Forskningsrådets innovasjonsstrategi

UiB, Anne Kjersti Fahlvik 24. aug. 2011

Hvor og hvordan kan offentlige kr gjøre en forskjell?

Bransjeprofil på Forskningsrådets bevilgninger til næringslivet 2009-2010

Kunnsk.-, tekno. og IKT-.

Prosess- og foredlingsind.

Vareproduserende industri

Olje, gass

Energi

Farmasi, medisin, biotek.

Transport og samferdsel

Fiskeri og havbruk

Landbruk

Næringsmiddelindustri

Bygg, anlegg og bergverk

Diverse

Forskningsrådets andel av departementenes FoU-innsats (2010, mill. kr)

0 1000 2000 3000

Forskningrådet

Annet

Statsbankene KD + Fondet Helse- og omsorg Næring og handel Forsvar Fiskeri og kyst Olje og energi Utenriks Miljøvern Landbruk og mat Fornying, adm., kirke Samferdsel Kommunal og regional Arbeid Barn, likestilling Kultur Finans Justis og politi

~11300

Kunnskap trumfer alt

Evne til å utnytte kunnskap

Utvikle egen kunnskap

Tilgang til andres kunnskap

Norge og innovasjon; OECDs SWOT-analyse

Strengths

• The economy

• Natural resources

• Social capital

• High education and skill levels

Weaknesses

• Low R&D in manufacturing

• Weak university-industry links

• Absorptive capacity

• Mathematics, science and technology unattractive to students

Opportunities

• Resource-based industries

• Capabilities within existing industry

• Develop new research and innovation strategies for the services sector

Threats

• Depletion of oil and gas reserves

• Failure to diversify and upgrade the economy

• Shortage of specialised human resources for innovation

• Internationalisation of innovation

Innovasjonsprofil - OECD

Stryker

Menneskelige resurser

Vitenskapelig produksjon

Svakheter

Antall foretak som rapporterer ikke teknologisk innovasjon

Totale FoU-utgifter målt ift BNP

Innovation Union Scoreboard 2010

Utarbeides årlig av Maastricht Economic and social Research and training centre on Innovation and Technology (UNU-MERIT) med støtte fra den europiske kommisjon.

Styrker

Menneskelige ressurser

Åpne, fremragende og attraktive forskningssystemer

Entreprenørskap

Svakheter

Foretaksinvesteringer

Immaterielle produkter

Innovatører

Økonomiske effekter

FoU-investeringene i Norge er lave – utfordring å mobilisere næringslivet

0 1 2 3 4

Sverige

Japan

Finland

Island

USA

Danmark

EU 25

Norge

Irland

Spania % av BNP

Offentlig

Privat

Balansen i offentlig FoU-støtte til bedrifter mellom direkte og indirekte støtte, OECD

Ulike land har svært ulik «miks» av FoU-støtte

Norsk FoU-støtte til bedrifter er betydelig styrket de siste ti årene og ligger på et forholdsvis høyt nivå

Norge har en balansert tilnærming gjennom «breddetiltak» i SkatteFUNN og målrettet støtte til innovasjonsprosjekter

Kilde: Et åpnere forskningssystem, NOU 2011:6/ Basert på tall fra NIFU/OECD-MSTI

Green Technology

Chemical Engineering

ChemistryMaterialScience

Physics

Agricultural and Biological

Sciences

Immunologyand

Microbiology

Biochemistry, Genetics and

Molecular Biology

Energy

Earth and Planetary Sciences

Engineering

EnvironmentalScience

17.4%10.5%

4.9%

7.5%

5.7%3.7%6.6%4.8%

10.6%

9.5%14.2%

ScientificPapers

Patents

Patent-science link via citations

(100% = all citations)

Legend:

Kilde: OECD (2010), Measuring Innovation: A New Perspective, OECD

Innovasjon er tverrfaglig

Stimulere til innovasjon

Styrke kunnskapsbasen og kunnskapstriangelet

Samfunnsutfordringer og –muligheter; samspill mellom kunnskapsbasen og samfunn for innovasjon i offentlig og privat sektor

Adressere globale utfordringer og velferdsstatens utfordringer

Globale utfordringer og velferdsstat kaller på forskning og innovasjon

Globale utfordringer

+ Velferdsstatens behov

+ Norske posisjoner og muligheter

+ Kunnskapsbasen

= Norsk samfunn, næringsliv og offentlig sektor er godt forspent

Potensialene og mulighetene er store

Samspill, strukturer, prioriteringer må videreutvikles

Innovasjonsstrategien skal adressere utfordringene ved å se muligheter, videreutvikle våre styrker og forbedre våre svakheter

SPISS

Strategisk innsats på prioriterte områder

BREDDE Stimulere til mer forskning og innovasjon

NYTTE

Ta resultatene

i bruk

Strategisk forskningsinnsats på prioriterte områder

Økt verdiskaping fra sterke næringsområder

Olje/gass

Fornybar energi

Sjømat

Maritim

Generiske teknologier - fundament og grobunn

IKT

Bioteknologi

Nano- og materialteknologi

Potensial for videre nærings-utvikling og innovasjon

Utfordringer i helse- og velferdssektorene møtes med innovasjon

Miljøteknologi

Klimatjenester

IT-tjenester

Life science

Velferdsteknologi

Strategisk forskningsinnsats for økt innovasjon og verdiskaping på prioriterte områder (1)

Utvikle strategier og være pådriver for ambisiøse nasjonalt koordinerte satsinger

Styrke kvalitet, kapasitet og internasjonalt samarbeid innenfor relevante fag og disipliner

Stimulere aktørene til nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Utvikle samspillet og helheten i virkemiddelapparatet

Strategisk forskningsinnsats for økt innovasjon og verdiskaping på prioriterte områder (2)

Satse på muliggjørende teknologier som styrker de prioriterte områdene og som gir nye muligheter for verdiskaping

Være tydelig pådriver for samfunnsmessig robust teknologiutvikling og innovasjon

Gjøre profesjonsutdannelse og -utøvelse knyttet til helse og velferd mer forskningsorientert

Mer forskning i bredden gjennom samspill med forskingsmiljøene

Mer forskningsbasert innovasjon og høyere forskningsambisjoner i norske bedrifter

Bedre utnyttelse av SkatteFUNN

Økt satsing på kunnskapsintensiv tjenesteyting

Mer innovasjon i og for offentlig sektor

En bred kunnskapsbase i norske forskningsinstitusjoner

Innrette forskning og samarbeidsformer slik at resultatene tas i bruk

Bedre seleksjon og tettere oppfølging av innovasjonsprosjekter

Økte midler til pilot-, verifikasjons- og demonstrasjonsprosjekter

Økt kommersialisering fra forskningsinstitusjonene

Gjennom bedre samspill – også i virkemiddelapparatet

1:141

Forskings- og innovasjonspolitikk

Næringspolitikk

Helsepolitikk