1

Geometriske former Et tverrfaglig prosjekt med vekt på kunstfag

og matematikk

Salhus barnehage 2016

2

Innledning.

Allerede tidlig i livet begynner barna å gjøre seg erfaringer med geometriske former.

De opplever at ting er runde, kantete, spisse eller butte, og at noen ting er mer

behagelig å holde i enn andre.

De gjør erfaringer med det menneskelige ansikt, biler med hjul, baller, ballonger,

klosser, frukt, bøker og mye mer. Former som er runde, ovale, kantete eller avlange.

For oss som jobber i barnehagen, handler det om å være med på å gjøre barna

oppmerksomme på disse formene og de geometriske egenskapene. Ved å bruke

den matematikken barna er en naturlig del av, styrker vi forståelsen for det

matematiske.

I rammeplan for barnehager, er Antall, rom og form et eget fagområde. Den sier at

barnehagen skal bidra til at barna opplever glede over å utforske og leke med tall og

former, og at de får mulighet til å tilegne seg anvendbare matematiske begreper.

Dette innebærer lek med form og mønster, og det å gjøre erfaringer med ulike

størrelser, former og mål, gjennom å sortere og sammenligne.

I dette prosjektet tar vi for oss de geometriske formene som er mest nærliggende. Vi

lar det handle om trekanter, firkanter og sirkler. Vi er også innom pentagon og

heksagon.

I tillegg til de todimensjonale formene, er vi innom noen tredimensjonale, siden

hverdagen vår består av mange slike. Klosser, kuler, baller, sylindre, pyramider,

kjegler og prismer. Det er selvsagt en naturlig sammenheng mellom todimensjonale

og tredimensjonale former. Barna er glade i å bygge med klosser, de spiller

pyramidespillet, de leker med baller og spiser appelsiner og epler. De

tredimensjonale formene er en naturlig del av barnas hverdag.

Kapittel 3.3 i Rammeplanen omfatter Kunst, kultur og kreativitet som et eget

fagområde. Barnehagen skal gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv

å uttrykke seg estetisk.

Rammeplanen sier videre at gjennom dette arbeidet skal barnehagen bidra til at

barna utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter

med og refleksjon over kunst, kultur og estetikk. Vi syns at det å kombinere det

kreative og kunstneriske med matematikk, er en god kombinasjon.

For å styrke barnas forståelse, eller gi de en gryende forståelse, tenker vi å la barna

møte de ulike formene på ulikt vis. Hvor finner vi formene og hva kan de brukes til?

3

Vi vil leke, gå på oppdagerferd, besøke kunstmuseum og jobbe kreativt med å skape

noe selv. Dette prosjektet er tverrfaglig, med vekt på matematikk og kunstfag.

Mål

2-3 år: Barna skal få gjøre erfaringer med, og kunne gjenkjenne de ulike formene,

med vekt på trekanter, firkanter og sirkelform.

4-5 år: Barna skal få gjøre erfaringer med, kunne gjenkjenne og benevne de ulike

formene. Todimensjonale og tredimensjonale. De skal få et innblikk i hva de ulike

formene egner seg til i bruk.

4

Prosjektskisse.

Kunst og former.

1. Vi deler gruppen i 3 mindre grupper. I disse gruppene skal vi se på de ulike

geometriske formene. Vi bruker smart Board og ulike programmer og

matematisk materiell som vi har tilgjengelig. Vi leker oss med formene og øver

på å gjenkjenne og benevne. Vi ser på hvordan de tredimensjonale formene er

bygget opp.

2. Vi går på tur i Salhus. Med på tur er fotoapparat og I Pad. Vi går med mindre

grupper, og oppgaven er å gjenkjenne former og ta bilde av dem der de

befinner seg. Bildene skal brukes i en utstilling.

3. Vi besøker KODE4. Vi drar med hele gruppen. Opplegget er spesiallaget for

oss. Fokus er på geometriske former i kunsten. Kunstnere som har brukt disse

formene i sin framstilling. Gruppen blir delt på museet. En gruppe gjør

praktiske ting, mens den andre er på omvisning. Så bytte.

4. Min hatt den har 3 kanter. Vi lager avishatter, maler og dekorerer.

5. Vi bearbeider besøket. Bruker bilder av Paul Klee som inspirasjon. Barna får i

oppgave å male et bilde ved hjelp av geometriske former. Motiv blir et stilleben

basert på de ulike formene. Dette er en oppgave for de eldste barna på 4-6 år.

Men alle skal male. Vi bruker lerret og akrylmaling.

6. Vi fotograferer barna med hattene på. Portretter.

7. Vi lager prosjektutstilling. Arrangerer hatteverksted med foreldre som en del av

utstillingen.

5

Forarbeid

Som et forarbeid, delte vi barna inn i grupper etter alder. Vi presenterte barna i de

ulike gruppene for de ulike matematiske formene. Ikke uventet, hadde barna fra 3 år

og oppover full kontroll på hva som er hva. Det vi kunne tilføre var pentagon og

heksagon. Selv det var det noen som visste. For de yngste var det snakk om å se,

kjenne og benevne. I alle gruppene så vi på hva som definerer om det er en trekant

eller firkant, og telte kanter, og vi kjente på sirkelforma, som ikke har noen kanter.

Det ble også vektlagt at firkanter kan ha ulikt navn, alt etter hvordan de ser ut.

Rektangel er en vanlig form, som er greit å vite noe om. En firkant som er avlang.

Vi så på bilder, brukte tavlen og til slutt fikk barna utdelt materiell til å leke og

eksperimentere med på gulvet. De laget mennesker, hus, sommerfugler, tårn og mye

mer.

6

Tredimensjonale former.

Gjennom ulike samlingsstunder, har vi jobbet litt med de tredimensjonale formene. Vi

har brukt materiell som viser hvordan de er bygget opp

Barna bruker daglig terninger når de spiller spill. Når de bygger med klosser, fins det

prismer, kuber og sylindre, og vi spiser frukt med kuleform.

I utgangspunktet, når vi viste barna en pyramide og spurte hva dette var, svarte de

ganske unisont at det var trekant.

Når vi viste en ball, var det sirkel eller runding. Vi oppdaget under veis at barna var

ganske trygge på de todimensjonale formene, og har gjort mange erfaringer med

disse og lært navnene. Men de tredimensjonale er jo enda mer i bruk i barnas

hverdag, men her manglet de begrepene.

De tredimensjonale formene vi jobbet med, var kjegle, pyramide, sylinder, prisme og

kule. Vi prøvde så å finne igjen disse formene i omgivelsene i barnehagen, i

fruktkurven, klossekassene, dorullene, yoghurtbegre m.m

Vi brukte materiell som kunne brettes ut, slik at barna for eksempel fikk se at en

sylinder består av et rektangel og to sirkler. I tillegg brukte vi miniatyrklosser.

Sylinder Utbrettet sylinder

7

På oppdagelsesferd i Salhus.

På dag to i prosjektet, delte vi barna i tre grupper, og gikk i tur og orden på tur i

Salhus. På forhånd informerte vi barna om at vi skulle jakte på geometriske former

som sirkler, firkanter av ulikt slag og trekanter. Med oss hadde vi I Pad, slik at barna

kunne få dokumentere sine funn. Her gjaldt det å bruke øynene godt. Det var

selvsagt ikke vanskelig for de små. Det ramlet inn med oppdagelser, og den voksne

hadde fullt opp med å holde tritt. Vi fant vinduer som var formet som kvadrat eller

rektangel. Billåser, bilhjul, billykter og bekkalokk med sirkelform. Trafikkskilt og

husmøner som var tydelige trekanter, og et vannrør med tydelig sylinderform. I Pad

gikk på omgang, slik at alle fikk dokumentere sine funn. Vi oppdaget at formene er

nyttige når man skal bygge hus. Målet med turene var å gjenkjenne og bidra til

bevisstgjøring om hva de ulike formene egner seg til.

Litt av det vi fant på turene våre.

8

Besøk hos KODE4.

Gjennom eksperimentering og oppdagelser, så vi fort at de ulike formene blir brukt til

mye. Som voksne vet vi også at en del kjente kunstnere har elsket disse formene, og

har brukt dem i sine kunstneriske arbeider. For å gi barna en litt annen innfallsvinkel,

ba vi Kode formidling om et lite opplegg for våre barn. Vi ønsket at de skulle vise oss

noen kunstverk/kunstnere som har fokusert på dette med geometriske former.

Tirsdag 26. februar la vi i vei med hele gruppen. Hos KODE ble vi delt inn i to, etter

alder

Museumspedagogen tok oss med til hallen i 2. etasje. Der er kjernen av rommet en

stor sirkel. Tittet vi ned, så vi at gulvet i etasjen under også hadde dekor som hadde

sirkelform. Museumspedagogen fikk barna til å observere rommet, og barna

gjenkjente fort alle formene, men oppdaget at det var flest sirkler i rommet.

Barna fikk så trekke hver sin form fra en pose. Noen fikk trekant, noen fikk firkant og

andre sirkel eller runding. Vi la i vei for å møte Pablo Picasso. Bare å høre litt om

ham var spennende, spesielt for de eldste barna. Pablo var spansk, men likte seg

godt i Frankrike. De fikk også høre om Sylvette, som Picasso oppdaget på en cafe,

og fikk lov å male flere bilder av.

Museumspedagogen tok oss med til et maleri fra byen Vallauris(1950) Her har

Picasso lekt seg med formene. Hvert enkelt barn fikk komme frem med den formen

de hadde fått fra posen, for så å finne denne igjen i bildet. En spennende lek, som

engasjerte. Det var mange hus på bildet, men også noen trær og litt natur.

9

Vi gikk så videre til det berømte maleriet av Sylvette. Det var litt rart synes barna.

Men da de fikk se et fotografi av Sylvette, synes de at det lignet ganske mye. Spesielt

hestehalen. Maleriet ble omhyggelig diskutert og vurdert, og barna gjenkjente mange

av formene. Det morsomme med ansiktet til Sylvette, er at det er malt fra to vinkler.

Både fra siden og forfra.

Sylvette med den fine hestehalen.

Neste bilde som ble studert var bildet «Hodeskalle og sjøstjerner». Et underlig maleri

syns barna. Vi fabulerte rundt bildet, og fant formene vi leitet etter. Picasso var

akkurat som vi, glad i å gå på stranden på oppdagelsesferd. Han samlet på skjell og

fine steiner, og ellers det han fant. Så dette bildet er nok inspirert av det.

I tillegg til å studere bildet, fikk vi være med å legge et puslespill med samme motiv.

Litt vanskelig til å begynne med, men det gikk bra etter hvert.

«Hodeskalle og sjøstjerner» ferdig puslet.

10

Vi gikk også til et maleri av Georges Braque (1882-1963). Han var en av de første

som begynte å bruke de geometriske formene i sine bilder. Det var ikke vanskelig å

gjenkjenne formene vi leitet etter i hans bilder. På dette bildet var det blant annet en

gitar og en pipe.

Vi hadde en kjekk omvisning, og syns det var fint at museumspedagogene

konsentrerte seg mest om en kunstner og noen få bilder. Dette ga rom for refleksjon

og ro. Ikke bare å haste videre til neste bilde. Ønsket vi å se mer av andre kunstnere,

har vi internett, Google og smart Board i barnehagen.

Målet vårt med dette opplegget var å vise barna at de geometriske formene også er

mye brukt innen kunsten. Det å bruke formene på denne måten, gir maleriene og

kunstverkene et helt annet uttrykk. Og selv om det ser litt rart ut, er det likevel ikke så

vanskelig å se hva det skal forestille. Picasso malte ikke det han så, han malte vel

det han opplevde.

11

Etter selve omvisningen fikk vi gå i Barnas Kunstlab. Her fant vi selvsagt mange

eksempler på bruk av geometriske former. Vi klatret, bygget med klosser, gikk på

oppdagelsesferd, og studerte barnebokillustrasjoner. En illustratør er noe barna våre

har et forhold til, siden vi har drevet med metoden « Dialogisk lesing». Metoden

vektlegger å presentere både forfatter og illustratør av en bok, så her var de på

hjemmebane.

Fra besøket i barnas kunstlab.

De yngste fant mange rundinger å leke med

12

Min hatt den har tre kanter.

Barn i alle aldre elsker hodeplagg. I barnehagen er det rift om hattene i

utkledningstøyet, og barna er kreative når det kommer til hva som kan brukes til hatt.

Derfor vandrer de stundom rundt med esker, stoffbokser og til og med

sandkassebøtter på hodet. Det er alltid like gøy.

Sangen «Min hatt den har tre kanter» satte oss på sporet av de gode, gammeldagse

avishattene. Enkle å lage sammen med barna, og med en flott trekantform. Og vi så

muligheten til å gjøre noe ekstra med dem.

Barna fikk være med å brette sin egen avishatt. Underveis oppdaget vi at hatten

bestod av flere trekanter. Da alle var ferdige med den delen av arbeidet, fortsatte vi

med å male de i fine farger. For at det skulle dekke godt, malte vi med akrylmaling.

Ublandet.

Malingsflaskene ble satt fram, og det enkelte barn valgte sine farger. I denne

prosessen kunne vi jobbe med opp til 4 barn i gruppene. Barna ble sluppet løs, og

konsentrasjon og engasjement var på topp. Barna fikk male med tjukke og gode

pensler. For at hattene ikke skulle bli ødelagt på noen måte, valgte vi å male en side

av gangen. Så lot vi den tørke, før neste side ble malt. Dette var en oppgave som var

lett for barna uavhengig av alder. 2 åringen hadde like mye glede og engasjement

som 5 åringen. Hattene fikk stort sett ulike farger på sidene. De var jo malt på to ulike

dager.

13

Dyp konsentrasjon, 2 år

Hatten skal bli blå.

Neste steg i prosessen var det barna gledet seg aller mest til. Hattene skulle pyntes.

Vi fant fram det vi hadde av stæsj, fra skap og skuffer. Her skulle det ikke spares på

noe. Knapper i massevis, paljetter i ulike farger og størrelser, papirblomster,

stoffblomster og sist men ikke minst fjær. En ordentlig hatt har fjær.

Vi prøvde å legge fram materiellet så delikat og ryddig som mulig, slik at barna skulle

få et godt overblikk. Med lim og pensel startet vi opp. 2-3 barn i hver gruppe. Hattene

ble dekorert etter barnas hjerter. En side i gangen, slik at den fikk tørke skikkelig før

vi snudde hatten. Så dekoreringen gikk over 2-3 dager.

Vi voksne ble stum av beundring, for resultatene ble regelrett fantastisk kreative og

fargerike. Det var også morsomt å observere barnas valg av farger, og ikke minst

ulike måter å dekorere på. Noen malte og pyntet veldig systematisk, mens andre

malte mer tilfeldig, med alle fargene de elsker, og pynten var strødd mer utover.

Hattene ble flotte uansett metode.

Vi satte av en dag til portrettfotografering av barna med hattene på.

14

Noen eksempler

15

Paul Klee.

På vår vei gjennom dette prosjektet, har barna sett og oppdaget mange måter å

bruke de geometriske formene på.

De fins rundt oss, over alt. De er brukt i trafikkskilt, i bygninger, rør, malerier,

skulpturer, i rommene i barnehagen, i kjøkkenskuffen, i emballasje og mye mer.

Vi har også i prosjektet sett på hvordan Paul Klee har brukt formene i sine bilder. Det

er nesten som han leker seg litt.

Paul Klee ble født 18.12.1879. han hadde sveitsisk mor og tysk far.

Han brukte lang tid på å bestemme seg for å bli malekunstner. Han skapte sin egen

stil, med bilder som var lette å gjenkjenne som hans.

Det er vanskelig å kategorisere hans kunst, og han har blitt kalt ekspresjonist, kubist,

surrealist og like gjerne naivist. Naivisme er ofte basert på barns inntrykk og uttrykk.

Det er kanskje derfor barna liker hans bilder.

Mange av barna syns at bildene til Paul Klee var fine. Kanskje kunne vi selv prøve å

lage bilder med bare firkanter?

I denne delen av prosessen ble barna delt inn i grupper etter alder. 4 i hver gruppe.

Sammen googlet vi Paul Klee, og fant mange fine bilder. Noen bilder framstod med

bare firkanter i ulik størrelse, andre med motiver i tillegg. Vi hadde bildene framme på

Smart Board.

For å hjelpe barna i gang, viste den voksne hvordan man kunne dele arket opp i

ruter. Barna fikk utdelt akvarellark og gråblyant, og hvert enkelt barn delte sitt ark opp

i fine ruter. Når dette var gjort, malte vi med akvarellfarger. Noen barn jobbet veldig

strukturert, og malte en og en rute. Noen oppdaget at ved å male samme farge over

f.eks 4 ruter, fikk de en større firkant. Og malte de samme fargene over flere ruter

16

bortover, ble det sannelig et rektangel. På denne måten ble det ulike størrelser og

typer av firkanter, og det gikk raskere. Et godt poeng når tålmodigheten blir satt på

prøve.

De aller yngste barna fikk et ferdig opprutet ark. Vi prøvde å oppfordre til å male inne

i rutene, men det var ikke så lett. Så de fikk bare klemme i vei og male av hjertens

lyst.

Barna koste seg under prosessen. Det at de får lov å være få i gruppen, gir bedre

rom for samtale og refleksjon rundt det man holder på med, og det gir også bedre ro

og anledning til å konsentrere seg.

Vi lar oss inspirere av Paul Klee

17

En av gruppene i dyp konsentrasjon

18

Minstemann er også med.

19

Vi maler hus.

Da vi vandret rundt i Salhus på jakt etter geometriske former, fant vi mange av disse

formene i husene rundt omkring. Møner, vinduer, kledning og skorsteiner. Når vi lekte

med de todimensjonale formene, gjorde barna erfaringer ved å lage bilder av hus ved

hjelp av et kvadrat og en trekant.

På kunstmuseet fikk vi se hvordan Picasso brukte formene i et bilde av en landsby,

og i bildene til Paul Klee fant vi det samme.

Kanskje vi skulle prøve å male hus ved hjelp av formene også?

For å hjelpe barna i gang, ble det montert et stilleben eller en slags modell på

veggen.

Barna fikk her jobbe enkeltvis, men med små tilskuere som gikk til og fra og tittet, og

hentet inspirasjon til det var deres tur.

Vi brukte kun primærfargene pluss svart og hvitt. Ut fra disse fargene jobbet vi med å

blande de fargene barna hadde ønske om å bruke.

I denne prosessen brukte vi oppspent lerret, acrylmaling og gode pensler.

Alle barna jobbet i dyp konsentrasjon. Det var imponerende hvor målbevisste de var i

forhold til fargevalg og hvordan huset skulle se ut.

Stilleben

20

Dyp konsentrasjon

4,5 år 4,5 år

21

Prosjektutstilling og hatteverksted.

Når man har jobbet litt over tid med et tema/prosjekt, er det hyggelig å kunne vise

foreldre alt i sin helhet. Da får man et bedre bilde av prosessen og ikke minst tanken

og målene bak. Onsdag 27. april inviterte vi til prosjektutstilling. I tillegg til selve

utstillingen, var det lagt opp til et hatteverksted, hvor barn og foreldre sammen kunne

kreere sin egen hatt. Det ble lagt fram materiell som blomsterpotter i plast, papp, fine

servietter, silkepapir, aviser, bånd og masse annet «stæsj.» Mange koste seg i

verkstedet, og kreativiteten var upåklagelig.

Fra hatteverkstedet.

Mor og barn har kost seg sammen og designet en fin hatt.

22

På utstillingsdagen, laget vi en liten hatteparade, der barn fikk vist frem sine

kreasjoner. Stolte marsjerte de inn i forsamlingen akkompagnert av fin og feiende

musikk.

Fra hatteparaden

I dette prosjektet har nok arbeidet med hattene vært det aller gøyeste for barna. Men

de har deltatt med stort engasjement i det hele. Det virket som om de syns

oppgavene var kjekke, og det var duket for mestring på alle plan.

For oss i barnehagen er det godt å få samlet trådene i en liten rapport, slik at vi kan

ta tilbakeblikk og hente inspirasjon til seinere prosjekter. Det er også god pedagogisk

dokumentasjon å legge fram for foreldre og andre interesserte.

Litt av utstillingen En prosjektrapport til alle foreldre

Noen av hatteportrettene på utstillingen

23