Upload
dodung
View
251
Download
2
Embed Size (px)
Citation preview
Grøfting eller
drenering
Knut Volland – landbruksrådgiver Norsk
Landbruksrådgiving Østafjells
med noen økonomiske betraktninger
av Torgeir Tajet GA-FA
Hva skal jeg prate om ?
•Vann i jord
• Hvorfor grøfte
• Ulike jordarter
• Grøfting
• Grøfteavstander
• Grøftedjup
• Dekkmaterialer
• Dimensjonering
• Diverse råd og vink
• Tiltak på myr
Vann i jord- Fritt Vann
- Overflatevann- Sigevann- Grunnvann
- Bundet vann- Vann som holdes fast på jordpartiklene
Når mengden fritt vann er permant for stor grøftebehov
Porer = hulrommene mellom jordpartiklene
- Store porer inneholder luft
- Små porer inneholder vann
Ved drenering tømmes det naturlige poresystemet raskere
for vatn og til større dybde.
JordarterSandjord: Stort porevolum, store porer, liten kapillærledningsevne.
Varmjord
Siltjord: Stor vannlagringsevne, Stor kapillærledningsevne, sjelden utsatt
for tørkeproblemer, Tørker seint opp, kald jord
Leirjorder: Stort porevolum, små porer, sein vanngjennomstrømming Utsatt
for pakking
Morenejord: varierer veldig med innholdet. Vanligvis tørker lett opp
Torvjord: Lite omdannet mye store porer. Sterkt omdannet torv tett og lite
gjennomstrømning.
Moldinnhold
• Viktig for kjemiske og fysiske egenskaper- Nyttbart vann og næringslager øker- Redusere jordartene ekstreme egenskaper- Mørkere farge gir varmere jord- Bedrer jordstrukturen- Gir økt biologisk aktivitet i jorda
• Pløying og jordarbeiding reduserer moldinnholdet• Engdyrking bygger opp moldinnholdet
Jordpakking
Jordpakking er sammenpakking av store porer til små. I leirjord blir partiklene ”flate” og gjør at vannet får lengre vei å gå.
Hvorfor grøfte ?
Når alle porene er fylt opp med vann, dårlig vekstmediumHar dårlig bæreevneDårlig drenert jord er mer erosjonsutsatt Andre vekster konkurrerer ut kulturvekster (vassarve, krypsoleie, linbendel , sølvbunke som eksmepel)Grøfting fører til høyere jordtemp, tidligere opptørking, tidligere våronn, større og djupere rotsystem.
Grøfting - planlegging
Undersøke og kartlegge: Landformer,jordarter,myrdannelser,grunnvatn, overflatevatn
Velge tiltak: Regelmessig eller ureglemessig grøfting. Åpne grøfter, avskjæringsgrøfter, profilering. Kombinasjon av disse
Planlegge: Kart, dimensjonering, kostnadsoverslag (søknad)
Gjennomføring: Riktig maskin, dyktig maskin-kjører og god oppfølging
Regelmessig grøfting
Gjøres oftes på silt og leire og delvis på myr jord.
Uregelmessig grøfting
- Bare deler av arealet blir grøfta- Oftest på sand og morenejord- Bli kvitt vassig, oppkommer
Omgraving av myr
- Alternativ til grøfting- Grunn myr- ”dyrkbar” undergrunn
Profilering av myr jord
-Mest vanlig på tett og flat myrjord- Bredde ca 35-40 m- Kanalene legges der myra er dypest-Ikke for bratte side kanter 1:1-Grøftene bør være minst 1.5-1.7 m
Grøfteavstand
Nedbør Leire Morene Sterkt omdannet
myr
Lite omdanna
myr
600-800 mm 5-8 m 6-12 m 6-8 m 10-12 m
800-1200 mm 4-8 m 6-10 m 4-8 m 8-10 m
Mange faktorer påvirker grøfteavstanden
Fall på grøfteneGrøftedybdeJordas gjennomtrenglighetNedbørBehov for tidlighet
Såtidsforsøk ved ulik grøfteavstand
6 dagers tidligere såing om vi halverer grøfteavstanden
Men kostnaden dobles
Grøftedjup
Fastmark:vanligvis anbefalt 0,8-1,0 mTrur det er riktig å øke til 1,0-1,2 m
Myr:Vanligvis anbefalt 1,2-1,5 mLite omdanna og dyp myr noe mer.Om mulig legg grøftene med fall fra grunna til det djupeste. Hvis ikke ha svært godt fall
Åpne grøfter
- Avskjæringsgrøfter- Brukes mest i myr
- minst 1:1 sider- Må renses opp (gror til)- Kan lede bort store vannmengder
Lukka grøfter
-Steingrøfter- Betongrør (mest i senkingsanlegg)- Plast• KorrugerteLeveres i kveilLette, rimelige og har høy inntakskapasitet og er sterkeTrenger godt fallFøyer seg lett etter bunnBlir lett avleiringer inniVanskelig å spyle
Lukka grøfter forts.
- Plast fort.• Sletterør vanligvis i 6 meters lengderGlatte innvendig og utvendig Litt dyrere, mindre inntakskapasitetStørre kapasitetLett å spyle
Lukka grøfter forts.
- Plast fort.• Dobbeltvegga rør. vanligvis i 6 meters lengderKorrugerte på utsiden og glatte på innsiden Kombinerer de beste egenskapene til de andre typene. Egner seg godt på myrjord
Sugegrøfter
-Legges som regel langs med eller på skrå av fallet-Dimensjoneres vanligvis 48/50 mm til 83/100 mm.- Fallet har stor betydning for kapasitet- maks 200 m lange- Der det er fare for slamming bør de ende ut i åpen grøft
Fall på sugegrøfter: På myrbotn:
Rørdimensjon Minstefall Minste fall
48/50 mm. 1:200 1:50
83/100 mm. 1:300 1:100
150 mm. 1:400 1:200
Samlegrøfter
- Dimensjoneres etter areal og en avrenningskoeffisient- Nedbørmengden og fall- legges på tvers av fallet- Legges på de lågeste punkter
Dekkmateriale
• Hindre slam, silt og finsand å trenge inn i røret• Lette vanntilstrømmingen• Beskytte røret mot mekaniske påkjenninger•Godt arbeid og riktig filtermateriale øker grøftas levetid• Mest aktuelle filermateriale er ; Sagflis Grovsand/Grus 0,6-2 mm Singel/pukk 2-8 mm mest mulig rein
Dekkmateriale forts.
• Sagflis (minst 10 cm overdekking, ca 2 m3 pr 100 m grøft)
o Fordeler lett å få tak i og lett å handtere Gir god innstrømming Mindre utsatt for rust og tilslamming der det er mye jern i jord og vann.
o UlemperBrytes ned etter hvertFare for slimdannelse der rør ligger under vann
Dekkmateriale forts.
•Grovsand/grus (0,6-2 mm) minst 3-5 cm overdekking, ca 1 m3 pr 100 m grøft)
o Fordeler God filtrering God beskyttelse av røret
oUlemperVanskeligere å få tak iTyngre å håndtere
Dekkmateriale forts.
•Singel/pukk 2-8 mm minst 5 cm overdekking, ca 1,5 m3 pr 100 m grøft
o Fordeler God filtrering God beskyttelse av røretEnkel å få tak i
oUlemperVanskeligere å få tak iTyngre å håndtereDyrt
Noen Tips og Knep
-Toppenden av aller rør tettes- Kalk grøftefyllet god ved grøfting i leire med silt og brenntorv (bruk gjerne brent kalk)- Sterkt omdanna myrjord bør ligge åpen et år før gjenlegging- husk godt fall på myrjord fra djupeste til tynnest.- er det bløtt legg gjerne hon under grøftene- Jevn helling unngå vannlåser
- Der drensrør går gjennom kantvegetasjon- tette rør i dette området-Overflatevatn- bruk kum eller grusfilter- Der det er rustproblem- mulighet for spyling.- Steinsett enden av drensrøret der det kommer ut i friluft-Ha et godt kart over grøftesystemet (jfr. Miljøplan)- Ta vare på grøftekartet!!!!!!!
Eksempel påKostnadsoverslag
Grøftekostnad
Kostnader 1000 m grøft
Rør 14729
Ender overganger, bend 652
Dekkemateriale 2000
Graving gjenfylling 37800
Legging rør dekkemateriale 4725
Annet 3000
Sum 62906
Ca 63 kr pr m grøft
Årlig grøftekostnad
Uregelmessig grøfting 12 10 8 6 4
Kostnad pr daa 2 000kr 3 000kr 5 242kr 6 291kr 7 863kr 10 484kr 15 727kr
Avskrivning 30 år - årlig kostnad 67kr 100kr 175kr 210kr 262kr 349kr 524kr
Rentekostnad - gjennomsnitt 5% 30 år 50kr 75kr 131kr 157kr 197kr 262kr 393kr
Sum årlig kostnad med grøfter 2 117kr 3 175kr 5 548kr 6 658kr 8 322kr 11 096kr 16 644kr
Grøfteavstand i meter
Avlingskostnad
Et forenkla eksempel
Forventa levetid 30 år
Minimum avlingsøkning kg /daa for å få lønnsomhet i å grøfte
Hvetepris (kr/ kg) 2,48kr
Gulrot/ løk - pris (kr/ kg 5,50kr
12 10 8 6 4
Kostnad pr daa 5 242kr 6 291kr 7 863kr 10 484kr 15 727kr
Avskrivning 30 år - årlig kostnad 175kr 210kr 262kr 349kr 524kr
Rentekostnad - gjennomsnitt 5% 30 år 131kr 157kr 197kr 262kr 393kr
Sum årlig kostnad med grøfter 306kr 367kr 459kr 612kr 917kr
Hveteavling - krav til meravling i kg/ daa 123 148 185 247 370
Gulrotavling - krav til meravling i kg/ daa 56 67 83 111 167
Grøfteavstand i meter
Tenkt eksempel løk/ gulrot
Løk/ gulrot i et vekstskifte hvert 6. år
Avlingsøkning pga grøfting (kg/ daa) 200 500 1000
Avlingsverdi (økning) gjennom 30 år
tilsvare 5 løkavlinger 5500 13750 27500
12 10 8 6 4
Kostnad pr daa 5 242kr 6 291kr 7 863kr 10 484kr 15 727kr
Grøfteavstand i meter
Lønner det seg å grøfte ?
Et forenkla eksempel
Forventa levetid 30 år
Min avlingsøkning kg /daa for å få økonomi
Kostand pr daa 2000 3000 4000 5000 6000 7000
Kostnad pr år 67 100 133 167 200 233
Mathvete 26 39 52 65 80 93
Havre 33 51 66 83 101 117
Priser: Mathvete 2,48
Havre 1,98
OppsummeringVirkning av grøfting.
Senka grunnvannsnivåRaskere opptørkingRaskere ventilasjon av jordaJorda vil være metta med vann kortere tidKontrollert overflateavrenning- mindre erosjonStørre lagringsevne for nedbørStørre fasthet og bæreevne. Mindre fare for strukturskade under transport og jordarbeidingTidligere såtidpunkt- større avlingDjupere rotutviklingSterkere uttørking av dypere lag. Oppsprekking av leirjord