarlig og bærekraftigforvaltning av mineralressurser på Svalbard

Resultater 2017

Forvaltning

Arbeidet med å redusere konsesjonskøen for søk-nader om driftskonsesjon har hatt høy prioritet i2017. Økte bevilgninger har gitt rom for økt kapa-sitet gjennom kompetansetiltak og flere ansatte.Dette har i kombinasjon med målrettet styring ogmer effektive saksbehandlingsrutiner og digitali-sering bidratt til produktivitetsøkning i 2017. Kon-sesjonskøen er redusert fra om lag seks til fire år.

Tilsynsvirksomheten i 2017 er fortsatt lav somfølge av manglende kapasitet. Det er gjennomført19 stedlige tilsyn for utvalgte virksomheter basertpå vurdering av risiko. Tilsynsplikten ivaretashovedsakelig i form av postale tilsyn, som omfat-ter innhenting og kvalitetssikring av informasjonom nye uttak og uttak i drift. Omlegging av drifts-rapporteringen til digital rapportering gjennom«MinSide» har bidratt til bedre oversikt over virk-somheter i drift.

Miljøtiltak

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan forforurensningstiltak i gruveområder med antattstørst forurensningsrisiko. I samarbeid medMiljødirektoratet vurderer DMF ytterligere tiltak idisse og andre områder hvor det har værtmineralutvinning.

Løkken: Miljødirektoratet har gitt Nærings- ogfiskeridepartementet pålegg om å iverksette foru-rensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruverog har gitt tilslutning til en tiltaksplan. DMF haransvar for gjennomføring av tiltaksplanen. Gjen-nomførte kartleggingsarbeider har avdekket stortbehov for renovering og ombygging av eksi-

sterende anlegg fra 1990-tallet. Ny pumpestasjoner bygget og ble tatt i bruk vinteren 2018. Det erogså ferdigstilt et nytt nøytraliseringsanlegg somvar under utprøving våren 2018. Ytterligere tiltakiverksettes når effekten av nøytraliseringsanleg-get er kjent.

Folldal: Klima- og miljødepartementet harpålagt Nærings- og fiskeridepartementet å gjen-nomføre tiltak for å redusere forurensningen fragruveområdet i Folldal. Målingene viser at metall-avrenningen er stabil, men fortsatt over kravet fraforurensningsmyndighetene. Det er utført videreutredninger av tiltakene som ble foreslått i 2015 avNorges geotekniske institutt (NGI). Utrednin-gene omfatter hovedsakelig naturlig nøytralise-ring i form av et rensebasseng på elvesletta ned-strøms fra gruveområdet. Utredningsoppgavene iFolldal har vært begrenset i 2017 i påvente avresultater fra miljøtiltakene på Løkken, da de vilha stor overføringsverdi til Folldal.

Sulitjelma: Det er utført videre utredninger avtiltakene som ble foreslått av NGI i 2015. Hoved-prioritet har vært å verifisere i hvor stor gradgruveforurensningen påvirker miljøsituasjonen iSulitjelmavassdraget. Arbeidet omfatter ogsåvidere undersøkelser av forventet rensekapasitet iLangvatnet på lengre sikt. Utredningene vil dannegrunnlag for en endelig anbefaling om det erbehov for tiltak. Utredningsoppgavene i Sulitjelmahar vært begrenset i 2017 i påvente av resultaterog muligheter for overføringsverdi fra miljøtil-takene på Løkken.

Sikring

Arbeidet med aktsomhetskart for farlige gruve-åpninger ble ferdigstilt i 2017. Av kapasitetsmes-sige grunner ble det ikke gjennomført fysiskesikringstiltak i 2017.

Kommunikasjon og brukerorientering

DMF skal gi enkel tilgang til informasjon og vei-ledning om rettigheter og plikter etter mineral-loven gjennom brukervennlige digitale løsninger.Nettsteder Dirmin.no er en viktig kommunika-sjonskanal for DMFs brukere. Nye kartløsninger,«Aktsomhetskart for farlige gruveåpninger» og«Uttakskart» er gjort lett tilgjengelige på nett-siden. «MinSide» er videreutviklet, og begynner åfungere som en gjensidig informasjonskanal mel-lom virksomhetene og DMF. Det er gjennomførtbrukermøte med representanter fra næringen iforbindelse med digitaliseringsprosjektet «Mine-raler for alle».


Når det gjelder etatens virksomhet på Sval-bard, vises det til omtale i Svalbardbudsjettet.

Oppsummering

DMF har hatt god måloppnåelse i 2017 ut fra til-delt bevilgning og ressurser. Arbeidet med å redu-sere konsesjonskøen og utarbeide nye digitale løs-ninger har vært spesielt viktig.

Prioriteringer 2019

DMF skal i 2019 ytterligere prioritere arbeidetmed å redusere køen av konsesjonssøknader ettermineralloven. Dette skal gjøres gjennom styrkingav både kompetanse og kapasitet. Det foreslåsderfor å øke driftsbudsjettet til DMF med om lag6,8 mill. kroner. Satsingen vil bidra til å legge tilrette ny aktivitet og bærekraftig vekst i mineral-næringen. Arbeidet med ny digital løsning for hur-tigbehandling av søknader (Fast Track) skalvidereføres.

Innenfor tilgengelige ressurser skal DMFogså prioritere ytterligere tiltak i arbeidet med åvidereutvikle fulldigital søknadsprosess. Arbeidetmed digital utvikling av og i etaten skal bidra til atmineralske ressurser ivaretas bedre i offentligarealplanlegging. Dette vil medføre innsparingerfor aktører som ønsker å etablere ny mineralutvin-ning, og effektivisere interne oppgaver i DMF.

Budsjettforslag


Det foreslås en bevilgning på 56,45 mill. kroner.På Svalbardbudsjettet for 2019 foreslås det i til-legg bevilget 1,9 mill. kroner under kap. 11 Berg-mesteren, til drift av virksomheten på Svalbard.

Staten eier et område på Raudsand i Nessetkommune i Møre og Romsdal etter hjemfall av tid-ligere gruveaktivitet. Området er i dag leid ut, ogleietaker ønsker å kjøpe eiendommen. Det fore-slås også å selge del av eiendom ved Løkken Verki Meldal kommune. Staten eier grunnen etterhjemfall av tidligere gruveeiendommer. Avhen-ding vil kunne føre til hensiktsmessig utnyttelseav tomten på Løkken Verk.

Det er usikkert om gjennomføring av salgs-prossen og om eventuelt salg vil kunne ferdigstil-les i 2018. Det foreslås derfor at fullmakten videre-føres i 2019, jf. forslag til vedtak XV.

Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 7 mill. kroner påposten. Midlene vil bli brukt til sikring av farligegruveåpninger, tiltak for å redusere forurensnin-gen fra gamle gruveområder og til vedlikehold ogkontroll med tidligere gjennomførte forurens-ningstiltak. I tillegg vil deler av bevilgningen blibenyttet til arbeidet med nødvendige vedlike-holds- og sikringstiltak på gamle gruvebygningersom eies av Nærings- og fiskeridepartementet.

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 20,5 mill. kroner.Bevilgningen skal dekke kostnader knyttet tilgjennomføring av tiltak i samsvar med tiltaksplanfor Løkken gruver. Det foreslås å videreføre øvreramme på 190 mill. kroner til gjennomføring avpålagte miljøtiltak på Løkken, jf. forslag tilvedtak XI, 1.

Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Post 01 Leie av bergrettigheter og eiendommer

Inntektene kommer fra leie av bergrettigheter og

utleie av gruveeiendommer. Det foreslås enbevilgning på 103 000 kroner. Det foreslås også atbortfeste av gruver til museale formål kan skjevederlagsfritt, jf. forslag til vedtak XII.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Leie av bergrettigheter og eiendommer 88 100 103

02 Behandlingsgebyrer 874 763 781

Sum kap. 3906 962 863 884


Post 02 Behandlingsgebyrer

Inntektene kommer fra behandlingsgebyr forundersøkelses- og utvinningssøknader. Det fore-slås en bevilgning på 781 000 kroner.

Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det bevilget5 mill. kroner under post 01, jf. Innst. 400 S ogProp. 85 S (2017–2018).

Norge har to forskningsreaktorer, i Halden ogpå Kjeller, og om lag 17 tonn brukt reaktorbren-sel. Reaktorene eies av Institutt for energiteknikk(IFE), jf. kap. 929. Haldenreaktoren har vært mid-lertidig stengt siden mars 2018 og ble besluttetpermanent stengt av IFEs styre 27. juni 2018.

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) eret statlig forvaltningsorgan opprettet i februar2018 og lokalisert i Halden. NND har som formålå være nasjonalt organ for opprydding etter dennukleære virksomheten ved IFEs anlegg på Kjel-ler og i Halden og sikker håndtering av nukleærtavfall. NND skal bidra til samfunnsøkonomiskgode løsninger innenfor sitt ansvarsområde ogutføre oppgavene på en måte som sikrer tillit isamfunnet og befolkningen. Virksomheten haddeto ansatte ved utgangen av september 2018.

Prioriteringer 2019

NND vil i 2018 og 2019 være i en etableringsfaseder fokus vil være på å dimensjonere organisasjo-nen, og planlegge for fremtidig overtakelse avoppgaver og ansvar. Det skal bl.a. lages en strategifor hvilke oppgaver NND skal utføre selv oghvilke som bør utføres av andre på oppdrag fraNND. Blant de oppgavene NND vil kunne overta i2019, er planlegging av nytt lager og deponi lav-og mellomaktivt avfall (KLDRA) og generell opp-følging av IFEs arbeid med dekommisjonering oghåndtering av brukt reaktorbrensel. En prioritertoppgave vil være å foreslå arbeidsfordelingen mel-lom NND og IFE. Å gi NND konsesjonsbelagteoppgaver vil, på grunn av behov for kompetanse-oppbygging og påfølgende utarbeidelse av konse-sjonssøknad, kunne ligge noen år frem i tid.

Budsjettforslag


Det foreslås bevilget 23,4 mill. kroner i 2019.Bevilgningen skal dekke lønn, husleie og andredriftsutgifter.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 23 419

Sum kap. 0907 23 419

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning 1 857 670 2 030 000 2 050 000

Sum kap. 0909 1 857 670 2 030 000 2 050 000


Vedrørende 2018

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble posten redu-sert med 5 mill. kroner, jf. Innst. 400 S og Prop.85 S (2017–2018).

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeids-takere til sjøs skal sikre norsk maritim kompe-tanse, rekruttering av norske sjøfolk og konkur-ransedyktige vilkår for rederier med skip undernorsk flagg. Tilskuddsordningen kompensererdelvis for kostnadsulempen ved å sysselsettearbeidstakere fra Norge og de andre EØS-lan-dene. Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen pågrunnlag av lov om tilskudd til sysselsetting avarbeidstakere til sjøs, og forskrift, oppdragsbrevog veiledninger fastsatt av Nærings- og fiskeri-departementet.

Tilskuddsordningen er regelstyrt og rettig-hetsbasert. Ordningen omfatter arbeidstakere påskip i Norsk ordinært skipsregister (NOR) ogNorsk internasjonalt skipsregister (NIS). Rede-rier kan søke om tilskudd på grunnlag av innbetaltforskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeids-giveravgift for tilskuddsberettiget mannskap. Ioppfølgingen av regjeringens maritime strategi ogpå bakgrunn av fartsområdeutvalgets rapporterble ordningen forenklet og utvidet i 2016 og 2017.Etter endringene er ordningen utformet som niulike tilskuddsmodeller med ulike vilkår og virke-områder:– generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på

skip i NOR– tilskudd for arbeidstakere på petroleumsskip i

NOR– tilskudd for arbeidstakere på passasjerskip i

utenriksfart i NOR– tilskudd for arbeidstakere på skip i NOR som

betjener strekningen Bergen-Kirkenes– tilskudd for arbeidstakere på seilskip i NOR– generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på

skip i NIS

– tilskudd for arbeidstakere på lasteskip i uten-riksfart i NIS

– tilskudd for arbeidstakere på passasjerskip iutenriksfart i NIS

– tilskudd for arbeidstakere på konstruksjons-skip i NIS

Tilskuddet for sjøfolk på skip i modellene forpetroleumsskip i NOR, passasjerskip i utenriks-fart i NIS og konstruksjonsskip i NIS var i 2018begrenset til kr 212 000 per år per arbeidstaker.Tilskuddet per arbeidstaker under modellen forskip i NIS er begrenset til 26 pst. av tilskudds-grunnlaget.

Ordningen er godkjent av EFTAs overvåkings-organ (ESA). I 2016 åpnet ESA sak mot Norge omfartsområdebestemmelsene for passasjerskip iutenriksfart som er registrert i NIS. Notifiserin-gen av tilskuddsmodellen for passasjerskip i uten-riksfart i NIS ble derfor utsatt. ESA avsluttetundersøkelsene høsten 2017 og konkluderte medat begrensningene er forenlig med EØS-regelver-ket. Tilskuddsmodellen for passasjerskip i uten-riksfart i NIS ble notifisert til og godkjent av ESAvåren 2018.

Resultater 2017

I 2017 omfattet ordningen i gjennomsnitt om lag11 400 sjøfolk. Det var omtrent like mange sjøfolksom i 2016. Ordningen omfattet i gjennomsnittrundt 530 skip fordelt på om lag 190 rederier. Fra2016 til 2017 økte antall rederier og skip i ordnin-gen. Samlet utbetaling av tilskudd i 2017 var omlag 1,85 mrd. kroner. Tilskuddsmodellen forpetroleumsskip i NOR sto også i 2017 for den stør-ste andelen sjøfolk og utbetalinger av tilskudd.Gjennomsnittlig antall sjøfolk i denne modellenvar betydelig lavere enn i 2016, men holdt seg sta-bilt på rundt 4 100 sjøfolk gjennom året. Envesentlig økning i antallet sjøfolk i modellen forkonstruksjonsskip i NIS, positiv utvikling i model-lene for skip i NOR og skip i NIS, og innføringenav tilskuddsmodellen for NIS-lasteskip bidro til åkompensere for nedgangen i petroleumssegmen-tet.


1 Totalbeløpet avviker noe fra summen av de enkelte kategoriene.

Rederier som mottar tilskudd skal bidra til opp-læring av arbeidstakere til sjøs og er pålagt å ha etvisst antall opplæringsstillinger om bord gjennomåret. Rederiene betaler månedlig inn 500 kronerper arbeidstaker omfattet av ordningen til kompe-tansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kom-petanse. Fondets utbetalinger bidrar positivt tilantallet opplæringstillinger blant norske rederier.I 2017 utbetalte stiftelsen tilskudd for om lag 2 400opplæringsstillinger. Tilskuddsmottakernes sam-lede kompetansefremmende bidrag til fondetbeløp seg til om lag 69,4 mill. kroner.

Budsjettforslag 2019

Regjeringen foreslår å bevilge 2 050 mill. kronertil ordningen i 2019. Bevilgningen skal dekkeutbetalinger av tilskudd for seks terminer.

Utbetalinger av tilskudd beror i stor grad påutviklingen i antallet tilskuddsberettigede sjøfolk iordningen og lønnsnivået blant disse. I bevilg-ningsforslaget for 2019 legges det til grunn at omlag 12 000 sjøfolk vil være omfattet av ordningen.

Regjeringen foreslår å prisjustere grensen formaksimale utbetalinger av tilskudd under model-

lene for petroleumsskip i NOR, passasjerskip iutenriksfart i NIS og konstruksjonsskip i NIS.Grensen foreslås satt til 216 000 kroner perarbeidstaker per år. Budsjettvirkningen anslås tilom lag 8,5 mill. kroner i 2019 og 10 mill. kroner ihelårsvirkning. Grensen for maksimal utbetalingav tilskudd for sjøfolk på skip i NIS på 26 pst. av til-skuddsgrunnlaget foreslås videreført.

I oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 1003av 15. juni 2018 om utenriksferger i NIS harNærings- og fiskeridepartementet foretatt en gjen-nomgang av forutsetningene som er lagt til grunnfor den varslede endringen av det aktuelle regel-verket. Gjennomgangen er nærmere presentert ikap. 3 i del 1 av proposisjonen, og i programkate-gori 17.10 om maritim næring. Departementet harikke funnet at forutsetningene som lå til grunn forfartsområdeutvalgets anbefalinger eller regjerin-gens beslutning er feilaktige eller vesentligendret. Regjeringen legger opp til å gjennomføreforskriftsendringen som varslet og innføre til-skuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart iNIS med virkning fra og med 1. januar 2019. Bud-sjettvirkningen anslås til -35 mill. kroner i 2019 og-100 mill. kroner i helårsvirkning.

Tabell 4.6 Tilskuddsmodeller under kap. 909, post 73

Tilskuddsmodell Antall sjøfolk Antall skip Antall rederierUtbetalinger

(mill. kroner)

Skip i NOR, generelt 2 957 246 116 563

Petroleumsskip i NOR 4 125 124 26 655

Passasjerskip i utenriksfart i NOR 1 439 6 1 296

Skip i NOR som betjener strekningen Bergen-Kirkenes 1 234 12 1 168

Seilskip i NOR 74 3 3 10

Skip i NIS, generelt 583 82 29 38

Lasteskip i utenriksfart i NIS 181 25 5 14

Passasjerskip i utenriksfart i NIS - - - -

Konstruksjonsskip i NIS 797 30 8 110

Totalt1 11 390 528 189 1 857


Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble bevilgningenpå post 01 økt med 23 mill. kroner, jf. Innst. 400 Sog Prop. 85 S (2017–2018).

Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og tilsyns-myndighet for fartøy med norsk flagg og uten-landske fartøy i norske farvann. Direktoratet iva-retar også funksjonen som realregister gjennomskipsregistrene Norsk Internasjonalt Skipsregis-ter (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister(NOR).

Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er åbidra til å utvikle sikker og miljøvennlig maritimvirksomhet for mannskap og skip. Direktoratetarbeider kontinuerlig for å redusere ulykker tilsjøs både for næringsfartøy og fritidsfartøy. Sjø-fartsdirektoratets overordnede mål er at det skalvære den foretrukne maritime administrasjonen.For å nå dette målet må direktoratet være en kun-deorientert, effektiv og kompetent organisasjon.Direktoratet skal tilby konkurransedyktige tjenes-ter slik at næringen velger norsk flagg.

Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å for-valte og utvikle norsk og internasjonalt regelverkpå skipsfartsområdet, føre tilsyn, overvåke risiko-bildet og drive forebyggende arbeid innen sjøsik-kerhet, samt forvalte tilskuddsordninger på skips-fartsområdet. Direktoratet legger også stor vektpå sikringsarbeidet (security) for norsk skipsfart.Sjøfartsdirektoratet har hovedkontor i Hauge-sund, sju regioner med tilsynskontorer langs kys-ten og disponerte til sammen 309 årsverk i 2017.

Hoveddelen av direktoratets virksomhet erunderlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Isaker som gjelder forurensning fra skip og vernav det marine miljøet, er direktoratet underlagtKlima- og miljødepartementet. Direktoratet bistårKystverket bl.a. med skipsteknisk kompetanseunder oljevernaksjoner, Petroleumstilsynet med åhåndheve petroleumsloven på norsk sokkel, ogStatens havarikommisjon for transport i forbin-delse med skipsulykker.

Resultater 2017

Sikre og miljøvennlige fartøy

Sjøfartsdirektoratet registrerer ulykker med nor-ske fartøy (NIS/NOR), samt ulykker med uten-landske fartøy i norske farvann. Det var 244 skips-ulykker med næringsfartøy i 2017, mot 235 i 2016.I 2017 registrerte Sjøfartsdirektoratet 198 person-ulykker, en nedgang på 14 fra 2016. Det totaleantallet ulykker i 2017 er lavere enn gjennom-snittet for de fem foregående årene. Sju personeromkom om bord på næringsfartøy i 2017.

Direktoratet registrerer også ulykker med fri-tidsfartøy, og det ble registrert 29 dødsfall i 2017. I2016 omkom 27 personer. Om lag 45 pst. av alledødsfall skjer ved bruk av åpen motorbåt. Døds-ulykkene skjer både i ferskvann og på sjøen, og40 pst. av dødsfallene skjer i trange kystfarvann.

Sjøfartsdirektoratets inspeksjons- og revisjons-virksomhet er et sentralt virkemiddel for å opprett-holde en høy sikkerhetsstandard på norske skip.Det har vært høy tilsynsaktivitet i 2017. Direktora-tet har fortsatt arbeidet med risikobasert tilsyn.

Sjøfartsdirektoratet har i 2017 hatt høy aktivi-tet knyttet til registrering i skipsbyggingsregiste-ret, nybygg og ombygging av fartøy i Norge ogutlandet. I nybyggsegmentet er det stagnasjon ioffshore, mens det er noe økning i nybygg ogombygginger av fartøy til bruk innen vindkraft-industrien, havbruk og mindre fartøy.

Det ble i 2017 gjort vedtak om å utstede over-tredelsesgebyr i 105 av totalt 116 varslede saker.Det ble ikke fattet vedtak om tvangsmulkt.

Sjøfartsdirektoratet har i 2017 deltatt i detinternasjonale arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjonIMO. Sjøfartsdirektoratet leder bl.a. Norges dele-gasjon til sjøsikkerhetskomiteen og miljøkomi-teen. I sjøsikkerhetskomiteen har fokus i 2017vært å utvikle internasjonale krav til utvikling avLNG (IGF-koden11). I miljøkomiteen har særlig å

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 392 144 386 240 420 750

Sum kap. 0910 392 144 386 240 420 750

11 FNs sjøfartsorganisasjon IMO har vedtatt en ny kode forskip som bruker «the International Code of Safety for Shipsusing Gases or other Low-flashpoint Fuels (IGF koden).


arbeidet med en strategi for reduksjon av klima-utslipp fra internasjonal skipsfart blitt vektlagt.

Fristen for oppdatering av sertifikater i hen-hold til revidert STCW-konvensjon gikk ut i 2016.

Dette medførte en stor økning i antall utstedtesertifikater i 2016, jf. tabell under.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Direktoratet har gjennom revisjoner og annenoppfølging ført kontroll med at skoler og kurssen-ter som inngår i den maritime utdanningen oppfyl-ler internasjonale minimumskrav og relevant EU-regelverk.

Sjøfartsdirektoratet har gjennomført sertifise-ringer etter ILOs konvensjon om sjøfolks arbeids-og levevilkår (MLC) og inspeksjoner på aktuellefartøy. Sjøfartsdirektoratet har også i 2017 arbei-det med å videreutvikle dagens velferdstjeneste tilen moderne tjeneste med vekt på elektroniske løs-ninger og helse og trivsel for sjøfolk.

Direktoratet har i 2017 lansert «Min side forsjøfolk». Når sjøfolk logger seg på løsningen, vilde kunne se status for sine sertifikater, nyere kva-lifikasjoner, elektronisk innrapportert fartstid oghelseerklæringer. Sjøfolk vil også kunne søke nyesertifikater og betale gebyr for disse via Min side.

Sjøfartsdirektoratet forvalter tilskuddsordnin-gen for sysselsetting av sjøfolk. Det vises til omta-len under kap. 909.

NIS og NOR skal være attraktive kvalitetsregistre

NIS og NOR er realregistre hvor samfunnsopp-draget er å sikre rettsvern og realkreditt og væreet ledd i den offentlige kontrollen med skip ogskips eierforhold. En betydelig flåte under norskflagg og en kompetent sjøfartsadministrasjon erviktig for norsk verdiskaping og for å sikre innfly-telse i internasjonale myndighetsfora. Gjennomen betydelig flåte kan Norge bidra til raskereikrafttredelse av nye internasjonale konvensjoner.

Det har i 2017 vært en økning i antall skip iNIS og NOR. Ved utgangen av 2017 var 19 916 far-tøy registrert i NOR og 593 fartøy var registrert iNIS. Dette er en nettoøkning på 532 fartøy i løpetav året i NOR og en nettoøkning på 14 i NIS.

Rederiene velger fritt hvilke land de ønsker åregistrere sine fartøy i. Sjøfartsdirektoratet erkonkurranseutsatt, og service, brukervennlighetog kompetanse blir målt mot kvaliteten på tjenes-tene i andre lands sjøfartsadministrasjoner. Direk-toratet har også i 2017 arbeidet målrettet for åbedre sine tjenester slik at Norge skal ha enattraktiv sjøfartsadministrasjon og for å markeds-føre NIS nasjonalt og internasjonalt. Et nytt IKT-system for skipsregistrene vil bli implementert iløpet av 2018. Systemet vil sikre kvaliteten, effekti-visere driften og legge grunnlaget for bedre tje-nester til næringen.

Oppsummering

Departementet mener at Sjøfartsdirektoratet i allhovedsak har nådd målene som var satt for bevilg-ningen i 2017. Sjøfartsdirektoratet bidrar til åstyrke sikkerheten til sjøs og miljøet gjennomutvikling av regelverk, forebyggende arbeid ogkontroll. I årene fremover skal direktoratet fort-satt ha fokus på oppdatert kunnskap knyttet tilbl.a. nye miljøtekniske og digitale løsninger.

Prioriteringer 2019

Sjøfartsdirektoratet forvalter det sentrale regel-verket på sjøsikkerhets- og miljøområdet og leggevekt på å møte næringens behov som følge avomstillinger i skipsfarten, bl.a. nye miljøtekniskeog autonome løsninger for skip og endringer ihavbruksnæringen. Direktoratet skal arbeide forå videreutvikle den tekniske maritime og juridiskekunnskapen og sikre at direktoratet har tilstrek-kelig personell med slik kompetanse.

Hydrogen: Sjøfartsdirektoratet skal i 2019 fort-sette arbeidet med å utvikle regelverk for hydro-genferger. Direktoratet skal videre bidra til åutvikle et internasjonalt regelverk for null- og lav-

Tabell 4.7 Sertifikater og båtførerbevis

Beskrivelse 2015 2016 2017

Personellsertifikater, antall utstedte 12 200 28 000 12 500

Sertifikatpåtegninger 6 300 10 000 6 200

Båtførerbevis, antall utstedte 21 200 24 500 18 842

Internasjonalt båtførerbevis (ICC) 50 131 164


utslippsteknologi. Arbeidet med hydrogen knyttersammen det siste innen innovativ, klimavennlig ogfremtidsrettet maritim teknologi.

Autonome skip: Sjøfartsdirektoratet er sentral iarbeidet med å realisere bl.a. Yara Birkeland-pro-sjektet. Det kreves tett oppfølging fra direktoratetunder utvikling, bygging og i testperioden av far-tøyet fra 2019 til 2021. Det forventes i årene frem-over realisering av større og mindre fartøy som erbasert på lignende teknologi, både innenfor passa-sjerbefordring og lasteskipssegmentet.

Digitalisering i skipsfarten: Økt digitaliseringog datautveksling utgjør en vesentlig del av utvik-lingen i den maritime næringen, noe som kreverbedre beskyttelse av digital infrastruktur. Viderekrever dette at myndighetene til enhver tid haroppdatert kunnskap om mulighetsrommet og sik-kerhetsrisikoen. Direktoratet vil i 2019 særlig sepå kommunikasjonssystemene mellom skip oglandorganisasjoner, inkludert kontrollsenter forautonome skip.

Sjøfartsdirektoratet skal også arbeide for åmarkedsføre Norge som flaggstat for å få flerenorske rederier til å velge NIS og NOR.

Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig ogtydelig pådriver i det internasjonale regelverksar-beidet for sikkerhet, miljø og innovasjoner gjen-nom å delta i organisasjoner som IMO, ILO, ParisMoU og gjennom EØS/EU.

Sjøfartsdirektoratet skal fortsette sitt forebyg-gende og holdningsskapende arbeid for å redu-

sere antall ulykker i både fritidsbåtflåten ognæringsflåten. Det er viktig å arbeide for å få etgodt kunnskapsgrunnlag, særlig knyttet til ulyk-ker med fritidsbåter, slik at tiltak som iverksetteser treffsikre.

Budsjettforslag


Det foreslås en bevilgning på 420,7 mill. kroner i2019. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjons-utgifter og andre ordinære driftsutgifter. Progno-sene viser en vekst i markedet for bygging av ser-vicefartøy. Denne aktiviteten medfører behov for åøke Sjøfartsdirektoratets ressurser knyttet tilgebyrbelagte oppgaver innenfor nybygg og størreombygninger av fartøy. Driftsbevilgningen fore-slås derfor økt med 25 mill. kroner mot tilsva-rende økte inntekter, jf. omtale under kap. 3910,post 01.

Det foreslås en fullmakt til å overskride bevilg-ningen mot tilsvarende merinntekter underkap. 3910, post 03, jf. forslag til vedtak II, 1.

Andre utgifter

Sjøfartsdirektoratets utgifter knyttet til arbeidmed deler av regelverket på miljøområdet, utar-beidelse og oppfølgning av forvaltningsplaner mv.belastes under Klima- og miljødepartementetskap. 1422, post 21.

Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble post 01 øktmed 35 mill. kroner, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S(2017–2018).

Post 01 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

Skip i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister) er ihovedsak underlagt kontroll av Sjøfartsdirektora-tet. Gebyrene gir ikke full dekning for kontroll-

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR 193 385 182 729 212 090

02 Maritime personellsertifikater 12 366 13 972 14 305

03 Diverse inntekter 9 979 400 412

04 Gebyrer for skip i NIS 47 893 51 911 53 150

86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt 6 893 4 800 4 800

Sum kap. 3910 270 516 253 812 284 757


utgiftene. Gebyrene for skip og flyttbare innret-ninger i NOR omfatter førstegangsgebyr, års-gebyr, gebyr for flyttbare innretninger, andreNOR-gebyrer og gebyr for registrering av NOR-skip i Skipsregistrene. I forbindelse med revidertnasjonalbudsjett 2018 ble bevilgningen økt pågrunn av høyere ombyggings- og nybyggingsakti-vitet, særlig innenfor segmentene mindre fartøyog servicefartøy. Ifølge Sjøfartsdirektoratets prog-noser vil det være høy aktivitet også i 2019. Detanslås at den økte aktiviteten vil medføre enmerinntekt på om lag 25 mill. kroner. Det foreslåspå denne bakgrunn å øke bevilgningen med25 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 212,1 mill. kro-ner.

Post 02 Maritime personellsertifikater

Posten omfatter gebyr knyttet til personlige serti-fikater og obligatorisk båtførerbevis. Det antas omlag 10 000 norske sertifikatsøknader og om lag7 000 søknader om påtegning av utenlandske ser-tifikater i 2019. Videre forventes at det avleggesom lag 20 000 båtførerprøver i 2019.

Det foreslås en bevilgning på 14,3 mill. kroner.

Post 03 Diverse inntekter

Posten omfatter bl.a. refusjoner for oppdrag fraPetroleumstilsynet og Kystverket.

Det foreslås en bevilging på 412 000 kroner.Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet tilposten, jf. omtale under kap. 910, post 01 og for-slag til vedtak II, 1.

Post 04 Gebyrer for skip i NIS

Gebyrene for skip i NIS skal minst dekke virksom-hetens kontrollutgifter og i tillegg norsk bidrag tilIMO og andre utgifter knyttet til IMO-arbeidet.Gebyrene omfatter førstegangsgebyr, årsgebyr,andre NIS gebyr og gebyr for registrering av NIS-skip i Skipsregistrene. Det foreslås en bevilgningpå 53,1 mill. kroner under posten.

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Bestemmelsene i skipssikkerhetsloven §§ 55 og56 gir Sjøfartsdirektoratet hjemmel til å ileggeovertredelsesgebyr ved brudd på loven. Sjøfarts-direktoratet har hjemmel i skipssikkerhetsloven§ 50 til å ilegge tvangsmulkt. Tvangsmulkt kanilegges dersom pålegg ikke er innfridd innen denpålagte fristen som er gitt i vedtaket. Det foreslåsen bevilgning på 4,8 mill. kroner. Anslaget er usik-kert.

Kap. 911 Konkurransetilsynet

Konkurransetilsynet skal bidra til effektiv bruk avsamfunnets ressurser ved å fremme konkurransetil fordel for forbrukere og næringslivet. Konkur-ransetilsynet fører tilsyn med konkurranseforhol-dene og håndhever konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler. Konkurranselovenforbyr samarbeid som begrenser konkurransenog misbruk av dominerende stilling. Bedrifter harplikt til å melde fusjoner og oppkjøp til Konkurran-setilsynet, og tilsynet kan gripe inn mot konkur-

ranseskadelige oppkjøp og fusjoner. Fra 1. april2017 behandles klager på tilsynets vedtak av Kon-kurranseklagenemnda. Tilsynet kan også påpekekonkurransebegrensende virkninger av offentligeordninger og reguleringer.

Konkurransetilsynet disponerte 82,5 årsverk i2017 og ligger i Bergen.

Konkurransetilsynets hovedmål er «Effektivhåndheving av konkurranseloven med forskrifterog EØS-avtalens konkurranseregler».

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 110 711 107 984 110 450

Sum kap. 0911 110 711 107 984 110 450


Resultater 2017

Håndheving av konkurranseloven

Konkurransekriminalitet

I 2017 brukte Konkurransetilsynet litt i underkantav 40 pst. av sine samlede ressurser til å under-søke mulige brudd på forbudene mot konkur-ransebegrensende samarbeid og misbruk avdominerende stilling i konkurranseloven. Mestressurser ble brukt på dominanssaker på grunnav to omfattende etterforskninger om mulig mis-bruk av markedsmakt i mobilmarkedet og marke-det for salg av øl til serveringssteder. Tilsynet pri-oriterer tilfeller hvor det kan ha skjedd misbrukav markedsmakt, og der tapet for forbrukerne kanvære betydelig. Dermed advares dominerendeselskaper i andre markeder, og de blir mer opp-merksomme på sitt særlige ansvar for å unngåkonkurransebegrensende atferd.

Konkurransetilsynet gjennomførte i fjor trebevissikringer, der to gjelder mulig brudd på kon-kurranselovens forbud mot konkurransebegren-sende samarbeid. Videre fattet tilsynet to vedtakom ulovlig samarbeid. Fire forlag ble i mars 2017ilagt til sammen 31,2 mill. kroner i overtredelses-gebyr for å ha utvekslet konkurransesensitivinformasjon. Videre ble seks elektroaktører ilagtover 18 mill. kroner i overtredelsesgebyr for ulov-lig anbudssamarbeid. Størrelsen på overtredelses-gebyrene viser at konkurransebegrensende sam-arbeid utgjør alvorlige brudd på konkurranse-loven. Mulig fengselsstraff, personlige bøter ogomdømmetap virker også avskrekkende. Konkur-ransetilsynets spørreundersøkelse blant nærings-livsledere, forretningsadvokater og konkurranse-rettsadvokater i 2017 viser at mange selskaperskrinlegger, endrer eller avslutter atferd somfølge av konkurransereglene og tilsynets hånd-heving av disse.

Spørreundersøkelsen viser videre at nærmere30 pst. av de spurte selskapene mener det foregårulovlig samarbeid i deres næring. I 2017 ble ensak fra 2011 avsluttet med dom fra Høyesterett.Denne dommen stadfester Konkurransetilsynetsvedtak og vurderinger av når anbudssamarbeid erlovlig, og ikke. Saken har bevisstgjort mangebedrifter om konkurransereglene ved prosjekt-samarbeid.

I 2017 satte Konkurransetilsynet i gang enrekke nye etterforskninger om mulig konkur-ransekriminalitet etter tips fra næringslivet ogsøknader om lempning. Lempningsordningeninnebærer at bedriften kan unngå overtredelses-gebyr ved å være først ute med å melde fra til Kon-kurransetilsynet om et ulovlig samarbeid, og sam-

arbeid med tilsynet videre i saksbehandlingen.Flere saker er også et resultat av en mer proaktivtilnærming hvor tilsynet selv identifiserer muligelovbrudd basert på f.eks. dialog med næringslivs-aktører. Videre startet Konkurransetilsynet i fjormed å offentliggjøre hvilke markeder det gjen-nomføres bevissikring i. Dette bidrar til økt synlig-gjøring av Konkurransetilsynets arbeid med åavdekke konkurransekriminalitet, og det bidrar tilat tilsynet får inn ytterligere informasjon og tips.

Foretakssammenslutninger

Konkurransetilsynet brukte i 2017 ca. 25 pst. avsine samlede ressurser på å behandle foretaks-sammenslutninger. I løpet av fjoråret grep Kon-kurransetilsynet inn i et oppkjøp som berørtemarkedet for frakt av frossen fisk fra Nord-Norgetil Nord-Europa. Tre andre fusjonssaker ble kla-rert etter en grundig behandling. De fire fusjons-sakene gir økt oppmerksomhet om hvilke fusjo-ner og oppkjøp som trolig vil bli stoppet, og hvilkesom har mulighet for å bli klarert. Tilsynet viltypisk gripe inn mot fusjoner som involverer nærekonkurrenter. Konkurransetilsynets spørreunder-søkelse antyder at et betydelig antall fusjonspla-ner skrinlegges som følge av faren for å bli stop-pet, hvilket illustrerer fusjonskontrollens storeindirekte gevinster for samfunnet.

Særskilte markeder

Konkurransetilsynet skal i henhold til konkurran-seloven § 9 være en pådriver for økt bruk av kon-kurranse som virkemiddel for effektiv res-sursbruk. En annen viktig oppgave er å gi fagligbegrunnede innspill til politiske beslutnings-prosesser om hvilke reguleringer som hindrereller fremmer konkurranse og hvordan ulike poli-tiske mål kan oppnås med minst mulig forstyr-relse av markedsdynamikken.

I 2017 gikk ca. 2 pst. av Konkurransetilsynetsressurser med til rollen som pådriver. Konkur-ransetilsynet overvåket markedene for drivstoff,kraft, innenriks luftfart og dagligvarer. Norsk dag-ligvaresektor er kjennetegnet ved få aktører bådepå leverandør- og detaljistleddet. Konkurransetil-synet overvåker derfor dagligvaremarkedet nøyefor å sikre at paraplykjedene opptrer uavhengig avhverandre og konkurrerer hardest mulig. Til-synet har kartlagt informasjonsutvekslingen mel-lom kjedene for å få bedre innsyn i hvilken infor-masjon kjedene har, og hvordan informasjonenbrukes. Alle dagligvarekjeder har opplysnings-plikt om planlagte oppkjøp, og Konkurransetil-


synet kan gripe inn mot ytterligere konsentrasjonsom forverrer konkurransesituasjonen.

Konkurransetilsynet har avgitt hørings-uttalelser om taximarkedet og behov for tiltaksom bidrar til å liberalisere dette markedet, foren-kle gjeldende regelverk og åpne for at drosjesen-traler kan organiseres på nye måter tilpasset digi-tale plattformer.

Oppsummering

En samlet vurdering av oppnådde resultater viserat Konkurransetilsynet har oppnådd målene for2017. Konkurransetilsynet ble som i 2016 rangertbest av de nordiske tilsynene i en måling foretattav Global Competition Review. Det høye aktivitets-nivået bidrar sammen med streng sanksjoneringtil å opprettholde sunn konkurranse i markedene.

Prioriteringer 2019

Konkurransetilsynets hovedoppgave i 2019 vilvære å fortsette en aktiv håndheving av konkur-ranseloven, gjennom å bekjempe karteller, slå nedpå misbruk av dominerende stilling og å gripe innmot konkurransebegrensende fusjoner og opp-

kjøp. Konkurransetilsynet skal bestrebe seg på åhåndheve konkurranseloven på en slik måte atlovbrudd sanksjoneres raskt og effektivt, og atkontrollen med fusjoner og oppkjøp blir så effek-tiv som mulig for både partene og tilsynet. Videreskal Konkurransetilsynet bidra med å fremmekonkurranse og forhindre konkurranseskadeligatferd, gjennom å spre informasjon om konkur-ransereglene og fordelene ved velfungerendekonkurranse i markedene.

Konkurransetilsynet har fått flere oppgaverknyttet til oppfølgingen av Stortingets anmod-ningsvedtak nr. 766 og 767 (2017–2018) knyttet tillov om god handelsskikk og utredning av konkur-ransefremmende tiltak i dagligvarebransjen, jf.omtale av anmodningsvedtak i del I, kap. 3. Dag-ligvaremarkedet vil være et prioritert område forKonkurransetilsynet i 2019.

Budsjettforslag


Det foreslås en bevilgning på 110,4 mill. kronerfor 2019. Bevilgningen skal dekke lønns- og pen-sjonsutgifter og andre løpende driftsutgifter.

Kap. 3911 Konkurransetilsynet

Post 03 Refusjoner og andre inntekter

Inntektene på denne posten gjelder bl.a. eksternerefusjoner til Konkurransetilsynet for kurs ogkonferanser. Det foreslås en bevilgning på206 000 kroner i 2019.

Post 86 Lovbruddsgebyr

Konkurransetilsynet kan ilegge gebyr for bl.a.brudd på konkurranselovens og EØS-avtalens for-bud mot konkurransebegrensende samarbeid,forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende

stilling og påbudet om alminnelig melding av fore-takssammenslutninger. Ved de mest alvorligebruddene kan det ilegges gebyr på inntil 10 pst. avden årlige omsetningen til et foretak.

For å tvinge frem etterlevelse av et enkeltved-tak etter konkurranseloven kan Konkurransetilsy-net gi tvangsmulkt som løper inntil forholdet errettet opp. Det samme gjelder for å sikre at påleggom å gi opplysninger etter kravene i loven bliroppfylt.

Det er knyttet stor usikkerhet til den samledesummen for gebyr og tvangsmulkt. Det foreslåsen bevilgning på 100 000 kroner i 2019.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

03 Refusjoner og andre inntekter 160 200 206

86 Lovbruddsgebyr 12 660 100 100

Sum kap. 3911 12 820 300 306


Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble post 01 øktmed 900 000 kroner, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S(2017–2018).

Klagenemndssekretariatet betjener seks ulikeklagenemnder: Konkurranseklagenemnda, Klage-nemnda for offentlige anskaffelser, Medieklage-nemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda ogFrivillighetsregisternemnda. De to første nemn-dene tilligger Nærings- og fiskeridepartementetsansvarsområde og de andre under Kulturdeparte-mentet.

Det tas sikte på at en ny Energiklagenemndunder Olje- og energidepartementet opprettes i2019. Nemndas sekretariat vil være i Klage-nemndssekretariatet.

Klagenemndssekretariatet skal forberedebehandlingen av klager over brudd på anskaffel-sesregelverket, samt klager på vedtak fattet avhenholdsvis Konkurransetilsynet, Lotteri- og stif-telsestilsynet, Frivillighetsregisteret, Medietilsy-net og etter hvert Energiklagenemnda.

Sekretariatet er et underordnet organ til de til-knyttede nemndene, som alle har faglig instruk-sjonsmyndighet over sekretariatet. Sekretariatetble opprettet i Bergen 1. april 2017 og disponerte12 årsverk i 2017. Etatsstyringen av sekretariatetligger under Nærings- og fiskeridepartementet.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA)er en uavhengig nemnd som behandler klagerknyttet til brudd på regelverket for offentligeanskaffelser. Brudd på lov om offentlige anskaffel-ser med tilhørende forskrifter kan klages inn forKOFA. Formålet er å effektivisere håndhevelsenav slike brudd og å løse konflikter på et laverenivå enn for domstolene. Klagenemnda består avti regjeringsoppnevnte jurister. Etter at nytt regel-verk om offentlige anskaffelser trådte i kraft

1. januar 2017, har KOFA fått tilbake kompetan-sen til å ilegge overtredelsesgebyr i saker omulovlige direkte anskaffelser.

Konkurranseklagenemnda

Konkurranseklagenemnda ble opprettet 1. april2017 og er en uavhengig nemnd for behandling avklager på Konkurransetilsynets vedtak og avgjø-relser. Nemnda består av syv medlemmer og enleder. Medlemmene er oppnevnt for en periode påfire år og leder for seks år.

Medieklagenemnda

Medieklagenemnda er en uavhengig nemnd sombehandler klager på Medietilsynets vedtak etterkringkastingsloven, bildeprogramloven, lov omåpenhet om eierskap i medier, forskrift om tilskuddtil produksjon og formidling av audiovisuelle verk,forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- ogaktualitetsmedier, forskrift om tilskudd til samiskeaviser, forskrift om innovasjons- og utviklingstil-skudd til nyhets- og aktualitetsmedier og forskriftom tilskudd til lokale lyd- og bildemedier. Klage-nemnda består av leder, nestleder, tre medlemmerog tre varamedlemmer. Klager på Medietilsynetsenkeltvedtak vedrørende tilsyn med konsesjons-vilkår for riksdekkende kringkasting og riksdek-kende anlegg for kringkasting eller videresendingav kringkasting behandles av Kulturdeparte-mentet. Medieklagenemnda behandler ikke sakerom lisensavgift til NRK.

Stiftelsesklagenemnda

Stiftelsesklagenemnda er en uavhengig nemndsom behandler klager på Stiftelsestilsynets vedtaketter stiftelsesloven, samvirkeloven, arveloven ogdekningsloven. Klagenemnda består av leder, tomedlemmer og tre varamedlemmer.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 14 663 18 195 19 550

22 Konkurranseklagenemnda 2 400 2 457

Sum kap. 0912 14 663 20 595 22 007


Lotterinemnda

Lotterinemnda er en uavhengig nemnd sombehandler klager på Lotteritilsynets vedtak etterlotterilova, og Lotteri- og stiftelsestilsynets vedtaketter forskrift om merverdiavgiftskompensasjonfor frivillige organisasjoner. Klagenemnda bestårav leder, to medlemmer og tre varamedlemmer.

Frivillighetsregisternemnda

Frivillighetsregisternemnda er en uavhengignemnd for saker knyttet til registering i Frivillig-hetsregisteret. Nemnda er samordnet med Lot-terinemnda ved at medlemmer og varamedlem-mer i Lotterinemnda også blir oppnevnt til tilsva-rende verv i Frivillighetsregisternemnda. I tilleggblir det oppnevnt én representant fra FrivillighetNorge og én representant med inngående kunn-skap om frivillig sektor, begge med personlig vara-medlem. Til sammen består Frivillighetsregister-nemnda av leder, fire medlemmer og fem vara-medlemmer.

Energiklagenemnda

Som en del av EUs tredje energimarkedspakke erdet planlagt opprettet en uavhengig regulerings-myndighet for energi. Energiklagenemnda villigge under Olje- og energidepartementet. Det tassikte på at klagenemnda opprettes i løpet av 2019.Energiklagenemnda vil være en uavhengig klage-nemnd for enkeltvedtak fattet av Reguleringsmyn-digheten for energi, en enhet i Norges vassdrags-og energidirektorat, i medhold av bestemmelser ienergiloven og naturgassloven med forskrifter.Klagene dreier seg i hovedsak om nettselskape-nes inntektsrammer, tariffer og anleggsbidrag, ogforhold knyttet til måling, avregning og fakture-ring av nettjenester og elektrisitet.

Resultater 2017

Klagenemndssekretariatet ble opprettet 1. april2017 og har hatt fokus på å bygge opp nødvendiginfrastruktur og fagkompetanse knyttet til nemn-dene sekretariatet betjener. Nye og tilpassedearbeidsprosesser og saksbehandlingsrutiner ertatt i bruk for å sikre tilstrekkelig kvalitet pånemndenes avgjørelser, redusert saksbehand-lingstid og en kostnadseffektiv drift av sekretaria-tet.

KOFA har behandlet flere saker i 2017 enn itidligere år. En vekst i antallet innkomne saker i2017 medførte likevel økt saksbehandlingstid ogflere restanser sammenliknet med 2016. Den gjen-nomsnittlige saksbehandlingstiden økte også forStiftelsesklagenemnda fordi klager om styreavset-ting har blitt mer kompliserte og arbeidskrevendeenn tidligere år. Konkurranseklagenemnda haddeingen klagesaker til behandling i fjor. Aktivitetenei 2017 omfattet først og fremst utarbeidelse avinterne og eksterne rutiner for saksbehandling ogarbeidsprosesser, inkludert avklaring av rettsligerammevilkår for nemndas oppgaver.

Sekretariatets hovedoppgave i 2017 var å eta-blere og drifte et velfungerende og effektivt sekre-tariat for sine tilknyttede klagenemnder. En sam-let vurdering av oppnådde resultater viser atKlagenemndssekretariatet har oppnådd målenesatt for 2017.

Prioriteringer 2019

Klagenemndssekretariatet skal være et velfunge-rende og effektivt sekretariat for sine tilknyttedeklagenemnder.

Budsjettforslag


Det foreslås en bevilgning på 19,5 mill. kroner for2019 som skal dekke lønns- og pensjonsutgifter ogandre driftsutgifter for Klagenemndssekretariatet.Bevilgningen dekker også honorarer og andreutgifter til seks av nemndene. Olje- og energi-departementet vil i 2019 dekke sekretariatetsutgifter knyttet til Energiklagenemnda og honora-rer til nemnda over eget budsjett.


Post 22 Konkurranseklagenemnda

På grunn av at Konkurranseklagenemndas res-sursbruk i stor grad vil variere med saksmengde,er det viktig å unngå at variasjon i saksmengde ifor stor grad påvirker ressurssituasjonen i Klage-nemndssekretariatet. Konkurranseklagenemn-das bevilgning til dekning av honorarer og andredirekte saksrelaterte kostnader for nemnda fore-slås derfor lagt på en egen post 22 under kap. 912.Det foreslås en bevilgning på om lag 2,5 mill. kro-ner for 2019.


Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

Post 01 Klagegebyr

Inntektene på denne posten er klagegebyr for Kla-genemnda for offentlige anskaffelser. Det foreslåsen bevilgning på 1,1 mill. kroner i 2019.

Det foreslås også en merinntektsfullmaktknyttet til posten, jf. omtale under kap. 912,post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 02 Refusjoner og andre inntekter

Inntektene på denne posten knytter seg først ogfremst til refusjoner for kurs og konferanser. Detforeslås en bevilgning på 206 000 kroner i 2019.

Post 87 Overtredelsesgebyr

Klagenemnda for offentlige anskaffelser har myn-dighet til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovligedirekte anskaffelser. Det er stor usikkerhet tilanslaget på overtredelsesgebyr.

Konkurranseklagenemnda har myndighet til åilegge overtredelsesgebyr for brudd på konkur-ranseloven og EØS-konkurranseloven. Det er storusikkerhet til anslaget på overtredelsesgebyr.

På dette grunnlag foreslås det en bevilgningpå 100 000 kroner i 2019.

Kap. 915 Regelrådet

Regelrådet er et faglig uavhengig forvaltnings-organ og har til formål å bidra til at næringslivetikke påføres unødvendige byrder gjennom nytteller endret regelverk. Regelrådet skal vurdereom konsekvensene for næringslivet av nye reglerer tilstrekkelig kartlagt og om reglene er utformetslik at de oppnår målene til en relativt sett lav kost-nad for næringslivet. Regelrådet er et ledd i foren-klingsarbeidet for næringslivet, som skal legge tilrette for økt verdiskaping og konkurransekraft.

Rådet består av seks medlemmer, hvorav firefaste og to varamedlemmer. Disse bistås av et fastsekretariat som er lokalisert på Hønefoss. Sekre-tariatet har seks fast ansatte.

Regelrådet deltar i RegWatch Europe, deteuropeiske regelrådssamarbeidet. Det deltar ogsåi møter i OECDs Regulatory Policy Committee ogi The Better Regulation Network, og har etablertet samarbeid med Høyskolen i Sørøst-Norge.

Resultater 2017

Uttalelser til forslag til nytt og endret regelverk

Regelrådet har uttalt seg til 35 høringssaker i2017. Det tilsvarer 14 pst. av registrerte relevantesaker, en økning fra 10 pst. i 2016. Regelrådetsuttalelser markeres med trafikklys: Grønt lys gisdersom Regelrådet vurderer at høringsforslageter tilstrekkelig utredet, gult lys gis dersom utred-ningen har svakheter, og rødt lys gis dersom for-

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Klagegebyr 1 358 1 098 1 124

02 Refusjoner og andre inntekter 409 200 206

87 Overtredelsesgebyr 100 100

Sum kap. 3912 1 767 1 398 1 430

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 8 658 10 778 11 000

Sum kap. 0915 8 658 10 778 11 000


slaget er utilstrekkelig utredet. I 2017 ble 15 avRegelrådets uttalelser merket med rødt lys. Dettetilsvarer 43 pst. av alle uttalelser dette året. Baresju uttalelser fikk grønt lys, mens 13 fikk gult lys.Regelrådets uttalelser førte bl.a. til at ett regel-verksforslag ble lagt på is, at to høringsnotater bleforbedret og at én etat vurderer endringer i sinestyrende dokumenter for konsekvensutrednin-ger. Siden Regelrådet opererer med halv hørings-frist, har andre høringsinstanser anledning til åbruke Regelrådets uttalelser i egne høringssvar. I2017 viste andre høringsinstanser til Regelrådetsuttalelser i flere tilfeller.

Veiledningsarbeid

Regelrådet har i 2017 arbeidet med metodeutvik-ling internt som grunnlag for utadrettet veiled-ningsaktivitet, og har bidratt til revidering av bl.a.Direktoratet for økonomistyrings veileder til

utredningsinstruksen, veileder til samfunnsøko-nomisk analyse og e-læringskurs. Regelrådet fikki desember 2017 sin første henvendelse medanmodning om bistand til å vurdere konsekvenserav et direktivforslag fra EU.

Prioriteringer 2019

Regelrådet er en faglig uavhengig forvaltningsen-het som selv velger hvilke saker det gir uttalelsertil og hvilke saksområder som prioriteres.

Budsjettforslag


Det foreslås en bevilgning på 11 mill. kroner.Bevilgningen skal dekke lønn og pensjon til deansatte ved sekretariatet, honorering av rådsmed-lemmer, husleie og andre driftsutgifter.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble post 01 øktmed 7,52 mill. kroner og post 22 ble økt med10 mill. kroner, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S(2017–2018).

Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivendeog utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- oghavbruksnæringen. Direktoratet har følgendehovedmål: Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsomog verdiskapende næringsaktivitet, gjennom bære-kraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressur-ser og marint miljø.

Fiskeridirektoratets hovedoppgaver er forvalt-ning av fiskeri- og havbruksnæringene, ressurs-kontroll og tilsyn med regelverksetterlevelse.Fiskeridirektoratet er en viktig aktør i marin areal-forvaltning og leverer norsk offisiell statistikk omfiskeri og havbruk.

Fiskeridirektoratet regulerer og kontrollererfiske og fangst med sikte på å skape langsiktigbalanse mellom høsting og beskyttelse av ressur-sene. Direktoratet sikrer at strukturtiltakene blirinnført i fiskeflåten gjennom god saksbehandling ikomplekse saker. Det er utstrakt kontakt og sam-arbeid med kontrollmyndighetene i andre land forå følge opp etablerte fiskerireguleringer ogbekjempe ulovlig fiske.

Fiskeridirektoratet har en sentral rolle i gjen-nomføring av regjeringens politikk knyttet tilvekst i havbruksnæringen, både gjennom rollensom tildelingsmyndighet for tillatelser til akvakul-turvirksomhet og ved oppfølging av fylkeskom-munenes arbeid med tildelings- og lokalitetsklare-ringer.

En viktig del av arbeidet med marin arealfor-valtning er å ivareta fiskeri- og havbruksnærin-gens interesser i planprosesser i kystsonen og iarbeidet med forvaltningsplaner for havområ-

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 422 216 401 411 404 350

21 Spesielle driftsutgifter 15 552 10 679 10 934

22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres 74 405 67 664 70 966

Sum kap. 0917 512 173 479 754 486 250


dene. Direktoratet er en pådriver for kommune-nes planlegging i de nære sjøområdene. Direkto-ratet har hovedkontor i Bergen og regionkontor iTromsø, Bodø, Ålesund, Måløy og Egersund.Fiskeridirektoratet disponerte 430 årsverk i 2017.Direktoratet er nå lokalisert på 20 ulike stederlangs kysten inklusiv de mindre kontorstedene.

Resultater 2017

En sammenligning av tidsbruken per virksom-hetsområde for 2010 frem til 2017 viser nedgang iårsverk brukt på marin arealforvaltning og særligpå administrasjon. Det har i samme periode værten økning i årsverk brukt på havbruksforvaltning.Direktoratet har også brukt en større del av sineressurser på å utvikle nye digitale løsninger. Detteer i tråd med departementets prioriteringer.

Havressursforvaltning

Statistikken for bestandsutvikling for våre viktig-ste fiskebestander og lønnsomhet i fiskeflåtenviser en positiv utvikling. Trenden i gytebestan-dene de siste tretti år for både bunnfisk og pela-giske arter er positive. Det samme er utviklingen igjennomsnittlig driftsmargin i fiskeflåten siden1990. Siden 2005 har den gjennomsnittlige drifts-marginen i fiskeflåten vært over 10 pst., og i 2016var den 22,9 pst, som er det høyeste noensinnemålt.

Forvaltningen regulerer både hvor mye, hvorog hvordan det fiskes. Vern av yngel og småfiskgjennom stenging av områder, tekniske redskaps-reguleringer, ilandføringsplikt og langsiktige høs-tingsregler har bidratt til den positive utviklingen ide viktigste fiskebestandene.

Fiskeridirektoratet har også i 2017 gjennom-ført særskilt innsats rettet mot prioriterte bestan-der. Nye på lista over prioriterte bestander i 2017var kysttorsk, ikke bare kysttorsk sør som i 2016,pigghå, rødspette nord, skater og rokker og stille-havsøsters. Det ble også sluttført oppgaver knyt-tet til hummer, raudåte og revisjon av forvalt-ningsplaner for torsk, hyse og lodde i Barents-havet. I tillegg ble det gjennomført utviklings-arbeid knyttet til fangstbegrensningssystemet ogforsøk med overpumping i makrellfisket.

Fiskeridirektoratet har i 2017 innført stren-gere reguleringer i hummerfisket, med bl.a.påmeldingsplikt for fritids- og yrkesfiskere. Detble også innført nytt regelverk for turistfiskevirk-somheter, og direktoratet har arbeidet for å redu-sere faren for utkast av småreker i rekefisket iNordsjøen og Skagerrak.

I tillegg har arbeidsgrupper med deltakelse fraEU og Norge arbeidet med forslag til løsninger fortekniske reguleringer, i Skagerrak, bl.a. for reke-fisket, samt for kontroll i Nordsjøen og Skagerrak.

Oppfølging av at næringsaktørene etterleverregelverket er en viktig del av Fiskeridirektoratetsaktivitet. Direktoratet har i 2017 arbeidet med åutvikle analyse av data, samt opprettet to interre-gionale grupper for etterfølgende kontroll. Sam-arbeidet med salgslagene og Justervesenet erstyrket i 2017.

Havbruksforvaltning

Havbruksforvaltning er blitt prioritert i 2017.Behandling av søknader om utviklingstillatelserer svært ressurskrevende. Målet med ordningener å få utviklet teknologi som skal bidra til å løsemiljø- eller arealutfordringer. Søknadene viser atdet er stor kreativitet og innovasjonsvilje i nærin-gen.

Direktoratet har digitalisert søknadsskjema-ene for tillatelser til akvakultur. Forventet effektav dette er at søknadsbehandlingen blir mer effek-tiv, både i fylkeskommunene, hos sektormyndig-hetene og internt i Fiskeridirektoratet. Det erogså arbeidet med å modernisere akvakulturre-gisteret og kvalitetssikre data, både for å tilpasseregisteret til nye typer tillatelser og legge til rettefor nye tilsynsverktøy.

Direktoratet har i 2017 prioritert tilsyn medrømming, mangelfull etterlevelse av vilkår i til-latelser, biomasseoverskridelser og mangelfullrapportering.

Antallet innrapporterte rømmingshendelser erforholdsvis lavt. For 2017 mottok Fiskeridirektora-tet 41 rapporter om rømmingshendelser fra opp-drettere på til sammen om lag 14 800 laks, 5 200regnbueørret, 4 000 røye og 50 000 kveite. Fremtil 31. juli 2018 har direktoratet mottatt til sammen21 rapporter om rømmingshendelser med tilsammen om lag 143 000 laks. To av disse hendel-sene representerte ca. 107 000 fisk. Overvåknin-gen av rømt oppdrettsfisk i elvene i 2017 viser atinnslaget av slik fisk på gytefeltene er lavt tilmoderat (om lag 10 pst. eller lavere) i over 90 pst.av de 197 vassdragene der man har tilstrekkeligdata. Resultatene fra miljøundersøkelsene viser atpå landsbasis har mer enn 90 pst. av lokalitetenegod eller svært god miljøtilstand.

Tilsynet med havbruksnæringen er blitt ytter-ligere styrket både med teknisk kompetanse, nyetilsynsmetoder og med mer nettbasert risiko- ogerfaringsformidling og veiledning overfor nærin-gen.


Marin arealforvaltning

Kartverktøy og kartfestede data er viktig forFiskeridirektoratets mulighet for effektiv forvalt-ning. Et nytt og forbedret kartverktøy ble tatt ibruk i 2017 og er raskere og mer brukervennligenn den gamle løsningen. Den nye løsningen erogså blitt gjort tilgjengelig for eksterne brukere,noe som gir kommuner, fylkeskommuner, etaterog andre brukere bedre og enklere tilgang tilFiskeridirektoratets data.

Det arbeides med å lage en database for åregistrere areal som er satt av til ulike formål ikystsoneplanene. Direktoratet har jobbet videremed å tilrettelegge data for publisering i kart.Dette omfatter bl.a. prosjektet «Kartlegging avbiologisk mangfold – kyst».

Samlet sett mener departementet at Fiskeri-direktoratet hadde god måloppnåelse i 2017.Departementet er spesielt tilfreds med direktora-tets arbeid med forbedringer i IKT- løsningene.

Prioriteringer 2019

Fiskeridirektoratet vil prioritere virksomhetsom-rådet akvakulturforvaltning, samt økt digitalise-ring og forenkling. I tillegg vil Fiskeridirektoratetprioritere oppfølging og kontroll av fiskeriene.

Budsjettforslag


Det foreslås en bevilgning på 404,4 mill. kroner i2019. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon ogandre driftsutgifter.



Bevilgningen skal dekke utgifter til ordningen forfiskeforsøk og utvikling og den marine delen avProgram for kartlegging av biologisk mangfold.

Det foreslås en bevilgning på 10,9 mill. kroner i2019. Det foreslås at bevilgningen kan overskridesmot tilsvarende merinntekter under kap. 3917,post 22, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforsk-ningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften skaldekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendigkunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Det foreslås en bevilgning på 71 mill. kronerpå posten i 2019. Videre foreslås det at de treutgiftsbevilgningene som er knyttet tilfiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot til-svarende merinntekter under kap. 5574, post 74,jf. forslag til vedtak II, 2.

Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det bevilget2 864,4 mill. kroner på post 13, jf. Innst. 400 S ogProp. 85 S (2017–2018).

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Refusjoner og diverse inntekter 13 213 100 103

05 Saksbehandlingsgebyr 24 312 17 765 18 189

13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner 37 000

22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling 9 471 4 491 4 598

86 Forvaltningssanksjoner 4 267 1 000 1 000

Sum kap. 3917 88 263 23 356 23 890


Post 01 Refusjoner og diverse inntekter

Inntektene på denne posten er knyttet til refusjo-ner fra andre statsetater og inntekter knyttet tilregistrering av pant i akvakulturregisteret m.m.Det foreslås en bevilgning på 103 000 kroner påposten i 2019.

Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet tilposten, jf. omtale under kap. 917, post 01 og for-slag til vedtak II, 1.

Post 05 Saksbehandlingsgebyr

Inntektene på denne posten omfatter gebyr knyt-tet til saksbehandling innenfor hele direktoratetsarbeidsfelt. I tillegg føres gebyr for søkerregistre-ring og innmeldingsgebyr i Merkeregisteret pådenne posten. Det foreslås en bevilgning på18,2 mill. kroner på posten i 2019.

Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

Inntektene på denne posten er vederlag for til-deling av oppdrettstillatelser eller vekst i eksi-

sterende tillatelser. Det foreslås ikke bevilgning i2019.


Post 22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

Posten gjelder fangstinntekter og andre inntekterknyttet til ordningen for fiskeforsøk og utvikling.Det foreslås en bevilgning på 4,6 mill. kroner i2019. Videre foreslås en merinntektsfullmaktknyttet til posten, jf. omtale under kap. 917,post 21 og forslag til vedtak II, 1.

Post 86 Forvaltningssanksjoner

Inntektene vil kunne variere fra år til år avhengigav bl.a. bevegelse i saksmassen, klagebehandlingog rettsoppgjør. Det foreslås en bevilgning på1 mill. kroner i 2019.


Post 72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

Det foreslås en bevilgning på 29,6 mill. kroner i2019. Inntekten fra sektoravgiften dekker en delav statens kostnader knyttet til kontroll og tilsynmed havbruk.

Post 73 Årsavgift Merkeregisteret

Det foreslås en bevilgning på 8,6 mill. kroner i2019. Inntektene fra sektoravgiften dekker en delav statens kostnader knyttet til drift og vedlike-hold av merkeregisteret og bruk av registret tilstatistikk- og forvaltningsformål.

Post 74 Fiskeriforskningsavgift

Posten omfatter inntekt fra fiskeriforsknings-avgiften. Det foreslås en bevilgning på 236,5 mill.kroner i 2019.

Inntektene motsvares av utgifter på tre bud-sjettposter, jf. tabell 4.8.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyt-tet til posten slik at eventuelle merinntekter kanmotsvares av tilsvarende økte utgifter under detre nevnte utgiftspostene, jf. forslag til vedtak II, 2.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur 26 971 29 600 29 600

73 Årsavgift Merkeregisteret 8 796 8 550 8 550

74 Fiskeriforskningsavgift 247 812 246 528 236 496

Sum kap. 5574, postene 72–74 283 579 284 678 274 646


Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det gjort føl-gende bevilgningsendringer, jf. Innst. 400 S ogProp. 85 S (2017–2018):– det ble bevilget 2 366,4 mill. kroner på post 60– det ble bevilget 200 000 kroner på post 72– post 75 ble økt med 4 mill. kroner– post 76 ble redusert med 10 mill. kroner

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Posten gjelder kommunenes og fylkeskommune-nes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatel-ser. Formålet med tilskuddet er at kommuner somstiller arealer til disposisjon for havbruksnærin-gen, skal oppleve positive ringvirkninger fra akti-viteten. Fra tildelinger etter 1. januar 2016 skalkommuner og fylkeskommuner ha 80 pst. avvederlagene for nye tillatelser og vekst på eksis-terende tillatelser for tildelingsrunder. De

resterende 20 pst. tilfaller staten. Kommunal sek-tors del av vederlaget fordeles gjennom Hav-bruksfondet. Midlene fordeles i to potter, der87,5 pst. tilfaller kommunene og 12,5 pst. tilfallerfylkeskommunene.

Første utbetaling gjennom Havbruksfondetble utført i 2017. Det ble da fordelt 60,4 mill. kro-ner mellom 164 kommuner og 11 fylkeskommu-ner.

Regjeringen besluttet i oktober 2017 å tildelevekst i 8 av 13 produksjonsområder. Nærings- ogfiskeridepartementet har tildelt en kapasitets-økning som tilsvarer ca. 3 pst. av tillatelseskapasi-teten i næringen. Kapasitetsøkningen er utførtved at etablerte oppdrettere i januar ble tilbudtvekst på egne tillatelser til fastpris, og gjennom enauksjon av ny tillatelseskapasitet i juni. Tildelin-gen har gitt et proveny på 3 935 mill. kroner, sominnebærer at kommunal sektor får et samlet til-skudd på 3 148 mill. kroner. Fordelingsnøkkelen iHavbruksfondet innebærer at kommunenes ogfylkeskommunenes andel er på henholdsvis

Tabell 4.8 Oversikt over bevilgninger finansiert av fiskeriforskningsavgiften

(i 1 000 kroner)

Kap/post Betegnelse Forslag 2019

917/22 Fiskeridirektoratet, Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres 70 966

919/76 Diverse fiskeriformål, Tilskudd til fiskeriforsking, kan overføres 15 000

923/22 Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres 150 530

Sum 236 496

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner 146 024 519 000

71 Tilskudd til velferdsstasjoner, kan overføres 2 200 2 200

72 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere 2 273

74 Erstatninger, kan overføres 552 1 900 1 900

75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres 48 564 29 300 16 800

76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres 9 085 22 056 15 000

79 Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning, kan overføres 799 840 864

Sum kap. 0919 209 497 56 296 553 564


2 754,5 mill. kroner og 393,5 mill. kroner. Hoved-delen av midlene blir utbetalt i oktober 2018. Ihenhold til instruksen fra Nærings- og fiskeri-departementet til Fiskeridirektoratet skal enandel tilsvarende 10 pst. av samlet vederlag for-deles mellom kommuner hvor det er klarert nylokalitetsbiomasse de siste to årene. Denne ande-len skal bare utbetales annethvert år. Ettersomførste utbetaling fra denne potten skjedde i 2017,innebærer dette at det holdes av 393,5 mill. kronerfra 2018 til utbetaling i 2019.

Etter auksjonen i juni gjenstår det noe kapasi-tet å tildele, og det gjennomføres i høst en tilde-ling av restkapasitet gjennom en lukket budrunde.Frist for å inngi bud var 17. september. I budsjet-tet er det lagt til grunn et anslag på 80 mill. kroneri vederlag i 2018. Kommunenes og fylkeskommu-nenes del av vederlaget blir med dette anslaget64 mill. kroner, og midlene vil bli utbetalt i 2019.

I 2013 ble det utlyst 45 nye tillatelser til lakse-og ørretoppdrett. I 2017 ble det utbetalt vederlagfor åtte av disse, i alt 85,6 mill. kroner. Ved sluttenav 2017 var kommunenes andel av vederlaget for13 av disse fortsatt ikke utbetalt. Disse midleneblir utbetalt når tillatelsene har blitt knyttet til engodkjent lokalitet.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 519 mill. kroner på posten i2019. Av dette gjelder 393,5 mill. kroner utbeta-ling til kommuner hvor det er klarert ny lokalitets-biomasse de siste to årene, 64 mill. kroner er kom-munenes og fylkeskommunenes del av anslåttvederlag fra auksjon av restkvantum høsten 2018og 61,5 mill. kroner er kommunenes vederlag avtillatelser utlyst i 2013.


Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner, kan overføres

Midlene på posten har vært brukt til å delfinansi-ere velferdsstasjoner for fiskere drevet av NorgesFiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon. I 2017ble det bevilget 2,2 mill. kroner på posten, fordeltmed 1,2 mill. kroner til Norges Fiskarlag og1 mill. kroner til Den Indre Sjømannsmisjon. Til-skuddet har vært forvaltet av Fiskeridirektoratet.

I takt med utviklingen av flåten vurderes beho-vet for velferdsstasjoner som lavere enn tidligere.Det vurderes som mest hensiktsmessig at vel-

ferdsstasjonene finansieres av næringen selv. Detforeslås derfor ikke bevilgning på posten i 2019.

Post 72 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

Grunnleggende sikkerhetskurs for fiskere er lov-pålagt for alle som vil utføre kommersielt fiske.Sjøfartsdirektoratet ivaretar FNs sjøfartsorganisa-sjon (IMO) sine krav til fagplan og kontroll av sik-kerhetssentrene.

Tilskuddet har gått til å redusere fiskernesutgifter til grunnleggende sikkerhetskurs og harde siste årene blitt utbetalt som refusjon til fis-kerne via sikkerhetssenteret som fiskeren valgteå ta kurset ved. Det ble i 2017 gitt tilsagn om tilsammen 2,4 mill. kroner til 223 kursdeltakerehvorav 54 var under 22 år. I 2016 ble det gitt til-skudd til 151 deltakere.

Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskereble avviklet fra 1. januar 2018.

Post 74 Erstatninger, kan overføres

Midlene på posten skal dekke forskudd på erstat-ninger ved skade på fiskeredskaper, erstatningermed hjemmel i petroleumsloven kap. VIII, kom-pensasjon også ved ilandføring av skrot som ikkekommer fra oljeindustri og tap av fiskefelt. Ord-ningen omfatter erstatninger for direkte tap grun-net seismisk datainnsamling. Det foreslås enbevilgning på 1,9 mill. kroner i 2019.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Formålet med posten er å bidra til utvikling og øktlønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen. Til-skuddet skal også legge til rette for en variert flåteog desentralisert mottaksstruktur langs kysten ogbidra til en helhetlig forvaltning av de marine res-sursene.

Føringstilskudd

Føring er frakt av fisk fra ett område til et annet.Formålet med ordningen er å opprettholde lokalefiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, bidra tilat ressursene utnyttes også i områder hvor detikke er mottak i umiddelbar nærhet og bidra til eneffektiv gjennomføring av fisket ved å føre fisk utav overskuddsområder. Nærings- og fiskeri-departementet fastsetter fordeling av tilskuddetpå salgslag og ulike ordninger etter forslag fraNorsk Villfisk (tidligere Fiskesalgslagenes Sam-


arbeidsråd). Tilskuddet administreres av fiske-salgslagene. Departementet har bedt salgslagenetilstrebe å sette satser som i størst mulig grad kanligge fast over tid, for slik å bidra til forutsigbarhetfor næringsaktørene. Norges Råfisklag dispone-rer den største delen av rammen siden dette salgs-laget har ansvar for et stort distrikt med relativtmange små fartøy og mange mottaksstasjoner.Ved starten av 2018 ble det avsatt 26,2 mill. kronertil ordningen. I forbindelse med revidert nasjonal-budsjett 2018 ble bevilgningen til føringstilskuddøkt med 4 mill. kroner, slik at rammen i 2018 er30,2 mill. kroner.

Ordningen ble evaluert i 2017 og departemen-tet skal følge opp funnene, og eventuelt gjøre til-pasninger i innretningen på tilskuddet frem mot2019.

Selfangst

Formålet med tilskuddet til selfangst er å bidra tilat de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt, ogå legge til rette for en mer lønnsom selfangst-næring. Målgruppen for ordningen er rederier ogmottak for selprodukter. Det har blitt satt som for-utsetning for tilskudd at rederi har deltatt i norskselfangst i løpet av de siste årene. Det er Fiskeri-direktoratet som administrerer ordningen ogutbetaler tilskuddene.

Det ble satt av 2,5 mill. kroner til ordningen i2017, og det gikk ett fartøy på fangst i Vestisen.

Tilskuddsordningen i det frie fisket etter konge-krabbe

Formålet med tilskuddsordningen i det frie fisketetter kongekrabbe er å begrense spredningen avkongekrabbe utenfor kvoteregulert område, vestfor 26oØ. Det utbetales tilskudd for fangst og mot-tak av kongekrabbe under en viss størrelse fang-stet utenfor kvoteområdet. Fiskeridirektoratetadministrerer ordningen. I tidligere år har detblitt stilt krav til påmelding fra fartøy for å delta iordningen, men i 2017 ble det ikke stilt slike krav.

I 2016 og 2017 ble det satt av henholdsvis600 000 og 300 000 kroner til ordningen. Samletble det i 2017 levert 103,4 tonn kongekrabbe fra63 fartøy som fangstet utenfor kvoteregulertområde fra 1. juni og ut året. Mange leverte småfangster og bare 31 fartøy leverte mer enn 1 tonnkrabbe.

Garantilott

Formålet med ordningen er å sikre fiskere en vissminsteinntekt i de ulike fiskeriene, dersom fisketav ulike årsaker skulle slå feil. Ordningen er hjem-let i forskrift om garantiordningen, og admini-streres av Garantikassen for fiskere. Ordningen erregelstyrt, som innebærer at fiskere som tilfreds-stiller vilkårene, er berettiget til garantilott.

Nivået på utbetalingene har holdt seg stabiltde siste årene. I 2017 ble det satt av 1,35 mill. kro-ner til ordningen.

Budsjettforslag

Det foreslås en samlet bevilgning på 16,8 mill.kroner i 2019. Dette er en reduksjon på 12,5 mill.kroner sammenlignet med saldert budsjett 2018.Midler på posten i 2019 skal kunne dekke tilskuddtil selfangst.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter frafiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74.Avgiften skal dekke deler av kostnadene ved åskaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeri-forvaltningen.

Midlene på posten går til en tilskuddsordningfor å finansiere kostnaden til bruk av fartøy ogandre ekstrakostnader ved toktbasert fiskeriforsk-ning. Målgruppen for ordningen er norske forsk-ningsinstitusjoner utenom fiskeriforvaltningen ognorskregistrerte private aktører som kan bidramed å innhente kunnskapsgrunnlag for en bære-kraftig høsting av de viltlevende marine ressur-sene. Fiskeridirektoratet forvalter ordningen etteret regelverk som er fastsatt av Nærings- og fiskeri-departementet.

Det foreslås en bevilgning på 15 mill. kroner i2019. Dette er en reduksjon på 7,1 mill. kronersammenlignet med saldert budsjett 2018. Behovetfor tilskuddsordningen har vært lavere enn forut-satt, og det foreslås derfor å omdisponere midlertil kap. 917, post 22.

Det foreslås at bevilgningene på de tre postenesom er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kanoverskrides mot tilsvarende merinntekter underkap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2.


Post 79 Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning, kan overføres

Målet med bevilgningen er å fremme økt kunn-skap, forståelse og aksept for bærekraftig forvalt-ning av levende marine ressurser, medregnetsjøpattedyr. Balansert og oppdatert kunnskap blirviktigere, fordi stadig flere prosesser i ulike inter-nasjonale fora får økt påvirkning på fiskerisekto-ren. Det er fremdeles et problem at ulike arter,særlig sjøpattedyr, på ikke-vitenskapelig grunnlagutpekes som truede. Arbeidet med å skape forstå-else for en rasjonell utnyttelse av marine ressurserog gjøre vitenskapelige data og kunnskap om

norsk ressursforvaltning tilgjengelig for beslut-ningstakere og publikum videreføres. Samarbei-det med organisasjoner som arbeider for en bære-kraftig utnyttelse av naturens ressurser, vil ståsentralt i dette arbeidet.

Tilskuddsordningen administreres avNærings- og fiskeridepartementet.

I 2017 ble det gitt 798 516 kroner i tilskudd tilEuropean Bureau of Conservation and Develop-ment og 50 000 kroner til merkevareforeningenNorsk Hval.

Det foreslås en bevilgning på 0,9 mill. kroner i2019.


Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon


(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

920 Norges forskningsråd 2 311 806 2 206 676 2 198 200 -0,4

922 Romvirksomhet 989 004 1 129 625 1 680 301 48,7

923 Havforskningsinstituttet 1 166 774 1 196 056 2,5

924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 30 114 29 520 16 000 -45,8


926 Havforskningsinstituttet, forsknings-fartøy 393 975 296 457 283 133 -4,5

927 NIFES 178 118

928 Annen marin forskning og utvikling 158 132 156 284 164 651 5,4

929 Institutt for energiteknikk 187 000

930 Design og arkitektur Norge 71 700 70 100 65 043 -7,2

935 Patentstyret 240 739 252 466 258 400 2,4

936 Klagenemnda for industrielle rettigheter 7 849 7 815 8 000 2,4


2426 Siva SF 329 440 213 821 309 865 44,9

Sum kategori 17.20 53 517 410 56 482 805 62 486 451 10,6




Programkategori 17.20 omfatter bevilgninger tiloffentlige virkemidler for forskning og innovasjoni næringslivet. I tillegg bevilges midler til forvalt-ningsrettet marin forskning. Inntektene knyttet tilprogramkategorien er i hovedsak oppdragsinntek-ter, sektoravgifter, lånetransaksjoner og gebyrer.

Næringsrettet forskning og innovasjon

Mål

Bevilgningene til forskning og innovasjon inæringslivet skal bidra til størst mulig samletverdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraf-tige rammer. For å oppnå dette målet på lang sikt

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

01–29 Driftsutgifter 1 640 807 1 668 512 1 772 589 6,2

30–49 Investeringer 127 511 55 000 13 000 -76,4

50–59 Overføringer til andre stats-regnskaper 3 055 937 2 903 108 2 987 034 2,9



Sum kategori 17.20 53 517 410 56 482 805 62 486 451 10,6

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

3923 Havforskningsinstituttet 409 397 419 163 2,4


3926 Havforskningsinstituttet, forsknings-fartøy 92 685 83 836 85 836 2,4

3927 NIFES 83 265

3935 Patentstyret 99 360 91 638 102 324 11,7

3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter 712 699 716 2,4


5326 Siva SF 222 000 7 000 102 000 1 357,1

5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, immaterielle rettigheter 155 913 163 000 154 500 -5,2

5613 Renter fra Siva SF 23 461 14 900 16 300 9,4

5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge 293 076 315 000 364 500 17,5

Sum kategori 17.20 46 570 066 49 075 470 54 323 839 10,7


er Norge avhengig av vekstkraftige bedrifter oghøy produktivitet i alle næringer. Dagens levestan-dard har kommet etter mange tiår med høy pro-duktivitetsvekst, og en positiv velstandsutvikling ifremtiden vil avhenge av en fortsatt god ressurs-utnyttelse. Innovasjon og kunnskapsutvikling ersentralt for å få til dette.

Regjeringen legger til rette for omstilling motet mer innovativt, kunnskapsintensivt og mangfol-dig næringsliv. Regjeringens ambisjon er at Norgeskal bli ett av de mest innovative landene i Europa.

Verdiskaping og produktivitetsvekst kreverbåde fornyelse og forbedring. Virksomheter ogentreprenører må ta i bruk ny kunnskap, brukeeksisterende kunnskap på nye måter, utvikle nyeprodukter og løsninger og finne nye bruksom-råder. Innovasjon er en betegnelse for vellykketfornyelse og er den viktigste drivkraften for pro-duktivitetsvekst. Uten innovasjon vil den økono-miske aktiviteten begrense seg til kjente metoderog produkter. Innovasjon er derfor nødvendig forå opprettholde og utvikle Norges konkurranse-evne og velstand.

Det meste av innovasjon i næringslivet foregåruten støtte fra det offentlige. Virksomheter inves-terer i forskning, innovasjon og utvikling fordi detlønner seg. Samtidig har det offentlige en viktigrolle i ulike sammenhenger. Forskning som utfø-res og finansieres av en virksomhet, kan skapeverdier for andre virksomheter. I slike tilfeller kanoffentlig støtte til forskning bidra til mer forskningog større samlet verdiskaping. Offentlig støtte tilforskning og innovasjon skal derfor bidra medmidler til ordninger som gjør at næringslivet sat-ser mer på forskning og nyskaping enn det ellersville gjort.

Verdiskaping og produktivitetsvekst er ogsåavhengig av at ressursene brukes der de gir høy-est avkastning. Gjennom flytting av arbeidskraftog kapital mellom bedrifter og næringer, fra desom er lavproduktive til de som er høyproduktive,er det potensialer for produktivitetsgevinster. Forat produktiviteten skal kunne øke og verdiskapin-gen bli størst mulig, må norsk økonomi ha høyomstillingsevne.

En rekke faktorer har betydning for innova-sjon i virksomhetene. Kunnskap, kompetanse,behov hos kunder, konkurransesituasjonen i mar-kedene, initiativ blant medarbeiderne, internasjo-nalt samarbeid, tilgjengelig infrastruktur, institu-sjoner, regelverk, økonomiske rammebetingelserog mange andre forhold fremmer fornyelse ognye løsninger. En rekke politikkområder har der-for betydning for innovasjonsevnen, bl.a. utdan-nings- og forskningspolitikken, konkurransepoli-

tikken, skattepolitikken, infrastrukturpolitikken,arbeidsmarkedspolitikken og politikk for offent-lige innkjøp. Innovasjon krever et godt samspillmellom ulike aktører, og en helhetlig innovasjons-politikk avhenger av samarbeid på tvers av mangedepartementer og politikkområder. Nærings- ogfiskeridepartementet har ansvaret for å koordi-nere regjeringens politikk og virkemidler for inno-vasjon i norsk økonomi.

Aktører og virkemidler

Bevilgningene over Nærings- og fiskeri-departementets budsjett til næringsrelevant forsk-ning og innovasjon blir i hovedsak forvaltet av Inn-ovasjon Norge, Siva, Patentstyret, Design og arki-tektur Norge, Norges forskningsråd, Norsk Rom-senter, Nofima, Veterinærinstituttet og Havforsk-ningsinstituttet. I tillegg tildeles betydelig medFoU-støtte gjennom Skattefunnordningen, som erden største støtteordningen for næringsrettetforskning og utvikling. Fiskeri- og havbruks-næringens forskningsfond tildeler også midler tilnæringsrettet forskning og utvikling.

Norge deltar i EUs rammeprogram for forsk-ning og innovasjon, Horisont 2020. Horisont 2020stimulerer norske aktører til forskning og innova-sjonssamarbeid på tvers av landene i Europa.Norge deltar også i internasjonalt samarbeid omforskning og utvikling relatert til romvirksomhet iden europeiske romorganisasjonen ESA og EUsromprogrammer. Flere andre aktører og virke-midler bidrar også til forskning og innovasjon. Tilsammen utgjør disse aktørene et helhetlig virke-middelapparat for næringsrelevant forskning oginnovasjon.

Virkemidlene for forskning og innovasjon inæringslivet bidrar til infrastruktur, tilførsel avkapital, kompetanse og forskning. Figur 4.7 illus-trerer sammenhengene mellom målene om øktverdiskaping gjennom styrket omstillingsevne ogvekstkraftige bedrifter og virkemidlene for forsk-ning og innovasjon i næringslivet.

Virkemidler

Kapital

Virkemidlene for kapital bidrar til økt kapitaltil-gang for bedrifter gjennom både direkte støtte ogved at støtten utløser privat kapital og kompe-tanse. Kapitalvirkemidlene omfatter lån, skatte-insentivordning for investeringer i oppstarts-selskaper, tilskudd, garantier og egenkapital.


Forskning

Virkemidlene for forskning utløser forsknings- ogutviklingsaktiviteter. Dette kan føre til nye ellerforbedrede varer, tjenester og prosesser, eller atkunnskap blir utnyttet og videreutviklet i andresammenhenger. Regjeringens FoU-virkemidleromfatter bl.a. støtte til forskningsprosjekter (skat-terefusjon og tilskudd), kommersialisering avforskningsresultater fra offentlig finansiert forsk-ning, rekruttering av FoU-personell, samarbeidmellom næringsliv og akademia og midler tilmobilisering til og deltakelse i EUs rammepro-gram for forskning og innovasjon (Horisont 2020).

Infrastruktur

Støtten til infrastruktur fremmer verdiskapendeinnovasjon og forskning. Virkemidlene inkludererbåde fysisk infrastruktur og immateriell infra-struktur, som møteplasser, samarbeidsplattformerog tilgang til forskningsmiljøer med relevantkunnskap og kompetanse. Eksempler på virke-midler er eiendomsvirksomhet, inkubatorer, insti-tutter, katapultordningen, klyngeprogram, pilot-og demonstrasjonsanlegg, satellittsystemer, forsk-ningsfartøy, forskningsstasjoner, forsknings-infrastruktur, tildeling av industrielle rettigheterog støtte til laboratorier.

Kompetansetiltak

Støtten til kompetansetiltak går til veiledning ogrådgivning for å fremme verdiskapende innova-sjons- og forskningsaktiviteter. I tillegg til rendyr-kede kompetansetjenester inngår ofte veiledningog rådgivning som del av andre virkemidler. Detdreier seg eksempelvis om rådgivning som skalbidra til økt forretningsforståelse, økt forståelsefor designmetodikk, utvikling av forsknings-prosjekter og veiledning i hvordan bedriftene kanforvalte sine immaterielle verdier.

Virkninger i bedriftene

Formålet med de offentlige virkemidlene forforskning og innovasjon er å utløse positive virk-ninger i virksomhetene som ikke ville vært utløstuten den offentlige innsatsen. For å få ønskedevirkninger må virkemidlene også fungere godt isamspill.

Lønnsomme investeringer

Virkemidlene skal bidra til at flere samfunnsøko-nomisk lønnsomme forsknings- og innovasjons-prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert, utlø-ses i næringslivet, bl.a. gjennom direkte finansiellstøtte, risikoavlastning for private investorer ogved å gjøre det enklere for bedriftene å få banklån.

Figur 4.7 Sammenhengen mellom virkemidlene for forskning og innovasjon

Økt verdiskaping

Lønnsomme investeringer

Økt samspill og

bedre nettverk

Økt internasjon-

alisering

Økt forretnings-

kompetanse

Økt vilje og mulighet til

oppstart

Mer forsknings-

aktivitet

Virkemidler

Virkninger i bedriftene

Virkninger i norsk

økonomi

Samfunns-effekt

Innovasjon Norge, fondsordninger

Norges forskningsråd, forskningsinstitusjoner,

Havforskningsinstituttet, Nfes, Veterinærinstituttet

Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SIVA, Norsk

Romsenter, Patentstyret, IFE, HavforskningsintituttetNofima, Veterinærinstituttet

Innovasjon Norge, Patentstyret Norges forskningsråd, DogA

Kapital Forskning Infrastruktur Kompetansetiltak

Styrket omstillingsevne i norsk økonomi

Vekstkraftige bedrifter


Økt samspill og bedre nettverk

Virkemidlene skal gjøre det enklere for bedrifteneå samarbeide, utvikle og utnytte kunnskap gjen-nom bl.a. klynger, nettverk og forsknings- og inno-vasjonssentre.

Økt internasjonalisering

Virkemidlene skal stimulere norsk næringsliv tilbedre å utnytte de mulighetene som en globali-sert verden gir gjennom kompetansehevende pro-grammer, infrastruktur, råd og veiledning.

Økt forretningskompetanse

Virkemidlene skal øke gründeres og bedriftersforretningskompetanse og evne til markedsorien-tering gjennom kompetansehevende program-mer, infrastruktur, råd og veiledning.

Økt vilje og mulighet til oppstart

Virkemidlene skal stimulere til oppstart av nyvirksomhet gjennom tilgang på kapital, kompe-tansehevende programmer, infrastruktur, råd ogveiledning.

Mer forskningsaktivitet

Virkemidlene skal stimulere til økte FoU-investe-ringer i næringslivet gjennom infrastruktur, til-skudd og veiledning.

I tillegg til virksomhetene i figuren forvalterFinansdepartementet den rettighetsbaserte Skat-tefunnordningen som gir skattefradrag for forsk-nings- og utviklingsaktiviteter. Dette er den stør-ste støtteordningen for stimulering av økt forsk-ning og utvikling i næringslivet.


Styrket omstillingsevne og vekstkraftige bedrifter

Nyskaping og omstilling skjer kontinuerlig, ogresultatene av de offentlige virkemidlene materia-liserer seg ofte ikke før etter lang tid. Tiltakenefor økt innovasjon og omstilling er styrket betyde-lig de siste årene, og det satses i større grad påbrede, landsdekkende ordninger. Bl.a. er bevilg-ningene til etablerertilskudd, miljøteknologi, bio-økonomi, ulike fondsordninger og næringsrettetforskning og kommersialisering økt. I tillegg erSkattefunnordningen styrket.

Forskningsaktiviteten i næringslivet har øktkraftig de to siste årene. Næringslivet utførteforskning og utvikling (FoU) for 29,5 mrd. kroneri 2016, en økning på 6,1 pst. fra 201512. Forsk-ningsaktiviteten øker både i kroner og i antallårsverk.

Innovasjonsundersøkelsen utføres av Statis-tisk sentralbyrå (SSB) hvert annet år13. For perio-den 2014–2016 viser undersøkelsen at 65 pst. avforetakene som er omfattet av innovasjonsunder-søkelsen, rapporterte en eller annen form forinnovasjonsaktivitet. Innovasjonsaktiviteten kanvære produktinnovasjon, prosessinnovasjon, orga-nisatorisk innovasjon og markedsmessig innova-sjon. 53 pst. hadde aktivitet rettet mot å utviklenye varer, tjenester og/eller produksjonsproses-ser. Innovasjonsaktiviteten har økt betrakteligsiden forrige undersøkelse, som var for perioden2012–2014.

For produktinnovasjonene kommer økningen iinnovasjonsaktiviteten i all hovedsak fra innovasjo-ner som er nye bare for foretaket, men ikke nyefor foretakets marked. Innovasjoner som er nyefor verdensmarkedet, har gått noe ned. Det betyrat foretakene utvikler supplerende produkter ogforbedrer eksisterende produkter, men at de iliten grad melder om store utviklingsoppgaver.

Undersøkelsen tyder på at foretakene i løpetav den siste treårsperioden har hatt økende opp-merksomhet om innovasjon i form av vareutvalg,omstilling og effektivisering. Samtidig har dettebare i begrenset grad gitt seg utslag i mer ustraktinnovasjonssamarbeid og i utvikling av nye pro-dukter og prosesser.

Det siste tiåret har det vært en kraftig vekst iantall virksomheter som benytter seg av ett ellerflere av de offentlige forsknings- og innovasjons-virkemidlene. Brukerne av virkemiddelapparateter både nyetablerte virksomheter, innovative virk-somheter som ønsker å vokse og eldre virksom-heter med utstrakt forsknings- og utviklingsaktivi-tet. I tillegg til tilskudd bidrar de offentlige aktø-rene med finansielle instrumenter som skatterefu-sjon, lån, garantier og egenkapital, samt rådgiv-ning, nettverkstilbud og profilering.

12 FoU-undersøkelsen for næringslivet gjennomføres hvert årav Statistisk sentralbyrå. Formålet med FoU-undersøkel-sene er å kartlegge den nasjonale FoU-aktiviteten.

13 Innovasjonsundersøkelsen gjennomføres av Statistisk sen-tralbyrå hvert annet år med en observasjonsperiode på treår. Innovasjonsundersøkelsen for 2016 dekker perioden fraog med 2014 til og med 2016. Formålet med undersøkelsener å kartlegge næringslivets innovasjons- og nyskapings-aktivitet.


Det offentlige virkemiddelapparatet for forsk-ning og innovasjon består av noen få aktører ogordninger som når ut til mange virksomheter istore deler av landet og noen mindre aktører somleverer tjenester tilpasset én avgrenset del avnæringslivet. Innovasjon Norge og Norges forsk-ningsråd er de største aktørene.

Tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at bådeInnovasjon Norge og Forskningsrådet bidrar tilmer verdiskaping i næringslivet. Bedrifter somhar fått støtte fra Innovasjon Norge har i gjennom-snitt nær 12,7 prosentpoeng høyere årlig vekst iomsetning, 6,1 prosentpoeng høyere årlig vekst iverdiskaping og 2,1 prosentpoeng høyere årligvekst i produktivitet enn sammenlignbare foretak.Også foreløpige analyser av Forskningsrådet visersignifikant høyere vekst i omsetning for foretaksom er eldre enn tre år og som har støtte fraForskningsrådet enn sammenlignbare bedrifteruten støtte.

Samtidig med forslag til statsbudsjettet for2019, legger regjeringen frem Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdan-ning 2019–2028. Planen er en revisjon av Meld.St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning oghøyere utdanning 2015–2024. Langtidsplanen hartiårige mål og prioriteringer og gir uttrykk for hvaregjeringen mener er særlig viktig å prioritereden kommende fireårsperioden.

Planens målstruktur er forenklet i tråd medanbefalinger i landrapport fra OECD, gjennom atde langsiktige prioriteringene Et innovativt ogomstillingsdyktig næringsliv og Verdensledende fag-miljøer er flyttet inn under målene Styrket konkur-ransekraft og innovasjonsevne og Utvikle fagmiljøerav fremragende kvalitet. Hensikten er å få tyde-ligere frem hva som er generelle mål for norskforskning og høyere utdanning som helhet og hvasom er strategiske satsinger på områder derNorge har særlige kunnskapsbehov eller konkur-ransefortrinn. Utover dette er det innført en nylangsiktig prioritering, Samfunnssikkerhet og sam-hørighet i en globalisert verden, som omfatter temasom samfunnssikkerhet, integrering og samhørig-het, og sosiale og kulturelle endringer som følgeav den raske teknologiutviklingen.

For perioden 2019–2022 lanserer regjeringentre nye opptrappingsplaner: – 800 mill. kroner til et teknologiløft– 450 mill. kroner til FoU for fornyelse og omstil-

ling i næringslivet– 250 mill. kroner til kvalitet i høyere utdanning

For nærmere omtale, se del III, kap. 5, i Prop 1 S(2018–2019) for Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen har satset på gründere og vekst-bedrifter, og det har vært en kraftig økning i antal-let unge virksomheter som bruker virkemiddel-apparatet. Nærings- og fiskeridepartementet harsamtidig arbeidet systematisk med å få mer kunn-skap om effekten av virkemidlene slik at midleneblir brukt så effektivt som mulig. Forsknings-programmet «Entreprenørskap og vekst» skalstyrke kunnskapsgrunnlaget for den næringsret-tede forsknings- og innovasjonspolitikken.

Gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Det har de siste årene blitt gjennomført en rekkeanalyser, evalueringer og utvalgsarbeid som harkommet med forslag til endringer i det nærings-rettede virkemiddelapparatet. Disse arbeidenehar i hovedsak tatt utgangspunkt i utvalgte formåleller virkemidler, og det mangler per i dag en hel-hetlig gjennomgang av det samlede virkemid-delapparatet. Hovedbildet er at mye fungerer bra,men det kan være rom for forbedringer når detgjelder grenseflater, samarbeid, arbeidsdeling,organisering, brukervennlighet, effektivitet oghelhetlig innretning.

Regjeringen har derfor besluttet at det skalforetas en helhetlig gjennomgang av det nærings-rettede virkemiddelapparatet. Formålet med gjen-nomgangen er å sørge for at vi får mest muligverdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser innen-for bærekraftige rammer ut av midlene som kana-liseres gjennom virkemiddelapparatet. Gjennom-gangen skal omfatte bredden av næringsrettedevirkemidler.

Den helhetlige gjennomgangen vil ta for segfølgende problemstillinger:

1. Ryddige grenseflater og avklarte roller

I tillegg til de store virkemiddelaktørene finnes enrekke mindre aktører og ordninger med ulik til-knytning og ulike roller. På enkelte områder er detuklare grenseflater og overlapp mellom virke-middelaktørene og mellom virkemidler. Det skalvurderes om grenseflatene kan tydeliggjøres ogom aktørene bør bli bedre til å koordinere seg ogsamarbeide. Det skal også vurderes om ulike aktø-rer og ordninger bør slås sammen eller avvikles.

2. Et brukervennlig virkemiddelapparat

Det skal vurderes hvordan virkemiddelapparatetkan gjøres mer brukervennlig, herunder om detbør være en felles inngang til flere virkemiddel-


aktører. Vi har i dag kunnskap om brukernes opp-levelser av enkelte ordninger, men det er behovfor større kunnskap om opplevelsen av helheten.

3. Godt samspill mellom virkemidler på lokalt, regi-onalt, nasjonalt og internasjonalt nivå

Norske bedrifter har i utgangspunktet tilgang tilmidler på internasjonalt, nasjonalt, regionalt oglokalt nivå. Det skal vurderes om det norske appa-ratet er innrettet slik at norsk næringsliv får utnyt-tet bredden i dette virkemiddelapparatet på engod måte. Flere av de regionale aktørene har godkjennskap til mulighetene i sine regioner, noesom gjør dem godt i stand til å utløse potensialet isitt miljø. Det er samtidig viktig å sikre et godtsamspill og en god arbeidsdeling med nasjonaleog europeiske ordninger.

4. Mest mulig ef fekt av de næringsrettede virkemid-lene

Ordninger, virkemidler og organisasjoner evalue-res, men vurderes sjelden i sammenheng. Evalue-ringer gir dermed ikke nødvendigvis et godtgrunnlag for en god dynamikk i virkemiddelbru-ken. Det bør vurderes hvordan evalueringer kangjennomføres på en mer helhetlig og systematiskmåte, og følges opp mer konsekvent, slik at vi kanfå bedre forståelse for hvordan vi bør prioritere forå få mest mulig samlet effekt ut av de næringsret-tede virkemidlene.

5. Effektiv organisering, styring og administrasjon av virkemiddelaktørene

Virkemiddelaktørene er organisert på ulikemåter, bl.a. som særlovsselskap, statsforetak, stif-telse og etat. Det skal vurderes om dagens organi-sering fremdeles er slik at den støtter opp om detvirksomhetene skal oppnå og er riktig i forhold tilbehovet for politisk kontroll. Virkemiddelaktø-rene har ulike modeller for håndtering og dimen-sjonering av administrasjonsutgifter. Det bør vur-deres om noen modeller er bedre enn andre for åstimulere til effektiv drift. Det går med betydeligeressurser til den samlede oppdrags- og eierstyrin-gen av virkemiddelaktørene slik dette nå er orga-nisert. Gjennomgangen skal vurdere hvordan sty-ringen kan effektiviseres.

6. Styrket kompetanse hos virkemiddelaktørene innenfor forvaltning og rådgivning

Virkemidlene er avhengig av kompetent forvalt-ning. Det bør vurderes om flere ordninger børsamles hos de mest kompetente virkemiddelaktø-rene, og hvordan virkemiddelaktørenes funksjonkan videreutvikles som strategisk rådgiver i poli-tikkutformingen nasjonalt og regionalt.

Evaluering av Skattefunn

Skattefunnordningen er evaluert og rapporten bleferdig rett før sommeren. Evalueringen anbefalerat Skattefunn videreføres og sier at Skattefunnbidrar til å øke næringslivets investeringer i forsk-ning og utvikling, og at dette gir mer nyskapingog økt produktivitet i næringslivet. Evalueringenhar også sett på misbruk av Skattefunn, bl.a. medutgangspunkt i kontroller utført av Skatteetaten.Rapporten slår fast at det skjer misbruk underordningen, men vurderer at dette ikke har etomfang som endrer anbefalingen om å videreføreSkattefunn. Evalueringsrapporten gir flere kon-krete anbefalinger til hvordan Skattefunnordnin-gen kan forbedres. Regjeringen vil nå gjennomgårapporten og anbefalingene.

Skattefunnordningen er meldt inn til EFTAsovervåkningsorgan (ESA) etter gruppeunntaketfor støtte til forskning og utvikling.

Oppfølging av norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020

Internasjonalt forsknings- og innovasjonssam-arbeid er av stor betydning for Norge. Deltakelse iHorisont 2020 er den største enkeltsatsingen franorske myndigheter innen internasjonalt forsk-nings- og innovasjonssamarbeid. Deltakelse hergir tilgang på ny kunnskap, teknologi, nettverk,markeder og infrastruktur for norske bedrifter.Kontingenten for å delta dekkes over Kunnskaps-departementets budsjett.

Regjeringens ambisjon er at Norge skal oppnåen returandel på 2 pst. av midlene som blir lyst ut iprogrammet. Den samlede returandelen for Norgevar 2,03 pst. per juni 2018. Nærings- og fiskeri-departementet har et særskilt ansvar for næringsre-levant forskning og innovasjon. Norges forsknings-råd og Innovasjon Norge samarbeider for å styrkeden norske deltakelsen. Det er gjennomført flere til-tak de siste årene, bl.a. styrking av prosjektetable-ringsstøtten og bedre synliggjøring av mulighetenesom finnes i EUs forskningssamarbeid, ved mobili-seringskonferanser og møter.


Oppfølging av melding til Stortinget om industriens rammevilkår

Regjeringen la våren 2017 frem Meld. St. 27(2016–2017) Industrien – grønnere, smartere ogmer nyskapende.

I 2018 ble det bevilget 125 mill. kroner til åstøtte næringslivets behov for fasiliteter til testing,pilotering, simulering og visualisering, densåkalte katapultordningen. Ordningen ble oppret-tet i 2017 og forvaltes av Siva, i samarbeid medInnovasjon Norge og Norges forskningsråd. Ord-ningen har blitt godt mottatt av næringslivet. Deter så langt gitt støtte til etablering av fem katapul-ter.

De teknisk industrielle instituttene utførerforskning og utvikling for og med industrien.Instituttene tilbyr spesialiserte forskningsbasertetjenester til både forskningstunge virksomheterog selskaper som ikke har hatt slik kompetanseselv.

I 2018 ble bedriftenes tilgang på kapital i vekst-fasen styrket gjennom en økning i rammene tilInnovasjon Norges ordninger med landsdek-kende innovasjonslån og landsdekkende garan-tier. I 2018 ble også ordningen med Innovasjons-kontrakter i Innovasjon Norge utvidet til å gjeldeinnovative anskaffelsesprosesser.

I industrimeldingen ble det varslet at detskulle settes i gang en strategiprosess for økt digi-talisering i bredden av næringslivet, Digital21.Formålet har vært å gi regjeringen anbefalingerom hvordan næringslivet i større grad kan utvikleog ta i bruk ny kompetanse og teknologi, i taktmed den økende digitaliseringen. Styringsgrup-pen har bestått av 13 representanter fra nærings-liv, akademia og partene i arbeidslivet. MortenDalsmo, konserndirektør i SINTEF Digital, harledet styringsgruppen, mens Digital Norway –Toppindustrisenteret har vært sekretariat forarbeidet.

Næringsministeren mottok strategien fra Digi-tal21 31. august 2018. Et viktig budskap fra sty-ringsgruppen er at digitaliseringen griper inn påtvers av næringer, sektorer og konstitusjonelleansvar, og at vi derfor bør bygge kompetanse ogutvikle teknologier som også fungerer på tvers.

De overordnede anbefalingene er som følger:1. Utvikle en relevant kunnskaps- og teknologi-

base og utvikle ny næringsvirksomhet2. Sikre tilstrekkelig kompetanse med riktig inn-

retning3. Sørge for cybersikkerhet – som et nødvendig

premiss

4. Gjøre dataressurser tilgjengelig og utviklenæringsrettet infrastruktur

5. Utvikle offentlige rammeverk som stimulerertil innovasjon og digitalisering.

Nærings- og fiskeridepartementet vil vurderehvordan anbefalingene fra Digital21 skal følgesopp, i samarbeid med Kunnskapsdepartementetog Kommunal- og moderniseringsdepartementet,og i dialog med virkemiddelaktører og underlig-gende etater. Andre departementer vil bli invol-vert ved behov.

Satsing på kunnskap og teknologi i havnæringene

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaretfor å lede arbeidet med oppfølgingen av regjerin-gens initiativer på havområdet. I regjeringens hav-strategi, som ble lagt frem våren 2017, vises det tilat forskning, kunnskaps- og teknologiutvikling eravgjørende for å utløse potensialet for videreverdiskaping i havnæringene og for å sikre bære-kraftig vekst. I 2017 gikk 5,5 mrd. kroner til forsk-ning og innovasjon i havnæringene gjennom Inno-vasjon Norge, Forskningsrådet og Skattefunn-ord-ningen. Det er en økning på 2,5 mrd. kroner siden2013. I 2018 ble det opprettet en egen pilot- ogdemonstrasjonsordning fra marin og maritim sek-tor i Innovasjon Norge med en bevilgning på30 mill. kroner. Ordningen skal bidra til å redu-sere risikoen til private aktører som ønsker å reali-sere og kommersialisere ny havteknologi.

Den norske maritime næringen er ledende påområder som utvikling og bruk av null- og lav-utslippsteknologier, digitalisering og autonomi.Som oppfølging av regjeringens maritime strategiutarbeidet næringen selv en helhetlig forsknings-og innovasjonsstrategi Maritim21. Regjeringenfølger opp anbefalingene fra strategien i dialogenmed virkemiddelapparatet. I 2018 er det opprettetet eget Maritim21-sekretariat i Norges forsknings-råd.

Romvirksomhet

Norsk romvirksomhet er et verktøy for å oppnåmål innen andre politikkområder, slik som nord-områdepolitikk, klima- og miljøpolitikk, samfunns-sikkerhet, transportpolitikk og forskning. Målenefor norsk romvirksomhet er fastsatt i Meld. St. 32(2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk rom-virksomhet for næring og nytte.

Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjen-nom European Space Agency (ESA), EUs jord-observasjonsprogram Copernicus og EUs satellitt-


navigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS. Del-takelsen sikrer Norge markedsadgang, tilgang tilteknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruk-tursystemer. Satsingen utløser en rekke kontrak-ter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrif-ter, både gjennom ESA-programmene, EUs pro-grammer og det kommersielle markedet. Midlenegir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser,teknologiutvikling, forskning og utvikling avnasjonal evne til å ivareta strategisk viktige opp-gaver som miljø- og suverenitetsovervåking, fiske-riforvaltning, værvarsling, redningstjeneste ogsjøsikkerhet.

Deltakelsen i ESAs og EUs programmer skjergjennom at Stortinget inngår flerårige finansielleforpliktelser til programmene. Den årlige bevilg-ningen til deltakelse i disse programmene avgjø-res av hvor store forpliktelser Norge har inngått,hvor raskt EU eller ESA kaller opp Norges forplik-telser, samt valutakursen på tidspunktet forpliktel-sen kalles opp. Forpliktelsene til ESAs pro-grammer inngås på ESAs ministerrådsmøter, somnormalt finner sted hvert tredje år. Forpliktelsenetil EUs programmer følger EUs flerårige budsjet-ter, der inneværende budsjettperiode løper fra2014 til 2020. For å fortsette å delta i program-mene etter at de inngåtte forpliktelsene er ned-betalt, må de involverte landene inngå nye forplik-telser. Neste ministerrådsmøte i ESA finner sted idesember 2019. Dette betyr at Stortinget må tastilling til nivået på Norges videre deltakelse i ESAi forbindelse med behandlingen av statsbudsjettetfor 2020. Neste budsjettperiode for EUs rompro-grammer løper fra 2021 til 2027. Norges videredeltakelse i EUs romprogrammer må behandles iforbindelse med statsbudsjettet for 2021.

Norsk Romsenter er statens strategiske, råd-givende, samordnende og utøvende organ forromvirksomhet og forvalter teknologiutviklings-ordningen Nasjonale følgemidler. Norsk Romsen-ter arbeider for å sikre norsk industri kontrakter iinternasjonale programmer og for å legge til rettefor bedre utnyttelse av rombaserte tjenester inorsk forvaltning, næringsliv og forsknings-miljøer.

De to statseide selskapene Andøya SpaceCenter AS og Space Norway AS er sektorpolitiskeverktøy som skal utvikle og drifte romrelatertinfrastruktur som dekker norske brukerbehov.Andøya Space Center AS leverer tjenester tilforskning og næringsliv, bl.a. i form av oppskytingav forskningsraketter, slipp av forsknings-ballonger og testing av missilteknologi. Selskapet

vurderer også mulighetene for å etablere en opp-skytingsbase for småsatellitter på Andøya. For åbidra til at selskapet kan utrede mulighetene foren slik oppskytingsbase, fikk selskapet, i forbin-delse med behandlingen av revidert statsbudsjettfor 2018, et lån på 20 mill. kroner. Space NorwayAS drifter sjøfiberkabelen til Svalbard og eier50 pst. av Kongsberg Satellite Services (KSAT)som drifter satellittbakkestasjoner på Svalbard,Jan Mayen og ved Trollstasjonen i Antarktis. Sel-skapet har et datterselskap, Statsat, som drifterromrelatert infrastruktur for norske for-valtningsetater, som f.eks. de norske AIS-satellit-tene. For å bidra til å løse kommunikasjonsutfor-dringene i nord foreslo regjeringen i Prop. 55 S(2017–2018) Space Norway AS og prosjekt for satel-littkommunikasjon i nordområdene at det gis etbetinget tilsagn om egenkapital til SpaceNorway AS for å realisere et prosjekt basert på tosatellitter som skal gi bredbåndsdekning i heleArktis. Dette følges nå opp, jf. nærmere omtaleunder kap. 922, post 95.

Regjeringens romstrategi

Det er tre nyere utviklingstrekk som er med åprege den internasjonale og nasjonale romvirk-somheten. For det første har teknologiske nyvin-ninger som småsatellitter og ny teknologi for opp-skyting gitt store kostnadsbesparelser og økt flek-sibilitet i en sektor som historisk sett har værtdominert av store land og preget av lange utvi-klingsløp og et svært høyt kostnadsnivå. For detandre ser vi en stor vekst i nedstrøms romsektor,altså produkter og tjenester som er basert påutnyttelse av satellittbilder, satellittkommunika-sjon og satellittnavigasjonssignaler. Det tredjesentrale utviklingstrekket er den økende betyd-ningen romvirksomhet har fått for samfunnets sik-kerhet.

Denne utviklingen er bakgrunnen for at regje-ringen mener det er behov for en ny gjennomgangog videreutvikling av politikken som ble fastsatt i2013. Lønnsomme bedrifter, vekst og sysselset-ting og dekning av viktige samfunns- og bruker-behov skal fortsatt være operative mål for norsk,offentlig satsing på romvirksomhet. I tillegg skalsatsingen legge til rette for sikker forvaltning avsamfunnsviktig rominfrastruktur. I Prop 1 S(2017–2018) ble det informert om at Nærings- ogfiskeridepartementet arbeider med en romstra-tegi hvor disse temaene behandles. Regjeringenvil legge frem sin romstrategi i 2019.


Romlov

Den norske romloven er fra 1969. Siden den ganger romsektoren endret, fra primært statlig virk-somhet til at privat næringsliv tilbyr teknologi ogtjenester langs hele verdikjeden. Norge har til-trådt fire av fem romtraktater, noe som medføreren rekke internasjonale forpliktelser. Med bak-grunn i utviklingen i sektoren og de internasjo-nale forpliktelsene har Nærings- og fiskeri-departementet startet arbeid med å vurdere en nynasjonal romlov som skal fastsette overordnederammer for romvirksomhet.

Nukleær virksomhet – håndtering av nasjonalt atomavfall og atomanlegg

Staten har siden 1947 delfinansiert nukleær forsk-ningsvirksomhet ved Institutt for energiteknikk(IFE). Dette inkluderer Norges bidrag til Halden-prosjektet, som er et OECD-prosjekt innen atom-sikkerhet, og finansiering av Kjellerreaktorengjennom basisbevilgningen til IFE. I tillegg hardet fra 2016 vært en økende finansiering av forbe-redelser til opprydding etter Norges nukleærevirksomhet, til planlegging av dekommisjoneringav forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller, oghåndtering av atomavfallet.

Regjeringen opprettet i februar 2018 Norsknukleær dekommisjonering (NND) for å sikrefremdrift, kompetanse og kapasitet til oppryddingav nasjonalt atomavfall og stenging og riving avreaktorer. Etaten vil være under oppbygging ogsåi 2019, men vil bl.a. kunne overta utredningsopp-gaver fra Nærings- og fiskeridepartementet.Departementet har, innenfor rammen av stiftelses-lovgivningen, etablert en styringsdialog med Insti-tutt for energiteknikk (IFE) for å sikre bedre stat-lig kontroll, og styring med instituttets bruk avstatlige midler til nukleær virksomhet.

Kompetansen til IFEs ansatte vil være avgjø-rende i den kommende nedbyggingsperioden.Det legges vekt på tiltak som bidrar til å beholdenødvendig kompetanse om Haldenreaktoren, bl.a.ved at staten finansierer ivaretagelse av reaktoreni nedstengt tilstand i 2019. I tillegg er det satt igang utredninger av håndtering av avfall ogdekommisjonering av reaktorene, og arbeidetmed sikring av atomanleggene er prioritert.

Ocean Space Centre

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementethar NTNU og SINTEF Ocean utarbeidet en sup-plerende analyse av forslaget til investeringer i

laboratorier for utvikling av havnæringene. Forsla-get er kvalitetssikret i 2018, og konklusjonen er atinvesteringen vil være samfunnsøkonomisk lønn-som. Regjeringen vil velge utbyggingskonsept, ogarbeidet med å avklare rammene for prosjektetfortsetter i 2019.

Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond(FHF) finansierer forsknings- og utviklingsoppga-ver som fiskeri- og havbruksnæringen ønskergjennomført. FHF finansieres av en FoU-avgift på0,3 pst. av eksportverdien av fisk og fiskevarer ogledes av et styre med representanter fra nærin-gen. FHFs inntekter fra FoU-avgiften var 284 mill.kroner i 2017. FHF tar initiativ til og finansiererFoU-prosjekter med generell nytteverdi for heleeller deler av marin næring. Midlene gis som til-sagn til FoU-leverandører basert på FHFs strate-gier utarbeidet i dialog med næringen. FHF erbesluttet omdannet til et statlig heleid aksje-selskap, Fiskeri- og havbruksnæringens forsk-ningsfinansiering AS (FHF AS), per 1. januar 2019.

Marin forvaltningsrettet forskning

Nærings- og fiskeridepartementets bevilgningertil forvaltningsrettet marin forskning skal bidra tilet best mulig kunnskapsgrunnlag for en bærekraf-tig forvaltning av norske hav- og kystområder.Forvaltningen trenger bl.a. kunnskap om tilstan-den i økosystemene og bestandsutvikling, statusfor fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet ogmiljø, samt konsekvenser av næringsvirksomhet.Aktørene innen forvaltningsrettet marin forskningskal sørge for tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag oggi råd til forvaltningen.

Marin forvaltningsrettet forskning danner etviktig kunnskapsgrunnlag for flere internasjonaleprosesser, bl.a. det internasjonale høynivåpaneletfor bærekraftig havøkonomi og FNs kommendeforskningstiår for hav.

Havforskningsinstituttet og Veterinærinstitut-tet er forvaltningens viktigste rådgivere. De skallevere data, forskning og kunnskap som grunnlagfor god forvaltning og til anvendelse i nasjonalovervåking og beredskap, næringsliv og samfun-net for øvrig. 1. januar 2018 ble Havforsknings-instituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- ogsjømatforskning (NIFES) slått sammen til ett insti-tutt (Havforskningsinstituttet). Det pågår en pro-sess for å vurdere nytt bygg for Havforsknings-instituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen.


En god forvaltning av fiskebestandene forut-setter et tett internasjonalt samarbeid om forsk-ning og overvåking av havområder. Det inter-nasjonale havforskningsrådet (ICES) er det viktig-ste forumet for samarbeid om marin forskning iNord-Atlanteren. EUs rammeprogram for forsk-ning og det felleseuropeiske programsamarbeidetHealthy and Productive Seas and Oceans (JPIOceans) er andre viktige arenaer for marint forsk-ningssamarbeid.


De samlede utgiftene til marin FoU utgjorde totaltom lag 4,7 mrd. kroner i 201514, dvs. om lag 8 pst.av landets samlede FoU-ressurser. Av dette ble55 pst., tilsvarende om lag 2,6 mrd. kroner, finansi-ert av offentlige kilder. Sammenlignet med 2013har andelen som var offentlig finansiert blitt redu-sert. Næringslivets FoU-innsats økte fra 2013 til2015, særlig innen havbruksforskning. Om lag entredjedel av de offentlige utgiftene til marin FoUble kanalisert gjennom Norges forskningsråd.Instituttsektoren er den største forsknings-utførende sektoren for marin FoU med 43 pst. avde samlede ressursene. Marin forvaltningsrettetforskning utgjør en stor andel av den offentligemarine FoU-innsatsen.

Gjennom den forvaltningsrettede forskningenutformes det råd knyttet til fiskeri, havbruk ogkystmiljø. Dette gjelder bl.a. vurdering avbestandssituasjonen, utvikling av kvoteråd for desentrale fiskebestandene, fiskehelse, risikovurde-ring av norsk fiskeoppdrett og råd knyttet til kapa-sitetsjustering i havbruk (trafikklyssystemet).

Tilstanden for våre viktigste fiskebestander ermeget god, og bestandene høstes med godtutbytte. Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett i2018 viser at lakselus og rømming fortsatt er de tostørste miljøutfordringene for havbruksnæringen.Fiskehelserapporten 2017 viser at skadevirknin-gene som følge av lakselus er den største utfor-dringen for fiskehelsesituasjonen i oppdretts-næringen.

Teknologi og nye oppdrettsmetoder utvikleskontinuerlig. Det er fortsatt behov for mer kunn-skap for bedre å forstå hvordan oppdrettsnærin-gen påvirker kystøkosystemene. Nivåene av uøn-skede stoffer i fiskefôr og norsk sjømat er gene-relt lave, samtidig som overvåkingen vurderes å

være av et omfang og på et nivå som gir en goddokumentasjon av sjømattrygghet.

Som en del av evalueringen av alle instituttenei basisfinansieringssystemet har Norges forsk-ningsråd evaluert primærnæringsinstituttene i2018. Evalueringen konkluderer med at primær-næringsinstituttene utgjør en styrke for Norge påområder som har høy og økende betydning, menat instituttenes kompetanse og infrastruktur kanutnyttes enda bedre. Betydningen av faglig uav-hengighet og kvalitetssikring av rådgivningen,tverrsektoriell forskning, strategisk styring oglangsiktighet understrekes. Instituttenes inter-nasjonale engasjement og orientering er omfat-tende. Samtidig påpekes det et potensial for å ledeog innta en hovedrolle i flere EU-prosjekter. Eva-lueringen blir fulgt opp av Norges forskningsråd,de relevante departementene og instituttene.

Norske forskningsmiljøer er verdensledendeinnenfor flere områder knyttet til havbruk ogfiskeriforvaltning. Norske forskere når megetgodt opp i konkurransen om forskningsmidlene tilBlå vekst under EUs rammeprogram Horisont2020. Programmet omfatter havrelaterte problem-stillinger knyttet til mat, klima, miljø og forvalt-ning av marine ressurser. Primærnæringsinstitut-tene deltar aktivt i EU-prosjekter, og deltakelsener økende. Norsk retur innenfor det marine områ-det i Horisont 2020 har vært stabil høy og er sålangt på vel 9 pst., noe som er betydelig høyereenn den gjennomsnittlige returandelen på 2 pst.

Det er nødvendig å ha god kapasitet for inn-henting av marine data for forskning og forvalt-ning. Det nye isgående fartøyet «KronprinsHaakon» la ut på sitt første forskningstokt6. august 2018 i havområdet øst for Svalbard. Tok-tet er en del av Arven etter Nansen-prosjektet. Deter satt i gang arbeid med å anskaffe et nytt kyst-gående forskningsfartøy. Det vises til nærmereomtale under kap. 926.

Prioriteringer 2019

Regjeringen fremmer et forslag til statsbudsjettfor 2019 som legger til rette for omstilling mot etmer innovativt, kunnskapsbasert og mangfoldignæringsliv.

Bevilgningene til næringsrettet forskning oginnovasjon har økt betydelig siden regjeringen til-trådte i 2013. Regjeringen foreslår i budsjettforsla-get for 2019 å opprettholde et høyt nivå på bevilg-ningene til forskning og innovasjon for å sikrelangsiktig konkurransekraft, omstillingsevne ogstimulere til vekst i privat, konkurranseutsattnæringsliv.

14 Sarpebakken, B & Ubisch, S. S, 2017: Ressursinnsatsen tilmarin FoU og havbruksforskning i 2015, NIFU-rapport2017:3.2015 er det siste året det finnes nasjonale tall for.


Regjeringen prioriterer de næringspolitiskevirkemidlene som har høyest innovasjonsgrad ogeffektivitet og viderefører satsingen på de bredelandsdekkende ordningene. Dette er virkemidlersom stimulerer til forsknings- og utviklingsaktivi-tet i næringslivet. I tillegg til å opprettholde ethøyt nivå på bevilgningene, foreslås det styrkingpå særlig prioriterte områder.

Nysnø Klimainvesteringer AS skal bidra tilreduserte klimagassutslipp gjennom investerin-ger som direkte eller indirekte bidrar til dette.Regjeringen foreslår at bevilgning til selskapetsegenkapital dobles, fra 200 mill. kroner i 2018 til400 mill. kroner i 2019. Dette er en opptrappingfra 2018-nivå, og vil gjøre selskapet i stand til å økesin investeringsaktivitet gjennom 2019.

I forbindelse med Meld. St. 4 (2018–2019)Langtidsplan for forskning og høyere utdanning2019–2028, lanserer regjeringen tre nye opptrap-pingsplaner for perioden 2019–2022:– 800 mill. kroner til et teknologiløft – 450 mill. kroner til FoU for fornyelse og omstil-

ling i næringslivet

– 250 mill. kroner til kvalitet i høyere utdanning

Basisbevilgningen til de teknisk-industrielle insti-tuttene foreslås styrket med 40 mill. kroner somdel av opptrappingsplanene i langtidsplanen.Dette gir instituttene mulighet til å styrke sin lang-siktige kunnskapsoppbygging.

Innenfor rammen av bevilgningene til Norgesforskningsråd foreslår regjeringen å styrke forsk-ningsdrevet innovasjon og omstilling i bredden avnorsk næringsliv med 45 mill. kroner.

Det foreslås også en økt satsing på hav. Regje-ringen foreslår å styrke satsingen på havteknologiog maritim innovasjon i Forskningsrådet med17 mill. kroner.

Videre foreslås en satsing 30 mill. kroner tilmarin forskning innenfor havets helse. Satsingenskal bidra til at vi får mer kunnskap om havet ras-kere enn før gjennom nye metoder og ny tekno-logi. Satsingen innebærer en styrking avHavforskningsinstituttet, Norges forskningsrådog Veterinærinstituttet på disse områdene.

Boks 4.1 Forskningstokt til Antarktis

Det vises til Prop.1 S Nærings- og fiskeri-departementet (2017–2018) hvor regjeringenforeslo å gjennomføre et forskningstokt iAntarktis vinteren 2018–2019. Det ble i stats-budsjettet for 2018 avsatt 11 mill. kroner til gjen-nomføring av et tokt. I statsbudsjettet for 2019foreslår regjeringen at det benyttes 34 mill. kro-ner, fordelt på bevilgninger under kap. 923 og926. Videre er 3,5 mill. kroner foreslått underNorsk Polarinstitutt.

Hovedformålet med toktet er å styrke kunn-skapsgrunnlaget for forvaltningen av krill iAntarktis gjennom kunnskapsinnhenting omkrill og økosystemet den lever i. Forvaltning avhøsting av krill i Antarktis skjer på bakgrunn avinternasjonalt samarbeid i CCAMLR (Commis-sion for the Conservation of Antarctic MarineLiving Resources). CCAMLR forvalter delevende marine ressursene gjennom en økosys-tembasert tilnærming. Fangstuttaket skal ikkegå ut over mattilgangen for de artene som eravhengig av krill, og forvaltningen skal værekunnskapsbasert.

Planleggingen av toktet, som er den førstestore kartleggingen av krill siden år 2000, ergodt i gang. Det nye isgående forsknings-

fartøyet Kronprins Haakon seiler etter planenmot Antarktis mot slutten av 2018. Havforsk-ningsinstituttet er ansvarlig for planlegging oggjennomføring av toktet, i samarbeid med NorskPolarinstitutt.

Det er stor internasjonal oppslutning om detnorske initiativet til et forskningstokt til Antark-tis. Det er bekreftet at Sør-Korea, Kina, Ukrainaog Storbritannia stiller med fartøy og forsk-ningspersonell. Om bord på Kronprins Haakonvil det være studenter og samarbeidspartnerefra en rekke nasjoner. I tillegg stiller næringenfartøy til rådighet.

Regjeringen har lagt frem en rekke strate-gier og meldinger med fokus på næringsutvik-ling fra havets ressurser. For bedre å kunneutnytte næringspotensialet for høsting av krillmå det frembringes kunnskap om bestanden ogøkosystemet den lever i. Gjennom tilstede-værelse med det nye isgående forsknings-fartøyet Kronprins Haakon, ny kunnskap ogkunnskapsbasert næringsutvikling styrkes Nor-ges posisjon og muligheter for innflytelse ogivaretakelse av norske interesser som ansvarligpolarnasjon.


Det skal gjennomføres et forskningstokt iAntarktis vinteren 2018–2019. Det vises til nær-mere omtale i boks 4.1.

Rammen for Innovasjon Norges innovasjons-låneordning foreslås økt med 300 mill. kroner, til1 200 mill. kroner. En økning av lånerammen vil giInnovasjon Norge mulighet til å benytte sam-arbeidsavtalene med Det europeiske investerings-fondet (EIF), finansiert av Horisont 2020. Ved åbenytte disse programmene får Norge tilbakepenger som tidligere er utbetalt til Horisont 2020og utløst mer kapital til innovative prosjekter inæringslivet.

Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til oppføl-ging av Digital21, jf. omtale på kap. 900, post 21.Digital21 inneholder en rekke forslag til tiltak somskal bidra til at norsk næringsliv i større grad kanutvikle og ta i bruk ny kunnskap og teknologi, i

takt med den økende digitaliseringen. Satsingensom foreslås skal ta utgangspunkt i disse anbefa-lingene.

Profilering av grønne løsninger, hvor Innova-sjon Norge har opprettet «The Explorer» som endel av oppdraget, ble lansert av Statsministeren ivår. Regjeringen foreslår en bevilgning på 20 mill.kroner til profilering av grønne løsninger i 2019,hvorav 10 mill. kroner over Nærings- og fiskeri-departementets budsjett.

Regjeringen foreslår å bevilge samlet280,4 mill. kroner til håndtering av atomavfall ogatomanlegg i 2019. Dette vil sikre fremdrift i arbei-det med planlegging av nedbygging av Halden-reaktoren, beholde nasjonal kompetanse om reak-toren, samt opprettholde nødvendig sikring vedatomanleggene.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni ble post 51 redusertmed 102,5 mill. kroner, jf. Innst. 400 S og Prop.85 S (2017–2018).

Norges forskningsråd er det sentrale organetfor oppfølging av regjeringens forskningspolitiskeprioriteringer. Forskningsrådet har ansvar forforskning på alle fagområder, med virkemidlersom spenner fra grunnforskning til innovasjons-rettet forskning og kommersialisering av forsk-ningsresultater.

Forskningsrådets tre hovedoppgaver er åfinansiere forskning, gi forskningspolitiske råd ogskape møteplasser. Forskningsrådet er et forvalt-ningsorgan med særskilte fullmakter administra-tivt underlagt Kunnskapsdepartementet.

Forskningsrådets mål er:– økt vitenskapelig kvalitet– økt verdiskaping i næringslivet– møte store samfunnsutfordringer– et velfungerende forskningssystem– god rådgiving

For det enkelte mål er det utarbeidet strategiskeområder med tilhørende styringsinformasjon. Til-skuddet fra Nærings- og fiskeridepartementetskal primært bidra til målet om økt verdiskaping inæringslivet. For målet om økt verdiskaping inæringslivet er det utarbeidet følgende strate-giske områder:

Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv

Forskningsrådet skal utløse forskningsbasert inn-ovasjon som gir økt konkurranseevne i nærings-livet. Forskningsrådet skal utløse økt FoU-innsatsi bedriftene og økt kvalitet i prosjektene. Målet eruavhengig av bedriftenes størrelse og alder,næring og geografi.

Nærings- og fiskeridepartementet bygger oppunder dette strategiske området gjennom tildelin-ger til forskningsprogrammer og internasjonaltforskningssamarbeid der næringslivets del-takelse prioriteres.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

50 Tilskudd til forskning 2 311 806 2 104 176 2 198 200

51 Tilskudd til atomforskning 102 500

Sum kap. 0920 2 311 806 2 206 676 2 198 200


Styrket evne til omstilling i norsk økonomi

Forskningsrådet skal identifisere, bygge oppkunnskap og legge til rette for utvikling av forsk-ningsmiljøer på områder som er viktige for omstil-ling i økonomien. Målet omfatter forskning somikke nødvendigvis har umiddelbar anvendelse idagens marked.

Bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv

Forskningsrådet skal fremme samspill og kunn-skapsoverføring mellom offentlig finansierteforskningsinstitusjoner og næringsliv som fører tiløkt verdiskaping i norsk økonomi. Forsknings-rådets virksomhet skal gi økt næringsrelevantkompetanse i FoU-miljøene og økt FoU-kompe-tanse i næringslivet. Forskningsrådet skal ogsåbidra til at forskning ved offentlig finansierte insti-

tusjoner kommer til bedre utnyttelse i nærings-livet, bl.a. gjennom kommersialisering av forsk-ningsresultater.

Nærings- og fiskeridepartementet bygger oppunder dette strategiske målet gjennom tildelingertil kommersialisering, institutter og annen infra-struktur.

Tilskuddet skal også bidra til å styrke kunn-skapsgrunnlaget for forvaltning av marin og mari-tim sektor. Hav er et strategisk område underforskningsrådets mål om å møte store samfunns-utfordringer.

Kunnskapsdepartementet har utarbeidet etstyringssystem for departementenes styring avNorges forskningsråd i samarbeid med de andredepartementene og Forskningsrådet. Styringssys-temet og samlet resultat for Norges forsknings-råds virksomhet for 2017 er omtalt i Kunnskaps-departementets budsjettproposisjon for 2019.

Resultater 2017

Tildelingen av midler er fordelt på forsknings-programmer, internasjonalt samarbeid, kommer-sialisering, og institutter og annen infrastruktur.Midlene over Nærings- og fiskeridepartementetsbudsjett bidrar til måloppnåelse på alle de tre stra-tegiske områdene, men det rapporteres om detenkelte tiltak under det strategiske området hvordet har størst bidrag til måloppnåelse. For å for-enkle rapportering ytterligere er tildelingen til destrategiske områdene økt konkurranseevne i nyttog eksisterende næringsliv og styrket evne til omstil-ling i norsk økonomi slått sammen.

I tillegg rapporteres det særskilt for Nærings-og fiskeridepartementets bidrag til forskning ogutvikling for å fremme verdiskaping i havnærin-gene.

Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv og styrket evne til omstilling i norsk økonomi

ForskningsprogrammerEvnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap er

blant de viktigste konkurransefaktorene for norsknæringsliv. Støtte til forskning i og for nærings-livet bidrar til å styrke konkurranseevnen i nytt ogeksisterende næringsliv gjennom at dette bidrartil utvikling av nye eller forbedrede varer, tjenes-ter og prosesser, eller ved at kunnskap blir utnyt-tet og videreutviklet i andre sammenhenger. Støt-ten skal også bidra til at foretak igangsetter forsk-ningsprosjekter de ellers ikke ville igangsatt, ellerikke ville igangsatt i samme omfang.

Tabell 4.9 Fordeling av tildelingen over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2017

(i 1 000 kroner)

Tiltak Næringsministeren Fiskeriministeren Totalt

Forskningsprogrammer 1 057 049 307 456 1 364 505

Internasjonalt samarbeid 84 798 8 383 93 181

Kommersialisering 232 295 435 232 730

Institutter og annen infrastruktur 440 700 136 784 577 484

Andre tiltak 39 411 4 900 44 311

Sum 1 854 253 457 958 2 312 211


Tabell 4.10 viser rammer og resultater fra demest sentrale programmene som Nærings- ogfiskeridepartementet bidrar med finansiering til.

1 Ferdigstilte, forbedrede metoder, modeller og prototyper2 Publiserte artikler i periodika og serier

Støtte til forsknings- og innovasjonsprosjekter inæringslivet er prioritert innenfor departementetstildeling. Forskningsrådet har økt innsatsen formobilisering av nye bedrifter. Flere nye bedriftersom ikke har fått støtte tidligere, har søkt og mot-tatt støtte fra Forskningsrådet i 2017.

Det er høy konkurranse om midler fra Forsk-ningsrådet. De siste tre årene har i overkant av30 pst. av søknadene i programmer med finansier-ing fra Nærings- og fiskeridepartementet blitt inn-vilget. Av disse har over 60 pst. fått karakter 6eller 7 på en skala fra 1 til 7 på verdiskapingskrite-riet, og over 70 pst. har fått høyeste karakter påkriteriet om samfunnsøkonomisk nytte.

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag av Forsk-ningsrådet analysert bedrifts- og samfunnsøkono-misk effekt av prosjektstøtte fra Forskningsrådettil bedrifter. Den foreløpige analysen viser signifi-kant høyere vekst i omsetning for eksisterendebedrifter som er eldre enn tre år og som har støttefra Forskningsrådet enn sammenlignbare bedrif-ter uten støtte.

Det største programmet som Nærings- ogfiskeridepartementet tildeler midler til, er Bruker-styrt Innovasjonsarena (BIA). BIA skal stimuleretil ambisiøse FoU-satsinger i den delen avnæringslivet som ikke er dekket av de tematisknæringsrettede programmene i Forskningsrådet.Formålet med ordningen er økt forskningsinnsatsog innovasjonsaktivitet i næringslivet. Forsknings-rådet evaluerte BIA i 2017. Evalueringen viste at

den samlede måloppnåelsen for BIA er megetgod. Programmet har bidratt til å styrke konkur-ranseevnen i bedrifter som har mottatt støtte. Treav fire bedrifter oppgir at de har, eller skal kom-mersialisere resultatene, to til ti år etter prosjek-tets avslutning. Bedriftene oppgir også at prosjek-tene har hatt relativt stor betydning for bedrifte-nes konkurranseevne, vekst, overlevelse og pro-duktivitet. I snitt er det fem samarbeidspartnere iet BIA-prosjekt, og evalueringen viser at BIAskrav til formalisert samarbeid mellom næringslivog FoU-miljøer gir gode forutsetninger for kunn-skapsoverføring, læringsutbytte og kompetanse-utvikling.

Forskningsrådet styrker næringslivets omstil-lingsevne gjennom å støtte utviklingen av nyevarer, tjenester og produksjonsprosesser. Gjen-nom Forskningsrådets forvaltning av virkemid-lene legges det vekt på å utvikle bedriftenes kom-petanse slik at de er i stand til å utnytte eksi-sterende kunnskap og forskningsresultater, iden-tifisere nye forskningsutfordringer, utvikle et bre-dere samarbeid nasjonalt og internasjonalt ogutnytte kunnskapsoverføring på tvers av sektorer.

Den teknologiske utviklingen er en sentral dri-ver for omstilling og vekst i norske næringer, ogteknologi er viktig for å løse store samfunnsutfor-dringer knyttet til energi, bærekraftig utnyttelseav naturressurser og helse. Tildelingen til mulig-gjørende og industrielle teknologier (IKT, biotek-nologi , nanoteknologi og avanserte produksjons-

Tabell 4.10 Resultater for forskningsprogrammer – 2017

(beløp i 1 000 kroner)

NFDs tildelingSamlet tildelingtil programmet Innovasjon1 Publisering2

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) 658 000 658 000 305 205

Maroff 169 300 169 300 58 79

Havbruk 177 800 197 000 39 56

IKTPLUSS 81 000 203 000 26 129

Biotek2021 64 700

Nano2021 59 000 130 00 33 109

Marinforsk 96 000 138 000 9 68


prosesser) ble derfor styrket over Nærings- ogfiskeridepartementets budsjett i 2017. Dette erteknologiområder med et bredt nedslagsfelt sombygger opp under innovasjon og nyskaping påtvers av sektorer, bransjer og miljøer. IKT og digi-talisering er områder der det skjer storeendringer som har betydning for norsk nærings-liv. Innenfor dette området har innsatsen i 2017særlig vært rettet mot å stimulere til mer forsk-ning på viktige områder som digitalt liv, kunstigintelligens og autonome systemer og sikkerhet.

Det ble tildelt nesten 205 mill. kroner overNærings- og fiskeridepartementets budsjett tilmuliggjørende og industrielle teknologier i 2017,men teknologi er også en sentral del i øvrige pro-grammer som BIA og tematiske programmer.Forskningsrådets totale innsats knyttet til mulig-gjørende og industrielle teknologier var i 2017 på2,7 mrd. kroner.

Avanserte produksjonsprosesser gjør produk-sjonen mindre arbeidsintensiv og mer desentrali-sert, diversifisert og kundetilpasset. En satsing påområdet styrker næringslivets evne til konkur-ransedyktig produksjon av varer og tjenester, bl.a.gjennom økt bruk av robotisering, 3D-printing,avanserte materialer og industriell bioteknologi. I2017 ble Idelab arrangert for fjerde gang med tit-telen «Industri 4.0 på norsk» med målsetting om ådyrke frem nye ideer som kan hjelpe norske småog mellomstore bedrifter til å utnytte mulighetenesom ligger i avanserte produksjonsprosesser.

Innenfor rammen av BIA ble det lyst ut midlertil prosjekter som skal bidra til utvikling av pro-duksjonsteknologi for den norske helsenæringengjennom kunnskaps- og kompetanseoppbygging ibedrifter og samarbeidende FoU-miljø. Målet er åbidra til at flere bedrifter innenfor helsenæringensatser på produksjon i Norge. Forskningsrådetbevilget støtte til tre prosjekter for produksjon avlegemidler og medisinsk utstyr.

Avansert produksjon vil også gjøre utnyttelsenav råstoff mer effektiv, lønnsom og bærekraftig.Bioøkonomien er en sentral del av fremtidens sir-kulære økonomi og innsatsen ble styrket i 2017.Forskningsrådets samlede innsats på bioøkono-mien var nær 1 mrd. kroner og omfatter en rekkeprogrammer og satsinger. Målet er en mer effek-tiv og lønnsom utnyttelse av fornybare biologiskeressurser og økt verdiskaping gjennom synergierpå tvers av næringer, sektorer og fagområder.

Gjennom tiltakspakken for økt sysselsettingble det i 2017 satt av 50 mill. kroner gjennom BIA.Dette muliggjorde at flere av søknadene til pro-grammet fikk støtte og økt støtte til uttesting av

nye tiltak for å bidra til raskere implementering avresultater fra forskningsprosjektene.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Internasjonalt forskningssamarbeid gir økt forsk-ningskvalitet. Samtidig er internasjonalt forsk-ningssamarbeid en inngangsport for næringssam-arbeid og dermed tilgang til kunnskap, som ernødvendig for å konkurrere i et globalt marked.

Nærings- og fiskeridepartementet finansiererinternasjonalt forskningssamarbeid gjennomForskningsrådets nasjonale programmer og gjen-nom særskilte ordninger for å mobilisere norskeforskere til å benytte de mulighetene som inter-nasjonalt forskningssamarbeid gir. Departemen-tets midler er innrettet både mot næringslivets ogkunnskapsinstitusjoners deltakelse i internasjo-nalt samarbeid. I 2017 var andelen innovasjons-prosjekter med internasjonalt samarbeid i under-kant av 30 pst. Evalueringen av BIA viser at detteprogrammet bidrar til å rekruttere til internasjo-nalt samarbeid gjennom bl.a. finansiering av Euro-stars. Eurostars bidrar til å styrke samarbeid medland både i og utenfor EU.

Norsk deltakelse i internasjonalt forsknings-samarbeid går i stor grad gjennom EU. Deltakelsei EUs rammeprogram for forskning og innovasjon,Horisont 2020, var derfor særlig prioritert også i2017. Europasamarbeidet omfatter også et vok-sende antall initiativer under betegnelsen EU-part-nerskap. Finansiering av noen av disse aktivite-tene kommer dels fra Horisont 2020 og dels i formav nasjonal medfinansiering.

Norge har et mål om en økonomisk returandelpå 2 pst. i Horisont 2020. Per juni 2018 var detregistrert en norsk returandel på 2,03 pst. av sam-lede tildelinger. Det er betydelige resultatforskjel-ler mellom de ulike delprogrammene. Marineforskningstema er integrert i EUs forsknings-satsing på mat, miljø og klima. Norsk retur innen-for det marine området er på vel 9 pst., som erbetydelig høyere enn andre områder og synliggjørat dette er et område hvor norske miljøer holderhøy kvalitet og på mange områder er verdens-ledende.

Fellesprograminitiativet Healthy and Pro-ductive Seas and Oceans (JPI Oceans) skal styrkemarin og maritim forskning og teknologiutviklingi Europa. Gjennom deltakelse i JPI Oceans harNorge innflytelse på innretningen av Horisont2020. Gjennom JPI Oceans har Norge i 2017bidratt til utvikling av et nytt program for åfremme blå bioøkonomi i Europa og til et programfor utvikling av ny marin og maritim teknologi.


Bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv

Kommersialisering

Støtte til kommersialisering av forsknings-resultater gjennom FORNY2020 skal legge tilrette for at forskningsresultater fra offentlig finan-sierte forskningsinstitusjoner kommer til nytte ogskaper verdier i samfunnet.

Tildelingen til FORNY2020-programmet bleøkt med 52 mill. kroner over næringsministerensbudsjett i 2017. Av dette var 50 mill. kroner en delav regjeringens ettårige tiltakspakke for økt sys-selsetting. Resultatene de seneste år viser i hoved-sak en god utvikling. Aktivitetene ved Tekno-logioverføringskontorene (TTOene) fra 2013–2017 viser økt idétilfang og at kvaliteten på arbei-det øker, noe som gir en forventning om stigenderesultater de nærmeste år. Ordningen STUD-ENThar som mål å mobilisere til entreprenørskapblant studenter og bidra til å styrke innovasjons-og entreprenørskapskulturen ved universiteter oghøyskoler. Erfaringene så langt er at støtte tilSTUD-ENT har hatt utløsende effekt knyttet tilinnhenting av privat kapital, og at ordningen fun-gerer som et kvalitetsstempel for potensielle kun-der og partnere for prosjektene.

Tilskudd til institutter og annen infrastruktur

Nærings- og fiskeridepartementet tildeler basis-bevilgninger til forskningsinstitutter gjennomNorges forskningsråd. Formålet med basisfinansi-ering er å bidra til sterke institutter som kan tilbynæringslivet og det offentlige god kompetanse ogforskningstjenester av høy internasjonal kvalitet.Den statlige basisfinansieringen skal brukes tillangsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbyggingog stimulere instituttene til kvalitet, internasjonali-sering og samarbeid. Tildelingen fra Nærings- ogfiskeridepartementet går til teknisk-industrielleinstitutter og primærnæringsinstitutter. Nærings-og fiskeridepartementet og Landbruks- og mat-departementet har felles ansvar for basisfinansie-ring av primærnæringsinstituttene. Primær-næringsinstitutter som mottok basisfinansiering i2017 var Nofima AS, SINTEF Ocean AS, Veteri-nærinstituttet, Norsk institutt for bioøkonomi ogInstitutt for rural- og regionalforskning. Teknisk-industrielle institutter som mottok basisfinansier-ing over Nærings- og fiskeridepartementets bud-sjett i 2017 var CMR – Christian MichelsenResearch AS, IFE – Stiftelsen Institutt for energi-

teknikk, IRIS – International Research Institute ofStavanger AS, NGI – Stiftelsen Norges Geotek-niske Institutt, Stiftelsen NORSAR, Norut – Nort-hern Research Institute AS, Norut Narvik – Nort-hern Research Institute AS Narvik, NR – Stiftel-sen Norsk Regnesentral, SINTEF Energi AS, SIN-TEF Ocean AS, SINTEF Petroleum AS, StiftelsenSINTEF, Stiftelsen Tel-Tek – Telemark TekniskIndustrielle Utviklingssenter og Uni Research AS.

Basisfinansieringen består av en grunnbevilg-ning og en strategisk bevilgning rettet mot kon-krete områder av strategisk betydning. Primær-næringsinstituttene får begge typer bevilgning,mens de teknisk-industrielle instituttene fårgrunnbevilgning. Grunnbevilgningen består av enfast del og en resultatbasert del: 2,5 pst. av grunn-bevilgningen til primærnæringsinstituttene bliromfordelt etter oppnådde resultater, mens 10 pst.av grunnbevilgningen til de teknisk-industrielleinstituttene blir omfordelt etter oppnådde resulta-ter.

Som en del av evalueringen av alle instituttenei basisfinansieringssystemet, har Norges forsk-ningsråd evaluert primærnæringsinstituttene i2018. Evalueringen er nærmere omtalt underMarin forvaltningsrettet forskning i programkate-goriomtalen.

Totalt ble det tildelt i overkant av 282 mill. kro-ner i samlet basisbevilgning til primærnærings-instituttene i 2017. Av dette ble 107,9 mill. kronergitt over Nærings- og fiskeridepartementets bud-sjett og 174,9 mill. kroner over Landbruks- ogmatdepartementets budsjett. Nærings- og fiskeri-departementet tildelte også strategiske institutt-bevilgninger til Havforskningsinstituttet ogNIFES gjennom Norges forskningsråd. De strate-giske instituttbevilgningene skal benyttes tilkunnskaps- og kompetanseoppbygging på områ-der av strategisk betydning. I 2017 var det tre stra-tegiske satsinger ved Havforskningsinstituttet ogto ved NIFES. Samlet ramme for de strategiskesatsingene var i overkant av 25 mill. kroner i 2017.

Totalt ble det tildelt 354,5 mill. kroner i basis-bevilgning til de teknisk-industrielle instituttene i2017. I 2017 hadde de teknisk-industrielle institut-tene et samlet positivt driftsresultat på 196 mill.kroner.

Instituttene har et stort internasjonalt engasje-ment, og inntekter fra EUs rammeprogram ogøvrige ordninger utgjør en stadig viktigere finan-sieringskilde for norske forskningsmiljøer. Insti-tuttene holder generelt et høyt vitenskapelig nivå.


Nukleær virksomhet

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar forstatens tilskudd til Institutt for energiteknikk forfinansiering av Norges medlemskontingent i Hal-denprosjektet (the OECD Halden Reactor Pro-ject) og for drift av kombinert lager og deponi forlav- og mellomradioaktivt avfall (KLDRA) i Him-dalen. Midlene ble bevilget over Norges forsk-ningsråd kapittel i 2017, men bevilges fra 2018over hhv. kap. 929 og kap. 900. Norsk deltakelse iEuratoms forskningsprogrammer innen stråle-vern samfinansieres av Nærings- og fiskeri-departementet og fire andre departementer overkap. 920. Gjenstående midler til IFE over kap. 920i 2017 gikk til basisfinansiering av instituttet, bl.a.til drift av reaktoren på Kjeller, JEEP II.

Haldenprosjektet er det eldste internasjonaleforskningsprosjektet i Norge og det største inter-nasjonale forskningsprosjektet på atomsikkerhetmed over 100 organisasjoner fra 20 medlemsland.Målet for prosjektet er å gjøre produksjon avkjernekraft sikrere. Prosjektet går over treårsperi-oder og administreres av IFE. For perioden 2015–2017 var det samlede statlige tilskuddet på150 mill. kroner, og ny avtale ble inngått for perio-den 2018–2020, med en samlet statlig deltakelsepå 157,5 mill. kroner. Stengingen av Haldenreak-toren i 2018 medfører at Haldenprosjektet vilmåtte endres.

Andre infrastrukturtiltak

Andre infrastrukturtiltak omfatter støtte til institu-sjoner som bidrar til en bred teknologidebatt,fremmer kunnskap om teknologi og naturviten-skap og formidler forskningsresultater. Forsk-ningsrådet har en stor portefølje som bygger oppkunnskap i samspill mellom bedrifter og FoU-institusjoner, og utvikler forskningsmiljøer påområder som er viktige for omstilling i økono-mien. Simula Research Laboratory ble i 2017 til-delt 11 mill. kroner fra Nærings- og fiskeri-departementets budsjett, og det ble dessuten til-delt 10 mill. kroner til ordningen Senter for forsk-ningsdrevet innovasjon.

Blant virksomhetene som finansieres, er Tek-nologirådet og Norges Tekniske Vitenskapsaka-demi. I 2017 ble det avsatt 9 mill. kroner til Tekno-logirådet og 1,2 mill. kroner til Norges TekniskeVitenskapsakademi.

Tilskudd til andre tiltak

Tilskuddet gjelder støtte til ulike tiltak for kompe-tansebygging og administrasjon. Tilskuddene i2017 omfattet bl.a. støtte til administrasjon avSkattefunnordningen og Kunnskapsgrunnlagetfor reiselivspolitikken (REISEPOL). I tillegg bledet i 2017 benyttet om lag 20 mill. kroner til utvik-ling av administrative støttetiltak i Forsknings-rådet som informasjonstiltak, utarbeiding av sta-tistikk og utredninger for videre utvikling avforsknings- og innovasjonspolitikken.

Bruken av Skattefunnordningen øker. Forsk-ningsrådet mottok totalt 4 739 Skattefunnsøk-nader i 2017. Av de mottatte søknadene ble nær80 pst. godkjent. Totalt var det i 2017 om lag 7 500aktive Skattefunnprosjekter fra totalt 5 380 bedrif-ter. Gjennomsnittlig prosjektbudsjett var på 4 mill.kroner. Nær 50 pst. av bedriftene som brukerSkattefunn, har færre enn ti ansatte. Ca. en tredje-del av Skattefunnprosjektene er i IKT-næringen.Marin/sjømatnæringen er den nest største nærin-gen i Skattefunn, etterfulgt av petroleumsnærin-gen. Forskningsrådet har de siste årene gjennom-ført flere tiltak for å gjøre det enklere for bedrif-tene å benytte Skattefunn, bl.a. er søknadsskje-maet forenklet.

Økt verdiskaping fra havnæringene

Forskningsområdet Hav omfatter de marine ogmaritime næringene, petroleumsvirksomhet ogutvikling av nye havbaserte næringer. Samlet til-deling på området var i 2017 på nærmere 1,8 mrd.kroner. En satsing på havteknologi på tvers avhavnæringene har hatt særlig oppmerksomhet i2017. Gjennom å utnytte kunnskap og teknologipå tvers av havnæringene er målet å styrkenæringsutvikling og forvaltning knyttet til havetsressurser.

Publiserings- og siteringsanalyser viser at deter høy kvalitet og relevans på norsk forskningknyttet til Hav. Den høye kvaliteten vises også vedat en rekke Hav-relevante sentre får tilslag i ord-ningen Sentre for fremragende forskning (SFF).Det har i perioden 2014–2017 blitt finansiert nær-mere 90 nærings-ph.d. som er relevante for områ-det Hav.

Forskningsrådets innsats på det marine områ-det hadde et samlet volum på om lag 900 mill. kro-ner. Forskningsaktiviteten omfatter forskning forbærekraftig utvikling av havbruksnæringen,trygg og sunn sjømat, økosystemforskning, bio-teknologi, fiskeriteknologi og hvordan klima-endringer påvirker økosystemet og sjømatnærin-


gen. De siste årene har det også vært en styrkingav samfunnsvitenskapelig forskning innenfor detmarine området. Innenfor bioøkonomisatsingener oppbyggingen av nye verdikjeder og full res-sursutnyttelse sentralt.

Midlene til maritim forskning skal stimulere tilinvesteringer i forsknings- og innovasjonsprosjek-ter som styrker næringens konkurransedyktighet,omstillingsevne og som bidrar til forbedret sam-spill mellom forskningsmiljøer og næringen. Pro-sjekter på områder som autonomi og digitalise-ring, klima- og miljøvennlig maritim virksomhetog nye muligheter i havnæringene er prioritert.Prioriteringene bygger bl.a. på anbefalingene inæringens helhetlige forsknings- og innovasjons-strategi Maritim 21.

Oppsummering

Departementet mener at Forskningsrådet langtpå vei har nådd målene som var satt for bevilgnin-gen i 2017. Forskningsrådets virksomhet bidrar tilforskning og utvikling som på sikt gir økt verdi-skaping i norsk økonomi.

Forskningsrådet bidrag er utløsende fornæringslivets egen forskningsinnsats, og Forsk-ningsrådets virkemidler, inklusiv Skattefunn,bidrar til styrket konkurranseevne og omstillings-evne i næringslivet, og økt kommersialisering avforskning.

Virkemidlene bidrar til å styrke næringslivetskonkurranseevne og omstilling gjennom direktestøtte til bedriftenes innovasjonsprosjekter. Bedrif-tene som får støtte, vurderer at prosjektene byggerny kunnskap og kompetanse som styrker deresinnovasjonsevne og gir økt konkurransekraft.

Den teknologiske utviklingen er en sentral dri-ver for omstilling og vekst i norske næringer, ogteknologiprosjekter utgjør en sentral av Forsk-ningsrådets portefølje. Teknologier som har et

bredt nedslagsfelt, og som bygger opp under inno-vasjon og nyskaping på tvers av sektorer, bransjerog miljøer, er prioritert gjennom egne programmer.IKT og digitalisering er områder der det skjer storeendringer som har betydning for norsk næringsliv.Innenfor dette området har innsatsen i 2017 særligvært rettet mot å stimulere til mer forskning på vik-tige områder som digitalt liv, kunstig intelligens ogautonome systemer og sikkerhet.

Forskningsinstituttene som mottar støtte overNærings- og fiskeridepartementets budsjett, tilbyrnæringslivet og det offentlige god kompetanse ogforskningstjenester av høy internasjonal kvalitet.

Støtte til kommersialisering av forsknings-resultater bidrar til at forskningsresultater fraoffentlig finansierte forskningsinstitusjoner kom-mer til nytte og skaper verdier i samfunnet.Omfanget av nye ideer de siste årene gir en for-ventning om stigende resultater de nærmeste år.

Forskningsrådets aktivitet bidrar til kunn-skapsoppbygging og omstilling i næringer derNorge har særskilte fortrinn, som havnæringene.Gjennom å utnytte kunnskap og teknologi på tversav havnæringene er målet å styrke næringsutvik-ling og forvaltning knyttet til havets ressurser. Deter høy kvalitet og relevans på norsk forskningknyttet til Hav, og meget stor konkurranse ommidler gjennom Forskningsrådets satsinger.

Prioriteringer 2019

Regjeringen styrker satsingen på virkemidler for åøke forskningsbasert omstilling og innovasjon inæringslivet. Formålet er å legge til rette for øktverdiskaping i næringslivet, omstilling i norskøkonomi og å bidra til bedre samspill og kunn-skapsoverføring mellom FoU-miljøer og nærings-liv. Tabellen nedenfor viser forslag til fordeling avNærings- og fiskeridepartementets bevilgning påForskningsrådets strategiske områder for 2019.

Tabell 4.11 Fordeling av tilskuddet per minister og strategiske områder

(i 1 000 kroner)

TiltakNærings-

ministerenFiskeri-

ministeren Totalt

Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv og styrket evne til omstilling i norsk økonomi 1 129 994 299 985 1 429 979

Bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv 624 770 138 172 762 942

Andre tiltak 2 317 2 962 5 279

Sum 1 757 081 441 119 2 198 200


For å øke konkurranseevne og styrke evne tillangsiktig omstilling i norsk økonomi styrkerregjeringen satsingen på virkemidler som skalfremme forskningsdrevet innovasjon og omstil-ling i både etablert og nytt næringsliv. De lands-dekkende og generelle ordningene prioriteres.Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjettomfatter dette særlig ordninger som BrukerstyrtInnovasjonsarena (BIA), programsatsingene påmuliggjørende teknologier, FORNY2020 ogNærings ph.d.-ordningen. Dette er ordninger sombidrar til at innsatsen rettes dit behovet er størst,og som sikrer at de beste prosjektene får støtte.

Den største ordningen over Nærings- ogfiskeridepartementets budsjett for å fremme øktforskning i norsk næringsliv er BIA. BIA er rettetmot bredden av norsk næringsliv, og med storetterspørsel og betydelig konkurranse om mid-lene. De offentlige midlene gjennom BIA skal sti-mulere bedriftene til økt og mer ambisiøs forsk-ning innenfor næringslivets egne prioriterte områ-der og temaer.

Den teknologiske utviklingen, herunder digi-taliseringen, vil medføre store endringer for norskindustri. Dette underbygger behovet for en styr-ket satsing på muliggjørende teknologier somIKT, nanoteknologi og bioteknologi. Dette er tek-nologiområder som kan understøtte innovasjoninnenfor de fleste næringer. En forsterket satsingpå disse teknologiene vil lette den omstillingennæringslivet nå står overfor, bl.a. knyttet til digita-lisering, robotisering og avanserte produksjons-prosesser.

FORNY2020 er et viktig virkemiddel for åfremme økt verdiskaping gjennom økt kommersi-ell utnyttelse av forskningsresultater. FORNY2020bidrar til å styrke verdiskaping gjennom kommer-siell utnyttelse av forskningsresultater utført veduniversiteter, høyskoler, helseforetak og institut-ter. Innenfor FORNY2020 er det satt av midler tilen satsing på studententreprenørskap. Denne sat-singen videreføres i 2019.

Norge har ambisjoner om å være i førersetet iden globale utviklingen av havnæringene. Norgehar komparative fortrinn i form av naturressurserog kunnskap innenfor havbaserte næringer, ogdet er et potensial for videre vekst i disse nærin-gene. Kunnskaps- og teknologiutvikling er viktigfor fremtidig bærekraftig vekst og nye arbeids-plasser innenfor disse næringene. For å realisereverdiskapingspotensialet i havet og langs kystenforeslås havforskning styrket.

For å styrke evnen til langsiktig kunn-skapsoppbygging på områder av betydning forkunnskapsbasert nyskaping og omstilling i

næringslivet, foreslås en økning av basisbevilgnin-gen til de teknisk-industrielle instituttene.

Budsjettforslag

Post 50 Tilskudd til forskning

Det fremmes forslag om å bevilge 2 198,2 mill.kroner på posten i 2019. Det konstitusjonelleansvaret for tilskuddet er delt mellom fiskerimi-nisteren og næringsministeren. Tabell 4.11 viserhvordan tilskuddet foreslås fordelt i 2019. Forde-lingen er basert på departementets overordnedeprioriteringer, men endelig fordeling kan avvikenoe. Endelig fordeling fremkommer i rapporterin-gen for det enkelte år.

Det foreslås å øke satsingen på forskning for åfremme omstilling i bredden av norsk næringslivmed 45 mill. kroner. Dette omfatter en styrking avvirkemidler som retter seg mot eksisterende ognytt næringsliv. Teknologi skal prioriteres.

Innenfor denne rammen foreslås også tildelin-gen til Teknologirådet styrket med 1 mill. kronerslik at det forslås en samlet tildeling til Tekno-logirådet på 10 mill. kroner.

Det foreslås å basisfinansieringen av de tek-nisk-industrielle instituttene med 40 mill. kroner.

Enkelte institutter i den statlige basisfinansie-ringsordningen for forskningsinstitutter inngår iforskningskonserner, noe som reiser problemstil-linger om basisbevilgningen skal tildeles detenkelte institutt eller konsernet, og om basis-bevilgningen kan benyttes til helhetlig strategiskinstituttutvikling innenfor konsernet. Nærings- ogfiskeridepartementet og Kunnskapsdepartemen-tet varslet i Prop. 1 S (2017–2018) en gjennom-gang av disse problemstillingene. Forsknings-rådet har på oppdrag fra departementene utarbei-det en rapport og et forslag til endringer som ersendt ut på høring til aktuelle aktører. På grunnlagav høringen vil departementene vurdere eventu-elle endringer i retningslinjene for statlig basis-finansiering av forskningsinstitutter.

Det foreslås 17 mill. kroner til å styrke havtek-nologi og maritim innovasjon over nærings-ministerens budsjett. Over fiskeriministerens bud-sjett foreslås det å styrke satsingen på marinforskning med 10 mill. kroner for å få mer kunn-skap om havet gjennom å ta i bruk nye metoderog teknologi.

Det pågår flere nasjonale og internasjonaleprosesser innenfor hav der Forskningsrådetskompetanse og rolle mot forskningsmiljøene ogdepartementene kan utnyttes bedre for å realiserevisjonen om at Norge skal være verdens ledendehavnasjon. Regjeringen foreslår derfor å etablere


et havsekretariat i Forskningsrådet som kan støtteopp under disse nasjonale og internasjonale aktivi-tetene. Det vises til Kunnskapsdepartementetsbudsjettforslag for nærmere omtale.

Nærings- og fiskeridepartementets bidrag tilnorsk deltakelse i Euratoms forsknings-programmer innen strålevern økes fra 1 til 2 mill.kroner per år i perioden 2019–2022.

Parallelt med at enkelte ordninger blir styrketover næringsministerens budsjett, reduseres

næringsministerens tildelingen til enkelte ordnin-ger der næringsministeren har en mindre andelav programmets samlede bevilgning.

Tilsvarende reduseres tildelingen til forsk-ningsprogrammer over fiskeriministerens bud-sjett til ordninger der fiskeriministeren har enmindre andel av programmets samlede bevilg-ning.

Kap. 922 Romvirksomhet

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble bevilgningenpå post 70 økt med 3,9 mill. kroner og bevilgingenpå post 71 økt med 7,5 mill. kroner, jf. Innst. 400 Sog Prop. 85 S (2017–2018).

Bevilgningen dekker statlige bidrag til norskromvirksomhet og omfatter driften av Norsk Rom-senter, deltakelse i internasjonalt samarbeid omromvirksomhet gjennom European Space Agency(ESA), EUs romprogrammer og bilaterale avtaler.I tillegg dekker bevilgningen FoU-støtte til norskebedrifter og fagmiljøer gjennom støtteordningenNasjonale følgemidler og investeringer i nasjonalinfrastruktur og tekniske aktiviteter. Internasjo-nalt samarbeid gir Norge tilgang på infrastruktursom det ikke er hensiktsmessig eller mulig åbygge opp i nasjonal regi, mens den nasjonale sat-singen er komplementær til den internasjonalesatsingen, og bidrar til å dekke norske behov somikke håndteres gjennom internasjonalt samarbeid.For å bidra til å løse kommunikasjonsutfordrin-gene i nord er det også gitt et betinget tilsagn om

egenkapital til Space Norway AS for å realisere etprosjekt basert på to satellitter som skal gi bred-båndsdekning i hele Arktis, jf. Innst. 330 S ogProp. 55 S (2017–2018) .

Post 50 Norsk Romsenter

Norsk Romsenter er statens strategiske, samord-nende og utøvende organ for romvirksomhet oger et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.Virksomheten disponerte 37 årsverk i 2017. Eta-ten ivaretar Norges interesser i internasjonaltsamarbeid om romvirksomhet og driver rådgiv-ning og utredning rettet mot norsk forvaltning ognæringsliv. Norsk Romsenter forvalter ordningenmed nasjonale følgemidler og midler til infrastruk-turutvikling.

Det er fastsatt følgende mål for Norsk Rom-senter:– Maksimal utnyttelse av Norges deltakelse i den

europeiske romorganisasjonen ESAs program-mer.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

50 Norsk Romsenter 67 601 68 645 70 283

70 Kontingent i European Space Agency (ESA) 211 950 217 310 215 375

71 Internasjonal romvirksomhet 411 210 426 770 465 250

72 Nasjonale følgemidler, kan overføres 15 000 20 400 20 992

73 EUs romprogrammer 242 943 355 100 487 300

74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres 40 300 41 400 42 601

95 Egenkapital Space Norway AS 378 500

Sum kap. 0922 989 004 1 129 625 1 680 301


– Maksimal nytte av Norges deltakelse i EUsromprogrammer.

– Videreutvikling av nasjonal rominfrastruktur.– Effektiv offentlig forvaltning og verdiskaping

også utenfor romsektoren.– Anerkjent rådgiver for norsk forvaltning og

næringsliv.

Resultater 2017

Nytte av ESAs programmer

Norge deltar i ESA for å utvikle norsk industri ogny teknologi som kan ivareta norske bruker-behov.

Ringvirkningsfaktoren for norske industriaktørerviser hvilken effekt de offentlige midlene til indus-triutvikling innen ESA har på utviklingen av nor-ske virksomheter. Tabellen viser at ringvirknin-gene i 2017 var over årets mål. Returkoeffisienteni ESAs frivillige programmer og for de obligato-riske programmene er noe under måltallet for2017. For de obligatoriske programmene er detlikevel en klar økning i returkoeffisienten sam-menlignet med året før. Når det gjelder norskebedrifters ESA-genererte salg, dvs. industriensrapporterte omsetning som utløses av ESA-del-takelsen, er resultatet noe høyere enn måltallet for2017.

Nytte av EUs romprogrammer

Norsk deltakelse i EUs romprogrammer skalsikre at Norge har påvirkningskraft over sam-funnsviktig infrastruktur. Videre skal det arbeidesfor at norske aktører får den innsikten som er nød-vendig for best mulig utnyttelse av EUs satellitt-systemer for norske brukere. I EUs satellittnavi-gasjonsprogrammer deltar Norge, dog uten stem-merett, i de styrende og rådgivende organene.Etter inkluderingen av Galileo-forordningen iEØS-avtalen har norske aktører lik rett til å kon-kurrere om leveranser til programmet. Det pågårforhandlinger med EU om en avtale om norsk del-takelse i Galileos navigasjonsløsning for offentligebrukere (PRS). Målet er norsk deltakelse iEGNOS og Galileo på like vilkår som EUs med-lemsstater.

Norsk deltakelse i EUs jordobservasjonspro-gram Copernicus i perioden 2014–2020 ble vedtatt

av Stortinget i mai 2015, og Copernicus-rettsaktener innlemmet i EØS-avtalen. Norge deltar i de sty-rende og rådgivende organene, dog uten stemme-rett. Romsenteret arbeider for å sikre norskeindustriinteresser i programmet.

Det vises for øvrig til omtale under post 73EUs romprogrammer.

Videreutvikling av nasjonal rominfrastruktur

Nasjonale aktiviteter skal bidra til å dekke behovsom ikke kan løses gjennom internasjonalt sam-arbeid og fremme tiltak som øker brukernytten avNorges internasjonale satsing. Satellittene Nor-Sat-1 og NorSat-2 ble skutt opp 14. juli 2017.Begge satellittene leverer data til Kystverket somplanlagt, og har gitt nesten en dobling i antallunike skip som oppdages hver dag. AISSat-3 bleskutt opp 28. november 2017, men en feil vedbæreraketten medførte at den kom ut av kurs oggikk tapt. Tilgangen til Sentinel-data i det nasjo-nale bakkesegmentet anses nå som operasjonell,og gir norske offentlige og private brukere envesentlig bedre tilgang til jordobservasjonsdata.

Effektiv offentlig forvaltning og verdiskapning også utenfor romsektoren

Nedlesing, prosessering og distribusjon av datafra Radarsat- og Sentinel-1, -2 og -3 er tilgjengelig-gjort for norske brukere. Det er etablert en sam-arbeidsgruppe mellom Norsk Romsenter og Inno-vasjon Norge, med spesielt fokus på nedstrømsromvirksomhet. Dette resulterte i særskilt fokuspå satellittdata i en utlysning fra Innovasjon Norge

Tabell 4.12 Maksimal utnyttelse av ESAs romprogrammer

Resultat 2016 Mål 2017 Resultat 2017

Ringvirkningsfaktor for norske industriaktører 5,1 4,6 4,8

Returkoeffisient i ESAs obligatoriske programmer 0,57 0,80 0,75

Returkoeffisienten i ESAs frivillige programmer 0,96 0,98 0,90

ESA-generert salg 1 055 mill.kroner

1 000 mill.kroner

1 088 mill.kroner


våren 2017, hvor målet var å sette fokus på verdi-skapingspotensialet og nytteverdien for nærings-livet og samfunnet som ligger i utnyttelse av satel-littbaserte data.

Råd til norsk forvaltning og næringsliv

I samråd med Innovasjon Norge og Forsknings-rådet har Romsenteret i 2017 vurdert egnethetenav aktørenes generelle virkemidler for romvirk-somheten og relatert nedstrømsvirksomhet. Gjen-nomgangen konkluderer med at de generellevirkemidlene har mindre betydning for oppstrømsromvirksomhet, men større betydning for ned-strømsvirksomhet. Planen «Rom for Forskning 2»er utarbeidet i samarbeid med Norges forsknings-råd. Norsk Romsenter har gitt faglig støtte tilKlima- og miljødepartementet i arbeidet medklima- og skogovervåkning og faglig støtte tilSamferdselsdepartementet for utarbeidelse avnasjonal strategi for posisjon, navigasjon og presistid (PNT). Norsk Romsenter har også bistått For-svarsdepartementet med rådgiving knyttet til opp-bygging av et romprogram for forsvarssektoren.Norsk Romsenter følger utviklingen av GOV-SATCOM, EUs mulige nye satellittkommunika-sjonsprogram.

Tabeller med nøkkeltall for Norsk Romsenterer gjengitt i kap. 12 i proposisjonens del III Andresaker, jf. standardrapportering for forvaltnings-organer med særskilte fullmakter.

Oppsummering

Norsk Romsenter har i stor grad oppfylt målenefor 2017. Ringvirkningsfaktoren på 4,8 viser at deoffentlige midlene til industriutvikling innen ESAfortsatt har en positiv effekt på utviklingen av nor-ske virksomheter som deltar i ESA-prosjekter. Deter en positivt utvikling i returkoeffisienten i deobligatoriske programmene, og det anslåtte ESA-genererte salget lå over målet for 2017. NorskRomsenter har i 2017 bidratt til å videreutviklenasjonal rominfrastruktur, og vært en aktiv råd-giver for forvaltning og næringsliv. Det har ikkelykkes med å ferdigstilles PRS-forhandlingenemed EU i 2017.

Prioriteringer 2019

I 2019 skal Norsk Romsenter særlig prioritere føl-gende oppgaver:– Styrking av Norges industriretur i den euro-

peiske romorganisasjonen ESA

– Ivaretakelse av Norges interesser i EUs rom-programmer

– Tilrettelegging for at romvirksomhet skalkunne bidra til å løse nasjonale brukerbehov

– Bidra til å utvikle norsk politikk innen romsik-kerhet

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 70,3 mill. kroner i 2019.Bevilgningen brukes til å dekke administrasjons-utgifter for Norsk Romsenter, og inkluderer3,2 mill. kroner til nasjonal administrativ oppføl-ging av Norges deltakelse i Galileo og EGNOS og5 mill. kroner til nasjonal administrativ oppfølgingav Norges deltakelse i Copernicus.

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Medlemskapet i ESA er av stor betydning fornorsk industri, brukerinteresser og forskning.Kontingenten i ESA er obligatorisk og dekkerESAs administrasjon og vitenskapsprogram.Vitenskapsprogrammet har som mål å bidra til åutvide forståelsen av grunnleggende spørsmålsom mulighetene for liv andre steder enn på jor-den og de fundamentale kreftene i universet.

Nivået på ESAs budsjett bestemmes av ESAsministerrådsmøter. Hvert land betaler en andelsom er basert på størrelsen på nettonasjonalinn-tekten. Den norske kontingenten er satt til2,72 pst. av ESAs budsjett.

Det foreslås å bevilge 215,4 mill. kroner.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Norges deltakelse i ESAs programmer og Norgesøvrige internasjonale avtaler om romvirksomhetbidrar til teknologisk utvikling av industrien, til åivareta norske brukerinteresser, til å bygge nasjo-nal kompetanse og til å etablere romrelatert infra-struktur. Bevilgningen på posten dekker ogsåRadarsat-avtalen med Canada, EASP-avtalen medTyskland, Frankrike, Sveits og Sverige og bidragtil utdanningskontoret ESERO ved Andøya SpaceCenter AS.

Norges innbetalinger til ESAs frivillige pro-grammer følger av flerårige forpliktelser Norgehar inngått i forbindelse med ESAs ministerråds-møter. På ministerrådsmøtet i 2016 inngikk Norgeforpliktelser for totalt 150,05 mill. euro. Dette til-svarer Norges andel (ut fra netto nasjonalinntekt)av de totale forpliktelsene som ble inngått påmøtet. Størrelsen på Norges årlige innbetalinger


følger fremdriften i programmene. Neste minister-rådsmøte er ventet i slutten av 2019.

Norges gjenstående forpliktelser i de frivilligeprogrammene i ESA er forventet å utgjøre160,5 mill. euro ved utgangen av 2018. Det fore-slås at Stortinget samtykker til at Nærings- ogfiskeridepartementet i 2019 kan gi tilsagn om til-skudd på 115,6 mill. euro ut over gitt bevilgningfor å delta i de frivillige programmene i ESA. Sam-let ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skallikevel ikke overstige 160,5 mill. euro, jf. forslag tilvedtak V, 2.

Nåværende avtaleperiode for EASP-avtalen forperioden 2016–2020 gir forpliktelser på om lag24,8 mill. kroner (2,6 mill. euro årlig).

ESAs programmer

Tabell 4.13 gir oversikt over ESAs programmer.Ved utgangen av 2018 forventes det at Norgesgjenstående forpliktelser vil utgjøre 1 530 mill.kroner, tilsvarende 160,5 mill. euro.

1 Valutakurs per 1. juni 2018.

Nærmere om ESA-programmene

Jordobservasjon

ESAs jordobservasjonsprogram utvikler satellitterfor værvarsling, miljøovervåking og forskning.Jordobservasjonssatellitter har de senere årenefått stadig større betydning for en lang rekke vik-tige samfunnsoppgaver, slik som miljø- og klima-

overvåking, ressursforvaltning, samfunnssikker-het og katastrofehåndtering. Norges betydeligegeografiske territorium og spredte bosetting gjørat satellittbasert overvåking er svært nyttig. Tek-nologi utviklet gjennom ESA har hatt sentralbetydning for utviklingen av norsk havovervåking.Det vises for øvrig til omtale under post 73 EUsromprogrammer.

Telekommunikasjon

ESAs telekommunikasjonsprogram ARTES(Advanced Research in Telecommunications Sys-tems) skal styrke konkurranseevnen til medlems-landenes satellittkommunikasjonsindustri, gjen-nom prosjekter for utvikling av teknologi, utstyrog systemer. Selv om satellittkommunikasjons-industrien de senere årene i stor grad har blittmarkedsdrevet, spiller offentlige programmerfortsatt en sentral rolle for å utvikle, og ikke minstteste, nye teknologier. Årsaken til dette er denstore risikoen som er knyttet til å ta i bruk ny tek-nologi som ikke tidligere har blitt testet i verdens-rommet. Satellittkommunikasjon står for den stør-ste delen av omsetningen innen norsk romvirk-somhet. Hoveddelen av omsetningen er eks-portrettet.

Teknologi

General Support Technology Programme (GSTP)er det mest sentrale teknologiprogrammet i ESA.Norske bedrifter med spisskompetanse har syner-gieffekter med romvirksomhet, f.eks. innen off-shoreteknologi, medisinsk teknologi og forsvars-teknologi. GSTP gir disse bedriftene mulighet til åkvalifisere teknologi for levering til ESAs pro-grammer og det kommersielle markedet. PRO-DEX er et frivillig program ESA har opprettet for åutvikle og utnytte eksperimenter på satellitter.PRODEX er blitt tatt godt imot av norske FoU-mil-jøer og er hovedsakelig benyttet i forbindelse medvalidering av instrumentmålinger på nye jord-observasjonssatellitter.

Navigasjon

European GNSS Evolution Programme bidrar til åvidereutvikle EUs satellittnavigasjonsprogrammerGalileo og EGNOS. Norge deltar i programmet forå styrke konkurransedyktigheten til norsk indu-stri og for å legge til rette for utviklingen av tekno-logi som øker yteevnen til Galileo og EGNOS inordområdene. Norge har stor samfunnsnytte avsatellittnavigasjon og store muligheter for indus-

Tabell 4.13 Forventede gjenstående forpliktelser per 31. desember 2018

(i 1 000 kr)1

Betegnelse Forpliktelse

ESA programmer:

Jordobservasjon 461 363

Telekommunikasjon 340 494

Teknologi 411 128

Navigasjon 23 259

Romtransport 172 344

Romstasjon, mikrogravitasjon og utforskning 92 845

Romovervåking 28 406

EASP-avtalen 49 568

Sum gjenstående forpliktelser 1 579 407


triell verdiskaping. Det vises for øvrig til omtaleunder post 73 EUs romprogrammer.

Romtransport

ESAs romtransportprogram sikrer Europa uav-hengig adgang til verdensrommet. For Norge erdeltakelse i programmet også viktig for å kunne ginorsk næringsliv andeler i utvikling og produk-sjon av de europeiske bærerakettene (Ariane) ogmarkedet for kommersielle oppskytinger.

Romstasjon, mikrogravitasjon og utforskning

Norge deltar i ESAs programmer for den inter-nasjonale romstasjonen (ISS), noe som sikrer nor-ske forskere tilgang til eksperimentfasiliteter vedromstasjonen. Norge legger særlig vekt på forsk-ning innen biologiske prosesser og materialtekno-logi, områder som dekker norske behov bl.a.innen havbruk, planteforedling og materialutvik-ling. Videre har utprøving om bord på den inter-nasjonale romstasjonen vært viktig for utviklingenav de norske AIS-satellittene.

Romovervåking

Norge deltar i ESAs romovervåkingsprogram.Målet er å utrede og legge til rette for europeiskegenevne innen sporing av satellitter og romsøp-pel, romværvarsling og overvåking og varsling avasteroider og kometer som passerer nær jorda.Norske fagmiljøer har særlig stor kompetanseinnen romvær og baneberegning.

Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen

EASP-avtalen er et samarbeid mellom Tyskland,Frankrike, Sveits, Sverige og Norge om bruken avrakettskytefeltene i Kiruna og på Andøya. Avtalenbidrar med en betydelig del av inntektene tilAndøya Space Center og finansierer norsk oginternasjonal forskning som har betydning bl.a.for forståelsen av klimaendringer og for hvordanromvær påvirker satellittnavigasjonssystemer.Avtalen fornyes automatisk for fem år av gangen,og gjeldende avtale går frem til 2020. For 2019 erNorges forpliktelse anslått til 24,8 mill. kroner.

Radarsat

Norge har siden 1990-tallet hatt avtaler medCanada som sikrer tilgang til bilder fra det kana-diske radarsatellittprogrammet. Radarsatellitterkan observere bakken og havoverflaten selv i

mørke, ved overskyet vær eller i tett tåke. Kombi-nasjonen av radarsatellitter og AIS-satellitter harvist seg som et særlig effektivt virkemiddel forhavovervåkning. Skip som vises av radarsatellit-ten, men ikke av AIS-satellitten, må antas enten åha problemer, eller å ha skrudd av AIS-senderenfor å bedrive ulovlige aktiviteter som oljeutslippeller ulovlig omlasting. På denne måten kan myn-dighetene redusere bruken av kostbar overvåkingved hjelp av fly eller kystvaktskip og prioriterekontrollinnsatsen mot mistenkelige skip. Radarsa-tellitter brukes også i økende grad for skredover-våking.

Den nåværende Radarsat-avtalen sikrer Norgetilgang til data fra Radarsat-2 ut 2020, på bakgrunnav innbetaling gjort over statsbudsjettet 2018. Forå sikre Norge fortsatt tilgang til radarsatellittdata,foreslås det å videreføre Norges innbetaling tilRadarsat-2 i 2019. Dette medfører en kostnad på1,5 mill. USD (ca. 12,3 mill. kroner) og vil sikreNorge datatilgang ut 2021. Norsk Romsenter utre-det i 2016 og 2017 behov for radarsatellittdekningi årene fremover. Radarsat-2 er et mer fleksibeltsystem enn EUs radarsatellitt Sentinel 1, og er vik-tig for kunne utfylle dekningen fra Sentinel-1 overnorske interesseområder.

Budsjettforslag

Det foreslås en samlet bevilgning på 465,3 mill.kroner. Av dette er 427,9 mill. kroner forventedeutbetalingskrav til ESAs frivillige programmer,12,3 mill. kroner kostnader til forlengelse avRadarsat-avtalen, 24,8 mill. kroner til EASP-avta-len og 0,3 mill. kroner til ESAs utdanningskontorESERO.

Post 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres

Nasjonale følgemidler er en søknadsbasert støtte-ordning for romrelatert teknologi- og tjeneste-utvikling. Ordningen er ment å styrke konkurran-seevnen til norsk romrelatert næringsliv og bidratil utvikling av rombaserte varer og tjenester somkan dekke norske brukerbehov. Målgruppen forordningen er norske bedrifter og forsknings-miljøer som har eller kan få leveranser til inter-nasjonal romrelatert virksomhet eller til anvendel-sesområder av stor betydning for Norge. Formåletmed bevilgningen til Nasjonale følgemidler er åbidra til bedre utnyttelse av investeringen Norgesdeltakelse i ESAs og EUs programmer represen-terer. Ordningen er et sentralt virkemiddel for ålegge til rette for god industriretur i ESAs pro-grammer. Menon Business Economics AS analy-


serte ordningen i 2016 og i 2017. Analysen indike-rer at ordningen forsterker nytten av de frivilligeprogrammene i ESA.

Resultater 2017

Med ubrukte midler fra tidligere år ble det fordelti alt 16,2 mill. kroner i nasjonale følgemidler.21 ulike bedrifter og organisasjoner mottok støttetil i alt 25 forskjellige prosjekter. 10,2 mill. kronergikk til vare- og tjenesteproduserende industri og6 mill. kroner gikk til utdannings- og instituttsek-toren.

Prioriteringer 2019

Fordelingen av midler i 2019 skal innenfor regel-verket fastsatt av Nærings- og fiskeri-departementet ta utgangspunkt i de overordnedeprioriteringene for norsk romvirksomhet.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 21 mill. kroner.

Post 73 EUs romprogrammer

Galileo og EGNOS

EUs satsing på satellittnavigasjon skjer gjennomprogrammene Galileo og EGNOS. EGNOS kom-pletterer det amerikanske GPS slik at brukere viloppleve bedre ytelse over Europa enn ved bruk avGPS alene. Galileo er et selvstendig, globalt satel-littnavigasjonssystem på lik linje med GPS. Idesember 2016 ble Galileo erklært operativt medbegrenset tjenestetilbud. Systemet består nå av 22satellitter. Galileo har allerede gitt vesentlig bedreytelse for lokalisering av nødradiopeilesendere inordområdene.

Norge har vært med på å utvikle teknologienog systemene bak Galileo og EGNOS siden dettearbeidet startet, først gjennom ESA og seneregjennom samarbeid med EU. I 2014 vedtok Stor-tinget å videreføre Norges deltakelse i program-mene for perioden 2014–2020. Programmene ertatt inn i EØS-avtalen. Norges finansielle forplik-telse til programmene tilsvarer Norges BNP-andelav de totale programkostnadene for perioden2014–2020, for tiden 2,21 pst. Norges gjenståendefinansielle forpliktelser til Galileo og EGNOS erved utgangen av 2018 beregnet å utgjøre om lag110,8 mill. euro.

Geografi, topografi og nærings- og bosettings-struktur gjør Norge til et av de landene som vil fåstørst utbytte av Galileo og EGNOS. Deltakelse i

programmenes styrende organer har gitt norskemyndigheter mulighet til å påvirke programmeneslik at de i størst mulig grad ivaretar norskeinteresser. Deltakelsen har også gitt norsk forvalt-ning og industri tidlig innsikt i programmene.Dette har bidratt til å posisjonere norsk industri idet voksende markedet for tjenester som nyttig-gjør satellittnavigasjon og har forberedt norsk for-valtning til raskt å kunne ta i bruk nye, samfunns-nyttige satellittnavigasjonstjenester. Norges delta-kelse har også ført med seg kontrakter til norskindustri for om lag 95 mill. euro.

Bakkeinfrastruktur for Galileo og EGNOS harsom følge av Norges deltakelse blitt lokalisert påSvalbard, Jan Mayen, i Trondheim, Tromsø, Kir-kenes og på Troll-stasjonen i Antarktis. Den nor-ske bakkeinfrastrukturen sørger for bedre ytelseri områder som er viktige for Norge, norsk tilstede-værelse i områder av strategisk betydning og inn-tekter til norske operatører.

Copernicus

Copernicus er EUs jordobservasjonsprogramsom skal støtte opp under bærekraftig ressursfor-valtning, sikkerhet og beredskap, klima og miljø.Programmet omfatter bygging og drift av satellit-ter, sensorer og tilhørende tjenester og vil gi enstor økning i den globale kapasiteten for bl.a. hav-overvåking, overvåking av klimaendringer ogmiljøtrusler, katastrofehåndtering og overvåkingav rasfare. Norge har deltatt i utviklingen ogutbyggingen av Copernicus siden programmet blestartet opp i 2000. Nåværende deltakelse går fremtil 2020. Norges gjenstående finansielle forpliktel-ser til Copernicus er ved utgangen av 2018 forven-tet å utgjøre om lag 62,3 mill. euro.

Tre nye Copernicus-satellitter ble skutt opp i2017 og 2018, og til sammen sju Sentinel-satellitterer nå i bane. Norsk deltakelse i Copernicus girNorge mulighet til å delta i styrende og råd-givende organer for programmet, og i så måtebidra til at programmet får styrket dekning ogytelse over norske områder, i tillegg til å gi norskforvaltning og næringsaktører de beste mulighe-tene til å nyttiggjøre seg av data og tjenester fraprogrammet. Deltakelse er også en forutsetningfor at norske næringsaktører får by på kontraktersom lyses ut under programmet. For perioden2014–2020 er det anslått at kontraktpotensialet fornorske aktører i programperioden er på om lag1 mrd. kroner, omtrent samme beløp som dennorske programkontingenten. Foreløpige tallviser at norske aktører i inneværende periode sålangt har vunnet Copernicus-relaterte kontrakter


på om lag 83 mill. euro, tilsvarende nærmere660 mill. kroner.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 487,3 mill. kroner.Bevilgningen dekker medlemskontingenten fornorsk deltakelse i EUs romprogrammer. Denårlige kontingenten fastsettes i euro av Europa-kommisjonen på grunnlag av ventet fremdriftunder det enkelte programmet. Beløpet omfattermedlemskontingent til EUs romprogrammerCopernicus, Galileo og EGNOS. Eventuelleendringer i medlemskontingentene håndteres irevidert budsjett 2019.

Post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

Posten omfatter midler til infrastrukturutviklingog tekniske støtteaktiviteter som skal løse særligenorske brukerbehov. Midlene skal benyttes tilutviklingsprosjekter i norske etater og institutterog til å anskaffe tjenester og infrastruktur. Formå-let er å øke nytten av Norges deltakelse i inter-nasjonalt samarbeid om romvirksomhet og skaffetil veie infrastruktur og tjenester som Norge harsærlig behov for, men som det ikke er mulig ellerhensiktsmessig å skaffe tilgang til gjennom inter-nasjonalt samarbeid. Posten forvaltes av NorskRomsenter.

Resultater 2017

Romsenteret har gjennom året fortløpende satt utkontrakter knyttet til Galileo/EGNOS og Coperni-cus. Det ble gitt støtte til etater og instituttsekto-ren for å utvikle rombaserte løsninger for effek-tivisering av forvaltningen. Midlene til flerbruksdataprosessering er anvendt. Når det gjeldervidereutvikling av AIS er bare deler av de bevil-gede midlene anvendt, da mye av 2017 gikk medtil forberedelser og gjennomføring av oppskytingav tre satellitter (NorSat-1 og -2 og AISSat-3). Såsnart PRS-forhandlingene med EU er avsluttet vildet benyttes midler til utvikling av en funksjonhos Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) somskal være klar til å utføre oppgaver knyttet til deoffentlig regulerte tjenestene innen EUs naviga-sjonsprogram Galileo (PRS).

Prioriteringer 2019

I 2019 foreslås det å videreføre arbeidet medutvikling av satellitter for skipsidentifikasjon

(AIS), flerbruks dataprosessering og nasjonaloppfølging av Galileo og EGNOS, hvor det vilvære behov for nasjonale tekniske oppfølgings-aktiviteter. I tillegg foreslås det å sette av midler tilnasjonal oppfølging av Norges deltakelse i Coper-nicus. For å få best mulig nytte av Norges delta-kelse i Copernicus er det nødvendig med midlersom dekker nasjonale fellestjenester og sombidrar til teknisk utvikling og etablering av nyenasjonale tjenester.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 42,6 mill. kroner.Bevilgningen benyttes til utvikling av nasjonalinfrastruktur og tekniske støtteaktiviteter. Avbevilgningen foreslås 25 mill. kroner avsatt tilnasjonal oppfølging av Norges deltakelse i Coper-nicus, 8 mill. kroner til nasjonal oppfølging avGalileo og EGNOS, 6 mill. kroner til skipsidentifi-kasjon/videreutvikling av AIS-konseptet, og3,6 mill. kroner til flerbruks dataprosessering.

Post 95 Egenkapital Space Norway AS

For å bidra til å løse kommunikasjonsutfordrin-gene i nord foreslo regjeringen i mars 2018 i Prop.55 S (2017–2018) Space Norway AS og prosjekt forsatellittkommunikasjon i nordområdene at det giset betinget tilsagn om egenkapital til Space Nor-way AS for å realisere et prosjekt basert på tosatellitter som skal gi bredbåndsdekning i heleArktis. Stortinget ga i Innst. 330 S (2017–2018)sin tilslutning til forslaget. Det betingede tilsagnetinnebærer at staten som eier vil medvirke medegenkapital inntil 1 135 mill. kroner, dersom sel-skapet klarer å forhandle frem gode avtaler og etforretningsmessig lønnsomt prosjekt.

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår at det bevilges 378,5 mill.kroner i 2019 til kapitaltilførsel til Space NorwayAS. Dette tilsvarer 46,3 mill. USD. Det foreslås atStortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri-departementet i 2019 gis fullmakt til å overskridebevilgningen, jf. forslag til vedtak IV, 5. Utbetalin-ger vil først bli gjennomført etter at SpaceNorway AS har dokumentert en forretningsplansom generer en nødvendig og tilfredsstillendeavkastning, basert på endelige tilbud og forhand-linger. Egenkapitalen vil bli utbetalt etter behov.Rammen for egenkapital som er gitt er på 139 mill.USD.


Kap. 923 Havforskningsinstituttet

Vedrørende 2017:

Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt forernærings- og sjømatforskning (NIFES) ble 1.januar 2018 slått sammen til ett institutt, somviderefører navnet Havforskningsinstituttet. Resul-tatrapporteringen for Havforskningsinstituttet ogNIFES for 2017 er omtalt under henholdsviskap. 925 og kap. 927.

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble post 01 redu-sert med 7,48 mill. kroner, jf. Innst. 400 S og Prop.85 S (2017–2018).

Det nye Havforskningsinstituttet er et nasjo-nalt rådgivende forskningsinstitutt. Instituttet skalvære en ledende kunnskapsleverandør for enbærekraftig forvaltning av ressursene i de marineøkosystemene, og for hele kjeden fra hav til mat,inkludert det marine miljøet, fiskeernæring ogtrygg og sunn sjømat.

Instituttet har følgende mål:– Levere forskningsbaserte råd og tjenester til

forvaltningen.– Samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data og

kunnskap om sjømat og marine økosystemer.– Levere internasjonalt ledende forskning.– Organisasjonsutvikling, effektiv og sikker drift.

Det vil bli igangsatt en prosess med å utvikle etnytt mål- og resultatstyringssystem for det nyeinstituttet i 2019.

Instituttets hovedoppgaver er å: – Gi forskningsbaserte råd til Nærings- og

fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Mat-tilsynet og andre relevante myndigheter ispørsmål som angår forvaltning og utnyttelseav havets og kystens biologiske ressurser

– Gjøre data og forskningsresultater kjent og til-gjengelig for forvaltningen, andre forsknings-institusjoner, næring og samfunnet

– Levere relevant forskning som bidrar til kunn-skapsbasert næringsutvikling

Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle fag-lige spørsmål.

Instituttet er organisert som et ordinært for-valtningsorgan og er lokalisert med hovedkontor iBergen og avdelinger i Tromsø og Arendal. Insti-tuttet forvalter en betydelig del av norsk marinforskningsinfrastruktur i form av laboratorier, far-tøy og forskningsstasjoner på Austevoll, Mas-fjorden (Matre) og Arendal (Flødevigen). Fiskeri-faglig senter for utviklingssamarbeid (CDCF) erorganisert under Havforskningsinstituttet, menrapporterer til NORAD.

En betydelig del av instituttets aktivitet skjersom en direkte oppfølging av internasjonale ognasjonale forpliktelser i tilknytning til arbeid i Detinternasjonale råd for havforskning (ICES),fiskeriavtaler, lovverk og reguleringer for fiskeri-og havbruksforvaltningen, forvaltningsplanar-beid for norske havområder, vannforskriften m.m.

Prioriteringer 2019

Organisasjonsutvikling og tverrfaglig arbeid i det nye instituttet

FNs bærekraftsmål har betydning for vår havfor-valtning, Det er viktig å se målet om bærekraftigbruk av hav og marine ressurser i sammenhengmed målet om matsikkerhet og ernæring. Utvik-lingen av marint næringsliv og endringer i detmarine miljø medfører at forvaltningen har behovfor mer kunnskap om hav- og kystmiljøet, og hvor-dan dette henger sammen med spørsmål knyttettil fiskens ernæring og trygg og sunn sjømat. I2019 blir det viktig å utvikle dette kunnskaps-

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 613 693 639 800

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 396 273 405 726

22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres 156 808 150 530

Sum kap. 0923 1 166 774 1 196 056


grunnlaget gjennom tverrfaglige prosjekter i detnye, sammenslåtte instituttet.

Havets helse – Økt kunnskap om havets helse og samspill i økosystemene

Forurensning av havet og utfordringer knyttet tilhavets helsetilstand medfører et stort behov forkunnskap om sunn og trygg sjømat, f.eks. knyttettil plastforurensing. Nye metoder som kombine-rer bioteknologi og datateknologi kan gi raskereog bedre kunnskap om havets helse og samspill iøkosystemene. Dette kan gi økt kunnskap omkystøkologien og dermed et bedre kunnskaps-grunnlag for havbruksforvaltningen, for fler-bestandsforvaltning av fiskeriene og for havetsom matfat.

Forbedre kunnskapsgrunnlaget for rådgivning om kystsonen

Det er behov for å forbedre det vitenskapeligegrunnlaget for rådgivingen om kystsonen. Priori-tering av kunnskap om sammenhenger i økosys-temene i kyst- og fjordområder, en bedre kartleg-ging av ulike bestanders gyte- og oppvekstområ-der og økt kunnskap om hvordan havbruk, høs-ting av marine ressurser og annen virksomhetpåvirker mangfoldet og produktiviteten, vil bidratil en bedre rådgiving.

Videreutvikle velferdsindikatorer for oppdrett

God fiskevelferd er et viktig mål, og arbeidet medvelferdsindikatorer for oppdrettsfisk er en priori-tert oppgave for instituttet, i samarbeid med Vete-rinærinstituttet. Det må videreutvikles indikatorerbåde for ordinær drift og ved innføring av nye pro-duksjonsformer og teknologi.

Arbeidet med samlokalisering med Fiskeridirekto-ratet og planer for fremtidig innretning av forsk-ningsinfrastruktur

Organisasjonsutvikling vil prege det nye institut-tet de nærmeste årene. Det blir viktig å foreta engjennomgang av behov for og effektiv drift avinfrastruktur, samt prioritere oppfølging av arbei-det med eventuell samlokalisering med Fiskeri-direktoratet i nye lokaler.

Budsjettforslag


Posten omfatter utgifter til lønn, pensjon og kjøpav varer og tjenester. Det foreslås å bevilge639,8 mill. kroner i 2019. Av dette utgjør Havforsk-ningsinstituttets andel av finansieringen av Mare-ano-programmet 35,5 mill. kroner og instituttetsfinansiering av aktivitet i Norsk nettverk for blåskog utgjør 3,9 mill. kroner.


Posten dekker utgifter til instituttets eksterneoppdrag og motsvares av tilsvarende oppdragsinn-tekter under kap. 3923, post 01. Det fremmes for-slag om å bevilge 405,7 mill. kroner i 2019. Detforeslås at bevilgningen kan overskrides mot til-svarende merinntekter under kap. 3923, post 01,jf. forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes det for-slag om fullmakt til å kunne overskride postenmot tilsvarende kontraktfestede inntekter i etter-følgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Det foreslås å bevilge 150,5 mill. kroner i 2019.Bevilgningen motsvares av inntekter frafiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74.Avgiftsinntektene skal dekke deler av kostnadeneved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag forfiskeriforvaltningen.

Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften varie-rer med verdien av førstehåndsomsetningen avfisk. Forslag til bevilgning for 2019 samsvarermed prognosene for avgiftsinntektene i 2019.Anslaget er imidlertid usikkert, og regjeringen vileventuelt komme tilbake til Stortinget med forslagtil endring av bevilgningen. Det er store svingnin-ger i verdien av førstehåndsomsetningen av fisk.Usikkert anslag for avgiftsinntektene har de sisteårene ført til betydelige overføringer mellom bud-sjettår. I planleggingen av bruken av midlene tasdet høyde for at svingningene i avgiftsinntektene iminst mulig grad skal påvirke aktivitetsnivået.

Bevilgningene som er knyttet til fiskeriforsk-ningsavgiften foreslås å kunne overskrides mot til-svarende merinntekter under kap. 5574, post 74,jf. forslag til vedtak II, 2.




Posten omfatter eksternfinansierte oppdrag ogmotsvares av kap. 923, post 21. Det fremmes for-slag om å bevilge 419,2 mill. kroner i 2019. Videre

foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten,jf. omtale under kap. 923, post 21 og forslag tilvedtak II, 1, og en overskridelsesfullmakt knyttettil de samme kapitler og poster, jf. forslag tilvedtak IV, 4.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Vedrørende 2018

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble posten redu-sert med 13,3 mill. kroner, jf. Innst. 400 S og Prop.85 S (2017–2018).

Post 70 Tilskudd

Regjeringen ønsker å videreutvikle et tett sam-arbeid mellom Norge og andre land i Europa.Dette målet oppnås bl.a. gjennom deltakelse i EU-programmer og bidrag til Europakommisjonensarbeid med det indre marked.

Årlig medlemskontingent for norsk deltakelsei EU-programmer fastsettes i euro av Europakom-misjonen på grunnlag av ventet fremdrift underdet enkelte program. Kontingenter betales samletav Utenriksdepartementet, mot senere refusjonfra departementene som er ansvarlige for oppføl-gingen av de enkelte programmene.

EØS-EFTA-landene har siden 2004 bidrattmed finansiering av Europakommisjonens aktivi-teter knyttet til gjennomføring og utvikling av detindre marked. Slike tiltak er positive for verdiska-pingen og bidrar til at norsk næringsliv får likegode vilkår som øvrig europeisk næringsliv.Norge deltar i og bidrar med midler til program-mer og tiltak for et velfungerende indre marked.

Midlene dekker en rekke tiltak for å gjennomgåog utvikle det indre marked og informasjonstiltakrettet mot næringslivet og privatpersoner slik atde lettere kan ta del i de muligheter og rettighetersom finnes.

Norge deltok i EUs rammeprogram for kon-kurranseevne og innovasjon (CIP) i perioden2007–2013. Fra og med 2014 er de innovasjonsret-tede tiltakene i CIP flyttet over til EUs store forsk-nings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 somkoordineres av Kunnskapsdepartementet, jf.omtale under programkategori 17.20.

Resultater 2017

Gjennomføring og utvikling av det indre marked

De totale utgiftene for norsk deltakelse i det indremarked og bidrag til ulike programmer og tiltaksom skal forbedre hvordan det indre marked fun-gerer, var i 2017 på om lag 6 mill. kroner. I 2017var aktivitetene bl.a. knyttet til mer effektiv for-valtning av det indre marked. Videreutviklingenav markedet for tjenester, arbeidet med mar-kedsovervåkning og gjennomføring av regelver-ket for offentlige anskaffelser ble prioritert. Euro-pakommisjonen fortsatte å styrke det administra-tive samarbeidet i EØS gjennom informasjonssys-

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Oppdragsinntekter 409 397 419 163

Sum kap. 3923 409 397 419 163

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

70 Tilskudd 30 114 29 520 16 000

Sum kap. 0924 30 114 29 520 16 000


temet for det indre marked, samtidig med infor-masjonstiltak for bedrifter og borgere.

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) – delprogram for entreprenørskap og innovasjon

CIP ble delt inn i tre delprogrammer der NFDhadde fagansvaret for entreprenørskaps- og inno-vasjonsprogrammet (EIP). Utgiftene for alleredeigangsatte prosjekter under EIP var i 2017 på omlag 24,3 mill. kroner. Ingen nye prosjekter ble lystut i 2017.

Budsjettforslag

Europakommisjonen forventer å videreføre aktivi-tetene i 2019 knyttet til gjennomføring og utvik-ling av det indre marked i tråd med dagens ord-ning. Midlene finansierer videreutviklingen av detindre markedet for varer og tjenester. Eksemplerpå aktiviteter vil være studier for å identifisereeksisterende eller potensielle hinder for et velfun-gerende indre marked innenfor gitte sektorer,støtte til grensekryssende myndighetssamarbeidom tilsyn med varer og støtte til det europeiskeakkrediteringssystemet. Samtidig bidrar midleneogså til drift og utvikling av hjelpeverktøy i det

indre marked, som den uformelle problemløs-ningsmekanismen SOLVIT, informasjonstjenestenDitt Europa og myndighetssamarbeidet i informa-sjonssystemet for det indre marked, IMI. Norskdeltakelse i disse aktivitetene gir norske borgereog bedrifter mulighet til å få kostnadsfri hjelp ogrådgivning til å benytte sine rettigheter i det indremarked bedre.

Entreprenørskaps- og innovasjonsprogrammetunder CIP er beregnet til å koste 50 mill. euro isamlet norsk kontingent for perioden 2007–2013.For 2019 vil utgiftene for deltakelsen dekke ute-stående utbetalinger til igangsatte prosjekter. Detforeslås også å sette av midler til bl.a. sluttføringav ISA-programmet (Interoperability Solutions forEU Public Administrations ferdig i 2015) og til detnye ISA 2-programmet.

De årlige medlemskontingentene for norskdeltakelse i EU-programmer fastsettes i euro avEuropakommisjonen på grunnlag av ventet frem-drift under det enkelte program. EUs budsjett for2019 var ikke klart i tide til å justere budsjettfor-slaget for 2019. Det foreslås derfor en bevilgningpå 16 mill. kroner i 2019, en videreføring av revi-dert budsjett 2018 justert for valutaendringer.Eventuelle endringer i kontingentene vil bli hånd-tert i revidert budsjett 2019.


Vedrørende 2018 og 2019:

Havforskningsinstituttet og NIFES ble 1. januar2018 slått sammen til ett institutt. Forslag ombevilgning til det nye instituttet er gitt underkap. 923 Havforskningsinstituttet.

Havforskningsinstituttet er et nasjonalt råd-givende forskningsinstitutt organisert som etordinært forvaltningsorgan. Instituttet gir råd tilNærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirekto-ratet, Mattilsynet, andre myndigheter, fiskeri- oghavbruksnæringen og andre næringsaktører i

spørsmål som angår forvaltning av havets og kys-tens biologiske ressurser og miljø. Instituttet haren fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

Havforskningsinstituttet disponerte 765 års-verk i 2017. Instituttet er lokalisert med hoved-kontor i Bergen, forskningsstasjoner i Tromsø,Austevoll, Matre og Flødevigen (Arendal), samtfeltstasjoner i Etne, Rosendal og Holmfjord.

Hovedmål: Havforskningsinstituttet skal væreen ledende leverandør av kunnskap og råd forbærekraftig forvaltning av ressursene og miljøet ide marine økosystemene.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019


21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 284 632

22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres 186 710

Sum kap. 0925 947 637


Delmål:– Samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data om

marine økosystemer (data).

– Levere internasjonal ledende forskning (forsk-ning).

– Levere forskningsbaserte råd og tjenester(råd).

Resultater 2017

Tabellen er basert på Havforskningsinstituttets prosjektregnskap og omfatter om lag 80 pst. av omsetningen til instituttet.

Levere forskningsbaserte råd og tjenester

Instituttet benyttet i 2017 om lag 17 pst. av sineressurser til rådgivning. Innsatsen må ses i sam-menheng med delmålene for data og forskning,som er kostnadskrevende og nødvendige forutset-ninger for rådgivningen. Rådgivningen er knyttettil høsting av levende marine ressurser i havet oglangs kysten, havbruk og overvåking av detmarine miljøet og økosystemer. I 2017 leverte

instituttet 502 ulike råd til forvaltningen og andreinteressenter. Innsatsen innen overvåking ogforskning på de kommersielt viktigste fiske-bestandene er styrket i 2017, og det samme gjel-der overvåking, forskning og rådgivning innenhavbruk. Styrkingen innen havbruk er særligknyttet til trafikklyssystemet for vurdering avbærekraftig vekst i næringen. Instituttet har inn-ført tiltak for å styrke og kvalitetssikre rådgiv-ningsprosessen.

Levere internasjonalt ledende forskning

Instituttets forskning skal støtte opp under og for-bedre rådgivningen. I 2017 har instituttet priori-tert arbeidet med å videreutvikle økosystem-basert rådgivning gjennom Det internasjonale rådfor havforskning (ICES). I tillegg har det værtbehov for ny kunnskap som følge av brexit. Innen-

for havbruk har det vært prioritert å styrke kunn-skapsgrunnlaget for å følge opp Meld. St. 16(2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraf-tig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Instituttethar videreført sin strategiske satsing på forsk-ningsprogrammer i regi av EU-programmet Hori-sont 2020.

Tabell 4.14 Fordeling av ressursbruk på hovedområder og delmål i 2017

(i 1 000 kroner)

Data Forskning Råd Sum

Bærekraftig akvakultur 74 805 85 139 38 872 198 816

Bærekraftig høsting hav 226 155 83 506 56 762 366 423

Bærekraftig høsting kyst 60 798 20 749 15 588 97 135

Marint miljø hav 96 890 55 817 27 577 180 284

Marint miljø kyst 30 130 17 722 10 379 58 231

Marin utviklingsforskning 60 876 85 791 38 912 185 579

Sum 549 653 348 725 188 091 1 086 469

Tabell 4.15 Ressursbruk – levere forskningsbaserte råd og tjenester1

(i 1 000 kroner)

ÅrLevere råd til forvaltningen basertpå beste vitenskapelige kunnskap

Delta i nasjonale og internasjonale fora forforvaltning av fiskeri, havbruk og marint miljø Sum

2016 97 606 (65 pst.) 51 337 (35 pst.) 148 943

2017 125 544 (67 pst.) 62 547 (33 pst.) 188 091


Samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data om marine økosystemer

Sammen med forskningen utgjør datainnsamlin-gen det viktigste grunnlaget for rådgivningen frainstituttet. I 2017 brukte instituttet 51 pst. av sinetotale ressurser til datainnsamling og tilgjengelig-gjøring av data. Datainnhentingen skjer både gjen-nom bruk av egne fartøy, leiefartøy og andre til-gjengelige kilder. I 2017 ble det for første ganggjennomført flere fartøydøgn med bruk av inn-leide fiskefartøy (1 329) enn med egne fartøy(1 275). Økningen i bruk av leiefartøy er i storgrad finansiert av midler fra fiskeriforsknings-

avgiften, jf. tabell 4.18. I 2017 er overvåkingen avde kommersielt viktigste bestandene gjennomførtsom planlagt, med unntak av økosystemover-våkingstoktet i Nordsjøen. Dette toktet ble redu-sert som følge av verkstedopphold for fartøyetsom skulle brukes. Kartleggingen av kystressur-ser og kartlegging av bestanders gyte- og opp-vekstområder er styrket i 2017. Som følge av tek-nologisk utvikling av bl.a. sensorer, er datameng-dene som samles inn langt større enn tidligere.Det gjennomføres digitaliseringsprosjekter for åsørge for at dataene håndteres forsvarlig og blirtilgjengelig for alle så raskt som mulig.

Effektiv drift

Instituttet skal til enhver tid tilpasse kompetanse,

infrastruktur og drift til de mål, oppgaver og ram-mer som følger av tildelingsbrev og hoved-instruks. Samarbeid om kompetanse og infra-

Tabell 4.16 Ressursbruk – levere internasjonalt ledende forskning

(i 1 000 kroner)

ÅrKunnskap som grunnlag for

råd innen havbruk

Utvikle metoder for måling,bestandsvurdering og

forvaltningsrådgivning

Utvikle ny relevantkunnskap om marine

økosystemer Sum

2016 80 901 69 976 107 537 258 414

2017 96 154 107 936 144 635 348 725

Tabell 4.17 Ressursbruk – samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data om marine økosystemer

(i 1 000 kroner)

År Kartlegge OvervåkeEksperiment, proses-studier, modellering

Lagre, forvalte og til-gjengeliggjøre data Sum

2016 85 522 258 138 64 081 54 241 461 982

2017 120 910 296 519 71 894 60 330 549 653

Tabell 4.18 Aktivitet finansiert av fiskeriforskningsavgiften i 2017

(i 1 000 kroner)

Aktivitet Forbruk i 2017

Bestandsovervåking 102 954

Redskapsutvikling 18 162

Observasjonsmetodikk 4 262

Rådgivning 18 639

Fangstsampling (referanseflåten m.m.) 35 007

Økologi 7 686

Sum 186 710


struktur internasjonalt og nasjonalt er viktig for åløse oppgavene effektivt. Instituttet har i 2017arbeidet med effektivisering i forbindelse medsammenslåing med NIFES fra 1. januar 2018,anskaffelsen av nytt isgående fartøy med tilhø-rende bemanning, digitalisering av datainnhen-ting og dataformidling og tilpasning av nødvendigkompetanse for å løse samfunnsoppdragene.

Tilgjengeliggjøringen av innsamlede datainternt har vært raskere i 2017 enn tidligere, ogutnyttelsen av timekapasiteten for vitenskapeligpersonale har økt.

Instituttet har i 2017 styrket det internasjonalesamarbeidet opp mot ICES og prioritert nasjonaltsamarbeid for å utvikle trafikklyssystemet forregulering av produksjonsvolum i havbruk. Øktdatabehov for fiskeriforvaltningen er dekket innmed å leie inn fiskefartøy, slik at antall innleidefartøydøgn nå er flere enn antall fartøydøgn medegne fartøy. Det er igangsatt en prosess for åanskaffe et nytt kystgående forskningsfartøy for å

møte noe av behovene for datainnhenting langskysten.

Kapasitetsutnyttelsen for infrastruktur ogvitenskapelige ansatte har vært god i 2017.

Oppsummering

Instituttet har gjennomført tilstrekkelig datainn-henting og forskning som grunnlag for sin rådgiv-ning i 2017. Forvaltningen og andre interessenterhar mottatt 502 råd. Instituttet har vært tydelige iavgrensningen av sin rolle opp mot helsemyndig-hetene og foretatt strategiske grep for å utviklebåde kompetanse og infrastrukturkapasitet forfremtidige behov. Kunnskapsgrunnlaget for råd-givning i fiskeri- og havbruksforvaltningen er styr-ket i 2017.

Instituttets arbeid siteres mer enn i 2016, ogdet hentes inn betydelige eksterne inntekter frakonkurransearenaer både i Forskningsrådet ogEU.


Posten gjaldt inntekter fra eksternfinansierte opp-drag og ble motsvart av kap. 925, post 21.

Kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det gjort føl-gende bevilgningsendringer, jf. Innst. 400 S ogProp. 85 S (2017–2018):

– post 01 ble økt med 7 mill. kroner– post 45 ble økt med 44,9 mill. kroner

Kapitlet omfatter drift og bemanning av forsk-ningsfartøyene «G.O. Sars», «Johan Hjort», «Kris-

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

03 Oppdragsinntekter 290 389

Sum kap. 3925 290 389

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 178 758 157 771 184 450



Sum kap. 0926 393 975 296 457 283 133


tine Bonnevie», «G.M. Dannevig», «Hans Bratt-ström» og «Dr. Fridtjof Nansen» med tilhørendevitenskapelige instrumenter og utstyr. I tilleggomfatter kapitlet anskaffelse og drift av nytt isgå-ende forskningsfartøy, «Kronprins Haakon» oganskaffelse av nytt kystgående forskningsfartøy.

Havforskningsinstituttet eier fartøy sammenmed og utfører rederitjenester for en rekke insti-tusjoner, bl.a. Universitetet i Bergen, Norsk Pola-rinstitutt, Norad/FAO og Universitetet i Tromsø.Drift av og investeringer i forskningsfartøy er der-for skilt ut i et eget kapittel i statsbudsjettet. Sjø-ansatte utgjør 133,9 årsverk i 2017.

Forskningsfartøyene er viktige verktøy forforskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, debiologiske ressursene i havet og sammenhengenmellom disse. Fartøyene benyttes også til under-søkelse av geologiske og biologiske forhold påhavbunnen. Rederidriften er dermed en sentraldel av grunnlaget for en langsiktig forvaltning avvåre marine ressurser.

Det er satt følgende mål for driften av forsk-ningsfartøyene:– Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene

skal utnyttes optimalt og driften skal være bestmulig koordinert og kostnadseffektiv.

– Fartøyene og vitenskapelig instrumenteringskal vedlikeholdes og oppgraderes som nød-vendig for å tilfredsstille myndighetskrav tilsikkerhet for personell og materiell, og beskyt-telse av det ytre miljøet.

Bruken av de havgående forskningsfartøyenekoordineres gjennom en nasjonal toktkomité, slikat toktene kan ses i sammenheng og personell fraflere institusjoner kan delta på planlagte tokt. Deter også etablert et samarbeid om bruk av kapital-krevende vitenskapelig utstyr om bord på fartøy-ene.

Havforskningsinstituttet har bygd opp et bety-delig internasjonalt nettverk innen prosjektering,bygging, drift og operasjon av forskningsfartøyerog vitenskapelig instrumentering. Andre landbenytter instituttet som rådgiver på dette feltet.

Resultater 2017

Instituttets rederi har i 2017 administrert og drif-tet 1 520 toktdøgn, hvorav 1 055 med egne fartøy.De havgående fartøyene har i 2017 gjennomsnitt-lig vært i drift 280 døgn per år, noe som er overmålet (250). For kystgående fartøy som bare harén besetning er gjennomsnittlig utnyttelse163 døgn, noe som er litt under målet (180).

Viktige oppgaver i 2017 har vært oppfølging avanskaffelsen av «Kronprins Haakon», arbeidetmed anbudskonkurranse for nytt kystgåendeforskningsfartøy og oppgradering av eksisterendefartøy. Bemanning av «Kronprins Haakon» harvært en stor oppgave i 2017 og medfører enøkning i mannskapsporteføljen rederiet adminis-trerer.

Prioriteringer 2019

I tillegg til den faste virksomheten med planleg-ging og gjennomføring av tokt og vedlikehold avfartøy vil arbeidet med anskaffelsen av nytt kyst-gående forskningsfartøy være en prioritert opp-gave.

Det skal gjennomføres et forskningstokt iAntarktis med «Kronprins Haakon» vinteren2018–2019. Formålet med toktet er å styrke kunn-skapsgrunnlaget for forvaltningen av krill iAntarktis, inkludert å styrke kunnskapen om kril-lens betydning for økosystemene i Antarktis.

Budsjettforslag


Posten omfatter lønns- og pensjonskostnader foransatte på Havforskningsinstituttets rederiavde-ling og annet skipspersonell, utgifter til drift ogvedlikehold av Havforskningsinstituttets fartøyerog deler av utgiftene til forskningstokt i Antarktis.Det foreslås å bevilge 184,45 mill. kroner i 2019.


Bevilgningen dekker utgifter til oppdrag og blirmotsvart av inntekter under kap. 3926, post 01Oppdragsinntekter. Utgiftene omfatter lønn ogdrift av nye «Dr. Fridtjof Nansen» i henhold til tre-partsavtalen mellom Norad, FAO og Havforsk-ningsinstituttet, og Universitetet i Bergens andelav drift og lønn for «G.O. Sars», «Kristine Bonne-vie» og «Hans Brattström». Posten omfatter ogsåutstyr som omfattes av samarbeidsavtalen mellomHavforskningsinstituttet og Universitetet i Ber-gen. Norsk Polarinstitutt og Universitetet iTromsø sine andeler av lønns- og driftskostnaderpå «Kronprins Haakon» er også budsjettert pådenne posten.

Det foreslås en bevilgning på 85,7 mill. kroneri 2019. Det foreslås at bevilgningen kan overskri-des mot tilsvarende merinntekter på kap. 3926,post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.


Videre foreslås en fullmakt til å kunne over-skride posten mot tilsvarende kontraktsfestedeinntekter i etterfølgende år, jf. forslag tilvedtak IV, 4.


Bevilgningen gjelder bygging av nytt kystgåendeforskningsfartøy. Det foreslås å bevilge 13 mill.

kroner i 2019. Det er nå valgt leverandør fordesign av fartøyet. Etter planen vil arbeidet meddesign pågå høsten 2018 og våren 2019, og verfts-kontrakt vil bli inngått medio 2019. Forsknings-fartøyet vil dermed kunne leveres i 2020.

Kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy


Posten motsvares av tilsvarende utgifter underkap. 926, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det frem-mes forslag om å bevilge 85,8 mill. kroner på pos-

ten i 2019. Videre foreslås en merinntektsfullmaktknyttet til posten, jf. omtale under kap. 926,post 21 og forslag til vedtak II, 1, og en overskri-delsesfullmakt knyttet til de samme kapitler ogposter, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 927 NIFES

Vedrørende 2018 og 2019:

Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt forernærings- og sjømatforskning (NIFES) ble1. januar 2018 slått sammen til ett institutt. Forslagom bevilgninger til det nye instituttet er budsjet-tert under kap. 923 Havforskningsinstituttet.

Under dette kapitlet rapporteres det omNIFES sin virksomhet i 2017.

NIFES aktiviteter og oppgaver har omfattetforskning, overvåking, analyser, beredskap,risikovurdering og referansefunksjoner knyttet tilanalysemetoder. Hovedoppgaven var å gi råd til

nasjonal og internasjonal forvaltning, hoved-sakelig Mattilsynet og EUs vitenskapelige komitéfor mattrygghet (EFSA), som grunnlag forrisikovurderinger av fôr og sjømat og fastsettingav regelverk knyttet til mat og fôr. Rådene fraNIFES dannet også det faglige grunnlaget for ved-tak i Mattilsynet med advarsler om enkelte fiske-arter eller vedtak i Fiskeridirektoratet om åstenge enkelte fiskefelt. Instituttet deltok også iekspertgrupper innen matog fôrområdet ogbidro i arbeidet med å synliggjøre rollen bære-kraftig mat fra havet har for matsikkerhet ogernæring.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Oppdragsinntekter 92 685 83 836 85 836

Sum kap. 3926 92 685 83 836 85 836

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019


21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 74 412

22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres 10 813

Sum kap. 0927 178 118


NIFES hadde følgende mål:

Resultater 2017

Sunnere fisk og sunnere befolkning

NIFES har bidratt til sunnere fisk gjennom sinforskning på oppdrettsfiskens grunnleggendeernæringsbehov og hvordan nye fôrkilder eregnet til å gi en robust fisk. NIFES har bl.a. deltatti forskning på bruk av insektmel til fiskefôr, hvorinsekter fôres på matavfall og tang/tare. Dataenefra denne forskningen bidro til at EU godkjentebruk av utvalgte insektarter til fiskefôr i 2017.

NIFES har i 2017 ytterligere styrket innsatsenpå overvåking av næringsstoffer og uønskedestoffer i sjømat. Generelt vurderes sjømattrygg-heten som god.

I 2017 var det mye oppmerksomhet om anti-oksidanten ethoxyquin (EQ). NIFES har under-søkt effekter av EQ og dens nedbrytningsproduk-ter i relevante modellsystemer for å kunne levereforskningsresultater som kan bidra til å fastsetteanbefalt daglig inntak for EQ.

Det har vært økende oppmerksomhet om jod-mangel i ulike befolkningsgrupper. Det finnes litedata om næringsstoff i fisk generelt, og sjømat harliten plass i strategier for å bekjempe mikro-næringsstoffmangel. NIFES har i 2017 styrketdatagrunnlaget om jodnivåer i fisk og fiskemat, ogdermed styrket kunnskapen om hvordan inntakav fisk kan bidra til bedre jodstatus i befolkningen.

NIFES bidro også til å fremme sjømatens rollefor matsikkerhet og ernæring, bl.a. gjennom del-takelse i internasjonale fora og gjennom bidrag iplanlegging av det Globale handlingsnettverketunder FNs ernæringstiår.

God forvaltning basert på forskningsbaserte råd

NIFES har i 2017 hatt mye aktivitet knyttet til opp-drettsfiskens behov for vitaminer og mineraler(mikronæringsstoffer) og hvordan nye fôrmidlerivaretar fiskens behov og helse.

NIFES har overvåket innholdet av uønskedestoffer og næringsstoffer i sjømat og fôr til fisk.Det ble ikke påvist bruk av ulovlige stoffer elleruønskede stoffer over fastsatte grenseverdier ioppdrettsfisk i 2017. Det ble gjort noen funn avselén i fullfôr over grenseverdi og ett funn av høye

PAH-verdier i fullfôr. Funnene ble varslet Mattil-synet. Resultatene viser videre at nivåene av miljø-gifter i villfanget sjømat ligger under grenseverdi-ene for mattrygghet, med noen unntak. Funneneresulterte i restriksjoner på fiske etter atlantiskkveite over 100 kg og advarsler for fritidsfiske ivisse arter i særskilte områder, som brosme fraSørfjorden.

NIFES har i 2017 arbeidet med å øke data-grunnlaget om innholdet av uønskede stoffer ognæringsstoffer i nye arter, som tare og mesopela-gisk fisk.

Kunnskapsbaserte valg om sjømatkonsum

NIFES rapporterte resultatene av sin overvåkingtil forvaltningen og la ut overvåkingsdata i Sjømat-databasen, som var åpent tilgjengelig på institut-tets nettside. Instituttet videreførte arbeidet med åbygge opp et mer helhetlig system for overvåkingav de klassiske miljøgiftene i villfisk fra norskekyst- og havområder. Basisundersøkelser av vill-fisk er en systematisk overvåking med prøve-taking som dekker geografisk utbredelse og års-tidsvariasjoner. I 2017 var det fokus på snabeluer,vanlig uer, breiflabb, lyr, hyse og rødspette. Andrearter undersøkes gjennom et stikkprøvebasertovervåkingssystem, og i 2018 har Havforsk-ningsinstituttet inkludert følgende arter: antark-tisk krill, lodde, tobis, reke, brisling, taggmakrell,steinbit, makroalger, lomre, hummer og mesope-lagisk fisk.

NIFES vurderte at den totale overvåkingenhar gitt en god dokumentasjon og oversikt overinnholdet av uønskede stoffer i oppdrettsfisk ogvillfanget sjømat.

Kunnskapsdrevet næringsutvikling

NIFES har samarbeidet med fôr-, oppdretts- ognæringsmiddelindustrien, hovedsakelig finansi-ert gjennom Fiskeri- og havbruksnæringensforskningsfond (FHF), Forskningsrådet, og meden mindre andel fra EU. Dette samarbeidet dek-ket vel 25 pst. av instituttets prosjektportefølje, ogbidro til at NIFES forsket på relevante problem-stillinger for næringen. Prosjektresultatene publi-seres offentlig.

Oppsummering

Nærings- og fiskeridepartementet er tilfreds medmåloppnåelsen til NIFES i 2017. Selv om sammen-slåingen med Havforskningsinstituttet beslagla

Sunnere fisk og sunnere befolkning

God forvalt-ning basert på forsknings-baserte råd

Kunnskaps-baserte valg om sjømat-konsum

Kunnskaps-drevet nærings-utvikling


ressurser, har instituttet levert innen sine fag-områder som planlagt.

Nivåene av uønskede stoffer i fiskefôr ognorsk sjømat er generelt lave, og overvåkingenvurderes å være av et omfang og på et nivå somgir en god dokumentasjon av sjømattrygghet.NIFES har aktivt formidlet sine resultater og økt

antall publiserte artikler. Kvaliteten på publikasjo-nene vurderes å være på et høyt nivå sett i inter-nasjonal sammenheng (ut fra impact faktor). Ioverkant av 60 pst. av publikasjonene var i samar-beid med en utenlandsk institusjon, hvor Dan-mark, Storbritannia og USA var de største samar-beidslandene.

Kap. 3927 NIFES

Posten gjaldt inntekter fra eksternfinansierte opp-drag, og ble motsvart av kap. 927, post 21.

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble bevilgningenpå post 50 redusert med 240 000 kroner, jf. Innst.400 S og Prop. 85 S (2017–2018).

Post 50 Tilskudd til Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er et biomedisinsk bered-skaps- og forskningsinstitutt innen fiskehelse,dyrehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet.Instituttet bistår myndigheter, produsenter ogandre over hele landet i å hindre spredning avsmittestoffer og utvikling av sykdom hos dyr ogmennesker. Instituttet er nasjonalt referanselabo-ratorium for listeførte sykdommer og referanse-senter for World Organisation for Animal Health(OIE) for sentrale fiskesykdommer og parasitterog epidemiologi/risikovurdering for sykdommer

hos akvatiske dyr, dvs. dyr som lever i vann. For-målet med den nasjonale og internasjonale refe-ransefunksjonen er å bidra til økt kvalitet og sikrelaboratorieresultater basert på harmonisertemetoder fra de ulike godkjente laboratoriene.

Veterinærinstituttet er et forvaltningsorganadministrativt underlagt Landbruks- og matdepar-tementet, jf. omtale i Prop. 1 S (2018–2019) forLandbruks- og matdepartementet, kap. 1112,post 50. Tilskuddet over Nærings- og fiskeri-departementets budsjett skal bidra til kunnskaps-utvikling, kunnskapsformidling og beredskapinnen fiskehelse, fiskevelferd og enkelte områderinnen sjømattrygghet. Landbruks- og matdeparte-mentet og Nærings- og fiskeridepartementet har isamarbeid med Veterinærinstituttet utviklet et fel-les mål- og resultatstyringssystem som ligger tilgrunn for styringen fra begge departementene.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019


Sum kap. 3927 83 265

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

50 Tilskudd til Veterinærinstituttet 56 630 57 787 63 805

72 Tilskudd til Nofima 101 502 98 497 100 846

Sum kap. 0928 158 132 156 284 164 651


Mål for Veterinærinstituttet:

Hovedmålet tar utgangspunkt i begrepet «énhelse», hvor helse hos dyr, planter, miljø og men-nesker henger sammen og må ses i sammenheng.Veterinærinstituttets hovedoppgave innen «énhelse» er å generere kunnskap og opprettholdegod beredskap mot sykdom som truer helse ogvelferd til landdyr og fisk, og mot sykdom somkan overføres til mennesker.

Resultater 2017

Av tilskuddet fra Nærings- og fiskeri-departementet er om lag 17 mill. kroner brukt tilforskning, 17 mill. kroner til diagnostiske analyserog om lag 14 mill. kroner til drift, rapporter, inter-nasjonalt arbeid og rådgivning til Mattilsynet.Resterende beløp er benyttet til utstyrsinvesterin-ger.

God helse hos dyr, fisk og mennesker

Helse- og velferdsutfordringer i oppdrettsnærin-gen har ført til at aktiviteten innenfor det marineområdet er økt i 2017. Instituttet har vurdert syk-domsstatus på akvatiske dyr i oppdrett i 2017.Instituttet har en god oversikt over listeførte syk-dommer. Generelt vurderer instituttet status tilnorsk fiskehelse som utfordrende med flere syk-dommer av smittsom karakter som medførerdødelighet i seg selv, men også redusert velferdog toleranse for håndtering, som igjen bidrar tilhøye tapstall og høye kostnader. Faktorer bl.a.knyttet til ny teknologi har forsterket disse utfor-dringene og viser behov for nær kontakt mellomteknologiutvikling, fiskehelse og fiskevelferd.

Kunnskapsbasert forvaltning

Instituttet bistår forvaltningen og særlig Mattil-synet. Sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA),som er en smittsom virussykdom, har vært spesi-elt arbeidskrevende i 2017.

Veterinærinstituttet har i 2017 levert data omforekomst av sykdom og smittestoffer i fisk. Denøkende bruken av private laboratorier fra nærin-

gens side gir utfordringer for hvilke sykdomsdataVeterinærinstituttet får tilgang til, og dermedmuligheten for også fremover å kunne gi en full-verdig oversikt over den epidemiologiske situasjo-nen og oppfylle denne delen av samfunnsoppdra-get. Departementet og instituttet er i gang med envurdering av hvilken risiko dette gir for målopp-nåelse og mulige løsninger.

God beredskap

Veterinærinstituttets beredskapsrolle omfatterovervåking, analyser og diagnostikk, utvikling avkunnskap og bedre analysemetoder, smittespor-ing og risikovurderinger. Instituttet har fått et opp-drag fra Mattilsynet om å foreslå en modernise-ring av den nasjonale beredskapen, ved å ta i bruknye verktøy for å få en mer risikobasert over-våking og beredskap.

Konkurransekraftige bionæringer

I sin årlige rapport om fiskehelse viser instituttettil at skadevirkninger som følge av mekaniskbehandling mot lakselus er den største utfordrin-gen for fiskehelsesituasjonen i Norge. De helse-og velferdsmessige konsekvensene av å behandlefisken mot lus er at store mengder fisk skades,også med dødelig utgang. Instituttet har på dennebakgrunn pekt på behovet for å styrke kunnskaps-grunnlaget knyttet til avlusing med varmt vann.

Instituttet viser til at det er økende oppmerk-somhet om velferd hos produksjonsdyr fra konsu-menter og andre og peker på behovet for å utviklegode kunnskapsbaserte velferdsindikatorer forfisk i oppdrett.

Prioriteringer 2019

Havets helse – digitaliserte og automatiserte metoder for fiskediagnostikk

Arbeidet med biosikkerhet er viktig for å styrkekunnskapsgrunnlaget for havbruksforvaltningen.Som et ledd i satsingen på økt kunnskap omhavets helse skal Veterinærinstituttet i 2019 styrke

Hovedmål:

God helse hos dyr, fisk og mennesker

Delmål:

Kunnskapsbasert forvaltning God beredskap Konkurransekraftige bionæringer


innsatsen med å utvikle nye, automatiserte ogmer effektive metoder for rask og presis fiske-diagnostikk.

Gode systemer for oversikt over og kunnskap om sykdomsutvikling

Reduksjon av produksjonstap i havbruk skal prio-riteres. Dette omfatter også effekten av nyebehandlingsmetoder. Instituttet skal øke kunn-skapen om de viktigste drivere for sykdomsutvik-ling i næringen for å redusere sykdomsforekomstog fremme god fiskevelferd. Instituttet skalvidereutvikle systemer for å få raskere og bedreoversikt over og kunnskap om sykdomsutviklin-gen i havbruksnæringen.

Fiskevelferd

Veterinærinstituttet har et ansvar for å utviklekunnskapen om fiskevelferd på områder hvor vel-ferd henger tett sammen med fiskehelse. Veteri-nærinstituttet skal i 2019 videreutvikle velferds-indikatorer for oppdrettsfisk i samarbeid medHavforskningsinstituttet.

Budsjettforslag

Tilskuddet skal dekke oppgaver innen forvalt-ningsstøtte (forskning, beredskap, diagnostikk,rådgivning og kartlegging av risikofaktorer) ved-rørende helse og velferd hos fisk og andre akva-tiske dyr, og enkelte områder innenfor sjømat-trygghet.

Det foreslås en bevilgning på 63,8 mill. kronerpå posten i 2019.

Post 72 Tilskudd til Nofima

Nofima AS er et av Europas største næringsret-tede forskningsinstitutter som driver forskning og

utvikling for havbruksnæringen, fiskerinæringenog landog havbasert matindustri. Nofimas sam-funnsoppdrag er å levere internasjonalt anerkjentforskning og løsninger som gir næringslivet kon-kurransefortrinn langs hele verdikjeden.

Nærings- og fiskeridepartementet forvalterstatens eierandel på 56,84 pst. i selskapet. Selska-pet har 371 ansatte, fordelt på lokaliteter i ulikedeler av landet. Hovedkontoret ligger i Tromsø.

Nofima blir finansiert ved tilskudd overNærings- og fiskeridepartementets budsjett,basisbevilgninger fra Norges forskningsråd, stra-tegiske instituttprogrammer over Landbruks- ogmatdepartementets budsjett og langsiktige forsk-nings- og utviklingsprogram tildelt fra Fondet forforskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) ogFiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond(FHF). Nofima får også inntekter gjennom opp-drag fra norsk næringsmiddel- og sjømatnæring,farmasøytisk industri, forvaltningen og konkur-ranseutsatte prosjektbevilgninger fra bl.a. Norgesforskningsråd og EU.

Hovedmål for tilskuddet

Tilskuddet til Nofima skal benyttes til forskningog infrastruktur innenfor fiskeri og havbruk.Forskningsvirksomheten skal fremme økt verdi-skaping i sjømatnæringen og skal finansiere akti-viteter innenfor følgende tre hovedområder:– kunnskapsgrunnlag for å bidra til en effektiv

fiskeri- og havbruksforvaltning– forskning som fremmer bærekraftig verdiska-

ping i sjømatnæringen– utvikle og utnytte infrastruktur gjennom kost-

nadseffektiv drift som muliggjør langsiktigforskning


Resultater 2017

Størstedelen av tilskuddet til Nofima AS anvendestil drift av infrastruktur. Havbruksstasjonen iTromsø eies av Universitetet i Tromsø ogNofima AS. Selskapet driver tre ulike forsknings-anlegg: Fiskehelselaboratoriet, landanlegg og sjø-anlegg. I tillegg drifter Havbruksstasjonen Senterfor marin akvakultur med to avdelinger. Dennedelen av virksomheten finansieres i sin helhetgjennom Torskeavlsprogrammet. Torskeavlspro-grammet er videreført på et nivå som sikrer ogutvikler det avlsmaterialet som er opparbeidet,men er samtidig tilpasset omfanget av kommersi-ell torskeoppdrett. I henhold til driftsplanen fortorskeavlsprogrammet ble det ikke produsert nygenerasjon av avlstorsk i 2017. Det ble likevel pro-dusert torskeyngel og også torskefamilier til enrekke formål, deriblant til flere studier gjennom-ført ved Senter for marin akvakultur. Ifølge insti-tuttet er interessen for torskeoppdrett og etter-spørselen etter torskeyngel stadig økende.

Forskningsstasjon for bærekraftig akvakulturpå Sunndalsøra er et landbasert forskningsanleggmed ferskvann, sjøvann og resirkulert vann.Hovedaktiviteten ved stasjonen er forskning innenområdene ernæring, fôr og fôring, avl og genetikk,nye arter, kvalitet, forebyggende helsearbeid ogproduksjonsteknologi og miljø. Stasjonen er bl.a.vert for CtrlAQUA, Senter for forskningsdrevet inn-ovasjon innen oppdrett i lukkede systemer. Sente-ret skal legge grunnlaget for utviklingen av fremti-dens lukkede oppdrettskonsepter.

Ved Nasjonalt anlegg for marin bioprosesse-ring, Biotep, kan bedrifter gjennomføre prøvepro-duksjon basert på sine egne prosesser og tekno-logi i samarbeid med Nofima.

Nofima har i 2017 arbeidet med prosjekter forå fremme økt verdiskaping i sjømatnæringen gjen-nom markedsorientering, bedre utnyttelse av stra-tegiske fortrinn og høyere grad av nyskaping.Instituttet har også fokusert på kostnadseffektivdrift av instituttets forskningsinfrastruktur.

Nofima gjennomfører årlig driftsundersøkel-ser i fiskeindustrien og har utarbeidet rapporter tilNærings- og fiskeridepartementet om status i tor-skefisket vinteren 2017. Det er også lagt vekt påforskning som bidrar til økt verdiskaping avrestråstoff og forskning på sjømatkvalitet. Nofimaferdigstilte sin evaluering av effekten av kvalitets-tilsynet i Norges Råfisklag, i rapporten Råstoffkva-litet på torsk fra kystfartøy.

Prioriteringer 2019

Nofima skal arbeide videre med å utvikle en kost-nadseffektiv drift av selskapets forsknings-infrastruktur, med særlig fokus på forsknings-stasjonen på Sunndalsøra og Havbruksstasjonen iTromsø, inkludert avlsstasjonen for torsk. Torske-avlsprogrammet forutsettes videreført i 2019 påsamme nivå som i 2018.

Budsjettforslag

Tilskuddet skal dekke oppgavene innenfor hoved-formålet som Nofima er gitt av Nærings- ogfiskeridepartementet.


Tabell 4.19 Oversikt over Nofimas bruk av tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2017

(i 1 000 kr)

Leiekostnader for Havbruksstasjonen 15 859

Husleiestøtte 13 976

Infrastrukturstøtte Sunndalsøra 14 650

Leie avlsstasjon og drift av avlsprogrammet 31 500

Fangstbasert havbruk 4 200

Nasjonalt senter for marin bioprosessering (Biotep) 3 700

Kunnskapsgrunnlag for å bidra til en effektiv fiskeri- og havbruksforvaltning 4 345

Forskning som fremmer bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen 10 382

Utvikle kunnskap om lukkede oppdrettsanlegg (RAS-basert) 2 890

Sum 101 502


Kap. 929 Institutt for energiteknikk

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det bevilget10 mill. kroner på post 22 og 178 mill. kroner påpost 51, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018).

Institutt for energiteknikk (IFE) er et teknisk-industrielt forskningsinstitutt med virksomhetinnen bl.a. nukleær forskning, reaktorsikkerhet,digitale systemer, fornybar energi og radiofar-masi. Instituttet er en selveiende stiftelse med omlag 650 ansatte og ca. 1 mrd. kroner i årlig omset-ning. IFE eier og driver Norges to atomreaktorer,i Halden og på Kjeller. I Halden er IFE vertskapfor det internasjonale prosjektet innen atomsik-kerhet, The OECD Halden Reactor Project, seegen omtale under kap. 920, post 50. IFEs styrebesluttet 27. juni 2018 at Haldenreaktoren blirstengt permanent som følge av sviktende øko-nomi. Reaktoren på Kjeller opprettholder driften.

IFE har en anstrengt økonomi, og staten tok i2016 ut fra et samfunnsmessig hensyn et med-finansieringsansvar for opprydding av atomavfallfra norsk nukleær forskningsvirksomhet. I tillegghar staten fra 2018 også bidratt til driften av Hal-denreaktoren og sikring av atomanleggene.Nærings- og fiskeridepartementet har innført enformell styringsdialog med IFE knyttet til bevilg-ningene over Nærings- og fiskeridepartementetsbudsjett til instituttet, og departementet utnevnerfra og med 2018 IFEs styre. Departementet harogså og i samråd med IFE utarbeidet et mål- ogresultatstyringssystem for IFEs nukleære virk-somhet. Det nye MRS-systemet vil gjelde fra ogmed 2019.

Prioriteringer 2019

Nærings- og fiskeridepartementet vil prioriterearbeidet med å oppgradere sikringen av atoman-legg i henhold til tiltaksplanen for anleggene,

bidra til at kompetansen på Haldenreaktorenivaretas slik at sikker drift opprettholdes og atreaktoren kan dekommisjoneres på en trygg ogmest mulig samfunnsøkonomisk måte. Det priori-teres også å videreføre Haldenprosjektet innennukleær sikkerhet, uten drift av reaktoren, for åbidra til videre nukleær aktivitet i Halden, beholdekompetanse og sikre videre internasjonal finansi-ering.

Budsjettforslag

Post 22 Sikring av atomanlegg, kan overføres

IFEs nukleære anlegg er underlagt sikkerhets-loven. En risiko- og sårbarhetsanalyse med tiltaks-plan for anleggene er utarbeidet i 2018. Bevilgnin-gen skal dekke oppfølgingen av tiltaksplanen ogeventuelle andre sikringsbehov. Det foreslås bevil-get 40 mill. kroner. Det er usikkerhet knyttet tilfremdriften med sikringsarbeidet, og det er derforbehov for at posten gjøres overførbar.

Post 51 Tilskudd til atomforskning, kan overføres, kan nyttes under kap. 900, post 22

Tilskuddet skal dekke drift ved Haldenreaktoren inedstengt tilstand og videreføring av Haldenpro-sjektet. Det foreslås bevilget 147 mill. kroner i2019. Det er usikkerhet knyttet til fremdriften ioppryddingsarbeidet, og det er derfor behov forat posten gjøre overførbar. I noen grad er detdessuten overlapp med aktiviteter som finansieresover kap. 900, post 22. Det foreslås derfor at pos-ten tilføyes stikkordet «kan nyttes under». Til-sagnsfullmakten knyttet til Haldenprosjektet fore-slås redusert til 42 mill. kroner for 2019 fordi Nor-ges bidrag til Haldenprosjektet vil reduseres meden stengt reaktor, jf. forslag til vedtak V, I.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

22 Sikring av atomanlegg, kan overføres 40 000

51 Tilskudd til atomforskning, kan overføres, kan nyttes under kap. 900, post 22 147 000

Sum kap. 0929 187 000


Fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

Statens selvassuranse, jf. St.prp. nr. 9 (1998–99),omfatter IFEs atomanlegg i Halden og på Kjeller,Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, all trans-port av radioaktivt materiale mellom IFEs ogStatsbyggs atomanlegg og midlertidig lagring avatomavfall på IFEs eiendom på Kjeller, i påventeav overføring til Himdalen. Atomenergilovenbegrenser innehaverens ansvar for skader somskyldes virksomhet ved atomanlegg.

De norske atomanleggene ble ved kongeligresolusjon av februar 2009 vurdert å falle innenfordefinisjonen av lavrisikoanlegg, og IFEs erstat-ningsansvar for atomulykker og tilhørende stats-garanti ble fastsatt til 80 mill. euro, med praktiskvirkning fra det tidspunkt endringsprotokollen av12. februar 2004 til Paris-konvensjonen om erstat-ningsansvar på atomenergiens område trer i kraftfor Norge. Inntil endringene trer i kraft, vil nåvæ-rende ansvarsbeløp være regulert i atomenergi-loven.

Statsgarantien for ansvaret foreslås satt til80 mill. kroner euro, jf. forslag til vedtak IX, 1.

Kap. 930 Design og arkitektur Norge

Post 70 Tilskudd

Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA),skal fremme forståelse, kunnskap og bruk avdesign og arkitektur fra et næringsmessig og sam-funnsmessig perspektiv. Hovedmålet for tilskud-det er at designog arkitekturdrevet nyskapingskal bidra til å øke samlet verdiskaping. Dette skalgjøres gjennom å øke konkurranseevnen inæringslivet, fornye offentlig sektor og være engod designog arkitekturpolitisk rådgiver for opp-dragsgiver.

DOGA hadde per 31. desember 201744 ansatte og er lokalisert i Oslo.

Resultater 2017

DOGA mottok omlag 82 mill. kroner i offentligetilskudd hvorav 71,7 mill. kroner fra Nærings- ogfiskeridepartementet.

I sin vurdering av samlet måloppnåelse frem-hever DOGA at deres prosjekter og programmer istor grad bidrar til måloppnåelse. For å forbedreressursbruken og bidra til høyere effekt er antal-let prosjekter og tiltak redusert. DOGA vil frem-over styrke og utvikle færre, men tydelige pro-grammer innenfor definerte satsingsområder.Videre arbeider DOGA med å synliggjøre sin rollesom nasjonalt kompetansesenter for design ogarkitektur, og for å bli en sterk virkemiddelaktør

og relevant samarbeidspartner i virkemiddelappa-ratet.

Økt konkurranseevne i næringslivet

Undersøkelsen Verdien av design 15viser at det ersammenheng mellom designbruk og innovasjons-nivå i bedrifter. Bedrifter som satser tyngst pådesign opplever at de er bedre på innovasjon ennbedrifter som har et lavere nivå på designbruk ogforståelse.

Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) er etvirkemiddel i DOGA som skal stimulere norskebedrifter til økt bruk av design tidlig i innovasjons-prosessen. Tildelingskriteriene for DIP leggervekt på at selve prosjektet tar utgangspunkt i ide-fasen, har brukerbehov som utgangspunkt og tar ibruk designkompetanse. 15 bedrifter fikk tilsammen 7,5 mill. kroner gjennom DIP i 2017.

Resultatene fra en nullpunktsmåling av bedrif-ter som gjennomfører DIP-prosjekter viser atdisse ligger på middels nivå på en rekke aspekterknyttet til design og innovasjon. Det påpekes atfor å høste gevinst av designbruk i innovasjons-arbeidet må dette ligge på et høyere nivå. DOGAantar at de påfølgende målingene vil kunne vise tilen nivåøking.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

70 Tilskudd 71 700 70 100 65 043

Sum kap. 0930 71 700 70 100 65 043

15 Studie gjennomført av TNS Kantar september 2017.


En effektundersøkelse av Nyskapingspro-grammet innovasjon for alle viser at de gruppenesom har vært i kontakt med Nyskapingsprogram-met de siste fem årene i større grad driver medutvikling av nye produkter, tjenester og omgivel-ser sammenliknet med en kontrollgruppe.

Målinger av spredningseffekter viser at DOGAlykkes med å spre kunnskap til næringslivet omstrategisk bruk av fagområdene design og arki-tektur som et verdiskapende verktøy. Mye avøkningen skjer via digitale kanaler. I 2017 haddeDOGA 23 pst. flere besøkende på sine nettsiderenn i 2016.

Undersøkelsen Verdien av design viser at øktdesignbruk bidrar til å styrke resultatet i egenbedrift. DOGA mener at dette indikerer at deresbidrag til å endre atferden til bedriftene de sam-handler med vil gi positive utslag på bedriftenesøkonomiske resultater. Den sammen tendensenviser bedrifter som har gjennomført DIP-prosjek-ter.

Fornye offentlig sektor

DOGA har prioritert arbeid som legger til rette forøkt bruk av designtenkning, tjenestedesign ogmedvirkning, og bruk av metoder og verktøy sombidrar til innovasjon og verdiskaping for lokale ognasjonale myndigheter. DOGA har gjennom sineprosjekter bidratt til å utvikle bedre lokalsamfunni ulike deler av landet og øke effektiviteten i ulikeoffentlige virksomheter.

Prøveprosjektet Stimuleringsordningen forinnovasjon og tjenestedesign har bidratt til innova-sjon i tjenester, prosesser og systemer og til bedretjenester for innbyggere.

DOGA trekker også frem resultater fra helse-virksomhetene som gjennom DIP-prosjekter harført til nye måter å organisere virksomhetene på,

nye systemer for pasientflyt og nye måter å inklu-dere pasienter i utviklingsløp. DOGA mener atdette viser at DIP også egner seg for offentlig sek-tor.

Gode designog arkitekturpolitiske råd

DOGA har styrket arbeidet med å utvikle et godtkunnskapsgrunnlag både for å kunne dokumen-tere hva fagene kan bidra med og for egen utvik-ling. Det har blitt gjennomført en rekke under-søkelser, målinger og analyser i samarbeid medforskningsmiljøer, bl.a. Verdien av design, dentette bys verdi, nordiske designressurser,følgeforskning av prosjektet Levende lokaler,samt egne undersøkelser og målinger.

Departementet mener at DOGAs arbeid harbidratt til at næringsliv og offentlig sektor har fåttøkt kunnskap og kompetanse om bruk av designog arkitektur for økt innovasjon, effektivisering ogverdiskaping.

Prioriteringer 2019

DOGA skal videreutvikle sin portefølje slik at demest virkningsfulle aktivitetene prioriteres, i til-legg til å fortsette arbeidet med å dokumentereeffekter av arbeidet. DIP skal fortsatt være en pri-oritert oppgave i 2019.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 65 mill. kroner tilDOGA i 2019. Tilskuddet skal benyttes til å dekkesenterets driftskostnader, de ulike aktivitetene ogDIP. DOGA skal selv fordele tilskuddet på de ulikeaktivitetene på en måte som sikrer effektiv res-sursbruk og best mulig måloppnåelse.

Kap. 935 Patentstyret

Patentstyret behandler søknader om industriellerettigheter som patent, varemerke og design iNorge, innvilger slike rettigheter og fører registerover dem. I tillegg er etaten et kompetansesenter

for industrielle rettigheter, og skal stimulere tiløkt beskyttelse og bedre bruk av immaterielle ret-tigheter. Patentstyret ivaretar også nasjonale og

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 240 739 252 466 258 400

Sum kap. 0935 240 739 252 466 258 400


internasjonale forpliktelser som følge av norskmedlemskap i Det europeiske patentverket.

Patentstyrets virksomhet er regulert av lov omPatentstyret og Klagenemnda for industrielle ret-tigheter (patentstyrelova) og forskriften til denne.

Patentstyret er en del av det norske innova-sjonssystemet. Gjennom å legge til rette for at nor-ske bedrifter kan sikre seg inntjening av egennyskaping, strategisk markedsføring og designskal etaten bidra til innovasjon og økt verdiska-ping.

Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerte239 årsverk i 2017.Patentstyrets hovedmål er:– Større bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønn-

somhet fra immaterielle verdier

De tilhørende delmålene er:– Flere gode rettigheter– Bedre bruk av immaterielle verdier

Resultater 2017

Håndtering av søknader om patent, varemerke ogdesign utgjør kjernen i Patentstyrets lovpålagtemyndighetsoppgaver. 93 pst. av etatens utgiftervar knyttet til utføringen av disse oppgavene i2017. Andre pålagte oppgaver er behandling avvisse typer klager, regelverksarbeid, internasjo-nalt arbeid og råd og bistand til departementer.

Aktiviteter knyttet til kompetanseoverføringav kunnskap om industrielle rettigheter og leve-ranser av markedstjenester utgjør en mindre delav ressursbruken.

Flere gode rettigheter

Patentstyret skal tildele flere gode rettigheter. Forå vurdere om Patentstyret når dette målet skal eta-ten rapportere på indikatorer og gi støttende ana-lyser innenfor områdene effektivitet, kvalitet ogkundetilfredshet i søknadsbehandlingen.

Effektivitet i saksbehandlingen

Patentstyret har som mål at den som søker omregistrering av varemerke, skal få avgjort søkna-den i løpet av tre til seks måneder. Ved utløpet av2017 var saksbehandlingstiden om lag fire måne-der for varemerkesøknader som ble levert direktetil Patentstyret, og ca. 5 måneder for internasjo-nale utpekinger i Norge via Madrid-protokollen.Madrid-protokollen gjør at du kan søke beskyt-telse i mange land samtidig ved å sende én søk-nad.

Patentstyret har som mål at den som søker omregistrering av design, skal få avgjort søknadensin i løpet av to til tre måneder. Gjennomsnittligbehandlingstid for nasjonale designsøknader var2,7 måneder i 2017. Det ble avgjort 176 færre søk-nader enn innkomne søknader dette året.

Patentstyret har som mål å levere en førsteuttalelse om hvorvidt en patentsøknad kan påreg-nes å være patenterbar innen sju måneder forminst 95 pst. av alle søknadene som inngis tilPatentstyret som første patentverk. Målet blenådd i 2017, og Patentstyret rapporterer at de lig-ger best an blant de nordiske lands patentverk.Patentstyret har normalt brukt i underkant av 28måneder på å ferdigbehandle førstesøknader, omlag på samme nivå som Det europeiske patentver-ket (EPO).

I 2017 avgjorde etaten fem færre varemerkesøk-nader, 75 færre designsøknader og sju færrepatentsøknader per årsverk enn i 2016. Patentsty-ret rapporterer at nedgangen skyldes at 2016 varet unntaksår fordi etaten i forbindelse med nedar-beiding av patentrestansen ferdigbehandlet søk-nader via forenklet behandling (fast track). I 2017var det færre slike saker tilgjengelig og arbeids-mengden per sak økte.

Kvalitet i saksbehandlingen

Resultatene fra Patentstyrets kvalitetsmålinger avsine fagområder viser at etaten oppfyller krav tilriktig kvalitet i nærmere 96 pst. av sakene forpatent- og designsøknader. Det var noen flereavvik i realitetsbehandling av varemerkesøkna-der i 2017 enn i 2016. Kvalitetsmålingen viser atetaten oppfyller krav til riktig kvalitet i 93,5 pst. avsakene for varemerkesøknader. Patentstyret hariverksatt tiltak for å øke kvaliteten på varemerke-området.

Tallet på klager til Klagenemnda for industri-elle rettigheter (KFIR) har holdt seg på mellom100 og 150 i flere år. I 2017 kom det inn 130 klager.Hoveddelen av klagene gjaldt som tidligere årvaremerker. Tallet er å anse som lavt når det sam-

Tabell 4.20 Ferdigbehandlede søknader per årsverk brukt på saksbehandling

År 2017

Varemerke 416

Design 525

Patent 70


menlignes med det årlige antallet på avgjørelsersom fattes av etaten, som er på rundt 20 000.

Kundetilfredshet

Patentstyrets kundeundersøkelser viser at kun-dene stort sett er godt fornøyd med Patentstyretstjenester. Etaten arbeider med å forbedre dialogenmed kundene i søknadsprosessen og legge tilrette for mer tilgjengelig informasjon.

Bedre bruk av immaterielle rettigheter

Bedre bruk av immaterielle rettigheter innebærerat Patentstyret skal arbeide for at norske bedrifterhar tilstrekkelig kunnskap og bevissthet om riktigbruk av immaterielle rettigheter. På den måten vilPatentstyret kunne bidra til norske bedrifters lønn-somhet. Det er utfordrende å måle dette, men eta-tens bidrag til kompetanseoverføring og bedrifte-nes modenhet innen immaterielle verdier og rettig-heter (IR-modenhet) vil gi verdifulle indikasjonerpå effektene av Patentstyrets arbeid for dette målet.

Kompetanseoverføring

Målgruppene for etatens arbeid med kompetanse-overføring er primært universitets- og høyskole-sektoren, virkemiddelaktører, næringslivsorgani-sasjoner, klynger og inkubatorer/næringshager.

Patentstyrets kundeundersøkelser viser atkursdeltakere vurderer nytten som høy og til-bakemeldingene på etatens kurs er positive. I til-legg er kundekontakt gjennom infosenteret,kundesenteret og saksbehandlere viktige ledd ikompetanseoverføringen.

IR-modenhet

Begrepet IR-modenhet sier noe om hvor bevisstbedriftene benytter seg av sine immaterielle

rettigheter og verdier. Sentrale størrelser som kangi en indikasjon på bedriftenes modenhet er bl.a.bruk av forundersøkelser av Patentstyrets søke-og varslingstjenester og tall for norske søknadertil utlandet.

Bruken av forundersøkelser i 2017 var påomtrent samme nivå som i 2016, med noe ned-gang på patentområdet. De profesjonelle aktø-rene, dvs. patentfullmektigbyråene, er Patentsty-rets største kundegruppe.

I 2016 var antallet søknader fra norske søkeretil utlandet (22 013) rekordhøyt. Antallet søknaderlevert til utlandet var 3,8 ganger høyere enn antal-let levert av norske søkere til Norge (5 771) i2016. Over tid har det vært en økning av søknaderom industrielle rettigheter til utlandet, særlig påvaremerkeområdet. Antall patentsøknader ser uttil å være stabilt. Økningen kan være en indika-sjon på økt bevissthet om behovet for å beskyttebedriftens immaterielle rettigheter. Tall for 2017fra Verdens immaterialrettsorganisasjon (WIPO)forelå ikke på rapporteringstidspunktet.

Prioriteringer 2019

Patentstyret skal i 2019 utvikle etaten videre medsikte på økt digitalisering, kundevennlighet ogytterligere effektivisering av søknadsbehandlin-gen. Patentstyret skal fortsette arbeidet med åbidra til næringslivets kompetanse på immateri-elle verdier og rettigheter, bl.a. gjennom sam-arbeid med andre aktører i virkemiddelapparatet.

Budsjettforslag


Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon, andredriftsutgifter og mindre investeringer. Det fore-slås en bevilgning på 258,4 mill. kroner i 2019.

Kap. 3935 Patentstyret

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Inntekter av informasjonstjenester 5 404 5 290 5 416

02 Inntekter knyttet til NPI 3 062 4 492 4 599

03 Gebyrer immaterielle rettigheter 90 894 81 856 92 309

Sum kap. 3935 99 360 91 638 102 324


Post 01 Inntekter av informasjonstjenester

Posten omfatter i hovedsak inntekter fra forunder-søkelser til primært norske kunder. Dette kandreie seg om kartlegging av teknikkområder, omoppfinnelser kan patenteres eller varemerkerregistreres. Det foreslås en bevilgning på 5,4 mill.kroner i 2019.

Post 02 Inntekter knyttet til NPI

Posten omfatter inntekter fra oppdragsvirksomhetutført for Nordisk patentinstitutt (NPI). Det dreierseg om forundersøkelser for utenlandske kunderpå patentområdet og granskning av internasjonale

patentsøknader fra norske, danske, islandske ogsvenske patentsøkere. Det foreslås en bevilgningpå 4,6 mill. kroner for 2019.

Post 03 Gebyrer immaterielle rettigheter

Posten omfatter inntekter fra gebyrer knyttet tilPatentstyrets saksbehandling. Patentstyrets utgif-ter til utøvelse av myndighetsrollen går til behand-ling av patent-, varemerke- og designsøknader ogfornyelse av slike rettigheter enkelte andre lovpå-lagte oppgaver og utvikling av kunderettede elek-troniske tjenester.



Post 71 Avgifter immaterielle rettigheter

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet tilPatentstyrets søknadsbehandling. Det foreslås enbevilgning på 154,5 mill. kroner i 2019.

Posten omfatter de årlige fornyelsesavgiftenefor å opprettholde beskyttelsen av patenter og detiårige fornyelsesavgiftene for å opprettholde etvaremerke i en ny periode på ti år.

Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Klagenemnda for industrielle rettigheter er et uav-hengig statlig klageorgan som behandler klagerpå vedtak fattet av Patentstyret. Virksomheten erregulert av lov om Patentstyret og Klagenemndafor industrielle rettar (patentstyrelova) og forskrif-ten til denne.

Klagenemnda er lokalisert i Oslo og sekretari-atet utgjorde om lag seks årsverk per31. desember 2017. De fleste klagesakenebehandles av paneler satt sammen av deltakere franemnda og eksterne eksperter. Det er totalt rundt25 eksterne eksperter tilknyttet nemnda, fordelt

på teknisk og juridisk område. Departementetutnevner de eksterne ekspertene for perioder påtre år av gangen, etter forslag fra nemnda.

Formålet med Klagenemnda er å behandleklager på endelige vedtak fattet av Patentstyretetter patent-, varemerke- og designloven, dvs. ihovedsak avslag på og innvilgelse av søknader ompatenter og varemerker. I tillegg behandler nem-nda saker etter lov om planteforedlerrettigheter,foretaksnavneloven og edelmetalloven. Dette skalskje på en enklere, raskere og billigere måte, sam-menlignet med domstolsbehandling.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

71 Avgifter immaterielle rettigheter 155 913 163 000 154 500

Sum kap. 5574, post 71 155 913 163 000 154 500

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Driftsutgifter 7 849 7 815 8 000

Sum kap. 0936 7 849 7 815 8 000


Nemndas delmål er å:– bidra til økt rettssikkerhet på området industri-

elle rettigheter– være en anerkjent instans innenfor industrielle

rettigheter

Resultater 2017

Klagenemnda skal bidra til økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter

Nemnda avviklet i 2017 flere patentsaker enn i deforutgående årene, og klarte å nedarbeide allerestanser fra året før.

Klagenemda har i 2017 avholdt muntlige for-handlinger i fem saker, av dette én patentsak.Antallet muntlige forhandlinger synes å ligge på etfornuftig nivå ut fra balanse mellom effektivitet ogå gi partene anledning til å bli hørt. Det er i 2017reist fem søksmål mot avgjørelser fattet avnemnda.

Klagenemda skal være en anerkjent instans innenfor industrielle rettigheter

Nemnda deltok i 2017 på både nasjonale og euro-peiske videreutdanningstiltak for egne ansatte ogeksterne medlemmer, og bidro til kompe-tansespredning i form av foredrag, gjennom nem-ndas nettside og på andre måter.

Budsjettforslag


Posten omfatter lønns- og pensjonsutgifter og kjøpav varer og tjenester. Det foreslås en bevilgning på8 mill. kroner i 2019.

Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Post 01 Gebyrer

Posten omfatter gebyrer fra bedrifter og personersom klager på Patentstyrets avgjørelser vedbehandling av søknader om patent, varemerke,design og etter edelmetalloven, samt klager påavgjørelser om planteforedlerrettigheter og fore-

taksnavn fattet av henholdsvis Plantesortsnemndaog Foretaksregisteret. Klagegebyrene er sattlavere enn kostnaden med å behandle klagene, forat terskelen for å klage på Patentstyrets vedtakikke skal være for høy.

Det foreslås en bevilgning på 716 000 kronerfor 2019.

Tabell 4.21 Saksinngang og avvikling i 2017

Nye saker Avviklede saker

Patent 16 33

Varemerke 119 124

Design 0 0

Foretaksnavn 2 3

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

01 Gebyrer 712 699 716

Sum kap. 3936 712 699 716



Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det gjort føl-gende bevilgningsendringer, jf. Innst. 400 S ogProp. 85 S (2017–2018):– post 51 ble økt med 7,425 mill. kroner– post 53 ble økt med 3,7 mill. kroner– post 70 ble redusert med 1,5 mill. kroner– post 74 ble økt med 11,5 mill. kroner– post 76 ble redusert med 10 mill. kroner– post 80 ble bevilget med 6,4 mill. kroner– post 95 ble økt med 21,2 mill. kroner

Innovasjon Norge er statens og fylkeskommune-nes virkemiddel for å realisere verdiskapendenæringsutvikling i hele landet.

Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts-og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling,og utløse regionenes næringsmessige muligheter.Av hovedmålet er det utledet tre delmål:– flere gode gründere– flere vekstkraftige bedrifter– flere innovative næringsmiljøer

Innovasjon Norge er organisert som et særlovsel-skap. Selskapets styre har et selvstendig ansvarfor selskapets virksomhet og resultatene som opp-nås. Staten ved Nærings- og fiskeridepartementeteier 51 pst. av selskapet, mens fylkeskommunenetil sammen eier 49 pst. I tillegg til hovedkontoret iOslo har Innovasjon Norge 19 kontor over helelandet og 32 utenlandskontorer fordelt på 26 land.Ved utgangen av 2017 disponerte selskapet677 årsverk, fordelt med 271 ved distriktskonto-rene, 157 ved utenlandskontorene og 249 vedhovedkontoret.

Innovasjon Norge forvalter virkemidler innen-for finansiering, kompetanse, profilering, nettverkog rådgiving. Selskapet skal kombinere virkemid-ler ut fra den enkelte kundes behov og har frihettil å utforme og prioritere virkemidler innenforgitte budsjettrammer. I tillegg skal selskapet for-valte virkemidlene i overensstemmelse med EØS-regelverket og føringer gitt i lov om InnovasjonNorge, gjennom Stortingets behandling av årligebudsjettproposisjoner og øvrige føringer fra opp-dragsgiverne.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

50 Innovasjon – prosjekter, fond 573 500 514 000 507 746

51 Tapsavsetning, såkornfond og koinvesteringsfond 46 400 37 200

53 Risikoavlastning, såkornfond og koinvesteringsfond 18 800

70 Basiskostnader 166 489 167 767 169 469

71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres 97 211 126 600 123 271

72 Innovasjonskontrakter, kan overføres 280 767 328 700 328 732

73 Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan overføres 919

74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres 505 272 535 000 555 285

76 Miljøteknologi, kan overføres 361 471 565 500 581 900

77 Tilskudd til pre-såkornfond 50 699 50 000 50 000

78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond 4 400 3 400 3 399

80 Næringstiltak Svalbard 4 468

90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning 45 635 000 48 500 000 53 800 000

95 Egenkapital, såkornfond og koinvesteringsfond 132 300 106 300

Sum kap. 2421 47 858 896 50 953 267 56 119 802


Virkemidler i Innovasjon Norge på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett

Etablerertilskuddsordningen skal støtte gründeresom har nye ideer med stort vekstpotensial. Til-skuddet kan brukes til å utvikle egen kompetanse,kjøpe kompetansetjenester av andre, tilpasse pro-duktet eller tjenesten til markedet eller som sik-kerhet for å innhente mer kapital.

Innovasjonskontrakter (tidligere kalt FoU-kon-trakter) er tilskudd til forsknings- og utviklings-samarbeid mellom en leverandørbedrift og offent-lig eller privat kunde. Samarbeidets formål skalvære å utvikle et nytt produkt eller løsning somikke tilbys i dagens marked.

Miljøteknologiordningen gir tilskudd til pilot-og demonstrasjonsprosjekter for å bidra til kom-mersialisering av innovative løsninger basert påmiljøteknologi. Ordningen skal bidra til flerevekstkraftige bedrifter.

Lavrisikolån gis i hovedsak til prosjektersammen med lån fra private banker på markeds-messige vilkår. Lavrisikolån brukes til å delfinan-siere investeringer i bygninger, driftsutstyr, fiske-fartøy og til investeringer i landbruket. Lånenebidrar til å utløse annen finansiering.

Innovasjonslån kan benyttes til delfinansieringav investeringsprosjekter som handler om nyeta-blering, nyskaping, omstilling og utvikling, hvordet er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje forgjennomføring i det private kredittmarkedet.

Landsdekkende garanti kan tilbys i forbindelsemed driftskreditt eller investeringslån, primært tilsmå og mellomstore bedrifter.

Pre-såkornfond skal delfinansiere og utløse pri-vat investeringskapital til innovative bedrifteryngre enn fem år. Hver bedrift kan motta inntil 3mill. kroner i tilskudd gjennom fondet. Privateinvestorer, primært forretningsengler, skal deltamed minst 50 pst. av kapitalen som investeres ihver enkelt bedrift. Det innebærer at bedriftenekan få tilført 2–6 mill. kroner. Ordningen er etsupplement til Etablerertilskuddsordningen ogsåkornfondsordningene.

Såkornfondsordninger skal bidra til å utløse pri-vat kapital til investeringer i tidlig fase. Fondeneskal tilby risikovillig kapital og relevant kompe-tanse. Fondene er privat drevet, og staten bidrargjennom ansvarlige lån (fond opprettet i 2005 ellertidligere) eller egenkapital (fond opprettet i 2014og senere) og risikoavlastning.

Investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa skal fremme næringssamarbeid mellomNorge og Russland, andre land som tidligere varrepublikker i Sovjetunionen og land i Sentral- og

Øst-Europa som ikke er medlemmer av EU. Fondetskal prioritere investeringer i selskaper som bidrartil verdiskaping og næringsutvikling i Norge.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nord-vest-Russland bidrar til å tilrettelegge for kommer-sielle prosjekter av stor betydning for nærings-samarbeidet med regionen.

Bedriftsnettverk er et tilbud til små og mellom-store bedrifter som ønsker å etablere forpliktendesamarbeid. Etter et vellykket forprosjekt kan del-takerbedriftene i et bedriftsnettverk gå videre tilandre tjenester som omfattes av Program for klyn-geutvikling.

Program for klyngeutvikling (Norwegian Inno-vation Cluster) skal bidra til å forsterke innova-sjons- og fornyelsesevnen i regionale innovasjons-miljøer gjennom økt samspill og samarbeid inæringslivet, og mellom næringsliv, kunnskaps-miljøer og offentlige utviklingsaktører.

Bioøkonomiordningen er en finansiell støtte-ordning som skal legge grunnlag for økt verdiska-ping i biobaserte næringer gjennom en mar-kedsorientert og bærekraftig utnytting av biores-sursene, herunder innovativt bruk av tre.

Kompetanse og rådgiving. Innovasjon Norge til-byr ulike kompetansetiltak for etablerere, ansatteog ledere i bedrifter, styremedlemmer eller ulikeaktører og interessenter i regionale næringsutvik-lingstiltak. Selskapet tilbyr også rådgiving tilenkeltbedrifter og grupper av bedrifter.

Profilering. Innovasjon Norge skal bidra til åprofilere Norge som reisemål og stimulere til posi-tiv utvikling av reiselivsnæringen. Selskapet skalogså profilere norsk næringsliv og Norge som etattraktivt land å gjøre investeringer i. InnovasjonNorge organiserer også næringslivsdelegasjonerog norsk deltakelse på viktige internasjonale mes-ser.

Eksport og internasjonalisering. InnovasjonNorge tilbyr ulike rådgivnings- og kompetansetje-nester for å bistå norske bedrifter i å lykkes iutlandet. Gjennom sitt nettverk av utekontorer til-byr selskapet bl.a. internasjonal markedsrådgiv-ning og formidler informasjon til norsk næringslivom markeds- og konkurranseforhold.

Resultater 2017

Fordeling av midler

Tabell 4.23 viser fylkesvis fordeling av InnovasjonNorges tilsagn om tilskudd, lån og garantier overNærings- og fiskeridepartementets budsjett.Figur 4.8 viser hvordan disse midlene fordeler segpå ulike sektorer.


Boks 4.2 Innovasjon Norges mål- og resultatstyringssystem

Mål- og resultatstyringssystemet setter overord-nede mål og indikatorer for Innovasjon Norgesvirksomhet og gir sammen med støttende analy-ser og evalueringer en indikasjon på om selska-pet når sine mål. Det kan også være et verktøyfor å utvikle bedre og mer treffsikre virkemidler.

Metode

Måloppnåelse for delmålene er en indikator påom hovedmålet nås. Hvert av selskapets delmålhar et sett styringsindikatorer til å vurderemåloppnåelse. Effektindikatorene skal vise virk-ninger på lengre sikt som ikke direkte kan knyt-

tes til Innovasjon Norges bidrag, mens resulta-tindikatorene skal vise virkninger som Innova-sjon Norge ønsker å påvirke direkte.

Statistisk sentralbyrå utfører de statistiskeanalysene for effektindikatorene for InnovasjonNorge ved å sammenligne indikatorene forbedrifter som har fått støtte fra InnovasjonNorge med en gruppe av likeartede foretak somikke har fått støtte. Resultatindikatorene hentesfra Innovasjon Norge og fra kundeundersøkel-ser utført av Oxford Research. I tillegg supple-res effekt- og resultatindikatorene med støt-tende analyser bestående av indikatorene lønn-somhetsvekst og vekst i sysselsetting.

Indikatorene legges også til grunn ved vurde-ring av måloppnåelse for hver enkelt av Innova-sjon Norges virkemidler. Det fremgår av pos-tomtalene hvilke delmål den enkelte ordningen

skal bidra til å oppnå. Prosjektene som støttes,skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme, ogbidraget fra Innovasjon Norge skal være utlø-sende for prosjektet.

Tabell 4.22 Styringsindikatorer knyttet til delmålene

Delmål Flere gode gründere Flere vekstkraftige bedrifter Flere innovative næringsmiljøer

Effekt-indikatorer

OmsetningsvekstProduktivitetsvekstVekst i verdiskapingOverlevelsesrate

OmsetningsvekstProduktivitetsvekstVekst i verdiskaping

OmsetningsvekstProduktivitetsvekstVekst i verdiskaping

Resultat-indikatorer

Utvikling i utløsnings-gradUtvikling i Innovasjon Norges bidrag til kompetanseInnovasjonsnivå i prosjekteneRisikovurdering i prosjektene

Utvikling i utløsnings-gradUtvikling i Innovasjon Norges bidrag til kompetanseInnovasjonsnivå i prosjekteneDriftsrisiko i bedriftene

Samarbeid innad i nærings-miljøet og med eksterne bedrifter og kunnskaps-miljøerMobilisere deltakere i næringsmiljøer


Kilde: Oppdragsgiverrapport fra Innovasjon Norge 2017

Innovasjon Norges ordninger som finansieresover Nærings- og fiskeridepartementets budsjett,har i hovedsak ingen føringer knyttet til geografieller sektor.

Den landsdekkende lavrisikolåneordningen eråpen for alle næringer, men en stor andel går tilinvesteringer i fiskefartøyer og i landbruket. Lav-risikolån gis i hovedsak sammen med lån fra pri-vate banker på markedsmessige vilkår.

Rapportering på Innovasjon Norges ordnin-ger der det ikke gis årlige bevilgninger, dvs.såkornfond og andre fondsordninger, er gitt ikapittel 11.

Effekter for hele selskapet

I 2017 ble det bevilget til sammen 3,8 mrd. kronertil Innovasjon Norge over budsjettene til fleredepartementer og fylkeskommuner. I tillegg dis-ponerte selskapet rammer for nye utlån på tilsammen ca. 3,4 mrd. kroner, hvorav 2,5 mrd. kro-ner til landsdekkende lavrisikolån og 900 mill.kroner til landsdekkende innovasjonslån. Innova-sjon Norge disponerte også en ramme for lands-dekkende garantier på 80 mill. kroner. I tillegg girselskapet tilsagn om distriktsrettede lån og garan-tier på oppdrag fra fylkeskommunene. I fjor ga sel-skapet tilsagn om 530 mill. kroner i distriktsret-

Tabell 4.23 Geografisk fordeling av tilsagn over NFDs budsjett i 2017

(i 1 000 kr)

Tilskudd, innovasjonslån og garantier Lavrisikolån

Østfold 93 833 4,2 pst. 21 700 0,9 pst.

Akershus 103 092 4,6 pst. 10 330 0,4 pst.

Oslo 280 267 12,4 pst. 0 0,0 pst.

Hedmark 48 029 2,1 pst. 89 360 3,6 pst.

Oppland 56 090 2,5 pst. 27 215 1,1 pst.

Buskerud 73 867 3,3 pst. 50 820 2,0 pst.

Vestfold 62 777 2,8 pst. 40 625 1,6 pst.

Telemark 110 718 4,9 pst. 19 170 0,8 pst.

Aust-Agder 70 815 3,1 pst. 25 400 1,0 pst.

Vest-Agder 120 771 5,3 pst. 79 160 3,2 pst.

Rogaland 301 521 13,4 pst. 60 678 2,4 pst.

Hordaland 241 752 10,7 pst. 587 475 23,5 pst.

Sogn og Fjordane 47 116 2,1 pst. 139 900 5,6 pst.

Møre og Romsdal 178 494 7,9 pst. 542 082 21,7 pst.

Sør-Trøndelag 218 321 9,7 pst. 119 689 4,8 pst.

Nord-Trøndelag 42 822 1,9 pst. 108 393 4,3 pst.

Nordland 78 685 3,5 pst. 250 150 10,0 pst.

Troms 18 334 0,8 pst. 164 685 6,6 pst.

Finnmark 4 100 0,2 pst. 161 557 6,5 pst.

Svalbard 10 658 0,5 pst. 0 0,0 pst.

Flere fylker/utland 96 419 4,3 pst. 0 0,0 pst.

Totalt 2 258 481 2 498 389


tede risikolån og 10 mill. kroner i distriktsrettedegarantier.

Den etterfølgende resultatrapporteringen er ihovedsak basert på mål- og resultatstyrings-systemet for selskapet, jf. beskrivelse i boks 4.2.

– Høyere omsetningsvekst: Bedrifter som har fåttstøtte fra Innovasjon Norge har i gjennomsnittnær 12,7 prosentpoeng høyere årlig vekst iomsetning enn sammenligningsgruppen.

– Høyere vekst i verdiskaping: Bedrifter som harfått støtte fra Innovasjon Norge, har i gjennom-snitt 6,1 prosentpoeng høyere årlig vekst i ver-diskaping enn sammenligningsgruppen.

– Høyere produktivitetsvekst: Bedrifter som harfått støtte fra Innovasjon Norge har i gjennom-snitt 2,1 prosentpoeng høyere årlig vekst i pro-duktivitet enn sammenligningsgruppen.

Effekter og resultater for oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet

Innovasjon Norge har i 2017 gitt tilsagn om til-skudd, lån og garantier på totalt 4,8 mrd. kroner.Av dette gikk 1,7 mrd. kroner (36 pst.) til grün-dere, definert som bedrifter ikke eldre enn tre år,og 2,9 mrd. kroner (61 pst.) til etablerte bedrifter.146 mill. kroner (3 pst.) gikk til bl.a. tilsagn tilklynger, nettverk og flerbedriftsprosjekter og tiladministrasjonskostnader. I tillegg til tilsagn omtilskudd, lån og garantier, kommer verdien av Inn-ovasjon Norges rådgivings-, kompetanse-, nett-verks- og profileringstjenester på 452,4 mill. kro-ner.

Tabell 4.24 viser differanse i ulike effektindika-torer for bedrifter støttet av Innovasjon Norgesammenlignet med likeartede foretak i sammeperiode som ikke mottok støtte. Tallene represen-terer forskjell i vekst målt i prosentpoeng.

1 Statistisk signifikant på 1 pst.-nivå. Dette betyr at det er mindre enn 1 pst. sannsynlighet for at forskjellen mellom gruppene er tilfeldig.

2 Statistisk signifikant på 5 pst.-nivå. Dette betyr at det er mindre enn 5 pst. sannsynlighet for at forskjellen mellom gruppene er tilfeldig.

I tillegg til de tre effektindikatorene har Innova-sjon Norge undersøkt følgende indikatorer forstøttende analyser for NFDs virkemidler. – Høyere sysselsettingsvekst: Bedrifter som har fått

støtte fra Innovasjon Norge, har i gjennomsnitt

5,8 prosentpoeng høyere årlig vekst i antallansatte enn sammenligningsgruppen.

– Lik utvikling i lønnsomhet: Bedrifter som har fåttstøtte fra Innovasjon Norge har ikke større veksti lønnsomhet enn sammenligningsgruppen.

Figur 4.8 Tilsagn om tilskudd, innovasjonslån og garantier i 2017 over NFDs budsjett, fordelt på sektorer

20 %

7 %

2 %

14 %

8 % 9 %

2 %

38 %

Energi og miljø Innvilget Helse Innvilget

Landbruk Innvilget Marin Innvilget

Maritim Innvilget Olje og gass Innvilget

Reiseliv Innvilget Annet Innvilget

Tabell 4.24 Estimerte effekter fra 2017-rapporteringen for alle Innovasjon Norges delmål – differanser i forhold til sammenlignbar gruppe bedrifter (prosentpoeng)

Effektindikatorer

Vekst iomsetning

Vekst iverdiskaping

Vekst iproduktivitet

Selskapets samlede virkemidler (alle departementer) 12,71 6,11 2,11

Tilskudd, innovasjonslån og garantier (NFD) 13,81 6,31 2,22


Det er ikke gjennomført støttende analyser forselskapets virkemidler som helhet.

Effekter på delmålnivå

Delmål 1: Flere gode gründere

Innovasjon Norge skal stimulere gründere og opp-startsbedrifter til å utnytte sine muligheter forvekst. Med gründere menes i denne rapporterin-gen foretak yngre enn tre år. Målet er ikke å eta-blere flest mulig bedrifter, men at flest mulig

lovende nyetableringer utnytter sitt vekstpoten-sial. Selskapet prioriterer tre innsatsområder:– Flere globale gründere– Flere levedyktige oppstartsbedrifter– Mer attraktivt å være gründer

Effektindikatorer

Tabell 4.25 viser at det er statistisk signifikanteeffekter for gründere som mottok tilskudd, inno-vasjonslån eller garantier fra Innovasjon Norge,finansiert av NFD.

1 Statistisk signifikant på 1 pst.-nivå. Dette betyr at det er mindre enn 1 pst. sannsynlighet for at forskjellen mellom gruppene er til-feldig.


Resultatindikatorer

Innovasjon Norges støtte er utløsende dersomprosjektet eller aktiviteten ikke ville blitt gjennom-ført i samme grad uten støtten. Ifølge kunde-undersøkelsen har andelen gründere som rappor-terer at støtten i høy grad var utløsende for pro-sjektet, vært stabilt høy de siste årene. Kundeun-dersøkelsene viser at mer enn seks av ti gründeresom har fått støtte fra Innovasjon Norge, oppleverat prosjektet de fikk støtte til, bidro til å løfte dereskompetanse. Videre viser analysene at 90 pst. avgründerprosjektene som mottok støtte, bidrar tilinnovasjon som representerer noe nytt internasjo-nalt.

Risikoen i prosjektene som mottar støtte, skalnormalt være høy. For prosjekter som mottokstøtte fra Innovasjon Norge finansiert av NFDhadde 60 pst. høy risiko i prosjektet. 40 pst. avprosjektene hadde normal risiko. Risikoprofilenblant gründere som mottok støtte, har vært stabilde siste tre årene.

Økt tilgang på risikokapital

I 2017 fikk gründere styrket tilgang på risikokapi-tal fra Innovasjon Norge. Målgruppen fikk tilsagnom 1,7 mrd. kroner mot 1,15 mrd. kroner i 2016.Økningen skyldes i hovedsak økte tilsagn om inn-

ovasjonslån, garantier og lavrisikolån. Gründeremottok 150 mill. kroner mer i innovasjonslån oggarantier i 2017 enn året før. Av dette var 104 mill.kroner knyttet til en nyoppstartet låneordning kaltoppstartslån. Dette er en låneordning med vilkårsom er tilpasset prosjekter i tidlige stadier, og somtilbys som et alternativ til etablerertilskudd. Pre-såkornordningen skal delfinansiere og utløse pri-vat investeringskapital til innovative gründer-bedrifter. Ordningens størrelse var på 50 mill. kro-ner i 2017. Midlene ble fordelt på 17 investormil-jøer, som i løpet av året investerte totalt 114 mill.kroner i 18 oppstartsbedrifter gjennom ordnin-gen. Gründere fikk i tillegg økt tilgang på risiko-kapital gjennom virkemiddelet såkornfond i 2017.Såkornfondene investerer risikokapital i nystar-tede virksomheter. To nye fond ble opprettet, Sar-sia Seed Fond II AS ble opprettet med kapital på300,5 mill. kroner, og fondet Skagerak Maturo ASble opprettet med 300 mill. kroner. Staten harbidratt med halvparten av midlene til begge fon-dene.

Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter

Innovasjon Norge skal bistå både nyskapendebedrifter med internasjonale ambisjoner og bred-den av norsk næringsliv som arbeider for å sikresin konkurransekraft og lønnsomhet.

Tabell 4.25 Effektindikatorer for gründere finansiert over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett – differanser i forhold til sammenlignbar gruppe bedrifter (prosentpoeng)

Effektindikatorer

Vekst iomsetning

Vekst iverdiskaping


Gründere som mottok tilskudd, innovasjonslån eller garantier 21,61 8,81 5,22


Effektindikatorer

Tabell 4.26 viser at det er statistisk signifikanteresultater for vekst i omsetning og verdiskapingfor foretak eldre enn tre år som har mottatt til-skudd, innovasjonslån og garantier. For årlig

vekst i produktivitet er det ikke statistisk signifi-kante resultater. Det er derfor ikke grunnlag for åsi at det er forskjell i produktivitetsvekst forbedriftene som fikk støtte fra Innovasjon Norgeog sammenligningsgruppen.


Ikke statistisk signifikante resultater er markert med – .

Resultatindikatorer

I kundeundersøkelsen svarer 72 pst. av bedriftenesom er eldre enn tre år at støtten fra InnovasjonNorge i stor grad har vært utløsende for prosjek-tet. Det er en tilbakegang på 8 prosentpoeng fraåret før. Av bedriftene som er eldre enn tre år rap-porterer 72 pst. at de hevet sin kompetanse somfølge av prosjektet som mottok støtte, som er pånivå med tidligere år. 72 pst. av prosjektene innenmålgruppen som fikk støtte i 2017, representerteinnovasjoner på internasjonalt nivå. 49 pst. av pro-sjektene som mottok støtte ble vurdert til å ha høydriftsrisiko.

Økt kapitaltilgang

I januar 2017 inngikk Innovasjon Norge to avtalermed Det europeiske investeringsfondet (EIF) –en garantiavtale for risikoavlastning for egne lån,samt en avtale om risikoavlastning for piloteringav Innovasjon Norges Vekstgarantiordning.Garantiavtalen på 900 mill. kroner har til formål åøke utlånskapasiteten av innovasjons- og risikolån,som finansieres av NFD og Kommunal- og moder-niseringsdepartementet. Målet var å øke utlånetav innovasjons- og risikolån fra ca. 1 mrd. kroner i2016 til 1,5 mrd. kroner i 2017, og dette ble på detnærmeste nådd. I kraft av økt utlånsramme gjen-nom garantiavtalen kunne Innovasjon Norge ogsåøke øvre engasjementsgrense fra 25 mill. til50 mill. kroner i innovasjons-/risikolån per pro-sjekt/bedrift. Dette vil gjøre det mulig å imøte-komme større lånebehov fra bl.a. etablertnæringsliv i omstilling, uten økt eksponering vedtap. Garantiavtalen med EIF gjelder også for 2018,

hvilket vil gjøre det mulig å opprettholde et høytutlånstilbud også dette året.

Grønn fornyelse av skip i nærskipsfarten

Det ble avsatt 30 mill. kroner til kondemnerings-og innovasjonslåneordningen for grønn fornyelseav skip i nærskipsfart i 2017. Målet med ordnin-gen fra 2016 er å bidra til at eldre skip i norske far-vann skrapes og erstattes med skip som harvesentlig bedre miljøprofil. Det ble i 2017 foretattendringer av kriteriene for tilsagn om tilskudd forat flere kan søke ordningen. Endringene innebarbl.a. at flaggkravet ble erstattet med krav omnorsk eierskap i 12 måneder, og at ordningenekan benyttes til kjøp av skip i annenhåndsmarke-det. Endringene har ikke medvirket til økt etter-spørsel, og ordningen foreslås avviklet i 2019.

Eksport og internasjonalisering

I 2017 lanserte regjeringen en nasjonal strategi foreksport og internasjonalisering. InnovasjonNorge fikk i oppdrag å følge opp strategiens tiltakom å etablere et globalt vekstprogram som skaløke eksportbedriftenes kompetanse i hvordan åskaffe seg markedsandeler internasjonalt. Innova-sjon Norge har fulgt opp ved å gjennomføre enpilot av sitt Global Growth-program. I 2017 deltok260 bedrifter i skreddersydde Global Growth-pro-gram i regi av Innovasjon Norges utekontorer.Målet er å styrke verdiskaping og vekst gjennomøkt eksport og kommersialisering av bedriftermed internasjonalt vekstpotensial.

I 2017 har Innovasjon Norge samlet eksportak-tiviteter i én divisjon – Merkevaren Norge. Innova-

Tabell 4.26 Effektindikatorer for foretak eldre enn tre år finansiert over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett – differanser i forhold til sammenlignbar gruppe bedrifter (prosentpoeng)

Effektindikatorer

Vekst iomsetning

Vekst iverdiskaping


Tilskudd, innovasjonslån og garantier 6,01 3,71 –


sjon Norge har også arbeidet med å forenkle«kundereisen» for norske eksportører i møtetmed Innovasjon Norge. Selskapet hadde også etmål om å øke den totale eksportbistanden i 2017.Leveransen innenfor internasjonal markedsråd-giving var i tråd med målsettingen, med 833 regis-trerte leveranser til 619 unike kunder. For åstyrke tilbudet til norske eksportbedrifter, oppret-tet Innovasjon Norge høsten 2016 et Eksportsen-ter som samler nøkkelkompetanse innen EUsindre marked og handelsteknisk rådgiving. Eta-bleringen har ifølge Innovasjon Norge vært vel-lykket, og antall leveranser i form av handelsinfor-masjon, kurs og eksportrådgivning økte fra 2016til 2017. Det ble etter oppdrag fra Nærings- ogfiskeridepartementet gjennomført to næringslivs-delegasjoner til utlandet i regi av InnovasjonNorge 2017.

I løpet av 2017 ble det gjennomført en delendringer i Innovasjon Norges internasjonale til-stedeværelse. Det ble etablert nye kontorer iMünchen og Dubai, og Innovasjon Norges tilste-deværelse er styrket i USA, Frankrike, Danmarkog Sverige. Kontorene i Istanbul, Kuala Lumpur,Tallinn og St. Petersburg ble avviklet.

Reiseliv

Innovasjon Norge har i 2017 arbeidet med åstyrke markedsmulighetene for norske reiselivs-aktører gjennom målrettet profilering av Norgesom reisemål. Innovasjon Norge har utarbeidet enny handlingsplan hvor formålet er å skape reise-lyst til Norge, i Norge og stimulere til å oppleveNorge hele året. Profileringen av Norge som rei-semål har vært konsentrert om definerte segmen-ter og målgrupper i 15 internasjonale markeder,og gjennomført ved forbrukerkampanjer, bransje-bearbeidelse og presseaktiviteter. Visit Norway-nettsidene hadde i 2017 en vekst i antall brukerepå 18 pst. og en økning på 65 pst. i antall klikkvidere til reiselivsbransjen. Som en del av arbeidetmed å styrke utviklingen av produkttilbudet inæringen har Innovasjon Norge i 2017 gitt støttetil bedriftsnettverk, merkeordningen for bære-kraftige reisemål og reiselivsrelaterte kurs.

Innovasjon Norge brukte 231,5 mill. kroner påsin reiselivssatsing i 2017. I tillegg ble det innvil-get 332 mill. kroner i form av lån og tilskudd tilbedrifter innenfor reiselivsnæringen.

Delmål 3: Flere innovative næringsmiljøer

Innovasjon Norge skal stimulere bedrifter, kunn-skapsmiljøer og offentlige aktører til samhandling

for å forsterke evnen til innovasjon og omstilling.Selskapet skal forsterke samarbeidsrelasjonene islike miljøer og igangsette aktiviteter som økeraktørenes nasjonale og internasjonale konkurran-sekraft. Disse tre innsatsområdene prioriteres:– Mer innovative, dynamiske og internasjonalt

orienterte næringsmiljøer– Mer samarbeidsorienterte bedrifter– Mer innovative og vekstkraftige regioner

Klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clus-ters og tjenesten Bedriftsnettverk er de sentralevirkemidlene knyttet til dette delmålet.

Klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters

Klyngeprogrammet finansieres over Nærings- ogfiskeridepartementets og Kommunal- og moderni-seringsdepartementets budsjetter. Programmethar tre nivåer. Arena omfatter klynger med nyeta-blerte og/eller umodne samarbeidsinitiativ. Nor-wegian Centres of Expertise (NCE) omfatter klyn-ger med en etablert organisasjon med vel-utviklede tjenester, partnere og oppnådde resulta-ter fra samarbeidsprosjekter. Global Centres ofExpertise (GCE) er ment å bidra til økt verdiska-ping og gi virksomhetene en bedre posisjon oggjøre dem mer attraktive i globale verdikjeder.

Programmet hadde i 2017 en samlet ramme på190,8 mill. kroner fra de to departementene,hvorav 105,5 mill. kroner finansiert av Nærings-og fiskeridepartementet. Klyngeprogrammet harfire hovedaktiviteter: utvikling og drift av klyngen,innovasjonssamarbeid, kunnskapskoplinger ogklynge-til-klyngesamarbeid. I 2017 har klyngepro-grammet vært engasjert i 18 Arena-klyngepro-sjekter, 11 NCE-prosjekter og tre GCE-prosjekter.

Flere sterke industrimiljøer gikk ut av klynge-programmet i 2016. Uten disse miljøene kan ikkeStatistisk sentralbyrå påvise effekter på antallansatte, salgsinntekter og verdiskaping for virk-somhetene som var en del av programmet i 2017.Klyngeprogrammet ble evaluert av Samfunnsøko-nomisk analyse i 2017. Evalueringen viser at klyn-gebedriftene har høyere verdiskaping, høyereomsetning og høyere vekst i antall ansatte ennsammenlignbare bedrifter, som ikke deltar i klyn-gesamarbeid. Evalueringen viser også at klynge-programmet har en mobiliserende effekt for øktsamarbeid, men at denne effekten klart avtar etterde tre-fire første årene. Evalueringen viser goderesultater og faglige anbefalinger for å støtteutvikling av umodne klynger, men gir ikke fagliggrunnlag for å støtte sterke og modne nærings-klynger. Funnene i evalueringen underbygges


både av gjennomgangen av klyngeteori og gjen-nom de empiriske resultatene. I tillegg anbefalerevaluator at klyngeprogrammet avgrenses til åkonsentrere seg om kjerneoppgavene knyttet til åutvikle samarbeid og samarbeidsprosjekter mel-lom bedrifter og mellom bedrifter og FoU-aktører.Andre former for støtte som kan være nyttig forbedrifter i en klynge, slik som f.eks. utbygging avinfrastruktur og andre former for kapitaltilgang,bør ivaretas gjennom ordninger som er bredt til-gjengelige – også for bedrifter utenfor klyngepro-grammet.

Evalueringen av Norwegian Innovation Clus-ters inneholder faglige gode vurderinger og girgode innspill til hvordan et velfungerende klynge-program bør innrettes. Nærings- og fiskeri-departementet vil i samarbeid med Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet og InnovasjonNorge videreutvikle programmet. Arbeidet vil sesi sammenheng med den varslede virkemiddel-gjennomgangen og berørte næringsmiljøer vil bliinvolvert.

Bedriftsnettverk

Tjenesten hadde en ramme på 31,6 mill. kroner tilbedriftsnettverksprosjekter finansiert av Nærings-og fiskeridepartementet og Kommunal- og moder-niseringsdepartementet i 2017. Av disse er10 mill. kroner fra Nærings- og fiskeri-departementets budsjett. Ved utgangen av 2017var Bedriftsnettverk engasjert i 70 aktive prosjek-ter, mot 71 året før. I 2017 involverte nettverketover 690 deltakerbedrifter, mot 630 året før.

En spørreundersøkelse viste at bedriftene harflest samarbeidsrelasjoner innenfor nettverket,men at de har også etablert strategisk og kom-mersielt prosjektsamarbeid med nye partnereutenfor bedriftsnettverket. I tillegg rapportererbedriftene at de i økende grad etablerer kontaktmed nye partnere i utlandet.

Økonomiske resultater

Selskapets inntekter kommer i all hovedsak fraoffentlige bevilgninger og renteinntekter fra låne-ordningene. Innovasjon Norge har ikke noe øko-nomisk formål utover effektiv drift, men det erknyttet avkastningsmål og krav om egenkapital tilenkelte av låne- og fondsordningene. Selskapetssamlede driftskostnader var på 1 374 mill. kroner i2017. Dette er en nominell reduksjon fra året førpå 4 mill. kroner. Driftskostnadene består i hoved-sak av selskapets administrasjonskostnader og

kostnader knyttet til å produsere og gjennomførede ulike ordninger og tjenester selskapet leverertil sine kunder. Utbetalte tilskudd o.l. inngår ikke idriftskostnadene.

Innovasjon Norge har i senere år økt sin inn-sats rettet mot næringslivet, hovedsakelig somfølge av økt oppdragsmengde, samtidig som sel-skapets samlede driftskostnader er redusert. Sel-skapet har også videreutviklet sin dokumentasjonog oppfølging av effektivitet i ressursbruken.Informasjonen for å følge opp om selskapet har eneffektiv ressursbruk varierer i omfang og kvalitetfor selskapets ulike tjenester. Selskapet har fort-satt utfordringer med å rapportere på ressursbru-kens effektivitet for de ikke-finansielle tjenestene,men har de siste årene lagt ned arbeid i å finnegode løsninger og metoder her. Departementet vilfortsatt følge opp dette arbeidet.

Oppsummering

Selv om det er usikkerhet knyttet til målingene aveffekter og resultater, gir de overordnede resulta-tene fra mål- og resultatstyringssystemet en indi-kasjon på at oppdraget fra Nærings- og fiskeri-departementet bidrar til positive resultater hosbedriftene som har mottatt støtte fra InnovasjonNorge. Estimatene indikerer bl.a. at InnovasjonNorges oppdrag totalt sett bidrar til vekst i omset-ning, verdiskaping, produktivitet og sysselsettingi de bedriftene som mottar støtte.

Prioriteringer 2019

Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i omstillin-gen av norsk økonomi. Selskapet skal øke samletverdiskaping gjennom å skape flere gode grün-dere, bidra til at Norge får stadig flere vekstkraf-tige bedrifter og sterkere innovative næringsmil-jøer.

Innovasjon Norge skal prioritere aktivitetersom gir størst mulig effekt for næringslivet ogfortsette arbeidet med å bedre dokumentasjonenav dette.

I 2019 skal Innovasjon Norge prioritere føl-gende:– Rammene for landsdekkende innovasjonslån

og garantier foreslås økt betydelig. Prioriterin-gen vil gi Innovasjon Norge mulighet til åbenytte sine samarbeidsavtaler med Det euro-peiske investeringsfondet (EIF), som inne-bærer at EIF deler risiko for tap ved tilsagnenesom dekkes av avtalene. I tråd med de fore-slåtte økningene i låne- og garantirammeneforeslår regjeringen at tapsavsetningen til inno-


vasjonslåne- og garantiordningen økes innen-for rammen av post 50.

– Videreutvikle klyngeprogrammet.– Ferdigstille tjenesten for profilering av norske

grønne løsninger for økt eksport og for åtrekke internasjonale investorer til Norge, slikat tjenesten kan gå over i vanlig drift i 2019.Målet i 2019 er å ha en fullt operativ tjenestebasert på privat-offentlig finansiering. Regjerin-gen foreslår en styrking på 10 mill. kroner tildette formålet.

– Bidra inn i regjeringens arbeid med en helhet-lig gjennomgang av det næringsrettede virke-middelapparatet.

Budsjettforslag

Lån og garantier

Rammen for den landsdekkende innovasjonslåne-ordningen foreslås satt til 1 200 mill. kroner i2019, jf. forslag til vedtak X, 1. Rammen for lands-dekkende garantier foreslås økt til 160 mill. kro-ner, jf. forslag til vedtak VII, 1. De økte rammenegir Innovasjon Norge mulighet til å videreføresamarbeidsavtalene med Det europeiske investe-ringsfondet (EIF) i 2019. EIF-avtalene innebærerat selskapet kan øke sine utlån og garantier gjen-nom å dele risikoen for tap med EIF. Rammen forInnovasjon Norges lavrisikolåneordning foreslåsvidereført på samme nivå som i 2018 med 2,5 mrd.kroner, jf. forslag til vedtak X, 2.

Bestemmelsene i Lov om Innovasjon Norge§ 9 sier at den enkelte oppdragsgiver er ansvarligfor at Innovasjon Norge kan ivareta forpliktelserknyttet til de låne- og garantiordningene som opp-dragsgiveren har lagt til selskapet. I tråd meddette videreføres statens ansvar for forpliktelserknyttet til de låne- og garantiordningene som Inn-ovasjon Norge forvalter på oppdrag fra Nærings-og fiskeridepartementet.

Dekning av administrasjonskostnader

Det er som tidligere år lagt opp til at kostnadene,inklusiv IT-investeringer, ved å forvalte tilskudds-ordningene belastes innenfor rammen av bevilg-ningene til de enkelte ordningene, mens kostna-dene ved å forvalte låneordningene dekkes avordningenes rentemargin. Det er et potensial for åforbedre og effektivisere kundebehandlingen iInnovasjon Norge gjennom økt bruk av moderneIT-løsninger.

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Innovasjon Norge skal prioritere bruken av mid-lene på posten slik at selskapet i størst mulig gradbidrar til å nå delmålene om flere gode gründereog flere vekstkraftige bedrifter.

For 2019 foreslås en samlet bevilgning på507,7 mill. kroner i 2019. Det er en økning på6,2 mill. kroner sammenlignet med saldert bud-sjett 2018.

Midlene skal i hovedsak disponeres til ordnin-gen med landsdekkende etablerertilskudd og tilavsetning til tapsfond knyttet til ordningen medlandsdekkende innovasjonslån og den landsdek-kende garantiordningen.

Det foreslås å øke rammen for landsdekkendeinnovasjonslån med 300 mill. kroner, fra 900 til1 200 mill. kroner, og rammen for landsdekkendegarantier fra 80 til 160 mill. kroner. Økningene ilåne- og garantirammer gir Innovasjon Norgemulighet til å videreføre samarbeidsavtalene medDet europeiske investeringsfondet (EIF) i 2019.Dette innebærer at avsetning til tapsfond for låne-og garantiordningen økes innenfor rammen avposten.

Det foreslås avsatt 30 mill. kroner for å støttepilot- og demonstrasjonsprosjekter fra marin ogmaritim sektor, en videreføring av nivået i 2018.Midlene skal bidra til å redusere risikoen til pri-vate aktører som ønsker å realisere og kommersi-alisere ny teknologi. Midlene skal ses i sammen-heng med eksisterende ordninger i virkemid-delapparatet, og Innovasjon Norge skal sam-arbeide med Norges forskningsråd om forvaltnin-gen av midlene.

Det foreslås avsatt 55 mill. kroner til selska-pets bioøkonomiordning, som er en videreføringav nivået i 2018. Midlene skal legge grunnlag forøkt verdiskaping i biobaserte næringer gjennomen markedsorientert og bærekraftig utnytting avbioressursene, herunder innovativ bruk av tre.

Det foreslås å avskaffe kondemnerings- oginnovasjonslåneordningen for grønn fornyelse avskip i nærskipsfart i 2019. Ordningen ble oppret-tet i 2016 og har en ramme på 30 mill. kroner i2018. Som følge av lav etterspørsel ble kriterienefor tildeling gjennomgått og endret i 2017 slik atflere aktører kunne søke og benytte seg av ordnin-gen. Videre har Innovasjon Norge økt promoterin-gen av ordningen. Til tross for dette har etterspør-selen uteblitt.


Post 70 Basiskostnader

Formålet med bevilgningen er å sette InnovasjonNorge i stand til å oppfylle rollen som en sam-arbeidspartner og premissleverandør for nærings-livet og offentlige myndigheter. Innovasjon Norgeskal bidra med kunnskap og faglige innspill tilnasjonale og regionale myndigheter på bakgrunnav sitt nettverk og kunnskap om næringslivet ogbedriftenes utfordringer og rammebetingelser.Innovasjon Norge skal bruke sin kompetanse til ågi bedrifter i Norge og norske bedrifter i utlandetet godt og effektivt tilbud som bidrar til å oppfylleselskapets mål. Innovasjon Norges kostnader tiladministrasjon og gjennomføring skal dekkes avden enkelte oppdragsgiver med unntak av selska-pets basiskostnader og kostnader spesifisert ibudsjettforslaget for 2019. Basiskostnadeneomfatter:– direkte personalkostnader for administrerende

direktør, lederne ved distriktskontorene oglederne ved utekontorene, med unntak av ute-kontorer som er dedikert særskilte ordninger

– honorar til styret og valgkomiteen– en grunnkapasitet til å ta imot henvendelser

ved distriktskontorene– strategiarbeid og virksomhetsstyring som ikke

er knyttet til særskilte oppdrag– styringsdialog med eierne– innspill til nasjonal og regional politikkutfor-

ming– deltakelse i utviklingsprosesser på nasjonalt og

regionalt plan– fysisk og digital infrastruktur knyttet til funk-

sjoner som dekkes av basiskostnadene

For 2019 foreslås en bevilgning på 169,5 mill. kro-ner.

Post 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres

Innovasjon Norge skal prioritere bruken av mid-lene på posten slik at selskapet i størst mulig gradbidrar til å nå delmål 3 om flere innovativenæringsmiljøer.

Posten skal finansiere nettverks- og klyngetje-nester, som bedriftsnettverktjenesten og klynge-programmet Norwegian Innovation Clusters.Begge programmene finansieres sammen medmidler fra Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet. Bevilgningen skal brukes til å videreføreselskapets aktiviteter som fremmer gründere iklyngeprogrammet, som en del av satsingen

Møteplasser for vekst fra regjeringens gründer-plan Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser.

Det foreslås en bevilgning på 123,3 mill. kro-ner for 2019.

Post 72 Innovasjonskontrakter, kan overføres

Formålet med Innovasjonskontrakter er å bidra tilå oppfylle Innovasjon Norges delmål om fleregode gründere og flere vekstkraftige bedrifter. I2018 ble ordningen utvidet til også å gjelde inno-vative anskaffelsesprosesser. Dette åpnet for atstøtten i større grad også kan gå til innkjøper,sammenlignet med tidligere.


Det forutsettes at en nødvendig del av bevilg-ningen benyttes til å dekke tilsagn gitt i 2017, jf. til-sagnsfullmakten på posten. Det foreslås at til-sagnsfullmakten på 400 mill. kroner under ordnin-gen videreføres i 2019, jf. forslag til vedtak V, 1.

Post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

Innovasjon Norge skal prioritere bruken av mid-lene på posten slik at selskapet i størst mulig gradbidrar til å nå delmålene om flere gode gründere,flere vekstkraftige bedrifter og flere innovativenæringsmiljøer.

Det foreslås en bevilgning på 555,3 mill. kro-ner til reiseliv, profilering og kompetanse i 2019.Av dette skal 1,5 mill. kroner dekke selskapetsutgifter til forvaltningen av det statlige koinveste-ringsfondet for Nord-Norge, jf. tilsvarende opera-sjon i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett2018.

Reiseliv

Det foreslås å sette av 231,5 mill. kroner til reise-livsformål i 2019. Midlene skal styrke markeds-mulighetene for norske reiselivsaktører gjennomlangsiktig merkevarebygging av Norge som reise-mål. Midlene skal benyttes til å profilere Norgesom reisemål, gjennomføre operative markedstil-tak og tilrettelegge for utvikling og salg av norskereiselivsprodukter.

Kompetansetjenester og annen profilering

Det foreslås å sette av 323,8 mill. kroner til Innova-sjon Norges kompetansetjenester og annen profi-lering i 2019. Posten finansierer en stor del av Inn-


ovasjon Norges internasjonale virksomhet. Detforeslås en styrking på 10 mill. kroner til selska-pets arbeid med synliggjøring av norske, grønneløsninger for økt eksport og for å trekke interna-sjonale investorer til Norge. Forslaget er en vide-reføring av tilsvarende omdisponering i revidertnasjonalbudsjett 2018. Beløpet skal dekkeresterende etableringskostnader på ordningen.

Innovasjon Norge skal videreføre sin rolle somkontaktpunkt for Enterprise Europe Network(EEN) i 2019.

Bevilgningen skal finansiere programmeneVekst og Møteplasser for vekst presentert i regje-ringens gründerplan Gode ideer – fremtidensarbeidsplasser. Vekst er et mobiliseringstiltak for åfremme lovende gründere med flerkulturell bak-grunn, lovende kvinnelige gründere og andregrupper som er underrepresentert blant norskegründere. Møteplasser for vekst innebærer kom-petansetjenester og nettverkstjenester rettet motgründere.

Som oppfølging av regjeringens strategi Verdasom marknad om eksport og internasjonaliseringble Invest in Norway-funksjonen styrket med10 mill. kroner. Styrkingen videreføres i 2019.Bevilgningen skal også finansiere videre arbeidmed å profilere bærekraftige løsninger fra norskehavbedrifter og Norge som havnasjon.

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Innovasjon Norges miljøteknologiordning skalbidra til å oppfylle delmål 2 om flere vekstkraftigebedrifter.

Målgruppen for ordningen er bedrifter i helelandet som skal sette i gang pilot- og demonstra-sjonsprosjekter. Prosjektene skal være bedrifts-og samfunnsøkonomisk lønnsomme, og bidragetfra Innovasjon Norge skal være utløsende for pro-sjektene.

For 2019 foreslås en bevilgning på 581,9 mill.kroner. Det forutsettes at en nødvendig del avbevilgningen benyttes til å dekke tilsagn gittinnenfor tilsagnsfullmakten på 550 mill. kroner for2018. Det foreslås at tilsagnsfullmakten på550 mill. kroner under ordningen videreføres i2019, jf. forslag til vedtak V, 1.

Post 77 Tilskudd til pre-såkornfond

Formålet med støtten til pre-såkornfond er å del-finansiere og utløse private egenkapitalinvesterin-ger i bedrifter i pre-såkornfasen. Bedriftene måvære yngre enn fem år og kvalifisere som innova-

tive etter definisjonene i gruppeunntaket for stats-støtte. Gjennom ordningen kan bedriftene direktetilføres egenkapital på inntil 3 mill. kroner. Privateinvestorer skal delta med minst 50 pst. av total-kapitalen som tilføres. Ordningen forvaltes av tek-nologioverføringskontorer (TTOer), inkubatorerog forretningsenglenettverk som InnovasjonNorge velger ut basert på konkurranse.

Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner i2019.

Post 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

Formålet med ordningen er å dekke deler avadministrasjonskostnadene i enkelte av de dis-triktsrettede såkornfondene og på den måtenredusere kostnadene for de private investorene.Støtten skal bidra til å opprettholde regionale for-valtermiljøer med kompetanse innen såkorninves-teringer. Støtten utbetales fra det tidspunktet fon-dene er operative og skal ikke utgjøre mer enn50 pst. av det enkelte fonds totale forvalt-ningskostnader på årsbasis. Midlene skal fordeleslikt mellom de operative fondene. Støttemottakerer fondene og ikke forvaltningsselskapene.

Det foreslås en bevilgning på 3,4 mill. kroner.

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

For å finansiere egen utlånsvirksomhet foretarInnovasjon Norge innlån i statskassen til valgfriløpetid og med en rentesats som tilsvarer rente påstatspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån frastatskassen budsjetteres under kap. 2421, mensavdrag/tilbakebetaling og låneprovisjon til statenpå 0,4 pst. p.a. budsjetteres under kap. 5325. Inn-lån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts-og inntektsføres hver gang selskapet tar opp ellertilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil varieremer som følge av hvor hyppig innlånene refinansi-eres enn som følge av endringer i lånerammene.Løpetiden på innlånene kan variere fra to månedertil flere år. Rentene som Innovasjon Norge betalerpå innlån, inntektsføres under kap. 5625. Selv omdet er felles poster i statsbudsjettet for finansie-ring av Innovasjon Norges ulike låneordninger, erdet en forutsetning at ordningene holdes regn-skaps- og rapporteringsmessig adskilt.

Tabell 4.27 viser Innovasjon Norges utlånspor-tefølje fordelt på ulike typer ordninger ved utgan-gen av 2018 og per 30. juni 2019.


De sentrale låneordningene til Innovasjon Norgeer lavrisikolån og innovasjonslån.

Innovasjonslån

Innovasjonslåneordningen skal bidra til å nå del-målene om flere gode gründere og om flere vekst-kraftige bedrifter. Denne kategorien lån omfatterdistriktsrettede risikolån og landsdekkende inno-vasjonslån, hvor sistnevnte inngår i Nærings- ogfiskeridepartementets ansvarsområde.

Den landsdekkende innovasjonslåneordnin-gen omfatter ansvarlige lån, gjeldsbrevlån og pan-telån. Risikoprofilen bestemmes av størrelsen påtapsfond og ordningens tilhørende bevilgning tiltapsavsetninger. Det foreslås at innovasjonslåne-ordningens utlånsramme settes til 1 200 mill. kro-ner. Dette er en økning på 300 mill. kroner i for-hold til 2018 og er basert på en forutsetning om atInnovasjon Norges avtale om risikoavlastningmed Det europeiske investeringsfondet (EIF)videreføres i 2019.

Tapsfondet skal dekke bokførte tap som følgeav konstaterte tap og endringer i spesifiserte taps-nedskrivninger og ha dekning for påregnelige sliketap i lånenes løpetid. Innovasjon Norge har ansvarfor å fylle opp tapsfondet for landsdekkende innova-sjonslån med midler fra bevilgningen under post 50slik at det til enhver tid gjenspeiler den reelle risi-

koen i porteføljen. Dersom tapsfondet avvikernegativt fra vurdert risiko med mer enn 10 prosent-poeng, skal tapsfondet fylles opp inntil avviket erinnenfor denne grensen. Som følge av at det harpåløpt mindre tap enn forventet for innovasjonslå-neordningen og den landsdekkende garantiordnin-gen de siste årene, er det bygd opp en overdekningi tapsfondet for ordningene.

Lavrisikolån

Lavrisikolåneordningen skal primært bidra til å nådelmålet om flere vekstkraftige bedrifter, men kanogså bidra til delmålet om flere gode gründere.

Det foreslås at rammen for nye lavrisikolånvidereføres på samme nivå i 2019 som i 2018, dvs.med 2,5 mrd. kroner. Administrasjonskostnadeneknyttet til ordningen skal dekkes av rentemargi-nen.

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norgesbrutto innlån for samtlige lånetyper under innova-sjons- og lavrisikolåneordningene. Bevilgningendekker også refinansiering av tidligere opptatteinnlån for ordningene. Det foreslås en total inn-lånsbevilgning på 53,8 mrd. kroner for 2019.Anslaget på brutto innlånsvolum er usikkert, ogregjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgnings-endring i forbindelse med endring av budsjettet i2019.

Tabell 4.27 Innovasjon Norges utlånsportefølje

(i mill. kr)

Låneordning 31. desember 2018 30. juni 2019

Innovasjonslåneordningen:

Landsdekkende innovasjonslån 1 779,9 1 957,4

Distriktsrettede risikolån 1 298,0 1 270,9

Landsdekkende innovasjonslån European Investment Fund 67,1 133,2

Distriktsrettede risikolån European Investment Fund 22,8 62,1

Sum innovasjonslåneordningen 3 167,8 3 423,6

Lavrisikolåneordningen:

Ordinære lavrisikolån inklusiv gamle grunnfinansieringslån 3 701,4 3 749,1

Grunnfinansieringslån til fiskeriformål 5 857,6 6 116,4

Lavrisikolån til landbruksformål 4 350,3 4 272,0

Lån til landbruksformål gitt før 2001 234,5 204,5

Sum lavrisikolåneordningen 14 143,8 14 342,0

Sum utlån 17 311,6 17 765,6



Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det gjort føl-gende bevilgningsendringer, jf. Innst. 400 S ogProp. 85 S (2017–2018).– post 50 ble økt med 20,7 mill. kroner– ny post 85 Tilbakeføring av avskrevne lån fra

såkornkapitalfond, ble bevilget med 9,4 mill.kroner

– post 91 ble redusert med 0,9 mill. kroner

Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Midlene som blir bevilget på kap. 2421, post 50,blir overført til en særskilt fondskonto i NorgesBank og samtidig belastet i statsregnskapet. Mid-ler som ikke bindes opp ved tilsagn i løpet av året,skal tilbakeføres i påfølgende budsjettermin.Videre skal annullerte eller reduserte tilsagn omtilskudd tilbakeføres etter utgangen av det tredjeåret etter at tilsagnet er gitt.

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner for 2019.Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nød-vendig foreslå bevilgningsendring i forbindelsemed endring av budsjettet i 2019.

Post 70 Låneprovisjoner

Det vises til omtale av innlånssystemet for Innova-sjon Norge under kap. 2421, post 90. Provisjonenberegnes og innbetales etter utgangen av året.Selskapet skal betale en låneprovisjon på 0,4 pst.p.a. for innlån fra statskassen. Det foreslås enbevilgning på 63,5 mill. kroner for 2019 som provi-sjon for innlånene i 2018. Anslaget er usikkert, og

regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgnings-endring i forbindelse med endring av budsjettet i2019.

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Posten omfatter avdrag på de innlånene Innova-sjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises tilnærmere omtale av innlånssystemet underkap. 2421, post 90. Det foreslås en bevilgning på53 mrd. kroner for 2019. Anslaget er usikkert, ogregjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgnings-endring i forbindelse med endring av budsjettet i2018.

Post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond

Det er i utgangspunktet forutsatt at lånene tilsåkornfondene som er etablert i perioden 2006–2009, skal tilbakebetales etter 15 år, men det kanbetales tilbake avdrag på tidligere tidspunkt. Tilba-kebetalingene kommer som følge av avhendingerav porteføljeselskaper. Når midlene blir til-bakebetalt til Innovasjon Norge, blir de plassert påen ikke rentebærende konto i Norges Bank. Det erlagt opp til at midlene tilbakeføres til statskassenåret etter at de er tilbakebetalt til Innovasjon Norge.

Ved utgangen av 2017 hadde InnovasjonNorge fått tilbakeført til sammen 164 mill. kroner,av dette 9,1 mill. kroner i 2017. I 2018 venter Inno-vasjon Norge å motta ytterligere forskuddsinn-betalinger. På denne bakgrunn foreslås en bevilg-ning på 10 mill. kroner. Anslaget er usikkert, ogregjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgnings-endring i forbindelse med endring av budsjettet i2019.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsord-ning 58 691 20 000 5 000

51 Tilbakeføring av tapsfondmidler til såkornkapital-fond 67 125

70 Låneprovisjoner 59 447 60 000 63 500

90 Avdrag på utestående fordringer 44 965 000 47 900 000 53 000 000

91 Tilbakeført kapital, såkornfond 158 942 10 000 10 000

Sum kap. 5325 45 309 205 47 990 000 53 078 500


Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det gjort føl-gende bevilgningsendringer, jf. Innst. 400 S ogProp. 85 S (2017–2018).– post 81 ble økt med 4,9 mill. kroner– post 85 ble økt med 121 mill. kroner– ny post 88 Tilbakeføring av utbytte fra såkorn-

kapitalfond, ble bevilget med 13,1 mill. kroner

Post 80 Renter på lån fra statskassen

Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen tilvalgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer rentenpå statspapirer med samme løpetid for å finansi-ere sine utlån. Det vises til nærmere omtale avinnlånssystemet under kap. 2421, post 90. Detforeslås en bevilgning på 244,5 mill. kroner for2019. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regje-ringen vil om nødvendig foreslå bevilgnings-endring i forbindelse med endring av budsjettet i2019.

Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Renten på innlån fra statskassen for å finansiereInnovasjon Norges utlån under innovasjonslåne-ordningen følger renten på statspapirer med til-svarende løpetid. Ordningens administrasjons-kostnader dekkes innenfor rentemarginen. Netto-beløpet, etter at administrasjonskostnadene erdekket, skal tilbakeføres til statskassen. Nettorentemargin for regnskapsåret 2018 med utbeta-

ling i 2019 foreslås budsjettert med 20 mill. kro-ner. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjerin-gen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring iforbindelse med endring av budsjettet i 2019.

Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Lavrisikolåneordningen skal drives på kommersi-elle vilkår. Innovasjon Norge bør ha tilsvarendeminstekrav og bevaringsbuffer som private ban-ker. Derfor ble kravet til egenkapitalandel for ord-ningen økt fra 8,0 til 10,5 pst. i 2015. Alt overskuddskal tilbakeføres staten så lenge målet om egen-kapitaldekning er nådd. Innovasjon Norge bud-sjetterer med et resultat for ordningen på om lag100 mill. kroner for regnskapsåret 2018. På dettegrunnlag foreslås en bevilgning på 100 mill. kro-ner for 2019. Bevilgningsanslaget er usikkert, ogregjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgnings-endring i forbindelse med endring av budsjettet i2019.

Post 86 Utbytte fra Investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Det vises til omtale under kapittel 3 innlednings-vis i proposisjon om anmodningsvedtak og oppføl-gingen av Stortingets vedtak nr. 115 (2016–2017)om å slå sammen Investeringsfond for Nordvest-Russland og Investeringsfond for Øst-Europa. Detforventes ikke utbytte til staten fra det sammen-slåtte fondet i 2018. Regjeringen vil om nødvendigforeslå bevilgning i forbindelse med endring avbudsjettet i 2019.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

80 Renter på lån fra statskassen 109 940 170 000 244 500

81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen 25 558 20 000 20 000

85 Utbytte, lavrisikolåneordningen 157 578 125 000 100 000

Sum kap. 5625 293 076 315 000 364 500


Kap. 2426 Siva SF

Siva – Selskapet for industrivekst SF – tilretteleg-ger for nyskaping gjennom å bygge, eie og utvikleinfrastruktur for innovasjon i hele landet. Siva haret særlig ansvar for å fremme vekstkraft i distrik-tene. Sivas hovedmål er å utløse lønnsomnæringsutvikling i bedrifter og regionale nærings-og kunnskapsmiljøer.

Siva er et statsforetak eid av Nærings- ogfiskeridepartementet og mottar tilskudd fraNærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet og Landbruks- ogmatdepartementet. Selskapet er lokalisert iTrondheim og hadde 42 ansatte ved inngangen til2017.

Siva arbeider innenfor eiendom og innovasjon,og det er knyttet egne delmål til hvert av disseområdene.

Eiendomsvirksomheten

Siva skal gjennom sine eiendomsinvesteringer senkebarrierer for etablering der markedsmekanismergjør dette spesielt krevende, også for større industri-elle eiendomsprosjekt.

Sivas eiendomsinvesteringer skal være tilpas-set næringslivets behov og skal bidra til å utviklenæringer som er nye og umodne eller bedriftermed behov for omstilling og vekst. En forutset-ning for Sivas investeringer er svak tilgang på pri-vat kapital.

Eiendomsvirksomheten er samlet i det heleidedatterselskapet Siva Eiendom Holding AS. SivaEiendom Holding skiller seg fra andre eiendoms-selskap ved at formålet er å bidra til innovasjon ognæringsutvikling, samtidig som selskapet driveskommersielt og har krav til avkastning. Sivasinvesteringer skal alltid utløse privat kapital. SivaEiendom Holding var ved utgangen av 2017 hel-eller deleier i 37 eiendomsselskaper, med totalt113 bygg på til sammen 500 000 m2 og med 660leietakere.

Innovasjonsvirksomheten

Sivas innovasjonsvirksomhet skal tilrettelegge foretablering og utvikling av bedrifter i nærings- ogkunnskapsmiljøer og koble disse sammen i regio-nale, nasjonale og internasjonale nettverk.

Virkemidler på dette området er eierskap i inn-ovasjonsselskaper, programvirksomhet (inkuba-sjonsprogrammet og næringshageprogrammet)og katapult-ordningen.

Siva var ved utgangen av 2017 medeier i77 små og store innovasjonsselskaper (nærings-hager, forskningsparker, kunnskapsparker osv.).Innovasjonsselskapene er pådrivere for nyskapingi sine miljøer og regioner. Målet med Sivas eier-skap er å legge til rette for at selskapene utnyttersitt potensial best mulig i arbeidet med utviklingav bedrifter, og å bidra til koordinering av aktørerog videreutvikling av en infrastruktur for vekst ognyskaping i næringslivet i hele landet.

Programvirksomheten er indirekte virkemidlersom bidrar til økt verdiskaping gjennom utviklingav oppstartsmiljø og bedriftsfellesskap.

Inkubasjonsprogrammet skal gi økt verdiska-ping gjennom å identifisere, videreutvikle og kom-mersialisere gode ideer fra forsknings- og indus-trimiljøer til nye vekstbedrifter, og gi ny vekst ietablerte virksomheter.

Næringshageprogrammet skal gi økt verdiska-ping gjennom å tilrettelegge for utvikling avattraktive bedrifter og arbeidsplasser i hele landet,fortrinnsvis i distriktene. Programmet er i tillegget virkemiddel for fylkeskommunenes rolle somregionale utviklingsaktører.

Katapult-ordningen ble innført i 2017 og skalbidra til etablering av nasjonale flerbrukssentrefor testing, pilotering, simulering og visualisering,for å gi raskere industriell vekst og utvikling iNorge. Ordningen kan gi støtte til utstyrsinveste-ringer og kompetanse- og tjenesteutvikling. Sivahar ansvaret for ordningen sammen med Innova-

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

70 Tilskudd 64 440 88 821 89 840

71 Tilskudd til testfasiliteter 50 000 125 000 125 025

90 Lån, overslagsbevilgning 215 000 95 000

Sum kap. 2426 329 440 213 821 309 865


sjon Norge og Norges forskningsråd. Sentreneskal ha tett samarbeid med FoUoI-miljøer og tilbyutstyr, fasiliteter og kompetanse innenfor mulig-gjørende teknologier til bedrifter over hele landet.Formålet er å gjøre veien fra konseptstadiet tilmarkedsintroduksjon enklere.

Resultater 2017

Siva benyttet tilskuddsmidler på totalt 209 mill.kroner. Av dette ble 104 mill. kroner gitt i tilsagntil Inkubasjonsprogrammet, 83,4 mill. kroner tilNæringshageprogrammet og 3,6 mill. kroner tilKatapult-ordningen. Resterende midler gikk tilarbeid med klynger (3,7 mill. kroner), eierskap(7,9 mill. kroner), regionalt arbeid (2,6 mill. kro-ner), analysearbeid (2,2 mill. kroner) ogutviklingsprosjekter (1,8 mill. kroner). Sivas egetarbeid med utvikling og oppfølging av program-mene og administrative kostnader er inkludert.

Siva har et mål- og resultatstyringssystem medstyringsindikatorer som er inndelt i resultatindika-torer og effektindikatorer. Effektindikatorer skalvise langsiktige virkninger på et overordnet nivå,mens resultatindikatorer skal vise direkte og merkortsiktige virkninger av selskapets virksomhet.

Eiendomsvirksomheten

Prioriteringer i 2017 for eiendomsvirksomhetenhar vært realisering av nye bygg, salg av eiendom-mer for å frigjøre kapital og oppfølging av bygnin-ger og leietakere. Siva har lagt vekt på effektivise-ring og profesjonalisering av eiendomsvirksom-heten.

Langsiktige virkninger (effektindikatorer)

Indikatoren omsetningsvekst hos leietakere omfat-ter bare leietakere lokalisert i «enbrukerbygg»realisert gjennom Sivas medvirkning. I disse byg-gene har Siva som regel 100 pst. eierskap. Rappor-teringen for 2017 omfatter 13 leietakere i enbru-kerbygg. Gjennomsnittlig omsetningsvekst fordisse leietakerne over de siste fem årene var19 pst., mens gjennomsnittet i 2017 var -9 pst. Detsiste skyldes at flere av leietakerne har vært i enomstillingsfase med byggearbeider og omleggingav produksjon. Bedriftene som omfattes av dennemålingen, utgjør omlag 20 pst. av porteføljenssamlede leietakermasse målt i andel av totalareal.De representerer mange ulike bransjer og harstor variasjon i omsetningsutviking. Leietakere iflerbruksbygg omfattes ikke av indikatoren fordisammenhengen mellom Sivas eierandel i byggene

og omsetningsendring hos den enkelte leietakervurderes som mer usikker.

Indikatoren avkastning på eiendomsinvesterin-gene måles som selskapets egenkapitalrentabilitetfør skatt, eksklusiv Koksa Eiendom AS. Det for-ventes at avkastningen over en femårs periodeminimum skal tilsvare fem års rullerende snitt avtiårs statsobligasjonsrenter, med et risikopåslagpå 2 pst. Dette rullerende kravet er nådd i 2017,for første gang på fem år, med en snittavkastningpå 4,1 pst. mot krav på 3,9 pst. Avviket i tidligereår skyldtes store ekstraordinære nedskrivinger aveiendomsverdier relatert til solcelleindustrien i2011 og 2012.

Egenkapitalrentabiliteten for 2017 isolert settvar på 6,7 pst., mot 2,6 pst. i 2016. Det foreliggerfor øvrig betydelige merverdier i eiendomsporte-føljen ut over bokført verdi per 31. desember2017. Denne verdistigningen blir ikke hensyntatt imåling av avkastningen.

Kortsiktige virkninger (resultatindikatorer)

Utleiegraden i Sivas eiendomsportefølje var84 pst. i 2017, mot 86 pst. i 2016. Årsaken til ned-gangen er at det ble solgt eiendommer i 2017 somvar fullt utleid, og at gjenværende eiendommermed ledige lokaler dermed utgjør en større andelav eiendomsmassen. Ledige lokaler er i hovedsaklokalisert til bygg i Narvik og langs Sognefjorden.

Medinvestorbarometer: Siva hadde i 2017totalt 70 medinvestorer i eiendomsporteføljen for-delt på 25 selskap. I løpet av året har selskapetbare gjennomført én ny investering sammen medmedinvestor. Denne medinvestoren opplyser atSiva har vært utløsende for prosjektet, og at part-nerskapet er inngått på like vilkår. Siva har ikkeansett det som hensiktsmessig å foreta en spørre-undersøkelse rettet mot denne ene medinvesto-ren, og medinvestorbarometeret er derfor ikkegjennomført i 2017.

Innovasjonsvirksomheten

Sivas innovasjonsvirksomhet omfatter eierskap iinnovasjonsselskaper, finansiering og utvikling avprogramaktivitet, nettverksaktiviteter og klynge-utvikling.

Siva ga i 2017 støtte til totalt 75 programopera-tører i inkubatorer og næringshager, som gir rådog veiledning til bedrifter og gründere. Siva pekerpå at det er betydelige metodiske utfordringerknyttet til å måle effektene av selskapets innsatssom en indirekte virkemiddelaktør.


Katapult-ordningen ble opprettet i 2017. Sivahar utviklet og utlyst ordningen og vurdert søkna-der i samarbeid med Innovasjon Norge og Forsk-ningsrådet. Det ble utnevnt to katapultsentre høs-ten 2017, og tre nye våren 2018. Det er for tidlig åmåle effekter av ordningen.

Næringshageprogrammet finansieres ikkeover Nærings- og fiskeridepartementets budsjett,og det er derfor bare målbedrifter i inkubasjons-programmet som blir omtalt i det følgende. Detvises til omtale av Næringshageprogrammet iProp. 1 S for Kommunal- og moderniserings-departementet.

I en inkubator får gründere tilgang til profesjo-nelle forretningsutviklere, rådgivere og investo-rer. Siva gir en basisfinansiering til inkubatorene iprogrammet og tilbyr arbeidsverktøy for inkuba-sjonsledelse, ledersamlinger og spredning avbeste praksis.

Langsiktige virkninger (effektindikatorer)

Effektindikatorene er vekst i omsetning og vekst iverdiskaping i målbedriftene. Dette gir en indika-sjon på om inkubatorene og næringshagene haren merverdi i form av å tilrettelegge for bedrifte-nes utvikling. Rapporteringen viser årlig endring iomsetning i perioden 2012 til 2016. Andelen avinkubatorbedriftene som opplever vekst i omset-ningen, varierer mellom 45 og 71 pst. Blant debedriftene som har årlig vekst, opplever den stør-ste andelen en fordobling eller mer i omsetnin-gen. Av bedriftene med avtalestart før og i 2016hadde om lag 55 pst. en økning i omsetningen fra2015 til 2016. Av disse hadde 23 pst. en fordoblingeller mer i omsetningen.

Når det gjelder verdiskaping (driftsresultat +lønnskostnader) har inkubatorbedriftene en akku-mulert verdiskaping på 3,5 mrd. kroner i perioden2012–2016. Målbedriftene med avtalestart i 2016hadde en negativ verdiskaping både i 2015 og2016. Uavhengig av bedriftsårskull opplever omlag halvparten av målbedriftene årlig vekst i verdi-skapingen.

Kortsiktige virkninger (resultatindikatorer)

Kundetilfredshet, som måles gjennom en under-søkelse utført av Handelshøgskolen Nord, skalavdekke både hvordan programoperatørene vur-derer Sivas bidrag, og hvordan målbedriftene vur-derer programoperatørenes bidrag. Hovedfunn iundersøkelsen utført i 2017 er at kundetilfreds-heten på begge dimensjonene er meget god. Mål-bedriftene er fornøyde med kunnskapsbidragene

fra programmene, og programoperatørene menerSivas bidrag er avgjørende for tilbudet som gis.

Koksa Eiendom AS

Siva inngikk i slutten av desember 2016 avtale omet samlet salg av gjenværende eiendeler i KoksaEiendom AS. Sivas andel av salget ble inntektsførti selskapets regnskap for 2017. Etter vedtak i ordi-nært foretaksmøte 30. mai 2018 ble 391,1 mill.kroner overført staten som utbytte fra salget. Detvil i tillegg komme påløpte renter og midler til-bakeholdt pga. garantiansvar overfor kjøper somtrappes ned frem til januar 2024. Dette vil bliavregnet og innbetalt til staten på senere tids-punkt. Utbytte på 146,7 mill. kroner fra tidligeregjennomførte delsalg ble innbetalt til staten per1. juni 2017.

Økonomiske resultater

Konsernresultatet for Siva i 2017 viser et over-skudd etter skatt og minoritetsinteresser på420,7 mill. kroner, mot 80,5 mill. kroner året før.Den betydelige resultatøkningen skyldes hoved-sakelig salg av resterende eiendeler i Koksa Eien-dom AS, jf. omtale over. Driftsresultatet var på21,7 mill. kroner, mot 58,4 mill. kroner året før.Hovedårsaken til resultatnedgangen på driftsnivåer økte nedskrivninger og andre driftskostnader.

Oppsummering

Arbeidet med større målretting av innsatsen ogsammenkobling av de ulike virkemidlene ser ut tilå ha gode effekter på måloppnåelsen. Arbeidetmed etablering av den nye Katapult-ordningenhadde høy prioritet i 2017. Siva har i samarbeidmed de andre aktørene påbegynt arbeidet medsystemer for hvordan sentrene skal følges opp oghvordan effekter skal vurderes.

Prioriteringer 2019

Siva skal prioritere arbeidet med Katapultordnin-gen gjennom et tett og godt samarbeid med andrevirkemiddelaktører. Det skal legges vekt på atordningen samordnes med og supplerer andre vir-kemidler og eksisterende ressurser. Høye investe-ringskostnader, sterk forankring i næringslivet ogkobling mot FoU-miljøer skal vektlegges vedutvelgelse av støtteberettigede prosjekter. Mulig-hetene som ligger i økt utnyttelse av ledig kapasi-tet i eksisterende testfasiliteter skal også under-


søkes når dette er relevant for søknader underkatapultordningen.

Siva skal også videreføre arbeidet med profe-sjonalisering og digitalisering av egen og tilknyt-tet virksomhet, og sin strategi for utvikling avstørre og mer robuste innovasjonsselskaper.

Budsjettforslag

Post 70 Tilskudd

Det foreslås en bevilgning på 89,8 mill. kroner i2019. Tilskuddet skal benyttes til Sivas innova-sjonsvirksomhet og basiskostnader. Selskapetskal fordele tilskuddet på de ulike aktivitetene påen måte som sikrer best mulig måloppnåelse.Basiskostnadene inkluderer de faste kostnadenefor selskapets styre og administrerende direktørog kostnader knyttet til rapportering.

Post 71 Tilskudd til testfasiliteter

Det foreslås en bevilgning på 125 mill. kroner i2019. Tilskuddet skal benyttes til å støtte investe-

ringer i forbindelse med test- og demonstrasjons-fasiliteter som flere bedrifter og eventuelt FoU-aktører kan benytte på deling.

Tilskuddet skal også kunne dekke supple-rende investeringer til allerede utnevnte katapult-sentre.

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Siva kan foreta innlån i statskassen for å finansieresin eiendomsvirksomhet innenfor en lånerammefastsatt til 700 mill. kroner. Siva selv velge løpetidpå lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspa-pir, og rentesats på lånene blir satt lik renten påstatspapir med tilsvarende løpetid. Innlån fra ogavdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at belø-pene utgifts- og inntektsføres hver gang Siva taropp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån.Lånerammen har vært fullt utnyttet de siste årene.I 2019 forfaller lån på til sammen 95 mill. kroner.Det foreslås en bevilgning på 95 mill. kroner i2019, basert på en antakelse om at Siva vil refinan-siere lånene som har forfall i 2019.

Kap. 5326 Siva SF

Post 70 Låne- og garantiprovisjoner

Selskapet betaler en låneprovisjon på 0,4 pst. avårlig gjennomsnittlig saldo på innlånsporteføljentil statskassen og en garantiprovisjon på 0,6 pst. avsamme beregningsgrunnlag. Sistnevnte skal kom-pensere for mulig subsidieeffekt ved låneopptak istatskassen, jf. EØS-avtalens regelverk for stats-støtte. Provisjonene innbetales etterskuddsvis.

Låne- og garantiprovisjon for 2018 budsjetteresmed 7 mill. kroner, dvs. basert på full utnyttelse avlånerammen hele året.


Det foreslås en bevilgning på 95 mill. kroner for2019. Det vises til omtale under kap. 2426, post 90.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

70 Låne- og garantiprovisjoner 7 000 7 000 7 000

90 Avdrag på utestående fordringer 215 000 95 000

Sum kap. 5326 222 000 7 000 102 000


Kap. 5613 Renter fra Siva SF

Post 80 Renter

Siva foretar sine låneopptak i statskassen medutgangspunkt i eksisterende statspapirer. Selska-pet kan dermed ta opp nye lån fra staten til en

rente som er lik løpende effektiv rente på tilsva-rende statspapir. Det foreslås bevilget 16,3 mill.kroner i renter fra Sivas låneopptak i statskassenfor 2019.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

80 Renter 23 461 14 900 16 300

Sum kap. 5613 23 461 14 900 16 300


Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport




Departementets arbeid med markedsadgang ogeksport skal legge til rette for at bedrifter skal lyk-kes i internasjonale markeder. Dette gjøres gjen-nom å inngå handelsavtaler, følge opp løpendehandelspolitiske spørsmål bilateralt mot andrelands myndigheter, arbeide for norske interesser i

WTO, fremme EØS-avtalen og bidra til videre-utvikling av EUs indre marked. I tillegg legges dettil rette for konkurransedyktige eksportfinansie-ringsordninger og fremme av norsk næringsliv iutlandet.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

940 Internasjonaliseringstiltak 112 290 91 000 91 739 0,8


2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt 10 000 -100,0

Sum kategori 17.30 3 646 005 7 213 635 8 207 062 13,8

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

01–29 Driftsutgifter 11 790 10 000 10 239 2,4

70–89 Overføringer til andre 210 353 203 635 196 823 -3,3


Sum kategori 17.30 3 646 005 7 213 635 8 207 062 13,8

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19


5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt 17 500 18 900 14 600 -22,8

5629 Renter fra eksportkredittordningen 1 744 162 1 800 000 1 700 000 -5,6

Sum kategori 17.30 10 057 941 8 538 900 10 734 600 25,7


Utvikling i norsk eksport

Kilde: Nasjonalregnskapet, SSB

Norske havnæringers muligheter i utlandet er avstor betydning for økonomisk utvikling i Norge,og det er viktig at Norge tar en lederrolle for åsikre global, bærekraftig bruk. Nærings- ogfiskeridepartementet vil bruke norske erfaringerog kompetanse internasjonalt til å fremme forstå-elsen av, og sammenhengen mellom god miljøtil-stand, bærekraftig ressursbruk og økonomiskvekst.

Handelspolitikk og fremme av norsk næringsliv i utlandet

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med åfremme norsk næringsliv i utlandet gjennom bl.a.bilateral myndighetsdialog og næringslivsdelega-sjoner. Sentrale virkemidler under departemen-tet16 er bl.a. Innovasjon Norge som gjennom sittinternasjonaliseringsarbeid bistår norske selska-per i utlandet. Innenfor sjømatområdet er Norgessjømatråd en viktig aktør. GIEK og EksportkredittNorge er viktige aktører i arbeid med å fremmenorsk eksport og investeringer i utlandet.

Departementet er ansvarlig for næringslivs-delegasjoner ved statsbesøk og offisielle besøk tilutlandet. Målet med næringslivsdelegasjonene erat bedrifter som deltar, skal dra nytte av profilerin-gen som representantene fra det offisielle Norgeskaper. Myndighetsdialog med prioriterte land fornorsk næringsliv vektlegges og sikres bl.a. gjen-nom møter i bilaterale økonomiske kommisjoner.Norge har tett bilateral dialog på det maritimeområdet med en rekke land, bl.a. Kina, Japan, Sør-

Korea, Singapore, India, Russland, Brasil og USA.Samarbeid om industri- og teknologiutvikling, mil-jøvennlig skipsfart, skipsfart i Arktis og skipsbyg-ging var blant temaene som ble prioritert i 2017.

Departementet har også ansvar for detnæringspolitiske samarbeidet innenfor regionale

Tabell 4.28 Norsk eksport i 2017

Verdi, mrd. kroner Volumendring, pst. Prisendring, pst.

Totalt 1 197 -0,2 9,2

Varer 855 1,2 13,2

– råolje og naturgass 459 1,5 21,1

– tradisjonelle varer 381 1,7 5,4

Tjenester 342 -3,2 0,4

– utenriks sjøfart, bruttofrakter 98 2,2 7,5

– finans- og forretningstjenester 72 -13,8 1,6

16 En samlet oversikt over regjeringens virkemidler forfremme av norsk eksport og internasjonalisering finnes iregjeringens eksportstrategi «Verda som marknad».

Boks 4.3 Sjømat

I 2017 utgjorde sjømat om lag 23 pst. av fast-landseksporten. Det ble eksportert 2,6 mill.tonn sjømat til nesten 140 land, med en samletverdi på 94,5 mrd. kroner. Oppdrettet laks ogørret sto for om lag 70 pst. av den norsk sjø-mateksporten. De viktigste øvrige fiskeartenesom eksporteres er torsk, sild og makrell.Eksportverdien for norsk sjømat økte med3 pst. fra 2016, og nådde sitt høyeste nivånoensinne. De siste års oppgang i eksportver-dien kan særlig tilskrives sterk etterspørseletter norsk laks, økende priser og en svakerekronekurs. Målt i norske kroner falt gjennom-snittlig kilopris for eksportert norsk sjømatmed 4 pst. i 2017, men var fortsatt på et høytnivå historisk sett. Tilsvarende tall for laks varen økning på 3 pst., en oppgang fra vel 62 til64 kroner per kilo. Eksportvolumet har øktmed 7 pst., i hovedsak på grunn av økning ilakseproduksjonen og økt fangst av pelagiskfisk.

Målt i verdi utgjorde eksporten til EU64 pst. av den totale sjømateksporten. Polenog Danmark var Norges største enkeltmarke-der målt både i verdi og volum.


fora som bl.a. Nordisk Ministerråd, og fremmernæringslivets interesser gjennom Norges sam-arbeid med ASEAN17.

Næringslivets samfunnsansvar er prioritert idialogen med myndigheter og næringsliv ved poli-tiske besøk i utlandet, i økonomiske kommisjonerog i forbindelse med handelsavtaleforhandlinger.Det stilles også krav til at bedrifter skal ivareta sittsamfunnsansvar ved tildeling av offentlige midlertil næringslivet gjennom bl.a. Innovasjon Norge,GIEK og Eksportkreditt Norge AS.

Departementet er ansvarlig for norsk del-takelse på verdensutstillinger organisert av detinternasjonale utstillingsbyrå (BIE). Beslutningom deltakelse på verdensutstillinger tas etter envurdering av kostnad og nytteverdi av deltakel-sen, og om det er tilstrekkelig interesse fra norsknæringsliv for å delta. Det er besluttet at Norgeskal delta på verdensutstillingen EXPO 2020 iDubai, De forente arabiske emirater.

Nærings- og fiskeridepartementet leder arbei-det med «Team Norway» sammen med Utenriks-departementet, Olje- og energidepartementet ogKunnskapsdepartementet. Team Norway er etsamarbeid mellom ulike offentlige og private aktø-rer som jobber for å fremme norsk næringsliv iutlandet. Formålet er å bidra til økt verdiskaping inorsk økonomi gjennom informasjonsutveksling,samordning og koordinert innsats.

Som et svar på økende global konkurranse,endringer i sammensetningen av norsk eksportog handelspolitiske omveltninger i verden, utar-beidet regjeringen i 2017 strategien «Verda sommarknad – regjeringa sin strategi for eksport oginternasjonalisering». Som en oppfølging av strate-gien vil departementet i 2019 vurdere organise-ring og struktur av virkemidlene som fremmernorsk næringsliv i utlandet. Det er igangsatt enområdegjennomgang av det samlede apparatet fornæringsfremme i utlandet, under ledelse avFinansdepartementet. Områdegjennomgangenskal legge til rette for systematisk gjennomgangav ressursbruken, og gi mulighet for å identifisereeffektiviseringsgevinster. Prosjektet gjennom-føres med ekstern bistand, og det skal etter pla-nen foreligge en rapport i desember 2018.

EØS og indre marked

EU er Norges viktigste handelspartner. GjennomEØS-avtalen er Norge integrert i EUs indre mar-ked. Et velfungerende indre marked er viktig fornorsk verdiskaping. EØS-avtalens bestemmelserom fri bevegelighet for varer, tjenester, personerog kapital åpner for mer effektiv utnyttelse av res-sursene og bidrar til vekst, sysselsetting og kon-

17 Association of Southeast Asian Nations – ASEAN består av:Brunei, Filippinene, Indonesia, Kambodsja, Laos, Malaysia,Myanmar, Singapore, Thailand og Vietnam.

Boks 4.4 Maritim næring

Maritim næring er av natur internasjonal medskip og rigger som opererer over hele verden.Næringen har svært høy eksportandel, f.eks.eksporteres om lag 90 pst. av norsk skips-utstyr. Analyser fra Menon Business Econo-mics viser at samlet verdi av eksport fra mari-tim næring i 2016 var 240 mrd. kroner. Detgjør maritim næring til den største eksportø-ren etter petroleumsnæringen. Rederiene stårfor om lag 60 pst. av eksporten, mens denresterende andelen fordeler seg på utstyrs-leverandører, skipsverft og maritime tjenester.

De viktigste eksportmarkedene for nor-ske maritime selskaper er EU, USA, Brasil,Russland, Kina, Japan, Sør-Korea og Singa-pore.

Boks 4.5 Norges sjømatråd AS

Norges sjømatråd AS, som eies av Nærings-og fiskeridepartementet, har som formål å økeverdiskapingen i fiskeri- og havbruksnærin-gen ved å øke etterspørselen etter norsk sjø-mat. Hovedoppgavene til selskapet er felles-markedsføring, innhenting av markedsinfor-masjon, arbeid med markedsadgang og bered-skap for næringen. Sjømatrådet legger storvekt på å vurdere sin egen måloppnåelse gjen-nom studier utført internt og av eksterne fag-miljøer.

Norges sjømatråd er finansiert av fiskeri-og havbruksnæringen gjennom en årsavgiftfor sjømateksportører og en markedsavgiftfastsatt i medhold av fiskeeksportloven avmars 1990. Sjømatrådets inntekter utgjorde ioverkant av 353 mill. kroner i 2017 mot560 mill. kroner i 2016. Reduksjonen i inntek-ter i 2017 skyldes at årsavgiften ble redusertfra 0,6 pst. til 0,3 pst. for laks, ørret og pelagiskfisk med virkning fra 1. januar 2017.


kurranseevne. Et felles regelverk skaper forutsig-barhet og likeverdige konkurransevilkår for allesom opererer i det indre marked.

Nærings- og fiskeridepartementet administre-rer flere ordninger der målet er å fjerne ulovligerestriksjoner i det indre marked og motvirke eta-blering av nye handelshindringer. Dette omfatterbl.a. EØS-høringsloven, varekontaktpunktet ogEØS-problemløsningsnettverk SOLVIT.

Nærings- og fiskeridepartementet forvalter enstor og variert portefølje av EU/EØS-saker. EU-kommisjonens strategi for det indre marked blelagt frem i 2015. Strategien har som mål å bidra tiløkt vekst, sysselsetting og investeringer i Europa.Norske myndigheter følger opp de ulike lovforsla-gene.

Nærings- og fiskeridepartementet legger storvekt på å påvirke regelverksutviklingen i EU i trådmed norske interesser på et tidlig tidspunkt. Sam-tidig etterstreber departementet å innlemme nyttEØS-relevant regelverk i EØS-avtalen, for å sikrelike vilkår for norsk næringsliv.

To ansvarsområder kan eksemplifisere viktig-heten av regelverksarbeidet:

Norge har et omfattende og godt samarbeidmed Europakommisjonen, det europeiske sjø-fartsbyrået EMSA og EUs medlemsland i skips-fartsspørsmål gjennom deltakelse i det indre mar-ked. Skipsfart er en global næring og reguleringermå skje gjennom FNs sjøfartsorganisasjon IMO.Regjeringen arbeider for at EØS-regelverket forskipsfart er i tråd med relevant IMO-regelverk.

For sjømatnæringen er EØS-regelverket sværtviktig. Matområdet utgjør den største andelen avrettsaktene i EØS-avtalen. Regelverket skal sikrehøy beskyttelse av menneskers og dyrs helse ogforbrukerinteresser. Samtidig skal det sikres atdet indre marked virker på en tilfredsstillendemåte.

Brexit

Storbritannia er en av Norges største handelspart-nere for varer, tjenester og investeringer. Storbri-tannia utløste 29. mars 2017 artikkel 50 i traktatenom Den europeiske union, som regulerer utmel-delse av EU. Storbritannia og EU har inntil to år tilå forhandle en utmeldingsavtale, med mindre par-tene blir enige om å forlenge forhandlingsperio-den. Norge er ikke part i forhandlingene, men blirdirekte berørt ved at Storbritannia også forlaterEØS-samarbeidet. For å sikre et best mulignærings- og handelspolitisk samarbeid og bestmulig adgang til det britiske markedet etter atStorbritannia forlater EU, er det viktig at Norge

får et nytt, omfattende avtaleverk med Storbritan-nia.

Norske myndigheter har utstrakt kontakt medbåde EUs organer og britiske myndigheter for å fåinformasjon om forhandlingene og formidle nor-ske næringsinteresser, både på politisk nivå ogembetsnivå. På norsk side arbeides det med åsikre tilsvarende overgangsordninger som detsom avtales mellom EU og Storbritannia på deområder EØS-avtalen og Norges øvrige avtalermed EU dekker. Det arbeides også med å for-berede forhandlinger om en fremtidig avtale medStorbritannia.

Det er opprettet en referansegruppe fornærings- og arbeidslivsspørsmål i forbindelsemed Storbritannias uttreden av EU. Utvalgtenæringslivsorganisasjoner og arbeidstakerorgani-sasjoner deltar i referansegruppen, som ledes avNærings- og fiskeridepartementet og Utenriks-departementet i fellesskap.

Kina

Kina er Norges største handelspartner i Asia. I2017 handlet Norge varer med Kina for om lag84 mrd. kroner. Verdien av tjenestehandelen medKina var i 2016 på om lag 13,6 mrd. kroner18.

Det er stor interesse for samarbeid med Kina inorsk næringsliv. Viktige sektorer for norsknæringsliv i Kina er maritim næring, sjømat, reise-liv, miljøteknologi, fornybar energi og helsetekno-logi.

Statsministerens offisielle besøk til Kina i april2017 var ledsaget av en rekordstor næringslivs-delegasjon og en rekke statlige og kommersielleavtaler ble signert. Besøket følges opp med etstatsbesøk i oktober 2018. Under fiskeri-ministerens offisielle besøk til Kina i mai 2017 bledet signert en protokoll som skal sikre markeds-adgangen for norsk laksefisk til det kinesiske mar-kedet. Etter inspeksjon i mars åpnet kinesiskemyndigheter i juli 2017 for import av laksefiskogså fra Nordland, Troms og Sør-Trøndelag.

I 2017 og 2018 har Nærings- og fiskeri-departementet intensivert samarbeidet med kine-siske myndigheter på flere områder. Dette omfat-ter bl.a. videreføring av forhandlingene om enbilateral frihandelsavtale, besøksutveksling, dele-gasjonsbesøk fra Kina, dialog om markedsadgangfor norsk sjømat og opprettelse av en bilateralarbeidsgruppe for maritim transport. Besøk avvisehandelsminister fra Kina og møte i blandet

18 Siste tilgjengelige tall fra SSB.


økonomisk kommisjon ble gjennomført i juni2018.

USA

USA er Norges viktigste marked etter EU. Etterpresidentskiftet i januar 2017 har USA ført en nylinje i handelspolitikken med økt vekt på åbeskytte egen industri mot internasjonal konkur-ranse, bl.a. ved innføring av straffetoll på ulikevaregrupper. Mottiltak og oppbygging av handels-hindringer blant Norges viktigste handelspart-nere som følge av USAs politikk kan få negativekonsekvenser for norsk eksport. Nærings- ogfiskeridepartementet vil arbeide for at norsknæringsliv fortsatt skal ha gode og forutsigbarerammevilkår i handelen med USA og andre næresamarbeidspartnere.

USA har satt i gang en prosess med å innføreregelverk knyttet til bifangst av sjøpattedyr(Marine Mammals Protection Act) og et sporings-program (US Seafood Import Monitoring Pro-gram), som har som formål å bekjempe ulovlig,urapportert og uregulert fiske. Tiltakene vilpotensielt få konsekvenser for norsk sjømat-eksport til det amerikanske markedet. Nærings-og fiskeridepartementet følger disse prosessenefor å sikre god og forutsigbar markedsadgang fornorsk sjømat til USA.

Frihandelsavtaler

Norge inngår frihandelsavtaler for å sikre norskebedrifter best mulig markedsadgang hos viktigehandelspartnere. Det er også viktig å sikre at ram-mebetingelsene for norsk næringsliv i utenland-ske markeder er minst like gode som for konkur-renter i EU og andre land. Bilaterale frihandels-avtaler har fått økende betydning for norsknæringsliv som følge av at handelen er blitt merglobalisert. Avtalene fremforhandles primærtsammen med EFTA-statene, men forhandlingenemellom Norge og Kina skjer bilateralt.

Regjeringen prioriterer frihandelsavtaler medland der en avtale kan gi det største bidraget tiløkt handel og verdiskaping. I tillegg legges detvekt på utenriks- og utviklingspolitiske hensyn.

Den 1. september 2017 trådte en frihandels-avtale mellom EFTA-statene og Georgia i kraft, og1. juni 2018 trådte en frihandelsavtale mellomEFTA-statene og Filippinene i kraft. En frihandels-avtale mellom EFTA og Ecuador og en reforhand-let frihandelsavtale mellom EFTA og Tyrkia blesignert 25. juni 2018.

Japan er en annen viktig handelspartner i Asiasom Norge lenge har ønsket en frihandelsavtalemed. Ettersom EU og Japan har sluttført forhand-lingene om en frihandelsavtale, er det et mål atNorge og Japan kan innlede forhandlinger.

Det pågår forhandlinger om nye EFTA-frihan-delsavtaler med Mercosur19, India, Malaysia, Viet-nam og Indonesia. Forhandlingene med Mer-cosur har pågått siden juni 2017 og har så langtvært positive. Forhandlingene med India har værtfastlåst siden våren 2017, men en ferdigstillelsevurderes som mulig. Forhandlingene med Malay-sia og Vietnam har hatt lite fremgang på grunn avderes parallelle forhandlinger i CPTPP20 og medEU. Forhandlingene med Vietnam er i gang igjen,og EFTA har mottatt positive signaler fra Malay-sia. Forhandlingene med Indonesia har vært tid-krevende, men det tas sikte på å sluttføre forhand-lingene i løpet av 2018. EFTA er i dialog medASEAN21 med sikte på å utvikle de handelspoli-tiske relasjonene. Det ble i 2017 inngått sam-arbeidserklæringer gjennom EFTA med Nigeriaog Moldova, og det er innledet dialog med EAC22

og Kosovo om tilsvarende erklæringer.Departementet har i 2017 og 2018 arbeidet

med å reforhandle flere EFTA-frihandelsavtaler aveldre dato. Det pågår reforhandlinger av frihan-delsavtalen med Canada fra 2009. I tillegg refor-handles frihandelsavtalen med Den sørafrikansketollunion (SACU23) fra 2006 og frihandelsavtalenmed Mexico fra 2000. Departementet har sommålsetting at reforhandling av frihandelsavtalenmed Chile fra 2003 kan ta til i 2019.

Multilateralt handelsregelverk

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for åfølge opp WTO-prosesser som berører norsknæringsliv og medvirke til at hensynet til norskverdiskaping blir ivaretatt. Dette omfatter bl.a.handelstiltak som gjennomføres under WTO-

19 Mercado Común del Sur – Mercosur er et frihandelssamar-beid mellom Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay.

20 Comprehensive and Progressive Trans-Pacific Partnershiper en regional frihandelsavtale mellom Australia, Brunei,Canada, Chile, Japan, Malaysia, Mexico, New Zealand,Peru, Singapore og Vietnam.

21 Association of Southeast Asian Nations – mellomstatligorganisasjon bestående av Brunei, Filippinene, Indonesia,Kambodsja, Laos, Malaysia, Myanmar. Singapore, Thailandog Vietnam.

22 East African Community – EAC består av: Burundi, Kenya,Rwanda, Sør-Sudan, Tanzania og Uganda.

23 Southern African Customs Union – SACU er en tollunionmellom Botswana, Lesotho, Namibia, Sør-Afrika og Swa-ziland.


regelverket, slik som Europakommisjonensundersøkelse om eventuelle beskyttelsestiltak forstål igangsatt i mars 2018, USAs straffetoll på stålog aluminium fra mars 2018 og USAs varsel omundersøkelse om eventuell straffetoll på motorkjø-retøy og -deler annonsert i mai 2018. Disse sakenekan potensielt få store konsekvenser for norsknæringsliv.

Det arbeides i WTO med en avtale om forbudmot fiskerisubsidier som kan lede til overkapasi-tet, overfiske og ulovlig, urapportert og uregulertfiske. Det var ikke mulig å oppnå et forhandlings-resultat under WTOs ministerkonferanse i desem-ber 2017. Det arbeides videre med sikte på å full-føre avtalen i løpet av 2019.

Sjømatområdet er sterkt berørt av veterinærekrav, tekniske handelshindringer og krav til mat-trygghet og kvalitet, som legger viktige føringerfor internasjonal handel med mat. Brasil og Kinaer eksempler på viktige sjømatmarkeder hvorikke-tariffære og veterinære krav begrenser mar-kedsadgangen. Norske myndigheter følger opputfordringene i slike markeder både bilateralt og iWTO.

Nærings- og fiskeridepartementet legger storvekt på at det etableres internasjonale standardersom har som formål å beskytte menneskers ogdyrs helse og hindre villedende praksis. Et inter-nasjonalt harmonisert regelverk for mattrygghetog matkvalitet er viktig for å ivareta forbruker-interesser samtidig som man sikrer et fungerendeinternasjonalt marked for norsk sjømat.

Regelverket for mattrygghet og kvalitet regu-leres over landegrensene gjennom WTO/SPS-avtalen (veterinære og plantesanitære forhold) ogWTO/TBT-avtalen (tekniske handelshindre).EØS-avtalen sikrer problemfri markedsadgang fornorsk sjømat i EU når det gjelder mattrygghet ogveterinære krav. Sjømatnæringen møter imidler-tid veterinære og ikke-tariffære handelshindre iland utenfor EØS-området. Mattilsynet ogNærings- og fiskeridepartementet bruker betyde-lige ressurser på å bedre rammebetingelseneutenfor EØS.

Investeringsavtaler

Regjeringen vil øke bruken av investeringsavtaler(BITs) der dette er hensiktsmessig. Hovedfor-målet med investeringsavtaler er å beskytte nor-ske investeringer i utlandet, spesielt i land der deter en politisk og økonomisk ustabil situasjon, ogsikre at norske bedrifter kan konkurrere på liklinje med bedrifter fra andre land. Mange selska-per vegrer seg mot å satse i nye vekstmarkeder på

grunn av uforutsigbare rammevilkår, og investe-ringsavtaler bidrar til å redusere risikoen. Det erogså et viktig hensyn at avtalene kan bidra til åfremme investeringer i utviklingsland.

Nyere investeringsavtaler inneholder bestem-melser om markedsadgang i tillegg til beskyt-telse. Avtalene kan inngås selvstendig eller som etkapittel i en frihandelsavtale, og mange av våreforhandlingspartnere etterspør slike bestemmel-ser i frihandelsavtaler.

Departementet arbeider med et mandat til åforhandle investeringsavtaler basert på en modell-avtale. Departementet arbeider også for at dennorske posisjonen kan inngå i et kapittel i frem-tidige EFTA-frihandelsavtaler.

Eksportfinansiering og finansiering av skip til bruk i Norge

Langsiktig eksportfinansiering og finansiering av skip til bruk i Norge

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar foroppfølging av de offentlige langsiktige eksport-finansieringsordningene i Garantiinstituttet foreksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge.GIEK og Eksportkreditt Norge er ofte involvert ifinansieringen av de samme eksportkontraktene,men med ulike roller – Eksportkreditt Norge girlån, mens GIEK gir garantier. Det er et utstraktsamarbeid mellom GIEK og EksportkredittNorge. Tilbudet skal være et supplement til kom-mersiell finansiering av eksportkontrakter og spil-ler en sentral rolle i finansieringen av norskeksport, spesielt i tider med uro i finansmarke-dene og få alternative finansieringskilder.

Ordningene er rettet mot eksport som har etlangsiktig finansieringsbehov. Hoveddelen avGIEK og Eksportkreditt Norges porteføljer erknyttet opp mot olje, gass og maritime næringer.Markedssituasjonen innen disse næringene med-fører at både GIEK og Eksportkreditt Norge desiste årene har arbeidet mye med oppfølging avutestående lån og garantier hvor låntaker er ellerkan komme i økonomiske vanskeligheter. I slikesaker skal GIEK og Eksportkreditt Norge arbeidefor å sikre statens samlede verdier. Det er GIEKsom tar risikoen for at låntaker ikke betaler ogsom må utbetale eventuell erstatning. I håndte-ring av problemsaker tar GIEK en aktiv rolle for åredusere risiko for tap og å få til løsninger som erbærekraftige. Nærings- og fiskeridepartementetfølger risikoen i GIEKs portefølje tett.

Regjeringen er opptatt av å tilpasse ordnin-gene til næringslivets behov og at eksportfinansi-eringstilbud er konkurransedyktig og fungerer på


en god måte. Det ble i 2017 gjennomført enekstern evaluering av GIEK og EksportkredittNorge. Formålet med evalueringen var å få belystvirksomhetenes måloppnåelse, om ressursbrukener effektiv og om helheten i det offentlige eksport-finansieringstilbudet fungerer godt. Evalueringenviste at virkemidlene er viktige for næringslivet ogat systemet fungerer godt. Det ble konkludertmed at systemet bidrar vesentlig til økt eksport ogat ordningene fungerer etter sin hensikt.Nærings- og fiskeridepartementet har hatt evalue-ringen ute på offentlig høring.

Som en del av evalueringen har evaluator settpå organiseringen av eksportfinansieringstilbu-det, både i Norge og i andre land. Evalueringenviser at ulike organiseringsformer har ulike for-deler og ulemper. Mange av høringsinstansenehar også hatt synspunkter på organiseringen avdet norske systemet. Enkelte høringsinstansermener at en sammenslåing av GIEK og Eksport-kreditt Norge vil bidra til økt effektivitet ved åredusere dobbeltarbeid. Flere høringsinstanser ernegative til en sammenslåing og vurderer for-delene som små sammenliknet med potensiellenedsider. De største brukerne av eksportfinansi-eringsvirkemidlene er mest opptatt av at systemetfungerer godt, og flere viser til potensial for bedrekoordinering i det bedriftsrettede virkemiddel-apparatet. Evaluator finner at ressursbruken iGIEK og Eksportkreditt Norge er lav i forhold tilverdiene som forvaltes og potensiell verdiskaping.Evalueringen viser også at dagens eksportfinansi-eringssystem fungerer godt, både for kunder, ban-ker og eksportører. Organiseringen av eksport-finansieringsvirkemidlene vil derfor videreføres.

I 2017 ble det gjennomført enkelte justeringeri eksportfinansieringstilbudet for å bedre legge tilrette for norsk eksport, bl.a. långivergarantier foreksportrelaterte investeringer i Norge.

Regjeringen opprettet i 2018 en ny markeds-messig låne- og garantiordning i GIEK ogEksportkreditt Norge for kjøp av skip fra verft iNorge til bruk i Norge. Tilbudet er midlertidig itre år og skal evalueres. Formålet er å bidra til atredere i Norge oppnår finansiering på markeds-messige vilkår og dermed medvirke til økt aktivi-tet for skipsverft i Norge. Dette vil kunne bidra tilå skape ny aktivitet og til at kompetansen behol-des i Norge. I 2018 ble også garantirammen ibyggelånsgarantiordningen utvidet fra 5 til 7 mrd.kroner.

Innen sommeren 2018 var det nye tilbudetoperativt i både GIEK og Eksportkreditt Norge.Det har vært stor interesse for dette i maritimnæring. Både Eksportkreditt Norge og GIEK

arbeider med flere aktuelle søknader, og det harper 30. juni 2018 blitt gitt et tilbud om garantiunder ordningen.

Internasjonale forhandlinger om eksport-finansiering

Formålet med internasjonale avtaler om eksport-finansiering er å fremme like konkurransevilkårog begrense subsidienivået innen offentlig lang-siktig eksportfinansiering. Offentlig langsiktigeksportfinansiering er i dag regulert av denOECD-tilknyttede avtalen «Arrangement on Offi-cially Supported Export Credits» (Arrangement).Arrangement består av en generell hovedavtaleog spesifikke sektoravtaler for henholdsvis skip,fly, tog, atomkraftverk, kullkraftverk og fornybarenergi. Det eksisterer også et omfattende sett avretningslinjer for håndtering av antikorrupsjon,miljø og sosiale spørsmål, rapportering, etc.Arrangement regulerer alt fra minimumspriser(renter, garantipremier) til avdragsstrukturer(maksimal løpetid, halvårlige avdrag etc.). Detpågår også forhandlinger om en mulig ny eksport-finansieringsavtale gjennom en internasjonalarbeidsgruppe (International Working Group –IWG) som inkluderer ikke-OECD-land som Bra-sil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, herunderen hovedavtale og en sektoravtale for skip.

Prioriteringer 2019

Nærings- og fiskeridepartementet vil:– følge opp regjeringens havsatsing og bruke

norske erfaringer og kompetanse til å fremmeinternasjonal forståelse av sammenhengenmellom god miljøtilstand, bærekraftig bruk ogøkonomisk vekst i havnæringene.

– fremme frihandel og åpen markedsadgang,både gjennom frihandelsavtaler og å sikre opp-slutning om WTO-avtalen.

– fremme EØS-avtalen for å skape gode løsnin-ger for norsk næringsliv i det indre marked ogfølge opp norske interesser i Europakommisjo-nens strategi for det indre marked.

– sikre norsk næringslivs interesser i forbindelsemed Storbritannias uttreden av EU og for-berede et fremtidig avtaleforhold til Storbritan-nia som sikrer åpen markedsadgang.

– utvikle den handelspolitiske dialogen medKina, og fremforhandle en frihandelsavtalesom sikrer gode og forutsigbare ramme-betingelser for norsk næringsliv. På det mari-time området vil arbeidet med en bilateralarbeidsgruppe for maritim transport priorite-


res og på det veterinære området arbeide forrammebetingelser som sikrer norsk sjømat-eksport til Kina.

– videreføre arbeidet med å fremforhandle nyeEFTA-frihandelsavtaler med India, Malaysia,Mercosur, Vietnam og Indonesia, og refor-handle eksisterende frihandelsavtaler medCanada, Mexico og SACU. Videre arbeide medutviklingen av de handelspolitiske relasjonenemed ASEAN.

– utvikle de handelspolitiske relasjonene tilJapan med sikte på fremtidige forhandlingerom en bilateral frihandelsavtale.

– arbeide med mandat for forhandlinger ominvesteringsbeskyttelse i frihandelsavtaler oginvesteringsavtaler.

– følge utviklingen i USAs handelspolitikk ogarbeide for å fremme norske nærings- og han-delspolitiske interesser i USA.

– bidra til å sikre at norsk næringsliv får nødven-dig politisk og faglig støtte i saker der bedrifterutsettes for straffetoll og andre handelspoli-tiske tiltak.

– følge opp amerikansk importregelverk knyttettil bekjempelse av ulovlig, urapportert og ure-gulert fiske og bifangst av sjøpattedyr, for åsikre markedsadgangen for norsk sjømat tilUSA.

– følge opp etableringen av regelverk for fiskeri-subsidier i WTO.

– forberede Norges deltakelse på verdensutstil-lingen EXPO 2020 i Dubai.

– følge opp tiltakene i regjeringens strategi Verdasom marknad – regjeringa sin strategi foreksport i internasjonalisering.

– følge opp resultatene fra områdegjennomgan-gen av næringsfremme som gjennomføres i2018 og vurdere struktur, organisering og res-sursbruk i uteapparatet som fremmer norsknæringsliv i utlandet.

– arbeide for et konkurransedyktig og relevanteksportfinansieringstilbud, herunder følge oppden nye midlertidige markedsmessige skips-ordningen og risikoen i GIEKs portefølje.

Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble bevilgningenpå kap. 940, post 73 økt med 3 mill. kroner, jf.Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018).


Nærings- og fiskeridepartementet stiller årlig mid-ler til disposisjon for næringslivsaktiviteter vedutenriksstasjonene, strategiske prosjekter forinternasjonalisering og til eventuell norsk del-takelse på verdensutstillinger. Målet er å bidra tilå samordne og styrke den samlede og langsiktigeoffentlige innsatsen for å øke norsk eksport ogfremme norske næringsinteresser i utlandet.Næringslivet har særlig behov for drahjelp ogstøtte fra myndighetene i nye og viktige vekstmar-

keder. Dette skal være et supplement til den ordi-nære virksomheten til virkemiddelapparatet, imarkeder og innenfor sektorer der norsknæringslivs langsiktige muligheter er spesieltfremtredende. Det er særlig behov for tiltak somkan bidra til å forsterke den langsiktige profile-rings- og døråpningseffekten i forbindelse medgjennomføringen av politiske besøk og stats-besøk.

Resultater 2017

I 2017 ble det brukt om lag 6 mill. kroner tilnærings- og profileringsarbeid ved utenriksstasjo-nene. Ved tildelingen av midler ble det bl.a. lagtvekt på prosjekter som er finansiert sammen mednæringslivet og samordnet med andre deler avvirkemiddelapparatet, for å underbygge satsingenpå Team Norway.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019


73 Støtte til kapitalvareeksport 100 500 81 000 81 500

Sum kap. 0940 112 290 91 000 91 739


Det ble brukt om lag 5 mill. kroner til arbeidetmed strategiske internasjonaliseringsprosjekter i2017. Midlene ble benyttet til tiltak i samarbeidmed næringslivet og virkemiddelapparatet, bl.a. iforbindelse med offisielle besøk.

Prioriteringer 2019

Departementet vil også i 2019 bidra med midler tilgjennomføring av nærings- og profileringsaktivite-ter ved utenriksstasjonene og internasjonalise-ringsprosjekter i samarbeid med virkemiddel-apparatet, næringslivet og forsknings- og utdan-ningsinstitusjoner, med særlig vekt på markeder ivekst, herunder Kina. Departementet vil fortsettearbeidet med å videreutvikle Team Norway-sam-arbeidet, for å bidra til økt verdiskaping i norskøkonomi gjennom informasjonsutveksling, sam-ordning og koordinert innsats og initiativer. I 2019vil departementet også arbeide med forberedel-sene av norsk deltakelse på verdensutstillingenEXPO 2020 i Dubai.

Budsjettforslag

Bevilgningen under posten dekker utgifter tileksportfremmende tiltak ved utenriksstasjoneneog strategiske internasjonaliseringsprosjekter.


Post 73 Støtte til kapitalvareeksport

Om 108-ordningen

Ordningen med fastrentelån (CIRR-lån) til kjøpereav norske eksportvarer, den såkalte 108-ordnin-gen, ble opprettet i 1978. Formålet med 108-ord-ningen har vært å fremme norsk eksport. Detteble gjort ved å tilby norske eksportører av kapital-varer og arbeids- og tjenesteytelser et konkur-ransedyktig eksportkredittilbud på like gode vil-kår som offentlig støttede eksportkreditter i vårekonkurrentland.

Eksportfinans administrerte ordningen påvegne av staten. Avtalen mellom EksportfinansASA og daværende Nærings- og handelsdeparte-

mentet om forvaltning av ordningen ble sagt oppmed virkning for nye tilsagn fra og med21. desember 2011. En overgangsordning gjaldtfrem til 1. juli 2012. Siden da har EksportkredittNorge AS forvaltet statens eksportkredittordning.Det vises også til omtale under kap. 2429 Eksport-kreditt Norge AS.

Eksportfinans ASA skal fortsette å forvalteden utestående porteføljen av CIRR-lån under 108-ordningen, og det vil derfor i flere år fremoverkunne være behov for bevilgninger underkap. 940, post 73.

Gjennom 108-ordningen kunne kjøperne avnorske eksportvarer få tilbud om fastrentelån(såkalte CIRR-lån), med rente lik statsobligasjons-rente i den aktuelle valutaen pluss ett prosent-poeng. Bevilgningsbehovet over statsbudsjettetfremkommer når rentesatsene på utlånene ikkefullt ut dekker innlåns- og forvaltningskostna-dene. Bevilgningen avhenger dermed av rente-betingelsene til eksisterende utlån under ordnin-gen, det samlede volumet av utestående kreditteri ulike valutaer, rentesatsene på innlånene ogvalutabevegelser. Staten bærer følgelig en risikoknyttet til ordningen økonomiske resultat.Eksportfinans blir godtgjort for å forvalte ordnin-gen gjennom marginer på utestående lån. Deårlige underskuddene belastes statsbudsjettet toår etter at de er påløpt. I tillegg dekkes rentegodt-gjørelse til Eksportfinans for den mellomværendeperioden frem til utbetalingstidspunktet.

Budsjettforslag

Saldoen til utestående utlån under 108-ordningenutgjorde i overkant av 6,6 mrd. kroner ved utgan-gen av 2017. Regnskapet for 108-ordningen for2017 viste et underskudd på om lag 80 mill. kro-ner. Rentegodtgjørelsen forventes å ville utgjøreom lag 1,5 mill. kroner. Hvis rentegodtgjørelsenskulle komme til å avvike vesentlig fra anslaget,vil regjeringen foreslå bevilgningsendring i forbin-delse med endringer i budsjettet våren 2019. Pådenne bakgrunn foreslås en bevilgning på81,5 mill. kroner i 2019.


Kap. 2429 Eksportkredittordningen

Vedrørende 2019.

Kapitlet endrer navn fra Eksportkreditt Norge AStil Eksportkredittordningen. Formålet er å skilleselskapet fra ordningen. Post 70 er også endret fraTilskudd til Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS.

Eksportkredittordningen er en statlig ordningfor finanstjenester til norsk eksport av kapital-varer og tjenester der hensikten er å tilby kunderav norske eksportører eksportkreditter på inter-nasjonalt konkurransedyktige betingelser. Ord-ningen skal bidra til å fremme norsk eksport gjen-nom å sikre at norske eksportører kan konkur-rere på like vilkår med eksportører fra andre landmed tilgang til tilsvarende nasjonale eksportkre-dittordninger. I statsbudsjettet 2018 vedtok Stor-tinget at eksportkredittordningen, i en midlertidigperiode, også skal inneholde et tilbud av lån påmarkedsmessige vilkår til kjøp av skip fra verft iNorge til bruk i Norge. Tilbudet ble implementertsommeren 2018 og skal medvirke til økt aktivitetved skipsverft i Norge.

Eksportkredittordningen innebærer tilbud omlån på CIRR-vilkår24 i henhold til OECDs Arrange-ment on Officially Supported Export Credits(Arrangement) eller lån på markedsmessige vil-kår. Alle lån må være garantert av en statligeksportgarantiinstitusjon, som Garantiinstituttetfor eksportkreditt (GIEK) og/eller en finansinsti-tusjon med god kredittrating, eller sikret på annenmåte i henhold til Eksportkreditt Norges kreditt-retningslinjer. Det innebærer at staten i liten gradtar kredittrisiko på låntakere under ordningen,men kredittrisiko på låntakernes garantister. Detforventes i et normalår ikke tap under ordningen.

Eksportkredittordningen er rettighetsbasert,og alle søknader som faller innenfor det fastsatteregelverket, vil få tilbud (tilsagn) om finansiering.Vilkårene for å få lån, og vilkårene for selve lånet,reguleres bl.a. i den OECD-tilknyttede eksport-finansieringsavtalen, Arrangement, og i forskriftom eksportkredittordningen. Det stilles kravknyttet til samfunnsansvar og antikorrupsjon.

Lånene under ordningen står på statensbalanse, og ordningen finansieres i sin helhet overstatsbudsjettet. Ordningens kontantstrømmer gårdirekte gjennom statens konsernkontoordning iNorges Bank. Ordningen skal være et supplementtil kommersiell finansiering av eksportkontrakter.

Eksportkreditt Norge AS

Eksportkreditt Norge AS forvalter eksportkreditt-ordningen med hjemmel i lov om EksportkredittNorge AS (eksportkredittloven). Selskapets for-mål og eneste oppgave er å forvalte ordningen.Selskapet skal bl.a. gjennom markedsføring, søk-nadsbehandling og oppfølging av lån ivareta opp-gavene på en effektiv måte. Eksportkreditt Norgeer et statsaksjeselskap og mottar tilskudd til drift,jf. kap. 2429, post 70. Selskapet har om lag50 ansatte og kontor i Oslo. Selskapets mål er åfremme norsk eksport gjennom å tilby konkur-ransedyktig, tilgjengelig og effektiv eksportfinan-siering.

Eksportkreditt Norge yter lån i eget navn, menkan hvis særlige grunner tilsier det, yte lån i sta-tens navn. Staten er ansvarlig for de forpliktelsersom selskapet pådrar seg i forbindelse medutlånsvirksomheten, og som ikke knytter seg tildriften av selskapet.

Resultater 2017

Ved utgangen av 2017 var utlånssaldoen undereksportkredittordningen om lag 69,4 mrd. kroner

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

70 Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS 109 698 112 435 115 117

71 Viderefakturerte utgifter 155 200 206

90 Utlån 3 423 862 7 000 000 8 000 000

Sum kap. 2429 3 533 715 7 112 635 8 115 323

24 CIRR (Commercial Interest Reference Rate) er minimums-renten for offentlig støttede fastrentelån i henhold til«Arrangement on Officially Supported Export Credits».Rentesatsen oppdateres månedlig. For fastsettelse av ren-ten tas det utgangspunkt i statsobligasjonsrenten i denaktuelle valuta. CIRR-renten settes ett prosentpoeng høy-ere enn denne.


fordelt på 214 lån, jf. tabell 4.29 nedenfor. I 2017var det færre og lavere utbetalinger undereksportkredittordningen enn i foregående år, somfølge av redusert aktivitet innen petroleumsrela-terte næringer. Det var også en nedgang i antallmottatte søknader sammenlignet med 2016, som

følge av færre søknader både knyttet til petrole-umsrelaterte næringer og fornybar energi.Eksportkreditt Norge signerte totalt 22 låneavta-ler til en verdi av 9,8 mrd. kroner, som selskapetforventer at kommer til utbetaling i 2018 og 2019.

Lånesaldoen under eksportkredittordningen bleredusert i 2017 sammenlignet med 2016 som følgeav færre utbetalinger og valutaendringer. Valuta-endringene reduserte utlånssaldoen med om lag2,3 mrd. kroner. Ved utgangen av 2017 var69,3 pst. av utlånssaldoen i utenlandsk valuta,hvorav 64,8 pst. i amerikanske dollar. Om lag

73 pst. av utlånssaldoen var garantert av GIEK,mens 14 pst. var garantert av norske banker og13 pst. av utenlandske banker. Utlånsporteføljenunder eksportkredittordningen er særlig knyttettil olje og gass og maritime næringer, jf. tabell 4.30nedenfor, og preges av store enkeltleveranser.

1 Avvik forekommer grunnet avrunding per næring.

Situasjonen innen petroleumsrelaterte næringerhar påvirket Eksportkreditt Norges forvaltning aveksportkredittordningen. Selskapet har arbeidetmye med å følge opp utestående portefølje for åsikre statens samlede verdier. Ved utgangen av2017 var det 80 lån med innvilget avdragsutset-telse under ordningen, fordelt på 18 låntakere.Lånene er garantert, og Eksportkreditt Norge føl-ger opp garantistene og låntakerne.

Samtidig har Eksportkreditt Norge, sammenmed GIEK, arbeidet med å øke kjennskapen tileksportfinansieringstilbudet, også for små og mel-lomstore bedrifter og bedrifter innenfor fastlands-næringer. Selskapet har også arbeidet for å effek-tivisere søknadsprosesser og forenkle lånedoku-mentasjon, bl.a. for små og mellomstore bedrifter.Undersøkelser utført på oppdrag fra Eksportkre-ditt Norge tilsier at interessentene jevnt over er

Tabell 4.29 Nøkkeltall for eksportkredittordningen (2016– 2017)

2017 2016

Utlånssaldo i mill. kroner 69 395 76 505

Antall utestående lån 214 233

Utlånssaldo fordelt på CIRR-lån/lån på markedsmessige vilkår i pst. 63/37 61/39

Antall mottatte søknader 241 278

Søknadsvolum i mill. kroner 124 418 209 143

Antall signerte låneavtaler 22 20

Verdi nye signerte låneavtaler i mill. kroner 9 800 11 300

Antall utbetalte lån 19 24

Nye lån utbetalt i mill. kroner 3 400 10 000

Tabell 4.30 Næringsfordeling i utlånsporteføljen under eksportkredittordningen i 2017

Olje og gassFornybar

energi Annen industri Sum1

Utlånssaldo i mill. kroner 64 606 1 021 3 733 69 359

Andel av total utlånssaldo i pst. 93,1 1,5 5,4 100

Andel maritimt i utlånssaldo (per næring) i mill. kroner 56 409 367 2 790 59 565


fornøyd med servicen og kompetansen hosEksportkreditt Norge.

Med bakgrunn i regjeringens strategi foreksport og internasjonalisering Verda sommarknad ble det åpnet for at EksportkredittNorge, i en prøveperiode og i begrenset omfang,kan akseptere garantister med noe lavere kre-dittverdighet. Tiltaket kan bidra til at det blir gjen-nomført flere prosjekter innenfor fornybar energiog prosjekter i utviklingsland.

Nærings- og fiskeridepartementet har gjen-nomført en evaluering av GIEK og EksportkredittNorge, jf. omtale under programkategori 17.30. Ievalueringsrapporten blir det trukket frem ateksportkredittordningen bidrar vesentlig til økteksport og virker som et supplement til det pri-vate markedet gjennom å utvide tilbudet av lån.Videre trekkes det frem at Eksportkreditt Norgetilbyr konkurransedyktig, tilgjengelig eksport-finansiering for bedriftene som kvalifiserer tilbruk av ordningen.

Prioriteringer 2019

Eksportkreditt Norge skal arbeide for økteksport, inkludert å gjøre tilbudet kjent og effek-tivt for små og mellomstore norske eksportbedrif-ter. Videre skal arbeidet med å følge opp utestå-ende portefølje under eksportkredittordningenprioriteres, for å sikre statens samlede verdier. Itillegg skal selskapet arbeide for en god operasjo-nalisering av tilbudet av lån på markedsmessigevilkår til finansiering av kjøp av skip fra verft iNorge til bruk i Norge, for å medvirke til økt akti-vitet for skipsverft i Norge.

Budsjettforslag

Post 70 Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS

Tilskuddet skal sikre at Eksportkreditt Norge kanforvalte eksportkredittordningen på en profesjo-nell og effektiv måte.

Tilskuddet skal dekke alle utgifter til admini-strasjon av selskapet og forvaltningen av eksport-kredittordningen, inklusiv lønn og personalkost-nader, husleie, programvarelisenser, IKT-utgifterog eksterne tjenestekjøp. Tilskuddet skal ogsådekke utgifter forbundet med enkeltlån når slikekostnader ikke viderefaktureres til låntaker.Videre skal tilskuddet dekke selskapets arbeidmed rådgivning til departementet.

Det foreslås en bevilgning på 115,1 mill. kro-ner.

Post 71 Viderefakturerte utgifter

Før Eksportkreditt Norge inngår eller endrerlåneavtaler tilknyttet eksportkredittordningen, vildet ofte være behov for å innhente eksterne vur-deringer for å sikre at vesentlige forhold ved lånetog lånedokumentasjonen er tilstrekkelig godtivaretatt. Eksportkreditt Norge viderefakturerernormalt utgiftene til låntaker. Utleggene er ikkegarantert av tredjeparter, og det kan forekommeenkelte mindre tap. Bevilgningen skal dekkeakkumulerte tap for slike utlegg, året etter attapene inntreffer. Bevilgningen for viderefaktu-rerte utgifter for 2019 skal dekke akkumulerte tapi 2018.

Det foreslås en bevilgning på 0,2 mill. kronerfor 2019. Dette er et anslag, og regjeringen vil omnødvendig foreslå bevilgningsendring i forbin-delse med endringer av budsjettet i 2019.

Post 90 Utlån

Alle lånesøknader som oppfyller kravene i regel-verket for eksportkredittordningen, jf. forskriftom eksportkredittordningen § 1, vil få tilbud (til-sagn) om finansiering, jf. forslag til vedtak X, 3. Itillegg har selskapet anledning til å videreførehele eller deler av Eksportfinans ASAs lån somkommer til marginreforhandling, og har også enoppgave i å sikre statens verdier i tilfeller der lån-taker har betalingsproblemer og/eller mislighol-der lånet. Videre kan selskapet, når hensynet tilstatens samlede interesser tilsier det, refinansierepå markedsmessige vilkår lån som er minimum70 pst. garantert av GIEK, jf. forskrift om eksport-kredittordningen § 6.

Det er knyttet usikkerhet til bevilgningsbeho-vet under ordningen. Posten gjelder nye låneutbe-talinger, midlertidige utlegg for å sikre statensverdier i tilfeller der låntaker har betalingsproble-mer og/eller misligholder, låneutbetalinger knyt-tet til refinansiering, samt eventuelle låneover-takelser. Anslått beløp er 8 mrd. kroner.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på8 mrd. kroner og en fullmakt til å kunne over-skride bevilgningen, men slik at samlede utbeta-linger ikke overstiger 38 mrd. kroner, jf. forslag tilvedtak IV, 3.

Regjeringen vil om nødvendig foreslåbevilgningsendring i forbindelse med endringerav budsjettet i 2019.


Kap. 5329 Eksportkredittordningen

Vedrørende 2019:

Kapitlet endrer navn fra Eksportkreditt Norge AStil Eksportkredittordningen. Formålet er å skilleselskapet fra ordningen.

Post 70 Gebyrer m.m.

Gebyrene for lån under eksportkredittordningenfastsettes i tråd med markedspraksis for tilsva-rende lån og varierer bl.a. med kompleksiteten iden enkelte låneavtale og rollen EksportkredittNorge har som långiver. For de indirekte kostna-dene ved å binde likviditet til et lån kan det påløpeen såkalt beredskapsprovisjon, og for arbeidetmed å skrive ut og sette sammen lånedokumenta-sjonen kan det påløpe arrangementsgebyrer. I til-feller hvor Eksportkreditt Norge har rollen somagent, dvs. den som forestår den praktiske oppføl-gingen overfor låntaker i låneforholdet, kan sel-skapet f.eks. også ta et agentgebyr. Nivået på sam-lede gebyrinntekter vil, i tillegg til forhold ved denenkelte låneavtale, avhenge av antall lån som utbe-

tales og hvor mange lån som innfris før tiden.Gebyrnivået skal ikke avhenge av låntakers rente-valg. Beste anslag for gebyrinntekter i 2019 er20 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på20 mill. kroner. Regjeringen vil om nødvendigforeslå bevilgningsendring i forbindelse medendringer av budsjettet i 2019.


I 2019 forventes det avdrag for totalt 9 mrd. kro-ner på lån under eksportkredittordningen. Avdra-gene følger fastsatte avdragsprofiler som normaltinnebærer halvårlige avdrag. Beløpet består avforventede avdrag på eksisterende uteståendesaldo, avdrag på lån som forventes utbetalt frem-over og anslag på førtidsinnfrielser.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på9 mrd. kroner. Regjeringen vil om nødvendig fore-slå bevilgningsendring i forbindelse medendringer av budsjettet i 2019.

Kap. 5629 Renter fra eksportkredittordningen

Post 80 Renter

Forventede renteinntekter fra statens samledeutlån under eksportkredittordningen er anslått til1,7 mrd. kroner. Renteinntektene er avhengig av

utlånsvolum, valutakurs på innbetalingstidspunk-tet og renteutviklingen for det enkelte lån.

Det foreslås på dette grunnlag en bevilgningpå 1,7 mrd. kroner. Regjeringen vil om nødvendigforeslå bevilgningsendring i forbindelse medendringer av budsjettet i 2019.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

70 Gebyrer m.m. 20 792 20 000 20 000

90 Avdrag på utestående fordringer 8 275 487 6 700 000 9 000 000

Sum kap. 5329 8 296 279 6 720 000 9 020 000

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

80 Renter 1 744 162 1 800 000 1 700 000

Sum kap. 5629 1 744 162 1 800 000 1 700 000


Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) er enstatlig forvaltningsbedrift med formål å fremmenorsk eksport og investeringer i utlandet. Dettegjøres ved at GIEK utsteder garantier på vegne avden norske stat.

GIEK tilbyr primært garantier for langsiktigeeksportlån. Garantiene gis i hovedsak til virksom-heter som gir lån til kjøpere av norske eksportva-rer og tjenester, f.eks. Eksportkreditt Norge AS.Dette innebærer at GIEK tar risikoen for at kjøpe-ren ikke betaler, og långiverens risiko reduserestilsvarende.

GIEK forvalter også garantier for kjøp av skipfra verft i Norge til bruk i Norge (skipsgarantiord-ningen), byggelåns- og kraftgarantier, en anbuds-garantiordning på vegne av Norfund og en bered-skapsordning for statlig varekrigsforsikring, jf.omtale under kap. 900, post 72.

GIEK har ansvar for oppfølging av løpendegarantiansvar og gjenstående krav under garanti-ordninger som er opphørt og der nye garantierikke utstedes, jf. omtale under kap. 5460, post 71.

Nærings- og fiskeridepartementet har utnevntet styre for GIEK som leder virksomheten på sta-tens vegne. GIEK ligger i Oslo og disponerte90,5 årsverk per 31. desember 2017.

Boks 4.6 gir nærmere omtale av GIEKs aktivegarantiordninger.

GIEK har følgende mål for sin virksomhet:– bidra til eksportkontrakter ved å gi et konkur-

ransedyktig eksportgarantitilbud og være etsupplement til markedet

– medvirke til at byggelån oppnås på forretnings-messige vilkår

– medvirke til at langsiktige kraftavtaler inngåspå forretningsmessige vilkår

– medvirke til markedsmessig finansiering avskip som bygges ved verft i Norge til bruk iNorge

– oppfylle kravet om at den enkelte ordning skalgå i balanse på lang sikt, inkludert eventuelletapsfond

Garantivirksomheten skal finne sted innenfor derammer som settes av internasjonalt regelverk.Dette omfatter bl.a.:– den OECD-tilknyttede avtalen «Arrangement

on Officially Supported Export Credits»– EØS-avtalens regler om offentlig støtte– WTO-regelverket, særlig «The Agreement on

Subsidies and Countervailing Measures»

GIEK er også faglig rådgiver for departementetbl.a. i det internasjonale arbeidet i OECD og arbei-det med en mulig ny bred eksportfinansierings-avtale gjennom International Working Group onExport Credits (IWG).

Resultater 2017

Resultater for alle ordningene

GIEKs nye garantier i 2017 utløste eksportkon-trakter for 21,5 mrd. kroner. Totalt uteståendegarantiansvar for alle ordninger var på 91,1 mrd.kroner ved utgangen av året, fordelt på438 garantier. Garantiinntektene var på 1,5 mrd.kroner, og det ble betalt ut 2,1 mrd. kroner ierstatninger under garantier. Resultatet for garan-tiordningene viser et samlet overskudd på341 mill. kroner, mot et underskudd på 527 mill.kroner i 201625. Nærings- og fiskeridepartementethar i 2017 gjennomført en ekstern evaluering avGIEK og Eksportkreditt Norge, jf. omtale underprogramkategori 17.30. Evalueringen viser ateksportfinansieringssystemet fungerer godt, bådefor kunder, banker og eksportører. I evaluerings-rapporten blir det trukket frem at eksportgaranti-ordningene bidrar vesentlig til økt eksport og vir-ker som et supplement til det private markedetgjennom å utvide tilbudet av garantier betydelig.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

24 Driftsresultat

71 Tilskudd til garantiordningen for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge 10 000

Sum kap. 2460 10 000

25 GIEK sitt fondsregnskap er fra og med regnskapsåret 2017avlagt etter SRS, og regnskap tilbake til 1. januar 2016 bleomarbeidet. Det er derfor noe avvik mellom resultater for2016 her og resultater for 2016 i Prop. 1 S (2017–2018).


GIEKs ordninger skal drives slik at hver ord-ning går i balanse på lang sikt, inkl. bevilgningertil eventuelt grunnfond. Med balanse for de ulikegarantiordningene menes det at det skal oppnåsbalanse mellom premier, gjenvinninger, finansinn-tekter og statlig tilskudd til tapsdekning på denene siden, og administrasjonskostnader,finanskostnader og utbetaling under garantier påden andre siden. Regnskap for den enkelte garan-tiordningen benyttes til å måle oppfyllelsen avbalansekravet. Det vises til fullstendig regnskap iGIEKs årsrapport for 2017. GIEK vurderer at ord-ningene fortsatt vil gå i balanse på lang sikt.

GIEKs garantier ble i 2017 utstedt innenfor defire ordningene som er omtalt over. Alminneliggarantiordning og U-landsordningen er virkemid-ler for å bidra til eksportkontrakter, mens Bygge-lånsgarantiordningen og Kraftgarantiordningen

ikke har krav om eksport. Alminnelig garantiord-ning er GIEKs hovedordning og utgjør hoved-delen av GIEKs portefølje. GIEKs portefølje avgarantier er i hovedsak knyttet til olje, gass ogmaritime næringer, få land og få selskaper. Svikt ikundenes gjeldsbetjeningsevne vil kunne gi bety-delige tap og underskudd for GIEK i perioder.Samlede tapsavsetninger og nedskriving på garan-tiansvar var på 7,7 mrd. kroner per 31. desember2017. GIEK hadde en likviditet (bankinnskudd) påtil sammen 7,2 mrd. kroner ved utgangen av 2017.

Risikoen i porteføljen har økt betraktelig desiste årene på grunn av situasjonen i petroleums-relaterte næringer. En stor andel av GIEKs kun-der innen disse næringene har hatt behov forendringer i lånebetingelser og avdragsutsettelser,og det har vært gjennomført flere restrukturerin-ger. GIEK har tatt en aktiv rolle i disse prosessene

Boks 4.6 Oversikt over GIEKs aktive garantiordninger

Alminnelig garantiordning består i hovedsak aveksportgarantier for risiko knyttet til manglendebetaling fra kjøper, enten det skyldes politiskeforhold (f.eks. krig) eller kommersielle forhold(f.eks. konkurser). Garantier for investeringer(f.eks. investeringslån) gis bare for risiko knyt-tet til politiske forhold. Formålet med alminneligordning er å fremme norsk eksport og norskeinvesteringer i utlandet. Garantiordningenbidrar til at norske eksportbedrifter får nye kon-trakter og er viktig for verdiskaping og syssel-setting i Norge. Regjeringen utvidet i 2017 ord-ningen til også å omfatte markedsmessigegarantier for eksportrelaterte investeringer iNorge.

Garantiordningen for investeringer i ogeksport til utviklingsland (U-landsordningen)benyttes til å garantere for lån til kjøpere medhøyere risiko enn det som er akseptabelt underAlminnelig garantiordning. Formålet medU-landsordningen er å fremme norsk eksport ognorske investeringer i land som er definert avOECD som lavere mellominntektsland, lavinn-tektsland og minst utviklede land. Ordningenskal bidra til at norske eksportører deltar iutviklingsfremmende prosjekter. Det er etgrunnfond, som ikke er rentebærende, tilknyttetordningen.

Garantiordning for byggelån til skip, fartøy oginnretninger til havs (Byggelånsgarantiordnin-

gen) benyttes til å garantere for byggelån i for-bindelse med bygging eller ombygging av skip,fartøy eller innretninger til havs. Formålet medgarantiordningen er å sikre at norske skipsverft,offshoreverksteder og annen relevant virksom-het oppnår byggelån gjennom risikoavlastningfor private banker, og på den måten medvirke tilå sikre økt aktivitet. Ordningen skal bidra til ågjøre norske verft mer konkurransedyktige vedå gi lettere tilgang på finansiering og øke kapasi-teten i det norske finansmarkedet.

Garantiordning for kraftintensiv industriskjøp av kraft (Kraftgarantiordningen) skal benyt-tes til å garantere for finansiering i forbindelsemed kjøp av kraft på langsiktige vilkår. Ordnin-gen skal medvirke til at kraftintensiv industri iNorge kan inngå langsiktige kraftavtaler på for-retningsmessige vilkår.

Garantiordning for kjøp av skip fra verft iNorge til bruk i Norge (Skipsgarantiordningen)ble etablert i 2018 og innebærer markedsmes-sige garantier for lån til kjøpere av skip som byg-ges ved verft i Norge, for bruk i Norge. Mål-gruppen er verft og underleverandører i Norge.Ordningen er midlertidig og skal bidra til atredere i Norge oppnår finansiering på markeds-messige vilkår og dermed medvirke til økt akti-vitet for skipsverft i Norge. Dette kan igjen føretil økt aktivitet for underleverandører i Norge.


for å sikre statens verdier og for å få til løsningersom er bærekraftige. GIEK legger stor vekt på åminimere tap i porteføljen og samtidig få tilvekstav nye garantier. Organisasjonen har i løpet av desiste årene fått implementert gode systemer ogrutiner, og økt kompetansen internt for risikovur-dering i den enkelte sak og oppfølging av risiko iporteføljen. Samtidig har GIEK arbeidet med å

øke spredningen i porteføljen når det gjelder landog næringer, særlig fra fastlandsindustrien og pro-sjekter knyttet til fornybar energi. Det er imidler-tid lite sannsynlig at søknader fra andre sektorervil veie opp for fallet i søknader fra olje, gass ogmaritime næringer. Dette vil kunne bidra til atGIEKs premieinntekter faller i tiden fremover.

1 Utestående garantiansvar inkluderer reforsikring av GIEK Kredittforsikring AS.

Resultater for de enkelte garantiordningene

1 Inkluderer Gammel alminnelig ordning og reforsikring av GIEK Kredittforsikring.2 Inkluderer gjeldende tilbud om garantier (tilsagn), utestående garantiansvar for både Alminnelig garantiordning og Gammel

alminnelig ordning, reforsikring av GIEK Kredittforsikring og ubenyttet del av rammeavtaler for bonds (en avtale mellom GIEK og en bank som gjør det enkelt for banken å søke avlastning for garantier knyttet til en konkret eksportør opp til et gitt beløp).

3 Inkluderer Gammel alminnelig ordning.

Tabell 4.31 Næringsfordelingen i GIEKs portefølje (alle garantiordninger)

(i mill. kr)

Utestående garantiansvar1 Olje og gass Annen industri Fornybar energi Sum

Utestående garantiansvar i mill. kroner 72 221 16 356 2 495 91 072

- herav skip og skipsutstyr 58 663 9 252 95 68 010

Utestående garantiansvar i pst. av sum utestående garantiansvar 79 pst. 18 pst. 3 pst.

Tabell 4.32 Hovedtall for GIEKs aktive ordninger ved utgangen av 2017

(i mill. kroner)

OrdningGaranti-ramme

Gjeldendetilbud om

garantiUtestående

garantiansvar

Bundetunder

rammenGjeldendesøknader

Nyttgaranti-ansvar i

2017

Antallnye

garantieri 2017

Antallgjeldendegarantier

Alminnelig garantiordning 145 000 13 882 86 8601 101 4792 8 496 8 404 143 4183

U-landsordnin-gen 3 150 454 624 1 078 68 4

Byggelånsga-rantiordningen 5 000 212 3 039 3 251 2 847 13 14

Kraftgaranti-ordningen 20 000 549 549 1 856 549 2 2

Sum 173 150 14 548 91 072 106 358 10 420 11 801 158 438


1 Ordninger under avvikling består av Gammel alminnelig ordning og gamle særordninger, samt SUS/Baltikum-ordningen etter 1. januar 1999 som ved utgangen av 2017 ikke hadde noe gjenstående garantiansvar.

2 Netto endring avsetninger og nedskrivning fond. Dette er ikke konstaterte tap, men endringer i GIEKs anslag på hva GIEK vil kunne tape i sin portefølje. Negativ endring betyr at tapsavsetningene er redusert.

Alminnelig garantiordning

GIEK mottok 166 nye søknader til en verdi av33,2 mrd. kroner under Alminnelig garantiord-ning i 2017. Alminnelig ordning hadde opparbei-det kapital på 4,1 mrd. kroner og avsetninger fortap på garantiansvar på 5,3 mrd. kroner ved utgan-gen av 2017. Ved utgangen av 2017 var ordningenslikviditet i form av bankinnskudd på 6,4 mrd. kro-ner.

U-landsordningen

GIEK mottok to nye søknader under U-landsord-ningen i 2017 til en verdi av 260 mill. kroner.Bankinnskudd for ordningen var på 557,8 mill.kroner per 31. desember 2017. Ved utgangen avåret var opparbeidet kapital under ordningen519 mill. kroner, hvorav grunnfondet utgjorde450 mill. kroner.

Byggelånsgarantiordningen

GIEK mottok åtte nye søknader til en verdi av1,9 mrd. kroner under Byggelånsgarantiordnin-gen i 2017. I løpet av året ble det gitt 13 nye garan-tier til en verdi av 2,8 mrd. kroner. Til sammenlig-ning mottok GIEK 20 søknader til en verdi av1,9 mrd. kroner i 2016. Ordningen hadde opp-arbeidet kapital på 59,8 mill. kroner og avsetnin-ger for tap på garantiansvar på 96,6 mill. kronerved utgangen av 2017. Bankinnskuddet tilknyttetordningen var på 147 mill. kroner.

Kraftgarantiordningen

GIEK mottok tre nye søknader på til sammen3,3 mrd. kroner under Kraftgarantiordningen i2017. Ordningens første garantier ble gitt i 2017for til sammen 549 mill. kroner. Ordningen haddeet underskudd på 16,5 mill. kroner i 2017.

Ordninger under avvikling

Av ordningene som er under avvikling var detbare Gammel alminnelig ordning som hadde ute-stående garantiansvar ved utgangen av 2017, på30,9 mill. kroner. Fordringene under Gammel por-tefølje (Gammel alminnelig ordning og Gamlesærordninger) var per 31. desember 2017 regn-skapsført til 126,6 mill. kroner. GIEK hadde i til-legg om lag 218 mill. kroner i utestående fordrin-ger i moratorieavtaler per 31. desember 2017, sominkluderer en del av fordringene i Gammel porte-følje. Det pågår et internasjonalt kreditorsam-arbeid i Parisklubben. På bakgrunn av dette opp-står det moratorieavtaler, som er gjeldsnedbeta-lingsavtaler som utsetter et lands betaling av gjeldtil et annet land. GIEK kan ettergi fordringer motvisse land, som stort sett hører under Gammelportefølje, på bakgrunn av handlingsplanen omgjeldsslette for utvikling. Planen har bl.a. etthovedtiltak om å ettergi fordringer overforgjeldstyngede lavinntektsland og er nærmereomtalt i Utenriksdepartementets budsjettproposi-sjon.

SUS/Baltikum-ordningen ble avviklet i 2003.All resterende overskuddslikviditet ble overført til

Tabell 4.33 Årsresultat for GIEKs garantiordninger per 31. desember 2017

(i 1 000 kr)

OrdningPremie og

andre inntekter

Resultat før av-setninger og

nedskrivningEndringer i

tapsavsetning2Overføring til

statenResultat

2017

Alminnelig garantiordning 1 531 241 1 373 771 1 100 536 273 235

U-landsordningen 20 766 19 219 -47 581 66 800

Byggelånsgarantiordningen 51 248 46 499 10 637 35 862

Kraftgarantiordningen 865 -273 16 233 -16 506

Ordninger under avvikling1 -1 135 -1 263 -321 -17 500 -18 443

Sum 1 602 985 1 437 953 1 079 504 -17 500 340 948


staten i 2018 da ordningen ikke lenger hadde for-dringer eller utestående garantiansvar.

Benyttelse av fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner og fullmakt til å benytte holdingselskap

Formålet med GIEKs fullmakt til midlertidig åerverve og avhende aksjer og opsjoner i mislig-holds- og gjenvinningssaker er å sikre statens ver-dier. Fullmakten innebærer bl.a. at GIEK kan gåinn som midlertidig eier i selskap hvor man harplassert et panteobjekt, f.eks. et skip, knyttet til etmisligholdt engasjement, eller omgjøre utestå-ende krav til egenkapital (aksjer) ved restrukture-ring i selskap som GIEK har garantert for.

GIEK etablerte en holdingstruktur høsten2017, med selskapet Box Topco AS som hol-dingselskap. Box Topco er et aksjeselskap hvorstaten eier 100 pst. av aksjene, og hvor GIEK for-valter statens eierinteresser. Selskapet har et styrebestående av to personer, men ingen ansatte. Sel-skapet er oppkapitalisert av Alminnelig garanti-ordning og har som formål å forvalte eierandelersom følge av misligholds- og gjenvinningssakerunder Alminnelig garantiordning. I forbindelsemed etablering av holdingstrukturen overdroGIEK aksjer i tre selskaper til Box Topco.

Ved utgangen av 2017 hadde GIEK eierskap ito selskaper, holdingselskapet Box Topco og etselskap som eier en offshoreenhet. På sammetidspunkt hadde Box Topco eierandeler i fire sel-skaper, inkludert to børsnoterte norske offshore-rederier, ett skipseiende selskap som eier et off-shoreskip og ett norsk aksjeselskap som igjen hareierandel i et utenlandsk skipseiende selskap(som solgte et boreskip i 2017). I begynnelsen av2018 solgte Box Topco sine siste aksjer i et av debørsnoterte selskapene.

Prioriteringer 2019

GIEK er fortsatt i en utfordrende situasjon medkrevende markedsforhold innenfor olje-, gass- ogmaritim sektor, samtidig som GIEK har fått nyevirkemidler og produkter, og iverksatt tiltak for ågjøre tilbudet mer kjent. Det er fortsatt risiko fortap og risiko knyttet til målet om at de enkelte ord-ningene skal gå i balanse på lang sikt.

GIEK skal derfor prioritere å arbeide for økteksport, inkludert å gjøre tilbudet kjent og effek-tivt for små og mellomstore norske eksportbedrif-ter. GIEK skal også prioritere arbeidet med å følgeopp og håndtere risikoen med utestående garan-tier for å minimere tap og sikre statens samlede

verdier. På grunn av at Skipsgarantiordningen ermidlertidig, skal GIEK prioritere arbeidet medordningen.

Budsjettforslag

Garantivedtak

Alminnelig garantiordning

Per 31. juli 2018 var 102,5 mrd. kroner bundetunder rammen26, og søknader for 36 mrd. kronerlå til behandling. En totalramme for nye og gjel-dende tilbud (tilsagn) om garantier og uteståendegarantiansvar for både Alminnelig garantiordningog Gammel alminnelig ordning foreslås videreførti 2019 med 145 mrd. kroner, jf. forslag tilvedtak VII, 2.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Per 31. juli 2018 var 770 mill. kroner bundet underrammen for U-landsordningen, og det lå ingensøknader til behandling. Det foreslås å videreføregarantirammen fra 2018, som innebærer enramme for nye og gjeldende tilbud (tilsagn) omgarantier og utestående garantiansvar på3,15 mrd. kroner i 2019, jf. forslag til vedtak VII, 3.

Garantiordning for byggelån til skip, fartøyer og innret-ninger til havs

Per 31. juli 2018 var 4,044 mrd. kroner bundetunder rammen. På samme tidspunkt var det søk-nader for 1,479 mrd. kroner til behandling. GIEKforventer en økning i søknader innen utgangen av2018 og i 2019. Rammen for byggelånsgarantiord-ningen ble økt fra 5 til 7 mrd. kroner i revidertnasjonalbudsjett 2018. Det foreslås videreførerammen for nye og gjeldende tilbud (tilsagn) omgarantier og utestående garantiansvar på tilsammen 7 mrd. kroner i 2019, jf. forslag tilvedtak VII, 4.

Garantiordning for kraftintensiv industris kjøp av kraft

Per 31. juli 2018 var 5,3 mrd. kroner bundet underrammen. Beløpet vedrører ett tilbud (tilsagn) om

26 Dette er summen av gjeldende tilbud om garantier (til-sagn), utestående garantiansvar for både Alminnelig garan-tiordning og Gammel alminnelig ordning, reforsikring avGIEK Kredittforsikring AS og ubenyttet del av rammeavta-ler for bonds (en avtale mellom GIEK og en bank som gjørdet enkelt for banken å søke avlastning for garantier knyt-tet til en viss eksportør opp til et gitt beløp).


garanti, og søknader for 961 mill. kroner lå tilbehandling. Det foreslås at ordningen videreføresmed en ramme for nye og gjeldende tilbud omgarantier (tilsagn) og utestående garantiansvar påtil sammen 20 mrd. kroner i 2019, jf. forslag tilvedtak VII, 5.

Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge

Per 31. juli 2018 var 898 mill. kroner bundet underrammen for Skipsgarantiordningen, og det låingen nye søknader til behandling. Det foreslås åvidereføre garantirammen for nye og gjeldende til-bud om garantier (tilsagn) og utestående garanti-ansvar på til sammen 10 mrd. kroner i 2019, jf. for-slag til vedtak VII, 6.

Trekkfullmakter

En trekkfullmakt gir GIEK fullmakt til å låne etgitt beløp fra statskassen som følge av at utbetalin-ger under en garantiordning overstiger ordnin-gens bankinnskudd. Dersom GIEK foretar trekk istatskassen, forutsettes midlene tilbakebetalt ietterfølgende år når gjennomførte utbetalingerunder en garantiordning helt eller delvis gjenvin-nes. Trekk i statskassen renteberegnes.

Byggelånsgarantiordningens likviditet har øktde siste årene, men har lite opparbeidet kapital, oglikviditeten er begrenset. Det er usikkert om likvi-diteten vil være tilstrekkelig for å dekke eventu-elle utbetalinger under ordningen i 2019. Det for-ventes likevel ikke at det vil oppstå behov for åøke trekkfullmakten i 2019. Det foreslås derfor åvidereføre den med en ramme på 600 mill. kroneri 2019, jf. forslag til vedtak III, 1.

Skipsgarantiordningen ble opprettet i 2018, ogStortinget bevilget samtidig et tilskudd på 10 mill.kroner til administrasjon av den nye ordningen,som skal tilbakebetales når GIEK anser det somhensiktsmessig ut fra likviditeten. Det vil ta tid åbygge opp likviditet i ordningen som, utover til-skuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet,kun kommer fra inntekter fra garantipremier og

gebyrinntekter. For å unngå en presset situasjonhvis det skulle komme utbetalinger, særlig i for-bindelse med oppstarten av ordningen, foreslåsdet derfor en trekkfullmakt knyttet til skipsgaran-tiordningen med en ramme på 150 mill. kroner i2019, jf. forslag til vedtak III, 2.

Det forventes ikke behov for å benytte trekk-fullmakt i 2019 for GIEKs andre ordninger.

Andre fullmakter

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

GIEK har siden 2015 fått årlig fullmakt til midler-tidig å erverve og avhende aksjer og opsjoner imisligholds- og gjenvinningssaker innenfor alleordningene. Dette har bidratt til å tydeliggjøreGIEKs handlingsrom til å sikre statens verdier isituasjoner med mislighold, der kjøper ikke beta-ler gjelden. GIEK har dermed mulighet til midler-tidig å overta aksjer, etablere aksjeselskap aleneeller sammen med andre, å ha eller gi en opsjon tilå selge eller overta aksjer på et senere tidspunkt.Det foreslås å videreføre fullmakten i 2019, jf. for-slag til vedtak XIII.

Fullmakt til bruk av holdingselskap

Situasjonen i petroleumsrelaterte næringer harmedført at GIEK har ervervet aksjer med formål åfå dekning for krav i misligholds- og gjenvinnings-saker. I 2017 fikk GIEK fullmakt til å etablere etmidlertidig holdingselskap med formål å forvalteeierandeler som følge av misligholds- og gjenvin-ningssaker under Alminnelig ordning. Holdingsel-skapet skal avvikles når markedssituasjonenbedres og det er få gjenstående selskaper i porte-føljen. En holdingstruktur med selskapet BoxTopco AS som holdingselskap ble etablert høsten2017. Selskapet kan erverve og avhende aksjer ogopsjoner, yte lån, konvertere lån til aksjer, eta-blere aksjeselskap og tilføre aksjekapital.

Det foreslås å videreføre fullmakten til åbenytte holdingselskapet i forvaltning av midler-tidig eierskap i 2019, jf. forslag til vedtak XVI.


Post 24 Driftsresultat

GIEK arbeider fortsatt betydelig med oppfølgingav sine eksponeringer i olje, gass og maritimenæringer. Den krevende markedssituasjonen idisse næringene medfører et stort antall av sakermed oppfølgingsbehov og risiko for mislighold. Idisse sakene er det ofte mange involverte parterog bruk av eksterne rådgivere da sakene ofte erkomplekse. GIEK har ervervet aksjer på grunn avmisligholdssaker under Alminnelig garantiord-ning, som må følges opp for å sikre statens ver-dier. GIEK må også opparbeide seg ny kompe-tanse på grunn av nye produkter og en ny garanti-

ordning, og på grunn av en vridning i søknader fraandre næringer. Det pågår også flere prosjekterfor å forenkle og effektivisere GIEKs tilbud.

GIEKs administrasjonsutgifter dekkes av pre-mieinntekter fra garantiordningene, og GIEK mot-tar ikke tilskudd til drift bortsett fra til forvaltningav beredskapsordningen for statlig varekrigsfor-sikring, jf. omtale under kap. 900, post 72. Detfastsettes likevel en øvre ramme for GIEKs utgif-ter gjennom en overslagsbevilgning. Overslags-bevilgningen for 2019 foreslås satt til 193,5 mill.kroner.

Kap. 5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det bevilget32,5 mill. kroner under ny post 73 Tilbakeføringfra SUS-/Baltikum-ordningen, jf. Innst. 400 S ogProp. 85 S (2017–2018).

Post 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning og post 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

Gammel alminnelig ordning og Gammel særord-ning for utviklingsland søkes avviklet med minst

mulig utbetaling og størst mulig gjenvinning ettereventuelle utbetalinger under garantiene. Sidenbehandlingen av St.prp. nr. 59 (1983–84) og stats-budsjettet for 2000 har fjorårets overskuddslikvidi-tet utover 25 mill. kroner årlig blitt tilbakeført fraGammel alminnelig ordning og hele fjoråretsoverskuddslikviditet årlig blitt tilbakeført fra Gam-mel særordning for utviklingsland.

På denne bakgrunn foreslås det en bevilgningpå 12,6 mill. kroner under post 71 og 2 mill. kro-ner under post 72.

(i 1 000 kr)

Underpost BetegnelseRegnskap

2017Saldert


2019

24.1 Driftsinntekter -165 521 -188 000 -193 500

24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 165 521 188 000 193 500

Sum post 24 0 0 0

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning 10 400 10 900 12 600

72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utvi-klingsland 7 100 8 000 2 000

Sum kap. 5460 17 500 18 900 14 600


Programkategori 17.40 Statlig eierskap




Forvaltningen av statens direkte eierskap i74 selskaper er fordelt på tolv departementer.

Eierskapet varierer i størrelse, fra store eier-poster i flere av landets største børsnoterte selska-per til heleide selskaper med rene sektorpolitiske

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19


Sum kategori 17.40 625 694 309 053 422 938 36,8

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19

01–29 Driftsutgifter 12 694 23 053 22 938 -0,5

30–49 Investeringer 300 000

50–59 Overføringer til andre stats-regnskaper 144 000 113 000 140 000 23,9

90–99 Lånetransaksjoner 169 000 173 000 260 000 50,3

Sum kategori 17.40 625 694 309 053 422 938 36,8

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019Pst. endr.

18/19


3961 Selskaper under Nærings- og fiskeri-departementets forvaltning 4 812 4 800 1 940 -59,6

5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 2 900

5656 Aksjer under Nærings- og fiskeri-departementets forvaltning 15 719 624 16 962 219 21 085 500 24,3

Sum kategori 17.40 15 745 130 16 992 019 21 118 140 24,3


formål. Nærings- og fiskeridepartementet forval-ter statens eierskap i 29 selskaper. Staten har for-retningsmessige mål med eierskapet i 20 av disseselskapene og sektorpolitiske mål med de øvrige.Regjeringen opprettet i 2017 et investeringssel-skap som skal bidra til reduserte klimagass-utslipp. Selskapet er etablert under navnetFornybar AS. Det er forberedt en navneendring tilNysnø Klimainvesteringer AS.

Regjeringens eierskapspolitikk er presentert iMeld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdi-skapende eierskap (eierskapsmeldingen). For sel-skaper der staten har forretningsmessige målmed eierskapet er statens hovedmål høyest muligavkastning over tid på investert kapital. For sel-skaper der staten har sektorpolitiske mål medeierskapet er ambisjonen at målene skal nås mestmulig effektivt. Statens eierskapsutøvelse skalbidra til verdiskaping.

Regjeringen mener det er gode grunner til atstaten bør være direkte eier i enkelte norske sel-skaper. Det er begrunnet i bl.a. ønske om å korri-gere ulike typer av markedssvikt, et ønske om atenkelte selskaper beholder en nasjonal forankringi form av at hovedkontorfunksjoner og nøkkel-kompetanse forblir i Norge, en ambisjon om godforvaltning av felles naturressurser og sektorpoli-tiske hensyn. Begrunnelsene varierer mellom sel-skaper og tar utgangspunkt i at statlig eierskapskal bidra til at samfunnsøkonomiske og sam-funnsmessige hensyn ivaretas.

Det statlige eierskapet i norsk næringsliv eromfattende sammenlignet med andre land det ernaturlig å sammenligne seg med. Etter regjerin-gens syn bør privat eierskap være hovedregelen,og direkte statlig eierskap bør begrunnes sær-skilt. Erfaringene fra statlige forsøk på industrirei-sing i siste halvdel av forrige århundre tyder hel-ler ikke på at staten er den beste aktøren til å driveøkonomisk utvikling gjennom direkte eierposisjo-ner. For å bidra til et mer mangfoldig og verdiska-pende eierskap, og for å redusere potensielleutfordringer med et omfattende statlig eierskap,ønsker regjeringen å redusere det direkte statligeeierskapet over tid. Hensynene som er nevnt overtilsier imidlertid at staten vil ha et betydelig eier-skap i overskuelig fremtid.

Det statlige eierskapet skal utøves profesjoneltog forutsigbart innenfor rammen av norsk sel-skapslovgivning og annet lovverk, basert på all-ment aksepterte eierstyringsprinsipper og medbevissthet om skillet mellom rollen som eier ogandre roller staten har.

Det er styret og daglig leder som skal utøveforvaltningen ut fra selskapets og eiernes interes-

ser. Staten utøver sin myndighet som eier gjen-nom generalforsamlingen/foretaksmøtet, og føl-ger løpende opp sitt eierskap i tråd med prinsip-pene nedfelt i eierskapsmeldingen. Statens stem-megivning på generalforsamling og eieroppføl-ging er basert på statens ti prinsipper for godeierstyring, utdypende forventninger til selska-pene og andre rammer, jf. eierskapsmeldingen.

Statens eierutøvelse er innrettet for å bidra tilverdiskaping i selskapene gjennom å arbeide foregnet styresammensetting, god virksomhetssty-ring, effektiv kapitalstruktur og utbytte, åpenhetog relevant rapportering, og at bærekraft og sam-funnsansvar er integrert i virksomheten.

Staten har mål med eierskapet for det enkelteselskap27. Basert på dette er eierpostene i selska-pene plassert i fire kategorier28. Samlet bidrardette til åpenhet og tydelighet om statens eier-skap.


Statens eierinteresser i selskaper i Nærings- ogfiskeridepartementets portefølje hadde en anslåttverdi på om lag 439 mrd. kroner pr. 31. desember2017, mot 351 mrd. kroner året før. Når det gjel-der avkastning på statens aksjer i de sju børs-noterte selskapene hadde SAS AB høyest avkast-ning med 63,0 pst i 2017. Deretter fulgte NorskHydro ASA med 55,1 pst., Entra ASA med47,5 pst., Telenor ASA med 43,6 pst., KongsbergGruppen ASA med 24,7 pst., DNB ASA med23,5 pst og Yara International ASA med 14,4 pst.Se tabell 4.34 for nærmere oversikt over selska-pene og verdi av statens eierandeler.

I tråd med regjeringens eierpolitikk ønskerregjeringen en gradvis reduksjon av statens direkteeierskap der det ikke foreligger særskilte grunnerfor statens eierskap. I november 2017 gjennomførteSAS AB en rettet emisjon og utstedte nye aksjer forå tilføre selskapet ny egenkapital. Staten vedNærings- og fiskeridepartementet deltok ikke i emi-sjonen og reduserte dermed sin eierandel i SAS ABfra 11,45 til 9,88 pst. Dette ble gjort med hjemmel ifullmakt fra Stortinget. I juni 2018 solgte staten vedNærings- og fiskeridepartementet 37,8 millioneraksjer i SAS for om lag 597 mill. kroner. Etter salgeteier ikke staten lenger aksjer i selskapet. Dette bleogså gjort med hjemmel i fullmakt fra Stortinget.

27 Statens mål med eierskapet i hvert selskap fremgår i Sta-tens eierberetning 2017.

28 De fire kategoriene er: 1) Forretningsmessige mål. 2) For-retningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkon-torfunksjoner. 3) Forretningsmessige mål og andre spesi-fikt definerte mål. 4) Sektorpolitiske mål.


1 Beregnet ut fra børsverdi ved årets slutt for børsnoterte selskaper. De unoterte selskapene er verdsatt til bokført egenkapital (i konsernet) fratrukket eventuelle minoritetsinteresser, med unntak av Aker Kværner Holding AS, som er verdsatt basert på børskurs for Aker Solutions ASA, Kværner ASA og Akastor ASA.

Tabell 4.34 Statens eierandeler forvaltet av Nærings- og fiskeridepartementet (avrundede beløp)

Statens eierandelper 31.12. (pst.)

Verdi av statens eierandel per 31.12. (mill. kroner)1

2017 2016 2017

DNB ASA 34,0 71 107 84 232

Entra ASA 33,4 5 262 7 487

Kongsberg Gruppen ASA 50,0 7 470 9 060

Norsk Hydro ASA 34,3 29 276 44 198

SAS AB 9,88 527 804

Telenor ASA 53,97 104 524 142 526

Yara International ASA 36,2 33 638 37 269

Sum børsnoterte selskaper 251 804 325 576

Aker Kværner Holding AS 30,0 2 306 2 594

Ambita AS 100 96 100

Andøya Space Center AS 90,0 83 88

Argentum Fondsinvesteringer AS 100 7 331 8 109

Baneservice AS 100 218 231

Eksportfinans ASA 15,0 1 060 1 020

Eksportkreditt Norge AS 100 43 47

Electronic Chart Centre AS 100 9 9

Flytoget AS 100 771 717

GIEK Kredittforsikring AS 100 245 239

Innovasjon Norge 51,0 1 555 1 579

Investinor AS 100 2 634 2 927

Mesta AS 100 716 696

Nammo AS 50,0 1 192 1 248

Nofima AS 56,8 131 154

Norges sjømatråd AS 100 481 343

Nysnø Klimainvesteringer AS 100 - 25

Posten Norge AS 100 5 898 6 353

Siva SF 100 893 923

Space Norway AS 100 453 488

Statkraft SF 100 73 069 85 307

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 100 281 113

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS 34,0 19 19

Sum unoterte selskaper 99 484 113 329

Sum alle selskaper 351 288 438 905


Prioriteringer 2019

Føre en ansvarlig og forutsigbar eierskapspolitikk basert på fastlagte prinsipper for statlig eierstyring

Det statlige eierskapet skal utøves profesjonelt ogforutsigbart innenfor rammen av norsk selskaps-lovgivning og annet lovverk, basert på allmentaksepterte eierstyringsprinsipper og med bevisst-het om skillet mellom rollen som eier og andreroller staten har, se beskrivelse av regjeringenseierskapspolitikk i Meld. St. 27 (2013–2014) Etmangfoldig og verdiskapende eierskap. Statenseierskapsutøvelse skal bidra til statens mål medeierskapet i hvert enkelt selskap. Statens prinsip-per for god eierstyring retter seg mot alle selska-per hvor staten er eier.

Videreutvikle statens eierskapspolitikk gjennom å legge frem en ny eierskapsmelding til Stortinget

Regjeringen ønsker å videreføre en forutsigbareierskapspolitikk basert på fastlagte prinsipper forstatlig eierstyring. Arbeidet med ny eierskapsmel-ding vil innebære en gjennomgang av hvorfor sta-ten bør eie direkte i selskaper, hvilke selskaperstaten bør eie og hvordan eierskapet skal utøves.Regjeringen gjør en gjennomgang av statens målog begrunnelse med eierskapet i hvert enkelt sel-skap med sikte på å tydeliggjøre dette. Regjerin-gen har som ambisjon at den norske statseierskapsutøvelse skal være av beste praksisinternasjonalt også i tiden fremover. Den nyeeierskapsmeldingen skal legges frem for Stortin-get i løpet av 2019.

Arbeide for at selskapene har kompetente og velfungerende styrer

Det er styret som har ansvaret for forvaltningenav selskapet. En av statens mest sentrale oppgaversom eier er å bidra til godt sammensatte og kom-petente styrer med tilstrekkelig kapasitet til åhåndtere sitt ansvar. Målet er at styret i detenkelte selskap samlet sett representerer ønsketkompetanse og erfaring ut fra selskapets virksom-hetsområde, muligheter og utfordringer, samt sta-tens mål med eierskapet. Med utgangspunkt i degrunnleggende kompetansebehovene vil statenogså bidra til at det enkelte styre representerer etrelevant mangfold.

Opprettholde fullmakter til reduksjon av statens eierskap i enkeltselskaper

Regjeringen vil legge til rette for muligheter for engradvis reduksjon av statens direkte eierskap derdet ikke foreligger særskilte grunner for statenseierskap.

Regjeringen foreslår at Nærings- og fiskeri-departementet også i 2019 får fullmakt til, gjen-nom salg av aksjer eller gjennom andre transak-sjoner, å kunne redusere statens eierskap helteller delvis i følgende selskaper, som alle er plas-sert i kategori 1 med utelukkende forretnings-messige mål: Ambita AS, Baneservice AS,Entra ASA, Mesta AS og VeterinærmedisinskOppdragssenter AS. Videre foreslås det at depar-tementet i 2019 får fullmakt til, gjennom salg avaksjer eller andre transaksjoner, å kunne reduserestatens eierskap i Telenor ASA ned mot 34 pst., jf.forslag til vedtak XIV.

Saker i tilknytning til enkeltselskaper

Eksportfinans ASA

Eksportfinans ASA inngikk i mars 2008 en avtalemed selskapets største private aksjonærer. Avta-len innebar at selskapet på nærmere angitte vilkårsikres mot verdifall i en definert portefølje av ver-dipapirer etter 29. februar 2008, innenfor en total-ramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonæreneble i etterkant invitert til å delta i avtalen på prora-tarisk basis. Garantiavtalen skjermet Eksport-finans ASA mot ytterligere regnskapsmessige tapsom følge av verdifall i verdipapirporteføljen ogbidro dermed til å beskytte egenkapitalen i selska-pet.

Gjennom avtale mellom Eksportfinans ASA ogde opprinnelige syndikatmedlemmene ble garan-tien avviklet per 31. desember 2017, jf. nærmereomtale og forslag til bevilgning i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer istatsbudsjettet 2018.

For å tilpasse kapitalstrukturen til virksom-heten, har Eksportfinans ASA i 2018 tilbakebetalt500 mill. kroner av selskapets egenkapital tileierne, hvorav 75 mill. kroner til staten som haren eierandel på 15 pst. i selskapet. Bevilgnings-messig vil dette håndteres i høstens endringspro-posisjon for 2018.


Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det bevilget20 mill. kroner på ny post 70 Ansvarlig lån,Andøya Space Center, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S(2017–2018).


Posten omfatter utgifter til konsulentbistand vedeier- og strukturmessige vurderinger,meglerhonorar (transaksjonskostnader) og fagligbistand ved aksjetransaksjoner i selskaper hvorNærings- og fiskeridepartementet forvalter sta-tens eierskap. I tillegg dekker posten årsgebyr tilVerdipapirsentralen (VPS) og godtgjørelse tildepartementets kontofører hos VPS.

Departementets behov for eksterne rådgiv-nings- og meglertjenester varierer betydelig fra årtil år, og utgiftene til slike tjenester er derfor van-skelig å anslå på forhånd.

Det foreslås en bevilgning på 22,9 mill. kronerunder posten. Det foreslås at gjeldende overskri-delsesfullmakt for posten videreføres for 2019, jf.forslag til vedtak IV, 2. Eventuelle endringer ibevilgningen foreslås i de faste endringsproposi-sjonene i vår- eller høstsesjonen.

Post 51 Tapsavsetning, egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Det vises til omtale under post 95.

Post 52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

Det vises til omtale i Prop. 1 S (2017–2018)Nærings- og fiskeridepartementet, kap. 950,post 52 Risikokapital, nytt investeringsselskap(Fornybar AS). Selskapet ble stiftet under navnetFornybar AS i desember 2017. Styret har arbeidetmed å etablere en organisasjon slik at selskapetkan være operativt i løpet av 2018, under navnetNysnø Klimainvesteringer AS. Departementetarbeider med konkretisering av mål og rammerfor selskapets drift. For 2019 foreslås det bevilgetytterligere 400 mill. kroner til selskapets investe-ringsaktivitet, hvorav 140 mill. kroner bevilgessom risikokapital under post 52 og 260 mill. kro-ner bevilges som øvrig kapitalinnskudd underpost 90. Den totale kapitalen på 400 mill. kronerstilles til rådighet for selskapet på samme vilkår.De bevilgede midlene vil bli plassert på en konto iNorges Bank og tilføres selskapet ved behov.Regjeringen vil foreslå opptrapping av bevilgnin-gene til selskapet i lys av virksomheten og investe-ringsmuligheter selskapet står overfor. På dettegrunnlag foreslås en bevilgning på 140 mill. kro-ner til risikokapital.

Post 90 Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS

Det vises til nærmere omtale av investeringssel-skapet under post 52. Det foreslås en bevilgningpå 260 mill. kroner i øvrig kapitalinnskudd til sel-

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

21 Spesielle driftsutgifter 12 694 23 053 22 938

49 Kjøp av eiendom på Svalbard 300 000

51 Tapsavsetning, egenkapitalinnskudd til Store Nor-ske Spitsbergen Kulkompani AS 144 000 43 000

52 Risikokapital Nysnø Klimainvesteringer AS 70 000 140 000

90 Kapitalinnskudd Nysnø Klimainvesteringer AS 130 000 260 000

95 Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 159 000 43 000

96 Aksjer 10 000

Sum kap. 0950 625 694 309 053 422 938


skapet, slik at samlet bevilgning til kapitalinn-skudd til selskapet blir 400 mill. kroner i 2019.

Post 95 Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Ved stortingsvedtak 11. desember 2017 ble detbevilget 43 mill. kroner i egenkapital til Store Nor-

ske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) til dek-ning av utestående pensjonsforpliktelser knyttettil gruvevirksomheten i SNSKs datterselskapStore Norske Spitsbergen Grubekompani AS. Detble samtidig bevilget tapsavsetning for tilsvarendebeløp under kap. 950 Forvaltning av statlig eier-skap, post 51 Tapsavsetning, egenkapitalinnskuddtil Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS.

Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det bevilget21,7 mill. kroner under post 87 og 2,7 mill. kronerunder post 90, jf. Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018).

Post 90 Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS(SNSK) ble tilført 100 mill. kroner i lån fra statenhøsten 2016, jf. Prop. 25 S (2016–2017). Lånet blegitt på markedsmessige vilkår. I henhold til inn-gått låneavtale mellom SNSK og staten vil depar-tementet i januar 2019 motta andre avdrags- ogrenteinnbetaling på 5,7 mill. kroner, hvorav

2,9 mill. kroner i renter og 2,8 mill. kroner iavdrag. Det foreslås en bevilgning på 2,8 mill. kro-ner på posten.

Post 96 Salg av aksjer

Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner framulige statlige aksjesalg i 2019. Endelige og full-stendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesal-gene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåretnår transaksjonene er avklart eller gjennomført,enten i egne proposisjoner eller i de fasteendringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Departementet er avhengig av å brukemeglerforetak og annen faglig bistand for å gjen-nomføre transaksjoner, jf. omtale under kap. 950,post 21.

Kap. 3961 Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

87 Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA 30 704

90 Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 2 800

96 Salg av aksjer 25 000 25 000

Sum kap. 3950 30 704 25 000 27 800

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

70 Garantiprovisjon, Statkraft SF 2 112 2 100 1 940

71 Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA 2 700 2 700

Sum kap. 3961 4 812 4 800 1 940


Post 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF

Statkraft SF hadde per 31. august 2018 et gjenvæ-rende lån med statsgaranti pålydende 400 mill.kroner. Basert på forfallsstrukturen for dette lånetanslås garantiprovisjonen til 1,9 mill. kroner i2019. Lånet forfaller 1. desember 2019.

Post 71 Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA

Gjennom avtale mellom Eksportfinans ASA og deopprinnelige syndikatmedlemmene ble garantienavviklet fra 31. desember 2017, jf. nærmereomtale og forslag til bevilgning i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer istatsbudsjettet 2018.

Kap. 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble det bevilget3,2 mill. kroner under post 80, jf. Innst. 400 S ogProp. 85 S (2017–2018).

Post 80 Renter

Det vises til omtale under kap. 3950, post 90. Detforeslås en bevilgning på 2,9 mill. kroner på pos-ten i 2019.

Kap. 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Vedrørende 2018:

Ved stortingsvedtak 15. juni 2018 ble bevilgningenunder post 85 økt med 3 083,5 mill. kroner, jf.Innst. 400 S og Prop. 85 S (2017–2018).

Post 85 Utbytte

Det budsjetteres med 21 085,5 mill. kroner iutbytte fra statens aksjer i selskaper hvor eierska-pet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementeti 2019. Det vises til den selskapsvise fordelingenav utbytteanslag i tabell 4.35. Selskapenes års-regnskap for 2018, aktuelle markedsforhold ogannet vesentlig som inngår i styrenes og eiernesvurderinger av utbytte våren 2019, er i stor grad

ikke kjent på forhånd. Det er derfor stor usikker-het knyttet til utbytteanslagene nedenfor. Opp-daterte anslag vil bli lagt frem i forbindelse medrevidert budsjett for 2019. For de børsnoterte sel-skapene er det ikke beregnet egne anslag påutbytte i 2019, i stedet er det teknisk videreførtutbetalt utbytte per aksje i 2018. Det samme gjel-der Aker Kværner Holding AS, som får inntektergjennom utbytter fra de børsnoterte selskapeneAkastor ASA, Aker Solutions ASA ogKværner ASA. I selskaper som ikke er heleidekan ikke generalforsamlingen beslutte et høyereutbytte enn det styret har foreslått.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

80 Renter 2 900

Sum kap. 5612 2 900

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

85 Utbytte 15 719 624 16 962 219 21 085 500

Sum kap. 5656 15 719 624 16 962 219 21 085 500


Tabell 4.35 Anslag for utbytte fra statens aksjer forvaltet av Nærings- og fiskeridepartementet i 2019

Forslag 2019(mill. kroner)

Børsnoterte selskaper:

DNB ASA 3 931,9

Entra ASA 251,6

Kongsberg Gruppen ASA 225

Norsk Hydro ASA 1 240,5

Telenor ASA 6 563,1

Yara International ASA 643,1

Unoterte selskaper:

Aker Kværner Holding AS 0

Ambita AS 2,8

Argentum Fondsinvesteringer AS 500

Baneservice AS 13,6

Eksportfinans ASA 0

Electronic Chart Centre AS 1,5

Flytoget AS 95

GIEK Kredittforsikring AS 0

Investinor AS 0

Mesta AS 15

Nammo AS 50

Posten Norge AS 194

Statkraft SF 7 358

Store Norske Spitsbergen Kul-kompani AS 0

Veterinærmedisinsk Oppdrags-senter AS 0,3

Sum 21 085,5


Programområde 33

Programkategori 33.40 Arbeidsliv

Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Ordningen administreres for Nærings- og fiskeri-departementet av Garantikassen for fiskere, ogblir i sin helhet finansiert innenfor det beløp somfiskere betaler i produktavgift ved førstehåndsom-setning av fisk.

Rett til a-trygd for fiskere gjelder i en rekke til-feller når fartøy blir satt ut av drift. Det kan væresom følge av sykdom, havari og ishindringer, ellerved stopp i fisket grunnet reguleringer, sesong-avslutning eller leveringsvansker. Ordningenomfatter alle fiskere som står oppført i fisker-

manntallets blad B eller som fyller betingelsenefor opptak, og som har vært sysselsatt om bord ifartøy innført i merkeregisteret for norske fiske-fartøy over seks meter. Ordningen omfatter ogsåfiskere som er blitt oppsagt og som dermed ståruten fartøytilknytning.

Fra og med 1. juli 2011 er ordningen inntekts-basert på samme måte som alminnelig a-trygdetter folketrygdloven.

På bakgrunn av prognoser fra Garantikassenfor fiskere, foreslås det å bevilge 85 mill. kroner tila-trygd til fiskere og fangstmenn i statsbudsjettetfor 2019.

(i 1 000 kr)


2017Saldert


2019

70 Tilskudd, overslagsbevilgning 87 000 85 000 85 000

Sum kap. 2540 87 000 85 000 85 000

Del IIIAndre saker


5 Fornye, forenkle og forbedre

Økt produktivitet og en mer effektiv økonomi ersentrale forutsetninger for å nå Nærings- ogfiskeridepartementets hovedmål om størst muligsamlet verdiskaping innenfor bærekraftige ram-mer. Departementets arbeid for økt produktivitetog en mer effektiv økonomi er derfor sentralt foralle politikkområdene departementet har ansvarfor.

Nærings- og fiskeridepartementet har et koor-dinerende ansvar for at forenklinger for nærings-livet gjennomføres i tråd med regjeringens poli-tikk. Departementet har organisert et forenklings-prosjekt som samarbeider med hele forvaltningenfor å identifisere tiltak. Prosjektet skal bidra til attempoet i arbeidet holdes oppe.

Regjeringen har hatt som mål å reduserenæringslivets årlige kostnader med å oppfyllelover og regler med 15 mrd. kroner innen utløpetav 2017, sett i forhold til kostnadsnivået i 2011.Det er beregnet at tiltak som er gjennomført iperioden 2011–2017 har gitt brutto innsparing iårlige kostnader for næringslivet med 16,97 mrd.kroner målt i 2017-kroner, og i overkant av15 mrd. kroner målt i 2011-kroner. Målet er der-med nådd. Nærings- og fiskeridepartementet harrapportert om arbeidet og hvilke tiltak som ergjennomført i rapporten Forenklingsarbeidet fornæringslivet 2011–2017.

Regjeringen vil fortsette å redusere næringsli-vets kostnader ved å forenkle rapportering, loverog regler. Målet er reduserte kostnader med10 mrd. kroner i perioden 2017–2021. Viktige til-tak under gjennomføring eller vurdering er bl.a.ny digital skattemelding og reell digitalisering avrapporteringen fra næringslivet. Gjenbruk av deninformasjonen det offentlige allerede har innhen-tet inngår også som et vesentlig element i foren-klingsarbeidet. Arbeidet legger vekt på godt sam-spill mellom digitalisering og regelverksutvikling.Regjeringens forenklingsarbeid for næringslivettar utgangspunkt i målet om å regulere på en sam-funnsøkonomisk effektiv måte. Regelverket skalvære egnet til å ivareta gitte mål til en lavest muligkostnad for næringslivet. Dermed unngås det atressurser trekkes vekk fra bedriftenes kjerneakti-viteter. Endringer i regelverket som gjør det mulig

å bruke digitale løsninger, er en viktig del av for-enklingsarbeidet.

Endringene dreier seg bl.a. om å fjerne unød-vendige informasjonskrav og å hindre at sammeinformasjon må gis flere ganger. Å utforme regel-verket slik at næringslivet enkelt kan forstå ogoppfylle sine forpliktelser er en vesentlig forenk-ling. Uklare regler fører til usikkerhet, og konse-kvensene kan bli store for bedrifter som feiltolkerregelverket. Klare regler, med lett tilgjengeligeveiledere, er derfor et mål både ved revisjon aveksisterende og utarbeidelse av nytt regelverk.

Ulike offentlige etater henter inn og lagrermye opplysninger fra bedriftene. Det er et mål atdet offentlige bare skal innhente opplysninger éngang. Som en del av forenklings- og effektivise-ringsarbeidet i forvaltningen er Brønnøysund-registrene sentral i arbeidet med å utarbeide løs-ninger som skal gi myndighetene oversikt overopplysninger det offentlige allerede har innhentet.I statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget midler tilmodernisering av Altinn, og dette er fulgt oppmed bevilgning i forbindelse med revidert nasjo-nalbudsjett 2018. Moderniseringen gir mulighetfor utvikling av løsninger som legger til rette for atstatlige etater kan gjenbruke data.

Digitale løsninger som åpner for forhånds-utfylling av skjemaer og direkte utlevering avinformasjon fra bedriftenes IKT-systemer fører tilat rapporteringen langt på vei kan automatiseres,og at den kan skje raskt og kostnadseffektivt.Brønnøysundregistrene er gjennom Altinn enmotor i myndighetenes forenklingsarbeid fornæringslivet. Tjenestene i Altinn har en svært høybruksgrad.

Etatene under Nærings- og fiskeri-departementet har de siste årene arbeidet for merbrukervennlige tjenester og en mer effektiv saks-behandling. Investeringene i digitalisering erintensivert i en rekke etater. Mange prosjekterprioriteres innenfor etatenes driftsbudsjetter.Elleve prosjekter, fordelt på åtte av departemen-tets etater, har i tillegg mottatt støtte fra medfinan-sieringsordningen under Direktoratet for forvalt-ning og IKT (Difi).


Tabell 5.1 Prosjekter finansiert av medfinansieringsordningen

Virksomhet Prosjekt Beløp År

Brønnøysundregistrene Felles datakatalog 9 490 000 2016

Brønnøysundregistrene Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter 12 500 000 2016

Direktoratet for mineralforvaltning «Mineraler for alle» 9 000 000 2016

Fiskeridirektoratet «Min side» for fiskerinæringen 9 538 000 2016

Justervesenet Modernisering av IKT-verktøy 3 375 000 2016

Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Rapportering og formidling av data om undergrunnen 13 862 000 2016

Patentstyret Min IPR-side 6 275 000 2016

Brønnøysundregistrene Nasjonal tjeneste for dokumentasjons-bevis 2 650 000 2017

Garantiinstituttet for eksportkreditt Customer Relationship Management System (CRM-system) 3 461 000 2017

Brønnøysundregistrene API-katalog 6 300 000 2018

Sjøfartsdirektoratet NIS/NOR Skipsregisteret, e-tinglysing 7 600 000 2018


6 Samfunnssikkerhet og beredskap

Fagansvaret og sektoransvaret ligger til grunn forarbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap påNærings- og fiskeridepartementets område. Detteinnebærer at departementet skal legge til rette forat næringslivet kan levere de varer og tjenestersamfunnet forventer også i kriser. Innenfor mat-vareforsyning har departementet det overordnedekoordineringsansvaret. Departementet har ogsåansvar for skipsfartsberedskap, drivstofforsy-ning, bygg- og anleggsberedskap, statlig vare-krigsforsikring, sikringstiltak ved de nukleæreanleggene samt utpeking og oppfølging av skjer-mingsverdige objekter.

For å ivareta samfunnssikkerhets- og bered-skapsansvaret har departementet etablert et for-melt samarbeid med næringer innenfor viktigesamfunnsfunksjoner. Lov om næringsberedskapvektlegger samarbeid mellom myndighetene ognæringslivet for å sikre tilgang til varer og tjenes-ter under kriser og loven gir myndighetene hjem-mel til å iverksette særskilte tiltak ved behov.

Departementet har ansvar for å kunne hånd-tere alle typer kriser i egen sektor på en effektivmåte og videre bidra til å løse kriser som berørerflere sektorer og viktige funksjoner i samfunnet.


I 2017 ble det i arbeidet med samfunnssikkerhetog beredskap lagt vekt på systemer og funksjonersom er samfunnskritiske. Dette omfattet styrings-systemer, forsyning av mat og drivstoff, transport,lagring av og tilgang til viktig informasjon ogsatellittnavigasjon. Tiltak er igangsatt med bak-grunn i rapporter utarbeidet av Direktoratet forsamfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og i dia-log med aktører på næringsberedskapsrådene.Departementet har lagt vekt på å utvikle godesamarbeids- og krisehåndteringsordningersammen med representanter for oljeselskapeneinnen drivstofforsyning og gode styrings- og opp-følgingsrutiner knyttet til de nukleære forsknings-anleggene. Innenfor disse sektorene vurderesogså om sikring etter objektsikkerhetsregelverketer tilstrekkelig og korrekt.

Det har vært økt oppmerksomhet om sivilt-militært samarbeid og kontakt med Forsvars-departementet om behov for sivil støtte. Det harogså vært lagt vekt på det sivile beredskapsarbei-det i NATO.

I 2016 gjennomførte DSB en risiko- og sårbar-hetsanalyse av matvareforsyningen på oppdrag fraLandbruks- og matdepartementet og Nærings- ogfiskeridepartementet. Departementet har i 2017arbeidet med oppfølgingen, bl.a. moderniseringav opplegget for nødproviant. I 2017 gjennomførteDSB første del av en risiko- og sårbarhetsanalyseav drivstofforsyningen, som blir videreført medandre delrapport i 2018.

Forsvarets forskningsinstitutt har på oppdragfra NFD igangsatt en analyse av en eller flerefunksjoner for å kartlegge og håndtere digitaleangrep (cert) innen sektoren.

Departementet har etablert en kriseorganisa-sjon og et krisehåndteringsverktøy for internhåndtering av uforutsette situasjoner. Departe-mentet gjennomfører jevnlig interne og nasjonaleøvelser.

Departementets sektoransvar omfatter krav tilog oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhetog beredskap i underlagte virksomheter. Det erlagt vekt på at etatene må ha gode krise- og bered-skapsplaner basert på risiko- og sårbarhetsanaly-ser, at øvelser gjennomføres, at sikkerhetstilstan-den vurderes og at strategi og handlingsplan forinformasjonssikkerhet følges opp. I tillegg gjeldersærlige krav til etater som har sikkerhetsgradertinformasjon og skjermingsverdige objekter. Påoppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementeter det gjennomført en kartlegging av sikkerhets-tilstanden i sektoren.

Prioriteringer 2019

Arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap ogintern sikkerhet videreføres og utvikles med basisi relevante analyser, styringsdokumenter og i sam-arbeid med aktuelle aktører i sektoren.

På sikkerhets- og beredskapsområdet vildepartementet prioritere å:


– Følge opp risiko- og sårbarhetsanalyse innen-for drivstofforsyningen og analyse av funksjo-ner for digitale angrep.

– Utvikle det formelle samarbeidet med nærin-ger av betydning for samfunnskritiske ellersamfunnsviktige funksjoner.

– Følge opp oppgaver innenfor totalforsvaret ogoppgaver knyttet til det sivile beredskapsarbei-det i NATO.

– Implementere ny sikkerhetslov med forskrif-ter.

– Fortsette arbeidet med god sikkerhet og krise-håndteringsevne i sektoren og ivareta det over-ordnede oppfølgingsansvaret for sikring av kri-tiske funksjoner.


7 Omtale av klima- og miljørelevante saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på atalle samfunnssektorer har et selvstendig ansvarfor å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetenesine og for å medvirke til at de nasjonale klima- ogmiljømålene kan nås. I Klima- og miljødeparte-mentets fagproposisjon gis en omtale av regjerin-gens samlede klima- og miljørelevante saker.

Mål, oppgaver og utfordringer

Departementet arbeider for at norsk klima- ogmiljøpolitikk skal være så effektivt innrettet sommulig og at norsk næringsliv skal kunne utnyttede mulighetene som oppstår når det legges størrevekt på klima- og miljømål i politikkutformingen.En aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvik-ling og kommersialisering av mer miljøvennligeteknologier og tjenester er en viktig del av dettearbeidet.

Å løse utfordringen med å utvikle og ta i brukmer miljøvennlig teknologi er hovedsakelig enoppgave for næringslivet. Myndighetenes opp-gave er først og fremst å utforme riktige ramme-betingelser som skaper insentiver og etterspørseletter miljøteknologi og produksjonsløsninger sombidrar til mindre forurensning og lavere klima-utslipp.

Riktig regulering og prising av miljø- og klima-kostnader kan gi økte kostnader for virksomhetersom forurenser, men også gi nødvendige insentivtil å investere i miljøvennlig produksjon, etter-spørre miljøteknologi og bidra til en bedre res-sursbruk i samfunnet. Hvilke miljøpolitiske virke-midler som er mest hensiktsmessige, avhengerbl.a. av miljøpåvirkningens art, kostnader og nyt-ten av det enkelte tiltaket.

Teknologisk utvikling er en forutsetning for åløse miljø- og klimautfordringene. Det kan dreieseg om utvikling av teknologier som redusererbruk av miljøforringende innsatsfaktorer ellersom bidrar til å fjerne forurensning etter at den eroppstått. Næringslivet har en avgjørende rolle i åutvikle og ta i bruk ny miljøteknologi og mermiljøvennlige produkter. Utviklingen av miljøtek-nologi vil typisk springe ut fra og bygge videre påkunnskap i eksisterende virksomheter og forsk-

ningsmiljøer. En kommersialisering og spredningav miljøteknologi vil kunne gi gevinster både fornæringslivet og for klimaet.

Klimaendringer er en global utfordring. Paris-avtalen ble vedtatt under Klimakonvensjonens21. partsmøte i Paris og trådte i kraft 4. november2016. Formålet med avtalen inkluderer å holdeøkningen i den globale gjennomsnittstemperatu-ren godt under 2 grader celsius sammenlignetmed førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrensetemperaturøkningen til 1,5 grader celsius.

Nasjonale tiltak som gjør at et land har stren-gere klimapolitikk enn andre land kan gi bedrif-tene en konkurranseulempe, som igjen kan føretil at landets bedrifter flytter sin virksomhet ellervelger å investere i land med svakere klimaregule-ring (karbonlekkasje). Dette vil ikke gi noen posi-tiv klimaeffekt, men kan i stedet føre til økteutslipp globalt. Regjeringen vil ta hensyn til konse-kvensene som særnorske miljøkrav kan ha forkonkurranseevnen til norske bedrifter. Et viktigtiltak for å motvirke karbonlekkasje er CO2-kom-pensasjonsordningen for kraftkrevende industri.Regjeringen arbeider overfor EU for å sikre enbest mulig CO2-kompensasjonsordning også etter2020.

Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid inne-holder en strategi for hvordan Norge kan oppfylleutslippsbudsjettet fra EU for 2021–2030. Regjerin-gen arbeider for å oppfylle Parisforpliktelsensammen med EU. Gjennom et slikt samarbeid vil2030-målet for ikke-kvotepliktige utslipp nås medhovedvekt på innenlandske utslippsreduksjonerog med nødvendig bruk av EU-regelverkets fleksi-bilitetsmekanismer.

Sjødeponering av avgang fra gruvedrift ogbruk av prosesskjemikalier kan skape konfliktermellom hensynet til verdiskaping fra mineral-utvinningen og andre næringer, og hensynet tilnaturmangfoldet. Det er derfor viktig med helhet-lige avveininger av fordelene og ulempene medmineralprosjekter.

Regjeringen har ambisiøse klima- og miljømålfor den maritime næringen. Regjeringen vil stimu-lere til grønn vekst ved å legge til rette for økt


utvikling og bruk av lav- og nullutslippsteknolo-gier, deriblant energieffektiviseringstiltak og mermiljøvennlig drivstoff.

Sjømatnæringen er avhengig av et sunt og renthav. For å sikre en bærekraftig høsting av de vilt-levende marine ressursene er det nødvendig meden helhetlig og økosystembasert forvaltning.Kunnskap om fremmedstoff og næringsstoff erviktig for utnyttelsen av marine ressurser og for ådokumentere at sjømaten er trygg og sunn. Lang-transportert forurensning er hovedutfordringen,men også lokal forurensning påvirker marintmiljø og mattrygghet.

Miljøhensyn skal være et grunnleggende pre-miss for videreutvikling og vekst i havbruksnærin-gen. Lakselussmitte fra oppdrett til villaks ogsjøørret og genetisk påvirkning fra rømt opp-drettslaks på villaksen er de to viktigste miljø-utfordringene i norsk havbruksvirksomhet påkort sikt. Andre områder som har betydning forhavbruksnæringens miljøbelastning er utslipp,produksjon/høsting av fôrråvarer og hvordankystarealet til havbruksformål disponeres.

Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med klima og miljø


Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenesårsaker, virkninger og løsninger er sektorovergri-pende. Forskningsbasert kunnskapsutvikling påfeltet er avhengig av faglig samarbeid. Miljørele-vant forskning er derfor utbredt i satsinger somhar andre hovedformål og inngår således i mangeav programmene og ordningene som blir finansi-ert over Nærings- og fiskeridepartements bud-sjett. Miljørettet forskning innenfor marin ogmaritim sektor inkluderer forskning både påmiljøkonsekvenser av påvirkninger i marine øko-systemer og hvordan virksomheter innenfor dissesektorene kan drives mer miljøvennlig.

I Norges forskningsråds utvelgelse av prosjek-ter gjøres det en vurdering av prosjektenes miljø-virkninger. I Norges forskningsråds totale porte-følje i 2017 utgjorde forskning som kan føre tilreduserte klima- og miljøavtrykk i alt 2,1 mrd.kroner. Over Nærings- og fiskeridepartementetsbudsjett skjer tildelingen til miljø- og klimarele-vant forskning i hovedsak gjennom programmeneBIA, Marinforsk, MAROFF, Havbruk og For-ny2020, basisbevilgninger til de teknisk-industri-elle instituttene, og nukleære aktiviteter. Til-takene dreier seg om teknologier som begrenserforurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvenn-lige produkter og produksjonsprosesser, mer

effektiv ressurshåndtering og ressursutnyttelseog teknologiske systemer som reduserer miljø-påvirkningen.

Innovasjon Norge har de siste årene bidrattmed betydelige midler til miljørettede prosjekter.I 2017 gikk 49 pst. av Innovasjon Norges tilsagnom lån og tilskudd – rundt 3,4 mrd. kroner – tilslike prosjekter. Tilsvarende tall i 2016 var2,9 mrd. kroner – 47 pst. av totale tildelinger. Inno-vasjon Norge definerer prosjekter som miljørettetdersom det har en miljøbegrunnelse. Eksemplerer kommersialisering av miljøteknologi, for-bedring av miljøkvalitet på foretakets produkteller at prosjektet fører til at foretaket blir miljø-sertifisert.

I tillegg til å gi finansiell støtte til prosjektermed en miljøprofil, bidrar Innovasjon Norge mednettverksaktiviteter og kompetansetjenester i pro-sjekter som har miljø som hovedinnretning. Bære-kraftig utvikling er et viktig mål for flere avnæringsklyngene i Innovasjon Norges klyngepro-gram. I 2018 fikk Innovasjon Norge oppdragetmed å lage en tjeneste for profilering av norske,grønne løsninger. Tjenesten skal gi ekstra dra-hjelp til bedrifter som leverer klima- og miljøvenn-lige løsninger med å lykkes i internasjonale mar-keder. Tjenesten skal også bidra til å trekke inter-nasjonale investorer til Norge.

Innovasjon Norge skal være en pådriver for åfremme innovasjon og utvikling av konkurranse-dyktige og nye bærekraftige løsninger. Dette inne-bærer bl.a. at bærekraft, i form av effekter på sam-funn og miljø, beskrives og vurderes i alle finansi-eringssaker. Bærekraftige prosjekter vil bli priori-tert foran andre like gode prosjekter som i mindregrad er bærekraftige.

Fiskeri- og havbruksnæringens forsknings-fond støtter prosjekter for mer effektiv og miljø-vennlig produksjon og livsløpsanalyser for åkunne dokumentere miljøeffekten av sjømatpro-duksjon.

Handelspolitikk

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island,Liechtenstein og Sveits) har Norge utarbeidetbestemmelser om handel og bærekraftig utviklingsom legges frem i alle frihandelsavtaleforhandlin-ger. Kapitlet om bærekraftig utvikling inneholderbestemmelser knyttet til miljø og arbeidstakerret-tigheter. I forhandlinger med land hvor avskoginger en problemstilling foreslår EFTA bestemmel-ser om bærekraftig skogforvaltning. Ved refor-handling av tidligere inngåtte frihandelsavtalergjennom EFTA har Norge som mål å få inn et


kapittel om bærekraftig utvikling. Nærings- ogfiskeridepartementet deltar også i forhandlingeneom tollnedtrapping for miljøvarer i Verdens han-delsorganisasjon, og følger arbeidet i OECDsarbeidsgruppe for handel og miljø.

Den OECD-tilknyttede eksportfinansierings-avtalen, Arrangement on Officially SupportedExport Credits, regulerer betingelsene for GIEKog Eksportkreditt Norge AS sine garantier og lån,f.eks. minstenivå for renter og maksimale løpe-tider. Det legges her til rette for grønn energi vedat eksportkontrakter som faller innenfor virkeom-rådet til klimasektoravtalen kan tilbys gunstigerefinansieringsvilkår (hovedsakelig lengre nedbeta-lingstider) enn øvrige eksportkontrakter. OECDhar også egne retningslinjer for vurdering oghåndtering av risiko for negativ miljøpåvirkning ioffentlige eksportlån og eksportgarantier.Eksportkreditt Norge AS og GIEK følger disseretningslinjene, og aktsomhetsvurderinger knyt-tet til miljøpåvirkning utgjør en integrert del avvirksomhetenes utlåns- og garantivirksomhet.Nærings- og fiskeridepartementet deltar i OECDseksportfinansieringsgrupper, bl.a. i arbeidet medutvikling av retningslinjene på miljøområdet. Per31. desember 2017 hadde GIEK om lag 2,5 mrd.kroner i utestående garantiansvar til prosjekterinnenfor fornybar energi, mens EksportkredittNorge AS hadde utestående lån for om lag 1 mrd.kroner tilknyttet fornybar energi.

Klima og utslipp

Klimatilpasning

Marint miljø, fiskeri og havbruk blir påvirket avklimaendringene. Fiskeri- og havbruksforvaltnin-gen må tilpasse seg nye naturgitte forurensninger.Både i programmer finansiert av Norges forsk-ningsråd og ved Havforskningsinstituttet leggesdet ned en omfattende forskningsinnsats for øktkunnskap om havets rolle i klimasystemet og kon-sekvensen av klimaendringer for marine økosys-tem og ressurser. Forskningen viser at en rekkeulike klimafaktorer vil påvirke marine organismer.

Som følge av klimaendringer og stadig størreisfrie områder, er det store endringer i bestands-utbredelser og dynamikken i havøkosystemene.Derfor har både kompleksiteten i og arealet forressurs- og miljøovervåking økt vesentlig de sisteårene.

Utslippsreduksjoner

Norge er verdensledende i å utvikle og ta i brukalternative fremdriftsløsninger som LNG, batteriog hydrogen. Maritime lav- og nullutslippsløsnin-ger er i dag et av norsk skipsfarts viktigere kon-kurransefortrinn, og miljø er ett av åtte prioritertesatsingsområder i regjeringens maritime strategisom ble lagt frem i mai 2015. Omlegging til grønnskipsfart i stor skala er avgjørende for å nå klima-mål og gir samtidig mulighet for arbeidsplasserog styrket grønn konkurransekraft gjennomutvikling av norsk miljøteknologi og eksport-muligheter.

Utslippsreduksjoner fra sjømatproduksjonenvil i hovedsak komme fra mer energieffektivefangstmetoder. Dette fordrer utvikling av bedrefremdriftsmaskineri og mindre energikrevendefangstmetoder. En viktig nyvinning på dette områ-det er elektrifiserte kystfiskefartøy. Innen hav-bruksnæringen utvikles det nå elektrifisertearbeidsbåter.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skalvurdere økt CO2-avgift for fiskeflåten, samt andreklimatiltak som kan redusere utslippene i nærin-gen.

Opprydding etter industri og gruvedrift

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmes-teren for Svalbard (DMF) er statens fagetat forforvaltning og utnyttelse av mineralressurser.Dette omfatter også oppfølging av eventuell foru-rensning etter tidligere gruvedrift. Ett av etatensmål er å redusere miljøkonsekvenser av tidligeremineraluttak og de arbeider nå med tiltak for åbegrense forurensningen etter tidligere gruve-drift på Løkken, i Folldal og i Sulitjelma.

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplanfor forurensningstiltak i gruveområder med antattstørst forurensningsrisiko. DMF har siden 1989gjennomført tiltak i disse områdene, og tung-metallavrenningen av kobber og sink er blittvesentlig redusert i perioden. DMF vurderer isamarbeid med Miljødirektoratet ytterligere til-tak i disse og andre områder hvor det har værtmineralutvinning.

Løkken

Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeri-departementet pålegg om å iverksette forurens-ningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver.Arbeidet med å utrede alternative forurensnings-begrensende tiltak har pågått i mange år. DMF


har vurdert og sammenlignet alternative rense-tekniske løsninger som kan oppfylle miljøkravenei pålegget fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratetga i mai 2014 tilslutning til tiltaksplan for Løkken.DMF har ansvar for gjennomføring av tiltakspla-nen. Det er gjennomført supplerende kartleggingsom har avdekket et behov for renovering ogombygging av eksisterende anlegg. Revidert til-taksplan med kostnadsoverslag ble utarbeidet i2017, men det gjenstår fortsatt en kost-nyttevurde-ring. Ny pumpestasjon er bygget og tatt i bruk, ogdet er ferdigstilt et nøytraliseringsanlegg som erunder utprøving. Det forventes positive resultaterav anlegget, og det vil kunne ha overføringsverditil forurensningsarbeidet i Folldal og i SulitjelmaYtterligere tiltak på Løkken iverksettes når effek-ten av nøytraliseringsanlegget er kjent. Tilstandeni elva Orkla er blitt bedre, noe som kan bety ned-skalering av opprinnelig plan for tiltakene ogreduserte kostnader.

Folldal

Nærings- og fiskeridepartementet er pålagt å gjen-nomføre tiltak for å redusere forurensningen fragruveområdet i Folldal. Målingene viser at metall-avrenningen fortsatt ligger over kravet fra foru-rensningsmyndighetene. På basis av kartleg-gende undersøkelser og utredning fra Norgesgeotekniske institutt (NGI), har DMF oversendtforslag til tiltaksplan for Folldal til Nærings- ogfiskeridepartementet. For å få en bedre forståelseav kost-nytte-effekten av de alternative løsnin-gene, gjennomfører DMF ytterligere utredningerfor å underbygge og gi et best mulig grunnlag forhvilke tiltaksløsninger som bør anbefales. Utred-ningsoppgavene i Folldal har vært begrenset i2017 i påvente av resultater fra miljøtiltakene påLøkken.

Sulitjelma

I Sulitjelma er utslippene av kobber til innsjøenLangvatnet fortsatt høyere enn kravene fra Miljø-direktoratet. Etter pålegg fra Miljødirektoratet harDMF overvåket vannkvaliteten, og kartlagt kilderog deres betydning for metalltransporten ut iLangvatnet. I tillegg er også kontrollmålingspro-grammet for Sulitjelma revidert. NGI har utredetog utarbeidet en rapport om alternative tiltaksløs-ninger, inkl. kostnadsoverslag for Sulitjelma.DMF har arbeidet med ytterligere undersøkelserav tiltaksalternativene fra NGI, med vekt på vurde-ring av kost-nytte og teknisk gjennomførbarhetfor å oppnå miljømålet. I påvente av resultater fra

miljøtiltakene på Løkken har arbeider i Sulitjelmavært begrenset utover det årlige overvåkingspro-grammet av vannkvaliteten.

Søve

Staten har påtatt seg å bekoste og gjennomføreopprydding etter virksomheten til statsaksjesel-skapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark iperioden 1953–1965. Statens strålevern ga i 2014Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opp-rydding basert på departementets forslag til til-taksplan.

Nærings- og fiskeridepartementet har kunn-gjort oppdrag for opprydding inkludert depo-neringstjenester i 2014 og i 2016. Begge gangerhar aktuelle deponier trukket seg etter at oppdra-get om opprydding er kunngjort. Departementetarbeider nå med å få på plass en løsning for dispo-neringen av avfallet før ny kunngjøring av oppryd-dingen foretas. Valget av løsning vil avgjøre denvidere fremdriften. Oppryddingen kan tidligstforetas i 2019.

Miljøtiltak Raufoss

Miljøtiltakene som er gjennomført i RaufossIndustripark siden 2004 har ført til en betydeligforbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåkingviser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret desiste årene, og at miljøpåvirkningen fra industri-parken er betydelig redusert. Oppryddingspro-sjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gittepålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene somer satt. I 2012 kom Miljødirektoratet med nyepålegg overfor Raufoss Næringspark ANS hoved-sakelig knyttet til miljøovervåking og rapporte-ring. Det vil fortsatt være behov for overvåking avHunnselva, samt oppfølging og videre drift avenkelte tiltak i industriparken hvor forurensetvann pumpes opp og renses. Det kan også kommeytterligere forpliktelser under garantiene knyttettil historisk relatert forurensning i forbindelsemed gravearbeider for bygg og annen infrastruk-tur.

Maritim næring

MAROFF-programmet i Norges forskningsråd ogSkattefunnordningen bidrar til å realisere regje-ringens satsing på fremme av miljøvennlig verdi-skaping i maritim næring. Miljø er et prioritertområde i MAROFF-programmet. I 2017 gikk totalt157 mill. kroner til maritime miljøprosjekter.


Innovasjon Norge benyttet i 2017 betydeligemidler til miljø- og klimavennlige maritime pro-sjekter. Av totalt 488,8 mill. kroner, hvorav346,1 mill. kroner utgjør lån og 142,7 mill. kronerer tilskudd, gikk 310,4 mill. kroner til miljø- og kli-marettede prosjekter. Disse er fordelt på190,5 mill. kroner i lån og 119,9 mill. kroner i til-skudd. Innovasjon Norge er gitt ansvaret forregjeringens styrking av eksportfremme av nor-ske grønne løsninger, som vil være viktig for hav-næringene.

PILOT-E er et samarbeid mellom Norgesforskningsråd, Innovasjon Norge og Enova, oghar som mål å følge aktørene gjennom utviklings-løpet, fra idé til marked. Det tematiske fokuset forden første utlysningen var klima- og miljøvennligmaritim transport. Pilot-E sin tredje utlysning i2018 omfatter to tema: utslippsfri maritim trans-port 2.0 og fremtidens klimanøytrale industri.

Fiskeri

Høsting av fiskeriressursene skal være bærekraf-tig og basert på best tilgjengelig kunnskap. Myn-dighetene vil med jevne mellomrom vurderebestandene det blir høstet av, for å vurdere hvaslags forvaltningstiltak som er nødvendig for åsikre bærekraftig høsting. Riktig kvotefastsettingog andre reguleringstiltak er viktig for å unngåoverbeskatning.

Det er satt i gang et målrettet arbeid forbestander der det er særlig behov for nye forvalt-ningstiltak og/eller økt kunnskap. I 2017 var deprioriterte artene breiflabb, kveite, kystbrisling,leppefisk, kysttorsk, pigghå, reker i Skagerrak/Nordsjøen, rødspette i nord, sjøkreps, skater ogrokker, snøkrabbe og stillehavsøsters.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider forå sikre et mest mulig miljøvennlig fiske, både for åunngå skade på bunnhabitat og for å reduserefiskeflåtens energiforbruk. Forvaltningen arbei-der også for å fremme utvikling og bruk av selek-tive fiskeredskap, samt å regulere fiskeriene slikat utkast av fisk og bifangst reduseres mest mulig.

I 2017 ble det bl.a. arbeidet med redskap somreduserer faren for utkast av småreker i reke-fisket i Nordsjøen og Skagerrak.

Havressursloven pålegger som hovedregelsokning etter redskap som mistes og har fastsatten rapporteringsplikt. Fiskeredskap går likeveltapt, og opprydding av fiskeredskap er en av Fis-keridirektoratets oppgaver. Prioritering av opp-renskingsområder foretas på bakgrunn av taps-meldinger fra fiskere og erfaring. Fra 2017 kanman melde og se tapte redskap i kart i Fiskeri-direktoratets applikasjon for fritidsfiske. Appen erspesielt mye brukt av dykkere som ønsker årydde sjøbunnen.

Håndheving av fiskeriregelverket er nødven-dig for at regelverket skal virke etter sin hensikt.Nærings- og fiskeridepartementet har en sterkposisjon i det internasjonale arbeidet med å fåslutt på ulovlig, urapportert og uregulert fiske(UUU-fiske) og fiskerikriminalitet. I juni 2018 opp-nevnte regjeringen et utvalg som skal vurderehvordan vi kan få enda bedre kontroll med etter-levelsen av det nasjonale fiskeriregelverket. Deter viktig for å sikre at bærekrafts- og miljøhensynblir ivaretatt i tråd med lover og reguleringer, ogfor å sikre like konkurransevilkår i næringen ogtillit til norsk sjømat i markedene.

Havbruk

Utviklingstillatelser ble etablert som en midler-tidig ordning i november 2015 og avsluttet inovember 2017. Ordningen har fått stor oppmerk-somhet i næringen, og det kom inn totalt104 søknader. Dette er særtillatelser som kan til-deles prosjekter som innebærer betydelig innova-sjon og betydelige investeringer. Formålet er ålegge til rette for utvikling av teknologi som kanbidra til å løse en eller flere av de miljø- og areal-utfordringene som akvakulturnæringen står over-for, f.eks. ved konstruksjon av prototyper og test-anlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon ogfullskala prøveproduksjon.


Rømming

1 Foreløpige tall per 31. juli 2018.2 Frem til 2014 ble det rapportert inn hendelser med rømming og hendelser der det var mistanke om rømming, men som senere

ble avkreftet. Fra 2015 har alle hendelser som kunne ha medført rømming, blitt innrapportert.Kilde: Fiskeridirektoratet

Tabellen over viser at antall rømte oppdrettsfiskvarierer fra år til år, men at tendensen ser ut til åvære fallende. I 2017 ble det samlet inn og syste-matisert data om innslag av rømt oppdrettslaks i197 vassdrag. Undersøkelser i 2017 viser at det erlav til moderat innblanding (<10 pst.) av rømt opp-drettslaks i 165 elver og høyt innslag (>10 pst.) i15 elver. I de siste 17 elvene var det vanskelig åfastslå om innslaget var mer eller mindre enn10 pst. Innslag av rømt oppdrettslaks i elvene harhatt en fallende trend de siste ti årene.

I regjeringens strategi mot rømming fra akva-kultur prioriteres fem satsingsområder: kunn-skap, erfaringsformidling og dialog, sterk sikker-hetskultur, effektivt sikkerhetsregelverk og profe-sjonell beredskap.

Havbruksnæringen er gjennom forskriftpålagt å organisere og finansiere utfisking i vass-drag med for høyt innslag av rømt oppdrettsfisk.Ordningens første operative år var 2016, og detble utført målrettede utfiskingstiltak i 52 elverover hele landet i løpet av høsten 2017. I 2018 erdet planlagt tiltak i 63 elver.

Lakselus

Grensene for hvor mye lus det kan være på opp-drettsfisken er satt svært lavt for å beskytte vilt-levende laksefisk. På grunn av økende resistensmot lakselusmidler har bekjempelsen de sisteårene blitt mer utfordrende.

Data for 2018 viser at nasjonalt nivå av lakseluspå oppdrettsfisk så langt har ligget på omlagsamme nivå som i 2017.

Figur 7.1 viser utvikling i gjennomsnittligantall voksne hunnlus per fisk i oppdrett. Den hel-trukne linjen markerer tillatt nivå etter luseregel-verket.

Det er registrert nedsatt følsomhet og resi-stens mot de fleste legemidler som brukes motlakselus. Nærings- og fiskeridepartementet la i2017 frem en handlingsplan mot legemiddelresis-tens blant lakselus. Mattilsynet har forsterket inn-satsen mot uforsvarlig forskrivning og bruk avlegemidler mot lakselus, og legger nå ytterligeretil rette for utvikling og bruk av ikke-medikamen-telle metoder. Nærings- og fiskeridepartementet

Tabell 7.1 Antall rapporterte rømte fisk og rømmingshendelser

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 20181

Laks Antall rapporterte rømte fisk (tall i 1 000) 111 225 291 368 38 198 287 170 132 15 144

Antall rapporterte rømmingshendelser 20 34 38 18 10 19 38 34 36 28 18

Regnbueørret/ørret

Antall rapporterte rømte fisk (tall i 1 000) 7 133 6 4 133 0,2 1 84 64 5 0,1


Torsk Antall rapporterte rømte fisk (tall i 1 000) 304 222 166 7 57 55 14 0 0 0 0


All fisk Hendelser uten røm-ming (mistanke)2 – – 11 4 5 13 20 71 75 70 37


har i tillegg vedtatt nye regler for å redusere nega-tive miljøeffekter ved bruk av lakselusmidler.

Antall legemiddelbehandlinger mot lus bleredusert fra 2 531 i 2015 til 747 i 2017. Antalletmekaniske behandlinger økte i samme tidsromfra 216 til 1 715, ifølge Mattilsynets årsrapport.

Mattilsynet har de siste årene prioritert å følgeopp anleggene med de største luseproblemene,og har brukt flere og strengere virkemidler enntidligere. Ett av virkemidlene er redusert maksi-mal biomasse (MTB) på berørte lokaliteter, ogper 1. august 2018 var det pålagt redusert MTB påseks lokaliteter.

Utslipp fra havbruksanleggene

Miljøovervåkingen av bunnen under og rundtoppdrettsanlegg skjer i samsvar med norsk stan-dard NS9410. I nærområdene til havbruksanleg-gene viser undersøkelsene at tilstanden er stabilmed gode miljøforhold. Fra 2011 til 2016 har over90 pst. av lokalitetene hatt tilstandsklasse «god»eller «meget god». En gjennomgang av dataenefra undersøkelser utført fra 2011 til og med 2017viser at det også i området utenfor anleggene ergenerelt gode bunnforhold. I alt 90 pst. av lokalite-tene har miljøtilstand meget god eller god, mensrundt 10 pst. har moderat tilstand. To anlegg iHordaland og Sør-Trøndelag hadde dårlig tilstandi fjernsonen.

Nærings- og fiskeridepartementet samarbei-der med Klima- og miljødepartementet om et opp-datert regelverk for utslipp og overvåking av foru-rensning fra havbruksnæringen.

Tverrgående tema i fiskeri- og havbruksforvaltning

Kartlegging av marine naturtyper

MAREANO-programmet har siden 2005 drevetkartlegging av havbunnen i norske havområdergjennom systematisk innsamling av dybdedata ogdata om havbunnens geologi, landskap og natur-typer, biologiske mangfold og forurensning. For-målet med denne kartleggingen er bl.a. å bidra tilen kunnskapsbasert forvaltning av de havbasertenæringene og de marine økosystemene gjennombidrag til forvaltningsplanene for norske havområ-der. Kartleggingen gjennomføres av Havforsk-ningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse(NGU) og Statens kartverk. I 2017 ble det samletdybdedata i det nye arealet i henhold til delelinje-avtalen mellom Norge og Russland fra 2011, Sval-bard (sokkelkant og Rijpfjorden) og i transektetBjørnøya til dyphavet. Resultater og kart fraMAREANO-programmet publiseres løpende påmareano.no.

Gjennom Nasjonalt program for kartlegging ogovervåking av biologisk mangfold – hav og kyst harutvalgte naturtyper blitt kartlagt i kystområdene iflere fylker.

Figur 7.1 Utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk

Kilde: Lusedata.no

0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

Jan

Feb

Mar

Apr

Mai

Jun

Jul

Aug

Sep

Okt

Nov

Des

Gje

nn

om

snit

tlig

an

tall

voks

ne

hu

nn

lus

per

fis

k

2010 2013 2017 2018 Maksgrense gitt i regelverk


Fremmede arter

Havforskningsinstituttet kartlegger forekomst avfremmede arter gjennom programmer for hav- ogkystovervåking.

Bestanden av kongekrabbe nådde sitt maksi-mum i 2008 og har etter den tid stabilisert seg pået lavere nivå. Det er lite som indikerer spredningav bestanden nordover og til havs. Dagens forvalt-ning av kongekrabbe er basert på Stortingsmel-ding nr. 40 (2006–2007) Forvaltning av konge-krabbe og Meld. St. 17 (2014–2015) Evaluering avforvaltningen av kongekrabbe. Øst for 26°Ø, derkongekrabben allerede er veletablert, forvaltesbestanden slik at det legges til rette for nærings-aktivitet og sysselsetting. Samtidig er det et mål åavgrense ytterligere spredning av bestanden. Vestfor 26°Ø er det derfor fri fangst og utkastforbud.Det frie fisket og Fiskeridirektoratets tilskudds-ordning til utrydningsfiske vest for 26°Ø harredusert tettheten av kongekrabbe utenfor detkvoteregulerte området, og dermed også spred-ningshastigheten videre vestover. Kongekrabbenforvaltes således i tråd med målet om å begrenseytterligere spredning av bestanden.

Stillehavsøsters har vært etablert i Danmarken tid, og siden 2006 har arten fått stor utbredelselangs den svenske vestkysten, langs Skagerrak-kysten og nordover til Hordaland. Arten kanutkonkurrere den europeiske flatøstersen, og kanvære bærer av parasittsykdommer som har alvor-lig virkning på flatøsters. Miljømyndighetene harutarbeidet en handlingsplan for å begrense denøkologiske effekten av introduksjonen. Det erogså utarbeidet rapporter og prosjektskisser formulig kommersiell utnyttelse av arten. Det eridentifisert betydelige kunnskapsbehov i forbin-delse med dette arbeidet.

Sykdom hos viltlevende akvatiske arter

Nærings- og fiskeridepartementet har det forvalt-ningsmessige ansvaret for forebygging ogbekjempelse av sykdom hos villfisk og andre vilt-levende akvatiske arter. Sykdommer som kantrue en art blir prioritert. De mest aktuelle slikesykdommer er krepsepest hos edelkreps, og para-sitten Gyrodactylus salaris hos atlantisk laks.

Krepsepest kan føre til total utryddelse avedelkrepsbestanden i et vassdrag. Signalkreps,som er en fremmed art i Norge, kan være smittetuten å bli syk. Ulovlig utsetting av signalkrepseller flytting av båter og utstyr som har vært brukti smittede vassdrag, gir økt risiko for smittespred-

ning. Det er siden 2016 ikke påvist krepsepest inye vassdrag. I alt sju vassdrag er i dag infisert.

Parasitten Gyrodactylus salaris kan føre til athele bestander av den atlantiske villaksen i elvergår tapt. Parasitten angriper ikke laksefisk i sjø.Det er frem til i dag påvist Gyrodactylus salaris pålaks og røye i 50 vassdrag i Norge. Per5. september 2018 er sju elver infisert med Gyro-dactylus salaris, 32 elver friskmeldt etter behand-ling og 11 elver under friskmelding. Det ble ikkeoppdaget nye tilfeller av parasitten i 2017 og hellerikke så langt i 2018.

Trygg sjømat

Rene hav er en viktig forutsetning for havet somet trygt og sunt matfat. Kravene til dokumentasjonøker stadig og overvåkingen må tilpasses nye pro-blemstillinger. Forholdene i havområdene endrerseg også i takt med klimapåvirkning og miljøfor-andringer. Miljøgifter forblir i miljøet og i organis-mer lenge etter at utslipp stanses. Arbeidet medmiljøgifter er derfor viktig ikke bare for miljøet,men også for sjømattrygghet og folkehelse.

Havforskningsinstituttet overvåker årlig inn-holdet av uønskede stoffer i sjømat generelt,inkludert oppdrettsfisk fra norske kyst- og hav-områder. Norge har en gunstig situasjon sammen-lignet med andre land når det gjelder smittestofferog uønskede stoffer i sjømat. Funnene i norsk sjø-mat ligger med få unntak lavere enn grensever-diene som er fastsatt i internasjonalt regelverk forhandel med mat.

Forvaltningen har god dokumentasjon på inn-hold av miljøgifter i de viktigste kommersielle vill-fiskartene som høstes og i oppdrettsfisk. Selv omtilstanden generelt er god, finnes det utfordringerfor enkelte arter og i visse områder. Ett eksempeler Sklinnabanken, hvor det ble stengt for fiske i2017 på grunn av for høye nivåer av miljøgifter iatlantisk kveite. Det ble øremerket 4 mill. kronerinnenfor bevilgningen til MAREANO-programmetunder Klima- og miljødepartementet i 2018 til åkartlegge havbunnen for metaller og miljøgifter,for å lete etter sammenhenger mellom havbunns-forurensning og funn av uønskede stoffer i atlan-tisk kveite.

Miljøgifter i oppdrettsfisk kommer hovedsake-lig gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôreter regulert ved grenseverdier både for fôrråvarerog ferdig fôr. Nye fôringredienser kan endre inn-holdet av uønskede stoffer og påvirke nærings-opptaket fra fôret. Utfordringer knyttet til nye fôr-råvarer er derfor et prioritert forskningsområde.Havforskningsinstituttet og tidligere NIFES har


de siste årene undersøkt forekomsten av plante-vernmidler i fiskefôr og hvilken effekt de har påfisken. Av 150 plantevernmidler er 5–7 stofferpåvist i kommersielt fôr. Nivået av slike rester ifôret er generelt lave.

På grunn av økt interesse for utnyttelse avflere marine arter analyseres nå flere nye arter fornæringsstoffer og uønskede stoffer. Foreløpig erdet begrensede kunnskaper om nye arter, virknin-ger av nye gifter og kombinasjoner av flere stofferi det marine miljø. Det er behov for økt kunnskapom hvordan totalbelastningen av stoffer somf.eks. plast, tungmetaller, radioisotoper, orga-niske miljøgifter og oljekomponenter påvirkerøkosystemene.

Mikroplast er plastpartikler under fem milli-meter, som i hovedsak stammer fra nedbryting avstørre plastgjenstander. Mikroplast er funnet ivann, på sjøbunnen og i levende organismer, oghar potensiale til å påvirke det marine økosys-temet globalt. Plast kan inneholde miljøgifter, ogmikroplast kan dermed bidra til økt spredning ogopptak av miljøgifter i næringskjeden. Det Euro-peiske Mattrygghetsorganet (EFSA) har gjort envurdering av problemet med plastpartikler knyttettil mattrygghet. Foreløpig er det for lite data til åkonkludere, men de peker på at de minste parti-klene, nanoplast, kan være problematiske for mat-tryggheten fordi de kan passere cellemembraner.Gjennom det felles europeiske forsknings-samarbeidet JPI Oceans deltar Havforsknings-instituttet sammen med flere andre forsknings-miljø i å utvikle og standardisere en felles metodefor å måle mengde og type plast. Slik standardise-ring er viktig for å kunne benytte data på tvers avland og institusjoner. Havforskningsinstituttet harinvestert i nytt laboratorium for å styrke forsk-ningen på effekten av plast i havet.

Beskyttede områder

Norge har iverksatt en rekke beskyttende tiltakmot skadelig fiskeriaktivitet med hjemmel ihavressursloven. Totalt er over 50 pst. av norskehavområder omfattet av områdebaserte regulerin-ger som bidrar til beskyttelse av bunnhabitatene.Særlig omfattende er det generelle forbudet motbruk av bunnslept redskap i områder dypere enn1 000 meter. Det arbeides for tiden med nytt regel-verk for særlig beskyttelse mot bunnfiskeaktiviteti områder ved Svalbard som i dag ikke har fiske-riaktivitet. I tillegg er en rekke områder med dyp-vannskorallforekomster beskyttet mot all bunn-berørende fiskeriaktivitet. Nærings- og fiskeri-departementet er involvert i arbeidet med beskyt-

telse og vern av marine områder under Konven-sjonen om biologiske mangfold i FNsbærekraftsmål. Fiskeriforvaltningstiltakene somer hjemlet i havressursloven bidrar i vesentliggrad til måloppnåelsen, samt til sektorintegreringav arbeidet med områdebaserte beskyttelsestil-tak.

Vannforvaltning

Nærings- og fiskeridepartementet deltar i arbei-det med implementering av EUs vanndirektivgjennom vannforskriften, særlig i spørsmål knyt-tet til påvirkning på elver og kystvannforekomsterfra havbruksnæringen. I 2015 forelå det ikke nokkunnskap til å ta med karakterisering av påvirk-ning fra lus og rømt fisk i vannforvaltningsplanenefor planperioden 2016–2021. Fiskeridirektoratetog Miljødirektoratet arbeider med å oppdaterekunnskapsgrunnlaget om disse påvirkningsfakto-rene, med tanke på å få dem med i karakteriserin-gen av vannforekomstene for kommende planperi-ode.

Prioriteringer 2019


Nærings- og fiskeridepartementet vil bidra til åutvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljø-vennlige varer og tjenester. Målgruppen for miljø-teknologiordningen i Innovasjon Norge er bedrif-ter i hele landet som skal sette i gang pilot- ogdemonstrasjonsprosjekter innen miljøteknologi.Innen Norges forskningsråds programmer vil detbli gitt støtte til prosjekter som har en positivbetydning for klima og miljø. Forskningen på kon-sekvenser av klimaendringer for marine økosys-tem og ressurser vil bli videreført.

Mineralnæringen

Direktoratet for mineralforvaltning skal arbeidefor at Norges mineralressurser blir forvaltet ogutnyttet til det beste for samfunnet. Dette omfatterogså forsvarlig og bærekraftig forvaltning avmineralressurser og redusere miljømessige kon-sekvenser av tidligere mineraluttak.

Maritime næringer

Klima og miljø er ett av åtte prioriterte innsatsom-råder i regjeringens maritime strategi fra 2015, ogregjeringen har lagt til rette for videre vekst ogverdiskaping for den maritime næringen i regje-ringens havstrategi fra 2017.


NOX-avtalen har vært et viktig tiltak for utvik-ling av norsk miljøvennlig flåte, og Klima- og mil-jødepartementet og næringslivets organisasjonerhar inngått ny avtale som grunnlag for videre fri-tak for NOX-avgift for perioden 2018–2020.

Sjøfartsdirektoratet skal videreutvikle sinkompetanse på nye klimavennlige løsninger forskipsfarten og bidra til utvikling av nye miljøvenn-lige løsninger.

Enova har flere programmer som gir støtte tilbl.a. prosjektering og bygging av klima- og miljø-vennlige skip og ferger, energieffektiviserende til-tak og landstrømanlegg.

Arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO knyt-tet til utvikling av et klima- og miljøvennlig inter-nasjonalt regelverk vil fortsatt være et prioritertområde.

Fiskeri og havbruk

Fiskeri- og havbruksforvaltningens eksisterendearealtiltak (inkl. marine beskyttede områder) vilbli gjennomgått for å vurdere om de gir beskyt-telse av et representativt utvalg av naturtyper.Implementering av det nye produksjonsregule-ringsregimet i havbruksnæringen er viktig for åsikre at den ønskede økningen i havbruksproduk-sjonen foregår innenfor miljømessige akseptable

rammer. Det vil bli prioritert å sikre et godt kunn-skapsgrunnlag for bestandsestimater og å sikretilstrekkelig kontroll med bestandsuttaket. Det erviktig å utvikle og ta i bruk fiskemetoder somreduserer utkast av fisk og bifangst, samt gjørmindre skade på bunnhabitat. Innsatsen mot ulov-lig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) ersærlig viktig for å sikre en bærekraftig høsting avde globale fiskeressursene.

Trygg og sunn sjømat

Helhetlig overvåkning av de viktigste fiskebestan-dene og sjømat for å kartlegge innholdet av uøn-skede stoffer vil bli videreført. I tillegg er detbehov for kartlegging og kunnskapsoppbyggingom uønskede stoffer, smittestoffer og nærings-stoffer i nye marine arter som tas i bruk som matog fôr.

Kunnskapen om hvordan plastpartikler påvir-ker matsikkerhet og mattrygghet er mangelfull,og det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlagetom forekomst og effekt av mikroplast og nano-plast i det marine miljøet og i sjømat. Havforsk-ningsinstituttet har forskning på plast i sjømatsom prioritert område, og bygger opp et plastlabo-ratorium.


8 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalfor-samling i september 2015. De 17 utviklingsmålenefastsetter en global fellesinnsats frem mot 2030,for å realisere en miljømessig, sosial og økono-misk bærekraftig utvikling for alle. Nærings- ogfiskeridepartementet har ansvar for den nasjonaleoppfølgingen innenfor flere av delmålene, og hardet nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 8om å bygge robust infrastruktur og bidra til inno-vasjon, og for hovedmål 14 om bevaring og bære-kraftig bruk av havene og de marine ressursene.

Innenfor næringsministerens ansvarsområdestår bærekraftig industri- og teknologiutviklingsentralt, sammen med tilrettelegging for innova-sjon, nye småbedrifter og bærekraftig turisme.Innenfor fiskeriministerens område er målene ombærekraftig forvaltning av hav og marine ressur-ser særlig viktige, sammen med arbeidet for mat-sikkerhet og ernæring.

Mål 2 – om matsikkerhet og ernæring

Bærekraftig produsert sjømat har en viktig, menikke tilstrekkelig anerkjent rolle innen matsikker-het og ernæring. Det arbeides derfor for å synlig-gjøre sjømatens rolle som kilde til mat og viktigenæringsstoffer. I forbindelse med FNsernæringstiår har Norge tatt initiativ til et globaltnettverk for bærekraftig mat fra hav og innlands-vann. Målet med nettverket er å legge til rette forå utveksle beste praksis, få frem suksesshistorierog gi gjensidig støtte til å gjennomføre bærekrafts-målene.

Kunnskap om sjømat og dens effekter på helseer viktig for anbefalinger knyttet til mat og ernæ-ring. Havforskningsinstituttet overvåker og harbygget opp en database over innholdet avnæringsstoffer og uønskede stoffer i ulike typersjømat. Norges forskningsråd støtter forskning påbærekraftig matproduksjon og legger til rette forhelhetlig kunnskapsutvikling på fagområdenemat, ernæring og helse. Fiskeri- og havbruks-næringens forskningsfond støtter forskning pålivssyklusanalyser for sjømat, bærekraftig produk-sjon og sammenhengen mellom inntak av sjømatog helse.

I tillegg gjennomføres flere tiltak for økt sjø-matkonsum, jf. nasjonal handlingsplan for bedrekosthold i befolkningen.

Mål 5 – om likestilling mellom kjønn

Virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Siva SFog Norges forskningsråd er gitt et særlig ansvarfor å tilrettelegge og styrke kvinners deltakelse ogposisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidratil å få flere kvinner inn i lederstillinger, bli styre-medlemmer, satse på egne bedrifter eller ennæringsrettet forskningskarriere.

I statens eierskapsforvaltning er en av de vik-tigste oppgavene å sørge for godt sammensatte ogkompetente styrer i selskaper hvor staten er eier.Staten legger vekt på kompetanse, kapasitet ogmangfold ut fra selskapets egenart når staten fore-slår og velger personer i selskapenes styrer. Medutgangspunkt i de grunnleggende kompetanse-behovene tilstrebes en mest mulig lik kjønns-representasjon i styrene, og det er en ambisjon åøke andelen kvinnelige styreledere i selskapermed statlig eierandel. I tråd med ambisjonen harkvinneandelen blant styreledere i selskapene detrapporteres på, i statens eierberetning, økt desiste årene og var per 31. mars 2018 på 45 pst. Nårdet gjelder kvinner blant eiervalgte styremedlem-mer, har andelen vært stabil de siste årene og varper 31. mars 2018 på 47 pst.

Mål 8 – om å fremme inkluderende og bære-kraftig økonomisk vekst og sysselsetting

Norge må som andre høykostland konkurrere påkunnskap som grunnlag for innovasjon og høyereproduktivitet. Muliggjørende teknologier, somIKT, bioteknologi og nanoteknologi, vil påvirkehvordan Norge kan produsere konkurransedyk-tige varer og tjenester.

En forsterket satsing på avanserte produk-sjonsprosesser i tett samarbeid mellom næringslivog offentlige kunnskapsmiljøer er viktig for ålegge til rette for verdiskaping og arbeidsplasser iNorge, både innenfor nye og etablerte virksom-hetsområder.


Regjeringen la frem en Gründerplan høsten2015. Planen presenterte regjeringens politikk forå fremme flere gode gründere i Norge, bl.a. medtiltak for å styrke ordningen for pre-såkornfond,styrking av etablerertilskuddsordningen og tiltakfor å skape flere møteplasser som samler grün-dere, kompetanse og kapital. Nye såkornfond,innovasjonslån og en ny skatteinsentivordning erandre tiltak som skal bidra til ytterligere fornyelseav norsk næringsliv.

Etterspørselen etter norske reiselivsprodukterøker både i vinter- og sommersesongen. Et øktantall reisende kan føre til belastninger på naturog miljø, og påvirke lokalsamfunn. Regjeringen vilarbeide for en bærekraftig utvikling av reise-livsnæringen som fremmer miljømessige, sosialeog økonomiske verdier.

Norge er internasjonalt kjent som et bærekraf-tig reisemål, og det arbeides godt både påbedrifts- og destinasjonsnivå for å styrke Norgesprofil på dette området. Norge har, som det førstelandet i verden, implementert en nasjonal merke-ordning for bærekraftige reisemål.

Reiselivsnæringen la i august 2017 frem vei-kartet Mot et bærekraftig reiseliv. Nærings- ogfiskeridepartementet vil i samarbeid med berørtedepartement vurdere hvordan myndighetene kanlegge til rette for en bærekraftig utvikling i reise-livet.

Mål 9 – om bærekraftig industrialisering og innovasjon

Teknologisk utvikling gir behov for kontinuerligomstilling og kompetansebygging i industrien forå sikre industriens fremtidige konkurransekraft.Regjeringen la i mars 2017 frem Meld. St. 27(2016–2017) Industrien – grønnere, smartere ogmer nyskapende. Regjeringens visjon for en aktivindustripolitikk er at Norge skal være en ledendeindustri- og teknologinasjon. Et viktig formål medmeldingen er å drøfte hvordan nærings- og inno-vasjonspolitikken bør innrettes for å møte utviklin-gen.

Regjeringen arbeider for at private investorerskal plassere kapital i lovende gründerprosjekter,og at staten bidrar med kapital slik at flere sam-funnsøkonomisk lønnsomme prosjekter gjennom-føres. Det er etablert flere programmer som skalavhjelpe utfordringer som nyetablerte foretak harnår de skal finansiere utvikling og drift, bl.a.såkornfond, pre-såkornfond og etablerertil-skuddsordningen29.

Tilgang til kapital er en nødvendig forutset-ning for omstilling og innovasjon. Regjeringen

oppnevnte derfor et offentlig utvalg for å vurdereulike problemstillinger knyttet til næringslivets til-gang til kapital. Utvalget leverte sin rapport1. mars 2018. Utredningen inneholder flere for-slag som skal bedre kapitaltilgangen.

For å fremme mer effektiv bruk av rene ogmiljøvennlige teknologiformer og industriproses-ser er bevilgningene til forskning og utvikling avmiljøteknologi økt. Det er etablert et samarbeids-forum, Prosess21, som skal vurdere hvordanutslipp fra prosessindustrien kan minimeres, sam-tidig som bedrifter kan oppnå bærekraftig vekst.

Det er også opprettet et investeringsfond somskal bidra til reduserte klimagassutslipp. Selska-pet skal investere i unoterte selskaper og/eller isåkalte fond-i-fond-løsninger. Investeringene skal ihovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen frateknologiutvikling til kommersialisering. Styrethar arbeidet med å etablere en organisasjon slik atselskapet kan være operativt i løpet av 2018, undernavnet Nysnø Klimainvesteringer AS.

Bevilgningene til næringsrettet forskning oginnovasjon er økt, noe som gir mer forskning inæringslivet og dermed grunnlag for nye produk-ter og tjenester. Regjeringen vektlegger bredt inn-rettede programmer, uten tematiske begrensnin-ger, for å sikre at midlene går til de prosjektenesom har størst potensial for verdiskaping.

Mål 10 – redusere ulikhet i og mellom land

Den norske ordningen for generelle tollpreferan-ser for import av varer fra utviklingsland (Genera-lized System of Preferences, GSP) innebærer atvarer fra utviklingsland ilegges lavere toll. For-målet med den norske GSP-ordningen er å økeutviklingslandenes eksportinntekter som etbidrag til økonomisk og sosial utvikling. Ordnin-gen er hjemlet i et unntak fra prinsippet om like-behandling i regelverket i Verdens handelsorgani-sasjon (WTO).

Norge har innført tollfrihet for alle varer fra deminst utviklede landene (MUL). I 2008 ble detbesluttet at den norske GSP-ordningen skulleomfatte land på OECDs liste over godkjentebistandsmottakere. I tillegg ble nulltollordningenfor MUL utvidet til å omfatte 14 lavinntektslandmed mindre enn 75 mill. innbyggere, slik at ord-ningen dermed omfatter i alt 54 land. Den norskeGSP-ordningen er for tiden under revisjon medsikte på å forbedre vilkårene for de nest fattigsteutviklingslandene.

29 Tiltak for gründere er nærmere omtalt under mål 8.


Mål 12 – om bærekraftig produksjon og forbruk

Staten som eier gir tydelig uttrykk for sine for-ventninger på ulike områder til selskaper medstatlig eierandel. Det forventes bl.a. at selskapenemed statlig eierandel arbeider systematisk medsitt samfunnsansvar, og det er fremsatt forventnin-ger knyttet til klima og miljø, menneskerettig-heter, arbeidstakerrettigheter og arbeid mot kor-rupsjon og for åpenhet om økonomiske transak-sjoner.

Det forventes også at selskapene er åpne ograpporterer om vesentlige forhold i sin virksom-het som kan påvirke mennesker, samfunn ogmiljø. Statens forventninger til selskapene følgesopp i eierdialogen med selskapene.

Effektive strategier for å redusere matsvinnbør utvikles på alle nivå i verdikjeden. Detteomfatter bl.a. å identifisere årsaker til matsvinn,og finne frem til mulige løsninger, nøkkelaktørerog prioriteringer. Det er etablert en avtale mellomnorske myndigheter og næringslivet om reduk-sjon av matsvinn. Norge finansier utvikling avpraktiske retningslinjer i FAO for reduksjon avmatsvinn i hele verdikjeden for sjømat.

Mål 13 – om klima

De næringsrettede virkemidlene til InnovasjonNorge, Siva SF og Norges forskningsråd finansi-erer alle prosjekter som har positive miljøeffekter,selv om dette ikke er virkemidlenes hovedformål.En av de viktigste ordningene med miljø- ogklimaeffekt er miljøteknologiordningen i Innova-sjon Norge. Ordningen tilbyr finansiering til åbygge pilot- og demonstrasjonsanlegg innen miljø-teknologi. Bedrifter får mulighet til å prøve ut ogvise frem sine miljøteknologiløsninger, og sikre atproduktene blir mest mulig tilpasset de nasjonaleog internasjonale markedene de skal konkurrerei.

I 2018 fikk Innovasjon Norge også oppdragetmed å lage en tjeneste for profilering av norske,grønne løsninger. Tjenesten skal gi ekstra dra-hjelp til bedrifter som leverer klima- og miljøvenn-lige løsninger i å lykkes i internasjonale markeder.Tjenesten skal også bidra til å trekke internasjo-nale investorer til Norge.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skalvurdere økt CO2-avgift i fiskeflåten, samt andreklimatiltak som kan redusere utslippene i nærin-gen.

Mål 14 – bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser

Regjeringen la i 2017 frem havstrategien, somsammen med havmeldingen fra samme år presen-terer kjernen i regjeringens satsing på havnærin-gene. Sentralt i havsatsingen, med mål om å sikrefremtidig verdiskaping og arbeidsplasser, erbærekraftig bruk og forvaltning av ressursene ihavet.

Norge er hovedsponsor for FNs næringslivs-plattform for hav, UN Global Compact Action Plat-form for Sustainable Ocean Business. Gjennomplattformen vil havrelatert næringsliv utvikle etrammeverk for beste praksis for bærekraftig for-retningsvirksomhet tilknyttet havet.

Norge investerer mye i forskning, kartleggingog overvåking av våre kyst- og havområder. Haver en av satsingsområdene i Langtidsplan forforskning og høyere utdanning, og det har værten vekst i bevilgningene til havforskning de sisteårene.

Norske havområder er viktige for matproduk-sjon. Norge legger store ressurser i en kunn-skapsbasert fiskeri- og havbruksforvaltning, deren bærekraftig, langsiktig og ansvarlig utnyttelseav naturressursene legges til grunn.

De kommersielt viktige fiskebestandene regu-leres gjennom forvaltningsplaner for å sikre bære-kraftige uttak. Forvaltningen er basert på en øko-systembasert tilnærming og det er fastsatt enrekke arealbaserte tiltak som ivaretar hensynet tilnaturmangfold. Konkurransen om bruken avkystsonen er økende i Norge. Økosystemtilstan-den langs norskekysten er i hovedsak fortsattgod, men stadig mer omfattende bruk og påvirk-ning fordrer overvåking og oppsyn med utviklin-gen.

Havforskningsinstituttet kartlegger forekom-ster av fremmede arter gjennom programmer forhav- og kystovervåkning. Å utrydde fremmedearter er ofte ikke mulig eller aktuelt ut fra et kost/nytteperspektiv, men det er et mål å holde kontrollmed utviklingen slik at de ikke ødelegger viktigehabitater eller endrer økosystemfunksjoner inegativ retning.

For å redusere spøkelsesfiske med tapte fiske-redskaper gjennomføres oppryddingstokt i regiav Fiskeridirektoratet. For første gang har Fiskeri-direktoratet i 2018 fjernet forlatte utenlandskesnøkrabbeteiner fra havbunnen i Smutthullet iBarentshavet. Under norsk formannskap i Nor-disk Ministerråd er det tatt initiativ til å styrkearbeidet med opprydding av tapte fiskeredskaper.Det er gitt støtte til FAOs arbeid med internasjo-


nale retningslinjer for merking av fiskeredskaperog støtte til utvidelse av prosjektet Fishing for Lit-ter.

Norge har finansiert arbeidet i FAO med åutvikle globale retningslinjer for bruk av fangst-sertifikatsystemer. Fangstsertifikater brukes iøkende grad for å hindre at ulovlig fanget fiskkommer på markedet. I tillegg er arbeidet gjen-nom regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonerviktig. Norge er videre en aktiv bidragsyter iarbeidet med å etablere et forbud i WTO motvisse former for fiskerisubsidier som har skadeligeffekt med henblikk på overkapasitet og over-fiske.

Klimaendringer, marin og landbasert foru-rensning, overfiske og ødeleggelser av viktigemarine økosystemer er de største truslene motverdens havområder. Disse problemene skyldesprimært utilstrekkelig lokal og regional forvalt-ning. Norge legger sterk vekt på internasjonaltsamarbeid om havrelaterte saker i FNs general-forsamling, FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), FNsorganisasjon for ernæring og landbruk (FAO),FNs kontor for narkotika og kriminalitet, ogINTERPOL, i tillegg til de regionale fiskeriforvalt-ningsorganisasjonene hvor Norge er medlem.

Som havnasjon har Norge tatt en lederrolleglobalt og regionalt for å bekjempe marin forsøp-

ling. Under norske havforskningstokt i våre trehavområder registreres forekomster av marintsøppel, inkludert plast og mikroplast. I Barents-havet samarbeider Norge og Russland om regis-trering av plast tatt i pelagisk trål og bunntrål.

Skipsfart spiller en viktig rolle i den globalehandel. FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) utvikletkonseptet bærekraftig maritimt transportsystem,for å vise skipsfartens rolle i transportkjeden glo-balt, og behovet for samarbeid i den maritime sek-toren.

Norge har arbeidet aktivt for å sikre innlem-melsen av FNs bærekraftsmål i IMOs strategiskeplan og arbeidsprogrammene for relevante komi-teer. Det overordnede målet om å bevare ogbruke hav på en måte som fremmer bærekraftigutvikling er sentralt i IMOs arbeid. I tillegg er detmange aspekter ved IMOs arbeid som kan linkestil flere bærekraftsmål. Dette gjenspeiles i organi-sasjonens arbeidsplan og bistandsprogrammer.

Norge har vært en pådriver for å få etablertdet felles europeiske forskningssamarbeidet, JPIHealthy and Productive Seas and Oceans. Måletmed JPI Oceans er å bidra til et rent og rikt havsom forsyner fremtidens generasjoner med matog andre ressurser og tjenester, gjennom å utviklelangsiktige felles europeiske strategier for utvik-ling og forvaltning av havet.


9 Likestilling

I dette kapitlet omtales status og virkemidler forlikestilling innenfor Nærings- og fiskeri-departementets ansvarsområde.

Likestilling i næringslivet

Næringslivet har selv hovedansvaret for å arbeidebevisst med likestillingsstrategi, målrettet rekrut-tering og virkemidler for å oppnå større mangfold.Mangfold kan gi et bredere grunnlag for å ta godebeslutninger og det er et potensiale å hente ut fornorsk næringsliv ved å øke kvinners deltakelse. Etkonkurransedyktig næringsliv bør rekruttere frahele befolkningen.

I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og flerekvinner enn menn fullfører høyere utdanning. Deter likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- ogyrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uut-nyttet ressurs i næringslivet. Færre kvinner ennmenn er gründere, ledere og styremedlemmer.Om lag tre ganger så mange menn som kvinneretablerer aksjeselskaper. I de 200 største selska-pene i Norge er det bare 21 av selskapene som haren kvinnelig administrerende direktør, og andelenkvinnelige styremedlemmer i selskaper som ikkeomfattes av bestemmelsen om kjønnsrepresenta-sjon, er fortsatt lav.

Den lave kvinneandelen i næringslivet betyr atverdifulle ressurser ikke utnyttes fullt ut. Meld.St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Likemuligheter for kvinner og menn, ble lagt frem ioktober 2015. Regjeringen har bl.a. som mål åbidra til at flere kvinner blir gründere, øke ande-len kvinnelige styreledere i selskaper med statligeierandel og tilstrebe mest mulig lik representa-sjon mellom kvinner og menn i disse styrene.

Likestilling og mangfold i eierskaps-forvaltningen

Nærings- og fiskeridepartementet forvalter sta-tens eierinteresser i 29 selskaper.

I henhold til statens prinsipper for god eiersty-ring skal styresammensetningen i selskapenevære kjennetegnet av kompetanse, kapasitet ogmangfold ut fra det enkelte selskaps egenart.

Dette vektlegges når departementet vurderer ogvelger personer i selskapenes styrer. Medutgangspunkt i de grunnleggende kompetanse-behovene vil departementet bidra til at det enkeltestyre representerer et relevant mangfold, bl.a. nårdet gjelder geografisk tilhørighet, alder, kulturellbakgrunn og erfaring. Videre vil departementettilstrebe mest mulig lik kjønnsrepresentasjon istyrene.

I Statens eierberetning for 2017 fremgår det atfor selskaper med statlig eierandel30 ved utgan-gen av 2017 var gjennomsnittlig kvinneandel hhv.37 pst. i konsernledelsen, 33 pst. på nivået underkonsernledelsen, 36 pst. totalt for disse to nivå-ene, og 24 pst. blant administrerende direktører.

Ulik kompetanse og erfaring kan bidra positivttil et selskaps utvikling. Relevant mangfold kan giet bredere og bedre grunnlag for gode beslutnin-ger. Dette kan styrke selskapets nyskapings- ogvurderingsevne og gjøre selskapet bedre rustetfor lønnsomhet og vekst. Selskaper bør derforvære bevisst verdien av mangfold i organisasjo-nen. Med mangfold menes bl.a. ulik utdannings-og erfaringsbakgrunn, alder, kjønn, kulturell oggeografisk bakgrunn. Det er en sentral leder-oppgave at likestilling og mangfold er solid foran-kret i selskapets personalpolitikk.

Gjennom Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfol-dig og verdiskapende eierskap kommuniserer sta-ten som eier forventninger om at selskapeneivaretar mangfold og likestilling. Det forventes avstyrene at personalpolitikken preges av inklude-ring og mangfold og at selskaper med statlig eier-andel har etablert strategier og gjennomfører til-tak for å fremme mangfold og likestilling i virk-somheten. Rekruttering til lederstillinger er enoppgave for selskapenes styre og administrasjon.For selskapene vil det være viktig å legge strate-gier for hvordan den beste kompetansen kanbenyttes, inklusiv hvordan det kan legges til rettefor å få flere kvinnelige toppledere. Nærings- ogfiskeridepartementet tar opp temaet mangfold oglikestilling og statens forventninger på området

30 72 av totalt 75 selskaper hvor staten har eierandel, inngår irapporteringen.


som del av eierdialogen med selskapene, og utfor-drer selskapene bl.a. på det å sette konkrete målfor andelen kvinner i selskapenes toppledergrup-per.

Likestilling og mangfold i virkemiddelapparatet

Innovasjon Norge

Gjennom programmet Vekst har Innovasjon Norgei 2017 arbeidet med å mobilisere kvinnelige grün-dere, gründere med flerkulturell bakgrunn ogandre grupper som er underrepresentert blantnorske gründere. Satsingen Vekst ble opprettet i2016 som en oppfølging av tiltak fra regjeringensgründerplan «Gode ideer – fremtidens arbeidsplas-ser». I 2017 arrangerte selskapet bl.a. et kompe-tanseprogram for gründere om betydningen avmangfold for vekst og et kompetanseprogram forkvinnelige investorer.

Innovasjon Norge synliggjør kvinnelige rolle-modeller i næringslivet bl.a. gjennom den årligekåringen av Female Entrepreneur.

I 2017 bidro Innovasjon Norge med 1,51 mrd.kroner til prosjekter som vurderes å være kvinne-rettede. Det utgjør 22 pst. av de totale tilsagneneom støtte og 35 pst. av antall tilsagn.

Siva SF

Tiltak rettet mot kvinner inngår i Sivas ordinæreprogramvirksomhet, som i 2017 omfattetNæringshageprogrammet og Inkubasjonspro-grammet. I Inkubasjonsprogrammet har andelenmålbedrifter med kvinnelig ledelse (definert somdaglig leder og/eller styreleder og/eller gründer)vært ganske stabil de siste fem årene på rundt21 pst., bortsett fra en liten nedgang i 2016. I 2017har andelen gått opp igjen til 22 pst. For alle årenegjelder at det var flest kvinner i stillingen somgründer, etterfulgt av daglig leder. Tilsvarendeandel i Næringshageprogrammet har vært svaktøkende i perioden 2013–2016 fra 29 til om lag35 pst., men i 2017 ble det en liten nedgang til omlag 33 pst.

Når det gjelder innovasjonsselskapene Sivahadde eierskap i ved utgangen av 2017, var ande-len kvinner med stilling som daglig leder 37 pst.Andel kvinnelige styreledere var 15 pst., og andelkvinnelige styremedlemmer var 39 pst.

Norges forskningsråd

Økningen i bevilgningene til de næringsrettedeprogrammene de siste årene har gitt vekst i for-skerutdanning og forskningskapasitet.

Forskningsrådet jobber for en god kjønns-balanse ved utlysning av forskningsmidler gjen-nom programmene, ved å sikre god kjønnsforde-ling blant innledere på møteplasser og deltakelse.Forskningsrådet har mål om 40 pst. kvinneandelblant nye prosjektledere. Ved utgangen av 2017var prosjektledere fra universitets- og høgskole-sektoren og instituttsektoren totalt sett på vei til ånå dette målet, selv om det er store variasjonerinnad mellom fagområder og institusjoner.Næringslivsprosjekter ligger fremdeles et stykkeunna dette målet, det samme gjelder for tekno-logiprosjekter. I programmet for næringslivsfinan-siering (Brukerstyrt Innovasjonsarena) er andelkvinnelige prosjektledere 22 pst. Dette er tilsva-rende resultat som foregående år. Andel kvinne-lige doktorgradsstipendiater som er finansiertgjennom dette programmet i 2017 er 44 pst.

For prosjekter innenfor STUD-ENT var om lag20 pst. av prosjektlederne kvinner. STUD-ENTskal støtte studenter ved universitet og høyskolersom har kunnskapsbaserte ideer med forretnings-potensial.

Blant aktive Skattefunnprosjekter i 2017 vardet kvinnelig prosjektleder eller daglig leder i21,3 pst. av prosjektene. Skattefunn er en rettig-hetsbasert ordning og Forskningsrådet har ikkesamme mulighet til å prioritere prosjekter medkvinnelige prosjektledere som innenfor program-mene.

Likestilling og mangfold i Nærings- og fiskeri-departementet

Likestillingsloven § 1 a, diskrimineringsloven§ 3 a og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven§ 3 pålegger statlige virksomheter en aktivitets-plikt. Aktivitetsplikten innebærer at statlige virk-somheter skal arbeide aktivt, målrettet og plan-messig for å fremme likestilling og hindre diskri-minering. I tillegg skal virksomhetene redegjøre iårsrapportene for iverksatte og planlagt tiltak.Aktivitets- og redegjørelsesplikten gjelder kjønn,nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion m.m.


Rapportering for Nærings- og fiskeridepartementet i 2017

1 Inkluderer fast ansatte, vikarer, engasjementer og andre på midlertidige vilkår. Inkluderer ikke ansatte som er i permisjon, uførepensjon eller ekstern hospitering. Tall fra departementets personalsystem per 31. desember 2017.

2 Ekspedisjonssjefer med personalansvar.3 Avdelingsdirektører med personalansvar.

Tabell 9.1 Nærings- og fiskeridepartementet – kjønnsbalanse og status

Kjønnsbalanse i antall og pst.

År Menn pst. Kvinner pst. Antall totaltKvinners lønn i

pst. av menns

Totalt i Nærings- og fiskeridepartementet1 2017 41 59 339 90,6

2016 43 57 342 92,3

Departementsråd 2017 100 2 –

2016 100 2 –

Ekspedisjonssjef2 2017 57 43 7 97,3

2016 62,5 37,5 8 97,4

Kommunikasjonssjef 2017 50 50 2 –

2016 50 50 2 –

Avdelingsdirektør3 2017 43 57 33 92,5

2016 41 59 32 94,2

Spesialrådgiver 2017 100 0 2 –

2016 100 0 2 –

Underdirektør 2017 46 54 26 97,3

2016 44 56 25 97,6

Fagdirektør 2017 52 48 25 94,8

2016 50 50 20 95,4

Prosjektleder 2017 100 0 2 –

2016 75 25 4 –

Seniorrådgiver 2017 43 57 157 98,2

2016 48 52 155 98,7

Rådgiver 2017 33 77 39 102,8

2016 33 67 39 104,2

Seniorkonsulent 2017 0 100 4 –

2016 0 100 4 –

Førstekonsulent 2017 21 79 28 102,3

2016 17 83 35 105,9


Nærings- og fiskeridepartementet er opptatt av åha en rimelig kjønnsbalanse, både i departemen-tets avdelinger og i ulike stillingstyper. I dag ernærmere 60 pst. av de tilsatte i departementetkvinner. I de siste årene er det rekruttert langtflere kvinner enn menn. Dette er en utviklingdepartementet vil følge med på videre. Kvinnean-delen har økt i stillingsgrupper på ledernivå. Pålavere stillingsnivåer er kvinneandelen fortsatt iflertall.

I 2017 var gjennomsnittslønnen for kvinner90,6 pst. av gjennomsnittslønnen for menn. Detteer en reduksjon i forhold til 2016. For stillings-kategoriene rådgiver og førstekonsulent er gjen-nomsnittslønnen for kvinner høyere enn formenn, som tidligere år.

Departementet har en likestillingstillitsvalgt iinnstillingsrådet og uttalelsesrådet som kan uttaleseg om innstilte kandidater før tilsetting. Departe-mentet har som mål å ha minst 40 pst. kvinner ilederposisjoner. Til topplederstillinger skal detsørges for at det finnes aktuelle kvalifiserte kvin-

ner blant søkerne. For øvrig følges statens prose-dyrekrav for rekruttering til slike stillinger.

Departementet har rutiner som sørger for atdet blir innkalt minst én søker med innvandrer-bakgrunn til intervju for hver stilling som utlyses,dersom søkeren er kvalifisert. Minst en av de kva-lifiserte søkerne som oppgir å ha nedsatt funk-sjonsevne skal også kalles inn til intervju, dersomvedkommende faller inn under definisjonen i for-skrift til lov om statens ansatte § 6.

Departementet deltar i Kommunal- og moder-niseringsdepartementets traineeprogram for per-soner med høyere utdanning og nedsatt funk-sjonsevne, og har én person tilsatt i dette pro-grammet.

Nærings- og fiskeridepartementet tilby IA-plass i samarbeid med NAV. IA-plass er en ord-ning for personer med nedsatt funksjonsevne somhar behov for arbeidstrening og arbeidsutprøving.Departementet hadde en person på IA-plass i2017.

Departementet hadde en lærling i 2017.

Nærings- og fiskeridepartementets etater

Tabell 9.2 Nærings- og fiskeridepartementet – andel ansatte i deltid, midlertidig, foreldrepermisjon og sykefravær

Antall tilsatte Deltid Midlertidig ansettelse Foreldrepermisjon Sykefravær

M (pst.) K (pst.) M (pst.) K (pst.) M (pst.) K (pst.) M (pst.) K (pst.)

2017 339 0,6 1,5 2,7 4,4 0,3 2,1 2,8 5,4

2016 343 0,8 2,6 5,3 4,4 2,3 5,6 4,0 5,4

Tabell 9.3 Tilstandsrapportering for etater under Nærings- og fiskeridepartementet – kjønn og lønn

Etat År Kjønnsbalanse

Kvinnerslønn i pst.av menns Deltid pst.

Midl. ans. pst.

Foreldre-perm. pst.

Syke-fravær pst.

M pst. K pst.Tot.

antall M K M K M K M K

Brønnøysund-registrene 2017 42 58 564 82,7 0,2 2,7 0,4 2 0 0,5 3,4 8,6

2016 42 58 549 82,9 0,2 2,7 0,2 0,4 0 0,2 2,6 7,4

Direktoratet for mine-ralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 2017 42 58 45 101 0 12 11 12 0 4 1 6

2016 41 59 39 121,6 6 9 0 4 3 3 2 9

Fiskeridirektoratet 2017 55 45 453 96,4 5 8 0,7 1,1 2,4 2,9 2,3 4,9

2016 53 47 435 94,5 4 8 1,1 0,9 – – – –


Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) 2017 50 50 96 95,3 2,1 2,1 5,2 4,2 1 3,1 2,4 3,5

2016 51 49 100 97,1 4 2 10 5 0 3 2,2 2,3

Havforsknings-instituttet 2017 59 41 674 90 1 1 4 5 2 1 4 3,8

2016 61 39 642 90 1 1 4 3 2 2 4 4,8

Justervesenet 2017 75 25 100 96,4 1 1 3 0 0,8 2,3 1,0

2016 72,5 27,5 102 97,7 1 1 2,9 1 0 0 2,0 2,3

Klagenemnda for industrielle rettigheter 2017 42 58 7 – 0 28,5 28,6 0 0 14 0 1,1

2016 28,5 71,5 7 – 0 28,5 0 0 50 0 0 0

Konkurransetilsynet 2017 47 53 100 91,6 0 6 4 2 12 14 2 6

2016 45 55 110 89,5 0 5 2 2 3 6 0 4

NIFES 2017 36 64 151 94,7 2 8 10 21 0 2 1,4 5,2

2016 34 66 157 94,1 4 8 23 21 2 6 1,4 4,2

Norges geologiske undersøkelse 2017 60 40 203 92,1 4,4 3,4 5,4 3,0 0,2 1,5 1,8 1,9

2016 61 39 202 91,8 6,4 5 3,5 2 0,1 0,4 1,6 1,6

Norsk akkreditering 2017 33 67 27 107,2 0 0 0 0 2,3 0 1,4 5,5

2016 34 66 29 94,2 0 3,3 0 3,3 0 0 1,7 1,7

Norsk Romsenter 2017 67 33 40 82,2 2,5 5 2,5 2,5 0 0 0 0,67

2016 59 41 41 75,3 4,9 4,9 0 9,8 0 0 0,16 1,02

Patentstyret 2017 39,1 60,9 248 86,9 1 15,9 1 0 0 0,6 1,4 5,7

2016 39 61 249 86,4 1,0 14,5 1 1,3 0 1,6 2,3 4,2

Sjøfartsdirektoratet 2017 62 38 345 86,3 0,6 2,3 2 2,6 0,3 0,6 2,89 3,95

2016 62 38 330 84,5 0,06 1,7 2 4,2 0 1,2 2,3 5,96

Tabell 9.3 Tilstandsrapportering for etater under Nærings- og fiskeridepartementet – kjønn og lønn

Etat År Kjønnsbalanse

Kvinnerslønn i pst.av menns Deltid pst.

Midl. ans. pst.

Foreldre-perm. pst.

Syke-fravær pst.

M pst. K pst.Tot.

antall M K M K M K M K


10 Lederes ansettelsesvilkår i virksomheter heleid av staten og der eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementetskal det gis en samlet fremstilling av ansettel-sesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak ifagproposisjonene. For Nærings- og fiskeri-departementet omfatter oversikten selskapenenedenfor. Det gjøres oppmerksom på at godtgjø-relsen til administrerende direktører for 2017 idisse selskapene også fremgår av Statens eier-beretning for 2017.

Ambita AS

Administrerende direktør Stig W. Seljeseth mot-tok 1 900 000 kroner i fastlønn for 2017. Opptjentbonus var 131 944 kroner. Andre ytelser var171 431 kroner, og pensjon utgjorde136 391 kroner. Selskapet har bare innskuddspen-sjon. Det utbetales en pensjonskompensasjonrelatert til avviklingen av den tidligere ytelses-baserte pensjonsordningen som utgjør 30 pst. avlønn som overstiger 12 G og som utbetalesmånedlig. Ansatte som kom dårligere ut etterovergang til innskuddsbasert pensjonsordning fåren lønnskompensasjon begrenset oppad til50 000 kroner årlig. Administrerende direktør erberettiget til etterlønn ved oppsigelse fra selska-pets side som tilsvarer seks måneders fastlønn.Avtalen om sluttvederlag inneholder ikke bestem-melse om reduksjon av sluttvederlag ved nyårsinntekt.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Administrerende direktør Joachim Høegh-Krohnmottok 4 660 000 kroner i fastlønn i 2017. Opptjentbonus var 2 244 000 kroner. Annen godtgjørelsevar 14 000 kroner, og pensjonskostnad var161 000 kroner. Selskapet har en innskuddsbasertpensjonsordning. For 0–7,1 G og 7,1–12 G betalesdet inn et innskudd på henholdsvis 7 og 25,1 pst.av fastlønn. For fastlønn over 12 G betales det ikkeinn til ordningen. Administrerende direktør haravtale om to års etterlønn, samt andre godtgjørel-ser dersom selskapet blir avviklet.

Baneservice AS

Administrerende direktør Ingvild Storås mottok2 176 000 kroner i fastlønn. Opptjent bonus var529 000 kroner. Annen godtgjørelse var202 000 kroner. Administrerende direktør har eninnskuddsbasert pensjonsordning, og pensjons-kostnaden i 2017 utgjorde 66 000 kroner.

Eksportkreditt Norge AS

Administrerende direktør Otto Søberg mottok2 605 000 kroner i fastlønn for 2017. Opptjentbonus var 233 000 kroner. Annen godtgjørelseutgjorde 177 000 kroner. Pensjonskostnaden tiladministrerende direktør var på 157 000 kroner.

Electronic Chart Centre AS

Administrerende direktør Ralph Daber mottok1 157 722 kroner i fastlønn for 2017. Annen godt-gjørelse utgjorde 19 510 kroner, mens pensjons-kostnaden utgjorde 23 397 kroner. Administre-rende direktør har pensjonsordning gjennom Sta-tens pensjonskasse og har ingen avtale om etter-lønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Flytoget AS

Philipp Engedal tiltrådte som administrerendedirektør 1. januar 2017. For 2017 mottok han1 973 000 kroner i fastlønn og 250 000 kroner iannen godtgjørelse. Opptjent bonus var489 000 kroner. Pensjonskostnaden utgjorde462 000 kroner. Administrerende direktør haravtale om gjensidig oppsigelsestid på seks måne-der. Han inngår i selskapets kollektive pensjons-ordning (tjenestepensjonsordning i Statens pen-sjonskasse). Pensjonsgrunnlaget er begrensetopp til 12 G. Bonus kan maksimalt tilsvare tremåneders lønn.


GIEK Kredittforsikring AS

Administrerende direktør Erica Blakstad mottok1 748 948 kroner i fastlønn, 118 894 kroner ibonus og 25 887 kroner i annen godtgjørelse i2017. Pensjonskostnaden for året utgjorde40 434 kroner. Administrerende direktør har enetterlønnsavtale på 12 måneder ved oppsigelseeller avtale med selskapet om fratreden etter utlø-pet av oppsigelsestiden på tre måneder. Admini-strerende direktør er omfattet av selskapets pen-sjonsordning i Statens pensjonskasse. Selskapetsytelsespensjonsordning i SPK er under avvikling,og nyansatte i selskapet vil ta del i innskuddspen-sjonsordningen. Det opparbeides ikke pensjons-rettigheter for lønn over 12 G. Bonus kan maksi-malt tilsvare halvannen månedslønn.

Innovasjon Norge

Administrerende direktør Anita Krohn Traasethmottok 2 732 000 kroner i fastlønn for 2017.Annen godtgjørelse utgjorde 12 000 kroner. Admi-nistrerende direktør er omfattet av selskapetsavtale om pensjonsordning i Statens pensjons-kasse.

Investinor AS

Administrerende direktør Haakon H. Jensen mot-tok 2 452 000 kroner i fastlønn i 2017. Annen godt-gjørelse var 12 000 kroner, og pensjonskostnadenvar 120 000 kroner. Det ble ikke opptjent variabellønn for 2017. Selskapet har en innskuddsbasertpensjonsordning. Fra 1–7,1 G er innskuddet på7 pst. av fastlønn og fra 7,1–12 G er innskuddet15 pst. av fastlønn. For fastlønn over 12 G betalesdet ikke inn til ordningen. Dersom selskapet brin-ger ansettelsesforholdet til opphør, er administre-rende direktør berettiget til å motta etterlønn i enperiode på seks måneder etter en oppsigelsestidpå seks måneder. Etterlønn avregnes mot anneninntekt i perioden.

Mesta AS

Administrerende direktør Kurt Opseth mottok2 856 000 kroner i fastlønn for 2017. Han har i til-legg mulighet for en variabel resultatlønn basertpå selskapets driftsmargin, begrenset oppad til35 pst. av grunnlønn. Det ble ikke betalt ut resul-tatlønn til administrerende direktør i 2017. Pen-sjonskostnaden utgjorde 89 499 kroner basert påen innskuddsbasert pensjonsordning inntil 12 G.

Han har avtale om seks måneders oppsigelsestidog 12 måneders etterlønn. Etterlønn avregnesmot annen inntekt i perioden.

Norges sjømatråd AS

Administrerende direktør Renate Larsen mottok2 239 000 kroner i fastlønn og 101 000 kroner iannen godtgjørelse i 2017. Administrerende direk-tør har ingen bonusordning eller annen incentiv-ordning. Kostnadene til innskuddspensjon foradministrerende direktør var 48 000 kroner, ogpensjonsordningen for ledende personell avvikerikke fra den generelle pensjonsordningen i selska-pet. Gjensidig oppsigelsestid for administrerendedirektør er seks måneder og ved selskapets opp-sigelse har hun i tillegg til fastlønn og andreytelser i oppsigelsestiden rett til en kompensasjontilsvarende seks måneders fastlønn.

Posten Norge AS

Administrerende direktør Tone Wille mottok4 269 541 kroner i grunnlønn, 457 625 kroner ibonus, 6 663 kroner i andre godtgjørelser og109 127 kroner i pensjonskostnad. Pensjonen erinnskuddsbasert og pensjonsgrunnlaget begren-set oppad til 12 G. Sluttvederlag og lønn i oppsigel-sestiden skal i sum ikke overstige 12 månederslønn. Sluttvederlag reduseres forholdsmessigmed ny årsinntekt.

Siva SF

Administrerende direktør Espen Susegg mottok1 904 00 kroner i fastlønn for 2017. Annen godtgjø-relse utgjorde 199 000 kroner, og pensjonskostna-den var 132 000 kroner. Det benyttes ikke bonu-ser eller andre former for resultatavhengig godt-gjørelse.

Space Norway AS

Administrerende direktør Jostein Rønneberg mot-tok 1 542 816 kroner i fastlønn. Annen godtgjø-relse var 154 105 kroner. Administrerende direk-tør har en innskuddsbasert pensjonsordning, derinntekt over 12 G ikke er pensjonsgivende. Pen-sjonskostnaden for administrerende direktør i2017 utgjorde 87 868 kroner. Administrerendedirektør har ingen incentivordning utover fastlønn og har samme avtale som øvrige ansatte medhensyn til pensjonsordninger og pensjonsalder.


Statkraft SF

Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen mottok5 144 192 kroner i fastlønn for 2017. Opptjentbonus i 2017 var 883 000 kroner. Ordningen erbegrenset oppad til 25 pst. av brutto grunnlønn.Annen godtgjørelse utgjorde 188 641 kroner. Pen-sjonskostnaden var 2 384 012 kroner. Konsernsje-fen har en pensjonsalder på 67 år med en pen-sjonsytelse på 66 pst. av årslønnen forutsatt fullopptjeningstid på 30 år.

Gjensidig oppsigelsestid for konsernsjef erseks måneder. Det er avtalt en særskilt etterlønnved oppsigelse fra arbeidsgiver med kortere fristenn ovennevnte, hvor konsernsjefen i et slikt til-felle har rett til et sluttvederlag på inntil12 månedslønner utover avtalt oppsigelsestid, dog

redusert hvis vedkommende har annen inntekt iutbetalingsperioden.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Administrerende direktør Wenche Ravlo mottok1 931 000 kroner i fastlønn for 2017. Bonus opp-tjent i 2017 utgjorde 396 000 kroner, mens annengodtgjørelse utgjorde 133 000 kroner. Pensjons-kostnaden til administrerende direktør utgjorde150 000 kroner.

Pensjonsvilkårene er på linje med andre ansat-tes vilkår i selskapet, og begrenset oppad til 12 G.Bonus kan maksimalt tilsvare tre måneders lønn.Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet,gis seks måneders etterlønn fra utløpet av opp-sigelsestiden, med avkortning for eventuell anneninntekt i perioden.


11 Oversiktstabeller og ordninger uten årlige bevilgninger

11.1 Oversikt over tilsagns- og bestillingsfullmakter

1 Bevilgningen og tilsagnsfullmakten i 2018 er på kap. 920 Norges forskningsråd, post 51 Tilskudd til atomforskning.

Det har gjennom flere år vært gitt en fullmaktunder kap. 900, post 21 til å foreta bestillingereller inngå forpliktelser til særlige utredninger o.l.for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning.Det foreslås å videreføre ordningen for 2019, jf.forslag til vedtak VI, 1.

Altinn-løsningen, som forvaltes avBrønnøysundregistrene, vedlikeholdes og videre-utvikles gjennom flere årlige oppdateringer. Detmeste av innholdet i en ny Altinn-versjon bestillesni måneder i forkant av en produksjonssetting.Det betyr at bestillinger som foretas etter utløpetav første kvartal i ett år, vil binde opp budsjettmid-ler for etterfølgende år. Det foreslås derfor enbestillingsfullmakt på inntil 50 mill. kroner ut overgitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VI, 2.

Tilsagnsfullmakten knyttet til kap. 929, post 51gjelder Halden-prosjektet, jf. omtale underkap. 929, post 51 og forslag til vedtak V, 1.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet til inn-ovasjonskontrakter i regi av Innovasjon Norge på

400 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2421,post 72 og forslag til vedtak V, 1. Dette er sammebeløpsgrense som i 2018.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet tilmiljøteknologiordningen i regi av InnovasjonNorge på 550 mill. kroner, jf. omtale underkap. 2421, post 76 og forslag til vedtak V, 1. Detteer samme beløpsgrense som i 2018.

I tillegg foreslås fullmakten knyttet til norskdeltakelse i frivillige programmer i Den euro-peiske romorganisasjonen (ESA) videreført. Full-makten innebærer at Nærings- og fiskeri-departementet gis fullmakt til å gi tilsagn om til-skudd på inntil 115,6 mill. euro ut over gitt bevilg-ning til frivillige ESA-programmer, men slik atsamlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvarikke overstiger 160,5 mill. euro, jf. nærmereomtale under kap. 922, post 71 og forslag tilvedtak V, 2.

Tabell 11.1 Tilsagns- og bestillingsfullmakter

(i 1 000 kr)

Kap/post BetegnelseFullmakt

2018

Forslag tilbestillings-

fullmakt 2019

Forslag tiltilsagns-

fullmakt 2019

Anslått terminfor utbetaling/

dekning

900/21 Nærings- og fiskeri-departementet, spesielle driftsutgifter 7 500 7 500 2020

904/22 Brønnøysundregistrene, forvaltning av Altinn-løsningen 50 000 50 000 2020

929/51 Institutt for energiteknikk, tilskudd til atomforskning 105 0001 42 000 2020

2421/72 Innovasjon Norge, Innovasjons-kontrakter 400 000 400 000 2020–2021

2421/76 Innovasjon Norge, miljøteknologi 550 000 550 000 2020–2021


11.2 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

1 Samlet ramme for nye og gamle tilsagn på inntil 145 mrd. kroner2 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 3,15 mrd. kroner, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju

ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.3 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 7 mrd. kroner.4 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 20 mrd. kroner5 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 10 mrd. kroner.

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Innovasjon Norge signerte i januar 2017 en toårigavtale med European Investment Fund (EIF) om

risikoavlastning for en vekstgarantiordning. Avta-len innebærer at EIF dekker halvparten av tapenefor låne- og garantitilsagn som gis under avtalen.Avtalen ble i juni 2018 fornyet for årene 2019 og2020. Det foreslås en ramme for nye garantier tilrealinvesteringer og driftskapital på 160 mill. kro-ner for 2019. Dette er en økning fra 80 mill. kroner

Tabell 11.2 Garantiordninger under Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr/1 000 euro)

BetegnelseUtbetalt

(tap) i 2017

Samlet garanti-ansvar per31.12.2017

Fullmakt fornye garantitil-sagn for 2018

Forslag til nyegarantitilsagn

for 2019

Totalramme for nyttog gammelt garanti-

ansvar i 2019

Innovasjon Norge:

Realinvesteringer og driftskreditt 2 725 50 481 80 000 160 000 290 000

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK):

Den alminnelige ordning inkl. Gammel alminnelig ordning 98 736 600 1 1 145 000 0001

Garantier ved eksport til og investeringer i utviklingsland 1 078 400 2 2 3 150 0002

Byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien 3 496 000 3 3 7 000 0003

Garantiordning for lang-siktige kraftavtaler til kraftintensiv industri 549 300 4 4 20 000 0004

Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge 5 5 10 000 0005

Øvrige garantier:

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), garanti-kapital Euro 296 920 0 0 Euro 296 920


i saldert budsjett 2018. En totalramme på 290 mill.kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammeltansvar fra tidligere år og nye tilsagn for 2019, jf.nærmere omtale under kap. 2421, post 50 og for-slag til vedtak VII, 1.

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

GIEK har fem ordninger: Alminnelig garantiord-ning, U-landsordningen, Byggelånsgarantiordnin-gen, Kraftgarantiordningen og en midlertidiggarantiordning for kjøp av skip fra verft i Norgenår disse skipene skal brukes i Norge. Hver ord-ning har et klart definert formål med egne krite-rier og en øvre ramme for totalbeløp av alleutstedte garantier og tilsagn om nye garantierunder ordningen. Det vises til nærmere omtale avGIEKS garantiordninger og forslag til rammerunder kap. 2460 og forslag til vedtak VII, 2–6.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Den europeiske bank for gjenoppbygging ogutvikling (EBRD) ble opprettet i 1991. Bankeneies av 67 land og to institusjoner, Den europeiskeinvesteringsbanken (EIB) og EU-kommisjonen.Bankens hovedkontor ligger i London, menEBRD har også regionskontorer i samtlige av lan-dene hvor banken opererer. EBRD har et perma-nent styre i London med 23 styremedlemmer framedlemslandene. Norge deler styrekrets medFinland, Latvia og Libanon.

EBRDs hovedformål er å fremskynde overgan-gen til åpne markedsorienterte økonomier ogfremme utviklingen av en konkurransedyktig pri-vat sektor i de sentral- og østeuropeiske landene,de tidligere sovjetrepublikkene, Mongolia, Hellas,Kypros, Tyrkia, Egypt, Marokko, Tunis, Jordanog Libanon. Banken har i 2017 også avsatt 30 mill.euro til gavefinansiering av prosjekter på Vest-bredden og i Gaza. Dette er del av en femårsstøtteordning for økonomisk utvikling på Vest-bredden og Gaza. EBRD kan gi lån, foreta egen-kapitalinvesteringer, gjennomføre samfinansier-ing med andre finansinstitusjoner eller gi garan-tier til prosjekter/bedrifter i land som har forplik-tet seg til og anvender prinsippene om flerparti-demokrati, pluralisme og markedsøkonomi.Banken prioriterer prosjekter i landene som erkommet kortest i endringsprosessen, særlig i småog mellomstore bedrifter, oppbygging av lokalefinansinstitusjoner og egenkapitalinnskudd ibedrifter og institusjoner. Miljøsideeffekten avprosjektene, energieffektivitet og energitrygghetvektlegges mye. Banken forplikter seg til å finan-siere kommersielle prosjekter for om lag 9 mrd.euro per år. Banken bidrar også med gavefinansi-ering ved bruk av tidligere overskudd og var bl.a.den største enkeltbidragsyteren til finansiering avsikringsprosjektene ved atomkraftverket Tsjer-nobyl.

EBRDs grunnkapital er på 30 mrd. euro. Nor-ges andel av grunnkapitalen utgjør 1,26 pst., dvs.378 mill. euro. Av beløpet er 81,08 mill. euro inn-betalt, mens det øvrige, 296,92 mill. euro, ergarantikapital. Det foretas ikke tapsavsetninger itilknytning til garantikapital i multilaterale finans-institusjoner ut over innbetalt kapital.

Andre garantiliknende ordninger

Tabell 11.3 Garantilignende ordninger under Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr/1 000 euro)

BetegnelseUtbetalt i

2017Samlet ansvarper 31.12.2017

Forslag tilramme for 2019

Totalramme i2019

Institutt for energiteknikk og Statsbygg, full-makt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell 0 0 euro 80 000 euro 80 000

Beredskapsordning for varekrigsforsikring 0 0 2 000 000 2 000 000

Statlig miljøansvar på Raufoss 4 237 44 707 168 000

Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard 0 0 25 000 25 000


Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, full-makt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

IFEs erstatningsansvar for atomulykker og til-hørende garanti er ved kongelig resolusjon fast-satt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra dettidspunkt endringsprotokollen av 12. februar 2004til Pariskonvensjonen trer i kraft for Norge. Dettevil skje når protokollen er ratifisert av Norge og ettilstrekkelig antall av de andre kontraherende sta-tene. Så langt er det fortsatt bare to land som harratifisert protokollen. Ansvaret omfatter IFEsatomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggsanlegg KLDRA Himdalen, midlertidig lagring avatomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente avoverføring til Himdalen og all transport av radio-aktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atom-anlegg. Ansvaret foreslås satt til 80 mill. euro.Inntil endringene trer i kraft for Norge, vil detnåværende ansvarsbeløpet på 60 mill. spesielletrekkrettigheter gjelde. Det vises til omtale underkap. 929 og forslag til vedtak IX, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en bered-skapsordning trådte i kraft 1. januar 2014. Ordnin-gen er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings-og fiskeridepartementet, post 72 Tilskudd tilberedskapsordninger. Iverksettelse av ordningenmed hjemmel i loven medfører risiko for at statenkan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over detsom blir dekket av premieinnbetalinger. Ordnin-gen med at Stortinget gir samtykke til å inngåavtaler om forsikringsansvar under beredskaps-ordningen for varekrigsforsikring innenfor entotalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 mrd.kroner foreslås videreført i 2019, jf. forslag tilvedtak IX, 2.

Statlig miljøgaranti på Raufoss

Staten påtok seg i 2004 ansvar for å dekke kostna-der knyttet til opprydding av forurensning etterden tidligere virksomheten til Raufoss Ammuni-sjonsfabrikker AS, som var 100 pst. eid av staten,og Raufoss ASA, hvor statens eierandel var50,3 pst. Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 ogInnst. S. nr. 147 (2003–2004) Statlig miljøansvar påRaufoss fattet Stortinget 23. mars 2004 følgendevedtak:

«Stortinget samtykker i at staten ved Nærings-og handelsdepartementet kan utstede garan-

tier for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsaog på Raufoss-området som følger av offent-ligrettslig miljøpålegg oppad begrenset til50 mill. kroner.»

Bakgrunnen for vedtaket var at juridiske vurderin-ger viste at staten kunne holdes ansvarlig foreventuelle miljøforpliktelser knyttet til historiskrelatert forurensning på Raufoss-området, samtdeponering av ammunisjon m.m. i Mjøsa. Utbeta-linger under fullmakten skjer på grunnlag avdokumenterte refusjonskrav for kostnader ved til-tak som omfattes av rettskraftige pålegg fra Miljø-direktoratet. Garantien skal bare dekke kostnaderknyttet til historisk forurensning. Rammen forgarantiene har blitt utvidet flere ganger og utgjørnå 168 mill. kroner. Omtale av aktiviteter knyttettil garantiansvaret og forslag om fullmakt til åkunne overskride bevilgningen innenfor gittgarantiramme er nærmere omtalt under kap. 900Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljø-tiltak Raufoss.

For 2018 er det bevilget 10,7 mill. kroner til ådekke refusjon av kostnader i forbindelse med destatlige garantiene for miljø- og forurensnings-ansvar på Raufoss. Det foreslås en bevilgning på5,2 mill. kroner for 2019. Utbetalingene i deenkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvarog reduserer samtidig resterende fullmakts-ramme for garantiforpliktelsene. Per 1. september2018 var det utbetalt til sammen ca. 129,9 mill.kroner siden staten påtok seg garantiforpliktel-sene i 2004. Det foreslås som tidligere år å videre-føre fullmakten til å kunne overskride bevilgnin-gen innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kro-ner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eierover 98 pst. av all grunn på Svalbard. Utleie avgrunn til private er regulert av en standardavtale.

Stortinget vedtok i forbindelse med revidertbudsjett for 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017), å tainn en bestemmelse om en lånesikringsordning istandardavtalen. Dette innebærer at staten, der-som den sier opp en avtale, eller nekter overføringav leieretten til ny leietaker, kan bli forpliktet til åinnfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygnin-ger på grunnen som omfattes av avtalen. Ordnin-gen er foreløpig ikke tatt i bruk, og dens mangebegrensninger gjør at det er svært liten sannsyn-lighet for at den noen gang vil bli tatt i bruk. Ord-ningen vil likevel gi økt forutsigbarhet for lån-


givere og dermed kunne legge til rette for nynæringsvirksomhet på Svalbard, uten at dette gårpå bekostning av statens kontroll over grunnen.

I statsbudsjettet for 2019 foreslås det å videre-føre departementets fullmakt til å gi garantier forlån innenfor en samlet garantiramme for nye oggamle avtaler på 25 mill. kroner, og til å utgiftsføreuten bevilgning utbetalinger innenfor en rammepå 10 mill. kroner under kap. 900, post 80, jf. for-slag til vedtak VIII.

11.3 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslåsstikkordet knyttet til enkelte poster utenompostgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellennedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra føl-gende to forhold:– Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og

materiellbevilgninger.– Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2019 må

helt eller delvis kunne foretas i 2020 ellersenere budsjetterminer for å sikre at alle vilkåri tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og fiskeridepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49:

(i 1 000 kr)

Kap. Post BetegnelseOverført til

2018Forslag

2019

900 21 Spesielle driftsutgifter 78 920 71 927

900 22 Trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg 35 440 70 000

900 75 Tilskudd til særskilte prosjekter 10 640 8 045

900 77 Tilskudd til sjømattiltak 6 048 12 605


904 22 Forvaltning av Altinn-løsningen 225 846


917 22 Fiskeriforskning og -overvåking 14 135 70 966

919 74 Erstatninger 1 430 1 900

919 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene 10 780 16 800

919 76 Tilskudd til fiskeriforskning 34 722 15 000

919 79 Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning 932 864

922 72 Nasjonale følgemidler 20 992

922 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter 42 601


923 22 Fiskeriforskning og -overvåking 83 026 150 530


929 22 Sikring av atomanlegg 40 000

929 51 Tilskudd til atomforskning 147 000


11.4 Rapportering på ordninger forvaltet av Innovasjon Norge uten årlige bevilgninger

Såkornfond

Gjennom flere runder er det opprettet statlig del-finansierte såkornfond. Felles for såkornfondeneer at de skal bidra til fremveksten av flere innova-tive vekstbedrifter, ved å investere i bedrifter i entidlig fase.

Distriktsrettede fond opprettet i 2006

Det langsiktige målet med den distriktsrettedesåkornordningen er å tilføre kunnskapsbedriftermed stort vekstpotensial lokalisert i nærings-svake områder en blanding av tålmodig egenkapi-tal og relevant kompetanse. Kommitert kapitalunder ordningen er 1 mrd. kroner, hvorav643 mill. kroner er lån fra staten. Ordningen skil-ler seg vesentlig fra de øvrige såkornfondsordnin-gene ved at fondene kan investere i de fleste småog mellomstore bedrifter.

Det er opprettet fem distriktsrettede såkorn-fond. Fondene er lokalisert i Tromsø, Bodø,Førde og to i Ålesund. Fondene i Ålesund varlokalisert i Namsos frem til 4. kvartal 2016, dadaværende forvalterselskap ble overtatt av forval-terselskapet i Ålesund. Gjenværende kapital i fon-dene er reservert for oppfølgingsinvesteringer iallerede investerte selskaper. For disse fondenevar det ved utgangen av 2017 gjort tapsavsetnin-ger ut over tapsfond på hovedstol på 26,8 mill. kro-ner, i tillegg til tapsavsetninger for 51,8 mill. kro-ner på renter. Fondene har til og med 2017 for-skuddsinnbetalt til sammen om lag 36,7 mill. kro-ner av hovedstol på statens lån.

Landsdekkende fond opprettet i 2006

Det langsiktige målet med den landsdekkendesåkornkapitalordningen er å støtte etablering avinnovative, konkurransedyktige vekstforetak gjen-nom økt tilgang på kompetent kapital og kompe-tanse. Kommitert kapital under ordningen er1,3 mrd. kroner, av dette er om lag 50 pst. i ansvar-lig lån fra staten.

Fondene er lokalisert til Oslo, Stavanger, Ber-gen og Trondheim. Gjenværende kapital i fon-dene er forbeholdt oppfølgingsinvesteringer i alle-rede investerte selskaper. For disse fondene vardet ved utgangen av 2017 gjort en tapsavsetningut over tapsfond på hovedstol på 30,5 mill. kroner,i tillegg til tapsavsetninger for 138,9 mill. kronerpå renter. Fondene har til og med 2017 forskudds-innbetalt til sammen 127,3 mill. kroner av hoved-stol på statens lån.

I tillegg til den kapitalen som er skutt direkteinn i hvert enkelt fond, har både de landsdek-kende og distriktsrettede fondene bidratt til åutløse privat kapital i form av egenkapital og lån.Det har også vært et nært samspill mellom ord-ningene.

Landsdekkende fond opprettet fra 2014

Målet med denne såkornfondordningen er å til-føre norske innovative oppstartsbedrifter medhøyt internasjonalt potensial nødvendig kapital ogkompetanse, og gi en høyest mulig avkastning tilinvestorene.

Fondene som ble etablert i Trondheim ogOslo i 2014 har en total kapitalbase på i overkantav 1 mrd. kroner, hvorav 500 mill. kroner tilføresfra staten som egenkapital. Fondene er fortsatt ien oppstartsfase og har til sammen gjort 23 inve-steringer ved utgangen av 2017.

I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget300 mill. kroner til statens investeringskapital i to


2421 71 Innovative næringsmiljøer 98 366 123 271

2421 72 Innovasjonskontrakter 71 833 328 732

2421 74 Reiseliv, profilering og kompetanse 46 005 555 285

2421 76 Miljøteknologi 286 559 581 900

(i 1 000 kr)

Kap. Post BetegnelseOverført til

2018Forslag

2019


nye såkornfond på minimum 300 mill. kronerhver. Forvaltningen av fondene skulle lokaliseres iBergen og Nord-Norge, og forvaltere ble valgtetter konkurranse i november 2015. Fondet somforvaltes fra Bergen, ble operativt første halvår2017 og gjorde tre investeringer dette året. Detlyktes ikke å opprette et såkornfond forvaltet fraNord-Norge med de samme rammebetingelsene.I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017ble det i stedet vedtatt å opprette et statlig koin-vesteringsfond, som skal finansiere unge innova-tive bedrifter lokalisert i Nord-Norge. InnovasjonNorge er passiv forvalter av fondet og åpnet forpre-kvalifisering av private investorer våren 2018.

I statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget150 mill. kroner til statens investeringskapital i etnytt landsdekkende såkornfond på 300 mill. kro-ner med forvaltning fra Agder/Telemark. Fondethar vært operativt siden desember 2016 og haddegjort tre investeringer ved utgangen av 2017.

I statsbudsjettet for 2017 ble det vedtatt at detskulle opprettes et nytt landsdekkende såkorn-fond for IKT-næringen på minimum 250 mill. kro-ner i statlig og privat kapital. For å kunne brukeeksisterende godkjenning av fondene hos ESA,ble bransjebegrensningen fjernet og størrelsen påfondet økt til 300 mill. kroner i forbindelse medrevidert budsjett 2018. Forvalterne står fritt til åvelge investeringsprofil for fondet, f.eks. IKT.Innovasjon Norge har ansvaret for å lyse ut for-valtningen av fondet og forventer at forvalter vilvære på plass tidlig i 2019. Deretter må forval-terne hente inn privat kapital til fondet.

Fond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Oppfølging av anmodningsvedtak 115 (2016–2017) om bl.a. å slå sammen Investeringsfond forNordvest-Russland og Investeringsfond for Øst-Europa er omtalt under kap. 3 i del I av proposisjo-nen. De to investeringsfondene skulle investere iaksjekapital og tilby ansvarlige lån til prosjekterder norske bedrifter samarbeider med bedrifter ifondenes dekningsområder. Formålet med inve-steringsfondene og Tilskuddsfond for Nordvest-Russland var å bidra til å fremme næringsutvik-ling og å styrke norske bedrifters konkurranse-evne og verdiskaping gjennom deltakelse i kom-mersielle investeringsprosjekter med statlig inve-steringskapital. Investeringsfond for Nordvest-Russland og Tilskuddsfond for næringssamarbeidmed Nordvest-Russland dekket fylkene Mur-mansk og Arkhangelsk, det autonome områdetNenets og republikken Karelen, mens Investe-ringsfond for Øst-Europa omfattet Russland,

Hviterussland, Ukraina, øvrige eks-Sovjet-land ogøsteuropeiske stater som ikke er medlemmer avEU. De to investeringsfondene ble i februar 2018slått sammen til et nytt fond, Investeringsfond forØst-Europa og Nordvest-Russland.

Investeringsfond for Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med en ramme på150 mill. kroner. Innovasjon Norge mottok to søk-nader i 2017, mot ingen i 2016. Som følge avanmodningsvedtaket om å slå sammen de toinvesteringsfondene, ble det bestemt å avventenye investeringer i 2017, og det ble kun foretattoppfølgingsinvesteringer i eksisterende porte-følje. Fondet hadde et driftsresultat på 2,5 mill.kroner i 2017 som primært skyldes driftskostna-der. Totalt ble det foretatt 15 investeringer i fon-dets løpetid, og samlet utbetalt beløp til disse var62 mill. kroner. Det gjenstår tre aktive investerin-ger. I tillegg til verdiene som ligger portefølje-bedriftene hadde fondene samlet 171 mill. kronerdisponibelt til videre investeringsaktivitet vedutgangen av 2017.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med engangsbevilg-ning på 30 mill. kroner. Formålet med fondet er åstyrke samarbeidet mellom norske og russiskebedrifter i Nordvest-Russland. Det er også et målå stimulere til næringsvirksomhet i Sør-Varangerkommune ved videreutvikling av næringssam-arbeidet mellom bedrifter i kommunen ognæringslivet i Nordvest-Russland. Bevilgningenskal nyttes til utredning, planlegging og tilrette-legging av kommersielle prosjekter. Bruken avmidlene forutsettes å være innen rammen av degjeldende hovedlinjene for det norsk-russiskesamarbeidet i regionen. Målgruppe er norske sel-skaper som er aktive mot Nordvest-Russland. Detble ikke gitt nye tilsagn fra fondet i 2017. Per31. desember 2017 utgjorde disponible midler ifondet 6 mill. kroner.

Investeringsfond for Øst-Europa

Investeringsfondet ble opprettet i 1997 med enramme på 70 mill. kroner. Fondet ble i 2000 tilført50 mill. kroner slik at investeringsmidlene totaltutgjorde 120 mill. kroner. Innovasjon Norge mot-tok seks søknader i 2017, mot åtte i 2016. Somfølge av anmodningsvedtaket om å slå sammen deto investeringsfondene, ble det bestemt å avvente


nye investeringer i 2017, og det ble bare foretattoppfølgingsinvesteringer i eksisterende porte-følje. Fondet hadde et driftsresultat på -7 mill. kro-ner i 2017 som primært skyldes nedsatt verdi påflere investeringer i tillegg til driftskostnader. I

fondets løpetid er det foretatt 25 investeringer.Det gjenstår åtte aktive investeringer. I tillegg tilverdiene som ligger porteføljebedriftene haddefondene samlet 62 mill. kroner disponibelt tilvidere investeringsaktivitet ved utgangen av 2017.


12 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter

Innledning

Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for2019 utarbeidet tre standardtabeller med følgendenøkkeltall for Norsk Romsenter:

Tabell 12.1 Utgifter og inntekter etter art: For-målet med tabellen er å vise virksomhetens bruttoutgifter og inntekter basert på kontantprinsippetog artsinndelt etter samme prinsipper som gjelderfor de bruttobudsjetterte virksomhetene. Tall forårene 2015–2017 og 2018 er basert på henholds-vis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.2 Inntekter etter inntektskilde: Defleste nettobudsjetterte virksomheter har flereinntektskilder, og formålet med tabellen er å gi enoversikt over de ulike inntektskildene. Tall forårene 2015–17 og 2018 er basert på henholdsvisvirksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 12.3 Virksomhetens kontantbeholdningper 31. desember: Med spesifikasjon av de formålkontantbeholdningene skal benyttes til. Formåletmed tabellen er å vise totale overføringer til nestebudsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer

Tabell 12.1 Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kr)

Utgiftsart 2015 2016 2017 2018

Driftsutgifter:

Lønnsutgifter 38 663 43 281 43 677 44 661

Varer og tjenester 167 344 138 818 142 997 117 684

Sum driftsutgifter 206 007 182 099 186 674 162 345

Investeringsutgifter:

Investeringer, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 0 6 854 3 036 0

Sum utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 0 6 854 3 036 0

Overføringer fra virksomheten:

Overføringer til andre statlige regnskaper 0 0 0 0

Utbetalinger til andre virksomheter 692 730 653 254 659 564 705 880

Sum overføringer fra virksomheten 692 730 653 254 659 564 705 880

Finansielle aktiviteter:

Kjøp av aksjer og andeler 0 0 0 0

Andre finansielle utgifter 0 10 501 9 412 150

Sum finansielle aktiviteter 0 10 501 9 412 150


Sum utgifter 898 737 852 708 858 686 868 375

Inntektsart

Driftsinntekter:

Inntekter fra salg av varer og tjenester 0 0 0 0

Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser 0 0 0 0

Refusjoner 0 0 0 0

Andre driftsinntekter 105 414 110 391 114 630 93 817

Sum driftsinntekter 105 414 110 391 114 630 93 817

Inntekter fra investeringer:

Salg av varige driftsmidler 0 0 0 0

Sum investeringsinntekter 0 0 0 0

Overføringer til virksomheten:

Inntekter fra statlige bevilgninger 694 042 715 880 746 061 774 525

Andre innbetalinger 2 170 2 000 1 885 2 000

Sum overføringer til virksomheten 696 212 717 880 747 946 776 525

Finansielle aktiviteter:

Innbetaling ved salg av aksjer og andeler 0 0 0 0

Andre finansielle innbetalinger (f.eks. innbetaling av rente) 0 10 056 10 455 0

Sum finansielle aktiviteter 0 10 056 10 455 0

Sum inntekter 801 626 838 327 873 031 870 342

Netto endring i kontaktbeholdning -97 111 -14 381 14 345 1 967

Tabell 12.2 Inntekter etter inntektskilde

(i 1 000 kr)

Inntektstype 2015 2016 2017 2018

Bevilgninger til finansiering av statsoppdraget:

Bevilgninger fra fagdepartementet 694 042 715 880 746 061 774 525

Bevilgninger fra andre departement 2 170 2 000 1 885 2 000

Bevilgninger fra andre statlige forvaltningsorganer 0 0 0 0

Tildelinger fra Norges forskningsråd 0 0 0 0

Sum bevilgninger til statsoppdraget 696 212 717 880 747 946 776 525

Tabell 12.1 Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kr)

Utgiftsart 2015 2016 2017 2018


Kommentarer til tabell 12.2

Tilskudd fra internasjonale organisasjoner eroverføring fra den europeiske romorganisasjonenESA, som bidrag til EASP-programmet på AndøyaSpace Center AS. Beløpet knytter seg til Frank-rikes, Tysklands og Sveits sine deler av program-met.

Andre inntekter og tidsavgrensninger er inn-tekter fra avtaler Norsk Romsenter har medNASA, NOAA, USGS og ESA om å levere bakke-stasjonstjenester til noen av deres romprogram-mer, og kommunikasjonstjenester til NASA ogNOAA via fibersambandet til Svalbard. Disse inn-tektene motsvares av nærmest identiske utgifts-poster. Eventuelle forskjeller skyldes valutaeffekt.

Offentlige og private bidrag:

Bidrag fra kommuner og fylkeskommuner 0 0 0 0

Bidrag fra private 0 0 0 0

Tildelinger fra internasjonale organisasjoner 11 755 12 632 12 354 12 978

Sum bidrag 11 755 12 632 12 354 12 978

Oppdragsinntekter mv.:

Oppdrag fra statlige virksomheter 0 0 0 0

Oppdrag fra kommunale og fylkeskommunale virksomheter 0 0 0 0

Oppdrag fra private 120 74 60 50

Andre inntekter og tidsavgrensninger 93 539 107 741 112 671 80 789

Sum oppdragsinntekter mv. 93 659 107 815 112 731 80 839

Sum inntekter 801 626 838 327 873 031 870 342

Tabell 12.2 Inntekter etter inntektskilde

(i 1 000 kr)

Inntektstype 2015 2016 2017 2018

Tabell 12.3 Virksomhetens kontantbeholdninger per 31. desember

(i 1 000 kr)

Balansedag 31. desember 31.12.2015 31.12.2016 31.12.2017Endring fra

2016 til 2017

Kontantbeholdning:

Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank 82 726 68 351 75 127 6 776

Beholdning på andre bankkonti 2 479 2 474 10 043 7 569

Andre kontantbeholdninger 0 0 0 0

Sum kontanter og kontantekvivalenter 85 205 70 825 85 170 14 345

Avsetninger til dekning av påløpte kost-nader som forfaller i neste budsjettår:

Feriepenger mv. 2 929 3 039 3 130 91

Skattetrekk og offentlige avgifter 3 102 3 516 3 419 -97

Gjeld til leverandører 1 296 11 003 13 892 2 889


Kommentarer til tabell 12.3

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekterfinansiert av grunnbevilgningen fra fagdeparte-mentet er prosjekter som finansieres over nasjo-nale følgeprogrammer som ennå ikke er utbetalt.

Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatteformål er midler til finansiering av følgeprogram-mer fra andre organisasjoner, hvor midlene ikkeer satt i ansvar.

Gjeld til oppdragsgivere 0 0 0

Annen gjeld som forfaller i neste budsjettår 0 0 0

Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår 7 327 17 558 20 441 2 883

Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i fremtidige budsjettår:

Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 0 0 0 0

Større påbegynte, flerårige investerings-prosjekter finansiert av grunn-bevilgningen fra fagdepartementet 0 0 0 0

Konkrete påbegynte, ikke fullførte pro-sjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet 106 255 41 055 51 158 10 103

Andre avsetninger til vedtatte, ikke igang-satte formål 0 0 0 0

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgninger fra andre departementer -40 201 311 105 -206

Sum avsetninger til planlagte tiltak i frem-tidige budsjettår 66 054 41 366 51 263 9 897

Andre avsetninger:

Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål 0 -500 0 500

Fri virksomhetskapital 11 824 12 501 13 566 1 065

Sum andre avsetninger 11 824 12 001 13 566 1 565

Langsiktig gjeld (netto):

Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler 0 0 0

Annen langsiktig gjeld 0 -100 -100 0

Sum langsiktig gjeld 0 -100 -100 0

Sum netto gjeld og forpliktelser 85 205 70 825 85 170 14 345

Tabell 12.3 Virksomhetens kontantbeholdninger per 31. desember

(i 1 000 kr)

Balansedag 31. desember 31.12.2015 31.12.2016 31.12.2017Endring fra

2016 til 2017


Nærings- og fiskeridepartementet

t i l r å r :

I Prop. 1 S (2018–2019) om statsbudsjettet for år 2019 føres opp de forslag til vedtak som er nevnt i etfremlagt forslag.


ForslagUnder Nærings- og fiskeridepartementet føres det i Prop. 1 S (2018–2019)

statsbudsjettet for budsjettåret 2019 opp følgende forslag til vedtak:

Kapitlene 900–950, 2421, 2426, 2429, 2460, 2540, 3900–3961, 5325, 5326, 5329, 5460, 5574, 5612, 5613, 5625, 5629, 5656

I

Utgifter:

Kap. Post Kroner Kroner Kroner

Forvaltning og rammebetingelser

900 Nærings- og fiskeridepartementet

01 Driftsutgifter 430 846 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 71 927 000

22 Trygg håndtering av norsk atomav-fall og atomanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 929, post 51 70 000 000

23 Digital Norway/Toppindustrisente-ret AS 2 000 000

30 Miljøtiltak Søve, kan overføres 21 094 000

31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres 331 059 000

70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 37 400 000

71 Miljøtiltak Raufoss 5 200 000

72 Tilskudd til beredskapsordninger 3 807 000

73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap 29 944 000

74 Tilskudd til Visit Svalbard AS 2 315 000

75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres 8 045 000

76 Tilskudd til Standard Norge 33 648 000

77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres 12 605 000

78 Tilskudd til Akvariet i Bergen 4 425 000

81 Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling 10 290 000

83 Tilskudd til Senter for hav og Arktis 5 000 000 1 079 605 000


902 Justervesenet


21 Spesielle driftsutgifter 357 000


903 Norsk akkreditering

01 Driftsutgifter 54 100 000 54 100 000

904 Brønnøysundregistrene



22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres 225 846 000


905 Norges geologiske undersøkelse



906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard


30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres 6 998 000

31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres 20 480 000 83 928 000

907 Norsk nukleær dekommisjonering

01 Driftsutgifter 23 419 000 23 419 000

909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning 2 050 000 000 2 050 000 000

910 Sjøfartsdirektoratet

01 Driftsutgifter 420 750 000 420 750 000

911 Konkurransetilsynet

01 Driftsutgifter 110 450 000 110 450 000

912 Klagenemndssekretariatet


22 Konkurranseklagenemnda 2 457 000 22 007 000

915 Regelrådet

01 Driftsutgifter 11 000 000 11 000 000



917 Fiskeridirektoratet



22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres 70 966 000 486 250 000

919 Diverse fiskeriformål

60 Tilskudd til kommuner og fylkes-kommuner 519 000 000

74 Erstatninger, kan overføres 1 900 000

75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres 16 800 000

76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres 15 000 000

79 Tilskudd til informasjon om ressurs-forvaltning, kan overføres 864 000 553 564 000

Sum Forvaltning og ramme-betingelser 6 022 485 000


920 Norges forskningsråd

50 Tilskudd til forskning 2 198 200 000 2 198 200 000

922 Romvirksomhet

50 Norsk Romsenter 70 283 000

70 Kontingent i European Space Agency (ESA) 215 375 000

71 Internasjonal romvirksomhet 465 250 000

72 Nasjonale følgemidler, kan overføres 20 992 000

73 EUs romprogrammer 487 300 000

74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres 42 601 000

95 Egenkapital Space Norway AS 378 500 000 1 680 301 000

923 Havforskningsinstituttet



22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres 150 530 000 1 196 056 000

924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

70 Tilskudd 16 000 000 16 000 000



926 Havforskningsinstituttet, forsknings-fartøy




928 Annen marin forskning og utvikling

50 Tilskudd til Veterinærinstituttet 63 805 000

72 Tilskudd til Nofima 100 846 000 164 651 000

929 Institutt for energiteknikk

22 Sikring av atomanlegg, kan overføres 40 000 000

51 Tilskudd til atomforskning, kan overføres, kan nyttes under kap. 900, post 22 147 000 000 187 000 000

930 Design og arkitektur Norge

70 Tilskudd 65 043 000 65 043 000

935 Patentstyret

01 Driftsutgifter 258 400 000 258 400 000

936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

01 Driftsutgifter 8 000 000 8 000 000

Sum Forskning og innovasjon 6 056 784 000


940 Internasjonaliseringstiltak


73 Støtte ved kapitalvareeksport 81 500 000 91 739 000

Sum Markedsadgang og eksport 91 739 000

Statlig eierskap

950 Forvaltning av statlig eierskap


52 Risikokapital, Nysnø Klima-investeringer AS 140 000 000

90 Kapitalinnskudd, Nysnø Klima-investeringer AS 260 000 000 422 938 000

Sum Statlig eierskap 422 938 000



Statsbankene

2421 Innovasjon Norge

50 Innovasjon – prosjekter, fond 507 746 000

70 Basiskostnader 169 469 000

71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres 123 271 000

72 Innovasjonskontrakter, kan overføres 328 732 000

74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres 555 285 000

76 Miljøteknologi, kan overføres 581 900 000

77 Tilskudd til pre-såkornfond 50 000 000

78 Administrasjonsstøtte for distrikts-rettede såkornfond 3 399 000

90 Lån fra statskassen til utlåns-virksomhet, overslagsbevilgning 53 800 000 000 56 119 802 000

2426 Siva SF

70 Tilskudd 89 840 000

71 Tilskudd til testfasiliteter 125 025 000

90 Lån, overslagsbevilgning 95 000 000 309 865 000

2429 Eksportkredittordningen

70 Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS 115 117 000

71 Viderefakturerte utgifter 206 000

90 Utlån 8 000 000 000 8 115 323 000

Sum Statsbankene 64 544 990 000

Statens forretningsdrift

2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

24 Driftsresultat:

1 Driftsinntekter -193 500 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 193 500 000 0

Sum Statens forretningsdrift 0

Arbeidsliv

2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

70 Tilskudd, overslagsbevilgning 85 000 000 85 000 000

Sum Arbeidsliv 85 000 000

Sum departementets utgifter 77 223 936 000



Inntekter:

Kap. Post Kroner Kroner

Ordinære inntekter

3900 Nærings- og fiskeridepartementet

01 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter 162 000

02 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter 103 000

86 Tvangsmulkt 10 000 275 000

3902 Justervesenet

01 Gebyrinntekter 24 883 000

03 Inntekter fra salg av tjenester 24 000 000


86 Overtredelsesgebyr 50 000 49 290 000

3903 Norsk akkreditering

01 Gebyrinntekter og andre inntekter 49 155 000 49 155 000

3904 Brønnøysundregistrene

01 Gebyrinntekter 494 577 000

02 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter 30 530 000

03 Refusjoner og inntekter knyttet til Altinn 89 152 000 614 259 000

3905 Norges geologiske undersøkelse

03 Oppdragsinntekter og andre inntekter 79 601 000 79 601 000

3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

01 Leie av bergrettigheter og eiendommer 103 000

02 Behandlingsgebyrer 781 000 884 000

3910 Sjøfartsdirektoratet

01 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR 212 090 000

02 Maritime personellsertifikater 14 305 000

03 Diverse inntekter 412 000

04 Gebyrer for skip i NIS 53 150 000

86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt 4 800 000 284 757 000


3911 Konkurransetilsynet

03 Refusjoner og andre inntekter 206 000

86 Lovbruddsgebyr 100 000 306 000

3912 Klagenemndssekretariatet

01 Klagegebyr 1 124 000

02 Refusjoner og andre inntekter 206 000

87 Overtredelsesgebyr 100 000 1 430 000

3917 Fiskeridirektoratet

01 Refusjoner og diverse inntekter 103 000

05 Saksbehandlingsgebyr 18 189 000

22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling 4 598 000

86 Forvaltningssanksjoner 1 000 000 23 890 000

3923 Havforskningsinstituttet


3926 Havforskningsinstituttet, forsknings-fartøy


3935 Patentstyret

01 Inntekter av informasjonstjenester 5 416 000

02 Inntekter knyttet til NPI 4 599 000

03 Gebyrer immaterielle rettigheter 92 309 000 102 324 000

3936 Klagenemnda for industrielle rettig-heter

01 Gebyrer 716 000 716 000

3950 Forvaltning av statlig eierskap

90 Avdrag på lån, Store Norske Spits-bergen Kulkompani AS 2 800 000

96 Salg av aksjer 25 000 000 27 800 000

3961 Selskaper under Nærings- og fiskeri-departementets forvaltning

70 Garantiprovisjon, Statkraft SF 1 940 000 1 940 000


50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning 5 000 000

70 Låneprovisjoner 63 500 000



90 Avdrag på utestående fordringer 53 000 000 000

91 Tilbakeført kapital, såkornfond 10 000 000 53 078 500 000

5326 Siva SF

70 Låne- og garantiprovisjoner 7 000 000

90 Avdrag på utestående fordringer 95 000 000 102 000 000

5329 Eksportkredittordningen

70 Gebyrer m.m. 20 000 000

90 Avdrag på utestående fordringer 9 000 000 000 9 020 000 000

5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning 12 600 000

72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland 2 000 000 14 600 000

Sum Ordinære inntekter 63 956 726 000

Skatter og avgifter

5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

71 Avgifter immaterielle rettigheter 154 500 000

72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur 29 600 000

73 Årsavgift Merkeregisteret 8 550 000

74 Fiskeriforskningsavgift 236 496 000

75 Tilsynsavgift Justervesenet 49 634 000 478 780 000

Sum Skatter og avgifter 478 780 000

Renter og utbytte mv.

5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

80 Renter 2 900 000 2 900 000

5613 Renter fra Siva SF

80 Renter 16 300 000 16 300 000

5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

80 Renter på lån fra statskassen 244 500 000

81 Rentemargin, innovasjonslåne-ordningen 20 000 000

85 Utbytte, lavrisikolåneordningen 100 000 000 364 500 000

5629 Renter fra eksportkredittordningen

80 Renter 1 700 000 000 1 700 000 000



Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 kan:1.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse,skal også dekke merverdiavgift knyttet til over-skridelsen, og berører derfor også kap. 1633,post 01 for de statlige forvaltningsorganene sominngår i nettordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntektertas med i beregningen av overføring av ubruktbevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 917,post 22, kap. 919, post 76 og kap. 923, post 22,slik at summen av overskridelser tilsvarermerinntekter under kap. 5574, post 74.

3. overskride bevilgningen under kap. 919,post 60 med 80 pst. av tilsvarende merinntek-ter under kap. 3917, post 13.

5656 Aksjer under Nærings- og fiskeri-departementets forvaltning

85 Utbytte 21 085 500 000 21 085 500 000

Sum Renter og utbytte mv. 23 169 200 000

Sum departementets inntekter 87 604 706 000


overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under

kap. 900 post 01 kap. 3900 post 01


kap. 902 post 01 kap. 3902 postene 01 og 03 og kap. 5574 post 75














III

Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri-departementet i 2019 kan:1. foreta utbetalinger til Garantiinstituttet for

eksportkreditt uten bevilgning i den utstrek-ning behovet for utbetalinger under bygge-lånsgarantiordningen overstiger inneståendelikvide midler tilknyttet ordningen, men slik atsaldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfull-maktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner.Utbetalinger på trekkfullmakten posteresunder kap. 2460 Garantiinstituttet for eksport-kreditt, post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt –byggelånsgarantiordning.

2. foreta utbetalinger til Garantiinstituttet foreksportkreditt uten bevilgning i den utstrek-ning behovet for utbetalinger under Garanti-ordning for kjøp av skip fra verft i Norge tilbruk i Norge (skipsgarantiordningen) oversti-ger innestående likvide midler tilknyttet ord-ningen, men slik at saldoen for nytt og gam-melt trekk på trekkfullmaktskontoen ikkeoverstiger 150 mill. kroner. Utbetalinger påtrekkfullmakten posteres under kap. 2460Garantiinstituttet for eksportkreditt, post 92Utbetaling iflg. trekkfullmakt – skipsgaranti-ordning.

IV

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri-departementet i 2019 kan:1. overskride bevilgningen under kap. 900

Nærings- og fiskeridepartementet, post 71Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gittgarantiramme på 168 mill. kroner.

2. overskride bevilgningen under kap. 950 For-valtning av statlig eierskap, post 21 Spesielledriftsutgifter, til dekning av meglerhonorarerog utgifter til faglig bistand ved salg av statligeaksjeposter, samt andre endringer som kan fåbetydning for eierstrukturen i selskapene.

3. overskride bevilgningen under kap. 2429Eksportkredittordningen, post 90 Utlån, menslik at utlån i 2019 ikke overstiger 38 mrd. kro-ner.

4. overskride bevilgningen under kap. 905 Nor-ges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielledriftsutgifter, kap. 923 Havforsknings-instituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter ogkap. 926 Havforskningsinstituttet, forsknings-fartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbin-delse med gjennomføringen av bestemte opp-dragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfes-tede innbetalinger til disse prosjektene underhenholdsvis kap. 3905 Norges geologiskeundersøkelse, post 03 Oppdragsinntekter ogandre inntekter, kap. 3923 Havforsknings-instituttet, post 01 Oppdragsinntekter ogkap. 3926 Havforskningsinstituttet, forsknings-fartøy, post 01 Oppdragsinntekter. Ved bereg-ning av beløp som kan overføres til 2020 underde nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubruktemerinntekter og mindreinntekter regnes med,samt eventuell inndekning av foregående årsoverskridelse på posten.

5. overskride bevilgningen under kap. 922 Rom-virksomhet, post 95 Egenkapital SpaceNorway AS innenfor en totalramme på139 mill. USD.


Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri-departementet i 2019 kan:1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgnin-

ger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn

og gammelt ansvar ikke overstiger følgendebeløp:

2. gi tilsagn om tilskudd på 115,6 mill. euro i til-legg til eksisterende bevilgning, for å delta i defrivillige programmene til Den europeiskeromorganisasjonen ESA. Samlet ramme fornye tilsagn og gammelt ansvar skal likevelikke overstige 160,5 mill. euro.

VI

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri-departementet i 2019 kan:1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til

utredninger og lignende ut over bevilgningunder kap. 900 Nærings- og fiskeri-departementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

2. foreta bestillinger ut over gitt bevilgning underkap. 904 Brønnøysundregistrene, post 22 For-valtning av Altinn-løsningen, men slik atramme for nye bestillinger og gammelt ansvarikke overstiger 50 mill. kroner.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri-departementet i 2019 kan gi:1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om

nye garantier for inntil 160 mill. kroner for låntil realinvesteringer og driftskapital, men slik attotal ramme for nytt og gammelt ansvar ikkeoverstiger 290 mill. kroner.

2. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt tilå gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme

for nye garantier og gammelt ansvar på145 000 mill. kroner ved eksport til og investe-ringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiord-ning og inkludert Gammel alminnelig ordning.

3. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt tilå gi tilsagn om nye garantier innenfor enramme for nye garantier og gammelt ansvar på3 150 mill. kroner ved eksport til og investerin-ger i utviklingsland, samt innenfor en øvrerammebegrensning på syv ganger det tilenhver tid innestående beløp på ordningensgrunnfond.

4. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt tilå gi tilsagn om nye garantier innenfor enramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skips-byggingsindustrien.

5. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt tilå gi tilsagn om nye garantier innenfor enramme på 20 000 mill. kroner ved etablering avlangsiktige kraftkontrakter i kraftintensivindustri.

6. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt tilå gi tilsagn om nye garantier innenfor enramme for nye garantier og gammelt ansvar på10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft iNorge når disse skipene skal brukes i Norge.

VIII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri-departementet i 2019 kan inngå standardavtaler

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

929 Institutt for energiteknikk

51 Tilskudd til atomforskning 42 mill. kroner


72 Innovasjonskontrakter 400 mill. kroner

76 Miljøteknologi 550 mill. kroner


for leie av grunn til bolig- og næringsformål påSvalbard med garantier overfor långiver som harpant i bygg som står på statens grunn. Garanti-ansvar kan kun utløses dersom staten sier oppavtalen eller nekter overføring av leierett. Samletgarantiramme for avtalene begrenses oppad til25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalingerknyttet til garantiene uten bevilgning underkap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet,post 80 Lånesikringsordning, bolig- og nærings-formål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill.kroner.

IX

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri-departementet i 2019 kan:1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Stats-

bygg om dekning av forsikringsansvar for inn-til 80 000 000 euro overfor tredjeperson forinstituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet,kapittel III.

2. inngå avtaler om forsikringsansvar underberedskapsordningen for statlig varekrigsfor-sikring innenfor en totalramme for nye tilsagnog gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

X

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri-departementet i 2019 kan:1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om

nye landsdekkende innovasjonslån innenfor enramme på 1 200 mill. kroner.

2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn omnye lån under lavrisikolåneordningen innenforen ramme på 2 500 mill. kroner.

3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi til-sagn om lån i tråd med selskapets og eksport-kredittordningens formål uten en øvre ramme.

XI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri-departementet i 2019 kan:1. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret

for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring avpålagte miljøtiltak på Løkken.

2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåretfor inntil 375,5 mill. kroner til gjennomføring avpålagte miljøtiltak i Lunckefjell.

Andre fullmakter

XII

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri-departementet i 2019 kan bortfeste hjemfaltegruveeiendommer til museale formål vederlags-fritt.

XIII

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri-departementet i 2019 kan gi Garantiinstituttet foreksportkreditt anledning til å erverve og avhendeaksjer og opsjoner med formål å få dekning forkrav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierska-pet skal være midlertidig.

XIV

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri-departementet i 2019 gjennom salg av aksjer ellergjennom andre transaksjoner kan:1. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller del-

vis.2. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller

delvis.3. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller del-

vis.4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller del-

vis.5. redusere eierskapet i Veterinærmedisinsk

Oppdragssenter AS helt eller delvis.6. redusere eierskapet i Telenor ASA ned mot

34 prosent.

XV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri-departementet i 2019 kan avhende eiendom påRaudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal


og ved Løkken Verk i Meldal kommune i Trønde-lag. Utgifter knyttet til eventuell avhending kantrekkes fra salgsinntektene før det overskytendeinntektsføres under kap. 3900, post 30 Inntekterfra salg av gruveeiendom.

XVI

Bruk av holdingselskap

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri-departementet i 2019 kan gi Garantiinstituttet foreksportkreditt fullmakt til å:1. benytte holdingselskapet for å forvalte eier-

andeler som følge av misligholds- og gjenvin-ningssaker under GIEKs Alminnelig garanti-

ordning. Selskapet oppkapitaliseres med mid-ler fra Alminnelig garantiordning. Alminneliggarantiordning kan også gi lån til holdingsel-skapet eller overføre andre verdier for oppkapi-talisering. Holdingselskapet skal være midler-tidig.

2. plassere aksjer eller andre verdier tilhørendeAlminnelig garantiordning i holdingselskapet.

3. overføre utbytte fra holdingselskapet tilbake tilAlminnelig garantiordning.

4. overføre inntekter fra salg av aksjer eid av hol-dingselskapet til Alminnelig garantiordning.

5. avvikle holdingselskapet, samt tilbakeføreeventuelle midler til eller dekke eventuelt kapi-talbehov fra Alminnelig garantiordning.


Vedlegg 1

Omtale av medlemskap i internasjonale organisasjoner, jf. kap. 900, post 70

Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) iLondon er FNs maritime organisasjon. IMOshovedformål er å forbedre sjøsikkerheten,begrense forurensning til sjøs og forhindre pirat-og terrorvirksomhet til sjøs og i havn. Norge vilgjennom medlemskapet påvirke utforming avinternasjonale regelverk som organisasjonen fast-setter for skipsfarten. Det er viktig at IMOs regel-verk legger til rette for teknologiutvikling. Detenkelte medlemslands finansielle bidrag fastsetteshovedsakelig på grunnlag av medlemslandenesflåte (andel av verdens bruttotonnasje). I tilleggstøttes særskilte IMO-bistandsprosjekter, bl.a.innen sjøsikkerhet, miljø og security med 1 mill.kroner.

Det europeiske maritime sikkerhetsbyrået(EMSA – European Maritime Safety Agency) harsom formål å sikre at Europakommisjonen ogmedlemslandene har tilgjengelig nødvendigekspertise og teknisk og vitenskapelig støtte for ågjennomføre et høyt maritimt sikkerhets-, miljø-og arbeidsmiljønivå og forhindre terrorvirksom-het gjennom et harmonisert regelverk i EU.Norge er medlem i EMSA med bakgrunn i EØS-avtalen. Medlemskapet sikrer deltakelse i EUslov- og regelverksarbeid og bidrar til å sikre nor-ske interesser.

EQUASIS er en globalt dekkende informa-sjonsdatabase med formål å fremme bruk av skipmed høy kvalitet. Databasen ble etablert i 2000, ogNorge har deltatt i styret siden 2007. Databasenomfatter i dag data fra ca. 50 ulike offentlige organog organisasjoner, inklusiv seks samarbeidsområ-der for havnestatskontroll. Nedlasting av data fraEQUASIS på PC og mobilapp har stadig økt, noesom viser at databasen får stadig økende betyd-ning for næringen ved valg av skip med høy kvali-tet.

Paris MoU (Paris Memorandum of Understan-ding on Port State Control) er et regime for har-monisering av risikobasert havnestatskontroll,hvor alle fremmedregistrerte skip som anløperEuropa skal kontrolleres i havn ved første anløp.Paris MoU består i dag av 27 medlemsstater som

omfatter EUs kyststater, Island, Norge, Russlandog Canada, og spenner dermed over et betydeliggeografisk område. Formålet med havnestatskon-trollen er å fjerne skip med uakseptabel standardfra fart på europeiske havner. Kontrollen av frem-mede skip i norske havner utføres av Sjøfarts-direktoratet. Statistikkene viser at aktiv havne-statskontroll under Paris MoU-samarbeidet med-fører stadig høyere standard på skip i norske far-vann.

Regional Cooperation Agreement on CombatingPiracy and Armed Robbery against Ships in Asia(ReCAAP) er en samarbeidsavtale om bekjem-ping av piratvirksomhet og væpnede ran mot skipi Asia. ReCAAP består i dag av medlemsstater fraAsia og Europa, i tillegg til USA og Australia.ReCAAPs informasjonsdelingssenter er lokaliserti Singapore og finansieres ved frivillige bidrag framedlemslandene. Gjennom Norges medlemskapog bidrag støtter Norge opp om og kan påvirkesenterets arbeid for å forbedre sikkerheten forskipsfarten.

Ispatruljetjenesten (NAIP – the North AtlanticIce Patrol Service) har som formål å observere,overvåke og rapportere om isforhold i det nord-lige Atlanterhavet og utføres av den amerikanskekystvakten i samarbeid med den kanadiske istje-nesten. Tjenesten skal bidra til sikkerhet formenneskeliv på sjøen, sikker navigasjon ogbeskyttelse av det marine miljø. Norge har værttilsluttet avtalen gjennom SOLAS-konvensjonensiden 1956. Medlemslandenes andel av kost-nadene fastsettes på grunnlag av bruttotonnasjenfor passerende skip.

Medlemskapet i Det internasjonale handels-kammer, Det norske Handelskammerforbund ogDet internasjonale utstillingsbyrå sikrer norsk del-takelse i, og påvirkning av, henholdsvis det inter-nasjonale arbeidet for frihandel og det internasjo-nale samarbeidet i forbindelse med verdensutstil-linger. Det norske Handelskammerforbund skaffergjennom sitt medlemskap i Eurochambers sinemedlemmer, hovedsakelig små og mellomstore


bedrifter, nyttig informasjon om utviklingen i han-del i EU og Europa generelt.

Norge er medlem av de FN-forankrede studie-gruppene for bly og sink og for nikkel. Studie-gruppene utarbeider rapporter om markedssitua-sjon, statistikk, miljøregelverk og faglig utviklingfor uttak m.m. som har betydning for produsenterog industriselskaper innenfor de aktuelle bran-sjene. Direktoratet for mineralforvaltning medBergmesteren for Svalbard er ansvarlig for norskdeltakelse i studiegruppene.

Det internasjonale råd for havforskning (ICES)gir fiskerimyndighetene vitenskapelige råd omdet marine miljøet og om forvaltningen av fiske-bestandene i Nord-Atlanteren.

Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon(NEAFC) spiller en aktiv rolle i å regulere bestan-dene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i detnordøstlige Atlanterhavet. Arbeidet omfatter bl.a.oppfølging av prinsipper for kvotetildeling, bære-kraftig forvaltning og ressurskontroll. NEAFC harde siste årene fått stadig større betydning forutvikling av nye rammeverk for effektiv bekjem-pelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske(UUU-fiske) og for nytenking omkring økosys-tembasert forvaltning, inkludert beskyttelse avsårbare marine økosystemer.

Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjon(NAFO) fastsetter kvoter i internasjonalt farvann iområdet mellom Grønland, Canada og USA.NAFO-konvensjonen omfatter i prinsippet allebestander i området unntatt laks, tunfisk, sverd-fisk og hval. NAFO er et viktig forum, ikke minstfordi sentrale aktører som USA, Canada, EU ogJapan, foruten Norge, er medlemmer. NAFO harmye til felles med NEAFC, og organisasjonenesamarbeider godt på ulike områder.

Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon(SEAFO) har ansvar for forvaltning av fiskerires-sursene i internasjonalt farvann i det sørøstligeAtlanterhav og omfatter både vandrende og stasjo-nære bestander. SEAFO er den første regionalefiskeriorganisasjonen som ble etablert etter inn-gåelsen av FN-avtalen om fiske på det åpne hav.Norge har ingen igangværende fiskeriaktivitet iområdet, men har interesse av regelverksutviklin-gen og utviklingsdimensjonen.

Den internasjonale hvalfangstkommisjonen(IWC) skal etter Den internasjonale konvensjo-nen for regulering av hvalfangst (ICRW) legge tilrette for forvaltning og vern av hvalbestandene ogsørge for en vitenskapelig basert utvikling av hval-fangstnæringen.

Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen(NAMMCO) har som formål å fremme samarbeidom forskning, bevaring og forvaltning av sjøpatte-dyr. Det konkrete samarbeidet omfatter sel, småtannhvaler og hvalross og oppdatering av oversik-ten over bestandssituasjonen for diverse arter avsjøpattedyr i Nord-Atlanteren, medregnet de storebardehvalene. NAMMCO har også gjort en bety-delig innsats i arbeidet med å forbedre avliv-ningsmetodene for hval og sel.

Den internasjonale kommisjon for bevaring avatlantisk tunfisk (ICCAT). Formålet med Norgesdeltakelse er å bidra til en forvaltning som sikrerforskning og gjenoppbygging av makrellstørje-bestanden i det østlige Atlanterhav. Videre erICCAT på grunn av det store antall medlemsstateren viktig organisasjon for utvikling av regelverkog forvaltningsprinsipper. Norge bidrar i arbeidetfor modernisering av konvensjonsteksten iICCAT.

2 Prop. 1 S 2018–2019Samferdselsdepartementet

Prop. 1 S(2018 – 2019)


Pro

p. 1

S (20

18

–20

19

)




Det kongelige næ

rings- og fiskeridepartement

Bestilling av publikasjoner Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00 Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00 Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no Trykk: 07 Media – 10/2018

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Documents

FOR BUDSJETTÅRET 2019 › upload › Statsbudsjett_2019 › ...M E R K ET T R Y K E R I 2 Prop. 1 S 2018–2019 Samferdselsdepartementet Prop. 1 S (2018–2019) Proposisjon til Stortinget